I Hans Nærvær

Norsk tittel: I Hans Nærvær
Original tittel: In His Presence
Dato: 1962-09-09
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Charles G. Finney, a lawyer, a great Philadelphian lawyer, but when he come into the presence of God he dropped his law study and become a mightiest preacher of this nation's ever had yet. [Blank spot on tape.]
"We are praying that you'll receive the Holy Ghost."
He said, "I got the Holy Ghost." Said, "I'm a preacher."
Said, "Mr. Finney, you're a great man, and you got a great hold of the Word, but you need the Holy Ghost. We're praying for you." Sweet little women.
So he went on, on. So every day he'd go out behind his office, his boss and all of them there he worked, and he'd go out of his law office and go out there to pray. And one day he was out there praying and he heard a brush break. He thought his boss was coming up, hunting him. He jumped up real quick. He was saying, "Lord God, I believe You." Stopped, brushed before he got … "Uhm! Uhm!" Raised up and said … looked around, see what it was broke the brush.
And it was then he come in the presence of God. He realized that brush had broke for a purpose. He stood there, the tears running down his cheeks. He said, "Maybe them women's right. I'm ashamed for somebody to see me talking to my God, but I'd think it was an honor for somebody to see me talking to my boss. How much greater is my Lord than my boss!" Said, "Lord, forgive me and fill me with the Holy Ghost," started screaming and shouting. He was in the presence of God. He run downtown real quick to his office. He got to screaming so hard he had to go behind the door, said, "Lord, I'll bring disgrace upon You. Hide me back here till I get over this spell." Why? He had come in the presence of God. He was a changed man. The sermons that he used to preach, he preached them same sermons and souls came to the altar. See, he had been in the presence of God.

Norsk:

Charles G. Finney, en anerkjent jurist fra Philadelphia, opplevde en radikal forvandling når han kom i Guds nærvær. Han la bort sin jusstudier og ble en av de største forkynnerne nasjonen har hatt. [Tomt.område.på.lydbånd.]
«Vi ber om at du skal motta Den Hellige Ånd," sa de til ham.
Han svarte: "Jeg har Den Hellige Ånd. Jeg er en forkynner."
De sa: "Mr. Finney, du er en stor mann og har god innsikt i Ordet, men du trenger Den Hellige Ånd. Vi ber for deg," sa noen søte små kvinner.
Hver dag gikk han ut bak kontoret sitt, der sjefen og kollegene var, og ba. En dag mens han ba, hørte han en kvist knekke. Han trodde sjefen kom for å lete etter ham. Han reiste seg raskt og sa: "Herre Gud, jeg tror på Deg." Han stoppet, så på kvisten som hadde knekt.
Det var da han kom i Guds nærvær. Han innså at kvisten hadde knekt med en hensikt. Tårene begynte å renne ned kinnene hans. Han sa: "Kanskje kvinnene har rett. Jeg skammer meg over å bli sett mens jeg snakker med min Gud, men jeg ville synes det var en ære å bli sett mens jeg snakker med sjefen min. Hvor mye større er ikke Herren min enn sjefen min!" Han ba: "Herre, tilgi meg og fyll meg med Den Hellige Ånd," og begynte å rope og juble. Han var i Guds nærvær.
Han løp tilbake til kontoret sitt. Han ropte så høyt at han måtte gjemme seg bak døren mens han sa: "Herre, jeg vil ikke bringe skam over Deg. Skjul meg her til jeg kommer over dette." Hvorfor? Fordi han hadde kommet i Guds nærvær. Han var en forvandlet mann. De samme prekenene han tidligere hadde holdt, brakte nå sjeler til alteret. Han hadde vært i Guds nærvær.

Moody, a little old shoe cobbler, hardly knowed his ABC's. That's right. His grammar was poor. Somebody told him one day, "Your grammar is awful poor, Mr. Moody."
He said, "But I'm winning souls with it."
One day the newspapers, the editor went to writing the newspaper. He went over to see how could this man hold crowds of people under any conditions, little old guy, bald-headed, and everything, and had whiskers hanging way down, kind of pot-bellied. He was a horrible-looking man to look at. So this newspaper really give him a writeup, said, "I don't see what in the world that anyone would see in Dwight Moody." Said, "He's ugly, his voice is squeaky, he's got whiskers plumb down to his waistline, he's as bald-headed as a pumpkin." And said, "How in the world would anybody ever go to see anything in Moody?"
So Moody's manager happened to see it, said, "Look, Mr. Moody, I'll read this to you." Moody couldn't read it himself. So he said, "I'll read you the editorial." And he read it.
Moody just shrugged his shoulder, said, "Certainly not, they come to see Christ." That was all. Why? He had been in the presence of God. From making soles on shoes, for people to wear out; he shod the people with the gospel of the preparation of peace. Why? He was in the presence of God. Right.

Moody, en gammel skomaker, manglet kunnskap om alfabetet. Hans grammatikk var dårlig. En dag sa noen til ham: "Din grammatikk er veldig dårlig, Mr. Moody."
Han svarte: "Men jeg vinner sjeler med den."
En dag bestemte redaktøren i avisen seg for å finne ut hvordan denne mannen kunne samle folkemengder under enhver omstendighet, til tross for sitt utseende. Moody var en liten, skallet mann med langt skjegg og en rund mage. Avisartikkelen beskrev ham som en "forferdelig stygg mann med en pipete stemme, skjegg ned til midjen og skallet som en gresskar." Redaktøren undret seg over hvordan noen kunne finne noe i Moody som var verdt å se.
Moody's manager så artikkelen og sa: "Se her, Mr. Moody, jeg skal lese dette for deg." Moody kunne ikke lese den selv, så manageren leste redaksjonens kommentar for ham.
Moody trakk bare på skuldrene og sa: "Selvfølgelig ikke, de kommer for å se Kristus." Hvorfor? Fordi han hadde vært i Guds nærvær. Fra å lage skosåler for folk til å slite ut, til å skodde folket med evangeliet om fred. Hvorfor? Fordi han var i Guds nærvær. Riktig.

Thank you, Brother Neville, the Lord bless you real richly. And good evening, friends. It's a grand privilege to be back here in this building again tonight, and feeling the never-failing presence of our Lord, as He's give the promise. And now, I know that many of you has stayed over for the little message tonight, for which I am very thankful. And many of you has to drive far yet tonight, to get home. Some are checked out of your motels, as I understand. And we are going to try not to hold you long, so that's the reason we come in early so we could get away early.

Takk, Bror Neville. Herren velsigne deg rikt. God kveld, venner. Det er et stort privilegium å være tilbake i dette bygget igjen i kveld og kjenne den stadig nærværende Herrens tilstedeværelse, slik Han har lovet. Jeg vet at mange av dere har blitt igjen for å høre den lille budskapet i kveld, og for det er jeg svært takknemlig. Mange av dere har også lang vei hjem i natt, og noen har sjekket ut av motellene, slik jeg forstår det. Vi skal prøve å ikke holde dere for lenge, og derfor kom vi tidlig slik at vi kunne avslutte tidlig.

And now we will, just as soon as I can, I will announce when we are going to maybe start, I've had some calls this afternoon, knowing when we was going to start on these books, or this chapters. And I think, if the Lord willing, I want to take, the next time that we start, on the seven seals of Revelation, and the seven natural seals. And, then if we get through in time, take the sevens seals on the back of the book, see. Now, that may take a little time. See, there's seven seals that's opened; there's seven plagues, seven trumpets, all those sevens; and them seals we could take first. But then on the back of the book is sealed with seven seals. Daniel heard the voice as it thundered, and was forbidden to write it. John was forbidden to write it. But it was sealed on the backside of the book, that is, after all of the mysteries of the book has been given out and revealed.
You know as Daniel said there, "The mysteries in the days of these voices, the mystery of God should be unfolded by that time." See, "the mystery," who God is, how He was made flesh, all these things should be unfolded by that time. And then we're ready for the seven seals on the backside of the book, that's not even revealed to man, not even wrote in the Bible, but they'll have to be just exactly compare with the rest of the Bible, and I think it'll be a great thing.

Så snart som mulig vil jeg annonsere når vi skal starte, kanskje på de bøkene eller kapitlene. Jeg har mottatt noen henvendelser i ettermiddag om når vi skal starte. Hvis Herren vil, ønsker jeg neste gang å ta for oss de syv seglene i Åpenbaringen og de syv naturlige seglene. Hvis vi rekker det, kan vi deretter ta de syv seglene på bokens bakside. Det kan ta litt tid, siden det er syv segl som er åpnet, syv plager og syv basuner. Vi kan starte med de førstnevnte seglene, men på bokens bakside er det også forseglet med syv segl. Daniel hørte stemmen som tordnet og ble forbudt å skrive det ned. Johannes fikk også forbud mot å skrive det. Det er forseglet på bokens bakside, det vil si, etter at alle bokas mysterier har blitt åpenbart.
Som Daniel sa: "Mysteriene i disse stemmers dager, Guds mysterium skal være åpenbart til den tid." Hvem Gud er, hvordan Han ble kjøtt, alt dette skal være avslørt innen den tiden. Da er vi klare for de syv seglene på bokens bakside, som ikke engang er åpenbart for mennesker eller skrevet i Bibelen, men som må stemme nøyaktig med resten av Bibelen. Jeg tror det vil være en stor begivenhet.

So now we're going to try to hurry to get through. Thank every one of you for your kindness and your presence, and all that you have done, we thank you very much. And now I'm trusting that we won't keep you too long tonight, because you're so patient to sit, stand. My wife said back there, she was talking about last night, she said, "I seen women that were even rather heavy set, standing there, and their clothes wringing wet, standing there, just grasping every word." That's the reason I like to stay under the anointing of the Holy Ghost, that when you come out you're telling them people the honest truth, see, just nothing but the truth. And then they can lay onto that and it'll be all right.

Vi skal nå forsøke å få gjennom dette raskt. Tusen takk til hver og en av dere for deres vennlighet og tilstedeværelse. Vi setter stor pris på alt dere har gjort. Jeg håper vi ikke holder dere for lenge i kveld, siden dere er så tålmodige med å sitte og stå. Min kone nevnte i går kveld at hun så kvinner, noen til og med ganske kraftige, stå der med klærne våte av svette, ivrig lyttende til hvert eneste Ord. Derfor liker jeg å være under den Hellige Ånds salvelse, for da kan jeg formidle sannheten til folket, ingenting annet enn sannheten. Og da kan de holde fast ved det, og det vil være bra.

Now I want to ask your apology for a few moments. I left a little early this morning. And the tapes are turned off at this time, and I'm just in a moment I'll tell the recorders when to turn the tape on. I want to finish the "Countdown," five minutes for it, before I leave. I forgot and went away, I was just so carried away this morning till I just went out without saying anything about it. But, I kind of left you, "What was the countdown?" See? I know we're in the countdown, but what is the countdown? See? If you don't know what the countdown is, then you'll be kind of confused. And so I'd like to bring that off just… And try to be in the same tone that I was to finish up this tape right now, so the tape goes out, "Countdown." And now you all will forgive me just for a moment, and I want to finish up that tape. Will you do it for just a moment, then we'll start on the other one? And now the tape recorders, if you will, snap on your tape now.
[Blank spot on tape.] …

Jeg vil be om deres unnskyldning noen øyeblikk. Jeg dro litt tidlig i morges. Lydbåndet er avskrudd på dette tidspunktet, men om et øyeblikk skal jeg be opptakerne om å slå det på. Jeg ønsker å fullføre "Nedtellingen," som vil ta fem minutter, før jeg drar. Jeg glemte det og gikk av gårde, jeg var så oppslukt i morges at jeg dro uten å si noe om det. Men, jeg etterlot dere litt undrende, "Hva var nedtellingen?" Ser dere? Jeg vet vi er i nedtellingen, men hva er egentlig nedtellingen? Hvis dere ikke vet hva nedtellingen er, vil dere kanskje bli forvirret. Derfor vil jeg gjerne forklare det, i samme tone som jeg hadde tidligere, for å fullføre dette lydbåndet slik at det kan gå ut med tittelen "Nedtelling." Vil dere tilgi meg et øyeblikk slik at jeg kan ferdigstille denne innspillingen? Så kan vi begynne på den andre straks etterpå. Nå kan dere som styrer opptakerne, være så vennlige å slå på båndet nå.
[Tomt område på lydbånd.]

coming in from different places, and we've had a great time in the last three messages, of speaking on the subject of different doctrines and so forth that we have put forth. I just remember at this time I'm to give a little space in there, you people on the tape, for to change over your tapes, and I'll tell you when we're ready to turn on. All right. Now, I have to watch this. It seems like a bunch of made-up formal, but them boys has got to get the tape. And they can't get it all messed up; if they do, people out there won't understand it. So we have to take it in this manner. And if somebody will just step out of the room and signal me there, Junior, when they're ready to have the tapes crossed over. Thank you very much, folks, I say again, for all your kindness and everything. All right, we are ready now, you can turn them on.

Vi har hatt en fantastisk tid de siste tre møtene, hvor vi har talt om forskjellige doktriner og lignende emner. Jeg minner dere på at jeg nå trenger å gi litt tid til dere som tar opptak, slik at dere kan bytte over til nye bånd. Jeg gir beskjed når det er klart til å starte igjen. Nå må jeg være oppmerksom. Det kan virke litt kunstig, men guttene må få opptaket i orden. Hvis ikke, vil folk som lytter senere ikke forstå. Derfor må vi gjøre det på denne måten. Junior, kan du gå ut av rommet og gi meg signal når båndene er klare til å byttes? Tusen takk, alle sammen, for all vennlighet og alt dere gjør. Nå er vi klare, dere kan starte opptakene.

The Lord bless you. We're happy to be here in the Tabernacle again tonight. The place packed out with many people standing around again tonight, with three days of … or three times of service. I would that if anyone listens to this tape, that they would like to get back and get last night's tape. Study it in your home. It's the present stage of the ministry that the Lord has given me. Especially I'd like for ministers to hear that before I visit their churches and come in their homes. Now I'd like for them to get that. Now, this morning we spoke on the subject of the "Countdown," the church ready to leave.

Herren velsigne deg. Vi er glade for å være her i Tabernaklet igjen i kveld. Stedet er fylt til randen, med mange som står rundt. Dette er den tredje tjenesten. Hvis noen lytter til dette lydbåndet, oppfordrer jeg dem til å få tak i opptaket fra i går kveld og studere det hjemme. Det representerer den nåværende fasen av tjenesten som Herren har gitt meg. Jeg anbefaler spesielt at predikanter hører det før jeg besøker deres menigheter og hjem.
I morges talte vi om "Nedtellingen" – menigheten klar til avgang.

And now tonight, God willing, we're speaking on the subject of "In His Presence." And, oh, how we thank God for the privilege that we can come into His presence. But, first, I wish you all to turn in your Bibles with me to the prophet Isaiah, the 6th chapter of the prophet Isaiah. We all know that Isaiah was a major prophet, and one of the great prophets of his day. He ended his life by being sawed asunder with saws, for a testimony, as a martyr to the power of Almighty God. In the book of Isaiah, the 6th chapter, I begin at the 5th verse, to read. "Then said I, Woe is me! For…" Maybe I start with the 1st verse. Let's, pardon me a moment, let's start at the 1st verse and read down till about the 8th verse.
In the year that king Uzziah died I saw also the Lord sitting upon a throne, high and lifted up, and his train filled the temple.
Above it stood the seraphim: each one having six wings; with twain he covered his face, and with twain he covered his feet, and with twain he did fly.
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is the LORD God of hosts: and the whole earth is full of his glory.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of … people of unclean lips: for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then flew one of the seraphim unto me, having a live coal in his hand, which he had taken with the tongs from off the altar:
And he laid it upon my mouth, and said, Lo, this has touched thy lips; and thine iniquity is taken away, and thy sin is purged.
Also I heard the voice of the Lord, saying, Who shall I send, and who will go for us? Then said I, Here I am; send me.

I kveld, Gud villet det, skal vi tale om emnet "I Hans Nærvær." Å, hvor vi takker Gud for privilegiet av å kunne komme inn i Hans nærvær. Først ønsker jeg at dere alle skal åpne Bibelen med meg til profeten Jesaja, kapittel 6. Vi vet alle at Jesaja var en stor profet i sin tid. Han avsluttet sitt liv som martyr, saget i stykker for sitt vitnesbyrd om Den Allmektige Guds kraft. I Jesaja kapittel 6 begynner jeg å lese fra vers 1 til vers 8.
"Det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og sliret Hans fylte tempelet.
Over Den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
Den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av Hans herlighet.
Dørstolpene ristet ved røsten av dem som ropte, og huset fyltes med røyk.
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da fløy en av serafene til meg og hadde en gloende kullbit i sin hånd, som han hadde tatt med tang fra alteret.
Han rørte ved min munn og sa: Se, dette har berørt dine lepper; din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.
Også hørte jeg Herrens røst si: Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gå for Oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg."
Måtte vi alle forstå dybden og kraften i dette budskapet mens vi utforsker hva det vil si å være i Guds nærvær.

May the Lord bless His Word. I think that's a most striking scripture. We find that in the presence of God, men recognize themselves to be sinners. We may feel pretty good when we're out different places, and feel like that we're pretty good people, but when we ever come into the presence of God, then we see how little we are.

Må Herren velsigne Sitt Ord. Jeg tror det er en svært slående skrift. Vi ser at i Guds nærvær erkjenner mennesker seg som syndere. Vi kan føle oss ganske bra når vi er forskjellige steder og tenke at vi er gode mennesker, men når vi kommer inn i Guds nærvær, ser vi hvor små vi egentlig er.

Standing not long ago with a friend of mine that I had the privilege of leading to Christ, Burt Caul, up in New Hampshire, a hunting partner, we was standing by Cold Brook Falls up in the Adirondack, and it was such a mammoth big falls. I taken my family last year up there to look at it. Way back off the road, you have to hike back to get to it. And when we seen that blue-green water pouring with such mighty power out of the mountains, and gushing down over the rocks, Burt stood there and looked at me, and he said, "Gee, Billy, it makes a man feel just so little," he measured about a quarter of an inch on his fingers. And I said, "That's right, Burt." Now, that was all he knowed of getting into the presence of God, to see His creation.

For ikke lenge siden sto jeg med en venn jeg hadde hatt privilegiet av å lede til Kristus, Burt Caul, i New Hampshire. Han er en jaktpartner, og vi stod ved Cold Brook Falls i Adirondack-fjellene. Dette fossefallet er enormt stort. I fjor tok jeg med familien min opp dit for å se på det. Det ligger langt fra veien, og man må gå et stykke for å komme fram. Da vi så det blågrønne vannet strømme med slik mektig kraft fra fjellene og fosse ned over steinene, kikket Burt på meg og sa: "Å, Billy, det får en mann til å føle seg så liten," mens han viste omtrent en kvart tomme mellom fingrene sine. Jeg svarte: "Det er riktig, Burt." Det var alt han visste om å komme inn i Guds nærvær, ved å se Hans skaperverk.

I wonder the man who wrote "How Great Thou Art," if he didn't look up one night and look at the stars, how far they are away! A few months ago, Brother Fred, Brother Woods and I, was standing with Brother McAnally out in the Arizona desert, we was measuring, trying, one star, how close it was to the other. And with the millions and billions of miles away, they didn't look over a quarter of an inch from each other. Then we begin to think, according to scientific proof of that, those stars are probably further away from each other than we are from them. See how it is?

Jeg lurer på om mannen som skrev "How Great Thou Art" en natt kikket opp og betraktet stjernene og hvor langt borte de er! For noen måneder siden sto Bror Fred, Bror Woods og jeg sammen med Bror McAnally ute i Arizonas ørken. Vi målte avstanden mellom to stjerner, og på tross av millioner og milliarder av kilometer, virket de ikke mer enn en kvart tomme fra hverandre. Da begynte vi å tenke at, ifølge vitenskapelige beviser, er disse stjernene trolig lengre fra hverandre enn vi er fra dem. Forstår du poenget?

Then we realize how little we are when we realize how great He is, and how close we come into His presence. Somehow or another, it's always throwed a great effect upon people to come into the presence of God. I've seen the time in my ministry when you would see the presence of God come into such a place that it would bring a person up and just reveal their life to them, and call out their sins of all kinds of immoral acts, and it bring such a holy hush amongst the people till they'd drop out of the prayer line before they ever come up to be prayed for, and run to the altar to get right with God before they come up into His presence. See, there's something about coming into the presence of God, it causes things to happen. I've seen people laying in cots and stretchers.

Da innser vi hvor små vi er når vi forstår hvor stor Han er, og hvor nær vi kommer inn i Hans nærvær. På en eller annen måte har det alltid gitt en stor effekt på mennesker å komme inn i Guds nærvær. I min tjeneste har jeg sett ganger hvor Guds nærvær kom så sterkt over et sted at det åpenbarte noens liv for dem, avslørte deres synder og alle slags umoralske handlinger. Dette skapte en slik hellig stillhet blant folk at de droppet ut av bønnekøen før de i det hele tatt kom fram for å bli bedt for, og løp til alteret for å bli rett med Gud før de kom inn i Hans nærvær. Å komme inn i Guds nærvær får ting til å skje. Jeg har sett folk ligge i senger og på bårer.

That night down there at Mexico, when that little dead baby laying under a blanket, that the little Spanish mother brought up, or little Mexican mother, rather, brought up. When they seen, several thousands of those people saw, maybe fifty or seventy-five thousand at one gathering, saw that little dead baby come to life, women fainted, people threw up their hands and screamed. Why? They realized that a human being could not do that, that they were in the presence of Almighty God, and it caused something to happen.

Den kvelden i Mexico da den lille døde babyen lå under et teppe som den lille meksikanske moren hadde brakt med seg. Da flere tusen av de tilstedeværende, kanskje femti til syttifem tusen på en samling, så den lille døde babyen komme til live, besvimte kvinner, folk rakte hendene i været og skrek. Hvorfor? De innså at et menneske ikke kunne gjøre det; de var i nærvær av Den Allmektige Gud, og det forårsaket en reaksjon.

I've been privileged to hear godly men speak. It was said one time of Charles Finney, little bitty fellow, never weighed over about a hundred and ten pounds, but he had such a forceful way of speaking until … He was trying the acoustics one day in a building. They didn't have P.A. systems then. And there was a man repairing, up in the balcony, or up in the roof of the place, and he heard the man come in, so he didn't know who they were, he just kept quiet. And Mr. Finney was going to try the acoustics. After spending much time in prayer for that revival that he was going to hold, he tried his voice to see how it would carry. He slipped up quickly to the pulpit, and said, "Repent, or perish!" And he said it with such force, after being under the anointing of God, till the man dropped out of the top of the balcony, down onto the floor, out of the top of the building, onto the floor.

Jeg har vært privilegert å høre gudfryktige menn tale. En gang ble det sagt om Charles Finney, en liten mann som aldri veide mer enn 50 kilo, at han hadde en så kraftig måte å tale på at …
En dag prøvde han akustikken i en bygning. De hadde ikke høyttalersystemer da. En mann som gjorde reparasjoner i taket hørte ham komme inn, men visste ikke hvem det var, så han forble stille. Mr. Finney skulle teste akustikken. Etter å ha tilbrakt mye tid i bønn for den vekkelsen han skulle holde, testet han stemmen for å se hvor langt den bar. Han gikk raskt opp til talerstolen og ropte: "Omvend dere, eller gå fortapt!" Han sa det med en slik kraft, etter å ha vært under Guds salvelse, at mannen falt fra øverste del av balkongen ned på gulvet.

He preached the gospel in such a way till he stood in Boston, Massachusetts, in a little bay window, because there was no church could hold his crowd. And he stood there with such mighty force, and preached hell such a place, until working men with their baskets under their arms, fell into the street and screamed for mercy. In the presence of God! Great preachers who's been able, by the Word of God, to bring the presence of God to an audience. Far be it that men would ever be so seared in their hearts till they could never recognize the presence of God. Far be it!

Han forkynte evangeliet med en slik kraft at han sto i Boston, Massachusetts, i et lite bay-vindu, fordi ingen menighet kunne romme hans tilhengere. Han sto der med en så mektig styrke og forkynte helvete som et sted, at arbeidere med kurvene under armene falt i gatene og ropte om nåde. I Guds nærvær! Store forkynnere har, ved Guds Ord, vært i stand til å bringe Guds nærvær til en forsamling. Måtte det aldri skje at mennesker blir så forherdet i hjertet at de ikke kan gjenkjenne Guds nærvær. Måtte det aldri skje!

When the first man, as soon as he had sinned and done something wrong, and when God came into His presence, or he came into the presence of God, "Adam," he could not stand in the presence of God. He run and hid himself in the bush and tried to cover himself with a fig leaf, because he knowed he was standing in the presence of Jehovah, the creator. That was the reaction of the first man, after he had sinned and tried to come into the presence of God with sin upon his soul. He could not hide, because he was tender yet. Sin had not took a hold like it has rooted into people's hearts today, but he was very conscious that he was standing before his creator. Now, he hid himself in the bushes and would not come out, and could not come out until God had made a preparation for him.

Da det første mennesket, straks han hadde syndet og gjort noe galt, kom i Guds nærvær, kunne Adam ikke stå i Guds nærvær. Han løp og gjemte seg i buskene og prøvde å dekke seg med et fikentreblad fordi han visste at han sto foran Jehova, Skaperen. Dette var reaksjonen til det første mennesket etter at han hadde syndet og prøvde å komme i Guds nærvær med synd på sin sjel. Han kunne ikke skjule seg, for han var fortsatt mottakelig. Synden hadde ikke festet seg slik den har i menneskers hjerter i dag, men han var veldig bevisst på at han sto foran sin Skaper. Han skjulte seg i buskene og kunne ikke komme ut før Gud hadde gjort en forberedelse for ham.

We could go back, and take in Genesis the 17th chapter and the 3rd verse, when the great patriarch, Abraham, when he came into the presence of God, and God spoke to him (in the 17th chapter) in the name of Almighty God, Abraham fell on his face. The great patriarch, servant of God, could not stand in the presence of God, though had served Him for twenty-five years, faithfully. But when God moved into his presence, the patriarch fell on his face because he couldn't stand in the presence of God.

La oss gå tilbake til 1. Mosebok, kapittel 17, vers 3. Den store patriarken Abraham kom inn i Guds nærvær, og Gud talte til ham i navnet til Den Allmektige Gud. Abraham falt på sitt ansikt. Selv om den store patriarken og Guds tjener hadde tjent Ham trofast i tjuefem år, kunne han ikke stå i Guds nærvær. Da Gud trådte inn i hans nærvær, falt patriarken på sitt ansikt fordi han ikke kunne stå i Guds nærvær.

In Exodus 3, we find that Moses, the great servant and prophet of God, when he was back on the backside of the desert, that man was a holy man. He had been born for the purpose. He was born from his mother's womb to be a prophet. He had tried to get his education and do everything he could to deliver his people, because he understood that he was to deliver his people, but he had understood it by a theological standpoint. He was trained. He was well scholared. He could teach the Egyptians wisdom, which was the most smartest people in the world. He knowed all the ins and outs. He knowed the Scripture from A to Z. He knowed the promises that God had made. He knowed them from an intellectual standpoint. And he was a great military man.
But one day on the backside of the desert, when he come into the presence of God, he jerked off his shoes and fell to his feet, knowing that he was on holy ground. He could not stand upon his feet when he come in the presence of God, he fell to his face like Abraham did. He could not stand in the presence of God.

I 2. Mosebok 3 finner vi Moses, den store Guds tjener og profet, som på baksiden av ørkenen var en hellig mann. Han var født med en hensikt – fra mors liv for å være en profet. Moses hadde forsøkt å utdanne seg og gjøre alt han kunne for å befri folket sitt, fordi han forsto at dette var hans oppgave. Men han forsto det ut fra et teologisk perspektiv. Han var godt trent og svært lærd. Han kunne undervise egypterne i visdom, som var de smarteste menneskene i verden. Han kjente til alle detaljer. Han visste Skriftene fra A til Å og kjente til alle Guds løfter. Han visste dette fra et intellektuelt ståsted og var en stor militærmann.
Men en dag, på baksiden av ørkenen, da han kom inn i Guds nærvær, tok han av seg skoene og falt ned, fordi han visste at han sto på hellig grunn. Han kunne ikke stå på beina i Guds nærvær; han falt på ansiktet, slik Abraham gjorde. Han kunne ikke stå i Guds nærvær.

In Exodus 19:19, when the chosen people of God since way back in the days of Abraham, from Abraham come Isaac, Isaac come Jacob, out of Jacob come the patriarchs, and years after years had developed holy men, great men, a chosen people, a chosen race, a sanctified, holy people, and had served God their life. And one day God said, "Gather Israel out here, I'm going to speak to them."
But when God came down on top of Mt. Sinai, and the whole mountain caught afire, and the smoke was flying from it like a furnace, and the voice of God roared out. Israel fell on their face and said, "Let Moses speak, and not God, lest we die." Man, in the presence of God, realizes he's a sinner! Yet they were, every one, circumcised according to the law. They had carried the commandments and everything, but when God spoke and they moved up into His presence, they realized that they were out, they were not right. There was something that was lacking, because they were in the presence of God. Yes. And they said, "Let Moses speak, and not God, for if God speaks we'll all die. Let Moses speak to us."

I 2. Mosebok 19:19 var Guds utvalgte folk, som hadde sin opprinnelse fra Abrahams tid. Fra Abraham kom Isak, fra Isak kom Jakob, og ut fra Jakob kom patriarkene. År etter år utviklet disse seg til hellige menn, store menn, et utvalgt folk, en hellig og helliget rase, som hadde tjent Gud hele sitt liv. En dag sa Gud: "Samle Israel her ute, Jeg skal tale til dem."
Da Gud kom ned på toppen av Sinai-fjellet, og hele fjellet sto i brann, steg røyken opp som fra en ovn, og Guds røst drønnet. Israel falt på ansiktet og sa: "La Moses tale, og ikke Gud, for ellers dør vi." Mennesket innser i Guds nærvær at det er en synder! Selv om de alle var omskåret etter loven og hadde fulgt budene, innså de i Guds nærvær at noe manglet, at de ikke var rettferdige. De sa: "La Moses tale, og ikke Gud, for hvis Gud taler, vil vi alle dø. La Moses tale til oss."

It was in Luke 5:8, that when Peter … oh, when he was a great stubborn man, and a man of great influence, great power that we understand. He was like a bully, a noted fisherman. But when he saw the miracle of God performed by an ordinary man, looked like, which he recognized at that time that that taken more than a man to throw all them fish in a net where he, with all of his education, his knowledge of fishing, had fished all night and not even taken a thing. But he heard someone say, "Cast your net in."
And when he begin to pull, he had a great multitude of fishes, and he realized that he was a sinful man. And he said, "Depart from me, O Lord, for I am a sinful man." Who said that? St. Peter, in the presence of God, asked for God to depart out of his presence, because he recognized himself a sinner.
Abraham recognized himself wrong. Adam recognized himself wrong, which was the son of God, recognized himself wrong. Moses recognized himself wrong. Israel, as a church and nation, recognized themselves wrong. "Depart from me, for I am a sinful man." He didn't try to say, "Now, I'm holy and worthy to receive this." He said, "I am a sinful man."

I Lukas 5:8 ser vi Peter, en mann kjent for sin stahet og store innflytelse. Han var en beryktet fisker, nesten som en bølle. Da han så miraklet utført av det som tilsynelatende var en vanlig mann, innså han at det krevde mer enn et menneske å samle alle de fiskene i et nett. Peter hadde fisket hele natten uten å få noe, til tross for all sin kunnskap og erfaring. Men da han hørte noen si, "Kast ut garnet," og trakk opp en stor mengde fisk, forstod han at han var i nærvær av noe guddommelig.
Peter sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann." Dette ble sagt av Peter i Guds nærvær, hvor han bønnfalt Gud om å forlate ham på grunn av hans syndighet. Abraham, Adam, Moses, og Israel som menighet og nasjon, alle erkjente sin ufullkommenhet og synd. Peter, i stedet for å hevde at han var hellig og verdig, innrømmet ydmykt sin syndighet: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann."

One time a self-styled religionist, with all the theology that he could learn under a great teacher called Gamaliel, his name was Saul of Tarsus, which we know as Paul, religious to the dot. He knowed all the ins and out of their religion. He was a Pharisee of the Pharisees, and a Hebrew of the Hebrews. He was a noted man, a scholar, smart, shrewd, educated, claimed he knowed God from baby up. But one day on his road down to Damascus, that pillar of fire shined over him and he fell on his … off of his feet, to the ground, in the dust, and said, "Lord, what would You have me to do?" All of his great training, all of his great theological training, all of his education didn't mean a thing when he stood in the presence of God.

En gang var det en selvutnevnt religiøs, med all teologi han kunne lære under en stor lærer kalt Gamaliel. Hans navn var Saul fra Tarsus, kjent for oss som Paulus, religiøs til punkt og prikke. Han kjente til alle detaljene av deres religion. Han var en fariseer av fariseerne og en hebreer av hebreerne. Han var en anerkjent mann, en lærd, smart, klok og utdannet, og hevdet at han kjente Gud fra barnsben av. Men en dag, på vei ned til Damaskus, skinte en ildsøyle over ham, og han falt til bakken i støvet og sa: "Herre, hva vil Du at jeg skal gjøre?" All hans store opplæring, all hans teologiske kunnskap og hele hans utdannelse betydde ingenting når han sto i Guds nærvær.

I'd like to stop here a minute and say that's the same thing. You might have got a DD, PhD, whatever you might be, you might have went to church since you was a child, you might have done all the religious acts there is, but once in the presence of God you'll feel so little and no count.
Paul realized that he was wrong, and he fell to the ground, under the influence and power. When he looked up and seen the very God that he had been preaching against, or thought he knowed, and seen that he was wrong, he fell from his feet, to the ground, because he was in the presence of God. He seen that pillar of fire.

La meg stoppe her et øyeblikk og påpeke at det er det samme. Du kan ha en DD, PhD, eller hva som helst; du kan ha gått til menigheten siden barndommen og fulgt alle religiøse ritualer. Men når du står i Guds nærvær, vil du føle deg liten og ubetydelig.
Paulus innså at han tok feil, og han falt til bakken under påvirkning og kraft. Da han så opp og så den Gud han hadde forkynnet imot, eller trodde han kjente, og innså at han tok feil, falt han til bakken fordi han var i Guds nærvær. Han så den ildsøylen.

What about the great St. John of Revelation 1:7, when he was showed the vision, and looked, and heard a voice speaking to him. And he turned to look to see the voice, and he saw seven golden candlesticks. And one stood in the midst of the seven golden candlesticks, with hair like wool, eyes like flames of fire, feet like pillars of brass, He was girded with a golden girdle around the paps, and He was called the Word of God. And when the great St. John had walked with Christ, leaned upon His bosom, when he done all these things! As I said this morning, Paul's ministry exceeded any of them. Here, after John had walked with Jesus, talked with Him, slept with Him, ate with Him, but when he seen Him standing there, that glorified state, he said he fell like a dead man at His feet. Amen. Think of it!

Hva med den store Johannes i Åpenbaringen 1:7, når han ble vist visjonen, han så og hørte en stemme som talte til ham. Han snudde seg for å se stemmen, og han så syv gullstaker. En sto midt iblant de syv gullstakene, med hår som ull, øyne som ildflammer, føtter som bronsepilarer. Han var kledd med et gullbelte om brystet og ble kalt Guds Ord. Og når den store Johannes, som hadde vandret med Kristus, lent seg mot Hans bryst, gjort alle disse tingene! Som jeg sa i morges, Paulus' tjeneste overgikk noen av dem. Her, etter at Johannes hadde vandret med Jesus, snakket med Ham, sovet med Ham, spist med Ham, men når han så Ham stående der, i den forherligede tilstanden, sa han at han falt som en død mann ved Jesu føtter. Amen. Tenk på det!

We can come to church and talk and praise God, and so forth, but, oh, brother, when we see Him coming, something will be different in our hearts! We might think we do our religious duty by go to church and pay our tithing, We might think that we keep the laws of the church and recite all the creeds, but once let us get a look at Him, the whole thing's changed all the way around. Yes, it's sure.
This great man, St. John, a great man like that, the Bible said, in Revelation 1:7, that he fell as if he was a dead man. After three and a half years of fellowship with Christ, was one of the writers of the Epistles, wrote behind Him, eat with Him at the table, slept with Him at the bed, and fellowshipped with Him wherever He went, but when he turned to see Him, he had no more life left in him. He fell like a dead man to the floor, or to the ground. All right.

Vi kan komme til menigheten, snakke og prise Gud, og så videre, men, å, bror, når vi ser Ham komme, vil noe være annerledes i hjertene våre! Vi tror kanskje at vi gjør vår religiøse plikt ved å gå til menigheten og betale tiende. Vi kan tenke at når vi overholder menighetens lover og resiterer alle trosbekjennelsene, så gjør vi vårt. Men når vi først får et glimt av Ham, er alt forandret fra grunnen av. Ja, det er sikkert.
Denne store mannen, St. Johannes, en slik stor mann som ham, sa Bibelen i Åpenbaringen 1:7, falt som om han var død. Etter tre og et halvt år med felleskap med Kristus, var han en av forfatterne av Epistlene, skrev bak Ham, spiste med Ham ved bordet, sov med Ham, og hadde samfunn med Ham hvor enn Han gikk. Men da Johannes snudde seg for å se Ham, hadde han ikke mer liv igjen i seg. Han falt som en død mann til gulvet eller til bakken.

We see Isaiah, in Isaiah 6:5, as we've just read, this great mighty prophet, He's one of the greatest prophets there is in the Bible. There's sixty-six books of the Bible; there's sixty-six chapters in Isaiah. Isaiah starts off in Genesis, the middle of Isaiah he brings in the New Testament, at the end of Isaiah he brings in the Millennium; just exactly Genesis, the New Testament, and Revelation. Perfect! Isaiah was one of the major prophets. But one day he had been leaning upon the arm of Uzziah the great king, Uzziah had been taken from him, and he was down. He was a pretty good fellow, he was a good righteous man, if that righteous king (a good king) recognized him as a holy man and kept him in his temple.

I Jesaja 6:5 ser vi Jesaja, som vi nettopp har lest. Denne store, mektige profeten er en av de største profetene i Bibelen. Det er sekstiseks bøker i Bibelen; det er sekstiseks kapitler i Jesaja. Jesaja begynner med Genesis, i midten av Jesaja introduseres Det Nye Testamentet, og på slutten av Jesaja omtales Millenniet—akkurat som Genesis, Det Nye Testamentet og Åpenbaringen. Perfekt! Jesaja var en av de store profetene. Men en dag hadde han lent seg på armen til Ussia, den store kongen. Ussia ble tatt fra ham, og Jesaja var nedfor. Han var en rettferdig mann; hvis den rettferdige kongen (en god konge) anså ham som en hellig mann og holdt ham i sitt tempel, må Jesaja ha vært en god mann.

Isaiah saw visions. He was a prophet. Isaiah preached the Word. He was a minister. Isaiah was a holy man. But one day, standing in the temple, he fell into a trance and he saw the glory of God. He saw the angels with wings over their face, wings over their feet, flying with wings, crying, "Holy, holy, holy is the Lord God almighty!"
That prophet realized he was nothing. He said, "Woe is me, for I am a man of unclean lips." A prophet, a mightiest prophet of the Bible, one of them. "I am a man with unclean lips, and I dwell among people with unclean lips. Woe is me, because I see the glory of God."

Jesaja så visjoner. Han var en profet og forkynte Ordet. Som en hellig mann, sto han en dag i tempelet, falt i transe og så Guds herlighet. Han så engler med vinger over ansiktet og føttene, flyvende med vinger og ropte: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud Allmektig!"
Den profeten innså at han var intet. Han sa: "Ve meg, for jeg er en mann med urene lepper." En av Bibelens mektigste profeter, erkjente: "Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. Ve meg, for jeg ser Guds herlighet."

And he said, when that angel cried, "The posts of the temple shook back and forth." Brother, that'll make you! Not only is the posts of the temple going to shake, but the whole heavens and earth is going to shake when He comes again. The mountains will flee, and the sea will fade away, and scream "Hide us from the face of Him that sits upon the throne." It's going to be a terrible time. I tell you, sinner friend, you better be checking it up. That's right.
Now, Isaiah said, "Woe is me, I'm a man of unclean lips, and I dwell among unclean people. And these people has unclean lips."

Og han sa, da engelen ropte, "Tempelstolpene rystet frem og tilbake." Bror, det vil virkelig få deg til å våkne! Ikke bare skal tempelstolpene riste, men hele himmelen og jorden skal skjelve når Han kommer igjen. Fjellene vil flykte, havet vil forsvinne, og de vil rope "Skjul oss fra ansiktet til Ham som sitter på tronen." Det vil bli en forferdelig tid. Jeg sier deg, synderens venn, du bør begynne å forberede deg. Det er riktig.
Nå, Jesaja sa, "Ve meg, jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. Og dette folket har urene lepper."

Now remember, if such holy men recognized themselves sinners in the presence of God, what will the sinner and ungodly do at that day? What will people do who sit in the meetings? What will the people do that seen the power of God, that's heard the countdown on the Word, that seen God manifest Himself, and (beyond a shadow of doubt) every Scripture fulfilled, and will still try to make it to heaven without being born again and receive the Holy Ghost?
The Bible said, "If a righteous man be scarcely saved, where will the sinner and ungodly appear?" What kind of a place are we going to stand in if we see God unfold Hisself right before us, and see the glory of God just the same as them men did, and that kind of men cried out, prophets and sages upon whom the Word is based upon? If they cried, and fell to their feet, and screamed, "I'm a man of unholy lips, uncleanness," what will it be then for that man who won't even confess his sins? What will it be for that teenager that won't confess his or her sin? What will it be for that hardhearted man that thinks he knows more about God's creation than God does Himself? What will happen to that man that's spent all of his life trying to disprove the Bible, where will that guy appear at? Think of it!

Husk dette: Hvis slike hellige menn betraktet seg selv som syndere i Guds nærvær, hva vil da synderen og den ugudelige gjøre på den dagen? Hva vil de gjøre som sitter i møtene? Hva vil de gjøre som har sett Guds kraft, som har hørt gjennomgangen av Ordet, som har sett Gud manifestere Seg, og (uten skygge av tvil) har sett hver Skrift oppfylt, men som likevel prøver å komme til himmelen uten å bli født på ny og motta Den Hellige Ånd?
Bibelen sier, "Hvis en rettferdig mann knapt blir frelst, hvor vil da synderen og den ugudelige framstå?" Hvor står vi hvis vi ser Gud åpenbare Seg rett foran oss og ser Guds herlighet, akkurat som de mennene gjorde, og slik menn ropte ut, profeter og vismenn som Ordet er basert på? Hvis de ropte, falt på kneene og skrek, "Jeg er en mann med urene lepper," hva vil det da bli for den som ikke engang bekjenner sine synder? Hva vil det bli for den tenåringen som ikke vil bekjenne sine synder? Hva vil det bli for den hardhjertede mannen som tror han vet mer om Guds skaperverk enn Gud Selv? Hva vil skje med den mannen som har brukt hele sitt liv på å prøve å motbevise Bibelen, hvor vil han da stå? Tenk på det!

This is evangelism. This is the time to shake people. This is the time that God said there'd come a time, He shook Mt. Sinai one time but there'd come a shaking again, that He wouldn't only shake Mt. Sinai, but He'd shake everything that could be moved. But did you notice the rest of the scripture? "But we receive a kingdom that cannot be moved!" Hallelujah! Everything that can be shook will be shaken. The heavens will shake. The earth will shake. "Heavens and earth will pass away, but that Word shall never pass away. For upon this rock I'll build my church, and the gates of hell will never prevail against it." Everything that can be shook will be shaken. But we receive a kingdom which is the Word of God Himself, and God is His Word. He don't shake Himself. Amen! Oh, my! "But we receive a kingdom that cannot be moved," it's unshakable, said Paul the Hebrew writer.

Dette er evangelisering. Dette er tiden for å riste folk våkne. Dette er tiden Gud sa det skulle komme en tid da Han rystet Sinai-fjellet én gang, men at det skulle komme en ny rystelse, der Han ikke bare skulle ryste Sinai-fjellet, men alt som kunne beveges. Men la oss merke oss resten av skriften: "Men vi får et rike som ikke kan rokkes!" Halleluja! Alt som kan rystes, vil bli rystet. Himmelen vil ryste. Jorden vil ryste. "Himmel og jord skal forgå, men Ordet skal aldri forgå. For på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal aldri få makt over den." Alt som kan rystes, vil bli rystet. Men vi mottar et rike som er Guds Ord Selv, og Gud er sitt Ord. Han ryster ikke Seg Selv. Amen! Å, min sjel! "Men vi mottar et rike som ikke kan rokkes," det er urokkelig, sier Paulus, hebreernes forfatter.

Such a person and such a man, such a time and how they felt! We have also ourselves. We seen the glory of God like these men did. Sure. We seen it. We seen the glory of God like Abraham saw it. We saw the glory of God, like Moses saw it. Same pillar of fire, the same power of God, the same Christ unveiling Himself, showing Himself, keeping His Word in the last days. How can we come by then, and walk and treat it so lightly? How can we walk around and hold to our creeds and denominations, and not take the Word of God? What will it be for us in that day? How will it happen with us, when we seen the glory of God?

For en slik person og en slik mann, på en slik tid, og hvordan de følte det! Vi har også erfart det selv. Vi har sett Guds herlighet, slik disse mennene gjorde. Selvfølgelig har vi det. Vi har sett Guds herlighet slik Abraham så den. Vi har sett Guds herlighet slik Moses så den. Den samme ildsøylen, den samme Guds kraft, den samme Kristus som åpenbarer Seg, viser Seg, og holder Sitt Ord i de siste dager. Hvordan kan vi da komme forbi dette og behandle det så lettvint? Hvordan kan vi vandre rundt og holde fast ved våre kirkesamfunn og konfesjoner, og ikke ta til oss Guds Ord? Hva vil det bli for oss på den dagen? Hva vil skje med oss, når vi har sett Guds herlighet?

Some people will stand off and make fun of it, some will laugh at it, some will call it fanaticism, some call it mental telepathy, some call it Beelzebub, some call it one thing or another. As the old proverbs is, "Fools will walk with hobnailed shoes where angels fear to trod." That's right. "The fool has said in his heart, 'There is no God.'" When he sees God manifested so perfectly by His own Word (not by a creed; but by His Word), and then walk right over it and make fun of it, he's a fool. Because God is the Word, and God's made Hisself plain to them, and he's a fool, the Bible said. What will it be for him when he has to stand in that place? It'll be terrible for that man in that day, the ungodly.

Noen vil stille seg utenfor og gjøre narr av det. Noen vil le av det, noen vil kalle det fanatisme, noen vil kalle det mental telepati, noen kaller det Beelzebub, og andre gir det ulike betegnelser. Som det gamle ordtaket sier: "Tosker vil gå med jernbeslåtte sko der hvor engler frykter å trå." Det stemmer. "Dåren har sagt i sitt hjerte: 'Det er ingen Gud.'" Når han ser Gud manifestert så perfekt gjennom Hans eget Ord (ikke gjennom en trosbekjennelse; men gjennom Hans Ord), og deretter overser det og gjør narr av det, er han en tosk. Fordi Gud er Ordet, og Gud har gjort Seg selv tydelig for dem, og Bibelen sier at han er en tosk. Hvordan vil det være for ham når han må stå der? Det vil være forferdelig for den mannen på den dagen, den ugudelige.

Repentant sinners, though, doesn't have any fear. Oh, no. A sinner that will repent, he knows that there's a bloody sacrifice waiting and standing in his place. That's what gives him the consolation. "I've seen the glory of God. I've felt His power. I know the touch of His hand. I know the touch of His chastisement. I know that He's God. And I know I'm undone, but there is one standing there for me. Amen. There's one who stands there and says, 'Father, lay all of his iniquity upon Me, because he stood for Me down on the earth.' Hallelujah! Then I've walked to the throne of God, boldly, having grace in my heart, to know it's not by good works, but by His mercy I'm saved. Not what I could do, what I could join what I could say; but it's by His grace that He saved me."
No wonder the poet that caught that, screamed out, "Amazing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me. Once was lost, but now I'm found; blind, but now I see."

Angrende syndere har ingen frykt. Nei, en synder som vil vende om, vet at det er et blodig offer som venter og står i hans sted. Det er det som gir ham trøst. "Jeg har sett Guds herlighet. Jeg har følt Hans kraft. Jeg kjenner berøringen av Hans hånd. Jeg kjenner berøringen av Hans tukt. Jeg vet at Han er Gud. Og jeg vet at jeg er fortapt, men det er én som står der for meg. Amen. Det er én som står der og sier: 'Far, legg all hans synd på Meg, for han sto for Meg på jorden.' Halleluja! Da kan jeg gå til Guds trone med frimodighet, med nåde i hjertet, og vite at det ikke er ved gode gjerninger, men ved Hans barmhjertighet jeg er frelst. Ikke hva jeg kunne gjøre, hva jeg kunne slutte meg til, eller hva jeg kunne si; men det er ved Hans nåde at Han frelste meg."
Ikke rart at poeten som fanget dette ropte: "For en fantastisk nåde, hvor søt lyden er, som frelste en elendig som meg. Var en gang tapt, men er nå funnet; blind, men nå ser jeg."

How can I ever go to heaven, how could you go to heaven? We cannot do it, no way for us to do it, but there's One made the way. And He is the way. And how do we get to Him? By one Spirit, His Spirit, we're baptized into one body which will be raised up like an orbit. We'll go out of the earth as astronauts of this last day in the face of God. Amen. Sure. Repentant sinners don't have to worry, someone is there in their place.
Oh, then after we have come into His presence now, and we know we've been in His presence, we've seen Him do things that He did when He was here on earth. How do you know, how do you know the vine you're looking at? Because the fruit it bears. How do you know the church you're going to? By the fruit it bears. Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. These signs shall follow them that believe."

Hvordan kan jeg noen gang komme til himmelen, hvordan kan du komme til himmelen? Vi kan ikke gjøre det av oss selv, det er umulig for oss, men det finnes En som har banet veien. Og Han er Veien. Hvordan når vi Ham? Ved én Ånd, Hans Ånd, blir vi døpt inn i én kropp som vil løftes opp som en bane. Vi vil forlate jorden som astronauter av denne siste tid innfor Guds ansikt. Amen, helt sikkert. Angrende syndere trenger ikke bekymre seg; noen står i deres sted.
Åh, når vi nå har kommet inn i Hans nærvær, og vi vet at vi har vært i Hans nærvær, vi har sett Ham gjøre ting som Han gjorde da Han var her på jorden. Hvordan vet du, hvordan kjenner du igjen vintreet du ser på? Ved frukten det bærer. Hvordan vet du hvilken menighet du går til? Ved frukten den bærer. Jesus sa: "Den som tror på Meg, de gjerninger som Jeg gjør, skal han også gjøre. Disse tegn skal følge dem som tror."

Now, we see He never did ordain us to go make denominations. He never did ordain us to go make creed. But He warned us against such. "For whosoever shall take anything from it or add anything to it, the same will be taken out, their part, in the book of life," see.
So, we're not ordained to do nothing but stay with that Word. And if a man is sent of God, he'll stay with the Word, because God can only stand by His Word. He must stay by His Word. Then when we come into His presence, when a man once comes into the presence of God, he's changed forever if there's any changing to him. Now, there are those who could walk in the presence of God and pay no attention to it. He wasn't ordained to life. But if he was predestinated of God, as soon as that first move hits, he knows it. That catches fire.

Vi ser at Han aldri befalte oss å danne konfesjoner. Han befalte oss aldri å lage trosbekjennelser. Tvert imot, Han advarte oss mot slikt: "For den som tar noe bort fra det eller legger noe til det, ham skal Gud ta bort hans del i livets bok," ser du.
Vi er altså kun beordret til å holde fast ved Ordet. En mann som er sendt av Gud, vil holde seg til Ordet, for Gud kan bare støtte sitt Ord. Han må stå ved sitt Ord. Når vi kommer inn i Hans nærvær, og en mann en gang kommer inn i Guds nærvær, blir han forandret for alltid om det er noen forandring i ham. Det finnes de som kan gå i Guds nærvær og ikke legge merke til det. De er ikke utvalgt til livet. Men hvis han er forutbestemt av Gud, merker han det umiddelbart når det første tegnet treffer. Da tar han fyr.

Look at that little prostitute down there that day at Samaria, that woman. She was in a bad shape mentally and physically. We know that. But as soon as she seen that sign done, of the Messiah, she said, "We know Messiah is coming to do this. Thou must be His prophet."
He said, "I'm that Messiah that was wrote to come."
She recognized it. She never asked one more question. She started right quick with the responsibility, to know that if she had found that and come into the presence of God, she was responsible to tell somebody else about it. Hallelujah! Right. Any man that comes into the presence of God is responsible before God, from that minute on, to tell somebody else. Look at Abraham, look at Moses, look at Peter, look at Paul. The moment they come into the presence of God, recognized themselves sinners, and sealed their testimony with their life.
Look at the little lady, she couldn't stay no longer, she went to the city and told the men, "Come, see the man that told me the things I've done. Isn't this Messiah?" They could not deny it, because it was Scriptural. Certainly. Yes, they've got to do it. A man, when… We got a responsibility of telling others as Moses did, as Peter did, as Paul did. After these things, you've seen it and come into His presence, you're responsible for the message to get to somebody else. You just cannot sit still with it. You must take it to someone else.

Se på den lille prostituerte den dagen i Samaria, den kvinnen. Hun var i en dårlig tilstand både mentalt og fysisk. Det vet vi. Men så snart hun så tegnet gjort av Messias, sa hun: "Vi vet at Messias kommer for å gjøre dette. Du må være Hans profet."
Han sa, "Jeg er den Messias som det er skrevet skal komme."
Hun gjenkjente Ham. Uten å stille flere spørsmål, handlet hun med en gang på ansvaret om at hvis hun hadde funnet Ham og kommet i Guds nærvær, var hun ansvarlig for å fortelle andre om det. Halleluja! Helt riktig. Enhver som kommer i Guds nærvær er ansvarlig overfor Gud fra det øyeblikket, og må fortelle noen andre. Se på Abraham, se på Moses, se på Peter, se på Paulus. Øyeblikket de kom i Guds nærvær, erkjente de seg selv som syndere og beseglet sitt vitnesbyrd med sitt liv.
Se på den lille kvinnen, hun kunne ikke bli der lenger; hun gikk til byen og fortalte mennene, "Kom og se mannen som fortalte meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?" De kunne ikke nekte for det, fordi det var Skritsbesøvet. Absolutt. Ja, de måtte gjøre det. Når en mann har sett det, og kommet i Hans nærvær, har han ansvar for å dele budskapet med andre. Du kan ikke sitte stille med det. Du må ta det videre til noen andre.

I remember an old sister used to be here, Brother Graham Snelling's mother, she used to sit right here in the church, and she would sing, "I've just got over! I'm running, running, running, I just got over and I can't sit down." She had just found something. I went over to a little colored church over here in Louisville, and all of them was standing up, singing, "I'm running up the King's highway, just found it, and took up the highway!"
There's something about it, when you find Christ, you cannot hold your peace any longer. The rest of your days you are a changed person, for when life and life comes together, it makes a bright light. True. When the bulb connects with the wire, if it's a correct bulb, it's got to give light; when the current and the bulb gets together, there's nothing to do but scatter light. It has to do it. And when a man or a woman is predestinated to eternal life, and they see the current of God catch that bulb, it'll throw light everywhere it can. You might not be over a ten watt, but you'll scatter what light you got. If you ain't a five-hundred watt, scatter ten watt light. Give your light! "Let your light so shine before men, that they might see your good works and glorify the Father which is in heaven." Yes, sir.

Jeg husker en eldre søster som pleide å være her, Bror Graham Snellings mor. Hun satt ofte her i menigheten og sang: "Jeg har akkurat kommet over! Jeg løper, løper, løper, jeg kom akkurat over og kan ikke sette meg ned." Hun hadde nettopp funnet noe spesielt. Jeg besøkte en liten farget menighet her i Louisville, og alle stod opp og sang: "Jeg løper oppover Kongens vei, nettopp funnet den, og tatt opp veien."
Når du finner Kristus, kan du ikke lenger holde fred. Resten av dagene dine er du en forandret person, for når liv møter liv, skapes et klart lys. Når pæren kobles til ledningen, hvis det er en korrekt pære, må den lyse; når strømmen og pæren møtes, er det ingen annen mulighet enn å spre lys. Det må gjøres. Og når en mann eller kvinne er forutbestemt til evig liv, og de ser Guds strøm fange den pæren, vil den spre lys overalt den kan. Du er kanskje ikke mer enn en ti watts pære, men spre det lyset du har. Hvis du ikke er en femhundre watts pære, spre ditt ti watts lys. Gi ditt lys! "La ditt lys skinne for menneskene, så de kan se dine gode gjerninger og prise Faderen som er i himmelen." Ja, absolutt.

When a man comes in contact with God, he recognizes himself no good. How can a man walk around and brag about how big he is and what all he's done, when he's nothing? He's nothing to begin with.
One day down in Memphis, Tennessee, or I don't think it was in Memphis, it was one of the places there. I was with Brother Davis and was having a revival, might have been Memphis. And we went to a coliseum, and they had in there, not a coliseum, it was kind of an art gallery, and they had the great statues that they had got from different parts of the earth, of different Hercules and so forth, and great artists had painted. And then they had the analysis of a man that weighed a hundred and fifty pounds. You know how much he's worth? Eighty-four cents. That's all he is. Eighty-four cents is all the chemicals you can get out of him. He's just got enough whitewash to sprinkle a hen's nest, and he's got enough, just a little bit of calcium, little potash. It would all sell for eighty-four cents. But we just take care of that eighty-four cents and baby it around.

Når en mann kommer i kontakt med Gud, innser han sin egen uverdighet. Hvordan kan noen skryte av hvor stor han er og hva han har oppnådd, når han i bunn og grunn ikke er noe? Han er ingenting fra begynnelsen av.
En dag var jeg i Memphis, Tennessee, eller kanskje det ikke var i Memphis, men et sted i nærheten. Jeg var sammen med Bror Davis under en vekkelse, det kan ha vært i Memphis. Vi besøkte et bygg, det var ikke en coliseum, men mer et kunstgalleri. Der hadde de flotte statuer fra forskjellige deler av verden, blant annet av Hercules, og verk av kjente kunstnere.
De hadde også en analyse av kjemikaliene i en mann som veier omtrent 68 kilo. Vet du hvor mye han er verdt? Åttifire øre. Det er alt han er verdt. Åttifire øre er prisen på kjemikaliene som kan utvinnes fra ham. Nok kalk til å drysse i et hønserede, litt kalsium og litt kalium; totalt verdt åttifire øre. Likevel vier vi så mye oppmerksomhet og omsorg til disse åttifire ørene og behandler dem som om de er noe spesielt.

There was two boys standing there, and one looked at the other one, said, "Jim, we're not worth very much are we?"
He said, "No, we're not, John."
I said, "But wait a minute boys, you got a soul in there that's worth ten thousand worlds, that's been … can be redeemed by the power of God, if you'll just let it."
Man, when he sees these things, he's responsible to tell others. I saw it when I was just a boy. I spent my whole life at it. I'm only sorry I got one life, wish I had ten thousand. If I had an eternity, I'd still want to tell people about it, 'cause it's the greatest thing I ever found.
If you'll read in Ezekiel 33, 33rd chapter of Ezekiel, there was a watchman set on a tower, and this watchman was responsible for the entire city. Amen. Now, wake yourselves to your spiritual conscience a minute, while I get to this scripture. That watchman had to be a trained man. He had to know what he was doing, for at any distance, as soon as they arose, the enemy, he could detect it. He could tell their march, he could tell their color, he could tell their rank and file. Just as far as the human eyes could see, he could see it. And he was higher than the rest of them, for he was trained to know the enemy. And God required the whole city at his hand. "Watchman, what of the night?" Hallelujah!

To gutter stod der og snakket sammen. Den ene sa til den andre, "Jim, vi er ikke mye verd, er vi?"
Han svarte, "Nei, vi er ikke det, John."
Jeg sa, "Vent litt, gutter. Dere har en sjel som er verd ti tusen verdener, og den kan bli forløst ved Guds kraft, hvis dere bare lar det skje."
En mann, når han ser disse tingene, har et ansvar for å fortelle andre. Jeg så det da jeg bare var en gutt. Jeg har brukt hele livet på dette. Jeg er bare lei meg for at jeg har ett liv; jeg skulle ønske jeg hadde ti tusen. Hvis jeg hadde en evighet, ville jeg fortsatt fortelle folk om det, for det er det største jeg noensinne har oppdaget.
Hvis dere leser i Esekiel 33, det 33. kapittel i Esekiel, var det en vaktmann som ble satt på et tårn, og denne vaktmannen var ansvarlig for hele byen. Amen. Nå, våkne opp i deres åndelige samvittighet et øyeblikk, mens jeg kommer til denne skriftstedet. Den vaktmannen måtte være en trenet mann. Han måtte vite hva han gjorde, for på lang avstand, så snart fienden dukket opp, kunne han oppdage det. Han kunne kjenne igjen deres marsj, deres farger, deres rang og file. Så langt det menneskelige øyet kunne se, kunne han se det. Og han var høyere enn de andre, for han var trent til å kjenne fienden. Og Gud krevde hele byen ved hans hånd. "Vaktmann, hva med natten?" Halleluja!

That's the way God's soldiers are today. They're trained to the Word. When anything comes up that's got a little polish to it, that's got something else that's not Scripture, they warn their congregation. Anything that's not Bible, anything that's not God-like, such as having soup suppers, dances, and everything else, to pay off the pastors. Those things are wrong. Bunco games and card parties in the churches, it's wrong!
And the real watchman on the wall, who's once been in the presence of God… If he isn't on the wall, if he's just supposed to be on the wall, the wall may not be any higher than the rest of the congregation. But if he's a correct watchman, God raises him plumb up into spheres that the rest of them never gets to. But he watches the flock, and God requires it of him! The man of God who stands in the presence of God, and knows God is God, and know that God keeps His Word, and watch God perform Hisself and do His duty and keep His Word, then no matter how many organizations or denominations tries to tear it down, he knows the rank and file of the enemy. Amen. He knows what to tell the congregation, a real watchman.

Slik er Guds soldater i dag. De er opplært i Ordet. Når noe dukker opp som er litt polert, men ikke i tråd med Skriften, advarer de menigheten. Alt som ikke er bibelsk, alt som ikke er gudfryktig, som å ha suppemiddager, danser og lignende for å betale pastorene, er galt. Bonkospill og kortspill i menighetene er feil!
Den virkelige vekteren på muren, som har vært i Guds nærvær… Hvis han ikke er på muren, hvis han bare skal være der, kan muren være på samme nivå som resten av menigheten. Men hvis han er en sann vekter, løfter Gud ham opp i sfærer de andre aldri når. Han våker over flokken, og Gud krever dette av ham! Guds mann som står i Guds nærvær, og vet at Gud er Gud, og vet at Gud holder sitt Ord, og ser Gud utføre sitt verk og holde sitt Ord, uansett hvor mange organisasjoner eller konfesjoner som prøver å rive det ned, kjenner han fiendens rang og organisering. Amen. Han vet hva han skal fortelle menigheten, en ekte vekter.

If we have confessed that He is … we've been in His presence, and we have confessed our sins, they are blotted out the book of His memory. There's nobody but God could do that. Now, you can do anything to me, I'll forgive you, but I'll remember it. If I'd do anything to you, you'd forgive me, but you'll remember it. But God can forgive and forget it. Think of that, "…don't even remember it!" Amen. That makes me feel good. When it's not even remembered anymore, nothing can do it but God. Nothing but God can do that. He said He would blot it out of His book of memory. I can't do it, you can't do it. Because we've only got these little finite senses. But He's infinite, God, He can absolutely forget that it ever was done. Amen.

Om vi har bekjent at Han er til, vi har vært i Hans nærvær og vi har bekjent våre synder, de er strøket ut av Hans minnebok. Det er ingen andre enn Gud som kunne gjøre det. Nå, du kan gjøre noe mot meg, jeg vil tilgi deg, men jeg vil huske det. Om jeg gjør noe mot deg så ville du tilgi meg, men du vil huske det. Men Gud kan tilgi og glemme det. Tenk på det, "kan ikke engang huske det!" Amen. Det får meg til å føle meg vel. Når de ikke blir husket lenger, ingen kan gjøre det uten Gud. Ingen andre enn Gud kan gjøre det. Han sa at han ville stryke det ut av Sin minnebok. Jeg kan ikke gjøre det, du kan ikke gjøre det, fordi vi har bare disse begrensede sansene. Men han er uendelig, Gud, Han kan absolutt glemme at det noensinne ble gjort. Amen.

A young lady come from a country church, and her father was an old-fashioned, shouting preacher, or member of the church. And so she moved into the city, and she got all mixed up with the women down there, got to acting like they did, and the fashions. And one day she was kind of ashamed for her papa and mama to come, or her father, rather, her mother was dead. So the old man, only thing he'd do, get up of a morning, eat his breakfast and get the Bible and read it, and cry and pray and shout all day long, and run up and down the room, and she was a little embarrassed about it. So then when all the time through the night, if he got ahold of the Bible, started reading it, he'd raise up out of the bed, and holler, "Glory to God! Hallelujah! Oh, glory to God!" Just stomp and cry half the night.

En ung kvinne kom fra en landlig menighet, og faren hennes var en gammeldags, ropende predikant, eller medlem av menigheten. Da hun flyttet til byen, ble hun påvirket av kvinnene der og begynte å oppføre seg og kle seg etter deres mote. En dag følte hun seg litt skamfull over tanken på at faren hennes skulle komme på besøk; moren hennes var død. Faren, en gammel mann, pleide å starte dagen med frokost, deretter lese Bibelen, be, rope og gråte hele dagen, mens han løp rundt i rommet. Dette var litt pinlig for henne. Om natten, hvis han tok frem Bibelen og begynte å lese, ville han ofte reise seg opp fra sengen og rope: "Ære være Gud! Halleluja! Å, ære være Gud!" Han kunne stå og gråte halve natten.

So one day she was going to entertain her church members to a little tea party like they always have, you know, so she didn't know what she was going to do with her dad. After all, it was her daddy. So she decided she'd put him up in the attic, and say, "Daddy, you don't want to be around where these women are, do you?"
Said, "No, I don't believe I want to do that."
She said, "Well, we're going to have the church women up here today, and we're going to have a little meeting, a little prayer meeting. So I tell you, Dad, why don't you just go up in the attic?"
Said, "I just believe I'll do that."
So she said, "Read this nice book." And she gave him a geography. Took his Bible away from him so he'd keep quiet. So knowed if he read the Bible, why, he would go to making a lot of noise up there. So he was right up over them, you know, where they was having their party. So she give him the geography, said, "This is nice. You should read it, Daddy, because it tells you all the truth about the world."
Well, said, "I'll be glad to read that."
So said, "Now you go up there and keep real quiet till these women leave, and then I'll … you come back down and then you can do whatever you want to." He agreed to do it. So he goes upstairs, sits up there.

En dag skulle hun arrangere en liten teselskap for menighetsmedlemmene, slik de pleide å gjøre. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre med faren sin. Tross alt var det hennes far. Hun bestemte seg for å plassere ham på loftet og sa: "Pappa, du vil vel ikke være her nede med alle disse kvinnene, vil du?"
Han svarte: "Nei, jeg tror ikke jeg vil det."
Hun fortsatte: "Vel, vi skal ha menighetskvinnene på besøk i dag, og vi skal ha et lite møte, en liten bønnestund. Så jeg foreslår at du går opp på loftet."
Han sa: "Det tror jeg at jeg gjør."
Hun ga ham en geografibok og tok fra ham Bibelen for at han skulle holde seg rolig. Hun visste at hvis han leste Bibelen, ville han lage mye støy der oppe. Han var rett over dem, hvor de hadde sammenkomsten. Hun ga ham geografiboken og sa: "Dette er en fin bok. Du burde lese den, Pappa, for den forteller deg alt om verden."
Han svarte: "Jeg skal gjerne lese den."
Hun la til: "Nå går du opp dit og holder deg helt stille til disse kvinnene går, så kan du komme ned igjen og gjøre hva du vil." Han gikk med på det. Så han gikk opp på loftet og satte seg der.

And they was all having their tea party, you know, talking about so-and-so, and you know how it goes, having all that big time. And about that time something cut loose upstairs, all the screaming and jumping, and the plaster falling. The old man running up and down through the attic just as hard as he could go, jumping up and down, and hollering, "Glory to God!" Glory to God!" The women didn't know what happened up there, what they had upstairs. So directly down the steps he come, hard as he could go.
She said, "Daddy, I give you a geography to read."
Said, "Yes, I know it. You know," said, "I was reading in this geography here where there's places in the sea that ain't got no bottom in it." And said, "I read over here in the Bible yesterday, He said He put my sins in the sea of forgetfulness. Glory to God!" Said, "They're still going. They don't have an end, they just keep on going." That's right. And he was shouting about it. Well, that's right.

De hadde teselskap og snakket om ditt og datt, som du vet hvordan det går. De hadde det riktig gøy. Omtrent da brøt det løs oppe, med all skriking og hopping, og puss som falt fra taket. Den gamle mannen løp opp og ned på loftet så fort han kunne, hoppet opp og ned og ropte: "Ære være Gud! Ære være Gud!" Kvinnene skjønte ikke hva som skjedde der oppe, eller hva de hadde der. Så kom han ned trappen så raskt han kunne.
Hun sa: "Pappa, jeg ga deg en geografibok å lese."
Han sa: "Ja, jeg vet det. Du vet," sa han, "jeg leste i denne geografiboken her om steder i havet som ikke har noen bunn." Og sa, "I går leste jeg i Bibelen at Han sa at Han la mine synder i glemselens hav. Ære være Gud!" Sa, "De fortsetter å dra. De har ingen ende, de bare fortsetter." Det stemmer. Og han jublet over det. Ja, det stemmer.

God puts our sins in the sea of forgetfulness, blots them out, and they're as if they never did happen. Oh, my! Then we stand by the grace of God, through Jesus Christ our Lord, pure and holy, just as holy as He was, because He doesn't see me when I come up there, He sees His own Son. The only way He can see. Can't see me, because I'm in His Son, and He only sees His Son. Isn't that wonderful? We don't have to think about sins anymore, it's all gone, it's under the blood. Yes, sir. Don't have to worry about it anymore, it's all out of God's memory. He don't even remember it no more.

Gud kaster våre synder i glemselens hav og utsletter dem, slik at de er som om de aldri har skjedd. Å, min Gud! Da står vi ved Guds nåde, gjennom Jesus Kristus, vår Herre, rene og hellige, like hellige som Han var. For når jeg kommer fram, ser Han ikke meg, Han ser Sin egen Sønn. Det er den eneste måten Han kan se på. Han kan ikke se meg, for jeg er i Hans Sønn, og Han ser bare Sin Sønn. Er ikke det vidunderlig? Vi trenger ikke å tenke på synder lenger; alt er borte, det er under blodet. Ja, sir. Vi trenger ikke å bekymre oss over det lenger; alt er ute av Guds minne. Han husker det ikke engang.

Isaiah, that mighty prophet, when he confessed his sins, he said, "Woe is me, for I'm a man of unclean lips." A prophet! "I'm a man of unclean lips, and my congregation's unclean," see. The people I preach to, they're unclean. I'm unclean. And woe is me. But here comes a bunch of angels down from the glory of God, fanning back the clouds, and I look up there and see His train filling the whole heavens. And I watched these angels that's never knowed what sin was. They never even knowed what sin was, and they're in the presence of God, they got two wings over their faces, they got two wings over their feet, and they're flying with two wings, and they cry day and night, "Holy, holy, holy is the Lord God." Whew. That'd make you feel kind of unholy, wouldn't it? Now, what did he do? He said, "Woe is me."

Jesaja, den mektige profeten, bekjente sine synder og sa: "Ve meg, for jeg er en mann med urene lepper." En profet! "Jeg er en mann med urene lepper, og min menighet er uren," ser du. Folket jeg forkynner for er urene. Jeg er uren, og ve meg. Men her kommer en mengde engler ned fra Guds herlighet, som sprer skyene, og jeg ser opp og ser Hans kjortel fylle hele himmelen. Jeg så på disse englene som aldri har kjent til synd. De vet ikke engang hva synd er, og de er i Guds nærvær. De har to vinger over ansiktene, to vinger over føttene, og de flyr med to vinger, og de roper dag og natt: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud." Hvem. Det får deg til å føle deg litt uhellig, gjør det ikke? Hva gjorde han da? Han sa: "Ve meg."

And when he confessed his sins and said, "Woe is me," the angel went over and took the tongs, picked up a coal of fire which represented the Holy Ghost and fire, and come over and laid it on the prophet's lips, and said, "I've cleansed you." Then the wings, a winnowing their way like that, moved away the curtains of time, and he heard God say, "Who will go for us?"
But after he found out that there was a way to rid sin, God wanted somebody to go for Him, and he said, "Here am I, send me." He had been in the presence of God, and had confessed his sins, and been cleansed from his sins, and was ready for service. Amen.
As the poet caught that, said, "Millions now in sin and shame are dying, listen to their sad and bitter cry. Hasten, brother, hasten to their rescue; quickly answer, 'Master, here am I.' "

Da han bekjente sine synder og sa: "Ve meg," gikk engelen bort, tok en tang, plukket opp en glo som representerte Den Hellige Ånd og ild, og la den på profetens lepper, og sa: "Jeg har renset deg." Deretter beveget vingene seg, og fjernet tidens slør, og han hørte Gud si: "Hvem vil gå for oss?"
Etter at han forstod at det var en måte å bli kvitt synd på, ønsket Gud at noen skulle gå for Ham, og han sa: "Her er jeg, send meg." Han hadde vært i Guds nærvær, bekjent sine synder, blitt renset fra sine synder, og var klar for tjeneste. Amen.
Som poeten sa: "Millioner nå i synd og skam dør, hør deres triste og bitre rop. Skynd deg, Bror, skynd deg til deres redning; svar raskt, 'Mester, her er jeg.'"

When I think of Africa, India, and around the world, millions of heathens screaming and crying for mercy, and who will go? Not pass them a tract, but bring them Jesus Christ. Somebody in His presence, like Moses, who could go down there and show them true deliverance. Not make them join a church, or shake hands and have a creed, but bring deliverance to their soul; some good godly man. Yes, Isaiah confessed his sins and was cleansed.

Når jeg tenker på Afrika, India og andre deler av verden, ser jeg millioner av hedninger skrike og gråte etter barmhjertighet, og hvem vil gå? Ikke for å gi dem en traktat, men for å bringe dem Jesus Kristus. Noen som er i Hans nærvær, som Moses, som kan dra dit og vise dem sann utfrielse. Ikke få dem til å bli med i en menighet, håndhilse og følge en trosbekjennelse, men bringe frelse til deres sjel; en gudfryktig mann. Ja, Jesaja bekjente sine synder og ble renset.

After Jacob had wrestled all night, in confessing his sins, you remember the place he was? It was called Peniel, P-e-n-i-e-l, Peniel. The word "Peniel, in the Hebrew, means "the face of Almighty God." Jacob, the little shyster had run all … his name was "Jacob," which means "supplanter," that's deceiver, had run all of his life, away from God, but when he got one time in the presence of God at Peniel, in the face of God, he got ahold of God and wouldn't turn Him loose. God, we need more Jacobs. He held on to the face of God, in the presence of God, he stayed until it was sunup. God said, "Let me go, because the sun's arising." And he stayed in the face of God until sunup, but he went away justified and saved. Right.

Etter at Jakob hadde kjempet hele natten og bekjent sine synder, husker du hvor han var? Stedet het Peniel, skrevet P-e-n-i-e-l, Peniel. Ordet "Peniel" betyr "Gud den Allmektiges ansikt" på hebraisk. Jakob, den lille lurendreieren, hadde løpt hele livet … navnet hans var "Jakob," som betyr "bedrager." Han hadde løpt bort fra Gud hele livet, men da han endelig kom i Guds nærvær, ved Peniel, i Guds ansikt, holdt han fast på Gud og nektet å slippe Ham. Gud, vi trenger flere Jakob'er. Han holdt fast på Guds ansikt og ble der til soloppgang. Gud sa, "La Meg gå, for solen har stått opp." Men Jakob ble værende i Guds ansikt til soloppgang, og han gikk bort rettferdiggjort og frelst. Helt riktig.

Oh, what a great thing it was, now, to know that he had wrestled through. He had seen signs of God, he had had dreams about God, but this was one time he was in the face of God, in the presence of God. Think of it, friends, now as we hurry up. In the presence of God, a man is changed. Jacob was changed. Now he could walk with God. Yes, he was a different man than what he was when he went up there. The battle was now over. Yes, sir. And he begin to build an altar. He hadn't been used to building altars, you know. But, I tell you, when you come in the presence of God, you want to build an altar somewhere. You want to find somewhere where you can pray. He built an altar. He was cleansed, and God had won.

Å, for en fantastisk opplevelse det var å vite at han hadde kjempet seg gjennom. Han hadde sett tegn fra Gud, og han hadde hatt drømmer om Gud, men denne gangen sto han ansikt til ansikt med Gud, i Hans nærvær. Tenk på det, venner, mens vi fortsetter. I Guds nærvær forandres et menneske. Jakob ble forandret. Nå kunne han vandre med Gud. Ja, han var en annen mann enn da han dro opp dit. Slaget var nå over. Ja, sir. Og han begynte å bygge et alter. Han var ikke vant til å bygge altere, vet dere. Men jeg sier dere, når du kommer i Guds nærvær, ønsker du å bygge et alter et sted. Du vil finne et sted hvor du kan be. Han bygde et alter. Han ble renset, og Gud hadde vunnet.

And Jacob was changed from Jacob, "supplanter," to "Israel---a prince, having power with God." That's what happened to Jacob. The supplanter, the deceiver, the unrighteous, the unholy, the deceiver, deceived his brother, stole the birthrights, as it was, from his brother, took a little dirty way of doing it, such a deceiver. He deceived his father-in-law. Put poplar sticks and made speckled calves, when the cows being pregnated, they'd come there, look at it, and the sheep … would see that speckled stick and make speckled cattle, give them birth marks. Deceiver, deceiving his own father-in-law. Deceived his mother, deceived his daddy, deceived his brother, but when he once got in the… He was a shyster. He was running everywhere he went, always on the run from God, he was on the run from his brother.
But when he come into the presence of God, he recognized he was a sinner. What did he do? What did he do? He seen his opportunity. He had met something that he didn't even think about before, and he stayed there until all sins was gone. Oh, my! God got him in His own presence.

Og Jakob ble forandret fra Jakob, "bedrager", til "Israel—en fyrste med makt hos Gud." Det var hva som skjedde med Jakob. Bedrageren, den urettferdige, den uhellige, han lurte sin bror og stjal førstefødselsretten hans ved å bruke skitne metoder. Han lurte også sin svigerfar ved å plassere poppelstaver for å få kyr og sauer til å føde flekkete kalver. Han var en bedrager som lurte alle, inkludert sin svigerfar, sin mor, sin far og sin bror. Han var en lurendreier som stadig var på flukt fra Gud og fra sin bror.
Men da han kom inn i Guds nærvær, innså han at han var en synder. Hva gjorde han da? Han så sin mulighet. Han møtte noe han ikke hadde tenkt på før, og han ble der til alle synder var tilgitt. Å, min! Gud fikk ham i Sitt eget nærvær.

God manages a way to get men in the presence, then they make their decision. Some of them run from Him, some run to Him. If they're predestinated to life, they believe it, they hang onto it. If they're not, they try to get away and say, "There's nothing to it," see. And that's the guy that's lost. "The guy that confesses his sin, shall have pardon. If you hide your sin, you'll not prosper." No.
So Jacob when he … the next day, he met Esau his brother. He didn't need no help from him then. He didn't need his armies. He was in business building altars. He wasn't afraid of Esau no more.

Gud finner en måte å bringe mennesker inn i Sin nærhet, og da må de ta sitt valg. Noen flykter fra Ham, andre løper til Ham. Hvis de er forutbestemt til liv, tror de på Ham og holder fast ved Ham. Hvis ikke, prøver de å unnslippe og sier, "Det er ingenting i det," ser du. Og det er de som er fortapt. "Den som bekjenner sin synd, skal få tilgivelse. Hvis du skjuler din synd, vil du ikke ha framgang."
Så, da Jakob dagen etter møtte broren Esau, trengte han ikke lenger hjelp fra ham. Han trengte ikke hans hærer. Han var opptatt med å bygge altere. Han var ikke lenger redd for Esau.

Psalms 16:8, David said, "I have set the Lord before me." That's a good thing to do. Psalms 16:8, "I have set the Lord before me." So, he could not be confused about it. He wanted to be conscious of His presence, so David said, "I have set the Lord always before my face. Now I, David, have set the Lord before my face, always to be conscious of God's presence." Wouldn't that be a good lesson for all of us tonight? Set the Lord before our face so we'll be conscious of His presence. Put Him first. Why? Put Him first, before you. Why? Then you won't sin when you are realizing that constantly you're in the presence of God. When you realize God's around, you watch what you say.

I Salme 16:8 sier David: "Jeg har alltid satt Herren for meg." Dette er en god praksis. Så David kunne ikke være i tvil om det. Han ønsket å være bevisst på Hans nærvær, derfor sa han: "Jeg har alltid satt Herren for mitt ansikt." David satte alltid Herren foran seg for å være bevisst på Guds nærvær.
Ville ikke det være en god lærepenge for oss alle i kveld? La oss sette Herren foran vårt ansikt, slik at vi blir bevisst på Hans nærvær. Sett Ham først. Hvorfor? Da vil vi ikke synde når vi innser at vi alltid er i Guds nærvær. Når vi forstår at Gud er rundt oss, passer vi på hva vi sier.

A man, when he thinks God is gone, he'll cuss, he'll lust after women, he'll steal, cheat, lie. He'll do anything when he thinks that God don't see him. But bring him into the presence of God, he'll stop it right now, see. And David said, "I have put the Lord always before me." That's a good thing. No wonder God said he was a man after His own heart. Man will do everything when he thinks that God isn't near. But when he realizes that God's near, did you ever notice a sinner? Let a godly person walk up, he'll quit his cussing, if he's got any respects at all, see. He won't tell the dirty jokes that he would have told, see. See, he'll leave off that, because he knows that he's in the presence of God, 'cause God dwells in the tabernacle of His people, see.

En mann som tror Gud er fraværende, vil banne, begjære kvinner, stjele, jukse og lyve. Han vil gjøre hva som helst når han tror at Gud ikke ser ham. Men hvis han kommer inn i Guds nærvær, vil han stoppe umiddelbart. David sa: «Jeg har alltid satt Herren foran meg.» Det er en god holdning. Det er ikke rart at Gud sa at David var en mann etter Hans eget hjerte. Mennesker vil gjøre alt mulig når de tror at Gud ikke er nær. Men når de innser at Gud er nær, har du noen gang lagt merke til en synder? Hvis en gudfryktig person nærmer seg, vil synderen slutte å banne, hvis han har noen respekt i det hele tatt. Han vil ikke fortelle de grove vitsene han vanligvis ville ha fortalt. Han vil avstå, fordi han vet at han er i Guds nærvær, for Gud bor i sitt folks tabernakel.

After David did this, he said, "My heart shall rejoice." I wish you'd read it, Psalms 16. "My heart shall rejoice and my flesh shall rest in hope. Why? My heart shall rejoice because I've got God before me all the time. And my flesh shall rest in hope; if I die, I'll be raised up again. For he'll not suffer his Holy One to see corruption, neither will he leave his soul in hell," see. When David put God before him, and was conscious that constantly he was in the presence of God. "Seek ye first the kingdom of God."

Etter at David gjorde dette, sa han: «Mitt hjerte skal glede seg.» Jeg ønsker at dere leser det, Salme 16. «Mitt hjerte skal glede seg, og min kropp skal hvile i håp. Hvorfor? Mitt hjerte skal glede seg fordi jeg har Gud framfor meg hele tiden. Og min kropp skal hvile i håp; hvis jeg dør, vil jeg bli reist opp igjen. For Han vil ikke la Sin Hellige se forråtnelse, og heller ikke vil Han forlate Hans sjel i dødsriket.» Når David satte Gud foran seg og var bevisst på at han konstant var i Guds nærvær. «Søk først Guds rike.»

Now listen, church, I love you. And I want you to listen to me now. As Brother McCulley used to say, I'm going to say something. Always put the Lord before you, and don't you do nothing that you wouldn't do in His presence, because He's watching over you, see. The Lord is encamped about those who fear Him. He just stays right near you. And He knows everything you're doing, and you must recognize that. When you start to tell a lie, don't do it, remember, God is listening at you. If you start to do a little cheat, don't you do it, God's looking at you. If you start to take His name in vain, don't do it, God's listening at you. Start to smoke a cigarette, He's watching you, see.
We used to sing a song, "All along on the road to the soul's true abode, there's an eye watching you; every step that you take, this great eye is awake, there's an eye watching you." Remember, do like David, put the Lord always before your face. Then your heart will rejoice and your flesh shall rest in hope, for He promised it. Yes, sir. He knew that he would raise up because God had promised it. All right.
When we come into His presence, we're changed, never to be the same. Look all down through the ages, of every walk of life, at man. Look at Abraham. You say, "Well, the changed life is just for ministers." Oh, no. The changed life is for everybody, see.

Nå, menighet, jeg elsker dere. Jeg vil at dere skal lytte til meg nå. Som Bror McCulley pleide å si: Jeg skal si noe. Sett alltid Herren foran dere, og gjør ingenting som dere ikke ville gjort i Hans nærvær, for Han ser over dere. Herren er leiret rundt dem som frykter Ham. Han er alltid nær dere. Han vet alt dere gjør, og dere må erkjenne det. Når dere er i ferd med å lyve, ikke gjør det, husk at Gud lytter. Hvis dere tenker på å jukse litt, gjør det ikke, Gud ser på dere. Hvis dere begynner å ta Hans navn i forfengelighet, ikke gjør det, Gud lytter. Begynner dere å røyke en sigarett, Han ser dere.
Vi pleide å synge en sang: "Hele veien til sjelens sanne bosted, det er et øye som ser deg; hvert skritt du tar, dette store øyet er våkent, det er et øye som ser deg." Husk, gjør som David, sett Herren alltid foran ditt ansikt. Da vil hjertet ditt fryde seg og ditt kjøtt hvile i håp, for Han har lovet det. Ja, sir. Han visste at han ville stå opp, fordi Gud hadde lovet det. Greit.
Når vi kommer inn i Hans nærvær, blir vi forandret, aldri til å være de samme. Se gjennom alle tidene, på mennesker fra alle livets veier. Se på Abraham. Du sier kanskje: "Vel, det forandrede livet er bare for predikanter." Å nei. Det forandrede livet er for alle.

Now, Abraham was a farmer, but when he heard God's voice speaking to him, and saw that vision, he was a changed man from that time on. He separated himself from his kindred from all his associates, and walked as a pilgrim and a stranger, in a strange land, the rest of his life, dwelling in tents, because he clearly confessed that he was seeking a city whose builder and maker was God. He knowed there was a God, and there was a city somewhere whose builder and maker was God. That's what Hebrews 11 tells us, that he was seeking a city that its builder and maker was God. He was a changed man, yet he wasn't nothing but a mere farmer. But he saw a vision and come into the presence of God, and he was a changed man from then on.

Abraham var en bonde, men da han hørte Guds stemme tale til ham og så det synet, ble han en forandret mann fra det øyeblikket. Han skilte seg fra sine slektninger og bekjente, og levde som en pilgrim og fremmed i et fremmed land resten av sitt liv, boende i telt, fordi han åpenlyst bekjente at han søkte en by hvor Gud var bygger og skaper. Han visste at det fantes en Gud, og at det var en by et sted hvor Gud var bygger og skaper. Dette forteller Hebreerne 11 oss; han søkte en by hvor Gud var bygger og skaper. Han ble en forandret mann, til tross for at han kun var en enkel bonde. Men han så et syn og kom inn i Guds nærvær, og fra da av var han en forvandlet mann.

Moses, he was a shepherd, but he was a changed man when he come into the presence of God. He was a coward, he was running from Pharaoh, with a whole army behind him. But with a stick in his hand, he went back and took the whole nation, see. Why? He come into the presence of God. He was a changed man, a shepherd.
Peter, a fisherman, knowed nothing about fishing … or knowed nothing about God, only thing he probably knowed was how to catch fish. But when he come in the presence of God, and see the great creator who could create fish, when He told him to let down the net for the draw. There wasn't any fish there, he just pulled his nets up. But he said, "At Thy Word, Lord. I believe that You're the Son of God, and if I let down the net, You told me to do it at Your Word, because You and Your Word are the same, I'll let down the net." And when he begin to pull, he said, "Depart, Lord, I'm a sinful man." A fisherman, after Peter met Christ he was never the same anymore. He, afterwards, was so true to God, he was given the keys to the kingdom. Yes, sir.

Moses var en gjeter, men han var en forandret mann etter at han kom inn i Guds nærvær. Han var en feiging, på flukt fra Farao med en hel hær etter seg. Men med en stav i hånden vendte han tilbake og førte hele nasjonen ut. Hvorfor? Han kom inn i Guds nærvær og ble en forandret mann.
Peter, en fisker som kanskje bare visste hvordan man fanget fisk, kjente ikke Gud. Men når han kom inn i Guds nærvær og så Skaperen som kunne skape fisk, skjønte han hvem Jesus var. Da Jesus ba ham kaste garnene ut igjen, selv om det ikke var fisk der, sa han: "På Ditt Ord, Herre. Jeg tror at Du er Guds Sønn, og hvis Du sier at jeg skal kaste ut garnet, gjør jeg det. For Du og Ditt Ord er ett." Da han begynte å dra garnet, sa han: "Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann." Peter, som fisker, ble aldri den samme etter å ha møtt Kristus. Han ble så trofast mot Gud at han fikk nøklene til himmelriket. Ja, helt riktig.

Paul, a self-styled Pharisee, educated and trained in all the religion that there was in the world in that day, one of the highest knowed scholars in the land. But when he come before that pillar of fire one day, the God that he had persecuted, ignorantly. He was a Pharisee, he didn't believe that God was a man. He knowed God was a pillar of fire, it led His people out of Egypt, it had been with them all along. But when He saw this pillar of fire, he fell on his face. And he heard a voice saying, "Saul, why persecutest thou me?"
He said, "Who are you, Lord?"
He said, "I'm Jesus." He was a man that said, "How have you been baptized?" He had been in the presence of God. He was a changed man from then on, he had been in the presence of God. It changes a man.

Paul, en selverklært fariseer, var utdannet og opplært i all den religionen som fantes i verden på den tiden, en av de høyest ansette lærde i landet. Men da han en dag sto foran ildsøylen, den Gud han uvitende hadde forfulgt, opplevde han noe gjennomgripende. Som fariseer trodde han ikke at Gud var en mann; han visste at Gud var en ildsøyle, som hadde ledet Hans folk ut av Egypt og vært med dem hele veien. Men da han så denne ildsøylen, falt han på sitt ansikt. Og han hørte en stemme si: "Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Han spurte: "Hvem er Du, Herre?"
Han svarte: "Jeg er Jesus." Da forsto han det. Han spurte: "Hvordan har du blitt døpt?" Etter å ha vært i Guds nærvær, ble han en forandret mann. Å være i Guds nærvær forandrer en mann.

A little woman one time come in the presence of God, as guilty as she could be. In a moment when she realized that she was in the presence of God, every sin was forgiven and she was as pure and white as a lily. Oh, my! How many more I could call off here of people, time wouldn't permit.
But I want to talk a little bit about myself. What could've been any lower than me? Where was I? Come out of a family of drunkards, come out of a family of murderers, come out of a family of bootleggers. And you know that, every one of you know it, you know what kind of a name we had here. People didn't speak to us on the street. I'd go downtown, start to talk to somebody, nobody would talk to me unless somebody wasn't around. They'd talk to me, somebody else come up, they'd leave me. And I'd stand there and cry, "No, this ain't so, it can't be so. This is wrong."

En gang kom en liten kvinne inn i Guds nærvær, så skyldig som hun kunne være. I det øyeblikket hun innså at hun var i Guds nærvær, ble hver eneste synd tilgitt, og hun ble så ren og hvit som en lilje. Å, min! Hvor mange flere kunne jeg ikke ha nevnt her, men tiden tillater det ikke.
Men jeg vil snakke litt om meg selv. Hva kunne ha vært lavere enn meg? Hvor var jeg? Jeg kom fra en familie av drankere, mordere og spritsmuglere. Dere vet det, alle vet hva slags navn vi hadde her. Folk snakket ikke til oss på gaten. Jeg dro til sentrum, prøvde å snakke med noen, ingen ville snakke med meg med mindre ingen andre så det. De snakket til meg, men når andre kom, gikk de bort. Jeg sto der og gråt: "Nei, dette kan ikke være sant. Dette er feil."

But one day I come into the presence of God. He changed me and made me another kind of son. His grace brought me into His presence. I've never wanted to leave it. I've been in here now thirty-some-odd years, I don't want to leave it. I've got the assurance that I'll always be there. Even death itself will never separate me from His presence. No, I'll be with Him forever.
When I seen His presence the first time, I cried like Isaiah, "Woe is me." Then He touched me with His grace. I was a changed person. The little renegade that used to get out here and carry on and everything, was changed, and since then I've been His child. Since then, I've desired to give my whole life for His service, only wish I had ten thousand more lives to give for Him. This one's getting pretty well wore out now, fifty-three years has passed. About thirty-three of those has been, or thirty-two of those has been in the gospel.
I wish I had another thousand that I could spend. Why? When I once into His presence and realized that there was somebody who loved the unlovable, there was somebody loved me when no one else did, there was somebody who cared for me when no one else cared. I put my arms around His cross, I embraced it to me, and me and Him become one then. And from then on I've loved Him. He stained my bosom and my heart with His blood, by touching me and forgiving my sins, and I'm happy tonight to be one of His. I never desire to leave this heavenly place, though the tempter to persuade me oft has tried; but I'm safe in God's pavilion, and happy in His love and grace, and I'm living on the hallelujah side. My! It makes my heart rejoice.

En dag kom jeg inn i Guds nærvær. Han forandret meg og gjorde meg til en annen slags sønn. Hans nåde førte meg inn i Hans nærvær, og jeg har aldri ønsket å forlate det. Jeg har vært her i tretti og noen år nå, og jeg vil ikke dra. Jeg har forsikringen om at jeg alltid vil være der. Selv døden vil aldri skille meg fra Hans nærvær. Nei, jeg vil være med Ham for alltid.
Da jeg først så Hans nærvær, ropte jeg som Jesaja: "Ve meg." Så rørte Han meg med Sin nåde. Jeg ble en forandret person. Den lille rebell som pleide å herje og styre på, var blitt endret, og siden da har jeg vært Hans barn. Siden da har jeg ønsket å vie hele mitt liv til Hans tjeneste, skulle ønske jeg hadde ti tusen flere liv å gi for Ham. Dette livet er ganske slitt nå, femtitre år har gått. Cirka trettitre av dem, eller trettito, har vært i evangeliet.
Jeg skulle ønske jeg hadde tusen til å bruke. Hvorfor? Når jeg en gang kom inn i Hans nærvær og innså at det var noen som elsket de uelskelige, noen som elsket meg når ingen andre gjorde det, noen som brydde seg om meg når ingen andre gjorde det. Jeg omfavnet Hans kors, jeg omfavnet det til meg selv, og Han og jeg ble ett da. Og fra den tid har jeg elsket Ham. Han farget mitt bryst og mitt hjerte med sitt blod ved å berøre meg og tilgi mine synder, og jeg er lykkelig i kveld for å være en av Hans. Jeg ønsker aldri å forlate dette himmelske stedet, selv om fristeren ofte har prøvd å overtale meg; men jeg er trygg i Guds paviljong, og lykkelig i Hans kjærlighet og nåde, og jeg lever på halleluja-siden. Det fyller mitt hjerte med glede.

I'm recommending Him to every weary person. I'm recommending Him to you that have no hope. You that's never been in His presence, the only thing you have to do is confess your sins and realize that you're wrong, and God has that angel ordained tonight, called the Holy Ghost, that'll take all your sins away. Then you'll cry, "Lord, here am I, send me." Then you'll raise your hands and sing, "I will praise Him! I will praise Him! Praise the Lamb for sinners slain. Give Him glory, all ye people, for His blood has washed away each stain." I love Him. Don't you? Living in His presence!

Jeg anbefaler Ham til hver trett person. Jeg anbefaler Ham til deg som ikke har noe håp. Du som aldri har vært i Hans nærvær, trenger bare å bekjenne dine synder og innse at du tar feil, og Gud har den engelen bestemt i kveld, kalt Den Hellige Ånd, som vil fjerne alle dine synder. Da vil du rope: "Herre, her er jeg. Send meg." Så vil du løfte hendene og synge: "Jeg vil prise Ham! Jeg vil prise Ham! Pris Lammet som ble slaktet for syndere. Gi Ham ære, alle mennesker, for Hans blod har vasket bort hver flekk." Jeg elsker Ham. Gjør ikke du? Å leve i Hans nærvær!

I come to the pulpit here this morning, feeling so bad and so sick from… I was down in Kentucky last week with some personal friends of mine sitting here. If I stayed down there very long, they'd kill me, they sure would, with kindness, some of the best cooks I ever knowed in my life. And when I get to my capacity, is done overloaded, "Brother Branham, won't you have some of this?" And it's just so good, I just try to poke it down. I got so full I just couldn't even move. I couldn't sleep, I had to get out and walk around a while. And I wasn't feeling very good when I got in here this morning. But once when I come into His presence, that settled it. That settled it, it all vanished away then. That's right. Oh, to live in His presence!
I will praise Him, I will praise Him.
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood has washed away each stain.
Let's bow our heads now. [Brother Branham begins humming.]
For He's done so much for me.
He's forgiven my transgressions,
And His blood has washed my sin.
I will praise Him, I will praise Him.
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood has washed away each stain.
[Brother Branham hums.]

Jeg kommer til talerstolen denne morgenen og føler meg så dårlig og syk etter... Jeg var i Kentucky forrige uke med noen personlige venner av meg som sitter her. Hvis jeg hadde blitt der lenge, hadde de drept meg—med vennlighet—noen av de beste kokkene jeg noensinne har kjent i mitt liv. Når jeg allerede har spist mer enn nok, sier de, "Bror Branham, vil du ikke ha litt av dette?" Og det er så godt, jeg prøver å få det ned. Jeg ble så mett at jeg nesten ikke kunne bevege meg. Jeg kunne ikke sove og måtte ut og gå litt. Jeg følte meg ikke veldig bra da jeg kom hit i morges. Men da jeg kom inn i Hans nærvær, roet det seg. Alt forsvant da. Det er riktig. Å leve i Hans nærvær!
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham.
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
La oss bøye våre hoder nå. [Bror Branham begynner å nynne.]
For Han har gjort så mye for meg.
Han har tilgitt mine overtredelser,
Og Hans blod har vasket bort min synd.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham.
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
[Bror Branham nynner.]

Now if you're in here tonight… And I know His presence is here. Standing in there awhile ago, to a little Church of God girl, the Holy Spirit moved in upon me when I was praying for that little child. The parents had come down from the Anderson Church of God campground. And the overseer over there, knowing the child, the doctors said it's got to die right away, with leukemia. The sweet little girl, in her last stages now. She come back there and held her little hand out to me, it all swelled up, with needles and things been in it, blue. I looked upon her, I saw a vision. The parents had just been reading a book out there. They knowed nothing about it. The general overseer at the camp up there told them, said, "Bring the child down here." They wanted to come back when we had a healing service. And I said, "Bring the child now," felt led.

Hvis du er her i kveld... Og jeg vet at Hans nærvær er her. Da jeg sto der for litt siden og ba for ei lita jente fra en liten Menighet, rørte Den Hellige Ånd ved meg. Foreldrene hadde kommet ned fra Anderson Menighetens leirsted. Overhyrden der kjente barnet, og legene hadde sagt at det måtte dø snart, med leukemi. Den søte lille jenta var nå i sine siste stadier. Hun kom tilbake dit og rakte ut sin lille hånd til meg, som var helt opphovnet med nålestikk, blå. Jeg så på henne og fikk en visjon. Foreldrene hadde akkurat lest en bok der ute, og visste ingenting om det. Hovedoverhyrden på leiren hadde sagt til dem: "Ta med barnet hit." De ønsket å komme tilbake når vi skulle ha et helbredelsesmøte. Jeg sa: "Ta med barnet nå," følte meg ledet.

When I was standing right in there, the Holy Spirit went right back and brought out the history of the child. Told all about why it happened, what they'd done. Told the little girl's ambition, was to be a piano player. And that mother just almost screamed out. And that daddy said, "That's the God's truth." Sitting right there in the car now listening to it, couldn't get in, sitting out there listening to it now.
There come a big veil of a shadow hanging over the child. And I said, "Satan, you are defeated. You're no respect of person, God. And by the power of Your resurrection, and as Your servant, I drive this devil from the child." A big bright light flashed over the top of her, it was over. Amen. What? Sure, He's worthy of all praise!

Da jeg sto der, åpenbarte Den Hellige Ånd barnets historie. Han fortalte hvorfor det hadde skjedd, og hva de hadde gjort. Han avslørte at den lille jentas drøm var å bli pianist. Moren skrek nesten ut, og faren sa: "Det er Guds sannhet." De satt i bilen og lyttet, kunne ikke komme inn, men lyttet der ute.
En stor sky av skygge hang over barnet. Jeg sa: "Satan, du er beseiret. Du viser ingen respekt for noen, Gud. Og ved kraften av Din oppstandelse, og som Din tjener, driver jeg denne djevelen ut av barnet." Et stort, klart lys skinte over henne, og det var over. Amen. Hva? Selvfølgelig, Han er verdig all lovprisning!

He knows all things. He knows your heart. And you know what you're thinking; He does, too. If there's a little sin hanging on you tonight, and you wouldn't want to go in the presence of God with that on you, would you once more raise up your hand and say, "Brother Branham, pray for me, I want to be in His presence at that day, guiltless." God bless you. Many hands, God sees it. In His presence.
Now I'll tell you what you do. Now just listen closely. Do like David did, put the Lord before you right now. Put the Lord between you and that sin, whatever that little besetting sin is. It might be lying, might be stealing, it might be evil thinking, it might be temper, might be drinking, might be smoking, might be gambling. I don't know what. It might be lust, it might be anything. I don't know what it is. Whatever it is, put the Lord before you. And then your heart will rejoice, and your flesh shall rest in hope, for you know that Christ promised He'd raise up again in the last days. When He comes forth, we'll come in His likeness. Won't you do it now, while we pray?

Han vet alle ting. Han kjenner ditt hjerte. Du vet hva du tenker; det gjør Han også. Hvis det er en liten synd som henger ved deg i kveld, og du ikke ville ønske å gå inn i Guds nærvær med den, vil du da nok en gang løfte opp hånden og si: "Bror Branham, be for meg, jeg ønsker å være uten skyld i Hans nærvær den dagen." Gud velsigne deg. Mange hender løftet, Gud ser dem. I Hans nærvær.
Nå skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre. Lytt nøye. Gjør som David, sett Herren foran deg akkurat nå. Sett Herren mellom deg og den synden, uansett hva den lille besettende synden er. Det kan være løgn, tyveri, onde tanker, temperament, drikking, røyking eller gambling. Jeg vet ikke hva det er. Det kan være begjær, det kan være hva som helst. Uansett hva det er, sett Herren foran deg. Da vil ditt hjerte glede seg, og ditt legeme skal hvile i håp, for du vet at Kristus lovet at Han ville reise opp igjen i de siste dager. Når Han kommer tilbake, vil vi komme i Hans likhet. Vil du ikke gjøre det nå, mens vi ber?

Our heavenly Father, a little chopped up message by a tired, weary servant, but just thinking on the subject of "dwelling in the presence of God." And we see tonight the effect that it's taken upon holy men to come into Your presence, what effect it had upon them. Sages, great powerful prophets ordained by God, and sent to preach the Word, and yet meet Him face to face and fall to the ground like a dead man. What are we going to do at that day, Lord? We've thought it over. We've been thinking it. Some forty or fifty hands has been thinking it, Lord, for they just raised their hands, or hearts beneath the hand, has been thinking about meeting Him since we've been speaking. What would they do if they had to meet Him?

Kjære himmelske Far, en litt oppstykket melding fra en sliten, trøtt tjener, men som tenker på emnet "å bo i Guds nærhet." Vi ser i kveld hvilken effekt det har hatt på hellige menn å komme inn i Din nærhet, hvilken innvirkning det hadde på dem. Vismenn, store og mektige profeter utvalgt av Gud og sendt for å forkynne Ordet, og likevel møte Deg ansikt til ansikt og falle til jorden som døde menn. Hva skal vi gjøre på den dagen, Herre? Vi har tenkt over det. Over førti-femti hender har tenkt over det, Herre, for de løftet nettopp sine hender, eller hjertene under hånden, mens de tenkte på å møte Deg siden vi begynte å tale. Hva ville de gjøre hvis de måtte møte Deg?

My hand, Lord, is up. What will I do? Now, Father, I've got many things that I do wrong. I've just confessed my sin this morning before the church, as I confessed it to You on top of the mountain. The other morning when it was blowing and snowing, up there on top of the mountain, to how I cried out and asked You to forgive me for my stupidity. And how I dreaded to come before my brethren, who some of them regard me as Your prophet-servant. And, Lord, how I hated to come before them and tell them of a stupid act that I would do a thing like that, but, God, it's good for my soul that I confess my sins and not hide them. So to be honest with You, and right before the people, I have confessed it, Lord. I'm wrong, I'm altogether wrong. I pray forgiveness.

Min hånd, Herre, er løftet. Hva skal jeg gjøre? Nå, Far, har jeg mange feiltrinn. Jeg har nettopp bekjent mine synder foran menigheten i dag, slik jeg bekjente dem for Deg på toppen av fjellet. Den andre morgenen da det blåste og snødde, ropte jeg til Deg på toppen av fjellet og ba Deg tilgi meg for min dumhet. Jeg gruet meg til å stå foran mine brødre, som noen av dem ser på meg som Din profet-tjener. Herre, jeg gruet meg til å fortelle dem om en så tåpelig handling. Men, Gud, det er godt for min sjel å bekjenne mine synder og ikke skjule dem. For å være ærlig med Deg og rettferdig foran folket, har jeg bekjent det, Herre. Jeg tar feil, jeg har helt feil. Jeg ber om tilgivelse.

And then, Father, I've been dilatory about serving You, many times maybe I could have went longer when I didn't do it. Father, I confess my sins. I want the angel of God to cleanse me from that, by the blood of Jesus. Other hands went up tonight. Some of them maybe has never asked forgiveness before; but I'm sure of this one thing, if we'll confess our sins, God will blot them out, put them in the sea of forgetfulness and never remember them no more.
And, Father, as I confess mine, about misbehaving before them people, I didn't carry on myself like a servant of Christ. I was afraid that man might be angry with me and think… I didn't want to hurt his feelings, but I didn't think of what I was doing to You, Lord, and I pray that You forgive me. And now, Father, I know that if I ask forgiveness I have forgiveness, and You've put them in the sea of forgetfulness, and You'll never remember that no more. God, I'm thankful for that.

Far, jeg har ofte vært sendrektig i min tjeneste for Deg, og mange ganger kunne jeg ha gått lengre, men jeg gjorde det ikke. Far, jeg bekjenner mine synder. Jeg ønsker at Guds engel skal rense meg fra dette ved Jesu blod. Andre rakte opp hånden i kveld. Noen har kanskje aldri bedt om tilgivelse før, men jeg er sikker på én ting: Hvis vi bekjenner våre synder, vil Gud utslette dem, kaste dem i glemselens hav og aldri mer huske dem.
Far, mens jeg bekjenner mine synder, spesielt min upassende oppførsel foran disse menneskene, innså jeg at jeg ikke oppførte meg som en Kristi tjener. Jeg fryktet at mannen kunne bli sint på meg og tenke... Jeg ville ikke såre hans følelser, men jeg tenkte ikke på hva jeg gjorde mot Deg, Herre. Jeg ber om Din tilgivelse. Nå, Far, vet jeg at hvis jeg ber om tilgivelse, har jeg fått det. Du har kastet syndene i glemselens hav, og Du vil aldri huske dem igjen. Gud, jeg er takknemlig for det.

And I pray that You'll let every person here, that has sin or besetting sin of anything before them, may they remove it and put the Lord before them like David did. For now we cry out, "Woe is me, for I have seen the glory of God. I'm a man of unclean lips, or a woman or girl of unclean lips, boy or something." Whatever we might be, we're unclean, and we ask for the blood of Jesus Christ, the appropriated sacrifice, to cleanse us from all sin, that we might ever dwell in His presence.
Let us go from here tonight with our hearts rejoicing, and our flesh resting in hope, knowing this, that when Jesus does come, we'll be raised with Him in His likeness, and shall meet Him in the air, in the rapture, when the countdown is finally over. We see the seventh church age is already counted out, and we're ready now to take off.
We pray, God, that before You close the door, if there be one here tonight has never come in, may they hurry in real quick, for we feel that the door of mercy, between mercy and judgment, is being closed. Those who will accept mercy will step in. Those who will not come in will have to suffer judgment. God closes the door. May there not be a door closed tonight to every one of these confessing sinners. May we all have pardon and mercy. In Jesus Christ's name.

Jeg ber om at Du lar hver person her, som har synd eller misgjerning foran seg, fjerne det og sette Herren foran seg, slik som David gjorde. For nå roper vi ut: "Ve meg, for jeg har sett Guds herlighet. Jeg er en mann med urene lepper, eller en kvinne, jente eller gutt med urene lepper". Uansett hva vi måtte være, er vi urene, og vi ber om at Jesu Kristi blod, det offervidde offeret, renser oss fra all synd, slik at vi alltid kan være i Hans nærhet.
La oss forlate dette stedet i kveld med hjerter fylt av glede, og med vår kropp hvilt i håp, vel vitende om dette: At når Jesus kommer, vil vi bli reist opp med Ham i Hans likhet og møte Ham i luften, i bortrykkelsen, når nedtellingen endelig er over. Vi ser at den syvende menighetsalder allerede er talt opp, og vi er nå klare til å forlate.
Vi ber, Gud, at før Du lukker døren, hvis det er noen her i kveld som aldri har kommet inn, må de skynde seg inn med en gang, for vi føler at døren mellom nåde og dom snart lukkes. De som vil ta imot nåde, vil tre inn. De som ikke kommer inn, vil måtte lide dommen. Gud lukker døren. Må det ikke være en dør som lukkes for noen av disse bekjennende syndere i kveld. Må vi alle få tilgivelse og nåde. I Jesu Kristi navn.

And now, Father, for the sick and the afflicted, for those who are needy, I pray that Your grace will supply all that they have need of. May they step into Christ, into His presence. Place Christ, Christ, the promise, " 'He was wounded for my transgression,' that's my sins. 'With his stripes I am healed,' then I place the Lord before my sickness. 'He's on my right hand, and I shall not be moved,' then I walk boldly on, confessing that I am healed. 'By his stripes I am healed.' " Grant it, Lord, to every one of them. And we know that if we confess with our hearts, or with our lips, and believe in our hearts, then we have our desire.
You said, "When you say anything, believe it comes to pass, you can have what you've said." We believe that, Father, and believe that You'll cleanse us from all of our sins, and heal all of our sickness, and give us grace, Lord, to serve You.

Og nå, Far, for de syke og lidende, for de som er i nød, ber jeg at Din nåde vil dekke alle deres behov. Måtte de tre inn i Kristus, inn i Hans nærvær. Plasser Kristus, Kristus, løftet, "Han ble såret for våre overtredelser," for mine synder. "Ved Hans sår har jeg fått legedom," så plasserer jeg Herren foran min sykdom. "Han er ved min høyre hånd, og jeg skal ikke rokkes," deretter vandrer jeg dristig videre og bekjenner at jeg er helbredet. "Ved Hans sår har jeg fått legedom." Gi dette, Herre, til hver og en av dem.
Og vi vet at dersom vi bekjenner med våre lepper og tror i våre hjerter, vil vi få det vi ønsker. Du sa, "Når dere sier noe, tro at det vil skje, så skal dere få det dere har sagt." Vi tror det, Far, og tror at Du vil rense oss fra alle våre synder, helbrede all vår sykdom, og gi oss nåde, Herre, til å tjene Deg.

Be with these people. Many of them are going to travel the dark roads tonight. Many of them will travel many miles. Don't let nothing happen to them, Lord. They come across the country to sit here to listen to the Countdown, to see how close we was to the end time. Now I've asked them to go away, placing God before them, always before them, before anything else. Before their trip, before their move, before their … before they get up, after they go to bed, always before they sleep, wherever it is, put God first! "For He is on my right hand, and I shall not be moved." Then may their hearts rejoice, to know that they have what they've asked for, because God promised it, and their flesh shall rest in hope. Grant it, Lord, for we ask it in Jesus Christ's name. Amen.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood has washed away each stain.

Vær med disse menneskene. Mange av dem skal ferdes på mørke veier i natt, og mange av dem skal reise langt. La ingenting skje med dem, Herre. De har kommet fra hele landet for å sitte her og lytte til Nedtellingen, for å se hvor nær vi er endetiden. Nå har jeg bedt dem om å dra, og å sette Gud først i alt de gjør. Før deres reise, før deres handlinger, før de reiser seg, etter de legger seg, alltid før de sovner—hvor enn de er, sett Gud først! "For Han er på min høyre hånd, og jeg skal ikke rokkes." La deres hjerter glede seg, ved å vite at de har fått det de har bedt om, fordi Gud har lovet det, og deres kjød skal hvile i håp. Gi dem det, Herre, for vi ber i Jesu Kristi navn. Amen.
Jeg vil lovsynge Ham, jeg vil lovsynge Ham,
Lovsyng Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle dere folk,
For Hans blod har vasket bort hver en flekk.

Now do you believe you have placed the Lord between you and your sin, between you and your sickness, between you and your fault, between you and your ways? "The Lord is always before me, and I am in His presence. The next time I start to light a cigarette, the Lord is before me. The next time I start to lust, the Lord is before me. The next time I start to tell anything wrong, the Lord is before me. The next time I start to say a bad thing, the Lord is before me. And I shall not be moved. Amen. I'll live in His presence each day, with my dealings, each day with my talk. I'll walk as if the Lord is before me, because tonight I've put Him before me. I shall not be moved." Do you love Him?

Har du plassert Herren mellom deg og din synd, mellom deg og din sykdom, mellom deg og dine feil, mellom deg og dine veier? "Herren er alltid foran meg, og jeg er i Hans nærvær. Neste gang jeg tenker å tenne en sigarett, er Herren foran meg. Neste gang jeg begynner å begjære, er Herren foran meg. Neste gang jeg vurderer å fortelle noe galt, er Herren foran meg. Neste gang jeg tenker å si noe stygt, er Herren foran meg. Og jeg skal ikke la meg rokke. Amen. Jeg vil leve i Hans nærvær hver dag, med mine handlinger, hver dag med mine ord. Jeg vil gå som om Herren er foran meg, fordi i kveld har jeg plassert Ham foran meg. Jeg skal ikke la meg rokke." Elsker du Ham?

Now, let us stand up now. Oh, I just feel real good. I just feel like I don't want to go home. And you know it's only about twenty-five minutes till nine, I'm about two hours early. Isn't it wonderful? Oh, my! But now as we leave, let's remember, we must take the name of Jesus with us, as a shield from every snare. And when temptations 'round us gather, to try to keep us… Remember that, just breathe that holy name in prayer.
Take the name of Jesus with you,
Child of sorrow and of woe;
It will joy and comfort give you,
Oh, take it everywhere you go.
Precious name (precious name), O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name (precious name), O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;

La oss reise oss nå. Å, jeg føler meg virkelig bra. Jeg vil bare ikke dra hjem. Og du vet, det er bare rundt tjuefem minutter til ni. Jeg er omtrent to timer for tidlig. Er det ikke fantastisk? Å, min Gud! Men nå som vi går, la oss huske at vi må ta Jesu navn med oss som et skjold mot enhver snare. Når fristelsene samler seg rundt oss og prøver å hindre oss… Husk å puste inn det hellige navnet i bønn.
Ta Jesu navn med deg,
Barn av sorg og smerte;
Det vil gi deg glede og trøst,
Å, ta det med deg overalt.
Dyrebare navn (dyrebare navn), hvor søtt!
Håp for jorden og himmelens glede;
Dyrebare navn (dyrebare navn), hvor søtt!
Håp for jorden og himmelens glede.

How many enjoys our pastor, Brother Neville? Aren't you thankful to the Lord for a good, honest, everyday man? Believes the gospel, and he's doing such a wonderful job by obeying the commandments of God, and preaching the Word and keeping this great spiritual atmosphere in the church all the time. Remember, I've come down the East Coast, went across the South, and up the West Coast, and through Canada, and I haven't met one church that's as spiritual as this church right here. They've gone to seed, either fanaticism, or either went off on tantrums, or either so cold they just can't be moved. That's all. Now, do you love one another? Oh, shake hands with each other, and say, "Praise the Lord!" [Brother Branham shakes hands with the people.]
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare;
When temptations 'round you gather,
(What do you do?)
Breathe that holy name in prayer.
Precious name (precious name), O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name (precious name), O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;

Hvor mange setter pris på vår pastor, Bror Neville? Er du ikke takknemlig til Herren for en god, ærlig, hverdagsmann? Han tror på evangeliet og gjør en fantastisk jobb ved å adlyde Guds bud, forkynne Ordet og opprettholde denne store åndelige atmosfæren i menigheten hele tiden. Husk at jeg har reist ned Østkysten, krysset Sør-Statene, opp Vestkysten og gjennom Canada, og jeg har ikke møtt en eneste menighet som er så åndelig som denne menigheten her. De har enten gått til ytterligheter i fanatisme, blitt hysteriske, eller blitt så kalde at de ikke kan beveges. Det er alt. Nå, elsker dere hverandre? Å, gi hverandre et håndtrykk og si "Pris Herren!" [Bror Branham håndhilser på folk.]
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot enhver snare;
Når fristelser samler seg rundt deg,
(Hva gjør du da?)
Be det hellige navnet i bønn.
Kostbare navn (kostbare navn), å så søtt!
Håp for jorden og glede i himmelen;
Kostbare navn (kostbare navn), å så søtt!
Håp for jorden og glede i himmelen;

Let us bow our heads now. Real softly, let's not forget that now. Let's sing that verse again.
Take the name of Jesus with you,
(What for?) For a shield from every snare;
(When Satan tries to snare you.)
When temptations 'round you gather,
(What do you do?)
Breathe that holy name in prayer.
("For the Lord is before my face,
I shall not be moved!")
"Precious name (precious name), O how sweet!"

La oss bøye våre hoder nå. La oss gjøre det rolig og forsiktig, og ikke glemme det. La oss synge det verset igjen:
Ta navnet Jesus med deg,
(Hvorfor?) For et skjold mot enhver snare;
(Når Satan prøver å fange deg.)
Når fristelser samler seg rundt deg,
(Hva gjør du?)
Pust det hellige navnet i bønn.
("For Herren er foran mitt ansikt,
Jeg skal ikke bli flyttet!")
"Kjære navn (kjære navn), å, så søtt!"