Et Vitnesbyrd På Havet

Norsk tittel: Et Vitnesbyrd På Havet
Original tittel: A Testimony On The Sea
Dato: 1962-07-26
Sted: Port Alberni, Britisk Columbia, Canada

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

They believed He would be, and He would be that great prophet. And Nathanael said, "When I walked up into the face of the Lord Jesus, kind of a little skeptical of what Philip told me… And Philip told me, said, 'Why, He might even tell you who you are when you get there. Wouldn't surprise me.' "
But said, "When I walked up into his face, He said, 'Behold an Israelite in whom there is no guile.' And I said to Him, 'Rabbi, when did You ever know me?' He said, 'Before Philip called you when you were under the tree I saw you.' That settled it.
"And you know what I done, brethren? You were there. I run right up and fell down at his feet, and said, 'Rabbi, Thou art the Son of God. Thou art the King of Israel.' And there stood my pastor over there with … blowed up like a toad frog, sitting over there looking at me. But it didn't make any difference then, because I had seen the real thing. I run right up anyhow, and believed it, because I knowed the Bible said that's exactly what He would do."

Norsk:

De trodde at Han ville være den store profeten, og det ville Han være. Da Natanael sa: "Da jeg gikk opp foran Herren Jesus, litt skeptisk til hva Filip hadde fortalt meg… Og Filip sa til meg: 'Han kan kanskje til og med fortelle deg hvem du er når du kommer dit. Det ville ikke overraske meg.' "
Men da jeg møtte Ham, sa Han: 'Se, en sann israelitt, i hvem det ikke er svik.' Jeg spurte Ham: 'Rabbi, når har Du kjent meg?' Han svarte: 'Før Filip kalte på deg, mens du var under treet, så Jeg deg.' Det avgjorde saken.
"Og vet dere hva jeg gjorde, brødre? Dere var der. Jeg løp rett opp og falt ned ved Hans føtter og sa: 'Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge.' Og der sto pastoren min med oppblåst ansikt, sittende og stirret på meg. Men det gjorde ingen forskjell da, fordi jeg hadde sett det ekte. Jeg løp rett opp uansett og trodde, fordi jeg visste at Bibelen sa at det var akkurat det Han ville gjøre."

Oh, couldn't we start a testimony meeting tonight? What God said He would do in the last days, we are seeing it being done. Amen. Don't make any difference what anybody else says. If they want to be Presbyterian, Anglican, or whatever they want to be, that's all right. That's up to them. But we've seen something. We've seen the Scripture, in the last days, what He was going to do, and we watch Him pour out his Spirit upon the place. Hallelujah! And see signs and wonders be accomplished, see the very presence of the living Christ manifesting Himself. And now, down through the Scripture, where He showed his last sign to a generation that ended it. And here we're seeing the last sign of the generation, as He said in the evening time it would happen.

Skal vi ikke starte med et vitnemøte i kveld? Det Gud sa Han ville gjøre i de siste dager, ser vi nå skje. Amen. Det spiller ingen rolle hva noen andre sier. Hvis de vil være presbyterianske, anglikanske eller noe annet, er det greit. Det er opp til dem. Men vi har sett noe. Vi har sett Skriften, hva Han skulle gjøre i de siste dager, og vi ser Ham utøse Sin Ånd over stedet. Halleluja! Vi ser tegn og under skje, og ser den levende Kristus manifestere Seg Selv. Gjennom Skriften ser vi hvordan Han viste Sitt siste tegn til en generasjon som fikk sin ende. Og nå ser vi det siste tegnet til vår generasjon, slik Han sa det skulle skje i kveldenstid.

And I want you all to know, you don't have to wait till some special gifts come through. If you have any need of spiritual things, consult your pastor. He was the one who led you safely this far. He'll take you on. That's right. God's servant.
And I want you to know that… The other night I stood in a line where about thirty or forty pastors … and I jumped up the other end of the line, and picked up the people like that. And a great, biggest percent of them was healed before they ever got to where I was standing---them Holy Ghost-filled pastors, laying their hands on them. That was Methodist, Baptist, and Pentecostals, and all together. They were believing. They had the Holy Ghost, and they were believing it (that's right), and they were getting the job done. That's true.

Jeg vil at dere skal vite at dere ikke trenger å vente på spesielle gaver. Hvis dere har behov for noe åndelig, kontakt pastoren deres. Han har ledet dere trygt så langt og vil fortsette å gjøre det. Det stemmer. Guds tjener.
Jeg vil også at dere skal vite at... For noen netter siden sto jeg i en kø sammen med rundt tretti eller førti pastorer. Jeg hoppet til enden av køen og tok imot folk der. En stor andel av dem ble helbredet før de kom fram til meg—de Hellige Ånd-fylte pastorene la hendene på dem. Det var Metodister, Baptister og Pinsevenner, alle sammen. De trodde. De hadde Den Hellige Ånd, og de var troende (det stemmer), og de fikk jobben gjort. Det er sant.

Then don't be scared of this discernment. God promised it. And these few little nights, do you believe it? Have faith in God. Let us pray now, as we bow our heads. Now, we're fixing to close. In the next twenty to thirty minutes we'll be saying good-bye to one another.
If I come back next year, there's some of us won't be here. You know that. I may not even be here myself. You may not be here. This'll be our last meeting on this earth. Then we got to meet one another again. That'll be at the judgment … or judgment seat of Christ. You'll either be standing there justified, or unjustified. It'll be too late then. You can't do nothing about it. And you know, and believe, that God through his Bible here has proved over and over that his presence is here.

Vær ikke redd for denne evnen til å skjelne. Gud har lovet det. Har du tro på Gud i disse få nettene? La oss be nå, mens vi bøyer hodene våre. Vi nærmer oss slutten. Om tjue til tretti minutter skal vi ta farvel med hverandre.
Neste år, hvis jeg kommer tilbake, er det noen av oss som ikke vil være her. Dere vet det. Jeg kan selv være borte. Du kan ikke være her. Dette kan være vårt siste møte på denne jorden. Vi må møtes igjen, enten ved dommen eller ved Kristi domstol. Du vil enten stå der rettferdiggjort eller urettferdiggjort. Da vil det være for sent. Du kan ikke gjøre noe med det da. Og du vet, og tror, at Gud gjennom Sin Bibel gjentatte ganger har bevist at Hans nærvær er her.

Let us just remain standing tonight for a moment, and let's bow our heads to prayer before our Lord. I wonder tonight, while we got our heads bowed now, if we got any requests that yet has not been answered, and you want the Lord to answer them tonight, raise up your hand. Let us pray.

La oss stå oppreist et øyeblikk til i kveld, og bøye våre hoder i bønn for Herren. Jeg undrer meg i kveld, mens vi har hodene bøyd, om det er noen bønneemner som ennå ikke er besvart, og du ønsker svar i kveld, løft din hånd. La oss be.

Our holy Father, we are approaching Thee tonight in the name of your Son, the Lord Jesus Christ, coming by his invitation to the great eternal throne of God's mercy. And we pray, Father, that You will grant unto us the requests that we are asking for.
Now, Father, each one is making their request known in their way to You, and I'll make mine known to You. God, that You will answer each of their requests, that is mine. And I lay my prayer with theirs upon the offering where our sacrifice is laying there. And in the name of Jesus Christ, answer tonight, Lord. Give us all the satisfaction of faith that we receive what we ask for.
Save the lost. Give joy to those that are pilgriming waiting for the coming of the Lord. Heal the sick and the afflicted. Get glory and honor to thy name. Now with our prayer, and with the reading of the Word, and ourselves, we commit to You. We are in your hands. Use us as You see fit.
Father, we know that there is many people that will not read the Bible, but You have made your church written epistles, the Word of God made manifest. And people can watch lives, and see what the Word of God is, because the life of a Christian expresses the Word. Then what type of Christian should we be, Lord? Help us to be Bible Christians, that the works and life of Jesus Christ may be known through us. In his name, we ask it. Amen. You may be seated.

Hellige Far, vi nærmer oss Deg i kveld i din Sønns navn, Herren Jesus Kristus. Vi kommer på Hans invitasjon til Guds store evige nådetrone. Vi ber, Far, at Du vil innvilge oss de forespørsler vi bringer fram.
Nå, Far, hver enkelt gjør sin forespørsel kjent for Deg på sin måte, og jeg vil gjøre min kjent for Deg. Gud, at Du vil besvare hver av deres forespørsler, det er min. Jeg legger min bønn sammen med deres på offerstedet der vårt offer ligger. I Jesu Kristi navn, svar oss i kveld, Herre. Gi oss alle troens tilfredsstillelse at vi mottar det vi ber om.
Frels de fortapte. Gi glede til de som er pilegrimer og venter på Herrens komme. Helbred de syke og lidende. Gi Din herlighet og ære. Nå med vår bønn, med lesningen av Ordet, og oss selv, overgir vi oss til Deg. Vi er i Dine hender. Bruk oss slik Du ser det best.
Far, vi vet at mange mennesker ikke vil lese Bibelen, men Du har gjort Din menighet til skrevne brev, Guds Ord gjort synlig. Folk kan se på livene våre og forstå hva Guds Ord er fordi livet til en kristen uttrykker Ordet. Hvilken type kristen bør vi da være, Herre? Hjelp oss å være bibelske kristne, slik at Jesu Kristi gjerninger og liv kan bli kjent gjennom oss. I Hans navn ber vi. Amen. Du kan sette deg.

What a grand privilege, of having these three nights with you people. I want to thank first Brother Eddie for inviting me over here, and for getting these other fine brethren here to come and help out. The musicians, and sister that played the piano, and the brother and sister that done the singing (You thought I didn't hear it, but I did. I was just sitting right there in the car after I drove up, and I heard the singing), for the Indian friends who sang for us, and the young fellow that sang this special. And I want to get a tape of that. For my own use, I want that. And I've got tapes of people around the world singing, and I want to get my Indian friends on the tape that's the singing.
We thank you each one, and for the gentleman who let us have this auditorium. And we're very grateful. And I trust that this will … three nights was just the way of introduction, like, just to get acquainted with you. And I hope to come back some day, if the Lord willing and you want me to come back, so we can stay a long time.

Det er et stort privilegium å få tilbringe disse tre kveldene med dere. Først vil jeg takke Bror Eddie for å ha invitert meg hit, og for å ha fått disse andre fine brødrene til å komme og hjelpe til. Takk til musikerne, søsteren som spilte piano, og broren og søsteren som sang (Dere trodde jeg ikke hørte det, men det gjorde jeg. Jeg satt rett i bilen etter jeg kjørte opp og hørte sangen), til de indianske vennene våre som sang for oss, og den unge mannen som sang en spesial. Jeg vil gjerne få en opptak av det. For egen bruk vil jeg ha det. Jeg har opptak av folk fra hele verden som synger, og jeg vil gjerne ha mine indianske venner på opptaket som sang.
Vi takker hver og en av dere, og til herren som lot oss bruke dette auditoriet. Vi er veldig takknemlige. Jeg håper at disse tre nettene bare har vært en introduksjon, slik at vi kunne bli kjent med hverandre. Jeg håper å komme tilbake en dag, hvis Herren vil og dere ønsker at jeg skal komme tilbake, slik at vi kan bli her lenger.

I had the privilege this afternoon of riding down to your reservation, down the river (I guess they called it a little inlet, peninsula, down to where the reservation was), with a brother, Christian brother, in his boat. We fished and come back.
I got to see some of the brethren out on the lake, or on the sea, in their boats fishing. And I thought when I was out there, "Wish I had time tonight to preach a sermon, 'Lord, we've toiled all night and taken nothing. But nevertheless, at your word we'll let down the net.' " Cast it over on the other side of the boat.
But, talking with this brother, who is an Indian himself… And he believes that it would be fine, maybe, when I return back just to come down on the reservation, and live down there awhile, from place to place among the people, and speak with them, and pray with them there. You…

I ettermiddag hadde jeg privilegiet av å ta en tur ned til reservatet ditt, nedover elven (jeg tror de kalte det en liten vik, en halvøy) med en kristen bror i båten hans. Vi fisket og kom tilbake. Jeg fikk se noen av brødrene ute på innsjøen, eller på havet, i båtene sine og fiske. Da jeg var der ute, tenkte jeg: "Skulle ønske jeg hadde tid i kveld til å holde en preken: 'Herre, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på Ditt Ord vil vi sette garnet igjen.' " Kaste det over på den andre siden av båten.
Men, mens jeg snakket med denne broren, som er indianer selv, kom vi inn på at det kunne vært fint om jeg, når jeg kommer tilbake, bare kom ned til reservatet, bodde der en stund blant folket, snakket med dem og ba sammen med dem. Du...

Honestly, it does the meeting injustice of having to do it the way we do here---just run in, and you look at it, and wonder, and gone, see. And I sat down, and explained today to this Indian brother (and I've already forgot his name. What was his name?), Brother Robert Johnson. He may be able to speak to you, and tell you more about it. We sat up in the cab.
And while I was explaining it to him, I said, "Brother Robert… ," a certain thing we was to ask for. And he was telling me how the Lord had answered prayer, and gave him his little boy, and so forth; how his wife had fell into the Spirit of God, and speaking with tongues, and speaking in his language, she and he of a different tribe; and how that God had blessed them, and all. And then I said, "Now we'll ask the Lord something." And when … I said, "Then in this, Brother Robert, then you'll know to tell the people." And when we asked the Lord, here He come right down and revealed it.
And just then, the boat just shook all over. And I said, "Did you think we hit a log?" He looked at me. I said, "No, that was Him letting us know," see. And we looked all through the back. There was no logs or nothing laying there to hit. It was right out in the sea. So, see, when they had prayed, the place was shaken where they were assembled together, see. And he will always remember it, and so will I---the presence of the Lord---while the rest of them was stretched out on the deck taking a nap. So we had some fellowship together. And I hope to get to come back again.

Ærlig talt, måten vi gjennomfører møtene på her, gjør dem litt urettferdig – vi løper inn, ser på det, undrer oss, og så er det over. I dag satte jeg meg ned med en indiansk bror (jeg har allerede glemt navnet hans. Hva var navnet?), Bror Robert Johnson. Han kan kanskje snakke til dere og fortelle mer om det. Vi satt oppe i førerhuset.
Mens jeg forklarte det til ham, sa jeg: "Bror Robert...," en viss ting vi skulle be om. Han fortalte meg hvordan Herren hadde besvart bønn, gitt ham en liten gutt, og så videre; hvordan hans kone hadde blitt fylt av Guds Ånd, talt i tunger, og talte hans språk, selv om hun var fra en annen stamme; og hvordan Gud hadde velsignet dem, og alt det der. Så sa jeg: "Nå skal vi be Herren om noe." Og da vi ba Herren, kom Han ned og åpenbarte det.
Akkurat da ristet båten overalt. Jeg spurte: "Trodde du vi traff en stokk?" Han så på meg. "Nei," sa jeg, "det var Ham som lot oss få vite det." Vi undersøkte hele bakdelen av båten, men det var ingen stokker eller noe annet å støte borti. Vi var midt ute på havet. Da de hadde bedt, ble stedet hvor de var samlet, rystet. Han vil alltid huske det, og det vil jeg også – Herrens nærvær – mens resten lå strakt ut på dekket og tok en lur. Så vi fikk litt fellesskap sammen. Jeg håper å få komme tilbake igjen.

You hardly know me, and you have a right to be a little suspicious. Only I'm thankful you're not. Maybe the others will. But I thought maybe … I've looked forward to such a way that I would see the Lord do something so outstanding that would cause the rest of them down in there to see what had happened. And so, I'm trusting. And I was told that something'd taken place during the meeting, and I told Brother Robert what to tell the parent of the person, and how to continue on if Satan should try to return. So now…

Du kjenner meg knapt, og du har rett til å være litt skeptisk. Men jeg er takknemlig for at du ikke er det. Kanskje de andre vil være det. Men jeg trodde kanskje... Jeg har sett fram til en måte der jeg skulle få se Herren gjøre noe så enestående at det ville få de andre til å innse hva som hadde skjedd. Så, jeg stoler på Ham. Jeg fikk beskjed om at noe hadde skjedd under møtet, og jeg fortalte Bror Robert hva han skulle si til foreldrene til personen, og hvordan de skulle fortsette dersom Satan forsøkte å vende tilbake. Så nå...

And I want to thank the white people for your fine cooperation, coming in here with your Indian brethren and those, and standing together, and helping sponsor it---put your shoulders behind the wheel, as we call it, and push with all your might. And God has honored you, too, because there is many of the Spirit… Many times the Spirit of God went out right through the meeting there, and caught those, and healed them. And I want to thank you. So nice of you. God ever bless you.

Jeg vil takke de hvite menneskene for deres fine samarbeid, for at dere kom hit sammen med deres indianske brødre og de andre, og stod sammen og hjalp til med å sponsere det—la skuldrene til og dyttet med all deres kraft, som vi sier. Og Gud har æret dere også, fordi Ånden mange ganger gikk ut gjennom møtet der, fanget opp de som var der og helbredet dem. Jeg vil takke dere. Det var så flott av dere. Må Gud alltid velsigne dere.

And now, or tomorrow night, we're in Victoria. I guess they have announced it, where it's at, where the meeting will be at, if some of you have friends in there, and want to call them up that's sick. We'd be glad to come down. Now, what I would like to do when I return would be just take a long time, see, and not try to stay so long at night, but just maybe then have a morning service for instruction, and telling what the enemy will do. And let those who the enemy has been cast from, then he returns…
We find out when the unclean spirit's gone out of a man, he walks in dry places, then returns back again with seven other devils. And many people think that sometimes because they got sick, that's a sign, well… Let's take for instance, just a moment of instruction, 'cause it's hot here, and I know it's bad. But now, for instance like, let me just see what we… All right, let's take for instance, tumor.

Nå, eller i morgen kveld, skal vi til Victoria. Jeg tror de har annonsert hvor møtet vil være, så hvis noen av dere har venner der som er syke, kan dere ringe dem. Vi kommer gjerne ned. Det jeg vil gjøre når jeg kommer tilbake, er å ta lengre tid, se, og ikke prøve å holde på så sent om kvelden. Kanskje vi heller kan ha en morgensamling for instruksjon og forklare hva fienden vil gjøre. La de som fienden er kastet ut fra vite at han kommer tilbake... Vi ser at når den urene ånden har forlatt en person, vandrer den gjennom tørre steder og vender så tilbake med syv andre onde ånder. Mange tror at når de blir syke igjen, er det et tegn på at ... La oss ta et øyeblikk for instruksjon, selv om det er varmt her, og jeg vet det er ubehagelig. For eksempel, la oss ta en svulst som et eksempel.

Now, what is tumor? What is cancer? It's a multiplication of cells, come from a little backslidden cell. Now, you were made from one little cell, too. Now through holy wedlock, your mother and father had to do with you coming on earth. First is the seed. Or really, the egg comes from the female, and the germ comes from the male. Now, the hen can lay an egg, or a bird can lay an egg, and not even be with the male bird. But it'll never hatch. It's not fertile. See, it has to be with the mate to be fertile. Now, and so…

Hva er en svulst? Hva er kreft? Det er en ukontrollert opphopning av celler som stammer fra en liten tilbakefallen celle. Du ble også skapt fra én liten celle. Gjennom hellig ekteskap sørget dine foreldre for at du kom til verden. Først er det frøet, eller egentlig, egget fra kvinnen, og sædcellen fra mannen. En høne kan legge et egg, eller en fugl kan legge et egg uten å ha vært sammen med en hannfugl, men det vil aldri klekkes. Det er ikke befruktet. For å bli fruktbart må det komme fra begge parter, se.

That's the reason that in the case of Christ some people said He was a Jew. We want to believe He was an Indian. Others want to believe that He was an Anglo-Saxon. Some says He was Gentile. He was neither one. He was God. He was neither Jew nor Gentile, see. The blood cell comes from the male sex. And in this case, the Holy Spirit overshadowed the virgin, and created that blood cell, which… God is not Jew nor Gentile, and He was the blood of God, his Father, see.

Derfor, når det gjelder Kristus, sa noen at Han var jøde. Vi ønsker å tro at Han var indianer. Andre ønsker å tro at Han var anglo-sakser. Noen sier Han var hedning. Han var ingen av delene. Han var Gud. Han var verken jøde eller hedning, se. Blodcellen kommer fra den mannlige parten. I dette tilfellet, overskygget Den Hellige Ånd jomfruen og skapte den blodcellen, som... Gud er verken jøde eller hedning, og Han hadde Guds blod, sin Faders blod, se.

Therefore, all of us are born by sexual desire, and blood in us, or sinful blood, through a perverted way of bringing children to the earth. God just spoke; Adam come forth. And so the woman was not in the original creation. She's a by-product of a man, taken from his side, a rib. And Adam in spirit was both male and female, both feminish and masculine in the spirit. And God separated the masculine from the feminish, and put the feminish in the woman, and the masculine in the man. And see, both body and spirit, they are one.
That's the reason when Sarah laughed at the angel, said she couldn't be like that, God would have slew that woman right there. But He couldn't hurt her, because she's part of Abraham. He'd hurt Abraham if He took Sarah.
That's the reason our sins today … would be every one condemned, but God can't take us because if He does, He hurts Christ. We're part of Him. We're the bride, don't you see? So there it is. So, grace holds us in our mistakes until we can see better. So thankful for that.

Derfor er vi alle født av seksuell lyst, og blodet i oss, eller syndig blod, gjennom en forvrengt måte å bringe barn til verden. Gud talte bare; "Adam, kom frem." Og så var kvinnen ikke med i den opprinnelige skapelsen. Hun er et biprodukt av mannen, tatt fra hans side, en ribbein. Adam var i ånden både mannlig og kvinnelig, både feminin og maskulin i ånden. Gud skilte det maskuline fra det feminine, og plasserte det feminine i kvinnen og det maskuline i mannen. Og se, både kropp og ånd, de er ett.
Det er grunnen til at da Sara lo av engelen og sa at hun ikke kunne være slik, ville Gud ha drept den kvinnen der og da. Men Han kunne ikke skade henne, fordi hun var en del av Abraham. Han ville ha skadet Abraham hvis Han tok Sara.
Det er grunnen til at våre synder i dag ... ville ha blitt fordømt hver og en, men Gud kan ikke ta oss fordi hvis Han gjør det, skader Han Kristus. Vi er en del av Ham. Vi er bruden, skjønner dere? Så der har vi det. Nåden holder oss fast i våre feil til vi kan se bedre. Jeg er så takknemlig for det.

Now that blood cell that comes… Now, we know where we come from. Now, if I could take a man here, and take him cell by cell, and tear him down, it would come back … of the millions of cells, back to one little cell in the womb of his mother. And that cell began to multiply. And every seed brings forth of its kind: dog after dog, bird after bird, man after man, and so forth. And it brought forth the man. He began growing, growing, building cells, till he come to a certain place. Then he stops, and he's full grown.

Denne blodcellen som kommer... Nå, vi vet hvor vi kommer fra. Hvis jeg kunne ta en mann her og bryte ham ned celle for celle, ville han til slutt bestå av millioner av celler, som kan spores tilbake til én enkelt celle i livmoren til hans mor. Denne cellen begynte å multiplisere. Og hvert frø bringer frem sin egen art: hund etter hund, fugl etter fugl, menneske etter menneske, og så videre. Og slik dannet det mennesket. Han begynte å vokse, bygge opp celler, til han nådde et visst punkt. Da stopper han og er fullt utvokst.

Now we know where your body come from. But in you, say, there is a cancer, or a tumor, or a cataract, or a cyst. Where did it come from? Where come that thing? See, the first thing, the devil cannot create. That's the reason the devil cannot heal. There's only one creator. That's God.
But the cell that backslides, bruised… Like on a woman's breast sometimes comes a rose cancer. It's because of the baby, or some bruise on her breast. And that little bruise … the cell breaks and another life gets in that house of the cell. When the cell's been bruised, the life of cancer comes into that and begins to multiply cells.
Now, see, here's a cancer or the tumor, a little bigger, bigger, multiplying cells. What's it doing? Sucking your blood stream, killing you, poison you. Finally it'll get you. The doctor sometimes can operate, if he catches it in a early stage, and take … cut the whole thing around it. But if one little piece is left, it'll grow right on just the same.

Nå vet vi hvor kroppen din kommer fra. Men la oss si at du har en kreftsvulst, en tumor, grå stær eller en cyste. Hvor kommer den fra? Hvor kom den tingen fra? Se, først og fremst: djevelen kan ikke skape. Derfor kan ikke djevelen helbrede. Det finnes bare én skaper, og det er Gud.
Men cellen som faller fra, for eksempel på en kvinnes bryst kan det noen ganger oppstå en kreftrose. Det kan skyldes babyen eller en skade på brystet. Når en celle blir skadet, brytes den ned, og et annet liv tar bolig i cellen. Når cellen er skadet, kommer en kreftcelle inn og begynner å formere seg.
Nå, se her, dette er en kreft eller en tumor som blir større og større ved å formere celler. Hva gjør den? Den suger til seg blodstrømmen din, forgifter deg og tar livet av deg. Til slutt vil den overvinne deg. Legen kan kanskje operere hvis han oppdager det i en tidlig fase og kutte bort hele området rundt det. Men hvis det blir igjen bare et lite stykke, vil det vokse frem igjen på samme måte.

Now, we're not dealing in divine healing with that growth, we're dealing with the life in that growth. Now, for instance, if you was a cancer on earth, I don't deal with just your body. I would deal with the spirit. If I can get that spirit out of that body, it'll automatically go back to the dust. Well, if you can get the life out of the cancer, it'll take … nature will take care of itself.
Now, watch. When the cancer dies, or the tumor, now what happens? Immediately, like cataract over the eye, it shrinks. Anything that dies, shrinks. We know that. Ask your undertaker. Watch him take an artificial eye out, false teeth. It'll shrink.

Her handler vi ikke om guddommelig helbredelse av den veksten, vi snakker om livet i den veksten. La oss si, for eksempel, at du var en kreft på jorden. Jeg vil ikke bare håndtere kroppen din; jeg vil arbeide med ånden. Hvis jeg kan få den ånden ut av kroppen, vil den automatisk gå tilbake til støvet. Vel, hvis du kan få livet ut av kreften, vil naturen selv ta hånd om resten.
Se nå. Når kreften eller svulsten dør, hva skjer da? Umiddelbart, som et grå stær over øyet, krymper den. Alt som dør, krymper. Det vet vi. Spør din begravelsesagent. Se hvordan han tar ut et kunstig øye eller falske tenner. De vil krympe.

Now, like you brethren here hunt. You kill the deer tonight. You bring him home, put him on a scale, go tell the rest of them, "That deer weighed three hundred pounds on the dot." Be careful in the morning. He'll be many pounds lighter. It shrinks. But, just let him lay there a few days, then put him back on the scales. He'll be bigger than he was the first time. Why? The cells are swelling. They're rottening. That's right, begin to rotten up.
Well, that's the same thing that tumor does. The people, first they get a relief, they say, "Whew, my! I feel better. My! All right! I can see. Praise God! I can see." In about seventy-two hours, what happens? That begins to … corruption begins to set in. The human body, the nose falls in, see. It begins to rot. Well, that tumor does the same thing inside of you. And when it does, it begins to swell. Then you say, "Oh! I lost my healing. I lost my healing." Your unbelief brings that thing right straight back again, see.

Nå, som dere brødre her jakter. Dere skyter hjorten i kveld. Dere tar den med hjem, legger den på vekten og forteller de andre, "Den hjorten veide akkurat tre hundre kilo." Men vær forsiktig om morgenen. Den vil veie flere kilo mindre. Den krymper. Men la den bare ligge der noen dager, så legg den tilbake på vekten. Den vil være tyngre enn første gang. Hvorfor? Cellene svulmer opp. De råtner. Det stemmer, de begynner å råtne.
Vel, det samme skjer med svulsten. Først får folk en lettelse og sier: "Åh, jeg føler meg bedre. Jeg kan se. Pris Gud! Jeg kan se." Etter omtrent 72 timer, hva skjer? Da begynner prosessen ... forråtnelsen setter inn. I menneskekroppen faller nesen sammen, ser du. Den begynner å råtne. Den svulsten gjør det samme inne i deg. Og når den gjør det, begynner den å svelle. Da sier du: "Åh! Jeg mistet min helbredelse. Jeg mistet min helbredelse." Din vantro bringer den rett tilbake igjen, ser du.

As faith killed it, unbelief resurrects it again. When the unclean spirit's gone out, he walks in dry places seeking rest. Then he returns again with seven other spirits, see. Now if the good man of the house isn't there to ward him off (that faith) when he returns… "I don't care how much I feel, what about it; I know I'm healed," that shuts him out.
Now, you may get real sick, because why? It's like an infection in your body. The growth dies, and then it rots. And the heart, every time it beats, it goes through and purifies the blood. We know that. The blood picks up this infection 'cause you have fever, and sickness, and you get worse off than you was. And people think they've lost their healing, when actually that's a sign they got it.

Når tro dreper det, vekker vantro det til live igjen. Når den urene ånden har forlatt, vandrer den i tørre steder og søker hvile. Deretter vender den tilbake med syv andre ånder. Hvis den gode mannen i huset (troen) ikke er der for å avvise ham ved tilbakekomsten, trenger han inn igjen. "Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg føler meg; jeg vet at jeg er helbredet," holder ånden ute.
Du kan bli veldig syk etter å ha blitt helbredet. Hvorfor? Fordi det er som en infeksjon i kroppen. Veksten dør, og deretter råtner den. Hjertet renser blodet for hver gang det slår. Vi vet at blodet plukker opp infeksjonen, noe som fører til feber og sykdom, slik at du føler deg verre enn før. Folk tror de har mistet helbredelsen, men faktisk er det et tegn på at de har mottatt den.

Now, there's just so much that goes with that. I don't have time to explain it, see. But just remember, when you… The reason I don't take time to explain it now is because if you really believe it, there's nothing going to stand in your way. You're going to have it anyhow. And then, again … on the Holy Spirit announcing something to be done, watch. It'll tell what was. Now wait a minute, and it'll tell what will be, see. Don't run too quick. Wait. Then if it does, it speaks itself. That was me speaking by a gift. This other is "thus saith the Lord," what He speaks. Believe with all your heart.

Det er mye som hører til dette, men jeg har ikke tid til å forklare alt nå. Bare husk: Grunnen til at jeg ikke forklarer det grundig er at hvis du virkelig tror på det, vil ingenting stå i veien for deg. Du vil få det uansett. Når Den Hellige Ånd kunngjør noe som skal skje, legg merke til det. Den vil fortelle hva som har vært. Vent litt, og den vil fortelle hva som skal komme. Ikke vær for rask. Vent. Hvis den gjør det, taler den for seg selv. Det var meg som talte ved en gave. Dette andre er "så sier Herren," hva Han taler. Tro av hele ditt hjerte.

Now, character… Always you … all you people of the church of God, live good, live right. People's watching the way you're living. And if there's anything that's a hindrance to Christianity today, is the way that professed Christians live: dishonest, dishonorable and living any way. Don't do that. We are Christians.
Somebody's watching your life. Correctly. Be honest. Let everybody know. Let your dealings be fair and square, and don't take nothing doesn't belong to you. Don't say nothing but what's the truth. And you can always tell the truth every time, and God'll honor the truth. And always do what's right. Treat everybody right. If they don't treat you right, you treat them right anyhow, see. Jesus treated us right when we didn't treat Him right. And his Spirit in us…

Karakter er viktig. Alle dere i menigheten, lev godt og rett. Folk følger med på hvordan dere lever. En stor hindring for kristendommen i dag er måten bekjennende kristne lever: uærlig, uhederlig og uten moralsk retning. Gjør ikke det. Vi er kristne.
Noen observerer livet ditt nøye. Vær ærlig. La alle vite det. Sørg for at dine handlinger er rettferdige, og ta aldri noe som ikke tilhører deg. Si bare det som er sant. Du kan alltid fortelle sannheten, og Gud vil ære sannheten. Gjør alltid det som er rett. Behandle alle rettferdig, selv om de ikke behandler deg rett. Jesus behandlet oss rettferdig selv når vi ikke behandlet Ham rett. Hans Ånd er i oss...

A little story fits just right. Down in the South they used to sell slaves. You Canadian people read of it, the slavery in the South. Why, they used to go around, buy them like used cars on a lot, have a bill of sale, selling human beings.
I never believed that any man was to be a slave. God made man, and man made slaves. Nobody's to be a slave under the other. We are brothers. We come from one great family tree, Adam and Eve in the garden of Eden. Now, spiritually we're born of God. That changes our character.
But just … these slaves they were brought over from Africa by the Boers, and brought to the islands outside of Florida; and was brought in, smuggled in, and sold for slaves. And, oh, it's pitiful how they were treated. And they were sad. They'd never go back home.
They'd take a great big, strong man---maybe had a wife with some little children---and he'd take away from that wife, and sell him and breed him like cattle to a big woman, to bring bigger slaves so they could pull a bigger load, and so forth. Oh, just like animals! And it wasn't right. Wasn't right. No time was right. Never was, and never will be right.
And so then, in doing that, the people, sad… And they'd whip them, make them work, 'cause they didn't want to work. They was away from home. They'd never see their loved ones again, maybe, their children, their father or mother. And so…

En liten historie passer perfekt. I Sørstatene pleide de å selge slaver. Dere kanadiere har sikkert lest om slaveriet i sør. De pleide å kjøpe dem som brukte biler på en bilforhandler og hadde salgskontrakter for å selge menneskeliv.
Jeg har aldri trodd at noen skulle være en slave. Gud skapte mennesker, og mennesker skapte slaver. Ingen skal være slave under en annen. Vi er brødre. Vi kommer fra ett stort stamtre – Adam og Eva i Edens hage. Åndelig sett er vi født av Gud, og det forandrer vår karakter.
Slaver ble fraktet over fra Afrika av boerne, brakt til øyene utenfor Florida, smuglet inn og solgt som slaver. Det er hjerteskjærende hvordan de ble behandlet. De var triste, og de kunne aldri dra hjem igjen.
De kunne ta en stor, sterk mann – kanskje en som hadde en kone og små barn – rive ham vekk fra familien og selge ham. Han ble avlet som kveg med en stor kvinne for å produsere større slaver som kunne trekke større laster. Behandlingen var som dyr! Det var aldri rettferdig. Ikke da, ikke nå, og aldri vil det være det.
Disse menneskene var triste. De ble pisket og tvunget til å arbeide fordi de ikke ville jobbe. De var langt hjemmefra og ville kanskje aldri se sine kjære igjen – sine barn, fedre eller mødre.

They'd go around, brokers would go around, and buy these slaves, and resell them, like you do cars or something.
One time they come up on a plantation, a broker, and he said, "How many slaves you got here?"
Said, "Around a hundred and fifty."
Said, "I'd like to look them over."
And he noticed how they'd have to whip some, and make them go. But there was one young man there, they didn't have to whip him. Brother, his shoulders was back, and his chin up, right on the dot. Oh, my! What a different slave!
And the broker said, "I want to buy that slave."
But the owner said, "He's not for sale."
"Why?" Said, "Is he a boss over the rest of the slaves?"
Said, "No. He isn't no boss. He's just a slave."
"Well," said, "maybe you feed him better than you do the rest."
He said, "No. He eats out in the galley with the rest of the slaves."
Said, "Well, what makes him so much different from the rest of them?"
And the owner said, "You know, I once wondered that myself, until I found out one day that over in the homeland his father is the king of the tribe, the chief, the king of the tribe." And said, "Though he's an alien away from home, he still knows he's the son of a king, and he conducts himself like one."

Meklere gikk rundt og kjøpte slaver for å videreselge dem, omtrent som man gjør med biler eller lignende.
En gang kom en megler til en plantasje og spurte eieren, "Hvor mange slaver har du her?"
"Rundt hundre og femti," svarte eieren.
"Jeg vil gjerne se dem over," sa megleren.
Han la merke til at de måtte piske noen av slavene for å få dem til å jobbe. Men det var en ung mann der som ikke trengte noen pisk. Bror, hans skuldre var rettet bakover, haken opp, alltid punktlig. Å, for en forskjell!
Megleren sa: "Jeg vil kjøpe den slaven."
Men eieren svarte: "Han er ikke til salgs."
"Hvorfor? Er han en sjef over de andre slavene?" spurte megleren.
"Nei, han er ingen sjef. Han er bare en slave," svarte eieren.
"Vel," sa megleren, "kanskje du gir ham bedre mat enn de andre?"
"Nei, han spiser ute i kjøkkenet sammen med de andre slavene."
"Hva gjør ham så forskjellig fra de andre?" spurte megleren.
Eieren svarte: "Du vet, jeg undret meg over det selv en gang, til jeg fant ut at hjemme i hans eget land er faren hans kongen av stammen, høvdingen, kongen av stammen. Selv om han er fremmed borte fra hjemmet, vet han fortsatt at han er sønn av en konge, og han oppfører seg deretter."

What a lesson for you and I! We may be amongst sinners, and aliens of the world here, unbelievers, but we're sons and daughters of God, of the King, God. Then let's conduct our character, be like sons and daughters of God, act like sons and daughters of God. And not have to be drove around, and made … try to push to believe the Word. Believe the Word. God's sons believe his Word. God's daughters believe his Word. And therefore we must make our character to be sons and daughters of God---and Holy Spirit mold us into believers.

For en lærdom for deg og meg! Vi kan være blant syndere og fremmede her i verden, vantro, men vi er Guds sønner og døtre, av Kongen, Gud. La oss derfor føre oss som sønner og døtre av Gud. Vi trenger ikke å bli drivkraftet eller tvunget til å prøve å tro på Ordet. Tro på Ordet. Guds sønner tror på Hans Ord. Guds døtre tror på Hans Ord. Derfor må vi forme vår karakter til å være Guds sønner og døtre, og la Den Hellige Ånd forme oss til troende.

Thank you, so much. God bless you. And I hope that the Holy Spirit has done something for you that you'll never forget Him, and you'll always love Him. And if I don't get back to see you again, God be with you. I'll meet you over on the other side.
I'm going to speak to my Indian friends now. Way down along them never-ending game trails in glory, I'll meet you around there. I'll be … go walking down the game trail. I'll meet all that I love. They'll be there. You know, that's the Indian's prayer at death. So, I'll meet you on the game trail above.
To you white people, He that keeps the moon shining bright so we know how to get along in darkness, may He guide your path also. We'll meet in that glorious land.

Tusen takk. Gud velsigne deg. Jeg håper at Den Hellige Ånd har gjort noe for deg som du aldri vil glemme Ham for, og at du alltid vil elske Ham. Hvis jeg ikke får anledning til å se deg igjen, må Gud være med deg. Vi vil møtes på den andre siden.
Nå skal jeg snakke til mine indianske venner. Langs de uendelige spillstiene i herligheten vil jeg møte dere der. Jeg vil gå nedover spillstien og møte alle jeg elsker. De vil være der. Dere vet, det er indianerens bønn ved døden. Så, jeg vil møte dere på spillstiene ovenfor.
Til dere hvite mennesker, må Han som holder månen lysende klar slik at vi vet hvordan vi kommer oss gjennom mørket, også veilede deres vei. Vi vil møtes i det herlige landet.

Our heavenly Father, now we commit ourselves to You. Open to us the Word. Grant it, Father. We're sitting in this hot place tonight, people fanning. They don't come here to see how one another's dressed. They come here because they love You. Many of them has saved their money, put their pennies together, to come to the meeting. How we thank You, our Father. God, bless them. Oh, if I've found grace in your sight, Lord, answer my prayer for every soul that's at this meeting. Grant it, God. And those who've attended, and their loved ones, grant their request, Father. I pray, as your servant, with all my heart, in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, nå overgir vi oss til Deg. Åpne Ordet for oss. Gi oss det, Far. Vi sitter her i denne varme salen i kveld, folk vifter med vifter. De kommer ikke hit for å se hvordan andre er kledd. De kommer fordi de elsker Deg. Mange av dem har spart penger, lagt sine slanter sammen, for å komme til møtet. Hvor takknemlige vi er, Far. Gud, velsign dem. Å, om jeg har funnet nåde i Dine øyne, Herre, besvar min bønn for hver sjel som er på dette møtet. La det skje, Gud. Og for de som har deltatt, og deres kjære, imøtekom deres bønn, Far. Jeg ber, som Din tjener, av hele mitt hjerte, i Jesu navn. Amen.

I wish to read tonight and just a little… I thought, coming up, I was going to speak about another subject. And I thought… Well, sitting out there in the car waiting, and I thought… Here it is already now about twelve minutes to nine. Really, we should be out in thirty-five minutes, see, according to schedule. You're so nice to talk to, I just can't find no place to quit. I just keep on talking. So, you pray.
I'm going to speak on something else, just for a few minutes. Then I think I'm going to call a prayer line, and pray for every person that's here that wants to be prayed for, pray for every one. So that … you're attending, and maybe believing, and wanting to be prayed for, I'll pray for you, see. And I want you to believe. Now we're just going to try to build just a little faith to make a little bit more of a punch to the meeting, and you listen real close.

I kveld ønsker jeg å lese litt. Da jeg kom hit, planla jeg å snakke om et annet emne. Mens jeg ventet i bilen, tenkte jeg på tiden. Nå er klokken allerede tolv minutter på ni. Egentlig burde vi avslutte om trettifem minutter, i henhold til timeplanen. Dere er så trivelige å snakke med at jeg har vanskelig for å avslutte. Jeg fortsetter bare å prate. Så be for meg.
Jeg vil snakke om noe annet, bare i noen få minutter. Deretter tenker jeg å kalle opp til en bønnekø og be for hver person her som ønsker forbønn. Jeg skal be for dere alle. Hvis du tror og ønsker forbønn, skal jeg be for deg. Jeg vil at dere skal tro. Nå skal vi prøve å bygge litt tro for å gi møtet en ekstra kraft. Så lytt nøye.

And now, I'm going to read from St. Matthew's gospel, the 12th chapter, 26th and 27th verse---a little text, familiar, right along the message. I don't want to get my Indian brethren and sisters on four or five different things. In this little time, it's better that I stay right on that same line. They just catch that well enough, they'll know it. And they believe it, if I can know what they're thinking about. I say that because I know they believe it. I know they do.
Now. [St. Matthew 14: 26-27]
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of a good cheer; it is I; be not afraid.
Now, my subject tonight is, "A Testimony Upon the Sea," like we were doing today, Brother Robert, if you're here. Testimony upon the sea, and my text tonight is "It Is I; Be Not Afraid." So now, may the Lord add his blessings to the Word.

Nå skal jeg lese fra Matteusevangeliet, kapittel 12, vers 26 og 27—et kjent tekststykke som passer godt med budskapet. Jeg ønsker ikke å forvirre mine indiske brødre og søstre med for mange ulike temaer. Det er bedre å holde seg til én linje i denne korte tiden. Hvis de fanger opp dette, vil de forstå det godt nok. Og de tror på det, jeg vet hva de tenker. Jeg sier det fordi jeg vet at de tror på det. Jeg vet de gjør det.
Så: [Matteus 14:26-27]
"Da disiplene så Ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: 'Det er et spøkelse.' Og de skrek av frykt. Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er Jeg; frykt ikke.'"
Mitt emne i kveld er "Et vitnesbyrd på sjøen", som vi snakket om tidligere i dag, Bror Robert, hvis du er her. Vitnesbyrd på sjøen, og mitt tema i kveld er "Det er Jeg; frykt ikke." Måtte Herren nå velsigne Ordet.

I want to make it in a little drama like a testimony. How many likes testimonies? Oh, my! Brother Eddie told me, said, "You know, Brother Branham, after the meetings are over out there," said, "my Indian brethren," said, "they'll get together and start testifying. And a meeting will break right out among them, and they'll all go over…" And said, "Then they quieten down after awhile. Then somebody else get up and testify, and out breaks the meeting again." And said, "They just stay there. As long as the Spirit's there, they stay."
That's real good---good sound philosophy. Not philosophy, but good sense---staying with the Spirit. You know, wherever the Spirit of God moved, that pillar of fire, wherever it moved, then the children of Israel went with it. And when it moved out of the Catholic church, back hundreds of years ago, Luther saw it, and he went with it. But then he built an organization under it. God moved right out from under the organization.
And then Wesley saw it, in England, and he built a church called the Wesleyan church. After his death---him, and Whitfield, and Asbury and those---they built the organization, and God moved right out of it. And a group of people called the Pentecostals, they saw it, and away they went. But what they did, they done the same thing: built an organization right from under it. And God just moves right out from under the organization, keeps going on. Follow the fire. Now, I pray that God's rich blessings on you.

Jeg vil gjøre dette til et lite drama, som et vitnesbyrd. Hvor mange liker vitnesbyrd? Åh, min! Bror Eddie fortalte meg: «Du vet, Bror Branham, etter møtene der ute, når mine indianske brødre samles og begynner å vitne, bryter et møte ut blant dem, og de fortsetter...» Han sa: «Så roer de seg etter en stund. Så reiser en annen seg og vitner, og møtet bryter ut igjen.» Han sa: «De blir der så lenge Ånden er til stede.»
Det er virkelig bra—god, sunn fornuft. Ikke filosofi, men god fornuft—å holde seg til Ånden. Du vet, hvor enn Guds Ånd beveget seg, den ildsøylen, fulgte Israels barn med. Da Den flyttet ut fra den katolske kirke for hundrevis av år siden, så Luther Det og fulgte etter. Men han bygde en organisasjon under Det, og Gud beveget Seg rett bort fra organisasjonen.
Deretter så Wesley Det i England, og han bygde en kirke kalt Wesleyanske kirken. Etter hans død—han, Whitfield og Asbury og de andre—bygde de organisasjonen, og Gud beveget Seg rett ut av Det. Så kom en gruppe mennesker kalt pinsevennene som så Det, og de fulgte etter. Men hva gjorde de? De gjorde det samme: bygde en organisasjon rundt Det, og Gud bare beveget Seg rett ut fra organisasjonen og fortsatte videre. Følg ilden.
Nå ber jeg om Guds rike velsignelser over dere.

It must have been about this time of the evening. The sun was going down. It had been a great day, and the big fisherman, those great big shoulders, was pushing that boat off the bank. And when he got the stern off, why, he climbed aboard, and sat down by the side of his brother, Andrew.
Now, in those days they didn't have a boat like we were in today, with a engine in it that went along. They had oars, and they called it a ship. Sometimes they had a sail up. And if the winds were blowing, they could sail, and tack, as you fishermen know.
But then, it's always a mystery to me how that you, by that sail, you can control the wind---go right smack in the face of the wind and the wind, taking you forward right in the face of it. It's just the way you set your sails. That's the way about faith, too. If you just know how to pull your sails of faith around, it'll do something for you---right in the face of difficulty, drive you right on through it, if you just know. Now, you sailors out here know what I'm speaking of. Notice.

Det må ha vært omtrent på denne tiden av kvelden. Solen var i ferd med å gå ned. Det hadde vært en flott dag, og den store fiskeren, med de brede skuldrene, dyttet båten fra bredden. Da han fikk akterenden fri, klatret han ombord og satte seg ved siden av sin bror, Andreas.
På den tiden hadde de ikke en båt som vi var i dag, med en motor som drev den fremover. De brukte årer, og kalte den for et skip. Noen ganger hadde de et seil oppe, og hvis vinden blåste, kunne de seile og stake, som dere fiskere vet.
Det har alltid vært et mysterium for meg hvordan man, med det seilet, kan kontrollere vinden – gå rett mot vinden, og vinden tar deg fremover rett i møte med den. Det handler bare om hvordan du setter seilene dine. Det samme gjelder tro. Hvis du bare vet hvordan du justerer troens seil, vil det gjøre noe for deg – rett i møte med vanskeligheter, vil det drive deg rett gjennom dem, hvis du bare vet hvordan. Nå, dere seilere her ute vet hva jeg snakker om. Legg merke til dette.

Then he took his oars… They had big long oars and they oared their boat. And they would sit down, and oar a few times, then wave back on the bank to the people on the bank. They'd just had a great meeting that afternoon. Oh, there was a marvelous meeting. Great things had been done, and the people were so happy, till they were standing on the bank hollering, "Good-bye. Come back and see us again."
Don't you … when you got a good meeting like that, brother, don't you hate to leave it? Just like I hate to think this being our last night here for awhile. Just hate to leave. Wish we had about two or three weeks to stay here. And when they were leaving, they felt the same way about those brethren, and they were waving, "Good-bye. Bring Him back. Come back and stay with us again. We want to see you over here."

Han tok årene sine… De hadde store, lange årer og rodde båten sin. De satt ned, rodde noen ganger, og vinket tilbake til folket på bredden. De hadde hatt et fantastisk møte den ettermiddagen. Å, det var et vidunderlig møte. Store ting hadde skjedd, og folk var så glade at de sto på bredden og ropte: "Farvel! Kom tilbake og besøk oss igjen."
Når man har hatt et godt møte, bror, hater du ikke å dra? Akkurat som jeg hater tanken på at dette er vår siste kveld her på en stund. Jeg skulle ønske vi kunne bli her i to eller tre uker. Når de dro, følte de det samme for disse brødrene og vinket: "Farvel! Ta Ham med tilbake. Kom tilbake og bli hos oss igjen. Vi vil se dere her igjen."

And they were crossing the sea. Oh, it was real quiet, and smooth, and the oars dipping into the water, which is music to a boatman's ears, to hear those oars dip into the water. And they'd wave good-bye, and pull a few more times and wave good-bye. And as the little boat went on, the sun got lower all the time. After a while the people on the bank become smaller and smaller, and the little boat becomes smaller to them. After a while they couldn't see them wave no more, nor could not hear them call "good-bye" to them any more.
And they said, "We must speed up." And so, they'd pull pretty hard until the sun went down, all the way down. Then it got cool out on the Galilean lake. And it must have been the young John… He was a young fellow. He must have got tired quick, because he wasn't an old rough salt, like them other fellows was, that knowed them boats, and how to fish, and everything. They were all fishermen, so they knowed how to pull them oars---Simon, and Andrew, and all of them.

De krysset sjøen. Å, det var stille og rolig, og lyden av årer som dyppes i vannet var som musikk i en båtførers ører. De vinket farvel, rodde litt til, og vinket farvel igjen. Etter hvert som båten beveget seg videre, sank solen stadig lavere. Etter en stund ble personene på land mindre og mindre, og båten ble mindre for dem. Snart kunne de verken se eller høre hverandre rope "farvel" lenger.
De sa: "Vi må øke farten." Så de rodde kraftigere til solen var helt nede. Da ble det kjølig på Galileasjøen. Den unge Johannes, som var ung og uerfaren, ble nok raskere sliten enn de andre. Han var ikke en gammel sjømann slik som de andre, som kjente båtens funksjoner og hvordan man fisket. Alle de andre var fiskere og visste hvordan man håndterer årer—Simon, Andreas og de andre.

But John was young. I hear him say, "Whew! My! Brethren, let's rest awhile. I'm getting tired." So they let up on the oars, and young John stood there with his head down a little while, and his dark hair hanging down his eyes. And he brushed it back.
He said, "I'd like to have a testimony meeting. That's a good thing, while we're resting. I'd like to have a testimony meeting. And I would like to be the first one to testify."
You know, when you've got something to say, you just can't hold it still. You got to say it. Just bursting out of you, you got to say it.
"I'd like to have a testimony meeting," said young John. "And I'd like to start this testimony meeting. Brethren [as he stood up in the boat, you know], brethren, I would like to say this. That no matter from this day on, how many people tell us we're wrong, they can never be able to tell me no more. I've heard them call our Master a fortune-teller, a devil, Beelzebub, all kinds of names. But I know that they're wrong. For today, when I seen Him do what He did today, it settled it forever for me."

Men John var ung. Jeg hører ham si: "Puh! Mine brødre, la oss hvile litt. Jeg begynner å bli sliten." Så sluttet de å ro, og unge John sto der med hodet litt senket og det mørke håret hengende foran øynene. Han børstet det bort.
Han sa: "Jeg vil gjerne ha et vitnesbyrdsmøte. Det er en god idé mens vi hviler. Jeg vil gjerne ha et vitnesbyrdsmøte, og jeg vil gjerne være den første til å vitne."
Du vet, når du har noe å si, klarer du ikke å holde det tilbake. Du må si det. Det bare strømmer ut av deg, du må si det.
"Jeg vil gjerne ha et vitnesbyrdsmøte," sa unge John. "Og jeg vil gjerne starte dette vitnesbyrdsmøtet. Brødre," sa han mens han sto opp i båten, "jeg vil gjerne si dette: Uansett hvordan mennesker forteller oss at vi tar feil fra og med i dag, vil de aldri kunne overbevise meg. Jeg har hørt dem kalle Mesteren vår en spåmann, en djevel, Beelzebub, all slags navn. Men jeg vet at de tar feil. For i dag, etter å ha sett Ham gjøre det Han gjorde, er jeg overbevist for alltid."

Now, he said, "You know, when our people first come over here from Egypt, come up through Palestine, and come over into this country, I used to live on the hill just above Jericho. And as a little boy, little Jewish boy, I used to run on the hills, and play. And in the afternoon after my mother give me my lunch, why, she would call me in and sit me down on the porch. And in the springtime, I'd pick a little handful of flowers, and give her. And my pretty little Jewish mother used to sit there, and stroke my head, and pull my hair back, and tell me Bible stories until I went to sleep."
Oh, I remember those Bible stories! It's too bad today that we tell our children so much about Davy Crockett, or something like that, instead of about Christ. We tell all kinds of other stories but the Bible stories.

Han sa, "Du vet, da vårt folk først kom hit fra Egypt, opp gjennom Palestina og over til dette landet, bodde jeg på en høyde rett over Jeriko. Som liten, jødisk gutt pleide jeg å løpe rundt på høydene og leke. Om ettermiddagen, etter at mor hadde gitt meg lunsj, ropte hun meg inn og satte meg på verandaen. Om våren pleide jeg å plukke en liten bukett blomster til henne. Min vakre, lille jødiske mor pleide å sitte der, stryke meg over hodet, trekke håret mitt bakover og fortelle meg historier fra Bibelen til jeg sovnet."
Å, jeg husker de bibelhistoriene! Det er synd at vi i dag forteller barna våre så mye om Davy Crockett eller lignende ting, i stedet for om Kristus. Vi forteller alle slags andre historier, men ikke Bibelhistoriene.

And so, then the first thing you know, he said, "My mother told me a story every day. She'd tell me, 'John, right down the river here a little piece, in the month of April, Joshua, that great warrior, spoke to God, and God walled up the river, and Israel come across---when the Jordan was in a flood---on dry land. And when he'd come across, he met the chief captain of the host of the Lord, at the gate of Jericho.' And how that in the wilderness … how God brought our people out.
" 'Now, John don't you never forget. God, by a prophet, Moses, under a big pillar of fire, led our people out to this promised land. And you know, John, my little boy…'" And said, "I would look up in the face of my mother, and she said, 'John, you know, God told our people, "You don't have to bring anything to eat. I'm going to feed you while you're in the wilderness." And He brought bread down every night, and laid it all nice out on the ground. And the next morning, all our people had to do was go out and pick up that bread, and eat it.' "
And he'd say, "You know what I said to my mother? 'Mother, God did what? Who was that brought that bread down?'
" 'God. He brought the bread down, and laid it out so our people could eat, and brought it down every night for them.'
"And I remember, brethren," he'd say to the rest of them, "I remember I used to say to my mother, 'Mother, has God got a great big line of ovens up there, and a whole lot of angels working at nighttime? And He puts all the bread in the ovens, and He bakes it, and then runs down and spreads it out on the ground?'
"She said, 'No, John. You're just a little boy. You don't understand. See, God is a creator, and God don't have to have ovens. He just speaks, and He created the bread.'"

Så, det første du vet, sa han: "Min mor fortalte meg en historie hver dag. Hun sa til meg: ‘John, litt nedover elva her, i april, talte Joshua, den store krigeren, til Gud, og Gud stanset elva, slik at Israel kunne krysse på tørt land, selv om Jordan var i flom. Da de hadde kommet over, møtte han hærføreren for Herrens hær ved Jerikos port.’ Og hvordan Gud førte vårt folk ut i ødemarken.
‘John, aldri glem dette: Gud, ved profeten Moses, ledet folket vårt til dette lovede land under en stor ildstøtte. Og du vet, John, min lille gutt…’ Og hun sa: "Jeg pleide å se opp i ansiktet til min mor, og hun sa: ‘John, vet du, Gud sa til vårt folk: "Dere trenger ikke ta med noe å spise. Jeg skal fø dem mens de er i ødemarken." Og Han sendte brød ned hver natt, og la det fint utover bakken. Neste morgen trengte vårt folk bare å gå ut og plukke opp brødet og spise det.’
Og han sa: 'Vet du hva jeg sa til min mor? ‘Mor, Gud gjorde hva? Hvem var det som brakte brødet ned?’ 'Gud. Han brakte brødet ned og la det ut slik at vårt folk kunne spise det hver natt.’
Og jeg husker, brødre,’ sa han til de andre, ‘Jeg husker at jeg pleide å si til min mor: ‘Mor, har Gud en stor rekke ovner der oppe, med en masse engler som jobber om natten? Og Han setter alt brødet i ovnene, baker det, og så løper Han ned og sprer det ut på bakken?’
Hun sa: ‘Nei, John. Du er bare en liten gutt. Du forstår ikke. Ser du, Gud er en skaper, og Gud trenger ikke ovner. Han bare taler, og brødet blir skapt.’"

Then he said, "Brethren, today, when I saw Him take those two little fish and five biscuits, little bread, and break that bread and feed five thousand, I knowed that was the same Jehovah that fed our people. Here He is feeding them yet today. There's no question in my mind, but what…
"Look how He looked, on his face. He wasn't excited a bit. He knew exactly what to do. You remember, He told us He did what the Father showed Him. And there He stood, when hundreds … and five thousand men and women and children, hungry, gone all day with no food, through the dust, just to hear a word or two from his precious lips.
"Tired, He sat upon the rock, and a little boy played hooky from school [you know, truant], and went fishing. And he heard Jesus, and he came by. He's the one had the lunch."

Så sa han: "Brødre, i dag, da jeg så Ham ta de to små fiskene og fem brødene, og bryte brødet for å mette fem tusen, visste jeg at det var den samme Jehova som mettet vårt folk. Her er Han og metter dem fortsatt i dag. Det er ingen tvil i mitt sinn...
"Se på ansiktet Hans. Han var ikke det minste opphisset. Han visste nøyaktig hva Han skulle gjøre. Dere husker at Han fortalte oss at Han gjorde det Faderen viste Ham. Og der stod Han, mens hundrevis... og fem tusen menn, kvinner og barn, sultne, hadde gått hele dagen uten mat, gjennom støvet, bare for å høre noen ord fra Hans dyrebare lepper.
"Utslitt satt Han på steinen, og en liten gutt hadde skulket skolen og gått for å fiske. Han hørte Jesus, og kom forbi. Det var han som hadde maten."

Now, listen, little boys, little Indians, and white people, and whatever you are: you see, that little boy had just five little biscuits, and two pieces of fish. It wasn't very much to him, as long as it was in his hand. But when he gave what little he had to Jesus, it fed five thousand. See, we don't have very much; but what little we have, if we'll just give it to Him, He'll multiply it, see, and make it do great things.
What little faith you've got, lay it on Him, and say, "Here's all I've got, Lord, but I'm going to believe with that." Watch what He'll do with it. Just watch what happens. Stay right with it. Watch Him bring you around through every curve, and bring you right straight to the promise where He made it. Yes, He knows the way. Now.

Hør nå, små gutter, små indianere, hvite mennesker, og hvem enn dere er: Dere ser, den lille gutten hadde bare fem små brød og to fisker. Det virket ikke som mye da det var i hans hånd. Men da han ga det lille han hadde til Jesus, mettet det fem tusen. Vi har kanskje ikke mye, men det lille vi har, hvis vi gir det til Ham, vil Han multiplisere det og gjøre store ting.
Legg den lille troen du har på Ham, og si: "Her er alt jeg har, Herre, men jeg vil tro med det." Se hva Han vil gjøre med det. Bare se hva som skjer. Hold deg til det. Se hvordan Han fører deg gjennom alle utfordringer og rett til løftet Han har gitt. Ja, Han kjenner veien.

"And when I seen Him feed those five thousand, standing there just as calm, broke that bread… And I climbed around, and got on the rock, looked over his shoulder to see how he was doing it. He got a hold of that bread, and He broke it, handed it out to somebody. And when He went to reach back, there it was again."
I want to ask you something, brother, scientists, or whoever, what kind of an atom did He let loose?
Every time … not only wheat and milk, that goes in the bread, but it was already growed, baked, and ready to serve. Every time He reached his hand for it, there it was. Tore that loaf off, hand it out, reached back, it was a new loaf again. Kept tearing, handing it like that.
Every time He picked up these fish, little fish [little minnows, we would call them, little herring maybe, about that long], and He had it cooked. So he just broke the part off of it, hand it out, and reached back, and there was another herring, already cooked. Amen! Oh, my! Now that's the truth. The Bible said so. There it was. He growed that herring, fattened him up, and boiled him and baked him, and had him ready. No more than He reached his hand back, and break it off again; and reached back, and that little herring just kept growing, just breaking him off like that.
Every time He got a biscuit, He'd just say, "Here, biscuit, grow back again. Here you are, here you are."

"Og da jeg så Ham mettet de fem tusen, sto Han der helt rolig, brøt det brødet… Jeg klatret rundt og kom meg opp på en stein, kikket over skulderen Hans for å se hvordan Han gjorde det. Han tok tak i brødet, brøt det og ga det til noen. Og da Han strakte hånden tilbake, var det der igjen."
"La meg spørre deg noe, bror, forskere eller hvem som helst: Hva slags atom slapp Han løs?
Hver gang ... ikke bare hvete og melk, som går inn i brødet, men det var allerede vokst, bakt og klart til å serveres. Hver gang Han rakte ut hånden, var det der. Brøt av en bit, ga det videre, rakte hånden tilbake, så var det et nytt brød igjen. Han fortsatte å bryte og dele ut, på den måten.
Hver gang Han tok opp en fisk, en liten fisk [små morter, ville vi kalt dem, kanskje små sild omtrent så lange], så var den ferdig kokt. Så Han bare brøt av en bit, ga den videre, rakte tilbake, og der var det en ny sild, allerede kokt. Amen! Åh, min! Dette er sannheten. Bibelen sier det. Der var det. Han fikk den silden til å vokse, gjorde den feit, kokte og stekte den, og gjorde den klar. Så snart Han rakte hånden tilbake, brøt av igjen; rakte tilbake, og den lille silden bare vokste, Han bare fortsatte å bryte av slik.
Hver gang Han fikk en kake, sa Han bare: 'Her, kake, vokse tilbake igjen. Her er du, her er du.'"

"And I stood there," said young John, "and my heart jumped within me because I know in that little frame was Jehovah. God was in there, because that's the same God my mother used to tell me about, who could create bread in the heavens. And here He is on earth doing the same thing." Amen. Oh!
And he got to shouting. Andrew said, "Wait a minute, John. You're rocking the boat. You'll dump us all over out here. Don't get so excited." He was just jumping around, hollering, "Glory to God." And he said, "Sit down, John. You're in a boat. You'll tip us over."

"Der stod jeg," sa den unge John, "og hjertet mitt hoppet innen i meg fordi jeg visste at i det lille rammeverket var Jehova. Gud var der, for det er den samme Gud som min mor pleide å fortelle meg om, som kunne skape brød i himmelen. Og her er Han på jorden og gjør det samme." Amen. Åh!
Han begynte å rope høyt av glede. Andrew sa, "Vent litt, John. Du rokker båten. Du kommer til å velte oss alle ut her. Ikke bli så oppspilt." John hoppet rundt og ropte, "Ære til Gud." Andrew sa, "Sett deg ned, John. Du er i en båt. Du vil vippe oss over."

And Simon, sitting there sweating under the collar, "Hurry up, John. I got to say something." Oh, my! You know, that's the way we do in a testimony meeting. "Oh, I wish he wouldn't say so much. I wish he'd keep still. If I could just say something…" Oh, it's just bubbling over, you know. The Bible said it would be springs of water, bubbling up. Amen. Just can't hold it still.
Jesus told the woman at the well, the water that He give would be wells bubbling up. Whew! My! And I tell you, after seeing that meeting that day, they were all bubbling out there on that sea.

Simon satt der med svetten rennende under kragen og sa: "Skynd deg, Johannes. Jeg må si noe." Å, du verden! Du vet, det er slik vi gjør under vitnemøter. "Å, jeg skulle ønske han ikke sa så mye. Jeg skulle ønske han kunne holde stille. Hvis jeg bare kunne si noe..." Å, det bare bobler over, vet du. Bibelen sier at det skal være kilder med vann som bobler opp. Amen. Det kan bare ikke holdes tilbake.
Jesus sa til kvinnen ved brønnen at vannet Han gir vil være kilder som bobler opp. Puh! Å, du verden! Jeg forteller deg, etter å ha sett det møtet den dagen, boblet de alle der ute på sjøen.

And little John finally had to sit down, 'cause big Simon raised up.
He said, "You know, Andrew, my brother here (now, sit still) … when Andrew come told me about he had found the Messiah, I couldn't believe the stuff like that, because I was a Bible reader. I know what the Bible said. So one day after we had washed our nets and come in, I was taken in the presence of Jesus. And I remember one day when my old daddy … You all know him, oh, the Pharisee, a real staunch believer. We was out of food. We didn't have nothing to eat. And we were fishermen---we lived by the seaside. And our father had taught us to fish in the sea for our living. He was bringing up us boys to be honest, and do what was right. And I can see my old daddy with them gray hair hanging down.
"And when we went that day… And mama had done gone on to glory, and just Andrew and I and Daddy. And we owed some bills. And that morning before we left, oh, I can just see my old daddy kneel down by the side of that boat, and say, 'Great Jehovah, You said, "Owe no man nothing," and I'm in debt. I haven't been able to catch any fish. None of the others along the shore here is catching any fish. They're just not running. But, God, You are the creator. I need fish so bad. Won't you help me today to catch fish?' And that day we caught a marvelous load of fish.

Lille John måtte til slutt sette seg ned, for store Simon reiste seg opp.
Han sa: "Vet dere, Andrew, min bror her (nå, sitt stille) … da Andrew kom og fortalte meg at han hadde funnet Messias, kunne jeg ikke tro noe slikt, for jeg var en Bibelleser. Jeg visste hva Bibelen sa. En dag etter at vi hadde vasket garnene våre og kommet inn, ble jeg brakt i Jesu nærvær. Og jeg husker en dag da min gamle far … Dere alle kjenner ham, å, fariseeren, en virkelig standhaftig troende. Vi var tom for mat. Vi hadde ingenting å spise. Og vi var fiskere – vi bodde ved sjøen. Vår far hadde lært oss å fiske i havet for å leve. Han oppdro oss gutter til å være ærlige og gjøre det som var rett. Jeg kan se min gamle far med det grå håret hengende ned.
"Og når vi dro den dagen … Og mor hadde gått hjem til herligheten, og det var bare Andrew, jeg og far. Vi hadde noen regninger å betale. Og den morgenen før vi dro, å, jeg kan bare se min gamle far knele ned ved siden av båten og si: 'Store Jehova, Du sa, "Skyld ingen noe," og jeg er i gjeld. Jeg har ikke klart å fange noen fisk. Ingen av de andre langs stranden her fanger noe fisk. De biter bare ikke. Men, Gud, Du er skaperen. Jeg trenger sårt fisk. Vil Du ikke hjelpe meg med å fange fisk i dag?' Og den dagen fanget vi en utrolig mengde fisk."

"And when we come in, and we had washed our nets, I remember Daddy sitting down and putting his arm around me, and saying, 'Simon, my little boy, Daddy's getting old. I'm going to have to go join our people pretty soon. All my life, boys … come here, Andrew, and sit on my knee. All my life I've believed that I would see the Messiah. I believed I would see the Christ, that all of our people has waited for, for these thousands of years. And no doubt but now I won't see Him, because my days are about over. But you boys may see Him.
"'Now, I don't want you to be all mixed up and all indoctrinated with the modern trend of the world, but I want you boys to remember that when the Messiah cometh, when He comes, remember the Scripture says He'll be a prophet like Moses.'
"And I remember my old daddy, remember when we put him away [Andrew nodding his head, 'That's right']. And when Andrew and I walked up in the front of Jesus, He looked at me and He said, 'Your name is Simon, and you are the son of Jonas.' Oh," he said, "that settled it forever, right then. I knowed that was that prophet, because not only did He know me, but He knowed that godly old father of mine who'd instructed me to always believe God's Word; and that Messiah would be a prophet. He knowed him also. That settled it with me."

"Da vi kom inn etter å ha vasket nettene våre, husker jeg at Pappa satte seg ned, la armen rundt meg og sa: 'Simon, min lille gutt, Pappa blir gammel. Snart må jeg dra og bli med våre folk. Hele mitt liv, gutter ... kom hit, Andreas, og sett deg på kneet mitt. Hele mitt liv har jeg trodd at jeg skulle få se Messias. Jeg trodde jeg skulle se Kristus, som hele vårt folk har ventet på i tusenvis av år. Og jeg tviler ikke på at jeg nå ikke får se Ham, for dagene mine er snart over. Men dere gutter kan få se Ham.
'Jeg ønsker ikke at dere skal bli forvirret og påvirket av dagens trender, men husk at når Messias kommer, når Han kommer, så sier Skriften at Han skal være en profet som Moses.'
Og jeg husker den gamle pappaen min, husker når vi la ham bort [Andreas nikket bekreftende, 'Det stemmer']. Og da Andreas og jeg kom foran Jesus, så Han på meg og sa, 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas.' Åh," sa han, "det avgjorde det for alltid, akkurat da. Jeg visste at dette var den profeten, for ikke bare kjente Han meg, men Han kjente den gudfryktige gamle faren min som hadde lært meg å alltid tro på Guds Ord; og at Messias ville være en profet. Han kjente ham også. Det avgjorde det for meg."

And of course, that time Philip was looking around to Nathanael, just laughing, you know. Said, "Is it all right, Nathanael?"
He said, "Go ahead, Brother Philip."
"Well, you know when I seen that done, I run around the hill to get Nathanael over there. And what about it, Nathanael?"
He said, "Let me tell it! Let me tell it!"
"Why, don't rock the boat. Sit still."
He raised up, got up and begin to talk, you know. He said, "Well, I'd always … Philip and I had studied the Scriptures, and we knowed that the modern church didn't have the trend of it, long ways, because they were looking for some class to come out of heaven. And they didn't believe that God was coming, but we believed that God was going to be man."

Selvfølgelig, den gangen Philip kikket rundt etter Nathanael, lo han bare. Han sa: "Er det greit, Nathanael?"
Nathanael svarte: "Gå videre, Bror Philip."
"Vel, du vet, da jeg så det skje, løp jeg rundt åsen for å hente Nathanael. Hva sier du, Nathanael?"
Han svarte: "La meg fortelle det! La meg fortelle det!"
"Ikke vugg båten. Sitt stille."
Nathanael reiste seg og begynte å snakke. Han sa: "Philip og jeg hadde alltid studert Skriftene, og vi visste at den moderne menigheten ikke forsto det, fordi de ventet på en spesiell klasse til å komme ned fra himmelen. De trodde ikke at Gud kom, men vi trodde at Gud skulle bli menneske."

It ought to be striking. When God changed his cast, when God became one of us in order to save us, He had… In the Old Testament, before you could redeem, you had to be a kinsman redeemer. The story of Ruth brings it beautifully, see. Had to be a kinsman. And God had to become kinfolks to us, become one of us. Think of Jehovah God in a manger crying like a baby. Think of Him, playing as a boy. Think of Him, building a house out of the very timber that He created. Amen.

Dette bør være slående. Da Gud endret Sin rolle og ble en av oss for å frelse oss, hadde Han... I Det Gamle Testamentet måtte man være en slektning for å kunne være en løser. Historien om Rut illustrerer dette vakkert. Man måtte være en slektning. Gud måtte bli en av oss, bli vår slekt. Tenk på Herren Gud i en krybbe, gråtende som en baby. Tenk på Ham som en lekende gutt. Tenk på Ham som bygger et hus av treverket Han selv skapte. Amen.

Now. Oh, they must have had a real testimony. Andrew said, "Brethren, can I say just a word? I would like to say something. Do you remember the time that we went up to Sychar, and we was sent off into the city to buy some food? And when we come back…
"Our Master wouldn't go into the city with us, but He sat and rested. And when we come back, we heard somebody talking. And we slipped around behind the bush, and looked up over the bush, and there was a woman of ill fame, a bad woman, a prostitute, talking with our Master. Remember how astonished we were? We thought, 'A woman like that, talking to our Master? Watch Him bawl her out. Watch Him run her out of his presence. [That's what they still think. He don't do that.]'
"But we come to find out that He asked her for a favor. He said, 'Bring me a drink.' Well, we know that no rabbi, or no one of our Pharisees would never ask a woman like that to do anything for him. But here was our Master, the God of creation, sitting here in a body of flesh and asking a woman of ill fame to bring Him a drink, do Him a service." Amen!

Nå. Åh, de må ha hatt et virkelig vitnesbyrd. Andreas sa: "Brødre, kan jeg få si noen ord? Jeg vil gjerne si noe. Husker dere den gangen vi dro opp til Sykar, og ble sendt inn i byen for å kjøpe mat? Og da vi kom tilbake...
"Vår Mester ville ikke gå inn i byen med oss, men Han satte seg ned for å hvile. Og da vi kom tilbake, hørte vi noen snakke. Vi listet oss rundt busken og tittet over toppen. Der var det en kvinne av dårlig rykte, en prostituert, som snakket med vår Mester. Husker dere hvor forbløffet vi ble? Vi tenkte: 'En slik kvinne, snakke med vår Mester? Se hvordan Han vil skjelle henne ut. Se hvordan Han vil jage henne bort fra sitt nærvær. [Det er fortsatt hva mange tror. Men Han gjør ikke det.]
"Men vi oppdaget at Han ba henne om en tjeneste. Han sa: 'Gi meg noe å drikke.' Vel, vi vet at ingen rabbi, eller noen av våre fariseere, noen gang ville be en slik kvinne om en tjeneste. Men her var vår Mester, skapelsens Gud, sittende i et kjødelig legeme og be en kvinne av dårlig rykte om å gi Ham noe å drikke, gjøre Ham en tjeneste." Amen!

That's what makes Him God to me, because He humbled Himself. God is humility. Don't never forget that. Humility is God. Never boastful; it's always humility.
"And we listened at Him. We thought, 'Surely in a minute He'll grab a stick, and run her back down to the city, where she belongs.' But He said, 'Bring me a drink,' and they got to talking religion. She said, 'We worship in this mountain. You say at Jerusalem,' and so forth. And He talked to her for a while. And after awhile, He said to her, 'Go get your husband, and come here.' And she turned, and said, 'I don't have any husband.' You remember?"

Det er dette som gjør Ham til Gud for meg, fordi Han ydmyket Seg selv. Gud er ydmykhet. Ikke glem det. Ydmykhet er Gud. Aldri skrytende; det er alltid ydmykhet.
"Og vi lyttet til Ham. Vi tenkte, 'Han vil helt sikkert snart gripe en stokk, og jage henne tilbake til byen, hvor hun hører hjemme.' Men Han sa, 'Gi meg noe å drikke,' og de begynte å snakke om religion. Hun sa, 'Vi tilber på dette fjellet. Dere sier i Jerusalem,' og så videre. Og Han snakket med henne en stund. Etter en stund sa Han til henne, 'Gå og hent din mann, og kom hit.' Og hun svarte, 'Jeg har ingen mann.' Husker du?"

Matthew said, "Yes, I remember. [He's the one that wrote it, you know.] Oh, yes. I remember it. My heart failed. I thought, 'My, my! Uh-huh. There's our master one time wrong,' see, because He told her she had a husband, go get her husband; and she said, 'I have no husband.' And then He turns around and said, 'You've told the truth.' Then we all were puzzled. Here He says, 'Go get your husband,' she said, 'I have no husband,' He said, 'That's right.' "
Look. "Go get your husband."
"I have no husband."
"You're right."
Now. "Oh, we were all astonished, and our hearts beat, and we raised up over the bushes behind Him to see what He was going to say next. Oh, He was wrong. She said, 'I have no husband,' and yet we believed Him to be the Messiah. How could that great Messiahic sign be wrong? And we knowed He was Messiah, because He did the sign of Messiah. Therefore we… [Messiah is God, the anointed. And the anointed is the Word. And the Word was manifested, see.] We knowed that He was Messiah. And here He was. Every time it hit but this time. But now He had missed, for He said to the young woman, 'Go get your husband'; she said, 'I have none.' He said, 'Thou hast said the truth. You said well, for you've had five, and the one you're now living with is not yours.' Oh!
"And we noticed what that woman said. She turned with startled eyes, and she said, 'Sir, I perceive that You are a prophet. [Now, that, really, in the King James is mistranslated. It's all right. It's okay like that. But if you'll take your margin reading on that, and run it back in the original Greek (and many of the scholars here read it), it said, "Thou art that prophet," see. That's the margin reading. "Thou art that prophet. I perceive that Thou art that prophet."] Now, we know that when Messiah cometh, is called the Christ [that prophet, Messiah, and Christ all the same person], when He comes He'll tell us all these things.'
And Jesus said, "I am He that speaks with you."
"And that woman run into the city, and began to tell all the men, 'Come see a man that told me the things that I've done [now watch], told me the things that I have done. Isn't that the very Messiah?' And you know, we all went into the city to find out what happened. And all the men in that city believed the woman's testimony. Oh, it was a great time!"

Matthew sa: "Ja, jeg husker. [Han er den som skrev det, du vet.] Å ja, jeg husker det. Hjertet mitt sank. Jeg tenkte: 'Å, nei! Der tok vår mester feil,' ser du, fordi Han ba henne hente mannen sin; og hun sa: 'Jeg har ingen mann.' Deretter sier Han: 'Du har sagt sannheten.' Da var vi alle forvirret. Her sier Han, 'Hent mannen din,' og hun svarer, 'Jeg har ingen mann,' Han sier, 'Det er riktig.'"
Se her. "Hent mannen din."
"Jeg har ingen mann."
"Du har rett."
Nå. "Å, vi var alle forbløffet, hjertene våre banket, og vi reiste oss bak buskene for å se hva Han ville si neste gang. Å, Han tok feil. Hun sa, 'Jeg har ingen mann,' men likevel trodde vi at Han var Messias. Hvordan kunne dette store messianske tegn være feil? Og vi visste at Han var Messias, fordi Han gjorde Messias' tegn. Derfor... [Messias er Gud, den salvede. Og Den Salvede er Ordet. Og Ordet ble manifestert, ser du.] Vi visste at Han var Messias. Og der var Han. Hver gang stemte det, unntatt denne gangen. Men nå hadde Han gjort en feil, for Han sa til den unge kvinnen, 'Hent mannen din'; hun sa, 'Jeg har ingen.' Han sa, 'Du har sagt sannheten. Du sa riktig, for du har hatt fem, og mannen du nå bor med er ikke din.' Å!
"Og vi la merke til hva kvinnen sa. Hun snudde seg med forskrekkede øyne og sa, 'Herre, jeg ser at Du er en profet. [Nå, det er egentlig en feiloversettelse i King James. Det er greit slik. Men hvis du ser marginlesningen på det, og sporer det tilbake til originalgresk (og mange av lærde her vet det), står det, "Du er den profeten," ser du. Det er marginlesningen. "Du er den profeten. Jeg ser at Du er den profeten."] Nå, vi vet at når Messias kommer, som kalles Kristus [den profeten, Messias, og Kristus er den samme personen], når Han kommer, vil Han fortelle oss alle disse tingene.'
Og Jesus sa: 'Jeg er Han som taler med deg.'
"Og kvinnen løp inn i byen og begynte å fortelle alle mennene: 'Kom og se en mann som har fortalt meg alle de tingene jeg har gjort [legg merke til], fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?' Og dere vet, vi gikk alle inn i byen for å finne ut hva som hadde skjedd. Og alle mennene i byen trodde på kvinnens vitnesbyrd. Å, det var en stor tid!"

About that time Matthew said, "Wait a minute. I got something I want to say. Let me testify right quick. [It was kind of getting a little late, you know.] Let me testify." Said, "You remember that time that our sister, Rebekah…? She lived in Jericho. And our Lord went down to have dinner down in Jericho, and we went into the city.
"And you remember Rebekah testifying? Oh, you remember she'd request at every meeting, 'Pray that my husband will get saved. Pray my husband will get saved. His name is Zacchaeus, the little fellow.' He was a businessman. Let's believe he run a restaurant, and he had a lot of stiff composition … competition rather, and he was real upset because that Jesus was going to eat at another place---like his place wasn't well enough.

Omtrent på den tiden sa Matteus: "Vent litt. Jeg har noe jeg vil si. La meg vitne raskt. La meg vitne." Han sa: "Husker dere den gangen vår søster, Rebekka...? Hun bodde i Jeriko. Og vår Herre dro ned til Jeriko for å spise middag, og vi gikk inn i byen.
"Og husker dere at Rebekka vitnet? Å, husker dere at hun ba om forbønn på hvert møte: 'Be for at min mann skal bli frelst. Be for at min mann skal bli frelst. Han heter Sakkeus, den lille fyren.' Han var en forretningsmann. La oss tro at han drev en restaurant, og han hadde mye hard konkurranse og var veldig opprørt fordi Jesus skulle spise et annet sted—som om stedet hans ikke var godt nok."

And Rebekah constantly prayed.
"She said, 'Zacchaeus, you may have a lot of competitors, and you may be in good standing with Rabbi Levinski, the priest, the rabbi that comes and eats with you at the Kiwanis Club [or whatever]. You may be in good standing with him. But let me tell you something. This man is a prophet. And He…'
" 'Why, you know what our rabbi told me? That we haven't had a prophet since four hundred years ago, since Malachi was our last prophet. And tell me that that guy---born down there by the seaside, one of them little huts, somewhere down there---would ever be a prophet? Aw, Rebekah…' [Blank spot.]
"We knew if he ever once sat down and talked to Jesus, he'd be convinced. [And that's the same thing today. If you'll just sit down and talk to Him a few minutes, you'll know.] So you remember what Rebekah told us? Now I'm going to repeat Rebekah's testimony," said Matthew.

Rebekka ba konstant.
"Rebekka sa: 'Sakkeus, du har kanskje mange konkurrenter og et godt forhold til Rabbi Levinski, presten som spiser med deg i Kiwanis-klubben. Du står kanskje godt med ham, men la meg fortelle deg noe. Denne mann er en profet. Og Han…'
'Vår rabbi sa at vi ikke har hatt en profet siden Malaki for fire hundre år siden. Hvordan kan denne mannen—født i en av de små hyttene ved sjøen—være en profet? Å, Rebekka…' [Tomt.område.på.lydbånd.]
Vi visste at hvis han bare en gang satte seg ned og snakket med Jesus, ville han bli overbevist. [Og det samme gjelder i dag. Hvis du bare tar deg tid til å snakke med Ham noen minutter, vil du forstå.] Husker du hva Rebekka fortalte oss? Nå skal jeg gjenta Rebekkas vitnesbyrd," sa Matteus.

"'Now, you know, all night long little old Zacchaeus was restless.' [You know, when you get to praying for a fellow, he kind of gets in bad shape. If you want somebody saved, or something done, just start praying for them. That's the reason we… Prayer is the greatest thing was ever put in the hands of a man. Prayer even changes God. God pronounced death on a man one time. He turned his face to the wall and prayed, and God spared him fifteen years longer. Right. It's true.]
"So we find out that little old Rebekah prayed all the time. And that night she couldn't sleep. She looked out of the corner of her eye. She said … Zacchaeus was restless. She said, 'Lord, I know you're dealing with him. I know you're dealing with him.' Now, Jesus the prophet is coming into the town for this meeting down here, and I want him to see Him so bad. Lord, You make a way now. Just make him miserable. Just make him so he can't sleep.'
"And there he was. He couldn't sleep. So all right, that's fine. So the next morning…
"She had dozed off to sleep, laying praying all night."

"‘Nå vet dere, hele natten lang var lille gamle Sakkeus rastløs.' (Når man ber for noen, kan de komme i en vanskelig situasjon. Hvis du vil at noen skal bli frelst eller at noe skal skje, begynn å be for dem. Bønn er det største som noen gang er gitt i hendene på et menneske. Bønn kan til og med forandre Gud. En gang uttalte Gud dødsdom over en mann. Mannen vendte ansiktet mot veggen og ba, og Gud sparte ham i femten år til. Det er sant.)
"Så finner vi ut at lille gamle Rebekka ba hele tiden. Den natten fikk hun ikke sove. Hun kikket ut av øyekroken og sa: 'Sakkeus er rastløs. Herre, jeg vet at Du arbeider med ham. Jeg vet at Du arbeider med ham.' Jesus, profeten, kommer til byen for dette møtet, og jeg vil så gjerne at Sakkeus skal se Ham. Herre, gjør en vei nå. Gjør ham elendig, slik at han ikke kan sove.'
"Og der var han. Han kunne ikke sove. Så neste morgen…
"Rebekka hadde døset av etter å ha bedt hele natten."

(And if you want your husband saved now, you do the same thing Rebekah did. Just start praying for him. And you know, out there on that sea when he's out there fishing, or down there in the business, he'll get so under conviction he can't even sleep. Yes, sir. That's right. He just gets… And if you want your wife saved, you do the same thing, and she'll come away from every card party, and everything else she belongs to. She'll sure do it. Yes, sir. Oh, there's just great power in prayer.)
"And she said she prayed, and then about morning she went to sleep. All at once she woke up. Little bit before day, Zacchaeus was already up. Groomed himself in his very best clothes, and she said, 'Thank you, Lord. I know. I know You're dealing with him.' And so she turned over. She said, 'Oh, dear. What bringest thou up so early?'
"'Oh,' he said, 'nothing. I just thought I'd walk out, and get a bit of fresh air. [You know how you can find all kinds of excuses, you see.] I believe I'll just walk out, and get a bunch of fresh air. You know, it's kind of stuffy in the room.'

(Og hvis du vil at mannen din skal bli frelst nå, gjør det samme som Rebekka gjorde. Begynn å be for ham. Og du vet, ute på sjøen når han er ute og fisker, eller nede på forretningsstedet, vil han komme under slik overbevisning at han ikke engang kan sove. Ja, det er riktig. Han bare blir... Og hvis du vil at kona di skal bli frelst, gjør det samme, og hun vil komme bort fra hvert kortlag og alt annet hun tilhører. Hun vil definitivt gjøre det. Ja, det er riktig. Det er stor kraft i bønn.)
"Og hun sa at hun ba, og så rundt morgenen sovnet hun. Plutselig våknet hun. Litt før daggry var Sakkeus allerede oppe. Han hadde stelt seg i sine fineste klær, og hun sa, 'Takk, Herre. Jeg vet. Jeg vet at Du jobber med ham.' Så snudde hun seg over og sa, 'Å kjære, hva gjør at du står opp så tidlig?'
"'Å,' sa han, 'ingenting. Jeg tenkte bare å gå ut og få litt frisk luft. [Du vet hvordan man finner alle slags unnskyldninger, vet du.] Jeg tror jeg skal bare gå ut og få en dose frisk luft. Du vet, det er litt innestengt på rommet.'

"'Well,' she thought, 'we've been married for twenty-five years, and never did he do it before. So there must be something wrong now. So we know that, and Jesus is supposed to be here most any time. So I'll just act like I'm not concerned. But he don't believe that Jesus is a prophet. So, if He could ever be convinced that He was a prophet then He'd know the Word of the Lord; 'cause he's a Jew, and he knows the Word comes to the prophets. So he knows that he'd have the Word of the Lord.'
"So she watched him, and he groomed himself in his best, and combed out his beard, and fixed his hair back, and put on his nicest turban. And he goes walking down the sidewalk, looking back to see if Rebekah is looking. And she's over at another window, peeping behind the lattice like this, seeing what he's doing.
"She got down on her knees, and said, 'Thank You, Lord, thank You. He's going right straight down to see it. I know You're going to answer my prayer.'"
That's the way you got to believe: God's going to do it for you.

"Vel," tenkte hun, "vi har vært gift i tjuefem år, og han har aldri gjort dette før. Så noe må være galt nå. Så vi vet det, og Jesus er ventet når som helst. Jeg later som om jeg ikke er bekymret. Men han tror ikke at Jesus er en profet. Så hvis Han kunne overbevise ham om at Han var en profet, ville han vite at det var Herrens Ord; for han er en jøde, og han vet at Ordet kommer til profetene. Så han vet at han ville ha Herrens Ord."
Hun holdt øye med ham mens han gjorde seg i stand, greide skjegget, ordnet håret og tok på seg sin fineste turban. Han gikk nedover fortauet og kikket tilbake for å se om Rebekka fulgte med. Hun stod ved et annet vindu, tittet bak gitteret for å se hva han gjorde.
Hun falt på knærne og sa, "Takk, Herre, takk. Han går rett ned for å se det. Jeg vet at Du vil svare på min bønn."
Slik må du tro: Gud vil gjøre det for deg.

"So then, he goes walking out, you know, and goes down the street, and he looks around. Now, if he was going to do it, he would go up this way under the trees. But instead of that, he went right down towards the South Gate where Jesus come in at, see.
"He gets down there. He thought, 'I'll get down there early,' he said in himself, testifying later. 'I'll get down there early, and I'll see this here false prophet---so-called prophet of Galilee. When He comes by, I'll give Him a piece of my mind.' [You don't realize. See, when they get real irritable, just remember God's still dealing, see. He knows how to do it.]

Så han går ut, vet du, og går nedover gaten og ser seg rundt. Hvis han skulle gjøre det, ville han gå opp denne veien under trærne. Men i stedet gikk han rett ned mot Sørporten, der Jesus kom inn.
Han kommer dit ned. Han tenkte: 'Jeg skal komme meg hit tidlig,' sa han senere mens han vitnet. 'Jeg skal komme meg dit tidlig, og jeg skal se denne falske profeten—såkalte profeten fra Galilea. Når Han kommer forbi, skal jeg gi Ham en bit av mitt sinn.' [Du innser det ikke. Se, når de blir veldig irritable, bare husk at Gud fortsatt handler, se. Han vet hva Han gjør.]

"So you know what? When he got down there, the street was already full of people, had been there all night waiting for Him. You know, He had friends, too. And he got down there and he was so little… He might've been big in his own congregation, but he was just another man in that one."
You know, I like this old-time religion. It'll make a tuxedo suit and a pair of overalls put their arms around one another, and say, "Brother." It'll make a calico dress and a silk one put their arms around one another, and say, "Sister." It's no respect of person. You're just another man. No matter what you own, or who you are, you're just another man. There's no big shots among us. We're all God's children. That's right. Oh, my!

"Vet du hva? Da han kom dit, var gaten allerede full av folk som hadde vært der hele natten og ventet på Ham. Han hadde også venner. Da han ankom, var han i virkeligheten så liten... Han kunne vært stor i sin egen menighet, men der var han bare en annen mann."
Jeg liker denne gammeldagse religionen. Den får en smokingdress og en arbeidsbukse til å legge armene rundt hverandre og si: "Bror." Den får en bomullskjole og en silkekjole til å omfavne hverandre og si: "Søster." Gud gir ingen personsanseelse. Du er bare en annen mann. Uansett hva du eier eller hvem du er, er du bare en annen mann. Det finnes ingen storfolk blant oss. Vi er alle Guds barn. Det er rett. Å, min Gud!

"And here he gets down there, and he thought, 'When they see me, Zacchaeus, the great merchant of this city walking down, they'll all step aside, and say, 'Your Honor, sir.' But they found out he was just another man. And he got there, he was so little among them, he couldn't see Jesus. He said, 'You know what? Now, this… He comes in … this is Glory Avenue. Now He's bound to cross Hallelujah, crossing up there, up the street called Hallelujah Avenue. [He always goes them streets---Glory, and Hallelujah, and Amen, and Praise God. He always travels them roads. Just stand along there. You'll get it after awhile.]

Da han kom dit, tenkte han: "Når de ser meg, Sakkeus, denne byens store handelsmann, komme gående, vil de alle trå til side og si 'Deres Høyhet'." Men de oppdaget at han bare var enda en mann. Da han kom fram, var han så liten blant dem at han ikke kunne se Jesus. Han sa: "Vet dere hva? Nå kommer Han inn fra Ære-gaten. Han vil helt sikkert krysse Halleluja-gaten der oppe. [Han går alltid på de gatene --- Ære, Halleluja, Amen og Pris Herren. Han alltid ferdes på de veiene. Stå der, så vil du etter hvert få se Ham.]"

"And he runs up the street real quick, as hard as he could, and got up to Hallelujah Avenue. And he said, 'Now I'll stand right here, right out on the corner.' He happened to think, you know, 'There's such a press, and it's picking up momentum all the time. And time He gets up here, they'll just walk right over the top of me. So, you know what I believe I'll do? I believe I'll climb up in this sycamore tree here, and then I'll get a good view of Him.'
"So he jumped. He's too short, couldn't get a hold of the limb. So looked over there, and the city garbage collector hadn't got the garbage yet. So he reaches over, and gets a hold of the garbage pail, and here he comes. [Oh, you know, if you're determined to see Jesus, He'll make you do things that you didn't think you would do.] Oh, my! Here he is, the businessman of the city, packing the garbage can.
"And about the time he got out there, his competitor saw him. [Wonder if somebody sitting here tonight is exposed like that. Just, oh, exposed! What if it could be, sitting there! "Oh, my! I didn't want nobody to see me in here." But you know, He knows right where you are.]
"And so, then he set the little can down, and the competitor said, 'Oh, I see he's changed his position---from a merchant, now, he's a city garbage collector.'
"And so, he didn't pay any attention, his little face red. But he was determined to see Jesus, you see. He wanted to get a look at Him. He didn't believe He was a prophet. And if He wasn't a prophet, he was going right down there and really tell Him about it, that's all. Going to say, 'Well, you're an imposter. You oughtn't to be in this city.'
"So, he gets up on top of the garbage can, and shinnies up it. [Oh, oh. You don't use that word here, "shinny," do you? That's a Southern … that means climb up the tree, you know; get your knees a hold of it. We call it shinny down there, up the tree.] Got up the tree, and he got up there, and he found where two limbs hit like this. And he sat down right on both of them."
That's where we all come: where two ways meet, yours and God's. There's where you make your decision.
"He sat up there; looky, all groomed up, scraping the garbage off of him, picking the splinters out of his hands. What a mess! But he wanted to see Jesus."

"Han løp så raskt han kunne opp gata og kom seg til Hallelujah Avenue. Han sa: 'Nå skal jeg stå rett her, i hjørnet.' Han tenkte: 'Det er så mye trengsel, og det øker hele tiden. Når Han kommer hit, vil de bare gå rett over meg. Så, hva tror jeg at jeg skal gjøre? Jeg tror jeg klatrer opp i dette morbærtreet her, så får jeg et godt utsyn over Ham.'
Han forsøkte å hoppe opp, men var for kort til å gripe tak i greinen. Så han så seg rundt og la merke til at byens søppelsamler ikke hadde tømt søpla ennå. Han grep tak i en søppelkasse og gikk av gårde. Om du er bestemt på å se Jesus, vil Han få deg til å gjøre ting du aldri trodde du ville gjøre. Der står han, byens forretningsmann, med en søppelkasse.
Akkurat da han kom ut der, så konkurrenten hans ham. Lurer på om noen som sitter her i kveld føler seg avslørt. Bare tenk, avslørt! Hva om det er deg som sitter der? 'Å nei! Jeg ville ikke at noen skulle se meg her.' Men du vet, Han vet akkurat hvor du er.
Så satte han ned den lille kassen, og konkurrenten sa: 'Å, jeg ser han har skiftet jobb—fra kjøpmann til byens søppelsamler.'
Men han brydde seg ikke, selv om ansiktet hans var rødflammet. Han var bestemt på å se Jesus, for han ville få et glimt av Ham. Han trodde ikke på at Han var en profet. Og hvis Han ikke var det, skulle han gå rett ned og fortelle Ham det, så mye var sikkert. Han skulle si: 'Vel, du er en bedrager. Du burde ikke være i denne byen.'
Så han fikk satt søppelkassen på plass og klatret opp. 'Vi bruker ikke ordet "klatre" på denne måten her, gjør vi? Det er et sørlig uttrykk—det betyr å klatre opp treet; få tak med knærne. Vi kaller det å klatre opp ned dit.' Så han klatret opp treet og fant et sted hvor to grener møttes. Han satte seg ned rett på dem.
Der kommer vi alle: til hvor to veier møtes, din og Guds vei. Der tar du ditt valg.
Han satt der oppe, pyntet seg, fjernet søpla fra seg og plukket flisene ut av hendene. For et rot! Men han ville se Jesus."

It'll make you get in a mess. That's what's the matter with people today. They don't like the new birth. They try to make it something else. They want to shake hands, say, "I believe in God Almighty, the Father. I believe in the holy Roman Catholic Church, the communion of saints, and I take Him to be my Saviour. I'm borned again." Huh-uh, No, no, no.
Listen, brother. The new birth's more than that. Listen. I want to tell you something. Any birth is a mess. I don't care if it's in a pig pen, or if it's in a hospital room. Any birth is a mess. And let me tell you, the new birth is nothing less. It's a mess. You'll squawl, and bawl, and wash all the paint off your face with tears. But … you'll have to die, but it brings new life. That's the main thing. It'll bring new life, and you'll be a different creature. It'll make a mess out of you, but you'll have to do that to be borned again. You have to be messy, see, but it'll bring new life.

Det vil føre deg ut i problemer. Det er grunnen til at folk i dag ikke liker den nye fødselen. De prøver å gjøre den til noe annet. De vil gjerne håndhilse, si: "Jeg tror på Gud den Allmektige, Faderen. Jeg tror på den hellige romersk-katolske kirke, de helliges samfunn, og jeg tar Ham til å være min Frelser. Jeg er født på ny." Nei, nei, nei.
Hør her, bror. Den nye fødselen er mer enn det. La meg fortelle deg noe. Enhver fødsel er et rot. Jeg bryr meg ikke om det skjer i en grisebinge eller på et sykehusrom. Enhver fødsel er et rot. Og jeg kan fortelle deg at den nye fødselen er ikke noe bedre. Det er et rot. Du vil skrike og gråte, og vaske bort all sminken med tårer. Men du må dø, for det bringer nytt liv. Det er det viktigste. Det vil bringe nytt liv, og du vil bli en ny skapning. Det vil rote til for deg, men det er nødvendig for å bli født på ny. Du må gå gjennom rotet, men det vil bringe nytt liv.

"And here he was sitting up there, scraping the garbage off of him. And, you know, he said, 'Now, Rebecca told me… [And she was home, jumping up-and-down, saying, "God, I know You're answering prayer. Hallelujah! He's going to get it today. That's all there is to it, because he didn't return back. He'd have walked out on the sidewalk and come back in if he wanted a little fresh air. But he went just as hard as he could, and I seen him going out towards Hallelujah Avenue as hard as he could go. I know, Lord. Thank You already---answered prayer."]'

"Der satt han oppe, og skrapte av seg søppelet. Og, vet du, han sa: 'Nå, Rebecca fortalte meg ... [Og hun var hjemme, hoppende opp og ned, og sa: "Gud, jeg vet at Du svarer på bønn. Halleluja! Han vil få det i dag. Det er det eneste sikre, fordi han ikke kom tilbake. Hvis han bare hadde ønsket litt frisk luft, ville han ha gått ut på fortauet og kommet tilbake inn igjen. Men han gikk så fort han kunne, og jeg så ham gå ut mot Halleluja Avenue så raskt han kunne. Jeg vet, Herre. Takk allerede — en besvart bønn."]"

"So then, what happened? Then here sits little Zacchaeus up there, and he said, 'You know, Rebekah said He was a prophet. Now, somebody might see me up here, and point me out to Him before I get a good chance to tell Him what I think about Him.' So he reached around, and got the limbs, and pulled them all around him, and camouflaged himself, sat back in a … you know, like a crow sitting back in a tree. Got all back there, and camouflaged himself.
"He had one great big sycamore leaf here. He made that a window. He could raise it up, and look, then come back down, see. And directly he heard a noise. [You know, there's something strange. About everywhere Jesus goes, there's a lot of noise.] He said, 'Well, He must be coming. Lot of noise.'

"Hva skjedde så? Her sitter lille Sakkeus der oppe, og han tenkte: 'Rebekka sa at Han var en profet. Nå kan noen kanskje se meg her oppe og peke meg ut til Ham før jeg får en ordentlig sjanse til å fortelle Ham hva jeg synes.' Så han strakte seg rundt, grep grenen, og trakk dem rundt seg for å kamuflere seg. Han satte seg tilbake som en kråke på en grein. Han skjulte seg godt.
"Sakkeus hadde et stort morbærblad foran seg. Han brukte det som et vindu; kunne løfte det opp for å kikke ut, og så la det ned igjen. Så hørte han plutselig en lyd. [Det er noe merkelig. Overalt Jesus drar, er det mye støy.] Han tenkte: 'Han må være på vei. Mye støy.'"

"And after awhile, here He turns the corner. And when He turns the corner, looks. Crowds all around Him, four or five men keeping the people away from Him, and He walks around the corner. He said, 'That little bitty fellow?' [You know, the Bible said, "There's no beauty we should desire him." He didn't look like some big king, or priest, or something. He was humble, little fellow.] Walking along there with his head down, head down He walked right down till He got right under the tree. And here's old Zacchaeus sitting up there, you know, holding up this leaf, you know, looking like this.
"And about the time He got underneath the tree with his head down, He looked up there, and said, 'Zacchaeus, come down. I'm going home with you for dinner.' "
Right! Was He a prophet? Amen! Sure He was. Not only did He know he was in the tree, but He knowed his name was Zacchaeus. Amen. Glory!

"Etter en stund kommer Han rundt hjørnet. Når Han runder hjørnet, ser Han seg rundt. Menneskemengden omringer Ham, og fire-fem menn holder folk unna. Han går rundt hjørnet med hodet bøyd. 'Den lille fyren?' [Bibelen sier, "Det var ingen skjønnhet så vi skulle begjære Ham." Han så ikke ut som noen stor konge eller prest. Han var ydmyk, en liten mann.] Han gikk der med hodet ned og kom rett under treet hvor gamle Sakkeus satt og holdt et løvblad.
"Akkurat da Han kom under treet med hodet ned, så Han opp og sa, 'Sakkeus, kom ned. Jeg skal spise middag hos deg.'"
Var Han en profet? Amen! Selvfølgelig var Han det. Han visste ikke bare at Sakkeus var i treet, men Han visste også hva han het. Amen. Herlighet!"

Must have been Nathanael said, "Just a minute. You remember that time when that old Pharisee went and asked Him down to have dinner with Him?"
"Yeah."
"They didn't invite us, and we couldn't come without an invitation. But He went, and they let Him sit in there with unwashed feet. Remember that little old woman took her little Roman denarius, and went down there and bought that alabaster box, and slipped around in there. And she was standing there by his feet. And there sat Jesus with dirty feet. Oh, it sounds sacrilegious to say it. But they did."

Nathanael sa sannsynligvis: "Vent litt. Husker du den gangen da den gamle fariseeren inviterte Ham til middag?"
"Ja."
"De inviterte ikke oss, og vi kunne ikke komme uten invitasjon. Men Han gikk likevel, og de lot Ham sitte der med uvaskede føtter. Husker du den lille kvinnen som tok sin romerske denar, kjøpte en alabasterkrukke og smøg seg inn der? Hun sto ved føttene Hans. Og der satt Jesus med skitne føtter. Det høres blasfemisk ut å si det, men sånn var det."

You know, when you go into their homes there, the first thing they do, they take a foot-wash flunky… Now, that's the lowest paid man of the bunch, is a foot-wash flunky. He goes out there, and when a guest comes in, he sets up his feet. And he takes his sandals off and washes his feet, because…
They walked on a road, and the animals walked on this road, you understand, where the animals was, and had got into dust. And when they walked, they had a robe on, and it picked up that dust, and it settled on their limbs, and things. And, oh, the stink from the animals! And so, it wasn't nice to go into a home.
So they had a foot-wash flunky. He was the lowest paid man of the bunch. And he'd get out there, and wash their feet, and then make them welcome, you see, put them on a clean pair of sandals. And Jesus became a foot-wash flunky, the lowest job in the earth. And somebody failed to wash his feet.

Når du kommer inn i deres hjem, er det første de gjør å sende ut en fotskyller. Nå, det er den lavest betalte mannen av dem alle. Når en gjest kommer inn, setter han seg ned, tar av sandaler og vasker føttene deres.
De gikk på veier hvor dyr også gikk, og veiens støv blander seg med dyrenes etterlatenskaper. Når de går, bærer de en kappe som samler opp støvet, og det legger seg på kropp og klær. Å, dyrelukten! Det var ikke hyggelig å gå inn i et hjem uten å vaske føttene først.
Derfor hadde de en fotskyller, den lavest betalte mannen. Han vasker føttene til besøkende, ønsker dem velkommen og gir dem rene sandaler. Jesus tok på Seg rollen som fotskyller, den laveste jobb på jorden. Noen unnlater imidlertid å vaske Hans føtter.

And then, the next thing they do… The Palestinian sun, them direct rays was real hot, so it'd scorch their neck, and face. And they'd give them some ointment, and they put it on there, and washed their face with it like that. And it cooled … had a cooling, like menthol. And it come out of a rose bud they found way high in the mountains. The queen of Sheba brought a bunch of it up to Israel, when she come up in Solomon's day. And then they'd wipe it off.
And then, the next thing, they'd kiss their guest welcome. Come here, brother. Here's the way they did it. They'd take their hands like this, and when they come in, they was welcome. They'd take one another like this, and then they changed hands like this, right here, and on this side. And they still do it. Kiss them on the neck, make them welcome, see, kiss welcome.

Deretter gjør de følgende: Den palestinske solen er svært sterk, med direkte stråler som brenner nakken og ansiktet. De får en salve som de smører på og vasker ansiktet med, som gir en kjølende effekt, lik mentol. Denne salven kommer fra en roseknopp fra de høyeste fjellene. Dronningen av Saba tok med seg en mengde av dette til Israel da hun besøkte Salomo. Så tørker de det av.
Deretter kysser de gjesten velkommen. Kom her, Bror, slik gjorde de det. De tar hendene slik, og når gjesten kommer inn, blir han ønsket velkommen. De tar tak i hverandres hender her, skifter deretter håndgrep på denne måten, og gjør det også på den andre siden. De gjør det fremdeles. Deretter kysser de hverandre på halsen som en velkomsthilsen.

Well, here sat Jesus. Here's this old … big old rabbi, standing up there, you know, with all of his wine, and all of his fine food out there. And the poor people, they couldn't come. They'd smell that aroma of baked lamb, you know, and oh, my! how they wanted to come. But they couldn't come. Mouths watering.
Oh, them rabbis. They made money, and they could put on a big feed. And Jesus had come in, and all the rest of them was welcomed. And He'd left his busy schedule to come, and they didn't even make Him welcome---let Him sit there dirty.
And you know what old Rabbi Levinski said over there? He said… And this woman, she looked over there, and she come and she seen Him sitting over there. She said, "Oh, who is that? Do you know who that is?"
And someone said, "That's supposed to be that prophet. He isn't a prophet. Rabbi's going to prove today that He's not a prophet. That's what He had Him down here for."

Her satt Jesus. Den gamle store rabbineren sto der oppe med all sin vin og all den fine maten foran seg. De fattige kunne ikke komme nær. De kunne lukte aromaen av stekt lam og lengtet sterkt etter å være med, men de fikk ikke lov til å komme. Munnen deres vannet.
Disse rabbinerne tjente penger og kunne arrangere store måltider. Jesus hadde kommet, og alle de andre ble ønsket velkommen. Han hadde forlatt sin travle timeplan for å delta, men de gav Ham ikke en gang en velkomst - lot Ham sitte der skitten.
Og du vet hva gamle Rabbi Levinski sa der borte? Han sa... Og denne kvinnen, hun så over dit, og hun kom og så Ham sitte der. Hun sa: "Hvem er det? Vet du hvem det er?"
Noen svarte: "Det skal visstnok være den profeten. Han er ikke en profet. Rabbineren skal bevise i dag at Han ikke er en profet. Det er derfor Han er her."

You can remember, when one of them kind of guys invites Jesus, he's got a trump up his sleeve somewhere. He's got a card there somewhere. He had no business, he had no dealings with Jesus. It was a drawing card or something. So he had all the rest of the priests to come in. He was going to show that He wasn't a prophet.
And so, Jesus come anyhow. No matter how much that you're trying to do something about it, or trying to show Him up, if you invite Him, He'll come. He always keeps his appointments. He never fails. So there He was.

Du kan huske at når en av den typen menn inviterer Jesus, har han alltid et skjult motiv. Han har et kort liggende et sted. Han hadde ingen rettmessige hensikter eller oppgjør med Jesus. Det var et trekkplaster eller noe lignende. Så han inviterte alle de andre prestene inn. Han skulle vise at Han ikke var en profet.
Likevel kom Jesus. Uansett hvor mye man prøver å motarbeide Ham eller vise Ham opp, hvis du inviterer Ham, kommer Han. Han holder alltid sine avtaler. Han svikter aldri. Så der var Han.

There He sat in there that night … that day. And this little woman said, "If that's who that is, that's that man. I believe He's a prophet, and He was the one forgive Mary Magdalene, that woman just as bad as me, forgive her sins."
Down the city she went, and up a little old alley, and up a little creaky steps in a little old shack. Reached down there and she pulled out what little money she had collected on her ill way of living. She pulled this out, this money bag. And she said, "I can't do it. He's a prophet. And He'd know how I got this money. But it's all I can do. It's all I got. And I must see Him. I'm a sinner. I must ask Him to forgive me."

Der satt Han den kvelden ... den dagen. Og denne lille kvinnen sa: "Hvis det er Ham, da er det den mannen. Jeg tror Han er en profet, og Han var den som tilga Maria Magdalena, en kvinne like ille som meg, og tilga hennes synder."
Nedover byen gikk hun, og inn i en liten gammel bakgate, opp noen knirkende trapper i en liten gammel hytte. Hun stakk hånden ned og trakk ut de få pengene hun hadde samlet på sin uærlige måte å leve på. Hun tok fram denne pengevesken og sa: "Jeg kan ikke gjøre det. Han er en profet. Og Han vil vite hvordan jeg fikk disse pengene. Men det er alt jeg kan gi. Det er alt jeg har. Og jeg må se Ham. Jeg er en synder. Jeg må be Ham om tilgivelse."

And up the street she went, and bought an alabaster box of ointment. She slipped into the meeting. I don't know how she ever got there. And she looked, and there sat Jesus. And when she got to Him, her heart began to beat when she looked at Him.
And she fell down at his feet, and she looked up. And she was so sinful till the tears begin to run down her face, bathe upon his feet, you know. And she was trying to wipe them. She was so afraid she was doing something wrong. She was trying to wipe them, and then go … kissed his feet, and look up, and the tears running down. She was reaching … got her hair, and was wiping them off like that.
And she broke the alabaster box, and put it upon them, crying because she knowed she was a sinner. And you know, she thought… If Jesus would have moved a foot, she would have run out of there. But you see, no matter what it is, you try to do a service for Him, He'll let you do it. He likes for you to do a service for Him. And I can just see Him standing there looking at her.
And she's washing his feet, and she'd cry, "I know I'm a sinner. I ain't worthy to do this. But, Lord, I can't stand to see you sitting there, and your feet all dirty, and smelling like this. It's not right," washing his feet like that, hysterically.

Hun gikk oppover gaten og kjøpte en alabastereske med salve. Hun snek seg inn på møtet. Jeg vet ikke hvordan hun kom dit. Og der så hun Jesus. Da hun nådde Ham, begynte hjertet å banke når hun så Ham.
Hun falt ned ved Hans føtter og så opp. Hun var så syndig at tårene begynte å renne nedover ansiktet hennes og fuktet Hans føtter. Hun prøvde å tørke dem, redd for at hun gjorde noe galt. Hun kysset Hans føtter, så opp, og tårene fortsatte å strømme. Hun tok håret sitt og tørket dem bort slik.
Hun knuste alabasteresken og helte salven over Hans føtter, gråtende fordi hun visste at hun var en synder. Hun tenkte... Hvis Jesus hadde beveget seg, ville hun ha løpt ut derfra. Men uansett hva det er, hvis du prøver å gjøre en tjeneste for Ham, vil Han la deg gjøre det. Han ønsker at du skal tjene Ham. Jeg kan bare se Ham stå der og se på henne.
Hun vasker Hans føtter og gråter: "Jeg vet at jeg er en synder. Jeg er ikke verdig til å gjøre dette. Men, Herre, jeg kan ikke se på Deg sitte der med skitne føtter som lukter. Det er ikke riktig," mens hun hysterisk vasker Hans føtter.

And old Pharisee, the old self-styled, turned around and blowed up, said, "Hmph, Hmph. Oh, if He was a prophet… He would know what kind of a woman was washing his feet, if He was a prophet. That proves He's not a prophet."
Jesus just sat still till finally she got her service done. That's the way He does you or me. Go ahead and do your service. Then when He got done, He just stood and looked at her. And she raised back. What's He going to say? He never said to her…
He turned, and looked over to the Pharisees, and He said, "Simon, I've got something to say to you. You invited me down here, and I come. But when I come, you never give me no water for my feet. You never anointed my parching head here, with ointment. You never give me a kiss." (When you give the Palestinian kiss on the neck, "You're welcome. Come on in. You're a brother. You can go to the ice box, and get something to eat, and take off your shoes, and lay down across the chesterfield, and do what you want to." You're home, when they kiss you welcome.) But said, "You never kissed me welcome.
"But this woman [He turned to her]" said, "this woman, ever since I've been in here, ever since she come, she's continually kissed my feet, and washed them with the tears of her eyes. [What beautiful water, tears of repentance, doing Him a service.] Oh, she's continually washed my feet with her tears. She's kissed my feet---not my neck; my feet---since I've been in here."

En gammel fariseer, selverklært og oppblåst, snudde seg og utbrøt: "Hmph, Hmph. Hvis Han var en profet... Da ville Han vite hva slags kvinne som vasker føttene Hans. Det beviser at Han ikke er en profet."
Jesus satt stille til hun var ferdig med sin tjeneste. Det er slik Han gjør med deg og meg. Fortsett med din tjeneste. Da hun var ferdig, reiste Han seg opp og så på henne. Hun trakk seg tilbake. Hva skulle Han si? Han sa aldri noe til henne...
Han snudde seg og så på fariseerne: "Simon, jeg har noe å si deg. Du inviterte meg hit, og jeg kom. Men da jeg kom, ga du meg ikke noe vann til føttene mine. Du salvet ikke det tørre hodet mitt med olje. Du ga meg ikke et kyss." (Når du gir et palestinsk kyss på halsen, betyr det: "Du er velkommen. Kom inn. Du er en bror. Du kan gå til kjøleskapet og ta noe å spise, ta av deg skoene, legge deg på sofaen, og gjøre hva du vil." Du er hjemme når de kysser deg velkommen.)
Men Han sa: "Du har ikke kysset meg velkommen.
Men denne kvinnen [Han snudde seg mot henne] har, siden jeg kom, kontinuerlig kysset føttene mine og vasket dem med sine tårer." [Hvilket vakkert vann, tårer av omvendelse, gjør Ham en tjeneste.] Å, hun har kontinuerlig vasket føttene mine med sine tårer. Hun har kysset føttene mine---ikke min hals; mine føtter---siden jeg kom hit."

And she wonders what He's going to say. Her mouth is all greasy from the ointment, her big brown eyes are standing open, her hair is hanging down, her face now is strained, and she wonders…
Then He turns and looks at her. Now see if He's a prophet or not. "And I say unto her that her sins, which were many, are all forgiven her. [That's what I want to hear Him say.] Her sins, which were many, are all forgiven her." Amen. Was He a prophet?

Hun lurer på hva Han kommer til å si. Munnen hennes er fet av salve, de store brune øynene er vidåpne, håret henger ned, ansiktet er anstrengt, og hun undrer…
Så snur Han seg og ser på henne. Nå får vi se om Han er en profet eller ikke. "Og Jeg sier til henne at syndene hennes, som var mange, er alle tilgitt henne. [Det er det jeg vil høre Ham si.] Syndene hennes, som var mange, er alle tilgitt henne." Amen. Var Han en profet?

One said, "You remember [another one raised up up there]," said, "Do you remember also, that when He went through the gate that day, going out of Jericho? There was a blind man sitting there, and he said … he had been talking. His name was Bartimaeus. You remember his testimony?"
"Yes."
"He said that a crowd began to make a lot of noise, and he said, 'What's all the noise about?' and people running over him.
You know, still when Jesus comes, a lot of noise. And there was … he said he heard the chief, the general counselor, the head of the ministerial association come down there to stop that revival. "They can't have no such revival as that down here." And so they was making Him leave the city.
And went around, and said, "Hey, we understand that you raised up a man from the dead called Lazarus. We've got a whole graveyard full of them up here. Come up and raise them up. We'll believe you." See, but God don't clown for nobody.

En sa, "Du husker [en annen som sto opp der borte]," sa han, "Husker du også den gangen Han gikk ut gjennom porten i Jeriko? Det satt en blind mann der, og han sa... han hadde snakket. Hans navn var Bartimeus. Husker du hans vitnesbyrd?"
"Ja."
"Han sa at en mengde begynte å lage mye støy, og han spurte, 'Hva er all denne støyen?' Mens folk løp forbi ham.
Du vet at det fortsatt er mye støy når Jesus kommer. Og der var... han sa at han hørte lederen, sjefsrådgiveren, lederen for predikantforeningen komme ned for å stoppe den vekkelsen. 'De kan ikke ha en slik vekkelse her nede.' Så de fikk Jesus til å forlate byen.
De gikk rundt og sa, 'Hei, vi har hørt at du reiste en mann fra de døde, som het Lasarus. Vi har en hel gravplass full her oppe. Kom og reis dem opp. Da skal vi tro på deg.' Se, men Gud underholder ingen."

There was some time another bunch believed He wasn't a prophet. They put a rag over his face in the Roman yard, and took a stick, with a rag over his face, and hit Him on the head, and said, "If you are a prophet, tell us who hit you. We'll believe you. Tell us who hit you." But He never opened his mouth and said a word. Of course He knowed who done it, but He don't clown for the devil. He just does things to glorify the Father. That's the same thing… Yeah, "If you are a prophet…" They all doubted it. That's right. They all doubted it.
Zacchaeus said he doubted, but then he was a believer. He become a member of the Full Gospel church brethren, and was real loyal to it down there, because he believed that He was a prophet.

En gang var det en gruppe som ikke trodde Han var en profet. De dekket ansiktet Hans med en fille i det romerske gårdsrommet, tok en kjepp og slo Ham på hodet, mens de sa: "Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg. Da vil vi tro på deg. Fortell oss hvem som slo deg." Men Han åpnet aldri munnen og sa et ord. Selvfølgelig visste Han hvem som gjorde det, men Han ville ikke gjøre narr av djevelen. Han gjør bare ting for å ære Faderen. Det er det samme… Ja, "Hvis du er en profet…" De tvilte alle på det. Det stemmer. De tvilte alle på det.
Sakkeus sa at han tvilte, men så ble han en troende. Han ble medlem av Bror Full-Gospel-menigheten og var veldig lojal der, fordi han trodde at Han var en profet.

Then we find out that old blind Bartimaeus standing out there, and some young lady come by. And he was all … he'd been throwed over to one side, and she picked him up. She said, "Sir, what is the matter?"
He said, "Young lady, please tell me who passes by?"
"Oh, Thou dost not know? Thou art a Jew, and don't know the day and hour we're living?"
"No, my fair lady. I don't know who it would be."
"I'm his disciple."
"Who is He?"
"He's Jesus of Nazareth."
"I never heard of Him."
"Why, He's the prophet of Galilee, that the Scriptures spoke of."
"Oh, the Messiah? The Son of David?"
"Yes."
"Where's He at?"

Vi finner den gamle blinde Bartimeus stående der ute, og en ung kvinne kommer forbi. Han hadde blitt skjøvet til side, og hun hjalp ham opp. Hun sa: "Sir, hva er galt?"
Han svarte: "Unge dame, vær så snill å fortelle meg hvem som går forbi?"
"Å, vet du ikke? Du er en jøde og vet ikke hvilken dag og time vi lever i?"
"Nei, min gode dame. Jeg vet ikke hvem det kan være."
"Jeg er Hans disippel."
"Hvem er Han?"
"Han er Jesus fra Nasaret."
"Jeg har aldri hørt om Ham."
"Vel, Han er profeten fra Galilea som Skriftene taler om."
"Å, Messias? Davids Sønn?"
"Ja."
"Hvor er Han?"

Now, if you're ever in Jericho, mark where blind Bartimaeus was sitting, and mark where Jesus was where He heard him. It was impossible for Him to hear him against one saying, "Hail to the prophet! Glory to God in the highest," so forth; and the other said, "Get Him out of the city. He's a false prophet. Raise the dead. Show us something here"---a mixed multitude. He couldn't hear it. His natural voice, couldn't have heard it.
But old blind Bartimaeus got on his knees, and said, "O Jehovah God!"
And when he did, Jesus stood still. I wish I could preach on that. "Then Jesus stood still." He stood still, and said, "Bring him here."
His faith, the faith of that blind beggar stopped the Son of God, on the road to Jerusalem with the sin of all the world laying upon him, going to Calvary to be crucified. And the faith of one beggar on his knees, crying out, his faith, He felt his faith. Sure, He was God's prophet.

Hvis du noen gang er i Jeriko, merk hvor den blinde Bartimeus satt, og merk hvor Jesus var da Han hørte ham. Det var umulig for Ham å høre ham med folk som ropte: "Hyll profeten! Ære være Gud i det høyeste," og andre som sa: "Få Ham ut av byen. Han er en falsk profet. Vekk opp de døde. Vis oss noe her"—en blandet mengde. Han kunne ikke høre det. Hans naturlige stemme kunne ikke ha hørt det.
Men gamle, blinde Bartimeus gikk ned på sine knær og sa: "O Jehova Gud!"
Og da han gjorde det, stod Jesus stille. Jeg skulle ønske jeg kunne forkynne om det. "Da stod Jesus stille." Han stod stille og sa: "Før ham hit."
Troen til den blinde tiggeren stoppet Guds Sønn på veien til Jerusalem, med all verdens synd som hvilte på Ham, på vei til Golgata for å bli korsfestet. Og på grunn av troen til én tigger på knærne, som ropte ut, følte Han hans tro. Selvfølgelig, Han var Guds profet.

Oh, what a testimony meeting! Wish we had time to go on, but we haven't. We got to stop the testimony meeting, and close. Oh, it's about maybe … getting a little later, and it's done got dark. Oh, the old boat was just rocking from one side to the other, hollering, "Glory! Hallelujah!" Oh, they were satisfied. They knowed that He was Messiah.
About that time, back over behind the hills there in Galilee, the devil raised up. He said, "Uh-huh! I got them just exactly where I want them. They've gone off without Him. Now I'll get them."

For et vitnesbyrdsmøte! Skulle ønske vi hadde tid til å fortsette, men det har vi ikke. Vi må avslutte vitnesbyrdsmøtet og gjøre oss ferdige. Nå er det blitt mørkt. Den gamle båten gynget fra side til side mens folk ropte "Ære! Halleluja!" De var tilfredse; de visste at Han var Messias.
Akkurat da, bak åsene i Galilea, reiste djevelen seg. Han sa, "Nå har jeg dem akkurat der jeg vil ha dem. De har dratt av sted uten Ham. Nå skal jeg ta dem."

And I wonder, brethren, if our churches hasn't done the same thing. In the excitement of the revival, we're trying to find who can have the biggest church, and the best dressed organization … the best dressed congregation, rather, and the biggest organization, more members. I wonder if we ain't kind of slipped off in all this without Him, see, leaving Him back, laying … just because we got a better crowd, and a bigger church.
And that's where my fear comes for my Pentecostal church that I'm zealous of; that it'll miss that real kernel, that real kingdom of God. Remember, brother, sister, Pentecost is not an organization. Pentecost is an experience---Methodist, Baptist, Anglican, whoever will. Pentecost. You can't organize Pentecost, 'cause that's the Holy Spirit, see. And you cannot… It's an experience that comes to all people.

Og jeg lurer på, brødre, om våre menigheter har gjort det samme. I iveren etter vekkelsen prøver vi å finne ut hvem som kan ha den største menigheten og den best kledde forsamlingen, og den største organisasjonen med flest medlemmer. Jeg lurer på om vi har sklidd bort fra Ham i alt dette, skjønner dere, latt Ham bli liggende igjen bare fordi vi har en større folkemengde og en større menighet.
Det er her min frykt for min pinsemenighet, som jeg er nidkjær for, kommer inn; at den skal gå glipp av den virkelige kjernen, Guds virkelige rike. Husk, bror, søster, pinse er ikke en organisasjon. Pinse er en opplevelse—metodister, baptister, anglikanere, hvem som helst. Pinse. Du kan ikke organisere pinse, for det er Den Hellige Ånd, skjønner dere. Og du kan ikke... Det er en opplevelse som kommer til alle mennesker.

And then they seen Him. They'd gone off without Him, so he said, "Here's my chance to sink them." So he began to blow his poison breath. Whe-e-e-w! The big sea began… Said, "I'll sink them out there in the middle of the sea now. I've got them out there where they can't help themselves." Whe-e-e-w! Wave after wave!
What's he saying today with his wave after wave? "Days of miracles are past." Whe-e-e-w! "No such a thing as divine healing. You Pentecostal people oughtn't to get started in there. You ought to join the great ecumenical churches. You ought to go on into the World Council of Churches." Whe-e-e-w! waves of doubt floating through the church.

Da så de Ham. De hadde gått uten Ham, så han sa: "Her er min sjanse til å senke dem." Så han begynte å blåse sin giftige pust. Phu-u-u! Havet begynte å rase... Han sa: "Jeg skal senke dem midt ute på havet nå. Jeg har fått dem dit hvor de ikke kan hjelpe seg selv." Phu-u-u! Bølge etter bølge!
Hva sier han i dag med sine bølge etter bølge? "Miraklenes tid er forbi." Phu-u-u! "Det finnes ikke noe slikt som guddommelig helbredelse. Dere pinsefolk burde ikke involvere dere. Dere burde bli med i de store økumeniske kirkene. Dere burde gå inn i Kirkenes Verdensråd." Phu-u-u! Bølger av tvil strømmer gjennom menigheten.

And first thing their little bark become waterlogged. The sail pole broke. The oars broke. The little… You know what it means to have a boat waterlogged. She's about ready to go to the bottom, and there it was. All hopes is gone. The little … just had to let it drive.
The waves, and the devil sitting on every wave, saying, "Hah! We'll get him on the next one. We'll sink them on the next one. They are disciples of Christ. We'll sink them because they've gone off. They got scared of Him. They've gone away. And so now we'll get 'em, we'll get 'em."
And there they was, going back and forth, and the devil saying, "I'll sink them next."

Først ble deres lille båt vannfylt. Mastestangen brakk. Årene brakk. Den lille … Du vet hva det betyr når en båt er vannfylt. Den er nær ved å synke, og der var de. Alle håp var ute. De måtte bare la båten drive.
Bølgene slo, og djevelen satt på hver bølge og sa: "Hah! Vi tar dem på den neste. Vi senker dem på den neste. De er disipler av Kristus. Vi senker dem fordi de har forlatt Ham. De er redde for Ham. De har gått sin vei. Nå tar vi dem."
Og der var de, kastet hit og dit, mens djevelen sa: "Jeg senker dem neste gang."

But you know what? When they left, He didn't leave them. He climbed the highest hill there was in the land, so He could watch them, watch them where they was going. And you know, when He died back there on Calvary, He never left us. He rose again, and He ascended up, up, between Mars, Jupiter, Venus, beyond the moon, stars, the Milky White Way, went into heaven, and went way above heaven. The Bible said He's ascended … even heaven is his footstool. Why? Farther up you get, the farther you can see. And his eye is on the sparrow, and I know He's watching right now.
When trouble come, He seen them in trouble, and the first thing you know, here He come walking to them on the sea, walking. And the sad part of this story is like this; right here is the most saddest part. They were ready to sink. And if our churches doesn't get back to a revival again, get back to the Holy Ghost, get back, and don't … keep moving in that line like the denominational churches are going, we're going to sink. That's right. We're going right back, because every church that ever organized God laid them on the shelf.
And I want any historian to tell me where it ever raised again. Never in history did it ever do it, and I have studied the Nicene Council, Pre-Nicene Council, Nicene Fathers, Hislop's "Two Babylons," Pemberman's "Early Ages." Oh, there's never a place where the church ever organized, but what God laid it on the shelf and never used it again, and took something else and went on with it. That's right. "God is able of these stones…" There is where our trouble is laying right tonight. Tonight it's laying there.

Men vet du hva? Da de dro, forlot Han dem ikke. Han klatret opp på den høyeste høyden i landet for å kunne følge dem, se hvor de gikk hen. Og du vet, da Han døde på Golgata, forlot Han oss aldri. Han sto opp igjen, steg opp mellom Mars, Jupiter, Venus, forbi månen, stjernene, Melkeveien, og gikk inn i himmelen, langt over himmelen. Bibelen sier at Han har steget opp... selv himmelen er Hans fotkrakk. Hvorfor? Jo, jo høyere opp du kommer, jo mer kan du se. Og Hans øye ser på spurven, og jeg vet at Han ser på oss nå.
Når problemer kom, så Han dem i trøbbel, og plutselig, der kom Han gående på sjøen. Den triste delen av denne historien er denne; her er den tristeste delen. De var klare til å synke. Og hvis våre menigheter ikke kommer tilbake til en vekkelse igjen, tilbake til Den Hellige Ånd, og ikke... fortsetter i samme spor som de konfesjonelle kirkene går, da kommer vi til å synke. Det stemmer. Vi går rett tilbake, fordi hver kirke som noen gang ble organisert, satte Gud på hyllen.
Og jeg vil at enhver historiker skal fortelle meg hvor det noen gang reiste seg igjen. Aldri i historien gjorde det det, og jeg har studert Nikearådet, Pre-Nikearådet, Nikenske fedre, Hislop's "To Babylons," Pembermans "Tidlige Tider." Å, det finnes ikke et sted hvor kirken noen gang ble organisert uten at Gud satte det på hyllen og aldri brukte det igjen, og tok noe annet og gikk videre med det. Det er riktig. "Gud er i stand til å reise opp barn av disse steinene..." Der ligger problemet vårt i kveld. I kveld ligger det der.

And here come Jesus walking on the sea, and they thought He was a spook. They were scared of Him. They said, "Oh!" They cried out, "Oh, it looks spooky. I'm scared it's a spirit." The only thing that could save them, they was afraid of it.
Now hold real quiet. The same thing's happening. Wherever you go, and they see the Holy Spirit discerning---exactly what He said, proving that He is the Messiah working in his people---the people say, "It's a telepathy. Well, that guy's a fortune-teller," see. The same thing they called that, see.
The only thing that can save them, they are afraid of it. That's right. But what did Jesus say? He said, "Fear not. Be of a good cheer. It is I." Amen. "Don't be scared. It is I. Be not afraid." May He say that to our hearts tonight, friends.

Og der kom Jesus gående på sjøen, og de trodde Han var en spøkelse. De ble redde for Ham. De ropte, "Å!" De skrek, "Å, det ser skummelt ut. Jeg er redd det er en ånd." Det eneste som kunne redde dem, var de redde for.
Hold dere rolig nå. Det samme skjer i dag. Uansett hvor du går, og de ser Den Hellige Ånd som skjelner---akkurat som Han sa, som beviser at Han er Messias som virker blant sitt folk---sier folk, "Det er telepati. Vel, den fyren er en spåmann." Se, det samme de kalte det.
Det eneste som kan redde dem, er de redde for. Det stemmer. Men hva sa Jesus? Han sa, "Frykt ikke. Vær ved godt mot. Det er Meg." Amen. "Ikke vær redd. Det er Meg. Frykt ikke." Måtte Han si det til våre hjerter i kveld, venner.

When we come down through this prayer line, let's remember, fear not. Now, if you got a little superstitious, little suspicion in your heart… Excuse me for mixing my words. This is eleven straight meetings for me, and about fifteen hundred discernments, in the last two months. I'm about gone. I got three more nights and I got to rest a little, or I just can't stay here. Everything … I sit and talk to people. Looks like still it's a vision, see. That's the reason I'm tired. You don't realize what I'm going through. But I must work. The sun will soon be down, and there won't be light no more. It'll be dark then.

Når vi går gjennom denne bønnekøen, la oss huske: frykt ikke. Hvis du har en liten overtro eller mistanke i hjertet ... Unnskyld meg for å rote med ordene. Dette er det ellevte møtet på rad for meg, og omtrent femten hundre bedømmelser de siste to månedene. Jeg er nesten utmattet. Jeg har tre netter igjen, og jeg må hvile litt. Ellers kan jeg bare ikke bli her. Alt ... Jeg sitter og snakker med folk. Det ser fortsatt ut som en visjon, skjønner du. Det er grunnen til at jeg er sliten. Dere forstår ikke hva jeg går gjennom. Men jeg må jobbe. Solen går snart ned, og det blir ikke mer lys. Da blir det mørkt.

They say communism will go take the world over. Don't you believe that. Communism ain't going to do nothing. Show me one place in the Bible where communism will ever take over. The Bible says Romanism will take over, not communism. Look at Daniel's vision, see. Not communism. It's a puppet in God's hands to destroy Romanism.
But Romanism, you fear that; not communism. It's nothing---don't amount to a thing. Only, you hear about Russia, all communism. I've been there. Seen some of the finest people I ever seen in my life. There's only one percent of all Russia that's communist. What Russia needs… They seen the weakness of the Catholic church, and the way they done (It done nothing. They took all the money out of the land), and they turned communist. That's exactly. Should have held up that standard.
Russia needs a revival. When that little boy was raised from the dead, up there in Finland, I stood there with hundreds of them communist soldiers, with that communistic salute, and tears running down their cheeks. When that went all across the land, they said, "We'll receive a God that can raise the dead." Yes, sir. Sure. They need a revival.

De sier at kommunismen vil ta over verden. Ikke tro på det. Kommunismen kommer ikke til å gjøre noe som helst. Vis meg et sted i Bibelen hvor det står at kommunismen vil ta over. Bibelen sier at Rom-dommen vil ta over, ikke kommunismen. Se på Daniels visjon. Ikke kommunismen. Den er bare et redskap i Guds hender for å ødelegge Rom-dommen.
Men Rom-dommen, den skal du frykte; ikke kommunismen. Den har ingen betydning. Du hører bare om Russland og all kommunismen der. Jeg har vært der. Jeg har sett noen av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt. Bare en prosent av hele Russland er kommunister. Hva Russland trenger… De så svakheten i den katolske kirken og hvordan de handlet. Det gjorde ingenting. De tok all rikdommen ut av landet, og folket ble kommunister. Akkurat. Man burde ha holdt den standarden.
Russland trenger en vekkelse. Da den lille gutten ble oppreist fra de døde der oppe i Finland, sto jeg der med hundrevis av kommunistsoldater, de ga den kommunistiske saluten, og tårene rant nedover kinnene deres. Da det spredte seg over hele landet, sa de: "Vi vil ta imot en Gud som kan oppreise de døde." Ja, sir. Absolutt. De trenger en vekkelse.

What we need is one… God only needs one man that He can get complete in his control. That's all He needs. Brother, Christ is here tonight. Don't be scared of it. It's Christ. When you come through this line, just remember this---that it's Christ. I'm going to stand the congregation up, and pray for them. I'm going to have my minister brothers here that believes in divine healing, to come down.
Many times people … a minister will come into the city, and maybe got a lot more of faith and … or do all the talking, and all the praying for the sick, and even to baptize the people. Then what happens? Then when the evangelist is gone, the poor pastor looks like he's sat on the back row, and was nothing. After all, that's your shepherd. That's the man who brought you this far. Trust him on.

Det vi trenger, er én … Gud trenger bare én mann som Han kan få fullstendig kontroll over. Det er alt Han trenger. Bror, Kristus er her i kveld. Ikke vær redd for det. Det er Kristus. Når du kommer gjennom denne linjen, husk dette – det er Kristus. Jeg vil be menigheten reise seg, så vil jeg be for dem. Jeg vil også invitere mine brødre i tjenesten som tror på guddommelig helbredelse, til å komme frem.
Mange ganger kommer en forkynner til byen, har kanskje mer tro og gjør alt arbeidet – snakker, ber for de syke, og døper folk. Hva skjer så? Når evangelisten drar, ser det ut som om den stakkars pastoren sitter igjen bakerst og er ingenting. Tross alt er det pastoren din. Det er han som har ført deg så langt. Støtt ham videre.

Are you not a Christian? I'm not going to ask you to come up to any altar; I'm just going to ask you a question. I want you to answer me from your heart. If you're not a Christian, and you want me to pray for you to be a Christian, would you just raise up your hand while everyone keeps their head bowed? Say, "Pray for me, Brother Branham. I am not…" God bless you, lady. God bless you. Another one? Say… God bless you, lady. God bless you, brother. God bless you, over here. God bless you, sir. God bless you, young man. God bless you.
LUKE7:38
"I am not a Christian. I want to be a Christian. I raise up my hand." God bless you, back there, sir. Now remember, I wouldn't have asked this question if it wasn't already the Holy Spirit struck me. That's the reason I started off of the message. Did you notice the different tone when I got washing that woman's feet … or washing Jesus' feet, the woman? That light flew right down over me, standing right here before me now. That's the reason I'm just doing as He tells me. "Tell them to raise up their hands."
God bless you. God bless you, brother. God bless you, yes. I see your hand. Someone else? God bless you. "Be merciful to me, God. I want to be saved." God bless you, lady. "I want to be saved, and do Jesus a service. The world's pouring dirt upon Him again, the filth of the world. They call Him 'holy roller.' They call Him… , a bunch of crazy people. I want to take my stand. And with my life, that I'll live holy in the presence of this world, I want to wash the dirt from his feet. The criticism that they give his holy church, I want to wash the dirt from his feet with my tears of repentance." God bless you, son. God bless you. God bless you, lady. That's good.
Oh, I see a lot of the white people with their hands up. God bless you. God bless you. Bless you. That's wonderful. Just believe. All things are possible to them that believe. Just have faith. All right.

Er du ikke en kristen? Jeg skal ikke be deg komme opp til noe alter; jeg vil bare stille deg et spørsmål. Jeg vil at du svarer meg fra hjertet. Hvis du ikke er en kristen og ønsker at jeg skal be for at du skal bli en kristen, kan du da rekke opp hånden mens alle holder hodet bøyd? Si, "Be for meg, Bror Branham. Jeg er ikke…" Gud velsigne deg, dame. Gud velsigne deg. Er det noen andre? Si… Gud velsigne deg, dame. Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, her borte. Gud velsigne deg, herr. Gud velsigne deg, unge mann. Gud velsigne deg.
"I am not a Christian. I want to be a Christian. I raise up my hand." Gud velsigne deg, der bak, herr. Husk, jeg ville ikke stilt dette spørsmålet hvis ikke Den Hellige Ånd allerede hadde rørt ved meg. Det er grunnen til at jeg begynte avvik fra budskapet. Merket du den annerledes tonen da jeg snakket om å vaske kvinners føtter … eller da kvinnen vasket Jesu føtter? Lyset svevet rett ned over meg, det står rett foran meg nå. Det er derfor jeg gjør akkurat som Han sier til meg. "Be dem rekke opp hendene."
Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, ja. Jeg ser hånden din. Er det noen andre? Gud velsigne deg. "Vær barmhjertig mot meg, Gud. Jeg vil bli frelst." Gud velsigne deg, dame. "Jeg vil bli frelst og gjøre Jesus en tjeneste. Verden kaster skitt på Ham igjen, verdens skitt. De kaller Ham 'hellig ruller.' De kaller Ham… en gjeng med gale folk. Jeg vil ta min stand. Og med mitt liv, som jeg vil leve hellig i denne verdens nærvær, ønsker jeg å vaske skitten fra Hans føtter. Kritikken de retter mot Hans hellige menighet, ønsker jeg å vaske av Hans føtter med mine tårer av omvendelse." Gud velsigne deg, sønn. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, dame. Det er godt.
Åh, jeg ser mange av de hvite menneskene med hendene oppe. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Velsigne dere. Det er vidunderlig. Bare tro. Alle ting er mulig for dem som tror. Bare ha tro. Greit.

Heavenly Father, You saw those hands. I'm … as your servant I'm claiming them. I'm claiming these precious people. Some of them I'll never see again. But God, they broke all scientific rules right then. They raised up their hands. Now, according to science, our hands has to hang down. Gravitation holds them to the earth. But it shows that they've got a spirit in them that can make decisions, and they raised their hands towards their creator, showing that a spirit inside of them… And there's one outside speaking to them, and they're answering back to that Spirit, which is the Holy Spirit.
And Jesus, I want to quote your words. Heavens and earth will pass away, but they won't. You said in the writing of the blessed Bible in St. John 5:24, "He that heareth my words…" And I just quoted your Bible tonight, "He that heareth my words and believeth on him that sent me has everlasting life, and shall not come to the judgment, but has passed from death unto life." You promised it, Lord. They've raised up their hands. They believe You. They believe on Him that sent You. They're accepting the Word, and I claim them. And Satan cannot be around them no more. I claim them, for the gospel.
And Jesus gives them to his Father for love gifts. "And no man can pluck them out of my Father's hand." They're yours, Lord. I believe them, that they'll make their way to a Christian church somewhere, a good full gospel church, and be baptized with Christian baptism, and receive the Holy Ghost. And when the fog of death begins to float into their face one of these mornings when their heart stops, the old ship of Zion shall come pick up its passenger, and land them safely over yonder. Grant it, Lord. I believe it, trusting in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, Du så hendene som ble løftet. Som Din tjener, gjør jeg krav på dem. Jeg tar disse dyrebare menneskene til mitt hjerte. Noen av dem vil jeg aldri se igjen. Men Gud, de brøt nettopp alle vitenskapelige lover. De løftet hendene sine. Ifølge vitenskapen må hendene henge ned, holdt av tyngdekraften mot jorden. Men dette viser at de har en ånd i seg som kan ta beslutninger, og de løftet hendene mot Sin skaper, noe som viser at en ånd inne i dem... Og det er én utenfor som snakker til dem, og de svarer tilbake til Den Ånd, som er Den Hellige Ånd.
Og Jesus, jeg vil sitere Dine ord. Himmel og jord skal forgå, men Dine ord skal ikke forgå. Du sa i den velsignede Bibelen i Johannes 5:24, "Den som hører Mine Ord..." Og jeg siterte nettopp Ditt Ord i kveld, "Den som hører Mine Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dommen, men har gått over fra døden til livet." Du lovet det, Herre. De løftet hendene. De tror på Deg. De tror på Ham som har sendt Deg. De tar imot Ordet, og jeg gjør krav på dem. Og Satan kan ikke være rundt dem lenger. Jeg gjør krav på dem, for evangeliets skyld.
Og Jesus gir dem til Sin Far som tegn på kjærlighet. "Og ingen kan rive dem ut av Min Fars hånd." De er Dine, Herre. Jeg tror på det, at de vil finne veien til en kristen menighet et sted, en god full evangelisk menighet, og bli døpt med kristen dåp, og motta Den Hellige Ånd. Og når dødens tåke begynner å komme over dem en morgen når hjertet stanser, skal Gamle Sions skip komme og hente dem og føre dem sikkert over. Innvilg det, Herre. Jeg tror på det, og stoler på Jesu navn. Amen.

I believe Him. Do you believe Him? Now, each one that raised your hand… Now, I believe in making altar calls. Certainly I do. But the real … that isn't apostolic. The Bible said, "As many as believed was baptized," see. Prayer meetings has been … sure. We started making altar calls, coming up and praying, in the days of the Methodist early church in England, when they organized Sunday school, and so forth. But that's fine. I believe in Christians coming around the altar praying, sinners and what more. But right now, see, there's not any room---instruments and everything here.
But I believe that you meant that. And if you didn't mean it, it wouldn't help you anyhow, see. But if you did mean it, you have passed from death unto life. That's exactly what He said. That's right, if you meant it. There's thirty, forty hands.

Jeg tror Ham. Tror du Ham? Nå, hver og en av dere som rakte opp hånden... Jeg tror på å gjøre alterkall. Absolutt. Men det er egentlig ikke apostolisk. Bibelen sier: "Så mange som trodde ble døpt." Bønnemøter har vært... selvfølgelig. Vi begynte med alterkall, kom opp og ba, i de tidlige dagene av den metodistiske menigheten i England, da de organiserte søndagsskoler og lignende. Men det er fint. Jeg tror på at kristne samles rundt alteret, ber, syndere og mer. Men akkurat nå, ser du, er det ikke noe plass—instrumenter og alt mulig her.
Men jeg tror dere mente det. Og hvis dere ikke mente det, ville det uansett ikke hjelpe dere. Men hvis dere mente det, har dere gått fra død til liv. Det er akkurat det Han sa. Det stemmer, hvis dere mente det. Det var tretti, førti hender.

Now, see these pastors here? They're your brethren. Make your way to their church and be baptized. Ask them about how to receive the Holy Ghost. They'll instruct you, how to do it. Now when we pray for you, I want to be sure that the Spirit of God is upon us. All right.
I want to ask you, do you believe? See that picture over there, that pillar of fire that's on the picture? You've seen it. Now, I've seen that since I was a little boy. It's all down through the records. The first time that was ever taken, the Canadian newspaper packed it thirty-one years ago, across the whole provinces of Canada, all the provinces, the Dominion of Canada. Said, "A mystic light appears over a minister while baptizing in the river." That was in 1930, at the foot of Spring Street at Jeffersonville, Indiana, when around ten thousand people was standing there. And I was baptizing my seventeenth person.
I said, "Heavenly Father…" I was a young Baptist preacher, and I said, "Heavenly Father, I can only baptize him with water unto the fellowship of this church. But I pray that You'll baptize him with the Holy Spirit." I said that. Something said, "Look up." I heard it a third time said, "Look up."
And I turned, and looked, and a great roar shook around over the crowd, and here come that light milling itself down, and stood right over me where I was standing. And a voice came from it, said, "As John the Baptist was sent to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming." Look at it today. A revival broke after that, and around the world it's went---a Pentecostal, Holy Ghost revival. Now Lutherans, Baptists, Presbyterian, Catholics and all receiving the Holy Ghost, everywhere; and the church making ready to go in. The message is coming to the end, see. There…

Se disse pastorene her? De er dine brødre. Gå til deres menighet og bli døpt. Spør dem om hvordan du kan motta Den Hellige Ånd. De vil veilede deg i hvordan du skal gjøre det. Når vi ber for deg, vil jeg være sikker på at Guds Ånd er over oss. Ok.
Jeg vil spørre deg: Tror du? Ser du bildet der borte, den ildsøylen på bildet? Du har sett det. Nå, jeg har sett det siden jeg var liten gutt. Det er nedskrevet i historikken. Første gang det ble tatt, publiserte en canadisk avis det for trettien år siden, over hele provinsene i Canada, hele Dominion of Canada. Den sa, "Et mystisk lys vises over en forkynner mens han døper i elven." Dette var i 1930, ved foten av Spring Street i Jeffersonville, Indiana, med rundt ti tusen mennesker til stede. Jeg døpte min syttende person.
Jeg sa, "Himmelske Far..." Jeg var en ung baptistforkynner, og jeg sa, "Himmelske Far, jeg kan bare døpe ham med vann til fellesskapet i denne menigheten. Men jeg ber om at Du vil døpe ham med Den Hellige Ånd." Da jeg sa det, hørte jeg en stemme si, "Se opp." Jeg hørte det en tredje gang, "Se opp."
Jeg snudde meg og så, og en stor lyd rystet folkemengden, og her kom lyset seglende nedover og stod rett over meg der jeg stod. En stemme kom fra det og sa, "Som Johannes Døperen ble sendt for å forberede den første komme av Kristus, vil ditt budskap forberede den andre komme." Se på det i dag. En vekkelse brøt ut etter det, en pinsevekkelse med Den Hellige Ånd som har spredd seg rundt om i hele verden. Nå mottar lutheranere, baptister, presbyterianere, katolikker og alle Den Hellige Ånd overalt; og menigheten forbereder seg til å gå inn. Budskapet nærmer seg slutten, ser du. Der...

Now we all know now that the angel of the covenant … that pillar of fire was the angel of the covenant, which was Christ. Do you believe that? Your brethren will believe that, the ministers, sure. See, Moses forsook Egypt, esteeming the reproach of Christ greater treasures than that of Egypt, see. It was … now that was Christ in that pillar of fire, when He settled down on the mountain.
Now, when He come here on earth, He said, "I came from God, and I go to God." Is that right? And after his death, burial, and resurrection, after his ascension, Saul, which was later called Paul, was on his road down to Damascus to arrest the people that were in this way. And right in the middle of the day, that big pillar of fire appeared before him, and knocked him down, and put his eyes out. And a voice said… Now, nobody saw the pillar of fire but him.
Do you believe the Magi followed a star? No observatory saw it, or anything, looking at the heavens all together. They never saw it, because they wasn't looking for it, see. He just appears to those who He will.
Now Saul was struck down. They didn't see no pillar of fire, but it was so real to Saul till it put his eyes out. And a voice come from it, said, "Saul, Saul, why persecutest thou me?"
He said, "Who are you? Who is this pillar of fire?"
He said, "I am Jesus. I come from God. I go to God."
Now, all that God was, He poured into Christ. He was the fullness of the Godhead bodily. And all that Christ was, He poured into his church. "That day you'll know that I'm in the Father, the Father in me; I in you, and you in me," see. It's God. It was God above us, God with us, God in us. See what I mean? There it is, the same God.

Nå vet vi alle at paktens engel—den ildsøyle—var Kristus. Tror du det? Dine brødre og forkynnere vil nok tro det, helt sikkert. Se, Moses forlot Egypt og anså Kristi vannære som større rikdom enn Egyptens skatter. Det var Kristus i den ildsøyle da Han slo seg ned på fjellet.
Da Han kom til jorden, sa Han: "Jeg kom fra Gud, og Jeg går til Gud." Stemmer ikke det? Og etter Hans død, begravelse og oppstandelse, da Han steg opp til himmelen, var Saul—som senere ble kalt Paulus—på vei til Damaskus for å arrestere de som fulgte denne veien. Midt på dagen dukket den store ildsøyle opp foran ham, slo ham i bakken og blendet ham. En stemme sa... Nå, ingen andre så ildsøylen, bare ham.
Tror du at Magiene fulgte en stjerne? Ingen observatorier så den, eller noe som helst, selv om de studerte himmelen nøye. De så den ikke, fordi de ikke lette etter den. Han viser seg bare for dem Han vil.
Nå ble Saul slått til bakken. De andre så ingen ildsøyle, men det var så virkelig for Saul at det blendet ham. Og en stemme kom fra den og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Han sa: "Hvem er Du? Hva er denne ildsøylen?"
Han svarte: "Jeg er Jesus. Jeg kom fra Gud. Jeg går til Gud."
Allt Som Gud var, øst Han inn i Kristus. Han var hele guddommens fylde legemlig. Og alt som Kristus var, øst Han inn i Sin menighet. "Den dagen skal dere vite at Jeg er i Faderen, Faderen i Meg; Jeg i dere, og dere i Meg," se. Det er Gud. Det var Gud over oss, Gud med oss, Gud i oss. Ser du hva jeg mener? Der er det, den samme Gud.

Now, if that light doesn't do the same works that it did when it was in the Son of God, then it isn't the same one. It isn't. But if it does do the same works… Just like I said, if you could take all the life out of a apple tree, every bit of the life, and transfer the life of a pear tree in an apple tree, it would bring forth pears, see, because of the life in it. That's what it bears. The fruit is in the life, of course.
And that's the same thing here. If you put the life of Christ, and take the life of a sinner out, he has to die first. And then when the life of Christ comes into him, then he'll produce the life of Christ because that's what's living in him, see. "He that believeth on me, the works that I do shall he do also," because his life is in him.

Nå, hvis det lyset ikke gjør de samme gjerningene som det gjorde da det var i Guds Sønn, så er det ikke det samme lyset. Det er det ikke. Men hvis det gjør de samme gjerningene... Som jeg sa, hvis du kunne ta all livskraften ut av et epletre og overføre livskraften fra et pæretre til et epletre, ville det bære pærer, for livskraften i det er avgjørende. Frukten er i livskraften, selvfølgelig.
Det samme gjelder her. Hvis du erstatter en synders liv med Kristi liv, må synderen først dø. Når Kristi liv kommer inn i ham, vil han produsere Kristi liv, fordi det er dette livet som lever i ham. "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre," fordi Hans liv er i ham.

Now, your brethren, your pastors, they may not be able to prophesy and foretell things, 'cause prophets are born prophets. There's a gift of prophecy in the church, but prophets are born prophets. Always. The voice of prophecy in the meetings, the gift of prophecy, has to be judged.
But notice. Now, but there is more than … there's apostles, prophets, pastors, teachers, evangelists, see. Them are all offices. And these brothers… I'm not a teacher, or preacher, see, because I can't hold their office. They can't hold mine. But God has set in the church… These men are God's men, too, just as much right to pray for anybody. And I'm only here…
See, we're all like---so my Indian brethren will get it---we're all fishing. We are. And there's just so many fish in this lake that's got to be caught, and that's all of it. The kingdom of God is like a man took a net, and went … throwed into the lake; pulled it out, he had frogs, lizards, bugs, snakes, and fish. But they was fish to begin with, and they was frogs to begin with. Just a little while, and the frogs will hop back in the water, and snakes will run back, the water spiders will back off, and the crawfish will run under something. But the fish is the Master's.

Dine brødre, dine pastorer, kan kanskje ikke profetere og forutsi ting, for profeter er født som profeter. Det finnes en profetisk gave i menigheten, men profeter er alltid født som profeter. Den profetiske stemmen i møtene, med den profetiske gaven, må vurderes.
Men legg merke til dette. Det finnes mer enn bare profeter; det finnes apostler, pastorer, lærere og evangelister. Alt dette er embeter. Og disse brødrene... Jeg er ikke en lærer eller forkynner, for jeg kan ikke utføre deres embete, og de kan ikke utføre mitt. Men Gud har satt disse mennene i menigheten. De er også Guds menn og har like mye rett til å be for noen. Jeg er bare her...
Se, vi er alle som fiskere, for at mine indianske brødre skal forstå. Vi er alle fiskere. Og det er bare så mange fisk i denne innsjøen som må fanges, og det er alt. Guds rike er som en mann som tok et nett, kastet det ut i innsjøen, og trakk det ut igjen. Han hadde frosker, øgler, insekter, slanger og fisk. Men de var fisk til å begynne med, og de var frosker til å begynne med. Etter en stund vil froskene hoppe tilbake i vannet, slangene vil krype vekk, vannspindlene vil trekke seg tilbake, og krepsene vil krype under noe. Men fisken tilhører Mesteren.

Now, these brethren are seining on different parts of God's great lake. Now, I come up here in this little city to weave my net with yours, so we can reach way out---away from one corner, or one community---reach way out, and pull. It's all our nets put together. Don't you see? We are brothers. We might disagree. If I come ask Brother Byskal here about some theology, we might disagree. And I've never met a finer man in my life, see. We might disagree. But…
My children back there… I got three children at home. I go to get ice cream, I have to get three different kinds. One wants vanilla, one wants strawberry, and one wants chocolate. When I come with the ice cream, it looks like a rainbow. But look. It's all ice cream. The flavor doesn't count. There we are, brethren. That's right. We're all eating ice cream.

Disse brødrene fisker på ulike deler av Guds store innsjø. Jeg kommer hit til denne lille byen for å veve mitt garn med deres, slik at vi kan nå langt ut---bortenfor én hjørne, eller ett samfunn---og trekke sammen. Det er alle våre garn sammenlagt. Ser dere ikke? Vi er brødre. Vi kan være uenige. Hvis jeg spør Bror Byskal om noe teologisk, kan vi være uenige. Men jeg har aldri møtt en finere mann i mitt liv. Vi kan være uenige. Men...
Mine barn hjemme... Jeg har tre barn. Når jeg skal kjøpe is, må jeg ha tre forskjellige typer. Én vil ha vanilje, én vil ha jordbær, og én vil ha sjokolade. Når jeg kommer med isen, ser det ut som en regnbue. Men se: Det er alt sammen is. Smaken spiller ingen rolle. Der har dere det, brødre. Det stemmer. Vi spiser alle is.

By one Spirit we're all baptized in the same body. And the way we can sit here tonight, a rainbow is a covenant. God's a God of variety. Don't you believe that? God don't have everything like Sears Roebuck Harmony House. No, sir. God's a God of variety. He makes big mountains. He makes little mountains. He makes deserts. He makes seas. He makes little men, big men. He makes white flowers, black flowers, blue flowers, pink flowers. He's a God of variety. And that's the way He wants it.
But now, what if the white flower gets in with the red flower, and say, "Huh! I ain't going to be in this bouquet of God. No, sir, 'cause you're not a red flower." No, they just blend together for the Master. Amen. That's the way we do it. Blend together for the Master. That's right.

Ved én Ånd er vi alle døpt inn i det samme legemet. Vi kan sitte her i kveld fordi en regnbue er en pakt. Gud er en Gud av mangfold. Tror du ikke det? Gud har ikke alt som Sears Roebuck Harmony House. Nei, sir. Gud er en Gud av mangfold. Han skaper store fjell og små fjell. Han skaper ørkener og hav. Han skaper små menn og store menn. Han skaper hvite blomster, svarte blomster, blå blomster og rosa blomster. Han er en Gud av mangfold, og det er slik Han ønsker det.
Men hva hvis den hvite blomsten begynner å kritisere den røde blomsten og sier: "Hah! Jeg vil ikke være i denne buketten fra Gud. Nei, sir, fordi du ikke er en rød blomst." Nei, de bare smelter sammen for Mesteren. Amen. Det er slik vi gjør det. Smelter sammen for Mesteren. Det er riktig.

Now. The Holy Ghost is here, and Jesus said, "If I do not the works of my Father, then don't believe me." Is that right? They couldn't believe Him, being a man, being God. They just couldn't see it, that that could be anything. Said, "You make yourself equal to God (being the Son of God)." Now we know Jesus was Son. He said, "The Son can do nothing in Himself, but what He sees the Father doeth."
Thomas said, "Show us the Father, and it sufficeth us."
He said, "I've been so long with you, and you don't know me? He that seen me hath seen the Father. It's not me that doeth the works. It's my Father that dwelleth in me." God is a Spirit; Jesus was the man. He was a tabernacle that God dwelt in, see.
Now, He had the Spirit without measure, like all that water out there in the sea. That was what was in Him. But in us, it's just a spoonful out of it. We got it by measure. But remember, the same chemicals that's in the whole sea is in the spoon; not as much of it, but the same kind, see. That's right. That's the reason He said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also."
Now, when he showed his Messiahic sign, that was for some. He was a teacher. Here they are. Here's different things, what all He done. Here it is represented in his church. He's here to help you, and we're here preaching the Word, doing everything we can to help you.

Den Hellige Ånd er her, og Jesus sa: "Dersom Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke." Er det riktig? De kunne ikke tro på Ham, fordi Han som menneske også var Gud. De kunne simpelthen ikke forstå at dette var mulig. Jesus sa: "Du gjør Deg selv lik Gud (ved å være Guds Sønn)." Vi vet at Jesus var Sønnen. Han sa: "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg selv, men hva Han ser Faderen gjøre."
Thomas sa: "Vis oss Faderen, og det er nok for oss."
Jesus svarte: "Har jeg vært så lenge hos dere, og dere kjenner Meg ikke? Den som har sett Meg, har sett Faderen. Det er ikke Meg som gjør gjerningene, men Min Far som bor i Meg." Gud er en Ånd; Jesus var mennesket. Han var et tabernakel som Gud bodde i.
Jesus hadde Ånden uten mål, som alt vannet i havet. Men i oss er det bare en skje av det. Vi har fått Den etter mål. Men husk at de samme kjemikaliene som finnes i hele havet, også er i skjeen; ikke like mye, men av samme slag. Derfor sa Han: "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør."
Når Jesus viste sitt messianske tegn, var det for noen. Han var en lærer. Her er de forskjellige tingene Han gjorde, representert i Hans menighet. Han er her for å hjelpe dere, og vi er her og forkynner Ordet, og gjør alt vi kan for å hjelpe dere.

Now if I've told the truth, God's obligated to his truth. Is that right? Now, before we come up here … and you know your pastors, you know they're teachers. You know they're powerful men of God in the Word. And now, that God might speak whether I've told the truth or not, how many in here now is sick? Raise up your hands. Before we pray, just raise up your hand, say, "I'm sick. I want you to pray for me." All right. Now there's all kinds of hands. 'Course I wouldn't know which was which. Now, let's just pray in our hearts.
Now, the Bible said that Jesus Christ is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. If that's right say, "Amen." Right now He's a high priest. And if you touched Him… In Hebrews 13:8, said, "He's the same yesterday, today, and forever," He would act the same, see. He's in the form of Holy Spirit. Then if you touch his garment, like that woman did, with the feeling of your infirmities, then He'll speak right back through, 'cause here's a portion of his church as the teachers, and outlets, and channels, see, and just see if it isn't God. Let the people in here know that He's God. He is God, and He remains the same yesterday, today, and forever.

Hvis jeg har fortalt sannheten, er Gud forpliktet til sin sannhet. Er det riktig? Før vi kommer opp her ... og dere kjenner deres pastorer, dere vet at de er lærere. Dere vet at de er mektige menn av Gud i Ordet. Nå, for at Gud skal bekrefte om jeg har talt sannheten eller ikke, hvor mange her inne er syke? Rekk opp hånden. Før vi ber, rekk bare opp hånden og si "Jeg er syk. Jeg vil at du skal be for meg." Greit, nå er det mange hender. Selvfølgelig vet jeg ikke hvilken hånd tilhører hvem. La oss bare be i våre hjerter.
Bibelen sier at Jesus Kristus er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Hvis det er riktig, si "Amen." Akkurat nå er Han en yppersteprest. Og hvis du berører Ham ... I Hebreerne 13:8 står det, "Han er den samme i går, i dag, og for evig," Han vil handle på samme måte, ser du. Han er i form av Den Hellige Ånd. Hvis du berører Hans kappe, slik kvinnen gjorde, med følelsen av dine svakheter, vil Han tale tilbake, for her er en del av Hans menighet som lærere, kanaler og utsendinger, se, og da vil du se om det ikke er Gud. La folk her inne vite at Han er Gud. Han er Gud, og Han forblir den samme i går, i dag, og for evig.

Now let us pray quietly, each one, for our infirmities. Let's everybody in your own way pray. Just believe. Say, "God be merciful. Let me touch your garment, Father. I confess my sins. I'm wrong. And Lord God, if You will just let…"
And you people back there just accepted Him, saying, "Lord, the man surely knew there were sinners in here, or he wouldn't have made a call like that. And I raised my hand. I've never seen anything like this done. I heard him tell about that testimony meeting. If I can see it done, I'll start a testimony meeting, too, that I saw it done, because they said You were the same." Now you pray and say, "Father, let me touch your garment." In Jesus' name, Amen.

La oss nå be stille, hver enkelt for våre svakheter. Be på din egen måte. Bare tro. Si: "Gud, vær barmhjertig. La meg berøre Din kappe, Far. Jeg bekjenner mine synder. Jeg tar feil. Og Herre Gud, hvis Du vil tillate…"
Og dere der bak som nettopp aksepterte Ham, si: "Herre, mannen visste helt sikkert at det var syndere her, ellers ville han ikke ha gjort en slik kall. Jeg rakte opp hånden. Jeg har aldri sett noe slikt før. Jeg hørte ham fortelle om det vitnemøtet. Hvis jeg kan se det skje, vil jeg også starte et vitnemøte og fortelle at jeg så det skje, fordi de sa at Du var den samme." Nå, be og si: "Far, la meg berøre Din kappe." I Jesu navn, Amen.

100

Now look this way. Believe. Let's just go by sections so I can just concentrate on the section. Now you believe with all your heart. Now let the Holy Spirit … solemnly now, everybody just as reverent, and quiet as you can be. And just don't … look at me, but don't…
As Peter and John passed through the gate they said, "Look on us." That meant pay attention to what they were saying. Said, "Silver and gold have I none. Such as I have, I'll give you."
Now, if I could heal any of you, I'd come do it. You know that. I believe you believe that if I could do it… But I can't. Nobody else can. Not even God can. He's already done it. The only thing, He lets you know that He's here to confirm what He said was right. How many understands that? That his presence confirms that…

100

Se denne veien. Tro. La oss ta det steg for steg slik at jeg kan konsentrere meg om hver seksjon. Tro nå av hele ditt hjerte. La Den Hellige Ånd virke. Vær høytidelig og så ærbødig og stille som mulig. Ikke bare se på meg, men...
Da Peter og Johannes gikk gjennom porten, sa de: "Se på oss." Det betydde å følge med på det de sa. De sa: "Sølv og gull har jeg ikke. Men det jeg har, gir jeg deg."
Hvis jeg kunne helbrede noen av dere, ville jeg gjort det. Dere vet det. Jeg tror dere tror at jeg ville gjort det hvis jeg kunne. Men jeg kan ikke. Ingen andre kan. Ikke engang Gud kan. Han har allerede gjort det. Det eneste Han gjør nå er å bekrefte det Han sa. Hvor mange forstår det? Hans nærvær bekrefter at...

101

Looky here. Why, how much greater would it be to see a person out there that you never seen in your life, and reveal their life, or something to them like that, than it would be even just to lay hands on the sick, and see them recover. It's a miracle that we haven't had in the church for two thousand years. But it was promised in the evening time, and here we are. Not to the formal church, but to the elected church, Abraham's seed, only. Now believe.
If anybody don't believe it's God, come up here and take my place. Have faith.

101

Se her. Hvor mye større ville det ikke være å se en person du aldri har møtt før, og åpenbare livet deres eller noe tilsvarende, enn å bare legge hendene på de syke og se dem bli friske? Dette er et mirakel som vi ikke har hatt i menigheten på to tusen år. Men det ble lovet i kveldstiden, og her er vi nå. Ikke til den formelle menigheten, men til den utvalgte menigheten, Abrahams ætt, alene. Nå, tro.
Hvis noen ikke tror det er Gud, kom opp her og ta min plass. Ha tro.

102

There's a little, pretty little girl sitting right here looking at me. A little Indian girl. There's something wrong with you, sister. And down in your little childish heart, you struck a hold of something. I want to ask you something, sister. You felt a real sweet feeling around you, just as soon as I spoke, didn't you? That light come right down over you. You're suffering with an eczema that won't leave. That's right. Isn't it? If that's right, raise up your hand. It's going to leave you, now. Your faith does that. Honey, did you have a prayer card? You had one. You won't have to use it now. I looked down. I thought I seen something in her hand. Just be reverent.
Here, a white woman, sitting way back there looking at me. She's suffering with something wrong in her throat, and in her chest. God, don't let her miss it. Heavenly Father, help us, please. Miss Alexandra, you believe with all your heart. Do you believe? Raise up your hand. All right.
Listen. Listen to this. When I first spoke, you thought it was you, but you wasn't sure. That's right. Then you got real kind of upset, scared. That light went away from her, and then come back, see. Then when it did, I seen her holding something in her hand coming from the post, and it said, "Alexandra." All right. Go ahead. Your faith saves you. Amen. Do you believe Him? That's all you have to do, is ask Him, and receive.

102

Det sitter en liten, vakker jente her og ser på meg. En liten indiansk jente. Det er noe galt med deg, søster. Og dypt inne i ditt barnehjerte har du grepet tak i noe. Jeg vil spørre deg om noe, søster. Du følte en virkelig søt følelse rundt deg straks jeg begynte å tale, ikke sant? Det lyset kom ned over deg. Du lider av eksem som ikke vil forsvinne. Det stemmer, gjør det ikke? Hvis det stemmer, løft hånden din. Det kommer til å forsvinne nå. Din tro gjør det. Kjære, hadde du et bønnekort? Du hadde et. Du vil ikke trenge å bruke det nå. Jeg så ned og trodde jeg så noe i hånden hennes. Bare vær ærbødig.
Her, en hvit kvinne, som sitter langt bak og ser på meg. Hun lider av noe galt i halsen og brystet. Gud, la henne ikke miste det. Himmelske Far, hjelp oss, vær så snill. Frøken Alexandra, tror du av hele ditt hjerte? Tror du? Løft hånden din. Bra.
Hør. Hør dette. Da jeg først talte, trodde du det var deg, men du var ikke sikker. Det stemmer. Så ble du virkelig litt opprørt, redd. Lyset gikk bort fra henne, og så kom det tilbake igjen. Da jeg så det, så jeg at hun holdt noe i hånden som kom fra posten, og det sto "Alexandra." Bra. Gå videre. Din tro frelser deg. Amen. Tror du Ham? Det er alt du trenger å gjøre, spør Ham og motta.

103

What about somebody in here? Here. Here's a man that's kind of coming between the middle age, and aged. He's looking right at me. He's wondering in his heart, really, if I'm talking to him. It's you. You are suffering with some kind of something in your face, like a nerve that's dying. And it started at a hospital, or something, or some kind of a something you had done. And you can't sleep, it bothers you so bad. If that's right, raise up your hand. Now believe, and it won't bother you no more.
Your wife sitting there, the lady right next to you with the polka dot dress on, it thrilled her like she just didn't know what to do. That's right. Now, I don't know you, lady, do I? You believe me to be God's prophet? Will you receive me as his prophet? If I'll tell you, and you a stranger to me, from here ---being that you are a believer because … happened to him---if you believe me with all your heart, and I can reveal to you what your trouble is, you'll know whether it's the truth or not. Now you're seriously sick. It's a heart trouble. If that's right, raise up your hand. Now you believe with all that's in you, and it'll leave you. "Fear not. It is I. Be of a good courage."

103

Hva med noen her inne? Der. En mann midt mellom middelaldrende og eldre ser rett på meg. Han lurer i hjertet sitt på om jeg virkelig snakker til ham. Det er deg. Du lider av noe i ansiktet, som en nerve som dør. Det startet på et sykehus, eller etter en prosedyre. Du har søvnproblemer på grunn av det. Hvis dette stemmer, løft hånden din. Tro nå, og det vil ikke plage deg mer.
Kona di, damen ved siden av deg med prikkete kjole, ble svært berørt og visste knapt hva hun skulle gjøre. Det stemmer. Jeg kjenner deg ikke, gjør jeg, dame? Tror du at jeg er Guds profet? Vil du ta imot meg som Hans profet? Hvis jeg forteller deg, og du er en fremmed for meg, hva problemet ditt er—vil du da vite om det er sant? Du er alvorlig syk, det er hjertet ditt. Hvis dette stemmer, løft hånden din. Tro nå med hele ditt hjerte, så vil det forsvinne. "Frykt ikke. Det er Jeg. Vær ved godt mot."

104

Here's an Indian lady, sitting right back there looking at me. She put her hand up around her head, rubbing her face. She's bothered with trouble in her arm. O God, may she not miss it now. Indian sister, I'm speaking to you. Mrs. Jacobson, believe me with all your heart. That's got it! There you are. Amen.
Do you believe? Now do you believe that's the Holy Spirit? Raise up your hand. Then look. Then that anointing is on me now, and believe me as I say I speak the truth, and God confirms it's the truth. Then, that same Holy Spirit, only in another office, is on these men, all of us. Now we're going to stand up here, all of us, anointed with the Holy Spirit, and let every person in the building pass by, and we'll pray and lay hands on you.
And the Bible said, "These signs shall follow them that believe." Follow them---that's me, and you together; you and them together, see. You believe. We'll lay hands on you, and pray for you as you pass by. Go out of this building, just rejoicing and happy; and don't never turn it loose, and you'll get well.

104

Her er en indisk dame, som sitter der borte og ser på meg. Hun gnir seg rundt hodet og i ansiktet. Hun plages med smerter i armen. Å Gud, må hun ikke gå glipp av dette nå. Indiske søster, jeg snakker til deg. Fru Jacobson, tro meg av hele ditt hjerte. Der er det! Amen.
Tror du? Tror du nå at dette er Den Hellige Ånd? Løft opp hånden. Se. Den samme salvelsen er over meg nå. Tro meg når jeg sier at jeg taler sannheten, og Gud bekrefter at det er sannheten. Den samme Hellige Ånd, bare i en annen tjeneste, er over disse mennene, over oss alle. Nå skal vi stå her, alle sammen, salvet med Den Hellige Ånd, og la hver person i bygningen passere forbi, og vi skal be og legge hendene på dere.
Bibelen sier: "Disse tegn skal følge dem som tror." Følge dem---det er meg, og deg, sammen; du og dem sammen, ser du. Du tror. Vi vil legge hendene på deg og be for deg når du passerer forbi. Gå ut av denne bygningen, fylt med glede og lykke; og gi aldri slipp på troen, så vil du bli frisk.

105

Now, if you believe me to be a true servant of Christ… I've spoke to you to the Word of God. God has come down, and confirmed the Word of God; and I speak back to you showing you that it is God; and God's Word promises this to every one of you. What more can He do? Nothing. He can't heal you, 'cause He's already done it.
The only thing you have to do is pass right by here. And as soon as you go into the water and was baptized, you say, "I'm a Christian, because I've repented, and been baptized." When you come by here and hands are laid upon you, you say, "I'm healed, because God said the prayer of faith shall save the sick." Go on right here. Just walk right out from under here like you were walking out from under Calvary, shouting and praising God. It's over. Do you believe it? Amen.
I love Him, don't you? Amen.
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Emmanuel's veins,
Where sinners plunged beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
The dying thief rejoiced to see
That fountain in his day;
There may I, though vile as he,
Wash all my sins away.
Ever since by faith I saw that stream
Thy flowing wounds supply,
Redeeming love has been my theme,
And shall be till I die.
Then in a nobler, sweeter song,
I'll sing his power to save,
When this poor lisping, stammering tongue
Lies silent in the grave.
Hallelujah! I believe Him. There's room at the fountain for every one of us. Oh, when we plunge in that healing stream, by faith pouring down from God out of heaven, pouring upon the people showing them his presence… He's here now. He loves you. He loves every one of you.

105

Hvis dere tror at jeg er en sann tjener av Kristus... Jeg har talt til dere om Guds Ord. Gud har kommet ned og bekreftet Guds Ord; og jeg taler tilbake til dere og viser dere at det er Gud; og Guds Ord lover dette til hver eneste av dere. Hva mer kan Han gjøre? Ingenting. Han kan ikke helbrede deg, for Han har allerede gjort det.
Det eneste du må gjøre er å komme hit. Så snart du går ned i vannet og blir døpt, sier du: "Jeg er en kristen, fordi jeg har omvendt meg og blitt døpt." Når du kommer hit og hender legges på deg, sier du: "Jeg er helbredet, fordi Gud sa at troens bønn skal frelse den syke." Fortsett rett herfra. Bare gå ut herfra som om du gikk ut fra Golgata, ropende og prisende Gud. Det er over. Tror du det? Amen.
Jeg elsker Ham, gjør du det? Amen.
Der er en kilde fylt med blod,
Trukket fra Emmanuels årer,
Hvor syndere dykket under flommen,
Mister alle sine skyldflekker.
Den døende tyven gledet seg over å se
Den kilden i sin tid;
Der kan jeg, selv om jeg er like uren som han,
Vaske bort alle mine synder.
Siden jeg ved tro så den strøm
Dine strømmende sår gir,
Har forløsende kjærlighet vært mitt tema,
Og skal være det til jeg dør.
Da i en edlere, søtere sang,
Skal jeg synge Hans makt til å frelse,
Når denne fattige, lespende, stammende tunge
Ligger taus i graven.
Halleluja! Jeg tror på Ham. Det er plass ved kilden for oss alle. Å, når vi dykker ned i den helbredende strømmen, ved tro strømmet ned fra Gud ut av himmelen, som strømmer over menneskene og viser dem Hans nærvær... Han er her nå. Han elsker deg. Han elsker hver eneste en av dere.

106

How many of you has got prayer cards now? Raise up your hand. Those who have prayer cards in this row, this section, let them stand against the wall on that side. All with prayer cards, stand over on that side. And all with prayer cards in this section, stand over in the middle aisle. And as soon as they get to the end, you pull right in here behind them. Then as soon as all the prayer cards are out, then let this section stand on that side. And this section hasn't prayer cards, file right in with one another. Brother Borders will take a hold of the microphone and instruct.
And now come here my brethren. (Thank you, Brother Eddie.) Where can we get to it best down there? I wonder. All right. It is. There might be some of them that's crippled. I tell you what we're going to do. We're going to come down there. Let's go right down. That's what we can do right now. All right. Just come right down, right down here, each one of you brethren. Just stand there. [Blank spot on tape.]

106

Hvor mange av dere har bønnekort nå? Løft opp hånden. De som har bønnekort i denne raden, denne seksjonen, la dem stille seg mot veggen på den siden. Alle med bønnekort, stå over på den siden. Og alle med bønnekort i denne seksjonen, stå over i midtgangen. Så snart de kommer til enden, still dere rett bak dem. Når alle bønnekort er ute, la denne seksjonen stå på den siden. Og denne seksjonen som ikke har bønnekort, still dere sammen med hverandre. Bror Borders vil ta mikrofonen og gi instruksjoner.
Og nå, kom hit, mine brødre. (Takk, Bror Eddie.) Hvor kan vi få til dette best der nede? Jeg undrer. Greit. Det er det. Det kan være noen av dem som er uføre. Jeg skal fortelle dere hva vi skal gjøre. Vi skal gå ned dit. La oss gå rett ned. Det kan vi gjøre akkurat nå. Greit. Kom bare rett ned her, hver og en av dere brødre. Bare stå der. [Tomt område på lydbånd.]

107

Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again!
Isn't He wonderful? How many believe that you are going to be well and sound? Amen. How wonderful, wonderful. God bless you. Let's close our eyes now, as we part. I hope to see you again. Until I see you I'll be praying for you. You be praying for me. Will you do it? I'll never forget Port Alberni. Only thing I wish, that I just had more time to stay. I love you with undying Christian love. Ever any time I can do a favor for you, the nights won't get too long, and the rain won't fall too hard. Call on me. I'll pray for you at any time. Anything I can do to be a favor to you, until we meet again.
Till we meet! till we meet!
God be with you, till we meet again!
Just hum it. Oh, how wonderful. How sweet it is that brethren dwell together in unity, just like the precious anointing oil that was on Aaron's beard that run down to the hems of his skirt. I hate to leave you. God bless you. Let's sing it again, will you?
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! until we meet!
God be with you, till we meet again!

107

Til vi møtes! Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med dere til vi møtes igjen!
Er ikke Han vidunderlig? Hvor mange tror at dere vil bli friske og hele? Amen. Hvor vidunderlig, vidunderlig. Gud velsigne dere. La oss lukke øynene nå, når vi skilles. Jeg håper å se dere igjen. Inntil da vil jeg be for dere. Vær så snill og be for meg også. Vil dere gjøre det? Jeg vil aldri glemme Port Alberni. Det eneste jeg ønsker er at jeg hadde hatt mer tid til å bli. Jeg elsker dere med evig, kristen kjærlighet. Hver gang jeg kan gjøre noe for dere, selv om nattene blir lange og regnet faller. Ta kontakt. Jeg vil be for dere når som helst. Alt jeg kan gjøre for å være til hjelp, til vi møtes igjen.
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med dere, til vi møtes igjen!
La oss nynne det. Å, hvor vidunderlig. Hvor godt er det ikke når brødre bor sammen i enhet, som den dyrebare salvingen på Arons skjegg som rant ned på kanten av hans kappe. Jeg hater å forlate dere. Gud velsigne dere. La oss synge det igjen, vil dere?
Til vi møtes! Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med dere, til vi møtes igjen!