Gud Som Skjuler Seg I Det Enkle, Og Deretter Åpenbarer Seg I Det Samme

Norsk tittel: Gud Som Skjuler Seg I Det Enkle, Og Deretter Åpenbarer Seg I Det Samme
Original tittel: God Hiding Himself In Simplicity, Then Revealing Himself In The Same
Dato: 1963-03-17
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good morning, friends. I certainly deem this one of the highlights of my life, to be in the Tabernacle again this morning, to see its beautiful structure and the order of the children of God sitting in His house today.
I was so astonished when I got here yesterday and seen the looks of the building. I never dreamed that it would be this way. When I seen the blueprints, that when they had drawn up the blueprints, I just seen another little room sitting on the side. But now I find it to be a beautiful place. And we are grateful to the Almighty for this beautiful place. And we are…

Norsk:

God morgen, venner. Jeg anser dette som et av høydepunktene i mitt liv, å være tilbake i Tabernaklet i dag og se den vakre strukturen og ordenen blant Guds barn som sitter i Hans hus.
Jeg ble svært overrasket da jeg kom hit i går og så bygningens utseende. Jeg hadde aldri drømt om at det skulle bli slik. Da jeg så tegningene, forestilte jeg meg bare et lite rom på siden. Men nå ser jeg at det er et vakkert sted. Vi er takknemlige til Den Allmektige for dette vakre stedet. Og vi er…

I'm bringing you this morning greetings from my wife and my children, who long to be here at this time for this dedicational service and this week of consecration to Christ. But the children are in school, and it's hard to get away. They have about worn away from their homesick feeling for the house, but we will never wear away the feeling for you people. You don't wear that away.
There's such as having friends---and I appreciate friends, everywhere---but there's something about old friends. No matter where you make new friends, it still isn't the old. No matter wherever I roam, this spot will always be sacred. For … about thirty years ago in a muddy pond bed, I dedicated this piece of ground to Jesus Christ, when it wasn't nothing but a mud bed. This was all a pond. That's the reason the street's out of cater there---the road had to go around to get away from the pond that was in here.

Jeg bringer dere i formiddag hilsener fra min kone og våre barn, som så gjerne skulle vært her til denne innvielsesseremonien og denne uken med hengivelse til Kristus. Men barna er på skolen, og det er vanskelig å få fri. De har nesten overvunnet hjemlengselen for huset, men vi vil aldri miste følelsen for dere. Den forsvinner aldri.
Det er noe spesielt ved å ha venner – jeg setter pris på venner overalt – men det er noe eget med gamle venner. Uansett hvor mange nye venner man får, er det ikke som de gamle. Uansett hvor jeg reiser, vil dette stedet alltid være hellig for meg. For omtrent tretti år siden, i en gjørmete dam, viet jeg dette stykke land til Jesus Kristus, da det ikke var annet enn et gjørmebed. Hele dette området var en dam. Derfor er gaten der ute skjevt plassert – veien måtte gå rundt for å unngå dammen som var her.

And in here, there used to be lilies---pond lilies come up. And the lily is a very strange flower. Though it is born in mud, it has to press its way through the mud, and then through the waters and slime, to get itself up to the top to show its beauty. And I think this morning that that's a whole lot what's happened here, that since that time, a little pond lily has pushed itself. And when it got to the top of the water, it spread its wings forth---its little petals went out, and it reflected the Lily of the Valley.

Her pleide det å vokse vannliljer. Vannliljen er en ganske spesiell blomst. Selv om den er født i gjørme, må den presse seg gjennom gjørme, vann og slagg for å komme til overflaten og vise sin skjønnhet. Jeg tror det er mye som har skjedd her i dag tidlig. Siden den tid har en liten vannlilje presset seg oppover. Når den nådde vannoverflaten, spredte den sine blader og reflekterte Dalenes Lilje.

May it long stand. May it be a house fully dedicated to God. The Tabernacle itself has been dedicated in 1933. But thinking this morning it would be a very good thing for just a small service of dedication again, and especially to the people who, with their love and devotion to Christ, has made this all possible.

Må det stå lenge. Må det være et hus fullt dedikert til Gud. Tabernaklet ble opprinnelig innviet i 1933. Men i dag tenkte jeg at det ville være en god idé med en liten innvielsesgudstjeneste igjen, spesielt for dem som med sin kjærlighet og hengivenhet til Kristus har gjort dette mulig.

And I want to thank each and every one of you for your offerings, and so forth, that you have put forth to dedicate this church to Christ. And I'm greatly in appreciation, and think the congregation … to speak these words in behalf of our good brethren here of the church who have dedicated their services to this: Brother Banks Wood, our noble brother; Brother Roy Roberson, our noble brother; and many others who, with unselfishness and with singleness of heart, have put months in constructing this place the way it's been---stayed here to see that it was built just right.

Jeg vil takke hver og en av dere for deres offer og bidrag til å dedikere denne menigheten til Kristus. Jeg setter stor pris på det. Jeg vil også uttrykke menighetens takknemlighet til våre gode brødre her, som har viet sine tjenester til dette formål: Bror Banks Wood, vår edle bror; Bror Roy Roberson, vår edle bror; og mange andre som, med uselviskhet og et hjerte av helhet, har brukt måneder på å konstruere dette stedet slik som det er—de har vært her og sørget for at det ble bygget på riktig måte.

When I walked in to see this pulpit, the kind I have always longed for all my life… Brother Wood knew what I liked. He never said he would build it, but he has built it. And I noticed the building and how the construction… It's just all … it's supreme.

Da jeg så denne talerstolen, tenkte jeg at dette er den jeg alltid har ønsket meg. Bror Wood visste hva jeg likte. Han sa aldri at han ville bygge den, men han har gjort det. Jeg la merke til bygget og konstruksjonen. Alt er rett og slett fantastisk.

And now, there's no words to express my feeling. There's just no way to do it, see. But God understands. And may you each be rewarded for your contributions and all that you have done to make this place what it is in the way of a building---a house of the Lord.
And now, I would like to say these words. Now, the building, as beautiful as it is inside and out… My brother-in-law, Junior Weber, had the brick masonry. I don't see how it could have been anything better than what it is---a perfect job.

Nå finnes det ingen ord som kan uttrykke mine følelser. Det er rett og slett ikke mulig, skjønner dere. Men Gud forstår. Må hver og en av dere bli belønnet for deres bidrag og alt dere har gjort for å gjøre dette stedet til det det er—a house of the Lord.
Nå vil jeg gjerne si følgende: Bygningen, vakker både innvendig og utvendig... Min svoger, Junior Weber, utførte murerarbeidet. Jeg kan ikke se hvordan det kunne ha blitt noe bedre—en perfekt jobb.

Another brother who is here (I never met the man), he put in the sound system. But noticing, even in a flat building like this, I can just … there's no rebound to the acoustics. They are in the ceilings here---different ways. No matter where I stand, it's just the same. And every room is constructed that the speakers are in them. You can make it any way you wish to hear it. I believe it was the hand of Almighty God who did these things.

En annen bror som er her (jeg har aldri møtt mannen), han installerte lydsystemet. Men jeg merker, selv i en flat bygning som dette, at jeg ikke hører noe gjenklang i akustikken. Høyttalerne er plassert på forskjellige måter i taket. Uansett hvor jeg står, er lyden den samme. Hvert rom er konstruert slik at høyttalerne er integrert. Du kan justere lyden etter eget ønske. Jeg tror det var Den Allmektige Guds hånd som gjorde dette mulig.

Now, if our Lord has so given us a building that we can worship Him in… For better than … around thirty years… We started off with a mud floor, sawdust, and sat here by old coal stoves. And the contractor, Brother Wood, one of them, and Brother Roberson was telling me that where those pilasters was (and those old stoves used to sit, in those rafters that went across), they had caught fire and had burned back maybe two or three feet. Why it didn't burn down---only God that kept it. And then after burning off and all the weight of the Tabernacle laying on that, why it did not fall in---only the hand of God. Now it's undergirded with steel and sitting on the ground, built up strong.

Hvis vår Herre har gitt oss et bygg hvor vi kan tilbe Ham… I over tretti år… Vi begynte med jordgulv og sagflis, og satt her ved gamle kullovner. Entreprenøren, Bror Wood, og Bror Roberson fortalte meg at de pilarene (og de gamle ovnene som pleide å stå der, og bjelkene som gikk på tvers) hadde tatt fyr og brent tilbake kanskje to eller tre fot. Grunnen til at det ikke brant ned, var kun Guds beskyttelse. Og etter at det hadde brent av og all vekten av Tabernaklet lå på det, hvorfor det ikke falt sammen, var kun Guds håndverk. Nå er det forsterket med stål og bygget sterkt opp fra bakken.

Now I think it's our duty to make the inside right by the grace of God, to be so grateful to God that our … this will just not only be a beautiful building that we'll come to, but may everyone who comes in see the beautiful characteristic of Jesus Christ in every person that comes in.
May it be a consecrated place to our Lord, a consecrated people. For no matter how beautiful the structure is (that we certainly do appreciate), the beauty of the church is the character of the people. I trust that it will always be a house of God of beauty.

Jeg mener det er vår plikt å rette vårt indre ved Guds nåde, slik at vi blir så takknemlige til Gud at bygningen ikke bare blir vakker å komme til, men at enhver som kommer inn ser de vakre egenskapene til Jesus Kristus i hver person som er der.
Måtte dette være et innviet sted for vår Herre, et innviet folk. For uansett hvor vakker strukturen er (noe vi absolutt setter pris på), er menighetens skjønnhet karakteren til menneskene. Jeg stoler på at det alltid vil være et hus for Gud fylt av skjønnhet.

Now, in the dedicational service of the original cornerstone being laid, a great vision came, and it's wrote in the cornerstone, the morning I dedicated it.

Under innvielsen av grunnsteinen kom en stor visjon, og den er skrevet på grunnsteinen den morgenen jeg innviet den.

You might've wondered a few minutes ago why I was so long coming out. My first duty, as I come into the new church, I married a young man and woman standing in the office. May it be a type that I'll be a loyal minister to Christ to get a bride ready for the ceremonies of that day.

Du lurte kanskje på for noen minutter siden hvorfor det tok så lang tid før jeg kom ut. Min første oppgave da jeg kom inn i den nye menigheten, var å vie en ung mann og en ung kvinne som sto på kontoret. Måtte dette være et symbol på at jeg skal være en lojal tjener for Kristus, for å forberede en brud til seremoniene den dagen.

And now, let us do as we did at the beginning. When we started at the first dedication of the church, I was just a young man, and my … maybe twenty-one, twenty-two years old when we laid the cornerstone. It was before I was even married. And I always wanted to see a place correctly in order for God to worship, see, with His people. And we can only do that, not by a pretty building, but by a consecrated life is the only way we can do it.

La oss nå gjøre som vi gjorde i begynnelsen. Da vi startet ved den første innvielsen av menigheten, var jeg bare en ung mann, kanskje tjueen eller tjueto år gammel da vi la ned grunnsteinen. Det var før jeg i det hele tatt var gift. Jeg har alltid ønsket å se et sted korrekt innrettet for Gud til å tilbe sammen med sitt folk. Dette kan vi ikke oppnå med en vakker bygning, men kun gjennom et liv i hellig overgivelse.

And now before we dedicate … a dedicational prayer, read some scriptures and dedicate the church back to God… And then I have a message on evangelism this morning to build into my message coming up.
And tonight, I want to take the 5th chapter of Revelation, which is blending in from the seven church ages to the seven seals that I… Then we'll have … Monday night will be the white horse rider; Tuesday night, the black horse rider; and on down---the four horse riders; and then the sixth seal being opened. And then Sunday morning, next Sunday morning, if the Lord willing (we'll see later, announce it later), maybe next Sunday morning have a prayer meeting for the sick in the building. And then Sunday night close off with… May the Lord help us to open the seventh seal, where there's just a short verse, and it says this: "There was silence in heaven for a half-hour." Was that silence.

Før vi begynner med en innvielsesbønn, la oss lese noen skriftsteder og innvie menigheten tilbake til Gud. Deretter har jeg en melding om evangelisme i dag morges, som skal bygge opp til mine kommende budskap.
I kveld ønsker jeg å ta for meg det femte kapittelet i Åpenbaringen, som binder sammen de sju menighetsaldrene med de sju seglene. Mandag kveld vil vi dekke rytteren på den hvite hesten; tirsdag kveld, rytteren på den sorte hesten; og så videre med de fire rytterene; og deretter åpningen av det sjette seglet. Neste søndag morgen, hvis Herren vil (vi annonserer det senere), kan vi kanskje holde en bønnemøte for de syke i bygningen. Søndag kveld avslutter vi muligens med… Måtte Herren hjelpe oss med å åpne det syvende seglet, hvor det står en kort vers: "Det ble stille i himmelen omkring en halv time."

Now, I don't know what these seals mean. I'm just as much at the end of my wits to them as perhaps some of you are this morning. We have ecclesiastical ideas that have been presented by men, but that will never touch it. And if you'll see, it has to come by inspiration. It must be… God, Himself, is the only one who can do it---the Lamb. And tonight is that book of redemption.

Nå, jeg vet ikke hva disse seglene betyr. Jeg er like forvirret over dem som kanskje noen av dere er denne morgenen. Vi har kirkelige ideer som har blitt presentert av mennesker, men de vil aldri nå frem. Og som dere vil se, må det komme ved inspirasjon. Det må være... Gud Selv er den eneste som kan gjøre det --- Lammet. Og i kveld handler det om denne forløsningsboken.

Now, in this I… The reason I'm not announcing prayer meetings for the sick, or so forth, is because that I am staying with some friends, and I'm giving every minute of my time to study and prayer. And you know the vision that I had just before leaving and going out west---of those seven angels come flying---so you'll understand a little later.

Grunnen til at jeg ikke kunngjør bønnemøter for de syke, er at jeg bor hos noen venner og bruker hver ledige stund på studier og bønn. Dere husker visjonen jeg hadde rett før jeg dro vestover, der syv engler kom flygende. Dette vil dere forstå litt bedre senere.

So now, in the building I think that we ought to have in this, if it's been dedicated (or going to be dedicated in a few minutes to the worship of God), we should keep it that way.
We should never buy or sell in the building. We should never do any business in this auditorium here---it should never be done in here. That is, such as permitting ministers to come in and sell books and everything. No matter what it is, there's other places to do that for. We shouldn't buy and sell in the house of our Lord. It should be a place of worship, holy, consecrated for that purpose. He has give us a nice place. Let's dedicate it to Him and dedicate ourselves with it to Him.

Nå bør vi, i denne bygningen, huske på at dersom den har blitt dedikert (eller skal dedikeres i løpet av få minutter til Guds tilbedelse), må vi holde den slik. Vi skal aldri kjøpe eller selge i bygningen. Vi skal aldri drive noen form for forretninger i auditoriet her—det skal ikke skje her inne. Dette betyr at vi ikke skal tillate forkynnere å komme inn og selge bøker og lignende. Uansett hva det er, finnes det andre steder for slike aktiviteter. Vi skal ikke kjøpe og selge i Herrens hus. Det skal være et sted for tilbedelse, hellig og viet til det formålet. Han har gitt oss et flott sted. La oss dedikere det til Ham og dedikere oss selv sammen med det til Ham.

And now, this may seem a little rude, but it's not a place to visit. It's a place of worship. We should never even murmur a word inside of here, outside of worship, to one another unless it's absolutely necessary. We should never rally around; we should never run through the building, or let our children run through the building.
And so doing this, feeling not long ago that… Doing this, we constructed it so we could take care of all of it. Now we have this set here … 'course, many people are strangers. The Tabernacle folks know this, that the building is going to be dedicated to the service of the Almighty.

Dette kan virke litt strengt, men dette er ikke et sted for besøk. Det er et sted for tilbedelse. Vi bør aldri uttale et ord her inne, utenfor tilbedelse, til hverandre, med mindre det er absolutt nødvendig. Vi bør aldri samle oss, løpe gjennom bygningen eller la barna våre løpe rundt i bygningen.
For en tid tilbake følte vi behovet for å gjøre dette, og vi konstruerte det slik at vi kunne ta hånd om alt. Nå har vi dette på plass her ... mange av dere er nok fremmede. De som tilhører Tabernaklet vet dette, at bygningen skal innvies til tjenesten for Den Allmektige.

Therefore, dedicating ourselves, let's remember when we enter that sanctuary, keep still to one another and worship God. If we want to visit each other, there's places we may visit each other like that; but never walking around where you can't hear yourself think, and some person come in and they just don't know what to do, see. It's so much noise and things, it's just humanly…
And I've seen it in churches until it has made me feel real bad, because we do not come into the sanctuary of the Lord to meet each other; we come here to worship God, then go to our homes. This sanctuary is dedicated to worship. Stand outside, talk anything you wish to as long as it's right and holy, go to one another's homes, visit one another in places; but when you enter that door, be quiet.
You come here to talk to Him and let Him talk back to you. The trouble of it is, we do too much talking and don't listen enough. Then when we come in here, wait on Him.

Når vi vier oss selv, la oss huske at når vi går inn i menighetens helligdom, skal vi være stille og tilbe Gud. Hvis vi ønsker å besøke hverandre, finnes det andre steder for det; men aldri vandre rundt slik at man ikke kan høre seg selv tenke, og noen kommer inn uten å vite hva de skal gjøre. Det er så mye støy og uro, det blir nesten umenneskelig.
Jeg har sett dette i menigheter, og det gjør meg virkelig trist, fordi vi kommer ikke til Herrens helligdom for å møte hverandre; vi kommer for å tilbe Gud, og deretter går vi hjem. Denne helligdommen er viet til tilbedelse. Stå utenfor og snakk om hva som helst så lenge det er rett og hellig, besøk hverandre i hjemmene; men når du går inn den døren, skal du være stille.
Du kommer hit for å snakke med Ham og la Ham snakke tilbake til deg. Problemet er at vi snakker for mye og lytter for lite. Når vi kommer inn her, skal vi vente på Ham.

Now in the old Tabernacle… There might not be one person present this morning that was there the day of the dedication, when Major Ulrich played the music, and I stood behind three crosses here to dedicate the place. I would not permit anybody… The ushers stood at the door to see that nobody talked. When you done your talking outside, you come in. If you desired to, silently you come to the altar and prayed, silently. You walked back to your seat, opened up the Bible. What your neighbor done, that was up to him. You had nothing to say. If you want to talk to him, say, "I'll see him outside. I'm in here to worship the Lord." You read His Word or sit quietly.

I den gamle Tabernaklet... Det er kanskje ingen til stede i dag som var til stede på innvielsesdagen, da Major Ulrich spilte musikk og jeg sto bak tre kors for å innvie stedet. Jeg tillot ingen å snakke. Ordensvaktene sto ved døren for å sørge for det. Når du hadde gjort ferdig samtalene utenfor, kunne du komme inn. Hvis du ville, kunne du stille gå frem til alteret og be. Deretter gikk du stille tilbake til setet ditt, åpnet Bibelen og leste. Hva naboen din gjorde, var hans sak. Du hadde ingen kommentar til det. Hvis du ville snakke med ham, kunne du si: "Jeg møter ham utenfor. Jeg er her for å tilbe Herren." Du leste Hans Ord eller satt stille.

Then the music---Sister Gertie (I don't know whether she's here this morning or not), Sister Gibbs. The old piano, I believe, sat back in this corner, to the best of my remembrance. And she would play softly, "Down at the cross where my Saviour died," some real sweet, soft music, and then … until it come time for the service, and the song leader got up and led a couple of congregational songs. And then if they had some outstanding solo they sang it, but never just a bunch of carrying on.
And then the music continually played, and then when I heard that, I knowed it was my time to come out. When a minister walks into a congregation of people praying and the anointing of the Spirit, you're bound to hear from heaven. There's no way to keep from it. But if you walk into confusion, then you're so confused, and the Spirit is grieved.
We don't want that. No, we want to come here to worship. We have lovely homes (that I'm going to speak about just in a minute) and so forth, at home, where we visit our friends and take them. This is the house of the Lord.

Så snart musikken begynte—Søster Gertie (jeg vet ikke om hun er her i dag), Søster Gibbs. Det gamle pianoet stod, så vidt jeg husker, i dette hjørnet. Og hun spilte mykt, "Nede ved korset hvor min Frelser døde," med søt, dempet musikk, fram til det var tid for møtet, og sanglederen sto opp og ledet noen fellessanger. Hvis de hadde en bemerkelsesverdig solosang, fremførte de den, men aldri noe som kunne forstyrre.
Musikken spilte kontinuerlig, og da jeg hørte den, visste jeg at det var min tid å komme ut. Når en forkynner går inn i en forsamling av mennesker som ber og med Åndens salvelse, vil du garantert høre fra himmelen. Det er umulig å unngå det. Men hvis du går inn i forvirring, blir du selv forvirret, og Ånden bedrøves.
Det ønsker vi ikke. Nei, vi vil komme hit for å tilbe. Vi har flotte hjem (noe jeg skal snakke om om et øyeblikk) hvor vi besøker våre venner og tar imot dem. Dette er Herrens hus.

Now, there's little children, now, little babies. Now, they don't know no different. The only way they can get what they want is cry for it. And sometimes it's a drink of water, and sometimes they need attention. And so we have, by the grace of God, dedicated a room. It was called on the list a "cry room," but it's right straight in front of me. It's, other words, where the mothers can take their babies.
Now, it never bothers, maybe, me here at the pulpit. Maybe I won't even notice it, being anointed. But there's other people sitting near, and it bothers them, and they come here to hear the service.
So the mothers, if your little baby starts whimpering, you can't help that. Why, sure, you should, you ought to bring it. A real mother wants to take her baby to church, and that's the thing you should do. And we've got a room there to where you can see every corner of the building, all the auditorium, and a speaker there to where you can control the volume any way you want to---with a little toilet in the end, and water basin and everything, just exactly for the mother's convenience. With chairs and things you can sit down, a place to change your baby if it needs to be changed, and everything sitting there---it's all fixed.

Nå er det små barn og babyer som ikke vet forskjell. Den eneste måten de kan få det de vil ha, er ved å gråte. Noen ganger trenger de vann, andre ganger oppmerksomhet. Derfor har vi, ved Guds nåde, dedikert et rom. Det ble kalt "gråterom" på listen, og det ligger rett foran meg. Med andre ord er det et rom hvor mødrene kan ta med sine babyer.
Nå, det kan hende at det ikke forstyrrer meg her ved talerstolen. Kanskje merker jeg det ikke engang når jeg er salvet. Men det finnes andre mennesker som blir forstyrret, og de kommer hit for å høre på møtene.
Så, mødre, hvis babyen din begynner å sutre, kan du ikke gjøre noe med det. Selvfølgelig skal du ta den med. En ekte mor vil ta med babyen sin til menigheten, og det skal hun gjøre. Vi har et rom der du kan se hele bygningen og auditoriet. Det er en høyttaler der slik at du kan kontrollere volumet etter behov, og det er utstyrt med toalett, vaskeservant og alt annet for mors bekvemmelighet. Det er stoler hvor du kan sette deg ned, et sted å skifte bleie om nødvendig, og alt er tilrettelagt.

And then, many times teenage children, and sometimes adults, will get to… You know, young people will pass notes, or cut up, or something in church. Now, you're old enough to know better than that, see. You should know better than that, see. You shouldn't come here… If you expect to be a real man someday and raise a family to the kingdom of God, then start it off in the beginning, you see, and act right and do right.
Now, 'course … now, the ushers stands at the corners of the building, and so forth, and if any carrying on, they are ordained as their duty (and trustees sit here in the front), that in a case of someone getting misbehaving, they are commissioned to ask the person to keep quiet.

Mange ganger vil tenåringer, og noen ganger voksne, skrive lapper, småprate eller oppføre seg upassende i menigheten. Nå er dere gamle nok til å vite bedre. Hvis dere forventer å bli ansvarlige voksne og oppdra en familie i Guds rike, må dere starte riktig fra begynnelsen, oppføre dere skikkelig og gjøre det rette.
Nå, naturligvis, står kirkevertene ved hjørnene av bygningen, og hvis noen oppfører seg upassende, er de utnevnt til å håndtere dette. Tillitsmennene sitter også her foran, og hvis noen begynner å oppføre seg dårlig, har de fullmakt til å be personen om å holde seg rolig.

Then, if they don't have that respect, it would be better that someone else had the seat, because there's somebody that wants to hear. There's somebody come for that purpose---to hear---and that's what we're here for, is to hear the Word of the Lord. And so, everybody wants to hear it, and want it just as quiet as they can be---just as quiet as they can be. That is, not a bunch of talking and carrying on.
Of course, somebody worshipping the Lord, that's expected. That's what it should be. That's what you're here for, is to worship the Lord. Just if you feel like praising God or shouting, just go right on, see, because that's what you're here for, see. But … is to worship the Lord in your own way of worshipping. But there's nobody worships the Lord while you're talking and passing notes, and you're helping somebody else to get away from the worship of the Lord, see.

Hvis de ikke har den respekten, ville det vært bedre at noen andre hadde setet, for det finnes noen som ønsker å høre. Det er noen som kommer dit med det formålet—å høre—og det er grunnen til at vi er her, for å høre Herrens Ord. Og derfor ønsker alle å høre det, og vil ha det så stille som mulig—så stille som mulig. Det betyr ingen prating og støy.
Selvfølgelig, noen kan tilbe Herren, og det er forventet. Det er slik det skal være. Det er derfor du er her—for å tilbe Herren. Hvis du føler for å prise Gud eller rope, er det helt i orden, for det er derfor du er her, ikke sant? Men ... det er for å tilbe Herren på din egen måte. Men ingen tilber Herren mens de snakker og sender lapper, og du hjelper andre bort fra tilbedelsen av Herren, forstår du.

So, we feel that that would be wrong. And we want to make that a ruling in our church, that in our congregation, that to this building, this church will be dedicated to the kingdom of God and to the preaching of the Word. Pray! Worship! That's the reason you should come here---to worship.
And then another thing, when service is over usually the people in churches… I don't think it's here, because I'm always gone, because I get away. Usually, even in preaching in other services, the anointing comes, and visions happen, and I'm wore out, and I step off into the room. And maybe Billy or some of the men there take me on to home, and let me rest awhile till I get out of it, because it's very much of a strain.
And then… I have seen churches though, to where the children were permitted to run all over the sanctuary, and the adults stand and holler across the room to one another. That's a good way to ruin the service coming that night or whatever time it is, see.

Vi mener at det ville være galt, og derfor ønsker vi å innføre en regel i vår menighet om at dette bygget skal være viet til Guds rike og til forkynnelsen av Ordet. Be! Tilbe! Det er grunnen til at du skal komme hit—til å tilbe.
Når møtene er over, ser vi ofte at folk i kirkene… Jeg tror ikke det skjer her, for jeg er vanligvis borte da, fordi jeg trenger å komme meg vekk. Vanligvis, selv når jeg forkynner i andre møter, kommer salvelsen over meg, og visjoner skjer. Jeg blir utmattet og trekker meg tilbake til rommet. Kanskje Billy eller noen av mennene der tar meg med hjem, slik at jeg kan hvile litt etterpå, fordi det er veldig anstrengende.
Jeg har sett menigheter hvor barna får løpe rundt i hele helligdommen, og de voksne står og roper til hverandre. Dette er en god måte å ødelegge møtet som skal være senere den kvelden eller på et annet tidspunkt.

As soon as the service is dismissed leave the auditorium. You're through in the worship then. Then go out and talk to one another, and whatever you want to do. If you got something that you want to talk to somebody, to see them, why, you go with them, or to their home, or whatever it is---but don't do it in the auditorium. Let's dedicate this to God, see. This is His meeting place where we meet with Him. And the law goes forth from the sanctuary, of course. And I believe that that would be pleasing to our heavenly Father.

Så snart møtet er avsluttet, vennligst forlat auditoriet. Da er du ferdig med tilbedelsen. Gå ut og snakk med hverandre, og gjør det dere ønsker. Hvis du har noe du vil diskutere med noen, møt dem utenfor eller hjemme hos dem—men ikke gjør det i auditoriet. La oss dedikere dette stedet til Gud. Dette er Hans møteplass hvor vi møter Ham. Loven går naturligvis ut fra helligdommen. Jeg tror at dette vil være til glede for vår himmelske Fader.

Then when you come, and you get to find out that gifts are beginning to fall among you… Now, usually---I trust it'll never be here---but when people have a new church, the first thing you know, the congregation begins to get starchy. You never want that to be. After all, this is a place of worship. This is the house of the Lord. And if spiritual gifts begin to come among you…
I understand that since I've been gone that people has moved in here from different parts of the country to make this their home. I'm thankful, grateful to God that… I believe that… The morning when I dedicated and laid that cornerstone there as a young man, I prayed for its standing to see the coming of Jesus Christ. And when I did, owing thousands of dollars… And you could take up an offering in a congregation this size and get thirty or forty cents, and our obligation was somewhat $150, $200 a month.
How could I ever do it? And I knowed that I was working, and I would pay it off---seventeen years of pastoral without taking one cent, but giving everything that I had myself, outside of my living, and all that come into the little box on the back, to the kingdom of God. And people prophesied and predicted that within a year's time, it would be turned into a garage.

Når dere kommer og oppdager at åndelige gaver begynner å manifestere seg blant dere... Vanligvis – jeg håper det aldri vil skje her – men når folk får en ny menighet, kan menigheten fort bli stivbeint. Dette må aldri skje. Tross alt er dette et sted for tilbedelse, Herrens hus. Og dersom åndelige gaver begynner å komme blant dere...
Jeg har forstått at siden jeg har vært borte, har folk flyttet hit fra forskjellige deler av landet for å gjøre dette til sitt hjem. Jeg er takknemlig til Gud for det. Jeg tror at... Den morgenen da jeg innviet og la ned grunnsteinen her som en ung mann, ba jeg om at denne plassen skulle stå til Jesu Kristi gjenkomst. Og da jeg gjorde det, skyldte vi tusenvis av dollar... En innsamling i en menighet av denne størrelsen kunne knapt gi tretti eller førti cent, mens vår månedlige forpliktelse var omtrent 150-200 dollar.
Hvordan kunne jeg noen gang klare det? Jeg visste at jeg jobbet og ville betale det av – sytten år som pastor uten å ta imot en eneste cent, men å gi alt jeg hadde selv, utenom mitt eget livsopphold, og alt som kom i innsamlingsboksen bakerst til Guds rike. Folk profeterte og forutså at innen ett år skulle dette stedet bli omgjort til en garasje.

Satan tried to take it away from us one time in a flaw, in a fraud of a lawsuit. Some man claimed he hurt his foot while he was working on it, and then let it go, and then sued and wanted to take the Tabernacle. And for weeks I stood at the post. But in spite of all the misunderstandings, and the predictions, and what they said, she stands today as one of the prettiest auditoriums and the finest churches there is in the United States. That's right.

Satan forsøkte en gang å ta det fra oss gjennom en feil, i et falskt søksmål. En mann hevdet at han skadet foten mens han arbeidet der, og deretter ignorerte det, men saksøkte og ønsket å ta Tabernaklet. I flere uker stod jeg ved posten. Til tross for alle misforståelsene, spådommene og hva de sa, står den i dag som en av de vakreste auditoriene og fineste menighetene i USA. Det er riktig.

From here has went the Word of the living God around the world. Around the world, and has constantly taken its circle around the globe from every nation under heaven, as far as we know---around and around the world. Let us be thankful for this. Let us be grateful for this. And now that we have a place to dwell in, a roof under our head, a clean, nice church to sit in, let's dedicate ourselves newly to the task and consecrate ourselves to Christ.

Fra dette stedet har Ordet fra den levende Gud gått ut til hele verden. Rundt hele verden, og har konstant gjort sine runder rundt kloden fra hver nasjon under himmelen, så langt vi vet—rundt og rundt verden. La oss være takknemlige for dette. La oss være takknemlige for dette. Og nå som vi har et sted å bo, et tak over hodet og en ren, fin menighet å sitte i, la oss vie oss på nytt til oppgaven og innvie oss til Kristus.

Brother Neville, our noble brother and real pastor, servant of the living God, as far as that man knows the message, he holds with it with all he's got. That's right. He's a gentle person. He's a little afraid to … not afraid, I don't mean that. But he's so awful gentle, he just doesn't speak out. You know, like to say a thing that's sharp and cutting---to "sit down!" or "keep still!" I've noticed that, and listened to the tapes behind it.
But, it so happens that I can do that, so I want you to remember my words, you see. And this is all being taped, see. Everything is taped. And please, let every deacon stand to his post of duty, and remember that you're under a commission from God to hold that post sacred---every trustee the same.

Bror Neville, vår edle bror og sanne pastor, tjener for den levende Gud. Så langt hans forståelse av budskapet rekker, holder han fast ved det med alt han har. Han er en mild person. Han er ikke redd, men på grunn av sin ekstreme mildhet, kan han ha problemer med å tale klart og tydelig til menigheten, som å si "sitt ned!" eller "vær stille!" Jeg har lagt merke til dette og hørt på lydbåndene etterpå.
Det viser seg at jeg kan gjøre det, så jeg vil at dere skal huske mine ord. Alt dette blir tatt opp på bånd. Vær så snill, la hver diakon stå ved sin post, og husk at dere har en Guds befaling om å holde den posten hellig—hver tillitsmann også.

The pastor is to bring forth… It isn't the pastor's place to have to say that; it's the trustees' … or I mean the deacons', for they are the police of the church. That is, if young couples come on the outside and blow horns (you know how they usually do), or something like that at meetings, or get out there; and a mother sends her girl down here, and she takes off out with some renegade kid, and run out there in the car. And her mother thinks she's in church. Like that---the deacon ought to see to that. "You either come in here and sit down, or I'm going to take you in my car and take you home to your mother," see. You must do that.

Det er pastorens oppgave å fremføre... Det er ikke pastorens plass å si det; det er forvalterne eller, jeg mener, diakonene, for de er menighetens ordensvakter. Det vil si hvis unge par kommer utenfor og tuter med horn (du vet hvordan de vanligvis gjør) eller noe lignende under møtene, eller går ut der; og en mor sender datteren sin hit, men hun går avgårde med en usosial ungdom, og stikker ut i bilen. Og moren hennes tror hun er i menigheten. I slike tilfeller skal diakonen sørge for å handle. "Du må enten komme inn her og sette deg, ellers tar jeg deg med i bilen min og kjører deg hjem til moren din," forstår du. Dere må gjøre det.

Remember. Love is corrective, always. Genuine love is corrective. So, you must be able to stand the correction. And mothers know now that there's a place there for your babies. You young kids know different than to run around over the building. You adults know different than to talk and carry on your conversations in the auditorium. Don't do that. It's wrong. It isn't pleasing to God.
Jesus said, "It is written, my house shall be made a house of worship---prayer---called the house of prayer by all nations." And they were buying and selling, and He plaited ropes and ran the people out of the auditorium. And we certainly don't want that to happen in this sanctuary here. So, let's dedicate our lives, our church, our task, our service, and everything we have to the kingdom of God.

Husk: Kjærlighet er alltid korrigerende. Ekte kjærlighet er korrigerende. Så du må kunne tåle korreksjonen. Mødre, vit at det er et sted for barna deres her. Dere unge må forstå at dere ikke skal løpe rundt i bygningen. Voksne må vite at det er upassende å snakke og føre samtaler i auditoriet. Ikke gjør det; det er galt og ubehagelig for Gud.
Jesus sa: "Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus av alle folkeslag." Og de kjøpte og solgte, og Han laget en svepe av tau og jagde folkene ut av auditoriet. Vi vil absolutt ikke at dette skal skje i denne helligdommen. Så la oss dedikere våre liv, vår menighet, vår oppgave, våre møter, og alt vi har, til Guds rike.

Now, I want to read some scriptures before we have the dedicational prayer. And, then, it's just a rededication, because the real dedication happened thirty years ago. Now then as we read this scripture and talk on it for a few minutes, I trust that God will bring His blessings to us.
And now, there was another thing I was going to say. Yes! Where we used to have the recorders and so forth, we've got a regular room there where those who want to take recordings, there's special hookups and everything there that comes directly from the main mike in there.

Nå vil jeg lese noen skriftsteder før vi har innvielsesbønnen. Dette er egentlig bare en nyinnvielse, for den egentlige innvielsen skjedde for tretti år siden. Når vi nå leser disse skriftstedene og snakker om dem i noen minutter, stoler jeg på at Gud vil sende Sine velsignelser til oss.
En annen ting jeg ville nevne: Der vi før hadde opptakerne og lignende, har vi nå et eget rom der de som ønsker å ta opptak, har spesielle tilkoblinger og alt som trengs for å få lyd direkte fra hovedmikrofonen.

There's rooms, robes, everything, for baptismal service. And then one thing---many people has always felt bad at me (many people who really didn't know the Scripture), about having a crucifix in a church. I remember one time something happened here about that. I had three crosses, and a brother got all shook up because he heard another denomination say that a crucifix meant Catholic.
I want some student, or somebody, or some born again Christian to say that Catholics has got the option on the crucifix. Crucifix of Christ doesn't represent Catholicism; that represents God, the kingdom. Now, saints represent Catholicism. We believe there's one mediator between God and man, and that's Christ. But Catholics believe in all kinds of mediators, thousands of women and men and everything. Any good Catholic, almost, that dies becomes an intercessor. Now, crucifix of Christ represents Jesus Christ.

Det er rom, kapper og alt som trengs for dåpsseremonien. En ting jeg vil nevne er at mange mennesker, som ikke virkelig kjenner Skriften, har følt seg ukomfortable med at jeg har et krusifiks i menigheten. Jeg husker en gang noe skjedde her angående dette. Jeg hadde tre kors, og en bror ble veldig opprørt fordi han hadde hørt fra en annen konfesjon at et krusifiks betyr katolisisme.
Jeg ønsker å understreke at ingen kan si at katolikker har enerett på krusifikset. Krusifikset som viser Kristus representerer ikke katolisisme; det representerer Gud og Hans rike. Nå, helgener representerer katolisisme. Vi tror det er én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Kristus. Men katolikker tror på mange mellommenn, tusenvis av kvinner og menn og alt mulig. Enhver god katolikk som nesten dør, blir en forbeder. Krusifikset som viser Kristus representerer Jesus Kristus.

Did you know the early Christians, according to the ancient history of the early church, they carried crosses on their backs wherever they went to signify and identify themselves as Christians? Now, the Catholics claim that was them. Of course they claim they were the first ones, but the Catholic church wasn't even organized then. But Christians packed the cross on…
You've heard people say, "Crossback." You refer that to Catholic? It is the real Catholic, the universal Holy Ghost church of the world. Correct. We are Catholic. We are the original Catholic, the Bible-believing Catholic. They are the church Catholic, the organization. We are free from that. We are the continuation of the doctrine of the apostles. We are the continuation of the baptism of the Holy Ghost, and all the things that the early church stood for; and the Catholic church has none of them.

Visste du at de tidlige kristne, ifølge den gamle historien om den første menigheten, bar kors på ryggen uansett hvor de gikk for å signalisere og identifisere seg som kristne? Nå hevder katolikkene at det var dem. Selvfølgelig hevder de at de var de første, men den katolske kirken var ikke engang organisert da. Men kristne bar korset…
Du har hørt folk si "Korsrygger." Assosierer du det med katolikker? Det er den virkelige katolske, den universelle menighet fylt av Den Hellige Ånd. Riktig. Vi er katolske. Vi er de opprinnelige katolske, de Bibeltro katolske. De er den organiserte katolske kirken. Vi er fri fra det. Vi fortsetter apostlenes lære. Vi fortsetter dåpen i Den Hellige Ånd, og alt det den første menigheten stod for; og den katolske kirken har ingen av disse tingene.

So, they placed the crucifix here that was brought … that was hewed out of olive trees under where Jesus prayed. That's the crucifix that taken years, and was given to me by Brother Arganbright. And I want to dedicate it with this church… And how appropriate that ever who hung it there (I don't know who it was), they hung it here to my left. He pardoned the thief to His right---that's me.
And another thing it represents: As His head is bowed and you see His suffering, any persons who are… It's looking over the altar, and He's expecting you here, sinner. He'll be looking down upon you. Later they'll have a little light sitting here, that when the altar call is being made, a light will flash on to that, that when people are here to…

De plasserte krusifikset her, som ble hentet ... hogd ut av oliventrær der Jesus ba. Det er et krusifiks som tok år å lage, og ble gitt til meg av Bror Arganbright. Jeg ønsker å innvie det med denne menigheten. Hvor passende er det ikke at de som hengte det opp (jeg vet ikke hvem det var), plasserte det til min venstre side. Han tilga tyven til høyre for Seg---det er meg.
En annen ting det representerer: Med hodet bøyd ser du Hans lidelse; alle som er... Det ser over alteret, og Han forventer deg her, synder. Han ser ned på deg. Senere vil de plassere et lite lys her, slik at når alterkallet blir gjort, vil et lys skinne på det, og når folk er her for å...

You say, "Why do you need that? You shouldn't have an image." Well, then, the same God that said, "Don't make yourself any graven images," the same God said, "Build two cherubims and tip their wings together, and put them at the mercy seat where the people pray." You see, it's without understanding. So, that is inspired and directly hung in its right place, and I'm so thankful to be the one at the right side.
I trust that He has forgiven me, for as far as literally stealing anything, as I know, I never did in my life; but I've so misused His time till I stole that way. And I've done many things that I shouldn't do, and I'm grateful to God this morning that He has forgiven my sins.

Du sier: "Hvorfor trenger du det? Du skal ikke ha et bilde." Vel, den samme Gud som sa: "Lag deg ingen utskårne bilder," sa også: "Bygg to kjeruber og la deres vinger møtes, og plasser dem ved nådestolen der folk ber." Du ser, det er mangel på forståelse. Så dette er inspirert og plassert på riktig sted, og jeg er så takknemlig for å være den på høyre side.
Jeg stoler på at Han har tilgitt meg. Når det gjelder bokstavelig talt å stjele noe, så vidt jeg vet, har jeg aldri gjort det i mitt liv. Men jeg har misbrukt Hans tid så mye at jeg stjal på den måten. Og jeg har gjort mange ting jeg ikke burde gjøre, og jeg er takknemlig til Gud denne morgenen for at Han har tilgitt mine synder.

Now, I want to read out of the book of I Chronicles 17, and just speak for about five minutes on dedicational service, pray, and then we're going into the message. Now, in I Chronicles, the 17th chapter:
Now it came to pass, as David sat in the house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remaineth under curtains.
Then Nathan said unto David, Do all that is in thine heart; for God is with thee.
And it came to pass the same night, that the word of the Lord came to Nathan, saying,
[Go and tell, my servant David] Go and tell David my servant, rather, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
Whereas I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house…?
Now therefore thus shalt thou say unto … David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
And I have been with thee whithersoever thou hast walked, and have cut off … thine enemies from before thee, and have made thee a name like the name of … great men that are in the earth.

Nå vil jeg lese fra 1. Krønikebok kapittel 17 og deretter snakke i omtrent fem minutter om innvielsen, be og så gå inn i budskapet. Nå, i 1. Krønikebok kapittel 17:
En dag mens David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste blir stående under teltduker.»
Natan svarte David: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Men samme natt kom Herrens Ord til Natan og sa:
«Gå og si til Min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge Meg et hus å bo i.
For fra den dagen Jeg førte Israel opp fra Egypt til denne dag, har Jeg ikke bodd i noe hus, men har vandret fra telt til telt og fra en bolig til en annen.
Har Jeg noensinne spurt noen av Israels dommere, som Jeg satte til å gjete Mitt folk, hvorfor de ikke har bygget Meg et hus?
Derfor skal du nå si til Min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken hvor du fulgte sauene, for at du skulle være fyrste over Mitt folk Israel.
Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og Jeg har utryddet alle dine fiender foran deg, og Jeg har gjort ditt navn stort lik navnet til de største menn på jorden.»
La oss nå fortsette med å reflektere over dette budskapet, og deretter be før vi går videre inn i dagens hovedtema.

I would like to say at this place that David saw the same thing that we saw. David said, "It is not right that you people have built me a house of cedar, and the ark of the covenant of my God is still under curtains." (That was skins that had been sewed together, of sheep and animals.) He said, "It isn't right for me to have a nice home, and the ark of the covenant of my God remaining in a tent."
So God put upon his heart to build a tabernacle. But David, being a man of love and consecration to God, yet he had shed too much blood. So he said … David speaking this in the presence of the prophet of that age, which was Nathan. And Nathan, knowing that God loved David, he said, "David, do all that's in your heart; for God is with thee." What a statement! "Do all that's in your heart; for God is with you."

David opplevde det samme som vi ser i dag. Han sa: "Det er ikke rett at dere har bygget meg et hus av sedertrær, mens paktskisten til min Gud fortsatt er under teltduker." (Disse teltene var laget av sammenfelte skinn fra sauer og andre dyr.) Han sa: "Det er ikke riktig at jeg har et fint hjem, mens paktskisten til min Gud befinner seg i et telt."
Gud la det på Davids hjerte å bygge et tabernakel. Men til tross for at David var en mann av kjærlighet og innvielse til Gud, hadde han utøst for mye blod. David uttalte dette i nærvær av tidens profet, som var Natan. Natan, som visste at Gud elsket David, svarte: "David, gjør alt som er i ditt hjerte; for Gud er med deg." For en uttalelse! "Gjør alt som er i ditt hjerte; for Gud er med deg."

And that same night---showing the consecration of David to the love of God, and then to see, the same night, knowing that he was in error, that he was not permitted to do it, God was graceful enough to come down and speak to Nathan. And I always liked these words: "Go tell Nathan, my ser… go tell David, my servant, that I took you from the sheepcote." Just, He wasn't nothing.
I would like to apply that here just a minute. "I took you from nothing, and I give you a name---you've got a name like great men that's in the earth." And I'd like to apply that in a confidential … yet in a way of making a point.
I was thinking that a few years ago I was standing down in the city here. Nobody cared for me. Nobody loved me. I loved people; but nobody loved me because of the background of the family. No disregards to my precious mother and father. How I wish that Mama could have lived to walk in this sanctuary this morning.
Many of the old-timers who placed their money to help build it here, maybe God this morning will let them look over the banister.

Den samme natten, som viser Davids hengivenhet til Gud, og deretter, samme natt, ser at han var i feil, at han ikke fikk lov til å gjøre det, var Gud nådig nok til å komme ned og tale til Natan. Jeg har alltid likt disse ordene: "Gå og si til David, Min tjener, at Jeg tok deg fra sauebeitet." Han var ingenting.
Jeg vil gjerne anvende det her et øyeblikk. "Jeg tok deg fra ingenting, og Jeg ga deg et navn—du har fått et navn som store menn på jorden." Jeg vil anvende dette på en fortrolig måte, men også for å understreke et poeng.
Jeg tenkte på at for noen år siden stod jeg nede i byen her. Ingen brydde seg om meg. Ingen elsket meg. Jeg elsket mennesker, men ingen elsket meg på grunn av familiens bakgrunn. Ingen forkleinelse til min kjære mor og far. Hvor jeg skulle ønske at Mamma kunne ha levd for å vandre inn i dette helligdommen denne morgenen.
Mange av de gamle, som bidro med penger for å hjelpe til å bygge dette, kanskje vil Gud denne morgenen la dem se ned fra balkongen.

But the family of Branham didn't have a very good name around here on account of drinking. Nobody had nothing to do with me. I remember telling my wife, not long ago, just remember that I couldn't get anyone to talk to me. Nobody cared for me, and now I have to hide to get a little rest.
And now the Lord has give us this great place, and these great things that He's done. He give me, besides a bad name, He give me a name like unto some of the great men; and He's cut off my enemies wherever I went … never been nothing stand before it, wherever it went. But … and how grateful I am for that.

Familien Branham hadde ikke et særlig godt omdømme her på grunn av drikking. Ingen ville ha noe med meg å gjøre. Jeg husker at jeg fortalte min kone for ikke lenge siden, at ingen ville snakke med meg. Ingen brydde seg om meg, og nå må jeg gjemme meg for å få litt hvile.
Men nå har Herren gitt oss dette fantastiske stedet og de store tingene Han har gjort. Han ga meg, i tillegg til et dårlig omdømme, et navn lik noen av de store mennene. Der jeg har gått, har Han fjernet mine fiender; ingenting har stått imot det. Jeg er svært takknemlig for det.

And how would I have ever knowed, as a little ragged kid, up here---two or three blocks from here to the Ingramville School---when I was the laughing stock of the school from being so ragged … and skate on an old pond. How did I ever know that down beneath that pond laid a seed of a lily that could bloom like this? And how did I ever know that, no one talking to me and yet, He would give me a name that would be honored amongst His people?

Hvordan kunne jeg, som en liten fillete unge, vite hva som skulle skje? Opp her—bare to eller tre kvartaler fra Ingramville skole—da jeg var skolegårdens latterliggjøring på grunn av mine fillete klær … og skøytet på en gammel dam. Hvordan kunne jeg vite at nedunder den dammen lå et frø av en lilje som kunne blomstre slik? Og hvordan kunne jeg ane at, uten noen som snakket til meg, ville Han gi meg et navn som skulle bli æret blant Hans folk?

Now, David was not permitted to build the temple. He could not do it. But He said, "I'll raise up from your seed, and he will build the temple. And that temple will be an everlasting temple. And upon your son, the Son of David, will be an everlasting kingdom He'll control."
Solomon, David's son in the natural (from his natural strength), built a house unto the Lord---a temple. But when the real Seed of David come, the Son of David, He told them there would come a time that there wouldn't be one stone left upon the other of that temple. But He tried to point them to another temple.

David fikk ikke tillatelse til å bygge tempelet. Han kunne ikke gjøre det. Men Gud sa: "Jeg skal oppreise en etterkommer av deg, og han skal bygge tempelet. Og det tempelet skal være et evigvarende tempel. Og over din sønn, Davids Sønn, skal Han ha et evig kongedømme."
Salomo, Davids sønn etter naturen (fra hans naturlige styrke), bygde et hus for Herren—et tempel. Men da den virkelige Davidsætten kom, Davids Sønn, fortalte Han at det skulle komme en tid da ikke en sten skulle bli tilbake på den andre i det tempelet. Men Han prøvde å vise dem et annet tempel.

John, the revelator, over in the book of Revelation, he saw this tabernacle (Revelation 21). He saw the new temple coming, descending down from heaven, adorned as a bride was adorned for her husband, and a voice out of the temple said, "Behold, the tabernacle of God is with men, and God shall be with them, and they'll wipe all tears from their eyes. And there shall be no more hunger nor no more sorrow, no more pain or death, for the former things have passed away."
Then the true Son of David (as we're going to see in these lessons coming on in this week), will then come to His temple---the temple of God---the real tabernacle, which He has gone away to construct now. For He said in John 14: "In my Father's house are many mansions, and I will go…" What did He mean by that? It was already foreordained. "…and I'll go to prepare a place for you, and will return back to receive you unto myself." And of course, we know that'll be in the great age to come. The true seed of David will take the throne, which is Jesus Christ, and there will reign over the church, as His bride in the house with Him, and over the twelve tribes of Israel, throughout all eternity.

John, åpenbareren, så denne tabernaklet i Åpenbaringen 21. Han så det nye tempelet komme ned fra himmelen, prydet som en brud for sin brudgom, og en stemme fra tempelet sa: "Se, Guds tabernakel er hos menneskene, og Gud skal være med dem, og Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Det skal ikke mer være sult, sorg, smerte eller død, for de tidligere ting er forbi."
Deretter vil den sanne Davids Sønn (som vi skal se i kommende leksjoner denne uken) komme til Sitt tempel—Guds tempel—det virkelige tabernaklet som Han har gått bort for å forberede. For Han sa i Johannes 14: "I min Fars hus er det mange rom. Jeg går for å forberede et sted for dere, og jeg vil komme tilbake for å ta dere til Meg Selv." Vi vet selvfølgelig at dette skjer i den kommende store tid. Den sanne Davids slektsarving, Jesus Kristus, vil ta tronen og herske over Menigheten som Sin brud og de tolv stammene i Israel gjennom all evighet.

And these little places… As David could not build the true tabernacle of God, because he wasn't prepared to do it… There was nothing he could do. He was a mortal and shed blood. So is it today to us. We are not prepared to build a true tabernacle of God. There's only one can do that, and it's being in its construction now.
But this little tabernacle, along with the temple that Solomon built Him and along with the others, are only temporary places of worship until the time comes when the real tabernacle will be set up upon the earth, and righteousness shall reign from sky to sky, and there will be no more sorrow. There will be no funerals preached in that tabernacle. There will be no more weddings, for the wedding will be one great wedding for eternity. What a time that will be!

Disse små stedene... Akkurat som David ikke kunne bygge Guds sanne tabernakel fordi han ikke var forberedt på det... Det var ingenting han kunne gjøre. Han var dødelig og hadde utøst blod. Slik er det også med oss i dag. Vi er ikke forberedt på å bygge Guds sanne tabernakel. Bare Én kan gjøre det, og det er under konstruksjon nå.
Men dette lille tabernakelet, sammen med tempelet som Salomo bygde for Ham og de andre, er bare midlertidige steder for tilbedelse inntil tiden kommer da det virkelige tabernakelet skal settes opp på jorden. Da skal rettferdighet regjere fra himmel til himmel, og det vil ikke være mer sorg. Det vil ikke forkynnes flere begravelser i det tabernakelet. Det vil ikke være flere bryllup, for bryllupet vil være ett stort bryllup for evigheten. For en tid det vil være!

But let us purpose in our heart today, that in commemoration and waiting for that tabernacle to come, that we will so characterize ourselves by His Spirit that we will worship in this place as if we were in that other place, waiting for that place to come.
Now, let us stand to our feet, and as I read the Holy Script…
And I saw a new heaven and a new earth: for the first heaven and the first earth were passed away; and there was no more sea.
…I John saw the holy city, the new Jerusalem, coming down from God out of heaven, prepared as a bride adorned for her husband.
And I heard the … voice out of heaven saying, Behold, the tabernacle of God is with men, and he shall dwell with them, and they shall be his people, and God himself shall be with them, and be their God.

La oss bestemme oss i dag for at mens vi minnes og venter på denne bolig som skal komme, vil vi så la oss prege av Hans Ånd at vi tilber på dette stedet som om vi var i det kommende stedet, og venter på at det skal komme.
La oss nå reise oss, og mens jeg leser den Hellige Skrift...
"Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var forsvunnet, og havet fantes ikke mer.
... og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud fra himmelen, gjort i stand som en brud pyntet for sin brudgom.
Og jeg hørte en stor røst fra himmelen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem, og være deres Gud."

Let us bow our heads now. Our heavenly Father, we stand in awe. We stand in respect and in holy reverence. And we ask You, Lord, to accept our gift, that You've given us grace---money to prepare for a worship place for You. There's nothing or no place that we could prepare upon the earth that would be worthy for the Spirit of God to dwell in; but we offer this to You as a token of our love and feelings toward You, Lord. And we thank You for all the things that You have done for us.
And now the building and the grounds being dedicated long ago to the service, and we thank You for memories of what has been. And now, Lord God, as the vision broke through years ago expressing this, that I seen … in old buildings that the people once was in. And they had been repaired and made new, and I was sent back across the river.

La oss bøye våre hoder nå. Vår himmelske Far, vi står i ærefrykt. Vi står i respekt og hellig ærbødighet. Vi ber Deg, Herre, om å akseptere vår gave—pengene Du har gitt oss nåde til å forberede et sted for tilbedelse for Deg. Det finnes ingenting eller noe sted på jorden som ville være verdig for Guds Ånd å bo i; men vi tilbyr dette til Deg som et tegn på vår kjærlighet og våre følelser for Deg, Herre. Og vi takker Deg for alt Det Du har gjort for oss.
Nå som bygningen og området har blitt innviet for lenge siden til tjenesten, takker vi Deg for minnene om det som har vært. Og nå, Herre Gud, som visjonen brøt gjennom for mange år siden og uttrykte dette, at jeg så... i gamle bygninger som folk en gang var i. De hadde blitt reparert og gjort nye, og jeg ble sendt tilbake over elven.

Now, Lord God, creator of heavens and earth, we stand as the people of thy fold. We stand as the people of thy kingdom, and with myself and the pastor and the church, the people, we dedicate this building to the service of the almighty God through the name of Jesus Christ, His Son, for the service of God and for reverence and respect of God. And may the Gospel so flow from this place till it'll cause the world to come from the four corners of the globe to see the glory of God going forth from it. As Thou hast done in the past, may the future be many times greater.

Nå, Herre Gud, skaper av himmel og jord, vi står som Ditt folk. Vi står som Ditt rikes folk, og sammen med pastoren og menigheten, dedikerer vi dette bygget til tjeneste for den allmektige Gud i Jesu Kristi, Hans Sønns navn, for tjeneste for Gud og i ærbødighet og respekt for Gud. Måtte Evangeliet så strømme fra dette stedet at verden kommer fra de fire hjørner av kloden for å se Guds herlighet gå ut herfra. Som Du har gjort i fortiden, må fremtiden være mange ganger større.

Father, we now dedicate ourselves to the service, to the Word, with all that's in us. Lord, the congregation and the people---they dedicate themselves this morning to the hearing of the Word. And we, as ministers, dedicate ourselves to the preaching of the Word---to be instant in season, out of season, reproving, rebuking with all long-suffering---as it's written there in the cornerstone from thirty years ago. You said the time would come when people would not endure sound doctrine, but would heap for themselves teachers having itching ears, and be turned from the truth to fables.

Far, vi dedikerer nå oss selv til tjenesten og Ordet med alt som er i oss. Herre, menigheten og folket dedikerer seg denne morgenen til å høre Ordet. Og vi, som forkynnere, dedikerer oss til å forkynne Ordet—å være beredt i tide og utide, refse og irettesette med all tålmodighet—slik det er skrevet på hjørnesteinen fra tretti år siden. Du sa at tiden ville komme da folk ikke ville tåle sunn lære, men heller samle seg lærere som klør dem i øret, og vende seg bort fra sannheten til fabler.

Lord, as we have tried to hold out the Word to the people… May we be inspired and strengthened with a double effort, Lord, as a double portion of the Spirit strikes upon the place. May the Holy Spirit… As it was in the day of the dedication of the temple when Solomon prayed, the Holy Spirit in the form of the pillar of fire and cloud came in the front door, rolled up around the cherubims, went over to the holy place and there took its resting place.
"O God," Solomon said, "if thy people be in trouble anywhere, and look to this holy place and pray, then hear from heaven." Lord, may the Holy Spirit this morning come in to every heart, every consecrated soul that's in here. And the Bible says that the glory of God was so great until the ministers could not even minister for the glory of God.

Herre, vi har forsøkt å formidle Ordet til folket. Måtte vi bli inspirert og styrket til en dobbel anstrengelse, Herre, når en dobbel porsjon av Ånden kommer over stedet. Må Den Hellige Ånd… som i dagene da tempelet ble innviet, da Salomo ba, og Den Hellige Ånd i form av ildsøylen og skyen kom inn gjennom inngangsdøren, svevde over kjerubene, gikk til Det Aller Helligste og der tok Sin hvilested.
"O Gud," sa Salomo, "hvis Dine folk er i trøbbel hvor som helst og ser mot dette hellige stedet og ber, så hør fra himmelen." Herre, må Den Hellige Ånd denne morgenen komme inn i hvert hjerte, hver hengiven sjel som er her inne. Og Bibelen sier at Guds herlighet var så stor at prestene ikke kunne utføre sine oppgaver på grunn av Guds herlighet.

O Lord God, let it repeat again as we give ourselves to Thee, with the church, in dedication for service. It is written, "Ask and you shall receive. " And we commit ourselves, with our offering of the church this morning, to You for service, for the latter day lights---for the evening time lights, that we might bring consolation and faith to the waiting people, that's waiting for the coming of the bridegroom---to dress a bride in the gospel of Christ for the Lord Jesus to receive. This we dedicate---myself, Brother Neville, and the congregation---to the service of God, in the name of Jesus Christ. Amen. You may be seated.

O Herre Gud, la det gjenta seg igjen mens vi gir oss selv til Deg, sammen med menigheten, i vigsling til tjeneste. Det står skrevet: "Be, så skal dere få." Vi overgir oss selv, sammen med vår offergave fra menigheten denne morgenen, til Deg for tjeneste, for de siste dagers lys—for kveldslyset, slik at vi kan bringe trøst og tro til de som venter på brudgommens komme, og ikle en brud evangeliet om Kristus for Herren Jesus å motta. Dette vier vi—meg selv, Bror Neville og menigheten—til tjeneste for Gud, i Jesu Kristi navn. Amen. Dere kan sette dere ned.

David said, "I was happy when they said unto me, 'Let us go into the house of the Lord'." And may it ever be with us that when it's mentioned, we'll be happy to gather in the house of the Lord. Amen.

David sa: "Jeg var glad da de sa til meg: 'La oss gå til Herrens hus.'" Og måtte det alltid være slik for oss at når det nevnes, blir vi glade for å samles i Herrens hus. Amen.

Now, after the little dedicational service, I have a hour now. And now, just remember now what we're dedicated to: to reverence, holiness, quietness before the Lord; worship before the Lord, and be just as reverent as you can be in the house of the Lord. And now … and when the service is dismissed, immediately after the service is dismissed, go from the building. And that gives the janitor time to get in here and clean it for the next time, and get ready. Then it's not a confusion in the house of the Lord.

Etter den lille innvielsesseremonien har jeg nå en time. Husk hva vi er viet til: ærbødighet, hellighet og stillhet foran Herren; tilbedelse foran Herren og vær så ærbødig som mulig i Herrens hus. Når møtet er avsluttet, forlat bygningen umiddelbart etterpå. Dette gir vaktmesteren tid til å komme inn og rengjøre for neste gang, og forberede alt. Slik unngår vi forvirring i Herrens hus.

I think the place'd be cleared out about fifteen minutes after the service is dismissed. Be sure to be friendly. Shake hands with everybody, and invite everybody back. We expect to have this coming week now, one of the most solemn services that's ever been held in the Tabernacle. We're looking forward to it.

Jeg tror stedet vil være tomt omtrent femten minutter etter at møtet er avsluttet. Sørg for å være vennlig. Hils på alle, og inviter alle tilbake. Vi forventer at den kommende uken vil inneholde noen av de mest høytidelige møtene som noensinne har blitt holdt i Tabernaklet. Vi ser fram til det.

Now, it never dawned upon me till something … till long, late, wee hours last night in prayer, I began to see something. So, I trust this will be a great time, which I believe it will if the Lord will help us. Now, when I said "great time," now, I'm going to speak on something about that this morning.
You know what man calls great sometimes is not great. But what God calls great, man calls foolish; and what God calls foolish, man calls great. So let's bear that in mind. Weigh every word.

Det gikk ikke opp for meg før noe… før sent, langt ut på natt, under bønn, begynte jeg å se noe. Jeg håper dette vil bli en stor opplevelse, noe jeg tror det vil bli hvis Herren hjelper oss. Når jeg sa "stort øyeblikk," skal jeg snakke om noe angående det denne morgenen.
Vet du, det som mennesker ofte kaller stort, er ikke alltid stort. Men det Gud kaller stort, anser menneskene som tåpelig; og det Gud kaller tåpelig, anser menneskene som stort. La oss ha dette i bakhodet og veie hvert ord nøye.

Now, the services are long. They'll be drawn out because it's a hard service---much teaching, consecration, and I just… The place where I'm staying, the people just try to … want to feed me everything, but I … said, "Well, you've lost so much weight, Brother Branham," and everything, but I've been constantly in service. I've got to leave here next Sunday night to get another one right quick in Mexico. So it's just a hard thing. So … but I'm just trying to let off from so much eating---and making myself ready.
And I'm happy, this morning, to see Brother Junior Jackson, and Brother Ruddell, and the different ministers, and so forth, around. God bless you all.

Møtene er lange og utstrakte; det er mye undervisning og innvielse. Stedet hvor jeg bor, ønsker folk å gi meg mye mat, men jeg sa: "Dere har merket at jeg har gått ned i vekt, Bror Branham." Jeg har konstant vært i tjeneste og må dra herfra allerede neste søndag kveld for å delta på et annet møte i Mexico. Det er krevende, så jeg prøver å redusere matinntaket og forberede meg.
Jeg er glad for å se Bror Junior Jackson, Bror Ruddell og de forskjellige predikantene her i dag. Gud velsigne dere alle.

Now, I want to speak to you this morning upon a subject that I have some notes written here on. I want to read first from the book of Isaiah, the 53rd chapter. Now, while you're turning to it, I'd like to make an announcement or two: that, tonight, I want to speak on this book, bridge it between the last church age to the seal opening. Now, there's a vast gap in there.
Before, when I ended up on the church ages, I also spoke there upon the seventy weeks of Daniel, immediately following, because it tied in. And I said, "Now, if I ever take the seven seals, I'll have to get rid of this Daniel's seventy weeks in order to tie in the seals---leaving one thing open." And that was the 5th chapter of the seven-sealed book, and we'll take that tonight.

I dag ønsker jeg å snakke om et emne som jeg har noen notater om. Først vil jeg lese fra Jesaja, kapittel 53. Mens dere finner frem til det, vil jeg gjøre et par kunngjøringer: I kveld vil jeg snakke om denne boken og bygge en bro mellom den siste menighetens tid og åpningen av seglene. Det er en stor avstand der.
Da jeg avsluttet om menighetens tidsaldre, talte jeg også om Daniels sytti uker umiddelbart etterpå, fordi det var relevant. Jeg sa: "Hvis jeg noen gang tar opp de syv seglene, må jeg først dekke Daniels sytti uker for å kunne knytte det sammen med seglene—og da vil ett område fortsatt stå åpent." Det området er det femte kapittelet av den syvseglede boken, og det skal vi ta opp i kveld.

We want to try to start early tonight. How about me…? You already mentioned it, have you? Start early. How about … can everybody be here about seven o'clock? All right. Let's start the regular service at six-thirty, the song service, and I'll be here by seven. And then through the week we'll make an early start. And we… Now, we come… There's nobody loves singing like Christians does. We love singing. We love those things, but now we're in something else now. We're in the Word, see, so let's just … let's stay right with that.

Vi ønsker å starte tidlig i kveld. Har dere allerede nevnt det? Hvordan passer det for alle å være her klokken syv? Greit. La oss starte sangtjenesten klokken halv syv, og jeg vil være her innen syv. Gjennom uken skal vi prøve å starte tidlig. Og… Nå, det er ingen som elsker sang som kristne gjør. Vi elsker sang, men nå er vi her for noe annet. Vi er i Ordet, så la oss holde oss til det.

We're in teaching, and you can realize what a great strain it is on me. See, because if I teach anything wrong, I'm going to have to answer for it, see. And so, I must not take what anyone says; it must be inspired. And I believe that the seven angels who holds these seven thunders will grant it, see.

Vi er i undervisning, og dere kan forstå hvilken stor belastning det er for meg. Hvis jeg lærer bort noe feil, må jeg svare for det, ikke sant? Derfor kan jeg ikke bare ta hva noen sier; det må være inspirert. Jeg tror at de sju englene som holder disse sju tordene vil gi meg dette, forstår dere.

Now, in Isaiah, the 53rd chapter of Isaiah, the first verse or two. I want to ask this question… Now, this is not pertaining to the seven seals at all. This is just a message, for I knowed I had to have dedication and couldn't go into that because I wouldn't have time. But I thought, just for a little dedicational service, little memorial service for this church (or little dedicational service, rather), then there wouldn't be time then to go into what I want to say on this opening of this book. So I will tonight.

Nå, i Jesaja, det 53. kapittelet av Jesaja, de første versene. Jeg vil stille dette spørsmålet... Dette har ikke noe med de syv seglene å gjøre. Dette er bare en melding, siden jeg visste at jeg måtte ha en innvielse og ikke kunne ta det opp fordi jeg ikke ville hatt tid. Men jeg tenkte, bare for en liten innvielsesgudstjeneste, et lite minnesamvær for denne menigheten (eller liten innvielsesgudstjeneste, snarere), så ville det ikke være tid til å ta opp det jeg vil si om åpningen av denne boken. Så jeg vil gjøre det i kveld.

Now, this is just a little service that… It'll blend right in with it though, so listen to every word. Catch it. And if you're taking it on tapes or anything, then you stay right with that tape teaching! Don't say nothing but what that tape says! Just say just exactly what the tape says, because some of those things… We're going to understand a whole lot about this now---why it's misunderstood. You be sure to say just what the tape says! Don't say nothing else, see, 'cause… I don't say that of my own! It's Him that says it, you see. So many times confusion… people will raise up and say, "Well, So-and-so said it meant so-and-so". Just let's leave it just the way it is!

Dette er bare en liten tjeneste, men den vil likevel passe godt inn. Så lytt nøye til hvert ord og få tak i det som sies. Dersom du tar det opp på lydbånd eller noe lignende, så hold deg tro mot det som sies på båndet! Ikke si noe annet enn det båndet sier! Gjenta bare nøyaktig det som båndet sier, fordi noen av disse tingene... Vi kommer nå til å forstå mye om hvorfor dette er misforstått. Sørg for å sitere båndet nøyaktig! Ikke legg til noe, for det er ikke jeg som sier det. Det er Han som sier det, forstår du. Ofte oppstår forvirring fordi folk står frem og sier: "Vel, den ene eller den andre sa det betydde det og det." La oss bare la det forbli som det er!

That's the way we want the Bible. Just the way the Bible says it, that's the way we want it---just like that! Don't put our own interpretation to it; it's already interpreted, see. Now…
Who has believed our report? and to whom is the arm of the LORD revealed?
Let me read it again now, closely.
Who has believed our report? [question] and to whom is the arm of the LORD revealed?
In other words, if you have believed our report, then the arm of the Lord has been revealed, see.
Who has believed our report? and to whom is the arm of the LORD revealed?

Slik vi ønsker Bibelen, vil vi ha den akkurat slik den sier det—akkurat slik! Vi skal ikke legge til vår egen tolkning; den er allerede tolket, forstår dere.
Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
La meg lese det igjen, nøye.
Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
Med andre ord, hvis du har trodd vårt budskap, har Herrens arm blitt åpenbart, forstår dere.
Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

Now, I want to read also in the book of St. Matthew's gospel, the 11th chapter of St. Matthew. Now, you bring your papers and things, because constantly… If you don't have a recorder, you bring your paper so we can get it. The 11th chapter of St. Matthew, the 25th and 26th verses… 11:26 and 27. All right. Jesus, speaking in prayer. I want to begin a little bit behind that. Let's make it the 25th and 26th verse. I believe that's where I announced though, for I had it marked here in my Bible.
At that time Jesus answered and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, because thou hast hid these things from the wise and prudent, and hast revealed them unto babes.
Even so, Father: for so it seemed good in thy sight.

Nå vil jeg lese fra evangeliet etter Matteus, det 11. kapittel. Ta med papir og penn om dere ikke har en opptaker, så dere kan notere. Vi leser fra det 11. kapittel, vers 25-26.
Jesus, talende i bønn, sa:
"På den tid tok Jesus til ordet og sa: Jeg priser Deg, Far, Himmelens og jordens Herre, fordi Du har skjult dette for de vise og kloke, men åpenbart det for de umyndige.
Ja, Far, for dette var velbehagelig for Deg."
La oss lese og reflektere over Jesu ord.

Catch those two scriptures. "Who has believed our report? and to whom is the arm of the LORD revealed?" Then Jesus thanked God that He had hid the mysteries from the wise and prudent, and would reveal it to babes such as would learn, for it seemed good to God to do that.
Now from this text, or, from this scripture reading, I draw this text: God, hiding Himself in simplicity, then revealing Himself in the same. Now, for the tapes I keep repeating, so for the tapes, you see, because they're taping it, see: God, hiding Himself in simplicity, then revealing Himself in the same.

La oss fokusere på disse to skriftstedene: "Hvem trodde vel det vi hørte, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?" Deretter takket Jesus Gud for at Han hadde skjult mysteriene for de vise og kloke, og avslørt dem for barn som er villige til å lære, fordi Gud syntes det var godt å gjøre slik.
Ut fra denne teksten, eller fra denne lesningen, trekker jeg følgende budskap: Gud skjuler Seg i enkelhet, for så å avsløre Seg selv på samme måte. Jeg vil fortsette å gjenta dette for de som hører på opptakene: Gud skjuler Seg i enkelhet, og avslører Seg selv på samme måte.

It is strange to think how that God does such a thing as that. God will hide Himself in something so simple that'll cause the wise to miss it a million miles, and then turn right back around in that simple thing, in the simplicity of His way of working, and reveal Himself right out again.
I thought it made a text that we might study this before we go into the great teachings of the seven seals. Many miss Him by the way He reveals Himself. Now, men has their own ideas of what God ought to be, and what God is going to do. And, as I have made the old statement many times, that man still remains man. Man is always giving God praise for what He did do, and always looking forward to what He will do, and ignoring what He's doing.

Det er merkelig å tenke på hvordan Gud gjør noe slikt. Gud vil skjule Seg i noe så enkelt at de vise vil overse det med en million mil, og deretter vende rett tilbake til det enkle og åpenbare Seg der igjen, i Sin enkle måte å arbeide på.
Jeg tenkte at dette kunne være et emne vi bør studere før vi går inn i den store undervisningen om de syv seglene. Mange overser Ham på grunn av måten Han åpenbarer Seg på. Mennesker har egne ideer om hva Gud burde være, og hva Gud kommer til å gjøre. Som jeg har sagt mange ganger før, er mennesket fortsatt menneske. Mennesker gir alltid Gud ære for det Han gjorde, ser alltid frem til det Han vil gjøre, men ignorerer det Han gjør akkurat nå.

That's the way they miss it. They look back and see what a great thing He done; but they fail to see what a simple thing He used to do it with. And then they look forward and see a great thing coming that's going to happen, and nine times out of ten, it's already happening right around them, and it's so simple that they don't know it.

Slik går de glipp av det. De ser tilbake og legger merke til de store tingene Han har gjort, men de ser ikke de enkle midlene Han brukte for å gjøre det. Deretter ser de framover mot en stor hendelse som de tror skal skje, og ni av ti ganger skjer det allerede rett rundt dem, men det er så enkelt at de ikke legger merke til det.

One day a man, up here at Utica… (And if some of his people is here, I don't say this for any radical exposure of the man.) He was a veteran of the Civil War, and I believe he was … I don't know which side he was on, but I believe he was a rebel. But he was an infidel, and he claimed that there was no such a thing as God. He lived in Utica; his name was Jim Dorsey.
Many of you people might've knowed him. He has given me many a watermelon when I was a little fellow. He used to raise watermelons down on the river in the bottoms there. And he was quite a friend to my daddy. But he said one day, one of the great outstanding things that was ever said to him, in contrast---and I was just a little boy in those days---but in contrast to his belief, that caused him to walk away and drop his head and cry… And I understood that by this the man was gloriously converted to Christ at the age of about eighty-five years old.

En dag var det en mann her oppe i Utica ... (Og hvis noen av hans folk er her, sier jeg ikke dette for å avsløre mannen på en radikal måte.) Han var en veteran fra borgerkrigen, og jeg tror han var ... Jeg vet ikke hvilken side han kjempet for, men jeg tror han var en rebell. Imidlertid var han en vantro og hevdet at det ikke fantes noe slikt som Gud. Han bodde i Utica og het Jim Dorsey.
Mange av dere kjenner ham kanskje. Han ga meg mange vannmeloner da jeg var liten. Han pleide å dyrke vannmeloner nede ved elva, i bunnen der. Han var en god venn av min pappa. Men en dag sa han noe som virkelig skilte seg ut, i kontrast til hans tro---og jeg var bare en liten gutt den gangen---men det var i kontrast til hans tro at han gikk bort, bøyde hodet og gråt … Jeg forstod at mannen ved hjelp av dette ble herlig frelst ved Kristus i en alder av rundt åttifem år.

He asked a little girl one day, who was coming from Sunday school, why did she waste her time on doing such a thing as that?
She said because she believed that there was a God.
And Mr. Dorsey said… He said, "Child, you are so wrong to believe in such a thing as that."
And he said that the little girl stooped down and picked up a little flower out of, off of the ground, pulled it from its petals, and said, "Mr. Dorsey, could you tell me how this lives?"
There it was. When he begin to search back… He could have said to the child, "Well, it's growing in the earth." Then the questions could revolve back: "Where did the earth come from? How did that seed get there? How did it happen?" And on, and on, and on, and run it on back until he seen, see. Not the great glamorous things that we think about, but it's the simple things that God is so real in---the simplicity.

Han spurte en liten jente en dag, som kom fra søndagsskolen, hvorfor hun brukte tiden sin på noe slikt.
Hun svarte at det var fordi hun trodde på Gud.
Mr. Dorsey sa: "Barn, du tar så feil ved å tro på noe slikt som det."
Den lille jenta bøyde seg ned, plukket opp en liten blomst fra bakken, trakk den fra kronbladene, og sa: "Mr. Dorsey, kan du fortelle meg hvordan denne lever?"
Der var det. Da han begynte å se tilbake... Han kunne ha sagt til barnet: "Vel, den vokser i jorden." Så kunne spørsmålene ha gått videre: "Hvor kom jorden fra? Hvordan kom frøet dit? Hvordan skjedde det?" Og så videre, til han skjønte det. Ikke de store, glamorøse tingene som vi tenker på, men de enkle tingene hvor Gud er så virkelig---i enkelheten.

So it pleases God to reveal Himself and then hide Himself; then hide Himself and reveal Himself in simple little things. It's put over the top of the head of man because… If you'd say, "Why would a just God do that?" It's because that man was made up in the beginning not to try to shift for himself.
A man was made to rely completely upon God. That's the reason we're likened unto lambs or sheep. A sheep cannot lead himself; he has to have a leader. And the Holy Spirit is supposed to lead us. So man is made that way, and God made all of his works so simple that the simple could understand it; and God makes Himself simple with the simple in order to be understood by the simple.

Gud finner det behagelig å åpenbare Seg og deretter skjule Seg; å skjule Seg og åpenbare Seg i enkle små ting. Dette går over hodet på mennesket fordi... Hvis du spør, "Hvorfor ville en rettferdig Gud gjøre det?" er svaret at mennesket fra begynnelsen ble skapt for ikke å prøve å klare seg selv.
Mennesket ble laget for å være helt avhengig av Gud. Derfor sammenlignes vi med lam eller sauer. En sau kan ikke lede seg selv; den trenger en leder. Den Hellige Ånd skal lede oss. Så mennesket er laget på den måten, og Gud gjorde alle sine gjerninger så enkle at de enkle kunne forstå dem. Gud gjør Seg selv enkel med de enkle for å bli forstått av de enkle.

In otherwise, He said in Isaiah 35, I believe, He said, "…though a fool, should not err therein." It's so simple. And we know that God is so great, till we expect it to be some great something, and we miss the simple thing.
We stumble over simplicity. That's how we miss God, is by stumbling over simplicity. God is so simple until the scholars of these days, and all days, miss Him a million miles, because in their intellect they know that there's nothing like Him so great. But in His revelation, He makes it so simple they go plumb over the top of it and miss it.

I det vesentlige sier Han i Jesaja 35, tror jeg, "…selv den enfoldige skal ikke fare vill." Det er så enkelt. Vi vet at Gud er så stor at vi forventer noe stort og går glipp av det enkle.
Vi snubler over enkelhet. Det er slik vi går glipp av Gud, ved å snuble over enkelhet. Gud er så enkel at tidens lærde, og lærde til alle tider, misser Ham fullstendig. I sin intellektualitet innser de at det ikke finnes noen så stor som Ham. Men i Sin åpenbaring gjør Han det så enkelt at de overser det helt og går glipp av det.

Now, study that. Study it all. And you people who are visiting here, when you go to your motel rooms, take those things and ponder over them. We don't have time to break it down as it should be broke down. But I want you to do it when you get to the motel, or hotel, or wherever you're staying, or the home. Gather together and study over it.

Studer dette nøye. Og dere som besøker oss her, når dere kommer tilbake til motellrommene deres, ta med dere disse tingene og gruble over dem. Vi har ikke tid til å gå gjennom alt i detalj som vi egentlig burde. Men jeg vil at dere gjør det når dere kommer til motellet, hotellet, eller hvor enn dere bor. Samle dere sammen og studer det grundig.

…miss Him by the way that he reveals Himself for He is so great, yet hides Himself in simplicity to make Himself known to the least. Don't try to get the great, because He goes over the top of it; but listen to the simplicity of God, and then you find God, right here in the simple way.
High-polished worldly wisdom, educated, always misses Him. Now, I'm not here … and I know there's school teachers---two or three that I know of---sitting in here. And I'm not here to contradict school and education and try to support illiteracy; I'm not here for that. But what it is, the people have so placed so much upon that until they're … even in the seminaries, and so forth, they're missing the very thing that God has put before them.

…man går glipp av Ham på måten Han åpenbarer Seg, for Han er så stor, men skjuler Seg i enkelhet for å gjøre Seg kjent for de minste. Ikke prøv å oppnå det store, for Han overser dette; men lytt til Guds enkelhet, og du vil finne Ham her, på en enkel måte.
Høytskolert verdslig visdom bommer alltid på Ham. Jeg er ikke her for å motsi skolegang og utdanning, og heller ikke for å støtte analfabetisme; det er ikke derfor jeg er her. Vi har flere lærere til stede, og jeg ønsker ikke å nedvurdere deres arbeid. Det som er skjedd, er at folk har lagt så stor vekt på utdanning at de, selv i seminarene, går glipp av det som Gud har lagt fremfor dem.

That's why I'm not against brethren who are in denominations, but I'm against system of denomination; because it tries to magnify itself and educate its ministers in such a place, until if they don't have the proper schooling and education, they're ousted; and they have to stand a psychiatrist's test and so forth. I'll never think that it was God's will to test a minister by psychiatry; but to test him by the Word would be God's way of testing His man that He sent out to have the Word, preach the Word.
Now, today we preach philosophy. We preach creed and denominationalism and so many things---and leaving off the Word, because they say it can't be understood. It can be understood. He promised to do it. Now we're asking Him to do it.

Derfor er jeg ikke imot brødre som er i konfesjoner, men jeg er imot systemet av konfesjoner. Det prøver å forherlige seg selv og utdanne sine forkynnere på en slik måte at hvis de ikke har riktig utdannelse, blir de utstøtt. De må gjennomgå en psykiatertest og lignende. Jeg tror aldri at det var Guds vilje å teste en forkynner ved hjelp av psykiatri, men å teste ham etter Ordet ville være Guds måte å prøve Sin mann på, som Han sender ut for å ha Ordet, forkynne Ordet.
I dag forkynner vi filosofi. Vi forkynner trosbekjennelser og konfesjonalismen og mange andre ting, og unnlater Ordet, fordi de sier at det ikke kan forstås. Det kan forstås. Han lovet å gjøre det. Nå ber vi Ham om å gjøre det.

Now, we're going to take a few characters here for a few minutes. Let's notice in the days of Noah. Noah's day, God seen worldly wisdom so greatly punctuated and respected, He sent a simple message by a simple person to show them His greatness. Now, we know that in the day of Noah, they claim that a civilization was so mighty then until we have never reached that spot yet in our modern civilization.
And I believe that it will finally be reached, because our Lord said, "As it was in the days of Noah, so will it be at the coming of the Son of man." He gave some illustrations.

La oss i noen minutter studere noen karakterer. La oss merke oss dagene til Noah. På Noahs tid så Gud at verdslig visdom ble høyt verdsatt og respektert, så Han sendte et enkelt budskap gjennom en enkel person for å vise Sin storhet. Vi vet at i Noahs dager hevdet de at sivilisasjonen var så mektig at vi ennå ikke har nådd det nivået i vår moderne sivilisasjon.
Jeg tror at vi til slutt vil nå det, for vår Herre sa: "Som det var i Noahs dager, så skal det også være ved Menneskesønnens komme." Han gav noen illustrasjoner.

And they built the pyramid and the sphinx there in Egypt, and they built gigantic things that we have no power today to build such with. They had an embalming that they could embalm a body to make it look so natural until it still stays today. We cannot make a mummy today; we haven't the stuff to make it with. They had colors that hold so fast, for four or five thousands years ago, it still remains just the same color it was. We don't have no such as that today. And many great things of that civilization speaks of its superiority over our modern civilization.

De bygde pyramidene og sfinxen i Egypt og skapte gigantiske konstruksjoner som vi i dag ikke har evne til å gjenskape. De hadde en balsameringsmetode som gjorde at en kropp kunne se så naturlig ut at den kan bevares til i dag. Vi kan ikke lage mumier i dag; vi har ikke stoffene til det. De hadde farger som holdt seg uforandret i fire eller fem tusen år, men slike fargestoffer har vi ikke i dag. Mange store prestasjoner fra den sivilisasjonen vitner om dens overlegenhet over vår moderne sivilisasjon.

And so you can imagine how education and science (Of such great tokens that we have left that there was such a civilization, what a great civilization that must be, by these memorials.) … how that science and modern civilization and education was a must with the people. They must be. It had to be. There was hardly any, I guess, any illiteracy among them at all.
And so God, searching through that great economy at that day in their systems could not, perhaps, find the right type of a man till He found an illiterate, maybe, farmer by the name of Noah---a sheepherder. And He gave him His message to preach to the people that was so simple to their scholarships of that day, until the people stumbled over the simplicity of the message.

Man kan derfor forestille seg hvor viktig utdanning og vitenskap var for dem. Vi har vitnesbyrd om hvor stor sivilisasjonen deres må ha vært, basert på etterlatte minnesmerker. Moderne sivilisasjon og utdanning var avgjørende for dem. Analfabetisme var knapt eksisterende.
Gud, som søkte gjennom den store økonomien og systemene på den tiden, kunne kanskje ikke finne den rette personen før Han fant en analfabet, kanskje en bonde ved navn Noah—en sauegjeter. Han ga Noah sitt budskap å forkynne for folket, et budskap som var så enkelt i forhold til deres akademiske standarder, at folkene snublet over budskapets enkelhet.

And yet the message was, in the face of science, radical. How could there be rain in the skies when there was no rain up there? And the simple message of building an ark, constructing something to get into that there's no water to float it---why, he become a fanatic. And he become what we would call (if you would excuse the expression of today) an "oddball."
And nearly all God's people are oddballs. They are. I'm glad to be one of them. You know, they're different from the modern trend of civilization. So they become odd, strange. He said His people was a peculiar people---odd, strange---but a spiritual priesthood, a royal nation, offering spiritual sacrifices to God, the fruits of their lips giving praise to His name. What a people! He's got 'em!

Budskapet var radikalt i møte med vitenskapen. Hvordan kunne det være regn i luften når det ikke var noe regn der oppe? Den enkle beskjeden om å bygge en ark, en konstruksjon som skulle flyte på vann som ikke fantes—han ble betraktet som en fanatiker. Han ble det vi i dag kanskje ville kalt en "original."
Nesten alle Guds folk er originaler. Det er de. Jeg er glad for å være en av dem. De skiller seg ut fra den moderne sivilisasjonen. Derfor blir de oppfattet som rare og merkelige. Han sa at Hans folk skulle være et eiendommelig folk—rare og merkelige—men et åndelig presteskap, et kongelig folk, som ofrer åndelige ofre til Gud, og gir Hans navn pris gjennom deres lepper. For et folk! Han har dem!

Notice now, what a great thing that must've been in that day---for some fanatic to come forth to the church, a fanatic, and preaching a gospel that was seemingly all out of line to their way of believing. And scientists … why, it was simply crazy. How… They could scientifically prove there was no rain there. But this simple sheepherder believed if God said it would rain, it would rain.
And so, just compare that with today about somebody gets healed. They say, "It's only emotion. I can scientifically prove to you that the cancer, or the substance, or the thing is still there." But to the simple believer, it's gone, see, because he's not looking at the substance; he's looking at the promise---just the same as Noah did.

Legg merke til hvilken stor sak det må ha vært den dagen – for en fanatiker å komme til menigheten, en fanatiker, og forkynne et evangelium som tilsynelatende var helt i strid med deres tro. Og vitenskapsmenn … ja, de mente at det var fullstendig galskap. Hvordan … De kunne vitenskapelig bevise at det ikke fantes regn der. Men denne enkle gjeteren trodde at hvis Gud sa det ville regne, så ville det regne.
Sammenlign dette med i dag når noen blir helbredet. De sier: "Det er bare følelser. Jeg kan vitenskapelig bevise at kreften, eller substansen, eller tingen fortsatt er der." Men for den enkle troende er det borte, for han ser ikke på substansen; han ser på løftet – akkurat som Noah gjorde.

So don't you see: "As it was in the days of Noah, so shall it be in the coming of the Son of man."? Scientifically, no one… The doctor could say, "Look here, your lump is still there." "Your cancer remains." "Your arm is as crippled as it ever was. You're crazy!"
And remember, that's that same spirit from the days of Noah that said, "There's no rain up there. We can shoot the moon with instruments, and there's no rain there." But if God said there would be rain there… "For faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." And faith takes its final resting place on the Word of God. There's where it finds its resting place. Do you understand? Its resting place is on God's Word. That's where Noah rested it: "God said so." That settles it.

Ser dere ikke: "Som det var i Noas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Vitenskapelig sett, ingen… Legen kan si: "Se her, klumpen din er fortsatt der." "Kreften din er der fortsatt." "Armen din er like lammet som før. Du er gal!"
Og husk, det er samme ånd fra Noas dager som sa: "Det er ikke noe regn der oppe. Vi kan skyte månen med instrumentene våre, og det er ikke noe regn der." Men hvis Gud sa at det ville være regn der… "For tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Og tro finner sitt endelige hvilepunkt i Guds Ord. Der finner troen sitt hvilepunkt. Forstår dere? Hvilepunktet er på Guds Ord. Det var der Noah hvilte seg: "Gud sa det." Det avgjør saken.

Now, if you notice again then… Now Noah, in believing such, was a fanatic. And the people of today who believe in the baptism of the Holy Spirit… Now, the church says, "These people are fanatics. They're nothing but a bunch of worked-up, emotional, panic-stricken people." But little do they know that the Word of God teaches that. It's a promise.

Legg merke til at Noah, på grunn av sin tro, ble ansett som en fanatiker. Dagens mennesker som tror på dåpen i Den Hellige Ånd blir også ofte kalt fanatikere av menigheten. De blir beskrevet som emosjonelt opphissede og panikkslagne. Men det mange ikke vet, er at Guds Ord lærer oss dette. Det er et løfte.

And to Noah, no matter how much they said the old man was off at his mind, that he was scientifically wrong, and mentally he was wrong… But to Noah it was the Word of the Lord. And Noah stayed with it; and the wise and prudent stumbled over the simplicity of it and lost their being. What a rebuke (now it is) to that generation!
Many people say, "If I would've lived back there…"
No, you would've took the same attitude, because today is the very same thing being reproduced again today, only in another form. They stumble over it today just like they did then.

For Noah, uansett hvor mange som sa at den gamle mannen hadde mistet forstanden, at han var vitenskapelig feil eller mentalt forvirret ... For Noah var det Herrens Ord. Og Noah holdt fast ved det; de vise og kloke snublet over enkelheten i det og gikk glipp av sin eksistens. For en irettesettelse det er til den generasjonen!
Mange mennesker sier: "Hvis jeg hadde levd den gangen..."
Nei, du ville hatt samme holdning, fordi det samme gjentar seg i dag, bare i en annen form. De snubler over det i dag, akkurat som de gjorde da.

No doubt in them days they had plenty of preachers; but Noah was inspired of God. Noah could look out and see that what was fixing to happen, and knowed that an adulterous and wicked generation like that, that God would not let stand. So what can we do today but see the same thing? A modern Sodom and Gomorrah, wicked, adulterous people---so polished in scholarship that they stumble over the simplicity of God's manifestation of His being, and his word showing His Word.

Uten tvil hadde de mange forkynnere i de dagene; men Noah var inspirert av Gud. Noah kunne se hva som var i ferd med å skje, og visste at en utro og ond generasjon som den, ville Gud ikke la bestå. Hva annet kan vi gjøre i dag enn å se det samme? En moderne Sodom og Gomorra, onde og utro mennesker – så polerte i lærdom at de snubler over den enkle manifestasjonen av Guds vesen og Hans Ord, som viser Hans Ord.

There's not a person in the world will tell that … or can say that "We don't see with us the very Word of God made manifest" ---the very promise of the last days, the very evening lights that was to shine. We are a privileged people to see that. And where the high-polished world … it's hid from them.
Jesus said to God, the Father, He said, "It pleased you to hide it from them. Even so, Father, you have hid it. Let them with their wisdom…" You see, it was wisdom that started the ball rolling in the muck of sin at the beginning, for Eve was seeking wisdom when she met Satan, and Satan give it to her. And wisdom is contrary to the Word.
We're not asked to have wisdom; we're asked to have faith in what's already been said. So you see… But today the scholars polish it up in such a way, and set it over there, and put their own interpretation to it---always have. They do the same thing today. It's in the same measure.

Ingen person i verden kan si at "Vi ser ikke Guds eget Ord bli manifestert blant oss." Dette er nettopp løftet for de siste dager, de aller siste lys som skulle skinne. Vi er et privilegert folk som får se dette. Men for den høyforfinede verden er det skjult.
Jesus sa til Gud, Faderen: "Det gledet Deg å skjule det for dem. Likevel, Far, du har skjult det. La dem med sin visdom…" Du ser, det var visdom som startet ballen i syndens gjørme i begynnelsen. Eva søkte visdom da hun møtte Satan, og Satan ga det til henne. Og visdom er i strid med Ordet.
Vi er ikke bedt om å ha visdom; vi er bedt om å ha tro på det som allerede er sagt. Men i dag polerer lærdere det opp på en slik måte, og setter det der borte, og legger til sin egen tolkning—som de alltid har gjort. De gjør det samme i dag. Det er i samme målestokk.

Now, people then missed it, just as they miss it and do it today ---same thing. They do the same thing. For they … for (the reason they missed it), for they were too smart to believe it, see. Now, the message was so simple that the smart were too smart to believe the simplicity of the message! Oh, my! God made it so simple in truth that the smart and intellectuals missed seeing it because it was so simple. Well, that's what makes the greatness of God so great because, being the greatest, can make Himself simple.

På den tiden gikk budskapet dem hus forbi, akkurat som det gjør i dag — det samme skjer. De gjør det samme. Grunnen til at de misforsto det, var at de var for smarte til å tro på det. Budskapet var så enkelt at de intellektuelle var for smarte til å forstå dets enkelhet! Å, du store! Gud gjorde det så enkelt at de smarte og intellektuelle overså det fordi det var for enkelt. Det er nettopp dette som gjør Guds storhet så stor: At Han, som er den største, kan gjøre Seg selv så enkel.

Men today (showing that they are not of God), they're great and trying to get greater---and express themselves greater as big bishop, doctor, holy pope, everything---making themselves something that they're really not; and God, being so great, brings Himself down simple. Simplicity is greatness. We can build a jet plane. We can fire a rocket to the…, put a missile in orbit, and we can do all these things. Yes, but we cannot build one blade of grass. Amen. What about that? But instead of trying to come back and see what makes that grass, and accepting the very God that created the grass, we're trying to build a missile that will get there quicker than somebody else can build one.

Mennesker i dag (som viser at de ikke er av Gud) prøver å gjøre seg selv store---som biskoper, doktorer, hellige paver, alt mulig---og gjør seg selv til noe de egentlig ikke er. Gud, som er så stor, gjør Seg selv enkel. Enkelhet er storhet. Vi kan bygge et jetfly, skyte opp en rakett og sette en missil i bane. Ja, men vi kan ikke lage ett gresstrå. Amen. Hva med det? I stedet for å forsøke å forstå hva som gjør at gresset vokser, og akseptere Gud som skapte gresset, prøver vi å bygge en rakett som er raskere enn noen andres.

We are so smart and intellectual in our churches till we can build a million dollar building, or ten million dollar building, but yet … and trying to build one better than the Methodist, or the Baptist build one better than the Presbyterians, and the Pentecostal got in the rat race. But the thing of it is, is this: we are yet … we are so smart, and so set on our ways, until we fail to humble ourselves to realize the God that's in the little mission on the corner. That's right. We stumble in simplicity. They've always done it.

Vi er så intelligente og intellektuelle i våre menigheter at vi kan bygge en bygning til én million eller ti millioner dollar, men vi forsøker å bygge en som er bedre enn metodistene, eller at baptistene bygger en bedre enn presbyterianerne, og pinsevennene har havnet i det samme kappløpet. Men faktum er at vi er så smart og så fastlåste i våre egne måter at vi ikke klarer å ydmyke oss og innse at Gud er til stede i det lille misjonshuset på hjørnet. Det er riktig. Vi snubler i enkelheten. Det har mennesker alltid gjort.

Now, they were too smart to believe such a simple message. It wasn't polished enough for their scientific researches that they had. It wasn't brilliant---the message wasn't---enough for their educational program that they had in that day. They'd studied to know that there was a God; and they studied to know that He was great; and they tried to build themselves up great with Him, when the way up is always down!
Now, who knows whether the North Pole is the North, or the South Pole is North, or the North Pole is the South or the South Pole the North? Which is up and which is down? We're hanging in space. We say, "The North Pole is up." How do you know? The South Pole might be North. See, you don't know. So let's remember…
In these words, said, "Then how would you say, Brother Branham, that up is down?" On the basis of Jesus Christ's Word.
He said, "He that humbles himself shall be exalted, but he that exalts himself shall be abased," be brought down. So then, actually, up is down and down is up.

De var for smarte til å tro på et så enkelt budskap. Det var ikke tilstrekkelig polert for deres vitenskapelige forskninger. Budskapet var heller ikke strålende nok for deres utdanningsprogram på den tiden. De hadde studert for å vite at det eksisterte en Gud, og at Han var stor; og de forsøkte å gjøre seg selv store med Ham, når veien opp alltid er ned!
Nå, hvem vet om Nordpolen er nord eller Sydpolen er nord, eller om Nordpolen er syd eller Sydpolen er nord? Hva er opp og hva er ned? Vi svever i rommet. Vi sier, "Nordpolen er opp." Hvordan vet du det? Sydpolen kan være nord. Du vet ikke. Så la oss huske...
Når dette ble sagt, ble det spurt, "Hvordan kan du si, Bror Branham, at opp er ned?" På grunnlag av Jesu Kristi Ord.
Han sa, "Den som ydmyker seg skal bli opphøyet, men den som opphøyer seg skal bli ydmyket," bli brakt ned. Så da er faktisk opp ned og ned opp.

As the old saint said, in Chicago, that a man… A certain minister from a certain organization got up where there were some Pentecostals. He had all of his intellectual things together. He got up there and used words that the Pentecostals knowed nothing about. And he got up there, and he seen it wasn't going over with the Pentecostal people. He went up with his chest stuck out, and he was holy Doctor So-and-so, you know, from a certain, certain, big school there in Chicago. And he looked around, and them Pentecostals were looking at one another. They didn't even know what he was talking about---he was so educated, so smart, brilliant. They didn't know…

Som den gamle helgenen sa i Chicago, en mann … En bestemt pastor fra en viss organisasjon var blant noen pinsevenner. Han hadde med seg all sin intellektuelle kunnskap. Han begynte å tale og brukte ord som pinsevennene ikke kjente til. Han merket at hans budskap ikke nådde frem til pinsevennene. Han holdt seg rak med brystet stolt fremme, og var den hellige doktor Så- og så, du vet, fra en stor skole i Chicago. Da han så seg rundt, la han merke til at pinsevennene bare så på hverandre. De forsto ikke hva han snakket om – han var så belest, så smart og briljant. De visste ikke ...

It was something like a certain senator, or man that just run recently for president and was defeated. Tuck Coots told me, when I was preaching Mama Ford's funeral and was telling about the resurrection---the guarantee of the resurrection. Just as sure as the sun rises, so shall I rise. Just as sure as the grass dies in the fall, and the leaf falls from the tree, comes back again when the earth corrects itself around the orbit, it's got to rise again.

Det var noe lignende en bestemt senator, eller en mann som nylig løp for president og ble beseiret. Tuck Coots fortalte meg, da jeg forkynte i Mama Fords begravelse og snakket om oppstandelsen — garantien for oppstandelsen. Like sikkert som at solen står opp, skal også jeg stå opp. Like sikkert som at gresset visner om høsten og bladet faller fra treet, kommer det tilbake igjen når jorden korrigerer sin bane; det må gjenoppstå.

Tuck said, "I appreciated that message, Billy."
Brother Neville and I were sitting together in the car, and I said, "Tuck…"
He said, "I appreciate your messages."
I said, "Tuck, I have no education." I said…
He said, "That's the good part about it." See. He went to see (Well, I guess the man forgive me. I don't mean…) Adlai Stevenson, you know. He said he heard him fifteen minutes. And Mr. Stevenson is such a brilliant speaker, supposed to be, you know, until Tuck said (I guess he's got a college education), he said he sat there and went to sleep. And said he went to sleep, listening to him, in fifteen minutes. But, said, "With a college education, I didn't understand but very few words he said, they were so highly polished." He said, "You never seen me sleeping in one of your services, did you, Brother Branham?"
See, it's the simplicity of it. It's simple. That's where God lays.

Tuck sa, "Jeg satte pris på den talen, Billy."
Bror Neville og jeg satt sammen i bilen, og jeg sa, "Tuck..."
Han sa, "Jeg setter pris på dine taler."
Jeg sa, "Tuck, jeg har ingen utdannelse." Jeg sa...
Han sa, "Det er det som er det gode ved det." Se. Han besøkte (Vel, jeg antar mannen tilgir meg. Jeg mener ikke...) Adlai Stevenson, vet du. Han sa at han hørte på ham i femten minutter. Og Mr. Stevenson er antatt å være en så glitrende taler, vet du, at Tuck sa (jeg antar han har en universitetsutdannelse), at han satt der og sovnet. Og sa at han sovnet etter femten minutter av å lytte til ham. Men, sa han, "Med en universitetsutdannelse forsto jeg veldig få ord han sa, de var så høytflyvende." Han sa, "Du har aldri sett meg sove på et av dine møter, har du, Bror Branham?"
Se, det er enkelheten i det. Det er enkelt. Der ligger Gud.

Now, they were too smart in that day to catch the meaning of God's simple way of doing things. It wasn't polished for them. It's got to be polished. It's got to be highly chromed or they miss it. Now, but the great Jehovah was hid in His Word, and He made Himself known to the people that believed in His Word by saving them and bringing to pass a simple message. The simple message of Noah, God brought it to pass. Now, notice that.

På den tiden var de for smarte til å forstå Guds enkle måte å gjøre ting på. Det var ikke polert nok for dem. Det må være polert. Det må være svært raffinert, ellers går det dem hus forbi. Men den store Jehova var skjult i Sitt Ord, og Han gjorde seg kjent for dem som trodde på Hans Ord ved å frelse dem og bringe til veie et enkelt budskap. Gud fullførte det enkle budskapet til Noah. Legg merke til det.

Now, then again in Moses' day, notice, another time of deliverance. When God is just about to do something to deliver His people, God sends a message to the people. And it's so simple, as we'll catch in the breaking of these seals. That was my purpose of bringing this first, that we find out that the breaking of those seals is so simple the smart miss it a million miles.
On the simplicity of God---how God hides Himself in simplicity!

Legg merke til Moses' tid, en annen tid for frelse. Når Gud er i ferd med å befri Sitt folk, sender Han et budskap til dem. Og det er så enkelt, som vi vil se i oppdagelsen av disse seglene. Dette er mitt formål med å bringe dette først, at vi skal forstå at oppdelingen av disse seglene er så enkel at de kloke kan overse det fullstendig.
Om Guds enkelhet—hvordan Gud skjuler Seg i enkelhet!

Just think, they could break atoms and do everything else; but when it comes to touching life, they can't even tell where it come from.
A simple blade of grass, and God's hid in it. They can fire a rocket to the moon, and shoot a radar over there, or whatevermore, and yet can't explain the life in a blade of grass. That's right. See, it's because it can't be explained. It's so simple they overlook that.

Tenk på det: De kan splitte atomer og gjøre mange andre ting, men når det kommer til å forstå livet, vet de ikke engang hvor det kommer fra. En enkel gresstrå, og Gud har skjult Seg i det. De kan sende en rakett til månen og skyte radar over dit, eller hva det måtte være, men de kan ikke forklare livet i et gresstrå. Det stemmer. Ser du, det er fordi det ikke kan forklares. Det er så enkelt at de overser det.

Now, notice. Moses… In the day that God was going to deliver the children of Israel according to His Word, what did He do? He chose a simple family. We have no record of him. He was just a son of Levi is all we know, and so we … and his wife. Just an ordinary … probably a mud dauber (as the world would think), out there making brick for the enemy. He was just an ordinary slave in Israel, but God chose that family to bring forth the deliverer---just an ordinary Jewish family. He never went and got royalty, and celebrity or something, or even got some priest. He took a common ordinary family. See? Simplicity.

Merk dette. I den tiden Gud skulle utfri Israels barn i samsvar med Hans Ord, hva gjorde Han? Han valgte en enkel familie. Vi har ingen annen oversikt. Han var bare en sønn av Levi, det er alt vi vet, og så har vi … og hans kone. Bare en vanlig … sannsynligvis en gjørmeblander (slik verden ville tenkt), ute og lagde murstein for fienden. Han var bare en vanlig slave i Israel, men Gud valgte den familien til å bringe frem befrieren—bare en alminnelig jødisk familie. Han gikk aldri etter kongelige, kjendiser eller noe lignende, eller noen prest. Han tok en vanlig, enkel familie. Ser du? Enkelhet.

Notice what He done then. He brought forth a child, a simple human being. He never… He could have ordained the sun, if He wanted to, to deliver them. He could have ordained the wind to deliver them. He could have ordained an angel to deliver them.
Oh, hallelujah! God can do whatever He wants to do. "Well, how do you know then, Brother Branham?" God don't leave His program. That's the reason we know that this day it's got to be simple. See? Now, He always works in simplicity. But God in the beginning, that could have made the sun preach the gospel, or the winds preach the gospel, or an angel preach the gospel; but He ordained man for that purpose, and He never changes it.
He never ordained indiv… He never ordained denominations. He never ordained groups of men; He ordained man to preach the Gospel. Not machinery, mechanical devices, or any angelic being ---it was man. And when He brought deliverance to the people down there, He sent a simple human being, born of a simple family in a bunch of slaves. Oh, my! What a God He is!---unfolding Himself in simplicity.

Merk hva Han gjorde da. Han frembrakte et barn, et enkelt menneske. Han kunne ha valgt solen til å frelse dem hvis Han ville. Han kunne ha valgt vinden til å frelse dem. Han kunne ha valgt en engel til å frelse dem.
Åh, halleluja! Gud kan gjøre hva Han vil. "Vel, hvordan vet du det, Bror Branham?" Gud forlater aldri Sin plan. Det er derfor vi vet at det i dag må være enkelt. Ser du? Han handler alltid i enkelhet. Gud kunne i begynnelsen ha fått solen til å forkynne evangeliet, eller vinden til å forkynne evangeliet, eller en engel til å forkynne evangeliet; men Han valgte mennesket til dette formålet, og Han endrer det aldri.
Han utnevnte aldri indiv... Han utnevnte aldri konfesjoner. Han utnevnte aldri grupper av menn; Han utnevnte mennesket til å forkynne Evangeliet. Ikke maskineri, mekaniske enheter eller noen engelsk skapning – det var mennesket. Og da Han brakte utfrielse til folket der nede, sendte Han et enkelt menneske, født i en enkel familie blant en gruppe slaver. Åh, for en Gud Han er!---som åpenbarer Seg Selv i enkelhet.

Now, notice. And He had him trained in worldly wisdom so that he could fail, and show that it isn't wisdom that we'll ever be delivered by. It's by faith that we are delivered. He let him go in and get such an education until he could teach the Egyptians wisdom, he was so smart. God was with that simple family, who could, perhaps, maybe not write their name.
And Moses was took into the highest of schooling, with such a great education till he could teach this wisdom to teachers. He could teach the genius. Yes! And God let him get that way so He could display Himself in humility, to show that wisdom has nothing to do with it. And Moses miserably failed, in his genius. He let him get that way for his purpose, so he'd fail. And he did fail, and he fell.

Legg merke til dette. Gud lot Moses lære verdens visdom for å vise at det ikke er ved visdom vi blir frelst, men ved tro. Moses fikk en slik utdanning at han kunne lære egypterne visdom; han var svært intelligent. Gud var med i den enkle familien som kanskje ikke engang kunne skrive navnet sitt.
Moses ble tatt inn i de høyeste skolene og fikk en så omfattende utdanning at han kunne undervise lærerne. Han kunne lære opp genier. Ja! Gud tillot dette for å vise Seg i ydmykhet og for å vise at visdom ikke har noe med frelsen å gjøre. Moses feilet til tross for sin intelligens. Gud lot ham bli så høyt utdannet nettopp for at han skulle feile. Og det gjorde han.

So to show, not by power, not by might, not by the wisdom of Egypt, not by the wisdom of our schools, not by the power of our seminaries, not by the amounts of our organizations, not by the power of our scholarly teaching; but "by my Spirit, saith God." His wisdom was vanished and at its end. When he met God in the burning bush there, he took off his shoes and humbled himself to humility, and forgot all about his wisdom them.
God, bringing deliverance, had to train him in wisdom to let him fall, to show that you cannot lean upon the arm of your own understanding or anybody else's understanding. Let him fall, to show his hand. Can you see it? God's purpose in doing so was to display Himself in humility.

Ikke ved makt, ikke ved styrke, ikke ved Egypts visdom, ikke ved våre skolers visdom, ikke ved seminarenes makt, ikke ved organisasjonenes størrelse, ikke ved vår lærdoms makt; men "ved Min Ånd, sier Gud." Hans visdom var borte og nådd sin ende. Da han møtte Gud i den brennende busken, tok han av seg skoene, ydmyket seg selv, og glemte sin egen visdom.
Gud, som brakte utfrielse, måtte lære ham visdom ved å la ham falle, for å vise at man ikke kan stole på sin egen forståelse eller andres forståelse. Han lot ham falle for å vise Sin hånd. Kan du se det? Guds hensikt var å vise Seg Selv i ydmykhet.

And He let Moses become the highest, until he would be the next pharaoh. He was a mighty general. According to history, he conquered (Moses, himself), the countries around. Then when he turned to the work of the Lord with all of his talent, God let him take a headlong topple so that He could put him out there on the desert and beat all that out of him, and then appear to him in humility and send him down with a stick in his hand to deliver the people.
When he couldn't do it by a military training, by an education… By a scientific education and by a military force he could not do it. And He give him an old crooked stick off the desert, and he did it with it. God in humility, simplicity. God was in the stick and in Moses. And as long as Moses had the stick, then God had it, because God was in Moses. Sure.

Han lot Moses bli den høyeste, til han skulle bli den neste faraoen. Moses var en mektig general. Ifølge historien erobret han landene rundt. Da han vendte seg til Herrens arbeid med all sin dyktighet, lot Gud ham falle tungt, så Han kunne sende ham ut i ørkenen og lære ham ydmykhet. Deretter viste Han seg for Moses og sendte ham ned med en stokk i hånden for å befri folket.
Moses kunne ikke gjøre det gjennom militær trening eller utdanning. Verken gjennom vitenskapelig utdanning eller militær styrke kunne han oppnå målet. Gud ga ham en gammel krokete stokk fra ørkenen, og med den gjorde Moses det umulige. Gud i ydmykhet og enkelhet. Gud var i stokken og i Moses. Så lenge Moses hadde stokken, hadde Gud den, fordi Gud var i Moses. Helt sikkert.

Notice. "Not by power, nor by might, but by my Spirit…" But by the simple faith… Moses had an understanding that he was to be the deliverer, from the teaching of his mother. And he trained himself in military might to do so, but it failed, see. He had the understanding, he had the education, but that didn't work. So he had to forget it all, and come to the simple thing of taking God at His Word. And then he delivered the people. Yes, sir.

Merk: "Ikke ved makt, ikke ved kraft, men ved Min Ånd..." Men ved den enkle tro... Moses hadde en forståelse fra sin mors undervisning om at han skulle være frigjøreren. Han trente seg opp i militær styrke for å oppfylle dette, men det mislyktes. Han hadde forståelsen, han hadde utdanningen, men det fungerte ikke. Han måtte derfor glemme alt dette og komme til det enkle: å ta Gud på Hans Ord. Og deretter frigjorde han folket. Ja, herr.

100

God delivers by what? Faith in His Word. Always has been. We could take a look if we had time. (We've got about twenty-something minutes yet, we have.) We could take a look at Cain and Abel---how that Cain tried to please God by some beauty. Another way… People think by great, fine dressed congregations, by a priest, with ministers robed, and robed choirs and all the put-on, that pleases God.
Can you see where it come from? Cain tried the same thing, and he built him an altar. No doubt that he made it pretty. And the man was sincere. He worshipped. He thought, "As long as I'm sincere, doesn't make any difference." It does make a difference. You can be sincerely wrong.

100

Gud frelser gjennom hva? Tro på Hans Ord. Det har alltid vært slik. Vi kan ta en titt, hvis vi har tid. (Vi har omtrent tjue minutter igjen.) Vi kan se på Kain og Abel—hvordan Kain forsøkte å glede Gud med noe vakkert. Folk tenker at store, velkledde forsamlinger, prester i kapper, og kor i flotte drakter behager Gud.
Kan du se hvor det kommer fra? Kain prøvde det samme: Han bygde et alter. Han gjorde det sikkert vakkert. Og mannen var oppriktig. Han tilbad. Han tenkte: "Så lenge jeg er oppriktig, spiller det ingen rolle." Men det spiller en rolle. Du kan være oppriktig og likevel ta feil.

101

Notice, he built this altar, and more like put flowers and fixed it up, and put beautiful fruits; and thought, "Surely, a great, holy, clean, beautiful God will accept that sacrifice." But see, he done it with his own wisdom. He done it by his own thoughts. And that's what it is today. They do it by their own wisdom, by their schooling, by their education, and ethics that they have learned.
But Abel, by a revelation, by faith, offered unto God a more excellent sacrifice. Nothing clean about it, as far as it looked, humanly speaking---the little fellow, and grabbing him by the neck and wrapping a vine around him like that, and pulled him along to this altar. There was nothing so beautiful about it---laying him upon the altar and hacking his little throat with a sharp rock until his blood flying all over him, and him bleating, dying. It was a horrible sight, see, to see it.
It was simple though. In simplicity he knowed that he was born of his mother and father's blood (born in his mother's blood, by his father's blood); and it was blood that caused the fall; so it was blood that would take it back. So he offered unto God a more excellent sacrifice because it was revealed to him.

101

Legg merke til at han bygde dette alteret, pyntet det med blomster og vakre frukter, og tenkte: "Sikkert vil en stor, hellig, ren og vakker Gud akseptere dette offeret." Men han gjorde det etter sin egen visdom og tanker. Det er slik det er i dag også. Mange gjør det ut fra sin egen visdom, utdanning og lærdom.
Men Abel, ved en åpenbaring og ved tro, ofret Gud et mer utmerket offer. Selv om det ikke var rent og vakkert i menneskers øyne: Den lille skapningen, røsket i nakkeskinnet, bundet med en vinranke og dratt til alteret. Det var ingenting pent med dette - å legge ham på alteret og kutte over halsen med en skarp stein, blodet sprutende utover, mens han skrek og døde. Det var en forferdelig syn.
Men det var enkelt. I all enkelhet forstod Abel at han var født av foreldrenes blod (født i sin mors blod, ved sin fars blod); og det var blodet som førte til fallet, så blodet måtte til for å sone. Derfor ofret Abel et mer utmerket offer til Gud, fordi det ble åpenbart for ham.

102

And some of the brethren, today, who think they eat apples and pears… I seen the most radical thing the other day in the paper. They said now they proved that it wasn't an apple that Eve eat; that … I think they claim it was an apricot. Oh, see where that spirit comes from!
And they said that Moses never crossed, actually, the Red Sea; that it was a bunch of reeds down there---a sea of reeds---that he brought the children of Israel through the sea of reeds. Up at the end of the sea, there's a big bunch of reeds up there. And Moses crossed the sea, but it was the sea of reeds that he crossed---you know, grass, called … like tules and things, that he crossed through there.
How ridiculous, when the water, the Bible said, parted from right, left, and God caused a mighty east wind to separate. They want to try to figure it out in their own way. And that's the way they've always failed, and they'll continue to fail.

102

Noen av brødrene i dag mener at de spiste epler og pærer... Jeg så noe av det mest radikale nylig i avisen. De hevdet at det ikke var et eple Eva spiste; jeg tror de påsto at det var en aprikos. Se hvor den ånden kommer fra!
Videre sa de at Moses aldri egentlig krysset Rødehavet; at det var en mengde siv der nede—et sivhav—that han førte Israels barn gjennom. I den øvre delen av sjøen er det en stor mengde siv. Moses krysset sjøen, men det var sivhavet han krysset—du vet, gress, som tules og lignende, at han krysset der.
Hvor latterlig, når Bibelen sier at vannet delte seg på høyre og venstre, og Gud forårsaket en mektig østavind som skilte det. De vil prøve å finne ut av det på sin egen måte. Det er slik de alltid har feilet, og de vil fortsette å feile.

103

You know, all these things that Cain, the very type of the carnal-minded man today who is religious outwardly… He wants to do something outwardly, but… He goes to church, and he'll do lots of things for the building. There's only one church, and you don't join that. These are lodges, see. You join the Methodist lodge, the Baptist lodge, the Presbyterian lodge, the Pentecostal lodge, but you're born into the church, see. These all are lodges. They're not churches; they're lodges. No such a thing as Methodist church or Pentecostal church. No, there isn't such a thing. No, that's all wrong. That's right. They are lodges that people join; but you're born into the church of the living God, and that's the mystic body of Jesus Christ being formed.

103

Kain, som er bilde på den kjødelige mannen i dag som utad er religiøs... Han ønsker å gjøre noe utad, men... Han går i menigheten og vil gjøre mye for bygget. Det finnes kun én menighet, og den kan man ikke bli medlem av. Disse er losjer, skjønner du. Du blir med i metodistlosjen, baptistlosjen, presbyterianerlosjen, pinselosjen, men du blir født inn i menigheten, skjønner du. Dette er alle losjer. De er ikke menigheter; de er losjer. Det finnes ikke noe som heter metodistkirke eller pinsekirke. Nei, det finnes ikke. Nei, det er helt feil. Det er riktig. De er losjer som folk slutter seg til; men du blir født inn i den levende Guds menighet, og det er Jesu Kristi mystiske legeme som formes.

104

Now, but it pleased God to reveal His secret to Abel by simple faith in the shed blood. Oh, I wish I had time to lay on that a little while, see. Yet in Cain with all of his wisdom, the smart man… Oh, you say, "Now, Brother Branham, you say … you're trying to make him the educated genius." He was. He was a smart… Follow his strain. Look at his children. Every one of them were scientists and doctors and smart men---every one.
But you follow the generation of Seth---they were humble peasants and farmers, and so forth, on down to the destruction. But Cain's children were the smart, intellectual group. They even … they could claim … could temper copper, and make metals, and builders, and they were smart men; when these other men just dwelt in tents, and herded their sheep, and rested upon the promises of God. See? See where it was? Now, just follow the genealogy down through and see if that isn't right, see. They rested upon the promise of God.
That's how Noah was chosen, from that kind of a people. That's how Paul was taken out from his flock. That's how John Wesley, Martin Luther, and whatmore. That's how you come to be what you are today, see---the same thing, humble to believe the simple promise of God.

104

Men Gud ønsket å åpenbare Sin hemmelighet for Abel gjennom enkel tro på det utgytte blodet. Å, jeg skulle ønske jeg hadde tid til å utdype dette litt mer. Tross alt var Kain, med all sin visdom, en klok mann. Du sier kanskje, "Nå, Bror Branham, sier du at … du prøver å fremstille ham som et utdannet geni." Det gjør jeg. Han var smart… Se på hans avkom. Alle var vitenskapsmenn, leger og kloke mennesker---hver eneste en.
Men ser du slekten til Set, de var ydmyke bønder og landeiere, og så videre, helt til ødeleggelsen. Men Kains barn var den smarte, intellektuelle gruppen. De kunne til og med herde kobber og lage metaller, bygge, og de var smarte mennesker, mens de andre bodde i telt, gjetet sauene sine og hvilte i Guds løfter. Ser du? Ser du forskjellen? Følg bare slektslinjen nedover og se om det ikke stemmer. De hvilte i Guds løfter.
Det var slik Noah ble valgt, fra en slik type mennesker. Det var slik Paulus ble tatt ut fra sin flokk. Det var slik John Wesley, Martin Luther og andre ble valgt. Det er også slik du har blitt den du er i dag—ved ydmyk tro på Guds enkle løfte.

105

Now, notice. It pleased God to identify. Now, God always will vindicate whether it's the truth or not, see. Now, many people try to act themselves into something that God stays a million miles from. That's right. But when you see God come back around and say it … punctuate it, say, "that's right. That's right. That's right," then you know that's truth.
Now, when the offerings was on the altar, God refused his intellectual conception of God. But when He seen Abel---by simple faith to believe that it was not apples or fruits of the field, but it was blood---by faith he believed it, by a revelation from God, God vindicated Adam by accepting his sacrifice.

105

Legg merke til dette: Gud ble glad for å identifisere. Gud vil alltid bevise om det er sannheten eller ikke. Mange folk prøver å late som om de er noe Gud holder seg langt unna. Men når du ser Gud komme tilbake og bekrefte det, si "det stemmer, det stemmer," så vet du at det er sannhet.
Når offergavene lå på alteret, avviste Gud hans intellektuelle forestilling om Gud. Men da Han så Abel, som med enkel tro forsto at det ikke var epler eller frukt fra marken, men blod som var nødvendig---ved tro trodde han det. Ved en åpenbaring fra Gud bekreftet Gud Adam ved å akseptere hans offer.

106

That's where we think of praying for the sick, anything else. Jesus said, "If ye abide in me and my Word in you, just ask what you will, and it shall be done to you."
Now (as we're coming right on down, fastly now, with twenty minutes more),

106

Det er der vi tenker på å be for de syke, og alt annet. Jesus sa: "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, da be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."
Nå (da vi nærmer oss slutten, raskt nå, med tjue minutter igjen),

107

notice.
Elijah's day, God chose to hide Himself in a simple person. Now, just think of it. God chose. That was His choosing. Remember, they had rabbis, priests. They had great men in them days. Even King Ahab, himself, was a Jew. He had great men in the land in that day; but God hid Himself in a simple man. Not a scholar---no. Not a renowned man of the world---some great military genius or something. No. No big name. We don't even know who his papa and mama was. We don't know anything about his genealogy---just a plain old farmer somewhere that was raised up for the purpose to be a prophet.
God had him living to himself in the wilderness. Only thing we know, he stomped right out of nowhere, walked right in, and condemned the whole ecclesiastical system. My!

107

Legg merke til dette:
I Elias' tid valgte Gud å skjule Seg i en enkel person. Tenk på det. Gud valgte. Det var Hans valg. Husk, de hadde rabbinere og prester. De hadde store menn i de dager. Selv kong Akab var en jøde. Han hadde store menn i landet på den tiden, men Gud skjulte Seg i en enkel mann - ingen lærd, ingen kjent mann i verden, ingen stor militærgeni eller noe slikt. Nei, ingen stornavn. Vi vet ikke engang hvem hans far og mor var. Vi vet ingenting om hans slekt - bare en vanlig bonde et sted, som ble reist opp for å være profet.
Gud lot ham leve alene i ødemarken. Det eneste vi vet er at han plutselig dukket opp fra ingensteds, gikk rett inn og fordømte hele det kirkelige systemet. Du verden!

108

And you know what they thought about him? "What school did he come from?" "What denomination is he with? Is he with the Pharisees, the Sadducees [or what more they had]?" He didn't belong to any of them; but he condemned the whole thing. God chose to do that. But a simple man. No education---we have no place where he ever went to school. We have nothing about him. Just a simple man, but God was pleased to hide in that simple person. God, back there with this simple man, hiding in a human being---can you grasp it? God hiding in an illiterate crank (to the world, 'cause, you know, they accused him of everything---even being a witch)---Elijah.
All prophets are accused of that. Jesus was accused of being one---Beelzebub, and being crazy. Said, "Why, you're mad. We know you've got a devil. You're off at your head." See? That's where He told them when it come in the last days that that would be blasphemy to do such. He forgave them, but it wouldn't be forgiven in these last days. It had to be paid for with eternal separation---never to be forgiven in this world or the world to come.

108

Og vet du hva de tenkte om Ham? "Hvilken skole har Han gått på?" "Hvilken konfesjon tilhører Han? Er Han med fariseerne, sadduseerne eller noen andre?" Han tilhørte ingen av dem, men Han fordømte dem alle. Gud valgte å gjøre det slik. En enkel mann uten utdannelse—vi har ingen indikasjon på at Han noen gang gikk på skole. Vi har ingen informasjon om Ham. Bare en enkel mann, men Gud ønsket å skjule Seg i den enkle personen. Gud, der med denne enkle mannen, skjult i et menneske—kan du fatte det? Gud skjult i en uskolert person (for verden, med tanke på at de beskyldte Ham for alt mulig—til og med for å være en heks)—Elia.
Alle profeter blir anklaget for slikt. Jesus ble anklaget for å være Beelzebub og for å være gal. De sa: "Du er gal. Vi vet at du har en djevel. Du har mistet forstanden." Se? Det var da Han sa at i de siste dager ville slik anklage være blasfemi. Han tilga dem, men det ville ikke bli tilgitt i de siste dager. Det måtte betales med evig separasjon—aldri tilgitt i denne verden eller i den kommende.

109

But Elijah was considered a crazy man. Could you imagine, standing up to… The women were all cutting their hair---like the modern days, I guess, and painting up like Jezebel, the first lady of the land; and the preachers all gone worldly and everything. And then, what taken place… Then here come old Elijah out, condemning the whole thing, all the way from Jezebel down.
Well, they thought, "We don't have to listen to you. We got pastors." Sure they didn't have to, but he was their pastor anyhow. He was Jezebel's pastor. She just as well… She might've had a different kind; but God-sent, he was. He was God's sent pastor for her. She hated him, but he was pastor just the same.

109

Elia ble ansett som en gal mann. Kan du forestille deg å stå opp mot... Kvinnene klippet håret som i moderne tider og sminket seg som Jezabel, landets førstedame. Forkynnerne hadde blitt verdslige. Og så, hva skjedde? Da kom gamle Elia og fordømte hele situasjonen, fra Jezabel og nedover.
Folkene tenkte: "Vi trenger ikke å lytte til deg. Vi har pastorer." De hadde rett, men han var deres pastor uansett. Han var også Jezabels pastor. Hun kunne like godt... Hun kan ha hatt en annen type pastor, men han var Gud-sendt. Han var den Gud-sendte pastoren for henne. Hun hatet ham, men han var pastor likevel.

110

Notice. And Elijah humbled himself and stayed with what God said in such a way that it pleased God to take that same spirit from Elijah and promised to shove it, three times, down the road from there. Amen! and He did it. Amen! Sure He did. He promised it that it would come. And it come upon Elisha, his successor; then come on John the Baptist; and according to Malachi 4, it's supposed to be here again in the last days.
God loved that spirit that was upon that simple, uneducated woodsman from back there in the woods somewhere. He was so… It was so obedient to His Word that He could say, "Elijah, do this," and Elijah would do it. And God hid Himself in there in such simplicity till… They all told him, "That old crank. Don't have nothing to do with him," and so forth.

110

Legg merke til. Elias ydmyket seg og holdt seg til det Gud sa på en slik måte at det gledet Gud å ta den samme ånd fra Elias og lovet å sende den videre tre ganger. Amen! Og Han gjorde det. Amen! Selvfølgelig gjorde Han det. Han lovet at det skulle komme. Og det kom over Elisa, hans etterfølger; så kom det over Døperen Johannes; og ifølge Malaki 4, skal det være her igjen i de siste dager.
Gud elsket den ånden som var over denne enkle, uutdannede skogsmannen fra skogene. Han var så… Den var så lydig til Hans Ord at Han kunne si: "Elias, gjør dette," og Elias ville gjøre det. Og Gud skjulte Seg der i en slik enkelhet at… Alle sa til ham: "Den gamle tullete mannen. Ha ingenting med ham å gjøre," og så videre.

111

But one day when he got old, and his head bald and his whiskers hanging down, gray, what few hairs he had hanging over his shoulders, his little old skinny arms and the meat flopping on them like that, come walking down that road to Samaria---and them eyes looking up toward the skies---with a crooked stick in his hand. He wasn't very much to look at, but he had "thus saith the Lord!"
He didn't stammer with it. He didn't stutter. He didn't say, "Now, great Ahab…" He walked up and said, "Not even the dew will fall from heaven till I call for it." God had honored his simplicity.

111

Men en dag, da han var blitt gammel, med skallet hode og grå skjeggstrå som hang ned, de få hårene han hadde hang over skuldrene, og de tynne, gamle armene hans hadde nesten ikke kjøtt på seg, kom han gående nedover veien til Samaria — med øyne som så mot himmelen — og en krokete stav i hånden. Han var ikke mye å se til, men han hadde «Så sier Herren!»
Han nølte ikke. Han stammet ikke. Han sa ikke: "Nå, store Ahab..." Han gikk rett fram og sa: "Ikke en gang doggen skal falle fra himmelen før jeg kaller på det." Gud hadde æret hans enkelhet.

112

Now you see, while it was in the simple way and everybody against him… Everybody was at his throat. All the ministerial association and everything else was at his throat. That's true---trying to get rid of him, and everything else. But in that simplicity ---even though they had no cooperation with his campaigns and whatever more they had, everybody thought he was a crank---God was hiding Himself. But when it come time for that seed to get ripe that had been planted, God manifested Himself by sending fire out of the heavens and licking up every sacrifice. God hiding in simplicity, and then revealing Himself again, see. Sure. It pleased God to do that. He's always did it in such a way. Yes, sir.

112

Ser du, mens det hele var så enkelt og alle var imot ham… Alle var etter ham. Hele den ministerielle foreningen og alt annet var etter ham. Det stemmer—de prøvde å bli kvitt ham og alt annet. Men i denne enkelheten—selv om de ikke samarbeidet med hans kampanjer og alt annet de hadde, og alle trodde han var en særing—gjemte Gud Seg. Men da tiden kom for at frøet som var plantet skulle modnes, manifesterte Gud Seg ved å sende ild fra himmelen og forbrente hvert offer. Gud skjulte Seg i enkelhet, og så åpenbarte Han Seg igjen. Absolutt. Det behaget Gud å gjøre det på den måten. Han har alltid gjort det slik. Ja, absolutt.

113

Now, we find out that He promised these things. The trouble is today, with so many of us people, we want to get so … you know, so seminary- and denominational-educated-minded, that God can't use us. God can give a man a start to do something, and give him a ministry. The first thing you know, he'll go to catering to what others say. And the first thing you know, he'll be all wrapped up in a big bunch of stuff. And then God just takes His hands off him and let him alone. See?

113

I dag ser vi at Gud lovte disse tingene. Problemet med mange av oss er at vi blir så seminarie- og konfesjonsfokusert at Gud ikke kan bruke oss. Gud kan gi en mann en start og en tjeneste, men snart begynner han å bli opptatt av hva andre sier. Før han vet ordet av det, blir han fanget i en masse forvirrende ting. Da tar Gud Hånden SIn bort og lar ham være. Ser dere?

114

Then He'll try to find Him another man---somebody that will do it, see. He's got to find something that will take His Word, will take the divine revelation and won't move with it---will stay right there on that Word. That's the way He does it. He's always done it that way.
So when man gets so educated and smart till he tries to put his own interpretation… Well, like they say, "The baptism of the Holy Ghost," they'll say, "Oh, that was for another day."
But, if they don't… "Well, it wasn't for another day. But I'll tell you, it don't come just like it did on the day of Pentecost. We received the Holy Ghost when we believed," and all kinds of stuff like that, you see.

114

Da vil Han prøve å finne en annen person—noen som vil gjøre det, ser du. Han må finne noen som vil ta Hans Ord, som vil ta den guddommelige åpenbaring og ikke avvike fra den—noen som vil stå fast ved Ordet. Det er slik Han gjør det. Han har alltid gjort det slik.
Så når mennesker blir så utdannede og smarte at de prøver å gi sin egen tolkning... Vel, som de sier, "Dåpen i Den Hellige Ånd," da sier de: "Å, det var for en annen tid."
Men, hvis de ikke… "Vel, det var ikke for en annen tid. Men jeg skal si deg, det skjer ikke på samme måten som på pinsedagen. Vi mottok Den Hellige Ånd da vi trodde," og alle slags slike ting, ser du.

115

And talk about the baptism in the name of Jesus Christ where the Bible teaches it that way. They say, "Well, but the seminary says so-and-so." That's compromising. God can't use a person like that. He may let a man be beat all across the country like that, and the man cast out, and laughed at, and made fun of, and everything else like that. But when the real showdown comes, God stands up and vindicates Himself right in that same simplicity.

115

Tal om dåpen i Jesu Kristi navn slik Bibelen lærer det. Noen vil si, "Men seminariet sier noe annet." Det er kompromiss. Gud kan ikke bruke en slik person. Han kan tillate at en mann blir kritisert overalt i landet, latterliggjort og gjort narr av. Men når det virkelig gjelder, står Gud frem og viser Sin sannhet i all sin enkelhet.

116

Rise right up like the flower. The seed looks like it's over with. It dies and falls into the ground. Dig the little seed up, and it's rotten and looks like a mess. But out of there springs life to reproduce another flower again.
God in simplicity. He does the same thing. The way up is down, always. Humble yourself. Don't never say, "Well, I've got this and that." You ain't got nothing. Just remember, if you've got the grace of God, just be thankful for it, and be humble. Just keep humbling yourself.

116

Stig opp som en blomst. Frøet ser ut til å være ferdig. Det dør og faller i jorden. Grave det opp, og det er råtnet og ser ut som et kaos. Men derfra springer liv som reproduserer en ny blomst.
Gud i enkelhet. Han gjør det samme. Veien opp er ned, alltid. Ydmyk deg selv. Ikke si "Vel, jeg har dette og det." Du har ingenting. Bare husk, hvis du har Guds nåde, vær takknemlig for det og vær ydmyk. Fortsett å ydmyke deg selv.

117

Now, I'm going to have to hurry because the clock's… I don't want to keep you too long, because I don't want to wear you out. We've got a long time yet through this week.

117

Nå må jeg skynde meg fordi klokken… Jeg vil ikke holde dere for lenge; jeg ønsker ikke å slite dere ut. Vi har fremdeles flere dager igjen denne uken.

118

Now, we find out that people get so smart and educated… Now, I want to show you another. The other goes so far to the other side, they become fanatics, trying to be religious. Now, we know we have that group, see. They go to the other side…
That's where I differ with the group of brethren that pulled off here not long ago from the way of light. They just couldn't see the phenomena being done unless they made themselves a group. So they gathered up in Canada, and made a group of people that they were going to give out and make apostles and prophets out of one another, and things. And it fell right through, see. And it always will, see. They become… They feel that because that they are… They so condemn the other things, and the things, till they go plumb on the other side.

118

Folk blir stadig mer intelligente og utdannede… Nå vil jeg vise dere noe annet. Den andre gruppen går så langt til den andre siden at de blir fanatikere i forsøket på å være religiøse. Vi vet at vi har den gruppen, se. De går til ytterligheter…
Det er her jeg skiller meg fra de brødrene som for en tid tilbake brøt ut fra lysets vei. De kunne ikke se fenomenene bli utført uten å danne sin egen gruppe. Så de samlet seg i Canada og dannet en gruppe som skulle utpeke seg selv til apostler og profeter, og lignende. Og det slo totalt feil, se. Og det vil det alltid gjøre. De føler at de fordi de fordømmer andre ting så mye, til slutt går til den motsatte ytterlighet.

119

See, there's one side that's highly intellectual, cold and indifferent. They deny everything there. And the others get on the other side---on the other side, a radical bunch of emotion, and deny the Word.
But the real true church stays right in the middle of the road.

119

Det finnes én side som er høyt intellektuell, kald og likegyldig, og benekter alt. På den andre siden er det en radikal gruppe med mye følelser, som benekter Ordet.
Men den sanne menigheten holder seg midt på veien.

120

Now, if you notice, it's got the Bible knowledge of what God said, and it's spiritual enough to be warm in its heart. And it's just a road. Isaiah said it would be that way. He said, "There shall be a highway."
The blessed, holy, precious friends of the Nazarene church---a mighty, little move that God started up---but what did they get? When God began to speak with tongues in the church, they were so religiously … and so self-starched that they called it the devil. And you see what happened to them. They … "holier than thou art." And so we find out that all those things go to seed and dies right out, see.
The other side.

120

Legg merke til at det har Bibelkunnskap om hva Gud sa, og det er åndelig nok til å være varmt i sitt hjerte. Og det er bare en vei. Jesaja sa at det skulle være slik. Han sa: "Det skal være en hovedvei."
De velsignede, hellige, dyrebare vennene i Nazarener-menigheten—et mektig, lite verk som Gud startet opp—men hva skjedde med dem? Da Gud begynte å tale med tunger i menigheten, var de så religiøse og selvgode at de kalte det djevelens verk. Og vi ser hva som skjedde med dem. De ble "helligere enn du er." Så vi finner ut at alle disse tingene går til grunne og dør ut.
Den andre siden.

121

Now, one side becomes a fanatic; the other side becomes cold and starchy. Now, Isaiah said, "There shall be a highway…" And the Nazarenes, and many of the old holiness people, used to say, "The blessed old highway---glory to God, we're walking up the old highway."
But you remember, that wasn't exactly what he said. He said, "There shall be a highway and ["and" is a conjunction] and a way," and it shall not be called the highway of holiness, but "the way of holiness."

121

Den ene siden blir fanatisk; den andre blir kald og formell. Jesaja sa: "Det skal være en hovedvei..." Nazarene og mange av de gamle hellighetsfolket pleide å si: "Den velsignede gamle hovedveien—ære være Gud, vi vandrer på den gamle hovedveien."
Men husk, det var ikke akkurat det han sa. Han sa: "Det skal være en hovedvei og en vei," og den skal ikke kalles hovedveien til hellighet, men "veien til hellighet."

122

Now, a highway of holiness, people try to make themselves holy. And when you do, it's just like I said before, it's like a… It would be like a buzzard trying to put dove feathers in himself to make a dove out of it, when his nature is still a buzzard, see. It would be like a crow trying to put a pigeon's feathers in, or a peacock, and saying, "You see, I'm a beautiful bird."
See, it's something manufactured. But a peacock don't have to worry whether he's going to have peacock feathers or not. The dove don't have to worry whether he's going to have dove feathers or not. As long as his nature is a dove, he'll have dove feathers. And see, the holiness people begin to say, "The women must wear long hair and long sleeves," and all these things, "and long skirts, and not wear any wedding rings or jewelry of any type." See, it become a self-righteous holiness, see. That's manufactured holiness. But the real church of the living God is…

122

En vei av hellighet: Folk prøver å gjøre seg selv hellige. Når de gjør det, er det som jeg har sagt før; det er som en gribb som prøver å sette inn duefjær på seg selv for å bli en due, mens dens natur fortsatt er en gribb. Det ville være som en kråke som prøver å sette duefjær på seg selv, eller en påfugl, og sier: "Se, jeg er en vakker fugl."
Det er noe kunstig. Men en påfugl trenger ikke bekymre seg for om den vil ha påfuglfjær eller ikke. Duen trenger ikke bekymre seg for om den vil ha duefjær eller ikke. Så lenge dens natur er en due, vil den ha duefjær.
Se, hellighetsfolk sier: "Kvinnene må ha langt hår og lange ermer," og alle disse tingene, "og lange skjørt, og ikke bruke gifteringer eller smykker av noen type." Det blir en egenrettferdig hellighet. Det er kunstig hellighet. Men den virkelige menigheten til den levende Gud er...

123

Look what's happened to the denomination. Now, they've all got cut hair, like the Pentecostals and so forth, and they all, nearly, wear rings and so forth.
Look at the Pentecostals years ago, how they harped on that. "And we, the church … we, the church…" The church is Christ's body. It's an individual amongst other individuals that is born in the kingdom of God. That comes from the inside out. It's automatically lived.

123

Se hva som har skjedd med konfesjonen. Nå har de fleste kort hår, som Pinsevennene og lignende, og nesten alle bruker ringer.
Tenk på Pinsevennene for noen år siden, hvordan de kritiserte det. "Vi, menigheten … vi, menigheten…" Menigheten er Kristi kropp. Det er en individuell troende blant andre troende som er født inn i Guds rike. Det kommer fra innsiden og ut. Det leves automatisk.

124

You don't ask a sheep to bear wool, or manufacture wool, I mean. The sheep don't have to manufacture wool. He'd say, "Now, my master wants me to have some wool this year. I've got to get busy." No, the only thing he has to do is just remain a sheep. That's right. The wool will automatically … it will… He will bear it because…
And we're not asked to manufacture fruits. We're supposed to produce fruit, see---bear fruit. See? We're supposed to bear fruit. As long as you are a fruit tree of God, with God's Word, God's Word will vindicate itself. It'll bear fruit as long as the Word is in there.
Jesus said, "If ye abide in me and my word in you, ask what you will, and it shall be done." You don't manufacture it. You work yourself not up to it; it's just actually there. It goes on and on.
Now, let's go … hurry it up now, with just a few minutes left, and then we'll close.

124

Du ber ikke en sau om å produsere ull. Sauene trenger ikke å produsere ull. De sier ikke: "Nå ønsker min herre at jeg skal ha ull i år. Jeg må komme i gang." Nei, det eneste de trenger å gjøre er å være sauer. Ullen kommer automatisk... Den bærer seg selv.
Vi blir heller ikke bedt om å produsere frukt. Vi skal bære frukt. Så lenge du er et Guds frukttre med Guds Ord, vil Guds Ord bekrefte seg selv. Det vil bære frukt så lenge Ordet er der.
Jesus sa: "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, be om hva dere vil, så skal det bli gjort." Du produserer det ikke, du jobber deg ikke opp til det; det er faktisk bare der. Det fortsetter og fortsetter.
Nå, la oss skynde oss med de få minuttene vi har igjen, og så avslutter vi.

125

Now, others go so far as to be fanatics. Now, they go on the other side. And they think just because that they jump up and down, or get some kind of a sensation or emotion, speak with tongues, or give a prophecy that happened to be right, or something like that, they think that's it, they've got it. But it isn't.
Jesus said, "Many will come to me in that day and say, 'Lord, have not I prophesied in your name; in your name done many works and cast out devils?'" He'd say, "Depart, I never knew you," see. That isn't it. That isn't it, friends.
That's the reason… Is tongues evidence? I believe in speaking in tongues, but I don't take it to be the only evidence of the Holy Spirit. No, sir! The fruit of the Spirit is the evidence.
Now, you see, that's the reason I differ with the move of the Pentecostal brethren, in that manner that they say, "If a man speaks in tongues, he has the Holy Ghost." I differ. That's no sign he's got the Holy Ghost. I've heard devils speak with tongues just as fast as they could, drink blood out of a human skull, and call on the devil.

125

Noen går så langt som til å bli fanatikere. De går til ytterligheter og tror at hvis de hopper opp og ned, får en følelse eller en emosjon, taler i tunger, eller gir en profeti som tilfeldigvis er riktig, så har de fått det. Men det har de ikke.
Jesus sa, "Mange skal komme til Meg på den dagen og si: 'Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn? Har vi ikke gjort mange kraftgjerninger i Ditt navn og drevet ut demoner?'" Han vil svare: "Gå bort fra Meg, Jeg har aldri kjent dere." Det er ikke nok, venner.
Er tungetale et tegn? Jeg tror på tungetale, men anser det ikke som det eneste beviset på Den Hellige Ånd. Nei, herrer! Åndens frukt er beviset.
Derfor er jeg uenig med deler av den pinsekarismatiske bevegelsen som hevder at hvis en mann taler i tunger, har han Den Hellige Ånd. Det er jeg uenig i. Det er ikke noe tegn på at han har Den Hellige Ånd. Jeg har hørt demoner tale i tunger like raskt som de kunne, drikke blod fra et menneskekranium, og påkalle djevelen.

126

I've seen Indians take snakes and wrap around them in the rain dance out there in Arizona, hold their hands up like that, and run right around; the witch doctor come out lancing himself, and lay a pencil down, and it write in unknown tongues and give the interpretation. So, don't tell me that. I'm too old for that, see. Don't…
The fruit of the Spirit is the ev… Jesus said, "By their fruits [not tongues or emotions, but by their fruits] ye shall know them." That is the fruit of the Spirit.
It's God unfolding Himself in humility, sweetness, and every day the same. There's something about a man that stays right with the Word. Every time that he sees the Word, he punctuates it with an "Amen." No matter what the other people say. That's … he believes it, you see.

126

Jeg har sett indianere i Arizona som bruker slanger i regndansen. De holder hendene opp og løper rundt; medisinmannen kommer ut, stikker seg selv og legger en blyant ned. Den skriver i ukjente tunger og gir tolkningen. Så, ikke fortell meg det. Jeg er for gammel for sånt, skjønner du.
Åndens frukt er ... Jesus sa: "På deres frukt [ikke på tunger eller følelser, men på deres frukt] skal dere kjenne dem." Dette er Åndens frukt.
Det er Gud som utfolder Seg i ydmykhet, mildhet og i å være den samme hver dag. Det er noe spesielt med en mann som holder seg til Ordet. Hver gang han ser Ordet, bekrefter han det med et "Amen." Uansett hva andre sier. Han tror på det, forstår du.

127

All right. But we go far enough, then, to rest upon a fanatical… And Satan gets amongst the people. That's Satan's business, and he's a good businessman. And he gets amongst the people to make them think that they've got it just because they can jump up and down. And then hate your neighbor? No. See? To say things and speak in tongues just wonderfully and things like that… And remember, you can speak in genuine Holy Ghost tongues and still not have the Holy Ghost. The Bible says so. "Though I speak with tongues of men and angels and have not charity, it profit me nothing. I am become as sounding brass, and a tinkling cymbal." (I Corinthians 13) So, that don't do it, see.

127

All right. But if we go far enough, we risk falling into fanaticism, and Satan intrudes among the people. That's Satan's work, and he's a shrewd operator. He infiltrates to make people believe they have it just because they can jump up and down, even while harboring hatred for their neighbor. Speaking in tongues wonderfully, and similar acts, don't guarantee the presence of the Holy Ghost. The Bible affirms this: "Though I speak with tongues of men and angels and have not charity, it profits me nothing. I am become as sounding brass and a tinkling cymbal" (I Corinthians 13). So, that alone isn't sufficient.

128

The Methodist said, "When we shouted, we had it," but they didn't. The Nazarene said when they lived holy they had it, but they didn't. The Pentecostals said, "We speak in tongues, we've got it," but they didn't, see. See, God unfolding Himself. Not in sensations---no. That… Sensation, yes, with it. You see the place? He just gets it so humble till anybody can see it, if you don't try to inject your own mind to it, see, and your own thoughts. It's God.
Now. And then they become a bunch of fanatics. Then here's the cold formals on this side, here's the fanatics on the other side, and here goes the bride right straight through it all, calling [unclear words], God vindicating it as He goes along---His Word.
Now---oh, I've got to skip some of this, because I've got too much here, and I got … my time's run out. I'll hurry just as quick as I can now.

128

Metodistene sa: "Da vi ropte, hadde vi det," men det hadde de ikke. Nazarene sa at når de levde hellig, hadde de det, men det hadde de ikke. Pinsevennene sa: "Vi taler i tunger, vi har det," men de hadde det ikke. Ser dere, Gud åpenbarer Seg. Ikke i sensasjoner—nei. Sensasjon, ja, med det. Forstår dere poenget? Han gjør det så ydmykt at alle kan se det, om du ikke prøver å injisere dine egne tanker i det. Det er Gud.
Og så blir de en gjeng fanatikere. Så er det de kalde formelle på den ene siden og fanatikerne på den andre siden, mens bruden går rett gjennom det hele, kaller [uklare ord], med Gud som stadfester Ordet underveis.
Nå—å, jeg må hoppe over noe av dette, for jeg har for mye her, og tiden min er ute. Jeg vil skynde meg så mye jeg kan nå.

129

From Eden it has come and been prophesied that there was coming a Messiah---all the way from Eden. (Now, I'm going to skip over a few of my scriptures I've got wrote down here, and notes, just to get the message off in time if I can---God hiding in humility. Now I'll talk fast, but yet I want you to catch this, see.)

129

Siden Eden har det vært forutsagt at en Messias skulle komme—helt fra Eden. (Nå, jeg kommer til å hoppe over noen av skriftstedene og notatene jeg har skrevet ned her, bare for å få frem budskapet i tide, hvis jeg kan—Gud som skjuler Seg i ydmykhet. Nå skal jeg snakke raskt, men jeg vil at dere skal få med dere dette, ser dere.)

130

Since Eden, it had been prophesied that there would come a Messiah. It was foretold what kind of a person He would be. We could linger a long time. You know the Bible---what He would be, what kind of a person He would be.
Moses said, "The Lord, your God, shall raise up a prophet like me." They knowed that that Messiah was to be a prophet, the kind of a ministry He would have with Him. All the prophets spoke of what He would do.
They spoke of it in symbols, and it went plumb over the top of their head, and plumb under the rest of them, see---went under one, and over the other one. By the time that He arrived on the scene of time, the people to whom He was sent had their own interpretation of what that He was to be, in their own imaginary interpretation.

130

Siden Eden har det vært profetert at en Messias skulle komme. Det ble forutsagt hva slags person Han ville være. Vi kunne ha gått i detalj om dette lenge. Dere kjenner Bibelen—hva slags person Han ville være.
Moses sa: "Herren, Deres Gud, skal oppreise en profet som meg." De visste at Messias skulle være en profet og hvilken type tjeneste Han ville ha. Alle profetene talte om hva Han skulle gjøre.
De snakket om dette i symboler, som gikk rett over hodene på noen og rett under andre, forstått? Da Han endelig kom, hadde folket Han ble sendt til, sine egne forestillinger og tolkninger av hva Han skulle være, basert på deres egne fantasifulle ideer.

131

The Bible never changed. The Bible is always the same. That's the reason I say the Scripture says, and I stay with that: "The Bible is of no private interpretation." So Methodists, Baptists, Pentecostals, don't try to put your interpretation to it, saying, "It don't mean that; it means this." It means just what it says---just exactly.
Someone said, "How can it?" I don't know how. It's not me to say that; it's God to take care of that. He's the one who said it; not me. And He'll take care of His own.

131

Bibelen har aldri endret seg. Den er alltid den samme. Derfor sier jeg at Skriften sier, og jeg holder meg til det: "Bibelen er ikke til privat tolkning." Så Metodister, Baptister, Pinsevenner, prøv ikke å legge deres tolkning til det, og si: "Det betyr ikke det; det betyr dette." Det betyr nøyaktig det som står skrevet.
Noen sier, "Hvordan kan det være?" Jeg vet ikke hvordan. Det er ikke opp til meg å si det; det er Gud som tar seg av det. Det er Han som har sagt det, ikke jeg. Og Han vil ta seg av Sitt eget.

132

But now, this Messiah had been prophesied. The prophets told just exactly how He would come, what He would do when He come. But their own private interpretation of it amongst the people… And when He come He was in such a simple way, in simplicity, till the whole church group stumbled over it. Is that right?
There those men who had been taught… A man could not be a teacher, a priest, until he was born in a certain lineage---that was of Levi. And just think, his great-great-great-great-great-great-grandfather was a priest, laying right in that Word in the temple day and night---like the Catholic priest or the minister that's a handed-down minister from generations, to the certain churches, and so forth. "My great-great-grandfather was a Methodist bishop." "My grandfather was a bishop," and so forth, see?

132

Denne Messias hadde nå blitt forutsagt. Profetene hadde fortalt nøyaktig hvordan Han skulle komme og hva Han ville gjøre når Han kom. Men folks egne private tolkninger forvrengte dette, og da Han kom i en så enkel og beskjeden måte, snublet hele menighetsgruppen over det. Er det riktig?
Disse mennene som hadde blitt opplært… En mann kunne ikke være lærer eller prest uten å være født i en bestemt slekt—fra Levi. Tenk bare, hans tipp-tipp-tipp-tippoldefar var prest, og levde i Ordet i tempelet dag og natt—som den katolske presten eller predikanten som har arvet sitt kall gjennom generasjoner, til spesifikke menigheter, og så videre. "Min tipp-tipp-oldefar var en metodistbiskop." "Min bestefar var biskop," og så videre, ikke sant?

133

All that---lived right in the Word, but they had formed their own way of it. And their children had accepted it in such a way that the fathers had taught it, until… The fathers had taught it off of the real way, and they made such an organization out of it, that when the Spirit tried to present truth, they couldn't receive it. And that's the same thing today.
I don't mean to be rude, but it's right. It's the same thing today. They make it so complicated and some other way. They teach you're… Just like it's been said: "God don't have any grandchildren." You know that? God has sons, and He has daughters, but no grandsons and granddaughters. Every man must pay the same price and come the same way. Just as your father did, so must you. Now.

133

De levde i Ordet, men de hadde dannet sin egen tolkning av det. Barna deres hadde akseptert denne tolkningen slik fedrene hadde lært den bort. Fedrene hadde fjernet seg fra den egentlige veien og skapt en slik organisasjon av det at når Ånden prøvde å presentere sannheten, kunne de ikke motta den. Det samme skjer i dag.
Jeg mener ikke å være uhøflig, men det er sant. Det samme skjer i dag. De gjør det så komplisert og på en annen måte. De lærer at du… Som det er sagt: "Gud har ingen barnebarn." Vet du det? Gud har sønner og døtre, men ingen barnebarn eller barnebarnsdøtre. Hver mann må betale samme pris og komme samme vei. Slik din far gjorde, må også du. Nå.

134

So, He was so simple. When this Messiah… For four thousand years every prophet spoke of Him. David sung of Him and all down through. And when He come… The people had their own idea built up what He must do, how He was going to do, how it was all explained, drawed out on charts and everything, till when He come in that real simple way, it just ruined their theology, see. They didn't know it. He come according to the Word.
Now, do you believe that God spoke through the prophets that that Messiah would come in a certain way? It's too bad we haven't got about another hour that we could go through there and explain how it was. We all know how it was though, most of us---how God said He would come, and how that "Thou, Bethlehem of Judea, art thou the least amongst…" and all down through there, and how He would do and what He would do, see.

134

Han var så enkel. Da denne Messias kom... For fire tusen år talte hver profet om Ham. David sang om Ham og gjennom hele historien. Da Han kom... Folket hadde sine egne tanker om hva Han måtte gjøre, hvordan Han skulle gjøre det, og alt var forklart og tegnet opp på kart. Så når Han kom på en så enkel måte, ødela det bare deres teologi. De forstod det ikke. Han kom i henhold til Ordet.
Tror dere at Gud talte gjennom profetene at Messias ville komme på en bestemt måte? Det er synd vi ikke har en time til for å forklare hvordan det var. De fleste av oss vet det allerede – hvordan Gud sa Han ville komme, og hvordan "Du, Betlehem i Judea, er den minste blant…" og alt ned gjennom historien, og hvordan Han ville handle og hva Han ville gjøre.

135

And yet He was so simple till… Those great scholars had got it so mixed up till they missed it. But you know Jesus didn't come contrary to the Word. He come according to the Word, but contrary to their interpretation, see. He taught things that was against their ecclesiastical training about Him.
Now, they said, now for instance, "When Messiah comes, certainly He'll come up to the temple and say, 'Caiaphas [or ever who's high priest], I have arrived.' He'll come with a ten million angel salute. God will say, 'All right, fellows down there, you're really a mighty church. You're my people. I'm going to turn the crank here and let the corridors of heaven down. I'm sending the Messiah to you this morning. I'll let it land right out there in the yard.'" And all the people get around and say, "Dr. So-and-so, you and Dr. So-and-so, you all can stand at the head to greet Him first," you see.

135

Likevel var Han så enkel at de store lærde misforsto Ham. Jesus kom ikke i strid med Ordet, men i tråd med Ordet, selv om det var i strid med deres tolkning. Han lærte ting som gikk imot deres kirkelige opplæring om Ham.
De sa for eksempel: "Når Messias kommer, vil Han selvfølgelig gå opp til tempelet og si: 'Kaifas [eller hvem det nå er som er yppersteprest], jeg har kommet.' Han vil komme med en salutt fra ti millioner engler. Gud vil si: 'Dere der nede er virkelig en mektig menighet. Dere er Mitt folk. Jeg vil senke himmelens korridorer og sende Messias til dere i dag morges. Han vil lande rett utenfor på gårdsplassen.'" Og alle folkene vil samle seg rundt og si: "Dr. Så-og-så, du og Dr. Så-og-så, dere kan stå fremst for å hilse Ham først."

136

That's perhaps something like they think today. I know it's a little … it sounds a little rashal, but I don't … I'm trying to make a point. And their… "That's the way it's going to be. And if it don't come that way, it's not right. It's an antichrist. If it don't come just that way, it's an antichrist, you see. So it won't be. And so then the next thing comes down will be about a ten million angel salute with their bands, and they'll land out there in the yard where Solomon built the temple, and oh, all up and down through here---this holy place where saints and sages have died," and so forth.

136

Kanskje det er slik de tenker i dag. Jeg vet det høres litt skarpt ut, men jeg prøver å få frem et poeng. De sier: "Slik skal det være, og hvis det ikke skjer på den måten, er det ikke riktig. Det er antikrist. Hvis det ikke kommer akkurat slik, er det antikrist. Slik vil det altså ikke være. Så det neste som skjer vil være en salutt fra ti millioner engler med sine orkestre, som lander på plassen der Salomo bygde tempelet, og opp og ned gjennom dette hellige stedet hvor helgener og vismenn har lidd martyrdøden," og så videre.

137

"Yes," Jesus said, "you hypocrites, you sons of the devil." Said, "You garnish the tombs of the prophets, and your fathers put them in there." That's right. "How many righteous men and prophets was sent to you, and still you slayed every one of them?" see. But what would He call righteous then? What they called fanatics and cranks. Yes. There they thought it would come that way.
But when He come in a stable, born of a virgin, with just a common carpenter for a foster father and a little unknown girl… See, not the high priest's daughter or whatmore. He come as … from a little lady that lived down in a little old mean country called Nazareth. And just a common widower. His wife was dead. He had some children---Joseph. And she was engaged. And then He come with a black name to begin with. They said He was illegitimately born.

137

"Ja," sa Jesus, "dere hyklere, dere djevelens barn." Han sa, "Dere pynter profetenes graver, mens deres fedre satte dem der." Det stemmer. "Hvor mange rettferdige menn og profeter ble sendt til dere, og likevel slo dere dem alle i hjel?" Ser dere. Men hva kaller Han rettferdig da? De som ble kalt fanatikere og skrullinger. Ja. De trodde det ville komme på den måten.
Men da Han kom i en stall, født av en jomfru, med en enkel tømrer som fosterfar og en ukjent jente… Ikke yppersteprestens datter eller noe slikt. Han kom fra en enkel kvinne som bodde i et lite avsidesliggende sted kalt Nasaret. Og bare en vanlig enkemann. Hans kone var død, og han hadde noen barn—Josef. Maria var forlovet med ham. Da Han kom, hadde Han et dårlig rykte fra starten. De sa at Han var illegitimt født.

138

Oh, my! That hit their polish too hard. Their educational ethics could not swallow that. Their interpretation of the Scriptures knowed nothing about that, but yet it was, though, "thus saith the Lord." Oh, my! It shivers me to think it. And to see the same thing recurring again. God cannot change. (It's already twelve. Yes. Shall I stop or just go on? I thank you. Just sit still just a little bit, see. Now, I'm basing something here for a message coming. And I'll try to let you out just as quick … maybe the next ten or fifteen minutes if we can. God bless you.)

138

Å, kjære tid! Det gikk hardt utover deres polering. Deres utdanningsetikk kunne ikke fordøye det. Deres tolkning av Skriftene kjente ikke til det, men likevel var det "så sier Herren." Å, kjære tid! Det gir meg frysninger bare å tenke på det. Og å se det samme gjenta seg. Gud kan ikke forandre Seg. (Klokken er allerede tolv. Ja. Skal jeg stoppe eller fortsette? Takk. Bare bli sittende litt til, se. Jeg forbereder noe her for en kommende budskap. Og jeg skal prøve å avslutte så raskt som mulig ... kanskje de neste ti til femten minuttene hvis vi kan. Gud velsigne dere.)

139

Notice, now, it's so simple that it just missed the mark for them, but it hit God's mark, see. It hit the Word. He come just exactly the way He said, but their interpretation of it was wrong. The interpretation that they delivered in Moses' time was wrong. The interpretation in the time of Noah was wrong, see. But God comes according to His Word.
Then Jesus came, and He taught things that was contrary. "If thou be the Messiah, do such-and-such."
"If thou be … come off the cross, and show it to us now," see.
But God don't clown for people. God just does the things that's pleasing and right.

139

Legg merke til hvor enkelt det er: Det var så enkelt at de overså det, men det traff Guds mål. Det samsvarte med Ordet. Han kom akkurat slik Han sa, men deres tolkning var feil. Tolkningen de ga i Moses' tid var feil. Tolkningen på Noahs tid var også feil. Men Gud kommer i henhold til Sitt Ord.
Så kom Jesus og lærte ting som var i strid med deres forventninger. "Hvis du er Messias, gjør slik og slik."
"Hvis du er ... kom ned fra korset, og vis oss det nå," ser du.
Men Gud underholder ikke folk. Gud gjør bare det som er behagelig og rett.

140

They thought such a one would certainly have to come with a great salute of angels; but He come by a stable. And to their own polished ethics, it was ridiculous for an ordinary human being to think that Almighty God, the great mighty Jehovah, who owned the earth and created the whole thing, couldn't fix a place for His own child to be born---better than some cow barn over a manure pile. How could there…?
See, what was it? God in simplicity. That's what made Him so great. See, the ethics of education cannot belittle itself like that, see. It cannot stand it. But God is so great that He brought Himself down to that---not even clothes to put on His own child. Think of it! And the world… There was no room in the inn, and He went into a cow stable---a little ledge, a little cave-like back in the side of a hill---and there upon a straw bed came the Son of God. Oh, that was a lot different from meeting up there…

140

De trodde at en slik en måtte komme med et stort følge av engler, men Han kom i en stall. For deres forfinede moralbegreper var det latterlig å tenke at Den Allmektige Gud, den store mektige Jehova, som eide jorden og skapte alt, ikke kunne finne et bedre sted for Sitt eget barn å bli født enn en fjøs over en gjødselhaug. Hvordan kunne det være mulig...?
Ser du, hva var det egentlig? Gud i sin enkelhet. Det var det som gjorde Ham så stor. Utdannelsens etikk kan ikke nedverdige seg slik. Den kan ikke tåle det. Men Gud er så stor at Han gjorde seg selv så enkel---ikke engang klær til sitt eget barn. Tenk på det! Og i verden... Det var ikke plass på herberget, så Han gikk inn i en fjøs---en liten utspring, en liten hulelignende åpning i siden av en bakke---og der, på en stråseng, kom Guds Sønn til verden. Å, det var mye annerledes enn å møtes der...

141

And His mother was to be mother… She was found to be mother, oh, months before they was even engaged to be married, or even married, see. She was to be mother, and the people saw it, and they knowed that it was this way. And Mary, in her own heart, she knowed what was going on. And Joseph didn't understand. But the angel of the Lord came to him by night saying, "Joseph, you're a son of David. Don't fear to take unto you, Mary, your wife, for that's not … nothing bad. But that is of the Holy Ghost." That settled it.

141

Hans mor skulle være mor … Hun ble funnet å være mor flere måneder før de var forlovet eller gift. Hun skulle bli mor, og folk så det og visste hvordan det hang sammen. Maria visste i sitt hjerte hva som foregikk, men Josef forsto det ikke. En Herrens engel kom til ham om natten og sa: "Josef, sønn av David, frykt ikke for å ta Maria til hustru. Det er ingenting galt i dette, for det som har skjedd, er av Den Hellige Ånd." Det avklarte saken.

142

The man, Joseph, with such connection with God till God could speak to him; but today we get our ecclesiastical jackets so drawed around us till nothing can speak to us outside of the ecclesiastical group that we belong to. I don't want to get harsh or radical, so I'll leave that alone right there. Notice. But you understand what I mean.

142

Mannen, Josef, hadde en slik forbindelse med Gud at Gud kunne tale til ham. I dag har vi imidlertid trukket våre kirkelige kapper så tett omkring oss at intet utenfor vår egen kirkelige gruppe kan tale til oss. Jeg ønsker ikke å være hard eller radikal, så jeg skal la det ligge. Men merk det. Dere forstår hva jeg mener.

143

Notice. A stable was ridiculous, for them. The polished… We don't even have no record where He ever attended one day of school. And yet at the age of twelve years old, a simple boy confounded the priests in the temple by His preaching. Oh, my! What was it? God hiding Himself. (I feel pretty religious right now.)
God, hiding Himself in a barn. God, hiding Himself in a little child. See? Watch this go to display after awhile though. When He went on the streets, the parents no doubt would talk and say, "Don't play with that kid. Don't have nothing to do with Him. His mother is nothing but a common prostitute, see. And His father and mother---the baby was born before they were actually married. She was to be mother. Have nothing to do with it."

143

Legg merke til dette. For dem virket det latterlig med en stall. Vi har ikke engang noen opptegnelser om at Han noensinne gikk en eneste dag på skole. Likevel, allerede som tolvåring, forbløffet en enkel gutt prestene i tempelet med Sin forkynnelse. Å, du store! Hva var det? Gud som skjulte Seg. (Jeg føler meg ganske religiøs akkurat nå.)
Gud som skjulte Seg i en stall. Gud som skjulte Seg i et lite barn. Ser du? Følg med på hvordan dette utvikler seg. Da Han gikk på gatene, ville foreldrene uten tvil si: "Ikke lek med den gutten. Ha ingenting med Ham å gjøre. Hans mor er bare en alminnelig prostituert, og både faren og moren—barnet ble født før de faktisk var gift. Hun skulle bli mor. Ha ingenting med Ham å gjøre."

144

What Mary thought… But altogether… No matter what the outside thought, she pondered all these things. They hid it in their hearts. They knowed they couldn't say nothing about … against it. God speaks to His man sometimes, and say, "Hold your peace. Don't say nothing about it."
I've had people in my meetings say, "Well, if you be a servant of Christ, you know this is going on there." Sure I know it's going on. But then what are you going to do when He says, "Hold your peace. Don't say nothing about it."?

144

Hva Maria tenkte... Men alt i alt... Uansett hva de utvendige tenkte, grunnet hun på alt dette. De gjemte det i sine hjerter. De visste at de ikke kunne si noe mot det. Gud taler noen ganger til Sin mann og sier: "Hold fred. Si ingenting om det."
Jeg har hatt folk i mine møter som sier: "Vel, hvis du er en Kristi tjener, vet du hva som skjer der." Selvfølgelig vet jeg hva som skjer. Men hva skal du gjøre når Han sier: "Hold fred. Si ingenting om det."?

145

Took some man the other day and showed him on a book, something spoke years ago. I said…
Said, "Well, I couldn't understand it."
I said, "You see there?" Here it was back there. Got it dated and everything, when it happened back there. Many people had seen it on the book there. And I said, "It'll come to pass that this will do this way and that way."
Said, "Well, why didn't you say something about it then?" It had to be that way!

145

For noen dager siden viste jeg en mann noe i en bok som ble nedtegnet for mange år siden. Jeg sa:
Han sa: "Vel, jeg kunne ikke forstå det."
Jeg sa: "Ser du her? Her står det fra den gang. Det er datert og alt, når det skjedde den gangen. Mange mennesker hadde sett det i boken der. Jeg sa, 'Det vil komme til å skje på denne måten og den måten.'"
Han sa: "Vel, hvorfor sa du ikke noe om det da?" Det måtte være slik!

146

And Joseph knowed different. He knowed who that baby belonged to. Mary knowed who it belonged to. Jesus knowed who His Father was. What did He say? "I must be about my Father's business." Not sawing wood and making a door; but about His Father's business. He said that to His mother. "Can't you understand that it's time for me to be about my Father's business?"

146

Josef visste annerledes. Han visste hvem barnet tilhørte. Maria visste hvem barnet tilhørte. Jesus visste hvem Hans Far var. Hva sa Han? "Jeg må være i min Fars hus." Ikke for å sage tre eller lage en dør, men for å være i Hans Fars hus. Han sa det til Sin mor: "Forstår du ikke at det er på tide at jeg er i min Fars hus?"

147

Now, they thought this little cracked-up child… Any illegitimate child is kind of an odd, curious thing anyhow, and there you are, see. But God hiding Himself… Listen. God hiding Himself in what was thought of the world as filth, corruption, illegitimate. Look, God hides Himself in the corruption of a dead seed to bring forth life, see. Do you get it?
God hides Himself in a simple little washwoman. An ordinary man with his dinner under his arm---kiss his wife and children good-bye and go out there---and maybe hide Himself in that man to do something the archbishop would know nothing about, see. You don't hear Him blow no horns and send it out. God just gets glory, that's all. The simple hear it and are glad.

147

De tenkte at dette lille, sårbare barnet ... Ethvert illegitimt barn er uansett et slags merkelig, nysgjerrighetsvekkende vesen, forstå. Men Gud skjuler Seg Selv ... Hør nå. Gud skjuler Seg Selv i det som verden mener er skitt, korrupsjon, illegitimt. Se, Gud skjuler Seg Selv i forråtnelsen av et dødt frø for å bringe frem liv, forstår du det?
Gud skjuler Seg Selv i en enkel liten vaskekone. En alminnelig mann med matpakken under armen—gir kona og barna et kyss farvel og går ut—og kanskje skjuler Han Seg Selv i den mannen for å gjøre noe erkebiskopen ikke ville vite noe om. Du hører Ham ikke blåse i noen horn og annonsere det. Gud får bare ære, det er alt. De enkle hører det og gleder seg.

148

Now, God was hiding Himself in the simplicity of a baby, hiding Himself in the simplicity of a common family. God. And the ecclesiastics and the great men, the mind, the genius, and all of them---the Herods and so forth of that day, and the Neros---they all overlooked it. God, hiding in simplicity. (Now, quickly.)

148

Nå skjulte Gud Seg i enkelheten av en baby, i en vanlig familie. Gud. De geistlige og de store menn, de kloke, de geniale, og alle sammen—Herodes og lignende på den tiden, og Nero—overså det. Gud, gjemt i enkelhet. (Nå, raskt).

149

John the Baptist, in Isaiah 40… We could get it if you want to. Malachi 3… You mark it down if you want to. Isaiah 40, you know, speaking peace to the … as it is. Maybe it might be good that I would read it right here, if you've got that much time, just for a minute. We'll turn over here in the book of Isaiah, the 40th chapter, and read here, and just see what He says about this now. Look, here.
Comfort ye, comfort ye my people, …

149

Johannes Døperen, i Jesaja 40... Vi kan finne det om du vil. Malaki 3... Du kan merke det om du vil. Jesaja 40, du vet, taler fred til folket. Kanskje det er lurt at jeg leser det her, om du har tid et øyeblikk. Vi skal slå opp i Jesajaboken, kapittel 40, og lese hva Han sier om dette. Se her.
"Trøst, trøst Mitt folk," ...

150

Now, remember this is 712 years. Look at the heading on there, see---712 years before He was born here's a prophet speaking of Him.
Comfort ye, comfort ye my people, saith the Lord.
Speak ye comfortable words to Jerusalem, and cry unto her, that her warfare is accomplished, that her iniquity is pardoned: for she has received of the LORD'S hand double for all of her sins.
The voice of him crying in the wilderness, Prepare ye the way of the LORD, make straight his paths in the desert a highway for our God.
Every valley shall be exalted, and every mountain and hill shall be made low: and the crooked shall be made straight, and the rough shall be made plain:
What a man that was to be!

150

Husk at dette er 712 år før. Se på overskriften der, se---712 år før Han ble født, her er en profet som taler om Ham.
Trøst, trøst mitt folk, sier Herren.
Tal vennlige ord til Jerusalem, og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes misgjerning er forsonet; for hun har fått dobbelt av Herrens hånd for alle sine synder.
Røsten av en som roper i ørkenen, Forbered Herrens vei, gjør Hans stier rette i ørkenen en vei for vår Gud.
Hver dal skal bli opphøyet, og hvert fjell og haug skal bli lavt; det krokete skal bli rett, og det ulendte skal bli jevnt:
For en mann det skulle være!

151

Now, turn over to Malachi with me---the last book … of the last of the prophets in the Old Testament. Now, in Malachi, listen here Malachi picks it up just at the end-time, so you'll be sure not to forget it. Malachi, the 3rd chapter:
Behold, I will send my messenger, and he shall prepare the way before me: and the Lord, whom ye seek, shall suddenly come to his temple, even the messenger of the covenant, who you delight in: behold, he shall come, saith the LORD of hosts.
Still speaking of John---"send my messenger before me to prepare the way." Jesus spoke of it in Matthew 11:10. Said, "If you can receive it, that's who was spoken of, 'Behold I send my messenger before my face…'" That's right.

151

Åpne nå Malaki sammen med meg—den siste boken ... av de siste profetene i Det Gamle Testamentet. I Malaki, legg merke til at Malaki tar opp dette nettopp ved endetiden, så du er sikker på å ikke glemme det. Malaki, kapittel 3:
Se, Jeg sender Min budbærer, og han skal rydde vei foran Meg. Brått skal Herren, som dere søker, komme til sitt tempel, og paktsbudbæreren, som dere gleder dere over, se, Han skal komme, sier Herren, hærskarenes Gud.
Dette refererer fortsatt til Johannes—"send Min budbærer foran Meg for å rydde vei." Jesus snakket om dette i Matteus 11:10. Han sa, "Dersom dere kan ta imot det, er det ham det er talt om: 'Se, Jeg sender Min budbærer foran Mitt ansikt…'" Det stemmer.

152

Now. How all this spoke… When it had been… For seven hundred years there was to be a forerunner come before the Messiah. But when he came on the scene in such simplicity, they missed him. They missed him. Remember, he was a priest's son. Well, look how ridiculous that was for him not to follow the office of his father, go back to the seminary. But his job was too important.
At nine years old, he went into the wilderness, and he came out preaching. They missed it. He was so simple; too simple for their high-polished education to believe such a one. They thought, when this man come, "How about: 'All the high places will be made low; all the low places be made high, all the rough places be made plain'"?
David saw it and said, "The mountains skip like little rams and the leaves clap their hands."

152

Hvordan alt dette ble sagt... For syv hundre år siden ble det forutsagt at en forløper skulle komme før Messias. Men når han kom på scenen i all sin enkelhet, gikk de glipp av ham. De overså ham. Husk, han var en prestesønn. Se hvor absurd det var at han ikke fulgte i sin fars fotspor og gikk tilbake til seminaret. Men hans oppgave var for viktig.
Som niåring dro han ut i ødemarken og kom tilbake for å forkynne. De overså ham. Han var så enkel; for enkel for deres høyt utdannede sinn å tro på. De tenkte, når denne mannen kom, "Hva med: 'Alle høye steder skal senkes, alle lave steder skal heves, og alle ujevne steder skal bli slette'?"
David så det og sa: "Fjellene hopper som små bukker, og bladene klapper i hendene."

153

What, did it happen? An old whiskered guy like that with no education at all, with a piece of sheepskin wrapped around him, came stumbling out of the wilderness of Judea saying, "Repent, for the kingdom of heaven is at hand. And you bunch of snakes, don't you think to say 'I belong to a certain organization.' God is able of these stones to rise children to Abraham."
"My, well, that's not him there. We know that's not him." But it was him! He was making the path clean, see.
There's when the rough places was made plain. There's where the high places was brought down. "Don't you think you've got Abraham to your father! Don't begin to tell me that kind of stuff, because God is able of these stones to rise children to Abraham." The high places was brought down. Oh, that's it. Yes. See the difference?

153

Hva skjedde? En eldre mann med skjegg, uten utdannelse, iført en sauefell, kom snublende ut fra ødemarken i Judea og sa: "Omvend dere, for himmelriket er nær. Og dere, slangeyngel, ikke tro at dere kan si 'Jeg tilhører en bestemt organisasjon.' Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham fra disse steinene."
"Vel, det er ikke ham der. Vi vet at det ikke er ham." Men det var ham! Han banet veien, se.
Da ble de røffe stiene jevnet ut. Da ble de høye stedene gjort lave. "Ikke tro at dere har Abraham til far! Ikke begynn å fortelle meg slik, for Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham fra disse steinene." De høye stedene ble gjort lave. Å, akkurat det. Ja. Ser dere forskjellen?

154

He said that's what would take place. And when they come, they thought, "Oh, my!" They was just ready to receive him, if he come to their own organization. But because he come like that, in such a simple way… Yet in interpreting the scriptures, the high places was made low. They didn't want to accept it, but they was.
Boy, he shaved them off! He shook the hide right off of them. Said, "You bunch of vipers! You snakes in the grass! I tell you the ax is laid to the root of the tree, and every tree that won't bring forth the fruits is cut down and cast into the fire. I indeed will baptize you with water, but there's coming one after me who is mightier than I. He'll baptize you with the Holy Ghost and fire, and His fan is in His hand. He will thoroughly purge the floors, wheat to garner, burn up the chaff, and take the wheat to the garner." Amen!
That was when the rough places was made plain, but the people didn't get it. But it was just exactly with the Word. Just exactly the way the Word said it---so simple that they missed it. They missed seeing it. Don't you be that blind. Don't you be that blind, see.

154

Han sa at det var dette som ville skje. Og da de kom, tenkte de: "Å, min!" De var klare til å ta imot ham, dersom han kom til deres egen organisasjon. Men fordi han kom slik, på en så enkel måte... I tolkningen av skriften ble de høye steder gjort lave. De ville ikke akseptere det, men de måtte.
Han avkledde dem! Han rystet skinnet rett av dem. Han sa: "Dere bunch med huggormer! Slanger i gresset! Jeg sier dere, øksen er lagt ved roten av treet, og hvert tre som ikke bærer frukt, felles og kastes i ilden. Jeg døper dere med vann, men det kommer en etter meg som er større enn meg. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild, og Hans vifte er i Hans hånd. Han skal grundig rense treskeplassen, samle hveten i låven og brenne agnene med uslokkelig ild." Amen!
Det var da de grove steder ble jevnet, men folket forsto det ikke. Men det var nøyaktig i tråd med Ordet. Akkurat slik Ordet sa det — så enkelt at de gikk glipp av det. De overså det. Ikke vær så blind. Ikke vær så blind.

155

So, listen. Now, they missed it. He was so simple for their common beliefs of such a person that they missed it. Again, what was it? God, which is the Word, hiding in simplicity---not a priest with his collar turned around, with smart education.
Jesus asked them the same thing. He said, "What did you go out to see?" when John's disciples come over. Said, "What did you go to see? Did you go to see a man dressed with a priest robe on, you know, and soft clothing?" He said, "That kind of a preacher?" He said, "Did you go to see that?"
He said, "No. Them kind kiss the babies, you know, and bury the dead. They don't know nothing about a two-handed sword on the battle front. They are out there with some intellectual speech to some Kiwanis Club or something, you know. They're all right there. But when it comes out there to battle to face it, they know nothing about it. They're in kings' palaces. They fool around with that kind of celebrity."
But said then, "What did you go to see? Did you go to see a reed, shaken with any wind?" A man that could say…
Somebody'd say, "You know, you belong to the Oneness. But if you'll come over here at the Assemblies, I'll tell you what I'll do: we'll make it…"
"I believe I'll do that"---a reed shaken… Not John. No, no.

155

Så, lytt. Nå, de misforsto det. Han var for enkel for deres vanlige oppfatninger av en slik person, så de misset det. Igjen, hva var det? Gud, som er Ordet, skjult i enkelhet – ikke en prest med kragen bak fram og høy utdanning.
Jesus spurte dem det samme. Han sa: "Hva gikk dere ut for å se?" da Johannes' disipler kom. Han sa: "Hva gikk dere for å se? Gikk dere for å se en mann kledd i prestedrakt, vet du, og myke klær?" Han sa: "Den typen forkynner?" Han sa: "Gikk dere for å se det?"
Han sa: "Nei. De kyssende babier og begraver de døde. De vet ingenting om et tveegget sverd på slagmarken. De holder på med noen intellektuelle taler for en Kiwanis-klubb eller noe slikt. De passer til det. Men når det gjelder kamp, vet de ingenting om det. De er i kongers palasser og omgås den typen celebriteter."
Men så sa Han: "Hva gikk dere ut for å se? En sivstilk, som beveges av enhver vind?" En mann som kunne si…
Noen kunne si, "Du vet, du tilhører Enheten. Men hvis du kommer over til Forsamlingene, skal jeg fortelle deg hva jeg skal gjøre: vi skal gjøre det..."
"Jeg tror jeg vil gjøre det" – en sivstilk som svaier... Ikke Johannes. Nei, nei.

156

"If you'll come and be a Sadducee and not be a Pharisee," or something or other. You didn't see anybody shook with the wind ---not John. No sir, brother! Not him.
He said, "Then, what did you go to see? A prophet?" It'd take a prophet to do that, see. He said, "Now…"
That was the evidence of a prophet: the Word of God with him. The Word comes to the prophet. Said, "What did you go to see, a prophet?" He said, "Yes, that's right. But I say unto you, even more than a prophet," for he was.
Why was he more than a prophet? He was a messenger of the covenant (sure he was), that bridged the way between law and grace. He was the keystone in there that had been spoke of. He said, "If you can receive it, this is he who the prophet spoke of: 'Behold [Malachi 3], I will send my messenger before my face, and he'll prepare the way before me.'" Oh, he was so simple---God again hiding in simplicity.

156

"Om du kommer og blir en saddukéer og ikke en fariseer," eller noe lignende. Ingen så noen som ble rystet av vinden—ikke Johannes. Nei, bror! Ikke ham.
Han sa, "Hva dro dere for å se? En profet?" Det måtte en profet til for å gjøre det, ser du. Han sa, "Nå..."
Det var beviset på en profet: Guds Ord var med ham. Ordet kommer til profeten. Han sa, "Hva dro dere for å se, en profet?" Han sa, "Ja, det stemmer. Men Jeg sier dere, enda mer enn en profet," for det var han.
Hvorfor var han mer enn en profet? Han var en budbringer av pakten (selvfølgelig var han det), som bygde broen mellom lov og nåde. Han var hovedsteinen som det var blitt talt om. Han sa, "Hvis dere kan ta imot det, er dette han som profeten talte om: 'Se [Malaki 3], Jeg vil sende Min budbringer foran Mitt åsyn, og han skal berede veien for Meg.'" Å, han var så enkel—Gud igjen skjult i enkelhet.

157

And watch what he done. He preached such a mighty Christ coming! "He's got His fan in His hand. He's fanning His way. I mean He'll thoroughly purge His floor. He'll take up the trash, and sweep it out yonder and burn it. That's right. He'll gather up the grain and take it into the garner." See, he was inspired.
But when Jesus come, they was looking for… And all them apostles, you know, they was looking for a great something to come. My, my! "Well, He's coming. That's all there is to it. Boy, He'll be mighty. He'll kick them Romans off the face of the earth. My, He'll make them Greeks go this way, and Romans go that, when He comes." When He come, a little humble fellow being pushed around from one side to the other. What was it? God, hiding Himself in simplicity. Oh, my!

157

Se hva han gjorde. Han forkynte en så mektig Kristus som skulle komme! "Han har sin vifte i hånden. Han renser grundig sin terskegulv. Han tar bort avfallet, koster det bort og brenner det. Det er riktig. Han samler kornet og bringer det inn i lageret." Se, han var inspirert.
Men da Jesus kom, forventet de noe stort... og alle apostlene, du vet, de ventet noe stort. Å, min! "Ja, Han kommer. Det er alt som teller. Han vil være mektig. Han vil kaste romerne ut fra jordens overflate. Å, Han vil få grekerne til å gå den ene veien og romerne den andre, når Han kommer." Men når Han kom, var Han en liten ydmyk mann som ble dyttet hit og dit. Hva var det? Gud, som skjulte Seg i enkelhet. Å, min!

158

Then He stood at the end of His message and said, "Who can condemn me of sin? What all the Bible said that I would do… If I do not the works of my Father, then condemn me. But what did the Scriptures say that I would do that I haven't done? [Sin is unbelief, you know.] Who can accuse me? If I cast out devils by the fingers of God, then show me what you're doing about it."
Simplicity---even surrendered Himself unto death, but oh, on that Easter morning! He swept out the trash all right, brother. Yes, indeed. And the wheat was sealed in the garner, laying there in the ground with eternal life, resting there waiting for that great day that we're going to speak of---the coming of the Lord---when that life will come to life, and we'll rise in that resurrection and be caught away with Him in the air, and be gathered into the garner. And the trash will be burnt yonder. The husk that's wrapped around, and tried to pull it this way or that way, will be burnt with unquenchable fire. Amen! Oh, isn't He wonderful! They missed Him---God in simplicity.

158

Etter at Han hadde avsluttet budskapet sitt, sa Han: "Hvem kan dømme Meg for synd? Alt hva Bibelen sa at Jeg skulle gjøre… Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, kan dere dømme Meg. Men hva sa Skriftene at Jeg skulle gjøre som Jeg ikke har gjort? [Synd er vantro, vet dere.] Hvem kan anklage Meg? Hvis Jeg driver ut onde ånder ved Guds finger, vis Meg hva dere gjør med det."
Med enkelhet overgav Han seg selv til døden, men, å, på den påskemorgen! Han ryddet bort alt skrotet, bror. Ja, virkelig. Og hveten ble forseglet i loven, liggende der i jorden med evig liv, hvilende der og ventende på den store dag som vi skal tale om—Herrens komme—når det livet skal komme til liv, og vi vil stige opp i den oppstandelsen og bli rykket opp sammen med Ham i luften, og bli samlet i loven. Og skrotet skal brennes der borte. Skallet som omsluttet det, og prøvde å trekke det den ene eller andre veien, vil bli brent med uslukkelig ild. Amen! Å, er Han ikke vidunderlig! De gikk glipp av Ham—Gud i enkelhet.

159

Why? Why, He never even preached in the ecclesiastical terms. He never. He never preached like a preacher, see. He preached like a… He used the terms of simplicity of God: the terms like "the ax is laid," the terms of the "tree," the terms of "snakes." Not some seminary teacher, as in the ecclesiastics of the day, like a doctor of divinity, Dr. So-and-so. He didn't do that. He preached like a woodsman out yonder. He talked about axes and trees, and serpents, and things like that, and wheat and garners and everything like that. He would be considered today, I guess, a "soap box preacher." I think he was called a "stump preacher" in that day, standing on the stump down there by Jordan. God in simplicity, hiding from the wisdom of the world.

159

Han prekte aldri i kirkelige termer. Han gjorde det aldri. Han prekte ikke som en tradisjonell forkynner. Han brukte Guds enkle termer: som "øksen ligger klar," termer om "trær" og "slanger." Han var ikke en seminarielektor, som tidens geistlige, en doktor i teologi, Dr. Så og Så. Han gjorde ikke det. Han prekte som en skogsmann ute i ødemarken. Han snakket om økser, trær, slanger, hvete og lagre. I dag hadde han nok blitt sett på som en "såpekassepredikant." Jeg tror han ble kalt "stubbepredikant" den gangen, stående på en stubbe ved Jordan. Gud i enkelhet, skjult fra verdens visdom.

160

Now, let's find out… Jesus said, "I thank thee, Father. Thou hast hid these things from the wise of the world, and is going to reveal them to babies such as will learn," see. God, hiding in simplicity in Christ. God, hiding in simplicity in John, see. Just, see he was… Just think of it. God in simplicity, hiding Himself from the wisdom of the world.
Now, we'll close in just a minute or two, because I don't want to hold you no longer.

160

Nå, la oss finne ut... Jesus sa: "Jeg takker Deg, Far. Du har skjult disse tingene for verdens vise, og skal åpenbare dem for de som er villige til å lære," se. Gud, skjult i enkelhet i Kristus. Gud, skjult i enkelhet i Johannes, se. Bare tenk på det. Gud i enkelhet, skjult for verdens visdom.
Nå, vi avslutter om et minutt eller to, for jeg ønsker ikke å holde dere lenger.

161

Look! Let's stop just a minute---something personal. Think of the day that we're living in (to close this off now). Think of the day we're living in, see---God coming down in a little old humble place that we've been dwelling, healing the sick; and the rich, and the haughty, and the high-scholared … "Days of miracles has passed. There's no such a thing as divine healing."
You remember the message I preached from right across this piece of ground here, the morning that I left, about David and Goliath? Said, "How are you going to meet an educated world out there, Brother Branham, with all this?"
I said, "I can't help how I'm going to meet it. God said, 'Go!'" That's all, see. It's His Word. He promised it. The hour is here.

161

Se! La oss stoppe et øyeblikk og snakke om noe personlig. Tenk på den tiden vi lever i (for å avslutte dette nå). Tenk på tiden vi lever i, se—Gud kommer ned i et lite, ydmykt sted hvor vi har vært, helbreder de syke; og de rike, de hovmodige, og de høyt utdannede ... "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe som guddommelig helbredelse."
Dere husker budskapet jeg forkynte rett over denne bakken her, morgenen jeg dro, om David og Goliat? Sa: "Hvordan skal du møte en utdannet verden der ute, Bror Branham, med alt dette?"
Jeg sa, "Jeg kan ikke hjelpe hvordan jeg skal møte det. Gud sa: 'Gå!'" Det er alt, se. Det er Hans Ord. Han lovte det. Tiden er her.

162

…when that angel, that you see in that picture over there, come down on the river down there that day, thirty years ago this coming June, or thirty-three years ago, rather, this coming June, and said, "As John the Baptist was sent forth [before five thousand people or more], the hour has come when your message will spray the world."
Remember the criticism, if any were there…? I guess Roy Slaughter or some of them sitting here might remember the day, or Mrs. Spencer, or ever who would be … some of the old people here that would know, see, George Wright or some of them, see? You know that? How it was? But hasn't it done it? It did it. And then in the midst, when it … turned down and said, "It's just a mental healing." And God turned right back around and sent an old, dumb, possum in there and was healed by the power of God.

162

...da den engelen, som du ser på bildet der borte, kom ned til elven den dagen for tretti år siden nå til juni, eller rettere sagt trettitre år siden nå til juni, og sa: "Som Johannes Døperen ble sendt ut [foran fem tusen mennesker eller flere], har timen kommet hvor budskapet ditt vil spre seg over hele verden."
Husker dere kritikken, hvis noen av dere var der...? Jeg tror Roy Slaughter eller noen av dem som sitter her kanskje husker dagen, eller Mrs. Spencer, eller hvem som helst av de eldre her som ville vite, for eksempel George Wright eller noen av dem, ikke sant? Dere vet hvordan det var. Men har det ikke skjedd akkurat slik? Det skjedde faktisk. Og så, da det ble avvist som "bare mental helbredelse", svarte Gud med å sende en gammel, stum opossum som ble helbredet av Guds kraft.

163

Lyle Wood and Banks, when we were sitting down there, and know that God vindicated truth when a little old dead minnow fish, laying on the water… And the Holy Spirit spoke the day before. He was going to show them His glory, and do something about it. And there that morning, standing there, the Holy Spirit come down in that boat. And I raised up and spoke to that fish---and it laying on the water, dead for a half hour, its gills and entrails pulled out of its mouth. It come to life and swam away as good as any other fish. What is it? God, hiding Himself in simplicity.

163

Lyle Wood og Banks, da vi satt der nede, visste vi at Gud stadfestet sannhet da en liten, død minnow-fisk lå på vannet... og Den Hellige Ånd hadde talt dagen før. Han skulle vise dem Sin herlighet og gjøre noe med det. Og den morgenen, mens vi sto der, kom Den Hellige Ånd ned i båten. Jeg reiste meg og talte til fisken—som hadde ligget død på vannet i en halv time, med gjellene og innvollene trukket ut av munnen. Den kom til live og svømte avgårde, like frisk som noen annen fisk. Hva er det? Gud, som skjuler Seg i enkelhet.

164

God's able of these stones to rise children to Abraham! God's able to heal a possum or a fish or anything! If He'll bring His message forth and the people won't believe it, God can raise up a possum to believe it! God can raise a dead fish, He can raise a dead possum, He can do anything He wants to do!
What a rebuke to this generation! When they stumble over it, and fuss about it, and "You didn't do this, and do that," and God sent a simple animal in, see. What a rebuke! What was it? God in simplicity, showing Himself to be great. Oh, my! Rebuked these men of this generation of their unbelief.

164

Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham fra disse steinene! Gud kan helbrede en opossum, en fisk eller hva som helst! Hvis Han bringer Sitt budskap og folket ikke vil tro det, kan Gud få en opossum til å tro det! Gud kan oppreise en død fisk, Han kan oppreise en død opossum, Han kan gjøre hva Han vil!
For en irettesettelse til denne generasjonen! Når de snubler over det og krangler om det, og sier: "Du gjorde ikke dette, og gjorde ikke det," så sender Gud et enkelt dyr. For en irettesettelse! Hva var det? Gud i all sin enkelhet, som viser Seg å være stor. Å, min! Han irettesatte mennene i denne generasjonen for deres vantro.

165

Now, they think now like they always have---it must be done in their own way. "Now, if there's such a thing as divine healing…" Like a Catholic man told me … this fellow, the other night, told me about that, you know, about… Said this Iris that I went to see (about his boy in Houston), he said, "Well now, if that was a gift of God, it'd have to come in the Catholic church."
The Methodists thought it'd have to come in their church, and the Pentecostals thought it'd have to come to their church, but it didn't come in any of them. It come in the power of the resurrection of Jesus Christ and [unclear words] Himself. That's right. Sure He does. Just watch it. Don't let it pass from you. Keep it under your heart and remember. Ponder it there. Got to come in their own way, from their own denomination, and except it does that, it isn't Him, see. It's just psychology, or it's the devil. It's not God, because if it was God, it'd have to come in their own way, "the way we've got it interpreted."

165

De tenker nå som de alltid har gjort—det må gjøres på deres egen måte. "Nå, hvis det finnes noe som guddommelig helbredelse…" Som en katolsk mann fortalte meg… denne mannen, her om kvelden, fortalte meg om det, du vet, om… Han sa denne Iris som jeg besøkte (angående hans sønn i Houston), han sa: "Vel nå, hvis det var en Guds gave, måtte den komme i den katolske kirken."
Metodistene mente den måtte komme i deres kirke, og pinsevennene tenkte den måtte komme til deres kirke, men den kom ikke i noen av dem. Den kom i kraften av Jesu Kristi oppstandelse og [uklare ord] Selv. Det stemmer. Selvfølgelig gjør Han det. Bare følg med. La det ikke gå fra deg. Behold det i ditt hjerte og husk. Grunn på det der. Det må komme på deres egen måte, fra deres egen konfesjon, og hvis det ikke gjør det, er det ikke Ham, skjønner du. Det er bare psykologi, eller det er djevelen. Det er ikke Gud, for hvis det var Gud, måtte det komme på deres egen måte, "slik vi har tolket det."

166

That's the way Jesus had to come, to the Pharisees. It had to be that way, see. If God was going to send a Messiah, they had it all interpreted how He must be. And because He come different, then it wasn't Messiah; He was a illegitimate something. He was a Beelzebub. But it was God, hiding in simplicity.
The forerunner must be a certain educated man that their… Well, one… No doubt each day, each year, when they ordained their ministers and sent them out as missionaries to proselyte and bring in, each one thought, "This will be that forerunner that comes forth." But God raised him out of the wilderness where there wasn't no seminary at all, see, and things like that. God, hiding Himself in humility and in simplicity.

166

Jesus måtte komme til fariseerne på den måten. Det måtte være slik, ser du. Dersom Gud skulle sende en Messias, hadde de allerede tolket hvordan Han skulle være. Fordi Han kom annerledes, ble Han ikke ansett som Messias; Han ble sett på som noe illegitimt, en Beelzebub. Men det var Gud som skjulte Seg i enkelhet.
Forløperen måtte være en viss utdannet mann som de... Vel, hver dag og hvert år, når de ordinerte sine forkynnere og sendte dem ut som misjonærer for å vinne nye medlemmer, trodde hver enkelt: "Denne vil være forløperen." Men Gud reiste ham opp fra ødemarken, uten noen utdannelse fra seminaret, og lignende ting. Gud skjulte Seg i ydmykhet og enkelhet.

167

But now wait. In closing, we say this: but to reject God's simple message, to reject it---God's simple way---is to be destroyed eternally. Now, that's how much… We talk how simple it is and people think, well, they can laugh at it, and run over it, and treat it any way they want to. But it's eternal separation from God.
Those who died in the days of Noah, and did not listen to his message, they perished. And Jesus went and preached to them in the chains of darkness, in His death before He rose up. And He went to hell and preached to the spirits that was in prison, that repented not in the long-suffering of the days of Noah, while a simple message of God by a simple man was being preached. He went and said, "Noah preached that I would be here, and here I am." That's right.

167

La oss avslutningsvis si dette: å forkaste Guds enkle budskap, å avvise Guds enkle vei, fører til evig ødeleggelse. Så alvorlig er det. Vi snakker om hvor enkelt det er, og folk tror at de kan le av det, overse det, og behandle det som de vil. Men konsekvensen er evig adskillelse fra Gud.
De som døde i Noas dager og ikke lyttet til hans budskap, omkom. Jesus dro ned og forkynte for dem som var lenket i mørket, i Sitt død før Han sto opp igjen. Han gikk til helvete og forkynte for åndene som var i fengsel, de som ikke omvendte seg under Guds langmodighet i Noas dager, mens et enkelt budskap fra Gud ble forkynt av en enkel mann. Han sa: "Noa forkynte at Jeg ville være her, og her er Jeg." Det stemmer.

168

Those who failed to listen to that prophet's message---Moses out there in the wilderness, and he received from God… Properly vindicated by a pillar of fire, and was led out into the wilderness, and then tried to raise up and make an organization by it. And they perished and died in the wilderness, every one of them but two men---Joshua and Caleb. And over there, the Pharisees were so blind they couldn't see that, so they looked back and said, "Our fathers eat manna in the wilderness."
And Jesus said, "And they are every one dead."

168

De som ikke lyttet til budskapet fra den profeten—Moses ute i ørkenen—mottok fra Gud... Han ble tydelig bekreftet av en ildsøyle, ledet folket ut i ørkenen, og forsøkte deretter å opprette en organisasjon. Men de omkom og døde i ørkenen, alle unntatt to menn—Josva og Kaleb. Og der, fariseerne var så blinde at de ikke kunne se dette, så de så tilbake og sa: "Våre fedre spiste manna i ørkenen."
Jesus svarte: "Og de er alle døde."

169

They seen the glory of God. They walked in the light of the … they walked in the light. They walked in the light of the pillar of fire. They walked in the presence of its power. They walked through the places that the Holy Spirit made for them to walk. They eat the manna that fell out of the heaven that God provided; and lost and went to hell. They're every one dead. If you take that word, it's eternal separation from the presence of God. They're every one dead. See?

169

De så Guds herlighet. De vandret i lyset … de vandret i lyset. De vandret i lyset fra ildsøylen. De vandret i kraftens nærvær. De gikk gjennom stedene Den Hellige Ånd hadde gjort klare for dem. De spiste mannaen som falt fra himmelen, som Gud sørget for; og de gikk fortapt og til helvete. Alle er døde. Hvis du forkaster Ordet, er det evig adskillelse fra Guds nærvær. De er alle døde. Forstår du?

170

Every one that refused Jesus is perished. See what I mean? To refuse that simplicity of God… It's just not something you say, "Well, I made a mistake." You don't do it that way! God don't receive it that way. You perish eternally! We'd better be thinking about something, see. You bet. Now it's got to be properly identified by God. Then if it is, it's His Word, see. Oh, like those that rejected Moses, rejected Elijah, rejected John, rejected Jesus of their day…

170

Alle som avviste Jesus, er fortapt. Forstår du hva jeg mener? Å avvise Guds enkelhet... Det er ikke noe du bare kan si, "Vel, jeg gjorde en feil." Det fungerer ikke slik! Gud godtar det ikke på den måten. Du går evig fortapt! Vi bør virkelig tenke gjennom dette. Ja, absolutt. Nå må det identifiseres korrekt av Gud. Hvis det gjør det, er det Hans Ord, ser du. Akkurat som de som avviste Moses, avviste Elia, avviste Johannes, avviste Jesus i deres tid...

171

Here, let me just tell you a little bitty thing, and then … I hope I'm not hurting too much. Look. The other day I was called to Houston, Texas, to try to get a pardon… I gathered some people together to preach a message to get people there to sign a pardon of this young fellow and young girl, you know, that got in that trouble. I guess you've read about it in the paper. And that was Mr. Iris' stepson.
Mr. Iris is the one who had taken the picture of the angel of the Lord that you see right there---a Roman Catholic, and his wife was Jewish.

171

La meg fortelle deg noe kort, og jeg håper det ikke blir for mye. Hør her. Forleden dag ble jeg kalt til Houston, Texas, for å forsøke å få tilgivelse... Jeg samlet noen mennesker for å forkynne et budskap slik at folk der kunne signere en benådningssøknad for denne unge mannen og kvinnen som kom i trøbbel. Jeg antar at du har lest om det i avisen. Dette var ste-sonen til Mr. Iris. Mr. Iris er den som tok bildet av Herrens engel som du ser der—en romersk-katolikk, og hans kone var jødisk.

172

And he married this Jewish girl. They wouldn't speak religion among one another and so forth like that. And Ted Kipperman, which was also with him in the business, had the Douglas Studios.
And when he come over there where Mr. Best---Dr. Best of the Baptist church---holding his fist under Brother Bosworth's nose, and shook it and said, "Now, take my picture doing that." Said, "I'm going to take that old man's hide and hang it on my study room as a memorial of divine healing."
And before I went to Houston, Texas, the Lord God told me to go there, and I was there in the name of the Lord. And you all know the debate and things that come up---you've read it in the books and so forth, and there it was. And that night, trying only to walk humble, "Why," they said, "they're a bunch of ignoramuses."
Dr. Best said, "They're nothing but a bunch of ignoramuses." Said, "There's no such people believes in divine healing and stuff like that. That's a bunch of backwash!"
They don't know that it was God in simplicity. "Why," said, "the man ain't even got a grammar school education." He was polished with all the scholars of degrees that he could, and he thought he could smother Brother Bosworth down anyway. But when it come to the Word, he wasn't even a tenth of a match for him, see.

172

Han giftet seg med en jødisk kvinne. De diskuterte aldri religion med hverandre og lignende ting. Ted Kipperman, som også var med i virksomheten, hadde Douglas Studios.
Da Mr. Best—Dr. Best fra den baptistiske menigheten—kom bort til Bror Bosworth, holdt han neven under nesen hans og ristet den. Han sa: "Nå, ta bilde av meg mens jeg gjør dette." Han fortsatte: "Jeg skal flå denne gamle mannens hud og henge den på kontoret mitt som et minnesmerke over guddommelig helbredelse."
Før jeg dro til Houston, Texas, fortalte Herren Gud meg å dra dit, og jeg var der i Herrens navn. Dere kjenner alle til debatten og hendelsene som fulgte—dere har lest det i bøkene og så videre, og slik var det. Den kvelden, i et forsøk på å gå ydmykt, sa de: "De er en gjeng uvitende."
Dr. Best sa: "De er bare en gjeng uvitende." Han la til: "Det finnes ikke folk som tror på guddommelig helbredelse og slikt. Det er bare bakstreversk tull!"
De forsto ikke at det var Gud i enkelhet. Han fortsatte: "Mannen har ikke engang grunnskoleutdannelse." Dr. Best, som var skolert og hadde mange grader, trodde han kunne overgå Bror Bosworth. Men når det kom til Ordet, var han ikke engang en tiendedel så dyktig som Bosworth.

173

Brother Bosworth knowed where he was standing. Many of his people sitting right here was at the debate. And there he was, and he just throwed off on us, their way of being a bunch of ignoramuses. Said, "Decent thinking people don't even believe it."
Brother Bosworth said, "Just a moment." He said, "How many people in this city [of about thirty thousand that night, sitting among us like that], "How many people of this city here that goes to these big fine Baptist churches can prove by a doctor's statement they've been healed by the power of God since Brother Branham has been in the city? Stand up." And three hundred stood up. He said, "What about that?"

173

Bror Bosworth visste hvor han stod. Mange av hans folk som sitter her nå, var til stede ved debatten. Der var han, og han avfeide oss som en gjeng uvitende. Han sa: "Fornuftige mennesker tror ikke engang på det."
Bror Bosworth sa: "Et øyeblikk." Han sa: "Hvor mange mennesker her i denne byen [med omtrent tretti tusen den kvelden, sittende blant oss], "Hvor mange av dere som går til disse store, fine baptistmenighetene, kan bevise med en erklæring fra en lege at dere har blitt helbredet ved Guds kraft siden Bror Branham har vært i byen? Reis dere." Og tre hundre reiste seg. Han sa: "Hva sier du til det?"

174

There it was. God was hiding in simplicity. Then he said, "Bring forth the divine healer. Let me see him hypnotize somebody, and then let me look at them a year from today."
And Ted Kipperman and Iris there, the very one that took the picture, said, "Mr. Branham ain't nothing but a hypnotizer. I seen a woman who had a goiter on her throat, like that." And said, "He hypnotized that woman. And the next day I talked to her, and she didn't have no goiter." Said, "The man hypnotized her."
And, oh, he just ridiculed me. Said that I ought to be run out of the city, and he ought to be the one to do it, see, and all like that---big lines in the front pages of the Houston Chronicle.
I never said a word. I was there to do my Father's business, and that was all---stay with that Word. He sent me there, and it's His business.

174

Der var det. Gud skjulte seg i enkelhet. Så sa Han: "Hent fram den guddommelige helbrederen. La meg se ham hypnotisere noen, og så vil jeg se dem igjen om et år."
Ted Kipperman og Iris, de som tok bildet, sa: "Mr. Branham er ikke annet enn en hypnotisør. Jeg så en kvinne som hadde en stor svulst på halsen." De sa videre: "Han hypnotiserte den kvinnen. Neste dag snakket jeg med henne, og da hadde hun ikke lenger noen svulst. Han hypnotiserte henne."
Han latterliggjorde meg totalt. Sa at jeg burde bli jaget ut av byen, og at han skulle være den som gjorde det. Store overskrifter på forsiden av Houston Chronicle.
Jeg sa ikke et ord. Jeg var der for å gjøre min Fars arbeid, og det var alt---holde fast ved det Ord. Han sendte meg dit, og det er Hans sak.

175

That night when I walked down there, I said, "I'm no divine healer. I'm not. If anybody says that," I said, "they're wrong." I said, "I don't want to be called a divine healer." I said, "If Dr. Best, here, preaches salvation, then he wouldn't want to be called a divine saviour." And I said, "Then I preach divine healing, and I don't want to be called a divine healer. But he says he isn't a divine saviour. Certainly he isn't. Neither am I a divine healer, but 'by His stripes we were healed.' I'm pointing to that, see."
And so… "It's nonsense." You know, walked around.
I said, "But if the presence and this gift of God---this angel of the Lord---if that's in question, that can be proven." About that time, here she come whirling down. Said, "No need of speaking now; He's already spoke for me." I walked out.

175

Den kvelden, da jeg gikk ned der, sa jeg: "Jeg er ingen guddommelig helbreder. Jeg er det ikke. Hvis noen sier det," sa jeg, "tar de feil." Jeg sa, "Jeg vil ikke bli kalt en guddommelig helbreder." Jeg sa, "Hvis Dr. Best her forkynner frelse, ville han ikke ønske å bli kalt en guddommelig frelser." Jeg sa videre, "Jeg forkynner guddommelig helbredelse, og jeg ønsker ikke å bli kalt en guddommelig helbreder. Men han sier at han ikke er en guddommelig frelser. Selvfølgelig er han ikke det. På samme måte er jeg heller ikke en guddommelig helbreder, men 'ved Hans sår ble vi helbredet.' Jeg peker på det, skjønner dere."
Så... "Dette er tull." Dere vet, jeg gikk rundt.
Jeg sa, "Men hvis Guds nærvær og denne gaven fra Gud---denne Herrens engel---er under tvil, kan det bevises." Omtrent på den tiden, kom hun virvlende ned. Hun sa, "Det er ikke nødvendig å si noe nå; Han har allerede talt for meg." Jeg gikk ut.

176

I went…
And Houston, that big city, one of the nicest cities there is in the country anywhere, when I walked in there the other day, it was a disgrace to look at that city. The streets were dirty … the counters of the place, right down on Texas Avenue. And I went into the Rice Hotel where movie stars used to stay. And went down there in that basement, that cafeteria and the ceiling's dropping out, and plaster on the floor, and filth, and dirt. And a confusion amongst preachers like has never been or ever heard in my life!
Why? To refuse light is to walk in darkness. There sits their children in death row. Like, God came down, when simplicity was displayed and rejected. Then God showed Himself in simplicity. And there they took that picture which has swept the world. Even the scientists said it's the only supernatural being was ever photographed in all the history of the world, and hangs in Washington, D.C., in the Hall of Religious Arts. There it is---simplicity manifested then, see. God hiding Himself in simplicity, then manifesting Himself.

176

Jeg dro...
Og Houston, en av de fineste byene i landet, var en skam å se på da jeg gikk der for noen dager siden. Gatene var skitne, og disken på stedet, rett nede på Texas Avenue, var heller ikke ren. Jeg gikk inn på Rice Hotel, hvor filmstjerner pleide å bo. Da jeg kom ned i kjelleren, på kafeteriaen, så jeg at taket var i ferd med å falle ned, det lå gips på gulvet, og det var skitt og søppel overalt. Det var også fullstendig forvirring blant forkynnerne som jeg aldri før har opplevd.
Hvorfor? Å nekte lyset er å vandre i mørket. Der sitter deres barn i dødscelle. Det er som om Gud kom ned da enkelhet ble utvist og avvist. Da viste Gud Seg i enkelhet. Og der tok de bildet som har gått verden rundt. Til og med forskerne sa at det er det eneste overnaturlige vesenet som noen gang er blitt fotografert i hele verdenshistorien, og det henger i Washington, D.C., i Hall of Religious Arts. Der er det - enkelhet manifestert. Gud som skjuler Seg i enkelhet, for så å åpenbare Seg selv.

177

Now, He hid Himself in the death of Christ, but manifested Himself in the resurrection. Oh, my! So forth, you can just … no end to it. Just keep saying… But there you are, see. To refuse to say there is a sunshine is to go into the basement and shut your eyes from light. That's right.
And remember, the only way that you can be wrong is first to refuse right. And to refuse to open your eyes, you'll live in darkness. If you just refuse to look, how are you going to see? Watch the simple things. It's the little things that you leave undone ---not the big things you're trying to do. Oh, my!
Then, look here.

177

Han skjulte Seg i Kristi død, men åpenbarte Seg i oppstandelsen. Å, hør nå! Dette kan utbroderes uendelig. Men der har du det. Å nekte for at det finnes solskinn, er som å gå ned i kjelleren og lukke øynene for lyset. Det stemmer.
Husk, den eneste måten du kan ta feil på, er først å nekte å godta det rette. Og ved å nekte å åpne øynene, vil du leve i mørke. Hvis du nekter å se, hvordan kan du da se? Vær oppmerksom på de enkle tingene. Det er de små tingene du ikke gjør, ikke de store tingene du prøver å gjøre. Å, hør nå!
Se her.

178

Let me tell you. In Matthew 11:10, He said, "If you can receive it, this is he. This is he who was sent before me." It was simplicity.
It was asked of Him one day, said, "Why does the scribes say then that…"
He said, "Son of man is going up to Jerusalem. I'm going to be put in the hands of sinners, and they're going to kill the Son of man. He's going to die, and on the third day He's going to rise again." Said, "Don't tell nobody the vision up there."

178

La meg fortelle deg. I Matteus 11:10 står det: "Om dere kan motta det, så er dette han. Dette er han som ble sendt før Meg." Det var i sin enkelhet.
En dag spurte noen Ham: "Hvorfor sier da de skriftlærde at…”
Han svarte: "Menneskesønnen skal reise opp til Jerusalem. Jeg skal bli overgitt i syndernes hender, og de skal drepe Menneskesønnen. Han skal dø, og på den tredje dagen skal Han oppstå igjen." Han sa, "Fortell ingen om synet der oppe."

179

And the disciples… Now think of it! The disciples who had walked with John, talked with Him, eat with Him in the wilderness, sat down on the bank, and said, "Why does the teachers say that Elias must first come? You say you're going up to the crucifixion and going to rise, you're the Messiah, take the throne. Now why does the scribes…? All of our scriptures say here … the scriptures plainly says that before the Christ shall come, that Elias will come first."
He said, "He's already come, and you didn't know it." Now, who was that? Disciples!

179

Og disiplene... Tenk på det! Disiplene som hadde vandret med Johannes, snakket med Ham, spist med Ham i ødemarken, satt seg ned ved bredden, og sa: "Hvorfor sier lærerne at Elias må komme først? Du sier at du skal til korsfestelsen og deretter oppstå. Du er Messias, du skal ta tronen. Hvorfor sier de skriftlærde...? Alle våre skrifter sier klart at før Kristus kommer, skal Elias komme først."
Han svarte: "Han har allerede kommet, og dere visste det ikke." Hvem var det? Disiplene!

180

I'm going to hurt here just a little bit now, but I don't mean to … for the next few minutes, just a minute or two, so that you'll be sure to understand. Can you hear me? Look. "Why…?" Them men who had walked with Christ---"Why does the scriptures first say that Elias must come?" And they were John's own converts, and didn't even know him. "Why did the scriptures say…?" The teacher---see what I mean? "Why does the scriptures say that Elias must first come?" The disciples that walked with him---"Why does the scriptures say that he must first come before these things and restore all things?" He did---to about a half a dozen people, and that's all there was, see. That's all that were supposed to receive it. That was what was ordained to see it.

180

Jeg vil nå gjøre det litt vondt her en liten stund, men jeg mener ikke å... For de neste minuttene, bare et minutt eller to, slik at dere er sikre på å forstå. Kan dere høre meg? Se. "Hvorfor...?" De mennene som hadde gått med Kristus—"Hvorfor sier Skriftene først at Elias må komme?" Og de var Johannes' egne konvertitter og kjente ham ikke engang. "Hvorfor sier Skriftene...?" Læreren—skjønner dere hva jeg mener? "Hvorfor sier Skriftene at Elias først må komme?" Disiplene som hadde gått med Ham—"Hvorfor sier Skriftene at han må komme først før disse tingene og gjenopprette alt?" Han gjorde det—til omtrent et halvt dusin mennesker, og det var alt, skjønner dere. Det var alt som var ment å motta det. Det var hva som var forutbestemt til å se det.

181

Jesus said, "He's already come, and you didn't know it. But he done just what the scriptures said he would do. He restored them---you all---that received me and believed on me. He done exactly what the scriptures said he would do. And they did to him what the scriptures said they would do. He's already come, and you didn't know it."
Are you ready? I want to shock you a little bit. The rapture will be the same way. It'll be so simple---no doubt it will be likewise---till the rapture will come one of these days and nobody will know nothing about it.

181

Jesus sa: "Han er allerede kommet, og dere visste det ikke. Men Han gjorde akkurat det som skriften sa Han ville gjøre. Han gjenopprettet dem—dere alle—som mottok Meg og trodde på Meg. Han gjorde nøyaktig det skriften sa Han ville gjøre. Og de gjorde mot Ham det skriften sa de ville gjøre. Han er allerede kommet, og dere visste det ikke."
Er du klar? Jeg vil overraske deg litt. Opprykkelsen vil være på samme måte. Den vil være så enkel—uten tvil vil det være slik—at opprykkelsen vil komme en dag, og ingen vil vite noe om det.

182

Now don't get up now, but study just a minute. (I'm sure enough closing.) The rapture will come in such a simple way till the judgments will fall, and they'll see the Son of man, and say, "Wasn't we supposed to have such-and-such…? Wasn't there supposed to be Elias sent to us? And wasn't there supposed to be a rapture?"
Jesus will say, "It's already happened, and you didn't know it." God in simplicity, see.

182

Nå, ikke reis dere opp ennå, men studer et øyeblikk. (Jeg avslutter snart.) Opprykkelsen vil komme på en så enkel måte at dommene vil falle, og de vil se Menneskesønnen og si: "Skulle vi ikke hatt slik og slik... Var det ikke Elias som skulle sendes til oss? Skulle det ikke være en opprykkelse?"
Jesus vil si: "Det har allerede skjedd, og dere visste det ikke." Gud i enkelhet, se.

183

Now, this week we're going to get in some awful deep teachings on this. Now, notice. The rapture will be … so few go in that bride. It'll not be… Now, see how the teachers has got it? They've got charts, and they are going to show ten million people coming up here; and all the Methodists, if it's a Methodist preacher; and if it's a Pentecostal, all the Pentecostals coming. It will never touch it.
There'll be maybe one leave Jeffersonville---just somebody come up missing. They'll say, "Well, you never…" The rest of them won't know. There'll be one leave Georgia, see. There'll be one leave in Africa. And let's say there'd be five hundred people living will go in the translation.
Now that ain't the church body; this is the bride. That ain't the church; this is the bride. The church will come up by the thousands, but that's in the next resurrection. They live not for the space of a thousand years, see. But in the bride… If five hundred people left the earth this very minute the world would know nothing about it.

183

Denne uken skal vi gå grundig inn i noen svært dype læresetninger om dette. Vær oppmerksom. Opprykkelsen vil være ... så få vil gå inn i bruden. Det vil ikke være ... Nå, se hvordan lærerne har det? De har diagrammer og skal vise at ti millioner mennesker kommer opp her; og alle metodistene, hvis det er en metodistpredikant; og hvis det er en pinsevenn, så kommer alle pinsevennene. Det vil aldri bli slik.
Kanskje forlater én person Jeffersonville—bare noen som plutselig forsvinner. De vil si: "Vel, du har aldri ..." Resten vil ikke vite. Én vil forlate Georgia. Én vil forlate Afrika. Og la oss si at det vil være fem hundre mennesker som lever og går i opprykkelsen.
Nå, det er ikke menighetskroppen; dette er bruden. Det er ikke menigheten; dette er bruden. Menigheten vil komme opp i tusenvis, men det er i neste oppstandelse. De lever ikke i en tid på tusen år. Men i bruden ... Hvis fem hundre mennesker forlot jorden akkurat i dette øyeblikk, ville verden ikke merke noe til det.

184

Jesus said there would be one in a bed, "and I'll take one, leave one." That's at nighttime. There would be two in a field (over on the other side of the earth), "I'll take one and leave one." And "As it was in the days of Noah, so shall it be in the coming of the Son of man."
Think! Everything will move just as common as it can be. A fanatic message will go by, and the first thing you know something… "This minister was going somewhere. He never come back. He probably went to the woods hunting. He just never returned no more."
And "This fellow went somewhere…"
"You know what happened? I believe that young girl---she must've been called away somewhere, you know. Somebody take that girl out and ravish her, probably throwed her in the river. She was…"
Nobody … half of it. Ninety-nine out of every … may say one out of every hundred million will ever know anything about it, unless somebody's acquainted with… Said, "Well, the girl's missing. Why, I can't understand. She never did leave like that. No."

184

Jesus sa at det vil være to i en seng: «Jeg vil ta den ene og la den andre bli.» Det er om natten. Det vil være to i en åker (på den andre side av jorden): «Jeg vil ta den ene og la den andre bli.» Og «som det var i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme.»
Tenk! Alt vil fortsette som vanlig. Et fanatisk budskap vil gå forbi, og før man vet ordet av det, har noe skjedd… «Denne presten dro et sted. Han kom aldri tilbake. Han dro sannsynligvis til skogen for å jakte. Han kom aldri tilbake.»
Og «denne mannen dro et sted…»
«Vet du hva som skjedde? Jeg tror at den unge jenta ble kalt bort et sted. Noen må ha tatt henne med seg, kanskje voldtatt henne, og kastet henne i elva. Hun var…»
Ingen... Omtrent 99 av 100 millioner vil noensinne få vite noe om det, med mindre noen kjenner den aktuelle personen. De sier: «Vel, jenta er savnet. Jeg kan ikke forstå det. Hun pleide aldri å dra på den måten. Nei.»

185

And when they say the graves will open, how are the graves going to open when…? I haven't got time to get into this, what I wanted to. I'm going to have to take … just to show you the simplicity of God. And that calcium, potash, and everything---when everything that's in you of materials only makes a spoonful. That's right. And what that does, it breaks on back into spirit and life.
God just speaks and the rapture will come. It ain't going out there, and the angels come down and shovel up the grave and get out an old dead carcass here. What is it? It is born of sin to begin with, but a new one and made in its likeness. No, see. If we have this, we'll die again, see. Nobody… Say, "The graves will open. The dead shall walk out." That may be true, but not open the way you say open. That's right, see. It won't be like that. It'll be a secret, because He said He'd come like a thief in the night.

185

Når de sier at gravene vil åpne seg, hvordan skal de åpenbare seg når ...? Jeg har ikke tid til å gå dypt inn i dette emnet akkurat nå. Jeg må bare vise dere Guds enkelhet. Alt kalk, kalium og de andre materialene i kroppen utgjør bare en skje. Det som skjer er at dette brytes ned til ånd og liv.
Gud taler bare, og bortrykkelsen vil skje. Det betyr ikke at englene kommer ned og graver opp gravene for å hente ut døde lik. Hva er det egentlig? Det er født av synd til å begynne med, men det vil være en ny kropp, skapt i Guds likhet. Hvis vi hadde beholdt denne kroppen, ville vi dødd igjen. Når det står at "gravene vil åpnes og de døde skal stå opp," kan det være sant, men ikke på den måten du tror. Det vil ikke være slik. Det vil være hemmelig, for Han sa at Han ville komme som en tyv om natten.

186

He's already told us this.
The rapture, then judgments will strike---sin, plagues, sickness, and everything. And people will cry for death to take them from the judgment. "Lord, why is this judgment upon us when You said that there would be a rapture first?"
He'll say, "It's already come, and you didn't know it." God, hiding Himself in simplicity. Oh, my!
All right. "It's already happened and you knew it not." Why don't believers believe the simple signs of His coming? They're expecting all this thing that's spoke of by the Scripture---and the moon is going to go down … the sun, in the middle of the day, and there's going to be all kinds of things.
Oh, if we just had … I've got the notes wrote here on it, to show what them things are, and we'll get it on the breaking of these seals this week, anyhow, see. There it is, just where it's already past and you didn't know it. See if it is, if the angel of the Lord will break them seals forth to us. Remember, it's sealed with them seven mysterious thunders.

186

Han har allerede fortalt oss dette. Opprykkelsen vil først inntreffe, deretter vil dommene slå til: synd, plager, sykdom og alt mulig. Folk vil rope etter døden for å slippe dommen. "Herre, hvorfor kommer denne dommen over oss når Du sa at det ville være en opprykkelse først?"
Han vil si, "Den har allerede skjedd, og dere visste det ikke." Gud, som skjuler Seg i enkelhet. Å, min!
"Det har allerede skjedd, og dere visste det ikke." Hvorfor tror ikke troende på de enkle tegnene på Hans komme? De forventer alt det som Skriften har talt om --- at månen skal forsvinne … solen, midt på dagen, og alle slags ting skal skje.
Å, hvis vi bare … Jeg har notater om dette, for å vise hva disse tingene er, og vi vil ta det opp når vi bryter disse seglene denne uken, uansett. Der er det, akkurat der det allerede har skjedd, og dere visste det ikke. Se om det er slik, hvis Herrens engel vil bryte disse seglene for oss. Husk at det er forseglet med de syv mystiske tordnene.

187

Now, why can't people believe the simple simplicity of a humble bunch of people, see, and the voice of the signs of God? Why can't they believe it? Just like it's always been, the true Word of God being made manifest. They're too smart and too educated to believe the simple form of the written Word. They want to put their own interpretation to it. "It don't mean this." "It don't mean that," see. It does mean that.
Listen. May I say this right quick now? Even the visions that God gives here at the place, it's so misunderstood. That's the reason you hear me on the tapes say, "Say what the tapes say. Say what the visions say."

187

Hvorfor kan ikke folk tro på den enkle enkelheten til en ydmyk gruppe mennesker, og på Guds tegn? Hvorfor kan de ikke tro på det? Slik har det alltid vært - det sanne Guds Ord blir gjort åpenbart. De er for smarte og for utdannede til å tro på den enkle formen av det skrevne Ord. De vil tolke det på sin egen måte. "Det betyr ikke dette." "Det betyr ikke det," ser du. Men det gjør det.
Hør her. Kan jeg raskt få si dette nå? Selv de synene som Gud gir her på stedet, blir så misforstått. Derfor hører du meg på lydopptakene si: "Si hva lydopptakene sier. Si hva synene sier."

188

Now, if you're wide awake, you'll see something. I hope I don't have to hold it in my hand to show you, see. It's here. We're at the end. Yes, sir. Smart, education will miss it. The simple vision---when they're revealed in such simplicity, till it just covers over the top of people's head.
Because I seen the vision and told you all about going up there hunting… You know, that just stumbled people. And there God sent it up there for the very purpose. And come back and interpret it right around---showing the going of my mother and things like that---and then come back and told it beforehand, and it happened just exactly the way He said it would do, see.

188

Hvis du er helt våken, vil du se noe. Jeg håper jeg slipper å holde det i hånden for å vise deg. Det er her. Vi er ved slutten. Ja, sir. Intelligens og utdanning vil gå glipp av det. Den enkle visjonen—når den blir avslørt i slik enkelhet, går den rett over hodene på folk.
Fordi jeg så visjonen og fortalte dere om jakten der oppe... Det var forvirrende for mange. Og Gud sendte den dit for nettopp dette formålet. Deretter kom jeg tilbake og tolket det—viste bortgangen til min mor og lignende ting. Jeg fortalte om det på forhånd, og det skjedde nøyaktig slik som Han sa det ville skje.

189

And yet, John came right out there and confessed. He said, "I'm not no Messiah, but I'm the voice of one crying in the wilderness."
And then them very disciples said, "Why does the scribes say … the scriptures teach that Elias must first come?" The simplicity of God goes … just roots right over the top of people's heads.
Let me take this, and then close. I will, by the help of God. See, look, now, let's break this down then. I'm sorry to keep telling you all I'll go, and then I don't go. Sorry to hold you---but just a few hours, you can come back.

189

Likevel kom Johannes frem og erkjente det. Han sa: "Jeg er ikke Messias, men jeg er røsten av en som roper i ørkenen."
Til og med disiplene spurte: "Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?" Guds enkelhet går ofte rett over hodet på folk.
La meg ta dette før jeg avslutter. Med Guds hjelp skal jeg klare det. Se her, la oss bryte dette ned nå. Jeg beklager at jeg stadig sier jeg skal avslutte, men ikke gjør det. Beklager at jeg holder på dere, men om noen timer kan dere komme tilbake.

190

Look. Let's take a simple drop of ink. Everything is for a purpose. You've gathered here this morning for a purpose. I eat at your house, Charlie; Nellie, you cooked for me, for a purpose. Everything is for a purpose. This church is erected for a purpose. There's nothing without a purpose and a cause.

190

La oss se på en enkel blekkdråpe. Alt har en hensikt. Dere har samlet dere her i dag med en hensikt. Jeg spiser hos dere, Charlie; Nellie, du lagde mat til meg, med en hensikt. Alt er for en hensikt. Denne menigheten er reist for en hensikt. Ingenting er uten en hensikt og en grunn.

191

Let's take the simple drop of ink now. (Can you hear me?) Let's take a simple drop of ink and look at it. What is it? A drop of ink. Where did it come from? All right. Let's take this drop of ink. Now, say it's black ink. Now, that ink is for a purpose. It can write my pardon out of a penitentiary. It can write my pardon from the death cell. Is that right? It can write John 3:16 and save my soul, by believing it. Is that right? Or it can sign my death warrant, see. It can condemn me at the judgment bar. It's for a purpose. Is that right?
Let's look at that little ink and see where it come from. Now it's ink. It's been put together in chemicals and so forth, till it's become ink, and it's black. You drop it on your clothes, it'll stain it. But we have manufactured a stuff called bleach. You women use Clorox---bleach. Well, I take that one drop of ink and drop it into a tub of bleach. Now, what happened to the ink? See? Why? Bleach has been manufactured---invented and manufactured, chemicals together that will break up that coloring so bad till you can't find it.

191

La oss ta en enkel dråpe blekk. (Kan dere høre meg?) La oss se på denne dråpen med blekk. Hva er den? En dråpe blekk. Hvor kom den fra? La oss ta denne dråpen blekk. Anta at det er sort blekk. Dette blekket har et formål. Det kan skrive min benådning ut av et fengsel. Det kan skrive min benådning fra dødscellen. Er det riktig? Det kan skrive Johannes 3:16 og frelse min sjel, ved at jeg tror på det. Er det riktig? Eller det kan underskrive min dødsdom. Det kan dømme meg ved dommens trone. Det har et formål. Er det riktig?
La oss se på denne lille dråpen blekk og finne ut hvor den kom fra. Nå er det blekk. Det har blitt satt sammen av kjemikalier og så videre, til det har blitt blekk, og det er sort. Slipper du det på klærne dine, vil det sette flekker. Men vi har laget et stoff kalt blekemiddel. Dere kvinner bruker Clorox---blekemiddel. Vel, jeg tar denne ene dråpen blekk og slipper den i en balje med blekemiddel. Hva skjedde med blekket? Ser dere? Hvorfor? Blekemiddelet er laget---oppfunnet og produsert, kjemikalier sammen som bryter ned den fargen så mye at du ikke kan finne den igjen.

192

Now, part of the bleach is water. Water is H2O which is hydrogen and oxygen, and both hydrogen and oxygen both are dangerous explosives. And then hydrogen and oxygen are actually ashes. That's what it is. That's right---chemical ashes, just chemical ashes. Now, put it together, you've got water; but break it, you've got hydrogen and oxygen. And just keep on going back. Now, in getting in this, let's take…
Now, I cannot… Now there might be chemists sitting here, and I would not say it, because there would be chemists listening at it. I don't know the formula, but I want to just explain it in my own humble way, trusting that God will reveal Himself in it.

192

En del av blekemiddelet er vann. Vann er H2O, som er hydrogen og oksygen, og begge er farlige eksplosiver. Videre er hydrogen og oksygen faktisk aske, kjemisk aske. Setter du dem sammen, får du vann; bryter du dem fra hverandre, får du hydrogen og oksygen. Nå, la oss ta…
Jeg kan ikke… Det kan være kjemikere her, og jeg vil ikke si noe feil, for kjemikere vil kanskje lytte til dette. Jeg kjenner ikke formelen, men jeg ønsker å forklare det på min enkle måte, i håp om at Gud vil åpenbare Seg gjennom det.

193

Look. I dropped that drop of ink into a bleach. What happens? Immediately the black stain is gone. You couldn't find it again if you had to. It's gone. You'll never see it no more. What happened? Now, you don't see nothing come up from it. You don't. Why don't you? Because it's broke up. Now, science would say it turned back to its original acids.
What did the acids come from? See? Well, you say, "It come from certain things." All right. Say, for instance, like fumes made acid. Where did fumes come from? Well, it was, we'll say, fumes was made by molecules. Where did molecules come from? From atoms. Where did atoms come from? From electronics. Where did they come from? Cosmic light. See? You're plumb back past finding a chemist now. And if it is a substance and a creation, it has to come from a creator.
So you're not sitting here by chance.

193

Se. Jeg slapp en dråpe blekk i blekemiddel. Hva skjer? Umiddelbart forsvinner den svarte flekken. Du kunne ikke finne den igjen om du prøvde. Den er borte. Du vil aldri se den igjen. Hva skjedde? Nå, du ser ikke noe stige opp fra det. Hvorfor ikke? Fordi det er brutt opp. Vitenskapen sier at det har gått tilbake til sine opprinnelige syrer.
Hvor kom syrene fra? Se? Vel, du sier, "De kom fra visse ting." Ok. For eksempel, sier vi at damper laget syre. Hvor kom dampene fra? Vel, vi sier at dampene ble laget av molekyler. Hvor kom molekylene fra? Fra atomer. Hvor kom atomene fra? Fra elektroner. Hvor kom de fra? Kosmisk lys. Se? Du er nå langt forbi hva en kjemiker kan forklare. Og hvis det er en substans og en skapelse, må det komme fra en Skaper.
Så du sitter ikke her ved tilfeldighet.

194

I'm not holding till twelve-thirty or one o'clock by chance. The footsteps of the righteous is ordered of the Lord. See? There's some reason for it. There's some reason for you to believe; there's some reason for you not to believe---just like with that ink. Now, let's break that down.
Now, the first thing, say, after we get back to … we bring it back as far as molecules. Now, we took molecule, I'd say number one, times molecule nine, times molecule twelve. Now, if it had been eleven, it would come out red, but it had to be twelve to make black. Then we'll take that down to atoms. It was atom nine-six, times plus four-three to equal atom sixteen-eleven. If it had been sixteen-twelve, it might've been purple, see. Then you keep breaking it on down.

194

Jeg holder ikke på til halv ett eller ett kun ved en tilfeldighet. Herrens Ord leder de rettferdiges skritt. Ser du? Det er en grunn til det. Det er en grunn til at du tror; det er en grunn til at du ikke tror—akkurat som med det blekket. Nå, la oss analysere det.
Først, la oss si at vi tar det tilbake til molekyler. Hvis vi tar molekyl nummer én og ganger det med molekyl nummer ni og molekyl nummer tolv. Hvis det hadde vært elleve, ville det blitt rødt, men det måtte være tolv for å bli svart. Deretter går vi videre til atomer. Det var atom ni-seks, ganger pluss fire-tre, som gir atom seksten-elleve. Hvis det hadde vært seksten-tolv, kunne det vært lilla, ser du. Så fortsetter vi å bryte det ned.

195

It shows that there was a something back yonder to begin with. That's only common sense. It's a creation---it has to have a creator, and it went out from a creator. And then it was determined and put into these different… Now, science cannot take atom B-sixteen times twelve, times fourteen, times whatever what it was, like that, to make that. God had to do that. And then it's brought down to a place till where it's got down into atoms, then science can begin to touch it.
Then it comes out into molecules, then they can begin to see a little better. Then it comes down from that into something else, and the first thing, it comes into chemicals and then they blend these together.

195

Det viser at det var noe der bak til å begynne med. Det er bare sunn fornuft. Det er en skapelse—det må ha en skaper, og det kom fra en skaper. Det ble deretter bestemt og delt inn i forskjellige... Nå kan ikke vitenskapen ta atom B-seksten ganger tolv, ganger fjorten, eller hva det nå var, for å lage det. Gud måtte gjøre det. Og så ble det brakt ned til et nivå hvor det ble til atomer, og da kan vitenskapen begynne å forstå det.
Deretter kommer det ut i molekyler, og de kan begynne å se det litt tydeligere. Så kommer det videre ned til noe annet, og til slutt blir det til kjemikalier som kan kombineres.

196

Now, when man, before he sinned… (I'm closing, but don't you miss it!) When man sinned, he separated himself from God, and crossed a great chasm and put himself in death on this side. He left; there's no way back. Exactly. There's no way for him to get back. But then when he did, God accepted a substitute, which was a lamb, or a goat, or a sheep, or something for blood, which Adam spoke of … or Abel spoke of on the other side of the chasm.
On that side he's a son of God. He's an offspring from God. He's an inheritance of the earth. He can control nature. He can speak into existence. Why, he's a creator himself. He's an offspring of God.

196

Før mennesket syndet... (jeg avslutter nå, men ikke gå glipp av dette!) Da mennesket syndet, skilte det seg fra Gud og krysset en stor kløft, og satte seg selv i døden på denne siden. Han dro bort; det finnes ingen vei tilbake. Nettopp. Det er ingen vei tilbake for ham. Men da det skjedde, aksepterte Gud en stedfortreder, som var et lam, en geit eller en sau, eller noe annet for blod, som Adam eller Abel snakket om på den andre siden av kløften.
På den siden er han en Guds sønn. Han er en avkom fra Gud. Han er en arv av jorden. Han kan kontrollere naturen. Han kan tale ting til eksistens. For han er en skaper selv. Han er et avkom fra Gud.

197

But when he crossed, he separated his sonship. He's a sinner by nature. He's under the hands and dominion of Satan. And God took a sacrifice of chemical of the blood, but the blood of bulls and goats did not divorce sin; it only covered sin.
If I got a red spot on my hand and covered it with white, the red spot is still there. See, it's still there. But God sent down from heaven a bleach for sin. It was the blood of His own Son, that when our confessed sin drops into God's bleach, try to find it again! The coloring of sin goes back through the mediators and down through the time until it hits the accuser, Satan, and lays on him till the day of the judgment.

197

Men da han krysset over, skilte han sitt sønnskap. Han er en synder av natur. Han er under Satans makt og herredømme. Gud tok et offer av blodets kjemiske stoff, men blodet av okser og geiter fjernet ikke synden; det dekket kun over den.
Hvis jeg fikk en rød flekk på hånden og dekket den med hvitt, ville den røde flekken fortsatt være der. Ser du, den er fortsatt der. Men Gud sendte ned fra himmelen et blekemiddel for synd. Det var blodet av Hans egen Sønn, slik at når vår bekjente synd faller ned i Guds blekemiddel, prøv å finne den igjen! Fargen av synd går tilbake gjennom mellomleddene og ned gjennom tiden til den treffer anklageren, Satan, og blir liggende på ham til dommens dag.

198

What happens to the son? He becomes in perfect fellowship with the Father again, standing on the other side of the chasm with no remembrance of sin against him. No more … there's no more stain or bleach can be seen anywhere! He's free! Hallelujah! Just as that Clorox … that ink can never be ink no more, because it's broke up and sent back again!
And when confessed sin is confessed and been dipped into… A man or a woman that's been dipped into the blood of Jesus Christ, it kills all symptoms. And every molecule of sin goes back to the devil and lays on him till that day of judgment, where his eternal destination will be throwed into the lake of fire. And the chasm is bridged and never to come in remembrance no more. And a man stands justified as a son of God. Simplicity.

198

Hva skjer med sønnen? Han blir i perfekt fellesskap med Faderen igjen, stående på den andre siden av kløften uten noen erindring om synd mot seg. Ikke mer ... det er ingen flekker eller spor etter blekemiddel! Han er fri! Halleluja! Akkurat som Clorox ... den blekken kan aldri være blekk igjen, fordi det har blitt brutt opp og sendt tilbake!
Når en synd er bekjent og har blitt dyppet i ... En mann eller en kvinne som har blitt dyppet i Jesu Kristi blod, det dreper alle symptomer. Og hver eneste molekyl av synd går tilbake til djevelen og blir liggende på ham frem til dommens dag, hvor hans evige skjebne vil være å kastes i ildsjøen. Kløften er brobygget og kommer aldri mer i erindring. En mann står rettferdiggjort som en sønn av Gud. Enkelhet.

199

Moses---under the blood of bulls and goats, with his confession in the Word of God---and God could take that simple man and put his words in his mouth. And he proved that he was Jehovah's servant, for he could walk out there and Jehovah spoke to him by vision. He walked out and stretched his hands towards the east. And now, remember, God has spoke to him. It's God's thought. God uses man. God spoke to him---it's right.
He said, "Go stretch that rod in your hand toward the east and say, 'Flies!' "

199

Moses—under blodet av okser og geiter, med sin bekjennelse i Guds Ord—og Gud kunne ta denne enkle mannen og legge Sine ord i hans munn. Han beviste at han var Jehovas tjener, fordi han kunne gå ut der og Jehova talte til ham gjennom syn. Han gikk ut og strakte hendene mot øst. Husk, Gud hadde talt til ham. Det var Guds tanke. Gud bruker mennesker. Gud talte til ham—det er riktig.
Han sa: "Gå og strekk staven i din hånd mot øst og si: 'Fluer!'"

200

And Moses---under the blood of that goat, sheep---walked out there and took that stick, reached towards the east. "Thus saith the Lord, let there be flies!" Never heard a fly. Walked on back. It's already spoke. It's a thought; now it's spoke, it's expressed. It's the Word of God then. It come into a human's lips---a simple man, under the blood of a bull or a goat.
First thing you know, a green fly begin to fly around. The next thing you know they were five pounds per yard. What was it? It was the Word of God spoken through Moses, the creator, because under the blood he was standing in the presence of God, and his own words wasn't his word.

200

Moses, under blodet av den geiten eller sauen, gikk ut der og tok staven sin, rakte den mot øst og sa: "Så sier Herren, la det bli fluer!" Ikke en eneste flue kunne høres. Han gikk tilbake. Det var allerede uttalt. Det var først en tanke, nå var det uttalt, uttrykt. Det var Guds Ord nå. Det kom fra menneskelige lepper—en enkel mann, under blodet av en okse eller en geit.
Plutselig begynte en grønn flue å surre rundt. Snart var de fem pund per kvadratmeter. Hva var det? Det var Guds Ord, talt gjennom Moses, skaperen, fordi han stod i Guds nærvær under blodet. Hans egne ord var ikke hans egne.

201

"If ye abide in me and my words abide in you, then ask what you will and it shall be given to you." Where's your church standing at?
"Let there be frogs," and there wasn't a frog in the country. In an hour's time, they were ten foot deep in places. What was it? It was God, the creator, hiding Himself in a simple man.
I want to ask you something. If the blood of a bull or a goat be used for a bleach---which can only cover---could put a man in position to speak the creative Word of God and bring flies into existence, why would you stumble at the bleach of Jesus Christ's blood who could speak a squirrel or something into existence?
Don't you do it! Don't stumble over simplicity. Believe that He still remains God. Oh, my! Pardon of sin. Oh, how I wish I could… Then, Mark 11:22: "You say to this mountain 'be moved' and don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass, you can have what you said."

201

"Hvis dere blir i Meg og Mine ord blir i dere, da kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere." Hvor står menigheten din i dette?
"Kom, frosker," og det var ikke en eneste frosk i landet. I løpet av en time var det ti fot dype områder fulle av dem. Hva var dette? Det var Gud, skaperen, som skjulte Seg i et enkelt menneske.
Jeg vil spørre deg noe. Hvis blodet fra en okse eller en geit, som kun kan dekke synd, kunne sette en mann i stand til å tale Guds skapende Ord og bringe fluer til eksistens, hvorfor vil du da snuble over Jesu Kristi blod som kan tale en ekorn eller noe annet til eksistens?
Ikke gjør det! Ikke snuble over enkelheten. Tro at Han fortsatt er Gud. Å, du store! Syndenes forlatelse. Å, hvor jeg skulle ønske jeg kunne… Så, Markus 11:22: "Hvis du sier til dette fjellet 'bli flyttet' og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt vil skje, skal du få det du har sagt."

202

My, I've got three or four pages---we've got to leave it go. (Thank you.) God, hiding Himself in simplicity. Don't you see? There's something wrong somewhere. There's something wrong somewhere. When God makes a statement, He cannot lie. He made the promise, see. He hides in simplicity. It's so simple the educated and scholars say, "Ah, it's telepathy, or something."

202

Jeg har tre eller fire sider---vi må la det ligge. (Takk.) Gud skjuler Seg i enkelhet. Ser dere ikke? Det er noe som ikke stemmer. Det er noe som ikke stemmer. Når Gud gir en uttalelse, kan Han ikke lyve. Han ga løftet, ser dere. Han skjuler Seg i enkelhet. Det er så enkelt at de utdannede og lærde sier: "Åh, det er telepati, eller noe slikt."

203

God can sweep Himself back down through the strings of time and tell you back there just exactly what happened. Tell you just exactly what you are today, and what you will be to come. That's still by the bleach of Jesus Christ, who can take a sinner, and bleach him into there, and he stands in the presence of God. "And if ye abide in me and my words in you, you can ask what you will and it'll be done."
"He that does believe on me, the works that I do shall he do also." "How do you condemn me? Did not your own laws say that those who the Word of God came to, the prophets, did not you call them gods? And then how can you condemn me when I say I am the Son of God?" They failed to see it. They failed to see it.

203

Gud kan selv gå gjennom tidens strenger og nøyaktig fortelle hva som skjedde i fortiden, hvem du er i dag, og hva som ligger foran deg. Dette er mulig gjennom Jesu Kristi renselse, som kan omvende en synder, gjøre ham ren og stille ham foran Guds åsyn. "Hvis dere blir i Meg og Mine ord i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort."
"Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør." "Hvordan kan dere fordømme Meg? Sa ikke deres egne lover at de som Guds Ord kom til, profetene, ble kalt guder? Hvordan kan dere da fordømme Meg når Jeg sier Jeg er Guds Sønn?" De klarte ikke å forstå det. De klarte ikke å forstå det.

204

Now, church, in the coming messages, from tonight on, don't fail to see it, see. See the day that we're living in. And remember, the blood of Jesus Christ takes sins so far from you, until they're not even in the remembrance of God anymore. It takes all stains.
Sin had left a crimson stain,
He washed it white as snow.
Then before the throne,
I stand in Him complete…

204

Nå, menighet, i de kommende budskapene, fra og med i kveld, sørg for å ikke gå glipp av det, forstå. Se hvilken tid vi lever i. Og husk, Jesu Kristi blod fjerner syndene så fullstendig fra dere at de ikke lenger er i Guds erindring. Det fjerner alle flekker.
Synd hadde etterlatt en skarlagen flekk,
Han vasket den hvit som snø.
Så, foran tronen,
Står jeg i Ham fullkommen...

205

Oh, my! How can I be complete? How can I be complete? Because the blood---not me, but that blood---stands between God and me. I accepted it, and He put it… I'm a sinner, but He's God. But the chemistry stands between me … the kill of sin, so God sees me just as white as the water is in the bleach. The sin is gone. It can't even reach Him because there's a sacrifice laying there.

205

Å, min Gud! Hvordan kan jeg være fullkommen? Hvordan kan jeg være fullkommen? Fordi blodet—ikke jeg, men det blodet—står mellom Gud og meg. Jeg aksepterte det, og Han plasserte det der ... Jeg er en synder, men Han er Gud. På grunn av blodets effekt, står død for synd mellom meg og Gud, slik at Han ser meg like ren som vannet i blekemiddel. Synden er borte. Den kan ikke nå Ham fordi det ligger et offer der.

206

Where is our faith to believe the simple Word of God? Just what God said---take Him at His Word. God hides Himself now in simplicity in a humble little bunch. But one of these days, He'll manifest Himself as He always has in the days passed by. Do you love Him?
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

206

Hvor er vår tro til å tro på Guds enkle Ord? Bare ta Gud på Hans Ord, akkurat som Han sa. Gud skjuler Seg nå i enkelhet, i en ydmyk liten gruppe. Men en dag vil Han vise Seg, slik Han alltid har gjort i tidligere tider. Elsker du Ham?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

207

Do you love Him? My, isn't He wonderful? I hope and I trust that the message will produce what it was intended to do; that it'll get you to a place that you don't look for flowerly things or some… When you see God in greatness, look how humble it is, and then you'll see God. Don't look for Him…

207

Elsker du Ham? Å, er ikke Han vidunderlig? Jeg håper og stoler på at budskapet vil oppnå sitt formål; at det vil lede deg til et sted hvor du ikke søker etter blomstrende ting eller noe annet... Når du ser Gud i storhet, se hvor ydmykt det er, og så vil du se Gud. Ikke let etter Ham...

208

When Elijah was back in that cave, the smoke went across---blood, thunder, lightning. And see, all these kinds of sensations we've had---blood in the face and in the hands, and sensations and everything---they never bothered that prophet. He just laid there, but he heard a still small voice. What was it? The Word. Then he covered his face and walked out. See, that was it.

208

Da Elia var tilbake i hulen, passerte røyk, blod, torden og lyn forbi. Se, alle disse typer sanseopplevelser vi har hatt—blod i ansiktet og på hendene, sensasjoner og alt mulig—de plaget aldri den profeten. Han lå bare der, men så hørte han en stille, liten stemme. Hva var det? Ordet. Da dekket han ansiktet og gikk ut. Se, det var det.

209

Remember, friends, don't look for great big… You say, "God, He speaks of great big things. There'll come a time there'll be this, that, or the other---great big things." I hope you're catching what I'm talking about---great big things, see. They're all… "When this comes to pass, it'll be great big, like this," and it'll be so humble you'll miss the whole thing and just go right on.
You'll look back and say, "Well, that never did come to…" Passed right over the top, and never even seen it. See, it's so simple. God lives in simplicity to manifest Himself in greatness. What makes Him great? Because He can simplify Himself. A big … great man can't simplify himself. He's got to be a dignitary. See? But he ain't big enough yet. When he comes big enough, then he comes down like this, can humble himself.

209

Husk, venner, ikke let etter store ting... Du sier: "Gud, Han taler om store ting. Det kommer en tid hvor dette eller hint vil skje—store ting." Jeg håper dere forstår hva jeg snakker om—store ting, ser dere. Alt sammen… "Når dette går i oppfyllelse, vil det være stort, som dette," og det vil være så ydmykt at dere går glipp av hele greia og bare går videre.
Dere vil se tilbake og si: "Vel, det skjedde aldri..." Det gikk rett over hodet på dere, uten å bli sett. Ser dere, det er så enkelt. Gud lever i enkelhet for å manifestere Sin storhet. Hva gjør Ham stor? Fordi Han kan forenkle Seg Selv. En stor mann kan ikke forenkle seg selv. Han må være en dignitær. Ser dere? Men han er ikke stor nok ennå. Når han blir stor nok, kan han komme ned, som dette, og ydmyke seg selv.

210

As the old saint said up there in Chicago, that fellow went up with all the education and things, and said he come down whipped out---head hanging down, walking out defeated. He said, "If he'd've went up the way he come down, he'd have come down the way he went up."
That's right. Humble yourselves. Just be humble. Don't try to be peculiar; just love Jesus. Say, "Lord, if there's any guile in my heart, if there's anything wrong, Father, I don't want to be like that. You take it away. I don't want to be like that. Oh, I want to be numbered as one of them in that day, Lord. And I see the day approaching." You see these seals begin to … if God will open them to us. And remember, He alone can do it. We're depending on Him. God bless you.

210

Som den gamle helgenen sa oppe i Chicago: Den fyren gikk opp med all utdannelsen og alt, og så kom han ned slått --- med hodet hengende, nederlaget tydelig. Han sa: "Hvis han hadde gått opp slik han kom ned, ville han ha kommet ned slik han gikk opp."
Det er riktig. Ydmyk dere. Vær bare ydmyke. Ikke prøv å være spesiell; bare elsk Jesus. Si, "Herre, om det er noe svik i mitt hjerte, om det er noe galt, Far, jeg vil ikke være slik. Ta det bort. Jeg vil ikke være slik. Å, jeg vil bli regnet som en av dem på den dagen, Herre. Og jeg ser dagen nærme seg." Se, disse seglene begynner å … hvis Gud vil åpne dem for oss. Og husk, bare Han kan gjøre det. Vi stoler på Ham. Gud velsigne dere.

211

Now, I suppose our pastor will have a word for you to say--or for him to say, rather, to--to you before we meet again this afternoon. And I think the service will, the song service is at six-thirty fine, sir? And it's… All right, six-thirty, and it's… The doors open at six; song service will start at six-thirty. And…
The Lord willing, I'll be speaking tonight on the subject of the Seven Sealed Book. And then Monday night the white horse rider; Tuesday night the black horse rider; Wednesday night the grizzled horse, the pale horse and then the red horse rider. Then go into the 6th--4th, 5th and 6th and then Sunday night… Next Sunday morning maybe a healing service I don't know.

211

Jeg antar at vår pastor har noen ord han ønsker å dele med dere før vi møtes igjen i ettermiddag. Sangtjenesten begynner klokken 18:30, stemmer det? Dørene åpner klokken 18:00, og sangtjenesten starter klokken 18:30.
Om Herren vil, skal Jeg tale i kveld om emnet "Den Syv Seglede Bok". Mandag kveld taler Jeg om hvit hest-rytteren; tirsdag kveld om svart hest-rytteren; onsdag kveld om grå hest, blek hest, og deretter rød hest-rytteren. Deretter fortsetter Vi med den 4., 5. og 6. segl, og så blir det helbredelsesmøte neste søndag morgen, kanskje.

212

Now, remember, we're dedicated to the Lord--ourselves and the church for the service of God. God bless you. I've--I'm one hour late; will you forgive me now? I don't--I don't mean to do that. But see, I--I just can be with you this week and I'm be leaving again. And I don't know where I'll be going; just where He leads. And I want to spend every minute I can, because I want to spend eternity with you. God bless you. Now, Brother Neville.

212

Husk, vi er viet til Herren - både oss selv og menigheten for tjeneste for Gud. Gud velsigne deg. Jeg er en time forsinket; kan du tilgi meg? Det var ikke meningen å forsinke dere. Men se, jeg har bare denne uken sammen med dere før jeg reiser igjen. Jeg vet ikke hvor jeg skal, bare dit Han leder meg. Jeg ønsker å tilbringe hvert minutt jeg kan med dere, for jeg vil dele evigheten med dere. Gud velsigne dere. Nå, Bror Neville.