Sannhetens Ånd

Norsk tittel: Sannhetens Ånd
Original tittel: Spirit Of Truth
Dato: 1963-01-18
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing just a moment now, while we pray. Let's bow our heads. Our righteous heavenly Father, as we are approaching Thee now in that all-sufficient name of the Lord Jesus, we want to give Thee praise for what Thou has done for us, what our eyes have seen, and our ears have heard in this last days of the closing scenes of this world's history. When time is fading into eternity, and we see the lights shining, we know it's not long now until the coming of the Lord Jesus.

Norsk:

La oss stå et øyeblikk til mens vi ber. La oss bøye hodene våre. Rettferdige himmelske Far, når vi nå nærmer oss Deg i det altomfattende navnet til Herren Jesus, ønsker vi å prise Deg for hva Du har gjort for oss, hva øynene våre har sett, og hva ørene våre har hørt i disse siste dager av verdens historiens avsluttende scener. Når tiden går over i evigheten og vi ser lysene skinne, vet vi at det ikke er lenge igjen til Herrens Jesu komme.

We would ask Thee, heavenly Father, to remember us tonight. And if there be any evil in us take it out, Lord, tonight, that we might be presentable to Thee if You should come tonight. We pray for the sick and the needy. We pray for thy church, both here and abroad around the world, thy children everywhere of every nation, that we may wash our robes in the blood of the Lamb, and listening for that call, "Behold the bridegroom cometh. Go ye out to meet Him." May we be able at that time, Lord, by the grace of God, and by the merits of Jesus who we trust in, to trim our lamps and go forward then to meet the bridegroom. Take the Word of the Lord tonight, and circumcise our hearts. Take all unbelief out. Give us a great service. In Jesus' name we ask it. Amen. May be seated.

Vi ber Deg, himmelske Far, å huske oss i kveld. Om det finnes ondskap i oss, fjern den, Herre, slik at vi kan være presentable for Deg hvis Du skulle komme i kveld. Vi ber for de syke og trengende. Vi ber for Din menighet, både her og ute i verden, for Dine barn overalt i alle nasjoner, at vi må vaske våre klær i Lammets blod og lytte til ropet: "Se, brudgommen kommer. Gå ut for å møte Ham."
Må vi da, ved Guds nåde og Jesu fortjenester som vi stoler på, kunne trimme våre lamper og gå frem for å møte brudgommen. Ta Herrens Ord i kveld og omskjær våre hjerter. Fjern all vantro. Gi oss et stort møte. I Jesu navn ber vi. Amen. Vær så god, sitt ned.

It's certainly nice to be back here in the … this sanctuary of the Lord, tonight, in the service. We had a most glorious time last evening up at the … Brother Groomer. And I remember last year we had a glorious time.
We've had a great time everywhere. The Lord has just blessed us exceedingly, abundantly, more than I ever thought He would do. But He's just so full of mercy and kindness that it's just good to know Him, isn't it? And to think, to know Him is life. To know Him is life.

Det er virkelig hyggelig å være tilbake her i denne helligdommen til Herren i kveld, til møtet. Vi hadde en svært herlig tid i går kveld oppe hos Bror Groomer. Jeg husker at vi også hadde en herlig tid der i fjor.
Vi har hatt en fantastisk tid overalt. Herren har velsignet oss rikelig, langt mer enn jeg noen gang hadde trodd. Men Han er så full av nåde og godhet at det er godt å kjenne Ham, er det ikke? Og å tenke på det, å kjenne Ham er liv. Å kjenne Ham er liv.

Now, tomorrow night we're going to be down to Central Avenue Assembly, I believe it's called---Brother Fuller, another fine brother. And I think it's a big church down there. And we're hoping maybe that we can have a prayer line, if it's all right with Brother Fuller. So we … and then the next morning we're to be at the … I believe it's called the Apostolic Church here in Phoenix. And I don't remember just who the pastor, that brother, was. And … was I there last year? [Brother answers "No."]

I morgen kveld skal vi til Central Avenue Assembly, som jeg tror det heter---Bror Fuller, en annen fin bror. Jeg tror det er en stor menighet der. Vi håper kanskje at vi kan ha en bønnekø, hvis det er i orden for Bror Fuller. Morgenen etter skal vi til det som, tror jeg, kalles Den Apostoliske Menighet her i Phoenix. Jeg husker ikke helt hvem pastoren, den broren, var. Var jeg der i fjor? [Bror svarer "Nei."]

And then Sunday night at our precious Brother Outlaw's church up here, the Jesus' Name Church. And I'm with great anticipation, and my family, to get in there and hear some of that good singing. Billy Paul ought to know it every bit by heart. We've played that song "I'm Going Up, Up," until, honest, the thing is wore out on the tape. He'll start in the office, and whatever of the day when I go there, no matter, he's playing that "Up, up, up." We've played it out, and the record's pretty near worn out.

Søndag kveld skal vi delta på vår kjære Bror Outlaws menighet, Jesus' Navn Menighet. Min familie og jeg ser frem til å være der og høre den gode sangen. Billy Paul kan denne sangen utenat. Vi har spilt sangen "I'm Going Up, Up" så mye at det ærlig talt er tomt område på lydbåndet. Uansett når jeg kommer på kontoret, spiller han alltid "Up, up, up." Vi har spilt den så mye at platen nesten er slitt ut.

You know, I kind of had a feeling tonight that I'm a little hoarse. I thought, "My, if I could just see somebody who would speak for me," and happened to look over here and see Jack Moore. Just exactly right. I never… I believe that would just be wonderful, Brother Jack. [Brother comments.] Now listen at that. And I believe I see Brother Roy Borders sitting out here, too. Yes, sir. Brother Noel Jones sitting over here. Oh, my. We're just all around everywhere. I think it'd be a good time maybe if I'd rest a little bit, you know, and have some of these fine men to get up here and speak for me when I'm hoarse, you know. Brother Jack said, "The Lord's not in that revelation."
Well, I was tired when I come, and I've been a little tired all along. And I see the people standing there. I know how they have to stand, and I'm kind of glad I stand with them. Now, the Lord bless you.

Jeg merker at stemmen min er litt hes i kveld. Jeg tenkte: "Å, hvis jeg bare kunne finne noen som kunne snakke for meg." Så ser jeg bort og ser Jack Moore. Perfekt. Jeg tror det ville være helt fantastisk, Bror Jack. [Bror kommenterer.] Nå, hør på det. Jeg ser også Bror Roy Borders sittende her ute. Ja, sir. Bror Noel Jones sitter her også. Å, her er vi overalt. Kanskje det ville være en god idé om jeg hviler litt og lar noen av disse flotte mennene snakke for meg når jeg er hes. Bror Jack sa: "Herren er ikke i den åpenbaringen."
Jeg var trøtt da jeg kom, og jeg har vært litt trøtt hele veien. Jeg ser folk stående der. Jeg vet hvordan de må stå, og jeg er litt glad for at jeg står med dem. Må Herren velsigne dere.

And we are looking forward, now, to these other meetings coming up. And then, next week it's down to the Pentecostal Assemblies, and on up. And we wind up next Wednesday night at 11th and Garfield (I can't just remember them all in mind) at the, I believe, the First Assembly of God in the city. And then the convention starts at the Ramada.
And now, there is a banquet for the Businessmen down at the main city of Arizona---Tucson. And 'course, we all know that Phoenix, and these places, are just outskirts of that city. That's right. That's the main place. That's my hometown, you know, so … and so … up on the hill. And then, this is just kind of the outskirts of it. Well, nice to have you all as neighbors, so…

Vi ser nå frem til de kommende møtene. Neste uke skal vi til Pinsemenigheten, og videre oppover. Vi avslutter neste onsdag kveld ved 11th og Garfield (jeg husker ikke alle detaljene i hodet akkurat nå), sannsynligvis ved den Første Guds Forsamling i byen. Deretter starter stevnet på Ramada.
Det vil også være en bankett for Forretningsmennene i hovedbyen i Arizona—Tucson. Og vi vet jo alle at Phoenix og disse stedene bare er forsteder til den byen. Det stemmer. Det er hovedplassen. Det er hjembyen min, vet du, så… opp på høyden. Og dette er bare forsteder. Vel, det er hyggelig å ha dere alle som naboer, så…

I believe it was Brother Rasmussen, one night, said something like that in a meeting, and (oh, my!) like to tore the meeting up. I believe we was at Houston, and it was Ramsire (that's who it was), he said… The night the angel of the Lord came down they took the picture, and he said, "All you people around here from Dallas," said, "we know that's the outskirts of Houston." And, oh, my! Texas couldn't take it like here, as some of you could. So there was a big hush over the meeting. Well, He is mighty good.
And now I think we'll turn in the Scripture here, and just give a little testimony for awhile. Wouldn't that kind of change it? I've just beaten it around so hard that I'm getting ashamed to look at you. And maybe give you a little bit of rest, and give some testimony of the goodness of our Lord.

Jeg tror det var Bror Rasmussen som en kveld sa noe lignende på et møte, og (å, du store!) det førte nesten til kaos. Jeg tror vi var i Houston, og det var Ramsire (det var han det var), som sa… Natten Herrens engel kom ned og de tok bildet, sa han: "Alle dere her fra Dallas, vi vet at det er utenfor Houston." Og, å, du store! Texas klarte ikke å takle det som noen av dere her kunne. Så det ble en stor stillhet over møtet. Vel, Han er mektig god.
Og nå tenker jeg at vi skal vende oss til Skriften her, og bare gi et lite vitnesbyrd en stund. Ville ikke det endre stemningen litt? Jeg har bare hamret på så hardt at jeg begynner å bli skamfull over å se på dere. Og kanskje gi dere en liten pause, og gi noen vitnesbyrd om vår Herres godhet.

Let's find a place in St. John, the 16th chapter of St. John. And I got … 16:12. I would like to read from that place in the gospel of St. John. I like to read the Word because the Word is what makes us know that it's truth. Beginning with the 12th verse, and listen close now because I want to give testimony. And then we'll try to get in just a little early. I've been keeping you so late. And tomorrow night, why, we'll stay a half-hour extra. That'll make it about one o'clock, won't it? So … this is beginning with the 12th verse:
I have yet many things to say unto you, but ye cannot bear them now.
Howbeit when he, the Spirit of truth, is come, he will guide you into all truth: for he shall not speak of himself; but whatsoever he shall hear, that shall he speak: and he will shew you things to come.
He shall not glorify me: for he shall receive of mine, and shall shew it unto you.
All things … the Father has are mine: therefore said I, that he shall take of mine, and shall shew it unto you.

La oss finne et sted i Johannes, det 16. kapittelet i Johannes. Jeg har ... 16:12. Jeg vil gjerne lese fra det stedet i evangeliet etter Johannes. Jeg liker å lese Ordet fordi Ordet er det som gjør at vi vet det er sannhet. Vi begynner med vers 12, og lytt nøye nå, for jeg vil gi et vitnesbyrd. Deretter prøver vi å avslutte litt tidligere. Jeg har holdt dere så lenge. I morgen kveld, hvorfor ikke, vi blir en halvtime ekstra. Det vil gjøre det til omtrent klokken ett, ikke sant? Så ... dette begynner med vers 12:
Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten; for Han skal ikke tale av Seg Selv, men Han skal tale det Han hører, og Han skal forkynne dere de ting som kommer.
Han skal ikke herliggjøre Meg: for Han skal motta av Mitt, og forklare til dere.
Alt det Faderen har, er Mitt; derfor sa Jeg at Han skal ta av Mitt og forklare det for dere.

You know, last evening especially we had a little sample of that. Now, we being a full gospel people, believing in all of the operations of the Holy Spirit… And now, that's the only way we can be full gospel, is to believe the full gospel, all the Lord has written. And I believe that we are, ourselves, are nothing.
We are just like … as I said to Brother Carl yesterday looking at a tree, I said, "Isn't that a beautiful palm tree? But after all there's nothing to it but a bunch of volcanic ash. That's all it is." And I said, "How different it is, now, from that eucalyptus tree. Well, what's a eucalyptus tree? Volcanic ash, with just the life in it." And I said, "After all, what am I? What are you? Volcanic ash. It's exactly---from the earth, dust of the earth, with the life in it."

I går kveld fikk vi et lite eksempel på dette. Vi, som et full-evangelium folk, tror på alle Den Hellige Ånds virkemåter. Den eneste måten vi kan være full-evangelium på, er å tro på hele evangeliet, alt Herren har skrevet. Og jeg tror at vi selv er ingenting.
Vi er bare som... som jeg sa til Bror Carl i går mens vi så på et tre. Jeg sa, "Er ikke det en vakker palme? Men til syvende og sist er det bare en haug med vulkansk aske. Det er alt det er." Og jeg sa, "Hvor annerledes er ikke det fra et eukalyptustre. Hva er et eukalyptustre? Vulkansk aske, med bare livet i det." Og jeg sa, "Til syvende og sist, hva er jeg? Hva er du? Vulkansk aske. Det er nøyaktig---fra jorden, støv av jorden, med livet i det."

But each life has been planted by the master life-giver, and He knows just how and what to do. And everything that He has placed here on earth is for His glory. The stars are for His glory, the winds are for His glory, the flowers are for His glory, and we are the crowning of His glory.
But it seems like that everything will obey Him but man. Man just seems the… He has such a time, because that he was the only thing that fell. Everything else stayed in its original condition. But man fell. Therefore, God has a battle with him to get him to do what is right, and to obey Him.

Men hvert liv er plantet av den største livgiveren, og Han vet nøyaktig hva og hvordan det skal gjøres. Alt som Han har plassert på jorden er til Hans ære. Stjernene er til Hans ære, vinden er til Hans ære, blomstene er til Hans ære, og vi er kronen på Hans ære.
Men det virker som om alt adlyder Ham unntatt mennesket. Mennesket ser ut til å ha vanskelig for å adlyde, fordi det var den eneste skapningen som falt. Alt annet forble i sin opprinnelige tilstand. Men mennesket falt. Derfor fører Gud en kamp med mennesket for å få det til å gjøre det som er rett og å adlyde Ham.

And one of the great problems for God down through the years, as the history of the church goes, is to find somebody that He can completely get in His control. He only needs one man. He's always used one man at a time. We studied that last few nights---one man, not a group. He just wants one. That's all He needs, because two men would have two different ideas. He just makes one man---represents Himself through that one person. Never did He do it otherwise than that, see.
Now, He's got one person today, and that person is the one we just read after---the Holy Spirit. He is the person that God has sent forth, the Spirit of Jesus Christ into the earth---the Spirit of God---to manifest and declare Christ through His church, see, just to continue the life of Christ through the church.

En av de store utfordringene for Gud gjennom historien til menigheten har vært å finne noen Han kan få fullstendig kontroll over. Han trenger bare én person. Han har alltid brukt én person om gangen. Vi studerte det de siste nettene---én person, ikke en gruppe. Han ønsker bare én. Det er alt Han trenger, fordi to personer ville hatt to forskjellige ideer. Han velger én person---og representerer Seg Selv gjennom den personen. Aldri har Han gjort det på noen annen måte.
I dag har Han én person, og den personen er Den Hellige Ånd, som vi nettopp har lest om. Han er personen Gud har sendt ut, Jesu Kristi Ånd til jorden---Guds Ånd---for å manifestere og erklære Kristus gjennom menigheten, og fortsette Kristi liv gjennom menigheten.

Now it's such a marvelous thing, and yet it's so simple, if we would just stop and think. We press, we quiver, we fear, we get in flusterations and doubts just thinking. "Well, must I press in?" It isn't that. It's just yielding, see, realizing that you're nothing, and just let Him completely take you over---take over your thinking, take over…
Now I don't mean to walk up to Christ with just a blank mind. I don't mean that. You come to Him in your right mind, and in a penitent mind, and humble. And then say, "Lord Jesus, here am I. Now it's written here in your Word that you had many things yet to say to the disciples. You said they could not bear them now, and perhaps that's our case today. We cannot understand them."

Det er en vidunderlig ting, og samtidig så enkelt, hvis vi bare stopper opp og tenker etter. Vi presser på, skjelver, frykter, og blir forvirret og full av tvil mens vi tenker: "Må jeg virkelig presse meg inn?" Det handler ikke om det. Det handler om å overgi seg, innse at vi er ingenting, og la Ham ta fullstendig over—ta over din tenkning, ta over...
Nå, jeg mener ikke at du skal møte Kristus med et tomt sinn. Det er ikke hva jeg mener. Du skal komme til Ham i din rette sinnstilstand, med et angrende og ydmykt hjerte. Så sier du, "Herre Jesus, her er jeg. Det står skrevet her i Ditt Ord at Du hadde mange ting du enda ville si til disiplene. Du sa at de ikke kunne bære dem da, og kanskje er det vår situasjon i dag. Vi kan ikke forstå dem."

God can raise up just a little something different, and altogether we denounce it. Instead of searching the Scripture to see if it's right or not, we just quickly throw it away: there's nothing to it. We ought to search out these things, find out whether they're right or not. And remember, if they're not right they'll finally die. For Jesus said, "Every plant that my heavenly Father has not planted will be rooted up."
But I think it was Gamaliel that made that great statement, that time, "If it be of God, we don't want to be found fighting against it. And if it's not of God it'll come to naught anyhow. So study it, and think of it."

Gud kan vekke opp noe som er litt annerledes, og vi forkaster det umiddelbart. I stedet for å søke i Skriften for å se om det er riktig eller ikke, avviser vi det raskt: det er ingenting å bry seg om. Vi burde undersøke disse tingene og finne ut om de er riktige eller ikke. Husk, hvis de ikke er riktige, vil de til slutt dø ut. For Jesus sa: "Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli revet opp med roten."
Jeg tror det var Gamaliel som kom med den store uttalelsen: "Hvis det er av Gud, vil vi ikke bli funnet kjempende mot det. Og hvis det ikke er av Gud, vil det likevel bli til intet. Så studer det og tenk over det."

And now, He said in here, "But when He, the Holy Ghost, is come…" Now someone said, some time ago it's been, speaking, said, "The Holy Ghost is actually your mental mind---you think." That would put the Holy Spirit a thought.
But the Bible said, "When He [and He is a personal pronoun, see], when He, the person---Holy Ghost, God---comes, He will reveal these things to you that I've told you."
Then, you see, there's no other way of knowing what is truth, only by… You cannot get it by culture, by seminary experiences; you'll only get it by the Holy Spirit. He's the one that's been sent to reveal it. Now … then He also said, "And He will show you things to come."

Han sa her: "Men når Han, Den Hellige Ånd, kommer…" En gang sa noen at Den Hellige Ånd egentlig er din mentale sinnstilstand, at du tenker. Det ville gjort Den Hellige Ånd til en tanke. Men Bibelen sier: "Når Han [og Han er et personlig pronomen, ser du], når Han, personen—Den Hellige Ånd, Gud—kommer, vil Han åpenbare disse tingene for dere som Jeg har fortalt dere."
Så, du ser, det er ingen annen måte å vite hva som er sannhet på. Du kan ikke få det gjennom kultur eller erfaringer fra seminarer; du vil bare få det gjennom Den Hellige Ånd. Han er den som er sendt for å åpenbare det. Han sa også: "Og Han vil vise dere ting som skal komme."

Now, Hebrews, the 1st chapter said, "God in sundry times and divers manners spake to the fathers through the prophets; but in this last day by His Son, Christ Jesus," see. It's the Holy Spirit taking over possession, or taking possession of the church, to operate Christ in the church. Then you become as He was. He become as you was, so you could become as He was, see. He become you, that you might become Him.
It's above understanding. There's no way to explain it, and don't try. Just accept it. He spoke it, and that settles it. Just say it's right. Believe it.

I Hebreerne, det 1. kapittel, står det: "Gud, som på mange måter og på mange vis i tidligere tider talte til fedrene gjennom profetene, har i disse siste dager talt til oss gjennom Sin Sønn, Kristus Jesus." Det er Den Hellige Ånd som tar eierskap til menigheten for å virke gjennom Kristus i menigheten. Da blir dere som Han var. Han ble som dere, slik at dere kunne bli som Han var. Han ble dere, slik at dere kunne bli Ham.
Dette er over vår forståelse. Det finnes ingen måte å forklare det på, og ikke prøv. Bare aksepter det. Han sa det, og det avgjør saken. Bare si at det er riktig. Tro det.

Now, as a young Christian I've always made this statement: I was glad God got ahold of me before the church did. Hard to tell what I'd have been. But I was thankful of the leadership, and the direct contact that the Holy Spirit impressed my life with before I ever surrendered it. For as a little lad I knew there was something. He'd talked, and I'd talk to Him, and He'd talk back to me. And I began to notice that the things that He told me as a little lad, that they begin to happening just exactly the way He said they'd do. So I knowed it had to be true.

Som en ung kristen har jeg alltid sagt: Jeg var glad Gud fikk tak i meg før menigheten gjorde det. Vanskelig å si hvordan jeg ellers ville blitt. Men jeg var takknemlig for ledelsen og den direkte kontakten Den Hellige Ånd påvirket livet mitt med før jeg noen gang overga det. Som liten gutt visste jeg at det var noe spesielt. Han snakket til meg, og jeg snakket til Ham, og Han svarte meg. Jeg begynte å legge merke til at det Han fortalte meg som liten gutt, begynte å skje akkurat slik Han sa det ville. Så jeg visste at det måtte være sant.

Now I'm an old man now, and I have never one time… And I can call the world to a standstill, and ask them, "Put your finger on one thing that He ever told me as 'thus saith the Lord,' in the name of the Lord, but what was absolutely the truth and fact, and come to pass," out of the thousands times thousands of things.
What does … what am I saying that for? See, I've put us all as volcanic dust. But it's the promise of God's Word. Therefore, I cannot have confidence in myself, you cannot have confidence in yourself, but together we can have confidence in what's taken over ourselves. The Holy Spirit has taken us over. We must have confidence in that. And as we place our confidence in that, then the results come.

Nå er jeg en gammel mann, og jeg har aldri en eneste gang... Jeg kan stanse hele verden og be dem, "Pek på én ting som Han noen gang har fortalt meg som 'så sier Herren,' i Herrens navn, men som ikke var absolutt sannhet, faktum, og kom til å skje," blant de tusenvis av ting.
Hvorfor sier jeg dette? Jeg har vist at vi alle er som vulkansk støv. Men det er løftet i Guds Ord. Derfor kan jeg ikke ha tillit til meg selv, du kan ikke ha tillit til deg selv, men sammen kan vi ha tillit til det som har overtatt oss. Den Hellige Ånd har tatt oss over. Vi må ha tillit til det. Og når vi plasserer vår tillit der, kommer resultatene.

It would be out of reason for me to try to even scratch the surface of telling you some of the things that the Holy Spirit has done in my own broken-up life, my days. I say this with His Bible open, His Word. And that's what He is. He is the Word.
See, this seed here comes into the volcanic ash in a way of a spiritual being. God comes in as spirit, and operates through the ash. So it's not man; God. And if I should sit down, and take time to write out the things that I have seen Him do, it would make a volume of books. And to think of it, here fifty-three years old, and can say before God, His church, and the Bible, in the presence of this group, that I have not one time ever seen it fail---perfectly on the mark every time.

Det ville være urimelig av meg å forsøke å beskrive alt det Den Hellige Ånd har gjort i mitt oppslitte liv, mine dager. Jeg sier dette med Hans Bibel åpen, Hans Ord. For det er det Han er. Han er Ordet.
Forstå at dette frøet kommer inn i vulkansk aske som en åndelig væren. Gud kommer inn som ånd og virker gjennom asken. Det er ikke mennesket; det er Gud. Hvis jeg skulle sette meg ned og skrive ut alt det jeg har sett Ham gjøre, ville det bli et bind av bøker. Og tenk, her ved femti-tre års alder, kan jeg si foran Gud, Hans Menighet og Bibelen, i nærvær av denne gruppen, at jeg aldri har sett det svikte én eneste gang – helt på merke hver gang.

Exception of the other day: when I come westward. You've played the tape many of you, I guess, and you understand. I don't know what… I'm waiting. I'm here now, I don't know why. I'm just waiting. It may be my going-home time. It looks very much that way. If it is, there will rise somebody after me that will take the message on. He'll be an odd person, but he'll rise after this and take the message on. And you listen to it. As long as it's Scripture, stay with it.
If it isn't, there's coming another portion, now, for I do believe that we're living in the last days. And I am thankful that I have lived in this day. I wouldn't trade this day for no day. This is the most glorious day that's ever been on the earth. There's no other day that's ever taken this day. Oh, what would Moses, Elijah, Paul, Silas…! Those great heroes of faith in the days gone by could rise up and pick up a history book, and look exactly what they had prophesied about come to pass, and see where we're at now. Why, they'd have them in jail in an hour. Certainly. They'd be like wild men, up and down the streets just as hard as they could go, blasting the gospel. "The time is at hand!" Then we see tonight that we fall very short of the glory of God.

Unntatt den andre dagen: da jeg kom vestover. Mange av dere har spilt lydbåndet, antar jeg, og dere forstår. Jeg vet ikke hva jeg venter på... Jeg er her nå, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg bare venter. Kanskje det er min tid til å dra hjem. Det ser veldig slik ut. Hvis det er tilfelle, vil det stå noen etter meg som vil føre budskapet videre. Han vil være en spesiell person, men han vil komme etter dette og bringe budskapet videre. Og dere lytter til det. Så lenge det er Skrift, hold fast ved det. Hvis det ikke er det, kommer det en annen del nå, for jeg tror virkelig at vi lever i de siste dager. Og jeg er takknemlig for at jeg har levd i denne tiden. Jeg ville ikke byttet denne dagen for noen annen. Dette er den mest herlige tiden som noen gang har vært på jorden. Det finnes ingen annen dag som har overgått denne. Åh, hva ville Moses, Elia, Paulus, Silas…! Disse store trosheltene fra svunne tider kunne reise seg og plukke opp en historiebok, og nøyaktig se hvordan det de profeterte om har gått i oppfyllelse, og se hvor vi er nå. Hvorfor, de ville ha dem i fengsel på et blunk. Absolutt. De ville være som ville menn, opp og ned gatene så fort de kunne, forkynne evangeliet med kraft. "Tiden er nær!" Så ser vi i kveld at vi faller veldig kort av Guds herlighet.

But I would like to rehearse, just an instant, to kind of get the church… By the way, did Billy Paul give out prayer cards in this church tonight? I just come from Tucson a few minutes ago. He gave out cards? That's going to be an awful way of trying to bring them by. We'll try.
Now, I won't take too long, just giving testimony upon this Scripture: that Christ keeps all His words. He has to. He has to do it. See, I don't have to do it. I'm a mortal, subject to mistakes. He's immortal, infallible. He has to keep His, see; but I don't have to keep mine, you don't have to keep yours. But He does.
Oh, doesn't that place something in you, to know that He's absolutely bound to that Word?

Jeg vil ta et øyeblikk for å forberede menigheten litt… Forresten, ga Billy Paul ut bønnekort i denne menigheten i kveld? Jeg kom nettopp fra Tucson for noen minutter siden. Ga han ut kort? Det vil bli en utfordrende måte å få det til på. Vi får prøve.
Nå, jeg vil ikke bruke for lang tid, bare gi et vitnesbyrd om denne Skriften: at Kristus holder alle Sine ord. Han må. Han må gjøre det. Se, jeg trenger ikke gjøre det. Jeg er en dødelig, utsatt for feil. Han er udødelig, ufeilbarlig. Han må holde Sine, men jeg trenger ikke holde mine, og du trenger ikke holde dine. Men Han gjør det.
Åh, legger ikke det noe i deg, å vite at Han er absolutt bundet til det Ordet?

And at… This week, how we have come through the Bible with those prophets and patriarchs, and each time showed that when the church got away from that, God sent someone right down, and shook them right back to that Word again, lining up the church. Always been. That's God's policy. He chose man to do so.
Now, if He'd chose the stars to preach the gospel, it would've been done a long time ago. They'd never've got out of His will. If He'd chose the sun to preach it, or the winds to preach it, they'd never've got out of His will.
See, but we're on the basis of free moral agency. We can act the way we want to. And that's the reason that we've been such a heartache to Him---always this way, and wanting to inject our own ways, and get away from His ways, see. And as I've said before, man is constantly praising God for what He has done; and He's always saying what He will do; and then at the same time ignoring what He's doing, see.

Denne uken har vi gått gjennom Bibelen med profetene og patriarkene, og hver gang har vi vist at når menigheten fjernet seg fra Ordet, sendte Gud noen for å ryste dem tilbake til Ordet igjen, og på den måten rette opp menigheten. Det har alltid vært slik. Det er Guds metode. Han valgte mennesker til å utføre denne oppgaven.
Hvis Han hadde valgt stjernene til å forkynne evangeliet, ville det ha skjedd for lenge siden. De ville aldri ha kommet ut av Hans vilje. Hvis Han hadde valgt solen eller vindene til å forkynne, ville de heller aldri ha avveket fra Hans vilje.
Men vi er underlagt fri vilje. Vi kan handle slik vi ønsker. Det er grunnen til at vi har vært en slik sorg for Ham—at vi stadig vil gå våre egne veier og forlate Hans veier. Som jeg har sagt før, mennesker roser stadig Gud for det Han har gjort, sier hva Han vil gjøre, men ignorerer det Han gjør her og nå.

A man will say, "Oh, God opened up the Red Sea. Yes. Glory to God, that's right."
"Yes, Jesus is coming again, Hallelujah! That's right."
But talk about Him today, "Aw, that was for another day," see. Always what He has done, what He will do, and ignore what He's doing.
That's the same conditions that Jesus Christ found when He come to the earth, exactly. God had promised what He had did, and here He was standing before them and they didn't know Him. "He was in the world, and the world was made by Him, and the world knew Him not. [That's right.] … But as many as did receive Him, to them gave He the power to become sons of God." That's the glorious part.

En mann vil si: "Åh, Gud åpnet Rødehavet. Ja, priset være Gud, det er riktig."
"Ja, Jesus kommer igjen. Halleluja, det er riktig."
Men når de snakker om Ham i dag, sier de: "Å, det var for en annen tid." Ser du? Alltid fokuserer de på hva Han har gjort, hva Han vil gjøre, og ignorerer hva Han gjør nå.
Dette er de samme forholdene som Jesus Kristus møtte da Han kom til jorden, nøyaktig det samme. Gud hadde lovet hva Han hadde gjort, og her stod Han foran dem, men de kjente Ham ikke. "Han var i verden, og verden ble til ved Ham, men verden kjente Ham ikke." Men til alle som tok imot Ham, ga Han retten til å bli Guds barn. Det er den herlige delen.

It was some time ago, a little vision I would like to speak to you about. And, I don't know, I maybe never said it but just to an individual somewhere. But I'd just lost one of the greatest persons on this earth to me---my mother.
And I loved my mother. How I'd see her get away from the table when we were so poor, had nothing to eat, and she'd… Papa'd bring in some bread, where he'd sweep out a store or something, and they'd pour the coffee over it, and then put sugar on top of that. And mother would act like she wasn't hungry, so that us kids could have something to eat. Oh, I can never forget that---the many times that she'd pick me up, and the things she did for me. But you know, God is just so full of mercy. He understands all those things, when He has to take them. And I love Him for it.

For en tid tilbake hadde jeg en liten visjon som jeg ønsker å dele med dere. Jeg tror ikke jeg har fortalt dette til noen andre enn en enkeltperson tidligere. Jeg hadde nettopp mistet en av de viktigste personene i livet mitt—min mor.
Jeg elsket min mor høyt. Jeg husker hvordan hun ofret seg for oss da vi var fattige og hadde lite å spise. Pappa kom hjem med brød etter å ha feid i en butikk, og de helte kaffe over det og strødde sukker på toppen. Mor lot som hun ikke var sulten, slik at vi barna kunne få noe å spise. Jeg glemmer aldri det—alle gangene hun løftet meg opp og de tingene hun gjorde for meg.
Men du vet, Gud er så full av barmhjertighet. Han forstår alt dette når Han må ta dem hjem. Og jeg elsker Ham for det.

It's always been that before any of my people die, I see it before it happens, in the vision. I seen my brother when I was only about eighteen, nineteen years old. I seen him before he left. I wasn't even a Christian, but I saw the vision come before me---seen my brother go. I seen my father when he went. Howard---many of you remembers Howard. Howard … you remember me, two years before it happened, I said, "Howard, I seen your place marked. You're next." I said, "Get right, brother, because you're going to go next." And he did, just exactly.
And then, here some time ago…

Jeg har alltid sett det i en visjon før noen av mine nærmeste dør. Jeg så min bror da jeg var omkring atten eller nitten år gammel. Jeg så ham før han dro. Jeg var ikke engang kristen, men jeg så visjonen—så min bror dra. Jeg så min far da han gikk bort. Howard—mange av dere husker Howard. Howard… dere husker at jeg, to år før det skjedde, sa: "Howard, jeg så ditt sted merket. Du er neste." Jeg sa: "Gjør deg klar, Bror, for du er den neste som går." Og det skjedde nøyaktig slik.
Og så, for en tid tilbake...

Now I hope this don't sound sacrilegious, but just to show the concern of God. God's always concerned in little things, the same as big things. Now I want to say this for the benefit of some of these fine preachers, that maybe (and I throw myself in it)… Now, we'd every one like to be a Billy Graham, but we … and we'd every one like to be an Oral Roberts. But we're not a Billy Graham, or an Oral Roberts. We are God's servant in the field that he has placed us in, see. No matter how little it is, or how great, it's just the same in the sight of God, always the same---to act right in the place where you're at. Always it's a great thing to follow the Lord.

Jeg håper ikke dette høres blasfemisk ut, men det viser kun Guds omsorg. Gud bryr Seg alltid om de små tingene, like mye som de store. Nå vil jeg si dette for noen av disse dyktige forkynnerne, inkludert meg selv. Vi ønsker alle å være som Billy Graham eller Oral Roberts, men vi er ikke Billy Graham eller Oral Roberts. Vi er Guds tjenere i det feltet Han har plassert oss i. Uansett hvor lite eller stort det er, er det det samme i Guds øyne. Det viktigste er å handle riktig der du er. Det er alltid en stor ting å følge Herren.

I would rather win … or go and have a church with fifty people in it in the will of God, than to go have five thousand out of the will of God. Sure. God can do more with a man in His will in one hour than He could with a man out of His will in fifty years, see. He's stumbling, and staggering, like shooting in the dark. But when a man is really in the will of God, and knows his calling, he should abide there.
And now, the visions, and how the Lord God works with them.

Jeg vil heller vinne … eller ha en menighet med femti mennesker i Guds vilje enn å ha fem tusen utenfor Guds vilje. Ja, helt klart. Gud kan gjøre mer med en mann i Sin vilje på én time enn Han kan gjøre med en mann utenfor Sin vilje på femti år. Forstår du? Den personen famler og snubler som å skyte i mørket. Men når en mann virkelig er i Guds vilje og kjenner sitt kall, bør han bli der.
Og nå om visjonene, og hvordan Herren Gud arbeider gjennom dem.

"When He, the Holy Ghost is come He will reveal these things that I've talked to you about." Now, there's no need of trying to figure it out any other way. He is the author. He surely ought to know what He wrote, see. The Bible said He wrote it. Even men of old moved by the Holy Ghost wrote the Word. And if the Holy Ghost is the author of the Word, surely He knows how to interpret it better than we do. Let Him do the interpreting of it.
And you know how … the way He interprets it? Now don't miss these things if you're coming to a healing service. Look, don't miss this. How does He interpret it? By this: by vindicating it, see, making it so.

"Når Han, Den Hellige Ånd, kommer, vil Han åpenbare de tingene Jeg har snakket til dere om." Det er ingen grunn til å prøve å forstå det på noen annen måte. Han er forfatteren. Han må selvfølgelig vite hva Han skrev, ikke sant? Bibelen sier at Han skrev det. Gamle menn, drevet av Den Hellige Ånd, skrev Ordet. Og hvis Den Hellige Ånd er Ordet sin forfatter, vet Han selvfølgelig hvordan det skal tolkes bedre enn vi gjør. La Ham stå for tolkningen.
Og vet dere hvordan Han tolker det? Ikke gå glipp av dette hvis dere kommer til et helbredelsesmøte. Hør, ikke gå glipp av dette. Hvordan tolker Han det? Slik: ved å stadfeste det, se, ved å gjøre det virkelig.

That's what Jesus said. "Search the scriptures. In them you think you have eternal life; and they are the ones that says who I am. They're the ones that speak of me. And who can condemn me, who can accuse me of sin? [Sin's unbelief.] If I don't do the works that was written of me, then don't believe me. But if I do the works, and you can't believe me, then believe the works because the Word spoke of it," see. That's just common everyday sense.
Now, God's gifts and callings are without repentance. We know the Bible says that. They do it.

Jesus sa: "Gransk skriftene. Dere tror at dere har evig liv i dem; men det er de som vitner om hvem Jeg er. De taler om Meg. Hvem kan dømme Meg, hvem kan anklage Meg for synd? [Synd er vantro.] Dersom Jeg ikke gjør de gjerningene som er skrevet om Meg, trenger dere ikke å tro Meg. Men hvis Jeg gjør gjerningene, og dere ikke kan tro Meg, så tro gjerningene fordi Ordet talte om det." Det er enkel hverdagslogikk.
Guds gaver og kall er uten omvendelse. Vi vet at Bibelen sier det. De oppfylles.

It's been about, almost two years now. I was … one morning I was walking in the house, and had sat down in a chair. Now, this seems very strange that God would include an animal. Like some precious brother on that vision of heaven, and that little carrying-up I had---I believe I told you about it once in some meeting. He wrote me a letter the other day and said (Businessmen's Voice packed it), said, "It was … your vision was all right, Brother Branham, your translation. But listen, it was all right until you said your horse, that you once rode, come put his head on your shoulder." He said, "There is no horses in heaven, Brother Branham. Heaven is made for human beings, not horses."
"Well," I thought, "well, usually you see anyone like that, you have to explain everything, they're just trying to pick something, see. You can't explain God anyhow; you got to just to believe Him. But it might comfort him."
I said, "Brother, I never said I was in heaven. In the vision I asked for Jesus, and they said He's still beyond here. I was in a state like paradise. But that it might help you, the Bible said in the book of Revelation, that Jesus came from the heavens of heavens, riding on a white horse and all the host of heaven was following Him upon white horses. So there must be some up there in the heavens of heavens."

Det har gått nesten to år nå. En morgen gikk jeg omkring i huset og satte meg ned i en stol. Dette kan virke veldig merkelig, at Gud ville inkludere et dyr. Som en kjær Bror på den visjonen av himmelen, og den lille opplevelsen jeg hadde — jeg mener jeg fortalte dere om den en gang på et møte. Han skrev meg et brev nylig og sa (Businessmen's Voice trykte det), "Din visjon var grei, Bror Branham, oversettelsen din. Men hør, det var greit til du sa at hesten du en gang red på, kom og la hodet på skulderen din." Han sa, "Det er ingen hester i himmelen, Bror Branham. Himmelen er for mennesker, ikke hester."
Vel, jeg tenkte, vanligvis når du møter noen slik, må du forklare alt, de er bare ute etter å finne noe å plukke på. Du kan ikke forklare Gud uansett; du må bare tro Ham. Men det kunne kanskje trøste ham.
Jeg sa, "Bror, jeg sa aldri at jeg var i himmelen. I visjonen spurte jeg etter Jesus, og de sa at Han fortsatt var et sted lenger borte. Jeg var i en tilstand som lignet paradiset. Men for å hjelpe deg, Bibelen sier i Åpenbaringsboken at Jesus kom fra himlenes himler, ridende på en hvit hest, og hele himmelens hærskare fulgte Ham på hvite hester. Så det må være noen der oppe i himlenes himler."

God's interested in everything. He's interested in little things you do, or the big things you do. He's interested in how you take care of your little flock, or you other fellows take care of your big flock. He's interested.
Some time ago a famous, fine brother of mine … we were down at … fishing at a place. I was … come in off the meetings and resting. We'd been fishing with snails, and we'd caught a nice mess of fish. And that night we was running our trout lines, and we run out of bait. And late in the afternoon I went out to catch some little bluegills---little bitty fellows, see. The big ones you could eat them, but this is just small bait fish. Now, I flicked the line in---fly line---was catching them, putting them in a bucket, and something struck me sitting upon this boat.
This boy had been a Jehovah Witness, and his brother had just got saved and filled with the Holy Ghost. And so, the two boys was with us. And, as I was catching these fish, all of us, something struck me. And I said, "You know, there is going to be a resurrection of some life, like a little animal." Well, a little animal…

Gud er interessert i alt. Han bryr Seg om både de små og store tingene du gjør. Han er interessert i hvordan du tar vare på din lille flokk, og hvordan andre tar vare på sine store flokker. Han er interessert.
For en tid tilbake var jeg på fisketur med en kjent og god bror. Jeg hadde kommet hjem fra møtene og hvilte ut. Vi fisket med snegler og hadde fått en god fangst. Senere på kvelden gikk vi for å sette ut våre ørretliner, men vi gikk tom for agn. På ettermiddagen dro jeg ut for å fange noen små blågill - små agnfisk. De store kunne man spise, men disse var bare små fisk til agn.
Jeg kastet fluelinen for å fange dem og puttet dem i en bøtte, da noe traff meg mens jeg satt i båten. Den ene gutten hadde vært en Jehovas vitne, og hans bror hadde nettopp blitt frelst og fylt med Den Hellige Ånd. Begge guttene var med oss. Mens jeg fanget disse fiskene, slo plutselig en tanke ned i meg. Jeg sa: "Dere vet, det kommer til å bli en oppstandelse av noe liv, som et lite dyr." Ja, et lite dyr…

Now, many of you remember of the foregoing of the Word, that said there'd be a little boy would come back from the dead that had been struck by an automobile. Brother Jack Moore is with me tonight, who was over in Finland when that happened, see. Many of you here will remember me telling it through here, see---told you to write it in your book.
Notice. And Brother Woods turned around---Brother Banks Woods, the one whose boy was healed with polio---and he turned and said to his brother, "You just watch. Something's fixing to happen." I kept on catching the fish, you see. So we baited up our lines with the fish. That night we caught nothing. The next morning I said, "There was some, quite a few, bluegill over there."
And he said, "Say, by the way. Didn't you say there was going to be some kind of resurrection of life?"
I said, "Yes."

Mange av dere husker nok Ordet som sa at det skulle komme en liten gutt tilbake fra de døde etter å ha blitt påkjørt av en bil. Bror Jack Moore er her med meg i kveld. Han var i Finland da det skjedde. Mange av dere her vil huske at jeg fortalte om det her---og ba dere skrive det i boken deres.
Legg merke til dette. Så snudde Bror Banks Woods seg rundt---Bror Banks Woods, han hvis gutt ble helbredet for polio---og sa til sin bror: "Bare vent. Noe er i ferd med å skje." Jeg fortsatte å fiske. Vi agnet opp snørene våre med fisk. Den natten fanget vi ingenting. Neste morgen sa jeg: "Det var noen, ganske mange, blågill der borte."
Han sa: "Forresten, sa du ikke at det skulle bli en slags oppstandelse?"
Jeg svarte: "Ja."

I tell you, when I left home they was … my little girl… We're kind of… You people can have them if you want them, now, see, but I'm scared of a cat. And so, I just don't like that superstitious feeling you get around them. And so, we don't have them around the house, and I believe the cat can realize that I'm afraid of him. So, my father was afraid of cats. So then, my little girls knowed not to have any cats around there.
And the little … my little girl walked down the lane with another little girl, and she come back all sad-looking in the face, and she said, "Daddy…"
I said, "What do you want, honey?"
She said, "A horrible thing's been done."
I said, "What is it?"
She said, "If you just only knew."
I said, "Well, tell me."
She said, "Somebody has throwed out a poor old cat down the lane here." And said, "The thing's about ready to die, can hardly walk." And said, "Daddy, do you mind if we feed it and take care of it?"
I said, "Certainly not. If you want to feed it just be careful. Don't let it scratch you." I said, "Let me see the cat."
So when they brought the cat around, I got a box, and 'course, the next morning we had a whole bunch of kittens.

Da jeg dro hjemmefra, var min lille jente... Vel, vi er litt... Dere kan ha dem hvis dere vil, men jeg er redd for katter. Jeg liker ikke den overtroiske følelsen jeg får rundt dem. Derfor har vi ikke katter hjemme, og jeg tror katten merker at jeg er redd for den. Min far var også redd for katter. Så mine små jenter visste at vi ikke skulle ha katter rundt oss.
Min lille jente gikk nedover veien med en annen liten jente, og hun kom tilbake med et trist uttrykk i ansiktet. Hun sa: "Pappa..."
Jeg spurte: "Hva er det, kjære?"
Hun svarte: "En fryktelig ting har skjedd."
Jeg spurte: "Hva er det?"
Hun sa: "Hvis du bare visste."
Jeg sa: "Vel, fortell meg."
Hun svarte: "Noen har kastet ut en stakkars gammel katt her nede i veien." Hun sa: "Den er nesten død, kan knapt gå." Og hun spurte: "Pappa, gjør det noe om vi mater og tar vare på den?"
Jeg sa: "Selvfølgelig ikke. Hvis dere vil mate den, vær bare forsiktige. Ikke la den klore dere." Jeg sa: "La meg se katten."
Da de kom med katten, fikk jeg en eske, og selvfølgelig, neste morgen hadde vi en hel gjeng med kattunger.

And then, so the little boy of mine (when I was leaving), little Joseph, he was looking at them. Oh, he thought they were cute, you know, climbing around, you know, and… And so, he gets one in his hand, he squeezes it a little too tight, and he dropped it on the concrete. The little fellow begin turning around and around. I thought "Oh, my."
And I thought, "Well, now that may be that little old kitten, when I go back home." You remember the possum case. I thought, "Well, it might be that kitten." So then, we were sitting back in a little cove fishing, and we was catching these pretty good size bluegill then, throwing the small ones back.

På vei ut døren, så min lille gutt, Joseph, på kattene. Han syntes de var søte der de klatret rundt. Han tok opp en av dem i hånden, men klemte den litt for hardt og mistet den ned på betongen. Den lille krabaten begynte å snurre rundt. Jeg tenkte: "Å, kjære."
Så tenkte jeg: "Vel, kanskje den lille katten fremdeles vil være der når jeg kommer hjem igjen." Du husker kanskje historien om pungrotten. Jeg tenkte: "Kanskje det er katten." Vi satt og fisket i en liten vik, og fikk ganske store blågjel. Vi kastet de mindre tilbake.

Brother Lyle---Brother Banks' brother---was fishing with a reeling pole, great big hook and a big bunch of worms on it. He let that little old bluegill swallow that hook plumb down in his little belly. And when he pulled him up he said, "Now, I wish you'd look at there," just about that long. And he just … he couldn't take the hook out, I guess, no other way---just cut the string off---and he wanted to save his hook. So he just pulled gills, belly, and all out of him, like that, and throwed him over on the water. And he quivered three or four times, and just laid there. He said, "You shot your last wad, little fellow."
And I said, "Lyle, when he starts to bite… Get a smaller hook than that. When he starts to bite, take this fly rod laying here, and just as he starts to bite, catch him, see, before he gets … and then he swallows it, catches it in his mouth." I said, "That's the sport of catching them."
"Oh," he said, "I'd make the wrong pull." He just went ahead, and he tried a few times, and missed about three or four. And he laid the thing down, said, "I'll just let him swallow it again."

Bror Lyle—Bror Banks' bror—fisket med en snelle, en stor krok og en stor bunt meitemark. Han lot den lille blågillen svelge kroken helt ned i magen. Da han dro den opp sa han: "Nå, se på det der," omtrent så lang. Han kunne ikke få ut kroken, så han bare kuttet av snøret for å redde kroken. Så drog han ut gjeller, mage og alt fra fisken, og kastet den i vannet. Fisken ristet tre eller fire ganger før den ble liggende. Han sa: "Du har brukt din siste sjanse, lille venn."
Jeg sa: "Lyle, når han begynner å bite… Bruk en mindre krok. Når han begynner å bite, ta denne fluefiskestangen som ligger her, og akkurat idet han begynner å bite, få tak i ham før han rekker å svelge kroken. Det er det som er sport ved fisking."
"Å," sa han, "jeg ville nok dra feil." Han prøvde noen ganger og mistet tre eller fire fisk. Så la han stangen ned og sa: "Jeg lar dem svelge igjen."

So this little fish floated around on the water there, for a little … oh, I guess thirty minutes. And the waves begin to get up and come in. I said, "Well, we'll have to leave pretty soon. We got a bucket now. So, we'll have to leave." And I raised up to throw it back over on some lily pads, and jerk it off. There was some of the big red-belly back there. So I started to pull the bait off of the pad---you know, flip it over on the pad, and jerk it off (as you fellows and women know about fishing).
And when I started to do that, all of a sudden something came down through them hills, just like a wind pouring. And it went upon me. I dropped the pole and stood up in the boat, and I looked around. And I heard a voice say, "You see that little fish?" And there he was, laying there.
I said "You see that little fish?" just as He said it. There … his little fins was stiffened out, and he was … laid on the water for a half hour. And this Bible's laying open now, see.
And He said, "Speak to him, and give him back his life."
And I said, "Little fishy, in the name of the Lord Jesus, I give you back your life."
And those men standing, watching, that little fish turned over on his back, and down through the water he went. They like to fainted! Lyle washed his face in water. He said, "I'll wake up after a while." He said, "I know I'm dreaming."
I said, "You're not dreaming." And right on the same time, I guess I had on prayer lists thirty or forty spastic children. And how God would go around from them spastic children, and bring up that little fish! It just goes to show that He's interested in everything.

Denne lille fisken fløt rundt på vannet i omtrent tretti minutter. Bølgene begynte å reise seg og komme inn. Jeg sa, "Vi må dra snart. Vi har en bøtte nå, så vi må dra." Jeg reiste meg for å kaste fisken tilbake på noen vannliljer. Jeg dro den av, for der var det noen store rødmagede fisker. Jeg begynte å løsne agnet fra vannliljen—dere som fisker vet hvordan man gjør det.
Da jeg skulle gjøre det, kom det plutselig noe ned fra åsene, lik en vind som strømmet. Den gikk over meg. Jeg slapp stangen og reiste meg i båten. Jeg så meg rundt. Jeg hørte en stemme si, "Ser du den lille fisken?" Og der lå den.
Jeg sa, "Ser du den lille fisken?" akkurat som Han sa det. Finnene på fisken stivnet, og den hadde ligget på vannet i en halvtime. Bibelen ligger nå åpen, ser du.
Han sa, "Tal til ham, og gi ham livet tilbake."
Jeg sa, "Lille fisk, i Herren Jesu navn, gir jeg deg livet tilbake."
De mennene som sto og så på, så den lille fisken snu seg rundt og svømme ned gjennom vannet. De var nær ved å besvime! Lyle skylte ansiktet i vannet og sa, "Jeg våkner snart. Jeg vet at jeg drømmer."
Jeg sa, "Du drømmer ikke." På samme tid, tror jeg, hadde jeg på bønnelistene mine tretti eller førti spasmodiske barn. Og hvordan Gud kunne hoppe over de spasmodiske barna og gjenopplive den lille fisken! Det viser bare at Han bryr Seg om alt.

Why would He use His power to curse a fig tree, when there were thousands of lepers in the land? And He bypassed those lepers and went over and put a curse on a fig tree. And said, "No man eat from you," and the fig tree withered. Used His power---showing that He's interested in trees, He's interested in fish, He's interested in you, He's interested in me. And He's interested to see His Word made manifest, and He's depending on us to do it, for we are His agents. Nothing in ourselves; it's Him---yielding ourselves and walking with Him.

Hvorfor brukte Han Sin makt til å forbanne et fikentre når det var tusenvis av spedalske i landet? Han overså de spedalske og la en forbannelse på et fikentre. Han sa: "Ingen skal spise frukt fra deg mer," og fikentreet visnet. Han viste Sin makt—som demonstrerer at Han er interessert i trær, fisk, deg og meg. Han vil se sitt Ord bli manifestert og stoler på at vi skal gjøre det, for vi er Hans agenter. Ingenting i oss selv; det er Ham—vi overgir oss og vandrer med Ham.

Saw a vision that morning. I seen a large animal laying on the side of the hill. Oh, it had a mammoth set of horns. I was on a hunting trip in this vision, along about ten or eleven o'clock in the day. And I slipped over and shot the animal.
And then on the road back a mammoth big grizzly bear raised right up against me, and I shot him. And then, I seen them take the horns, and a little hand reached to get the horns, put the tape on it, and it measured forty-two inches from the top of the beam to the top of the horn, forty-two inches high.
I never seen any animal like it---great big spikes on his horns and yet it looked like a deer. But it … oh, my, it'd make two or three deer. I never seen anything like it. Well, I said, "Probably it will come to pass someday. I'll just write it down."

Jeg så et syn den morgenen. Jeg så et stort dyr ligge på siden av en ås. Å, det hadde et enormt sett med horn. Jeg var på jakt i dette synet, rundt klokken ti eller elleve på dagen. Jeg listet meg nærmere og skjøt dyret.
På vei tilbake reiste en enorm grizzlybjørn seg rett foran meg, og jeg skjøt den også. Så så jeg noen ta hornene, og en liten hånd rakte ut for å få tak i dem. De satte tomt.område.på.lydbånd på hornene og målte dem til førti-to tommer fra toppen av basen til spissen av hornet, førti-to tommer høyt.
Jeg har aldri sett noe lignende—store pigger på hornene, og det så likevel ut som en hjort. Men det, å, det ville utgjøre to eller tre hjorter. Jeg har aldri sett noe slikt før. Vel, jeg sa, "Det vil nok skje en dag. Jeg skal bare skrive det ned."

I went down in Kentucky with a friend of mine, and Brother Miner Arganbright called me and said, "Brother Branham, are you busy?"
I said, "Not so bad." I said, "I was on my … I got two weeks now. I'm on a little vacation."
Said, "Run up to Canada, to Alaska, with me. We want to organize a Businessmen's chapter at Anchorage, and also over at Fairbanks."
I said, "Sounds all right, if I can get the time to do it."
He said, "Well, Brother Branham, if you'll do it, I tell you what. We'll give you a nice grizzly bear hunt."
Said, "Oh, that sounds fine." I thought, "Oh, oh. There's the vision, see. That's it.

Jeg dro til Kentucky med en venn av meg da Bror Miner Arganbright ringte og spurte: "Bror Branham, er du opptatt?"
Jeg svarte: "Ikke så mye." Jeg sa: "Jeg har to uker nå. Jeg er på en liten ferie."
Han sa: "Bli med oss til Canada og Alaska. Vi vil starte et Businessmen's kapittel i Anchorage og også i Fairbanks."
Jeg svarte: "Det høres bra ut, hvis jeg får tid."
Han sa: "Vel, Bror Branham, hvis du gjør det, skal jeg ordne en fin grizzlybjørn-jakt for deg."
Jeg sa: "Å, det høres flott ut." Jeg tenkte: "Åh, åh, der er visjonen, ser jeg. Det er det."

A nice grizzly bear hunt." I said, "That sounds good. I don't go for that, but while we're up there, and some of the guides wants to take me out free, I'll be glad to go."
So he said, "Well, they'll do it. We got it fixed up."
I said, "Well, now wait. Let me pray over it."
And I went up in the woods that day, and every time I prayed, farther away I got, all the time---completely away from it. I thought, "That's strange." And two days after that I called Brother Arganbright, and I said, "No."
He said, "Brother Branham, we was just getting things arranged."
I said, "Don't do it. The Holy Spirit has condemned it." And I told him the vision. I said, "I don't know, Brother Arganbright, but it's strange. But He won't let me go up there, and yet, it sounds like that I … that would be the place."
And he said, "Well, now, we're all set to go."
And I said… Now many of you will see Brother Arganbright. He's coming here now, to make ready with me to go overseas after this meeting. And so you can ask him the story.
So he said… I said, "No. I just can't do it. The Holy Spirit tells me not…"

En hyggelig jakt på grizzlybjørn." Jeg sa, "Det høres bra ut. Jeg driver ikke med det, men når vi først er der oppe, og noen av guidene vil ta meg med gratis, blir jeg gjerne med."
Han sa, "Vel, de ordner det. Vi har det på plass."
Jeg sa, "Vent litt. La meg be over det."
Så jeg gikk opp i skogen den dagen, og hver gang jeg ba, følte jeg meg stadig fjernere fra det hele – fullstendig borte fra tanken på jakt. Jeg tenkte, "Det er merkelig." To dager senere ringte jeg Bror Arganbright og sa, "Nei."
Han sa, "Bror Branham, vi var nettopp i ferd med å ordne alt."
Jeg sa, "Ikke gjør det. Den Hellige Ånd har fordømt det." Jeg fortalte ham om visjonen. Jeg sa, "Jeg forstår ikke, Bror Arganbright, men det er rart. Likevel vil Han ikke la meg dra dit, selv om det virker som om det skulle være det rette stedet."
Han sa, "Men nå er vi klar til å dra."
Og jeg sa... Mange av dere vil møte Bror Arganbright. Han kommer hit nå for å forberede seg sammen med meg før vi drar utenlands etter dette møtet. Så dere kan spørre ham om historien.
Jeg sa, "Nei, jeg kan bare ikke gjøre det. Den Hellige Ånd sier at jeg ikke..."

It's best to obey, no matter how much, how good it looks! I'm going to preach on something like that tomorrow night, the Lord willing. So now, remember: no matter how good it looks, if God isn't in it, stay away from it. No matter how glamour it looks, stay away from it. How prosperous … stay away from it if God isn't in it. Stay away from it. Now we're going to speak on that tomorrow night, Lord willing.
Now, then, when I went home Billy said to me (my son), he said, "Dad, do you know that hunter that you went hunting with last spring up there by the name of Southwick?"
"Oh," I said, "up on … in the … below the Yukon there?"
He said, "Yes."
Said, "He's got a letter here for you." He's Brother Eddie Byskal, which is the head of the ministerial association of that northwestern country up in there, a very fine boy. May be here in this meeting. He's planning on coming this way at this time, fine little boy. And he's got a nice family. He's missionarying up there now, to the Crees---Cree Indians. And I was just with him last fall.
And then (or last summer, rather),

Det er alltid best å adlyde, uansett hvor godt noe ser ut! Jeg skal forkynne om noe lignende i morgen kveld, hvis Herren vil. Så husk: uansett hvor bra det ser ut, hvis Gud ikke er i det, hold deg unna. Uansett hvor glamorøst det ser ut, hold deg unna. Hvor velstående det virker ... hold deg unna hvis Gud ikke er i det. Hold deg unna det. Vi skal snakke om dette i morgen kveld, hvis Herren vil.
Da jeg kom hjem, sa Billy (min sønn) til meg: "Pappa, kjenner du jegeren du var på jakt med i vår, ved navn Southwick?"
"Åh," sa jeg, "oppe … under Yukon, der?"
"Ja," sa han.
"Han har et brev her til deg." Han er Bror Eddie Byskal, lederen av den ministerielle foreningen i det nordvestlige området der oppe. En meget fin gutt. Mulig han er med på dette møtet. Han planlegger å komme denne veien på dette tidspunktet, en fin liten kar. Og han har en flott familie. Han driver misjon blant Cree-indianerne der oppe nå. Jeg var sammen med ham sist høst, eller sommeren, riktigere sagt.

then he (Eddie) wanted to take me over to Bud's, which was one of his converts to Christ. His wife was a staunch Pentecostal. Bud was a rancher and he'd just recently come in. But he'd been allotted, where they drove the Indians out and put them on the reservation, a great territory for hunting---about six … oh, I guess he got about three hundred square miles or more, around in there, for a territory allotted to him by the Canadian Government.

Da ønsket Eddie å ta meg med til Bud, som var en av hans konvertitter til Kristus. Hans kone var en overbevist pinsevenn. Bud var en rancher som nylig hadde kommet til troen. Han hadde fått tildelt et stort jaktområde, hvor de hadde drevet indianerne ut og plassert dem på reservatet. Dette området, som den kanadiske regjeringen hadde tildelt ham, var på omtrent tre hundre kvadratkilometer eller mer.

Well, that spring when I was up there, we went bear hunting after the meeting. But when we … in May. But the Chinook come, and it cut us off. We had about … he'd never heard of anything about the meetings, and Eddie kept pouring into him about the meetings.
And he said, "You don't mean to tell me that, today, that God is showing Himself, and show things that's coming before it happens?"
Eddie said, "That's exactly right."
So he kept talking to me. He said, "You know, I got a brother's got epilepsy." Said, "If you could just only get to that brother." Said, "I believe… If I could ever get him to one of your meetings, I believe he'd be healed." I said… He said, "He's had it all of his life."
And I said, "Perhaps so."
Well, it don't get dark up there at that time of the year, you know. The sun just goes down, and gets… Oh, you can… Any time, midnight, one o'clock, you can just stand and read the newspaper, anything, you see. And about the last part of May the sun never goes down. It just barely tips, about … gone about ten minutes, and comes back. So we just lay down whenever we got tired.

Den våren, da jeg var der oppe, dro vi på bjørnejakt etter møtet. Det var i mai. Men da Chinook-vinden kom, avbrøt den turen vår. Vi hadde … Han hadde aldri hørt om møtene, og Eddie fortsatte å fortelle ham om dem.
Han spurte: "Du mener ikke å si at Gud i dag viser Seg selv og forkynner hendelser før de skjer?"
Eddie svarte: "Det er helt riktig."
Så fortsatte han å snakke til meg. Han sa: "Du vet, jeg har en bror som har epilepsi. Hvis du bare kunne få tak i ham. Jeg tror… Hvis jeg klarte å få ham til et av møtene dine, tror jeg han ville bli helbredet." Jeg svarte… Han sa: "Han har hatt det hele livet."
Jeg svarte: "Kanskje det."
På den tiden av året blir det ikke mørkt der oppe. Solen går bare så vidt ned… Klokken kan være midnatt, ett på natten, og du kan fortsatt stå og lese avisen. I slutten av mai går solen knapt ned. Den dupper så vidt under horisonten i rundt ti minutter og kommer så tilbake. Vi la oss bare ned når vi ble trøtte.

And then on the road coming out, we met the bunch of Indians. And oh, I got the old chief back there. They let him stay there because he's had two children… They bury their children in a log, their loved ones---some kind of religion---and they hung them in the tree. So they just let that family stay there. Nice old fellow---past ninety years old---sitting up in his saddle just as good as one of his boys.
And so, we left the next day. He said, "There's no way across now. Go up over the mountains, and this way." Oh, it was another hundred miles to cut a trail. So we couldn't do that. It was too late. We started back.

På vei tilbake møtte vi en gruppe indianere. Den gamle høvdingen var blant dem, og de lot ham bli fordi han hadde mistet to barn. I deres religion begraver de sine kjære i tømmerstokker og henger dem i trærne. Derfor lot de familien få bli der. Høvdingen, en hyggelig mann på over nitti år, satt oppreist i salen like godt som en av sønnene hans.
Vi dro videre dagen etter. Han sa: "Det finnes ingen vei over nå. Gå opp over fjellene, denne veien istedenfor." Det ville imidlertid vært hundre ekstra kilometer å kutte en sti, så vi kunne ikke gjøre det. Det var for sent, så vi vendte tilbake.

And on the road back… Bud's got a string of young horses and some of them got down in muskeg and things. And I was going along there talking, and Eddie and I … and Bud was on the lead horse, trying to get out. We had twenty-one head. And then, I got a rope on one, got him out. And just soon as he got out, then my own saddle horse got in. And here I was getting out over there, and I was muddy, you know. In a few minutes I got up on my horse, and wiped the mud off my clothes, like that, started off.
And right before me across that hill there come a young man. I looked at him. I moved back in the saddle, and stopped my horse, and I seen him fall in a fit, going over and over, and frothing; and got real arrogant, and just tearing up everything. And then he quietened down. I seen an old salamander. I seen his shirt burning.

På vei tilbake hadde Bud med seg en rekke unge hester, og noen av dem satte seg fast i myr. Jeg snakket med Eddie mens Bud ledet an, og vi hadde tjueén hester sammen. Jeg fikk tau på én og trakk den ut, men så satt min egen salhest fast. Jeg klatret ut fra den, fullt av gjørme. Etter noen minutter kom jeg meg opp på hesten igjen, børstet av meg gjørmen og fortsatte.
Plutselig så jeg en ung mann komme over en bakketopp. Jeg flyttet meg tilbake i salen og stoppet hesten. Jeg så mannen få et anfall, rulle rundt, skumme fra munnen og bli voldsom. Han roet seg etter hvert ned. Jeg fikk øye på en gammel salamander og merket at skjorten hans brant.

Eddie was about half a city block ahead of me trying to get another horse---young horse run off the trail, getting over in there and pulling the packs off of him, bucking off. So then I run up there to Eddie. We got the horse quiet. I said, "Eddie, I got 'thus saith the Lord' for Bud."
He said, "Brother Branham, what happened?"
I said, "A vision. I seen his brother."
He said, "Oh, get him."
I said, "Hold the horses back. I'll spur mine and get ahead, run around these horses, see if I can get him, over against the side of the hill." I run around the cliff like this with my … on my horse, pushed him up and got up there. And I put my hand over on the saddle.
I said, "Bud."
He said, "Yes, Brother Branham?"
I said, "I want to tell you something. Your brother [and described him]…"
He said, "Yes, who told you?"
I said, "Nobody. The Lord just showed him to me."
I said, "Will you believe me as His servant?"
He said, "Certainly, Brother Branham."
I said, "Send down [about eight hundred miles back to civilization], get your brother to come up here. And the first time he falls in one of those fits…" And I said, "He's had these since about two years old. You might not believe it, but it's hereditary. Your grandfather had them."
He said, "That's the truth. That's right."
And I said, "Now, when this boy has this fit, you jerk the shirt off of his back and throw it into the fire, and say, 'This I do in the name of Jesus Christ according to His Word,' and he'll never have another one, as long as he'll believe it."
He just raised up his hands, started screaming. He said, "I've never seen it done, but you sure told me just what my brother looked like, and told me the truth about my grandfather."
I said, "That's right.

Eddie var omtrent en halv kvartal foran meg, og prøvde å få en ung hest tilbake på sporet. Hesten hadde løpt av stien, og Eddie måtte fjerne pakkene den hadde bukket av seg. Jeg løp bort til Eddie, og vi fikk roet ned hesten. Jeg sa, "Eddie, jeg har 'så sier Herren' til Bud."
Han sa, "Bror Branham, hva har skjedd?"
Jeg sa, "En visjon. Jeg så hans bror."
Han sa, "Å, få tak i ham."
Jeg sa, "Hold hestene tilbake. Jeg skal bruke sporen min og komme foran, løpe rundt hestene og se om jeg kan finne ham ved åssiden." Jeg red rundt klippen, presset hesten min opp og kom meg der. Jeg la hånden på salen.
Jeg sa, "Bud."
Han svarte, "Ja, Bror Branham?"
Jeg sa, "Jeg vil fortelle deg noe. Din bror [og beskrev ham]..."
Han spurte, "Ja, hvem fortalte deg?"
Jeg sa, "Ingen. Herren viste ham til meg."
Jeg sa, "Vil du tro meg som Hans tjener?"
Han svarte, "Selvfølgelig, Bror Branham."
Jeg sa, "Send bud, omtrent åtte hundre mil tilbake til sivilisasjonen, og få din bror hit. Første gang han får et av disse anfallene..." Og jeg sa, "Han har hatt dem siden han var omtrent to år gammel. Du vil kanskje ikke tro det, men det er arvelig. Bestefaren din hadde dem."
Han sa, "Det er sant. Det stemmer."
Jeg sa, "Når gutten får dette anfallet, riv av hans skjorte og kast den i ilden, og si: 'Dette gjør jeg i Jesu Kristi navn i følge Hans Ord,' og han vil aldri få et nytt anfall, så lenge han tror det."
Han løftet bare hendene og begynte å rope. Han sa, "Jeg har aldri sett det gjort, men du beskrev akkurat hvordan min bror ser ut, og fortalte sannheten om min bestefar."
Jeg svarte, "Det stemmer."

After we left he sent and got his brother. And he was going out to cut trail that morning, when… He come up on the bus---coming up past us two or three times a week, up and down the Alaskan highway. He come over. And Bud's wife, Lila, is just a little bitty thing, a little woman, about big as a bar of soap after a family's washing is done from it. Just a little… Got five children, and a sweet little woman. And so, Bud went out to fix his horses, because he was going to cut trail, so we could get back in that … with his hunters.

Etter at vi dro, sendte han bud etter sin bror. Han skulle ut for å rydde sti den morgenen da... Han kom opp på bussen—den kom forbi oss to eller tre ganger i uken, opp og ned langs Alaskahighwayen. Han kom bort til oss. Buds kone, Lila, er en liten kvinne, omtrent på størrelse med en såpebit etter at en familie har vasket med den. Hun har fem barn og er en søt liten kvinne.
Bud dro ut for å stelle hestene sine, fordi han skulle rydde sti slik at vi kunne komme oss tilbake med hans jegere.

And as soon as he was gone, well, his brother in there---without taking his good clothes off yet---he fell in a fit.
And they were camping in an old barracks, where the Americans, when they was building the highway, had it there. And when… They had a big old salamander as a stove. And little Lila… He got rashal when he got them spells, and she was scared to death of him. And she'd clear a window, or something or other, to get out of the way. But she started to jump out, and she thought of what had been said. She'd been in one of the meetings down at Dawson Creek. She rushes over there and straddles this big fellow, jerks that shirt off his back, crying, buttons and all---his white shirt---walked over to the stove and said, "This I do in the name of the Lord Jesus according to the word of the Lord that was told to us." And he's never had one since. That settled it.

Så snart han var gått, fikk broren hans anfall uten engang å ta av seg de fine klærne sine. De campet i en gammel brakke, der amerikanerne hadde oppholdt seg mens de bygde veien. De brukte en stor, gammel ovn som ble kalt en salamander. Lille Lila ble alltid vettskremt når han fikk disse anfallene. Hun ryddet en vei, kanskje gjennom et vindu, for å komme seg unna. Denne gangen skulle hun til å hoppe ut, men hun husket det som var blitt sagt. Hun hadde vært på et av møtene nede i Dawson Creek. Hun løp bort, satte seg på denne store mannen, rev skjorten av ryggen hans mens hun gråt – knapper og alt – gikk bort til ovnen og sa: "Dette gjør jeg i Herrens Jesu navn i henhold til Ordet som ble fortalt oss." Han har aldri hatt et anfall siden. Det løste problemet.

He had sent for me to come, a free hunt. And I'm always looking for them free things, you know. So I thought… "Well," I said, "I'll go. I'll see if the Lord lets me go." I prayed, and just no more than praying, and everything moving right that way. I took Brother Fred Sothmann. He's here somewhere in the meeting. Where are you, Fred? There he is. He's one of the trustees of our church. Brother Fred knows that this was told three months before it happened. Is that right, Brother Fred?
And I guess Brother Simpson. How many is in the building tonight that knows that before it happened was told? Raise up your hand. There you are. And it was told before the church exactly what would happen. Well, I didn't know this to be the time.

Han inviterte meg på en gratis jakt. Og jeg ser alltid etter slike gratis muligheter, vet du. Så jeg tenkte… "Vel," sa jeg, "jeg drar. Jeg skal se om Herren lar meg gå." Jeg ba, og knapt hadde jeg bedt, før alt beveget seg i den retningen. Jeg tok med Bror Fred Sothmann. Han er her et sted i møtet. Hvor er du, Fred? Der er han. Han er en av forvalterne i vår menighet. Bror Fred vet at dette ble fortalt tre måneder før det skjedde. Er det riktig, Bror Fred?
Og jeg antar Bror Simpson. Hvor mange er i bygningen i kveld som vet at det ble fortalt før det skjedde? Rek opp hånden. Der ser dere. Og det ble fortalt til menigheten nøyaktig hva som ville skje. Vel, jeg visste ikke at dette skulle være tidspunktet.

So I went up to the Alaskan highway, and Brother Fred stopped off at a friend's to go moose hunting. It's too far back there for moose, so we're up in sheep country, where we was going. And so we… I took a piece of chalk, or dirt, and drawed on the windshield. I said, "Now, Brother Fred, so if this is the time, you'll remember exactly what it will be." And he remembers it.
I went on up. That night when we got in the camp, Bud said, "Brother Branham…" He hugged me, and jumped up and down, speaking in tongues and hollering, you know. He said (and that an old rough cowboy, too), and he … just praising God. He said, "You know what, Brother Branham? My brother hasn't had a fit from that time on. He's perfectly normal and well"---year before.
And I said, "As long as he will believe it, it'll continue that way." And I said, "Now tell him to surrender his life to Christ, and serve Him the rest of his days. 'Go and sin no more, or a worse thing come upon him,' see." I said, "Tell him to do that now."

Så jeg dro opp til Alaska-veien, og Bror Fred stoppet hos en venn for å jakte på elg. Det er for langt tilbake for elg, så vi dro til et område med sauer. Jeg tok et stykke kritt eller jord og tegnet på frontruten. Jeg sa, "Nå, Bror Fred, hvis dette er tiden, vil du huske nøyaktig hvordan det vil være." Og det husker han.
Senere på kvelden, da vi kom til leiren, sa Bud: "Bror Branham…" Han klemte meg, hoppet opp og ned, talte i tunger og ropte, vet du. Han sa (og det var en gammel røff cowboy også), og han… bare priste Gud. Han sa, "Vet du hva, Bror Branham? Min bror har ikke hatt et anfall siden den gangen. Han er helt normal og frisk"---året før.
Jeg sa, "Så lenge han tror det, vil det fortsette slik." Og jeg sa, "Nå, fortell ham å overgi sitt liv til Kristus og tjene Ham resten av sine dager. 'Gå bort og synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg,' ser du." Jeg sa, "Fortell ham å gjøre det nå."

So I said, "I have another vision," and I told him of the vision. I said, "Now there was some little fellows with me. We was on a hunting trip, and they were small men. And one of them had a green plaid shirt on."
And he said, "Well," he said, "Brother Branham," he said, "I don't have a green plaid shirt." His boy Blaine (eighteen) said he doesn't have no green plaid shirt.
Eddie Byskal, another little bitty fellow---weighed about 110 pounds---he said, "I don't have one either, Brother Branham."
I said, "Well," I said, "now, the animal…"
He said, "What kind of a animal was it?"
I said, "It looked like a deer."
He said, "There's no deer up here; it's too high." He said, "Maybe it was a caribou."
I said, "A caribou has a panel."
He said, "That's right."
I said, "This had spikes."
He said, "Well, Brother Branham," said, "we're going to sheep country, not deer country or anything like that."
I said, "Well, it's probably another trip. Brother Arganbright… It might have been Alaska somewhere," I said, "because it was a mammoth big grizzly."
He said, "What kind of a grizzly was it?"
I said, "Silvertip." That's the most famous of all of them.
He said, "I'm a guide. I've been in these woods here all my life. I've never seen a silvertip." Said, "I've seen a regular old grizzly, but," said, "I've never seen a silvertip---never seen one in my life."
I said, "Well, there's some … one somewhere, and I'm going to get him."
He said, "I'll say that's the truth." He said, "I'll say that."

Jeg sa, "Jeg har en annen visjon," og jeg fortalte ham om visjonen. Jeg sa, "Nå var det noen små karer med meg. Vi var på en jakttur, og de var små menn. En av dem hadde på seg en grønn rutete skjorte."
Han sa, "Vel, Bror Branham, jeg har ikke en grønn rutete skjorte." Hans sønn Blaine (atten år) sa at han heller ikke har en grønn rutete skjorte. Eddie Byskal, en annen liten fyr som veide rundt 50 kilo, sa, "Jeg har heller ikke en slik skjorte, Bror Branham."
Jeg sa, "Vel, dyret..."
Han spurte, "Hva slags dyr var det?"
Jeg svarte, "Det så ut som en hjort."
Han sa, "Det finnes ingen hjorter her oppe; det er for høyt. Kanskje det var en karibu."
Jeg sa, "En karibu har et panel."
Han svarte, "Det stemmer."
Jeg sa, "Dette dyret hadde pigger."
Han sa, "Vel, Bror Branham, vi skal til saueområdet, ikke hjorteområdet eller noe sånt."
Jeg sa, "Vel, det er sannsynligvis en annen tur. Bror Arganbright… Det kan ha vært i Alaska et sted," sa jeg, "for det var en enorm grizzlybjørn."
Han spurte, "Hva slags grizzlybjørn var det?"
Jeg svarte, "Silvertip." Det er den mest kjente av dem alle.
Han sa, "Jeg er en guide. Jeg har vært i disse skogene hele mitt liv, og jeg har aldri sett en silvertip. Jeg har sett en vanlig grizzly, men aldri en silvertip – aldri sett en i hele mitt liv."
Jeg sa, "Vel, det finnes en et sted, og jeg skal få tak i ham."
Han sa, "Jeg sier det er sant." Han sa, "Jeg sier det."

We took off three days later. We made camp plumb up above timber line. And God help me---if they stay that way till the millennium, let me live there during the millennium. I just love to bathe in that nature there. Oh! Anybody couldn't see God there is blind, deaf, and dumb---just to see Him reflecting Himself in those great mammoth mountains! Oh, my! The deep calls to the deep then, and … up there just having a glorious time.

Tre dager senere dro vi av gårde. Vi slo leir rett ovenfor tregrensen. Gud hjelpe meg—om de forblir slik til tusenårsriket, la meg leve der under tusenårsriket. Jeg elsker å bade i naturen der. Åh! Den som ikke kan se Gud der, er blind, døv og stum—bare å se Ham reflektere Seg Selv i de store, mektige fjellene! Åh, du store! Dyp roper til dyp, og ... der oppe har vi en herlig tid.

So we went up on one mountain. You just have to walk straight, like that, to get up it. Oh, no timber---just simply caribou moss is all you see. We seen about thirty or forty head of sheep. There wasn't none big enough to take. It was just little half-rounds, and three-quarter rounds, and I wanted one big enough to come out of there with, so, by going that far back. So we … I went back down. And the next day we started across, and Eddie fell in the water when he started to jump across with a big pair of shoes on.
Going up the side of the mountain, Bud stopped and said, "Let me have your glasses, Billy." I give him the glasses.
We'd walk a piece, and talk about the Lord, and shout, and run up and down the side of the hill---just have a glorious time. It's good to go on a hunting trip if you go with brothers.

Vi gikk opp på ett fjell. Du må bare gå rett fram for å komme opp. Ingen trær, bare reinlav overalt. Vi så omtrent tretti eller førti sauer, men ingen var store nok til å ta. De var bare små halvsirkler og trekvart sirkler, og jeg ønsket en som var stor nok til å være verd turen. Så vi gikk tilbake ned. Neste dag startet vi igjen, og Eddie falt i vannet da han prøvde å hoppe over med et par store sko på.
Mens vi gikk opp fjellsiden, stoppet Bud og sa: "La meg få låne kikkerten din, Billy." Jeg ga ham kikkerten.
Vi gikk et stykke, snakket om Herren, ropte og løp opp og ned bakken—hadde det helt fantastisk. Det er godt å dra på jakt hvis man drar med brødre.

And so, he took my glasses. He said, "Brother Branham, there's your old ram. There's about eight of them laying about six miles, right there on top of that other peak. Look at them. See them together?"
I picked up, I said, "I'll say, there they are, exactly."
He said, "Well, we might as well go back down, start in the morning about three o'clock." And said, "We ought to be up there about nine or ten. The old rams will be laid down. That'll just be the time."
I said, "What's them other things walking around there?"
He said, "That's caribou."
I said … so six miles away, you know, it's hard to tell what they look like.

Han tok brillene mine og sa: "Bror Branham, der er den gamle væren. Det er omtrent åtte av dem som ligger omtrent seks mil unna, rett der på toppen av den andre fjelltoppen. Ser du dem? Ser du dem sammen?"
Jeg tok opp kikkerten og sa: "Ja, der er de, akkurat."
Han sa: "Vel, da kan vi like gjerne gå ned igjen og starte i morgen tidlig, omtrent klokken tre." Han fortsatte: "Vi bør være oppe der rundt ni eller ti. De gamle værene vil ligge nede, og det vil være akkurat riktig tidspunkt."
Jeg spurte: "Hva er de andre dyrene som går der?"
Han svarte: "Det er karibu."
Jeg bemerket at det var vanskelig å se hva de lignet på, siden de var seks mil unna.

And then from then on, six hundred miles the way the crow flies, there's not even a path or a trail. And when you hit the West Coast, you go about eight hundred miles to Vancouver, there's not even a speck of civilization. And the next civilization is … going this way is Anchorage, about seven or eight hundred miles. Go back this way, you run into the little city at Yellow Knife, where you get a ship in there once a year for the Eskimos. And next you hit Russia. So you're really to yourself.
That's where God can take His rest up there from all of our troubles and trials that we put Him into. So I like to go up there and talk to Him, when He's resting, you see. So then, when … like it was last night on the ship.

Fra og med da, seks hundre kilometer i luftlinje, finnes ikke en engang sti eller et spor. Når du når vestkysten, må du reise omtrent åtte hundre kilometer til Vancouver, uten å se et snev av sivilisasjon. Nærmeste sivilisasjon i den retningen er Anchorage, omtrent syv eller åtte hundre kilometer unna. Går du tilbake, kommer du til den lille byen Yellowknife, hvor en båt ankommer én gang i året for eskimoene. Deretter støter du på Russland. Du er virkelig isolert der.
Der oppe kan Gud finne hvile fra alle våre bekymringer og prøvelser som vi påfører Ham. Jeg liker å dra dit for å snakke med Ham når Han hviler, forstår du. Så, som det var i går kveld på båten...

So when we … went back down. And the next morning we started early. Along about eight o'clock we'd wound through shintangle, and everything, till we got to the top of the hill. And on the road up, here went an old cow caribou, and a nice-size bull ---went and started up the hill. And big panels on him. And I said, "Well, and so there is the first caribou I've ever seen in the woods wild. I've never been this high before."
He said, "Yeah, that's a caribou."
So we went on up the hill and looked. The sheep wasn't there. So Bud and I walked around, and Eddie started slipping around, and Blaine (his boy) looking around for game, and we walked over here, and oh, my! I just screamed out "Glory to God!" I looked down there, and there was them big snow-peaked mountains, yellow caribou moss below the snow; and just below that come in the evergreen, which was the pigmy spruce; and got a little farther down, there was the buck brush, red, a little further than that was the quaking aspen, yellow---all reflecting in the lake down below it. Oh, my!

Så, da vi dro tilbake nedover. Neste morgen startet vi tidlig. Rundt klokken åtte hadde vi vimset gjennom tett vegetasjon og alt mulig til vi kom til toppen av åsen. På veien opp fikk vi øye på en gammel ku-karibu og en fin stor oksekaribu som startet opp bakken. Han hadde store horn. Jeg sa, "Så der er den første karibuen jeg har sett i villmarken. Jeg har aldri vært så høyt før."
Han sa, "Ja, det er en karibu."
Vi fortsatte opp åsen og så etter sauene, men de var ikke der. Så Bud og jeg gikk rundt, og Eddie begynte å snike seg rundt, mens Blaine (sønnen hans) kikket etter vilt. Vi gikk videre, og å, herlighet! Jeg ropte "Ære til Gud!" Jeg så nedover, og der var de store snødekte fjellene, gul karibumose nedenfor snøen; og rett nedenfor det kom eviggrønne trær, som var dvergspruce; litt lenger ned var det busker med røde blader, og enda litt lenger ned var det gul asple, alt reflektert i innsjøen nedenfor. Å, herlighet!

Bud and I just put our arms around one another and just danced a little jig around there, just screaming, and shouting, and praising God. And we sat down with our arms around one another, and just praised God and had a wonderful time---I guess about two hours.
And I said, "Say, wonder what become of Eddie?" We called him "the Dude." So, we went back and started across the hill. I said, "He couldn't get lost up here."
He said, "No. Blaine's back over there somewhere, and he's an Indian."
So we looked around and I seen a movie camera laying there. I said, "That was Eddie's." I looked back down the hill, and I went over this way, and he went the other way.
And Eddie was going, "Sh-h-h-h." He was stalking that little bull caribou, and he was going to take him back down to feed him to the Indian friends that he was missionarying to. So he shot the caribou, and we went out and cleaned it out.

Bud og jeg la armene våre rundt hverandre, danset en liten svingom, ropte, skrek og priste Gud. Vi satte oss ned med armene om hverandre, fortsatte å prise Gud og hadde en herlig tid, omtrent to timer.
Jeg sa: "Lurer på hvor Eddie ble av?" Vi kalte ham "The Dude". Så vi gikk tilbake og begynte å krysse åsen. Jeg sa: "Han kan ikke ha gått seg bort her oppe."
Bud svarte: "Nei. Blaine er et sted der borte, og han er en indianer."
Vi kikket rundt og jeg så et filmkamera ligge der. Jeg sa: "Det er Eddies." Jeg kikket nedover åsen, gikk den ene veien mens Bud gikk den andre.
Eddie prøvde å skjule seg. Han lurte på en liten caribouokse som han ville ta med tilbake for å mate de indianske vennene han misjonerte til. Han skjøt caribouoksen, og vi hjalp ham med å gjøre klar kjøttet.

Come back along about one o'clock. We found our saddle horses again, about a half-a-mile away where they was standing. And we were standing there and he said, "Brother Branham, you like to walk?"
Said, "I sure do."
He said, "If we scale this mountain… Them rams went across this way, and went down into that other hole there, maybe. If they didn't, they went back this other way." Said, "Let's let Eddie and them go back, and go through this cut down here, and take my saddle horse and your saddle horse, and pack the caribou to the camp. And we'll walk just up through here and hit that place. And we ought to get in about ten or eleven o'clock tonight."
I said, "Fine. We'll do it."

Kom tilbake rundt klokken ett. Vi fant salhestene våre igjen, omtrent en halv mil unna, der de sto. Vi sto der og han sa: "Bror Branham, liker du å gå?"
Jeg svarte: "Det gjør jeg absolutt."
Han sa: "Hvis vi klatrer opp denne fjellet… Værene gikk denne veien, og sannsynligvis ned i det andre hullet der. Hvis ikke, gikk de tilbake den andre veien." Han foreslo: "La Eddie og de andre gå tilbake, gjennom denne utskjæringen her, og ta med salhestene våre for å frakte karibuen til leiren. Vi kan gå opp her og treffe på stedet der. Vi burde være tilbake rundt ti eller elleve i kveld."
Jeg sa: "Flott. Det gjør vi."

So we was standing there. We'd just eat a can of sardines apiece, each one of us, that we'd buried under the moss, this sardines. And our bread we had in our shirt. We'd sweated until it was all in one big lump. But it was good. When you're hungry … and it was all right. So we stood there.
And I was just looking around, and I looked through the glasses, and I said, "Bud, looky here. What is that over there?" About three mile away, there laid that caribou. And it was an odd one. Wasn't panels; it was big spikes. I said, "You remember? Looky here. There's that panoramic just exactly, and there lays that animal just the way…" And I said, "There's only one thing that hinders the vision---somebody with a green check shirt." And there stood Eddie with a green check shirt on. I said, "I thought you didn't have one."

Vi sto der etter å ha spist hver vår boks sardiner som vi hadde gravd ned under mosen. Og brødet hadde vi i skjortene våre. Vi hadde svettet så mye at brødet hadde blitt en stor klump, men det smakte godt. Når du er sulten, er det helt greit. Så vi sto der og så oss rundt. Jeg tok kikkerten og sa: "Bud, se her. Hva er det der borte?" Omtrent fem kilometer unna lå en karibu. Det var en merkelig en. Ikke vanlige gevir, men store pigger. Jeg sa: "Husker du? Se her. Dette er akkurat som på bildet, og der ligger dyret akkurat slik..." Jeg sa: "Det er bare én ting som skiller seg ut i visjonen---noen med en grønn rutete skjorte." Og der sto Eddie med en grønn rutete skjorte på. Jeg sa: "Jeg trodde du ikke hadde en sånn."

He said, "My wife must have put that in the pack. When I fell in the water yesterday…" He had to change shirts. He said, "I didn't know she had it in there, Brother Branham. I'm sorry I told you something wrong."
I said, "You just had to do that, son."
Oh, Bud began to shout! He said, "You can stand right here, and shoot him three miles away, can't you, Brother Branham?"
I said, "According to the vision, I was right on him."
He said, "Brother Branham, I tell you. How you going to get over there?"
I said, "I don't know, but I'm going to get over there."
So he said, "How you going?"
I said, "Going around this panoramic."
He said, "That's shale." And I… Said, "If you slide you'll have about … thousand of tons of snow on you in about a second."
And I said, "The Lord'll take care of that. That's the way I went in the vision, right on around."
He said, "Well, I'm going to follow you." Here he come.

Han sa: "Min kone må ha lagt det i sekken. Da jeg falt i vannet i går..." Han måtte bytte skjorte. Han sa: "Jeg visste ikke at hun hadde lagt det der, Bror Branham. Beklager at jeg fortalte deg noe galt."
Jeg svarte: "Du måtte bare gjøre det, sønn."
Bud begynte å rope av glede! Han sa: "Du kan stå her og skyte ham tre mil unna, ikke sant, Bror Branham?"
Jeg svarte: "I henhold til visjonen var jeg rett ved ham."
Han sa: "Bror Branham, hvordan har du tenkt å komme deg dit?"
Jeg svarte: "Jeg vet ikke, men jeg skal komme meg dit."
Så spurte han: "Hvordan skal du komme dit?"
Jeg svarte: "Jeg vil gå rundt denne panoramaveien."
Han sa: "Det er skifer. Hvis du sklir, vil du ha tusenvis av tonn snø over deg på et øyeblikk."
Jeg sa: "Herren vil ta seg av det. Det var slik jeg gikk i visjonen, rett rundt."
Han sa: "Vel, jeg skal følge deg." Og der kom han.

And these boys said, "We'll stay here now, until we see you get the caribou." And they said, "And then, we'll go on down, take the horses and go on in. We'll meet you down at the end of the draw, about four or five miles down."
And he said, "All right."
So we started around, Bud and I, and in about a half-hour we worked right around. And that caribou laying right there, looking right at us, never seen us. He must have been asleep. And went up over the little cut, and come back, and come up within thirty yards of him. There he laid---this mammoth big animal. Rose up from there, and I got him.

Disse guttene sa: "Vi blir her til vi ser at du får tak i karibuen. Deretter tar vi hestene og drar videre. Vi møter deg ved enden av dalen, omtrent fire-fem mil ned."
"Greit," sa han.
Bud og jeg begynte å bevege oss rundt, og etter omtrent en halvtime hadde vi kommet helt rundt. Karibuen lå der, og kikket rett på oss uten å oppdage oss. Han må ha sovet. Vi gikk opp over den lille skrenten, kom tilbake og snek oss innenfor tretti meter fra ham. Der lå dette enorme dyret. Han reiste seg, og jeg skjøt ham.

And while we was sitting there taking the cape, and so forth, from it, like that, Bud said, "Did you say these horns was forty-two inches?"
I said, "That's exactly right."
He said, "Brother Branham, they must be a hundred and forty-two"---great big head.
And I said, "No, it's just exactly forty-two."
Said, "I got a tape measure down there."
I said, "Do you doubt it?"
He said, "No, sir."
He said, "But wait a minute. Didn't you tell me that you were going to get a big grizzly bear before you got back down? There'd be a silvertip before you got back to where that boy who had the green shirt on?"
I said, "That's the truth."
He looked back down the hill. Well, there isn't a thing that high. Nothing at all, just moss all you see, miles and miles---just rolling hills of moss. He said, "Where's he at, Brother Branham?"
I said, "He can provide one. He said so." I said, "Do you doubt that, Bud?"
He said, "No, sir."
Well, coming down the hill, come like this: he'd pack the rifle awhile, and I'd pack the head; and then vice versa. Just had to walk sideways coming down. Them big horns was raking into the moss. And we got within about a mile of it. We stopped and looked around. He said, "That old bear better be showing up, hadn't he?"
I said, "What you bothered about?"
Said, "Nothing."

Mens vi satt der og fjernet kappen og så videre, sa Bud: "Sa du at disse hornene var førti-to tommer?"
Jeg svarte: "Det stemmer nøyaktig."
Han sa: "Bror Branham, de må være hundre og førti-to" – et enormt stort hode.
Jeg sa: "Nei, de er nøyaktig førti-to."
Han sa: "Jeg har et målebånd der nede."
Jeg sa: "Tviler du på det?"
Han svarte: "Nei, sir."
Så la han til: "Men vent litt. Sa du ikke at du skulle få en stor grizzlybjørn før du kom ned igjen? At det ville være en sølvgrizzly før du kom tilbake til der den gutten med den grønne skjorten var?"
Jeg sa: "Det er sant."
Han så nedover bakken. Det fantes ingenting så høyt. Bare mose så langt øyet kunne se – milevis med rullende bakkepartier av mose. Han spurte: "Hvor er den, Bror Branham?"
Jeg svarte: "Han kan forsørge en. Han sa det." Jeg spurte: "Tviler du på det, Bud?"
Han svarte: "Nei, sir."
Vi gikk nedover bakken, slik: Han bar riflen en stund, og jeg bar hodet, og så byttet vi. Vi måtte gå sidelengs nedover. De store hornene rev i mosen. Da vi var omtrent en mil unna, stoppet vi og så oss rundt. Han sa: "Den bjørnen bør vise seg nå, bør den ikke?"
Jeg svarte: "Hva bekymrer du deg for?"
Han sa: "Ingenting."

We went on till we hit a little glacier coming across. We sat down there and got cooled off a little. He said, "Brother Branham, just think of it." Said, "We haven't got over about, oh, less than a half-a-mile till we hit them boys. And somewhere between here and there you're going to kill a silvertip!"
I said, "That's right. That's right."
He said … I said, "You're doubting that, Bud."

Vi fortsatte til vi kom til en liten isbre. Vi satte oss ned og kjølte oss litt. Han sa, "Bror Branham, tenk på det." Han sa, "Vi har mindre enn en halv mil igjen før vi møter dem. Og et sted mellom her og der skal du skyte en silvertip!"
Jeg sa, "Det stemmer. Det stemmer."
Han sa … Jeg sa, "Du tviler på det, Bud."

He raised up, and took me by the hand, and he said, "Brother Branham, my brother has never had a fit from that day to this." He said, "The God that could tell you of my brother wouldn't lie to you."
I said, "Bud, he'll be there."
He said, "Where will he come from?"
I said, "I don't know. But," I said, "Bud, I'm fifty-two (then)," and I said, "I've saw visions since a child. And when I saw this caribou here killed (and you see if his horns isn't forty-two inches)… And then the same vision, I was on my road back down to where that company was that I was with, I killed this silvertip grizzly."
He said, "Brother Branham, I can see for twenty miles."
He said, "God's going to have to pull him up out of the ground, or bring him down out of the skies, or something."
I said, "Don't you worry. He'll be there."

Han reiste seg opp, tok meg i hånden og sa: "Bror Branham, min bror har ikke hatt et anfall siden den dagen." Han sa videre: "Gud, som kunne fortelle deg om min bror, ville ikke lyve for deg."
Jeg sa: "Bud, han vil være der."
Han spurte: "Hvor vil han komme fra?"
Jeg svarte: "Det vet jeg ikke. Men," la jeg til, "Bud, jeg er femtito år (den gang), og jeg har hatt visjoner siden jeg var barn. Da jeg så denne caribouen bli drept (og se om ikke hornene hans er førtito tommer)… og i samme visjon, da jeg var på vei tilbake til selskapet jeg var med, drepte jeg denne sølvtipp-grizzlyen."
Han sa: "Bror Branham, jeg kan se i tjue mils omkrets."
Han fortsatte: "Gud må trekke ham opp fra bakken eller bringe ham ned fra himmelen, eller noe.”
Jeg svarte: "Ikke bekymre deg. Han vil være der."

We went about another hundred yards. He was just about wore out, too. This weighed about 150 pounds, this trophy. So, coming down the hill, and he set it down, said, "Whew, I'm about give out.
I said, "Yeah." We come into a little pigmy spruce then, about that high, and there was a few grouse flying around, and there was ptarmigan hens. And so I throwed some rocks at them, like that.
So he said, "Did you ever eat of them ptarmigan?"
And I said, "No, I don't believe so."
He said, "They're fine. They're as good as grouse." He said, "Brother Branham," took off his big old black hat, fanned himself, said, "about time for that old bear to show up, ain't it, boy?"
And I said, "Bud, you're doubting that."
He said, "No, I'm not. But Brother Branham, I just can't understand."
I said, "Neither can I. It's not for me to understand. It's for me to believe." Amen. God in heaven knows these things are true. Would I stand here and say this if it wasn't true?

Vi gikk omtrent hundre meter til. Han var også nesten helt utslitt. Trofeet veide rundt 68 kilo. På vei nedover bakken satte han det ned og sa, "Puh, jeg er nesten ferdig."
Jeg sa, "Ja." Vi kom inn i en liten skog av dverggran, omtrent i denne høyden, og det fløy noen ryper rundt, samt noen steinryper. Så kastet jeg noen steiner på dem.
Han sa, "Har du noen gang spist steinrype?"
Jeg svarte, "Nei, det tror jeg ikke."
Han sa, "De er gode. Like gode som ryper." Han tok av seg sin store, svarte hatt, vifta med den og sa, "På tide at den gamle bjørnen dukker opp, ikke sant, gutt?"
Jeg sa, "Bud, du tviler på det."
Han svarte, "Nei, det gjør jeg ikke. Men Bror Branham, jeg forstår det bare ikke."
Jeg sa, "Ikke jeg heller. Det er ikke for meg å forstå, men å tro." Amen. Gud i himmelen vet at dette er sant. Ville jeg stå her og si dette hvis det ikke var sant?

Then I started to turn around to give him the rifle, and me pick up the head, and as I turned I said, "Bud, you got them glasses around your neck. What is that standing up there on the side of the hill?"
And he throwed the glasses up. He said, "Oh, help me!" Said, "If it ain't somebody's milk cow [and there ain't no such thing in the country]," said, "that's the biggest grizzly I ever seen in my life. And so help me, look at that yellow sun shining on him. He's a silvertip." Said, "How far do you say he is?
I said, "He's about two mile up there." We was about wore out. He said… I said, "What are we waiting on? Let's go."
And he said, "You're sure of getting him?"
I said, "Sure I'm going to get him."
He said, "What's that gun you're using there?"
And I said, "Now, never mind about that." It was a little bitty gun some brother give me in a meeting one time, several years ago. And I said, "A little cheap two-seventy." And I said, "All right. I got … it's going to be…"

Jeg begynte å snu meg for å gi ham riflen og selv plukke opp hodet. Mens jeg snudde meg, sa jeg: "Bud, du har kikkerten rundt halsen. Hva er det som står der oppe på siden av åsen?"
Han løftet kikkerten opp og sa: "Å, hjelp meg!" Han sa: "Hvis det ikke er noens melkeku [og det finnes ingen slike her i området], så er det den største grizzlybjørnen jeg noensinne har sett. Og, Gud hjelpe meg, se på det gule sollyset som skinner på ham. Han er en silvertip." Så sa han: "Hvor langt unna sier du han er?"
Jeg sa: "Han er omtrent to mil oppe der." Vi var nesten utmattet. Jeg sa: "Hva venter vi på? La oss gå."
Han sa: "Er du sikker på at du får tak i ham?"
Jeg sa: "Selvfølgelig kommer jeg til å få ham."
Han spurte: "Hva er det for en rifle du bruker der?"
Jeg svarte: "Ikke tenk på det." Det var en liten rifle en bror ga meg på et møte for flere år siden. Jeg sa: "En liten og billig to-sytti." Jeg sa: "Greit. Jeg har ... det kommer til å ..."

We kept going a little closer, and the closer we got the bigger that bear looked, see. Oh, he looked like a mammoth haystack sitting up there on that moss, you know, standing. Great, big, mammoth thing, head about that wide, you know, jaws sticking out, great big paws. He was plucking up these little blueberry branches, like that, you know, eating them. And so … great big fellow.
We got about, oh, about eight hundred yards of him.
He said, "Hey, Brother Branham, did you ever shoot a grizzly before?"
I said, "I've shot many bear, Bud, but I never did shoot a silvertip grizzly before."
He said, "You know, the silvertip is the biggest fighter of all of them."
I said, "Yeah, I understood that."
He said, "He don't know how to die."
And I said, "Well…"
He said, "How far … how close you have to get to him with that?"

Vi fortsatte å nærme oss, og jo nærmere vi kom, desto større så den bjørnen ut, forstår du. Han så ut som en enorm høystakk som satt der oppe på mosen, stående. Kjempe, stor, kolossal skapning med et bredt hode og store kjever, med digre poter. Han plukket opp små blåbærbusker og spiste dem. En massiv kar.
Vi kom omtrent 800 meter unna ham.
Han sa: "Hei, Bror Branham, har du noen gang skutt en grizzlybjørn før?"
Jeg svarte: "Jeg har skutt mange bjørner, Bud, men aldri en silvertip grizzly før."
Han sa: "Du vet, silvertip'en er den største slåsskjempen av dem alle."
Jeg svarte: "Ja, det har jeg hørt."
Han sa: "Den vet ikke hvordan den skal dø."
Jeg sa: "Vel..."
Han spurte: "Hvor nær må du komme med det geværet?"

Now you just ask him. Write him a letter. I'll give you the address. He said, "Let anybody write me about it that wants to, on any of those things, let me tell them."
And so … and I said, "Well," I said…
He said, "Now?"
I said, "No, no. I was closer than this, Bud. I was right up close to him."
He said, "We're getting pretty close now. He can charge at any time."
I said, "I know it. But," I said, "Bud," I said, "it'll be all right."
He said, "Now when you shoot a bear," said, "now, Brother Branham, you shoot him in the back. You have to break him down, because he'll keep on fighting, and can't get up then."
I said, "No, according to the vision I shot him in the heart."
He said, "I hope you didn't make no mistake on that."
And I said … I said, "I didn't." I said, "I remember that." Because in a vision you're in one conscious, and both… As we explained it the other night, you're two---you can't forget it, see. So there you are.

Nå kan du bare spørre ham. Skriv et brev til ham. Jeg skal gi deg adressen. Han sa: "La hvem som helst skrive til meg om dette når de vil, på noen av de tingene, la meg fortelle dem."
Og så ... og jeg sa: "Vel," jeg sa...
Han sa: "Nå?"
Jeg sa: "Nei, nei. Jeg var nærmere enn dette, Bud. Jeg var helt i nærheten av ham."
Han sa: "Vi kommer ganske nær nå. Han kan angripe når som helst."
Jeg sa: "Jeg vet det. Men," jeg sa, "Bud," jeg sa, "det vil gå bra."
Han sa: "Når du skyter en bjørn," sa han, "nå, Bror Branham, må du skyte ham i ryggen. Du må bryte ham ned, for han vil fortsette å kjempe og kan ikke komme seg opp igjen."
Jeg sa: "Nei, ifølge visjonen skjøt jeg ham i hjertet."
Han sa: "Jeg håper du ikke gjorde noen feil med det."
Og jeg sa ... Jeg sa: "Det gjorde jeg ikke." Jeg sa: "Jeg husker det." Fordi i en visjon er du i én bevissthet, og begge... Som vi forklarte den andre kvelden, er du to---du kan ikke glemme det, skjønner du. Så der er vi.

So we got in again about 250 yards, and this was the last little coulee we went over. And I said, "That's just about it now. Look at him. Isn't he a beauty?"
He said, "Yeah, I guess he is."
And I said, "All right, Bud. Now when I raise up from here, he's coming." And I said, "You just watch."
And he said, "I'll be watching."
So I put a shell up in the barrel of the gun, you know. And we was down under this little coulee. Just as I raised up, here he come. My, my! I stopped, shot. And this … it sounded like a pea-shooter hitting him. Boy, it never a bit more checked him up, or nothing. And my, before… You talk about speed---I never seen anything like that! He could outrun a horse, or deer, or anything, you know---a bear can, like that. Seen him coming down that hill right towards us, like that, and I… Before I could get another shell in the gun he dropped dead about, oh, about thirty, forty yards from me---just turned end over end. Took heart, lungs, and all from him. It was a nozzler bullet---you hand-loaders know. So it blowed him up, and he fell over.
Bud, standing there, looked over, was real white around the mouth. He said, "Brother Branham, I didn't want him on my lap!"
I said, "Neither did I!"
Said, "Whew!"
Said, "I want to tell after it's over, boy. If that hadn't have been one of them visions, and I'd seen it happen before, I'd've never come up here that close to that bear with you."

Vi hadde gått rundt 250 meter, og dette var den siste lille dalsenkningen vi måtte krysse. Jeg sa, "Nå begynner det å nærme seg. Se på ham. Er han ikke en skjønnhet?"
Han svarte, "Ja, det kan du si."
Jeg sa, "Greit, Bud. Når jeg reiser meg nå, kommer han. Bare følg med."
Han sa, "Jeg følger med."
Jeg satte en patron i løpet på geværet. Vi lå i skjul i den lille dalsenkningen. Akkurat i det jeg reiste meg, kom han. Å, for en fart! Jeg stoppet og skjøt. Det hørtes ut som en ertepose som traff ham. Skuddet hadde ingen effekt. Å, for en hastighet! Jeg har aldri sett noe lignende! Han kunne løpe fra en hest eller en hjort, det vet du---en bjørn kan det. Jeg så ham komme ned bakken mot oss. Før jeg kunne sette inn en ny patron i geværet, falt han død, omtrent tretti, førti meter fra meg---rullet rundt. Skuddet tok hjertet, lungene og alt. Det var en Nozzler-kule---dere som håndlader vet hva det er. Den sprengte ham, og han falt over.
Bud, som sto der, blek rundt munnen, sa, "Bror Branham, jeg ville ikke ha ham på fanget mitt!"
Jeg svarte, "Det ville ikke jeg heller!"
Han sa, "Puh!"
Han sa, "Jeg må fortelle deg, gutt. Hvis ikke det hadde vært en av de visjonene, og jeg hadde sett det skje før, ville jeg aldri kommet så nær den bjørnen med deg."

And neither one of us could budge him. He weighed around a thousand pounds, I guess. So, mammoth big fellow. We couldn't clean him, skin him. We started on down, and he said, "Brother Branham…" I picked up the horn. He said, "If them horns are exactly forty-two inches," said, "I'm just going to have a running fit."
I said, "You better have it right now, then, because that's what it is."
He said, "I have never seen a… It seems to me like I'm dreaming this."
And when we got down there, and I said to Eddie, I said, "Now you watch. Blaine will put his hands…" Now you remember, there was a little hand around that horn. Remember Brother Fred, how I told you it would be? And I said, "You watch it," to Eddie.
And so Bud said, "Wait." He got his horse over there. And we had bear on us, you know, those horses just tearing up everything. You know how they do, when they smell a grizzly, or any kind of a bear. So I went over there trying to hold the horse, the saddle horse, trying to get away.

Ingen av oss klarte å rikke ham. Jeg vil tippe han veide rundt tusen pund. Han var en gigantisk kar. Vi klarte verken å rense eller flå ham. Vi begynte å gå nedover, og han sa, "Bror Branham…" Jeg plukket opp hornet. Han sa, "Hvis de hornene er nøyaktig førti-to tommer, kommer jeg til å ta helt av."
Jeg sa, "Da bør du gjøre det med en gang, for det er akkurat det de er."
Han sa, "Jeg har aldri sett noe slikt… Det føles som om jeg drømmer."
Da vi kom ned, sa jeg til Eddie, "Nå får du følge med. Blaine vil legge hendene sine…" Du husker den lille hånden rundt hornet, Bror Fred, hvordan jeg sa det skulle være? Jeg sa til Eddie, "Du må se nøye på nå."
Bud sa, "Vent litt." Han hentet hesten sin. Vi hadde bjørn på oss, og hestene gikk amok, slik de gjør når de lukter en grizzlybjørn, eller en annen bjørn. Jeg prøvde å kontrollere sadelhesten som ville stikke av.

And he went over and got his tape measure, and come walking across there, looking at me like that. Said, "Come here, Blaine (I punched Eddie)," put it down on it. And so help me, forty-two inches on the nose. Now, them horns shrink about two inches when they dry up. That grizzly bear is laying in my den room, and the horns are hanging on the wall. The taxidermist has fixed them, and fixed them up. There's a tape measure hanging on them, forty-two inches exactly.

Han gikk bort og hentet målebåndet sitt, og kom gående tilbake mens han så på meg. Han sa, "Kom hit, Blaine (jeg dyttet borti Eddie)," la målebåndet på det. Og sannelig, det var akkurat førti-to tommer. Nå, de hornene krymper omtrent to tommer når de tørker. Den grizzlybjørnen ligger i peisestuen min, og hornene henger på veggen. Taksonomen har ordnet dem og montert dem. Det henger et målebånd på dem, nøyaktig førti-to tommer.

Now what would God tell a man something like that for, about a hunting trip? When I got back, Mother was sick. I went to see her. She said, "Billy…" See, He was encouraging me, getting me ready for something.
And I said, "Mama, the Lord's always healed you."
She said, "Billy, I'm going home to see Dad."
"Oh," I said, "Mom, don't talk like that."
Said, "Yes, I am."
And I prayed for her, and Brother Fred and all of these witnesses setting here know.
Then, next thing you know, they had her in the hospital. The doctor didn't even know what was wrong. Well, I went out to pray for her. She said, "Son, I'm going." My mother was kind of a powerful woman, anyhow.

Hvorfor skulle Gud fortelle en mann noe slikt om en jakttur? Da jeg kom tilbake, var Mor syk. Jeg besøkte henne. Hun sa, "Billy…" Se, Han oppmuntret meg og gjorde meg klar for noe.
Jeg sa, "Mama, Herren har alltid helbredet Deg."
Hun sa, "Billy, jeg skal hjem for å se Far."
"Åh," sa jeg, "Mor, ikke snakk slik."
Hun sa, "Jo, det skal jeg."
Jeg ba for henne, og Bror Fred og alle vitnene som er her vet det.
Så, før jeg visste ordet av det, var hun på sykehuset. Legen visste ikke engang hva som var galt. Jeg gikk ut for å be for henne. Hun sa, "Sønn, jeg drar." Mor var en ganske kraftfull kvinne.

And one day, a couple of days after that, I walked in. She was standing there looking right up towards the heavens. She said, "Billy, I see you."
I said, "Why, sure, Mama." Said, "I see you right here."
She said, "Oh, you're so old, Bill." Said, "Your white hair and beard just hanging together. You got your arm around the cross reaching for me."
I had a good idea then, that was it. Now you brethren here know that to be the truth. The next day was Sunday. I was preaching. They sent me word. I said, "I do not believe that Mother's going. God always shows me my people going. But Mother, He has never showed me nothing about it." Here come a message in, and I was right in the middle of my message, like this.
Someone come in and said, "Go to your mother right now. Call her on the phone. She's dying at this minute."
I said, "Death, hold her still. The Word of God's more important than that."

En dag, et par dager senere, gikk jeg inn. Hun sto der og så rett opp mot himmelen. Hun sa, "Billy, jeg ser deg."
Jeg sa, "Selvfølgelig, Mama, jeg ser deg her."
Hun sa, "Åh, du er så gammel, Bill. Det hvite håret og skjegget ditt henger sammen. Du har armen rundt korset og strekker deg etter meg."
Da forsto jeg det. Dere brødre her vet at dette er sant. Neste dag var det søndag, og jeg forkynte. De sendte meg en beskjed: Jeg sa, "Jeg tror ikke at Mor er på vei bort. Gud viser meg alltid når mine nærmeste går bort, men Han har ikke vist meg noe om Mor."
Her kom en melding inn, og jeg var midt i prekenen, som nå.
Noen kom inn og sa, "Gå til din mor med en gang. Ring henne. Hun er døende akkurat nå."
Jeg sa, "Død, hold henne tilbake. Guds Ord er viktigere enn det."

This man sitting right here, Brother Borders… After the service was over, I went out to see my mother. I met Brother Borders. He said, "Brother Branham, you're not quite six foot, but I seen a ten-foot man standing in the pulpit this morning."
I said, "Brother Borders, God will take care of all of that for Mama." And a few days after that, they called me out to the room, and she really was going. Gathered in the children, stood around the bed. I said, "Mama, are you really going?"
She said, "Yes." Then she couldn't speak no more.
I kept telling her, "What does Jesus mean to you, Mother?" I remember baptizing her in His name, long ago, out in the water. I said, "Tell me what He means to you now."
She said, "More than life to me."

Denne mannen som sitter her, Bror Borders... Etter møtet gikk jeg ut for å besøke min mor. Jeg møtte Bror Borders. Han sa: "Bror Branham, du er kanskje ikke seks fot høy, men jeg så en ti fots mann stå i prekestolen i morges."
Jeg svarte: "Bror Borders, Gud vil ta hånd om alt det der for Mor." Noen dager senere ble jeg kalt til rommet der hun virkelig var på vei bort. Barna samlet seg rundt sengen. Jeg spurte: "Mor, er du virkelig på vei bort?"
Hun svarte: "Ja." Deretter kunne hun ikke snakke mer.
Jeg fortsatte å spørre henne: "Hva betyr Jesus for deg, Mor?" Jeg husker da jeg døpte henne i Hans navn, for lenge siden ute i vannet. Jeg sa: "Fortell meg hva Han betyr for deg nå."
Hun svarte: "Mer enn livet for meg."

I said, "Mama, if you're going, I'm your boy, a preacher. I want to know from my own mother who's going to meet God. I want to hold your hand here, Mom."
Said, "I want you to." I kept holding it.
She couldn't talk. Looked like she was paralyzing, her face. I said, "Can't you talk no more, Mama?" She couldn't make… I said, "Listen. Is Jesus still just the same to you?"
She could nod her head. Then she got to a place she couldn't nod her head no more.
I said, "Mother, is Jesus everything to you now? He's coming for you in a minute---everything to you?"
She couldn't move.
I said, "Mama, you only got one thing. Just see you're batting your eyes. If Jesus still means just the same to you as He always did, the day I baptized you in the water, bat your eyes real fast."
She'd bat her eyes, the tears running down like that.
And a little wind come sweeping into the room. Mother went home.

Jeg sa, "Mamma, hvis du skal gå, er jeg her, din sønn, en forkynner. Jeg vil vite fra min egen mor som skal møte Gud. Jeg vil holde hånden din her, mamma."
Hun sa, "Jeg vil at du skal det." Jeg holdt fortsatt hånden hennes.
Hun kunne ikke snakke. Det så ut som om ansiktet hennes var lammet. Jeg sa, "Kan du ikke snakke mer, mamma?" Hun klarte ikke lage en lyd. Jeg sa, "Hør her. Er Jesus fremdeles den samme for deg?"
Hun kunne nikke med hodet. Så kom hun til et punkt hvor hun ikke kunne nikke mer.
Jeg sa, "Mamma, er Jesus alt for deg nå? Han kommer for deg om et øyeblikk—er Han alt for deg?"
Hun kunne ikke røre seg.
Jeg sa, "Mamma, du har bare én ting igjen. Bare blunk med øynene dine hvis Jesus fremdeles betyr like mye for deg som Han alltid har gjort, som den dagen jeg døpte deg i vannet. Blunk raskt."
Hun blunket med øynene, tårene rant nedover ansiktet hennes.
Og en liten vind kom feiende inn i rommet. Mor dro hjem.

And I come home, went out to the funeral home, picked out the clothes---oh, you know how it is. You've had to do the same thing. The kids all crying, one down in one place, and one in another. I said, "Mama was the hitch-post. It'll never be the same no more"---Doc and his family in this corner, Jesse and his family in that corner. We'd just buried Howard recently. I said, "Well, we're gone, boys." I said, "We'll … we won't come to see one another. Mama was our stay." I said, "We won't see one another much more now."

Jeg kom hjem og dro til begravelsesbyrået for å velge klærne—du vet hvordan det er. Dere har måttet gjøre det samme. Barna gråt alle sammen, én på ett sted og en annen et annet sted. Jeg sa, "Mamma var samlingspunktet. Det vil aldri bli det samme igjen"—Doc og hans familie i det ene hjørnet, Jesse og hans familie i det andre hjørnet. Vi hadde nettopp begravet Howard nylig. Jeg sa, "Vel, vi er borte, gutter." Jeg sa, "Vi kommer ... vi vil ikke besøke hverandre. Mamma var vårt anker." Jeg sa, "Vi vil ikke se hverandre så mye fremover nå."

I went up home nighttime after we got her clothes picked out. I went up home. Mrs. Domico… Anybody know her from Chicago? Been a very dear friend of the campaign. She'd give me a Bible, and it was one of those red letter Bibles with a zipper on it. And somebody … when I preached that sermon "The Lamb and Dove," they'd sent me two doves as a holder. Another brother of mine, Brother Norman, had sent me a little dove and a lamb. Brother Borders give me the lamb. And I picked up the Bible. Meda was over in one corner crying.

Jeg dro hjem om kvelden etter at vi hadde plukket ut klærne hennes. Fru Domico… Er det noen her som kjenner henne fra Chicago? Hun har vært en veldig god venn av kampanjen. Hun ga meg en Bibel, en av de med røde bokstaver og glidelås. Da jeg forkynte prekenen "Lammet og duen," sendte noen meg to duer som en holder. En annen bror, Bror Norman, sendte meg en liten due og et lam. Bror Borders ga meg lammet. Jeg plukket opp Bibelen, og Meda satt i et hjørne og gråt.

And all you Businessmen here know when I was in Jamaica, seen my mother-in-law. Told you at the table out there in Jamaica, I said, "Some one of my people is dying, that hasn't got any teeth. I see them going." Right at the table---Demos Shakarian and all of them sitting there. Few hours from then my mother-in-law just almost dropped dead---one time, see---no teeth, just exactly.
And I said, "I see a young man spit blood." And I called and said, "Don't let Billy…" Does anybody here … was at the Jamaica meeting over there at that time, at Jamaica? Yeah, there's two. So then, and I said, "It must… Billy, don't you go up there. I seen a young fellow spit blood." And it was my brother-in-law. He had a hemorrhage when his mother died. It just throwed him in such a shock.

Alle dere forretningsmenn her vet at da jeg var på Jamaica, møtte jeg svigermoren min. Ved bordet på Jamaica sa jeg: "En av mine slektninger er døende og har ingen tenner. Jeg ser dem gå bort." Demos Shakarian og flere andre satt der med meg. Få timer senere holdt svigermoren min på å dø, akkurat som jeg hadde sett – uten tenner, helt nøyaktig som beskrevet.
Jeg sa også: "Jeg ser en ung mann som spytter blod." Jeg ringte og sa: "Ikke la Billy…" Var det noen her som var på møtet på Jamaica den gangen? Ja, der er det to som husker. Jeg fortsatte: "Billy, ikke dra dit. Jeg så en ung mann spytte blod." Det viste seg å være min svoger, som fikk en blødning da moren hans døde. Sjokket påvirket ham så sterkt.

Then standing here that day I picked up this Bible, said, "Father, I don't know. Maybe just your love, You didn't show me her going. But I'm so broke up, God. Will You just give me some word of comfort out of your Word?" I said, "Let me just read something that's comforting to me," and I just let the Bible open up like that, and there it was, big red letters. "She is not dead, but sleepeth."
I went in the room. We went to sleep.

Mens jeg sto her den dagen og plukket opp denne Bibelen, sa jeg: "Far, jeg vet ikke. Kanskje Du i Din kjærlighet ikke viste meg at hun skulle gå bort. Men jeg er så knust, Gud. Vil Du gi meg noen trøstens ord fra Ditt Ord?" Jeg sa: "La meg lese noe som er trøstende for meg," og jeg lot Bibelen åpne seg tilfeldig, og der var det, skrevet med store røde bokstaver: "Hun er ikke død, men sover."
Jeg gikk inn i rommet. Vi gikk for å sove.

About eight o'clock the next morning got up. They was going to have her fixed up along about noon, so we could go down and see her. Meda went out to get the children's breakfast, and little Joe crying, Becky in one corner still crying, "Will I ever see Grandma again?"
And I said, "Yes. Yes, you'll see her. She's just crossed … went upstairs." I said, "She … we'll see her again." And she loved them little kiddies, you know.
And so, they was all crying, "Can we see Grandma this afternoon?
I said, "You can see the body she lived in, but Grandma's gone up to be with your other Grandmother, and them up in heaven." And Joe couldn't understand it, my little boy, you know. He just couldn't understand it.
He said, "Then will Grandma come back down tonight?"
And I said, "No, no. I don't know when she'll come back. When Jesus comes she'll come back."

Omtrent klokka åtte neste morgen våknet jeg. De skulle gjøre henne i stand rundt lunsjtider, slik at vi kunne dra ned og se henne. Meda gikk ut for å lage frokost til barna, og lille Joe gråt, Becky satt i et hjørne og gråt fortsatt, "Vil jeg noen gang se bestemor igjen?"
Jeg sa, "Ja, ja, du vil se henne. Hun har bare gått opp ... gått opp i himmelen." Jeg sa, "Vi vil se henne igjen." Og hun elsket de små barna, vet du.
Så de gråt alle sammen, "Kan vi se bestemor i ettermiddag?"
Jeg sa, "Dere kan se kroppen hun bodde i, men bestemor har gått opp for å være med din andre bestemor og de andre i himmelen." Og Joe kunne ikke forstå det, min lille gutt, vet du. Han kunne bare ikke forstå det.
Han spurte, "Vil bestemor komme tilbake i kveld da?"
Og jeg sa, "Nei, nei. Jeg vet ikke når hun kommer tilbake. Når Jesus kommer, vil hun komme tilbake."

And I was standing there, and I turned around and walked in the room and when I did---don't ask me to explain it, there's no way to explain it---I seen myself standing out there, just the same as I look across this audience. And I was leading songs. I never did that. I can't even sing at all. So, and there was a great mammoth crowd of people.
On this side the auditorium looked like it was a … outside, like, oh, I don't know what you would call it---kind of down a hill, and kind of like a amphitheater. And it was so far back, the lines was, till they had to be raised up like this, so the ones so far in the back had to look this way. But all right in the middle just three rows, like this. And right in the middle was just like windrows ripped in, of little spastic, crippled children laying in them rows.

Jeg sto der, og jeg snudde meg og gikk inn i rommet. Da jeg gjorde det—ikke spør meg hvordan, det går ikke an å forklare—så jeg meg selv stå der ute, akkurat som jeg ser utover denne forsamlingen nå. Jeg ledet sangene, noe jeg aldri har gjort før. Jeg kan ikke engang synge. Der var det en enorm folkemengde.
På denne siden av auditoriet så det ut som vi var utendørs, kanskje nedover en skråning, litt som et amfi. Linjene strakte seg så langt bakover at de måtte heves opp slik at de bakerste kunne se. Midt i det hele var det bare tre rekker, og midt i disse radene lå små, spasmodiske, kryplede barn, ordnet som i vindrader.

Now, I had on a dark suit, and I was singing "Bring them in, bring them in, bring the little ones to Jesus." We sing that at the church quite a bit, especially in dedicating the children. And there was a … like a box, here, where the celebrity sat and the pulpit was close to that. But I was down leading songs. And all at once, me standing there, and looking at myself, then… Don't try to think it out because you can't. Then, when I was here, then it become here. I don't know. Two of them went together, and it's…
That's a good thing, when the two go together. I got a camera up there. Coming down, I didn't know how to take a picture. I looked through the thing, and then I could see five or six different objects. So I began to focus it. Billy told me, said, "Focus it, and they all come to one." It's a good idea to do that, you know. You see things different when you go to focusing. And use God's Word for a focus on Him, and you'll see what I'm talking about. But get it in focus first, you see.

Jeg hadde på meg en mørk dress og sang "Bring them in, bring them in, bring the little ones to Jesus." Vi synger ofte den sangen i menigheten, spesielt ved barnevelsignelse. Og det var en slags boks her hvor kjente personer satt, og prekestolen var like ved. Men jeg var nede og ledet sangen. Plutselig sto jeg der og så på meg selv. Ikke prøv å overanalysere det, for det går ikke. Der jeg var, ble det plutselig her. Jeg vet ikke. De to gikk sammen på en måte, og det...
Det er en god ting når de to går sammen. Jeg hadde et kamera der oppe. Da jeg kom ned, visste jeg ikke hvordan jeg skulle ta et bilde. Jeg så gjennom linsen og kunne se fem eller seks forskjellige objekter. Så jeg begynte å fokusere. Billy sa til meg: "Fokuser, så kommer de alle til ett." Det er en god idé å gjøre det, vet du. Du ser ting annerledes når du får fokus. Bruk Guds Ord som et fokuspunkt, så vil du forstå hva jeg mener. Men sørg for at du får det i fokus først.

So, standing there looking, and I went into that vision. And while in there, I noticed a renowned person come back at the back at the place. And they were, I said… Well, they were coming to the celebrity box, so they come walking up this way. And I thought, "Well, I'll sing once more while that lady is coming." She was dressed old-fashioned.
Now, some of you ladies will remember this---when they wore kind of skirts like, around here, and it went way down over laced-up shoes, and they had kind of a full (what is it you call them things, like this lady's got on here now, that…?), blouse---one of those things like that, and had real full sleeves in it. Remember them? Went up around the neck here, with a little kind of a little button of a thing went in here. And then a great big hat on, turned up on the side. And the ladies in them days, they wore long hair, so they pulled it down like this, and set a hat on it and put a pin in it, you know, to keep it on---for they had to ride sidesaddle and things.

Så, mens jeg sto der og så, gikk jeg inn i en visjon. Mens jeg var i visjonen, la jeg merke til en kjent person som kom inn bakerst i lokalet. Jeg tenkte: "Vel, de kommer til kjendisområdet," så jeg begynte å synge en gang til mens damen kom. Hun var kledd gammeldags.
Noen av dere damer vil huske dette—da de brukte skjørt som gikk langt ned over snørelagde sko, og en løs bluse med vide ermer. Husker dere dem? De gikk opp rundt halsen med en liten knapp, og de hadde på seg store hatter som var oppsatt på siden. Damenes hår var langt, så de dro det ned og satte en hatt på det, festet med en pinne for å holde det på plass—de måtte jo ri sidelengs og lignende.

So this lady was coming up, and everybody was respecting this lady. And I thought, "Well, she'll go to the celebrity box." So then, I was saying, "Once more, all this side. 'Bring them in [now over here], bring them in [then all in the middle, all together now], bring the little ones to Jesus.'"
Just as I said that, this lady had already entered the box, and I could see… When she entered the box everybody stood up, and they were kind of doing like this, recognizing her. And she was recognizing them.
I thought, "Well, it's time for me to preach, and I'll go praying for them sick people." And I got up here on the pulpit like this, and the box was right---oh, it was close as this brother sitting here---and I turned around like this.

Denne damen kom opp, og alle viste henne respekt. Jeg tenkte: "Vel, hun vil sikkert gå til kjendislosjen." Deretter sa jeg: "En gang til, hele denne siden: 'Bring dem inn [nå over her], bring dem inn [så alle sammen i midten, alle sammen nå], bring de små til Jesus.'"
Akkurat da jeg sa det, hadde damen allerede gått inn i losjen, og jeg kunne se... Når hun kom inn, reiste alle seg, og de anerkjente henne. Og hun anerkjente dem tilbake.
Jeg tenkte: "Nå er det på tide at jeg begynner å forkynne, og så skal jeg be for de syke." Jeg stilte meg opp ved talerstolen, som var like nær som denne broren som sitter her, og jeg snudde meg slik.

I thought, "Well now, that lady will bow to me, so I'll just recognize her." And so, when I turned around she already had her head down like this, and I was putting my head down like that. And when I raised my head up the second time to meet her, it was Mama---young, pretty.
I looked at her. I said, "Mama!"
She said, "Billy."
And just then, lightning began to flash around in the building, thunders roared, and a shaking come. And a voice said "Do not fear about your mother." Said, "She's the same way she was in 1906."
And I said, "What? 1906?"
And Meda said, "What's the matter with you," my wife.
I said, "Honey, 1906. What was 1906?
She said, "Why?"
I said, "A vision. I seen Mama standing right here."
Said, "You seen what?"
I said, "I seen Mama."
Said, "Sure enough, Bill?"

Jeg tenkte: "Vel, nå kommer den damen til å nikke til meg, så jeg vil bare anerkjenne henne." Så når jeg snudde meg, hadde hun allerede bøyd hodet sitt slik, og jeg bøyde mitt hodet på samme måte. Da jeg løftet hodet andre gang for å møte henne, var det Mama—ung og vakker.
Jeg så på henne og sa: "Mama!"
Hun svarte: "Billy."
Akkurat da begynte lyn å blinke rundt i bygningen, tordenen brølte, og det begynte å riste. En stemme sa: "Ikke vær redd for din mor." Stemmen sa: "Hun er slik hun var i 1906."
Jeg sa: "Hva? 1906?"
Meda, min kone, spurte: "Hva er det med deg?"
Jeg sa: "Elskling, 1906. Hva var i 1906?"
Hun spurte: "Hvorfor?"
Jeg sa: "En visjon. Jeg så Mama stå rett her."
Hun sa: "Du så hva?"
Jeg sa: "Jeg så Mama."
Hun sa: "Virkelig, Bill?"

I said, "Yes. She was standing right here, and she was pretty, and He said…" I said, "She was just a young woman." So I went and got the old family record. And you know what she was in 1906? My father's bride. That's the year she was married. Now, she's part of another bride, the bride of the Lord Jesus.
Someone from somewhere sent me a nickel. I got it here in my pocket---1906. And "He, the Holy Ghost, when He is come, He will reveal these things to you that I have said, and will show you things to come."

Jeg sa: "Ja. Hun sto rett her, og hun var vakker, og Han sa…" Jeg sa: "Hun var bare en ung kvinne." Så jeg hentet den gamle familieprotokollen. Vet du hva hun var i 1906? Min fars brud. Det var året hun giftet seg. Nå er hun en del av en annen brud, Bruden til Herren Jesus.
Noen sendte meg en femøring. Jeg har den her i lommen—1906. Og "Han, Den Hellige Ånd, når Han kommer, skal Han åpenbare disse tingene for dere som Jeg har sagt, og vise dere ting som skal komme."

Now, what is it? The hunting trip was only building me up, you see---one of the good … best trips I ever took, knowing that this great shock… That was love. And brother, sister, if all these other visions has been perfectly right of what the Holy Spirit has showed…
It's got to be the Holy Spirit. The Bible said that if it come to pass, then it was Him. Then what a hope we got! Some day we're going to leave this place. We're going back to a young man and woman, never to die no more. I'd rather know that than to know that I was going to be the president of the world, and live for a million years. I'd rather know that I was in the hand of God.

Hva er det? Jaktturen bygget meg opp---det var en av de beste turene jeg noen gang har hatt, vel vitende om det store sjokket som skulle komme… Det var kjærlighet. Og bror, søster, hvis alle disse andre visjonene har vært helt riktige med hva Den Hellige Ånd har vist…
Det må være Den Hellige Ånd. Bibelen sier at hvis det skjer, så var det Ham. Hvilket håp vi har! En dag skal vi forlate dette stedet. Vi skal bli unge menn og kvinner igjen, og aldri dø mer. Jeg vil heller vite det enn å vite at jeg skulle bli verdens president og leve i en million år. Jeg vil heller vite at jeg er i Guds hånd.

And I'm glad to know tonight, that that same Jesus that made that statement, He's here after two thousand years. See, it can't perish; it's eternal. And He's just the same Jesus tonight that He was the day that He made this statement. And He'll still confirm that Word, if we'll believe it. Do you believe that?
"When He, the Holy Ghost, has come, He will not speak of Himself. But He will take the things that … of mine [that's the Word] and will show them to you. And then also He will show you things that is to come."
In the book of Hebrews, the 4th chapter, the Bible said, "The word of God is sharper…" Now, who was the Word? Jesus. "In the beginning was the Word and the Word was with God, and the Word was God … The Word was made flesh, dwelt…"
"The word of God is sharper than any two-edged sword, piercing even to the … asunder … and to the marrow of the bone, and a discerner of the thoughts in the heart."

Jeg er glad for å vite i kveld at den samme Jesus som sa dette, er her to tusen år senere. Hans Ord kan ikke forgå; det er evig. Jesus er den samme i kveld som Han var dagen da Han uttalte dette. Han vil fortsatt bekrefte Ordet, hvis vi tror det. Tror du det?
"Når Han, Den Hellige Ånd, kommer, skal Han ikke tale av seg selv. Men Han skal ta av det som er mitt [det er Ordet] og vise det til dere. Og Han skal også vise dere de ting som skal komme."
I Hebreerne, kapittel 4, står det i Bibelen: "Guds ord er skarpere…" Hvem var Ordet? Jesus. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud… Ordet ble kjød og tok bolig…"
"Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd, og trenger igjennom … til margen av bein og er i stand til å dømme hjertets tanker og råd."

That's our God.
We're not lost, friends. We're still in grace of God. I feel … to talk of anything, and speak of a past tense… And as I said last night, as those disciples were trying to live on the meeting that they'd had the day before, looking forward for another---but forgot the very creator of the wind and waves was laying in the boat. The God that was up there in those mountains to place that silvertip grizzly, according to His word, that lays there on the floor for evidence… Now, if you wish to write that man, just write Bud Southwick, S-o-u-t-h-w-i-c-k, Bud Southwick, Fort St. John, British Columbia, and just let him write the letter back to you.
Any … by the way, if you're taking a hunting trip, there's a good guide to go with. Now notice. He has told that amongst all those hunters up and down that road, till I believe I'm going to have a real meeting the next time I go up there, just with guides. Yeah, to see those things happen just the way they do.

Det er vår Gud. Vi er ikke fortapt, venner. Vi er fortsatt i Guds nåde. Jeg føler ... å snakke om noe, og tale i fortid ... Og som jeg sa i går kveld, de disiplene prøvde å leve på møtet de hadde hatt dagen før, mens de så fram mot et annet møte—men glemte at selve Skaperen av vind og bølger lå i båten. Den Gud som var oppe i fjellene for å plassere den grizzlybjørnen med silvertipp, i henhold til Hans Ord, som nå ligger der som bevis på gulvet ...
Hvis du ønsker å skrive til den mannen, kan du sende brevet til Bud Southwick, S-o-u-t-h-w-i-c-k, Bud Southwick, Fort St. John, British Columbia, og be ham skrive tilbake til deg.
For øvrig, hvis du planlegger en jaktreise, er han en utmerket guide å reise med. Nå, merk dere dette. Han har fortalt om det blant alle jegerne opp og ned den veien, til jeg tror jeg kommer til å ha et virkelig møte neste gang jeg drar dit opp, bare med guider. Ja, for å se at slikt skjer akkurat som det gjør.

That was last year. This is this year, right now. That same Jesus that made that promise said, "I'll never leave you nor forsake you. I'll be with you always, even to the end of the world." You believe that?
With such evidences, with such truth vindicated, positive truth, how can we feel any other way than like we'd just like to go through that roof, be raptured? Have we let the things of the world dull us in such a way, where we see such vital things that's positive proven to be the truth…?

Det var i fjor. Nå er det i år, akkurat nå. Den samme Jesus som ga dette løftet, sa: "Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg. Jeg vil være med deg alltid, selv til verdens ende." Tror du på det?
Med slike beviser, med slik sannhet som er bekreftet og positivt sann, hvordan kan vi føle noe annet enn at vi vil gå gjennom taket og bli rykket opp? Har vi latt tingene i verden gjøre oss så likegyldige, når vi ser så viktige ting som er positivt bevist å være sannheten…?

Now, each sick person in here, if you will only believe that same one that made that promise, and by the same one that took that epilepsy off of that boy, that man, he's the same God that's right here now. If I could take it off of you I would do it, but I can't do it. He's already purchased that for you, and the only thing you have to do is to believe it.
What if the boy would have fell into a fit, and the little woman said, "Now what's that shirt got to do with it?" That probably wouldn't work on no one else see. Just on him, because it was sent to him. Naaman dipped in the river seven times, but somebody else dip in it probably wouldn't get over their leprosy, see. But notice. It's what He says is the truth, a vindicated, perfect truth.

Hver syk person her inne, hvis du bare vil tro på Den samme som ga løftet, Den samme som helbredet den gutten fra epilepsi, Han er Den samme Gud som er her nå. Hvis jeg kunne ta sykdommen fra deg, ville jeg gjort det, men det kan jeg ikke. Han har allerede kjøpt frihet fra den for deg, og det eneste du trenger å gjøre, er å tro det.
Hva om gutten hadde fått et anfall, og kvinnen hadde sagt: "Hva har den skjorten med dette å gjøre?" Det ville sannsynligvis ikke virket på noen andre, den var sendt til ham. Naaman dyppet seg i elven syv ganger, men om noen andre dyppet seg, ville de kanskje ikke bli kvitt sin spedalskhet. Legg merke til: Det Han sier er sannheten, en bekreftet, perfekt sannhet.

Now it's getting late to call even a prayer line. Let's just stop that for a minute. Let's just think: is that what God promised? That would be the genuine Holy Spirit that would do that. Is that right? Well, who would say that He wasn't the Holy Spirit? He was. "I and my Father are one." The Holy Spirit was His Father. "She shall bring forth … that holy thing which is conceived in her is of the Holy Ghost." So the Holy Ghost and God is the selfsame Spirit, and it was in Him.
And watch what He did when a woman touched His garment, when He looked out upon the audience and perceived their thoughts. Don't the Word say that the Word of God is sharper than a two-edged sword, a discerner of the thoughts of the heart? Does not He promise in St. John 12, or St. John 14:12, that "He that believeth on me, the works that I do shall he do also?" Or has it ever failed but what it's the truth?

Nå er det for sent å ringe en bønnekø. La oss stoppe opp et øyeblikk. La oss tenke: er dette hva Gud lovet? Ville det vært Den Hellige Ånd som gjorde det. Er det riktig? Vel, hvem ville si at Han ikke var Den Hellige Ånd? Han var det. "Jeg og Min Far er ett." Den Hellige Ånd var Hans Far. "Hun skal føde... det hellige som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd." Den Hellige Ånd og Gud er ett og samme Ånd, og Han var i Ham.
Se hva Han gjorde da en kvinne rørte ved kappen Hans, da Han så ut over forsamlingen og gransket deres tanker. Sier ikke Ordet at Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, en granskning av hjertets tanker? Lover ikke Han i Johannes 14:12 at "Den som tror på Meg, de gjerningene Jeg gjør, skal han også gjøre?" Har det noen gang sviktet å være sannheten?

Then God is here. He's here to make every person in here well. He's here to save every lost soul. And before I make an altar call, as I feel led to do, see, to make this altar call, let's just call on Him. How many of you will forfeit, or say, "If I can…" Maybe there's strangers here, say, "I never seen one of those meetings. I've heard people talk about these things, but I've really never seen it. It would encourage my heart if I could see the very presence of Christ come in among the people, and do that same thing that He did." Would it encourage you? Let's bow our heads a word, every eye closed. Now let the Spirit that follows the Word…

Gud er her. Han er her for å helbrede alle som er tilstede. Han er her for å frelse hver fortapt sjel. Før jeg innbyr til alteret, som jeg føler meg ledet til å gjøre, la oss vende oss til Ham. Hvor mange av dere vil si, "Om jeg kan…” Kanskje det er fremmede her som sier, "Jeg har aldri sett slike møter. Jeg har hørt folk snakke om dem, men jeg har aldri sett det selv. Det ville oppmuntre meg å se Kristi nærvær komme blant folket og gjøre de samme tingene som Han gjorde." Ville det oppmuntre deg? La oss bøye hodene i bønn, alle øyne lukket. La Ånden som følger Ordet...

Now, Father, I have … the best that I know how (you know my heart), knowing that these people are suffering under this heat, and that they're crowded in, standing---but they've been very patient. I can imagine it was the same kind of a crowd that stood on the bank that day, and heard You speaking from the boat. And then You told them, "Launch out into the deep and let down the net for the draught"; not, "…see if there's some there." They were there.
And how those notable words of that apostle said, "Lord, we've seined all night and took nothing; but nevertheless, at your word we're going to let down the net." And when they obeyed your word, they enclosed a multitude of fishes, even till their nets began to break.

Nå, Far, har jeg … gjort det beste jeg kan (Du kjenner mitt hjerte), i visshet om at disse menneskene lider under denne varmen, og at de er trengt sammen, stående---men de har vært svært tålmodige. Jeg kan forestille meg at det var samme type folkemengde som sto på bredden den dagen og hørte Deg tale fra båten. Og så sa Du til dem: "Legg ut på dypet og kast ut garnet til fangst"; ikke, "…se om det er noen der." De var der.
Og hvordan disse bemerkelsesverdige ordene fra apostelen lød: "Herre, vi har fisket hele natten og ikke fanget noe; men likevel, på Ditt Ord skal vi kaste ut garnet." Og da de adlød Ditt Ord, fanget de en mengde fisk, til og med så mye at garnene begynte å revne.

Lord Jesus, no doubt that many women left their washing that morning, many men left their fields from the crops, fishermen left their nets to hear the Word of God. Lord Jesus, if you were here in physical form tonight, it's very doubtful if any more than what is gathered, would gather. But these people believe that You are not dead, that You raised from the dead, and You manifest your Word, and keep your Word---the Word that I have read to them out of the holy Scriptures tonight.
And as our Lord one time was handed a Bible, or the scroll, and He read, and He sat down and He said, "This day this scripture's fulfilled," let it happen again, Lord. Let it be again that this very day, this very night, that the scripture that I read may be fulfilled.
And we're all … been teaching through the week that that was to be the very thing that was to prove the end-time. And then our hearts will go away happy. And there may be many here, Lord, that You're speaking to. Help us, tonight, to know your Word---your Word vindicated to be the truth. Grant it, Father.

Herre Jesus, mange kvinner forlot nok vasken sin den morgenen, mange menn forlot åkrene sine, og fiskere forlot garnene sine for å høre Ordet fra Gud. Herre Jesus, om Du hadde vært her i fysisk form i kveld, er det tvilsomt om noen flere enn de som allerede er samlet, ville ha kommet. Men disse menneskene tror at Du ikke er død, at Du har stått opp fra de døde, og at Du manifesterer Ditt Ord og holder Ditt Ord---det Ordet som jeg har lest for dem fra de hellige Skriftene i kveld.
Og slik Vår Herre en gang fikk overlevert en Bibel, eller en rull, og Han leste, og Han satte seg og sa, "Denne dagen er denne skriften oppfylt," la det skje igjen, Herre. La det bli slik igjen i dag, denne kvelden, at den skriften jeg har lest kan bli oppfylt.
Vi har undervist hele uken om at dette skulle være det som beviste endetiden. Og da vil våre hjerter gå bort lykkelige. Og det kan være mange her, Herre, som Du taler til. Hjelp oss i kveld til å kjenne Ditt Ord---Ditt Ord bekreftet som sannheten. Innvilg det, Far.

And while we have our heads bowed, just for a way of survey to quieten myself from preaching, how many of you in here that is not really a born-again Christian? Now you may go to church, but that's not what I'm asking. If you're not a born-again Christian, but you believe there is a living Jesus, a real Holy Spirit, and you would like to be remembered to Him now, would you just (while every head's bowed now, and eye's closed) just raise up your hand to Him. "Lord, remember me." God bless you, God bless you, you, you. God bless you. God bless you. That's very fine. Is there others?
Now, we're not very many in number, but do you know it's the world that looks for big things and large numbers. As we said last evening, it was only the little quiet voice that attracted the prophet, to come forward with his face veiled.

Mens vi bøyer hodene våre, la oss ta en kort stund for å undersøke oss selv. Hvor mange av dere her inne er ikke virkelig gjenfødte kristne? Du kan kanskje gå til menighet, men det er ikke det jeg spør om. Hvis du ikke er en gjenfødt kristen, men tror at det finnes en levende Jesus og en ekte Hellig Ånd, og ønsker å bli husket av Ham nå, kan du løfte hånden til Ham mens alle hoder er bøyd og øynene lukket. "Herre, husk meg." Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Det er veldig fint. Er det flere?
Vi er kanskje ikke mange her, men husk at verden ser etter store ting og store tall. Som vi sa i går kveld, det var bare den lille, stille stemmen som fanget profetens oppmerksomhet og førte ham frem med tildekket ansikt.

Now, you have faith in God. My brother, my sister, have faith in God. And if our great, kind Lord Jesus will come where this Word lays here, His own Word---open---and will prove to you that this Holy Spirit that I speak of is the truth…
You might have been confused many times with many things, but it only goes to show that there is real somewhere. And when He does that, I want you that raised up your hands to come see me, just a moment. Now you may raise your heads. Lord Jesus, take this service into your hands now. I am your servant. And all the preaching, just one word from You will mean more than all we could say in a lifetime---just one word. Grant it, now, Father, as I commit this… Those testimonies, You know they're true, Father. You was the one who gave them. And never have they failed. Grant it, in Jesus' name. Amen.

Nå, ha tro på Gud. Min bror, min søster, ha tro på Gud. Og hvis vår store, vennlige Herre Jesus vil komme der dette Ordet ligger her, Hans eget Ord—åpent—og vil bevise for dere at denne Hellige Ånd som jeg taler om er sannheten…
Dere har kanskje vært forvirret mange ganger av ulike ting, men det viser bare at det finnes noe ekte der ute. Og når Han gjør det, ønsker jeg at dere som løftet hendene, kommer og ser meg et øyeblikk. Nå kan dere løfte hodene. Herre Jesus, ta dette møtet i Dine hender nå. Jeg er Din tjener. Og all forkynnelsen, bare ett ord fra Deg vil bety mer enn alt vi kunne si i løpet av en livstid—bare ett ord. Gi det nå, Far, idet jeg overgir dette… Disse vitnesbyrdene, Du vet de er sanne, Far. Det var Du som ga dem. Og de har aldri sviktet. Gi det, i Jesu navn. Amen.

Now, how many people in here, that does not have prayer cards, that's sick, raise up your hands---everywhere in the building that does not have prayer cards, that's sick. All right. And those that have prayer cards, raise up your hands. Be about the same, and they're all mixed up.
Now, to look over the audience: first, to be honest before God, and before you, I know that … I'm looking over here. There's some friends of mine sitting in this corner here, Brother Noel, and Sister Jones, and Brother Outlaw, my son, this brother here and Brother Moore. I don't know this brother, but I've seen him in the meetings the last few times. I can't make this brother's name out, either, but I know him just by face. Sister, right here, Sister Williams, Sister Sharrit sitting on the corner. Way back in the back is some people from the Tabernacle at Jeffersonville.

Hvor mange her inne er syke og ikke har bønnekort? Rekk opp hånden—overalt i bygningen, de som er syke uten bønnekort. Greit. Og de som har bønnekort, rekk opp hånden. Det ser ut til å være omtrent like mange, og de er spredt rundt.
Når jeg ser ut over forsamlingen, først og fremst, for å være ærlig både overfor Gud og dere: Jeg kjenner noen her. Over i dette hjørnet sitter noen venner av meg: Bror Noel, Søster Jones, og Bror Outlaw, min sønn, denne broren her og Bror Moore. Jeg kjenner ikke denne broren, men jeg har sett ham på møtene de siste gangene. Jeg klarer ikke å huske navnet på denne broren heller, men jeg kjenner ham av utseende. Søster her, Søster Williams, Søster Sharrit som sitter i hjørnet. Helt bakerst er det noen mennesker fra Tabernaklet i Jeffersonville.

Sitting right here is a precious old friend of mine, ninety years old, that comes from Ohio---drives across the country. And I'm leaving for Africa, and he and his lovely wife asked if they could go to Africa with me---ninety years old. A German brother, never knew the Lord. When I preached one night, he came in, with his good clothes on, to be baptized---ninety years old.
Outside of … I believe … oh, this is Brother Waldrop and Sister Waldrop sitting there. And that's about as far as … and Brother Borders, and that's about it. Now, I'm calling their names. Now, if you who know me like that, don't pray, see. Pray for me.

Her sitter en kjær gammel venn av meg, nitti år gammel, som har kjørt hit helt fra Ohio. Jeg skal reise til Afrika, og han og hans kjære kone spurte om de kunne bli med meg—nitti år gammel. En tysk bror som aldri kjente Herren. En kveld da jeg forkynte, kom han inn med sine fine klær for å bli døpt—nitti år gammel.
Utenom… jeg tror… å, det er Bror Waldrop og Søster Waldrop som sitter der. Og det er omtrent det hele… og Bror Borders, det er omtrent alt. Nå nevner jeg navnene deres. Hvis dere som kjenner meg, ikke ber, se... Be for meg.

100

But I want you who don't know me, and know that I don't know you, I want you to say in your heart, "Lord Jesus, I've heard this spoke of. I heard this minister tonight read this out of the Bible. I heard those testimonies, and I've heard similar, you know, of different times this happened. Are we that close to the end, Lord? Are we that close?" Remember, when that sign was done to Sodom---the city that burned---Jesus referred to it, said, "As it was…" That was the last sign that they received before the city was destroyed. And Jesus said that will be the repeat in the coming of the Son of man. Now you know that's right, how that the God, God in flesh… How many believes that was God talked to Abraham? The Bible says "Elohim." So that's the great Creator of heavens and earth, the all-sufficient One. He was.

100

Jeg vil at dere som ikke kjenner meg, og at jeg heller ikke kjenner dere, skal si i deres hjerter: "Herre Jesus, jeg har hørt om dette. Jeg hørte forkynneren i kveld lese dette fra Bibelen. Jeg hørte disse vitnesbyrdene, og jeg har hørt lignende historier om slike hendelser. Er vi så nær endetiden, Herre? Er vi virkelig så nær?" Husk, da det tegnet ble gitt til Sodoma - byen som brant - refererte Jesus til det og sa, "Slik det var…" Dette var det siste tegnet de fikk før byen ble ødelagt. Jesus sa at dette vil gjenta seg ved Menneskesønnens komme. Dere vet at dette er sant, hvordan Gud, Gud i kjøtt… Hvor mange tror at det var Gud som snakket til Abraham? Bibelen sier "Elohim." Så det var den store Skaperen av himmel og jord, Den allmektige. Det var Ham.

101

What was He showing? He was in a human body, stood there and eat the meat of a calf, and drank the milk from the cow, and then could vanish out of sight. "I will visit you according to the time that I promised you," see. Called him by his name, and with his back turned, He said, "Where's Sarah?"
Said, "She's in the tent behind you."
Said, "I'm going to visit you according to the time of life." And Sarah said … back in the tent. He said, "Why did Sarah laugh?" Remember, the Bible said she was in the tent behind Him. Said, "Why did Sarah laugh?"
Sarah said, "I didn't."
Said, "Yes, you did," see. That's right.
A man standing there, God representing Himself in human flesh… Jesus said it would be the same thing at the coming of the Son of man: God in His church---you, me---representing Himself.
Now, there was a little woman…

101

Hva viste Han? Han var i et menneskelig legeme, stod der og spiste kjøttet av en kalv, drakk melk fra kua, og kunne deretter forsvinne ut av syne. "Jeg vil besøke deg i henhold til den tiden Jeg lovet deg," se. Han kalte ham ved navn, og med ryggen vendt til, sa Han: "Hvor er Sara?"
Han sa: "Hun er i teltet bak Deg."
Han sa: "Jeg vil besøke deg i henhold til livets tid." Og Sara, som var tilbake i teltet, sa … Han sa: "Hvorfor lo Sara?" Husk, Bibelen sier hun var i teltet bak Ham. Han sa: "Hvorfor lo Sara?"
Sara sa: "Jeg gjorde ikke det."
Han sa: "Jo, det gjorde du," se. Det stemmer.
En mann som stod der, Gud representerte Seg Selv i menneskelig kjøtt… Jesus sa at det ville være det samme ved Menneskesønnens komme: Gud i Sin menighet—deg, meg—som representerer Seg Selv.
Så var det en liten kvinne …

102

When God was in Christ He had the Spirit fully. He was God. I'm just one of His servants, and you're just one of His servants. We have the Spirit by measure. He had it without measure. In Him dwelt the fullness of the Godhead bodily. In me is just a little gift, and in you is a gift of it. But no matter how little it is, it's the same Spirit.
Now, if that is the Spirit of God it will do the works of God. Now you pray and say, "Lord Jesus, a little woman one time touched His garment." And we say, over here in the New Testament… He said in Hebrews, He said, 'He is a high priest right now, that can be touched by the feeling of our infirmities.' " How many knows that's the Bible? Say, "Amen." Sure. Well, that's got to be true.

102

Da Gud var i Kristus, hadde Han Ånden i sin helhet. Han var Gud. Jeg er bare en av Hans tjenere, og du er også en av Hans tjenere. Vi har Ånden i begrenset mål. Han hadde den uten mål. I Ham bodde hele Guds fylde legemlig. I meg er det bare en liten gave, og i deg er det også en gave. Men uansett hvor liten gaven er, er det den samme Ånden.
Hvis det er Guds Ånd, vil den utføre Guds verk. Be nå og si: "Herre Jesus, en liten kvinne rørte én gang ved Ditt klesplagg." Vi leser her i Det nye testamentet… I brevet til Hebreerne står det: 'Han er en yppersteprest akkurat nå, som kan berøres av følelsen av våre skrøpeligheter.' Hvor mange vet at dette er Bibelen? Si "Amen." Selvfølgelig. Vel, det må være sant.

103

Well, if He's the same yesterday, today, and forever, how would He answer you? Same as He did yesterday, if He's the same today. Now, you pray and say, "Lord Jesus, let me touch your garment. And then, You give Brother Branham a little gift to encourage us. And he don't know me. I'm sitting way back here [and over here, and down here and wherever]. I'm sit … he don't know me, but You know me.
"And let me see your great Spirit, Lord. Not that I have to do it, but just to help encourage me, and the rest of them because we have read the Word. Let me touch your garment, then You speak right back. Let me be used tonight, Lord, for that purpose, and it'll show the whole audience that You're still alive." Wouldn't that be wonderful if He'd do that?

103

Hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, hvordan ville Han svare deg? På samme måte som Han gjorde i går, hvis Han er den samme i dag. Nå, be og si: "Herre Jesus, la meg berøre Ditt plagg. Og så gir Du Bror Branham en liten gave for å oppmuntre oss. Han kjenner ikke meg. Jeg sitter langt bak her [eller her, eller der og hvor som helst]. Jeg sitter … han kjenner ikke meg, men Du kjenner meg.
"La meg se Din store Ånd, Herre. Ikke fordi jeg må, men for å oppmuntre meg og de andre, siden vi har lest Ordet. La meg berøre Ditt plagg, og så kan Du svare med en gang. La meg bli brukt i kveld, Herre, for dette formålet, og det vil vise hele forsamlingen at Du fortsatt lever." Ville ikke det vært fantastisk om Han gjorde det?

104

Now you just kind of pray, you yourself, quietly. Say, "Lord, let me touch your garment." Now I'll yield myself to the Spirit, and then may the Holy Ghost do the rest, because now I've talked ---testified---but I can't do no more now. I'm at the end of my road.
I just watch the audience to see if I… I have to see it, you know. You understand that.
Back to my left, way back, about middle ways back of the building, is a woman praying. She's fixing to die, if God doesn't help her. She has cancer, and the cancer is on her breast. Oh, may she not miss it. Help me, O Lord. Sister, if you will believe (she's going to miss it)… Lord Jesus, help us, we pray. Mary May? There you are. Are we strangers to one another? I don't know you; you don't know me. Was that the condition? Is what … was everything was said was true? Then believe. It'll be over.

104

Be stille og be i ditt indre. Si: "Herre, la meg røre ved Din kappe." Nå vil jeg gi meg hen til Ånden, og deretter må Den Hellige Ånd gjøre resten. Jeg har nå vitnet, men kan ikke gjøre mer. Jeg er ved veis ende.
Jeg ser på menigheten for å se om jeg… jeg må se det, skjønner du. Du forstår det.
Tilbake til venstre, langt bak, omtrent midt i bygningen, er det en kvinne som ber. Hun er i ferd med å dø hvis Gud ikke hjelper henne. Hun har kreft, og kreften er i brystet. Måtte hun ikke gå glipp av dette. Hjelp meg, Herre. Søster, dersom du vil tro (hun er i ferd med å gå glipp av det)… Herre Jesus, hjelp oss, ber vi. Mary May? Der er du. Er vi fremmede for hverandre? Jeg kjenner deg ikke; du kjenner ikke meg. Var det situasjonen? Var alt som ble sagt sant? Da tro. Det vil bli over.

105

Now from the darkness that was over her, it's light. Just as sure as that boy, the epilepsy stayed away from him, the same God, the one that was up there in the North Woods, is the same God here. Just keep believing. Amen. "If thou canst believe…"
Here it is over a woman sitting here in front of me. She's got something wrong in her back. It's a disc out, in her back. She isn't from here; she's from Montana. Her name is Miss Stubbs. Stand up, receive your healing in the name of Jesus Christ.
You don't have to press. Relax. The big fellow sitting here looking at me, doing like that. Believe. You'll get well. Got nervous trouble. If you believe it, God will make you well.

105

Fra mørket som lå over henne, har det blitt lys. Like sikkert som at den guttens epilepsi holdt seg borte, er den samme Gud, Han som var der oppe i Nordskogen, den samme Gud her. Bare fortsett å tro. Amen. "Om du kan tro…"
Her er det en kvinne som sitter her foran meg. Hun har noe galt i ryggen. Det er en skive som er ute av posisjon. Hun er ikke herfra; hun er fra Montana. Hennes navn er frøken Stubbs. Stå opp, motta din helbredelse i Jesu Kristi navn.
Du trenger ikke presse deg. Slapp av. Den store mannen som sitter her og ser på meg, gjør slik. Tro. Du vil bli frisk. Har nervøse problemer. Om du tror det, vil Gud gjøre deg frisk.

106

The lady with female trouble. Believe it and you can get well. Go back home, and have faith in God. Why did I say go back home? You'd have to go back to New Mexico to get there, Mr. and Mrs. Watkins. Now you know I don't know you. Amen.
The lady right behind you with that ulcer on the leg, Miss Brown, will you believe that God will heal you? You look so interested. Now you know I never seen you in my life. On the left leg. Now you believe with all your heart, and you'll get well.
A lady's trying to move, and she has arthritis. It's bothering her bad. Mrs. Fairhead. You believe with all your heart, and you'll get well. Now you know I've never seen you in my life. Amen.
Do you believe with all your heart now? Now what will He do? He will take the things that I have told you and will show them to you. And then He will show you things that is to come. You see what I mean? Do you believe Him? Now let's bow our heads again.

106

Damen med kvinnesykdom. Tro det, og du kan bli frisk. Gå hjem og ha tro på Gud. Hvorfor sa jeg gå hjem? Du må tilbake til New Mexico for å komme hjem, Herr og Fru Watkins. Nå vet du at jeg ikke kjenner dere. Amen.
Damen rett bak deg med magesåret på beinet, Frøken Brown, tror du at Gud kan helbrede deg? Du ser så interessert ut. Nå vet du at jeg aldri har sett deg før. På venstre ben. Tro av hele ditt hjerte, så blir du frisk.
En dame prøver å bevege seg, men hun har leddgikt. Det plager henne mye. Fru Fairhead. Tro av hele ditt hjerte, så blir du frisk. Nå vet du at jeg aldri har sett deg før. Amen.
Tror du nå av hele ditt hjerte? Hva vil Han gjøre? Han vil ta de tingene jeg har fortalt deg, og vise dem for deg. Og så vil Han vise deg ting som skal komme. Forstår du hva jeg mener? Tror du på Ham? La oss bøye hodene igjen.

107

Now, you that know that if you would pass away from this life tonight, that you'd be … wouldn't be … you'd be gone, you're not born-again… "Except a man be born again he cannot even see the kingdom." Why don't you come right here, stand here and let us pray for you, right here just a minute? Will you come right now, in the presence of this Spirit? You'll never see anything happen greater until you see the coming of the Lord. Now just remember. Surely I know what I'm speaking of, or He wouldn't grant the ministry.
Don't let it pass you now. Are you sincere? Would you come? If not, then between you and God, it lays. I am innocent. I'm clean of all blood because I have told you the truth, I've preached you the Word. I've told you what He was, and He… When He come, He proved what He was then; and He lets me prove what He is now. He's the same as He was then. Do you believe it?

107

Hvis du vet at du ville gått bort fra dette livet i kveld og at du ikke er født på ny... "Unntatt en mann er født på ny, kan han ikke engang se riket." Hvorfor kommer du ikke hit, står her og lar oss be for deg et øyeblikk? Vil du komme nå, i nærværet av denne Ånden? Du vil aldri se noe større skje før du ser Herrens komme. Husk dette. Jeg vet hva jeg taler om, ellers ville ikke Gud gitt meg denne tjenesten.
Ikke la denne muligheten gå fra deg nå. Er du oppriktig? Vil du komme? Hvis ikke, ligger det mellom deg og Gud. Jeg er uskyldig. Jeg er ren fra alt blod fordi jeg har fortalt deg sannheten, jeg har forkynt deg Ordet. Jeg har fortalt deg hva Han var, og Han... Når Han kom, beviste Han hva Han var da; og Han lar meg bevise hva Han er nå. Han er den samme som Han var da. Tror du dette?

108

Then, how many sick is in here then, others that's here that's sick? Raise up your hands. Now, put your hands over on one another, and let's pray the prayer of faith for you.
Now I want to ask you something, quietly. If God … if God can come and do that miracle… A miracle is something that cannot be explained. Now if you wish to question any of these people around, go question them, any time of anywhere, see. Just remember, it is God. This here is just amateur visions. What's doing that? It's you, yourself. You're the one that's doing that.

108

Hvor mange syke er her inne? Rekk opp hånden. Legg nå hendene på hverandre, og la oss be troens bønn for dere.
Nå vil jeg stille dere et spørsmål, stille. Hvis Gud … hvis Gud kan komme og gjøre et mirakel… Et mirakel er noe som ikke kan forklares. Hvis dere ønsker å spørre noen av disse menneskene, kan dere gjøre det når som helst og hvor som helst. Husk, det er Gud. Dette her er bare amatørvisjoner. Hva forårsaker det? Det er dere selv. Dere er de som forårsaker det.

109

You see, when that woman touched His garment, He said virtue went out of Him. But when the Father showed Him about Lazarus, and He went away and come back, and raised up Lazarus from the dead, He never said virtue… That was God using His own gift, and the other was a woman using God's gift. I am not God's gift. Jesus Christ is God's gift. It's just a gift that He gave me, that I was born that way with the subconscious and the conscious (first conscious) right together. You don't go to sleep; you just see it.
The Holy Spirit comes upon the subconscious just like it does on the first conscious. If it come on your subconscious, you'd have a spiritual dream. If it comes upon mine, I don't dream. I just look there and see it, see. And we're born … you can't make yourself anything different. You're born that way, see. Gifts and callings are without repentance. What is it to do? To manifest Jesus Christ. He's the same yesterday, today, and forever.

109

Når kvinnen rørte Hans kappe, sa Han at kraft gikk ut av Ham. Da Faderen viste Ham Lazarus, dro Han bort, kom tilbake og oppreiste Lazarus fra de døde. Han sa aldri at kraft gikk ut... Det var Gud som brukte Sin egen gave, mens det andre var en kvinne som brukte Guds gave. Jeg er ikke Guds gave. Jesus Kristus er Guds gave. Jeg har bare en gave Han har gitt meg; jeg ble født slik, med underbevissthet og bevissthet (første bevissthet) sammen. Du sovner ikke; du ser det bare.
Den Hellige Ånd kommer over underbevisstheten på samme måte som over første bevissthet. Hvis Den kom over din underbevissthet, ville du få en åndelig drøm. Hvis Den kommer over min, drømmer jeg ikke. Jeg ser det bare, skjønner du. Vi er født slik, du kan ikke gjøre deg selv annerledes. Gaver og kall er uten anger. Hva er deres formål? Å manifestere Jesus Kristus. Han er den samme i går, i dag og for alltid.

110

With your hands laid on one another… I trust that you'll put your heart in God's care right now. "Lord, search me. Have I become so numb by the things of the world, that I'm failing to see this great hour that's passing by?" You know, that's the way it's always been. It went right through the church, and they never knowed it. That's history. Don't let it pass, friends---to see a word proven over and over, see the Word of God manifested, and the very person of Jesus Christ come right in among this people, and do exactly the way He did before.

110

Med hendene lagt på hverandre… Jeg stoler på at dere nå legger hjertet i Guds omsorg. "Herre, ransak meg. Har jeg blitt så følelsesløs av verdens ting at jeg ikke ser den store timen som går forbi?" Dere vet, slik har det alltid vært. Det gikk rett gjennom menigheten, og de visste det aldri. Det er historie. La det ikke gå ubemerket, venner—å se Ordet bevist gang på gang, se Guds Ord manifestert, og selve personen Jesus Kristus komme rett inn blant folk og gjøre nøyaktig slik som Han gjorde før.

111

Heavenly Father, I feel now, Lord, that your Word was read. The testimony was given. The Holy Spirit came down and vindicated that Word and the testimony. Now it's in the hands of the people, Lord. It lays in their lap. There's nothing else that I know to say. And I don't know of anything else you wrote in the Word that You would do, because You've already healed them. It's just to make them to believe it. And you doing a thing like this, and how can we doubt any longer? How could we permit Satan to numb our conscience any longer?
Satan, I pronounce this healing upon these people, and say to you, "I adjure thee in the name of the Lord Jesus Christ, get out of here. Come out in the name of Jesus Christ, and let this people go."
Now if you believe Him, stand on your feet. Do you believe? Raise up to your feet then, and give God praise. Raise up and believe it; don't doubt it no more. In the name of Jesus Christ, let the Holy Spirit bring joy, power, resurrection, life to this people, Lord. Give Him praise now, and bless His holy name. We love Him, we praise Him, we adore Him---the matchless One, the eternal One, the Son of the living God. In His name, receive Him. He's here. Amen.

111

Himmelske Far, Jeg føler nå, Herre, at Ditt Ord er lest. Vitnesbyrdet ble gitt. Den Hellige Ånd kom ned og bekreftet Ditt Ord og vitnesbyrdet. Nå er det i hendene til folket, Herre. Det ligger i deres fang. Det er ingenting mer jeg vet å si. Og jeg vet ikke om noe mer Du har skrevet i Ordet at Du ville gjøre, fordi Du allerede har helbredet dem. Det er bare å få dem til å tro det. Og når Du gjør noe slikt, hvordan kan vi tvile lenger? Hvordan kan vi la Satan bedøve vår samvittighet lenger?
Satan, jeg uttaler denne helbredelsen over disse menneskene, og sier til deg, "Jeg besverger deg i navnet til Herren Jesus Kristus, kom deg vekk herfra. Kom ut i navnet til Jesus Kristus, og la dette folket gå."
Nå, hvis dere tror på Ham, stå på føttene. Tror dere? Reis dere opp, og gi Gud ære. Reis dere og tro det; tvil ikke mer. I navnet til Jesus Kristus, la den Hellige Ånd bringe glede, kraft, oppstandelse og liv til dette folket, Herre. Gi Ham ære nå, og velsign Hans hellige navn. Vi elsker Ham, vi priser Ham, vi tilber Ham—den Uforlignelige, den Evige, Sønn av den levende Gud. I Hans navn, ta imot Ham. Han er her. Amen.