Et Absolutt

Norsk tittel: Et Absolutt
Original tittel: A Absolute
Dato: 1963-03-04
Sted: Houston, Texas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Hutchkins. Good evening to Houston. I certainly deem this a great privilege of being here again tonight in Houston. It's been many years since I've had the privilege of being here, and I've been sitting, listening tonight to each of these speakers. And the other day when I had arrangements made for something else, another place, and I knew that those children were facing death, I thought if something would happen to those children I would never forgive myself of not coming here to give my opinion; and doing all that I could to help this mother and father, and … of these children, and to do all that I could for the saving of their lives.

Norsk:

Takk, Bror Hutchkins. God kveld til Houston. Jeg anser det som et stort privilegium å være her igjen i kveld. Det er mange år siden jeg sist hadde gleden av å være her, og jeg har sittet og lyttet til talerne i kveld. Forleden dag hadde jeg planer om noe annet et annet sted, men da jeg fikk vite at disse barna sto overfor døden, bestemte jeg meg for å komme hit for å gi min mening. Jeg ville aldri ha tilgitt meg selv hvis noe hadde skjedd med disse barna uten at jeg hadde gjort alt jeg kunne for å hjelpe denne moren og faren, og for å redde barnas liv.

And Houston is a memorial place to me. It holds many great memories that I have cherished ever since I first made my visit here many years ago, over here to the Herald of Faith---Brother Kidson ---and then down here to the auditorium, when I was here with Brother Raymond Richey and the ministers of the city.

Houston er et sted av stor betydning for meg, fullt av kjære minner siden mitt første besøk for mange år siden. Her besøkte jeg Herald of Faith og Bror Kidson, og senere auditoriet sammen med Bror Raymond Richey og byens prester.

And then, of course, Mr. Ires, Mr. Kipperman, the night that the camera proved that I wasn't telling anything that was wrong, it was truth. And when the mechanical eye of the camera caught the vision of the … or not the vision, the reality, the Christ that we preach and so love was with us---that He promised to be with us. And the camera took his picture.
Many times I've said, in times past, that I see that light all the time, but sometimes people would be a little skeptic of it---which you could believe they could be that way. But that night it proved it. That was the first time it was ever taken. Since then it's been taken several times: in Germany just recently coming down when the anointing was, and when it went back again. And those things are not to magnify some human being, but it's to vindicate the presence of Jesus Christ among his people. And we believe that that same Lord Jesus is here tonight to help us in this case.
And I believe that He's more interested in us than we could be. And I am certainly in sympathy with the parents of these children, and shoulder-to-shoulder with every man and woman that's trying to deliver them from the jaws of death.

Selvfølgelig, Mr. Ires og Mr. Kipperman, den natten kameraet beviste at jeg ikke fortalte noe feil, men sannheten. Da kameraets mekaniske øye fanget virkeligheten—Kristus, som vi forkynder og elsker, var med oss—slik Han lovet å være med oss. Og kameraet tok Hans bilde.
Mange ganger har jeg sagt tidligere at jeg ser det lyset hele tiden, men noen ganger kunne folk være litt skeptiske, noe som er forståelig. Men den natten ble det bevist. Det var første gangen det ble tatt bilde av. Siden da har det blitt tatt flere ganger: nylig i Tyskland, da salvelsen kom, og da det forsvant igjen. Disse hendelsene er ikke for å forherlige noe menneske, men for å bekrefte Jesu Kristi nærvær blant Hans folk. Og vi tror at den samme Herren Jesus er her i kveld for å hjelpe oss i denne situasjonen.
Jeg tror at Han er mer interessert i oss enn vi kan forestille oss. Jeg er virkelig i sympati med foreldrene til disse barna, og står skulder ved skulder med hver mann og kvinne som prøver å redde dem fra dødens kjefter.

And now I understand that this is not a revival meeting, but it's just a series of prayer meetings being held for these souls that's laying in the shadows of death. And so I'm late and I will not speak very long, but I would like to draw a text, or a context rather, from a text that I would like to read in two places in the Scripture. And you who have the Bibles if you would turn with me for just a moment to the book of Philippians, the 1st chapter, and the 20th verse of the 1st chapter of Philippians.
According to my earnest expectation and my hope, that in nothing I shall be ashamed, but … with all boldness, as always, so now also Christ shall be magnified in my body, whether it be … life, or death.

Jeg forstår nå at dette ikke er et vekkelsesmøte, men en serie bønnesamlinger for sjeler som ligger i dødsskyggens dal. Jeg er forsinket og vil ikke tale lenge, men jeg ønsker å trekke frem en tekst, nærmere bestemt et avsnitt, fra Skriften. Dere som har Bibelen med dere, vennligst slå opp sammen med meg i Filipperbrevet, 1. kapittel, 20. vers.
«Etter min inderlige forventning og håp, at jeg i ingenting skal bli til skamme, men at Kristus, som alltid, nå også skal bli opphøyet i mitt legeme, enten det blir ved liv eller død.»

And then also in the book of Acts, the 2nd chapter and the 30th verse. I might read the 25th through the 30th.
For David spake concerning him, I foresaw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved:
Therefore did my heart rejoice, and my tongue was glad; moreover also my flesh shall rest in hope:
Because thou wilt not leave my soul in hell, neither wilt thou suffer thine Holy One to see corruption.
Thou hast made known to me the ways of life; thou shalt make me full of joy with thy countenance.
Men and brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
Therefore being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him, that of the fruit of his loins, according to the flesh, he would raise up Christ to sit on his throne;
He seeing this before spake of the resurrection of Christ, that his soul was not left in hell, neither did his flesh see corruption.

I Apostlenes gjerninger, kapittel 2, vers 30. Jeg kan lese fra vers 25 til 30.
For David talte om Ham: "Jeg så alltid Herren for mitt ansikt, for Han er ved min høyre hånd, at jeg ikke skal rokkes. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt kjød skal hvile i håp. For Du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, heller ikke tillate at Din Hellige ser forråtnelse. Du har kunngjort for meg livets veier; Du skal fylle meg med glede for Ditt åsyn."
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og hans grav er blant oss til denne dag. Derfor, da han var profet og visste at Gud hadde sverget en ed til ham, at av frukten av hans kropp, etter kjødet, skulle Han oppreise Kristus for å sitte på hans trone; forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at Hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så Hans kjød forråtnelse.

Let us bow our heads just a moment for prayer. Our heavenly Father, we are grateful to Thee for mercy. And that's truly, Lord, why we are here tonight, is to ask mercy. We would not ask this if we did not have faith to believe that it would be granted to us. Man has flown across the country, and prayers are going up everywhere to Thee that the lives of these that we are earnestly interceding for tonight may be spared. Lord, we would ask for strength for the mothers and fathers of these young people.
And as we understand that this young man has turned his life to Thee, and wants to serve Thee, and as we heard one of the speakers say, that he wanted to become a minister of the gospel, I pray God that you'll grant this opportunity to the young fellow. Forgive us of our sins, cleanse our hearts from evil thoughts, and whatever would be in our way that would hinder our prayer from being answered for these people. As we have read thy Word, we know both heavens and earth will pass away but thy Word shall not fail.
We pray that you'll add to us by the Holy Spirit the context that would take … that would be your divine will in this case now, as we've heard the attorney and many speaking. And we pray that we will find just what to do next; what is our next step to do? Lord, we're here to do it. Make it known to us, Lord, through thy Word. For we ask it in the name of thy Son, the Lord Jesus. Amen.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk i bønn. Vår himmelske Far, vi er takknemlige til Deg for nåde. Og det er virkelig, Herre, grunnen til at vi er her i kveld, for å be om nåde. Vi ville ikke be om dette hvis vi ikke hadde tro til å tro at det ville bli innvilget oss. Mennesker har reist over hele landet, og bønner stiger opp til Deg overalt, for å bevare livene til de vi oppriktig går i forbønn for i kveld. Herre, vi ber om styrke for mødrene og fedrene til disse unge menneskene.
Og som vi forstår, har denne unge mannen vendt sitt liv til Deg og ønsker å tjene Deg. Og som vi hørte en av talerne si, han ønsker å bli en predikant av evangeliet. Jeg ber Gud om at Du gir denne unge mannen muligheten. Tilgi oss våre synder, rens våre hjerter fra onde tanker og alt som kan hindre vår bønn fra å bli besvart for disse menneskene. Som vi har lest i Ditt Ord, vet vi at både himmel og jord skal forgå, men Ditt Ord skal ikke svikte.
Vi ber om at Du ved Den Hellige Ånd legger til oss den innsikten som er Din guddommelige vilje i denne saken nå, ettersom vi har hørt advokaten og mange som har talt. Vi ber om at vi finner ut hva vi skal gjøre videre; hva vårt neste steg er. Herre, vi er her for å utføre det. Gjør det kjent for oss, Herre, gjennom Ditt Ord. For vi ber i navnet til Din Sønn, Herren Jesus. Amen.

Reading these few verses, and I realize the occasion is great, because it's concern I would think… When I heard and got that mother's telegram… What if that was my son sitting in that row or my daughter? And I … we want to put everything that we can to it. Then some might say, "Well, that was just a very small portion of the Word that you read, Brother Branham." Well, that may be true, too. But you see it isn't the size of the amount of words; it's what it means. It's just what it is---it's the promise of God. And I want to draw from this night, from this text tonight, or a text from this, "A Absolute."

Når jeg leser disse få versene, innser jeg at anledningen er stor, fordi det dreier seg om noe jeg tenker på med bekymring... Da jeg hørte og fikk telegrammet fra den moren... Hva om det var min sønn eller datter som satt i den raden? Vi vil gjøre alt vi kan i denne situasjonen. Noen kan si: "Vel, det var bare en veldig liten del av Ordet du leste, Bror Branham." Det kan også være sant. Men det handler ikke om størrelsen på mengden ord, det handler om hva de betyr. Det er Guds løfte. Jeg vil trekke fra denne natten, fra denne teksten i kveld, et tema: "En Absolutt."

Now I've chosen this text awhile ago sitting in my motel room, because I think that now we need something positive, some absolute that we can hold on to and know that it's true. Crucial hour like this we must have something that we are positive that's right, something that we can hold to, to know whether … how the case is going.
Now according to Webster, a absolute in itself is unlimited in power and primarily is an ultimate. And an ultimate is an "amen." It's the absolute as what… That's the end. That's everything. Now every great achievement that's ever been in the world, has been tied to some sort of an absolute. You cannot do anything unless there's something that you can hold to.

Jeg valgte denne teksten mens jeg satt på motellrommet, fordi jeg mener at vi nå trenger noe positivt, noe absolutt som vi kan holde fast ved og vite at er sant. I en kritisk stund som denne, må vi ha noe vi er sikre på er riktig, noe vi kan støtte oss til for å forstå hvordan situasjonen utvikler seg.
Ifølge Webster er et absolutt ubegrenset i kraft og i hovedsak ultimat. Et ultimatum er et "amen." Det er det absolutte, selve slutten, alt. Hver store prestasjon i verden har alltid vært knyttet til en form for absolutt. Man kan ikke oppnå noe betydningsfullt med mindre det finnes noe å holde fast ved.

When a young man is going to get married to a young woman, he must know the character of this young woman. Or the young woman must know the character of the young man, something that she can hold to. Will this man be a just man? Will he make me the right type of husband? Will this woman give to me in life what I expect out of her, loyalty and so forth? And then it's got to be somewhere that they can base their vows upon, knowing that there is something that will hold. And that's the reason we bring them to the church, and to the Word of God, to get this absolute tied.

Når en ung mann skal gifte seg med en ung kvinne, må han kjenne karakteren hennes. På samme måte må den unge kvinnen kjenne karakteren til den unge mannen, noe hun kan stole på. Vil denne mannen være rettferdig? Vil han bli den rette typen ektemann? Vil denne kvinnen gi meg det i livet som jeg forventer av henne, som lojalitet og lignende? Det må være noe de kan basere løftene sine på, noe som de vet vil holde. Derfor bringer vi dem til menigheten og til Guds Ord, for å få deres løfter forankret.

Now Paul here, as we see, he had an absolute that he held to all his life after his conversion: that was a Christ-centered life. And what a place to have an absolute, a Christ-centered life! It was a different life than what he had lived at one time. For he said, "The life that I now live," which was a different from what he had lived.

Paulus hadde, etter sin omvendelse, en absolutt som han holdt fast ved hele sitt liv: et Kristussentrert liv. For en plass å ha en absolutt, et Kristussentrert liv! Det var et annerledes liv enn det han tidligere hadde levd. Han sa, "Livet som jeg nå lever," noe som var ulikt fra det han hadde levd før.

And there come a time that Paul had this experience that brought him to this decision. For Paul was a great mighty man amongst the Jews and a great theologian, but he wasn't too sure of his standing.
But one day on the road down to Damascus a light, pillar of fire, came down from heaven. And Paul, being a Jew, was acquainted that this light, pillar of fire, had been the thing that had … the God that had led his people out of Egypt. They had followed this pillar of fire. So being a Jew he said to Him quickly, "Lord, who art Thou?" He knew Him as Lord, but "Who art Thou?"
And the voice came back from the pillar of fire, "I am Jesus, and it's hard for you to kick against the pricks." From that time on, Paul knew that the Jehovah of the Old Testament was Jesus of the New. And he had something that he could hold to, and that's how he could write that great book of Hebrews.

Det kom en tid da Paulus hadde denne opplevelsen som førte ham til denne beslutningen. Paulus var en fremstående mann blant jødene og en stor teolog, men han var ikke helt sikker på sin posisjon.
En dag på veien til Damaskus kom et lys, en ildstøtte, ned fra himmelen. Paulus, som var jøde, visste at dette lyset, denne ildstøtten, var den samme Gud som hadde ledet folket hans ut av Egypt. De hadde fulgt denne ildstøtten. Som jøde spurte han raskt: "Herre, hvem er Du?" Han kjente Ham som Herre, men "Hvem er Du?"
Stemmen fra ildstøtten svarte: "Jeg er Jesus, og det er hardt for deg å stampe mot broddene." Fra det øyeblikket visste Paulus at Jehova i Det gamle testamentet var Jesus i Det nye testamentet. Han hadde nå noe håndfast å forholde seg til, og det var slik han kunne skrive det store brevet til hebreerne.

Now if you … if in your life you have an absolute, you do things ordinarily you would not do, especially if you have a God-centered life. A God-centered life makes a person do things that ordinarily they would not do---very odd, peculiar. Why is a Christian life so odd and peculiar? It's because that they are looking to God's Word, which is almost foreign to the world today.
Now, we have churches, and we have organizations, and we have religion---oh, much of it around the world. In my seven times around, since I was here with you at Houston, I've accumulated much knowledge on the gods and the religions of this world. But that isn't what I'm talking about. I'm talking about an absolute connected with Christ.
Then it makes you a odd person; you do odd things. Your thinking is altogether different than the thinking you once did, because you have found something that you've anchored a faith in: someone that created the heavens and the earth that … his very Word itself is creative; a God who spoke the world into existence and there's nothing too hard for Him. So it makes you creative yourself because you take his Word. And a word is a thought expressed.

Hvis du har et absolutt i livet ditt, gjør du ting som du vanligvis ikke ville gjort, spesielt hvis du har et Gud-sentrert liv. Et Gud-sentrert liv får en person til å gjøre ting som ellers ville virket merkelig og særegent. Hvorfor er et kristent liv så merkelig og særegent? Det er fordi de holder seg til Guds Ord, som nesten er fremmed for verden i dag.
Vi har menigheter, organisasjoner og religioner—mange av dem rundt om i verden. På mine syv reiser siden jeg var her i Houston med dere, har jeg samlet mye kunnskap om verdens guder og religioner. Men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om et absolutt knyttet til Kristus.
Dette gjør deg til en spesiell person; du gjør spesielle ting. Din tankegang blir helt annerledes enn den var før, fordi du har funnet noe å forankre din tro i: noen som skapte himmelen og jorden, hvis eget Ord er skapende; en Gud som talte verden til eksistens og for hvem ingenting er for vanskelig. Dette gjør deg også kreativ, fordi du tar Hans Ord. Og et ord er en uttrykt tanke.

Now, Paul had got into that state to where that he had not a theological experience altogether, but he had a personal witness. He had met God and knew that he was called of God and nobody had to tell him anything about it. He was absolutely sure that God still remained God. If the world could just do that, and if this group tonight sitting here could just remember that God is still God… He's just as able to answer in this case as He is in a case of divine healing or anything else. He's still God. And if we can build our hopes … not only our hopes, but our positive thought upon what He says, and we know that it is the truth…

Paulus var kommet til et punkt hvor han ikke bare hadde en teologisk erfaring, men en personlig åpenbaring. Han hadde møtt Gud og visste uten tvil at Han hadde kalt ham. Ingen trengte å fortelle ham noe om det. Han var helt sikker på at Gud fremdeles var Gud. Hvis bare verden kunne forstå dette, og hvis denne gruppen her i kveld kunne huske at Gud fremdeles er Gud... Han er like i stand til å svare i denne saken som i tilfeller av guddommelig helbredelse eller noe annet. Han er fortsatt Gud. Hvis vi kan basere våre håp – ikke bare våre håp, men vår faste tro – på det Han sier, og vi vet at det er sannheten...

And people act funny. They seem to just forget about the negative side because they have found an absolute---because it's the Word of God. Jesus said, "Heavens and earth will pass away but my word shall never fail." So if we've got the Word of promise, then there's no failing to it. It cannot fail. So I'm believing that that's what the prayer meetings here… The religious people of Houston are interested in human lives. And that's what we are gathered here for, is to call on a power that's beyond all man-made laws and powers, something who can change the hearts of man like He did Pharaoh in Egypt. And He's God. And we must stop now looking at the negative side and go to looking at the positive side.

Folk oppfører seg merkelig. De ser ut til å glemme den negative siden fordi de har funnet noe absolutt—fordi det er Guds Ord. Jesus sa: "Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå." Så hvis vi har Ordets løfte, kan det ikke svikte. Det er ufeilbarlig. Jeg tror at dette er formålet med bønnemøtene her... De religiøse i Houston er interesserte i menneskeliv. Og det er derfor vi har samlet oss her, for å påkalle en kraft som overgår alle menneskeskapte lover og makter, noe som kan forandre menneskers hjerter slik Han gjorde med Farao i Egypt. Han er Gud. Vi må nå slutte å fokusere på den negative siden og begynne å se på den positive siden.

And before you can have faith, you've got to have something to have faith in. And what more can you trust faith in than you can in the Word of the living God, what's created the powers of the Almighty? What more could we put our hopes in? Therefore it makes you look different, act different. You are looking for God to fulfill his promise.
And when difficulties arise like we have now, it is an anchor. It's something that holds you, something that you're tied to. It's a promise that we have been tied to the Word of God. It's just like the anchor is the absolute to the ship in the time of storm. The ship can be sailing the sea. The anchor is out in the front, it's … it rests… You people here in Houston, so close to the sea, see the ships come in.

Før du kan ha tro, må du ha noe å ha tro på. Hva kan du stole mer på enn Ordet fra den levende Gud, som har skapt den Allmektiges krefter? Hva bedre kan vi sette vårt håp til? Derfor får det deg til å se annerledes ut, handle annerledes. Du venter på at Gud skal oppfylle Sitt løfte.
Når vanskeligheter oppstår, som de vi har nå, fungerer det som et anker. Det er noe som holder deg, noe du er bundet til. Det er et løfte som vi er bundet til gjennom Guds Ord. Det er som et anker som er det absolutte for skipet i stormens tid. Skipet kan være ute på havet. Ankeret er foran, det hviler… Dere som bor her i Houston, så nær havet, ser skipene komme inn.

And why carry this excess weight of this great mighty anchor?
But you see when the storms come, the raging storms that rips up the sea, and could throw the vessel into the bank somewhere, and crash it, or turn it over in the shallow waters… It gets out into the deep water and lets down this great huge anchor, that's so fixed that it'll drag on the bottom of the sea until it hooks into the top of some unseen mountain. Then let those storms rage if they want to; it's got an absolute. The anchor holds somewhere yonder, but it's tight. And as the ship and the waves whip around the ship, it's got an absolute because it's tied. And that's the way that a man is when he's tied to Christ and to his Word, and believes it. There's an absolute there, something that holds him.

Hvorfor bære denne store, tunge ankerlasten?
Når stormene kommer, de voldsomme stormene som kan rive opp havet og kaste skipet mot land, knuse det eller velte det i grunt vann, tar skipet seg ut på dypt vann og slipper ned dette store, kraftige ankeret. Ankeret er så konstruert at det sleper langs sjøbunnen til det hekter seg fast i toppen av et usett fjell. La stormene rase som de vil; ankeret har en absolutt befestelse. Ankeret holder et sted der ute, men det er stramt. Og når skipet og bølgene pisker rundt, har det en sikker befestelse fordi det er knyttet. Slik er det også med en mann som er knyttet til Kristus og Hans Ord, og som tror på det. Der er det en absolutt, noe som holder ham fast.

An absolute is like the North Star when you're lost. When you've lost your direction and you want to find your way back, the North Star is an absolute. Now there's other stars, but they turn with the world. As the world turns around them, it turns away from them. And you know, the same morning star is the evening star, also, because the world's just turned around. But there's one star that does not move, and it's centered right in the middle of the earth. And therefore, it's a sure star. If you know the North Star you can always find your way around. But, oh, when a man's lost, and he doesn't know just which way to go!

Et absolutt er som Nordstjernen når du har gått deg vill. Når du har mistet retningen og vil finne veien tilbake, er Nordstjernen et absolutt. Det finnes andre stjerner, men de dreier med verden. Når verden snur seg, snur de seg også vekk. For eksempel er morgenstjernen også kveldstjernen, fordi verden bare har snudd seg rundt. Men det finnes én stjerne som ikke beveger seg; den er sentrert rett over jordens midtpunkt. Derfor er den en sikker stjerne. Hvis du kjenner Nordstjernen, kan du alltid finne veien. Men, åh, når en mann er fortapt og ikke vet hvilken vei han skal gå!

Now I know a star. Oh, it's more than a North Star! And to be tied and see his presence, no matter how you're lost or where you are, you can find your way back by his guidance. That's his Word. It's the way out of all troubles, it's the way to peace, it's the way to success. It's the way to life itself is to follow this star---the Lord Jesus. And now if you are tied to that star, the Holy Spirit is the compass that'll only point to the star. The Holy…

Nå kjenner jeg en stjerne. Åh, den er mer enn en Nordstjerne! Ved å være knyttet til og se Hans nærvær, uansett hvor fortapt du er eller hvor du befinner deg, kan du finne veien tilbake gjennom Hans veiledning. Dette er Hans Ord. Det er veien ut av alle problemer, veien til fred, veien til suksess. Det er veien til selve livet ved å følge denne stjernen - Herren Jesus. Og hvis du er knyttet til den stjernen, er Den Hellige Ånd kompasset som kun peker mot stjernen. Den Hellige...

A compass, it is magnetized to that North Pole. And the only way---no matter how much jungle you're in, or how deep the thickets are around you, or how foggy it is at sea---that compass hand, you can turn it any way you want to, and it'll swing right back and point to the North Star.
And when we're in trouble and trusting Christ, there's one thing sure: the Holy Spirit will point us to the Word that will guide us to the North Star, and to deliverance of everything we have need of. He is our absolute. To the man that's lost in the wilderness, the compass is the thing that guides him to the outward. When we're in trouble, there's only one thing---it's just as sure as the North Star. As long as the world stands in its position and turns around, the North Star will remain in its place.

Et kompass er magnetisert mot Nordpolen. Uansett hvor mye jungel du befinner deg i, hvor tette krattet er rundt deg, eller hvor tåkete det er til sjøs, vil kompassnålen alltid svinge tilbake og peke mot Nordstjernen, uansett hvilken vei du snur det.
Når vi er i vanskeligheter og stoler på Kristus, er det én ting som er sikkert: Den Hellige Ånd vil lede oss til Ordet, som vil veilede oss til Nordstjernen og til frigjøring fra alt vi trenger hjelp med. Han er vårt absolutt. For den som er fortapt i villmarken, er kompasset det som guider ham ut. Når vi er i problemer, er det bare én ting som er like sikkert som Nordstjernen. Så lenge verden står i sin posisjon og dreier rundt, vil Nordstjernen forbli på sin plass.

And as long as there is an eternity, Christ will ever be the Saviour, and the way out of every problem, every difference, every trial, everything. And therefore, when we're tied to Him we don't get flusterated and all worked up like the world does. And oh, what will we do about this? What will we do about that? We seem as if we're not even anchored. But a man who's anchored his soul into Christ Jesus, his trust there---knowing that when he asks the Father anything in his name Jesus said, "I'll do it." That settles it.
That settles it. It's the amen, it's the absolute, it's the ultimate. When Jesus said, "Ask the Father anything in my name, I'll grant it." Now that's an ultimate; that's it. "Whatever you have need of, when you pray, believe that you receive it … you shall have it." That settles it. That's all of it, see, if we're really anchored and believe it and we've made Him our absolute. Because He does… He is the absolute that takes us from all fear. There's no fear when you're really tied to the rock of ages.

Så lenge det finnes en evighet, vil Kristus alltid være Frelseren og løsningen på alle problemer, konflikter, prøvelser og utfordringer. Derfor, når vi er knyttet til Ham, blir vi ikke frustrerte og oppskaket som verden gjør. Hva skal vi gjøre med dette? Hva skal vi gjøre med det? Vi virker som om vi ikke engang er forankret. Men en person som har forankret sin sjel i Kristus Jesus, og stoler på Ham—vet at når han ber Faderen om noe i Jesu navn, sa Jesus: "Jeg skal gjøre det." Det avgjør saken.
Det avgjør saken. Det er amen, det er det absolutte, det er det endelige. Når Jesus sa: "Be Faderen om hva som helst i mitt navn, og Jeg skal gi det til dere," er det det ultimate; det er alt. "Hva enn dere har behov for, når dere ber, tro at dere mottar det ... dere skal få det." Det avgjør saken. Det er hele greia, forstå, hvis vi virkelig er forankret og tror på det, og har gjort Ham til vårt absolutte. For Han er den absolutte som tar fra oss all frykt. Det finnes ingen frykt når du virkelig er knyttet til Klippen gjennom alle tider.

There's no fear to the sailor---how hard the ship's being buffeted by the waves---as long as that anchor's holding in the top of the mountain yonder. Well, sure. He knows the ship's going to stay up. It isn't going against some rocks somewhere. It isn't going to get in some shallow water and be turned over, because it's got the absolute anchored in the top of some mountain. And when a man can pray the prayer of faith and anchor his soul yonder in the Word of God---where all heavens and earth will pass away, but that Word cannot---there is no fear. Let them come, say whatever they want to. Our faith is in God, God alone. We believe it.

Det er ingen frykt for sjømannen, uansett hvor hardt skipet blir slått av bølgene, så lenge ankeret holder på toppen av fjellet der borte. Han vet at skipet vil holde seg oppe. Det vil ikke krasje mot steiner eller havne i grunt vann og velte, fordi det har sitt anker festet på toppen av fjellet.
Og når en mann kan be troens bønn og forankre sin sjel i Guds Ord - der himmel og jord vil forgå, men Ordet består - da finnes det ingen frykt. La dem komme og si hva de vil. Vår tro er i Gud, Gud alene. Vi tror det.

There was a time that when the table manners of this nation rested upon the word of a woman. I believe her name was called Emily Post. Now, she was the absolute to table manners. If Emily Post said, "Take and eat your beans with your knife," that was it. That was it, because she was the absolute for table manners. If she said, "Drink your coffee out of your saucer and sup it as you did," no matter how sloppy it'd sound, it was still the absolute. Everybody bowed to it because they taken her to be the absolute of table manners. We've got to have an absolute no matter what we're doing. If we're ever going to achieve anything, we've got to have an absolute.

Det var en tid da denne nasjonens bordmanerer hvilte på ordene til en kvinne som het Emily Post. Hun var den ubestridte autoriteten på bordmanerer. Hvis Emily Post sa, "Spis bønnene dine med kniven," da var det slik. Hun var absolutt innen bordmanerer. Hvis hun sa, "Drikk kaffen fra skålen og slurp den i deg," uansett hvor uryddig det hørtes ut, var det fortsatt loven. Alle fulgte hennes ord fordi de anså henne som den ultimate autoriteten. Vi trenger en absolutt, uansett hva vi gjør. Hvis vi noensinne skal oppnå noe, må vi ha en absolutt.

There was a time when Hitler's word was an absolute in Germany. No matter what anybody else said, Hitler's word was an absolute. If he said, "They die"; they die. If he said. "They live"; they live. And if he said, "We go to war," "We do not go to war," whatever we do---his word was an absolute.
There was a time that when Italy had an absolute that was the word of their dictator, Mussolini. What he said do… They said his chauffeur drove up one minute early to get him; he shot him. Why? He said, "I don't want you here one minute early; I want you here on the dot, exactly time." See, his word was absolute. All Italy bowed to it.

Det var en tid da Hitlers ord var absolutt i Tyskland. Uansett hva andre sa, var Hitlers ord en absolutt. Hvis han sa, "De dør," så døde de. Hvis han sa, "De lever," så levde de. Og hvis han sa, "Vi går til krig," eller "Vi går ikke til krig," hva enn han sa---hans ord var absolutt.
Det var en tid da Italia hadde en absolutt, som var diktatoren Mussolinis ord. Hva han sa, ble gjort... Det sies at hans sjåfør en gang kom ett minutt for tidlig for å hente ham; han skjøt ham. Hvorfor? Han sa, "Jeg vil ikke at du skal være her ett minutt for tidlig; jeg vil at du skal være her nøyaktig på tiden." Se, hans ord var absolutt. Hele Italia bøyde seg for det.

There was a time when Pharaoh in Egypt was an absolute. But you see… But all these decisions that they made were man-made decisions, and they all fell. Why? Because they were not in accordance with human … wasn't in accordance with God's Word for human life. I want that, I hope, to anchor. If we expect to save human life, we've got to come in accordance with God's Word and God's plan for human life. And the only way you're going to find this is to find it in his Word and believe it.
Now so them Pharaohs… I was in Egypt not long ago and I think they had to dig twenty feet down in the ground to find the place where Pharaoh was seated as a king of the earth. And great Herods and so forth passing down along the line, we see where their kingdoms has fallen and gone on. But there is one kingdom that's above all kingdoms. It's so high into the heavens till it'll never pass away. There sits a king that when He makes his decision on anything and we believe that decision, that is an absolute. It's going to be that way regardless of what anyone else says about it---it's always.

En gang var farao i Egypt en absoluttherre. Men alle beslutningene de tok, var menneskeskapte og falt. Hvorfor? Fordi de ikke var i overensstemmelse med Guds Ord for menneskelivet. Jeg vil at dette skal forankres hos dere. Hvis vi skal redde menneskeliv, må vi følge Guds Ord og Hans plan for menneskelivet. Den eneste måten å finne dette på er ved å finne det i Hans Ord og tro på det.
For en tid tilbake var jeg i Egypt. Jeg tror de måtte grave seks meter ned for å finne stedet der farao satt som jordens konge. Store Herodes og lignende, gjennom historien ser vi hvordan deres riker har falt og forsvunnet. Men det er ett rike som er over alle riker. Det er så høyt i himmelen at det aldri vil forsvinne. Der sitter en konge, og når Han tar en beslutning og vi tror på den, er det en absolutt. Det kommer til å være slik uansett hva noen andre sier om det—det er alltid slik.

Now, our Supreme Court, it is an absolute---the end of all the trials. Now we have to have it. Sometimes we might not agree with its decision, like they didn't agree with Hitler's and so forth, but yet we've got to have this absolute. And the absolute of the nation and trials is the Supreme Court. Our local courts can try anything and pronounce this, but the Supreme Court rules over all. We must have it. As a nation we must have its decision, because a nation is tied to this absolute of the Supreme Court. All right. Everything must have an absolute.

Vår Høyesterett er den absolutte slutt på alle rettssaker. Vi må ha det. Noen ganger er vi kanskje uenige i avgjørelsene, slik de var uenige med Hitlers beslutninger, men vi må likevel ha dette absoluttet. Høyesterett er nasjonens absolutt i rettssaker. Våre lokale domstoler kan forsøke å prøve saker og avgi dommer, men Høyesterett har den endelige myndigheten. Som nasjon er vi avhengige av Høyesteretts avgjørelser, fordi nasjonen er knyttet til dette absoluttet. Alt må ha et absolutt.

Did you know a common ball game has to have an absolute? What is the absolute of a ball game? An umpire. What if there is no umpire? See, an umpire… No matter where you're standing, what position you look at, and you say, "It was a ball," and he said, "It was a strike,"---that's what it was. It was a strike. Why? Because his word, no matter what the bleachers said, what somebody else said, it's a strike because he called it a strike, and he's the umpire. Now what if there was no umpire? There'd be such a fuss and everything in chaos till you couldn't have the ball game. Therefore, you've got to have a absolute to have a ball game. It must be that way.

Visste du at en vanlig ballspill må ha en absolutt? Hva er det absolutte i et ballspill? En dommer. Hva om det ikke er noen dommer? Se, en dommer… Uansett hvor du står, hvilken posisjon du ser fra, og du sier, "Det var en ball," og han sier, "Det var en strike,"---da er det en strike. Hvorfor? Fordi hans ord teller, uansett hva tilskuerne sier eller andre sier, det er en strike fordi han kalte det for en strike, og han er dommeren. Hva om det ikke var noen dommer? Da ville det oppstått kaos og forvirring til et punkt hvor spillet ikke kunne gjennomføres. Derfor er en absolutt nødvendig for å kunne ha et ballspill. Slik må det være.

Now there must be an absolute in a traffic light; a traffic light is an absolute rather, to traffic. What if there was no traffic light? What if the traffic light was out and you run down the street? And one fellow was coming this a-way and he said, "Now, I was here first. I've got to get through there." And said, "I'm late for work." Talk about a traffic jam! You'd really have it. But see the traffic light settles… It's the absolute. If the light is green---go. If it's red---stop. If there is no such a thing as a traffic light, then we would have traffic jams.

Et trafikklys må være en absolutt faktor i trafikken. Hva om det ikke fantes trafikklys? Hva om trafikklyset var ute, og du kjørte nedover gaten? Og en annen person kom fra motsatt retning og sa: "Jeg var her først. Jeg må komme meg gjennom her." Og en annen sa: "Jeg er sent ute til jobb." Tenk på en trafikkork! Det ville virkelig vært kaos. Men trafikklyset løser dette... Det er den absolutte. Hvis lyset er grønt—kjør. Hvis det er rødt—stopp. Uten trafikklys ville vi hatt kaotiske trafikkorker.

And that's what's the matter in the Christian faith today; we've got too many traffic jams. Everybody making their own absolute, when we've got one absolute and that's the Word of the living God that settles it forever, no matter what anyone else says. It's almost gotten to a place like it was in the days of Judges. Everybody has their own absolute, but it all fails, like the Pharaohs and so forth. But God's absolute is his Word. He gives it, and "Heavens and earth will pass away but it shall never pass away." I like that.
Now we haven't got much time, so just … let's look for a few moments to a few people that did come into crisis, and times where death was at hand, like we're standing tonight, and they took an absolute. Let's interview some of them.

Det er problemet med den kristne tro i dag; vi har for mange trafikkorker. Alle lager sitt eget absolutt, mens vi har ett absolutt, og det er Ordet fra den levende Gud som avgjør alt for alltid, uansett hva andre sier. Det har nesten blitt som i Dommernes dager. Alle har sitt eget absolutt, men det feiler alle, som faraoene og så videre. Men Guds absolutt er Hans Ord. Han gir det, og "Himmel og jord skal forgå, men det skal aldri forgå." Det liker jeg.
Nå har vi ikke mye tid, så la oss bare se et øyeblikk på noen mennesker som kom i krise, tider hvor døden var nært forestående, som vi står i kveld, og de tok et absolutt. La oss intervjue noen av dem.

Let's go back to an old story that's familiar to all of us. In the days when sin had heaped into the world till God got sick and tired of it, and the world was going to be destroyed, and God gave Noah an absolute---that was his Word. And no matter… That absolute was of the saving of the people. Noah knew that the world was going to die. And God gave him the absolute, and that was his Word, now, to save his people from death. Now what was the absolute to save people from death in Noah's time? Was the Word of God that was the absolute, no matter what anybody else said, what science said.
"There's no rain up there. We can shoot the moon with our instruments; there's no rain there. How's rain going to come down?"
If God said that there would be rain fall, God can put rain in the skies if He said so.
Noah went right about his business, relaxed, and preparing an ark for the saving of the people. For there was an absolute given to the people that they would be saved if they took God's provided way for this absolute.

La oss gå tilbake til en gammel historie som er kjent for oss alle. I de dager da synden hadde hopet seg opp i verden så mye at Gud ble lei og trett av det, skulle verden bli ødelagt, og Gud ga Noah et absolutt—Hans Ord. Dette absoluttet var for frelse av folket. Noah visste at verden skulle dø, og Gud ga ham Ordet for å redde folket fra døden.
Hva var det absolutte for å redde mennesker fra døden på Noahs tid? Det var Guds Ord, uansett hva noen andre sa, og uavhengig av vitenskapens påstander.
"Det finnes ingen regn der oppe. Vi kan undersøke himmelen med våre instrumenter; det er ingen regn der. Hvordan skal regn komme ned?"
Hvis Gud sa at det skulle falle regn, kan Gud sette regn i himmelen dersom Han sa det.
Noah gikk til verket, avslappet og forberedte en ark for frelse av folket. For det var gitt et absolutt til folket om at de ville bli frelst hvis de tok Guds veiledede vei for dette absoluttet.

So after … sometimes when we've accepted the absolute… I would like to say this because of the parents of these children of what I want to tell you just in a moment.
Now if the … sometimes when we have accepted it, we are put to trial to see if we really believe it. We … God usually does that, and God works… He cannot change his program because his Word is Himself. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh and dwelt among us … the same yesterday, today, and forever." So it's always God.

Så etter ... noen ganger når vi har akseptert det absolutte ... vil jeg gjerne si dette til foreldrene til disse barna, som jeg vil fortelle dere om om et øyeblikk.
Nå, hvis ... noen ganger når vi har akseptert det, blir vi satt på prøve for å se om vi virkelig tror på det. Gud gjør vanligvis dette, og Gud arbeider ... Han kan ikke endre Sitt program fordi Hans Ord er Ham Selv. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss ... den samme i går, i dag og for alltid." Så det er alltid Gud.

When He's called upon a scene to act and the decision that He makes, He has to ever remain with that decision. He cannot change it, because He's infinite. Now I can change my decision, you can, because we're finite. Therefore, we make mistakes. But God cannot change his decision, because He's infinite and his decision is perfect always. He cannot say, "I was wrong here, and I'll change my decision," because that would show God could change, and God cannot change. Neither can his Word change. He's the same always.

Når Han blir kalt til en scene for å handle, må Han alltid stå ved den beslutningen Han tar. Han kan ikke endre den, fordi Han er uendelig. Jeg kan endre min beslutning, og du kan det, fordi vi er begrensede. Derfor gjør vi feil. Men Gud kan ikke endre Sin beslutning, fordi Han er uendelig og Hans beslutning er alltid perfekt. Han kan ikke si, "Jeg tok feil her, og jeg vil endre min beslutning," for det ville vise at Gud kunne endre seg, og Gud kan ikke endre seg. Heller ikke kan Hans Ord endres. Han er alltid den samme.

So God gave Noah a trial after accepting his absolute. Noah went into the ark; God shut the door behind him. No doubt they said, "Now in the morning there'll be black clouds, and there'll be thunder and lightning, and the rains will fall."
But you know, the next day the sun come up just as bright as it ever did. I imagine the borderline believers, that said, "We'll go up. The old man could have been right about that. So maybe science was wrong---that there could be some rain up there."
But remember, it had never rained. But then the second day the sun was just as bright as it always was; third, fourth, fifth, sixth, and even to the seventh day.
But Noah had climbed up in the upper room so he could watch the skies. And on that seventh morning, when there come a time when people had refused God's absolute way of salvation, of saving of the lives of the people, the rains began to fall and the sewers filled up. And the boat began to rise, and it took Noah and them to safety. Sure, because they were trusting in God's word, the absolute, God's Word of promise. No matter how bad it seems like and how dark it gets---still believe your absolute.

Gud ga Noah en prøvelse etter å ha akseptert hans absolutt. Noah gikk inn i arken, og Gud lukket døren bak ham. Uten tvil sa de, "I morgen vil det være svarte skyer, torden og lyn, og regnet vil falle."
Men du vet, neste dag kom solen opp like strålende som alltid. Jeg kan tenke meg at de halvveis troende, som sa, "Vi skal gå opp. Gamlemannen kan ha hatt rett. Så kanskje vitenskapen tok feil—at det kunne komme noe regn."
Men husk, det hadde aldri regnet før. Den andre dagen var solen like lys som alltid; tredje, fjerde, femte, sjette, og til og med på den syvende dagen.
Noah hadde imidlertid klatret opp i den øvre rommet for å speide etter skyer. Og den syvende morgenen, da folk hadde ignorert Guds absolutte vei til frelse, begynte regnet å falle, og kloakkene fyltes opp. Båten begynte å stige, og den tok Noah og de andre til sikkerhet. Ja, fordi de stolte på Guds Ords løfte, det absolutte. Uansett hvor dårlig det virker eller hvor mørkt det blir—fortsett å tro på ditt absolutt.

Moses, why his … he'd tried to save the life of those poor Hebrews; and they were almost as bad off, or just as bad off, as these two children are that we're trying to save tonight. They were slaves and they killed them just at random, whenever they wanted to. And Moses felt in his heart that that wasn't the will of God. So he tried to do it through education, he tried to do it through his own efforts. And he found out that he miserably failed. He did something himself that wasn't right, because he took another man's life. And that was not right. Then he went into the wilderness and was there for forty years.
But one day he was herding sheep on the backside of the desert and there was a light in a bush. And when Moses got near this light, the voice of God spoke to him out of this pillar of fire laying back in this bush, and said, "Moses, Moses."
And he said, "Here am I, Lord."
And He said, "Take off your shoes, for the ground that you stand on is holy. I have heard the groans of my people. I've heard their prayer meetings. I've remembered that I made them a promise." My, if that oughtn't to set the hearts of Christian believers' afire tonight! "I am God. I remembered I promised it." How scriptural that voice was! And He said, "Moses, I'm sending you down there to deliver them."
And Moses,

Moses hadde prøvd å redde livet til disse stakkars hebreerne, like hjelpeløse som de to barna vi prøver å redde i kveld. Hebreerne var slaver og ble drept tilfeldig når som helst. Moses følte i sitt hjerte at dette ikke var Guds vilje. Han forsøkte å redde dem gjennom utdanning og egne anstrengelser, men mislyktes grundig. Han gjorde noe galt da han tok livet av en annen mann, noe som ikke var riktig. Deretter dro han ut i ørkenen og var der i førti år.
En dag, mens han gjette sauer på baksiden av ørkenen, så han et lys i en busk. Da Moses nærmet seg dette lyset, talte Guds stemme til ham fra en ildsøyle i busken. "Moses, Moses," sa stemmen.
Moses svarte: "Her er jeg, Herre."
Gud sa: "Ta av deg skoene, for bakken du står på er hellig. Jeg har hørt mitt folks sukk og bønner. Jeg husker at Jeg gav dem et løfte." Dette burde virkelig tenne hjertene til kristne troende i kveld! "Jeg er Gud. Jeg husker at Jeg lovte det." For en skriftbasert stemme! Deretter sa Gud: "Moses, Jeg sender deg ned for å befri dem."
Og Moses,

'course as I've said at the beginning, when you take that absolute of God, it makes you do things that … well, sometimes ridiculous in the sight of the people. Could you imagine a man that had run from the Egyptians? The next morning after seeing this absolute… This word of God spoke to him positive-witness. Because it was the Word, the promise was there. And a vindication of the great God of creation how he performed a miracle in the presence of Moses and showed that He was a God of creation.

Som jeg sa innledningsvis, når du tar Guds absolutte sannhet til deg, får det deg til å gjøre ting som noen ganger virker latterlige for andre. Kan du forestille deg en mann som hadde flyktet fra egypterne? Morgenen etter at han hadde sett dette absolutte ... Dette Guds Ord talte til ham med overbevisning. Fordi det var Ordet, var løftet der. Og en bekreftelse på den store Skaper-Gud, hvordan Han utførte et mirakel i Moses' nærvær og viste at Han er en Skaper-Gud.

And Moses the next morning took his wife and set her on a mule with a kid on her hip, and eighty years old, whiskers hanging to his waistline, his bald head shining, with a crooked stick in his hand, going down towards Egypt, shouting as hard as he could go.
"Where you going, Moses?"
"I'm going down to Egypt to take over."
"Take over?"---a one-man invasion!
Why? He had an absolute. He had something---he had the Word of God he could stand on. A man of eighty years old with a mule, and a stick in his hand. That's all he had, like a one-man invasion to Russia today. But he went down and took over because he had an absolute. He had talked to God. He had heard the voice of God. And the thing of it was, he did it. Right. Why? That was with him all the days of his life---it was an absolute.

Neste morgen tok Moses sin kone, satte henne på et esel med et barn på hoften, og med sine åtti år, skjegg som rakk til midjen, skinnende skallet hode og en krokete stav i hånden, gikk han mot Egypt, ropende så høyt han kunne.
"Hvor skal du, Moses?"
"Jeg skal til Egypt for å ta over."
"Ta over?" - en enmannsinvasjon!
Hvorfor? Han hadde et absolutt. Han hadde noe – Guds Ord som han kunne stole på. En åtti år gammel mann med et esel og en stav i hånden. Det var alt han hadde, som en enmannsinvasjon til Russland i dag. Men han dro ned og tok over, fordi han hadde et absolutt. Han hadde snakket med Gud. Han hadde hørt Guds stemme. Og det viktigste var, han gjorde det. Hvorfor? Fordi det var med ham alle dager i hans liv – det var et absolutt.

No man has a right to climb into the pulpit to preach the gospel unless himself has treaded on those sacred sands, where no agnostic or unbeliever can ever explain away the supernatural of God. Jesus would not let his disciples preach. No matter how well they knowed Him, they must go to the city of Jerusalem and wait till they was endued with power from on high. They must have that experience.

Ingen har rett til å stige opp på prekestolen for å forkynne evangeliet hvis han ikke selv har trådt på de hellige sandene, hvor ingen agnostiker eller ikke-troende kan bortforklare Guds overnaturlige kraft. Jesus lot ikke disiplene Sine forkynne. Uansett hvor godt de kjente Ham, måtte de dra til Jerusalem og vente til de ble utstyrt med kraft fra det høye. De måtte ha den opplevelsen.

Moses, knowing that he was a prophet, knowed he'd been raised up for this purpose. But without that personal contact, that absolute, something that proved to him that when he went down there he was going to have deliverance for these people… He was never the same. He went down there because he had the absolute and he did just exactly what God told him to do. There was no fear in his heart when he throwed down the serpents, or, the rods and they turned to a serpent. And the carnal impersonators come up with their type of ministry and throwed down … and done the same thing Moses had done---just exactly what God told him to do. There's nothing for him to do but stand still and see the glory of God. Then we find out that God taken his serpent and eat up the rest of them. That's the way it's done. He was positive that the God that could tell him to do this, could take care of him in the bad situation.

Moses, vel vitende om at han var en profet, visste at han var oppdratt for dette formålet. Men uten den personlige kontakten, den absolutte bekreftelsen, noe som beviste for ham at når han dro ned dit, skulle han bringe befrielse til folket... Han ble aldri den samme. Han gikk fordi han hadde den absolutte sikkerheten og gjorde nøyaktig det Gud hadde sagt til ham. Det var ingen frykt i hans hjerte da han kastet staven som ble til en slange. Og da de kjødelige etterlignerne kom med sin type tjeneste og gjorde det samme som Moses... Han gjorde nøyaktig det Gud hadde sagt til ham. Det var ingenting for ham å gjøre annet enn å stå stille og se Guds herlighet. Vi ser da at Gud lot hans slange oppsluke de andre. Slik gjøres det. Han var overbevist om at den Gud som hadde sagt dette til ham, kunne beskytte ham i vanskelige situasjoner.

Can't we tonight, upon the basis of that young man giving his heart to Christ, stand upon this absolute, that God can make the impossible to be possible? He can change the hearts of judges. Why do we skip so frantically about other things? Let's take God first. Bring it back to the promise. God promised it, that He would do it.
So remember, Moses was always a different person because he took God's word and believed it. And he had a promise vindicated to him. How many could we call? We don't have time.

Kan vi ikke i kveld, basert på at denne unge mannen ga sitt hjerte til Kristus, stå på det absolutte at Gud kan gjøre det umulige mulig? Han kan endre hjertene til dommere. Hvorfor springer vi så hektisk rundt andre ting? La oss sette Gud først. Føre det tilbake til løftet. Gud lovet at Han ville gjøre det.
Husk at Moses alltid var en annerledes person fordi han tok Guds Ord og trodde på det. Og han fikk et løfte stadfestet for seg. Hvor mange eksempler kunne vi nevne? Vi har ikke tid.

In writing notes today, I was writing here of Daniel, how that it was… What it was, it was a capital punishment for him to pray to any other God. But he had been in connection with God and he knowed that God was able to take care of him.
The Hebrew children, they'd be throwed into a fiery furnace and would be burned with heat seven times hotter than the furnace had ever been het. That … Hebrew children believed God. They said, "Our God is able to deliver us from this furnace." Why? They had had an absolute: they had the Word of God. And the God that could deliver them Hebrew children from the death cell of a fiery furnace, how much more can He deliver this little Jewish boy out here that's laying yonder in a death cell? How much more is He…? He's still the same Jehovah God that He always was.
We, like apostle Paul, can realize that same God lives today---yesterday, today, and forever the same. Then Christians can hold to God's unchanging hand and change the whole situation. Prayer changes things. That's what we want to do.

I notatene mine i dag skrev jeg om Daniel og hvordan det var… Hva det var, var at det var en dødsstraff for ham å be til noen annen gud. Men han hadde forbindelse med Gud og visste at Gud var i stand til å ta vare på ham.
De hebraiske barna ble kastet i en ildovn som var syv ganger varmere enn noensinne før. Disse hebraiske barna trodde på Gud. De sa: "Vår Gud er i stand til å redde oss fra denne ovnen." Hvorfor? De hadde et absolutt: de hadde Guds Ord. Og den Gud som kunne redde dem hebraiske barna fra en dødsdom i en ildovn, hvor mye mer kan Han redde denne lille jødiske gutten som ligger i en dødsdom? Hvor mye mer er Han…? Han er fortsatt den samme Jehova Gud som Han alltid har vært.
Vi, som apostelen Paulus, kan innse at den samme Gud lever i dag—i går, i dag, og for evig den samme. Da kan kristne holde fast ved Guds ustanselige hånd og forandre hele situasjonen. Bønn forandrer ting. Det er det vi ønsker å gjøre.

How can we say about Joshua? How's he going to cross the Jordan? Seems like God was a strange military man, right in the month of April when the waters was up like that. But He said to Joshua, "Take the ark and go forward." That's all he had to do, and God moved back the Jordan and made dry grounds, and they walked across and was delivered. How it was… No wonder Joshua said, "For me and my house, we'll serve the Lord."
How David, that great patriarch… How we'd like to speak about him. We haven't time. But, in many times, as we heard someone speaking a few moments ago about David and his sin. But when all of it was forgiven, when he was going to battle---we call it in the world, "The chips were down."---and the opposition was great, and David laid there under the tree and sweated it out until he heard the sound going through the mulberry bushes, then it was different. David rose and went on, because he had an absolute, that he knew that was God going on before him.
Can't we pray a prayer of faith that'll send God on to that parole board down there? Sure we can. We believe that we can if we hold to that absolute.

Hvordan skal vi beskrive Josva? Hvordan skulle han krysse Jordan? Det virker som om Gud var en merkelig militær leder, akkurat i april når vannet var på sitt høyeste. Men Gud sa til Josva: «Ta arken og gå fremover.» Det var alt han trengte å gjøre, og Gud trakk tilbake Jordan og skapte tørt land, så de kunne gå over og ble befridd. Ikke rart Josva sa: «For meg og mitt hus vil vi tjene Herren.»
Hvordan David, den store patriarken… Hvor gjerne vi skulle snakke om ham. Vi har ikke tid. Men mange ganger, som vi hørte noen tale om for et øyeblikk siden, om David og hans synd. Men da alt var tilgitt, og han skulle i kamp—vi kaller det i verden «å være under press»—og motstanden var stor, lå David der under treet og ventet til han hørte lyden som gikk gjennom morbærbuskene. Da var alt annerledes. David reiste seg og gikk videre, for han hadde en visshet om at det var Gud som gikk foran ham.
Kan ikke vi be en troens bønn som sender Gud til prøveløslatelsesnemnda? Selvfølgelig kan vi det. Vi tror at vi kan, hvis vi holder fast ved den vissheten.

How Abraham called things that were not as though they were because he had an absolute promise from God that God was going to give him his … give him a child by Sarah. And when she was a hundred years old (or he was, and she was ninety), he still didn't stagger at the promise of God through unbelief but was strong, giving praise to God. And we claim to be Abraham's children, when Abraham…
When we've had the Bible wrote since the days of Abraham, and all the witnesses that we've had behind: that Jehovah keeps his Word; that Christ is the Son of God, He's a mediator between man and God, and there's no other mediator besides Him; and promising "If you ask the Father anything in my name, it'll be granted…" And we claim to be the children of Abraham, when Abraham called things that were as though they were not, because he believed God. Absolutely. I believe it with all my heart.
Paul was … Christ-centered life was his absolute; it tied him.

Abraham kalte ting som ikke var, som om de var, fordi han hadde et absolutt løfte fra Gud om at Gud skulle gi ham et barn gjennom Sara. Da de begge var gamle – han hundre år og hun nitti – vaklet han ikke ved Guds løfte gjennom vantro, men var sterk i troen og lovpriste Gud. Vi påstår å være Abrahams barn, selv om vi har hatt Bibelen tilgjengelig siden Abrahams tid, og alle vitnesbyrdene fra historien som viser at Jehova holder sitt Ord; at Kristus er Guds Sønn, Megleren mellom mennesket og Gud, og at det ikke finnes noen annen formidler enn Ham. Han har lovet, "Hvis dere ber Faderen om noe i mitt navn, skal det bli gitt dere..." Vi hevder å være Abrahams barn, mens Abraham kalte ting som var, som om de ikke var, fordi han trodde på Gud absolutt. Jeg tror på dette med hele mitt hjerte.
Paulus levde et Kristus-sentrert liv som var hans absolutt; det holdt ham fast.

Christ was the absolute of the resurrection, as we read here. He said, "God swore by an oath to David that He would not leave his soul in hell." A oath is the end of all strife. And He swore that He would not leave his soul in hell but would raise Him up; and therefore, He trusted God and was crucified, died, rose again, and ascended into heaven because He believed God.
How much more, as He setting the example, can we take the absolute if Christ could take it upon that one promise there? How much more can we take it with thousands of promises? And with the blood of Jesus Christ there to cleanse our way and bring us across that great chasm of sin that separated us of unbelief from God and bring us right into his presence to talk to Him, how much more could it be?
Yes, we've got to have an absolute.

Kristus var selve oppfyllelsen av oppstandelsen, som vi leser her. Han sa: "Gud sverget en ed til David at Han ikke ville la hans sjel bli i helvetet." En ed er slutten på all strid. Og Gud sverget at Han ikke ville la Davids sjel bli i helvetet, men ville reise Ham opp; derfor stolte Han på Gud, ble korsfestet, døde, sto opp igjen og oppfor til himmelen fordi Han trodde på Gud.
Hvis Kristus kunne holde fast ved dette ene løftet, hvor mye mer kan vi da stole på det absolutte når vi har tusenvis av løfter? Med Jesu Kristi blod som renser vår vei og bringer oss over den store kløften av synd som skilte vår vantro fra Gud, og bringer oss rett inn i Hans nærvær for å snakke med Ham, hvor mye mer kan vi stole på det?
Ja, vi må ha et absolutt.

I'm thinking of one right now, as in closing, would be George Washington. When America was young and we were fighting for life, the life of this great nation that we have, George Washington was a Christian. He was a believer. And down at Valley Forge, I'm told that the American soldiers only had … about one-third of them had on shoes, and the winter was cold and the zero weather, and the river frozen and gorging over, and the British on the other side, and the life of this little nation was at hand.
What did he do? He was a Christian. He goes out in the nighttime and kneels down in the snow and prays until he was wet with snow water up around his waistline. And he stayed there and prayed until he got the absolute, the answer from God, that God was going to give him the victory. And the next day at Valley Forge was nothing to him. He crossed the Delaware, pushed through the ice with half-dressed soldiers---half-froze and their bare feet on the ground in the snow. And he took it when three rifle bullets went through his coat. Why? He was trusting in the absolute of an answered prayer. Amen. The very backgrounds of our nation based upon such a thing.

La meg avslutte med et eksempel: George Washington. Da Amerika var ungt og vi kjempet for nasjonens liv, var George Washington en kristen. Han var en troende. Nede ved Valley Forge hadde bare omtrent en tredjedel av de amerikanske soldatene sko, og vinteren var iskald med null grader. Elven var frossen og overstrømmende, og britene var på den andre siden. Nasjonens liv sto på spill.
Hva gjorde han? Som en kristen gikk han ut om natten, knelte i snøen og ba til han var våt av smeltet snø opp til midjen. Han ble der og ba til han fikk et klart svar fra Gud om at Han ville gi ham seier. Dagen etter ved Valley Forge var det ingenting som stoppet ham. Han krysset Delaware, trengte gjennom isen med halvnakne soldater – halvt frosne og med bare føtter i snøen. Han fortsatte selv når tre geværkuler gikk gjennom frakken hans. Hvorfor? Han stolte på et bønnesvar som sitt absolutte. Amen. Grunnlaget for vår nasjon er bygget på slike handlinger.

What's the matter with people today who claim to be Christians? Why are we disturbed in an hour like this? Let's not be disturbed; let's be soldiers. Yes, sir. He prayed until he got that answer. Then no clouded river, no bare-feet soldiers, regardless of the circumstance, they could take it because God had said so. A bullet couldn't even kill him from an enemy's rifle. Certainly. Why? He'd had a prayer meeting; he got the answer.

Hva er galt med folk i dag som hevder å være kristne? Hvorfor er vi urolige i en tid som denne? La oss ikke være urolige; la oss være soldater. Ja, sir. Han ba til Han fikk et svar. Da kunne ingen grumsete elv eller barbente soldater, uansett omstendighet, stoppe dem fordi Gud hadde sagt det. En kule fra fiendens rifle kunne ikke engang drepe ham. Absolutt. Hvorfor? Han hadde hatt et bønnemøte; han fikk svaret.

How well it was one night when apostle Peter was in the jail and they were going to kill him the next morning. He was going to die under capital punishment, as this little Jew is going to do now. But what did they do? They did the same thing that we here in Houston are trying to do: they formed a prayer meeting at John Mark's house. While they were praying, the angel of the Lord went to the prison and opened up the prison bars, and opened the gates and beyond that, and led Peter out, and come right down to the prayer meeting. I believe tonight that that same God lives. If He isn't the same God then there's something wrong. Certainly. What was it done? by prayer meeting, by faithful Christians who believed, and believed that God would deliver their brother from capital punishment. Them were Christians who stayed all night, laid upon their faces and cried out and prayed.

En natt satt apostelen Peter i fengsel, og neste morgen skulle han henrettes. Han skulle dø under dødsstraff, akkurat som denne lille jøden nå skal gjøre. Men hva gjorde de? Det samme som vi her i Houston prøver å gjøre: de holdt et bønnemøte hjemme hos Johannes Markus. Mens de ba, kom Herrens engel til fengselet, åpnet fengselsdørene og portene, og ledet Peter ut, helt til bønnemøtet. Jeg tror at den samme Gud lever i dag. Hvis Han ikke er den samme Gud, er det noe galt. Absolutt. Hva var det som skjedde? Gjennom bønnemøtet, gjennom trofaste kristne som trodde at Gud ville befri sin bror fra dødsstraff. De kristne ble der hele natten, lå på ansiktene sine, ropte og ba.

As I heard one of the ministers a while ago saying he was going to cry out all night long… The trouble of it is, today people let down. They get tired, sleepy. They can't even sit through a ten-minute service hardly. It … it's something wrong. If you love God, well, we should be busy. It should be our hopes, our desires, it should be everything that's in us should be in the love of Christ. Amen. We sit so slothful. We sit so unconcerned when the world's dying under our feet. That's right. Men's lives going out without God, and we sit so unconcerned about it. As long as we belong to the church, that's all we think that makes a difference.

En av forkynnerne nevnte nylig at han skulle rope hele natten… Problemet i dag er at folk slipper taket. De blir trette og søvnige. De klarer knapt å sitte gjennom en ti minutters gudstjeneste. Det er noe galt. Hvis vi elsker Gud, burde vi være ivrige. Dette bør være vårt håp, vår lengsel—alt i oss bør være fylt med kjærligheten til Kristus. Amen. Vi sitter så late og uinteresserte mens verden går til grunne under oss. Det er riktig. Menneskers liv ender uten Gud, og vi er likegyldige til det. Så lenge vi tilhører menigheten, tror vi det er alt som betyr noe.

I was talking about the coming of Christ a few weeks ago in a certain church. And afterwards there was someone met me in the back of the church and said, "Brother Branham, you scare people to death."
I said, "Why'd I do that? "
He said, "Well, you talking about the coming of Christ. I don't want to hear such things as that. I got a little boy here I got to raise. I got a girl in school."
"Why," I said, "the coming of Christ is the most glorious thing I can think of." Certainly.
See, the Bible said, "…all those who love his appearing." Oh my, for a day that when this old mortal will take on immortality, and this pesthouse that I live in will be changed in a moment, in a twinkling of an eye, and a body like his own glorious body! It should be the heart's desire of the church. It should be every man and woman on fire, preaching in the streets and everywhere else, trying to get souls saved. Certainly.

For noen uker siden snakket jeg om Kristi gjenkomst i en bestemt menighet. Etterpå møtte noen meg bakerst i menigheten og sa: "Bror Branham, du skremmer folk til døde."
Jeg spurte: "Hvorfor gjør jeg det?"
Han svarte: "Vel, du snakker om Kristi gjenkomst. Jeg vil ikke høre om slike ting. Jeg har en liten gutt her jeg må oppdra. Jeg har en jente på skolen."
"Men," sa jeg, "Kristi gjenkomst er det mest fantastiske jeg kan tenke meg." Absolutt.
Bibelen sier: "...alle som elsker Hans komme." Å, for en dag når denne dødelige kroppen skal bli udødelig, og dette skrøpelige legemet jeg lever i skal forvandles i et øyeblikk, i et glimt av et øye, til et legeme lik Hans herlige legeme! Det burde være menighetens hjertes ønske. Hver mann og kvinne burde være oppglødd, forkynne på gatene og overalt, i et forsøk på å frelse sjeler. Absolutt.

I'm wondering if we've really tied to that absolute that we claim to. Are we looking at the right morning star? If we're just trusting in our church and our denomination, our affiliation… As the world changes, it changes with that, round and around. But there's one star that never changes, there's one thing that can never change---that's God. God cannot change, his Word cannot change, his Bible cannot change. And if a man is borned of the Spirit of God with Christ in him, it punctuates every promise with an "amen." That is right. Certainly.

Jeg lurer på om vi virkelig har knyttet oss til det absolutte som vi hevder. Ser vi på den rette morgenstjernen? Hvis vi bare stoler på vår menighet og vår konfesjon, vår tilknytning... Etter hvert som verden endrer seg, endrer den seg med det, rundt og rundt. Men det er én stjerne som aldri forandrer seg, det er én ting som aldri kan endre seg—det er Gud. Gud kan ikke forandre seg, Hans Ord kan ikke forandre seg, Hans Bibel kan ikke forandre seg. Og hvis en mann er født av Guds Ånd med Kristus i seg, så bekrefter han hvert løfte med et "amen." Det er sant. Absolutt.

Oh sure, a prayer meeting is what we need. We must be Christians. All Christians must use this same absolute, the Word of God. God's Word is the Christian's stay. Jesus said in his Word, "If ye abide in me, my words abide in you, then you can ask what you will and it'll be done for you." Think of it. What more of an absolute would you want? What could you trust more in than something like that?---"If ye abide in me, my words abide in you, then ask what you will."
Then ask for God to work upon the heart of that judge or that parole board, and get that little fellow out of that death cell. If we ask it with faith, believing, in these prayer meetings, we'll get it. That's … I just believe God like that.

Selvfølgelig, et bønnemøte er akkurat hva vi trenger. Vi må være kristne. Alle kristne må bruke det samme absoluttet, Guds Ord. Guds Ord er den kristnes holdepunkt. Jesus sa i Sitt Ord: "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Tenk på det. Hva mer kunne man ønske seg som et absolutt? Hva kunne man stole mer på enn noe slikt? – "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil."
Be da om at Gud virker på hjertet til den dommeren eller prøveløslatelseskomiteen, og får den lille fyren ut av dødseller. Hvis vi ber i tro, og tror, vil vi få det i disse bønnemøtene. Jeg bare tror på Gud på den måten.

My faith that I have in God, that's why I'm here tonight. That's why I canceled out something else and got in here. And I got to drive hundreds of miles tonight back to Tucson, Arizona, because I come to put my faith with yours. That's a man, it's a soul laying yonder, it's someone in need. And we Christians have got to wake up to a reality to real genuine faith. Tie it to the Word of God and plead that promise. Yes, sir. Oh, my! "If ye abide in me and my word in you, ask what you want," and then again, "If the people that's called by my name shall assemble themselves together and pray, then I'll hear from heaven." Prayer meeting, that's it.

Min tro på Gud er grunnen til at jeg er her i kveld. Det er derfor jeg avlyste noe annet og kom hit. Nå må jeg kjøre flere hundre kilometer tilbake til Tucson, Arizona, fordi jeg kom for å forene min tro med deres. Det er et menneske, en sjel som ligger der borte, en som er i nød. Vi kristne må våkne opp til realiteten av ekte, genuin tro. Knytt den til Guds Ord og påkall det løftet. Ja, absolutt. Å, du store! "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, så be om hva dere vil," og videre, "Hvis folket som er kalt ved Mitt navn, samler seg og ber, da vil Jeg høre fra himmelen." Bønnemøte, det er det.

I believe in talking to attorneys and talking to lawyers, or judges, or parole boards, or whatevermore. That's all right. But, brother, if your hope isn't tied to something than just the carnal man of mind, mind of man rather, you'll sure be sadly disappointed. But if you can tie your faith into such a place that you know, and stay there and pray until God answers back, and you know you've got it in your heart, something's going to happen.
I've seen the dead raised from the funeral home, I've seen the blind eyes come open, the deaf ears unstopped. I've seen cancer-ridden cases of sycomas, cancer, leprosy, healed by the power of the almighty God because they had faith to believe that that God who made the promise would be able to keep his promise. That's real genuine faith like Abraham had.

Jeg tror på å snakke med advokater, dommere eller prøveløslatelsesnemnder, eller lignende. Det er i orden. Men, Bror, hvis ditt håp kun er basert på det kjødelige mennesket eller menneskets forstand, vil du bli alvorlig skuffet. Men hvis du kan knytte din tro til et slikt sted at du vet, og bli der og be til Gud svarer, og du vet at du har det i ditt hjerte, vil noe skje.
Jeg har sett de døde bli reist fra gravkapellet, jeg har sett blinde øyne åpne seg, døve ører bli åpnet. Jeg har sett krefttilfeller, sarkomer, lepra, bli helbredet ved den allmektige Guds kraft, fordi de hadde tro på at Gud som ga løftet, også ville holde Sitt løfte. Det er ekte og genuin tro, slik som Abraham hadde.

Tie to there, stay there and pray. Not just get down and "God, deliver the poor little fellow and send him home." We'd all like that. But let's stay there until something happens. Oh, when something happens, then that assurance could fall amongst this little handful of people sitting in this auditorium here tonight, could fall among us right here; enough faith and power of God, if we could pray through till we strike that home-line, till that absolute comes down---that same pillar of fire that was taken here in Houston by Ted Kipperman, a camera twelve years ago.
He's here tonight, just as great as He was then, to deliver that boy if we'll just believe it, because He's the same yesterday, today, and forever. I believe it with all my heart. That's why I'm here to offer my prayer with you all that God will spare their life. Then if you could pray through until you've got an answer back, got the assurance back---like Washington had, like John Mark had, like Daniel had, like Moses had---till you've got an absolute, something that you know that you can anchor to… "Then upon this absolute I'll build my church," … and all the courts in the land cannot resist that. That's right.
Upon that …

Bli der og be. Ikke bare si: "Gud, hjelp den stakkars fyren og send ham hjem." Det ønsker vi alle. Men la oss bli der til noe skjer. Ja, når noe skjer, kan den forsikringen komme over denne lille gruppen mennesker som sitter i auditoriet i kveld. Nok tro og Guds kraft kan komme over oss her og nå, hvis vi ber til vi får kontakt med hjemmelinjen og det absolutte kommer ned---den samme ildsøylen som ble tatt bilde av i Houston av Ted Kipperman for tolv år siden.
Han er her i kveld, like mektig som Han var da, for å fri den gutten hvis vi bare tror det, for Han er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg tror det av hele mitt hjerte. Det er derfor jeg er her for å be sammen med dere om at Gud vil spare deres liv. Hvis du kan be til du får et svar tilbake, til du får forsikringen tilbake---som Washington hadde, som Johannes Markus hadde, som Daniel hadde, som Moses hadde---til du har et absolutt, noe du vet du kan forankre deg til… "På dette absolutte vil Jeg bygge Min menighet,"… og ingen domstol i landet kan motstå det. Det er riktig.
På dette…

the very God that could take a little hook-nosed Jew like Paul, angry and going down there to put all the Christians to death under capital punishment, and could change him and make him a lovely Christian, that same God lives tonight---can change law to grace anytime that He takes a notion to do it. Hallelujah! Going to call me a holy roller anyhow, so I might as well get started into it right now. I believe that God. Amen! Yes, sir.

Den samme Gud som kunne ta en liten krokneset jøde som Paulus, sint og på vei for å henrette alle kristne, og forvandle ham til en kjærlig kristen, den samme Gud lever i dag. Han kan endre lov til nåde når som helst Han ønsker det. Halleluja! Dere kommer uansett til å kalle meg "helligruller", så jeg kan like godt begynne nå. Jeg tror på den Gud. Amen! Ja, sir.

Then Mark 11:22, when He had prayed through He said, "Verily, verily, I say unto you, have faith in God. I say unto you if you say to this mountain, be moved…" When that absolute has come to you, when you're anointed with that Spirit that comes beyond all scientific control out yonder… Before there was an atom or a molecule, that one that spoke everything into existence… And when your soul is anchored to that, there's nothing can stop it. That's right. "Say to this mountain be moved and don't doubt in your heart, but believe that what you've said will come to pass, you can have what you've said." If that ain't an absolute to hold to! Certainly it is. That's right, an absolute.

I Markus 11:22, når Han hadde bedt, sa Han: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere, ha tro på Gud. Jeg sier dere, hvis dere sier til dette fjellet, 'Flytt deg...'" Når dette absoluttet kommer til deg, når du er salvet med den Ånd som ligger utenfor all vitenskapelig kontroll ... Før det fantes et atom eller et molekyl, Han som talte alt til eksistens ... Og når din sjel er forankret i dette, finnes det ingenting som kan stoppe det. Det er riktig. "Si til dette fjellet at det skal flytte seg, og tvil ikke i ditt hjerte, men tro at det du har sagt skal skje, så kan du få det du har sagt." Hvis ikke det er et absolutt å holde fast ved! Selvfølgelig er det det. Det er riktig, et absolutt.

Now a nation has a absolute, your home life has absolute, everywhere. If it's ever going to achieve anything, it's got to have an absolute. We appreciate this attorney, we appreciate all the other men, this fine chaplain here from California (and what a marvelous message!) and our brother who tried to take the money and everything, to try to help this poor woman and with her children to deliver them. That's all fine, and we appreciate that, and I'm for it.
But there's one thing beyond that, friends, when we're closing this meeting tonight. We must tie it to an absolute---a prayer meeting before God that'll send the deliverance from the same Jehovah God---just as much God tonight as He was then. Hallelujah! Do you believe it? Let's stand up to our feet then, and tonight form a prayer meeting in here until an absolute takes place. Raise up our hands before God, pray till you strike home---until an absolute falls into your heart.

En nasjon har en absolutt, ditt familieliv har en absolutt, overalt. Hvis noe skal oppnå noe, må det ha en absolutt. Vi setter pris på denne advokaten, vi verdsetter alle de andre mennene, denne dyktige kapellanen fra California (for et fantastisk budskap!), og vår bror som forsøkte å samle penger for å hjelpe denne stakkars kvinnen og hennes barn. Det er alt fint, og vi setter pris på det, og jeg er for det.
Men det er én ting utover det, venner, når vi avslutter dette møtet i kveld. Vi må knytte det til en absolutt---en bønnemøte foran Gud som vil sende utfrielse fra den samme Jehova Gud---som er like mye Gud i kveld som Han var da. Halleluja! Tror dere det? La oss reise oss opp, og i kveld danne en bønnemøte her inne til en absolutt finner sted. Hev våre hender foran Gud, og be til du treffer hjem---til en absolutt faller inn i ditt hjerte.

Lord God, send your Holy Spirit down and send … and free those children yonder, Lord. They're sitting in the regions of the shadows of death. Something's fixing to happen, Lord, and we pray that these prayer meetings will strike fire. I believe You, Lord. I'm accepting it. I believe that you'll deliver those children. Grant it, Almighty God. We, your church, ask it through Jesus Christ. Amen.

Herre Gud, send Din Hellige Ånd ned og fri disse barna, Herre. De sitter i dødsskyggens dal. Noe er i ferd med å skje, Herre, og vi ber om at disse bønnemøtene skal tenne en ild. Jeg tror på Deg, Herre. Jeg tar imot det. Jeg tror at Du vil befri disse barna. Gi det, Allmektige Gud. Vi, Din menighet, ber om dette gjennom Jesus Kristus. Amen.