Sakkeus, Forretningsmannen

Norsk tittel: Sakkeus, Forretningsmannen
Original tittel: Zacchaeus, The Businessman
Dato: 1963-01-21
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Everybody's been testifying tonight, giving such great experiences, and I certainly enjoy those things. And it seemed like that everybody had a little sense of humor to their testimony, and I might add this to mine. As the colored lady wanted to testify not long ago, and she says, "Elder, could I testify?"
Said, "Just go ahead."
And she said, "I … I hain't what I ought to be, and I hain't what I want to be," she said, "but I hain't what I used to be, too." But maybe that's about the way that I feel among such a group. I'm not what I ought to be, or what I want to be. But I know one thing: I'm not what I used to be, and I press towards the mark of the high calling.

Norsk:

Alle har vitnet i kveld og delt fantastiske opplevelser, og jeg nyter virkelig disse stundene. Det virket som om alle hadde en liten sans for humor i sitt vitnesbyrd, så jeg vil kanskje legge til dette i mitt. En farget dame ønsket å vitne for ikke lenge siden, og hun sa: "Eldste, kan jeg vitne?"
Han sa: "Bare fortsett."
Og hun sa: "Jeg er ikke det jeg burde være, og jeg er ikke det jeg vil være," men så la hun til, "men jeg er heller ikke det jeg pleide å være." Kanskje er det slik jeg føler meg blant en slik gruppe. Jeg er ikke det jeg burde være eller det jeg vil være. Men én ting vet jeg: Jeg er ikke det jeg pleide å være, og jeg presser meg frem mot målet for den høye kallet.

It's so good to be here. We've had one of the finest times of fellowship with our brethren up in the Maricopa Valley this last two weeks, and I'm rather hoarse. And we have seen our heavenly Father do great things for us. And we're just doing this to kind of get the people to praying, and expecting the great climax to come during this convention. When I heard that I was having the privilege of coming down to this chapter with my good friend, Brother Tony… And I've asked three times tonight, "How do you pronounce that name?" And I just can't get it. And so, just Tony, if that's all right. I think we're not too formal here anyhow, are we? You know, that's kind of godly. You know the Bible said God is without form, so we don't have any form.

Det er så godt å være her. Vi har hatt et av de beste tider med fellesskap med våre brødre i Maricopa-dalen de siste to ukene, og jeg er ganske hes. Vi har sett vår himmelske Far gjøre store ting for oss. Vi gjør dette for å få folk til å be og forvente det store klimakset under dette stevnet. Da jeg hørte at jeg hadde privilegiet av å komme ned til denne avdelingen sammen med min gode venn, Bror Tony… Jeg har spurt tre ganger i kveld, "Hvordan uttaler man navnet?" og jeg klarer det bare ikke. Så vi holder oss til Tony, hvis det er greit. Jeg tror ikke vi er så formelle her, er vi vel? Du vet, det er ganske gudfryktig. Bibelen sier at Gud er uten form, så vi trenger ikke ha noen form.

Seeing the great things that our heavenly Father has done for us this week, we're happy to come down and share these blessings at this chapter, and get to meet some brethren, and you people from down here in this part of Arizona---which we all know down here that this is the capital. I've told them all week that Phoenix was just the outskirts of Tucson. Always, see. They won't believe it, but we welcome them to our fellowship. This is because we are way higher. They have to look up to us, you see, up here at Tucson. And so you all come on over, and we'll go over and visit Phoenix now next week, or the end of this week, for this time of fellowship up there.

Vi er overlykkelige over å ha sett alt det store vår Himmelske Far har gjort for oss denne uken. Vi gleder oss til å dele disse velsignelsene her og møte noen brødre og dere som bor i denne delen av Arizona—som vi alle vet er hovedstaden. Hele uken har jeg sagt at Phoenix bare er en forstad til Tucson. De tror det ikke, men vi ønsker dem velkommen til vårt fellesskap. Vi er høyere oppe og de må se opp til oss her i Tucson. Så kom over til oss nå denne gangen, og vi besøker Phoenix senere denne uken for fellesskap der.

We had a great thing to happen just before I come out on this trip. I would just like to take just a few moments' time because I think it would be worthwhile.

Noe fantastisk skjedde rett før jeg dro på denne reisen. Jeg vil gjerne bruke noen få øyeblikk på å dele det, da jeg tror det er verdt det.

In traveling all these years and trying to stand between the gap---different organizations and people ---the Christian Businessmen was kind of a little oasis for me to believe that God made of one blood all nations. And I believe that. I believe that his people are in all churches. If He's God at all, He's God of the whole human race, God of the creation. And He certainly can…
Look out upon the deserts, the mountains. You can see what He loves, because He expresses Himself in his creation, and we can see that there is a God. And these people, the Full Gospel Businessmen, when going into their chapters, speaking for them, then it gives me an opportunity to get to speak to all the different groups together. I was called to (what we would call it in a kind of a worldly expression) pinch-hit for Demos Shakarian. You know what an armful that is. But I was at Cincinnati a few days ago and Sister Shakarian, as I understand, went through an operation. Brother Miner Arganbright, one of the officials, came by and said, "Ride up to Cincinnati with me."
I said, "I've got hundreds of people, laying here from all over the world, laying in these hospitals and rooms, waiting for me to pray for them; been waiting on interviews, maybe some as much as two or three years waiting, and they finally got in here."
He said, "Well, just run up a few minutes with me."
I said, "Well, what time is the breakfast?" It's about 120 miles, I guess, from where I live.
And he said, "Well, it starts about eight o'clock."
I said, "Well, I'll tell you. We will go up then about four o'clock and get there for the breakfast, and I'll hurry right back." And when I got up there Brother Shakarian wasn't there. And I walked in, and…
Said, "Just what we were looking for." That night sometime I got to come back home.

Gjennom alle disse årene med reisevirksomhet og forsøk på å stå i gapet mellom ulike organisasjoner og folk, har Kristne Forretningsmenn vært som en liten oase for meg, en bekreftelse på at Gud har skapt alle nasjoner av ett blod. Og det tror jeg virkelig på. Jeg tror at Hans folk finnes i alle kirker. Hvis Han er Gud i det hele tatt, er Han Gud for hele menneskeheten, Gud for hele skapelsen. Og det kan Han virkelig være.
Når vi ser ut over ørkener og fjell, kan vi se hva Han elsker, fordi Han uttrykker Seg selv gjennom Sin skapelse, og vi kan se at det finnes en Gud. Disse menneskene, Full Gospel Businessmen, når jeg besøker deres avdelinger og taler for dem, gir det meg en mulighet til å tale til alle de ulike gruppene samlet. Jeg ble kalt til å (i en slags verdslig uttrykksform) steppe inn for Demos Shakarian. Dere vet hvor krevende det kan være. For noen dager siden var jeg i Cincinnati, og Søster Shakarian, slik jeg forsto det, hadde gjennomgått en operasjon. Bror Miner Arganbright, en av lederne, kom forbi og sa, "Bli med til Cincinnati."
Jeg sa, "Jeg har hundrevis av folk her fra hele verden som ligger i disse sykehusene og rommene, og venter på at jeg skal be for dem. Noen har ventet i kanskje to eller tre år på intervju, og nå har de endelig kommet hit."
Han sa, "Bare dra opp et øyeblikk med meg."
Jeg sa, "Når begynner frokosten?" Det er omtrent 120 mil fra der jeg bor.
Han sa, "Den begynner rundt klokken åtte."
Jeg sa, "Vi drar opp ved fire-tiden og rekker frokosten, og så skynder jeg meg tilbake." Da jeg kom dit, var ikke Bror Shakarian der. Jeg gikk inn, og...
De sa, "Akkurat hva vi trengte." Den kvelden fikk jeg komme hjem igjen.

During that time there'd been a Baptist minister that had just laid right on Billy's shoulder, my son, and said, "You don't understand, sir." He said, "My wife is dying."
And he said, "Well, sir, when Dad gets back…" Said, "We're obligated to these people that we've come…"
You know, in the prayer line many times, going through and maybe offering a prayer, but you… Sometimes a case goes deeper than that. See, God heals on condition, and there might be something in that person's life. And I don't care how much medicine the doctor would give them, they'd never get well until that thing is cleared up.

I løpet av den tiden var det en baptistpredikant som hadde lagt hånden på skulderen til min sønn Billy og sa, "Du forstår ikke, sir." Han fortsatte, "Min kone ligger for døden."
Billy svarte, "Vel, sir, når far kommer tilbake… Vi er forpliktet til disse folkene som vi har kommet til…"
I bønnekøen, vet du, hender det ofte at man bare går gjennom og kanskje tilbyr en bønn, men noen ganger går en sak dypere enn det. Gud helbreder på betingelse, og det kan være noe i den personens liv. Uansett hvor mye medisin legen gir dem, vil de aldri bli friske før den tingen er ryddet opp i.

If you went into a doctor's office and told him you were sick and told him your symptoms, and he was in a hurry, he would probably give you a little prescription with some anesthetic in it of some sort, some aspirin. The doctor is merely trying to get rid of you just at that time, because he hasn't time. A real good doctor, before he gave you the medicine, would diagnose that case thoroughly till he found out what was wrong---then give you the medicine.
And sometimes we find people going through these prayer lines out across the nation, and they just run up and think that the Lord ought to heal them right then. But there's something maybe down in there, and we sit before the Lord until He reveals that---what that is. There's something got… There's a reason for everything, and you've got to find the reason first. And then you can find what to work on.

Hvis du går til en lege og forteller ham at du er syk og beskriver symptomene dine, og han har det travelt, vil han sannsynligvis gi deg en resept med noe bedøvende, for eksempel aspirin. Legen prøver bare å bli kvitt deg i øyeblikket fordi han ikke har tid. En virkelig god lege vil før han gir deg medisinen, diagnostisere tilfellet grundig til han finner ut hva som er galt, og deretter gi deg den riktige behandlingen.
Noen ganger finner vi mennesker som går gjennom bønnekøer rundt om i landet, og de løper bare opp og forventer at Herren skal helbrede dem med én gang. Men det kan være noe underliggende, og vi må sitte foran Herren til Han åpenbarer hva det er. Det finnes en grunn til alt, og du må først finne årsaken. Da kan du finne ut hva som skal gjøres.

And this young fellow just kept persistent. And I got in the next morning around two o'clock, and about five my son called me. And he said, "Do you know a girl named Jean Dyer?"
I said, "Jean Dyer, sounds familiar."
He said, "She said she used to play the piano for you."
"Oh," I said. "That isn't Dr. Dyer, the surgeon here, a famous surgeon in Louisville?"
Said, "That's it. Well, his daughter, Jean, is dying over at the St. Edward's Hospital, or St. Anthony Hospital rather, in Louisville," and said, "her husband has laid right on the steps all day."
"Well," I…" Said, "Well, I'll try to wedge it in today."
Said, "Now, she doesn't know she's got cancer. Don't tell her."

Den unge mannen var svært pågående. Jeg kom hjem rundt klokken to om natten, og rundt klokken fem ringte sønnen min meg. Han sa: "Kjenner du en jente ved navn Jean Dyer?"
Jeg svarte: "Jean Dyer, det høres kjent ut."
Han sa: "Hun sier hun pleide å spille piano for deg."
"Oh," sa jeg. "Er ikke det Dr. Dyer, den kjente kirurgen her i Louisville?"
Han svarte: "Det stemmer. Vel, datteren hans, Jean, er døende på St. Edward's Hospital, eller rettere sagt St. Anthony Hospital, i Louisville," og fortsatte: "Mannen hennes har sittet på trappene hele dagen."
Jeg sa: "Vel, jeg skal prøve å få det til i dag."
Han la til: "Nå, hun vet ikke at hun har kreft. Ikke fortell henne det."

So finally that day, when I got over to the room, a fine young lady, she had played the piano for me in the … when I was at the auditorium where… I seen the … Brother Allen's people here tonight. Brother Allen just left that same auditorium in Louisville. That's Memorial Auditorium. And Jean Dyer was the pianist at the Church of the Open Door, the old synagogue. And so she had seen some great things that the Lord God had did. She told her father.
He just said, "That's pure psychology. The man is only reading the mind of the people. He just guessed at that."
She said, "Daddy, it can't be a guess every time," see. Said, "It just can't be."
"Well," he said, "Jean, forget that stuff."

Endelig, den dagen jeg kom til rommet, var det en fin ung dame der som hadde spilt piano for meg da jeg var i auditoriet. Jeg så Bror Allens folk her i kveld. Bror Allen hadde nettopp forlatt det samme auditoriet i Louisville, Memorial Auditorium. Jean Dyer var pianisten i Menigheten Ved Den Åpne Døren, den gamle synagogen. Hun hadde sett mange store ting som Herren Gud hadde gjort, og fortalte sin far om det.
Han svarte bare: "Det er ren psykologi. Mannen leser bare folks tanker. Han gjetter bare."
Hun sa: "Pappa, det kan ikke være gjetting hver gang. Det kan bare ikke være."
"Vel," sa han, "Jean, glem det der."

And she was engaged to a fine boy that was going to the Baptist seminary at the time. She got married and moved over to Rockford, Illinois, to where this boy's home was. And somehow or another she tried to hold on to her testimony. But the boy went out in secular work and after awhile got almost away from the Lord.
The girl had a female disorder. She went home to her father. He knew she needed an operation. He found in her what is called (I don't know the medical term of it but … because I know there's a couple of doctors sitting here now)… So it was called, like, the chocolate tumor, and it's… The inside, when they taken it out he must have spilled some of it, and the cells was malignant. And they sewed her up, give her some x-ray and therapy. So when she got home she continued on having pain and trouble.

Hun var forlovet med en fin gutt som studerte ved det baptistiske seminaret på den tiden. De giftet seg og flyttet til Rockford, Illinois, hvor guttens hjem var. På en eller annen måte forsøkte hun å holde fast ved sitt vitnesbyrd, men etter en stund begynte gutten å jobbe sekulært og gled nesten bort fra Herren.
Jenta fikk en kvinnelig lidelse og reiste hjem til sin far. Han forsto at hun trengte en operasjon. Hun hadde det som kalles (jeg vet ikke den medisinske betegnelsen, men jeg vet at det sitter noen leger her nå) noe lignende en sjokoladetumor. Under operasjonen må de ha sølt noe av innholdet, og cellene var maligne. De sydde henne sammen, ga henne røntgenbehandling og terapi. Men da hun kom hjem, fortsatte smertene og plagene.

A year later she returned for a complete hysterectomy. And when they removed the organs they found the cancer had went up into the colon and wrapped around. There was nothing could be done. They tried x-ray again and it didn't work. So they just taken her to the hospital and told her she just had a severe female trouble and trying to cure it up---and the girl was dying.
Her husband knew it. So he'd come over and had got ahold of some of the books of mine that Jean had read. And so he began to come to the hospital, reading them to her. And when we went in to pray for her she was telling me about it, and I said, "Jean, he's a fine boy." And I didn't want to let… I … keep the secret, because I knew that she didn't know she had cancer. And so, two days afterwards she was going to have a colostomy.
So before taking the girl up, well, they let me come over and pray with her. And I got her in a room, and soon as I got… There was an unbelieving nurse on duty---had three nurses, three hour-shifts. And as soon as we could get rid of the nurse, and get her out of the room so a vision could happen…
And we prayed with her a little while there, and I seen her. She was dark haired. She was only about thirty-six years old. Dark hair had turned gray, she was standing in the vision.

Et år senere kom hun tilbake for en total hysterektomi. Da de fjernet organene, oppdaget de at kreften hadde spredt seg til tykktarmen og viklet seg rundt den. Det var ingenting som kunne gjøres. De prøvde igjen med røntgenbehandling, men det virket ikke. De tok henne derfor til sykehuset og fortalte henne at hun bare hadde en alvorlig kvinnesykdom de forsøkte å kurere – mens hun egentlig lå for døden.
Hennes mann visste dette. Han kom i kontakt med noen av bøkene mine som Jean hadde lest. Han begynte å besøke sykehuset og leste dem for henne. Da vi gikk inn for å be for henne, fortalte hun meg om det, og jeg sa: "Jean, han er en fin gutt." Jeg ønsket ikke å røpe hemmeligheten, fordi jeg visste at hun ikke visste at hun hadde kreft. To dager senere skulle hun gjennomgå en kolostomi.
Før de tok henne opp, lot de meg komme inn og be med henne. Jeg fikk henne inn på et rom, og så snart jeg kom... Det var en skeptisk sykepleier på vakt – tre vaktlag à tre timer. Så snart vi fikk fjernet sykepleieren fra rommet slik at en visjon kunne skje...
Vi ba sammen en liten stund, og jeg så henne. Hun hadde mørkt hår. Hun var bare rundt trettiseks år gammel. Det mørke håret hadde grånet, og hun stod i visjonen.

I said, "Jean, now look. I'm going to be real honest with you." I said, "You've been in the meetings long enough to know that I would not tell you nothing in the name of the Lord unless it was so." And I said, "Now, Jean, you've got cancer."
She said, "I suspicioned it, Brother Branham."
And I said, "That operation day after tomorrow is a colostomy, but don't worry. I've seen from the Lord you're going to be well." And she just rejoiced. So I went home.

Jeg sa: "Jean, nå må du se her. Jeg skal være helt ærlig med deg." Jeg fortsatte: "Du har vært på møtene lenge nok til å vite at jeg ikke ville fortalt deg noe i Herrens navn med mindre det var sant. Jean, du har kreft."
Hun svarte: "Jeg har mistenkt det, Bror Branham."
Jeg sa: "Operasjonen som skal utføres om to dager er en kolostomi, men ikke bekymre deg. Jeg har sett fra Herren at du kommer til å bli frisk." Hun ble svært glad. Deretter dro jeg hjem.

And the next day they was going (the day after, rather) they were going to take her for the colostomy that morning, and they had to … they had to wait a few minutes after they had her prepped, and so forth, and ready to go. And there was … she had the regular feeling that human beings should have at that time, and they'd taken her to the bathroom and she had a complete normal elimination. The doctor was so astounded he checked her again. The next morning… They let it go, canceled the operation. Dr. Hume, a very fine specialist, surgeon, friend of mine, was going to perform the operation. And the next morning she had a complete normal elimination again. And her father, Dr. Dyer, called me on the phone, and between sobs said, "Brother Branham, I've been a critic of what you're talking about." He said, "But I'm a believer now, that the God of Abraham, Isaac, and Jacob still lives."
He is … ever was God. He remains God. And we know that He is just as great here in Tucson as He is anywhere, because He's omnipresent, omnipotent and infinite, and we know that He can do all things.

Dagen etter skulle de ta henne inn til kolostomi om morgenen. Etter at de hadde forberedt henne og alt var klart, måtte de vente noen minutter. Da kjente hun den vanlige følelsen mennesker har i slike situasjoner, og hun ble tatt med til badet og hadde en helt normal eliminering. Legen ble så forbløffet at han undersøkte henne igjen. Neste morgen, hadde hun igjen en helt normal eliminering. Operasjonen ble avlyst. Dr. Hume, en svært dyktig spesialist og kirurg, som også er en venn av meg, skulle utføre operasjonen. De avlyste den dagen etter. Hennes far, Dr. Dyer, ringte meg gråtende og sa: "Bror Branham, jeg har vært kritisk til det du taler om. Men nå er jeg en troende. Jeg tror at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud fortsatt lever."
Han er evig Gud. Han forblir Gud. Vi vet at Han er like stor her i Tucson som hvor som helst, fordi Han er allestedsnærværende, allmektig og uendelig. Vi vet at Han kan gjøre alle ting.

Now, to not hold you very long… Usually I … very seldom… If I was going to preach, oh, I'd be sure to get you out within six hours. That's a short sermon. But I'm not going to do that tonight. I got services tomorrow night, next night, and on. We're trying to … fixing to go overseas again, the Lord willing, right away. And I want to say to all the people here, friends, that… Maybe some of you I've met before, and maybe there's many here that I have not met before. I greet you in the name of our Lord Jesus, the Son of God. May his peace ever be with you.

For ikke å holde dere lenge ... Vanligvis ... sjelden ... Hvis jeg skulle preke, åh, da ville jeg sørge for å få dere ut innen seks timer. Det er en kort preken. Men det skal jeg ikke gjøre i kveld. Jeg har møter i morgen kveld, neste kveld og videre. Vi forbereder oss på å dra til utlandet igjen, om Herren vil, snart. Jeg vil hilse til alle som er her, venner. Kanskje har jeg møtt noen av dere før, og kanskje er det mange her jeg ikke har møtt før. Jeg hilser dere i vår Herre Jesu, Guds Sønns navn. Må Hans fred alltid være med dere.

And speaking sometimes in these chapters it kind of causes people to … like, for my minister brothers here to say… Somebody said to me one time, said, "Billy, what are you hanging around with that bunch of businessmen?" Said, "I thought you was a preacher."
"Oh," I said, "I am a businessman."
He said, "A businessman?"
I said, "Sure."
Said, "I didn't know that."
I said, "Yeah, I'm a businessman."
Said, "What kind of business are you in?"
I said it fast. I said, "I'm in the life assurance."
He said, "What?"
I said, "Life assurance."
He said, "What do you mean?"
I said, "The eternal life assurance." Now if any of you people would like to talk a policy over with me, I'll be glad to see you right after the service. I'm here for the business.

Når jeg snakker i disse kapitlene, kan det noen ganger få folk til å reagere, som at mine predikantbrødre her sier... En gang sa noen til meg, "Billy, hvorfor tilbringer du tid med den gjengen forretningsmenn? Jeg trodde du var forkynner."
"Å," sa jeg, "jeg er forretningsmann."
Han sa, "En forretningsmann?"
Jeg svarte, "Ja, selvfølgelig."
Han sa, "Det visste jeg ikke."
Jeg sa, "Jo, jeg er forretningsmann."
Han spurte, "Hva slags forretning er du i?"
Jeg svarte raskt, "Jeg er i livsforsikringsbransjen."
Han sa, "Hva?"
Jeg sa, "Livsforsikring."
Han spurte, "Hva mener du?"
Jeg svarte, "Den evige livsforsikringen." Hvis noen av dere ønsker å diskutere en polis med meg, vil jeg gjerne møte dere etter møtet. Jeg er her for denne forretningen.

…remember a friend of mine. Snyder was his name. We went to school together. And now, insurance… I've got a friend that's in the insurance business, got a brother in the insurance business, but I really don't have any insurance. So this Wilmer Snyder, a friend of mine, a boyhood friend, came up to me not long ago, and he said, "Say, Billy," said, "I'd like to talk to you about some insurance."
I said, "Now, Wilmer." I said, "I tell you what. Let's talk about hunting."
He said, "No, I want to talk about insurance."
Well, I had to say it fast for him, too. I said, "I got assurance [not insurance, assurance, see]."
And my wife looked around at me as if to say, "Why, you little storyteller," she knowing I didn't have any insurance.
And he said, "Oh, pardon me, Billy." Said, "That's right. Your brother is an agent. I know Jesse."
And I said, "Well," I said, "it just isn't exactly with him."
He said, "What kind of insurance do you have?"
And I said, "I have eternal life."
He said, "The what?"
And I said, "The eternal life."
"Well," he said, "I don't believe I ever heard of that company." Said, "No, it's strange."
And I said, "Here is what it is, Wilmer." I said, "it's 'Blessed assurance, Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine! I'm an heir of salvation, purchased of God, born of his Spirit, washed in his blood.'"
He said, "That's awful nice, Billy, but that won't put you out here in the graveyard."
I said, "But it will get me out." I'm not … I'm not so bothered about getting in. It's getting out is what I'm thinking about.

Jeg husker en venn av meg, Snyder, var hans navn. Vi gikk på skolen sammen. Nå jobber han med forsikring. Jeg har en venn og en bror i forsikringsbransjen, men jeg har egentlig ingen forsikring. Så denne Wilmer Snyder, en gammel barndomsvenn, kom opp til meg for ikke lenge siden og sa: "Billy, jeg vil snakke med deg om forsikring."
Jeg sa: "Nå, Wilmer, la oss heller snakke om jakt."
Han insisterte: "Nei, jeg vil snakke om forsikring."
Jeg måtte svare raskt: "Jeg har forsikring." [Jeg mente trygghet, ikke forsikring.]
Min kone så på meg som for å si: "Du lille historieforteller," hun visste at jeg ikke hadde noen forsikring.
Han sa: "Unnskyld, Billy. Stemmer det, din bror er agent. Jeg kjenner Jesse."
Jeg sa: "Vel, det er ikke akkurat så enkelt."
Han spurte: "Hva slags forsikring har du?"
Jeg svarte: "Jeg har evig liv."
"Hva slags forsikring er det?" spurte han.
Jeg sa: "Evig liv."
"Vel," sa han, "jeg har aldri hørt om det forsikringsselskapet. Det er rart."
Jeg sa: "Det er 'Velsignet trygghet, Jesus er min. Å, hvilken forsmak av herlighet! Jeg er en arving til frelse, kjøpt av Gud, født av Hans Ånd, vasket i Hans blod.'"
Han sa: "Det er veldig fint, Billy, men det vil ikke hjelpe deg på kirkegården."
Jeg svarte: "Men det vil få meg ut derfra." Jeg er ikke ... Jeg er ikke så bekymret for å komme inn. Det er det å komme ut som opptar meg.

Now if you got any worry, I'll talk with you about it. Just for a little talk from the Scripture, though it be businessmen. But I've identified myself as a businessman with you.
And many of my minister brethren out there I seen rise up a few moments ago. And so maybe sometime, the Lord willing, I'd like to get with the group and come have a good union meeting with the ministers down here. I know one little brother here. I met him a while… Whittle, I believe was his name. We were out together one time. Now I mispronounced that too. He let me know that was all right.
And so my name is Bran-ham, you know. Someone said to me, said, "Brother Bran-ham, are you any relation to Abraham?"
I said, "His son." Father of nations. Being dead in Christ we are Abraham's seed and heir with him according to the promise. That's the Scripture. Now I don't have the time to hold you here to preach, because the Ramada would never let you have it again.

Hvis dere har noen bekymringer, kan jeg gjerne snakke med dere om det—bare en kort samtale fra Skriften, selv om dere er forretningsfolk. Jeg identifiserer meg selv som en forretningsmann blant dere.
Jeg så mange av mine forkynnerbrødre reise seg for et øyeblikk siden. En dag, hvis Herren vil det, ønsker jeg å ha et fellesmøte med prestene her. Jeg kjenner en liten bror her, Whittle, tror jeg han heter. Vi var sammen en gang. Jeg uttalte navnet hans feil, men han sa at det var greit.
Mitt navn er Branham, for øvrig. Noen spurte meg en gang: "Bror Branham, er du i slekt med Abraham?"
Jeg svarte: "Hans sønn. Far til mange nasjoner. I Kristus er vi Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." Det står i Skriften. Jeg har dessverre ikke tid til å preke over dette nå, for da ville Ramada aldri latt oss bruke stedet igjen.

So … I remember when I first come among the Pentecostal people years ago. I was in Mishawaka. There was two groups of them. One was called P.A.W and the other one P.A.J.C., I believe. And they had their convention in the northlands because there was segregation, and so the colored brethren could attend the meetings. I watched them all day. How peculiar! No more church-mannered, my! I was sitting there, and we Baptists, you know, we kind of try to act kind of churchy in church. But these fellows didn't have any Baptist manners at all, or any church manners. They'd run, scream, shout, get blue in the face, and I thought "My, my!" And so I began to notice the way they were carrying on.
And so he said, "All ministers on the platform---every minister, no matter what denomination---come up on the platform for this evening." There was about 500 of us sitting on the platform. So he said, "Just raise up, say your name and sit down." I … come by mine, I said my name, sat down. On down. After a while they had a man… They'd had some fine preachers that day. Oh, they was really scholars, real men. And I knowed I had no business up there, with my seventh-grade education, standing before those fellows when they was going to talk on theology.

Jeg husker godt da jeg først kom blant pinsefolk for mange år siden. Jeg var i Mishawaka. Det var to grupper, en som ble kalt P.A.W og den andre P.A.J.C., tror jeg. De hadde sitt stevne i nordområdene på grunn av segregering, slik at fargede brødre også kunne delta på møtene. Jeg observerte dem hele dagen. Så underlig! Ikke noe som lignet hvordan vi er vant til i kirken, nei! Vi baptister prøver å oppføre oss ordentlig i kirken, men disse folkene hadde ingen baptist-manerer, eller kirke-manerer overhodet. De løp, skrek, ropte og ble blå i ansiktet, og jeg tenkte: "Nei, nei!" Så begynte jeg å legge merke til hvordan de holdt på.
Forkynneren sa: "Alle predikanter på plattformen—hver predikant, uansett konfesjon—kom opp på plattformen for denne kvelden." Det var omtrent 500 av oss som satt på plattformen. Han sa: "Bare reis deg, si navnet ditt og sett deg ned." Da min tur kom, sa jeg navnet mitt og satte meg ned igjen. Etter hvert hadde de hatt noen dyktige forkynnere den dagen. Å, de var virkelig lærde, ekte menn. Jeg visste at jeg ikke hadde noe der å gjøre, med min syvårige skolegang, og stå foran disse karene som skulle snakke om teologi.

But I thought, "Well, for this evening meeting they'll certainly have their foremost speaker for the evening." And so, after awhile they said Elder somebody was going to speak, and it was an old colored man came out. He looked to be about eighty-five years old and he had on one of those old long, what we used to call down in the south, "preacher coats." You know the kind of swallow-tail, you know, the strips up and down it; little rim of white hair around his head, and they had to lead the old fellow out, he was so old.
He got out there and took his text from over in Job. He said, "Where was you when I laid the foundation of the world? Declare unto me where the … fastened, when the morning stars sang together and the sons of God shouted for joy." Said, "Where was you?", God talking to Job.

Jeg tenkte: "Vel, for dette kveldsmøtet vil de sikkert ha sin fremste taler." Etter en stund annonserte de at Elder noen skulle tale, og en gammel farget mann kom ut. Han så ut til å være rundt åttifem år gammel og hadde på seg en av de gamle, lange frakkene vi i sør pleide å kalle for "predikantfrakker." Du vet, den typen med svalehale og striper opp og ned; en liten krans av hvitt hår rundt hodet, og de måtte lede den gamle mannen ut, han var så gammel.
Han kom frem og tok sin tekst fra Job. Han sa: "Hvor var du da Jeg la jordens grunnvoll? Fortell meg hvor den er festet, da morgenstjernene sang sammen og Guds sønner jublet av glede." Han sa: "Hvor var du?" – Gud som talte til Job.

All the brethren that day had been preaching about the life of Christ, and the coming of John, breaching the way between, and so forth---very scholarly. But this old man didn't preach about anything that was going on down here on the earth. He took Him up back yonder, about ten million years before the world was ever formed, and brought Him … what was taking on in heaven, and then come down the horizontal rainbow. He done that all in about five minutes and one breath, it looked like. When he got through he jumped up in the air about three feet (looked to me like), and kicked his heels together, and come clipping around there. And he had twice as much room as I got. He said, "You just ain't got enough room up here for me to preach," and he sat down.
I thought "That's what I need." If that will make an old man feel like that, what would it do to me if I ever found that fountain of youth? Old man, eighty-five years old, and could act like that! Well, my, he come out there… He was kind of homely, but I noticed when that Spirit struck him he renewed his youth like the eagle, you know.

Alle brødrene den dagen hadde talt om Kristi liv og Johannes' ankomst, og belyste veien mellom de to—svært lærd. Men denne gamle mannen talte ikke om noe som skjedde her på jorden. Han tok Ham med seg tilbake, så langt som ti millioner år før verden ble formet, og beskrev hva som skjedde i himmelen, og deretter kom han ned langs den horisontale regnbuen. Han gjorde alt dette på omtrent fem minutter og ett pust, virket det som. Da han var ferdig, sprang han opp i luften omtrent en meter (så det ut for meg), slo hælene sammen og kom stormende rundt der. Og han hadde dobbelt så mye plass som jeg hadde. Han sa, "Dere har rett og slett ikke nok plass her oppe for meg til å preke," og satte seg ned.
Jeg tenkte: "Det er det jeg trenger." Hvis det får en gammel mann til å føle seg slik, hva ville det gjøre med meg hvis jeg noen gang fant den ungdommens kilde? Den gamle mannen, åttifem år gammel, og kunne handle slik! Vel, han kom ut der... Han var litt enkel å se på, men jeg la merke til at når Den Ånd traff ham, fornyet han sin ungdom som ørnen, skjønner du.

Now over in the book of St. Luke I would like to read just a little verse or two for just a few words here to blend in with something that's been said, altogether, and the hymns that's been sang; and the Lord add his blessings to the reading---St. Luke 19.
And Jesus entered and passed through Jericho.
And, behold, there was a man named Zacchaeus, which was the chief among the publicans, and he was rich.
And he sought to see Jesus who he was; and could not because of the press, … he was little of stature.
And he ran before, and climbed up into a sycamore tree to see him: for he was to pass that way.
And when Jesus came to the place, he looked up, and saw him, and said … Zacchaeus, make haste, … come down; for today I must abide at thy house.

La oss lese litt fra Evangeliet etter Lukas, et par vers som passer med det som allerede er sagt og de salmene som er sunget. Må Herren velsigne lesingen - Lukas 19.
Jesus kom inn og gikk gjennom Jeriko.
Og se, det var en mann der som het Sakkeus, en overvelger blant tollerne, og han var rik.
Han ønsket å se hvem Jesus var, men kunne ikke på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.
Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, for Han skulle komme den veien.
Da Jesus kom til stedet, så Han opp og sa: "Sakkeus, skynd deg å komme ned, for i dag må Jeg ta bolig i ditt hus."

It must have been an awful bad night. The little fellow hadn't slept at all. He just rolled and tossed around all night. We're all acquainted with those kinds of nights---can't rest, can't go to sleep. And he just rolled all night, tossing around.
You know, his wife, Rebekah, she was a believer, and she was interested in her husband, who had a business in Jericho. And he belonged to many societies of that day, no doubt. And Rebekah had got acquainted with a prophet named Jesus of Nazareth, who they claimed to be the Son of God. And she was interested in her husband meeting this man, because she knew that the Jewish people had been taught that if a man was a prophet that what he said would come to pass; but if what he said did not come to pass, then don't hear him.
God had left the Word to them by his prophets. That's how a prophet was identified. And the great lawgiver, Moses, he also had left the commandment: "The Lord your God shall raise up a prophet liken unto me; it shall come to pass that whosoever shall not hear this prophet shall be cut off from among the people."

Det må ha vært en fryktelig natt. Den lille gutten hadde ikke sovet noe i det hele tatt. Han bare lå og rullet rundt hele natten. Vi kjenner alle til slike netter---kan ikke hvile, kan ikke sovne. Og han rullet rundt hele natten.
Hans kone, Rebekka, var en troende og svært opptatt av sin mann, som drev en forretning i Jeriko. Han var sikkert medlem av mange samfunn på den tiden. Rebekka hadde blitt kjent med en profet som het Jesus fra Nasaret, som de hevdet var Guds Sønn. Hun ønsket at mannen hennes skulle møte denne mannen, fordi hun visste at jødene hadde lært at hvis en mann var en profet, så skulle det han sa, gå i oppfyllelse; men hvis det han sa ikke gikk i oppfyllelse, skulle man ikke høre på ham.
Gud hadde etterlatt Ordet til dem gjennom Sine profeter. Slik ble en profet identifisert. Den store lovgiveren, Moses, hadde også etterlatt et bud: "Herren deres Gud skal oppreise en profet som meg; og det skal skje at hver den som ikke hører denne profeten, skal bli utryddet fra folket."

And Rebekah was fully persuaded when she seen Jesus of Nazareth could stand and tell the persons the things that were in their heart, predict things that was to happen, come just exactly the way He said it---never failed one time. And He was correctly on the Word of God. She believed it.
But Zacchaeus, her husband, had got mixed up and, well, the real truth of it was he'd never seen Jesus. And truly that's a bad thing, to try to judge a man before you hear him. Should never do that. Many times we're still guilty of that in this day. We hear of a man, and before we even talk to him, we still … we done passed our opinion on him by somebody else's opinion, and it's not a good thing. We ought to go see for ourselves.

Rebekah var fullt overbevist da hun så at Jesus fra Nasaret kunne stå og fortelle folk hva som var i deres hjerter, forutsi hendelser som skulle skje, og at det alltid ble som Han sa. Han hadde aldri feil. Hun trodde på Ham, for Han var fullt i samsvar med Guds Ord.
Men hennes ektemann, Sakkeus, hadde rotet seg bort. For å være ærlig, hadde han aldri sett Jesus. Å forsøke å dømme noen uten å høre dem er en dårlig ting. Dessverre gjør vi ofte det samme i dag. Vi hører om en person og danner oss en mening basert på andres oppfatninger før vi selv har snakket med vedkommende. Det er ikke riktig. Vi burde alltid undersøke selv.

Like it was said one time, "Could any good thing come out of Nazareth?" When Philip had went to see Nathanael and found him under a tree, and he said, "Come see who we've found: Jesus of Nazareth, the son of Joseph," he said, "Now could there be any good thing come out of Nazareth?"
He gave him one of the best words that he could have give him. "Come see." Don't sit home and criticize. Come see for yourself.
And when he come, Jesus saw him coming up. He said, "Behold an Israelite in whom there is no guile."
He said, "Rabbi [which means "teacher"], when did you know me?
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you."
That was enough. He said, "Rabbi, thou art the Son of God. Thou art the king of Israel," because he saw the very word that Moses had said would take place. They hadn't had a prophet for four hundred years, and here was a man exactly on the Word.

Som det ble sagt en gang: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?" Da Filip gikk for å møte Natanael og fant ham under et tre, sa han: "Kom og se hvem vi har funnet: Jesus fra Nasaret, Josefs sønn." Natanael spurte: "Kan det virkelig komme noe godt fra Nasaret?"
Filip gav ham det beste rådet han kunne: "Kom og se." Ikke sitt hjemme og kritiser. Se for deg selv.
Da Natanael kom, så Jesus ham nærme seg og sa: "Se, en sann israelitt uten svik."
Natanael spurte: "Rabbi (som betyr lærer), når kjente Du meg?"
Jesus svarte: "Før Filip kalte på deg, så Jeg deg under treet."
Dette var nok for Natanael. Han utbrøt: "Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels konge," fordi han så at det Moses hadde sagt, nå skjedde. De hadde ikke hatt en profet på fire hundre år, og her var en mann som var i samsvar med Ordet.

How that little woman at the well of Samaria must have felt when she came out to get some water one day, and there sat a man, a Jew. He must have looked about fifty years old, although He was only thirty. His work must have broke him down. When they were having the feast of tabernacles they were all rejoicing, and Jesus cried (as it was quoted awhile ago), "Come unto me."
So then He began to give his great lecture, and the Jews said to Him, "Do you mean you've seen Abraham? And you're a man not over fifty years old and say you've seen Abraham? Now we know you're mad [and the word "mad" there means "crazy"]. We know you're crazy. You got a devil."
He said, "Before Abraham was, I am." That was I AM that spoke to Moses in the burning bush.

Tenk på hvordan den lille kvinnen ved brønnen i Samaria må ha følt det den dagen hun kom for å hente vann og der satt en mann, en jøde. Han så ut til å være rundt femti år, selv om Han bare var tretti. Hans arbeid må ha slitt ham ut. Under løvhyttefesten var alle i jubel, og Jesus ropte (som nevnt tidligere), "Kom til Meg."
Så begynte Han å holde sin store tale, og jødene sa til Ham: "Mener Du at Du har sett Abraham? Du er ikke mer enn femti år og sier at Du har sett Abraham? Nå vet vi at Du er gal [og ordet 'gal' her betyr 'sinnssyk']. Vi vet at Du er sinnssyk. Du har en djevel."
Han sa, "Før Abraham var, ER Jeg." Det var Jeg ER som talte til Moses i den brennende busken.

And we notice that when He was sitting… He had need go by Samaria, because Israel had heard the message and He was coming now to the three races: the Jews, Gentiles, and Samaritans ---Ham, Shem, and Japheth's people. And the gospel must be introduced to them.
And He came to the city called Sychar. And there, sitting on the well---had sent his disciples into the city to get food---a little woman came out. We'd call her today, well, maybe "the red light," some foul name, you know what I mean. And so she seen Jesus. I mean, she never saw Jesus sitting over … just an ordinary Jewish man sitting against the wall of the little well, out the end of the street where the city come to get their water, this little fellow sitting there unnoticed. She came up maybe about eleven o'clock in the day to get the water, the family's water for the day. And she let down the bucket to get it, and before she could windle it up she heard someone say, "Bring me a drink."
She looked over and seen it was a Jew, and she might have said something like this. "Sir, it's not customary for you to say such a thing. I am a Samaritan and you are a Jew, and we have no… There's a segregation here. We don't have such dealings with each other."

Vi legger merke til at da Han satt... Han måtte dra gjennom Samaria fordi Israel hadde hørt budskapet, og Han kom nå til de tre folkegruppene: jødene, hedningene og samaritanerne - Ham, Sem og Jafets etterkommere. Evangeliet måtte bli introdusert til dem.
Han kom til byen som heter Sykar, og der, ved brønnen, hadde Han sendt disiplene sine inn i byen for å skaffe mat. En liten kvinne kom ut. Vi ville kanskje kalt henne noe nedsettende i dag, som "rødlyskvinne" eller et annet fælt navn. Da hun så Jesus, en helt vanlig jødisk mann som satt mot brønnveggen i enden av gaten der byens innbyggere hentet vann, la hun knapt merke til Ham. Rundt klokken elleve på dagen kom hun for å hente familiens daglige vann. Mens hun senket bøtten for å ta opp vannet, hørte hun noen si, "Gi Meg noe å drikke."
Hun så på Ham og oppdaget at Han var en jøde, og kunne ha sagt noe som dette: "Herre, det er ikke vanlig at Du sier noe slikt. Jeg er en samaritaner og Du er en jøde, og vi har ikke... Det er en segregering her. Vi omgås ikke hverandre."

And He went to speaking. The course went on, about whether she worshipped at Jerusalem. He said, "We Jews know what we worship, for salvation is of the Jews." And the course went on for a while, and after awhile He said to her, "Go get your husband and come here."
She said, "I have no husband."
Said, "You have said the truth, for you've had five husbands, and the one you're living with now is not your husband."
She said, "Sir, I perceive that you're a prophet." Now, see, they hadn't had a prophet for four hundred years---since Malachi. Said, "I perceive that you are a prophet. We know when Messiah cometh, he will tell us these things. [That would be the sign of a prophet.] When Messiah cometh, he will tell us these things."
Jesus said, "I am he that speaks with you."
She ran into the city and said, "Come see a man that told me the things that I've done. Isn't this the very Messiah?" How that light first broke forth upon a little woman in that condition! What a rebuke it was to those priests of the temple of that day who seen Him do that same thing and called Him Beelzebub, a devil---unclean spirit doing these works, when the Scripture so plainly vindicating that it would be the Messiah.

Han begynte å tale. Samtalen fortsatte om hvorvidt hun tilbad i Jerusalem. Han sa, "Vi jøder vet hva vi tilber, for frelsen kommer fra jødene." Samtalen fortsatte en stund, og etter en tid sa Han til henne, "Gå og hent din mann og kom hit."
Hun svarte, "Jeg har ingen mann."
Han sa, "Du har sagt sannheten, for du har hatt fem menn, og den du nå lever med er ikke din mann."
Hun sa, "Herre, jeg ser at Du er en profet." De hadde ikke hatt en profet på fire hundre år—siden Malaki. Hun fortsatte, "Jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene. [Det vil være tegnet på en profet.] Når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Jesus sa, "Jeg er Han som taler med deg."
Hun løp inn i byen og sa, "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Hvordan det lyset først brøt fram for en liten kvinne i hennes tilstand! For en irettesettelse det var for prestene i templet på den tid, som så Ham gjøre det samme og kalte Ham Beelzebub, en djevel — en uren ånd som utførte disse gjerningene, når Skriften så tydelig beviste at det ville være Messias.

Now Rebekah had seen all this, and she was anxious that her husband could once sit where Jesus of Nazareth was. And she understood that He was to be in Jericho, her city, that day, and she got to praying for him. Now I hope there's many Rebekahs here tonight, that you will pray for your husbands that sometime Jesus will pass their way. And she'd prayed all night (as we'd make it a drama). And you know when someone goes to praying for you sincerely you don't get no rest. You can tell there's something is taking place.
Then towards morning… We'd say Zacchaeus had a habit of getting up rather late, because perhaps, we'll say, he had a restaurant, and he let his management, and so forth, take care of this business. But that morning he'd got up real early, groomed himself real nice, and put on his best garments. And Rebekah, after praying through the night, and seeing he was very restless…

Rebekka hadde sett alt dette og var ivrig etter at hennes ektemann skulle få sitte der hvor Jesus fra Nasaret var. Hun visste at Jesus skulle være i Jeriko, hennes by, den dagen og begynte å be for ham. Jeg håper det er mange Rebekkaer her i kveld som vil be for sine ektemenn, slik at Jesus en dag vil komme deres vei. Hun hadde bedt hele natten (slik ville vi fremstilt det som et drama). Når noen ber oppriktig for deg, får du ikke ro. Du merker at noe skjer.
Da det nærmet seg morgen… La oss si at Sakkeus hadde for vane å stå opp ganske sent, siden han kanskje drev en restaurant og lot ledelsen ta seg av virksomheten. Men den morgenen sto han opp ekstra tidlig, stelte seg grundig og tok på seg sine fineste klær. Rebekka, etter å ha bedt gjennom natten og sett at han var svært urolig...

And listen, Rebekah, when you see your Zacchaeus getting kind of restless, just remember, God is answering prayer, see. That's the way it happens. When you see him getting so he can't give you a good word, just remember, keep holding on. It isn't long till God's going to pass him by that way.
He got real restless. When he was up, put on his best garments. And I can see Rebekah turn over and say, "Zacchaeus, you're up very early this morning, my dear."
"Oh, yes. I just [ahem, you know], I just thought I'd step out for a bit of fresh air." He had on his mind, "I couldn't get that fellow off of my mind. You know what I'm going to do? I'm going to go down there to the gate where he comes in, and when he comes in that gate I'm going to give him a piece of my mind---for having my wife out to these meetings, and carrying on like this. I'm going to tell him what I think about him." You know, usually people build up that kind of a complex, you know, just on hearing something.

Og hør, Rebekka, når du ser din Sakkeus begynne å bli rastløs, husk at Gud svarer på bønn. Det er slik det skjer. Når du merker at han ikke kan gi deg et godt ord, bare husk å holde fast. Det er ikke lenge før Gud kommer forbi ham på den måten.
Han ble virkelig rastløs. Da han stod opp, tok han på seg sine beste klær. Jeg kan se for meg at Rebekka snur seg og sier: "Sakkeus, du er oppe veldig tidlig i dag, kjære."
"Å ja. Jeg bare [ekhem, du vet], tenkte jeg skulle ta meg en tur ut for litt frisk luft." Han hadde dette i tankene: "Jeg kunne ikke få den karen ut av hodet. Vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal gå ned til porten hvor han kommer inn, og når han kommer inn den porten, skal jeg gi ham en bit av mitt sinn---for å ha hatt min kone på disse møtene og holdt på slik. Jeg skal fortelle ham hva jeg synes om ham." Vanligvis utvikler folk en slik holdning bare av å ha hørt noe.

So he got all groomed. He slipped down, he looked back up at the house to see if there was anybody looking. And it seemed like nobody was looking. But Rebekah was watching through the crack of the window, seeing what he did. And instead of turning down towards his restaurant he went down towards Straight Street. You know, you usually find Jesus on Straight Street. Straight in your business---if you want to find Him be honest, be sincere. Be straight with God and with man. Be straight with your neighbor.
So he slips down the street, because he knowed He was to enter at this certain gate. He'd been delayed a bit that morning because two blind men needed healing, as the Scripture tells us, and He'd healed those. And when he got down to the gate where Jesus was supposed to come in… You know the Bible said he was kind of short in stature. And when he got there some of those great big people were standing there, and he couldn't even get a place to get up to see Him. They was hanging on the walls and everywhere. You know there's something about it, that when Jesus comes around, it always attracts an attention somehow. They were there, ready to sing "Hosanna," and they…

Så han gjorde seg klar. Han snek seg ned, kikket tilbake opp mot huset for å se om noen så ham. Det virket som om ingen fulgte med. Men Rebekka så alt gjennom en sprekk i vinduet. I stedet for å gå mot restauranten sin, fortsatte han nedover Mot Straight Street. Du vet, man finner ofte Jesus på Straight Street. Vær ærlig i dine handlinger—hvis du vil finne Ham, vær ærlig og oppriktig. Vær ærlig med Gud og med dine medmennesker. Vær rettskaffen mot din nabo.
Så han smøg seg nedover gaten, for han visste at Han skulle komme gjennom denne bestemte porten. Han hadde blitt forsinket litt tidligere på morgenen fordi to blinde menn trengte helbredelse, som Skriften forteller oss, og Han hadde helbredet dem. Da han kom til porten hvor Jesus skulle komme inn... Bibelen sier at han var litt kortvokst. Da han kom dit, var det mange store mennesker som sto der, og han kunne ikke finne en plass for å se Ham. De hang på murene og overalt. Det er noe spesielt ved det; når Jesus kommer til stedet, vekker det alltid oppmerksomhet. De var der, klare til å synge "Hosanna," og de...

He said, "Now, I'll never be noticed here. And I won't be able to notice him, because he'll walk perhaps in the middle of the street with a body guard, and I won't be able to see this fellow. But I do not believe that he is a prophet, because I've been taught that the days of prophecy and the days of miracles is past."
You know, time hasn't changed too much since then. If God ever was God, He's still God. If He isn't, then He never was God. You can't just say He's God one time, and not God the next. He doesn't get older, He can't change his mind, He's got to stay with his decisions. Therefore you can rest assured that what He said, that He'll do.

Han sa: "Nå, jeg vil aldri bli lagt merke til her. Og jeg vil ikke kunne se ham, fordi han kanskje vil gå midt i gaten med en livvakt. Jeg vil ikke kunne se denne karen. Men jeg tror ikke at han er en profet, fordi jeg har lært at profetiene og miraklenes tid er forbi."
Du vet, tiden har ikke forandret seg så mye siden den gang. Hvis Gud noen gang var Gud, så er Han fortsatt Gud. Hvis Han ikke er det, var Han aldri Gud. Du kan ikke si at Han er Gud én gang, men ikke neste gang. Han blir ikke eldre, Han kan ikke endre mening, Han må stå ved Sin beslutning. Derfor kan du være trygg på at det Han sa, vil Han gjøre.

That's what Abraham … believed God. Called things which were contrary as though they were not. The things that seemed real---what his eyes could see, but it was contrary to the Word of God---and he didn't even look at them. He called them as they were not. He believed God. He never just held on for one day; he went on down through life, twenty-five years before Isaac was ever born. And he got stronger all the time. We today claim to be by grace, and by the mercy and the adoption by Christ that we become the seed of Abraham; and we can't trust God twenty-four hours. But the real seed of Abraham takes ahold of God's Word and nothing is going to move him from it.

Abraham trodde på Gud. Han kalte ting som var i strid med virkeligheten, som om de ikke eksisterte. Det som syntes å være reelt for øynene hans, men som var i strid med Guds Ord, så han ikke engang på. Han kalte dem som de ikke var, og han trodde på Gud. Han holdt ikke bare ut en dag; han fortsatte gjennom livet, i tjuefem år før Isak ble født. Og hele tiden ble hans tro sterkere. Vi i dag hevder å være frelst av nåde og ved Kristi barmhjertighet og adopsjon, og at vi blir Abrahams ætt; og vi klarer ikke å stole på Gud i tjuefire timer. Men den ekte ætt av Abraham holder fast ved Guds Ord, og ingenting vil rokke Ham fra det.

God told Abraham, when he was seventy-five years old and Sarah was sixty-five, they was going to have a baby. Why, they went and got all the pins and Birdseye and got ready for it. That's right. There wasn't nothing going to stop them. They knowed it. The first twenty-eight days passed. He said, "How you feeling, Sarah?"
"No different."
"Glory to God, we're going to have it anyhow."
"How do you know?"
"God said so. That settles it."
The next month, "How do you feel?"
"There's no difference."
"It's a greater miracle than ever now." Two months late, see.
Twenty-five years, "How're you feeling, Sarah?"
"No different."
"Glory to God, we'll have it anyhow. God said so."
And then we call ourselves the seed of Abraham! What God says, God is able to perform, to do what He said He would do. I can't keep my word all the time. You can't neither. But He has to, to be God.

Gud fortalte Abraham, da han var syttifem år gammel og Sarah var sekstifem, at de skulle få en baby. De forberedte seg straks, uten noe som kunne stoppe dem. De visste det. De første tjueåtte dagene gikk. Abraham spurte: "Hvordan føler du deg, Sarah?"
"Ingen forskjell."
"Ære være Gud, vi vil få den uansett."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det. Det avgjør saken."
Neste måned spurte han igjen, "Hvordan føler du deg?"
"Ingen forskjell."
"Det er et enda større mirakel nå." To måneder på overtid.
Tjuefem år senere spurte han: "Hvordan føler du deg, Sarah?"
"Ingen forskjell."
"Ære være Gud, vi vil få den uansett. Gud sa det."
Og så kaller vi oss Abrahams ætt! Det Gud sier, er Han i stand til å oppfylle. Jeg kan ikke alltid holde mitt ord. Det kan ikke du heller. Men Han må, for å være Gud.

So, we find out that this man did not believe that, this little businessman of the city of Jericho. He had a great business and he thought he was doing all right. And he had favor with the priests and with the synagogue. He had favor with the churches, and the Kiwanis, and many of the organizations of that day, as we would say. Still that doesn't mean God yet. Prosperity never means God always. Sometimes it's the vice versa. God said … when he was sitting in the field (told Israel) in her own blood, then she was willing to serve Him; but when she got sufficient---she thought she was---then didn't want no more to do with Him, turned her back upon Him.

Vi finner ut at denne mannen, en liten forretningsmann i byen Jeriko, ikke trodde på det. Han hadde en stor virksomhet og mente han klarte seg fint. Han hadde også støtte fra prestene og synagogen, menighetene, Kiwanis og mange av datidens organisasjoner. Likevel betyr ikke dette nødvendigvis at Gud var med ham. Velstand betyr ikke alltid Guds nærvær. Noen ganger er det motsatt. Gud sa, da Han så Israel ligge i hennes eget blod på marken, at da var hun villig til å tjene Ham. Men når hun fikk det hun trengte og mente hun var selvtilstrekkelig, ville hun ikke lenger ha noe med Ham å gjøre og vendte ryggen til Ham.

Isaiah got that example from Uzziah, the king, because Uzziah was a great man as long as he kept humble before God. He never played politics. He stayed with God, and God blessed him. His kingdom was next to Solomon's. But when he got self-centered…
That's what's the trouble with the people today. Don't you never let that happen to this businessmen's organization or you're gone to the dust like the rest of them. Whenever a people gets to a place till prosperity begins to blind their eyes from the Word of God, they're on the rocks.
Uzziah was a great man, but he tried to take the place of a preacher one day, to go in and burn incense. And the high priest, with scores of other priests, come told him, "You're not supposed to do that. You're a layman."

Jesaja fikk det eksempelet fra kong Ussia, fordi Ussia var en stor mann så lenge han holdt seg ydmyk for Gud. Han drev aldri med politikk. Han forble trofast mot Gud, og Gud velsignet ham. Hans rike var nest etter Salomo sitt. Men da han ble selvopptatt…
Det er det samme problemet med folk i dag. Ikke la det skje med denne forretningsorganisasjonen, ellers vil dere ende i støvet som de andre. Hver gang et folk kommer til et punkt hvor velstanden begynner å blinde dem fra Guds Ord, går de til grunne.
Ussia var en stor mann, men en dag prøvde han å ta plassen til en forkynner ved å gå inn og brenne røkelse. Og øverstepresten, sammen med mange andre prester, sa til ham: "Du har ikke lov til å gjøre det. Du er en legmann."

You businessmen remember that too. We preachers have enough hard time keeping this thing straight. It's not for laymen. Laymen has their part, but the pulpit is for the minister that's ordained. God sets in the church men for these things.
And then we find out that he took the censer and went in anyhow. And God struck him with leprosy, and he died a leper. See, when we get exalted up…
Zacchaeus was almost in that condition. He was prosperous. He stood in good with the rabbi. He stood in good with all the societies. So he thought if he got in some trouble he'd get backed up---the Sanhedrin was right for him. He stands at the gate. He's going to do something now. He's going to walk out and take this guy and tell him to his face, "You're a false prophet. Nothing to you. You're only taking a mental telepathy and deceiving the people." See, he never stopped to read the Word.
That's where the mistake is made today. If Israel would have did that instead of doing what they did, they'd have been better off today. But they had to be done that way. It had to be fulfilled---their eyes to be blinded that we would have an opportunity. If it hadn't been for that, where would we have been?

Dere forretningsfolk bør også huske dette. Vi forkynnere har en tøff nok jobb med å holde dette på rett kjøl. Dette er ikke for lekfolk. Lekfolk har sin plass, men prekestolen er for den som er ordinert som minister. Gud setter menn i menigheten for disse oppgavene.
Vi ser deretter at han likevel tok røkelseskaret og gikk inn. Gud slo ham med spedalskhet, og han døde som en spedalsk. Ser dere, når vi blir opphøyet...
Sakkeus var nesten i samme situasjon. Han var velstående og hadde en god stilling hos rabbineren. Han var akseptert i alle samfunnene. Så han tenkte at hvis han fikk problemer, ville han ha støtte—Sanhedrinet var på hans side. Han står ved porten, klar til å gjøre noe nå. Han skal gå ut og konfrontere denne mannen og si rett til ham: "Du er en falsk profet. Du er ingenting. Du bruker bare tankelesning for å bedra folk." Han tok seg aldri tid til å lese Ordet.
Det er her mange gjør feilen i dag. Hadde Israel gjort det, i stedet for hva de gjorde, ville de vært bedre stilt i dag. Men det måtte skje slik. Det måtte oppfylles—deres øyne måtte bli blindet for at vi skulle få en mulighet. Hvis ikke det hadde skjedd, hvor ville vi da ha vært?

Notice, but when he got there he finds out that he can't even see nothing. He can't see the street there's just so many people gathered around everywhere. So he thinks, "You know what? He's going up… They tell me, Rebekah told me, that today he was going to eat at Labinski's [I hope there's no Labinski here, but…], his restaurant [his competitor]. So he was going to eat over to his restaurant, perhaps. So I know to get there we'll have to go down, turn off of Straight Street here, down Hallelujah Avenue, [we'll call it]." Them's crude names, but I just do that to make my drama. "And we have to turn the corner here off of Straight Street to Hallelujah Avenue." You just keep that street long enough, and you'll get on Hallelujah Avenue. You'll stay straight.

Når han kommer dit, oppdager han at han ikke kan se noe som helst. Han kan ikke se gaten på grunn av alle menneskene som har samlet seg. Han tenker, "Vet du hva? De fortalte meg, Rebekka fortalte meg, at han i dag skulle spise hos Labinski [jeg håper ingen her heter Labinski]. Så han skulle kanskje spise på konkurrents restauranten hans." For å komme dit må vi gå nedover og ta av fra Straight Street, videre til Hallelujah Avenue [vi kan kalle den det]. Disse navnene er enkle, men jeg bruker dem for å skape dramatikk. "Vi må svinge av Straight Street og ta til Hallelujah Avenue." Holder du deg på den rette veien lenge nok, vil du ende opp på Hallelujah Avenue. Hold deg rett.

So he goes down quickly. Said, "I'm little in stature." Groomed his little self, pulled his beard down, see his perfume just right, his nails all polished, stood on the corner, said, "I'll see him when he passes by, and I'll tell him what I think of him when he passes by." So he stands on the corner.
And he got to thinking, "You know what? That same group will follow him. They'll be right here, and they'll just… I'm so little I'll never be able to see him, so I won't do much good standing here. I won't be no better off here than I was down there. And you know what I believe what I'll do? Here's a sycamore tree standing here, so I believe I'll just get up in this sycamore tree. And then I'll be able to see him, and get a good look at him when he passes by. So he'll never see me up there in that tree. And there's a limb that runs out there, and I'll just sit right on that limb and watch Him when He comes in view, and when he goes out of view. And I'll get a good look at this fellow."

Så han går raskt ned. Sa, "Jeg er liten av vekst." Stelte seg selv, strøk ned skjegget, sørget for at parfymen var riktig, neglene polerte. Sto på hjørnet og sa, "Jeg skal se ham når han passerer, og jeg skal fortelle ham hva jeg mener om ham når han passerer." Så han står på hjørnet.
Han begynte å tenke, "Vet du hva? Den samme gruppen vil følge ham. De vil være her, og... Jeg er så liten at jeg aldri vil kunne se ham, så det hjelper ikke mye å stå her. Jeg vil ikke ha det noe bedre her enn jeg hadde det der nede. Vet du hva jeg tror jeg skal gjøre? Her står det et morbærtre, så jeg tror jeg skal klatre opp i dette treet. Da vil jeg kunne se ham og få et godt blikk på ham når han passerer. Han vil aldri se meg oppi det treet. Det er en gren som stikker ut der, og jeg kan bare sitte på den grenen og se Ham når Han kommer i sikte, og når Han går ut av sikte. Så vil jeg få et godt blikk på denne fyren."

And so, first thing you know, he began to try to see how high the first limb was, and it was a little out of his reach. You know, really, the first step is just a little out of our reach. We have to accept it by faith. It's just a little more than the human mind can explain. You can't explain God. If you do, then He's no more accepted by faith. You have to believe Him. "He that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek after Him."
So we find this notable little fellow, one of the businessmen of the city, he said, "Now, how will I get up?" And perhaps maybe the garbage disposal hadn't come by that morning, and there was some cans sitting in the corner full of the carrion in the city. So they… He said, "If I could get ahold of that can, I could reach up and get ahold of the limb." Strange how God gets man to do things ridiculous. So … but you know, if you're determined you want to see Jesus, you'll do things ridiculous---if you're determined, you want to … you're really sincere, you want to really know what it's all about.

Først prøvde han å se hvor høyt den første grenen var, og den var litt utenfor rekkevidde. Du vet, det første steget er ofte litt utenfor vår rekkevidde. Vi må akseptere det ved tro. Det er litt mer enn hva det menneskelige sinn kan forklare. Du kan ikke forklare Gud. Hvis du gjør det, blir Han ikke lenger akseptert ved tro. Du må tro på Ham. "Den som kommer til Gud, må tro at Han er, og at Han belønner dem som ivrig søker Ham."
Så vi finner denne bemerkelsesverdige lille personen, en av byens forretningsmenn, som sa: "Hvordan skal jeg komme meg opp?" Kanskje hadde ikke søppelbilen vært innom den morgenen, og det sto noen søppelbøtter i hjørnet fulle av avfall fra byen. Han tenkte: "Hvis jeg kunne få tak i den bøtten, kunne jeg nå opp til grenen." Det er merkelig hvordan Gud får mennesker til å gjøre ting som virker latterlige. Men hvis du er bestemt på å se Jesus, vil du gjøre ting som kan virke latterlige – hvis du er virkelig oppriktig og virkelig ønsker å forstå hva det hele handler om.

And that was Zacchaeus's opinion. He wanted to find out what all this was about he'd been hearing. So he says, "Now there's nobody around, so I'll slip over and get ahold of the garbage can and pull it out here, and get out here to the tree. And then I can get up on the first limb, and get up over the street when he passes by." But when he started to pull the can it was too heavy for him to pull. He was kind of a short man, small in stature. The only thing to do then, he'd have to pack it. Now, he had on his good clothes. See how the devil does? He just tries to put everything in your way, so he'll move everything---every doubt, every flaw that he can---to keep you from seeing what's truth. He's just good at doing that.

Det var synet til Sakkeus. Han ønsket å finne ut hva alt dette han hadde hørt om handlet om. Han tenkte, "Nå er det ingen rundt, så jeg kan snike meg bort, få tak i søppelbøtta og trekke den ut her, og klatre opp i treet. Da kan jeg komme meg opp på den første greina og få oversikt over gaten når Han passerer." Men da han prøvde å trekke søppelbøtta, var den for tung for ham. Han var en kort mann, liten av vekst. Det eneste alternativet var å bære den. Nå hadde han på seg sine beste klær. Ser du hvordan djevelen gjør det? Han prøver å legge alt mulig i veien for deg, hver tvil og hver feil, for å hindre deg i å se sannheten. Han er veldig flink til det.

"So I've got on my best clothes," he might have said. "And here I … if I take hold of that garbage can I'll get dirty." You know there's some people thinks to sit in a meeting like this might get you a little dirty, kind of, amongst the society and celebrity of the city. But if you're really determined to see Jesus, you'll come anyhow. That's right. So there's only one thing to do. If a man is determined to see Christ, there's nothing going to stop him.
So he reaches down and gets ahold of this garbage can, and here he come. Just about the time he got it hugged up in his arms good, his competitors come around the corner, two or three of them. Said, "Well, look at Zacchaeus. He has changed his position. He works for the city now." I imagine his little face got awful red. I wonder tonight if the boss would walk in and see some of you businessmen here sitting in a meeting like this that's called "holy rollers," wonder if your face… Well, you're already identified, so you might as well sit still now. Zacchaeus done had it in his arms. He'd done give away. You've done got in here, so you might just sit still, go on through with it, sitting in there.

"Så jeg har på meg mine fineste klær," kunne han ha sagt. "Og her står jeg... hvis jeg tar tak i den søppelbøtten, blir jeg skitten." Du vet, noen mennesker tror at det å sitte i et møte som dette kan gjøre at du mister litt status blant byens sosiale og celebriteter. Men hvis du virkelig er bestemt på å se Jesus, kommer du uansett. Det er riktig. Så det er bare én ting å gjøre. Hvis en mann er bestemt på å se Kristus, er det ingenting som kan stoppe ham.
Så han bøyer seg ned og tar tak i denne søppelbøtten, og her kommer han. Akkurat i det øyeblikket han har søppelbøtten trykket godt inn mot seg, kommer konkurrentene rundt hjørnet, to eller tre av dem. De sier: "Se på Sakkeus. Han har fått en ny jobb. Nå jobber han for byen." Jeg kan forestille meg at ansiktet hans ble veldig rødt. Jeg lurer på i kveld, hvis sjefen din kom inn og så noen av dere forretningsmenn sitte i et møte som dette, kalt "hellige rullere," lurer på om ansiktet ditt… Vel, du er allerede identifisert, så du kan like godt bli sittende nå. Sakkeus holdt allerede søppelbøtten. Han hadde allerede avslørt seg. Du er allerede her inne, så du kan like godt sitte stille og gå gjennom det, sitte her.

He had his arm around the garbage pail. What a thing for a businessman! Here he come, his face red, and them saying, "Well, what you know, Zacchaeus!" You know, it had been pretty sharp, the business had, so he finds out, "Say, here he is. Now he's working for the city. I know his business is bad. Look what kind of a job he's got." He was determined to see Jesus, regardless. He'd heard about it and he wanted to know for himself.
I would to God that every man would take that attitude! If you've ever heard of Him, find out! He's not dead; He's alive---just as much here in this place tonight as He was on the shores of Galilee. "Lo, I'm with you always, even to the end of the world. The works that I do, shall you do also." If that isn't so, then He was a false Messiah, He wasn't the Messiah that He was supposed to be. But if He does maintain and keep his promise, He's still God that makes Himself known to the people. He'd have to do the same things He did. That's his way of doing things. He'd have to show Himself the way He did then.
Hebrews 13:8, Paul speaking to the Jews, he said, "Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever." Therefore He must be the same in principle, the same in power, the same in everything, that He was. He must be the same today.

Han hadde armen rundt søppelbøtta. For en situasjon for en forretningsmann! Der kom han, rød i ansiktet, og de sa: "Hva vet du, Sakkeus!" Forretningsdriften hadde vært ganske skarp, så han fant ut, "Nå er han her. Nå jobber han for byen. Jeg vet at hans forretninger går dårlig. Se hvilken type jobb han har fått." Han var fast bestemt på å se Jesus, uansett. Han hadde hørt om Ham og ville finne ut selv.
Jeg skulle ønske at hver mann hadde den holdningen! Hvis du noen gang har hørt om Ham, finn ut mer! Han er ikke død; Han lever—like mye her i kveld som Han var ved Galileas bredder. "Se, Jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende. De gjerninger Jeg gjør, skal dere gjøre også." Hvis ikke det er sant, var Han en falsk Messias, og ikke den Messias Han skulle være. Men hvis Han oppfyller og holder sitt løfte, er Han fortsatt Gud som gjør Seg kjent for folket. Han må gjøre de samme tingene Han gjorde da. Det er Hans måte å gjøre ting på. Han må vise Seg slik Han da gjorde.
I Hebreerne 13:8, taler Paulus til jødene og sier: "Jesus Kristus er den samme i går og i dag og til evig tid." Derfor må Han være den samme i prinsipp, den samme i kraft, den samme i alt som Han var. Han må være den samme i dag.

Sometimes we see the works of God… I know there's hypocrisy mixed with it. When you find a bogus dollar, what does that speak to you, you businessmen? Will you quit? Will you take all the money out of the bank and throw it in the river because you found a bogus dollar? That bogus dollar only means that there's a real dollar it's made off of. And Pentecost is full of carnal impersonations. But what does it mean? There's a real one there somewhere. It's somebody trying to impersonate something that somebody else really has. It's only a meal ticket. It's only a … something that's genuine behind the thing that somebody's trying to impersonate.
So we find Zacchaeus gets his garbage pail, and his competitors going down the street laughing at him. But it didn't make any difference. He was determined to see Jesus. Then he'd have an opinion of him.

Noen ganger ser vi Guds verk… Jeg vet det finnes hykleri blandet inn. Når du finner en falsk dollar, hva sier det deg, forretningsmenn? Vil du gi opp? Vil du ta ut alle pengene fra banken og kaste dem i elva fordi du fant en falsk dollar? Den falske dollaren betyr bare at det finnes en ekte dollar den er laget etter. Og Pinsebevegelsen er full av kjødelige etterligninger. Men hva betyr det? Det finnes en ekte der et sted. Det er noen som prøver å etterligne noe som noen andre egentlig har. Det er bare en matbillett. Det eksisterer noe genuint bak det som noen prøver å etterligne.
Så vi ser at Sakkeus henter søppelbøtta si, mens konkurrentene hans går nedover gaten og ler av ham. Men det gjorde ingen forskjell for ham. Han var fast bestemt på å se Jesus. Da kunne han danne seg en mening om Ham.

If we could just get that feeling among us! If we could just be determined that we're going to find out what this is all about. If it's the truth…
If God be God, serve Him. Elijah the prophet said that on top of Mount Carmel. "If God be God, serve Him; if Baal be God, serve him." If Jesus Christ can't declare Himself just the same as He always was, then He did not raise from the dead.
If we only try to get the people in upon a psychological appeal ---if we can only change them from Methodist to Baptist, or Baptist to Pentecostals---what is it? It's a bunch of psychology. That's right. A living God who created heavens and earth is still the same creator. He's still in principle the same God that He ever was. I'm glad I seen God before the church got ahold of me. To know that there was such---to see their fusses, and the stews, and whining---it's always been that way. They had the same thing all through the Scripture.

Tenk om vi kunne få den følelsen blant oss! Hvis vi bare kunne være bestemte på å finne ut hva dette dreier seg om. Hvis det er sannheten…
Hvis Gud er Gud, tjen Ham. Profeten Elia sa det på toppen av Karmelfjellet. "Hvis Gud er Gud, tjen Ham; hvis Baal er Gud, tjen ham." Hvis ikke Jesus Kristus kan vise Seg akkurat som Han alltid har vært, da sto Han ikke opp fra de døde.
Hvis vi bare prøver å få folk med på en psykologisk appell—hvis vi bare kan endre dem fra metodist til baptist, eller baptist til pinsevenn—hva er det? Det er en haug med psykologi. Det stemmer. En levende Gud som skapte himmel og jord er fortsatt den samme skapende Gud. Han er fortsatt i prinsipp den samme Gud som Han alltid har vært. Jeg er glad jeg fikk se Gud før menigheten fikk tak i meg. Å vite at det fantes noe slikt—å se deres krangler, uroer og klaginger—det har alltid vært slik. De hadde det samme gjennom hele Skriften.

But this little fellow wanted to see Jesus and he was determined to do it. He was a businessman and he wanted to do business right. So when he got determined… His wife home praying, and the prayer of Rebekah was following him. The little fellow had to get up the tree, had to shinny up the… I didn't mean that. That's a southern expression, "shinny." How many knows what "shinny up a tree"…? Well, how many of you Kentuckians are around here anyhow? He had to shinny up the tree, go up the tree. And here he is, sitting up there, now, in the tree wiping the garbage off of his new garment, picking the splinters out of his knees and hands where he'd climbed the tree. But no matter what'd taken place he was determined to see Jesus.
And if you're really

Men denne lille mannen var fast bestemt på å se Jesus. Han var en forretningsmann som ønsket å gjøre ting riktig. Så da han ble bestemt... Hans kone var hjemme og ba, og Rebekkas bønn fulgte ham. Den lille mannen måtte klatre opp i treet, og til tross for at uttrykket "shinny" er sørstatsslang, måtte han gjøre det. Hvor mange av dere kjenner til uttrykket "klatre opp i et tre"? Vel, hvor mange av dere fra Kentucky er her uansett? Han måtte klatre opp i treet. Nå sitter han der, oppe i treet, og tørker søplet av sitt nye plagg, plukker flisene ut av knærne og hendene etter å ha klatret. Men uansett hva som skjedde, var han fast bestemt på å se Jesus.
Og om du virkelig...

(hear me!), if you're really determined to see Him, you don't care what you have to go through with, how much criticism, what other people says. You want to see Jesus. You'll do anything to see Him. You'll wait your turn, you'll do whatever you're supposed to do, just so you get to see Him.
Trouble of it is, today they're not thirsting enough. There's not enough thirst and hunger for the people. I believe the church ought to be a little more saltier than what it is. Salt creates a thirst. Salt's the savor that contacts. But if the salt has lost its savor, it's henceforth good for nothing but become an organization. That's right. But you got to have the savor in it. The savor is the salt, the strength. When a man sees Christ living in you it will make him thirst to be like you. It will make him see Jesus in you, make him see God. How did they know Moses was of God? And they knowed that God was with him.

(Hør meg!), hvis du virkelig er bestemt på å se Ham, bryr du deg ikke om hva du må gå gjennom, hvor mye kritikk eller hva andre sier. Du ønsker å se Jesus. Du gjør alt for å se Ham. Du venter på tur, du gjør det du skal gjøre, bare for å få se Ham.
Problemet i dag er at folk ikke er tørste nok. Det er ikke nok tørst og hunger blant menneskene. Jeg tror at menigheten burde være litt mer salt enn den er. Salt skaper tørst. Salt er det som gir smak. Men hvis saltet mister sin smak, blir det verdiløst og blir til en organisasjon. Det er riktig. Men du må ha smaken i det. Smaken er saltet, styrken. Når en mann ser Kristus leve i deg, vil det gjøre ham tørst etter å være som deg. Det vil få ham til å se Jesus i deg, få ham til å se Gud. Hvordan visste de at Moses var av Gud? De visste at Gud var med ham.

Now we notice, like Peter said on the day of Pentecost, about "You men of Israel, how you…" Indicted that generation for crucifying the Son of God. Said, "You… Jesus of Nazareth, a man that was approved of God among you, vindicated of God by signs and wonders which God did through him---you took the Prince of life with wicked hands and crucified him."

På pinsedagen la Peter merke til, da han sa: "Dere menn av Israel, hvordan dere..." Han anklaget den generasjonen for å ha korsfestet Guds Sønn. Han sa: "Dere... Jesus fra Nasaret, en mann som var godkjent av Gud blant dere, bekreftet av Gud med tegn og under som Gud gjorde gjennom Ham---dere tok Livets Fyrste med onde hender og korsfestet Ham."

Did not Nicodemus well express all their feelings? It was a social prestige of belonging to something that kept them from seeing Jesus. Said, "Rabbi, we know that you're a teacher come from God, because no man could do these signs unless God is with him." They recognized it, but because of social prestige they was ashamed to admit it.
They ought to have been like the blind man that Jesus healed. They said, "This man's a sinner."
He said, "It's a strange thing. You, leaders of the day, and don't know where this man come from?" Said, "Whether he's a sinner or not, I don't know. But this one thing I do know: wherein I was once blind, I can now see." That's one thing he did know. And I like the positive testimony of men who'll stand in the midst of people and say, "I know there's something. Something happened to me."
As I tried to say about the colored sister, "I'm not what I want to be, or not what I ought to be; but yet I know I'm not what I used to be." Something had took ahold of her.

Uttrykte ikke Nikodemus alle deres følelser godt? Det var den sosiale prestisjen ved å tilhøre noe som hindret dem fra å se Jesus. Han sa: "Rabbi, vi vet at Du er en lærer som kommer fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene uten at Gud er med Ham." De anerkjente det, men på grunn av sosial prestisje var de skamfulle over å innrømme det.
De burde ha vært som den blinde mannen som Jesus helbredet. De sa: "Denne mannen er en synder." Han svarte: "Det er en merkelig ting. Dere ledere av dagen, og dere vet ikke hvor denne mannen kommer fra?" Han sa: "Hvorvidt Han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå kan jeg se." Det var én ting han visste, og jeg liker det positive vitnesbyrdet til menn som står blant folk og sier: "Jeg vet at det er noe. Noe har skjedd med meg."
Som jeg prøvde å si om den fargede søsteren: "Jeg er ikke hva jeg vil være, eller hva jeg burde være; men jeg vet at jeg ikke er hva jeg var." Noe hadde grepet tak i henne.

Zacchaeus, sitting up there---what a mess he was in, sitting up there. And you know (listen to me), men who believe God get in messes anyhow. They do things that's absolutely contrary to the run of the day.
Listen to Moses. One day a sheepherder… A great warrior in Egypt to deliver his people, and had failed. Then he become a sheepherder for forty years. A good old man, settled down, fine fellow. Had a wife and baby---Zipporah, Gershom. Now we notice that after God found him, and he saw God in the burning bush, the next day he had his wife sitting on a mule, the child on her hip; the white beard flying, a crooked stick in his hand, leading this mule, the wind blowing, his bald head shining in the hot sun---going down to Egypt. Somebody'd say, "Moses, what are you doing?"
"I'm going down to Egypt to take over." A one-man invasion; but he done it! Why? God told him to do it---that's why. See, it looked crazy. Where the man had run from the place, now he's going right back. That's the way people who find God are determined to see Him.

Sakkeus satt der oppe og var virkelig i knipe. Men hør her: Mennesker som tror på Gud havner ofte i vanskelige situasjoner. De gjør ting som virker fullstendig motstridende til det som er vanlig.
Se på Moses. En gang var han en sauegjeter... en stor kriger i Egypt som skulle befri sitt folk, men han mislyktes. Så ble han sauegjeter i førti år. En god gammel mann som hadde slått seg til ro, en flott fyr. Han hadde en kone og et barn—Sippora og Gersom. Etter at Gud fant ham, og han så Gud i den brennende busken, hadde han neste dag kona sittende på et esel, barnet på hennes hofte, med det hvite skjegget flagrende i vinden. Med en krokete stav i hånden, ledet han eselet under den stekende solen på vei til Egypt. Noen ville kanskje spørre: "Moses, hva gjør du?"
"Jeg drar til Egypt for å ta over," ville han svarte. En enmannsinvasjon, men han gjorde det! Hvorfor? Fordi Gud ba ham om det—det er grunnen. Det så kanskje galt ut. Der mannen hadde flyktet fra, dro han nå tilbake til. Slik er det med mennesker som finner Gud; de er bestemt på å se Ham.

Here he sits. After awhile he got to thinking, "You know, Rebekah told me this man was a prophet. I'm doubting that very much. I don't believe in it. I don't believe there is prophets of this day. If it would, my priest would have told me about it. My priest is one of God's servants, so he would've told me about it." That's fine, but see, never did the organized religion of the world ever accept a messenger from God at no time. It never did.
Didn't Jesus say to them, "You blind Pharisees, you garnish the tombs of the prophets, and you're the one that put them in there. Which one of the prophets did the Father send that you didn't kill and put in the tomb, because he showed forth the coming of the Just One?"

Her sitter han. Etter en stund begynner han å tenke: "Rebekka fortalte meg at denne mannen var en profet. Jeg tviler veldig på det. Jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke at det finnes profeter i vår tid. Hvis det gjorde det, ville presten min ha fortalt meg om det. Min prest er en av Guds tjenere, så han ville ha fortalt meg om det." Det er greit, men ingen organisert religion har noen gang godtatt en budbringer fra Gud. Det har de aldri gjort.
Sa ikke Jesus til dem: "Dere blinde fariseere, dere pryder profetenes graver, og likevel er det dere som har drept dem og lagt dem i gravene. Hvilken av profetene sendte Faderen som dere ikke drepte og la i graven, fordi han viste fremkommelsen av Den Rettferdige?"

There … then we find here he is, sitting up there. You know what? I hope this drama doesn't sound ridiculous, but I'm going to think he said, "Now wait a minute. If that fellow would happen to see me sitting up here on this limb…" And he sat down where two limbs crossed, and was sitting there thinking it over.
That's a good place to sit---where your ways and God's ways meet. That's a good place to think it over. And I hope that every person in here that hasn't ever met Him, and really know that you're born again of the spirit of God, that you're sitting on that limb tonight. You businessmen, I hope you're sitting where we're trying to say Zacchaeus sat---up in the sycamore tree, with the limbs where two ways met, yours and God's.
And he said, "You know what I believe I'll do? I'll just pull in these leaves here and camouflage myself." He wrapped himself all up. He left himself one little window that he might look through. You know, one leaf, you pull it down. And said, "I'll see him when he comes, but he'll never see me. He'll never know I'm up here."

Der ... så finner vi ham her, sittende der oppe. Vet du hva? Jeg håper ikke denne dramatiseringen høres latterlig ut, men jeg tror han sa, "Vent litt. Om den fyren skulle se meg sittende her oppe på grenen..." Og han satte seg der hvor to grener krysset, og satt der og tenkte over det.
Det er et godt sted å sitte — der dine veier og Guds veier møtes. Det er et godt sted å tenke over ting. Og jeg håper at hver eneste person her som aldri har møtt Ham, og virkelig vet at du er født på ny av Guds Ånd, at du sitter på den grenen i kveld. Jeg håper at dere forretningsmenn sitter på det stedet vi prøver å si at Sakkeus satt — oppe i morbærtreet, på grenen hvor to veier møtes, dine og Guds.
Og han sa, "Vet du hva jeg tror jeg skal gjøre? Jeg trekker inn disse bladene her og kamuflerer meg selv." Han dekket seg helt til. Han etterlot seg en liten åpning så han kunne kikke ut. Du vet, ett blad, du trekker det ned. Og han sa, "Jeg skal se Ham når Han kommer, men Han vil aldri se meg. Han vil aldri vite at jeg er her oppe."

So while he sat there, after awhile, thinking about it, there come a noise around the corner. It's a strange thing, but everywhere God is, there seems to be a lot of noise. Strange, but it is. You know Isaiah, in the temple after Uzziah's death, he was down there, and he heard a noise and the whole temple was rocking. The posts was moved out of their places, and there was angels, seraphims there (which are cherubims, burners of the sacrifice) to give the repented the right of way to the altar---those great beings beyond angels with their wings over their faces, and wings over their feet, and flying with two wings, crying, "Holy, holy, holy, is the Lord God Almighty."

Mens han satt der og tenkte på det, hørte han plutselig en lyd rundt hjørnet. Det er merkelig, men overalt hvor Gud er, ser det ut til å være mye støy. Det er rart, men slik er det. Du kjenner til Jesaja, i tempelet etter Ussias død; han var der nede og hørte en lyd, og hele tempelet ristet. Stolpene ble flyttet fra sine plasser, og der var engler, serafim (som er kjeruber, brennere av offeret) som gir de angrende adgang til alteret - disse store vesener, mer enn engler, med sine vinger over ansiktene, vinger over føttene, og flyr med to vinger, ropende: "Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud, Den Allmektige."

If an angel covers his holy face to meet God, how are we going to take a creed and cover ours with it? It's going to take the blood of Jesus Christ to cover us. Then we're sons. Not a fashion of this, or fashion of that, but the blood. God's always… His only place to meet man for fellowship is under the shed blood, where the life germ… In the old sacrifice under the Mosaic law they brought an animal. And when they broke the blood cell of this animal, the lamb, the worshipper worshipped; but the life that was in the animal could not come back upon the worshipper because it was an animal's life without a soul, and it could not come back upon the worshipper. Therefore it only was a hide. It was just a place to last till a certain time.

Hvis en engel dekker sitt hellige ansikt for å møte Gud, hvordan kan vi da dekke vårt med en trosbekjennelse? Det er Jesu Kristi blod som må dekke oss. Da er vi sønner. Ikke på grunn av spesielle tradisjoner eller praksiser, men på grunn av blodet. Guds eneste sted for å møte mennesket til fellesskap er under det utgytte blod, hvor livets kime er... Under den gamle ofringen i henhold til Moseloven brakte de et dyr. Når de brøt blodcellen til dette dyret, lammet, tilbad tilbedere, men livet som var i dyret kunne ikke komme tilbake over tilbederen fordi det var et dyreliv uten sjel, og det kunne ikke komme tilbake over tilbederen. Derfor var det bare en tildekking. Det var kun en midlertidig løsning inntil en bestemt tid.

But then when the Emmanuel's vein was broke… Jesus was neither Jew nor Gentile. See, the male sex puts out the germ through the hemoglobin, and the blood cell is from the male. The female… And you Catholic people, not to disagree with you, but call her, "Mary, mother of God"---how could God have a mother? She was an incubator.
You say, "Well, the egg come from the woman." But the egg didn't come from Mary. If the egg come from Mary, then there had to be a sensation. Look where you put God. God created both egg and blood cell. He was neither Jew nor Gentile. He was God, nothing less. He was God manifested in flesh.
Did not He say … we read in the Scriptures that God was in Christ reconciling the world to Himself? He was Emmanuel. He said to me, He said in the Scriptures here, rather, "Who can accuse me of sin? Where have I failed to do exactly what was written of me? Search the Scriptures. You think you have eternal life in searching them, and they are they that testify of me. And if I do not the works of my Father then believe me not. But if I do the works, though you can't believe me, believe the works that I do, for they witness who I am." Oh, what the Christian is so short today, of the privilege that God give him, and of the things in the Bible! I would like to take a text from there, but time won't permit it.

Når Emmanuels åre ble brutt ... Jesus var verken jøde eller hedning. Mannens kjønn produserer spiren gjennom hemoglobin, og blodcellen kommer fra mannen. Kvinner... Og dere katolske, ikke for å motsi dere, men dere kaller henne "Maria, Guds mor" - hvordan kan Gud ha en mor? Hun var en inkubator.
Dere sier kanskje: "Men egget kom fra kvinnen." Men egget kom ikke fra Maria. Hvis egget kom fra Maria, måtte det ha vært en følelse. Se hvor du plasserer Gud. Gud skapte både egg og blodcelle. Han var verken jøde eller hedning. Han var Gud, ingenting mindre. Han var Gud manifestert i kjøtt.
Sa ikke Skriftene at Gud var i Kristus og forsonet verden med Seg Selv? Han var Emmanuel. Han sa i Skriftene: "Hvem kan anklage Meg for synd? Hvor har Jeg mislyktes i å gjøre akkurat det som var skrevet om Meg? Søk i Skriftene. Dere tror dere har evig liv ved å søke dem, og de er de som vitner om Meg. Og hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør gjerningene, tro på gjerningene selv om dere ikke kan tro på Meg, for de vitner om hvem Jeg er."
Åh, hvor kort kristne i dag kommer av privilegiet Gud har gitt dem, og de tingene som står i Bibelen! Jeg skulle gjerne tatt en tekst fra dette, men tiden tillater det ikke.

He heard the noise. He raised up. He said, "Well, that must be them holy rollers coming." Dropped the leaf down, waited a minute. After awhile he noticed, coming around the corner… There must have been a great sturdy fellow out in front. I can see him---kind of a tall-like fellow, large, straight-shouldered, about sixty-five years old, walking along with a stick in his hand. That must have been the one that we call … He called Simon, and give him another name of Peter, which means "confession," or "little stone."

Han hørte en lyd. Han reiste seg opp. Han sa: "Vel, det må være de hellige rullerene som kommer." Han la ned bladet og ventet et øyeblikk. Etter en stund la han merke til noen som kom rundt hjørnet... Det må ha vært en stor, kraftig kar foran. Jeg kan se ham – en høy, rett-skuldret mann, omtrent sekstifem år gammel, gående med en stokk i hånden. Det må ha vært den vi kaller Simon, som fikk et annet navn, Peter, som betyr "bekjennelse" eller "liten stein."

About twelve men around him, people running out to touch the rabbi as He came by. I can hear them say, "Don't touch the rabbi. He's been tired. He's preached all night. Virtue has gone from Him. He's hoarse from speaking. Don't touch our Master. He must go down now. He must have his lunch. It's time for Him to eat, and please don't touch Him. Stand aside, will you please, and let the rabbi through." Here He stands. And when Zacchaeus, our little businessman of Jericho, when he got the first look at Jesus, He looked different from any man he had ever seen.

Omtrent tolv menn omringet Ham, mens folk løp for å berøre rabbineren da Han kom forbi. Jeg kan høre dem si: "Ikke rør rabbineren. Han er sliten. Han har forkynt hele natten. Kraft har gått ut fra Ham. Han er hes etter å ha talt. Ikke rør Mesteren vår. Han må nå gå ned. Han må ha sin lunsj. Det er tid for Ham å spise, så vær så snill, ikke rør Ham. Flytt dere til side, vær så snill, og la rabbineren komme forbi."
Her står Han. Da Sakkeus, vår lille forretningsmann fra Jeriko, fikk sitt første glimt av Jesus, så Han annerledes ut enn noen mann han noen gang hadde sett.

Let's put in a little insert here. A lady might have walked out with a little baby. Zacchaeus looks over this way to see who it is. "Oh, I remember when the doctor was at the house the other day. I was standing there when the priest was standing there also. The doctor says, 'The child can't live. Put it in the room and shut all the doors. Don't let no air in. Here that fanatical family has heard of this false man, calls himself a prophet of Galilee. Coming up here, and bringing that baby! Why, the law of the city ought to get ahold of him. I'll see to that when we meet, the board. We'll find out if a man who would follow a fanatic of something like that couldn't be taken care of. He's mentally off at his mind."

La oss sette inn en liten seksjon her. En dame kan ha gått ut med en liten baby. Sakkeus ser i den retningen for å se hvem det er. "Å, jeg husker da legen var hjemme hos oss for noen dager siden. Jeg stod der mens presten også var til stede. Legen sa: 'Barnet kan ikke overleve. Sett det i rommet og lukk alle dører. Slipp ikke inn noen luft. Denne fanatiske familien har hørt om denne falske mannen som kaller Seg selv en profet fra Galilea. Kommer hit og tar med seg den babyen! Byens lover burde beslaglegge Ham. Jeg skal sørge for det når vi møtes i styret. Vi vil undersøke om en mann som følger en slik fanatiker, ikke kan bli tatt hånd om. Han er mentalt ustabil.'"

And I see the man run out and say, "I have a dying child here, sir. Would you just let the prophet touch him? I believe that He is the prophet of God. I have seen Him in other meetings, and I have heard of Him and I know…"
"No, I'm sorry. There's so many."
But after awhile the little woman comes out holding the baby, and the baby lifeless. "Just let Him touch it. That's all I want. I believe Him. I believe if He'll touch my baby…"
"We just can't do it, madam." Him way out from them yet, He stops in his tracks. And then I can see Zacchaeus pull his leaf back and watch.
Said, "Bring the baby here." When they brought the baby there, just a little body, steaming (so hot), pulled back the covers, places his fingers upon it, the mother standing there with her pretty Jewish eyes and the tears streaking down her cheeks, and the father standing there with his hands in the air, believing. And He lays his finger over on the baby, and the fever left. And the little fellow jumped out of the mother's arms, and went on down the street.
Zacchaeus changed his mind. "There must be something real about this man, but I better be careful. I'd better keep my leaf down so He won't see me. He's coming by this way."

Jeg ser mannen løpe ut og si: "Jeg har et døende barn her, sir. Kan Dere la profeten røre ved ham? Jeg tror at Han er Guds profet. Jeg har sett Ham på andre møter, og jeg har hørt om Ham, og jeg vet..."
"Beklager, det er for mange."
Men etter en stund kommer en liten kvinne ut med babyen, som er livløs. "La Ham bare røre ved den. Det er alt jeg ønsker. Jeg tror på Ham. Jeg tror at hvis Han rører ved babyen..."
"Vi kan bare ikke gjøre det, frue." Enda Han er langt borte fra dem, stopper Han plutselig. Da kan jeg se Sakkeus titte forsiktig fram fra bladet sitt for å se.
"Bring babyen hit," sier Han. Når de brakte babyen dit, en liten kropp, glovarm, trakk de tilbake teppet. Han la fingrene på babyen, mens moren sto der med sine vakre jødiske øyne og tårer rennende nedover kinnene, og faren sto med hendene i været og trodde. Og når Han la Sin finger på babyen, forsvant feberen. Den lille gutten spratt ut av morens armer og løp nedover gaten.
Sakkeus forandret mening. "Det må være noe virkelig med denne mannen, men jeg bør være forsiktig. Jeg bør holde bladet nede så Han ikke ser meg. Han kommer denne veien."

You can never get a true look at Jesus Christ and ever remain the same. There's something about Him that's different from all other men. When you ever hear Him speak, you'll be like the Roman soldier: "Never a man spoke like this." The priest spoke of something. Man's still got the same nature. We have it today. Man is always praising God for what He did do, and looking forward for what He will do, and ignoring what He is doing. That's just the nature of man. It's always been that nature. But a man once looks at Jesus Christ he'll never be the same---can see Him manifested.
That's the reason when you're sealed with the Holy Ghost, the seal is on both sides of the paper, both coming and going. They can see the walk, the talk, the life of Christ reflecting in his people. That was his purpose of death, that the church might continue his work. But we've conglomerated up in a bunch of everything.

Du kan aldri få et sant møte med Jesus Kristus og forbli den samme. Det er noe med Ham som skiller Ham fra alle andre menn. Når du hører Ham tale, vil du være som den romerske soldaten: "Aldri har noe menneske talt som Denne." Prestene snakket om noe. Menneskets natur er fortsatt den samme. Vi har det i dag også. Mennesker priser alltid Gud for det Han gjorde, og ser frem til det Han vil gjøre, men ignorerer det Han gjør akkurat nå. Slik er menneskets natur. Den har alltid vært slik. Men en mann som en gang møter Jesus Kristus, vil aldri forbli den samme—kan se Ham manifestert.
Derfor, når du er beseglet med Den Hellige Ånd, er seglet på begge sider av papiret, både når du kommer og går. Folk kan se Jesu liv reflektert i hans folk gjennom måten de går, snakker og lever på. Det var hensikten med Hans død, at menigheten skulle fortsette Hans arbeid. Men vi har blandet oss sammen til en forvirret masse.

Now we notice, as He started going on, walking down the street, Zacchaeus raises his leaf a little higher. He wants to get a real good look at Him as He passes. Now he's all covered over, camouflaged real good. And after awhile he has to raise like this to look. Jesus was coming right beneath him. Just as He passed by, Jesus stopped, looked up, said, "Zacchaeus, make haste. Come down out of the tree. I'm going home with you for dinner today." What a difference! He knew that was a prophet that the Lord God had raised up. Not only He knowed he was in the tree, but knowed what his name was.
The Bible said "The Word of God is sharper than a two-edged sword, piercing even to the … sunder the marrow of the bone, and a discerner of the thoughts and intents of the heart … In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us … and we beheld Him, the only begotten of the Father." There He was, the Word of God manifested to this Zacchaeus. Down out of the tree he come, quickly, to repent.

Vi ser at når Jesus begynte å gå nedover gaten, løfter Sakkeus løvet sitt litt høyere. Han vil få et godt glimt av Ham når Han passerer. Nå er han godt skjult, kamuflert. Etter en stund må han løfte seg slik for å se. Jesus kom rett under ham. Akkurat da Han passerte, stoppet Jesus, så opp og sa: "Sakkeus, skynd deg. Kom ned fra treet. Jeg skal hjem til deg for middag i dag." For en forskjell! Han visste at dette var en profet som Herren Gud hadde reist opp. Ikke bare visste Han at han var i treet, men Han visste også hva han het.
Bibelen sier: "For Guds Ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd, og trenger igjennom ... så det kløver marg og bein, og det dømmer hjertets tanker og råd ... I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss ... og vi så Hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra Sin Far." Der var Han, Guds Ord manifestert for Sakkeus. Ned fra treet kom han, hurtig, for å omvende seg.

Zacchaeus, businessman here tonight, remember you cannot hide under fig leaves. He knows just exactly where you're sitting. He knows you, He knows who you are, He knows your name, He knows why you're here. He knows all about it. That's right. And we who have met Him and know Him, and become his disciples, we know what He is and what He does for the people. We know that He remains the same.
Zacchaeus come down in a penitent attitude. He said, "If … Lord, if I have cheated any man, I'll pay it back. I'll take my money, I'll give to the poor." See, he'd already found that pearl of great price. He'd found something that was more than his business. He had found something that… Something in all men tries to achieve something. But if you lose eternal life, what has all your achievement done for you? The greatest treasure that a man can find is to find release.

Zacchaeus, forretningsmann her i kveld, husk at du ikke kan gjemme deg under fikentreets blad. Han vet nøyaktig hvor du sitter. Han kjenner deg, Han vet hvem du er, Han kjenner navnet ditt og vet hvorfor du er her. Han vet alt om deg. Det er riktig. Og vi som har møtt Ham og kjenner Ham, og blitt Hans disipler, vi vet hvem Han er og hva Han gjør for folket. Vi vet at Han forblir den samme.
Zacchaeus kom ned med en angrende holdning. Han sa: "Herre, hvis jeg har lurt noen, skal jeg betale det tilbake. Jeg skal gi pengene mine til de fattige." Se, han hadde allerede funnet den kostbare perlen. Han hadde funnet noe som var mer verdifullt enn hans virksomhet. Han hadde funnet noe... Noe i alle mennesker streber etter å oppnå noe. Men hvis du mister det evige livet, hva har all din streben gjort for deg? Den største skatten et menneske kan finne, er å finne frelse.

As I said, in the Old Testament when the blood cell was broke from the lamb, it could not come back upon the worshipper. Therefore he went out with the same desire to sin. But in this case, when by faith we lay our hands upon the blood cell that was broke at Calvary---not Jewish, neither was it the blood cell of a Gentile---it was the blood of God. And when that life had come out of there, it brings back the life of God to us, which is eternal life. The Greek word there is used---Zoe---which means God's own life, and the very life that was in Christ, which was God.
The body was a man, of course. But God, the creator, who made the first man… Where did he come from, if He didn't make him? God, the creator, without the help of anything, created Adam. God, the creator, made the man Christ Jesus, his Son, in the womb of Mary. And He was Emmanuel. And when sin… Not because He had to die---he laid it down. But because sin struck the spear that broke his heart, then something taken place. Life comes back upon the worshipper. And what is it? Then we have no more conscience of sin, says the writer of Hebrew. The sin desire is gone. Then, now we are free.

Som jeg nevnte tidligere, i Det Gamle Testamentet, når blodcellen ble brutt fra lammet, kunne den ikke komme tilbake på tilbederen. Derfor gikk han ut med det samme ønsket om å synde. Men i dette tilfellet, når vi ved tro legger våre hender på blodcellen som ble brutt på Golgata—ikke jødisk, og heller ikke blodcellen til en hedning—det var Guds blod. Og når dette livet kom ut derfra, bringer det Guds liv tilbake til oss, som er evig liv. Det greske ordet for dette er Zoe, som betyr Guds eget liv, og det samme livet som var i Kristus, som var Gud.
Kroppen var selvfølgelig et menneske. Men Gud, Skaperen, som skapte det første mennesket… Hvor kom han fra hvis Han ikke skapte ham? Gud, Skaperen, uten hjelp fra noe, skapte Adam. Gud, Skaperen, skapte mannen Kristus Jesus, Hans Sønn, i Marias liv. Og Han var Emmanuel. Og når synd… Ikke fordi Han måtte dø—Han la det ned. Men fordi synden traff spydet som brøt hjertet Hans, skjedde det noe. Livet kommer tilbake på tilbederen. Og hva er det? Da har vi ikke lenger noen samvittighet for synd, sier Hebreerbrevet. Syndebegjæret er borte. Nå er vi frie.

Zacchaeus, when they seen Jesus climbing Golgotha to be crucified… No doubt but what the devil had always doubted Him. The devil doubted Him when he first saw Him, when He went into the wilderness after the Holy Spirit came on Him. He said, "If thou be the Son of God, show us a miracle. Turn these stones into bread." That devil hasn't died yet. "Show me a miracle."
Jesus said, "It's written that man shall not live by bread alone. When they caught Him over there in the yard---the devil's group, them Roman soldiers---bound his hands behind Him, and beat Him on the back with reeds and cat-o'-nine-tails until … to fulfill the prophecy of the prophets: "for he was wounded for our transgressions, bruised for our iniquity, the chastisement of our peace was upon him, and with his stripes we were healed."
And while He was bending over…

Da de så Jesus klatre opp Golgata for å bli korsfestet, hadde tvilen alltid vært tilstede hos djevelen. Djevelen tvilte på Ham allerede da han først så Ham. Etter at Den Hellige Ånd kom over Ham, og Han gikk inn i ørkenen, sa djevelen: "Hvis du er Guds Sønn, vis oss et mirakel. Forvandle disse steinene til brød." Den djevelen har ikke dødd ennå. "Vis meg et mirakel."
Jesus svarte: "Det står skrevet at mennesket ikke skal leve av brød alene."
Da djevelens gruppe, de romerske soldatene, fanget Ham og bandt Hans hender bak ryggen, pisket de Ham med stokker og ni-halers piske for å oppfylle profetens ord: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår ble vi helbredet."
Mens Han bøyde seg...

And the soldiers tied a rag around his head and hit Him on the head with a reed, and passed it one to another and said, "If you be a prophet, tell us who hit you. We'll believe you."
That mockery, and the drunken spit of the soldiers upon his face---the devil said, "That can't be God. That can't be even a prophet. He's a deceiver," not knowing that the Scriptures must be fulfilled.
Then when we see Him going up Calvary, look at Him. I want this audience to get a vision of Him. Let's go back nineteen hundred years ago for a moment and give me your attention. It's dark over Jerusalem. Why? The sacrifices is refused by Jehovah. Something is fixing to happen. As the blood's burnt on the altar God refused it. The real sacrifice is going up the street. I can hear the bumping of something. Look down---there goes that old rugged cross, under Roman capital punishment, of a man that done nothing. And I can see a little woman run out in front and say, "What has He done but heal your sick and raise the dead?"
Somebody slapped her in the face, and said, "Would you believe that woman before you'd believe your priest? Away with such a man!"

Soldatene bandt en fille rundt Hodet Hans, slo Ham med en stav og sendte Ham rundt mens de sa: "Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg. Da vil vi tro på deg."
Denne hånen, og soldatenes fulle spytt på Hans Ansikt---djevelen sa: "Det kan ikke være Gud. Han kan ikke engang være en profet. Han er en bedrager," uten å forstå at Skriftene måtte oppfylles.
Når vi ser Ham gå opp Calvary, se på Ham. Jeg vil at dette publikumet skal få en visjon av Ham. La oss gå tilbake nitten hundre år for et øyeblikk og gi meg Deres oppmerksomhet. Det er mørkt over Jerusalem. Hvorfor? Ofrene er avvist av Jehova. Noe er i ferd med å skje. Mens blodet brennes på alteret, avviser Gud det. Det virkelige offeret er på vei opp gaten. Jeg kan høre noe dunke. Se ned---der går det gamle røffe korset, under romersk dødsstraff, båret av en mann som ikke har gjort noe galt. Jeg kan se en liten kvinne løpe ut foran og si: "Hva har Han gjort annet enn å helbrede dine syke og oppreise de døde?"
Noen slo henne i ansiktet og sa: "Vil du tro på den kvinnen fremfor å tro på presten din? Bort med en slik mann!"

Look at his coat. There's little red spots all over it in the back. As He goes further up the hill them spots get bigger and bigger. After awhile they all run into one. There's something splashing against Him. What is it? It's his blood, and the cross is dragging out the footprints of the bearer.
I can see that bee of death come up there buzzing around Him. "I'll get him now. If he was a prophet he would have done something down there when they spit in his face. If he was a prophet he couldn't do what he's doing now. I know that I'll get him."
You know every bee, every insect, has a stinger in it, and that stinger is a bad thing. And death has a stinger in it. But God had to be made flesh. He could sting a prophet and hold him. He could sting a righteous man and hold him. He stung David and held him. But here's God, and he don't know it. This bee rises out of hell, buzzes around Him. "I'll get him!"
But when a bee ever anchors his stinger deep enough, it pulls his stinger out of him. And when that bee of death could anchor his stinger in a man like me or you, he could get by with it. But there was a body prepared. But when he anchored that stinger in Jehovah, the flesh of God---created, not some sexual desire---when he anchored in that flesh, he lost his stinger. Then he has no more stinger.

Se på kåpen Hans. Det er små røde flekker over hele ryggen. Etter hvert som Han går lenger opp bakken, blir flekkene større og større. Til slutt går de sammen til én stor flekk. Det spruter noe mot Ham. Hva er det? Det er blodet Hans, og korset drar ut bæresporene.
Jeg ser dødens bie komme summende mot Ham. "Nå tar jeg Ham. Hadde Han vært en profet, ville Han gjort noe da de spyttet Ham i ansiktet. Hadde Han vært en profet, kunne Han ikke gjort dette. Jeg vet at jeg kan ta Ham nå."
Du vet at enhver bie, hver insekt, har en brodd, og den brodden er farlig. Og døden har en brodd. Men Gud måtte bli kjød. Han kunne stikke en profet og holde ham. Han kunne stikke en rettferdig mann og holde ham. Han stakk David og holdt ham. Men her er Gud, og bien vet ikke det. Dette er en bie som stiger opp fra helvete, summende rundt Ham. "Jeg tar Ham!"
Men når en bie forankrer brodden dypt nok, drar den ut brodden og mister den. Og når dødens bie kunne forankre brodden sin i en mann som meg eller deg, kunne den klare seg. Men det var en kropp forberedt. Da den forankret brodden i Jehova, Guds kjød—skapt, ikke av seksuell lyst—mistet den brodden. Nå har den ingen brodd lenger.

No wonder that great saint, Paul, could stand, when they was building a place there to cut his head off with. He said, "Oh, death, where is your stinger? Grave, where is your victory? But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ." Yes.
Oh, when a man once catches that in view, everything else is secondary. Your business is secondary, everything else. No, it doesn't matter too much. You're just only going to stay here for a short time, but that's first. What will it profit a man if he loses … gains the whole world and loses his soul?

Det er ikke rart at den store helgenen, Paulus, kunne stå fast, selv da de forberedte stedet hvor de skulle halshugge ham. Han sa, "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Men takk være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus." Ja.
Når en mann først får dette perspektivet, blir alt annet sekundært. Forretningene dine blir sekundære, alt annet også. Nei, det spiller ikke så stor rolle. Du skal bare bli her en kort stund, men dette er det viktigste. Hva gagner det en mann om han vinner hele verden, men taper sin sjel?

Zacchaeus, oh, Zacchaeus! Maybe it isn't Rebekah at home praying, but maybe a mother that's done passed beyond the veil. Her prayers are still laying on the altar of God. If that's so, Zacchaeus, come out from behind those sycamore leaves tonight---that crown of that denominational creed that you're holding onto without the new birth, that something that you're holding onto and you've never had any evidence that God was in it. He knows right where you're sitting. Why don't you do it?
Let's bow our heads just a moment.

Sakkeus, å Sakkeus! Kanskje det ikke er Rebekka hjemme som ber, men en mor som har gått bort. Hennes bønner ligger fortsatt på Guds alter. Hvis det er tilfelle, Sakkeus, kom ut fra bak de fikentreet bladene i kveld—den kronen av den konfesjonelle læresetningen du holder fast ved uten å ha opplevd den nye fødsel. Det du holder fast ved, uten noensinne å ha hatt bevis for at Gud var i det. Han vet nøyaktig hvor du sitter. Hvorfor gjør du ikke det?
La oss bøye hodene våre et øyeblikk.

Almighty God, the great and terrible Jehovah---who roared off of Mount Sinai even till the people said, "Let Moses speak and not God, or we die."---speak tonight, our heavenly Father, in mercy and forgiveness into the heart of the people that doesn't know you. And let them know that this is the time that… They may be hiding behind their business. There may be many businessmen here, Father, that doesn't really know You. Maybe they do belong to church, and we say nothing evil against that. But they've never been born again, they don't know really what it is.
And we know that not one tittle or one jot shall in no wise will ever pass from your Word. You said, "Heavens and earth will pass away, but my word shall not." And You said, "Except a man be born again of water and spirit he will in no wise enter into the kingdom." I pray, Father, that you'll speak to hearts tonight, just at this time. Let men and women think seriously, just at this moment---knowing that we're living in the closing hours.

Allmektige Gud, den store og fryktinngytende Jehova, som tordnet fra Sinaifjellet til folket sa: "La Moses tale og ikke Gud, ellers dør vi." Tal i kveld, vår himmelske Far, med nåde og tilgivelse til hjertene til de som ikke kjenner Deg. La dem forstå at tiden er nå... De kan skjule seg bak sin virksomhet. Det kan være mange forretningsfolk her, Far, som ikke kjenner Deg. Kanskje de tilhører en menighet, og vi sier ingenting ondt om det. Men de har aldri blitt født på ny og vet ikke virkelig hva det innebærer.
Vi vet at ikke en tøddel eller en prikk skal forsvinne fra Ditt Ord. Du sa: "Himmelen og jorden skal forgå, men Mitt Ord skal bestå." Og Du sa: "Uten at en mann blir født på ny av vann og ånd, kan han ikke komme inn i riket." Jeg ber, Far, at Du taler til hjertene i kveld, nettopp nå. La menn og kvinner tenke alvorlig, akkurat i dette øyeblikk, vel vitende om at vi lever i de siste timene.

Israel is in her homeland, the great calendar of God. She's returning back, looking, "Where is the Messiah?" We know that when Joseph made himself known to his brothers that he dismissed the Gentiles from the courts. His wife and children were in the palace. There must be a taking away of the Gentile, that Israel might be made known. Then there'll come a time of a wailing and screaming and crying, "Where did you get those scars?"
He said, "In the hands of my friends. From my friends I got these scars in my hands,"---in the house where He was … really should be accepted, when He makes himself known to Israel again.
God, while the Gentiles has a chance, may they repent quickly and come to You.

Israel er i sitt hjemland, Guds store kalender. Hun vender tilbake og ser etter Messias. Vi vet at da Josef åpenbarte seg for sine brødre, avviste han hedningene fra gårdsplassen. Hans kone og barn var i palasset. Det må være en borttagelse av hedningene, slik at Israel kan bli kjent med Ham. Deretter vil det komme en tid med klageskrik og gråt: "Hvor fikk du disse sårene?"
Han sa: "I hendene på Mine venner. Fra Mine venner fikk Jeg disse sårene i Mine hender"---i huset hvor Han virkelig burde bli akseptert, når Han åpenbarer Seg for Israel igjen.
Gud, mens hedningene har en sjanse, må de omvende seg raskt og komme til Deg.

While we have our heads bowed, Zacchaeus, I want you to be real honest just a moment, and Rebekahs, too. In this little broke-up message if there has been something speak to your heart and said, "I've never received that experience of the Holy Spirit, the full gospel, but I'd like to have it. And I want you to remember me in prayer, Brother Branham. I'm just going to raise my hand, not to you, but to God." And say, "Pray for me," and I'll finish the prayer remembering you.
God bless you. God bless you, you, you, you---dozens of hands. You say, "Does that do any good, Brother Branham?" Certainly. Why is it? You see, science tells you that you can't raise your hand actually. 'Cause why? The gravitation of the earth would hold your hand down. But you've got a spirit of life in you, and that life that's in you, another life came to it and said, "You're wrong"; and you broke the rules of science and raised that hand towards the creator, and said, "Remember me." He will. If you really meant that, He'll take you at your word. God bless you back there. Somebody else now before we close? Just going to say a little word of prayer, pray just in a moment. God bless you, sir. God bless you. Somebody else?

Mens vi har våre hoder bøyd, Zacchaeus, vil jeg at dere skal være helt ærlige et øyeblikk, og Rebekahene også. Hvis det i denne oppstykkede meldingen har vært noe som har talt til ditt hjerte og sagt: "Jeg har aldri mottatt den erfaringen av Den Hellige Ånd, hele evangeliet, men jeg ønsker å ha det. Og jeg vil at du skal huske meg i bønn, Bror Branham. Jeg vil bare løfte hånden min, ikke til deg, men til Gud." Og si: "Be for meg," så skal jeg avslutte bønnen med å huske deg.
Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, deg, deg, deg—dusinvis av hender. Du sier, "Gjør det noe godt, Bror Branham?" Absolutt. Hvorfor det? Vitenskap forteller deg at du egentlig ikke kan løfte hånden. Hvorfor? Jordens gravitasjon ville holde hånden din nede. Men du har en ånd av liv i deg, og det livet som er i deg, et annet liv kom til det og sa, "Du tar feil"; og du brøt vitenskapens regler og løftet den hånden mot Skaperen, og sa, "Husk meg." Han vil gjøre det. Hvis du virkelig mente det, vil Han ta deg på ditt Ord. Gud velsigne deg der bak. Er det noen andre før vi avslutter? Jeg skal bare si en liten bønn, be om et øyeblikk. Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg. Noen andre?

[Someone speaks Psalm 103:1-9] Amen. Of mercies---this little handmaid rising up under the Spirit, speaking forth a promise. Would you … would you raise your hand if you haven't done it, and say… That's all I'm going to ask you to do---just raise your hand, recognize yourself being wrong, and you want mercy.
The house is open. There is a fountain in the house of David open for sin and uncleanliness. Will you accept it tonight? Someone else before we close now? Been forty, fifty hands go up in the building. Men and women, young and old, put up their hands. God bless you, sir. All right, let us pray.

Amen. Om barmhjertighet—denne lille tjenestepiken under Åndens ledelse, som taler frem et løfte. Vil du… vil du rekke opp hånden hvis du ikke har gjort det, og si... Det er alt jeg ber deg om—bare løft hånden din, anerkjenn at du har tatt feil, og at du ønsker miskunn.
Huset er åpent. Det er en kilde i Davids hus som er åpen for synd og urenhet. Vil du akseptere det i kveld? Er det noen andre før vi avslutter nå? Rundt førti, femti hender har blitt løftet i bygningen. Menn og kvinner, unge og gamle, har løftet hendene. Gud velsigne deg, sir. La oss da be.

Lord Jesus, I believe that these hands was raised in the deepest of sincerity. You know their objective. You know their motive of doing so. And I pray, heavenly Father, that your divine mercy will rest upon each of them. May tonight be a changing time. May they slide down out of the tree of self-styled Phariseeism. May they slide down out of the tree before Jesus Christ, and say, "Lord, if I did wrong I'm willing to make it right." And from this little banquet room tonight, Father, You'll go home with them, too, and dine with them, and ever remain with them through life and all eternity. Won't You grant this, as I offer my prayer to You in their behalf?
You said, "No man can come to me except my Father draws him first, and all that the Father has given me will come to me." You promised that, and now, Lord God, these are give for trophies of grace and love. They're in your hands and no man can pluck them out---with a honest sincerity in their heart, honest confession that they have made that they want to turn from the ways of the world to the ways of God for their life.
Receive them, O Lord, I ask, as I intercede for them, standing before your great white throne. By faith we stand there, looking upon the ivory throne of God, with a bloody sacrifice laying before it, making intercessions on our profession. Help them, Father. I present them to you as love gifts in the name of Jesus Christ. Amen. Amen.

Herre Jesus, jeg tror at disse hendene ble løftet i dypeste oppriktighet. Du kjenner deres mål og motivasjon for å gjøre det. Jeg ber, himmelske Far, at Din guddommelige nåde vil hvile over hver enkelt av dem. Måtte i kveld bli et vendepunkt. Måtte de stige ned fra treet av egendefinert fariseisme. Måtte de tre ned fra treet foran Jesus Kristus og si: "Herre, hvis jeg har gjort feil, er jeg villig til å rette det opp."
Og fra dette lille selskapsrommet i kveld, Far, vil Du gå hjem med dem også, spise med dem og alltid forbli med dem gjennom liv og evighet. Vil Du innvilge dette, som jeg tilbyr min bønn til Deg på deres vegne?
Du sa, "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham, og alle som Min Far har gitt Meg, skal komme til Meg." Du lovet det, og nå, Herre Gud, disse er gitt som trofeer av nåde og kjærlighet. De er i Dine hender, og ingen kan rive dem ut – med en oppriktig sannhet i deres hjerte, en ærlig bekjennelse om at de ønsker å vende seg fra verdens veier til Guds veier for deres liv.
Motta dem, O Herre, ber jeg Deg, mens jeg går i forbønn for dem, stående foran Din store hvite trone. Med tro står vi der, ser på Guds elfenbenstrone, med et blodig offer liggende foran den, som gjør forbønn for vår bekjennelse. Hjelp dem, Far. Jeg presenterer dem for Deg som kjærlighetsgaver i Jesu Kristi navn. Amen. Amen.

Now each of you that raised your hand, I want to ask you to do something for me. I want you to meet some of these ministers here, and tell them that you've accepted Christ as your Saviour, and you want to be baptized, and you want to be filled with the Holy Spirit, and God will grant that to you.
Now I was thinking of something else, but I … we won't have time because it's just about five minutes to the time we should close the place. But we appreciate your patience, and all your hands that went up. Now I didn't know just where they was at. They was everywhere. But when you raised your hands, surely you meant that. You wouldn't raise your hands just to be doing it. If you did, that's hypocrisy---raise your hand. Don't never do nothing unless you're really sincerely doing it. And when you make that decision, and down in your heart you mean that you've done it, then walk sincerely with it. God will honor you.
Say, by the way, did you ever know what happened to Zacchaeus? Would you like to know what happened to him? He become a member of the Full Gospel Businessmen's Association of Jericho. Don't you want to join too?

Til dere som rakte opp hånden, vil jeg be dere om å gjøre noe for meg. Ta kontakt med noen av disse forkynnerne, og fortell dem at dere har akseptert Kristus som deres Frelser, at dere ønsker å bli døpt, og at dere vil bli fylt med Den Hellige Ånd. Gud vil oppfylle dette for dere.
Jeg tenkte på noe annet, men vi får ikke tid fordi det er bare fem minutter til vi må avslutte. Vi setter pris på deres tålmodighet og alle hendene som ble rakt opp. Jeg visste ikke nøyaktig hvor de befant seg, men de var overalt. Når dere rakte opp hånden, mente dere det sikkert alvorlig. Dere ville ikke gjort det bare for å gjøre det. Hvis dere gjorde det uten å mene det, så er det hykleri. Gjør aldri noe hvis dere ikke er oppriktig. Når dere tar den avgjørelsen og mener det dypt i deres hjerte, så gå oppriktig videre med det. Gud vil ære dere.
Forresten, vet dere hva som skjedde med Sakkeus? Vil dere vite det? Han ble medlem av Full Gospel Businessmen's Association i Jeriko. Ønsker ikke dere også å bli med?