Slippe Ut Trykk (Hvil Eder)

Norsk tittel: Slippe Ut Trykk (Hvil Eder)
Original tittel: Letting Off Pressure
Dato: 1963-01-13
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good morning, friends. I was just speaking to the pastor just now. It's such a privilege to come in these little havens of rest like this. You just feel like, well, just sitting down and listening to the services. And there's something about this little spot. I said to my son, coming around the building a few moments ago, that you just look like… I just like to come here and sit down, and just listen awhile---listen to what others has got to say. We ministers know that that's a great time for us. Usually we're always having to do the talking, somebody listening to us. But we like to sit down and listen, too.
You've got a fine pastor, and this lovely little choir here, and the songs of Zion. The place is just pretty, and not too elaborate. It's just what we'd call "homey." And so, I like that real well. God ever richly bless you all.

Norsk:

God morgen, venner. Jeg snakket nettopp med pastoren. Det er virkelig et privilegium å komme til slike små hvilehavner som denne. Man føler bare for å sette seg ned og lytte til møtene. Det er noe spesielt med dette lille stedet. Jeg sa til min sønn da vi gikk rundt bygningen for noen øyeblikk siden, at jeg gjerne ville komme hit, sette meg ned og lytte litt til hva andre har å si. Vi forkynnere vet at det er en stor tid for oss. Vanligvis må vi alltid snakke, mens noen lytter til oss. Men vi liker også å sette oss ned og lytte.
Dere har en flott pastor, et nydelig lite kor og Zions sanger. Stedet er vakkert, men ikke for prangende. Det er hva vi ville kalle "hjemmekoselig". Jeg liker det veldig godt. Måtte Gud alltid rikelig velsigne dere alle.

I was … thought in my heart, to hear this little sister here a while ago---sixty-five years of service for the Lord. I thought I was about old enough to quit, but I guess I'm not, after… Here's someone's been serving Him sixty-five years. That would be about, well, I guess about twelve, fourteen years before I was born she was serving Him. So that's wonderful.
I was speaking at a funeral service the other day for a little old lady about eighty-five years old, that went to meet the Lord. And she was a sweet little old woman. You that've read my life story where I asked the boy if he'd save me that suit---you know, that… He had one of these little Boy Scout suits, and I always wanted to be a soldier. So I'd asked him if he'd save it for me after he'd wore it out, and he promised he would. And when I went to get it, it only had one legging left. And that was … I wore that legging to school, and it was…

Jeg tenkte i mitt hjerte, da jeg hørte denne lille søsteren her tidligere – sekstifem år i tjeneste for Herren. Jeg trodde jeg var gammel nok til å slutte, men tydeligvis ikke, etter å ha møtt noen som har tjent Ham i sekstifem år. Det er omtrent tolv til fjorten år før jeg ble født, og hun tjente Ham allerede da. Det er fantastisk.
For noen dager siden talte jeg i en begravelsesseremoni for en eldre dame på omtrent åttifem år, som hadde gått hjem til Herren. Hun var en søt liten gammel kvinne. Dere som har lest livshistorien min kjenner kanskje til historien der jeg spurte en gutt om han kunne ta vare på speideruniformen sin til meg. Jeg hadde alltid ønsket å være soldat. Han lovet å gjøre det, men når jeg gikk for å hente den, var det bare ett beinbeskytter-lag igjen. Jeg brukte den ene leggvikleren på skolen.

That was his mother that just passed away---Mrs. Ford. And they're among the poorest of poor people. Lloyd, the boy who gave me the legging, we've been chums since little boys. He's just a little older than I.
And I said to him, "Lloyd, what would you want me to take the funeral text from?"
And he said, "Brother Billy," he said, "just… I would like for you to speak this, if it was the will of the Lord, just some assurance that my mother will be back again."
I said, "Very well." So I took the text from over in Job: "If a man die, shall he live again?" And I'd taken it from the---I believe Job 14, I think it is---and how Job seen how the botany life, when it died it lived again. So I took the subject of anything that lives to the will and purpose of God has a resurrection.
And being a missionary and traveling the world, I've had the privilege of seeing many gods and their … the philosophies of life, and what people worship. And in all of it, that's about all it is---a philosophy---outside of Christianity. Christianity has the truth.

Det var hans mor, Mrs. Ford, som nettopp har gått bort. De tilhører de aller fattigste av de fattige. Lloyd, gutten som ga meg leggings, har vært en god venn siden vi var små. Han er bare litt eldre enn meg.
Jeg spurte ham, "Lloyd, hvilket skriftsted ønsker du at jeg skal bruke til begravelsen?"
Han svarte, "Bror Billy, jeg vil gjerne at du, hvis det er Herrens vilje, gir oss noen forsikringer om at min mor vil komme tilbake igjen."
Jeg sa, "Det skal jeg gjøre." Så jeg tok skriftstedet fra Job: "Hvis en mann dør, skal han leve igjen?" Jeg tok det fra Job kapittel 14, tror jeg, hvor Job så at plantelivet, som døde, levde igjen. Jeg valgte emnet om at alt som lever etter Guds vilje og hensikt har en oppstandelse.
Som misjonær og verdensreisende har jeg hatt privilegiet av å se mange guder og deres... livsfilosofier, og hva folk tilber. I alt dette er det omtrent bare filosofi utenfor Kristendommen. Kristendommen har sannheten.

Now we know that this world is a creation. And before there can be a creation there has to be a creator of that creation. And this creator expresses Himself in the creation. If we did not even have a Bible, we would still know that there … that the truth, just as we do. This Bible only sets it in order.
Now, God, creating the creation, is expressing Himself back in the creation. And He's not a God just of one, solid, Sears and Roebuck Harmony House. He's a God of variety. He makes big hills, and little hills; and He makes the deserts and He makes lakes; and He makes little trees, and big trees and white flowers and red flowers; and makes little men, and big men and red-headed women and black-headed women. And He makes us different because He wants us that way. He's a God of variety. He makes some rich and some poor, some in between. But we've got a place to serve God, and that's the place that He's placed us in, if we'll just abide in that place.

Vi vet at verden er en skapelse. Før det kan være en skapelse, må det være en skaper. Skaperen uttrykker Seg selv gjennom skapelsen. Selv uten en Bibel ville vi fortsatt vite sannheten, akkurat som vi gjør nå. Bibelen setter bare dette i system.
Gud, ved å skape skapelsen, uttrykker Seg selv i den. Han er ikke en Gud for bare én form, som en harmonisk enhet fra Sears og Roebuck. Han er en Gud av mangfold. Han skaper store og små fjell, ørkener og innsjøer, små og store trær, hvite og røde blomster, små og store mennesker, samt kvinner med rødt og svart hår. Han skaper oss ulike fordi Han ønsker det slik. Han er en Gud av variasjon. Han gir noen rikdom, andre fattigdom, og noen noe midt imellom. Men vi har alle en plass hvor vi kan tjene Gud, og det er den plassen Han har tilordnet oss, dersom vi forblir der.

Now, I said, "Now, if you'll watch the little flower…" This was along about October. I said, "The seeds … we've had frost now, and they knocked the little seeds out, and the flower died, the little seeds turned back to the earth. And God's having a funeral service in these fall rains. It's just great big drops of tears dropping from the skies, burying them.
"Coming up through Kentucky," I said, "the other day, upon the big chest of the mountains, He set out his bouquets across the earth---the leaves red, brown, yellow, see. And He's in bereavement because the little seeds is dead, and He's burying them beneath the ground. And He knows just as sure as that earth comes back around with the line of the sun again, every one of them will rise up again. But it's just a routine He goes through, to speak to us that there is a resurrection.

Jeg sa: "Nå, hvis dere ser på den lille blomsten…" Dette var omkring oktober. Jeg sa: "Frøene… vi har hatt frost, og den har slått ut de små frøene, og blomsten døde, de små frøene vendte tilbake til jorden. Og Gud holder en begravelsesseremoni i disse høstregnene. Det er som store dråper av tårer som faller fra himmelen og begraver dem.
"På vei gjennom Kentucky," sa jeg, "forleden, på det store brystet av fjellene, hadde Han satt ut sine buketter over hele jorden—bladene røde, brune, gule. Han sørger fordi de små frøene er døde, og Han begraver dem under bakken. Og Han vet at like sikkert som jorden kommer tilbake i solens linje igjen, vil hver eneste av dem reise seg igjen. Men det er bare en rutine Han går gjennom for å fortelle oss at det er en oppstandelse."

"Now we notice the sun. It's born of a morning, and it's a little baby when it's born. It's supposed to warm the earth, resurrect the seeds that's in the ground. And that, at about eight o'clock it starts off to grammar school, and about ten or eleven o'clock it's out. It's got its education. At noontime it's in its middle age; two o'clock in the afternoon it's striking my age; five o'clock it's my father's age, and sister back there. And after awhile that glorious thing that lit up the earth served God's purpose, dies out yonder in the west. Is that the end of it? It's born anew. It rises up the next morning again, see---God in every phase." I took about twenty minutes just explaining what all that was.

Nå legger vi merke til solen. Den fødes om morgenen og er som en liten baby når den står opp. Solen skal varme jorden og gjenopplive frøene som ligger i bakken. Rundt klokken åtte starter solen "grunnskole", og rundt ti eller elleve har den fullført sin utdannelse. Ved middagstid er den i middelalderen; klokken to om ettermiddagen representerer den min alder; klokken fem er den på sin fars alder, og søster der bak. Etter en stund går denne praktfulle solen, som har lyst opp jorden og tjent Guds formål, ned i vest. Er det slutten på den? Nei, den fødes på ny og stiger opp neste morgen igjen. Ser dere? Gud er tilstede i alle faser.
Jeg brukte omtrent tjue minutter på å forklare alt dette.

Now, you see then, I said, "Why?" There's one requirement. Now, I love to say this in a church like this. There's one requirement that's required there. No matter how beautiful the seed is, it must be germitized. It's got to be germitized. And if it does serve God's purpose, it is germitized, because the bee packs the pollen, and so forth.
Now we find out, what if the little lily that the…? Pretty, toiled day and night, opened up its little self, and the bee come by and just took its honey just as free as anything. Didn't say a word about it. And it toiled just to give out its honey.
And then the passer-by sees its beauty. And it just keeps itself pretty so the passer-by can see it, loves beauty. The one who desires its fragrance breathes it in freely, and the little lily toils just to make itself a benefit on the earth, see, to produce honey, beauty, and funeral flower---whatever it's used for---wedding flower, anything. It just gives its little self freely. And when it dies, it rises up again next year. Everything.
What if the little stalk of corn would say, "I'm so sorry there's nothing pretty about me. And I didn't have no honey to give out, and I didn't have this, that, or the other."?
But then the Master of all would say, "Yes, but the little lily couldn't make corn flakes either," see. We all have a thing that we do. We serve God in the category that we're put in, and it comes back just the same.

Nå, ser dere, jeg sa: "Hvorfor?" Det er ett krav. Jeg elsker å si dette i en menighet som denne. Det er ett krav som må oppfylles. Uansett hvor vakker frøet er, må det være spiringsdyktig. Det må ha evnen til å spire. Og hvis det tjener Guds hensikt, er det spiringsdyktig, for bien utfører pollineringen, og så videre.
La oss si, hva om den lille liljen som...pen, strevde dag og natt, åpnet seg, og bien kom forbi og tok honningen sin helt fritt. Den sa ikke et ord om det. Og den strevde bare for å gi ut honningen sin.
Så ser forbipasserende dens skjønnhet. Liljen holder seg pen slik at forbipasserende kan se den og nyte skjønnheten. De som ønsker dens duft, puster den inn fritt, og den lille liljen strever bare for å være til nytte på jorden. Den produserer honning, skjønnhet, og brukes til både begravelser og bryllup---hva som helst. Den gir seg selv fritt. Og når den dør, stiger den opp igjen neste år.
Hva hvis den lille maisstilken sa: "Jeg beklager at det ikke er noe pent med meg. Jeg har ingen honning å gi, og jeg har ikke dette, det eller det andre."
Men da ville Mesteren over alle si: "Ja, men den lille liljen kunne heller ikke lage maisflak," ser dere. Vi har alle noe vi gjør. Vi tjener Gud innenfor den kategorien vi er plassert i, og det kommer tilbake på samme måte.

Now, in the face of all that, I said, "Here's little Mother Ford (as I knew her). She washed my little dirty face when I was a little kid a many time. They was as poor as poor could be. But she was born a female, a lovely girl. And if she was born a female, that was for a purpose---to have a mate, a male. And she did. A loyal mate she was. She lived with her husband for some sixty years, or better, and a loyaler woman wasn't born, as I know of---a real lady."
Being that she was that in the union, they were to have children. Here's her nice, fine, children sitting here, just as lovely. You children would have never wanted a better mother. Or would you? See? No. Her husband could not have wanted a better wife.
Now, I said, "She was as poor as poor could be, but nobody could ever come to her door, or need, but what she'd give to them. The neighbors, no matter what trouble they was in, Mrs. Ford, any hour of the night, was there to help them, do anything she could, with what she had to do with."

I sa: "Her er lille Mor Ford (som jeg kjente henne). Hun vasket mitt lille, skitne ansikt mange ganger da jeg var barn. De var fattige som få. Men hun ble født som kvinne, en skjønn jente. Hvis hun ble født som kvinne, var det med en hensikt—å ha en partner, en mann. Og det hadde hun. Hun var en lojal partner. Hun levde sammen med sin mann i rundt seksti år, eller mer, og det fantes ikke en mer lojal kvinne, så vidt jeg vet—en virkelig dame."
Ettersom hun var en slik i ekteskapet, skulle de få barn. Her sitter hennes flotte barn, like skjønne. Dere barna kunne ikke ønsket en bedre mor. Kunne dere? Nei. Hennes mann kunne ikke ønsket en bedre kone heller.
Jeg sa: "De var så fattige som fattige kunne være, men ingen kunne noen gang komme til hennes dør og be om hjelp uten å få den. Uansett hvilket problem naboene hadde, uansett tidspunkt på natten, var Fru Ford der for å hjelpe, med de ressursene hun hadde tilgjengelig."

And I said, "Above all that, I had the privilege one time of seeing that seed germitized by the Holy Spirit. She was born again of the Spirit of God." I said, "Now we're going to plant her, in a little bit, in the ground. And who intelligently could stand up and say she will not rise again?"
If you say she won't rise again, the leaf didn't go down to the bottom of the tree before the frost fell to hide itself, to come back next year with a new leaf. If that sap stayed up in that tree until the frost, and freeze hit that, it would kill that germ of life in that sap and the tree would die. But some intelligence… It has none of its own. That's botany life---it has no intelligence. But something controls it. Before we have a frost or anything in that country, way in August, them leaves go off the tree because the sap leaves the tree and goes back down into the roots way beneath the ground, to hide that germ of life to bring it back again next year with some more fruit.

Jeg sa: "Over alt dette hadde jeg en gang det privilegium å se det frøet bli spirat ved Den Hellige Ånd. Hun ble født på ny av Guds Ånd." Jeg fortsatte: "Nå skal vi snart legge henne i jorden. Og hvem kan med intelligens påstå at hun ikke vil stå opp igjen?"
Hvis du sier at hun ikke vil stå opp igjen, så blir det som om bladet ikke falt til bunnen av treet før frosten kom for å gjemme seg og komme tilbake neste år med et nytt blad. Hvis sevjen ble igjen oppe i treet til frosten kom, ville den fryse og drepe livsgnisten i sevjen, og treet ville dø. Men en intelligens... Treet har ingen egen intelligens. Det er botanisk liv – det har ingen intelligens. Men noe kontrollerer det. Før vi får frost eller kulde i området, allerede i august, faller bladene av treet fordi sevjen trekker seg ned i røttene dypt under bakken for å skjule livsgnisten, slik at den kan komme tilbake neste år med mer frukt.

What does that? What intelligence? That same intelligence controls our life. That's right. And before we could say there's no resurrection for a little saint like that sitting there, that's served God sixty-five years… I was thinking of her laying there in that oxygen tent, and her breath just coming… My, she'll rise again some day. She's just got to. That's all.
Before you could say she would not, you'd have to say there is no springtime, there is no resurrection of the seeds, there is no summer and winter, there is no rising and setting of the sun, there is no such a thing as the Word of God. Why, it would be crazy to say such a thing! There is a resurrection. And just as sure as that world floats around and faces this sun again, that sun will … is give commission by God to raise up with its warm rays that botany life.

Hva gjør det? Hvilken intelligens? Den samme intelligensen som styrer vårt liv. Det stemmer. Og før vi kan si at det ikke finnes noen oppstandelse for en liten helgen som henne, som har tjent Gud i sekstifem år... Jeg tenkte på henne som lå der i oksygenteltet, og pusten hennes kom så vidt... Å, hun vil stå opp en dag. Hun må bare det. Sånn er det.
Før du kan si at hun ikke vil, må du si at det ikke finnes vår, at frøene ikke oppstår, at det ikke finnes sommer og vinter, at solen ikke står opp og går ned, at Guds Ord ikke finnes. Det ville vært galskap å si noe slikt! Det er en oppstandelse. Og like sikkert som at verden dreier rundt og møter solen igjen, vil også solen ... Gud har gitt en befaling til solen om å vekke opp botanikken med sine varme stråler.

And just as soon as time floats around till eternity breaks again, and that S-o-n rises out there, something is going to happen. All them lives that's germitized in Him will rise again. It's just got to; there's no way of … any other way. See, the creator expressing Himself in his creation? See, that's what God's doing. And we can look out … anybody that's half intelligent can look out and see that God … that Christianity is based upon resurrection.

Så snart tiden flyter mot evigheten igjen, og den Sønnen stiger opp der ute, vil noe skje. Alle de livene som er blitt åndelig forenet med Ham, vil stå opp igjen. Det må bare skje; det finnes ingen annen mulighet. Forstår du, Skaperen uttrykker Seg selv i Sin skapelse? Det er det Gud gjør. Og vi kan se det … enhver som er halvveis intelligent kan se at kristendom er basert på oppstandelse.

Now if I'd drop this piece on the floor, now it went down … and I come over here and pick up something similar… Now that isn't resurrection---that's replacement. But resurrection is to bring this same one up. And we're coming back again.
You plant a yellow grain of corn, it'll produce another yellow grain of corn, see. And we go down a mortal, raise up an immortal, and we're so glad of that today. And that's … our whole Christian hope is built right there, right there alone. So, to come together and sit in heavenly places like this in Christ Jesus, what a privilege it is to all of us---young and old---looking for that time when Jesus shall come.

Hvis jeg slipper denne biten på gulvet, og den faller ned... og jeg plukker opp noe lignende... Da er det ikke oppstandelse—det er erstatning. Men oppstandelse er å bringe den samme biten opp igjen. Vi skal komme tilbake igjen.
Hvis du planter et gult maiskorn, vil det produsere et annet gult maiskorn. Vi går ned som dødelige og reiser oss som udødelige, og vi er så glade for det i dag. Hele vårt kristne håp er bygget på akkurat dette. Å kunne komme sammen og sitte i himmelske steder i Kristus Jesus, hvilken privilegium det er for oss alle—unge og gamle—mens vi ser fram til den tiden når Jesus skal komme.

Now, with a congregation like this, and the Spirit of God in here the way it is, I could speak on till nine o'clock tonight (or eight o'clock), time to do down to the Foursquare Church, and still be feeling good. But we've got to give away. They don't want the beans to scorch, and so forth, you know. So we just come in for a little time of fellowship, and be here … this lovely brother and his little flock that you're sojourning here. And we come in to share under your tree, to sit down and have a little fellowship.
So let's read some word out of God's Bible, and take just a little text and speak for a few moments. Before we do that, let's just bow our heads and speak to the author of this before we approach his Word. I wonder now with our heads bowed, if there would be a request somewhere in the building, that you'd want to make mention of before God? You keep it in your heart, and just raise up your hands just a moment. God bless you.

Med en menighet som denne, og Guds Ånd til stede som nå, kunne jeg ha talt til klokken ni i kveld (eller åtte), tid for å dra ned til Foursquare Menigheten, og fortsatt ha følt meg bra. Men vi må trekke oss tilbake. Vi vil ikke at bønnene skal svi seg, og så videre, vet dere. Så vi kom bare inn for litt fellesskap med denne herlige broren og hans lille flokk som holder til her. Vi kom for å dele under treet deres, sette oss ned og ha litt fellesskap.
La oss lese litt fra Guds Bibel og ta en kort tekst for å tale noen få øyeblikk. Før vi gjør det, la oss bøye hodene og henvende oss til Forfatteren av dette før vi nærmer oss Hans Ord.
Jeg lurer på, med hodene bøyet, om det er noen i bygningen som har en bønn de vil nevne for Gud? Hold den i hjertet og løft hånden et øyeblikk. Gud velsigne dere.

Our heavenly Father, we are indeed a privileged people this morning in the face of this changing world. And we have a hold of the hand of the unchangeable God. Times may change; but He's eternal. And his Word is in our heart. It's an ultimate of our thoughts. They always drift back to that Word. No matter where we stray, it comes back to the Word. It's the tie-post in our heart. We're so grateful for that.
I thank Thee, Lord, for this little spot out here on 44th Street, where the gospel being preached and a place that's dedicated, and the people are consecrated to Thee. And I pray that your blessings will ever be with them. Increase them in knowledge of thy Word and of thy grace, and give to them the good things of life, and eternal life, that we might all come to one place---that great heaven ---some day when Jesus comes.

Kjære himmelske Far, vi er sannelig et privilegert folk denne morgenen i en verden som stadig forandrer seg. Vi holder fast i hånden til den uforanderlige Gud. Tider kan endres, men Han er evig. Og Hans Ord er i vårt hjerte. Det er selve kjernen i våre tanker. Uansett hvor vi vandrer, vender vi alltid tilbake til Ordet. Det er det forankringspunktet i vårt hjerte. Vi er så takknemlige for det.
Jeg takker Deg, Herre, for dette lille stedet her på 44th Street, hvor evangeliet blir forkynt, og hvor stedet er innviet og menneskene er viet til Deg. Jeg ber om at dine velsignelser alltid må være med dem. Øk deres kunnskap om Ditt Ord og Din nåde, og gi dem det gode i livet og evig liv, slik at vi alle en dag kan samles på ett sted – den store himmelen – når Jesus kommer.

Bless us together, and look at those hands, Father, that was raised a few moments ago. Down beneath that hand was a reason for its being up. I pray, God, that You who knows the secrets of the heart will grant that request. I offer my prayer with theirs upon thy altar today. Answer, Father, I pray in Jesus' name.
Bless the words this morning, the meditation of our hearts be acceptable to Thee. Bless thy Word as we read it, and the little notes of contexts that we would explain it. You be with us, and help us, that when we leave here we might go and say, "Our hearts burned within us because we've heard the songs of Zion, the testimony of the heart, and the Word testified to our hearts." In Jesus' name. Amen.

Velsign oss sammen, og se på de hendene, Far, som ble løftet for noen øyeblikk siden. Under hver hånd var det en grunn til at den ble løftet. Jeg ber, Gud, at Du som kjenner hjertets hemmeligheter vil oppfylle disse bønnene. Jeg fremfører min bønn sammen med deres på Ditt alter i dag. Svar, Far, jeg ber i Jesu navn.
Velsign Ordet denne morgenen, måtte mediteringen i våre hjerter være Deg til behag. Velsign Ditt Ord når vi leser det, og de små notatene som forklarer det. Vær med oss og hjelp oss, slik at når vi forlater dette sted, vil vi kunne si, "Våre hjerter brant innen oss fordi vi hørte Sions sanger, hjertets vitnesbyrd og Ordet som vitnet til våre hjerter." I Jesu navn. Amen.

Now, many times I just love to talk, and I can't do too much of it---it being almost twelve now. And so we are going to ask you, maybe, to turn in the Scriptures, if you would like to read the Scriptures with us, or mark it down. First, I want to read out of the book of Proverbs. I believe that I turned to that this morning when I was searching around. Proverbs, 18th chapter and the 10th verse:
The name of the Lord is a strong tower: the righteous run into it, and is safe.
And then in Isaiah 32:2 I want to read this, 32:1 and 2:
Behold, a king shall reign in righteous, and a prince shall rule in judgment.
And a man shall be as a hiding place, from the wind, and a covert from the tempest; as rivers of water in a dry place, as a shadow of a great rock in a weary land.

Jeg elsker ofte å snakke, men jeg kan ikke gjøre for mye av det nå som klokken nærmer seg tolv. Derfor skal vi be dere vende dere til Skriften, hvis dere ønsker å lese med oss eller notere det ned. Først vil jeg lese fra Ordspråkene. Jeg tror jeg åpnet denne boken i morges mens jeg lette rundt. Ordspråkene, 18. kapittel og 10. vers:
Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.
Og så fra Jesaja 32:2, vil jeg lese dette, 32:1 og 2:
Se, en konge skal regjere i rettferdighet, og fyrster skal styre med rett.
Og en mann skal være som et skjulested for vinden og et tilflukt fra stormen; som vannstrømmer i et tørt land, som skyggen av en stor klippe i et uttørket land.

This might seem like a very odd text to draw this conclusion from, but I want to take the subject this morning of "Letting Off Pressure." It seems very fitting in this day. And I was up late last night, and about … around between twelve and one o'clock I was trying to think, "Now, where do I go in the morning?"
And they told me, "Up to that little Church of God that you thought was so pretty, up there on 44th Street [or Avenue---whichever it is]."
And I said, "Oh, I remember that." And I thought, "What will I say?" I said, "Well, now, I remember the last time there I just felt so at home, just relaxed." And I thought that would be a good text, just "Let Off the Pressure." That's a good thing to speak on from that little church in the morning. And now … and I jotted down a few little notes here that I might comment on for a few moments.

Dette kan virke som en merkelig tekst å trekke denne konklusjonen fra, men i dag vil jeg ta for meg emnet "Å slippe trykket". Det virker svært passende i denne tiden. Jeg var oppe sent i går kveld, og omtrent mellom tolv og ett prøvde jeg å tenke: "Hvor skal jeg gå i morgen?"
De fortalte meg: "Opp til den lille Menigheten av Gud som du syntes var så vakker, der oppe på 44th Street [eller Avenue - hvilken det enn er]."
Og jeg sa: "Å, jeg husker det." Og jeg tenkte: "Hva skal jeg si?" Jeg sa: "Vel, nå husker jeg at sist jeg var der følte jeg meg bare så hjemme, så avslappet." Da tenkte jeg at det ville være et godt tema, bare "Slipp opp trykket." Det er et godt tema å snakke om i den lille menigheten om morgenen. Jeg noterte ned noen få punkter her som jeg kan kommentere på i noen øyeblikk.

And we're living in a day of much pressure. Everywhere everybody's so tense. And down the street with the hot-rod, and they can't wait for the stop light, and you know, and run over you. And they're not going anywhere---not at all, not going… They're, just as hard as they can race, but just racing towards eternity is all I know. And they … and you have to watch this way, and that way, and then it's… I said, "There's just two classes of people live down there, and that's the quick and the dead. Them that ain't quick die quick." And I … my! It's dangerous to be safe these days. Hurrying, racing!

Vi lever i en tid med stort press. Alle er så anspente, overalt. På gata kjører folk risikofylt, og de kan ikke vente på trafikklyset. De er i stand til å kjøre over deg for å komme raskere frem. Men de har ingen spesielt sted de skal. De kjører bare så fort de kan, uten mål, bare mot evigheten. Du må se deg rundt hele tiden.
Som jeg sa, det er bare to typer mennesker som lever der nede: de levende og de døde. De som ikke er raske, dør raskt. Det er virkelig farlig å være trygg i disse dager. All denne hasten og kjøringen!

Temper? Oh, my! A poor little lady yesterday… Brother Williams, I guess, wasn't noticing it, but we was going to make a turn. We had went to see his son, and he wasn't home, and we were making a turn. And some little lady (we have to allow for that), she made a kind of a little bauble. And why, anybody ought to have been gentleman enough to have said, "It's all right, madam. Go ahead. It's all right."
But she happened to turn on the left, turn in front of some fellow, and, oh, my! His face was as red, and he had the window down, and just a-saying everything. Of course, the little lady was just pushing up her hair, and going on. And he stopped right in the street, was almost holding us up, you see, just to get to bawl her out.

Temperament? Å, du! En stakkars liten dame i går… Bror Williams, tror jeg, la ikke merke til det, men vi skulle til å svinge. Vi hadde besøkt hans sønn, men han var ikke hjemme, og vi skulle til å svinge. Og en liten dame (vi må være overbærende), gjorde en liten feil. Og enhver gentleman burde ha sagt: "Det går bra, frue. Bare fortsett. Det går bra."
Men hun kom til å svinge til venstre foran en mann, og hans ansikt ble rødt, og han hadde vinduet nede og sa de verste tingene. Naturligvis var den lille damen opptatt med å ordne håret sitt og fortsatte videre. Han stoppet rett i gaten og holdt nesten oss oppe, bare for å skjelle henne ut.

Oh, it's a terrible time, isn't it? Where we going? What's the hurry? We used to drive a old horse around the corner, take our time, lived a lot longer. And we're the same kind of people. And there we are, oh, everybody smoking a cigarette, just a-puffing it.
Down in Tucson, last week, I noticed the children standing---a little girl, pretty little thing. She was about ten years old, and she … her little cheeks was all sunken in, and her little dark hair (lovely looking little fellow), and she was standing around smoking a cigarette before she went in. Now, that child probably had TB, maybe just a nervous wreck. Now, perhaps the reason she smoked, her mother smoked before her.

Å, det er en forferdelig tid, er det ikke? Hvor skal vi? Hva haster det med? Vi pleide å kjøre en gammel hest rundt hjørnet, ta oss god tid, og vi levde mye lenger. Og vi er de samme menneskene. Men nå, åh, alle røyker en sigarett, bare står og trekker inn røyken.
Nede i Tucson forrige uke, la jeg merke til en liten jente som sto der - en pen liten skapning. Hun var rundt ti år, og hennes små kinn var innhul, og hennes mørke hår så veldig pent ut, men hun sto og røykte en sigarett før hun gikk inn. Nå, det barnet hadde sannsynligvis tuberkulose, eller kanskje var hun bare en nervøs vrak. Grunnen til at hun røykte, var kanskje fordi moren hennes røykte før henne.

I was at the World's Fair this year, and I guess many of you were. And I enjoyed one thing---that was the Medical Room. And when they were there proving what smoking does, they had this Yul Brynner---and you were there, noticed it. And they took a cigarette and put it on a thing, and pulled the smoke out and strowed it across a white piece of marble, and wiped that nicotine up with a piece of cotton, and put it on a rat's back. And in seven days there was so much cancer the rat couldn't even walk, from the nicotine of one cigarette.
Then the doctor said, "You've heard people say…" And he turned it around and put it under a tube, and let this smoke be pushed up through some kind of chemicals and there was a white streak. He said, "There is the cancer."
Then he said, "You've heard people say, 'I don't inhale it.'" So he pulled it in his mouth like that, puffed it in, and put his mouth on this tube and blowed it up, and there was hardly any in it at all. He said, "Where is the cancer? In my mouth. I swallow it down through my throat; picks up my throat and goes into the stomach." And then … that was the world's best, remember.
And then he goes ahead and says, "The people say 'Use a filter tip.'

I år var jeg på verdensutstillingen, og jeg antar at mange av dere også var der. En av tingene jeg likte best, var det medisinske rommet. Der viste de hva røyking gjør med kroppen. De brukte en demonstrasjon med Yul Brynner, som flere av dere sikkert har lagt merke til. De tok en sigarett, festet den til en enhet, og trakk røyken gjennom en hvit marmorflate. Da de tørket opp nikotinen med en bomullsdott, påførte de det på ryggen til en rotte. Etter syv dager hadde rotta så mye kreft at den ikke kunne gå, kun fra nikotinen fra én sigarett.
Legen sa deretter, "Dere har hørt folk si..." og vendte et rør slik at røyken kunne passere gjennom noen kjemikalier, som etterlot en hvit strek. Han fortsatte, "Der er kreften."
Han sa også, "Dere har hørt folk si 'Jeg inhalerer ikke.'". Da trakk han røyken inn i munnen, pustet det inn, og blåste det ut gjennom et rør. Der var det knapt noe røyk igjen. "Hvor er kreften? I munnen min. Jeg svelger det ned gjennom halsen, som så går til magen." Dette var verdensledende forskning.
Videre sa han, "Folk sier 'Bruk filtertipp.'"

You've heard that---'a thinking man's smoke,' or some kind of a slogan…" If the man thinks at all, he won't smoke at all. It's not a thinking man; it's an unthinking man that would smoke one. But he pulled this tobacco…
He said, "Now, you see the only thing it is, is the public is not smart enough to catch this, and yet we're supposed to be intelligent people." Said, "If you get no smoke, you get no results. And when you've got smoke, you've got to have tar to get smoke. And tar is where cancer lays. It takes tar to make smoke." And said, "The only thing is smoking them with the tips on them, you smoke about three to get the satisfaction of one the other time. You've got the same amount in you exactly," see. And the American public wants a rabbit out of a hat. They got it! That's right. There you are, see.

Du har hørt slagordet: "en tenkende manns røyk" eller noe lignende. Hvis mannen tenker i det hele tatt, vil han ikke røyke. Det er ikke en tenkende mann, men en uten omtanke som ville røyke. Likevel tok han frem denne tobakken...
Han sa: "Nå, du skjønner, det eneste problemet er at offentligheten ikke er smart nok til å skjønne dette, selv om vi skal være intelligente mennesker." Han sa: "Hvis du ikke får røyk, får du ingen resultater. Og når du har røyk, må du ha tjære for å få røyk. Og tjære er der kreften ligger. Det kreves tjære for å lage røyk." Og sa: "Det eneste er, med filtertobakk røyker du omtrent tre for å få samme tilfredsstillelse som én av de andre. Du får nøyaktig samme mengde i deg," ser du. Og det amerikanske publikum vil ha en kanin ut av en hatt. De fikk det! Det stemmer. Der har du det.

And then, when they had brought that rat out---they had brought one out every seven days---it was the most hideous looking sight I ever seen. There was a great big fellow sitting by me. Said, "Whew!"---sweat running off of him. Said, "Very striking."
I said, "Do you smoke?"
He said, "Yes."
There you are, but yet, we go right on doing it. Why? We're trying to find something to quieten, some anesthetic. It seems like the world is in a breakneck speed, and I don't know what they mean. But there is a Christian anesthetic. There is … the opium comes from a lily. And the Christian church has some opium, and it's from the Lily of the Valley. It soothes all the pains, and it's all over then. When you get this Christian opium, this new wine that they had on the day of Pentecost, see, it soothes out the pains.

Da de hadde tatt ut rotta---de hadde tatt ut en hver syvende dag---var det det mest motbydelige synet jeg hadde sett. En stor kar satt ved siden av meg. Han sa, "Puh!"---svetten rant av ham. Han sa, "Svært slående."
Jeg spurte, "Røyker du?"
Han svarte, "Ja."
Selv om vi vet dette, fortsetter vi likevel. Hvorfor? Vi prøver å finne noe for å stille, en slags bedøvelse. Det virker som verden er i en vanvittig fart, og jeg forstår ikke hva de mener. Men det finnes en kristen bedøvelse. Opium kommer fra en lilje, og den kristne menigheten har sin opium som kommer fra Liljen i Dalen. Den lindrer all smerte, og alt er over da. Når du får denne kristne opium, denne nye vinen de hadde på pinsedagen, ser du, den lindrer smerten.

People are so arrogant, and they're doing things that they ought not to do. Instead of trying to get rid of the cause, they're just putting another cause with it. You can never find the cure until you get rid of the cause. Man is trying to find something to satisfy, and he thirsts. And God made him to thirst. He was built up that way. But God built him that way so he'd thirst after Him. But he tries to satisfy it, and hush that holy call in him, with things of the world. And we have no right to do that.
Now, but people do wrong constantly. Instead of going to the place to get rid of the cause, we try to hush it with anesthetics, and liquor, and smoking, and putting more to it---heaping it up all the time, making it worse. And all this only builds up pressure. It just makes it worse all the time.
Not long ago, you know…

Folk er ofte arrogante og gjør ting de ikke burde gjøre. I stedet for å fjerne årsaken, legger de bare til flere problemer. Du kan aldri finne en løsning før du fjerner den egentlige årsaken. Mennesket søker etter noe som kan tilfredsstille dets tørst. Gud skapte oss med denne tørsten for at vi skulle lengte etter Ham. Men i stedet prøver vi å tilfredsstille dette hellige kallet med ting fra verden. Dette har vi ingen rett til å gjøre.
Folk gjør feil kontinuerlig. I stedet for å gå til kilden for å fjerne årsaken, prøver vi å dempe den med bedøvelsesmidler, alkohol og røyking, og legger stadig mer til problemene, noe som gjør dem verre. Dette bygger bare opp press og forverrer situasjonen hele tiden.
Ikke for lenge siden, vet du...

All of you perhaps know that I do a lot of target shooting and hunting. That's what I have as a hobby. Some brother had sent over to Weatherby Company and had taken a model 70 Winchester (as some of my hunting partners in here would know), and it was re-bored to a Weatherby Magnum 257. Art Wilson give Billy Paul the gun, and he's left-handed. And it had a bolt, and he just give it to me.
And another fellow come in and said, "You haven't got no Weatherby, so I'll re-bore it for you."

Dere vet kanskje at jeg driver mye med skyteøvelser og jakt. Det er min hobby. En bror sendte en modell 70 Winchester til Weatherby Company (noe jaktkameratene mine her kjenner til), og den ble omgjort til en Weatherby Magnum 257. Art Wilson ga Billy Paul våpenet, men siden han er venstrehendt, hadde det en bolt som ikke passet for ham, så han ga det til meg.
En annen kom inn og sa: "Du har ingen Weatherby, så jeg vil omgjøre den for deg."

And in re-boring it---they didn't want to admit it---but they didn't re-bore it right. And what they did, back … you hand-loaders know, that back behind the ring it was getting pressure. And when I fired a few rounds of shells in it, I noticed the primer was pulling back, and there was a pressure.
Well, I knowed the shell was absolutely loaded under the maximum load, so it couldn't have been getting pressure from that. But it wasn't bored right. And the next shell that laid up, if it hadn't been for God I'd have lost my life. It just … the whole gun exploded and blowed the trees out around me, like that. And about as high as this building red fire blew, and the rifle barrel went out on the fifty-yard range, and the bolt went over my head back this a-way, the scope exploded that close to my eyes, and I didn't have nothing in my hand---just blowed up---blood spurting every way around me. And we was way away from a doctor.
And they seen me, and I couldn't speak or anything. And I was holding the blood in like this, and I took it away and it just spurted all over a brother standing there. And I put it back. And I said, "Lord Jesus [in my heart], You are my healer." I took my hand down and it was quit.

Ved boring—de ønsket ikke å innrømme det—men de boret feil. For dere som lader egne kuler, vet dere at det bak ringen oppsto trykk. Da jeg fyrte av noen få skudd, la jeg merke til at tennhetten trakk seg tilbake, og det var et tydelig trykk.
Jeg visste at kulene var ladet under maksimal belastning, så trykket kunne ikke komme derfra. Men boringa var ikke riktig. Hadde det ikke vært for Gud, kunne jeg ha mistet livet. Våpenet eksploderte, og trærne rundt meg ble blåst bort. En rød ild fløy opp til høyden av denne bygningen, rifleløpet fløy av gårde til femti-meters-merket, bolten fløy over hodet mitt denne veien, kikkerten eksploderte tett på øynene mine, og jeg hadde ingenting igjen i hånden—alt blåste opp—blod sprutet overalt rundt meg. Vi var langt unna en lege.
De så meg, og jeg kunne verken snakke eller noe. Jeg holdt inne blodet slik, og da jeg tok det bort, sprutet det over en Bror som sto der. Jeg satte hånden tilbake og sa i mitt hjerte: "Herre Jesus, Du er min helbreder." Jeg tok hånden ned, og blødningen stoppet.

So, what was the matter? The gun was trying to shoot a shell that wasn't actually made for the gun. If the gun had been built up from the beginning a Weatherby Magnum, it would not have blowed up. But it was trying to put a Weatherby shell in a Winchester rifle, and it won't work. And you see scars around here, and over my eyes. And fifteen pieces went just below the sight.
When the doctor looked in my eye, he wrote back to my friend, the doctor. He said, "The only thing I know, that God was sitting on that bench with his servant. That man that was with him, out … calling the shots, just ought to have found from his waist down. Said, "God was with him." And said the shot, the pieces of the primer, put fifteen pieces plumb behind the eyeball, just under the sight. Never bothered me one bit. Two or three days after the face looked like hamburger, it was all dried up and gone.

Hva var saken? Våpenet prøvde å skyte en patron som egentlig ikke var laget for det våpenet. Hvis våpenet hadde vært bygd opp fra starten som en Weatherby Magnum, ville det ikke ha eksplodert. Men det prøvde å bruke en Weatherby-patron i et Winchester-våpen, og det fungerer ikke. Jeg har arr rundt her og over øynene. Femten biter gikk rett under synet.
Da legen undersøkte øyet, skrev han tilbake til min venn, også en lege. Han sa: "Det eneste jeg vet, er at Gud satt på benken med Sin tjener. Mannen som var med ham, burde ha fått skader fra livet og ned." Han sa: "Gud var med ham." Videre sa han at bitene fra tennhetten, femten i alt, endte opp rett bak øyeeplet, akkurat under synet. Det plaget meg ikke det spor. To-tre dager senere, selv om ansiktet så ut som en hamburger, var alle sårene tørket opp og borte.

But what was it? It was because that it was a shell in a gun that it wasn't made for. It had built up pressure. Now, if the gun had been made… And in this holder where the shell slipped in from the magazine into the barrel (the chamber), if that chamber had been made correctly it would've held the pressure. And the pressure goes out this a-way. But instead, it was loose. And that pressure (the shell being weaker than the barrel), of course it blew this way, and blew the gun back this way.

Hva var det som skjedde? Skuddet ble avfyrt fordi patronen var i et gevær det ikke var beregnet for. Det hadde bygd opp trykk. Hvis geværet hadde vært riktig laget, og kammeret der patronen sklir fra magasinet inn i løpet, hadde vært riktig konstruert, ville det ha holdt trykket. Trykket ville da gått ut i riktig retning. Men i stedet var det løst. Siden patronen var svakere enn løpet, ble trykket feilaktig dirigert og geværet eksploderte bakover.

The barrel wasn't hurt---just blew it off. Of course, completely tore everything from around it. It could not have been used no more. But the hull was still sticking in the barrel. See, it wasn't … now, if it had been an overloaded shell, it would have burst the barrel. But you see, in here---the thickest part of the gun---it blew back this way and knocked the lock loose. Now, if it had been built up a Weatherby Magnum, it would have never blowed up. It was trying to put something in something that didn't belong there.

Tønnen ble ikke skadet—den ble bare blåst av. Hele omgivelsene ble selvfølgelig fullstendig ødelagt. Den kunne ikke brukes mer. Men skroget satt fortsatt fast i tønnen. Hadde det vært et overfylt prosjektil, ville det ha sprengt tønnen. Men her—i den tykkeste delen av våpenet—ble det blåst bakover og løsnet låsen. Hadde det vært en Weatherby Magnum, ville det aldri ha eksplodert. Man forsøkte å sette noe inn i noe hvor det ikke hørte hjemme.

That's the way of a Christian experience. When people are trying to put a cold, formal confession into a powerful Pentecostal church, or experience… Unless that person is built from ground up, built up borned again, regenerated---impersonators of today going around trying to impersonate speaking in tongues, trying to impersonate this, and impersonate that, the gifts---if they are not borned again… And if they are borned again they cannot impersonate because they were built for those things. They're born, regenerated, remolded---not just something that's patched up and shook hands, and got emotion, and danced around the altar a few times and says "I've got it."
It's something that's been remolded, and regenerated, and become a new creature. They can stand the pressure of the persecution, and the things that follows the spiritual life. You've got to be made and built to stand the pressure. And only one thing can do it. That's when you come into God's molding house, and be torn down and rebuilt a new creature in Christ Jesus.

Slik er den kristne erfaringen. Når folk prøver å innføre en kald, formell bekjennelse i en kraftfull pinsemenighet eller opplevelse... Med mindre den personen er bygget opp fra grunnen av, født på ny, regenerert—det finnes etterlignere i dag som går rundt og prøver å etterligne tungetale, denne og hin gaven—hvis de ikke er født på ny... Og hvis de er født på ny, kan de ikke etterligne fordi de er skapt for disse tingene. De er født, regenerert, omformet—ikke bare noe som er lappet sammen, håndhilst på, fått en følelsesmessig opplevelse, danset noen ganger rundt alteret og deretter sagt: "Jeg har det."
Det er noe som er omformet, regenerert og blitt en ny skapning. De kan tåle presset fra forfølgelse og alt som følger med et åndelig liv. Du må være laget og bygd for å tåle presset. Og bare én ting kan gjøre det. Det er når du kommer inn i Guds formingshus, blir revet ned og bygget opp igjen som en ny skapning i Kristus Jesus.

I was out to the hospital here not long ago, and I was going to pray for a lady. And there was another lady laying next to her. And I seen her all nervous, and I was beginning to talk about prayer. And I said, "Well, we'll bow our heads for prayer." I said…
She said, "Wait a minute, wait a minute, wait a minute! Pull that curtain."
I said, "Yes, ma'am." I said, "I was only going to pray."
And she said, "Pull that curtain!"
I said, "Yes, ma'am. Aren't you a believer?"
And she said, "We are Methodists."
I said, "Well, that certainly expresses what I asked," see. Yeah. I never asked her what lodge she belonged to. I asked her if she was a believer, see.

Jeg var på sykehuset for ikke lenge siden for å be for en dame. Ved siden av henne lå en annen dame som virket nervøs. Jeg begynte å prate om bønn og sa: "Vi skal bøye hodene våre for bønn."
Hun avbrøt: "Vent litt, vent litt! Dra for gardinen."
Jeg svarte: "Ja, ma'am. Jeg skulle bare be."
Igjen sa hun: "Dra for gardinen!"
Jeg gjentok: "Ja, ma'am. Er De ikke en troende?"
Hun svarte: "Vi er metodister."
Jeg sa: "Vel, det var ikke det jeg spurte om." Jeg hadde ikke spurt hvilken konfesjon hun tilhørte; jeg spurte om hun var en troende.

All these lodges get us all mixed up. You cannot join church. There is no such a thing. You can join the lodge. You can join the Methodist lodge, the Baptist lodge, the Presbyterian lodge, or the Pentecostal lodge; but you can't join the church. You've got to be born. That's the reason you got so much blowup, see. The pressure builds, and there you go. You say, "Well, I belong to this…" But that doesn't mean … you've got to come up from the ground up, to stand the pressure of this day. When God puts his big charge of the Holy Spirit in there, you'd better know what you're doing. You better be ready for it.
Now, if you'd kind of re-bore out something, and say, "I tarried all night for a gift," you'd better be careful. It might explode, and it'd backfire.

Disse losjene forvirrer oss fullstendig. Du kan ikke bli medlem av menigheten. Noe slikt finnes ikke. Du kan bli medlem av en losje. Du kan bli medlem av en metodistlosje, en baptistlosje, en presbyteriansk losje, eller en pinsevennlosje; men du kan ikke bli medlem av menigheten. Du må bli født på ny. Det er grunnen til at det er så mye eksplosive situasjoner, ser du. Trykket bygger seg opp, og der går du. Du sier, "Vel, jeg tilhører denne…" Men det betyr ikke… du må bli forvandlet fra bunnen av for å tåle presset i denne tid. Når Gud setter Sin store ladning av Den Hellige Ånd inn der, må du vite hva du gjør. Du må være klar for det.
Hvis du prøver å jage etter noe og sier, "Jeg holdt ut hele natten for en gave," må du være forsiktig. Det kan eksplodere og slå tilbake.

Coming to a hospital thought, I was coming down one night and there was sent me … it was Brother Neville, the pastor's call, and I took it 'cause I was coming from Louisville. Said the lady was very serious. And I went out to the hospital there at Jeffersonville, and there was a lady there. And they told me to go to Room 322, the lady was there. I walked in. I said… It was a four-bed ward. And I said, "Is there a lady So-and-so here?
"No, sir. She isn't here."
I said, "I probably made a mistake. Excuse me." and I walked back out. And the nurse was coming down the hall and she was kind of in a hurry. I said, "Lady, could you tell me if a certain lady is up here on this ward, or where she's at?"
She said, "I have no time for to do things like that. Can't you see I'm in a hurry?"
I said, "Pardon me."

En gang fikk jeg en telefon om natten fra Bror Neville, pastoren. Jeg tok telefonen siden jeg var på vei tilbake fra Louisville. Han fortalte at en dame var veldig syk. Jeg dro til sykehuset i Jeffersonville, hvor de fortalte meg at hun var på rom 322.
Jeg gikk inn på avdelingen, en firemannsrom, og spurte: "Er det en dame ved navn So-and-so her?"
"Nei, hun er ikke her," svarte de.
"Beklager, jeg må ha gjort en feil," sa jeg og gikk ut igjen.
Da møtte jeg en sykepleier som hastet nedover gangen. "Unnskyld meg, kan du fortelle meg om en bestemt dame er her på avdelingen, eller hvor hun er?"
Hun svarte: "Jeg har ikke tid til slikt akkurat nå. Ser du ikke at jeg har det travelt?"
"Unnskyld," sa jeg.

I walked up to the desk and the lady was sitting there at the desk (a nurse), and I said… She was writing out something, and I kept waiting. She looked up at me, and just kept on writing.
Well, I waited around a few minutes, and I said, "Good evening." She never said a thing. And I thought, "Well." I said. "Could you tell me where a certain lady is? I'm a minister. I've been sent here to a certain place, to Room 322, they told me."
And she said, "Well, then, go to Room 322."
And I said, "Lady, I have been to Room 322."
She said, "Why ask me then? Go to the desk downstairs."
I said, "Well, thank you." I started downstairs, and I got down there. And I asked the nurse on the floor if … she knowed nothing about it. Here come a little doctor down through the floor, with his stethoscopes in his hand, whirling them around and around like this, little… I never seen such a fat man! He was … honestly, I believe he was broader than he was long. He was walking (or he was high, rather). So he was walking down whirling these stethoscopes in his hands, and I said, "Excuse me, doctor. Could you tell me where…"
He said, "Yes, yes. Just go on back that way."
I said, "Thank you, sir," and I went on down the other way. And I thought, "Well, now, what am I going to do?" And he went down and sat down behind the desk. And I didn't see anybody else, so I thought I might as well walk up and ask him again.
I said, "Pardon me, sir." He just kept looking at something else, you know, and I said, "Did … I am wanting to know where the room …?
Said, "It's back that way."
I said, "Room 222. I can't find which way to go."
Said, "Just go this way, and that way. You'll find it."

Jeg gikk opp til resepsjonen hvor en sykepleier satt. Jeg ventet mens hun skrev noe. Etter en stund så hun opp, men fortsatte å skrive. Jeg ventet noen minutter til før jeg sa: "God kveld." Hun svarte ikke. Jeg spurte: "Kan du fortelle meg hvor en bestemt dame er? Jeg er en forkynner som har blitt sendt hit til rom 322."
Hun svarte: "Gå til rom 322 da."
Jeg sa: "Jeg har vært i rom 322."
Hun svarte irritert: "Hvorfor spør du meg da? Gå til resepsjonen nede."
Jeg takket og gikk ned. Der spurte jeg en annen sykepleier, men hun visste ingenting. Da kom en liten lege gående med stetoskopene snurrende rundt i hånden. Jeg har aldri sett en slik tykk mann! Jeg tror han var bredere enn han var høy. Jeg sa: "Unnskyld, doktor. Kan du fortelle meg hvor…"
Han svarte raskt: "Ja, ja. Bare gå tilbake den veien."
Jeg takket ham og gikk videre, men jeg visste fortsatt ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så ham sette seg bak en pult, og siden jeg ikke så noen andre, bestemte jeg meg for å spørre ham igjen.
"Unnskyld, sir," sa jeg. Han fortsatte å se på noe annet, så jeg sa: "Jeg vil vite hvor rom 222 er."
Han svarte: "Bare gå denne veien, så finner du det."

What is it? Pressure, see, pressure built up. He might have come from surgery. He might have thought that he had… I oughtn't to be asking him that. It was out of the visiting hours, truly. Then he thought, "Just some preacher. Let him go," see.
The world's just built up on pressure. It's going to blow up one of these days. The world built full of pressure, and the doctors don't know what to do about it. The psychiatrist has got psychiatrists doctoring them. That's right. They don't have the answer; but God does. God has the answer to all of this.

Hva er det? Press, ser du, press hoper seg opp. Han kan ha kommet fra en operasjon. Han kan ha tenkt at han hadde... Jeg burde ikke ha spurt ham om det. Det var utenfor besøkstiden, virkelig. Så tenkte han: "Bare en forkynner. La ham gå," ser du.
Verden er oppbygd på press. Den kommer til å eksplodere en av disse dagene. Verden er full av press, og legene vet ikke hva de skal gjøre med det. Psykiaterne har egne psykiatere for å behandle dem. Det er riktig. De har ikke svaret, men Gud har. Gud har svaret på alt dette.

In the Old Testament when a man had did something wrong, now, it was tooth for a tooth and eye for eye. And if this man did something wrong he had a place of escape. I believe Joshua had built houses of refuge. And if the people did something wrong, and they were subject to be killed, but they had a place of refuge where this man could run to---this city of refuge. And he was safe if his pursuers didn't overtake him before he got there. But if the pursuers overtook him, they killed him in the way.
But if he got there, and if he had did this crime not willingly and could plead his case, and show that he was sorry that he did it, then he could be brought into this city of refuge, and the pursuers could not enter the city. No, he had … he was safe. What a feeling that must have been: to know that you did something that was wrong, and you know it was wrong, but there is a place where you won't have to worry no more---go into this place and are safe.

I Det gamle testamente, når en mann hadde gjort noe galt, var det tann for tann og øye for øye. Hvis denne mannen gjorde noe galt, hadde han et tilfluktssted. Jeg tror Josva bygde tilfluktsbyer. Hvis folk gjorde noe galt og risikerte å bli drept, hadde de et sted der de kunne flykte—en tilfluktsby. Der var de trygge, så lenge forfølgerne ikke nådde dem før de kom frem. Men hvis forfølgerne tok dem igjen, ble de drept på veien.
Hvis de nådde tilfluktsbyen og kunne bevise at handlingen ikke var villet og uttrykke anger, kunne de få bli der. Forfølgerne hadde ikke adgang til byen, og personen var trygg. For en følelse det må ha vært: å vite at du har gjort noe galt, å erkjenne det, men å ha et sted der du ikke trenger å bekymre deg mer—å komme inn i dette stedet og være trygg.

Now, if the man willfully did it, well, then he had to … he couldn't come in. If he had willfully committed a murder, his trial was tried at the gate. And that's… But the man who wanted, and had not willfully did it…
Just like … I'd give a type of it: if a man's done wrong, and he really wants … he's sorry that he's sinned, there is a place of refuge. But if he just don't care, then there's no place for him because he won't accept it. He's done mean, and he wanted to. No chance for them, and that's the same as it is today. And then, the thing was, if he had did wrong he must want a place of refuge, he must want to be there.
And that's a very good type of the church today and the people… A man's got to want a place of refuge. You've got to feel your need of it. But if you think you want to fight your own battles, go ahead, see. But you're sure to be caught by your pursuers. But some day it's going to find you. But if you want a place…

Hvis mannen med vilje hadde gjort det, kunne han ikke komme inn. Hvis han med vilje hadde begått et mord, ble hans sak prøvd ved porten. Men den mannen som ønsket, og ikke hadde gjort det med vilje...
Jeg vil gi et eksempel: Hvis en mann har gjort galt, og han virkelig angrer sin synd, finnes det et tilfluktssted. Men hvis han ikke bryr seg, finnes det ingen plass for ham, fordi han ikke vil akseptere det. Han har vært ond, og han ønsket det. Ingen sjanse for dem, og det er det samme som i dag. Poenget var at hvis han hadde gjort galt, må han ønske et tilfluktssted; han må ønske å være der.
Dette er et godt bilde på menigheten i dag og folket... En mann må ønske et tilfluktssted. Du må føle behovet for det. Men hvis du tror du kan kjempe dine egne kamper, vær så god, se. Men du vil helt sikkert bli innhentet av dine forfølgere. En dag vil det finne deg. Men hvis du ønsker et sted...

And then, when the man wants a place, and found a place, he must be willing to stay there. You don't go out no more. You stay there. Then you're safe while you're there. Oh, what a relief that must have been---to find a place. As soon as you enter the gates, and the gates close behind you, I'd be satisfied. Yes, sir! He must want to stay there---no complaining, walk around and say, "Ah, why did I ever come in here?"
Now that's just the way people does today. They say they want to be free from the cares of the world, and then they get into the … amongst the believers, and then they say, "Now, if I'm going to have to give this up, if I'm going to have to do that, if I'm going to have to pay tithings, if I'm going to have to do these, and this other thing, how… Oh, my, what a…" See, then that man complaining was put back out again---shift for yourself. But if he was… He must be satisfied, and no complaining.

Når en mann ønsker seg et sted, og han har funnet det, må han være villig til å bli der. Du går ikke ut igjen. Du blir der. Da er du trygg mens du er der. Å finne et slikt sted må ha vært en stor lettelse. Så snart du går gjennom portene og de lukkes bak deg, ville jeg vært tilfreds. Ja, absolutt! Han må ønske å bli der - ingen klager, ingen vandring rundt og si: "Å, hvorfor kom jeg hit?"
Akkurat slik er det folk gjør i dag. De sier de vil frigjøres fra verdens bekymringer, og så kommer de blant de troende, og deretter sier de: "Nå, hvis jeg må gi opp dette, hvis jeg må gjøre det, hvis jeg må betale tiende, hvis jeg må gjøre dette og det andre, hvordan... Å, for en..." Ser du, den mannen som klager, blir satt tilbake ut igjen - klare seg selv. Men hvis han er... Han må være tilfreds, og ingen klager.

Oh, how I love to say this: I never wanted to go out no more. Oh, it's heaven to me to sit in heavenly places in Christ Jesus, with men and women who've fled for their life from the things of the world, and anchored their soul in a haven of rest. Oh, what a fellowship! Oh, what joy divine, leaning on his everlasting arm, pressure all gone, not scared of nothing (Amen!), for I'm safe in Christ.
He is a mighty tower. The righteous run into Him and are safe. He's a rock in a weary land, a shelter in the time of storm. What a place to be! I see nothing to complain about. The only complaint I have is, why didn't I do it a long time before I did? I waited till I was about nineteen, twenty years old. I ought to…

Åh, hvor jeg elsker å si dette: Jeg ønsket aldri å gå ut mer. Det er himmelsk for meg å sitte i himmelske steder i Kristus Jesus, sammen med menn og kvinner som har flyktet fra verdens fristelser og forankret sin sjel i en trygg havn. for en felleskap! For en guddommelig glede, å lene seg på Hans evige arm, uten press, uten frykt for noe (Amen!), for jeg er trygg i Kristus.
Han er et mektig tårn. De rettferdige løper til Ham og er trygge. Han er en klippe i et trett land, en ly under stormen. for et sted å være! Jeg har ingenting å klage på. Den eneste klagen jeg har er, hvorfor gjorde jeg ikke dette lenge før? Jeg ventet til jeg var rundt nitten, tjue år gammel. Jeg burde ha gjort det...

Some fellow met me the other day, young fellow. And I was talking about these … this scandal of these ladies out on the street with these garments on that look like men. And I was laying it on pretty heavy. A young fellow met me out the door. He said, "Just a minute…" (…and doing this here shindig, you know, twist, breaking their legs, and everything.)
I said, "It's insanity." And I said, "The real Christian… If that's in their heart and they claim to be a Christian, their fruits show what they are. It shows an emptiness for any man or woman to try to satisfy themselves upon stuff of the world, the carrion of the world---trying to satisfy themselves; when Zion is full of beauty and power. Satisfied to let off the pressure! Why would you change angel food for garlics of Egypt like Israel wanted? Oh, there's a place to let off the pressure. Come into it, friend, and you'd be safe when you come in there. What a wonderful thing it is to know it. All right. No complaining.

En ung mann møtte meg her om dagen, og jeg snakket om skandalene der kvinner går på gaten med plagg som ser ut som menns klær. Jeg la det fram ganske tungt. En ung mann møtte meg ut døren og sa: "Et øyeblikk…" (…og gjør denne her shindig, du vet, twist, brukker beina sine, og alt mulig.)
Jeg sa, "Det er galskap." Jeg sa, "Den ekte kristne… Hvis det virkelig er i hjertet deres og de hevder å være kristne, viser fruktene deres hva de er. Det viser en tomhet når noen prøver å tilfredsstille seg selv med verdens ting, når de prøver å tilfredsstille seg med verdens åtsel; når Sion er full av skjønnhet og kraft. Fornøyd med å slippe ut presset! Hvorfor skulle du bytte engelmat mot hvitløk fra Egypt slik Israel ønsket? Å, det er et sted å slippe ut presset. Kom inn i det, venn, og du vil være trygg når du kommer inn der. For en vidunderlig ting det er å vite det. Greit. Ingen klage."

This young man said to me, he said, "Look, Mr. Branham." Said, "You're a man fifty years old." Said, "You don't admire beauty in the women as you see them walk." I said… He said, "If you was my age…" He was about twenty-five. He said, "If you was my age you would see different."
I said, "Mister, I was preaching this same gospel years younger than you are now. I just found something that satisfies, something that's real, something that… Everything else is blind.

Denne unge mannen sa til meg: "Se her, Mr. Branham. Du er en mann på femti år." Han fortsatte: "Beundrer du ikke skjønnhet hos kvinner når de går forbi?" Jeg svarte... Han sa: "Hvis du var på min alder..." Han var rundt tjuefem. "Hvis du var på min alder, ville du se det annerledes."
Jeg svarte: "Mister, jeg forkynte dette samme evangeliet mange år før du er nå. Jeg har bare funnet noe som tilfredsstiller, noe som er ekte, noe som... Alt annet er blindhet."

I'm inside of a tower. I don't have no desires to even look out. He that puts his hands to the plow, and even turns to look back, is not worthy of the plowing." What a place to come!
Yes. Outside you die; inside you're safe. Just come in and let off the pressure. That's the thing to do. And Christ is our tower (yes), God's provided place of safety.
Joshua built those houses, and those cities of refuge; and God built us a city of refuge that's in his Son, Christ Jesus. The name of the Lord is a mighty tower. The righteous run into it and are safe.
Now you say, "What if you get sick in there?" He bore our sickness in this tower that we're in. He bore our sickness in his body. We have…
"Well," you say, "what if you get weary when you're in there, all cares and things?" Cast your cares upon Him. It's wrote on every wall, all the way around, every door. Cast your cares upon Him, because He cares for you.
Trust in his promised Word. His words are written on our heart. Our hearts are the tables of his Word, like Martha and Mary and all along, see.

Jeg er inne i et tårn. Jeg har ingen ønsker om å se ut. Den som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er ikke verdig til å pløye. For et sted å komme til!
Ja. Utenfor dør du; inne er du trygg. Bare kom inn og slipp trykket. Det er det riktige å gjøre. Og Kristus er vårt tårn, ja, Guds tilrettelagte sted for sikkerhet.
Josva bygde disse husene og tilfluktsbyene; og Gud bygde oss en by til tilflukt i Sin Sønn, Kristus Jesus. Herrens navn er et mektig tårn. De rettferdige løper inn i det og er trygge.
Nå sier du kanskje: "Hva hvis du blir syk der inne?" Han bar vår sykdom i dette tårnet vi er i. Han bar vår sykdom i Sin kropp. Vi har…
"Vel," sier du kanskje, "hva om du blir trett der inne, med alle bekymringer og ting?" Kast bekymringene på Ham. Det er skrevet på hver vegg, rundt hver dør. Kast dine bekymringer på Ham, for Han har omsorg for deg.
Stol på Hans lovede Ord. Hans Ord er skrevet i våre hjerter. Våre hjerter er tavler for Hans Ord, som Marta og Maria og gjennom hele tiden.

Even death itself doesn't worry you in here, when you're in the Lord. Why? He rose from the dead. We don't have no worry about that. Death comes, like the little sister was speaking about there. If it's time to go, let's go. That's right. What do you do? Change this old vile carcass that we've got, for an immortal body made like unto his own glorious body. Who wouldn't change this pesthouse for something like that? Tell me somebody that wouldn't. An older person, a younger person, no matter if you're only fifteen years old, or twelve or whatever it is, death lays at your door. You don't know what time. That human heart that beats like this has got to stop some day. And it might stop when you're ten years old, twelve years old. It does by the thousands every day. But in here, in this body that we're going to exchange it for, the blood don't pulsate it. The Holy Spirit does, and it can't die. It's immortal, eternal, and it can't die. What a promise! Yes, even death pulls…

Selv døden bekymrer deg ikke her inne, når du er i Herren. Hvorfor? Han oppsto fra de døde. Vi trenger ikke bekymre oss for dette. Døden kommer, som den lille søsteren nevnte. Hvis det er tid for å gå, så la oss gå. Det er rett. Hva gjør du da? Du bytter ut denne gamle skrøpelige kroppen med en udødelig kropp lik Hans egen herlige kropp. Hvem ville ikke byttet dette pesthuset mot noe sånt? Fortell meg noen som ikke ville det. En eldre person, en yngre person, uansett om du er bare femten år gammel, tolv eller hva det enn er, døden står ved din dør. Du vet ikke når. Det menneskelige hjertet som slår slik må stoppe en dag. Og det kan stoppe når du er ti år, tolv år. Det skjer med tusenvis hver dag. Men i denne kroppen vi skal bytte til, er det ikke blodet som pulsere. Den Hellige Ånd gjør det, og den kan ikke dø. Den er udødelig, evig, og den kan ikke dø. For en lovnad! Ja, selv døden mister sin makt...

Look at Israel. Now there's coming a death shower across Egypt, and God made a provision. He made a refuge for them, and He said, "Take a lamb and slay it, and put the blood on the lintel post, and on the door. And when I see the blood I'll pass over you." Egypt laughed at it; but it was a God-provided way from death. And now, when those great dark wings of death swept down through the city---and city after city over all Egypt---and that death started moving into every house, and screams coming up, I can see Israel just as relaxed. Let off the pressure.
The little boy might walk up to his father, and say, "Daddy, you know, I just heard that runner going through the street. Little Johnny that I played with down there, he's dead. Daddy, I'm your first-born."
I can see the old father raise up, take off his spectacles, as it was, lay down his Bible, say, "Come here, son."
"Daddy, it's coming down the street."
"Let off the pressure, son. Come here a minute. See that blood?"
"Yeah, I see it, Daddy."
"Well, let off the pressure."
Junior, you don't have to speed through the street with your hot rod. You don't have to do these things. Just examine, see if the blood's there. Let off the pressure. If death's knocking at the door, it can't do nothing.

Se på Israel. Nå kommer det en dødsstorm over Egypt, og Gud har laget en løsning. Han har gitt dem et tilfluktssted og sa: "Ta et lam, slakt det, og sett blodet på dørkarmen og døra. Og når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere." Egypt lo av det, men det var en Gudsendt beskyttelse mot døden. Og når de store mørke vingene av død sveipet gjennom byen—by etter by over hele Egypt—og døden begynte å bevege seg inn i hvert hus, og skrik hørtes overalt, kan jeg se Israel være helt avslappet. Slapp av.
Den lille gutten kunne ha gått opp til faren sin og sagt: "Pappa, jeg hørte nettopp løperen som gikk gjennom gaten. Lille Johnny som jeg lekte med der nede, er død. Pappa, jeg er din førstefødte."
Jeg kan se den gamle faren reise seg, ta av seg brillene, legge ned Bibelen og si: "Kom hit, sønn."
"Pappa, det kommer nedover gaten."
"Slapp av, sønn. Kom her et øyeblikk. Ser du blodet?"
"Ja, jeg ser det, pappa."
"Vel, slapp av."
Junior, du trenger ikke å kjøre raskt gjennom gatene med din rånebil. Du trenger ikke gjøre disse tingene. Bare sjekk om blodet er der. Slapp av. Hvis døden banker på døren, kan den ingenting gjøre.

No pressure with Israel. They could let off the pressure because they were safely under the blood. Oh, my! That great night of the Passover they must have been calm, let off the pressure, 'cause they could examine and see they had the blood. And when they seen the blood they knowed He promised He'd pass over. Oh, after they'd followed all the instructions of God, God promised to pass over them.
Now, what a picture that is for the church today. Now I'll hurry, but I got to lay this down here, just a minute. Today we are constantly leaving one congregation to another, taking our papers from one church (or letters) to the other. If the Methodist don't do something that you think ought not to be done, you'll take it to the Baptist; from the Baptist to the Presbyterian, from one to the other, see. What's the matter? It just shows that you've never come to that spot yet. You've never come there where you can let off the pressure. You're watching something that you ought not to be watching.
Christians go from one denomination to another. It shows that they have never come to that refuge, see.

Ingen press med Israel. De kunne slippe presset fordi de trygt var under blodet. Å, min Gud! Den store natten med påsken måtte de ha vært rolige og sluppet presset, for de kunne undersøke og se at de hadde blodet. Og når de så blodet, visste de at Han hadde lovet å gå forbi. Etter at de hadde fulgt alle Guds instruksjoner, lovet Gud å gå forbi dem.
For en betydningsfull illustrasjon dette er for menigheten i dag. Jeg må skynde meg, men jeg må få frem dette et øyeblikk. I dag forlater vi stadig en menighet og går til en annen, tar med oss våre medlemskapspapirer (eller anbefalingsbrev) fra en kirke til en annen. Hvis metodistene ikke gjør noe du mener de bør gjøre, går du til baptistene; fra baptistene til presbyterianerne, fra den ene til den andre. Hva er problemet? Det viser bare at du aldri har kommet til det punktet ennå. Du har aldri kommet dit hvor du kan slippe presset. Du ser på noe du ikke burde se på.
Kristne går fra den ene konfesjonen til den andre. Det viser at de aldri har funnet den tilflukten.

They go away sometime to seminaries (that's all right), and they learn the Word just as close as they can. They come home, and they try to talk that Word just as close as their denomination will let them do it, and that's good. But that ain't it. Not to know his Word, but to know Him! Him. Sure.
It's not how much of the Word you know, how good a church we have, what our denomination means to the world, how much exemptions we got by this, and how much fellowship we have with the world, what kind of a crowd we have coming; it's you. Are you under the blood? If you as an individual… I don't care if every one of the congregation is wrong, you're still secure. You're under the blood.

De drar av og til til seminarer (og det er helt greit) og lærer Ordet så grundig som mulig. Så kommer de hjem og prøver å formidle Ordet så nært deres konfesjon tillater, og det er bra. Men det er ikke nok. Det handler ikke om å kjenne Hans Ord, men å kjenne Ham! Ham, ja.
Det handler ikke om hvor mye av Ordet du kjenner, hvor god menighet vi har, hva vår konfesjon betyr for verden, hvilke unntak vi har fått, hvor mye fellesskap vi har med verden, eller hva slags publikum vi tiltrekker. Det handler om deg. Er du under blodet? Hvis du som individ… Jeg bryr meg ikke om resten av menigheten gjør feil, du er likevel trygg. Du er under blodet.

Sometimes God places you in a congregation that's wrong to shed some light. Don't jump up, just keep jumping from place to place, from one thing to another. Just stay under the blood. Go to running out, then your security is gone. Stay under the blood. "…name is a mighty tower: the righteous run into it, and they are safe." Let off the pressure. See Him in the hours that we know that there's people that's under that blood. We see it vindicated. We see God, what He does to vindicate his church.
Promised anything when we're in this tower. "Anything that you ask in my name I'll do it. If ye abide in me and my words in you, ask what you will; it'll be done to you." What a place! It's written "Do all things … Whatsoever ye do, do it in my name"; not "Do it in the name of the church."
You say, "Well, I'm giving a testimony because I'm thankful tonight I'm Presbyterian."
"I'm thankful I'm Pentecostal."
"I'm thankful I'm…"
I'm thankful I'm of Christ. "The name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it, and are safe." Then in his name we have fellowship.

Noen ganger plasserer Gud deg i en menighet som er på avveie for at du skal kunne kaste lys over det. Ikke hopp fra sted til sted, fra en ting til en annen. Bli værende under blodet. Hvis du begynner å løpe omkring, vil sikkerheten være borte. Hold deg under blodet. "Herrens navn er et mektig tårn: de rettferdige løper til det, og de er trygge." Reduserer presset. Se Ham i de stundene vi vet at det er mennesker som er under dette blodet. Vi ser det bekreftet. Vi ser Gud, hva Han gjør for å bekrefte Sin menighet.
Alt som er lovet når vi er i dette tårnet. "Alt dere ber om i mitt navn, skal Jeg gjøre. Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, be om hva dere vil; det skal bli gjort for dere." For et sted! Det er skrevet: "Gjør alt... Hva dere enn gjør, gjør det i Mitt navn"; ikke "Gjør det i menighetens navn."
Du sier, "Vel, jeg gir en vitnesbyrd fordi jeg er takknemlig i kveld for at jeg er presbyterianer."
"Jeg er takknemlig for at jeg er pinsevenn."
"Jeg er takknemlig for at jeg er..."
Jeg er takknemlig for at jeg tilhører Kristus. "Herrens navn er et mektig tårn: de rettferdige løper til det, og er trygge." I Hans navn har vi fellesskap.

Now, if we go out here and one says, "I belong to the Church of God [I believe this is Church of God]," and the other one says, "I belong to the Assemblies," well, that might make a friction. One says "I belong to the United …"; the other one says, "I belong to something else, the Oneness," or whatever it is. If you're going to fuss that way, you're going to fuss.

Hvis vi går ut her, og en sier: "Jeg tilhører Menigheten av Gud," og en annen sier: "Jeg tilhører Forsamlingene," kan det bli en konflikt. En sier: "Jeg tilhører De forente..."; en annen sier: "Jeg tilhører noe annet, Enheten," eller hva det nå enn er. Hvis du skal holde på på den måten, vil det bli krangel.

But if you have actually reached that tower, no matter what group you're with, you're under the blood, and that's the only place that you can have fellowship, while the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses us from all sin. We have fellowship then, one with another.
What a fellowship it is! We can reach across and take the Church of God, the Assemblies of God, the Oneness of God, and whatever it might be---no matter what it is---there we have things in common. We have Christ, and Christ is our refuge, each one of us. If he's a Baptist, Presbyterian, Lutheran, Catholic, whatever he is: if he's under that blood you can fellowship with him because you are one. You're in this divine fellowship of Christ. Oh, what a great thing!
Isaiah described it, "He's a rock in a weary land." That's this kind of a land. We're so worried, people don't know what to do.
People say, "Well, is this right? Is that right?"
Christ is right.
"Is this the way? Is that the way?"
He said, "I am the way."
"Which is truth, this or that?"
Jesus said, "I'm the truth. I'm the way, the truth, the life," see. We've quit worrying about that. That way builds up pressure.
You say, "Is the Methodist right? Is the Presbyterian? My mother was this…" But Christ was your Lord, see. No matter what it is, you build up pressure, and that makes you fuss, see. If you're just depending on your organization, that builds up a fuss. You're trying to build your organization. But if you're in Christ, you just let off the pressure. Amen! There's just food for all of us, my!

Men hvis du faktisk har nådd det tårnet, uavhengig av hvilken gruppe du tilhører, er du under blodet. Det er det eneste stedet hvor du kan ha fellesskap, mens Jesu Kristi blod, Guds Sønn, renser oss fra all synd. Vi har da fellesskap med hverandre.
For et fellesskap det er! Vi kan strekke oss ut og ta imot Menigheten av Gud, Forsamlingene av Gud, Enheten av Gud, uansett hva det måtte være. Der har vi ting til felles. Vi har Kristus, og Kristus er vår tilflukt, hver enkelt av oss. Enten han er baptist, presbyterianer, lutheraner, katolikk, hva som helst: hvis han er under blodet, kan du ha fellesskap med ham, for dere er ett. Dere er i dette guddommelige fellesskap av Kristus. Å, for en stor ting det er!
Jesaja beskrev det, "Han er en klippe i et trøtt land." Det er denne typen land vi lever i. Vi er så urolige, folk vet ikke hva de skal gjøre.
Folk sier, "Vel, er dette riktig? Er det riktig?"
Kristus er riktig.
"Er dette veien? Er det veien?"
Han sa, "Jeg er veien."
"Hvilken sannhet er riktig, denne eller den?"
Jesus sa, "Jeg er sannheten. Jeg er veien, sannheten og livet." Se, vi har sluttet å bekymre oss for det. Å forsøke å finne riktig vei skaper stress.
Du sier, "Er metodistene riktige? Er presbyterianerne riktige? Min mor var slik…" Men Kristus var din Herre, skjønner du. Uansett hva det er, bygger du opp stress, og det får deg til å krangle. Hvis du bare stoler på din organisasjon, skaper det konflikt. Du prøver å bygge opp din organisasjon. Men hvis du er i Kristus, slipper du stresset. Amen! Det er nok mat for oss alle, min gode!

Jacob dug a well, and the Philistines run it away from him. I believe he called it "Strife." I forget the name that was there. And he dug another one, and they run it away from Him, and he called that "Malice," or something. Then he dug another well, and he said, "There's room for all of us. Let's all become one." So I think we need to get around that third well.
So in … the only way we can do that is under the blood. Then the Methodist can come right in here and feel just at home as a Pentecostal could. Yes, sir. A Methodist pastor filled with the Holy Spirit could take every Pentecostal in the country right in there, and be right at home. And we can be at home with one another, not because say, "Now, all you Methodists, all you Pentecostals"; we say "all you Christians." Amen! Oh, that takes in the big thing. Then we have fellowship, and just let off the pressure. I like that. There's no pressure built up then. We don't care what you belong to, what brand you wear.

Jacob gravde en brønn, men filisterne tok den fra ham. Jeg tror han kalte den "Strid." Jeg husker ikke navnet nøyaktig. Han gravde en ny brønn, men de tok også den fra ham, og han kalte den "Uvilje," eller noe lignende. Så gravde han en tredje brønn, og sa: "Det er plass for oss alle. La oss bli ett." Jeg mener vi må samles rundt denne tredje brønnen.
Den eneste måten vi kan oppnå dette på, er under Blodet. Da kan en metodist føle seg like hjemme her som en pinsevenn. Ja, en metodistpastor fylt med Den Hellige Ånd kan inkludere hver pinsevenn og føle seg hjemme. Vi kan være hjemme hos hverandre, ikke ved å si, "Nå, alle metodister, alle pinsevenner," men ved å si, "alle kristne." Amen! Det omfatter alt. Da har vi fellesskap og kan slippe trykket. Jeg liker det. Da oppstår det ikke noe press. Vi bryr oss ikke om hvilket samfunn du tilhører eller hvilket merke du bærer.

I used to herd cattle [gap in tape] … the Troublesome River Valley. And then, if you can raise two tons of hay on this ranch, why, you could put a cow in the pasture. And some of them men has thousand, two, head of cattle. Grimes' was up there---the Diamond Bar. Ours was the old Turkey Track. Why, they had many brands---maybe twenty or thirty brands, up and down---that that association had in it. And there was a drift fence that keeps the cattle back up on the national forest as you go up the canyon, and keep them up there.
And then the riders ride through the summer and put so many bulls, so many cows, and so forth. Then we … they have a drift fence, and the ranger stands there to check those cattle as they go through. Sometimes a whole bunch of us would get together when we're bringing them cattle up in the spring. And there's literally thousands of head of cattle up and down that valley. And how many times have I sat there with my leg wrapped around the horn of the saddle, watching that ranger stand there. He's checking those cattle as they go through.

Jeg pleide å gjete kveg [tomt.område.på.lydbånd] … i Troublesome River Valley. Dersom du kunne dyrke to tonn høy på denne ranchen, kunne du plassere en ku på beitet. Noen av disse mennene hadde tusen, to, hoder med kveg. Grimes' ranch var der oppe—Diamond Bar. Vår var gamle Turkey Track. De hadde mange merker—kanskje tjue eller tretti merker—som var en del av denne sammenslutningen. Det var et gjerde som holdt kveget tilbake i nasjonalskogen når du gikk opp canyonen, og holdt dem der.
Rytterne red om sommeren og plasserte et bestemt antall okser, kyr og så videre. Så hadde vi et driftgjerde, og skogvokteren sto der og sjekket kveget når det gikk gjennom. Noen ganger kom en hel gruppe av oss sammen når vi førte kveget opp om våren. Det var bokstavelig talt tusenvis av hoder med kveg opp og ned den dalen. Mange ganger har jeg sittet der med beinet slynget rundt salen og sett på skogvokteren som sjekket kveget når de passerte.

Now I noticed there was about … many different kinds of brands went in there, but the ranger never noticed the brand. He watched for the blood tag, 'cause nothing can come on that forest but a thoroughbred Hereford. Therefore they keep the breeding right, see.
I think that's the way it's going to be at the day of judgment. God ain't going to say, "Was you … belonged to the Assemblies, Church of God?" He's going to watch for that blood tag! "When I see the blood, I'll pass over you." Regardless of the brand we got, that don't mean nothing.
"Are you a Hereford? Are you registered?"
"Are you a borned-again Christian, filled with the Holy Ghost, washed in his blood?" That's what God's going to look forward to---see that blood tag. "When I see [not when I see the brand], when I see the blood tag you can pass in." Amen!
I'm beginning to feel religious. Here it's almost twelve-thirty and I ought've been done twenty minutes ago, and just getting to feel religious right good. Oh, praise God! "When I see the blood, I'll pass over you."
Now for another minute or two, if you will.

Jeg la merke til at det var mange forskjellige typer merker der, men skogvokteren brydde seg aldri om merkene. Han så etter blodmerket, for ingenting kunne komme inn i den skogen uten å være en renraset Hereford. Derfor opprettholder de avlsretten.
Jeg tror det kommer til å være slik på dommens dag. Gud kommer ikke til å spørre: "Var du medlem av Assemblies eller Menighetens Gud?" Han kommer til å se etter blodmerket! "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi deg." Uansett hvilket merke vi har, betyr det ingenting.
"Er du en Hereford? Er du registrert?"
"Er du en gjenfødt kristen fylt med Den Hellige Ånd, vasket i Hans blod?" Det er det Gud kommer til å se etter—se det blodmerket. "Når Jeg ser [ikke når Jeg ser merket], når Jeg ser blodmerket, kan du slippe inn." Amen!
Jeg begynner å føle meg religiøs nå. Klokken er nesten halv ett, og jeg skulle vært ferdig for tjue minutter siden. Men jeg begynner å føle meg riktig religiøs. Åh, pris Gud! "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi deg."
Nå, bare ett minutt til, om du vil.

I'm told that there's a certain type of eagle. Many of you tape men got my message on "The Eagle Stirs Its Nest," and I was studying eagles. I like eagles. I know they think he's an old rascal, but he was here for a purpose. Like if … I said to my wife the other day… You all seen in Life magazine where they killed that four hundred and something thousand coyotes last year---just taking them and shot them down. They got a bunch of domestic hogs went wild down here. They're just going to take and go in there with airplanes, and machine-gun them down. That's murder. That's not right. It's not right! That coyote can't help being a coyote. He has to kill to eat.

Det sies at det finnes en bestemt type ørn. Mange av dere som tar opp taler har fått min beskjed om "Ørnen rører sitt rede", og jeg studerte ørner. Jeg liker ørner. Jeg vet at noen ser på dem som ugangskråker, men de er her for en hensikt. Jeg sa nylig til min kone... Dere har kanskje sett i Life magazine hvor de drepte over fire hundre tusen coyoter i fjor—bare tok dem og skjøt dem ned. De har også noen tamgriser som har gått amok her. Nå planlegger de å bruke fly og skyte dem ned med maskingevær. Det er drap. Det er ikke rett. Coyoten kan ikke noe for at den er en coyote. Den må drepe for å spise.

Many times they say he kills off the lambs, and things like that. If that lazy bunch of herders they've got up there… When them ewes are lambing, if they'd get out there and take care of those ewes instead of sleeping up till ten or eleven o'clock, the coyote would have a better name. That's right. He's not Don El, the mask over his face. He's a coyote. Sure. I've seen human beings worse than him.
And the bear---they're always talking about the bear. "He's a killer. He kills the calves." I've hunted since I was a little boy, and I've never seen a bear kill a calf. 'Course he would do it, when he's starving to death. You'd do the same thing. Remember, you have to kill to eat. And every day… Today if -you live, something has to die so you can live. You kill a cow, it died. You kill the sheep, it died. You say, "I don't eat meat." Well, something died anyhow. If you eat a potato, it died. It's a life. If you eat greens, it died. It's a life.
And a human can only live by dead substance. Now get it! And if something had to die in order for you to live physically, isn't it only sensible that something had to die so you could live spiritually? Christ died. Not a creed, but a life that come from Christ. We live eternally through Christ.

Mange ganger sier de at han dreper lammene og slikt. Hvis den late gjengen med gjetere de har der oppe… Når sauene lammer, burde de ta seg av sauene i stedet for å sove til klokken ti eller elleve om morgenen. Da ville ikke prærieulven fått et så dårlig rykte. Det er sant. Han er ikke Don El, med masken over ansiktet. Han er en prærieulv. Sikkert. Jeg har sett mennesker som er verre enn ham.
Og bjørnen—de snakker alltid om bjørnen. "Han er en morder. Han dreper kalvene." Jeg har jaktet siden jeg var en liten gutt, og jeg har aldri sett en bjørn drepe en kalv. Selvfølgelig ville han gjort det hvis han var døden nær av sult. Du ville gjort det samme. Husk at du må drepe for å spise. Og hver dag… I dag, hvis du lever, må noe dø for at du skal leve. Du dreper en ku; den døde. Du dreper sauen; den døde. Du sier, "Jeg spiser ikke kjøtt." Vel, noe døde uansett. Hvis du spiser en potet, døde den. Det er et liv. Hvis du spiser grønnsaker, døde de. Det er et liv.
Et menneske kan bare leve av døde substanser. Forstå det! Og hvis noe måtte dø for at du skal leve fysisk, er det da ikke logisk at noe måtte dø for at du skal leve åndelig? Kristus døde. Ikke en trosbekjennelse, men et liv som kommer fra Kristus. Vi lever evig gjennom Kristus.

This eagle, it's a great bird. I haven't got time to unfold it---what he does, and how he makes his nest, where he's not like his denominational brother, the chicken, a barn-yard scratcher. He's going to be sure nothing ain't going to bother his children. He goes way high. No weasel's going to get him or his young ones. Ah, no wonder God likened his heritage to the eagle. You know He calls Himself an eagle. And we're eaglets. And the eagle is not a scavenger. He gets fresh meat every day. Amen! Eagle food, that's what the church has to have---not on an experience of forty years ago; an experience they got right now---something fresh from heaven!

Ørnen er en imponerende fugl. Jeg har ikke tid til å gå i detalj om hvordan den bygger sitt rede, men den skiller seg fra sin konfesjonelle bror, hønen, som er en gårdsfugl. Ørnen sørger for at ingenting truer barna sine. Den flyr høyt, der ingen røyskatt kan nå den eller ungene dens. Det er ikke rart at Gud sammenligner sitt folk med ørnen. Han kaller Seg selv en ørn, og vi er ørneunger. Ørnen er heller ikke en åtselspiser; den får seg ferskt kjøtt hver dag. Amen! Ørneføde, det er hva menigheten trenger – ikke en erfaring fra førti år siden, men en erfaring de har nå, noe ferskt fra himmelen!

The old eagle builds his nest way up in the cliffs, so the weasels and things won't get it. His denominational brother, the chicken, puts his in any old crack in the fence down there, scratch in the barnyard and everything else. But not an eagle. He couldn't eat that, see. He's gone. That's nothing for him.
This eagle when he gets to a certain place… The Bible said renew our youth, like the eagle. I often wondered: renew the youth, how could that be?

Den gamle ørnen bygger redet sitt høyt oppe i klippene, slik at røyskatter og andre dyr ikke får tak i det. Hans konfesjonelle bror, hønen, legger rede i en hvilken som helst sprekk i gjerdet der nede, skraper i fjøsgården og overalt ellers. Men ikke ørnen. Han kunne ikke spise slikt. Det er ingenting for ham.
Når denne ørnen når et visst punkt… Bibelen sier at vi skal fornye vår ungdom som ørnen. Jeg har ofte undret meg: fornye ungdommen, hvordan kan det være?

I remember… This sounds… (I've taken a lot of your time, but…) The first Pentecostal group I ever got with was two different organizations of them together. And I was coming down from up on a fishing trip, and I went in. And I seen these names all over this, and I went in. And I heard the awfullest noise, and these people in there jumping and running, and dancing around over the place. And I thought, "What is this?"
So they said, "All ministers to the platform tonight." And there was about three hundred of us and we went up. I went up and sat down. Said, "Now, we haven't got time for you all to preach." Said, "We just want you to just call your name, where you're from."
When it come to me I said, "William Branham, evangelist, Jeffersonville, Indiana," sat down.
So, I'd heard some fine speakers that day. And first thing you know… They had to have it in the north so the colored could come to it. It was a national convention, and they had to have it in the north in them days. That's been about twenty-five years ago, I guess, or more---had to have it up there so the colored people could attend.

Jeg husker… Dette høres ut som… (Jeg har tatt mye av din tid, men…) Den første pinsegruppen jeg noen gang var sammen med bestod av to forskjellige organisasjoner samlet. Jeg var på vei hjem fra en fisketur og gikk inn. Jeg så disse navnene overalt, og gikk inn. Jeg hørte det mest forferdelige bråk; folk hoppet, løp og danset rundt. Jeg tenkte, "Hva er dette?"
De sa, "Alle forkynnere til plattformen i kveld." Vi var omtrent tre hundre som gikk opp. Jeg gikk opp og satte meg. De sa, "Nå har vi ikke tid til at dere alle skal preke. Vi vil bare at dere sier navnet deres og hvor dere er fra."
Da det var min tur, sa jeg, "William Branham, evangelist, Jeffersonville, Indiana," og satte meg ned.
Jeg hadde hørt noen dyktige talere den dagen. De måtte avholde stevnet i nord slik at fargede kunne delta. Det var et nasjonalt stevne, og i de dager, for rundt tjuefem år siden eller mer, måtte det holdes i nord slik at de fargede kunne delta.

So that night I thought, "My, this great convention … this night's meeting they'll have one of the most foremost speakers to come forth." 'Course, us Baptists, you know, that's the way we did it. So they got…
After awhile, raising up in a corner, was an old colored man---an old darkie---had a little rim of white fuzz around his neck. And I was about, I guess about twenty-two years old, twenty-three. And he had on one of these old preacher's coats, one of these old-fashioned cut-tail, you know, back in the back, you know, like the swallow. The old fellow come limping out like this, about eighty years old. He got out to… I thought, "What would they bring a man like that out at a convention here, where about fifteen hundred people being … sitting here, and their … one of their speakers to come out like that?"

Den kvelden tenkte jeg: "For et stort stevne... I kveldens møte vil de ha en av de fremste talerne." Vi baptister, som dere vet, gjorde det slik. Så de hentet...
Etter en stund reiste en gammel farget mann seg i et hjørne---en gammel, mørkhudet mann---hadde en liten kant med hvitt krusete hår rundt halsen. Jeg var vel rundt tjue-to eller tjue-tre år gammel. Han hadde på seg en av disse gamle forkynnerfrakkene, en av de gammeldagse med snitt bak, som svalehaler. Den gamle mannen, rundt åtti år gammel, kom haltende frem. Jeg tenkte: "Hvorfor ville de bringe en mann som ham frem på et stevne her, hvor rundt femten hundre mennesker sitter, og ha ham som en av talerne?"

The old fellow come out, he said, "Well," he says, "I'll tell you." He says, "I want to take my text from over in Job tonight. 'Where was you when I laid the foundation of the world, when the morning stars sang together and the sons of God shouted for joy?'"
I listened to all those ministers that day, how they'd placed the life of Christ in the Scripture. How beautifully I thought some real speakers had spoke that day. And I thought, "This poor old crippled-up fellow!"
Well, he never talked about what went on on earth. He talked about what went on in heaven. And he took Him up down there about ten million years before the foundation of the world, and brought Him down the horizontal rainbow in the second coming. He wasn't about two minutes doing that. And when he did, the Spirit hit him. He jumped in the air, clicked his heels together, and said, "Glory to God!" He said, "You ain't got enough room here for me to preach," and went trotting off the platform!
I thought, "That's what I want. If that'll make an old man act like that, what would it do to me!" Renewing his youth? Why, he had more room than we've got up here, choir and all. And yet, they didn't have enough room to hold him when the Spirit struck him. I said, "That's what I want. That's what I want!"

Den gamle mannen kom ut og sa, "Vel," han sa, "Jeg skal fortelle deg." Han sa, "Jeg vil ta teksten min fra Job i kveld. 'Hvor var du da Jeg la jordens grunnvoll, da morgenstjernene jublet sammen, og alle Guds sønner ropte av fryd?'"
Jeg hørte på alle predikantene den dagen, hvordan de hadde plassert Kristi liv i Skriften. Hvor vakkert noen virkelig dyktige talere hadde talt den dagen. Og jeg tenkte: "Denne stakkars gamle, krøplede mannen!"
Vel, han snakket aldri om hva som skjedde på jorden. Han snakket om hva som skjedde i himmelen. Han tok Ham med omkring ti millioner år før jordens grunnvoll ble lagt, og førte Ham nedover den horisontale regnbuen ved Hans andre komme. Det tok ham knapt to minutter å gjøre det. Da skjedde det: Ånden grep ham. Han hoppet i været, smalt hælene sammen og ropte: "Ære være Gud!" Han sa: "Dere har ikke nok plass her for meg å forkynne," og løp av plattformen!
Jeg tenkte: "Det er det jeg vil ha. Hvis det får en gammel mann til å oppføre seg slik, hva ville det gjøre med meg!" Fornyet sin ungdom? Han hadde mer plass enn vi har her oppe, med koret og alt. Og likevel hadde de ikke nok plass til å holde ham når Ånden grep ham. Jeg sa: "Det er det jeg vil ha. Det er det jeg vil ha!"

This old eagle, he gets a crust over his face and head when he gets old. He can hardly eat. He gets poor---his mouth won't open right. He gets almost blinded. And when that crust gets to a certain spot over his head, they say he flies way up in the air, and he sits there, and he beats his head against that rock knocking that crust off if he can. And he rolls his eyes, and looks back. He beats the crust. Oh, it must come off. It's got to come off! If it don't, he's going to die. He's got to get that crust off of his face and his mouth. And he'll beat his head one way, and then the other way. He beats until he beats that crust off. And when he beats it against that rock until the crust comes off, then he screams, and he throws his wings back and forth, and rejoices because he knows he's going to get new feathers, he's going to eat his vitamins again, he's going to renew his youth. And I thought, "What a wonderful thing that is for the eagle. That's good."

Denne gamle ørnen får en skorpe over ansiktet og hodet når den blir eldre. Den kan knapt spise og blir svak fordi munnen ikke åpner seg ordentlig. Den blir nesten blind. Når denne skorpa når et visst punkt over hodet, flyr den høyt opp i luften og setter seg der. Den slår hodet mot en stein for å forsøke å fjerne skorpen. Den ruller øynene og ser bakover. Den slår videre. Skorpen må av. Den må av! Hvis ikke, kommer den til å dø. Ørnen må få skorpen bort fra ansiktet og munnen. Den slår hodet først én vei, så den andre. Den fortsetter å slå til skorpen er borte. Når den endelig har slått av skorpen mot steinen, skriker den, sprer vingene og jubler fordi den vet den vil få nye fjær, spise vitaminer igjen og fornye sin ungdom. Jeg tenkte, "For en fantastisk ting det er for ørnen. Det er godt."

But I know a rock that a man can come to, and can beat, and be beat, until all the doubt is gone, until the worry and cares of the world is gone. And when he's beat the crust of sin from around him until the blood has sanctified his soul, then eternal life is sure to come. He can just sit back and let off the pressure, because eternal life is sure.
Oh, eagles today, that's why you're here. You're eaglets. But if the crust has begun to blind your eyes (the cares of the world), or you can't just swallow all the food of God, let's come to that rock in a weary land. Let's come there and beat upon the altar until the crust is broken, and our eyes can see clearly Jesus again, and the cares of this world has passed away. Then the pressure will go off. He's a rock in a weary land, a shelter in a time of storm, a refuge, a haven of rest for the weary. Let's come to that place. Let's bow our heads just a moment.

Men jeg kjenner til en klippe en mann kan komme til, hvor han kan banke og bli banket til all tvil er borte, til bekymringer og verdens byrder er borte. Når han har fjernet syndens skurv fra seg, og blodet har helliget sjelen hans, vil det evige liv garantert komme. Da kan han lene seg tilbake og slippe trykket, fordi det evige liv er sikkert.
Å, ørner i dag, det er derfor dere er her. Dere er ørneunger. Men hvis skorpen har begynt å blinde øynene deres (verdens bekymringer), eller dere ikke kan ta til dere all Guds mat, la oss komme til den klippen i et tørt land. La oss komme dit og banke på alteret til skorpen er brutt, og øynene våre igjen kan se klart Jesus, og verdens bekymringer er borte. Da vil trykket lette. Han er en klippe i et tørt land, et ly i stormen, en tilflukt, en hvileplass for de trette. La oss komme til dette stedet. La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

Sorry to have kept you long. There was about six sheets more of these notes laying here, little thoughts and scriptures I was going to use. But it's time. Oh, little eaglet---maybe some little girl, some little boy, or maybe some old person, or middle-age---why are you here this morning? Because that you…
You're really an eagle, but maybe the cares of life has kind of battled you around roughly, and you've lost sight. You're not too sure no more where you're placing your foot. Let's just come up against the rock, now. "Oh, lead me to that rock that is higher than I." Let me lay on this rock. He's a shelter in a time of storm.
Start beating against the door right now, beating against the door of this rock. He'll open up. The crust will fly off. Then the pressure will leave you, and you can be at rest again, pressure all gone. You can come to church … no matter what the pastor preaches about. As long as he stays in that Word of God it will never condemn you. You've done anchored in there, you're all right now. Let us pray.

Beklager at jeg holdt dere lenge. Det var omtrent seks ark med notater her, små tanker og skriftsteder jeg skulle bruke. Men tiden er inne. Å, lille ørneunge—kanskje en liten jente, en liten gutt, eller kanskje en eldre person, eller en middelaldrende—hvorfor er du her i dag? Fordi du…
Du er egentlig en ørn, men kanskje har livets bekymringer herjet med deg, og du har mistet veien. Du er ikke lenger sikker på hvor du setter foten. La oss nå komme nær klippen. «Å, før meg til den klippen som er høyere enn jeg.» La meg hvile på denne klippen. Han er et skjul i en tid med storm.
Begynn å banke på døren nå, bank på døren til denne klippen. Han vil åpne opp. Skorpen vil fly av. Da vil trykket forlate deg, og du kan finne hvile igjen, all press forsvunnet. Du kan komme til menigheten… uansett hva pastoren forkynner om. Så lenge han holder seg til Herrens Ord, vil det aldri fordømme deg. Du har forankret deg der, og nå er alt i orden. La oss be.

Lord Jesus, I want to express again, Lord, in thanksgiving that there is a little place here in Phoenix, and all around different places. And this is one of them that I, myself, I can come and I can feel at rest. There's nothing binding me. I just say the words. What a place that is---free, all pressure gone. I'm so thankful for it, Lord.
O Lord, may that great rock ever lay at this altar, where the little wayward eaglets around over the city can come in, and be introduced to a place to beat the crust of the world from them; that they can enjoy this fellowship by letting off the pressure in this day of atomic age when the world is scared. Each nation is shaking. The skies are trembling. All nature's crying out. The world itself is trembling because it could be blowed to bits. But we have a kingdom that cannot be moved. We have a city of refuge. We have a Goshen, where the sun will never go down. Grant it, Lord. Let us come to this rock now.

Herre Jesus, jeg vil igjen uttrykke min takknemlighet for at det finnes et lite sted her i Phoenix, og mange andre steder. Dette er et av stedene hvor jeg kan komme og føle meg i ro. Ingenting binder meg her, jeg kan bare si ordene. For et sted det er—fritt, uten press. Jeg er så takknemlig for det, Herre.
Å Herre, må den store klippen alltid ligge ved dette alteret, hvor de små villfarne ørnene rundt omkring i byen kan komme inn og bli introdusert for et sted som kan fjerne verdens hardhet fra dem, slik at de kan nyte fellesskapet ved å lette presset i denne atomalders tidsalder når verden er redd. Hver nasjon ryster. Himmelene skjelver. Hele naturen skriker ut. Verden selv skjelver fordi den kan bli sprengt i stykker. Men vi har et rike som ikke kan rokkes. Vi har en tilfluktsby. Vi har en Goshen, hvor solen aldri vil gå ned. Gi oss det, Herre. La oss komme til denne klippen nå.

As a little rabbit, the story of he… The hounds was right behind him. He could feel their hot breath upon his feet. Just a little while, another jump or two, and the hound was going to get the little fellow. He'd be gobbled up just in a moment. But after a bit he saw a hole in a rock. And he thought, "If I could only get to that rock, then I'm safe." Just as the dog made the last jump at him, he felt his hot breath on his heels---but he run under the rock. Then he could sit down, and let off the pressure. The hound could not scratch through that rock.
Lord Jesus, I pray to Thee this morning, Lord, that if some of these little creatures of yours that's wandered away from that safety zone… They can feel the breath of the hounds of hell---young women, young men---galloping right behind them, seeing their life breaking away to the other side. May they hurry this morning to this cleft in the rock. There is one. The righteous run into it, and are safe. Grant it, Father, through Jesus, thy Son.

Som en liten kanin løp han, og hundene var rett bak ham. Han kunne kjenne deres varme pust mot føttene sine. Bare litt til, et hopp eller to, og hundene ville få tak i den lille vennen. Han ville bli slukt om et øyeblikk. Men så, etter en stund, så han et hull i en stein. Han tenkte: "Hvis jeg bare kunne komme meg til den steinen, vil jeg være trygg." Akkurat da hunden gjorde sitt siste hopp mot ham, kjente han den varme pusten på hælene sine, men han kom seg under steinen. Da kunne han sette seg ned og slappe av, for hunden kunne ikke grave gjennom steinen.
Herre Jesus, jeg ber til Deg denne morgenen, Herre, at hvis noen av disse små skapningene Dine har vandret bort fra den sikre sonen... De kan føle pusten av helvetes hunder—unge kvinner, unge menn—galopperende rett bak dem, og ser livet deres bryte fra hverandre. Måtte de skynde seg denne morgenen til denne kløften i steinen. Den finnes. De rettferdige løper inn i den, og er trygge. Innvilg det, Far, gjennom Jesus, Din Sønn.

While we have our heads bowed, and your hearts bowed too, would you, if you're not in that rock this morning, would you raise your hand to God, and say, "God, let me come into that safety zone now, where I can just let off the pressure. I've been a little weary. I begin to see myself drift. I felt myself get away. I haven't got the experience that I used to have. Get me back to the rock right quick, Lord."? Would you just raise your hand, say, "Pray for me, Brother Branham."? God bless you. That's good, all around everywhere. Ah, that's good. God bless you.
"Take me back to the rock, Lord. Take me back. I'm drifting. Oh, don't let me drift away from it. Let me … if I'm going to eat, let me eat around the cleft. Let me stay close where the manna is falling. I don't have to wander out. The manna's laid right at the door."

Mens vi bøyer hodene våre, og dere bøyer hjertene deres, vil dere, hvis dere ikke er i den beskyttelsen i dag, løfte hendene til Gud og si: "Gud, la meg komme inn i den sikre sonen nå, der jeg kan slippe trykket. Jeg har vært litt sliten. Jeg begynner å merke at jeg driver bort. Jeg føler meg fjern. Jeg har ikke den erfaringen jeg pleide å ha. Bring meg raskt tilbake til klippen, Herre."? Vil dere løfte hendene og si: "Be for meg, Bror Branham."? Gud velsigne dere. Det er bra, overalt rundt oss. Å, det er godt. Gud velsigne dere.
"Ta meg tilbake til klippen, Herre. Ta meg tilbake. Jeg driver. Å, la meg ikke drive bort fra den. La meg... hvis jeg skal spise, la meg spise ved kløften. La meg være nær der mannaen faller. Jeg trenger ikke å vandre bort. Mannaen ligger rett ved døren."

Heavenly Father, Thou didst see this group of hands. I pray that You'll give to them their desire. May all the crust that's begin to blind them now, Lord, as their hearts are beating, and their spiritual heart is beating… Break away all doubt, all unbelief, all confusion, all nervousness, and wondering what's this or that, all worries. May just now they sweetly find that the crust is being broken as they hammer their prayer against the rock. May Christ bring them up high now, and set them upon a pinnacle. And they can flop their little spiritual wings and say, "I'm free, I'm free." Grant it, Father, in Jesus' name.

Himmelske Far, Du så denne gruppe hender. Jeg ber om at Du gir dem deres ønske. Måtte all tvil, vantro, forvirring, nervøsitet og bekymring som har begynt å blinde dem, fjernes nå, Herre, mens deres hjerter banker og deres åndelige hjerter slår. Måtte de nå i dette øyeblikk finne at all tvil brister, mens de hamrer sine bønner mot klippen. Måtte Kristus løfte dem opp og sette dem på en høyde. La dem uanstrengt kunne si: "Jeg er fri, jeg er fri." Innvilg dette, Far, i Jesu navn.

And now, is there those here this morning who are in that refuge, and you're sick, and you don't know just what is going to be the outcome, and you want to get anchored in something that will give you security that will heal your body, and want to be remembered in prayer?
Just remember, just a word of prayer, that's all… Drive down a little post there where you're sitting, and saying, "This day, this day the prayer of faith was prayed for me. And every time that I enter this church I'll remember where I was sitting this morning. There the prayer of faith was prayed by the whole congregation for me. I'm going to be well now. This is it. I'm settling it." Now, raise up your hand and say, "I'm driving down my post right now."God bless you.

Er det noen her i dag som er i denne tilflukten, men som er syke og usikre på hva utfallet vil bli? Ønsker du å finne trygghet som kan helbrede kroppen din og å bli husket i bønn? Husk, en enkel bønn er alt som trengs. Marker stedet der du sitter ved å si: "Denne dagen ble troens bønn bedt for meg. Hver gang jeg kommer inn i denne menigheten, vil jeg huske hvor jeg satt i dag. Der ble troens bønn bedt av hele menigheten for meg. Jeg vil bli frisk nå. Dette er det. Jeg avslutter det." Løft hånden din og si: "Jeg markerer stedet mitt akkurat nå." Gud velsigne deg.

Now remember, by faith drive down the post right now, right where you're sitting. "This day, Sunday [the 10th, I believe it is? or the 13th?] this 13th day of January in this little Church of God, at this certain seat, I'm praying the prayer of faith with the minister, and with the evangelist, and with the congregation---one praying for the other. This is the day of my healing, right here. I'm settling it right here, Lord. I'm your eagle. I'm in the refuge zone. I have a right to any redemptive blessings that He purchased for me. Here I am, right here now."

Husk, bruk troen til å sette ned pålen akkurat nå, akkurat der du sitter. "Denne dagen, søndag 13. januar, i denne lille Menigheten til Gud, på dette bestemte setet, ber jeg troens bønn sammen med forkynneren, evangelisten og menigheten—alle ber for hverandre. Dette er dagen for min helbredelse, akkurat her. Jeg fastsetter det her og nå, Herre. Jeg er Din ørn. Jeg er i tilfluktssonen. Jeg har rett til enhver forløsende velsignelse som Han kjøpte for meg. Her er jeg, akkurat nå."

Heavenly Father, I bring them to Thee. I place my prayer with theirs. And now by faith we lift from this church on up above the spheres, and the atmospheres, and spheres and spheres, on a-past the stars, moon, up the Milky White Way up to the throne of God, our Father. There's a great rainbow across that beautiful ivory altar. There lays on that altar a bleeding sacrifice. And we look upon his back as the prophet bid us to, and said, "By his stripes we were healed." Father, I'm bringing every one of them to you. And He said Himself, "If you'll ask the Father anything in my name, I'll do it."
Now, Father God, I'm praying for these sick people. They've drove down a post this morning. I'm believing it with all my heart. This is the hour for the prayer of faith. And I believe as I ask You to heal every one of them, they accept it. And here we drive the post as a commemoration that we was at the throne of God this morning. It's settled. God made the promise.
Now, Lord, it's written in St. Mark, the 11th chapter and the 22nd verse, the 23rd, "If you say to this mountain, 'Be moved'; don't doubt in your heart but believe that what you have said will come to pass; you can have that what you've said." Lord, it has been said. Now let it be done. In the name of the Lord Jesus Christ, I accept it for each one, and for your glory.

Himmelske Far, jeg bringer dem til Deg. Jeg forener min bønn med deres. Og nå løfter vi oss i tro fra denne menigheten, opp over sfærer, atmosfærer og galakser, forbi stjerner og månen, opp Melkeveien til Guds trone, vår Far. Der er det en stor regnbue over det vakre elfenbensalteret. På det alteret ligger et blødende offer. Vi ser på Hans rygg som profeten ba oss om, og sa: "Ved Hans sår ble vi helbredet." Far, jeg bringer hver og en av dem til Deg. Han sa Selv, "Hvis dere ber Faderen om noe i Mitt navn, vil Jeg gjøre det."
Nå, Gud Far, jeg ber for disse syke menneskene. De har satt sitt tegn i dag. Jeg tror det med hele mitt hjerte. Dette er troens bønnestund. Jeg tror at når jeg ber Deg om å helbrede hver eneste en av dem, så tar de imot det. Og her setter vi vårt tegn som en påminnelse om at vi var ved Guds trone i dag. Det er avgjort. Gud gav løftet.
Nå, Herre, det står skrevet i Markus, kapittel 11, vers 22 og 23: "Hvis du sier til dette fjellet, 'Flytt deg'; og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt, skal skje, da skal det bli gjort." Herre, det er blitt sagt. Nå la det bli gjort. I Herrens Jesu Kristi navn, jeg aksepterer det for hver og en, til Din ære.

Now believe with all your heart. And with our heads bowed, let's sing this old hymn of the church "I Love Him," I love Him because He first loved me; and He purchased my salvation on Calvary. Do you accept that---your healing, your salvation, your renewed spirit, coming into the house of refuge? Do you accept it? Raise up your hand, say, "I accept it. I believe it. Right now. I do." All right, all together now.
I love Him (Let's worship
Him now.), I love Him
Thank You, Lord, for taking the scales from my eyes.
Because He first loved…
All my coldness is faded away now. My sickness is gone.
… purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, while we sing that again, I want you just to take hold of somebody's hand, front of you, back of you, at your side. Say, "God bless you, pilgrim, brother, sister. Glad to have this fellowship with you." Continue to pray for me when you do that now, while we sing again now.
I love Him, I love Him
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Before I turn the service to the pastor, let's just raise up our hands now, and with all of our hearts sing it to the depths of our soul. Do you love Him? Say, "Amen!" Let's say it again. "Amen!" That means "So be it. I love Him." All together now, let's sing it to the top of our voices.
I love Him, I love Him
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Tro med hele ditt hjerte. Med bøyd hode, la oss synge denne gamle salmen fra menigheten: "Jeg elsker Ham," Jeg elsker Ham fordi Han elsket meg først; og Han kjøpte min frelse på Golgata. Godtar du det—din helbredelse, din frelse, din fornyede ånd, at du kommer inn i huset av tilflukt? Godtar du det? Løft din hånd og si, "Jeg godtar det. Jeg tror det. Akkurat nå. Jeg gjør det." Greit, alle sammen nå.
Jeg elsker Ham (La oss tilbe Ham nå.), Jeg elsker Ham
Takk, Herre, for at Du tar skjellene fra mine øyne.
Fordi Han elsket meg først…
All min kulde er nå borte. Min sykdom er forsvunnet.
… kjøpte min frelse
På Golgata.
Mens vi synger det igjen, ønsker jeg at dere tar noen i hånden, foran deg, bak deg, på din side. Si, "Gud velsigne deg, pilegrim, bror, søster. Gleder meg over fellesskapet med deg." Fortsett å be for meg mens vi gjør det nå, mens vi synger igjen.
Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgata.
Før jeg gir ordet til pastoren, la oss løfte våre hender nå, og med hele vårt hjerte synge det fra sjelens dyp. Elsker du Ham? Si, "Amen!" La oss si det igjen. "Amen!" Det betyr "Så være det. Jeg elsker Ham." Alle sammen nå, la oss synge det så høyt vi kan.
Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgata.