Å Akseptere Guds Tilveiebrakte Vei Ved Endetiden

Norsk tittel: Å Akseptere Guds Tilveiebrakte Vei Ved Endetiden
Original tittel: Accepting God's Provided Way At The End Time
Dato: 1963-01-15
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Well, it's certainly nice to be back in the house of the Lord tonight, and especially this one, because I had the privilege of dedicating this house of the Lord some time ago when our precious Brother Sharrit built this place. And we dedicated it to the Lord for his service. And it's good to be in the house of God at any time, isn't it? It's a real nice place to be. And down here in this frigid zone where it's… I come down here to get away from the cold weather, and I got right into it. I said last night, "I hope I didn't bring you-all all this trouble." Well, you know they say summer takes its winter's rest out here. And maybe the winter come to look in on it, see how it was getting along. But it's good to be here any time.

Norsk:

Det er virkelig godt å være tilbake i Herrens hus i kveld, og spesielt her, fordi jeg hadde privilegiet av å innvie dette Herrens hus for en tid siden da vår kjære Bror Sharrit bygde dette stedet. Vi innviet det til Herren for Hans tjeneste. Det er godt å være i Guds hus når som helst, ikke sant? Det er et veldig fint sted å være. Og her nede i dette kalde området, hvor jeg kom for å slippe unna det kalde været, endte jeg rett inn i det igjen. Jeg sa i går kveld: "Jeg håper ikke jeg brakte dere alle disse problemene." Vel, de sier at sommeren hviler ut vinteren her, og kanskje kom vinteren for å sjekke hvordan det gikk. Men det er alltid godt å være her.

I've always had a feeling for Phoenix, since a little boy. I love Phoenix. And Phoenix was my first place to ever preach to people that wasn't the white race of people---that was the Indians. I went up to the reservation. I guess there may be people here tonight remembers when I made God a promise on a platform: if He would heal an alcoholic and a woman with TB, I'd go to the reservations to minister to the Indians. And they reminded me of it, and both of them were healed. And I went up to the Apache Reservation, and there the Lord gave us great victory.
I can't think of that lady's name that was healed with cancer up there. It was an outstanding case. I believe she was a missionary up there, the Assemblies of God, the best I remember that. We went with her (Mitchell), and … that's right. Is there anybody here was along in that meeting up there at the reservation then, that night?
I thought (yeah, that's right),

Jeg har alltid hatt en spesiell følelse for Phoenix, helt siden jeg var liten gutt. Jeg elsker Phoenix. Phoenix var også det første stedet hvor jeg forkynte til mennesker som ikke var av den hvite rasen - det var indianerne. Jeg dro opp til reservatet. Jeg antar det kan være noen her i kveld som husker da jeg ga Gud et løfte på en plattform: hvis Han helbredet en alkoholiker og en kvinne med tuberkulose, ville jeg dra til reservatene for å tjenestegjøre blant indianerne. Og de minnet meg på det, og begge ble helbredet. Så dro jeg opp til Apache-reservatet, og der ga Herren oss en stor seier.
Jeg kan ikke huske navnet på damen som ble helbredet for kreft der oppe. Det var et svært bemerkelsesverdig tilfelle. Jeg tror hun var en misjonær der oppe, tilknyttet Assemblies of God, etter det jeg husker. Vi dro opp dit med henne (Mitchell), og ... det stemmer. Er det noen her som var med på det møtet på reservatet den kvelden?
Jeg tenkte (ja, det stemmer),

I thought I was going to be up against it. I couldn't make them understand what I was meaning. I'll never forget that night. There was a… Long after I'd preached a while and told them about Christ… I was standing on the steps of the mission hall. And they had the place full, and then they were all on the outside. So I was talking to them. And one outstanding thing that night was the old Indian brother they had brought in on a board, and … long some time towards morning. And they were wet where they'd walked across the river---forded it down there, somewhere---and brought him in.
I asked the young fellow, I said, "Aren't you afraid you'll take pneumonia?"
He said, "Jesus Christ take care of me. I bring my daddy."
"Good." I said, "Do you believe he'll be healed?"
"Yes." He was shaking with palsy. The two young boys were packing him. I prayed for the old man.
After awhile I heard something screaming. Looked down. The old man had the board on his own back, going around waving at everybody! Just simple faith to believe, it's all it takes.

Jeg trodde jeg skulle få det tøft. Jeg klarte ikke å få dem til å forstå hva jeg mente. Jeg glemmer aldri den natten. Langt etter at jeg hadde forkynt en stund og fortalt dem om Kristus, sto jeg på trappene til misjonslokalet. Det var fullt inne, og folk sto utenfor også. Jeg snakket til dem.
Et spesielt minne fra den natten var en gammel indiansk bror de hadde båret inn på et brett. Det var sent på natten. De var gjennomvåte etter å ha vadet over elven et sted der nede og brakt ham inn.
Jeg spurte den unge mannen, "Er du ikke redd for å få lungebetennelse?"
Han svarte, "Jesus Kristus tar vare på meg. Jeg bringer inn min far."
"Bra," sa jeg. "Tror du han vil bli helbredet?"
"Ja." Den gamle mannen skalv av parkinson. To unge gutter bar ham. Jeg ba for den gamle mannen.
Etter en stund hørte jeg noe skrike. Jeg så ned. Den gamle mannen hadde brettet på ryggen og gikk rundt mens han vinket til alle! Enkel tro er alt som trengs for å tro.

I remember that night, a sweet old Indian woman, she had long braids of hair hanging down. And she was on crutches, and they were very home-constructed---like broom sticks with a piece of board over the top of them like a 2x4, and then wrap rags around. And really, the next one to come was… She was in line coming from the inside of the building. But there was a little young Indian boy, very strong-looking little fellow. He was… Beat all the rest of them in to get in the line.
And the poor old thing was trying to get her sticks out. And she'd seen two or three healings before she'd got in the line. And I thought when she looked at me---them great big, deep wrinkles, tears cutting down through those ditches in her cheeks---I thought, "Somebody's mother." I never said one word to her, never prayed for her or anything. She just looked up at me. And as she did, she just handed me the crutches and walked on away. Just that simple.

Jeg husker den kvelden. En søt gammel indiansk kvinne med lange fletter hang ned fra hodet hennes. Hun brukte krykker som var hjemmelagde---de så ut som kosteskaft med en bordbit på toppen, som en 2x4, surret inn i filler. Den neste i køen var inne i bygningen. Men det var en liten indiansk gutt, en sterk liten fyr, som slo alle de andre for å komme først i køen.
Den stakkars gamle damen prøvde å få krykkene sine på plass. Hun hadde sett to eller tre helbredelser før hun kom i køen. Da hun så på meg med de store, dype rynkene og tårer som rant nedover kinnene hennes, tenkte jeg: "Noens mor." Jeg sa ikke ett ord til henne, ba ikke for henne eller noe. Hun så bare opp på meg, og deretter rakte hun meg krykkene og gikk videre. Så enkelt var det.

My son is trying to gear me up here. Can you hear that better? I read a story today about a pig being taken to the sanctuary. And I guess you noticed… [Microphone being arranged.] Now, that feels better anyhow. That's the way life goes. It's got a lot of knots in them anyhow, hasn't it?
Now, the people are standing and we're don't … we don't want to take any more time than we possibly can help. And you're such nice people, I would just like to talk a long time to you. And we're here now in visit with the Full Gospel Businessmen's Fellowship. And the original convention is being held over at the Ramada beginning the last part of… Let's see. What is the date? 24th. 24th to the 28th at the Ramada Inn. And there's going to be some marvelous speakers over there---Brother Oral Roberts, and many others. And we always have a good time. And when the people come together like that we have a great time at this Ramada Inn.

Min sønn prøver å sette opp utstyret. Kan du høre bedre nå? Jeg leste en historie i dag om en gris som ble tatt til helligdommen. Og jeg antar at du la merke til ... [Mikrofonen blir justert.] Nå er det bedre uansett. Slik er livet. Det har mange knuter, har det ikke?
Nå står folk, og vi vil ikke ta mer tid enn nødvendig. Og dere er så hyggelige mennesker; jeg vil gjerne snakke lenge med dere. Vi er her nå i besøk med Full Gospel Businessmen's Fellowship. Stevnet blir holdt på Ramada fra 24. til 28. Og det kommer noen fantastiske talere dit—Bror Oral Roberts og mange andre. Vi har alltid en fin tid når folk samles slik. Vi har alltid en flott tid på Ramada Inn.

It might be that Brother Oral and I might hold a healing service over there. You can't tell. That would just be fine. So, we never have had one together. I don't know what he'd think about having one, he and I together, but I'm willing. If he can stand it, why, we'll try. And then, pray for the sick people.
And, we haven't been holding healing services, if you've noticed. We haven't been giving out prayer cards or nothing, because of the congestion of the small churches. You know, when the people… You can't hardly get the people in and out. And then when you do, it causes a conglomeration of mixing around, and the fire marshal wouldn't appreciate that. So, we just kind of omitted the healing services so far, in the meetings, and just been trying to bring a simple little gospel message to… And your presence, and cooperation with me, and your prayer for me encourages me to be here. And I hope the little messages encourages you to continue on being … living for Christ.

Bror Oral og jeg vurderer kanskje å holde en helbredelsestjeneste der borte. Man vet aldri, men det ville vært fint. Vi har aldri hatt en slik tjeneste sammen før. Jeg vet ikke hva han vil tenke om det, men jeg er villig. Hvis han kan takle det, prøver vi. Og så vil vi be for de syke.
Hvis dere har lagt merke til det, har vi ikke holdt spesielle helbredelsestjenester. Vi har ikke delt ut bønnekort eller lignende, på grunn av trengselen i de små menighetene. Når folk samles, blir det vanskelig å få folk inn og ut, og det kan føre til kaos, noe brannvakten ikke ville sette pris på. Så vi har hittil utelatt de spesifikke helbredelsestjenestene i møtene og heller prøvd å formidle en enkel evangelisk budskap.
Deres tilstedeværelse, samarbeid og bønner for meg oppmuntrer meg til å være her. Jeg håper de små budskapene oppmuntrer dere til å fortsette å leve for Kristus.

And I notice, many times the people come from one church to the other. And that gets us all acquainted, and we just get real chummy with one another. And I like that. We might as well sit together here in heavenly places, because we're going to that kind of a place---where we'll be together in heavenly places, in heaven.
There was a little line of criticism I got the other day in the mail. I might pass it on while we kind of adjust our feeling. Any minister knows you have to say something another, kind of adjust yourself to the audience, and the audience to you.
There was …

Jeg legger ofte merke til at mange mennesker går fra én menighet til en annen. Det gjør at vi blir kjent med hverandre, og vi får et godt forhold til hverandre. Det setter jeg pris på. Vi kan like gjerne sitte sammen her i himmelske steder, for det er dit vi skal – til himmelske steder, i himmelen.
Jeg mottok nylig en liten kritisk kommentar i posten. Jeg kan dele den mens vi justerer følelsene våre. Enhver forkynner vet at man må si noe for å tilpasse seg tilhørerne, og tilhørerne må også tilpasse seg deg.
Det var...

the Businessmen packed the article in their---the Businessmen's Voice---of a little… I think we're just going to call it a vision, and it was a little different usually, from visions I have. I had been taken from where I was at, up---it didn't look to me much further than the roof of that building. And there I was in another place where I seen all those who had passed on. Many of you read the article, of course. And in there, after He had told me them … who they were, and they all were young again, and they were real…
I always was afraid to die. Not afraid that I would be lost, but I didn't want to be a spirit. I only … I wanted to be a human man, because I always understood as a man, shake people's hands. And I'd think, "What if I'd get there, and I'd meet Brother Rose. And he'd be a little white cloud, or something. And I'd know it was Brother Rose by some other sense. But I couldn't shake his hand, and I couldn't talk to him, or…" I'd wonder, "Wouldn't that be awful?" But I thought, "Then when I returned back, 'course, I'll have a resurrection." That scripture had never occurred to me before, that if this earthly tabernacle be dissolved, we have one already waiting.

Forretningsmennene inkluderte artikkelen i sin publikasjon, "Forretningsmennenes Stemme," som omtalte en visjon. Denne visjonen var litt annerledes enn de visjonene jeg vanligvis har. Jeg ble tatt fra der jeg var, og det virket som om jeg ikke ble flyttet langt, kanskje bare til taket av bygningen. Der befant jeg meg på et annet sted, hvor jeg så alle de som hadde gått bort. Mange av dere har sikkert lest artikkelen.
Da Han fortalte meg hvem de var, oppdaget jeg at de alle var unge igjen og virket svært virkelige. Jeg har alltid vært redd for å dø. Ikke fordi jeg trodde jeg ville gå tapt, men fordi jeg ikke ønsket å være en ånd. Jeg ønsket bare å være et menneske, fordi det er slik jeg forstår verden, gjennom å håndhilse og samhandle med andre.
Jeg pleide å tenke: "Hva om jeg kommer dit og møter Bror Rose, og han blir en liten hvit sky eller noe? Jeg ville vite at det var Bror Rose gjennom en annen sans, men jeg kunne ikke håndhilse eller snakke med ham." Jeg tenkte: "Ville ikke det være forferdelig?" Men så tenkte jeg: "Når jeg vender tilbake, vil jeg naturligvis bli oppreist." Den skriften hadde aldri gått opp for meg tidligere: Hvis denne jordiske kroppen blir oppløst, har vi allerede en annen som venter.

So that morning, I'd gotten up and I was thinking, "Boy, you're fifty years old. If you're going to do anything for the Lord, you'd better hurry up. You're going to be too old after awhile." And all at once, I was caught up into this place, and could look back and see myself down here. Never had that experience. Many times I've had visions of seeing myself standing somewhere, and then… Oh, if you don't understand it, you'd think you'd lost your mind. You're here, watching yourself there. And then you leave here, and you're in yourself there. It's maybe way back, years ahead, and so forth. It's hard to explain. You can't explain it. You can't explain God. You've got to believe Him, see. If you can explain it, then it's no more faith. You just have to believe it.

Den morgenen stod jeg opp og tenkte: «Å, du er femti år. Hvis du skal gjøre noe for Herren, bør du skynde deg. Du blir for gammel etter hvert.» Plutselig ble jeg løftet opp til dette stedet og kunne se meg selv der nede. Jeg hadde aldri hatt en slik opplevelse før. Mange ganger har jeg hatt visjoner hvor jeg ser meg selv stå et sted, og… Hvis du ikke forstår det, kan du tro at du har mistet forstanden. Du er her, men ser deg selv der. Så forlater du dette stedet og er deg selv der. Det kan være i en fjern fortid eller fremtid. Det er vanskelig å forklare. Du kan ikke forklare det. Du kan ikke forklare Gud. Du må tro på Ham. Hvis du kan forklare det, er det ikke lenger tro. Du må bare tro.

And after He had told me, seeing all these people, and they were … they had bodies. There couldn't be sin. The men and women … those women were hugging me, and they were women. But there were no possibility of ever being sin again, because, see, the glands of our bodies will be changed there. We have … we're different sex now, because that's for reproducing the world, and our marriage to bring children. But then there'll be no more need of that. There'll be no more children born. We won't have sex glands in the new world, see, not at all. But yet the woman will be woman, and the stature; and so will man be man. But there will be no more male and female among them in that way. And them glands won't be in, so there'll be no way at all for Satan to ever play another trick on them.
So, in that I noticed…

Og etter at Han hadde fortalt meg dette, så jeg alle disse menneskene, og de hadde kropper. Det kunne ikke være synd. Mennene og kvinnene ... de kvinnene som klemte meg var kvinner, men det var ingen mulighet for synd, fordi kroppens kjertler vil bli endret der. Vi er forskjellige kjønn nå for å reprodusere verden og gjennom ekteskapet få barn. Men der vil det ikke være nødvendig lenger. Det vil ikke fødes flere barn, og vi vil ikke ha kjønnsorganer i den nye verden. Likevel vil kvinner være kvinner med sin kroppslige struktur, og menn vil være menn. Det vil ikke være mann og kvinne på samme måte som nå. Kjertlene vil ikke være tilstede, så det vil ikke finnes noen måte for Satan å spille en ny ondskapsfull triks på dem.
I dette la jeg merke til ...

These women run up and throw their arms around me and say, "Our precious brother! I am so happy that you are here." Now, it was amazing---all of them young, all the most prettiest women, long hair, dresses long, you know, like robes, white silk-like robes. And how pretty they looked!
Then here come brethren, just in the … most handsome men I ever seen---looked like all of them about twenty years old---and their eyes sparkly, they just every ounce of man. And I wondered. And they were picking me up and hugging me and saying, "Our precious brother!"

Disse kvinnene løp opp til meg og kastet armene rundt meg og sa: "Vår kjære bror! Jeg er så glad for at du er her." Det var overraskende – alle var unge, alle svært vakre, med langt hår og lange kjoler som liknet hvite silkekapper. Og så flotte de så ut!
Så kom brødrene, de mest kjekke mennene jeg noen gang hadde sett – alle så ut til å være rundt tjue år gamle – og øynene deres glitret, full av vitalitet. Jeg undret meg. De løftet meg opp, klemte meg og sa: "Vår kjære bror!"

I wondered how… I looked back down and could see myself down here yet, laying down. Now I thought, "That's strange." And then I asked… There was a real lovely lady come up, threw her arms around me, and said, "Oh, Brother Branham, we're so happy you're here, our precious brother!"
I looked at her as she went away, and that voice that was talking to me said, "Don't you recognize her?"
I said, "I do not."
Said, "She was past ninety when you led her to Christ."
There she was, the most beautiful thing I'd looked at in the way of a woman. And I said, "No wonder she said 'Precious brother,'" see. Now she can never change no more. She's that way for eternity.
I said, "I want to see Jesus."
Said, "He's higher than this. Some day He will come, and you'll be judged by the gospel that you preached because you was the leader."
I said, "Well, will Paul have to be judged by his crowd?"
Said, "Yes."
I said, "I preached the same gospel he did. Just exactly the way he said it, that's the way I said it."
And them millions of voices screamed out, "We're resting on that."

Jeg undret meg over hvordan... Jeg så ned igjen og kunne fortsatt se meg selv ligge der nede. Jeg tenkte, "Det er merkelig." Så spurte jeg... Det kom en virkelig skjønn dame bort, kastet armene rundt meg og sa, "Å, Bror Branham, vi er så glade for at du er her, vår kjære bror!"
Jeg så på henne da hun gikk bort, og stemmen som snakket til meg sa, "Kjenner du henne ikke igjen?"
Jeg svarte, "Det gjør jeg ikke."
Den sa, "Hun var over nitti da du ledet henne til Kristus."
Der var hun, det vakreste jeg hadde sett i form av en kvinne. Jeg sa, "Ikke rart hun sa 'Kjære bror'," se. Nå kan hun aldri endre seg mer. Hun er slik for evig.
Jeg sa, "Jeg vil se Jesus."
Den sa, "Han er høyere enn dette. En dag vil Han komme, og du vil bli dømt etter evangeliet du forkynte fordi du var lederen."
Jeg spurte, "Må Paulus også bli dømt av sitt publikum?"
Den svarte, "Ja."
Jeg sa, "Jeg forkynte det samme evangeliet som han gjorde. Akkurat slik han sa det, slik sa jeg det."
Og millioner av stemmer ropte, "Vi hviler på det."

Then a strange thing happened. I used to have a little saddle horse, and I called him Prince. And how I loved that little old horse. I used to ride him every morning before school, and run my traps. And I seen this little old horse come up to me, and lay its head across my shoulder, and nicker. And I patted him. I said, "Prince, I knew you'd be here." And I felt something lick my hand. It was my old coon dog. He put me in school, furnished my clothes, hunting. I said, "Prince, or Fritz, I knowed you'd be here, too." And then I felt something happen. I was going back.

Så skjedde noe merkelig. Jeg hadde en liten hest som jeg kalte Prince, og jeg elsket den vesle hesten høyt. Hver morgen før skolen pleide jeg å ri på ham og kontrollere fellene mine. En dag kom den lille hesten opp til meg, la hodet sitt på skulderen min og nikket. Jeg strøk ham og sa: "Prince, jeg visste at du ville komme." Jeg kjente noe slikke hånden min – det var den gamle vaskebjørnhunden min. Den hadde hjulpet meg i skolen, skaffet meg klær og jaktet med meg. Jeg sa: "Prince, eller Fritz, jeg visste at du også ville komme." Så følte jeg at noe skjedde. Jeg var på vei tilbake.

That was wrote in the Christian Businessmen's Voice. And a minister wrote me the other day. He said, "I appreciated that vision, Brother Branham. It sounded all very good till you mentioned horses. Heaven is made for human beings. There's no such a thing as horses in heaven."
"Well," I said---I answered him back---I said, "Brother, I never said I was in heaven. I was asking where Jesus was, and He was still beyond." I said, "But if it might help you a little, in the book of Revelation it says, when Jesus left the heavens of heavens He was riding a white horse, and all the host of heaven was following Him on white horses, see. So, that was coming from heaven of heavens."

Det stod skrevet i Christian Businessmen's Voice. En forstander skrev til meg nylig og sa: "Jeg satte pris på det synet, Bror Branham. Alt hørtes veldig bra ut helt til du nevnte hester. Himmelen er laget for mennesker. Det finnes ikke noe slikt som hester i himmelen."
Jeg svarte ham tilbake og sa: "Bror, jeg sa aldri at jeg var i himmelen. Jeg spurte hvor Jesus var, og Han var fortsatt lenger unna." Jeg fortsatte: "Men hvis det kan hjelpe deg litt, står det i Åpenbaringsboken at da Jesus forlot himmelen, red Han på en hvit hest, og hele himmelens hær fulgte Ham på hvite hester. Så, det kom fra himmelens himmel."

And what made me feel so good, when I started to go back He said, "All that you ever loved, and all that ever loved you, God has given to you." Some bright day on the other side it'll be different. I just can't… You just can't afford, people, to miss that place. Don't do it. Whatever you do, make… Don't be afraid. There's no need of being scared. There's nothing to be afraid of.
Oh, when I thought to come back, it made me sad. "Will I have to go back again? Will I have to go back to what I was afraid of being?", see. Then when we come to the resurrected body, then we will eat and drink. They didn't eat and drink. They had no need of eating and drinking. They wasn't going nowhere, and they wasn't tired. It was just … there's no word that I could use. It was perfect---that wouldn't make it. It's beyond what I call perfect. They had … they'd just arrived---that was it---at that place, and it was wonderful!

Det som gjorde meg så godt da jeg begynte å vende tilbake, var da Han sa: "Alt du noen gang har elsket, og alle som noen gang har elsket deg, har Gud gitt deg." På en lysere dag på den andre siden vil det være annerledes. Vi har ikke råd til å gå glipp av det stedet. Ikke gjør det. Uansett hva du gjør, ikke vær redd. Det er ingen grunn til å være skremt. Det er ingenting å frykte.
Da jeg tenkte på å komme tilbake, gjorde det meg trist. "Må jeg gå tilbake igjen? Må jeg tilbake til det jeg var redd for å være?" Når vi kommer til det oppstandne legemet, vil vi spise og drikke, men der hadde de ingen behov for å spise og drikke. De skulle ingen steder og var ikke trette. Der finnes det ingen ord som kan beskrive det. Det var perfekt—og selv det ordet strekker ikke til. Det går utover hva jeg kaller perfekt. De hadde nettopp ankommet—det var det—til det stedet, og det var vidunderlig!

So, oh! Listen, friends. I think I'm in my right mind, and I know it sounds strange. But I've never been able, and never tried to explain to people these things. Many things that's… It's beyond explaining. And you'd only confuse the people's mind. But if I could, and felt to do so, it would be alarming.
But notice this. I say this: Don't be afraid. Death is just a scarecrow trying to keep you away from something. My! It's so glorious. It's beyond anything that you could think of. No wonder the Bible said, "Eye has not seen, ear has not heard, neither has it entered the hearts of men what God has for them in store that love Him." Oh, just to look past the curtain of time! Then I've tried harder than ever before in life to try to win people to Christ since then. You can't afford to miss it! Don't do it! Be sure that you're right with God, and other things will be all right.

Så, åh! Hør her, venner. Jeg tror jeg er ved mine fulle fem, selv om det kan høres merkelig ut. Jeg har aldri vært i stand til, og har heller aldri prøvd å forklare disse tingene for folk. Mange av disse tingene er utenfor forklaringsrekkevidde, og man vil bare forvirre folkets sinn. Om jeg kunne, og følte meg kallet til det, ville det være alarmerende.
Men legg merke til dette. Jeg sier: Ikke vær redd. Døden er bare en fugleskremsel som prøver å holde deg unna noe. Å, det er så herlig. Det overgår alt du kan forestille deg. Ikke rart Bibelen sier: «Øyet har ikke sett, øret har ikke hørt, og det har ikke kommet opp i menneskers hjerter hva Gud har i vente for dem som elsker Ham.» Åh, bare å se forbi tidens gardin! Siden da har jeg prøvd hardere enn noen gang før i livet for å vinne mennesker for Kristus. Du har ikke råd til å gå glipp av det! Gjør det ikke! Vær sikker på at du er rett med Gud, så vil andre ting falle på plass.

Now, I just got a few notes wrote down here I thought I would speak a little bit tonight from. And I think tomorrow night we're way up in, about twenty miles from here or more. Mesa, I believe it is. Mesa. Is that?… Mesa. And then, the next night at Tempe. Tempe. And I've got the schedule in my pocket here out of the paper Brother Williams gave me, but I've been pretty busy. I just haven't looked it over yet. Billy just comes and gets me. He says, "We're going so-and-so, and so-and-so, and here we go. And then I get over here, and he tries to choke me. [Laughter]

Jeg har noen notater her som jeg tenkte å snakke litt om i kveld. I morgen kveld er vi langt borte, omtrent tjue mil herfra. Mesa, tror jeg det er. Mesa. Og deretter den neste kvelden i Tempe. Tempe. Jeg har timeplanen i lommen som Bror Williams ga meg, men jeg har vært ganske opptatt og har ikke sett på den ennå. Billy kommer bare og henter meg. Han sier, "Vi skal dit-og-dit, og dit-og-dit, og så drar vi." Når jeg kommer hit, prøver han å kvele meg. [Latter]

Now is everybody feeling real religious? Say "Amen" if you are. Real good. That's fine. Now let us just bow our heads, now, as we have just our little senses of humor, and of expressing. We're children, and we rally and talk as children, and we… Even God has a sense of humor, you know. So let us bow our heads now, and speak to Him before we read his Word. While we have our heads bowed, is there those in here who does have a request for prayer? Let it be known by your lifted hand. God bless you. Let us bow our heads now.

Er alle her inne følt seg virkelig religiøse? Si "Amen" hvis du gjør det. Veldig bra. Det er fint. Nå, la oss bare bøye hodene våre, nå, mens vi har vårt lille øyeblikk av humor og uttrykk. Vi er barn, og vi samles og snakker som barn, og vi… Selv Gud har en sans for humor, vet du. Så la oss bøye hodene våre og tale til Ham før vi leser Hans Ord. Mens vi har hodene bøyd, er det noen her som har et bønnebehov? La det bli kjent ved å løfte hånden. Gud velsigne deg. La oss bøye hodene våre nå.

Our heavenly Father, we are coming into thy presence now as we bow our heads and our hearts in humility. We are approaching by faith beyond the moon and stars to the throne of God in the name of the Lord Jesus, because we are sure that if we come in his name that You're going to hear us. We will be accepted in your presence through his name. What a privilege that it is to know that we are accepted in the presence of God, through the name of Jesus Christ.
And He told us, Father, that whatever we asked in his name, that You, in your abundance of mercy and grace, would pardon our sins and would give to us our desire. Father, we're so happy for that. There's not another thing that we could think of that would be a higher privilege, than to have this privilege. It would be a privilege for we American citizens to approach our president. And all we'd have to do to go through to get to approach the president for just a moment of time: to take up a moment of his busy schedule we'd have to go through offices, and every way to get to come, and have to state our reasons, and would have to be examined before we'd have that privilege.

Vår himmelske Far, vi kommer nå inn i Din nærhet mens vi bøyer våre hoder og hjerter i ydmykhet. I tro nærmer vi oss Din trone, forbi månen og stjernene, i Jesu Kristi navn, fordi vi er sikre på at når vi kommer i Hans navn, vil Du høre oss. Vi blir akseptert i Din nærhet gjennom Hans navn. Det er et privilegium å vite at vi er akseptert i Guds nærhet gjennom Jesu Kristi navn.
Han fortalte oss, Far, at uansett hva vi ber om i Hans navn, vil Du, i Din overflod av nåde og barmhjertighet, tilgi våre synder og gi oss våre ønsker. Far, vi er så glade for dette. Det finnes ingenting som kan være et større privilegium enn dette. Det ville vært et privilegium for oss som amerikanske borgere å få møte vår president. Vi ville måtte gå gjennom kontorer, forklare våre grunner og bli undersøkt for å få denne muligheten.

But to think of it: the God-creator of heavens and earth is waiting for us to approach, we unworthy sinners. He's waiting for us to approach in the name of the Lord Jesus, with the assurance that we will be granted what we ask for. If we can only believe that we will, then we'd watch our requests very close and know that we would not speak foolishly, or ask foolishly. And if we would, we pray You pardon us, Lord.
And we're asking tonight for mercy upon each one of these hands that was up. May their request be granted to them, Lord. May they feel assurance in their heart right now, that while we're in your presence that… When we open our eyes and raise up our heads from the dust from which You molded us, may we feel that anchored assurance that we have been granted that what we asked for.

Tenk over dette: Gud, skaperen av himmel og jord, venter på at vi, uverdige syndere, skal nærme oss Ham. Han venter på at vi skal komme i Herrens Jesu navn, med visshet om at vi vil få det vi ber om. Hvis vi bare kan tro det, vil vi være svært oppmerksomme på våre ønsker og sørge for at vi ikke snakker eller ber på en tåpelig måte. Og hvis vi gjør det, ber vi Deg tilgi oss, Herre.
Vi ber i kveld om nåde for hver enkelt som rakte opp hånden. Måtte deres bønner bli innfridd, Herre. La dem føle visshet i sitt hjerte nå, i Ditt nærvær. Når vi åpner øynene og løfter hodene våre fra støvet Du formet oss av, la oss da føle den faste forvissningen om at vi har fått det vi ba om.

We would ask for those, Lord, perhaps in the building tonight that has never come into your presence by the way of prayer, to ask pardoning for sin. May this be the night that something will be said, or something done, or some acting of the Holy Spirit that would cause their hearts to quiver and ask that pardoning grace.
Heal the sick. Lord, we pray that You'll grant to them, tonight, the assurance that the prayer of faith is now being prayed, and it shall save the sick. For we could say, and add this, that that's "thus saith the Lord," for it is written in the Word of the Lord.

Herre, vi ber for dem som kanskje er i bygningen i kveld og som aldri har trådt inn i Din nærvær gjennom bønn for å be om tilgivelse for synd. Må dette være natten hvor noe blir sagt eller gjort, eller en handling fra Den Hellige Ånd som får deres hjerter til å skjelve og søke tilgivende nåde.
Helbred de syke. Herre, vi ber om at Du gir dem, i kveld, vissheten om at bønnens tro nå blir bedt, og at den skal frelse de syke. For vi kan si, og legge til, at dette er "så sier Herren," for det er skrevet i Herrens Ord.

Now, Father, we pray that You will bless these little comments that's been provided here today for your Word. Pull from this reading a context to every heart. And if I should fail in any way, Lord, and miss the unction of the Holy Spirit, may He in divine grace go with the Word and place it in the heart where it was supposed to be. And may we, tonight, see the hand of the Almighty stretch across this building, and do things that would be the exceeding abundant above all that we could do or think.
When we leave tonight and go to our different homes, may we be able to say like those that came from Emmaus, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the way?", for we ask it in his name. Amen.

Nå, Far, ber vi om at Du vil velsigne disse små kommentarene som er gitt her i dag for Ditt Ord. Trekk ut en kontekst fra denne lesingen til hvert hjerte. Og hvis jeg på noen måte skulle feile, Herre, og miste Den Hellige Ånds inspirasjon, må Han i sin guddommelige nåde følge Ordet og plassere det i hjertet der det var ment å være. Må vi i kveld se Den Allmektiges hånd strekke seg over denne bygningen, og gjøre ting som er overmåte langt ut over alt vi kan gjøre eller tenke.
Når vi forlater i kveld og går til våre forskjellige hjem, må vi kunne si som de som kom fra Emmaus: "Brant ikke våre hjerter i oss, da Han talte til oss på veien?", for vi ber om dette i Hans navn. Amen.

Now, many people kind of write down … and the text that a minister uses. And if you wish to now, I'd like to read two places in the Holy Script. That is in Genesis, the 22nd chapter we will go first and read; and then in St. John 12:32 we'll read for the second part of the scripture. Now in John … in Genesis 22, we begin with the 7th verse of the 22nd chapter.
And Isaac spake unto Abraham his father, and said, My father: and he said, Here am I, my son. And he said, Behold the fire and the wood: but where is the lamb for the burnt offering?
And Abraham said, My son, God will provide himself a lamb for the burnt offering: so they went both of them together.
And now in St. John 12:32, we read these words from our Lord's lips:
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me.
And now for a text that I would like to speak from on this, is "Accepting God's Provided Way for the End-time." Let me quote that again because on the tapes (I believe they're taping these messages), and on the tapes that we have (some five hundred texts that I guess I've preached from), they've got something similar to that; but not exactly this: "Accepting God's Provided Way at the End-time."

Mange pleier å skrive ned teksten som en forkynner bruker. Hvis dere ønsker, vil jeg gjerne lese to steder i Den Hellige Skrift. Først går vi til 1. Mosebok, kapittel 22, og deretter til Johannes 12:32 for den andre delen av skriften. Nå, i 1. Mosebok 22, begynner vi med det 7. verset:
"Issak talte til Abraham, sin far, og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg, min sønn. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut et lam til brennofferet, min sønn. Så gikk de begge sammen."
Og nå i Johannes 12:32, leser vi disse ord fra vår Herres lepper:
"Også jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal dra alle til Meg."
Teksten jeg ønsker å tale ut fra, er: "Å ta imot Guds forutsatte vei for endetiden." La meg gjenta dette fordi det tas opp på lydbånd (jeg tror de tar opp disse budskapene), og på båndene har vi (omtrent fem hundre tekster som jeg antar jeg har forkynt fra) noe lignende, men ikke akkurat dette: "Å ta imot Guds forutsatte vei i endetiden."

You know, there is many ways that people take; but really there is only two ways that a man can go. That's the right way, and the wrong way. And all of us here tonight, we are on one of those roads---the right one or the wrong one. There's no middle ground. Jesus said, "You cannot serve God and mammon," meaning the world. We're either right or wrong. And now, if we'll just get away from our own way is the only way we can get in God's way. And God has made a provided way for every thing. He's provided the way. And where we get in trouble is not following that way, and injecting into it our own ways. And that makes a perversion. And anything that's perverted is not dependable. So, God has a way. And let's just look at some of his ways.

Det finnes mange veier folk kan ta, men egentlig er det bare to veier en mann kan gå: den rette veien og den gale veien. Alle oss her i kveld er på en av disse veiene—den rette eller den gale. Det finnes ingen mellomting. Jesus sa, "Dere kan ikke tjene både Gud og mammon," som betyr verden. Vi er enten rett eller galt. Den eneste måten vi kan komme inn på Guds vei, er ved å forlate vår egen vei. Gud har laget en tilrettelagt vei for alt. Han har sørget for veien. Vi møter problemer når vi ikke følger den veien og i stedet blander inn våre egne måter. Dette fører til forvrengning, og noe som er forvrengt er ikke pålitelig. Så, Gud har en vei. La oss se på noen av Hans veier.

Let's take something in nature, because nature was my first Bible. I know God's a creator, and He created nature. And He lives in his creation in nature. Let's take for instance the tree. I just pulled up under one a few moments ago out there, or Billy did, and the limbs on it. And I noticed the leaves falling. Now, we have never been able, and we never will be able to find a better way for a tree to hide its life through the winter, than God's provided way for it to hide its life.

La oss ta noe fra naturen, for naturen var min første Bibel. Jeg vet at Gud er Skaperen, og Han skapte naturen. Han lever i Sin skaperverk i naturen. La oss for eksempel ta et tre. For noen øyeblikk siden, stoppet vi under et tre, eller Billy gjorde det, og jeg la merke til grenene og bladene som falt. Vi har aldri klart, og vil aldri klare, å finne en bedre måte for et tre å skjule sitt liv gjennom vinteren enn den måten Gud har sørget for.

Now, what if we tried to manufacture some other way than the regular provided way for the tree?
What if every August, or September, in the land---especially where I come from, the North---if we would have to go out to the apple orchard, and get some kind of a instrument, and place it into the tree along about August after the apples are ripened, and pull the life out of the tree; and take it into a good warm place and keep it through the winter, the life (sap life) out of the tree; and place it in a good warm container and keep it till spring; and then inject it back into the tree? You know that would never work. It would never be so. And to try to do it would only kill the tree. But God has a way to take care of that life through the winter. God made a way. Knowing that winter would come on the tree, He made a way for it. I had the privilege of leading a seventy-five-year-old infidel to Christ by that, not long ago.

Hva om vi prøvde å finne en annen metode enn den vanlige for å bevare treet? Hver august eller september—spesielt der jeg kommer fra, i nord—måtte vi gå ut til eplehagen med et instrument for å trekke livskraften (saften) ut av treet når eplene er modne. Deretter måtte vi oppbevare saften på et varmt sted gjennom vinteren, og så injisere den tilbake i treet om våren. Du vet at dette aldri ville fungere. Å forsøke det ville bare drepe treet. Men Gud har ordnet det slik at treet kan overleve vinteren. Gud laget en måte fordi Han visste at vinteren ville komme.
Ikke lenge siden fikk jeg æren av å lede en syttifem år gammel ateist til Kristus gjennom dette eksempelet.

Mr. Wood, a neighbor of mine… And he was a Jehovah Witness by faith, and he had a boy that was crippled---had a leg drawn up under him. And his wife, I believe, belonged to the Anderson movement of the Church of God. And they come to Louisville, Kentucky, where they lived out in a little place called Crestwood, about thirty miles from Louisville. And at the meeting, there at the auditorium, they seen a girl that was … had this here disease that she was turning to chalk, or stone. And she … had already paralyzed her way above her hips, that she hadn't moved for, oh, several months. And it come from her feet. She was prayed for one night, and the next day she was running up and down steps just as hard as she could go.

Mr. Wood, en nabo av meg, var Jehovas vitne av tro, og hadde en lam gutt med et ben trukket opp under seg. Hans kone tilhørte, så vidt jeg vet, Anderson-bevegelsen i Guds Menighet. De reiste til Louisville, Kentucky, fra sitt hjem i det lille stedet Crestwood, omtrent tre mil fra Louisville. På et møte i auditoriet der, så de en jente som hadde en sykdom som gjorde at hun ble som kalk, eller stein. Hun var allerede lammet like over hoftene og hadde ikke kunne bevege seg på flere måneder. Det startet i føttene. Hun ble bedt for en kveld, og neste dag løp hun opp og ned trapper så fort hun kunne.

And Mr. Wood brought his son. 'Course he never got in the meeting. And immediately after that I was taken overseas, went over for our Lord. And on the return I was having a meeting up in Ohio; and he brought the boy, named David. And he was sitting way back, oh, almost a half a city block.
And the Holy Spirit came in, and said, "There is a man here tonight. And he and his wife sits way back in the back [never saw him in life]." And said, "The man's name is Wood. He is a contractor. He has a crippled boy that had polio that drawed one limb up under him. But, 'thus saith the Lord,' the boy is healed."
Him not being used to such, the boy sat there for a while. And after a bit, his mother said, "David, why don't you try to stand up?" And when he stood up, the leg was as normal as the other.

Mr. Wood hadde med seg sin sønn, som ikke kom inn på møtet. Rett etter dette ble jeg sendt til utlandet for vår Herre. Da jeg kom tilbake, holdt jeg et møte i Ohio. Mr. Wood brakte med seg sønnen sin, David, som satt langt bak, nesten en halv byblokk unna.
Den Hellige Ånd kom da inn og sa: "Det er en mann her i kveld. Han og hans kone sitter langt bak i salen [jeg hadde aldri sett dem før]. Mannens navn er Wood. Han er en entreprenør. Han har en sønn som er invalid etter polio og har en trekning i en av lemmene. Men 'så sier Herren,' gutten er helbredet."
Gutten, uvant med slike ting, satt der en stund. Etter en stund sa moren hans: "David, hvorfor prøver du ikke å reise deg?" Da han reiste seg, var benet like normalt som det andre.

The man sold his business and moved over, next door neighbor. And, oh, he's such a lovely brother. The other morning when he knowed I was coming out here for extended time (about daylight, when I left home), there he was standing out on the street, crying like that, hitchhiking like he was going to go with me. And he hugged me, and went on down the lane. Such a wonderful brother. He's been a real chum to me.

Mannen solgte sin bedrift og flyttet inn ved siden av oss. Å, han er en så herlig Bror. En morgen, da han visste at jeg skulle reise hit for en lengre periode (rundt daggry da jeg dro hjemmefra), stod han der ute på gaten og gråt, som om han skulle autostoppe for å bli med meg. Han ga meg en klem og gikk nedover veien. En fantastisk Bror. Han har vært en ekte venn for meg.

We were down in the state of Kentucky, squirrel hunting about three years ago. And it got real dry. And now, if any of you eastern people know what a gray squirrel is, Houdini, the escape artist, is an amateur to him when he's scared. So, I love to hunt them, so we hunt them with a .22 rifle. And we'd hunted… I was on my vacation about two weeks, and we'd been camping out. And it was very dry and you could just walk through the woods and break a leaf, and that little fellow, oh, my (whew!), you just can't see him. He's gone!

Vi var i delstaten Kentucky, på ekornjakt for omtrent tre år siden. Det var veldig tørt. Hvis noen av dere østfra kjenner til gråekorn, kan dere vite at Houdini, rømningskunstneren, er en amatør i forhold til et skremt gråekorn. Jeg elsker å jakte på dem, så vi bruker en .22-rifle. Vi hadde vært på ferie i omtrent to uker og hadde campet ute. Det var så tørt at du kunne gå gjennom skogen og bryte et blad, og den lille fyren, oh min (whew!), du kan bare ikke se ham. Han er borte!

So, Brother Wood said, "Brother Branham, I know a place down here that's got deep hollers." How many knows what a holler is? Well, what part of Kentucky are you from? That's what they call it down in Kentucky. Down here, I believe you call it a canyon, or something, where the water goes down the branch. And you get in those deep places and it's still damp, and you can walk and not make noise.
He said, "But the old fellow is an infidel. Oh! He hates preachers." And I'd only been in the country once before, and that was in a meeting.
And I said, "All right. You know him?"
He said, "He knows my dad real well."
I said, "Let's go ask him, because we're not doing any good here."

Bror Wood sa: "Bror Branham, jeg kjenner et sted her nede med dype daler." Hvor mange vet hva en dal er? Vel, hva slags del av Kentucky er du fra? Det er det de kaller det nede i Kentucky. Her nede, tror jeg det kalles en ravine eller noe slikt, der vannet renner ned i bekken. Når du kommer inn i disse dype stedene er det fortsatt fuktig, og du kan gå uten å lage støy.
Han sa: "Men den gamle karen er en vantro. Åh! Han hater forkynnere." Jeg hadde bare vært i området én gang tidligere, og det var på et møte.
Jeg sa: "Greit. Kjenner du ham?"
Han sa: "Han kjenner faren min veldig godt."
Jeg sa: "La oss gå og spørre ham, for vi gjør ingen nytte her."

And we went over in his little truck, and up through the woods, and down over the hills, and (oh, my!) finally we arrived at a little place. And there were two old men sitting under an apple tree. It was about the 20th of August.
And so he got out of the truck, went over, and he said, "My name is Wood." Said, "I am Banks Wood." He said, "I wonder if it would be all right if we hunted on your place."
He said, "Are you Jim Wood's boy?"
Now, his daddy is a reader in the Jehovah Witness, or he was. And the whole family come to Christ, every one by visions, every one telling them just what would happen. And it did just that way. Oh, how I wish I could stop and tell you just that family story---how they come in---every one of the children into the kingdom of God, now baptized with the Holy Ghost.

Vi kjørte med hans lille lastebil gjennom skogen og over åsene. Endelig kom vi til et lite sted. Der satt det to gamle menn under et epletre. Det var rundt 20. august.
Han gikk ut av lastebilen og sa: "Mitt navn er Wood. Jeg heter Banks Wood. Jeg lurer på om det er greit at vi jakter på deres eiendom."
En av mennene spurte: "Er du Jim Woods gutt?"
Hans far var en leser i Jehovas vitner, men hele familien kom til Kristus, hver og en gjennom visjoner som fortalte dem nøyaktig hva som kom til å skje. Og det skjedde akkurat slik. Å, hvor jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere hele historien om den familien—hvordan hver eneste av barna kom til Guds rike og nå er døpt med Den Hellige Ånd.

And so, when Banks accepted it his … all of his people excommunicated him. That was all. He was out. But one by one, each one of them passing by to say "Hello" to him, the Holy Spirit would catch them and tell them things, and then they'd come in. And they'd go tell some other, and then he'd come and tell him something, and then he'd come. That's the way the whole family come into Christ.
And so, when we got out of the …

Når Banks aksepterte det, ble alle hans folk ekskommunisert ham. Det var alt. Han var ute. Men én etter én, når hver enkelt av dem kom forbi for å si "Hei" til ham, fanget Den Hellige Ånd dem og fortalte dem ting. Da kom de inn. Deretter fortalte de det til noen andre, som så kom, og slik fortsatte det. Slik kom hele familien inn i Kristus.
Og så, når vi kom ut av ...

he got out of the truck, and he said to the man… He said, "Are you Jim Wood's son?".
He said, "Yes."
Said, "Jim Wood is an honest man. Yes, sir! Help yourself, hunt where you want to."
He said, "Thank you." He said, "I brought my pastor along with me."
He said, "Wood, you don't mean you've got low-down enough to have to carry a preacher with you wherever you go?"

Han steg ut av lastebilen og sa til mannen: "Er du Jim Woods sønn?"
"Ja," svarte mannen.
"Jim Wood er en ærlig mann. Hjelp deg selv, jakt hvor du vil."
"Takk," sa han. "Jeg har med meg pastor."
"Wood, du mener ikke at du har sunket så lavt at du må ha med deg en forkynner overalt hvor du går?"

I thought it was about time for me to get out. So I got out of the truck, I walked around… Oh, my! You brethren hunt. My hunting partners, I know you're in here. And how bloody and dirty, and whiskers about that long you know---hadn't had a bath for two weeks. So I got out of the truck and sidled over. He looked me up and down two or three times. I guess he thought, "Some preacher!"
I said, "How do you do?
And he said, "How do you do?"
And so Mr. Wood started to introduce me as … who I … his pastor. And he said…
Before he got a chance to do it, the old man said, "Well," he said, "I tell you right now." He said, "I'm supposed to be an infidel. I haven't got much use for you guys call yourselves preachers."
I said, "Yes, sir. All right. That's to opinion."
And he said, "Well, you know, I'm an infidel."
I said, "Don't believe that would be worth bragging about. Do you think so?"
He said, "Well, I reckon not."
So, I said … I thought in my heart, "Lord, if You ever helped me, You do now."
So, the other old man sitting there, he never said nothing. Old slouch hats---I don't know if you know what it is---all sewed up with twine cord, you know. And so they sat there a little bit.
So he said, "You know what I got against you fellows? You're barking up the wrong tree." How many knows what that means, barking up the wrong tree? That's a lying dog, you know, that barks up the wrong tree. The game's done gone from there. There ain't nothing up there.
So he said, "You fellows are barking up a tree." There's nothing up there, in other words. You're talking about God, and there is no such a thing as God.
"Well," I said, "Of course we believe that."
He said, "Well, you might; but I don't."
And I said, "Well, that's all right."

Jeg tenkte det var på tide å gå ut. Så jeg gikk ut av lastebilen og gikk rundt... Åh, dere brødre som driver med jakt, mine jaktpartnere, jeg vet at dere er her. Jeg var blodig, skitten, og med så langt skjegg—hadde ikke tatt et bad på to uker. Jeg gikk ut av lastebilen og beveget meg bort. Han så på meg opp og ned et par ganger. Jeg antar han tenkte, "For en predikant!"
Jeg sa, "God dag."
Og han svarte, "God dag."
Mr. Wood begynte å introdusere meg som sin pastor. Men før han fikk sjansen til det, sa den gamle mannen, "Vel," sa han, "jeg må si det med en gang." Han fortsatte, "Jeg skal være en vantro. Jeg har ikke mye til overs for dere som kaller dere forkynnere."
Jeg sa, "Ja, sir. Det er din mening."
Han sa, "Vel, du vet, jeg er en vantro."
Jeg svarte, "Det er vel ikke noe å skryte av. Synes du det?"
Han sa, "Vel, jeg antok det ikke."
Så sa jeg til meg selv i mitt hjerte, "Herre, om Du noen gang har hjulpet meg, gjør det nå."
Den andre gamle mannen som satt der, sa ingenting. De hadde på seg gamle slappe hatter—jeg vet ikke om du vet hva det er—alle sydd sammen med hyssing, vet du. De satt der en stund.
Så sa han, "Vet du hva jeg har imot dere? Dere bjeffer opp feil tre." Hvor mange vet hva det betyr, å bjeffe opp feil tre? Det er en hund som lyver, vet du, som bjeffer opp feil tre. Byttet er allerede borte. Det er ingenting der oppe.
Så sa han, "Dere fyller bjeffer opp feil tre." Med andre ord, det er ingenting der oppe. Dere snakker om Gud, men det finnes ikke noen Gud.
"Vel," sa jeg, "selvfølgelig tror vi det."
Han sa, "Vel, det kan godt hende dere gjør; men jeg gjør det ikke."
Og jeg sa, "Vel, det er greit."

And he said, "You see that old chimney up there on the hill?"
I said, "Yes, sir."
Said, "I was born up there." And said, "My dad built this place down here. We moved down when I was about sixteen years old. After the death of my father, I took the place. I've raised my family. I've been here seventy-six [or seventy-eight or something like that] years." He said, "I've looked constantly every day through the skies, I've looked all over the woods, I've looked all over the ground, and I haven't never seen anything that looks like a God."
I said, "Well, that's too bad."
And he said, "That's the reason I think that you fellows are barking up the wrong tree."
I said, "Yes, sir." And then something happened. I looked up to the tree. I looked down, and there was apples laying on the tree. I said, "You mind if I have one of them apples?"
He said, "Help yourself. The yellow jackets are eating them up." You know what yellow jackets is, I'm sure.
So I got down, and got ahold of one of the apples, and rubbed it on my trouser leg, you know. And I took a bite. And I said, "That's a dandy apple."
He said, "Yes, that's a good one."
I said, "How old is that tree?"
He said, "I planted it there. Let's see, it's forty-seven, forty-eight years old, something like that." Said, "I planted it a little bitty sprout." Said, "I picked it up from somewhere, way somewhere else, and brought it over here."
I said, "Yes, sir." And I said, "Does it bear each year?"
"Every year she bears fine apples." Said, "We can a lot of apples out of there."
And I said, "Well, that's wonderful. I'm glad to hear that." And I said, "You know, here it is only the 15th of August." And I said, "It's ninety in the shade nearly all the time." And I said, "It's strange that all them leaves are falling off of that tree, and we haven't had no frost."
And he said, "Oh, that's the sap that's gone back to the root."
"Oh," I said, "is that what it is?"
He said, "Yes."
I said, "And it goes back to the root? What for?"
He said, "Well, if it stayed up there, the winter would kill it."
I said, "Kill what?"
He said, "The tree. The germ of life is in that sap, goes down, and hides down in the roots."
I said, "Oh." I said, "Now, will that … what about…"
He said, "Well," he said, "That's nothing unusual."
And I said, "No, no. That's just an act of nature."

Han sa: "Ser du den gamle pipa der oppe på bakken?"
Jeg svarte: "Ja, sir."
Han sa: "Jeg ble født der oppe." Han fortsatte: "Min far bygde dette stedet her nede. Vi flyttet hit da jeg var omtrent seksten år gammel. Etter at faren min døde, overtok jeg stedet. Jeg har oppdratt familien min her. Jeg har vært her i syttiseks [eller syttiåtte eller noe sånt] år." Han sa: "Jeg har sett opp mot himmelen hver dag, gjennom skogen, over hele bakken, og jeg har aldri sett noe som ser ut som en Gud."
Jeg sa: "Vel, det er synd."
Han sa: "Det er grunnen til at jeg tror dere tar feil."
Jeg sa: "Ja, sir." Så skjedde det noe. Jeg så opp på treet. Jeg så ned, og der lå det epler på bakken. Jeg sa: "Er det greit om jeg tar et av de eplene?"
Han svarte: "Forsyne deg. Gule vepser spiser dem opp." Du vet nok hva gule vepser er.
Så bøyde jeg meg ned, tok et eple og gned det på buksebenet mitt. Jeg tok en bit og sa: "Dette er et flott eple."
Han sa: "Ja, det er et godt eple."
Jeg spurte: "Hvor gammelt er det treet?"
Han svarte: "Jeg plantet det. La meg se, det er førtisju, førtia?tte år gammelt, noe sånt." Han fortsatte: "Jeg plantet det som en liten kvist. Jeg tok det med meg fra et annet sted og plantet det her."
"Ja, sir," sa jeg. "Bærer det frukt hvert år?"
"Det bærer fine epler hvert år," sa han. "Vi hermetiserer mange av eplene."
Jeg sa: "Det er fantastisk. Jeg er glad for å høre det." Jeg sa: "Du vet, det er kun den 15. august." Jeg fortsatte: "Det er nesten nitti grader i skyggen hele tiden." Jeg sa: "Det er merkelig at alle de bladene faller av treet, selv om vi ikke har hatt frost."
Han svarte: "Å, det er sevjen som har trukket seg tilbake til røttene."
"Å," sa jeg, "er det det?"
"Ja," sa han.
Jeg spurte: "Den trekker seg tilbake til røttene? Hvorfor det?"
Han svarte: "Vel, hvis den ble værende oppe, ville vinteren drepe den."
" Drepe hva?" spurte jeg.
Han sa: "Treet. Livets kjerne er i den sevjen som trekker seg ned og gjemmer seg i røttene."
Jeg svarte: "Å." Så spurte jeg: "Hva med—"
Han avbrøt: "Vel, det er ikke noe uvanlig."
Jeg sa: "Nei, nei. Det er bare en naturlov."

He said, "You know, I want to tell you something." He said, "Before you go any further, I want to say this. That I did hear of a preacher, one time, that I'd like to hear once. If he ever comes to this country again, I want to hear him."
I said, "Oh? That's nice."
He said, "He was over here at Acton, about two years ago, in a campaign out on the Methodist fair grounds out there, at the Methodist campgrounds."
And Banks, to Banks (that's Brother Wood) I said…
And he said, "I forget what the man's name was now." He said, "You know, he'd never been in this country before." Said, "Old lady [somebody] lived up here, about a mile up on the hill." Said, "She was dying with cancer. And they took her to Louisville [120 miles], and the doctors cut her open. And her whole stomach was wrapped, intestines and all, with cancer. And they could do nothing for her." And said, "Then they brought … sewed her up, and brought her back. And my wife and I been going up every day. And they couldn't raise her up no more---we just had to pull the draw sheet and change her bed."
And said, "We'd been going up there for several weeks. Yes. Been just looking, any night, for her to die, or any time." And said, "Her sister lives back over on another creek." You know, that's the way you name, down there. It's not a "road"; it's a "creek,"---over on another creek.

Han sa: "Vet du, jeg vil fortelle deg noe." Han sa: "Før du går videre, vil jeg si dette. Jeg hørte om en forkynner en gang, som jeg gjerne vil høre igjen. Hvis han noen gang kommer til dette landet igjen, vil jeg høre ham."
Jeg sa: "Å? Det er fint."
Han sa: "Han var her på Acton for omtrent to år siden, i en kampanje på Methodistens leirplass der."
Og Banks, til Banks (det er Bror Wood) sa jeg …
Og han sa: "Jeg har glemt hva denne mannen het." Han fortsatte: "Du vet, han hadde aldri vært i dette landet før." Han sa: "En gammel dame [noen] bodde her, omtrent en kilometer oppe i åsen." Han sa: "Hun holdt på å dø av kreft. De tok henne til Louisville [193 km], og legene åpnet henne opp. Hele magen hennes var full av kreft, også tarmene. De kunne ikke gjøre noe for henne." Og han sa: "De sydde henne sammen igjen og brakte henne tilbake. Min kone og jeg har gått opp hver dag. Vi kunne ikke løfte henne opp lenger — vi måtte bare trekke lakenet og skifte sengen hennes."
Han sa: "Vi hadde gått opp dit i flere uker. Ja. Vi ventet bare på at hun skulle dø, når som helst." Og han sa: "Hennes søster bor på en annen bekk på den andre siden." Du vet, der nede sier de "bekk", ikke "vei" — på en annen bekk.

I heard somebody laugh. This is just full of Kentuckians in here. Well, I was born on what they call Little Rennix down there. My grandpa lived on Big Rennix, that empties into Bumshell. Bumshell Creek comes right down to Little Rennix, runs out down by Casey's Fork, and runs right on into the Cumberland River. Now, that's just across Green Briar Ridge. That's where my mother was born, up on Green Briar Ridge.

Jeg hørte noen le. Det er fullt av folk fra Kentucky her. Jeg ble født på et sted de kaller Little Rennix der nede. Min bestefar bodde på Big Rennix, som munner ut i Bumshell. Bumshell Creek renner rett ned til Little Rennix, fortsetter forbi Casey's Fork og renner videre inn i Cumberland-elven. Dette er rett over Green Briar Ridge. Det var der min mor ble født, oppe på Green Briar Ridge.

And he said, "This woman lived over on another place." And said, "That's about twenty miles from here. And she come that night, and was sitting way back at the back of that campground." And said, "This preacher… When he was up on there, he prays for the sick." And said, "He was telling the people about who they were, and all about it."
Said, "This woman got in late, and she didn't get one of them cards that they were giving out." And said, "This preacher turned around to her, and told her… Said, 'You know, you, lady sitting back there, you are So-and-so. And tonight when you left home, you put a little handkerchief in your pocketbook, with a blue figure in the corner of it.' Said, 'And you've got a sister named So-and-so.' And said, 'She's dying with cancer of the stomach. [I just saw it in a vision.] Now take that handkerchief, and go lay it on her, and 'thus saith the Lord,' she'll be made well'."
He said, "And the lady… That night, we heard the awfullest noise up on the hill. I thought they had the Salvation Army up there," he said, "about midnight. And we thought the old lady died."
And he said, "You know what? Me and my wife went up the next day to see if we could offer comfort, early in the morning. And there she sat at the table with the coffee pot, just pouring coffee, and her and her husband was eating half-moon fried apple pies for breakfast."

Og han sa: "Denne kvinnen bodde på et annet sted," og fortsatte, "det er omtrent tretti kilometer herfra. Hun kom den kvelden og satt langt bak på leirplassen." Han sa: "Denne forkynneren… da han var der oppe, ba han for de syke." Han fortalte folket hvem de var og alle detaljene om det.
Han sa: "Kvinnen kom for sent og fikk ikke et av de kortene som ble delt ut." Forkynneren snudde seg mot henne og sa: "Du, kvinne som sitter der bak, du er Så-og-så. I kveld da du dro hjemmefra, la du et lommetørkle med et blått mønster i hjørnet i vesken din. Du har en søster som heter Så-og-så," fortsatte han, "og hun holder på å dø av magekreft. [Jeg så det nettopp i en visjon.] Ta dette lommetørkleet og legg det på henne, og 'så sier Herren', hun vil bli frisk."
Han sa: "Den kvelden hørte vi den frykteligste lyden oppe på høyden. Jeg trodde Frelsesarmeen var der," sa han, "omtrent ved midnatt. Vi tenkte den gamle damen hadde dødd."
Han sa: "Vet du hva? Min kone og jeg dro opp neste dag for å se om vi kunne tilby trøst, tidlig om morgenen. Og der satt hun ved bordet med kaffekannen, helte kaffe, og hun og mannen hennes spiste halve epleterter til frokost."

How many knows what the half-moon apple pies are? You know, I'm at home now. That was just… I love them, and I like sorghum molasses on them. And I've looked all over this place for sorghum molasses. And if I get back here again, I'm just going to bring me a bucket, because I just can't hardly get along without it. And you know, I use a lot of them because I'm kind of a Baptist, you know. I don't believe in sprinkling them cakes; I just baptize them all over, real good, and I… So, I pour the molasses on them heavy.
So then he said, "She was eating it."
I said, I thought, "This is it." I said, "Now, you don't mean that."
"Well," he said, "go right up there and see for yourself." Said, "That's been two years ago." And said, "She don't only do her own work, she does the neighbor's work." Now see, he was preaching to me then.
You know, my mama used to say, "Give the cow enough rope; it'll hang itself." So that's about right. He got his own foot in his own mouth, that time, when he said, "Go up there and look."
I said, "Now look, sir. You mean the doctors cut that woman open, and found her with cancer?"
"That's right."
And I said, "And sewed her up? And then you mean to tell me that man over there, fifteen miles from here, saw that woman and told exactly what would happen when they laid the handkerchief on her? And that woman got over that cancer?"
Said, "Go right up there. I'll tell you how to get there."
I said, "No, no. I'm taking your word." I said, "I'm taking your word." I said, "Yes, sir. Yeah."

Hvor mange vet hva halvmåne eplepaier er? Dere vet, jeg er hjemme nå. Det var bare… Jeg elsker dem, og jeg liker sorghum sirup på dem. Jeg har lett overalt her etter sorghum sirup, og hvis jeg kommer tilbake hit igjen, tar jeg med meg en bøtte, for jeg klarer nesten ikke å leve uten. Og dere vet, jeg bruker mye av dem fordi jeg er litt som en baptist, vet dere. Jeg tror ikke på å bare strø litt på kake, jeg døper dem ordentlig, skikkelig godt, og jeg… Så jeg heller sirupen tungt over dem.
Så sa han, "Hun spiste det."
Jeg tenkte, "Dette er det." Jeg sa, "Nå, det mener du vel ikke."
"Jo," sa han, "gå rett opp dit og se selv." Sa, "Det var for to år siden." Og sa, "Hun gjør ikke bare sitt eget arbeid, hun gjør naboens arbeid også." Nå ser du, han forkynte for meg da.
Mamma pleide å si, "Gi kua nok tau; den vil henge seg selv." Så det stemmer ganske bra. Han fikk foten i sin egen munn den gangen, da han sa, "Gå opp dit og se."
Jeg sa, "Nå hør her, sir. Du mener at legene åpnet opp den kvinnen, og fant ut at hun hadde kreft?"
"Det stemmer."
Og jeg sa, "Og sydde henne opp igjen? Og så mener du å fortelle meg at mannen der borte, femten kilometer herfra, så den kvinnen og sa nøyaktig hva som ville skje når de la lommetørkleet på henne? Og at kvinnen ble kvitt den kreften?"
Sa, "Gå rett opp dit. Jeg skal fortelle deg hvordan du kommer dit."
Jeg sa, "Nei, nei. Jeg stoler på ditt ord." Jeg sa, "Jeg stoler på ditt ord." Jeg sa, "Ja, sir. Ja."

I was eating this apple you know all the time, chewing it. I said, "That's a fine apple." I said, "I want to ask you a question. What made that sap leave the tree and go down into the roots?"
"Why," he said, "it had to, to preserve its life for the winter."
I said, "Then next spring it comes back, bringing you another bunch of apples?"
"Right."
And I said, "Now, I want to ask you something. What intelligence runs that sap … say, 'Here, it's fall. Go back down in the roots and hide. If you don't, the winter will kill you. Go back down into the roots, and stay there till spring. And then when it warms up and it gets just right, now, come back up and bring up some more apples for this fellow. Now you know that's botany life. It has no intelligence of its own. Then tell me, what intelligence sends that life down into the root of that tree? It has no intelligence of its own."
He said, "That's just nature."
I said, "Then take a bucket of water, and set it on that post out there, and see if nature will run it down in the fall of the year, and bring it back in the spring. No, sir! What is it?"

Jeg spiste et eple og tygget hele tiden. Jeg sa: "Dette er et fint eple." Så spurte jeg: "Hva får sevjen til å forlate treet og gå ned i røttene?"
Han svarte: "Den må gjøre det for å bevare livet gjennom vinteren."
Jeg spurte videre: "Og så kommer den tilbake om våren med en ny gruppe epler?"
"Riktig."
Jeg sa: "Nå vil jeg spørre deg om noe. Hvilken intelligens styrer den sevjen og sier: 'Hør, det er høst. Gå ned i røttene og gjem deg. Hvis du ikke gjør det, vil vinteren ta livet av deg. Gå tilbake til røttene, og bli der til våren. Når det blir varmt igjen, kommer du opp og bringer nye epler til denne karen.' Nå vet du, det er botanisk liv. Det har ingen egen intelligens. Så, hvilken intelligens sender livet ned i røttene på det treet? Det har ingen egen intelligens."
Han svarte: "Det er bare naturen."
Jeg sa: "Da kan du ta en bøtte med vann, sette den på den stolpen der ute, og se om naturen får vannet til å gå ned om høsten og komme tilbake om våren. Nei, ikke sant? Hva er det?"

Now, aside for a minute. It's God's provided way. It only operates the way God provides for it. A little voice says, "Get down to the roots," and down it goes. Now, it does that without any intelligence. What ought we to do, by the same God speaking to us? But we've got a right to refuse, or to accept. And mostly we refuse. The tree can't refuse. It only knows one routine: that's obey its master.
"Well," he said, "I never had thought of that before."
And I said, "I tell you what. You think on it a long time, while we go hunting. And when I come back, you tell me what it is---what tells that tree sap to go down into the roots, and stay for the winter, and come back again next spring. When you find out what intelligence that controls that tree life, and says 'Go down in the root, and come back'; I'll tell you it's the same intelligence that told me to go put that handkerchief on the woman, and she'd be made well."
He said, "Tell you?"
And I said, "Yes, sir." I said, "What was that man's name? Do you remember?"
He said, "I can't think of it."
I said, "It wasn't Branham?"
He said, "That's it!"
I said, "I'm Brother Branham."
There on that spot he raised up, took ahold of my hands. He said, "For once in my life, I see what you mean." I led him to Christ.

La oss sette det til side et øyeblikk. Det er Guds tilveiebrakte metode. Det fungerer kun slik Gud har bestemt. En liten stemme sier, «Gå ned til røttene,» og ned går det. Nå gjør det det uten noen form for intelligens. Hva burde vi gjøre når samme Gud taler til oss? Men vi har rett til å nekte eller akseptere. Og ofte nekter vi. Treet kan ikke nekte. Det kjenner kun én rutine: å adlyde sin Herre.
«Vel,» sa han, «jeg hadde aldri tenkt på det før.»
Jeg sa, «Jeg skal si deg en ting. Tenk på det lenge mens vi går og jakter. Og når jeg kommer tilbake, forteller du meg hva det er som sier til sevjen i treet at den skal gå ned i røttene og bli der om vinteren, og komme tilbake neste vår. Når du finner ut hvilken intelligens som kontrollerer treets liv og sier 'Gå ned i røttene og kom tilbake', da skal jeg fortelle deg at det er den samme intelligensen som sa til meg at jeg skulle legge det lommetørkleet på kvinnen, og hun ville bli helbredet.»
Han sa, «Fortell meg?»
Jeg sa, «Ja, sir.» Jeg spurte, «Hva var navnet på den mannen? Husker du det?»
Han svarte, «Jeg kan ikke komme på det.»
Jeg sa, «Var det ikke Branham?»
Han svarte, «Det er det!»
Jeg sa, «Jeg er Bror Branham.»
Der på det stedet reiste han seg opp og tok hendene mine. Han sa, «For én gang i mitt liv, ser jeg hva du mener.» Jeg ledet ham til Kristus.

Last year I was down there. He's passed on, went on. The mercies of God! There sat his wife, under a tree peeling apples off the same tree. I walked up and I said, "May I go hunting?"
She said, "We don't allow any hunting."
I said, "I'm sorry." I said, "I thought I had permission."
She said, "Who'd you get permission from?"
I said, "Your husband."
And she said, "My husband is dead." I said, "Just recently died, didn't he?"
She said, "Yes. He never give people permission."
I said, "Out under this apple tree… Last year, I was down here, and we were talking about this tree."
She said, "Are you Brother Branham?"
I said, "Yes."
She dropped the apple pan. She said, "Brother Branham, he died in the victory of Jesus Christ, his last testimony."

I fjor var jeg der. Han har gått bort, gått videre. Guds barmhjertighet! Der satt hans kone under et tre og skrellet epler fra det samme treet. Jeg gikk bort og sa, "Kan jeg gå på jakt?"
Hun svarte, "Vi tillater ingen jakt."
Jeg sa, "Beklager. Jeg trodde jeg hadde tillatelse."
Hun spurte, "Hvem har du fått tillatelse fra?"
Jeg sa, "Din mann."
Hun sa, "Min mann er død." Jeg sa, "Han døde nylig, ikke sant?"
Hun svarte, "Ja. Han har aldri gitt folk tillatelse."
Jeg sa, "Under dette epletreet... I fjor var jeg her nede, og vi snakket om dette treet."
Hun spurte, "Er du Bror Branham?"
Jeg svarte, "Ja."
Hun slapp eplepannen. Hun sa, "Bror Branham, han døde i Jesu Kristi seier, hans siste vitnesbyrd."

What is it? Just seeing---not trying to go through all the mathematics of how it happens---but just a simple little thing, watching God provide a way, and something keeping in the way. See, the same intelligence that would say to a dumb tree, "Go down and hide for your life," that same intelligence was the one who showed a vision of the woman. And he caught it. And he could not deny either one. There stood the tree; and there was the woman. Amen! God's provided way.

Hva er det? Bare det å se—ikke å prøve å gjennomgå all matematikken bak hvordan det skjer—men bare en enkel ting, å se Gud legge til rette, og noe som står i veien. Se, den samme intelligensen som ville si til et stumt tre, "Gå ned og skjul deg for ditt liv," var den samme intelligensen som viste en visjon av kvinnen. Og han forsto det. Og han kunne ikke fornekte noen av delene. Der stod treet; og der stod kvinnen. Amen! Guds tilrettelagte vei.

Neither have they ever found a better way for a chicken to get out of an eggshell, than to peck his way out. They haven't got any better way. Science has never been able to produce anything else. If you crack the shell to take him out, it would kill him. He'll die. He must follow God's provided way in order to live. Amen! That works on human beings, too.
He's equipped. Did you ever notice little chicken when he gets out of the shell? He's got an extra little beak upon his shell, a little white scratcher. And the little fellow in there, just as life begins to come, he begins to nod his little head. What does that do? That little scratcher scratches the shell, and makes it thin. As he gets a little more life, he begins to hammer with that little thing. And after he's already out of the shell, he don't need it anymore. So it just drops off.

De har heller aldri funnet en bedre måte for en kylling å komme ut av eggeskallet enn å hakke seg ut. Vitenskapen har aldri klart å produsere noe annet som fungerer bedre. Hvis du knekker skallet for å ta ham ut, vil det drepe ham. Han må følge Guds tilveiebrakte måte for å overleve. Amen! Dette gjelder også for mennesker.
Kyllingen er utrustet. Har du noen gang lagt merke til den lille kyllingen når han kommer ut av skallet? Han har et ekstra lite nebb på skallet, en liten hvit skraper. Når livet begynner å komme til ham, begynner han å nikke med det lille hodet sitt. Hva skjer da? Den lille skraperen skraper skallet og gjør det tynnere. Når han får litt mer liv, begynner han å hakke med den lille skraperen. Når han først er ute av skallet, trenger han den ikke lenger, så den faller bare av.

And the thing that it does, it's protection for the end of his bill. If it wasn't so, he would have a deformed bill, and couldn't pick up his grain. Oh, my! God's provided way of survival. God fixes him up, just the way to get out of there. There's no better way. Anything else would kill him. He must come God's provided way. Now if you try to manufacture some way or figure out some way, you'll kill it.
That's what's the matter with the Christian church today. It's tried to accept some manufactured way, instead of beating its way through to the kingdom of God. It's tried some other way, and it won't work. You kill your patient. You kill your baby, God's baby, by trying to manufacture some way.
"Oh, there's no need of this here boo-hoo, and crying. There's no need of all this." Oh, yes, there is. "There's no need of this dying."

Det beskytter enden av nebbet hans. Hvis det ikke var tilfelle, ville nebbet være deformert, og han kunne ikke plukke opp kornet sitt. Å, min Gud! Guds tilveiebrakte overlevelsesmåte. Gud ordner det slik at han kan komme seg ut. Det finnes ingen bedre måte. Alt annet ville drepe ham. Han må følge Guds tilveiebrakte vei. Hvis du prøver å konstruere en annen måte eller finne på noe selv, vil du ødelegge det.
Dette er problemet med den kristne menigheten i dag. Den har forsøkt å godta noen menneskeskapte metoder i stedet for å kjempe seg frem til Guds rike. Den har prøvd andre måter, men det fungerer ikke. Du skader dem du prøver å hjelpe. Du ødelegger Guds barn ved å forsøke å finne opp nye metoder.
"Det er ikke nødvendig med all denne gråtingen og inderligheten," sier noen. Å, jo, det er det. "Det er ikke nødvendig med denne døden."

Unless there's death, there cannot be birth. Birth only comes by the substance of death. "Unless a corn of wheat falls in the ground and dies, it abides alone." It must rot, and get into corruption. And then from that corruption springs forth life. No other way it will work. It must first corrupt, and be corrupted. And that's the way we must be---die to ourselves, and be born anew of the Holy Spirit.
No, they haven't found any better way for a chicken to get out of a shell, than to peck his way through. That's God's provided way for him, and he's equipped to do it. God wouldn't provide a way without providing an instrument for it. So he provided the way, and provided the instrument for the chicken to free himself. Amen!

Fødsel kan ikke skje uten død. Fødsel kommer kun som et resultat av døden. "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det alene." Det må råtne og bli til forråtnelse. Fra denne forråtnelsen springer livet frem. Det finnes ingen annen måte. Det må først forråtne og bli ødelagt. Slik er det også med oss – vi må dø fra oss selv og bli født på ny av Den Hellige Ånd.
De har ikke funnet en bedre måte for en kylling å komme ut av et egg, enn å hakke seg vei ut. Det er Guds tilveiebrakte måte for ham, og han er utstyrt for å klare det. Gud ville ikke tilveiebringe en vei uten å gi verktøyet for det. Så Han tilveiebrakte veien og ga kyllingen verktøyet for å fri seg selv. Amen!

Now, neither have they ever found any better idea for ducks and geese to come south from the north, than to swarm and then fly their way down. No other way. You see, before they fly down south, or fly from the south back north, they swarm first. Before they leave their grounds or homes to a new home, they swarm. Bees does the same thing. They swarm. That's the nature. What is it? They have a revival. They all swarm and get together. You never heard such a noise in your life.
And before we can ever leave this habitation to a new one, we've got to swarm in a revival. Oh, you get around a bunch of ducks and geese, you never heard so much jabbering in all your life. What are they having? A revival. They're fixing to take to the air. Amen! That's what we need today, is a swarming revival. No other way. Not membership---God doesn't count majorities. He counts sincerity in his provided way.

Verken har de noen gang funnet noen bedre metode for at ender og gjess skal flytte sørover fra nord, enn å samle seg og så fly nedover. Ingen annen måte. Før de flyr sørover, eller tilbake nordover, samler de seg først. Før de forlater sine hjemområder for et nytt hjem, samler de seg. Bier gjør det samme. De svermer. Det er deres natur. Hva er det? De har en vekkelse. De svermer og samles. Du har aldri hørt en slik støy i ditt liv.
Og før vi kan forlate dette bostedet for et nytt, må vi sverme i en vekkelse. Å komme rundt en flokk med ender og gjess, du har aldri hørt så mye plapring i hele ditt liv. Hva har de? En vekkelse. De forbereder seg på å fly. Amen! Det er det vi trenger i dag, en sverming i vekkelse. Ingen annen måte. Ikke medlemskap—Gud teller ikke majoriteter. Han teller oppriktighet i sine tilveiebrakte måter.

Now. They have never found anything else to take its place. There could not be a better way. Now, for instance what if science would say, "Poor little duckies. We just don't want them to swarm any more. And we're going to throw a net over them, before they get ready to swarm. And we're going to herd them right into a coop, and we're going to carry them down south." That's like running them into some organization, or something, you know---cooping him up somewhere. That's on his way to a slaughter. He knows he's going to a slaughterhouse, when he gets in the coop. But when he's going God's provided way, he's far away from that.
So, maybe I oughtn't to have said that. I didn't mean it in the way of being a slander against an organization. But you know what I mean. Maybe that's…
Aw, that ain't way to do it. You can't run into an organization and coop yourself up, and say "I'm Methodist," or "Baptist," or somewhere. That isn't it. No, no. You got to swarm. That's right. You've got to come to a place where you can peck yourself through.
Geese---they get together, and they get into this coop. And when they do that, they know they're on their road to the slaughterhouse.

De har aldri funnet noe annet som kan erstatte det. Det kan ikke finnes en bedre måte. For eksempel, hva om vitenskapen skulle si, "Stakkars små fugler. Vi vil ikke at de skal fly i formasjon lenger. Vi skal kaste et nett over dem før de gjør seg klare til å fly, og vi skal drive dem inn i et bur og frakte dem sørover." Det er som å føre dem inn i en organisasjon og fange dem der. De vet at de er på vei til slaktehuset når de er i buret. Men når de følger Guds tilveiebrakte vei, er de langt unna det.
Kanskje skulle jeg ikke ha sagt det slik. Jeg mente det ikke som en fornærmelse mot en organisasjon. Men dere vet hva jeg mener. Kanskje det er...
Nei, det er ikke måten å gjøre det på. Du kan ikke bli med i en organisasjon og låse deg fast, og si "Jeg er metodist" eller "Jeg er baptist" eller noe annet. Det er ikke det. Nei, nei. Du må fly i formasjon. Det stemmer. Du må komme til et sted hvor du kan finne din egen vei.
Gjess samles og blir ført inn i et bur. Og når de gjør det, vet de at de er på vei til slaktehuset.

But now, what if you could put them all … herd them and put them into a cage, and pack them down south, turn them loose. And then, before they get ready to swarm, then throw a net over them. "We don't believe in days of miracles," see. "You little ducks, you can't fly no more. That used to be for ducks of another age." As long as God makes a duck, He makes them all the same. And if God makes a way for a duck to go, that's the way all the ducks go.
And you know what it would do? It would finally kill that duck. He'd be so soft; his wings wouldn't grow out right. He couldn't fly no more. Just like his barnyard cousin---all belly and no duck. See, he ain't got no wings to pick himself up with. That's right, see. He would become a softy like his barnyard cousin, his denominational brother that don't go nowhere, see. That's right. That's right! That's all he would be---an old softy. He wouldn't know nothing about flying free. Amen!

Men hva om du kunne samle dem alle sammen, sette dem i bur og sende dem sørover, for deretter å slippe dem løs? Og like før de er klare til å sværme, legger du et nett over dem. "Vi tror ikke på miraklenes tid," sier de. "Små ender, dere kan ikke fly lenger. Det var for ender fra en annen tid." Men så lenge Gud skaper ender, skaper Han dem alle like. Og dersom Gud lager en vei for endene, følger alle endene denne veien.
Og vet du hva som ville skje? Til slutt ville den anda dø. Den ville bli så myk; vingene ville ikke utvikle seg ordentlig. Den kunne ikke fly lenger, akkurat som sin fetter i fjøset—bare mage og ingen and. Se, den har ingen vinger til å løfte seg med. Det er riktig. Den ville bli en softis som sin fetter i fjøset, den konfesjonelle broren som ikke drar noen steder. Det er korrekt. Det er alt den ville være—en gammel softis. Den ville ikke vite noe om å fly fritt. Amen!

That's what's the matter today. We try to coop them up, and tell them the days of miracles is past. He couldn't trust himself, his feet off the ground. It would kill him. He wouldn't live very long. But you know that little duck would say, if he could talk back, "No, thank you."
"Oh, it's easy. You haven't got a thing to do. You can just act the way you want to."
He'd say, "Thank you. I do act the way I want to, because there is something in me moving." Amen!
I must act the way I want to. And every man that's born of the Spirit of God, there's something moving in him. He's got to fly into the heavenlies---some emotion, something another that makes it real.
The little fellow would finally become like a chicken---a domesticated bird. He just couldn't get his feet off the ground anymore. So if the chicken would always continue to fly in the air, why, he could go all right. He could go east, west, north, and south, and see things.

Der ligger problemet i dag. Vi forsøker å holde dem tilbake og forteller dem at miraklenes tid er forbi. Han kunne ikke stole på seg selv med føttene av bakken. Det ville ta livet av ham. Han ville ikke leve særlig lenge. Men du vet at den lille anden ville si, hvis den kunne snakke: "Nei, takk."
"Å, det er lett. Du trenger ikke gjøre noe. Du kan bare oppføre deg som du vil."
Anden ville svare: "Takk, men jeg oppfører meg slik jeg vil, fordi det er noe i meg som beveger." Amen!
Jeg må oppføre meg slik jeg vil. Og hver mann som er født av Guds Ånd, har noe som beveger seg i seg. Han må fly inn i de himmelske—noen følelser, noe som gjør det ekte.
Den lille karen ville til slutt bli som en høne—en tam fugl. Han kunne bare ikke få føttene av bakken lenger. Hvis hønen alltid kunne fortsette å fly i luften, ja, da kunne han gå øst, vest, nord og sør, og se ting.

And another thing. You see, he just wouldn't make it. Because on the road down from Canada, he picks up different kinds of materials, food that he wouldn't get if you had him in a cage and just feeding him corn all the time. Can you read between the lines? You put him over there, so he just knows the Apostles' Creed (so-called), and how to go to Sunday School, and that's just about all there is to it---pay the preacher, and live the way he wants to.

Han ville ikke klare det. På veien ned fra Canada får han tilgang til ulikt materiale og mat som han ikke ville fått dersom han var i bur og bare fikk mais hele tiden. Forstår du hva jeg mener? Hvis du plasserer ham der borte, så kjenner han bare til den såkalte Apostlenes trosbekjennelse og vet hvordan han skal gå på søndagsskolen. Og det er omtrent alt—betale forkynneren og leve som han vil.

But, oh, when you're in flight (Amen!), when you're in flight you pick up more than your denominational creed. You pick up the vitamins, the spiritual vitamins that builds the body that's solid ---full of muscles with wing feathers that can lift you up off your feet; and show you things that is to come, the Holy Spirit. "When he, the Holy Ghost is come, he will show these things to you, reveal these things to you that I've told you; and will show you things that is to come."
Yes. No, you couldn't coop him up and take him. It wouldn't work. No. If you coop him, he's headed for the slaughter.

Men, åh, når du er i flukt (Amen!), når du er i flukt får du mer enn din konfesjonelle trosbekjennelse. Du får de åndelige vitaminene som bygger en kropp som er solid, full av muskler med vingefjær som kan løfte deg opp; og viser deg ting som skal komme, Den Hellige Ånd. "Når Han, Den Hellige Ånd kommer, vil Han vise dere disse tingene, åpenbare disse tingene Jeg har fortalt dere; og vise dere ting som skal komme."
Ja. Nei, du kan ikke stenge Ham inne og ta Ham. Det ville ikke fungere. Nei. Hvis du stenger Ham inne, går Han mot slaktebenken.

Neither could man ever choose a better route than what he can. You might go and say, "Now, Mr. Duck, I'll tell you something. You're going the wrong route. You must go over here, reroute yourself. Go down the coast over here. It goes … it's better than going the way you go." It just won't work. No. No. They think they know a better route than God's provided route for them; but they know.
Or, could you choose a better leader for them than the God-provided leader God has given them? And man will never be able to choose a bishop, or an organization, or anything else that'll take the place of the leadership of the Holy Ghost to the church. There's not another thing could do it. It's God provided way. God provided a way for them: a leader, an inspired leader.
And that leader is inspired. Why, I've watched them a many time, when I'd take an early hunting trip---going for sheep or something, when you have to go early---up in the mountains. Haven't had any frost. Maybe up there a little snow will cap the mountain. That cold wind will sweep down across the mountain. There's a natural born leader among them. He'll run right out on that lake like that, and honk four or five times, and there the swarm comes. Yes, sir. They all know him. They know him by the way he honks. Oh, my!

Mennesket kan aldri velge en bedre rute enn den Gud har fastlagt. Du kan si til Mr. Duck: "Jeg skal fortelle deg noe. Du går feil vei. Du må gå her, endre ruten din. Gå langs kysten i stedet; det er bedre enn den veien du går nå." Det vil ikke fungere. Nei. Nei. De tror de kjenner en bedre rute enn den Gud har fastlagt for dem, men de vet.
Eller, kan man velge en bedre leder for dem enn den Gud har gitt dem? Mennesker vil aldri være i stand til å velge en biskop, en organisasjon eller noe annet som kan erstatte ledelsen fra Den Hellige Ånd til menigheten. Det finnes ingenting annet som kan gjøre det. Det er Guds bestemmelse. Gud har bestemt en leder for dem: en inspirert leder.
Og den lederen er inspirert. Jeg har ofte sett dem når jeg har vært på tidlige jaktturer - jakt etter sauer eller noe, når man må dra tidlig - oppe i fjellene. Det har ikke vært frost, og kanskje er det litt snø på fjelltoppene. Denne kalde vinden feier over fjellet. Det er en naturlig født leder blant dem. Han løper ut på den innsjøen, honker fire eller fem ganger, og resten av flokken følger. Ja, helt riktig. De kjenner ham. De kjenner ham på måten han honker på. Å, min!

You know what I was speaking about last night---the gospel trumpet, if it gives an uncertain sound. His sound don't give an un… he doesn't give an uncertain sound. They are real ducks. They know the sound of a duck. What if you just put an old guinea out there, or a turkey? His honk wouldn't sound right. They know the sound of a leader.
And the church ought to know it. "… having a form of godliness and denying the power thereof: from such… [Don't let them lead.] Heady, high-minded, lovers of pleasures more than lovers of God, truce breakers, false accusers, incontinent, and despisers of those [ducks] that does fly," see. See what I mean?
They know that gospel sound. "My sheep know my voice. A stranger they will not follow." God always proves it right.

Dere vet hva jeg snakket om i går kveld—evangeliets trompet, og hvis den gir en usikker lyd. Hans lyd gir ikke en usikker lyd. De er ekte ender og kjenner lyden av en and. Hva om du bare satte ut en gammel perlehøne eller en kalkun? Hans klekking ville ikke høres riktig ut. De kjenner lyden av en leder.
Og Menigheten burde også kjenne den. "...som har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft: slikt noen skal du ikke la lede deg. Egenkjære, overmodige, elskere av fornøyelser mer enn elskere av Gud, avtrosbrytere, falske anklagere, ubeherskede og foraktelige mot dem [endene] som virkelig flyr," ser dere. Skjønner dere hva jeg mener?
De kjenner den evangeliske lyden. "Mine får kjenner Min røst. En fremmed vil de ikke følge." Gud beviser alltid at dette er sant.

Notice. Now they cannot get… You cannot choose for them. What if you went out there and you said, "Oh, wait a minute, little ducks. You're certainly wrong. Here is a fine big drake. My, he looks kingly among you. And you know what I'm going to do? I'm going to pour a little water up on top of his head, and I'm going to inaugurate him. I'm going to make him King Duck. And I'm going to put a crown upon him, and dress him a little different, so you will all know him. Always follow this fellow here, because he's cultured." Turn him loose on the pond. He could honk as much as he wanted to; every duck would turn his back on him, because he gives an uncertain sound. Yeah.
But let that little duck that's been chosen of God to be the leader, let him honk---and watch them all swarm to a revival. "Where the carcass is, the eagles will be gathered." He knows all about it, see. So He has a provided way. And the ducks know the provided way. Too bad that man doesn't. All right. But, that's the way it happens.
Now. All right.

Legg merke til dette. Nå kan de ikke få det… Du kan ikke velge for dem. Hva om du gikk bort og sa, "Å vent litt, små ender. Dere tar sannelig feil. Her er en fin stor stokkand. Å, han ser kongelig ut blant dere. Og vet dere hva jeg skal gjøre? Jeg skal helle litt vann på toppen av hodet hans, og innsette ham. Jeg skal gjøre ham til Kong And. Og jeg skal sette en krone på ham og kle ham litt annerledes, så dere alle kan kjenne ham igjen. Alltid følg denne fyren her, fordi han er kultivert." Sette ham løs på dammen. Han kunne kvekke så mye han ville; hver and ville snu ryggen til ham, for han gir en usikker lyd.
Men la den lille and som er utvalgt av Gud til å være lederen, kvekke---og se på hvordan alle vil strømme til en vekkelse. "Hvor åtselet er, der vil ørnene samles." Han vet alt om det, skjønner du. Så Han har en tilveiebrakt vei. Og endene kjenner den tilveiebrakte veien. Synd at mennesket ikke gjør det. Greit. Men, det er slik det skjer.
Nå. Greit.

If he is the inspired leader-duck, he'll bring them to God's provided place for them. And if we'd only listen to what the leader says, the Holy Spirit, He'll bring us right back to the Word again. That's God's provided way. Along the road we don't need creeds, and denominations, wild weeds. There's certain duck-grass, and stuff that we have to eat (the ducks do), going down. And there is food that the (really the flowers of God) heavenly-bound creatures eat along the road. And that is, "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceeds out of the mouth of God," see. That duck, leader-duck, will lead them to God's provided place---just as straight to Louisiana---where one of these others wouldn't know where he was going. He'd get up there and circle around.

Hvis han er den inspirerte lederanda, vil han føre dem til Guds tiltenkte sted for dem. Og hvis vi bare lytter til hva lederen, Den Hellige Ånd, sier, vil Han føre oss rett tilbake til Ordet igjen. Det er Guds tiltenkte vei. Langs veien trenger vi ikke trosbekjennelser, konfesjoner eller villnis. Det finnes en bestemt ande-gras og slikt som vi (endene) må spise på reisen. Og det finnes mat som de himmel-gående skapningene (virkelig Guds blomster) spiser langs veien. Det vil si: "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som kommer fra Guds munn." Den lederanda vil føre dem til Guds tiltenkte sted—rett til Louisiana—mens en av de andre endene ikke ville vite hvor den skulle. Den ville bare fly opp og sirkle rundt.

I was reading in "Life" magazine about three or four years ago, where there was an old gander started with a bunch up there. And he claimed he was a leader. And the first thing you know, they wound up over in England; and have never got back yet. That's right. So they have to watch what kind of a duck, or gander, they are following. So they say over there in England… Them's Canadian honkers, too. And they get over there in England, and all around, swarm; but they don't know which way back. Oh, my!
It's too bad the church played a whole lot of that, too---followed off in a place, and they don't know how to get back. Say, "Well, I understand that grandma said [times grandma said that her grandma said], that they used to have healing services in the church; but the days of miracles is past." Let somebody lead you off on the wrong track. Better follow God's inspired way.

For omtrent tre eller fire år siden leste jeg i magasinet "Life" om en gammel gasseg som startet med en flokk der oppe. Han hevdet at han var leder. Før du vet ordet av det, havnet de over i England, og har aldri kommet tilbake. Det stemmer. Så de må passe på hvilken type and eller gasseg de følger. De sier der borte i England... Det er kanadiske gjess også. Og de kom seg over til England, og overalt der, men vet ikke veien tilbake igjen. Å, herregud!
Det er synd at menigheten har spilt mye av det samme spillet - fulgt etter og havnet på et sted uten å vite hvordan de kommer tilbake. Mange sier, "Vel, jeg forstår at bestemor sa [tider bestemor sa at hennes bestemor sa], at de pleide å ha helbredelsesmøter i menigheten, men miraklenes tid er forbi." La noen lede deg på feil spor. Det er bedre å følge Guds inspirerte vei.

Notice. This little duck … no one has ever been able to route them any different. They know that little leader will lead them just exactly to God's provided place. And how does he do it? By his God-provided instruments. He's got his antennas out all the time---like we ought to have, catching the Spirit, our spiritual antennas.
Now, we find out that he'll go up in the air, way up in the air. He's got his antennas out. He knows the kind of food that these little ducks has to live on to make this flight. So when he picks up something way down on the ground, you'll see him soar off, and down he comes. The whole group will come right down, just have a gastronomical jubilee. And "Honk," up in the air they'll go again, straight on towards the south. That's right. God's leader---God's leader for the ducks. That is right.

Legg merke til denne lille anden. Ingen har noensinne klart å lede dem på noen annen måte. De vet at den lille lederen vil føre dem nøyaktig til Guds tilrettelagte sted. Hvordan gjør han det? Ved hjelp av Guds-gitte instrumenter. Han har alltid sine antenner ute, slik vi burde ha, for å fange Ånden, våre åndelige antenner.
Vi ser at han stiger høyt opp i luften. Han har antennene ute og vet hva slags mat disse små endene trenger for å kunne fullføre reisen. Når han fanger opp noe på bakken, svever han ned, og hele gruppen følger etter for en stor gastronomisk fest. Så, med et "Honk," går de opp i luften igjen, rett mot sør. Slik er det. Guds leder—Guds leder for endene. Det stemmer.

And I want to say something else. You know, they have never been able to scientifically get a … find a better way for a baby to get what he wants, besides crying for it. You know, they can't educate him to grunt. And they can't educate him to talk that quick. But you know how he gets it? He just takes God's provided way for it. He cries for it: yells, and kicks, and screams till he gets it. That's right. That's the only way, is cry for it. They can't find a better provided way than God's provided way. That's right. Just let it go.
And those natural things…

Jeg vil gjerne si noe mer. Vit at de aldri har klart å finne en bedre måte for en baby å få det den vil ha enn å skrike for det. De har ikke klart å lære babyen å grynte eller å snakke så raskt. Men vet du hvordan den får det? Den bruker Guds tilveiebrakte metode. Den skriker: roper, sparker og hyler til den får det den vil ha. Det er riktig. Den eneste måten er å skrike for det. De kan ikke finne en bedre metode enn Guds tilveiebrakte måte. Det er riktig. La det være.
Og de naturlige tingene ...

I stopped, here not long ago, in Germany, and was speaking to a large group of people. And I said, "What's the matter with you Germans? You know, I was coming down the street, and a dog barked. And he barked in English." And I said, "A mother was trying to pacify her baby out there at the car a while ago, and he was crying. And he was crying in English." I said, "What do we get all scrupled up about? See, they're going God's provided way. And we come from a tower of Babel, you see, got all scrupled up." That's right.

Jeg stoppet nylig i Tyskland og talte til en stor gruppe mennesker. Jeg sa: "Hva er galt med dere tyskere? Jeg gikk nedover gaten, og en hund bjeffet. Han bjeffet på engelsk." Jeg fortsatte, "En mor prøvde å berolige sin baby ved bilen for litt siden, og barnet gråt på engelsk." Jeg sa: "Hvorfor forvirrer vi oss sånn? Se, de følger Guds forordning. Vi kommer fra Babels tårn og har blitt helt forvirret." Det er riktig.

Notice. God's provided way is the best way. They don't know a better way for the baby to get what he wants than to cry for it. As Dr. Bosworth used to say, "The baby that cries the loudest gets the best service," and that's about the way it is.
And that goes for God's children. I can parallel that for you. A man get up there and say (chewing his chewing gum), "Well, you know, Father, I'm here tonight. If you want to give me the Holy Ghost, all right, I'm here. But if You want to heal me, I'm sitting here. But if You don't, why, all right. It's your will, Lord. [He's done wrote the will out, here in the Bible.] This is your will. All right. [This is his will, right here.] And if You want me to have it, I'll have it. But nevertheless, if You don't, why, it's all right." You'll never get nowhere.

Merk: Den veien Gud har gitt er den beste veien. De vet ingen bedre måte for en baby å få det han vil ha på enn gjennom å gråte. Som Dr. Bosworth pleide å si, "Babyen som gråter høyest, får best service," og slik er det omtrent.
Dette gjelder også for Guds barn. La meg illustrere dette for deg. En mann kan reise seg og si (mens han tygger tyggegummi), "Vel, Far, jeg er her i kveld. Hvis Du vil gi meg Den Hellige Ånd, greit, jeg er her. Hvis Du vil helbrede meg, sitter jeg her. Men hvis Du ikke vil, er det også greit. Det er Din vilje, Herre. [Han har allerede skrevet ut viljen her i Bibelen.] Denne Bibelen er Din vilje. Hvis Du vil gi meg det, tar jeg imot. Men hvis ikke, er det også greit." Med en slik holdning kommer han ingen vei.

But let that one get there, and cry out! Like Buddy Robinson. He stopped in the middle of a corn field, he tied up his mule, he said, "Lord, if You don't give me the Holy Ghost, when You come back you'll find a pile of bones laying right here. I'm going to stay here until I get it." That's business! God always recommends to his people, his believing children, to always go in his provided way. That's God's idea, to recommend to his children his provided way. Cry for what you have need of. He wants you to cry out!

Men la den ene komme dit og rope ut! Som Buddy Robinson. Han stoppet midt i en maisåker, bandt fast muldyret sitt og sa: "Herre, hvis Du ikke gir meg Den Hellige Ånd, vil Du finne en haug med bein her når Du kommer tilbake. Jeg blir her til jeg får Det." Det er besluttsomhet! Gud anbefaler alltid Sine troende barn å gå den veien Han har tilrettelagt. Gud ønsker at vi skal rope ut for det vi trenger. Han vil at du skal rope!

When Peter started out walking on the water, he thought he was getting along all right. "See how big I'm doing?" He started sinking. He didn't say, "Well, I guess it failed," and on down at the bottom---a few bubbles come up and that was all of it, see. No, no. He cried out, "Lord, save me!" Amen! And that eternal hand reached down and picked him up again. Why? He cried out!
That's what's the matter with the church. We don't lay there long enough, we don't cry out long enough, we don't hold onto it. If a little baby wants something he'll kick, and scream, turn red in the face. We're afraid we'll take the (what is it called?) the mascara out of our face, or whatever it is, that paint. You get what you want from God you'll take it off anyhow. So you don't have to worry about it. You'll mess your hair up; but that don't make any difference. No. No, sir.

Da Peter begynte å gå på vannet, trodde han at han klarte seg bra. "Se hvordan jeg gjør det!" Så begynte han å synke. Han sa ikke: "Vel, jeg antar det mislyktes," og sank til bunns med noen få bobler som steg opp. Nei, han ropte: "Herre, frels meg!" Amen! Og den evige hånden rakte ned og løftet ham opp igjen. Hvorfor? Fordi han ropte!
Det er dette som er problemet med menigheten. Vi ligger ikke lenge nok, vi roper ikke lenge nok, vi holder ikke fast lenge nok. Hvis en liten baby vil ha noe, vil den sparke, skrike og bli rød i ansiktet. Vi er redde for å ødelegge maskaraen eller rougesminken. Men når du får det du vil ha fra Gud, vil du uansett ta det av. Så du trenger ikke å bekymre deg for det. Du vil kanskje rote til håret ditt, men det spiller ingen rolle. Nei, absolutt ikke.

Now God don't expect us to come to Him with some intellectual speech. I remember I tried that when I tried to get saved. I'd go to write Him a letter and put it in the woods---because I knowed He'd come through the woods, and tell Him I was ashamed of myself, and I didn't want to do it. And I got down there to pray, and I said, "Now, let's see. I seen a picture one time, that they held their hands like this." I said, "Mr. Jesus, I wish You would come here a minute. I want to talk to You just a minute. I'm listening." Nobody. I said, "I did it wrong." All right.
"Mr. Jesus …" (Maybe I'm supposed to do it like this.) I said, "Mr. Jesus, would You come help me? I'm a sinner. I want to talk to You a minute." Nobody come.
I folded my arms. I said, "Mr. Jesus would You come here? I want … I hear people say 'God talked to me.' " I said, "Mr. Jesus, would You come here? I want to speak to You."

Gud forventer ikke at vi skal komme til Ham med en intellektuell tale. Jeg husker da jeg prøvde å bli frelst. Jeg skrev et brev til Ham og la det i skogen, fordi jeg visste at Han kom gjennom skogen. Jeg fortalte Ham at jeg skammet meg og ikke ønsket å gjøre det.
Da jeg gikk for å be, tenkte jeg: "La oss se. Jeg har sett et bilde en gang der de holdt hendene slik." Jeg sa: "Herre Jesus, jeg ønsker at Du kommer hit en stund. Jeg vil snakke med Deg et øyeblikk. Jeg lytter." Ingen kom. Jeg tenkte: "Jeg gjorde det feil."
"Herre Jesus …" (Kanskje jeg skal gjøre det slik i stedet.) Jeg sa: "Herre Jesus, vil Du komme og hjelpe meg? Jeg er en synder. Jeg vil snakke med Deg et øyeblikk." Ingen kom.
Jeg foldet hendene og sa: "Herre Jesus, vil Du komme hit? Jeg hører folk si 'Gud snakket til meg.' " Jeg sa: "Herre Jesus, vil Du komme hit? Jeg vil snakke med Deg."

'Course, then the devil come on the scene. That's the way he does. He might tell you your knees are hurting. "No need of asking," see. "You wait; get it tomorrow night." He's always around when you're not ready. And then he said to me… But always, what he says, take advantage of what he says. Take advantage of it. He said to me, "You know what? You're already nineteen years, twenty years old." Said, "You're already twenty years old. You've waited too long."
I said, "O God! I've waited too long. Lord, even You don't hear me, I'm going to tell You anyhow. I've always wanted to do this!" Oh, brother! That brought Him on the scene, see.
What was it? Cry out! Just simple, cry out! "Lord Jesus, You promised it, Lord!" He come on the scene. That's the way to bring Him on the scene. You're just a baby. Cry! Cry out for it.
Don't try to say, well, "Most [something or another]," and some great wrote-out prayer you practiced on for an hour or two. That don't do any good. Like they say, "Did you say a prayer?" No. It's a sin to say one. You pray one. Don't say one; pray one.
"Say a prayer for me."
I said, "Don't do that for me. You can pray for me; but don't say no prayer." No, sir. Pray for me, when you pray. All right.

Selvsagt, så kom djevelen på banen. Det er slik han opererer. Han kan fortelle deg at knærne dine gjør vondt. "Ingen grunn til å spørre," sier han. "Vent til i morgen kveld." Han er alltid til stede når du ikke er klar. Og så sa han til meg… Men alltid, utnytt det han sier. Utnytt det. Han sa til meg, "Vet du hva? Du er allerede nitten, tjue år gammel." Sa, "Du er allerede tjue år. Du har ventet for lenge."
Jeg sa, "Å Gud! Jeg har ventet for lenge. Herre, selv om Du ikke hører meg, skal jeg si det likevel. Jeg har alltid ønsket å gjøre dette!" Å, Bror! Det brakte Ham på banen, ser du.
Hva var det? Rop ut! Bare enkelt, rop ut! "Herre Jesus, Du har lovet det, Herre!" Han kom på banen. Det er slik du får Ham på banen. Du er bare en baby. Rop! Rop ut etter det.
Ikke prøv å si, vel, "Mest [et eller annet]," og noen flott skrevet bønn du har øvd på i en time eller to. Det hjelper ikke. Som de sier, "Ba du en bønn?" Nei. Det er en synd å si en. Du ber en. Ikke si en; be en.
"Si en bønn for meg."
Jeg sa, "Ikke gjør det for meg. Du kan be for meg, men ikke si en bønn." Nei, sir. Be for meg når du ber. Greit.

Cry for your needs. That's God's provided way. Didn't Jesus explain it when He said the unjust judge, to the woman that cried day and night? How much more will the heavenly Father give them the Spirit who cry out for it day and night? Seek; keep seeking. Knock; keep knocking. Just keep on until He opens. Stay out with it. Cry until the promised Word is vindicated. Then you've got it. You don't have to worry no more. You see the Bible promised it, then stay right there and cry until you get it.
If a little baby sees a cookie and he wants it, he'll just cry, and cry, and cry, and kick, kick and scream, and holler and turn red in the face. His mommy give him a cookie, and it's all over, see. He got what he saw, what he wanted. If he wants to lick off of your ice cream cone, he'll just keep raising a fuss until he gets it, see.

Rop ut for dine behov. Det er Guds forutsatte vei. Forklarte ikke Jesus det når Han talte om den urettferdige dommeren og kvinnen som ropte dag og natt? Hvor mye mer vil ikke den himmelske Faderen gi Sitt folk Den Hellige Ånd når de ber dag og natt? Søk; fortsett å søke. Bank på; fortsett å banke. Bare fortsett til Han åpner. Vær utholdende. Rop til det lovede Ordet er stadfestet. Da har du fått det. Du trenger ikke bekymre deg mer. Bibelen lover det, så bli der og rop til du får det.
Hvis en liten baby ser en kjeks og vil ha den, vil han bare gråte og skrike, sparke og skrike, bli rød i ansiktet. Mamaen gir ham en kjeks, og da er det over. Han fikk det han så og ønsket. Hvis han vil ha en smakebit av iskremen din, vil han bare fortsette å lage oppstyr til han får det.

Well, that's the way we're supposed to do. If I see a promise in the Bible that's God's Word, then I just stay there and cry out until God gives it to me. He'll do that to get you off his hands, see. That would be in the natural. But He's wanting you to do it. He likes for you to ask. "Ask abundantly that your joys might be full." Yeah. Cry until his Word is vindicated. Now friend, let's watch just a minute now. Cry until the Word is vindicated.
The trouble of it is, we get a cookie and think that's all there is. There's a whole table full! We get so we can speak in tongues, we say "Oh, brother, that's it!" Oh, no. That ain't it. That's just some of it. That's right. "Oh, I got happy enough to shout." That's some more of it; but there's a whole lot more of it. Just keep on crying out until… That's God's provided way for his people. God's provided way always is to take his Word and hold onto it until it's vindicated to you. Now, do you follow me? God ---a provided way. Hold on to the promise until it's made manifest to you.

Slik skal vi gjøre det. Hvis jeg ser et løfte i Bibelen, Guds Ord, holder jeg fast og roper til Gud gir det til meg. Han vil gjøre det for å få deg ut av hendene sine, så å si. Men Han ønsker faktisk at du skal gjøre det. Han liker at du spør. "Be, så skal dere få, for at deres glede skal være fullkommen." Ja, rop til Ordet er stadfestet. La oss nå ta et øyeblikk og observere dette. Rop til Ordet er stadfestet.
Problemet er at vi får en smakebit og tror det er alt. Det er et helt bord som venter! Vi lærer oss å tale i tunger og tenker "Å, bror, det er det!" Nei, det er det ikke. Det er bare en del av det. "Jeg ble så glad at jeg ropte." Det er enda en del; men det er mye mer. Bare fortsett å rope til... Det er Guds tilveiebragte måte for sitt folk. Guds tilveiebragte måte er alltid å ta Hans Ord og holde fast ved det til det er stadfestet for deg. Følger du meg? Guds tilveiebragte måte. Hold fast ved løftet til det blir åpenbart for deg.

And remember, I'm on record for this: that any promise of God in the Bible, if… It's on conditions, now. Just because you believe it's there, that don't make it so it'll happen. Them Pharisees and Sadducees was just as religious with those sacraments as they could be. But God said, "They stink in my nose." See, there was no sincerity. There was nothing to it that should be. You've got to come upon basical promise, and then upon your mental attitude towards it.

Husk at jeg har uttalt dette offentlig: Enhver av Guds løfter i Bibelen er betinget. Bare fordi du tror det står der, betyr det ikke at det automatisk vil skje. Fariseerne og saddukeerne var like religiøse med sine sakramenter som de kunne være. Men Gud sa, "De stinker i Min nese." Ser du, det manglet oppriktighet. Det var ingenting ved det som burde være der. Du må komme på grunnlag av det grunnleggende løftet, og deretter på din mentale innstilling til det.

Look at those four hundred priests, that day, or prophets, Ahab had out there. They said, "Ramoth-gilead belongs to us. Joshua by the Holy Spirit divided this, and the Syrians has got it."
And one prophet said, "Now, looky here. That's fundamentally right." Now, he was a real Baptist, and he said, "That's exactly right. That's the fundamental promise. That land belongs to us."
So he made him two big horns and said, "Go up there, and take these horns and push Syria plumb off. That belongs to Israel." That's right. Fundamentally, it was right.

Se på de fire hundre prestene den dagen, eller profetene, som Ahab hadde der ute. De sa, "Ramot-Gilead tilhører oss. Josva, ved Den Hellige Ånd, delte dette, og syrierne har tatt det."
En profet sa: "Nå, se her. Det er fundamentalt riktig." Han var en virkelig baptist og sa: "Det er helt riktig. Det er et fundamentalt løfte. Det landet tilhører oss."
Så laget han to store horn og sa: "Gå dit opp, og bruk disse hornene til å presse Syria helt bort. Det tilhører Israel." Det er riktig. Fundamentalt var det riktig.

But what did little Micaiah say? He said, "I saw Israel scattered like sheep having no shepherd," see.
Ahab, that hypocrite down there, letting Jezebel run him around doing everything… The real word of God coming through the prophet had cursed that thing. And how could God bless what the prophet had cursed in the name of the Lord? Can't be. No matter how much religious nation we are, how much background we got, the thing is corrupted. Corrupted! It's gone.
No matter how great our organizational life is in church, we believe in it. It's fine, all right. But the thing is corrupted. God's done laid them up on the shelf, and there they lay. And there's never a piece of history that any one ever rose again. So it's wrong. It's finished, wrote off. It's no good.

Men hva sa lille Mika? Han sa: "Jeg så Israel spredt som sauer uten gjeter," se.
Ahab, den hykleren, lot Jesabel styre ham og gjøre alle ting. Herrens sanne Ord, som kom gjennom profeten, hadde forbannet den saken. Hvordan kunne Gud velsigne det som profeten hadde forbannet i Herrens navn? Det går ikke. Uansett hvor religiøs nasjon vi er, og hvor mye bakgrunn vi har, er saken korrupt. Korrupt! Det er over.
Uansett hvor stor vår organisasjonsstruktur er i menigheten, tror vi på den. Den er bra, helt greit. Men saken er korrupt. Gud har satt dem på hyllen, og der blir de liggende. Det finnes ingen historisk bit som viser at noen noen gang reiste seg igjen. Så det er galt. Det er ferdig, avskrevet. Det er uten verdi.

His Word is always what He wants to see vindicated, and it'll only be vindicated upon certain conditions---that's when you meet those conditions. You seen people that can take the Word of God and just make it live for them. And others come right back with the same Word and can't do nothing with it. It's on conditions. That's right.

Hans Ord er alltid det Han ønsker skal bli stadfestet, og det vil kun bli stadfestet under visse betingelser—når du oppfyller disse betingelsene. Du har sett mennesker som kan ta Guds Ord og få det til å leve for dem. Andre kommer med det samme Ord, men får ingenting til å skje. Det avhenger av betingelsene. Det er helt riktig.

Look here. I'll show you an example of that in the Bible. Israel was on the road up to the promised land. Here come Moab, which was the same religion exactly. That was Lot's daughter's child. And notice, when Balaam come down, it was God talking to him. He put seven altars just like Israel had, seven altars. He put seven clean sacrifices (bullocks) on the altar. That's just exactly what Israel had. And another thing, he put seven rams---speaking of the coming Messiah. That's exactly what Israel had. Fundamental they were both right---fundamentally. But it was on conditions. Amen. He failed to see the real promise of God.
That's the same thing it was in the coming of Christ. That's the same thing it's come back to today. It's on condition. Right.

Se her. Jeg skal vise deg et eksempel på dette i Bibelen. Israel var på vei til det lovede land. Der kom Moab, som hadde akkurat den samme religionen. Det var Lots datters barn. Legg merke til, når Bileam kom ned, var det Gud som talte til ham. Han satte opp syv altrere, akkurat som Israel hadde, syv altrere. Han ofret syv rene offerdyr (okser) på alteret, akkurat som Israel hadde. Og en annen ting, han ofret syv værer, som symboliserer den kommende Messias, akkurat som Israel hadde. Fundamentalt sett hadde de begge rett. Men det var betinget. Amen. Han klarte ikke å se Guds virkelige løfte.
Det var det samme ved Kristi komme. Det er det samme det har kommet tilbake til i dag. Det er betinget. Riktig.

Job: God doing what? Making a provided way. Job, a prophet, needed a comforter. (Now listen close, now. My time's got away.) Job needed a comforter. And man tried to provide that thing for him, and they could not do it. They always got Job off the line. But Job come right back. He needed a comforter. God provided a comforter for him, when he give him a vision of Jesus Christ. And he cried, "I know my redeemer liveth! ["My redeemer." There's only one.] And at the last days He'll stand upon the earth."
Now remember, the vision… You said, "My redeemer."

Job: Hva gjorde Gud? Han skapte en vei. Job, en profet, trengte en trøster. (Følg nøye med nå. Tiden min har løpt fra meg.) Job trengte en trøster. Mennesker prøvde å gi ham det, men de klarte det ikke. De ledet alltid Job på villspor. Men Job kom alltid tilbake. Han trengte en trøster. Gud ga ham en trøster ved å gi ham en visjon av Jesus Kristus. Da ropte han: "Jeg vet at min gjenløser lever! ["Min gjenløser." Det er bare én.] Og til slutt skal Han stå på jorden."
Husk visjonen… Du sa, "Min gjenløser."

He showed him Christ. Christ is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us." And when Job, being a prophet (now listen!), Job being a prophet, the Word of the Lord comes to the what? Prophet, absolutely. That's where the Word comes to. That's how you know whether they're prophets or not. They stay in the Word. The Word is revealed to the prophet, and Job was a prophet. He couldn't see the end. But when he saw the Word (being a prophet), he said, "I know my redeemer liveth," after the church had failed, after everything else had failed. Even his loving wife had failed him.
One morning she said, "Why don't you just go on and curse God, and die the death, Job?"

Han viste ham Kristus. Kristus er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud… og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Når Job, som var en profet (hør etter nå!), var en profet, kom Herrens Ord til hvem? Profeten, absolutt. Det er til profeten Ordet kommer. Slik vet man om de er profeter eller ikke. De holder seg til Ordet. Ordet blir åpenbart for profeten, og Job var en profet. Han kunne ikke se enden. Men da han så Ordet (som profet), sa han, "Jeg vet at min gjenløser lever," etter at menigheten hadde sviktet, etter at alt annet hadde feilet. Selv hans kjærlig kone sviktet ham. En morgen sa hun, "Hvorfor bare fortsetter du ikke og forbanner Gud, og dør, Job?"

He said, "Thou speakest like a foolish woman. The Lord gave; the Lord taketh away. Blessed be the name of the Lord!" And the thunders began to roar, and the lightnings flash, the Spirit come upon the prophet, and he saw the Word. Then he said, "I know my redeemer liveth. At the last days He'll stand on the earth. Though the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God." Amen! "I shall see for myself. Mine eyes shall behold, and not another. We brought nothing into this world, and it's certain we take nothing out. The Lord gave, the Lord taketh away. Blessed be the name of the Lord!" What a comforter! He asked for a church member. God give him a vision. He asked for the bishop to come give him comfort, the presbyter. God gave the prophet a vision. That's what he needed.

Han sa: "Du taler som en uforstandig kvinne. Herren gav; Herren tok. Velsignet være Herrens navn!" Da begynte tordenen å brøle, lynene blinket, og Ånden kom over profeten, og han så Ordet. Så sa han: "Jeg vet at min gjenløser lever. I de siste dager skal Han stå på jorden. Selv om hudormen ødelegger dette legemet, skal jeg i mitt kjød se Gud." Amen! "Jeg skal se Ham selv. Mine øyne skal skue Ham, og ingen annen. Vi brakte ingenting inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke tar noe ut. Herren gav, Herren tok. Velsignet være Herrens navn!" For en trøster! Han ba om et menighetsmedlem. Gud ga ham en visjon. Han ba om at biskopen skulle komme og gi ham trøst, presbyteren. Gud ga profeten en visjon. Det var det han trengte.

Israel needed a way out of Egypt. They needed some way, some military strength, or something to deliver them out of the hands of the Egyptians. God provided a prophet with the vindicated original Word---Moses. Is that right? They wanted a army to rise up, and to take them out, and beat the Egyptians down. But God sent them the Word, the prophet with the vindicated word that God had spoke before to Abraham, saying, "Thy seed shall sojourn in a strange land. But I'll visit them with a mighty hand"---the word that God had spoke.
They was crying for a deliverer, and God sent them a prophet with the Word. God had a provided way to tell the difference between the believer and the unbeliever. And God…

Israel trengte en vei ut av Egypt. De trengte noe, en militær styrke eller noe annet, for å befri seg fra egypternes hender. Gud ga dem en profet med det stadfestede opprinnelige Ord—Moses. Er ikke det riktig? De ønsket en hær som kunne reise seg, lede dem ut og slå ned egypterne. Men Gud sendte dem Ordet, profeten med det stadfestede Ordet som Gud tidligere hadde talt til Abraham: "Din ætt skal bo i et fremmed land. Men Jeg vil besøke dem med en mektig hånd"—det Ord som Gud hadde talt.
De ropte etter en befrier, og Gud sendte dem en profet med Ordet. Gud hadde en planlagt måte å skille mellom troende og ikke-troende. Og Gud…

Now, some of them said, "Well, now, if the plague falls we'll just go in the hospital. If the plague happens to fall, you know what we'll do? We'll go get Dr. Jones. He'll know how to take care of it." It didn't work. Yet, they were smart.
"Well, if the plague falls, we'll just go down beneath the ground in a cave, and shut the door down." That won't do one bit of good. "We'll stay in the house, and put a mask over our face, and put some disinfect on it." Didn't do a bit of good.
God made a provided way. Yes. And it was what? The blood. God provided, as simple as it seems, to take the blood of a lamb and sprinkle the door. Yet, God said that was his way, and He honored it. "All out from under the blood dies, the first born."

Noen sa: "Hvis pesten kommer, går vi bare til sykehuset. Skjer det, kontakter vi Dr. Jones. Han vet hvordan han skal håndtere det." Det fungerte ikke, selv om de var smarte.
"Vel, hvis pesten kommer, går vi bare ned i en hule og lukker døren." Det hjelper ikke i det hele tatt. "Vi holder oss inne, bruker en maske og desinfiserer alt." Det fungerte heller ikke.
Gud sørget for en løsning. Ja. Og hva var det? Blodet. Gud ga beskjed om å ta blodet av et lam og stryke det på dørkarmen, så enkelt som det kan virke. Gud sa at dette var Hans vei, og Han æret det. "Alle utenfor blodets beskyttelse vil dø, den førstefødte."

When Noah needed a provided way, the saving of his household, God had him to construct an ark. They might have built mock boats. That's what people think today. But you see this was a special boat. They probably had boats then, the same as they got now. But this was a special boat. It was a (listen to me now), it was a God-constructed boat.

Da Noah trengte en gitt vei for å redde sin husstand, befalte Gud ham å bygge en ark. Andre kunne ha bygget etterlignede båter. Det er hva folk tror i dag. Men denne båten var spesiell. De hadde sannsynligvis båter på den tiden, akkurat som vi har nå. Men denne båten var unik. Hør nå, dette var en Gud-konstruert båt.

And a church today is the same way. It's got to be a Bible-constructed church.
My experience is not to be the best member in the church, but an experience that's constructed by the Word of God. "These signs shall follow them that believe." God-constructed experience ---it's the only thing that's going to take me up. And it's the only thing that's going to take you up. Anything that's going to lift above that…
I don't care how many come and say, "Look, I'm a good Methodist, Baptist, Presbyterian, or a Pentecostal." That won't mean one thing to God. It's got to be God-instructed. And that's the Holy Spirit by the Word. And the Holy Spirit will never instruct anything but the Word, because it is the Holy Spirit. Men moved (of old) wrote the Bible by the Holy Ghost, God's provided way.

En menighet i dag må være bygd på Bibelen. Min erfaring handler ikke om å være det beste medlemmet i menigheten, men å ha en erfaring bygd på Guds Ord. "Disse tegn skal følge dem som tror." En Gud-konstruert erfaring er det eneste som vil løfte meg opp. Og det er det eneste som vil løfte deg opp. Alt som løfter over dette ...
Jeg bryr meg ikke om hvor mange som sier: "Se, jeg er en god metodist, baptist, presbyterianer eller pinsevenn." Det betyr ingenting for Gud. Det må være Gud-instruert. Og det er Den Hellige Ånd gjennom Ordet. Den Hellige Ånd vil aldri instruere noe annet enn Ordet, fordi Det er Den Hellige Ånd. Mennesker som ble beveget av Den Hellige Ånd skrev Bibelen, Guds tilveiebragte vei.

Now, Israel needed a provision, and God give it to them; and separated the believer from the unbeliever. The same thing is today: the believer and unbeliever separated.
Moses (I've got to skip a lot of notes now), but Moses a faithful servant of God… Now, listen old timers---some of you, like me, that's getting way up in their years---listen! Moses had served God faithfully. He'd put up with all their chatting, and all the Dathans that raised up and said, "Say, there's other men that's prophets besides you. You're not the only pebble on the beach." And he knew he had God's message for them.
Impersonators raised up. Moses just said, "God, what can I do?"
And He said, "Separate yourself. I'll just swallow the thing up. Take your rods, and go in there and see which one buds. See? I'll show you who's priest, who's prophet."

Israel trengte en forsørgelse, og Gud ga dem det, og skilte de troende fra de ikke-troende. Det samme gjelder i dag: de troende og de ikke-troende er skilt.
Moses (jeg må hoppe over mange notater nå), men Moses var en trofast tjener for Gud. Nå, lytt gamle venner—noen av dere, som meg, som begynner å dra på årene—lytt! Moses hadde tjent Gud trofast. Han hadde tålt all deres klaging og alle Datanene som reiste seg og sa: "Hør, det er andre menn som er profeter også. Du er ikke den eneste steinen på stranden." Og han visste at han hadde Guds budskap for dem.
Etterliknere reiste seg. Moses bare sa: "Gud, hva kan jeg gjøre?"
Og Han sa: "Skill deg fra dem. Jeg skal få hele greia til å forsvinne. Ta stavene dine, og gå inn der og se hvilken som blomstrer. Se? Jeg skal vise deg hvem som er prest, hvem som er profet."

And Moses had served the office faithful.
Then, when he got old, 120 years, he'd walked faithfully with God. All these forty years in the wilderness, stood all kinds of persecutions of nations, and people, constantly. And then, he come to a place to die. He needed a place to die. God provided him a place, on the rock. O God! Let me die there, too, upon the rock. The rock was Christ, you know. God provided a place for Moses to die. That's where I want to die. Let me die in Christ.
And then when he was dead, his body laying up there, he needed pallbearers. So God provided pallbearers---angels. Why? They was the only ones could take him where he was going to. God provided the pallbearers. That's right. I am depending upon the Holy Spirit, upon the Word, the promise; not take you out for a nice big burial.
They did the rich man that way, when he lifted up his eyes in hell. Not about a fancy burial---it don't make any difference. I want to take God's provided way. Them that are in Christ will God bring with Him when He comes. That's the provision. God made his faithful prophet a place to die.

Og Moses hadde tjent trofast i sitt embete. Da han ble gammel, 120 år, hadde han vandret trofast med Gud. I førti år i ørkenen utholdt han all slags forfølgelser fra folk og nasjoner, hele tiden. Så kom han til et sted for å dø. Han trengte et sted å dø, og Gud sørget for ham, på berget. O Gud! La meg også dø der, på berget. Berget var Kristus, som du vet. Gud sørget for et sted hvor Moses kunne dø. Der ønsker jeg å dø. La meg dø i Kristus.
Og da han var død, og hans kropp lå der oppe, trengte han bårebærere. Så Gud sørget for bårebærere – engler. Hvorfor? De var de eneste som kunne ta ham til det stedet han skulle. Gud sørget for bårebærerne. Det er riktig. Jeg stoler på Den Hellige Ånd, på Ordet, løftet; ikke for en fin begravelse.
De gjorde det for den rike mannen, da han løftet sine øyne i helvete. Det handler ikke om en fancy begravelse – det spiller ingen rolle. Jeg ønsker å ta Guds tilveiebrakte vei. De som er i Kristus vil Gud bringe med Seg når Han kommer. Det er ordningen. Gud sørget for et sted for sin trofaste profet å dø.

Enoch, after walking five hundred years with God, and God told him, "Enoch, you're not going to have to die. You want to come up home? Are you homesick, Enoch?"
He said, "Yeah, Lord. I'm homesick."
Said, "Have you walked in the pesthouse down there long enough?"
He said, "Yes."
He said, "All right, just start walking."
Enoch needed a ladder; God give him a highway. That was God's way for him---provided him a highway, upward. He just went right up like that. He didn't have to strain at all. Just run right up, and the Holy Spirit behind him lifted him right up. He went right up the highway of holiness, right into the kingdom of God.

Enok hadde vandret med Gud i fem hundre år da Gud sa til ham: "Enok, du skal ikke dø. Vil du komme hjem? Er du hjemlengsel, Enok?" Han svarte: "Ja, Herre. Jeg har hjemlengsel." Gud spurte: "Har du vært i denne verden lenge nok?" Enok svarte: "Ja." Da sa Gud: "Gå bare videre." Enok trengte ingen stige; Gud ga ham en vei. Det var Guds måte for ham—Han gav ham en vei oppover. Enok gikk bare rett opp uten anstrengelse. Den Hellige Ånd løftet ham rett opp på hellighetens vei, og han steg inn i Guds rike.

Elijah, after he had condemned bobbed hair and painted faces for all of his life: that Jezebel, the first woman, her and the renowned president of that time, who put a poor example before the people and got them all carried off. And actually, he thought he was the only one preaching that. And he just carried the thing every way.
And he'd done so much he was getting tired, and he wanted to go home. And he knowed God was from above. He needed a rope to climb up, to come up to heaven. But God sent him a chariot with two horses hitched to it. That's God's provided way to take him. He might have been looking for a rope; but God sent a chariot. That was his way. Joshua… And, at the end of the road, that was Elijah's end. That was Noah. That was all the time the end.

Elijah hadde hele livet fordømt kortklipt hår og sminkede ansikter: Jezebel, den første kvinnen, og tidens kjente president satte et dårlig eksempel for folket og førte dem på villspor. Elijah trodde faktisk at han var den eneste som forkynte dette. Han fortsatte å tale om det på alle mulige måter.
Han hadde gjort så mye at han ble trett og ønsket å dra hjem. Han visste at Gud var ovenfra og trengte et tau å klatre opp med, for å komme til himmelen. Men Gud sendte ham en vogn med to hester. Det var Guds måte å bringe ham hjem på. Elijah kunne ha sett etter et tau, men Gud sendte en vogn. Det var hans vei. Joshua... Og ved veis ende, det var Elijahs slutt. Det var Noahs slutt. Slik var det alltid ved slutten.

Now Joshua, when he come to the end of the trail through the wilderness (watch), he needed a bridge to cross over Jordan into the promised land. God… He needed a bridge; but God's provided way was a power. Not a bridge; He sent a power. And He held the river back, and he walked across on dry land. That was God's provided way. Not a bridge. He had a better engineer. So He just sent him power, pushed the water back until he walked over on dry land.

Når Josva kom til slutten av vandringen gjennom ørkenen, trengte han en bro for å krysse Jordan inn i det lovede land. Gud… Han trengte en bro, men Guds tilveiebrakte løsning var en kraft. Ikke en bro; Han sendte en kraft. Og Han holdt elven tilbake, og Josva gikk over på tørr grunn. Det var Guds tilveiebrakte løsning. Ikke en bro. Han hadde en bedre ingeniør. Så Han sendte bare kraft, presset vannet tilbake til Josva gikk over på tørr grunn.

Daniel, for the cause of God, was throwed into a lion's den. He needed a fence; but God sent him an angel. What a difference. That was God's provided way. He needed a fence; but God give him an angel. What a better fence it was! He always gives you better than you ask for, always. He needed a fence; God sent him an angel.
The Hebrew children: they needed some water to put out that fire. But God sent them the fourth man. That's all they needed. He untied their hands, and talked with them, and they walked out without the smell of fire on them. They needed water; He sent the fourth man.

Daniel, for Guds sak, ble kastet i en løvehule. Han trengte et gjerde, men Gud sendte ham en engel. For en forskjell. Det var Guds providerte løsning. Han trengte et gjerde, men Gud ga ham en engel. For et mye bedre gjerde det var! Han gir alltid bedre enn vi ber om, alltid. Han trengte et gjerde, Gud sendte ham en engel.
De hebraiske barna trengte vann for å slokke ilden. Men Gud sendte dem den fjerde mannen. Det var alt de trengte. Han løste hendene deres, snakket med dem, og de gikk ut uten lukt av ild på seg. De trengte vann; Han sendte den fjerde mannen.

The wise men up at Babylon, up in India: they knowed that something was fixing to happen. They knowed the King was born, and they needed a compass. God sent them a star to lead them to the King. See, they went God's provided way. I can just imagine some of them saying, "Say, Balthazar, you know you're a great man. Did you bring your compass?"
He said, "No."
"Well, how are you going to get there?"
"I'm going God's provided way." That's the way.
"How are you going to get there?"
"God's provided way."
"What is it?"
"That star, that's it. That's God's provided way for us." They needed a compass; and God give them a star.

De vise menn i Babylon og India visste at noe stort skulle skje. De visste at Kongen var født, og de trengte en kompass. Gud sendte dem en stjerne for å lede dem til Kongen. De fulgte Guds plan. Jeg kan forestille meg at noen av dem sa: "Balthazar, du er en stor mann. Har du med deg kompasset?"
Han svarte: "Nei."
"Vel, hvordan skal du finne veien?"
"Jeg følger Guds vei." Det er måten.
"Hvordan skal du komme dit?"
"Guds vei."
"Hva er det?"
"Den stjernen, det er Guds vei for oss." De trengte en kompass, og Gud ga dem en stjerne.

The world needed a Saviour one day, and God provided his Son. When He come, He was not recognized. He was not wanted. They said they wanted a Saviour. But when God sent it in his way… They asked for a king; God give them a baby. They wanted a mighty man to stomp out Rome. God give them a little crying baby in a barn, see. But it was God's provided way. But they didn't want it the way God wanted to send it; they wanted it the way they wanted it, see. So, therefore, they went into chaos because they didn't accept his way.
There was some that did.

Verden trengte en Frelser, og Gud sendte Sin Sønn. Da Han kom, ble Han ikke gjenkjent eller ønsket. De sa at de ønsket en Frelser, men når Gud sendte Ham på Sin måte … De ba om en konge; Gud ga dem en baby. De ønsket en mektig mann som kunne knuse Roma, men Gud ga dem et lite gråtende barn i en stall. Det var Guds tilveiebrakte måte. Men de ville ikke ha det slik Gud ønsket å sende det; de ville ha det på sin egen måte. Derfor endte de i kaos, fordi de ikke aksepterte Hans måte. Noen gjorde det riktignok.

This was… The birthplace of the church was at Pentecost, after Jesus had commissioned them to go into all the world and preach the gospel to every creature, these signs shall follow them that believe. He had told them what to do; told them to go up to the city of Jerusalem and wait. They needed a charter. They needed a charter. They wanted to draw up a creed. God give them the Holy Ghost. They needed a denomination; but God give them a Spirit. What a difference, how God does do it.
The Holy Ghost was God's provided way to lead the church. Not a bishop; the Holy Ghost. That's what … that was their charter. And from that day to this, it's been every true born-again child's charter---the Holy Ghost.

Menighetens fødested var på pinsedag, etter at Jesus hadde gitt dem oppdraget om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet for alle skapninger. Disse tegn skal følge dem som tror. Han hadde fortalt dem hva de skulle gjøre og instruert dem om å gå opp til byen Jerusalem og vente. De trengte en autorisasjon. De ønsket å utforme en credo, men Gud ga dem Den Hellige Ånd. De trengte en konfesjon, men Gud ga dem Ånden. For en forskjell, slik Gud gjør det.
Den Hellige Ånd var Guds tiltenkte måte å lede menigheten på. Ikke en biskop, men Den Hellige Ånd. Det var deres autorisasjon. Og fra den dag til i dag, har det vært enhver sann gjenfødt barns autorisasjon: Den Hellige Ånd.

Now, after two thousand years, friends… (We're closing.) Now, after two thousand years man is determined to have his way. He made himself a charter. He made himself a man-made ethics. And what did he do? There has become by it a great falling away from the truth. They've got off until people don't know what to do. Creeds, denominations, all kinds of isms, sensations---and everyone says the Bible says "This." They'll take this part of it, but won't take that part of it. They don't follow the charter. Therefore, they lose the course.
And after all these years, when we've got nine hundred and something different organizations of Christianity, and each one condemning the other one, saying "This is right, and they're wrong," and "This is right, and that's wrong," and so forth… And the poor people are so confused they don't know what is right, and wrong.

Nå, etter to tusen år, venner… (Vi avslutter.) Nå, etter to tusen år er mennesket bestemt på å få sin vilje. Det har laget seg selv et charter og menneskeskapte etikker. Og hva oppnådde det? Det har blitt et stort frafall fra sannheten. De har gått så langt at folk ikke lenger vet hva de skal gjøre. Trosbekjennelser, konfesjoner, alle slags ismer og sensasjoner—og alle sier at Bibelen sier "dette." De tar denne delen, men nekter den andre. De følger ikke charteret. Dermed mister de kursen.
Og etter alle disse årene, når vi har over ni hundre forskjellige kristne organisasjoner, og hver av dem fordømmer den andre og sier "Dette er riktig, og de tar feil," og "Dette er riktig, og det der er feil," og så videre… stakkars folk er så forvirrede at de ikke vet hva som er rett og galt.

What do we need? We need to get back on the course, get back to the charter. What do we need? We need a genuine, true, scriptural sign of the truth. A vindicated gospel truth is what the church needs for this end-time way. God promised to give them a sign for this last day.

Hva trenger vi? Vi trenger å komme tilbake på riktig kurs, tilbake til grunnlaget. Hva trenger vi? Vi trenger et ekte, sant og skriftlig tegn på sannheten. En bekreftet evangeliesannhet er det menigheten trenger for endetiden. Gud lovet å gi dem et tegn for denne siste dag.

Do you remember when Jesus was speaking and said, "The queen of the south shall rise up in the last day, will rise up and condemn this generation."? She come from the utmost parts of the world to hear the wisdom of Solomon. He had a spirit of discernment. How she come so far to see that spirit of discernment, and He said, "A greater than Solomon is here."

Husker du da Jesus talte og sa: "Dronningen av Søren skal stå opp på den siste dag og fordømme denne generasjonen"? Hun kom fra de ytterste delene av verden for å høre Salomos visdom. Han hadde en åndens gave til å bedømme. Hvor langt hun reiste for å se denne gave til å bedømme, og Han sa: "En større enn Salomo er her."

He said also, as in the … like the prophet Jonah… "Jonah, As he was in the belly of the whale for three days and nights, so must the Son of man be in the heart of the earth three days and nights."
And He said, "A wicked and adulterous generation will seek after a sign." If this ain't that sign, or, that generation, I don't know where it's at---a weak, wicked, church-going, adulterous generation. They would seek after a sign, and He said they would get it. For as "Jonah was in the belly of the whale for three days, so would the Son of man be in the heart of the earth." But there would be a resurrection, like Jonah come out of the belly of the whale.

Han sa også, som profeten Jona... "Jona, slik han var i buken på hvalen i tre dager og netter, så må Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og netter."
Og Han sa: "En ond og utro slekt søker etter et tegn." Hvis dette ikke er det tegnet, eller den slekten, vet jeg ikke hvor det er—en svak, ond, kirkegående og utro slekt. De ville søke etter et tegn, og Han sa de ville få det. For som "Jona var i buken på hvalen i tre dager, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte." Men det ville bli en oppstandelse, slik som Jona kom ut av buken på hvalen.

Malachi, the 4th chapter, promised us that in the last days that there would come forth the message that would turn the hearts of the children back to the faith of the fathers, the original faith of the fathers. They promised it. Jesus promised it. Faith of the end-time believers will see the original Messiahic sign. Notice. If He is raised from the dead (and creeds have put Him out all these years, and denied that truth), then the thing that we've got to look for in the last days is a turning back to the original faith, back to the faith of the early Pentecostal fathers.

Malaki, kapittel 4, lover oss at det i de siste dager vil komme et budskap som vil vende barnas hjerter tilbake til fedrenes tro, den opprinnelige troen til fedrene. De lovet det. Jesus lovet det. Troen til de siste tiders troende vil se det opprinnelige Messias-tegnet. Legg merke til: Hvis Han er oppstått fra de døde (og trosbekjennelser har avvist Ham gjennom alle disse årene og fornektet den sannheten), er det vi må se etter i de siste dager en tilbakevending til den opprinnelige troen, tilbake til troen til de tidlige pinsefedrene.

And they seen his resurrection.
And today we are seeing his resurrection, the sign of his resurrection. Jonah, three days and nights, was in the belly of the whale. And on the third day he arose from the whale. Jesus raised from the dead after being three days in its belly. Two thousand years He's been absent from the church. But He promised through Joel, "What the palmerworm left, the caterpillar eaten. But I will restore," saith the Lord. "All that the palmerworm, and the caterpillar, and the locust, and so forth eat up, I will restore it in the last days."
The prophet said, "It shall be light in the evening time." The same sun shines in the east shines in the west. It's been a day, a dark day. They've joined, and put creeds and things. But in the evening time it shall be light---the same sun, the same results, the same signs, the same wonders, the evening time.

De så Hans oppstandelse. Og i dag ser vi Hans oppstandelse, tegnet på Hans oppstandelse. Jonas var i buken på hvalen i tre dager og netter, og på den tredje dagen steg han opp fra hvalen. Jesus ble oppreist fra de døde etter å ha vært tre dager i dens buk. Han har vært fraværende fra menigheten i to tusen år. Men Han lovte gjennom Joel: "Hva gnageren lot være igjen, har gresshoppen spist. Men Jeg vil gjenopprette," sier Herren. "Alt det gnageren, gresshoppen og vandregresshoppen har fortært, vil Jeg gjenopprette i de siste dager."
Profeten sa: "Det skal bli lyst om kvelden." Den samme solen som skinner i øst, skinner i vest. Det har vært en dag, en mørk dag. De har sluttet seg sammen og innført trosbekjennelser og lignende. Men om kvelden skal det bli lyst—den samme solen, de samme resultatene, de samme tegnene, de samme undrene, om kvelden.

How did He prove Himself to be Messiah? Now, the question is after two thousand years of hammering against it, is He still Messiah? Well, what He was then… Hebrews 13:8 said, "He's the same yesterday, today, and forever." What He was then, He has to be the same today. How did He prove Himself to be the Messiah? According to the Word of God. For God had said through Moses, "The Lord your God shall raise up a prophet liken unto me."
That's the reason the woman at the well… When He told her her sins, "Why," she said, "Sir, I perceive you're a prophet. We know when Messiah cometh he'll tell us these things."
He said, "I'm he that speaks to you."
She run quickly, and told the people in the city, "Come see a man who told me what I done. Isn't this the very Messiah?" And the people believed it, because they were looking for that Messiahic sign, four hundred years without a prophet.

Hvordan beviste Han at Han var Messias? Etter to tusen år med motstand, er Han fortsatt Messias? Hebreerne 13:8 sier: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Det Han var da, må Han også være i dag. Hvordan beviste Han at Han var Messias? Ifølge Guds Ord. Gud hadde sagt gjennom Moses: "Herren din Gud skal oppreise en profet som meg."
Derfor gjenkjente kvinnen ved brønnen Ham. Da Han fortalte henne om hennes synder, sa hun: "Herre, jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss alt."
Han svarte: "Det er Jeg, Han som taler med deg."
Hun løp raskt og fortalte folket i byen: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?" Og folket trodde, fordi de ventet på Messias-tegnet etter fire hundre år uten en profet.

Jesus said, "As it was in the days of Lot, so shall it be in the coming of the Son of man," when God revealed Himself in a body of flesh, eat the meat of a calf, drank the milk from the cow, and sat there before them. God, Jehovah, is manifested in the flesh with his back turned to the tent, and told what Sarah was talking about in the tent.

Jesus sa, "Slik det var i Lots dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens komme," da Gud åpenbarte Seg i et legeme av kjøtt og blod, spiste kjøttet fra en kalv, drakk melken fra en ku, og satt der foran dem. Gud, Jehova, var manifestert i kjøttet med Ryggen vendt mot teltet, og fortale hva Sara snakket om inne i teltet.

It shall be light in the evening time.
God's vindicated Word is the sign of the day that we're living in. It shall be light. And He promised through Malachi 4, through many places of the Bible, that the end-time people would see the same manifestation that they saw, because He can't change that sign. He's promised it.

Det skal bli lys om kvelden. Guds stadfestede Ord er tegnet på den tiden vi lever i. Det skal bli lys. Han lovet gjennom Malaki 4, og mange andre steder i Bibelen, at endetidens folk vil se den samme manifestasjonen som de så tidligere, fordi Han ikke kan endre det tegnet. Han har lovet det.

Now, we've heard Him speaking in tongues on Calvary. We've seen Him doing all the things that He did do. We seen the apostolic church back there at the beginning, how that apostolic church … the moves that they made. We see it turning right back into the church again here in the last days. What is it? It's God vindicating, just like He did to Moses, like He did through the ages.
He has provided a way that we might not be deceived, that we would know. Jesus said in John 14:12, "He that believeth on me the signs that I do, the works that I do, shall he do also." That'll be it. Now, if He died and He's dead, then the works cease. But if He lives again, then his works continue on as it was, for He's the same yesterday, today and forever. Do you believe that?

Vi har hørt Ham tale i tunger på Golgata. Vi har sett Ham gjøre alle de tingene Han gjorde. Vi har sett den apostoliske menigheten i begynnelsen, hvordan de handlet. Vi ser det komme tilbake til menigheten igjen i de siste dager. Hva er det? Det er Gud som stadfester, akkurat som Han gjorde med Moses og gjennom tidene.
Han har gitt oss en måte å ikke bli bedratt på, slik at vi kan vite. Jesus sa i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerningene Jeg gjør, skal han også gjøre." Det skal være beviset. Hvis Han døde og er død, så opphører gjerningene Hans. Men hvis Han lever igjen, fortsetter gjerningene, for Han er den samme i går, i dag og for evig. Tror du det?

100

Listen. Let me say this: Jesus proved He was the Messiah by the Bible signs of the Messiah. He proved it. He was. Now may God let me prove, now, that He still is the same. Do you believe it? He proved it. He was. He proved He was. May I, by the grace of God, prove He is. He proved He was; now, let's prove that He is. That's exactly what He promised. That's what He said. That's the way He told it. And "these signs shall follow them that believe."

100

Hør etter. La meg si dette: Jesus beviste at Han var Messias gjennom Bibelens tegn på Messias. Han beviste det. Han var. Måtte Gud nå la meg bevise at Han fortsatt er den samme. Tror du på det? Han beviste det. Han var. Han beviste at Han var. Må jeg, ved Guds nåde, bevise at Han er. Han beviste at Han var; nå, la oss bevise at Han er. Det er akkurat hva Han lovet. Det er hva Han sa. Slik fortalte Han det. Og "disse tegn skal følge dem som tror."

101

What is it? God's provided way, the resurrection way---the thing that brings a man from his stupidity into the light of the gospel, brings him from an intellectual brain like some great regime of a machine, and humbles his heart before God.
"Why," you say, "that man's so smart, Brother Branham. He had four degrees, he's got a Bachelor of Art, he's got all this…"
I don't care what he's got. He'll have to forget everything he learned in order to know Christ. That's right. He'll have to humble himself and get away from anything the world did to Him.

101

Hva er det? Guds tilveiebrakte vei, oppstandelsesveien—den som fører en mann fra hans dumhet inn i evangeliets lys, fra intellektuell stolthet som en stor maskin, og ydmyker hjertet hans foran Gud.
"Men," sier du, "den mannen er så smart, Bror Branham. Han har fire grader, han har en Bachelor of Art, han har alt dette..."
Jeg bryr meg ikke om hva han har. Han må glemme alt han har lært for å kjenne Kristus. Det stemmer. Han må ydmyke seg og distansere seg fra alt verden har gjort for Ham.

102

And you learn Christ by humility, believing Him. And it's the evening time.
What did I say over here at the beginning? What was it I spoke of here? Accepting God's provided way at the end-time. Each one of these men, each time through the Bible, through nature, we see… Now, God don't take a tree today and make it something another, and then tomorrow make it something else. No. He makes it today. Today the sap goes down. Tomorrow it comes back another way. And the next time He has them pull the sap out. No. He stays right on course. And each one of these men we talked about through the Bible, God stayed right on his course with them, exactly by his Word---not a one of them, but what was exactly on his Word, all through the Bible exactly on his Word.

102

Du lærer Kristus gjennom ydmykhet og tro på Ham. Dette er kveldstid.
Hva sa jeg her i begynnelsen? Hva var det jeg snakket om? Å akseptere Guds tilveiebrakte vei ved endens tid. Hver eneste av disse mennene, hver gang gjennom Bibelen og naturen, ser vi...
Nå, Gud gjør ikke et tre til noe annet i dag, og så til noe annet i morgen. Nei. Han gjør det til hva det er i dag. I dag går sevjen ned, i morgen kommer den tilbake på en annen måte. Neste gang trekker Han sevjen ut igjen. Nei. Han holder seg til samme kurs. Og hver eneste av disse mennene vi snakket om gjennom Bibelen, Gud holdt seg til sin kurs med dem, nøyaktig etter sitt Ord - ikke en av dem, men var nøyaktig på sitt Ord, hele veien gjennom Bibelen, nøyaktig på sitt Ord.

103

Then when you say, "Well, I'm exactly on his Word," then He vindicates that to be the truth. Now, He's still on course tonight, if we'll just believe it. Will you do it? Let's bow our heads.
Now, just as reverent as you can be for a moment. God provided a way that He might bring the believers to a rapturing faith: God's way, his provided way to bring believers to rapturing faith.

103

Når du sier: "Vel, jeg holder meg nøyaktig til Hans Ord," bekrefter Han at det er sannheten. Han er fortsatt på kurs i kveld, hvis vi bare tror det. Vil du gjøre det? La oss bøye våre hoder.
Nå, så ærbødig som du kan være et øyeblikk. Gud har gitt en vei for å føre de troende til en opprykkelses-tro: Guds vei, Hans tilrettelagte vei for å bringe de troende til opprykkelses-tro.

104

Before I make the altar call, I'd like to say this: I feel led to do this, is there sick people in the house? Raise up your hand. I'm going to ask you to please be just as quiet, sit still, just a minute longer. We'll be out in five more minutes, if you'll just be real reverent.
Now see, when you're disturbing, you're disturbing somebody. And I've got the whole thing under the control of the Holy Spirit. I must have it, in order to do this. God made the promise. It wasn't me. It was Him that made the promise.

104

Før jeg kommer med innbydelsen til alteret, vil jeg si dette: Jeg føler meg ledet til å gjøre dette. Er det syke blant oss? Rekk opp hånden. Jeg ber dere om å være stille og sitte rolig et øyeblikk til. Vi er ferdige om fem minutter, hvis dere er virkelig ærbødige.
Forstår dere, når dere forstyrrer, så forstyrrer dere noen. Jeg har hele situasjonen under Den Hellige Ånds kontroll. Det må jeg ha for å kunne gjøre dette. Gud ga løftet. Det var ikke jeg; det var Han som ga løftet.

105

Now. As far as I know there's some people here that I know; there's some I do not know. I can actually see about, I suppose, about four people that I know. And one of them is Brother Williams, here, and Brother Rose. I know them. And Mother Sharrit is sitting over at the door. Of course, I know her. Here's Sister Williams sitting here. I know her.
And this lady sitting right here, about two rows in front of me here, she works at a dry goods store, and is a friend to the family. I don't know her name, but I believe she's a member of Brother Outlaw's church up there. I think that's right.
And then I see Brother Dauch, Sister Dauch from Ohio, sitting here. I heard Brother Sothmann way back there somewhere say "Amen" a while ago. I watched. That's about all that I see and know in here.

105

Så vidt jeg vet, er det noen her som jeg kjenner; og noen jeg ikke kjenner. Jeg kan faktisk se omtrent fire personer jeg kjenner. En av dem er Bror Williams, her, og Bror Rose. Jeg kjenner dem. Mor Sharrit sitter ved døren. Selvfølgelig kjenner jeg henne. Her er Søster Williams som sitter her. Jeg kjenner henne.
Denne damen som sitter rett her, to rader foran meg, jobber i en butikk for tørrvarer og er en venn av familien. Jeg kjenner ikke navnet hennes, men jeg tror hun er medlem av Bror Outlaws menighet der oppe. Jeg tror det stemmer.
Så ser jeg Bror Dauch og Søster Dauch fra Ohio som sitter her. Jeg hørte Bror Sothmann si "Amen" for litt siden, et sted lenger bak. Det er omtrent alle jeg ser og kjenner her inne.

106

How many of you that's sick, and knows that I do not know you, raise up your hands---that knows that I know nothing about you, raise up your hand. All right. You just have faith now, and believe.
Now, if I have told you the truth, God is obligated to vindicate that word to be the truth. Is that right? That's right. Now, that will be the provided way then, according to what I've said tonight. That's God's provided way to tell you this is the truth,

106

Hvor mange av dere som er syke og vet at jeg ikke kjenner dere, vennligst løft hånden—Som vet at jeg ikke vet noe om dere, løft hånden. Greit. Ha nå tro, og tro.
Hvis jeg har fortalt dere sannheten, er Gud forpliktet til å bekrefte det Ordet som sannhet. Er det riktig? Ja, det er riktig. Dette vil da være den beskikkede måten, ifølge det jeg har sagt i kveld. Det er Guds beskikkede måte å fortelle dere at dette er sannheten.

107

because anybody knows that it's totally impossible. It'd be a miracle that science cannot explain. You can't explain a miracle. It's beyond explaining.
And if God should speak in here tonight to one person that would know that I was a stranger to them, and tell them what they'd done or what they ought not have done, or what they will do, or what they ought to do, or something---just like Jesus did when he was here on earth: He made Himself known to the public that that was a Messiahic sign. How many knows that, say, "Amen." And the church believed it. That's the only way the people, when He did that…
The woman touched the hem of his garment, He turned around and said, "Who touched me?" Physically He didn't feel her, but it was her faith that did it. Now, you can have that kind of faith if you will just pray and say, "Lord Jesus, take away every doubt from me. Take away my doubts, and let me believe this. I'm desperately in need. And I'm coming tonight, for the Bible says that Jesus Christ is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities."

107

Alle vet at det er helt umulig. Det ville være et mirakel som vitenskapen ikke kan forklare. Et mirakel kan ikke forklares; det er uforklarlig.
Om Gud i kveld skulle tale til en person her, som Jeg var en fremmed for, og fortelle dem hva de har gjort eller ikke burde ha gjort, eller hva de vil gjøre, eller hva de burde gjøre—akkurat som Jesus gjorde da Han var på jorden: Han gjorde seg kjent for folket gjennom et Messiask tegn. Hvor mange vet det? Si "Amen." Menigheten trodde på det. Det var den eneste måten folket kunne forstå når Han gjorde det...
Kvinnen rørte ved kanten av Hans kledning, Han snudde seg og sa: "Hvem rørte ved Meg?" Fysisk kjente Han henne ikke, men det var hennes tro som gjorde det. Nå kan du ha den slags tro om du bare ber og sier: "Herre Jesus, ta bort enhver tvil fra meg. Ta bort mine tvil, og la meg tro dette. Jeg er desperat i nød og kommer i kveld, for Bibelen sier at Jesus Kristus er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter."

108

Did you know this sign, this miracle, has not been done in history since the death of the last apostle? That's right. I've just come through all the history books that I know of, Hislop's "Babylons." I've come through the Foxe "Book of the Martyrs." I've come through the pre-Nicene fathers, the Nicaea Council, and post-Nicaea. I've come through all those books. Not one place have I seen it in the history of Martin Luther, John Wesley, the first revival, the Welsh revival. They've been crying, shouting, praising God, finally dropped into speaking in tongues. And then this was supposed to be the last sign. That was the last thing that Sodom saw before she burned.
And remember, He didn't reveal it to Sodom. He revealed it to Abraham, the chosen and elected. And the gift is not going to the worldly churches out here, if you notice. It's going to the elected church. That's the ones that's being benefited by it. They're the ones that will receive it.

108

Visste du at dette tegnet, dette mirakelet, ikke har skjedd i historien siden den siste apostels død? Det stemmer. Jeg har nettopp gått gjennom alle historiebøkene jeg kjenner til: Hislop's "Babylons," Foxe's "Book of the Martyrs," de før-nikenske kirkefedre, Nikearådet og etter-nikenske dokumenter. Jeg har gått gjennom alle disse bøkene. Ingen steder har jeg sett dette mirakelet nevnt i historien om Martin Luther, John Wesley, den første vekkelsen eller den walisiske vekkelsen. De har ropt, hyllet og priste Gud, og til slutt falt i tungetale. Og så ble dette antatt å være det siste tegnet. Det var det siste som Sodoma så før hun brant.
Husk, Han åpenbarte det ikke for Sodoma. Han åpenbarte det for Abraham, den utvalgte og utpekte. Gaven går ikke til de verdslige menighetene, hvis du legger merke til det. Den går til den utvalgte menigheten. Det er de som drar nytte av det. Det er de som vil motta det.

109

If it would be done out there, they'd say the same thing they did when He performed it: "He is Beelzebub, a fortune-teller." And anybody knows about a fortune-teller, knows that that's a crazy thing to even say. They don't know the first principle of telepathy or fortune-telling. That's a work of the devil, trying to copy the work of God.
God shows a prophet; the devil has a medium. The two are pretty close together. Jesus said it would almost fool the elected, if possible. It's true. We got lots of impersonation. He said, "As Jambres and Jannes withstood Moses, so will these men of corrupt minds, reprobates concerning the truth." But their folly will be found out.

109

Hvis dette skulle skje der ute, ville de si det samme som de gjorde da Han utførte det: "Han er Beelzebub, en spåmann." Alle som kjenner litt til spådomskunst vet at det er absurd å påstå noe slikt. De forstår ikke det første prinsippene om telepati eller spådom. Det er et djevelens verk som prøver å etterligne Guds verk.
Gud sender en profet, djevelen har et medium. Disse to er ganske like. Jesus sa det nesten kunne lure de utvalgte, om mulig. Det er sant. Vi har mange falske etterligninger. Han sa, "Som Jannes og Jambres stod imot Moses, slik skal også disse menn med korrupte sinn, forkastede i forhold til sannheten, stå imot." Men deres dårskap vil bli avslørt.

110

Now, in the name of Jesus Christ, the Son of God, I take this audience under my control for the Holy Spirit, by the Holy Spirit in the name of Jesus Christ.
I ask you, as believers, don't you move. Sit still. And you believe that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever; and I'm here to make known his works and his ways. I've been very reluctant on these things, the fifteen, sixteen years I've been on the field. But there's an hour coming now when something is fixing to take place. The message will go to another nation, another people.
But while we are in the presence of his holy being… The church in America, I believe, is just about called out. She's finished. She's washed. She's ready, the real church. Hypocrisy still remains on. But the true church was a true church to begin with---the born-again, the predestinated to the call of God.

110

Nå, i Jesu Kristi, Guds Sønns navn, tar jeg dette publikum under min kontroll for Den Hellige Ånd, ved Den Hellige Ånd i Jesu Kristi navn. Jeg ber dere, som troende, ikke bevege dere. Sitt stille. Og tro at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid; og jeg er her for å gjøre Hans verk og veier kjent. Jeg har vært svært tilbakeholden med disse tingene de femten, seksten årene jeg har vært i tjenesten. Men det kommer en tid nå når noe er i ferd med å skje. Budskapet vil gå til en annen nasjon, et annet folk.
Men mens vi er i nærvær av Hans hellige vesen ... Jeg tror at menigheten i Amerika nesten er kalt ut. Hun er ferdig. Hun er vasket. Hun er klar, den sanne menigheten. Hyklerskhet består fortsatt. Men den sanne menigheten var en sann menighet fra begynnelsen av --- den gjenfødte, den forutbestemte til Guds kall.

111

If you believe with all your heart, I ask you to pray and say, "Lord Jesus [in your heart], let me touch your garment. And how will I know that you're still the same high priest? Speak to me through the lips of Brother Branham. And if he's told me the truth, which I believe he has…"
Be sure to mention that in your prayer, because He told me, "If you get the people to believe you…" That's the only … He couldn't do many mighty works, because they didn't believe Him. Don't believe me as Him; but believe that He sent me. And I'm here to manifest Him. He proved that He was. May God help me to prove that He is---raised from the dead, the Messiah, the same yesterday, today, and forever.

111

Hvis du tror av hele ditt hjerte, ber jeg deg om å be og si: "Herre Jesus, la meg røre ved Din kappe. Og hvordan vil jeg vite at Du fortsatt er den samme yppersteprest? Tal til meg gjennom Bror Branham. Og hvis han har fortalt meg sannheten, noe jeg tror han har …"
Pass på å nevne dette i din bønn, fordi Han sa til meg: "Hvis du får folk til å tro deg …" Det er det eneste. Han kunne ikke gjøre mange mektige gjerninger fordi de ikke trodde på Ham. Ikke tro på meg som Ham, men tro at Han har sendt meg. Jeg er her for å åpenbare Ham. Han beviste at Han var. Måtte Gud hjelpe meg til å bevise at Han er oppstanden fra de døde, Messias, den samme i går, i dag og for alltid.

112

Now, just be in prayer. I'm watching and waiting. Just pray. And if the Lord will grant it, and will prove to you that this is the end-time sign, will you walk in the light? Will you believe Him? Have faith in Him? He's no respecter of person. Just have faith all along, everywhere.
Now, while you have your heads bowed, I'm thanking the Lord. Here is that light that you see in the picture. He's right here in this room now. And I see it right by the side of a woman who's sitting to my right. She's praying for a son that's in trouble. Just don't doubt. Have faith.

112

Be i stillhet, vær i bønn. Jeg ser og venter. Be. Dersom Herren vil gi oss dette, og bevise for dere at dette er endetidstegnet, vil dere da vandre i lyset? Vil dere tro på Ham? Ha tro på Ham. Han gjør ikke forskjell på folk. Bare ha tro, overalt og til enhver tid.
Mens dere har bøyd hodene i bønn, takker jeg Herren. Lyset dere ser på bildet er her. Han er nå i dette rommet. Jeg ser det ved siden av en kvinne som sitter til høyre for meg. Hun ber for en sønn som har problemer. Ikke tvil, ha tro.

113

To my left, there is a woman and she's scared. She's afraid that she's got cancer. She's very much shook up about it. I hope she don't miss it. The woman has tried for a long time to press her way in. She's afraid. She isn't from here. She comes from another city, and the city is a smaller city than this, though it lays south from here. It's by the side of a mountain. It's Tucson. The lady's name is Mrs. Bach. Do you believe? Will you accept your healing? All right. Don't be scared of it no more. Your faith makes you whole.
A lady by the name of Mrs. Hershey. Don't forget, God can prove that son innocent, if you'll believe with all your heart. Don't doubt; have faith. Believe.
A lady sitting over here on the side to my right, she's suffering with a heart trouble. Her name is Mrs. Cloud. If you'll believe with all your heart, and accept your healing, the almighty God will make you well. Will you believe it? All right. You believe with all your heart.
A lady way back here to my right, in the right hand row, dark dress on. Mrs. Yates, believe with all your heart, and your back trouble will go from you.

113

Til min venstre side er det en kvinne som er redd. Hun er bekymret for at hun har kreft, og er svært opprørt over det. Jeg håper hun ikke går glipp av det. Kvinnen har lenge prøvd å kjempe seg frem. Hun er redd. Hun er ikke herfra, men kommer fra en mindre by sør for her, i nærheten av et fjell. Det er Tucson. Kvinnen heter Mrs. Bach. Tror du? Vil du akseptere din helbredelse? Bra. Ikke vær redd lenger. Din tro gjør deg hel.
En kvinne ved navn Mrs. Hershey. Glem ikke, Gud kan bevise at sønnen din er uskyldig, hvis du tror av hele ditt hjerte. Ikke tvil; ha tro. Tro.
En kvinne som sitter her på min høyre side, hun lider av hjerteproblemer. Hun heter Mrs. Cloud. Hvis du tror av hele ditt hjerte og aksepterer din helbredelse, vil den Allmektige Gud gjøre deg frisk. Vil du tro det? Bra. Tro av hele ditt hjerte.
En kvinne helt bakerst til min høyre side, i den høyre raden, i en mørk kjole. Mrs. Yates, tro av hele ditt hjerte, så vil ryggproblemene dine forsvinne.

114

Oh, my! Do you love Him? Do you believe Him? Is He the same yesterday, today, and forever? Now, if He proves that and you see that is right, and those people will bear record I've never seen them in my life…
But look. Now if you will take my word for what I'm saying, if you will believe with all your heart, and lay your hands on one another, you'll be healed---if you'll just believe it with all your heart. It's a sign of the end-time. Now, put your hands over on one another, you that's going to pray for each other. If you're a sinner, confess your sins. If you're a backslider, confess that you're wrong. If you're sick, confess that you want to be healed, and say, "I believe you, God."
Now, the Bible never said just the prayers of William Branham will do this, but He said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." Do you believe that?

114

Å, min Gud! Elsker du Ham? Tror du på Ham? Er Han den samme i går, i dag og for alltid? Nå, hvis Han beviser det, og du ser at det stemmer, og de menneskene vil vitne om at jeg aldri har møtt dem i mitt liv…
Men se. Nå, hvis du vil ta mitt ord for det jeg sier, hvis du vil tro med hele ditt hjerte og legge hendene på hverandre, vil du bli helbredet --- hvis du bare tror det med hele ditt hjerte. Det er et tegn på endetiden. Nå, legg hendene på hverandre, dere som skal be for hverandre. Hvis du er en synder, bekjenn dine synder. Hvis du har falt fra, bekjenn at du tar feil. Hvis du er syk, bekjenn at du vil bli helbredet, og si: "Jeg tror på Deg, Gud."
Bibelen sier ikke at bare bønnene til William Branham vil gjøre dette, men Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Tror du det?

115

Now. How many times … how long have I been with you, Phoenix? This is about seventeen years I've been coming here. Have you ever seen it proved wrong one time? Has it always been just exactly the way the Holy Spirit spoke it, through the thousands times thousands, and to the multitudes of times; how many times around the world of all nations, and kindreds, tongues, and people? It's Jesus Christ; not your brother. And I'm quoting his Word to you. "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover." Now, lay your hands on somebody, and pray for them. Don't pray for yourself, now, because they're praying for you. You pray for them. And now, let's bow our heads in the august presence of Jesus Christ, who proves Himself to be among us. Now He's your God, the same as He's my God.
Now you pray the way you do in your church. Pray for that person that's got their hands on you. You pray back for them, and believe on God.

115

Hvor mange ganger... hvor lenge har jeg vært med dere i Phoenix? Jeg har kommet hit i omtrent sytten år. Har det noen gang blitt bevist feil? Har det ikke alltid vært nøyaktig slik Den Hellige Ånd talte det, gjennom tusenvis av ganger til tusenvis, og til mange folkemengder; hvor mange ganger rundt om i verden, blant alle nasjoner, og folkeslag, tungemål og folk? Det er Jesus Kristus; ikke din bror. Og jeg siterer Hans Ord til dere: "Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Nå, legg hendene deres på noen og be for dem. Ikke be for deg selv nå, for de andre ber for deg. Be for dem. La oss bøye hodene i Jesu Kristi høytidelige nærvær, Han som beviser Seg å være blant oss. Nå er Han din Gud, på samme måte som Han er min Gud.
Be slik du gjør i din menighet. Be for den personen som har hendene sine på deg. Be tilbake for dem, og tro på Gud.

116

Confess your sins, say, "I'm wrong, Lord. I've been a doubter. I'll be no more. I'm believing right now that You're going to heal me."
Heal this person, Lord. Heal this woman, heal this man, heal this woman, heal the baby, heal the young girl, the young boy. O Lord God, creator of heavens and earth! How can we sit here, Lord! This ought to bring a rapturing faith, a power of God that would sweep this whole audience, Lord, into higher heights of the glory of God.

116

Bekjenn dine synder og si: "Jeg tar feil, Herre. Jeg har tvilt. Jeg vil ikke tvile mer. Jeg tror akkurat nå at Du kommer til å helbrede meg."
Helbred denne personen, Herre. Helbred denne kvinnen, helbred denne mannen, helbred dette barnet, helbred denne unge jenta, den unge gutten. O Herre Gud, Skaper av himmel og jord! Hvordan kan vi bare sitte her, Herre! Dette burde fremkalle en himmelfarts-tro, en Guds kraft som ville feie over hele forsamlingen, Herre, og føre oss til høyere høyder av Guds herlighet.

117

Let the devil, that's had these people bound, turn them loose.
Upon the promise of God that I believe in, upon the Bible that I teach, upon the God who proves that it is the Bible, that proves that He is the God of the Bible…
After two thousand years He still lives among us tonight, resurrected from the dead, the same yesterday, today, and forever. Upon the basis of his shed blood, and his living, being present after two thousand years, I challenge the devil with all of his impotent spirit of sickness and diseases, turn these people loose in the name of Jesus Christ. Come out of them, that they might go free. Turn loose that sinner, turn loose that backslider, turn loose of that sick man or woman. I claim their healing, their salvation in the name of Jesus Christ, the Son of God. Leave them, thou foul, evil, unclean spirit of unbelief and doubt. Depart from this church, from this bunch of people, in the name of Jesus Christ. Amen!

117

La djevelen, som har holdt disse menneskene fanget, slippe dem fri.
På løftet fra Gud som Jeg tror på, på Bibelen som Jeg lærer fra, og på Gud som beviser at det er Bibelen, som beviser at Han er Bibelens Gud… Etter to tusen år lever Han fortsatt blant oss i kveld, oppstått fra de døde, den samme i går, i dag og for alltid. På grunnlag av Hans utgytte blod og Hans levende nærvær etter to tusen år, utfordrer Jeg djevelen med hele hans impotente ånd av sykdommer og lidelser: Slipp disse menneskene fri i Jesu Kristi navn. Kom ut av dem, slik at de kan bli fri. Slipp den synderen fri, slipp frafallet fri, slipp den syke mannen eller kvinnen fri. Jeg krever deres helbredelse og frelse i Jesu Kristi, Guds Sønns, navn. Forlat dem, du urene, ondskapsfulle ånd av vantro og tvil. Dra fra denne menigheten, fra denne gruppen mennesker, i Jesu Kristi navn. Amen!

118

I believe. I believe that the prayer of faith has been prayed. I want you to do something now, right where you're at. Drive down a post in your mind: "Right here on this seat, this night, when I stood and heard the Word, saw God vindicate his Word, prove that it's right, the prayer of faith has been prayed for me. If the devil will ever try to tell me again I'm sick, or anything wrong, I'm going to bring him right back to this post. Right now the prayer of faith has been prayed for me, and I'm saved from my sickness. I'm saved from my sins. I'm a child of God and I'll not cater to the devil's lies anymore. I am God's free servant." Amen! Will you do it? Say, "Amen." Raise your hand and say, "I believe it." Amen, amen!

118

Jeg tror. Jeg tror at troens bønn er bedt. Nå vil jeg at du skal gjøre noe, akkurat der du er. Fest et minne i tankene dine: "Akkurat her på dette setet, denne kvelden, da jeg sto og hørte Ordet, så Gud stadfeste sitt Ord og bevise at det er sant, ble troens bønn bedt for meg. Hvis djevelen noen gang prøver å fortelle meg igjen at jeg er syk, eller at noe er galt, skal jeg bringe ham tilbake til dette øyeblikket. Akkurat nå er troens bønn bedt for meg, og jeg er helbredet fra min sykdom. Jeg er frelst fra mine synder. Jeg er et Guds barn og vil ikke lytte til djevelens løgner mer. Jeg er Guds frie tjener." Amen! Vil du gjøre det? Si, "Amen." Løft hånden og si, "Jeg tror det." Amen, amen!

119

To me that settles it. The work is done. It's all over. God said so, and that proves it. How can He do anything else but vindicate his Word? If He'll vindicate it to me, He can vindicate it for you. Do you believe that? All right, let's stand on our feet and praise Him, then. Give Him all praise and glory. Amen. All right. Glory to God!
Thank you, Lord Jesus. We love You. We praise You. We accept these things. We believe that You'll do it for us now. Thou art our Saviour. Thou art our healer, and we love You for it. Blessed be the name of the Lord forevermore. Receive these people, Lord, and let them be thy servants from now on, through Jesus' name. God bless you.

119

For meg er det avgjort. Arbeidet er gjort. Alt er over. Gud sa det, og det beviser det. Hvordan kan Han gjøre noe annet enn å stadfeste sitt Ord? Hvis Han vil stadfeste det for meg, kan Han stadfeste det for deg. Tror du det? Greit, la oss stå opp og prise Ham da. Gi Ham all pris og ære. Amen. Greit. Ære være Gud!
Takk, Herre Jesus. Vi elsker Deg. Vi priser Deg. Vi aksepterer disse tingene. Vi tror at Du vil gjøre det for oss nå. Du er vår Frelser. Du er vår helbreder, og vi elsker Deg for det. Velsignet være Herrens navn for alltid. Ta imot disse menneskene, Herre, og la dem være Dine tjenere fra nå av, i Jesu navn. Gud velsigne dere.