Gud Har Har en tilveiebragt Vei

Norsk tittel: Gud Har Har en tilveiebragt Vei
Original tittel: God Has A Provided Way
Dato: 1962-07-28
Sted: Victoria, Britisk Columbia, Canada

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And so I thought it was about time for me to get out of the car, so I got out of the car and walked around there. I said, "How do you do?"
He said, "And you're the preacher?"
I said, "Yes, sir."
And before Brother Woods got a chance to introduce me, why, he said, "You know, the trouble with you fellows," he said, "you're barking up the wrong tree." You know what… A coon dog that barks up the wrong tree, he's a liar, see; and the coon's got away, and he ain't barking at nothing. So he said, "You fellows are barking up the wrong tree so much."
I said, "What do you mean?"
He didn't believe there was such a thing as God, and he knowed nothing about it.
"Well," I thought, "now, that old fellow isn't bad. He don't mean to be that way."
He said, "They talk about this, and they talk about that, and there's nothing to it. I've been right here and I've never seen nothing that looks like it. I can look up that way and I don't see nothing; look this way, don't see nothing." Said, "Why, the…"

Norsk:

Så jeg tenkte det var på tide å gå ut av bilen, så jeg steg ut og gikk bort. Jeg sa: "God dag."
Han svarte: "Er du forkynneren?"
Jeg sa: "Ja, sir."
Før Bror Woods fikk mulighet til å introdusere meg, sa han: "Vet du, problemet med dere karer er at dere bjeffer opp feil tre." Vet du hva... En vaskebjørn-jeger som bjeffer opp feil tre, lyver; vaskebjørnen har sluppet unna, og han bjeffer på ingenting. Så han sa: "Dere karer bjeffer så ofte opp feil tre."
Jeg svarte: "Hva mener du?"
Han trodde ikke det eksisterte noe som en Gud, og han visste ingenting om det.
"Vel," tenkte jeg, "den gamle mannen er ikke ond. Han mener det ikke slik."
Han sa: "De snakker om dette, og de snakker om det, men det er ingenting i det. Jeg har vært her hele tiden, og jeg har aldri sett noe som ligner på det. Jeg kan se opp dit og ser ingenting; ser hit og ser ingenting." Han sa: "Vel, det..."

You see, the trouble of it is, it's just like people coming to one of the meetings---there's so many trees you can't see the woods. That's just it, see. So then, he sat there, you know, a little while. And I thought, "Lord, if you'll just help me now, maybe we can catch the old fellow for the kingdom of God."
And there was a apple tree standing there, and the yellow jackets… How many knows what a yellow jacket is? He was … they was eating on the apples. And I reached down and picked up… I said, "Can I have one of these apples?"
Said, "Help yourself. Yellow jackets are eating them up." So I began to rub it, like that. And he said, "There was one preacher one time here about three years ago, or four, that come over here to a little town called Acton." And said, "Acton's a little bitty place where they have a Methodist campground." Said, "This preacher come down from Indiana, and he had that place packed out full of people there for three nights."

Problemet, ser du, er at det er så mange trær at du ikke kan se skogen. Der er det. Så satt han der en stund, vet du. Jeg tenkte, "Herre, hvis Du bare hjelper meg nå, kanskje vi kan vinne den gamle karen for Guds rike."
Det sto et epletre der, og vepsene... Hvor mange vet hva en veps er? De spiste på eplene. Jeg bøyde meg ned og plukket opp et eple. Jeg sa, "Kan jeg få ett av disse eplene?"
Han sa, "Ta så mange du vil. Vepsene spiser dem opp." Så begynte jeg å gni på eplet. Han sa, "For omtrent tre eller fire år siden var det en forkynner som kom til en liten by kalt Acton." Han sa, "Acton er et lite sted hvor de har en metodistleir." Han sa, "Denne forkynneren kom ned fra Indiana, og han fylte stedet opp med folk i tre netter."

Let us remain standing just a moment, now, before we pray. Has anybody a special request tonight that you would like for God to answer for you? Just raise up your hand. Now in your heart think of what you're asking for. All right. And here's two requests here. Now let us bow our heads.

La oss forbli stående et øyeblikk før vi ber. Er det noen som har en spesiell bønn i kveld som dere ønsker at Gud skal svare på? Løft bare opp hånden. Tenk nå i hjertet ditt på hva du ber om. Greit. Her er to bønneemner. Nå skal vi bøye hodene våre.

Our heavenly Father, we are approaching thy throne of grace. Not by any means would we try to come any other way, because it's grace that we need, Lord. We could not stand at the throne of judgment. Jesus stood there for us. And now we stand at the throne of his grace with this blessed promise that if we ask anything in his name it would be granted. We're so privileged people tonight to have this promise.
Father, you've seen the hands, and I'm sure you know what was beneath them, the desire of the heart. Answer, Lord, according to your riches in glory.
I pray for the meeting, for the sinner, the unbeliever, the ungodly. We pray for the sick and the afflicted, both here and everywhere; for ministering brethren across the country, who's holding up the precious rights of the Lord Jesus and his Word. Give us a great outpouring of his Spirit tonight, Lord, upon us, that when we leave we might be able to say, like those coming from Emmaus that night, "Did not our hearts burn within us as he talked to us along the way?" We ask this in Jesus' name, thy Son. Amen.
You may be seated.

Vår Himmelske Far, vi nærmer oss Nådens Trone. Vi kommer ikke på noen annen måte, for det er nåde vi trenger, Herre. Vi kunne ikke stå ved Dommens Trone; Jesus stod der for oss. Nå står vi ved Nådens Trone med det velsignede løftet om at hvis vi ber om noe i Hans navn, skal det bli innvilget. Vi er så privilegerte i kveld som har dette løftet.
Far, Du har sett hendene, og Jeg er sikker på at Du vet hva som lå bak dem, hjertets ønske. Svar, Herre, etter Din rikdom i herlighet.
Jeg ber for møtet, for synderen, den vantro og den ugudelige. Vi ber for de syke og de som lider, både her og andre steder; for forkynnerbrødre over hele landet som løfter frem de dyrebare rettighetene til Herren Jesus og Hans Ord. Gi oss en stor utgytelse av Hans Ånd i kveld, Herre, over oss, slik at vi når vi går herfra kan si, som de som kom fra Emmaus den natten: «Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte med oss på veien?» Dette ber vi i Jesu navn, Din Sønn. Amen.
De kan sette Dem.

It's good to be here again tonight, and the last few minutes I've had the privilege of shaking hands with old friends, ministers that I've knowed times back. Brother Andrew Rasmussen, for one, and another was Brother Toms here, and brothers that I've met in different meetings. So happy to have them in here tonight with us to pray for the meeting. We had a glorious time last evening in our little gathering together.
And, as I say again, I want to make an apology to our ministering brethren who are in that convention here. I didn't mean to move in here when you were having a convention, but I was just passing through this way. And Brother Eddie said, "Well, we'll just stop a night or two on the road out," hoping that some day, by great cooperation amongst all the ministers throughout the island here, we might have a big meeting somewhere.
I come over with Brother Eddie for his Indian friends. And we had a glorious time up to that Port Alberni, I believe it's called, and with our Indian friends, and also our white friends. Had a glorious time up there, and we're hoping to be back soon to see all again.

Det er godt å være her igjen i kveld. De siste minuttene har jeg hatt privilegiet av å håndhilse på gamle venner, predikanter som jeg har kjent fra tidligere. Blant dem er Bror Andrew Rasmussen og Bror Toms, samt brødre jeg har møtt på ulike møter. Jeg er så glad for å ha dem her i kveld, sammen med oss, for å be for møtet. Vi hadde en herlig tid i går kveld på vår lille sammenkomst.
Som jeg nevnte tidligere, vil jeg igjen beklage overfor våre forkynnende brødre som deltar på stevnet her. Jeg mente ikke å komme hit midt under deres stevne, men var bare på gjennomreise. Bror Eddie sa: "Vi kan stoppe en natt eller to på veien," i håp om at vi en dag, med god samarbeid blant alle predikanter på øya, kan arrangere et stort møte et sted.
Jeg kom over med Bror Eddie for å besøke hans indianske venner. Vi hadde en herlig tid i Port Alberni, tror jeg det heter, sammen med våre indianske venner og også våre hvite venner. Det var en strålende tid, og vi håper å være tilbake snart for å se alle igjen.

This is my eleventh straight meeting, and I'm really tired. And I've got to leave tomorrow now, after the service, to make it down to … got to go to … move down to Tucson, Arizona; from there to … maybe to Phoenix. I got to go then up on the Alaskan Highway for a little rest. I'm going up with a friend ---Brother Eddie here and them. I got to be back up there around the first of August, and … really on the move. And then coming back and going overseas, over to Tanganyika, and Uganda, and down into South Africa; and, oh, just make a world tour around, trying to be back again by next spring---if the Lord willing, and He wants me to continue on trying in evangelism to … for his glory.

Dette er mitt ellevte møte på rad, og jeg er veldig sliten. I morgen må jeg reise umiddelbart etter møtet. Jeg skal til Tucson, Arizona, og deretter kanskje videre til Phoenix. Etter det skal jeg ta meg en liten pause på Alaskan Highway. Jeg reiser med min venn, Bror Eddie, og flere andre. Jeg må være tilbake der rundt begynnelsen av august. Jeg er virkelig på farten. Etter dette reiser jeg over til Tanganyika, Uganda og videre til Sør-Afrika, for deretter å ta en verdensomreise. Jeg håper å være tilbake igjen til våren, om Herren vil, og Han ønsker at jeg skal fortsette i evangelisering for Hans ære.

I have promised to me, to start … a nice big new tent, trucks, trailers, and everything all paid for. Don't even have to take up offerings for it. Isn't that wonderful? So we, trusting … if that's his divine will. We always want his will. Then I aim to do what I've always promised: set the tent in a community where there's no revivals, and everybody cooperating, and have a morning meeting just for minister brethren, talk to them; an afternoon meeting for instruction for the healing of the sick; and then the night service, an evangelistic service; and then let off every Sunday afternoon, and so forth, where the other churches are having meetings. We won't interrupt with the regular meetings of the community. And we always wanted to do that.
And then stay for a while. Just … the people don't get the idea how to be healed. They don't understand it, and just the first time in. And then if we teach it, and go into it, and studies and so forth, I'm sure it would help us all. I know it would help me, now, always, to get to talk about the Lord. And so I…

Jeg har lovet meg selv å starte med et stort, nytt telt, lastebiler, trailere og alt betalt for. Vi trenger ikke engang å samle inn penger til det. Er ikke det fantastisk? Så vi, med tillit, håper dette er Hans guddommelige vilje. Vi ønsker alltid Hans vilje. Da planlegger jeg å oppfylle det jeg alltid har lovet: sette opp teltet i et samfunn hvor det ikke er vekkelser, og hvor alle samarbeider. Ha et morgenmøte kun for pastorbrødre, hvor vi kan snakke sammen; ettermiddagsmøter for instruksjon om helbredelse av syke; og så kveldsmøter som evangeliske samlinger. Hver søndag ettermiddag vil vi avslutte, slik at de andre menighetene kan ha sine møter. Vi vil ikke forstyrre de vanlige møtene i samfunnet. Dette har vi alltid ønsket å gjøre.
Deretter bli værende en stund. Folk forstår ikke hvordan de kan bli helbredet første gang de hører om det. Hvis vi underviser om det, går inn i detaljene, og studerer det grundig, er jeg sikker på at det vil hjelpe oss alle. Jeg vet at det ville hjelpe meg også, alltid å få snakke om Herren.

Brother Tom is here tonight. I'm sure he's been introduced, and everybody knows him around through Saskatchewan. He was one of my first sponsors when I come to Saskatchewan about fourteen, fifteen, years ago, I guess. My! Brethren there, and…
(I'm speaking in the wrong mike. What is it? The right church, but wrong pew, is that right? All right. So, I see he's put it on the other side of the desk. Usually I get a little bit loud, you know, and so I… Keep me from deafening people in this building, why, I guess he set it over there. All right. We'll discard this one, and take this one right on.)

Bror Tom er her i kveld. Jeg er sikker på at han har blitt introdusert, og alle kjenner ham rundt omkring i Saskatchewan. Han var en av mine første sponsorer da jeg kom til Saskatchewan for rundt fjorten-femten år siden. Brethren der...
(Jeg snakker i feil mikrofon. Hva er det? Riktig menighet, men feil benk, er det riktig? Greit. Jeg ser at han har satt den på den andre siden av skrivebordet. Vanligvis blir jeg litt høylytt, og for å unngå å gjøre folk i denne bygningen døve, antar jeg at han har plassert den der. Greit, vi dropper denne og tar den riktige.)

Now, how many loves Him with all your heart? Oh, that's just fine, just fine. Now, tomorrow afternoon, so it won't interfere with the services anywhere… Now, I don't know where the camp meeting is at. I just learned it, just before coming here, that the camp meeting was on. And so we'll have services tomorrow afternoon about two or three o'clock. I guess they've announced it. And you that are not at the camp meeting… It's just picking up those that's sick and afflicted and couldn't get to the camp meeting. That's the reason we're concentrating on praying for the sick. And now, then, tomorrow afternoon the service is here. The Lord be with you and bless you.

Hvor mange elsker Ham av hele sitt hjerte? Å, det er bra, veldig bra. Nå, i morgen ettermiddag, slik at det ikke forstyrrer møtene noe sted... Jeg vet ikke hvor stevnet er. Jeg fikk vite like før jeg kom hit, at stevnet pågår. Så vi skal ha en samling i morgen ettermiddag rundt klokken to eller tre. Jeg antar det er kunngjort. Og dere som ikke er på stevnet... Vi fokuserer spesielt på de som er syke og plaget og ikke kunne komme til stevnet. Det er grunnen til at vi konsentrerer oss om å be for de syke. Så, i morgen ettermiddag er møtet her. Herren være med dere og velsigne dere.

Now I want to read a Scripture found over in the book of Genesis and the 22nd verse and the … 22nd chapter, rather, and the 8th verse:
And Abraham said, My son, God will provide himself a lamb for the burnt offering: and they went both of them together.
And now over in the book of St. John, the 12th chapter and the 32nd verse, Jesus speaking:
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me.

Nå vil jeg lese en Skrift fra første Mosebok, det 22. kapittel og den 8. vers:
Og Abraham sa: «Min sønn, Gud vil selv se seg ut et lam til brennoffer.» Så gikk de begge sammen videre.
Og nå fra evangeliet etter Johannes, det 12. kapittel og den 32. vers, hvor Jesus taler:
«Og når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»

And now, so we won't be long in the service tonight… I don't mind keeping you through the week nights, because in the week nights you miss a day's work; I don't mind that. But don't miss Sunday school, whatever you do. Go to Sunday school. And some that's visiting, why, these pastors here will be glad to have you in their churches that's around here. Visit them in the morning. They will do you good to come hear them speak, and get acquainted with each other; for we've got an eternity to live together, and so let's get acquainted now.
And so, remember now, I've always said, "It's a sin to send your children to Sunday school." Everybody knows that. Don't never, whatever you do, don't never send your children to Sunday school. It's wrong. Take them. That's right. Always take them. Just don't send them. You go, for an example too. You take them to Sunday school. You go along with them. But just don't send them. That's wrong. Taking them is right, 'cause you're there with them.

For å holde møtet kort i kveld… Jeg har ikke noe imot å holde dere igjen på ukedagene, selv om dere da mister en arbeidsdag. Men ikke gå glipp av søndagsskolen, uansett hva dere gjør. Gå til søndagsskolen. De som besøker oss, disse pastorene her vil gjerne ha dere i sine menigheter rundt her. Besøk dem i morgen. Det vil være bra for dere å høre dem tale og bli kjent med hverandre; vi har en evighet sammen, så la oss bli kjent nå.
Husk nå, jeg har alltid sagt: "Det er en synd å sende barna sine til søndagsskolen." Alle vet det. Ikke aldri, uansett hva dere gjør, send barna til søndagsskolen. Det er feil. Ta dem med. Det er riktig. Ta dem med, ikke bare send dem. Gå selv som et forbilde. Ta dem til søndagsskolen. Vær med dem. Men bare å sende dem er feil. Å ta dem med er riktig, for da er dere der sammen med dem.

And now, tomorrow afternoon we're going to try, if God willing, to pray for the sick and the afflicted, as many as we possibly can---or the group, unless it gets too big. As long as it's just a little group like this, why, we can easily do that. So if you got your sick people and want to bring them out for prayer tomorrow afternoon, we'll be glad to pray for them. Now, I want you to invite the brethren who are your pastors also to come out and visit us tomorrow after Sunday school, if he possibly can.

I morgen ettermiddag skal vi, hvis Gud vil, be for de syke og lidende så mange vi kan, eller for gruppen, med mindre den blir for stor. Så lenge det bare er en liten gruppe som denne, kan vi lett gjøre det. Hvis du har syke personer og ønsker å ta dem med for bønn i morgen ettermiddag, vil vi være glade for å be for dem. Jeg vil også at dere inviterer brødrene som er deres pastorer til å besøke oss i morgen etter søndagsskolen, hvis de har mulighet.

Now I want to draw from this Scripture reading out of Genesis, the 22nd chapter, 8th verse, "God will provide for himself a sacrifice." And then in St. John 12:32, where I've got my note and so forth, and my scriptures wrote out that I wanted to speak on: "I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me." I want to take a text from that: "God has a provided way."
Now, you know, I'm so glad to know that there is a provided way. See, there's only two ways of anything: that's the right way, and the wrong way. And that's your way, and God's way. You can't have your own way and be in God's way; and you can't be in God's way and have your own way, see. So, it's one or the other. It's either your way, or God's way. It's your thoughts, or God's Word, see. You have to accept one. You can't take your own thinking. So, man was born a failure, and he's always been a failure. So why try to rely upon your own understanding? Why not take God's way of it? 'cause He always brings you out right.

Jeg vil gjerne trekke fra denne skriftlesningen i 1. Mosebok 22:8: "Gud vil sørge for Seg Selv et offer." Og i Johannes 12:32 står det: "Og når Jeg blir løftet opp fra jorden, vil Jeg dra alle til Meg." Jeg vil ta en tekst fra dette: "Gud har en sørget vei."
Jeg er så glad for å vite at det finnes en sørget vei. Det finnes bare to måter å gjøre noe på: den rette måten og den gale måten. Det er din måte og Guds måte. Du kan ikke følge din egen vei og være i Guds vei; og du kan ikke være i Guds vei og følge din egen. Det er enten eller. Din vei eller Guds vei. Dine tanker eller Guds Ord. Du må velge en. Du kan ikke stole på din egen forståelse. Mennesket er født som en fiasko og har alltid vært en fiasko. Så hvorfor stole på din egen forståelse? Hvorfor ikke velge Guds vei? For Han leder deg alltid rett.

And now when He provides a way and the people doesn't walk in that way, then it's not God's fault. For instance, a city here, they have semaphore, stop lights; and the city has provided those at dangerous intersections. Well, if that red light comes on, and says, "Do not go now," and you run through that red light, see, you haven't come the provided way. And you get a wreck, don't blame the city. They had the warning there. Don't blame the man that hit you. You did it yourself, see. And see, that's you using your way, or the provided way.

Når Han tilrettelegger en vei og folk ikke følger den, er det ikke Guds feil. For eksempel, i en by her har de trafikklys ved farlige veikryss. Hvis det røde lyset tennes og sier "ikke kjør nå," men du kjører gjennom det røde lyset, har du ikke fulgt den tilrettelagte veien. Hvis du da ender opp i en ulykke, kan du ikke klandre byen. De hadde gitt advarselen. Du kan heller ikke klandre personen som traff deg. Det var din feil, ser du. Så enten følger du din egen vei eller den tilrettelagte veien.

For instance, when we start home tomorrow, well, now, what if I said, "Let me see which direction I live in now. I live something east, and south, and so forth. I'm going to take right straight that way and make a short cut, because I've got to hurry home. All right. I'm going to go right straight that way." I'd find myself out here in the Puget Sound somewhere, sunk down in the ocean. Or I'd find myself off in some muddy field. I can't do that. If I do, I'll never get anywhere.
Well, the only way for me to do is get a road map, and there's a … the highways has been provided for me to travel. If I'll just take the road map and follow the road map, I'll get there, see. Just follow the markers, I'm bound to come there. It may take me wrong to my thinking, but the road has already been provided. And now my thinking, if it's contrary to the way the road's provided, then let me not think of my thinking; let me go the way the signs point, and I'll arrive there.
That's the way it is with our road to heaven. We have our own thinking. But if we use that, we are going to find ourselves altogether wrong, all wrecked up somewhere. But if we'll take the way that God has marked out for us, we'll arrive there just as sure as anything, 'cause God has a way.

For eksempel, når vi skal hjem i morgen, kan jeg si: "La meg se hvilken retning jeg skal. Jeg bor østover, sør og så videre. Jeg skal ta en rett vei og gjøre en snarvei, for jeg må skynde meg hjem. OK. Jeg går rett den veien." Da ville jeg ende opp i Puget Sound, sunket ned i havet, eller i en gjørmete åker. Jeg kan ikke gjøre det. Hvis jeg gjør det, kommer jeg ingen vei.
Den eneste måten for meg å gjøre det på er å bruke et veikart, fordi veiene er lagt opp for meg. Hvis jeg bare bruker veikartet og følger det, kommer jeg frem. Bare følg skiltene, så vil jeg komme dit. Det kan virke feil for meg, men veien er allerede lagt opp. Hvis mine tanker går imot veien som er lagt opp, må jeg overse mine egne tanker og følge skiltene, så kommer jeg frem.
Slik er det med vår vei til himmelen. Vi har våre egne tanker. Men hvis vi følger dem, kommer vi helt feil ut, helt ødelagt et sted. Men hvis vi følger veien Gud har merket for oss, vil vi komme frem like sikkert som noe annet, for Gud har en vei.

Now, let's go back to some of God's way and in simple form that people would know. Did you ever notice a little chicken trying to get to this earth? What does he do? On the inside of that shell he stands there and beats away at that shell until he gets himself free. What is it? God's provided way. He had a bill. Before he was ever able to peck on the shell he had a bill, because God provided him a bill to work in God's provided way, see.
Oh, he's a lovely Father. See, He makes everything just right. First he had to grow a bill on the bird, the fowl, that's borned inside of an egg. He's got to make a way for him to follow the provided way to get out. See how God does? He makes a provided way. The only thing we have to do is follow his instructions and we come out just exactly right---always, every time. Yes, sir. He picks his way out, because he's coming God's provided way.

La oss nå vende tilbake til noen av Guds veier i enkel form, slik at folk kan forstå. Har du noen gang lagt merke til en liten kylling som prøver å komme seg ut av egget? Hva gjør den? Inne i skallet står den og hakker på skallet til den frigjør seg selv. Hva er det? Guds tilveiebragte metode. Han hadde et nebb. Før han i det hele tatt var i stand til å hakke på skallet, hadde han et nebb, fordi Gud skaffet ham et nebb for å arbeide etter Guds tilveiebragte metode.
Å, Han er en kjærlig Far. Ser du? Han gjør alt helt riktig. Først måtte nebbet vokse på fuglen, som er født inne i et egg. Han må lage en måte for ham å følge den tilveiebragte metoden for å komme ut. Ser du hvordan Gud gjør? Han lager en tilveiebragt metode. Det eneste vi må gjøre er å følge Hans instruksjoner, og vi kommer ut helt riktig — alltid, hver gang. Ja, sir. Han hakker seg ut, fordi han følger Guds tilveiebragte metode.

I've often wondered, when I come up here in the fall of the year on a hunting trip… And I admire going up in the high mountains here and watching the ducks, just about swarming time, and the geese. Now, they come from the south, come up here and get in these marshy, mucky, swamps, and make them a nest, lay their eggs, and hatch their little ones.
Well, them little ducks was raised on that pond, or lake, and he knows nothing else but that lake. He was born there last spring. He's lived there all summer long. He's got his livelihood. And somehow or another, when the long… And last of August or September, when there comes a snow up in the mountains, and that cold wind breezes down across that prairie country there, where that little duck's at, he knows there's something fixing to happen.
Now, what does he do? They all begin to get together. And out in the middle of that pond will come a little drake that was born that spring on the pond. He'll go right out in the middle of that pond, stick that little honker up in the air, and go, "Honk, honk. Honk, honk," and every duck on the pond will come right to him. See?

Jeg har ofte lurt på, når jeg kommer hit om høsten på jakt… Jeg liker å dra opp i fjellene her og se på endene, rett før de samler seg, og gjessene. De kommer fra sør, opp hit til disse sumpaktige områdene og lager rede, legger egg og klekker ut sine små.
Vel, de små endene er oppvokst i denne dammen eller innsjøen og kjenner ikke til noe annet. De ble født der sist vår, har levd der hele sommeren og skaffet seg næring der. På en eller annen måte, når det nærmer seg slutten av august eller september, og det snør oppe i fjellene, kjenner den kalde vinden seg nedover prærien, og denne lille anden vet at noe er i ferd med å skje.
Så, hva gjør den? De begynner alle å samles. Ut på midten av dammen kommer en liten andrik som ble født der om våren. Han går rett ut på midten, stikker nesen opp i lufta og sier "Honk, honk. Honk, honk," og hver eneste and i dammen kommer rett til ham.

Now, God has provided an instinct---instinct in the duck to tell him that that thing is going to freeze over, and he'll die there. So he cannot stay here; and he's never been nowhere but here. But God has another place for him to go to, so he… If he's got another place provided down in Louisiana, and Texas, and the rice fields, after he eat all the oats from you-all he could, then he's going down now in the rice fields to live on the Texans, and down there.
Well, now he was born here on this lake. He knows nothing about it, but he's got a God-given instinct, God's provided way that tells him that trouble is near, and he begins to feel the air.

Gud har gitt anden en instinkt som forteller ham at isen vil fryse til, noe som vil føre til at han dør hvis han blir værende. Han kan derfor ikke bli her, selv om han aldri har vært andre steder. Men Gud har forberedt et annet sted for ham, slik at når han har spist all havren her, drar han til rismarkene i Louisiana og Texas.
Denne anden ble født ved denne innsjøen, og vet ikke om andre steder. Likevel har han et Gudegitt instinkt som varsler ham om fare, og han begynner å merke det i luften.

And not only… If they have to swarm, one would go this way and one would go that way. God provided them a leader. It's a shame that human hasn't, with their Holy Spirit, got as much gumption as a duck has with instinct. I just can't tell.
Of course, the duck believes that … his God's provision, but the man doesn't, see. We try to take some man-made achievement to get away from trouble, when God give us the Holy Ghost to get away from trouble. That's right. And now, when we feel trouble in the air, there's only one thing to do: that's listen to the leader. And the Holy Ghost is the leader. He was sent to lead the church.

Og ikke bare det … Hvis de må sveve, vil en dra den ene veien og en den andre veien. Gud ga dem en leder. Det er skammelig at mennesker, til tross for å ha Den Hellige Ånd, ikke har like mye instinkt som en and. Det er utrolig.
Selvfølgelig tror anden på Guds forsyn, men mennesket gjør det ikke. Vi prøver å bruke menneskeskapte løsninger for å unngå problemer, mens Gud har gitt oss Den Hellige Ånd for å hjelpe oss med å overvinne utfordringer. Helt riktig. Når vi merker uro i luften, er det bare én ting å gjøre: lytte til lederen. Og Den Hellige Ånd er lederen. Han ble sendt for å lede Menigheten.

And now remember, this little duck has never been off that pond, but every duck in the pond knows that he's the leader. And that little fellow, one morning that instinct rises in him in such a way he lets out another honk, leaves the pond, says good-bye, and every duck follows him.
He's up in the air. He don't know which way to go up there, but some kind of a God-provided way he sets that little face towards Louisiana, and away he goes. And he gets there. Why? He trusts in God's provided way for him. That's the reason he can make it. He's trusted in God's provided way. Notice, how good it is.
EX13:21

Husk nå, denne lille anden har aldri vært utenfor dammen, men alle endene i dammen vet at han er lederen. En morgen våkner instinktet i ham slik at han slipper ut et nytt kvakk, forlater dammen, sier farvel, og alle endene følger etter ham.
Han er oppe i luften. Han vet ikke hvilken vei han skal ta, men ved en slags Guddommelig tilveiebrakt måte, setter han sitt lille ansikt mot Louisiana og farer av sted. Og han kommer dit. Hvorfor? Fordi han stoler på Guds tilveiebrakte vei for ham. Det er grunnen til at han kan klare det. Han stoler på Guds tilveiebrakte vei. Merk, hvor godt det er.
2. Mosebok 13:21

Watch them geese, how they come up off of there and swarm. I just love to hear them in the fall of the year. They pass over Indiana, just a-honking away as they can go; one old leader right out there in front, with that nose struck right straight towards Louisiana, and away he goes. Never been there before. He don't know what's down there.
Like the children of Israel led by that pillar of fire. They rose up out of Egypt. They had never been out that way before. But they went just as straight to the promised land, because they were following a pillar of fire, God's provided leader. They stayed right in God's provided way.
Oh, it's too bad that we human beings miss it so much, because we don't know who our leader is. That's the only thing. We try to take some thought of our own. We always mire up somewhere and wreck up.
Now ducks and geese go south, and they have a provided leader. God, if he's going to send you anywhere over a route, it's up to God to provide you a leader to lead the way. Always. Yes, sir. God provides it. If you'll just watch nature---that was my first Bible, watching nature. If you'll notice it, you'll never miss God if you can watch nature.

Se på gjessene, hvordan de stiger opp og svermer. Jeg elsker å høre dem om høsten. De flyr over Indiana og tuter så mye de kan; én gammel leder foran med nebbet rettet direkte mot Louisiana, og av gårde. Aldri vært der før. Han vet ikke hva som venter der nede.
Som Israels barn, ledet av ildsøylen, reiste de seg fra Egypt. De hadde aldri vært der før, men de gikk rett til det lovede landet fordi de fulgte en ildsøyle, Guds utvalgte leder. De holdt seg til Guds anviste vei.
Å, det er trist at vi mennesker går glipp av det så ofte fordi vi ikke vet hvem vår leder er. Det er det eneste problemet. Vi prøver å stole på egen forståelse, og vi ender alltid opp med å sette oss fast eller ødelegge noe.
Gjess og ender flyr sørover og har en utpekt leder. Hvis Gud sender deg på en reise, er det opp til Ham å gi deg en leder til å vise vei. Alltid. Ja, sir. Gud ordner det. Hvis du bare følger naturen---min første Bibel var å observere naturen. Hvis du legger merke til den, vil du aldri gå glipp av Gud.

I've had the privilege of traveling the world over, and in the temples of Buddha, and Mohammed, the Jains, and Sikhs, and whatmore. But every one of them has a philosophy. But they're based upon a premonition, and, oh, I don't know what all you could call it---reincarnation, and all kinds of things. But Christianity is based upon burial and resurrection. That's the principle.
Now, resurrection isn't replacement; resurrection is bringing the same up that went down. Now, if this piece of paper falls and goes down to the floor… Now, if I just take this piece of paper and put it in that one's place, that's not resurrection; that's replacement. But the resurrection is, bring up this same one that went down. That's resurrection.

Jeg har hatt privilegiet av å reise verden rundt, og jeg har besøkt templene til Buddha, Mohammed, Jainismen, og Sikhismen, blant andre. Men hver av disse har en filosofi som er basert på en form for antagelse, som reinkarnasjon og andre konsepter. Kristendommen derimot, er basert på død og oppstandelse. Det er prinsippet.
Oppstandelse er ikke erstatning; oppstandelse er å bringe opp det samme som gikk ned. Hvis dette papiret faller og går ned på gulvet, og jeg tar et annet papir og setter det på stedet til det første, er ikke det oppstandelse, det er erstatning. Men oppstandelse er å bringe opp det samme papiret som falt ned. Det er oppstandelse.

Now, when anything … serves God's purpose has to stay in God's provided way. Let's take these flowers. They were put here to serve God's purpose. Now, you cut them off like that, you think it's the end of it. It isn't. God cares for his flowers. If you'll notice a pretty flower… How I notice you Canadian people here, how you have these beautiful gardens, and great pretty places of flowers.
Now, after awhile, they'll be young flowers, old flowers, middle-aged flowers. But there'll come a frost across the country one night---death. It'll strike that flower, regardless of what age it is. Death is no respect of age, person, or ability. Death strikes all. What happens? The little fellow gives up his life. What happens then? The petals begin to drop off of it the next morning---going. Out of there drops a little seed, falls down to the ground.
Then along comes a funeral procession. You might not believe it, but God has a funeral procession for his flowers. Did you know that? Now notice, after the frost strikes, then comes the fall rains. God sends the clouds across, and cries great big drops of water down and buries that little seed.
See, we try to make it too complicated. That's what's the matter today … way the church has always got off the beaten path, they've tried to make it so complicated, like they have to be educated into it. You're not educated into Christ; you're born into Christ by the Spirit.

Når noe tjener Guds hensikt, må det skje på Guds foreskrevne måte. La oss ta utgangspunkt i blomster. De er her for å tjene Guds hensikt. Når du kutter dem av, tror du kanskje det er slutten. Det er det ikke. Gud tar seg av blomstene sine. Legg merke til vakre blomster… Jeg legger merke til at dere kanadiere har vakre hager og flotte blomstergleder.
Etter en stund vil det være unge blomster, gamle blomster og middelaldrende blomster. Så kommer frosten en natt—døden. Den rammer blomsten uansett alder. Døden tar ikke hensyn til alder, person eller evne. Døden rammer alle. Hva skjer da? Blomsten gir opp livet sitt. Dagen etter begynner kronbladene å falle av—de forsvinner. Ut av blomsten faller et lite frø ned på bakken.
Så kommer en begravelsesprosesjon. Du tror det kanskje ikke, men Gud har en begravelsesprosesjon for sine blomster. Visste du det? Når frosten har slått til, kommer deretter høstregnene. Gud sender skyene som feller store vanndråper og begraver det lille frøet.
Vi prøver ofte å gjøre det for komplisert. Det er det som er problemet i dag... Slik menigheten alltid har kommet på avveie, ved å prøve å gjøre det så komplisert, som om vi må være utdannet for å forstå det. Du blir ikke utdannet inn i Kristus; du blir født inn i Kristus ved Ånden.

Now, God sends the weepers and mourners forth, which is the water, and it drops down like great big tears and buries that little seed. Down beneath the ground it goes, as it packs it down. Then along comes the winter blizzard, sweeps across the country. The little petal's gone, the leaves drops off, the stalks gone, the bulb's dried up, and the little seed freezes and bursts open. The pulp runs out of it.
Poor little flower. Looks like the end of it. Oh, no. It's not the end of it. When that warm sun begins to come back around again, the earth moving itself in position of the sun, there's a germ of life somewhere in that dirt that no science has never been able to find. That flower lives again. Why? It served God's purpose in God's provided way, and He made a way for it to live again.
And if He made a way for a flower to live again that served his purpose, how much more has He made a way for a man or woman to live again who serves his purpose, walks in his provided way. So simple, just to look at.

Nå sender Gud gråtere og sørgende ut, som er vannet, og det drypper ned som store, tunge tårer og begraver det lille frøet. Ned i bakken går det, mens det pakkes ned. Så kommer vinterstormen feiende over landet. Den lille kronbladet er borte, bladene faller av, stilken er borte, knollen tørker opp, og det lille frøet fryser og sprekker opp. Massen flyter ut av det.
Stakkars lille blomst. Det ser ut som slutten for den. Å nei, det er ikke slutten. Når den varme solen begynner å komme tilbake, og jorden beveger seg i posisjon mot solen, er det en livssprout et sted i jorden som ingen vitenskap noen gang har klart å finne. Blomsten lever igjen. Hvorfor? Den tjente Guds hensikt på Guds tilveiebrakte måte, og Han har ordnet en måte for den å leve igjen.
Og hvis Han fant en måte for en blomst å leve igjen som tjente Hans hensikt, hvor mye mer har Han ikke funnet en måte for en mann eller kvinne å leve igjen som tjener Hans hensikt og vandrer i Hans tilveiebrakte måte. Så enkelt å forstå når man ser det.

Look at the tree, how the leaves come out there and hang out.
Just recently, the last few months, I lost my mother and … my godly old mother. And she was laying on the bed, going. And I'd been away up in Canada, up here in British Columbia, and I'd returned back. Mother was sick and I went to see her. They'd taken her out to the hospital. She said, "Billy, this is the end, son."
I said, "Oh, Mom, my, that's not the end."
She said, "Yes, it is."
I wouldn't give it up. I kept praying, and she got worse all the time. God didn't speak a thing to me. I stood there. Many times have I made the remark in the pulpit… You people know many times I've said, "If my own mother was laying here dying, how could I tell her one thing unless God told me first. I can only say as God says say." There that thing come to pass, me praying over my mother.

Se på treet, hvordan bladene spretter ut og henger der.
For et par måneder siden mistet jeg min mor, min gudfryktige gamle mor. Hun lå i sengen, i ferd med å gå bort. Jeg hadde vært i Canada, i British Columbia, og hadde nettopp kommet tilbake. Mor var syk, og jeg dro for å se henne. De hadde tatt henne med til sykehuset. Hun sa, "Billy, dette er slutten, sønn."
Jeg sa, "Å, mor, nei, det er ikke slutten."
Hun sa, "Jo, det er det."
Jeg ville ikke gi opp. Jeg fortsatte å be, men hun ble bare verre. Gud sa ingenting til meg. Jeg sto der, og jeg har mange ganger sagt fra talerstolen... Dere vet at jeg mange ganger har sagt, "Hvis min egen mor lå her og holdt på å dø, hvordan kunne jeg fortelle henne noe annet enn det Gud først fortalte meg. Jeg kan bare si det Gud sier jeg skal si." Der stod jeg og ba for min mor.

My sister (just newly received the Holy Ghost), and she's the only girl. Oh, it worried her. I was out there one day and … to see her, and Sister was there. And mother looked up at us. She said, "My first, and my last." That was, I was the oldest and Delores was the youngest. There was nine boys and one girl, and the girl was last.
And so, Mama said, "Billy," said, "you was the one who seen that I didn't need for anything to eat. You bought me my clothes and fed me after Daddy'd gone." Said, "Delores, you've been sweet to me. You've come to me, and helped me do my washing, and clean up my house, and things when I didn't feel good."
And Delores and I looked at one another, and said, "Oh, Mama, that's all right."
And I said, "Some of them has broke your heart, Mama. Some of the boys drank, and it broke your heart."
She said, "Billy, it all goes to make up the human life." That mother couldn't forget, no matter what they'd done, just the same. So she said, "And, Billy, one thing again," said, "you was the one who led me to Christ, who means all in all to me now."
And I said, "Mama, I went to the church, and the church said that God was in his church, the priest said." And I said, "Then I understood that God was in his Word, and I've stayed with the Word. I've tried to teach you the Word."
And she said, "Now is when it pays off."

Min søster, som nettopp har mottatt Den Hellige Ånd, er den eneste jenta. Det bekymret henne. Jeg var ute en dag for å besøke henne, og Søster var der. Mor så opp på oss og sa, "Min første, og min siste." Jeg var den eldste og Delores den yngste. Der var ni gutter og en jente, og jenta kom sist.
Mor sa, "Billy, du sørget for at jeg alltid hadde mat. Du kjøpte klær til meg og sørget for meg etter at Far var gått bort." Hun fortsatte, "Delores, du har vært så god mot meg. Du har hjulpet meg med å vaske klær og rydde i huset når jeg ikke følte meg bra."
Delores og jeg så på hverandre og sa, "Å, Mama, det er greit."
Jeg sa, "Noen har knust hjertet ditt, Mama. Noen av guttene drakk, og det knuste hjertet ditt."
Hun svarte, "Billy, alt dette utgjør livet." Mor kunne ikke glemme, uansett hva de hadde gjort. Hun fortsatte, "Og Billy, en ting til, du ledet meg til Kristus, som nå betyr alt for meg."
Jeg svarte, "Mama, jeg gikk til menigheten, og menigheten sa at Gud var i Sin menighet, slik presten sa. Men så forsto jeg at Gud er i Sitt Ord, og jeg har holdt meg til Ordet. Jeg har prøvd å lære deg Ordet."
Hun sa, "Nå lønner det seg."

Delores went home. She called me up, and she said, "Bill, I just can't stand to see Mama go."
I said, "Delores, what makes you say a thing like that?"
She said, "I just can't stand to see Mama go. It's the only Mama we got, and the only one we'll ever have." And said, "Here you are fifty-three years old, and me twenty-seven." Said, "How are we going to stand it, Bill? We've had her all this life."
I said, "Delores, look out the window where you're sitting at your phone, to your left. What do you see? Is there a tree standing there, a great big oak tree?"
She said, "Yes."
I said, "Two months ago all the leaves were pretty and green."
"Yes."
I said, "What color are they now, Delores?"
And she said, "They are brown, and they are red, yellow, and green."
I said, "What's the matter?"
She said, "The life is leaving the leaf."
I said, "Correctly." I said, "When was it its prettiest?"
She said, "Right now."
I said, "In its death. Amen. 'Precious in the sight of the Lord is the death of his saints,' seeing them old saints come down to the end, to the last moment."

Delores dro hjem. Hun ringte meg og sa: "Bill, jeg klarer ikke å se at mor går bort."
Jeg svarte: "Delores, hvorfor sier du noe slikt?"
Hun svarte: "Jeg klarer det bare ikke. Det er den eneste moren vi har, og den eneste vi noensinne vil ha." Hun fortsatte, "Her er du femtitre år gammel, og jeg tjuesju. Hvordan skal vi klare oss, Bill? Vi har hatt henne hele livet."
Jeg sa: "Delores, se ut av vinduet der du sitter ved telefonen. Til venstre. Hva ser du? Er det et stort eiketre der?"
Hun sa: "Ja."
Jeg sa: "For to måneder siden var alle bladene grønne og fine."
"Ja."
Jeg spurte: "Hvilken farge har de nå, Delores?"
Hun svarte: "De er brune, røde, gule og grønne."
Jeg sa: "Hva er det som skjer?"
Hun sa: "Livet forlater bladene."
Jeg sa: "Det stemmer." Så spurte jeg: "Når var de på sitt vakreste?"
Hun svarte: "Akkurat nå."
Jeg sa: "I sin død. Amen. 'Dyrebar i Herrens øyne er hans helliges død,' når de gamle hellige kommer til slutt, til det siste øyeblikket."

When Mama couldn't speak no more, I said, "Mama," I said, "as your preacher boy I want to ask you, what does Christ mean to you?"
And she'd say, "All in all, all in all. He's dearer now then ever."
And when she couldn't speak no more, I'd say, "Mama, you can't speak no more. You're going now, just in a few minutes. I want to commit your soul to God, standing here. Mama, if you can't speak to me now, if Christ still means everything to you, when you're now fixing to die, if you can't speak, bat your eyes." And she'd bat her eyes up and down---and went off to meet God.
Oh, my, my! Precious in the sight of the Lord, that beautiful testimony, when Satan standing there, say, "I'll make Bill and Delores and them turn their back upon You. Let me have her and torture her a little." But, oh, my, see that old saint holding right out up to that end, and going to meet God, just like a leaf going.

Da Mama ikke kunne snakke mer, sa jeg: "Mama, som din forkynnersønn vil jeg spørre deg, hva betyr Kristus for deg?"
Hun svarte: "Alt i alt, alt i alt. Han er kjærere nå enn noen gang."
Da hun ikke kunne snakke mer, sa jeg: "Mama, du kan ikke snakke mer. Du går nå, om noen få minutter. Jeg vil overgi din sjel til Gud, her og nå. Mama, hvis du ikke kan snakke til meg nå, hvis Kristus fortsatt betyr alt for deg når du er i ferd med å dø, hvis du ikke kan snakke, blunk med øynene." Og hun blunket flere ganger—og gikk for å møte Gud.
Åh, min Gud! Dyrebar i Herrens øyne, det vakre vitnesbyrdet, når Satan står der og sier: "Jeg skal få Bill og Delores og dem til å vende Ryggen mot Deg. La meg få torturere henne litt." Men, åh, se den gamle helgenen holde ut til det siste, og gå for å møte Gud, som et blad som faller.

I'm looking at a precious friend of mine sitting over here, formerly a Jehovah Witness. And he's … his name's Banks Wood, and he's my neighbor. And he come, not…
Some time when he first come, he and his wife, they had a boy that had polio. And he was at the Texas meeting. First at Louisville, where he saw a girl (turning to chalk, or stone it was) was healed---running up and down steps, amazed all the doctors and everything. They'd brought their polioed boy to Texas. There's where the angel of the Lord had his picture taken, the pillar of fire.
And then after there I went to Norway and Sweden, come back. I was up into Ohio. They brought the boy up there, not knowing then.
One night the Holy Spirit spoke and said, "The little boy with the yellow shirt on back there is healed. Thus saith the Lord." And that moment the Holy Spirit came down, straightened out that crooked leg just perfect. Is David in the building tonight? No, he went home, didn't he? This is his father. Raise up your hand, Banks. His mother's sitting here somewhere. Where are you, Sister Wood? There they are, as a witness.

Jeg ser på en kjær venn av meg som sitter her, tidligere et Jehovas vitne. Hans navn er Banks Wood, og han er min nabo. Da han og hans kone først kom, hadde de en sønn som hadde polio. De var på møtet i Texas. Først i Louisville, hvor de så en jente (som holdt på å bli som kritt, eller stein) bli helbredet---hun løp opp og ned trappene, og forbauset alle legene og alle andre. De hadde tatt med sin poliolammede sønn til Texas. Der ble bildet av Herrens engel, ildsøylen, tatt.
Etter det dro jeg til Norge og Sverige, og kom så tilbake. Jeg var oppe i Ohio. De tok med gutten dit, uten å vite hva som skulle skje. En natt talte Den Hellige Ånd og sa: "Den lille gutten med den gule skjorten der bak er helbredet. Så sier Herren." Og i det øyeblikket kom Den Hellige Ånd ned og rettet ut det krokete benet perfekt. Er David i bygningen i kveld? Nei, han dro hjem, ikke sant? Dette er hans far. Reis deg opp, Banks. Hans mor sitter her et sted. Hvor er du, Søster Wood? Der er de, som vitner.

Well, they loved me so much till they just moved over, my neighbor to me. And a real Acts 2:4 neighbor they are, too. They really are, both of them receiving the Holy Ghost. And all of his family---practically every one of them been readers in the Jehovah Witness---through the visions and powers of God, turned them every one to the baptism of the Holy Ghost.
His wife's people all being Methodist---good women, good men, and everything---and every one of her people, the whole group, has come in and received the baptism of the Holy Ghost, excepting one. Watching God.
And Brother Banks and I likes to squirrel hunt. I don't know whether anybody… How many ever went squirrel hunting? Oh, my! What part of Kentucky are you from, anyhow? And there's no hunting like it, nowhere at all. And we hunt squirrels with .22 rifles, fifty yard shot, eye shots. And we just don't get too many squirrels, but we have a great time when I go on vacation.

De elsket meg så mye at de flyttet over til å bli mine naboer. Og de er virkelige Apostlenes gjerninger 2:4-naboer. De har begge mottatt Den Hellige Ånd. Hele deres familie – praktisk talt alle som var lesere blant Jehovas Vitner – ble gjennom syner og Guds kraft vendt til dåpen i Den Hellige Ånd.
Hans kones familie var alle metodister – gode kvinner, gode menn og alt det – og hele gruppen, unntatt én, har kommet inn og mottatt dåpen i Den Hellige Ånd.
Bror Banks og jeg liker å jakte på ekorn. Jeg vet ikke om noen... Hvor mange har noen gang jaktet på ekorn? Å, min! Hvilken del av Kentucky er dere fra? Det finnes ingen jakt som dette, ingen steder. Vi jakter ekorn med .22-rifler på femti meters avstand, og vi sikter på øyet. Vi får kanskje ikke så mange ekorn, men vi har det veldig gøy når jeg er på ferie.

And one day down there, it was… The fall was real dry, two years ago, and we was camping out. Hadn't took a bath in a couple weeks, and beard all over our face, and squirrel blood. We were a mess. But I was relaxing from meetings, trying to … getting away, back into nature. I always see God in his nature, watching his provided way. Notice.
And then it got so dry, when we'd step in the woods, them flat woods, one little break of the leaf… And you talk about Houdini being a escape artist, he's an amateur the side of one of them squirrels. He's gone, like that. And to shoot a rifle shot, and then an eye, it's a hard thing to do.
So Brother Banks said, "You know, I know where there's a man that's got five hundred acres of woods, all in the hollows." How many knows what a hollow is? All right. And that's down in the valley, like, where the water runs through. Said, "We could get down there and walk." So we went down to see this man. He said, "The only thing is, that this man is an infidel, a very awful unbeliever."

En dag der nede var det... Høsten var veldig tørr, for to år siden, og vi var på campingtur. Vi hadde ikke tatt et bad på et par uker, og hadde skjegg i ansiktet og ekornblod. Vi var et kaos. Men jeg slappet av fra møtene, prøvde å komme meg vekk og tilbake til naturen. Jeg ser alltid Gud i Hans skaperverk, og gir akt på Hans forordnede veier.
Det var så tørt at når vi gikk i skogen, i de flate områdene, ville selv en liten knitring av et løv... Du snakker om Houdini som en rømningskunstner, men han er en amatør sammenlignet med en av de ekornene. De var borte på et øyeblikk. Å skyte med gevær og treffe noe så lite som et øye var en utfordring.
Da sa Bror Banks, "Du vet, jeg kjenner en mann som har fem hundre mål med skog, alt i dalene." Hvor mange vet hva en dal er? Greit. Det er stedet hvor vannet renner gjennom. Han sa, "Vi kunne gå ned dit og gå rundt." Så vi dro for å møte denne mannen. Han sa, "Det eneste er at denne mannen er en fritenker, en veldig sterk ikke-troende."

Well, we went through fields and everything till we got back to his place. And when we got back to the place where this infidel, unbeliever, lived, there he sat out under the tree, him and another old man sitting out there, with their hats pulled down, chewing tobacco, and spitting, like that. So Brother Woods got out of the car and goes over and said, "Could I squirrel hunt on your place a little while?"
He said, "What's your name?"
He said, "Woods."
He said, "What Woods are you?"
And he said, "Banks."
He said, "Are you Jim Woods' boy?"
He said, "Yes." That was his father.
He said, "Well, any boy or any of Jim Woods' people is welcome anywhere on my place they want to come."
So he said, "I brought my pastor along. Could he hunt, too?"
This old fellow spit, and said, "Woods, you don't mean to tell me you got bad enough till you have to carry a preacher with you wherever you go."

Vi gikk gjennom jorder og alt mulig inntil vi kom tilbake til stedet hans. Da vi kom frem til stedet hvor denne vantro, ikke-troende bodde, satt han under et tre sammen med en annen gammel mann. De satt der med hattene trukket ned, tygget tobakk og spyttet.
Bror Woods gikk ut av bilen og spurte: "Kan jeg jakte ekorn på eiendommen din en stund?"
Mannen spurte: "Hva heter du?"
"Jeg heter Woods," svarte han.
"Hvilken Woods?" spurte mannen.
"Banks," svarte han.
"Er du Jim Woods' sønn?" spurte mannen videre.
"Ja," svarte Bror Woods. Det var hans far.
Mannen sa: "Vel, enhver sønn eller noen fra Jim Woods' familie er velkommen hvor som helst på min eiendom."
Så sa Bror Woods: "Jeg har med meg pastoren min. Kan han også jakte?"
Den gamle mannen spyttet og sa: "Woods, du mener ikke å fortelle meg at du har blitt så ille at du må ha med deg en forkynner hvor enn du går."

And said, "Old lady (some name) up here on the hill had cancer in her stomach." And said, "She got so bad they couldn't put her on the bed pan no more. They had to use a draw sheet." And said, "Wife and I'd go up there twice a day and change her bed for her." Said, "Doctors give her up to die weeks before that, and said wasn't nothing could be done. She could hardly speak anymore. Couldn't even keep warm water on her stomach."
And said, "Her sister went down to that meeting that night." And said, "This preacher standing up there---never was in this country before in his life---looked back over the audience and said, 'This woman sitting back here is named So-and-so. When she left home tonight she put … took from a drawer of a dresser on the right hand side a little handkerchief with a blue figure in it, put it in her pocketbook.
"'If… She's got a sick sister. She has a sick sister by the name of So-and-so that lives up here, and she's dying with cancer. Thus saith the Lord, "Take this handkerchief and go lay it on your sister and she'll be healed."'"

Han sa: "Den eldre damen (noen navn) oppe på bakken hadde kreft i magen." Han fortsatte: "Hun ble så dårlig at de ikke lenger kunne bruke bekkenet. De måtte bruke et løftelaken." Han sa, "Min kone og jeg gikk dit to ganger om dagen for å skifte sengetøyet hennes." Han sa, "Legene ga henne opp for uker siden og sa at det ikke var noe å gjøre. Hun kunne knapt snakke lenger og klarte ikke engang å holde på varmt vann i magen."
Han fortsatte, "Hennes søster gikk ned til møtet den kvelden." Han sa, "Denne forkynneren, som aldri hadde vært i dette området før, så utover forsamlingen og sa, 'Kvinnen som sitter der bak heter så-og-så. Da hun forlot hjemmet i kveld, tok hun en liten lommetørkle med et blått mønster fra en skuff på høyre side av en kommode og la den i vesken sin.'"
Han fortsatte, "Forkynneren sa: 'Hun har en syk søster som heter så-og-så. Hun bor her oppe og er døende av kreft. Så sier Herren: "Ta dette lommetørkleet og legg det på din søster, og hun skal bli helbredet."'"

And said, "The woman got up out of the chair from where she was sitting, and went and laid that handkerchief on that woman." And he said, "Why, they … I thought they had the Salvation Army up there on top of the hill." Said, "I never heard so much screaming, about twelve o'clock that night!"
Well, it was a bunch of them up there putting the handkerchief on the old lady and she was healed, just according to the Word of the Lord. Got up, jumping all around, shouting, praising the Lord.

Han sa: "Kvinnen reiste seg fra stolen hvor hun satt, gikk bort og la lommetørkleet på den andre kvinnen." Han fortsatte: "Jeg trodde de hadde Frelsesarmeen oppe på toppen av bakken." Han sa: "Jeg har aldri hørt så mye skriking, rundt midnatt!"
Vel, det var en gruppe der oppe som la lommetørkleet på den eldre damen, og hun ble helbredet, akkurat i henhold til Herrens Ord. Hun reiste seg, hoppet rundt, ropte og priste Herren.

And said, "The next morning wife and I went up there." Said, "It was late, about midnight. We thought the old lady … was looking for her to die any minute anyhow. We thought that was her children screaming, that she'd already passed away."
And said, "We went up there the next morning. There was she and her husband sitting at the table eating fried apple pies and drinking coffee." And said, "She does her own work and the neighbor's work."
I thought, "Oh, oh. That's why… I'm glad you said that."
And Brother Banks started to say, "Well, that…"
"Don't, see. Don't." I said, "Is that so?"
He said, "Yes, it's so."
I said, "You don't believe that?"
He said, "Go right up there and find out." See, he was preaching back to me then, you see. "Go right up there and find out. Her name is So-and-so. She lives right around the corner."
The other old man sitting there said, "That's right," see.
And I said, "Do you mean that's the truth?"
Said, "Well, go find out for yourself."
I said, "My!" I said, "What was that guy's name?"
Said, "I don't know." Said, "I forget it." Said, "Some preacher from up in Indiana," he said.

Han sa: "Neste morgen dro kona og jeg opp dit. Det var sent, rundt midnatt. Vi trodde den gamle damen... at hun kunne dø når som helst. Vi trodde at det var hennes barn som skrek, at hun allerede hadde gått bort."
Han fortsatte: "Vi dro opp dit neste morgen. Der satt hun og mannen hennes ved bordet og spiste stekte eplepaier og drakk kaffe." Han la til: "Hun gjør sitt eget arbeid og naboens arbeid."
Jeg tenkte: "Å, å. Jeg er glad du sa det."
Og Bror Banks begynte å si: "Vel, det..."
"Ikke snakk, se. Ikke snakk," sa jeg. "Er det sant?"
Han svarte: "Ja, det er sant."
Jeg sa: "Du tror ikke det?"
Han sa: "Gå rett opp dit og finn det ut." Han talte tilbake til meg, ser du. "Gå rett opp dit og finn det ut. Hennes navn er Så-og-så. Hun bor rett rundt hjørnet."
Den andre gamle mannen som satt der, sa: "Det stemmer."
Jeg sa: "Mener du at det er sant?"
Han sa: "Gå og finn ut selv."
Jeg sa: "Milde himmel! Hva var den fyrens navn?"
Han sa: "Jeg vet ikke." Han fortsatte: "Jeg husker det ikke." Og sa til slutt: "Noen forkynner fra Indiana."

And I said, "Yes, sir." And I was eating on that apple, you know, and I said, "That's a good apple."
Said, "Oh, yeah." Said, "She's a dandy. We can off of it every year."
I said, "How old is that tree?"
"Oh," he said, "we … I planted that tree there myself about fifty years ago, something like that." He was seventy-six, I think it was.
I said, "Yes, uh-huh." I said, "I want to ask you a question."
And he said, "Yes, sir." He'd just got through saying, "If that preacher ever comes back here, seemed like he had something on the ball." He said, "I'm going to ask him how did he know that woman was in that shape, and how did he know she was going to be made well?"
And I said, "You say you planted that tree there so long ago?"
"Yes."
I said, "I want to ask you a question. It's just about the middle of August. We haven't even had a cool night. Why is those leaves dropping off the tree?"
"Oh," he said, "the life has left them."
"Oh," I said. "Is that right? Well, what happened to the life?"
"Oh," he says, "it went down into the roots of the tree."
I said, "Why did it go down there?"
He said, "Well, if it doesn't, it'll die. The winter will kill it. The germ of life can't stay up in this tree here."
I said, "Oh. Well," I said, "what causes it to go down before there's any cold spell?"
"Well," he said, "it just goes down."
And I said, "Well, now…"
He said, "It's just nature. It just actually goes down."

Jeg sa: "Ja, sir." Jeg spiste på eplet og sa: "Dette er et godt eple."
Han sa: "Ja, hun er flott. Vi får epler av den hvert år."
Jeg spurte: "Hvor gammel er det treet?"
"Å," sa han, "jeg plantet det selv for omtrent femti år siden." Han var syttiseks, tror jeg.
Jeg svarte: "Ja, ja." Så sa jeg: "Jeg vil stille deg et spørsmål."
Han svarte: "Ja, sir." Han hadde nettopp sagt: "Hvis den forkynneren noen gang kommer tilbake hit, virket det som han hadde noe spesielt." Han sa: "Jeg skal spørre ham hvordan han visste at kvinnen var i den tilstanden, og hvordan han visste at hun ville bli frisk."
Jeg sa: "Du sier at du plantet det treet for så lenge siden?"
"Ja."
Jeg sa: "Jeg vil stille deg et spørsmål. Det er omtrent midt i august. Vi har ikke hatt en eneste kjølig natt. Hvorfor faller bladene av treet?"
"Å," sa han, "livet har forlatt dem."
"Er det sant?" sa jeg. "Hva skjedde med livet?"
"Å," sa han, "det gikk ned i treets røtter."
Jeg spurte: "Hvorfor gjorde det det?"
Han svarte: "Vel, hvis det ikke gjør det, vil det dø. Vinteren vil drepe det. Livsgenet kan ikke forbli oppe i treet."
Jeg sa: "Å. Vel," sa jeg, "hva får det til å gå ned før det blir kaldt?"
"Vel," sa han, "det bare går ned."
Jeg sa: "Vel, nå..."
Han svarte: "Det er bare naturen. Det går bare naturlig ned."

I said, "Well, if I get a bucket of water and set it out here on that locust stump, will … when fall of the year comes along, will that water go out of the bucket right down to the bottom of the stump, and next spring come back up, bringing up another bucket of water?"
He said, "No."
I said, "Then there's bound to be some intelligence. That tree has no intelligence. It's a tree, a plant. There's got to be some kind of intelligence to cause it to go down to hide its life, and then come back up to bring you another bunch of apples."
He said, "Well, you know what?" he said, "I hadn't thought of it just that way."
And I said, "I tell you, you think of that. And whenever you can find out the intelligence that says to that tree, 'Drop your leaf. Hurry back down into the roots and stay there. And next spring come back again…' When you find what intelligence that directed that tree to do that, I'll tell you what intelligence that told me that woman was dying with a cancer, and put the handkerchief on her. She'd be healed."
He said, "You're not that preacher?"
I said, "Yes, sir, I am. I'm Brother Branham."
He said, "That's the name."

Jeg sa: "Vel, hvis jeg henter en bøtte med vann og setter den her på den lønnestubben, vil... når høsten kommer, vil det vannet gå ut av bøtta og ned til bunnen av stubben, og neste vår komme tilbake og bringe opp en ny bøtte med vann?"
Han svarte: "Nei."
Jeg sa: "Da må det være en slags intelligens. Det treet har ingen intelligens. Det er et tre, en plante. Det må være en eller annen form for intelligens som får det til å trekke seg ned for å gjemme sitt liv, og så komme opp igjen for å gi deg en ny mengde epler."
Han sa: "Vel, vet du hva?" Han sa, "Jeg har ikke tenkt på det på den måten."
Og jeg sa: "Jeg sier deg, tenk på det. Og når du finner ut hvilken intelligens som sier til det treet, 'Slipp bladet ditt. Skyn deg ned i røttene og bli der. Og kom tilbake neste vår igjen...' Når du finner ut hvilken intelligens som styrte det treet til å gjøre det, vil jeg fortelle deg hvilken intelligens som fortalte meg at den kvinnen døde av kreft, og satte lommetørkleet på henne. Hun skulle bli helbredet."
Han sa: "Er du ikke den predikanten?"
Jeg svarte: "Jo, sir, det er jeg. Jeg er Bror Branham."
Han sa: "Det var navnet."

That old man become a Christian, gave his heart to Christ. Last year Brother Woods and I were down there and I drove over to see the old man. And his wife was sitting on the back porch peeling apples off of the same tree. And I come up and talked to her. And she said, "Brother Branham, that simple little story led the old brother to Christ. He died in Christian faith a year ago."
Now what was it? He found God's provided way. By looking the way He could provide a way of escape of death of that tree, he found a provided way that God had provided for him to live again.

Den gamle mannen ble en kristen og ga sitt hjerte til Kristus. I fjor var Bror Woods og jeg der nede, og jeg kjørte for å besøke den gamle mannen. Hans kone satt på verandaen og skrellet epler fra det samme treet. Jeg gikk bort og snakket med henne. Hun sa: "Bror Branham, den enkle historien ledet den gamle broren til Kristus. Han døde i kristen tro for et år siden."
Hva var det? Han fant Guds tilveiebragte vei. Ved å se hvordan Han kunne gi en vei ut fra død, fant han den veien som Gud hadde tilrettelagt for at han skulle leve igjen.

Just watch God's provided way. God always makes a provided way; in this, we must follow it. Now, God made a provided way for the human race to escape the oncoming judgments. In the days of Noah, God made a provided way.
But when God makes a way and man refuses to walk in it, then if they miss it it's not God's fault---no more than it is the city's fault when you run a stop light, see. He's made a way.
And God, before He was going to destroy the world, He built … had a ark built. Not only that, but He provided a prophet with his Word to make a way for the people to escape. And all that believed, and walked in God's provided way, by God's provided messenger to point them to God's provided way, they escaped the wrath and judgment of death.
God's got a messenger tonight called the Holy Spirit. He is the Word. And the Word … He's the one that manifests the Word. But you must walk in that way. You must listen to the messenger of God, which is his Word, and walk in that way. It's the way prepared, to be for the escape.

Se på Guds tilveiebrakte vei. Gud legger alltid til rette en vei; vi må følge den. Nå har Gud lagt til rette en vei for menneskeheten å unngå de kommende dommene. I Noas dager la Gud til rette en vei.
Men når Gud viser en vei og mennesket nekter å gå den, er det ikke Guds skyld om de går glipp av den—like lite som det er byens skyld når du kjører på rødt lys. Han har vist en vei.
Gud, før Han skulle ødelegge verden, sørget for bygging av en ark. Ikke bare det, men Han sendte også en profet med sitt Ord for å åpne en fluktvei for folket. Alle som trodde og gikk på Guds tilveiebrakte vei, ved Guds tilveiebrakte budbringer til å vise dem veien, unnslapp vredens dom og død.
Gud har i dag sendt en budbringer kalt Den Hellige Ånd. Han er Ordet. Og Ordet ... Han er den som manifesterer Ordet. Men du må gå den veien. Du må lytte til Guds budbringer, som er Hans Ord, og gå den veien. Det er den tilrettelagte veien for å unnslippe.

Job, one of the oldest books of the Bible---written, they claim, before Genesis was written… And Job, being a righteous man, God-fearing man… And he knew there was a God somewhere, and he wanted to know if he could come to Him in the days of his distress. He said, "If I only knew where He lived, and I could go knock on his door and speak to Him; if I could only find a way, some way, that I could see God…"
And God spoke to him, and made a provided way. And he wanted to find a go-between, something that could stand between a sinful man and a holy God; and put his hands on a holy God, and his hand on a sinful man, and breach the way between the two, making peace.
God came down in a whirlwind. Job girded up his loins. God had a provided way, and the Spirit of God come on the prophet. He saw the coming of Christ, and said, "I know my redeemer liveth, and at the last days he'll stand on this earth. Though after the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God." Amen. God was showing him his provided way.

Job, et av de eldste bøkene i Bibelen—skrevet, ifølge dem, før Første Mosebok… Job var en rettferdig og gudfryktig mann. Han visste at Gud eksisterte, og han ønsket å finne Ham i sine nødens dager. Han sa: "Om jeg bare visste hvor Han bodde, kunne jeg banke på døren og snakke med Ham; om jeg bare kunne finne en måte å se Gud på…"
Gud talte til ham og skapte en tilrettelagt vei. Job ønsket å finne en mellommann, noe som kunne stå mellom en syndig mann og en hellig Gud; som kunne legge sin hånd på en hellig Gud og på en syndig mann og skape fred mellom dem.
Gud kom ned i en stormvind. Job bandt opp sine lender. Gud hadde forutsett en vei, og Guds Ånd kom over profeten. Job så Kristi komme og sa: "Jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt skal Han stå på jorden. Selv om ormer ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød se Gud." Amen. Gud viste ham Sin tilrettelagte vei.

Job 14, he seen the trees. He said, "If a tree dies, there's hopes for it to live again. But a man dies, yet he gives up the ghost and wastes away. Where is he? His sons comes to mourn, to honor him, and he perceives it not. O, that thou would hide me in the grave, keep me in the secret place till thy wrath be past."
He could understand that a flower died; it lived again. And a tree died; it lived again. But said, "A man layeth down, he giveth up the ghost. Don't see him coming back again." He put the seed in the earth. He seen it die, rot, bring forth another life. But a man went into the dirt and he laid there.
So God was explaining to him that the reason that man laid there is because man had sinned, and got out of God's provided way, original way. And the original way for man to live was by the Word of God.

I Job 14 observerte han trærne. Han sa: "Hvis et tre dør, er det håp for at det skal leve igjen. Men når en mann dør, oppgir han ånden og visner bort. Hvor er han da? Hans sønner kommer for å sørge, for å ære ham, men han oppfatter det ikke. Å, at Du ville skjule meg i graven, holde meg i den hemmelige plassen til Din vrede går over."
Han kunne forstå at en blomst døde og levde igjen, og at et tre døde og levde igjen. Men han sa: "En mann legger seg ned, oppgir ånden. Ser ham ikke komme tilbake igjen." Han la frøet i jorden og så det dø, råtne og bringe frem et nytt liv. Men en mann gikk ned i jorden og forble der.
Gud forklarte derfor til ham at grunnen til at mennesket lå der, var fordi mennesket hadde syndet og hadde kommet ut av Guds tilveiebrakte, opprinnelige vei. Den opprinnelige veien for mennesket å leve på var ved Guds Ord.

God fortified his church with his Word.
And when they got away from that Word, just one little move of it, it caused all of this. Every heartache, every sorrow, every disappointment, every graveyard, every old age, and every sickness, every disease, every affliction, was caused because the human race just listened to reason instead of the Word. That caused the whole thing.
"Oh," you say, "well, it doesn't really make any difference."
It does make a difference! God, with his messenger, told Lot and his wife and the children, "Don't even look back." And Lot's wife---with her own children and grandchildren burning in the judgments of God, a mother---just turned her head slightly, looked back, and she was cursed to a pillar of salt. You've got to keep every word of it.
"Man shall not live by bread alone," said Jesus, "but by every word that proceeds out of the mouth of God."

Gud styrket Menigheten med sitt Ord. Da de avviket fra Ordet, selv med bare et lite steg, forårsaket det alle problemene vi ser i dag. Hver hjertesorg, hver sorg, hver skuffelse, hver gravlund, hver alderdom, og hver sykdom og plage, oppstod fordi menneskeheten lyttet til fornuften i stedet for Ordet. Dette forårsaket alt sammen.
"Noen sier kanskje: 'Vel, det spiller egentlig ingen rolle.'"
Det gjør en forskjell! Gud, med Sin budbringer, befalte Lot, hans kone og barna: "Ikke engang se tilbake." Lots kone – en mor med sine egne barn og barnebarn brennende i Guds dom – snudde hodet litt og så tilbake. Hun ble dermed forvandlet til en saltstøtte. Du må holde fast ved hvert eneste ord.
"Men mennesket lever ikke av brød alene," sa Jesus, "men av hvert ord som går ut av Guds munn."

Job knew then that man had sinned. But then God showed him his coming provided way, where there would come one could lay his hand on a sinful man and a holy God, and breach the way. And he said, "I know my redeemer liveth, and at the last days He'll stand upon the earth. Though after the skin worms destroys this body, yet in my flesh I shall see God, whom I shall see for myself. Mine eyes shall behold and not another." Hallelujah! That Redeemer came, just on time.

Job visste da at mennesket hadde syndet. Men Gud viste ham sitt kommende frelsesverk, hvor en skulle komme som kunne legge sin hånd på en syndefull mann og en hellig Gud, og bygge broen mellom dem. Job sa: "Jeg vet at min gjenløser lever, og at Han til slutt skal stå på jorden. Selv om hudormene ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød likevel se Gud, Ham jeg skal se for meg selv. Mine øyne skal skue Ham og ingen annen." Halleluja! Den Gjenløseren kom, akkurat i rett tid.

Israel's time came for deliverance. God provided a prophet with the original word of the promise---God's provided way. Now, Israel was in bondage. Now, Moses missed it first. He was a military man. He thought, "I'll go out and kill a couple of them, and they'd be afraid of me," see.
That's what man is always trying to do, to take … make his own achievements. But you can't. The way's already made. God made the way, see.
No matter what great smart Jew would've raised up and said, "You know what? We can beat our swords out and we can whip this nation." That'd never work. God had a way to do it, and God had promised them that He was going to do it.

Israels tid for utfrielse kom. Gud sendte en profet med Ordet fra løftet—Guds tilveiebrakte måte. Israel var i fangenskap, og Moses misforsto først. Som militærmann tenkte han: "Jeg skal drepe et par av dem, og de vil frykte meg."
Dette er typisk menneskelig; vi forsøker alltid å oppnå suksess på egen hånd. Men veien er allerede lagt av Gud. Uansett hvor klok eller dyktig en jøde måtte være og si: "Vi kan omskape våre sverd og bekjempe denne nasjonen," ville det aldri fungere. Gud hadde en egen måte å gjøre det på, og Han hadde lovet at Han skulle gjennomføre det.

And when God sent a man down---a prophet, who the word comes to---he had the original word of God. "I have heard the groans of my people and I remember my promise." Hallelujah! That God don't change. He stays with that word, letter by letter. Not only that, but he vindicated his prophet.
He came down. He had a pillar of fire over him, vindicating him. He was God's … that was God proving that the man was right, because he was exactly with the word. Oh, my. He preached the word. God worked with him, confirming the words with signs following.
Exactly what God told Moses to do, Moses done. Moses had a lot of impersonators. But in every case God always rode the tide above all the impersonators and brought it out right. Jesus said … the Bible speaks that in the last days as Jannes and Jambres withstood Moses, so will men stand up in the last days---impersonation. Promised it.

Da Gud sendte ned en mann, en profet som Ordet kom til, hadde han det opprinnelige Guds Ord. "Jeg har hørt folkets sukk og husker Mitt løfte." Halleluja! Gud forandrer Seg ikke. Han holder Seg til Ordet, bokstav for bokstav. Ikke bare det, men Han stadfestet Sin profet.
Han kom ned med en ildstøtte over seg, som stadfestet ham. Det var Gud som viste at mannen hadde rett, fordi han fulgte Ordet nøyaktig. Å, min. Han forkynte Ordet, og Gud samarbeidet med ham, bekreftet ordene med påfølgende tegn.
Nøyaktig hva Gud ba Moses om å gjøre, gjorde Moses. Moses hadde mange etterlignere. Men i alle tilfeller hevet Gud alltid bølgen over etterlignerne og lot sannheten komme frem. Jesus sa... Bibelen sier at i de siste dager, slik som Jannes og Jambres sto imot Moses, vil mennesker stå opp i de siste dager - imitasjon. Dette er lovet.

But when Moses threw his rod down… And these fellows standing there with supersensory perception threw their rods down; done the same thing that Moses done. Only, Moses was following the line of God.
And what happened? There's nothing the man could do. He'd fulfilled his duty. When you do everything that you can do in the line of duty, then it's God's business to provide a way to the man. God will provide for himself a sacrifice, see.
And Moses threw his rod down, and Aaron threw his down; and they turned into serpents. And here come the supersensory perceptionists, and throwed down their rods, and they turned. And then Moses could do nothing else.
Then God provided a way. Their rods eat up the others. What happened to the rods? Did the snake get bigger, or what happened? Oh, God still has a provided way, and He's able to make a way when there's no other way. He is the way.

Da Moses kastet staven sin ned... Og disse mennene med overnaturlige evner kastet stavene sine ned; de gjorde det samme som Moses gjorde. Bare at Moses fulgte Guds ledelse.
Hva skjedde da? Mannen kunne ikke gjøre noe annet. Han hadde oppfylt sin plikt. Når du har gjort alt du kan i tråd med din plikt, er det Guds ansvar å sørge for en løsning. Gud vil sørge for sitt eget offer, se.
Moses kastet staven sin ned, og Aron kastet sin; og de ble til slanger. Så kom de med overnaturlige evner og kastet sine staver ned, som også ble til slanger. Og så kunne Moses ikke gjøre mer.
Da sørget Gud for en løsning. Stavene deres spiste opp de andres. Hva skjedde med stavene? Ble slangen større, eller hva skjedde? Å, Gud har alltid en løsning, og Han er i stand til å skape en vei når det ikke finnes noen annen vei. Han er veien.

When the Egyptians would not believe them signs that Moses did… They wouldn't believe it. Then it brought death. And when man doesn't believe God's word, it always separates him from God. When Eve failed to believe God's word it separated her and Adam from God, 'cause the two were one.
Notice, when any person disbelieves God's Word… God's Word is God's provided way. Nobody should add anything to it, or take anything from it. It's got to be just the way it's written. Now, when anybody takes away from it or adds to it, why, he separates himself from God. He's separated then.
The Egyptians disbelieved that prophet's sign that he come down there and did in the presence of them all. Now … now he's got … that brings death. Death is separation. And when death was ready to strike, God made a provision to separate the believers from unbelievers, and that was by the blood.

Da egypterne nektet å tro på tegnene Moses gjorde, endte det med død. Når mennesker ikke tror på Guds Ord, fører det alltid til skille fra Gud. Da Eva ikke trodde på Guds Ord, skilte det henne og Adam fra Gud, siden de to var ett.
Legg merke til at når noen ikke tror på Guds Ord, så er Guds Ord Guds tilveiebragte vei. Ingen bør legge til noe eller ta noe fra det. Det må være slik det er skrevet. Når noen tar bort fra eller legger til Ordet, skiller han seg fra Gud. Han er da adskilt.
Egypterne trodde ikke på tegnet profeten gjorde i deres nærvær. Dette førte til død, som er adskillelse. Da døden var klar til å ramme, sørget Gud for et middel for å skille de troende fra de vantro, og dette var ved blodet.

The blood made a separation. The one that really believed come under the blood; the ones that didn't believe stayed from under the blood. And that's the same way it is today. Believers stays under the blood. That's right. It's the only place to stay of safety. All right.
The blood caused separation between believer and unbeliever because the blood packs life. The blood … life is in the blood. So life … blood is in the life. And the believer stays in the blood, which brings him life eternal. And the unbeliever takes his creed and goes on. That's right. No way of getting away from it. All right.

Blodet skapte en separasjon. De som virkelig trodde, kom under blodet; de som ikke trodde, holdt seg unna. Det er samme situasjon i dag. Troende holder seg under blodet. Det er riktig. Det er det eneste stedet for sikkerhet.
Blodet forårsaket en separasjon mellom troende og ikke-troende fordi blodet inneholder liv. Livet er i blodet. Den troende forblir i blodet, som gir ham evig liv. Den ikke-troende følger sin trosbekjennelse og fortsetter. Det er ingen måte å komme unna dette.

After Moses led them out, he come to the Red Sea. Right in the path of duty, there the Red Sea cut them off. Moses needed a bridge. God provided a wind. Amen. So Moses didn't … wouldn't have used the bridge. He took God's provided way, and he walked forward towards the sea. And it opened up, and Moses and Israel went over on dry land, because they followed God's provided way.
Through the wilderness they come---the journey---heartaches, and sorrows as they passed through. Moses got old, 120 years old, and one day he was going to die. So he climbed up to the top of Mount Pisgah. And while he was up there viewing the promised land, death struck him---that faithful prophet of God, when there'd never been one lived like him.
But death struck him. And when death struck him, he needed a place that he could die. God provided a rock, that same rock that had followed him through the wilderness. He climbed up on the rock and died. Then he needed pallbearers to bury him, and God provided angels. And they come and packed him away somewhere in the earth.
What was it? God. If we'll walk in God's provided way, God will provide everything we have need of. God provides. No matter what the circumstances is, He provides.

Etter at Moses førte dem ut, kom han til Rødehavet. Rett i pliktens vei ble de stanset av Rødehavet. Moses trengte en bro. Gud sørget for vind. Amen. Så Moses ville ikke … hadde ikke brukt broen. Han tok Guds tilveiebrakte løsning og gikk fremover mot havet. Det åpnet seg, og Moses og Israel gikk over på tørt land fordi de fulgte Guds tilveiebrakte vei.
Gjennom ørkenen kom de—reisen—hjertesorg og sorger mens de passerte gjennom. Moses ble gammel, 120 år gammel, og en dag skulle han dø. Så han klatret opp til toppen av Pisga-fjellet. Mens han var der og så på det lovede land, kom døden over ham—den trofaste profeten av Gud, når det aldri hadde levd en som ham.
Men døden kom. Og da døden kom, trengte han et sted å dø. Gud sørget for en stein, den samme steinen som hadde fulgt ham gjennom ørkenen. Han klatret opp på steinen og døde. Deretter trengte han bærere til å begrave seg, og Gud sørget for engler. De kom og løftet ham bort et sted på jorden.
Hva var det? Gud. Hvis vi vandrer i Guds tilveiebrakte vei, vil Gud sørge for alt vi trenger. Gud sørger. Uansett omstendighetene, Han sørger.

Enoch, one day, who'd walked five hundred years before God and had a testimony he pleased Him… Amen. What a testimony! Five hundred years, and had a testimony he pleased God. And one day he started taking an afternoon walk, and he needed a path. And God give him a highway. And he walked right out of here, right up Jacob's ladder, or the highway, going up home, see. God provided him a way to go home. Right.

Enok, som hadde vandret med Gud i fem hundre år og hadde et vitnesbyrd om at han hadde behaget Ham… Amen. For et vitnesbyrd! Fem hundre år med et vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud. En dag begynte han på en ettermiddagstur og trengte en sti. Gud ga ham en hovedvei, og han vandret rett ut herfra, rett opp Jacobs stige, eller hovedveien, hjemover. Gud sørget for en vei for ham hjem. Riktig.

Elijah, after he'd bawled out Jezebel so much… We need another one today. That's right. Bawled her out. How that we need one today! How the people… Oh, it's a disgrace, that … what the people does today. It's just … and all of them call themselves Christians. And some of these fashions that our modern women are wearing, some of these women with them waterhead haircuts, you know [blank spot]…
I've seen leprosy but I've never seen anything like that. That woman had red and blue eyes, brown stuff all over her face, one of them waterhead haircuts. I felt so sorry for her. I was going to go up and say, "Sister, pardon me. What's wrong with you? I'm a missionary. Do you want me to pray for you? I pray for the sick." And while I was going up to the woman, two or three more come up the same way. I thought, "Goodness gracious! It surely couldn't be that bad." Horrible! Oh, my, my! What a disgrace!
Yes. And Elijah had bawled out them first ladies of the land, and so forth. And he'd got tired and wore out, was going home. Hallelujah! He crossed over the Jordan. And he needed a ladder. But God sent him horses of fire and a chariot of fire. He had … God had a provided way of taking his old tired prophet out of it. I'm so glad that he still remains God.

Elia hadde irettesatt Jesabel kraftig... Vi trenger en slik i dag. Det er riktig. Irettesatt henne. Hvor mye vi trenger en i dag! Det folk gjør... Å, det er en skam hva folk gjør i dag. Alt sammen kaller de seg kristne. Og noen av de motene som våre moderne kvinner følger, noen med de frisyrer som er helt ute av kontroll...
Jeg har sett spedalskhet, men aldri noe som dette. Denne kvinnen hadde røde og blå øyne, og brun sminke over hele ansiktet, en av disse merkverdige frisyrene. Jeg syntes så synd på henne. Jeg ville gå bort og si: "Søster, unnskyld meg. Hva er galt med deg? Jeg er misjonær. Vil du at jeg skal be for deg? Jeg ber for de syke." Mens jeg nærmet meg kvinnen, kom to eller tre andre på samme måte. Jeg tenkte: "Herre Gud! Kan det virkelig være så ille?" Forferdelig! Å, min, min! For en skam!
Ja. Og Elia hadde irettesatt de første damene i landet, og så videre. Han var sliten og utmattet, og på vei hjem. Halleluja! Han krysset Jordan. Og han trengte en stige. Men Gud sendte ham ildvogne og ildhester. Gud hadde en forberedt måte å ta Hans gamle, slitne profet ut av det hele. Jeg er så glad for at Han fortsatt er Gud.

Joshua, after the death of Moses, come down to the river of Jordan. He needed a bridge, also, to cross. But God give him a power, a Spirit that stopped the river, and held it up there in the mountains till they walked across on dry land. Praise God.
Daniel, right in the stand of duty---standing there as a prophet before God, speaking the word of God, and refused to bow his knee to any other thing---right in the line of duty, was throwed into a lion's den with hungry angry lions. He needed a go-between. He needed a fence to fence him off from the lions.
But God sent an angel, God's provided way for him. Daniel wanted a fence maybe, but God sent a li… sent an angel that provided the way for him. How wonderful God is, if we'll just walk in his provided way.

Etter at Moses døde, kom Josva til Jordan-elven. Han trengte også en bro for å krysse elven. Men Gud ga ham en kraft, en Ånd som stoppet elven og holdt vannet oppe i fjellene til de kunne gå over på tørr grunn. Pris Gud.
Daniel var trofast i sin tjeneste som profet for Gud, talte Guds ord og nektet å bøye seg for noe annet. Mens han utførte sin plikt, ble han kastet i en løvehule med sultne, sinte løver. Han trengte en mellommann, noe som kunne beskytte ham fra løvene. Men Gud sendte en engel, Guds tilveiebrakte løsning for ham. Daniel ønsket kanskje et gjerde, men Gud sendte en engel som ga beskyttelsen han trengte. Hvor underfull Gud er, hvis vi bare vandrer i Hans tilveiebrakte vei.

The Hebrew children needed a hose, a fire hose, down in the fiery furnace one day---also standing loyal, right in the line of duty. They needed a hose to put the fire out; but God sent them the fourth man. Startled the king. God's provided way.
The wise men from the East was looking for a star of Jacob to rise. They were looking for a guide to take them to it. And they wanted a guide; and God sent them a star. He guided them right exactly to the little king.
I can hear the wife of Belzar saying, "Say, Belzar, where you going?"
"I'm going all the way to Jerusalem." Oh, my! That was in the East, way back over in India. Was over there recently. They still sit the same way---the wise men in the streets by the three. And said, "I'm going out." Well, they had to have a compass to guide them.
Say, "Well, here. You forgot your compass."
"I'm not taking it this time. I'm going God's provided way. (Amen.) I'm going the provided way." Led him right straight to the young king that was born.

De hebraiske barna trengte en slange, en brannslange, nede i den brennende ovnen en dag — de sto også lojale, rett i tjenestens linje. De trengte en slange for å slukke brannen, men Gud sendte dem den fjerde mannen. Dette sjokkerte kongen. Guds tilveiebrakte måte.
De vise mennene fra Øst lette etter Jakobs stjerne som skulle stige. De lette etter en veiviser til å føre dem til stjernen. De ville ha en veiviser, og Gud sendte dem en stjerne. Den ledet dem nøyaktig til den lille kongen.
Jeg kan høre Belzars kone si: "Si, Belzar, hvor skal du?"
"Jeg skal helt til Jerusalem." Å, min! Det var i Øst, langt tilbake i India. Var der nylig. De sitter fortsatt på samme måte — de vise mennene i gatene, tre og tre. Og han sa: "Jeg går ut." Vel, de trengte et kompass for å guide dem.
Hun sa: "Her. Du glemte kompasset ditt."
"Jeg tar det ikke denne gangen. Jeg går på Guds tilveiebrakte måte. (Amen.) Jeg går den tilveiebrakte veien." Dette førte ham rett til den unge kongen som ble født.

One day the world wanted a saviour. They needed a saviour. God provided his Son. Jesus, a saviour, made a sacrifice. He was a go-between. He was to stand between the sinner and the punishment that God had put upon him; stand between death and life, hell and heaven. He was God's go-between, a saviour.
After He was dead, buried, and rose again, the church needed a power to preach his gospel. Now, He did not give them an education. He did not build them a school, He did not form them an organization; but He give them the Holy Ghost. That was God's provided way.

En dag trengte verden en frelser. De trengte en frelser. Gud tilbød Sin Sønn. Jesus, en frelser, gjorde en oppofrelse. Han var en mellommann, stående mellom synderen og straffen Gud hadde pålagt ham, mellom døden og livet, helvete og himmelen. Han var Guds mellommann, en frelser.
Etter at Han var død, begravet og hadde stått opp igjen, trengte menigheten kraft til å forkynne Hans evangelium. Han ga dem ikke en utdanning, Han bygget ikke en skole eller dannet en organisasjon; men Han ga dem Den Hellige Ånd. Det var Guds tilveiebrakte løsning.

God has a provided way. We try to make some other way, but God's got a provided way. It's always best to follow his way. "You shall receive power after you've got your Bachelor of Art. You shall receive power after you become a deacon."?
"You shall receive power after that the Holy Ghost is come upon you. Then you shall be witnesses of me in Jerusalem, Judea [and Victoria], and to the uttermost parts of the earth." Yes, sir.
After two thousand years of unbelieving, and falling away, and creeds and doctrines and dogmas being added to the church, they needed a sign to find out whether He still lived or not. Oh, my! God had a provided way---the proof of his resurrection, a sign that He had promised to Abraham's royal seed.
He promised to Abraham's royal seed that the same sign that Abraham seen (as we took last night), his royal seed would see the same sign. And we're living in the evening time when the prophet said, "It shall be light in the evening time."

Gud har en tilveiebrakt vei. Vi prøver å finne andre veier, men Gud har sin egen tilveiebrakte vei. Det er alltid best å følge Hans vei. "Dere skal få kraft etter at dere har fått deres Bachelor of Arts. Dere skal få kraft etter at dere blir diakoner."?
"Nei, dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Da skal dere være Mine vitner i Jerusalem, Judea (og Victoria), og til jordens ender." Ja, sir.
Etter to tusen år med vantro, frafall og tillegg av trosbekjennelser, doktriner og dogmer til menigheten, trengte de et tegn for å finne ut om Han fortsatt levde. Å, min! Gud hadde en tilveiebrakt vei – beviset på Hans oppstandelse, et tegn Han hadde lovet Abrahams kongelige ætt.
Han lovet Abrahams kongelige ætt at det samme tegnet som Abraham så (som vi tok opp i går kveld) også skulle sees av hans kongelige ætt. Og vi lever i kvelden når profeten sa: "Det skal bli lys i kveld."

What is it? Civilization has traveled with the sun. The oldest civilization we have is India … no, I mean China. And then the civilization has traveled with the sun (and notice), and has come till we got to the West Coast.
Now they can't go any farther. If they go, they go back East again. And notice. "There come a day," said the prophet, "that it wouldn't be called night or day." It was a dismal day, foggy. You get it over here on the coast. You got enough light you can see how to get around, but it ain't like the original light, the sun that rises on a clear morning.
And as the s-u-n rises in the East and sets in the West, the gospel of the S-o-n rose in the East and setting in the West. And now the same sun that rises in the East, s-u-n, is the same sun that sets in the West. And the same S-o-n (hallelujah!) that, though his light of gospel and power and his Messiahic sign to the eastern people…
In the last days now the clouds has cleared back away from the church. And the S-o-n rises with healing in his wings, and brings forth the power and evidence of his resurrection, that He still remains the Son of God. "It shall be light in the evening time," God's provided way, yes.

Hva er det? Sivilisasjonen har beveget seg med solen. Den eldste sivilisasjonen vi har er India ... nei, jeg mener Kina. Og så har sivilisasjonen forflyttet seg med solen (legg merke til dette) og har kommet til Vestkysten.
Nå kan de ikke gå lenger. Hvis de går, må de vende tilbake mot øst. Legg merke til: "Det skal komme en dag," sa profeten, "da det ikke skal kalles natt eller dag." Det var en dyster dag, tåkete. Dere opplever det her på kysten. Dere har nok lys til å finne veien, men det er ikke som det opprinnelige lyset, solen som stiger på en klar morgen.
Og mens solen (s-u-n) stiger i øst og går ned i vest, steg Sønnen (S-o-n) sitt evangelium i øst og går ned i vest. Og nå er den samme solen (s-u-n) som stiger i øst, den samme solen som går ned i vest. Og den samme Sønnen (halleluja!) som, gjennom Hans evangeliums lys, makt og Hans messianske tegn for østens folk...
I de siste dagene har skyene trukket seg tilbake fra menigheten. Og Sønnen stiger med legedom under sine vinger og bringer fram bevis for Hans oppstandelse, at Han fortsatt er Guds Sønn. "Det skal være lys om kvelden," Guds tilveiebrakte vei, ja.

God has provided his way, Messiahic sign, to prove that He is, according to Hebrews 13:8, Jesus Christ the same yesterday, today, and forever; his same provided way that He had for Abraham, same provided way He had for Abraham's natural seed, the same provided way He has for Abraham's royal seed.
We're living in the last days, when churches has got formal, and creeds and dogmas. And people has got formal, the revival over, and the people going back into all kinds of ways of living. They don't want to go to church no more.
They stay home and watch television. They go out and women dress themselves trying to pattern after Hollywood. And men, that's supposed to be rulers of their own house, permits their wives to wear shorts and smoke cigarettes---and call themselves Christians and sing in choirs, and things like that, when the whole thing's become full of filth and vomit.

Gud har gitt Sin måte, Messias-tegnet, for å bevise at Han, i henhold til Hebreerne 13:8, er Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid; den samme gitte måten Han hadde for Abraham, den samme gitte måten Han hadde for Abrahams naturlige etterkommere, og den samme gitte måten Han har for Abrahams kongelige etterkommere.
Vi lever i de siste dager, hvor menighetene har blitt formelle, med trosbekjennelser og dogmer. Og mennesker har blitt formelle; vekkelsen er over, og folk vender tilbake til alle slags levemåter. De ønsker ikke lenger å gå til menigheten.
De blir hjemme og ser på TV. De går ut, og kvinner kler seg for å etterligne Hollywood. Og menn, som skal være herskere i sitt eget hus, tillater sine koner å gå i korte shorts og røyke sigaretter—og kaller seg kristne og synger i kor. Hele situasjonen har blitt full av urenhet og avsky.

But God said, "I will restore all the years that the palmerworm and cankerworm and all the other worms… I will restore," saith the Lord. That same church that was down yonder on the day of Pentecost that … fell, and built a church that the Roman church finally (cankerworms into organizations, denominations) eat it down to a stump. But God said He would restore it in the last days.
Evening light shall shine. We need evening-time evangelism, with evening-time message; not a bunch of creeds. They had former and latter rain. The Hebrew word for "former" means sowing rain, and then the reaping rain.
Sowing. What have we got out of this revival? More members. What did we sow? Denominational seed. We reap a denominational crop. The Baptists had a big slogan out: a million more in forty-four. Billy Graham, great revivalist, that's true. We appreciate them men.
But what we need today, brother, is sow the gospel seed of the word of the power, resurrection of Christ, the living being that's living with us, in us now, present tense. "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." Amen.

Men Gud sa: "Jeg vil gjenopprette alle årene som gnagere og andre ormer har ødelagt... Jeg vil gjenopprette," sier Herren. Den samme menigheten som var til stede på pinsedagen, som... falt, og bygde en menighet som den romerske kirken til slutt (gnagere i organisasjoner, konfesjoner) spiste ned til en stubbe. Men Gud sa at Han ville gjenopprette den i de siste dager.
Kveldslys skal skinne. Vi trenger evangelisering i kveldstid med et kveldstidsbudskap; ikke en haug med trosbekjennelser. De hadde tidligere og siste regn. Det hebraiske ordet for "tidligere" betyr såregn, mens "siste" betyr innhøstingsregn.
Såing. Hva har vi fått ut av denne vekkelsen? Flere medlemmer. Hva sådde vi? Konfesjonelt frø. Vi høster en konfesjonell avling. Baptistene hadde et stort slagord: en million mer i førti-fire. Billy Graham, en stor vekkelsespredikant, det er sant. Vi setter pris på disse mennene.
Men hva vi trenger i dag, bror, er å så evangeliets frø av Kraftens Ord, oppstandelsen av Kristus, det levende vesen som lever med oss, i oss nå, i presens. "Den som tror på Meg, de gjerninger som Jeg gjør, skal han også gjøre." Amen.

We're promised a messenger in the last days, Malachi 4 said, that would restore the faith of the children back to the fathers (the Pentecostal children now that's getting away from it); will bring them back to the original message of the original Pentecost. (Hallelujah! I feel religious. Amen, amen.) "I will restore." God has a provided way today. It's a restored Pentecost, back to the same things, the same signs, the same message. Amen. There you are.

Vi er lovet en budbærer i de siste dager, Malaki 4 sier, som skal gjenopprette barnas tro tilbake til fedrene (de pinsebarna som nå fjerner seg fra det); vil bringe dem tilbake til det opprinnelige budskapet fra den opprinnelige pinsen. Halleluja! Jeg føler meg religiøs. Amen, amen. "Jeg vil gjenopprette." Gud har en forutsatt vei i dag. Det er en gjenopprettet pinse, tilbake til de samme tingene, de samme tegnene, det samme budskapet. Amen. Der har du det.

What am I saying? God's provided way. Walk in God's provided way. He has provided us a messenger---the Holy Ghost. He's provided us a Word. And if any spirit speaks contrary to the Word it can't be the Holy Ghost, 'cause the Holy Ghost wrote the Word.
"In the beginning was the Word, the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us." Hebrews 4:12: "The Word of God is sharper than a two-edged sword [cuts all the worldly flesh off of you], and is a discerner of the thoughts and intents of the heart." "I will restore," saith the Lord, "A way … a highway and a way, and it shall be called the way of holiness. The unclean shall not walk in it." Hallelujah!
You can't walk with Hollywood and with the church at the same time. You can't walk with God and the world at the same time. You can't love God and mammon at the same time.
What we need today is not more organizations, more membership; but we need a church cleaning from the pulpit to the janitor, and a good old-fashioned St. Paul's revival, and the Bible Holy Ghost, and people back walking in God's provided way. Amen. God has a provided way. Let's walk in it.
God promised when He was here on earth, He promised, "The works that I do shall you do also." Jesus promised, before, "As it was in the days of Lot, Sodom, so shall it be at the coming of the Son of Man." What is it? God's provided way.

Hva sier jeg? Guds tilveiebrakte vei. Gå i Guds tilveiebrakte vei. Han har gitt oss en budbringer — Den Hellige Ånd. Han har gitt oss et Ord. Og hvis noen ånd taler i strid med Ordet, kan det ikke være Den Hellige Ånd, for Den Hellige Ånd skrev Ordet.
"I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … og Ordet ble kjøtt og tok bolig blant oss." Hebreerne 4:12: "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd [skjærer bort all verdslig kjøtt], og er i stand til å bedømme hjertets tanker og hensikter." "Jeg vil gjenopprette," sier Herren, "en vei … en hovedvei, og den skal kalles hellighetens vei. De urene skal ikke gå på den." Halleluja!
Du kan ikke vandre med Hollywood og Menigheten samtidig. Du kan ikke vandre med Gud og verden samtidig. Du kan ikke elske Gud og mammon samtidig.
Det vi trenger i dag er ikke flere organisasjoner, flere medlemskap; men vi trenger en renselse i menigheten fra prekestolen til vaktmesteren, en god gammeldags Paulus-vekkelse, og Den Hellige Ånd som i Bibelen, og folk som går tilbake til å vandre i Guds tilveiebrakte vei. Amen. Gud har en tilveiebrakt vei. La oss vandre i den.
Gud lovet da Han var her på jorden, Han lovet, "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." Jesus lovet, tidligere, "Som det var i Lots dager, i Sodoma, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Hva er det? Guds tilveiebrakte vei.

A bunch of disciples was out on the sea one time. They'd watched a great meeting that day, and seen a man that could break bread---tear it off and lay it down, and another loaf of bread growed on to it, laying it down till he fed five thousand. My! They said, "That's got to be God. Nothing else could do that but God." There He was.
They were out on the ship in the sea. They'd went off without it … went off without Him. There they was, tossed about, and they didn't know what way to go. The oars were broke, the ship was waterlogged, the sails were tore down, and they had no way to get away from the power of Satan that was gushing in on them.

En gruppe disipler var en gang ute på sjøen. De hadde vært vitne til et stort møte samme dag og sett en mann som kunne bryte brød—rive av et stykke og legge det ned, hvorpå et nytt brød vokste frem, inntil Han hadde mettet fem tusen. Å, de sa: "Det må være Gud. Ingen annen kan gjøre det enn Gud." Der var Han.
De var ute på skipet på sjøen. De hadde dratt av gårde uten Ham. Der ble de kastet rundt, uten å vite hvilken vei de skulle ta. Årene var brukket, skipet var vannfylt, seilene var revet i stykker, og de hadde ingen måte å unnslippe Satans makt som tordnet inn over dem.

I wonder today if we ain't went off on a tantrum, too, in the revival, to build new places, and scatter out and build new big buildings; and preaching that the coming of Christ is at hand. Our own works testify against us. Oh, my, and missionaries without shoes on their feet!
What's the matter, brother? Something's wrong. Notice at the condition the church's got into. But God promised out of that He would restore, He would bring back, He'd make a way.

Jeg undrer meg i dag om vi ikke har gått på en avveie i vekkelsen ved å bygge nye steder og spre oss for å bygge store bygninger, samtidig som vi forkynner at Kristi komme er nær. Våre egne gjerninger vitner mot oss. Å, Herre, og misjonærer uten sko på føttene!
Hva er galt, Bror? Noe er feil. Legg merke til tilstanden menigheten har kommet inn i. Men Gud lovet at Han ville gjenopprette, Han ville bringe oss tilbake, Han ville finne en vei.

These disciples out there, all hopes was gone. They'd done give up. Said, "Well, we just can't go no farther. We're just going to die out here on this sea tonight." And there come Jesus walking on the water. And the sad part of it was, God had provided them a way of escape, and they was afraid of it. They said, "It looks spooky. Oh, He's a spirit." And they cried out for fear.
Jesus said, "Fear not. Be of a good cheer. It's I." God has provided a way for the people today to see that we're living in the end time. Don't be scared of it; believe it.

Disiplene der ute hadde mistet alt håp. De hadde gitt opp og sa, "Vel, vi kan ikke gå lenger. Vi kommer til å dø her ute på sjøen i natt." Da kom Jesus gående på vannet. Men det triste var at Gud hadde gitt dem en vei ut, og de var redde for den. De sa, "Det ser skummelt ut. Åh, Han er en ånd." Og de ropte av frykt.
Jesus sa, "Frykt ikke. Vær ved godt mot. Det er Jeg." Gud har gitt menneskene en måte å forstå at vi lever i endetiden. Ikke vær redd for det; tro det.

Let us bow our heads just a moment now. God has a provided way, friend. It's marked out all along the road. It's narrow. Broad is the way that leads to destruction; but narrow is the way that leads to life, and there's just a few of them that will find it.
Are you one here tonight that don't know that way? that don't know what it means to walk in the way of life: you don't know Christ? you haven't been filled with the Spirit? I'm going to ask you, as his servant, with the sincerity of my heart: if you're here, and don't know Him as your Saviour, will you raise up your hand and say, "Brother Branham [when you raise your hand, it'll testify for you], I want you to pray for me that I will walk in God's provided way."
You may be a member of a church; that don't mean one thing. Look, you say, "Well, I live a good clean life." That still don't mean one thing to God. Who could be any cleaner, who could be any more holy-speaking than those Pharisees was of that day? They were loyal men that we'd call God-fearing men. But Jesus said, "You are of your father, the devil," because they didn't know their Messiah. If you don't know Him personally…

La oss bøye hodene våre et øyeblikk nå. Gud har en tilveiebrakt vei, venn. Den er merket ut langs hele veien. Den er smal. Bred er veien som leder til fortapelse, men smal er veien som leder til liv, og det er bare noen få som finner den.
Er du en av dem her i kveld som ikke kjenner denne veien? Som ikke vet hva det betyr å vandre på livets vei? Du kjenner ikke Kristus? Du er ikke fylt med Ånden? Jeg ber deg, som Hans tjener, med hjertets oppriktighet: Hvis du er her og ikke kjenner Ham som din Frelser, vil du løfte hånden din og si: "Bror Branham, når jeg løfter hånden, vil det vitne for meg at jeg ønsker at du skal be for meg, så jeg kan vandre på Guds tilveiebrakte vei."
Du kan være medlem av en menighet; det betyr ingenting. Se, du sier: "Vel, jeg lever et godt og rent liv." Det betyr fremdeles ingenting for Gud. Hvem kan være noen renere, hvem kan snakke mer hellig enn fariseerne på den tiden? De var lojale menn som vi ville kalle gudfryktige menn. Men Jesus sa: "Dere er av deres far, djevelen," fordi de ikke kjente deres Messias. Hvis du ikke kjenner Ham personlig...

We send our children away to Bible school and colleges, and we learn them the Bible. What good does it do to know the Bible if you don't know the author? The Bible doesn't say to know the Word. Satan knows the Word better than any student in the world. That don't make him saved. It's not by knowing the Word; it's knowing Him is life---to know Him.
If you don't know Him, raise your hand, say, "Brother Branham, pray for me. I want to know Him. Sincerely, with all my heart, I want to know Him." Is there sinners here would raise up your hand and say, "Pray for me. I want to know Him. I want to walk in his way, God's provided way. I realize I've joined church, but if I was dying right now I would be scared to death, I wouldn't be saved."
God bless you. Is there another? "I want to know Him." God bless you, young lady. God bless you. God bless you, lady. That's good.

Vi sender barna våre til bibelskoler og høyskoler for å lære dem Bibelen. Men hva hjelper det å kjenne Bibelen hvis de ikke kjenner Forfatteren? Bibelen sier ikke at vi skal kjenne Ordet. Satan kjenner Ordet bedre enn noen student i verden. Det gjør ham ikke frelst. Det er ikke ved å kjenne Ordet; det er ved å kjenne Ham at vi får liv – å kjenne Ham.
Hvis du ikke kjenner Ham, løft hånden din og si, "Bror Branham, be for meg. Jeg vil kjenne Ham. Oppriktig, av hele mitt hjerte, vil jeg kjenne Ham." Er det syndere her som vil løfte hånden og si, "Be for meg. Jeg vil kjenne Ham. Jeg vil vandre i Hans vei, Guds tilveiebrakte vei. Jeg innser at jeg har blitt medlem av menigheten, men hvis jeg døde akkurat nå, ville jeg være livredd. Jeg ville ikke være frelst."
Gud velsigne deg. Er det noen andre? "Jeg vil kjenne Ham." Gud velsigne deg, unge dame. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, dame. Det er bra.

Brother Brent, God bless you, sir. I tell you, it takes a real man to admit he's wrong. When he's wrong and will admit it, I got plenty of hopes for that person. When a woman's wrong and will admit it, I got plenty of hopes for her. But when they're wrong and won't admit it…
He that hides his sin, or covers his sin, shall not prosper. He that confesses his sin shall have mercy. If you're wrong and know it, raise up your hand, say, "Pray for me, Brother Branham." God bless you, brother. Another, just before prayer. God bless you, lady. Yes, God bless you over here, and you, lady. God bless you. That's real courage to do that.
Say, "Yes, Lord, I believe." I'm just watching for hands. He's watching too. Don't doubt; just believe. Just keep praying. I'm watching to … let it … just think it all over now---if you were dying. Have you … sure you made up your mind, your decision's right?

Bror Brent, Gud velsigne deg. Det krever en ekte mann å innrømme når han tar feil. Når noen innrømmer sine feil, har jeg stor tro på den personen. Når en kvinne innrømmer at hun har gjort feil, har jeg stor tro på henne. Men når noen tar feil og ikke vil innrømme det…
Den som skjuler sin synd eller dekker over sin synd, skal ikke ha fremgang. Den som bekjenner sin synd, skal få miskunn. Hvis du har gjort noe galt og vet det, løft hånden og si: "Be for meg, Bror Branham." Gud velsigne deg, bror. Noen andre, rett før bønn. Gud velsigne deg, søster. Ja, Gud velsigne deg her borte, og deg, søster. Gud velsigne deg. Det er ekte mot å gjøre det.
Si: "Ja, Herre, jeg tror." Jeg ser etter hender. Han ser også. Ikke tvil; bare tro. Fortsett å be. Jeg ser etter … tenk det hele igjennom nå—hvis du var døende. Er du sikker på at beslutningen din er riktig?

Our heavenly Father, there's been some fifteen hands or more went up, best of my knowing. They are needy, Lord. They are willing to raise up their hands, and say that, "I'm wrong. Pray for me."
Lord God, I'm going to quote your words to You. You said in the gospel of St. John, the 5th chapter and the 24th verse, "He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come into the judgment; but is passed from death unto life." That was your promise, Lord.
Now they raised up their hand, showing that there was a spirit around them, their spirit, telling them that they were wrong. And they raised their hands to the Maker that created them, to recognize to Him that they were wrong. Father, from the depths of their heart that that was said, they passed from death to life. You promised it. You said, "He that will confess me before men, him will I confess before my Father and the holy angels."

Vår himmelske Far, det var omtrent femten hender eller flere som rakte opp, så vidt jeg vet. De er behovende, Herre. De er villige til å løfte hendene og si: "Jeg tar feil. Be for meg."
Herre Gud, jeg skal sitere Dine Ord til Deg. Du sa i evangeliet etter Johannes, kapittel 5, vers 24: "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." Det var Ditt løfte, Herre.
Nå har de løftet hendene, som viser at det var en ånd rundt dem, deres ånd, som fortalte dem at de tok feil. Og de løfte hendene til Skaperen som skapte dem, for å erkjenne for Ham at de tok feil. Far, fra dypet av deres hjerte ble det sagt, de har gått fra døden til livet. Du lovet det. Du sa: "Den som bekjenner Meg for menneskene, ham skal Jeg bekjenne for Min Far og de hellige englene."

There is a provided sacrifice. God has provided for our sickness, for our salvation. For all that we have need of, God has a provided way. He's Jehovah-jireh, the Lord can provide for Himself a sacrifice. And He did. Let your peace and mercy rest upon them, Father. They are yours. They are what Jesus has give to You. He said no man can pluck them out of his hands. They are yours.
They meant that. I believe, God, with all my heart they meant it. And I pray this prayer of faith for them that they might know that you are God, that You are not dead, that You were dead once and rose up on the third day.
And two thousand years of criticism, and every way in the world to smut out your name and to wipe the Bible away, it still stands today, and You're standing bearing record of it there. "I'm alive forevermore, and have the keys of death and hell," said our Saviour.

Gud har sørget for et offer. Han har sørget for vår sykdom og vår frelse. For alt vi trenger, har Gud en løsning. Han er Jehova-jireh, Herren som kan sørge for Seg Selv et offer. Og det gjorde Han. La Din fred og miskunnhet hvile over dem, Far. De er Dine. De er dem som Jesus har gitt til Deg. Han sa at ingen kan rive dem ut av Hans hender. De er Dine.
De mente det. Jeg tror, Gud, av hele mitt hjerte at de mente det. Og jeg ber denne troens bønn for dem, slik at de kan vite at Du er Gud, at Du ikke er død, at Du en gang var død men stod opp på den tredje dag.
To tusen år med kritikk, og alle mulige forsøk på å utslette Ditt navn og fjerne Bibelen, har ikke lykkes. Den står fremdeles i dag, og Du står som vitne til det. "Jeg er levende i all evighet og har nøklene til døden og helvete," sa vår Frelser.

Now, Lord, they are yours. In this presence of this company, and this host of heaven, and the church of the living God, they are yours. Keep them, Father. And in that great day, may we have the privilege of meeting one another again around that communion table on that evening of the Lord's supper, in the kingdom again with Him.
May they find a good church, a good Full Gospel church, be baptized in Christian baptism; and then, Father, receive the Holy Ghost and live a godly life hereafter. Grant it, in Jesus' name. Amen.

Nå, Herre, de tilhører Deg. I nærvær av denne forsamlingen, denne himmelske hærskaren og den levende Guds menighet, er de Dine. Bevar dem, Far. Og på den store dagen, måtte vi få privilegiet av å møtes igjen rundt nattverdsbordet, på Den Siste Aften i Ditt rike.
Må de finne en god menighet, en full Evangelisk menighet, bli døpt i kristen dåp; og deretter, Far, motta Den Hellige Ånd og leve et gudfryktig liv heretter. La det skje i Jesu navn. Amen.

Now just before I ask you to come here and stand around for prayer, how many sick people in here, or people that has a need of God, you don't have prayer cards? Raise up your hand.
If the Word is preached, and the Lord confirmed the Word that was preached, working miracles and signs… Now last night I went through the … to show you that Jesus … what his sign was as Messiah; brought it down through Abraham's day, and showed it closed off the Jewish dispensation---it closed off there with Abraham and his time; promised by Jesus to the royal seed of Abraham, which is the church, and at their time.
Told you that God can never make a decision and… Called on the scene to do anything, He has to forever do it the same way. When God was called to save a man, if He'd said stand on his head, that had to be forever that way. God saved a man by the shed blood of an innocent one, and it's always remained the same.

Før jeg ber dere komme hit og stå rundt for bønn, hvor mange syke er her, eller folk som har et behov fra Gud, som ikke har bønnekort? Rekk opp hånden.
Hvis Ordet blir forkynt, og Herren bekrefter Ordet som ble forkynt ved å virke mirakler og tegn... I går kveld gikk jeg gjennom... for å vise dere at Jesus... hva Hans tegn var som Messias; brakte det ned gjennom Abrahams tid, og viste hvordan det avsluttet den jødiske tidsepoken—det avsluttet der med Abraham og hans tid; lovet av Jesus til den kongelige ætt av Abraham, som er menigheten, og i deres tid.
Jeg fortalte dere at Gud aldri kan endre en beslutning og... Når Han blir kalt til å gjøre noe, må Han alltid gjøre det på samme måte. Da Gud ble kalt til å frelse en mann, hvis Han hadde sagt mannen skulle stå på hodet, måtte det for alltid være slik. Men Gud frelste en mann ved det uskyldiges utgydde blod, og det har alltid forblitt det samme.

We've tried education, denomination, all kinds of programs, and they all fail, and drive men further away from God and one another.
But when we come under the shed blood, Methodist, Baptist, Catholic, Presbyterian, and all, can agree, because we're in God's provided way---fellowship by the blood of Jesus Christ, the only common grounds of worship there is in fellowship.
We don't care if princes, judges, whatever it is sitting close when the Spirit falls, we're there to worship God---because we're not ashamed of the gospel of Jesus Christ. For it's the power of God unto salvation, God's provided way for the sinner.
Jesus said, "He that believeth on me the works that I do shall he do also." All of you here's been in the meetings before, and you know what I'm coming to. Now, I predict this: that the church is in the most critical condition that it's ever been in.

Vi har prøvd utdanning, konfesjoner og alle slags programmer, men de mislykkes og driver menneskene lenger bort fra Gud og hverandre.
Men når vi kommer under det utgytte blodet, kan metodister, baptister, katolikker, presbyterianere, og alle andre bli enige, fordi vi er innenfor Guds forordnede måte---fellesskap ved Jesu Kristi blod, den eneste felles grunnen for tilbedelse i fellesskap.
Vi bryr oss ikke om det er prinser, dommere, eller hvem det måtte være som sitter nær når Ånden faller; vi er der for å tilbe Gud---fordi vi ikke skammer oss over Jesu Kristi evangelium. For det er Guds kraft til frelse, Guds forordnede vei for synderen.
Jesus sa, "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger som Jeg gjør." Alle her har vært i møtene før, og dere vet hva jeg kommer til. Nå forutsier jeg dette: Menigheten er i den mest kritiske tilstanden den noensinne har vært i.

Little did those Egyptian slaves know, when they stood on the bank after seeing a great revival that that prophet came down and brought to them, and they'd seen the mighty hand of God, and they'd been protected and come out there; and dancing in the Spirit after they crossed through the Red Sea and seeing their enemies drowned behind them (all their habits, and things, like we'd call today, drowned behind them---the things that torment them); and Miriam dancing in the Spirit, and Moses singing in the Spirit, and so forth; little did they know that---when they was only about ten days from the promised land, knowing that they were forty years away from it.
Why? Because they refused to follow God. They wanted a law instead of grace. And they got it, so they could make their own way and have their own so-and-so. Man's always tried to do something by himself. And God let every one of them perish in the wilderness, and raised up a new generation and took them to the promised land.

De egyptiske slavene på elvebredden visste lite om hva som ventet dem. Etter å ha opplevd en stor vekkelse og sett Guds mektige hånd, ble de beskyttet og ført ut derfra. De danset i Ånden etter å ha krysset Rødehavet og sett fiendene deres drukne bak dem (alle uvanene og plagene deres, som vi i dag ville ha kalt dem, drukne bak dem). Miriam danset i Ånden, Moses sang i Ånden, og så videre. De visste lite om at, selv om de bare var rundt ti dager fra det lovede landet, var de likevel førti år borte fra det.
Hvorfor? Fordi de nektet å følge Gud. De ønsket lov i stedet for nåde. Og de fikk det, så de kunne lage sine egne regler og ha sin egen orden. Mennesket har alltid forsøkt å gjøre ting på egen hånd. Gud lot alle dem omkomme i ørkenen og reiste opp en ny generasjon som førte dem til det lovede landet.

Little did the Pentecostal church know forty or fifty years ago, when you were dancing in the Spirit---them old long-haired mothers with long dresses on---that their daughters would ever be Hollywood queens, as they try to be today.
Little did they know, when men of integrity, and godly men who would die for that Word, stand under gunfire and everything else, called "holy roller," throwed in jail, stood on the street corner, run off of one corner, be on the other one, bringing the gospel---that their sons would even permit such a thing to come, to bring your churches into a place like the rest of the denominations.
Now they're wandering. For forty years they've been. But there's a new one coming up. "God will restore," saith God, somebody that will walk in the Spirit, bring the truth, and tell the truth. Joshua, Jehovah-saviour, led them across Jordan.

Ingen i den pinsemenigheten kunne ane for førti eller femti år siden, da de danset i Ånden—de gamle morene med langt hår og lange kjoler—at deres døtre en dag ville forsøke å bli Hollywood-dronninger, slik de prøver i dag.
De visste heller ikke, da menn av integritet og gudelige menn, som ville dø for det Ordet, sto under skuddveksling og alt annet, ble kalt "hellige rullere," kastet i fengsel, sto på gatehjørner, ble jaget bort fra ett hjørne til et annet, mens de forkynte evangeliet—at deres sønner ville tillate noe slikt å skje, slik at deres menigheter kom i samme situasjon som de øvrige konfesjonene.
Nå vandrer de. I førti år har de gjort det. Men det kommer en ny tid. "Gud vil gjenopprette," sier Gud, noen som vil vandre i Ånden, bringe sannheten og tale sannheten. Josva, Jahve-frelser, ledet dem over Jordan.

Now, brother, sister, Christ lives today. He is not dead. If He's dead, then our religion's in vain. He rose again, and is alive forevermore. He only 'come death because He could take away sin. It was Immanuel.
When He went up the mountain, the bee of death humming around him, knowing he was going to sting him, little did they think that He was… Little did Satan believe He was a prophet. Why, that mockery, put a rag around his face, and spit in his face, and hit Him on the head with a reed, and said, "If you are a prophet, tell us who hit you," see.
"If thou art the Son of God, turn these stones to bread," see. Old Pharisee standing there said, "If he was a prophet he'd know what kind of a woman that was washing his feet," like He didn't know, see.

Nå, bror og søster, Kristus lever i dag. Han er ikke død. Hvis Han var død, ville vår religion være forgjeves. Han sto opp igjen og lever for evig. Han møtte døden for å kunne ta bort synden. Det var Immanuel.
Da Han gikk opp på fjellet, summet dødens bie rundt Ham, vel vitende om at den skulle stikke Ham. Lite visste de, og lite trodde Satan, at Han var en profet. Hvorfor, den hån, de satte en fille rundt ansiktet Hans, spyttet Ham i ansiktet, slo Ham i hodet med en stokk, og sa: "Hvis Du er en profet, fortell oss hvem som slo Deg," ser du.
"Hvis Du er Guds Sønn, gjør disse steinene om til brød," ser du. En gammel fariseer som sto der, sa: "Hvis Han var en profet, ville Han vite hva slags kvinne det var som vasket føttene Hans," som om Han ikke visste, ser du.

When He seen Simon and called his name, and told him, "Your name is Simon. You're the son of Jonas," that predestined seed of God come to life that quick. When Philip went and got Nathanael and brought him up there, He said, "Behold an Israelite indeed, in whom there's no guile," he said, "Rabbi, when did you know me?"
Said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I knew you."
He said, "Rabbi, You're the Son of God, the King of Israel." They knowed that was Messiahic sign. That's right. That was God's provided way for them to see Him.

Da Han så Simon og kalte ham ved navn, sa Han: "Ditt navn er Simon, du er Jonas' sønn." Den forutbestemte Guds sæd våknet straks til liv. Da Filip hentet Natanael og brakte ham der, sa Han: "Se, en ekte Israelitt uten svik." Natanael spurte: "Rabbi, når kjente Du meg?"
Jesus svarte: "Før Filip kalte deg, så jeg deg under treet."
Da sa Natanael: "Rabbi, Du er Guds Sønn, Israels Konge." De forsto at dette var Messias-tegnet. Det var Guds forutbestemte måte for dem å se Ham på.

That angel down there at Sodom, that turned his back to the tent, and asked Abraham where was Sarah, his wife… And in the tent she was. And He said, "I'll visit you according to life." And Sarah laughed within herself. He said, "Why did Sarah laugh?" behind him.
Jesus said, "As it was in the days of Lot, so shall it be in the coming of the Son of man." Abraham come through all kinds of signs and things, but just before the fire there come that sign. Israel come through all kinds of signs. But before they were excommunicated from the presence of God they seen that Messiahic sign.
The church has come down through Lutheran, Baptist, Presbyterian, on down through Pilgrim Holiness, Nazarenes, Pentecostals, to speaking in tongues, but here it is. Something has to happen. He has to be the same God.
I have no education. I'm your brother, but I'm telling you the truth. And if I'm telling you the truth, God's got to back that truth up. And if it isn't the truth, God will have nothing to do with it. That's…

Engelen nede ved Sodoma som vendte ryggen til teltet og spurte Abraham hvor Sarah, hans kone, var… Og i teltet var hun. Han sa: "Jeg skal besøke deg ifølge livets løfte." Og Sarah lo for seg selv. Han sa: "Hvorfor lo Sarah?" bak Ham.
Jesus sa: "Som det var i Lots dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Abraham opplevde mange tegn og under, men rett før ilden kom, kom dette tegnet. Israel opplevde mange tegn. Men før de ble utelukket fra Guds nærvær, så de det messianske tegnet.
Menigheten har gått gjennom Lutheranere, Baptister, Presbyterianere, videre til Pilgrimsvandringens Hellighet, Nazarere og Pinsevenner, til å tale i tunger, men her er vi. Noe må skje. Han må være den samme Gud.
Jeg har ingen utdannelse. Jeg er deres bror, men jeg forteller dere sannheten. Og hvis jeg taler sannheten, må Gud støtte den. Og hvis det ikke er sannhet, vil Gud ikke ha noe med det å gjøre. Det er...

You all, we all, know the Word of the Lord came to the prophets. The prophets was the word of the Lord made manifest. Jesus was a prophet, and that's the reason Deuteronomy said, "The Lord your God shall raise up a prophet…" And when they seen Him doing that, they hadn't had a prophet for hundreds of years, but they knowed that was that prophet.
Look at that little old woman up there, a prostitute, in St. John 4, as she stood up there that day. And Jesus came out, a Jew, and asked her for a drink. And the conversation went on for quite a lengthy spell. Jesus was trying to find where her trouble was.
And when He found where her trouble was, He said, "Go get your husband and come here."
She said, "I have no husband."
He said, "Truth. You've had five, and the one you're living with now is not your husband."
Look at that little woman. She said, "Sir, I perceive that thou art that prophet."
Now, if you notice, the King James says "a prophet," but run your marginal reading---that prophet that was to come. They asked John, "Are you that prophet?" They knowed that Messiah was to be prophet.
She said, "Are you that prophet that was to come? We know when Messiah, which is called Christ, when he comes that will be his sign. He'll show us these things. But who are you?"
Jesus said, "I am he that speaks with you."

Vi vet alle at Herrens Ord kom til profetene. Profetene var Herrens Ord gjort synlig. Jesus var en profet, og derfor står det i Femte Mosebok: "Herren din Gud skal oppreise en profet..." Da de så Ham gjøre det, visste de at dette var den profeten, selv om de ikke hadde hatt en profet på flere hundre år.
Se på den lille gamle kvinnen der oppe, en prostituert, i Johannes 4. Som hun sto der den dagen. Jesus kom ut, en jøde, og ba henne om vann. Samtalen varte ganske lenge. Jesus prøvde å finne ut hva hennes problem var.
Da Han fant ut hva problemet var, sa Han: "Gå og hent din ektemann og kom tilbake hit."
Hun sa: "Jeg har ingen ektemann."
Han sa: "Det er sant. Du har hatt fem, og den du lever med nå er ikke din ektemann."
Se på kvinnen. Hun sa: "Herre, jeg ser at Du er den profeten."
Legg merke til at det i King James står "en profet," men se på den marginale noten---den profeten som skulle komme. De spurte Johannes: "Er du den profeten?" De visste at Messias skulle være en profet.
Hun sa: "Er Du den profeten som skulle komme? Vi vet at når Messias, som kalles Kristus, kommer, vil det være Hans tegn. Han vil vise oss disse tingene. Men hvem er Du?"
Jesus sa: "Jeg er Han som taler med deg."

Brother, them Pharisees, high-scholared, denominational, gritted down, stood there and said, "It's a devil, Beelzebub, a fortune-teller."
He said, "I forgive you. But some day the Holy Ghost will come to do the same thing. One word against it will never be forgiven, in this world, nor the world to come."
He said, "Search the Scriptures. They are the ones that testify of me." He was God's Word made flesh. He's a manifestation. "If I do not the works of my Father, believe me not. The Scriptures testify of me. You think in them you have eternal life. They testify of me." In other words, "They're the very things that says what I am."

Bror, de fariseerne, høyt skolerte og tilknyttet konfesjoner, stod der og sa: "Det er en djevel, Beelsebub, en spåmann."
Han sa: "Jeg tilgir dere. Men en dag vil Den Hellige Ånd komme for å gjøre det samme. Et eneste ord mot Den vil aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende."
Han sa: "Søk i Skriftene. Det er de som vitner om Meg." Han var Guds Ord gjort til kjød. Han er en manifestasjon. "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro Meg ikke. Skriftene vitner om Meg. Dere tror at dere har evig liv i dem. De vitner om Meg." Med andre ord, "De er de som forteller hvem Jeg er."

Now the very same scriptures is saying the day we're living in, proving that we're in the evening time, and God's made a way of escape. Run to it as quick as you can. That escape is Jesus Christ, the Holy Ghost. By one Spirit we're all baptized into that.
And don't depend on… I believe in shouting and speaking in tongues and all that, but don't you depend on that. It's the life that's in it. And that life is what believes that Word. No matter if you spoke in tongues, and whatever you've done, and still doubt that Word, it ain't the Holy Ghost in you.
The Holy Ghost wrote the Word, and the Holy Ghost cannot deny his own Word, see. The Holy Ghost will punctuate every one of them sentences with "Amen, Amen," just exactly line upon line, line upon line. The Holy Ghost will.
And the Holy Ghost was the one made the promise. Any man knows that the Bible said that Jesus Christ right now is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Anyone knows that the Bible said, Hebrews 13:8, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever.
If He's the same high priest, He's got to act the same way if He's the same high priest. Jesus said, "The works that I do, shall you do also." What kind of works did He do?

De samme skriftene sier at dagen vi lever i, beviser at vi er i kveldstiden, og Gud har laget en utvei. Løp til den så raskt du kan. Den utveien er Jesus Kristus, Den Hellige Ånd. Ved én Ånd er vi alle døpt inn i det.
Ikke stol på… Jeg tror på å rope og tale i tunger og alt det, men ikke stol på det. Det er livet i det som betyr noe. Og det livet er det som tror på Ordet. Uansett om du taler i tunger eller hva du har gjort, hvis du fortsatt tviler på Ordet, er det ikke Den Hellige Ånd i deg.
Den Hellige Ånd skrev Ordet, og Den Hellige Ånd kan ikke fornekte Sitt eget Ord. Den Hellige Ånd vil godkjenne hver eneste setning med "Amen, Amen," nøyaktig linje på linje. Den Hellige Ånd vil det.
Den Hellige Ånd ga løftet. Enhver mann vet at Bibelen sier at Jesus Kristus akkurat nå er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Alle vet at Bibelen sier i Hebreerne 13:8 at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.
Hvis Han er den samme yppersteprest, må Han handle på samme måte hvis Han er den samme yppersteprest. Jesus sa, "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." Hva slags gjerninger gjorde Han?

The Bible plainly shows that we're in the last day and the last sign. I'm fairly young yet. I'm fifty-three years old. Watch this: in the name of the Lord, you'll never see nothing greater. I know you're looking for something great, but watch out. You got your eye … you're on the wrong track right there.
Read the first three chapters of Revelation. There wasn't too much promised to the Gentile church. That's right. Those things that you're reading, that's coming over there in Israel after the church is gone. So, be careful, brother. It passes right over you, and you don't know it.

Bibelen viser tydelig at vi er i de siste dager og har fått det siste tegnet. Jeg er fortsatt ganske ung, bare femtitre år gammel. Legg merke til dette: i Herrens navn, du vil aldri se noe større. Jeg vet du ser etter noe stort, men vær forsiktig. Du har fokuset feil.
Les de første tre kapitlene i Åpenbaringen. Det ble ikke lovet mye til den hedningekristne menigheten. Det stemmer. De tingene du leser om, vil skje i Israel etter at menigheten er tatt bort. Så vær varsom, Bror. Det kan gå rett over hodet på deg uten at du merker det.

"Which one of the prophets did your fathers not stone because they didn't know their day? If you'd have knowed me you'd have knowed my day." They didn't know John till he was dead, buried.
They didn't know Jesus till He dead, buried. They didn't know St. Patrick. Joan of Arc, the Catholic church burnt her as a witch to the post, because the woman had power in prayer and saw visions. And they said she was a fortune-teller, a witch, and they burnt that woman, screaming for mercy.
Oh, of course, you done penance two hundred years later---dug up them priests' body and throwed them… But it passed by you, and you didn't know it. Even the disciples said, "Why does the scribes say Elias must first come?"
Said, "Elias has already come and you didn't know it." Goes over your head and you don't know it. Don't miss it. The Holy Spirit, Christ, is here.
Now, remember these two words before I leave you: the appearing of Christ, and the coming of Christ, is two different things. Christ is now appearing in the fullness of his power. His coming will be afterwards; His appearing before his coming. God be merciful.

"Hvilken av profetene stenket ikke deres fedre fordi de ikke visste om sin tid? Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere kjent min tid." De kjente ikke Johannes før han var død og begravet.
De kjente ikke Jesus før Han var død og begravet. De kjente ikke St. Patrick. Jeanne d'Arc ble brent som en heks av den katolske kirken fordi kvinnen hadde kraft i bønn og så visjoner. De kalte henne en spåkone, en heks, og brente henne mens hun skrek om nåde.
Selvfølgelig, dere gjorde bot to hundre år senere—gravde opp prestens kropp og kastet dem bort... Men tiden gikk forbi dere uten at dere visste det. Selv disiplene sa, "Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?"
Han svarte, "Elias har allerede kommet, og dere visste det ikke." Det går over hodene på dere uten at dere forstår. Ikke gå glipp av det. Den Hellige Ånd, Kristus, er her.
Husk disse to ordene før jeg forlater dere: Kristi tilsynekomst og Kristi komme er to forskjellige ting. Kristus viser Seg nå i full kraft. Hans komme vil være senere; Hans tilsynekomst før Hans komme. Gud være nådig.

Now every person here be real reverent. I was talking, waiting, till I knowed his presence was here. I'm going to ask Him, in the name of Jesus Christ, to take us into his hands and to take our unbelief away from us. Take my fears and doubts and flusterations, God. Take the flusterations of this company away, that you might work the works that you promised in the last days; that we might go from here tonight, God, with our hearts burning within us; and see that the God that we have served, that we have shouted to, we have praised to, here He is showing Himself alive among us. Grant it, Lord. In the name of Jesus Christ, may it be so.

La oss alle være stille og respektfulle nå. Jeg ventet til jeg følte Hans nærvær. Jeg vil be Ham, i Jesu Kristi navn, om å ta oss i Sine hender og fjerne vår vantro. Ta bort mine frykter, tvil og frustrasjoner, Gud. Ta bort frustrasjonene i denne forsamlingen, slik at Du kan utføre de gjerningene Du lovte i de siste dager. La oss dra herfra i kveld, Gud, med hjerter som brenner i oss, og se at Gud som vi har tjent, ropt til og lovpriset, viser Seg levende blant oss. Innvilg dette, Herre. I Jesu Kristi navn, måtte det skje.

Now if there'd be any doubt in anybody's heart, you come here and take my place. But if I've told the truth, God's obligated to back that truth up. Now you that raised your hand, I'm going to ask you to do something in a minute.
But you that knows and believes that this I have told you is the truth, then you pray and say, "Lord, let me touch your garment with my faith tonight." Now if you'd touch me, it wouldn't do any good---no more than my brethren here, or anybody out there. But you touch Him one time.
Watch the Spirit. That's how we know Christ. Not by the way He dressed; not the way, as I said, as He groomed his hair, his beard, by his speech, language---but they knowed his life. Christ is a life. "We know when Messiah cometh He'll tell us these things." He's the same yesterday, today, and forever.

Hvis det er noen tvil i hjertet ditt, kom hit og ta min plass. Men hvis jeg har fortalt sannheten, er Gud forpliktet til å støtte den. Dere som rakte opp hånden, jeg vil be dere om noe om et øyeblikk.
Men dere som vet og tror at det jeg har fortalt er sannheten, be og si: "Herre, la meg røre ved Din kappe med min tro i kveld." Om dere rører ved meg, vil det ikke gjøre noe godt—ikke mer enn ved mine brødre her, eller noen andre ute. Men rør ved Ham én gang.
Se på Ånden. Det er slik vi kjenner Kristus. Ikke på grunn av hvordan Han kledde seg; ikke som jeg sa, på grunn av hvordan Han stelte håret eller skjegget, eller på grunn av språket Hans—men de kjente livet Hans. Kristus er et liv. "Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene." Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Just pray sincerely. Don't be nervous. If you do, you'll never catch it. Just be simple. Just say, "Lord…" It's simplicity that they overlook. They make it so complicated till they… That's the reason they missed Jesus in the first place. Said, "Well did Isaiah speak. You got eyes, can't see; ears, and can't hear," see. Make … just realize that Christ, the son of God, lives.
Now you pray, and if God does what the Bible says He does, then the truth is, the Bible's right. But if he doesn't do it, then it isn't God. And we know that. Anyone knows that, that God is obligated to his Word. Don't you believe that? He's got to keep his Word. Now you just pray now, and believe with all your heart that God's going to grant it. And now may He bring his Spirit and speak to us, and confirm the Word. Now watch real close.

Be bare oppriktig. Ikke vær nervøs. Hvis du er det, vil du aldri oppnå det. Vær enkel. Si bare: "Herre ..." Det er enkelheten de overser. De gjør det så komplisert at de mister poenget. Det er grunnen til at de overså Jesus første gang. Som det står, "Godt talte Jesaja. Dere har øyne, men ser ikke; ører, men hører ikke." Bare innse at Kristus, Guds Sønn, lever.
Be nå, og hvis Gud gjør det Bibelen sier Han gjør, så er sannheten at Bibelen er rett. Men hvis Han ikke gjør det, så er det ikke Gud. Og vi vet det. Alle vet det, at Gud er forpliktet til sitt Ord. Tror du ikke det? Han må holde sitt Ord. Be nå og tro med hele ditt hjerte at Gud vil gi det. Måtte Han bringe sin Ånd og tale til oss, og bekrefte Ordet. Følg nøye med nå.

Now, remember, how many in here, while you're silently praying, has seen the picture of that angel of the Lord on that paper? Sure. I guess they've showed it here in the building. So help me, with this Bible here, and it over my heart, at the day of judgment I'll be judged and you'll be judged if we miss Christ. That same light isn't a foot from where I'm standing right now.
Now, He said, "I come from God, and I go to God." That light came down and was made flesh. It returned back from the resurrection into glory, and Paul on his road down to Damascus was smitten down by it.
Now, if that light---that scientific world has proved that it's a supernatural being---if that don't produce the same life that it did when it was here in Christ, if it don't do the same thing in his church, then it isn't the same life. If it does, it is the same life.

Husk nå, hvor mange her inne, mens dere ber stille, har sett bildet av den Engelske Herrens lys på det papiret? Selvsagt. Jeg antar at de har vist det her i bygningen. Så hjelp meg, med denne Bibelen her, og den over mitt hjerte: På dommens dag vil jeg bli dømt og dere vil bli dømt hvis vi går glipp av Kristus. Det samme lyset er ikke en fot fra hvor jeg står akkurat nå.
Nå, Han sa, "Jeg kommer fra Gud, og Jeg går til Gud." Det lyset kom ned og ble gjort til kjød. Det vendte tilbake fra oppstandelsen til herligheten, og Paulus på sin vei til Damaskus ble slått ned av det.
Nå, hvis det lyset---som den vitenskapelige verden har bevist at er en overnaturlig skapning---hvis det ikke frambringer det samme livet som det gjorde da det var her i Kristus, hvis det ikke gjør det samme i Hans menighet, da er det ikke det samme liv. Hvis det gjør, er det det samme liv.

Here. Look here. There's a little woman sitting right here, just ducked her head down just then. Faith, trying to believe, she's praying for her eyes. Her eyes are in bad shape. She's worried about it. She's looking right at me. She's not … she's from Norway. That's right. Have you a prayer card? You don't? You don't need one. Your eyes will get all right now. Your faith touched Him.
Have faith. Now I just want … just take our time just a minute.
Go to that lady. Stand up just a minute, ever who the woman was. Where was she? See, it's a vision. It's like I dreamed something. Where was that woman? Now I think it was right back in here. Was those things true, lady? What was said? Raise up your hand. Was you praying like that, and so forth?
How would I know what she was praying about, and what she was praying for, and all about it, and who she is, and where she is, and what happened, and so forth? How would I know it when the woman is a total stranger to me? I never seen her in my life, and we're total strangers.
Go to her after the service and ask her. Thank you. What did she do? That confirms the Scripture. He's a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities.

Se her. Det sitter en liten kvinne rett her, som akkurat bøyde hodet sitt. Hun har tro og prøver å tro. Hun ber for øynene sine. Øynene hennes er i dårlig stand, og hun er bekymret for dem. Hun ser rett på meg. Hun kommer fra Norge. Stemmer det? Har du et bønnekort? Nei? Du trenger ikke et. Øynene dine vil bli bra nå. Troen din rørte ved Ham.
Ha tro. Nå ønsker jeg bare å ... la oss ta oss god tid et øyeblikk.
Gå til den kvinnen. Reis deg opp et øyeblikk, hvem nå enn kvinnen var. Hvor var hun? Det er et syn; det er som om jeg har drømt noe. Hvor var den kvinnen? Jeg tror det var rett her borte. Var de tingene sanne, kvinne? Det som ble sagt, var det sant? Rekk opp hånden din. Ba du på den måten, og alt det der?
Hvordan skulle jeg vite hva hun ba om, hva hun ba for, alt om det, hvem hun er, hvor hun er, og hva som skjedde, og så videre? Hvordan skulle jeg vite det når kvinnen er en total fremmed for meg? Jeg har aldri sett henne før, og vi er totale fremmede for hverandre.
Gå til henne etter møtet og spør. Takk. Hva gjorde hun? Det bekrefter Skriften. Han er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter.

Here. Here comes a man coming before me. The life-line comes here. Sitting here on the end of the row, suffering with a back trouble. You believe that God will make you well, with that back trouble, sitting here? Believe that God will heal you? You do? You accept your healing?
Mr. Sanders, do you believe that God is a great healer? I want to ask you something. Look here to me. Last evening you had a very strange feeling when you were here in the meeting. Something'd taken place. Now, tonight, when it returns to you again… Now, you believe with all your heart; that trouble's gone from you. You believe?

Her. Her kommer en mann foran meg. Livslinjen kommer her. Her sitter en person på enden av raden med ryggproblemer. Tror du at Gud vil helbrede deg fra ryggproblemene? Tror du at Gud vil helbrede deg? Gjør du det? Aksepterer du din helbredelse?
Mr. Sanders, tror du at Gud er en stor helbreder? Jeg vil spørre deg om noe. Se på meg. I går kveld følte du noe meget spesielt da du var her på møtet. Noe skjedde. Nå, i kveld, når det kommer tilbake til deg… Nå, hvis du tror av hele ditt hjerte, er problemet borte fra deg. Tror du det?

Here, I don't know you. We're strangers. Don't you see that? Looky here, brethren. Looky there, right over this man here---yellow emerald light. The man's suffering. He's in bad shape. It's nervousness, about to have a breakdown. Just is a breakdown, that's all.
You're a nice man, got a family, a bunch of children, about five children. That's right. Have you a prayer card? You don't need it. It's all over now. You can go home, make a living for your children. Your faith makes you whole.
See this boy sitting next to you? When I pointed my finger over there, he jumped. If you'll believe, that skin disease will leave you too, and you'll get well. You believe it? Have you a prayer card? You don't need it now. Your faith makes you whole.

Her, jeg kjenner deg ikke. Vi er fremmede. Ser du ikke det? Se her, brødre. Se der, rett over denne mannen her—gul smaragdfarget lys. Mannen lider. Han er i dårlig form. Det er nervøsitet, på grensen til et sammenbrudd. Det er allerede et sammenbrudd, det er alt.
Du er en hyggelig mann, har en familie, en flokk barn, omtrent fem barn. Det stemmer. Har du et bønnekort? Du trenger det ikke. Det er over nå. Du kan gå hjem og forsørge dine barn. Din tro gjør deg hel.
Ser du gutten som sitter ved siden av deg? Da jeg pekte der, skvatt han. Hvis du tror, vil hudsykdommen forsvinne, og du vil bli frisk. Tror du det? Har du et bønnekort? Du trenger det ikke nå. Din tro gjør deg hel.

Don't you believe with all your heart? Ask those people. I do not know them. They're just sitting here in the meeting; but they got faith.
Here's a lady sitting here looking right at me, right up here. She's suffering with a back trouble too. She'll believe … Miss Cobbles. I don't know you. Have you got a prayer card? You don't need it. Your faith saves you.
Is He the same yesterday, today, and forever? This is God's way. Walk in it. What is it? The resurrected Jesus Christ. Forget all these creeds and things you're trying to hold to. Turn it loose. The Word is being made flesh among us. We see it's God's Word.

Tror du ikke med hele ditt hjerte? Spør de menneskene. Jeg kjenner dem ikke. De sitter bare her på møtet, men de har tro.
Her er en dame som ser rett på meg. Hun lider også av ryggproblemer. Hun vil tro ... Miss Cobbles. Jeg kjenner deg ikke. Har du et bønnekort? Du trenger det ikke. Din tro frelser deg.
Er Han den samme i går, i dag og for evig? Dette er Guds vei. Gå på den. Hva er det? Den oppstandne Jesus Kristus. Glem alle disse trosretningene og tingene du prøver å holde fast ved. Slipp taket. Ordet blir gjort kjød blant oss. Vi ser at det er Guds Ord.

Do you love Him? Would you like to come offer your life to Him, as a life of service, even a dedicational service, to dedicate your life to Him again? Would you do it? While in his presence, I want every person that's here that wants to dedicate their life anew, and all you people that raised your hand a while ago, come stand along here just a minute. I feel led to do this; and when I feel led, it's always the right thing. That's right. Oh, now, you'll see something happen.
Yes, we'll gather at the river,
The beautiful, the beautiful river;
Oh, gather with the saints at the river
That flows by the throne of God.
Yes, we'll (all of us) at the river,
The beautiful, the beautiful river;
We'll gather with the saints at the river
That flows by the throne of God.
Shall we gather at the river,
Where bright angels' feet have trod,
With its crystal tide forever,
That flows from the throne of God?
(Let's raise our hands now.)
Yes, we'll gather at the river,
The beautiful, the beautiful river;
Gather with the saints at the river
That flows from the throne of God.
Let us bow our head now. The organist will continue with that while we hum it in our hearts, just continually humming now, thinking you're coming in the presence of the Spirit of God that's here with you.

Elsker du Ham? Vil du gi ditt liv til Ham som en tjeneste, kanskje en dedikasjonstjeneste, for å dedikere ditt liv til Ham på nytt? Vil du gjøre det? Mens du er i Hans nærvær, vil jeg at hver person her som ønsker å dedikere sitt liv på nytt, og alle dere som rakte opp hånden for litt siden, kommer og står her foran et øyeblikk. Jeg føler meg ledet til å gjøre dette, og når jeg føler meg ledet, er det alltid riktig. Det stemmer. Åh, nå skal du se noe skje.
Ja, vi møtes ved elven,
Den vakre, den vakre elven;
Åh, samles med de hellige ved elven
Som flyter fra Guds trone.
Ja, vi (alle sammen) ved elven,
Den vakre, den vakre elven;
Vi skal samles med de hellige ved elven
Som flyter fra Guds trone.
Skal vi møtes ved elven,
Der englenes føtter har gått,
Med sin krystallklare flom for evig,
Som flyter fra Guds trone?
(La oss løfte hendene våre nå.)
Ja, vi skal samles ved elven,
Den vakre, den vakre elven;
Samles med de hellige ved elven
Som flyter fra Guds trone.
La oss bøye hodene våre nå. Organisten vil fortsette med det mens vi nynner det i våre hjerter, bare nynner kontinuerlig nå, mens vi tenker at vi kommer i den Hellige Ånds nærvær som er her med oss.

Heavenly Father, I walk up before this penitent group, the complete church outside of about ten or fifteen people stands on their feet, wanting to know You closer, walk with You, love You more. They're standing, Lord, singing, "Shall we gather at the river?" Yes, Lord, we'll gather there, and it won't be long.
When the time is fulfilled, then the Spirit of God, which is here right now, great Holy Spirit moving around over the building, that sweetness of fellowship that draws us close to Him, letting us know that our sins be pardoned, our iniquity is gone… When we're ready to confess our wrongs, God is willing to forgive us.

Himmelske Far, jeg står foran denne angrende gruppen. Hele menigheten, bortsett fra ti eller femten personer, står på føttene, lengtende etter å kjenne Deg nærmere, vandre med Deg og elske Deg mer. De står, Herre, og synger, "Shall we gather at the river?" Ja, Herre, vi skal samles der, og det vil ikke vare lenge før det skjer.
Når tiden er oppfylt, vil Guds Ånd, som er her akkurat nå – Den Hellige Ånd som beveger Seg rundt i bygningen – med Sitt sødmefylte fellesskap som drar oss nær til Ham, la oss kjenne at våre synder er tilgitt og våre misgjerninger er borte. Når vi er klare til å bekjenne våre feil, er Gud villig til å tilgi oss.

Heavenly Father, as we see the day far spent now, and we seen You do something tonight like You did before your crucifixion. That's the very works that You done before You were crucified. And here now we know by this, the promise of the Word that He promised it would do again, we know that You are risen from the dead and You're alive forevermore.
Two thousand years of criticism, and twisting in theology, has never been able to warp it out of the Word of God. We see Christ come on the scene, and do exactly the same thing that He did when He was here on earth. We know by this that He lives.
And we know by this that we are accepted, because the angel that come to Abraham and to the elected group---not down into Sodom, but up at the elected group---performed this type of a sign.
We're so glad, God, that You let us know that we are that church that's come out and are separated; not down in Babylon no more, but are borned again, and are made new creatures in Christ Jesus, waiting for his coming. We care not for the things of the world, for we are pilgrims and strangers. Our inheritance is of above, where God sits on his throne.

Himmelske Far, vi ser at dagen går mot slutten, og vi har sett Deg gjøre noe i kveld som Du gjorde før korsfestelsen. Det er de samme gjerningene Du utførte før Du ble korsfestet. Her og nå vet vi, gjennom løftet i Ordet, at Du lovet det skulle skje igjen. Vi vet at Du har stått opp fra de døde og er levende i evighet.
To tusen år med kritikk og teologisk forvrengning har aldri klart å fjerne det fra Guds Ord. Vi ser Kristus komme på banen og gjøre nøyaktig det samme som Han gjorde da Han var her på jorden. Gjennom dette vet vi at Han lever.
Vi vet derfor også at vi er godtatt, fordi engelen som kom til Abraham og den utvalgte gruppen—ikke ned til Sodoma, men til den utvalgte gruppen—utførte det samme tegnet.
Vi er så glade, Gud, at Du lar oss vite at vi er den menigheten som har kommet ut og er adskilt; ikke lenger i Babylon, men født på ny og gjort til nye skapninger i Kristus Jesus, i påvente av Hans komme. Vi bryr oss ikke om verdens ting, for vi er pilgrimer og fremmede. Vår arv er ovenfra, hvor Gud sitter på Sin trone.

We pray, heavenly Father, that you will take each penitent person that's standing here. And if I have found grace in your sight, and we have preached the gospel without compromising just exactly the way the Word teaches it---and You have proved that it is the truth by your visit with us tonight---God, forgive every sin. Take every coldness away from the people, and may the Holy Spirit in the power of his resurrection of Christ will move into every heart and warm those hearts. Fill it, Lord.
Right now let another Pentecost drop down upon this audience. Satan's defeated. May the power of God move into the hearts, and sanctify and fill every heart here in divine power of the Holy Ghost. Grant it, Lord.
I offer this prayer to you, God. In the name of Jesus Christ, grant it, Father. May your grace grace our gathering tonight and our blessings together with you, Lord, in heavenly places. Grant it, in Jesus' name.

Vi ber, himmelske Far, at Du vil ta imot hver angrende person som står her. Og hvis jeg har funnet nåde i Dine øyne, og vi har forkynt evangeliet uten kompromiss, akkurat slik Ordet lærer det---og Du har bevist at det er sannheten ved Ditt nærvær med oss i kveld---Gud, tilgi hver synd. Fjern all kulde fra folket, og la Den Hellige Ånd i kraften av Kristi oppstandelse bevege Seg inn i hvert hjerte og varme dem. Fyll dem, Herre.
La en ny pinse falle ned over denne forsamlingen akkurat nå. Satan er beseiret. Må Guds kraft bevege Seg inn i hjertene, helliggjøre og fylle hvert hjerte her med Den Hellige Ånds guddommelige kraft. Skjenk det, Herre.
Jeg ber denne bønnen til Deg, Gud. I Jesu Kristi navn, skjenk det, Far. Må Din nåde velsigne vår samling i kveld og våre felles velsignelser med Deg, Herre, i himmelske steder. Skjenk det, i Jesu navn. Amen.

All that believe now with all your heart that God forgives you, and you promise that by the grace of God in the presence of this angel, the Holy Ghost that's here now, you promise from this night on you'll live for Him, you'll pray more, you'll sacrifice, you'll fast, you'll do everything in your power, by the grace of God, to live for Him, raise up your hands and praise Him. Now say, "Thank You, Lord, for giving me this faith to believe it." God bless you.

Alle som nå tror av hele sitt hjerte at Gud tilgir dere, og som lover at ved Guds nåde, i nærvær av denne engelen, Den Hellige Ånd som er her nå, lover at fra denne natten av skal dere leve for Ham, be mer, ofre, faste, og gjøre alt i deres makt, ved Guds nåde, for å leve for Ham—løft deres hender og pris Ham. Si nå: "Takk, Herre, for at Du gir meg denne troen til å tro det." Gud velsigne dere.