En Veileder

Norsk tittel: En Veileder
Original tittel: A Guide
Dato: 1962-10-14
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And now, anytime, you're always welcome here at the Tabernacle, where we have no creed but Christ, no law but love, no book but the Bible. And so… And our pastor is Brother Orman Neville here. And we have the congregation here of many people who gather in as an interdenominational Tabernacle, where you come here and worship God according to the dictates of your own conscience. We're always glad to have you. And so come when you can, we're always glad to receive you.
And now the next time, as far as I know, to be with you, will be after the church is completed. And I want to then, after the church ages, we want to go then to the seven last seals, and the seven last seals in the book of Revelation, to teach that.

Norsk:

Og nå, når som helst, du er alltid velkommen her i Tabernaklet, hvor vi ikke har noen annen trosbekjennelse enn Kristus, ingen lov men kjærlighet, ingen annen bok enn Bibelen. Og så... Og vår pastor er Broder Orman Neville her, og vi har forsamlingen her med mange mennesker som samler seg som et interkonfesjonelt Tabernakel, hvor du kommer og tilber Gud etter dine til dine egen kan tilbe Gud i henhold til din egen samvittighet. Vi er alltid glade for å ha deg her, så kom når du kan – vi vil alltid ta godt imot deg.
Neste gang, så vidt jeg vet, vil vi møtes etter at kirken er ferdig. Etter at menighetens tidsaldre er fullført, ønsker vi å gå videre til de syv siste segl i Åpenbaringsboken og undervise om dem.

And now there's so many times that sick and afflicted comes, and during these meetings, where visions are required, and come for special interviews. If I get into that, then I just can't get the difference between them, and it's hard for me to speak after that. And everyone knows that in our healing campaigns, that Mr. Baxter or someone usually does the preaching, and I come out to pray for the sick, because it's just a little strenuous. And I was praying for some people a few moments ago, and then I met a little child here that the doctors … something in its back, is born someway. Coming out, I seen it sitting there in a cast. That child will never have to be crippled like that, it's going to be well. Sure, it is, see. That's, I know that. See, I'm positive of that. So we want to have our faith and believe in God.

Det er mange ganger syke og plaget kommer til møtene, hvor visjoner er nødvendige og spesielle intervjuer blir holdt. Hvis jeg går inn i dette, blir det vanskelig for meg å skille mellom dem, og det blir utfordrende å snakke etterpå. Alle vet at under våre helbredelseskampanjer, er det vanligvis Mr. Baxter eller noen andre som forkynner, mens jeg kommer ut for å be for de syke, fordi det er ganske krevende.
For kort tid siden ba jeg for noen mennesker, og deretter møtte jeg et lite barn her som legene har sagt har en medfødt tilstand i ryggen. På vei ut så jeg det sitte der i en gips. Det barnet vil ikke måtte være krøpling; det kommer til å bli friskt. Ja, det vet jeg. Jeg er sikker på det. Derfor må vi ha vår tro og tro på Gud.

Joshua said to them, "Now you follow the ark, 'cause you've never been this way before." God won't permit that ark to go anywhere but right. Everyone followed it, and it went right across Jordan.
Same is today, by the Holy Spirit. Yes, sir. The only thing that we know, whether it's the Holy Spirit or not, we see the manifestations of it, the manifestations a-vindicating the Word of God.

Josva sa til dem: "Nå følger dere arken, for dere har aldri gått denne veien før." Gud vil ikke tillate at arken går noe annet sted enn riktig vei. Alle fulgte den, og den krysset Jordan.
Det samme gjelder i dag, med Den Hellige Ånd. Ja, herr. Den eneste måten vi vet om noe er fra Den Hellige Ånd eller ikke, er gjennom dens manifestasjoner som bekrefter Guds Ord.

Now, not long ago, a bunch of brethren had blood and oil, that's all right if they want to do that way. That ain't a vindication to me. It's a Scripture vindication, see, as long as it's vindicating what God said, that's all right. They said, "This is the reason you got the Holy Ghost, you had oil in your hand." Now, I can't go for that, see. I don't believe that oil has anything to do with it. And if that's blood going to heal and salvation, what happened to the blood of Jesus Christ? If that oil heals, what about His stripes? See? See?
I like for the guide to come, that brings you to the truth of the Word, then you know you're zeroed in and you're ready for the countdown. That's right, getting ready to fly away. Yes, sir. Yeah, because why? The guide is the one who makes it real.

For ikke så lenge siden hadde en gruppe brødre blod og olje; det er greit hvis de ønsker å gjøre det på den måten. Men det er ingen bevis for meg. Det er Skriftens bekreftelse som betyr noe, så lenge det bekrefter hva Gud sa, er det greit. De sa: "Dette er grunnen til at du har Den Hellige Ånd, du hadde olje i handen." Nå, jeg kan ikke gå med på det. Jeg tror ikke at olje har noe med det å gjøre. Og hvis det blodet skal helbrede og gi frelse, hva skjedde da med Jesu Kristi blod? Hvis den oljen helbreder, hva med Hans sår? Ser du?
Jeg liker at veiviseren kommer, som bringer deg til sannheten i Ordet; da vet du at du er innstilt og klar for nedtellingen. Det stemmer, klar til å fly bort. Ja, Herrens vei. Hvorfor? Veiviseren er den som gjør det virkelig.

The Lord bless you, Brother Neville. So happy to be back in the church tonight. Just a teeny bit hoarse. Kind of a long message this morning, and I'm sure happy it was here, though. And enjoyed it myself, a-bringing it, and I hope and enjoyed hearing it.

Herren velsigne deg, Bror Neville. Jeg er så glad for å være tilbake i menigheten i kveld. Jeg er litt hes. Det var en lang preken i morges, og jeg er glad den ble holdt her. Jeg nøt å formidle den, og jeg håper dere nøt å høre på.

Don't forget now, always remember this, that these are the things that build the servant of Christ. See, faith first, then virtue. And now remember, the Holy Spirit cannot cap the building of God until these things are operating by the Spirit, see. No matter what you do, see. Those are the things that builds the body of Christ, see, those things. Now, don't forget that, that this here is first, is your faith; virtue, knowledge, and so forth, is to be added to it, until the complete stature of Christ is made manifest, then the Holy Spirit comes upon it and seals it as one body. These things must be.
Therefore, Jesus said, "By their fruit they are known." See, fruit! You could not bear fruit without these things to bear it in you. And then when all this takes the place of worldliness and ungodliness, and so forth, then all unbelief is cast out, then all the things of the world is passed away, then there's nothing but a new creature in Christ.
And then Ephesians 4:30 says, "Grieve not the Holy Spirit of God, whereby you are sealed to the day of your redemption." Sealed into the kingdom of God! Now, don't forget that. Keep that in mind now, takes these things first. Then the sealing is the Holy Spirit, the cap that seals us into the body. All right.

Husk alltid dette: Disse tingene bygger Kristi tjener. Først kommer tro, deretter dyd. Merk deg at Den Hellige Ånd ikke kan fullføre Guds byggverk før disse egenskapene opererer ved Ånden. Uansett hva du gjør, bygges Kristi legeme av disse tingene.
Ikke glem at troen er det første. Deretter kommer dyd, kunnskap osv. Disse må legges til troen inntil Kristi fullkomne skikkelse blir åpenbart. Da vil Den Hellige Ånd komme over det og forsegle det som én kropp. Dette er nødvendig.
Jesus sa: "På fruktene skal dere kjenne dem." Du kan ikke bære frukt uten å ha disse egenskapene i deg. Når disse erstatter verdslighet og ugudelighet, og all vantro er kastet ut, forsvinner alt som hører verden til. Da er vi bare nye skapninger i Kristus.
I Efeserne 4:30 står det: "Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg, for Ånden er Guds segl over dere, helt til frigjøringens dag." Forseglet inn i Guds rike! Ikke glem dette. Husk at disse egenskapene kommer først. Forseglingen er Den Hellige Ånd, som forsegler oss inn i legemet som en helhet.

We got a request now for Sister Little, of Chicago, her husband has been in an automobile accident and is laying just at the point of death, Sister Little. And Edith Wright, our little sister here that we've knowed for so long, she's very, very bad, at her home tonight, and they wanted to announce this to the church so we could all pray together for this request. And now let us bow our heads just a moment.

Vi har fått en bønn forespørsel for Søster Little fra Chicago. Hennes mann har vært i en bilulykke og ligger nå på dødens rand. Søster Little og Edith Wright, vår kjære lillesøster som vi har kjent så lenge, er veldig, veldig dårlig hjemme i kveld. De ønsket å få dette kunngjort for menigheten slik at vi alle kan be sammen for denne bønne forespørselen. La oss nå bøye våre hoder et øyeblikk.

Our precious, heavenly Father, we are gathering around (by faith) the throne of God, and we're asking for divine mercy for these requests. Brother Little, a car accident, near death. God, help him. May the Holy Spirit be at his bedside and bring him back to us, Lord. And little Edith Wright down there, I pray, God, that the Holy Spirit will be by the side of her bed tonight and will restore her health to her again. Grant it, Father. Thou hast promised these things, and we believe them. And as we was thinking this morning, that distance means nothing to You, You are just as great one part of the world as You are the other, because You're omnipresent, omnipotent, and infinite. And we pray, Father, that You will grant these requests through Jesus Christ's name. Amen.

Kjære, himmelske Far, vi samles i tro rundt Guds trone og ber om guddommelig nåde for disse behovene. Bror Little, etter en bilulykke, nær døden. Gud, hjelp ham. Måtte Den Hellige Ånd være ved hans side og bringe ham tilbake til oss, Herre. Og lille Edith Wright der nede, jeg ber, Gud, at Den Hellige Ånd skal være ved hennes seng i kveld og gjenopprette helsen hennes. Innvilg det, Far. Du har lovet disse tingene, og vi tror på dem. Som vi tenkte på i morges, at avstand betyr ingenting for Deg; Du er like stor i en del av verden som i den andre, fordi Du er allestedsnærværende, allmektig og uendelig. Og vi ber, Far, at Du vil innvilge disse bønnene gjennom Jesus Kristus' navn. Amen.

Very happy to be in tonight again to… And I know it's hot. These are three straight meetings, and I know some of you has got as much as five hundred miles to drive between now and morning. And starting after tomorrow, I got fourteen hundred to drive after that. So, I trust that it's been a great time for all of you. And it's been a great time for me to visit with you. There's only one thing that we have requested, so many has to be turned away because there's no room, we can't jam the aisles too much, the fire department will not stand still for that. So we're trying now to get a little bigger church, so that when we're in, we can have seating room for the people.

Jeg er veldig glad for å være her igjen i kveld. Jeg vet at det er varmt. Dette er tre møter på rad, og jeg vet at noen av dere har så mye som åtte hundre kilometer å kjøre mellom nå og morgenen. Etter i morgen har jeg selv fjorten hundre kilometer å kjøre. Jeg håper det har vært en flott tid for dere alle. Det har vært en stor glede for meg å være sammen med dere. Vi har bare én anmodning: Mange må avvises fordi det ikke er plass, og vi kan ikke pakke gangene for mye; brannvesenet tillater ikke det. Vi prøver derfor nå å få en litt større menighet, slik at vi kan ha sitteplasser til alle når vi er her.

Du er alltid velkommen her i Tabernaklet, hvor vi har ingen trosbekjennelse annet enn Kristus, ingen lov annet enn kjærlighet, og ingen bok annet enn Bibelen. Vår pastor er Bror Orman Neville, og menigheten består av mange mennesker som samles i dette interkonfesjonelle Tabernaklet, hvor du kan tilbe Gud i henhold til din egen samvittighet. Vi er alltid glade for å ha deg her, så kom når du kan – vi vil alltid ta godt imot deg.
Neste gang, så vidt jeg vet, vil vi møtes etter at kirken er ferdig. Etter at menighetens tidsaldre er fullført, ønsker vi å gå videre til de syv siste segl i Åpenbaringsboken og undervise om dem.

Each one of you, many of you are strangers to me, all ministers and so forth. If I'm not mistaken, this is Brother Crase. Is that right? Brother Crase, I owe you an apology, for not getting up there on that dedication. Maybe I'll get up there for a weekend meeting, be just as good. Is that right? Up at Bloomington. Are you doing well? Good. Some of these brothers here are ministers, I suppose. You're a minister? Yes, sir. The Lord bless you. And how many ministers is in the building, let's see your hands. Well, that's just fine. We're glad to have you here, just so happy. God ever bless you!

Mange av dere er fremmede for meg, inkludert flere predikanter. Hvis jeg ikke tar feil, er dette Bror Crase. Stemmer det? Bror Crase, jeg skylder deg en unnskyldning for at jeg ikke deltok på den dedikasjonen. Kanskje jeg kan komme opp for et helgemøte, det vil være like bra. Er det riktig? I Bloomington. Går det bra med deg? Bra. Noen av disse brødrene her er også predikanter, antar jeg. Er du predikant? Ja, sir. Herren velsigne deg. Hvor mange predikanter er i bygningen? Vis meg hendene deres. Fint. Vi er glade for å ha dere her, veldig fornøyde. Må Gud velsigne dere!

Now, so that we can get out real early, some of them are going to Georgia, Tennessee, New York, everywhere, from tonight, starting tonight. Now, drive careful along the road. If you get sleepy, you don't want to go in a motel, drive off the side of the road and sleep till you… That's the way I do. See, just drive off and sleep. Don't drive while you're sleepy. It's a bad thing. And, remember, it's not you, it's the next fellow you have to watch, see. You know where you're going, you don't know where he's going, so you have to watch that guy. So, be sure that you be alert all the time, to watch for it.

For å komme tidlig av gårde, husk at noen av dere skal til Georgia, Tennessee, New York og andre steder fra i kveld. Kjør forsiktig på veien. Hvis du blir trøtt og ikke vil sjekke inn på et motell, kjør til siden og sov til du føler deg våken igjen. Det er slik jeg gjør det. Kjør ikke mens du er trøtt, det er farlig. Husk at det ikke bare handler om deg, men også om de andre på veien. Du vet hvor du skal, men du vet ikke hvor de andre skal, så vær oppmerksom på de andre bilene. Sørg for å være våken og oppmerksom hele tiden.

Now, I wish to read tonight a portion of Scripture found over in the book of St. John. Now, these little scriptures that we read and refer to, are to give us a basic for what we are trying to say. And always, I have never one time, as I ever remember, of ever coming to the pulpit, to try to just say something to be saying. I always try to wait, watch, study, pray, until I feel that I have something that would help the people. If I can't be a help, then there's no need of me to be standing here, see. Is, try to help! And now tonight, 'course, the bigger part of our crowd has moved out from this morning, they had to go home, many of them. But, tonight, I told you if you stayed over we'd try to have just about a forty-five minute talk on something that I hope would help us. And we're going to base this now on St. John, the 16th chapter, and let's begin about the 7th verse of the 16th chapter, and read through the 15th verse.
Nevertheless I tell you the truth; It is expedient for you that I go away: for if I go not away, the Comforter will not come unto you; but if I depart, I will send him unto you.
And when he is come, he will reprove the world of sin, and of righteousness, and of judgment:
Of sin, because they believe not on me;
Of righteousness, because I go to my Father, and ye see me no more;
Of judgment, because the prince of this world is judged.
I have yet many things to say unto you, but you cannot hear them now.
Howbeit when he, the Spirit of truth, is come, he will guide you into all truth: for he shall not speak of himself; but whatsoever he shall hear, that shall he speak: and he shall shew you things to come.
For, he shall glorify me: for he shall receive of mine, and shall shew it unto you.
All things that the Father hath are mine: therefore said I, that he shall take of mine, and shall shew it unto you.

I kveld ønsker jeg å lese et avsnitt fra Skriften funnet i Johannes' evangelium. Disse små skriftstedene vi leser og refererer til gir oss grunnlag for det vi prøver å formidle. Jeg har aldri, så lenge jeg kan huske, kommet til prekestolen for kun å si noe for å snakke. Jeg prøver alltid å vente, se, studere, be, til jeg føler at jeg har noe som vil hjelpe menigheten. Hvis jeg ikke kan være til hjelp, er det ingen grunn til at jeg skal stå her. Så vi prøver å hjelpe!
I kveld har mange av de som var her i morges, reist hjem. Men jeg sa at hvis dere ble igjen, skulle vi prøve å ha en rundt 45-minutters samtale om noe jeg håper vil hjelpe oss. Vi skal nå basere dette på Johannes kapittel 16, fra vers 7 til 15.
"Men Jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at Jeg går bort. For dersom Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går Jeg bort, da skal Jeg sende Ham til dere.
Og når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
Om synd, fordi de ikke tror på Meg;
Om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ser Meg ikke lenger;
Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Ennå har Jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av Seg Selv, men Han skal tale alt det Han hører, og Han skal forkynne dere de kommende ting.
Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av Mitt og forkynne det for dere.
Alt det Min Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han tar av Mitt og forkynner det for dere."

Now in this 13th verse. "Howbeit when the Spirit of truth is come, He will guide you unto all truth. When the Spirit of truth is come, He will guide you into all truth." What is truth? The Word. "For He shall not speak of Himself; but what He hears, He'll speak. What He hears, He'll speak." Other words, He'll be the one that will reveal the thing, you see. And the 4th chapter of Hebrews, the Bible said that "The Word of God is sharper, more powerful than a two-edged sword, a discerner of the thoughts of the mind, the heart." See, "What He hears, He'll speak, and He will show you things to come," see. What's going to do that? The Holy Spirit who will come in the name of the Lord Jesus.

I 13. vers står det: "Når Sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. Når Sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten." Hva er sannheten? Ordet. "For Han skal ikke tale av Seg Selv, men hva Han hører, skal Han tale. Hva Han hører, skal Han tale." Med andre ord, Han vil være den som åpenbarer sannheten. I Hebreerne kapittel 4 sier Bibelen at "Guds Ord er skarpere og kraftigere enn noe tveegget sverd, og avslører tankene og hensiktene i hjertet." Se, "Hva Han hører, skal Han tale, og Han vil vise dere de ting som skal komme." Hva skal gjøre det? Den Hellige Ånd som kommer i Herren Jesu navn.

And I would like to take these next few minutes to call your attention upon the word "guide," "A Guide." You know, I've had some quite experience in the woods. A guide, someone to show you around. You have to have a guide when you don't know where you're going. And being acquainted with hunting the world around, I've had the opportunity to meet guides. And I am a guide, myself, in Colorado, because knowing the country, ranching, so forth, I can guide in Colorado.

Jeg vil gjerne bruke de neste minuttene til å rette oppmerksomheten mot ordet "guide," "En Guide." Jeg har hatt en del erfaring i skogen. En guide er noen som viser deg veien. Du må ha en guide når du ikke vet hvor du skal. Som en erfaren jeger har jeg møtt mange guider. Jeg er også en guide i Colorado. Siden jeg kjenner området og har drevet med ranching, kan jeg guide i Colorado.

Now, a guide has to know the way. He has to know where he's going and what he's doing, and how to take care of you along the road, see. He's got to see that you don't come up lost. A guide is a selected man. The state selects this man if he is a guide.
And now, in going on a trip into the wilderness, where perhaps you're not used to going, it's not a good thing for you to go without one. Frankly, some places you can't even go without one, for instance, Canada. The guide has to sign your license to the game warden. He has to sign hisself in, and he is responsible, for you. If anything happens to you, it's his responsibility. He's got to take care of you. He's got to see that you're not lost. He's got to be sure that he don't send you in somewhere that you don't know your way back. And if you do get lost, he's got to know the country so well that he can pick you up just any time. He's got to know all these things or he cannot be a guide, he cannot be licensed to be a guide.
For these things, sometimes you have to have an appointment, call ahead and make arrangements, get reservations to be taken out. And if you're… Sometimes he's filled up and he cannot take you, you have to put it off for a while, of the earthly guide. You never have to do that with God's guide, He's always ready, always ready.

En guide må kjenne veien, vite hvor han skal, hva han gjør, og hvordan han skal ta vare på deg underveis. Han må sørge for at du ikke går deg vill. En guide er en utvalgt person. Staten velger denne personen hvis han er en guide.
Når du skal på tur i villmarken, hvor du kanskje ikke er vant til å ferdes, er det ikke lurt å dra uten en guide. Faktisk er det noen steder du ikke kan dra uten en, for eksempel i Canada. Guiden må signere din lisens til viltvokteren. Han må også signere seg selv inn, og han er ansvarlig for deg. Hvis noe skjer med deg, er det hans ansvar. Han må passe på deg og sørge for at du ikke går deg vill. Han må være sikker på at han ikke sender deg inn et sted du ikke finner veien tilbake fra. Og hvis du skulle gå deg vill, må han kjenne området så godt at han kan finne deg når som helst. Han må vite alt dette for å kunne være en guide; uten det kan han ikke få lisens.
For disse tingene må du noen ganger gjøre en avtale på forhånd, ringe og ordne reservasjoner for å bli tatt med ut. Noen ganger kan han være opptatt og ikke kunne ta deg med, og da må du utsette turen. Dette gjelder for den jordiske guiden. Med Guds guide trenger du aldri å gjøre det; Han er alltid klar.

Now, if you don't get these preparations made, and you're figuring on taking a trip into the wilderness where you haven't been before, you may come up lost, and perish. You got about one percent chance to get out of the wilderness, that is, if it isn't too dense, you might have one percent chance to get out by yourself. But if it's a very bad wilderness, way back, you haven't got a chance to get out. There's no way to do it, because you find yourself on the death walk, and then you're done, then you're finished. Now, and you'll perish if you haven't got a guide that knows the country and knows how to get back.

Hvis du ikke gjør de nødvendige forberedelsene og planlegger en tur inn i en ukjent villmark, kan du ende opp med å gå deg vill og omkomme. Sjansen for å klare deg ut av villmarken på egen hånd er rundt én prosent, hvis det ikke er for tett. Men hvis det er en svært vanskelig villmark langt inne, har du ingen sjanse til å komme deg ut alene. Det er umulig, fordi du da finner deg selv på en dødsvei, og da er du ferdig. Uten en guide som kjenner området og vet hvordan du skal komme tilbake, vil du gå tapt.

Many of you are acquainted with the article you have read last year out at Tucson, Arizona, those Boy Scouts. Yet, they were trained to know how to take care of themselves, they were scouts. And they were not just Cub Scouts, they were full scouts. And they took a trip up into the mountains, and a snowstorm come, nature changed its position. And why they found themselves lost and all of them perished, is because that they … something, change comes along from the regular routine, they didn't know how to get out, see. And I forget how many boys there was that perished in the mountain, though they had helicopters, and the Militia out, and the National Guards, and volunteer help, and everything. But they were lost, no one knew where they were at. And they could not take care of themselves. They all perished in the snow because they didn't know whether they was going east, north, west or south, up or down, or how it was, everything looked the same.

Mange av dere er kjent med artikkelen dere leste i fjor fra Tucson, Arizona, om de speiderguttene. De var godt trent til å ta vare på seg selv, de var speidere. Og de var ikke bare speideraspiranter, de var fullverdige speidere. De tok en tur opp i fjellene, og en snøstorm kom, naturen endret sin tilstand. Hvorfor de ble funnet fortapt og alle omkom, er fordi at de, når det kom en avvik fra den vanlige rutinen, ikke visste hvordan de skulle komme seg ut. Jeg glemmer hvor mange gutter som omkom i fjellet, selv om de hadde helikoptre, militsen, nasjonalgarden, frivillige hjelpere og alt annet ute. Men de var fortapt, ingen visste hvor de var. Og de kunne ikke ta vare på seg selv. Alle omkom i snøen fordi de ikke visste om de gikk øst, nord, vest eller sør, opp eller ned, alt så likt ut.

Now, a guide knows where he's at, regardless of the weather. He's equipped to do that. He knows what he's doing. He's familiar with everything. He knows the looks of everything, so he can just be in the darkness and he could feel a certain thing.
For instance, here's an old trick to a guide. You know, if you can see the stars, anyone can tell which way you're going if you'll watch the stars. And you always want to watch the one true star. There's only one true star, and that's the North Star. See, only one, he stands in the same place. That represents Christ, the same yesterday, today, and forever. Others might wander away, but He remains the same. Churches may draw you off this way, or some draw you off that way; but not Him, He's always the same.

En guide vet hvor han er, uansett værforhold. Han er utstyrt for det og vet hva han gjør. Han er kjent med alt i terrenget og kjenner igjen landemerker, så selv i mørket kan han orientere seg ved å føle på bestemte elementer.
For eksempel, her er et gammelt knep for en guide: hvis du kan se stjernene, kan hvem som helst orientere seg om de følger stjernene. Du må alltid følge den ene sanne stjernen, Nordstjernen. Den står som et bilde på Kristus, Den samme i går, i dag og for evig. Andre stjerner kan bevege seg bort, men Han forblir den samme. Menigheter kan trekke deg i ulike retninger, men ikke Ham, Han er alltid den samme.

Well, now, if you can't see this north star, and it's cloudy, then if you'll notice, if it's daytime and you're lost, if you'll watch the trees. The tree is always, the moss is on the north side of the tree, because the south side of the tree gets the sun more than the north side. But what if it's dark and you can't see the moss? If you'll close your eyes and don't try to do any thinking, close your eyes and get a slick-bark tree, put your hands around the tree like this till your fingers meet, and then start moving around that tree real slow. And when you hit a place where the bark is real thick, broke up, that's the north side (the winds) and you can tell which way you're heading, north or south. And that way, oh, there's many things, but it takes guides to know how to do those things just an ordinary man get up there and say, "I don't feel no difference in it," see. See, you've got to be trained for that guiding.

Vel, hvis du ikke kan se nordstjernen og det er overskyet, legg merke til at hvis det er dagtid og du er fortapt, kan du observere trærne. Mosen finner du alltid på nord-siden av treet, fordi solsiden sør får mer sollys. Men hva gjør du hvis det er mørkt og du ikke kan se mosen? Lukk øynene og prøv å unngå å tenke. Finn et tre med glatt bark, omfavn treet til fingrene møtes, og begynne å bevege deg sakte rundt det. Når du kjenner et område hvor barken er tykk og sprukket, har du funnet nordsiden (på grunn av vindene). På den måten kan du avgjøre retningen, nord eller sør. Det finnes mange slike metoder, men det kreves trening for å mestre dem. En vanlig person kan si, "Jeg føler ingen forskjell," skjønner du. Man må være opplært som guide for å beherske disse ferdighetene.

And these boys, no doubt but they were fine scouts, they might be able to tie knots, they might be able to make fires with rocks, and so forth like that. But to know your way out, that's the idea! They did not know their way out, so therefore they all perished because they didn't take a guide with them.
An unthoughtful father, two years ago, in Colorado, oh, he was going up into the mountains, he had a little boy about six, seven years old. He was going to take him on his first deer hunt. So they went high up on the mountain, and the little boy said to his daddy, "I'm getting tired."

Disse guttene var utvilsomt dyktige speidere; de kunne kanskje knyte knuter og lage bål med steiner. Men å finne veien ut var avgjørende! De kjente ikke veien ut og omkom derfor, siden de ikke hadde med seg en guide.
For to år siden, i Colorado, tok en lite gjennomtenkt far med seg sin seks eller syv år gamle sønn opp i fjellet på hans første hjortejakt. De dro høyt opp på fjellet, og gutten sa til faren: "Jeg begynner å bli sliten."

"Get on my back. We're not high enough up yet, the deers are high." On, on, on, went the man till he got… He didn't know, he was a city man. He didn't know nothing about how to hunt or where to go. Any man that knows anything about wilderness knows that deer don't stay up high. They don't go up there. Goats stay up there, not deer. They're down where they can feed, they got to get where there's something to eat. And, so, but this man thought, "If I get way up in the rocks somewhere up there, I'll find a big buck." He had seen a picture of some standing upon a rock, and he thought that's where he'd find him. Don't pay no attention to what them magazines read, my, oh my, you'll have a nightmare! There's only one thing to do, is take a guide where you know where you're at.

"Kom opp på ryggen min. Vi er ikke høyt nok oppe ennå, hjorten er høyt oppe." Mannen fortsatte, opp og opp, til han… Han visste ikke, han var en bymann. Han visste ingenting om jakt eller hvor han skulle gå. Enhver som kjenner noe til villmarken, vet at hjortene ikke holder til høyt oppe. De går ikke dit. Det er geitene som holder til der oppe, ikke hjortene. Hjortene er nede der de kan beite, der de finner noe å spise. Men denne mannen trodde, "Hvis jeg kommer langt opp i fjellet, vil jeg finne en stor bukk." Han hadde sett et bilde av noen som sto på en klippe, og trodde det var der han ville finne dem. Ikke bry deg om hva de bladene skriver. Du vil få mareritt! Det eneste trygge er å ta med en guide som vet hvor du er.

And that father, it come up a rain all at once up there, one of them quick rains that comes. And the man hunted too late, till it got dark and he couldn't find his way back. And then the winds come across the top of the mountains, and he himself moving fast, and that's…
You have to know how to survive, if you're caught out. There's another thing, know how to survive! I've climbed up trees and slid down them, and climbed up trees and slide down, up and down like that, to keep alive. I've took snow when it would be four foot on each side, bust a stump and lay it down. And so hungry that I could hardly stand it! And bust up these old stumps, and light them and let it get hot and melt the snow down. And then about one o'clock in the morning, two o'clock, pull the stumps back, and lay down on that warm ground, to keep alive. And you have to know how to do these things.

En far ble fanget i en plutselig regnskur. Han hadde jaktet for lenge og mørket falt på, så han mistet retningen. Vinden kom fra fjelltoppene, og han beveget seg raskt. Hvis du blir fanget ute, må du vite hvordan du overlever. Jeg har klatret opp og ned trær for å holde meg i live, noen ganger med snø som var over en meter dyp på begge sider. Jeg har hugget vedkubber, tent bål for å smelte snøen, og rundt klokken ett eller to om natten trukket kubbene til side for å legge meg på den varme bakken. Det er viktig å vite hvordan man gjør slike ting for å overleve.

And this man didn't know what he was doing, he had nobody with him to direct him. And he held his own little son against his bosom until he felt him cool off and die. Unthoughtful! If he had just took a guide with him, he could have brought him right back down the mountain regardless of what time it was, see. But he waited till it gets dark, then he couldn't see his way around.
That's the trouble with Christians today. They wait till the darkness settles over, then you find out that you've left without the guide. The guide!

Denne mannen visste ikke hva han gjorde; han hadde ingen med seg til å veilede ham. Han holdt sin lille sønn mot brystet til han kjente at han kjølnet og døde. Ubetenksomt! Hadde han bare tatt med seg en veileder, kunne han ha brakt ham ned fra fjellet uansett tid på døgnet. Men han ventet til det ble mørkt, og da kunne han ikke finne veien.
Det er problemet med kristne i dag. De venter til mørket faller på, og da oppdager de at de har dratt uten Veilederen. Veilederen!

Did you ever see a man that was lost? Did anybody ever have the experience of bringing in a man lost? It's the most pitiful thing you ever seen. When a man gets lost, he goes wild. He don't know what he's doing. We caught a man out there, a boy, and he had been lost in the woods, and he thought he was a rancher, but he was in the wrong territory and he got lost, turned around. And when they found him three days later, he was running like a wild man, screaming to the top of his voice. His lips was all eat up, and he'd throwed his gun away and he didn't know what to do. And when his own brother … when they had to catch him and tie him. When his own brother come to him, he fought at him like an animal, tried to bite him, he didn't know where he was at. Why? He was lost. And when a man's lost, he's in a state of bewildered. And he don't know that he's in that state, because his being lost sends this fever upon him, then he doesn't know where he's at and how he's acting.

Har du noen gang sett en mann som var fortapt? Har noen av dere noen gang opplevd å redde en fortapt mann? Det er det mest hjerteskjærende du kan se. Når en mann blir fortapt, blir han vill. Han vet ikke hva han gjør. Vi fant en gutt i skogen. Han trodde han var en gårdbruker, men han hadde rotet seg bort og ble fortapt. Tre dager senere fant vi ham, løpende som en villmann, skrikende for fullt. Lepper var helt oppspist, og han hadde kastet vekk geværet sitt. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Selv hans egen bror måtte binde ham fast. Da broren kom for å hjelpe, kjempet han som et dyr og prøvde å bite ham. Han visste ikke hvor han var. Hvorfor? Fordi han var fortapt. Når en mann er fortapt, er han i en tilstand av forvirring. Han forstår ikke selv at han er i denne tilstanden, fordi fortapelsen påfører ham en slags feber, og da vet han verken hvor han er eller hvordan han oppfører seg.

So is it when a man's lost from God! He'll do things that he ordinary wouldn't do. He'll do things that's beyond the thoughts of a human being doing. A lost man from God, a lost church from God, a church that's got away from God, got away from the principles of God's Bible, will do things that sometimes that you wouldn't expect to find in a church of the living God. They'll get their money by bunco games, playing lottery, gambling, anything that they can do. They'll teach anything, let anything get by, pat men on the back who's big payers in the church, and so forth like that, to let them get by with it. That's right. Put deacons on the board that's been married four or five times, just in order to get by with it, to make ends meet. There's only one end you've got to meet, that's, your obligation to God. Stand and tell the truth! Lost, lost man is in a bewildered state, he's a madman.

Slik er det når en mann er fortapt fra Gud! Han vil gjøre ting han vanligvis ikke ville gjort. Han vil gjøre ting som er utenfor en menneskelig tanke. En mann som er fortapt fra Gud, en menighet som har drevet bort fra Gud, en menighet som har fjernet seg fra prinsippene i Guds Bibel, vil gjøre ting man ikke skulle forvente fra en menighet til den levende Gud. De vil skaffe penger gjennom svindel, lotteri og gambling, eller hva som helst de kan finne på. De vil undervise om hva som helst, la ting passere, og klappe menn på skulderen hvis de er store bidragsytere i menigheten. Slik er det. De vil sette diakoner på styret som har vært gift fire eller fem ganger, bare for å få det til å fungere. Det er bare ett mål du må nå, og det er din forpliktelse til Gud. Stå opp og tal sannheten! En fortapt mann er i en forvirret tilstand; han er en gal mann.

The guide has understanding, how to go and what to do. God has always sent a guide to His people. God has never failed. He sends a guide, but you've got to accept that guide, see. You've got to believe it. You've got to go the way he says. If you get into a wilderness, and your guide says "We go this way," and yet you think you go that way, you're going to come up lost. Then when God sends us a guide to guide us, we've got to follow that guide. No matter what we think, what looks reasonable and what looks ridiculous, we're not subjects to divide that, the guide is the only one.

Veilederen har innsikt i hvordan man skal gå frem og hva man skal gjøre. Gud har alltid sendt en veileder til Sitt folk. Gud har aldri sviktet. Han sender en veileder, men du må akseptere denne veilederen, forstår du. Du må tro på Ham og følge den veien Han peker ut. Hvis du havner i en villmark, og veilederen sier "Vi går denne veien," men du tenker å gå en annen vei, vil du gå deg vill. Når Gud sender oss en veileder for å lede oss, må vi følge den veilederen. Uansett hva vi selv mener, hva som virker fornuftig eller urimelig, er vi ikke de rette til å bedømme det. Veilederen er den eneste som vet veien.

God, in the Old Testament, sent prophets. They were guides, because the Word of the Lord came to the prophet. They were guides. They instructed the people as we had last night, of Isaiah and Uzziah. They was instructed, and they instructed the people and guided them. And now God has always sent His guides, He's always never been without a guide, all through the ages. God's always had somebody that represented Him on this earth, in all ages.
Now, sometimes they get "off the beam," as we call it. When Jesus was here on earth, don't you remember Jesus said to the Pharisees, "You blind guides"? Blind guides, blind to spiritual things, see. Now, they were supposed to be guides, guides to the people, guiding the people to salvation. But Jesus said, "You're blind!" And He said, "Let them alone, for if the blind lead the blind, won't they both fall in the ditch?" Blind guides! Oh, how the world has been contaminated with that, blind guiding. He doesn't want you to rely on your own understanding. God does not want you to rely on your understanding or your thoughts, or any man-made thoughts.

Gud sendte profeter i Det gamle testamentet. De fungerte som veiledere, fordi Herrens Ord kom til profeten. Disse veilederne instruerte og ledet folket, slik vi så i går kveld med Jesaja og Ussia. Profetene mottok instruksjoner og veiledet folket. Gud har alltid sendt Sine veiledere; Han har aldri vært uten en veileder gjennom tidene. Gud har alltid hatt noen som representerte Ham på jorden i alle tider.
Noen ganger kan de imidlertid "komme på ville veier," som vi sier. Da Jesus var her på jorden, husker dere kanskje at Han sa til fariseerne: "Dere blinde veiledere." De var blinde for åndelige ting, selv om de var ment å være folkets veiledere, som skulle føre dem til frelse. Jesus sa: "Dere er blinde!" Og videre: "La dem fare. For dersom en blind leder en blind, vil de begge falle i grøften." Blinde veiledere! Verden har vært så forurenset av dette, blinde som leder blinde. Gud ønsker ikke at du skal stole på din egen forståelse. Han ønsker ikke at du skal stole på dine tanker eller noen menneskeskapte tanker.

God sends a guide, and God wants you to remember that that's His appointed guide. And we must remember Him. Here it says, Jesus said, "I will not leave you, but I'll pray the father and He'll send you another Comforter." And this Comforter, when He was to come, was to guide us to all truth. And the Word of God is the truth, and the Word is Christ, "I am the way, the truth, and the life." He is the Word, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, the Word was God … And the Word was made flesh and dwelt among us." Then if we follow the real true guide, the Holy Spirit, He was to tell us what He had seen, what He had heard, and He was to show us things that is to come. Amen. There you are. He is going to show you things to come.
And when the churches today reject that, how can we ever expect to go to heaven? When the Holy Spirit was sent to us for a guide, we'll take some cardinal, some bishop, some general overseer, or somebody like that to guide us, when the Holy Spirit was give to us to guide us.

Gud sender en veileder, og Gud vil at du skal huske at det er Hans utpekte veileder. Vi må huske Ham. Jesus sa, "Jeg vil ikke etterlate dere, men Jeg skal be Faderen, og Han vil sende dere en annen Talsmann." Når denne Talsmannen kommer, skal Han veilede oss til all sannhet. Guds Ord er sannheten, og Ordet er Kristus: "Jeg er veien, sannheten og livet." Han er Ordet: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... Og Ordet ble kjød og bodde blant oss." Følger vi den sanne veileder, Den Hellige Ånd, vil Han fortelle oss hva Han har sett og hørt, og vise oss ting som skal komme. Amen. Der har du det. Han skal vise deg ting som skal komme.
Når menighetene i dag avviser dette, hvordan kan vi da forvente å komme til himmelen? Når Den Hellige Ånd ble sendt til oss som veileder, velger vi en kardinal, en biskop, en generalsuperintendent, eller noen andre som veileder, i stedet for Den Hellige Ånd som ble gitt til oss for å veilede oss.

And the Holy Spirit always speaks of the Word. "I've got many things to tell you, you cannot understand it now, but when He comes, He'll guide you to it." That's the reason the coming of the seals. At the finishing of the seventh seal, the mystery of God should be finished, to know who God is, what He is, how He lives, His nature, His being. You're supposed to be all the way up here by that time, see. Bring us into the full stature of sons and daughters of God, a church that's washed in the blood of Christ, that's bought without money, is paid for by the blood of Jesus Christ.

Den Hellige Ånd taler alltid om Ordet. "Jeg har mye å fortelle dere, men dere kan ikke forstå det nå. Når Han kommer, skal Han lede dere til sannheten." Dette er grunnen til at seglene kommer. Ved avslutningen av det syvende segl skal Guds mysterium være fullført: så vi skal vite hvem Gud er, hva Han er, hvordan Han lever, Hans natur og Hans vesen. Dere skal ha nådd hele veien hit på den tiden, ser dere. Dette skal føre oss til full modenhet som sønner og døtre av Gud, en menighet renset i Kristi blod, kjøpt uten penger, betalt for med Jesu Kristi blod.

Now, here we are, a guide, and He is God's provided guide. Now, we're going through a wilderness and we're on our road somewhere, and we can't get along without this guide. And dare anybody to try to substitute any other guide! If you do, he'll take you off the line. This guide knows the way! He knows every inch of the way. He knows every thought that's in your heart. He knows everybody that's here. He knows who you are and what you've done, and all about you. He's God's guide, the Holy Spirit, and will reveal things to you, and will tell things that He's heard, can repeat your words right back and say what you said. Amen. Tell you what you've been, what you've got, where you're going. A guide, the correct guide, and He will guide you to all truth, and His Word is the truth.

Her har vi en veileder, og Han er Guds utvalgte veileder. Vi vandrer gjennom en ødemark og er på vei et sted, og vi kan ikke klare oss uten denne veilederen. Ingen andre veiledere kan erstatte Ham! Hvis du forsøker det, vil de føre deg på avveie. Denne veilederen kjenner veien! Han kjenner hver eneste tomme av veien. Han kjenner hver eneste tanke i ditt hjerte. Han kjenner alle som er her. Han vet hvem du er og hva du har gjort, og alt om deg. Han er Guds veileder, Den Hellige Ånd, og vil åpenbare ting for deg, og vil fortelle deg ting Han har hørt, kan gjengi dine ord nøyaktig og si hva du har sagt. Amen. Fortelle deg hva du har vært, hva du har, og hvor du er på vei. En veileder, den riktige veilederen, og Han vil lede deg til all sannhet, og Hans Ord er sannheten.

Now, the Holy Spirit will never say "amen" to some kind of a man-made creed. It'll only punctuate the Word of God with "Amen," 'cause it's so. The Holy Spirit will not lead you any other way. Now the strange thing is, that we all, all of our great denominations and things, we claim each one led by the Holy Spirit, and there's as much difference as there is day and night in all of us.

Den Hellige Ånd vil aldri si "amen" til noen form for menneskeskapt doktrine. Den vil kun bekrefte Guds Ord med "Amen," fordi det er sannheten. Den Hellige Ånd vil ikke lede deg på noen annen måte. Det merkelige er at våre store konfesjoner og andre ting alle hevder å være ledet av Den Hellige Ånd, men vi er så forskjellige som dag og natt.

But when Paul, that little Pharisee that received the Holy Spirit when Ananias baptized him, and he went into Arabia and studied for three years, come back, and never consulted the church about anything for fourteen years, and when he come and met Peter, the head of the church at Jerusalem, they were eye to eye in doctrine. Why? The same Holy Spirit! Where Peter baptized in the name of Jesus Christ, Paul did the same without anybody telling him. Where Peter taught the baptism of the Holy Ghost, and sanctification, and so forth; Paul did the same thing, without consulting the church, because it was the same guide. Then how can we be today when people deny these truths? When Peter taught what he did about the way the church was to be put in order, Paul had the same doctrine, 'cause they had the same guide.

Da Paulus, den lille fariseeren som mottok Den Hellige Ånd da Ananias døpte ham, dro til Arabia og studerte i tre år, kom han tilbake uten å konsultere menigheten på fjorten år. Da han møtte Peter, leder av menigheten i Jerusalem, var de enige i læren. Hvorfor? Den samme Hellige Ånd! Som Peter døpte i Jesu Kristi navn, gjorde Paulus det samme uten å bli fortalt det av noen. Som Peter lærte om dåpen i Den Hellige Ånd, helliggjørelse og så videre, lærte Paulus det samme uten å konsultere menigheten, fordi det var den samme veiledningen. Hvordan kan vi da i dag benekte disse sannhetene? Når Peter underviste om hvordan menigheten skulle organiseres, hadde Paulus den samme doktrinen, fordi de hadde samme veiledning.

The guide isn't going to take one over this way, and one over that way, and send one east and the other one west. He's going to keep you together. And if we'll just let the Holy Ghost keep us together, we'll be one. If we just don't let the devil pull you off on the wrong road, we'll be one heart, one mind, one accord, by one Spirit, the Holy Spirit, the guide of God that will guide us to all truth. That's right. But you got to follow your guide. Yes, sir.

Veilederen vil ikke føre den ene hit og den andre dit, og sende én øst og en annen vest. Han vil holde dere samlet. Hvis vi bare lar Den Hellige Ånd holde oss sammen, vil vi være ett. Hvis vi ikke lar djevelen dra oss ut på avveier, vil vi ha ett hjerte, én sjel, én mening, ved én Ånd, Den Hellige Ånd, Guds veileder som leder oss til all sannhet. Det stemmer. Men du må følge veilederen din. Ja, sir.

Look at Nicodemus, he needed a guide, yet he was a smart man. He was a teacher, about eighty years old. He was of the Pharisees, or the Sanhedrin Courts, the Council, Ministerial Association. He was one of their greatest men, a teacher in Israel, a master at it. Think, a master teacher! Yes, he knowed the laws, but when it come to being born again, he needed a guide. He was hungering for it. He knowed there had to be something different. His expression to Christ that night proved it. It proved also the feeling of the rest of them, but none of them had the very audacity that he had. There was none of them that could come up there and do what he did.
You know, people condemn Nicodemus for coming by night. He got there. He arrived. I know some people won't even start, day or night. But he got there, and he needed a guide, and he said, "Master, we [from the Sanhedrin Court], we know that You're a teacher come from God." Why did he know it? He was a-vindicated. See, he wanted to know what this new birth meant, and he went to the right one, because God had vindicated that this was His guide, Jesus. Look what he said, "Master, we know that Thou art a teacher comes from God, 'cause no man can do the things that You do, 'less God be with him."

Se på Nikodemus, han trengte en veileder, selv om han var en smart mann. Han var en lærer, rundt åtti år gammel. Han var medlem av fariseerne eller Sanhedrins råd, Ministerforeningen. Han var en av deres fremste menn, en lærer i Israel, en mester i sitt fag. Tenk deg det, en mesterlærer! Ja, han kjente lovene, men når det kom til å bli født på ny, trengte han en veileder. Han hadde en lengsel etter det. Han visste at det måtte være noe annerledes. Hans uttrykk til Kristus den natten beviste det. Det beviste også følelsen blant de andre, men ingen av dem hadde det samme motet som han hadde. Ingen av dem kunne komme dit og gjøre det han gjorde.
Folk fordømmer ofte Nikodemus for å komme om natten. Men han kom frem. Han kom dit. Jeg vet om noen mennesker som ikke engang vil begynne, verken om dagen eller natten. Men han kom dit, og han trengte en veileder, og han sa, "Mester, vi [fra Sanhedrin-rådet], vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud." Hvorfor visste han det? Fordi det var bekreftet. Se, han ønsket å vite hva denne nye fødselen betydde, og han gikk til den rette, fordi Gud hadde bekreftet at dette var Hans veileder, Jesus. Se hva han sa: "Mester, vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tingene Du gjør, uten at Gud er med ham."

It was a vindication there, that there was a living God inside of Him. What He testified, "Not Me that doeth the works; it's My Father that dwelleth in Me. Verily I say unto you, the Son can do nothing in Himself; but what He sees the Father doing, that doeth the Son likewise. The Father worketh, and I worketh hitherto." In other words, God showed Him what to do, and He went and just acted it out. He didn't do anything until God told Him to do it. Amen. That's the real frank facts of it. If we'd just move and wait till the Spirit moved us to do it! That's it. And then be so completely lost in Christ that He don't have to shove you around like He does me, but the first little nod of His head, you're ready and nothing is going to stop you, because you know that it's the will of God.

Dette beviste at det var en levende Gud i Ham. Han vitnet: "Det er ikke Jeg som gjør verkene; det er Min Far som bor i Meg. Sannelig sier Jeg dere, Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg selv, men hva Han ser Faderen gjøre, det gjør Sønnen likedan. Faderen virker, og Jeg virker." Med andre ord, Gud viste Ham hva Han skulle gjøre, og Han utførte det. Han gjorde ingenting før Gud fortalte Ham det. Amen. Det er de klare fakta. Hvis vi bare beveget oss og ventet til Ånden ledet oss! Det er nøkkelen. Og være så fullstendig oppslukt i Kristus at Han ikke trenger å dytte deg rundt som Han gjør med meg, men at du er klar ved det minste nikk fra Ham, og ingenting kan stoppe deg fordi du vet at det er Guds vilje.

He needed a guide. He was a vindicated guide. He could be led by this guide because he knowed this guide was inspired of God. He knowed that the traditions that he had served, maybe by the Pharisees, Sadducees, and whatever more, he had served those creeds all along and seen nothing happen. But here comes a man on the scene, saying that He is a promised Messiah of the Bible. Then He turns around and does the very works of God. Jesus said, "If I don't do the works of my Father, then don't believe Me. But if you can't believe me, believe the very works that I do, for they testify of me."

Han trengte en veileder, og han var en bekreftet veileder. Han kunne bli ledet av denne veilederen fordi han visste at veilederen var inspirert av Gud. Han visste at tradisjonene han hadde fulgt, kanskje av fariseerne, sadukeerne og andre, ikke hadde ført til noe. Men her kom en mann på scenen og erklærte at Han var den lovede Messias fra Bibelen. Deretter snudde Han seg rundt og utførte Guds gjerninger. Jesus sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro ikke på Meg. Men hvis dere ikke kan tro på Meg, tro da på de gjerninger Jeg gjør, for de vitner om Meg."

Then, no wonder Nicodemus could say, "Master, we know You're a teacher come from God, for no man can do the things that You do without God being with Him." See, he needed a guide, though he was a master of the thing. He was a master of his church. He had dignity, and he had prominent places, and he was a great man; no doubt, respects from all the people through the country. But when it come to being born again, he needed a guide! So do we, we needed a guide.

Det er derfor ikke rart at Nikodemus kunne si: "Mester, vi vet at Du er en lærer sendt fra Gud, for ingen kan gjøre de tingene Du gjør uten at Gud er med Ham." Ser du, han trengte en veileder, selv om han var en mester på området. Han var mester i sin menighet. Han hadde verdighet, han hadde fremtredende posisjoner, og han var en stor mann; uten tvil fikk han respekt fra alle i landet. Men når det kom til å bli født på ny, trengte han en veileder! Det gjør vi også; vi trenger en veileder.

Cornelius, he was a great man, an honorable man. He built churches. He respected the Jews because he knowed that their religion was right. And he paid alms, and he prayed every day, but when the Holy Ghost come (Something had been added to the church.), he needed a guide. God sent him the Holy Ghost. He sent it in the person of Peter, "But while Peter yet spake these words, the Holy Ghost fell on him." [Blank spot on tape.]
God used a guide through Peter. He used it, because He guided Cornelius to the right way. And while he was yet speaking, the Holy Ghost fell on them Gentiles. Then he said, "Can a man forbid water, that these should not be baptized?" See, still the guide speaking, not Peter. Because that was a bunch of Jew … or, Gentiles, "unclean, dirty" to him, and he didn't even want to go. But the guide said, "I'm sending you."
You do things that you don't think you would do, when the guide gets completely control, when you let Him guide you. Oh, how wonderful it is to be led by the Holy Spirit. He is the guide. All right.
He spoke through Peter and told him what he must do. Then when they all received the Holy Ghost, he said, "We can't forbid water, seeing these has received the Holy Ghost like we did at the beginning." And they baptized them in the name of the Lord Jesus. Now, who led him to do that? The guide that was in him. Didn't Jesus tell them, "Take no thought what you're going to say, because it's not you that's speaking; it's the Father that dwelleth in you, He doeth the speaking"? Amen.

Cornelius var en stor mann, en ærefull mann. Han bygde menigheter og respekterte jødene fordi han visste at deres religion var rett. Han ga almisser og ba hver dag, men da Den Hellige Ånd kom (noe var blitt lagt til menigheten), trengte han en veileder. Gud sendte Ham Den Hellige Ånd i personen av Peter. "Men mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på ham." [Tomt område på lydbånd.]
Gud brukte Peter som veileder. Han guidet Cornelius til den rette vei. Mens Peter ennå talte, falt Den Hellige Ånd over de hedningene. Deretter sa han: "Kan noen nekte vannet, så disse ikke skulle bli døpt?" Se, det var fortsatt veilederen som talte, ikke Peter. Fordi dette var en gruppe hedninger, "urene, skitne" i hans øyne, og han ville egentlig ikke gå. Men veilederen sa: "Jeg sender deg."
Du gjør ting du ikke trodde du ville gjøre når veilederen får full kontroll, når du lar Ham lede deg. Å, hvor vidunderlig det er å bli ledet av Den Hellige Ånd. Han er veilederen.
Han talte gjennom Peter og fortalte ham hva han måtte gjøre. Da de alle mottok Den Hellige Ånd, sa han: "Vi kan ikke nekte vann når disse har mottatt Den Hellige Ånd som vi gjorde fra begynnelsen." Og de døpte dem i Herren Jesu navn. Hvem ledet ham til å gjøre det? Veilederen som var i ham. Sa ikke Jesus dem: "Tenk ikke på hva dere skal si, for det er ikke dere som taler; det er Faderen som bor i dere, Han gjør talingen"? Amen.

The eunuch, coming down from Jerusalem. And God had a guide in the world at that time, the Holy Ghost, and He had a man down there that was filled with this guide. He wasn't even a preacher, he was kind of a deacon like. And he was down there healing the sick and casting out devils, and causing a big stir, great joy was in the city. He had hundreds of people gathered around him, and the guide said, "That's far enough, let's go back this a-way." He didn't dispute with his guide.
Don't never dispute your guide's Word. Follow Him. If you don't, you come up lost. And, remember, when you leave Him, you're on your own, so we want to keep close to the guide.

Den etiopiske hoffmannen kom ned fra Jerusalem. På den tiden hadde Gud en veileder i verden, Den Hellige Ånd, og Han hadde en mann der nede som var fylt med denne veilederen. Han var ikke engang en forkynner, mer som en diakon. Han var der nede, helbredet syke, drev ut onde ånder og forårsaket stor oppstandelse. Det var stor glede i byen, og hundrevis av mennesker samlet seg rundt ham. Veilederen sa: "Det er langt nok, la oss gå tilbake denne veien." Han diskuterte ikke med sin veileder.
Diskuter aldri veilederens Ord. Følg Ham. Hvis du ikke gjør det, går du deg vill. Husk, når du forlater Ham, er du på egen hånd, så vi vil holde oss nær veilederen.

So on the road, He said, "Leave this bunch now, Philip, and go out into the desert where there isn't anybody. But I'm sending you out there, and there'll be somebody when I get you out there." Here come a lonesome eunuch, he was a great man to the queen down in Ethiopia. So he was coming down, reading the book of Isaiah. And the guide said, "Go near the chariot."
And he said, "Dost thou understand what you read?"
He said, "How can I understand when there's no man to guide me?" Oh, my! But Philip had the guide. Amen. And he started from the same scripture, and preached to him Christ. Amen. Guide! Not tell him some creed, he told him about the guide, Christ! And he baptized him out there in some water. Sure, it was. Oh, how I like that!

På veien sa Herren: «Forlat denne flokken nå, Filip, og gå ut i ørkenen hvor det ikke er noen. Men Jeg sender deg dit, og det vil være noen der når du kommer fram.» Der kom en ensom evnukk, en stor mann hos dronningen i Etiopia. Han kom nedover, lesende i boken Jesaja. Lederen sa: «Gå nærmere vognen.»
Filip spurte: «Forstår du det du leser?»
Han svarte: «Hvordan kan jeg forstå uten at noen veileder meg?» Å, min! Men Filip hadde veilederen. Amen. Han begynte fra samme skriftsted og forkynte Kristus for ham. Amen. Veilederen! Ikke fortelle ham om noen trosbekjennelse, men om veilederen, Kristus! Og han døpte ham der i noe vann. Klart han gjorde. Å, hvor jeg liker det!

When Israel left Egypt for the promised land, in Exodus 13:21, God knowed that they had never traveled that way before. It was only forty miles, but yet they needed something to go with them. They'd lose their way. So God sent them a guide. Exodus 13:21, something like this, "I send my angel before you, the pillar of fire, to keep you in the way," to guide them to this promised land. And the children of Israel followed that guide, the pillar of fire (night), cloud by day. When it stopped, they stopped. When it journeyed, they journeyed. And when He got them close to the land, and they wasn't fit to go over, He led them back into the wilderness again. He wouldn't go with them.

Da Israel forlot Egypt for det lovede landet, står det i 2. Mosebok 13:21 at Gud visste de aldri hadde reist den veien før. Selv om distansen bare var førti mil, trengte de noe som kunne lede dem. De ville mistet veien. Så Gud sendte dem en veiviser. 2. Mosebok 13:21 sier: "Jeg sender Min engel foran deg, ildsøylen, for å lede deg på veien," og veilede dem til det lovede landet. Israels barn fulgte denne veiviseren, ildsøylen om natten og skyen om dagen. Når den stoppet, stoppet de. Når den gikk videre, gikk de videre. Da de nærmet seg landet og ikke var klare til å gå over, ledet Han dem tilbake til ørkenen. Han ville ikke gå med dem.

That's what it is, the church today. No doubt but what the long-suffering of God today, like it was in the days of Noah, the church would done been gone if it was just corrected and set in order. But He has to lead us around and around and around.
Little did Israel know, when they were shouting, on seeing the dead soldiers of Egypt, the drowned horses, Pharaoh's chariots turned upside down, they'd got the victory, Moses in the Spirit, singing in the Spirit, Miriam dancing in the Spirit, and the daughters of Israel running up and down the bank, shouting and dancing, they were only a few days from milk and honey. Little did they know it was forty years away, because they begin to grumble against God and the guide.

Slik er det med menigheten i dag. Uten tvil, Guds langmodighet i dag, som det var i Noahs dager, gjør at menigheten fortsatt består i stedet for å bli korrigert og satt i orden. Men Han må lede oss rundt og rundt.
Israel visste lite da de jublet over de døde soldatene fra Egypt, de druknede hestene og Faraos veltede vogner. De hadde fått seieren. Moses var i Ånden og sang, Miriam danset i Ånden, og Israels døtre løp opp og ned langs elvebredden mens de jublet og danset. De var bare noen få dager unna melk og honning. Lite visste de at det skulle ta førti år, på grunn av at de begynte å klage mot Gud og veilederen.

And we find ourself the same way. I go to Shreveport after here. The Holy Ghost fell Thanksgiving Day, fifty years ago, in Louisiana, on Thanksgiving Day. How the church has fell since that time! Do you realize that the Roman Catholic church at its beginning was the pentecostal church? That's the truth. That's right. It was a pentecostal church, but the starchy dignitaries begin to get in and change the scriptures of God to their traditions, add to it dogmas, and so forth. And look what they got now, not a speck of scripture in any of it. They substituted something for something else, a piece of bread for the Holy Ghost. They substituted sprinkling for immersing. They substituted "Father, Son, and Holy Ghost" for "the Lord Jesus Christ." They substituted all these great articles of God that was laid down to us, and they're far, far away, way away from the Scriptural doctrine.

Vi finner oss selv i samme situasjon. Jeg drar til Shreveport etter dette. Den Hellige Ånd falt på Thanksgiving Day for femti år siden i Louisiana. Tenk på hvordan menigheten har falt siden den tid! Vet dere at Den romersk-katolske kirken i begynnelsen var en pinsemenighet? Det er sant. Det var en pinsemenighet, men de stivnede dignitærene begynte å endre Guds skrifter til sine tradisjoner, tilføre dogmer og så videre. Og se hva de har nå; ikke en eneste skrift på noe av det. De erstattet noe for noe annet, en brødbit for Den Hellige Ånd. De erstattet neddykking med sprinkling. De erstattet "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd" med "Herren Jesus Kristus." De erstattet alle de store artiklene fra Gud som ble gitt oss, og de er nå langt, langt borte fra den skriftmessige læren.

And Pentecost fell in Louisiana, fifty years ago, and if it stands another two hundred years, it'll be farther away than the Catholic church is, if it keeps falling the way it has these past fifty years, 'cause they're just adding to it all the time, constantly. The old-fashioned preachers is gone. The street meetings, you never hear of one. All the thing we got is a bunch of Hollywood added to it, bobbed-haired women wearing shorts, painted up, and everything else, calling themselves Christians. Some little Ricky with a guitar, run up and down the place, and women with a dress on so tight like a skinned wiener with the skin on the outside, almost, shaking around up on the platform, running up and down the platform, dancing with ear bobs hanging down, and one of these here new lady-of-the-land haircuts, then call itself Christianity.
What we need is an old-fashioned, God-sent, scalding religion that will scald that worldliness out of the church. We need to come back to the Holy Ghost and fire, back to the thing that burns out the dross, brings the old-fashioned preaching back, make heaven high, and hell hot, gun-barrel straight. We need that kind of a preaching. But you do it today, your congregation will vote you out.

Pinse kom til Louisiana for femti år siden. Om menigheten består i ytterligere to hundre år, vil den være lengre fra sannheten enn den katolske kirken er i dag, hvis den fortsetter å falle slik den har gjort de siste femti årene. De legger bare til stadig mer, hele tiden. De gammeldagse forkynnerne er borte. Gatepredikasjon hører man aldri om lenger. Nå har vi bare en mengde Hollywood-tilføyelser: kvinner med kortklippet hår som går i shorts, maler seg opp og kaller seg kristne.
Små Rickyer med gitarer løper rundt, kvinner i stramme kjoler danser på plattformen, med ørepynt som henger ned og moderne frisyrer, og kaller det hele kristendom.
Det vi trenger er en gammeldags, Gud-sendt, brennende religion som kan brenne bort verdslighet fra menigheten. Vi må vende tilbake til Den Hellige Ånd og ild, tilbake til det som brenner bort slagg og bringer gammeldags forkynnelse tilbake. Vi trenger forkynnelse som gjør himmelen høy og helvete varmt, rett som et geværløp. Men om en forkynner slik i dag, vil menigheten stemme ham ut.

Sometimes good preachers are led astray by their congregation. That's the reason I have no denomination. I have one headquarters, that's from heaven. Wherever He sends, I'll go. Whatever He says, I say. We don't want no denomination. This church ever talk about denomination, you've lost your pastor right then. I wouldn't hang around it, not one five-minutes. Every church that ever denominated went to the seed, and tell me one that didn't, and tell me one ever rose again. The Holy Spirit is sent to lead the church, not some group of men. The Holy Spirit is all-wisdom. Men get starchy, indifferent.

Av og til blir gode forkynnere ledet på avveie av sin menighet. Det er grunnen til at jeg ikke har noen konfesjon. Jeg har ett hovedkvarter, og det er fra himmelen. Uansett hvor Han sender meg, går jeg. Uansett hva Han sier, sier jeg. Vi vil ikke ha noen konfesjon. Hvis denne menigheten noen gang snakker om konfesjon, har dere mistet pastoren deres med en gang. Jeg ville ikke blitt der i fem minutter. Hver menighet som noen gang har blitt en del av en konfesjon, har blitt stivnet i sine tradisjoner. Vis meg en som ikke har gjort det, og vis meg en som noen gang har reist seg igjen. Den Hellige Ånd er sendt for å lede menigheten, ikke en gruppe menn. Den Hellige Ånd har all visdom. Menn blir ofte stive og likegyldige.

God told them that He would send them a guide, He would lead in the way. And as long as they followed that pillar of fire, they was all right. He led them up to the promised land gate, and then that was as far as He was to go. Then Joshua, that great warrior, remember the day that he told them, "Sanctify yourself, the third day God's going to open up Jordan down here and we're going across"? Now watch what he said (I like this) in the Scripture, he said, "Stay close behind the ark, for you've not passed this way before."

Gud fortalte dem at Han ville sende en veileder som skulle lede dem på veien. Så lenge de fulgte ildsøylen, var alt i orden. Han ledet dem frem til porten til det lovede land, men der gikk Han ikke lenger. Så kom Josva, den store krigeren, og husk den dagen han sa til dem: "Helliggjør dere, for om tre dager vil Gud åpne Jordanelven her, og vi skal krysse over." Legg merke til hva han sa (jeg liker dette) i Skriften: "Hold dere tett bak arken, for dere har ikke gått denne veien før."

What was the ark? The Word. Don't travel your denominational routes now, stay right behind the Word, 'cause you haven't passed this way before. Brother, if there ever was a time that the Christian church ought to examine itself, is right now. We're right now where this great meeting is going on in Rome right now, differences are being made, the confederation of churches, when all these denominations are confederated together to form the image of the beast, just exactly what the Bible says. And you know what we said this morning in the messages. And here we are, right everything right at the door, and people still following after creed. You'd better stay behind the Word! The Word will lead you across, because the Word is Christ, and Christ is God, and God is the Holy Ghost.
Stay behind the Word! Oh, yes, sir! Stay with that guide. Stay right behind it. Don't get in front of it, you stay behind it. Let it lead you, don't you lead it. You let it go.
Joshua said, "Now, you've never passed this way before, you know nothing about the road."

Hva var arken? Ordet. Ikke følg dine konfesjonelle tradisjoner nå; hold deg rett bak Ordet, for du har ikke gått denne veien før. Bror, om det noen gang var en tid den kristne menighet burde granske seg selv, er det nå. Vi befinner oss akkurat nå i en tid hvor et viktig møte pågår i Roma, hvor forskjellene diskuteres og kirkene konfødereres for å danne dyrets bilde, akkurat som Bibelen sier. Og dere vet hva vi sa i morgens budskap. Her står vi rett ved døren, og folk følger fortsatt etter trosbekjennelser. Du bør holde deg bak Ordet! Ordet vil lede deg over, fordi Ordet er Kristus, og Kristus er Gud, og Gud er Den Hellige Ånd.
Hold deg bak Ordet! Ja, absolutt! Hold deg med den veilederen. Hold deg rett bak det. Ikke gå foran det, hold deg bak det. La det lede deg, ikke forsøk å lede det. La det gå foran.
Josva sa: "Nå har dere aldri gått denne veien før, dere vet ingenting om veien."

That's the trouble today. You don't need no guide to guide you down the broad way. Oh, you know all the alleys and everything else. You know all the way to sin. There's no… Oh, you've been around a long time. There's no need of somebody trying to tell you about that, you know all the shortcuts. That's right, every sin, you know all about it. Nobody has to tell you how to steal; you know that. Nobody has to tell you how to curse; you know that. Nobody has to tell you how to do these evil things, because it's posted on every tree everywhere.
But remember, you people that's Christians, you've crossed over. You're into another land. You are born again. You're in the land, a heavenly land. You're in the promised land.

Det er problemet i dag. Du trenger ingen veileder for å ta deg ned den brede vei. Åh, du kjenner alle smugene og alt det andre. Du kjenner veien til synd. Det er ingen… Åh, du har vært her lenge. Det er ikke nødvendig at noen prøver å fortelle deg om det, du kjenner alle snarveiene. Det stemmer, hver synd kjenner du til. Ingen trenger å fortelle deg hvordan du stjeler; det vet du. Ingen trenger å fortelle deg hvordan du forbanner; det vet du. Ingen trenger å fortelle deg hvordan du gjør disse onde tingene, for det er lagt ut på hvert tre overalt.
Men husk, dere som er kristne, dere har krysset over. Dere er i et annet land nå. Dere er født på ny. Dere er i et himmelsk land, i det lovede land.

You know your way around here. Oh, my, yes. You know, how to stand on a certain hand of cards. You know what the dice when it rolls, what it means, and everything like that. But when it comes to know the holiness and righteousness and the power of God, and how the Holy Spirit operates and what it does, you better stay right behind the Word, the guide, see. You've never passed this way before.
Well, you say, "I was a pretty smart man, I had two degrees in college." You better forget it. Yes, sir.
"I've went through the seminary." You better forget it. You better stay behind the guide and let Him lead you. He knows the way; you don't. You haven't passed this way before. "Well," you say, "they have."
See if they have. Jesus said, "Those that passed this way, these signs will follow them. My name, they shall cast out devils, speak with new tongues; or take up serpents or drink deadly things, it won't harm. If they lay their hands on the sick, they shall recover." Most of them refuse it, deny it, say it's not even inspired. They're not following the guide. They're following a man-made creed. You better stay right behind the Word, because you haven't passed this way, you know.

Du kjenner området godt. Å ja, det gjør du. Du vet hvordan du skal spille en bestemt hånd med kort. Du forstår hva terningkastene betyr, og alt sånt. Men når det gjelder å forstå Guds hellighet, rettferdighet og kraft, og hvordan Den Hellige Ånd virker, bør du holde deg til Ordet, veilederen. Du har aldri gått denne veien før.
Vel, du sier kanskje: "Jeg er en smart mann, jeg har to grader fra universitetet." Det kan du bare glemme. Ja, det er riktig.
"Jeg har vært gjennom seminaret." Det kan du også glemme. Du bør holde deg til veilederen og la Ham lede deg. Han kjenner veien; du gjør det ikke. Du har aldri gått denne veien før. Du sier: "De har."
Se om de har. Jesus sa: "De som har gått denne veien, disse tegn skal følge dem. I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, tale med nye tunger; de skal ta opp slanger eller drikke noe dødelig uten å bli skadet. Om de legger sine hender på de syke, skal de bli friske." De fleste av dem avviser det, benekter det, sier at det ikke engang er inspirert. De følger ikke veilederen. De følger en menneskeskapt trosbekjennelse. Du bør holde deg rett bak Ordet, for du har ikke gått denne veien før.

But you're born again, and you've been born into holiness. You've not passed this way before. If you pass this way, you have to come through holiness, because it's a new land, a new life, a new people.
You'll come to church and you hear somebody raise up and holler, "Glory to God! Hallelujah!"
Why, you'll say, "My, goodness, they never did that in my church! I'll get up and walk out!" See? Be careful.
Stay behind the Word, now, let the guide lead you. "He will guide you into all truth, and reveal these things that I've talked to you about. He'll show you that. He'll tell you things that is to come," the true guide. Don't go to the bishop, go to the guide. Don't go to anyone but the guide. He's the one that was sent to guide you. He's the one that'll do it. God has provided you a guide. Take God's provided way.
The trouble of it is today that people that come to the church just sit a few minutes, something goes on that they're not used to.

Men du er født på ny, og du er født inn i hellighet. Du har ikke vært denne veien før. For å komme denne veien må du gå gjennom hellighet, for det er et nytt land, et nytt liv, et nytt folk.
Du kommer til menigheten og hører noen reise seg og rope: "Ære være Gud! Halleluja!"
Du vil kanskje tenke: "Nei, de gjorde aldri det i min menighet! Jeg vil gå ut!" Vær forsiktig.
Hold deg til Ordet og la veilederen lede deg. "Han skal lede dere til hele sannheten og vise dere de tingene Jeg har talt til dere om. Han skal vise dere det og fortelle dere hva som skal komme," den sanne veilederen. Ikke gå til biskopen, gå til veilederen. Ikke gå til noen andre enn veilederen. Han er Den som ble sendt for å lede deg. Han vil gjøre det. Gud har gitt deg en veileder. Følg Guds vei.
Problemet i dag er at folk som kommer til menigheten bare sitter i noen minutter, og når noe de ikke er vant med skjer, reagerer de.

I admired a little woman from a cold formal church, just had prayer for her. God's going to heal the little woman. She didn't understand this, she knowed nothing about it. She come in, she said she didn't know. But I told her, come on and see me. She was kind of timid and backward, but the guide kept telling her, "Move on." She got it. That's it. See, it's because of the Holy Spirit that guides us to these things. See, God has a provided way.

Jeg beundret en liten kvinne fra en kald, formell menighet. Jeg hadde nettopp bedt for henne. Gud kommer til å helbrede henne. Hun forsto ikke hva dette dreide seg om og visste ingenting om det. Hun kom inn og sa at hun ikke visste. Men jeg ba henne komme og se meg. Hun var litt sjenert og tilbaketrukket, men veilederen fortsatte å si til henne: "Gå videre." Hun gjorde det. Det er det. Det er Den Hellige Ånd som leder oss til slike ting. Gud har en tilveiebragt måte.

Did you ever…? Have you been noticing the wild geese going over, the ducks going south? Well, now remember, that little old duck was borned up yonder on a pond somewhere. He don't know east, north, west, and south. He knows nothing but that pond sitting up there in the mountains in Canada. He never was off that pond, but he was born a leader.
That little drake was born to be a leader. And the first thing, one night there was a big snow comes across the top of the mountains. What happens? That cold breeze comes down across there. I can imagine him shivering, saying, "Mammy, what does this mean?" See, he never felt that cold weather before. He begins to notice around … he begins to notice around the edge of the pond, it begins to freeze, ice coming on the pond. He doesn't know, but all of a sudden…
He was born to be a guide to that herd of ducks. He'll jump right out in the middle of that pond when it strikes him. You call it what you want to. We call it inspiration, or you can call it, oh, just instinct, whatever it is. He'll drive right out in the middle of that pond, stick that little honker up in the air, and go, "Honk-honk, honk-honk!" And every duck on the pond will come right to him. Why? They know their leader, just the way he honks.

Har du noen gang…? Har du lagt merke til villgjessene som flyr over, endene som drar sørover? Vel, husk at den lille andriken ble født ved en dam oppe i fjellene et sted. Han kjenner ikke til øst, nord, vest eller sør. Han vet bare om dammen i fjellene i Canada. Han har aldri forlatt den dammen, men han ble født til å være en leder.
Den lille andriken ble født som leder. En natt kommer det en stor snø over fjelltoppene. Hva skjer? En kald bris blåser ned over området. Jeg kan forestille meg at han skjelver og sier: "Mammy, hva betyr dette?" Han har aldri følt kulden før. Han begynner å legge merke til at kanten av dammen begynner å fryse til is. Han forstår ikke hva som skjer, men plutselig…
Han ble født til å være en guide for flokken av ender. Han vil hoppe rett ut midt i dammen når instinktet slår til. Du kan kalle det hva du vil – vi kaller det inspirasjon, eller bare instinkt. Han vil sette kursen midt ut i dammen, stikke det lille nebbet opp i luften og gå "Honk-honk, honk-honk!" Og hver eneste and på dammen vil komme rett til ham. Hvorfor? De kjenner lederen sin, bare ved måten han tuter på.

"If the trumpet gives an uncertain sound, who can prepare himself for battle?" Right. Who can prepare himself for battle if the trumpet gives an uncertain sound?
Well, if that little duck give an uncertain honk, who's going to prepare himself for flight?. That little old duck will stick up his little bill out there and holler, "Honk-honk, honk-honk!" And every little duck will come to him. "Honk-honk, honk-honk!" Here they are. Such a jubilee they'll have, right there in the middle of that pond, just turning over and over and over. After a while he feels it moving on him, he's got to leave. He'll set his little wings down and fly off that pond, get up in the air and turn around four or five times and go just as straight to Louisiana as he can go, every duck right behind him. "Honk-honk, honk-honk," here he comes. Why? He's a guide! Amen! Ducks know their guide, the church doesn't. Yeah, he knows what to do.

"Hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem kan da gjøre seg klar til kamp?" Riktig. Hvem kan forberede seg på kamp hvis trompeten gir en usikker lyd?
Vel, hvis den lille anden gir et usikkert fløyt, hvem vil da forberede seg på å fly? Den lille anden stikker nebbet opp og roper, "Honk-honk, honk-honk!" Da kommer alle andre ender til ham. "Honk-honk, honk-honk!" Der er de. For en jubel de har midt på dammen, ruller rundt og rundt. Etter en stund kjenner han at det er tid for å dra. Han sprer vingene sine og flyr av gårde, stiger opp i luften, snur fire-fem ganger og flyr rett mot Louisiana, med hver and rett bak seg. "Honk-honk, honk-honk," der kommer han. Hvorfor? Han er en veiviser! Amen! Ender kjenner sin veiviser, men menigheten gjør ikke det. Ja, han vet hva han skal gjøre.

Look at them old geese, plumb from Alaska. Now, there's an old gander always leads them, and them geese has to look that gander over real good. They have to know what that gander's talking about. Did you read that in "Look Magazine" here about four years ago, where an old gander one time didn't know what he was doing, and he led a bunch of geese all the way over to England? That's right. They never was knowed to be in England before. Why? They never noticed their leader. That old gander didn't know where he was going. And now they're over there and can't get back.

Se på de gamle gjessene, rett fra Alaska. Det er alltid en gammel gasergås som leder dem, og gjessene må vurdere denne gasergåsen nøye. De må forstå hva gasergåsen sier. Leste du i "Look Magazine" for omtrent fire år siden, om en gammel gasergås som en gang ikke visste hva den gjorde, og ledet en flokk gjess hele veien til England? Det stemmer. De hadde aldri vært kjent for å være i England før. Hvorfor? De la ikke merke til lederen sin. Den gamle gasergåsen visste ikke hvor den gikk. Nå er de der og kan ikke komme tilbake.

That's what's the matter with a whole lot of these geese today, they still swarm. They say, that "Look Magazine" said, these geese swarm and fly all around over England, but they don't know how to get back. That's the way it is with some of the geese that I know of. You have a swarm, and a big protractive meeting, and have some revivalist to come along and preach a while, but you don't know where you're going. Swarming around and around, because you've got some gander to lead you off on a denominational spree; and not back to the Word of God, back to the baptism of the Holy Ghost. And then they wonder why we ain't got revival in our days, see. You got to get that certain sound! That sound is the gospel trumpet breathing out the gospel, every word of God. Not creed, not denomination; but the Bible, the Holy Spirit. "These signs shall follow them that believe," see. And there they go down the road.

Det er problemet med mange av disse gjessene i dag; de flokker seg fortsatt sammen. "Look Magazine" sa at disse gjessene samler seg og flyr rundt i England, men de vet ikke hvordan de skal finne veien hjem. Slik er det også med noen av de gjessene jeg kjenner til. Dere samles i en stor flokke og holder et langt møte, og får en vekkelsespredikant til å komme og preke en stund, men dere vet ikke hvor dere skal. Dere flakser rundt fordi dere har en leder som fører dere inn i en konfesjonell rus; og ikke tilbake til Guds Ord og dåpen i Den Hellige Ånd. Og så lurer dere på hvorfor vi ikke har vekkelse i våre dager. Dere må få den spesifikke lyden! Den lyden er evangeliets trompet som leverer ut evangeliet, hvert ord fra Gud. Ikke trosbekjennelser, ikke konfesjoner; men Bibelen, den Hellige Ånd. "Disse tegn skal følge dem som tror." Deretter kan dere gå videre på veien.

One old gander one time, they said, got a bunch killed, trying to fly them through the darkness, didn't know where he was going himself, and they all hit against the mountains out there, and some of them disintegrated, bursted up. Sure! They got to know their certain sound. That little old duck, if he's got the certain sound and everybody knows it, they have a little swarming jubilee and away they go to the south. What do they go down there for? Where it ain't cold.
Now, if God give a duck enough sense to know how to dodge the coldness, how ought He to give the church? If a duck can do that by instinct, what about the Holy Ghost in the church? It ought to lead us from old formalities and creeds and things, into a glorious, wonderful baptism of the Holy Ghost, where there's virtue, knowledge, patience, godliness, in the Holy Spirit. That's what the real guide will lead 'cause He'll breathe out nothing but the gospel, just the Word of God. Sure, you need a guide!

En gammel gås førte en flokk i mørket, uten å vite hvor han skulle, og de krasjet mot fjellene. Noen av dem gikk i oppløsning. De må kjenne den riktige lyden. Hvis den lille anda har den riktige lyden og alle kjenner den, samles de og flyr mot sør. Hvorfor flyr de dit? For å unnslippe kulden.
Hvis Gud har gitt en and nok forstand til å unngå kulden, hvor mye mer bør Han ikke gi menigheten? Hvis en and kan gjøre det av instinkt, hvor mye mer kan ikke Den Hellige Ånd lede menigheten? Den bør lede oss bort fra gamle formaliteter og trosbekjennelser til en herlig, vidunderlig dåp i Den Hellige Ånd, hvor det finnes dyder som kunnskap, tålmodighet og gudfryktighet. En ekte guide vil alltid puste ut evangeliet, bare Ordet fra Gud. Ja, vi trenger en guide!

When the wise men, they didn't know nothing about God. They were magic-workers, magicians. They were over in the orients. You know, the Bible said, "We have seen His star in the East, come to worship Him." They were from the West, they looked east and saw His star … or, looked west, they was in the East. We were in the East, and saw His star in the west, see. "We have seen His star in the East." And, see, they were in the East. "When we were in the East we saw the star, and we've come to worship Him."

Da de vise mennene ikke visste noe om Gud, var de magikere. De befant seg i Østen. Bibelen sier: "Vi har sett Hans stjerne i Østen og kommet for å tilbe Ham." De var fra Vesten og så Hans stjerne i øst. Da vi var i øst, så vi stjernen i vest, ser du. "Vi har sett Hans stjerne i Østen." De var altså i øst. "Da vi var i øst, så vi stjernen, og vi har kommet for å tilbe Ham."

I can imagine seeing those fellows getting ready to go. I can imagine one of their wives said to him, said, "Say, got everything all packed up, but where's your compass?"
He said, "I ain't going to use a compass this time."
"Well, how you going to get across the mountains?" Remember, they had to cross the Tigris River and come down through the plains, and, why, they had two-year's trip on camels. How they going to do it? Said, "You haven't even taken a compass."
Said, "No."
"How you going?"
"I'm going God's provided way. That star yonder is going to lead me to that King." That's it.
"We have seen His star in the East, and followed it all the way here in the west, to worship Him. Where is He?" They followed God's provided way. They got tied up with a bunch of creeds down there a little while. They come into Jerusalem and begin to go up and down the street, these finest dressed people, saying, "Where is He? Where is He born King of the Jews?" Well, that was the head, that was Jerusalem. Surely the big church ought to know something about it. "Where is He? Where is He born King of the Jews? We have seen His star in the East, we come to worship Him. Where is He?"
Why, they went over to Pastor So-and-so and to high priest So-and-so, none of them knowed nothing about it. "Why there's one born King of the Jews, where is He?" They didn't know.

Jeg kan se for meg disse karene gjøre seg klare til å dra. Jeg kan se for meg at en av konene deres sa til ham: "Si meg, har du pakket alt, men hvor er kompasset ditt?"
Han svarte, "Jeg skal ikke bruke kompass denne gangen."
"Hvordan skal du komme deg over fjellene da?" Husk, de måtte krysse Tigris-elven og komme ned gjennom slettene. De hadde en to-års reise på kameler. Hvordan skulle de klare det? "Du har ikke engang tatt med deg et kompass."
Han sa, "Nei."
"Hvordan skal du finne veien?"
"Jeg følger Guds tilveiebrakte vei. Den stjernen der borte skal lede meg til Kongen." Slik var det.
"Vi har sett Hans stjerne i øst, og fulgt den hele veien hit til vest for å tilbe Ham. Hvor er Han?" De fulgte Guds tilveiebrakte vei. De ble en stund knyttet opp til en mengde trosbekjennelser. Da de kom til Jerusalem begynte de å gå opp og ned gatene, de beste kledde, og spurte: "Hvor er Han? Hvor er Han født, Jødenes Konge?" Vel, det var sentrum, det var Jerusalem. Sikkert burde den store menigheten vite noe om det. "Hvor er Han født, Jødenes Konge? Vi har sett Hans stjerne i øst, og vi har kommet for å tilbe Ham. Hvor er Han?"
De gikk til Pastor Den-og-den og overprest Den-og-den, men ingen av dem visste noe om det. "Det er en født som Jødenes Konge, hvor er Han?" De visste ingenting.

But there was a bunch of shepherds out there on the hillside just having them a time, yes, sir, because they had come God's provided way.
So they stayed around there, and directly he said, "I'll tell you what we ought to do, we ought to have a board meeting." So they called in the Sanhedrin Council, and thought if they heard anything about it. "No, we didn't know nothing about it."
That's the same thing it is today. They don't know nothing about this guide, this Holy Ghost that heals, fills, saves, coming again. The guide that's told us all these things would happen, here we are right in the midst of them. A discerner of the thoughts of the heart; they know nothing about that, they call it mental telepathy or something. They don't know what to say about it.

Det var en gruppe hyrder ute på åssiden som hadde det riktig fint, ja, fordi de hadde fulgt Guds tilveiebragte vei. Så de ble der, og etter en stund sa en av dem: "Jeg skal si dere hva vi burde gjøre. Vi burde ha et styremøte." Så de innkalte Sanhedrinet og spurte om de hadde hørt noe om det. "Nei, vi vet ingenting om det."
Det samme gjelder i dag. De vet ingenting om denne veiledningen, denne Hellige Ånd som helbreder, fyller, frelser og kommer igjen. Veilederen som har fortalt oss alle disse tingene som skulle skje—her er vi midt i dem. En som kan skjelne hjertets tanker; de vet ingenting om det, og de kaller det mental telepati eller noe annet. De vet ikke hva de skal si om det.

So, you see, those wise men, as long… Remember, when they entered into Jerusalem, the star disappeared. And as long as you look for creeds and denominational men to lead you to God, the help of God will leave you. But when they got sick and tired of it, and left them, left the creeds and denominations of those Jews, and went out of Jerusalem, then the star appeared again and they rejoiced with exceeding great joy. They saw the guide again! Oh, how it is, get off on some old cold formal church, then get back to a good one on fire, see the guide leading, what a difference it is! Yeah, "We have seen His star in the East and have come to worship Him."

Så, ser dere, disse vise mennene... Husk, da de kom inn i Jerusalem, forsvant stjernen. Og så lenge dere ser til trosbekjennelser og konfesjonelle menn for å lede dere til Gud, vil Guds hjelp forlate dere. Men da de ble lei av det og forlot trosbekjennelsene og konfesjonene til jødene, og gikk ut av Jerusalem, dukket stjernen opp igjen, og de jublet med overstrømmende glede. De så veiviseren igjen! Å, slik er det, man kommer inn i en gammel, kald og formell menighet, men når man kommer tilbake til en som er fylt med ånden og se at veiviseren leder, hvilken forskjell det er! Ja, "Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe Ham."

I got a Scripture here, I had given these Scriptures, but I want to read this one. It's II Peter, the 1st chapter, 21st verse.
For … prophecy came not in old times by the will of man: but by holy men of God spake as they were moved by the Holy Ghost.
How did the prophecy come? Not by the will of men, denominational creeds; but by the will of God, when holy men were moved by the Holy Ghost. He's always been God's guide. That was the Holy Ghost that was in that pillar of fire, that was the Holy Ghost, any man knows that was Christ. Moses forsook Egypt, esteeming the reproach of Christ, greater riches than that of Egypt. Christ was the one! Well, when they stand out there and say, "Well, you say you're… Why, you're not over fifty years old, and say you seen Abraham?"
He said, "Before Abraham was, I AM." I AM was the one that met Moses in the pillar of fire in a burning bush. Yes, sir. He was God made flesh. Not a third person; the same person in a different office. Not three gods; three offices of one God. Correctly.

Jeg har en skrift her, jeg hadde gitt disse skriftene, men jeg vil lese denne. Det er andre Petersbrev, det første kapittelet, vers 21.
For profetien ble aldri til ved menneskers vilje, men hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
Hvordan kom profetien? Ikke ved menneskers vilje, konfesjonelle trossetninger; men ved Guds vilje, når hellige menn ble drevet av Den Hellige Ånd. Han har alltid vært Guds veileder. Det var Den Hellige Ånd som var i ildsøylen, det vet alle menn var Kristus. Moses forlot Egypt og anså Kristi vanære som større rikdom enn Egypts skatter. Kristus var den som kom! Vel, når de står der ute og sier, "Vel, du sier at du... Hvorfor, du er ikke over femti år gammel, og sier du har sett Abraham?"
Han sa, "Før Abraham var, er Jeg." Jeg Er var den som møtte Moses i ildsøylen i den brennende busken. Ja, sir. Han var Gud gjort kjød. Ikke en tredjeperson; den samme personen i et annet embete. Ikke tre guder; tre embeter av én Gud. Riktig.

All right, now, the Scripture. Always, when God provides, He provides the best. When God provided a way to fortify His church, He provided the best. When He give Adam and Eve, in the garden of Eden, what He give them was His Word. "You stay behind this Word, and you're safe. But if you get from out of it, the day you eat thereof that day you die." God has never changed His strategy. And Satan has never changed his; how he got into Adam and Eve, he gets into them today. Why? By trying to reason it out. "Now, it's reasonable that God would not. Oh, God has said," said Satan, "but surely a holy God won't do this." Surely He will, because He said He would!

Nå, skriften. Når Gud gir, gir Han alltid det beste. Da Gud ga en måte å styrke Sitt folk på, ga Han det beste. Da Han ga Adam og Eva noe i Edens hage, ga Han dem Sitt Ord. "Dere holder dere til dette Ordet, og dere er trygge. Men om dere trer ut fra det, den dagen dere spiser av det, skal dere dø." Gud har aldri endret sin strategi. Og Satan har aldri endret sin; slik han kom seg inn i Adam og Eva, gjør han det også i dag. Hvordan? Ved å forsøke å resonnere det ut. "Nå, det er fornuftig at Gud ikke ville. Å, Gud har sagt," sa Satan, "men en hellig Gud vil sikkert ikke gjøre dette." Jo, Han vil, fordi Han har sagt Han vil!

And that's what people say today, "Oh, now wait! You don't believe now, if I go to church and I pay my tithes, and I do this, the other, God's going to cast me down?" Unless a man's born again, he'll not even understand the kingdom of God! See? No excuses! "Well, the poor old man, the poor old woman, they was a good old soul." The only way they can ever see God, is be borned again. That's all. I don't care how little, how old, how young, what they did, how much they went to church, how many denominations they know, how much creed they can recite. You've got to be borned again or you're not even on the foundational beginning. That's exactly right.

Folk sier ofte i dag: "Å, vent litt! Mener du virkelig at hvis jeg går i menigheten, betaler tiende og gjør dette og hint, at Gud vil forkaste meg?" Med mindre en person er født på ny, vil han ikke engang forstå Guds rike! Ser du? Ingen unnskyldninger! "Vel, den gamle mannen, den gamle kvinnen, de var snille sjeler." Den eneste måten de kan se Gud på, er å bli født på ny. Det er alt. Jeg bryr meg ikke om hvor ung eller gammel de er, hva de har gjort, hvor ofte de har gått i menigheten, hvor mange konfesjoner de kjenner til, eller hvor mange trosbekjennelser de kan sitere. Du må bli født på ny ellers har du ikke en gang begynt på det fundamentale. Det er helt riktig.

So, you see, you need the guide. He will guide you to truth, and truth is the Word. He will guide you. And it always has been. God don't never have to change nothing, 'cause He's infinite and He knows what's best. He's omnipresent, He's omniscient, He's everything. It's right, God is, so He don't have to change. All right.
He is a confirmer of the way He's leading. The Holy Ghost, the guide, is the confirmer of the same Word that He's teaching. Now, Luke was led by the guide, to say, "Go ye into all the world, preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved, he that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe; in my name they shall cast out devils, speak with new tongues, take up serpents, drink deadly things, lay hands on the sick and they shall recover." And the Bible said that, "They went forth everywhere," led by the guide, you know "preached the Word, with signs following." What was it? The guide vindicating that was the truth!

Så, du ser at du trenger veiledning. Han vil veilede deg til sannhet, og sannheten er Ordet. Han vil veilede deg. Og det har alltid vært slik. Gud trenger aldri å endre noe, for Han er uendelig og vet hva som er best. Han er allestedsnærværende, allvitende, Han er alt. Det er riktig, Gud er, så Han trenger ikke å endre noe.
Den Hellige Ånd, veilederen, bekrefter den veien Han leder. Den Hellige Ånd, veilederen, er bekrefteren av samme Ord som Han underviser. Nå, Lukas ble ledet av veilederen til å si: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Den som tror og blir døpt skal bli frelst; den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, tale med nye tunger, ta opp slanger, drikke dødelige ting uten skade, legge hender på de syke og de skal bli friske." Og Bibelen sier at, "De gikk ut overalt," ledet av veilederen, "forkynte Ordet, med tegn som fulgte." Hva var det? Veilederen som stadfestet at dette var sannheten!

That was God's policy. That's the way it was laid down. That's His program; He can't change from it, because He's infinite. Amen. He can't change from it; He's God. I can change; I'm a man. You can change; you're a man or woman. But God cannot change. I'm finite; I can make mistakes and say things wrong, all of us can. But God can't, and be God. His first decision is perfect. The way God acts on the scene, that's the way He's got to act every time. If He's called on the scene to save a sinner, He saves him on the basis of one thing. The next time a sinner comes, He's got to act the same way, or He acted wrong when He acted the first time. Amen. I love Him. I know it's the truth.

Det var Guds plan. Slik ble det bestemt. Det er Hans program; Han kan ikke endre på det, fordi Han er uendelig. Amen. Han kan ikke endre det; Han er Gud. Jeg kan endre meg; jeg er et menneske. Du kan endre deg; du er en mann eller kvinne. Men Gud kan ikke endre seg. Jeg er begrenset; jeg kan gjøre feil og si ting galt, det kan vi alle. Men Gud kan ikke gjøre feil og fortsatt være Gud. Hans første beslutning er perfekt. Måten Gud handler på i en situasjon, er den samme måten Han må handle på hver gang. Hvis Han blir tilkalt for å frelse en synder, frelser Han basert på én ting. Neste gang en synder kommer, må Han handle på samme måte, ellers handlet Han feil første gangen. Amen. Jeg elsker Ham. Jeg vet det er sant.

I'm fifty-three years old, been preaching the gospel here for thirty-three-and-a-half years, I've never seen it fail. I've seen it tested seven times around the world, in all kinds of religions and everything else, before as many as a half a million at one time, and never has it failed. I don't speak from some book, I speak from personal experience, that I know that God stands behind His Word and honors it. Now, if you have some kind of a creed, you better watch that. But the Holy Spirit will back up the Word of God.
In St. John, the 1st chapter, and the 1st verse, he said, "He is the Word. He is the guide. In the beginning was the Word, the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made flesh and dwelt among us." My!

Jeg er femtitre år gammel og har forkynnet evangeliet i trettitre og et halvt år. Jeg har aldri sett det svikte. Jeg har sett det bli testet syv ganger rundt om i verden, i alle slags religioner og foran så mange som en halv million mennesker samtidig, og det har aldri sviktet. Jeg snakker ikke fra en bok, men fra personlig erfaring. Jeg vet at Gud står bak Sitt Ord og ærer det. Hvis du har en eller annen trossetning, bør du være forsiktig med den. Den Hellige Ånd vil støtte opp om Guds Ord.
I Johannes, kapittel 1, vers 1, står det: "Han er Ordet. Han er veilederen. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Min Gud!

Peter was led to say, on Acts 2:38, how to receive the Holy Ghost, he said, "Repent, every one of you, then be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and then the guide will take you from there on." Yeah, that's the thing to do. First, repent of your sins, your unbelief, that you've disbelieved these things. Repent, and then be baptized, and then the guide will take you from there on. See, that's your duty. It's your duty to repent. It's your duty to be baptized. Then it's the guide's duty to take you from there on, lead you from virtue to knowledge, to temperance, to patience, to godliness, and to brotherly love, and the Holy Ghost seals you, see. Then you're a full stature of God, a real man of God, a real woman of God, anchored away in Christ. I love that, that anchored away in Christ.

Peter sa i Apostlenes gjerninger 2:38 hvordan man mottar Den Hellige Ånd: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og da skal dere få Den Hellige Ånds gave." Ja, dette er det som må gjøres. Først må du omvende deg fra dine synder og din vantro, da du har tvilt på disse tingene. Omvend deg og bli døpt, så vil Vejlederen ta over derfra. Det er din plikt. Du må omvende deg og la deg døpe. Deretter er det Vejlederens plikt å ta deg videre, lede deg fra dyd til kunnskap, til selvbeherskelse, til tålmodighet, til gudfryktighet og til broderkjærlighet, og Den Hellige Ånd vil besegle deg. Da er du en fullstendig Guds tjener, en ekte mann eller kvinne av Gud, forankret i Kristus. Jeg elsker det uttrykket, forankret i Kristus.

Yeah, Mark was led by the Holy Ghost, to write Mark 16, of course.
John was led when he wrote Revelation. He was led by the guide. He was also led by the guide to say, "Whosoever shall take one word out of it, or add one word to it, the same will be taken, his part, out of the book of life."
Now, how are you going to substitute something for the Word of God, and still say you're led by the Holy Ghost? Don't make sense, does it? No, sir. It doesn't.

Ja, Markus ble ledet av Den Hellige Ånd til å skrive Markus 16, selvfølgelig.
Johannes ble ledet da han skrev Åpenbaringen. Han ble ledet av Veilederen. Han ble også ledet av Veilederen til å si: "Den som tar ett ord bort fra dette, eller legger ett ord til det, hans del skal tas bort fra livets bok."
Hvordan kan du erstatte noe med Guds Ord og fremdeles påstå at du er ledet av Den Hellige Ånd? Det gir ingen mening, gjør det? Nei, det gjør det ikke.

He's been My guide through life. He's guided me into life. He was the one that led me to life, and He is my life. Without Him I have no life. Without Him I want nothing else. He's all my all-in-all. In the hours of my trouble, He stands by me. Yesterday He blessed me, today He done the same. What can I expect? The same forever, praise His name! Yes, sir. He promised it. He'll do it. He is my life, He's my guide, all-in-all. I've trusted Him. I've had some hard trials. I trust Him wherever I go. I want you to do it. If you go to wash, you women, trust Him. If you go downtown, trust Him.

Han har vært Min veileder gjennom livet. Han har ledet meg til livet, og Han er mitt liv. Uten Ham har jeg intet liv. Uten Ham ønsker jeg ingenting annet. Han er alt i alt for meg. I mine vanskelige stunder står Han ved min side. I går velsignet Han meg, i dag gjorde Han det samme. Hva kan jeg forvente? Det samme for alltid, pris Hans navn! Ja, absolutt. Han lovet det. Han vil gjøre det. Han er mitt liv, Han er min veileder, alt i alt. Jeg har stolt på Ham. Jeg har hatt noen harde prøvelser, men jeg stoler på Ham uansett hvor jeg går. Jeg ønsker at du skal gjøre det samme. Hvis du skal vaske, stol på Ham, dere kvinner. Hvis du skal til byen, stol på Ham.

I got one time where I thought that I was kind of a good woodsman, you know, hunted so much. I thought, "I'm just foolproof, nobody's going to… You couldn't lose me. My mama was a half Indian, and I loved that. Oh, my! You can't lose me in the woods, I know where I'm at."
And off … my honeymoon, I kind of cheated a little bit on the wife, I told her, "You know, honey, it'd be a good thing for us to get married on October the 23rd." 'Course, that's when the Lord told me to do it.
And I thought, "Now, for a little honeymoon! I saved up my money, and I'll take her over by Niagara Falls, and go over in the Adirondack and do a little hunting," see. So I took her and Billy, he was just a little bitty thing. And so I had to take her on a honeymoon, and it was on a hunting trip, too, you know. So I thought that'd be a good thing to do. And so I took her up.

En gang trodde jeg at jeg var en ganske god skogsmann, du vet, siden jeg hadde jaktet så mye. Jeg tenkte, "Jeg er usåelig, ingen kan... Du kan ikke få meg til å gå meg vill. Min mor var halvt indianer, og jeg elsket det. Å, min! Du kan ikke få meg til å gå meg vill i skogen, jeg vet alltid hvor jeg er."
På bryllupsreisen min, jukset jeg litt på kona. Jeg sa til henne, "Vet du, kjære, det ville være en god idé for oss å gifte oss den 23. oktober." Selvfølgelig, det var da Herren sa til meg at vi skulle gjøre det.
Jeg tenkte, "Nå, for en liten bryllupsreise! Jeg sparte opp penger, og jeg tar henne med til Niagara Falls, og deretter til Adirondack for litt jakt." Så jeg tok henne og Billy, han var bare en liten gutt da. Jeg måtte ta henne med på en bryllupsreise, som også var en jaktreise. Jeg tenkte det ville være en god idé. Og så tok jeg henne med.

I wrote to Mr. Denton, the ranger. And we was going up on Hurricane Mountain. And I said, "Mr. Denton, I'm coming up, I want to hunt some bear with you this fall."
And he said, "Okay, Billy, come on up." So he said, "I'll be up there on a certain-certain date." Well, wife and I got there a day early, and Billy, and so the cabin was locked up, and there was a little lean-to back up on the woods.
Where, Brother Fred Sothmann and I went not long ago and stood there. The Holy Spirit, I seen Him standing there, that yellow light moving around in the bush, and Fred standing right there. He said, "Come aside, I want to speak to you. Tomorrow," said, "be careful, they set a trap for you." Said, "Be alert!" Is that right, Brother Fred? And I went and told hundreds of people that night, over in Vermont, I said, "There's a trap set for me; I'm going to see it. I don't know where it's at." And the very next night, there it come, there it was. Said, "Here is the trap that's set." Yes, sir. But the Holy Spirit led me in what to do. And, oh, my, that was just right! Oh, many of you know what it was. I haven't time to tell it.

Jeg skrev til Mr. Denton, skogvokteren, om vår plan om å dra opp på Hurricane Mountain. Jeg sa: "Mr. Denton, jeg kommer opp, jeg vil jakte bjørn med deg denne høsten."
Han svarte: "Greit, Billy, kom opp." Han nevnte også en spesifikk dato. Kona, Billy og jeg kom dit en dag for tidlig, men hytta var låst, så vi fant et lite skur i skogen.
Bror Fred Sothmann og jeg var der for ikke lenge siden. Den Hellige Ånd viste seg i en gul lysglans som beveget seg i buskene, mens Fred sto der. Ånden sa: "Kom til side, Jeg vil tale til deg. I morgen, vær forsiktig, de har satt en felle for deg. Vær våken!" Er det ikke riktig, Bror Fred?
Den kvelden fortalte jeg hundrevis av mennesker i Vermont: "En felle har blitt satt for meg; jeg vet ikke hvor den er." Neste kveld skjedde det, akkurat som forutsagt. Fellen åpenbarte seg, men Den Hellige Ånd ledet meg i hva jeg skulle gjøre. Mange av dere vet hva som skjedde. Jeg har ikke tid til å fortelle hele historien.

But standing there at that place that time, it just begin to turn cold that day. Mr. Denton was coming up the next day, I said, "You know, honey, it'd be nice if I got a big buck to take home." I said, "I had to save these pennies, and we just got married." And I said, "We'd get our winter's meat if I'd get a little hunt today."
And she said, "Well, go ahead, Billy." Said, "Now, you remember, I never was in these woods." She said she was about twenty-five miles up in the mountains, you know, and she said, "I don't know nothing about this."
And she said, so I…

Den dagen begynte det akkurat å bli kaldt. Mr. Denton skulle komme dagen etter, og jeg sa: "Du vet, kjære, det hadde vært fint om jeg fikk et stort hjortebukk å ta med hjem." Jeg sa, "Jeg måtte spare disse småpengene, og vi er nettopp gift." Og jeg sa, "Vi får nok kjøttet for vinteren hvis jeg får til en liten jakt i dag."
Hun svarte: "Vel, gå i vei, Billy." Og fortsatte: "Husk nå, jeg har aldri vært i disse skogene før." Hun sa at hun var omtrent tjuefem mil inne i fjellene, og tilføyde: "Jeg vet ingenting om dette."

I said, "Well, now, you remember, it was two years ago I killed those three bear. That was right back over the top of the mountain over there." I said, "Now, I'll get a big buck and we'll get some bear," and I said, "we'll have our winter's meat in." Well, that sounded pretty good, you know. (And we'd picked blackberries, and got our coal for that winter; and so then Billy sold them, and Meda and I picked them of an evening after I got off of my patrol.) So then I said, "Well, I'm going to pick up my rifle, I'm going down here." I said, "There's a lot of deer in here, I'll find one." And I said, "You know," I said, "then I'll get him." And I said, I'll be back in a little while."
She said, "Okay."

Jeg sa: "Vel, husker du, det var to år siden jeg skjøt de tre bjørnene. Det var rett bak fjelltoppen der borte." Jeg fortsatte: "Nå skal jeg få en stor bukk og noen bjørner, så vi får kjøtt for vinteren." Det hørtes ganske bra ut.
Vi hadde plukket bjørnebær og skaffet kull for vinteren. Billy solgte dem, og Meda og jeg plukket dem om kvelden etter at jeg kom hjem fra patruljen. Jeg sa: "Vel, jeg skal hente rifla og gå ned her. Det er mange hjorter her, jeg finner en." Jeg la til: "Så jeg kommer snart tilbake."
Hun sa: "Greit."

So, when I started off, it was kind of low. And you New Hampshire people, and up in there in the New England, knows what it means when that fog comes down, or anywhere else in the mountains, you don't know where you're at. That's all. You can't see your hand before you. So then I started down through a little chopping, like, come down, and went over across the ridge and come up. And I noticed a panther, you'd call it here in this part of the country. We'd call it, in the West, a cougar. They call it, up there, a mountain lion. It's all the same animal. It's a puma, really what it is. Same cat, about nine-foot long, weigh about a hundred fifty, two hundred pounds. He crossed the road, and I slipped the gun real quick, not fast enough to get the shot at him.

Da jeg begynte, var det litt lavt. Dere i New Hampshire og New England vet hva det betyr når tåken senker seg. Man mister orienteringen og kan ikke se hånden foran seg. Jeg startet med å gå gjennom en liten hogst, krysset en ås og gikk opp igjen. Jeg la merke til en panter – her i området ville man kalt det det. På Vestkysten kaller vi det en cougar, og her oppe kaller de det en fjellløve. Det er samme dyret, egentlig en puma. Den samme katten, rundt tre meter lang, veier omtrent 70-90 kilo. Den krysset veien, og jeg grep raskt etter geværet, men var ikke rask nok til å få skutt.

Well, I slipped on up over the hill, chasing this cougar, watching the leaves where he had moved, you know. I could hear him. He had four feet. I knowed he wasn't a two footed animal, it was four feet. And I knowed he wasn't a deer, 'cause a deer stomps. And he was real easy, the cat, you know, like that. And a bear rolls his feet when he walks. And so I knew it must be a cougar. And he was behind a log and I didn't see him, till I just got a glimpse at him, he was gone.
And I watched where he disturbed the leaves, you know, up over the top of the mountain, and down like this. I wasn't watching that cloud coming all the time, you know, coming down the fog. I slipped down, went down through a great valley and went down into the giants, following this cougar. I thought, "I'll catch him after a while." I'd see a place, and I'd run up on a high place, and look all around like that, and peep around, see if I could see him; listen real close, and get down, slip down again. You could hear the brush go crashing, way ahead of me as he's going out. See, he was hitting the trees then so I couldn't trail him. See, he got smart, got up in the trees and jumping from tree to tree. Then he knowed I couldn't trail him there. Oh, I thought, "Well, anyhow!"

Jeg beveget meg forsiktig oppover åsen, jaktende på en puma, mens jeg fulgte med på løvet der den hadde beveget seg. Jeg kunne høre den, og jeg visste at det var et firfotet dyr. Det kunne ikke være en hjort, for en hjort tramper, og det var ikke en bjørn, for en bjørn ruller føttene sine når den går. Jeg forsto at det måtte være en puma. Jeg så den ikke før jeg fikk et glimt av den og så forsvant den.
Jeg fulgte med på løvet som var beveget, oppover fjellet og nedover igjen. Jeg la ikke merke til skyen og tåken som kom nedover. Jeg bevegde meg ned gjennom en stor dal, fortsatt etter pumaen. Jeg tenkte, "Jeg skal fange den etter hvert." Jeg fant et høyt sted der jeg kunne få oversikt, kikket rundt og lyttet nøye. Deretter fortsatte jeg å snike meg ned. Jeg kunne høre buskene krasje langt foran meg når pumaen beveget seg gjennom dem. Den var smart og begynte å hoppe fra tre til tre, slik at jeg ikke kunne spore den lenger. Jeg tenkte, "Vel, uansett!"

And I started back up the canyon, and I whiffed a bear, an old male bear. I thought, "I'll get him now, boy, that's good!" I whiffed again, I went a little farther, and I watched for all kinds of signs and everything. I couldn't see a thing; turned back down, and went back down the other side of the mountain. And then I begin to notice, getting a little foggy. And I'd whiff again, he was in the air somewhere. I said, "No. Now, what happened, the wind was coming this a-way, and the bear whiff come from this down that way, and I've crossed around now and the wind's coming from this other direction. So I have to go back to where I smelled the bear the first time, and take it from there."

Jeg begynte å gå tilbake opp canyonen og kjente lukten av en bjørn, en gammel hannbjørn. Jeg tenkte: "Nå skal jeg få tak i ham, dette er bra!" Jeg luktet igjen og gikk litt lenger, mens jeg så etter alle slags tegn. Jeg kunne ikke se noe; så jeg snudde og gikk tilbake ned på den andre siden av fjellet. Da la jeg merke til at det begynte å bli litt tåkete. Jeg luktet igjen, han var jo et sted i luften. Jeg tenkte: "Nei. Hva har skjedd her? Vinden kom fra denne veien, og bjørnelukten kom fra den retningen. Nå har jeg krysset over, og vinden kommer fra den andre retningen. Jeg må tilbake til der jeg først kjente lukten av bjørnen og starte derfra igjen."

And on my road back, I looked across the canyon, I seen the bushes move. And when I did, something black moved. I thought, "There he is." I throwed a shell up in my gun real quick, and stood still. And, when it did, it was a great big buck, great big one. I thought, "That's just what I was wanting, anyhow." Shot the buck.
I thought, "Well!" I never noticed it was kind of… Time I got him fixed up, looked … I cleaned off my hands and fixed my knife, put it back. And I thought, "Praise God! Thank You, Lord Jesus, You've give me my winter's meat. Praise be to God!" And I got my gun. I thought, "I'll go right back up the canyon here now." I said, "Look at here, boy, storm's coming. I better get out of here and get back over to Meda and them." I said, "I have to hurry."

På vei tilbake så jeg utover ravinen og bemerket at buskene beveget seg. Noe svart beveget seg i buskene. Jeg tenkte, "Der er den." Jeg ladet hagla raskt og sto stille. Da så jeg at det var en stor bukk, en virkelig stor en. Jeg tenkte, "Akkurat det jeg ønsket meg." Jeg skjøt bukken.
Jeg tenkte, "Jøss!" Jeg hadde ikke lagt merke til tiden som gikk. Etter å ha gjort bukken klar, tørket jeg av hendene og rengjorde kniven før jeg satte den tilbake. Jeg tenkte, "Pris Gud! Takk, Herre Jesus, Du har gitt meg vinterens kjøtt! Lovet være Gud!" Så tok jeg hagla. Jeg tenkte, "Nå skal jeg gå tilbake opp ravinen." Jeg sa, "Se her, gutten min, en storm kommer. Jeg bør komme meg ut herfra og tilbake til Meda og dem." Jeg sa, "Jeg må skynde meg."

Up the canyon I went, unbuttoned my big red coat, and I was running up the canyon like this, around. The first thing you know, I thought, "My where did I turn off at?" Wind was already down, the trees lapping together. I thought, "Where did I turn off at?" I went around. I knowed I was going right straight to Hurricane Mountain. But I happened to stop, I was sweating, I thought, "What's the matter here? I've been gone a half hour, or three quarters, and I can't find that place I turned off." I looked up, and there hung my deer. I was right at the same place. I thought, "What did I do?"

Jeg gikk opp kløften, løsnet den store, røde jakken min og løp rundt. Plutselig tenkte jeg: "Hvor var det jeg tok av?" Vinden hadde allerede roet seg, og trærne raslet. Jeg tenkte: "Hvor var det jeg tok av?" Jeg fortsatte videre, sikker på at jeg var på vei rett mot Hurricane-fjellet. Men jeg stoppet, svett og utmattet, og tenkte: "Hva er det som skjer? Jeg har vært borte i en halvtime, kanskje tre kvarter, og jeg finner ikke stedet der jeg tok av." Jeg kikket opp, og der hang hjorten min. Jeg var på nøyaktig samme sted. Jeg tenkte: "Hva gjorde jeg?"

Well, I took off again. I thought, "I'll make it this time, I just wasn't noticing." I watched every little move everywhere, watching. I kept searching, searching, searching. Them clouds coming, I know snowstorm was on the road, fog hanging low, and then I begin to notice. I thought, "I'll go a little further," went on, on, on, on, on, on, on. And I thought, "Well, this is strange, look like I've seen this place before." And I looked, and there hung my deer, see.
You know what I was on? The Indians call it the "death walk." You're walking in a circle, round and around. Well, I thought I was too good a guide to ever be lost. See, nothing had to tell me the woods, I knowed my way around, see.
And I started off again. I said, "I can't make this mistake." And I come back again.

Jeg satte av gårde igjen og tenkte: "Denne gangen klarer jeg det, jeg bare fulgte ikke godt nok med sist." Jeg fulgte nøye med på hver minste bevegelse overalt, letende og letende. Skyene samlet seg, og jeg visste at en snøstorm nærmet seg. Tåken lå lavt, og jeg begynte å legge merke til omgivelsene. Jeg bestemte meg for å gå litt videre, så jeg fortsatte og fortsatte.
Plutselig tenkte jeg: "Dette er merkelig, det ser ut som jeg har vært her før." Jeg kikket rundt, og der hang hjorten min.
Vet du hva jeg gikk på? Indianerne kaller det "dødsmarsjen." Du går i sirkler, rundt og rundt. Jeg trodde aldri jeg kunne gå meg vill, siden jeg mente jeg var en så dyktig guide. Jeg kjente skogsområdene utmerket godt.
Jeg startet på nytt igjen og sa til meg selv: "Jeg kan ikke gjøre denne feilen." Men jeg endte opp på samme sted igjen.

I moved up the canyon a little piece, then it had done started blowing. Oh, my, snow everywhere! Almost towards dark. And I knew that Meda would die that night in the wilderness, she didn't know how to take care of herself. And Billy, just about four years old, three years old, just a little bitty thing. And I thought, "What will they do?" Well, I got up this far and I hit some moss bed, I thought, "I'm in a flat somewhere, and I can't see nothing, it's all foggy." I was going around now.
Ordinarily, I'd have found me a place and holed up, if I had somebody with me. I'd holed up and wait till the storm was over, a day or two, and come on out. Took my piece of deer on my back, and went in, eat, and forgot about it. But you can't do that, and your wife and baby laying up there in the woods, perishing, see.

Jeg beveget meg et stykke oppover canyonen da det begynte å blåse kraftig. Å, min, snø overalt! Nesten på grensen til mørke. Jeg visste at Meda ville dø den natten i villmarken. Hun visste ikke hvordan hun skulle ta vare på seg selv. Og Billy, bare rundt fire år gammel, tre år gammel, en liten krabat. Jeg tenkte: "Hva vil de gjøre?"
Vel, jeg kom så langt og traff en moseflekk. Jeg tenkte: "Jeg er på en flat plass et sted, men jeg kan ikke se noe, det er tåkete." Jeg gikk rundt i sirkler nå. Vanligvis ville jeg ha funnet et sted å søke ly og ventet til stormen var over, kanskje en dag eller to, og deretter dratt videre. Jeg ville ha tatt med meg mitt stykke hjortekjøtt, spist, og glemt det. Men det kan du ikke gjøre når din kone og baby ligger i skogen og kjemper for livet, forstår du.

So I begin to think, "What can I do?" So I went a little farther. And I thought, "Now, wait. When I crossed over that first valley, the wind was in my face, so I must have come this a-way. I've got to come this way." And I had wandered way down in the giants, but I didn't know where I was at. I said, "Oh!" I begin to get nervous. I thought, "Wait a minute, Bill, you're not lost," trying to bluff myself. You can't bluff it. No, no. That inner conscience tells you you're wrong.
Oh, you try to say, "Oh, I'm saved, I go to church." Don't you worry, you wait till that deathbed comes, and you'll know it's different. Your conscience tells you. Something inside of you tells you you're wrong, see. You know if you'd die you couldn't meet a holy God. As we seen Him last night, even the holy angels have to veil their face to stand before Him. How are you going to stand outside the blood of Jesus Christ to veil you?

Jeg begynte å tenke: "Hva kan jeg gjøre?" Jeg gikk litt lenger og tenkte: "Vent nå litt. Når jeg krysset over den første dalen, blåste vinden i ansiktet mitt, så jeg må ha kommet denne veien. Jeg må komme denne veien." Jeg hadde forvillet meg langt ned blant jättene, men visste ikke hvor jeg var. Jeg sa: "Åh!" Jeg begynte å bli nervøs. Jeg tenkte: "Vent litt, Bill, du er ikke lost," og prøvde å lure meg selv. Du kan ikke lure det. Nei, nei. Den indre samvittigheten forteller deg at du tar feil.
Åh, du prøver kanskje å si: "Åh, jeg er frelst, jeg går i menigheten." Ikke bekymre deg, bare vent til du ligger på dødsleiet, da vil du vite at det er annerledes. Din samvittighet forteller deg. Noe inni deg forteller deg at du tar feil. Du vet at hvis du dør, kunne du ikke møte en hellig Gud. Som vi så Ham i går kveld, til og med de hellige englene må dekke ansiktet sitt for å stå foran Ham. Hvordan skal du kunne stå uten Jesus Kristi blod til å dekke deg?

I thought, "Oh, I'll make it." I started on. And I found out I kept hearing something. Then I got nervous. And I thought, "Now, if I do that, I'm going to go to pieces." That's usually what a lost man does, he goes to pieces in the woods. Then he'll take his gun, shoot himself; or fall over a ditch and break his leg, and there he lays, he'll die there. So I thought, "What am I going to do?" So I started walking on.
And I kept hearing something saying, "I'm a very present help in a time of trouble." I just kept walking on.
I thought, "Now, I know I'm getting a little bit off now, I'm hearing a voice talk to me." I kept going on. And "whew, whew, whew," whistling, you know. I thought, "Now, I'm not lost. You know where you're at, boy! What's the matter with you? You can't get lost. You're too good a hunter, you can't get lost." Self-bragging, you know, making myself bluff myself through.
You can't bluff it. Way down here's a little wheel turning, saying, "Boy, you're lost and you know you are. See, you're lost."

Jeg tenkte: "Å, jeg skal klare det." Jeg begynte å gå videre, men så hørte jeg stadig noe. Jeg ble nervøs og tenkte: "Hvis jeg gjør det, kommer jeg til å miste besinnelsen." Det er det en fortapt mann vanligvis gjør; han mister besinnelsen i skogen. Da tar han ofte geværet, skyter seg selv, eller faller over en grøft og brekker beinet, og blir liggende der til han dør. Så jeg begynte å lure på hva jeg skulle gjøre, og fortsatte å gå.
Jeg hørte stadig en stemme si: "Jeg er en hjelp i nødens stund." Jeg fortsatte å gå.
Jeg tenkte: "Nå begynner jeg nok å miste grepet litt, jeg hører en stemme snakke til meg." Men jeg fortsatte å gå, og høre på fløytingen, "whew, whew, whew." Jeg tenkte: "Jeg er ikke fortapt. Du vet hvor du er, gutt! Hva er galt med deg? Du kan ikke gå deg vill. Du er en for dyktig jeger til å gå deg vill." Jeg prøvde å overbevise meg selv.
Men du kan ikke late som. Innerst inne var det noe som sa: "Gutt, du er fortapt og du vet det. Du er fortapt."

I kept moving on. "Oh, I'm not lost! I'll be all right. I'll find my way out." Things begin to look funny, winds close. Snow begin to flying, the little hominy snow, we call it "spitting down." And I thought of wife and baby. I'm not… I thought, "Oh, my!"
Directly I heard that again, said, "I'm a very present help in a time of trouble." I was a minister of the gospel then, preaching right here at the Tabernacle.
So I thought, "Well, what can I do?" I stopped, looked everywhere, and there was fog already down now. That was it. Nothing could be done then. I thought, "Oh, what can I do?" I thought, "Sir, I'm not fit to live, I've had too much self-confidence. I thought I was a hunter, but I'm not."

Jeg fortsatte å gå. "Å, jeg er ikke fortapt! Det går bra. Jeg finner veien ut." Ting begynte å se merkelig ut, vinden tiltok og snøen begynte å fly, slike små snøkorn som vi kaller "spitting down." Jeg tenkte på kone og barn. Jeg er ikke... Jeg tenkte, "Å, min Gud!"
Plutselig hørte jeg det igjen: "Jeg er en veldig nær hjelp i nøden." Jeg var en forkynner av evangeliet da, og preket her ved Tabernaklet.
Så tenkte jeg, "Hva skal jeg gjøre?" Jeg stanset og kikket rundt, men tåken hadde allerede senket seg. Dette var alt. Ingenting kunne gjøres. Jeg tenkte, "Å, hva skal jeg gjøre?" Jeg innså, "Herre, jeg er ikke verdig til å leve. Jeg har hatt for mye selvtillit. Jeg trodde jeg var en jeger, men det er jeg ikke."

And, brother, I've always trusted Him. Shooting, I've got records up there. And a fisherman, I'm a poor one, but I've always trusted Him. Shots, I'm a poor shot, but He's let me make world records on it, see. Shoot deer, seven, eight hundred yard. Got a gun up there killed thirty-five head of game without missing a shot with it. Just read that anywhere, if you can, see. Not me, it's Him. I've trusted Him.
There I was, I thought, "What can I do? What can I do?"
I kept… That getting closer, closer, "I'm a very present help in a time of trouble, a very present help."
I thought, "Is that God talking to me?" I took off my hat. I had my patrol hat, red handkerchief wrapped around it. I laid it down. Took off my coat, it was moist. I laid my coat down, set my gun up against the side of a tree. I said, "Heavenly Father, now I'm getting beyond myself, I'm hearing a voice speaking to me. Is that You?"
I said, "Lord, I'm going to admit to You that I ain't no hunter. I can't find my way around. You have to help me. I'm not fit to live, and doing the things that I've done, coming in here and thinking I knowed too much about it to ever get lost. I need You, Lord. My wife is a good woman. My baby, my little boy, his mother's gone on, and she's trying to be mother to him, and I've just married her. And here she is, a kid, there in the woods, they'll both die tonight. That wind, it'll turn down about ten below zero, and they won't know how to live. They'll die tonight. Don't let them die, God. Take me to them, so that I can see that they don't die. I'm lost! I'm lost, God! I can't find my way around. Won't You please help me? And forgive me for my own self-centered way! I can't do nothing without You, You're my guide. You help me, Lord."

Bror, jeg har alltid stolt på Ham. Selv om jeg er en elendig skytter, har jeg rekorder. Og som fisker, om enn en dårlig en, har jeg alltid stolt på Ham. Skuddene mine er dårlig, men Han har latt meg sette verdensrekorder. Jeg har skutt hjort på syv-åtte hundre meters avstand. Jeg har et gevær som har tatt trettifem dyr uten å bomme én gang. Les om det hvor som helst, om du kan. Det er ikke meg, det er Ham. Jeg har stolt på Ham.
Der stod jeg og tenkte, "Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre?"
Jeg merket at Han kom nærmere og nærmere, "Jeg er en meget nærværende hjelp i trengsel, en meget nærværende hjelp."
Jeg lurte, "Er det Gud som snakker til meg?" Jeg tok av meg hatten, patruljehatten med det røde lommetørkleet rundt. Jeg la den ned, tok av meg jakken som var fuktig, og la den også ned. Jeg satte geværet mot et tre og sa, "Himmelske Far, nå går det over hodet på meg. Jeg hører en stemme som taler til meg. Er det Deg?"
Jeg sa, "Herre, jeg vil innrømme for Deg at jeg ikke er noen jeger. Jeg kan ikke finne veien alene. Du må hjelpe meg. Jeg er ikke verdig å leve, etter alt jeg har gjort, kom hit og trodde jeg visste for mye til å noen gang gå meg vill. Jeg trenger Deg, Herre. Min kone er en god kvinne. Min baby, min lille gutt, hans mor er gått bort, og hun prøver å være mor for ham. Jeg har nettopp giftet meg på nytt, og her er hun, en ung jente, i skogen, og de vil begge dø i natt. Vinden vil slå ned til rundt ti minusgrader, og de vet ikke hvordan de skal overleve. De vil dø i natt. La dem ikke dø, Gud. Lead meg til dem, så jeg kan sørge for at de ikke dør. Jeg er fortapt! Jeg er fortapt, Gud! Jeg kan ikke finne veien. Vær så snill å hjelpe meg, og tilgi min selvopptatthet! Jeg kan ingenting uten Deg. Du er min veiviser. Hjelp meg, Herre."

I got up, and I said, "Amen." Picked up my handkerchief; my coat, picked it up; put my hat back on; picked up my gun. I said, "Now I'll fix myself in the very best way that I know how to go, the very best of my understanding; and I'll go straight one way, 'cause I'm walking around a circle somewhere, I don't know where. But I'll go the way You tell me, Lord God, my guide."
I started walking this way. I said, "This is it, I have to make myself believe it. I'm going this a-way. I'm going straight this a-way. I'm not going to vary, I'm going this a-way. I know I'm right. I'm going this a-way." If I'd have went that way, I'd've headed off over in Canada, see.

Jeg reiste meg og sa: "Amen." Jeg plukket opp lommetørkleet, tok opp jakken min, tok på hatten igjen og plukket opp geværet mitt. Jeg sa: "Nå skal jeg gjøre mitt beste for å finne veien, etter beste evne. Jeg vil gå rett frem, for jeg går rundt i sirkler et sted, uten å vite hvor. Men jeg vil gå slik Du leder meg, Herre Gud, min veiviser."
Jeg begynte å gå i den retningen. Jeg sa: "Dette er det, jeg må overbevise meg selv. Jeg går denne veien. Jeg går rett frem. Jeg skal ikke avvike, jeg går denne veien. Jeg vet jeg har rett. Jeg går denne veien." Hvis jeg hadde gått den andre veien, ville jeg ha havnet i Canada.

Just then I felt something touch me on the shoulder, a hand, it felt like a man's hand, so quick that I turned around to look. There was nobody standing there. I thought, "What was that?" Here's the Bible laying before me. God, my guide and judge, is standing here. I just looked up. And right back this a-way, that fog just cleared back till I could see the tower on top of Hurricane Mountain. Going right straight away from it, the best of my hunting ability, I was going away from it, getting real late in the evening then. I turned real quick, directing myself like this. I took hold of my hat and raised up my hands, I said, "Guide me over, God, You're my guide."
I started. I had to go right straight up bluffs and everything getting there, later and later. Then it got dark. Deers was jumping in front of me, and everything. I couldn't think of nothing but keeping myself one way, right up this mountain.

Akkurat da kjente jeg noe berøre skulderen min, en hånd, det føltes som en manns hånd, så raskt at jeg snudde meg for å se. Det var ingen der. Jeg tenkte: "Hva var det?" Her ligger Bibelen foran meg. Gud, min veileder og dommer, er til stede. Jeg så opp. Og rett bak meg, klarnet tåken opp slik at jeg kunne se tårnet på toppen av Hurricane Mountain. Jeg gikk i motsatt retning av det, etter min beste evne som jeger, og kvelden begynte å bli sen. Raskt snudde jeg meg og orienterte meg. Jeg tok av meg hatten, løftet hendene og sa: "Led meg, Gud, Du er min veileder."
Jeg begynte å gå. Jeg måtte klatre rett opp bløffer og alt som kom i veien, mens det ble senere og senere. Så ble det mørkt. Hjort hoppet foran meg, og alt mulig skjedde. Jeg kunne ikke tenke på noe annet enn å holde meg på rett vei, rett opp fjellet.

And I know if I could get to the tower, Mr. Denton and I helped put the line up that spring. We tacked the telephone wire from the Hurricane Mountain, all the way down about three-and-half or four miles, right down to the camp. And it went right down a little trail, but, the snow on there, you couldn't tell the trail, see. And the wind blowing and everything, it was dark and blizzard and, going, you couldn't tell where you was at. Well, the only thing I knew to do, after it got dark, and I didn't know… I know I was going one way, and right up the mountain. 'Cause I was supposed to go up the mountain, and the tower set right at the top of the mountain, and I had about six miles to get to it. Just think, that fog clearing back, six miles, just one hole, till I could see it!

Jeg visste at hvis jeg bare kunne komme meg til tårnet... Mr. Denton og jeg hjalp til med å sette opp linjen den våren. Vi festet telefonkabelen fra Hurricane Mountain, omtrent tre og en halv til fire miles ned til leiren. Den fulgte en smal sti, men med snøen kunne man ikke se stien. Vinden blåste, det var mørkt og snøstorm, så det var umulig å orientere seg. Da det ble mørkt, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg visste at jeg var på vei oppover fjellet, fordi tårnet lå på toppen, og jeg hadde omtrent seks miles igjen. Bare tenk, en åpning i tåken på seks miles var alt jeg trengte for å se det!

And then I'd pack my rifle in this hand, and hold this hand up, 'cause I had tacked the wire on the trees like that going down, the telephone wires to the cabin, so he could talk to his wife, and then call out from there, from the mountain. And I was going to help him take it down that fall. And I had my hand up like this, saying, "O God, let me touch that line." My arm would get so sore, tired, I couldn't hardly hold it, and I'd have to let it down. And I'd change the gun and put it in that; step back a couple steps so I'd be sure not to miss it, then raise my hand up, start walking, walking. Getting late, dark, wind blowing. Oh, I'd grab ahold of a limb, I'd say, "That's it! No, that's not it." Oh, don't let it give an uncertain sound.

Jeg holdt rifla i den ene hånden og strakk den andre opp, da jeg hadde festet tråden på trærne som ledet telefontrådene ned til hytta, slik at han kunne snakke med sin kone og ringe ut fra fjellet. Jeg skulle hjelpe ham med å ta det ned den høsten. Jeg ropte, "Å Gud, la meg berøre den linjen," mens armen ble så sår og sliten at jeg knapt kunne holde den oppe. Jeg måtte senke den og byttet rifla til den andre hånden, tok et par skritt tilbake for å være sikker på å ikke gå glipp av den, og løftet hånden igjen. Det ble sent, mørkt, og vinden blåste. Jeg grep tak i en gren og tenkte, "Der er den! Nei, det var ikke den." Åh, la den ikke gi en usikker lyd.

After while, when I just about ready to give up, my hand hit something. Oh, my! I had been found, when I was lost. I held to that wire. I dropped the rifle right down, took my hat off of my head, and I stood there. I said, "O God, what a feeling it is to be found when you're lost." I said, "Right down to the end of this wire, I'll never turn it loose. I'll hold onto this wire. It'll guide me right straight to where all on this earth that's dear to me is laying, right down there. My wife and baby, frantically, not knowing where I am, not knowing how to make a fire, not knowing what to do, and winds a blowing and limbs a-popping and falling off the trees." I was daresn't to let go of that wire. I held that wire until it guided me right in to where all that was dear on earth was to me.

Etter en stund, akkurat når jeg var i ferd med å gi opp, traff hånden min noe. Åh, Herre! Jeg var blitt funnet da jeg var tapt. Jeg holdt fast i den ledningen. Jeg slapp rifla, tok av meg hatten, og sto der. Jeg sa: "O Gud, for en følelse det er å bli funnet når man er tapt." Jeg sa: "Fra nå av vil jeg aldri slippe denne ledningen. Jeg vil holde fast i denne ledningen. Den vil lede meg rett til alt på denne jord som er kjært for meg, rett der nede. Min kone og baby, desperate, uten å vite hvor jeg er, uten å vite hvordan de skal lage ild, uten å vite hva de skal gjøre, mens vindene blåser og greinene knaker og faller av trærne." Jeg våget ikke å slippe den ledningen. Jeg holdt fast i den ledningen til den ledet meg rett til alt som var kjært for meg på denne jord.

That was a horrible experience, and a great experience to find my way out, but that wasn't half of it. One day I was lost in sin. I went church after church, trying to find something. I went to the Seventh-day Adventists, they told me, "Keep the Sabbath, quit eating meat." I went over to the Baptist church, first Baptist church, he said, "Just get up and tell them that you believe Jesus Christ the Son of God," and I'll baptize you, that's it. There wasn't nothing.
But one day, out in a little coal shed, I held my hands up, I caught ahold of something; or, may I say, something got ahold of me. It was a lifeline, the guide. And He's led me safe this far, I ain't going to take my hand off that wire. I'm a-holding my hands to Him. Let creeds and denominations do whatever they want to, I'm holding onto the guide. For all that was ever on earth and all that's in heaven, ever means precious to me, is at the end of this line. He's brought me safely this far, I'll trust Him the rest of the way. "When He the Holy Ghost is come, He will guide you and lead you into all light."

Det var en forferdelig opplevelse, men også en stor lettelse å finne veien ut. Men det var bare halve historien. En dag var jeg fortapt i synd. Jeg gikk fra menighet til menighet, på søken etter noe. Jeg besøkte Syvendedags Adventistene, og de sa: "Hold sabbaten, slutt å spise kjøtt." Jeg gikk til den første baptistkirken, og der ble jeg fortalt: "Bare stå frem og si at du tror på Jesus Kristus, Guds Sønn," så skal jeg døpe deg, og det var det. Det var ingenting der.
Men en dag, ute i et lite kullskur, løftet jeg hendene og fikk tak i noe; eller skal jeg si, noe grep tak i meg. Det var en livline, lederen. Og Han har ledet meg trygt så langt, jeg har ingen planer om å slippe den ledningen. Jeg holder fast i Ham. La trosbekjennelser og konfesjoner gjøre hva de vil, jeg holder fast i lederen. For alt som noen gang har vært på jorden og alt som er i himmelen, alt som er dyrebart for meg, er ved enden av denne linjen. Han har ført meg trygt så langt, jeg vil stole på Ham resten av veien. "Når Den Hellige Ånd kommer, skal Han veilede dere og lede dere inn i all lys."

Friends, it's brought me where I am today. It's made me what I am. I can gladly introduce it to you. It's the only guide that I know anything about, for here on earth or up there. He is my guide when I go hunting. He's my guide when I go fishing. He's my guide when I talk to somebody. He's my guide when I preach. He's my guide when I sleep.
And when I come to die, He'll be standing there at the river, He'll guide me across the way. I'll fear no evil, for thou art with me. Thy rod and thy staff, they'll correct me and guide me across the river. Let us pray.

Venner, det har ført meg dit jeg er i dag. Det har formet meg til den jeg er. Jeg kan med glede introdusere det for dere. Det er den eneste veiviseren jeg kjenner, både her på jorden og der oppe. Han er min veiviser når jeg går på jakt. Han er min veiviser når jeg fisker. Han er min veiviser når jeg snakker med noen. Han er min veiviser når jeg forkynner. Han er min veiviser når jeg sover.
Og når jeg skal dø, vil Han stå ved elven og lede meg over. Jeg vil ikke frykte noe ondt, for Du er med meg. Din kjepp og Din stav trøster og leder meg over elven. La oss be.

Heavenly Father, I'm so thankful for the guide, the One who leads me. Oh, sometimes, Father, I can't hear Him around me, I get scared. I want Him close to me because I don't know what time I'm going to run up on the river. I want Him to be near me. Don't never leave me, Lord. I can't talk, I can't preach, I can't hunt in the woods, I can't fish on the bank, I can't drive my car, there's nothing I can do without You. You're my guide. How happy I am to say to this congregation tonight, how that You have guided me in all these things, how that You have brought me!
I was thinking the other day; no more than a few years ago, standing down here on the street, and because that my family had done wrong, no one would talk to me. I was lonesome for fellowship. Nobody wanted anything to do with me. They said, "His daddy is a bootlegger." And, Lord, no one would talk to me. And I love people. But one day when I caught ahold of that line! Now I think, Lord, I have to slip off and get out into the wilderness to get a little rest. What did it? Not personality, not education; I have none. But it was You, Lord. You, Lord. You've let me zero the target, you've let me catch the big fish, because You know I wanted to do it. You've give me fathers and mothers. You've give me brothers and sisters. You've give me my health. You've give me a wife. You give me family. You're my guide, Lord. Let me hold Your hand, don't never let me turn loose. If one hand gets weary, I'll just change hands. Help me, Lord.

Himmelske Far, Jeg er så takknemlig for Veilederen, Han som leder meg. Å, noen ganger, Far, kan jeg ikke høre Ham rundt meg, og jeg blir redd. Jeg ønsker Ham nær meg, for jeg vet ikke når jeg skal møte elven. Jeg vil at Han skal være ved min side. Forlat meg aldri, Herre. Jeg kan ikke snakke, jeg kan ikke forkynne, jeg kan ikke jakte i skogen, jeg kan ikke fiske på bredden, jeg kan ikke kjøre bilen min; det er ingenting jeg kan gjøre uten Deg. Du er min Veileder. Hvor glad jeg er for å kunne si til denne menigheten i kveld, hvordan Du har ledet meg i alt dette, hvordan Du har ført meg!
Jeg tenkte på dette her om dagen; for bare noen år siden sto jeg her nede på gaten, og fordi familien min hadde gjort galt, ville ingen snakke med meg. Jeg lengtet etter fellesskap. Ingen ønsket å ha noe med meg å gjøre. De sa, "Hans far er en spritsmugler." Og, Herre, ingen ville snakke med meg. Og jeg elsker mennesker. Men en dag da jeg grep tak i den linjen! Nå tenker jeg, Herre, jeg må snike meg ut i villmarken for å få litt hvile. Hva gjorde det? Ikke personlighet, ikke utdanning; jeg har ingen av delene. Men det var Deg, Herre. Deg, Herre. Du har latt meg treffe målet, Du har latt meg fange den store fisken, fordi Du visste at jeg ønsket å gjøre det. Du har gitt meg fedre og mødre. Du har gitt meg brødre og søstre. Du har gitt meg helse. Du har gitt meg en kone. Du har gitt meg en familie. Du er min Veileder, Herre. La meg holde Din hånd. Forlat meg aldri. Hvis en hånd blir trett, vil jeg bare bytte hånd. Hjelp meg, Herre.

And now may each one in here take ahold of that same lifeline, Lord, the Holy Spirit which is our life, life-giving resource. And may it guide us all to that happy land yonder, where the toils of life is over and our work on earth is done, and then there will be no more old age, no feeble people no more weary nights, no more crying and praying, no more altar calls, but we'll be young there forever, sickness and sorrow will be no more. There'll be no more sin, and we'll live in righteousness of God through all ages that is to come, through a ceaseless eternity. Grant it, Father.
And now, Father, if there's any in here tonight who's never had ahold of that lifeline, may they find it right now. And may the Holy Spirit who's guided… And I can say from my heart, with my hand on Your Word, He's always been right. I'm wrong many times, but He's right. Let Him stay with me, Lord. Let me stay with Him. And may others in here, who don't know Him tonight, may they take ahold of His unchanging hand, that they might be guided down.

La hver enkelt av oss gripe tak i den samme livlinen, Herre, den Hellige Ånd som er vår livgivende ressurs. Må Den lede oss alle til det lykkelige land der fremme, hvor livets strev er over og vårt jordiske arbeid er avsluttet. Da skal det ikke lenger være alderdom, ingen skrøpelige eller slitne netter, ingen gråt og bønn, ingen alterkall, men vi vil være unge for alltid. Sykdom og sorg vil være borte. Synd vil ikke eksistere, og vi skal leve i Guds rettferdighet gjennom alle kommende tidsepoker, gjennom en evigvarende tid. Gi oss dette, Far.
Og nå, Far, dersom det er noen her i kveld som aldri har grepet denne livlinen, må de finne Den nå. Måtte den Hellige Ånd, som har ledet oss… Og jeg kan si fra mitt hjerte, med hånden på Ditt Ord, at Han alltid har hatt rett. Jeg har ofte tatt feil, men Han har rett. La Ham bli hos meg, Herre. La meg holde meg nær Ham. Og måtte de som ennå ikke kjenner Ham i kveld, gripe Hans uforanderlige hånd, slik at de kan bli ledet fremover.

Someday we're coming out to the river. It's going to be foggy that morning, too. The old sea will be roaring, the old Jordan, the breakers a-dashing, death choking the life out of us. But, God, I won't be scared. I settled it a long time ago. I just want to take off the helmet, as a warrior, turn around, look back down the path to see where that line has guided me to. See all the wilderness I've come through, and every briar patch, and every pile of stones that I got bruised on, but holding the wire. As You said, the poet did, "Some through the waters, and some through the floods, some through deep trials, but all through the blood." And I want to take this, the old sword here that's protected me along the road, and stick it back in its sheath, scream out, "Father, send across the boat this morning, I'm coming in home." You'll be there, Lord. You promised it. You can't fail.
Bless everyone that's here now. And if they don't know how to hold this line, and never touched it, may holy hands raise up now, wanting hands, desiring hands, and touch the lifeline that'll lead them to their heart's desire, perfect peace and satisfaction, rest in Christ.

En dag skal vi komme til elven. Det vil være tåke den morgenen også. Det gamle havet vil brøle, den gamle Jordan, bølgene vil slå, døden vil kvele livet ut av oss. Men, Gud, jeg vil ikke være redd. Jeg avklarte det for lenge siden. Jeg vil bare ta av hjelmen, som en kriger, snu meg, se tilbake på stien for å se hvor den linjen har ført meg. Se all villmarken jeg har gått gjennom, hver tornekratt og hver steinhaug som har gitt meg blåmerker, men jeg holdt fast i ledningen. Som Du sa, poeten gjorde, "Noen gjennom vannene, og noen gjennom flommene, noen gjennom dype prøvelser, men alle gjennom blodet." Og jeg vil ta dette, det gamle sverdet her som har beskyttet meg langs veien, sette det tilbake i skjeden, rope ut, "Far, send båten over i morges, jeg kommer hjem." Du vil være der, Herre. Du lovte det. Du kan ikke svikte.
Velsign alle som er her nå. Og hvis de ikke vet hvordan de skal holde denne linjen, og aldri har rørt den, må hellige hender reise seg nå, lengtende hender, ønskende hender, og ta på livlinen som vil lede dem til deres hjertes ønske, perfekt fred og tilfredshet, hvile i Kristus.

With our heads bowed, would there be a hand that'd raise up and say, "Let me. Hold my hand"? Oh, God bless you.
When the way is growing dreary,
precious Lord, linger near,
When my life is almost gone;
At the river I'll stand,
guide my feet, hold my hand,
Take my hand, precious Lord, lead me on.
Would there be another raise up their hand, say, "Lord, I want to feel the touch of the lifeline tonight. I want to feel Christ has forgiven me of my sins, and I want to be a new creature from this hour on"? God bless you. Would there be another one say, "Let me touch You, Lord. Let me lose myself"? God bless you, sister. "Let me lose myself, and find it, Lord, in Thee." God bless you. And God bless you. That's right. "Let me lose myself, Lord. Let me forget." God bless you, brother. "Let me…" God bless you, sister. "Let me just lose all my knowledge." God bless you, sister. Don't trust in man-made schemes. Follow the guide, He'll guide you into all truth. "Lead me, Lord Jesus, lead me." God bless you back there. Oh, there's many hands has been up, wanting salvation. Now while we're…
The altar here, you can't call the altar, because people sitting all over it. But He's right there. You know good and well, when you raised your hand, something happened in your heart. Jesus said, "He that heareth My words and believeth on Him that sent Me, has everlasting life." You mean it? Then there's the pool here filled up with water. There'll be plenty of time for baptism. Let us pray.

Med hodene bøyd, er det noen som vil løfte hånden og si: "La meg. Hold min hånd"? Å, Gud velsigne deg.
Når veien blir tung og trist,
kjære Herre, bli nær,
Når livet nesten er over.
Ved elven skal jeg stå,
led mine føtter, hold min hånd,
Ta min hånd, kjære Herre, led meg videre.
Er det noen andre som vil løfte hånden og si, "Herre, jeg vil føle berøringen av livlinen i kveld. Jeg vil føle at Kristus har tilgitt meg mine synder, og jeg vil bli en ny skapning fra denne stunden"? Gud velsigne deg. Er det noen andre som vil si, "La meg røre Ved Deg, Herre. La meg miste meg selv"? Gud velsigne deg, søster. "La meg miste meg selv og finne det, Herre, i Deg." Gud velsigne deg. Og Gud velsigne deg. Det er riktig. "La meg miste meg selv, Herre. La meg glemme." Gud velsigne deg, bror. "La meg…" Gud velsigne deg, søster. "La meg bare miste all min kunnskap." Gud velsigne deg, søster. Stol ikke på menneskeskapte planer. Følg veilederen, Han vil lede deg til all sannhet. "Led meg, Herre Jesus, led meg." Gud velsigne deg der bak. Å, det er mange hender som har vært oppe, som søker frelse. Nå mens vi…
Alteret her kan vi ikke kalle et alter, fordi folk sitter overalt. Men Han er rett der. Du vet godt, når du løftet hånden, skjedde noe i ditt hjerte. Jesus sa, "Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Mener du det? Da er bassenget her fylt med vann. Det vil være nok tid til dåp. La oss be.

100

Our heavenly Father, this little broke-up message tonight through a hoarse voice, the Holy Spirit must have went out somewhere. It went where it was purposed, and there's many, Lord, tonight, some fifteen or twenty raised up their hands, that they need the guide. They realize that they're trying to fool themselves. They're trying to say "I'm all right," but way down deep they know they're not. And they want to feel You, Lord. They want the guide. They want to sign up. You're never overstocked. They want to sign up for this trip. They don't know how to get there. No one knows how to take them there; You're the only one. They're coming for God's provided guide, the Holy Spirit. They've raised up their hands.

100

Vår himmelske Far, dette lille, fragmenterte budskapet i kveld formidles gjennom en hes stemme. Den Hellige Ånd har dratt dit den skulle. Mange, Herre, reiste hånden i kveld, rundt femten eller tjue, fordi de trenger Veilederen. De har innsett at de prøver å lure seg selv ved å si "Jeg har det bra," men dypest inne vet de at det ikke stemmer. De ønsker å føle Deg, Herre. De ønsker Veilederen og vil melde seg på. Du har aldri for mange. De vil melde seg på denne reisen, men vet ikke hvordan de skal komme dit. Ingen vet hvordan de skal lede dem dit; Du er den eneste som kan. De kommer til Deg for Din gitte Veileder, den Hellige Ånd. De har løftet hendene sine.

101

O Holy Ghost and guide, come down upon them. Forgive every sin. Pardon their iniquities. Take them into the body of Christ tonight, where they can feel the current of God flowing through that line that'll lead them on down to the Jordan, and across Jordan to the promised land. May they follow straight behind the Word. The Word said, "Repent, and then be baptized in the name of Jesus Christ." May they not try it some other way. May they follow right behind the Word, for He's the one that'll guide. That's the steps to climb over till we can catch ahold of the guide. Grant it, Lord. May they be Yours. They are in Your hands now, as trophies, no man can pluck them out. I believe that You will take them as saved people. I believe they raised up their hands, they could not have done that in themselves unless something spoke to them. That was You, Holy Spirit and guide.
They see the hour is closing in, fog is coming over the earth, great creeds and things are uniting together, churches are confederating, coming together. And, O God, how they're trying to say, "All that has a peculiarity will have to leave here and go to Alaska." And all these things that they're threatening, it's not new to us, the great guide has showed us that in the path of the Word. We're just passing through that part of it.
Father, God, You spoke to them tonight, and I give them to You now as trophies of the Word. In Jesus' name.

101

Å, Hellige Ånd og veileder, kom ned over dem. Tilgi hver synd. Forlat deres misgjerninger. Ta dem inn i Kristi kropp i kveld, hvor de kan føle Guds strømninger flyte gjennom linjen som vil lede dem videre ned til Jordan, og over Jordan til det lovede land. Måtte de følge rett bak Ordet. Ordet sa: "Omvend dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn." Måtte de ikke prøve noen annen vei. Måtte de følge rett bak Ordet, for Han er den som vil veilede. Dette er trinnene vi må bestige for å gripes av veilederen. Innvilg det, Herre. Måtte de bli Dine. De er i Dine hender nå, som trofeer, ingen kan rive dem ut. Jeg tror at Du vil ta dem som frelste mennesker. Jeg tror de løftet hendene sine; de kunne ikke ha gjort det selv uten at noe talte til dem. Det var Deg, Hellige Ånd og veileder.
De ser timen nærme seg, tåken legger seg over jorden, store trosretninger og ting forenes, menigheter slår seg sammen. Og, å Gud, hvordan de prøver å si: "Alle med særegenheter må dra herfra og til Alaska." Og alle disse tingene de truer med, det er ikke nytt for oss, Den Store Veilederen har vist oss det på Ordets sti. Vi passerer bare gjennom den delen av det.
Far, Gud, Du talte til dem i kveld, og jeg overgir dem til Deg nå som trofeer for Ordet. I Jesu navn.

102

Now, laying on the desk here, Father, is handkerchiefs, it's for sick people, some little baby, maybe, some mother, some sister, some brother; even little hairpins stuck in them. And now I hold them up close to me. Now, we're taught in the Bible that they took from the body of Paul handkerchiefs and aprons, and sick people were healed, unclean spirits went out of people. Now we realize, Lord, that Paul was a man, he was just a man. But it was the anointing of the Holy Ghost that was on him that blessed the handkerchiefs, and the faith that the people had that he was Your apostle. Now Paul has been taken from us, but not the guide, He's still here. And, God, I pray that You'll bless these handkerchiefs, and may the guide lead them to the place, that complete surrender.

102

Nå, Far, ligger det lommetørklær på skrivebordet her. De er for syke mennesker, kanskje en liten baby, en mor, en søster, en bror; til og med små hårnåler er festet til dem. Jeg holder dem nå tett inntil meg. Vi er lært i Bibelen at de tok fra Paulus' kropp lommetørklær og forkleder, og at syke ble helbredet og urene ånder forlot mennesker. Vi innser, Herre, at Paulus var en mann, bare en mann. Men det var Den Hellige Ånds salvelse over ham som velsignet lommetørklærne, og troen folk hadde på at han var Din apostel. Nå er Paulus tatt fra oss, men ikke Veilederen, Han er fortsatt her. Gud, jeg ber om at Du velsigner disse lommetørklærne, og må Veilederen bringe dem til stedet for full overgivelse.

103

We're told again that when Israel was following their guide, and they come right down to Jordan, right down (rather) to the Red Sea. In the very line of duty they were stopped, and the guide led them down there. Why? To show His glory. And when all hopes was gone, then God looked down through that pillar of fire, and even the old Dead Sea got scared and she rolled back, and there was a path made for Israel to walk over to the promised land.
Truly, Lord, You're still the same God. These people maybe are Christians, maybe they're right in the path of duty, but they've been brought into this cornered place where sickness has cornered them. Look down through the blood of Jesus tonight, that devil will get scared, he'll move back, and your children shall pass over to the promise of good health. Grant it, Father. I send them from my body to theirs, in the name of Jesus Christ.

103

Vi får igjen vite at da Israel fulgte deres veiviser, kom de rett ned til Jordan, eller rettere sagt, til Rødehavet. Midt i sin plikt ble de stanset, og veiviseren ledet dem dit. Hvorfor? For å vise Sin herlighet. Da alt håp var ute, så Gud ned gjennom ildsøylen, og selv det gamle Dødehavet ble redd og trakk seg tilbake, og en sti ble laget for Israel så de kunne gå over til det lovede land.
Sannelig, Herre, Du er fortsatt den samme Gud. Disse menneskene er kanskje kristne, kanskje de er midt i sin plikt, men de har blitt brakt til dette hjørnet hvor sykdom har fanget dem. Se ned gjennom Jesu blod i kveld, la djevelen bli redd og trekke seg tilbake, og Dine barn skal passere over til løftet om god helse. Gi det, Far. Jeg overfører fra min kropp til deres, i Jesu Kristi navn.

104

I lift this congregation before You, by faith I take them plumb to the glorious altar of God yonder in heaven, for every desire of sickness, whatever they have that's wrong, whatever that's wrong in their lives anywhere, God, cleanse them, make them Yours. Heal them, Father. And may the power that raised up Jesus from the grave, quicken their mortal bodies and make them new creations in Christ. Give them good health and strength to serve You.
Remember me, O Lord. I am Your servant. Help me, standing in the need of prayer. And I pray that the Holy Spirit will guide us and use us, and lead us until the day we see Jesus Christ face to face at His glorious coming when we meet Him in the air at the rapture. In the name of Christ we ask it. Amen.

104

Jeg løfter denne menigheten frem for Deg. I tro fører jeg dem til Guds herlige alter i himmelen. For hver sykdom, uansett hva som er galt i deres liv, Gud, rens dem og gjør dem til Dine. Helbred dem, Fader. Må kraften som reiste Jesus opp fra graven, levendegjøre deres dødelige kropper og gjøre dem til nye skapninger i Kristus. Gi dem god helse og styrke til å tjene Deg.
Husk meg, Herre. Jeg er Din tjener. Hjelp meg i min bønnens nød. Jeg ber om at Den Hellige Ånd vil veilede oss, bruke oss og lede oss til den dagen vi ser Jesus Kristus ansikt til ansikt ved Hans herlige komme når vi møter Ham i luften ved bortrykkelsen. I Kristi navn ber vi. Amen.

105

I love Him, I … (Do you?)
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, if you don't love one another who you have seen, how you going to love Him who you haven't seen? Now when we sing "I Love Him," let's give our neighbor a hearty handshake of love.
I love Him, … [Brother Branham shakes
hands with those around him.]
(God bless you, Brother Neville.)
On Calvary's tree.
Now let's raise our hands to Him.
I love Him, I love Him
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

105

Jeg elsker Ham, jeg ... (Gjør du?)
Fordi Han først elsket meg.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Hvis du ikke elsker din neste som du har sett, hvordan skal du da elske Ham som du ikke har sett? Når vi synger "Jeg elsker Ham", la oss gi vår nabo et varmt håndtrykk av kjærlighet.
Jeg elsker Ham, ... [Bror Branham håndhilser
på de rundt ham.]
(Gud velsigne deg, Bror Neville.)
På Golgatas tre.
La oss nå løfte våre hender til Ham.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

106

For a good song, would you like to hear one? I understand that we have an evangelist song leader here from Indianapolis. I believe he sings at Cadle Tabernacle. Is that right? All right, sir. That's his place at Cadle Tabernacle. How many remembers E. Howard Cadle? Oh, my! God rest his precious soul. The mockingbird of the air, a woman that I loved to hear sing, better than anybody nearly I ever heard sing in my life, was Mrs. Cadle, singing, "Ere you left your room this morning, did you think to pray in the name of Christ our Saviour, as a shield today?"

106

Ønsker dere å høre en fin sang? Jeg forstår at vi har en evangelistsang-leder her fra Indianapolis. Jeg tror han synger i Cadle Tabernacle. Stemmer det? Greit, det er hans plass i Cadle Tabernacle. Hvor mange husker E. Howard Cadle? Å, min! Gud velsigne hans dyrebare sjel. En avstemning, en kvinne som jeg elsket å høre synge, bedre enn noen annen jeg har hørt i mitt liv, var fru Cadle. Hun sang, "Ere you left your room this morning, did you think to pray in the name of Christ our Saviour, as a shield today?"

107

Right across the street there one morning, in a little old two-room shack, I got up, was going to go in and make a fire. The stove wouldn't burn. And I tried to start it, and the wind come down, blowed the thing out in my face. And it was cold, and I was about froze. And frost all over the floor, and me barefooted; trying to get this little old tin stove started, little oven pipe on it. And I just… Meda and I had just been married a little bit. And I was trying, the old wood was wet and wouldn't burn, and I was sitting there, I thought, "Oh, my! I'll try it again." Had to go to work, and fanning that old stove like that. And I reached over and turned the radio over on, and she begin to sing, "Ere you left your room this morning, did you think to pray," I just fell down on the floor, "in the name of Christ our saviour, as a shield today?" Oh, how I loved to hear that woman!

107

Rett over gaten en morgen, i en liten gammel toroms skur, sto jeg opp og skulle gå inn for å tenne opp i ovnen. Ovnen ville ikke brenne. Jeg prøvde å få fyr, men vinden kom ned og blåste det ut i ansiktet mitt. Det var kaldt, og jeg var nesten frosset. Det var rim over hele gulvet, og jeg var barbeint mens jeg forsøkte å få fyr på denne lille gamle tinnovnen med et lite ovnsrør på. Meda og jeg hadde nettopp giftet oss. Det gamle veden var våt og ville ikke brenne, men jeg tenkte, "Å, herlighet! Jeg prøver igjen." Jeg måtte på jobb og viftet med vind på den gamle ovnen. Jeg rakte over og slo på radioen, og hun begynte å synge: "Ere you left your room this morning, did you think to pray." Jeg falt ned på gulvet. "I the name of Christ our Saviour, as a shield today?" Å, hvor jeg elsket å høre den kvinnen!

108

When I cross over the river sometime, I believe I'll hear Mrs. Cadle sitting over there. You know, I've always made an appointment. On this side of the river, there's the evergreen tree, you know, the tree of life; and over on the other side of the river, there's an angelic choir sings day and night, 'cause there's no night there, sing all day, see. I'll get me a place and just set back and listen to it. I believe I'll hear Mrs. Cadle over there singing.
God bless our brother. I forgot his name. What is it, brother? Brother Ned Woolman will sing for you now. Brother Woolman, glad to have you here tonight with us.

108

Når jeg en dag krysser over elven, tror jeg at jeg vil høre fru Cadle sitte der borte. Jeg har alltid laget en avtale. På denne siden av elven er det et eviggrønt tre, livets tre; og på den andre siden av elven synger det en englekor dag og natt, for der er det ingen natt, de synger hele dagen. Jeg vil finne meg et sted å sitte og bare lytte til det. Jeg tror jeg vil høre fru Cadle synge der.
Gud velsigne vår bror. Jeg har glemt navnet hans. Hva er det, Bror? Bror Ned Woolman skal nå synge for dere. Bror Woolman, vi er glad for å ha Deg her med oss i kveld.