Detaljer

Nåværende Stadie Av Min Tjeneste

 
Norsk tittel: Nåværende Stadie Av Min Tjeneste
Original tittel: Present Stage Of My Ministry
Dato: 1962-09-08
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
And here Demas saw Paul, a man that had a ministry like that, and yet was so poor that he only owned one coat, and wanted Timothy to bring it to him. One coat! But, Paul set the example like Christ was, He had one coat. Then why does riches and lots of money and things mean so much to people today? Notice now. And he had power till anybody that was contrary to what he preached he turned around and said, "You'll be blind for a season." And the man was blind.
And here was a coppersmith, done ten times to him what that man done, and yet got away with it. Demas must have thought, "Well, see, the old fellow's washed up now. He's lost his ministry." No, no, he hadn't lost his ministry, not at all. God don't do things like that. God's not an Indian giver. Yeah.

Norsk:

1
Her så Demas på Paulus, en mann med en slik tjeneste, og likevel var han så fattig at han bare eide én kappe og ønsket at Timoteus skulle bringe den til ham. Én kappe! Men Paulus satte et eksempel, som Kristus, som også hadde én kappe. Hvorfor betyr rikdom og mye penger så mye for folk i dag? Legg merke til følgende: Paulus hadde makt til å gjøre folk blinde dersom de motsa det han forkynte. Og mannen ble blind.
Her var det en kobbersmed som gjorde ti ganger verre ting mot Paulus enn det den blinde mannen gjorde, men likevel slapp unna det. Demas må ha tenkt: "Vel, se, den gamle fyren er ferdig nå. Han har mistet sin tjeneste." Nei, nei, han hadde ikke mistet sin tjeneste, ikke i det hele tatt. Gud handler ikke slik. Gud tar ikke tilbake gaver Han har gitt.
2
Notice now. Paul was something on the order like Elijah. Elijah the prophet went up on the mountain by the commission of God, and called for fire to fall out of heaven, and it fell. And he called for water, and it come. And then he commanded by the message of God and killed four hundred priests, chopped their heads off and let them roll down the hill; and then run at the threat of a woman, one little hypocrite woman, or, she was an infidel. Jezebel, that one little woman which was the keynote to every bit of it, she was the one caused it. Looked like he'd have got her first. But God has ways of doing things, and his servants only can work according if he works according to the will of God.
2
Legg merke til dette nå. Paulus var noe lignende Elijah. Profeten Elijah gikk opp på fjellet etter Guds befaling og ba om at ild skulle falle fra himmelen, og det gjorde den. Han ba om vann, og det kom. Deretter fulgte han budskapet fra Gud og drepte fire hundre prester, hakket av hodene deres og lot dem rulle nedover bakken. Men likevel flyktet han ved trusselen fra en kvinne, en liten hyklerisk kvinne, eller snarere, en vantro. Jezebel, den ene kvinnen som var hovedårsaken til alt dette, var den som forårsaket det. Det kan virke som om han burde ha tatt henne først. Men Gud har Sine egne måter å gjøre ting på, og Hans tjenere kan bare handle i samsvar med Guds vilje.
3
… revival, being very tired and worn. And we have had very much fellowship along the road, wonderful meetings, greeting the Christians from place to place, from up … down the East Coast, and also up the West Coast into Canada. And with fine cooperation among all the different denominational churches, of the Assemblies of God, and the United Pentecostal, Church of God, Foursquare, and many of the other organizations which cooperated, having great meetings. A great success, as far as it could be called success today, and perhaps maybe many would call it "great." But, myself, I'm a revivalist. And the revival, nationally speaking, is just about ended. And we are… I like to see revival where hearts are on fire, not adding members but revival. Our Lord did many miracles of healing the people, and, of course, several got saved. And now I'm home, resting for a little while, and going back into the service in a few weeks, the Lord willing.
3
… vekkelse, veldig trøtt og sliten. Underveis har vi hatt mye fellesskap, fantastiske møter og hilst på kristne fra sted til sted, både langs østkysten og vestkysten, og til Canada. Vi opplevde et godt samarbeid mellom ulike konfesjoner, som Assemblies of God, United Pentecostal, Church of God, Foursquare, og flere andre organisasjoner, som alle bidro til vellykkede møter. Så vellykket som det kan kalles i dag, og mange vil kanskje si "storslått." Men selv er jeg en vekkelsespredikant. Nasjonalt sett er vekkelsen så godt som over. Jeg liker å se en vekkelse der hjerter er i brann, ikke bare medlemmer som legges til, men ekte vekkelse. Herren vår gjorde mange mirakler ved å helbrede folk, og selvfølgelig ble flere frelst. Nå er jeg hjemme for å hvile en stund før jeg går tilbake til tjenesten om noen uker, hvis Herren vil.
4
And now this is to the many peoples and friends of mine around the world. I wish to state tonight, here in the Tabernacle, if any of you were present and could see, they're real warm in the tabernacle tonight. People are packed in and all around standing in doors, and outside in their cars and things, and it's very hot, and it'd be difficult for the people and for myself also.
But I have come to this place that I want to explain what stage of time we're living in according to the ministry that the Lord give me. And I wanted to record it from the Tabernacle. It came on my heart last spring, but I waited till I got back here so I could get a recording of it, to send it to you peoples of the world.
4
Til mine mange venner rundt om i verden: Jeg ønsker i kveld, her i Tabernaklet, å meddele at dersom noen av dere var til stede, ville dere ha sett at det er veldig varmt her i Tabernaklet i kveld. Folk står tett i tett, både inne og utenfor, i dører og i bilene sine, og det er svært varmt, noe som gjør det vanskelig både for dem og for meg.
Jeg vil forklare hvilken tid vi lever i, i lys av den tjenesten Herren har gitt meg. Jeg ønsket å gjøre dette opptaket fra Tabernaklet. Denne tanken kom til meg sist vår, men jeg ventet til jeg kom tilbake hit for å kunne få det opptaket, slik at jeg kan sende det til dere, mine venner rundt om i verden.
5
It's been about thirty-two years ago, that when the Lord Jesus, within 150 yards of where I'm present standing now, here in Jeffersonville at Eighth and Penn Street, the morning when I laid the cornerstone on this Tabernacle, just being then merely a swamp. And I lived just across the way to my left here. It was before I was married. I was living with my father and mother. That the Lord Jesus woke me up the morning that the cornerstone was to be laid, about early, about six o'clock. I had been lying in bed for some time, with my heart full of joy, thinking of this great time that the Lord God was going to give me a tabernacle to preach in. I was merely a young boy then. And that day the girl that I was going with, which was soon to be my wife the following year, was to be with us the day we was to lay the cornerstone.
5
For omtrent trettito år siden, her i Jeffersonville ved hjørnet av Eighth og Penn Street, innen 150 meter fra der jeg nå står, vekket Herren Jesus meg opp tidlig om morgenen, rundt klokken seks, den dagen grunnsteinen til dette Tabernaklet skulle legges. På den tiden var området bare en sump, og jeg bodde rett ved siden av, til venstre for her. Det var før jeg giftet meg, og jeg bodde sammen med min far og mor.
Jeg hadde ligget i sengen en stund, fylt av glede over tanken på at Herren Gud skulle gi meg et tabernakel å forkynne i. Jeg var bare en ung gutt da. Den dagen var også jenta jeg var sammen med, som skulle bli min kone året etter, med oss da grunnsteinen skulle legges.
6
And I remember that morning when I had wakened up, and laying in the room, the upstairs right here on Seventh Street, something said, "Rise up to your feet." And I got up. And I saw, as it was, a great place, and it was like a place where there was a river run in the valley. And I got down there to the river and I understood it was a place where John the Baptist had been baptizing the people, and they had turned it into a hog lot. And I was very critical of it, just saying that it should not be done.
And while I was there, there was a voice spoke to me and took me up, and I noticed the Tabernacle in just about the state it's in right now. But there were so many people till they were just packed all in, in the Tabernacle, in this condition, about the state it's at now. And I was happy, standing behind the pulpit, saying, "God, how good You are to give me a tabernacle."
And, at that time, the angel of the Lord spake to me, and said, "But this is not your tabernacle."
6
Jeg husker den morgenen da jeg våknet. Jeg lå i rommet, ovenpå her på Seventh Street, og noe sa: "Reis deg opp." Jeg reiste meg og så, som det var, et stort sted, som med en elv som rant i dalen. Jeg kom ned til elven og forsto at det var et sted der Johannes Døperen hadde døpt folk, men de hadde gjort det om til en grisebinge. Jeg var svært kritisk og tenkte at det ikke burde vært gjort.
Mens jeg var der, var det en røst som talte til meg og løftet meg opp. Jeg la merke til Tabernaklet i omtrent den samme tilstand som det er i dag. Det var så mange mennesker at de var tettpakket inn i Tabernaklet, i den tilstanden det er nå. Jeg var lykkelig, stående bak prekestolen, og sa: "Gud, hvor god Du er som har gitt meg et tabernakel."
På det tidspunktet talte Herrens engel til meg og sa: "Men dette er ikke ditt tabernakel."
7
And I said, "Then, Lord, where is my tabernacle?"
And He taken me up in the spirit again, and set me down in a grove. And way down the grove was just rows of trees sitting just level, about twenty-feet tall, or thirty. And they looked like fruit trees, and they were in great big green buckets.
And then I noticed to my right hand and to my left hand, there was an empty bucket on either side, and I said, "What about these?"
And He said, "You're to plant in them." So I pulled a limb from the tree to my right and placed it in a bucket on the right side, and a limb from the left hand and placed it in a bucket on the left side. Quickly they growed all the way into the skies.
And He said, "Hold out your hands and gather the fruit thereof." And in one hand fell a great yellow apple, mellow and ripe. And in the other hand fell a great yellow plum, mellow and ripe. And said, "Eat the fruit thereof, because it's pleasant." And I ate from one and from the other, very delicious. You know the vision, it's wrote in one of the books, I think, "Life Story," or "Prophet Visits Africa."
7
Jeg spurte, "Herre, hvor er min tabernakel?"
Han tok meg opp i ånden igjen og satte meg ned i en lund. Langs lunden var det rekker med trær som sto i jevne rader, omtrent tjue eller tretti fot høye. De så ut som frukttrær og stod i store grønne bøtter.
Jeg la merke til at det var en tom bøtte på både høyre og venstre side av meg. Jeg spurte, "Hva med disse?"
Han svarte, "Du skal plante i dem." Så jeg brakk en gren fra treet til høyre og plasserte den i bøtten på høyre side, og en gren fra treet til venstre og plasserte den i bøtten på venstre side. De vokste raskt til himmels.
Han sa, "Rekk ut hendene dine og samle frukten." I den ene hånden falt en stor, gul eple, moden og saftig. I den andre hånden falt en stor, gul plomme, også moden og saftig. Han sa, "Spis av frukten, for den er deilig." Jeg smakte på begge fruktene, og de var svært velsmakende.
Denne visjonen er nedskrevet i en av bøkene, tror jeg, enten "Livshistorie" eller "Profet besøker Afrika."
8
And just then I held up my hands, and was shouting the glory of God. And all of a sudden, that pillar of fire came down over the top of those trees, and the roar and the lightnings flashed, and the winds blew real hard, and the leaves begin to blowing from the trees. And I looked way down, stood the shape of this tabernacle, the way it sits now. And at the end where the pulpit would be, there were three trees, and those three trees taken shape of three crosses. And I noticed that both plums and apples were gathered in clusters around the middle cross. And I ran real fast, screaming to the top of my voice, and fell down upon this cross, or by the cross, and threw my arms around it. And the winds begin to shake, and the fruit from the cross, and it fell all over me. And I was so happy, just rejoicing. And it said, "Eat the fruit thereof, because it's pleasant."
8
Akkurat da holdt jeg opp hendene og ropte Guds herlighet. Plutselig kom ildstøtten ned over trærne, og brølet og lynene blinket. Vinden blåste kraftig, og bladene begynte å falle fra trærne. Jeg så langt ned og skimtet formen på dette tabernaklet, akkurat slik det står nå. Der hvor prekestolen skulle være, sto det tre trær som tok form av tre kors. Jeg la merke til at både plommer og epler vokste i klynger rundt det midterste korset. Jeg løp fort mens jeg skrek av full hals og falt ned ved dette korset, grep om det, og kastet armene rundt det. Vinden begynte å ruske, og fruktene fra korset falt over meg. Jeg var så lykkelig og jublet av glede. Det ble sagt: "Spis frukten derav, for den er behagelig."
9
And then this circling of fire called out, said, "The harvest is ripe, and the laborers are few." And He said, "Now, when you come to yourself again, or come out of this, read II Timothy 4. II Timothy 4." And then I came to myself. And I stood there rubbing my face and my hands. And just then, in the corner of the room, sun shining high, then I must have been under the vision for some hour or more, and it said, "II Timothy 4." And I reached quickly for my Bible, and read II Timothy 4.
9
Den sirkulerende ilden ropte ut: "Høsten er moden, men arbeiderne er få." Og Han sa: "Når du kommer til deg selv igjen, les Andre Timoteus 4. Andre Timoteus 4." Deretter kom jeg til meg selv. Jeg stod der og gned ansiktet og hendene mine. Akkurat da, i hjørnet av rommet, med solen høyt på himmelen, må jeg ha vært under synet i en time eller mer. Det sa: "II Timoteus 4." Jeg grep raskt etter Bibelen min og leste II Timoteus 4.
10
Now, I wish to read that now. And as strange as it seems, as I read this II Timothy 4, the place that I stopped, and many times that I've preached on that here in this Tabernacle, it seems strange that I'd always stop on that. Now in II Timothy 4, the first five verses. Which, five is the number of grace. I read this:
I charge thee … before God, and the Lord Jesus Christ, who shall judge the quick and the dead at his appearing and his kingdom;
Preach the word; be instant in season, and out of season; reprove, rebuke, exhort with all longsuffering and doctrine.
For the time will come when they will not endure sound doctrine; but after their own lusts shall they heap to themselves teachers, having itching ears;
And they shall turn away their ears from the truth, and shall be turned unto fables.
But watch thou in all things, endure afflictions, and do the work of an evangelist, and make full proof of thy ministry.
10
Nå ønsker jeg å lese dette nå. Og så merkelig som det kan virke, når jeg leser fra 2. Timoteus 4, stopper jeg alltid på det samme stedet, uansett hvor mange ganger jeg har forkynt om dette her i Tabernaklet. Det virker merkelig at jeg alltid stanser der. Nå i 2. Timoteus 4, de fem første versene. Som dere vet, er fem nådens tall. Jeg leste dette:
**"Jeg pålegger deg for Guds og Herren Jesus Kristi åsyn, Han som skal dømme levende og døde ved Sin tilsynekomst og Sitt rike:
Forkynn Ordet; vær rede i tide og utide; overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de samle seg lærere i hopetall, etter det som klør i øret;
og de skal vende sine ører bort fra sannheten og vende seg til eventyr.
Men vær du årvåken i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste."**
11
Did you ever notice, and I never noticed it till this last May, I never read any more of that Scripture until there? That's all I ever read of it 'cause that seemed like that it suffices, because it was telling me to preach the Word and to endure afflictions, and to be long-suffering, for the time was coming when they would not endure sound doctrine, but after their own lusts should heap teachers, having itching ears, and would be turned from truth unto fables. But, now, He never said I was an evangelist. He said, "Do the work of an evangelist." Paul telling Timothy, see. Did you notice how it says? He didn't say, "Now, you have been called to be an evangelist." It said, "Do the work of an evangelist," see. Now, we notice there then… Now, if I would say with all my heart and the best of my knowledge, that has been fulfilled to the letter. Just exactly. And that's thirty years ago.
11
Merket du noen gang, og jeg la ikke merke til det før i mai i fjor, at jeg aldri hadde lest mer av den Skriften enn det? Det var alt jeg leste, fordi det virket som om det var nok. Det fortalte meg å forkynne Ordet, tåle lidelser, og være tålmodig, fordi tiden ville komme da folk ikke lenger ville tåle sunn lære. De ville heller etterstrebe lærere som kunne tilfredsstille deres egen lyst, ha "kløende ører" og vende seg bort fra sannheten til fabler.
Men, nå, Han sa aldri at jeg var en evangelist. Han sa, "Gjør evangelistens arbeid." Paulus sa dette til Timoteus, skjønner du. La du merke til forskjellen? Han sa ikke: "Du er kalt til å være en evangelist." Han sa: "Gjør evangelistens arbeid." Nå, hvis jeg med hele mitt hjerte og beste kunnskap skulle si, så er det oppfylt til punkt og prikke. Akkurat som det står. Og det er tretti år siden.
12
And so far as I know, that every vision that He's ever give me has been fulfilled except the one that I'm … a change in my ministry, to where I'm to pray for people in a little place like a little room under a tent, or a big auditorium or something. It looked, to me, like a tent. You remember that, two or three years ago? Most all of it was brought to pass. I was to go down in Mexico, and how it would rain that night and what would take place down there. And He told me my ministry of the first pull. Remember about catching the little bitty fish, or missing it? Second one was a small fish. But then He told me, "On the third pull, don't fail, see. And don't tell people." I'm always trying to explain what I'm trying to do. He let me know not to tell people what you're doing. Just do what He tells me to do and let it alone, see.
12
Så langt jeg vet, har hver visjon Han har gitt meg blitt oppfylt, bortsett fra den som gjelder en endring i tjenesten min. Denne visjonen innebærer at jeg skal be for folk i et lite rom under et telt eller i et stort auditorium, noe som for meg så ut som et telt. Husker dere det, to eller tre år siden? Det meste av dette har gått i oppfyllelse. Jeg skulle dra til Mexico, og det skulle regne den natten, og hva som ville skje der nede. Han fortalte meg om min tjeneste med den første trekkkraften. Husk å fange den lille fisken, eller å miste den? Den andre trekkraften var en liten fisk. Men så fortalte Han meg: "På den tredje trekkraften, ikke svikt, se. Og ikke fortell folk." Jeg prøver alltid å forklare hva jeg prøver å gjøre. Han lot meg vite at jeg ikke skulle fortelle folk hva jeg gjør. Bare gjør det Han sier til meg, og la det være, skjønner du.
13
But I'm that type of person, I have no secrets, so I just tell everything I know. So, that's just the breed, I guess. But I try… I love people, and I want people to be saved so bad till I try to tell them everything I know, unless it's something He's told me not to tell, of course, so that they won't miss it, see. I want them to see it so close that there'll be no error in it.
13
Men jeg er en slik person som ikke har noen hemmeligheter; jeg forteller alt jeg vet. Det er vel bare mitt vesen. Men jeg prøver... Jeg elsker mennesker og ønsker så inderlig at de skal bli frelst, derfor prøver jeg å dele alt jeg vet med dem, med mindre det er noe Han har bedt meg om å holde for meg selv, selvfølgelig. Jeg vil ikke at de skal gå glipp av noe. Jeg ønsker at de skal forstå det så klart at det ikke er noen feil i det.
14
Now, that come to pass just exactly. Now remember, the charge was, if we'll study that for a moment, "I charge thee before God, and the Lord Jesus Christ, who shall judge the quick and the dead at His appearing in His kingdom," see. "…charge you before God, and Christ, that you preach the Word." And so help me, till this night, as far as I have any knowledge of, I've never preached nothing but the Word, see, and stayed right with it. It's been a lot of trouble, and I've went through lots of persecutions and lots of trials, had to separate from many precious friends because of that very statement, "Preach the Word."
14
Dette skjedde nøyaktig som forutsagt. La oss studere anklagen et øyeblikk: "Jeg pålegger deg for Guds og Herren Jesus Kristus' åsyn, Han som skal dømme levende og døde ved Sin åpenbaring og i Sitt rike," se. "…pålegger deg for Guds og Kristi åsyn at du forkynner Ordet." Så sannelig, til denne natten, så langt jeg har kunnskap om, har jeg aldri forkynt noe annet enn Ordet og holdt meg til det. Det har vært mange vanskeligheter, og jeg har opplevd mye forfølgelse og mange prøvelser, og jeg har måttet skille meg fra mange kjære venner på grunn av nettopp dette utsagnet: "Forkynn Ordet."
15
You remember in the vision, or, the little translation as I would call it, recently, where I was taken and saw those people and looked back to myself and all those millions there. And I said, "I want to see Jesus."
And He said, "He's higher."
Well, see, when people die, they don't immediately go up with God. Now, I'm sure you'll understand that. Maybe I ought to explain it the best that I can. Are you in a hurry then? Let's take our time then and try to make it just as clear as I can.
15
Husker du synet, eller den lille overføringen som jeg ville kalle det, nylig, hvor jeg ble tatt med og så de menneskene og så tilbake på meg selv og alle de millioner der. Og jeg sa, "Jeg vil se Jesus."
Og Han sa, "Han er høyere."
Vel, se, når folk dør, går de ikke umiddelbart opp til Gud. Nå, jeg er sikker på at du forstår det. Kanskje jeg burde forklare det så godt som jeg kan. Har du det travelt? La oss ta oss tid og forsøke å gjøre det så klart som mulig.
16
Now, when we come along, we remember that we live here in three dimensions. And I don't know whether I can name them or not. One of them is light, and the other is matter. Tommy, you remember what the third is, huh? Atom? Time. Right. Now, light, matter, and time. And our five senses contact them dimensions. Our sight contacts light, our feeling contacts matters, and so forth.
16
Vi lever i tre dimensjoner. Jeg er ikke sikker på om jeg kan nevne dem alle, men en av dem er lys, og en annen er materie. Tommy, husker du hva den tredje er? Atom? Tid. Riktig. Altså lys, materie og tid. Våre fem sanser oppfatter disse dimensjonene; synet vårt oppfatter lys, berøringssansen oppfatter materie, og så videre.
17
Now, but we have contact through science, the fourth dimension, as it was. Because coming right through this building now comes pictures, voices of radio, pictures on television, that our senses does not contact that, but yet they have a tube or a crystal that picks up those ether waves and manifests them. So, you see, right in this building now is live actions of people, in the air, live voices. They're here. We know it. They're absolutely the truth. And the only thing you do, they catch it on… I don't understand the mechanics of those things that science has invented, but we know that it proves to us there is a fourth dimension.
Now, the fifth dimension is where the sinner, the unbeliever dies and goes to. The fifth dimension is kind of, well, the horrible dimension. Now this man…
And when a Christian dies, he goes into the sixth dimension.
And God is in the seventh dimension.
Now then, you see, the Christian when he dies, he goes under the altar of God, right into the presence of God, under the altar. And he's at rest.
17
Vi har nå kontakt gjennom vitenskapen, den fjerde dimensjonen, som man kan si. Gjennom denne bygningen kommer bilder og stemmer via radio og TV som våre sanser ikke kan oppfatte direkte. Likevel har vi et rør eller en krystall som fanger opp disse eterbølgene og manifesterer dem. Så, her i bygningen finnes det levende handlinger av mennesker i luften, levende stemmer. De er her. Vi vet det. Det er absolutt sant. Det eneste vi gjør er å fange det opp med… Jeg forstår ikke mekanikken bak disse vitenskapelige oppfinnelsene, men vi vet at det viser oss at det finnes en fjerde dimensjon.
Den femte dimensjonen er hvor synderen, den vantro, dør og går til. Den femte dimensjonen er på en måte, vel, den fryktelige dimensjonen.
Når en kristen dør, går han inn i den sjette dimensjonen.
Og Gud er i den syvende dimensjonen.
Så, når en kristen dør, går han under Guds alter, rett inn i Guds nærvær, under alteret. Og han hviler der.
18
To break it down. When a man has a nightmare, he's not altogether asleep, neither is he awake. He's between sleep and awake, and that's what makes him have that horrible shaking and screaming, because he's not asleep, he's not awake. And to take that, shows where a man goes when he dies unconverted. He's lived his time up, he's dead on earth; and he cannot go in the presence of God, because he's not fit to go there without the blood. And he's caught. And he cannot come back to earth, because his time's finished here on earth, and he's caught between, and he's in a nightmare, see. He can't go in the presence of God, to rest. Be can't come to earth, because his time's up. He's in a nightmare, and there he stays until the day of the judgment. A horrible thing to be in, see.
And now in this vision, I believe I was caught to that sixth dimension, looking back down here and could see back. See, the sight isn't exactly with the eyes that's earthly. But sight is a greater thing than… The sight that they have there, their contact is far beyond any contact that our natural senses would contact.
18
Når en mann har et mareritt, er han verken helt i søvn eller helt våken. Han er fanget mellom søvn og våken tilstand, og dette gir ham de grusomme rystelsene og skrikene. Han er ikke helt i søvn, og han er ikke helt våken. Dette illustrerer tilstanden til en uomvendt når han dør. Hans tid på jorden er omme, han er død, og han kan ikke gå inn i Guds nærvær fordi han ikke er renset i blodet. Han er fanget i en mellomtilstand. Han kan ikke vende tilbake til jorden fordi hans tid der er avsluttet, og han er dermed fanget i et mareritt. Han kan ikke komme inn i Guds nærvær for å hvile, og han kan heller ikke vende tilbake til jorden. Han forblir i denne marerittstilstanden frem til dommens dag. En forferdelig tilstand å være i.
I denne visjonen tror jeg at jeg ble ført til den sjette dimensjon, hvor jeg kunne se tilbake på jorden. Synet der er ikke nøyaktig det samme som det jordiske synet. Synet der er langt større og mer omfattende enn noe våre naturlige sanser kan oppfatte.
19
Here sometime ago I was explaining it. I was looking at a television picture where they let a man down, I think two mile or a mile deep in the ocean, and they had ray lights that went out. They was showing marine life. And there come fish by, horrible-looking creatures. That, it's midnight, ink black down there. And they had phosphorous on their nose and they had no eyes. Now, they have to be fed, so it looked like, to find their food, they were guided with another sense; not sight, 'cause they didn't have eyes, couldn't use them down there. But they were guided with another sense that they could contact their food. And I thought, "If I could have control of that little fish with my sight, how much greater could I supply his food and lead him places, how much greater my sight is than his radar he contacts," see. And I thought, "If I could just lead him!"
Then it come to me, "If I could only surrender myself to God, how much greater is the sight and senses of God, who could guide us much more than the things that we see, because the faith that He supplies us is the evidence of things not seen with our eyes." Then if that little fish could never come up to the top of the water like other fish, because he's pressurized. You bring him up, he would explode. No more than we can go up higher and keep from exploding. We are pressurized for the place that we live.
19
For en tid tilbake forklarte jeg dette. Jeg så på et TV-program hvor de senket en mann ned, jeg tror det var to eller en mil ned i havet, og de hadde strålelys som lyste ut. De viste frem livet i havet. Det kom fisk forbi, forferdelige skapninger. Der nede var det bekmørkt, som midnatt. De hadde fosfor på nesen og ingen øyne. De må jo bli matet, så det så ut til at for å finne maten sin brukte de en annen sans enn synet, for de hadde ingen øyne og kunne ikke bruke dem der nede. De ble guidet av en annen sans til å finne maten sin. Jeg tenkte: "Hvis jeg kunne kontrollere den lille fisken med synet mitt, hvor mye bedre kunne jeg ikke forsyne den med mat og lede den til forskjellige steder, hvor mye bedre mitt syn er enn radaren den bruker for å navigere." Og jeg tenkte: "Hvis jeg bare kunne lede den!"
Så kom det til meg: "Hvis jeg bare kunne overgi meg til Gud, hvor mye større er ikke Hans syn og sanser, som kan lede oss langt bedre enn det vi ser, fordi troen Han gir oss, er beviset på ting vi ikke ser med våre øyne." Så, kan den lille fisken aldri komme opp til overflaten som andre fisker, fordi den er tilpasset trykket der nede. Tar man den opp, vil den eksplodere. På samme måte kan ikke vi gå høyere uten å eksplodere. Vi er tilpasset det trykket vi lever i.
20
But now if that little fish could ever come up here and be me, would he ever want to be that little fish again down in that midnight blackness? He'd never want to be a fish no more, because he's something greater than a fish, he's a man; his senses are greater, his understanding is greater, his intelligence is supreme. Then multiply that by ten million, then you get what it is when you pass from this into the presence of God yonder, where the human being is so much farther than what we are here. You'd never want to be a human being like this no more, down in this pesthouse of sickness and corruption. It's been that in my heart, that I've tried these thirty years to preach the gospel around the world, to tell people that there is a heaven to gain and there's a hell to shun, and there is a God that loves you and a redeeming power that's laying ready to pick you up at any time that you're ready to receive it.
20
Men hvis den lille fisken noen gang kunne komme opp hit og bli meg, ville den da ønske å være en liten fisk igjen nede i det svarte dypet? Aldri. Den ville aldri ønske å være en fisk igjen, fordi den nå er noe større enn en fisk, den er en mann. Hans sanser er bedre, hans forståelse større, hans intelligens overlegen. Multiplicer det med ti millioner, så forstår du hva det betyr å gå fra dette livet og inn i Guds nærvær, hvor mennesket er så mye mer enn hva vi er her. Man ville aldri ønske å være et menneske som dette igjen, nede i denne pesthulen av sykdom og korrupsjon. Dette har ligget i hjertet mitt, og jeg har i tretti år prøvd å forkynne evangeliet rundt om i verden, for å fortelle folk at det finnes en himmel å vinne og et helvete å unngå, og at det finnes en Gud som elsker deg og en forløsningskraft som venter på å løfte deg opp når som helst du er klar til å motta den.
21
Like a man drowning, a rope hanging there, he thinks, "Well, the rope, I could pull myself out, but I'm not worthy to get the rope." The rope was put there for that very purpose, for you to pull yourself out there. That's the reason Jesus Christ died, for the very purpose of saving sinners. And he dangled the rope of eternal life, which this very night will pass over every sinner's head in here, and a welcome sign hanging on it, "Come up out of it." If you wish to do it, the preparation is made.
21
Som en mann som drukner og ser et tau hengende der, tenker han: "Vel, tauet kunne jeg brukt til å dra meg opp, men jeg er ikke verdig til å ta tak i tauet." Tauet ble satt der nettopp for den hensikten, for at du skal dra deg opp. Det er grunnen til at Jesus Kristus døde, med den konkrete hensikten å frelse syndere. Han senket tauet av evig liv som denne kvelden vil passere over hodet på hver synder her inne, med et velkomstskilt hengende på det: "Kom opp av det." Om du ønsker det, er forberedelsene gjort.
22
Now, when I seen that place and that condition that those people were in, and how beyond anything that this world could ever think of, it was glorious. There could not be sin there, no death or nothing could enter that spot. And there was no difference between men and women, only the sex glands was gone from them. And there could never be no more adultery, no more nothing. But she was still a woman in the way of figure, and man was still figure, and they'll forever be that way. Because when God…
22
Da jeg så stedet og tilstanden disse menneskene var i, var det herligere enn noe denne verden kunne forestille seg. Synd kunne ikke eksistere der, ingen død eller noe annet kunne komme inn til det tomme området på lydbåndet. Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner, bortsett fra at kjertlene som skiller kjønnene, var borte fra dem. Adulteri kunne aldri eksistere der igjen, ingenting kunne det. Likevel var hun fortsatt kvinne i form, og mannen var fortsatt mann i form, og de vil alltid være slik. Fordi når Gud...
23
Now this might be good, some of you high school kids that's getting this stuff taught into you here about evolution. Now, I believe in evolution, but not in the way that man evoluted from some lower specie. Their own theory backfires upon them when they try to hybreed anything, it won't breed itself back. So, you see, it's backfired on them.
23
Dette kan være relevant for dere ungdomsskoleelever som lærer om evolusjon. Jeg tror på evolusjon, men ikke på at mennesket har utviklet seg fra lavere arter. Deres egen teori slår tilbake på dem når de prøver å krysse noe; det kan ikke reprodusere seg selv tilbake. Så, som dere ser, har det slått tilbake på dem.
24
Now, I believe that when God begin to bathe the earth, maybe the first thing He did come forth with was a jellyfish, and from that to a frog, and on up. But, you see, it continually come closer and closer to the image of man, and man was a reflection of God. And that's the reason that grass become evoluted, maybe grass, and then from grass come flowers, from flowers come shrubs from shrubs come trees. Why? It's a picture of the tree of life standing on the other side. And everything on this side that's natural is a shadow of the supernatural or the eternal on the other side. Therefore, as long as there's a born again Christian on the earth, and we got a body here like this, it's the very reflection of one that's waiting on the other side where there is no death and sorrow. And that's what makes our hearts hunger for such as that. See, there's something in us that calls out. We just… There's something that tells us it's there. I believe through these years… I apologize before God and the people, of being stupid and making many mistakes. But through these many years I have been privileged to see many millions of people come into the kingdom of God, and have been thankful to the Lord to let me lead them there. And I believe they'll be there on that day.
24
Jeg tror at når Gud begynte å oversvømme jorden med liv, var kanskje det første Han skapte en manet, og derfra en frosk, og så videre. Men, ser du, det kom stadig nærmere og nærmere bildet av mennesket, og mennesket var en refleksjon av Gud. Og det er grunnen til at gress kanskje utviklet seg til blomster, deretter til busker, og fra busker til trær. Hvorfor? Det er et bilde på livets tre som står på den andre siden. Alt på denne siden som er naturlig, er en skygge av det overnaturlige eller evige på den andre siden. Derfor, så lenge det finnes en gjenfødt kristen på jorden, og vi har en kropp som denne, er det en refleksjon av en som venter på den andre siden hvor det ikke finnes død og sorg. Og det er dette som får hjertene våre til å lengte etter noe slikt. Ser du, det er noe i oss som roper ut. Vi føler at noe forteller oss at det finnes der. Gjennom årene… Jeg ber Gud og folk om unnskyldning for å ha vært dum og gjort mange feil. Men gjennom disse mange årene har jeg vært privilegert å se mange millioner komme inn i Guds rike, og jeg er takknemlig til Herren for å ha latt meg lede dem dit. Og jeg tror de vil være der på den dagen.
25
Now, the vision was fulfilled. And how I ever come to ever stop, not knowing it, on that 5th verse. That's all I ever read. But there's some more to that chapter, several more verses. Now, you might, in your hotel room or home tonight, soon as we dismiss, read the rest of that, 'cause I've got several scriptures wrote out here that I want to refer to, and notes that I want to refer to. And I want you to read it when you go home. I'll quote it, it'll be on the tape. You want to mark some of it down, why, it'll be all right.
25
Visjonen ble oppfylt. Og hvordan jeg noensinne kom til å stoppe uten å vite det, på det femte verset. Det er alt jeg noen gang leste. Men det er flere vers i det kapitlet. Jeg anbefaler deg å lese resten av kapitlet, enten på hotellrommet ditt eller hjemme i kveld, så snart vi avslutter. Jeg har flere skriftsteder skrevet ned her som jeg vil referere til, samt notater. Jeg vil at du skal lese det når du kommer hjem. Jeg vil sitere det, og det vil være på lydbåndet. Hvis du vil notere noe av det, er det helt greit.
26
Now, do you believe that men and women, which I know you do, are led by the Spirit of God to do things? See? And Jesus was our pattern. If you would notice it, I want to turn, you turn with me, to St. Luke, the 4th chapter, just a minute. And I want to show you something striking. And just so we won't get to too much of these references, but that you'll be able to read with me here, on this one, for just a few moments. St. Luke, the 4th chapter and the 14th verse, we begin. Now watch real close here if you want to see something happen, this paralleled. Now notice.
And Jesus returned in the power of the Spirit unto Galilee: … He returned in the power of the Spirit unto Galilee: and there went out a fame of him throughout all the regions around about.
And he taught in their synagogues, being glorified of all.
And he came to Nazareth, where he had been brought up: and, as his custom was, he went into the synagogue on the sabbath day, and stood up for to read.
And there was delivered unto him the book of the prophet Esaias. And when he had opened the book, he found the place where it was written,
The Spirit of the Lord is upon me, because he hath anointed me to preach the gospel to the poor; he hath sent me to heal the brokenhearted and to preach deliverance to the captives, and to recover sight to the blind, and to set at liberty them that are bruised.
And to preach the acceptable year of our Lord.
And he closed the book, …
26
Tror du at menn og kvinner, som jeg vet at du gjør, blir ledet av Guds Ånd til å gjøre ting? Se her, Jesus var vårt forbilde. Jeg vil at du skal merke deg dette. La oss slå opp i Lukas, kapittel 4, et øyeblikk. Jeg vil vise deg noe slående. For at vi ikke skal bli overveldet av referanser, vil jeg at du leser med meg akkurat her, i noen få minutter. Lukas, kapittel 4, vers 14, begynner vi. Følg nøye med hvis du vil se noe parallelt. Legg merke til.
"Jesus vendte tilbake i Åndens kraft til Galilea: ... Han vendte tilbake i Åndens kraft til Galilea og et rykte om Ham spredte seg gjennom hele området omkring.
Og Han lærte i deres synagoger og ble æret av alle.
Han kom til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. Som Han pleide, gikk Han inn i synagogen på sabbaten og reiste Seg for å lese.
De rakte Ham profeten Esaias' bok. Da Han åpnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet:
Herrens Ånd er over Meg, fordi Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede de som har et sønderknust hjerte, for å forkynne frihet for fanger, og gjenopprettelse av synet for de blinde, for å sette de undertrykte i frihet,
og for å forkynne et nådens år fra Herren.
Så lukket Han boken..."
Legg merke til hvordan Jesus ble ledet av Ånden til å utføre sitt arbeid. Dette viser hvordan både menn og kvinner kan bli ledet av Guds Ånd i sine liv.
27
Now, if you want to, if you want a reference to that, I've got it here, just a moment, if I maybe pick it up out of the marginal reading here. If you notice, that's also you'll find it over in Mark and different places, but in Isaiah 61:1 and 2. Now, isn't it strange that He stopped right there, and the very next verse… That was what was applied to His first coming. And the second, next verse, is applying to His second coming, at judgment. He stopped and closed the book. If any of you are reading a Scofield Bible, you'll find a footnote on it there, see. Watch your footnote of Mark 2, a footnote, see, and you'll notice there a comparison with the message quoted in Isaiah 61:1 and 2. The instance of where the Scripture here, preaching, Jesus was to preach the acceptable year of the Lord; and the next verse comes out with His coming in judgment, see. And you see how He stopped right at that.
27
Hvis dere vil ha en referanse til det, har jeg det her, bare et øyeblikk, så kan jeg hente det fra margen. Hvis dere legger merke til det, finner dere det også i Markus og forskjellige steder, men i Jesaja 61:1 og 2. Er det ikke merkelig at Han stoppet der, og den aller neste vers... Det som ble anvendt på Hans første komme. Og det andre, neste vers, gjelder Hans andre komme, ved dom. Han stoppet og lukket boken. Hvis noen av dere leser en Scofield-bibel, finner dere en fotnote der. Se på fotnoten til Markus 2, en fotnote, og dere vil merke en sammenligning med budskapet som siteres i Jesaja 61:1 og 2. Her, der Skriften sier at Jesus skulle forkynne et velbehagelig år fra Herren; og det neste verset handler om Hans komme i dom. Dere ser hvordan Han stoppet rett der.
28
And how I never noticed that, and how I'd always stop at this 5th verse, "For the time will come when they do not endure sound doctrine, but will heap themselves with teachers, having itching ears, and will be turned from the truth to fables. But do the work of an evangelist, make full proof of your ministry," see. And by God's help and grace I've tried to do that. And I want my friends, both here and out into the lands where the tapes will go, the reason that I have took the stand that I have for the Word, is this very reason. "Preach the Word." That's the reason I would not tolerate with any of the creeds, any of the denominations, because I have been commissioned of God to stay with the Word. Now if anybody else wants to do anything else, that's up to them.
28
Jeg har aldri lagt merke til dette før, men jeg har alltid stoppet ved dette femte verset: "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men skal etter sine egne lyster ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem; de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste," se. Med Guds hjelp og nåde har jeg prøvd å gjøre nettopp det. Jeg vil at mine venner, både her og de som vil høre lydbåndene andre steder, skal forstå at årsaken til at jeg har stått fast ved Ordet, er denne grunnen. "Forkynn Ordet." Derfor kan jeg ikke akseptere noen av trosbekjennelsene eller konfesjonene, fordi jeg har fått oppdrag fra Gud om å holde meg til Ordet. Nå, hvis noen andre ønsker å gjøre noe annet, er det opp til dem.
29
And if you notice, in the vision that I had of my ministry, it was I've never crossed those trees. I have never proselyted. I have never said, "All you trinitarians be oneness" or "all you oneness be trinitarians." I have planted in their own vessels. Just exactly. I went to the trinitarian, I went to the oneness, I went to everybody, and stayed between and never joined any of them; but stayed between, being a brother, just exactly what that vision said do. And I've ate the fruit from both sides, salvation on both sides.
29
Merk at i visjonen om min tjeneste, har jeg aldri krysset de trærne. Jeg har aldri vervet andre eller sagt: "Alle dere trinitarer, bli enhetsforkjempere" eller "Alle dere enhetsforkjempere, bli trinitarer." Jeg har plantet i deres egne kar, nøyaktig som visjonen sa. Jeg har besøkt både trinitarer og enhetsforkjempere, og alle andre, uten å slutte meg til noen av dem. Jeg har holdt meg i midten, som en bror, akkurat som visjonen forutsa. Og jeg har høstet frukt fra begge sider, frelse fra begge leire.
30
And now, did you notice, there's many trinitarian people sitting here, there's many oneness, and there's many different ones. But how little you would be to fuss about it, because if that part of the vision was true, the other part's true, too. Both fruits was found in the cross, see. Both of them was in the cross, all clustered together, and both plums and pear, or plums and apples rained down on me there. Both of them. All found in the cross, because they all believe in God and are filled with the Holy Ghost, and have the Christian works and signs following.
Now, the denomination won't have nothing to do with it. It'll be the born again that will have anything to do with it. It'll be your experience with God that will have to do with it. Now, we see so much of that. I've got several scriptures here that I'd like to refer to. Maybe I will a little later on.
30
La oss merke oss at her sitter både mange trinitariere, mange enhetstroende og andre fra forskjellige konfesjoner. Men hvor smålig det ville være å krangle om dette, fordi hvis én del av visjonen var sann, er den andre delen det også. Begge fruktene ble funnet på korset. Både plommer og epler regnet ned over meg der. Alt ble funnet på korset, fordi de alle tror på Gud, er fylt med Den Hellige Ånd, og har kristne gjerninger og tegn etter seg.
Konfesjonen har ingen betydning. Det er de gjenfødte som vil ha noe å si. Det er din erfaring med Gud som teller. Nå ser vi mye av dette. Jeg har flere skriftsteder jeg gjerne vil referere til, kanskje litt senere.
31
But now I want to take you from the 5th verse, on down to the 18th verse. And now to save time, I won't read it. But now Paul, starting off over here in Timothy again, if you notice how he begin to speak, it's pathetic. Now if you notice after the 5th verse.
For I am now ready to be offered, and my time of … departure is at hand. [Fixing to leave the scene. Starts off, see, "I have … (Now, watch.) I'm ready."] … and my departure is at hand.
I have fought a good fight, I have finished my course, I have kept the faith:
Henceforth there is laid up for me a crown of righteousness, which the Lord, the righteous judge, will give me at that day: and not to me only, but … all them also that love his appearing.
And then he goes ahead to tell, "Do all … do these things." What? For him to bring the coat. Now we start right off, and he says:
… Demas has forsaken me, …
There must come a time in his ministry when he was a young evangelist, a young prophet, everybody was for him. But now you notice on down in here, it said:
… all men has forsaken me: … [what for? the Word.]
31
Nå vil jeg ta dere fra vers 5 til vers 18. For å spare tid, vil jeg ikke lese hele avsnittet. Men Paulus begynner her i Timoteus igjen, og hvis dere legger merke til hvordan han begynner å tale, er det gripende. Etter vers 5 sier han:
"For jeg er nå blitt ofret, og tiden for min avreise er nær. [Han forbereder seg på å forlate scenen. Han begynner, se, 'Jeg er klar.'] ... og min avreise er nær.
Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen:
Så ligger nå rettferdighetens krone ferdig for meg, som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen, og ikke bare meg, men også alle dem som har elsket Hans åpenbarelse."
Han fortsetter deretter med å si, "Gjør dette ... bring kappen." Nå fortsetter han og sier:
"... Demas har forlatt meg ..."
Det må ha kommet en tid i hans tjeneste da han var en ung evangelist, en ung profet, og alle støttet ham. Men nå ser vi videre nedover her at det står:
"... alle har forlatt meg ... [hvorfor? For Ordet.]"
32
When Jesus, the young prophet of Galilee, He got a time and He was forsaken. All men who stay with God's Word gets to that place where they are forsaken by the world and the religious world. Jesus fed five thousand, one day, and they picked up baskets full of fragments off of five loaves and two fishes. And the very next day, I believe it was, He begin to come down with the Word, and all of them begin to depart from Him. And He looked around to the disciples, and said, "Will you go, also?" Even seventy of His own ordained ministers left Him. And He said, "Will you go, also?"
And then Peter spoke those notable words, by saying, "Lord, where would we go? Thou only has eternal life."
32
Da Jesus, den unge profeten fra Galilea, opplevde en tid hvor Han ble forlatt. Alle som holder fast ved Guds Ord, kommer til et punkt hvor de blir forlatt av verden og den religiøse verden. Jesus mettet fem tusen en dag, og de samlet opp kurver fulle av matrester fra fem brød og to fisker. Allerede neste dag, tror jeg det var, begynte Han å forkynne Ordet, og alle begynte å forlate Ham. Han så på disiplene og spurte: «Vil dere også gå?» Selv sytti av Hans egne ordinerte tjenere forlot Ham. Og Han spurte igjen: «Vil dere også gå?»
Da uttalte Peter de bemerkelsesverdige ordene: «Herre, hvor skulle vi gå? Du har det evige livs Ord.»
33
Notice. But the time come when the forsaking time come, and it's got to come. It must come. And now I've got several prophets and things in here to refer to, to prove to you that that time come. And it's arrived for me. No need of trying to rub away from it, it's here and you just must take it. They didn't rub away from it, they stood and took it, and not being ashamed of the gospel.
You notice Paul, "I've fought a good fight. I've finished my course. I've kept the faith." Oh, my! On down here it said, "I've fought with beasts. And I was delivered out of the lions' mouth." And the things that he went, God was good to him. But the time had come when he was going to depart.
33
Merk. Men tiden kommer når frafallet skal skje, og det må skje. Og nå har jeg flere profeter og hendelser å referere til, for å bevise at den tiden er her. Den er kommet for meg. Ingen vits i å prøve å unngå det, den er her og du må bare akseptere det. De unngikk det ikke, de sto fast og skammet seg ikke over evangeliet.
Legg merke til Paulus: "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen." Å, min! Videre står det: "Jeg har kjempet mot ville dyr og ble reddet ut av løvens gap." Gud var god mot ham gjennom alt det han opplevde. Men tiden var kommet for ham å dra videre.
34
Now, let's just wonder why would a man, a minister, associate like Demas was to Paul, ever leave Paul?
You know Brother Baxter, many of you remember him. He used to read about Demas. He said, "You know what I'm going to do, Brother Branham, when I get to heaven, the first thing I'm going to do?"
And I said, "What?"
He said, "I'm going to walk right up and find out where Demas is, I'm going to sock him just as hard as I can." And said, "He's going to turn around and say, 'Baxter, what'd you do that for?' " He said, "Why did you leave poor little Paul when everybody forsaken him?" I don't prescribe to that, I don't believe they'll have some fights up there, but I just thought about Brother Baxter saying that 'cause he felt so sorry for Paul.
34
La oss undre oss litt: Hvorfor skulle en mann, en predikant som Demas, som var tilknyttet Paulus, forlate Paulus?
Dere husker kanskje Bror Baxter. Mange av dere husker ham. Han pleide å lese om Demas. Han sa: "Vet du hva jeg skal gjøre, Bror Branham, når jeg kommer til himmelen, det første jeg skal gjøre?"
Jeg spurte: "Hva?"
Han svarte: "Jeg skal gå rett bort og finne ut hvor Demas er, og så skal jeg slå ham så hardt jeg kan." Så sa han: "Demas kommer til å snu seg rundt og spørre: 'Baxter, hvorfor gjorde du det?' og jeg vil svare: 'Hvorfor forlot du stakkars lille Paulus da alle andre hadde forlatt ham?'"
Jeg støtter ikke den tanken; jeg tror ikke det vil være noen slagsmål der oppe, men det fikk meg til å tenke på Bror Baxter som sa dette fordi han følte seg så lei seg for Paulus.
35
Well, what had Paul done? He had preached just as loyal as he could, and the Holy Spirit was on him. And when he wrote down there about those lady ministers and things, I imagine there was a blow up. Said, "Let the women keep silent in the churches, not permitted them to speak," and him in jail right then.
Could you imagine what some of them bishops said, "Huh! That guy up there in jail, what business has he got writing down here with us? See? And he's got Timothy, a winebibber, with him. So here he is up there now, that he's feeding Timothy on wine, and here he is laying in jail, and writing down, tell us what the Holy Ghost ought to tell us to do."
But he said this, "What? … come the word of God out of you? And came from you only. If any man thinks himself to be spiritual or a prophet, let him acknowledge that what I write is the commandments of the Lord," see.
35
Hva hadde Paulus gjort? Han hadde forkynt så trofast som han kunne, og Den Hellige Ånd var over ham. Når han nedskrev instruksjoner om kvinnelige forkynnere, kan jeg forestille meg at det skapte oppstandelse. Han sa: "La kvinnene tie i menighetene, de har ikke lov til å tale," og han satt i fengsel da han skrev dette.
Kan du forestille deg hva noen av biskopene sa? "Hva? Den mannen som sitter i fengsel, har han noe å gjøre med å gi oss instruksjoner? Og han har Timoteus, en vinsmaker, med seg. Han gir Timoteus vin og sitter selv i fengsel, og så skriver han til oss om hva Den Hellige Ånd skal si til oss."
Men Paulus sa: "Har Guds Ord utgått fra dere? Eller er det bare fra dere det kom? Hvis noen mener seg å være åndelig eller en profet, la ham erkjenne at det jeg skriver, er Herrens bud."
36
See, the time comes, friends. And I want the people in the land that the tapes goes to, to remember that the separating time has to come. It must do it. I don't know how far I am from the end time, the end of the road. I don't know. That's up to God. I don't know what tomorrow is, and I don't know what it holds, but I know who's holding it. So that's where my faith is built, on that.
Now, I imagine Demas didn't forsake him and start off to nightclubs. I don't imagine Demas did that, 'cause Demas was a Spirit-filled man. He was a great helper. If you ever took the history of Demas, he was a notable preacher, a fine cultured man, highly polished, educated. He was a smart man. But why would he forsake Paul? That's the thing. What made him do it, forsake Paul? I don't believe he wanted to go to a nightclub or anything. But I believe it was God separating Paul. Now I imagine Demas…
36
Se, tiden kommer, venner. Jeg ønsker at folkene i landene der lydbåndene går til, skal huske at adskillelsestiden må komme. Den må det. Jeg vet ikke hvor nær jeg er enden, slutten av veien. Jeg vet ikke. Det er opp til Gud. Jeg vet ikke hva morgendagen bringer, men jeg vet hvem som holder den. Så det er der min tro er bygget.
Nå, jeg kan ikke forestille meg at Demas forlot ham og begynte å gå på nattklubber. Jeg tror ikke Demas gjorde det, for Demas var en Åndsfylt mann. Han var en stor hjelper. Hvis du noen gang har studert historien om Demas, var han en fremtredende forkynner, en fin, kultivert mann, høyt utdannet og polert. Han var en klok mann. Men hvorfor forlot han Paulus? Det er spørsmålet. Hva fikk ham til å gjøre det, forlate Paulus? Jeg tror ikke han ønsket å gå på en nattklubb eller noe slikt. Men jeg tror det var Gud som skilte Paulus. Nå kan jeg forestille meg Demas ...
37
Let's take some of Demas' thoughts. As I was sitting down on the hillside, wondering the other day, about daylight, and I was thinking, "Why would Demas want to leave that fellow? Why would he leave that poor little preacher that led him to the Lord, the man who spearheaded the revival amongst the Gentiles, a prophet indeed?" No one could say but what he was a prophet. He was more than a prophet, he was an apostle, and a great and mighty apostle to the Gentiles. And Demas would've associated with Paul, had fellowship, and seen the Spirit of God move upon that man. And why would he turn his back on such a person as that, had been vindicated that he was a servant of Christ? Did you notice Paul here, "Loving this present world." Now, I don't think Demas backslid. I don't think he did that. But I think he got the wrong opinion of Paul.
37
La oss se nærmere på noen av Demas' tanker. Som jeg satt på åssiden forleden dag og funderte, tenkte jeg på dagslys og undret, "Hvorfor ville Demas forlate den mannen? Hvorfor forlot han den lille forkynneren som førte ham til Herren, mannen som ledet vekkelsen blant hedningene, en ekte profet?" Ingen kunne benekte at han var en profet. Han var mer enn en profet; han var en apostel, og en stor og mektig apostel for hedningene. Demas hadde hatt fellesskap med Paulus, sett Guds Ånd virke gjennom ham. Hvorfor snu ryggen til en slik person, som hadde vist seg å være en tjener for Kristus? Paulus nevner, "Elsket denne nåværende verden." Nå, jeg tror ikke Demas falt fra. Jeg tror ikke det. Men jeg tror han fikk et feilaktig syn på Paulus.
38
Now, Demas come out of a rich family and he was wealthy, and money sometimes means religion to people. Like they say in California, "If you haven't got three Cadillacs, you're not spiritual." So it means, if you're not successful, if you don't have the finest church there is in the city, the people won't go. It's almost that way here. Proves to you… You've got to have the finest church in the country, or they say, "Oh, you mean you joined up with a little bunch like that?"
Did you know our Lord didn't have a place to lay His head? Did you know He only owned one coat? See? And He was just kind of a person was pushed about. And He didn't have no place to lay his head. But they could have thought the same thing, and did, about Him.
38
Demas kom fra en rik familie og hadde mye penger, og penger kan noen ganger være som religion for folk. Som de sier i California: "Hvis du ikke har tre Cadillacs, er du ikke åndelig." Så det betyr at hvis du ikke er vellykket, og hvis du ikke har den fineste menigheten i byen, vil folk ikke komme. Det er nesten slik her også. Dette beviser at du må ha den beste kirken i landet, eller så sier folk: "Å, du mener du har sluttet deg til en liten gjeng som det?"
Visste du at vår Herre ikke hadde noe sted å hvile Sitt hode? Visste du at Han bare eide én kappe? Han var en person som ble skjøvet rundt, og Han hadde ingen steder å hvile sitt hode. De kunne ha tenkt det samme om Ham, og det gjorde de også.
39
And, now, I believe Demas saw a failing, seemingly, in Paul's ministry. I think that he thought the old fellow was washed up, before God. Now, he thought that a people that would pluck their eyes out to give to Paul…
Now, Paul said that, he said, "You would have, at least, plucked your eyes out, to give them to me." 'Cause Paul, we think, had bad eyes, 'cause he said, "I've wrote with such big letters." He said, "Big letter" but I've got the lexicon, and it says "with big letters." He was in Rome, in prison there. It was something wrong, he said his eyes had been bothering him since the heavenly vision. So the people would have plucked out their eyes, seeing Paul suffer, his eyes bothering him, and he suffering. And he asked the Lord to heal him, three times. And he said, "Except I would get exalted above the abundance of the revelation, there was sent to me a messenger of the devil that he might buffet me." Now, it would get pretty good, then hit him again. Then he'd get good, and hit him again.
39
Jeg tror Demas så svakheter i Paulus sin tjeneste. Han mente kanskje at Paulus, den gamle mannen, var oppbrukt i Guds øyne. Paulus sa at folket ville ha plukket ut øynene sine for å gi dem til ham. Paulus sa: "Dere ville i det minste ha plukket ut øynene deres for å gi dem til meg." Vi tror Paulus hadde dårlige øyne, ettersom han skrev med store bokstaver. I Roma, mens han satt i fengsel, nevnte han at øynene hadde plaget ham siden den himmelske visjonen. Folket ville ha ofret sine egne øyne for Paulus, som led mens øynene plaget ham. Han ba Herren om helbredelse tre ganger, men mottok svaret: "For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av åpenbaringens overflod, ble det sendt meg en satans engel for å slå meg." Han ville ha det bra en stund, før plagene kom tilbake. Slik fortsatte det, frem og tilbake.
40
You see, Paul had a ministry greater than all the rest of the apostles put together. Some of them could have said, "Well, I walked with Jesus." Why, men on the street walked with Him when He was here. But Paul saw Him in the pillar of fire after He was dead, buried, ascended into heaven, and returned back and called Paul, see, on the road down to Damascus. And he had a greater ministry than Matthew, Mark, Luke, or any of them others. He was far beyond them. And he said, "Except I get exalted now and say, 'Now, you fellows don't know nothing about it,' I seen the Lord after His resurrection."
Well, they say, "We walked with Him." Well, so did all them people down around in Galilee and Nazareth and through the country there. They all walked with Him.
40
Paulus hadde faktisk en større tjeneste enn alle de andre apostlene til sammen. Noen av dem kunne ha sagt, "Jeg vandret med Jesus." Vel, mennesker på gaten vandret også med Ham da Han var her. Men Paulus så Ham i ildsøylen etter at Han var død, begravet, oppsteget til himmelen, og vendt tilbake for å kalle Paulus på veien til Damaskus. Han hadde en større tjeneste enn Matteus, Markus, Lukas eller noen av de andre. Paulus overgikk dem alle. Han sa, "For at jeg ikke skal bli opphøyet og si, 'Dere vet ingenting om dette,' jeg har sett Herren etter Hans oppstandelse."
De andre kunne si, "Vi vandret med Ham." Men det gjorde også mange mennesker i Galilea, Nasaret og områdene rundt der.
41
But, you see, Paul had talked with Him and saw Him in the form that He was before he was made flesh, see. And He commissioned Paul in that state, while He was in that light. He commissioned Paul. And Paul had saw Him. And he said, "Except I get exalted, feel a little higher than some of you brethren, there was given to me a messenger of the devil," that keeps him beat down. And he said, "I sought the Lord three times to take it away from me. And He said, 'Saul, or Paul, My grace is sufficient.' " Then Paul said, "I'll glory in my infirmities, 'cause when I am weak then I am strong. See, I will glory in it!"
41
Paulus hadde snakket med Ham og sett Ham i den form Han var i før Han ble kjød. Han ga Paulus i oppdrag i denne tilstanden, mens Han var i lyset. Paulus hadde sett Ham, og han sa: "For at jeg ikke skal hovmode meg, fikk jeg en djevelens sendebud, som holder meg nede." Han sa videre: "Jeg ba Herren tre ganger om å ta det bort fra meg. Men Han sa: 'Saul, eller Paulus, Min nåde er nok for deg.'" Da sa Paulus: "Jeg vil heller rose meg av mine svakheter, for når jeg er svak, da er jeg sterk. Jeg vil rose meg av det!"
42
Now, did you notice now, a man that had a ministry greater than any of the rest of them that had been on the field, Paul, the greatest ministry of all of them, that had seen Jesus in a pillar of fire, and commissioned him to do what he done, and was a-vindicated by the same God, the same power, with signs and wonders beyond any question; and was so poor he only had one coat, preaching to a bunch of people that would have plucked their eyes out, and some of them millionaires. And yet Paul had one coat. He said, "Bring that coat, getting cold up here." He was in the mountain country. He only had one coat.
And Demas, to a man that was of high standing, high caliber, cultured, educated, and a rich man that had many changes of clothes, "That guy, was something wrong with him. That had so many friends that would pluck their eyes out to give it to him, and yet he was so poor he had one coat. Something was wrong with Paul."
42
La oss se nærmere på apostelen Paulus, som hadde den største tjenesten blant alle som hadde virket på den tiden. Paulus, som hadde sett Jesus i en ildsøyle og blitt gitt oppdraget av Ham, var bekreftet av samme Gud gjennom kraftfulle tegn og under. Til tross for dette, var han så fattig at han bare eide én kappe. Han forkynte for en gruppe mennesker som ville ha gitt sine øyne for ham, også blant dem millionærer. Likevel hadde Paulus bare én kappe. Han sa: "Bring den kappen, det blir kaldt her oppe." Han var i fjellområdet og hadde bare én kappe.
Demas var en mann av høy rang, høyt kaliber, og velutdannet. Han var rik og hadde mange klesskift. Overfor en mann som Paulus, som var så fattig at han bare eide én kappe til tross for alle vennene sine, trodde Demas at noe måtte være galt med Paulus. Han tenkte: "Hvordan kan en mann som har så mange venner, og som folk ville ha gitt sine øyne for, være så fattig at han bare eier én kappe? Noe må være galt med Paulus."
43
Oh, you know, that spirit don't leave the world, they still have it that way. Money ain't God. There's only one God, see. But people think because you have a big ministry you ought to own all this and all this, and all these great big things, and big schools and big so-and-so. God doesn't deal in them things. Or, at least, that's been my opinion. God deals with an individual. He never did ordain us to go do such things.
But Paul, with one coat, and he tells Timothy here to bring it to him because it was getting cold up there. A man that had a ministry that preached to the tens of thousands that Paul did, and a ministry that could do all kinds of miracles, and seen Jesus in a pillar of fire, commissioned him, and yet owned one coat. Demas said, "A fellow like that," he'd turn away from him.
43
Den ånden forlater ikke verden; den eksisterer fortsatt. Penger er ikke Gud. Det finnes bare én Gud. Noen tror at et stort virke betyr at man må eie masse eiendom, store skoler og annet. Men Gud arbeider ikke på den måten, etter min mening. Gud forholder seg til enkeltpersoner. Han innviet oss aldri til å følge slike veier.
Ta Paulus som et eksempel. Han hadde kun én kappe og ba Timoteus bringe den til ham fordi det begynte å bli kaldt. Paulus hadde en tjeneste som forkynte for titusener, utførte mirakler og så Jesus i en ildsøyle. Han ble utpekt av Herren, men eide likevel bare én kappe. Demas vendte seg bort fra ham og sa: "En slik mann vil jeg ikke følge."
44
Now, when he was up here preaching towards Troas, we find out that there's a man up there was a coppersmith. And he was a rascal. And he hated Christianity. And he done everything to Paul that he could do to him, had him throwed in jail. And even Paul warns Timothy of the same thing, "Watch that guy." And here's Demas! O God, let the people hear it! Here stood Demas standing by a man that struck a man blind, for disputing with him. Now, you Church of Christ preachers, put on your coats now. I had one tell me one time, said, "Smite me blind! Smite me blind! You got the Holy Ghost, smite me blind."
I said, "You're already blind," see.
Now, why didn't Paul smite the coppersmith blind? The same kind of a spirit that's on people that think that, is the same thing was on Demas. A man that could smite a man blind, for disputing with him, and then turn and let a coppersmith spoil his ministry in the city. No doubt Demas said, "He's washed up. He's lost all of his gifts. He's lost his gift of smiting blind."
Don't you see how that spirit still lives, say, "You're washed up, brother"? Oh! It just goes over the people's head. They just don't get it, that's all there is to it, see. They just can't see it, see. They don't understand.
44
Da Paulus var i Troas og forkynte, var det en kobbersmed der som var en utspekulert type og hatet kristendommen. Han gjorde alt for å skade Paulus, til og med fikk ham kastet i fengsel. Paulus advarer til og med Timoteus mot denne mannen: "Vokt deg for ham." Og se nå på Demas! Å Gud, la folk lytte! Der stod Demas ved siden av en mann som hadde gjort en annen mann blind for å motsi ham. Nå, dere forkynnere i Menighetens av Kristus, ta på dere frakkene. En av dere sa en gang til meg: "Så gjør meg blind da! Hvis du har Den Hellige Ånd, gjør meg blind."
Jeg svarte: "Du er allerede blind."
Hvorfor gjorde ikke Paulus kobbersmeden blind? Den samme ånden hos dem som tenker slik, var også over Demas. En mann som kunne gjøre noen blind for å motsi ham, men som lot en kobbersmed ødelegge hans tjeneste i byen. Demas tenkte sikkert: "Paulus er ferdig. Han har mistet gavene sine. Han har mistet gaven til å gjøre folk blinde."
Ser dere ikke at den samme ånden fortsatt lever? De sier: "Du er ferdig, bror." Å! Det går bare over hodet på folk. De skjønner det ikke, ser du. De forstår ikke.
45
Now Demas … didn't smite that man blind because he wanted to. Didn't Jesus say, "I do nothing till the Father shows me first"? Haven't I told you years ago, with my own mother was laying, dying, and would say, "Bill, what's my outcome?" I couldn't say nothing till God said so first. And that's just what happened. Man can't, man is a failure to begin with. He's only an agent to which God works through, and God works His own will. But when you see these super-duper people that's always having this and that and the other, you'd better stay away from it, see. Jesus Himself didn't do that. He said, "I only work as the Father works. He shows me what to do and then I go do it. I can't do anything otherwise than that."
45
Demas slo ikke den mannen blind av egen vilje. Sa ikke Jesus: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser meg først"? Har jeg ikke fortalt dere for mange år siden, da min egen mor lå for døden og spurte: "Bill, hva blir utfallet mitt?" Jeg kunne ikke si noe før Gud sa det først. Og akkurat det skjedde. Mennesket kan ikke gjøre noe av seg selv; han er bare et redskap gjennom hvilket Gud virker, og Gud utfører Sin egen vilje. Men når du ser disse supermenneskene som alltid har dette eller hint, bør du holde deg unna dem. Jesus gjorde ikke det. Han sa: "Jeg arbeider bare slik Faderen arbeider. Han viser meg hva jeg skal gjøre, og så gjør jeg det. Jeg kan ikke gjøre noe annet."
46
And here Demas saw Paul, a man that had a ministry like that, and yet was so poor that he only owned one coat, and wanted Timothy to bring it to him. One coat! But, Paul set the example like Christ was, He had one coat. Then why does riches and lots of money and things mean so much to people today? Notice now. And he had power till anybody that was contrary to what he preached he turned around and said, "You'll be blind for a season." And the man was blind.
And here was a coppersmith, done ten times to him what that man done, and yet got away with it. Demas must have thought, "Well, see, the old fellow's washed up now. He's lost his ministry." No, no, he hadn't lost his ministry, not at all. God don't do things like that. God's not an Indian giver. Yeah.
46
Her så Demas på Paulus, en mann med en slik tjeneste, og likevel var han så fattig at han bare eide én kappe og ønsket at Timoteus skulle bringe den til ham. Én kappe! Men Paulus satte et eksempel, som Kristus, som også hadde én kappe. Hvorfor betyr rikdom og mye penger så mye for folk i dag? Legg merke til følgende: Paulus hadde makt til å gjøre folk blinde dersom de motsa det han forkynte. Og mannen ble blind.
Her var det en kobbersmed som gjorde ti ganger verre ting mot Paulus enn det den blinde mannen gjorde, men likevel slapp unna det. Demas må ha tenkt: "Vel, se, den gamle fyren er ferdig nå. Han har mistet sin tjeneste." Nei, nei, han hadde ikke mistet sin tjeneste, ikke i det hele tatt. Gud handler ikke slik. Gud tar ikke tilbake gaver Han har gitt.
47
Notice now. Paul was something on the order like Elijah. Elijah the prophet went up on the mountain by the commission of God, and called for fire to fall out of heaven, and it fell. And he called for water, and it come. And then he commanded by the message of God and killed four hundred priests, chopped their heads off and let them roll down the hill; and then run at the threat of a woman, one little hypocrite woman, or, she was an infidel. Jezebel, that one little woman which was the keynote to every bit of it, she was the one caused it. Looked like he'd have got her first. But God has ways of doing things, and his servants only can work according if he works according to the will of God.
47
Legg merke til dette nå. Paulus var noe lignende Elijah. Profeten Elijah gikk opp på fjellet etter Guds befaling og ba om at ild skulle falle fra himmelen, og det gjorde den. Han ba om vann, og det kom. Deretter fulgte han budskapet fra Gud og drepte fire hundre prester, hakket av hodene deres og lot dem rulle nedover bakken. Men likevel flyktet han ved trusselen fra en kvinne, en liten hyklerisk kvinne, eller snarere, en vantro. Jezebel, den ene kvinnen som var hovedårsaken til alt dette, var den som forårsaket det. Det kan virke som om han burde ha tatt henne først. Men Gud har Sine egne måter å gjøre ting på, og Hans tjenere kan bare handle i samsvar med Guds vilje.
48
Don't you see, friends, you've got to move according to God's way of moving. How many times have I set and counselled brethren, and how I would like to walk over and shake their hand and say, "Brethren, it doesn't make any difference, let's just be brethren along." How can I do that and keep my commission, "Preach the Word"? They don't want to do that.
I've stood amongst ministers, and say, "Brother Branham, my aunt's over here. I know you're a prophet sent from God. Go over and restore her sight." Wish I could, I'd do it. I can't do it till He tells me to do it, see. No one could do it. Elijah couldn't do it, no one else could do it.
48
Ser dere ikke, venner, at dere må følge Guds vei for å handle? Hvor mange ganger har jeg sittet og gitt råd til brødre, og hvor gjerne jeg skulle ønsket å gå bort og håndhilse og si: "Brødre, det spiller ingen rolle, la oss bare være brødre." Hvordan kan jeg gjøre det og samtidig oppfylle min oppgave, "Forkynn Ordet"? De ønsker ikke å gjøre det.
Jeg har stått blant andre forkynnere som sier, "Bror Branham, min tante er her. Jeg vet at du er en profet sendt fra Gud. Gå over og gjenopprett synet hennes." Jeg skulle ønske jeg kunne, jeg ville gjort det. Men jeg kan ikke gjøre det før Han sier til meg at jeg skal gjøre det, ser dere. Ingen kunne gjøre det. Elias kunne ikke gjøre det, og ingen andre kunne gjøre det.
49
Now we find out that Paul… Demas preaching with Paul, had seen Paul see a crippled man laying there, and said, "I perceive you have faith to be healed. Stand up on your feet! Jesus Christ makes you well." Had seen him heal the sick, and yet he leaves his friend Theophilus [Trophimus] sick.
"Paul's lost his ministry." That's what Demas must have thought. "Why didn't he, if he had a gift of healing, why didn't he go up there and heal that buddy that had stood by him so faithful? He said, 'I've left him up there sick. And I ain't got no coat, and I want you to bring me that coat along. And be careful that coppersmith, he just ruined that meeting in the city. I had to leave the town. He put me in jail.' " I imagine Demas said, "What kind of a preacher has this turned out to be?" See?
And, brother, they got a lot of them Demas spirits in the world today. They don't know what it's all about, see. No need trying to explain it to them, 'cause they won't get it anyhow, see. See? A servant of Christ follows the footprints.
49
Nå ser vi at Paulus... Demas, som forkynte sammen med Paulus, hadde sett Paulus si til en lam mann: "Jeg ser at du har tro til å bli helbredet. Stå opp og gå! Jesus Kristus gjør deg frisk." Han hadde sett Paulus helbrede syke, men likevel forlater han sin venn Trophimus syk.
"Demas må ha tenkt at Paulus hadde mistet sin tjeneste. Hvis han hadde en helbredelsens gave, hvorfor gikk han ikke og helbredet sin trofaste venn? Paulus sa selv: 'Jeg har etterlatt ham syk. Jeg har ingen frakk og vil at du skal ta med frakken min. Vær forsiktig med kopper­smeden, han ødela møtet i byen, så jeg måtte forlate byen. Han kastet meg i fengsel.' Jeg kan forestille meg at Demas sa: 'Hva slags forkynner har dette blitt?'"
Og, bror, det finnes mange med Demas' ånd i verden i dag. De forstår ikke hva det hele handler om. Det er ikke nødvendig å forsøke å forklare det for dem, for de vil uansett ikke forstå. En Kristi tjener følger i fotsporene.
50
One of our deacons here, I don't know whether he's here tonight or not, it's Tony Zabel. He's usually around here. And he came to me and he said here not long ago before he come over here, he said, "I had a dream, a funny dream." He said, "I dreamed I was trying to find my way upward towards heaven." He said, "I seen a man coming with a black robe on and was reading a book." And said, "I got to this man, and I asked him, 'Which a-way to heaven?' And he said, 'Ask the man ahead of me.' " And that was a pastor of a church that he had went to.
50
En av diakonene våre her, jeg vet ikke om han er her i kveld, er Tony Zabel. Han er vanligvis her rundt omkring. Han kom til meg for ikke lenge siden, før han kom hit, og sa: "Jeg hadde en drøm, en merkelig drøm." Han sa, "Jeg drømte at jeg prøvde å finne veien oppover mot himmelen." Han sa videre, "Jeg så en mann med en svart kappe som leste i en bok." Han fortsatte, "Jeg gikk til denne mannen og spurte ham, 'Hvilken vei er det til himmelen?' og han svarte, 'Spør mannen foran meg.' " Og det var pastoren i en menighet han hadde gått til.
51
He went a little farther and he met another man, he had on a black robe and was singing songs, going on. And that was another pastor. Both them pastors are personal friends of mine. And he said … and fine men. And he said, "Which way do I get up to the top of the mountain here?' He said, 'Look here.' Said, 'See, standing way up there on the top, that little bitty guy?' I said, 'Yes.'" Said, "There stood a guy with a pair of overalls on and one of those cowboy hats."
Someone said, down in Kentucky, said, talking about me down there, said, "That guy looks anything like but a preacher." Might look like a farmer or something, but, you know, it ain't looks…
51
Han gikk litt lenger og møtte en annen mann. Han hadde på seg en svart kappe og sang sanger. Det var en annen pastor. Begge disse pastorene er personlige venner av meg, fine menn begge to. Han spurte, "Hvordan kommer jeg opp til toppen av fjellet her?" Den andre svarte, "Se der." Han sa, "Ser du den lille fyren som står helt der oppe på toppen?" Jeg sa, "Ja." Der stod en fyr med kjeledress og en cowboyhatt.
Nede i Kentucky var det noen som snakket om meg og sa, "Den fyren ser ikke ut som en forkynner." Kanskje han lignet mer på en bonde eller noe, men utseendet er jo ikke det viktigste...
52
And said that it was me standing up there. And he climbed up till he got to me, and said I got him by the arm and led him on up till I got to the top of the hill. And there was a wilderness to go through. And I said, "Tony, I must leave you here and you must walk some of this by yourself."
He said, "Brother Branham, what can I do from here on?"
Said I said, "Come here, Tony, look down don't there. You see them barefooted tracks with blood in them?" I said, "That's what I've followed all the way. Just stay on that." That's the only thing I know to point men to; not to a creed or a sensation of some sort, but to those bloody footprints that leads to the Bible, the blood of Jesus Christ.
52
Han sa at det var meg som sto der oppe. Han klatret opp til han nådde meg, og jeg tok ham i armen og ledet ham videre opp til toppen av bakken. Der var det en villmark vi måtte gjennom. Jeg sa, "Tony, jeg må forlate deg her, og du må gå resten av veien alene."
Han spurte, "Bror Branham, hva kan jeg gjøre herfra?"
Jeg svarte, "Kom hit, Tony, se ned. Ser du de barbente sporene med blod i dem?" Jeg sa, "Det er de jeg har fulgt hele veien. Bare følg dem." Det er det eneste jeg vet å henvise mennesker til; ikke til en trosbekjennelse eller en slags følelse, men til de blodige fotavtrykkene som leder til Bibelen, Jesu Kristi blod.
53
Now, how that man must have felt, a man with so many millionaire friends, and one coat. A man that had power to smite a man blind, and let a man run him out of town. Never done a thing about it, got up and went out. Prayed for the sick and had left his friend sick. And Demas left him. All the rest of them left him. All of them left him. Paul said, "All men left me." Every one of them left him.
I say this. When a man stands true to the Word, not just in one meeting, but in every meeting, when a man stands true to the Word, the time will come when they'll leave him. Exactly. They did it to our Lord. They'll leave him when he stands for truth. "All men has forsaken me." And now what do you think that Demas and some of them men thought when we all know, that know the Scripture, that Luke was a doctor, and Paul, wherever he went, took this doctor with him? And preaching divine healing, and leaving his friend sick. So poor, he had one coat. And let a man run him out of town, when he could smite a man blind. See, they thought he was washed up. But he wasn't! He was exactly in the bloody footprints. He was following on. I hope you're understanding. He said, "All men has forsaken me."
53
Hvordan må denne mannen ha følt seg? En mann med så mange millionærvenner, men bare én frakk. En mann med makt til å gjøre en mann blind, men som lot seg selv bli jaget ut av byen. Han gjorde ingenting med det, men reiste seg og gikk ut. Han ba for de syke, men etterlot vennen syk. Og Demas forlot ham. Alle andre forlot ham. Paulus sa: "Alle mennesker forlot meg." Hver og en forlot ham.
Jeg sier dette: Når en mann står trofast til Ordet, ikke bare i ett møte, men i hvert møte, vil tiden komme da de forlater ham. Nøyaktig slik. De gjorde det med vår Herre. De vil forlate ham når han står for sannheten. "Alle mennesker har forlatt meg."
Hva tror du Demas og noen av de andre tenkte? Vi vet fra Skriften at Lukas var en lege, og Paulus tok med seg denne legen hvor enn han dro. De forkynte guddommelig helbredelse, men lot vennen bli værende syk. Så fattig at han hadde én frakk, og lot seg selv bli jaget ut av byen, selv om han kunne gjøre en mann blind. De trodde han var ferdig. Men det var han ikke! Han fulgte nøyaktig i de blodige fotsporene. Han fortsatte videre. Jeg håper du forstår. Han sa: "Alle mennesker har forlatt meg."
54
Demas, loving this present world, popularity of men. "Hello, Dr. Demas. I know you got your Ph…"
Oh, sure, they love that. Jesus said, "How you like to stand in synagogues, and be called 'Rabbi,' and so forth." Said, "You only receive more damnation," see.
Now, we know when they seen this doctor following him, or with him, and Paul took Luke, said he said here, "Luke is the only one hadn't forsaken him." And Luke is good to him. But Luke is prosperous to him. He needs Luke for his ministry. And this doctor following a man around wherever he went, and preached divine healing. And a man that preached divine healing could heal the crippled and raise up the dead, and everything else, and see mighty visions, and speak things that would come to pass, and left his own co-worker sick. And could have had a million dollars and built buildings worth tens of thousands of dollars, and big schools and things like that, and didn't even have but one coat to put on his back.
54
Demas, som elsket denne nåværende verden og menneskers popularitet. "Hei, Dr. Demas. Jeg vet du har din PhD..."
Ja, det elsker de. Jesus sa: "Hvordan liker dere å stå i synagogene og bli kalt 'Rabbi' og så videre?" Han sa: "Dere vil bare motta mer fordømmelse," ser dere.
Vi vet at når de så denne doktoren følge ham, eller være med ham, så tok Paulus med seg Lukas. Paulus sa her: "Lukas er den eneste som ikke har forlatt ham." Lukas var god mot ham, og han var til nytte for hans tjeneste. Paulus trengte Lukas i sitt virke. Denne doktoren fulgte mannen rundt overalt hvor han gikk og forkynte guddommelig helbredelse. En mann som forkynte guddommelig helbredelse, kunne helbrede lamme, oppreise døde og gjøre alt annet, og se mektige visjoner og tale ting som skulle komme til å skje, men han lot sin egen medarbeider være syk. Han kunne ha hatt en million dollar og bygget bygninger verdt titusener av dollar, og store skoler og slikt, men han hadde ikke engang mer enn én frakk å ha på ryggen.
55
Demas said, "I ain't associating with a guy like that. He's just a … he's a low class of person. I'll go up with the denominational brethren. I'll go up where I'll be somebody." If it was such a thing, I'd like to walk, and right after Baxter gets through, see, for leaving that poor little guy in that shape. He ought to have been standing by him. Paul was the one led him to Christ. But, you see, it's without knowing the Spirit, knowing what the will of God is and then doing the will of God, see. Now, but there he left him in that condition. Left him! All men had forsaken him.
55
Demas sa: "Jeg vil ikke assosiere meg med en slik person. Han er bare ... han er en person av lav klasse. Jeg vil være med i den konfesjonelle gruppen. Jeg vil være der hvor jeg kan være noen." Om det var mulig, ville jeg ha ønsket å gå rett etter at Baxter var ferdig, for å ha forlatt den stakkars lille mannen i den situasjonen. Han burde ha stått ved hans side. Paulus ledet ham tross alt til Kristus. Men du forstår, uten å kjenne Ånden og Guds vilje, og deretter handle i samsvar med Guds vilje, se. Nå, men der forlot han ham i den tilstanden. Forlot ham! Alle hadde forlatt ham.
56
How I think of that! How a servant that'll stand true to the Word, sooner or later, just remember, the people are going to forsake him. Now, we want to strike that just for a few minutes, and I won't keep you too long now, 'cause I want you here in the morning. Always when God's servant stands true to the Word, all forsake him. And it… Now, just take anywhere you want to, anytime in the Bible or in history, that when a man stayed true, no matter how popular he was, when he stayed true to the Word, the time come when the religious world forsaken him and cut him off. Now, just read it. If you take the Bible from Genesis over to the book of Revelation, and pick up in the Pre-Nicene Council and take down through the Nicene fathers, and every man, every saint, every prophet, every true servant of God that stayed with the Word, was forsaken by the ecclesiastical thing and cast down. And Paul was one of them.
56
Hvordan jeg tenker på det! Hvordan en tjener som står trofast til Ordet før eller senere vil bli forlatt av folket. La oss dvele ved dette i noen minutter, og jeg vil ikke holde dere for lenge nå, for jeg ønsker at dere skal være her i morgen. Alltid når Guds tjener står trofast til Ordet, blir han forlatt av alle. Ta hvor som helst i Bibelen eller historien; når en mann forble trofast, uansett hvor populær han var, kom tiden når den religiøse verden forlot ham og støttet ham ut. Les det selv. Fra Første Mosebok til Åpenbaringen, og i Pre-Nicene-rådet til gjennom de Nicenske fedrene, hver mann, hver helgen, hver profet, hver sann Guds tjener som holdt fast ved Ordet, ble forlatt av det kirkelige systemet og kastet ned. Paulus var en av dem.
57
And if there'd be one today, it'd be the same thing. It's exactly the truth. You have to hit that place. It has to come. They think that a man that would have a ministry like that, he ought to have the world right under his thumb. He should, but they won't come under his thumb, see. And a man like that wouldn't put a ministry, a world under his thumb; he'd put it under His master's thumb, 'cause he's not here representing himself, he's representing his master.
57
Og hvis det hadde vært én i dag, ville det vært det samme. Det er helt sant. Du må treffe det stedet. Det må skje. De tror at en mann med en slik tjeneste burde ha verden under sin tommel. Han burde det, men de vil ikke komme under hans tommel, skjønner du. Og en slik mann ville ikke legge en tjeneste, en verden, under sin egen tommel; han ville legge den under Hans Mesters tommel, for han er ikke her for å representere seg selv, han representerer sin Mester.
58
You know, men try to seek honor one from another, and they honor one another, and dishonor God by doing so, see. We try to make big people among us, and when we're no big people and little people, we're all little people. There's only one big one among us, and that's our Lord, see. And we make our organization so much bigger than God, "the great holy church of this, that, or the other, the great holy bishops," and so forth. There's no such things as that. That's the honor of men. There's only one holy, and that's God. And the Holy Ghost, which is God, is among us. It's not us that's holy, it's the Holy Spirit that's in us. It's not… When we see things done, it isn't us doing it, it's the Holy Spirit. Jesus said, "It's not me that doeth the works, it's my Father. Be dwelleth in me, and He's the one that does the works." And it isn't him that's doing it. All right. But we find them true servants down through the time.
58
Mennesker søker ofte ære fra hverandre og gir hverandre ære, men ved å gjøre det, vanærer de Gud. Vi prøver å fremheve enkelte blant oss, men i virkeligheten er vi alle små i forhold til Ham. Det finnes bare én storhet blant oss, og Det er vår Herre. Vi gjør våre organisasjoner større enn Gud, med "den store hellige menighet av det ene eller det andre, de store hellige biskopene," og så videre. Slikt finnes ikke. Det er menneskelig ære. Det finnes bare én som er hellig, og det er Gud. Den Hellige Ånd, som er Gud, er blant oss. Det er ikke vi som er hellige, det er Den Hellige Ånd i oss. Når vi ser ting skje, er det ikke oss som gjør det, det er Den Hellige Ånd. Jesus sa, "Det er ikke Jeg som gjør verkene, det er Min Far. Han bor i Meg, og det er Han som gjør verkene." Det var ikke Ham som gjorde det, men Faderen. Likevel finner vi sanne tjenere gjennom tidene.
59
Now here's the thing I want to kind of exercise on for a few moments. Now, it's usually at such a time as this when man has stayed true to the Word and all men has forsaken him until God steps in in defense of that person and crowns his ministry. That's right. What a consolation! A consolation is built in the promise of God's Word. No matter what the world says, what the world does, that's not our hopes, is not built in what the world's a-doing.
59
La meg forklare noe jeg vil fokusere på i noen øyeblikk. Det er vanligvis i slike stunder, når en mann har vært trofast mot Ordet og alle andre har forlatt ham, at Gud trer inn for å beskytte denne personen og kroner hans tjeneste. Slik er det. For en trøst! Denne trøsten ligger i løftet fra Guds Ord. Uansett hva verden sier eller gjør, er våre håp ikke bygd på verdens handlinger.
60
I think that song is so pretty. Wish I could sing. I always wanted to sing, see. "They that wait upon the Lord, shall renew their strength, they shall mount up with wings like an eagle, they'll run and not be weary, if they walk they'll not faint; teach me, Lord, to wait. Teach me, Lord, to wait down on my knees." I like that. "And in Your own good time You'll answer my pleas; teach me not to rely on what others do, but just wait in prayer for an answer from You." That's it. That's the true servant that waits for his master's turn, knowing this, that the Scriptures cannot fail regardless of what happens. The Scripture's got to stand true. In such a time as that, is when God usually steps in to help them.
60
Jeg synes den sangen er så vakker. Jeg skulle ønske jeg kunne synge. Jeg har alltid ønsket å synge. "De som venter på Herren, skal fornye sin kraft, de skal stige opp med vinger som en ørn, de løper og blir ikke utslitt, og når de går, blir de ikke trette; lær meg, Herre, å vente." Jeg liker det. "Og i Din egen tid vil Du svare på mine bønner; lær meg å ikke stole på hva andre gjør, men bare vente i bønn på et svar fra Deg." Det er det. En sann tjener venter på sin Mesters tid, vel vitende om at Skriften aldri kan svikte uansett hva som skjer. Skriften må stå urokkelig. I slike tider er det ofte Gud griper inn for å hjelpe.
61
Let us look at Elijah when he had been forsaken. Why? Because he had stayed true to the Word. He said, "All men has forsaken me." And he was excommunicated from society, from the organization, from the even national organization, or, the national church of Israel, the priest and all had throwed him out, and he had not even a coat as much as Paul, but a little piece of sheepskin, or, leather draped around him, and set up on a mountain and was fed by the birds. Yes, sir. Why? For the Word of God's sake, 'cause he was true to "Thus saith the Lord." Now they're all went modern. The first lady of the land, Jezebel, had got all the fashions and things out. And the priests had give in to it and so forth, and all of the preachers and so forth, that coordinated into it. But not Elijah, he stayed true to that Word. And for such a thing he was forsaken, till he cried out, "Lord, I'm the only one left, and they even seek my life."
But God give him some consolation, said, "I got seven thousand yet down there."
61
La oss se på Elia da han ble forlatt. Hvorfor? Fordi han hadde holdt seg tro mot Ordet. Han sa, "Alle har forlatt meg." Han ble ekskommunisert fra samfunnet, fra organisasjonen, fra den nasjonale menigheten i Israel. Prestene og alle andre hadde kastet ham ut. Han hadde ikke engang en kappe, bare et lite stykke saueskinn eller lær drapert rundt seg, og bodde på et fjell hvor han ble matet av fugler. Ja, sir. Hvorfor? For Guds Ords skyld, fordi han var tro mot "Så sier Herren." Alle andre hadde blitt moderne. Landets førstedame, Jezebel, hadde innført alle motene og tingene. Prestene hadde gitt etter, og alle forkynnerne hadde tilpasset seg. Men ikke Elia; han forble tro mot Ordet. For dette ble han forlatt, til han ropte, "Herre, jeg er den eneste igjen, og de søker også mitt liv."
Men Gud gav ham trøst og sa, "Jeg har enda sju tusen der nede."
62
See, I don't believe Elijah felt puffed up about that, that he was the only one, but I think he was just so forsaken. Every time he'd go up to a priest to hold a meeting, they'd turn him out. He'd go down here, "Get out of here, you fanatic! Get out of here! Go do this!" It showed when Elisha come along, his successor. Well, what did they do? They even… The young fellow was bald-headed, and they sent their little children out to make fun of them old "quacks." Said both of them was considered quacks, said, "Old baldhead! Baldhead, why didn't you go up like Elijah did?" They didn't believe he went up. Uh-huh, see. Just they thought he was a bunch of quacks. But they were true to the Word, with an a-vindicated ministry. Elijah stood. All right.
62
Jeg tror ikke at Elia følte seg oppblåst over å være den eneste, men heller at han følte seg forlatt. Hver gang han forsøkte å holde et møte med en prest, ble han avvist. De ba ham dra: "Kom deg bort herfra, du fanatiker! Kom deg vekk!" Dette viste seg også da Elisja, hans etterfølger, kom. Hva gjorde de da? De sendte til og med ut barna sine for å gjøre narr av disse gamle "kvakksalverne." De sa at begge ble sett på som kvakksalvere: "Gamle skalle! Hvorfor gikk du ikke opp som Elia gjorde?" De trodde ikke at han hadde blitt tatt opp. De mente bare at han og Elisja var en gruppe kvakksalvere. Men de var trofaste til Ordet, med en bekreftet tjeneste. Elia stod fast.
63
Daniel took a true stand. You know where I get that in Daniel 12, or Daniel 9, I believe it is. When Daniel took a true stand for the Word. What happened to him? When he was the right-hand man to the king, but he took a true stand for the Word, and was excommunicated and throwed into a lion's den. A man of God standing true to the Word!
The Hebrew children stayed true to the Word, under the king's proclamation that "whosoever shall not bow to that image when the psaltery sound and the trumpets blow out, and so forth, ever who will not bow to our image will be throwed into the fiery furnace," and they turned their back to the image. And they, regardless of how unpopular they become, regardless of how excommunicated they'd be from the society, they stayed true to the Word. I like that.
63
Daniel tok et sant standpunkt i Daniel 12, eller er det Daniel 9, tror jeg. Da Daniel tok et sant standpunkt for Ordet, hva skjedde med ham? Han var kongens høyre hånd, men tok et sant standpunkt for Ordet og ble ekskommunisert og kastet i løvehulen. En Guds mann som står fast ved Ordet!
De hebraiske barna ble tro mot Ordet, til tross for kongens dekret om at "den som ikke bøyer seg for bildet når psalteriet spiller og trompetene lyder, skal kastes i den brennende ovnen." De vendte ryggen til bildet. Uansett hvor upopulære de ble eller hvor ekskommunisert de ble fra samfunnet, forble de tro mot Ordet. Det liker jeg.
64
Jacob, another. He had been away from home for a long time, and he had a call to go home to see his people. And he was on his road, true to his call, true to his leading. He had things fine over there, but God begin to deal with him to go home. And, on his road home, was throwed between two tight places. His wife and children on this side; and his hated brother, Esau, coming here with an army to meet him. And he stood at the little brook Peniel there, and there he stood. And what a condition! Esau, hating him, coming with an army to meet him, and here was his wife … two wives and children all on this side of the brook, and he was caught in a tight place. Why? Because he'd have stayed in his own land it'd been all right. But he had a call, the Word of God had called him to his homeland. Hallelujah! God bless a man. He got a change, too. Yes, sir.
64
Jakob var en annen. Han hadde vært borte fra hjemmet lenge, men han følte et kall til å dra hjem for å se sitt folk. Han var på vei hjem, tro mot sitt kall og ledelse. Han hadde det godt der han var, men Gud begynte å lede ham hjem. På veien hjem ble han satt i en vanskelig situasjon. Hans kone og barn var på den ene siden, og hans hatende bror Esau kom med en hær for å møte ham. Han sto ved det lille bekken Peniel, i en vanskelig situasjon.
Esau hatet ham og kom med en hær, mens Jakob sto der med sine to koner og barn på den andre siden av bekken. Hvorfor? Fordi han kunne ha blitt i sitt eget land og hatt det bra. Men han hadde et kall – Guds Ord hadde kalt ham til hjemlandet sitt. Halleluja! Gud velsigne en mann. Han opplevde en forandring også. Ja, sir.
65
Jesus, true to the Father's Word, "I do only that which the Father says. It's written, 'Man shall not live by bread alone, but by every word that proceeds out of the mouth of God.' " Jesus, forever true to that Word, it come a time when He lost all the friends He had. Every one of them forsaken Him and went away. All of them. And the people saw Him mocked, scoffed, lost confidence in Him. "How could a man that could speak to a dead man in the grave and raise him up, how could a man that could foretell events to the mark and never fail, and sat in the courts with His face bleeding from plucks of beard, and the gaumy drunken spit from the soldiers running down His face, with a rag on His head, and hitting Him on the head with a stick, and saying, "Prophesy and tell us who hit You, we'll believe You"? Well, the disciples just walked away and said, "Ah."
65
Jesus, tro mot Faderens Ord, sa: "Jeg gjør bare det Faderen sier. Det står skrevet: 'Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn.' " Jesus, som alltid var trofast mot det Ord, opplevde en tid da Han mistet alle sine venner. Alle forlot Ham og gikk bort. Alle sammen. Folket så Ham bli hånet og mistet tillit til Ham. "Hvordan kunne en mann som kunne tale til en død mann i graven og oppreise ham, som kunne forutsi hendelser med presisjon og aldri feilet, sitte i rettssalen med ansiktet blødende fra skjeggrivning, med soldatenes grisete, fulle spytt rennende nedover ansiktet, med en fille på hodet, bli slått med en stokk og sagt til: 'Profetér og fortell oss hvem som slo Deg, så skal vi tro Deg'? Disiplene gikk bare bort og sa: 'Ah.'"
66
See, they so quickly forget what God did! How Moses said at the Red Sea, when he stood there and said, "God has done ten outstanding miracles, are you still so delinquent that you don't know that He's still God?" He went down there and he smote the lands, he put a curse on the lands. He brought frogs, fleas, flies, everything, and a blast that killed all the firstborn, and the death angel passed through the land, and yet those people didn't want to follow him at the Red Sea. How quickly, as soon as your popularity … When they seen this great shining spears of a hundred thousand men coming like that, or maybe, yeah, maybe a million men coming, the roar of the chariots and the dust a-flying, they just give up and fell back, "And, Moses, we ought to have died back there," see. God said He let them die in the wilderness for unbelief. "Moses, your ministry's washed up, that's all. You ain't no more." See, they don't understand. They don't get it.
66
Se, de glemmer så raskt hva Gud har gjort! Hvordan Moses ved Rødehavet sa: "Gud har utført ti bemerkelsesverdige mirakler. Er dere fortsatt så forstokket at dere ikke forstår at Han fortsatt er Gud?" Han dro ned dit og slo landet, la en forbannelse over det. Han brakte frosker, lopper, fluer, alt mulig, og en plage som drepte alle førstefødte. Dødens engel gikk gjennom landet, og likevel ville ikke folket følge ham ved Rødehavet.
Så fort, så snart deres popularitet ... Når de så de skinnende spydspissene fra hundre tusen menn, eller kanskje en million menn, kom med brølende vogner og støvet virvlende, gav de opp og falt tilbake: "Moses, vi burde ha dødd der bak." Gud sa at Han lot dem dø i ørkenen på grunn av vantro. "Moses, din tjeneste er over, det er alt. Du er ikke noe mer." De forstår ikke. De skjønner det ikke.
67
And now the same thing was when Jesus, the young Rabbi or teacher, or prophet of Galilee, when He was doing all those miracles and things, "How could He ever stand and put up with such a thing as that? How could He let a man bind Him with chains, when He could break the seal off of a grave and raise a dead man out of eternity? How could he do it, when He could speak to a widow's dead son and raise him to life again; and Lazarus, dead and rotten in the grave, and bring him out? How could He stand and say, 'I'm the resurrection and life, He that believeth in me though he were dead yet shall he live. Whosoever liveth and believeth in me shall never die.' And stand and be bound with fetters and spit in the face, and not open His mouth"? The disciples, "He's lost His ministry." Yeah, that's the way it goes. God, this poor world!
67
Det var på samme måte da Jesus, den unge Rabbi eller lærer, eller profet fra Galilea, utførte alle de miraklene. "Hvordan kunne Han noensinne tåle en slik situasjon? Hvordan kunne Han la seg binde med lenker når Han kunne bryte forseglingen på en grav og oppreise en død mann fra evigheten? Hvordan kunne Han gjøre det, når Han kunne tale til en enkes døde sønn og gi ham livet tilbake; og Lazarus, død og råtnet i graven, bringe ham ut? Hvordan kunne Han stå og si: 'Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve. Den som lever og tror på Meg, skal aldri dø.' Og stå lenket og få spyttet i ansiktet, uten å åpne Sin munn?" Disiplene kunne ha tenkt at "Han har mistet Sin tjeneste." Ja, slik er det. Gud, denne stakkars verden!
68
Even His church, the twelve that He had delighted in and told them everything, and loved them. They turned their back upon Him. Only one stood by Him, that was the man John. Right at an hour when everything was gone, and all hopes was gone, there he was bound, and took up there and mocked and spit, and put His back to the… Not knowing that that fulfilled the Scriptures.
68
Selv Hans menighet, de tolv som Han hadde gledet Seg i og fortalt alt til, og elsket dem, vendte Ham ryggen. Kun én sto ved Hans side, og det var Johannes. I en time da alt håp var ute og alt var tapt, ble Han bundet, hånet og spyttet på, og de vendte Ham ryggen, uten å vite at de oppfylte Skriftene.
69
Well, don't you know that the things that are going on today is fulfilling the Scriptures exactly to the letter? Why does people say these things? Why does these denominations rage? Why do they do that? It's written in the Scriptures they'll do it. They walk right into it and do it themselves, blindly not knowing they're doing it. You think Judas knowed he was playing the part of Judas? You think Pharaoh knowed he has playing the part, and God raised him up for that purpose? You think Esau would have done the things he did? Certainly not. Said, "They got eyes and can't see, ears and can't hear." But watch the Scripture, just unfolding, see. We're at the end time, it's got to be this way.
69
Vet du ikke at det som skjer i dag, oppfyller Skriften nøyaktig til punkt og prikke? Hvorfor sier folk disse tingene? Hvorfor raser disse konfesjonene? Hvorfor gjør de dette? Det står skrevet i Skriften at de vil gjøre det. De går rett inn i det og gjør det selv, blindt, uten å vite at de gjør det. Tror du Judas visste at han spilte rollen som Judas? Tror du Farao visste at han spilte rollen, og at Gud reiste ham opp for det formål? Tror du Esau ville ha gjort de tingene han gjorde? Selvfølgelig ikke. Det står, "De har øyne og kan ikke se, ører og kan ikke høre." Men se hvordan Skriften utfolder seg. Vi er ved endetiden, det må være slik.
70
Now, His church forsaken Him. All men and nature forsaken Him. Talk about somebody being forsaken, Paul had no forsakening at all to what He had. Even the very creation that He created was forsaking Him, the moon and stars and sun and everything, blinding off. Man, God, nature and everything forsook Him, nothing standing there, He died alone. Did He lose His ministry? He was fulfilling His ministry, not losing it. That goes with it. That's the thing that takes place. That has to go with it.
70
Nå hadde Hans menighet forlatt Ham. Alle mennesker og naturen hadde forlatt Ham. Når det kommer til noen som blir forlatt, hadde ikke Paulus noen forlatthet i det hele tatt sammenlignet med hva Han hadde opplevd. Selv selve skapelsen som Han hadde skapt, forlot Ham. Månen, stjernene, solen og alt annet mørknet. Mennesker, Gud, naturen og alt annet forlot Ham, og ingenting sto igjen. Han døde alene. Mistet Han Sin tjeneste? Nei, Han fullførte Sin tjeneste, Han mistet den ikke. Det hører med. Det er det som skjer. Det må være slik.
71
Now, everything forsaken Him. But it was at this time that God stepped in on the scene, because any man that knows the Word will stay with the Word, knowing that the Word is God, see. And the Word has to unfold itself. The unfailing Word must unfold itself. It's got to, in order, because the Word is God. And if it worked on others all down through the age, it'll work the same way right now, because it's God. Don't never forget that. For Jesus knowed that He being the fullness of the Word, He was not only a prophet, He was God Himself. He was the Word. That's the reason not only man forsook Him, but also nature forsook Him. The whole creation forsook Him, everything, the stars, the moon, there was no light when He died. Everything forsaken Him, see, because He was creator of all things. "He was in the world, and the world was made by Him, and the world knew Him not," see. He was creator of all things. All things! The only thing, that we don't create but we try to convert, and those who we try to convert is the ones who forsakes and walks away, see. When the time comes for the Word to make its real show, it has to be that way. Now, just remember, it was then that God steps in on the scene.
71
Nå hadde alle forlatt Ham. Men det var på dette tidspunktet at Gud grep inn, for enhver som kjenner Ordet vil holde seg til Ordet, og vite at Ordet er Gud. Ordet må åpenbare seg selv. Det ufeilbarlige Ordet må åpenbare seg. Det må det, fordi Ordet er Gud. Og hvis det virket på andre gjennom historien, vil det virke på samme måte nå, fordi det er Gud. Glem aldri det. For Jesus visste at Han, som Ordet i sin fulle bredde, ikke bare var en profet, men Gud selv. Han var Ordet. Det er grunnen til at ikke bare mennesker forlot Ham, men også naturen. Hele skapelsen forlot Ham. Alt, stjernene, månen, det var ingen lys da Han døde. Alt forlot Ham, for Han var skaperen av alle ting. "Han var i verden, og verden ble skapt av Ham, og verden kjente Ham ikke," skjønner du. Han var skaperen av alt. Alt! Det eneste vi ikke skaper, men prøver å omvende, er de som går bort. Når tiden kommer for at Ordet skal tre tydelig fram, må det være slik. Husk, det var da Gud grep inn.
72
And in the life of our Lord Jesus, the mighty works that He done for the first year and six months of His life, oh, how He was a mighty man! There never was nothing like Him on earth, never was since, never will be after. But what happened? He got more mockery than all the rest of them put together. Mocked by nature, mocked by creation, mocked by everything, because it was in a perverted condition. That's the reason men's hearts mock the true servant of God, because it's perverted. Nature is perverted, that's the reason.
72
I løpet av vår Herre Jesu liv utførte Han mektige gjerninger det første året og de seks månedene. Å, for en mektig Mann Han var! Aldri har noen vært som Ham på jorden, verken før eller siden, og det vil heller aldri komme noen som Ham. Men hva skjedde? Han ble hånet mer enn noen annen til sammen. Han ble hånet av naturen, hånet av skaperverket, ja, hånet av alt, fordi det var i en forvrengt tilstand. Derfor håner menneskers hjerter Guds sanne tjener, for også de er forvrengte. Naturen er forvrengt, og det er årsaken.
73
If nature is as pretty as what it is, being perverted, what will it be when it gets converted back to the will of God? If a land can bear grapes that takes two men to pack them on their back, what will it be, and that a perverted land, what will it be when it's converted back to God? Christ comes, the desert shall blossom as a rose. It'll be a conversion. And the dry places will spring up from the water, and the earth shall bloom and blossom. Oh, that will be a time, and when men's hearts will be converted into godly men, that's been making their choice now, will live in that place. Amen.
73
Hvis naturen er så vakker som den er, selv når den er fordervet, hvordan vil den da være når den blir omvendt tilbake til Guds vilje? Hvis et land kan bære druer som to menn må bære på ryggen, hva vil det da bli, og dette er et fordervet land, hva vil det være når det blir omvendt til Gud? Når Kristus kommer, skal ørkenen blomstre som en rose. Det vil være en omvendelse. De tørre områdene skal velle frem med vann, og jorden skal blomstre og sprudle. Åh, det vil bli en tid! Når menneskers hjerter blir omvendt til gudfryktige menn, de som tar sitt valg nå, vil de leve i dette stedet. Amen.
74
"In that dark hour, mid rendering rocks and darkening skies," said the poet, "my Saviour bowed His head and died; the opening veil revealed the way to heaven's joys and endless day." He had to do that in order to make a way for us. That's right. But what did God do? He was true to the Word and He embraced the cross. But was it the end of His ministry? Was His ministry washed up? God crowned it with the greatest crown that ever could be crowned. He crowned it on Easter morning, on the resurrection. He crowned the ministry of our Lord Jesus, he raised from the dead and is alive forevermore. He wasn't washed up because all men forsook Him, He was crowned! Yes, sir. Yes, sir. He was crowned because that He was, had been forsaken, and He must do that when He raised Him from the dead.
74
"I den mørke timen, blant knusende steiner og mørknende himmel," sa poeten, "bøyde min Frelser sitt hode og døde; det åpne sløret avdekket veien til himmelens gleder og evig dag." Han måtte gjøre dette for å bane vei for oss. Det stemmer. Men hva gjorde Gud? Han trofast fulgte Ordet og omfavnet korset. Men var dette slutten på Hans tjeneste? Var Hans tjeneste over? Gud kronet den med den største kronen som noen gang kunne krone Ham. Han kronet den på påskemorgen, ved oppstandelsen. Gud kronet vår Herre Jesu tjeneste; Han reiste Ham fra de døde, og Han lever evig. Han var ikke ferdig fordi alle mennesker forlot Ham, Han ble kronet! Ja, sir. Ja, sir. Han ble kronet fordi Han var, og hadde vært, forlatt, og dette måtte skje da Gud reiste Ham fra de døde.
75
The same was with Elijah. We spoke of him a few moments ago. Elijah, that poor old broke down prophet laying out there in the wilderness, and had to be fed by what the birds would bring him. And his little old skinny drawed up, brown-looking body, little cruse of oil hanging on his side, his whiskers all out, and head probably bald and sunburned, crippling on down with a stick like this, but down beneath that little old heart beat the Spirit of God. When God seen His little old tired servant getting down to the end, everybody forsaken him, and everything else, did He let him down? He sent a chariot down, picked up His tired servant, "You don't even have to walk up like Enoch did, I'll just take you home in a chariot." That's right. He crowned his ministry with a chariot ride home. That's not so bad, you know. Yes, he didn't have to walk home, He just sent a chariot and picked him up 'cause he was tired. I like that. Poor, little, old tired servant, He picked him up and took him home.
DAN6:10,25-27
75
Det samme gjaldt for Elia. Vi nevnte ham for noen øyeblikk siden. Elia, den stakkars gamle, nedbrutte profeten som lå ute i villmarken og måtte mates av det fuglene brakte ham. Kroppen hans var mager og brun, med et lite oljekrus hengende på siden, skjegget ustelt, og hodet sannsynligvis skallet og solbrent. Han haltet frem med en stav, men under det slitne ytre banket Guds Ånd. Da Gud så Sin trøtte tjener nærme seg slutten, forlatt av alle, lot Han ham ikke i stikken. Han sendte en vogn ned og hentet Sitt trette tjenerskap: "Du trenger ikke engang å gå opp slik Enok gjorde, Jeg tar deg hjem i en vogn." Han kronet hans tjeneste med en vognreise til himmelen. Det er ikke så verst, vet du. Ja, Elia trengte ikke å gå hjem, Gud sendte bare en vogn og hentet ham fordi han var sliten. Jeg liker det. Den stakkars, lille, gamle trøtte tjeneren ble hentet opp og tatt hjem.
76
It was at the time that Daniel stood so loyal to God, that he went in… They said, "That man, you know, he was once a great fellow here in this kingdom. He's told all kinds of things. And he brought the soothsayers in, he taught them things." And the Medo-Persians and how he done. But under the reign of Darius, it was Daniel that stayed true to God. It was Daniel that stayed with the Word of God and wouldn't mingle with anything else. And he said, "Well, his ministry's washed up, because I seen it in the local paper, he's going to be throwed to the lion's den in a few days." Going to federal prison, or something, you see. "But we're going to throw him into the lions' den." But what did God do? God sealed His ministry with a change of the king's heart, that Darius sent to every language, people across the world, that every man should fear at the God of Daniel, because He was a God that could deliver. Amen.
So, you see, it's at that time when men forsake men, God's servants that stay true to the Word, that God seals their ministry with a crowning time.
76
På den tiden sto Daniel så lojal til Gud at han gikk inn... De sa: "Den mannen, vet du, han var en gang en stor skikkelse her i riket. Han har fortalt alle mulige ting. Og han førte spåmennene inn og lærte dem ting." Og de Medo-Perserne, og hvordan han gjorde det. Men under Darius' regjeringstid var det Daniel som forble trofast mot Gud. Det var Daniel som holdt seg til Guds Ord og ikke ville blande seg med noe annet. De sa: "Vel, hans tjeneste er over, for jeg så det i lokalavisen, han skal kastes i løvegraven om noen dager." Skal til føderalt fengsel, eller noe sånt, ser du. "Men vi skal kaste ham i løvegraven." Men hva gjorde Gud? Gud stadfestet Hans tjeneste ved å forandre kongens hjerte, slik at Darius sendte bud til alle folkeslag, at enhver mann skulle frykte Daniels Gud, fordi Han var en Gud som kunne frelse. Amen.
Så du ser, det er på det tidspunktet når mennesker forlater Guds tjenere som forblir trofaste mot Ordet, at Gud stadfester deres tjeneste med en krone.
77
Yes, it was the Hebrew children under the reign of Nebuchadnezzar, when they wouldn't bow to the image. They stayed true to God because God's Word said, "Don't bow before any image, to worship it." They stayed true to the Word. And it was in the local paper, in the news, all about or whatever it was in them days they had ways of scattering news. Not in a local newspaper, of course not, just saying that so you'll have some idea. But it was in there they was going to burn them in the fiery furnace seven times hotter. For days before that, they'd throwed in all the material to get the furnace so hot that it was seven times hotter, overheated seven times. Well, it would've consumed them to get in a hundred yards of it. But they went right in the fiery furnace, and come right out without even any smell of fire on them. And Nebuchadnezzar said, "Every man that fails to worship this God, let his children and him be killed, his house burned and made a dunghill." That's right, see. They had a world-wide revival because they were true to the Word. That's what happens. Yes, sir. Stay true to the Word, yes, and it always pays out wonderful.
77
Ja, det var de hebraiske barna under Nebukadnesars styre. De nektet å bøye seg for bildet, og de forble trofaste mot Gud fordi Guds Ord sa: "Du skal ikke bøye deg for noen bilde for å tilbe det." De forble trofaste mot Ordet. Det ble kunngjort i det som var deres middel for å spre nyheter på den tiden, ikke en lokal avis selvsagt, men slik at du får en idé. Det ble kjent at de skulle brennes i den brennende ovnen oppvarmet syv ganger varmere. I dagene før hadde de kastet inn alt materialet for å få ovnen så varm at den ble syv ganger overopphetet. Dette ville normalt ha konsumert dem på hundre meters avstand. Men de gikk rett inn i den brennende ovnen og kom ut igjen uten engang lukten av ild på seg. Nebukadnesar sa: "Hver mann som ikke tilber denne Gud, skal sammen med sine barn drepes, og hans hus brennes og gjøres til en møkkdynge." Det stemmer. De hadde en verdensomfattende vekkelse fordi de var trofaste mot Ordet. Det er det som skjer. Ja, herr. Vær trofast mot Ordet, og det gir alltid underfulle resultater.
78
Jacob, we mentioned him a while ago. I got his name wrote down here. Here he was, a little coward, but he was staying, he was afraid of Esau over there. My, my! He knowed he was away from God. Been away from God all these years, but he always tried to stay true to that Word. And here God called him and told him to go to his home. Here he was right in the line of duty, and there was Esau with an army. It was at that time that he was changed from the name of Jacob, "supplanter, shyster," to Jacob, "a prince before God," when he walked out the next morning, with his ministry crowned. Walked right out and meets Esau, and wanted no help from him. Amen. True to the Word. That's the way God does things, isn't it. He does things in His own way. All right.
78
Vi nevnte Jakob for en stund siden. Jeg har skrevet ned navnet hans her. Han var en liten feiging, redd for Esau. Han visste at han hadde vært unna Gud i alle disse årene, men han prøvde alltid å være tro mot Ordet. Gud kalte ham og ba ham dra hjem. Der var han, midt i sin plikt, med Esau og en hær foran seg. Det var på dette tidspunktet at han ble forandret fra Jakob, "bedrager", til Israel, "en fyrste for Gud". Neste morgen sto han frem med sin tjeneste kronet og møtte Esau uten å be om hjelp. Amen. Tro mot Ordet. Slik gjør Gud ting, ikke sant? Han gjør ting på Sin egen måte. Greit.
79
Many of my brethren, they're having great popularity today amongst their denominational brethren. You just speak one name, boy, and it's just like fire, anywhere, that's right, you say this certain name of this person. And, after all, when the Lord spoke to me down on the river that day, it spearheaded that revival around the world, from there come every one of those great evangelists.
They went right back with their brethren, see, those denominations in which they come out of. They come out here and hold this meeting, mixed up with the denominations, they go right back into them again. They got a lot of favor, big names on radio, papers, and everything. Everybody speaks well of them.
79
Mange av mine brødre har stor popularitet i dag blant sine konfesjonelle brødre. Du nevner bare ett navn, og det sprer seg som ild overalt. Når Herren talte til meg nede ved elven den dagen, ledet det til en verdensomspennende vekkelse, og fra den kom alle de store evangelistene.
De vendte tilbake til sine brødre, konfesjonene de kom fra. De holdt møter som var blandet med ulike konfesjoner og vendte så tilbake til dem igjen. De oppnådde mye anerkjennelse, store navn på radio, aviser og alt. Alle snakker godt om dem.
80
But all men has forsaken me because I've took a true word, stood by the Word. I've stayed right here to what He said to me, "Preach the Word," not a denominational philosophy. "Preach the Word," that was my commission, "stay with the Word." And, brethren, who is listening to this on tape, I was a great guy when I come among you, just healing the sick, speaking of visions and showing things. But when I went to tell you the truth about the Word, what did you turn your back on me for? Do you realize it's just fulfilling what the Scripture says? Yeah, it does that way. Now I can hardly get in a place.
80
Alle har forlatt meg fordi jeg har forkynnet det sanne Ordet og stått fast ved det. Jeg har holdt meg til det Han sa til meg: "Forkynn Ordet," ikke en konfesjonell filosofi. "Forkynn Ordet," det var min oppgave, "hold fast ved Ordet." Brødre, dere som lytter til dette på lydbånd, jeg var en populær person blant dere da jeg bare helbredet de syke, talte om visjoner og viste ting. Men da jeg fortalte dere sannheten om Ordet, hvorfor vendte dere ryggen til meg? Forstår dere ikke at dette bare oppfyller det Skriften sier? Ja, det er slik det skjer. Nå er det nesten umulig for meg å finne steder å forkynne.
81
Letter comes all the time. One come the other day, said, "Brother Branham, I had the greatest of confidence in you, but I heard you say that a certain denomination which I belong to was backsliding." Said, "I have no more confidence in you at all now, from now on." Said, "There was about twenty-five of the brethren of my denomination sitting in one of your meetings," said, "we just got right up and went off when you said that."
Well, all men has forsaken me, but there's one thing, He stood by me! (One thing.) I wasn't disobedient to the heavenly vision that happened down there on the river. I've stayed true to it. He's been true to me. I'm trusting in Him, someday, I don't know when, for a crowning of my ministry. I'll stay just as true as I could be. I don't know what it'll be, I don't know when it'll be. Just when He's ready, I am. [Unclear words] I hope He'll crown my ministry with this, of letting me take the clothes of the Word, and dress His bride in the clothes of the Word, and for His righteousness. I hope He'll crown me and let me stand there on that day, and say, "Behold the Lamb of God that takes away the sin of the world."
81
Brev kommer hele tiden. Et brev kom her om dagen, hvor det stod: "Bror Branham, jeg hadde den største tillit til deg, men jeg hørte deg si at en bestemt konfesjon som jeg tilhører hadde falt fra." Det stod videre: "Jeg har ikke lenger tillit til deg. Det var omtrent tjuefem brødre fra min konfesjon som satt på et av dine møter, og vi reiste oss og gikk når du sa det."
Vel, alle mennesker har forlatt meg, men én ting er sikker: Han stod ved min side! Jeg var ikke ulydig mot den himmelske visjonen som skjedde der nede ved elven. Jeg har vært tro mot den, og Han har vært tro mot meg. Jeg stoler på Ham, og en dag, jeg vet ikke når, vil jeg få en krone på min tjeneste. Jeg vil forbli så trofast som jeg kan. Jeg vet ikke hva det vil være, eller når det vil skje. Bare når Han er klar, er jeg det. Jeg håper Han vil krone min tjeneste ved å la meg ikle menigheten i Ordet og i Hans rettferdighet. Jeg håper Han vil krone meg og la meg stå der på den dagen og si: "Se Guds Lam som tar bort verdens synd."
82
There's so many hills to climb upward, the strain, sometime it gets hard; but the one that points the pathway, knows just what's best. He knows what's best. "The toils of the road will seem nothing, when we get to the end of the way." Let's hunt for that bloody footprint. Just remember, friends, "The sands has been washed in the footprints, of that stranger on Galilee's shore; and that voice that subdued the rough billows, will be heard in Judaea no more. But the path of that lone Galilean, so gladly I'll follow today; and the toil of the road will seem nothing, when I get to the end of the way."
82
Det er så mange bakker å klatre oppover, og belastningen kan noen ganger bli tung; men Den som peker ut veien, vet akkurat hva som er best. Han vet hva som er best. "Møye på veien vil virke som intet, når vi kommer til enden av veien." La oss søke etter det blodige fotavtrykket. Bare husk, venner: "Sanden har blitt vasket i fotavtrykkene til den fremmede på Galileas strand; og den stemmen som dempet de røffe bølgene, vil bli hørt i Judea no mer. Men stien til den ensomme galileeren, vil jeg gladelig følge i dag; og møye på veien vil virke som intet, når jeg kommer til enden av veien."
83
In this first part of the Scripture I read, He gave to me, I was a young man, just a boy, standing out there, shoulders straight, chest throwed out, shock of wavy, black hair. And now I stand stoop-shouldered, bald-headed, graying, an old man of fifty-three years old. But He's sweeter as the days go by. And I've not shunned to declare to you the whole gospel of Jesus Christ. And my heart's desire is to meet the church which He has died for, clothed in the righteousness of His own blood, dressed in His Word and the righteousness of His Word, for His Word can never fail. And therefore, I know if I'll stand by the Word and be true to the Word, and if the Word abides in me and I in Him, at that day I'll be happy that I stayed true.
I don't know what the future holds, but you see where we're at, don't you? You see why everybody's saying, even to some of my own colleagues, said, "Why, Brother Branham's all washed up," see. Yeah. "All washed up," see. "Ah, we don't hear much more done," see. Well, they just don't understand, that's all, just don't understand, see.
83
I den første delen av Skriften jeg leste, Han ga til meg, var jeg en ung mann, bare en gutt, som sto der med skuldrene rette, brystet frem, og en krøll av bølgete, svart hår. Nå står jeg med krumbøyd rygg, skallet hode og grånende hår, en gammel mann på femtitre år. Men Han blir søtere for hver dag som går. Jeg har ikke unnlatt å forkynne hele evangeliet om Jesus Kristus for dere. Mitt hjerte ønsker å møte menigheten som Han døde for, ikledd rettferdigheten av Hans eget blod, kledd i Hans Ord og rettferdigheten av Hans Ord, for Hans Ord kan aldri svikte. Derfor vet jeg at hvis jeg holder meg til Ordet og er trofast mot Ordet, og hvis Ordet blir i meg og jeg i Ham, vil jeg den dagen være lykkelig for at jeg forble tro.
Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, men dere ser hvor vi er, ikke sant? Dere ser hvorfor alle sier, til og med noen av mine egne kolleger, "Hvorfor, Bror Branham er avskrevet." Ja. "Helt avskrevet." "Ah, vi hører ikke så mye mer om det." Vel, de forstår bare ikke, det er alt, de forstår bare ikke.
84
I think the greatest thing that Paul wanted, when he said, "My time is up now," the greatest desire of Paul's heart was to be a martyr. That was the desire of all their hearts in them days. Did you ever read the "Foxe's Book of the Martyrs," and also read also "The Nicene Council?" The greatest honor that could be, when different ones (from Polycarp and them) walked into the lion's den, they shouted with joy. Walked in there knowing that they was going to be a martyr. When they was burnt to the stake, they screamed with joy, for the honor of being a martyr.
When Paul walked down to that chopping block, to have his head cut off, led from that prison house, a little old dungy place down there, in that hole in the wall, where they had him. I walked down there, looked at it. Little old creek back there where they'd slammed his body into it. And now want to make him a saint or something another. Same group of people! There he walked down there. He said, "O death, where is your sting? Grave, where is your victory? But thanks be to God who gives us the victory through the Lord Jesus Christ. I've fought a good fight. I've finished the course. I've kept the faith. There's a crown laid up for me, and not only for me, but all those that love His appearing."
84
Jeg tror at det største Paulus ønsket da han sa, "Min tid er nå kommet," var å bli en martyr. Dette var det største ønsket for dem alle på den tiden. Har du noen gang lest "Foxe's Book of the Martyrs" eller "The Nicene Council?" Den største æren de kunne oppnå, var når personer som Polykarp og andre gikk inn i løvehulen og ropte av glede, vel vitende om at de skulle bli martyrer. Når de ble brent på bålet, skrek de av glede for æren av å være martyrer.
Da Paulus gikk ned til skafottet for å bli halshugget, ledet fra fengselet, et lite, mørkt sted i veggen der de holdt ham, gikk jeg ned dit og så det. Et lite bekk i nærheten hvor de kastet kroppen hans. Og nå ønsker de å gjøre ham til en helgen. Det samme folket! Der gikk han, og han sa, "Å død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Men takk være Gud som gir oss seieren gjennom Herren Jesus Kristus. Jeg har kjempet den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen. Det ligger en krone ferdig for meg, og ikke bare for meg, men for alle dem som elsker Hans gjenkomst."
85
We've come down to the 6th verse now, to the 18th. I don't know what it'll read for me, but I'm only quoting to you what it's read for others. And I'm going to continue to stay true to the Word until He's finished. That's where the ministry is today. I'm not washed up. I hope I'm just washed in to the kingdom. That's right. Let us bow our heads now while we pray.
85
Nå har vi kommet til det 6. verset, til det 18. Jeg vet ikke hva det vil si til meg, men jeg siterer bare hva det har sagt til andre. Jeg skal fortsette å være tro mot Ordet til Han er ferdig. Det er der tjenesten er i dag. Jeg er ikke ferdig. Jeg håper bare at jeg er på vei inn i riket. Det er riktig. La oss bøye våre hoder nå mens vi ber.
86
There's a little rope reaching down from the throne tonight, it's called the lifeline. While I'm praying, I hope it drags by every unconverted person in here. Won't you reach up and take ahold of it, sinner friend? You say, "Brother Branham, you said you was getting old, and I guess that's the reason you're…" No, brother, sister. When I was just a little boy, I believed this. I've give my life for it. And there's only one regret I have, I haven't got but one life to give. If I had ten thousand lives I'd want to give them all for it, Yeah.
Won't you take ahold of the line when it passes by tonight, your way? You say, "Brother Branham, I'm not worthy to take ahold of it." I know you're not, child. But you go do something to get worthy, and tell me what you done, I want to do it, too. There ain't a thing you can do to get worthy. You was born unworthy. There's only one thing you can do, just take ahold of the way that's made for you. You're drowning, don't drown in that. God's throwed out the lifeline, let's reach and get it tonight.
86
I kveld henger det en liten line ned fra tronen, kalt livlinen. Mens jeg ber, håper jeg den streifer borti hver uomvendt person her inne. Kan du ikke rekke opp og gripe tak i den, synder? Du sier: "Bror Branham, du sa at du begynner å bli gammel, og jeg antar det er derfor du..." Nei, bror, søster. Da jeg var bare en liten gutt, trodde jeg på dette. Jeg har gitt mitt liv for det. Min eneste beklagelse er at jeg ikke har flere liv å gi. Hadde jeg hatt ti tusen liv, ville jeg gitt dem alle for dette.
Vil du ikke gripe tak i linen når den passerer deg i kveld? Du sier: "Bror Branham, jeg er ikke verdig til å ta tak i den." Jeg vet du ikke er det, barn. Men hvis du kan gjøre noe for å bli verdig, så fortell meg hva du gjorde, for jeg vil også gjøre det. Det er ingenting du kan gjøre for å bli verdig. Du ble født uverdig. Det eneste du kan gjøre, er å gripe den veien som er gjort klar for deg. Du drukner, så ikke dø i det. Gud har kastet ut livlinen, la oss gripe den i kveld.
87
Our heavenly Father, I remember right here at this same desk, this same place where I spoke of that morning, when I dedicated the church right upon this ground here. And that cornerstone lays there, still holding a leaf out of the Bible that I wrote that. I said, "Lord Jesus, with Your grace I'll stay true to the Word." And now I see it's produced just exactly what it done in other times.
And here I am in this Tabernacle tonight, after traveling the world, back again, and the little cornerstone still lays there and the paper's in it. Search me, Lord. I've made many mistakes. I've done wrong, Lord. Many times I've failed You, as I just testified a while ago about a failure. God, quick as I do it, I want forgiveness. In my heart I love You. And I know You showed me recently about that place we're going. And I don't know when You're through with me now, Lord. I'm here tonight, by Your grace, and I don't know when You're through, but I know this has to come to this. But when it comes that time, I don't want to be a coward. I want to stand like the rest of them stood.
But, God, if I have to seal my testimony with my own life, or whatever it is to be done, Lord, crown it then. Not crown me; crown the ministry that I've preached, Lord, it's Your Word. And I know that Word is more than able to raise me up again at the resurrection. And I'm not ashamed of the Word that I have preached, because it's the power of God unto salvation to as many as believe.
87
Kjære himmelske Far, Jeg husker akkurat her ved dette skrivebordet, dette samme stedet hvor jeg talte den morgenen da jeg innviet menigheten på denne grunnen. Hjørnesteinen ligger der fortsatt og holder et blad fra Bibelen som jeg skrev ned. Jeg sa: "Herre Jesus, med Din nåde vil jeg forbli tro mot Ordet." Og nå ser jeg at det har produsert akkurat det samme som i tidligere tider.
Her er jeg i denne Tabernaklet i kveld, etter å ha reist verden rundt, tilbake igjen, og den lille hjørnesteinen ligger fortsatt der, med papiret i. Ransak meg, Herre. Jeg har gjort mange feil. Jeg har gjort galt, Herre. Mange ganger har jeg sviktet Deg, slik jeg nettopp vitnet om en feil. Gud, straks jeg innser det, ønsker jeg tilgivelse. I mitt hjerte elsker jeg Deg. Og jeg vet Du nylig viste meg om det stedet vi skal til. Jeg vet ikke når Du er ferdig med meg, Herre. Jeg er her i kveld, ved Din nåde, og jeg vet ikke når Du er ferdig, men jeg vet at dette må komme til dette punktet. Og når den tiden kommer, ønsker jeg ikke å være en feiging. Jeg vil stå som de andre har stått.
Men, Gud, hvis jeg må forsegle mitt vitnesbyrd med mitt eget liv, eller hva det enn måtte være, Herre, kron det da. Ikke kron meg; kron tjenesten jeg har forkynt, Herre, det er Ditt Ord. Og jeg vet at Ordet er mer enn i stand til å reise meg opp igjen ved oppstandelsen. Og jeg skammer meg ikke over Ordet jeg har forkynt, for det er Guds kraft til frelse for så mange som tror.
88
I thank You for the little church still standing today. When I took that stand for the Word, the prophets prophesied and said, "In six months it'll be turned into a garage." Thirty years has passed, she's more on fire today than it's been for years; "upon this rock I'll build my church." We thank You for our pastor. We thank You for the deacons, the trustees. We all got a little part to play, Lord, and we want to play it loyal, we want to play it right.
There may be some in here like to join up with us tonight, Lord. And the way they join it, is just take ahold of this little lifeline and go to pulling, wrap it around their wrist, tie it around their heart, and say, "Now, Lord, pull, lift me up," and they'll come forth and shine as gold. Grant it, Lord. We're looking for that time.
88
Jeg takker Deg for den lille menigheten som fortsatt står i dag. Da jeg tok standpunkt for Ordet, profeterte de og sa: "Innen seks måneder vil det bli omgjort til en garasje." Tretti år har gått, og den er mer i brann i dag enn på mange år; "på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet." Vi takker Deg for vår pastor. Vi takker Deg for diakonene og tillitsmennene. Vi har alle en liten rolle å spille, Herre, og vi vil spille den lojalt og riktig.
Det kan være noen her som ønsker å slutte seg til oss i kveld, Herre. Og måten de gjør det på, er å gripe tak i denne lille livlinjen, begynne å trekke, vikle den rundt håndleddet, binde den rundt hjertet og si: "Nå, Herre, trekk, løft meg opp," og de vil komme frem og skinne som gull. Innvilg det, Herre. Vi ser frem til den tiden.
89
We believe that it's near the end. We see that as we have been teaching here, the Laodicean church age is now on, we see there can't be nothing else happen but the coming of the Lord. And, Lord, wouldn't that be a great crown for the Word, to see the crown Himself come? I'd like to be standing here and say, "There He is, that's the Lamb." Like John did. "Behold the Lamb that we have waited on, this is He." The Lord will quickly come to His temple, take away His people in the rapture.
Make us ready, Father. Wash our hearts in Your blood. Make us pure and clean, that Your Word might abide in us. And may we remember that we must act upon the Word, in order for it to take ahold and be effective. Grant every sinner repentance. Bless everyone that's in here. The saints, those, some of these old precious warriors, Lord, that's been battling along the line for years, made fun of, talked about, ridiculed. They're still going on because they got life. They know who they've believed, and persuaded He's able to keep that which they've committed to Him. We thank You for that. Pray that You'll heal the sick that's in our midst. Take all of our sins and sicknesses away. And, Father God, get glory to Yourself.
89
Vi tror at slutten er nær. Vi ser, som vi har undervist her, at Laodikea-menighetens tidsalder nå er på, og det kan ikke skje noe annet enn Herrens komme. Og, Herre, ville det ikke være en stor krone for Ordet å se Kronen Selv komme? Jeg skulle gjerne stå her og si: "Der er Han, det er Lammet." Akkurat som Johannes gjorde. "Se Lammet som vi har ventet på, dette er Han." Herren vil raskt komme til Sin tempel og ta bort Sitt folk i bortrykkelsen.
Gjør oss klare, Far. Vask våre hjerter i Ditt blod. Gjør oss rene og plettfrie, slik at Ditt Ord kan bo i oss. Og må vi huske at vi må handle på Ordet for at det skal få grep og være effektivt. Gi hver synder omvendelse. Velsign alle her inne. De hellige, noen av disse gamle, dyrebare krigerne, Herre, som har kjempet i årtier, blitt gjort narr av, snakket stygt om, latterliggjort. De fortsetter fordi de har liv. De vet hvem de har trodd på, og er overbevist om at Han er i stand til å bevare det de har betrodd Ham. Vi takker Deg for det. Be om at Du vil helbrede de syke blant oss. Ta bort alle våre synder og sykdommer. Og, Far Gud, gi Deg selv ære.
90
I've got so many precious friends, Lord. I love them, and I know other men has down through the age, too. Precious friends, loving friends, young and old, and we love them with all of our heart. Now make us true, Lord, just true to the Word, that we might meet them in a better land someday where there'll never be no sadness nor sorrows. We're looking for the coming of the Lord, soon. We believe that He shall come.
Now bless the unbeliever here tonight, Lord, and may he become a believer and accept You as his Saviour tonight.
90
Jeg har så mange dyrebare venner, Herre. Jeg elsker dem, og jeg vet at andre mennesker også har hatt dyrebare venner gjennom tidene. Kjære venner, unge og gamle, vi elsker dem av hele vårt hjerte. Nå gjør oss sanne, Herre, sanne mot Ordet, så vi kan møte dem i et bedre land en dag, der det aldri vil være noen sorg eller bedrøvelse. Vi ser frem til Herrens gjenkomst, snart. Vi tror at Han skal komme.
Nå, velsign den ikke-troende her i kveld, Herre, og la ham bli en troende og ta imot Deg som sin Frelser i kveld.
91
And while we have our heads bowed, if there would be someone here with your head bowed, would say, "Brother Branham, way down deep in my heart, I want to come to the end of the road, fighting a good fight. I want to be a Christian. I'm going to raise up my hand." God bless you, and God bless you. That's good. God bless you, you. "I want to come to the end of my road, with a good fight behind me. I'm accepting Christ just now. I want Him to be my helper." All right, the Lord bless you. God bless you, lady. That is good. He knows you. I've learned enough about Him in all these years, about thirty-two years now behind the pulpit, I've learned enough about Him now to know that He knows every move that you make. He sees the sparrow. The hairs of your head are numbered. See, he knows all about it. You just raise your hand, and mean it, that's all you have to do. Then there's water ready.
91
Mens vi har våre hoder bøyd, kan det være noen her som, med hodet bøyd, vil si: "Bror Branham, dypt i mitt hjerte ønsker jeg å komme til veis ende, etter å ha kjempet en god kamp. Jeg vil være en kristen. Jeg skal løfte min hånd." Gud velsigne deg, og Gud velsigne deg. Det er godt. Gud velsigne deg, deg også. "Jeg ønsker å komme til slutten av min vei med en god kamp bak meg. Jeg aksepterer Kristus akkurat nå. Jeg vil at Han skal være min hjelper." Greit, Herren velsigne deg. Gud velsigne deg, frue. Det er bra. Han kjenner deg. Jeg har lært nok om Ham i alle disse årene, rundt trettito år nå bak prekestolen, til å vite at Han vet om hver eneste bevegelse du gjør. Han ser spurven. Hårene på hodet ditt er talte. Han vet alt om det. Du trenger bare å løfte hånden, og mene det, det er alt du trenger å gjøre. Da er vannet klart.
92
Remember, what do you do? You repent, believe on the gospel, and then be baptized. What for? In the name of Jesus Christ, for the remission of your sins. That's your testimony, that your sins are gone when you are baptized; you've confessed them, and you believe. Won't you catch the lifeline now as it pulls across your heart, and saying, "Come this way, pilgrim. Journey with me, take my cross upon you. Learn of me, I'm meek and lowly in heart, and my burdens are light." Just reach and take ahold of it.
92
Husk, hva gjør du? Du angrer, tror på evangeliet for så å bli døpt. Hvorfor? I Jesu Kristi navn, til syndenes forlatelse. Dette er ditt vitnesbyrd om at syndene dine er tilgitt når du er døpt; du har bekjent dem, og du tror. Vil du ikke gripe livlinen nå, når den drar over hjertet ditt, og sier: "Kom denne veien, pilgrim. Bli med meg, ta mitt kors på deg. Lær av meg, for Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, og Min byrde er lett." Bare rekke ut og ta tak i den.
93
How many Christians are in the way tonight, in here, that are happy that you started a long time ago? Done made your start, and way down along the road, still coming down towards the end. I pray that God will crown your ministry whatever it is. It may be a housewife. I pray that God will crown your ministry. It may be a preacher. It may be a deacon. It may be a lay member. It may be a farmer. I don't know what it is. Whatever it is, may God crown your life in the glory of His Word, in His second coming rapture you and take you away into another land where you'll just feel like that little fish I talked about, out of that blackness down there. See, you couldn't go up there with this kind of a body. Neither could you go up like these astronauts, see, you have to be in a pressurized tank. You're not pressurized for it. But when God changes you, you're pressurized then, you're going in the rapture then. When these old earthly senses has been lost, and you're gone on into that glorious way of the cross, going home with Jesus.
93
Hvor mange kristne her i kveld er glade for at dere begynte for lenge siden? Har dere startet, og er kommet langt på veien, fortsatt på vei mot slutten. Jeg ber om at Gud vil krone deres tjeneste, uansett hva det er. Det kan være en husmor. Jeg ber om at Gud vil krone din tjeneste. Det kan være en forkynner. Det kan være en diakon. Det kan være et vanlig medlem. Det kan være en bonde. Jeg vet ikke hva det er. Uansett hva det er, må Gud krone ditt liv i Hans Ords herlighet. I Hans andre komme, rykke Deg opp og ta Deg med til et annet land hvor Du vil føle Deg som den lille fisken jeg snakket om, ute av mørket der nede. Du kunne ikke gå dit med denne typen kropp. Du kunne heller ikke dra opp som astronautene, Du må være i en trykktank. Du er ikke trykksatt for det. Men når Gud forandrer Deg, er Du da trykksatt og går i opprykkelsen. Når de gamle jordiske sansene er borte og Du er på vei inn i korsets herlige vei, hjem med Jesus.
94
Now, Father God, we thank You for these hands that come up for to be Christians. I believe that they meant it in their hearts. I pray for them, that they will not any time fail. And if they do fail, may quickly they have that advocate with the Father. Which I have learned to be such a great thing, Father, and when I make all my mistakes, then I find that I have an advocate (right quick) with the Father, through Jesus Christ, and I'm brought back into grace again. The loving hand of the Lord wipes away, there's a bloody sacrifice laying there that I confess to be my Saviour.
All that's sick and needy, I pray that You'll supply their needs and heal all the disease, Lord. And those that are here now sitting under this glorious anointing of the Holy Spirit, as we feel it so sweetly pouring over our souls.
94
Nå, Far Gud, vi takker Deg for disse hendene som har reist seg for å bli kristne. Jeg tror de mener det oppriktig i sine hjerter. Jeg ber for dem, at de aldri skal komme til å svikte. Og hvis de svikter, må de raskt finne en talsmann hos Faderen. Jeg har erfart at dette er en stor trøst, Far, for når jeg gjør mine feil, har jeg en talsmann hos Faderen gjennom Jesus Kristus, og jeg blir ført tilbake i nåde igjen. Herrens kjærlige hånd visker bort synden, det er et blodig offer som ligger der, som jeg bekjenner som min Frelser.
For alle som er syke og trengende, ber jeg om at Du vil møte deres behov og helbrede all sykdom, Herre. Og til de som nå sitter her under denne herlige salvelsen av Den Hellige Ånd, som vi føler så søtt strømme over våre sjeler, ber jeg at Du vil velsigne dem rikelig.
95
Father God, You know what I was thinking about coming down from Canada the other day. I thought, "Oh, how I would love to get in an old-fashioned revival again, just the saints of God a-singing and the power of God a-falling." Oh, how my heart longs for it, Lord. May there break such a revival in this Tabernacle, oh, that the power of God will just pour down in streams of grace, go into every heart.
I thank You for this little place, Lord. We wasn't able to keep it this way, it's been Your grace that's kept it spiritual. And now I believe, Lord, the most spiritual little spot in the nation, that I know of, is right here at Eighth and Penn Street. How I thank You for this, Lord! Going into the churches and see them cold and indifferent, and the women so bold that they can't even blush, and not an "amen" or a tear on the cheek, or nothing, and no salvation, no nothing but just join their church and say their creed. O God, then come into a sweet little warm place where the fires are built on every altar of their hearts what a comfort it is, Father! What a comfort! Thank You, Father, may it ever remain until the coming of the Lord Jesus. Bless us together now.
95
Far Gud, Du vet hva jeg tenkte på da jeg kom ned fra Canada her om dagen. Jeg tenkte: "Åh, hvor jeg ville elsket å være med på en gammeldags vekkelse igjen, med Guds hellige som synger og Guds kraft som faller." Åh, hvor mitt hjerte lengter etter det, Herre. Må en slik vekkelse bryte ut i dette Tabernaklet, hvor Guds kraft strømmer ned i nåde og når inn i hvert hjerte.
Jeg takker Deg for dette lille stedet, Herre. Vi var ikke i stand til å holde det slik; det har vært Din nåde som har holdt det åndelig. Og nå tror jeg, Herre, at det mest åndelige lille stedet i nasjonen, som jeg vet om, er rett her på Eighth og Penn Street. Hvor jeg takker Deg for dette, Herre! Når jeg går inn i menighetene og ser dem kalde og likegyldige, og kvinnene så dristige at de ikke engang kan rødme, og det ikke er et "amen" eller en tåre på kinnet, ingenting, ingen frelse, ingenting annet enn å bli med i kirken deres og si deres trosbekjennelse. O Gud, så å komme inn i et søtt lite varmt sted hvor ilden er tent på hvert hjertealter, hvilken komfort det er, Far! Hvilken komfort! Takk, Far, må det alltid forbli slik til Herrens Jesu komme. Velsign oss sammen nå.
96
And tomorrow's the Sabbath. And, Lord, help me in the morning, if it falls my lot to preach on that "Countdown." God, may I be able to bring it in such a way till the people will see it, Lord. And now may they see the state of the ministry, and where it's at, and what we're waiting for, and why everything is going on the way it is. May they read from the 5th verse on, and then realize the place that we're standing.
And now, Father, I pray that You'll bless us and give us good rest in our bodies, and bring us back tomorrow. Bless all these people standing around the walls, leaning from one foot to another. Women, men standing out in the rain out there, and around the windows, and sitting in their cars. And all up and down, I pray that You'll bless them, Lord. May they go home with the grace of God in their heart. I pray in Jesus' name. Amen.
96
Og i morgen er det sabbat. Herre, hjelp meg i morgen tidlig, dersom det er min oppgave å forkynne om "Nedtellingen." Gud, må jeg være i stand til å fremføre det på en måte som folket kan forstå, Herre. La dem se tilstanden i tjenesten, og hvor den befinner seg, og hva vi venter på, og hvorfor alt skjer slik det gjør. Må de lese fra vers 5 og utover, og innse plasseringen vi står i.
Far, jeg ber nå at Du velsigner oss og gir oss god hvile i kroppene våre, og bringer oss tilbake i morgen. Velsign alle disse menneskene som står langs veggene, veksler fra det ene benet til det andre. Kvinner, menn som står ute i regnet, rundt vinduene, og sitter i bilene sine. Og alle opp og ned, jeg ber at Du velsigner dem, Herre. Må de dra hjem med Guds nåde i sine hjerter. Jeg ber i Jesu navn. Amen.
97
Do you understand now? Read from, first, II Timothy 2:4, II Timothy 4, from the 5th verse on down, before you go to bed tonight, if you can, and you'll see where we're at. Why did them men forsake him? Why didn't he come … And now just compare that ministry with what we're going through today. Compare the teaching of St. Paul. Remember in the little heavenly thing that I saw, I said, "Well, will Paul have to stand with his people?"
They said, "Yes."
I said, "I have preached the same Word he did, just exactly stayed with the same gospel."
And millions throwed up their hands and said, "We're resting on that."
Lord bless you. Do you love Him? "Until we meet! Till we meet! Till we meet at Jesus feet!"
97
Forstår du nå? Les først II Timoteus 2:4 og II Timoteus 4:5 og videre, før du legger deg i kveld, hvis du kan. Da vil du se hvor vi befinner oss. Hvorfor forlot de mennene ham? Hvorfor kom han ikke... Sammenlign den tjenesten med det vi går gjennom i dag. Sammenlign Paulus’ lære. Husk det lille himmelske synet jeg hadde, hvor jeg sa: "Vil Paulus måtte stå med sitt folk?"
De sa: "Ja."
Jeg sa: "Jeg har forkynt det samme Ord som han gjorde, holdt meg nøyaktig til det samme evangeliet."
Og millioner løftet hendene og sa: "Vi hviler i det."
Herren velsigne deg. Elsker du Ham? "Inntil vi møtes! Til vi møtes! Til vi møtes ved Jesu føtter!"