Fullkommen Manns Skikkelse

Norsk tittel: Fullkommen Manns Skikkelse
Original tittel: The Stature Of A Perfect Man
Dato: 1962-10-14
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Oh, isn't it wonderful to serve the Lord? I don't know what I would do if I wasn't a Christian. It's just so good to be a Christian. I just feel like just jumping up and down and screaming the top of my voice. To be a Christian---think of it---all anchored away in Christ!
I know I call this man's name wrong each time. It's either "S.T.," or "T.S.," or something like that. Sumner---Brother Sumner. I want to thank him and his precious little wife. I think that she spent about … it looked like about six months on typing out this "Seven Church Ages." And now we've got it back here typed out, ready for proofing, and going into book form---the "Seven Church Ages."
Sister Sumner, wherever you are, surely you'll let us pay you for that. That's took a lot of work. Why, it's that thick. It would take me about six months to read through it, let alone have to take if off of tape; and then turn it around and take the repeats out, and make it into a book. We'll get it ready, and send it to press right away, for we think it's a thing that the people should have ahold of right now, and you can study it. And Billy was just showing me, when I come in back there a few minutes ago, that it was ready now to go to the printer.
So, Sister, the Tabernacle will pay you for that. I don't expect you do to that for nothing. Or either, if we get the book and have to make a price on it, or something, we'll put a price where you'll get something whenever they sell it, whatever it is. You just talk to the board, the trustee board, or some of them there, and they'll take care of it for you. The Lord bless you real good.

Norsk:

Å, er det ikke fantastisk å tjene Herren? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg ikke var en kristen. Det er bare så godt å være en kristen. Jeg føler bare for å hoppe opp og ned og skrike av full hals. Å være en kristen—tenk på det—helt forankret i Kristus!
Jeg vet at jeg sier feil navn på denne mannen hver gang. Det er enten "S.T." eller "T.S." eller noe sånt. Sumner—Bror Sumner. Jeg vil takke ham og hans kjære lille kone. Jeg tror hun brukte omtrent ... det så ut som omtrent seks måneder på å skrive ut "De syv menighetsaldrene." Nå har vi det ferdig skrevet, klart til korrekturlesing, og snart i bokform—"De syv menighetsaldrene."
Søster Sumner, hvor enn du er, du må la oss betale deg for dette. Det har krevd mye arbeid. Det er så tykt. Det ville tatt meg omtrent seks måneder å lese gjennom det, enn si å ta det av lydbånd; og deretter ta ut gjentakelsene og lage det til en bok. Vi skal gjøre det klart og sende det til trykking med en gang, for vi mener at dette er noe folk bør få tak i akkurat nå, slik at de kan studere det. Billy viste meg nettopp, da jeg kom inn for noen minutter siden, at det nå var klart til å gå til trykkeriet.
Så, søster, Tabernaklet vil betale deg for dette. Jeg forventer ikke at du skal gjøre det gratis. Eller kanskje, hvis vi får boken og må sette en pris på den, så vil vi sette en pris der du får noe hver gang den selges, uansett hva det er. Du prater bare med styret, forstanderstyret, eller noen av dem der, og de vil ta seg av det for deg. Herren velsigne deg rikelig.

Little old Brother and Sister Kidd sitting here (somewhat under a hundred, just a little bit), and I met her awhile ago and she said, "Well, this will probably be the last time I get to see you, Brother Billy." She said, "I'm getting so old."
I said, "Oh, my! I don't want to hear you say that." Just like a little old mother and dad. We love Brother and Sister Kidd, everyone does. It just does something to me when I see them walk in the church, a little old couple like that. And just think, they were preaching the gospel before I was born, and I'm an old man. Yes. Just think. They were preaching before I was born. And here I am now. I get to thinking, "I'm getting so old," and just about … thinking, "About ready to give up," and I see Brother and Sister Kidd come in, "Glory to God!" I say, "Nope, I feel fine." Yes, sir.
To see them, how they can… How they really inspire you. Then you realize that … nearly my age again, and then still going on the field. Come down this morning and asked for books---that they could take books and sell them. Wanted tapes, so they could go out and win souls by playing these tapes---at nearly a hundred years old. Now, where's your two wings we was talking about last night? Yes, I begin to think about, "Where's mine?"
How old are you, Sister Kidd? [I'm eighty-one.] How old are you, Brother Kidd? [Eighty-two.] Eighty-one and eighty-two years old, and still using their wings in action, still going.

Lille, gamle Bror og Søster Kidd sitter her (nærmere hundre år, bare litt unna). Jeg møtte henne for litt siden, og hun sa: "Vel, dette blir sannsynligvis siste gang jeg ser deg, Bror Billy. Jeg blir så gammel."
Jeg sa: "Å, nei! Jeg vil ikke høre deg si det." Akkurat som en liten, gammel mor og far. Vi elsker Bror og Søster Kidd, det gjør alle. Det gjør noe med meg når jeg ser dem komme inn i menigheten, et sånt lite, gammelt par. Tenk bare, de forkynte evangeliet før jeg ble født, og jeg er en gammel mann nå. Ja. Bare tenk på det. De forkynte før jeg ble født. Og her er jeg nå. Jeg tenker ofte: "Jeg blir så gammel" og vurderer å gi opp, men så ser jeg Bror og Søster Kidd komme inn, "Ære være Gud!" Da sier jeg: "Nei, jeg føler meg fin." Ja, sir.
Å se dem inspirerer virkelig. Du innser at de er nesten på min alder, og de er fortsatt ute i felten. I morges kom de ned og spurte etter bøker—slik at de kunne ta med bøker og selge dem. De ville ha lydbånd, slik at de kunne gå ut og vinne sjeler ved å spille disse båndene—nærmere hundre år gamle. Nå, hvor er de to vingene vi snakket om i går kveld? Ja, jeg begynner å tenke: "Hvor er mine?"
Hvor gammel er du, Søster Kidd? [Jeg er åttien.] Hvor gammel er du, Bror Kidd? [Åttito.] Åttien og åttito år gamle, og de bruker fortsatt sine vinger i praksis, fortsatt aktive.

Patience with what? What kind of patience? First thing is have patience with God. If you've got real genuine faith, you'll have real genuine patience, because faith worketh patience. When God says anything, you believe it. That's all. You got patience.
Say, "Well, I asked Him last night to heal me, and I'm just as sick this morning." Oh, my! What patience!
God told Abraham, and twenty-five years later there wasn't even one sign. He still believed it. He was patient with God. Put Him always before you. Let Him be the next crossing thing. You can't cross Him so just keep Him before you. He said so, it's going to happen, see. Keep Him before you. That's right.

Hva slags tålmodighet snakker vi om? Først og fremst må vi ha tålmodighet med Gud. Hvis du har ekte, genuin tro, vil du også ha ekte, genuin tålmodighet, for troen gir tålmodighet. Når Gud sier noe, tror du på det. Det er alt. Du har tålmodighet.
"Men jeg ba Ham i går kveld om å helbrede meg, og jeg er like syk i dag." Hva slags tålmodighet er det?
Gud ga Abraham et løfte, og tjueto år senere var det fortsatt ingen tegn til oppfyllelse. Men Abraham trodde fortsatt og var tålmodig med Gud. Sett alltid Gud foran deg. La Ham være din veiviser. Du kan ikke overse Ham, så behold Ham foran deg. Han sa det, og det kommer til å skje. Ha Ham alltid foran deg. Det er riktig.

Noah had patience. Yeah! Noah had real godly patience. God said, "I'm going to destroy this world with rain," and Noah preached 120 years---plenty of patience. Not even dew fell from heaven. Wasn't nothing. Just as dusty as it ever was for 120 years, but he was patient.
Then God tries your patience. That's right. God tries them. After He told Noah, now He said, "Noah, I want you to go ahead and get in the ark. I'm going to run the animals in there. I want you to get in and climb way upstairs, now, so you can look out the top window. Now, I want you to get in there. I want you to tell these people, 'Tomorrow, what I've been preaching for 120 years is going to take place.' All right, you go down there and tell them."
What was the first sign? Noah got in the ark. There was no rain.

Noah hadde tålmodighet. Ja, Noah hadde virkelig guddommelig tålmodighet. Gud sa: «Jeg vil ødelegge denne verden med regn,» og Noah forkynte i 120 år - nok av tålmodighet. Det falt ikke engang dugg fra himmelen. Ikke noe som helst. Like støvete som alltid i 120 år, men han var tålmodig.
Gud prøver så din tålmodighet. Det stemmer. Gud prøver den. Etter at Han hadde sagt dette til Noah, sa Han: «Noah, jeg vil at du skal gå inn i arken nå. Jeg skal lede dyrene inn der. Jeg vil at du skal gå inn og klatre helt opp, så du kan se ut fra det øverste vinduet. Nå vil jeg at du skal gå inn der. Jeg vil at du skal fortelle disse menneskene: 'I morgen vil det jeg har forkynt i 120 år finne sted.' Greit, gå ned dit og fortell dem.»
Hva var det første tegnet? Noah gikk inn i arken. Det kom ikke noe regn.

Thank you, Brother Neville. The Lord bless you. It's nice to be back in the Tabernacle again this morning. A gracious good morning to you all. And I trust that this will be a great day for us all in the presence of our Lord.
And now, I've got a lesson this morning. I want to get right straight to this lesson because I think it's important. And to keep the crowd from being so upset, you know (have to stay long, many standing), I'll go right straight into the lesson.

Takk, Bror Neville. Herren velsigne deg. Det er hyggelig å være tilbake i Tabernaklet igjen denne morgenen. En nådefull god morgen til dere alle. Jeg håper at dette blir en flott dag for oss alle i Herrens nærvær.
Nå har jeg en leksjon denne morgenen. Jeg vil begynne rett på sak med denne leksjonen fordi jeg mener den er viktig. For å hindre forstyrrelse i mengden (og unngå at mange må stå lenge), går jeg rett til leksjonen.

And now, tonight I wanted to speak on the subject of "The Guide of My Life." And I hope that many that can … as many as can be, will be present at that time for tonight. However, if you have a church of your own, of course, we want you to be at your church. That's your duty to be there, where your post of duty is, to let your light shine.
Now, we keep hoping that each time when you come back we'll have a little more room around here. But we're having difficulties with it, oh, everywhere. Them … trustee board has certainly dug into everything. They send to one place, they'll okay it; then send it somewhere else and veto it, and send it back. They okay it over here, and back… Oh, what a time we've had! But you know, Satan is always a fighter against what's right. Just remember, you're always right about…

I kveld ønsker jeg å tale om emnet "Veilederen i mitt liv." Jeg håper at så mange som mulig kan være til stede. Men dersom du har en menighet, er det din plikt å være der og la ditt lys skinne på ditt poststed.
Vi håper alltid at det vil være litt mer plass her hver gang dere kommer tilbake. Men vi har hatt store utfordringer med dette, overalt. Styret har virkelig undersøkt alt. De sender en forespørsel til ett sted hvor den godkjennes, så sendes den videre til et annet sted hvor den forkastes, og slik går det tilbake og forth. Hva for en tid vi har hatt! Men husk, Satan kjemper alltid mot det som er rett. Husk at du alltid har rett...

I was wondering where you was at, Anthony. I didn't see you. Met your father, and I looked across out in the audience. He said you was sitting there. We're happy to have you and your father here with us---Brother Milano from New York. I'm hoping going overseas this time I get another "spring-off" out of New York, out there somewhere, if the Lord willing.
And so we are very happy for every one of you. Just fine for you to be here. And we had a great time last night, or at least I did. "Isaiah in the Temple."
And this morning we want to speak on the subject, or teach rather, if we can, "Building the Living Tabernacle of the Living God's Dwelling Place: The Perfect Man"---the living tabernacle of the living God, where He dwells.

Jeg lurte på hvor du var, Anthony. Jeg så deg ikke. Jeg møtte din far, og jeg så ut over forsamlingen. Han sa at du satt der. Vi er glade for å ha deg og din far her med oss—Bror Milano fra New York. Jeg håper på en ny "inspirasjon" fra New York denne gangen, dersom Herren vil, når jeg reiser utenlands.
Vi er svært glade for hver og en av dere. Det er flott at dere er her. Vi hadde en fantastisk tid i går kveld, eller i det minste hadde jeg det. Temaet var "Jesaja i Tempelet."
I dag ønsker vi å tale om, eller rettere sagt undervise i, emnet "Å bygge den levende Guds bolig: Den perfekte mann"—den levende tabernaklet hvor den levende Gud bor.

I understand that they have some of this good singing here, and I don't get to hear it. And tonight I'm going to try to get down here. My wife has told me about a Brother Ungren (I believe his name was), from down in Tennessee. Now, he was here last night. I don't see him this morning, but I suppose he's here somewhere. And I'd like to hear him sing tonight, if I can, that … either "Down From His Glory," or "How Great Thou Art." I'd like to hear that.
How many would like to hear Brother Ungren sing? Oh, I like good singing. And Meda said that he had kind of a baritone, and it reminded me of our Brother Baxter. He's a singer, too, as we all know. And "Down From His Glory," or "How Great Thou Art."
I believe I located him now over… Will that be all right, Brother Ungren, tonight, if you will? If you stay over. Are you going to try to stay over for tonight's service? Well, I tell you. How about this? If we … I don't want to cause anybody any friction, but why not then, if we would … during the time of the "Seven Seals" when we preach that, if you'd come? I'd like to tape it off, you see, to get it: "How Great Thou Art," and also "Down From His Glory" in that time?

Jeg har hørt at dere har noe av denne flotte sangen her, men jeg har ikke fått sjansen til å høre det. I kveld skal jeg prøve å komme ned hit. Min kone har fortalt meg om en Bror Ungren (jeg tror det var navnet), fra Tennessee. Han var her i går kveld. Jeg ser ham ikke nå, men jeg antar at han er her et sted. Jeg vil gjerne høre ham synge i kveld, hvis det er mulig. Enten "Down From His Glory" eller "How Great Thou Art." Jeg vil gjerne høre det.
Hvor mange ville like å høre Bror Ungren synge? Åh, jeg liker god sang. Meda sa at han hadde en slags barytonstemme, og det minnet meg om vår Bror Baxter. Han er også en sanger, som vi alle vet. Og "Down From His Glory" eller "How Great Thou Art."
Jeg tror jeg har lokalisert ham nå. Ville det være greit, Bror Ungren, å synge i kveld, hvis du kan? Vil du bli for kveldens møter? Vel, hva med dette? Jeg ønsker ikke å skape noen friksjon, men hva hvis vi under "De Syv Segl" når vi forkynner det, kan få deg til å komme? Jeg vil gjerne ta det opp på bånd, for å få det: "How Great Thou Art," og også "Down From His Glory" på den tiden?

Anything gets wrong in Ohio that Sister Kidd knows about, the phone rings up home. The other day she rang and a little baby (a little girl baby, I believe it was) was born, and the bowels on the outside of it---bladder on the outside of the baby. And the doctor didn't know what to do about it, and he was afraid to undertake the operation. We prayed [Sister Kidd relates case from audience.] … put the bowels back in with an operation, and thought it couldn't live. And it did live. No passage then, from the rectum, for the food to pass through. Sister Kidd called again. We offered prayer again, and now it's got a normal passage.
Here she is as a witness, the doctor also. It's a witness that the Lord Jesus, the great creator… See what Satan tried to do? Cut that baby's life off. And then, see then, I believe the lady come to the … came back to the Lord. Sister Kidd led her back to Christ, after this great miracle happened for her baby.

Hver gang det oppstår et problem i Ohio som Søster Kidd kjenner til, ringer telefonen hjemme hos oss. Her om dagen ringte hun og fortalte om en nyfødt liten jente. Tarmene og blæren var utenpå kroppen. Legen visste ikke hvordan han skulle håndtere det og var redd for å utføre operasjonen. Vi ba [Søster Kidd forteller fra salen]. De opererte og satte tarmene tilbake, men trodde ikke at barnet ville overleve. Barnet overlevde, men hadde ingen åpning fra endetarmen for mat å passere gjennom. Søster Kidd ringte igjen, vi ba på nytt, og nå har barnet en normal passasje.
Her er hun som et vitne, og legen også. Det er et vitnesbyrd om at Herren Jesus, den store skaperen... Ser dere hva Satan forsøkte å gjøre? Avbryte barnets liv. Så, etter dette store mirakelet, kom kvinnen til tro igjen. Søster Kidd ledet henne tilbake til Kristus etter dette mirakelet som skjedde med barnet hennes.

I had a call from California yesterday---a little brother minister out there that I was with when I first went to California years ago. His little grandson was born with four … three valves closed in its heart. And I told him of that case. And I said, "The God that could create this other and make it right, can certainly heal your grandson. Just tell the boy to be of a good courage."
And the boy was at the meeting when I was first in California, about eighteen years ago now---sixteen years ago, it has been. I was in California, and the meeting so influenced that boy until when they got the baby and it was born, and they seen there was something wrong…
It was blue, and they tried to pump oxygen to it, and so forth. And it wasn't (looked like) going to survive. And the doctors then give it examination, and found that three valves were closed up in his heart---no opening at all, see---just one valve pumping.
And he called his daddy, and said, "Daddy, call Brother Branham right at once. Tell him, 'Just ask Christ. He'll do it.'" That's it. Oh, my. Influence---what they see. See, we spoke of last night: the right thing at the right time.

Jeg mottok en samtale fra California i går fra en liten bror og predikant jeg var sammen med da jeg først dro til California for mange år siden. Barnebarnet hans ble født med fire ... tre klaffer som var lukket i hjertet. Jeg fortalte ham om et lignende tilfelle. Jeg sa: "Gud, som kunne skape dette andre og gjøre det riktig, kan helt sikkert helbrede barnebarnet ditt. Bare si til gutten at han skal være ved godt mot."
Gutten var på møtet da jeg først var i California, for omtrent atten år siden—seksten år siden, har det vært. Jeg var i California, og møtet påvirket den gutten så sterkt at da de fikk babyen og den ble født, og de så at noe var galt ...
Den var blå, og de prøvde å gi den oksygen og så videre. Og det så ikke ut til at den ville overleve. Legene undersøkte den og fant ut at tre av klaffene i hjertet var lukket—ingen åpning i det hele tatt, bare én klaff som pumpet.
Han ringte til faren sin og sa: "Pappa, ring Bror Branham med en gang. Be ham bare spørre Kristus. Han vil gjøre det." Det er det. Å, min. Påvirkning—hva de ser. Ser du, vi snakket i går kveld om: det rette på rett tid.

Well, we go on talking, never would get in the lesson, would we? It's just like molasses on a cold morning---just as thick as it can be, you know, and all clinging together. We're very happy to have a fellowship like that. Yes, sir.
So now, let's quieten ourselves now and get down to the lesson. I'm going maybe … I don't know whether you can see that or not, on the blackboard. Maybe if I turned that up like that in a few moments, why, we'll be able … now somebody to… What say? [Doc says, "Do you want a spot light?"] No, I don't think so right now, Doc. Just maybe in a little bit. Well, we'll do that when I get… Got a spot here? All right. Let's just turn it right on it. Can you see way back there? If you can see … raise up your hand if you can see that blackboard, read that on there. No? All right, get the spot.

La oss roe oss ned og begynne på leksjonen. Det føles som en kald morgen der alt henger sammen, men vi verdsetter virkelig fellesskapet. Ja, sir.
Nå skal vi stille oss og begynne med leksjonen. Jeg vet ikke om alle kan se tavlen herfra. Kanskje hvis jeg justerer den litt om en stund... Hva sier du? [Doc sier, "Vil du ha en spotlys?"] Nei, det tror jeg ikke vi trenger akkurat nå, Doc. Kanskje om litt. Har vi et spotlys her? Greit, la oss rette det mot tavlen. Kan dere se det helt der bak? Hvis dere kan lese hva som står på tavlen, løft hånden. Nei, dere ser det ikke? OK, hent spotlyset.

Now, while they're making ready for that… I'm getting started late this morning or … no, no, I'm about fifteen minutes early. And so then, we'll just take our time now, because we don't want to get in a hurry. Now, when you get in a hurry, then you just ruin the things you were going to say. Now, I was listening at a tape the other day, as I told you, and I got so ashamed of myself. Not what I was saying, but the way I was saying it---too fast. It's just a nervous pitch. I feel like waiting…

Mens de forbereder seg, vil jeg begynne. Jeg startet sent denne morgenen... nei, jeg er faktisk femten minutter tidlig. Så vi tar oss god tid nå, for vi vil ikke skynde oss. Når man haster, ødelegger man bare det som skulle sies. Forresten, jeg lyttet til et opptak her om dagen, som jeg nevnte, og jeg ble skamfull. Ikke på grunn av innholdet, men på grunn av måten jeg sa det på — altfor raskt. Det var bare et nervøst tempo. Jeg føler at vi bør vente...

I just seen the other day where they was going to build a big zoo here, in the middle of Louisville. And Mr. Brown (I believe it was) over there offered $1,000,000 towards the zoo. Well, if I had it, I'd almost give them that to turn them animals loose. I don't believe in caging anything up like that. I just… I go to the zoo and see them poor old animals---bears and lions and things walking back and forth, prisoned for life, you see. Makes you feel bad. After all, they're captured by the intelligence of a man who's smarter than they are, see. And they capture them and put them in captivity.
And I think about … the devil does that. He takes precious people who should roam God's great places, and fields, and things like that, and then put him in a prison house of some denomination, or some creed, or something, and bind him up in there. And what a horrible thing it is.
And I don't like zoos. But I feel something like one of those animals, when you're all caged up and you're just trying to get loose, you know, to get out to do something.

For noen dager siden så jeg en artikkel om at de skulle bygge en stor dyrepark i sentrum av Louisville. Og Mr. Brown (tror jeg det var) tilbød én million dollar til dyreparken. Vel, hvis jeg hadde hatt pengene, ville jeg nesten ha gitt dem for å slippe dyrene fri. Jeg liker ikke å sette noe i bur på den måten. Jeg besøker dyreparker og ser de stakkars gamle dyrene—bjørner og løver som går frem og tilbake, fanget for livet. Det gjør vondt å se dem. Tross alt er de fanget av en manns intelligens som er smartere enn dem, og som setter dem i fangenskap.
Dette minner meg om hvordan djevelen gjør det samme. Han tar verdifulle mennesker som burde få utforske Guds store skaperverk, og setter dem i et fangenskap av en konfesjon eller noen trossetninger, og binder dem der. For en forferdelig situasjon.
Jeg liker ikke dyreparker. Jeg føler meg som ett av de dyrene, innelåst og bare ønsker å komme løs, for å gjøre noe.

Now, before we approach the Word, let's approach the author of the Word as we bow our heads, now, in prayer.
Our gracious heavenly Father, we have assembled this morning again in the name of the Lord Jesus, thy precious Son. God incarnate came to the earth for the propitiation of our sins and died---the righteous---that we, by his righteousness, being unrighteous, may be made perfect in Him.
We come confessing that we are unworthy, Lord. There is nothing good about us. And we're all in one big jailhouse. No matter what corner we stand in, we're still all in jail. One could not help the other. But God, in his infinite mercy, came down and opened the prison doors to set us free. We're no longer caged up now. We are not in the zoo of the world. But now we are free. We're outside.

Nå, før vi går til Ordet, la oss henvende oss til Forfatteren av Ordet med bøyd hode i bønn.
Vår nådige himmelske Fader, vi har igjen samlet oss denne morgenen i navnet til Herren Jesus, Din dyrebare Sønn. Gud inkarnert kom til jorden som soning for våre synder og døde – den rettferdige – for at vi, ved Hans rettferdighet, som er urettferdige, kan bli gjort perfekte i Ham.
Vi kommer og bekjenner at vi er uverdige, Herre. Det finnes ingenting godt i oss. Vi er alle fanget i ett stort fengsel. Uansett hvilket hjørne vi oppholder oss i, er vi fortsatt i fengsel. Én kan ikke hjelpe den andre. Men Gud, i Sin uendelige nåde, kom ned og åpnet fengselets dører for å sette oss fri. Vi er ikke lenger innesperret nå. Vi er ikke i verdens dyrehage. Men nå er vi frie. Vi er utenfor.

Oh, how we love Him and adore Him! How we can walk through the great fields of his promise, and see Him made manifest before us by our own eyes; see the great God of eternity unfold Himself before us, and make Himself real, like He did to the prophets of old; knowing this, that they rest with an assurance that some day we will again be restored back after this life is over, and the resurrection unto an eternal life that shall never fade.
Our bodies will not get old, and we'll never die. And we'll never be hungry, and we'll never have a want. But we shall walk with Him. We want to hear Him say, "Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world."
Back before sin entered in, how He had the preparation made, like for Adam and Eve, that they'd never have to be sick, or have a trouble. And now He prepared it for us, and He foreknew we were coming. Sin made the great blockade. And now sin has been took away by the blood of Jesus. Now we're bound for the promised land by the promise of God, which is eternal.

Å, hvor vi elsker og tilber Ham! Hvordan vi kan vandre gjennom de store markene av Hans løfter, og se Ham bli åpenbart for oss med våre egne øyne; se den store Gud av evigheten utfolde Seg for oss, og gjøre Seg reell, som Han gjorde for profetene i fortiden; vite dette, at de hviler med en visshet om at en dag vil vi bli gjenopprettet etter dette liv er over, og i oppstandelsen til et evig liv som aldri skal svinne.
Våre kropper vil ikke eldes, og vi skal aldri dø. Vi skal aldri være sultne, og vi skal aldri trenge noe. Men vi skal vandre med Ham. Vi ønsker å høre Ham si: "Gå inn til Herrens glede som har vært forberedt for deg siden verdens grunnvoll ble lagt."
Før synd kom inn, hvordan Han hadde gjort forberedelser, som for Adam og Eva, slik at de aldri skulle måtte være syke eller ha problemer. Og nå har Han forberedt det for oss, og Han visste på forhånd at vi skulle komme. Synd skapte den store barrieren. Og nå er synd blitt fjernet ved Jesu blod. Nå er vi på vei til det lovede land ved Guds løfte, som er evig.

Bless us now, Father, as we study thy Word. We want to know what kind of people we must be in order to be there. Help us today in this school that we might have the great Master Teacher with us, the Holy Spirit that would come down and reveal Himself to us by his Word. For we ask it in his name and for his glory. Amen.

Velsign oss nå, Far, mens vi studerer Ditt Ord. Vi ønsker å vite hva slags mennesker vi må være for å komme dit. Hjelp oss i dag på denne skolen slik at vi kan ha den store Mesterlæreren med oss, Den Hellige Ånd, som ville komme ned og åpenbare Seg for oss gjennom Sitt Ord. For vi ber om det i Hans navn og til Hans ære. Amen.

Now, first I would like for you to turn with me to II Peter, the 1st chapter, and I want to read a portion of this scripture: II Peter, the 1st chapter. And now to you that's got your pencils and paper, and I believe I was told this morning that sometimes, turning my head away from there, it dims the tape. I really don't mean to do that. And I believe some time, if we'd figure on getting a web mike and hanging it on the ceiling here… No matter where you'd be then, you'd be right … it would be perfect just all around---just a mike above the ceiling.

Først vil jeg at dere skal slå opp i andre Peters brev, kapittel 1. Jeg ønsker å lese en del av dette skriftstedet. For de av dere som har blyant og papir, vil jeg nevne at jeg ble informert i morges om at det av og til blir dårlig opptak når jeg snur hodet bort. Det er ikke meningen. Kanskje vi bør vurdere å få en mikrofon hengende fra taket her. Da ville vi ha perfekt lyd uansett hvor man skulle befinne seg i rommet.

And now as … while I'm talking… And if you, after service, or want to, can sketch off this skeleton here. Then I also have it typed out here. I'll take a tack and put it on the front here, if you'd like to do it some time (come in a little early this afternoon), so that we would understand.

Mens jeg snakker nå... Hvis du, etter møtet, ønsker å skisse opp dette skjelettet her, har jeg det også skrevet ut her. Jeg kan sette det opp foran her med en tegnestift, hvis du ønsker å gjøre det en gang (kom litt tidlig i ettermiddag), slik at vi kan forstå det.

Now, we are approaching the seven seals. We have just finished the seven church ages. And this is a message on teaching that ties the man in that's going to be redeemed by the blood of the Lord Jesus, and is going to be in that church age---that eternal church age at the end of the seals.
Now, we know that we have seven trumpets, seven plagues, vials, and so forth, that we get into as we go along. But we're waiting for more room so the people can be seated.
And I thought this would tie in just where I was expecting… I didn't expect to draw this skeleton, but the other day I was with some precious friends of mine---Cox's down in Kentucky. I went down, thought maybe I'd get in one more day of squirrel hunting before the season closed. And I was up in the woods with my friend, Charlie, standing there, and Rodney, his brother. And I didn't even see a squirrel. I think I scared them all away, when I got to shouting up there in the woods.
This is what came to me, boys, and Sister Nellie and Margie, when I told you I'd tell you Sunday when I got to it. That's what come to me on a message that I was going to speak on. And how the rest of it tied right into it! And, oh, I like that. Had a real, real spirit of shouting up there in the woods.

Nå nærmer vi oss de syv segl. Vi har nettopp avsluttet de syv menighetsperiodene. Dette er en lærepreken som knytter sammen mennesket som skal bli forløst av Jesu blods kraft, og som skal være i den evige menighetsperioden ved slutten av seglene.
Vi vet at vi har syv basuner, syv plager, skåler og så videre, som vi vil gå gjennom etter hvert. Men vi venter på mer plass slik at folk kan få sitte.
Jeg tenkte dette ville passe inn akkurat der jeg forventet. Jeg forventet ikke å tegne denne oversikten, men for noen dager siden var jeg sammen med noen kjære venner av meg, Cox-familien i Kentucky. Jeg dro ned dit i håp om å få en dag til med ekornjakt før sesongen avsluttet. Jeg var i skogen med min venn Charlie, og hans bror Rodney. Jeg så ikke engang et ekorn; jeg tror jeg skremte dem alle bort da jeg begynte å rope der oppe i skogen.
Dette kom til meg, guttene, og Søster Nellie og Margie, når jeg sa jeg ville fortelle dere det på søndag når jeg kom til det. Dette kom til meg som en tale jeg skulle holde. Og hvordan resten av det passet rett inn! Å, jeg liker det. Jeg opplevde en reel ånd av rop der oppe i skogen.

So now, let us read now I Peter, or II Peter, rather, the 1st chapter, a portion of it.
Simon Peter, a servant and an apostle of Jesus Christ, to them that have obtained like precious faith with us through the righteousness of God and our Saviour Jesus Christ: …
I like the way that's stated right there, because my whole subject this morning is based on faith, see. Let me read that again; listen close.
Simon Peter, a servant and an apostle of Jesus Christ, to them that have obtained like precious faith … through the righteousness of God and our Saviour Jesus Christ:…
Notice, He is saying, "I have obtained this faith, and I'm addressing this to them that have obtained the like precious faith." I want … it's not to the outside world; this is to the church, those that are in Christ.
Grace and peace be multiplied unto you through the knowledge of God, and of Jesus Christ our Lord,
According as his divine power hath given unto us all things [his divine power now has given unto us all things] that pertain unto life and godliness, through the knowledge of him that hath called us to glory and virtue:
Whereby are [we] given unto us exceeding great and precious promises: that by these [these promises] we might be partakers of the divine nature,…

La oss nå lese andre Petersbrev, første kapittel, en del av det.
Simon Peter, en tjener og apostel av Jesus Kristus, til dem som har fått en like dyrebar tro som vi har, ved vår Guds og frelser Jesu Kristi rettferdighet: …
Jeg liker måten dette er formulert på, fordi hele mitt emne denne morgenen er basert på tro. La meg lese det igjen; lytt nøye.
Simon Peter, en tjener og apostel av Jesus Kristus, til dem som har fått en like dyrebar tro gjennom vår Guds og frelser Jesu Kristi rettferdighet: ...
Legg merke til at Han sier, "Jeg har fått denne troen, og jeg henvender meg til dem som har fått den samme dyrebare troen." Jeg vil ... dette er ikke til verden utenfor; dette er til menigheten, de som er i Kristus.
Nåde og fred bli mangfoldiggjort til dere gjennom kunnskapen om Gud og Jesus Kristus, vår Herre.
Etter Som Hans guddommelige kraft har gitt oss alt vi trenger for liv og gudsfrykt, gjennom kunnskapen om Ham som har kalt oss til herlighet og dyd,
Ved disse har Han gitt oss store og dyrebare løfter, slik at vi gjennom disse løftene kan få del i guddommelig natur ...

Now, let that soak real deep now. Not preaching this morning; we're just teaching this lesson. Divine nature. Let me read that 4th verse again now, so you won't miss it:
Whereby [we] are given … Whereby are given unto us exceeding great and precious promises: that by these [these promises] we might be partakers of the divine nature, having escaped the corruption that is in the world through lust.
See, the world---we've escaped that now. He is addressing this to the church. That's why we're here this morning is to find out what is the way. What is God's requirements? There's not a person in here that loves God, but what wants to become more like Christ---now, it's laid out here---every Christian.
I'm an old veteran. Look at Brother and Sister Kidd here; they're probably the oldest in the building. But if I'd ask them, "What is your heart's desire?", it'd be: "Closer to God." When you learn of Christ, there's something about Him that's so loving, you just try to get right into Him.

La dette trenge dypt inn nå. Vi forkynder ikke denne morgenen; vi underviser bare i denne leksjonen. Guddommelig natur. La meg lese det fjerde verset en gang til, så du ikke går glipp av det:
"Hvorved [vi] er gitt ... Hvorved er gitt oss overmåte store og dyrebare løfter: at ved dette [disse løftene] kan vi bli deltakere av den guddommelige natur, etter å ha unnflydd den fordervelsen som er i verden gjennom lyst."
Se, verden – vi har unnsluppet det nå. Han henvender seg til menigheten. Det er derfor vi er her denne morgenen, for å finne ut hva veien er. Hva er Guds krav? Det finnes ikke en person her inne som elsker Gud, som ikke ønsker å bli mer lik Kristus – det er lagt ut her – hver kristen.
Jeg er en gammel veteran. Se på Bror og Søster Kidd her; de er sannsynligvis de eldste i bygningen. Men hvis jeg skulle spørre dem: "Hva er deres hjertes ønske?", ville det være: "Nærmere Gud." Når du lærer om Kristus, er det noe ved Ham som er så kjærlig at du bare prøver å komme nærmere Ham.

Excuse this expression: I told my wife here not long ago (both getting old) … and I said to her, I said, "Do you love me like you used to?"
She said, "I certainly do."
And I said, "You know, I love you so much till I would like to take you and pull you inside of me, so we could just really be one."
Now multiply that by a hundred million, and then you'll find out how that the believer, who falls in love with Christ, wants to get into Him, because it's a love. And here He's going to show us how that through these promises we might be partakers of Christ's divine nature---these mortal bodies, how that we can be partakers.

Unnskyld uttrykksmåten: For ikke lenge siden sa jeg til min kone (vi blir begge eldre) … Jeg spurte henne, "Elsker du meg like mye som før?"
Hun svarte, "Selvfølgelig gjør jeg det."
Jeg sa, "Du vet, jeg elsker deg så mye at jeg skulle ønske jeg kunne ta deg og trekke deg inn i meg, så vi virkelig kunne bli ett."
Nå, gang det med hundre millioner, så vil du forstå hvordan den troende, som forelsker seg i Kristus, ønsker å komme inn i Ham, fordi det er kjærlighet. Og her vil Han vise oss hvordan vi gjennom disse løftene kan bli delaktige i Kristi guddommelige natur—disse dødelige kroppene, hvordan vi kan bli delaktige.

I might say something here. The reason I believe… Now someone got me all wrong here not long ago. I got a letter from the Ministerial Association that said that I believed that we were soul-mated; and we must leave our companions if we're not soul-mated to them, to marry another one that we were soul-mated to. Oh, my!
I said, "I'm not guilty of a heresy like that." I've always been against that. I don't believe in that. Certainly not. I believe that God gives us a mate. That's true. And then we become part of each other. That's right. And before a man gets married, he should think these things over, study it.

Jeg vil gjerne si noe her. Årsaken til at jeg tror ... Nå, noen misforsto meg grundig for ikke lenge siden. Jeg fikk et brev fra Ministerialforeningen som sa at jeg trodde vi var sjelemordere; og at vi må forlate våre ektefeller hvis vi ikke er sjelemordere med dem, for å gifte oss med den vi var sjelemordere med. Å, kjære!
Jeg sa, "Jeg er ikke skyldig i en slik vranglære." Jeg har alltid vært imot det. Jeg tror ikke på det. Absolutt ikke. Jeg tror at Gud gir oss en ektefelle. Det er sant. Og så blir vi en del av hverandre. Det er riktig. Før en mann gifter seg, bør han tenke godt over disse tingene, studere det.

A young man asked me the other day, said, "Do you think I ought to get married, Brother Branham, to such-and-such a girl?"
I said, "How much do you think of her?"
He said, "Oh, my! I just love her."
I said, "Well, if you're not going to live without her, you better marry her then. But if you can live without her, you better not. But if it's going to kill you, you better go ahead and get married."
And so what I was trying to get to him is this: that if you love her so much… Now, right now before you're married, everything's just fine and dandy. But after you get married, then the toils and trials of life come in. That's when you've got to be so in love that you understand one another. When you're disappointed in her, or she's disappointed in you, you still understand one another.

En ung mann spurte meg her om dagen: "Tror du jeg burde gifte meg, Bror Branham, med denne jenta?"
Jeg svarte: "Hvor mye betyr hun for deg?"
Han sa: "Å, jeg elsker henne utrolig mye."
Jeg sa: "Vel, hvis du ikke kan leve uten henne, bør du gifte deg. Men hvis du kan klare deg uten henne, bør du la være. Men hvis det kommer til å ødelegge deg, bør du gå videre og gifte deg."
Det jeg prøvde å få frem til ham, var dette: Hvis du elsker henne så mye… Nå, før dere er gift, virker alt fint og flott. Men etter ekteskapet, kommer livets slit og prøvelser. Da må dere være så forelsket at dere forstår hverandre. Når du blir skuffet over henne, eller hun blir skuffet over deg, må dere fortsatt forstå hverandre.

That's the way it is with Christ. See, we've got to be so in love with Him till when we ask for something and He doesn't give it to us, that doesn't shake us a bit. See, why? And the only way you can do that is to become partakers of his divine nature; then you'll understand the reason He can't give it to you. Partakers of his divine nature.
Then look here: "…having escaped the corruption that is in the world through lust"---escaped it. See who it's to? It's to the church. Them who are in Christ has been exalted above these things. Not he exalted himself; but Christ brought him up.

Slik er det med Kristus. Vi må være så forelsket i Ham at når vi ber om noe og ikke får det, rister det oss ikke det minste. Hvorfor? Den eneste måten vi kan oppnå dette på, er ved å bli delaktige i Hans guddommelige natur; da vil vi forstå grunnen til at Han ikke kan gi oss det vi ber om. Delaktige i Hans guddommelige natur.
Se her: "…idethevet havigd unnsluppet fordervelsen i verden gjennom lyst" — unnsluppet det. Ser du hvem det gjelder? Det gjelder menigheten. De som er i Kristus har blitt løftet over disse tingene. Ikke han løftet seg selv; men Kristus brakte ham opp.

To my colored brethren and sisters who are present this morning… I don't mean this through any harm, but I was in a meeting some time ago (I don't know whether I ever said it at the Tabernacle; I've told it many places.), there was a colored sister said, "Can I have a testimony, or testify?"
"Certainly, sister. Go right ahead."
She said, "I want to make this testimony for the glory of God." She said, "You know, I ain't what I ought to be." And she said, "I ain't what I want to be. But," she said, "one thing sure: I ain't what I used to be."

Til mine fargede brødre og søstre som er til stede i dag… Jeg mener ikke å såre noen, men jeg var på et møte for en tid tilbake (jeg vet ikke om jeg har sagt det i Tabernaklet; jeg har fortalt det mange steder). Der var det en farget søster som sa, "Kan jeg få gi et vitnesbyrd?"
"Selvsagt, søster. Gå rett på."
Hun sa, "Jeg vil vitne til Guds ære." Hun sa, "Vet du, jeg er ikke det jeg burde være." Og hun sa, "Jeg er ikke det jeg ønsker å være. Men," sa hun, "en ting er sikkert: Jeg er ikke det jeg pleide å være."

See, she had come from somewhere. She had been brought up. That's how we know we've passed from death unto life. We look back to the pit where we was hewed from. See, we're not what we want to be. We're not even what we ought to be. But one thing we're thankful for---we're not what we used to be. That's right. We're on the road, and having escaped the corruption of the world---having escaped that---the lust and corruption of the world. You're above that.

Hun kom fra et sted. Hun hadde blitt oppdratt. Det er slik vi vet at vi har gått fra død til liv. Vi ser tilbake til gropen vi ble hugget ut fra. Vi er ikke det vi ønsker å være. Vi er ikke engang det vi burde være. Men en ting er vi takknemlige for—vi er ikke det vi pleide å være. Det stemmer. Vi er på veien, og har unnsluppet verdens fordervelse—unnsluppet den—lysten og fordervelsen i verden. Vi er hevet over det.

Now, that's the type of person that He's talking to, the person that has escaped these things, see---the corruption of the world.
And beside this, giving all diligence, add unto your faith virtue; and to virtue knowledge;
And to knowledge temperance; … to temperance patience; … to patience godliness;
And to godliness brotherly kindness; and to brotherly kindness charity.

Det er denne typen person Han henvender Seg til, den som har flyktet fra verdens fordervelse.
Og med all iver, legg til deres tro dyd; og til dyden kunnskap;
Og til kunnskapen selvbeherskelse, til selvbeherskelsen utholdenhet;
Og til utholdenheten gudsfrykt,
Og til gudsfrykt broderkjærlighet, og til broderkjærligheten kjærlighet.

Now, He has given us the outline here what to do; know how to do it. Now, as I said, we all are trying to come closer to God. That's why I chose this message this morning for the church, knowing that people are traveling for… Last night I said, "How many's here from out of town." About ninety-eight percent of the people from out of town. "How many's here from a hundred miles?" Why, it went over, I guess, eighty percent. "How many's here from over five hundred miles?" And nearly a third of the people were here from over a hundred … five hundred miles away. Think of it, of the people traveling.
Well, those people doesn't come to church like that just to be seen. There's no, as what the outside world would see, any beauty around this place. They're all common people, poor, ordinarily dressed. There's no great anthems from some pretended-to-be angelic choir, pipe organs, and some stained glass windows. You have a hard time getting a seat on a bench and stand around a wall.
They don't come for such as that. But they come because inside of them is something that sees a beauty that the natural eye doesn't see. It's the spiritual eye that catches the beauty of Christ. That's why they come.

Nå har Han gitt oss retningslinjene for hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Som jeg sa, vi alle forsøker å komme nærmere Gud. Det er grunnen til at jeg valgte dette budskapet for Menigheten i dag, vel vitende om at folk er på reise. I går kveld spurte jeg: "Hvor mange her er fra utenfor byen?" Omtrent nittiåtte prosent av de tilstedeværende var fra utenfor byen. "Hvor mange er her fra over hundre mils avstand?" Svaret var, tror jeg, over åtti prosent. "Hvor mange er her fra over fem hundre mils avstand?" Nesten en tredjedel av de tilstedeværende hadde reist over fem hundre mil. Tenk på det, alle disse menneskene som reiser.
Disse menneskene reiser ikke til Menigheten bare for å bli sett. Det finnes ingen, sett med verdens øyne, spesiell skjønnhet i dette stedet. De er vanlige folk, ofte økonomisk beskjeden kledd. Det er ingen store hymner fra et påstått englekor, ikke noe pipeorgel eller farget glassvinduer. Du må kjempe for å få en sitteplass på en benk eller stå ved en vegg.
De kommer ikke hit for slike ytre ting. De kommer fordi det er noe inni dem som ser en skjønnhet som det naturlige øyet ikke kan se. Det er det åndelige øyet som fanger skjønnheten av Kristus. Det er derfor de kommer.

So, for days before we have the service, I constantly pray, go to the woods, take in my pocket… Tell the wife, "I'm going out squirrel hunting this morning." And I put a pencil and a tablet of paper in my pocket. As soon as it gets light enough to see, I'm sitting up against a tree somewhere, hands up in the air, and saying, "Lord, what can I do today? What will You give me for your children?"
Then when I strike something that seems to burn down… Comes something like this: when his presence gets near, I begin to hear something, like way off in the distance, something on this order:
Two……times……two……equal……four;
(Closer.)
Two….times….two….equal….four;
Two…times…two…equal…four;
Two times two equal four.
On, on, on, like that. It's His presence coming in.

I dagene før møtene ber jeg kontinuerlig. Jeg går ut i skogen og sier til min kone: "Jeg skal på ekornjakt i dag." Jeg tar med en blyant og en skriveblokk. Så snart det blir lyst nok til å se, setter jeg meg opp mot et tre, løfter hendene og sier: "Herre, hva kan jeg gjøre i dag? Hva vil Du gi meg for Dine barn?"
Når noe treffer meg og brenner seg fast… Når Hans nærvær kommer nær, begynner jeg å høre noe i det fjerne, noe i denne retningen:
To……ganger……to……er……fire;
(Nærmere.)
To….ganger….to….er….fire;
To…ganger…to…er…fire;
To ganger to er fire.
Slik går det videre. Det er Hans nærvær som kommer inn.

Yield yourself, and after while you break away from yourself. There comes the vision: "Go to such-and-such a place and such-and-such a thing." See, starts off from meditating---your mind on God, out of the world, away from the world, out in the wilderness to yourself. And it starts coming: "One… One…" I say… Any number or anything, just something starts gradually, faintly coming in.
Then it comes faster, faster. You sit there and raise up your hands. Don't say a word. Just hold your hands in the air. First thing you know, your whole being is caught away. Then you see things that He wants you to know, showing you things that is to come.
Sometimes it comes up to a spot, until a certain spot, and then stops. It doesn't go into a vision. Then scriptures just pour together. I grab my pencil so I won't forget it, and write it down, write it down. And I come home and look it over, and study it. And sometimes it don't even make sense to me, when I'm looking it over.
Then after a while, here it is. It strikes and away it goes again! Then I get a little book like this, and just start sketching down just as hard as I can, what He tells me. I thought, "Lord, I'm going down to the Tabernacle and tell them, 'Come on down, I got something for them.' " Well, that's how it comes. Exactly. Until first He gives it to me, I cannot give it out.
So then up on these little sketches, that you see me looking down upon… And this first I started. I didn't get this part here, until just about a day or two ago up in the woods.

Overgi deg selv, og etter hvert bryter du bort fra deg selv. Da kommer visjonen: "Gå til dette stedet og gjør denne tingen." Det begynner med meditasjon—sinnet ditt rettet mot Gud, ut av verden, bort fra verden, ute i ødemarken alene. Så begynner det sakte å komme: "En… En…" Uansett nummer eller noe annet, bare noe som begynner å komme gradvis og svakt.
Deretter kommer det raskere og raskere. Du sitter der og løfter hendene. Ikke si et ord. Bare hold hendene i været. Før du vet ordet av det, blir hele din væren fanget bort. Da ser du ting Han vil at du skal vite, som viser deg ting som kommer.
Noen ganger kommer det til et bestemt punkt, og så stopper det. Det går ikke over i en visjon. Da flommer skriftene sammen. Jeg griper blyanten min for å huske det og skriver det ned. Jeg kommer hjem og ser over det, og studerer det. Noen ganger gir det ikke mening for meg når jeg ser over det.
Så, etter en stund, kommer det til meg igjen! Så tar jeg en liten bok og noterer så raskt jeg kan hva Han forteller meg. Jeg tenkte: "Herre, jeg skal ned til Tabernaklet og fortelle dem, 'Kom ned, jeg har noe til dere.' " Slik kommer det. Akkurat slik. Så lenge Han gir det til meg først, kan jeg gi det videre.
Derfor ser du meg ofte sjekke små skisser. Og dette fikk jeg ikke før bare for en dag eller to siden i skogen.

Now, these people are… Peter is saying here how that we must be partakers of his divine nature. Now, each one of us are trying to grow into the stature of God.
Now, after we get through with the seven seals… Then at that time of the sounding of the seven seals, or the loosening… 'Course we know what a seal is. It's to loose a ministry, to loose seven seals. And we'll see that right on the chart. It's loosening a message---something that's sealed up.

Peter sier her at vi må bli deltakere i Hans guddommelige natur. Hver av oss forsøker å vokse inn i Guds fullkommenhet.
Når vi er ferdige med de syv seglene... På det tidspunktet når de syv seglene lyder eller åpnes... Vi vet selvfølgelig hva et segl er. Det er å frigjøre en tjeneste, å åpne syv segl. Vi vil se dette tydelig på oversikten. Det handler om å frigjøre et budskap—noe som har vært forseglet.

Last Sunday night I preached on, "The Key," and the key is faith. Faith holds the key, and the key is the Scripture, and Christ is the door, see. So faith takes the little hinges of the Scripture and unlocks the glories and good of God out to his people, see. So faith holds the key that unlocks Christ to the people---unlocks it, reveals it. So today we're going to try to take that same key to unlock the way to become a virtuous Christian in the stature of God; and be a living tabernacle for the living God to dwell in.
Remember, God reveals Himself in three ways. First time He revealed Himself in a pillar of fire. That was called the fatherhood. Then that same God made manifested in Jesus Christ … which He built a body---made this body. Thirdly, through the death of that body, He sanctified a church that He can dwell in. It was God above us; God with us; God in us---the same God. That's the reason it was called Father, Son, Holy Spirit. Not three gods; three offices of one God.
If they had only thought of that at the Nicene Council, we wouldn't've been all messed up, would we? That's right. Not three gods.

Sist søndag kveld talte jeg om "Nøkkelen," og nøkkelen er tro. Tro holder nøkkelen, og nøkkelen er Skriften, og Kristus er døren. Så tro tar de små hengslene av Skriften og låser opp Guds herligheter og goder for Hans folk. Derfor holder tro nøkkelen som låser opp Kristus for folket, avslører Ham. I dag skal vi forsøke å bruke den samme nøkkelen til å låse opp veien til å bli en dydig kristen i Guds skikkelse, og å bli en levende bolig for den levende Gud å bo i.
Husk at Gud åpenbarer Seg selv på tre måter. Først åpenbarte Han Seg som en ildsøyle, som ble kalt faderskap. Deretter manifesterte den samme Gud Seg i Jesus Kristus, der Han bygde en kropp—skapte denne kroppen. For det tredje, gjennom døden til den kroppen, helliget Han en menighet som Han kan bo i. Det var Gud over oss; Gud med oss; Gud i oss—den samme Gud. Derfor kalles det Far, Sønn og Hellig Ånd. Ikke tre guder; tre embeter til én Gud.
Hadde de bare forstått dette under konsilet i Nikea, ville vi ikke vært så forvirret, ville vi vel? Det stemmer. Ikke tre guder.

The people couldn't understand how Jesus talked to the Father, and He and the Father are one. Well, there the whole thing is. Sure. Just unfolds it, certainly. See, it's not three gods---three offices. What is it? God condescending to his creation.
God wants to be worshipped. The word "god" means "object of worship." And it's God trying to condition his people so He can get from them what He created them for. He never made you to be something else besides a son and daughter of God. If you have missed that, of being a son and daughter of God, you've missed the mark. The word s-i-n means to miss the mark. Miss the mark.
Then, if I'm shooting at a target, driving a tack at fifty yards, and I shoot---take my gun down and shoot---and I miss it four or five inches, what's happened? My gun needs tuning up. There's something wrong. And if I miss faith in God, if I miss being a Christian… God put you here to be a Christian. And if you run off to one side, come back and get tuned up. And there's only one thing can tune you up---that's the Scripture. The Holy Spirit in the Scripture tune you, bring you directly on to the target again. That's right.

Folk forsto ikke hvordan Jesus kunne snakke med Faderen når Han og Faderen er ett. Slik er det hele. Det er klart. Det utfolder seg enkelt og greit. Forstår dere? Det er ikke tre guder, men tre roller. Hva er det? Gud som nedverdiger Seg til Sin skapelse.
Gud ønsker å bli tilbedt. Ordet "gud" betyr "gjenstand for tilbedelse." Gud forsøker å forme Sitt folk slik at Han kan få den tilbedelsen Han skapte dem for. Han skapte deg ikke for noe annet enn å være en sønn eller datter av Gud. Hvis du har gått glipp av det, av å være en sønn eller datter av Gud, har du bommet på målet. Ordet "synd" betyr å bomme på målet. Bommer på målet.
Hvis jeg skyter mot en blink, sikter på en spiker på femti meters avstand, og jeg bommer med fire eller fem centimeter, hva er problemet? Våpenet mitt trenger justering. Det er noe galt. Og hvis jeg mister troen på Gud, hvis jeg ikke lever som en kristen... Gud satte deg her for å være en kristen. Og hvis du sklir ut til siden, kom tilbake og bli justert. Det er bare én ting som kan justere deg—det er Skriften. Den Hellige Ånd i Skriften justerer deg og bringer deg tilbake på mål igjen. Det er riktig.

Now, we are going to study his Word.
Stephen said in Acts 7, and also in… Let's just read that. Talking about … now we're talking about a tabernacle of God. Now Stephen said---being it's going to be a living tabernacle of the living God---Stephen said in Acts the 7th chapter, and I believe in Acts 7, beginning about the 44th verse:
Our fathers had the tabernacle of witness in the wilderness, as he had appointed, speaking unto Moses, that he should make it according to the fashion that he had seen.
Which also our fathers that came after brought in … Jesus into the possession of the Gentiles, whom God drove out before the face of our fathers, unto the day of David;
Who found favour before God, and desired to find a tabernacle for the God of Jacob.
But Solomon built him an house.
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands; as saith the prophet,
Heaven is my throne, and earth is my footstool: what house will you build me? saith the Lord: or what is the place of my rest?

Nå skal vi studere Hans Ord.
Stefanus sa i Apostlenes gjerninger 7, og også i... La oss lese det. Vi skal snakke om Guds tabernakel. Stefanus sa—siden det skal være et levende tabernakel for den levende Gud—i Apostlenes gjerninger kapittel 7, fra vers 44:
Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, som Han hadde forskrevet, idet Han talte til Moses og sa at han skulle lage det etter det forbilde han hadde sett.
Dette tok våre fedre med seg, og Jesus inn i hedningenes land, som Gud drev ut foran våre fedres ansikter, inntil Davids dager;
Han fant velvilje for Gud og ønsket å finne et tabernakel for Jakobs Gud.
Men det var Salomo som bygde Ham et hus.
Likevel bor den Høyeste ikke i templer som er gjort med hender; som profeten sier,
Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel: hvilket hus vil dere bygge for Meg? sier Herren: eller hvor er stedet for Min hvile?

Now, in … the tabernacle, of course, is a place where we go to rest, get freshness, and so forth, like resting from sleep, or so forth. Now, Hebrews 10, and the 5th verse, Paul brings it in.
Wherefore when he cometh into the world, he saith, Sacrifice [that's Christ], sacrifice and offering thou wouldest not, but a body hast thou prepared me.
What is the tabernacle now? A body---God tabernacling in a body.
God once, up high, when He come down on the mountain, even if a bullock or a cow touched the mountain, he must be killed. God is holy. Last evening when … those angels covered their faces, holy seraphims with holy faces (don't even know what sin means), and they have to cover their face in the presence of God; cover their feet in humility.
Now, holy God could not condone sin. So nothing could touch the mountain where God was. Then God was made flesh and dwelt among us in the form of Jesus Christ, his Son, his creation. Then that Son gave his life, and the blood cell of God was broken, that the life might come out of the blood to us.
Through that blood we are cleansed, and now our blood, our life (which came by living through … sexual desire brought our life in the world), the blood of Jesus Christ cleanses us, changes our nature by sending upon us the Holy Spirit. Then we become into the divine nature of God. Then we become a dwelling place for God.

Nå, i tabernaklet, er det selvsagt et sted hvor vi går for å hvile, få fornyelse og lignende, som å hvile etter søvn. I Hebreerne 10, vers 5, bringer Paulus det frem:
«Derfor sier Han når Han kommer inn i verden: Offer og gave ønsket Du ikke, men et legeme har Du forberedt Meg.»
Hva er tabernaklet nå? En kropp—Gud som tabernakler i en kropp.
En gang var Gud høyt oppe, og da Han kom ned på fjellet, måtte selv en okse eller ku som berørte fjellet bli drept, for Gud er hellig. I går kveld dekket disse englene sine ansikter; hellige serafer med hellige ansikter (som ikke engang vet hva synd betyr), og de må dekke ansiktene i Guds nærvær og føttene i ydmykhet.
Den hellige Gud kunne ikke tolerere synd. Så ingenting kunne berøre fjellet der Gud var. Deretter ble Gud menneske og bodde blant oss i form av Jesus Kristus, Hans Sønn, Hans skaperverk. Denne Sønnen ga så sitt liv, og Guds blodcelle ble brutt slik at livet kunne komme ut av blodet til oss.
Gjennom dette blodet blir vi renset, og nå blir vårt blod, vårt liv (som kom til gjennom seksuell lyst), renset av Jesu Kristi blod, som endrer vår natur ved å sende Den Hellige Ånd over oss. Da får vi del i Guds guddommelige natur. Slik blir vi en bolig for Gud.

Jesus said, "At that day you'll know that I am in the Father, and the Father in me, I in you, and you in me,"---know how that God is in his church.
The church is now supposed to be taking the place of Christ, carrying on his ministry. "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. Yet a little while, and the world seeth me no more. Yet you shall see me for I will be with you, even in you to the end of the world." There it is, carrying on his work.

Jesus sa: "Den dagen skal dere vite at Jeg er i Faderen, og Faderen i Meg, Jeg i dere, og dere i Meg." Vet hvordan Gud er i Sin menighet.
Menigheten skal nå ta Kristi plass og videreføre Hans tjeneste. "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerningene Jeg gjør. Om en liten stund ser ikke verden Meg mer, men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende." Der ser vi det, videreføre Hans verk.

Now God… The Bible said here that… Stephen spoke of Solomon building a temple, and the most High don't dwell in temples made with hands. For "Heaven is my throne, and earth is my footstool. And where is the place of my rest?… but a body has thou prepared me. [Amen! There you are.] A body hast thou prepared me."
God dwells in the stature of a man, reflecting Himself into that being---perfect worship. God in us being his tabernacle, God manifesting. Oh, how we could stay on that till you'd almost suffocate in here from heat.

Nå sier Gud … Bibelen sier her at … Stefanus snakket om at Salomo bygget et tempel, og at Den Høyeste ikke bor i templer laget med menneskehender. For "Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Og hvor er stedet for min hvile? … Men et legeme har Du forberedt Meg. [Amen! Der har du det.] Et legeme har Du forberedt Meg."
Gud bor i et menneskes skikkelse, og reflekterer Seg Selv i det vesenet – perfekt tilbedelse. Gud i oss som Hans tabernakel, Gud manifestert. Åh, vi kunne bli på dette til dere nesten hadde blitt kvalt av varmen her inne.

Notice that God has always, at all times, reflected Himself in man. That was God in Moses. Look at him, born a leader, Christ. In the time he was born, there was a persecution of children, trying to find him; same as it was with Christ. He was delivered in that time. So was Christ. He was a law-giver. So was Christ. Moses went up forty days and got the commandments, and came down. Christ went in the wilderness forty days, and came back, saying, "You've heard them of old time, 'Thou shalt not commit adultery.' But I say to you, whosoever looketh upon a woman to lust after her has committed adultery with her already." All these different things that … God reflecting Himself.

Merk at Gud til enhver tid har reflektert Seg Selv i mennesket. Det var Gud i Moses. Se på ham, født som en leder, som Kristus. Da han ble født, var det en barneforfølgelse, som det var med Kristus. Han ble frelst i den tiden. Det samme gjaldt Kristus. Han var en lovgiver, liksom Kristus. Moses gikk opp i førti dager og mottok budene, og kom ned igjen. Kristus gikk ut i ørkenen i førti dager og kom tilbake og sa: «Dere har hørt fra gammelt av, 'Du skal ikke drive hor.' Men Jeg sier dere, den som ser på en kvinne med lyst, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte.» Alle disse forskjellige hendelsene viser Gud som reflekterer Seg Selv.

Look at Joseph, born a spiritual boy among a bunch of brethren. They were all good men, all them patriarchs. But when Joseph come he was different. He could see visions, interpret dreams. And he was hated of his brethren because of that. Because of the very work that God had put him on earth to do, his brothers hated him for it, see. And it was all pointing to the cross.
And look, he was sold for almost thirty pieces of silver by his brethren; thrown into a ditch to be dead by his brethren; was took up from that ditch, and went and sat on the right hand of Pharaoh. And no man could come to Pharaoh (who controlled the world in that day), no one could come to Pharaoh only through Joseph. No man can come to God, only through Christ.
And when Joseph left the palace, before he left there was a trumpet sounded, and runners went before him and hollered, "Bow the knee. Joseph is coming." No matter where you was, or what you were doing, how important your job was, you had to fall on your knees until Joseph got there.
And when the trumpet sounds one of these days, every knee shall bow and every tongue shall confess! When Christ, our Joseph, shall leave glory and come, your work won't be important then. Every knee shall bow and confess Him to be the Son of God. Right.

Se på Josef, født som en åndelig gutt blant en flokk brødre. De var alle gode menn, patriarker. Men Josef var annerledes. Han kunne se visjoner og tolke drømmer. Hans brødre hatet ham på grunn av dette, fordi han utførte det arbeidet Gud hadde satt ham til på jorden. Og alt pekte mot korset.
Josef ble solgt for nesten tretti sølvstykker av sine brødre; kastet i en grøft for å dø av dem; tatt opp fra grøften, og satt ved Faraos høyre hånd. Ingen kunne komme til Farao (som kontrollerte verden på den tiden), unntatt gjennom Josef. Ingen kan komme til Gud, unntatt gjennom Kristus.
Før Josef forlot palasset, ble det lydt en trompet, og løpere gikk foran ham og ropte: "Bøy kneet. Josef kommer." Uansett hvor du var eller hva du gjorde, hvor viktig arbeidet ditt var, måtte du falle på kne til Josef kom.
Og når trompeten lyder en dag, skal hvert kne bøyes og hver tunge bekjenne! Når Kristus, vår Josef, kommer fra herligheten, vil ikke din jobb være viktig lenger. Hvert kne skal bøye seg og bekjenne Ham som Guds Sønn. Riktig.

Oh, how we see Him in David! How David, a rejected king, thrown off his own throne by his brethren, his own son, sat upon the Mount of Olives, as he went up to the top of the Mount of Olives, and looked back over Jerusalem and cried. For there his own people that… He had served them and taught them of God, and his own people turned him off, and throwed things at him; spit on him and made fun when he started up the hill, and was rejected.
Oh, how perfect of the Son of God eight hundred years later. A rejected King among his own people sat on the mount and wept over Jerusalem, as a rejected King. What was it? God reflecting Himself in those prophets, reflecting Christ.
Then there came one which was the perfection of God. It was God among us. And since that time, He has reflected Himself in his church this side of Calvary. So, you see, we're all trying to get to this dwelling place, tabernacle of the living God.

Å, hvordan vi ser Ham i David! David, en avvist konge, kastet av sin egen trone av sine brødre, sin egen sønn, satt på Oljeberget. Da han gikk opp til toppen av Oljeberget, så han tilbake over Jerusalem og gråt. For der avviste hans eget folk, de han hadde tjent og undervist om Gud, ham. De kastet ting på ham, spyttet på ham og hånet ham da han begynte opp bakken og ble avvist.
Å, hvor perfekt dette speiler Guds Sønn åtte hundre år senere. En avvist Konge blant sitt eget folk, satt på fjellet og gråt over Jerusalem, som en avvist Konge. Hva var det? Gud som reflekterte Seg i disse profetene, reflekterte Kristus.
Så kom Den Ene, som var Guds fullkommenhet, Gud blant oss. Og siden den tid har Han reflektert Seg i Sin menighet etter Golgata. Så, ser dere, vi forsøker alle å komme til denne bolig, tabernakelet for den levende Gud.

Now there's some people we notice here… He said, "First we have faith, virtue, knowledge, temperance, patience, goodness or godliness, and brotherly love." All right: brotherly kindness, and then add love. Let me read this all over again, so you'll be sure to get it now. Now, we're going to start at the 5th verse.
And beside this, giving all diligence, add to your faith virtue; and to virtue knowledge;
And to knowledge temperance; and to temperance patience; and to patience godliness;
And to godliness brotherly kindness; and to brotherly kindness charity [which is love].
… if these things be in you, and abound, they make you that ye shall neither be barren nor unfruitful in the knowledge of our Lord Jesus Christ.
Now, Peter's outlining something here for us, how to get there.

Her er det noen vi legger merke til… Han sa: "Først har vi tro, dyd, kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudsfrykt og broderkjærlighet." Greit, broderlig godhet, og så legg til kjærlighet. La meg lese dette om igjen, så du kan være sikker på å få det med deg. Nå skal vi begynne på vers 5.
Og ved siden av dette, legg all flid til og legg til din tro dyd; og til dyden kunnskap;
Og til kunnskapen måtehold; og til måteholdet tålmodighet; og til tålmodigheten gudsfrykt;
Og til gudsfrykten broderlig godhet; og til broderlig godhet kjærlighet [som er kjærlighet].
… om disse tingene er i deg og rikelig til stede, gjør de at dere ikke blir ufruktbare eller uten frukt i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
Nå skisserer Peter noe for oss her, hvordan vi skal komme dit.

Now I want to say this: that there are some people who have a portion of this virtue, knowledge, wisdom, patience, and so forth, that don't even profess to be Christians. Now we just… We're teaching Sunday school, and that's true. There are some people have a portion of this that don't even pretend to be Christians. But that doesn't … that won't do it.
It's like a blackbird trying to put peacock feathers in his wings to make him a peacock. He only disgraces himself. Be better to stay a blackbird, see. When he tries to exercise these things without being a Christian, he's just simply all out of place. It's like a sycamore tree trying to manufacture apples. It couldn't do it, although it's a tree. But it can't manufacture apples.
It's like a mule trying to manufacture wool, trying to be a sheep when he is a mule. You see, he can't manufacture wool. He can't do it. Wool is a gift to a sheep, not to a mule. He might try to act like a sheep, but he's still a mule. So you say, "Well, I can eat like a sheep; I can do this like a sheep," but no matter what you can do, you've got to be a sheep in order to have wool.

Det finnes mennesker som besitter en del av disse dydene – kunnskap, visdom, tålmodighet og så videre – uten å påstå at de er kristne. Vi underviser i søndagsskolen, og det er sant. Noen har en del av dette uten å late som om de er kristne. Men det er ikke tilstrekkelig.
Det er som en svarttrost som prøver å sette på påfuglfjær for å bli en påfugl. Han gjør bare narr av seg selv. Det er bedre å forbli en svarttrost. Når noen prøver å utøve disse dydene uten å være kristen, er de helt på villspor. Det er som et platanlønnstre som forsøker å produsere epler. Det kan ikke gjøre det, selv om det er et tre. Det kan ikke produsere epler.
Det er som et muldyr som prøver å produsere ull og bli en sau, selv om det er et muldyr. Det kan ikke produsere ull. Ull er en gave til sauen, ikke til muldyret. Han kan prøve å oppføre seg som en sau, men han er fortsatt et muldyr. Du kan si: "Jeg kan spise som en sau; jeg kan gjøre dette som en sau," men uansett hva du kan gjøre, må du være en sau for å ha ull.

And let me stop here a minute. The sheep doesn't manufacture wool. He has wool, because he is a sheep. A lot of people are trying to say, "Well, I'll try to get good. I'll try to do this." Don't manufacture nothing. No, you can't do it. A sheep isn't asked, isn't expected to manufacture wool. It bears wool, and it does it because it's a sheep.
And when you're a Christian, you just bear the fruit of the Spirit. You don't manufacture it. You don't try to make it up. You don't make yourself something that you're not. You just become what you're supposed to be. And then it takes care of itself.

La meg stoppe her et øyeblikk. Sauene produserer ikke ull; de har ull fordi de er sauer. Mange prøver å si, "Vel, jeg skal prøve å bli god. Jeg skal prøve å gjøre dette." Ikke prøv å produsere noe. Nei, du kan ikke gjøre det. En sau blir verken bedt om eller forventet å produsere ull. Den bærer ull fordi den er en sau.
Når du er en kristen, bærer du bare Åndens frukt. Du produserer det ikke; du prøver ikke å lage det. Du gjør deg ikke til noe du ikke er. Du blir det du skal være, og så går alt av seg selv.

Have you heard people say, "Well, I tell you, I joined church. I really ought to quit this lying." You're trying to manufacture something again, now. You can't do it, so there's no need of trying to---no more than a mule can make himself have wool. He can't do it. Or a vulture trying to eat with the dove---a vulture trying to be a dove. Could you imagine a buzzard out there, saying, "You know, I'm a dove," putting a few feathers in him, and say, "See, I look like…", see. He'd just be all out of shape.
That's a man who's professing to be something when he's not. See, you can't do it. You can't say, "Now look. I'm supposed to have virtue, so I'll have virtue. I'm supposed to live godliness, so I'll just have it." Why, you're only trying to place feathers. Though they're in your reach, but you can't put the feathers in the wrong bird. It just won't work. And it only shows what a hypocrite that bird is. See?

Har du hørt folk si: "Vel, jeg skal fortelle deg, jeg ble medlem av menigheten. Jeg burde virkelig slutte å lyve." Du prøver igjen å fabrikere noe. Du kan ikke gjøre det, så det er ingen vits i å prøve – like lite som et muldyr kan skaffe seg ull. Det kan ikke la seg gjøre. Eller som en gribb som prøver å spise som en due – en gribb som prøver å være en due. Kunne du forestille deg en gribb som sier: "Du vet, jeg er en due," som setter noen få fjær i seg og sier: "Se, jeg ser ut som…", ser du. Han ville bare være helt ute av form.
Det er som en mann som gir seg ut for å være noe han ikke er. Du kan ikke gjøre det. Du kan ikke si: "Nå skal jeg ha dyder, så jeg vil ha dyder. Jeg skal leve gudfryktig, så da gjør jeg det." Du prøver bare å plassere fjær. Selv om de er innen rekkevidde, kan du ikke sette fjærene på feil fugl. Det vil bare ikke fungere. Og det viser bare hvilken hykler den fuglen er. Ser du?

Could you imagine an old buzzard trying to have a couple of dove feathers, say, "Looky here. See, I'm a dove," see. Why, we all know he's a buzzard. That's all. We can tell that he's a buzzard.
Well, now that's the way it is trying to manufacture Christianity. You can't do it. The first thing you've got to do is be born again. You've got to be changed. And when you're changed, you become a new creation. Now, you're getting right, now. Now, you don't have to worry about the feathers. It'll take care of itself, when you're borned again. Yes, sir.
Like I've always said: you take a hog, scrub him up, put a tuxedo suit on him, and turn him out there. He'll go right to a mud hole and wallow, because you see it wouldn't do any good. He's a hog. That's his nature. Wallowing is his nature. You've got to change his nature, and the rest of it will take care of itself.

Kan du forestille deg en gammel gribb prøve å ha et par duefjær og si: "Se her, jeg er en due." Vi vet alle at han er en gribb. Det er tydelig. Vi kan se at han er en gribb.
Slik er det også når man prøver å fremstille kristendom kunstig. Det fungerer ikke. Det første du må gjøre er å bli født på ny. Du må bli forandret. Når du blir forandret, blir du en ny skapning. Da begynner ting å falle på plass. Du trenger ikke bekymre deg for fjærene; det ordner seg når du er født på ny. Ja, helt riktig.
Som jeg alltid har sagt: tar du en gris, vasker den og setter på den en smoking, vil den likevel gå rett til en sølepytt og velte seg. Det er fordi det ikke gjør noen nytte. Den er en gris, og det er dens natur å vasse i søle. Du må forandre dens natur, så vil resten ordne seg.

Now, notice. You must be borned again. That is, changed. There's got to be a change. You say, "Well, Brother Branham, I know this certain woman over here. Why, she never did do anything wrong. She's a good woman." Or, "This such-and-such a man, he's a good man. He never does anything. He doesn't harm anybody." That doesn't mean one thing. He might make a good neighbor, but he isn't a Christian until he's borned again.
Jesus said except a man be born again (St. John 3) that he can't even see the kingdom. Now that means … "see" means "to understand." You look at anything and say, "I just don't see it," you mean you don't understand it.

Legg merke til dette: Du må bli født på ny. Det betyr å bli forandret. Det må skje en forandring. Du sier kanskje: "Vel, Bror Branham, jeg kjenner en viss kvinne her borte. Hun har aldri gjort noe galt. Hun er en god kvinne." Eller: "En viss mann, han er en god mann. Han gjør aldri noe galt. Han skader ingen." Det betyr ingenting. Han kan være en god nabo, men han er ikke en kristen før han er født på ny.
Jesus sa at uten at en mann blir født på ny (Johannes 3), kan han ikke engang se Guds rike. Nå betyr "se" her "å forstå." Når du ser på noe og sier: "Jeg ser det bare ikke," mener du at du ikke forstår det.

A man can't understand why people shout. A man can't understand why a human being's language would change, and he would speak in tongues. The natural man can't see how the glory of God would come over a man's eyes, and he'd see vision, and tell a man of certain things and what to do---tell them things that's fixing to happen, things that come to pass---like the Lord did for us here last night even.
The natural mind tries to figure out, "Well, what did he do? What kind of a hoax is he using? What gimmick has he got?" to see a man speaking in tongues, and somebody interpret and tell just exactly to a certain member of the body what they've done, and what they should not do, see.
See, they think it's some kind of a hoax. "There's something fixed up between them." They can't understand it, until that man is borned again. Then when he's borned again, then he's in line of fellowship because he is a new creation. That old suspicious, doubting character he was is dead. Now he's a new creation. So you see, he don't have to add anything now, because it will automatically be added.

En mann kan ikke forstå hvorfor folk roper. Han kan ikke forstå hvorfor et menneskes språk forandrer seg og han taler i tunger. Det naturlige mennesket kan ikke se hvordan Guds herlighet kommer over en manns øyne, og han ser visjoner og forteller noen hva de skal gjøre – forteller ting som skal skje, akkurat som Herren gjorde for oss her i går kveld.
Det naturlige sinnet prøver å finne ut av det: "Hva gjorde han? Hvilken slags svindel bruker han? Hvilket triks har han?" De ser en mann tale i tunger og noen tolker, og de forteller nøyaktig til et bestemt medlem av menigheten hva de har gjort og hva de ikke bør gjøre.
De tror det er en form for svindel. "Det er noe avtalt mellom dem." De kan ikke forstå det, før den personen er født på ny. Når han er født på ny, er han i fellesskap fordi han er en ny skapning. Den gamle mistenksomme og tvilende karakteren han hadde, er død. Nå er han en ny skapning. Så du ser, han trenger ikke å legge til noe mer, fordi det vil automatisk bli tillagt.

Notice, you must be born again. And when you're born again, you can't be born again without having faith. That's right. So you see, on my chart here, I got the very foundation… Faith is the foundation of all of it. "For without faith it is impossible to please God: … he that cometh to God must believe that he is, and a rewarder of those that diligently seek him." He must be. And when you are a skeptic of the Bible, when you're skeptic of the Word being right, you just might as well stay back, until first you believe it.
What is sin? Unbelief. There are only two elements that controls the human being. That's either doubt or faith---one or the other. You are possessed of one that dominates your life. Just depends on how much faith you have how high you can rise. But first it's got to be faith. Let me stay on that foundation for awhile.

Merk at du må bli født på ny. Og når du blir født på ny, kan du ikke bli født på ny uten tro. Det er riktig. Så, som du ser på diagrammet mitt her, har jeg satt tro som selve fundamentet… Tro er fundamentet for alt. "For uten tro er det umulig å behage Gud: … den som kommer til Gud, må tro at Han er, og at Han lønner dem som søker Ham med iver." Han må være. Og når du er skeptisk til Bibelen, når du er skeptisk til Ordet, kan du like gjerne trekke deg tilbake til du først tror på det.
Hva er synd? Vantro. Det er kun to elementer som styrer et menneske. Det er enten tvil eller tro – det ene eller det andre. Du er besatt av en som dominerer livet ditt. Det avhenger bare av hvor mye tro du har, hvor høyt du kan stige. Men først må det være tro. La meg dvele litt ved det fundamentet.

Now, faith is what you must believe. Faith is what… "Faith is the substance of things hoped for…" You already have it when you have faith, because it's revealed in faith. "Faith is the substance of things hoped for [Hebrews 11], the evidence…" What kind of an evidence? A holy evidence.
Therefore, when you say, "Brother Branham, I believe that God is a healer," well, if you believe that, and then accept Him as your healer, and not lying, but actually believing that by his stripes you are healed, there's nothing going to turn you from it. It's a settled thing. Now, you might have hope, just keep dodging to this and dodging to that; but when you've got faith you know it, because it is the evidence you've already got it.

Tro er hva du må tro på. Tro er... "Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser..." Når du har tro, har du det allerede, fordi det er åpenbart i tro. "Tro er vissheten om det en håper, beviset..." Hva slags bevis? Et hellig bevis.
Derfor, når du sier: "Bror Branham, jeg tror at Gud er en helbreder," vel, hvis du tror det og aksepterer Ham som din helbreder, og ikke lyver, men virkelig tror at ved Hans sår er du helbredet, er det ingenting som kan få deg til å tvile. Det er avgjort. Du kan kanskje håpe, svinge hit og dit, men når du har tro, vet du det, for det er beviset på at du allerede har det.

Anybody hear Oral Roberts this morning, when he was preaching this morning, Oral Roberts? I heard him say something or other about that there was a faith of deliverance, praying the prayer of faith of deliverance. He said, "Make your contact by touching radio. Make your contact by touching something in order…" The man was doing that so that it would give the people something that they could put their hands on, something to say, "I got it now, because he told me to touch my radio. I got it," see. Now, that's all right.
But now real, genuine, faith doesn't have to touch none of that stuff. Now, I'm not condemning Brother Oral. Not at all. He's doing a great work, and a godly man. And I sure think a lot of Oral Roberts. Too bad we ain't got more of them.
But what I'm trying to say, that faith doesn't need anything. Faith believes God's Word, for faith cometh by touching? No. "Faith cometh by hearing, and hearing the Word of God." That anchors it. It's there. And faith (as I said) has no distance to it. Faith is right now. Faith is here.

Hørte noen Oral Roberts i dag tidlig, da han forkynte? Jeg hørte ham nevne noe om en frigjørende tro, å be troens bønn om frigjøring. Han sa: "Opprett en kontakt ved å berøre radioen. Opprett en kontakt ved å berøre noe for å…" Han gjorde dette slik at folk skulle ha noe konkret å ta på, noe som kunne få dem til å si: "Jeg har fått det nå, fordi han ba meg berøre radioen. Jeg har fått det," skjønner dere. Nå, det er greit.
Men genuin tro trenger ikke å berøre noe slikt. Jeg fordømmer ikke Bror Oral, ikke i det hele tatt. Han gjør et fantastisk arbeid og er en gudfryktig mann. Jeg har stor respekt for Oral Roberts. Det er synd vi ikke har flere slike som ham.
Men det jeg prøver å si er at tro ikke trenger noe håndgripelig. Tro tror på Guds Ord, for tro kommer av berøring? Nei. "Tro kommer av å høre, og høre Guds Ord." Det forankrer troen. Den er der. Og tro, som jeg har sagt, har ingen avstand. Tro er akkurat nå. Tro er her.

Now like, if there's somebody… That little baby the other day, that mother that Sister Kidd and them talked about, that had that little baby with the bowels out, with no opening at the rectum to pass the food through… Now, this lady, hearing Sister Kidd and them testify, believed that if she could get in contact, and I'd pray for that baby…
Now see, God gives us people. Some of us have experiences with God so real, that God becomes just like … go in here, like, and talking to Brother Neville, or somebody that you're acquainted with. And we sometimes ask those people to pray for us. That's what we're supposed to do. Then, if we've got faith that that man or woman, or whoever's praying for us, is talking to God, then our faith is gripped. It's clinched. It's settled.

For eksempel, nylig var det en liten baby—den moren som Søster Kidd og andre snakket om—som hadde tarmene utenfor kroppen uten åpning i endetarmen for å passere maten. Denne kvinnen, etter å ha hørt Søster Kidd og de andre vitne, trodde at hvis hun kunne komme i kontakt med meg, og jeg ba for babyen...
Gud gir oss mennesker. Noen av oss har opplevelser med Gud som er så virkelige at Gud blir som en vi samtaler med, akkurat som vi kunne snakket med Bror Neville eller noen vi kjenner. Vi ber av og til slike personer om å be for oss. Det er det vi skal gjøre. Hvis vi har tro på at mannen eller kvinnen som ber for oss, virkelig snakker med Gud, blir vår tro styrket. Den blir fastlåst og ubestridelig.

Here. The Roman went out to meet Jesus, and he said, "I'm not worthy that you come under my roof. I'm not worthy. And I didn't … I don't count myself that way." But said, "My son is very sick. And You just speak the Word [see], and my son will live."
What was it? Distance made no difference, see, because God is omnipresent. God is omnipotent. And everywhere God is, omnipotence is there. And God being omnipresent, that makes God everywhere all over, see. God's just as great in Germany, in Switzerland, and down in Africa right this minute, as He is right here. There you are!
So now he said, "I'm not worthy that You'd come to my roof. Just speak the word." What was it? It was that Roman's faith. He believed it.
And Jesus said, "Go your way. Your son lives."
And he took out (two days' journey). And the next day before he got home, he met some of his servants coming. And they said, "Thy son liveth."
And the Roman was so thrilled until he said, "What time of day did he start getting better? What part of the day?"
He said, "About the eleventh hour he began to amend." And the Roman knew that it was the very time that Jesus said, "Thy son liveth," and he had believed. Amen.

Den romerske offiseren gikk ut for å møte Jesus og sa: "Jeg er ikke verdig at Du kommer inn under mitt tak. Jeg er ikke verdig." Han sa videre, "Min sønn er veldig syk. Men om Du bare taler Ordet, så vil min sønn bli frisk."
Hva var det? Avstanden gjorde ingen forskjell, fordi Gud er allestedsnærværende. Gud er allmektig, og der Gud er, der er også allmakt. Gud, som er allestedsnærværende, er overalt samtidig. Gud er like stor i Tyskland, i Sveits og i Afrika akkurat nå, som Han er her. Der har du det!
Så han sa, "Jeg er ikke verdig at Du kommer inn under mitt tak. Bare tal Ordet." Hva var det? Det var den romerske offiserens tro. Han hadde troen.
Jesus sa, "Gå hjem. Din sønn lever."
Offiseren dro av sted (en to dagers reise). Den neste dagen, før han kom hjem, møtte han noen av sine tjenere som kom mot ham. De sa, "Din sønn lever."
Den romerske offiseren ble så opprømt at han spurte, "Når på dagen begynte han å bli bedre? Hvilket tidspunkt på dagen?"
De svarte, "Omkring den ellevte timen begynte han å bli bedre." Offiseren visste da at dette var nøyaktig det tidspunktet Jesus hadde sagt, "Din sønn lever," og han hadde trodd. Amen.

Omnipotent, omnipresent, omniscient, infinite---that's God. So, when they make a phone call and say, "Pray!", that contacts, and your faith brings God. It's the thing that brings the prayer and God together on the scene. Prayer, faith, changes from here to here. It brings it together!
"Speak the word. All I want you to do is say the word, and everything's all right." He didn't have to be there---just say the word. Why? God is omnipresent. He's all powerful. He's just as powerful beneath the world as He is on top the world, or on either side. He's God. "And the only thing you have to do is just speak the word," he said.
And now faith does the rest of it. Faith does the rest. So you must have faith for a foundation. All Christianity, all you are, all you'll ever be, is based upon faith in the Word.

Allmektig, allestedsnærværende, allvitende, uendelig—dét er Gud. Når de ringer og sier: "Be!", blir det en kontakt, og din tro bringer Gud inn i situasjonen. Det er troen som forener bønn og Gud på stedet. Bønn, tro, forflytter seg fra her til her. Det forener det!
"Tal Ordet. Alt jeg vil er at du skal si Ordet, og alt blir bra." Han trengte ikke å være der—bare si Ordet. Hvorfor? Gud er allestedsnærværende. Han er allmektig. Han er like mektig under verden som på toppen av verden, eller på begge sider. Han er Gud. "Og det eneste du trenger å gjøre, er å tale Ordet," sa han.
Og nå gjør troen resten. Tro gjør resten. Så du må ha tro som fundament. All kristendom, alt du er, alt du noensinne vil være, er basert på troen på Ordet.

That's the reason I believe the Word. I can't put my faith on nothing else. If I was going to put it on a church, which church would I put it on? Catholic, Lutheran, Methodist, Baptist, Pentecostals? What would I put it on? I don't know. They all scruple up and everything else---twist lines and everything else. But when I put my faith in his Word, it's anchored. Nobody interprets it; here it is. "Thus saith the Lord." Then I believe that. There's a basis.

Derfor tror jeg på Ordet. Jeg kan ikke sette min tro på noe annet. Hvis jeg skulle sette den på en menighet, hvilken skulle jeg da velge? Katolsk, luthersk, metodistisk, baptistisk, pinsevenner? Hva skulle jeg satse på? Jeg vet ikke. De forvansker og roter det til på forskjellige måter. Men når jeg setter min tro på Hans Ord, er det forankret. Ingen trenger å tolke det; det er klart. "Så sier Herren." Det tror jeg på. Der ligger et solid fundament.

A fine little doctor down here in the city, a buddy of mine, Dr. Sam Adair, we've been boys together. You all know Sam. And he said to me, he said, "Bill…"
After that vision came … told him where he'd build his place, how it would look. Now, go in and ask him sometime if that isn't true. Two or three years before it happened, told him where it would be, I said, "You'll almost take that city block." And there ain't but one thing between him and that, and that's that rehabilitation place. Dr. Adair's got the rest of it, and the apothecary. That's all.
Dr. Adair filled that just exactly, that vision, where the place that he said, "It can't even be touched for twenty-five years. It's in court."
I said, "Doctor, the Lord gives it to you because of your humility."
He said, "I'm no good."
I said, "You're a turtle. You got a shell on the outside, a crust that you look at your friends out here. But inside you're a real guy. Come out of that shell." I said, "God give it to you."
He said, "I've never doubted you, Billy, but I'll have to doubt that."
I said, "Go on to your office." So he went on out.
The next morning he called me up and said, "I'm freezing to death."
I said, "What's the matter?" It was around July. I said, "What's the matter, Doc?"
He said, "I've already bought the place, Billy. They had a meeting last night in Boston, and I've already bought the place this morning."
Said, "I told you."
I was down there the other day talking to him, when the gun exploded in my face. He said, "I imagine I've told that to a thousand people that's come in here," like that. What is it? Now, when God speaks anything, it's got to happen.

En dyktig liten lege her i byen, en kamerat av meg, Dr. Sam Adair, vi har kjent hverandre siden vi var gutter. Dere kjenner alle Sam. Han sa til meg, "Bill…"
Etter at visjonen kom, fortalte jeg ham hvor han skulle bygge stedet sitt og hvordan det ville se ut. Gå inn og spør ham om ikke dette er sant. To eller tre år før det skjedde, fortalte jeg ham hvor det ville være. Jeg sa, "Du vil nesten ta hele byblokken." Det er bare én ting mellom ham og den, og det er rehabiliteringssenteret. Dr. Adair har resten, inkludert apoteket.
Dr. Adair oppfylte den visjonen nøyaktig, der han sa, "Det kan ikke engang røres på tjuefem år. Det er i retten."
Jeg sa, "Doktor, Herren gir det til deg på grunn av din ydmykhet."
Han sa, "Jeg er ikke bra nok."
Jeg sa, "Du er som en skilpadde. Du har et skall på utsiden, en hardhet som du viser vennene dine her ute. Men inni er du ekte. Kom ut av det skallet." Jeg sa, "Gud gir det til deg."
Han sa, "Jeg har aldri tvilt på deg, Billy, men dette må jeg tvile på."
Jeg sa, "Gå til kontoret ditt." Så han gikk.
Neste morgen ringte han meg og sa, "Jeg fryser i hjel."
Jeg sa, "Hva er galt?" Det var rundt juli. Jeg sa, "Hva er galt, Doc?"
Han sa, "Jeg har allerede kjøpt stedet, Billy. De hadde et møte i Boston i går kveld, og jeg har allerede kjøpt stedet i morges."
Jeg sa, "Jeg fortalte deg det."
Jeg var der nede forrige dag og snakket med ham da pistolen eksploderte i ansiktet mitt. Han sa, "Jeg tror jeg har fortalt dette til tusen mennesker som har vært innom her." Hva er det? Når Gud sier noe, må det skje.

Last evening some friends came in. They had heard that vision told about the caribou that had forty-two inch horns, and the silver-tip grizzly bear. I don't know how many people that's come at the house wants to see that. I said, "Here's the tape measure. Get on the horns." You heard it told before it happened, see. Why? When God says anything, it's got to happen! That's the reason. It's based.
Now here's the plan of salvation. And then if his visions happen perfectly exactly the way they say they do, and this church here know that's right, then what about his Word? That's more sure than the vision. If the vision didn't speak with the Word, then the vision's wrong. But it's the Word first, because the Word is God. So He's omnipresent. He spoke that here, and made it come to pass in Canada. Amen. See, He's omnipresent.

I går kveld kom noen venner innom. De hadde hørt om visjonen om villreinen med 42-tommers horn og grizzlybjørnen. Jeg vet ikke hvor mange som har kommet til huset og vil se det. Jeg sa, "Her er målebåndet. Mål hornene." Dere hørte om det før det skjedde, ikke sant? Hvorfor? Når Gud sier noe, må det skje! Det er grunnen. Det er basert på Ham.
Her er frelsesplanen. Hvis visjonene hans inntreffer nøyaktig som forutsagt, og denne menigheten vet at det er sant, hva da med Hans Ord? Ordet er enda sikrere enn visjoner. Hvis en visjon ikke stemmer overens med Ordet, er visjonen feil. Det er Ordet først, fordi Ordet er Gud. Han er allestedsnærværende. Han talte det her, og fikk det til å skje i Canada. Amen. Ser dere, Han er allestedsnærværende.

All right. First you must be borned again, and then when you're borned again, you have faith. You believe the Word. Until you're borned again you'll argue against it. If you're just religiously inclined, and you've got a little human knowledge that you should do right, you'll never be able to agree upon the Word of God. You'll never do it. You've got to be borned again; and borned again, it produces faith. All right. Then after you get faith, this right here, f-a-i-t-h, faith, then you're just in position of growing.

Først må du bli født på ny, og når du er født på ny, har du tro. Du tror på Ordet. Inntil du er født på ny, vil du argumentere imot det. Hvis du bare er religiøst tilbøyelig og har litt menneskelig kunnskap om at du bør gjøre det rette, vil du aldri være i stand til å enes om Guds Ord. Du vil aldri klare det. Du må bli født på ny, og når du er født på ny, produseres tro. Deretter, når du har tro, f-a-i-t-h, tro, er du i stand til å vokse.

Now, a lot of people go up to the altar and pray, and say, "Lord, forgive me." And a great experience of sanctification come upon them, and things. Then they have a great time---get up at the altar shouting. You go back and say, "Bless God, I got it." No. You just started to a place where you can grow. You ain't done nothing yet. See, the only thing you've done is just laid the foundation.
Now, you're going to build a house, and you pour the foundation, and say, "Boy, I got her." See, you've got the foundation to build your house on. Now you've got to build the house. Now there is where the thing comes in this morning we're going to talk about now. All right.
A house, this foundation is first. What is the foundation of Christianity? Faith in the Word of God. That's your foundation. Then you begin to grow. Then you start. You begin to add to this foundation.

Mange går frem til alteret, ber og sier: "Herre, tilgi meg." En stor helliggjørelsesopplevelse kommer over dem, og de har en fantastisk tid—står opp og roper ved alteret. De går tilbake og sier: "Pris Gud, jeg har fått det." Nei, du har bare begynt på et sted hvor du kan vokse. Du har ikke gjort noe ennå. Det eneste du har gjort er å legge fundamentet.
Når du skal bygge et hus, og du legger fundamentet og sier: "Nå har jeg det." Nei, du har bare grunnlaget for å bygge huset på. Nå må du faktisk bygge huset. Her kommer saken vi skal snakke om i dag inn. Greit.
Et hus starter med et fundament. Hva er fundamentet for kristendommen? Tro på Guds Ord. Det er ditt fundament. Så begynner du å vokse. Deretter begynner du å legge til dette fundamentet.

Now, building a house, you put your uprights and everything else. Brother Wood, and some of these carpenters and contractors here, could tell us how you build your house, see. But I'm going to tell you how to build your spiritual house, where God could dwell. He wants to dwell in you. He wants to make you like Himself. He wants you to be reflected … reflecting, rather, his being.

Når du bygger et hus, setter du opp stolpene og alt annet. Bror Wood og noen av disse tømrerne og entreprenørene her kunne forklare oss hvordan man bygger et hus. Men jeg skal fortelle deg hvordan du bygger ditt åndelige hus, der Gud kan bo. Han ønsker å bo i deg. Han vil gjøre deg lik Seg Selv. Han ønsker at du skal reflektere Hans vesen.

You know, in the old time when they used to make gold before they had the smelter to burn it out, they used to beat the gold out, beat the sludge out, the iron and copper and stuff out, and just keep beating, and turn it over, and beating it. The Indians do that now, beating gold. And they beat it…
You know how they could tell all the iron was out of it, and all the dirt and stuff, and the dross was out of it? When the one that was beating could see his own reflection, like a mirror, in it. It was clean and clear enough till it reflected the beater.
That's the way God does. He takes the gold that He has found in the earth, and He beats it by the Holy Spirit, turning it over, and over, and over, and beating it, until He can see his reflection. And that's what we're supposed to do---reflect the Son of God.

I gamle dager, før de hadde smeltere til å brenne ut urenheter fra gull, pleide de å slå gull for å fjerne slagg, jern, kobber og andre urenheter. De slo gullet, snudde det, og slo det igjen. Indianerne gjør dette fremdeles, slår gull. De kunne vite at all jern og smuss var borte når den som slo kunne se sitt eget speilbilde i gullet. Det var rent og klart nok til å reflektere slåerens ansikt.
Slik gjør også Gud. Han tar gullet Han finner på jord, og bearbeider det med Den Hellige Ånd, slår det, snur det, og slår det igjen, til Han ser sitt eget speilbilde. Det er det vi skal gjøre – reflektere Guds Sønn.

And now we're supposed to do his work. He said, "He that believeth on me [St. John 14:7(12)]… He that believeth on me, the works that I do shall he do also…"
You're beginning to reflect the works of Christ. But so many of us try to do the works of Christ before the reflection of Christ is in us. Now there's the trouble. We find those things happening. You know it. I know it. We see these stumbles along the road. We find the scrap heaps of ministers, of Christians, piled along the road. It's because they didn't go into it right.
That's why I'm here this morning---is to try to teach this little church and myself, how that we can become the dwelling place of the living God. How many'd like to be that, the dwelling place of the living God?

Nå skal vi gjøre Hans verk. Han sa: "Den som tror på Meg [Johannes 14:7(12)]... den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre..."
Dere begynner å reflektere Kristi gjerninger. Men mange av oss prøver å gjøre Kristi gjerninger før vi bærer Kristi refleksjon i oss. Der ligger problemet. Vi ser disse tingene skje. Du vet det. Jeg vet det. Vi ser disse snublingene langs veien. Vi finner skraphauger av predikanter og kristne langs veien. Det er fordi de ikke gikk inn i det på riktig måte.
Det er derfor jeg er her i dag – for å lære denne lille menigheten og meg selv hvordan vi kan bli den levende Guds bolig. Hvor mange ønsker å bli den levende Guds bolig?

Now here's what we do. What's the first thing? Have faith and be borned again. That's laying the foundation. Then, after we lay the foundation, secondly, you add to your foundation. "Add to your faith," Peter said here. Add to your … first you have faith, then you add virtue to your faith. This is the next column. First pour your foundation---faith. Then to your faith add virtue.
Now, right there knocks a lot of us down. Yes, sir. Yes, add virtue to your faith. That doesn't just mean living a virgin life, you know, like the woman or a man, and so forth. That doesn't have nothing to do with that. The Bible said… We read over here in the book of Luke where it said, "Virtue went out of him." Is that right? If we're going to be like Him, we must have virtue then. We must have it to be like Him.

Her er hva vi skal gjøre. Hva er det første? Ha tro og bli gjenfødt. Dette legger grunnlaget. Etter at vi har lagt grunnlaget, skal du i andre omgang legge til på din grunnvoll. "Legg til deres tro," sa Peter her. Legg til deres... Først har dere tro, så legger dere dyde til troen. Dette er den neste kolonnen. Først legger du grunnlaget—tro. Deretter legger du dyde til troen.
Akkurat der faller mange av oss. Ja, herren. Ja, legg til dyde til troen. Det betyr ikke bare å leve et kyskt liv, som en kvinne eller mann, og så videre. Det har ingenting med det å gjøre. Bibelen sa... Vi leste her i Lukas-boken hvor det står: "Dyde gikk ut fra Ham." Er det riktig? Hvis vi skal være som Ham, må vi ha dyde. Vi må ha det for å være som Ham.

If … the first song that I ever loved in the hymns (one of the greatest) was, "To Be Like Jesus." Well, if I'm going to be like Jesus, I've got to have virtue, and a pass … that it can pass forward from me to the people, because virtue went out of him to the people---virtue. And before you can let it out, you've got to have it first. You haven't got it, it won't come out. There is nothing for it to come out of.
What if someone tried to draw virtue out of us? The check would return "insufficient funds." No, none there to draw from. Check bounced. Somebody looking at you as a Christian, and tomorrow see you out here carrying on like a sinner---not much virtue can be drawn from that. See, that's right. Virtue must be in us. And until we get virtue… Then when we get true virtue, we can add it to our faith. That's the next foundation wall.

Den første salmen jeg noen sinne elsket var "Å Være Som Jesus" (en av de største). Vel, hvis jeg skal være som Jesus, må jeg ha dyd. Dyd som kan strømme fra meg til folket, ettersom dyd gikk ut fra Ham til folket. Før du kan gi det ut, må du ha det først. Hvis du ikke har det, vil det ikke komme ut. Da er det ingenting som kan komme ut.
Hva om noen prøvde å hente dyd fra oss? Sjekken ville returnere med «ikke dekning». Nei, ingenting der å hente fra. Sjekken ville sprett tilbake. Noen ser på deg som en kristen, og i morgen ser de deg oppføre deg som en synder—ikke mye dyd å hente fra det. Forstår du? Dyd må være i oss. Og før vi får dyd... Når vi får ekte dyd, kan vi legge det til vår tro. Det er den neste grunnmuren.

Now, first you must have faith. Faith alone won't do it. You've got… Peter said, "Then add virtue to your faith." You must have virtue in order to add it to your faith. Now then…
It might be the reason you don't have it because many churches of today teach you don't have to have it, or the days of it is past. They don't have to have it. The only thing you have to do is just join church. Yeah, days is past." Virtue---anyone knows what the word "virtue" means. And we must have it.
If virtue went from Him to heal the woman that was sick, He's expecting the same virtue in his church, because He was our example. And if He had virtue to give to the people, He expects us to have virtue to give to the people.
And what is virtue? Virtue is strength, power. Some of them don't even believe in the power of God. They say, "That's past. Only thing you have to do is just put your name on the book. Be sprinkled or poured, baptized or whatever more, and that's all you have to do."
But Peter said here, "Add virtue."

Først må du ha tro. Tro alene er ikke nok. Peter sa: "Så legg til dyd til din tro." Du må ha dyd for å kunne legge det til din tro.
Grunnen til at du kanskje ikke har det, er fordi mange menigheter i dag lærer at du ikke trenger å ha det, eller at dens dager er forbi. De mener at det eneste du må gjøre er å bli med i menigheten. Ja, de sier at "dydens dager er forbi." Men alle vet hva ordet "dyd" betyr, og vi må ha det.
Hvis dyd gikk ut fra Ham for å helbrede kvinnen som var syk, forventer Han samme dyd i Sin menighet, fordi Han var vårt eksempel. Og hvis Han hadde dyd å gi til folket, forventer Han at vi også har dyd å gi til folket.
Og hva er dyd? Dyd er styrke, kraft. Noen tror ikke engang på Guds kraft. De sier: "Det er forbi. Det eneste du trenger å gjøre er å sette ditt navn i boken, bli sprinklet, øst over eller døpt, og det er alt du må gjøre."
Men Peter sa her: "Legg til dyd."

Now, Peter's talking about building the house of God, the temple of God, fixing it to a place… And after you have virtue you must have … after you have faith, you must have virtue with it. That's right. Have virtue for the whole world.
I preached a sermon---about twenty years ago, I guess---on Reverend Mr. Lily, Lily, the pastor. Took it from the text of where Jesus said, "Consider the lilies, how they neither toil or spin. Yet I say unto you, Solomon in all of his glory is not arrayed like one."
Look at the lily. It comes from way down in the muck. And every minute of the day it has to be drawing from the earth, and what does it do with this virtue that it draws? It gives it out. It makes a beautiful sight for the admirer. It opens up itself for honey, for the bee to come and get his part, don't complain. It's just got it to give out. What if a bee came in there---"Insufficient funds, no honey." That little bee would scratch his head and say, "What kind of a lily is that?"

Peter snakker om å bygge Guds hus, Guds tempel, og å plassere det på et fast sted. Etter at du har tro, må du ha dyd. Det stemmer. Ha dyd for hele verden.
For omtrent tjue år siden holdt jeg en preken om "Bror Lily, Liljeblomst-pastoren." Jeg tok det fra teksten der Jesus sa: "Se på liljene på marken, hvordan de verken arbeider eller spinner. Men Jeg sier dere at selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem."
Se på liljen. Den kommer fra langt nede i gjørmen. Hver eneste minutt av dagen trekker den næring fra jorden. Og hva gjør den med denne dyden den trekker opp? Den gir den ut. Den skaper et vakkert syn for den som beundrer den. Den åpner seg for honning, slik at bien kan komme og få sin del, uten å klage. Den har bare noe å gi ut. Hva om en bie kom dit og fant "Utilstrekkelige midler, ingen honning"? Den lille bien ville klø seg i hodet og tenke, "Hva slags liljeblomst er dette?"

For a man coming along trying to find salvation, go to the church that believes the days of miracles is past… Like Jack Coe once said, going into a restaurant and have a great big menu. Begin to read it down, "T-bone steaks," and things. He said, "I'll take a T-bone."
"Well, that was for a day past. We don't have it." Might as well lay the menu down and get out (that's right), because they ain't got nothing to eat anyhow. So you might as well go where a restaurant has got something to eat.
And the spiritual man growing needs something to eat on. That's the Word of God. I believe every word of it.
God has a table spread where the saints of
God are fed,
He invites His chosen people "Come and dine";
With His manna He doth feed; He supplies
our every need:
O 'tis sweet to sup with Jesus all the time!
That's right. Yes, sir. He's got it, the church has it, the church of the living God that's built up into this perfect man of the knowledge of Christ.

For en mann som søker frelse, er det fånyttes å gå til en menighet som tror at miraklenes tid er forbi. Som Jack Coe en gang sa, det er som å gå inn på en restaurant med en stor meny, begynne å lese: "T-benstek" og lignende, og så si: "Jeg tar en T-benstek."
"Vel, det var for tidligere tider. Vi har det ikke." Da kan man like godt legge ned menyen og gå ut (helt riktig), for de har ingenting å tilby uansett. Så du bør heller gå til en restaurant som har noe å spise.
Den åndelige mannen, som vokser, trenger noe å spise på. Og det er Guds Ord. Jeg tror hvert ord av det.
Gud har dekket et bord hvor Guds hellige blir fødd,
Han inviterer Sitt utvalgte folk: "Kom og spis";
Med Sin manna gir Han føde, Han dekker
vårt hver behov:
Å, det er søtt å spise med Jesus hele tiden!
Det er riktig. Ja, absolutt. Han har det, menigheten har det, den levende Guds menighet som er bygget opp til den fullkomne kunnskap om Kristus.

Now, you must have virtue.
I said then, the first thing you know, there's somebody loves to smell the odor. He isn't selfish. He's got odor. Before he can give out odor, he has to have it. Before he can give out honey, he has to have it. Before he can give out beauty, he has to have it. Before you can give out virtue, you have to have it. So add to your faith virtue. Amen. Understand? We can stay on that a long time, but our time would get away from us … adding virtue to your faith.

Nå må du ha dyd.
Jeg sa da, det første du vet, er at det er noen som elsker å lukte duften. Han er ikke egoistisk. Han har duft. Før han kan gi ut duft, må han ha det. Før han kan gi ut honning, må han ha det. Før han kan gi ut skjønnhet, må han ha det. Før du kan gi ut dyd, må du ha det. Så legg til din tro dyd. Amen. Forstår du? Vi kunne ha vært lenge på dette punktet, men tiden ville løpe fra oss ... legg dyd til din tro.

Now, first, there's faith, then virtue. And then thirdly, you add knowledge. Knowledge. Now, that don't mean worldly knowledge, because that's foolishness to God; but knowledge to judge. Judge what? Right from wrong.
How do you judge it? Then, if you've got Christian knowledge, with your virtue and faith you judge whether the Word is right or wrong. And if you can lay aside all your creeds, and all your unbelief, and everything that you claim you have done, then you have knowledge to believe that God cannot lie. "Let every man's word be a lie, but mine be true," see. Now you're getting knowledge. That's supreme knowledge.
You don't have to have four degrees in some college or something like that to have it, because all these virtues are given to you by God to place upon the foundation of your faith, that you might come to the full stature of a real living man of God. Yes, sir.

Først kommer tro, deretter dyd. Og så, som det tredje, legger du til kunnskap. Kunnskap. Dette betyr ikke verdenslig kunnskap, for det er dårskap for Gud; men kunnskap til å dømme. Dømme hva? Rett fra galt.
Hvordan dømmer du? Hvis du har kristen kunnskap, sammen med din dyd og tro, dømmer du om Ordet er rett eller galt. Hvis du kan legge til side alle dine trosbekjennelser, all din vantro, og alt du hevder å ha gjort, da har du kunnskap til å tro at Gud ikke kan lyve. "La hvert menneskes ord være en løgn, men Mine være sanne," ser du. Nå får du kunnskap. Det er høyeste kunnskap.
Du trenger ikke fire grader fra et universitet eller noe slikt for å ha det, fordi alle disse dydene er gitt til deg av Gud for å legge på fundamentet av din tro, slik at du kan komme til full vekst som en virkelig levende Guds mann. Ja, sir.

Add knowledge because … knowledge of his Word. You must believe it in this way: such as, you should believe today, and accept, that the days of miracles is not past---knowledge that what God says, God's able to perform.
Abraham believed that. And when he was a hundred years old, he staggered not at the promise of God through unbelief. Look how ridiculous that Word looked. Here's a man a hundred years old looking for a baby to be born into his home by a woman ninety years old, see. Almost fifty years past bearing; lived with her since she was a young girl or a teenage, and here he is.
His life stream was dead and Sarah's womb was dead, and all hopes was gone (as far it was hope). But yet against hope, he believed in hope, because he had knowledge that God was able to keep everything that He promised.

Øk din kunnskap om Ordet, for du må tro slik: Du må tro i dag og akseptere at miraklenes tid ikke er forbi. Vær sikker på at det Gud sier, er Gud i stand til å utføre.
Abraham trodde på dette. Da han var hundre år, vaklet han ikke i troen på Guds løfte. Tenk på hvor urimelig det løftet virket. Her er en mann på hundre år som venter et barn født av en kvinne på nitti år – nesten femti år etter at hun kunne få barn. Han hadde vært sammen med henne siden hun var ung, kanskje en tenåring, og her er de.
Hans kropps funksjoner var døde, og Saras livmor var død, og alle håp var ute (hvis man ser fra et menneskelig perspektiv). Men på tross av dette, trodde han med håp, fordi han visste at Gud kunne oppfylle alle sine løfter.

Now, when you got it like that, then add that to your faith. When you got true virtue, add it to your faith.
When you can walk out here on the street, live like a Christian, act like a Christian, be a Christian, add that to your faith. When you have knowledge… You say, "Well, I don't know, now, whether this scripture is just right. Now, here's Acts 2:38. I don't know how to go that, with Acts [Matthew] 28:19."
All right. Don't add nothing, because you ain't got it yet, see. What are you going to do? Because you haven't got knowledge enough to know of God yet, that the Bible doesn't contradict itself. Leave it alone. Don't say no more about it, see. Leave it alone.
But when you can see that the Scripture is not contradictory, that you can say that … and can see that by the revelation of God, the whole Word is wrote in mysteries, and only the knowledge of God can reveal it… Then when you get … and say … punctuate every word of God with an "Amen," then add that to your faith.

Når du har det slik, legg det til din tro. Når du har ekte dyder, legg dem til din tro. Når du kan gå ut på gaten, leve som en kristen, handle som en kristen, være en kristen, legg det til din tro.
Når du har kunnskap… Du sier: "Vel, jeg vet ikke om dette skriftstedet er helt riktig. Her er Apostlenes gjerninger 2:38. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til å stemme med Matteus 28:19."
Greit. Ikke legg til noe, for du har ikke fått det ennå, skjønner du. Hva skal du gjøre? Fordi du ikke har nok kunnskap om Gud ennå til å vite at Bibelen ikke motsier seg selv. La det være. Ikke si mer om det, skjønner du. La det være.
Men når du kan se at Skriften ikke motsier seg selv, når du kan si… og kan se med Guds åpenbaring at hele Ordet er skrevet i mysterier, og kun Guds kunnskap kan åpenbare det… Da, når du kan si og understreke hvert Ord fra Gud med et "Amen," da legg det til din tro.

Oh, you're getting to be a pretty good man right now, see. You're coming up. What with? With faith, then with virtue, then knowledge. See how it's building this man? You can see there's no way escaping it. This is the way to become in the full stature of Christ. Yes, sir.
To judge, judge right. Judge whether it's right or wrong to believe God's Word. Judge whether it's right or wrong, whether I should serve a creed or serve God. Judge whether it's right or wrong I should be borned again, or join a church. Then you begin. Judge right.
When the preacher says, "The days of miracles is past," the Bible said, "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever." Now, which are you going to believe? When you say, "I'll take God,"…
Now, you don't say that just to say, "Well, I take it," just from your heart. But something in you, your faith, pushes out there. There you are. Your faith says, "I know He's the same. I've witnessed Him the same. There's nothing can take it away from me. I know He's real." Then add that to your faith. Lay it down on the foundation.

Du begynner å bli en meget god mann nå. Ser du hvordan du vokser? Med hva? Med tro, deretter med dyd, og så med kunnskap. Det bygger denne mannen trinn for trinn. Du ser at det ikke er mulig å unnslippe dette. Dette er veien til å nå den fulle modenhet i Kristus. Ja, herr!
Å dømme riktig. Å dømme om det er rett eller galt å tro på Guds Ord. Å dømme om det er rett eller galt å tjene en trosbekjennelse eller tjene Gud. Å dømme om det er rett eller galt å bli født på ny eller bli medlem av en menighet. Da begynner du. Døm riktig.
Når forkynneren sier: "Miraklenes tid er forbi," sa Bibelen: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og til evig tid." Hvem vil du tro på? Når du sier: "Jeg velger Gud,"…
Nå sier du ikke det bare for å si det fra hjertet. Men noe i deg, din tro, skyver det ut. Der er du. Troen din sier: "Jeg vet at Han er den samme. Jeg har vært vitne til at Han er den samme. Ingenting kan ta det fra meg. Jeg vet at Han er virkelig." Legg det så til din tro. Bygg det på fundamentet.

You're coming up now, coming right on up towards the kingdom. Got to a spot now. All right.
Now, the next thing, the preacher will tell you, and many people say, "These things that you read in the Bible, they were for another day. Now, I'll tell you why: because we don't need those things today. We don't need it. See, we don't have to practice those things, divine healing. We don't practice speaking with tongues in the church to keep our church straight. We don't do this." We'll get to that; I've got a scripture wrote down over here about that---whether we should do it yet or not.)
Now. But here, said, "I don't know. We shouldn't do that today. Only thing I think we should do, we should learn to speak properly before the crowd. We should go and let a psychiatrist test our mind, and see if we're able … to be able to present ourselves, if our IQ's high enough to do it, and so forth like that. I think that we hold the greatest congregations. We build our organization."

Nå nærmer vi oss riket. Vi har nådd et punkt. Greit.
Neste steg vil forkynneren fortelle deg, og mange sier: "Disse tingene du leser i Bibelen, de var for en annen tid. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor: fordi vi ikke trenger disse tingene i dag. Vi trenger det ikke. Vi trenger ikke praktisere guddommelig helbredelse. Vi praktiserer ikke tungetale i menigheten for å holde vår menighet rett. Vi gjør ikke dette." Vi kommer til det; jeg har en skrift her om det—om vi burde gjøre det i dag eller ikke.
Men her sier de: "Jeg vet ikke. Vi burde ikke gjøre det i dag. Det eneste jeg synes vi burde gjøre, er å lære å tale riktig foran publikum. Vi burde gå til en psykiater for å teste sinnet vårt og se om vi er i stand til å presentere oss selv, om IQ-en vår er høy nok, og lignende ting. Jeg tror vi kan samle de største menighetene og bygge vår organisasjon."

We're not building an organization. I'm not here this morning to build an organization! Christ never sent me to build organization! Christ sent me to build individuals to the stature of Jesus Christ that they might be the powerhouse, and abiding place of the Spirit by his Word … by his Word. Build up the individual to that place. Not build an organization to a greater denomination; but build the individual to sons and daughters of God. That's the idea.
Add to your faith virtue. To your virtue, add knowledge. Well, now, you're coming to a place.

Vi bygger ikke en organisasjon. Jeg er ikke her i dag for å bygge en organisasjon! Kristus sendte meg aldri for å bygge en organisasjon! Kristus sendte meg for å bygge enkeltmennesker til Jesu Kristi fulle modenhet, slik at de kan være kraftsentrum og boliger for Ånden etter Hans Ord... etter Hans Ord. Bygg enkeltmennesket opp til det nivået. Ikke bygg en organisasjon for å bli en større konfesjon, men bygg enkeltmennesket til sønner og døtre av Gud. Det er ideen.
Legg til dyd til troen din. Til din dyd, legg til kunnskap. Nå kommer du til et sted.

Now, when they begin to say, "Well, we don't have to accept that today," you do have to. It must be. The Scriptures cannot lie. And they are of no private interpretation, the Bible said. You just believe it the way it's written there. See, you've got to have these things. And the only way you'll ever be able to have them is to have heaven-born knowledge. And heaven-born knowledge will vindicate the Word.
See, you've got to believe---not make-believe it. None of these are make-believe. See, if you try to say, "I got it," don't be a blackbird putting peacock feathers in yourself, see, because they'll fall right out. They're not naturally grown in there. They're just stuck in.

Når folk begynner å si, "Vel, vi trenger ikke å akseptere det i dag," tar de feil. Det må aksepteres. Skriftene kan ikke lyve. Bibelen sier at de ikke er gjenstand for privat tolkning. Du må tro det slik det står skrevet. Du må ha disse tingene. Og den eneste måten å få dem på er gjennom kunnskap født fra himmelen. Himmel-født kunnskap vil bekrefte Ordet.
Du må tro---ikke late som du tror. Dette er ikke noe man skal late som. Hvis du prøver å si, "Jeg har det," må du ikke være som en svarttrost som setter påfuglfjær på seg selv, for de vil falle rett av. De er ikke naturlig vokst inn der; de er bare satt på.

I think of where David said there, Psalms 1, "He shall be like a tree that's planted by the rivers of water." You know there's a difference of being planted and being set out, stuck out. Like the old oak tree that's been planted, that weaves down and gets a good hold. Little 'ole stick that's sticking in there, you don't know what's going to happen to it. Has no roots, has no foundation, see.
That's like some people coming from a seminary, or something, you see. Don't have that… "Well, Dr. So-and-so ordained me in the ministry." Don't make any difference what that was. Christ borned you into it, by your faith. You're regenerated and born into it. Then after you're born into it, these are the things that He expects you to add. Just keep adding them. Now, we're going right down the line.

Jeg tenker på det David sa i Salme 1: "Han skal være lik et tre plantet ved rennende bekker." Det er forskjell på å være plantet og å bare bli satt der. Som et gammelt eiketre som er plantet, som sender røttene sine dypt ned og får godt feste. En liten pinne som bare blir stukket ned derimot, vet du ikke hva som vil skje med. Den har ingen røtter, ingen fundament.
Det er som noen mennesker som kommer fra et seminar, forstår du. De mangler det rette fundamentet. "Dr. Så-og-så ordinerte meg til tjenesten." Det spiller ingen rolle. Kristus fødte deg inn i den gjennom din tro. Du er gjenfødt inn i den. Etter at du er født inn i den, forventer Han at du legger til disse tingene. Bare fortsett å bygge på dem. Nå skal vi gå rett til poenget.

Now. There'll be another thing on this knowledge we might speak of, godly knowledge. Has the Bible in this day lost its meaning? See, a lot of people tell you that, that the Bible doesn't exactly mean that. If God watches over me, and corrects me in my sin… And if I am a son of God, He does that. He does you that way. Sons and daughters, when you do anything wrong, He corrects you.
Then if God is so particular about you that He watches over you, and corrects you, how much more has He his Word? which is your example, which is Himself. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and made flesh and dwelt among us."

Vi kan også snakke om guddommelig kunnskap. Har Bibelen i dag mistet sin betydning? Mange hevder at Bibelen ikke betyr akkurat det som står skrevet. Hvis Gud våker over meg og retter meg når jeg synder – og hvis jeg er en sønn av Gud, gjør Han det. Han gjør det samme med deg. Sønnene og døtrene, når dere gjør noe galt, retter Han dere.
Hvis Gud er så nøye med å våke over oss og rette oss, hvor mye mer våker Han da over sitt Ord, som er vårt eksempel og seg Selv? "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss."

The Word is the revelation of Jesus Christ. The Bible said so. Christ being revealed in his Word. And if He has watched over you when you transgressed these laws (He condemns you for it), how much more has He watched over his law that condemns you? Amen!
Go on, boy, don't tell me that stuff. I believe in genuine Holy Ghost knowledge. Holy Ghost knowledge will always punctuate the Word with "Amen." When you get these things that seem to contradict themselves in the Bible, you sit down and study it prayerfully, like that. And the first thing you know the Holy Spirit begins to move in. After a while you see it ties together, and there you got it. That's knowledge.

Ordet er åpenbaringen av Jesus Kristus. Bibelen sier dette. Kristus blir åpenbart i Ordet. Og hvis Han har voktet over deg når du har overtrådt disse lovene (Han fordømmer deg for det), hvor mye mer har Han ikke voktet over sin lov som fordømmer deg? Amen!
Fortsett, gutt, ikke kom med den slags snakk til meg. Jeg tror på genuin Hellig Ånd-erfaring. Kunnskap fra Den Hellige Ånd vil alltid bekrefte Ordet med et "Amen." Når du støter på ting i Bibelen som synes å motsi hverandre, sett deg ned og studer det i bønn. Før du vet ordet av det, begynner Den Hellige Ånd å virke. Etter en stund ser du at alt henger sammen, og der har du det. Det er kunnskap.

Some of them say, "Well, now, the Bible said that He is the same yesterday, today, and forever." And the church says, "In a certain sense, He is the same." Hunh-uh. Hunh-uh. You done broke the gap right there, see. Yes, sir.
No, sir, He is the same. Yes, sir. Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. There's no difference in Him at all. He lives in his church doing the same thing.
"A little while [as I quoted awhile ago] … A little while and the world seeth me no more, yet ye shall see me." For He said, "I'll be with you, even in you, to the end of the world." Again He said, "The works that I do, shall you do also." Again He said, "I'll be the vine; you'll be the branches." And the branch only lives by the life of the vine. Whatever's in the vine comes out through the branch. Glory! Then Christ's the same yesterday, today, and forever. It produces the life of the Lord Jesus Christ. Amen.

Noen sier, "Vel, Bibelen sa at Han er den samme i går, i dag og for alltid." Og menigheten sier, "På en måte er Han den samme." Nei. Nei. Du har allerede brutt forbindelsen der, ser du. Ja, sir.
Nei, sir, Han er den samme. Ja, sir. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Det er ingen forskjell i Ham i det hele tatt. Han lever i Sin menighet og gjør det samme.
"En liten stund [som jeg siterte for en stund siden] ... En liten stund, og verden ser Meg ikke mer, men dere skal se Meg." For Han sa, "Jeg skal være med dere, ja, i dere, til verdens ende." Igjen sa Han, "De gjerninger Jeg gjør, skal dere gjøre også." Igjen sa Han, "Jeg skal være vintreet; dere skal være grenene." Og grenene lever kun ved livet fra vintreet. Det som er i vintreet, kommer ut gjennom grenene. Ære! Da er Kristus den samme i går, i dag og for alltid. Det produserer livet til Herren Jesus Kristus. Amen.

Knowledge. Not worldly---it reasons. Any kind of worldly knowledge reasons, see. But faith has no reasoning. God reveals to you a certain, certain thing's going to happen. Every scientist in the world could tell you it's contrary, it could not happen. You believe it anyhow. Yes, sir. It doesn't reason.
The Bible said we cast down reason. You don't reason with faith. Faith has no reasoning. Faith knows where it's at. Faith acts. Faith holds on. It can't move. Nothing can move it. I don't care whatever says this, that, or the other; it doesn't move a bit. It stays right there. Wait, wait, wait, wait---it don't make any difference. It stays right there.
God told Noah these things were going to happen. He believed it. God told Moses these things were going to happen. He believed it. God told the disciples certain things were going to happen. Go up there at Pentecost and wait. They stayed right there. Yes, sir.

Kunnskap. Ikke verdslig—det resonnerer. All slags verdslig kunnskap resonnerer. Men tro har ingen resonnering. Gud åpenbarer for deg at en bestemt ting skal skje. Alle forskere i verden kan fortelle deg at det er umulig, at det ikke kan skje. Du tror det uansett. Ja, sir. Det resonnerer ikke.
Bibelen sier at vi kaster bort fornuft. Du resonnerer ikke med tro. Tro har ingen resonnering. Tro vet hvor den står. Tro handler. Tro holder fast. Den kan ikke beveges. Ingenting kan bevege den. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier; det beveger seg ikke det minste. Den blir stående. Vente, vente, vente, det spiller ingen rolle. Den blir stående.
Gud fortalte Noah at disse tingene skulle skje. Han trodde det. Gud fortalte Moses at disse tingene skulle skje. Han trodde det. Gud fortalte disiplene at visse ting skulle skje. Gå til Pinsefesten og vent. De ble der. Ja, sir.

All right.
Now, knowledge. Now, not worldly knowledge, but it's heavenly knowledge. And heavenly knowledge, when God is the fountain of all knowledge, and God is the Word, then if you've got heavenly knowledge you believe the Word, and you reason anything by the Word.
This tax case that the church has been in, or I have been in… One of the men one time in a little hearing told me, said… I said… They couldn't find nothing wrong. And so they began to… I said, "Well, then if there's nothing wrong, why don't you get off my back?"

Nå, kunnskap. Ikke verdslig kunnskap, men himmelsk kunnskap. Og himmelsk kunnskap, når Gud er kilden til all kunnskap og Gud er Ordet, betyr at hvis du har himmelsk kunnskap, tror du på Ordet og vurderer alt ut fra Ordet.
Denne skattesaken som menigheten, eller jeg, har vært involvert i... En av mennene ved en høring sa til meg en gang... Jeg sa... De kunne ikke finne noe galt. Så de begynte å... Jeg sa: "Vel, hvis det ikke er noe galt, hvorfor slipper dere meg ikke?"

He went ahead telling me about some scriptures. He said (great big fellow with a cigarette in his hand), he said, "Mr. Branham, I am a Bible student."
I said, "I'm glad to hear that."
He said, "Now, I want to know what's this superstition? You charge for these handkerchiefs you send out. That little superstition of praying over the handkerchiefs, and send them out---them anointed cloths, you call them, cloths." He said, "Then, you charge for those."
I said, "No, sir, there's no charge to it."
And he said, "Well, on this superstition…"
I said, "You call it a superstition, sir. You told me a few minutes ago you were a Bible student."
He said, "I am."

Han begynte å fortelle meg om noen skriftsteder. Han, en storvokst mann med en sigarett i hånden, sa: "Mr. Branham, jeg er en bibellærer."
Jeg svarte: "Glad for å høre det."
Han fortsatte: "Jeg vil vite hva denne overtroen handler om. Tar du betalt for disse lommetørklene du sender ut? Denne lille overtroen med å be over lommetørklene og sende dem ut—de salvede tøystykker, som du kaller dem." Han la til: "Og så tar du betalt for dem."
Jeg svarte: "Nei, sir, det er ingen kostnad forbundet med dem."
Han sa: "Vel, om denne overtroen..."
Jeg svarte: "Du kaller det overtro, sir. Du sa for noen minutter siden at du er en bibellærer."
Han svarte: "Det er jeg."

I said, "Quote to me Acts 19:11." Knowledge. He trapped his own self right into it. Tried to change the subject. I said, "Then quote to me John 5:14." Couldn't do it. I said, "Then James 5:14." He couldn't do it. I said, "Do you know John 3:16?" Knowledge, smart, world. But when…
He said, "But Mr. Branham, you're trying to try this case by a Bible. We're trying it by the laws of the land."
I said, "Sir, isn't the laws of the land based upon the Bible? Then it's justice." Amen!

Jeg sa: "Sitat fra Apostlenes gjerninger 19:11." Kunnskap. Han satte seg selv i en felle. Prøvde å skifte tema. Jeg sa: "Så siter Johannes 5:14 for meg." Det klarte han ikke. Jeg sa: "Så siter Jakob 5:14." Det klarte han heller ikke. Jeg spurte: "Kjenner du til Johannes 3:16?" Han hadde kunnskap, var smart og verdensvant. Men når…
Han sa: "Men Herr Branham, du forsøker å bedømme denne saken ut fra Bibelen. Vi bedømmer den ut fra landets lover."
Jeg sa: "Er ikke landets lover basert på Bibelen? Da er det rettferdig." Amen!

Sure, knowledge. Not worldly; spiritual knowledge of the Word, knowing what God said. Do what God said. That's right. Then if you've got that, and can believe all these things, that He's the same in all these things, knowing that what the Word says is true, you punctuate every one with an "Amen," it's all right---add that to your faith. That's all right.
Yes. If somebody tries to tell you that the Bible has lost its power, there is no such a thing as the baptism of the Holy Ghost, don't add that. It won't work. It will fall off, like putting clay on a rock. It won't stand up. it'll crumble.

Sikkerhet i kunnskap. Ikke verdslig, men åndelig kunnskap om Ordet, å vite hva Gud sa. Gjør det Gud sa. Det er riktig. Hvis du har det, og tror på alt dette, at Han er den samme i alt dette, og du vet at det Ordet sier er sant, og du setter et "Amen" til hvert ett, er det i orden---legg det til din tro. Det er greit.
Ja. Hvis noen prøver å fortelle deg at Bibelen har mistet sin kraft, at det ikke finnes noe som dåpen i Den Hellige Ånd, ikke legg til det. Det vil ikke fungere. Det vil falle av, som å legge leire på en stein. Det vil ikke stå. Det vil smuldre.

Then people tell you, "The Bible can't be trusted today. You be careful now. Don't you go believing…" You've heard that all the time.
Little saying: "You can't trust the Bible." Well, if you've got that in your mind, don't try to add it, because it won't work. The whole building will fall down right there. She's got to be mortared by the Holy Spirit. I mean stuck together, the mortar that seals it. And the same thing that seals it…
You know the way a vulcanized tube always lasts longer than just an old stuck-on patch? A little heat, gets stuck on, an old patch on a tire. The first thing you know, get that tire a little bit hot, run a little fast and it will melt off. Yes, sir. See, that's what's the matter with a lot of people today. They try to stick their knowledge on the worldly knowledge, with a little old earthly glue. And when the trials come, "Well, maybe I was wrong," see, and the air goes. You deflate it in a few minutes. All your shouting and jumping up and down didn't do you any good. The people see you right back in the same puddle again. That's right.
But if you stay there with enough heat of the Holy Ghost till it makes you and the tube one… That's it! You and the tube becomes one! When you stay there till you and every promise of God becomes one, then add that to your faith. If you don't, don't add it at all.

Folk sier til deg: "Bibelen kan ikke stoles på i dag. Vær forsiktig nå. Ikke gå å tro på..." Du har hørt det hele tiden.
En liten bemerkning: "Du kan ikke stole på Bibelen." Vel, hvis du har det i tankene, ikke prøv å legge til noe, for det vil ikke fungere. Hele bygningen vil falle sammen akkurat der. Den må forsegles av Den Hellige Ånd.
Tenk på hvordan et vulkanisert rør alltid varer lenger enn en gammel lapp som bare er klistret på. Litt varme, en gammel lapp på et dekk. Det første du vet, kjør litt raskt og det vil smelte av. Ja, sir. Se, det er problemet med mange mennesker i dag. De prøver å feste sin kunnskap til verdslig kunnskap med en liten, jordisk lim. Og når prøvelsene kommer, "Kanskje jeg tok feil," ser du, og luften går ut. Du mister motet på noen få minutter. Alle dine rop og hopping hjalp ikke. Folk ser at du er tilbake i samme sølepytt igjen. Det stemmer.
Men hvis du blir der med nok varme fra Den Hellige Ånd til du og røret blir ett… Det er det! Du og røret blir ett! Når du blir der til du og hver løfte fra Gud blir ett, da kan du legge det til din tro. Hvis ikke, legg det ikke til i det hele tatt.

You say, "The Word can't be trusted." Don't try to add that. If you say, "The promises in here of the baptism of the Holy Ghost was only meant for the twelve apostles," like some churches say today, don't try to add that. That's where their foundation's all crumbled up.
Like Uzziah was last night, when he seen the foundation of this man that he trusted in, all crumbled up, smitten with leprosy. It was no good.
Now, "just for the twelve apostles, only the twelve apostles."

Du sier, "Ordet kan ikke stoles på." Prøv ikke å legge til noe. Hvis du sier, "Løftene her inne om dåpen i Den Hellige Ånd var bare ment for de tolv apostlene," som noen menigheter sier i dag, ikke prøv å legge til det. Det er der fundamentet deres smuldrer opp.
Som Uzziah var forrige natt, da han så fundamentet til denne mannen han stolte på, helt ødelagt og rammet av spedalskhet. Det var til ingen nytte.
Nå, "bare for de tolv apostlene, kun de tolv apostlene."

I was down to Brother Wright's (I think they're back there somewhere) one night, and there was a minister down there. I was speaking---four or five preachers together. This preacher raised up and said, "Now I want to tell you dear people something. Oh, I think you're a fine people."
I said (I told somebody), I said, "That's one sitting right there. Watch." So, Junie Jackson, back there, just got through speaking, and he said (speaking on the grace of God)… Oh, my, he was burning up, waiting. He got up there and he was trying…
Said, "Now, I want to say that Mr. Branham, here, I tell you, is an antichrist," and he started off like that. All night…
Some of the preachers started… I said, "Now, wait a minute. Don't say nothing, brothers. There's only one of him and a bunch of us." I said, "Just let him alone now. He picked on me." I wanted it myself so bad, I didn't know what to do, see.

En kveld var jeg hos Bror Wright (jeg tror de er der bak et sted), og det var en forkynner der. Jeg talte sammen med fire eller fem forkynnere. Denne forkynneren reiste seg og sa, "Nå vil jeg si dere, kjære mennesker, noe. Å, jeg synes dere er et flott folk."
Jeg sa (jeg fortalte noen), "Det er en der akkurat nå. Se på ham." Junie Jackson, som satt der bak, hadde nettopp talt om Guds nåde. Å, han var full av iver, klar til å si noe.
Forkynneren sa, "Nå vil jeg si at Mr. Branham her, jeg sier dere, er en antikrist," og han begynte på denne måten. Hele natten...
Noen av forkynnerne begynte å reagere. Jeg sa, "Vent litt. Ikke si noe, brødre. Det er bare én av ham og en hel del av oss." Jeg sa, "La ham være. Han angrep meg." Jeg ønsket å håndtere det selv, så inderlig at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

He said, "Mr. Branham is an antichrist." And he went ahead saying everything, you know about… He said, "He said, 'Baptism of the Holy Ghost.' " Said, "The Bible said there was only twelve got the baptism of the Holy Ghost. Talking about divine healing---only the twelve apostles had divine healing." He said, "We speak where the Bible speaks, and silent where the Bible is silent."
I waited till he rattled off there for about a half hour, and I said, "Wait just a minute. I've wrote down so many here," I said, "give me a chance to answer some." And when I got up I said, "But sir … He said that he spoke where the Bible spoke---his church did---and was silent where it was silent. You all are witnesses."
"Yes."
I said, "Now, he said there was only twelve received the Holy Ghost. My Bible said there was 120 the first shot." Amen! Throw that kind of knowledge out, you see, that he was trying to…

Han sa: "Mr. Branham er en antikrist." Og han fortsatte å si alt mulig, du vet... Han sa: "Han sa 'Dåpen i Den Hellige Ånd.' " Han sa: "Bibelen sier at det bare var tolv som fikk Den Hellige Ånds dåp. Snakker om guddommelig helbredelse—bare de tolv apostlene hadde guddommelig helbredelse." Han sa: "Vi taler der hvor Bibelen taler, og er stille der Bibelen er stille."
Jeg ventet til han hadde pratet i omtrent en halv time, og sa: "Vent litt. Jeg har skrevet ned en del her," sa jeg, "gi meg en sjanse til å svare på noe." Da jeg reiste meg, sa jeg: "Men sir... Han sa at han talte der hvor Bibelen talte—hans menighet gjorde det—og var stille der den var stille. Dere er vitner."
"Ja."
Jeg sa: "Nå, han sa at det bare var tolv som mottok Den Hellige Ånd. Min Bibel sier at det var 120 den første gangen." Amen! Forkast den typen kunnskap, ser du, som han prøvde å spre...

I said, "Then I guess Paul didn't receive the Holy Ghost when he said he did." I said, "Down … when Philip went down and preached to the Samaritans, they had been baptized in the name of Jesus only. The Holy Ghost hadn't come on them. And they sent and got Peter and John to come down, and laid hands on them, and the Holy Ghost came on them. I guess that was only the twelve."
I said, "In Acts 10:49 when Peter was on the house top and had saw the vision going up to Cornelius', 'While Peter yet spake these words, the Holy Ghost fell on them that heard the Word.'" I said, "The Bible's still speaking. Where's your church?" It's back in the would-be's.
I said, "Divine healing. You said only the twelve apostles had divine healing. The Bible said that Stephen went down to Samaria, and cast out devils and healed the sick, and there was great joy in the city. And he wasn't one of the twelve. He wasn't an apostle; he was a deacon." Amen!

Jeg sa: "Da antar jeg at Paulus ikke mottok Den Hellige Ånd når han sa at han gjorde det." Jeg fortsatte: "Da Filip dro ned og forkynte for samaritanerne, hadde de blitt døpt i Jesu navn. Den Hellige Ånd hadde ennå ikke kommet over dem. De sendte etter Peter og Johannes, som kom og la hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem. Jeg antar det bare var de tolv."
Jeg sa videre: "I Apostlenes gjerninger 10:49, da Peter var på hustaket og fikk synet om å gå til Kornelius, 'Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.'" Jeg sa: "Bibelen taler fortsatt. Hvor er menigheten din?" Den er tilbake i de hypotetiske.
Jeg sa: "Guddommelig helbredelse. Du sa at det kun var de tolv apostlene som hadde guddommelig helbredelse. Bibelen sier at Stefanus dro til Samaria, kastet ut djevler og helbredet de syke, og det ble stor glede i byen. Han var ikke en av de tolv. Han var ikke en apostel; han var en diakon." Amen!

I said, "Paul wasn't one of the twelve that was in the upper room, and he had the gift of healing." I said, "Just look at the gifts of healing. And plumb on thirty years later, he was still in Corinthians ordaining the gift of healing into the body of Christ."
Now, that kind of knowledge that you learn out of some book, you better throw it out in the garbage can. Come to this knowledge. When God said He is the same yesterday, today, and forever, say, "Amen!" Yes, sir. Yes, sir. Not to the twelve; it's for all. When you get that kind of a faith, when your faith punctuates it every bit with an "Amen," then you say, "All right." Add that to it.

Jeg sa, "Paulus var ikke en av de tolv som var i øvre sal, og han hadde helbredelsens gave." Jeg fortsatte, "Se bare på helbredelsens gaver. Og nesten tretti år senere var han fortsatt i Korint og innviet helbredelsens gave i Kristi legeme."
Den typen kunnskap du får fra en bok, kan du kaste i søppelbøtta. Kom til denne kunnskapen. Når Gud sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid, si "Amen!" Ja, absolutt. Ikke bare til de tolv; det er for alle. Når du får en slik tro, når troen din stadfester det med et "Amen," da sier du, "Greit." Legg det til også.

Fourthly… We'll have to hurry because I'm just… It just feels so good to stand here and talk about it. Fourthly… Thank you. Add temperance. We come to temperance. Now, you've had faith first. You have to have that to begin with. Then you add virtue to your faith, if it's the right kind of virtue. Then you add knowledge, if it's the right kind of knowledge. Now, you're going to add temperance.
Temperance doesn't mean stop drinking alcohol here, either. No, no. Temperance doesn't mean alcoholic cure. Not in this case. This is Bible temperance, Holy Spirit temperance. That's just one of the lusts of the flesh; but we're talking about Holy Spirit temperance. That means how to control your tongue, not be a tattler; how to control your temper, not fly off every time anybody speaks cross to you. Oh, my! Boy, a lot of us are going to fall off before we get started, aren't we? Then we wonder why God's not in his church doing miracles and things that He used to do.

Fjerde punkt… Vi må skynde oss, for det føles så godt å stå her og snakke om dette. Fjerde punkt… Takk. Legg til tålmodighet. Vi kommer til tålmodighet. Først har du hatt tro. Det må du ha for å begynne med. Deretter legger du til dyd til din tro, hvis det er den rette typen dyd. Så legger du til kunnskap, hvis det er den rette typen kunnskap. Nå skal du legge til tålmodighet.
Tålmodighet betyr ikke bare å slutte å drikke alkohol. Nei, nei. Tålmodighet betyr ikke bare en alkoholkur. Ikke i dette tilfellet. Dette er bibelsk tålmodighet, Den Hellige Ånds tålmodighet. Alkohol er bare en av kjødets lyster, men vi snakker om Den Hellige Ånds tålmodighet. Det betyr å vite hvordan du kontrollerer tungen din, ikke være en sladrehank, og hvordan du kontrollerer temperamentet ditt, ikke miste besinnelsen hver gang noen taler hardt til deg. Å, min! Mange av oss vil falle av før vi starter, vil vi ikke? Og så lurer vi på hvorfor Gud ikke er i Sin menighet og gjør mirakler og ting som Han pleide å gjøre.

Yes, sir!
Add these things. Add temperance to it. Temperance---how to answer in kindness when wrath is spoke to you. Somebody say, "You bunch of holy rollers down there." Don't jump out and roll up your sleeves, now, see. Not that, but talk with godly love. Temperance, kindness. Is that the way you want to be?
When you're riled upon, rile not back. Let Him be your example. When they said, "If thou be the Son of God, turn these stones into bread," he could have done it and shown He was God, but He had temperance. When they called Him "Beelzebub," He said, "I forgive you for it." That right? They pulled handfuls of beard out of his face, and spit in his face, and said, "Come down off the cross."
He said, "Father, forgive them. They don't even know what they're doing."

Ja, sir!
Legg disse egenskapene til. Legg til måtehold; lær å svare med vennlighet når du blir møtt med vrede. Noen sier kanskje: "Dere er bare en gjeng religiøse fanatikere." Ikke hopp opp og brett opp ermene. Ikke det, men snakk med guddommelig kjærlighet. Måtehold, vennlighet. Er det slik du vil være?
Når du blir provosert, ikke svar med samme mynt. La Ham være ditt eksempel. Da de sa: "Hvis du er Guds Sønn, gjør disse steinene om til brød," kunne Han ha gjort det og vist at Han var Gud, men Han utøvde måtehold. Da de kalte Ham "Beelzebub," sa Han: "Jeg tilgir dere for det." Stemmer ikke det? De rev nevevis av skjegget ut av ansiktet Hans, spyttet på Ham og sa: "Kom ned fra korset."
Han sa: "Far, tilgi dem. De vet ikke hva de gjør."

When He had the gift… He knowed all things, for in Him was the fullness of the Godhead bodily. They had seen Him perform miracles by telling people what was wrong with them, and so forth, like that. They put a rag around his head like that, around his eyes, and hit Him on the head with a stick and said, "Prophesy. Tell us who hit you. We'll believe you." He had temperance.
Now, if you've got it like that, add it to your faith. If you still blow up and sass, and fuss, and stew, and carry on, hunh-uh. You ain't got no… You can't add that, because it won't add.
See, it won't vulcanize. You couldn't take a piece of rubber, you know, and vulcanize it to a piece of iron. It just won't work. No. It's got to be flexible just like the rubber is, see. And when your faith and your temperance becomes the same kind of Holy Ghost temperance that He had, then it will vulcanize with Him. You're added to it.

Da Han hadde gavens fullehet, visste Han alle ting, for i Ham var hele Guddommens fylde kroppslig. De hadde sett Ham utføre mirakler ved å fortelle folk hva som var galt med dem, og lignende ting. De bandt et tøystykke rundt hodet og øynene Hans, slo Ham på hodet med en stokk og sa: "Profetér. Fortell oss hvem som slo Deg, så skal vi tro Deg." Han hadde måtehold.
Hvis du har det på samme måte, legg det til din tro. Hvis du fortsatt hisser deg opp, svarer frekt, krangler og stresser, nei. Da har du ikke... Du kan ikke legge det til, for det vil ikke festes.
Forstå, det vil ikke vulkanisere. Du kunne ikke ta et gummistykke og vulkanisere det til et jernstykke. Det vil rett og slett ikke fungere. Nei. Det må være like fleksibelt som gummi, skjønner du. Og når din tro og ditt måtehold blir samme type Hellige Ånds måtehold som Han hadde, da vil det vulkanisere med Ham. Da er du lagt til.

When your virtue is like his virtue, then it will add to it. When your knowledge is like his knowledge---"I come to do Thy will, O God." With the Father's Word, He defeated every devil. Heavens and earth will pass away but the Word will not. See, when you got that kind of knowledge, it will vulcanize with your faith. When you got the right kind of temperance, like He had, it'll vulcanize.
If you haven't … just a man-made, half-way, soused-up belief, or temperance… "Oh, I ought to slap him down. But maybe I better not, because they might put my name in the paper about it." That ain't the kind of temperance He's talking about. Don't try to add that, it won't work.
But when you can really with the sweetness from your heart forgive every man, hold your peace, let it be gone, see, then it will vulcanize. You can add that to your faith. Whew! No wonder the church is so short. Isn't that right? No wonder.

Når din dyd er som Hans dyd, vil det legge til din tro. Når din kunnskap er som Hans kunnskap— "Jeg kommer for å gjøre Din vilje, o Gud." Med Faderens Ord beseiret Han hver djevel. Himmel og jord skal forgå, men Ordet skal ikke forgå. Når du har den typen kunnskap, vil den forenes med din tro. Når du har den rette typen selvkontroll, som Han hadde, vil den forenes.
Hvis du bare har en menneskeskapt, halvveis, forvirret tro, eller selvkontroll... "Å, jeg burde slå ham ned. Men kanskje jeg ikke bør, for de kan skrive om det i avisen." Det er ikke den typen selvkontroll Han snakker om. Ikke prøv å legge til det, det vil ikke fungere.
Men når du virkelig, med hjertets sødme, kan tilgi hver mann, holde fred og la det gå, da vil det forenes med din tro. Du kan legge det til din tro. Åh! Ikke rart menigheten er så svak. Er det ikke sant? Ikke rart.

When I say, "Repent and be baptized," the Bible said, "in the name of Jesus Christ," and a strict trinitarian that don't believe that, would say, "That old antichrist! He's a Jesus' Name, he's a Jesus Only," look out, boy! I don't know about your temperance right now.
Why don't you come and say, "Let's reason this together, Brother Branham? I'd like to hear this explained," then come down and listen to it. And then it's put right before you, and then you walk away. We'll get to that in just a few minutes, in godliness.
But when you fly loose, want to jump at every conclusion, hunh-uh. That's not it, see. You haven't got Bible temperance yet when you do that---how to answer back. Then, if you've got all this, you can add this to your faith.

Når jeg sier "Omvend dere og bli døpt," sier Bibelen "i Jesu Kristi navn." En streng trinitarist som ikke tror på dette, vil kanskje si: "Den antikristen! Han er en Jesus' Navn, han er en Jesus Only. Pass deg, gutt!" Jeg er usikker på hvor temperert du er akkurat nå.
Hvorfor kommer du ikke heller og sier: "La oss resonnere over dette sammen, Bror Branham. Jeg vil gjerne få dette forklart," og kom så ned og lytt. Når det er lagt fram for deg, og du likevel går din vei. Vi kommer tilbake til dette om et par minutter, i gudsfrykt.
Men når du er rask til å trekke konklusjoner og reagerer impulsivt, nei, det er ikke riktig. Du har ennå ikke Bibelsk temperanse når du gjør det—hvordan du skal svare tilbake. Hvis du har alt dette, kan du legge dette til din tro.

Then, after that, fourthly, you want to add patience to your faith. "If you got faith, it worketh patience," the Bible said. So this is patience. Now, that's the next thing that is going to build this stature. You know God's got real material in his building. See how short we are, brethren, sisters? See where we're at? Yes, sir.
See, we have glory, we have shouts, and things, because we got faith. But when we come down to these things here, God can't build us into that stature. He can't make us up to that kind of a place. We got all these other things. We fall and slide off with it, see. He can't build his church.

Deretter, for det fjerde, må du legge tålmodighet til din tro. "Hvis du har tro, virker det tålmodighet," sier Bibelen. Så dette er tålmodighet. Nå, det er det neste som vil bygge denne staturen. Du vet at Gud bruker solide materialer i Sin bygging. Se hvor korte vi er, brødre og søstre. Ser du hvor vi står? Ja, sir.
Vi har herlighet, vi har jubel og andre ting, fordi vi har tro. Men når vi kommer til disse aspektene, kan ikke Gud bygge oss til den staturen. Han kan ikke opphøye oss til det nivået. Vi har alle disse andre tingene, men vi faller og sklir fra dem. Se, Han kan ikke bygge Sin menighet på dette viset.

100

101

Noah got ready, got the raincoat on and everything, so he could look out once in a while---got ready. But the next day…
He might have told his family and his daughters-in-law and all them. Said, "Oh, my! Tomorrow you're going to see something you ain't never seen, because all over the skies they are going to be black, and thunder and lightning is going to take place. God's big sword is going to zip through the skies. He's going to condemn these bunch of sinners that's turned us down for this 120 years. You just watch and see."
See, some of the halfway believers, you know, that hang around and don't ever come in, you know (We still have them.), so they come up and said, "Well, the old man might have been right, so we'll go up and wait a few days … or wait a few hours in the morning, and see."

101

Noah gjorde seg klar; han tok på seg regnfrakken og alt annet for å kunne se ut av og til. Men neste dag...
Han kunne ha sagt til familien og svigerdøtrene: "Å, i morgen skal dere få se noe dere aldri har sett før. Himmelen vil være svart av skyer, med torden og lyn. Guds store sverd vil fare gjennom skyene. Han skal fordømme denne hopen av syndere som har avvist oss i 120 år. Bare vent og se."
Noen av halvveis-troende, de som henger rundt men aldri kommer helt inn (slike har vi fortsatt), kom opp og sa: "Vel, den gamle mannen kan ha rett, så vi får vente noen timer i morgen og se."

102

Next day, instead of a black cloud, here come the sun coming up just like it always did. Noah looked out. Said, "Hey, there ain't no clouds!"
That guy came up, said, "Ahhh, I knowed you was one of them. You see, you're hanging around up here!"
"Well, pardon me, sir. Ha-ha. Maybe I was just, you know, just a bit enthused, you know kind of… Ha-ha-ha."
But Noah, he had patience. Said, "If it didn't come today, it'll be here tomorrow." Why? God said so.
"When did He tell you that, Noah?"
"A hundred and twenty years ago. I've come this far, so I'm just waiting here now."
See, after a while we find God came this far waiting for the church, too. But it'll be there, don't you worry. He promised it. Waited all this time for a resurrection. There'll be one. Don't worry. God promised it. Just wait patiently.

102

Neste dag, i stedet for en mørk sky, kom solen opp som den alltid gjorde. Noah så ut og sa: "Det er ingen skyer!"
En fyr kom bort og sa: "Ah, jeg visste at du var en av dem. Du henger fortsatt rundt her!"
"Unnskyld meg, sir. Kanskje jeg var litt overivrig, bare det," svarte Noah med et smil.
Men han hadde tålmodighet. "Hvis det ikke skjedde i dag, kommer det i morgen," sa han. Hvorfor? Fordi Gud hadde sagt det.
"Når sa Han det, Noah?"
"For hundre og tjue år siden. Jeg har kommet så langt, så nå venter jeg bare."
Forstå at Gud også har ventet lenge på menigheten. Men det vil skje, ikke bekymre deg. Han lovet det. Vi har ventet lenge på en oppstandelse, og den vil komme. Ikke bekymre deg. Gud har lovet det. Bare vent tålmodig.

103

You fall asleep. You might take a little nap before it happens, but you'll wake up at that time. He promised it, you see. What we call a nap of death, you know. What we call "death," just a little nap, or sleeping in Christ. There's no such thing as dying in Christ. Life and death don't exist together, see. We just take a nap; a nap that our friends can't call us from. He's the only one that can call. "He'll call, and I'll answer Him," said Job. Job's been sleeping now for four thousand years. Don't worry. He'll wake up, don't worry. He's still waiting.

103

Du sovner. Du tar kanskje en liten lur før det skjer, men du vil våkne til riktig tid. Han har lovet det, skjønner du. Det vi kaller en lur til døden, vet du. Det vi kaller "død," er bare en liten lur, eller å sove i Kristus. Det finnes ingen død i Kristus. Liv og død eksisterer ikke sammen, forstår du. Vi tar bare en lur; en lur våre venner ikke kan vekke oss fra. Han er den eneste som kan vekke oss. "Han skal kalle, og jeg skal svare Ham," sa Job. Job har sovet i fire tusen år nå. Ikke bekymre deg. Han vil våkne opp, ingen tvil. Han venter fortsatt.

104

Noah waited. The fourth day passed---no rain. "It's all right. It's going to happen."
I can hear Mrs. Noah come around and said, "Dad, are you sure?"
"Don't talk like that." He had patience, because he had faith. Yes, sir. He had virtue. He had knowledge that God was right. He had temperance. He didn't fly loose and say, "Well, I don't know what it's all about. I've lost all my popularity out there." No, no. "People don't care for me no more. I'll go out there and start all over new again." No, no. He had patience. God promised; God will do it. God will do it because God said so.

104

Noah ventet. Den fjerde dagen passerte—ingen regn. "Det er i orden. Det kommer til å skje."
Jeg kan høre Fru Noah komme bort og si, "Er du sikker, kjære?"
"Ikke snakk slik." Han hadde tålmodighet, fordi han hadde tro. Ja, han hadde dyder. Han visste at Gud var rettferdig. Han hadde sinnsro. Han mistet ikke hodet og sa, "Vel, jeg vet ikke hva dette handler om. Jeg har mistet all min popularitet der ute." Nei, nei. "Folk bryr seg ikke om meg lenger. Jeg går ut og begynner på nytt." Nei, nei. Han hadde tålmodighet. Gud lovet, og Gud vil gjøre det. Gud vil gjøre det fordi Gud sa det.

105

I can see his son come around and say, "Dad, you know…" (Stroke his hand over his long gray hair, you know. He was hundreds of years old, you know, sitting there.) Said, "I know you're an old patriarch. I love you, Daddy, but could it have been possible that you could have been a little bit wrong?"
"Oh, no, no."
"Why?"
"God said so."
"Well, Daddy, this is six days that we've sat up here, sitting up here in this big old dry ark, sitting right here. It's all pitched, inside and out, and we've been all these years building on it. You stood out there and preached till you turned gray and bald. And here you are up here now, trying to say such-and-such a thing. And the people are laughing and throwing rotten tomatoes and things against the side of it. Look there what you're doing. Why you know…"
"Be patient, son."
"Are you sure?"
"It will rain!"
His daughter-in-law said, "Father, you know, I…"
"It will rain!"
"But we've been all these years waiting; we've been preparing, and you told us it was going to rain a week ago. And we're in here, and the doors are all shut, and here we are walking around in here, and the sun just scorching right down like it was."
"But it will rain!"
"How do you know?"
"God said so."

105

Jeg kan se for meg hans sønn komme bort og si: "Pappa, du vet…" (Han stryker hånden over det lange, grå håret hans. Han var hundrevis av år gammel, vet du, sittende der.) Han sa, "Jeg vet du er en gammel patriark. Jeg elsker deg, pappa, men kan det være mulig at du har tatt litt feil?"
"Å nei, nei."
"Hvorfor ikke?"
"Gud sa det."
"Men pappa, dette er den sjette dagen vi har sittet her, i denne store, gamle, tørre arken. Alt er satt i stand, innvendig og utvendig, og vi har brukt alle disse årene på å bygge den. Du stod der ute og forkynte til du ble grå og skallet. Og her er vi nå, og folk ler og kaster råtne tomater og annet mot siden av arken. Se hva du gjør. Vet du…"
"Vær tålmodig, sønn."
"Er du sikker?"
"Det vil regne!"
Svigersønnen sa: "Far, du vet, jeg…"
"Det vil regne!"
"Men vi har ventet i alle disse årene; vi har forberedt oss, og du sa det skulle regne for en uke siden. Nå er vi her inne, og dørene er lukket, og vi går rundt her mens solen steker som før."
"Men det vil regne!"
"Hvordan kan du vite det?"
"Gud sa det."

106

Now when you get that way, add it. But if you ain't got it that way, don't try to add it. It won't work. It won't work on healing, it won't work on nothing else, see. It's got to blend in with the same material it's vulcanized to. That's right. You've got to add it. Patience with God's promise. Yes, sir. Noah believed it, and he had patience with God 120 years.

106

Når du har det på den måten, legg det til. Men hvis du ikke har det på den måten, ikke prøv å legge det til. Det vil ikke fungere. Det vil ikke virke verken på helbredelse eller noe annet, se. Det må smelte sammen med det samme materialet det er vulkanisert til. Det stemmer. Du må legge til tålmodighet til Guds løfte. Ja, herr. Noah trodde på det, og han hadde tålmodighet med Gud i 120 år.

107

Moses, he had patience with God. Yes, sir. "Moses, I've heard the cry of my people. I've seen their afflictions. I'm coming down to deliver them. I'm going to send you down."
The little contrast there between him and God, and God showed him his glory. He said, "Here I go." When he once seen the glory of God, you see, he had faith.
Said, "What's that in your hand, Moses?"
He said, "A stick."
He said, "Throw it down." It turned into a serpent.
He said, "Oh, my."
Said, "Take it up, Moses. If I'm able to turn it to a snake, I can turn it back again." Amen! If God can give me a natural life, He can give me a spiritual life! If God can give me the first birth, He can give me the second birth! Amen! If God can heal this by divine healing, He can raise it up again to his glory in the last days! Right.
"If I can throw this stick down, and turn it to a serpent, I can turn it back to a stick. Take it up by the tail!" Moses reached down and got it. There it was a stick. He began to add knowledge then, see.
"What's the matter with your hand, Moses?"
"Nothing."
"Put it in your bosom."
"All right, what about it?"
White with leprosy. "Oh, Lord, look at my hand!"
"Put it back in your bosom, Moses." Put it back like that---turned out just like…
He was beginning to add them like this then. Yes, sir.

107

Moses viste tålmodighet overfor Gud. Ja, herren. "Moses, Jeg har hørt ropet fra Mitt folk. Jeg har sett deres lidelser. Jeg kommer for å befri dem, og Jeg vil sende deg."
Det er en liten kontrast mellom Moses og Gud, og Gud viste ham Sin herlighet. Moses sa: "Her går jeg." Da han en gang så Guds herlighet, fikk han tro.
Gud spurte: "Hva er det du har i hånden, Moses?"
"En stav," svarte Moses.
"Slipp den ned," sa Gud. Staven ble til en slange.
Moses utbrøt: "Å, min!"
"Ta den opp, Moses. Hvis Jeg kan forvandle den til en slange, kan Jeg forvandle den tilbake igjen." Amen! Hvis Gud kan gi meg et naturlig liv, kan Han gi meg et åndelig liv! Hvis Gud kan gi meg den første fødselen, kan Han gi meg den andre fødselen! Amen! Hvis Gud kan helbrede dette ved guddommelig helbredelse, kan Han oppreise det igjen til Sin herlighet i de siste dager! Riktig.
"Om Jeg kan kaste denne staven ned og den kan bli til en slange, kan Jeg forvandle den tilbake til en stav. Ta den opp i halen!" Moses bøyde seg ned og tok den opp. Der var den en stav igjen. Han begynte å få mer innsikt.
Gud spurte: "Hva er galt med hånden din, Moses?"
"Ingenting," svarte Moses.
"Legg den inn i brystet ditt."
"Greit, hva med det?" Hånden ble hvit av spedalskhet. "Å, Herre, se på hånden min!"
"Legg den tilbake i brystet ditt, Moses." Moses gjorde som Gud sa, og hånden ble gjort frisk.
Han begynte å lære mer. Ja, herren.

108

He got down there … and the first contrast, he got down there. Come out there and said, "The Lord God said, 'Let my people go!' Pharaoh, I want you to know this: I've come as a representative of God. You must obey me."
Pharaoh said, "Obey? Do you know who I am? I'm Pharaoh. Obey you---a slave?"
Said, "You'll obey me or perish. You'll do either one you want to." Why? He knowed what he was talking about. He had a commission. He was down there. He had talked to God. He had faith. He knowed where he was at.
"You want me to obey you? Get out of here!"
"I'll show you."
"Show me a sign." He throwed a stick down; turned into a serpent.

108

Han kom ned dit ... og ved første kontrast, han kom ned dit. Han gikk ut og sa: "Herren Gud sier: 'La mitt folk gå!' Farao, jeg vil at du skal vite dette: Jeg har kommet som en representant for Gud. Du må adlyde meg."
Farao sa: "Adlyde? Vet du hvem jeg er? Jeg er Farao. Adlyde deg? En slave?"
Han svarte: "Du vil adlyde meg eller gå til grunne. Du vil gjøre en av de to." Hvorfor? Han visste hva han snakket om. Han hadde en oppgave. Han var der. Han hadde snakket med Gud. Han hadde tro. Han visste hvor han stod.
"Du vil at jeg skal adlyde deg? Kom deg herfra!"
"Jeg skal vise deg."
"Vis meg et tegn." Han kastet en stav ned; den ble til en slange.

109

"Why," he said, "that cheap magician trick! Come here a minute. Come here, Jannes and Jambres. Throw your sticks down." They throwed them down and they turned into a serpent.
Said, "Now, you cheap thing, come down here to me, an Egyptian, a Pharaoh of Egypt. And you come down here with some of your cheap magician tricks. Ha! ['Some of your hoax,' you know. Mind reading. You know what I mean. I hope you're reading… Mental telepathy, or something, you see.] Come down here with some of that." Said, "Well, we can do the same thing you do."
What with Moses? He didn't say, "Oh, Mr. Pharaoh, I'm sorry, sir. I'll be your slave." No, sir. He stood still. Amen. Stayed right there.
God said (just, no doubt, in his heart), "Hold your peace. I'll show you something."

109

«Hvorfor,» sa han, «den billige tryllekunstnertrikset! Kom hit et øyeblikk. Kom hit, Jannes og Jambres. Kast stokkene deres ned.» De kastet dem ned, og de ble til slanger.
Han sa: «Nå, din billige sak, kom hit ned til meg, en egypter, en farao av Egypt. Og du kommer hit med noen av dine billige tryllekunstnertriks. Ha! [Noen av ditt bluff, vet du. Tankelesning. Du vet hva jeg mener. Jeg håper du leser... Mental telepati, eller noe sånt, ser du.] Kom hit med noe av det.» Han sa: «Vel, vi kan gjøre det samme som du gjør.»
Hvordan var det med Moses? Han sa ikke: «Å, Mr. Farao, jeg er lei meg, sir. Jeg skal være din slave.» Nei, sir. Han sto stille. Amen. Han ble stående der.
Gud sa (ute tvil, i sitt hjerte), «Hold fred. Jeg skal vise deg noe.»

110

When you've done exactly what He said do, seems like it went wrong, stand still. Be patient. Moses said, "You know, when I was laid on that foundation, there was patience laid on there. So I'll just wait and see what God will do."
There the old serpents was crawling around, blowing and hissing at one another. First thing you know, Moses' serpent went, "Gulp, gulp, gulp," and gulped them all down. He had patience.
They that wait upon the Lord, shall renew
their strength,
They shall mount up with wings like an
eagle, (Is that right?)
They'll run and not be weary, walk and
not faint;
…………………………
Just wait on the Lord. Have patience.

110

Når du har gjort nøyaktig det Han sa du skulle gjøre, og det virker som om det gikk galt, stå stille. Vær tålmodig. Moses sa: "Du vet, da jeg ble lagt på den grunnvollen, ble tålmodighet lagt der også. Så jeg vil bare vente og se hva Gud vil gjøre."
Der krøp de gamle ormene rundt, blåste og hveste til hverandre. Før du visste ordet av det, sa Moses' slange: "Gulp, gulp, gulp," og slukte dem alle. Han hadde tålmodighet.
De som venter på Herren, skal fornye sin styrke,
De skal løfte sine vinger som ørner, (stemmer ikke det?)
De skal løpe uten å bli slitne, og vandre uten å bli trette;
Bare vent på Herren. Ha tålmodighet.

111

Yes, sir.
Then Israel was going to be taken out. The great contrasts came, and Moses waited. Then he got in the wilderness. It's only about three or four days' journey. It's only forty miles from where he crossed there, right across where they crossed again. But Moses in the wilderness waited forty years. Patience. Amen. That's right. He waited forty years. Oh, yes, sir.

111

Israel skulle føres ut. De store kontrastene kom, og Moses ventet. Da kom han ut i ørkenen. Det er bare en reise på tre-fire dager. Det er bare førti mil fra der han krysset til det stedet de krysset igjen. Men Moses ventet i ørkenen i førti år. Tålmodighet. Amen. Det stemmer. Han ventet i førti år. Ja, det er riktig.

112

And we should have patience with one another, too, see. One time… We get so much impatient with one another. We think we got to be like Moses. Moses had patience with the people. Look, that's what caused them not to go over.
See, if you're trying to do something---like I've tried to get this message over to the Tabernacle, to see that each member of the Tabernacle becomes this---it's hard to do. I've tried to have patience. This is thirty-three years. Have patience. Women still bob their hair just the same, but just have patience. Just have patience. Wait. Have to. If you ain't got it, don't try to build on this down here. Have patience.

112

Vi må også ha tålmodighet med hverandre. En gang… Vi blir så utålmodige med hverandre. Vi tror vi må være som Moses. Moses hadde tålmodighet med folket. Se, det var derfor de ikke kom over.
Hvis du prøver å gjøre noe—som jeg har prøvd å få dette budskapet ut til Tabernaklet, for at hvert medlem av Tabernaklet skal bli dette—det er vanskelig å gjøre. Jeg har prøvd å ha tålmodighet. Dette er trettitre år. Ha tålmodighet. Kvinner klipper fortsatt håret sitt, men bare ha tålmodighet. Bare ha tålmodighet. Vent. Må du. Hvis du ikke har det, ikke prøv å bygge her nede. Ha tålmodighet.

113

Even one time when that rebellious bunch of people had such impatience they caused Moses to do something that was wrong. But yet, when it come to a showdown, God got sick of their action. He said, "Separate yourself, Moses. I'll kill the whole bunch of them, and start anew."
He throwed himself in the breach, and said, "God, don't do it." Why? Patience with the people that was rebelling against him.
I wonder if we could do that? If you can't, don't try to build on this, because it don't change. That's the way the first one is vulcanized into this, and that's the way every one of them has to be vulcanized. If you don't, you don't come to that stature of the dwelling place of the living God. You haven't got patience, patience with one another.

113

Selv i en situasjon hvor den opprørske gruppen av mennesker var så utålmodige at de fikk Moses til å gjøre noe galt, hadde Moses fortsatt tålmodighet med dem. Men da det kom til et avgjørende punkt, ble Gud lei av deres oppførsel. Han sa: "Skill deg fra dem, Moses. Jeg vil utslette hele gjengen og begynne på nytt."
Moses kastet seg da inn i mellom, og sa: "Gud, ikke gjør det." Hvorfor? På grunn av tålmodighet med folket som gjorde opprør mot Ham.
Jeg lurer på om vi kunne ha gjort det samme. Hvis du ikke kan, ikke forsøk å bygge videre på dette, for det endrer seg ikke. Den første karakteregenskapen er vulkanisert inn i denne, og slik må hver og en av dem vulkaniseres. Hvis du ikke gjør det, når du ikke opp til den staturen som er den levende Guds bolig. Du har ikke tålmodighet; tålmodighet med hverandre.

114

All right.
The Hebrew children had patience. Sure they did. God had promised them … told them, "Don't you bow down to any image."
But they had patience. Said, "Our God is able. But nevertheless, we're not going to bow to your image." Patience, knowing this, that God will raise him up in the last days again. This life don't mean so much after all, see. God will raise it up again in the last days. "But when it comes to bowing to an image, we won't do it. Now, we'll give Caesar what's Caesar's. But when it comes to Caesar interfering with God, God's first. God said, 'Don't you bow to that image,' and I won't do it. Our God's able to deliver us. If He don't, I'll not bow to the image."
He said, "All right. There's the furnace."
"Well," they said, "Oh, I guess it will rain hard tonight, and put it all out." But it didn't do it. Still patient.

114

De hebraiske barna hadde tålmodighet. Selvfølgelig hadde de det. Gud hadde lovet dem og sagt: "Bøy dere ikke ned for noe bilde."
Men de var tålmodige og sa: "Vår Gud er i stand til å redde oss. Men uansett, vi kommer ikke til å bøye oss for deres bilde." Tålmodighet, i vissheten om at Gud vil oppreise dem på den siste dag. Dette livet betyr ikke så mye tross alt. Gud vil oppreise det igjen på den siste dag. "Når det gjelder å bøye seg for et bilde, vil vi ikke gjøre det. Vi gir Caesar det som tilhører Caesar, men når Caesar blander seg inn med Gud, kommer Gud først. Gud sa: 'Bøy dere ikke ned for det bildet,' og jeg vil ikke gjøre det. Vår Gud er i stand til å redde oss. Hvis Han ikke gjør det, vil jeg likevel ikke bøye meg for bildet."
Han sa: "Greit, der er ovnen."
De svarte: "Vel, kanskje det vil regne kraftig i kveld og slukke alt." Men det gjorde det ikke. De forble tålmodige.

115

Next morning when it was brought up before the courts, there sat Nebuchadnezzar. He said, "All right, boys. Are you ready to remember me as your king?"
"Certainly. Live forever, O king."
"Now, bow down to my image."
"Oh, no!"
"Well, you're going to burn up. You're wise men, you're smart. You've been a great help to us. You've been a blessing to our kingdom. Can't you understand I don't want to do this? But I've made a proclamation here, and it's got to be done. I don't want to throw you in there. Oh, men, what's the matter with you?"
"I know that sounds all right, but our God's able to deliver us. But nevertheless … have patience."
Started walking up the ramp, one looking at the other one. "It's all right?"
"It's all right. We got patience."
Went one step, God wasn't there. Two steps, He wasn't there. Three steps, four steps, five steps, just kept on going. Still He wasn't there. And he stepped right off into the fiery furnace. They had patience. But He was there. See, just enough fire hit them to burn their latches off their hands and feet. And then when they hit the bottom of the pit, He was there, see. They had patience.

115

Neste morgen, da saken ble brakt opp for retten, satt Nebukadnesar der. Han sa: "Vel, gutter. Er dere klare til å anerkjenne meg som deres konge?"
"Sikkert. Leve evig, konge."
"Nå, bøy dere ned for mitt bilde."
"Å nei!"
"Vel, dere kommer til å bli brent. Dere er kloke menn, dere er intelligente. Dere har vært en stor hjelp for oss. Dere har vært en velsignelse for vårt rike. Kan dere ikke forstå at jeg ikke ønsker å gjøre dette? Men jeg har gitt en proklamasjon, og den må gjennomføres. Jeg vil ikke kaste dere der inne. Å, menn, hva er galt med dere?"
"Jeg vet at det høres greit ut, men vår Gud er i stand til å redde oss. Men uansett... ha tålmodighet."
De begynte å gå opp rampen, en så på den andre. "Går det bra?"
"Det går bra. Vi har tålmodighet."
De tok ett steg, Gud var ikke der. To steg, Han var ikke der. Tre steg, fire steg, fem steg, de fortsatte å gå. Fortsatt var Han ikke der. Og de steg rett inn i den brennende ovnen. De hadde tålmodighet. Men Han var der. Bare nok ild traff dem til å brenne av båndene på hendene og føttene deres. Og da de landet i ovnens bunn, var Han der. De hadde tålmodighet.

116

Daniel, the same way. Daniel had patience. Sure. He wasn't going to give up. No, sir. What did he do? He opened them windows and prayed anyhow. It was a requirement of God. He had patience. He waited on God, knowing God was able to keep his word. They throwed him in the lions' den, said, "We'll let the lions eat you up."
He said, "That's all right." He had patience. Why? "Well, I've waited all this time on God. If I have to wait a few more thousand years, I'll raise up again in the last days. So I've got patience. Wait."
Paul had patience. Certainly did. Look what Paul had to do.

116

Daniel hadde også tålmodighet. Selvfølgelig hadde han det. Han ga ikke opp. Hva gjorde han? Han åpnet vinduene og ba uansett, for det var en Guds krav. Daniel hadde tålmodighet og ventet på Gud, vel vitende om at Gud kunne holde Sitt Ord. De kastet ham i løvehulen og sa: "Vi lar løvene spise deg."
Han svarte: "Det er greit." Han hadde tålmodighet. Hvorfor? "Vel, jeg har ventet så lenge på Gud. Om jeg må vente noen tusen år til, vil jeg stå opp igjen på den siste dagen. Så jeg har tålmodighet. Jeg venter."
Paulus hadde også tålmodighet. Selvsagt hadde han det. Se hva Paulus måtte gjennomgå.

117

Talk about patience, how about the Pentecostal people? As long as they've got the commission, "Wait until… Wait until you're endued with power."
"How long?"
It ain't no question how long will it be. They just got the answer. "Wait until…" They went up there and said, "All right, boys, maybe in fifteen minutes from now the Holy Spirit's going to be on us, and we're going to have our ministry." Fifteen minutes passed---nobody. One day passed---no one. Two, three, four, five, six, seven. Some of them might have said, "Hey, don't you think we already got it?"
"No, no, no, no."
"You better come on out, boys."
The devil said, "You know you've already got what you want. Go on and start your ministry."
"No, no, we ain't got it yet, because He said, 'There will come a … [what would take place in the last days]. With stammering lips and other tongues will I speak to this people, and this is the rest that I said.' " (Isaiah 28:19) He said, "This is it. You'll get it when … you'll know when it comes."
"We'll know when it comes. We'll know. It's promised of the Father." They waited nine days, and then on the tenth day, He was there. They had patience to wait.

117

Tenk på tålmodighet. Hva med pinsefolket? Så lenge de hadde oppdraget, "Vent til... Vent til dere blir ikledt kraft."
"Hvor lenge?"
Det var ikke noe spørsmål om hvor lenge det ville ta. De hadde instruksen: "Vent til..." De gikk opp dit og sa: "Greit, gutter, kanskje om femten minutter kommer den Hellige Ånd over oss, og vi skal begynne vår tjeneste." Femten minutter gikk—ingen ting skjedde. En dag gikk—ingen ting. To, tre, fire, fem, seks, syv dager. Noen av dem kunne ha sagt: "Hei, tror dere ikke vi allerede har fått det?"
"Nei, nei, nei, nei."
"Det er best vi kommer oss ut herfra, gutter."
Djevelen sa: "Dere vet at dere allerede har fått det dere ønsker. Gå og start deres tjeneste."
"Nei, nei, vi har ikke fått det ennå, fordi Han sa: 'Det vil komme en… [hva som skulle skje i de siste dager]. Med stammende lepper og andre tungemål vil Jeg tale til dette folket, og dette er hvilen som Jeg har omtalt.' " (Jesaja 28:19) Han sa, "Dette er det. Dere vil få det når… dere vil vite når det kommer."
"Vi vil vite når det kommer. Vi vil vite. Det er lovet av Faderen." De ventet i ni dager, og på den tiende dagen kom Den Hellige Ånd. De hadde tålmodighet til å vente.

118

Now, if you've got that kind of patience after God gives you a promise, and you see it in the Bible … "It's mine"; then wait. Then if you've got that kind of patience, add it to your faith. You see how high you're getting now? You're getting way up here now. All right. (The clock hand's getting way around, too.) All right.
Add this to your faith, always putting Him before you, remembering it was He that promised. Wasn't me promised, wasn't the pastor promised (our Brother Neville), it wasn't some other minister promised, it wasn't some priest or pope; wasn't no man of the earth. It was God made the promise, and God's able to keep everything He promised.

118

Hvis du har den typen tålmodighet etter at Gud gir deg en lovnad og du ser det i Bibelen, så kan du si: "Det er mitt." Da må du vente. Hvis du har denne tålmodigheten, legg den til din tro. Ser du hvor høyt du har kommet nå? Du er på vei opp her. (Klokken går også fort.)
Legg dette til din tro, og sett alltid Ham foran deg, og husk at det var Han som lovet. Det var ikke jeg som lovet, det var ikke pastoren (vår Bror Neville), det var ikke noen annen predikant, det var ikke en prest eller pave; det var ingen menneske på jorden. Det var Gud som ga løftet, og Gud er i stand til å holde alt Han har lovet.

119

All right. If you've got that kind of faith and know that God promised it… Say, "Brother Branham, I'm sick. I need healing awful bad." Accept it. It's a gift given to you, yes, sir, if thou canst believe.
"Well," you say, "I do believe." Then forget it. That's all. It's all over. See, have patience.
If you've got patience… If you're not, you're crumbling off of this building. It will knock all the rest of it down, that one thing. You've got to have that. Don't add it, because it'll wreck your building if you haven't got patience. If you haven't got virtue to add to your faith (that you say you've got), and if you haven't got any faith and try to put virtue on it, it will break your faith down.
So you say, "Well now, wait a minute. Maybe this is all a mistake anyhow. Maybe God isn't God. Maybe there is no God." See, it'll break the thing right in two, see.

119

Greit. Hvis du har den typen tro og vet at Gud har lovt det… Du sier: "Bror Branham, jeg er syk. Jeg trenger helbredelse veldig sterkt." Aksepter det. Det er en gave gitt til deg, ja, hvis du kan tro.
"Vel," sier du, "jeg tror." Så glem det. Det er alt. Det er over. Ha tålmodighet.
Hvis du har tålmodighet… Hvis ikke, bryter du ned denne byggingen. Det vil rive ned alt annet, den ene tingen. Du må ha tålmodighet. Hvis du mangler det, vil det ødelegge alt annet. Hvis du ikke har dyd som du kan legge til din tro (som du sier du har), og hvis du ikke har noen tro og prøver å legge dyd på det, vil det bryte ned din tro.
Så du sier: "Vent litt. Kanskje dette uansett er en feil. Kanskje Gud ikke er Gud. Kanskje det ikke finnes noen Gud." Det vil bryte alt i to.

120

But if you've got genuine faith, then put genuine virtue to it, then genuine knowledge, then genuine temperance, then genuine patience. See, you're moving right on up the line.
All right, fifthly, add godliness. Oh, my. Godliness to be added. What does "godliness" mean? I looked in four or five dictionaries and couldn't even find what it meant. Finally, I was down at Brother Jefferies there. We found it in a dictionary. "Godliness" means "to be like God." Oh, my. After you've got faith, virtue, knowledge, temperance, patience, then be like God. Whew!
You say, "I can't do that, Brother Branham." Oh, yes, you can. Let me just read you a few scriptures here just a minute. Matthew 5:48. We'll take this one, and see what it sounds like---Matthew 5:48---and see if you're supposed to be like God.
You know the Bible says, "Ye are gods." Jesus said so. Why? All the things that's in God is in you. Matthew 5:48. "Be ye…" (Jesus speaking in the beatitudes) "Be ye therefore p-e-r-f-e-c-t (what's that?) perfect, even as your Father in heaven is perfect."
You've got way up here now before you have to do that. All these things have to be added first. Then we get up here, He's asked you now to be perfect---godliness---sons and daughters of God. That's right. How many things I could say along that line.

120

Men hvis du har ekte tro, legg til ekte dyd, deretter ekte kunnskap, så ekte måtehold og ekte tålmodighet. Se, du beveger deg rett oppover stigen.
På femteplass, legg til gudsfrykt. Hva betyr "gudsfrykt"? Jeg slo opp i fire eller fem ordbøker uten å finne forklaringen. Til slutt var jeg hos Bror Jefferies, der vi fant det i en ordbok. "Gudsfrykt" betyr "å være lik Gud." Å, min. Etter at du har fått tro, dyd, kunnskap, måtehold og tålmodighet, vær som Gud.
Du sier: "Jeg kan ikke gjøre det, Bror Branham." Å, jo da, du kan. La meg lese noen skriftsteder for deg. Matteus 5:48. La oss ta dette og se hva det betyr. Matteus 5:48 og se om vi skal være som Gud.
Du vet at Bibelen sier, "Dere er guder." Jesus sa det. Hvorfor? Alt som er i Gud, er i deg. Matteus 5:48: "Vær da…" (Jesus taler i saligprisningene) "Vær da fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen."
Du har kommet langt opp før du må gjøre dette. Alle disse tingene må først legges til. Så når vi kommer hit, ber Han deg om å være fullkommen—gudfryktighet—sønn og datter av Gud. Det stemmer. Det er mye mer jeg kunne sagt om dette.

121

Let's turn to Ephesians 4, and find out over here what … in the book of Ephesians it says about this thing too, about how we should do. Ephesians, the 4th chapter, and begin with the 12th verse. Ephesians 4 and begin with the 12th verse. All right, let's begin up here at the 11th verse.
And he gave some, apostles; and some, prophets [Remember last night, don't try to take the other man's office.]; and some, evangelists; and some, pastors and some teachers;
For the perfecting of God [Does it read like that? Perfecting of what? Saints. Who are the saints? The sanctified ones, the ones who started from down here.] … perfecting of the saints, for the working of the ministry, [the ministry of Jesus Christ] for the edifying of the body of Christ [for the edifying, building it up, edifying]:
Till we all come into the unity of the faith, and … the knowledge of the Son of God, unto a perfect man [unto the assurance, oh, my!], unto the measure of the stature of the fulness of Christ.

121

La oss vende oss til Efeserbrevet 4 for å finne ut hva det står om dette også, om hvordan vi bør handle. Efeserbrevet, kapittel 4, og vi begynner med vers 12. Efeserbrevet 4, vi begynner med vers 12. Greit, la oss starte ved vers 11.
"Og Han gav noen til apostler, og noen til profeter [Husk i går kveld, ikke prøv å ta den andres embete.], og noen til evangelister, og noen til hyrder og lærere,
for de helliges fullkommengjørelse [Er det slik det står? Fullkommengjørelse av hva? De hellige. Hvem er de hellige? De som er helliget, de som startet her nede.] for tjenestens arbeid, [Jesu Kristi tjeneste] for oppbyggelse av Kristi legeme [for oppbyggelse, å bygge det opp, oppbyggelse]:
inntil vi alle når fram til enheten i troen og i kunnskapen om Guds Sønn, til en fullkommen mann [til full visshet, å, min!], til mål av den fylde som tilhører Kristus."

122

Perfect. Takes godliness. You have to add to your faith, godliness. See, you start off down here with virtue, then you go to knowledge, then you go to temperance, then you go to patience, now you're on godliness. Godliness. Oh, my! Our time is getting away, but you know what "godliness" meant. You sing the song.
To be like Jesus, to be like Jesus,
On earth I long to be like Him;
All through life's journey from earth
to glory
I only ask to be like Him.
That's godliness. When He was smitten on one side of the face, He turned the other one. When He was spoken rough to, He didn't speak, He didn't rile back, see. Godly, always looking for one thing: "I always do that which pleases the Father." Yes, sir, always. That's godliness.

122

Fullkommenhet krever gudfryktighet. Du må legge gudfryktighet til din tro. Se, du starter her nede med dyden, deretter går du til kunnskap, så til selvbeherskelse, og deretter til tålmodighet. Nå er du på gudfryktighet. Gudfryktighet. Å, min! Tiden vår løper fra oss, men du vet hva "gudfryktighet" betyr. Du synger sangen:
Å være som Jesus, å være som Jesus,
På jorden lengter jeg etter å være som Ham;
Gjennom livets reise fra jord
til herlighet
Ber jeg bare om å være som Ham.
Det er gudfryktighet. Da Han ble slått på den ene siden av ansiktet, vendte Han den andre til. Da Han ble snakket til med harde ord, svarte Han ikke tilbake. Gudfryktig, alltid med blikket på én ting: "Jeg gjør alltid det som gleder Faderen." Ja, alltid. Det er gudfryktighet.

123

See, after you done come from here, to here, to here, to here, to here, to here, now you're coming into the full stature, now, of a son of God. But you've got to have this, plus all this. And you can't even start until you get this.
Now, remember the black bird with peacock feathers? Don't forget him, see. Don't try to add it till you're actually borned again, because it won't work. You can't make it work. It'll come to this, or this here, and it'll crumble somewhere. But when you get down here to genuine borned again dove, then you don't add nothing. It adds to you, comes on up.

123

Når du har gått gjennom de ulike stegene og endelig kommer til den fulle veksten som en Guds sønn, må du ha med deg alt fra de tidligere stadiene. Og du kan ikke engang begynne før du har dette grunnlaget på plass.
Husk den svarte fuglen med påfuglfjær? Ikke glem ham. Forsøk ikke å legge noe til før du er virkelig gjenfødt, for det vil ikke fungere. Du kan ikke få det til å fungere. Enten vil det briste på et tidligere punkt, eller opp gjennom prosessen. Men når du er ekte født på ny, som en hvit due, da trenger du ikke legge til noe. Det blir lagt til deg, og du vokser videre.

124

All right. Coming into perfection now.
All right, then sixthly, let's add---the Bible says here---adding brotherly love, brotherly kindness. Now, that's a good one. Right here, the sixth one. Seventh. All right, adding brotherly kindness. All right. When we get to that---brotherly kindness---put yourself in his place on the matter. Now, you say… "My brother sinned against me," said Peter. "Shall I forgive him?" He said, "Seven times a day?
He said, "Seventy times seven," see.
Brotherly kindness. Now, you see, if a brother's all out of tune, don't be impatient with him. No. Be kind to him. Go anyhow.

124

All right, la oss nå snakke om å komme til fullkommenhet. La oss i sjette omgang legge til – Bibelen sier her – broderkjærlighet, broderlig vennlighet. Dette er viktig, den sjette. På det sjuende trinnet, legg til broderlig vennlighet.
Når vi får til broderlig vennlighet, sett deg selv i hans situasjon. Peter sa: "Min bror har syndet mot meg. Skal jeg tilgi ham?" Jesus svarte: "Sytti ganger sju," ser du.
Broderlig vennlighet betyr at når en bror ikke er i harmoni, skal du ikke være utålmodig med ham. Nei, vær vennlig mot ham. Gå til ham uansett.

125

Somebody said not long ago, said, "How can you believe these things the way you do, and still go to the Assemblies of God, and the Oneness, and all the rest of them?"
Brotherly kindness, hoping someday… See, patience with him, temperance, enduring with him, knowledge to understand what he believes. And remember, it's in his heart, that's … what is. Virtue, in yourself, to let it go out with kindness, meekness to him, having faith that some day God will bring him in. Brotherly kindness, the seventh thing. One, two, three, four, five, six, seven, see. Seven things.
Then, now you're coming! Next thing then add charity, which is love. That's the capping stone. One of these days in the church…

125

En person spurte meg nylig: "Hvordan kan du tro på disse tingene slik du gjør, og likevel gå til Assemblies of God, Oneness-menighetene og alle de andre?"
Brorlige kjærlighet, håp om at en dag… Ser du, tålmodighet med ham, selvbeherskelse, utholdenhet med ham, kunnskap for å forstå hva han tror på. Og husk, det er i hans hjerte, det er det som er viktig. Dyder i deg selv, som lar det flyte ut med vennlighet og ydmykhet til ham, og ha tro på at Gud en dag vil føre ham inn. Brorlige kjærlighet, den syvende kvaliteten. En, to, tre, fire, fem, seks, syv. Ser du, syv kvaliteter.
Deretter, nå nærmer du deg! Neste ting er å tilføye nestekjærlighet, som er kjærlighet. Det er toppstenen. En dag i menigheten...

126

Now, please, let it be known on the tape and wherever more, I'm not teaching this as a doctrine, what I'm going to say now. But I just want to show you, by the help of God, what it really is that…
The first Bible that God ever wrote was the zodiac in the skies. It starts off with a virgin; it ends up with Leo the lion. And when I get into that sixth and seventh seal, you'll find out when that other seal was opened, the zodiac mark of that place was cancer, the cross fish. That's the cancer age we're living in now, revealed. And the next thing the seal tore off, it revealed Leo the lion, the second coming of Christ. He come the first to the virgin; He comes next, Leo the lion.
I'll bring this through these… Now, I don't know whether I'm going to have time this morning. I'm going to do the best I can to show you that these steps are in the pyramid, just exactly---the second Bible God wrote. Enoch wrote them and put them in the pyramid.

126

La det være kjent på lydbåndet og overalt ellers at jeg ikke underviser dette som en doktrine. Jeg ønsker bare å vise deg, med Guds hjelp, hva dette egentlig er...
Den første Bibelen som Gud noen gang skrev, var stjernetegnene på himmelen. Det starter med jomfruen og ender med løven Leo. Når jeg kommer til det sjette og syvende seglet, vil du oppdage at da det andre seglet ble åpnet, var stjernetegnet ved det tidspunktet krepsen, fisken på korset. Det er krepsens tidsalder vi nå lever i, åpenbart. Og neste ting som ble avdekket da seglet ble revet av, var Leo, løven – Kristi andre komme. Han kom først til jomfruen; Han kommer neste gang som Leo, løven.
Jeg skal forklare dette i løpet av disse… Nå vet jeg ikke om jeg får tid til dette i dag. Jeg skal gjøre mitt beste for å vise deg at disse trinnene er i pyramiden, akkurat slik – den andre Bibelen Gud skrev. Enok skrev dem og plasserte dem i pyramiden.

127

And the third (God always is perfected in the third), then He made Himself his Word. Now remember, in the pyramid (I guess many of you soldiers and things was in Egypt), the pyramid hasn't got a cap on it. Never been. The Stone of Scone and everything else, they've got, but still…
If you have a dollar bill in your pocket, you look on the dollar bill, and you'll find out that over in the right hand side it's got an eagle with the American flag. And it said, "The Seal Of The United States." On the other side it's got the pyramid with a great big capping stone and a man's eye. It says on this side, "The Great Seal." Well, if this is the great nation, why wouldn't this great seal be its own seal, of the nation? God makes them testify no matter where they go.

127

Og det tredje (Gud er alltid fullkommen i det tredje), da gjorde Han Seg selv til Ordet. Husk, i pyramiden (jeg antar mange av dere soldater og andre har vært i Egypt), har ikke pyramiden en toppstein. Det har aldri vært en. De har steinen fra Scone og alt annet, men fortsatt...
Hvis du har en dollar i lommen, ta en titt på den. På høyre side vil du se en ørn med det amerikanske flagget og teksten "The Seal Of The United States." På den andre siden er det en pyramide med en stor toppstein og et menneskeøye. Det står på denne siden, "The Great Seal." Vel, hvis dette er en stor nasjon, hvorfor skulle ikke denne store seglet være nasjonens eget segl? Gud får dem til å vitne uansett hvor de går.

128

I was talking to a doctor one time, and he was just raking me over the coals about divine healing. We were standing on the street. He said, "Mr. Branham, you only confuse people." Said, "There's no healing only through medics."
I happened to turn around and look at his sign on the car---had that serpent on the pole. I said, "You better take that sign off your car then, because your own sign testifies that God's a healer." A real doctor believes that. That's them quacks. The serpent on the pole. Moses lifted up the serpent on the pole and said, "I am the Lord that heals all your diseases," and they looked at that serpent for divine healing. And yet they testify against it. Yet their own sign testifies against them! Whew!

128

Jeg snakket med en lege en gang, og han kritiserte meg kraftig for mitt syn på guddommelig helbredelse. Vi sto på gaten, og han sa: "Mr. Branham, du bare forvirrer folk." Han sa: "Det finnes ingen helbredelse utenom medisin."
Jeg snudde meg og så på skiltet på bilen hans, som hadde en slange på stangen. Jeg sa: "Da burde du ta av det skiltet fra bilen din, for ditt eget skilt vitner om at Gud er en helbreder." En ekte lege tror det. Det er de kvakksalverne som ikke gjør det. Slangen på stangen. Moses løftet opp slangen på stangen og sa: "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer," og de så på den slangen for guddommelig helbredelse. Likevel vitner de mot det. Deres eget skilt vitner mot dem! Puh!

129

Here our nation saying the things they are, and making fun of these things, and their own money, their currency, testifies that the seal of the whole universe is God. See that eye standing up there above that, on that dollar bill? That's the Great Seal. It never was put on top of the pyramid. They couldn't understand. Why? The capping stone was rejected, the head---Christ. But it will come some day.

129

Nasjonen vår uttaler seg slik den gjør, og gjør narr av disse tingene, samt deres egen valuta vitner om at hele universets segl er Gud. Ser du øyet som står der oppe på dollar-seddelen? Det er det store seglet. Det ble aldri plassert på toppen av pyramiden. De kunne ikke forstå det. Hvorfor? Kronsteinen, som er Kristus, ble avvist. Men den vil komme en dag.

130

Now in building the virtue, building this monument, building this stature, see, it starts off at the foundation stone: faith, virtue, knowledge, temperance, patience, godliness, brotherly kindness. Now what does it do? Then they're waiting for the headstone, which is love. For God is love, and He controls, and He is the strength of every one of these things. Yes, sir.
Right in here, you see? I got, in between all this works in here, and here … is little waves coming. What is that? The Holy Ghost coming down through Christ, Holy Spirit. The Holy Spirit is above all this, welding this together, building a what? A perfect church for the capstone to cap it off! What's it been doing again? It's manifested through seven church ages and seven church messengers.

130

I byggingen av denne dyd, dette monumentet, denne statue, ser vi at det starter med grunnsteinen: tro, dyd, kunnskap, avholdenhet, tålmodighet, gudsfrykt og broderkjærlighet. Hva skjer så? De venter på toppsteinen, som er kjærlighet. For Gud er kjærlighet, og Han styrer og styrker alle disse dydene. Ja, helt riktig.
Se her, i mellom alt dette arbeidet, er det små bølger. Hva er det? Den Hellige Ånd kommer ned gjennom Kristus, Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er over alt dette, og smelter det sammen for å bygge hva? En perfekt menighet som skal fullendes med toppsteinen! Hva har det gjort igjen? Det har manifestert seg gjennom syv menighetsaldre og syv menighetsbudbringere.

131

It started back here… Where was the church first founded? Where was the Pentecostal church first founded? By St. Paul at Ephesus, the star of the Ephesian church age, Ephesus. The second church age was Smyrna, virtue---Irenaeus, the great man who held up the gospel of Paul. Next church age was Pergamos, who was the … Martin was the great man who stayed… Paul, Irenaeus, Martin. Then in Thyatira, come Columba. Remember, here it is drawed out right there---Columba. After Columba the dark ages come in there.
Then come Sardis, which means dead---Luther. Hallelujah! What then? What came next? After Sardis, Luther, then come Philadelphia---godliness; Wesley, holiness. "Just shall live by faith," said Luther; sanctification through Wesley. Then come in brotherly kindness through the Laodicea. And we believe the great message of the second appearing of Elijah, in the last days, shall sweep the land.

131

Hvor ble kirken først grunnlagt? Hvor ble den pinsebevegelsen først grunnlagt? Av St. Paulus i Efesos, stjernen i Efesos-menighetens tid. Den andre menighetsperioden var Smyrna, representert av Irenaeus, som holdt opp Paulus' evangelium. Den neste menighetsperioden var Pergamos, med Martin som den store mannen som fortsatte Paulus' arbeid. Deretter i Thyatira, kom Columba. Husk, dette er tydelig illustrert her—Columba. Etter Columba fulgte mørketiden.
Så kom Sardis, som betyr død—Luther. Halleluja! Hva skjedde deretter? Etter Sardis kom Philadelphia—gudfryktighet; Wesley og hellighet. "Den rettferdige skal leve ved tro," sa Luther; helliggjørelse gjennom Wesley. Deretter kom broderlig kjærlighet gjennom Laodikea. Og vi tror at det store budskapet om Elias’ andre tilsynekomst i de siste dager skal feie over landet.

132

Here you are: seven church ages, seven steps. God building his church is like one person into an individual, into Himself---the glory, the power of God coming down through this, welding us together.
Therefore, the Pentecostal people that let out the Lutheran, let out the Wesleyans and things, doesn't know what they're talking about. You see, they lived in this part of the temple. That's the way some people can come up that high and drop off. But there's a genuine part of that keeps making that building, come on. "I will restore," saith the Lord.
You remember "The Bride Tree"? You remember the sermon on "The Bride Tree"? They eat it down, but He pruned it. It got denominational branches; He pruned them off. They raised up another church, denominational branches; He pruned it off. But the heart of that tree kept growing.
"In the evening time it shall be light." That's when comes Christ, the Holy Spirit. Jesus comes down and sets Himself at the head of the church. Then He will resurrect this church, being his own body. In there's the body. And the way… God is expecting us as individuals to grow the way He's brought his church in to grow. Every church age … it becomes one big church,

132

Her er det: Syv menighetsaldre, syv steg. Gud bygger menigheten Sin som én person, i seg Selv—Guds herlighet og kraft som kommer ned og sveiser oss sammen.
Derfor forstår ikke pinsefolket, som ekskluderer lutheranerne og wesleyanerne, hva de snakker om. De levde i denne delen av tempelet. Noen kan komme så langt og deretter falle fra, men det finnes en ekte del som stadig bygger videre. "Jeg vil gjenopprette," sier Herren.
Husker du "Brudetre"? Husker du prekenen om "Brudetre"? De spiste det ned, men Han beskjærte det. Det fikk konfesjonelle grener; Han beskjærte dem bort. De begynte en ny menighet med konfesjonelle grener; Han beskjærte dem bort. Men treets hjerte fortsatte å vokse.
"Det skal bli lys om kvelden." Det er når Kristus, Den Hellige Ånd, kommer. Jesus kommer ned og setter Seg Selv som hodet for menigheten. Deretter vil Han oppreise denne menigheten, som Sitt eget legeme. Der finnes legemet. På samme måte forventer Gud at vi som enkeltpersoner skal vokse, slik Han har brakt Sitt menighet til vekst. Hver menighetsalder... det blir en stor menighet.

133

See?
These fellows wasn't required what these fellows were. This wasn't required what this was, see. He brought his church up the same way He's bringing his people up. Then Peter here says first, seven things: faith, virtue (see, coming up), knowledge, temperance, patience, godliness, brotherly love and brotherly kindness; and then the love of God, the Holy Ghost.
Christ in the person of the Holy Ghost comes upon you in the true baptism of the Holy Ghost, and you got all these virtues sealed in you. Then God lives in a tabernacle, called the building, the living tabernacle of the living God's dwelling place.

133

Ser du?
Disse folkene var ikke påkrevd det samme som de andre. Det var ikke nødvendig for dem å gjøre det som ble krevet her, forstår du? Han førte menigheten sin opp på samme måte som Han oppdrar Sitt folk. Først nevner Peter her syv ting: tro, dyd (se, kommer opp), kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudsfrykt, broderkjærlighet og broderlig godhet; og deretter Guds kjærlighet, Den Hellige Ånd.
Kristus i Den Hellige Ånds person kommer over deg i den sanne dåpen i Den Hellige Ånd, og du har alle disse dydene forseglet i deg. Da bor Gud i et tabernakel kalt bygningen, det levende tabernaklet, den levende Guds bolig.

134

When a man possesses these kind of things, then the Holy Ghost comes upon Him. No matter, you might speak with tongues, you might impersonate any gift that God's got. You might do that. But until these virtues here go into you, you're still off the real true foundation of faith. But when these virtues grow in, and you've added that to that, then you are a living monument. You are a living, moving idol.
You know, the heathen, they prostrate themselves before an idol, imaginary god. And in an imaginary way, they believe that that imaginary god speaks back to them. That's heathenism. That's Romanism. They bow before all kinds of saints and everything else. They have St. Cecelia, house god, and so many different things like that. They bow to that and actually believe that in an imaginary way. What a type it is of the true living God.

134

Når en mann besitter disse egenskapene, kommer Den Hellige Ånd over ham. Uansett om du taler med tunger eller etterligner enhver gave Gud har gitt, er du fremdeles utenfor den sanne fundamenten av tro før disse dydene er integrert i deg. Men når disse dydene vokser frem, og du har lagt dem til din tro, blir du et levende monument. Du blir en levende, bevegelig idol.
Hedningene kaster seg ned foran en idol, en imaginær gud, og i sin forestillingsverden tror de at denne imaginære guden taler til dem. Det er hedenskap. Det er også romersk katolisisme. De bøyer seg foran forskjellige helgener og alt mulig annet. De har St. Cecilia og husguder, blant mange andre. De bøyer seg for dem og tror faktisk på det i en imaginær forstand. For et speilbilde det er av den sanne, levende Gud.

135

But when we, not in an imaginary way, but prostrate ourselves before a living God, a living virtue, a living knowledge, a living patience, a living godliness… A living power coming from a living God makes a living man a living image into the stature of God.
What's he doing? The same things that Jesus did: walking the same way He walked, doing the same things He did, because it's not an imaginary thing! There's a reality that proves it! See what I mean? See how these virtues, these building materials, type in with the church messengers, with the church ages?
Now one of these days we're going to take each one of these words and study them out and show that it proves this. It all goes together. Sure. See? Oh, my! How wonderful that is, to see what it does.

135

Når vi faktisk, og ikke bare i tankene, bøyer oss for en levende Gud, en levende handling, en levende kunnskap, en levende tålmodighet og en levende gudfryktighet... En levende kraft fra en levende Gud gjør mennesket til et levende bilde i Guds lignelse.
Hva gjør han da? De samme tingene som Jesus gjorde: går samme vei som Han gikk og gjør de samme tingene som Han gjorde, fordi dette ikke er en innbilt sak! Det er en virkelighet som beviser det! Skjønner du hva jeg mener? Ser du hvordan disse dydene, disse byggematerialene, samsvarer med menighetens budbringere, med menighetsalderne?
En dag skal vi gå nærmere inn på hvert av disse ordene og vise hvordan alt dette henger sammen. Ja, se? Å, så vidunderlig det er å se hva det gjør.

136

Now, that is the house that God dwells in. Not a building with a big bell on top of it, and a high steeple, but "a body hast thou prepared me": a body that God can dwell in, God can walk in, God can see in, God can talk in, God can work in. Amen! living instrumentality of God, God walking on two feet in you. Glory! "The footsteps of the righteous is ordered of God," God walking in you, "for ye are written epistles read of all men." And if the life that's in Christ be in you, you'll bear the life that Christ bore.

136

Det er huset Gud bor i; ikke en bygning med en stor klokke på toppen og et høyt spir, men en kropp som Du har forberedt for Meg: en kropp Gud kan bo i, gå i, se i, tale i og arbeide i. Amen! Du er et levende instrument for Gud, Gud som går på to føtter i deg. Ære! "Den rettferdiges fotspor er fastsatt av Gud," Gud som går i deg, "for dere er levende brev kjent og lest av alle mennesker." Og hvis livet i Kristus er i deg, vil du bære det livet Kristus bar.

137

Like I've always said: Take the sap out of a peach tree, and if you could transfer it by a transfusion into an apple tree, the apple tree would bear peaches. Sure, certainly would. No matter what the branches look like, it's got apple tree sap in it, see, or whatever tree it is.
You take the life out of the apple tree, take it all out, and give it a sap transfusion; and drain from the peach tree over into the apple tree. What happens? It won't bear any more peaches. No, sir. If the peach tree life comes into the apple tree, rather, it won't bear no more apples. It will bear peaches, because it's got the life in it.

137

Som jeg alltid har sagt: Tar du sevjen ut av et ferskentre og overfører den til et epletre, vil epletreet bære ferskner. Ja, absolutt. Uavhengig av hvordan grenene ser ut, har det epletresevj i seg, eller hvilken som helst annen type tre-sevj.
Tar du livet ut av epletreet, tar det helt ut, og gir det en seve-transfusjon; og drenerer fra ferskentreet over i epletreet. Hva skjer? Det vil ikke bære flere epler. Nei, herr. Hvis ferskentrelivet kommer inn i epletreet, vil det ikke bære flere epler. Det vil bære ferskner, fordi det har fått det livet i seg.

138

Well, you take us that's nothing but a wild gourd, a knothead, and there's nothing to us, for we're all dead in sin and trespasses. We're all in these kind of conditions. And then we, ourselves, can prostrate ourselves, give ourselves up, until God takes his transfusion tube---the name of Jesus Christ (because there's not another name under heaven whereby men can be saved)---and transfer the life of Christ into us.
Then we have this kind of faith, the faith that Christ had. And Christ's faith was not based in those Pharisees or Sadducees; or in their pots, kettles, and pans, and their washing. It was based on the Word of God (amen), so much until Christ was the Word. The Word was made flesh.
And then when we can get so transfused by his power that we die to our own thinking, and our faith becomes a genuine faith (Hallelujah!), then the life of Christ is transfused into us and we become living creatures of God---a dwelling place where the Holy Spirit can send his radiant blessings down through there, and we're in the stature of Christ.

138

Ja, vi er ingenting annet enn vilde gresskar, knollhoder, uten verdi, for vi er alle døde i synd og overtredelser. Vi befinner oss i slike tilstander. Men når vi overgir oss fullstendig og legger oss flat, kan Gud ta Sin transfusjonsslange - Jesu Kristi navn (for det finnes ikke noe annet navn under himmelen som kan frelse mennesker) - og overføre Kristi liv til oss.
Da får vi denne troen, den troen Kristus hadde. Og Kristi tro var ikke basert på fariseerne eller saddukeerne; ei heller på deres gryter, kjeler eller renselser. Den var basert på Guds Ord (amen), så mye at Kristus var Ordet. Ordet ble kjød.
Når vi kan bli så transfundert av Hans kraft at vi dør bort fra vårt eget tankesett, og vår tro blir en genuin tro (Halleluja!), da er Kristi liv transfundert inn i oss, og vi blir levende skapninger av Gud - et bosted hvor Den Hellige Ånd kan sende Sine strålende velsignelser gjennom oss, og vi får Kristi fullvektige skikkelse.

139

Jesus said, "Is not it written you condemn me, saying I'm a Son of God? Isn't it written that ye are gods? Doesn't your own law say that?" Like Moses, like Elijah, like those prophets who lived so close to God that God just transferred Himself right into them and they spoke---not themselves, but God. "Take no thought what you should say because it's not you that speaks, it's the Father that dwelleth in you; he doeth the speaking." His words is not his own because his life … he's dead.

139

Jesus sa: "Er det ikke skrevet at dere fordømmer Meg og sier at Jeg er Guds Sønn? Står det ikke skrevet at dere er guder? Sier ikke deres egen lov dette?" Som Moses, som Elia, som de profetene som levde så nært til Gud at Gud bare overførte Seg Selv rett inn i dem, og de talte—ikke seg selv, men Gud. "Ta ikke tanker om hva dere skal si, for det er ikke dere som taler, det er Faderen som bor i dere; Han gjør talingen." Hans ord er ikke hans egne fordi hans liv ... han er død.

140

If you die you take the blood out of a man. You embalm him. Trouble of it is, a lot of them never got embalmed. You take the blood out of a man, he's gone. Then the only thing you can do is put another blood back in him, if he is going to live again. You took his blood out.
And now we've put the blood of Jesus Christ in, see. And that brings the faith of Jesus Christ, the virtue of Jesus Christ, the knowledge of Jesus Christ, the temperance of Jesus Christ, the patience of Jesus Christ, the godliness of Jesus Christ, the brotherly kindness of Jesus Christ, and the love of God which is Jesus Christ. He's the head that controls you. And your feet are the foundation, faith (Amen!), controlled by the head. Take the [unclear words]. There you are. There is the perfect man of God, when he possesses these virtues.

140

Når et menneske dør, tar du blodet ut av ham. Du balsamerer ham. Problemet er at mange aldri blir balsamert. Tar du blodet ut av et menneske, er han borte. Den eneste måten å få ham til å leve igjen på, er å sette inn blodet på nytt.
Vi har nå satt inn Jesu Kristi blod. Dette bringer med seg Jesu Kristi tro, Jesu Kristi dyd, Jesu Kristi kunnskap, Jesu Kristi måtehold, Jesu Kristi tålmodighet, Jesu Kristi gudsfrykt, Jesu Kristi broderkjærlighet og Guds kjærlighet, som er Jesus Kristus. Han er hodet som kontrollerer deg. Dine føtter er fundamentet, troen, kontrollert av hodet. Der er den fullkomne Guds mann, når han besitter disse dydene.

141

Then God, representing his church as a bride, a woman… God represents his church as a bride, and the way He brings each individual to being his son to go in that bride, He also has brought the bride through these ages, till He brings this one complete church into this.
My feet move. Why? Because my head says so. Now, it can't move like my hand because it's my feet. Luther can't do the things that we did. Neither can the Methodists, because they were something else. See, the feet move because the head says so. And the head never says, "Now, feet, you become hands. Ear, you become eyes," see.
But each age God has placed these things into his church, and patterned it by showing that each individual has these … possesses these qualities. And this "being" when it's completed, is the church of God going to rapture. And this "being" when completed is a servant of God in the church of God, that's going in the rapture. Glory! See what I mean? There you are. There's the full thing.

141

Gud representerer sitt folk som en brud, en kvinne... Gud representerer sin menighet som en brud, og slik Han bringer hver enkelt til å bli Hans sønn som skal inngå i den bruden, har Han også ført bruden gjennom disse tidene til Han bringer denne komplette menigheten inn i dette.
Mine føtter beveger seg. Hvorfor? Fordi hodet mitt sier det. Nå kan de ikke bevege seg som hendene mine, fordi de er føtter. Luther kunne ikke gjøre de tingene vi gjorde. Heller ikke metodistene, fordi de var noe annet. Føttene beveger seg fordi hodet sier det. Og hodet sier aldri: "Nå, føtter, bli til hender. Øre, bli til øyne," ser du.
Men i hver tidsalder har Gud plassert disse tingene i sin menighet og mønstret det ved å vise at hver enkelt individ har disse kvalitetene. Og denne "vesen", når den er fullført, er Guds menighet klar for bortrykkelsen. Og denne "vesen", når den er fullført, er en Guds tjener i Guds menighet som skal gå i bortrykkelsen. Herlighet! Ser du hva jeg mener? Der har du det. Det er hele bildet.

142

Here came a man, Paul, laying the foundation. Irenaeus began to pour this on to it, and the next one poured this, and the next one poured this, the next one that, and that, and that, and on down till it comes to the last age. But what is it? The same Spirit. The same spirit, that dwells in me, says, "Hands, reach after that case." The same spirit says, "Feet, make a step." See what I mean?
Then the whole stature of your being is governed and controlled by these things. But it cannot be completely controlled till it completely possesses these qualities.

142

Her kom en mann, Paulus, som la grunnlaget. Irenaeus begynte å bygge videre på dette, og den neste fylte på, og den neste fylte på, og slik fortsatte det nedover gjennom tidene til vi når den siste tidsalderen. Men hva er det? Den samme Ånd. Den samme Ånd som bor i meg, sier: "Hender, strekk dere etter den saken." Den samme Ånd sier: "Føtter, ta et steg." Forstår du hva jeg mener?
Da blir hele din væren styrt og kontrollert av disse tingene. Men det kan ikke være fullstendig kontrollert før det fullstendig besitter disse egenskapene.

143

Did you ever hear this? Now let me tell you this and keep real… Put this on your listening ear. A chain is the strongest at its weakest link. That's right! It's no stronger than its weakest link. No matter how strong these are built up, this is built up, if it's got a weak link, there's where she breaks. And it's no stronger than that weakest link.
Now, if you possess… You say you got this, this, this, you don't have this. There's where she breaks. If you've got this, and haven't got that, she'll break right there. You got this and haven't got that, it'll break. This and haven't got this, it'll break. This and haven't got this, it'll break, see. And you can't have this without having this. So when you're surrendering your complete being, then the Holy Spirit just pours through you in these virtues. Then you're a living tabernacle.
Then people look out and say, "That's a man full of virtue, knowledge, he believes the Word, temperance, patient, godliness, brotherly kindness, full of the love of the Holy Ghost, walking around." What is it? A stature that unbelievers can look at and say, "There is a Christian. There is a man, or woman, who knows what they're talking about. You've never seen a kinder, sweeter, godlier person."

143

Har du noen gang hørt dette? La meg fortelle deg dette tydelig... Lytt godt. En kjede er sterkest på sitt svakeste ledd. Det stemmer! Den er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Uansett hvor sterkt disse er bygget opp, hvis den har et svakt ledd, vil den ryke der. Den er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.
Nå, hvis du har... Du sier du har dette, dette, dette, men ikke dette. Der ryker den. Hvis du har dette, men mangler det andre, vil den ryke der. Har du noe, men mangler noe annet, vil det ryke. Uansett hva du mangler, vil det ryke. Og du kan ikke ha det ene uten å ha det andre. Når du overgir hele ditt vesen, da strømmer Den Hellige Ånd gjennom deg med disse dydene. Da er du et levende tabernakel.
Folk vil se på deg og si: "Det er en mann full av dyder, kunnskap, han tror på Ordet, besinnelse, tålmodighet, gudsfrykt, broderkjærlighet, full av Den Hellige Ånds kjærlighet, og han går omkring." Hva er det? En skikkelse som vantro kan se på og si: "Der er en kristen. Der er en mann, eller kvinne, som vet hva de snakker om. Du har aldri sett en vennligere, mildere, mer gudfryktig person."

144

You're sealed. A seal shows on both sides. Whether you're going, or coming, they see the seal just the same. There you are, see. When a man or woman possesses this, then the capstone comes down down and seals them into the kingdom of God, which is the Holy Ghost.
Then the Word, coming from here, manifests itself through each one of these beings. And makes this complete being a tabernacle of the living God, a walking, living example of Christianity.
What Christ was these people are, because his life is in here. They are in Christ, and their life is dead and hid in Christ through God, and sealed in there by the Holy Ghost---I Corinthians 12. That's right. You reckon yourself dead. Then you're born of faith, then virtue, and these other things is added to you, till you're a perfect living image of God.

144

Du er forseglet. En forsegling vises på begge sider. Enten du går eller kommer, ser de forseglingen like klart. Der har du det. Når en mann eller kvinne eier dette, kommer toppsteinen ned og forsegler dem inn i Guds rike, som er Den Hellige Ånd.
Deretter manifesterer Ordet, som kommer fra her, seg gjennom hver enkelt av disse personene. Dette gjør hele denne personen til et tabernakel for den levende Gud, et gående, levende eksempel på kristendommen.
Det Kristus var, er disse menneskene, fordi Hans liv er her inne. De er i Kristus, og deres liv er dødt og skjult i Kristus gjennom Gud, og forseglet der inne av Den Hellige Ånd—1. Korinterbrev 12. Det stemmer. Du regner deg selv som død. Så er du født av tro, deretter av dyd, og disse andre tingene blir lagt til deg, til du er et perfekt levende bilde av Gud.

145

Isn't that wonderful? And then God, through that, has brought also seven church ages to show the seven steps that He's brought, building his individual into his image. He has built a complete church in his image. And at the resurrection this complete body will be raised up to live with Him forever, because it is a bride. So that cuts in every age, every age that comes.
And there's more required, remember. Remember what Paul said over here in Hebrews 11? Let me just read you something before we close here … just a minute, and then you… It kind of makes you feel kind of strange when I … always when I read this. I'm going to get Hebrews 11 and I'm going to start at the 32nd verse.
… what shall I more say? for the time would fail me to tell you of Gideon, … of Barak, and … Samson, and … Jephthah; of David also, and Samuel, … of the prophets:
Who through faith subdued kingdoms, wrought righteousness, obtained promises, stopped the mouths of lions,
Quenched the violence of fire, escaped the edge of the sword, out of weakness were made strong, waxed valiant in fight, turned … the armies of the aliens.
Women received their dead raised to life again: … others were tormented not accepting deliverance; that they might obtain a better resurrection: [Way down in here, see. All right.]
And others had trials … cruel mockings and scourgings, yea, moreover … bonds and imprisonment:
They were stoned, they were sawn asunder, were tempted, they were slain with the sword: they wandered about in sheepskins and goatskins; being destitute, and afflicted, tormented;
(Of whom the world was not worthy:) [see, in parenthesis, you notice in your Bible] they wandered in deserts, and in mountains, and in dens and caves of the earth.
All these … having obtained a good report through faith [here: good report through faith], received not the promise:
God having provided some better thing for us, that they without us should not be made perfect.

145

Er ikke det fantastisk? Gud har også gjennom dette vist oss de syv menighetsalderne, som illustrerer de syv stegene Han har tatt for å forme hvert individ til Sin egen avbildning. Han har bygd en fullstendig menighet i Sitt bilde. Ved oppstandelsen vil denne komplette kroppen bli reist opp for å leve med Ham for alltid, fordi den er en brud. Så det gjelder for hver eneste tidsalder som kommer.
Og det kreves mer, husk det. Husk hva Paulus sa i Hebreerne 11? La meg lese noe for dere før vi avslutter ... bare et øyeblikk. Det får deg til å føle deg litt merkelig når jeg ... alltid når jeg leser dette. Jeg skal slå opp Hebreerne 11 og begynne ved vers 32.
"Og hva skal jeg mer si? For tiden vil slippe opp for meg om jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel, og profetene,
som ved tro beseiret kongeriker, utførte rettferdighet, oppnådde løfter, lukket løvenes gap,
slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke i svakhet, ble mektige i kamp, drev tilbake fremmede hærer.
Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; og andre ble pint, uten å ta imot befrielse, for at de kunne få en bedre oppstandelse.
Andre igjen opplevde hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsling;
De ble steinet, de ble sagd i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, trengende, plaget, mishandlet—
de som verden ikke var verdige til—de flakket omkring i ørkener og fjell og grotter og jordens huler.
Alle disse fikk godt vitnesbyrd gjennom tro, men de mottok ikke løftet,
fordi Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullkomne uten oss."

146

You get it? These people who died in here are depending and waiting on us. So this church has got to come to perfection in order to bring the resurrection, and there under … souls under the altar, waiting for this church to come to its perfection, that when Christ does come…
And this church, you see, is coming smaller in the minority. It's a whole lot sharper than that, but just like I write that cross there, see, it's come up to a needle point, until the church in the minority has got to get into a place until it's the same kind of a ministry that this left; because when this headstone comes back…
It's got a pocket like here where it's going to sit right on there, on the regular pyramid. It just isn't a cap that sits across the top, it's a little flange; and it's got to sit on there, because it sheds the water. And when it comes, this church has got to be honed.
All the rest of the stones in the pyramid are laying so perfect till you can't run a razor blade between them, weigh tons laying in there. How they got them up, they don't know, but they were built. And up here, when the pyramid cap does come, the pyramid itself, the body of Christ will have to be honed. Not only just some creed, or doctrine, or something or other we've come through. It will have to be so perfectly like Christ, till when He comes, He and that ministry will fit right smack together. Then will come the rapture, the going home.

146

Forstår du? Menneskene som døde her, er avhengige av og venter på oss. Derfor må denne menigheten komme til fullkommenhet for å bringe oppstandelsen. Sjeler under alteret venter på at menigheten skal bli fullkommen, slik at når Kristus kommer...
Denne menigheten blir stadig mindre i antall. Den er mye skarpere enn det ser ut, men akkurat som jeg tegner korset her, ser du, den har kommet til et nålspisspunkt, til menigheten i minoriteten må nå et stadium hvor den har samme type tjeneste som denne forlot; fordi når denne hjørnesteinen kommer tilbake...
Den har en lommeformet struktur som skal sitte rett på pyramiden. Det er ikke bare en kappe som ligger på toppen, men en liten flens; og den må sitte der fordi den leder vannet bort. Når den kommer, må menigheten være finpusset.
Alle de andre steinene i pyramiden ligger så perfekt at du ikke kan få en barberblad mellom dem, og de veier tonn. Hvordan de fikk dem opp, vet vi ikke, men de ble bygget slik. Når pyramidens toppstein kommer, må selve pyramiden, Kristi kropp, være finpusset. Ikke bare en trosbekjennelse eller doktrine vi har vært igjennom, men den må være så perfekt som Kristus at når Han kommer, vil Han og den tjenesten passe perfekt sammen. Da kommer opprykkelsen, hjemreisen.

147

Look where we're living now---in Laodicea, where the church was the worst church age they ever had. In the Bible we find out it was the only church age that God was on the outside of the church, knocking, trying to get back in His own building. The creeds and denominations had even put Him out of his own church.
"Lo, I stand at the door and knock. If any man thirst and will open the door, I'll come in and sup with him." Here He is in this church age. They gradually throwed Him out until here they completely ousted Him. They don't want nothing to do with it.
Now, you see today where we're going. Even when the ending of the Laodicean church age has got so formal, till it and Catholicism (which broke it up right in here), is coming together and uniting as one great church. With a federation of churches, it is the same as Catholicism.

147

Se hvor vi lever nå—in Laodikea, som var den verste menighetstiden de noen gang har hatt. I Bibelen finner vi ut at det var den eneste menighetstiden hvor Gud var utenfor menigheten, bankende på, i et forsøk på å komme tilbake inn i Sin egen bygning. Trosbekjennelser og konfesjoner hadde til og med kastet Ham ut av Sin egen menighet.
"Se, Jeg står ved døren og banker. Om noen tørster og åpner døren, vil Jeg komme inn og holde måltid med ham." Her er Han i denne menighetstiden. De kastet Ham gradvis ut, inntil de til slutt fullstendig utstøtte Ham. De vil ikke ha noe med Ham å gjøre.
Nå ser du hvor vi er på vei i dag. Selv når avslutningen på Laodikea-menighetstiden har blitt så formell, så kommer den og katolisismen (som brøt den opp her) sammen og forenes som én stor kirke. Med en føderasjon av menigheter, blir det det samme som katolisismen.

148

There's only one difference. If they can get you over that (that's taking the communion), that's… The only thing in the diocese that stops Catholicism and Protestantism from uniting is the order of communion. The Catholic church says, "It is the body." And the Protestant church says, "It represents the body."
The Catholic makes a mass out of it. A mass is that they take the communion, hoping they are forgiven. The Protestant takes it by faith, thanking God in communion that they are forgiven. The Protestant says, "We are forgiven"; the Catholic says, "We're hoping we're forgiven"; mass and communion. They call it a mass; we call it a communion. A "mass" is hoping it's so. A "communion" is knowing it's so, and thanking Him for it. There's the only thing that they cannot get together on.
They'll do it.

148

Det er bare én forskjell. Hvis de kan få dere forbi det (altså å ta nattverden), er det... Den eneste tingen som hindrer katolisismen og protestantismen fra å forenes er nattverdsordningen. Den katolske menigheten sier: "Det er legemet." Og den protestantiske menigheten sier: "Det representerer legemet."
Den katolske gjør en messe ut av det. En messe innebærer at de tar nattverden i håp om å bli tilgitt. Protestanten tar nattverden i tro, og takker Gud fordi de er tilgitt. Protestanten sier: "Vi er tilgitt"; den katolske sier: "Vi håper vi er tilgitt"; messe og nattverd. De kaller det en messe; vi kaller det nattverd. En "messe" er håp om at det er så. En "nattverd" er visshet om at det er så, og takknemlighet for det. Det er den eneste tingen de ikke kan bli enige om.
Men de vil gjøre det.

149

Oh, it looks very pretty. They'll unite to run… It will run all the… Why, the Bible says, "And these beasts gave their power unto the whore," see, united themselves together, see. Just exactly what the Bible said they would do, they're doing it now. It's right in possession this very week.
Not that I have anything against Catholic people, no more than Protestant people. You Methodists and Baptists, and a lot of you Pentecostals---when your churches has gone right into this federation of churches; when they got the big morgue built there in New York, of that federation of churches, just the same as the United Nations and things. They're trying to unite all Protestantism together.
Now, the Catholics are wise to that, and going to bring this Pope John, the 23rd, or 22nd, whatever he is… He's trying in a low, humble way to bring all Protestant faith and Catholic faith to one faith, exactly what the Bible said they would do. There you are.
And the Protestants're falling for it hook, line, and sinker. Why, why? Because they don't possess these things. Knowledge---the Word's right; patience---"They that wait upon the Lord…" See what I mean?

149

Å, det ser veldig fint ut. De vil forene seg for å lede... Det vil lede all... Bibelen sier, "Disse dyrene ga sin makt til skjøgen," se, de forente seg sammen. Akkurat som Bibelen sa de ville gjøre, gjør de det nå. Det skjer akkurat i denne uken.
Det handler ikke om at jeg har noe imot katolske mennesker, ikke mer enn protestantiske mennesker. Dere metodister og baptister, og mange av dere pinsevenner—når deres menigheter har gått rett inn i denne føderasjonen av kirker; når de har fått bygget den store bygningen der i New York, av den føderasjonen av kirker, akkurat som De forente nasjoner og slikt. De prøver å forene all protestantisme.
Nå, katolikkene er kloke på det, og de vil bringe denne paven Johannes, den 23., eller 22., hva han enn heter... Han prøver på en lavmælt, ydmyk måte å forene all protestantisk tro og katolsk tro til én tro, akkurat som Bibelen sa de ville gjøre. Der har du det.
Og protestantene faller for det med hud og hår. Hvorfor? Fordi de ikke besitter disse tingene. Kunnskap—Ordet er rett; tålmodighet—"De som venter på Herren..." Forstår du hva jeg mener?

150

Like that Methodist bishop said the other day when they passed that---and anyone knows what inspired that---trying to get a certain prayer to be said in church, or in school, and wanted to… I think it was a Presbyterian prayer book or something or other, and the parents sued the school because they wouldn't accept this prayer to be said in school.
This Methodist bishop was a wise old fellow. He stood up and said, "That's wrong." Said, "It's unconstitutional." He caught the breeze of it. He said, "Like in our Methodist church…" He said, "In our Methodist church," said, "many of our people are always talking about the scandal of Hollywood, and ninety-five percent of them go to see it anyhow." What's the matter? They left off this. Exactly, they left off that.

150

Som den metodistiske biskopen sa her om dagen da de vedtok dette—og alle vet hva som inspirerte det—forsøkte de å få en bestemt bønn godkjent for bruk i menigheten eller på skolen. Jeg tror det var en presbyteriansk bønnebok, eller noe i den retningen, og foreldrene saksøkte skolen fordi de ikke godtok at denne bønnen ble sagt der.
Denne metodistiske biskopen var en klok mann. Han reiste seg og sa: "Det er feil. Det er grunnlovsstridig." Han forstod poenget. Han sa: "Som i vår metodistkirke… Mange av våre folk snakker alltid om Hollywood-skandaler, men nittifem prosent av dem går uansett og ser på det." Hva er problemet? De har utelatt dette. Akkurat, de har utelatt det.

151

I was talking right here in this room, the other day, to an official of one of the biggest Methodist churches there is in Falls City---one of the most spiritual Methodist churches there is in Falls City. Show Methodist age which comes in next to our age there---the Pentecostal. And he said, "In St. Louis, Missouri, they took an analysis about three or four months ago, and find out…" That man may be sitting here this morning. Well, he's a contractor that's building this … fixing the building for us. Main Street Methodist is where he belongs to, where Brother Lum and them is pastor.
So then we find out that in that, that I believe it was seventy some percent of the Methodist people, in an analysis… A survey of St. Louis showed that seventy some odd percent of the Methodists smoked and sixty-eight percent of them drinking alcohol beverages. A Methodist!
And the strange thing was when the analysis was given, or estimated between men and women, women was seventy-something percent to about fifty percent of the men---more women smoking and drinking than there was men. Seventy percent … seventy-something percent more women than there was to the men.

151

Her om dagen snakket jeg her i rommet med en offisiell representant for en av de største metodistmenighetene i Falls City—en av de mest åndelige metodistmenighetene der. Han viste meg hvordan metodistenes aldersfordeling kommer nest etter vår, de pinsekarismatiske. Han sa, "I St. Louis, Missouri, gjennomførte de en analyse for omtrent tre eller fire måneder siden, og fant ut…" Den mannen kan være til stede her i dag. Vel, han er en entreprenør som bygger… fikser bygget for oss. Han tilhører Main Street Methodist, hvor Bror Lum og dem er pastorer.
Vi fant ut at omtrent sytti prosent av metodistene, ifølge analysen, røykte, og sekstiåtte prosent av dem drakk alkohol. En metodist!
Det merkelige var at når analysen ble fordelt mellom menn og kvinner, viste det seg at syttinnoen prosent av kvinnene røykte og drakk, sammenlignet med omtrent femti prosent av mennene—flere kvinner som røykte og drakk enn menn. Så syttinnoe prosent flere kvinner enn menn som røykte og drakk.

152

Now, what if we got down to the Bible doctrine of wearing shorts, and bobbing hair, and stuff like that? Why, it's ungodliness. Women professing godliness and holiness---card parties and everything else, tattlers, blabbers, not having been able to hold their own tongue, talking and tattling, and going around. How about the men? Card parties, golf games---out there half-dressed, little old dirty looking clothes on, with them women hanging out there. No wonder!
See that dirty scheme pulled on that preacher (prison preacher) this morning? Yes, sir. I don't believe that man is guilty of that. What did they do? As Brother … I can't think of his name. Yeah, Dan Gilbert, prison preacher. When that man run in and murdered Dan here a few months ago… And now his wife is to have a baby. 'Course Dan's dead. They can't put a blood transfusion to the baby now. She said that Dan ravished her, and that's Dan's baby. I don't believe that no more than I believe that a crow has pigeon feathers. No, sir. I believe it's a lie. I believe Dan Gilbert was a man of God. I believe that's a scheme of the devil.

152

Hva om vi ser på Bibelens lære om å gå i korte bukser, og klippe håret og lignende? Det er ugudelighet. Kvinner som bekjenner gudfryktighet og hellighet, men likevel deltar på kortspill, skravler og baktaler, uten evne til å holde tungen i sjakk og går omkring og sladrer. Hva med mennene? Kortspill, golfspill—ute halvkledd, i skitne, slitne klær, med kvinner som henger rundt. Ikke rart!
Så du det skitne opplegget mot forkynneren (fengselsforkynneren) i morges? Ja, sir. Jeg tror ikke den mannen er skyldig i det. Hva gjorde de? Som Bror... jeg kan ikke huske navnet hans. Ja, Dan Gilbert, fengselsforkynner. Da mannen kom inn og myrdet Dan for noen måneder siden… Nå skal hans kone ha en baby. Selvfølgelig er Dan død. De kan ikke gi blodoverføring til barnet nå. Hun påsto at Dan voldtok henne, og at det er Dans barn. Jeg tror ikke noe på det, ikke mer enn jeg tror at en kråke har duefjær. Nei, sir. Jeg tror det er en løgn. Jeg tror Dan Gilbert var en mann av Gud. Jeg tror det er et knep fra djevelen.

153

Like that thing trying to put over about them prayers. That old Methodist bishop was smart enough to catch that. If that would have went through… That was only inspired by something else. That's right.
Just like this segregation problem down in the South, same thing. I believe men should be free. I believe this nation stands for freedom. I don't blame Mr. Kennedy for sending down the troops, although I'm not a "New Dealer." And I'm not a Democrat, I'm not a Republican; I'm a Christian. But I don't believe in that.
I don't believe the colored people ought to sell their birthright to such stuff, either. It was the Republican party … the blood of Abraham Lincoln freed them people, because he was a godly man. I think you ought to at least stick to the party if you're going to vote at all.
But I tell you one thing. That boy wasn't done in there just because that there's schools. That boy is a citizen. He's American. This is freedom for all. The color of a man shouldn't change his … different. "We all [God said] of one man made of all blood, all nations." We're all one.

153

Som det ble nevnt om bønner: Den gamle metodistbiskopen var klok nok til å forstå det. Hvis det hadde blitt gjennomført... Det var kun inspirert av noe annet. Det stemmer.
Akkurat som segregeringsproblemet i sør; det samme gjelder. Jeg tror at mennesker bør være frie. Jeg tror at denne nasjonen står for frihet. Jeg klandrer ikke Mr. Kennedy for å ha sendt ned troppene, selv om jeg ikke er en "New Dealer". Og jeg er verken demokrat eller republikaner; jeg er en kristen. Men jeg støtter ikke det.
Jeg mener heller ikke at fargede mennesker bør selge sin fødselsrett for slik bagatell. Det var det republikanske partiet… blodet til Abraham Lincoln som frigjorde disse menneskene, fordi han var en gudfryktig mann. Jeg mener at man i det minste bør holde seg til partiet hvis man skal stemme.
Men jeg forteller deg én ting. Den gutten ble ikke sendt dit kun på grunn av skolene. Han er en medborger. Han er amerikaner. Dette landet står for frihet for alle. Hudfargen på en mann bør ikke gjøre ham forskjellig. "Vi er alle, [Gud sa] av én mann og av alt blod, alle nasjoner." Vi er alle én.

154

But that boy, he was a soldier. He was a veteran. He fought for what's right. He had a right to go to school. That's right. But he had plenty of schools he could go to. It's what the thing is. If you get behind it, it's this present-day denominational stuff up there that's inspiring that. Why? They're swinging those colored votes from Republican to Democrat, and they're selling their birthrights by it. Exactly the truth. The Holy Spirit's got in here, "Let him that has wisdom, let him that has knowledge…" Exactly.
Just like this church, this present age, selling itself. Can't you see what's going to happen? I don't care if this is taped, here it comes! What's the matter? My old mother used to say, "Give the devil his due."
There was one man that done only thing that was sensible. That was Castro, down there. Yes, sir. He went down there, the capitalists had all the cane and everything. It's on a gold standard like the United States. What did he do? He bought up all those bonds, get the money any way he could. What did he do then? He counterfeited the currency and changed it, put them right back. That's the only thing this nation could do.

154

Men den gutten, han var en soldat. Han var en veteran. Han kjempet for det som er rett. Han hadde rett til å gå på skole. Det stemmer. Men han kunne ha gått på mange skoler. Det er det som er saken. Hvis du ser nærmere på det, er det den nåværende denominasjonelle greia som inspirerer dette. Hvorfor? De svinger de fargedes stemmer fra republikansk til demokratisk, og de selger sine fødselsrettigheter ved å gjøre det. Det er helt sant. Den Hellige Ånd har kommet med budskapet: "La den som har visdom, la den som har kunnskap…" Akkurat.
Akkurat som denne menigheten, selger tiden seg selv. Kan du ikke se hva som kommer til å skje? Jeg bryr meg ikke om dette blir tatt opp, så her kommer det! Hva er problemet? Min gamle mor pleide å si, "Gi djevelen det han er skyldig."
Det var én mann som gjorde noe fornuftig. Det var Castro der nede. Ja, sir. Han dro ned dit hvor kapitalistene eide all sukkerrør og alt annet. Det var på en gullstandard som i USA. Hva gjorde han? Han kjøpte opp alle de obligasjonene, skaffet penger på enhver måte han kunne. Hva gjorde han deretter? Han forfalsket valutaen og endret den, satte dem rett tilbake i systemet. Det er det eneste denne nasjonen kunne gjøre.

155

Did you hear "Life Line" the other morning? Why, you know, it's just like you sell bonds on the gold. The bonds is already took up, and this present government now is spending money for what? For tax money that they will be collecting forty years from now. She's done. That's "Life Line," right out of Washington D.C., across the nation.
Taxes---they're spending and trying to buy foreign… Why, they're just giving it out any way. Don't you see, that's exactly what they're going to do? See, what is it? Now, if this nation goes busted… The only thing it can do is go busted. The only thing that it can do is go bankrupt. That's the only sensible thing to do. Change the currency.
But they won't do it. Under this present administration, Roman Catholic church owns the gold of the world, and what they'll do is sell out. These rich men, and so forth, of the earth, as the Bible said, what will they do? Before they lose the… Brown and Williamson Tobacco Company (most of it's Catholics anyhow) and all these other things, what will they do? They'll accept that, and they'll take the money from Rome, and then she's sold her very birthright! Rome backs her up. Yes, sir. She'll back it up.
And they're getting enough policy now, getting enough around them, bringing it in his cabinet. Look what Mr. Kennedy is asking for.

155

Hørte du "Life Line" her om morgenen? Vel, du vet, det er som å selge obligasjoner basert på gull. Obligasjonene er allerede tatt opp, og nåværende regjering bruker penger på hva da? For skattepenger som vil bli samlet inn om førti år. Det er gjort. Det er "Life Line," rett fra Washington D.C., over hele nasjonen.
Skatter—de bruker penger og prøver å kjøpe utenlandsk... Vel, de gir det bort på enhver måte. Ser du ikke, det er akkurat det de kommer til å gjøre? Hva er det nå? Hvis denne nasjonen går konkurs... Det eneste den kan gjøre, er å gå konkurs. Det eneste fornuftige å gjøre, er å endre valutaen.
Men de vil ikke gjøre det. Under denne nåværende administrasjonen eier den romersk-katolske menigheten verdens gull, og hva vil de gjøre? Selge seg ut. Disse rike mennene med mer, akkurat som Bibelen sier, hva vil de gjøre? Før de taper... Brown and Williamson Tobacco Company (det meste av det er katolikker uansett) og alle disse andre tingene, hva vil de gjøre? De vil akseptere det, ta pengene fra Roma, og da har de solgt sin førstefødselsrett! Roma støtter dem. Ja, sir. Hun vil støtte dem.
Og de får tilstrekkelig med politiske støttespillere nå, samler nok rundt seg, og bringer det inn i sitt kabinett. Se hva Mr. Kennedy ber om.

156

And when you seen this the other day… There's no need of voting any more. What's the use of voting, when they put it in the paper and proved it before the public. And they refused to do anything about it, when they proved that the machines across the nation was set up---that they elected Mr. Kennedy by a false vote. Don't the Bible say that he would come in by deceit, a falsehood?
Now, I'm not against the Democrat party---no more than a Republican party, but I'm just stating facts from the Bible. What's the use of voting? They know who's going in there.

156

Og da du så dette nylig... Det er ikke behov for å stemme mer. Hva er poenget med å stemme, når de publiserer det i avisen og beviser det for offentligheten. Og de nekter å gjøre noe med det når de har bevist at maskinene over hele landet var konfigurert---at de valgte Mr. Kennedy med falske stemmer. Sier ikke Bibelen at han skulle komme inn ved bedrag, en usannhet?
Nå, jeg er ikke imot Det demokratiske partiet—ikke mer enn Det republikanske partiet, men jeg bare framlegger fakta fra Bibelen. Hva er poenget med å stemme? De vet hvem som kommer til å gå inn der.

157

How many of you remember the telecast where it had two women standing up, and one said, "I'm going to vote for…" A Protestant woman said, "I'm going to vote for Mr. Kennedy."
They said, "Why?"
Said, "Because I think he's a smarter man than Mr. Nixon. He'll make a better president."
Then they said, "This is a Catholic woman. Who are you going to vote for?"
She said, "I'm a Catholic, a Roman Catholic, a loyal Catholic." She said, "I'm going to vote for Mr. Nixon."
"Why?"
Said, "Because I think Mr. Nixon would make a better president, because he's more used to the things. He's more acquainted with communism." That woman told a lie.

157

Hvor mange av dere husker sendingen hvor to kvinner sto fram, og den ene sa: "Jeg skal stemme på…" En protestantisk kvinne sa, "Jeg skal stemme på Mr. Kennedy."
De spurte, "Hvorfor?"
Hun svarte, "Fordi jeg tror han er smartere enn Mr. Nixon. Han vil bli en bedre president."
Deretter sa de, "Dette er en katolsk kvinne. Hvem skal du stemme på?"
Hun sa, "Jeg er katolikk, romersk-katolikk, lojal katolikk." Hun sa, "Jeg skal stemme på Mr. Nixon."
"Hvorfor?"
Hun svarte, "Fordi jeg tror Mr. Nixon vil bli en bedre president, fordi han er mer vant til tingene. Han er mer kjent med kommunismen." Den kvinnen løy.

158

I've got what they call "The Facts of our Faith," the highest Catholic book that can be bought. And it says in there, "If there is a Catholic on a ticket that's running against a Protestant, if a Catholic votes for the Protestant they are excommunicated from the fellowship of the Catholic church." Right! And if there's two Catholics running for the same office, they shall pick out the Catholic that's more loyal to the mother church and vote for them.
See how that deceit? What they're trying to do? Give money away to buy… Why? They're trying to break it, and they are doing it, and she's broke.
What is it? It's on the gold standard, and the Catholic church (the hierarchy) owns the gold of the world---hundred and sixty-eight billion. There you are.

158

Jeg har boken "Fakta om vår tro," den høyeste katolske boken som kan kjøpes. I den står det: "Hvis det er en katolikk på valglisten som stiller mot en protestant, og en katolikk stemmer på protestanten, blir de ekskommunisert fra fellesskapet i den katolske kirke." Riktig! Og hvis det er to katolikker som stiller til samme verv, skal de velge den katolikken som er mest lojal til Moderkirken og stemme på ham.
Ser du hvordan det bedrager? Hva de prøver å gjøre? De gir bort penger for å kjøpe… Hvorfor? De prøver å bryte det, og de gjør det, og hun er brutt.
Hva er det? Det er på gullstandarden, og den katolske kirke (hierarkiet) eier verdens gull—168 milliarder. Der har du det.

159

Throw her right back on the gold standard. And you people just keep your homes and things, but you belong to the Catholic church. The nation belongs to the Catholic church. The whole thing is captured right in like that through their currency.
Don't the Bible speak of that? That's the picture that the Bible draws us? What I'm trying to say, brother, today they'll say, "That'll make it a fine church. It'll unite Protestantism." It looks good to the natural eye. But the knowledge of this world is foolishness to God, and it pleased God through the foolishness of preaching to save those which are lost, by divine office, that He ordained into his church to build the church upon these spiritual qualities, and not upon anything that pertains to the earth.

159

Sett henne rett tilbake på gullstandarden. Dere kan beholde deres hjem og eiendeler, men dere tilhører den katolske menigheten. Nasjonen tilhører den katolske menigheten. Alt er fanget gjennom deres valuta på denne måten.
Snakker ikke Bibelen om dette? Er ikke dette bildet som Bibelen gir oss? Det jeg prøver å si, bror, er at i dag vil de si: "Dette vil gjøre det til en god menighet. Det vil forene protestantismen." Det ser bra ut for det naturlige øye. Men denne verdens kunnskap er dårskap for Gud, og det behaget Gud gjennom forkynnelsens dårskap å frelse dem som er fortapt, ved et guddommelig embete som Han ordinerte i Sin menighet for å bygge den på åndelige kvaliteter og ikke på noe som tilhører jorden.

160

Peter said, "And because you have escaped the corruption of the world---through the lust of money, and lust of big time, and pleasure, eating, and drinking, and lust that we have---you've escaped that. And now you're built up into a livelihood. I'm addressing that to the church," he said.
There you are. Did you read it? Did you get it? Did you hear it when we read it back here in II Peter? Just listen to what he says here, how beautiful that's wrote in here, how he addresses it. All right. Listen to him now as he speaks. All right.
Simon Peter, a servant and an apostle of Jesus Christ, to them that have obtained like precious faith with us through the righteousness of God and our Saviour Jesus Christ:
… peace be multiplied unto you through the knowledge of God, and through Jesus Christ our Lord,
According as his divine power hath given unto us all things [Who's going to inherit the earth, and all things? Sure, pertaineth … yes, all right] that pertaineth unto life and godliness, through the knowledge of him that hath called us to glory unto glory:
Whereby are we given to the exceeding great and precious promises: that by these ye might be partakers of the divine nature, having escaped the corruption [listen to that] that is in the world through lust.

160

Peter sa: «Fordi dere har unnsluppet verdens fordervelse—gjennom pengegriskhet, lyst på storhet, nytelse, fråtsing og drikking, og de lyster vi har—har dere unnsluppet dette. Og nå er dere bygd opp til et liv i pakt med Herren. Jeg taler til menigheten,» sa han.
Der har dere det. Leste dere det? Forsto dere det? Hørte dere det da vi leste det fra 2. Peter her? Bare lytt til hva han sier her, hvor vakkert det er skrevet, hvordan han adresserer det. Greit, lytt nå til ham mens han taler. Greit.
Simon Peter, en tjener og apostel av Jesus Kristus, til dem som har fått samme dyrebare tro som oss gjennom Guds og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:
... nåde og fred bli dere mangfoldig til del gjennom kunnskapen om Gud og Jesus Kristus, vår Herre,
Etter som Hans guddommelige kraft har gitt oss alt som hører til liv og gudsfrykt, gjennom kunnskapen om Ham som har kalt oss til herlighet og dyder:
hvorved Han har gitt oss de største og dyrebare løfter, for at dere ved disse skulle få del i guddommelig natur, etter å ha unnsluppet fordervelsen som er i verden gjennom lysten.

161

Lust for money, lust for big things, lust for popularity---these things are dead to the believer! We don't care. A tent or a cottage, why should I care? Live or die, sink or drown, this is the thing that I'm interested in: the kingdom of God! Whether I maintain my home, whether I maintain my family, whether I maintain whatever it is, let me maintain Christ, the hope of glory!
Build me up, oh Lord, into this: let Christ be my head, that working through me on my foundation, my faith that's in Him. Let virtue, knowledge, temperance, patience, godliness, and brotherly kindness work in me, O Lord, is my prayer. I don't care. Live or die, sink or drown, denomination or no denomination, friend or no friend, let that work in me. Let Christ's virtue, his knowledge, flow out that I might be able to teach those. For God has set in the church apostles, prophets, teachers, pastors, and evangelists, all for the perfecting and bringing all these virtues into it, to that perfection of the coming of the Son of God.

161

Lysten etter penger, storhet eller popularitet er død for den troende! Vi bryr oss ikke. Et telt eller en hytte, hvorfor skulle jeg bry meg? Leve eller dø, flyte eller synke, dette er det jeg bryr meg om: Guds rike! Om jeg opprettholder mitt hjem, min familie eller hva det enn er, la meg opprettholde Kristus, håpet om herligheten!
Bygg meg opp, Herre, til dette: la Kristus være mitt hode, arbeide gjennom meg på min grunnvoll, min tro på Ham. La dyd, kunnskap, selvbeherskelse, tålmodighet, gudfryktighet og broderlig kjærlighet virke i meg, Herre, er min bønn. Jeg bryr meg ikke. Leve eller dø, flyte eller synke, med eller uten konfesjon, med eller uten venn, la det virke i meg. La Kristi dyd og kunnskap flyte ut fra meg så jeg kan lære andre. For Gud har satt i menigheten apostler, profeter, lærere, pastorer og evangelister, alt for å fullkommengjøre og bringe disse dyder inn i menigheten, til fullendelsen ved Guds Sønns komme.

162

Each one of these stones are material off of that one. This is material of this. Each one of these virtues belong into Him, and they're poured out of Him down through them. Amen!
It's twelve o'clock. Where does it all go? Amen. Do you love Him? Do you believe that? Listen, little ones…
Sister Kidd said this morning, "Brother Bill, I don't know whether I'll get to see you again." That like to killed me, see. She thinks she's getting old; she is. I pray for God to spare her and Brother Kidd a long time. Let me tell you, we don't know how long we're going to have one another. I don't know how long I'm going to be with you. God may call me away from the world. He may call me to another field of service. He may call you somewhere. We don't know.
But let's obtain. Let's not let this just pass over us. Let's take that. There it is in the Bible. Here it is, patterns and everything else. And if I only had time to do it… You can't do it in one day, you know that. But just tie the whole thing together. Looky when we got through with that message there, you see what the Holy Ghost did there on the wall, don't you? How many was here then? Sure. Come right down, and drawed the same thing out---the angel of the Lord.

162

Hver av disse steinene er materiale fra den ene. Dette er materiale fra dette. Hver av disse dydene tilhører Ham, og de er utøst fra Ham gjennom dem. Amen!
Klokken er tolv. Hvor blir tiden av? Amen. Elsker du Ham? Tror du på det? Hør, små barn…
Søster Kidd sa i morgen: "Bror Bill, jeg vet ikke om jeg får se deg igjen." Det nesten tok livet av meg, skjønner du. Hun føler at hun blir gammel; det er hun. Jeg ber om at Gud må spare henne og Bror Kidd i lang tid. La meg si dette, vi vet ikke hvor lenge vi vil ha hverandre. Jeg vet ikke hvor lenge jeg vil være med dere. Gud kan kalle meg bort fra verden. Han kan kalle meg til et annet tjenestefelt. Han kan kalle dere et sted. Vi vet ikke.
Men la oss oppnå det. La oss ikke la dette bare gå forbi oss. La oss ta det til oss. Der står det i Bibelen. Her er det, mønstre og alt annet. Og hvis jeg bare hadde tid til å gjøre det… Du kan ikke gjøre det på én dag, du vet det. Men bare knyt hele greia sammen. Se da vi avsluttet den meldingen der, ser du hva Den Hellige Ånd gjorde der på veggen, ikke sant? Hvor mange var her da? Klart. Kom rett ned, og tegnet det samme—Herrens engel.

163

See, it's truth. Don't let it escape you. Hold on to it, children. Hold on to that. Remember, build upon your faith virtue, knowledge, patience…
Now, here I think I had a piece of paper here, if I haven't dropped it somewhere when I was preaching. Right. Here it is. (Thank you, brother. Thank you very much.) If you want to look on it and see if there's something here that you might be able to… Maybe it's a little better pattern than that is there, that you might be able to copy some of this off. I'll just tack it up here and you can sure look at it, and type it off.

163

Det er sannhet. La det ikke unnslippe deg. Hold fast ved det, barn. Hold fast ved det. Husk å bygge på deres tro med dyd, kunnskap, tålmodighet...
Nå tror jeg at jeg hadde et papir her, hvis jeg ikke har mistet det mens jeg forkynte. Rett. Her er det. (Takk, Bror. Tusen takk.) Hvis du vil se på det for å se om det er noe her som kan være nyttig for deg... Kanskje det gir et litt bedre mønster enn det som er der, som du kan kopiere noe fra. Jeg henger det bare opp her, så kan du se på det og skrive det av.

164

Now, I want you to take it, and study it, and compare it, and then act upon it. Don't just study it, compare it, but act upon it when you do. Take it sincerely to yourself. Don't say, "Well, I enjoyed listening at it." I did, too. But to listen at it and then receiving it is different. See, it's different.
There are seven qualifications to make the stature of God. There's seven church ages that God has brought the church to this qualification, and He's had seven messengers to do it. There's seven, seven, seven, see. Seven is God's number of completion, and three is God's perfect number. So there's three and seven three's. So mathematically, spiritually by the Word, by the witness of the Holy Ghost, all of it has completed the thing together.

164

Ta dette til deg, studer det, sammenlign det, og handle deretter. Ikke bare studer og sammenlign det, men handle når du gjør det. Ta det alvorlig til deg selv. Ikke si, "Vel, jeg likte å lytte til det." Jeg gjorde det også. Men å lytte til det og å motta det er to forskjellige ting. Forstår du, det er forskjell.
Det er syv kvalifikasjoner som utgjør Guds fullkomne statur. Gud har ført menigheten gjennom syv kirkealdre for å oppnå disse kvalifikasjonene, og Han har brukt syv budbringere til dette. Det er syv, syv, syv. Syv er Guds tall for fullføring, og tre er Guds perfekte tall. Så vi har tre ganger syv. Matematisk, åndelig, og gjennom Ordet og Den Hellige Ånds vitnesbyrd, har alt dette fullført verket.

165

Let's study it. Let's add to our faith these things, then, that we might come in the full stature of Christ---being joined together with godly love, fear of God, reverence in our heart to one another, deep respect to one another, brotherly and sisterly kindness---never vulgarity---nothing but just the purity of Holy Ghost living. Live together, be a Christian. Walk with faith. Let the virtue of God flow through you. Let the knowledge of God, when it comes to right and wrong… When the devil presents something that's not exactly scriptural, walk away from it. That's right.

165

La oss studere dette. La oss legge til disse tingene til vår tro, slik at vi kan nå full modenhet i Kristus: bli forenet i guddommelig kjærlighet, frykt for Gud, ærbødighet i våre hjerter for hverandre, dyp respekt for hverandre, broderlig og søsterlig vennlighet—aldri vulgaritet—kun renheten i et liv fylt av Den Hellige Ånd. Lev sammen som kristne. Gå med tro. La Guds dyd flyte gjennom deg. La Guds kunnskap veilede deg i hva som er rett og galt. Når djevelen presenterer noe som ikke er helt i samsvar med Skriften, gå bort fra det. Det er riktig.

166

I can imagine them apostles never acted like us. They went around, probably men of few words till they got in the pulpit. They walked in, they done what they was supposed to do, and walked out. Yes, sir. They had power. They had virtue. They had no arguments with men. They knew where they stood. That's all. They knew who they believed. They kept on walking in the Spirit, doing only…
Just as I said the other night, one little nod, that's all God had to do. Then nothing's going to stop them. They didn't question, and study, and hum-haw, and worry like we do, whether they should do this or that. They went ahead and done it anyhow. Just one little nod from God, that done it, just as simple.
Why? How could they know it was a nod from God? They had all these virtues in here, all these qualifications. And the first little nod of God compared with every bit of this, and with his Word. They knowed it was the Word of God and away they went. They didn't have to worry about nothing else. When God spoke, they went.

166

Jeg kan forestille meg at apostlene aldri oppførte seg som oss. De gikk rundt, sannsynligvis fåmælte til de kom på talerstolen. De gikk inn, gjorde det de skulle, og gikk ut igjen. Ja, sir. De hadde kraft. De hadde dyder. De hadde ingen diskusjoner med andre. De visste hvor de stod. Det var alt. De visste hvem de trodde på. De fortsatte å vandre i Ånden, og gjorde kun...
Som jeg sa den andre kvelden, ett lite nikk var alt Gud trengte å gjøre. Da kunne ingenting stoppe dem. De stilte ikke spørsmål, gransket, nølte eller bekymret seg slik vi gjør, om de skulle gjøre dette eller hint. De gikk frem og gjorde det uansett. Ett lite nikk fra Gud, og det var nok, så enkelt som det.
Hvorfor? Hvordan visste de at det var et nikk fra Gud? De hadde alle disse dydene, alle disse kvalifikasjonene. Det første lille nikket fra Gud samsvarte med alt dette og Hans Ord. De visste at det var Guds Ord, og så gikk de. De trengte ikke bekymre seg for noe annet. Når Gud talte, gikk de.

167

We speak … God speaks to us, and we'll say, "Well, we'll start off, we'll see if we can live this life." First thing you know somebody upsets you. Well, sure. That's the devil!
You ought to've seen him trying to keep me away from this meeting this morning. You ought to have that one time. Oh, mercy! I have to fight every time I mention a meeting. And if I'm going to pray for sick, and somebody dying and not saved, there'll be thirty calls come in in ten minutes (if they can get in that fast), to keep me from it. "Oh, Brother Branham, you've got to do this." But there's a soul at stake.

167

Vi taler... Gud taler til oss, og vi sier: "Vel, vi starter, vi får se om vi kan leve dette livet." Før du vet ordet av det, er det noen som gjør deg oppskaket. Vel, selvfølgelig. Det er djevelen!
Du burde sett ham prøve å holde meg borte fra dette møtet i morges. Du skulle oppleve det én gang. Å, miskunn! Jeg må kjempe hver gang jeg nevner et møte. Og hvis jeg skal be for syke, og noen er døende og ikke er frelst, vil det komme tretti telefonsamtaler på ti minutter (om de kan komme så raskt inn) for å hindre meg i det. "Å, Bror Branham, du må gjøre dette." Men det står en sjel på spill.

168

The other night I was called to a place, a young man. I talked to him down here in the what-you-call-it, super market, a few years ago. He became an alcoholic. I knew the boy, a good fine boy. But he was a sinner. And so, his mother called. I think she called Doc a couple times, and called Billy, and finally I got the message.
And when I got the message, honest-to-goodness, I never had so much fight in my life to get to that boy. And when I got there, the poor fellow was past knowing me. There he was laying there, unconscious, and just carrying on; his father trying to pat him and saying, "Honey" (and the man's about fifty, fifty-one years old), and saying, "Honey, this," and "Lay still."
He was trying to get up, his little old arms about that big around. The boy had so much cancer until he wasn't nothing but solid cancer. All the organs of his body had cancer. Even his blood stream was cancer. Everything. And there he was, trying to raise up and carrying on like that.

168

Forleden kveld ble jeg tilkalt til et sted hvor en ung mann var til stede. Jeg hadde snakket med ham for noen år siden i supermarkedet. Han hadde blitt alkoholiker. Jeg kjente gutten; han var en god og fin gutt, men han var en synder. Hans mor ringte, tror jeg ringte Doc et par ganger, og så ringte hun Billy. Til slutt fikk jeg beskjeden.
Da jeg fikk beskjeden, opplevde jeg en kamp som jeg aldri før hadde kjent for å nå frem til den gutten. Da jeg kom frem, var den stakkars fyren forbi punktet hvor han kunne gjenkjenne meg. Der lå han, bevisstløs, og oppførte seg urolig; faren hans prøvde å berolige ham ved å si "Kjære" (mannen var omtrent femti, femtien år gammel), og sa "Kjære, dette" og "Ligg stille."
Gutten prøvde å reise seg; armene hans var utrolig tynne. Han var så full av kreft at han ikke var noe annet enn en sammenhengende kreftsvulst. Alle organene i kroppen hans var rammet av kreft. Selv blodet hans var fylt av kreft. Alt. Og der prøvde han å reise seg, mens han oppførte seg slik.

169

I took him by the hand. I said, "Woodrow, Woodrow. This is Brother Branham."
His daddy said, "Don't you know? This is Brother Bill, Woodrow. This is Brother Bill."
He said, "Huh, huh, huh," like that.
And his daddy looked and said, "Billy, you come a little late."
I said, "Never too late. He's here. I have had a battle." And then, the other boys, some more boys (sinners), were standing there---some of his relatives. I said, "You see, boys. Make ready, because you'll come to this place. You've got to come right down here, see. Maybe not through this cancer. You might come with something else---out there on a highway bleeding to death, or something. You've got to come to it." We talked to them.
I was waiting to see what the Spirit said do, waiting. The first thing … I felt that little nod. "Lay your hands on him."
I walked over, I said, "All of you bow your heads." They all bowed their heads (two or three young fellows in there). I put my hands upon him. I said, "Lord God, let the boy have conscious of knowing what he's going to do, for he has to meet this thing. He's dying. This devil has got him wound up, and he's going. He's drank himself to death. Here he is in this condition. I pray You be merciful to him." And when I prayed for him… The next morning he was sitting up talking to his daddy.

169

Jeg tok ham i hånden og sa: "Woodrow, Woodrow. Dette er Bror Branham."
Hans far sa: "Vet du ikke? Dette er Bror Bill, Woodrow. Dette er Bror Bill."
Han sa: "Huh, huh, huh," slik.
Og faren hans så på meg og sa: "Billy, du kom litt sent."
Jeg sa: "Aldri for sent. Han er her. Jeg har hatt en kamp." Så sto det noen andre gutter der, noen av hans slektninger som var syndere. Jeg sa: "Ser dere, gutter. Gjør dere klare, for dere må komme til dette punktet. Dere må komme hit, forstår dere. Kanskje ikke gjennom denne kreften. Dere kan komme med noe annet—ute på en motorvei, blødende til døde, eller noe annet. Dere må møte det." Vi snakket med dem.
Jeg ventet på å se hva Ånden sa å gjøre, ventet. Det første jeg … Jeg følte det lille nikket. "Legg hendene på ham."
Jeg gikk bort og sa: "Alle bøyer hodene." De bøyde hodene (to eller tre unge gutter der inne). Jeg la hendene på ham og sa: "Herre Gud, la gutten få bevissthet om hva han skal gjøre, for han må møte dette. Han dør. Denne djevelen har fått ham fanget, og han går bort. Han har drukket seg til døde. Her er han i denne tilstanden. Jeg ber at Du er barmhjertig mot ham." Og da jeg ba for ham… Neste morgen satt han oppe og snakket med faren sin.

170

Busty Rodgers, when they called me down here at the hospital not long ago… I was out there that day after I'd preached down there at Milltown, when little Georgie Carter was healed. All of you remember it.
There was Brother Smith, a Methodist preacher said, "If anybody was ever baptized in the name of Jesus Christ, get out from under my tent!", like that, up there at Tottensford holding that meeting up there. Oh, condemned me for everything you can think of. I never said a word. Went right on.
I had a commission. The Lord showed me a vision there was a lamb down there hooked somewhere in the wilderness. You all remember the vision, all of you. I guess you do. Do you remember it?

170

Da de ringte meg ned til sykehuset for ikke lenge siden... Jeg var der den dagen etter at jeg hadde forkynnet i Milltown, da lille Georgie Carter ble helbredet. Dere husker det alle sammen.
Det var Bror Smith, en metodistforkynner, som sa: "Hvis noen ble døpt i navnet til Jesus Kristus, kom dere ut fra mitt telt!" Han holdt et møte der oppe i Tottensford og fordømte meg for alt mulig. Jeg sa ingenting og fortsatte.
Jeg hadde en oppgave. Herren viste meg en visjon om et lam som var fanget et sted i ødemarken. Dere husker alle visjonen, gjør dere ikke?

171

All right, then I was going down through the wilderness there hunting for it.
I went to Tottensford. Brother Wright there knows. We went over; didn't know what to do. I bought a little soap box for a dime. I was going to go out there, stand there, and preach on the step. He said he was going up to the top of the hill to do some trading. I went with him. There was a big old Baptist church sitting up there, empty. The Lord said to me, "Stop there."
I said, "Let me out right here, Brother Wright," and I stopped. He went on up and come back. I went there and he couldn't open the door. I said, "Lord, if You're in this and You want me to go in the church, open the door for me." I sat down there and was thinking.
I heard somebody coming. Walked up, and he said, "How do you do?"
He said, "Did you want in the church?"
I said, "Yes, sir."
He said, "I got the key here."
Started a meeting. The first week, hardly nothing. The first night I had a congregation---Brother Wright and his family. First thing you know, at the end of the week they couldn't even stand them in the yard, hardly. Still that lamb hadn't come up. Brother Hall got saved during that time---the pastor there now. I couldn't find where this lamb was.
After a while, out of the Church of Christ down below the hill, that little girl---nine years and eight months hadn't moved, laying there. There she was. You all know the story.

171

Jeg jaktet gjennom villmarken etter det. Jeg kom til Tottensford. Bror Wright der kjenner til dette. Vi dro sammen, uten å vite hva vi skulle gjøre. Jeg kjøpte en liten såpeboks for en tier, klar til å stå der og forkynne på trappen. Han nevnte at han skulle opp til toppen av bakken for å handle, og jeg fulgte med ham. Der oppe, sto det en stor, tom baptistkirke. Herren sa til meg, "Stopp her."
Jeg sa, "Slipp meg av her, Bror Wright," og jeg stoppet. Han fortsatte oppover og kom tilbake senere. Jeg prøvde å åpne døren, men den var låst. Jeg ba, "Herre, hvis Du er i dette og vil at jeg skal gå inn i kirken, åpne døren for meg." Jeg satte meg ned og tenkte.
Plutselig hørte jeg noen komme. Det var en mann som sa, "God dag. Ønsker du å komme inn i kirken?"
Jeg svarte, "Ja, herr."
Han sa, "Jeg har nøkkelen her."
Så startet vi et møte. Den første uken skjedde det knapt noe. Den første kvelden utgjorde Bror Wright og familien hans hele forsamlingen. Men mot slutten av uken var det nesten ikke plass til folk, selv ute på tunet. Imidlertid hadde jeg fortsatt ikke funnet den lammet. Bror Hall ble frelst i løpet av denne tiden og er nå pastor der. Jeg kunne fortsatt ikke finne hvor dette lammet var.
Etter en stund, kom det en liten jente fra Menigheten til Kristus nedenfor bakken. Hun hadde ikke beveget seg på ni år og åtte måneder, bare ligget der. Der var hun. Dere kjenner alle historien.

172

Yes, sir.
That afternoon, with Busty Rodgers (great big, husky veteran) standing there, I walked out there, and there stood Brother Smith's congregation to laugh at me, make fun of me for baptizing in the name of Jesus.
I walked out in the muddy waters of Tottensford where they had a creek there, just roaring as hard as it could. A couple of deacons walked out with me. I said, "I stand here this afternoon in representation of God's holy Scripture." I said, "I read in the Bible here where Peter said, 'Repent every one of you, be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sin.' "
I turned around, handed the book to one of the deacons, walked out there, and I said, "Whosoever will that repents of his sins is a subject to come." Walked out there in the water. I said, "Seems to me that angels are sitting in every limb now, watching."

172

Den ettermiddagen, med Busty Rodgers (en stor, kraftig veteran) stående der, gikk jeg ut, og der sto Bror Smiths menighet klar til å le av meg og gjøre narr av at jeg døpte i Jesu navn.
Jeg gikk ut i det gjørmete vannet i Tottensford, hvor bekken bruste så kraftig som mulig. Et par diakoner fulgte meg ut. Jeg sa: "Jeg står her denne ettermiddagen i representasjon av Guds hellige Skrifter." Jeg sa: "Jeg leser her i Bibelen hvor Peter sa: 'Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.'"
Jeg snudde meg, ga boken til en av diakonene, gikk videre ut og sa: "Hver den som omvender seg fra sine synder, er velkommen." Jeg gikk ut i vannet. Jeg sa: "Det virker som englene sitter på hver gren nå og ser på."

173

Oh, my! About time I baptized about two or three, his whole congregation---them women with fine silk dresses on---hitting that water, screaming to the top of their voice. I baptized his entire congregation in the name of Jesus Christ! You know it. I got the picture of it.
There it was. What was it? Adding to your … virtue see. Let it alone. God knows how to do it. God knows how to bring these things to pass. Let them say what they want to. Don't make any difference. Just keep on going.
Busty Rodgers, standing there, when he seen that, he said, "Then I believe it with all my heart," and out into the water he came with his good clothes on, and was baptized in the name of Jesus Christ.

173

Å, min Gud! Da jeg døpte en eller to, kom hele menigheten hans—damene i fine silkekjoler—hylende inn i vannet. Jeg døpte hele menigheten hans i Jesu Kristi navn! Du vet det. Jeg har bildet av det.
Der var det. Hva var det? Legge til din … dyd ser du. La det være. Gud vet hvordan Han skal gjøre det. Gud vet hvordan Han skal få disse tingene til å skje. La dem si hva de vil. Det gjør ingen forskjell. Bare fortsett.
Busty Rodgers, som sto der og så det, sa: "Da tror jeg på det av hele mitt hjerte," og kom ut i vannet med sine fine klær og ble døpt i Jesu Kristi navn.

174

About three or four years ago they called me down here at the hospital in New Albany. There he was, dying with cancer, just eat him up. Doctors gave him till the next morning to live. Said, "He's dying," said, "come at once."
I went down to the room. When I did, just standing there and pray, he said, "Billy, there is a rainbow circling that corner yonder."
I turned to look. I said, "Busty, it's a covenant. You're not going to die. The covenant of the blood saves you." I put my hands upon him, said, "Lord God, by that vision yonder that proves that You are here, your covenant is that by his stripes we are healed." Laid hands upon him, and there he got well. Sent him home.

174

For tre eller fire år siden ble jeg tilkalt til sykehuset i New Albany. Der lå en mann døende av kreft, den åt ham opp. Legene ga ham til neste morgen å leve. De sa, "Han er døende," og ba meg komme umiddelbart.
Jeg gikk inn i rommet. Da jeg sto der og ba, sa han, "Billy, det er en regnbue som sirkler rundt det hjørnet der borte."
Jeg snudde meg for å se. Jeg sa, "Busty, det er en pakt. Du kommer ikke til å dø. Blodspakten redder deg." Jeg la hendene på ham og sa, "Herre Gud, ved den visjonen som viser at Du er her, er Din pakt at ved Hans sår er vi helbredet." Jeg la hendene på ham, og han ble frisk. Sendte ham hjem.

175

About four or five years … about four years … fishing up and down the river, and everything going on. And where the cancer had been around the esophagus … said the stomach had callused. It was a big hard knot. The doctors, the veterans of the hospital, told him that they had a cobalt treatment that could stretch that, let more food go down at a time. He had a hard time getting much food, he had to eat so slow. He went over to get it done. I didn't know he was there.
Then when they operated on him, found out it threw him into a convulsion, and he had a stroke--- paralyzed his side down like that. And the only thing he could do is just kind of half-way cry. He got a pencil like that. He'd go, "Uhh, uhh, uhh," and he tried to write, shaking like that, with his good hand. His left side stroked down. His hand… "Jesus saves, nineteen-hundred-and-something." He couldn't get it.
So now when his wife said, "Brother Branham, I don't know what he means, by that," I said, "Mrs. Rodgers, what he means it was nineteen-hundred-and-something that he was saved and baptized in Jesus' name down there. That's what's paying off now. He's not afraid to die."
I said, "Lord God, spare his life! I pray that in Jesus' name that You'll spare his life." Laid hands upon him. The stroke left him, the convulsions stopped. And he raised up from the bed, and he's up now giving testimony.

175

For rundt fire år siden, mens han fisket opp og ned langs elven, ble det oppdaget at kreften rundt spiserøret hadde fått magen til å bli hard og knudrete. Legene på veteranhospitalet foreslo en koboltbehandling som kunne utvide spiserøret og lar mer mat passere. Han hadde store problemer med å få i seg mat og måtte spise svært langsomt. Han dro dit for å få behandlingen, men jeg visste ikke at han var der.
Under operasjonen fikk han kramper og deretter et slag, noe som lammet hele hans ene side. Det eneste han klarte å gjøre var å halvveis gråte. Han fikk tak i en blyant og forsøkte å skrive, selv om hånden ristet ukontrollert. Hans venstre side var helt lammet. Han prøvde å skrive "Jesus saves, nineteen-hundred-and-something," men fikk det ikke til.
Da hans kone sa til meg, "Bror Branham, jeg forstår ikke hva han mener med det," svarte jeg, "Mrs. Rodgers, han mener at han ble frelst og døpt i Jesu navn i nitten-hundred-og-noe. Det er det som gir ham styrke nå. Han er ikke redd for å dø."
Jeg sa, "Herre Gud, skån hans liv! Jeg ber Deg i Jesu navn å skåne hans liv." Jeg la hendene på ham, og slaget forlot ham, krampene stoppet. Han reiste seg fra sengen, og nå gir han sitt vitnesbyrd.

176

Add to your faith, virtue; add to your virtue, knowledge; to your knowledge, temperance; to your temperance, patience; to your patience, godliness; to your godliness, brotherly love; to your brotherly love, the Holy Spirit, and Christ will come; because just beneath Him, the Holy Spirit, is the Spirit of Jesus Christ into the church to manifest those virtues.
(Oh, my. Here it is a quarter after twelve.)
I love Him, I love Him,
Because He first loved me; (Way down
here before you were anything.)
And purchased (What did He do?) my
salvation
On Calvary's tree.
How am I this? Because He loved me first.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
(There's the cause.)
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

176

Legg til troen din dyd; legg til dyden din kunnskap; til kunnskapen din måtehold; til måteholdet ditt tålmodighet; til tålmodigheten din gudsfrykt; til gudsfrykten nestekjærlighet; til nestekjærligheten Den Hellige Ånd, og Kristus vil komme. For rett under Ham, Den Hellige Ånd, er Ånden til Jesus Kristus i menigheten for å manifestere disse dydene.
(Åh, klokken er kvart over tolv.)
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Hvordan kan jeg være dette? Fordi Han elsket meg først.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

177

I pledge this morning to Him with all my heart that by his help and by his grace, I pray that I'll seek daily without ceasing, until I feel every one of these requirements flowing in this little ole stature of mine; till I can be a manifestation of the living Christ. For He became sin like me, that I might become righteousness of God like Him. He took my place. Lord. Let me take his, now, because that's the purpose He died for.
How many will pledge that same thing by the grace of God? With our heads bowed now, and our hands up:
I love Him … (I pledge it, Lord.
This church pledges it: the full
stature of Jesus Christ.)
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

177

Denne morgenen lover jeg Ham med hele mitt hjerte at med Hans hjelp og nåde, vil jeg daglig søke uten opphør, inntil jeg merker at hver eneste av disse kravene strømmer gjennom denne lille skikkelsen min; til jeg kan være en manifestasjon av den levende Kristus. For Han ble synd som meg, slik at jeg kan bli Guds rettferdighet som Ham. Han tok min plass. Herre, la meg nå ta Hans plass, for det var derfor Han døde.
Hvor mange vil love det samme ved Guds nåde? La oss bøye hodene våre nå, og løfte hendene:
Jeg elsker Ham ... (Jeg lover det, Herre.
Denne menigheten lover det: den fulle
staturen av Jesus Kristus.)
For Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.