Overbevist Og Deretter Bekymret

Norsk tittel: Overbevist Og Deretter Bekymret
Original tittel: Convinced And Then Concerned
Dato: 1962-11-25
Sted: Shreveport, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Man … one of our Pentecostal brethren was at a meeting where another little brother had come in, and told his daughter she was dying with cancer. Well, he flew her in. I went into the room. We sat her there in a case of emergency, and watched the Lord. I seen her… This has been a while ago, and I seen her packing two children. "Why," I said, "you're not dying. You ain't got no cancer. Now you just take… I'll pay for it. Go to a specialist, and have an examination. You haven't got no cancer."
So you see… And he spoke in the name of the Lord. This boy did the same. What is it? It's enthusiasm, emotion. And in doing that, don't you realize that that puts a smother across the people's face, that they don't know what to believe? Be sure what you're talking about.

Norsk:

En av våre pinsevenn-brødre var på et møte der en annen bror hadde kommet og fortalt datteren sin at hun holdt på å dø av kreft. Vel, han fløy henne inn. Jeg gikk inn i rommet. Vi satte henne der i en nødsituasjon, og så på Herren. Jeg så henne… Dette var for en tid tilbake, og jeg så henne bære to barn. "Hvorfor," sa jeg, "du holder ikke på å dø. Du har ikke kreft. Nå skal du bare ta… Jeg skal betale for det. Gå til en spesialist og få en undersøkelse. Du har ikke kreft."
Så, du ser… Og han talte i Herrens navn. Denne gutten gjorde det samme. Hva er det? Det er entusiasme, følelser. Og i å gjøre det, innser du ikke at det legger en tåke over folks ansikter, slik at de ikke vet hva de skal tro? Vær sikker på hva du snakker om.

This day of falling away, and being that it is fallen to that, the people are losing concern. Remember, the tree is growing on just the same. As Joel said, "I will restore." Many of you that takes the tapes, I wish you'd get that bride tree message, see. Yet it was cut down. And the main tree, Christ, was cut down. He was the tree of life that come from the garden of Eden and was hung on a cruel, Roman-made tree.
But that same tree of life that He was---that a man eats of this, and don't die---He was bringing up a bride. And when that bride come forth from the Holy Spirit, what taken place? It was cut off by Roman Catholicism in a denomination. But Joel promised that it would restore again.
It started out again out of the stump, in the days of Luther. What did he do? Organize it. Cut off again, pruned it. The tree growed on. It went into Wesley. What happened? Organized, pruned. The master of the vineyard cut the limbs off. They died. Show me one time that an organization ever come back again. They're pruned.
Along come Pentecost, another branch coming out of it. What happened? Organized, pruned, cut off again. But remember, down in the heart of that stump it'll bring forth a genuine bride. "I will restore," saith God. And where does the tree … the fruit of it get ripe first? It's in the top. Why? It's closer to the sun. I better get away from that now. We get back on this other …

I denne tid med frafall, og fordi det har skjedd, mister folk bekymringen. Men husk at treet vokser som før. Som Joel sa: "Jeg vil gjenopprette." Mange av dere som tar opp lydbånd, jeg ønsker at dere skal få tak i det budskapet om brudens tre. Det ble riktignok hugget ned. Hovedtreet, Kristus, ble hugget ned. Han var livets tre som kom fra Edens hage og ble hengt på et grusomt, romerlaget kors.
Men det samme livets tre som Han var—at den som spiser av dette, ikke skal dø—Han fostret en brud. Og da denne bruden kom fra Den Hellige Ånd, hva skjedde? Den ble avskåret av den romersk-katolske konfesjonen. Men Joel lovet at det skulle gjenopprettes igjen.
Det startet igjen fra stubben i Luthers dager. Hva gjorde han? Organiserte det. Avskåret igjen, beskjært. Treet vokste videre. Det gikk over til Wesley. Hva skjedde? Organiserte, beskjært. Mesteren av vingården kuttet av grenene. De døde. Vis meg en eneste gang at en organisasjon noensinne har kommet tilbake igjen. De er beskjært.
Så kom pinsebevegelsen, en ny gren som vokste ut. Hva skjedde? Organiserte, beskjært, avskåret igjen. Men husk, ned i hjertet av den stubben vil det bringe frem en ekte brud. "Jeg vil gjenopprette," sier Gud. Og hvor blir frukten på treet moden først? Det er i toppen. Hvorfor? Det er nærmere solen. Jeg bør vende tilbake til emnet nå. La oss gå tilbake til dette andre ...

Let us bow our heads just before we go any further. Continue that, Sister Anna Jean, if you will, and Brother. Coming down off of a hill come a stranger to people one day. Looked down upon a scene to a group of men that He had ordained to cast out devils, heal the sick, and He found them defeated on an epileptic case.
Perhaps John was saying, "Here's the way we done it over in Capernaum." The other one said, "This is the way we done it somewhere else." But it was no results.
The father of the child looked, and he saw somebody coming. He run, fell down. He said, "Lord, I brought my child to your disciples, and they couldn't cure him." Said, "Could you do anything for him?"
He said, "I can, if you believe." That same one's been with us. He's with us this morning. "I can, if you believe."

La oss bøye våre hoder før vi fortsetter. Fortsett med det, Søster Anna Jean, om du vil, og Bror. En dag kom en fremmed ned fra en høyde til et folk. Han så ned på en gruppe menn som Han hadde utvalgt til å drive ut onde ånder og helbrede syke, men Han fant dem mislykkede i et tilfelle med en epileptisk gutt.
Kanskje sa Johannes, "Her er måten vi gjorde det på i Kapernaum." En annen sa, "Dette er måten vi gjorde det på et annet sted." Men det ga ingen resultater.
Barnets far så opp og oppdaget noen komme. Han løp bort, falt ned og sa, "Herre, jeg brakte mitt barn til Dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham. Kan Du gjøre noe for ham?"
Han svarte, "Jeg kan, om du tror." Den samme er med oss. Han er med oss denne morgenen. "Jeg kan, om du tror."

Our heavenly Father, in the sacredness of this service, knowing that the God that we worship is not an idol, as the heathens would take the idol and fall prostrate before it, and of an imaginary god---and believe that an imaginary voice come to them, that he hypnotized hisself into an idol…
What a strange thing it is for the devil to do a thing like that, when truly God is a Spirit that… He does not come into an idol, but He comes into living human beings, and speaks his own words through the man. And we are his living images, created in his image, and for his work and for his glory.
And we see the sick and the afflicted around us. Then, Lord, we feel we're let down on the job. There's something somewhere we need, Lord. Give it to us this morning, won't You, Father? Standing, hearing this gracious brother speak of that something they had years ago, in that Azusa Street meeting… He was the smallest man there---wanted to crawl under a bench.
God, I wish I could see that happen again, where everybody … people don't … not be big, but be little, humble themselves. God, send it to us again in our days. We have stirring, and membership, and so forth. But we want Jesus. We want You, the Spirit that we know is here gathered with us this morning. We want You inside of us, Lord. We want ourselves out. Empty us, Lord, and fill us with your presence. Humble our hearts, and we'll praise Thee.
Now we have gathered, Father, for fellowship around the Word. You are the Word. And we pray that You'll divide yourself among us this morning, and make us one in heart, one in purpose. For the kingdom of God's sake we ask it in Jesus' name. Amen. You may be seated.

Vår himmelske Far, i denne hellige stund, vet vi at Gud, som vi tilber, ikke er en avgud. Hedningene tar avgjuter og faller ned for dem, og tror på en innbilt gud som taler til dem, hypnotiserer seg selv til å tro på en avgud.
Det er underlig at djevelen gjør slikt, når Gud virkelig er en Ånd. Han kommer ikke inn i en avgud, men inn i levende mennesker og taler sine egne Ord gjennom dem. Vi er Hans levende bilder, skapt i Hans bilde for Hans verk og Hans ære.
Vi ser de syke og lidende rundt oss. Da, Herre, føler vi at vi svikter. Det er noe vi mangler, Herre. Gi det til oss i dag, Far. Vi står og hører denne nåderike bror snakke om noe de hadde for år siden, i møtet på Azusa Street. Han var den minste der, som ønsket å krype under en benk.
Gud, jeg ønsker å se det skje igjen, hvor alle mennesker ydmyker seg. Gud, send det til oss i dag. Vi har veikning og medlemskap, men vi vil ha Jesus. Vi vil ha Deg, Ånden som vi vet er her sammen med oss i dag. Vi vil ha Deg inni oss, Herre. Tøm oss, Herre, og fyll oss med Din nærvær. Ydmyk våre hjerter, og vi skal prise Deg.
Nå har vi samlet oss, Far, for fellesskap rundt Ordet. Du er Ordet. Vi ber at Du deler Deg selv blant oss i dag, og gjør oss til ett i hjerte, ett i hensikt. For Guds rikes skyld ber vi i Jesu navn. Amen. Sett dere.

Sometimes when I hear such testimonies as I had the privilege of listening about five minutes to this morning, I wish I could just tell that brother come on back here, and just let me sit out there and listen to that, see. He's speaking of exactly the same thing that I want to see happen again. The man is just telling what was, and I'm trying to say, "Let's have it again." Now, that's just it.
Well, as our brother stated, there's no man can bring it. It takes God. And we cannot do it until God does it for us. That's right. It takes God. There's all the schools, and all the ministers, and all of our education, and all of our denominations, and no matter how much we shook our hands and tried to get in unity… And that would be all right. That would be fine. But it takes God to bring something like that. That alone, God brings it.

Når jeg hører slike vitnesbyrd som jeg hadde privilegiet å lytte til i omtrent fem minutter i morges, skulle jeg ønske jeg kunne be denne broren komme tilbake hit og la meg sitte der ute og høre på. Han snakker nøyaktig om det samme som jeg ønsker å se skje igjen. Mannen forteller om hva som var, og jeg sier: "La oss få det til igjen." Det er bare det.
Som vår bror sa, ingen mann kan bringe det. Det krever Gud. Og vi kan ikke gjøre det før Gud gjør det for oss. Det stemmer. Det krever Gud. Alle skolene, alle forkynnerne, all vår utdanning og alle våre konfesjoner kan ikke klare det. Uansett hvor mye vi rister hender og prøver å oppnå enhet ... Det er vel og bra. Men det krever Gud å bringe noe slikt. Bare Gud kan gjøre det.

I want to … this is Sunday school, and, oh, Sunday school I usually don't preach over three or four hours, and so I … we got plenty of time this morning, and I'd just like to say I've been noticing some of the Tabernacle folks down here. I didn't get to see them, and talk to them. And I begin now this morning, it being a different kind of a light (not an artificial light---it's a light from the sun), I see some of my friends that I…
For my first time I seen … I see Brother Welch Evans and his wife sitting back there, and family, from Tifton, Georgia. Every time I speak at the Tabernacle that man drives a trip of fifteen hundred miles, him and his family, every Sunday to hear the gospel. Brother Welch, I just wish you and Sister Evans, family there, would stand up just a minute. Fifteen hundred miles! Thank you.

Dette er søndagsskole, og på søndagsskole pleier jeg vanligvis ikke å forkynne i mer enn tre eller fire timer. Så vi har god tid denne morgenen. Jeg har lagt merke til noen fra Tabernaklet her. Jeg fikk ikke sett dem og snakket med dem tidligere. Nå som det er et annet slags lys (ikke kunstig lys, men sollys), ser jeg noen av mine venner.
For første gang ser jeg Bror Welch Evans og hans kone sittende der bak, sammen med familien, fra Tifton, Georgia. Hver gang jeg taler i Tabernaklet, kjører denne mannen og familien hans femten hundre mil hver søndag for å høre evangeliet. Bror Welch, jeg ønsker at du og Søster Evans, sammen med familien, kan reise dere et øyeblikk. Femten hundre mil! Takk.

I remember very well first time seeing Brother Evans. Brother Mercier said, "There's a man wants to meet you in the morning." I was in Philadelphia when it taken place, and when I was getting up out of the bed I saw the man. And he's kind of a sportsman, likes to fish. And I saw him doing a violation. So, the morning when I met him I told Meda about it.
She said, "You wouldn't say that to that strange man."
I said, "I'll find out what he is first."
So then, after talking to him, seeing he was just a real fellow, I said, "Say, just recently you was on a fishing trip back … like in a bayou. You had a whole sack full of fish, and you had to hide them three times to keep away from the game warden." My!
Looked at me, said, "Yes, sir. I…" He wondered what I was going to say.
I said, "There's just one request. Will you take me fishing back there?"

Jeg husker veldig godt første gang jeg så Bror Evans. Bror Mercier sa, "Det er en mann som vil møte deg i morgen tidlig." Jeg var i Philadelphia da dette skjedde. Da jeg sto opp av sengen, så jeg mannen. Han er en slags sportsmann som liker å fiske. Jeg så ham begå en overtredelse. Om morgenen fortalte jeg Meda om det før jeg møtte ham.
Hun sa, "Du vil vel ikke si det til en fremmed mann."
Jeg svarte, "Jeg skal finne ut hva han er først."
Etter å ha snakket med ham og sett at han var en skikkelig kar, sa jeg, "Sist du var på fisketur, som i en bukt, hadde du en hel sekk full av fisk. Du måtte gjemme dem tre ganger for å unngå viltvakten." Min!
Han så på meg og sa, "Ja, sir. Jeg …" Han lurte på hva jeg skulle si videre.
Jeg sa, "Jeg har bare én forespørsel. Vil du ta meg med tilbake dit for å fiske?"

His brother had been bitten by a snake back there, which is a ground rattler. I don't know whether they have them here in Louisiana or not. And he's a nasty little thing. And that boy, hospitalized (he's not a Christian, little younger than Brother Evans here), and he had to have a brace on his leg---walked on a hoop, months.
And so, right back in the same place… You know, the Lord kind of told me to go back there. And I caught some of the finest bass. Oh, my! Great big fellows. And I had one great big one hooked on, was trying to get him out with a bumblebee popper, you know, and so… And he was so big, his mouth about like that, and that little bumblebee in there. He'd stand right up on his tail (you fishermen know), and he'd flip that thing out. And you just have to hold it. If you don't, you pull it out … and kind of hard. He was angry, and I throwed it back, and had him on three or four times. He'd've been a twelve, fourteen, pound fish.
So Brother Evans seen me. And oh, he's just a good country boy, you know---had his trouser legs rolled up, 'cause he'd gotten wet. And so, he said, "He must be old Big Jim."
I said, "He sure must." So I threw out again, and I got one.
He said, "That's him."
I said, "No, I'm … not quite him." It was a nice bass.

Hans bror hadde blitt bitt av en slange, en jordklapperslange. Jeg vet ikke om de finnes her i Louisiana. Det er en ubehagelig liten skapning. Gutten ble innlagt på sykehus (han er ikke en kristen og litt yngre enn Bror Evans her) og måtte bruke en skinne på beinet—han gikk med en bøyle i flere måneder.
Da, på samme sted... Du vet, Herren ba meg gå tilbake dit, og jeg fanget noen av de fineste bassene. Å, du store min! Store karer. Jeg hadde en stor en på kroken, og prøvde å få ham ut med en humlepopper. Han var så stor, munnen hans omtrent like stor som dette, med den lille humlepopperen inni. Han sto rett opp på halen (dere fiskere vet), og han vippet den ut. Du må bare holde den. Hvis ikke, river du den ut... og det er litt vanskelig. Han var sint, og jeg kastet ut igjen og hadde ham på kroken tre eller fire ganger. Han må ha vært en 12-14 punds fisk.
Bror Evans så meg. Å, han er bare en god bygutt—hadde buksebeina oppbrettet fordi han hadde blitt våt. Han sa, "Det må være gamle Big Jim."
Jeg sa, "Det må det være." Så kastet jeg ut igjen og fikk en.
Han sa, "Det er ham."
Jeg sa, "Nei, det er ikke helt ham." Det var en fin bass.

And we carried little pistols on our hips, because you had to fight your way through alligators and cottonmouths to get in there---just swamp, seventeen thousand acres in this ranch. And it's been … a dredge line went through, and that years ago. And that's where we was fishing.
And so, we had to wade through water and everything to get in there, and 'gators, snakes, just in wads. And so, we'd take a pole, and move around. If we seen a ground rattler, just shoot him, and then just walk on in the water, see, keep on going---'cause he'd be laying on top of the lily, or something, coiled ready to strike.

Vi bar små pistoler på hoftene fordi vi måtte kjempe oss gjennom alligatorer og giftige slanger for å komme dit — en sump på sytten tusen mål på denne ranchen. For lenge siden gikk det en mudringslinje gjennom området. Det var der vi fisket.
Vi måtte vasse gjennom vann og alt mulig for å komme dit, med 'gatorer og slanger i store mengder. Derfor brukte vi en stav til å bevege oss rundt. Hvis vi så en jordklapperslange, bare skjøt vi den og fortsatte å gå i vannet. De lå ofte oppå liljene, klare til å angripe.

So Brother Welch said, "I'll pick him up, your fish." And he jumped off in some little tules, and pads there. And when he did, a ground rattler grabbed him, just about, oh, about a … half a mile from where his brother had got bitten.
Well, he jumped out of the water there with two holes in his leg … foot, just above, like that, where the snake fang had hit. And he said his bones was freezing in him.
Now, if you've seen his size, he's lots bigger than I am. And I'd have to pack him about two miles on my back, to get him out of there. That was too much for me. And we was sitting there, him holding it, suffering.
And the Lord just spoke to me, said a scripture: "They shall tread on the heads of serpents, and scorpions; nothing shall harm them."
I said, "Just a minute, Brother Evans." I put my hand over on the snake bite on his foot. I said, "Heavenly Father, we are in a state of emergency. And it is written, 'If they take up serpents, or if they tread on the heads, it will not harm them.' That was for believers, and this brother is a believer. And I'm a believer. And we ask for your mercy."
He stopped kind of breathing, and suffering the way he was. And I thought he was … just in respects of the prayer. When I got finished he was laughing. Said, "All the pain's gone." Just put on his shoes, and went on.

Bror Welch sa: "Jeg skal hente fisken din." Han hoppet ned i noen små siv og vannplanter. Mens han gjorde det, ble han bitt av en bakke-klapperslange, omtrent en halv kilometer fra der broren hans ble bitt.
Han kom seg ut av vannet med to hull i benet, der slangehoggtannen hadde truffet. Han sa at han kjente benet fryse til is. Hvis du hadde sett størrelsen hans, ville du sett at han er mye større enn meg. Jeg måtte bære ham omtrent tre kilometer for å få ham ut derfra, noe som var for mye for meg. Vi satt der, og han holdt beinet, lidende.
Da talte Herren til meg med et skriftsted: "De skal trå på slangers og skorpioners hoder; ingenting skal skade dem." Jeg sa: "Vent litt, Bror Evans." Jeg la hånden min på slangebittet på foten hans og ba: "Himmelske Far, vi er i en nødssituasjon. Det står skrevet: 'Hvis de tar opp slanger, eller trår på hodene deres, skal det ikke skade dem.' Dette gjelder troende, og denne broren er en troende. Og jeg er en troende. Vi ber om din nåde."
Han sluttet å puste tungt og lide slik han gjorde, og jeg trodde han bare respekterte bønnen. Da jeg var ferdig, lo han og sa: "All smerten er borte." Så tok han på seg skoene og gikk videre.

At eleven o'clock that night, they were out there taking pictures when we got to the place where we were staying in the motel---come back out of the ranch. His brother runs a bait shop then, just across the street. Well, they was over there taking pictures of these big strings, these large mouth bass. And so he said…
While we were standing there the story come up about the snake bite. His brother said, "It's good to be religious, but not good to be foolish." He said, "You better get to medical aid right now," see, 'cause he was on a hoop from the same kind of a bite.
He said, "I was bitten this morning about eleven o'clock. This is eleven o'clock this afternoon. The God that could protect me this long can protect me the rest of the way through." There you are. See, He still … He still protects from snake bites.
See, his sinner brother, fine boy, we're working on him to get him to be a Christian. Now, the sinner went to the hospital---same blood, same boy, brothers---went to the hospital, laid hospitalized with a hoop around his leg, walked on it for a long time. And the Christian believer stepped right on the same kind of a snake; never bothered him a bit. God bless you, Brother Evans.

Klokken elleve den kvelden var de der ute og tok bilder da vi kom tilbake til motellet hvor vi bodde, etter å ha vært ute på ranchen. Hans bror driver en agnbutikk rett over gaten. De tok bilder av de store fiskene, disse stor-munn bassene. Hans bror sa:
Mens vi sto der, kom historien om slangebittet opp. Broren hans sa, "Det er bra å være religiøs, men ikke bra å være tåpelig." Han sa, "Du bør få medisinsk hjelp med en gang," for han hadde et tilsvarende bitt.
Broren svarte, "Jeg ble bitt klokken elleve i formiddag. Dette er klokken elleve på kvelden. Gud som har beskyttet meg så langt vil beskytte meg resten av veien." Der har du det. Ser du, Gud beskytter fortsatt mot slangebitt.
Hans ikke-troende bror, en fin gutt, vi jobber med å få ham til å bli en kristen. Den ikke-troende dro til sykehuset - samme blod, samme familie, brødre - han ble innlagt med en bøyle rundt benet, og gikk lenge med det. Den kristne troende tråkket på en tilsvarende slange; det plaget ham ikke i det hele tatt. Gud velsigne deg, Bror Evans.

I see Brother and Sister Tom Simpson sitting right behind them. Right behind that is Brother and Sister Fred Sothmann. They're Canadians, just come. Brother and Sister Collins. Why, here's Brother and Sister Dauch. And here… Now, Brother and Sister Dauch is from up in Ohio. They've been friends to me for long years. Here's our friends from down here in Tennessee, drive four … eight hundred miles every time I speak, coming to the meeting. All that's associated with the Branham Tabernacle, just stand up just a minute---just comes to the Tabernacle. Let's see how many's still represented. Texas, Louisiana, Georgia, and North Carolina, New York, Ohio. "They come from the east and west. They come from the land afar." Is that right?
I finally got to hear you, brother, sing "How Great Thou Art" yesterday. The folks from down in Tennessee, Brother and Sister Ungren, Sister Downie, the brother … and brother … I can never … Myers, Sister Myers, Joanne, and oh, my, all of them. I love them.

Jeg ser Bror og Søster Tom Simpson sittende rett bak dem, og rett bak dem Bror og Søster Fred Sothmann. De er kanadiere som nettopp har kommet. Bror og Søster Collins. Og her er Bror og Søster Dauch. Nå, Bror og Søster Dauch er fra Ohio. De har vært venner med meg i mange år. Her er våre venner fra Tennessee, som kjører åtte hundre mil hver gang jeg taler, for å komme til møtene. Alle som er tilknyttet Branham Tabernakel, reis dere et øyeblikk—bare de som kommer til Tabernaklet. La oss se hvor mange som fortsatt er representert. Texas, Louisiana, Georgia, North Carolina, New York, Ohio. "De kommer fra øst og vest. De kommer fra fjern og nær." Er det riktig?
Jeg fikk endelig høre deg, bror, synge "Hvor Stor Du Er" i går. Folket fra Tennessee, Bror og Søster Ungren, Søster Downie, brødrene Myers, Søster Myers, Joanne, og så mange flere. Jeg elsker dem alle.

And you know, I had a vision not long ago---a few weeks ago---that I was preaching from the sun, and I had a great audience. And it will come to pass. And I was preaching, and my audience was a cathedral in the forest. And the sun that I was standing in was shining down on many places. I had two climaxes to make, and I was showing them about divine healing, about visions, and how that God had promised, and everything. And they was rejoicing.
But then, when I got down to make… My first climax was to tell them that all these things was the Word. And when I got to say that, everybody got hungry. I do preach awful long. But they got hungry and wanted to go get something to eat, and they started going away.
I said, "Wait a minute. You haven't heard. See, I want to tell you where it comes from. It's the Word, the Word." And when I started to say … talked back about the Word, and how it was done by the Word, everybody left. Well, that's the way it's happened. And when I was standing there, the scriptures come to me (in the vision) sitting in a chair, about nine o'clock one morning at my home.)

Og du vet, jeg hadde en visjon for ikke lenge siden—noen uker tilbake—om at jeg forkynte fra solen, og jeg hadde et stort publikum. Og det vil gå i oppfyllelse. Jeg forkynte, og mitt publikum var en katedral i skogen. Solen jeg sto i, skinte ned på mange steder. Jeg hadde to hovedpoenger, og jeg viste dem om guddommelig helbredelse, visjoner, og hvordan Gud hadde lovet alt dette. De gledet seg.
Men da jeg kom til mitt første hovedpoeng, som var å fortelle dem at alle disse tingene var Ordet, ble alle sultne. Jeg har en tendens til å forkynne veldig lenge. De ble sultne og ville gå for å spise, og de begynte å gå bort.
Jeg sa, "Vent litt. Dere har ikke hørt alt. Se, jeg vil fortelle dere hvor det kommer fra. Det er Ordet, Ordet." Men når jeg begynte å snakke om Ordet og hvordan alt var gjort ved Ordet, dro alle. Vel, det er slik det har skjedd. Og når jeg sto der, kom skriftstedene til meg (i visjonen), sittende i en stol, rundt klokken ni en morgen hjemme hos meg.

And then, you know, our Lord when He was … his young ministry, when He was healing the sick and everything---that young rabbi from Galilee---He was a great fellow. But one day He began to get down on the Word. And when He got on the Word, the people walked away. There was seventy left Him. And then He turned and said to the twelve, "Will you go also?", see.
And then I happened to think in my vision, "Yes, that's right. See, I got another climax---a great climax---I've got to make, see. But the sun's a-shining bright now. But the evening shadows will be falling after awhile. They'll all be coming back again. Then I'll make this other climax."
I raised up my hand, and said, "Glory to God! I won't have to study no more, because my commission in the beginning was stay with the Word, and I'll stay with that. And then when I start again, I'll just background what I've said, and then wait for this climax." And I thought, "I mustn't forget it." And I come out of the vision. I don't know what text I had. But there's another climax coming, just as sure.

Og så, som dere vet, da vår Herre var i Sitt unge virke, da Han helbredet de syke og alt mulig—den unge rabbineren fra Galilea—Han var en fantastisk fyr. Men en dag begynte Han å fokusere på Ordet, og da Han gjorde det, gikk folk bort. Det var sytti som forlot Ham. Så vendte Han Seg til de tolv og sa: "Vil dere også gå?", ser du.
Så tenkte jeg i min visjon, "Ja, det stemmer. Ser du, jeg har enda en klimaks—en stor klimaks—jeg må nå, ser du. Men solen skinner klart nå. Men kvelds skyggene vil falle etter hvert. Da vil de alle komme tilbake igjen. Deretter vil jeg nå denne andre klimaksen."
Jeg løftet hånden min og sa: "Ære til Gud! Jeg trenger ikke å studere mer, fordi min oppgave fra begynnelsen var å holde fast ved Ordet, og det vil jeg gjøre. Når jeg begynner igjen, vil jeg bare bakgrunnsbeløse det jeg har sagt, og så vente på denne klimaksen." Og jeg tenkte, "Jeg må ikke glemme det." Og jeg kom ut av visjonen. Jeg husker ikke hvilken tekst jeg hadde. Men det kommer en annen klimaks, like sikkert.

I want to say to you all here… I don't get to see you at the church very much, 'cause our church is small, and we're jammed in there like I don't know what, and hundreds waiting and come around, and turned away, and so forth, from different states and things.
But when the Word begin to come forth, I want to tell you before… I'm associate pastor here, you know, before this congregation. When the Word begin to come forth, you know what Peter said? "Lord, where would we go?" Stay with the Word. There was a few stayed.

Jeg vil si til dere alle her... Jeg får ikke se dere så ofte i menigheten, fordi vår menighet er liten, og vi sitter trangt som jeg vet ikke hva, med hundrevis som venter, kommer og blir avvist, fra forskjellige stater og steder.
Men når Ordet begynner å komme fram, vil jeg fortelle dere, før... Jeg er assisterende pastor her, vet dere, før denne forsamlingen. Når Ordet begynner å komme fram, vet dere hva Peter sa? "Herre, hvor skulle vi gå?" Hold fast ved Ordet. Det var noen få som ble værende.

Thank you all for coming down. I didn't even know a one of you was coming, didn't know one was coming, 'cause I knowed it would be pretty jammed up down here, and we kind of kept it to ourselves like. But we're thankful you're here. And these are your brothers and sisters in like manner faith, see.
This is a little group sitting here that's sojourning like you are. We are pilgrims and strangers. We're watching for a city whose builder and maker is God, and we're sojourning. I'd shake their hands, and find out how good the cooks here can make … cook biscuits. And you'll sure get hominy grits. I'm positive of that. So, but just get right in with one another, and shake hands, and get acquainted with each other now while you're here. Now may the Lord add his blessings.

Takk til alle som kom. Jeg visste ikke at noen av dere skulle komme, for det ville være ganske trangt her, så vi holdt det litt for oss selv. Men vi er takknemlige for at dere er her. Dette er deres brødre og søstre i samme tro.
Dette er en liten gruppe her som reiser som dere. Vi er pilegrimer og fremmede, som leter etter en by hvis byggmester og skaper er Gud, og vi er på reise. Ta dem i hånden og se hvor gode kokkene her er til å lage kjeks. Og dere vil definitivt få hominy-grøt, det er jeg sikker på. Så bli kjent med hverandre, håndhils og bli bekjent mens dere er her.
Må Herren legge Sin velsignelse til.

I want to say to the folks at the Tabernacle here: soon… Now we don't know. They won't let us improve that church till we can buy grounds to put more parking facilities. And we can't buy the ground. We'll probably have to move it. And church … trying to help me get out of this debt of forty thousand dollars. They're going to … I had to borrow three thousand from the Tabernacle to make that up, part of that. And it's kind of hard for us to buy a church at the time.
But I promised after them Seven Church Ages we'd talk on the seven last seals. God willing, we're going to do that right away. So, we'll tell you by mail when it's going to be, and you call and get ahold of Billy, if you want reservations and so forth, so he can get you a place to stay. Do you love Him? Amen.

Jeg vil si til folkene her på Tabernaklet: Snart... Vi vet ikke nøyaktig når, men de vil ikke la oss forbedre menigheten før vi kan kjøpe tomt for flere parkeringsplasser. Og vi kan ikke kjøpe tomten. Vi må sannsynligvis flytte menigheten. Menigheten prøver å hjelpe meg med å komme ut av gjelden på førti tusen dollar. Jeg måtte låne tre tusen fra Tabernaklet for å dekke deler av det. Det er litt vanskelig for oss å kjøpe en menighet for øyeblikket.
Men jeg lovet at etter de Syv Menighetsaldrne, skulle vi snakke om de syv siste seglene. Gud vil , og vi skal gjøre det med en gang. Vi vil informere dere per post om når det skjer. Kontakt Billy for reservasjoner og lignende, slik at han kan ordne et sted å bo for dere. Elsker dere Ham? Amen.

Brother Palmer, the other night, Brother … what's his name? this big fellow around here? Judy's husband, Ernie. Ernie. My! I thought Veck could sing that "Amen." But he sure had a voice like a bumblebee in a jug. He just really could… I didn't mean that like that, you know. I meant, you know, the way he really could sing that. My! Oh! He isn't here, is he? It's O.K. My rude expression, he wasn't here to hear it. So, that's all right.

Bror Palmer, her om dagen, Bror … hva var navnet hans igjen? Denne store mannen her? Judys ektemann, Ernie. Ernie, ja. Min God! Jeg trodde Veck kunne synge "Amen." Men Ernie har virkelig en stemme som skiller seg ut. Jeg mente bare at han virkelig kunne synge det godt. Min God! Å nei, han er vel ikke her nå? Det går bra. Min uheldige formulering. Han var ikke her for å høre det, så det er greit.

Now let's get down now. And everybody feeling good say, "Amen." Now we will try to be out exactly noon, the Lord willing, just as quick as we can have a few … just a… Sunday school classes are all dismissed, are they, Brother Jack? Service is over, and we're just going to have a little fellowship together now.
And you know what fellowship is? Brother Bosworth … how many ever heard of him? 'Course you all have. He said to me one day, he said, "Brother Branham, you know what fellowship is?"
I said, "Brother Bosworth, I think so. I guess an old saint that you knew."
He said, "It's two fellows in one ship." That's right. That's fellowship. Baptist closed communion. You sit together now in heavenly places in Christ Jesus. Heavenly places, communing on … in Christ by his Word, fellowshipping around the Word. Isn't that beautiful? Fellowship around the Word, everything in common, sitting at one table, passing one to another.
Oh, Jesus has a table spread where the
saints of God are fed,
He invites his chosen people "Come and
dine";
With his manna He does feed, and supplies
our every need;
O 'tis sweet to sup with Jesus all the time!
Let's just open up our cups, and pass one to another---fellowship and friendship with one another---as we look to the Word.

La oss starte nå. Hvis dere føler dere bra, si "Amen." Vi skal prøve å avslutte omtrent ved middagstid, Gud vilje, så snart vi har hatt noen få... bare... Søndagsskoleklassene er alle avsluttet, er de ikke, Bror Jack? Møtet er over, og vi skal bare ha litt fellesskap sammen nå.
Vet dere hva fellesskap er? Bror Bosworth... hvor mange har hørt om ham? Selvfølgelig har dere det. Han sa til meg en dag: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg sa: "Bror Bosworth, jeg tror det. Jeg antar at det er en gammel helgen du kjente."
Han sa: "Det er to karer i en båt." Det er riktig. Det er fellesskap. Baptistene har lukket nattverd. Nå sitter dere sammen på himmelske steder i Kristus Jesus. Himmelske steder, i fellesskap i Kristus ved Hans Ord, fellesskap rundt Ordet. Er ikke det vakkert? Fellesskap rundt Ordet, alt felles, sittende ved ett bord, og deler med hverandre.
Åh, Jesus har et bord dekket hvor
Guds hellige blir matet,
Han inviterer sitt utvalgte folk "Kom og
spis";
Med sin manna metter Han, og tilfredsstiller
vårt hvert behov;
O, det er søtt å dele med Jesus bestandig!
La oss bare åpne våre kopp, og dele med hverandre—fellesskap og vennskap med hverandre—mens vi ser til Ordet.

In the book of St. John, the 1st chapter, I have chosen this morning a little familiar text, to draw a context from. And always these tapes are at the market, or at the bench. And I don't think they'd sell them on Sunday, but if you want to put in a order for one… Something might be said, you want to study about it, or in a prayer line.
Now last night … I want to make an apology before I do this. I was going to help Brother Moore do some baptizing last night, but I dropped into that line of discernment. And, honestly, I hardly remember leaving here. Now, that's right, see. I'm tired. I've lost from 170 pounds down to 135. So, I'm … but with the load off of my shoulders now, maybe I can move along a little better.
As Brother Williams said the other morning in the Businessmen's breakfast, said Mayo's told him, said, "You just got to go, that's all," a few years ago. And right as soon as they told him that, he rushed to the phone. Said, "You're just dying. You're losing weight." And he rushed to the phone, and he called. And Billy told him come on down. And they put him over there in the emergency line. And I went in, talked to him a few minutes, and prayed for him. I think he's gained about seventy pounds since then.
So the doctor told him said, "Now, you've got to get rid of some of that weight."
He said, "If God put this on me, I'm going to let it stay on here." So I think that's a good thing.

I har valgt en kjent tekst fra 1. kapittel i evangeliet etter Johannes til denne morgenens budskap. Disse lydbåndene er vanligvis tilgjengelige på markedet eller benken, selv om jeg ikke tror de selges på søndager. Hvis du ønsker å bestille et eksemplar, kan det være noe sagt som du vil studere nærmere, eller kanskje bruke i en bønnekø.
I går kveld vil jeg komme med en unnskyldning før jeg fortsetter. Jeg skulle hjelpe Bror Moore med å døpe i går kveld, men jeg ble revet inn i linjen av skjelning. Ærlig talt, jeg husker knapt at jeg forlot stedet. Jeg er sliten. Jeg har gått ned fra 77 kilo til 61 kilo. Men nå som byrden er av skuldrene mine, håper jeg at jeg kan klare meg litt bedre.
Som Bror Williams sa for noen morgener siden på Businessmen's frokostmøte: "Mayo-klinikken fortalte ham for noen år siden at han måtte reise hjem." Så snart de fortalte ham det, skyndte han seg til telefonen. De sa: "Du er i ferd med å dø. Du mister vekt." Han skyndte seg til telefonen og ringte. Billy sa at han skulle komme ned. De satte ham i nødkø, og jeg snakket med ham i noen minutter og ba for ham. Siden da har han lagt på seg rundt 32 kilo.
Legen sa til ham: "Nå må du kvitte deg med litt av den vekten."
Han svarte: "Hvis Gud har gitt meg denne vekten, vil jeg beholde den." Jeg synes det er en god innstilling.

Now, have you got your scripture now, so we can read? St. John … the 1st chapter of St. John, beginning with verse 35.
And the next day after John stood, and two of his disciples;
And looked upon Jesus as he walked, and he said, Behold the Lamb of God!
And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.
Then Jesus turned, and saw them following, and said unto them, What seek ye? They said unto him, Rabbi (which is to say, being interpreted, Master), where dwellest thou? [Quite a question, isn't it? where dwellest thou?]
And he said unto them, Come and see. And they came and saw where he dwelt, and abode with him that day: for it was about the tenth hour.
One of the two which heard John speak, and followed him, was Andrew, Simon Peter's brother.
He first finds his own brother Simon, and said unto him, We have found the Messiah, which is, being interpreted, the Christ.
And he brought him to Jesus. And when Jesus beheld him, he said, Thou art Simon the son of Jona: thou shalt be called Cephas, which is being interpreted, A stone.
May the Lord add his blessings to the reading. Where does God dwell? What is his dwelling place? How would we know we was at his house? Where is it at? And as He said to those disciples, "Come see." That's what He'd say to us this morning. He can't change. He must remain the same. "Come and see." Now, I want to draw from this to speak on a few notes I got written here, "Convinced and then Concerned." Want to make that the text.

Har dere fått frem skriftstedet nå, slik at vi kan lese? Johannes … første kapittel av Johannes, begynnende fra vers 35.
"Neste dag stod Johannes der igjen med to av hans disipler; Da han så Jesus komme gående, sa han: Se, Guds Lam!
Disiplene hørte ham si dette, og de fulgte Jesus.
Jesus snudde seg, så at de fulgte Ham, og sa til dem: Hva søker dere? De sa til Ham: Rabbi (som betyr Mester), hvor bor Du? [For et spørsmål, det er, hvor bor Du?]
Han sa til dem: Kom og se. De kom og så hvor Han bodde, og ble hos Ham den dagen, for det var omkring den tiende time.
En av de to som hadde hørt Johannes tale og fulgt Ham, var Andreas, Simon Peters bror.
Han fant først sin egen bror Simon og sa til ham: Vi har funnet Messias (som betyr Kristus).
Han førte ham til Jesus. Da Jesus så ham, sa Han: Du er Simon, sønn av Jona; du skal kalles Kefas (som betyr en stein)."
Må Herren legge Sin velsignelse til lesingen. Hvor bor Gud? Hva er Hans bolig? Hvordan ville vi vite at vi var ved Hans hus? Hvor er det? Og som Han sa til de disiplene, "Kom og se." Det er det Han ville sagt til oss denne morgenen. Han kan ikke forandre Seg. Han må forbli den samme. "Kom og se."
Nå ønsker jeg å trekke fra dette for å tale litt ut fra noen notater jeg har skrevet her: "Overbevist og så Bekymret." Ønsker å gjøre det til dagens tema.

Now, today we find, and know, and can watch upon the audiences and the moving… And which we're grateful for our friends, and our loved ones, and our fellow brethren and sisters in Christ. But in the face of all of it, we must admit there is a great falling away.
When I stood there this morning and added another little piece of paper behind here… When I heard this gracious brother speak I added something else. You see, to prove there is a falling away, there is not hardly any comparison today to what there was then, see. See. Oh, we maybe have greater numbers. We have better buildings. My, sure. But, that real something, there's a dropping away from it. Yet, we don't want to think that.
But maybe if God has taken some of us (as maybe as we'd say, speakers, or something, we would …), He lifts us up. And He likened in the testament his prophets, He called them eagles, and he called Himself an eagle. He's Jehovah-eagle. And I believe I preached here down to you here, a sermon once on "The Eagle Stirring Up Its Nest"---and that's what needs to be done. But the eagle has to do it himself, you see.

I dag ser og erkjenner vi, og kan observere publikum og hva som skjer… Og vi er takknemlige for våre venner, våre kjære og våre brødre og søstre i Kristus. Men på tross av dette, må vi innrømme at det skjer et stort frafall.
I morges, da jeg sto der og la til en liten lapp her… Da jeg hørte denne nådige Broren tale, la jeg til noe mer. For å bevise at det er et frafall, er det knapt noen sammenligning mellom i dag og tidligere tider. Vi har kanskje større antall og bedre bygninger, ja visst. Men den virkelige substansen, det er en nedgang i det. Likevel ønsker vi ikke å innse det.
Kanskje har Gud tatt noen av oss (som kanskje vi vil si, talere, eller noe slikt), Han løfter oss opp. I testamentet sammenlignet Han Sine profeter med ørner, og Han kaller Seg Selv en ørn. Han er Jehovah-ørn. Jeg tror jeg en gang prekte her en tale om "Ørnen som rører opp redet"---og det er nettopp det som trengs å gjøres. Men det er ørnen som må gjøre det selv.

But, see, there's no bird can follow an eagle. Oh, you say, "hawk eye." That hawk'd try to follow an eagle, he'd disintegrate in the air. He couldn't follow that eagle if he had to, see, 'cause that eagle can go so far that that hawk can't even get to it. And before he can go there, he has to be built so he can stand it.
But the higher you go, the further away you can see, like the astronauts, and so forth now, see. Higher you go, further you can see, if you are equipped to see.
Now, what good would it do the eagle to go way up there, if he couldn't see after he got up there? So I think that's the way many of us trying today to lift up into something, when we're not first equipped. "Oh, God, give me the gift of this, and do this, that, there." You don't get it. Why? You're not equipped for it. You wouldn't do no good after you got up there. And when you do … and if you did try to lift yourself up, you'd only bring what I call today---what's hurt our church more than anything else---a carnal comparison.

Men se, ingen fugl kan følge en ørn. Du sier kanskje, "haukeøye." Hvis en hauk prøvde å følge en ørn, ville den gått i oppløsning i luften. Den kunne ikke følge den ørnen om den så måtte, fordi ørnen kan nå så høyt at hauken ikke kan følge med. Og før hauken kan komme dit, må den være bygget slik at den tåler det.
Jo høyere du går, desto lenger kan du se, som astronautene, og så videre. Jo høyere du går, desto lenger kan du se, hvis du er utstyrt for det.
Men hva ville det hjelpe ørnen å gå høyt opp, hvis den ikke kunne se etter at den kom opp? Jeg tror mange av oss i dag prøver å løfte oss opp til noe når vi ikke først er utstyrt. "Å, Gud, gi meg denne gaven, og gjør dette, det, og her." Du får det ikke. Hvorfor? Du er ikke utstyrt for det. Det ville ikke gjøre noe bra når du kom opp dit. Og hvis du prøvde å løfte deg selv opp, ville du bare skape det jeg kaller i dag---det som har skadet menigheten vår mer enn noe annet---et kjødelig sammenligningsgrunnlag.

Last night I stood on the steps of my place, a little woman standing there crying. About three years ago in the Chicago meeting, she was sitting there, and had just had a complete hysterectomy, had all her organs removed, and the cancer had spread on up into her body. Doctor had given her up. And they're good old Arkansawyers, your neighbors up here, and so… Lovely little woman, and her husband is a Pentecost … no, her husband's father is a Pentecostal preacher. I believe that's the way it was, her husband's father.
And they'd heard of the meetings, I think, through Brother G.H. Brown or something, and had come up to Chicago and had come in and was sitting in the back in a desperate condition.
The Holy Spirit, like you seen it working last night, moved right over the audience and went back and told her. There it was. And how many ever heard me say, "I see a dark shadow over you, to death"? Now, we have the picture, just as we do of the angel of the Lord, of that. We have a picture of that. It was just taken. Spoke to a woman shadowed for death. They snapped it. And when they did, in the picture over the woman was a dark hood of black smoke whirling around, just as light as it could be. The Southern Pines, North Carolina. And there that … you all, the church from the Tabernacle, you saw it on the bulletin board, didn't you? All right. There it is, see.

I går kveld sto jeg på trappene utenfor hjemmet mitt. Der sto en liten kvinne gråtende. For omtrent tre år siden, på møtet i Chicago, satt hun der etter å ha gjennomgått en fullstendig hysterektomi. Alle organene hennes var fjernet, og kreften hadde spredt seg videre i kroppen. Legen hadde gitt henne opp. De var gode, gamle arkansanere, naboene deres her oppe, og så... En nydelig liten kvinne, og mannen hennes er en pinsevenn… Nei, mannens far er pinsevennlig forkynner. Jeg tror det var slik det var, mannens far.
De hadde hørt om møtene, tror jeg, gjennom Bror G.H. Brown eller noe, og hadde kommet opp til Chicago og satt der i en desperat tilstand.
Den Hellige Ånd, som du så virke i går kveld, beveget seg over publikum og gikk bakover og fortalte henne. Der var det. Og hvor mange har hørt meg si, "Jeg ser en mørk skygge over deg, til døden"? Vi har et bilde, på samme måte som vi har av Herrens engel, av det. Vi har et bilde av det. Det ble nettopp tatt. Jeg snakket til en kvinne i dødsfare. De tok et bilde. Og når de gjorde det, var det på bildet over kvinnen en mørk hette av svart røyk som snurret rundt, så lyst som det kunne være. Southern Pines, North Carolina. Og dere alle, menigheten fra Tabernaklet, dere så det på oppslagstavlen, ikke sant? Greit. Der er det, ser du.

I'm not lying. I'm subject to lying 'cause I'm a human. But I'm not lying, because God is turning right back around and vindicating that to be the truth. When I told you there was a light, just as a boy down on the river, when the newspaper shot the picture of it, and see, now it's … that's proven. That's beyond the shadow of doubt. All churches, all people, Christians, know that, see. Well, it's a shadow. And then when death comes on, it's a shadow. And there that woman was shadowed to death.
Well, this little woman was also, and the Holy Spirit told her where she come from. Then I watched that, and that darkness had faded away, and there was a light hanging over her. That's it. I'll just lay my life right there that that's it. He's never been wrong. So then, the word come forth, "Thus saith the Lord." Now, many times you all getting those visions, see, you are getting it the same way… It isn't a vision, and yet, it is a vision.

Jeg lyver ikke. Jeg er utsatt for løgn, for jeg er et menneske. Men jeg lyver ikke, fordi Gud bekrefter det som sannhet. Da jeg sa at det var et lys, akkurat som da jeg var gutt ved elven, og en avis tok bilde av det, er det nå bevist uten tvil. Alle menigheter, alle mennesker, kristne, vet det. Vel, det er en skygge. Og når døden kommer, er det også en skygge. Og der var kvinnen skygget av døden.
Vel, denne lille kvinnen var også det, og Den Hellige Ånd fortalte henne hvor hun kom fra. Så jeg så på det, og mørket hadde forsvunnet, og det var et lys over henne. Det er det. Jeg legger livet mitt på at det er riktig. Han har aldri tatt feil. Så kom Ordet: "Så sier Herren." Mange ganger får dere alle disse visjonene, ser dere, dere får dem på samme måte … Det er ikke en visjon, og likevel er det en visjon.

See, when the woman touched the border of his garment, that was the woman using God's gift. See, she pulled from Him, 'cause He said, "I got weak." And He actually didn't tell "I healed you"; He said, "Your faith saved you."---the word "sozo", just like physical salvation, and spiritual salvation, see. "Your faith saved you." Now see, the woman, her own faith did that, believing that He was the Son of God.
Now when God wanted to use his gift on Lazarus, He just give Him a vision. He went away, and when He come back He raised a man out of the grave that'd been there four days, already, in our words of knowing it, rottening. His nose had already fell in, in that much time, see. All right. Now … and He never said a word about getting weak. That was God using his gift.
The other was a woman using God's gift. So Jesus didn't even know she was there. He was just passing through, and He turned around. Now He wasn't a hypocrite, you know. He said, "Who touched me?" He didn't know. Then He found where that pull of faith was, told her "Your faith has saved you … your blood issue," see. "Your faith saved you."

Når kvinnen rørte ved kanten av Hans kappe, brukte hun Guds gave. Hun trakk kraft fra Ham, for Han sa «Jeg ble svak». Men Han sa ikke «Jeg helbredet deg»; Han sa, «Din tro har frelst deg». Ordet "sozo" betyr både fysisk frelse og åndelig frelse. «Din tro har frelst deg.» Kvinnens egen tro gjorde dette, fordi hun trodde at Han var Guds Sønn.
Når Gud ville bruke Sin gave på Lasarus, ga Han bare Jesus en visjon. Jesus dro bort, og da Han kom tilbake, oppreiste Han en mann som hadde ligget i graven i fire dager. I våre ord kunne vi si at han allerede var i forråtnelse; nesen hadde allerede falt sammen på den tiden. Og Jesus nevnte aldri noe om å bli svak. Det var Gud som brukte Sin gave.
I det andre tilfellet var det kvinnen som brukte Guds gave. Jesus visste ikke en gang at hun var der. Han bare passerte forbi og snudde seg. Han var ingen hykler, du vet. Han spurte: «Hvem rørte ved Meg?» Han visste det ikke. Deretter fant Han ut hvor troens kraft hadde trukket, og sa til henne: «Din tro har frelst deg ... ditt blodproblem». «Din tro har frelst deg.»

Well, that's the same thing takes place this way. Many times if that takes place … now watch that. But on the platform, or somewhere where I got a person personally where I can speak to them, and see what is wrong with them… Then if we could wait just a few minutes, and see what the Lord says back about it…
Now, you be sure that that's God says that now, and not an impression. As I said the other night, there's too many gimmicks in Pentecost. That's the reason the sincerity and the confidence has been lost, is because carnal impersonations… If we was sure that was God, we'd sit still. So when we say, "Thus saith the Lord," you be sure that it's God, not your own thought, or an impression, or a pulsation. Know that it's God. Then in this case it spoke back to her, and told her. Perfectly normal. Been that way ever since.

Dette er akkurat det samme som skjer på denne måten. Mange ganger hvis det skjer … nå se på det. Men på plattformen, eller et sted hvor jeg har en person personlig og kan snakke med dem og se hva som er galt med dem … Så, hvis vi kunne vente noen minutter og se hva Herren sier om det …
Nå, vær sikker på at det er Gud som sier det, og ikke en innskytelse. Som jeg sa den andre kvelden, det er for mange gimmicker i Pinsebevegelsen. Det er grunnen til at oppriktigheten og tilliten har blitt borte, på grunn av kjødelige etterligninger... Hvis vi var sikre på at det var Gud, ville vi sitte stille. Så når vi sier: "Så sier Herren," vær sikker på at det er Gud, ikke din egen tanke, eller en innskytelse, eller en pulsasjon. Vit at det er Gud. I dette tilfellet talte Han tilbake til henne og fortalte henne. Perfekt normalt. Har vært slik siden.

A few days ago in Arkansas there was a little minister come along. And I'm not disputing that boy's word. I have no right. I'm not God. He said the Lord gave him a gift of discernment. Well, now, of course, that's one of the gifts of the Scripture, sure. That's all right. But, you see, what he said was contrary.
She was telling him, testifying about what the Lord had done for her.
He said, "Oh, but wait a minute. It's back on you again." It like to scared the little woman to death, and here she was last night standing up there, crying. She's already been baptized once, and here she was downstairs trying… Put on a robe, had run downstairs to be baptized in order to get where I was at. She's already been baptized, but she was going to be baptized over, just in order to get to stand there. Brother Jackson was on the porch with her last night out here, at my motel. For she … that boy telling her that… And that woman had no more cancer than Jim McGuire's got, sitting here, see.

For noen dager siden i Arkansas kom en liten predikant forbi. Jeg betviler ikke denne guttens ord. Jeg har ingen rett til det; jeg er ikke Gud. Han sa at Herren hadde gitt ham en gave til å skjelne. Vel, selvfølgelig, det er en av Skriftens gaver, det er greit. Men, du ser, det han sa var i strid med sannheten.
Hun fortalte ham, og vitnet om hva Herren hadde gjort for henne. Han sa: "Å, men vent litt. Det er tilbake på deg igjen." Det skremte den lille kvinnen nesten til døde, og i går kveld sto hun her og gråt. Hun var allerede blitt døpt en gang, og her var hun nede, forsøkte... Tok på seg en kappe, og løp ned for å bli døpt bare for å være der jeg var. Hun var allerede blitt døpt, men skulle døpes igjen, bare for å få stå der. Bror Jackson sto på verandaen med henne i går kveld, her ved motellrommet mitt. For den gutten hadde fortalt henne det... Og den kvinnen hadde ikke mer kreft enn Jim McGuire har, som sitter her, ser du.

falling away, no concern.
I can see the people's idea, and I wanted to talk on this because this is our Sunday school, and … when just … our one church met together here---two churches, two groups but the same people, so I could explain this.
There's a falling away, and the falling away has brought an unconcern. What do they do today? It seems to be, since the Azusa Street and the outpouring of the Holy Spirit, that the only thing that's important in the church is to get membership---more members, take in anything. And we use the doctrine of they had to speak with tongues to have the Holy Ghost. And many of the brethren got people down, and had them to say some word back and forth (glory, glory, glory) till they got a confusion of language. If they'd just sat still till the Holy Spirit come…

Frafall og mangel på bekymring.
Jeg ser folkets perspektiv, og jeg ønsket å ta opp dette fordi dette er vårt søndagsskole, og … når bare … vår ene menighet møttes her—to menigheter, to grupper, men de samme menneskene, slik at jeg kunne forklare dette.
Det er et frafall, og frafallet har ført til en mangel på bekymring. Hva gjør de i dag? Det virker som om, siden Azusa Street og utgytelsen av Den Hellige Ånd, at det eneste viktige i menigheten er å få medlemmer—flere medlemmer, inkluder alt mulig. Og vi bruker doktrinen om at de måtte tale med tunger for å ha Den Hellige Ånd. Mange av brødrene fikk folk til å si noen ord fram og tilbake ("ære, ære, ære") til de skapte en språkforvirring. Om de bare hadde sittet stille til Den Hellige Ånd kom…

Now, I believe you speak with tongues, too. I believe it. But if you've got the real, genuine Holy Spirit speaking in tongues, you know what? The life of Christ will follow in you. I've seen witch doctors speak in tongues. I've seen all kinds of things (being a missionary), drinking blood from a human skull, and speak in tongues, and call on the devil.
My old mother that just died a few months ago was a half Indian. And I've been in their camps, and I've seen them wrap a snake around them like that; and have the corn dance, and speak in tongues and lay a pencil down, and it'd write in unknown tongues and interpret it.
So see, there's no sensation that you could place on the Holy Ghost. It's by their fruit you shall know them. Now that don't cut away speaking in tongues, and that don't cut away shouting; that cuts away… Your life bears record, yourself. It tells you what what it is, your life speaking for it.

Jeg tror også at du taler i tunger. Det tror jeg. Men hvis du har den ekte, genuint Hellige Ånd som taler i tunger, vet du hva? Kristi liv vil følge i deg. Jeg har sett heksedoktorer tale i tunger. Jeg har sett alle slags ting (som misjonær), drikke blod fra et menneskeskalle og tale i tunger, og påkalle djevelen.
Min gamle mor, som døde for noen måneder siden, var halvt indianer. Jeg har vært i leirene deres og sett dem vikle en slange rundt seg, danse med mais og tale i tunger. De legger en blyant ned, og den skriver på ukjente tungemål og tolker det.
Så, ser du, det er ingen følelse du kan bruke for å påvise Den Hellige Ånd. Det er ved deres frukt at dere skal kjenne dem. Nå, det betyr ikke at man skal kutte ut å tale i tunger, og det betyr ikke at man skal kutte ut å rope; dette handler om… Livet ditt bærer vitnesbyrd. Det viser hva det er, livet ditt taler for det.

Now, today the great thing is join the church---membership, support a radio program. Well, that's all right. Those things, I'm not criticizing them, but I'm telling you, see. Build some big school somewhere, isn't that right? Everybody wants to build a school of theology. They want all the money the people can give to support such, and put millions of dollars in it, see. And then, this same class of people say that they believe that Jesus is coming in this generation.
Don't you know, people are not completely blind? Why, your own testimony bears record. Your actions speaks louder than your words. How can you say that you believe Jesus is coming, and want to put up a million dollar building? And missionaries, true, that hasn't got shoes on their feet! And because they don't belong to a certain organization they're not supported. And then say that we believe the coming of the Lord is at hand, He's going to come in this generation. People know better than that, see.
They're not convinced, that's all. They don't believe it. They just take it as their tradition. Somebody says, "Oh, glory to God! Jesus is coming pretty soon." The next one says, "Glory to God! Jesus is coming pretty soon." If you believed that, there'd be the biggest cry in this city you ever heard. It's a tradition. It's not a reality to the people. It doesn't … it don't pan out. It proves it doesn't.
They're not convinced that He's coming in this age, and not convinced, again, that He is with them---not thoroughly convinced.
Now, Eve was not thoroughly convinced that God's word was true. If she had, she'd've never listened to a reason that Satan give her. It's two big battles. The first was fought in heaven. Satan was kicked out. And God is a great military man.

I dag er det store målet å bli medlem av menigheten eller støtte et radioprogram. Vel, det er greit nok. Jeg kritiserer ikke disse tingene, men forsøker å forklare, ser du. Bygge en stor skole et sted, er det ikke riktig? Alle vil bygge en teologisk skole. De vil ha alle pengene folk kan gi for å støtte slikt, og investere millioner av dollar i det. Og de samme menneskene sier at de tror Jesus kommer i denne generasjonen.
Tror du ikke folk gjennomskuer dette? Deres egne handlinger avslører sannheten. Hvordan kan du si at du tror Jesus kommer, mens du vil bygge en milliondollar-bygning? Og misjonærer, ekte sådanne, har ikke sko på føttene! Fordi de ikke tilhører en bestemt organisasjon, får de ingen støtte. Og så sier man at man tror Herrens komme er nær, og at Han skal komme i denne generasjonen. Folk vet bedre enn dette.
De er ikke overbevist, det er alt. De tror det ikke. De ser det som en tradisjon. Noen sier, "Å, ære være Gud! Jesus kommer snart." Den neste sier, "Ære være Gud! Jesus kommer snart." Hvis dere virkelig trodde det, ville det vært en stor bønn i denne byen som du aldri før har hørt. Det er en tradisjon, ikke en virkelighet for folk. Det holder ikke mål. Det beviser at det ikke stemmer.
De er ikke overbevist om at Han kommer i denne tidsalderen, og de er heller ikke overbevist om at Han er med dem—ikke fullstendig overbevist.
Eva var ikke fullstendig overbevist om at Guds Ord var sant. Hadde hun vært det, ville hun aldri ha lyttet til de fristende resonementene Satan ga henne. Det har vært to store slag. Det første ble utkjempet i himmelen, hvor Satan ble kastet ut. Og Gud er en stor militær strateg.

Now. You see when … if a nation sends spies over everywhere to find out what the next man's got… Why, we got plenty… Although we're friendly with England, there's English spies here to see our atomic secrets; and there's American spies over in England seeing what they got, too. There's no trust to one another, 'cause if one finds one thing, another tries to find something else to counteract that. That's the way they survive.

Nasjoner sender spioner overalt for å finne ut hva andre land har. Selv om vi er vennlige med England, er det engelske spioner her for å finne ut av våre atomhemmeligheter; og det er amerikanske spioner i England for å se hva de har. Det er ingen tillit mellom nasjonene, for hvis den ene finner noe, prøver den andre å finne noe for å motvirke det. Slik overlever de.

God, to his army, that He knows… And every nation tries to equip their army with the best. They must do it to survive. And God equipping his army, being infinite, knowed the best armor that there was. And what did He do? He give his army his Word. We're not fortified behind denomination. We're not fortified behind groups. We're fortified by the Word of God. And the devil knew that, so he tried in the only … and now… The spy, the devil trying to find a way into that wall… He might've tried pleasure, he might've tried everything. But you know where he got Eve at? On reasoning.
The Bible said we should cast down reasoning. Faith does. Now, reason. "Isn't it reasonable, Brother Branham, that the church is in a better state today than it was at Azusa Street, or back in that time?" No, sir! They've got away from the Word. They've got away from their shield. The Word is our protection. And though people wouldn't dare to say they didn't believe it… They claim it, but their actions speaks louder than their words.
When a man says, "Oh, glory to God! We're looking for Jesus to come any time. Say, we're going to build a building out here, is worth so many million dollars."
Now, you know two times two equal four. Any second grade pupil would know that, see. And how can you believe that He's coming now, and building big buildings?

Gud, til Sin hær, som Han kjenner… Hver nasjon prøver å utruste sin hær med det beste for å overleve. Som en uendelig Gud visste Han hva som var den beste rustningen. Og hva gjorde Han? Han ga Sin hær Ordet. Vi er ikke befestet bak konfesjoner. Vi er ikke befestet bak grupper. Vi er befestet av Guds Ord. Og djevelen visste dette, så han prøvde... Den spionen, djevelen, prøvde å finne en vei inn i den veggen… Han kan ha prøvd nytelse, han kan ha prøvd alt. Men vet du hvor han fikk tak i Eva? På resonnering.
Bibelen sier at vi skal kaste ned resonnering. Tro gjør det. Nå, resonnering. "Er det ikke rimelig, Bror Branham, at menigheten er i en bedre tilstand i dag enn den var på Azusa Street, eller den gang?" Nei, herr! De har fjernet seg fra Ordet. De har fjernet seg fra sitt skjold. Ordet er vår beskyttelse. Og selv om folk ikke ville våge å si at de ikke tror på det… De hevder det, men deres handlinger taler høyere enn deres ord.
Når en mann sier: "Å, ære være Gud! Vi venter at Jesus skal komme når som helst. Forresten, vi skal bygge en bygning her ute som er verdt flere millioner dollar."
Nå, du vet at to pluss to er fire. Enhver elev i andre klasse ville vite det, se. Og hvordan kan du tro at Han kommer nå, samtidig som du bygger store bygninger?

And yet, we see the very presence of Christ in the very fulfilling of his Word. But we're not convinced that it's Him (that's right), 'cause carnal comparisons, and things, has throwed the people off of guard. It's got so there's no respect, hardly, to the messages. And just anything that'll raise up they call it a message, when a message should be taken down. And if it doesn't come to pass, you've got a evil spirit there.
God said, "If there be one among you who's spiritual or a prophet, I, the Lord, will speak to him. And if it doesn't come to pass then it's not me. But if it does, then fear him, because I'm with him," 'cause God is truth.
We just raise up. And you see, it's just become just … like slop. That's right. Now, that's an awful word to say, but this is Sunday school. Let's straighten this out. It's the Jubilee. It's, see … it's just become that place. I've watched it. I've watched it right here in this tabernacle. I watch it in my tabernacle. I watch it everywhere.

Likevel ser vi Kristi tilstedeværelse i oppfyllelsen av Hans Ord. Men vi er ikke overbevist om at det er Ham, fordi kjødelige sammenligninger og lignende ting har kastet folk av vakt. Det har blitt slik at det knapt er noen respekt for budskapene. Alt som dukker opp, kalles et budskap, selv når et budskap bør undersøkes nøye. Og hvis det ikke går i oppfyllelse, har du med en ond ånd å gjøre.
Gud sa: "Hvis det er en blant dere som er åndelig eller en profet, Jeg, Herren, vil tale til ham. Og hvis det ikke går i oppfyllelse, er det ikke Meg. Men hvis det gjør det, frykt ham, for Jeg er med ham," fordi Gud er sannhet.
Vi reiser oss bare opp. Og du ser, det har blitt som ... søl. Det stemmer. Nå er dette et stygt ord å bruke, men dette er søndagsskole. La oss rydde opp i dette. Det er jubileumstid. Det har rett og slett blitt slik. Jeg har sett det. Jeg har sett det her i denne menigheten. Jeg ser det i min egen menighet. Jeg ser det overalt.

'Course, as the vision said, they just turn away from it. It's got to be that way. If they did it to Him, did it the other way, they're going to do it again, see, because they take up reasonings: "Now, shouldn't we have this? and shouldn't we have that?" That's reasonings, and not the Word.
Now you say, "Well, how do you know?"
Well, let's take it to the Bible, and see if God vindicates it or not. If God made a promise, God's got to keep his promise. If He doesn't, He isn't God. Now you just can't guess at that. You've got to really believe Him, and you better know what you're talking about. Now, they claim it, but their actions speaks louder than word.

Selvfølgelig, som synet sa, de bare vender seg bort fra det. Det må være slik. Hvis de gjorde det mot Ham, gjorde det på en annen måte, vil de gjøre det igjen, for de tar til rasjonalisering: "Bør vi ikke ha dette? Og bør vi ikke ha det?" Det er rasjonalisering, og ikke Ordet.
Nå sier du: "Hvordan vet du det?"
La oss ta det til Bibelen og se om Gud bekrefter det eller ikke. Hvis Gud ga et løfte, må Gud holde Sitt løfte. Hvis Han ikke gjør det, er Han ikke Gud. Du kan ikke bare gjette på det; du må virkelig tro på Ham, og du bør vite hva du snakker om. Nå, de hevder det, men deres handlinger taler høyere enn ord.

You know, Jesus said, "If you love me, feed my sheep." Now He never did say shear them. Feed them! He never said educate them; He said feed them. Well, sheep is correctly fed with sheep food; and sheep food is the Word. For "man shall not live by word alone, but by every word that proceeds out of the mouth of God." Not just one here, now and then, but every word---line upon line, here a little and there a little, every word of it. Give them sheep food.
And the food that they're looking for is life. A real sheep looks for life. And there's only one thing that has life. Jesus said, "My words are life." He is the Word, and He is life. "I am the way, I am the truth, I am the life." And He is the Word.
Now how we going to give them creed? Why, you're giving them weeds, denominational weeds; creeds, instead of sheep food, the Word. And what do you grow up? Well, just what the weed produces, certainly.

Jesus sa: "Hvis dere elsker Meg, så fø mine sauer." Han sa aldri at vi skulle klippe dem. Fø dem! Han sa heller ikke at vi skulle utdanne dem; Han sa fø dem. Sauene trenger riktig føde; og denne føden er Ordet. For "mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn." Ikke bare ett Ord her og der, men hvert eneste Ord—linje på linje, litt her og litt der. Gi dem saueføde.
Den føden de søker, er liv. En ekte sau søker etter liv. Og det er bare én ting som har liv: Jesus sa: "Mine Ord er liv." Han er Ordet, og Han er livet. "Jeg er veien, sannheten og livet." Og Han er Ordet.
Hvordan kan vi da gi dem trossetninger? Da gir du dem ugress, konfesjonsbasert ugress, trosbekjennelser i stedet for saueføde, Ordet. Og hva vil du oppnå med det? Akkurat det som ugresstypen produserer, selvsagt.

John the Baptist when… We have little record of John. Only thing we know … that he was the son of a priest, and his father and mother was old. And when he was… Zacharias was doing his work in the temple, was waving the censer while the people were making prayers. We know that the angel of the Lord appeared to him and told him what would happen. And then, they were old. It must have grieved the hearts of the old couple when they knowed that John … they wouldn't live ordinarily to see him come into his power. But they knowed that he was going to be a great servant of Christ, a prophet.
Now, it's strange now. If that father, sitting down and telling John, "John, my son, when you were born a strange thing happened," see. A strange thing happened: John being born for the job, instead of, going down to the school where his daddy come out of which was absolutely traditional. The boy should follow the line of his father, even… Any of you knowing, reading the … on the Nicaean church---like St. Martin. His father was a military man. He absolutely … he had to follow his father's line and be a military man.
And it was a custom of them days, that they followed what their father did. That's the way … the priest out of the Levitical priesthood, Levi, one followed the other. It was a line of priesthood. And some was sheep raisers, and some were cattle raisers, and everyone followed his line. But John, strange! Instead of him, knowing that his job was important…

Johannes Døperen har vi lite informasjon om. Det eneste vi vet er at han var sønn av en prest, og at hans far og mor var gamle. Da Zakarias utførte sine oppgaver i tempelet og svingte røkelseskaret mens folket ba, viste Herrens engel seg for ham og fortalte hva som skulle skje. Dette må ha bedrøvet det gamle parets hjerter, da de visste at de vanligvis ikke ville få oppleve at Johannes kom til sin fulle makt. Men de visste at han skulle bli en stor tjener for Kristus, en profet.
Det er merkelig. Hvis hans far hadde sittet ned og fortalt Johannes: "Johannes, min sønn, da du ble født, skjedde det en merkelig ting." Johannes ble født med en bestemt hensikt. I stedet for å gå ned til skolen hvor hans far kom fra, som var en absolutt tradisjon. Gutter skulle følge i sin fars fotspor. For eksempel, ved å lese om den Nikaenske menigheten, som med St. Martin, hvis far var militærmann, var det absolutt forventet at sønnen skulle følge sin fars linje og bli militærmann.
Det var en skikk på den tiden at man fulgte i sin fars fotspor. Prester fulgte Levittenes prestelinje, en prest fulgte etter den andre. Det var en linje av presteskap. Noen var sauegjetere, andre kvegoppdrettere, og alle fulgte sin far. Men Johannes, merkelig nok, visste at hans oppgave var viktig, men fulgte ikke tradisjonen...

Now, no doubt if he'd went through their school where his daddy come from: "Why, this is Zacharias' son. So, I tell you what we'll do. We'll … I tell you what we'll do. We'll make him a great man among us like this, because his father was a great man. We'll give him his education, and his PhD, and all like this."
John knowed if he ever got that injected into him, he'd lose the real value of his call. So he goes into the wilderness and wait, because he knew that he was to introduce the Messiah. He knew then the same thing that we're supposed to be knowing today, that the coming of the Messiah was at hand, as we believe today.
John never established any schools, but he was concerned about the word of the Lord. And after being concerned, he knowed he had to be convinced where that Messiah would be. And he was so convinced when He come out, he said, "There's one standing among you that you don't know. Oh, brother! "One right now is standing among you. You don't know Him, but He's the one. I'll know Him because I'm convinced that I can't make the mistake. God told me in the wilderness I'd know Him, for I'd see a sign over Him, a Messiahic sign."

Uten tvil, hvis han hadde gått gjennom skolen der hans far kom fra: "Å, dette er sønnen til Sakarias. Så, her er hva vi gjør. Vi vil gjøre ham til en stor mann blant oss, siden hans far var en stor mann. Vi vil gi ham utdanning, og hans PhD, og alt slikt."
Johannes visste at hvis han fikk det injisert i seg, ville han miste den virkelige verdien av sitt kall. Så han dro ut i ødemarken og ventet, fordi han visste at han skulle introdusere Messias. Han visste da det samme som vi skal vite i dag, at Messias' komme var nær, slik vi tror i dag.
Johannes opprettet aldri noen skoler, men han var opptatt av Herrens Ord. Og etter å ha vært opptatt av det, visste han at han måtte være overbevist om hvor Messias ville være. Han var så overbevist at når Han kom ut, sa han: "Det er en som står blant dere som dere ikke kjenner. Å, brødre! En står akkurat nå blant dere. Dere kjenner Ham ikke, men Han er den ene. Jeg vil kjenne Ham fordi jeg er overbevist om at jeg ikke kan ta feil. Gud fortalte meg i ødemarken at jeg ville kjenne Ham, for jeg ville se et tegn over Ham, et messiansk tegn."

One of them might've walked up, one of the head priests, and say, "Sir, we regard you as a prophet. Here's Brother So-and-so. He's a wonderful man. Why, he's one of the high priest's best friend. He's a very fine fellow. Don't you think, sir, don't you think (now be honest), don't you think that he is the Messiah?"
"No."
"Why, don't you think that we ought to make him…"
"I don't know nothing about that." But he said, "I'll know Him, for He that told me in the wilderness to go baptize with water said upon whom I shall see the Spirit descending, that'll be Him."
Now, he didn't say, "Now, I'll tell you what we'll do. We'll start a school. We'll educate a bunch of people into this." No, sir. The time was too late. Was nothing to do but get ready. Preach the word, watch for the sign.

En av dem, kanskje en av yppersteprestene, kunne ha kommet fram og sagt: "Sir, vi anser deg som en profet. Her er Bror Så-og-så. Han er en fantastisk mann. Han er en av yppersteprestens beste venner og en svært fin fyr. Tror du ikke, sir, vær ærlig nå, at han er Messias?"
"Nei."
"Tror du ikke at vi burde gjøre ham til...?"
"Jeg vet ingenting om det." Men han sa: "Jeg vil kjenne Ham, for Han som fortalte meg i ørkenen å gå og døpe med vann, sa at den jeg ser Ånden dale ned over, det vil være Ham."
Han sa ikke: "Nå, jeg skal fortelle dere hva vi gjør. Vi starter en skole. Vi utdanner en gruppe mennesker til dette." Nei, sir. Tiden var for knapp. Det var bare å gjøre seg klar. Forkynne Ordet, se etter tegnet.

And then when he come out there one day, and was standing across the river preaching, and a priest on the other side said, "Well, Rabbi, do you mean to tell me there'll be a time that the daily sacrifice will cease in the temple, and they will have no more lambs?"
He said, "There'll come a time when a man will be God's Lamb."
"Oh," they said, "Rabbi, you're out of your mind."
He said, "There … oh, behold! There He is. That's Him."
"How're you so sure? How're you so convinced?"
First, he was concerned about how he would know. And then when he found out exactly what it would be, then he was convinced that that was Him. He saw it. Why can't we today? when God prophesied these things to come, even the Laodicean church, and the action of the Spirit in this day. We ought to be concerned about these things, and then we'll be convinced. Couldn't've had a mistake.

En dag, mens han sto på den andre siden av elven og forkynte, sa en prest på motsatt side: "Vel, Rabbi, mener du å si at det vil komme en tid hvor det daglige offeret vil opphøre i tempelet, og at de ikke lenger vil ha lam?"
Han svarte: "Det vil komme en tid hvor en mann vil være Guds Lam."
"Å, Rabbi, du er gal," sa de.
Han svarte: "Der... se! Der er Han. Det er Ham."
"Hvordan er du så sikker? Hvordan er du så overbevist?"
Først var han bekymret for hvordan han skulle vite det. Men når han fant ut nøyaktig hva det ville være, ble han overbevist om at det var Ham. Han så det. Hvorfor kan ikke vi i dag? når Gud har profetert om disse tingene som skal komme, selv om Laodikea-menigheten og Åndens virkning i denne tiden. Vi burde være opptatt av disse tingene, og da vil vi bli overbevist. Det kunne ikke ha vært en feil.

We find out now that this disciple… After John had made this statement, and called Him out right here, "Behold the Lamb of God," Andrew was standing with them. And Andrew followed after Jesus because he had confidence in John, seeing his sincerity, that he would announce the Messiah.
And then when he did, he said, "Rabbi, where do you live?"
And Jesus said, "Come see. Come see where I live." And he stayed with Him that night. He stayed with Him until he was convinced that that was the Messiah.
The trouble of it is, we don't stay long enough. We're not convinced. That's the reason our concern has left us. That's the reason we're so busy in the things of the world. That's the reason we're so unrestful. We're not yet thoroughly convinced. We think we are. But when you're thoroughly convinced---like the old brother said awhile ago---something takes place. When you're really convinced, then you're concerned.

Vi finner nå ut at denne disippelen... Etter at Johannes hadde erklært og pekt Ham ut her, "Se Guds Lam," sto Andreas der ved dem. Andreas fulgte etter Jesus fordi han hadde tillit til Johannes og så hans oppriktighet når han forkynte Messias.
Og så spurte han, "Rabbi, hvor bor du?"
Jesus svarte, "Kom og se. Kom og se hvor Jeg bor." Andreas ble hos Ham den natten. Han ble hos Ham til han var overbevist om at dette var Messias.
Problemet er at vi ikke blir lenge nok. Vi er ikke overbevist. Derfor har vår bekymring forlatt oss. Derfor er vi så opptatt med tingene i verden. Derfor er vi så rastløse. Vi er ikke ennå grundig overbevist. Vi tror vi er det. Men når du er grundig overbevist---som Broren sa for litt siden---noe skjer. Når du virkelig er overbevist, da blir du bekymret.

Now, remember. Andrew, as soon as he was discern … convinced, he was concerned about his brother. He wanted his brother to know something about it. You can't hold it still. You've got to do something about it. Stephen was convinced. Now we notice, when you are convinced then you're concerned. And that's the reason I'm so convinced that the church is in this Laodicea estate, and that's the reason I'm concerned about it.
It isn't that I don't like these things; it's because that I'm thoroughly convinced that I'm telling the truth from the Word of God. I watch his moves. I've seen myself do things I wonder why, and I look back and here it is. He speaks to me, and I wonder, "I never thought of that. Why here, that's it exactly." Then I am convinced, and that's the reason I'm concerned.
I don't want anyone to be lost. I'm concerned about you. I'm concerned about the people, because I'm convinced that Jesus is Christ. I'm convinced that we're living in the last days. That's the reason I … back on the field. I started many years ago. I could've been two times a multimillionaire. Me borrow forty thousand dollars? That would've been peanuts, as we call it.
Why? "Why didn't you take it?" Your pastor here knows that how many thousands times thousands times thousands of dollars we turned down. Why? I'm convinced that we're at the end, and I'm concerned about the condition of the church here at the end.

Husk dette: Så snart Andreas ble overbevist, ble han opptatt av sin bror. Han ønsket at hans bror skulle vite noe om det. Du kan ikke holde det tilbake. Du må gjøre noe med det. Stefan var overbevist. Nå ser vi at når du er overbevist, blir du opptatt. Det er derfor jeg er så overbevist om at menigheten er i denne Laodikea-tilstanden, og det er derfor jeg er opptatt av det.
Det er ikke fordi jeg ikke liker disse tingene, men fordi jeg er grundig overbevist om at jeg forteller sannheten fra Guds Ord. Jeg ser på Hans bevegelser. Jeg har sett meg selv gjøre ting og lurt på hvorfor, og så ser jeg tilbake, og her er det. Han taler til meg, og jeg undrer: "Jeg tenkte aldri på det. Hvorfor, her er det nøyaktig." Da er jeg overbevist, og det er derfor jeg er opptatt.
Jeg vil ikke at noen skal gå tapt. Jeg er opptatt av deg. Jeg er opptatt av folket, fordi jeg er overbevist om at Jesus er Kristus. Jeg er overbevist om at vi lever i de siste dager. Det er grunnen til at jeg er tilbake på feltet. Jeg begynte for mange år siden. Jeg kunne ha vært multimillionær to ganger. At jeg skulle låne førti tusen dollar? Det ville ha vært småpenger, som vi sier.
Hvorfor? "Hvorfor tok du det ikke?" Din pastor her vet hvor mange tusen ganger tusen ganger tusenvis av dollar vi takket nei til. Hvorfor? Jeg er overbevist om at vi er ved slutten, og jeg er opptatt av menighetens tilstand her på slutten.

I'm convinced about women cutting their hair. I'm concerned about it. They're my sisters. I'm convinced about men being puppets. I'm concerned about my brethren. It's not that I don't love them; I do love them. That's the very mark that I love them. It's not that I'm trying to get raw with them. I'm convinced; then I'm concerned about it.
Now we all ought to be convinced. And when we're convinced our lives begin to burn, like the brother said. There's something … we can't stand still about it. You have no rest. You just, as he said awhile ago, he couldn't sleep all night. He was convinced that that was God. He was concerned about getting it himself. See what I mean? Convinced, and then concerned. Yes.

Jeg er overbevist når det gjelder kvinner som klipper håret sitt. Jeg er bekymret for det. De er søstrene mine. Jeg er overbevist om at menn er dukker. Jeg er bekymret for mine brødre. Det er ikke at jeg ikke elsker dem; jeg gjør det. Det er nettopp det som viser at jeg elsker dem. Det er ikke at jeg prøver å være hard mot dem. Jeg er overbevist; derfor er jeg bekymret for det.
Vi bør alle være overbevist. Og når vi er overbevist, begynner livene våre å brenne, som broren sa. Vi kan ikke stå stille med det. Vi finner ingen hvile. Som han sa for litt siden, han kunne ikke sove hele natten. Han var overbevist om at det var Gud. Han var bekymret for å få det selv. Skjønner dere hva jeg mener? Overbevist, og deretter bekymret. Ja.

John stayed in the wilderness until he found out what God's program was. Then he was concerned. He knew his sign. Andrew stayed all night with Jesus, and then he was concerned about his brother. He went and got him. How many times could we call this with just… haven't got much more time up there, but I want to say these few more words, if you'll bear with me about another ten minutes.
Jacob had a pulsation that he must go back home, but he knowed he had to face his enemy. He didn't know how he was going to do it. What did he do? First he stayed there until he got ahold of God. And when he was convinced that he had had the blessing because God said so, then he was concerned.
First he must stay until he knowed something happened. He had a mark in his physical being that showed that God had placed it upon him. Great big, strong… Well, he was Jacob on this side of the river---a great big, strong, healthy coward; and on the other side of the river he was a limping Israel. On this side of the river he was a strong man, a Jacob, a deceiver. And on the other side of the river he was a limping warrior, not afraid of nothing. He didn't even want anything Esau could give him. He was convinced that he had been touched by God. Every walk made it different.
When a man is so definitely … see the difference of the mark of the Holy Ghost in his life, then you're convinced, and you're concerned. When you see the next man, a big cowardly Jacob standing this way, "Well, bless God. I'm Dr. So-and-so from So-and-so," oh, brother, get down and limp a little then. Certainly.

John oppholdt seg i ødemarken inntil han forsto hva Guds plan var. Da ble han engasjert. Han kjente sitt tegn. Andrew tilbrakte hele natten med Jesus, og deretter ble han opptatt av sin bror. Han gikk og hentet ham. Vi kunne nevne flere slike hendelser, men tiden er knapp. La meg få si noen få ord til, hvis dere vil bære over med meg i ti minutter til.
Jakob følte en sterk trang til å dra hjem, men visste han måtte møte sin fiende. Han visste ikke hvordan han skulle klare det. Hva gjorde han? Først ble han der til han fikk tak i Gud. Da han ble overbevist om at han hadde fått velsignelsen fordi Gud hadde sagt det, ble han engasjert.
Først måtte han vente til han visste at noe hadde skjedd. Hans fysiske tilstand viste at Gud hadde satt sitt merke på ham. Han var Jakob på den ene siden av elven—en stor, sterk, sunn feiging. På den andre siden var han en haltende Israel. På den ene siden var han en sterk mann, en Jakob, en bedrager. Og på den andre siden av elven var han en haltende kriger, ikke redd for noe. Han ønsket ikke noe av det Esau kunne gi ham. Han var overbevist om at han hadde blitt berørt av Gud. Hver skritt var annerledes.
Når en mann så tydelig ser forskjellen på merket av Den Hellige Ånd i sitt liv, da er du overbevist og engasjert. Når du ser en annen mann, en stor feig Jacob som står der og sier: "Vel, pris Gud. Jeg er Dr. Så-og-så fra Så-og-så," å, Bror, bøy deg ned og halt litt da. Absolutt.

Shamgar, many of you… He was one of the judges of Israel, one little… Many ministers never even see that in the Bible, but he was one of the judges of Israel---one little verse wrote about him. But I like him. He's a man after my heart.
You know, the Philistines, then, every man did what he wanted to do. So we find out that the Israelites had raised up a whole lot of crop, and the Philistines had sat back over there, and gambled, and let them slave for them. And here they'd walk right in---no unity among them---go right on in and say, "Well, take their crops."
Year after year they did that. This little old fellow one day… He wasn't a warrior. He just had … only thing he had was his crop. I imagine him standing there after putting his crop in the barn. He looked at his little ragged kids, and his wife needed a dress. And just got it all laid in nice. And he was standing there, leaning, saying, "Well, maybe we can eat this winter."

Shamgar var en av dommerne i Israel, en som ofte blir oversett i Bibelen. Mange forkynnere nevner ham aldri, men han står omtalt i en enkelt liten vers. Likevel liker jeg ham; han er en mann etter mitt hjerte.
Filisterne gjorde som de ville på den tiden. Israelittene dyrket store avlinger, mens filisterne holdt tilbake og spilte og utnyttet arbeidet deres. Når som helst kunne filisterne komme og ta avlingene. År etter år skjedde dette uten at det fantes noen enighet blant israelittene til å forhindre det.
En dag reagerte denne enkle mannen. Han var ingen kriger og hadde bare sine avlinger. Jeg ser ham for meg etter å ha fått inn årets avling i låven. Han ser på sine fattige barn og sin kone som trengte en ny kjole. Etter å ha lagret alt pent og ordentlig, står han og sier til seg selv: "Kanskje kan vi endelig spise i vinter."

He heard something. He looked out the barn window, and here come a thousand Philistines---march, march, march---great big plates of armor over them, big, well-trained men, spears in their hands, marching right up to take what he had.
He looked down at his kids. He looked at his wife. He was concerned. But what was he? He was helpless. He's not a swordsman. Now he didn't say, "Now wait a minute. Maybe I better go to school, and learn how to duel the creeds." If he'd've done that, that's all he'd've knowed about. But here's one thing that he knowed. He happened to think. "By birth I'm an Israelite. And God promised Abraham, my father, that his seed would possess the gate of his enemy." Amen! That's enough. Amen.
He was concerned of his family; he was convinced he was an Israelite. The first thing he had in his hand, he grabbed it. It was an ox goad---a stick, a little piece of brass on the end of it; knock the mud off the plow, push the goad along … goad the ox as it went along.

Han hørte noe. Han så ut gjennom låvevinduet, og der kom tusen filistere---marsj, marsj, marsj---store panserskjold over dem, store, veltrente menn med spyd i hendene, marsjerende rett mot ham for å ta det som var hans.
Han så ned på barna sine. Han så på kona si. Han var bekymret. Men hva var han? Han var hjelpeløs. Han var ikke en sverdkjemper. Han sa ikke: "Vent litt. Kanskje jeg burde gå på skole og lære hvordan jeg skal bekjempe læresetningene." Hadde han gjort det, hadde det vært alt han visste. Men det var én ting han visste. Han tenkte: "Ved fødsel er jeg en israelitt. Og Gud lovet Abraham, min far, at hans ætt skulle innta fiendens porter." Amen! Det var nok. Amen.
Han var bekymret for familien sin; han var overbevist om at han var en israelitt. Han grep det første han fikk tak i. Det var en oksestikke---en pinne med et lite stykke messing på enden; til å fjerne gjørme fra plogen og stikke oksen for å drive den framover.

And a thousand Philistines with armor! You don't see the opposition. He was concerned, and he was convinced. He was convinced, and knowed that he was an Israelite. He was convinced that God couldn't lie. He was convinced that the blessing was upon him. He knew that it was a promise of God. Amen, brother! I feel pretty religious right now. He was convinced that it was God's promise, just the same as Acts 2:38 is God's promise.
He was convinced that God said his seed, which he was, will possess the gate of the enemy. So he grabbed that ox goad, and stood right out there, and beat every one of them down. Why? He was concerned, and he was convinced. That's right. Never waited, now to learn all the creeds, and everything, and how to duel, and "I must be a warrior."

Og tusen filistere med rustning! Du ser ikke motstanden. Han var bekymret, men han var overbevist. Han visste at han var en israelitt. Han var overbevist om at Gud ikke kunne lyve, og at velsignelsen hvilte over ham. Han visste at dette var et løfte fra Gud. Amen, Bror! Jeg føler meg ganske religiøs akkurat nå. Han var overbevist om at det var Guds løfte, akkurat som Apostlenes gjerninger 2:38 er Guds løfte.
Han var overbevist om at Gud hadde sagt at hans ætt, som han tilhørte, skulle innta fiendens port. Så han grep den oksebrodden, stilte seg frem, og slo dem alle ned. Hvorfor? Fordi han var bekymret og overbevist. Det stemmer. Han ventet ikke på å lære alle trossetningene og teknikkene for å duellere, og tenkte: "Jeg må være en kriger."

That's the trouble today. They're not convinced after they learn it. A young man today wants to go to school. And our Pentecostals, what do they do? The first thing, they have to send him to school about ten years to get his Bachelor of Art degree (right), some seminary. And when he comes out, he has to learn all of the rituals. And when he comes out, he's still not convinced.
You know, God got people better convinced in ten days than we can get them in ten years. When our seminaries come out, they're still not convinced, because they've had tradition injected into them. But when they waited on God for ten days, they were certainly convinced then. They certainly was convinced. Some of them at Pentecost could not even write their own name. But they were convinced that it was God. They knew it was. They would die for the thing. They knew that it was God. They were convinced. Yeah.

Det er problemet i dag. De er ikke overbevist selv etter at de har lært det. En ung mann i dag ønsker å gå på skole. Og hva gjør våre pinsevenner? Det første de gjør, er å sende ham til skole i omtrent ti år for å få sin bachelorgrad (ikke sant), til et eller annet seminar. Og når han kommer ut, må han lære alle ritualene. Og når han kommer ut, er han fortsatt ikke overbevist.
Du vet, Gud overbeviste mennesker bedre på ti dager enn vi klarer på ti år. Når våre seminarier avslutter, er de fortsatt ikke overbevist, fordi de har fått tradisjon injisert i seg. Men når de ventet på Gud i ti dager, var de helt klart overbevist da. De var virkelig overbevist. Noen av dem på pinsedag kunne ikke engang skrive navnet sitt. Men de var overbevist om at det var Gud. De visste det. De ville dø for det. De visste at det var Gud. De var overbevist. Ja.

So, they were convinced about his message. They was convinced about his work. In another thing, they was convinced. They didn't have to go out, and some say, "Now wait a minute. What school of learning did you come from? Now wait a minute. How're you going to go out without a fellowship card? What are you going to do?" They were convinced. (I'm going to say something.) They were convinced that He was all they needed.
We haven't come to that place yet. They were convinced. They didn't need an education. They was convinced that they need no fellowship card. They knew they were Abraham's seed, that God's able to perform that what He's promised to do. He was convinced that He was all they needed. They didn't want their denominational embalming fluid. They already had an injection, and they were convinced it was sufficient to take care of them. They were convinced that's all they needed.
And here's another thing, as the little brother said to me yesterday. I told him, I said, "Maybe my grammar's not right."
Said, "Well, I tell you. The people don't notice. I don't think they pay much attention to it."

De var overbeviste om Hans budskap. De var overbeviste om Hans verk. På en annen måte var de også overbeviste. De trengte ikke å gå ut og stille spørsmål som: "Vent litt. Hvilken skole har du gått på? Hvordan kan du dra ut uten et medlemskort? Hva skal du gjøre?" De var overbeviste. (La meg si noe.) De var overbeviste om at Han var alt de trengte.
Vi har ikke kommet til det punktet ennå. De var overbeviste. De trengte ikke utdannelse. De var overbeviste om at de ikke trengte noe medlemskort. De visste at de var Abrahams ætt, og at Gud var i stand til å oppfylle det som Han har lovet å gjøre. De var overbeviste om at Han var alt de trengte. De ønsket ikke sitt konfesjonelle balsameringsmiddel. De hadde allerede fått en injeksjon, og de var overbeviste om at den var tilstrekkelig til å ta vare på dem. De var overbeviste om at det var alt de trengte.
Og her er en annen ting, som den lille Bror sa til meg i går. Jeg fortalte ham: "Kanskje grammatikk min ikke er riktig."
Han svarte: "Vel, jeg skal si dette: Folk legger ikke merke til det. Jeg tror ikke de bryr seg så mye om det."

Them brethren that come out of Pentecost up there, they was convinced that He was all they needed, and they were convinced that that's all the people needed, was Him. And I'm convinced the same thing. I'm not convinced … they don't just tell me I have to speak better, and have to do this, and do that, and have better … stand still behind the pulpit to make… That's psychology.
You say, "Well, the better class of people attend." God's class will attend it. He works on both ends of the line. I'm convinced that the people don't need a great big, long string of this, that, or the other. I'm convinced. Because I know what it done for me, I'm convinced it'll do the same for them. Yes, sir. I'm convinced that He'll meet all their needs. I'm convinced that He'll meet all others' needs.

De brødrene som kom ut fra Pinsemenigheten der oppe, var overbevist om at Han var alt de trengte. De var også overbevist om at Han var alt folket trengte. Jeg er overbevist om det samme. Jeg er ikke overbevist ... de trenger ikke fortelle meg at jeg må tale bedre, gjøre dette eller hint, eller stå stille bak prekestolen. Det er psykologi.
Du sier, "Vel, en bedre klasse mennesker deltar." Guds folk vil delta. Han arbeider på begge ender av linjen. Jeg er overbevist om at folk ikke trenger en lang rekke av dette, det eller det andre. Jeg er overbevist. Fordi jeg vet hva det har gjort for meg, er jeg overbevist om at det vil gjøre det samme for dem. Ja, sir. Jeg er overbevist om at Han vil møte alle deres behov. Jeg er overbevist om at Han vil møte alles behov.

I was reading here not long ago of Hudson Taylor. Many of you has read of him---the great missionary to China. There was a young man come to him one day, about … boy about fourteen, fifteen years old. He said, "Mr. Taylor, I believe I have a call in my life to be a minister. When I get to be about twenty-five years old," he said, "you know what? I'm coming to join your school, and I want to learn."
Mr. Taylor, the Christian gentleman, said, "Son, don't wait till the candle is half-burned down. Go when it's lit."
That's right. You don't need no schooling of this and schooling of that.
You say, "Well, the candle's just lit."
Yes, when it's lit.
"Well, I don't know any theology."
You don't need to know. Go tell him how it got lit. Maybe it'll light them.
What we need is a candle-lighting time, the power of the Holy Ghost, instead of so much of this man-made dogma, theological training. I'm convinced that's what the people need. Whether he knows his ABC's or not, whether he knows beans from split coffee, if he'll just let that candle get lit, God will take care of the rest of it. Right. I'm convinced that that's all he needs.

Jeg leste nylig om Hudson Taylor. Mange av dere har sikkert lest om ham—den store misjonæren til Kina. En dag kom en ung gutt, omtrent fjorten eller femten år gammel, til ham og sa: «Mr. Taylor, jeg tror jeg har et kall i livet til å bli en forkynner. Når jeg blir rundt tjuefem år, vet du hva? Da kommer jeg til å bli med på skolen din, for jeg vil lære.»
Mr. Taylor, som var en kristen gentleman, svarte: «Sønn, vent ikke til stearinlyset er halvt nedbrent. Gå når det er tent.»
Det er riktig. Du trenger ikke all denne skoleringen.
Du sier: «Vel, stearinlyset er akkurat tent.»
Ja, når det er tent.
«Vel, jeg kjenner ingen teologi.»
Det trenger du ikke. Gå og fortell hvordan det ble tent. Kanskje vil det tenne dem også.
Det vi trenger er en tid for å tenne lys, kraften fra Den Hellige Ånd i stedet for så mye av denne menneskelagde dogma og teologisk opplæring. Jeg er overbevist om at det er det folk trenger. Om han vet sine ABC-er eller ikke, om han vet bønner fra oppsprukket kaffe, hvis han bare lar det lyset bli tent, vil Gud ta seg av resten.
Riktig. Jeg er overbevist om at det er alt han trenger.

The blind man that Jesus healed, he couldn't argue them priests' theology. They come up---all the priests around---and said, "You know, here's Dr. So-and-so. You belong to a certain church." He couldn't argue their theology. They said, "Well, we know this man is a sinner. We know he is. He don't agree with our teaching. What does he do? He deceives our people. He leads them astray. We know he's a sinner." Brother, he couldn't argue theology; but he was sure convinced he could see. That's right.
I think that's the main thing today. I can't tell you where I ought to be, and whether you have to be this, or be that; but we're certainly convinced that we got something. Like the old colored lady said. Said, "Brother, I want to give a testimony."
"Go ahead, sister."
She said, "You know what?" Said, "I hain't what I ought to be," she said, "and I hain't what I want to be. But," she said, "one thing I sure know. I hain't what I used to be."
So, I think that's about good. I'm not what I want to be. I'm not what I ought to be. But I know I ain't what I used to be, too. That's right. Why? At least the candle's been lit. Amen!

Den blinde mannen som Jesus helbredet, kunne ikke diskutere prestens teologi. Prestene samlet seg rundt ham og sa: "Her er Dr. Så-og-så. Du tilhører en bestemt menighet." Han kunne ikke argumentere mot deres teologi. Prestene sa: "Vel, vi vet at denne mannen er en synder. Vi vet det. Han er uenig med vår lære. Hva gjør han? Han bedrar våre folk. Han fører dem på villspor. Vi vet at han er en synder." Bror, han kunne ikke diskutere teologi, men han var helt sikker på at han kunne se. Det er riktig.
Jeg tror det er hovedpoenget i dag. Jeg kan ikke fortelle deg hvor jeg burde være, eller om du må gjøre det ene eller det andre, men vi er helt overbevist om at vi har fått noe. Som den gamle fargede damen sa. Hun sa: "Bror, jeg vil vitne."
"Fortsett, søster."
Hun sa: "Vet du hva? Jeg er ikke det jeg burde være," sa hun, "og jeg er ikke det jeg ønsker å være. Men," sa hun, "én ting vet jeg for sikkert. Jeg er ikke det jeg pleide å være."
Så, jeg tror det er ganske bra. Jeg er ikke det jeg ønsker å være. Jeg er ikke det jeg burde være. Men jeg vet også at jeg ikke er det jeg pleide å være. Det er riktig. Hvorfor? I det minste har lyset blitt tent. Amen!

David. Why, he was the smallest one around the army that day---little ruddy fellow. He was the most untrained. But he was convinced that the God that he served, that he'd had an experience that he could kill a lion charging at him, he could kill a bear that was trying to kill him. And he was convinced if that uncircumcised Philistine was making havoc of his God and his army, "He's able to deliver him into my hands." Amen.
Saul said, "Wait a minute, son. I'll give you a little training. I'll give you a Bachelor of Art degree in a few minutes. Try my shield on."
It just weighted the little fellow down. He said, "Take the thing off. He found out that his ecclesiastical vest didn't fit a man of God. He said, "Let me go the way I went before." That's right.
Oh, if this church today will go in Louisiana the way it started out fifty years ago, you'll slay every devil that comes before you. It's God's promise. You've got to be convinced that Christ is with you though. You've got to be convinced; then you're concerned about others.

David var den minste i hæren den dagen, bare en liten rødhåret gutt. Han var den minst trente, men han var overbevist om at Gud, som han tjente, hadde gitt ham kraften til å drepe både en løve og en bjørn som truet ham. Og han var sikker på at Gud ville hjelpe ham å beseire den uomskårne filisteren som hånte Gud og hæren. "Han er i stand til å overgi ham i min hånd," sa David i tro.
Saul sa: "Vent litt, sønn. Jeg skal gi deg litt trening. Jeg skal gi deg en Bachelor of Arts-grad på noen få minutter. Prøv mitt skjold."
Skjoldet tynget den lille gutten ned. David sa: "Ta det av meg." Han innså at den geistlige rustningen ikke passet en mann av Gud. "La meg gå den veien jeg gikk før," sa han. Akkurat.
Å, hvis denne menigheten i Louisiana i dag ville gå den veien den startet ut for femti år siden, ville dere beseire hver djevel som kommer foran dere. Det er Guds løfte. Men dere må være overbevist om at Kristus er med dere. Dere må være overbevist, og så vil dere bry dere om andre.

Samson was met out on the field with a thousand Philistines. He looked. He had nothing in his hand. He was a little bitty, curly-headed shrimp, about like that, seven little locks hanging down his back. And here come a thousand Philistines swarming around him.
He looked. He wasn't a dueler. He had no Bachelor of Art, or no PhD, or LLD to know how to take care of the situation. But he felt back here; he still had the promise. Then he was convinced. He wasn't trained; he was convinced that God was with him, 'cause he had the evidence hanging right around him.
(O God! I wish I could do something. I wish I had it in a bucket I could pour down everybody's neck, and say, "Fill it up. Here it is. Fill it up.")

Samson ble møtt på marken av tusen filistere. Han så seg rundt. Han hadde ingenting i hånd. Han var en liten, krøllete fyr med sju små fletter hengende nedover ryggen. Rundt ham myldret tusen filistere.
Han så seg rundt. Han var ikke en duellant. Han hadde ingen Bachelor of Arts, PhD eller LLD for å vite hvordan han skulle håndtere situasjonen. Men han kjente etter bak i ryggen; han hadde fortsatt løftet. Da ble han overbevist. Han var ikke trent; han var overbevist om at Gud var med ham, fordi han hadde beviset hengende rundt seg.
(O Gud! Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Jeg skulle ønske jeg hadde det i en bøtte og kunne helle det ned i alles hals og si: "Fyll det opp. Her er det. Fyll det opp.")

Convinced and then concerned about his people: Moses, a run-away prophet. He'd lost all hopes. "Oh, Israel will never be delivered. That was something mama told me." But he tried to do it in himself.
That's what the church is trying to do, trying to make all the Oneness be Trinity, Trinity be Oneness, Church of God be So-and-so, and Methodist be Baptist. You'll never do it. What're you doing? It's just psychology, a change of mind. What is it? In the whole bunch where do you see God in the whole thing?
That's the reason. That's the reason. They're not convinced either. They're convinced they're a denomination; but they're not convinced God's with them, or they wouldn't be acting the way they do. They say they do, but their words … their actions speaks louder than words. By their fruits you know them, whether their confession is right or not. Saying they believe God, that He's a great God, He's the same God; and deny his Word? Oh, my! Say it was for another day? Nonsense.

Moses, en rømt profet, var først overbevist og deretter bekymret for sitt folk. Han hadde mistet all håp. "Åh, Israel vil aldri bli befridd. Det var noe mamma fortalte meg." Men han prøvde å gjøre det i egen kraft.
Det er det menigheten prøver å gjøre: å få alle til å bli enige om dogmene; Oneness-trinitarianere, Church of God med Metodister og Baptister. Det vil aldri fungere. Hva gjør du egentlig? Det er bare psykologi, en endring av tankesett. Hva er det du ser? Hvor ser du Gud i alt dette?
Derfor er de ikke overbevist. De er overbevist om at de tilhører en konfesjon, men de er ikke overbevist om at Gud er med dem - ellers ville de ikke oppført seg som de gjør. De sier at de gjør det, men deres handlinger taler høyere enn deres ord. Du skal kjenne dem på deres frukter, om deres bekjennelse er riktig eller ikke. De sier at de tror på Gud, at Han er en stor Gud, at Han er den samme Gud; men de fornekter Hans Ord? Åh, min! Sier at det var for en annen tid? Nonsens.

Moses, he needed to be convinced. He had no experience, yet he was a great man. He was a warrior. He thought by that training he had… He slew the Egyptian, kicked some dirt over, and said, "I'll do it." And the first little trial comes along, "Days of miracles must be past." Out in the wilderness he went.
But one day God caught that run-away prophet. He saw a bush burning. He stood and watched it awhile. It didn't burn down. Walked up close to it, said, "That's a strange bush. I wonder what kind of chemicals has been spread on those leaves. It just keeps burning."
And a voice said, "Moses, take off your shoes."
"Yes, Lord." Here he come.
He said, "What did you lose interest for? I've heard the groans of my people. What'd you run from them for? Why'd you shirk your post of duty? I've heard the groans of my people. I remember my word, that I promised Abraham, their father."

Moses trengte å bli overbevist. Han hadde ingen erfaring, selv om han var en stor mann. Han var en kriger. Han mente at hans trening gjorde ham i stand til å handle. Han drepte egypteren, gravde litt jord over og tenkte: «Jeg ordner dette.» Men da den første prøvelsen kom, tenkte han: «Miraklenes tid må være forbi.» Han flyktet ut i ørkenen.
Men en dag fanget Gud opp den bortløpte profeten. Moses så en busk som brant uten å bli fortært. Han stoppet og betraktet den. Dette var merkelig, tenkte han, og lurte på hva slags kjemikalier som måtte være på bladene. Han nærmet seg for å undersøke nærmere.
Da hørte han en stemme som sa: «Moses, ta av deg skoene.»
«Ja, Herre,» svarte han og nærmet seg.
Gud spurte: «Hvorfor mistet du interessen? Jeg har hørt mitt folks klagerop. Hvorfor flyktet du fra dem? Hvorfor unngikk du din plikt? Jeg husker mitt Ord, som Jeg lovet Abraham, deres far.»

We need another Moses. Moses was thoroughly convinced. He was so convinced till the next day he sat his wife on a mule, and a young'un on her hip, and here he went down to Egypt for a one-man invasion. You know, when you're convinced it makes you act funny to the world. But when you're convinced, you're convinced.
Say, "Where're you going, Moses?"
"Going down to take over." And he did it. Why? He was convinced that that was God.
That's what's the trouble with us Pentecostals. This blessing that we got, we wonder sometimes. That's right, folks. I'm just not trying to talk through my teeth now. That's right. Our actions prove it.
Stop Moses. Say, "Moses, wait just a minute. I believe you were wrong, sir. I'm a Doctor of Divinity."
"Get out of my way." He was thoroughly convinced. And when he got convinced, then he was concerned about carrying out what God wanted done.

Vi trenger en ny Moses. Moses var helt overbevist. Han var så overbevist at dagen etter satte han sin kone på et muldyr med et barn på hoften, og dro ned til Egypt for en enmannsinvasjon. Når du er overbevist, får det deg til å handle på måter som kan virke merkelige for verden. Men når du er overbevist, er du virkelig overbevist.
Si, "Hvor skal du, Moses?"
"Jeg skal ned for å overta." Og det gjorde han. Hvorfor? Han var overbevist om at det var Gud som ledet ham.
Det er dette som er problemet med oss pinsevenner. Vi stiller noen ganger spørsmål ved velsignelsen vi har mottatt. Det er sant, folkens. Jeg prøver ikke bare å prate nå. Det er sant. Våre handlinger beviser det.
Stopp Moses. Si, "Moses, vent et øyeblikk. Jeg tror du tar feil, sir. Jeg er en doktor i teologi."
"Kom deg ut av veien." Han var helt overbevist. Og når han var overbevist, ble han engasjert i å utføre det Gud ønsket skulle gjøres.

And I'm convinced today, that I'm trying my best to do what I think God wants done, is to chop up this Laodicean church age. Stood alone, with God, but I've tried to carry my commission. I haven't crossed them up. I've tried to tell both sides, and try to pull from every way---not join up with any of them, 'cause I'm convinced, and I'm concerned. I see it right here in the Bible. I'd be daresn't to read it to you, but I know it. You ought to know it yourself.

Jeg er overbevist i dag om at jeg gjør mitt beste for å gjennomføre det jeg tror Gud ønsker, nemlig å opplyse denne Laodikea-menighetsalderen. Selv om jeg står alene med Gud, har jeg forsøkt å følge mitt oppdrag. Jeg har ikke blandet dem sammen. Jeg har prøvd å fortelle begge sider og forsøkt å trekke fra begge retninger, uten å slutte meg til noen av dem, fordi jeg er overbevist og bekymret. Jeg ser det her i Bibelen. Jeg våger ikke å lese det for dere, men jeg vet hva det står. Dere bør vite det selv.

Now, notice, being convinced, and then be concerned. And Moses was concerned when he heard the voice of God speak to him, and he knowed it was scriptural. When a man standing there looking at this burning bush, and hear a supernatural voice calling him, and commission him, staying it right here with the scripture, he was thoroughly convinced.
And we see God promise anything, and see it take place like this, and say, "Well, maybe it was so. I don't know now. Maybe the trinity is right. Maybe the Oneness, maybe the Methodist is right." You're not convinced yet. That's right. You're not convinced. You have to be convinced, then you're concerned. The next day he was on his way in action, going down to Egypt to take over.

Merk at det handler om å bli overbevist og deretter være engasjert. Moses ble engasjert da han hørte Guds røst tale til ham, og han visste at det var i tråd med Skriften. Da mannen stod og så på den brennende busken og hørte en overnaturlig røst kalle ham og gi ham oppdrag, i samsvar med Skriften, ble han fullt overbevist.
Når vi ser at Gud lover noe og ser det skje som dette, og sier: "Vel, kanskje det var slik. Jeg vet ikke nå. Kanskje treenigheten er riktig. Kanskje Oneness, kanskje Metodistkirken har rett," da er du ikke overbevist ennå. Det stemmer. Du er ikke overbevist. Du må bli overbevist, og deretter blir du engasjert. Neste dag var Moses på vei for å handle, på vei til Egypt for å ta kontroll.

The Hebrew children in Babylon, they were convinced that God was able to deliver them. Now listen real close. They were convinced that God was able to deliver them, and then they took their stand. Now do you see what I'm trying to get you to do? They knowed that He had made a promise for them not to bow to an image. He was "the Lord thy God," and they could not bow to an image. They were convinced that that was God's Word. They were convinced that he was able, like Abraham, to keep what He had promised. And then if they were convinced on God's Word, God was concerned about it.

De hebraiske barna i Babylon var overbeviste om at Gud kunne fri dem ut. Nå lytt nøye. De var overbeviste om at Gud kunne fri dem ut, og de tok deretter sitt standpunkt. Ser du hva jeg prøver å få deg til å forstå? De visste at Han hadde gitt dem et løfte om ikke å bøye seg for et bilde. Han var "Herren din Gud," og de kunne ikke bøye seg for et bilde. De var overbeviste om at dette var Guds Ord. De var sikre på at Han, som Abraham, kunne holde det Han hadde lovet. Og når de var sikre på Guds Ord, var Gud opptatt av det.

You know what I mean? Get back to the Word. Take that prescription I told you the other night. If you're convinced that that's God's Word, if you're convinced and know He's able to do it again, He's able to bring us another Azusa Street. If you're convinced that it's right about his Word, then God's concerned about his Word being fulfilled. But we're not convinced yet. Right. We're not. If we would, there'd be something take place.
You say… Here's your target. You've got your gun, but the hammer's down. Pull, pull, pull; but the hammer's down. Be convinced, pull the hammer back, and then touch it. Something takes place. There's fire falls. See, we're not convinced yet.

Forstår du hva jeg mener? Gå tilbake til Ordet. Ta den resepten jeg nevnte her om kvelden. Hvis du er overbevist om at dette er Guds Ord, hvis du er overbevist og vet at Han er i stand til å gjøre det igjen, at Han kan gi oss en ny Azusa Street, da er Gud opptatt av at Hans Ord blir oppfylt. Men vi er ikke overbevist ennå. Ikke sant. Vi er ikke det. Hvis vi var det, ville noe skje.
Du sier... Her er målet ditt. Du har geværet ditt, men hanen er nede. Trekk, trekk, trekk; men hanen er nede. Vær overbevist, trekk hanen tilbake, og så ta på avtrekkeren. Noe skjer. Da faller det ild. Ser du, vi er ikke overbevist ennå.

When they got convinced that He was able to stand by his Word, and He would confirm his Word, then they were concerned. Same as now. If we are convinced, He keeps his Word. If we're convinced that God keeps his Word, God's concerned to perform his Word in us if we're concerned about it.
Martha was convinced when she run out there, and said, "Lord, if thou was only here my brother would've not died. Watch. After He had turned her down, she was like the little Greek woman: persistent. We're not persistent enough, because we're not convinced enough.
(Thank you for your patience, but just wait just a little bit longer, till I finish.)
She was convinced. No matter what He done, and what anybody else said about Him, she was convinced that the Scripture had properly identified Him to be the Son of God. And if He was the Son of God, God working through men…
If that woman back in the Bible---the Shunammite---could receive her baby because God was … perfectly identified that man to be a prophet, Elijah; and if he was in his prophet, what about his Son? And his Son was the God-prophet. So then, she was convinced that that was right. Maybe when she was making the biscuits and frying the eggs, she was thinking about that when her sister tried to rebuke her.

Når de ble overbevist om at Han kunne stå ved sitt Ord og bekrefte sitt Ord, ble de bekymret. Det samme gjelder nå. Hvis vi er overbevist om at Gud holder sitt Ord, er Gud opptatt av å utføre sitt Ord i oss når vi bryr oss om det.
Martha var overbevist da hun løp ut og sa: "Herre, hvis Du bare var her, ville min bror ikke ha dødd." Se. Selv etter at Han hadde avvist henne, var hun som den lille greske kvinnen: vedholdende. Vi er ikke vedholdende nok fordi vi ikke er overbevist nok.
(Takk for tålmodigheten, men vent litt til jeg er ferdig.)
Hun var overbevist. Uansett hva Han gjorde, og hva andre sa om Ham, var hun overbevist om at Skriften riktig hadde identifisert Ham som Guds Sønn. Og hvis Han var Guds Sønn, var Gud virksom gjennom mennesker...
Hvis kvinnen i Bibelen — kvinnen fra Sjunem — kunne motta sitt barn fordi Gud tydelig hadde identifisert den mannen som profeten Elia, hva med Hans Sønn? Og Hans Sønn var Gud-profeten. Så da var hun overbevist om at dette var riktig. Kanskje mens hun laget kjeks og stekte egg, tenkte hun på dette selv om hennes søster prøvde å irettesette henne.

Notice, now, think of it. She ran out, and she said, "Lord, if thou had have been here, my brother would not have died. But I'm thoroughly convinced … I'm thoroughly convinced even now, if you ask God, God'll give you what you ask for."
Oh, brother! if we could accept that Holy Spirit that's right among us right now that way, thoroughly convinced! Thoroughly convinced. Why? She'd seen Him identify Himself (the woman of Nain's son). She knowed it was so. She believed it; yet He was a man. Yet, she believed it.
It was not so much Him; it was God. He was a God-man. She knew that He qualified in the Scriptures. He was Messiah. God had proved it, and vindicated it by his Word. And as He said, "If I do not the works of my Father, don't believe me. It's not me. It's my Father that dwells in me. He does the work. I do nothing until I see him do it first."
She was convinced, and she said, "Lord, although he's dead, though he's buried, though he's stinking; but even now if you ask God, God will give it to you."
Raised Hisself up, and give her a truth that had never been spoke of Him before. "I am the resurrection and life." See, she'd hit a point then. He could move on up with her. And when the church hits a point, you'll move on up.

Tenk på det. Hun løp ut og sa: "Herre, hvis Du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd. Men jeg er overbevist ... jeg er overbevist om at selv nå, hvis Du spør Gud, vil Gud gi Deg det Du ber om."
Å, bror! Hvis vi kunne akseptere Den Hellige Ånd som er blant oss akkurat nå på den måten, fullt ut overbevist! Fullt ut overbevist. Hvorfor? Hun hadde sett Ham identifisere Seg Selv (kvinnens sønn fra Nain). Hun visste at det var sant. Hun trodde det, selv om Han var et menneske. Hun trodde det likevel.
Det handlet ikke så mye om Ham; det var Gud. Han var en Gud-mann. Hun visste at Han oppfylte Skriftene. Han var Messias. Gud hadde bevist og bekreftet det gjennom sitt Ord. Og som Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro Meg ikke. Det er ikke Jeg. Det er Min Far som bor i Meg. Han gjør arbeidet. Jeg gjør ingenting før Jeg ser Ham gjøre det først."
Hun var overbevist, og hun sa: "Herre, selv om han er død, selv om han er gravlagt, selv om han lukter; men selv nå, hvis Du spør Gud, vil Gud gi Deg det."
Han reiste Seg og ga henne en sannhet som aldri før var blitt sagt om Ham: "Jeg er oppstandelsen og livet." Hun hadde nådd et punkt. Han kunne gå videre med henne. Og når menigheten når et slikt punkt, vil du også kunne gå videre.

As I said about the women… And the man told me, said, "Leave off them women about their hair, and things like that, and these men about their denominations, and so forth." And said, "Why don't you teach 'em how to receive gifts? People believe you're a prophet."
I said, "I don't claim to be that."
Said, "But people think you're that way." Said, "They believe it." Said, "I do, myself." Said, "Why don't you teach them how to get things to help God?"
I said, "Wait till they learn their ABC's. Then we'll teach them algebra." Right. And when you'll accept it…
Martha: "I believe that you are the Son of God that was to come in the world."
"I am the resurrection and life." She got a revelation then. "He that believeth in me though he were dead, yet shall he live. Whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord." Oh, my!
"Where have you buried him?" She was convinced that He was able to do it.

Som jeg sa om kvinnene... Og mannen sa til meg: "Slutt å snakke om kvinnene og håret deres, og mennene om konfesjonene deres, og så videre." Han sa: "Hvorfor lærer du dem ikke hvordan de kan motta gaver? Folk tror du er en profet."
Jeg svarte: "Jeg hevder ikke å være det."
Han sa: "Men folk tror du er slik. De tror det. Jeg tror det selv." Han fortsatte: "Hvorfor lærer du dem ikke hvordan de kan få ting som kan hjelpe Gud?"
Jeg svarte: "Vent til de lærer sine ABC'er. Da skal vi lære dem algebra." Riktig. Og når dere vil akseptere det...
Martha: "Jeg tror at du er Guds Sønn som skulle komme til verden."
"Jeg er oppstandelsen og livet." Hun fikk en åpenbaring da. "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri dø. Tror du dette?"
Hun sa: "Ja, Herre." Åh, min!
"Hvor har dere begravd ham?" Hun var overbevist om at Han kunne gjøre det.

Jairus was convinced if Jesus laid his hands upon his sick daughter that she would get well, regardless of what his church said about it. "My little girl is now at the point of death. Only come lay your hands upon her. I'm convinced." He was kind of a secret believer. "Lay your hands upon her, and she'll live."
And then the message come, "She's dead." His heart started to jump.
Jesus was on his road, said, "Did not I tell you, if you would only believe, you'd see the glory of God?" He was convinced. "Let's keep walking." Thoroughly convinced.

Jairus var overbevist om at hvis Jesus la hendene på hans syke datter, ville hun bli frisk, uansett hva hans menighet sa om det. "Min lille jente er nå ved dødsleiet. Bare kom og legg hendene på henne. Jeg er overbevist." Han var en slags hemmelig troende. "Legg hendene på henne, så vil hun leve."
Så kom meldingen: "Hun er død." Hjertet hans begynte å hamre.
Jesus var på vei og sa: "Sa Jeg ikke at hvis du bare tror, vil du se Guds herlighet?" Jairus var fortsatt overbevist. "La oss fortsette å gå." Fullstendig overbevist.

The Roman soldier, by being a Roman recognized that that was God. "I'm convinced that You have power over every devil. I'm convinced that You are the Son of God. I'm not worthy for You to come under my roof. But if I could only hear You speak the word I'm convinced my servant would live." Amen.
God have mercy! If a heathen could accept that, and be thoroughly convinced on what he had seen the Messiahship of Jesus prove, and him a Roman heathen, what about a church, a Pentecostal church that's had fifty years of working---and yet not convinced. Fifty years in Louisiana, a pouring out after pouring out, and yet…
That Roman soldier, a heathen, said, "Just speak the Word. That's all I want to know, is what the Word says." I've give you the prescription. That's what the Word said. Are you convinced? The Roman was concerned about his son, and he was convinced if he could get Jesus to say the word, and it could be the Word of God, that done it. That's right. He was convinced.

Den romerske soldaten, ved å være romersk, anerkjente at dette var Gud. "Jeg er overbevist om at Du har makt over hver djevel. Jeg er overbevist om at Du er Guds Sønn. Jeg er ikke verdig til at Du kommer under mitt tak. Men hvis jeg bare kunne høre Deg tale Ordet, er jeg overbevist om at min tjener ville leve." Amen.
Gud, miskunn Deg! Hvis en hedning kunne akseptere dette og være grundig overbevist av det han hadde sett av Jesu Messianske bevis, og han var en romersk hedning, hva da med en menighet, en pinsemenighet som har hatt femti år med arbeid — og fortsatt ikke er overbevist. Femti år i Louisiana med stadige utgydelser, og likevel...
Den romerske soldaten, en hedning, sa: "Bare tal Ordet. Det er alt jeg vil vite, hva Ordet sier." Jeg har gitt deg resepten. Det er hva Ordet sa. Er du overbevist? Den romeren var opptatt av sin sønn, og han var overbevist om at hvis han kunne få Jesus til å si Ordet, og det kunne være Guds Ord, ville det skje. Det er riktig. Han var overbevist.

The woman with the blood issue---though nobody had ever done it, but she was thoroughly convinced if she touched the border of his garment, she'd be made well. She had to leave her home, weak. How I could illustrate it for awhile. Go down through and pass Brigham Young, and all the rest of them---right down through them people, "days of miracles is past." She'd climb between their legs, and squeeze through them … her poor little weak body. And she was thoroughly convinced. "If I can only… He don't even have to speak to me. If some way I can just get a touch from Him, my blood issue will stop." She was convinced.

Kvinnen med blodsykdommen var fast overbevist om at hvis hun bare rørte ved kanten av Hans kappe, ville hun bli helbredet, selv om ingen andre hadde gjort det før henne. Hun måtte forlate hjemmet sitt, svak. La meg illustrere det for deg: Hun måtte gå gjennom og passere Brigham Young og alle de andre – selv om de sa at "miraklenes tid er forbi." Hun måtte klatre mellom beina deres og presse seg gjennom det folkemengden med sin svake lille kropp. Men hun var overbevist. "Hvis jeg bare ... Han trenger ikke engang å snakke til meg. Hvis jeg på en eller annen måte kan få røre ved Ham, vil blodsykdommen min stoppe." Hun var overbevist.

The woman at the well was convinced He was the Messiah when she saw that scriptural sign. Said, "Sir, I perceive that you're a prophet. [Now we're closing.] I perceive that you are a prophet."
He knew … He told her, said, "Go get your husband."
And she said, "I have none."
He said, "You've got five."
She said, "Sir, I know… I'm thoroughly convinced that you're a prophet. But we're taught… We haven't had prophets for hundreds of years, and I know that you're a prophet. Now I'm going to find out something. We know that as far as we can see in the Scripture, the next one to come is Messiah. And when Messiah cometh, he'll tell us these things. Now, if you're a prophet, you're going to tell me the truth, because the word of the Lord comes to the prophet. And I see you do a sign. It's a strange sign. Messiah is going to do that sign."
He said, "I am He."
She was convinced. She didn't question Him any more. Watch. Straightway she set the waterpot down, and she was concerned that somebody else knowed it. Amen. She was convinced. What? She saw the scriptural sign. And she heard that man who she knowed to be a prophet (and the Word is with the prophet), and she knowed it was the truth---that He wouldn't tell her a lie. And she was convinced that He was a prophet, and she seen the Messiahic sign. And when He told her that He was the Messiah, that was enough. She was convinced, and she was concerned about her people. She run through the streets saying, "Come see a man. The man told me what I've been doing. Isn't that the very Messiah?" She was convinced. Sure.

Kvinnen ved brønnen var overbevist om at Han var Messias da hun så det skriftlige tegnet. Hun sa, "Herre, jeg ser at du er en profet. [Nå avslutter vi.] Jeg ser at du er en profet."
Han visste ... Han sa til henne, "Gå og hent mannen din."
Hun sa, "Jeg har ingen."
Han svarte, "Du har hatt fem."
Hun sa, "Herre, jeg vet ... Jeg er grundig overbevist om at du er en profet. Men vi har blitt lært... Vi har ikke hatt profeter på hundrevis av år, og jeg vet at du er en profet. Nå skal jeg finne ut noe. Vi vet at så langt vi kan se i Skriften, er den neste som kommer Messias. Og når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene. Nå, hvis du er en profet, kommer du til å si sannheten, fordi Herrens Ord kommer til profeten. Og jeg ser at du gjør et tegn. Det er et merkelig tegn. Messias kommer til å gjøre det tegnet."
Han sa, "Jeg er Han."
Hun var overbevist. Hun stilte ikke spørsmål ved Ham lenger. Ser du? Straks satte hun ned vannkrukken og var opptatt av at noen andre skulle få vite det. Amen. Hun var overbevist. Hvorfor? Hun så det skriftlige tegnet. Og hun hørte denne mannen som hun visste var en profet (og Ordet er med profeten), og hun visste at det var sannheten---at Han ikke ville lyve for henne. Og hun var overbevist om at Han var en profet, og hun så det messianske tegnet. Og da Han fortalte henne at Han var Messias, var det nok. Hun var overbevist, og hun var bekymret for sitt folk. Hun løp gjennom gatene og sa, "Kom og se en mann. Mannen fortalte meg hva jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Hun var overbevist. Selvsagt.

Peter was convinced, sitting on that chunk when he come up with Andrew, and Jesus said to him, "Simon, your father's Jonas." He was convinced. That'd never been done since the last prophet. He was convinced that that was Him.
Philip stood and looked at that. "My! That's strange." He was convinced. When he was convinced, he was concerned. He had a brother over there, named Nathanael. They'd studied the Scriptures together. He was concerned about Nathanael knowing something about it.
Look at us today. Because it's not organized, or grouped up, or polished in the way that we want it, we're not convinced yet. The confirmation is God's Word.
Philip, a member of a church also, but he was convinced; and then he was concerned about his brother, so he run over and told him, "Come see who we found---the Messiah!" And he begin to talk to Philip … or Nathanael, along the road, and Nathanael wanted to see it for hisself. So he came to the meeting. And when he came to the meeting and saw it done, he was thoroughly convinced. But we're not. No.
The Pentecostal move of today is not convinced yet. No. If they would, they'd be concerned. You're back in the Pharisees' stage---organized, not convinced. If you're thoroughly convinced, you'd be concerned. Them Pharisees, they could see and know that that was true, but they wasn't thoroughly convinced because their teachers taught them away from it. And that's what's the matter today---too many Pharisees teachers' organizations trying to turn people away, because it's not organized. Exactly right. But those who's single-hearted see it.

Peter ble overbevist da han satt på den steinen sammen med Andreas, og Jesus sa til ham, "Simon, din far er Jonas." Han var overbevist. Siden den siste profeten hadde ikke noe slikt skjedd. Han visste at dette var Ham.
Filip sto og så på dette. "Oi! Det er merkelig." Han ble også overbevist. Da han ble overbevist, ble han bekymret. Han hadde en bror der borte, Nathanael, som han hadde studert Skriftene sammen med. Filip ønsket at Nathanael også skulle få vite om dette.
Se på oss i dag. Fordi det ikke er organisert eller fremstår slik vi ønsker, blir vi ikke overbevist. Men bekreftelsen ligger i Guds Ord.
Filip, som også var medlem av en menighet, ble overbevist og bekymret for sin bror. Så han løp bort og sa: "Kom og se hvem vi har funnet – Messias!" Han begynte å snakke med Nathanael langs veien, og Nathanael ville se det selv. Han kom til møtet. Da han så det som skjedde, ble han fullstendig overbevist. Men vi er ikke det. Nei.
Dagens pinsebevegelse er ikke overbevist ennå. Hvis de var det, ville de vært bekymret. Dere er tilbake i stadiet til fariseerne – organisert, men ikke overbevist. Hvis dere var fullstendig overbevist, ville dere vært bekymret. Fariseerne kunne se og vite at det var sant, men de var ikke fullstendig overbevist fordi deres lærere ledet dem bort fra det. Det er problemet i dag – for mange fariseiske læreres organisasjoner prøver å vende folk bort, fordi det ikke er organisert. Men de som er helhjertet, ser det.

I want to ask you something. I'm going to inject a little thought here. You'll think it's Baptist, but it's not; it's the Bible. Look. There was those well-trained scholars looked upon that sign that He done, and called Him a devil. But here's a prostitute, but in her laid that predestinated seed of God. She'd never seen nothing like it. And as soon as that light struck the seed, life sprung up. Why? It had life in it to begin with.

La meg spørre deg om noe. Jeg skal legge inn en liten tanke her. Du vil kanskje tro at det er baptistisk, men det er hentet fra Bibelen. Se her. Det var velutdannede lærde som så på tegnet Han gjorde og kalte Ham en djevel. Men her var det en prostituert som hadde Guds forutbestemte frø i seg. Hun hadde aldri sett noe lignende. Så snart lyset traff frøet, sprang livet opp. Hvorfor? Fordi det allerede hadde liv i seg.

Fall of the year, the seeds die and go back into the dirt. But let that sun just strike it. If the germ of life is there, it'll spring to life. This woman in her horrible estate, she was predestinated. Her name was put on the Lamb's book of life before the foundation of the world. And when she seen that light of God spring, nothing could hold her. It sprung to life, when educated priests…
They said, "Well, that's holy Father So-and-so."
JOHN8:44
I don't care what it was. Jesus said, "You're of your father the devil, and his works you do."
That prostitute said, "You must be the Messiah." And when He told her He was, she was convinced. What? That predestinated seed, when the light first shines, she recognized it.
And today, when we're going (excuse this expression) … and I see that work of God, the Holy Ghost come down and begin to manifest something, a predestinated seed sits there, grabs it. You couldn't twist it away from him with anything.
The rest of them will go away, and say, "Wonder what kind of a trick it is? Must be some kind of a hoax to it somewhere."

Om høsten dør frøene og går tilbake til jorden. Men når solen treffer dem, spirer de til liv hvis livets kime er der. Denne kvinnen, i sin elendige tilstand, var forutbestemt. Hennes navn var skrevet i Livets bok før verdens grunnvoll ble lagt. Og da hun så Guds lys skinne, kunne ingenting holde henne tilbake. Det spratt til liv, mens utdannede prester…
De sa: "Vel, det er hellige Fader Så-og-så."
JOHN 8:44
Jeg bryr meg ikke om hva det var. Jesus sa: "Dere er av deres far djevelen, og hans gjerninger gjør dere."
Den prostituerte sa: "Du må være Messias." Og da Han fortalte henne at Han var det, ble hun overbevist. Hvorfor? Den forutbestemte kimen gjenkjente lyset med en gang det skinte.
I dag, når vi ser Guds verk, når Den Hellige Ånd kommer ned og begynner å manifestere noe, griper en forutbestemt kim det. Du kunne ikke rive det bort fra ham med noe som helst.
Resten vil gå bort og si: "Lurer på hva slags triks det er? Må være en slags hoax i det et sted."

That predestinated seed don't ask no questions. It's thoroughly convinced that it's God moving according to his promise in the Bible. Little farther up the road, really, than Azusa Street, we should be. The church should be up here. Here it started with a-weeping and crying, coming in to God. And it's fell way away, and here's something up here that the church should be up to meet it, see. But yet they … they're not convinced yet, see. That's the reason it's not concerned. That's right. Nathanael, when he saw it, he was convinced.

Den predestinerte såkornet stiller ingen spørsmål. Det er fullstendig overbevist om at det er Gud som handler i samsvar med Hans løfte i Bibelen. Vi burde egentlig være litt lenger fremme enn Azusa Street. Menigheten burde være her oppe. Her startet det med gråt og rop, en kallelse til Gud. Og den har falt langt bort, og her er noe som menigheten burde ha nådd, ser du. Men likevel ... de er ikke overbevist ennå, ser du. Det er grunnen til at de ikke er opptatt av det. Det stemmer. Nathanael, da han så det, ble han overbevist.

I'm closing right now. I got several more here I want to talk about, but I'm going to talk about you and I for a few minutes.
What about us? Here we are celebrating the fiftieth year of Pentecost in Louisiana. And actually signs that never happened at the beginning is greater than the… They're greater now. That was the breaking of the fallow ground, getting ready for the real truth to be sowed into it. And when someone come along sowing the seed, you organized it and drowned the thing out. Carnal impersonations come up to impersonate.
Don't you know that's the work of the devil to try to blind your eyes? Don't you know there was false Jesuses rose up before the real Christ came? It's only to take away. It's the devil trying to get the thing away. That's the same thing it's been today, trying to draw you away. Men with wrong forms, and creeds, and things, trying to impersonate. How can they do it? The Bible said they would, as Jambres and Jannes withstood Moses. But said, "Their folly will be made manifest."
Moses had one thing to do: stand true to his commission. Finally the time come when they throwed down their sticks, and tried to do the same thing. Then Moses' stick swallowed them up. Did you ever think where them sticks went? All right.

Jeg avslutter nå. Jeg har flere ting jeg ønsker å snakke om, men jeg vil bruke noen minutter på å snakke om deg og meg.
Hva med oss? Her feirer vi det femtiende året med pinse i Louisiana. Og faktisk er tegnene som aldri skjedde i begynnelsen større nå enn de var da. Det var opparbeidelsen av den ubrukte jorden, for å gjøre den klar til å så den sanne sannheten i. Og når noen kom for å så frøene, organiserte dere det og kvalte det. Kjødelige etterligninger kom opp for å imitere.
Forstår dere ikke at dette er djevelens verk for å prøve å blinde øynene deres? Var dere ikke klar over at falske Jesus-skikkelser dukket opp før den ekte Kristus kom? Det er kun for å ta bort fokus. Det er djevelen som prøver å fjerne dere fra sannheten. Det samme skjer i dag, menn med gale former, og trossetninger, og ting, som prøver å etterligne. Hvordan kan de gjøre det? Bibelen sier at de vil, akkurat som Jannes og Jambres som motsto Moses. Men det står at "deres dårskap skal bli åpenbart."
Moses hadde én oppgave: stå fast ved sitt oppdrag. Til slutt kom tiden da de kastet ned sine staver og prøvde å gjøre det samme. Da slukte Moses' stav deres. Har dere noen gang tenkt på hvor de stavene ble av? Greit.

Convinced. When we're convinced, then we're going to be concerned. But we'll come, and the meeting will go on. And Christ will come down, and proven by the Word and doing the same thing He did, showing that it's a day when the church has got to be chopped to pieces 'cause it's got Christ on the outside---organizing Him right out of their midst like that, taking Him away from them like that, standing on the outside still knocking.
Now it looked like if He'd have got out, He'd just went away. But no, He's still standing knocking, like He was in the days of Noah---longsuffering, not willing that any should perish, but that all might come to repentance---standing, knocking, listening if he can hear your "Welcome in." No, He didn't get it.
Then He said, "I'll spew you from my mouth." Right. And you see the chopping of the Word and the Spirit. You see the Holy Ghost come down, and perform things that's never been known since the days of the Lord Jesus Christ and his disciples. And we'll sit, and look at it, and walk away. Are we really convinced? or is it loaves and fishes?

Når vi er overbevist, vil vi også bli opptatt av det. Men vi kommer til møtet, og det pågår som vanlig. Kristus vil komme ned, bekreftet av Ordet og gjøre de samme tingene Han gjorde, og viser at dette er en tid der menigheten må renses, fordi de har plassert Kristus utenfor---organisert Ham ut av sitt midte, fjernet Ham på denne måten. Og likevel står Han utenfor og banker.
Det ser ut som om Han bare skulle ha gått bort, men nei, Han står fortsatt der og banker, slik som i Noas dager---langmodig, uten å ønske at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse---venter, lytter etter om noen vil ta imot Ham. Men nei, Han får ikke den velkomsten.
Så sier Han, "Jeg vil spytte dere ut av Min munn." Riktig. Dere ser hvordan Ordet og Ånden blir delt opp. Den Hellige Ånd kommer ned og utfører ting som ikke har vært kjent siden Herren Jesus Kristus og Hans disipler. Og vi sitter, ser på det, og går deretter bort. Er vi virkelig overbevist? Eller er det bare loff og fisker som interesserer oss?

Jesus fed them. Who could ever create bread, but God? the same God that put bread out of the skies, and rained it upon them. Here was Hebrews standing there watching Him break that bread and hand it out to them like that, multiplying loaves. The same baker that baked them in heaven was baking them right here on earth, and handing it to them. Right. And they said, "That's wonderful. Ah! I've got a tummyfull now, Lord. Boy, that was a great meeting."
Jesus said, "But wait a minute. I've got something to tell you. Except a corn of wheat falls into the ground…" All these sermons, began to preach, and bring them back to the Word.
Say, "Awww, that's too hard to understand. We don't want no more of that." They started walking away.
And some of his clergymen said, "Now, who could we ever get to believe such a thing as that? We'll go, too."
He just stood and looked at them, that twelve, little faithful group, like a chicken standing by its mama. He turned around and said, "You want to go, also?"
Peter said, "Where would we go, Lord?" See?
Didn't He tell them that "I knew you before the foundation of the world"? That's light that shined upon that seed. There's no way to take it away. It's eternal life. "I'll give him eternal life and will raise him up at the last day." All that He foreknew He has called. All that He's called He has justified. All that He has justified He has already glorified. "No man can come to me except my Father calls him, and all the Father has given me will come to me."
"What're you preaching for then, Brother Branham?"
I don't know who they are; He does. My business is sow seeds. I don't know where they're falling, but I just sow it. God's confirming. Wherever it hits, it strikes like that. Quickly it comes to life if it's in good soil. If it's on rock I can't help it. Some denominational foundation, I can't help it. Only thing, I just keep sowing seeds. I know He's coming. I believe it. I want to live for that. I'm convinced that He's coming. I'm convinced that He's coming soon. I am.

Jesus mettet folket. Hvem andre enn Gud kunne skape brød? Den samme Gud som lot brød regne ned fra himmelen. Her sto Hebreerne og så på Ham bryte brødet og gi det ut, mangfoldiggjøre brødskivene. Den samme bakeren som bakte i himmelen, bakte nå på jorden og delte ut brødet. De sa, "Det var fantastisk. Åh! Jeg er mett nå, Herre. Det var et flott møte."
Jesus sa, "Vent litt. Jeg har noe å fortelle dere. Med mindre et hvetegryn faller i jorden..." og begynte å forkynne og føre dem tilbake til Ordet.
De sa, "Åh, det er for vanskelig å forstå. Vi vil ikke ha mer av det." Så begynte de å gå bort.
Noen av prestene sa, "Hvem kunne vi få til å tro på noe slikt? Vi drar også."
Jesus sto og så på dem, den lille trofaste gruppen på tolv, som en kylling som søker trygghet hos sin mor. Han snudde seg og sa, "Vil dere også gå?"
Peter svarte, "Hvor skulle vi gå, Herre?"
Sa ikke Jesus til dem, "Jeg kjente dere før verdens grunnvoll ble lagt"? Det er lys som skinner på det frøet. Det kan aldri tas bort. Det er evig liv. "Jeg gir ham evig liv og vil oppreise ham på den siste dag." Alle som Han har forut kjent, har Han kalt. Alle som Han har kalt, har Han rettferdiggjort. Alle som Han har rettferdiggjort, har Han allerede herliggjort. "Ingen kan komme til Meg uten at min Far kaller ham, og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg."
"Hvorfor forkynner du da, Bror Branham?"
Jeg vet ikke hvem de er; det gjør Han. Min oppgave er å så frø. Jeg vet ikke hvor de faller, men jeg sår bare. Gud bekrefter. Hvor enn det faller og treffer god jord, spirer det raskt til liv. Hvis det faller på stein, kan jeg ikke gjøre noe med det. Hvis det faller på en konfesjonell grunnvoll, kan jeg ikke hjelpe det. Jeg fortsetter bare å så frø. Jeg vet Han kommer. Jeg tror det. Jeg vil leve for det. Jeg er overbevist om at Han kommer. Jeg er overbevist om at Han kommer snart. Det er jeg.

One more word, please. Jesus was convinced that He would rise on the third day. Look at Him. Only one scripture in the Bible to back it up, and that was by a man that finally backslid. But David in the Spirit…
One day He said, "What think ye of Christ? Whose son is He?
And they said, "He's the son of David."
He said, "Then why did David [now take the carnal part away], why did David in the Spirit call Him Lord, saying, 'The Lord said unto my Lord, sit there on my right hand'?"
In Revelation He said, "I am the root and the offspring of David. I was before him, I'm him, and I'm now." Henceforth they asked Him nothing. That was too much of a twister. They didn't understand that. Their theological training hadn't brought them to that. Neither can it yet. They've tried it a long time; they can't explain it yet. It's only revealed to those who it will be revealed to.

Jesus var overbevist om at Han ville oppstå på den tredje dagen. Se på Ham. Bare én skriftsted i Bibelen støttet dette, og det var skrevet av en mann som til slutt vendte seg bort. Men David i Ånden...
En dag sa Jesus, "Hva tenker dere om Kristus? Hvem sin sønn er Han?"
De svarte, "Han er Davids sønn."
Jesus sa, "Hvorfor kalte da David, når han var fylt av Ånden, Ham for Herre og sa: 'Herren sa til Min Herre, sitt ved Min høyre hånd'?"
I Åpenbaringen sier Han, "Jeg er roten og avkommet av David. Jeg var før ham, Jeg er ham, og Jeg er nå." Deretter spurte de Ham ikke mer. Det var for komplisert for dem. De forsto det ikke. Deres teologiske trening hadde ikke forberedt dem på det. Den kan fortsatt ikke det. De har prøvd i lang tid; de kan ikke forklare det ennå. Det er bare åpenbart for dem Det vil bli åpenbart for.

Jesus was thoroughly convinced. He said … walked out before them, and said, "Destroy this temple, and I'll raise it up in three days. Destroy it. Do whatever you want to with it. I'll raise it up again in three days." Why? He was thoroughly convinced. He knowed who He was. He knowed what God had promised.
Oh, like if we could read our name into it. "By his stripes we were healed." By his promise I've been saved. By his blood I am part of Him. By his promise I shall rise again in the last day. He knowed that He was read right into the Scripture. He knowed his position. Nobody had to tell Him anything about it, though He didn't go around bragging about it. That showed what He was.

Jesus var fullstendig overbevist. Han sa, og gikk ut foran dem, "Riv ned dette tempelet, og Jeg skal reise det opp på tre dager. Ødelegg det. Gjør hva dere vil med det. Jeg skal reise det opp igjen på tre dager." Hvorfor? Han var fullstendig overbevist. Han visste hvem Han var. Han visste hva Gud hadde lovet.
Å, som vi kunne lese våre navn inn i dette: "Ved Hans sår ble vi helbredet." Ved Hans løfte er jeg frelst. Ved Hans blod er jeg en del av Ham. Ved Hans løfte skal jeg stå opp igjen på den siste dag. Han visste at Han var skrevet rett inn i Skriften. Han visste sin posisjon. Ingen trengte å fortelle Ham noe om det, selv om Han ikke gikk rundt og skrøt av det. Det viste hvem Han var.

John didn't go around bragging about what he was, his chest stuck out. "I'm Dr. So-and-so. I've got so-and-so." No, no. John just come out as an ordinary man. So did Jesus. Their works testified what they were. That's right. Their works did that.
So, He didn't do that. He just went around and said… They said, "We ought to hang him. We ought to get him out of our midst."
He said, "Destroy this temple and I'll raise it up again the third day."
Why? He knowed David said, "I'll not leave his soul in hell; neither will I suffer my Holy One to see corruption."

John skrøt ikke av hvem han var, med brystet stolt frem. "Jeg er Dr. Den og den. Jeg har dette og dette." Nei, nei. John fremsto som en vanlig mann. Det samme gjorde Jesus. Deres gjerninger vitnet om hvem de var. Det er riktig. Deres gjerninger gjorde det.
Så, Han oppførte Seg ikke slik. Han gikk bare rundt og sa... De sa: "Vi burde henge Ham. Vi burde få Ham bort fra vår midte."
Han sa: "Ødelegg dette tempelet, og Jeg vil reise det opp igjen på den tredje dagen."
Hvorfor? Han visste at David hadde sagt: "Jeg skal ikke forlate Hans sjel i dødsriket; heller ikke vil Jeg la Min Hellige se forråtnelse."

And how can you people believe, or anybody believe…? How can the Catholic church believe…? Many of us … the immaculate birth, we believe that. But when it comes to… We know that the blood cell come from God. We know God created that blood cell that brought the virgin birth. Not only the blood cell but he created the egg of the woman, too, 'cause no flesh is holy. If that would have been the egg from Mary, then she'd've had to have some kind of a sensation to've brought the egg down. But she knowed nothing about it. Just the Holy Ghost overshadowed. If you did, you see what you'd put God doing to a woman?
Glory! He was God. "I'll not suffer my Holy One, his body…" How could it be holy through a sexual desire? Now, if that's so, we're all holy. There is no holy people. There is no holy mountain, there is no holy church. It's the Holy Ghost, a holy God in a church, on a mountain. Not holy people; holy God in a people. That flesh was of God, God the creator.

Hvordan kan dere, eller noen andre, tro...? Hvordan kan den katolske kirken tro...? Mange av oss tror på den rene fødsel, og vi aksepterer det. Men når det kommer til... Vi vet at blodcellen kom fra Gud. Vi vet at Gud skapte den blodcellen som muliggjorde jomfrufødselen. Han skapte ikke bare blodcellen, men også kvinnens egg, fordi intet kjød er hellig. Hvis det hadde vært fra Maria, måtte hun ha hatt en slags følelse for å frigjøre egget. Men hun visste ingenting om det. Det var bare Den Hellige Ånd som overskygget henne. Hvis det var annerledes, ser du hva du da ville ha påstått Gud gjorde med en kvinne?
Ære! Han var Gud. "Jeg vil ikke tillate at Min Hellige En, Hans kropp…" Hvordan kunne den være hellig gjennom seksuell lyst? Hvis det var tilfelle, ville vi alle være hellige. Det finnes ingen hellige mennesker. Det finnes ikke noe hellig fjell, ingen hellig Menighet. Det er Den Hellige Ånd, en Hellig Gud i en Menighet, på et fjell. Ikke hellige mennesker; en Hellig Gud i et folk. Det kjød var av Gud, Skaperen.

Jesus was concerned. He knowed, and convinced that He'd raise up the last day, according to the promise of scripture. I close in saying this. It's getting too late. Let me say this one thing, then I'll quit. I'm thoroughly convinced that He's the same yesterday, today, and forever. I'm thoroughly convinced that this what we speak of, and seen here, is the Holy Ghost. I'm thoroughly convinced.

Jesus var bekymret. Han visste og var overbevist om at Han ville reise opp på den siste dagen, i henhold til løftet i Skriften. Jeg avslutter med å si dette: Det er blitt for sent. La meg si én ting til, så skal jeg slutte. Jeg er fullstendig overbevist om at Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Jeg er fullstendig overbevist om at det vi taler om og ser her, er Den Hellige Ånd. Jeg er fullstendig overbevist.

Man said the other day, he said… Or, a young girl it was, I was talking to. She said … I said… She'd get out there dressed like everything, and I was talking to her. She had people that went to another church, supposed to be Christians. I said, "Aren't you ashamed of yourself?"
She said, "Ahh." Said, "Mr. Branham…," chewing her gum like that, and looked like something come out of Africa. Might have been a pretty little girl, if she'd been dressed like a human being.
And she stood there, and she said, "Mr. Branham, of course, there… See, you're a middle-aged man. Sure. You wouldn't believe; but we're kids."
I said, "Look here. When I wasn't as old as you, I was still convinced that this was right. I've spent my whole life on it. I only wish I had a million lives to spend on it."

En mann sa her om dagen, eller det var egentlig en ung jente jeg snakket med. Hun sa… Jeg sa… Hun gikk rundt kledd som alt mulig, og jeg snakket med henne. Hun hadde folk som gikk i en annen menighet, som skulle forestille å være kristne. Jeg sa: “Skammer du deg ikke?”
Hun svarte: “Ahh.” Og sa: “Mr. Branham...,” mens hun tygget på tyggegummien sin, og det så ut som hun kom rett fra Afrika. Kanskje hun hadde vært en søt liten jente hvis hun hadde vært kledd som et menneske.
Hun sto der og sa: “Mr. Branham, selvfølgelig, du er middelaldrende. Sikkert. Du ville ikke forstå; men vi er bare barn.”
Jeg svarte: "Se her. Da jeg var yngre enn deg, var jeg likevel overbevist om at dette var riktig. Jeg har brukt hele livet mitt på det. Jeg skulle bare ønske jeg hadde en million liv å bruke på det."

I'm thoroughly convinced that Jesus is the Son of God. I'm thoroughly convinced that He's the same yesterday, today, and forever. I'm thoroughly convinced that an angel that come down there that I spoke to you about… Before you ever come He confirmed it, and said it was the truth, and it's proved it the truth.
I'm thoroughly convinced that that shadow of death … the other day, in telling them people, and see that over there… The scientific cameras, and things, has proved these things. I'm thoroughly convinced that my message comes from God. I'm thoroughly convinced it's not my own fleshly mind puffed up. It's the Word of God.
I'm thoroughly convinced, absolutely convinced, that it's Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. I'm thoroughly convinced that He's right here now. I'm thoroughly convinced that He's camped in humans. I'm thoroughly convinced that He'll answer our prayer, if we'll be concerned, convinced, and open our lives to Him. Let's bow our heads.

Jeg er fullt overbevist om at Jesus er Guds Sønn. Jeg er fullt overbevist om at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg er fullt overbevist om at en engel kom ned, som jeg har fortalt dere om... Før dere kom, bekreftet Han det og sa at det var sannheten, og det er bevist som sannheten.
Jeg er fullt overbevist om at dødens skygge... Forleden dag, når jeg fortalte de menneskene, og så det der borte... De vitenskapelige kameraene og annet utstyr har bevist disse tingene. Jeg er fullt overbevist om at mitt budskap kommer fra Gud. Jeg er fullt overbevist om at det ikke er min egen kjødelige tanke som er oppblåst. Det er Guds Ord.
Jeg er fullt overbevist, absolutt overbevist, om at det er Jesus Kristus den samme i går, i dag og for alltid. Jeg er fullt overbevist om at Han er her akkurat nå. Jeg er fullt overbevist om at Han bor i mennesker. Jeg er fullt overbevist om at Han vil svare på vår bønn, hvis vi er oppriktig, overbevist og åpner våre liv for Ham. La oss bøye våre hoder.

Lord, the convention is just about ready to close. We've seen You move, Lord. Oh, we've seen You all along. We've seen You all these years. We see You more powerful, the church getting weaker. Lord, take these few words, will You, Lord? I can't do no more with it, Father.
But, oh, I'm sure, Lord, if they was convinced… If everybody was convinced, there couldn't be any quietness nowhere. Like our precious old brother… When you first poured out your Spirit in the form of baptism before these great offices was injected… For it's the time now. The enemy's come in like a flood. You're rising a standard against it.
Lord, I pray for them. Let these few words this morning fall upon the hearts of the people. May it fall not on stony ground. May it fall upon good ground, and the light of eternal life shine upon that predestinated seed. I'm sure it will do it, Lord. You promised, and said for us to do this, and You'd take care of the rest of it. And I'm sure it'll do it.

Herre, stevnet er nesten ved veis ende. Vi har sett Deg bevege Deg, Herre. Å, vi har sett Deg hele tiden. Vi har sett Deg gjennom alle disse årene. Vi ser Deg mer mektig, mens menigheten blir svakere. Herre, ta disse få ordene, vil Du, Herre? Jeg kan ikke gjøre mer med det, Far.
Men, å, jeg er sikker, Herre, hvis de var overbevist... Hvis alle var overbevist, kunne det ikke være noen stillhet noe sted. Som vår kjære gamle bror... Da Du først utøste Din Ånd i form av dåp før disse store vervene ble innført... For tiden er inne nå. Fienden har kommet som en flom, men Du hever en standard mot det.
Herre, jeg ber for dem. La disse få ordene i dag falle på folks hjerter. Må de ikke falle på steingrunn. Må de falle på god jord, og la det evige livs lys skinne på det predestinerte frøet. Jeg er sikker på at det vil skje, Herre. Du lovte, og sa til oss å gjøre dette, og Du ville ta deg av resten. Og jeg er sikker på at det vil skje.

So I commit it to You, commit this audience to You. I put myself among them as Moses did his people. Lord, I'm one of these people. God, I've tried my very level best to be honest. You bear me record. I've told the truth, and You're my witness by proving it. I've told the truth.
I love these people, Lord, these Pentecostal people. Many's turning away, Lord. Denominational differences is bringing them away. I love this Methodist, Baptist, whatever they are. I love them, Lord. I'm one of them. Please, Lord, I pray for every soul. O God, let the light fall this morning upon the people, and they might see it.
May this tape, as it goes across the nation, and around the world, may it find its lodging place. Direct it, Lord, right where them seeds are laying. I don't know where they are. But when this gospel truth, vindicated by God, falls upon it, I'm sure it will come to life.

Så Jeg overlater det til Deg, overlater denne forsamlingen til Deg. Jeg plasserer meg selv blant dem, slik Moses gjorde med sitt folk. Herre, jeg er en av disse menneskene. Gud, jeg har prøvd mitt aller beste for å være ærlig. Du bærer vitne om meg. Jeg har fortalt sannheten, og Du er mitt vitne ved å bevise det. Jeg har fortalt sannheten.
Jeg elsker disse menneskene, Herre, disse pinsefolkene. Mange vender seg bort, Herre. Konfesjonelle forskjeller trekker dem bort. Jeg elsker disse metodistene, baptistene, uansett hva de er. Jeg elsker dem, Herre. Jeg er en av dem. Vær så snill, Herre, Jeg ber for hver eneste sjel. Å Gud, la lyset falle denne morgenen på folket, så de kan se det.
Må dette tomt.område.på.lydbånd, når det går over hele nasjonen og rundt om i verden, finne sin plass. Led det, Herre, akkurat der frøene ligger. Jeg vet ikke hvor de er. Men når denne evangeliets sannhet, bekreftet av Gud, faller på dem, er jeg sikker på at det vil bringes til liv.

They're yours, Father. I commit myself with them to You for the work of the gospel in the last days. In Jesus' name, amen.
…… way, Lord!
Have thine own way!
Thou art the potter;
I am the clay.
Mold me and make me
After thy will,
While I am waiting,
Yielded and still.
Let's bow our heads and just think of that.
Have thine…..
Are you convinced? Oh, my! the Holy Spirit moving like a light.
Thou art the potter;
I am your clay.
Mold me and make me
After (not my will, Lord, yours),
While I am waiting,
Yielded and still.

De er Dine, Far. Jeg overgir meg selv sammen med dem til Deg for evangeliets arbeid i de siste dager. I Jesu navn, amen.
...... vei, Herre!
Ha Din egen vei!
Du er pottemakeren;
Jeg er leiren.
Form meg og skap meg
Etter Din vilje,
Mens jeg venter,
Overgitt og stille.
La oss bøye hodene og reflektere over dette.
Ha Din.....
Er du overbevist? Åh, min! Den Hellige Ånd beveger seg som et lys.
Du er pottemakeren;
Jeg er Din leire.
Form meg og skap meg
(No ikke min vilje, Herre, Din),
Mens jeg venter,
Overgitt og stille.