Vanæren på grunn av Ordet

Norsk tittel: Vanæren på grunn av Ordet
Original tittel: The Reproach For The Cause Of The Word
Dato: 1962-12-23
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

There's old blind Anna sitting in the temple praying. The Lord revealed to her "Simeon is right." Amen! She couldn't see daylight from dark, but she could see farther than many people today that has got good eyes. She saw in the Spirit the coming Messiah was at hand the Spirit moving in her heart.
See what a little bitty church there was? Zacharias, Elisabeth, Mary, John, Anna, and Simeon---six out of the millions! Like in the days of Noah; six of them. God dealt with everyone of them. They were all in harmony. They all got together. Amen!

Norsk:

Der sitter den blinde Anna i tempelet og ber. Herren åpenbarte for henne: "Simeon har rett." Amen! Hun kunne ikke skjelne dag fra natt, men hun kunne se lenger enn mange mennesker i dag som har godt syn. I Ånden så hun at Messias' komme var nært, og Ånden rørte seg i hennes hjerte.
Ser du hvor liten menigheten var? Sakarias, Elisabet, Maria, Johannes, Anna og Simeon—seks personer blant millioner! Som i Noahs dager; seks stykker. Gud talte til hver enkelt av dem. De var alle i harmoni. De holdt sammen. Amen!

Here, old Simeon, here come the little baby in---he'd never heard nothing about it. Here was the baby, and then Simeon sitting in his room, and the Spirit come on him and said, "Move out, Simeon." Here he went walking, not know where he was going. Like Abraham, he was seeking something, he didn't know where it was at, but he kept moving. After while he stopped, and the Holy Spirit must've said to him, "There He is." He reached over in Mary's arms, took up the baby in his arms, looked up and said, "Lord, let thy servant now depart from this life in peace. My eyes are looking at your salvation."
The thing that everybody was making fun of; what the women were shunning---Simeon said, "It's your salvation, Lord." About that time here came an old blind woman, winding her way around, staggering around through the audience; and she came up to Him, and she also prophesied, for she was looking for Him. She told Mary, "A sword will pierce your heart, but it will reveal the thoughts of many hearts." Amen.

Her kom lillebarnet inn, og Simeon, som ikke hadde hørt noe om det, satt i sitt rom. Ånden kom over ham og sa: "Gå ut, Simeon." Han begynte å gå, uten å vite hvor han skulle, akkurat som Abraham. Han lette etter noe, uten å vite hvor det var, men han fortsatte å bevege seg. Etter en stund stoppet han, og Den Hellige Ånd må ha sagt til ham: "Der er Han." Simeon gikk bort, tok barnet i sine armer, så opp og sa: "Herre, la Din tjener nå få gå bort i fred. Mine øyne ser Din frelse."
Det som alle gjorde narr av og som kvinnene unngikk, kallte Simeon for "Din frelse, Herre." Omtrent samtidig kom en blind kvinne famlende gjennom forsamlingen. Hun kom bort til barnet, og hun profeterte også, for hun lette etter Ham. Hun sa til Maria: "Et sverd skal gjennomtrenge ditt hjerte, men det skal avsløre mange hjerters tanker." Amen.

I said to Brother Neville, "Are you sure you don't have a little bit of anointing this morning?" I'd come down to pray for the sick. There were some people gather in what we… early Sunday morning. What I have to catch there, I just have them to come here at the church. I always think it's better to pray for the sick around church. I don't know; I like church, and to come down here where the congregation, the people out here praying.
There was a little girl back there---the prettiest little girl---why, I think she's sitting somewhere out here now, if the people didn't go home. Oh, I see now. And that's the prettiest little thing, and she's very sick. We were listening when we heard the message of tongues and interpretation go forward. We were listening, and we thought we understood that something was said about a little girl. And we were waiting to see if the Lord gave a message what to say in there, but I think the little girl is all right now and is going to be well.

Jeg sa til Bror Neville: "Er du sikker på at du ikke har litt av salvelsen denne morgenen?" Jeg hadde kommet ned for å be for de syke. Det var noen mennesker samlet tidlig søndag morgen. De som jeg må møte der, tar jeg alltid med hit til menigheten. Jeg mener det alltid er bedre å be for de syke i menigheten. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker menigheten og å komme hit hvor menigheten, folkene her ber.
Det var en liten jente der bak—den vakreste lille jenta—hvorfor, jeg tror hun sitter et sted her ute nå, med mindre folkene har gått hjem. Å, jeg ser henne nå. Og det er den vakreste lille ting, og hun er veldig syk. Vi lyttet da vi hørte budskapet i tunger og tolkning gå frem. Vi lyttet og trodde vi forsto at det ble sagt noe om en liten jente. Vi ventet for å se om Herren gav et budskap om hva som skulle sies der, men jeg tror den lille jenta har det bra nå og kommer til å bli frisk.

There was a lady that had lost her sight, also, and we were praying for her; and some man in an ambulance out there, a minister. I don't guess the man would have weighed thirty-five pounds or forty. Just very, very… And so I came down to pray for them.
The reason I was kind of hesitant a lot, a filling dropped out of my tooth, and I'm whistling to myself this morning across that place out of my tooth, in front there. And they tell me now I got to have them ground off, and caps put over them. So this old age is creeping up---it's the only thing I know. I had a filling in that one, kind of half of it, and when I start to speak, you can feel it---the wind kind of push out, you know what I mean; out across your lips, and it makes you kind of lisp like.

Det var en dame som hadde mistet synet, og vi ba for henne; det var også en mann i en ambulanse der ute, en forkynner. Jeg antar at mannen ikke veide mer enn tretti-fem eller førti kilo. Han var svært, svært tynn. Så jeg kom ned for å be for dem.
Grunnen til at jeg var litt nølende, var at en fylling hadde falt ut av tannen min, og jeg plystrer for meg selv i dag på grunn av det hullet foran der. De har fortalt meg at jeg må få dem slipt ned og sette på kroner. Alderen sniker seg innpå meg---det er det eneste jeg vet. Jeg hadde en halv fylling i den ene tannen, og når jeg begynner å snakke, kan du føle at vinden trenger ut over leppene og gjør at jeg snakker litt med lesping.

We are indeed a privileged people to be alive this morning, and to be able to come to church. And on this Eve of Christmas, waiting for the celebration that they have, which I hope… There are too many kids here this morning, so I'll just keep still. We adults sometimes we speak things that kids shouldn't even hear, you know.
I think the church has got a little present here for the little kiddies after awhile. I was just looking it over back there. Oh, you'll want to stay after Sunday school; just hold on because I think they've got some presents back there for the little fellows, to give out this morning. Now, you little fellows remember, while we're doing this, (I want to make this clear) it's not Santa Claus, because that's a story that someday you'll learn there's nothing to it---but it's from Jesus Christ, the truth of all truth; the Son of God. We're giving you this little present this morning because it's letting you know that one time God gave the greatest present that could ever be given to the human race---His Son. And we have a poor way of expressing it, and there's nothing we can give to compare with that, but just as mortals, one to another, we do that.

Vi er virkelig et privilegert folk som er i live denne morgenen og kan komme til menigheten. På denne julaftenen venter vi på feiringen, men jeg skal være forsiktig med hva jeg sier, siden det er mange barn her i dag. Vi voksne snakker noen ganger om ting som barn ikke bør høre. Jeg tror menigheten har en liten gave til de små barna om litt. Jeg så på det bak der. Dere vil nok bli igjen etter søndagsskolen; hold ut litt lenger, for jeg tror de har noen gaver til de små som de skal dele ut i dag. Nå, dere små barn, husk mens vi gjør dette (jeg vil være tydelig på dette), det er ikke fra julenissen, for det er en historie dere en dag vil lære at ikke er sann. Denne gaven kommer fra Jesus Kristus, sannhetens Ord; Guds Sønn. Vi gir dere denne lille gaven i dag for å minne dere om at en gang ga Gud den største gaven som noen gang er gitt til menneskeheten—Hans Sønn. Vi har en beskjeden måte å uttrykke dette på, og det finnes ingenting vi kan gi som kan sammenlignes med det, men som mennesker gir vi til hverandre.

Now, I was going to wait till next Sunday (and I probably will anyhow) upon something that I wanted to say. And something has been made known to us up home of a vision, that I must follow it out. And it's kind of, seemingly would be kind of rough, but we never want to think that what God says is rough. His burdens are light.
And being that next Sunday, God willing, we're going to have a service here, (that's just before New Year's Eve) if the Lord be pleased with us to have this service. And we want to have a morning service, prayer for the sick, and perhaps a baptismal service. Then I thought… advertise it out to our friends that they could come in. Then we'll have Sunday morning and Sunday night, and then the people that want to stay over for New Years, then we're going to have watch night service.

Jeg hadde tenkt å vente til neste søndag (og sannsynligvis vil jeg fortsatt gjøre det) med noe jeg ønsker å si. Det har blitt gjort kjent for oss hjemme om en visjon som jeg må følge opp. Det kan virke litt tøft, men vi skal aldri tenke at det Gud sier er tøft. Hans byrder er lette.
Neste søndag, Gud vilje, skal vi ha et møte her (like før nyttårsaften), dersom Herren behager å la oss ha dette møtet. Vi vil ha en morgensamling med bønn for syke og muligens dåp. Jeg tenkte å annonsere det for våre venner slik at de kan komme. Vi vil ha morgen- og kveldsmøte på søndag, og de som ønsker å bli over til nyttår, vil vi ha en nattevakttjeneste.

There'll be several ministers here will be speaking New Year's night, plumb on till midnight, and we invite such ministers to come and speak. The Lord willing, I want to be one of them that has something to say on New Year's night.
And then next Sunday, I thought I would bring up a line of things that's being done--that's been done. Show how God is dealing with His people, and bring it right up into a climax here at the church.
Many of you are wondering about this income tax affair that we've been going through with---it's settled. And so I want to tell you how that happened also. And I think, it would be … to have to tell it over again next Sunday, so I'll just wait till next Sunday and try to speak to you a little bit this morning out of the Word. And next Sunday I will try to, if God willing, to tell you how it all come about and bring to you each one of the things that the Lord said, and watch it hit just exactly to its spot, just placed exactly to the spot. He does not tell anything wrong.

Det vil være flere forkynnere her som skal tale nyttårsaften, helt fram til midnatt, og vi inviterer slike forkynnere til å komme og tale. Hvis Herren vil, ønsker jeg å være en av dem som har noe å si på nyttårsaften.
Neste søndag tenkte jeg å ta opp noen ting som har blitt gjort, og vise hvordan Gud handler med Sitt folk, og føre det hele til et klimaks her i menigheten.
Mange av dere lurer på denne inntektsskattesaken vi har gått gjennom—den er nå løst. Jeg ønsker også å fortelle dere hvordan det skjedde. Det vil være bedre å fortelle det neste søndag, så jeg venter til da, og vil prøve å tale litt fra Ordet til dere denne morgenen. Neste søndag vil jeg, hvis Gud vil, fortelle hvordan det hele skjedde, og dele hver av de tingene som Herren sa, og vise hvordan de nøyaktig traff sitt mål. Han sier aldri noe feil.

But now, one thing that I wish to say this morning that I probably will not next Sunday, is concerning something that happened yesterday. I was a little reluctant on coming in this morning because I really---kind of torn up, so that I don't feel much like it; but being that I'm here, well, I'll try the best that I can.

Det er én ting jeg ønsker å si i dag som jeg sannsynligvis ikke vil si neste søndag, og det gjelder noe som skjedde i går. Jeg var litt nølende til å komme i dag tidlig fordi jeg er ganske opprørt og ikke føler meg så bra; men siden jeg nå er her, skal jeg gjøre mitt beste.

Night before last I had company, Brother and Sister Sothmann (as we know here, one of the trustees of the church and his wife) came up to visit wife and I. And we were speaking on the oncoming meetings in Phoenix, and around. (If it would be the will of the Lord.) And we were up till about ten-thirty I guess; and I went to bed somewhere around eleven. And sometime in the night, I dreamed a dream. And in this dream I seen someone that was supposed to be my father; a great huge man. Just representing (figuratively speaking) my father. I seen a woman, didn't look like my mother, but yet, she was supposed to be my mother. And this man that was supposed to be like the father (the husband of this woman) was cruelly mistreating her. Insomuch that he had a great chunk of wood, and he would hold her up like this and strike her with this chunk of wood, and she would fall out, and go down. Then after awhile she would get back up again, and he'd walk around, take a notion to strike her again, he'd strike her again. And I was standing off at a distance watching it.

Natten før sist hadde jeg besøk av Bror og Søster Sothmann, som vi kjenner som en av menighetens forvaltere og hans kone. De kom for å besøke min kone og meg. Vi snakket om de kommende møtene i Phoenix og rundt omkring, hvis det er Herrens vilje. Vi holdt på til omtrent halv elleve, og jeg gikk til sengs rundt elleve. I løpet av natten drømte jeg en drøm.
I drømmen så jeg en stor mann som var ment å representere min far, opptrer symbolsk. Jeg så en kvinne som ikke så ut som min mor, men som likevel skulle forestille henne. Mannen, som skulle være faren (ektemannen til kvinnen), mishandlet henne grusomt. Han hadde en stor vedkubbe som han løftet henne opp med, og slo henne med denne kubben så hun falt. Etter en stund reiste hun seg opp igjen, men han gikk rundt og slo henne på nytt når det passet ham. Jeg sto på avstand og så på.

Finally, I just got fed up on it. And I was way smaller than this man, that was supposed to be like my father. So I walked up to him, and put my finger in his face, I said, "Don't strike her again." And when I did, something began to happen. My arms began to pulsate, and I got great big, brawny muscles. I never seen such muscles. I just took the man by the collar and I said, "Don't strike her again. If you do, you'll have to deal with me---if you strike her again." And the man got scared of me, and left her alone.
I woke up. Well, laying there, just in a moment, of course the interpretation of that come. That was, of course, the woman, figuratively speaking, is the church, which is kind of the mother. The father is the denomination over her, that dominates over the church like the husband over the wife. And it's these denominations striking that church and don't even let her get on her feet like that. Just every time she tries to get up, or do something, the people in there (the denomination) strikes her down. And it just means to put some faith muscles out here to keep sticking my finger out there and say, "You're dealing with me." You see, because there's some people in there that belongs to God. And that was all right.

Til slutt ble jeg lei av det. Jeg var mye mindre enn denne mannen som skulle være som en far for meg. Jeg gikk bort til ham, pekte med fingeren mot ansiktet hans og sa: "Ikke slå henne igjen." Da jeg gjorde det, begynte noe å skje. Armene mine begynte å pulsere, og jeg fikk store, kraftige muskler. Jeg hadde aldri sett slike muskler. Jeg tok mannen i kragen og sa: "Ikke slå henne igjen. Hvis du gjør det, må du håndtere meg - hvis du slår henne igjen." Mannen ble redd for meg og lot henne være i fred.
Jeg våknet. Mens jeg lå der, kom tolkningen av drømmen. Kvinnen, symbolsk sett, er menigheten, som en slags mor. Faren er konfesjonen som dominerer over menigheten, slik en ektemann dominerer over sin kone. Det er disse konfesjonene som slår ned menigheten og hindrer henne i å reise seg. Hver gang hun prøver å stå opp eller gjøre noe, slår konfesjonen henne ned. Dette betyr at vi må vise troens muskler og fortsette å si: "Dere må forholde dere til meg." For det finnes mennesker der inne som tilhører Gud.
Og det var greit.

We'd been up about two hours, or three, I guess; and my daughter, (one of them) Rebekah, back there---she works at the Methodist Hospital in Louisville. It's amateur form of nurse training; it's "candy stripers" they call them, or something like that. They called her to come over that morning, and that's what got me up. And it was early, and she with some other little school colleague here, (they work together) and was going to take them over to Louisville. They had to be there at ten o'clock and the wife wondered why she couldn't get in the bedroom. I had it locked.

Vi hadde vært oppe i omtrent to eller tre timer, antar jeg. Min datter, Rebekah, som er en av mine barn, jobber på Methodist Hospital i Louisville. Hun deltar i et amatørprogram for sykepleieropplæring, som de kaller "candy stripers" eller noe lignende. De ringte henne den morgenen og det var det som vekket meg. Det var tidlig, og hun skulle sammen med en skolevenninne dra til Louisville. De skulle være der klokken ti og min kone lurte på hvorfor hun ikke kunne komme inn på soverommet. Jeg hadde låst døren.

Now, I have had many things to happen in my life, but I never had anything like that. I went into a trance. I don't know the interpretation. I've never had anything like it in my life. But before me, it seemingly that I realized that it was a vision, and I was in the vision. But I was talking to my son, Joseph (which he was not in the room at the time). But somehow just as it struck me, I was talking to Joseph.
And I looked up, and kind of in the shape of a pyramid, standing before me, were little small birds---something like a half-inch long. And they were up at the top on the limbs, they were---say three or four, and the next limb had maybe eight or ten, and down at the bottom had fifteen or twenty. They were little warriors, because their feathers were beaten; and looked like they were trying to talk to me, saying something.

Jeg har opplevd mye i livet mitt, men aldri noe som dette. Jeg gikk inn i en transe. Jeg kjenner ikke til tolkningen. Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Men foran meg, det virket som om jeg innså at det var en visjon, og jeg var i visjonen. Jeg snakket med min sønn, Josef (han var ikke i rommet på det tidspunktet). Men idet det traff meg, snakket jeg med Josef.
Jeg så opp, og i en slags pyramideform foran meg, var det små fugler på omtrent en halv tomme. De var plassert øverst på grenene - si tre eller fire fugler, neste gren hadde kanskje åtte eller ti, og nederst var det femten eller tjue. De så ut som små krigere, fordi fjærene deres var slitte; og det virket som om de prøvde å si noe til meg.

And I was in the west, (seemingly around Tucson, Arizona) and the birds were looking east, and I was listening close. It looked like they were trying to tell me something. And they had… little feathers was all… been beat up and things. They were pretty well battle-scarred.
Then all of a sudden one bird began to take the other one's place---jumping like that---and they (the little birds) swiftly left, flying eastward. And when they did, from that came a larger bird---more like doves, with the pointed wings; and they came in a swarm and swiftly---more swift than what the little birds were---flew eastward.

Jeg var i vest, tilsynelatende rundt Tucson, Arizona. Fuglene så mot øst, og jeg lyttet nøye. Det virket som om de prøvde å fortelle meg noe. De små fjærene deres var slitte og forslåtte. De var ganske merket av kamper.
Plutselig begynte en fugl å ta den andres plass, hoppende slik. De små fuglene fløy raskt østover. Fra den flokken kom en større fugl, mer som duer med spisse vinger. De kom i en sverm og fløy enda raskere mot øst.

And I, still in my… the two consciences together, I knew I was standing here, and I knew I was somewhere else. And I thought, "Now, this is a vision, and I must learn what this means." And no more than the second group of birds came by, I looked to the west; and it looked like in the form of a pyramid---like two on each side with one in the top, came five of the mightiest angels I ever seen in my life. Such a terrific speed I never seen… Their heads back and their pointed wings just sailing quickly.
And the power of Almighty God struck me in such a way till it lifted me plumb from the ground---all the way from the ground up. (I could hear Joseph still speaking.) And sounded like the sound barrier breaking, a great roar went off way in the distance to the south.
And when I was lifted up, and there was such a terrific speed of the angels… And I can just see them right now. See, as they were coming in that shape like that. Just sweeping right into me. (Now, not dreaming now. No, I was right there, wide awake as I am now.)

Mens jeg fortsatt var i begge bevissthetstilstander samtidig, visste jeg at jeg sto her, men også et annet sted. Jeg tenkte: "Dette er en visjon, og jeg må forstå hva det betyr." Da gruppen av fugler kom forbi, så jeg mot vest. Det så ut som en pyramideform, med to på hver side og én på toppen, og fem av de mektigste englene jeg noen gang har sett kom til syne. De beveget seg med en utrolig fart, med hodene trukket tilbake og vingene pekende fremover.
Guds Allmektiges kraft traff meg så sterkt at Jeg ble løftet fra bakken. Jeg kunne fortsatt høre Joseph snakke, og det lød som en lydbarriere som brøt, en stor rystelse langt mot sør.
Mens jeg ble løftet opp, så jeg englene bevege seg med voldsom fart. Jeg ser dem for meg nå, slik de kom i den formen og sveipte rett mot meg. Dette var ikke en drøm; jeg var like våken som jeg er nå.

But here it come, and they were so terrifically fast, that I thought when it lifted up… I heard that explosion like, or like a blast that went out, like a sound barrier; and when it did, I thought, "Well, this must mean that I'm fixing to be killed, see, in a blast of some sort." And while I thought on those things, I thought, "No, it wouldn't be that, because if it was a blast, it would have got Joseph, too, because there he is still talking, thinking I'm there. I can hear him. It wasn't that."
Now, this all still in the vision. See it was in the vision. And then all at once, as I realized that I'd been… They were around me, I couldn't see them, but I'd been brought into this constellation of a pyramid of them; inside this constellation of angels, of five. And I thought, "A death angel would be one, five would be grace." I was thinking that, and I thought, "Oh! It's coming with my message. That's my second climax. They're coming to bring me the message from the Lord," and I screamed out with all my might, as loud as I could, "O Jesus! What would You have me do?" When I did, it just went away from me.

Men der kom de, og de var så utrolig raske. Da de løftet seg opp, hørte jeg en eksplosjon, eller en slags lydbarriere som brast. Jeg tenkte, "Dette må bety at jeg kommer til å bli drept i en eller annen eksplosjon." Mens jeg grublet på dette, innså jeg at det ikke kunne være tilfelle, for hvis det hadde vært en eksplosjon, ville det også ha tatt Joseph, som fortsatt snakket, uvitende om hva som skjedde med meg. Jeg kunne høre ham. Det var ikke det.
Dette skjedde fortsatt i synet, for jeg var midt i en visjon. Plutselig oppdaget jeg at jeg var omringet. Jeg kunne ikke se dem, men jeg var blitt ført inn i en konstellasjon av en pyramide, omgitt av fem engler. Jeg tenkte, "En dødens engel ville vært én, men fem betyr nåde." Da gikk det opp for meg, "Å! De kommer med budskapet mitt. Dette er mitt andre klimaks. De kommer for å bringe meg budskapet fra Herren." Jeg skrek av full hals, "O Jesus! Hva vil Du at jeg skal gjøre?" Da jeg gjorde det, forsvant alt fra meg.

I haven't felt just right since. I was… All day yesterday, I had to stay in the house; almost feeling beside myself. I can't make my mind get clear, and the glory and power of the Lord… I was numb all over when it left me. I was trying to rub my hands, and I thought, "I can't catch my breath." And I walked around through the floor and back and forth, and I thought, "What does it mean, Lord? What does it mean?"
Then I stopped and I said, "Lord God, Your servant is… I just cannot understand why---what was that? Make it known, Lord."

Jeg har ikke følt meg helt bra siden. Hele dagen i går måtte jeg holde meg inne, nesten som om jeg var ute av meg selv. Jeg klarer ikke å få tankene klare, og Herrens herlighet og kraft... Jeg var nummen over hele kroppen da det forlot meg. Jeg forsøkte å gni hendene, og jeg tenkte: "Jeg klarer ikke å få pusten." Jeg gikk rundt på gulvet frem og tilbake, og jeg tenkte: "Hva betyr dette, Herre? Hva betyr det?"
Så stoppet jeg og sa: "Herre Gud, Din tjener... Jeg kan bare ikke forstå hvorfor—hva var det? Gjør det kjent, Herre."

Well, when the… I can't tell you about when I say, "Power of the Lord." There's no way to explain that. It isn't what you feel here in the blessings. That's the blessings of the Lord. This is a sacred… Oh, my! It's beyond anything that a mortal could even imagine.
And it was bothering me real bad. It isn't a blessing; it's a bother: you're troubled. If you could only… If I could only get some way that I could tell the people what that was, or what the feeling of it was. It isn't just like sitting here wanting to rejoice. It's something that every nerve in you just… It's beyond scare; it's beyond frighten; it's a holy reverence of… There's no way to explain it. Even to my entire back, up and down my spine, through my fingers, up and down, on my feet and toes, my whole being was just numbed. See, just like you'd went out of the world somewhere. And it was leaving me gradually, and I said to the Lord, "Will You just let me know, O God."
I guess the closest that ever came of being that strong again was when I was in Zurich, Switzerland, that time when He showed me that German eagle watching that English horse rider come down through Africa. He said, "All have sinned and come short of the glory."

Vel, når jeg sier "Herrens kraft", kan jeg ikke forklare det. Det er umulig å sette ord på. Det er ikke det samme som å føle velsignelsene her; det er Herrens velsignelser. Dette er hellig... Å, mitt! Det er utenfor enhver forestillingsevne.
Dette plaget meg veldig. Det er ikke en velsignelse; det er en plage: du er uroet. Hvis jeg bare kunne finne en måte å forklare folk hva det var, eller hva følelsen av det var. Det er ikke som å sitte her og ønske å fryde seg. Det er noe som får hver nerve i deg til å... Det er mer enn å bli redd; det er forbi frykt; det er en hellig ærbødighet... Det er ingen måte å forklare det på. Hele ryggen, opp og ned ryggraden, gjennom fingrene, opp og ned, på føttene og tærne, hele min kropp var bare nummen. Det var som om du hadde forlatt verden. Og det forlot meg gradvis, og jeg sa til Herren: "Vil Du bare la meg vite, O Gud."
Den nærmeste opplevelsen som var like sterk, var da jeg var i Zürich, Sveits, da Han viste meg den tyske ørnen som så på den engelske rytteren komme gjennom Afrika. Han sa: "Alle har syndet og mangler Guds ære."

And I was crying out to the Lord to help me. I wanted Him to give me the interpretation, because I wondered if it meant---if it meant that I was going to go away---I was going to be killed. And if it was, I wasn't going to say anything to the family about it. It's my time to go home, I'll just go home, that's all of it. But if that's what it meant, I didn't want to tell the family. I didn't want them to know nothing about it; just let it be done, and that would be all of it.
And I said, "Lord help me. I don't want to tell the family if You're… if it's my call home, well, I'll be going." You see. And I said… you know… You say, "Why didn't you think about what you said in the vision---what the vision said?" But you can't think of things like that then. I can't anyhow.

Jeg ropte til Herren om hjelp. Jeg ønsket at Han skulle gi meg tolkningen, fordi jeg lurte på om det betydde at jeg skulle dø. Hvis det var tilfellet, hadde jeg ikke tenkt å si noe til familien. Var det min tid til å dra hjem, så ville jeg bare dra, ferdig med det. Men hvis det var meningen, ønsket jeg ikke å fortelle det til familien. Jeg ville ikke at de skulle vite noe om det; la det bare skje.
Jeg sa: "Herre, hjelp meg. Hvis dette er kallet Hjem, vil jeg gå." Ser du. Og jeg sa… du vet... Du spør kanskje, "Hvorfor tenkte du ikke på hva du sa i visjonen—hva visjonen sa?" Men på et slikt tidspunkt kan man ikke tenke på sånt. Jeg kan i hvert fall ikke.

And I thought… just troubled, upset. You don't know how to think; you can't think. And I said, "Heavenly Father, if that meant that an explosion was going to take me, well, let me know now, so I'll say nothing about it. Let Your glory and power come upon me again, and lift me up again, or let Your glory come upon me and then I'll know then that it meant that; so I can keep it to myself." And nothing happened. So then I said, "Then Lord, if it meant that You are going to send Your messengers for my commission, then let Thy power come again." And it like to took me out of the room.
So, I come to myself with my Bible in my hand, and asking God to help me; and when I did, He showed me something in the Scriptures, pertained right to it. Right there. And I thought, "Could that actually be that… How did I do that?" And oh, I can't explain these things, folks. It's beyond anything I know about.

Jeg var bekymret og oppskaket. Du vet ikke hvordan du skal tenke; du klarer ikke å tenke. Jeg sa, "Himmelske Far, hvis dette betyr at en eksplosjon kommer til å inntreffe og ta meg, la meg få vite det nå, så jeg kan tie stille om det. La Din herlighet og kraft komme over meg igjen og løfte meg opp, eller la Din herlighet komme over meg, slik at jeg vet hva det betyr, så jeg kan holde det for meg selv." Men ingenting skjedde. Så sa jeg, "Herre, hvis dette betyr at Du vil sende Dine budbringere for mitt oppdrag, la Din kraft komme igjen." Det var nesten som om jeg ble løftet ut av rommet.
Jeg kom til meg selv med min Bibel i hånden og ba Gud om hjelp. Da viste Han meg noe i Skriftene som passet perfekt til situasjonen. Akkurat der. Jeg undret meg, "Kunne det virkelig være slik… Hvordan skjedde dette?" Og jeg kan ikke forklare disse tingene, folkens. Det er utover alt jeg vet noe om.

My wife's a very odd woman; one of the best in the world. But a little while I didn't say nothing about it; I went ahead. She knew there was something happened. So, when I told her, she said, "You know Bill, I see and hear you in many of those things. You know I believe you with all my heart." She said, "But that really had something." It just seems to shake me.
That blasting, and that swift coming of those angels, like that. Five of them together in a constellation of them, like---kind of like I had that pyramid drawn here. It looked to be… First it looked like, kind of a… In the distance, it looked kind of like that color of doves. And they were coming from this way. And they looked like one, two, three, four, and then one right at the top, making five. And they come with such a speed. There is nothing, no jets, no nothing else could compare with that.

Min kone er en veldig spesiell kvinne; en av de beste i verden. En stund sa jeg ingenting om det, men fortsatte fremover. Hun merket at noe hadde skjedd. Da jeg fortalte henne det, sa hun: "Du vet, Bill, jeg ser og hører deg i mange av disse tingene. Du vet at jeg tror på deg av hele mitt hjerte." Hun sa: "Men det hadde virkelig noe." Det rystet meg virkelig.
Denne eksplosjonen, og den raske ankomsten av englene, var som de fem sammen i en konstellasjon, akkurat som jeg hadde tegnet den pyramiden her. Først så det ut som... På avstand, lignet det duenens farge. De kom fra denne retningen, og det så ut som én, to, tre, fire, og så én på toppen, som utgjorde fem. De kom med en slik hastighet, ingen jetfly eller noe annet kunne sammenlignes med det.

I can just see them with their heads kind of turned sideways and those wings tipped back, full armored, and here they come. "Whew!" like that. Just come right down and took me right into this pyramid of a constellation of them. I seen I was up off the ground. I thought maybe … I heard way in a distance that roar. "Whoom"---like a plane when it crosses the sound barrier. You've heard it happen like that---just like a distant roar.
I thought, "This may mean now, when this vision leaves me that I'm going to be killed by an explosion, or something." I thought, "Here I am. I'm lifted up. They're here somewhere. I'm in this pyramid of angels here, but I don't know. Maybe the Lord is coming to take me home."
Then I heard Joseph down there saying, "Daddy?"
I thought, "No, if that's it, it would have took him, too."
Then something said, "You…" Remember, that I'm waiting, watching for a message that I've always looked forward to---something.

Jeg ser dem for meg, hodene litt til siden og vingene bakover, fullstendig pansret, og der kommer de. "Svisj!" som det. De kom rett ned og tok meg inn i denne pyramiden av en konstellasjon. Jeg merket at jeg var hevet over bakken. Jeg hørte på lang avstand et brøl, "Whoom," som lyden av et fly som bryter lydmuren. Dere har hørt det---et fjernt brøl.
Jeg tenkte, "Dette kan bety at når denne visjonen forlater meg, blir jeg drept av en eksplosjon, eller noe annet." Jeg tenkte, "Her er jeg, løftet opp. De er her et sted. Jeg er i denne pyramiden av engler, men jeg vet ikke. Kanskje Herren kommer for å hente meg hjem."
Så hørte jeg Josef der nede si, "Pappa?"
Jeg tenkte, "Nei, hvis det var det, ville han også blitt tatt."
Da sa noe, "Du…" Husk at jeg alltid har ventet, speidet etter en melding jeg har sett fram til.

In the vision the other day, you know as I had here not long ago telling me about what was going to happen; how I was preaching from the sun into this place, and then he said, "Now remember, the second climax is yet to come." I thought, "There'll be a message." Remember my message here? The opening of that capstone where those seven voices and seals that's not even wrote in the Word of God. Remember? And it took me into that pyramid. And Junior Jackson, (if you are here) that dream that you gave me not long ago---I won't tell it this morning---you were so… God was so perfectly… Excuse me for not giving you the interpretation, because I seen something moving.
J.T.---same thing, see. And I knew that. Sister Collins---exactly the same. And six of those leading right straight to the same thing, and then the vision that I told you all years ago---it happened just the other day (that would happen). And there it is laying right … everything laying right out there. It's just something moving. I don't know what it is. "God help me," is my prayer. Let us pray.

I en visjon nylig, som jeg hadde for ikke lenge siden, ble jeg fortalt hva som skulle skje. Jeg så meg selv forkynne fra solen til dette stedet, og så sa han: "Husk, den andre høydepunktet er ennå å komme." Jeg tenkte, "Det kommer en melding." Husker dere meldingen min her? Åpningen av den toppsteinen hvor de sju stemmene og seglene som ikke engang er skrevet i Guds Ord, ble avslørt. Husker dere? Det tok meg inn i den pyramiden. Og Junior Jackson (hvis du er her), drømmen du ga meg ikke for lenge siden—jeg vil ikke fortelle den i dag—du var så… Gud var så perfekt… Unnskyld for at jeg ikke ga deg tolkningen, fordi jeg så noe bevege seg.
J.T.—det samme, ser du. Og jeg visste det. Søster Collins—akkurat det samme. Seks av dem ledet rett til det samme, og så den visjonen jeg fortalte dere om for mange år siden—den skjedde nettopp den andre dagen (som ville skje). Og der ligger det, alt ligger rett der ute. Det er noe som beveger seg. Jeg vet ikke hva det er. "Gud hjelp meg," er min bønn. La oss be.

Heavenly Father, we are just mortals. And here we stand this morning, and Lord, You sent me to lead this little flock in this church, and I'm at my end; I don't know which way, what, where, is coming, but I know this one thing: that You said You'd make everything work together for good to them that loved You and are called according to Your purpose.
I pray Thee, God, that Thy great hand of mercy will be upon us. We truly know that Thou art God. And we know that Thou art not one who lived in the days gone by, but You live yet today. You always were God. You always will be God. You were God before time, and You'll be God when there is no more time. You'll still be God. And we are in Thy hands, Lord. We are just clay, and Thou art the molder, the potter. Shape our lives, Lord, in the way that would get the best service to honor Thee. Grant it, Father. We are just in Thy hands.

Himmelske Far, vi er bare dødelige. Her står vi denne morgenen, og Herre, Du sendte meg for å lede denne lille flokken i denne menigheten. Jeg er på min ende; jeg vet ikke hvilken vei, hva, hvor, som kommer, men én ting vet jeg: Du sa at Du ville få alt til å virke sammen til det gode for dem som elsker Deg og er kalt etter Din hensikt.
Jeg ber Deg, Gud, at Din store barmhjertighetens hånd vil være over oss. Vi vet med sikkerhet at Du er Gud. Vi vet også at Du ikke bare var til stede i tidligere tider, men at Du lever i dag. Du har alltid vært Gud, og Du vil alltid være Gud. Du var Gud før tiden, og Du vil være Gud når tiden opphører. Du vil fortsatt være Gud. Vi er i Dine hender, Herre. Vi er bare leire, og Du er formgiveren, pottemakeren. Form våre liv, Herre, på den måten som vil gi best tjeneste til ære for Deg. Innvilg det, Far. Vi er i Dine hender.

We had no way of bringing ourselves here, or we do not know how we shall go out. But Lord, You give to us life and You have… We give our lives back to You, and in so, You have given us, in exchange, eternal life. Our faith breathes that into our very being. And we love Thee for this, because we know that someday we will see You, and You'll be in Your glory, and we'll look upon Him; and we long to hear those words, "It was well done my good and faithful servant. Enter into the joys of the Lord that has been prepared for you since the foundation of the world."
Until that time, O God, when we all meet, lead us. We are Your servants, and we ask forgiveness of our sins.
These mighty visions, Lord, are too much for Your servant. I don't know what to do. I just know they come. And I can only say what I seen and what was said. And sometimes it scares me, Lord. And I wonder what to do. Then I take the Bible and read in there how Isaiah must have felt that day in the temple when he seen those angels with wings over their feet. No wonder he cried out, "Woe is me! For mine eyes have seen the glory of the Lord." And it was then the prophet cried out---after he'd been cleansed in the temple, when the angel took the tongs and got a coal of fire and laid it upon his lips, after he confessed that he was a man of unclean lips, and living among unclean people. Yet he was a prophet. The angel took the tongs and put the coal of fire upon his lips, and cleansed him and said, "Now go prophesy."

Vi hadde ingen mulighet til å bringe oss selv hit, og vi vet heller ikke hvordan vi skal gå ut. Men Herre, Du gir oss liv, og vi gir våre liv tilbake til Deg. I denne overgivelsen har Du gitt oss evig liv i bytte. Vår tro puster dette inn i vårt vesen, og vi elsker Deg for det. Vi vet at en dag vil vi se Deg, og Du vil være i Din herlighet. Vi vil skue Ham og lengter etter å høre de ordene: "Vel gjort, du gode og tro tjener. Gå inn til Herrens gleder som har vært forberedt for deg siden verdens grunnvoll ble lagt."
Frem til den tid, å Gud, når vi alle møtes, led oss. Vi er Dine tjenere og ber om tilgivelse for våre synder.
Disse mektige synene, Herre, er for mye for Din tjener. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bare vet at de kommer, og jeg kan bare si hva jeg har sett og hva som ble sagt. Noen ganger skremmer det meg, Herre, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Da tar jeg Bibelen og leser om hvordan Jesaja må ha følt det den dagen i tempelet da han så de englene med vinger over føttene. Ikke rart han ropte: "Ve meg! For mine øyne har sett Herrens herlighet." Etter å ha blitt renset i tempelet, da engelen tok en tang og fikk en glo fra alteret og la den på leppene hans etter at han hadde bekjent at han var en mann med urene lepper og bodde blant urene mennesker, enda han var en profet. Engelen tok tangene og la gløden på leppene hans og renset ham og sa: "Nå gå og profeter."

Lord God … Isaiah cried out, "Here am I, Lord, send me." When He said, "Who will go for us," for that wicked and adulterous generation.
O God, let it repeat again! Let it come again, Oh Lord! Send the Holy Spirit with cleansing fire. For I confess that I'm of unclean lips, and dwell in this earth here with unclean people. And we're unclean in Thy sight, Lord, but oh, send the cleansing power---the Holy Spirit. Cleanse us, O Lord. Cleanse Thy servant, Lord. Then speak, Lord! Your servant is listening. I'm longing to hear that voice. I'm Yours. Use me, Lord, as You see fit, while I lay myself upon Your altar. Let the Holy Spirit cleanse me, Lord, and anoint and send forth, Lord; if You want someone to go; if this is the hour, and this is the time.
I don't know, Lord. I just know that I seen those angels. And Thou knowest them things to be exactly the truth. And I pray, Lord, woe is me, so help me.

Herre Gud... Jesaja ropte, "Her er jeg, Herre, send meg." Da Han sa, "Hvem vil gå for oss," for den onde og ettergivende generasjonen.
O Gud, la det gjenta seg! La det komme igjen, Å Herre! Send Den Hellige Ånd med rensende ild. For jeg bekjenner at mine lepper er urene, og jeg bor på denne jorden med urene mennesker. Vi er urene i Dine øyne, Herre, men å, send den rensende kraft—Den Hellige Ånd. Rens oss, O Herre. Rens Din tjener, Herre. Så tal, Herre! Din tjener lytter. Jeg lengter etter å høre den stemmen. Jeg er Din. Bruk meg, Herre, etter Ditt ønske, mens jeg legger meg selv på Ditt alter. La Den Hellige Ånd rense meg, Herre, og salve og sende meg ut, Herre; hvis Du trenger noen til å gå; hvis dette er timen, og dette er tiden.
Jeg vet ikke, Herre. Jeg vet bare at jeg så de englene. Og Du vet at disse tingene er presist sannheten. Og jeg ber, Herre, ve meg, så hjelp meg.

Now, bless this people and we're here today just before the eve of this celebration time of the birth of our Lord. We pray that You'll help us; and this morning Your servant, our Brother Neville, has felt that maybe it would be a time that he should just rest a few moments, and maybe I should speak. I pray that You'll help me now. There's those here, Lord… All of us are in need of You, so we pray now that You'll bless us as we read Your Word and meditate for a little while. Let Thy Spirit come upon us, Lord. And cleanse us and set us on fire with the Holy Spirit, with the message of God, fresh from the altar to shake a dying world, before the approach of the great eternal God. For we ask it in Jesus' name, His dear Son, and our Saviour. Amen.

Velsign dette folket. Vi er samlet her i dag, like før feiringen av vår Herres fødsel. Vi ber om at Du hjelper oss. Vår Bror Neville har følt at han kanskje trenger å hvile litt, og at jeg skulle tale i dag. Jeg ber om Din hjelp nå. Vi er alle i behov av Deg, så vi ber om at Du velsigner oss mens vi leser Ditt Ord og mediterer en stund. La Din Ånd komme over oss, Herre. Rens oss og gi oss ny iver med Den Hellige Ånd og Guds budskap, ferskt fra alteret, for å ryste en døende verden før Den store evige Gud kommer. Dette ber vi om i Jesus' navn, Din kjære Sønn og vår Frelser. Amen.

Now, I wish to call your attention to some Scripture here and a few notes that I've jotted down. And I believe Doc or Billy (one of them) told me they wanted to let out a little bit early on account of the kiddies. (They got some presents for them.)
You little fellows that just got out of your Sunday school, you just stick around just a little while. What we say from here may be a little deep for you, but you just sit still with Mama and Papa for a few minutes. I want to talk to them.

Nå vil jeg rette oppmerksomheten deres mot noen Skriftsteder og et par notater jeg har skrevet ned. Jeg tror Doc eller Billy (en av dem) sa at de ønsket å avslutte litt tidligere på grunn av barna. (De har noen gaver til dem.)
Dere små som nettopp kom ut fra søndagsskolen, bare bli her litt. Det vi sier herfra kan være litt dypt for dere, men sitt stille med mamma og pappa noen minutter. Jeg ønsker å snakke med dem.

Now over in Psalms---the 89th Psalm---I want to read a verse or two, of the 89th Psalm. I'm going to try to read the 50th, 51st, and 52nd verses of Psalms 89.
Now, can you hear all the way back in the back all right? If you can, raise up your hands, 'cause … which is the … is all these mikes alive? Is this one better? This one? This one? This one? Right here, these two on the side. All right.
Now, I don't know whether they're going to tape this or not. It's just kind of an unexpected event this morning; but don't forget now, have all your friends… And I want you to be sure nearly to try to attend next Sunday's meeting. They'll soon have the church finished out here, I suppose, and I'll be back then for this… Preach those seven seals, if it be the will of God, out of the Scripture here.

La oss nå vende oss til Salmene, den 89. salme. Jeg vil lese et vers eller to fra den 89. salme. Jeg skal prøve å lese det 50., 51. og 52. verset av Salme 89.
Kan dere høre meg helt bakerst? Hvis ja, løft opp hendene. Er alle mikrofonene aktive? Er denne bedre? Denne? Denne? Denne? Her, disse to på sidene. Greit.
Jeg vet ikke om de skal ta opp dette. Det er en uventet hendelse i dag, men ikke glem å invitere alle vennene deres. Jeg vil at dere skal prøve å komme til møtet neste søndag. De vil snart være ferdige med kirken her, antar jeg, og jeg vil da komme tilbake for å forkynne de syv seglene, hvis det er Guds vilje, fra Skriftene her.

In the book of the Psalms, the 89th chapter, beginning with the 51st. Listen close to the reading of the Word, now.
Remember, Lord, the reproach of thy servants; how I do bear in my bosom the reproach of all the mighty people;
Wherewith thine enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.
Blessed be the LORD for evermore. Amen, and Amen.
I would like to speak to you for a few moments on … I want you to mark that first, and read that over and over real good. Maybe it'll bear reading again right now. Listen close now.
Remember, Lord, the reproach of thy servants; how I do bear in my bosom the reproach of all the mighty people;
Wherewith thine enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.
Blessed be the LORD for evermore. Amen, and Amen.

I Salmenes bok, kapittel 89, fra vers 51. Lytt nøye til lesningen av Ordet nå.
"Husk, Herre, hånet mot Dine tjenere; hvordan jeg bærer i mitt bryst hånet fra alle de mektige folkene,
med hvilket Dine fiender har hånet, O HERRE; med hvilket de har hånet fotsporene til Dine salvede.
Velsignet være HERREN i evighet. Amen, og Amen."
Jeg vil gjerne snakke med dere i noen øyeblikk om... Jeg ønsker at dere først merker dere dette og leser det grundig. Kanskje det er verdt å lese det igjen akkurat nå. Lytt nøye nå.
"Husk, Herre, hånet mot Dine tjenere; hvordan jeg bærer i mitt bryst hånet fra alle de mektige folkene,
med hvilket Dine fiender har hånet, O HERRE; med hvilket de har hånet fotsporene til Dine salvede.
Velsignet være HERREN i evighet. Amen, og Amen."

Study it close as David spoke it. I want to use for a text… It's very strange Christmas text again, but as I preached last Sunday on a strange text (I forget what it was now). It was! "The World Falling Apart." Now, I want to use for a text this Sunday, "The Reproach for the Cause of the Word." Now let me repeat it again real good, "The Reproach for the Cause of the Word."

Studer det nøye slik David sa det. Jeg vil bruke en tekst... Det er enda en merkelig juletekst, men slik jeg forkynte forrige søndag om en merkelig tekst (jeg glemmer hva det var nå). Det var! "Verden som faller fra hverandre." Nå vil jeg bruke en tekst denne søndagen, "Vanæren for Ordet's skyld." La meg gjenta det tydelig, "Vanæren for Ordet's skyld."

God has a time and a reason for that time to fulfill all His works. God knows just exactly what He's going to do. We don't. We just have to receive it as He gives it to us, but He knows, and there's nothing going to go wrong with what He's planned to do. It all has to come about. There has to be sometimes rugged and hard things to only bring out the real true nature of the object.
You know, rain is born in a jagged, ragged, lightning strode, thundering skies. And if we didn't have rain, we wouldn't live. But you see what it takes to bring rain? Thunder, lightning, flashing, anger; and out of there comes rain.
A seed must die, rot, corrupt, smell, and go back to the dust of the earth, in order to bring forth new life.
It takes the pounding of gold, turned over and over, back and forth, and pounded until all the dross is taken out of it. Not because it shines, because iron pyrite (what is known as fool's gold) shines like real gold; but you put the two together… You set them out to one side---you can hardly tell them apart; but put them together---you can tell it. And the beater always has to beat till he sees his own image reflecting in the gold.

Gud har en tid og en grunn for å oppfylle alle Sine verk. Han vet nøyaktig hva Han skal gjøre. Vi vet det ikke; vi må bare ta imot det som Han gir oss. Men Han vet, og ingenting vil gå galt med det Han har planlagt. Alt må komme til sin rett. Noen ganger må det være ruggette og harde ting for å frembringe den sanne naturen av objektet.
Regn blir født i taggete, røffe, lynbelysede, tordnende skyer. Og uten regn kunne vi ikke leve. Men se hva som trengs for å bringe regn? Torden, lyn, blinkende, raseri; og ut av dette kommer regn.
Et frø må dø, råtne, bli korrupt, lukte vondt og gå tilbake til jordens støv for å bringe frem nytt liv.
Det tar hamring av gull, vender og dreier, frem og tilbake, og hamres til alt av slagg er fjernet. Ikke fordi det skinner, for svovelkis (kjent som narregull) skinner som ekte gull; men setter du de to sammen, kan du knapt skille dem fra hverandre; men skil dem, og du ser forskjellen. Hamrer må hamre til han ser sitt eget bilde reflektert i gullet.

And God sets a time and has a purpose for everything that He does. There's nothing happens just accidentally to those who love the Lord, and are called according to His calling, see. We are predestinated. And everything works just right for that; because He cannot lie, and He said that was so---that everything has its time, its season, and it has its way; and God is behind every move. And sometimes you think that everything is going wrong. It's up to us. Those things are put upon us---trials and wondering. It's testing, to see how we will react on a action.

Gud setter en tid og har et formål for alt Han gjør. Ingenting skjer tilfeldig for dem som elsker Herren og er kalt etter Hans kall. Vi er forutbestemt, og alt fungerer nøyaktig som det skal. For Han kan ikke lyve, og Han sa at det er sånn—at alt har sin tid, sin sesong, og sin måte; og Gud står bak hver bevegelse. Noen ganger kan det virke som om alt går galt. Det er opp til oss. Disse tingene påføres oss—prøvelser og undring. Det er en test for å se hvordan vi vil reagere på en handling.

Some time ago, up in Vermont, Brother Fred and I went over on the New York side, across the Lake Champlain. And we had got over on the New York side, and I went up in a mountain where that … up on the Hurricane Mountain, where I used to hunt. And there I remember when I was lost, and how that God led me back---just by the Holy Spirit alone through a storm that … I'd have died, perished, and so would my wife and Billy down in a little camp miles away. And I was turned around.
There was just a little snow we pulled through to get into the camp early in the spring. I was standing there talking to Brother Fred, and the Holy Spirit said, "Go out to yourself," and I moved out into the bush a little place and He told me, "There's a trap set for you. Be careful, now." But He didn't tell me how or what.

For en tid siden, oppe i Vermont, dro Bror Fred og jeg over til New York-siden, over Lake Champlain. Da vi kom over på New York-siden, dro jeg opp i fjellene, nærmere bestemt Hurricane Mountain, hvor jeg pleide å jakte. Jeg husker hvordan Gud ledet meg tilbake gjennom en storm, kun ved Den Hellige Ånd. Hadde det ikke vært for dette, ville både jeg, min kone og Billy, som var flere kilometer unna i en liten leir, ha omkommet.
Det var bare litt snø vi måtte trekke gjennom for å komme til leiren tidlig på våren. Jeg sto og snakket med Bror Fred da Den Hellige Ånd sa: "Gå ut for deg selv." Jeg gikk ut mot skogen, og der sa Han til meg: "Det er en felle satt for deg. Vær forsiktig nå." Men Han fortalte ikke hvordan eller hva.

I come back and told Brother Fred. Went to the church that night in the auditorium and announced it to the people, and the next night it happened. And then standing there when He told me upon some mockers. He said, "It's in your hands. Do with them; whatever you say will happen right now."
There you are, where somebody irreverent, ungodly; and they were making fun and scoffing at the meeting---a young man and a young woman. And he was trying to vulgar love-make with her in the building, and everybody's attention while I was trying to preach … and pull her head back and climb up in her lap, and throw her head back and try to kiss her, and going on like that in the meeting---drawing the attention.
And the Holy Spirit said now, "They're in your hands. What will you do with them?" There was a holy hush. Everybody sat deathly quiet. And I thought, "O God, what must I do?"
Then I remembered, if it hadn't been the warning of the Holy Spirit two days before. I said, "I forgive you."
Now, that was what He wanted me to say. See, because after all, I've been guilty---maybe not of that---but guilty. And guilty of the least is of the whole. So I said, "I forgive you." And there are witnesses sitting here now that was there then. Then the Holy Spirit fell through.

Jeg fortalte Bror Fred hva som hadde skjedd. Vi gikk til menigheten den kvelden, og jeg annonserte det til folkene i auditoriet. Neste natt skjedde det. Da jeg sto der, kom Han til meg og sa noe om noen spottere. Han sa: "Det er i dine hender. Gjør med dem hva du vil; alt du sier vil skje nå."
Der sto vi, med noen respektløse og ugudelige mennesker som gjorde narr av møtet – en ung mann og en ung kvinne. Mannen oppførte seg upassende med kvinnen under møtet. Han prøvde å kysse henne og oppføre seg vulgært, og dro all oppmerksomhet bort fra prekenen jeg holdt.
Den Hellige Ånd sa til meg, "De er i dine hender. Hva vil du gjøre med dem?" Det ble en hellig stillhet i rommet. Alle satt stille som døden. Jeg tenkte, "O Gud, hva skal jeg gjøre?"
Så husket jeg advarselen fra Den Hellige Ånd to dager tidligere. Jeg sa, "Jeg tilgir dere."
Det var nettopp det Han ville at jeg skulle si. For til syvende og sist har jeg også vært skyldig – kanskje ikke i det samme, men skyldig. Og den som er skyldig i den minste av synder, er skyldig i alle. Så jeg sa, "Jeg tilgir dere." Og vitner som satt der da, er til stede her nå. Så kom Den Hellige Ånd gjennom.

Now, you see I believe that all these things had a meaning. What would you do with the power? How would you see the reaction of an action. Something that is come as an act, then how do you react to that action? Do you understand what I mean? What would you do? And maybe all this has worked up to where we're at now. I don't know. I just can't say.
But there has always been someway … and remember that the reproach of the Word has… The Word has always borne a reproach. All through the ages God's anointed Word has always been reproached, and that's the reason it's so hard for people who don't understand---would know how to accept that reproach.

Jeg tror alle disse tingene har en mening. Hva ville du gjort med makten? Hvordan ville du reagert på en handling? Når noe skjer som en handling, hvordan reagerer du på det? Forstår du hva jeg mener? Og kanskje alt dette har ført oss dit vi er nå. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke si for sikkert.
Men det har alltid vært på en måte ... og husk at Ordet alltid har båret en tilknytning til skam. Gjennom alle tider har Guds salvede Ord alltid blitt hånt, og det er grunnen til at det er så vanskelig for folk som ikke forstår, å vite hvordan de skal akseptere den tilknyttede skammen.

Can you remember the disciples returning back and rejoicing because they figured that they were counted worthy to stand the reproach of His name? He said, "All that live godly in Christ shall bear a persecution"---the reproach of the Word.
You always have to stand this reproach in order to give your testing. To see, every man that comes to Christ must first be child-trained for the purpose that God has ordained you for. And remember, if you could just keep quiet! Remember, if He's called you for this, there's nothing that can keep it from happening. There's not enough devils in torment, but what God's Word will be made manifest. You're born for a purpose. Nobody can take your place. You might have impersonators and everything else, but they will never take your place. God's Word will triumph. It cannot fail.
There's where every Christian ought to stand. Knowing that trials will come up, and seem every way to you; but remember, God has a purpose, and it all will work right.

Kan du huske disiplene som kom tilbake og frydet seg fordi de ble funnet verdige til å tåle vanæren for Hans navn? Han sa: "Alle som vil leve gudfryktig i Kristus, skal lide forfølgelse" --- vanæren for Ordet.
Du må alltid tåle denne vanæren for å bli prøvd. For å forstå, må hver mann som kommer til Kristus først opplæres som et barn for det formålet Gud har bestemt for ham. Og husk, hvis du bare kunne være stille! Husk, hvis Han har kalt deg til dette, er det ingenting som kan hindre det fra å skje. Det finnes ikke nok djevler i pine, til å hindre Guds Ord fra å bli manifestert. Du er født med en hensikt. Ingen kan ta din plass. Du kan ha etterlignere og andre slags forsøk, men de vil aldri ta din plass. Guds Ord vil seire. Det kan ikke feile.
Der burde hver kristen stå. Vit at prøvelser vil komme og virke ødeleggende på deg; men husk, Gud har en hensikt, og alt vil ordne seg.

Now, let's just call back a few of the events of God's Word being fulfilled, and those who packed the Word in their age.
I felt in the Spirit, not long ago, that someone was criticizing---it might have been in the tape land---of always referring so much … go back and pick up Bible characters on what I'm saying. Well, I do that for a purpose. The Bible said these things are written that we might look at them, and that's the only way … without an education, the only way I can do is refer back and say, "You see where this stand, what happened by it; where this one taken place. And then you just place yourself in there.

La oss gå tilbake til noen hendelser hvor Guds Ord ble oppfylt, og til de som løftet fram Ordet i sin tid.
For ikke lenge siden følte jeg i Ånden at noen kritiserte meg—kanskje fra noen i den gruppen som hører på lydbånd—fordi jeg ofte referer til bibelske personer i mine uttalelser. Men jeg gjør det med hensikt. Bibelen sier at disse tingene er skrevet for at vi skal lære av dem, og uten utdanning er dette den eneste måten jeg kan forklare det på: å henvise til hendelser og si: "Se hva som skjedde her; hvordan dette utspilte seg." Slik kan du også plassere deg selv i tilsvarende situasjoner.

Like I was preaching not long ago, the little boy out on the ship, you know, and the old captain was dying---he was sick. He asked if there wasn't a Bible on board. And they caught the little boy that had the Bible, and he came and read Isaiah 53:5. "He was wounded for our transgressions, … bruised for our iniquity." He said, "Let me tell you, Captain, how that my mother used to read it." Said, "Here's the way she read it. 'He was wounded for Willy Pruitt's iniquity; and He was chastised for Willy Pruitt, and all these things that He had done was for Willy Pruitt." (That was his name.)
The old captain said, "I like that. Could your read my name in it?"
He said, "I'll try." And he said, "He was wounded for John Quartz' transgressions. He was bruised for John Quartz' iniquity, and with His stripes John Quartz was healed."
He said, "I see it!" And the Lord healed him.
See, read your name in it. He was wounded for William Branham's transgressions. He was bruised for William Branham's iniquity. He did that for me. And He did that for you. Read your name into it.

Som jeg forkynte for ikke lenge siden, var det en liten gutt på et skip, og den gamle kapteinen var syk og døende. Han spurte om det fantes en bibel ombord. De fant den lille gutten som hadde bibelen, og han kom og leste Jesaja 53:5: «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.» Gutten sa: «La meg fortelle deg, kaptein, hvordan min mor pleide å lese det.» Han sa: «Hun leste det slik: 'Han ble såret for Willy Pruitts misgjerninger; og Han ble knust for Willy Pruitt, og alt det Han gjorde var for Willy Pruitt.'» (Det var hans navn.)
Den gamle kapteinen sa: «Det liker jeg. Kan du lese mitt navn i det?»
Gutten svarte: «Jeg skal prøve.» Og han leste: «Han ble såret for John Quartz’ overtredelser. Han ble knust for John Quartz’ misgjerninger, og med Hans sår ble John Quartz helbredet.»
Kapteinen sa: «Jeg forstår!» Og Herren helbredet ham.
Se, les ditt navn inn i det. Han ble såret for William Branhams overtredelser. Han ble knust for William Branhams misgjerninger. Han gjorde det for meg. Og Han gjorde det for deg. Les ditt navn inn i det.

That's the way I like to bring the Scriptures to my people---is what He did for somebody else that obeyed Him; what He did to somebody else that was true to the cause; and what He did to somebody else that was untrue for the cause, then you read your name in it. If you had been there, what stand would you have took? And remember, you've got the privilege today to take the same kind of stand.

Slik liker jeg å presentere Skriftene for mitt folk: hva Han gjorde for noen som adlød Ham; hva Han gjorde for noen som var tro mot saken; og hva Han gjorde for noen som var utro mot saken. Sett så ditt eget navn inn i historien. Hvis du hadde vært der, hvilket standpunkt ville du ha tatt? Og husk, i dag har du det samme privilegiet å ta et standpunkt.

When Noah, on the reproach of the Word that God spoke to him. Noah---there was a reproach. Noah lived in a scientific age, where there was a scientific achievement that they were able to manufacture, that were beyond anything that we've manufactured today. They were brighter, more intelligent. Their science was far advanced to ours. And just remember, he had to stand the reproach of the Word that he preached 120 years in the face of scoffers. The great scientific ways proved to them that there was no rain in the skies; but yet Noah had heard the word of the Lord, and it was contrary to their conception of it. So before his life could be saved, he must stand in the faith and bear the reproach, that these scoffers reproached him by.

Noah er et eksempel på å bære skammen for Ordet som Gud talte til ham. Noah levde i en vitenskapelig tidsalder med teknologiske prestasjoner langt over det vi har oppnådd i dag. Folk var smartere og mer intelligente, og deres vitenskap var mye mer avansert enn vår. Noah måtte tåle skammen for Ordet som han forkynte i 120 år, til tross for spottere. De vitenskapelige bevisene deres viste at det ikke var regn i himmelen, men Noah hadde hørt Herrens Ord, og det var i motstrid med deres forståelse. For å bli reddet, måtte han stå fast i sin tro og bære den skammen som spotterne påførte ham.

Oh, there's no doubt they must have felt sorry for the poor old preacher. They didn't have him put away, or anything, because maybe there wasn't many houses of that type in that day. He was harmless. He wasn't going to hurt nobody, so they just let him alone. "Go ahead, you old fanatic up there on the side of that hill, building a ship way out there where there's no water. Oh, the poor old fellow." But, they were saying, "Where are you going to get your water to float your boat, Noah?"
"It's coming down out of the skies."
"Nonsense, we can shoot the moon and the stars with radar [or whatever they had]. There's no rain up there."
"But," he said, "God said He was going to put some up there."
"How's He going to do it?"
"That's His business. Only thing I'm supposed to do is warn you to get out of here."
It's just about the same now "Where's the fire coming from?" Brother, it's a little plainer today than it was for Noah's time. We already see where it's at. Just ready to strike off, that's all. Science has already… There's no excuse this time at all, because science has already found it. Yes, sir.

Det er ingen tvil om at de måtte ha følt medlidenhet for den stakkars gamle forkynneren. De sendte ham ikke bort, kanskje fordi det ikke var mange institusjoner av den typen på den tiden. Han var ufarlig og ville ikke skade noen, så de lot ham være i fred. "Fortsett du, din gamle fanatiker der oppe på siden av åsen, bygg et skip langt borte fra vannet. Å, stakkars gamle fyr." Men de sa, "Hvor skal du få vann til å flyte båten din, Noah?"
"Det skal komme ned fra himmelen."
"Sprøyt, vi kan skyte månen og stjernene med radar [eller hva de brukte]. Det er ingen regn der oppe."
"Men," sa han, "Gud sa at Han skulle sette noe der."
"Hvordan skal Han gjøre det?"
"Det er Hans sak. Det eneste jeg skal gjøre er å advare dere om å komme dere vekk herfra."
Det er omtrent det samme nå: "Hvor skal ilden komme fra?" Bror, det er litt klarere i dag enn det var på Noahs tid. Vi ser allerede hvor den er. Den er klar til å slå til, det er alt. Vitenskapen har allerede… Det finnes ingen unnskyldning denne gangen, fordi vitenskapen allerede har funnet det ut. Ja, sir.

So now we find out that it was quite a thing. So they felt sorry for the poor old preacher, and just let him go. It was a strange thing, maybe to those people to think that a man that was supposed to be intelligent and would believe that God, the creator of heavens and earth, would do something, or say something that He was going to do, which was contrary of their way of thinking. What they had… Maybe you didn't get it. Look, they thought that they could prove every natural thing by their science. If that isn't the kind of a world we're living in today---an intellectual, educational world, full of science. And anything if they could prove that was wrong… No God could ever speak anything that could be scientifically proven that it wasn't there.

Det var en bemerkelsesverdig hendelse. De syntes synd på den gamle forkynneren og lot ham gå. For dem var det kanskje merkelig at en antatt intelligent mann kunne tro at Gud, skaperen av himmel og jord, ville gjøre eller si noe som gikk imot deres måte å tenke på. Kanskje forsto du det ikke. Se, de trodde de kunne bevise alt naturlig gjennom vitenskapen. Hvis ikke dette er den verden vi lever i i dag – en intellektuell, utdannet verden, full av vitenskap. Og hvis de kunne bevise at noe var feil… Ingen Gud kunne noensinne si noe som vitenskapelig kunne bevises som galt.

Now, they have the same idea today. If your doctor says that you have cancer you've got to die, and science proves that you've got cancer, and it's in an advanced stage; it's silly to think anything different, because you're going to die. That's all. Science says you're going to die. They've examined you, and that's all of it. You're going to die. And they think it's crazy if you try to say that God promised to do it.
See, like it was, you have to stand that reproach. They say if the doctor says here, "We looked through, and the cancer is advanced. We've opened you up, it's all through your body, through your heart, through your lungs, through your liver, all over. It is impossible. So, you see when you say, "But, he's going to live anyhow."
They say, "Well, poor fellow. Just let him alone."

I dag tenker mange på samme måte. Hvis legen din sier at du har kreft og du kommer til å dø, og vitenskapen beviser at du har kreft i et avansert stadium, virker det meningsløst å tro noe annet, for du kommer til å dø. Vitenskapen sier at du kommer til å dø. De har undersøkt deg, og det er alt. Du kommer til å dø. De synes det er galskap hvis du sier at Gud har lovet å helbrede deg.
Se, du må bære den skammen. De sier at hvis legen sier: "Vi har undersøkt, og kreften er avansert. Vi har åpnet deg, og den er overalt i kroppen, gjennom hjertet, gjennom lungene, gjennom leveren, overalt. Det er umulig å helbrede."
Når du sier: "Men han kommer til å leve likevel."
Sier de: "Stakkars fyr. Bare la ham være i fred."

I remember the night, Bill Hall; Brother Hall down at the Milltown Church. Many of you remember the case, and when they called me out. My wife, mother-in-law and I went out here. He married a girl that was a sister, I believe to George Copp, was the mayor of the city, or the judge here, that was his brother-in-law. They brought him up here to die. The doctor in Milltown, the doctor in New Albany, diagnosed his case as cancer of the liver. So, I went down to see Mrs. Hall, and he'd took jaundice, and he was yellow all over. I said, "Well, I suppose he's going to die."
She said, "Brother Bill, is there anyway that … can you hear from God?"
I said, "I don't know, Sister Hall. I can pray." I prayed, and I went back home and the Lord said nothing to me. Then I went back the next day and I prayed again.
She said, "Do you know any good doctor?"
I said, "Well, our family doctor is Dr. Sam Adair down here in Jeffersonville. His father was our family doctor. Young Sam and I have always been bosom friends, and we went to school about the same time and been raised up together. We always go to him, when anything is wrong."
She said, "Wonder if he'd come and look at Bill Hall [her husband]?"
I said, "I'll ask him."

Jeg husker kvelden med Bill Hall, Bror Hall, nede ved Milltown Menighet. Mange av dere husker saken, og da de ropte på meg. Min kone, svigermor og jeg dro ut dit. Han giftet seg med en jente som var søster til George Copp, tror jeg, som var byens ordfører eller dommer her; det var hans svoger. De brakte ham hit for å dø. Legene i både Milltown og New Albany diagnostiserte ham med leverkreft. Så jeg dro ned for å se på Mrs. Hall. Han hadde fått gulsott og var gul over hele kroppen. Jeg sa: "Vel, jeg antar at han skal dø."
Hun sa: "Bror Bill, er det noen måte å ... kan du høre fra Gud?"
Jeg sa: "Jeg vet ikke, Søster Hall. Jeg kan be." Jeg ba, og gikk hjem, og Herren sa ingenting til meg. Så dro jeg tilbake neste dag og ba igjen.
Hun sa: "Kjenner du noen god lege?"
Jeg sa: "Vel, vår familielege er Dr. Sam Adair her i Jeffersonville. Hans far var vår familielege. Unge Sam og jeg har alltid vært nære venner, og vi gikk på skole omtrent samtidig og vokste opp sammen. Vi går alltid til ham når noe er galt."
Hun sa: "Lurer på om han ville komme og se på Bill Hall [hennes ektemann]?"
Jeg sa: "Jeg skal spørre ham."

Sam said, to me, he said, "Billy, if the doctor said he had cancer," he said, "There is only one thing for me to do. I'll send him to somebody that's smarter than I am, to a specialist, and we'll take the x-rays, and we won't put him to anymore trouble."
We sent to New Albany and got the x-rays from the doctor down there. Took him to Louisville and examined him; took him over in an ambulance and brought him back.
Well, of course, he wouldn't say to Mrs. Hall what was his trouble, so he called me. He said, "He's going to die, your preacher friend. The specialist in Louisville has just called me and said the diagnosis the doctors gave down in Milltown and the doctor in New Albany, gave the right kind of a diagnosis." And said, "It is cancer of the liver, and it's advanced; and Billy, we can't cut the man's liver out and him live." He said, "He's going to die, and if he's a preacher, he ought to be ready."

Sam sa til meg, "Billy, hvis legen sa at han hadde kreft, er det bare én ting jeg kan gjøre. Jeg sender ham til noen som er smartere enn meg, til en spesialist, og vi tar røntgenbilder. Vi vil ikke påføre ham mer bry."
Vi sendte til New Albany og fikk røntgenbildene fra legen der. Vi tok ham til Louisville for undersøkelse, fraktet ham i ambulanse og brakte ham tilbake.
Selvfølgelig ville han ikke fortelle fru Hall hva problemet var, så han ringte meg. Han sa, "Din forkynner-venn kommer til å dø. Spesialisten i Louisville har nettopp ringt og bekreftet diagnosen fra legene i Milltown og New Albany. Han har leverkreft, og den er fremskreden. Billy, vi kan ikke fjerne mannens lever og forvente at han skal overleve. Han kommer til å dø, og hvis han er forkynner, bør han være forberedt."

I said, "That's not the question, but he isn't over about fifty-five years old, so he has still got plenty of life in him yet to preach." And I said, "Well, if he's going to die, that settles it then. Thank you, Dr. Sam."
And I went out and called Mrs. Hall out and I told her. I said, "Mrs. Hall, Sam said that the diagnosis of Louisville there was the same as it was in New Albany and Milltown; the man's dying. Brother Hall's going to die. He's got cancer in the liver and it's advanced."
And so, she started crying. I turned around and prayed with him, and he was so beyond himself then till he didn't know that I was in the room. So I came back, and a lot of people was coming at the house in those days. There was nobody else on the field, and it hadn't been contaminated with so much, and the people were coming from everywhere.

Jeg sa: "Det var ikke spørsmålet, men han er ikke eldre enn femtifem år, så han har fortsatt mye liv igjen til å forkynne." Og jeg sa: "Vel, hvis han skal dø, så er det avgjort. Takk, Dr. Sam."
Jeg gikk ut og tilkalte fru Hall og fortalte henne. Jeg sa: "Fru Hall, Sam sa at diagnosen i Louisville var den samme som i New Albany og Milltown: Mannen er døende. Bror Hall skal dø. Han har kreft i leveren, og den er fremskreden."
Hun begynte å gråte, og jeg snudde meg og ba med ham. Han var så svekket at han ikke visste at jeg var i rommet. Deretter kom jeg tilbake, og mange mennesker kom hjem til oss i de dager. Det var ingen andre på feltet, og det hadde ikke blitt forurenset med så mye, og folk kom fra overalt.

I wanted to rest a little, so I slipped in … got up early, about two-thirty or three o'clock, Brother Wood hadn't moved up in the lane yet. And I looked out on the runway, and there was nobody out there; so I got my old hat and slipped into the den room and got my .22 rifle, and I was going to go out and squirrel hunt till it got up to be about eight o'clock and then lay down by a tree somewhere and get me a little sleep. You couldn't get it around home.
I got my hat and started through the room. Hanging on the wall was an apple. And it was the most contaminated apple. It was worm-eaten, and it was knotty. It was scabby all over. And I thought, "What did Meda hang that on the wall for?" And I noticed again, and it wasn't on the wall; it was hanging out in the air. I jerked off my old hat, set the rifle in the corner, fell on my knees; I said, "Lord, what would You have Your servant know?"

Jeg ønsket å hvile litt, så jeg sto opp tidlig, rundt halv tre eller tre om morgenen. Bror Wood hadde ikke flyttet seg opp i gangstien ennå. Jeg kikket ut på rullebanen, og det var ingen der. Så jeg tok på meg den gamle hatten min, snek meg inn i stuedelen og hentet .22-riflen min. Jeg planla å gå ut og jakte ekorn til klokken ble rundt åtte, og deretter legge meg ned ved et tre og få meg litt søvn. Det var umulig å få sove hjemme.
Jeg tok på meg hatten og begynte å gå gjennom rommet. På veggen hang et eple. Det var det mest skadede eplet jeg hadde sett. Det var markspist og fullt av knuter og skorper. Jeg tenkte: "Hva har Meda hengt det der for?" Så la jeg merke til at det ikke hang på veggen, men svevde i luften. Jeg rev av meg den gamle hatten, satte riflen i hjørnet og falt på knærne. Jeg sa: "Herre, hva vil Du at Din tjener skal vite?"

Down came another one; down came another one, till about four or five apples (I forget now just which it was) hung there. Then a great big pretty apple, stripes in it; just a very big healthy looking apple come down and chomped up those other scavenger-looking apples. And He said, "Rise. Stand on your feet. Go tell Bill Hall he's not going to die; he's going to live!"
Oh, I run as quick as I could and I said, "Mrs. Hall, I got "Thus saith the Lord. He's going to live." And he heard me, and he was trying to cry, and he couldn't speak no more.
I come back and called Sam. I said, "Sam, our brother is going to live."
He said, "How can he live like that?"
I said, "That's not for me to figure out. God said so; that settles it!"
He's living today. That's been about ten years ago. Just strong and healthy. His wife has died since then; he's remarried again. How's it going to happen to George Wright and many more might we say that we could call. What is it? It's to stand the reproach. They laugh and make fun.

Ned kom en til; ned kom en til, til omtrent fire eller fem epler (jeg husker ikke nøyaktig hvor mange det var) hang der. Så kom et stort, pent eple, med striper på; et veldig stort og friskt eple som kom ned og slukte de andre som så skrøpelige ut. Og Han sa: "Reis deg. Stå på føttene. Gå og fortell Bill Hall at han ikke skal dø; han skal leve!"
Åh, jeg løp så raskt jeg kunne og sa: "Mrs. Hall, jeg har 'Så sier Herren'. Han kommer til å leve." Og han hørte meg, forsøkte å gråte, men kunne ikke snakke mer.
Jeg kom tilbake og ringte Sam. Jeg sa: "Sam, vår bror kommer til å leve."
Han sa: "Hvordan kan han leve slik?"
Jeg sa: "Det er ikke opp til meg å finne ut. Gud sa det; da er det avgjort!"
Han lever i dag. Det er omtrent ti år siden. Han er sterk og sunn. Hans kone har dødd siden da; han har giftet seg igjen. Hvordan skal det skje med George Wright og mange andre vi kan nevne? Hva er det? Det er å tåle vanæren. De ler og gjør narr.

I remember when before the '37 flood. I stood there where the Fall City Transfer Company, and was telling them about there was going to be thirty-two feet of water (I believe it was) on Spring Street. They laughed at me. They said, "Poor Billy, I guess he … that kid…" (I was just a boy then.) He said, "Billy's a good kid. It's a shame he got all mixed up." I wasn't mixed up! I'd been baptized in; not mixed up. I was just in. And it happened just that way.
Since I've been speaking, I noticed Sister Hattie Wright, I believe, sitting back there. She remembers that case about Bill Hall. How many are here present this morning remembers the case? Oh my! Sure, there are many of you.

Jeg husker før flommen i '37. Jeg sto der hvor Fall City Transfer Company lå, og fortalte dem at det kom til å bli trettito fot med vann (tror jeg det var) på Spring Street. De lo av meg. De sa: "Stakkars Billy, jeg antar at han ... den ungen ..." (Jeg var bare en gutt da.) De sa: "Billy er en god gutt. Det er synd han har blitt så forvirret." Jeg var ikke forvirret! Jeg hadde blitt døpt; ikke forvirret. Jeg var bare inne. Og det skjedde akkurat slik.
Mens jeg har snakket, la jeg merke til Søster Hattie Wright, tror jeg, som sitter der bak. Hun husker saken om Bill Hall. Hvor mange som er til stede her i dag husker den saken? Åh, mange av dere gjør det, ser jeg.

Now, they feel sorry for us; feel sorry for anybody that tries to hold to the Word in the days of scoffers, but remember, the reproach must come. It has always been that way. They must have thought, as they did then, that God (after anything was scientifically proven) that God wouldn't speak anything that was against science. Well, that's what makes Him God! If He had just went according to science, then it wouldn't be anymore than what man could achieve, but He's God! He's a creator of science. He can do what He wishes to.
They must have thought, "Poor old Noah! Well, let the old fellow alone. He's missing all the fun that we're having in these days, so just let him alone." It's about the same now.

Nå føler de medlidenhet med oss; føler medlidenhet med alle som prøver å holde fast ved Ordet i spotternes dager, men husk, vanæren må komme. Slik har det alltid vært. De må ha trodd, som de gjorde da, at Gud (etter at noe var vitenskapelig bevist) ikke ville tale noe som strider mot vitenskapen. Vel, det er det som gjør Ham til Gud! Hvis Han bare hadde fulgt vitenskapen, ville det ikke være mer enn hva mennesket kunne oppnå, men Han er Gud! Han er skaperen av vitenskapen. Han kan gjøre som Han ønsker.
De må ha tenkt: "Stakkars gamle Noa! La den gamle karen være. Han går glipp av alt det morsomme vi har nå om dagen, så bare la ham være." Det er omtrent det samme nå.

But, now, I want to say another thing right here. Now, we look back and admire his faith. But I wonder if we lived in that day, would we have took the same stand that Noah took? Would we be able and willing to stand the reproach that went with the truth? When of all the millions there was in the world then, there was only Noah and his family that stood for that truth! Did you think of it? Just that man and his three sons, and his daughter-in-laws, and his wife were the only ones that stood for that truth, but they had "Thus saith the Lord." We look back and admire him.
Could we think again? (I got to hurry because of these kiddies' presents.) Abraham---the very word "Abraham" means "father of many." Make him a father of nations. Now, Abraham heard the Word of God. Abraham was a prophet, and he heard the Word of God, and we admire Abraham for his holding to God's Word; how that he separated himself from his kinfolks. How hard it was for Abraham! He was brought up there. Come down from Babel and was down there in the land of Shinar, the Chaldeans and the city of Ur, where all of his associates, his people, and those he went to church with, and everything;

Nå vil jeg si noe annet. Vi ser tilbake og beundrer Noahs tro, men jeg lurer på om vi hadde tatt det samme standpunktet som Noah gjorde, hvis vi levde i den tiden. Ville vi ha vært i stand til og villige til å tåle den skammen som fulgte med sannheten? Av alle millioner på jorden den gangen, var det bare Noah og hans familie som stod for sannheten! Har du tenkt over det? Bare Noah, hans tre sønner, svigerdøtre og kone stod for sannheten, men de hadde "Så sier Herren." Vi ser tilbake og beundrer ham for det.
La oss tenke igjen: Abraham – navnet "Abraham" betyr "mange nasjoners far." Han skulle gjøres til nasjoners far. Nå, Abraham hørte Guds Ord. Abraham var en profet, og han holdt fast ved Guds Ord, noe vi beundrer ham for. Han skilte seg fra sine slektninger. Hvor vanskelig det var for Abraham! Han vokste opp der nede i Babel, i landet Sinear, sammen med kaldeerne i byen Ur, hvor alle hans bekjente, folket hans og de han gikk i menigheten med var.

but God said, "Separate yourself."
Oh, my. What a horrible thing that was---to leave all that he held dear, everything that was real to him, that he held dear; and God told him, "Separate yourself!" And gave him a very odd thing. "You're going to have a baby by your wife," and he was seventy-five and she was sixty-five. It ceased to be with her as women, as to the order of women, that were going to bring children, for years.
And here after living with her since she was a girl, (because she was his half-sister) and then how could he ever bring that child? And now, could you imagine Abraham going out amongst his associates and saying, "We're going to have a baby, Sarah and I." Could you imagine that?
Why, the people said, "The poor old fellow. There's something wrong with him."
It's a reproach, but Abraham held on to it. And when he was a hundred years old, he never staggered at the promise of God. He still stood the reproach. Sure, holding on to it.

Men Gud sa: "Skil deg ut."
Å, for en fryktelig ting det var å forlate alt han holdt kjært, alt som var virkelig for ham; og Gud sa til ham: "Skil deg ut!" Og ga ham en veldig merkelig beskjed: "Du skal få en baby med din kone," mens han var syttifem og hun sekstifem. For henne var det ikke lenger mulig å få barn, for det hadde stoppet opp i årevis.
Nå, etter å ha levd med henne siden hun var en jente (fordi hun var hans halvsøster), hvordan skulle han noen gang kunne få det barnet? Kan du forestille deg Abraham gå blant sine bekjente og si: "Sarah og jeg skal få en baby?" Kan du forestille deg det?
Folk sa: "Den stakkars gamle mannen. Det er noe galt med ham."
Det var en vanære, men Abraham holdt fast ved det. Og da han var hundre år gammel, vaklet han aldri ved Guds løfte. Han stod fortsatt fast i skammen. Selvfølgelig, han holdt fast ved det.

Do you notice the difference in there? Sarah tried to give Abraham, or give God rather, a little bit of help by herself. She thought you know that … otherwise than what God promised. "Now you know, I'm an old woman, but Hagar here, is a beautiful woman. Abraham won't mind marrying her too. So you know that will help God. That will help God because Hagar here, she's probably only twenty years old; she's my maid. And you know what I'll do? I'll give her to my husband for a wife [because polygamy was legal]." So, she said, "I'll give her, and she'll have a baby by my husband; then I'll take the baby, and that's the one God promised."
You see, we're always trying to do something. Can't wait for Him. We got to do something ourselves. Might have been all right. She might have been pretty. It might look very good, but it wasn't according to the Word. God told Abraham the baby was coming by Sarah.
Remember what He said about the little flock. "These signs will follow them that believe. As it was in the days of Noah so will it be in the coming of the Son of man, wherein a few, even eight souls were saved. Those words can't fail, so let's watch ourselves closely and stay with the Word.

Ser du forskjellen her? Sarah forsøkte å hjelpe Abraham, eller rettere sagt Gud, litt på egenhånd. Hun tenkte annerledes enn hva Gud hadde lovet. "Du vet, jeg er en gammel kvinne, men Hagar her er en vakker kvinne. Abraham vil ikke ha noe imot å gifte seg med henne også. Så vet du, det vil hjelpe Gud. Det vil hjelpe Gud fordi Hagar her antageligvis bare er tjue år gammel; hun er min tjenestepike. Og vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal gi henne til min mann som hustru [fordi polygami var lovlig]." Så hun sa, "Jeg skal gi henne, og hun vil få en baby med min mann; deretter skal jeg ta babyen, og det er den som Gud lovet."
Ser du, vi prøver alltid å gjøre noe. Kan ikke vente på Ham. Vi må gjøre noe selv. Det kunne kanskje vært greit. Hun kunne kanskje vært vakker. Det kan se bra ut, men det var ikke i samsvar med Ordet. Gud fortalte Abraham at babyen skulle komme gjennom Sarah.
Husk hva Han sa om den lille flokken. "Disse tegnene skal følge dem som tror. Som det var i Noas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme, hvor noen få, til og med åtte sjeler, ble reddet. Disse ordene kan ikke svikte, så la oss passe nøye på oss selv og holde oss til Ordet."

All right. See, the people are always trying to manufacture something to take the place of God's creative will. You see, as I've often said, and maybe before the church before, you know, you could not ask the sheep, "Will you manufacture me some wool?" No, he can't do that. Now a goat cannot manufacture wool, because his nature won't let him. No matter how much you try to tie sheep wool on a goat, it won't work. The goat cannot manufacture wool, and a sheep does not manufacture hair; but he has wool because he is a sheep. That's what makes him; he doesn't manufacture.
We're not supposed to manufacture the fruits of the Spirit. We're supposed to bear the fruit of the Spirit. An apple tree don't manufacture apples; it just bears them, because it's an apple tree.
And we try to manufacture anything---"I'll help the cause. I'll study for ten years in the seminary. I'll learn this, that, or the other and get my Bachelor of Art and my Doctor's degree. I'll help the Lord along." It won't work. God, by predestination, calls who He will.

Folk prøver alltid å fremstille noe som kan erstatte Guds skapervilje. Som jeg ofte har sagt, og kanskje nevnt tidligere for menigheten, kan du ikke be en sau om å produsere ull. Den kan ikke gjøre det. En geit kan heller ikke produsere ull, fordi dens natur ikke tillater det. Uansett hvor mye du prøver å knyte saueull på en geit, vil det ikke fungere. Geiten kan ikke produsere ull, og en sau produserer ikke hår; den har ull fordi den er en sau. Det er det som definerer den; den produserer ikke.
Vi skal ikke fremstille Åndens frukt; vi skal bære Åndens frukt. Et epletre produserer ikke epler manuelt; det bærer dem, fordi det er et epletre.
Vi prøver å fremstille noe selv---"Jeg skal hjelpe saken. Jeg vil studere i ti år på seminar. Jeg vil lære dette, det andre eller det tredje, og få min Bachelor of Arts og min doktorgrad. Jeg skal hjelpe Herren." Det vil ikke fungere. Gud kaller ved forutbestemmelse dem Han vil.

He gives the kingdom to ever who He desires to give it to.
We learned that by Nebuchadnezzar. We learn that by Jeremiah, when God told him by the Word of the Lord, that there was going to be a time that Israel was going to be carried away into Babylon for seven years. Here come another prophet up; and he already told them and said, "You'll have prophets that will rise up, and you'll have them down there in Babylon that will rise up, and dreamers and prophets that will prophesy contrary to this; but tell the people not to listen to those people!"
Up come a man by the name of (one of the prophets) Hananiah when Jeremiah was standing there with a yoke over his neck. Up come Hananiah said, "Thus saith the Lord, in two full years all the vessels of the Lord [Now, fundamentally it seemed very good.] God's going to bless His people; He's going to bring back everything, just exactly, in two years." And the Bible said even the prophet Jeremiah said, "Amen."
"Amen, Hananiah. May the Lord make your words come to pass, but let us think of something, Hananiah. There has been prophets before us, and they've prophesied against great nations of war and so forth; but remember, the prophet is known after his prophecy has been made manifest."

Han gir kongeriket til hvem Han ønsker å gi det til. Dette lærte vi gjennom Nebukadnesar og Jeremia, da Gud fortalte Ham gjennom Herrens Ord at Israel skulle føres bort til Babylon i syv år. Så kom en annen profet frem, og Jeremia ble instruert om at det ville komme profeter og drømmere som ville profetere motstridende ting, men folket skulle ikke lytte til dem.
En mann ved navn Hananja, også en profet, kom frem mens Jeremia sto der med et åk over halsen. Hananja sa: "Så sier Herren: Om to fulle år skal alle karene i Herrens tempel bringes tilbake. Gud skal velsigne Sitt folk og bringe alt tilbake akkurat som det var, innen to år." Bibelen forteller at selv profeten Jeremia svarte: "Amen."
"Amen, Hananja. Måtte Herren få dine ord til å gå i oppfyllelse, men la oss huske én ting, Hananja. Det har vært profeter før oss, og de har profetert mot store nasjoner om krig og så videre. Men husk, profeten er kjent først etter at hans profeti har blitt manifestert."

Then Hananiah came up, grabbed the yoke off of Jeremiah's neck, before all the priests in the congregation, (maybe a million and a half people) and took that yoke that God had put upon Jeremiah's neck for a sign, broke it to pieces, and threw it on his feet, just enthused, and said, "Thus saith the Lord, in two years they'll be back."
Jeremiah just looked at him. It was contrary to the Word, so he just walked away; and God said, "Go back and tell him that I never spoke to him." He was just enthused. He took his own impression, see. He never waited till actually he saw it and knew it wasn't him, that it was God saying it. He went back all enthused.

Så kom Hananja opp, rev av åket fra Jeremiahs nakke foran alle prestene i menigheten, kanskje halvannen million mennesker. Han tok åket som Gud hadde lagt på Jeremiahs nakke som et tegn, brøt det i stykker og kastet det foran Jeremiahs føtter, begeistret, og erklærte: "Så sier Herren, om to år vil de være tilbake."
Jeremiah så bare på ham. Det var imot Ordet, så han bare gikk sin vei. Gud sa da til Jeremiah: "Gå tilbake og si til ham at Jeg aldri talte til ham." Hananja var bare begeistret. Han fulgte sin egen følelse, ser du. Han ventet ikke til han faktisk så og visste at det ikke var ham selv, men at det var Gud som talte. Han gikk tilbake, fortsatt begeistret.

We find it across the country today. One of our tapes was being played recently in a home, where a group of ministers were right then convinced and were coming to be baptized into the name of Jesus Christ. And a man rose up in the room and spoke in tongues and said, "Thus saith the Lord: hold on to what you got. Just keep on going on I'll bless you."
They said, "Well, if the Lord said that, I guess that's it."
You see, it isn't examined with the Word. It's got to take the Word first. There you are. It was contrary to the Word.
Here come Jeremiah back, that anointed prophet. God told him, said, "I know Hananiah broke that wooden yoke over your neck that I put but I'm going to make one out of iron." He said, "And all these nations that has went down to serve Nebuchadnezzar, my servant…"---and he was a heathen, and Israel keeping all their sacrifices, but they wasn't… See, God made a promise that He'd bless, but them blessings are under conditions, and you've got to meet those conditions to make that work.

Vi ser dette over hele landet i dag. En av våre lydbånd ble nylig spilt av i et hjem, der en gruppe forkynnere ble overbevist og skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. En mann reiste seg i rommet, talte i tunger og sa: "Så sier Herren: Hold fast på det dere har. Bare fortsett, så skal Jeg velsigne dere."
De sa: "Vel, hvis Herren sa det, må det vel være slik."
Du forstår, det ble ikke undersøkt med Ordet. Ordet må komme først. Der har du det. Det var i strid med Ordet.
Så kom Jeremia tilbake, den salvede profeten. Gud sa til ham: "Jeg vet at Hananja brøt det treåk som jeg hadde plassert på nakken din, men Jeg skal lage ett av jern." Han sa: "Og alle disse nasjonene som har gått ned for å tjene Nebukadnesar, min tjener…" – og han var en hedning, og Israel fortsatte med alle sine ofre, men de… Ser du, Gud hadde lovet at Han skulle velsigne, men disse velsignelsene er under betingelser, og du må oppfylle disse betingelsene for at det skal virke.

Sitting awhile ago with a little sweet girl here. First I combed that family through to see if there was anything wrong. God will heal, but it's under conditions. Only thing I found was the mother was afraid it was wrong to take medicine, and I said, "Don't you think that, sister, get that out of your mind. Go right ahead with the child. Give it the medicine. God will make that known, see." Now, but the thing is fine. Know, and then if it's "Thus saith the Lord," okay.

For en tid tilbake satt jeg med en liten, søt jente her. Først gikk jeg gjennom familien for å se om det var noe galt. Gud vil helbrede, men det er betingelser. Det eneste jeg fant var at moren var redd for at det var galt å ta medisin. Jeg sa til henne: "Ikke tenk slik, søster, få det ut av hodet ditt. Fortsett med barnet. Gi det medisinen. Gud vil gjøre Sitt vilje kjent." Nå er alt i orden. Husk, hvis det er "Så sier Herren", så er det greit.

Now, we find out here that these people---they were trying to manufacture something (Hagar and Sarah) to help Abraham---help God to make His promise come true. You can't do that. There's no way at all of doing it. It's against everything. God's Word is going to happen anyhow. You just got to stand right on the Word and say, "It's this way," and keep the Word.
Now watch. They manufactured something to take the place of His Word. Maybe Abraham's friends too, (if we ever noticed) maybe Abraham's friends came by and said, "Well, father of nations, how many children do you have now? [when he was a hundred years old.] Say, father of nations, father of many, how many children do you have now?" Scoffers!

Her ser vi at disse menneskene—Hagar og Sara—forsøkte å lage en løsning for å hjelpe Abraham, og dermed hjelpe Gud med å oppfylle Hans løfte. Dette kan man ikke gjøre. Det er helt umulig. Det er mot Guds natur. Guds Ord vil skje uansett. Du må bare stå fast på Ordet og si: "Slik er det," og holde fast ved Ordet.
Nå se her: De skapte noe for å erstatte Hans Ord. Kanskje Abrahams venner også (hvis vi tenker over det) kom forbi og sa: "Vel, far til nasjoner, hvor mange barn har du nå? [da han var hundre år gammel.] Si, far til mange, hvor mange barn har du nå?" Spottere!

Now, haven't you seen the time? Haven't we seen it when sometimes that we prayed for something, it didn't happen? Here sits an old man, they say, "He's blind; he's deaf; he's dumb; he's sick, he done this. Go down and heal him you divine healers; we'll believe it."
Do they realize it's that same devil that said, "Come off the cross, and I'll believe you." "Turn these stones into bread, and I'll believe it," see. That same devil that tied a rag around our Lord's eyes, and hit Him on the head with a stick, and said, "Now, if you're a prophet, tell us who hit you, and we'll believe you."
Well, you know He knew who hit Him. He could have turned those stones to bread, or He could have come off the cross; but what would we be today if He had? See, they don't know the program of God. You must find out what God has promised.

Har du ikke lagt merke til tidspunktet? Har vi ikke sett når vi ba for noe, og det ikke skjedde? Her sitter en gammel mann; de sier: "Han er blind, døv, stum og syk. Han har gjort dette. Gå ned og helbred ham, dere guddommelige helbredere; da skal vi tro det."
Forstår de ikke at det er samme djevel som sa: "Kom ned fra korset, så skal jeg tro Deg." "Gjør disse steinene om til brød, så skal jeg tro." Det er den samme djevelen som bandt et tøystykke rundt Herrens øyne, slo Ham på hodet med en stokk og sa: "Hvis Du er en profet, fortell oss hvem som slo Deg, så skal vi tro Deg."
Vel, Du vet at Han visste hvem som slo Ham. Han kunne ha gjort steinene til brød eller kommet ned fra korset, men hva ville vi vært i dag om Han hadde gjort det? De forstår ikke Guds plan. Du må finne ut hva Gud har lovet.

Now, I must hurry. Now, they might have said, "Father of nations, we heard you twenty-five years ago say you were going to have a child by Sarah, and out of that was going to come nations of people. Just how many children do you have at this time, father of nations?" That's that same old critical spirit that would criticize. What did Abraham say? He staggered not at the promise of unbelief!
"Why here you prayed for so and so, and they didn't get well." That doesn't matter! If I prayed for ten thousand tonight, and ten thousand die in the morning, tomorrow night I'd still anointing the sick and praying for them. God said so. It doesn't stop it a bit. God promised it; I believe it---certainly. Don't make any difference what they say. Still … but they'll scoff. That's the reproach of the Word. Abraham standing on God's word---finally it was fulfilled. Oh my!

Nå må jeg skynde meg. De kan ha sagt, "Far til mange nasjoner, vi hørte deg for tjuefem år siden si at du skulle få et barn med Sara, og ut av det ville det komme nasjoner av folk. Hvor mange barn har du nå, far til nasjoner?" Det er den samme gamle kritiske ånden som ville kritisere. Hva sa Abraham? Han vaklet ikke i løftet på grunn av vantro!
"Her ba du for så og så, og de ble ikke friske." Det spiller ingen rolle! Om jeg ba for ti tusen i kveld, og ti tusen dør i morgen, ville jeg fortsatt salve de syke og be for dem i morgen kveld. Gud sa det. Det stanser det ikke det minste. Gud lovte det; jeg tror på det—selvfølgelig. Det har ingen betydning hva de sier. De vil fortsatt håne. Det er Ordet's skam. Abraham stod på Guds Ord—til slutt ble det oppfylt. Å, for en herlighet!

Watch the scoffness of barrenness; being scoffed at the reproach of barrenness, first. She had to stand the reproach of being barren for all those years, (she was nearly a hundred years old; she was ninety) but the word of God that said she would also be princess, a mother of this child. And she and Abraham barren ---both of their bodies as well as dead---but yet they never doubted that word one bit! But they had to stand that first, and then (Hallelujah!) God kept His word in that dark hour! Isaac was born, and his seed is like the sands of the sea or the stars of heaven. See, God always answers His Word. Yes, barrenness first; then Isaac.

Se på hån mot ufruktbarhet; bli gjort narr av på grunn av ufruktbarhet, først. Hun måtte tåle skammen ved å være ufruktbar i alle de årene (hun var nesten hundre år gammel; hun var nitti), men Guds Ord sa at hun også ville være prinsesse, mor til dette barnet. Både hun og Abraham var ufruktbare — deres kropper var nærmest døde — men likevel tvilte de aldri et øyeblikk på det Ordet! Men de måtte tåle det først, og deretter (Halleluja!) holdt Gud sitt Ord i den mørkeste stund! Isak ble født, og hans ætt er som havets sand eller himmelens stjerner. Se, Gud oppfyller alltid sitt Ord. Ja, ufruktbarhet først, så Isak.

Zacharias and Elisabeth likewise---that old man and old woman still holding on. When Zacharias came up there, and could write out on his slate, and said, "An angel met me; told me I would bring forth a child by Elisabeth, my old wife here. I can't talk no more; I'm dumb, and I will be dumb till the day the baby is born; but there's coming a baby, and he's going to be the prophet of the highest. He'll introduce the morning star. He's a forerunner of the Messiah."
How could it ever be? Some said, "Poor old fellow. Oh I guess he's kind of got a little bit off at his head, you know. There's a little something… Look at old Elisabeth out there, around eighty, and look at Zacharias, way old and shaking, and then he's going to say such a thing as that. Well, poor old fellow." But he had the Word of the Lord! Such a reproach till she hid herself for several days, but he stayed with the Word. Oh, my!

Sakarja og Elisabet holdt også fast på løftet. Da Sakarja kom, skrev han på tavlen og sa: "En engel møtte meg og fortalte at min kone, Elisabet, selv i sin alderdom, skal føde et barn. Jeg kan ikke snakke lenger; jeg er stum og vil forbli det til barnet er født. Men det kommer et barn som skal bli den høyestes profet og innlede morgenstjernen. Han er forløperen til Messias."
Hvordan kunne dette være mulig? Noen sa: "Stakkars gamle mann. Jeg tror han har mistet litt grep om virkeligheten. Se på gamle Elisabet, nesten åtti år gammel, og se på Sakarja, gammel og skjelvende, og så påstår han slikt. Stakkars mann." Men han hadde Herrens Ord! Elisabet ble til og med utsatt for skam og gjemte seg i flere dager, men Sakarja holdt fast ved Ordet. Å, kjære meg!

Refusing popularity; refusing popular opinion; refuse the polish of the day and the styles and things of their day; they refused it. They refused to walk with the crowd of unbelievers. They refused the things of the world. They had to do it to stay with God's Word. They had to do it.
So is it today. You separate yourself from every thing but you and God. Not what the church does, it's what you do with God. It's you as an individual.

De nektet å søke popularitet; de avviste populære meninger, dagens polerte overfladiskhet, og tidens trender og stiler — de avviste alt. De nektet å gå med mengden av vantro. De avviste verdens ting. De måtte gjøre det for å forbli tro mot Guds Ord. De måtte gjøre det.
Slik er det også i dag. Du må skille deg fra alt annet og fokusere på ditt forhold til Gud. Det handler ikke om hva menigheten gjør, men om hva du gjør med Gud. Det er deg som individ det kommer an på.

Yes, but look what God gave him. When Jesus Himself come, Zacharias was gone and Elisabeth too; but when their son came into the wilderness with "Thus saith the Lord," Jesus said, "There never was a man born of a woman as great as he is." Amen! What? She suffered the reproach of barrenness. She stayed on the Word and delivered such a son.
Like Sarah of old, like Abraham of old, the old couples held on to it. Look, most that was ever born, like the sands of the sea. There's not a race of people in the world as many as the Jews. Like the sands of the sea or the stars of the sky.
What happened? It happened in the minority. One child! (Now you see where I'm going.) One child! That's all it took. It took one child to shake the nations and point to the Messiah. It took one obedient. That's right. God just needs one man. That's all He needs. Somewhere He can have a voice. That's all He wants---to get one man in His control. Oh, how He loves to get one man!

Ja, men se hva Gud ga ham. Da Jesus Selv kom, var både Sakarias og Elisabet borte; men da deres sønn kom ut i ødemarken med "Så sier Herren," sa Jesus: "Det har aldri vært en mann født av en kvinne som er større enn ham." Amen! Hva? Hun bar skammen av ufruktbarhet. Hun holdt fast på Ordet og fødte en slik sønn.
Som Sara og Abraham i gamle dager, holdt de gamle ekteparene fast på løftet. Se, de som ble født, ble som havets sand. Det finnes ikke noen rase i verden like stor som jødene. Som havets sand eller himmelens stjerner.
Hva skjedde? Det skjedde i minoriteten. Ett barn! (Nå ser du hvor jeg vil.) Ett barn! Det var alt som trengtes. Ett barn for å ryste nasjonene og peke mot Messias. Det tok én lydig sjel. Det stemmer. Gud trenger bare én mann. Det er alt Han trenger. Noen Som kan være Hans røst. Det er alt Han ønsker—å få kontroll over én mann. Åh, hvor Han elsker å få kontroll over én mann!

He got a Noah one time; He got a Moses one time; He got a Jeremiah; He got an Elijah; He got an Elisha; He got a John; He got a Samson. As long as He can get one man in His control, that's His voice; He can speak through it; He can condemn the world.
Oh, my. How He hungers and pines to get a man in His control. "That I can speak through him. I can let my voice be known. Though he'll stand the reproach, but I'll make my voice known."
Oh, yes, barrenness first. Have to be barren; have to stand the reproach of barrenness. Sarah had to stand it. So did Zacharias and Elisabeth have to stand it.

Han hadde en Noah én gang; Han hadde en Moses én gang; Han hadde en Jeremia; Han hadde en Elia; Han hadde en Elisja; Han hadde en Johannes; Han hadde en Samson. Så lenge Han kan få en mann under Sin kontroll, er det Hans stemme; Han kan tale gjennom ham; Han kan fordømme verden.
Å, hvor Han hungrer og lengter etter å få en mann under Sin kontroll. "Slik at Jeg kan tale gjennom ham. Jeg kan la Min stemme bli kjent. Selv om han må tåle hån, vil Jeg gjøre Min stemme kjent."
Å ja, først kommer ufruktbarhet. Man må være ufruktbar; man må tåle hån for ufruktbarhet. Sara måtte tåle det. Det måtte også Sakarja og Elisabet.

Look today---now, I'm going to stay something---look today at the children of the harlot! She has taken nations under the political rule of denomination---the harlot and her daughters. Look what a generation of denominations raised up, and how few are the righteous! Don't you worry! Stay with the Word.
That's all right. You may be scoffed at, called "holy roller." You might be called any kind of a bad name, but stay right there. It's the Word. The reproach of the Word; the things that they'll say about you.

Se i dag—nå, jeg skal si noe—se på barna til skjøgen i dag! Hun har tatt nasjoner under den politiske kontrollen av konfesjoner—skjøgen og hennes døtre. Se hva slags generasjon av konfesjoner som har reist seg, og hvor få de rettferdige er! Ikke bekymre deg! Hold deg til Ordet.
Det er helt greit. Du kan bli spottet og kalt en "hellig ruller." Du kan bli kalt mange slags stygge navn, men hold deg der. Det er Ordet. Skammen av Ordet; tingene de vil si om deg.

A young fellow---he may be here this morning; he's a friend of mine---Jim Pool, young Jim. His people … he was asked the other day… Well, he was baptized here. Someone said to him, "If you were going to be baptized in a church, why didn't you get a big church or something?" See? But he saw the light. That was it, see. "More are the children of the unrighteous, than there is of the righteous." All right, how few are they of the righteous.
Look what a little handful there was in the day of Noah, see. Look what it was in the days of Sodom? How few are the righteous. How many children the harlot has! She just brings children any old way, but they're all bastard children. The harlot brings forth the harlot. The dog brings forth the dog. And Christ brings forth the anointed! The Bible brings forth the righteous. So, we have to stand the thought of being a little bunch. What a gracious thing it is.

En ung mann—han kan være her i dag; han er en venn av meg—Jim Pool, unge Jim. Familien hans... Han ble nylig spurt... Vel, han ble døpt her. Noen sa til ham: «Hvis du skulle bli døpt i en menighet, hvorfor valgte du ikke en stor menighet eller noe lignende?» Ser du? Men han så lyset, og det var poenget. «Flere er barna til de urettferdige enn til de rettferdige.» Det er sant, hvor få er de rettferdige. Se hvor få det var på Noahs tid, og hvor få det var i Sodoma. Hvor mange barn har skjøgen! Hun bringer bare frem barn i hytt og vær, men de er alle uekte barn. Skjøgen frembringer skjøgen. Hunden frembringer hunden. Og Kristus frembringer de salvede! Bibelen frembringer de rettferdige. Så vi må akseptere at vi er en liten gruppe. For en nådig ting det er.

Look at the great Ephesian church. There were only twelve in it. Look what a group we have today---the side of them! There were only eight souls in the days of Noah. There were only five in the days of Lot---no, four---Lot, his wife, and his two daughters; and she turned to a pillar of stone, after she got out, by looking back. Actually three came out in that day. Jesus said, "As it was in those days…" It behooves us to watch and be careful.
How few are the righteous. But as ever the scoffers must reproach, the barren … stand the reproach of barrenness first. (I just got to hurry. I don't want to hold these kids. Just bear with me a little bit.)

Se på den store menigheten i Efesos. Det var bare tolv i den. Se hvilken gruppe vi har i dag sammenlignet med dem! Det var bare åtte sjeler i Noahs dager. I Lots dager var det bare fem—nei, fire—Lot, hans kone og hans to døtre; og hun ble til en saltstøtte da hun så seg tilbake etter å ha kommet ut. Faktisk var det bare tre som kom ut på den dagen. Jesus sa: "Som det var i de dagene…" Det påligger oss å være årvåkne og forsiktige.
Hvor få er de rettferdige. Men som alltid må spottere håne, de ufruktbare må først bære byrden av ufruktbarhet. (Jeg må skynde meg. Jeg vil ikke holde barna her for lenge. Hold ut litt til med meg.)

Men are always the same as ever. Now, I'm going to say something again, and I want you … and I don't know whether it's being taped or not, but if it is on tape, I want you to listen at me---you on the tape. Don't you miss it! But study it! Man, now is like he's always been. He's praising God for what He's done, looking forward to what He will do, and ignoring what He has done and is doing. He praises God for what He has done; He looks forward to what He will do; but he ignores what God is doing, and there he misses the whole thing! (I hope they get it.) Ignoring what He is doing. He knows what He has done, and he knows the promise what He will do, but he fails to see what He's doing.
Oh, you Pentecostals, if you're not example of that! You're looking forward for something to happen, and it has already happened right under you, and you don't know it. "How oft would He have hovered you, as a hen does her brood, but you would not." You thought more of your traditions and denominations than you did of His Word and His Spirit.

Mennesker er alltid de samme. Jeg skal si noe igjen, og jeg vil at dere ... jeg vet ikke om dette tas opp, men hvis det er på opptak, vil jeg at dere lytter nøye---dere som hører på opptaket. Ikke gå glipp av dette! Studer det grundig! Mennesket er som det alltid har vært. Han priser Gud for hva Han har gjort, ser frem til hva Han vil gjøre, men ignorerer hva Han har gjort og gjør nå. Han priser Gud for det Han har gjort; han ser frem til hva Han vil gjøre, men han ignorerer hva Gud gjør nå, og dermed går han glipp av hele meningen! (Jeg håper de forstår dette.) Han ignorerer hva Gud gjør nå. Han vet hva Gud har gjort, og han kjenner løftet om hva Han vil gjøre, men han klarer ikke å se hva Han gjør i øyeblikket.
Å, pinsebevegelsen, dere er et eksempel på dette! Dere ser frem til noe som skal skje, men det har allerede skjedd rett foran dere, og dere er ikke klar over det. "Hvor ofte har Jeg ønsket å samle dere, som en høne samler sine kyllinger, men dere ville ikke." Dere satte mer pris på deres tradisjoner og konfesjoner enn på Hans Ord og Hans Ånd.

What a reproach to Mary … (as we are closing). What a reproach to Mary and Joseph for His Word. It's Christmas time. (I was planning on holding just a little bit, but you'll hear much of it on radio, and among the pastors, and so forth.) What a reproach for Mary and Joseph to hold to God's Word of promise. Remember, now, and the scorn, that lifted up eyebrow, when they seen little Mary go by; seen Joseph; "You are marrying a prostitute!" And remember, Brother, adultery was death in those days. "Now you keep her from getting killed. She's to be mother by you." But remember, all the time God was dealing with them; and it was according to the Word, and they didn't know it.
"A virgin shall bear a child." Joseph knew that. Mary knew that, because after the Word was written, there was an angel talking to them, vindicating, or manifesting the very Word that was written, and was going to happen. Don't dream now, think. The Holy Spirit came down to the earth. He never spoke to the whole congregation. He spoke to them.

For en skam for Maria og Josef for Guds Ord. Det er juletid. Jeg hadde tenkt å holde igjen litt, men du vil høre mye av det på radio og blant pastorene, og så videre. For en skam for Maria og Josef å holde fast ved Guds løfte. Husk på det, og hånen, de hevede øyenbrynene, når de så den lille Maria gå forbi; så Josef; "Du gifter deg med en prostituert!" Og husk, Bror, utroskap betydde dødsstraff på den tiden. "Nå holder du henne unna å bli drept. Hun skal bli mor ved deg." Men husk, hele tiden arbeidet Gud med dem; og det var i overensstemmelse med Ordet, selv om de ikke visste det.
"En jomfru skal føde et barn." Josef visste det. Maria visste det, for etter at Ordet var skrevet, kom en engel til dem, som stadfestet og manifesterte det skrevet Ordet som skulle skje. Drøm ikke nå, tenk. Den Hellige Ånd kom ned til jorden. Han talte ikke til hele menigheten. Han talte til dem.

Joseph looked and before the angel would visit him, he said, "Well now, I love her, but I'm a righteous man; I can't marry a woman like that."
And the angel of the Lord appeared to him in a dream, and said, "Joseph, thou Son of David, don't fear to take unto thee, Mary, thy wife, for that which is conceived in her is of the Holy Spirit." Oh, my, what a comfort!
And Mary on her road to the well---the little virgin about seventeen years old, eighteen, marrying a man that had been married before and had four children---an old man. She loved him, and she didn't know why. And he loved her, and he didn't know why. And here they was going to the well to get some water, and was studying upon the things that she… She was thinking of the Scriptures, no doubt; and then a light flashed before her. When that light flashed, there stood an angel.

Joseph så, og før engelen besøkte ham, sa han: "Vel, nå, jeg elsker henne, men jeg er en rettskaffen mann; jeg kan ikke gifte meg med en kvinne som henne."
Da viste Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, du sønn av David, frykt ikke for å ta Maria, din hustru, til deg, for det som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd." Å, for en trøst!
Og Maria, på vei til brønnen—den lille jomfruen på sytten eller atten år—giftet seg med en mann som hadde vært gift før og hadde fire barn—en eldre mann. Hun elsket ham, uten å vite hvorfor. Og han elsket henne, uten å vite hvorfor. Der gikk de til brønnen for å hente vann, mens hun tenkte på Skriften, uten tvil. Da blinket et lys foran henne, og der sto en engel.

Wonder how little Mary felt? Did you ever think of that? I wonder if she felt as scared as I did yesterday. "Hail Mary. [Hail means stop, pay attention to what I'm going to tell you.] Blessed art thou amongst the women, for you've found favor with God, and you're going to bear a child---knowing no man, but you're going to have a child; and your cousin Elisabeth, being old too, she has conceived also and is going to bear a child, and these signs will be done."
She said, "How will these be, seeing I know not a man?"
He said, "The Holy Ghost is going to overshadow you. That holy thing that will be born to you will be called the Son of God."
Let the scoffers say what they want to. She knew it! She knew it would be, because God said so.

Har du noen gang tenkt på hvordan lille Maria følte det? Har du tenkt på det? Jeg lurer på om hun var like redd som jeg var i går. "Hill deg, Maria. [Hill betyr stopp, vær oppmerksom på hva jeg skal fortelle deg.] Velsignet er du blant kvinnene, for du har funnet nåde hos Gud, og du skal bære et barn – uten å ha kjent noen mann, men du skal få et barn; og din kusine Elisabeth, som også er gammel, har også unnfanget og skal få et barn, og disse tegnene skal skje."
Hun sa: "Hvordan skal dette skje, da jeg ikke kjenner noen mann?"
Han sa: "Den Hellige Ånd skal overskygge deg. Det hellige barnet som skal fødes av deg, skal kalles Guds Sønn."
La spotterne si hva de vil. Hun visste det! Hun visste det ville skje fordi Gud sa det.

Now, how she must have felt that day of the dedication, or the coming for the circumcision of the baby, when there she was walking up with this little baby in her arms like that, and all the women keeping their distance---all with fine needle work to dedicate their babies and have them circumcised, and nearly all of them pulling a lamb; but she had two turtle doves---cleansing for her own purification. The little baby, wrapped in swaddling cloth, made out of the yoke off the back of an ox's neck. The wrapping on the back of an ox. That was just swaddling cloth in the manger. They had nothing for Him. They were too poor. And here she stood.

På dagen for barnets vigsel eller omskjæring må hun ha følt på noe spesielt. Mens hun gikk fremover med den lille babyen i armene, holdt alle de andre kvinnene avstand. Disse kvinnene hadde forseggjort nålearbeid for å dedikere og få sine babyer omskåret, og mange av dem trakk med seg et lam. Men hun hadde kun to turtelduer—til renselse for hennes egen renselse. Den lille babyen var pakket inn i svøp laget av et åk som hadde vært på en oks' nakke. Svøpet var rett og slett det som var tilgjengelig i krybben. De hadde ingenting annet å tilby Ham, for de var altfor fattige. Og der sto hun.

No doubt all of the women kept their distance from the little virgin. They said, "You see, she's got an illegitimate child." See how God makes things so radical looking. Oh, my! He just pulls the wool right over Satan's eyes. "How filthy! How dirty! Adultery---that's what she is, she is an adulteress."
That didn't stop that beat in little Mary's heart. They kept their distance from Him; they're still doing the same thing. Call Him now a holy roller, or fanatic or something. Mary knew whose baby that was. She just kept on just the same.

Utvilsomt holdt alle kvinnene seg på avstand fra den lille jomfruen. De sa: "Ser du, hun har et uekte barn." Se hvordan Gud får ting til å se så radikale ut. Å, for en måte å blende Satan på. "Så skittent! Så urent! Utroskap—det er hva hun er, hun er en horkvinne."
Det stoppet ikke den lille gnisten i Marias hjerte. De holdt seg unna Ham; de gjør fortsatt det samme. Nå kaller de Ham en fanatiker eller noe annet. Maria visste hvem sitt barn det var. Hun fortsatte som før.

But, oh, shouldn't they have noticed, when Simeon sitting back in the room---he'd been promised; he went around prophesying---he said, "The Lord appeared to me," and said, "I'll not see death … (and he was eighty something then) I'm not going to see death before I see His salvation."
"Oh, Simeon, you're old, son. The old fellow is kind of got it in his head. Just let him alone. He's harmless; he won't hurt nobody." But Simeon had the Word of the Lord. He said, "I saw the Spirit of God descend upon me. I stood and looked at Him, and He told me, 'Simeon, you've been a righteous man and you're not going to … I'm going to make you a testimony out there.'" That's all.
"What are you going to do that for, Lord?"
"That's my business." My opinion is that He can sure pour the coal to them on that day. "You had a witness! Why didn't you listen to it?"

Men, åh, burde de ikke ha lagt merke til det når Simeon satt i rommet --- han hadde fått et løfte; han gikk rundt og profeterte --- han sa, "Herren viste Seg for meg," og sa, "Jeg skal ikke se døden… (og han var over åtti år da) Jeg skal ikke se døden før jeg ser Hans frelse."
"Åh, Simeon, du er gammel, sønn. Den gamle fyr har det nok litt i hodet. Bare la ham være. Han er ufarlig; han vil ikke skade noen." Men Simeon hadde Herrens Ord. Han sa, "Jeg så Guds Ånd komme over meg. Jeg sto og så på Ham, og Han sa til meg, 'Simeon, du har vært en rettskaffen mann og du skal ikke… Jeg skal gjøre deg til et vitnesbyrd der ute.'" Det var alt.
"Hvorfor skal du gjøre det, Herre?"
"Det er Min sak." Min mening er at Han virkelig kan stille dem til ansvar på den dagen. "Dere hadde et vitne! Hvorfor lyttet dere ikke til det?"

What was it? Now I guess some of those women said, "See that, see what kind of class it is? There you are, see. That's it. See where it is. That old man, cracked in the head. There he is over there standing before that prostitute girl trying to say a thing like that. There you are! That illegitimate child! Look at that old Anna sits down here, starving herself to death, going on like that. She don't have any fun like we do, but there you are, see. She could belong to all the societies of the country here; she came out of a pretty good family. She could belong to that, but there you see how that bunch gets together, oh, yes." Amen!
Same thing today! Sitting in heavenly places in Christ Jesus being lifted up by the Holy Spirit! Sure. Yes, sir. (Oh, have we got just a little bit more time? I got to say something). I got another character here, I'm looking at, at that time when the Word was being made manifest---the wise men. Wished I had time, Fred, for you to read that. You got it in your pocket? I guess many of you seen it in the magazine. The thing that the Holy Spirit spoke down yonder at the river thirty-three years ago---they just dug it up December the 9th proving it, that astronomy … how Jupiter and those stars in their console.

Hva var det? Noen av kvinnene sa sannsynligvis: "Ser du det? Ser du hvilken type det er? Der har du det, se. Akkurat slik er det. Ser du hvor det er. Den gamle mannen, gal i hodet. Der står han foran den prostitusjonsjenta og prøver å si noe slikt. Ser du? Det uekte barnet! Se på den gamle Anna som sitter her, sulter seg selv til døde, holder på slik. Hun har ikke noe moro som vi, men der ser du det. Hun kunne ha tilhørt alle landets selskaper; hun kom fra en ganske bra familie. Hun kunne tilhørt dem, men der ser du hvordan den gjengen samles." Amen!
Akkurat det samme i dag! Sitte i himmelske steder i Kristus Jesus, løftet opp av Den Hellige Ånd! Absolutt. Ja, herre. (Har vi litt mer tid? Jeg må si noe). Jeg har en annen karakter her som jeg ser på, på den tiden da Ordet ble manifestert---de vise menn. Skulle ønske jeg hadde tid, Fred, enten du kunne lese det. Har du det i lommen? Mange av dere har nok sett det i magasinet. Det som Den Hellige Ånd talte ved elven for trettitre år siden---de gravde det opp den 9. desember som beviser det, astronomi... hvordan Jupiter og de stjernene i deres konstellasjon.

They've got an old astronomy calendar … markings of it they've dug up. It is exactly that time that this console came in and the constellation of these stars and throwed right down towards Babylon, and the wise men brought it down. Remember, they crossed their orbits, low swung, billions of light years apart again, and those Jewish wise men, that were up at Babylon, they saw that console come into that constellation---those stars; three of them moving together and make that one morning star, and they knew that by the Word of God that that was the time (when those stars come together) that the Messiah was to be on earth.
That's the reason they started, "Where is he born, King of the Jews? Where is he? Somewhere. For when those stars come into … their celestial bodies become into this one great celestial body here, when those three's here move together, Messiah will be on earth in that time. And when they moved into their orbits, those men knew that the Messiah was on earth.

De har en gammel astronomisk kalender som de har gravd frem. Den viser akkurat den tiden da denne konstellasjonen dukket opp, og stjernene pekte rett mot Babylon. De vise menn hentet denne kunnskapen derfra. Husk at stjernenes baner krysset hverandre med milliarder av lysår imellom, og de jødiske vise mennene i Babylon så denne konstellasjonen—stjernene; tre av dem beveget seg sammen og dannet morgenstjernen. De visste, ifølge Guds Ord, at dette var tidspunktet (når stjernene kom sammen) da Messias skulle være på jorden.
Derfor spurte de, "Hvor er han som er født, jødenes konge? Hvor er Han? For når disse stjernene kom sammen og ble til dette store celestiale legemet, visste de at Messias ville være på jorden. Og da de beveget seg inn i sine baner, visste de mennene at Messias var på jorden.

They were masters in their field. They were great men. They were masters in their field of religious science. They were watching the religious side of it, and they seen those stars move out yonder (Jupiter and Sardis) and then move into their line. And they said, "We know that Messiah is somewhere; so He must be in Jerusalem, because that's the head-place for the religion of the world … of the religion of the Messiah. That's their headquarters. That's the denominational headquarters. That's where the great ecclesiastical group sits."
And on camels they went, two years, down across the Tigris River, and through the swamps and jungles, journeying, going to the city---hearts filled with joy. They knew when those stars were hanging in there---and even the astronomers say today if they actually, those stars come into that place again, it would make one star from where they were standing looking, but they had to be standing from that place to see it.
Amen! Amen! It depends on where you're standing. It depends on what you're looking at. Yeah.

De var mestre innen sitt felt. De var store menn. De var eksperter innen religiøs vitenskap. De observerte den religiøse siden av det og så stjernene (Jupiter og Sardis) bevege seg og justeres. De sa: "Vi vet at Messias er et sted; derfor må Han være i Jerusalem, for det er sentrum for verdens religion ... religionen til Messias. Det er hovedkvarteret. Det er det konfesjonelle hovedkvarteret. Det er der den store kirkelige gruppen holder til."
På kameler reiste de, i to år, krysset Tigris-elven, gjennom sumpene og junglene, på vei til byen med hjerter fylt av glede. De visste når stjernene lå der---og selv astronomer sier i dag, hvis stjernene faktisk kom til den samme plasseringen igjen, ville de fremstå som én stjerne fra det stedet hvor de sto og så, men man måtte stå akkurat der for å se det.
Amen! Amen! Det avhenger av hvor du står. Det avhenger av hva du ser på. Ja.

So they seen it, and they followed it, and they were right in line. No matter where they got, it was right in line with them. It led them, see. That's where you got to get all the Scriptures lined up---everything, then stay in that line with the Scriptures. That's the only way. It will lead you right straight to Him---certainly will.
Now, notice, here they come, crying, "Where is he born King of the Jews?" Into Jerusalem---the star led them right there; right straight to the denominational headquarters; but when they turned aside for it, the star left them. Into the city they went. Up and down the street. (They thought the city would be full of the joy of God.) Up and down the street with joy they went screaming, "Where is he that's born King of the Jews? We saw his star when we were in the east, and we have come to worship him."
Remember, the star they went westward. They were in the east. "Westward leading, still proceeding. Lead us to…" Absolutely, they were… Well, Babylon and India lays east of Palestine---kind of southeast, and they were going westward. "Westward leading (you know the song) still proceeding; guide us to that perfect light."

De så det, fulgte det, og de holdt seg rett på linje. Uansett hvor de var, var det i tråd med dem. Det ledet dem. Det er der du må få alle Skriftene til å stemme—alt må være i samsvar med Skriftene, og bli der. Det er den eneste måten. Det vil lede deg rett til Ham—det vil det absolutt gjøre.
Legg merke til: her kommer de og roper, "Hvor er Han som er født som jødenes konge?" Inn til Jerusalem—stjernen ledet dem rett dit; rett til det konfesjonelle hovedkvarteret. Men da de gikk bort fra det, forlot stjernen dem. Inn i byen gikk de. Opp og ned gatene. (De trodde byen ville være full av Guds glede.) Opp og ned gatene med glede ropte de: "Hvor er Han som er født som jødenes konge? Vi så Hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe Ham."
Husk, stjernen ledet dem vestover. De var i øst. "Westward leading, still proceeding. Guide us to..." Absolutt, de var... Vel, Babylon og India ligger øst for Palestina—litt sørøst, og de reiste vestover. "Westward leading (du kjenner sangen) still proceeding; guide us to that perfect light."

The wise men were coming west (leaving the east, going west) and they seen that star. Now, if they were in the west looking backwards, they didn't see it. When they got there (it guided them right there) then it left them and they thought, "Here it is. The star has left, so here it is. They're in the city. So, oh my," they said, "everybody's just a-singing and happy and the glory of God has lit up everything. So here we are. We know that our… We know that our achievement…" As he watched that console… No one, no master could come up there and pull them stars together, and we know when that star has come into that heavenly body, that's the time the Messiah is on the earth. Messiah is on the earth. And every so many hundred years they pass their console again. And then there's a gift comes to the earth.

De vise menn kom fra øst (dro fra øst mot vest) og så stjernen. Hvis de hadde vært i vest og sett bakover, ville de ikke sett den. Da de kom dit (stjernen ledet dem rett dit), forlot stjernen dem, og de tenkte: "Her er vi. Stjernen har forlatt oss, så vi må være på rett sted. De er i byen. Å, så bra," sa de, "alle synger og er glade, og Guds herlighet lyser opp alt. Så her er vi. Vi vet at vår… Vi vet at vår prestasjon…" Mens de så på konsollen… Ingen, ingen mester kunne komme og trekke disse stjernene sammen, og vi vet at når denne stjernen kommer inn i den himmelske kroppen, er det tiden Messias er på jorden. Messias er på jorden. Og med noen hundre års mellomrom passerer disse konsollene igjen. Da kommer en gave til jorden.

Notice, the Messiah is on the earth, when that group of stars got together. And they knew He was there, so they went to the headquarters of religion, and began going saying… Up and down the street they went, on these camels, "Where is He? Where is He? Where is he that's born King of the Jews. We saw His star in the east, He's here somewhere. Where is He? Where is He? Where is he?" What a reproach!
They went to the chief priest, he said, might have said, "What's the matter with you fellows? Why you bunch of fanatics." See what a reproach upon their scientific achievement by the power of God! They seen His star, and they were wise men, smart, they were in the field of religious science, and they knew when those stars got there, Messiah was somewhere. And here the place that should've it, knew nothing about it.

Legg merke til at Messias er på jorden da disse stjernene samles. De visste at Han var der, så de dro til religionens hovedkvarter og begynte å spørre… Opp og ned gatene gikk de, på sine kameler, "Hvor er Han? Hvor er Han? Hvor er Han som er født som jødenes konge? Vi så Hans stjerne i øst, Han er her et eller annet sted. Hvor er Han? Hvor er Han?" For en skam!
De gikk til ypperstepresten, som kanskje sa: "Hva er det med dere? For en gjeng fanatikere." Tenk hvilken skam det var over deres vitenskapelige prestasjon ved Guds kraft! De så Hans stjerne, og de var vise menn, smarte, innenfor religiøs vitenskap, og visste at når disse stjernene dukket opp, var Messias et sted. Men stedet som burde ha visst om det, visste ingenting.

I imagine the kids standing on the street said, "Ha! Look at there. Ha! That's a bunch of fanatics. Listen at them singing. 'Where is he, born king of the Jews?' They don't know Herod is king down here. They don't know bishop…" Oh, my!
"Where is he that's born King of the Jews? We saw his star in the east."
They say, "Come here, all of you wise men, here around here. Come here. Do you all see any star anywhere?"
"No, I never seen anything like that!"
"All you astronomers come here. Did you all see any star anywhere?"
"No."
"No."
"Have you seen anything like any kind of a mysterious sign?"
"No! We don't see nothing like that." No, they don't yet, either. Same thing. They don't see nothing. They can't see it.
"Let's call in the ministers. What about you all?"
"No, we never saw no star."
"Well, what about you guys that keep time out here on the wall? You watch the stars, you know every console there is in the heavens. You know every star. Did you see anything?"
"No! We ain't seen a thing."

Jeg forestiller meg at barna som stod på gaten sa: "Ha! Se der. En gjeng fanatikere. Hør dem synge. 'Hvor er han, den fødte jødenes konge?' De vet ikke at Herodes er konge her. De vet ikke biskop..." Å, min!
"Hvor er han som er født jødenes konge? Vi så Hans stjerne i øst."
De sier: "Kom hit, alle dere vise menn. Ser dere noen stjerne noe sted?"
"Nei, jeg har aldri sett noe sånt!"
"Alle dere astronomer, kom hit. Så dere noen stjerne noe sted?"
"Nei."
"Nei."
"Har noen av dere sett noe mystisk tegn?"
"Nei! Vi ser ingenting sånt." Nei, det gjør de ikke ennå heller. Samme greie. De ser ingenting. De kan ikke se det.
"La oss tilkalle prestene. Hva med dere?"
"Nei, vi har ikke sett noen stjerne."
"Hva med dere som holder kontroll på tiden her oppe på muren? Dere overvåker stjernene og kjenner til alle himmelkonstellasjoner. Har dere sett noe?"
"Nei! Vi har ikke sett noe."

But it was there! Glory to God! Oh, my! Can't you see it? It's there right now, and they can't see it. It's going on right around them, and they can't see it.
"Nah, we didn't see nothing."
"Oh, I went over there; I didn't see nothing."
Sure you don't. Just too blind. It's not for you to see it. If you're that blind, why sure you won't see it. It is just to those who God will reveal it to. That's the one who sees it. Always been that way. Sure!

Men det var der! Ære til Gud! Å, kjære tid! Ser du det ikke? Det er der akkurat nå, men de kan ikke se det. Det skjer rett rundt dem, og de kan ikke se det.
"Nei, vi så ingenting."
"Å, jeg dro dit, men jeg så ingenting."
Selvfølgelig ser du det ikke. Du er bare for blind. Det er ikke for deg å se det. Hvis du er så blind, vil du selvfølgelig ikke se det. Det er bare for dem som Gud åpenbarer det for. Det er de som ser det. Det har alltid vært slik. Selvfølgelig!

It was Noah that could see the rain up in the skies, you know, but the rest of them couldn't do it. They didn't see the rain up there, but Noah seen it.
It was Abraham that seen Sarah holding the baby. That's right. Not the scoffers that said, "Father of nations, how many children have you got now?"
How we could come on down through the Bible---the sages and prophets, all the way through. "Faith is … the evidence of things not seen." They know the Word spoken, and there it is---here's the evidence of it. They see it.

Det var Noah som kunne se regnet i himmelen, men de andre kunne ikke se det. De så ikke regnet der oppe, men Noah så det.
Det var Abraham som så Sarah holde babyen. Det stemmer. Ikke dem som hånte og sa: "Far til nasjoner, hvor mange barn har du nå?"
Vi kunne gå gjennom hele Bibelen—de vise og profetene, hele veien. "Tro er ... beviset på ting man ikke ser." De kjente det talte Ord, og der er det—her er beviset på det. De ser det.

Now, notice, oh my, "Our wise men don't see that star. There's nothing to it." Why? Actually, when they were looking and they went in with such a group, the star went out. Same thing today. That's what puts many a light out. That's right. Getting hooked up with such a group as that. They don't even believe it in the first place, and how are we going to have a union of churches? How are we going to walk together except we be agreed? How is the fellowship of this here world wide---the united churches of the world---how are we going to unite together, when we are millions of miles apart? How are we going to do it?
The Evangelicals with us, and this and that and that and all together---yet united together. Such a bunch of corruption! God is getting a wife that's pure, holy, unadulterated, stays with his Word.

Merk, åh, "Våre vise menn ser ikke den stjernen. Det er ingenting til det." Hvorfor? Faktisk, da de så og gikk inn med en slik gruppe, sluknet stjernen. Det samme skjer i dag. Det er dette som slukker mange lys. Det stemmer. Å bli koblet sammen med en slik gruppe. De tror ikke engang på det i utgangspunktet, og hvordan skal vi kunne ha en union av menigheter? Hvordan skal vi kunne vandre sammen hvis vi ikke er enige? Hvordan kan fellesskapet i denne verdensomspennende---de forente menigheter i verden---forenes, når vi er millioner av mil fra hverandre? Hvordan skal vi gjøre det?
Evangeliske sammen med oss, og dette og hint---likevel forent. En slik gjeng korrupsjon! Gud søker en brud som er ren, hellig, uforfalsket og holder seg til Hans Ord.

All right. Jesus' reproach for the Word. (Then we'll stop in just a minute.) Jesus was reproached for the Word. Look here. How could He stand the reproach, when He was the divine, incarnate God? He was God Himself made flesh.
Now, you know the Bible said so: we handled Him; angels saw Him. Just think of that. I believe Timothy puts is something like that, see: "Without contradiction great is the mystery of godliness; for God was manifested in the flesh … seen of angels…"
Angels were at His birth. How the angels must have looked down and rejoiced, when they looked down over the manger and seen God incarnate! Amen. No wonder they begin to scream, "Today in the city of David is born Christ the Saviour!" Angels rejoiced, and they swung their big wings together, and over the hills of Judea they sang, "Glory to God in the highest, peace on earth, good will to men." They seen God's Word as they watched over to see it manifested; and there it was.

Jesus ble til spott for Ordet. (Vi stopper om et øyeblikk.) Jesus ble hånet for Ordet. Hvordan kunne Han tåle den forakten, når Han var den guddommelige, inkarnerte Gud? Han var Gud Selv gjort til kjød.
Bibelen sier dette: Vi tok på Ham; engler så Ham. Tenk over det. Jeg tror Timoteus formulerer det slik: "Uten motsigelse, stor er gudsfryktens mysterium; for Gud ble åpenbart i kjødet… sett av engler…"
Engler var til stede ved Hans fødsel. Hvordan må ikke englene ha sett ned og jublet da de så ned over krybben og så Gud inkarnert! Amen. Ikke rart de begynte å rope: "I dag er det født en Frelser, Kristus, i Davids by!" Engler jublet, slo sammen sine store vinger, og over åsene i Judea sang de: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker Guds velbehag." De så Guds Ord gå i oppfyllelse; og der var det.

Now, Satan didn't believe that, you know. He said, "If thou be…"
The angel said, "He is." That's the difference.
"If thou be, do so-and-so. Let us see you do it," but the angel said, "He's there." The wise men with their religious science said, "He's there." Amen.
That's the reason archaeologists and everything today are digging up these things that's been prophesied a few years ago that would come to pass. And here they are digging up … they never even…

Nå, Satan trodde ikke på det, vet du. Han sa, "Hvis du er…"
Engelen sa, "Han er." Det er forskjellen.
"Hvis du er, gjør sånn og slik. La oss se deg gjøre det," men engelen sa, "Han er der." De vise mennene med sin religiøse vitenskap sa, "Han er der." Amen.
Det er grunnen til at arkeologer og andre i dag graver opp disse tingene som ble profetert for noen år siden at skulle skje. Og her graver de opp … de visste aldri engang…

There's no history that ever said Pontius Pilate was ever on earth. Did you know that? Some of you school kids tell me: whereabouts in history it said there was Pontius Pilate? And unbelievers scoffs at it and make fun of it. Said, "There never was a Roman Emperor named … a governor named Pontius Pilate." But about six weeks ago they dug up the cornerstone: "Pontius Pilate, Governor." Oh, my, such nonsense!
They said, "There never was a Rameses in history---Rameses over Egypt." But they dug up a stone, archaeologists … "Rameses II."
Notice, and they said that those walls never did fall down. Archaeologists were digging around, the first thing you know, they dug up way down in where the walls fell down in Jericho. (You know, when the trumpet sounded.) They said, "That was just a myth, a song somebody sang back there." Yeah! The scoffers says that. "That was just a myth. There never was no such thing as the walls falling, Joshua blasting a trumpet, and running up to the walls and they went down. There never was such a thing." And some great Christian archaeologist just kept digging, because he knew it had to be so. He dug thirty-some-odd feet below where the rest of them were. There were the walls, piled right on top of one another, just as the Word said.

Det finnes ingen historisk dokumentasjon som bekrefter at Pontius Pilatus noen gang eksisterte på jorden. Visste du det? Noen av dere skoleelever kan kanskje fortelle meg hvor i historien det er nevnt at Pontius Pilatus eksisterte? Og vantro håner dette og gjør narr av det. De sier, "Det fantes aldri en romersk keiser ved navn ... en guvernør ved navn Pontius Pilatus." Men for omtrent seks uker siden gravde de opp en hjørnestein: "Pontius Pilatus, Guvernør." Å, så mye tull!
De sa, "Det fantes aldri en Ramses i historien—Ramses i Egypt." Men arkeologene gravde opp en stein: "Ramses II."
Legg merke til, de sa også at disse murene aldri falt ned. Arkeologene gravde rundt, og plutselig fant de nedover der murene falt i Jeriko (du vet, når trompeten lød). De sa, "Det var bare en myte, en sang noen sang tilbake der." Ja! Spotterne sier det. "Det var bare en myte. Det fantes aldri noe slikt som murene som falt, Josva som blåste i trompet, og løp mot murene til de falt. Det fantes aldri noe slikt." Men en stor kristen arkeolog fortsatte å grave, for han visste at det måtte være sant. Han gravde tretti-og-noen-fot under der de andre var. Der lå murene, stablet rett oppå hverandre, akkurat som Ordet sa.

They said, "There never was such a thing as David ever playing on his instrument (a string harp), because string music wasn't known till the 15th century." Said, "There never was such a thing." Christian archaeologists dug up down in Egypt, four thousand years ago they had string instruments! Amen. Oh, my!
They said about the Hebrew children making those stones and things like that out of straw, "There wasn't such a thing." Archaeologist went to digging on there. What did they find? (That's science.) What did they find? The walls of the city that the Hebrews built---the first layer of stones was long straws. The second was chopped up in little bitty pieces of stubbles, and the third had no straw in it at all. Oh my.
Nations are breaking,
Israel's awakening;
The signs that the prophets foretold…

De sa: "Det fantes aldri noe som David som spilte på sitt instrument (en strengeharpe), fordi strengeinstrumenter ikke var kjent før på 1400-tallet." De sa, "Det fantes aldri noe sånt." Kristne arkeologer gravde i Egypt og fant strengeinstrumenter som var fire tusen år gamle! Amen. Å, min Gud!
De sa om de hebraiske barna som laget steiner og lignende av halm: "Det eksisterte ikke noe sånt." Arkeologer begynte å grave der. Hva fant de? (Det er vitenskap.) Hva fant de? Murene i byen som hebreerne bygde—den første steinlaget hadde lange strå. Det andre laget var hakket opp i små biter av stubb, og det tredje hadde ingen strå i det hele tatt. Å, min Gud.
Nasjoner bryter sammen,
Israel våkner;
Tegnene som profetene forutsa...

Yes, sir. It's all moved right up to us, brother, sister. Why is it? In the last few years, never has the movie world ever done what it has done! On the screen comes the story of "The Ten Commandments" by Cecil DeMille. On the screen come the life of Jesus Christ, through "Ben Hur." On the screen comes "The Big Fisherman"---the conversion of Peter. And all these religious plays which the movies has refused, and dirtied, and throwed away, but God in His mighty power blasted forth just the same.

Ja, det har kommet helt nær oss, bror og søster. Hvorfor er det slik? I de siste årene har filmverdenen aldri før gjort det den nå har gjort! På lerretet vises historien om "De ti bud" av Cecil DeMille. På lerretet vises livet til Jesus Kristus gjennom "Ben Hur." På lerretet vises "Den store fiskeren"—Peters omvendelse. Alle disse religiøse filmene som filmindustrien tidligere har avvist, forurenset og forkastet, har Gud i Sin mektige kraft likevel gjort kjent.

Right now, those things that have been said a few years ago… A poor little humble servant (myself) of God, I said, "There is a light that stood and talked to me and told me the things to do." People laughed and said, "He's a little bit off at the head."
There is a picture of it. Science took it. There it's the truth! I said, "The woman is shadowed to death."
They said, "Shadowed, now that's nonsense. He just makes that up in his mind."
There's a picture of it!
God will make the rocks cry out. He's able to do what He wants to.

For noen år siden ble det sagt at en lysskikkelse stod og talte til meg og fortalte hva jeg skulle gjøre. Som en fattig, liten og ydmyk Guds tjener, sa jeg dette. Folk lo og sa: "Han er ikke helt riktig i hodet."
Det finnes et bilde av det. Vitenskapen har tatt det. Der er sannheten! Jeg sa: "Kvinnen er omgitt av dødsskygge."
De sa: "Skygget? Det er tull. Han finner bare på det."
Det finnes et bilde av det!
Gud vil få steinene til å rope. Han kan gjøre hva Han vil.

Jesus: the reproach for the Word, the divine Son of God, standing there, Emmanuel---what a reproach---let the unbelieving sinner bind Him, spit in His face, and jerk handfuls of beard out, and dare Him to do anything about it. The reproach for the Word. What? To fulfill the Father's Word. Oh!
But remember, He must stand the reproach of death. God, who cannot die, and the only one that could die to save a sinner, no one else---no second person or third person could do it. God Himself is the only one can do it.
Here He was. He said, "There is no man ascended up but He that descended down; even the Son of man, which now is in heaven." Amen!
They said, "Our fathers ate manna in the wilderness." And they said, "You say that you're the bread of life?"
He said, "Before Abraham was, I am. I'm the bread of life. I am the I am."
They said, "You're not fifty years old and say that you saw Abraham?"
He said, "Before Abraham was, I am." And then let sinners bind Him---the denominational church bind Him. Remember, in the last day this rich Laodicean church, they put Him out, even, of the church.

Jesus: Forhånelsen av Ordet, Guds guddommelige Sønn, som sto der, Emmanuel—hvilken hån—lot de vantro syndere binde Ham, spytte Ham i ansiktet, rive ut håndfuller av Hans skjegg, og utfordre Ham til å gjøre noe med det. Forhånelsen av Ordet. Hvorfor? For å oppfylle Faderens Ord. Åh!
Men husk, Han måtte tåle dødens fornedrelse. Gud, som ikke kan dø, og den eneste som kunne dø for å redde en synder, ingen andre—ingen andre person kunne gjøre det. Gud Selv er den eneste som kan gjøre det.
Her var Han. Han sa: "Ingen har steget opp til himmelen utenom Han som steg ned; nemlig Menneskesønnen, som nå er i himmelen." Amen!
De sa: "Våre fedre spiste manna i ørkenen." Og de sa: "Du sier at du er livets brød?"
Han sa: "Før Abraham var, ER Jeg. Jeg er livets brød. Jeg er den Jeg er."
De sa: "Du er ikke femti år og sier at du har sett Abraham?"
Han sa: "Før Abraham var, ER Jeg." Og så lot Han syndere binde seg—den konfesjonelle menigheten binde seg. Husk, i de siste dager satte denne rike Laodikea-menigheten Ham til og med ut av kirken.

You see where it's at now? Can you see why I'm crying out against that system? Why did Jesus let sinners bind Him? It was to fulfill the Word---bring a reproach to God dying. God had to die. He had to be flesh in order to die. And Jesus knew that. He told them about it. He said, "Destroy this temple, and I'll raise it up again." Not somebody else raise it up---"I'll raise it up." "In three days, I'll bring it right back again. You destroy it, and I'll raise it up." "As Jonah was in the belly of the whale for three days and nights, so must the Son of man be in the heart of the earth," and they didn't even understand it. See, a reproach for the Word. He was.

Ser du hvor det står nå? Kan du forstå hvorfor jeg roper ut mot det systemet? Hvorfor lot Jesus syndere binde Ham? Det var for å oppfylle Ordet—bringe en vanære til Gud ved å dø. Gud måtte dø. Han måtte bli kjød for å kunne dø. Og Jesus visste dette. Han fortalte dem om det. Han sa: "Riv ned dette tempelet, så skal Jeg reise det opp igjen." Ingen andre skulle reise det opp—"Jeg skal reise det opp." "På tre dager skal Jeg reise det opp igjen. Dere ødelegger det, og Jeg skal reise det opp." "Som Jona var i buken på fiskens buk i tre dager og netter, slik må Menneskesønnen være i jordens hjerte," og de forstod det ikke engang. Ser du, en vanære for Ordet. Det var Han.

Now, scoffed unto death, to raise again to eternal life. He first had to be put to death, so He could raise to eternal life and bring every other human being that was in His form to eternal life, that would accept it. See, He become human---become a kinsman redeemer, and had to stand the reproach of all the scoffing and all the making fun of, just like His fellow servants did before Him---like Moses, like Noah, like all the rest of them stood that scoffing---He had to stand the scoffing.
Why? He had the Word, and He was the Word. That's the reason they scoffed Him more than ever. He was divine, and the Word itself. Hallelujah!

Forhånet til døden, for å gjenoppstå til evig liv. Han måtte først bli satt til døden, slik at Han kunne gjenoppstå til evig liv og bringe alle andre mennesker i Hans form til evig liv, forutsatt at de aksepterte det. Se, Han ble menneske—ble en slektning-forløser, og måtte tåle all forakt og latterliggjøring, akkurat som Hans medtjenere før Ham—som Moses, som Noah, som alle de andre som sto imot forakten—Han måtte stå imot forakten.
Hvorfor? Han hadde Ordet, og Han var Ordet. Derfor hånte de Ham mer enn noen gang. Han var guddommelig, og selve Ordet. Halleluja!

That's what made Him…
Jesus said, "You hypocrites. You build the tombs of the prophets, and you're the one that put them in there. They come with the Word of God, and you didn't believe them. You're guilty of every one of them."
At Phoenix, God willing, I hit a word the other day. I'm going to indict this generation for killing Jesus Christ---crucifying Him afresh. I'm going to bring an indictment before that ministerial association, God willing. They're guilty of the blood of Jesus Christ for crucifying Him afresh. Yes, sir. Indict the whole.
Peter indicted them on the day of Pentecost. He said, "You with wicked hands have crucified the prince of life, who God raised up and we are witnesses." He brought an indictment.
I'm going to take the Word of God and indict every denomination there is, and every man on the face of the earth that is guilty of the blood of Jesus Christ. God help me to be his attorney at that day. Amen!

Dette var det som fikk Ham til å si:
Jesus sa: "Dere hyklere. Dere bygger profetenes graver, men det var dere som satte dem der. De kom med Guds Ord, og dere trodde ikke på dem. Dere er skyldige i drapet på hver eneste en av dem."
I Phoenix, om Gud vil, tok jeg opp et tema nylig. Jeg skal anklage denne generasjonen for å drepe Jesus Kristus—å korsfeste Ham på ny. Jeg skal legge frem en tiltale for denne predikantforeningen, om Gud vil. De er skyldige i Jesu Kristi blod for å korsfeste Ham på ny. Ja, sir. Anklage dem alle.
Peter anklaget dem på pinsedagen. Han sa: "Dere har med onde hender korsfestet livets fyrste, som Gud reiste opp, og vi er vitner." Han brakte en tiltale.
Jeg skal ta Guds Ord og anklage hver eneste konfesjon som finnes, og hver mann på jordens overflate som er skyldig i Jesu Kristi blod. Gud hjelpe meg til å være Hans advokat den dagen. Amen!

Yes, oh scoffers made fun of Him. They reproached Him. He stayed right with it. Amen. Oh, watch what He did. He was the Son of God---suffered death in order to put sin to death. He had to do that. That was the only way it could be put to death. And He did this and stood it, because all he rest of them did, because all of them back there had the miniature Word of God, because Jesus said so: "The Word of the Lord came to the prophets." "Which one of them," He said, "that your fathers, your organized religion, didn't stone and put to death? Which one of them received the prophets? Then you build their tomb after they're gone." said, "You're guilty of putting them in there."
Then He gave them the parable about the vineyard let out. The servants come, and they mistreated them; then finally said, "Now we'll kill the son, because he's an heir." Oh, they got angry when they seen that.

Ja, spotterne gjorde narr av Ham. De hånte Ham, men Han holdt fast. Amen. Se hva Han gjorde: Han var Guds Sønn og led døden for å overvinne synden. Han måtte gjøre det; det var den eneste måten synden kunne beseires på. Han gjennomførte det og holdt ut, akkurat som alle de andre gjorde, fordi de alle hadde en liten del av Guds Ord. Jesus sa: "Herrens Ord kom til profetene." Han sa: "Hvilken av dem, som deres fedre, deres organiserte religion, ikke steinet og drepte? Hvem av dem mottok profetene? Så bygger dere gravstedene deres etter at de er borte," og Han sa, "Dere er skyldige i å ha lagt dem der."
Deretter ga Han dem lignelsen om vingården. Tjenerne kom, og de mishandlet dem; til slutt sa de: "Nå dreper vi sønnen, for han er arvingen." Åh, de ble sinte da de så det.

100

But He had to stand the reproach, and here He has Himself, bound, led up to death in order to be put to death; to bring back eternal life. Glory to God! Oh, how I love Him! Bring back eternal life to raise up every son of God down through the age, that stood with that Word and took the reproach. That is right.
If He hadn't come, Noah couldn't raise. If He hadn't come, Elijah couldn't come back. If He hadn't come, Noah would never raise.
If He hadn't come … because He was that predestinated Lamb, that come to take the reproach upon Himself, and die the death for every word of God that had been spoke that these righteous men had stood for. He had to be. No one else could do it---God Himself. And He come and took the place that He might redeem and give eternal life to every son of God that has stood for the same Word, and would suffer the reproach.

100

Men Han måtte tåle å bli hånet, og her står Han, bundet og ført til døden, for å bringe tilbake evig liv. Ære være Gud! Å, hvor jeg elsker Ham! Han brakte tilbake evig liv for å oppreise hver eneste sønn av Gud gjennom tidene som sto ved Ordet og tok på seg hånet. Det er riktig.
Hvis Han ikke hadde kommet, kunne ikke Noah ha blitt oppreist. Hvis Han ikke hadde kommet, kunne ikke Elia ha kommet tilbake. Hvis Han ikke hadde kommet, ville Noah aldri ha blitt oppreist.
Hvis Han ikke hadde kommet... For Han var det forutbestemte Lammet som kom for å ta på seg skammen og dø for hvert ord Gud hadde talt, som disse rettferdige mennene hadde stått for. Han måtte gjøre det; ingen andre kunne. Gud Selv kom og tok plassen for å gjenløse og gi evig liv til enhver sønn av Gud som hadde stått for det samme Ordet og ville lide skammen.

101

Every son of God, down through the age, that would stand the reproach… There was no one could redeem him, but by faith he saw that redeemer coming.
Job saw Him. Job stood back there and they said, "Oh, you're a secret sinner. God's just mistreating you because you're a secret sinner."
And he said, "I know my redeemer liveth. At the last days, he'll stand on the earth; though the skin worms destroy this body, yet in my flesh I'll see God.
And his wife said, "Why don't you curse him and die? You look like a miserable wretch."
He said, "You talk like a foolish woman." Amen. There he was. "I know he lives, and he'll stand at the last day."

101

Hver sønn av Gud, gjennom tidene, som har tålt vanære... Det var ingen som kunne gjenløse ham, men ved tro så han gjenløseren komme.
Job så Ham. Job stod der, og de sa: "Åh, du er en hemmelig synder. Gud mishandler deg bare fordi du er en hemmelig synder."
Men han svarte: "Jeg vet at min gjenløser lever. I de siste dager skal Han stå på jorden; selv om hudormer ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød se Gud."
Og hans kone sa: "Hvorfor forbanner du Ham ikke og dør? Du ser ut som en elendig stakkar."
Han svarte: "Du taler som en uforstandig kvinne." Amen. Der stod han. "Jeg vet at Han lever, og Han skal stå på den siste dag."

102

If Jesus hadn't come, Job couldn't have been redeemed, because He was the Lamb slain from the foundation of the world. He knew His place. He knew His position.
That's the reason when Mary recognized that position that day when she come out there, she said, "If You would have been here, my brother would not have died."
He said, "Thy brother shall rise again."
She said, "Yes, Lord, in the resurrection. He was a good boy."
Jesus said, "But I am that resurrection. Believest thou this?"
She said, "Yea Lord, I believe that You are the Son of God that was to come into the world."
He said, "Where have you buried him?" There you are. She recognized it!

102

Hvis Jesus ikke hadde kommet, kunne ikke Job blitt forløst, fordi Han var Lammet slaktet fra verdens grunnleggelse. Han kjente Sin plass. Han visste Sin posisjon.
Derfor, da Maria den dagen gjenkjente denne posisjonen, sa hun: "Hvis Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd."
Han sa: "Din bror skal oppstå igjen."
Hun svarte: "Ja, Herre, ved oppstandelsen. Han var en god gutt."
Jesus sa: "Men Jeg er oppstandelsen. Tror du dette?"
Hun sa: "Ja, Herre, jeg tror at Du er Guds Sønn som skulle komme til verden."
Han spurte: "Hvor har dere begravet ham?" Der har du det. Hun gjenkjente det!

103

That little woman wasn't saying that… She had seven devils cast out of her. She knew the power of God, that could take pride and stress and everything away from her---that could take that selfish high school spirit out of her, and could make her a new creature. He cast seven devils out, them women knew what He was who accepted Him, they knew what He could do for them.
So do they today, too. Just accept it. That's the next thing. There she said that and He … you know what took place. Oh. All that would suffer for the same Word---He died for their cause. He was the only one that could die to do it, for He was the Word. He was the Word---the Word made manifest. All the others had little dips, but here was the fullness of God. The same He is today. Hebrews 13:8---"Jesus Christ the same yesterday, today, and forever." Listen! (I'm closing. Really, I'm going to do it. Just have to. I'm way past time.)

103

Den kvinnen sa det ikke uten grunn. Hun hadde fått kastet ut syv onde ånder fra seg. Hun kjente Guds kraft, som kunne fjerne stolthet, bekymring og alt annet fra henne—som kunne ta bort den egoistiske ungdomsånden og gjøre henne til en ny skapning. Han kastet ut syv onde ånder, disse kvinnene visste hvem Han var og hva Han kunne gjøre for dem.
Det samme gjelder i dag: Bare aksepter det. Det er neste steg. Der sa hun det, og du vet hva som skjedde. Å, alle som ville lide for det samme Ordet—Han døde for deres sak. Han var den eneste som kunne dø for det, for Han var Ordet. Han var Ordet—Ordet gjort til manifestasjon. Alle andre hadde små anelser, men her var Guds fylde. Det samme gjelder i dag. Hebreerne 13:8—"Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid." Lytt! (Jeg avslutter nå. Virkelig, jeg skal gjøre det. Jeg er langt over min tid.)

104

He never wrote one word. Did He? Never wrote a word. Why? He was the Word. He was what? The Word that had been wrote---He was the manifestation of that Word. Glory! Now, I feel good. He was the Word. He didn't have to write nothing He was the Word---written Word made manifest. Glory to God! He's the same today, yesterday, today, and forever! He is the Word. Word made manifest.
You say, "Is that right, Brother Branham?" Watch Jehovah stand back there and blow a streak across those waves back yonder, and make the road for Israel to walk through. Watch Jehovah in flesh say, "Peace be still." When the waves were beating the banks in the storm, and the devil licking on everything like that, He said, "Peace be still," and it obeyed Him---the winds and all. He was Jehovah. Amen!

104

Han skrev aldri et eneste ord. Gjorde Han det? Aldri skrev Han et ord. Hvorfor? Han var Ordet. Hva var Han? Ordet som hadde blitt skrevet—Han var manifestasjonen av det Ordet. Herlighet! Nå føler jeg meg bra. Han var Ordet. Han trengte ikke å skrive noe, for Han var Ordet—det skrevne Ord gjort synlig. Herlighet til Gud! Han er den samme i går, i dag og for alltid! Han er Ordet—Ordet gjort synlig.
Du sier, "Er det sant, Bror Branham?" Se hvordan Jehova står der og blåser et spor over bølgene og lager en vei for Israel å gå gjennom. Se Jehova i kjøtt si, "Fred, vær stille," når bølgene slo mot bredden i stormen, og djevelen herjet med alt. Han sa, "Fred, vær stille," og det adlød Ham—vinden og alt. Han var Jehova. Amen!

105

That Jehovah that could stand yonder and sprinkle a few dew drops out there, that would fall to the earth and be made bread to feed a people. He stood and took five biscuits and two fish and fed five thousand. He was the Word. Amen! Amen! He's the Word, and He ever will be the Word. And for me and my house, we'll serve the Word.
O I want to see Him, want to look upon His
face,
There to sing forever of His saving grace;
On the streets of glory, let me lift my voice;
When cares all past, home at last,
ever to rejoice.
Oh, my! Yes. Bear the reproach of the Word. There's a reproach goes with the Word. Stay right with the Word and bear the reproach. Let's pray.

105

Den Jehova som kunne stå der og sprøyte ut noen få duggdråper som falt til jorden og ble gjort til brød for å fø et folk. Han stod og tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen. Han var Ordet. Amen! Amen! Han er Ordet, og Han vil alltid være Ordet. Og for meg og mitt hus, vi vil tjene Ordet.
Å, jeg vil se Ham, vil se Hans ansikt,
For alltid synge om Hans frelsende nåde;
På herlighetens gater, la meg løfte min røst;
Når alle bekymringer er forbi, endelig hjemme,
for alltid å glede meg.
Åh, ja! Bær Vanæren for Ordet. Det følger vanære med Ordet. Bli værende ved Ordet og bær vanæren. La oss be.

106

Jesus, as the other night, Lord, I cried, "Oh, Jesus, what will You have me do. What can I do, Lord? Seeing these things and knowing the hour that we're living; what can I do, Lord? What can I do?"
I pray for my little church here, Lord. I think of the little birds in the vision. The things that has been, and the other birds which were great things, but there were three decks of them, Lord; but when those angels stepped in, there was no birds left. The little messengers have been wonderful, Lord, but I believe that there's something just fixing to take place. Let it be, Lord. Mold us and make us after Your way. We are the clay; You are the potter.

106

Jesus, slik som den andre kvelden, ropte jeg, "Å, Jesus, hva vil Du at jeg skal gjøre? Hva kan jeg gjøre, Herre? Når jeg ser disse tingene og vet hvilken tid vi lever i, hva kan jeg gjøre, Herre? Hva kan jeg gjøre?"
Jeg ber for min lille menighet her, Herre. Jeg tenker på de små fuglene i visjonen. De hendelsene som har skjedd, og de andre fuglene som representerer store ting, men det var tre nivåer av dem, Herre; men da disse englene trådte inn, var det ingen fugler igjen. De små budbringerne har vært vidunderlige, Herre, men jeg tror at noe bemerkelsesverdig snart vil finne sted. La det skje, Herre. Form oss og gjør oss i samsvar med Din vilje. Vi er leiren; Du er pottemakeren.

107

On this Christmas Eve, Lord, we're grateful for the gift of God. For God giving to us, though this be some---as we believe in our hearts---some pagan superstition of a day that they have tried to mold it and make it be like a mass---Christ-mass.
But we are not coming in that way of Santa Claus and Christmas trees and decorations, but we're coming in the name of the Lord Jesus, to worship the God of heaven that was made incarnate, flesh like us, and dwelt among us to redeem us, and suffered the reproach of the name---suffered the reproach of the cross to let a worldly institution put Emmanuel to death, in order that He could bring us to eternal life.
Who are we, Lord? Who are we that we should shun any reproach? God, make us gallant soldiers. I commit these words to You, Father. They might have been broken up---tired and weary as I am, but, Father, reward these people for sitting, listening, and may the power that brought up our Lord, and presented Him to us here for a Saviour in this last days, may it quicken every spirit in here, Lord, to the nearness of the coming of the Lord Jesus. May it be so, Father.

107

På denne julaften, Herre, er vi takknemlige for Guds gave. For Gud som gir oss, selv om dette, som vi tror i våre hjerter, er en hedensk overtroisk dag som de har forsøkt å forme til en messe---Kristus-messe.
Men vi kommer ikke på den måten med Julenissen og juletrær og dekorasjoner; vi kommer i Herren Jesu navn, for å tilbe Himmelens Gud som ble inkarnert, kjøtt som oss, og bodde blant oss for å forløse oss, og som led skammen ved navnet --- led korset skam for å la en verdslig institusjon sette Emmanuel til døden, slik at Han kunne gi oss evig liv.
Hvem er vi, Herre? Hvem er vi til å sky noen skam? Gud, gjør oss modige soldater. Jeg overgir disse ordene til Deg, Far. De kan ha vært fragmentariske---trøtt og sliten som jeg er, men, Far, belønn disse folkene for å sitte og lytte, og måtte kraften som reiste opp vår Herre og presenterte Ham for oss her som en Frelser i disse siste dager, måtte den vekke hver ånd her inne, Herre, til nærheten av Herrens Jesu komme. Må det bli slik, Far.

108

Heal the sick and afflicted that's among us. Bind up the broken hearted. Lord, we've went through so much. My heart's got so many scars on it, Lord, from hard battles---I'm an old veteran. Help me, Lord. I need Your help. Maybe all this [blank spot on tape] … trust it has been, Lord. Help me, O God, and help this church and bless us together.
Bless the little children. I'm thinking of the many today---little, poor little fellows won't receive anything out there, and I pray that You'll be with them and help them. Give them eternal life, Lord. That's the great … that's the Christmas gift that we want, is the life of Jesus Christ to rule and reign in my heart. That's what I want, Lord.
Bless us together, now. We commit these words to You. Let them fall wherever they will, Lord. Wherever that ever heart's opened, may they bring forth a great time of salvation in Jesus' name. Amen.

108

Helbred de syke og plaget blant oss. Bind opp de som har et knust hjerte. Herre, Vi har vært gjennom så mye. Hjertet mitt har mange arr fra harde kamper—jeg er en gammel veteran. Hjelp meg, Herre. Jeg trenger Din hjelp. Kanskje alt dette [tomt område på lydbånd] ... Vi stoler på at det har vært til nytte, Herre. Hjelp meg, Gud, og hjelp denne menigheten, og velsign oss sammen.
Velsign de små barna. Jeg tenker på de mange i dag—små, stakkars små som ikke vil motta noe der ute, og jeg ber om at Du vil være med dem og hjelpe dem. Gi dem evig liv, Herre. Det er den store ... det er julegaven vi ønsker, nemlig Jesus Kristus' liv til å styre og regjere i våre hjerter. Det er det jeg ønsker, Herre.
Velsign oss sammen nå. Vi overgir disse ordene til Deg. La dem falle der de vil, Herre. Hvor enn et hjerte er åpent, må de bringe frem en stor tid med frelse i Jesu navn. Amen.

109

How many love Him? … be in such a hurry about anyhow? Oh I love Him! I love Him! Lord, what will Thou have me do?
Don't forget the services tonight. You know what Christmas means, now? Oh, this is my Christmas gift; this is that Word. Lord, if I can just let myself… If I can just get myself out of the way so that Your Word can express itself out through here. That's the greatest thing I know of.
Now I think they've got some things they want to give to the children. Now I'll turn the service back to Brother Neville. God bless you. Brother Neville.

109

Hvor mange elsker Ham? Hvorfor må vi ha slik hastverk uansett? Åh, jeg elsker Ham! Jeg elsker Ham! Herre, hva vil Du at jeg skal gjøre?
Ikke glem møtene i kveld. Forstår dere hva julen betyr nå? Åh, dette er min julegave; dette er det Ord. Herre, hvis jeg bare kan få meg selv ut av veien slik at Ditt Ord kan uttrykke seg gjennom meg. Det er det største jeg vet om.
Nå tror jeg de har noen gaver de vil gi til barna. Nå overlater jeg møtet til Bror Neville. Gud velsigne dere. Bror Neville.