Utholden

Norsk tittel: Utholden
Original tittel: Perseverant
Dato: 1962-07-29
Sted: Victoria, British Columbia, Canada.

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Now, David. David was a little sling boy back there. He had a slingshot in his hand, and he was herding his father's sheep. A lion come in, and got one, and run out. And he trusted God, and killed the lion with a slingshot. A bear come in and got one. He killed the bear.
And one day, he was over by the army of the Lord, taking his brothers up some raisins and so forth to eat, some pies, perhaps, his mother made. And while he was there, across was the Philistines. And there they had a Goliath---great big giant of a man, fourteen-inch fingers---standing out there. Said, "I'll proposition with you."
That's the way the devil does when he thinks he's got the edge on you.
He said, "I'll proposition with you fellows. Let's not have bloodshed. Now, let somebody come out and fight me. If they kill me, then all my country will serve you. And then, if I kill them, then your country will serve us."
Oh, sure. Satan was glad to make a bargain like that. So, he knowed nobody would.

Norsk:

David var en ung gjeter med en slynge i hånden, som voktet farens sauer. En løve kom og tok en av sauene, men David stolte på Gud og drepte løven med slyngen. En bjørn kom inn og tok en annen sau, men han drepte også bjørnen.
En dag var David hos Herrens hær og brakte rosiner og kanskje noen paier som moren hadde laget, til sine brødre. På den andre siden sto filistrene, og blant dem var Goliat, en gigant av en mann med fjorten tommers fingre. Goliat sto der og sa, "Jeg har en forslag til dere."
Slik gjør djevelen når han tror han har overtaket.
Han sa, "La oss unngå blodbad. La noen komme ut og kjempe mot meg. Hvis de dreper meg, skal hele mitt land tjene dere. Hvis jeg dreper dem, skal deres land tjene oss."
Satan var glad for å inngå en slik avtale fordi han var sikker på at ingen ville våge å utfordre Goliat.

And there, Saul, well-trained spearman, a warrior from his youth, standing there head and shoulders above his army, way back in the back a-scared to meet him. But one day, he made the … he made it when the right guy was standing by---a little old stoop-shouldered (the Bible said ruddy looking) boy standing there, David.
And he turned around to them. He said, "Do you mean to tell me that you, the army of the living God, will stand there and let that uncircumcised Philistine defy the armies of the living God?" Said, "I'll go fight him. If you haven't got the courage, I'll go."
God's always got a man somewhere that's got courage, that'll stand up and tell the truth, and go after it.
He said, "I'll go fight him."
"Why," they said, "you're nothing but a youth, and he's a… Look, why, you're hardly as big as his arm."
He said, "That doesn't make any difference."

Der sto Saul, en veltrent spydkaster og kriger fra ungdommen, høyere enn alle i hæren sin, skrekkslagen og langt bak, redd for å møte ham. Men en dag, da den rette personen var til stede—en liten, rødaktig gutt med krum rygg (Bibelen beskrev ham som rødmusset)—sto David der.
David snudde seg mot dem og sa: "Mener dere å fortelle meg at dere, hæren til den levende Gud, vil stå der og la denne uomskårne filisteren håne den levende Guds hær? Jeg skal kjempe mot ham. Hvis dere ikke har motet, så går jeg."
Gud har alltid en mann et sted med nok mot til å stå opp for sannheten og handle.
David sa, "Jeg skal kjempe mot ham."
De svarte, "Du er bare en ungdom, og han er... Se her, du er knapt så stor som armen hans."
David svarte, "Det spiller ingen rolle."

Thank you, Brother Borders. You may be seated.
Sorry to be late, but I was … little sick baby … I was trying to minister to it when I come up, and the parent was there, very much tore up about it. And so I was praying for the little baby, and some handkerchiefs that I was … had been brought to me to be prayed over. You believe in that ministry, praying for…? Yes, we sure do.

Takk, Bror Borders. Dere kan sette dere.
Beklager at jeg er sen, men jeg tok meg av en liten syk baby på vei hit. Foreldrene var veldig oppskaket, så jeg ba for den lille babyen, samt noen lommetørklær som ble brakt til meg for å bli bedt over. Tror dere på denne tjenesten, å be for ...? Ja, det gjør vi absolutt.

Now, we are indeed … deem this a grand privilege to be with you fine people here on this island this week, from all … from Port Alberni, and here at Victoria. And I was so grateful last night. My heart ached within me (that we only had three days to be here, one more day) when I seen what happened last evening, to see the entire group confess their wrongs, and come up to make restitution.
Now that means that there is a great possibility of a great sweeping revival across this island here, that God could … would grant it. I believe that He will if we'll just believe Him, and have faith that He will do it.

Nå er det virkelig … vi anser det som et stort privilegium å være sammen med dere fine mennesker her på denne øya denne uken, fra Port Alberni og her i Victoria. Jeg var så takknemlig i går kveld. Hjertet mitt verket da jeg skjønte at vi bare hadde tre dager her, med bare en dag igjen, når jeg så hva som skjedde i går kveld – at hele gruppen bekjente sine feil og kom opp for å gjøre opp.
Dette betyr at det er en stor mulighet for en omfattende vekkelse over denne øya, som Gud kunne … og ville gi. Jeg tror at Han vil gjøre det hvis vi bare tror på Ham, og har tro på at Han vil gjøre det.

Now, I thank Brother Byskal---Eddie, as I know him---a real precious boy. I really fell in love with this young lad when I met him up at Dawson Creek. My first time was Grand Prairie, but he was at Dawson Creek at the time, and I met him there. And he was telling me about he was missionarying to the Indians.
And I said, "Eddie, I'm coming up to Canada again one of these days, and I'll drop in and see your friends."
He said, "Just fine." So, he told me, said, "Some of brethren," said, "might drop by Victoria, split the dates from up at there." And he said, "But, they're going to have a meeting down there, a convention."
I was sorry of that. But I want to say, I apologize for coming in that time, Brother Borders and myself, and all of us. If some of the brethren would happen to be present, we didn't want to move in, or hinder your convention, but just to pray for the sick people as we pass through. And I want to say, you've got some fine people. We've loved it.

Jeg vil takke Bror Byskal—Eddie, som jeg kjenner ham—en virkelig verdifull gutt. Jeg ble virkelig glad i denne unge mannen da jeg møtte ham i Dawson Creek. Første gang var i Grand Prairie, men han var i Dawson Creek da, og jeg traff ham der. Han fortalte meg at han jobbet som misjonær blant indianerne.
Jeg sa, "Eddie, jeg kommer til Canada igjen en dag, og da vil jeg stikke innom og møte vennene dine."
Han sa, "Bare hyggelig." Så fortalte han meg at noen av brødrene kunne komme innom Victoria og dele møtedatoene der. Han sa, "Men de skal ha et stevne der nede."
Jeg beklager det. Men jeg vil si, jeg beklager at vi kom på den tiden, Bror Borders og jeg, og oss alle. Hvis noen av brødrene skulle være til stede, så ønsket vi ikke å forstyrre deres stevne, men bare be for de syke mens vi dro forbi. Jeg vil si, dere har noen flotte mennesker. Vi har satt pris på det.

This is the ending of eleven straight services for me without any rest, and my voice is just about gone. It's so much gone, until… Here is the context that I was going to speak on this afternoon, "Paradox." And coming up out there, something said, "You just haven't got the voice to do it." So, I chose something else then.
This has been since May that I've been in meetings. I was in Green Bay [Wisconsin], Michigan, and from there to Chicago, Illinois; up to Southern Pines, North Carolina; down to Columbia, South Carolina; over to the Cow Palace at Los Angeles. And from there up to Santa Maria; from there to Grass Valley; from Grass Valley to Spokane; from Spokane back down to Salem; from Salem over here, and here, you see. I'm getting tired.
Now, just the preaching doesn't bother me. I'm getting a little hoarse, because, I think, just so much speaking. But it's the visions that bother me. One of those is more than ten hours you'd preach at the top of your voice; just one. It will do that much to you.
Being first time with you, and your great faith to respond around that, I certainly am grateful to you. God ever bless you.

Dette er slutten på elleve møter på rad for meg uten hvile, og stemmen min er så godt som borte. Den er så borte at... Her er konteksten jeg skulle tale om i ettermiddag, "Paradoks." Men da jeg sto opp der ute, sa noe: "Du har rett og slett ikke stemmen til å gjøre det." Så jeg valgte noe annet.
Siden mai har jeg vært på reise for møter. Jeg har vært i Green Bay, Wisconsin; Michigan; deretter Chicago, Illinois; videre til Southern Pines, North Carolina; ned til Columbia, South Carolina; over til Cow Palace i Los Angeles; så opp til Santa Maria; videre til Grass Valley; fra Grass Valley til Spokane; fra Spokane tilbake til Salem; fra Salem til her, som dere ser. Jeg blir sliten.
Bare det å forkynne plager meg ikke så mye. Jeg blir litt hes, men jeg tror det skyldes alt det talte. Men det er visjonene som virkelig tærer på meg. Én av dem tar mer på meg enn ti timer med å preke for full hals; bare én. Den gjør så mye med deg.
Første gangen med dere her, og deres store tro som responderer på dette, er jeg virkelig takknemlig. Må Gud alltid velsigne dere.

I don't know. There was some expense tied to the meeting, I believe. And I told Eddie, just when I come over here, I said, "Now, Brother Eddie, don't even mention offering." I said, "Our church at home will take care of it, because we're strangers … and to take care of it." Now, I understood that he did take an offering, or something or other, and wanted to… And I said, "If you did, just apply it to the expenses. We won't leave any debts. We never have did it yet.
We never believe in begging people for money. We … I've been in the ministry going on thirty-two years, and never took an offering in my life. That's right. When … and today, I'm paid from my church one hundred dollars a week. And you know how we have to live by that.
But think, our Lord didn't have a place to lay his head. That's right, see. So, He had one garment when He was here. Somebody give it to Him. And so, I don't think that it's becoming Christians to try to compare with the world … to be, you know, "swanky" as we call it down in the States, and put on a lot, and have the very best. Why, I believe we could always take the least as the best way. He did. He was the God of glory, came down without a place to lay his head. And I think that's the way we want to live.

Jeg er ikke sikker. Det var noen utgifter knyttet til møtet, tror jeg. Jeg sa til Eddie, akkurat da jeg kom hit: "Nå, Bror Eddie, ikke nevne offeret i det hele tatt." Jeg sa, "Vår menighet hjemme vil ta seg av det, fordi vi er fremmede her... og tar oss av det." Jeg forsto at han tok et offer eller noe lignende, og jeg sa, "Hvis du gjorde det, bruk det til utgiftene. Vi etterlater oss ingen gjeld. Vi har aldri gjort det før."
Vi tror ikke på å tigge folk om penger. Jeg har vært i tjenesten i snart trettito år, og har aldri tatt et offer i mitt liv. Det stemmer. I dag får jeg hundre dollar i uken fra min menighet. Og du vet hvordan vi må leve av det.
Men tenk, vår Herre hadde ikke et sted å hvile sitt hode. Det stemmer. Han hadde ett plagg da Han var her, og noen ga det til Ham. Så jeg tror ikke det er passende for kristne å prøve å sammenligne seg med verden, å være, som vi kaller det i USA, "svært elegant" og å ha det beste av alt. Jeg tror vi alltid kan ta det minste som den beste veien. Han gjorde det. Han var herlighetens Gud som kom ned uten et sted å hvile sitt hode. Og jeg tror det er slik vi ønsker å leve.

And many people know with this type of ministry… My, if you was a renegade, you could be a… Why, you'd be a multi-millionaire. And I'd be afraid to write you a check this afternoon from my personal account for over two hundred dollars, or three. It would sure bounce, I'm telling you that. But the thing of it is, we are not out here for money; we're out here to try to help the kingdom.
I'm not out here to condemn any church, any organization, anything. Lot of times you hear me rap at it. But it's not the organization that I'm rapping at; it's that sin in there. That's what I'm rapping at.

Mange mennesker kjenner til denne typen tjeneste. Hvis du var en svindler, kunne du lett blitt en multimillionær. Jeg ville vært redd for å skrive ut en sjekk til deg fra min personlige konto på mer enn to-tre hundre dollar; den ville nok blitt avvist, kan jeg love deg. Men poenget er at vi ikke er her for pengenes skyld; vi er her for å hjelpe Guds rike.
Jeg er ikke her for å fordømme noen menighet, organisasjon eller noe annet. Ofte kan det høres ut som om jeg kritiserer disse, men det er ikke organisasjonene jeg kritiserer; det er synden der inne. Det er den jeg går imot.

If I seen you going down a river in a little boat, and that boat was leaking, and there was a big falls below you, rapids, and I knew that boat wouldn't make that falls, them rapids; and me screaming at you, and rebuking you, and trying to get you out of there; it isn't because I don't like you. It's because I do like you. I love you, see. Faith and love is corrective, you see. It corrects.
If you had your little baby sitting out here on the street---and you know the traffic swinging by there---would you say, "Junior, dear, I think you should come in."? That's just about the way some ministers try to correct their congregation. Why, if you was a real mother or dad, you'd go out there and get him in out of there. And if he went out again, you'd have you a stick the next time in your hand when you went after him. That don't show you don't like the child. It shows you love the child, you know.
And I'm not hollering at you. I know the boat ain't going to make the riffle down there, and I'm trying to get you. That's what I'm after. And that's the way I think about organized religion. Not that I've got anything against the individuals; it's the system, the system that's keeping brotherhood apart. They say, "I'm Presbyterian, and we don't have nothing to do…"

Hvis jeg så deg flyte ned en elv i en liten båt, og den båten lakk, og det var et stort fossefall nedenfor deg, stryk, og jeg visste at båten ikke ville klare å passere det fossefallet; og hvis jeg ropte til deg, refset deg, og prøvde å få deg ut derfra; er det ikke fordi jeg ikke liker deg. Det er fordi jeg liker deg. Jeg elsker deg, skjønner du. Tro og kjærlighet er korrigerende, de retter opp.
Hvis du hadde ditt lille barn sittende ute i gaten---og du ser trafikken suse forbi der---ville du da sagt, "Junior, kjære, jeg tror du burde komme inn"? Det er omtrent slik noen forkynnere prøver å korrigere sin menighet. Hvis du var en virkelig mor eller far, ville du gått ut og hentet barnet inn derfra. Og hvis han gikk ut igjen, ville du hatt en stokk i hånden neste gang du gikk etter ham. Det viser ikke at du ikke liker barnet. Det viser at du elsker barnet.
Og jeg roper ikke til deg uten grunn. Jeg vet at båten ikke vil klare stryket der nede, og jeg prøver å få deg til å forstå det. Det er det jeg forsøker. Og slik tenker jeg om organisert religion. Ikke at jeg har noe imot enkeltpersonene; det er systemet, systemet som splitter brorskap. De sier, "Jeg er presbyterianer, og vi har ingenting å gjøre med…"

I've been in the hospital, in a ward, and started to pray. I said, "Would you people bow your heads?"
"We are Methodists."
I said one time to a woman, "Are you a Christian?"
She said, "I give you to understand I burn a candle every night,"---like that's got anything to do with Christianity.
And one said, "What?" One woman said, "A Christian?" Said, "I'm an American." That's not a very good testimony for Christianity, I'll say that. And so, that has nothing to do with it.
Jesus said, "Except a man be borned again, he cannot even see [that is, understand] the kingdom of God." And I'm very zealous of the people. I'm zealous of the church, when I see twisting, organizations twisting the people apart and separating them, making them different; and then that same group become cooling off towards the Word of God and things. That is nothing I got against them. I'm trying to take the Word and shake it back together again.

Jeg var på sykehuset, på en avdeling, og begynte å be. Jeg sa: "Vil dere bøye hodene deres?"
"Vi er metodister."
En gang spurte jeg en kvinne: "Er du en kristen?"
Hun svarte: "Jeg brenner et lys hver kveld," som om det har noe med kristendom å gjøre.
En annen sa: "Hva?" En kvinne sa: "En kristen? Jeg er amerikaner." Det er ikke et veldig godt vitnesbyrd for kristendommen, vil jeg si. Og, det har ingenting med det å gjøre.
Jesus sa: "Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se (det vil si forstå) Guds rike." Jeg er veldig nidkjær for folket. Jeg er nidkjær for menigheten når jeg ser organisasjoner som splitter folk og skaper avstand, noe som får dem til å kjølne mot Guds Ord og slike ting. Det er ingenting jeg har imot dem. Jeg prøver å ta Ordet og riste det sammen igjen.

I was ordained one time in the Missionary Baptist Church. Then, when I was called into the ministry here to… I just … because the Missionary Baptist, it's not a organization, it's just a fellowship. You just belong to it. It's like a interdenomination. You can preach anything you want to. As long as you live a clean life, you can be a Missionary Baptist. Immorals is the only thing that puts you out. As long… And then, their baptism, they believe that the water baptizes you into the fellowship, and the Spirit baptizes you into the body. And so, therefore, no matter how you've been baptized, you got to be rebaptized to be a Baptist, 'cause it's into the fellowship, see.
And now… And then I found when I mentioned this about the angel of the Lord to my brethren, why they thought I'd lost my mind. But, I said, "If God has sent me to do such, there's somebody to receive it."

Jeg ble en gang ordinert i den Misjonsbaptistiske Menigheten. Da jeg ble kalt til tjeneste her… Jeg bare… fordi den Misjonsbaptistiske Menigheten ikke er en organisasjon, men et fellesskap. Du bare tilhører den. Det er som en interkonfesjonell gruppe. Du kan forkynne hva du vil, så lenge du lever et rent liv. Uanstendighet er det eneste som kan ekskludere deg. Deres dåpssyn er at vannet døper deg inn i fellesskapet, og Ånden døper deg inn i legemet. Derfor må du, uansett hvordan du har blitt døpt tidligere, døpes på nytt for å bli en Baptist, for det handler om fellesskapet.
Da jeg nevnte dette om Herrens engel til mine brødre, trodde de at jeg hadde mistet forstanden. Men jeg sa, "Hvis Gud har sendt meg for dette, er det noen som vil ta imot det."

And then when I come among the Pentecostal people, it was like putting a glove over a cold hand, see. It fit just right. Then, when I come to find out they were broke up in organizations, fussing among one another, I wouldn't join any of them, but I stood right in the breach, and saying, "We're brothers. We're brothers. We mustn't fuss at one another." Why, as long as we are fussing at one another, the devil's sitting back laughing. He's got us. Let's put our shoulders and efforts together, like "Onward Christian Soldiers,"---all the organizations standing together for one thing, the Word of God. That's it. Under the blood of his Son, Christ Jesus, let that banner wave.

Da jeg først kom blant pinsevennene, føltes det som å ta på en hanske over en kald hånd. Det passet perfekt. Men da jeg innså at de var splittet i ulike organisasjoner og kranglet med hverandre, ønsket jeg ikke å slutte meg til noen av dem. I stedet sto jeg midt i striden og sa: "Vi er brødre. Vi er brødre. Vi må ikke krangle med hverandre." Så lenge vi krangler, sitter djevelen og ler. Han har oss. La oss samarbeide og forene våre krefter, som i "Fram, kristmenn, fram"—alle organisasjoner som står sammen for én ting: Guds Ord. Det er det viktigste. Under Hans Sønns, Kristus Jesu, blod, la det banneret vaie.

I know last night, and different times, I've tried to keep the messages just as simple as I possibly could, and get them to see. And if they'll just believe that little simple message, God will lead them on.
And I get some… People think I get excited when I go to preach, but I'm not excited. I know right where I'm standing, but I just get to feeling good. And so, some fellow says, "You're crazy." Well, if I am, just let me alone. I feel better that way than I do the other way, so… Just reminds me of… Some of them say, "Well, we are the old church. We was the first. We…"

I går kveld og ved ulike anledninger har jeg forsøkt å holde budskapene så enkle som mulig, for at de skal kunne forstå. Hvis de bare tror på dette enkle budskapet, vil Gud lede dem videre.
Noen tror jeg blir opphisset når jeg forkynner, men jeg er ikke opphisset. Jeg vet nøyaktig hvor jeg står, men jeg føler meg bare godt til sinns. En gang sa en mann: "Du er gal." Vel, hvis jeg er det, la meg være. Jeg føler meg bedre slik enn på noen annen måte.
Noen sier: "Vel, vi er den gamle menigheten. Vi var de første. Vi…"

Yeah, have a little story one time about my children. I'm a father, and I love my children. Billy, my son … his mother died when he was just a little fellow. And I've been papa and mama both to him. I'd pack him around, and him crying for a mother; no mother to give him. And that was for several years till he got old enough to go to school. And I was out in the meetings, I couldn't take care of him. So, I remarried again. And we've had three children.
I've got two little girls and a little boy. Rebekah, a few years ago, she's the oldest. She's kind of skinny, long legged. And Sarah come along---she was a little short. And Becky's a blond; and Sarah's a brunette. Becky has big blue eyes, and blond hair; and Sarah, more like her mother, kind of dark headed, and dark-eyed. And so … they're both daddy's girls, though.
So then, they wait for me yet when I come in. And I'd been out in meetings, and I was so tired. But they were waiting. Every plane went over, they'd say, "Daddy's coming now." But, it got too late. After awhile, they … sand man got in their eyes, you know. So mother put them bed. She waited, and the plane was delayed. I got in about one o'clock in the morning. After coming out of meetings like this, I get so tired I can't sleep.

Jeg har en liten historie å fortelle om barna mine. Som far elsker jeg barna mine. Min sønn Billy mistet moren sin da han var veldig liten. Siden da har jeg vært både pappa og mamma for ham. Jeg bar ham rundt mens han gråt etter moren, men det var ingen mor å gi ham. Dette varte i flere år til han ble gammel nok til å begynne på skolen. Jeg var ofte ute på møter og kunne ikke ta vare på ham alene, så jeg giftet meg på nytt. Nå har vi fått tre barn sammen.
Jeg har to små jenter og en liten gutt. Rebekah er eldst. Hun er litt tynn og har lange ben. Så kom Sarah, som er litt kortere. Rebekah er blond med store blå øyne, mens Sarah ligner mer på sin mor med mørkt hår og mørke øyne. Begge jentene er pappas jenter.
Når jeg kommer hjem etter møtene, venter de på meg. En gang var jeg svært sliten etter å ha vært på møter, men de ventet fortsatt. Hver gang et fly fløy over, sa de: "Nå kommer pappa." Men det ble veldig sent. Til slutt ble de så trøtte at moren la dem i seng. Flyet mitt ble forsinket, og jeg kom hjem rundt ett om natten. Etter slike møter blir jeg så sliten at jeg ikke klarer å sove.

And so, I was telling Billy, coming over…
He said, "Daddy, you look so tired."
I said, "But, Billy, I must put every effort."
He said, "Why don't you go over there, and just don't speak to the people. And just say, 'I'll pray for the sick,' and run the prayer line as you promised them, and don't speak."
I said, "Billy…"
He said, "There's not many people there, daddy, a little bitty meeting."
I said, "I would put the same effort there if there was 100,000," you see. I said, "Because I'm duty bound by the love of God that constrains me to his church," you see.

Så, jeg fortalte Billy på vei over...
Han sa, "Pappa, du ser så sliten ut."
Jeg svarte, "Men Billy, jeg må gjøre alt jeg kan."
Han sa, "Hvorfor drar du ikke dit og bare lar være å tale til folkene? Bare si, 'Jeg skal be for de syke,' og gjennomfør bønnekøen som du lovet dem, uten å tale."
Jeg sa, "Billy..."
Han svarte, "Det er ikke mange folk der, pappa, bare et lite møte."
Jeg sa, "Jeg ville anstrenge meg like mye om det var 100,000 der." Jeg fortsatte, "For jeg er forpliktet av Guds kjærlighet som driver Meg til Hans Menighet."

And I've often thought what I would do with two drops of the literal blood of Jesus Christ in a glass, how I'd hold it. I certainly wouldn't want to spill it. I'd hold it to my chest, and up to my heart, and say, "Lord God, I appreciate this blood." But in his sight, I have a greater this afternoon. I've got the purchase of his blood before me. He loved you better than He loved his own life.
Then how should I treat you? Honest, sincerely. And sin I must call out, no matter how bad it hurts you or I. I must do everything that I can to be honest and upright, and a servant to Christ.

Jeg har ofte tenkt på hva jeg ville gjøre hvis jeg hadde to dråper av det bokstavelige blodet til Jesus Kristus i et glass. Hvordan jeg ville holde det. Jeg ville absolutt ikke ønske å søle det. Jeg ville holde det nær brystet, tett mot hjertet mitt, og si: "Herre Gud, jeg verdsetter dette blodet." Men i Hans øyne har jeg noe enda større denne ettermiddagen. Jeg har kjøpet av Hans blod foran meg. Han elsket dere mer enn Han elsket Sitt eget liv.
Hvordan bør jeg da behandle dere? Ærlig, oppriktig. Og synd må jeg påpeke, uansett hvor vondt det gjør for dere eller meg. Jeg må gjøre alt jeg kan for å være ærlig, rettskaffen, og en tjener for Kristus.

Back with my story. The little girls, they had… I couldn't sleep. So, I just got up, and went out in the living room, and sat down in a chair. And about daylight, I heard down in the children's room, the bed turned a little bit, and Becky woke up. She looked out, and she seen it was daylight. Off went the cover, and down through the hall she come real quick. She seen me sitting there. And little Sarah woke up when Becky got up. And Sarah was a little bitty fellow then, about four years old, and Becky was about eight, nine. So, Sarah…
Our children wear hand-me-downs. You know, when the oldest gets something, then it goes on down through the family. So, Sarah was wearing Becky's pajamas, and it's them rabbit-footed pajamas, big … and that little bitty foot of Sarah's in Becky's big-footed pajamas. And so, she couldn't keep up with her. And them big rabbit feet flopping, you know.
And Becky beat Sarah to me. And so, she jumped up on my lap, threw both arms around my neck, and began hollering, "Daddy!" 'Course, that makes your heart swell out. And she turned around, and Sarah was just getting around---them little black eyes a-coming, you know, just as hard as she could. And she seen Becky had beat her, and the poor little fellow, she seemed so disappointed. So, she looked around.

Tilbake til historien min. De små jentene… Jeg kunne ikke sove. Så jeg sto opp, gikk ut i stuen, og satte meg i en stol. Rundt daggry hørte jeg nede fra barnerommet at sengeklærne beveget seg litt, og Becky våknet. Hun kikket ut og så at det var blitt lyst. Av med dyna, og gjennom gangen kom hun i full fart. Hun så meg sitte der. Og lille Sarah våknet da Becky stod opp. Sarah var ganske liten da, omtrent fire år, mens Becky var rundt åtte, ni. Så, Sarah…
Våre barn bruker arvede klær. Når den eldste får noe, går det videre nedover i familien. Sarah hadde på seg Beckys pysjamas; en sånn med kaninføtter - store, med Sarahs små føtter i Beckys store pysjamas. Hun klarte ikke å holde tritt. De store kaninføttene flappet rundt, vet du.
Becky kom frem til meg først, hoppet opp på fanget mitt, la begge armene rundt halsen min, og ropte "Pappa!" Selvsagt får det hjertet til å svulme opp. Hun snudde seg, og Sarah kom snublende etter med store, sorte øyne som anstrengte seg så hardt hun kunne. Hun så at Becky hadde slått henne, og den stakkars lille jenta virket så skuffet. Hun kikket rundt.

Becky looked around, she said, "Sarah, my sister, I want you to know something." She said, "I was here first." That's what the big church tries to tell us. "I was here first. And I've got all of Daddy, and there's none left for you."
Oh, my. Poor little Sarah, it hurt her so bad, you know. Her little lips got to quivering, her big black eyes colored up a little. She started to turn around. And I motioned my finger to her, like that, and stuck out my leg. So, here she come.
Her eyes brightened up, and she come and straddled my leg. But she was kind of topsy-turvy, as we call it down there. She hadn't been here very long, like the young church, you know. She was kind of unbalanced. So, I … to keep her from falling, I put my arm around her, and hugged her up close to me.
She laid there a little bit, and she turned her little head, looked up to her sister. She said, "Rebekah, my sister." Said, "It may be true that you got all of Daddy. But I want you to know one thing. Daddy's got all of me."
So, that's the way I feel about it. I may not have the education, the qualification as a minister should have. But one thing you know. I may be a little topsy-turvy, but I want Him to have all of me. As long as He's holding, that's good enough for me.

Becky så seg rundt og sa, "Sarah, søsteren min, jeg vil at du skal vite noe." Hun sa, "Jeg var her først." Det er det den store menigheten prøver å fortelle oss. "Jeg var her først. Og jeg har hele Pappa, så det er ingenting igjen til deg."
Å, stakkars lille Sarah, det gjorde så vondt for henne. De små leppene hennes begynte å skjelve, og de store sorte øynene hennes fikk en farge av tristhet. Hun begynte å snu seg rundt. Jeg vinket til henne med fingeren og strakte ut beinet. Så kom hun mot meg.
Øynene hennes lyste opp, og hun kom og satte seg på beinet mitt. Men hun var litt ustø, som vi sier der nede. Hun hadde ikke vært her lenge, som en ung menighet. Hun var litt ubalansert. For å hindre henne fra å falle, la jeg armen rundt henne og holdt henne tett inntil meg.
Hun lå der en stund, og så snudde hun hodet og så opp på søsteren sin. Hun sa, "Rebekah, søsteren min. Det kan være sant at du har hele Pappa. Men jeg vil at du skal vite én ting. Pappa har hele meg."
Slik føler jeg det også. Jeg har kanskje ikke utdanningen eller kvalifikasjonene en forkynner burde ha. Men én ting vet du. Jeg er kanskje litt ustø, men jeg vil at Han skal ha hele meg. Så lenge Han holder meg, er det godt nok for meg.

And now, thank you for your fine support. It's getting late. Now, I know you have your services tonight. God bless you. And now, if ever I can be a favor to you, write me. I'm not trying to get your address. No. Many times, that's a publicity stunt that… I don't even … I've got one secretary, and one little desk sitting at the end of a trailer. And that's how we're trying to answer letters. But, it's the idea, if we can help you, don't… Prayer cloth, I'll be glad to send you one, or anything I can. No charges. There's no charges to nothing.
And many times, we know, it's said, "Write me." And then, the first thing you know, you keep building, building. You know how it is like that, because men has to have that support of the people to put telecasts on, and radio message. I don't have any of those things. I don't need money. I…

Tusen takk for din støtte. Det begynner å bli sent, og jeg vet at dere har møtene deres i kveld. Gud velsigne dere. Hvis det er noe jeg kan gjøre for dere, vær så snill å skrive til meg. Jeg prøver ikke å få tak i adressen deres. Nei. Mange ganger er dette kun et publisitetsstunt. Jeg har bare en sekretær og et lite skrivebord i enden av en tilhenger, og slik prøver vi å besvare brevene. Men poenget er, hvis vi kan hjelpe dere, ikke nøl med å ta kontakt. Jeg sender gjerne et bønneklut eller noe annet jeg kan hjelpe med, uten noen kostnad.
Ofte blir man oppfordret til å skrive, og før man vet ordet av det, begynner ting å vokse og bygge seg opp. Dere vet hvordan det kan være, fordi mange trenger støtte fra folk for å kunne sende TV- og radiomeldinger. Jeg har ingen av disse tingene, og jeg trenger ikke penger.

How could a man like our most gracious brother Oral Roberts ever come to a meeting like this, when he has to have around ten to fifteen thousand dollars every day? How could he do it? He couldn't. That's all. He couldn't do it.
So, therefore, I thank the Lord. He never … He's smart. And He's all wisdom. I ain't got gumption enough to do that. So, I just stay … just like to stay Brother Bill, and go on wherever He leads me. If it's a little bitty place where there's nothing, why, I go there if…
He led me to Africa, I went there for two or 300,000 people. Went over to India, 500,000. But somehow, somebody just comes by and pays it off, and away we go. So, I just live by faith, that's all. And so, I can go anywhere He calls me. No matter where it is, I can go, see, 'cause I have… If I had to worry about getting up fifteen, twenty-five thousand dollars a day (whew!) my, I'd be more bald-headed than I am now.

Hvordan kan en så nådig mann som vår kjære Bror, Oral Roberts, delta på et møte som dette, når han må ha mellom ti og femten tusen dollar hver dag? Det kunne han ikke. Så enkelt er det. Han kunne ikke gjort det.
Derfor takker jeg Herren. Han er vis og allvitende. Jeg har ikke nok innsikt til å gjøre det samme. Så jeg foretrekker å forbli Bror Bill, og følge der Han leder meg. Om det er et lite sted med få ressurser, drar jeg dit.
Han ledet meg til Afrika, hvor jeg møtte to til tre hundre tusen mennesker. I India var det fem hundre tusen. På en eller annen måte er det alltid noen som ordner betalingen, så jeg lever i tro. Dermed kan jeg dra hvor enn Han kaller meg, uten bekymringer for penger. Hvis jeg måtte bekymre meg for å samle inn femten til tjuefem tusen dollar om dagen, ville jeg vært enda mer skallet enn jeg er nå.

Speaking of bald-headed, a little joke on my wife. Here not long ago, I was combing them two or three hairs, you know. And she said, "Billy, you're almost completely bald-headed."
I said, "But I haven't lost a one."
She said, "Pray tell me where they are."
I said, "All right, sweetheart, I will, when you tell me where they was before I got them. Wherever they was then, they're waiting for me to come to them, for the Bible said the hairs of our head were numbered, He'd raise everything up. There's nothing lost."

Når det gjelder skallethet, har jeg en liten spøk om min kone. For ikke lenge siden, mens jeg ordnet mine to eller tre hårstrå, sa hun: "Billy, du er nesten helt skallet."
Jeg svarte: "Men jeg har ikke mistet ett eneste hårstrå."
Hun spurte: "Be så fortelle meg hvor de er."
Jeg sa: "Greit, kjære, det skal jeg gjøre. Men først må du fortelle meg hvor de var før jeg fikk dem. Uansett hvor de var da, venter de på meg der, for Bibelen sier at hårene på vårt hode er talt, og Han skal gjenopprette alt. Ingenting er tapt."

I believe in a God that will raise us up in the last days. Yes, sir. Oh, how I would like to talk to you on that for a while this afternoon, just set your faith on that resurrection, and see that great picture laying in there, and how beautiful it is: how the old changes back to young; and how that God made a promise, and confirmed it through Sarah and Abraham, to turn them both back to a young man and woman; and show what He's going to do to all their seed after them. And so… Oh, it's beautiful.
And one of these days, God willing, and if you don't mind, and we'll … and you'll let me come back, I'd like to come back on the island, and set up a tent somewhere, and stay four or five weeks or something, so we can just have plenty of time. So… Thank you. Thank you very much. That makes me feel so welcome. And I would do anything to…

Jeg tror på en Gud som vil reise oss opp på den siste dagen. Ja, det gjør jeg. Åh, som jeg gjerne skulle ha fått snakke med dere om dette i ettermiddag, bare sett deres tro på den oppstandelsen, og se det store bildet der, og hvor vakkert det er: hvordan det gamle forvandles tilbake til ungt; og hvordan Gud ga et løfte og bekreftet det gjennom Sara og Abraham, ved å gjøre dem begge til en ung mann og kvinne igjen; og vise hva Han skal gjøre med alle deres etterkommere. Det er så vakkert.
En dag, Gud vil, og hvis dere ikke har noe imot det, og hvis dere lar meg komme tilbake, vil jeg gjerne komme tilbake til øya, sette opp et telt et sted, og bli i fire eller fem uker, slik at vi kan ha god tid. Så... Tusen takk. Tusen takk. Det gjør at jeg føler meg så velkommen. Og jeg ville gjøre hva som helst for å...

See, many people doesn't understand divine healing just right, and I could be right here. But running through like this, the first thing you know, the unbelievers get around the believers, and try to explain it off. And … you know. And the first thing you know, sickness strikes a person. They don't know just … after they've been prayed for, and they think, "Oh, well, I've lost my healing." Sometimes that's the very sign you got it, see. And you don't know how to take a hold of it. And if we could just sit down… When the sickness reoccurs or something, you could come back. We could sit down before the Lord in a special place, where each individual … we could see just what happens.
These visions that happens here, you're doing that yourself. That's just little temporary visions, like you're touching Him. But the real visions are when God shows what will be, and what has been, and what's coming on, and so forth like that.
Now, the Lord ever bless you, and make you healthy, and happy. And pray for me now. Let us bow our heads while we ask God's blessings. I'm intending this afternoon to pray for all the sick people in a line that'll pass through. Have you requests that you'd like to make known by raising up your hand? Thank you, and God bless you.

Mange forstår ikke helt hva guddommelig helbredelse innebærer. Jeg kan være blant dem. Når vi går gjennom dette, ser vi at de vantro ofte kommer rundt de troende og prøver å forklare det bort. Og det første du vet, så rammes en person av sykdom igjen. Etter at de har blitt bedt for, tenker de kanskje: "Å, jeg har mistet min helbredelse." Noen ganger er det et tegn på at du faktisk har fått den. Man vet bare ikke hvordan man skal ta tak i det. Hvis vi bare kunne sette oss ned sammen ... Når sykdommer vender tilbake eller noe skjer, kan du komme tilbake. Vi kunne sette oss ned foran Herren på et spesielt sted, hvor hver enkelt kunne se hva som faktisk skjer.
Disse visjonene som skjer her, er noe du opplever selv. De er midlertidige visjoner, som når du berører Ham. Men de virkelige visjonene er når Gud viser hva som vil skje, hva som har vært, og hva som kommer.
Må Herren velsigne deg og gjøre deg frisk og lykkelig. Be for meg nå. La oss bøye våre hoder mens vi søker Guds velsignelser. Jeg har tenkt å be for alle syke mennesker i ettermiddag i en kø som vil passere gjennom. Har du forespørsler du vil gjøre kjent ved å løfte opp hånden? Takk, og Gud velsigne deg.

Our heavenly Father, we are so grateful to You for the fellowship and time that we have had together in this lovely gathering with the church of the living God. Those out of different denominations and walks of life have assembled together to worship You again this afternoon. We're grateful for this, for the faith that was once delivered to the saints might be restored again in the last days, as it's been prophesied so.
We pray your blessings upon each and every request. God, bless this people, and may sickness just completely depart away from them. May the pastors hear their congregation testifying weeks from now that the stomach troubles, and pains, and sickness that they had, has passed on, they don't have them no more. How thankful we'll be to that, Lord. And You've always done it. And I know You're no respect of place or person. You'll do it again.
Bless us now. And as we approach thy Word, may the Holy Spirit reveal to us the things that's written therein, and give faith for the oncoming meeting, Lord, the prayer line that's fixing to be formed in the next few moments. We pray in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, vi er så takknemlige til Deg for fellesskapet og tiden vi har hatt sammen i denne vakre samlingen med Den Levende Guds menighet. Folk fra forskjellige konfesjoner og livssituasjoner har samlet seg for å tilbe Deg igjen denne ettermiddagen. Vi er takknemlige for dette, for at troen som en gang ble overlevert til de hellige, kan bli gjenopprettet i de siste dager, som det er profetert.
Vi ber om Din velsignelse over hver eneste forespørsel. Gud, velsign dette folket, og la sykdom fullstendig forlate dem. Må pastorene høre deres menighet vitne om noen uker at mageproblemene, smertene og sykdommene de hadde, har forsvunnet, at de ikke har dem lenger. Hvor takknemlige vi skal være for det, Herre. Og Du har alltid gjort det. Og jeg vet at Du ikke gjør forskjell på sted eller person. Du vil gjøre det igjen.
Velsign oss nå. Og når vi nærmer oss Ditt Ord, må Den Hellige Ånd åpenbare for oss det som er skrevet der, og gi tro for de kommende møtene, Herre, og bønnekøen som er i ferd med å dannes om noen få øyeblikk. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Now, if you will turn with me to just a little short message. And I would like to preach to you this afternoon, but my throat's real hoarse. And I would … grateful be able to talk after all these meetings, and all kinds of drafts, and everything through the buildings.
Now, I want you to turn to St. Matthew's gospel, the 15th chapter, and 21st to the 28th verse. I want to read quite a portion of it here, and I want you to follow me, if you will. The 21st verse:
And Jesus went thence, and departed to the coast of Tyre of Sidon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, … Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she cries after us.
But he answered and said, I am not sent but to the lost sheep of the house of Israel.
Then came she and worshipped him, saying, Lord, help me.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
… she said, Truth, Lord: yet the dogs eat … the crumbs which fall from the masters' table.
Then Jesus answered and said unto her, O woman, great is thy faith: be it unto thee even as thou wilt. And her daughter was made whole from that very hour.

Hvis dere vil slå opp med meg til en kort melding. Jeg ønsker å forkynne for dere i ettermiddag, men stemmen min er veldig hes. Jeg ville være takknemlig for å kunne snakke etter alle disse møtene, med alle slags trekk og alt gjennom bygningene.
Nå vil jeg at dere skal slå opp i evangeliet etter Matteus, 15. kapittel, fra vers 21 til 28. Jeg vil lese en god del av det her, og ønsker at dere følger med. Fra vers 21:
«Og Jesus dro derfra og tok veien til områdene rundt Tyrus og Sidon.
Se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra disse traktene og ropte til ham: 'Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hårdt plaget av en ond ånd.'
Men Han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom da og ba Ham: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'
Men Han svarte og sa: 'Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.'
Da kom hun og tilba Ham, og sa: 'Herre, hjelp meg.'
Men Han svarte og sa: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
Hun sa: 'Det er sant, Herre: lille hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.'
Da svarte Jesus og sa til henne: 'O kvinne, stor er din tro; det skal bli som du vil.' Og hennes datter ble frisk fra den stund.»

I would like to take a text from this, use one word. And that word is "Perseverant." And the word "perseverant" means to be persistent. Webster says that it is persistent in making a goal. Trying to do something, and being persistent about it, you become perseverant. Men of all ages who has faith in what they are trying to achieve has been perseverant. You must have faith in what you are doing.

Jeg ønsker å bruke et ord fra denne teksten, og det ordet er "Utholdende." Webster definerer "utholdende" som å være vedvarende i å nå et mål. Når man prøver å oppnå noe og er vedvarende, blir man utholdende. Menn i alle aldre som har tro på det de prøver å oppnå har vært utholdende. Du må ha tro på det du gjør.

I've noticed---and it's been very outstanding through thirty years, thirty-one years, rather, behind the pulpit; and about sixteen years now in constantly around the world in prayer lines, and watching people. People always … will never… Seldom find one that will confess that they have no faith; they've always got all the faith.
But, see, faith is different than what you think it is; or not what you, I mean the average person, would think. Mostly, it's hope instead of faith. You have a mental conception of faith, what it means, and mentally you have faith.
But you go deeper than that, see. You go deeper. Faith is positive. It is the substance. It's not a myth, not a intellectual imagination. But it is a substance. And substance is something that you can hold on to, see. It's "the substance of things hoped for, and it's the evidence of things not seen," in Hebrews, the 1st … 11th chapter, 1st verse. Now, that faith is not…

Jeg har lagt merke til gjennom tretti, nei, trettién år bak talerstolen, og omtrent seksten år nå med stadig bønnekø rundt om i verden, at mennesker alltid... sjelden vil innrømme at de mangler tro; de hevder alltid å ha all tro.
Men, se, tro er forskjellig fra hva du tror den er, eller ikke du, jeg mener gjennomsnittspersonen ville tro. For det meste er det håp istedenfor tro. Du har en mental forestilling om tro, hva det betyr, og mentalt har du tro.
Men du må gå dypere enn det, ser du. Tro går dypere. Tro er positiv. Den er det substansielle. Den er ikke et myte, ikke en intellektuell forestilling. Men den er substans. Og substans er noe du kan holde fast ved. Det er "substands av ting håpet for, og det er bevisen av ting ikke sett," i Hebreerne 11. kapittel, 1. vers. Nå, den troen er ikke...

Now, you've got five senses in your body. God gave you those five senses to contact your earthly home. That's see, taste, feel, smell, hear. But that has nothing to do with God. There isn't any of them that will declare God. Not a one of them. No, because they are only given to you to contact your earthly home, see. See, taste, feel, smell, hear. See, that has nothing to do with God at all. And people rely really upon them. But you mustn't do that.
Faith is something different. Faith is the sixth sense which you contact God. You can only contact God by the sixth sense, which is faith. "He that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek after Him," see.

Du har fem sanser i kroppen. Gud ga deg disse fem sansene for å kunne oppfatte din jordiske tilværelse: syn, smak, berøring, lukt og hørsel. Men de har ingenting med Gud å gjøre. Ingen av dem kan åpenbare Gud. Ikke en eneste. De er kun gitt for å kunne oppfatte den jordiske tilværelsen. Syn, smak, berøring, lukt og hørsel har ingenting med Gud å gjøre. Likevel stoler mange på dem. Men slik skal det ikke være.
Tro er noe annet. Tro er den sjette sansen som lar deg komme i kontakt med Gud. Du kan kun komme i kontakt med Gud gjennom tro, som er den sjette sansen. "Den som kommer til Gud, må tro at Han er til, og at Han lønner dem som søker Ham med iver."

Now, it's a very odd affair. Now, for instance, here. Now, I'm going to talk loud. Now, here sits a music instrument. How do you know that it's a music instrument? Because I have one sense that will contact it. That is my sight. I see the instrument. I do not hear it, smell it, feel it, taste it. But there is only one sense that contacts it.
Now, you've heard the old expression, "I'm from Missouri. You have to show me," see. It's called the "show-me" state. Now, let me show you how ridiculous that remark is. Now, it's absolutely impossible for me to use the sense of sight to know that instrument still remains there. Someone could have come and took it from behind me. It's impossible. I do not see it. It's in the back of me. But it's there.
Now, seeing is not believing, see. Seeing is not believing, because I have another sense which is feeling. And feeling is believing here. And it's just as real as seeing, because it's the instrument. I feel the neck on it, I feel the strings on it, I feel the keys that's wound up the strings, see. And therefore, seeing is not believing. I believe just as much it's there as if I was looking at it. You see what I mean?
Now, same thing with any other sense. Now, when people says that seeing is believing, it's ridiculous to their own statement, see. It's a disgrace to their intelligence. To think that seeing is believing, that discards all the other senses.

Dette er en spesiell sak. For eksempel: her sitter det et musikkinstrument. Hvordan vet du det? Fordi jeg har en sans som kan oppfatte det: synet. Jeg ser instrumentet. Jeg hører det ikke, lukter det ikke, føler det ikke, smaker det ikke. Bare én sans kontakter det.
Du har kanskje hørt det gamle uttrykket: "Jeg er fra Missouri. Du må vise meg." Det kalles "show-me"-stat. La meg vise deg hvor absurd den bemerkningen er. Det er helt umulig for meg å bruke synet for å vite at instrumentet fortsatt er der. Noen kunne ha tatt det bak ryggen min. Jeg ser det ikke. Det er bak meg. Men det er der.
Å se er ikke å tro. Synet er ikke tro, fordi jeg har en annen sans, nemlig følelsen. Og her er følelsen like virkelig som synet. Jeg kjenner halsen på det, strengene, nøklene som strammer strengene. Derfor er synet ikke avgjørende. Jeg tror instrumentet er der like mye som om jeg så på det. Forstår du hva jeg mener?
Det samme gjelder enhver annen sans. Når folk sier at å se er å tro, motsier de seg selv. Det er en fornærmelse mot deres egen intelligens. Å tro at å se er det eneste som teller, bortforklarer alle de andre sansene.

Now, for instance, say that this was a bottle of perfume. Just say it was perfume. All right. Now, I see it, and I am feeling it, of course, with my hands. But, what if I could not see it, and I could not feel it. And yet, someone would pick it up, and I had no sight nor no feeling of it, and it come close to me. I could tell you it was there, because my sense of smell becomes active, see, when my other senses won't declare it. Now, you get what I mean?
Now, faith is the substance of things hoped for, the evidence of things you do not see, taste, feel, smell, or hear, see. It's actually a sense, that you know it. There's no getting away from it. You're positive. Then something's going to happen when you have that.

Anta at dette er en flaske parfyme. Si at det er parfyme. Ok. Nå ser jeg den, og kjenner den med hendene. Men hva hvis jeg ikke kunne se den eller føle den? Og likevel, noen plukker den opp, og jeg verken ser eller føler det, men den kommer nær meg. Jeg kunne fortelle at den var der, fordi luktesansen min aktiveres når de andre sansene ikke gjør det. Forstår du hva jeg mener?
Tro er substansen av ting man håper på, beviset på ting man ikke ser, smaker, føler, lukter eller hører. Tro er faktisk en sans, som gjør at du vet. Du kan ikke unnslippe det. Du er positiv. Noe kommer til å skje når du har det.

As I've often remarked, what if I was standing out here on one of these mountain tops starving to death, and no one would give me any money, and a loaf of bread would save my life. And you come along, and felt sorry for me, and you gave me a loaf of bread. Or maybe, say you give me twenty-five cents. Say that's the purchasing price of the loaf of bread. You gave me twenty-five cents. Well, I can be just as happy with the twenty-five cents in my hand as I could with a loaf of bread in my hand. Why? I've got the purchase power of the loaf of bread. The only thing I have do, is walk over there at the store, and get me a loaf of bread. But now, right now, I've got the purchase power of the loaf of bread. It buys a loaf of bread. That's faith.
Faith never looks and says, "I don't feel any better. I don't see any better. I don't hear any better," see. It rejoices, because you've already got the purchasing power of your healing, see. You're just as happy. Just as … know just as well as anything that you've already got it, because you've got the purchasing price of it, which is faith, see. Faith never turns loose.

Som jeg ofte har bemerket, hva om jeg sto her oppe på et av disse fjellene, utsultet, og ingen ville gi meg penger, men et brød ville redde livet mitt. Så kommer du forbi, synes synd på meg, og gir meg et brød. Eller kanskje du gir meg tjuefem øre, som tilsvarer prisen på et brød. Du gir meg tjuefem øre. Vel, jeg kan være like glad med tjuefem øre i hånden som jeg ville vært med et brød i hånden. Hvorfor? Jeg har kjøpekraften til et brød. Det eneste jeg må gjøre, er å gå til butikken og hente et brød. Men nå, akkurat nå, har jeg kjøpekraften til et brød. Det kjøper et brød. Det er tro.
Tro ser aldri og sier: "Jeg føler meg ikke bedre. Jeg ser ikke bedre. Jeg hører ikke bedre." Den gleder seg, fordi du allerede har kjøpekraften til din helbredelse. Du er like glad, like sikker på at du allerede har det, fordi du har kjøpekraften til det, som er tro. Tro gir aldri slipp.

Well, I'll get back to my text. All right. But I just thought I'd drop that along so you can see it's deeper than what people just shallowly say, "Oh, I believe it." You intellectually believe it. But if you really believe it, everything in this Bible is yours, see. It's yours. Faith purchased it, see. Here it is, the goods just laying here: God, Himself, in letter form. And faith in that Word purchases the thing for you. It brings it to pass, makes it to live.

Jeg skal gå tilbake til teksten min. Men jeg ville bare nevne dette slik at du ser at det er dypere enn hva folk overfladisk sier: "Å, jeg tror det." Du tror det intellektuelt. Men hvis du virkelig tror det, er alt i denne Bibelen ditt. Se, det er ditt. Tro kjøpte det, forstår du. Her ligger det du trenger: Gud Selv, i bokstavform. Og tro på det Ordet kjøper det for deg. Det gjør det virkelig, får det til å bli levende.

Now. I was in a … I spoke at a Kiwanis Club, some time ago. And there was a doctor told me that … Said, "Oh, I believe, Billy." I was talking about a certain patient he'd give up, and the Lord healed. He said, "Oh, I believe it. In faith … a faith…"
And I said, "Wait a minute. What kind of faith you talking about?"
He said, "Just a faith." Said, "I believe if that man would walk out here, and put his hand on the tree, and believe he was going to get well, he'd get well just the same, as what someone'd pray for him."
I said, "Now who … tell me, doctor, you're an intelligent-looking man. How could a man ever have faith by putting his hand on a tree would make him well? You've got to have faith in something. And the Bible said, Faith cometh by hearing, and hearing the Word of God. That bases it. Your faith has got a foundation, because God promised it."

Jeg holdt en tale på en Kiwanis Club for en tid tilbake. En lege fortalte meg at han trodde på det jeg sa. Jeg snakket om en bestemt pasient han hadde gitt opp, som Herren hadde helbredet. Han sa: "Å, jeg tror det. Det handler om tro … en tro …"
Jeg spurte: "Vent litt. Hva slags tro snakker du om?"
Han sa: "Bare en tro. Jeg tror hvis den mannen hadde gått ut her, lagt hånden på et tre og trodd at han skulle bli frisk, ville han blitt frisk, akkurat som om noen hadde bedt for ham."
Jeg svarte: "Fortell meg, doktor, du ser intelligent ut. Hvordan kan en mann noen gang få tro av å legge hånden på et tre for å bli frisk? Man må ha tro på noe. Og Bibelen sier, tro kommer av å høre, og høre Guds Ord. Det gir grunnlag. Din tro må ha en solid base, fordi Gud har lovet det."

Like Abraham. Why, when he was… His wife was sixty-five years old, and he was seventy-five. Why, they had lived together… She … they married when she was sixteen, seventeen years old. He was ten years older than she. It was his half-sister. And after they lived as husband and wife all these years… Let's see, sixty-five, she was ten, fifteen years past menopause.
Now, here was Abraham, seventy-five, an old man. And God appeared to him, and said, "You're going to have the baby." Why, my. That was just as good to Abraham as having the baby. He already had it, as far as that was concerned. Could…
Well, now. Sometimes faith will make you act funny to the world. Now, could you imagine an old couple like that going down, making a room at the hospital? They'd say, "You better lock that old fellow up. There's something wrong with him. He needs to see a psychiatrist," or something.

Ta Abraham som eksempel. Da hans kone var sekstifem år gammel, og han var syttifem, hadde de levd sammen lenge. De giftet seg da hun var seksten eller sytten, og han var ti år eldre enn henne. Hun var hans halvsøster. Etter å ha levd som mann og kone i alle disse årene—hun var allerede ti til femten år etter overgangsalderen.
Her var Abraham, syttifem år gammel, en eldre mann. Og Gud åpenbarte Seg for ham og sa: "Du skal få en baby." For Abraham var dette like godt som å allerede ha barnet.
Tro kan noen ganger få deg til å virke merkelig for omverdenen. Kan du se for deg et gammelt par som dem bestille et rom på sykehuset? Folk ville sagt: "Dere burde låse den gamle mannen inne. Det er noe galt med ham. Han trenger å se en psykiater," eller noe lignende.

But Abraham had faith in what God was saying. Now, the first days passed, the regular twenty-eight day time. I can see him go to Sarah and say, "How do you feel, darling?"
"There's no difference at all."
"Well, glory to God, we're going to have it anyhow," see. "Get all the booties ready, and the pins, and Birdeye. Get everything ready, because we're going to have the baby."
"How do you know?"
"God said so. That settles it."
Ten years passed. "How're you feeling, darling?"
"No different."
"Glory to God. It's a ten-year-more of a miracle than it would've been if it happened back there. It's going to be anyhow."
Twenty-five years passed. Now he's a hundred, and she's ninety.
"How're you feeling, darling?"
"No different."
"Glory to God! We're going to have it anyhow. God said so, that settles it. God said so."

Men Abraham hadde tro på det Gud sa. De første dagene gikk, og den vanlige tjueåtte-dagers syklusen passerte. Jeg kan se for meg at han går til Sara og spør: "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Det er ingen forskjell."
"Vel, pris Gud, vi skal få det likevel," sier han. "Gjør klar alle bleiene, nålene og klærne. Gjør alt klart, for vi skal få babyen."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det. Det avgjør saken."
Ti år gikk. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Pris Gud. Det er nå et ti år lengre mirakel enn det ville vært om det skjedde den gangen. Det kommer til å skje uansett."
Tjuefem år passerte. Nå er han hundre år gammel, og hun er nitti.
"Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Pris Gud! Vi skal få det likevel. Gud sa det, og det avgjør saken. Gud sa det."

Now, see, the Bible said, "Abraham staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong, giving praise to God." Now if we are in Christ, we are Abraham's seed, and are heirs with him according to the promise. Is that right? Then how could a true Abraham seed see the promise of God here, and then complain about having a tummy ache, or your hand ain't straightened out right yet when God made the promise? Amen. If you wait fifty years, what difference does it make?
Abraham was able to achieve the title of father of nations and have the child, because he believed and was perseverant with his faith. Why, he could be perseverant. God had promised it. And God is … he was persuaded fully that God was able to perform that what He had said. Oh, my!
How can the seed of Abraham, the royal seed of Abraham, the church of the living God, look upon a promise, and then don't believe it? God's eternal Word, "I am the vine, ye are the branches," see. "If ye abide in me, and my word in you, ask what you will, and it'll be done for you," see. Oh, what promises He gives us! We could quote them, but, you can only be perseverant when you got ahold of the Word.

Bibelen sier: "Abraham vaklet ikke i troen på Guds løfte; men var sterk og ga lovprisning til Gud." Hvis vi er i Kristus, er vi Abrahams ætt og arvinger sammen med ham i henhold til løftet, er det riktig? Hvordan kan en sann Abrahams ætt da se Guds løfte og klage over en magesmerte eller at hånden ikke er helbredet ennå når Gud har gitt sitt løfte? Amen. Om du må vente femti år, hva spiller det for rolle?
Abraham fikk tittelen far til mange nasjoner og fikk barnet fordi han trodde og holdt fast ved sin tro. Hvorfor kunne han holde fast? Gud hadde lovet det, og Abraham var fullt overbevist om at Gud var i stand til å oppfylle det Han hadde sagt. Å, min Gud!
Hvordan kan Abrahams ætt, Abrahams kongelige ætt, den levende Guds menighet, se på et løfte og så ikke tro det? Guds evige Ord sier: "Jeg er vintreet, dere er grenene." "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da be hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Å, hvilke løfter Han gir oss! Vi kunne sitere dem, men du kan bare være standhaftig når du har grep om Ordet.

Now, somebody comes along, and said, "Glory to God. Feel this. Hallelujah! I got it in my hands." Now, I wouldn't be very perseverant about that, see, because there's no one can heal you. No medicine, no doctor, no nothing ever did heal anybody but God.
I want you to show me the doctor that claims that he's a healer. I want you to prescribe for me a medicine that will do anything towards healing. Mayo's is the best we got. I've been interviewed there twice. They said, "We do not claim to be healers, Mr. Branham. We only claim to assist nature. God is the healer."
They can cut a place, but it takes creation to build tissue to heal it back. Now, you say, do you condemn doctors? Certainly not. If you break your arm, the doctor has studied how to set that arm; but he can't heal it. God has to heal it. He has to produce the calcium and all that goes into the bone, and knit that together and heal it. He only sets it.
If you broke your arm, and went to the doctor, and said, "Heal it, doctor. I want to finish washing my dishes," he'll say, "You need mental healing." That would be about right, see. But, you got to… The doctor sets it, but God's the healer.

Noen kommer og sier: "Ære være Gud. Kjenn dette. Halleluja! Jeg har det i hendene mine." Nå, jeg ville ikke ha vært særlig utholdende med det, fordi ingen kan helbrede deg. Ingen medisin, ingen lege, ingenting noen gang har helbredet noen bortsett fra Gud.
Vis meg legen som hevder at han er en helbreder. Vis meg en medisin som faktisk kan helbrede. Mayo-klinikken er den beste vi har. Jeg har blitt intervjuet der to ganger. De sa: "Vi hevder ikke å være helbredere, Mr. Branham. Vi hevder bare å hjelpe naturen. Gud er helbrederen."
De kan skjære i et område, men det krever skaperkraft å bygge vev og helbrede det. Nå, sier du at jeg fordømmer leger? Absolutt ikke. Hvis du brekker armen, har legen studert hvordan sette den; men han kan ikke helbrede den. Gud må helbrede den. Han må produsere kalsium og alt som går inn i benet for å binde det sammen og helbrede det. Legen setter det bare.
Hvis du brekker armen, og går til legen og sier: "Helbred det, lege. Jeg vil gjøre ferdig oppvasken," vil han si, "Du trenger mentalhelbredelse." Det ville vært ganske riktig. Legen setter det, men Gud er helbrederen.

You can't make God's Word lie. He said, "I'm the Lord thy God who heals all your diseases." And they've never had a medicine that would heal. No doctor claims it heals. It only kills germs while God heals. It only cleans the sore out, or something like that.
Or take your hand. A doctor works on two senses, what he can feel with his hands, or see with his eyes. He can feel a growth. He'd say, "Yeah, you got a growth there. I'll cut it out." Now, he cuts a hole in there, and cuts it off. Now, he didn't heal it. He cut out a growth. Who heals? He sews up. But, if God don't heal it, it'll always be that way, see. It'll always be that way. He can pull a tooth out, but who's going to heal the place it come out of? He can set an arm, but who's going to heal it? God's the healer.
So, you see, if you get the Word of God in you, with faith to believe that Word, something's going to take place, and you'll never turn it loose. Right.

Du kan ikke få Guds Ord til å lyve. Han sa: "Jeg er Herren din Gud som helbreder alle dine sykdommer." Det finnes ingen medisin som helbreder. Ingen lege påstår at de helbreder. De dreper bare bakterier mens Gud helbreder. Medisin renser såret eller lignende.
Ta for eksempel hånden din. En lege arbeider med to sanser: det han kan føle med hendene eller se med øynene. Han kan føle en svulst og si: "Ja, du har en svulst der. Jeg skal skjære den bort." Han skjærer et hull og fjerner svulsten. Han helbredet ikke. Han fjernet bare svulsten. Hvem helbreder? Han syr sammen, men hvis ikke Gud helbreder, vil det alltid være slik. Han kan trekke en tann, men hvem skal helbrede stedet der tannen satt? Han kan sette en brukket arm på plass, men hvem skal helbrede den? Gud er helbrederen.
Så, hvis du får Guds Ord inn i deg, med tro til å tro på det Ordet, vil noe skje, og du vil aldri gi slipp på det. Helt riktig.

I think of the father of our nation, which is called George Washington. I always had a lot of respect for Mr. Washington because he was a Christian. And before Valley Forge, when he prayed all night long in the snow until he was wet above his waist… and his soldiers, two-thirds of them didn't even have on shoes. They had their feet wrapped with anything they could wrap them with, and it zero weather, and the river froze over.
That night he prayed until he was wet plumb up around his waist. He caught the vision from God. And the next day, he was very persistent. He crossed the river regardless of… The ice gorges didn't stop him. And three musket bullets was shot through his coat, and he walked on to victory. Why? He was persistent. He prayed until he caught a hold of God, and knowed what God had said. That's it. He can be persistent for the achievement.
And the first thing, your achievement is only by your motive and your objective. Your motive has got to be right, and your objective has got to be right. If your objective is right, and your motive is wrong, then it won't happen. You've got to have the right objective, and you've got to have the right motive. And then take it upon the leading of the Holy Spirit in your heart, and stay with it. God will bring it to pass.

Jeg tenker på nasjonens far, George Washington. Jeg har alltid hatt stor respekt for Mr. Washington fordi han var en kristen. Før Valley Forge ba han hele natten ute i snøen til han var våt opp til livet, og to tredjedeler av soldatene hans hadde ikke engang på seg sko. De hadde viklet føttene inn i det de kunne finne, og det var null grader, og elven frøs til.
Den natten ba han til han var våt opp til livet. Han fikk en visjon fra Gud. Neste dag var han veldig utholdende. Han krysset elven til tross for isblokkene som ikke stoppet ham, og tre muskettkuler gikk gjennom frakken hans. Han gikk videre til seier. Hvorfor? Fordi han var utholdende. Han ba til han fikk kontakt med Gud og visste hva Gud hadde sagt. Det er det. Han kunne være utholdende for å oppnå målet.
Det første som er viktig er at din måloppnåelse avhenger av ditt motiv og målsetning. Ditt motiv må være riktig, og din målsetning må være riktig. Hvis målsetningen er riktig, men motivet er galt, vil det ikke skje. Du må ha riktig målsetning og riktig motiv, og følge Helligåndens ledelse i hjertet. Hold fast ved det, og Gud vil bringe det til pass.

Noah, a great man of God, was very persistent in his days. He lived in a smarter age than we live in, more of a scientific age than we live in, because in them days, they built a pyramid. We cannot build it.
I've been in Egypt at the pyramids. The Sphinx, we couldn't reproduce it if we had to. Some of them… And that pyramid is so geographically set in the center of the earth, till there is never a shadow around it, no matter where the sun is, see. And another thing, there is boulders in there way up in the air, that we have no machinery, no gasoline powers that could ever lift those boulders up there, see.
But they built it. They could achieve it. They had a way of doing it … maybe atomic power, or hydrogen power, or something. But gasoline power, and electrical power, you couldn't make machine big enough to lift it up there. So, how did they get it up there? And it's so perfect masonry, till you can't run a razor blade around the places where they're sitting together---hundreds and hundreds of tons. How did they do it? How did they build them?
They could make a mummy. Take a body, and embalm it that still has features looking right today, after around almost four thousand years ago, still looks natural. A coloring that we can't duplicate at all. They were smart, intelligent. Jesus said, "As it was in the days of Noah, so will it be in the coming of the Son of man."

Noah, en stor Guds mann, var svært vedholdende i sin tid. Han levde i en mer avansert tidsalder enn vi gjør i dag, en mer vitenskapelig tidsalder, for i de dager bygget de en pyramide som vi ikke kan bygge i dag.
Jeg har vært i Egypt ved pyramidene. Sfinxen, vi kunne ikke reprodusere den selv om vi måtte. Den pyramiden er så geografisk plassert i jordens midtpunkt at det aldri faller en skygge rundt den, uansett hvor solen står. Et annet poeng er at det finnes steinblokker høyt oppe i pyramidene som vi i dag ikke har maskiner eller drivstoffteknologi som kunne løftet dit.
Men de bygde det. De oppnådde det. De hadde en metode... kanskje atomkraft, eller hydrogenkraft, eller noe annet. Men med bensinkraft og elektrisk kraft kunne vi ikke laget maskiner store nok til å løfte dem dit. Så, hvordan fikk de det opp der? Og murverket er så perfekt utført at man ikke kan stikke et barberblad mellom steinene som ligger side om side—hundrevis og hundrevis av tonn. Hvordan gjorde de det? Hvordan bygde de pyramidene?
De kunne lage en mumie. Ta en kropp og balsamere den som fortsatt har intakte trekk etter nesten fire tusen år, fremdeles ser den naturlig ut. En farge som vi overhodet ikke kan duplisere. De var smarte og intelligente. Jesus sa: "Som det var i Noahs dager, så skal det være ved Menneskesønnens komme."

Did you know intelligence and smartness is a mark of sin and destruction? Follow the lineage of Ham's children. Look at Cain's children. They all become down to the antediluvian time. They were smart, bright, intelligent people, and they were scientists. They … builders of iron, and so forth. But Seth's children were humble peasants that produced a Enoch, and a Noah. But these others were scientific men, educated, smart, shrewd.
Didn't Jesus say the children of the night is smarter than the children of the day? He likened his people unto lambs. Anybody ever herd sheep? A lamb, when he's lost, is totally lost. He can't find his way at all. He's got to have a leader. And that's the way we are. We're not supposed to know very much, just enough to live for God. And God is our leader that directs us. But we won't let Him do it. We back off like a goat and carry on, see. But we… It … thems are marks.

Visste du at intelligens og smarthet er et kjennetegn på synd og ødeleggelse? Følg slekten til Hams barn. Se på Kains barn. De alle ender opp i den antediluviale tiden. De var smarte, lyse, intelligente mennesker og vitenskapsmenn. De var byggere av jern og så videre. Men Sets barn var ydmyke bønder som produserte en Enok og en Noah. De andre var imidlertid vitenskapelige menn, utdannede, kloke og listige.
Sa ikke Jesus at nattens barn er smartere enn dagens barn? Han sammenlignet sitt folk med lam. Har noen noen gang gjeter sauer? Et lam, når det er fortapt, er helt fortapt. Det kan ikke finne veien tilbake alene. Det må ha en leder. Og slik er vi. Vi skal ikke vite veldig mye, bare nok til å leve for Gud. Og Gud er vår leder som veileder oss. Men vi lar Ham ikke gjøre det. Vi trekker oss tilbake som en geit og fortsetter i egen retning. Men dette er kjennetegn.

And the days of Noah, when Noah come out and said, "It's going to rain," he preached 120 years that water was going to fall from the skies. There had never been any water up there. No, sir. Never been water in the skies. Could you imagine those scientists of that days? That didn't meet their scientific specification. Neither does the Holy Ghost today meet the scientific specification. Neither does the miracles and signs of God meet their scientific … what they think should be right … specifications, I was going to say. That don't make any difference. God spoke it, and it's so anyhow. And the faith that can lay ahold of it, holds onto it.

På Noahs tid, da Noah kom ut og sa: "Det skal regne," forkynte han i 120 år at vann skulle falle fra himmelen. Det hadde aldri tidligere vært noe vann der oppe. Nei, sir. Aldri hadde det vært vann i himmelen. Kan du forestille deg datidens vitenskapsmenn? Det stemte ikke med deres vitenskapelige spesifikasjoner. På samme måte stemmer heller ikke Den Hellige Ånd i dag med vitenskapens spesifikasjoner. Guds mirakler og tegn stemmer heller ikke med hva de mener skal være riktig. Men det spiller ingen rolle. Gud har talt, og dermed er det slik. Og troen som kan gripe det, holder fast ved det.

Notice, Noah. I'd see a great scientist come out and said, "You know, there's an old man up there on the hill building some kind of a thing, great big old barn of a thing up there on top of the hill. Said it's going to rain, float it away. Going to bring water down out of the skies."
You go up there, say, "Noah, let me show you that you've got a mental illusion. There's something wrong with you. I can take my instrument here, and shoot to the moon. I can take my radar [things that they had in them days, 'cause Jesus said, "As it was in the days of Noah, so will it be at the coming of the Son of man."] and there's no water up there. Forget it, old fellow. Go on back to your farming. Forget it. There's no water up there. You're pounding away in vain."
But Noah said, "God said it was going to."
"Well, where is God going to get [now listen] anything up there, when there's nothing up there to get it with?"
He said, "If God said there would be rain, He's able to put rain up there, because God said so."
It didn't stop him a bit. He was perseverant. He built right on on the thing, because … putting the thing together, because he was perseverant, because he knowed that God said so. And heavens and earth will pass away, but his Word can't. He is going to make his achievement to save those who wanted to be saved. Sure.

Legg merke til Noah. Jeg kan se for meg en fremstående vitenskapsmann som uttaler seg: "Du vet, det er en gammel mann oppe på åsen som bygger noe slags stort skur der oppe. Han sier at det skal regne, og at det vil flyte bort. Han hevder at vann skal komme ned fra himmelen."
Du drar opp dit og sier, "Noah, la meg vise deg at du er offer for en mental illusjon. Det er noe galt med deg. Jeg kan bruke instrumentet mitt til å skyte opp mot månen. Jeg kan bruke radaren min [slike ting de hadde på den tiden, fordi Jesus sa: 'Som det var i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme.'] og det er ikke noe vann der oppe. Glem det, gamle mann. Gå tilbake til jordbruket ditt. Glem det. Det er ikke noe vann der oppe. Du arbeider forgjeves."
Men Noah svarte, "Gud sa at det skulle regne."
"Vel, hvor skal Gud få vann fra, når det ikke er noe vann der oppe å ta fra?"
Han svarte, "Hvis Gud sa at det ville regne, så er Gud i stand til å få regn til å komme, fordi Gud sa det."
Det stoppet ham ikke et sekund. Han var målbevisst. Han arbeidet videre med å bygge, fordi han kjente at Gud hadde sagt det. Himmel og jord vil forgå, men Hans Ord vil aldri forgå. Han vil oppfylle Sitt løfte om å frelse de som ønsker å bli frelst. Selvsagt.

Moses. Why, he was a scientist. The Egyptian race of people was the smartest people in all the world in them days. But Moses could even teach the Egyptians wisdom. And he tried his military strategy to deliver the children of Israel. It wouldn't work. He ran. When his scientific military strategy wouldn't work, Moses run from the presence of the people that God had sent him to deliver.
One time on the backside of the desert a bush was burning, and Moses stopped to see what it was. And a voice came out of there, and said, "Take off your shoes, Moses, for the ground where thou standest is holy ground." And Moses went in before the Lord, and the Lord quoted the scripture. "I am the God of Abraham, Isaac, and Jacob, and I remember my promise to Abraham. And the time is nigh, and I hear the groans of them down there in Egypt, and have come down. I'm sending you down there to deliver them."

Moses var en vitenskapsmann. Egypterne var de klokeste menneskene i verden på den tiden. Men Moses kunne til og med lære egypterne visdom. Han forsøkte å bruke sin militære strategi for å befri Israels barn, men det fungerte ikke. Da flyktet han. Da hans vitenskapelige, militære strategi mislyktes, rømte Moses fra folket han var sendt for å befri.
En gang på baksiden av ørkenen brant en busk, og Moses stoppet for å undersøke. En stemme kom fra busken og sa: "Ta av deg skoene, Moses, for stedet du står på er hellig grunn." Moses gikk inn for Herren, og Herren siterte Skriften: "Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og Jeg husker Mitt løfte til Abraham. Tiden er nær, og Jeg hører klagene deres nede i Egypt og har kommet ned. Jeg sender deg dit for å befri dem."

God always works through agent---man. Man is God's agent always. Not creeds, not denominations, but man, see. God never worked through machinery, or never worked through denominations. They die as soon as they organize. That settles it forever. Tell me… I want a historian to rise up and tell me where a church ever organized that didn't go to the dust. Always. That's exactly right. Every one of them, He lays them on the shelf. Every one of them are products of the Catholic church, the first organization.

Gud virker alltid gjennom et redskap—mennesket. Mennesket er alltid Guds redskap. Ikke trosbekjennelser, ikke konfesjoner, men mennesket. Gud har aldri virket gjennom maskineri eller konfesjoner. De dør så snart de organiserer seg. Det avslutter saken for alltid. Kan noen historiker fortelle meg om en menighet som organiserte seg og fortsatt eksisterer? Aldri. Det stemmer helt. Hver eneste av dem legger Han på hyllen. De er alle produkter av den katolske kirke, den første organisasjonen.

The late pope, the pope just now---this John XXII, I think they call him---he put a proclamation out. I guess your Canadian papers packed it. Said, "All the churches, come back to where the church began at, at Rome."
I want any man, any historian, to show me where the church began at Rome. The denomination began at Rome; but the church began in Jerusalem, on the day of Pentecost, is where the church… If you want to go back to the beginning, I'm ready to go back with the pope to the beginning (that's exactly right), if you want to go back where the church began.
But now, the organization Roman Catholic Church is the first organized church in the world, and she's the mother of all of it. And Revelations 17 said she was a whore, and her daughters were prostitutes, harlots, and they're all to be destroyed. That's exactly right. That's the Word of the Lord. You argue with Him, see, not me, 'cause I'm just quoting what He said. Notice, that is true. And then we hug around those things, and, why, it's terrible.

Den avdøde paven, den som nylig var, Johannes XXIII, tror jeg han het, kom med en proklamasjon. Jeg antar at canadiske aviser dekket det. Han sa: "Alle kirker, kom tilbake til der menigheten begynte, i Roma."
Jeg vil at enhver mann, enhver historiker, skal vise meg hvor menigheten begynte i Roma. Konfesjonen begynte i Roma, men menigheten begynte i Jerusalem på pinsedagen. Hvis du vil tilbake til begynnelsen, er jeg klar til å gå tilbake med paven til begynnelsen (det er helt riktig), hvis du vil tilbake til der menigheten begynte.
Den organiserte Romersk-katolske kirke er verdens første organiserte kirke, og hun er moren til alt dette. I Åpenbaringen 17 står det at hun var en skjøge, og hennes døtre var prostituerte og skjøger, og de skal alle bli ødelagt. Det er helt riktig. Det er Herrens Ord. Du kan diskutere med Ham, ikke med meg, for jeg bare siterer hva Han sa. Legg merke til, det er sant. Og så holder vi oss fast ved disse tingene, og, hvorfor, det er fryktelig.

Moses, when he had that vision from God, and the Lord appeared to him, and He quoted back his word of promise, Moses was right on his road down. Now, sometimes when you believe God, it makes you act awful silly to the people. Could you imagine, an old man now: here's Moses, now eighty years old, and he's hiding back there on the desert from the duty that God had sent him to do. But when he got on those sacred sands one time, where scientists could not explain it away from him…
No man ought to preach the gospel until first he's met God on the sacred sands where no man can take it away from him. The devil can't tread on those sacred grounds. You were there when it happened, and you know what you're talking about, … care how many scientific this, and how much that.

Moses, da han fikk synet fra Gud og Herren åpenbarte Seg, siterte Han tilbake sitt løfte til Moses. Moses var da på vei nedover. Noen ganger, når du tror på Gud, kan det få deg til å virke veldig rar for andre mennesker. Kan du forestille deg en gammel mann: her er Moses, nå åtti år gammel, og han gjemmer seg i ørkenen fra det oppdraget Gud hadde sendt ham til. Men da han kom på den hellige jorden én gang, hvor vitenskapsfolk ikke kunne forklare det bort…
Ingen mann bør forkynne evangeliet før han først har møtt Gud på den hellige jorden hvor ingen kan ta det fra ham. Djevelen kan ikke tråkke på det hellige stedet. Du var der da det skjedde, og du vet hva du snakker om, uansett hvor mye vitenskap dette eller hvor mye det.

What if Moses would have said, "I believe I'll go over and pick some of the leaves off the tree, and go down to the laboratory, and have them examined, see why they don't burn"? God would've never talked to him. But he just sat down, and talked to it.
That's the way to do. Sit right down and talk to God. He'll answer you back. Oh, sometimes when you do that it makes you act strange to the rest of the world.
The next day, here's an old man now eighty years old, whiskers hanging way down like this and his bald head shining, his wife sitting straddle of a mule with a young 'un on her hip, like that, and a stick in his hand. Here he's going down, hollering, "Glory! Hallelujah! Going down to Egypt to take over."
"Where're you going, Moses?"
"Going down to take over Egypt," a one-man invasion.
That's silly. But what was it? Moses…
"Say, Brother Moses, where're you going?"
"Going down to Egypt, going down to take over," just like one-man invasion going to take Russia over, see. The great … had the whole world whipped.
But, "I'm going down to take over," with a stick in his hand.
"What're you going to do it with, Moses?"
"God said, 'Hold this stick, and go on.' So, here I go."
One-man invasion, ridiculous to the carnal mind. But he did it. Why? God said so.

Hva om Moses hadde sagt, "Jeg tror jeg skal plukke noen blader av treet og ta dem ned til laboratoriet for å få dem undersøkt, se hvorfor de ikke brenner"? Gud ville aldri ha snakket til ham. Men han satte seg bare ned og snakket til det.
Det er slik det skal gjøres. Sett deg ned og snakk med Gud. Han vil svare deg tilbake. Å, noen ganger når du gjør det, får det deg til å virke rar for resten av verden.
Neste dag, her er en gammel mann, nå åtti år gammel, med skjegg som henger langt ned og det skinnende, skallede hodet hans. Kona hans sitter på tvers over et muldyr med et barn på hoften, og han har en stokk i hånden. Her går han nedover og roper, "Ære! Halleluja! Går ned til Egypt for å ta over."
"Hvor skal du, Moses?"
"Går ned for å ta over Egypt," en enmannsinvasjon.
Det er latterlig. Men hva var det? Moses...
"Si meg, Bror Moses, hvor skal du?"
"Går ned til Egypt, går ned for å ta over," akkurat som en enmannsinvasjon for å ta over Russland, ser du. Den store … hadde hele verden under seg.
Men, "Jeg går ned for å ta over," med en stokk i hånden.
"Hva skal du gjøre det med, Moses?"
"Gud sa, 'Hold denne stokken, og gå.' Så, her går jeg."
Enmannsinvasjon, latterlig for det kjødelige sinn. Men han gjorde det. Hvorfor? Gud sa det.

I can see some of the priests stopping, the Midianites, and saying, "Now wait a minute, Brother Moses. You've been a great, successful sheepherder here. You mustn't act ridiculous like that."
But, you see, he said, "I met God. And God told me to go do it." And he did it. Where his scientific searches and everything had failed, God's Word can't fail. So Moses was perseverant. He killed one Egyptian, and ran because the threat of the people. And he went down there behind that, and killed a whole nation, with a crooked stick in his hand.
See, God does things so silly to the carnal mind that don't know nothing about God, but think they do, see. Why, God laughs at their ignorance. But He takes the humble in heart that will listen, and pay attention to what He's saying. It was ridiculous, but God did it. Moses was perseverant.

Jeg kan se noen av prestene og midjanittene stoppe og si: "Vent litt, Bror Moses. Du har vært en suksessfull sauegjeter her. Du må ikke oppføre deg så latterlig."
Men, ser du, han sa: "Jeg møtte Gud. Og Gud ba meg gjøre det." Og han gjorde det. Der hvor hans vitenskapelige undersøkelser og alt annet hadde feilet, kunne Guds Ord ikke feile. Så Moses var utholdende. Han drepte en egypter og flyktet på grunn av trusselen fra folket. Så dro han ned dit og drepte en hel nasjon med en krokete stav i hånden.
Ser du, Gud gjør ting som virker dumme for det kjødelige sinnet som ikke vet noe om Gud, men tror de gjør det. Gud ler av deres uvitenhet. Men Han tar den ydmyke i hjertet som vil lytte og være oppmerksom på hva Han sier. Det var latterlig, men Gud gjorde det. Moses var utholdende.

Stop him? He throwed his rod down, as we had last night. It turned into a serpent. And then these other guys throwed their rods down and turned into a serpent. He was perseverant. He stood there and said, "My God sent me. He's able to make that thing right." His serpent swallowed the other one up. He said, "There you are." Amen.
Yes, sir. He was perseverant because he had heard God. He had faith in what God said was the truth, because it was the scripture. God had promised that by the scripture.
When you see God promise anything, and then turn back around and confirm what He's promised, then you can be perseverant. What could happen? If men could ever take ahold, and open up their numb feelings away from God, and come up in the Holy Spirit and catch ahold of Him, and see there that it's God… He promised it.

Stoppe ham? Han kastet ned staven sin, som vi så i går kveld. Den ble til en slange. Deretter kastet de andre mennene ned sine staver, og disse ble også til slanger. Han var utholdende. Han stod der og sa: "Min Gud sendte meg. Han er i stand til å gjøre dette riktig." Hans slange slukte de andre. Han sa: "Der ser dere." Amen.
Ja, herren. Han var utholdende fordi han hadde hørt Gud. Han hadde tro på at det Gud sa var sannheten, fordi det sto i Skriften. Gud hadde lovet det i Skriften.
Når du ser Gud love noe, og deretter snur Han seg rundt og bekrefter det Han har lovet, da kan du være utholdende. Hva kunne skje? Hvis mennesker kunne få tak i dette, åpne opp sine numne følelser bort fra Gud, komme opp i Den Hellige Ånd og gripe tak i Ham, og se at det er Gud... Han har lovet det.

Some of them doesn't have even common audacity. That's right. People, they … some of them will just … they just don't believe that. There's no way for you to tell them, because they were predestinated to that condemnation. The Bible said so in Jude. Said, "Men of old, predestinated to this condemnation, turning the grace of God into lasciviousness." Exactly. Wouldn't it be a horrible thing to know that you were reading and hearing the Bible preached to you, and then didn't believe it? What a horrible thing to… That's the horriblest thing I know of, is people that won't believe God's Word.

Noen av dem har ikke engang vanlig anstendighet. Det stemmer. Noen mennesker tror rett og slett ikke på det. Det finnes ingen måte å overbevise dem på, fordi de var forutbestemt til denne fordømmelsen. Bibelen sier det i Judas. Det står, "Menn av gammel tid, forutbestemt til denne fordømmelsen, som forvender Guds nåde til skamløshet." Nettopp. Ville det ikke vært forferdelig å vite at du leste og hørte Bibelen forkynt for deg, men likevel ikke trodde på den? Hvor fryktelig det ville være... Det mest fryktelige jeg vet om, er mennesker som ikke vil tro på Guds Ord.

So, he come up to Saul, and Saul come up. He said, "Now, David," he said, "I admire your courage, son. But you don't have any dueling experience. So maybe you had better wear my jacket." Put his armor on, and it weighed little David down.
It put me in mind… Come to find out that his ecclesiastical jacket didn't fit a man of God. That's the way it is today. Learn your PhD, and your LLD, and how to duel, the creeds, and things. He'd have never fought him.
"No," he said. "Take the thing off of me." Said, "I've never proved it yet. Let me go with what I know God has blessed." Amen.
God's obligated to his Word. Right. Let me go with God's Word. God promised to bless his Word, and it'll not return to Him void. No matter how many tries to kick you out, stay right there on that Word. God promised you He'd take care of the situation.

Saul kom opp til David og sa, "David, jeg beundrer ditt mot, sønn. Men du har ingen erfaring med duellering. Kanskje det er best at du bruker jakken min." Han tok på ham rustningen, men den tynget David ned.
Dette minner meg om noe… Det viste seg at hans kirkelige rustning ikke passet en Guds mann. Slik er det også i dag. Man lærer sin PhD og LLD, og hvordan man skal duellere med trosbekjennelser og andre ting. Han ville aldri ha bekjempet ham.
"Nei," sa David. "Ta dette av meg. Jeg har aldri prøvd det før. La meg bruke det jeg vet Gud har velsignet." Amen.
Gud er forpliktet til Sitt Ord. Riktig. La meg bruke Guds Ord. Gud lovte å velsigne Sitt Ord, og det skal ikke vende tilbake til Ham uten resultater. Uansett hvor mange som prøver å utstøte deg, hold deg til Ordet. Gud lovte å ta seg av situasjonen.

David said, "I'll go fight him." Oh, my. He was perseverant.
His brothers said, "I know you're naughty. Go on back to your pappy, and to them sheep over there on the hill."
But David wouldn't do it, because God had done anchored.
He said, "Why," he said, "that man will throw his spear through you," and what all he'll do, and all like this.
He said, "But I was herding my father's sheep, and God helped me to take a kid out of a lion's mouth, and a bear," and so forth. And he said, "The God that would take … give me deliverance from that lion's paw, and that bear's paw, how much more would He give me victory over that uncircumcised Philistine, who's defying … saying, 'The days of miracles is past'---that big denominational creed that tries to place God's miracles way back in here, and divine healing over in the millennium when you'll be immortal. God is the same yesterday, today, and forever. If there ever was God, He's still God.
There he was. And you know what happened in the story. Yes.

David sa: «Jeg vil kjempe mot ham.» Å, min. Han var utholdende.
Brødrene hans sa: «Vi vet at du er uskikkelig. Gå tilbake til faren din og til sauene oppe på bakken.»
Men David nektet, for Gud hadde festet et anker.
Han sa: «Den mannen vil kaste spydet sitt gjennom deg,» og hva han ellers ville gjøre, og alt slikt.
David svarte: «Jeg var hyrde for min fars sauer, og Gud hjalp meg å redde et lam fra løvens munn, og fra en bjørn,» og så videre. Han sa: «Den Gud som reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, vil desto mer gi meg seier over den uomskårne filisteren som håner … og sier: 'Miraklenes tid er forbi'---den store konfesjonelle trosbekjennelsen som prøver å plassere Guds mirakler langt tilbake i tid, og guddommelig helbredelse i millenniet når du vil være udødelig. Gud er den samme i går, i dag og for alltid. Hvis Han noen gang har vært Gud, er Han fortsatt Gud.»
Der sto han. Og vi kjenner alle historien videre. Ja.

John the Baptist, when he came forth… Now, we don't have much record of John. He was a priest's son, but he never followed the denomination with his daddy. He didn't do that. He had an important job. He was going to be the one called in history to announce the Messiah. He stayed in the wilderness until he was sure, until God met him. He didn't go down and fool with their creeds, and so forth they had, learning to be priests and all that. He went out in the wilderness, and lived off of locusts, and wild honey. And he never asked anything from anybody. But he stayed there.
And God spoke to him one day, and said, "Now, you'll know this Messiah. Now, when He comes, ever who you see the Spirit descending upon, and remaining in, that's the one that I've called. He'll be the one that'll baptize with the Holy Ghost and fire."

Johannes Døperen, da han kom frem... Vi har ikke mye dokumentasjon på Johannes. Han var en prestesønn, men fulgte aldri farens konfesjon. Han gjorde ikke det. Han hadde en viktig oppgave. Han skulle bli den som i historien annonserte Messias. Han holdt seg i ørkenen til han var sikker, til Gud møtte ham. Han gikk ikke ned og tullet med deres trosbekjennelser og lignende, og lærte å bli prest. Han dro ut i ørkenen og levde av gresshopper og vill honning. Han ba aldri om noe fra noen. Men han ble der.
En dag talte Gud til ham og sa: "Nå skal du kjenne igjen denne Messias. Når Han kommer, er det Den Ånd du ser stige ned over og forbli hos, som Jeg har kalt. Han vil være den som døper med Den Hellige Ånd og ild."

Now, if John would have went down, and got his seminary experience, and everything, come in with a big D.D., you know, some of the Doctors of Divinity would say, "John, we understand, according to your birth back there, that you were conceived in your mother when she was an old woman, and so forth. And now, you know not but what you're to be the one to introduce the Messiah. You said you was to be the voice of one crying in the wilderness. Don't you think that Dr. Jones here is just the guy? Oh, look at him, how he can just…," see. He might have been persuaded. But John kept away from all that nonsense. He stayed out in the wilderness until he heard from God.
Oh, if people would just get away from all this nonsense---days of miracles is past, no such a thing as divine healing---and get alone somewhere, and stay with God until you hear that voice say, "I'm the Lord thy God that heals all thy diseases … the same yesterday, today, and forever." That's where you find God.
Now, he was so sure, so persistent, till he said this. He knowed that the Messiah would appear in his generation. He said, "There's one standing among you right now that you don't know." He knowed He was on earth right then, because he was going to introduce Him. Oh, he was persistent. Certainly.

Hvis Johannes hadde gått til et seminar, fått erfaringen sin der, og kommet tilbake med en stor teologisk doktorgrad, vet du, noen av teologiens doktorer ville kanskje sagt: "Johannes, vi forstår, ifølge din fødsel, at du ble unnfanget i din mors liv da hun var en gammel kvinne, og så videre. Og nå vet du ikke annet enn at du kan være den som skal introdusere Messias. Du sa at du skulle være stemmen som roper i ørkenen. Tror du ikke at Dr. Jones her er den rette? Å, se på ham, hvor godt han kan ...," ikke sant? Han kunne ha blitt overtalt. Men Johannes holdt seg unna alt det tullet. Han ble i ørkenen til han hørte fra Gud.
Å, hvis folk bare kunne trekke seg vekk fra alt dette tullet - at miraklenes tid er forbi, at det ikke finnes noe som heter guddommelig helbredelse - og være alene et sted, og bli hos Gud til du hører den stemmen si: "Jeg er Herren din Gud som helbreder alle dine sykdommer ... den samme i går, i dag, og for evig." Det er der du finner Gud.
Johannes var så sikker, så standhaftig, at han sa dette. Han visste at Messias ville komme i hans generasjon. Han sa: "Det er en blant dere nå som dere ikke kjenner." Han visste at Han var på jorden akkurat da, fordi han skulle introdusere Ham. Å, han var standhaftig. Definitivt.

Little Samson was persistent when he come out there, and there… Somebody has Samson… I seen a picture one time of Samson over in a Greek museum, and the creation. It was ridiculous. Show what the carnal mind can think when it's not converted to Christ---Eve standing there, the most hideous looking beast I ever saw. Why, you think that God create something like that? No, sir. And Adam, he looked like some prehistoric giant. I never seen such a thing. You know, God made him perfect. God made Eve, was the prettiest woman ever lived. She was God's early specimen of womanhood. Certainly it was.
And there they had Samson with shoulders the size of barn doors. Now, it would be no mystery to me to see a man with shoulders like that, arms about that big around, reach down and get a lion, tear him to pieces. Certainly not. See him pick up the gates of a city and walk away with it, why, three times bigger than the gates. He ought to be able to walk away with it. Sure, according to that. But Samson, if you want to know, was just a little, bitty shrimp, little mama's boy with seven little curls hanging down his back. But he was a Nazarite unto the Lord. Amen.

Unge Samson var utholdende da han kom ut der, og... Noen har tegnet Samson. Jeg så et bilde en gang av Samson i et gresk museum, og det var latterlig. Det viser hva det kjødelige sinn kan forestille seg når det ikke er omvendt til Kristus—Eva fremstilt som det mest avskyelige beistet jeg noensinne har sett. Mener de virkelig at Gud skapte noe slikt? Nei, selvsagt ikke. Og Adam så ut som en forhistorisk kjempe. Jeg har aldri sett noe lignende. Du vet, Gud skapte ham perfekt. Gud skapte Eva som den vakreste kvinnen som noen gang har levd. Hun var Guds tidligste eksempel på kvinnelighet. Selvfølgelig var hun det.
På samme måte tegnet de Samson med skuldre på størrelse med låvedører. Nå, det ville ikke vært noe mysterium for meg å se en mann med slike skuldre og så store armer bøye seg ned og rive en løve i stykker. Selvsagt. Å se ham plukke opp byportene og gå av gårde med dem—ja, de burde vært tre ganger så store som portene. Han burde kunne gå av gårde med dem. Klart, ifølge den fremstillingen. Men hvis du virkelig vil vite det, var Samson bare en liten, spinkel gutt, en liten mammadalt med syv små krøller hengende nedover ryggen. Men han var en nasireer for Herren. Amen.

Now, when the lion run out and roared on Samson, he was helpless. But the Spirit of the Lord came upon him, a channel that God could work in. He wasn't an intellectual giant. He just walked out there under the power of God, and tore him to pieces. Now, that's a mystery how he could do that, a little fellow like that.
And one day he was out on the field and a thousand Philistines surrounded him. Now, them helmets are about an inch and a half thick of brass, that hangs down over their heads. Them great big coats of what they call mail was lapped over metal, sometimes a half inch or more thick, lapped over one another all the way down. That's the way they were dressed---great big guards out here in front of the legs, and so forth. Great… Oh, it'd take a giant of a man to pack them. And there was a thousand of them standing there. And they surrounded Samson.
Only thing he had to do was reach back and feel that covenant with God. Amen. That's it. And he looked for something. And there was a jawbone of a mule laying [blank spot] Philistines. He was perseverant. Why? He knowed that God had blessed him. He knowed the Spirit of God was upon him. What he had in his hand, he used it.
Oh, if the seed of Abraham today, the children of God could take what little faith you've got, and be perseverant with it, God will use it. Yes. Oh, it… (I get to talking, I get away from my text).

Da løven kom løpende og brølte mot Samson, var han hjelpeløs. Men Herrens Ånd kom over ham, og han ble en kanal som Gud kunne virke gjennom. Han var ingen intellektuell gigant. Han gikk bare ut under Guds kraft og rev løven i stykker. Det er et mysterium hvordan han kunne gjøre det, en liten kar som ham.
En dag var han ute på marken, og tusen filistere omringet ham. De hadde hjelmer av messing, omtrent én og en halv tomme tykke, som hang ned over hodene deres. De store, tunge brynjene deres besto av overlappende metallplater, noen ganger en halv tomme eller mer tykke, som dekket kroppen deres. Det krevde en kjempestor mann å bære dem. Og der stod tusen av dem og omringet Samson.
Det eneste Samson måtte gjøre, var å kjenne bakover etter pakten med Gud. Amen. Det var det. Han så seg om etter noe å bruke, og der lå kjeven av et esel. Han var utholdende. Hvorfor? Han visste at Gud hadde velsignet ham. Han visste at Guds Ånd var over ham. Hva han hadde i hånden, brukte han.
Åh, om Abrahams ætt i dag, Guds barn, kunne bruke den lille troen de har og være utholdende med den, ville Gud bruke den. Ja, absolutt. (Når jeg begynner å snakke, kommer jeg vekk fra teksten min).

This Greek woman, she heard. Faith cometh by what? Hearing, hearing the word of God. Now, she was a Greek, remember. But, you know, faith finds a source that nothing else don't see. Faith finds its source that the human eye don't see; but it finds it anyhow.
His Word is a sharp two-edged sword (Hebrews 4:12), and it's faith that holds that sword. Now, look. There's everything out here to keep you away from every blessing of God. Now, somebody could pick up the faith of the little … of the sword with a little weak hand, and cut off another little bit to make a confession.
Today we hear so much about decisions. We make so many decisions. Decisions are stones, like Peter. Decisions. But what good does a bunch of stones being piled up together, if you haven't got a stonemason there with a sharp two-edged sword to cut them into sons and daughters of God?

Denne greske kvinnen hørte. Troen kommer av hva? Å høre, å høre Guds Ord. Nå, hun var gresk, husk det. Men, du vet, tro finner en kilde som ingenting annet ser. Tro finner sin kilde som det menneskelige øye ikke ser; men finner den likevel.
Hans Ord er et skarpt tveegget sverd (Hebreerne 4:12), og det er troen som holder dette sverdet. Nå, se. Det er alt mulig der ute for å holde deg borte fra hver velsignelse av Gud. Nå, noen kunne gripe troen, det lille … sverdet med en svak hånd, og kutte av en liten bit for å gjøre en bekjennelse.
I dag hører vi så mye om beslutninger. Vi tar så mange beslutninger. Beslutninger er som steiner, som Peter. Beslutninger. Men hva hjelper en haug med steiner stablet sammen hvis du ikke har en steinhugger der med et skarpt tveegget sverd for å forme dem til Guds sønner og døtre?

That's the reason Billy Graham said in Louisville… He went out there and bawled those preachers out, when I was sitting right there in his breakfast. He said, "You lazy preachers! I come into the city," and said, "I have a revival, and get thirty thousand converts. I come back in six months, I can't find thirty." Said, "What's the matter?" Said, "Paul went into a city, and had one convert, and come back six months later, and had fifty over that one." Said, "He had great-great-great-great grandchildren, as it was, back." He said, "It's you lazy preachers."
Oh, I wanted to say something to the great evangelist, but I was just a dumbbell. So, I just sat still.
Then I want to ask something. What lazy preacher failed to take Paul's convert? If it's lazy preachers with their feet up on the desk, and don't go visit the people that they made their decision cards, is because… Paul took that decision and stayed there with it, until he cut it into the form of Jesus Christ by the baptism of the Holy Ghost. And it was so on fire it made itself then to be… Not decisions, just go say, "I make a decision," go right on with the rest of the world…

Det er grunnen til at Billy Graham i Louisville realt skjente ut de forkynnerne da jeg satt til stede ved frokosten hans. Han sa: "Dere late forkynnere! Jeg kommer inn i byen," og sa, "Jeg har en vekkelse og får tretti tusen omvendelser. Jeg kommer tilbake etter seks måneder og finner ikke tretti." Han spurte: "Hva er det som skjer?" Han sa: "Paulus dro til en by, fikk én omvendt, og kom tilbake seks måneder senere og hadde femti gjennom denne ene." Han sa: "Han hadde oldebarn i troen." Han sa: "Det er dere late forkynnere."
Å, jeg ville si noe til den store evangelisten, men jeg var for sjenert, så jeg satt bare stille.
Da vil jeg spørre om noe. Hvilken lat forkynner unnlot å ta seg av Paulus' omvendte? Hvis det er late forkynnere som sitter med føttene på skrivebordet og ikke besøker de folkene som de har fått til å fylle ut beslutningskort, så er det fordi... Paulus tok den beslutningen og ble værende der til han hadde formet den omvendte i Jesu Kristi bilde ved Den Hellige Ånds dåp. Og det var så brennende at det spredte seg selv videre... Ikke bare beslutninger, bare si, "Jeg tar en beslutning," og fortsette med resten av verden…

Now, Billy said that out of thirty thousand, he couldn't find thirty sometimes. It's because that only thing you do is roll up stones. You just might as well leave them on the field if you're not going to cut them, fix them into the building of God, make sons and daughters out of them in the… The Word of God is sharper than a two-edged sword, and it cuts. And what does circumcision mean? Cut off the surplus flesh, the world. The Word circumcises it, cuts it out.
Faith holds that sword. Some can cut up enough to join a church. Some can go on into deeper things. And some can cut all the way through to divine healing. Depends on the strong arm of faith that's wielding that sword. That's right. Depends on…

Billy sa at av tretti tusen, kunne han noen ganger ikke finne tretti. Det er fordi alt dere gjør er å rulle opp steiner. Dere kunne like gjerne la dem ligge på marken hvis dere ikke skal bearbeide dem, fikse dem til Guds bygning, gjøre dem til sønner og døtre. Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, og det kutter. Hva betyr omskjæring? Klippe bort overflødig kjøtt, verden. Ordet omskjærer det, kutter det vekk.
Tro holder det sverdet. Noen kan kutte nok til å bli med i en menighet. Noen kan gå videre inn i dypere ting. Og noen kan kutte helt igjennom til guddommelig helbredelse. Det avhenger av den sterke troens arm som svinger det sverdet. Det stemmer. Det avhenger av...

She had many hindrances, this woman did. Oh, my. I could call over a dozen or two I got wrote down here that would hinder her. But her faith didn't have no hindrance.
You might have hindrance. Your pastor might say, "You attend a meeting like that, I'll turn you out of church." All right. There's your hindrance.
Your husband might say, "I'll leave you." Your wife might say, "I'll never… I'll divorce you."
You might have a lot of hindrance. But if you've got faith, it don't have any hindrance. It knows nothing but the Word of God, and stays with it. That's right. The Word of God.
They might have said to her, "You are a Greek. That man don't belong to your organization. You're a Greek." "Well, our bunch is not sponsoring them," whatever it was.
Another bunch might have met her, and said, "Why, the days of miracles is past. There's no such a thing. That bunch of holy rollers down there don't know what they're talking about, them Jews. We're Greek. We're smart. We're educated. We know things. But … we're intelligent people, but look at that bunch of people down there. All they talk about is some supernatural God doing some this a-way, going through a Red Sea, or something like that," see. "But you're a Greek. You're smarter than that."
But faith had a hold, and she was persistent. She walked right on a-past it. She believed it.

Denne kvinnen hadde mange hindringer. Å, min. Jeg kunne nevne et dusin eller to som jeg har skrevet ned her, som ville hindre henne. Men hennes tro hadde ingen hindringer.
Du kan ha hindringer. Din pastor kan si: "Hvis du deltar på et slikt møte, vil jeg utstøte deg fra menigheten." Der er din hindring.
Din ektemann kan si: "Jeg vil forlate deg." Din kone kan si: "Jeg kommer til å skille meg."
Du kan ha mange hindringer. Men hvis du har tro, har den ingen hindringer. Den kjenner ingenting annet enn Guds Ord og holder seg til det. Det er riktig. Guds Ord.
De kunne ha sagt til henne: "Du er en greker. Den mannen tilhører ikke din konfesjon. Du er en greker." "Vel, vår gruppe støtter dem ikke," uansett hva det var.
En annen gruppe kunne ha møtt henne og sagt: "Vel, miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt. Den gjengen med hellige rullere der nede vet ikke hva de snakker om, de jødene. Vi er grekere. Vi er smarte. Vi er utdannede. Vi vet ting. Vi er intelligente mennesker, men se på den gjengen der nede. Alt de snakker om er en slags overnaturlig Gud som gjør ditt og datt, går gjennom et Rødt Hav, eller noe sånt," ser du. "Men du er en greker. Du er smartere enn det."
Men troen holdt fast, og hun var standhaftig. Hun gikk rett forbi det. Hun trodde det.

Then she met a bunch of women, perhaps. And they said, "You know what, deary? Martha Luella [I hope there's not one here by that name. I called a strange name], you know, Martha Luella, what's going to happen? Your husband will leave you because he's a businessman in the city, if you attend down there where that's at."
What difference does that make? Husband or no husband, she was persistent, she was perseverant. She knowed she had need of Christ, and she was going to see Him, because she had heard that He was a healer. She was going to see it. Sure.
Might another one … next one said, "All right. If you go down there, you'll be laughed at. The whole town will call you some bad name. They'll call you holy roller, or Pentecostal, or something. If you go down amongst them, you're sure going to be branded."
She was perseverant. She walked right on, brother. Nothing going to stop that woman. Yes, sir.
Then the other one. Here come … the priest was the last. Said, "If you go, we're going to put you out of church and excommunicate you."
That didn't stop her a bit. Faith cometh by hearing. She had a need. She walked right on down. She was perseverant. She was going to see Jesus.

Så møtte hun en gruppe kvinner, kanskje. De sa: "Vet du hva, kjære? Martha Luella [jeg håper det ikke er noen her med det navnet. Jeg nevnte et rart navn], vet du hva som kommer til å skje? Din mann vil forlate deg fordi han er forretningsmann i byen, hvis du går ned dit."
Hva gjør det med saken? Mann eller ingen mann, hun var utholdende, hun ga ikke opp. Hun visste at hun hadde behov for Kristus, og hun skulle møte Ham, fordi hun hadde hørt at Han var en helbreder. Hun skulle få se det. Så klart.
En annen kunne si: "Greit. Hvis du drar dit, vil du bli ledd av. Hele byen vil kalle deg stygge navn. De vil kalle deg hellig ruller, eller pinsevenn, eller noe annet. Hvis du går blant dem, vil du helt sikkert bli stemplet."
Hun ga ikke opp. Hun gikk rett frem, Bror. Ingenting skulle stoppe den kvinnen. Ja, sir.
Så kom den andre. Her kom presten, som var den siste. Han sa: "Hvis du går, kommer vi til å utstøte deg fra menigheten og ekskommunisere deg."
Det stoppet henne ikke et øyeblikk. Troen kommer av å høre. Hun hadde et behov. Hun gikk akkurat dit hun skulle. Hun ga ikke opp. Hun skulle møte Jesus.

Now, a lot of people thinks as soon as they see Jesus, it's all over. "Glory to God. I got the baptism of the Holy Ghost. Now I'll just lay down and take it easy."
You're no subject of the Holy Ghost yet. Listen, when you got the Holy Ghost, right then's when you hit your trouble. That's when trouble starts. Exactly. Then's when you got to fight. That's what it's give to you for. It's a sword. That's right. Then's when your fight starts.

Mange tror at så snart de ser Jesus, er alt over. "Ære være Gud. Jeg har fått Den Hellige Ånds dåp. Nå kan jeg bare slappe av."
Du er enda ikke underlagt Den Hellige Ånd. Hør, når du mottar Den Hellige Ånd, er det da problemene begynner. Det er da striden starter. Akkurat. Det er da du må kjempe. Det er derfor du har fått den. Den er et sverd. Det er riktig. Det er da kampen begynner.

Now, she come till finally she arrived to where Jesus was. Now, she'd fought through every one of these barriers, perseverant. My, here she come, cutting her way through "days of miracles past, laugh at you, your husband leave you, put out of the church, what more, called holy roller," or what more. She's just perseverant. She comes on.
Now, she meets up with Jesus. Said, "Now I got it. Now I'm in his presence."
And notice, as soon as she met up with Him, she met another disappointment. Yeah. He said, "I'm not sent to your race.
Oh, the very God that she was respecting, what she give up her church and everything she had…

Til slutt kom hun dit hvor Jesus var. Hun hadde kjempet seg gjennom alle hindringene med utholdenhet. Så kom hun, skjærende seg gjennom "gangenes mirakler, latteren, mannen som forlot henne, utstøtingen fra menigheten" og kallenavn som "hellighetsruller" og lignende. Ingenting hindret hennes utholdenhet. Hun fortsatte.
Da hun møtte Jesus, tenkte hun: "Nå har jeg det. Nå er jeg i Hans nærvær."
Men merk at straks hun møtte Ham, møtte hun en ny skuffelse. Ja, Han sa: "Jeg er ikke sendt til din rase."
Åh, den samme Gud som hun respekterte og oppga sin menighet og alt hun eide for...

She had a daughter was very bad, had epilepsy. And she was trying to get to Jesus, 'cause she knowed He'd healed others. So, why couldn't He heal her daughter? So, she … after she had left everything she had and got up to Him, then the disappointment, let down again. "I'm not sent to your race. I'm sent only to the children of Israel."
But, you know what? That don't stop her faith. No, sir. She pressed right on again. She addressed Him as "Son of David." He wasn't no "Son of David" to her. But when she said "Lord," that was different. She come in the right way then. "Lord, have mercy on me."
He said… Another thing, He said, "You're nothing but a bunch of dogs. I'm not sent to you." Look what that poor little woman had done, the things she had went through, everything she had to press to get to Him. And then, when she got to Him, He said, "I'm not sent to your race, and you're nothing but a bunch of dogs." Hmmm … my, my.
Still she was perseverant. Sure. Why? She had faith. Oh, after He…

Hun hadde en datter som var svært syk, med epilepsi. Hun forsøkte å komme seg til Jesus, fordi hun visste at Han hadde helbredet andre. Hvorfor kunne Han da ikke helbrede datteren hennes? Så etter å ha forlatt alt hun hadde og kommet frem til Ham, opplevde hun en ny skuffelse. Jesus sa: "Jeg er ikke sendt til din rase. Jeg er kun sendt til Israels barn."
Men dette stoppet ikke hennes tro. Nei, hun ga ikke opp. Hun tiltalte Ham som "Davids Sønn," men Han var ikke "Davids Sønn" for henne. Da hun sa "Herre," var det annerledes. Hun kom på riktig måte da. "Herre, miskunn Deg over meg."
Jesus sa: "Du er bare en del av en flokk med hunder. Jeg er ikke sendt til deg." Tenk på hva den stakkars kvinnen hadde vært gjennom, alt hun måtte gjennomgå for å komme til Ham. Og når hun endelig kom til Ham, sa Han: "Jeg er ikke sendt til din rase, og du er bare en del av en flokk med hunder." Hmmm... utrolig.
Likevel ga hun ikke opp. Hvorfor? Fordi hun hadde tro.

That wouldn't work on a bunch of Canadians, would it? or a bunch of Americans. You call them a dog, or something another, why, you're a something another. "You're a bunch of Anglicans, there is nothing to you"---something like that. Ahhhrrr! My sakes, you'd a-blowed up like a frog eating shot. And you'd… Why, my! You would not to… (Excuse that experience … expression. I shouldn't have said that. Forgive me.) But you'd've thought awful bad about that.
If Jesus would have said, "I'm not sent to you Anglicans. I'm not sent to you Pentecostals. You're a bunch … you're Assembly of God, you Church of God, you … whatever you are. I wasn't sent to you. You're nothing but a bunch of dogs." Oh, my!
I'd've seen that disappointed look, then, "Well, I won't have nothing to do with Him at all. Wasn't right to begin with. I'll just go back over to my own church."
But not her. She had faith. She wasn't a hotbed plant, a hybrid like some of them today that call themselves believers---can't sit still a minute to the gospel. That's what we got today, a bunch of hotbed plants. You have to baby them all the time, keep them sprayed, the bugs off of them. That's right. Baby them like a kitten. Rubbing his fur one way, he'll purr; but rub it back once, and it shows what's in him. That's right. That's certainly is true.
She wasn't a hot … a hybrid. Anything that's hybrid is disgraceful. A hybrid ain't got…

Det ville ikke fungert på en gjeng kanadiere, ville det? Eller en gjeng amerikanere heller. Hvis du kaller dem for en hund eller noe annet, hvorfor, du er noe annet selv. "Dere er en gjeng anglikanere, det er ingenting ved dere"—noe i den duren. Åh! Nei og nei, du ville ha eksplodert som en frosk som spiser skudd. Og du... Hvorfor, hjelpes meg! Du ville ikke engang... (Unnskyld det utbruddet... uttrykket. Jeg burde ikke ha sagt det. Tilgi meg.) Men du ville ha tatt det forferdelig ille opp.
Hvis Jesus hadde sagt: "Jeg er ikke sendt til dere anglikanere. Jeg er ikke sendt til dere pinsevenner. Dere er en gjeng... dere er fra Guds Menighet, dere er fra Church of God, dere... hva dere nå er. Jeg var ikke sendt til dere. Dere er bare en gjeng med hunder." Åh, min!
Jeg ville ha sett den skuffede minen, og så: "Vel, jeg vil ikke ha noe med Ham å gjøre i det hele tatt. Det var ikke riktig til å begynne med. Jeg går bare tilbake til min egen menighet."
Men ikke hun. Hun hadde tro. Hun var ikke en drivhusplante, en hybrid som noen av dem som kaller seg troende i dag—kan ikke sitte stille et minutt til evangeliet. Det er det vi har i dag, en gjeng med drivhusplanter. Du må dulle med dem hele tiden, holde dem sprayet, få vekk insektene. Det stemmer. Dulle med dem som en kattunge. Strøk du pelsen en vei, vil han male; men strøk du den tilbake, viser det hva som er i ham. Det stemmer. Det er absolutt sant.
Hun var ikke en drivhusplante... en hybrid. Hva som helst som er en hybrid, er skammelig. En hybrid har ikke...

Why, I see … read a piece in the "Reader's Digest" just recently, where if they keep on hybreeding corn, and stuff like that, women won't even be able to have babies twenty years from today. It's just tearing the human race to pieces, causing cancer, and everything else. It's a hybrid. It's no good. They say, "Oh, take Funk's," or whatever it is, a hybrid corn. It's a pretty thing. A great big fine grain, but there's nothing to it. Plant it back, and it won't even do nothing. Can't reproduce itself, nothing hybrid.
You take a mule. A mule is a hybrid. What is he? His father was a jack. His mother was a mare. And that … he's the ignorantest thing there is. He'll wait all of his life to get to kick you before he dies. You can't tell him nothing. You can't teach him nothing. Just sit with them big long ears, "Haw, haw." Go to talking about days of miracles is past. "Haw, haw, haw." They ain't got nothing to pass, see.

Jeg leste nylig i "Reader's Digest" at hvis de fortsetter med å krysse mais og lignende, vil kvinner ikke engang kunne få barn om tjue år. Det ødelegger menneskeheten, forårsaker kreft og mye annet. Krysning er ikke bra. De sier, "Ta Funk's," eller hva det nå enn er, en hybridmais. Det ser fint ut, har et stort, flott korn, men det er ingen substans. Plant det på nytt, og det vil ikke gjøre noen nytte. Det kan ikke reprodusere seg, ingenting krysset kan.
Ta et muldyr. Et muldyr er en hybrid. Hva er det? Faren var en eselhingst og moren var en hest. Han er det mest ignorante dyret som finnes. Han vil vente hele sitt liv på å sparke deg før han dør. Du kan ikke fortelle ham noe. Du kan ikke lære ham noe. Han bare sitter der med lange ører og sier "Haw, haw." Snakk om at miraklenes tid er forbi, og han vil svare "Haw, haw, haw." De har ingenting å bidra med.

But, oh, a good thoroughbred horse! Yes, sir. There's too much mule religion today. A bunch that don't even know where they come to. What… "Are you a Christian?"
"I'm Methodist; I'm Presbyterian; I'm Pentecostal. I'm this that, or the other." Hybrid. Can't breed itself back. Any denomination is a hybrid. It can't breed itself back. It's dead when it does it.
But a good thoroughbred, pedigreed horse can tell you who his papa was, who his mama was, who his grandpapa, grandmama, all the way back. And a real good pedigreed, borned-again Christian of the Holy Ghost can go plumb back to the day of Pentecost. Hallelujah! You can say, "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever," that pedigree'll holler, "Amen. Hallelujah!"

Men, åh, en god fullblodshest! Ja, sir. I dag er det for mye muldyr-religion. En gjeng som ikke engang vet hvor de kommer fra. Hva... "Er du en kristen?"
"Jeg er metodist; jeg er presbyterianer; jeg er pinsevenn. Jeg er dette, det eller det andre." Hybrid. Kan ikke avle seg tilbake. Enhver konfesjon er en hybrid. Den kan ikke avle seg tilbake. Det er dødt når det forsøker.
Men en god fullblodshest med stamtavle kan fortelle deg hvem faren hans var, hvem moren hans var, hvem bestefaren og bestemoren hans var, hele veien tilbake. Og en ekte, nyfødt kristen fylt av Den Hellige Ånd kan spore seg tilbake til pinsedagen. Halleluja! Du kan si, "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig," og denne stamtavlen roper, "Amen. Halleluja!"

Hybrid. Hybrid religion. Oh, it looks prettier, sure. Great big fine churches, and millions of dollars into it, and everything like that. And a preacher can stand up and speak so … just about fifteen minutes on the very thing that you want him to talk about---the flowers, or something else, or some politics, and then go back. And you can belong to church and play cards, wear shorts, do anything you want to, live on like the world. You think that's all right. That's your hybrid. But when it comes down to life, it isn't there.
For a borned-again Christian, a borned-again man will never shun one Word of God. A borned-again Christian will toe up to what that Word says.

Hybrid religion. Å, det ser penere ut, sikkert. Store, flotte kirker med millioner av dollar investert, og alt slikt. Og en forkynner kan stå frem og tale så … i omtrent femten minutter om akkurat det du vil høre om—blomster, eller noe annet, eller litt politikk, og så gå tilbake. Og du kan tilhøre menigheten, spille kort, gå i shorts, gjøre hva du vil, leve som verden. Du tror det er greit. Det er din hybrid. Men når det kommer til liv, er det ikke der.
For en gjenfødt kristen, vil en gjenfødt mann aldri vike fra ett Ord fra Gud. En gjenfødt kristen vil følge det Ordet sier til punkt og prikke.

She wasn't a hybrid. She wasn't a hotbed plant, have to be babied. And if the preacher preaches over ten minutes… Some of them will go to church, and sit down in a meeting. If you say one thing they don't believe with the… "Hmmm, I'll get out of here right now."
That's not even common decency. That's right. That shows what you was made out of. That shows the breed of people. If I went into a Roman Catholic Church, or to … anywhere I went, I'd have the decency to sit and listen till the thing was over. That's right. But the hybrids today, see, they profess to know God. Jesus said, "Having a form of godliness, but denying the power thereof: from such turn away. For they are the sort that goes from house to house, and lead silly women, led away with divers lusts," all kinds of women.

Hun var ikke en hybrid. Hun var ikke en drivhusplante som trengte særbehandling. Om predikanten preker i mer enn ti minutter... Noen av dem vil gå i menigheten og sette seg ned på et møte. Hvis du sier én ting de ikke tror på, sier de: "Hmm, jeg går herfra med en gang."
Det er ikke engang vanlig høflighet. Det stemmer. Det viser hva du er laget av. Det viser hva slags folk du er. Hvis jeg gikk inn i en romersk-katolsk kirke, eller hvor som helst, ville jeg hatt den anstendigheten å sitte og lytte til det hele var over. Det stemmer. Men hybridene i dag, ser du, de later som de kjenner Gud. Jesus sa, "De har en form for gudfryktighet, men fornekter kraften fra Den: vend dere bort fra slike. For de er slike som går fra hus til hus og leder bort kvinnfolk, som er besvoret av forskjellige begjær," alle slags kvinner.

A woman told me down in America here not long ago. I was getting on to the church about the way they were doing. She … little old dresses so immoral-looking like that, and she said, "Well, now, listen here, Mr. Branham." She said, "I'm an American, and that's my God-given privilege."
I said, "It might be your American-given privilege, but it ain't your God-given privilege."
She said, "Well, you can't buy no other clothes but them."
I said, "Let me tell you something, sister. They still sell sewing machines and goods. So don't you never get out of that," see.
It's just because the lust is in the heart of the people. If they're borned again, they won't want to do that thing. If we had preachers in the pulpit would take them gloves off of the ecclesiastic, and throw that Word out there, and tell them the truth, and cut the chips, and let them fall where they want to… The thing of it is, we… That is right.

For en tid tilbake fortalte en kvinne meg noe i Amerika. Jeg irettesatte menigheten for deres oppførsel. De hadde på seg små, umoralske kjoler, og hun sa: "Hør her, Mr. Branham. Jeg er amerikansk, og dette er min Gud-gitte rettighet."
Jeg svarte: "Det kan være en amerikansk-gitt rettighet, men det er ikke Gud-gitt."
Hun svarte: "Du kan ikke kjøpe andre klær enn dette."
Jeg sa: "La meg fortelle deg noe, søster. De selger fortsatt symaskiner og tekstiler. Så du har ingen unnskyldning."
Dette skyldes at lysten ligger i hjertet til folk. Hvis de er gjenfødt, vil de ikke ønske å gjøre slike ting. Hvis vi hadde forkynnere på talerstolen som tok av seg de kirkelige hanskene, la Ordet frem og fortalte sannheten, uansett konsekvensene... Det er, faktisk, riktig.

That's the reason we don't see signs and wonders. And when they appear, it astonishes the churches. They don't know what to do, and back away like they did in them days. Said, "It's Beelzebub, the devil," see. They just don't know.
I better stop and go on here. Well, anyhow, don't want to hurt you, but I want to shave just a little, so you'll know where you're standing. When you meet me at the judgment bar, you'll answer for it. Just remember, you'll answer 'cause I'm telling you the Word, exactly the Word of God.

Det er grunnen til at vi ikke ser tegn og under. Når de oppstår, blir menighetene forbløffet. De vet ikke hva de skal gjøre og trekker seg tilbake, slik de gjorde den gang. De sa: "Det er Beelzebub, djevelen." De forstår rett og slett ikke.
Jeg bør stoppe og gå videre. Jeg vil ikke såre dere, men jeg må være litt skarp, slik at dere vet hvor dere står. Når dere møter meg ved dommens trone, vil dere måtte svare for det. Bare husk, dere vil svare fordi jeg forteller dere Ordet, nøyaktig Guds Ord.

Now, she admitted that He wasn't sent to her race. She admitted that she wasn't nothing but a dog.
Oh, would we do that? Oh, no. Certainly not. You say, "I do as I want to." Go ahead. Just go right ahead, to the church. If you want to, that's all right. But remember, you're going to meet it again some day. The world has become contaminated with perversion, the whole thing. The Bible said so. Education, civilization moved in.

Hun innrømmet at Han ikke var sendt til hennes folk. Hun erkjente at hun ikke var annet enn en hund.
Ville vi gjort det? Absolutt ikke. Du sier: "Jeg gjør som jeg vil." Bare fortsett. Gå rett videre til menigheten. Hvis du vil, er det greit. Men husk, du vil møte det igjen en dag. Verden har blitt forurenset av perversjon, hele greia. Bibelen sa det. Utdanning og sivilisasjon har påvirket oss.

When you Indians had this country yourself, there was no trouble among you. No. You lived a good long life, and everything went along all right. Little tribal fusses you settled by getting out there and fighting it out among you. But when the white man come in, he brought women, whiskey, drinking, sin. And admired civilization always brings that. What you got? A perversion---murders, thefts, steal, homosexuals, all kinds of stuff in this last day, exactly what the Bible said would happen. But here we got it, see.
No wonder a person can't be persistent. They don't know where they stand. How could a hybrid be persistent when he don't even know who his father and mother is, see? You couldn't do it.

Da dere urfolk hadde dette landet for dere selv, var det ingen problemer blant dere. Dere levde et godt og langt liv, og alt gikk greit. Små stammekonflikter løste dere ved å kjempe dem ut innbyrdes. Men da hvite menn kom, brakte de med seg kvinner, whisky, drikking og synd. Den beundrede sivilisasjonen førte alltid med seg dette. Hva fikk dere? En forvrengning—mord, tyveri, tyverier, homoseksualitet, alle slags saker i disse siste dager, akkurat som Bibelen sa det ville skje. Nå har vi det her, ser dere.
Ikke rart at en person ikke kan være vedvarende. De vet ikke hvor de står. Hvordan kunne en hybrid være vedvarende når han ikke engang vet hvem hans far og mor er? Du kunne ikke klare det.

Now, let me tell you something, lady. Just listen to this, sister in here. You go ahead and do the way you wish to. But you dress in them vulgar clothes, and get out here on the street, you put your daughters out there like that, and some man looks at her in the wrong way… You may be as pure as a lily. You might be as honorable to your husband as you can be, or to your boyfriend. But at the day of judgment you're going to answer for committing adultery, for Jesus said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her has committed adultery with her already in his heart." Who's guilty? You presented yourself. You're guilty.
And then that hybrid preacher stand in the pulpit, and ashamed to tell them that. It's a meal ticket. They've got to do it to hold their denominational rights, and their big churches, and things.
What we need today is real men of God, who stands out on that Word and tells the truth about it. That's right. Remember, there'll only be a few saved anyhow. Jesus said, "As it was in the days of Noah, wherein eight souls were saved, so will it be at the coming of the Son of man."

La meg fortelle deg noe, frue. Bare hør på dette, søster her inne. Du kan gjøre som du vil. Men når du kler deg i vulgære klær og går ut på gaten, og setter dine døtre i samme situasjon, risikerer du at en mann ser på dem med begjær. Du kan være så ren som en lilje og så hederlig overfor din ektemann eller kjæreste som mulig. Men på dommens dag vil du måtte svare for å ha begått utroskap, for Jesus sa: "Enhver som ser på en kvinne med begjær, har allerede begått utroskap med henne i sitt hjerte." Hvem er skyldig? Du presenterte deg selv slik. Du er skyldig.
Og så står den tamme forkynneren på prekestolen, og skammer seg for å fortelle dette. Det er som et måltidskort for dem. De må gjøre det for å bevare sine konfesjonelle rettigheter og store menigheter.
Det vi trenger i dag er ekte menn av Gud, som står støtt på Ordet og forteller sannheten. Det er riktig. Husk, det vil uansett bare være noen få som blir frelst. Jesus sa: "Som det var i Noahs dager, da åtte sjeler ble frelst, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."

Now, watch. She admitted… The real true faith always admits the Word is right. Now watch … always admitting the Word is right. "Truth, Lord. I'm nothing but a dog. Truth, Lord. You never sent … you wasn't sent to my race. That's the truth."
She didn't want to see what this was, or that was. She just admitted that the Word was right. And the spirit of faith always admits the Word is right. Notice. "True, Lord. I'm not after the children's bread. But let me just take the crumbs that falls from the master's table, just the crumbs."
That got Him. That was it. He said, "For this saying thy … go thy way. Thy daughter is made whole." Faith admits the truth. The same now, faith always goes with the Word. She was perseverant, and she got what she asked for regardless of circumstances.

Nå, se her. Hun erkjente... Den sanne tro innrømmer alltid at Ordet er rett. Følg med... alltid innrømme at Ordet er rett. "Sannhet, Herre. Jeg er ingenting annet enn en hund. Sannhet, Herre. Du ble aldri sendt... Du ble ikke sendt til min rase. Det er sannheten."
Hun ønsket ikke å undersøke hva dette eller hint var. Hun innrømmet bare at Ordet var rett. Troens ånd innrømmer alltid at Ordet er rett. Merk. "Sannhet, Herre. Jeg er ikke etter barnas brød. Men la meg bare få smulene som faller fra herres bord, bare smulene."
Det fikk Ham. Det var det. Han sa: "For denne talemåte, gå din vei. Din datter er gjort hel." Tro innrømmer sannheten. Tro går alltid sammen med Ordet. Hun var utholdende, og hun fikk det hun ba om, uansett omstendigheter.

Martha in the presence of Jesus, she was perseverant. She stood there, and she believed. And no matter … even though her brother was dead for four days, and now stinketh, she said, "Lord, he's dead. He stinketh. But even now, whatever you ask God, God will give it to you." She was perseverant.
That's where we don't get anything. We're not perseverant. We've not got the faith. We don't hold on.
The Shunammite woman was perseverant before Elijah. She said, "True, that's right." Said, "You blessed me and the baby come. The baby's dead." But said, "Now, I'll not leave you. As sure as your soul never dies, and the Lord your God lives, I'm not going to leave you." Till she got the answer for her child, she was perseverant. Faith holds the Word.

Martha, i Jesu nærvær, var utholdende. Hun sto der og trodde. Selv om hennes bror hadde vært død i fire dager og nå luktet vondt, sa hun: "Herre, han er død. Han stinket. Men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Hun var utholdende.
Det er der vi ofte feiler. Vi er ikke utholdende. Vi har ikke tro. Vi holder ikke fast.
Den sunamittiske kvinnen var utholdende overfor Elia. Hun sa: "Det stemmer. Du velsignet meg, og barnet kom. Nå er barnet dødt." Men hun sa: "Jeg vil ikke forlate deg. Så sant din sjel aldri dør og Herren din Gud lever, skal jeg ikke forlate deg," inntil hun fikk svar for sitt barn. Hun var utholdende.
Tro holder fast ved Ordet.

Micaiah, standing there before four hundred prophets, all fed, and fixed-up and wearing their uniforms, and dressed. And Micaiah… There come Jehoshaphat. He was a believer, a man of God. Come down with Ahab. He ought to knowed to do better than that. But when he did, he said, "Does not Ramoth-gilead belong to us?" Now, watch the reason. Ramoth-gilead…
Joshua in setting up the land gave that to Israel. The Philistines come over and took it from them. And now, Ahab said, "Doesn't Ramoth-gilead belong to me?", that lukewarm borderline believer. Said, "Don't it belong to us?" And he said, "That's ours."
And Jehoshaphat, in the wrong company, sitting in the wrong crowd where there's no faith, no believing in the Word of God, he said, "Why, it looks like…" But said, "Oughtn't we to consult the Lord?"
"Oh," Ahab said, "sure. I got four hundred prophets down here. Brought them every one up well dressed, and fine prophets." Hebrew prophets. I don't mean some idol prophets. They professed to be real religious of the God that they serve. Prophets.

Micaiah sto der foran fire hundre profeter, alle godt utstyrt og iført sine uniformer. Jehoshaphat, som var en troende og en Guds mann, kom sammen med Ahab. Han burde ha visst bedre enn det. Men Ahab sa: "Tilhører ikke Ramot-Gilead oss?"
Joshua hadde, da landet ble delt, gitt det til Israel. Filisterne kom og tok det fra dem. Nå sa Ahab, den lunkne grense-troende, "Tilhører ikke Ramot-Gilead oss?" Han mente, "Er det ikke vårt?"
Jehoshaphat, i feil selskap, sittende blant folk uten tro, uten tillit til Guds Ord, sa: "Jo, det ser slik ut... Men burde vi ikke konsultere Herren?"
Ahab svarte: "Selvfølgelig. Jeg har fire hundre profeter her nede, alle pent kledd og framstående. Hebreiske profeter. Ikke avgudsprofeter. De hevder å være virkelig religiøse, tjenere av den Gud de tilber. Profeter."

Just looky here. I'm going to take my time right here a minute. Real prophets---Hebrew prophets---they come up there, and they all prophesied. And they said, "Go up, for the Lord will go with you. That land absolutely belongs to us. And that corn that's raised on there ought to be feeding our children. Instead, it's feeding our enemy. Go up and push them off the land."
Now, doesn't that sound reasonable? God promised that was their land. And so… But then, Micaiah said…
Well, first, they said, "Isn't there one more we could consult? Isn't there just one more prophet?"
He said, "There is one, Micaiah, the son of Imlah. But I hate him." Sure. Any man that would tell him the truth, and bawl him out for his sins, he hated. Said, "I hate him."
He said, "Don't let the king say so."

Se her. Jeg vil ta meg litt tid akkurat nå. Ekte profeter—hebraiske profeter—kom opp der og profeterte. De sa: "Gå opp, for Herren vil være med dere. Det landet tilhører absolutt oss. Og den kornet som dyrkes der burde mate våre barn. I stedet mater det våre fiender. Gå opp og jag dem bort fra landet."
Nå, høres ikke det fornuftig ut? Gud lovet at det var deres land. Så... Men så sa Mika...
Først sa de: "Er det ikke en til vi kan konsultere? Er det ikke bare en til profet?"
Kongen sa: "Det er én til, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham." Klart. Enhver mann som ville fortelle ham sannheten og irettesette ham for hans synder, hatet han. Han sa: "Jeg hater ham."
En annen rådet: "Ikke la kongen si så."

And then the ministerial association went over and met him, and said, "Micaiah, all those ministers… You've been kicked out of the organization now. All those ministers will take you right back in again, if you'll say the same thing they say."
He said, "As the Lord God lives, I'll say only what God puts in my mouth." There you are. There's a man of God. He come on over there, and he said, "Give me tonight." He spoke to the Lord; the Lord told him. And then he compared his vision with the Word.
Always compare your thoughts and your visions with the Word. If it's with the Word, God said it. If it isn't with the Word, you better be careful.

Ministerforsamlingen gikk deretter og møtte ham og sa: "Mika, alle disse forkynnerne... Du har blitt kastet ut av organisasjonen nå. Alle disse forkynnerne vil ta deg inn igjen hvis du sier det samme som dem."
Han svarte: "Så sant Herren Gud lever, vil jeg bare si det Gud legger i min munn." Der har du det. Det er en Guds mann. Han kom dit og sa: "Gi meg natten." Han ba til Herren, og Herren talte til ham. Deretter sammenlignet han sin visjon med Ordet.
Sammenlign alltid dine tanker og visjoner med Ordet. Hvis det er i samsvar med Ordet, er det Gud som har sagt det. Hvis det ikke er i samsvar med Ordet, bør du være forsiktig.

So, he compared it with the Word. God told … said he saw a vision. He saw the host of heaven sitting together. And they were all saying, "How could we get Ahab out there to kill him to fulfill the Word of God?", 'cause the prophet Elijah had said the dogs would lick his blood and eat Jezebel, and she'd be spread over the field.
And why, sure. They said, "How can we do it?"
And a lying spirit come up from beneath, and said, "I'll go down and get in those prophets, 'cause they don't know the Word anyhow. So, I'll go down there, and get in them prophets, and cause them to prophesy a lie and get him over there."

Han sammenlignet det med Ordet. Gud sa at han hadde hatt en visjon. Han så himmelens hær sitte sammen, og de diskuterte, "Hvordan kan vi få Ahab ut dit for å drepe ham og oppfylle Guds Ord?" Profeten Elia hadde sagt at hundene ville slikke hans blod og spise opp Jezebel, og at hun skulle spres utover marken.
De spurte, "Hvordan kan vi gjøre det?"
En løgnånd kom opp fra dypet og sa, "Jeg skal dra ned og gå inn i disse profetene, for de kjenner uansett ikke Ordet. Jeg skal få dem til å profetere en løgn og lokke ham dit."

Then Micaiah turned over to … seen that's just exactly with the Word of God. So, he went, and stood before him, and he told him that. And so, you know, Micaiah… That great big bishop come up, and smacked him in the face and said, "Which way did the Word of God … the Spirit of God go when it went out of me?"
He said, "You'll see when you're hid behind the walls back there."
So, he said, "Take him, and put him in the jail," said Ahab. And said, "When I come back, I'll tend to this fellow."
Said, "If you return at all, God hasn't spoke to me."
Why? Standing there where he could have been shot to death… But he was perseverant. He had the Word of God. He knowed what it meant. Yes, sir, he knowed what it meant.
Philip was perseverant when he heard Jesus tell him where he was before He called him. Peter was perseverant when He told him what his name was. Oh, my! The woman at the well was perseverant.

Mika tok til ordet og fremhevet at det var helt i tråd med Guds Ord. Han gikk og stilte seg foran ham og formidlet budskapet sitt. Den store biskopen kom opp og slo Mika i ansiktet og spurte: "Hvilken vei gikk Guds Ånd da den forlot meg?"
Mika svarte: "Du vil forstå når du gjemmer deg bak veggene der."
Ahab beordret: "Før ham til fengselet. Når jeg kommer tilbake, skal jeg ta meg av denne mannen."
Mika svarte: "Om du i det hele tatt kommer tilbake, har Gud ikke talt til meg."
Hvorfor? Der han sto, kunne han blitt drept, men han var utholdende. Han hadde Guds Ord og visste hva det betydde. Ja visst, han visste hva det betydde.
Filip var utholdende da han hørte Jesus fortelle ham hvor han var før Han kalte ham. Peter var utholdende da Jesus fortalte ham hva navnet hans var. Å, du store! Kvinnen ved brønnen var også utholdende.

Here not long ago, I was down in Mexico holding a meeting, and there was a little Mexican woman that had been… I guess four or five thousand outstanding things had been done the night before. An old blind Mexican come across the platform. I was only there, just the same as this meeting here, three nights. And we had that big bull ring, and there was thousands times thousands swarmed out there. Some of you Assembly of God, I tell you who was interpreting for me---one of your men, Brother Espinoza, there in California, Mexican interpreter. And we were standing there.
They had to come around… There was so many in there, put a rope around my arms to let me down on the backside of the big bull ring. And when we was standing out there on the platform… Raining, been raining all day. Those poor Mexicans, not a place to sit down. They just leaned against one another. And we can't sit five minutes. We're doomed. That's all. Sure. They couldn't… They'd stayed there all day, leaning against one another.

For ikke lenge siden holdt jeg et møte i Mexico, og en liten meksikansk kvinne hadde... Jeg antar at fire eller fem tusen bemerkelsesverdige hendelser hadde skjedd natten før. En gammel blind meksikaner kom over plattformen. Jeg var bare der i tre netter, akkurat som dette møtet her. Vi hadde en stor tyrefekter-arena, og det var tusenvis av mennesker som hadde samlet seg der. Noen av dere fra Assembly of God, jeg kan fortelle dere hvem som tolket for meg—en av deres menn, Bror Espinoza, en meksikansk tolk fra California. Vi sto der.
Det var så mange mennesker der at de måtte bruke et tau rundt armene mine for å senke meg ned på baksiden av den store tyrefekter-arenaen. Da vi sto på plattformen... Det regnet, og hadde regnet hele dagen. De stakkars meksikanerne hadde ingen steder å sitte. De lente seg bare mot hverandre. Vi kan ikke sitte i fem minutter uten å klage, men de hadde blitt stående der hele dagen, lent mot hverandre.

That night, when the prayer line started and I started to pray, there was an old Mexican man come across, and was ragged, and was blind. And I looked at him. And my shoes, I'd have give them to him but they wouldn't fit him. And poor old fellow probably never had a good meal in his life. And I put my arm around him, and prayed for him, because you've got to feel for the people. If you don't, you might as well let them alone. So, I prayed for him. His eyesight came to him. Oh, my!

Den kvelden, da bønnekøen startet og jeg begynte å be, kom en gammel meksikansk mann frem. Han var fillete og blind. Jeg så på ham. Jeg ville ha gitt ham skoene mine, men de ville ikke passe. Den stakkars gamle mannen hadde sannsynligvis aldri hatt et ordentlig måltid i sitt liv. Jeg la armen rundt ham og ba for ham, fordi man må ha medfølelse for folk. Hvis ikke, kan man like gjerne la dem være. Så, jeg ba for ham. Synet hans kom tilbake. Å, min Gud!

The next day, a little woman was at the doctor's office. Her baby took pneumonia out there in that rain. And … a little lady, she went to the doctor with it, very bad pneumonia. And it died that morning at nine o'clock in the doctor's office. And that night at ten-thirty, she was standing in that rain, standing out there trying to get that baby in to be prayed for, after dying that morning.
Now this is wrote with doctors' signed statements. The Christian Businessmen's journal packed it. The Voice of the Christian Businessmen just packed the article just recently. You probably have read it. And so … but to make a document… To make a statement like that, you better have it documented right, because they can make you … get in trouble over it. So, these things are true.
And there that night, Billy come up to me, and said, "Daddy, that fellow give out them prayer cards, give them all out. And they got a little woman standing there." Said, "I got three hundred ushers over here, and they can't even hold her." Said, "She runs between their legs, and everywhere." She was persistent. She was Catholic, too, to begin with. And there she was.

Neste dag var en liten kvinne hos legen. Hennes baby hadde fått lungebetennelse etter å ha vært ute i regnet. Den lille kvinnen tok barnet til legen med alvorlig lungebetennelse, og det døde den morgenen klokken ni på legekontoret. Den kvelden klokken halv elleve stod hun ute i regnet, prøvde å få barnet inn for å bli bedt for, etter at det hadde dødd den morgenen.
Dette er skrevet med legens signerte uttalelser. Den kristne forretningsmenns journal publiserte det. The Voice of the Christian Businessmen publiserte artikkelen nylig. Du har sannsynligvis lest den. For å lage en uttalelse som dette, må du sørge for at den er riktig dokumentert, fordi det kan skape problemer ellers. Så, disse tingene er sanne.
Den kvelden kom Billy opp til meg og sa: "Pappa, den fyren som delte ut bønnekortene har gitt ut alle. De har en liten kvinne stående der. Jeg har tre hundre kirkeverter her, og de klarer ikke engang å holde henne. Hun løper mellom beina på dem og overalt." Hun var standhaftig. Hun var også katolikk til å begynne med. Og der var hun.

And so, after a while, I said, "Well, Brother Jack Moore…" I said… (Many of you know Brother Jack Moore.) I said, "You go down and pray for the woman. She don't know me. My, she never seen me, so many people jammed in like that."
And I said, "As I was speaking, faith…" And I looked, and standing in front of me was a little baby with no teeth here, a little Mexican baby looking at me, smiling; a vision. I said, "Wait a minute. Tell the ushers to step back and tell the lady to come here." Here's my Bible. I've got to meet God some day. That's right.
And so, they brought the little baby up on the platform. She began to holler, "Padre, Padre [means father, you know]." I told her … Brother Espinoza to tell her to stand up. She had a blanket laying over the baby, water dripping, her hair down. A real nice, clean-looking, little woman. And she run up hollering like that, and her baby…

Etter en stund sa jeg: "Vel, Bror Jack Moore…" Jeg sa… (Mange av dere kjenner Bror Jack Moore.) Jeg sa: "Du får gå ned og be for kvinnen. Hun kjenner meg ikke. Hun har aldri sett meg før, og det er så mange mennesker samlet her."
Mens jeg snakket om troen, så jeg, og foran meg stod en liten baby uten tenner, en liten meksikansk baby som så på meg og smilte; en visjon. Jeg sa: "Vent litt. Be vaktene trekke seg tilbake og få kvinnen til å komme hit." Her er min Bibel. Jeg skal en dag møte Gud. Det er riktig.
Så de førte den lille babyen opp på plattformen. Kvinnen begynte å rope: "Padre, Padre [betyr far, vet du]." Jeg ba Bror Espinoza fortelle henne å reise seg. Hun hadde et teppe over babyen, som dryppet vann, og håret hennes hang ned. Hun var en veldig pen, ren kvinne. Hun løp opp, ropende slik, med babyen i armene...

And I just went and put my hands on the baby. I said, "Heavenly Father, if that vision was You telling me to pray for the baby, I don't know. But I'm just laying my hands on it to pray in the name of Jesus Christ." And when I said that, the little baby went, "Wah, wah," began to kicking like that, and jumping. And there that little baby was.
And I said, "Brother Espinoza, you put somebody with that woman now. And don't you put that down---put that in the testimonies---until a doctor signs the statement." So the next day… They'd sent a runner, and went with the doctor, and the doctor looked at the baby, said, "I examined that baby, and pronounced it dead. It died with pneumonia this morning. The respiration stopped, everything, in my office at nine o'clock." Signed his name across it like that.
And there it was, the baby was living because a little mother was perseverant. Catholic church or no Catholic church, or whatever it was trying to keep her away, she'd seen that blind man get his sight the night before, and she was perseverant. Why? She knowed if God could open the eyes of the blind, God could take … the same God that opens the eyes of the blind can give life back, because He is the restorer of life. Certainly. She believed. She was perseverant.

Jeg gikk bort og la hendene mine på babyen. Jeg sa: "Himmelske Far, hvis den visjonen var Deg som fortalte meg å be for babyen, vet jeg ikke. Men jeg legger bare hendene mine på den for å be i Jesu Kristi navn." Og da jeg sa det, begynte den lille babyen å gråte, "Wah, wah," og viftet med armer og bein. Der lå den lille babyen.
Jeg sa: "Bror Espinoza, sett noen sammen med denne kvinnen nå. Ikke før dette inn blant vitnesbyrdene før en lege har signert attesten." Neste dag sendte de en budbringer til legen, og legen undersøkte babyen. Han sa: "Jeg undersøkte denne babyen og erklærte den død. Den døde av lungebetennelse i morges. Respirasjonen stoppet, alt stanset i kontoret mitt klokken ni." Legen skrev under på attesten.
Og der var det, babyen levde fordi en liten mor var utholdende. Katolsk menighet eller ikke, eller hva det måtte være som prøvde å holde henne unna, hun hadde sett en blind mann få synet sitt kvelden før, og hun var utholdende. Hvorfor? Hun visste at hvis Gud kunne åpne øynene til en blind, så kunne den samme Gud gi liv tilbake, fordi Han er livets gjenoppretter. Absolutt. Hun trodde. Hun var utholdende.

God have mercy. Can't we be perseverant this afternoon to get to Jesus Christ when we see Him come right into the midst of us like this, and do things that's never been done since the days of the apostles? Why can't we be perseverant and press our way in? Sure. If our faith ever catches a hold, and we're really convinced that it is God, we'll be perseverant.

Gud, ha miskunn. Kan vi ikke være utholdende denne ettermiddagen og nå fram til Jesus Kristus når vi ser Ham komme midt iblant oss slik som dette og gjøre ting som aldri har blitt gjort siden apostlenes dager? Hvorfor kan vi ikke være standhaftige og presse oss fram? Selvfølgelig. Hvis vår tro virkelig griper tak og vi er overbevist om at det er Gud, vil vi være utholdende.

Thank you. It's time for me to leave, and I want to pray for all the sick people. I cannot bring one by one to the platform and pray for them under vision. About four or five visions, and they'd pack me out. You know that. How many understands that? The Bible teaches that.
Jesus, the first… That little woman touched his garment (that type of vision), and He said, "I perceive that virtue has gone. I got weak." So, you know, we couldn't stand that.
But, do you believe that Jesus Christ is the Son of God? And He taught us "These signs shall follow them that believe; if they lay hands on the sick, they shall recover." "The works that I do shall they do also," and so forth. You believe that with all that's in you, and God will reward you for the things that you're asking to be done. Do you believe that?

Takk. Nå er det på tide at jeg drar, og jeg ønsker å be for alle syke. Jeg kan ikke bringe hver enkelt opp til plattformen og be for dem under visjon. Etter omtrent fire eller fem visjoner ville jeg blitt utmattet. Dere vet det. Hvor mange forstår det? Bibelen lærer oss det.
Jesus, den første... Den lille kvinnen som rørte ved Hans kappe (den typen visjon), og Han sa, "Jeg merker at kraft har gått ut fra Meg. Jeg ble svak." Så dere vet at vi ikke kunne tåle det.
Men, tror dere at Jesus Kristus er Guds Sønn? Han lærte oss: "Disse tegn skal følge dem som tror; i Mitt navn skal de legge hendene på de syke, og de skal bli friske." "De gjerninger jeg gjør, skal de også gjøre," og så videre. Tror dere det med hele deres hjerte, og Gud vil belønne dere for det dere ber om. Tror dere det?

Now, before we line up a prayer line in the building, I want your reverence just a moment. Believe. Sometimes you have to cut like everything with the Word. But when I meet you at the day of the judgment, there'll be nobody's blood upon me, see. I want you to know that I tell you the truth right out of the Word. And if God don't confirm that truth, then it isn't the truth, it isn't God. If God confirms that truth, then it's truth, and you listen to it.
Before I walk down there to lay hands on the sick, I want some of you here to believe with all your heart that Jesus Christ, the Son of God, is Son of God just as much as He ever was. And it's his Spirit, and I'm telling you this, and this is his Word. Do you believe it? Thank you for your faith.

Før vi organiserer bønnekøen her inne, vil jeg at dere skal vise høytidelig respekt et øyeblikk. Tro. Noen ganger må man gå rett på sak med Ordet. Når jeg møter dere på dommens dag, vil ingen kunne anklage meg for å ikke ha fortalt sannheten, for jeg ønsker at dere skal vite at jeg taler rett ut fra Ordet. Dersom Gud ikke bekrefter denne sannheten, er det ikke sannheten, og det er ikke fra Gud. Dersom Gud bekrefter denne sannheten, er det sannheten, og dere bør lytte til den.
Før jeg går ned der for å legge hendene på de syke, ønsker jeg at noen av dere her skal tro av hele deres hjerte at Jesus Kristus, Guds Sønn, er Guds Sønn like mye som Han alltid har vært. Det er Hans Ånd, og det er det jeg forteller dere, og dette er Hans Ord. Tror dere på det? Takk for deres tro.

Now, so I can be sure the anointing of the Lord is upon me, before you move from your seats I want you to say, "Lord, God [in your heart, like this]: I know that man standing there doesn't know me. I know he's proved to me in these two nights he's been preaching, that You promised these things in the last days, and the unbeliever's walking away from it. But I'm a believer, Lord. I believe it. Let me touch the border of your garment. You speak back through that preacher up there, and do the same work You did when You was here on earth through your church, and I'll know that I belong into that church, because by one Spirit I'm baptized into that body." Yes, indeed. You say that, and believe it.
Now, everybody reverent for a moment, and sit quiet just for a moment. God bless you. If I don't get to see you … if the Spirit would happen to strike me, and I don't get to tell you good-bye before I leave… I won't say good-bye, I'll say the German word, "auf Wiedersehen." That means we'll meet again. We'll meet again somewhere; if not here, across the river. We'll see you on that side. When I stand there at the day of the judgment, and this day flashes upon the screen of God's bar there, you'll see I've told you the truth. I've been honest with you. I haven't held anything back. I've just placed it the way the Word says it, and there it is.

For å sikre at Herrens salvelse er over meg, ønsker jeg at dere, før dere flytter dere fra setene, sier i hjertet deres: "Herre Gud, jeg vet at mannen som står der ikke kjenner meg. Jeg vet at han har bevist for meg i disse to nettene mens han har forkynnet, at Du har lovet disse tingene i de siste dager, og at de vantro går bort fra det. Men jeg er en troende, Herre. Jeg tror det. La meg få røre ved kanten av Din kappe. Tal tilbake gjennom den forkynneren der oppe, og gjør det samme arbeidet Du gjorde da Du var her på jorden gjennom Din menighet, og da vil jeg vite at jeg tilhører den menigheten, fordi ved én Ånd er jeg døpt inn i det legemet." Ja, absolutt. Si det, og tro det.
La oss nå være ærbødige for en stund og sitte stille et øyeblikk. Gud velsigne dere. Hvis jeg ikke får se dere igjen… om Ånden skulle slå ned på meg, og jeg ikke får sagt farvel før jeg drar… vil jeg ikke si farvel, jeg vil si det tyske ordet "auf Wiedersehen." Det betyr at vi møtes igjen. Vi møtes igjen et eller annet sted; hvis ikke her, så på den andre siden av elven. Vi sees på den siden. Når jeg står der på dommens dag, og denne dagen blinker på skjermen i Guds rettssal, vil dere se at jeg har fortalt dere sannheten. Jeg har vært ærlig med dere. Jeg har ikke holdt noe tilbake. Jeg har framstilt det slik Ordet sier det, og slik er det.

Now, Almighty God, come on the scene, and let these people know that your servant is not here for no other purpose, but because You sent. Now, Father, I've spoke of You. You speak of me, that I've told the truth. In the name of Jesus Christ, I ask this.
Now, have faith in God. Don't doubt. All right now, look up this a-way, and believe. Believe, please. In your heart, be saying, "Lord, God." Just pray. See if God can tell me what you're praying about. See if it's the Holy Spirit or not.

Nå, allmektige Gud, kom på scenen og la disse menneskene vite at Din tjener er her for ingen annen hensikt enn fordi Du har sendt ham. Nå, Far, jeg har talt om Deg. Du tal om meg, at jeg har sagt sannheten. I Jesu Kristi navn ber jeg om dette.
Ha nå tro på Gud. Ikke tvil. Se opp hit og tro. Tro, vær så snill. I ditt hjerte, si: "Herre, Gud." Bare be. Se om Gud kan fortelle meg hva du ber om. Se om det er Den Hellige Ånd eller ikke.

This little fellow out here on the end, sitting out here on the end of the front row here, kept his head down, and kept praying. He's praying. He's trying to ask God to get rid of that asthma. If you believe … is that right? Raise up your hand if that's right. Well, it just left you. Amen. If that ain't the same yesterday, today, and forever, what is Jesus Christ? Is that right?
Look at this man sitting out here, looking at me. He's praying for a sister-in-law that's real, real sick. That's right. If you believe with all your heart, you can have what you ask for. Amen. God bless you. That's right. You see He's here. Don't you know that?
Look at this lady sitting here, kind of elderly lady sitting there. She's praying, 'cause she's got something wrong with her neck. Pains and things keeps running through her neck, bothering her. That's right, lady, isn't it? If that's right raise up your hand. All right, receive your healing. Go, and be made well.

Se på den lille gutten som sitter på enden av første rad. Han bøyer hodet og ber. Han ber Gud om å helbrede astmaen. Hvis du tror ... stemmer det? Løft hånden hvis det stemmer. Vel, nå har den forlatt deg. Amen. Hvis Jesus Kristus ikke er den samme i går, i dag og til evig tid, hva er Han da? Stemmer ikke det?
Se på denne mannen som ser på meg. Han ber for sin svigerinne som er alvorlig syk. Det stemmer. Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du få det du ber om. Amen. Gud velsigne deg. Det er riktig. Ser du ikke at Han er her?
Se på denne damen her, en litt eldre dame. Hun ber fordi hun har smerter i nakken, og ubehaget plager henne. Stemmer ikke det, frue? Løft hånden hvis det stemmer. Alright, motta din helbredelse. Gå og bli frisk.

Do you see He's here? Do you believe it? Now, can't you be perseverant to stand there and say, "If the presence of Jesus Christ is here, and knows the very secret of the heart; and the Bible said that the Word of God is … powerful than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts of the heart… How could that be the Word of God? "If ye abide in me, and my Word in you [I was baptized into his body. His Word abides in here], then ask what you will, and it shall be done for you." Amen. Why can't we be perseverant? believe with all of our heart?
How many of you people in here has got prayer cards over in this line here, wants to be prayed for? Raise up your hand. All right. How many hasn't got prayer cards and wants to be prayed for?

Ser du at Han er her? Tror du det? Kan du da ikke være utholdende og si, "Hvis Jesu Kristi nærvær er her, og Han kjenner hjertets innerste hemmeligheter; og Bibelen sier at Guds Ord er ... kraftigere enn et tveegget sverd, og kan skjelne hjertets tanker ... Hvordan kan det være Guds Ord? 'Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere [jeg ble døpt inn i Hans kropp. Hans Ord bor her], så kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.' Amen. Hvorfor kan vi ikke være utholdende og tro av hele vårt hjerte?
Hvor mange av dere her inne har bønnekort i denne køen og ønsker forbønn? Løft opp hånden. Greit. Hvor mange har ikke bønnekort, men ønsker forbønn?"

By the way, how many ministers are here today that's godly men, that believes in divine healing? I don't ask you what denomination you belong to now. You can belong to any denomination you want to. But you believe in divine healing, and you're interested in God healing the people, trying to make life a little better for them, to ease up the pains as they journey on, and you believe in divine healing. Raise up your hand. Ministers. All right.
I'm going to ask you to come here and stand, and form a line with me, that when I'm gone that the people will see it isn't me. You have just as much right to pray for the sick as I do. Any minister of God that's ordained of God has a right. Jesus said, "Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. These signs shall follow them that believe; if they lay their hands on the sick, they shall recover." What? Preachers preach the gospel to every creature.
I want the ministers to come here and let's make a double line right here. I'm going to stand right between you, right down here. We're going to pass the sick and afflicted right through here now.

Hvor mange forkynnere er her i dag som er gudfryktige menn og som tror på guddommelig helbredelse? Jeg spør ikke hvilken konfesjon dere tilhører. Dere kan tilhøre hvilken som helst konfesjon, men hvis dere tror på guddommelig helbredelse og er interessert i at Gud helbreder folket, for å gjøre livet litt bedre for dem og for å lindre smertene mens de vandrer videre, løft hånden. Forkynnere. Bra.
Jeg vil be dere om å komme hit og stille opp i en linje sammen med meg, slik at når jeg er borte ser folk at det ikke er meg. Dere har like mye rett til å be for de syke som jeg har. Enhver Guds forkynner som er ordinert av Gud har denne retten. Jesus sa: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Disse tegn skal følge dem som tror; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske." Hva? Forkynnere forkynner evangeliet for alt som Gud har skapt.
Jeg vil at forkynnerne skal komme hit og danne en dobbel linje her. Jeg kommer til å stå midt mellom dere, rett her nede. Vi skal nå la de syke og lidende gå gjennom her.

And the people that's coming, when you come, don't come to one of us. You come as you're obeying, like you was going into the baptismal pool. Come down. And when these ministers lay hands upon you along with myself, believe that you're going to get healed and be made well.
Now, we only want ministers, ministers of the gospel. Just ministers. All right. I want them to form a double line right here, making an alley-like between them, a little road down between them, the ministers of the gospel. Thank you, my brethren, for your fine cooperation. You're the cream of the crop. I appreciate you as my brothers and sisters in Christ. Now, remember, you're interested in these people getting healed. And you've come to show your faith in God, that you believe, and believe that divine healing is right.

Til dere som kommer: kom ikke til en av oss, men kom som om dere adlød, slik som når dere går ned i dåpsbassenget. Kom frem. Når disse forkynnerne legger hendene på dere sammen med meg, tro at dere skal bli helbredet og frisk.
Vi ønsker kun forkynnere, evangeliets forkynnere. Bare forkynnere. Greit. Jeg ønsker at dere danner en dobbelt linje her, som en liten vei mellom dere, evangeliets forkynnere. Takk, mine brødre, for deres fine samarbeid. Dere er de beste av de beste. Jeg setter pris på dere som mine brødre og søstre i Kristus. Husk at dere er opptatt av at disse menneskene skal bli helbredet. Dere har kommet for å vise deres tro på Gud, at dere tror på og støtter guddommelig helbredelse.

And every person here that belongs to these congregations ought to be proud of their minister, ought to be thankful for a servant that will stand here, and represent Christ in the midst of conflict, and still believe it, because they know that the very God that they love and serve, He's the one who knows the heart. And whenever you get sick hereafter, or something another, your pastor has a right to pray for you.
Do you love God? All right. Now, I want Brother Roy Borders to come up here to the microphone. And I'm going to come down there among the people. He will direct the congregation, how that they must come through the line. You people will start over on this side coming right through with ministers praying for you, laying hands on you. Then this row here, he'll tell you how to come out, and come around. Come one way so we won't get mixed up. And every person that desires to be prayed for may be prayed for.

Alle som tilhører disse menighetene, bør være stolte av sin pastor og takknemlige for en tjener som står her og representerer Kristus midt i konflikt, og likevel tror, fordi han vet at den Gud han elsker og tjener, er den som kjenner hjertet. Når dere blir syke i fremtiden, har pastoren deres rett til å be for dere.
Elsker dere Gud? Greit. Nå vil jeg be Bror Roy Borders komme opp til mikrofonen. Jeg skal gå ned blant folket. Han vil veilede menigheten om hvordan de skal komme gjennom bønnekøen. Dere begynner på denne siden og fortsetter gjennom med forkynnere som ber for dere og legger hendene på dere. Deretter vil han forklare hvordan dere i denne raden skal bevege dere og komme rundt. Følg en bestemt retning, så vi ikke roter oss bort. Alle som ønsker forbønn, kan få det.

100

Let us bow our heads now. Among minister brothers, you pray with all your heart. Just a minute. Our heavenly Father, grant this now. The great moment has arrived. I've done my very best, Lord, to try to show people that in the Bible the people that were persistent was the one that got the blessings of God, because they believed they had the promise. They believed the promise and they obeyed the promise. And nothing kept them from it.
Now, most gracious Father, these people have sat still this afternoon. These that are in here, they've listened because they have a reason. They've come to find your mercy. You've appeared before us in a great phenomena, and showing that You're still Jesus, and that You're here.
And the church is receiving its last warning. Father God, I know that's went over, and over, and over to people. They've heard it. But one time, they're going to hear it the last time. How do we know it won't be today? There's people sitting here today, maybe people been in here today, that will be dead before in the morning. How them … voice will ring out in their ears through the ceaseless eternity yonder, how they walk away from the truth of God.

100

La oss bøye våre hoder nå. Blant prekenbrødre, be av hele ditt hjerte. Bare et øyeblikk. Vår himmelske Far, gi oss dette nå. Det store øyeblikket har kommet. Jeg har gjort mitt aller beste, Herre, for å prøve å vise folk at i Bibelen var det de som var utholdende som fikk Guds velsignelser, fordi de trodde de hadde løftet. De trodde på løftet og de adlød løftet. Og ingenting hindret dem.
Nå, mest nådige Far, disse menneskene har sittet stille denne ettermiddagen. De som er her, har lyttet fordi de har en grunn. De har kommet for å finne din nåde. Du har vist Deg for oss i et stort fenomen, og viser at Du fremdeles er Jesus, og at Du er her.
Og menigheten mottar sin siste advarsel. Far Gud, jeg vet at dette har blitt gjentatt mange ganger til folk. De har hørt det. Men en dag vil de høre det for siste gang. Hvordan vet vi at det ikke blir i dag? Det er folk som sitter her i dag, kanskje folk som har vært her i dag, som vil være døde før morgenen. Hvordan den stemmen vil ringe i deres ører gjennom den endeløse evigheten der borte, hvordan de vendte seg bort fra Guds sannhet.

101

Oh, I pray, Father, that these precious believers that's here now, will be healed, every one of them. I pray that these men of God, your servants that…
You've got five offices in the church. You said You have ordained in the church first apostles, then prophets, teachers, pastors, and evangelists. God, You set them in the church. Maybe they cannot prophesy, and say things. Maybe they do not have discernment. But, they are men who are teachers and pastors. Me, preaching hard, they stand right here to say it's the truth. They recognize it. They believe it. God, honor those men. Honor them, bless their congregations. May an old-fashioned revival break out in every one of them, Lord. Grant it. And get those predestinated seed that's laying around here on the island before it's ever too late. We know You'll grant it.
Now, as we step down, honor their prayers as they pray. When they lay their hands upon them, Lord, ministerial hands that's set aside for the kingdom of God, may You hear and answer prayer. May every sick person that passes down this line, go out of this line praising God like Abraham. "It's going to happen anyhow, because God said so." The prayer of faith shall save the sick, and God shall raise them up. If they lay hands on the sick, they shall recover. God said so. And it's going to be … somebody will be made well. In Jesus Christ's name, we ask it. Amen.

101

Åh, Jeg ber, Far, at disse dyrebare troende som er her nå, vil bli helbredet, hver eneste en av dem. Jeg ber at disse Guds menn, Dine tjenere som...
Du har fem embeter i Menigheten. Du sa at Du har ordinert i Menigheten først apostler, deretter profeter, lærere, pastorer og evangelister. Gud, Du har satt dem i Menigheten. Kanskje de ikke kan profetere og si ting. Kanskje de ikke har evnen til å skjelne. Men de er menn som er lærere og pastorer. Når jeg forkynner hardt, står de her for å si at det er sannheten. De gjenkjenner det. De tror det. Gud, ære disse mennene. Velsign dem, velsign deres menigheter. Må en gammeldags vekkelse bryte ut i hver eneste av dem, Herre. La det skje. Og få de predestinerte frøene som ligger her rundt på øya før det er for sent. Vi vet Du vil la det skje.
Nå, når vi trer ned, ære deres bønner mens de ber. Når de legger sine hender på dem, Herre, ministerielle hender som er satt til side for Guds rike, må Du høre og svare på bønnen. Må hver syk person som passerer ned denne linjen, gå ut av denne linjen med å prise Gud som Abraham. "Det kommer til å skje uansett, fordi Gud sa det." Troens bønn skal redde de syke, og Gud skal reise dem opp. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske. Gud sa det. Og det kommer til å skje... noen vil bli helbredet. I Jesu Kristi navn, ber vi. Amen.

102

I want the organist, if she will, play with all your heart, all that you can, and make it… Now, congregation singing "Only Believe," all things are possible, only believe. Brother Borders will do the directing now of the prayer line. God bless you. [Blank spot.]
All things are possible, only believe.

102

Jeg ber organisten om, hvis hun vil, å spille med hele sitt hjerte, så godt hun kan. Nå vil menigheten synge "Only Believe," alle ting er mulige, bare tro. Bror Borders vil nå lede bønnekøen. Gud velsigne dere. [Tomt område på lydbånd.]
Alle ting er mulige, bare tro.

103

I was checking hands coming through. People, did you notice me getting your hand, and holding it up like this? Remember, you Canadians, the first time I ever saw you? And I could only know by laying my hands upon the person's hands? How many remembers it? Remember, this gift was first manifested to be in Canada, in Regina, with Brother Ern Baxter that night, when I prophesied and told you that He told me that someday, if I would be reverent this way, that I would know the very secret of their heart. How many remembers me saying that years ago? The Bible said, "If there be one among you spiritual or a prophet, and what he says comes to pass, then hear him." Hear me. Jesus Christ loves you all.
And I checked those hands coming through, and a great percent of them was already vibration stopped by the time they got to me here. When them ministers had laid hands on them, they had already been healed before they'd even got to me.

103

Jeg undersøkte hendene som ble rakt frem. La dere merke til at jeg tok hendene deres og holdt dem opp slik? Husker dere, dere canadiere, første gang jeg møtte dere? Da kunne jeg kun vite noe ved å legge mine hender på personenes hender. Hvor mange husker det? Husk, denne gaven ble først manifestert i Canada, i Regina, med Bror Ern Baxter den kvelden, da jeg profeterte og sa at Han hadde fortalt meg at en dag, hvis jeg var ærbødig på denne måten, ville jeg kjenne hjertets hemmeligheter. Hvor mange husker at jeg sa det for mange år siden? Bibelen sier: "Om det er én blant dere som er åndelig eller en profet, og det han sier går i oppfyllelse, så lytt til ham." Lytt til meg. Jesus Kristus elsker dere alle.
Da jeg undersøkte hendene som kom gjennom, hadde en stor andel allerede sluttet å vibrere før de nådde meg her. Når disse forkynnerne hadde lagt hendene på dem, var de allerede blitt helbredet før de nådde meg.

104

Brother Byskal, God bless you. I just recognize you now, being Brother Eddie's daddy. God bless you. May everlasting grace of God ever abide with you until we see again. And then we would say,
Till we meet! Till we meet!
Let's raise our hands now. Pray for me. I need your prayers. I love you with undying love. When I speak to you the way I do, it's in love, because I love you.
Till we meet! …………
Bless you, brethren, for your fine unity.
………………. meet
God be with you till we meet again!
Let us bow our heads now. I'm going to ask Brother Eddie if he won't come here, and whatever is on his heart to say. I'll be leaving pretty soon now for overseas. Can I depend on you praying for me? Do that. With godly love, I'll never forget Victoria, remember this island. God bless you till I see you again. Brother Eddie.

104

Bror Byskal, Gud velsigne deg. Jeg kjente deg først igjen nå, som Bror Eddies far. Gud velsigne deg. Må Guds evige nåde alltid være med deg til vi ses igjen. Og så kan vi si:
Til vi møtes! Til vi møtes!
La oss løfte våre hender nå. Be for meg. Jeg trenger deres bønner. Jeg elsker dere med en udødelig kjærlighet. Når jeg taler til dere slik jeg gjør, er det i kjærlighet, fordi jeg elsker dere.
Til vi møtes! …………
Velsigne dere, brødre, for deres fine enhet.
………………. møtes
Gud være med dere til vi møtes igjen!
La oss bøye hodene våre nå. Jeg skal be Bror Eddie om å komme hit, og si hva enn som ligger på hans hjerte. Jeg reiser snart til utlandet. Kan jeg stole på at dere ber for meg? Gjør det. Med guddommelig kjærlighet vil jeg aldri glemme Victoria og denne øya. Gud velsigne dere til jeg ser dere igjen. Bror Eddie.