En Større Enn Salomo Er Her

Norsk tittel: En Større Enn Salomo Er Her
Original tittel: A Greater Than Solomon Is Here
Dato: 1962-07-25
Sted: Port Alberni, Britisk Columbia, Canada

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

When this little Canadian, Donny Martin… You read the story in "Reader's Digest," when they brought him all the way down there--so spastic and drawed that John Hopkins, Mayo Brothers, and all, turned him down. And he came down to Costa Mesa, and was in the meeting. And the Holy Spirit spoke. "Reader's Digest" wrote up, said, "The evangelist didn't ask the boy. He told the boy who he was, told him what he had done, and where he come from, and what about it." And he was healed, see.
And then I was called in at Mayo Brothers for an interview for that, and they said… I said, "Well…" They never put Mayo Brothers' name on there, but there… they had the "Reader's Digest," and the father had said it. But of course the writer wouldn't say that about a hospital, and what it said.
Many great… if you read the article, it said many great clinics through the United States and Canada had turned him down. And a spastic, drawed up, name was Donny Martin. October's "Reader's Digest," about four years ago. And then, he said this little boy about eight years old…

Norsk:

Når denne lille kanadieren, Donny Martin, ble nevnt i "Reader's Digest", beskrev de hvordan han ble fraktet dit – så spastisk og sammenkrøpet at John Hopkins og Mayo Brothers avslo å behandle ham. Han kom ned til Costa Mesa og deltok i møtet. Den Hellige Ånd talte, og "Reader's Digest" skrev at evangelisten ikke spurte gutten, men fortalte ham hvem han var, hva han hadde gjort, hvor han kom fra og hva som hadde skjedd. Han ble deretter helbredet.
Jeg ble deretter bedt om et intervju med Mayo Brothers angående dette. De nevnte ikke Mayo Brothers ved navn, men i "Reader's Digest" hadde faren sagt det. Selvfølgelig ville ikke skribenten nevne et sykehus direkte. Artikkelen nevnte mange store klinikker i både USA og Canada som hadde avvist ham. Den spastiske, sammenkrøpne gutten het Donny Martin, omtalt i oktoberutgaven av "Reader's Digest" for omkring fire år siden. Gutten var på den tiden omtrent åtte år gammel.

Oh, it's a pathetic story, how this little Canadian brother come down on a sled. He said he knowed some deaf and dumb girls that was brought to my meeting, before that, and the Lord healed one. And one of them is a singer in church, and the other one is a telephone operator. So, was both deaf and dumb.
So he said, "We're not whipped, Donny. Let's go and tell…" And the mother and them thought they could maybe take fifty dollars, and all of them come to the United States, and take Donny to the meeting, and everything else. It wouldn't even pay one of their ways on a airplane. They had to come by bus; couldn't even come by train. And when they got there, they had to take Travelers Aid to get out there to where the meeting was.
And the Holy Spirit told him who he was, where he come from, and so forth--little drawed-over father, holding his baby. And so… Then it told him exactly what would happen. The Lord healed the child to the glory of God. And when being interviewed on that, they said at Mayo Brothers, "Reverend Branham, we don't profess to be healers. We only profess to assist nature. There's one healer. That's God." That's the best, see.

Det er en trist historie om hvordan denne lille kanadiske broren kom ned på en slede. Han sa at han kjente noen døve og stumme jenter som ble brakt til mitt møte tidligere, og Herren helbredet en av dem. Nå er en av dem sanger i menigheten, og den andre er telefonsentralbetjent. Begge var døve og stumme.
Han sa: "Vi er ikke beseiret, Donny. La oss fortelle…" Familien trodde de kanskje kunne samle sammen femti dollar og komme til USA for å ta Donny til møtene. Det ville ikke engang dekke en av deres reiseutgifter med fly. De måtte ta bussen og kunne ikke engang reise med toget. Og når de kom frem, måtte de bruke Reisendes Hjelp for å komme til møtestedet.
Den Hellige Ånd fortalte hvem han var, hvor han kom fra, og så videre. Den lille, sammenkrøpne faren holdt barnet sitt. Den Hellige Ånd fortalte også nøyaktig hva som ville skje. Herren helbredet barnet til Guds ære. Da de ble intervjuet om dette, sa de ved Mayo Brothers: "Reverend Branham, vi påstår ikke å være helbredere. Vi påstår bare å bistå naturen. Det er én helbreder, og det er Gud." Det er det beste svaret, ser du.

Now, see, pagan worship is to prostrate yourself before the idol, the imaginary god, and believe that the imaginary god is talking to you. Christianity is vice-versa. God takes a living man that prostrates himself before Him, and speaks his own words through the living man, not through an idol. Just turns right around from pagan worship--idol worship--to Christian worship.
Now. They said, "They got a man up there that's… their God that they worship, speaks through that man with discernment. Oh, it went everywhere. All nations feared them. They sent in gifts and everything. No wars in time of Solomon. No. He was… they thought he was too smart. It wasn't him; it was God, the Holy Ghost in him, that was making him smart.

Hedensk tilbedelse innebærer å legge seg ned foran et idol, en innbilt gud, og tro at den innbilte guden snakker til deg. Kristendom derimot er det motsatte. Gud tar et levende menneske som legge seg ned foran Ham, og taler Sine egne Ord gjennom det levende mennesket, ikke gjennom et idol. Det er en total omvendelse fra hedensk tilbedelse—idoltilbedelse—til kristen tilbedelse.
De sa: "De har en mann der oppe som deres Gud de tilber snakker gjennom med åpenbaring. Dette spredte seg overalt. Alle nasjoner fryktet dem. De sendte gaver og alt mulig. Ingen kriger i Salomos tid. Nei. De trodde han var for klok. Det var ikke han; det var Gud, Den Hellige Ånd i ham, som gjorde ham klok."

Now, that news came way down across the earth into the land of Sheba. And if you'll measure on your map, it's a long ways down there, across the Sahara Desert. And this little pagan queen, she was a heathen. And people coming in, saying, "Oh, you ought to see up there in Palestine. Such-and-such, and such-and-such." My! How they'd think about that!
Now you know, faith comes by what? Hearing the word of God. Now the little woman would say, "What?" You know God in her, she believed that there was a God. And so, when that faith begin to touch her, that there was one, she begin to look for Him. And everybody would come in. When they come into her kingdom (camel caravans going through, you know, traders, and so forth, with silks and linens and so forth, and produce, and whatever they had, coming through), why, she'd call them into her palace, and say, "Did you come through the way of Palestine?"
"Yes."
"Is it so?"
"It's so. It's so. You never… You know, them people are one heart and one accord. You never seen such in your life. Their God has given them a gift, and displaying it through a man. And they've made that man their king. Oh, my! They all believe it. Every one of them."
"Well, did you get to see it?"
"Yes."
"Is it so?"
"Sure, it's so."
Oh, my! She wants to see it then, you know, when you hear about it. Now. She decided that she was… She got all the scrolls, and she begin to read what that God was. See, she was a heathen, and she begin to read what Jehovah was, see his nature. She said, "Then that must be Jehovah's nature that's displaying Himself in this man, because Jehovah, they say, is all wise, and He foretells things."

Den nyheten spredte seg langt nedover jorden, til landet Saba. Hvis du ser på kartet, ligger det langt unna, på den andre siden av Sahara-ørkenen. Den lille hedenske dronningen var en hedning. Folk kom og sa: "Å, du burde se der oppe i Palestina. Slik og slik." Åh, hvordan de tenkte på det!
Du vet, troen kommer av hva? Å høre Guds Ord. Nå ville den lille kvinnen si, "Hva?" Du vet, Gud i henne, hun trodde at det fantes en Gud. Og når den troen begynte å røre seg i henne, at det var en Gud, begynte hun å lete etter Ham. Alle som kom til hennes rike (kamelflokker som gikk gjennom, handelsmenn med silker og lin, produkter osv.), kalte hun inn i palasset sitt og spurte: "Kom dere gjennom Palestina?"
"Ja."
"Er det sant?"
"Ja, det er sant. Folket der er av ett hjerte og én sjel. Du har aldri sett lignende i ditt liv. Deres Gud har gitt dem en gave, og viser den gjennom en mann. De har gjort denne mannen til sin konge. Å du store, alle tror på det."
"Fikk du se det?"
"Ja."
"Er det sant?"
"Selvsagt er det sant."
Å du store! Hun ville se det selv, vet du, når hun hørte om det. Hun bestemte seg for å... Hun fikk tak i alle skriftene og begynte å lese om hvem denne Gud var. Se, hun var en hedning, og hun begynte å lese om hva Jehova var, se på Hans natur. Hun sa, "Da må det være Jehovas natur som viser Seg selv gjennom denne mannen, fordi Jehova, sier de, er allmektig og forutsier ting."

God bless you. Anyone that couldn't preach behind that wouldn't be called a preacher, would they? Wonderful, beautiful, well done. Certainly appreciate that in my lovely brother. I was just inquiring about him, how close he was for the next meeting. I think he's from (I didn't get it just right), from another province, or something. But that's really fine. So thankful that God has given this brother this lovely talent to sing his praises. You know, it all goes to make the gospel. I was preaching the other day, down in the States there, on four ways of seeing God. You know… and there's a thousand ways of seeing God, if you just look around. He's everywhere.

Gud velsigne deg. Enhver som ikke kunne forkynne etter det, ville ikke blitt kalt en forkynner, ville de? Fantastisk, vakkert og godt utført. Jeg setter virkelig pris på det i min kjære Bror. Jeg spurte bare om ham, hvor nær han var for det neste møtet. Jeg tror han er fra en annen provins eller noe slikt. Men det er virkelig fint. Så takknemlig for at Gud har gitt denne Broren denne vakre evnen til å synge Hans lovsanger. Du vet, det bidrar alt sammen til å gjøre evangeliet klart. Jeg forkynte nylig, ned i Statene, om fire måter å se Gud på. Du vet ... og det finnes tusen måter å se Gud på, hvis du bare ser deg rundt. Han er overalt.

Now, we're sorry that we kept you so late last night, when you was awful hot in here. Some of the friends that was with me said, "Whew!" They was just fanning away. So then someone said, "That doesn't bother the Indians though." Said, "They stay right there all night, testify the rest of the night." So I'm grateful. Maybe when I go, just get up and start testifying, telling about what the Lord did for you.

Vi beklager at vi holdt dere så lenge i går kveld, spesielt siden det var så varmt her inne. Noen av mine venner sa: "Puh!" og viftet for å kjøle seg ned. Deretter kommenterte noen: "Det plager ikke indianerne. De kan bli her hele natten og vitne." Så jeg er takknemlig. Kanskje når jeg drar, kan dere bare reise dere og begynne å vitne, fortelle om hva Herren har gjort for dere.

How many of you ever hear of Tommy Osborn? He's a very precious friend of mine, and he goes to the old country much, over across the seas, a missionary. And he said one time… I was going to… I was on my road to South Africa, and he came to the meeting. And when I walked out on the stage at New York City, that place where they do all that wrestling, the big arena there… And the place was packed out and jammed together.
And I was walking out across the stage, and Tommy come running over and grabbed me around the waist and started hugging me. And I said, "Tommy, what you doing way up here?"
"Just say farewell to you, and ask God's blessings on you while you're gone overseas." He's one of my converts to Christ in the healing ministry. And he said…
And I said, "I guess you're wore out, Tommy." He'd been preaching so much.
Said, "No. I don't have any discernment, and have to get wore out." Said, "You know what I do? I just stand there for fifteen minutes, and tie the devil up in a knot with the Word." Said, "He can't get out of it. Then I have them pray for one another, and then I get me a chair and sit down, and listen to them testify till daylight," he said. Said, "One will get up and testify and tells what God did for him, and that makes the other one believe, and he gets up and testifies. And while he's testifying another one's getting up." And said, "I just sit there, and clap my hands and have a good time."

Hvor mange av dere har hørt om Tommy Osborn? Han er en veldig kjær venn av meg og ofte på misjon i utlandet, over havet. En gang sa han… Jeg var på vei til Sør-Afrika, og han kom til møtet. Da jeg gikk ut på scenen i New York City, på det stedet hvor de holder alle de brytekampene, den store arenaen... Stedet var fullt til randen.
Mens jeg gikk over scenen, kom Tommy løpende og grep meg rundt livet og begynte å klemme meg. Jeg sa: "Tommy, hva gjør du her oppe?"
"Jeg er her for å ta farvel og be om Guds velsignelse over deg mens du er over havet." Han er en av mine konvertitter til Kristus i helbredelsestjenesten. Og han sa…
Og jeg sa: "Jeg antar du er utslitt, Tommy." Han hadde prediket så mye.
Han sa: "Nei. Jeg har ingen åpenbaring, så jeg blir ikke sliten. Vet du hva jeg gjør? Jeg står bare der i femten minutter og binder djevelen med Ordet." Sa: "Han kan ikke komme seg ut av det. Så lar jeg dem be for hverandre, setter meg i en stol og lytter til dem vitne til daggry," sa han. "En reiser seg og vitner om hva Gud har gjort for ham, og det får den neste til å tro, og så reiser han seg og vitner. Og mens han vitner, er det allerede en annen som gjør seg klar." Sa: "Jeg bare sitter der, klapper i hendene og har det bra."

Oh, my! It's wonderful to see how God has his different ministries, you see, how He works it. This lovely brother here singing, that's a ministry of song. And others has a ministry. See, God has set in the church predestined gifts. One of them is… first is apostles, prophets, teachers, pastors, and evangelists.
Now, apostles is actually what we would call today… we give them a new name, missionary. A missionary is an apostle. Now the word "missionary" means one that is sent. And the apostle means one that is sent, the same thing. But how they ever wanted to be called apostles… or missionaries instead of apostles, I don't know. But a missionary must have the call of God, and sent of God--one sent.

Åh, det er fantastisk å se hvordan Gud har Sine ulike tjenester, og hvordan Han arbeider gjennom dem. Denne elskelige Broren her synger, og det er en sangtjeneste. Andre har forskjellige tjenester. Gud har forutbestemt gaver i Menigheten. Noen av disse er apostler, profeter, lærere, pastorer og evangelister.
Apostler er det vi i dag ville kalle misjonærer. En misjonær er en apostel. Ordet "misjonær" betyr en som er sendt, og apostel betyr det samme. Hvorfor de ønsket å bli kalt misjonærer i stedet for apostler, vet jeg ikke. Men en misjonær må ha Guds kall og være sendt av Gud—en som er sendt.

A prophet is a seer who sees the people's hearts, and foretells the things that's coming to pass. And now, there's a gift of prophecy. That's in the church with the local members. It falls upon any of them. They give a prophecy. Then it cannot be received to the church until it's been judged by two or three witnesses. And then, they have to put their seal on that, to say it's of God. Then they have to watch to see if it happens. Then it may never fall on that brother or sister again. It may be on another one the next… That's a gift of prophecy.
But a prophet, p-r-o-p-h-e-t, is borned a prophet, always, from… Was ordained that before the world ever even began, see. Now you take like Jesus Christ, the King of prophets. He was, from the garden of Eden, the seed of the woman, prophet. And Moses was borned a proper child, a prophet. John the Baptist--why, Isaiah saw him 712 years before he was born, and said he was the "voice of one crying in the wilderness," 712 years before he was born. Jeremiah--God said before he was even formed in his mother's womb that He knew him, and sanctified him, and ordained him a prophet to the nations, see.

En profet er en seer som ser inn i folks hjerter og forutsier hva som vil skje. Det finnes også en gave til profetisk tale. Denne finnes i menigheten blant de lokale medlemmene. Den kan falle på hvem som helst av dem, og de gir en profeti. Men denne kan ikke mottas av menigheten før den er blitt vurdert av to eller tre vitner. Disse må godkjenne at det er fra Gud. Deretter må de observere om det skjer. Det kan hende at denne gaven aldri faller på den samme broren eller søsteren igjen, men på en annen ved neste anledning. Dette er gaven til profetisk tale.
Men en profet, p-r-o-f-e-t, er alltid født som en profet. Han var ordinert til dette før verden begynte, se. Ta for eksempel Jesus Kristus, profetenes Konge. Allerede i Edens hage var Han kvinnenes ætt, en profet. Moses ble født som et utvalgt barn, en profet. Jesaja så døperen Johannes 712 år før han ble født, og kalte ham "en røst som roper i ørkenen." Gud sa om Jeremia at Han kjente han før han ble dannet i sin mors liv, og Han helliget og utvalgte ham til profet for nasjonene. Se.

Prophets have the Word of God, and are borned a prophet. A gift of prophecy is different. That's a gift. Now there's nine… there's five ordained gifts in the church--apostles, prophets, teachers, pastors, evangelists. Now that is the five gifts that God places in the church by his foreknowledge.
Then there's nine gifts that's locally in the church--speaking in tongues, interpretation of tongues, and gifts of wisdom, and knowledge, and prophecy, and so forth. Them's nine spiritual gifts that operates through the church. But then there's five office gifts that God puts in the church. And, oh, how we love to see them all operating in the…
One of them is the pastor, teacher, and those things. Then the others comes along in confirmation. Gifts are to magnify. God's just got it so even a fool will not be excused, will he? It's so simple the way God has made them. I like that.
The more simpler you become, the greater you'll become before God. That's right. Don't never try to lift yourself up. When you do, you're bringing yourself down, see. He that exalts himself shall be abased.

Profeter har Guds Ord og er født som profeter. En profetisk gave er noe annet; det er en nådegave. Det finnes fem ordinerte gaver i menigheten: apostler, profeter, lærere, pastorer og evangelister. Dette er de fem gavene Gud plasserer i menigheten etter Sin forutviten.
Deretter er det ni gaver som fungerer lokalt i menigheten: tungetale, tydning av tunger, visdomsord, kunnskapens ord, profeti og så videre. Disse ni åndelige gavene opererer i menigheten. I tillegg er det fem embetsgaver som Gud setter i menigheten. Vi elsker å se dem alle i funksjon.
En av dem er pastoren, lærer og andre. De andre kommer for å bekrefte. Gaver er til for å forstørre. Gud har ordnet det slik at selv en dåre ikke vil være unnskyldt. Det er så enkelt som Gud har laget det. Jeg liker det.
Jo enklere du blir, desto større blir du foran Gud. Det er riktig. Forsøk aldri å heve deg selv. Når du gjør det, senker du deg selv. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres.

Not long ago I was… Am I doing something wrong here, brother? Oh, thank you. Thank you. I probably wasn't sounding right, back there.
There was… recently I was in… the people had sent me a letter to come to a great rally in a great city in United States--Chicago--to a Pentecostal rally. Well, I couldn't go anyhow, but I hadn't answered the letter back, and the man that was in charge sent me word, "Don't you come."
"Well," I thought, "that's all right."
So then they got some great minister that had a great name, and my, how… it was some big Bible school teacher. And when the man come up that night, he had a great big book. It had pages, and he gave that intellectual talk as he read it from the pages, and turned it back--a very fine intellectual talk, see.
But the saints of God just sat still. It wasn't going over. He knew it. When he got up, chest swelled out, collar turned around, you know, and all this to-do. And he found out that that didn't go with the people of God. And when he seen it didn't go… So he just closed up his books, and walked back down with his head down, real humbly walking away.
There was an old saint sitting back in the corner, punched the other one, and said, "If he would have went up the way he come down, he'd have come down the way he went up." That's about right. Humble ourselves before the Lord. That's the way to do it.

For kort tid siden var jeg... Gjør jeg noe galt her, Bror? Å, takk. Takk. Jeg hørtes nok ikke riktig ut, der bak.
For litt siden hadde jeg fått et brev fra folk som inviterte meg til en stor samling i en stor by i USA—Chicago—til et pinsemøte. Vel, jeg kunne ikke dra uansett, men jeg hadde ikke svart på brevet. Mannen som var ansvarlig sendte melding om at jeg ikke skulle komme.
"Vel," tenkte jeg, "det er greit."
Så fikk de tak i en stor predikant som var kjent, en bibelskolelærer med stort navn. Da mannen kom opp den kvelden, hadde han en stor bok med mange sider. Han holdt en intellektuell tale, leste fra sidene og bladde om—en veldig fin og intellektuell tale.
Men Guds hellige satt stille. Det nådde ikke fram. Han merket det. Da han kom opp, brystet svulmet ut, kraven snudd rundt, du vet, og alt dette oppstyret. Men han forsto at det ikke fungerte med Guds folk. Da han så at det ikke gikk... Så lukket han bøkene sine og gikk ydmykt tilbake med hodet bøyd.
Det satt en gammel hellig i hjørnet som dyttet i den andre og sa: "Hvis han hadde gått opp slik han kom ned, ville han ha kommet ned slik han gikk opp." Det er ganske riktig. Ydmyk oss for Herren. Det er måten å gjøre det på.

And I was just thinking… When I was sitting out there (drove up and listening to Brother Borders finish up his message), I was thinking about my Indian brethren. I hope this is all right. I remember in Phoenix, Arizona, we had a circus tent and I was having a meeting there. And there was an Indian came in from… I think he was a Navaho. And he come in… very typical Navaho, you know, with a blue band wrapped around his head, and scarlet shirt on. And he didn't sit down in the seat. He just sat right down on the floor, see.
And so, Billy had been giving out those prayer cards, and coming down, mixing them up and handing them out to the people. And when people come up on the platform with a toothache, and the other one had… Maybe he had a… you know, a tummy-ache or something another, some little minor something.
And I said to Billy, I said, "Son, quit giving them cards out to them people with nothing but just toothaches when there's people sitting there with cancer, dying. They must get on the platform. Ask the people what's wrong with them, and then give them a prayer card. Somebody… get something up there that's dying, 'cause they just got one more night, and we got to close. And there's about five thousand people there to be prayed for, and they're real sick.
So Billy got up on the microphone. He said, "Daddy said just give these cards to people that was really sick." Said, "Now when I give them out to you, you tell me what's wrong with you and I'll give you a card." And he said, "Just people that's got toothaches, and so forth, and things like that, having little headaches, 'course, that's a big problem to them; but it ain't a problem like a man dying, and heart trouble, or something real bad."

Mens jeg satt der ute (kjørte opp og hørte på at Bror Borders avsluttet budskapet sitt), tenkte jeg på mine indianske brødre. Jeg håper dette er greit. Jeg husker en gang i Phoenix, Arizona, da vi hadde et sirkustelt hvor jeg holdt et møte. En indianer kom inn, og jeg tror han var en Navajo. Han kom inn, typisk Navajo, med et blått bånd rundt hodet og en skarlagensrød skjorte. Han satte seg ikke i et sete, men rett ned på gulvet.
Billy hadde delt ut bønnekort, blandet dem og gitt dem til folk. Når folk kom opp på plattformen med tannverk eller kanskje bare en liten mageverk, noe mindre.
Jeg sa til Billy: "Sønn, slutt å gi ut kort til folk med bare tannverk når det sitter folk med kreft som er døende. De må komme seg opp på plattformen. Spør folk hva som feiler dem, og gi dem et bønnekort. Få noen som er alvorlig syke opp der, for vi har bare én natt igjen, og vi må avslutte. Det er omtrent fem tusen mennesker her som skal bli bedt for, og de er virkelig syke."
Billy gikk til mikrofonen og sa: "Pappa sa vi bare skal gi disse kortene til folk som er virkelig syke. Når jeg gir dem til dere, fortell meg hva som feiler dere, så gir jeg dere et kort." Han sa videre: "Bare folk som har tannverk og lignende, små hodeverk. Selvfølgelig, det er et stort problem for dem, men ikke som en mann som er døende med hjerteproblemer eller noe virkelig alvorlig."

So, I'm going to call him Chief. He was sitting over in a corner, on the dust on the floor, and he walked up to Billy, patted him on the back, held out his hand.
Billy said, "Chief, what's wrong?" Said, "Daddy told me to ask what was wrong with the people."
He said, "Me sick."
He said, "How are you sick, Chief?"
He said, "Me sick."
Billy said, "Well, I don't know what to do." He said, "All right. You sit down. I'll get to you in a few minutes."
He watched him, them little eyes watching. When that little bunch of cards got pretty low, walked up and tapped him again. He said, "Me sick."
And so, Billy said, "Chief," said, "you'll have to tell me what's wrong with you. Daddy said just to give these cards to people that was real sick. What's wrong with you? How are you sick?"
He said, "Me sick."
Billy said, "All right, Chief. You take this and write on it 'Me sick.' "

Så, jeg skal kalle ham Høvding. Han satt i et hjørne, på støvet på gulvet, og han gikk opp til Billy, klappet ham på ryggen og rakte ut hånden sin. Billy spurte: "Høvding, hva er galt?" og sa: "Pappa ba meg spørre hva som feiler folk." Høvdingen svarte: "Jeg er syk."
Billy spurte: "Hvordan er du syk, Høvding?"
Han svarte bare igjen: "Jeg er syk."
Billy sa: "Vel, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Så sa han: "Greit. Sett deg ned. Jeg kommer til deg om noen minutter." Høvdingen fulgte nøye med, de små øynene hans speidet. Da bunken med kort ble ganske liten, gikk han opp igjen og dunket Billy på ryggen. "Jeg er syk," sa han.
Billy sa: "Høvding, du må fortelle meg hva som er galt med deg. Pappa sa at jeg bare skulle gi disse kortene til folk som var virkelig syke. Hva er galt med deg? Hvordan er du syk?"
Høvdingen svarte igjen: "Jeg er syk."
Billy sa: "Greit, Høvding. Du tar dette og skriver på det 'Jeg er syk.'"

So it happened to be, he got in the prayer line the next night, the following night. So he come up there. 'Course the Lord begin to speak, telling him what was wrong, and so forth.
And so I said, "Chief," I said, "do you believe the Lord'll heal you?" He looked at me. I seen he didn't get it very good. I said, "Do you believe the Lord'll heal you?"
He said, "That right."
And I said, "Will you be a good boy afterwards?"
He said, "That right." Everything I said to him, he said, "That right."
Come to find out, there was only two words he could say. He had learned that--"Me sick" and "That right." I met him about, oh, six or eight months later down there. I said, "There's that Indian brother." I went over to him. I said, "How are you, fellow?", like that.
He said, "That right."
Some one in the missionary out there said he was healed, see. He was healed. That's all he knowed. "That right." That's all you have to know. "That's right." So we are very grateful for that simple faith. The only thing you have to know is, "That's right," when we talk about the Bible. That's right.

Så, det skjedde at han kom i bønnekøen neste kveld, kvelden etter. Han kom opp dit. Selvfølgelig begynte Herren å tale og fortelle ham hva som var galt, og så videre.
Jeg sa: "Sjef, tror du Herren vil helbrede deg?" Han så på meg. Jeg så at han ikke forsto helt. Jeg spurte igjen: "Tror du Herren vil helbrede deg?"
Han svarte: "Det stemmer."
Jeg sa: "Vil du være en god gutt etterpå?"
Han svarte igjen: "Det stemmer." Alt jeg sa til ham, svarte han med: "Det stemmer."
Det viste seg at det var bare to ord han kunne si. Han hadde lært seg "Jeg syk" og "Det stemmer." Jeg møtte ham omtrent seks til åtte måneder senere. Jeg sa: "Der er den indianske broren." Jeg gikk bort til ham og sa: "Hvordan står det til, venn?"
Han svarte: "Det stemmer."
Noen i misjonen der ute sa at han var helbredet. Han var helbredet. Det var alt han visste: "Det stemmer." Det er alt du trenger å vite: "Det stemmer." Vi er veldig takknemlige for den enkle troen. Det eneste du trenger å vite er "Det stemmer" når vi snakker om Bibelen. Det stemmer.

A Chinaman one time (There may be some Chinese here tonight), he said, "You Americans don't read right." He said, "You all read across the page like this." Said, "I am going to read John 3:16 for you." He said, "You say, 'God so loved the world, He gave his only begotten son… whosoever believeth on Him shall not perish.' " Said, "You're saying, 'No, no, no.'" And said, "We Chinese, we read up and down the page, 'God so loved the world, He gave his only begotten son.' " That right. That right.

En kineser en gang (det kan hende det er noen kinesere her i kveld), sa, "Dere amerikanere leser ikke riktig." Han sa, "Dere leser over hele siden på denne måten." Så sa han, "Jeg skal lese Johannes 3:16 for dere." Han sa, "Dere sier, 'Gud elsket verden så høyt at Han ga sin enbårne Sønn ... for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes.'" Han sa, "Dere sier 'nei, nei, nei.'" Og sa, "Vi kinesere leser opp og ned på siden: 'Gud elsket verden så høyt at Han ga sin enbårne Sønn.'" Det stemmer. Det stemmer.

Traveling around meeting different people in different nations, it's amazing but to find out all God's children are wonderful people. No matter what language, what they are, they're all God's children, and very sweet. And I love them all. Norwegians, Swedes and Finns… In Finland, that's where the little boy was raised from the dead. You probably read the story there.
And that's five straight times, by doctor's examination that five people, being dead, being… by the grace of God, through a vision called their life back to them again. And that's signed doctor's statements, you see. You read that in the "Christian Businessmen" not long ago about the little Mexican baby?

Det er utrolig å reise rundt og møte forskjellige mennesker i ulike nasjoner, men det er fantastisk å oppdage at alle Guds barn er vidunderlige mennesker. Uansett hvilket språk de snakker eller hvilken bakgrunn de har, er de alle Guds barn og meget søte. Og jeg elsker dem alle, nordmenn, svensker og finner... I Finland ble den lille gutten oppreist fra de døde. Du har sikkert lest historien der.
Gjennom en legeundersøkelse har det blitt dokumentert fem ganger at fem mennesker, erklært døde, gjennom Guds nåde og en visjon fikk livet tilbake. Dette er bekreftet med signerte legeerklæringer, forstår du. Du har kanskje også lest i "Christian Businessmen" for ikke lenge siden om den lille meksikanske babyen?

Now that… you see, before you put anything in print you've got to be able to prove it, see. You can say it. That's all right, 'cause you can deny it. But when you put it in print, you better have it right. And so this little Mexican baby, the doctor signed that it had died that morning, down in Mexico there. There was thousands. Well, one altar call produced 20,000 people at one time. And this little Mexican baby…
Now, they were all Catholic, and they were… Oh, it's such a… just… they come there at nine o'clock at morning, and wait till I got there at nine that night, waiting for us to come. And I come on the platform. Been raining all day, just pouring down, and they stood right there, right in that rain.

Før du trykker noe, må du kunne bevise det. Du kan si det, for det kan du nekte senere. Men når du trykker det, må du være sikker på at det er riktig.
Den lille meksikanske babyen, legen hadde signert at den døde samme morgen, nede i Mexico. Det var tusenvis der. En alterkall samlet 20,000 mennesker på en gang. Den lille meksikanske babyen...
Alle var katolikker. De kom dit klokken ni om morgenen og ble til jeg kom klokken ni på kvelden, ventende på oss. Jeg kom opp på plattformen. Det hadde regnet hele dagen, øsende regn, men de ble stående der, rett uti regnet.

Night before that there was an old Mexican brother come across the platform, no shoes on, trousers all ragged, an old hat sewed up with twine cord. And he was coming across the platform, shaking, like that. He reached in his pocket and got out some beads to say a "Hail Mary." And I said "That's not necessary." The interpreter, Brother Espinoza… some of you Assembly of God people would know Espinoza. He's with… And so, he was my interpreter. And I said, "That's not necessary."
So he come up, and I looked. And there I was, standing there with a good pair of shoes on, nice suit somebody give me; and there that poor old brother was--didn't have no shoes, didn't have no suit. His coat was ragged, no shirt at all, dusty. Probably the old fellow never had a good meal in his life. And I just got through eating a fine meal.

Kvelden før kom en eldre, mexicansk bror over plattformen. Han hadde ingen sko, buksene var fillete, og han bar en gammel hatt sydd sammen med hyssing. Han kom skjelvende over plattformen og tok frem noen bønneperler for å si en "Hill Deg, Maria." Jeg sa: "Det er ikke nødvendig." Tolken, Bror Espinoza… noen av dere fra Assembly of God vil kanskje kjenne til Espinoza. Han var min tolk. Jeg sa: "Det er ikke nødvendig."
Han kom opp, og jeg la merke til at jeg stod der med gode sko og en fin dress som noen hadde gitt meg. Den stakkars, gamle broren hadde ingen sko og ingen dress. Frakken hans var fillete, uten skjorte, støvete. Den gamle mannen hadde sannsynligvis aldri hatt et skikkelig måltid i sitt liv. Og jeg hadde nettopp avsluttet et fint måltid.

Remember, he's a man that Christ died for, same as me or anybody else. Got just as much right as I have. Probably a bunch of little kiddies at home--or maybe young folks then, 'cause he'd have been about the age of my father--and there was totally blind.
And I put my foot up side of him. The congregation couldn't see. Oh, the platform was about as long as this building is across, and I put my shoe up side of his foot to see if it would fit him. I'd give him my shoes. And I thought that… and his feet was much larger.
Then I tried my shoulders to his shoulders. My coat wouldn't fit him. I thought, "O God, there he is." And I seen his gray hair hanging down, his eyes white. I thought, "If I could only help him some way." You've got to feel for people, or you can't do no good when you pray for them. You've got to feel for them. I thought, "What if my daddy would've lived? He'd have been about that age." He was probably somebody's daddy. And I thought…
And then, just think that Satan has been so evil to him. Nature has got him in the condition he's in probably, in this poverty-stricken… And here he don't even have eyesight to see to get around.

Husk, han er en mann som Kristus døde for, akkurat som meg eller enhver annen. Han har like mye rett som jeg har. Han hadde sannsynligvis en masse små barn hjemme — eller kanskje unge folk da, ettersom han ville vært på alder med min far — og han var fullstendig blind.
Jeg satt min fot ved siden av hans. Menigheten kunne ikke se det. Å, plattformen var omtrent like lang som bredden på denne bygningen. Jeg satte skoen min ved siden av hans fot for å se om den ville passe ham. Jeg ville gi ham mine sko. Men hans føtter var mye større.
Deretter prøvde jeg skuldrene mine mot hans. Min jakke ville ikke passe ham. Jeg tenkte, "O Gud, der er han." Jeg så hans grå hår henge ned, øynene hvite. Jeg tenkte, "Om jeg bare kunne hjelpe ham på en eller annen måte." Du må ha medfølelse for folk, ellers kan du ikke gjøre noe godt når du ber for dem. Du må ha medfølelse for dem. Jeg tenkte, "Hva hvis min far hadde levd? Han ville vært omtrent på hans alder." Han var sannsynligvis noen sin far. Jeg tenkte...
Og så, bare tenk at Satan har vært så ond mot ham. Naturen har sannsynligvis fått ham i den tilstanden han er i, i denne fattigdommen... Og her har han ikke engang syn til å se hvor han går.

I put my arm around the old fellow, and I said, "Heavenly Father, I pray for this dear old man." I looked at him standing out here in a vision in front of me, looking right at me. Oh, my! There ain't nothing going to stop that, when that vision comes. Yes, sir.
I seen he could see. I just pulled him away from me like that, and he hollered, "Gloria a Dios!" That means "Glory to God." There he could see as good as I could. And the next night there was a pile of old shawls and hats that was about three foot high and about fifteen, twenty yards long (How they'd ever know who it belonged to, I don't know.), just piled together to be prayed over.

Jeg la armen min rundt den gamle mannen og sa: "Himmelske Far, jeg ber for denne kjære, gamle mannen." Jeg så ham stå der i en visjon foran meg, se rett på meg. Å, min Gud! Ingenting kan stoppe det når den visjonen kommer. Ja, herr.
Jeg så at han kunne se. Jeg trakk ham litt unna meg, og han ropte: "Gloria a Dios!" Det betyr "Ære være Gud." Der kunne han se like godt som meg. Neste kveld var det en haug med gamle sjal og hatter, omtrent tre fot høy og femten til tjue yards lang. (Hvordan de noen gang skulle finne ut hvem de tilhørte, vet jeg ikke.), bare stablet sammen for å bli bedt over.

When I got to the platform, Billy, my son, said to me… We had just started preaching. Brother Espinoza… I walked up. We had three nights, all we could be there. I said, "Now, I'm going to speak tonight, as I did last evening, telling you all what Jesus was; and you seen Him here go out through the congregation. You seen Him restore sight to the blind. Look, laying there. What a pile of old crutches, and chairs, and things that the people sat in!"
I said, "It goes to show that their faith in the risen Lord has did this." And I said, "Now, faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen."
And Billy come to me and said, "Daddy, I've got almost three hundred ushers on this side." And he said, "They can't hold a little woman." And said, "She's just about so high, young woman." Said, "She's got a dead baby, and she's been standing in that rain out there." And said, "Mañana never give her…"

Da jeg kom til plattformen, sa Billy, min sønn, til meg… Vi hadde akkurat begynt å forkynne. Bror Espinoza… Jeg gikk opp. Vi kunne bare være der i tre netter. Jeg sa: "Nå skal jeg tale i kveld, slik jeg gjorde i går kveld, og fortelle dere alle hva Jesus var. Dere har sett Ham her gå gjennom menigheten. Dere har sett Ham gjenopprette synet til de blinde. Se der, hva en haug med gamle krykker, og stoler, og ting som folk satt i!"
Jeg sa: "Det viser at deres tro på den oppstandne Herren har gjort dette." Og jeg sa: "Nå er tro en overbevisning om det en håper, et bevis for det en ikke ser."
Da kom Billy til meg og sa: "Pappa, jeg har nesten tre hundre kirkeverter på denne siden." Og han sa: "De klarer ikke å holde en liten kvinne." Og sa: "Hun er omtrent så høy, ung kvinne." Sa: "Hun har en død baby, og hun har stått i regnet der ute." Og sa: "Mañana ga henne aldri…"

Mañana. The word "Mañana" means "tomorrow," and he was so slow till I called him "tomorrow." He was supposed to come after me… They'd say at five o'clock, and he'd get there about eight-thirty, or nine, see. And I called him Mañana.
He said… He was giving out prayer cards. Billy just had to watch that he didn't sell one, you see. That's what we have to watch, not… A person giving out prayer cards has a responsible job, and that's the reason I have my own son giving them out, 'cause people… could be something done bad. And so then, he just watched him, and he give out the prayer cards.

"Mañana." Ordet "mañana" betyr "i morgen," og han var så treg at jeg kalte ham "i morgen." Han skulle komme etter meg... De sa klokken fem, men han kom rundt halv ni eller ni. Derfor kalte jeg ham Mañana.
Han delte ut bønnekort. Billy måtte bare passe på at han ikke solgte noen, skjønner du. Det er noe vi må vokte nøye. Den som deler ut bønnekort har en ansvarlig jobb, og derfor har jeg min egen sønn til å gjøre det. Folk... kunne finne på å gjøre noe galt. Så Billy passet nøye på mens han delte ut bønnekortene.

And said, "He's give out all the prayer cards, and this little woman didn't get one." And said, "Them people has been standing" just as far as you could see around that big bull ring there, with a… Been standing there all day, since eight or nine o'clock that morning when they opened the gates, and this was about nine-thirty that night, maybe quarter to ten.
And said, "And that little woman has climbed through them ushers. She's got a dead baby wrapped up in a blanket. She wants you to pray for it." And said, "She climbs over the top of their shoulders, runs between their legs." And said, "We just have to get back there, and kick her off the platform, see, 'cause I can't let her up here without a prayer card; 'cause it'll cause a riot, you see; 'cause them people's stood there that long waiting for a prayer card."

Han sa: "Alle bønnekortene er delt ut, og denne lille kvinnen fikk ikke ett." Han sa, "Folk har stått så langt øyet kan se rundt den store arenaen der. De har stått der hele dagen siden klokken åtte eller ni om morgenen da portene åpnet, og nå er klokken rundt ni-tretti på kvelden, kanskje kvart på ti."
Han sa, "Og den lille kvinnen har kommet seg forbi vaktene. Hun har en død baby innpakket i et teppe. Hun vil at du skal be for den." Han fortsatte, "Hun klatrer over skuldrene deres, løper mellom bena deres." Han sa, "Vi må bare få henne bort, få henne av plattformen, fordi jeg kan ikke la henne komme opp hit uten et bønnekort. Det ville forårsake opptøyer. Disse menneskene har stått der hele dagen og ventet på et bønnekort."

And brother Jack Moore (many of you all may know him, from Shreveport, Louisiana), somebody might have heard him. He's a very fine man. He was on the platform. And I said, "Brother Moore, that woman wouldn't know me. Go over and pray for the baby, wherever it is over there, and she'll never know the difference."
He said, "Okay, Brother Branham."
He started off, and I said, "Now, Brother Espinoza, interpret." I said, "As I was saying, Faith is the substance of things hoped for, the…" And looked, and right here in front of me was a little Mexican baby sitting there. It was a little dark brown face, and it was laughing at me. It didn't have any teeth, just its little gums showing, right here in front of me.
I thought, "Wonder if that's that baby." And I stopped. I said, "Don't interpret." I said, "Brother Moore, wait a minute." I said, "Billy, make a way, and bring that woman up here to the platform."
And so they brought the little woman up, and she come up.
She fell down on her knees, begin to holler, "Padre, Padre." That means "Father." She was Catholic, see. "Padre, Padre."
And I took her by the hand. I said, "Stand up. Stand up." And she held her little stiff baby out, about this long, under a blanket, just soaking wet. Oh, it was just pouring rain all day, and it was real wet. And I said, "Know English?"
And she just kept saying, "Padre, Padre." And Brother Espinoza told her to keep quiet.
And so, I put my hand on the little blanket like that, and the little stiff, cold, form. I said, "Heavenly Father, I know You don't have to heal to prove Yourself. You heal to fulfill your Word." I said, "We all know that You're God, but just a moment ago a vision came before me, as You know--a little baby. Was it this baby, Father? If it wasn't…"
About that time it went "Waa! Waa!" and began to kick its little feet like that, and there it was alive.

Bror Jack Moore (mange av dere kjenner ham kanskje fra Shreveport, Louisiana) er en veldig flott mann. Noen av dere har kanskje hørt om ham. Han var på plattformen. Jeg sa: "Bror Moore, den kvinnen vil ikke kjenne igjen meg. Gå bort og be for babyen, der borte, så vil hun aldri merke forskjellen."
Han svarte: "Ok, Bror Branham."
Han startet av gårde, og jeg sa: "Bror Espinoza, tolk." Jeg fortsatte: "Som jeg sa, tro er fullbyrdelsen av det man håper på..." Da så jeg, rett foran meg, en liten meksikansk baby. Det lille, mørkebrune ansiktet smilte mot meg, uten tenner; kun små gummer var synlige, rett foran meg.
Jeg tenkte: "Kanskje det er denne babyen." Jeg stanset og sa: "Ikke tolk." Jeg fortsatte: "Bror Moore, vent et øyeblikk." Så sa jeg: "Billy, lag en vei og bring kvinnen opp til plattformen."
De brakte den lille kvinnen opp, og hun kom frem. Hun falt på knærne og begynte å rope: "Padre, Padre." Det betyr "Fader." Hun var katolikk, ser du. "Padre, Padre."
Jeg tok henne i hånden og sa: "Reis deg opp. Reis deg opp." Hun holdt ut den lille, stive babyen, omtrent så lang, under et teppe; helt gjennomvåt. Det hadde regnet hele dagen. Jeg spurte: "Snakker du engelsk?"
Hun fortsatte bare å si: "Padre, Padre." Bror Espinoza ba henne være stille.
Jeg la hånden på teppet og kjente den stive, kalde kroppen. Jeg ba: "Himmelske Fader, Jeg vet at Du ikke trenger å helbrede for å bevise Deg Selv. Du helbreder for å oppfylle Ditt Ord." Jeg fortsatte: "Vi vet alle at Du er Gud, men for et øyeblikk siden hadde jeg et syn av en liten baby. Var det denne babyen, Fader? Hvis ikke..."
Akkurat da hørte vi "Waa! Waa!" og babyen begynte å sparke med små føttene sine. Den var levende.

So I said to Brother Espinoza, I said… And she just started screaming, and fell backwards like that. And so, I said… Beautiful little lady, just a little thing, about maybe in her twenties, probably her first baby.
And so, I said to Brother Espinoza, "Now don't you say nothing about that, now, see. Because, first thing, put a runner with the baby, and find out… Let her doctor sign the statement, see, 'cause we don't want nothing…" It must be true, see. You don't want nothing… Someone reads anything, you want it to be the truth. It mustn't be something wrong, because that wouldn't be right before God.
And so… went, and the doctor signed the statement that the baby died with pneumonia that morning at nine o'clock in his office. And that was at ten, about ten o'clock that night. Been dead all that time, and lives in Mexico today, healthy and happy, see, because Christ lives. Christ lives. And what does it take? Simple faith.

Jeg sa til Bror Espinoza, "Og hun begynte bare å skrike, og falt bakover slik." Og så sa jeg, "Vakker liten dame, bare en unge, kanskje i tjueårene, sannsynligvis hennes første baby."
Jeg sa til Bror Espinoza, "Nå må du ikke si noe om dette. Først og fremst, få en lege til å undersøke babyen og få ham til å skrive under på en erklæring. Vi vil ikke ha noe... Det må være sant. Hvis noen leser noe, må det være sannheten. Det må ikke være feil, for det ville ikke være rett for Gud."
Legen underskrev erklæringen på at babyen døde av lungebetennelse den morgenen klokken ni på kontoret hans. Dette var klokken ti på kvelden samme dag. Babyen hadde vært død i hele den tiden, men lever i dag i Mexico, frisk og lykkelig. Dette fordi Kristus lever. Kristus lever. Og hva kreves det? Enkelt tro.

I said to your pastor, Brother Eddie Byskal, I said to him tonight, or this afternoon when I was speaking with him, I said, "It's just too bad that we didn't have the full six weeks we've been coming up the coast to be right in here amongst the people."
He said, "Brother Branham," said, "that's not one third of the Indians." He said, "They are commercial fishermen, and they're all out in these islands, and out through here."
I said, "Oh, my. How I would like to get in a little boat, and go from island to island among them." Not only that, but I noticed last night in the meeting, some of you Swedes, and Norwegians, and Germans sitting back there, Canadians--wonderful faith. God bless you. You're wonderful people. We have a great Saviour that loves us all. And I am here…

Jeg sa til pastoren din, Bror Eddie Byskal, i kveld, eller denne ettermiddagen da jeg snakket med ham: "Det er synd at vi ikke hadde de fulle seks ukene her blant folket."
Han svarte: "Bror Branham, dette er ikke en tredjedel av indianerne. De er kommersielle fiskere og er spredt utover øyene her."
Jeg sa: "Å, hvor jeg gjerne skulle ha tatt en liten båt og reist fra øy til øy blant dem." Ikke bare det, men jeg la merke til i møtet i går kveld, noen av dere svensker, nordmenn og tyskere satt der, med en vidunderlig tro. Gud velsigne dere. Dere er fantastiske mennesker. Vi har en stor Frelser som elsker oss alle. Og jeg er her...

I could not heal you. If I could heal you, I'd do it. You know I'd do that. If I could take… if to heal you… if I could take a quarter, twenty-five cents, and lay it on the ground and push it up and down this street all day long with my nose, and then see you get healed, I'd do it. God knows my heart. Here's the Bible. And that's right. I'd do it. But that wouldn't do no good, see. But, and now if somebody ever comes by and says, "I can heal you," don't you believe that, see, because even medicine don't heal. God's the only healer there is. "I'm the Lord thy God that heals all thy diseases."

Jeg kan ikke helbrede deg. Hvis jeg kunne, ville jeg gjort det. Du vet at jeg ville gjort det. Hvis jeg kunne ta en kvart dollar, legge den på bakken og dytte den opp og ned denne gaten hele dagen med nesen min for å se deg bli helbredet, ville jeg gjort det. Gud kjenner mitt hjerte. Her er Bibelen. Og det er sannheten. Jeg ville gjort det. Men det ville ikke hjelpe, skjønner du. Hvis noen kommer og sier, "Jeg kan helbrede deg," ikke tro på det, for selv medisin helbreder ikke. Gud er den eneste helbrederen. "Jeg er Herren din Gud som helbreder alle dine sykdommer."

The doctor can set an arm where it's broke, but he can't heal it. The doctor can pull out a tooth, but he can't heal where it come out of. He can cut out an appendix, but who's going to heal? See, there's no medicine that will build cells. Cells is growth, see, and nothing can heal that. No one can. And to have growth is a multiplication of cells, which is creation. And there's one creator: that's God. And He has to knit that place together, put that bone together. The doctor can set it but, you see, it takes calcium, potash, and so forth, to go into that bone to mend it together.
Now, if I was cranking my car out here, or fooling with it and broke my arm, and I run into a doctor, and said, "Doc, you're a healer. Heal my arm right quick. I want to finish my car," he'd say, "You need mental healing boy." That's right. "Well, if you're a healer, heal my arm." He's not a healer, see.
He'd say, "I can set your arm. God has to heal it."
So then, see, the Scripture's always right. "I'm the Lord who heals all of thy diseases." That's right. We're thankful for hospitals, and medicine, and so forth. They aid nature, but they do not heal. No, they're not healers. God's the healer. The Scriptures cannot lie, see.

Legen kan sette en brukket arm på plass, men han kan ikke helbrede den. Legen kan trekke en tann, men han kan ikke helbrede stedet den kom ut fra. Han kan fjerne en blindtarm, men hvem skal helbrede såret? Det finnes ingen medisin som skaper celler. Celler er vekst, og ingenting kan helbrede det. Ingen kan det. Vekst innebærer en multiplikasjon av celler, som er skapelse. Og det finnes én Skaper: Gud. Han må binde stedet sammen, sette benet sammen. Legen kan sette det på plass, men det krever kalsium, kalium og så videre for å sikre at benet gror sammen.
Hvis jeg for eksempel var ute og fiklet med bilen og brakk armen, og jeg gikk til en lege og sa: "Doktor, du er en helbreder. Helbred armen min raskt. Jeg vil gjøre ferdig bilen," ville han sagt: "Du trenger mental helbredelse, gutt." Det er riktig. "Hvis du er en helbreder, helbred armen min." Han er ikke en helbreder, skjønner du.
Han ville ha sagt: "Jeg kan sette armen din på plass. Gud må helbrede den."
Ser du, Skriften har alltid rett: "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer." Det stemmer. Vi er takknemlige for sykehus og medisin, og så videre. De støtter naturen, men de helbreder ikke. Nei, de er ikke helbredere. Gud er helbrederen. Skriftene kan ikke lyve.

Now, I guess that's the reason I take so much time. You're so nice, I just stand and talk to you, and there you are. But you know what? I'm just passing through this time. I don't have but a little bit to stay with you. But I want to make a date with you. Can I do it? all of you? After we cross over the river on the other side, and we become young men and women again, I want a thousand years of appointment with each one of you.
We'll sit down by the evergreen trees, and sit down there and talk, and there'll come Abraham by, and we'll raise over and shake hands with Abraham; and Daniel will come by, and we'll shake hands with him; and jump around, and shout a little bit, and sit back down, and just talk about Port Alberni when we had the meeting here. Now that sounds like to some people it might be fiction. But that's truth. Amen. That's just as truth as it can be.

Jeg antar at det er grunnen til at jeg bruker så mye tid. Dere er så vennlige, og jeg bare står her og snakker med dere. Men vet dere hva? Denne gangen er jeg bare på gjennomreise. Jeg har ikke mye tid til å være her med dere. Men jeg vil gjerne avtale et møte med dere. Kan jeg gjøre det? Med dere alle? Når vi krysser over til den andre siden av elven og blir unge menn og kvinner igjen, ønsker jeg en avtale på tusen år med hver og en av dere.
Vi skal sitte under eviggrønne trær, og snakke. Abraham vil komme forbi, og vi vil reise oss og håndhilse på ham; Daniel vil komme forbi, og vi vil håndhilse på ham også; vi skal hoppe rundt og rope litt, så sette oss ned igjen og snakke om Port Alberni og møtet vi hadde her. For noen kan dette høres ut som fiksjon, men det er sannhet. Amen. Det er så sant som det kan være.

Now, before we pray for the sick, or whatever we do, now, I want you to know that divine healing… We do not try to make that our great hold. A doctor, F. F. Bosworth--a good friend of mine--just went to heaven recently, a real old man. Many of you has heard of Fred Bosworth. There was a godly, saintly, old man. And he said, "Divine healing is just like going fishing." Said, "You never show the fish the hook; you show him the bait. He grabs the bait, and gets the hook."
So about 86% of Jesus' ministry was on divine healing. It attracts the attention, of something supernatural being done, and the people then believe in a mighty God. That does it, you see. So, divine healing is a minor, and you can never major on a minor. That's right, Mrs. Byskal, isn't it? That's right. You can never major on a minor.

Før vi ber for de syke, eller hva vi enn gjør, vil jeg at dere skal vite at guddommelig helbredelse… Vi prøver ikke å gjøre dette til vårt største fokus. En lege, F. F. Bosworth—en god venn av meg—gikk nylig hjem til himmelen, en virkelig gammel mann. Mange av dere har hørt om Fred Bosworth. Han var en gudfryktig, hellig gammel mann. Han sa, "Guddommelig helbredelse er som å fiske." Han sa, "Du viser aldri fisken kroken; du viser den agnet. Fisken tar agnet og får kroken."
Cirka 86 % av Jesu tjeneste handlet om guddommelig helbredelse. Det tiltrekker oppmerksomhet, fordi noe overnaturlig skjer, og folk begynner å tro på en mektig Gud. Det er slik det fungerer. Så, guddommelig helbredelse er mindre viktig, og du kan aldri gjøre noe mindre viktig til hovedfokus. Er ikke det riktig, fru Byskal? Det stemmer. Du kan aldri gjøre noe mindre viktig til hovedfokus.

So we have to remember that this here is just something… Now, my real way of seeing it… Now we have great men in the world today, great men: Tommy Osborn, and oh, who all? Oral Roberts, and those men. You got great men through Canada here, goes by, healing with prayer, laying hands on the sick. Oh, I respect that. Oh, my. They're men of God. Great faith to hold on.
But, someone wrote me a letter years ago when I first started. He said, "Brother Branham…" Good criticism, and I appreciate that. It makes you know where you're standing, as long as people don't get, you know, oh, real mean about it--just wants to be a brother and tell you where you're wrong. I appreciate that. I'll always admire criticism, as long as it's right. And then, this man said, "You know, Brother Branham," he said, "Oral Roberts will pray for five hundred, while you pray for two." He said, "You are the slowest man I ever seen."
"Well," I said, "that's true." Wrote him back.
But he said, "Brother Roberts can stand up there, and lay hands on them like that, and pray for them as they go through, and pray for them like that, and here you're still standing there dealing with one," see.
I said, "But you see, God gave Brother Oral Roberts a way to pray for the sick, and He gave me another way to pray for the sick. And Brother Oral Roberts does it his way that God told him; I do it the way God told me." That's right.

Så vi må huske at dette bare er en del av noe større... Nå, min egentlige oppfatning av dette... Vi har store menn i verden i dag: Tommy Osborn, og, åh, hvem andre? Oral Roberts, og de mennene. Dere har store menn her i Canada som helbreder med bønn og håndspåleggelse. Åh, jeg respekterer det. Åh, virkelig. De er Guds menn. Stor tro til å holde fast.
Men, noen skrev et brev til meg for mange år siden, da jeg først begynte. Han sa, "Bror Branham..." God kritikk, og jeg setter pris på det. Det får deg til å vite hvor du står, så lenge folk ikke blir, du vet, åh, virkelig slemme--bare vil være en bror og fortelle deg hvor du tar feil. Jeg setter pris på det. Jeg vil alltid beundre kritikk, så lenge den er riktig. Og så, denne mannen sa, "Du vet, Bror Branham," han sa, "Oral Roberts vil be for fem hundre, mens du ber for to." Han sa, "Du er den tregeste mannen jeg noensinne har sett."
"Vel," sa jeg, "det er sant." Skrev tilbake til ham.
Men han sa, "Bror Roberts kan stå der og legge hendene på dem, be for dem mens de går gjennom, og be for dem på den måten, mens du fortsatt står der og håndterer én," ser du.
Jeg sa, "Men du ser, Gud ga Bror Oral Roberts en måte å be for de syke på, og Han ga meg en annen måte å be for de syke på. Og Bror Oral Roberts gjør det på sin måte som Gud fortalte ham; jeg gjør det på måten Gud fortalte meg." Det er riktig.

I said, "Now, here's what it is. When you're looking… What, for instance, if you got great faith… (Just let me say something. Usually them that miss this, comes in.) Now say for instance, we got great faith, and here stands a man on the platform having a great time shouting, and the glory of God around." I said, "Now, maybe this man stole some money, he lived evil, maybe run around with some woman immorally, or he done a murder or something, that God had put this sickness on him." You know God uses sickness for whips to bring us to Him. You believe that? Sure is. Look at Job, chastening of the Lord.
Now you have to notice, prophetic gifts can get yourself in trouble. Certainly can. Now what if this man's done something evil; and I'm standing there, great big (what we call in America) bulldog faith, and I grab a hold of him, say, "Hallelujah, Hallelujah! Satan turn him loose! Glory to God!" And I take that disease off of him; and God put it on him for a purpose. I'm in trouble with God. You see what I mean?

Jeg sa: "Nå, her er saken. Når du ser... Hva, for eksempel, hvis du har stor tro... (La meg bare si noe. Vanligvis kommer de som mister dette, inn.) Si for eksempel vi har stor tro, og her står en mann på plattformen og har en fantastisk tid, roper, og Guds herlighet er rundt ham." Jeg sa: "Nå, kanskje denne mannen stjal penger, levde umoralsk, kanskje løp rundt med en kvinne, eller han har begått et mord eller noe, og Gud har lagt denne sykdommen på ham." Du vet at Gud bruker sykdom som tukt for å bringe oss til Ham. Tror du det? Klart det er. Se på Job, Herrens tukt.
Nå må du merke deg at profetiske gaver kan føre deg i trøbbel. Absolutt kan de det. Hva om denne mannen har gjort noe ondt, og jeg står der, med stor (det vi i Amerika kaller) bulldogtro, og jeg griper tak i ham og sier: "Halleluja! Halleluja! Satan, slipp ham! Ære være Gud!" Og så tar jeg den sykdommen av ham, mens Gud hadde gitt den med en hensikt. Da er jeg i trøbbel med Gud. Forstår du hva jeg mener?"

Maybe you don't get it. Wait, let me give you some scripture. I know you won't doubt the Scripture. Here, let's take Moses. How many believe Moses was a prophet? A great prophet. God told Moses, "Go down there and speak to the rock." And Moses went down there, and done what God told him not to do. He smote the rock. He smote it the first time, but God told him speak to it. And the rock was Christ. He was smitten once. It spoke of the weakness of the blood of Christ then. And Moses smote it the first time, waters came forth. Then they cried again, and kept crying for more water, and something else, and God told him to go down and speak to the rock.
But he smote it; the waters didn't come. And he smote it again. He had power to do it. He was a prophet. And the waters came forth. That's right. What did God do? Said, "Come up here, Moses." Said, "You see the land yonder? You're not going in. You didn't obey Me down there at the rock." You remember the story, don't you? He had power to do it, but he better watch the way he used that power.

Forstår du ikke? Vent, la meg gi deg noen skriftsteder. Jeg vet at du ikke vil tvile på Skriften. La oss ta Moses som eksempel. Hvor mange tror at Moses var en profet? En stor profet. Gud sa til Moses: "Gå ned dit og tal til klippen." Og Moses gikk ned og gjorde det Gud sa Han ikke skulle gjøre. Han slo klippen. Første gangen slo han den, men Gud fortalte ham å tale til den. Klippen var Kristus. Han ble slått én gang. Det talte om svakheten i Kristi blod da. Moses slo den første gang, og vann kom frem. Så ropte de igjen, og de fortsatte å rope etter mer vann og noe annet, og Gud ba ham gå ned og tale til klippen.
Men han slo den; vannet kom ikke. Så slo han den igjen. Han hadde makt til å gjøre det. Han var en profet. Og vannet kom frem. Det er riktig. Hva gjorde Gud? Han sa: "Kom hit opp, Moses. Ser du landet der borte? Du skal ikke gå inn. Du adlød Meg ikke ved klippen." Husker du historien, ikke sant? Han hadde makt til å gjøre det, men han burde være forsiktig med hvordan han brukte den makten.

Look at Elisha. He was bald-headed, and he was coming down the road, and some little children began to say, "Old bald-head, old bald-head, why don't you go up like Elijah did?" making fun of him. Now that was all right. Them little kids, they didn't… Maybe it was their parents that taught them to do that, those little fellows. They was making fun of this prophet. But they got him angry, and he turned around and put a curse on those children, in the name of the Lord. And two she-bears come out of the woods, and killed forty-two little innocent children.
Now that don't sound the nature of the Holy Spirit, does it? No. Kill them little children, see. But a angered prophet, he cursed them children. Had to be recognized, because he was a prophet, see. So you have to watch.

Se på Elisa. Han var skallet og kom nedover veien da noen små barn begynte å si: "Gamle skalletopp, gamle skalletopp, hvorfor går du ikke opp slik Elia gjorde?" og gjorde narr av ham. Det kunne kanskje gått greit. De små barna, de visste kanskje ikke bedre... Kanskje var det foreldrene deres som hadde lært dem å oppføre seg slik. De gjorde narr av denne profeten. Men de gjorde ham sint, og han snudde seg og forbannet barna i Herrens navn. Da kom to binne-bjørner ut fra skogen og drepte førtito uskyldige barn.
Dette virker kanskje ikke som Hellige Ånds natur, gjør det? Nei. Å drepe de små barna, ser Du. Men en sint profet forbannet dem. Det måtte anerkjennes, fordi han var en profet. Derfor må man være på vakt.

Notice, in that line. I see what the trouble of the person is, tell them. Then watch over, see what they're going to say, or do. See what He tells me to do. If there's something there wrong, it still remains black and dark and cold, I say, "Go, and the Lord bless you." But then if it isn't, and I see it's being done, see them in the future, then I say, "Thus saith the Lord," you see. Then you see it's all right, then. It'll happen.
Now, just pray, believe, and some day I hope to get back with you, so we can stay a long time together. So, if the Lord willing.

Merk at i den linjen. Jeg ser hva personens problem er, forteller dem det. Deretter følger jeg med på hva de sier eller gjør. Jeg ser hva Han forteller meg å gjøre. Hvis det er noe galt som fortsatt er svart, mørkt og kaldt, sier jeg: "Gå, og Herren velsigne deg." Men hvis det ikke er slik, og jeg ser at det blir gjort og ser dem i fremtiden, sier jeg: "Så sier Herren." Da ser du at alt er i orden, og det vil skje.
Nå, bare be og tro. En dag håper jeg å komme tilbake til dere, så vi kan være sammen lenge, hvis Herren vil.

Now I want to read a familiar little text out of the Scripture, and it's found in St. Matthew in the 12th chapter, and begins with verse 41:
And the men of Nineveh shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: because they repented at the preaching of Jonas; and, behold, a greater than Jonas is here.
And the queen of the south shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she came from the uttermost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and, behold, a greater than Solomon is here.
Now I would like to take for a subject, "A Greater Than Solomon is Here"--a greater than Solomon is here--and for a text, "Recognizing God's gifts and signs." Now may we pray.

Nå ønsker jeg å lese en kjent liten tekst fra Skriften. Den finnes i Matteus, kapittel 12, og begynner med vers 41:
"Mennene fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse; og se, her er en som er større enn Jonas.
Dronningen fra sør skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ytterste grenser for å høre Salomos visdom; og se, her er en som er større enn Salomo."
Nå vil jeg bruke som emne, "En større enn Salomo er her"—en større enn Salomo er her—og som tekst, "Å gjenkjenne Guds gaver og tegn." La oss nå be.

Our heavenly Father, we have just read from your Word, and You are the Word. And You've always been the Word. And now, we thank Thee that we have faith to know and believe that everything is running just exactly on schedule. Tonight this meeting is just exactly on time, and the world and all of its achievements is just exactly on time.
O Father, when passing through the World's Fair a few days ago, looking at the achievement that man has done, and how he's progressed, how the people had gathered from around the world to see what the world was doing, finding their best that they have did. Germany, England, Switzerland, the world around, was displaying what they had been able to improve upon.
Then Lord, we come over to this little city way back here at Port Alberni, where some isolated Indians from off the island, who knows what it is to thank God for a good catch of fish, honest and sincerely; who can stand on the mountain and watch the sun set and cry; give praise to God when the birds wake at morning and begin to sing; and can see God in nature, and hear him scream in the gulls, watch him lap his great wings in the air…

Vår himmelske Far, vi har nettopp lest fra Ditt Ord, og Du er Ordet. Du har alltid vært Ordet. Nå takker vi Deg for at vi har tro til å vite og tro at alt skjer nøyaktig etter planen. Dette møtet i kveld er akkurat i tide, og verden og alle dens bedrifter er nøyaktig på timeplanen.
O Far, da vi for noen dager siden gikk gjennom verdensutstillingen og så på hva mennesket har oppnådd, hvor langt han har kommet, og hvordan mennesker har samlet seg fra hele verden for å se hva verden har gjort, for å finne det beste de har fått til. Tyskland, England, Sveits og hele verden viste hva de hadde klart å forbedre.
Så, Herre, kommer vi til denne lille byen her i Port Alberni, hvor noen isolerte urfolk fra øya vet hva det betyr å takke Gud for en god fangst, ærlig og oppriktig; som kan stå på fjellet og se solen gå ned og gråte; gi lovprisning til Gud når fuglene våkner om morgenen og begynner å synge; og som kan se Gud i naturen, høre Ham skrike i måkene, og se Ham brette Sine store vinger i luften…

But we have gathered here for a spiritual world fair, to see what God's been able to do with his church through the age; how He's come from confession to gifts, and signs, and speaking in tongues, and wonders; and now right down to the last sign, God in his great affair, showing to the world what He's been able to do with his people. And we're so glad to be represented tonight, Lord, among a group of people that believes it, and sincere, and travels everywhere to find the goodness of God.
Now, heavenly Father, bless thy Word. Bless thy people everywhere. Save the lost, Lord. O God, they must go some day, we know. And I trust, Lord, that tonight it'll come to pass that we will be the kind of Gentiles that Jesus admired.
We read in the Bible where Jairus… His little girl laid sick, dying, and he said, "Come lay your hands upon my child, and she will be well."
But when the Roman Gentile, he said, "I'm not worthy that You'd come under my roof. Just speak the word, and my servant shall live," then You turned, and looked at Israel, and said, "I've not found faith like that in Israel."
Now, Father, we're not trying to lay hands upon the sick, that when I leave they might say that "a certain brother come by and laid hands on me." But, Father, I pray that they will see that what… the motive in my heart, and the objective of thy Word, that I'm trying to bring to them that their Saviour, Jesus, is with them. He's ever living. He's alive. Two thousand years of criticism, and coldness, could not kill Him. He's still alive, right in our midst tonight.
And let the people see his presence, see Him working, not wait to someone to lay hands upon them; but by faith believe the resurrected Christ, and receive their healing, and their salvation; go up and down the islands everywhere, testifying like the little lady we spoke of last night, at the city of Sychar, and over in the land of the Samaritans. Grant it, Lord.
We are your servants, humbly committing ourself with this text tonight. Speak, Lord. We are in your hands. Do with us as You see fit. In Jesus' name we ask it. Amen.

Men vi har samlet oss her for en åndelig verdensmesse, for å se hva Gud har gjort med Sin menighet gjennom tidene. Hvordan Han har gått fra bekjennelse til gaver, tegn, tungetale og under; og nå, helt fram til det siste tegnet, Gud i Sin store gjerning, som viser verden hva Han har gjort med sitt folk. Og vi er så glade for å være representert her i kveld, Herre, blant en gruppe mennesker som tror på dette, er oppriktige, og reiser overalt for å finne Guds godhet.
Nå, himmelske Far, velsign Ditt Ord. Velsign Ditt folk overalt. Frels de fortapte, Herre. O Gud, de må gå en dag, vi vet det. Og jeg håper, Herre, at det i kveld vil skje at vi vil være den typen hedninger Jesus beundret.
Vi leser i Bibelen om Jairus… Hans lille jente lå syk og døende, og han sa: "Kom legg hendene Dine på mitt barn, og hun vil bli frisk."
Men da den romerske hedningen sa: "Jeg er ikke verdig at Du kommer inn under mitt tak. Bare tal Ordet, så skal min tjener bli frisk," da snudde Du deg mot Israel og sa: "Jeg har ikke funnet en slik tro i Israel."
Nå, Far, vi prøver ikke å legge hendene på de syke, slik at når jeg drar, kan de si at "en viss bror kom forbi og la hendene på meg." Men, Far, jeg ber om at de vil se motivet i mitt hjerte, og målet med Ditt Ord, at jeg prøver å bringe dem til at deres Frelser, Jesus, er med dem. Han lever alltid. Han er levende. To tusen år med kritikk og kulde kunne ikke drepe Ham. Han er fortsatt levende, rett i vår midte i kveld.
Og la folket se Hans nærvær, se Ham arbeide, ikke vente på at noen skal legge hendene på dem; men ved tro tro på den oppstandne Kristus, og motta deres helbredelse og frelse; gå opp og ned øyene, som den lille damen vi snakket om i går kveld, i byen Sykar, og i landet til samaritanene. Gi det, Herre.
Vi er Dine tjenere, ydmykt overgir vi oss til denne teksten i kveld. Tal, Herre. Vi er i Dine hender. Gjør med oss som Du ser passer. I Jesu navn ber vi. Amen.

Now, in these meetings, to the clergymen, I have tried to keep it very simple--just the message and of healing, so that we can watch our Lord. Now many times people go around, you know… And it's just human. They say, "Oh, Brother So-and-so, hallelujah, don't you think he had a gift of God? He laid hands on me. Hallelujah!"
No. That was your faith that did it, see. It was your faith; not the brother's hands. It was your faith, see, because if there is healing in some man's hands, then what happened to Calvary? There's where He paid the price of our healing. It's our individual faith in his finished work. Any man knows that, you see. Now, therefore, I have not come trying to say, "Let's all come up and lay hands on you." I'm trying to say this to build your faith.

I disse møtene har jeg forsøkt å holde det veldig enkelt for prestene—kun budskapet og helbredelse, slik at vi kan observere vår Herre. Mange ganger går folk rundt og det er bare menneskelig å si: "Å, Bror Så-og-så, halleluja, tror du ikke han hadde en gave fra Gud? Han la hendene på meg. Halleluja!"
Nei, det var din tro som gjorde det. Det var din tro, ikke brorens hender. Det var din tro, fordi hvis helbredelse lå i en manns hender, hva skjedde da med Golgata? Det var der Han betalte prisen for vår helbredelse. Det er vår individuelle tro på Hans fullførte verk. Enhver mann vet det. Derfor har jeg ikke kommet for å si, "La oss alle komme opp, så skal jeg legge hendene på dere." Jeg prøver å bygge opp deres tro.

Now, what if one of you Indian brethren, or sisters, would get sick way out on one of those islands? You think, "Well, I'm poor, ain't got no money. If I could go down to the States, go way down to Brother Branham, go way over to Oral Roberts…" Well, maybe Brother Roberts, you'd… probably takes months to get in.
I got three hundred sitting there on a waiting list now, from all over the world. But that's for private meeting. See, when we come in there, I take a case like that, we never leave it. We leave it alone until God reveals. It takes God to reveal what he must do, what he has done and so forth like that. Now them's private interviews. That's something in life. We got the plan laid out in the Bible here, but the private life of things… Oh, it would take years. I could write volumes of books on what I've seen Him do. And not one time did it ever fail. Not one time does it ever fail. Just ask anybody at any place. It never does. It can't fail. It's God. There's one thing God cannot do. He cannot fail. He can't fail.

Hva om en av dere indianske brødre eller søstre blir syk langt ute på en av øyene? Du tenker kanskje: "Jeg er fattig, har ingen penger. Hvis jeg kunne dra til Statene, helt ned til Bror Branham, eller langt over til Oral Roberts..." Vel, kanskje Bror Roberts... Det ville sannsynligvis ta måneder å få en avtale.
Jeg har tre hundre på venteliste nå, fra hele verden. Men det er for private møter. Når vi kommer dit, tar jeg en sak som denne, og vi lar det være inntil Gud åpenbarer det. Det tar Guds åpenbaring for å vise hva Han må gjøre, hva Han har gjort, og så videre. Dette er private intervjuer. Det er noe i livet. Vi har planen lagt ut i Bibelen her, men det private livet... Å, det ville ta år. Jeg kunne skrive bind på bind om hva jeg har sett Ham gjøre. Og ikke én gang har det noensinne sviktet. Ikke én gang svikter det. Bare spør hvem som helst, hvor som helst. Det svikter aldri. Det kan ikke svikte. Det er Gud. Det er én ting Gud ikke kan gjøre. Han kan ikke svikte. Han kan ikke svikte.

Now. Believe now. Now, Jesus was rebuking that generation for not believing his sign, that He had proved to them that He was the Messiah. Now, we took that last night, how He was the Messiah because He was the Word. Is that right? Now Messiah means the Christ, the anointed one. And then He was to be the King, the God prophet, and here was the Spirit in Him. Now, remember the ones who really stayed with the scripture teaching, they recognized Him. But those who went off with the other church in their traditions, they missed it, see.
And Jesus told those teachers. He said, "You with your traditions, you take the commandments of God, and make them of none effect." Now what would they do with their tradition today, saying, "The days of miracles is past." That's a tradition. "There's no such a thing as divine healing." That's tradition, not the Bible. I can show any man where Jesus ordained his church and commissioned it to all the world, to every creature, and these signs shall follow them that believe. Now, I want somebody to show me a spot of Scripture where He's taken it away from the church. It's not there. It's still in the church. It's the traditions that's twisted it out.
And that's the reason they didn't recognize Jesus, because their traditions had twisted away and got some… They thought the Messiah would come, and no doubt they built a temple, and said, "He'll come down the corridors of heaven. They'll beat the angelic band, and He'll come in like that." And what was He? Born in a manger, in a barn where cows and animals was, in a little box of straw; and was supposed to be a illegitimate birth--his mother and father not married. Oh, my! The devil painted an awful picture for Him.

Tro nå. Nå irettesatte Jesus denne generasjonen for ikke å tro på Hans tegn, at Han hadde bevist for dem at Han var Messias. I går kveld så vi hvordan Han var Messias fordi Han var Ordet. Er det riktig? Messias betyr Kristus, Den Salvede. Han skulle være Kongen, Gud Profeten, og her var Ånden i Ham. Husk at de som virkelig holdt seg til Skriftens lære, kjente Ham igjen. Men de som fulgte menighetens tradisjoner, gikk glipp av det.
Jesus sa til disse lærerne: "Dere med deres tradisjoner tar Guds bud og gjør dem uten virkning." Hva ville de gjort med sine tradisjoner i dag, og sa: "Miraklenes tid er forbi." Det er en tradisjon. "Det finnes ikke noe som guddommelig helbredelse." Det er også en tradisjon, ikke Bibelen. Jeg kan vise enhver mann hvor Jesus ordinerte Sin menighet og satte den til å gå ut i hele verden, til hver skapning, og disse tegnene skal følge dem som tror. Nå vil jeg at noen skal vise meg et sted i Skriften hvor Han har tatt det bort fra menigheten. Det finnes ikke. Det er fortsatt i menigheten. Det er tradisjonene som har forvrengt det.
Det var derfor de ikke gjenkjente Jesus, fordi deres tradisjoner hadde forvrengt det. De trodde Messias ville komme på en annen måte. Uten tvil bygde de et tempel og sa: "Han vil komme ned fra himmelens korridorer. Englene vil spille, og Han vil komme inn slik." Og hva var Han? Født i en stall, i en krybbe hvor kuer og dyr var, i en liten kasse med halm; og skulle være en illegitim fødsel—Hans mor og far var ikke gift. Å, min! Djevelen malte et forferdelig bilde av Ham.

And they said, "A man like that? No! What school did He come from? Where did He get his education? Why, his daddy was a carpenter, and then say He's the Son of God." See, they couldn't believe that. But yet, He was so phenomenal until they couldn't deny it was there. And then they just said, "Oh, he's of the devil." And that's the same thing today. They'll class it the same way, because wisdom is justified of her children. Did you know…?
As I made a remark last night, I felt it sweep over the audience, and kind of had a funny feeling when it returned. But when I said, "Education has been the mark of antichrist all through the ages"… Education is the worst enemy the gospel ever had.

De sa: "En mann som ham? Nei! Hvilken skole kom Han fra? Hvor fikk Han sin utdannelse? Hans far var en tømrer, og så sier de at Han er Guds Sønn." De kunne ikke tro det. Men Han var så fenomenal at de ikke kunne nekte for at Han var der. Så sa de bare: "Å, Han er fra djevelen." Det er det samme i dag. De vil klassifisere det på samme måte, fordi visdom rettferdiggjøres av sine barn. Visste du…?
Som jeg nevnte i går kveld, følte jeg det sveipe over forsamlingen, og det var en merkelig følelse da det kom tilbake. Men da jeg sa: "Utdannelse har vært antikrists merke gjennom alle tidsaldre"… Utdannelse er evangeliets største fiende.

Listen. I'm off the subject, but just a moment. Let's just take the lineage. There was Cain and Seth. Abel was killed, and Cain was brought in his place--death, resurrection of Christ. And Cain's children were all smart, intelligent scientists, all down through to the days of Noah. And Seth's children were humble farmers, sheep raisers, peasants all the way through. It's always been that way, see.
When Jesus come, the Pharisees and Sadducees and educators, look where they were at. Religious? Oh, holy? My! You couldn't put a finger on their life. But you see, they were unbelievers. Anything that doubts one punctuation of God's Word is an unbeliever. I don't care how religious you are, Satan's religious, too. You've got to believe the Word. And if you've got the Holy Ghost, the Holy Ghost will punctuate every word, every sentence with an "Amen," see. It'll never take from it. It'll believe it, see.

La meg gå litt utenfor temaet et øyeblikk. La oss se på slektslinjen. Det var Kain og Set. Abel ble drept, og Kain ble satt i hans sted—død, oppstandelse av Kristus. Kains etterkommere var alle smarte, intelligente vitenskapsmenn helt frem til Noahs dager. Sets etterkommere var ydmyke bønder, saueavlere, bønder hele veien. Det har alltid vært slik.
Da Jesus kom, se hvor fariseerne, sadduseerne og de lærde stod. Religiøse? Å, hellige? Ja! Du kunne ikke sette fingeren på noe i deres liv. Men de var vantro. Alt som tviler på én eneste bokstav i Guds Ord er vantro. Det spiller ingen rolle hvor religiøs du er; Satan er også religiøs. Du må tro Ordet. Og hvis du har Den Hellige Ånd, vil Den Hellige Ånd bekrefte hvert ord, hver setning med et "Amen." Den vil aldri trekke noe fra Ordet. Den vil tro det, forstår du.

So, when Jesus came, where did He get his disciples? Did He go to Caiaphas now, and say, "What's the smartest group you got?" He bypassed those. They wouldn't believe Him.
Where did He go? He went and got the Indians of that day, the fishermen down on the river. That's exactly right--men who couldn't even sign their own name. The Bible said that Peter and John were both ignorant and unlearned. That's right. But they could heal a man at the gate called Beautiful in the name of Jesus Christ; and it pleased God to give a man that couldn't sign his own name the keys to the kingdom, saying, "Whatever you bind on earth, I'll bind in heaven."

Så, da Jesus kom, hvor hentet Han disiplene sine fra? Gikk Han til Kaifas og spurte, "Hvilken gruppe er den smarteste?" Han gikk forbi dem. De ville ikke tro på Ham.
Hvor gikk Han? Han gikk til datidens "indianere," fiskerne ned ved elven. Det stemmer nøyaktig—menn som ikke engang kunne skrive sitt eget navn. Bibelen sier at Peter og Johannes begge var uvitende og ulærde. Det er riktig. Men de kunne helbrede en mann ved porten kalt "Den fagre" i Jesu Kristi navn, og det gledet Gud å gi en mann som ikke kunne skrive sitt eget navn, nøklene til himmelriket, og Han sa, "Det du binder på jorden, skal Jeg binde i himmelen."

Why does education play such a part today, twisting the people away from God instead of bringing them to God? Paul… you say, "What about Paul?" But what did Paul say? He had to forget all he ever knowed, and he said, "I never come to you with the wisdom of man, with enchanting great words, that your faith would be built upon such; but I come to you in the power of the Spirit, that your faith would be in the resurrection of Jesus Christ."
[Blank spot on tape]… and was saying to them, rebuking them because they had not believed Him. He said, "If I do not the works of my Father then don't believe me." And here He was telling them…

Hvorfor spiller utdanning i dag en slik rolle, ved å vende folk bort fra Gud i stedet for å føre dem til Gud? Paulus… du sier, "Hva med Paulus?" Men hva sa Paulus? Han måtte glemme alt han noen gang hadde lært, og han sa, "Jeg kom aldri til dere med menneskelig visdom eller imponerende ord, slik at deres tro ville være bygd på slikt; men jeg kom til dere i Åndens kraft, slik at deres tro skulle være i Jesu Kristi oppstandelse."
[Tomt område på lydbånd]… og han irettesatte dem fordi de ikke hadde trodd på Ham. Han sa, "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så ikke tro Meg." Og her fortalte Han dem…

Now remember, God in all ages has always done the supernatural, because He is supernatural. Did you ever think what God was? Let me give you just a small picture now, before I go… (Oh! I guess I won't be able to. Yes, I am. I'm going to try it anyhow.) In the beginning before there was anything it was God. Before there was a meteor, before there was a light, before there was a atom, before there was a molecule, He was God. But He couldn't… He was the great controlling power of everything. And He was… everything in Him.
Now in Him was attributes. You know what at tribute means? Raise up your hand, anybody knows what attribute… show you know what a attribute is. Something that it's in you; it's got to display itself. Like an attribute… like you love scenery, and when you see that scenery, something just, oh, my! it just thrills you.

Husk at Gud alltid har gjort det overnaturlige i alle tider, fordi Han er overnaturlig. Har du noen gang tenkt på hva Gud er? La meg gi deg et lite bilde nå, før jeg går videre... (Åh! Jeg tror ikke jeg klarer det. Jo, jeg skal prøve uansett.) I begynnelsen, før det var noe som helst, var det Gud. Før det fantes en meteor, før det var lys, før det var et atom, før det var et molekyl, var Han Gud. Men Han kunne ikke... Han var den store kontrollerende makten over alt. Og Han var... alt var i Ham.
Nå, i Ham var det egenskaper. Vet du hva en egenskap betyr? Rekk opp hånden hvis noen vet hva en egenskap... for å vise at du vet hva en egenskap er. Noe som er i deg; det må uttrykkes. Som en egenskap... som at du elsker natur, og når du ser den naturen, noe bare, åh, min Gud! det bare begeistrer deg.

Now in God… He wasn't God yet, because God is an object of worship, and there was nothing to worship Him. He was God, but He wasn't God in that manner. Then He must've created angels. Then they began to worship Him. Next, He had a attribute to be a father. Next thing He had a attribute to be a son. Next thing He had a attribute to be a healer. Next thing He had a attribute to be a saviour, see. And all these things had to display themselves, see. And God to make a man sin, so He could punish him? No. And He put him on the basis of free moral agency, and man sinned himself. And so, therefore, God became a saviour then, see.
So it's just only the attributes of God displaying themselves that we see, and everything is perfectly on time. Every gift, everything's moving just exactly according to the tick of the watch. She's right there.

Gud var på det tidspunktet ikke gjenstand for tilbedelse, fordi det ikke fantes noen til å tilbe Ham. Selv om Han var Gud, var Han ikke Gud i denne forstand. Først måtte Han ha skapt engler, slik at de kunne begynne å tilbe Ham. Deretter viste Han seg som Far, så som Sønn, deretter som Helbreder, og til slutt som Frelser. Alle disse egenskapene måtte komme til uttrykk.
Gud gjorde ikke mennesker syndige for å kunne straffe dem. Han ga mennesket fri vilje, og mennesket syndet av seg selv. Derfor ble Gud en Frelser.
Alt er en manifestasjon av Guds egenskaper, og alt skjer til rett tid. Hver gave, hver hendelse, beveger seg nøyaktig etter Guds plan.

Now, Jesus in his time, He came to display the attributes of God. In Him… God was manifested in Him. Notice. Now, He'd showed this Messiahic sign. It was… unbelieving. And God in all ages has had signs to the people. And now, when the people believed that sign, it was a golden age to the people. But when they disbelieved it, it was chaos to the people. Right. Now, let me quote that again, 'cause I'm only going to take just a few minutes, now. Look. When God sends a gift, and the people believe it, it's a glorious time for the people. But when God sends a gift, and the people turns it down, that generation goes into destruction. Now, notice. What if the world today would receive God's gift?

Jesus kom for å vise Guds egenskaper. I Ham ble Gud åpenbart. Legg merke til. Han viste dette Messias-tegnet, men folk var vantro. Gjennom tidene har Gud gitt tegn til menneskene. Når folket trodde på tegnet, var det en gullalder. Men når de ikke trodde, ble det kaos. Nå, la meg si det igjen. Når Gud sender en gave, og folk tror på den, er det en herlig tid. Men når Gud sender en gave, og folk avviser den, går den generasjonen mot undergang. Hva om verden i dag mottar Guds gave?

Let's go back for a minute. Noah come with a gift of God as a prophet, saying there was coming a storm that was going to cover the whole world with water. Now, it didn't meet with scientific ideas of that day. Remember, they were greater scientists then than we are now. They'd built the pyramids, and Sphinx, and we couldn't build that now. They embalmed the body to make it look natural. Even to this day--a mummy--we couldn't make it. They had coloring that we can't touch. They were greater scientists than we have today. And now, they probably could shoot radar to the moon, too.
And Noah, this man standing out there after hearing from God, and preaching, prophesying that God was going to destroy the world with water… It was going to rain down out of the heavens. Why, I'd hear… the scientist'd come up there, and say, "Look, we've got an instrument that we can shoot plumb to the moon." You know, it had never rained in them days. God watered the earth up from the springs, never been no rain in the skies. The earth, leaning back after the antediluvian destruction, causes the rains.
So Noah said that it was going to rain from above, and the people didn't believe it. Science says, "There's not one drop of rain up there. No water. How could it rain?"
Noah would say, "If God said it's going to rain, and rain's coming from up there, God's able to put rain up there," see.
But the people didn't believe it. One day she rained, see. And that race, because they did not believe it, they were destroyed--the whole world.

La oss ta et skritt tilbake. Noah kom med en gave fra Gud som en profet og sa at det ville komme en storm som ville dekke hele verden med vann. Dette stemte ikke med de vitenskapelige ideene på den tiden. Husk at de var større vitenskapsmenn da enn vi er nå. De bygde pyramidene og Sfinxen, noe vi ikke kunne klare i dag. De balsamerte kroppene slik at de så naturlige ut. Selv i dag kan vi ikke lage en mumie slik de gjorde. De hadde farger som vi ikke kan etterligne. De var større vitenskapsmenn enn vi har i dag.
Noah, denne mannen som sto der etter å ha hørt fra Gud, forkynte og profeterte at Gud skulle ødelegge verden med vann. Det skulle regne fra himmelen. Jeg kan tenke meg at vitenskapsmennene ville kommet opp og sagt: "Se, vi har et instrument som kan skyte til månen." Du vet, det hadde aldri regnet i de dager. Gud vannet jorden fra kilder, det hadde aldri vært regn i himmelen. Jordens helning etter den førsyndflodiske ødeleggelsen forårsaker regnet.
Så Noah sa at det skulle regne fra oven, men folk trodde det ikke. Vitenskapen sa: "Det er ikke én dråpe regn der oppe. Ingen vann. Hvordan kan det regne?"
Noah ville si: "Hvis Gud sier at det skal regne, og regnet kommer fra der oppe, er Gud i stand til å få det til å regne," se.
Men folk trodde det ikke. En dag regnet det, se. Og fordi de ikke trodde det, ble hele rasen ødelagt - hele verden.

Years later come a prophet named Moses, came down out of the wilderness, a pillar of fire over him. And he was bringing them the promise of God, telling them that God had promised by his Word to take them to a land that was flowing with milk and honey. And he had this pillar of fire over him, and God was working with him, to prove to those Jews that he was a prophet.
He said, "Tomorrow get everything ready, because a certain-certain thing will take place." And it happened. Just exactly. He was a prophet.

År senere kom en profet ved navn Moses ut fra ørkenen, med en ildsøyle over seg. Han bragte dem Guds løfte, og fortalte dem at Gud hadde lovet gjennom Sitt Ord å ta dem til et land som flyter av melk og honning. Ildsøylen var fortsatt over ham, og Gud arbeidet med ham for å bevise for de jødene at han var en profet.
Han sa: "I morgen skal dere gjøre alt klart, for en bestemt ting vil skje." Og det skjedde nøyaktig som han sa. Han var en profet.

Notice. I thought the other day how glorious that must have been for Israel when they heard that. They believed him. Notice, they were slaves. They'd throw them out molded bread. They eat it, or done without. If those Egyptians wanted to take their young daughters and ravish them, what could they do about it? Nothing. Go and take their young sons, and kill them, what could they do about it? Nothing. They were slaves, and yet they were God's people. Amen.
Notice. Now, here they were God's people in that kind of a shape, and down come this prophet, with "thus saith the Lord," according to the Scriptures. "God, our Father, met Abraham, and told him that his seed would sojourn in a strange land for four hundred years; then He'd bring them out with a great promise and power. He would deliver them, and take them to a good land where Abraham sojourned. And the time is at hand."

Legg merke til. Her om dagen tenkte jeg på hvor herlig det må ha vært for Israel da de hørte det. De trodde på ham. Merk deg, de var slaver. De kastet muggent brød til dem. De måtte spise det, eller klare seg uten. Hvis egypterne ønsket å ta deres unge døtre og krenke dem, hva kunne de gjøre med det? Ingenting. Ta deres unge sønner og drepe dem, hva kunne de gjøre med det? Ingenting. De var slaver, og likevel var de Guds folk. Amen.
Legg merke til. Her var de, Guds folk, i den tilstanden, og så kom denne profeten med "så sier Herren," i henhold til Skriftene. "Gud, vår Far, møtte Abraham og fortalte ham at hans ætt skulle vandre i et fremmed land i fire hundre år; så skulle Han føre dem ut med et stort løfte og kraft. Han skulle befri dem og ta dem til et godt land hvor Abraham hadde vandret. Og tiden er nær."

Any man could have said that, but this man had a pillar of fire over him. And he was a prophet. What he was saying was happening just exactly the way he said. Oh, my!
Israel believed it. What did they do? They marched out of Egypt under that pillar of fire, on the road to a promised land that they had never seen, or knowed nothing about. And none of them had ever been there, but they went because God's word bid them to go. They were in the line of duty.
(I hope I'm not too loud. I've been used to preaching outdoors and things. Just a minute. Notice. I'll stand back a little.)
Notice, they followed that prophet through the wilderness, and God fed them in the wilderness. He supplied all their needs, rained bread out of the heavens of a nighttime, and fed them; and took them up till they come to a place called Kadesh-barnea. Kadesh-barnea was one time the judgment seat of the world.

Enhver mann kunne ha sagt det, men denne mannen hadde en ildsøyle over seg. Han var en profet. Det han sa, skjedde nøyaktig som han hadde sagt. Å, min!
Israel trodde på det. Hva gjorde de? De marsjerte ut av Egypt under den ildsøylen, på vei mot et lovet land de aldri hadde sett eller visste noe om. Ingen av dem hadde vært der før, men de dro fordi Guds Ord befalte dem å gå. De var i tjenestens linje.
(Jeg håper jeg ikke snakker for høyt. Jeg er vant til å preke utendørs. Bare et øyeblikk. Legg merke til at jeg skal stå litt lenger tilbake.)
Legg merke til, de fulgte den profeten gjennom ørkenen, og Gud forsørget dem der. Han oppfylte alle deres behov, regnet brød fra himmelen om natten og matet dem, og ledet dem til de kom til et sted som heter Kadesh-barnea. Kadesh-barnea var en gang verdens dommersete.

And they had a great warrior with them called Joshua. And the word "Joshua" means "Jehovah-saviour." He went out of the camp, crossed over the Jordan. Nobody'd ever been over there now. They didn't know the land was there, only by the promise of God. And he crossed over the Jordan, went over into the promised land, and brought back the evidence that the land was just exactly what God said it was, see. It was there.
And it was then that the people--ninety percent of them--disbelieved Joshua. They had to wander a while. But God making the promise, He took them over. How lovely. They didn't have to work under Pharaoh. They could marry their wives, build them a little house on the place, raise their own grub and stuff, and eat it, and raise their children in peace. The nations feared them, and so forth. And after a while the hillsides of that lovely land become spotted with graves.

De hadde en mektig kriger med seg, kalt Josva. Ordet "Josva" betyr "Jehova-frelser." Han forlot leiren og krysset Jordan. Ingen hadde vært der før. De kjente landet kun gjennom Guds løfte. Josva krysset elven, gikk inn i det lovede land og brakte tilbake bevis for at landet var akkurat som Gud hadde sagt. Det var der.
Men nitti prosent av folket trodde ikke på Josva. Derfor måtte de vandre en stund. Men Gud holdt Sitt løfte og førte dem over. Så herlig. De trengte ikke å arbeide under farao. De kunne gifte seg, bygge et lite hus, dyrke sin egen mat og leve i fred med sine familier. Nasjonene fryktet dem. Etter hvert ble de vakre åssidene i det elskede landet dekket med graver.

Then along came the greatest warrior of them all--Jesus. And He said that God has prepared a place where there's no death, amen, where we can live forever, build houses and inhabit them, plant vineyards, and eat the fruit of them, and we'll not leave it for somebody else. Amen. "In my Father's house are many mansions. If it wasn't so I would have told you. I'm going to prepare a place for you, and return again to receive you unto myself, that where I am there ye may be also." He promised it, that there's life after death. Another great Joshua. Nobody's ever been over, and come back. Just another great Joshua.

Så kom den største krigeren av dem alle—Jesus. Han sa at Gud har forberedt et sted uten død, der vi kan leve for alltid, bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise frukten av dem, og vi vil ikke forlate det til noen andre. Amen. "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha fortalt dere. Jeg drar for å forberede et sted for dere, og kommer tilbake for å ta dere til Meg, slik at der Jeg er, der kan dere også være." Han lovet oss at det finnes liv etter døden. Enda en stor Josva. Ingen har noen gang vært over og kommet tilbake. Enda en stor Josva.

Notice. Then when he got to that place, he met his Kadesh-barnea, the judgment seat for all of us--Calvary. There's where He was judged for the sins of the world. He crossed over the Jordan of death, that we know it, over into the other land, died. He died so until the sun quit shining, the moon wouldn't shine, and, why, the earth had a nervous chill when the rocks shook out of it, when He died. And He died, but on the third day, He come back from across Jordan, bringing back the evidence that a man lives after he dies here. What a great warrior!

Legg merke til at da Han kom til det stedet, møtte Han sitt Kadesj-Barnea, dommens sete for oss alle—Golgata. Der ble Han dømt for verdens synder. Han krysset dødens Jordan, slik vi kjenner det, og gikk over til det andre landet, hvor Han døde. Han døde så til de grader at solen sluttet å skinne, månen ikke lyste, og jorden fikk en skjelvende fornemmelse da steinene revnet. Og Han døde. Men på den tredje dagen kom Han tilbake fra den andre siden av Jordan og brakte med seg beviset på at et menneske lever etter å ha dødd her. For en stor kriger!

Now He said, "I'm going to give you the earnest of your salvation." You know what the earnest is? Is the down payment. Like if I wanted to buy a boat from one of you Indian brethren, and I went out and said, "How much you want for the boat?"
You say, "Two thousand dollars."
I'd say, "Well, I'll tell you what I'll do. I'm going to give you fifty dollars to hold it for me until next week. Will you do it? Will you hold it for me?"
"I'll do it, Brother Branham." Then you give me a receipt, and I'll give you fifty dollars. Now you can't sell that boat, because I got first bid on it. That's the earnest that I'm going to get the boat. It belongs to me.
Well, now, God came back, and said, "Go up there to Jerusalem, and wait. I'm going to send you the earnest of your salvation. And they were up there all in one accord, and one place, and suddenly there came the earnest, come down from heaven like a rushing mighty wind. It filled all the house where they were sitting.

Nå sa Han: "Jeg vil gi dere pantesikkerheten for deres frelse." Vet dere hva pantesikkerheten er? Det er forskuddsbetalingen. For eksempel, hvis jeg ønsket å kjøpe en båt fra en av dere indianske brødre, og jeg spurte: "Hvor mye vil du ha for båten?"
Du sier: "To tusen dollar."
Jeg sier: "Vel, jeg skal fortelle deg hva jeg gjør. Jeg gir deg femti dollar for å holde den for meg til neste uke. Vil du gjøre det? Vil du holde den for meg?"
"Det vil jeg, Bror Branham." Så gir du meg en kvittering, og jeg gir deg femti dollar. Nå kan du ikke selge den båten, fordi jeg har førsteprioritet på den. Det er pantet som viser at jeg skal få båten. Den tilhører meg.
Vel, nå kom Gud tilbake og sa: "Gå opp til Jerusalem og vent. Jeg vil sende dere pantesikkerheten for deres frelse." Og de var alle samlet på ett sted, og i ett sinn, da pantesikkerheten plutselig kom ned fra himmelen som en mektig vind. Den fylte hele huset der de satt.

Now looky here. We can look back and see where we were once unbelievers. We seen once where we'd have walked around a meeting like this and laughed at it. We seen once back in our lives where we would have criticized divine healing. We… one time we didn't believe in God. One time we didn't believe in his Word. But now we have been raised up from that, lifted up, died in Christ, buried with Him, raised with Him in his resurrection, and now sitting in heavenly places in Christ Jesus. Once…
See, the earnest. Here we are today in the earnest of our salvation. We stand here tonight already dead, buried in Christ, and raised with Him, and sitting in heavenly places, enjoying spiritual things coming back from across the way. See, heavenly places. Oh, my! It makes us shout to think about it.

La oss se på dette. Vi kan se tilbake og huske da vi en gang var vantro. En gang ville vi gått rundt på et møte som dette og ledd av det. En gang i livene våre ville vi kritisert guddommelig helbredelse. Vi trodde ikke på Gud. Vi trodde ikke på Hans Ord. Men nå har vi blitt reist opp fra det, løftet opp, døde i Kristus, begravet med Ham, reist med Ham i Hans oppstandelse, og nå sitter vi i himmelske steder i Kristus Jesus.
Se, pantet. Her er vi i dag med pantet på vår frelse. Vi står her i kveld som allerede døde, begravet i Kristus, og reist med Ham, sittende i himmelske steder, og nyter åndelige velsignelser som kommer fra andre siden. Himmelske steder. Å, min! Det får oss til å rope av glede bare å tenke på det.

Like an old colored woman, Negro woman sister, said down in the States, she said, "Dr. Branham," said, "I's want to give a testimony."
"Go ahead, sister. Testify."
She said, "I wants to say this, people. I hain't (that's a word they use in the South)," said, "I hain't what I ought to be, and I hain't what I want to be. But then, another thing I know, I hain't what I used to be." That's good. She knowed something had happened. Amen. So ought every man that's borned of the Spirit of God know you're not what you used to be. Amen.
I ain't what I want to be, and I ain't what I ought to be; I ain't what I used to be either, see. I have raised with Him. Now, I'm this high up, waiting for my change to come.

Som en eldre farget kvinne, en søster, i statene sa: "Dr. Branham, jeg ønsker å gi en vitnesbyrd."
"Gå foran, søster. Vitne."
Hun sa: "Jeg ønsker å si dette, folkens. Jeg er ikke (det er et ord de bruker i sørstatene) den jeg burde være, og jeg er ikke den jeg ønsker å være. Men en annen ting jeg vet, jeg er ikke den jeg pleide å være." Det er bra. Hun visste at noe hadde skjedd. Amen. Slik bør enhver mann som er født av Guds Ånd vite at du ikke er den du pleide å være. Amen.
Jeg er ikke den jeg ønsker å være, og jeg er ikke den jeg burde være; men jeg er heller ikke den jeg pleide å være, ser du. Jeg har stått opp med Ham. Nå er jeg kommet så langt, og venter på at min forvandling skal komme.

Now. Moses. Moses was God's servant. Now, Jesus speaking here, He said, "The men of Nineveh shall rise in the judgment because they repented at the preaching of Jonah." Jonah was a prophet.
Now a lot of people just talk bad about poor old Jonah, and they said he was a backslider. I don't think so. I think the Bible says that the footsteps of the righteous is ordered of the Lord. Now, we do things that we don't understand why we do it, but we just keep still. As long as we're led of the Spirit, go do it anyhow. It may be contrary to our thinking, but when the Holy Spirit said "Go," we go.
For instance right now I've got a meeting… be set in New York--I'd have it this week--where there was three hundred Spanish-speaking people taking Madison Square Garden that seats nineteen thousand. And wanted this very week here that I'm in here, to be in New York, see. But the Holy Spirit led me over here. Seems like it'd be contrary. But I don't know why, but I'm here. You see, children of God are led by the Spirit of God. We don't understand, see.

Nå. Moses. Moses var Guds tjener. Her snakker Jesus og sier: "Mennene fra Nineve skal stå opp i dommen fordi de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse." Jonas var en profet.
Mange snakker negativt om stakkars gamle Jonas og sier han var en frafallen. Jeg er uenig. Jeg tror Bibelen sier at den rettferdiges fotspor er styrt av Herren. Vi gjør ting vi ikke forstår, men vi må forbli stille. Så lenge vi er ledet av Ånden, skal vi handle uansett. Det kan være i strid med vår egen tenkning, men når Den Hellige Ånd sier "Gå," går vi.
For eksempel har jeg akkurat nå et planlagt møte i New York denne uken, hvor tre hundre spansktalende personer skulle ta Madison Square Garden som rommer nitten tusen. De ønsket at jeg skulle være der denne uken, men Den Hellige Ånd ledet meg hit. Det virker kanskje motstridende, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg er her. Guds barn blir ledet av Guds Ånd. Vi forstår ikke alltid, skjønner du.

Now, the other brethren can go to them people. Now, like Brother Roberts, he couldn't go there… he couldn't come here. He has to have, around, I think, it's around fifteen to twenty thousand dollars every day--television programs, and all kinds of things, and a three-million-dollar building there to operate. That brother couldn't come here. You couldn't support nothing like that. You can't afford to do it, see. And neither could Tommy, and his great program With thousands of missionaries across the land. He couldn't do it.
So you see, the Lord never let me grow up like that. He just let me stay so I could go in any little corner, 'cause I don't need nothing but just his presence. That's right. I was on the field before any of those brethren. But you see, the Lord has spoke to me, saying, "Don't get none of that. Don't get mixed up in money. Leave it alone."
I never took an offering in all my life. I've been preaching for thirty-one years, and never took an offering in my life, see, because… And I held meetings as much as 500,000 in one congregation. Then I went and held a meeting where the church only seat twenty people, but the Lord said, "Go," see. It's wherever He says, "Go," go.

De andre brødrene kan besøke de menneskene. Som for eksempel Bror Roberts, han kunne ikke komme hit. Han trenger rundt femten til tjue tusen dollar hver dag til TV-programmer og annet, og en bygning til tre millioner dollar for å drive sin virksomhet. Den broren kunne ikke komme hit. Dere kunne ikke støtte noe slikt. Dere har ikke råd til det. Det kunne heller ikke Tommy med sitt store program og tusenvis av misjonærer over hele landet. Han kunne ikke gjøre det.
Så du ser, Herren lot Meg aldri vokse slik. Han lot Meg bli så Jeg kunne besøke ethvert lite hjørne, for Jeg trenger bare Hans nærvær. Det er riktig. Jeg var på feltet før noen av de andre brødrene. Men Herren har sagt til Meg, "Ikke bli involvert i penger. Hold deg unna det."
Jeg har aldri tatt en kollekt i hele Mitt liv. Jeg har forkynt i trettien år, og har aldri tatt en kollekt i Mitt liv. Jeg har holdt møter for så mange som 500 000 i én menighet. Så har Jeg holdt møter hvor menigheten bare har plass til tjue personer, fordi Herren sa, "Gå." Det er hvor enn Han sier, "Gå," at Jeg går.

Here not long ago… You've heard of Brother Roberts, the great man. And I went… oh, he's a sweet brother, very good friend of mine. And I went to his great big building. I went over to Tommy. And Tommy was down here at Portland when that maniac ran out to kill me that night on the platform. You've heard the story. Great big fellow, and said, "I'm going to knock you out there in the middle of that audience. I'll break your neck."
And the Holy Spirit said, "Because you've challenged the Word of God, you'll fall over my feet."
Said, "I'll show you whose feet I'll fall over," pulled back his big fist.
And I said, "Come out of him, Satan," and he fell across my feet, just exactly. There he was.
So Tommy was standing there. The police run out, and said, "We're after that man to put him in jail." Said, "Is he dead?"
I said, "No, sir. But roll him off my feet," see. He weighed about… over about two-fifty, so they rolled him off my feet, and there he was.
He said, "Is he healed?"
I said, "No, sir. He worships that spirit." I'd led those two little police to Christ in the dressing room back there at the Portland Auditorium.

For en tid tilbake... Du har hørt om Bror Roberts, den store mannen. Han er en søt bror og en svært god venn av meg. Jeg besøkte hans store bygning. Jeg gikk til Tommy, som var til stede i Portland da den maniske mannen løp opp på plattformen for å drepe meg den kvelden. Du har kanskje hørt historien. En stor kraftig kar sa: "Jeg skal slå deg ut der midt i publikum. Jeg vil brekke nakken din."
Den Hellige Ånd sa: "På grunn av din utfordring mot Guds Ord, vil du falle over mine føtter."
Han svarte: "Jeg skal vise deg hvilke føtter jeg vil falle over," og trakk tilbake sin store nevene.
Jeg sa: "Kom ut av ham, Satan," og han falt akkurat over mine føtter. Der lå han.
Tommy var til stede. Politiet kom løpende ut og sa: "Vi skal sette ham i fengsel. Er han død?"
Jeg svarte: "Nei, herrer. Men rull ham av føttene mine," for han veide rundt 250 pund, så de rullet ham bort. Der lå han.
De spurte: "Er han helbredet?"
Jeg svarte: "Nei, herrer. Han tilba den ånden." Jeg hadde ledet disse to politimennene til Kristus i garderoben bak Portland Auditorium.

Now, you see in that, Tommy became a servant of God, and now he… and going out in the fields, done a great work. And Brother Oral, there was his great building. It's a great thing to think that one man, one man could put up about a two and a half, or three million-dollar-building. Whew! My! Look at…
I went in Oral's place, and there's five hundred IBM machines running. His letters never touch human hands. There's a machine picks them up, writes it off, takes it down, folds it, and sends it out. Goes to the bank and gets money, and brings it in by great big truck, and dump it in a… A conveyor runs around in different languages. They pull them out, like that, and they take care of the money. Why, you never seen anything like it in your life. And it's a great thing. And Oral taking me through to show me, and Brother Fisher, and one of the missionaries with him there.
And then I'd seen Brother Tommy with his great big place over there. I thought, "How wonderful, how good." And I happened to look out. Brother…

Nå ser du, Tommy ble en tjener for Gud og har gjort en stor innsats ute i markene. Og Bror Oral, med sitt imponerende byggverk, det er utrolig å tenke på at en mann kunne reise en bygning til to og en halv eller tre millioner dollar. Herlighet! Se på det...
Jeg besøkte Oral sitt sted, og der var det fem hundre IBM-maskiner i drift. Brevene hans berører aldri menneskehender. En maskin plukker dem opp, skriver dem ut, bretter dem, og sender dem ut. Pengene hentes fra banken i en stor lastebil og tømmes inn i en... En transportbånd sorterer dem i ulike språk. De trekker dem ut slik, og tar seg av pengene. Du har aldri sett maken i ditt liv. Det er utrolig. Oral tok meg med på en omvisning sammen med Bror Fisher og en av misjonærene som var med ham der.
Så så jeg Bror Tommy med hans imponerende sted. Jeg tenkte: "Så underbart, så godt." Og jeg fikk øye på Bror...

The police come up, and said, "Brother Branham, you can't get out that door." Said, "There's fifty people standing out there waiting for you." Said, "They're just waiting to see."
And I said, "Well, is there a back entrance?"
Said, "Yes. Go out through this way." And they said, "We'll send a man around to pick you up."
And I walked out in the back parking lot. I was walking up and down there looking at that great big building. Oh, my! Just like… I never seen anything in any part of the world like it. A little Pentecostal boy did it.
I thought, "Isn't that wonderful?" I thought, "God, how wonderful." I thought, "Just think of Brother Tommy's place, where… how that great, big, almost a city block, just in making books; and secretaries, and so forth, and IBM machines running. I thought "My! I'd hate for them to come to my place to look mine over." I got one little typewriter sitting in the end of a trailer. And I was trying to get someone to help me answer my letters.
And I thought, "But, boy! I wouldn't have all that responsibility for nothing. I ain't got brains enough to take care of that." I thought, "God knowed that."

Politiet kom og sa, "Bror Branham, du kan ikke gå ut den døren." De sa, "Det står femti personer der ute og venter på deg." De sa, "De bare venter på å se deg."
Jeg spurte, "Er det en bakdør?"
De svarte, "Ja. Gå ut denne veien." De sa, "Vi sender en mann rundt for å plukke deg opp."
Jeg gikk ut på bakparkeringen. Jeg vandret fram og tilbake og så på den store bygningen. Å, for et syn! Jeg hadde aldri sett noe lignende noe annet sted i verden. En liten pinsegutt klarte det.
Jeg tenkte, "Er ikke det fantastisk?" Jeg tenkte, "Gud, hvor underbart." Jeg tenkte, "Tenk på Bror Tommys sted, hvordan hele kvartalet nesten er fylt med bøker, sekretærer og IBM-maskiner som arbeider." Jeg tenkte, "Å, jeg ville nødig at de skulle komme til mitt sted og se." Jeg har en liten skrivemaskin i enden av en tilhenger. Og jeg prøvde å finne noen som kunne hjelpe meg å svare på brevene mine.
Jeg tenkte, "Men, gutt! Jeg ville ikke ha alt det ansvaret for noe i verden. Jeg har ikke nok hjerne til å ta meg av det." Jeg tenkte, "Gud visste det."

I was standing there, and then I got real melancholy. I got thinking, "God, each one of the brothers said that they seen the ministry You gave me, and it started them on the field." I said, "To that, I'm grateful. We're all working for one big place up there called heaven." And I said, "I'm thankful for that. But," I said, "I suppose maybe you couldn't trust me, and you knowed that I wouldn't be able to take up money like that. And I wouldn't have the intelligence to know what to do with it if I took it up." And I said, "I guess it just happens to be that way."
I was standing there; kind of felt a little choked in my throat, because… I don't say this… I just say this is the truth. I heard a voice just as plain as you hear me, said, "But I am your portion."
I said, "Thank You, Lord. I'll go anywhere, any place, at any time. I want to do what you'd have me to do," and thanking God. Now, Brother Osborn, and Brother Roberts, and Brother… all those precious brethren throughout the world, we're all working for one place. One place, you see.
And this… the little gift that the Lord give me is to press into these little corners. You can't be all tied up with money, and programs, and things like that. Just press into the little corners, and get the thing started. That's all. And I'm thankful for this portion. I'm so glad He is my portion, and He's the one that I'm waiting on.

Jeg sto der og følte meg melankolsk. Jeg tenkte, "Gud, hver av brødrene sa at de så tjenesten Du ga meg, og det inspirerte dem til å gå ut på marken." Jeg sa, "For det er jeg takknemlig. Vi jobber alle for et stort sted der oppe som kalles himmelen." Og jeg sa, "Jeg er takknemlig for det. Men," sa jeg, "kanskje Du ikke kunne stole på meg, og Du visste at jeg ikke ville være i stand til å samle inn penger slik. Og jeg ville ikke hatt intelligensen til å vite hva jeg skulle gjøre med dem hvis jeg samlet dem inn." Og jeg sa, "Jeg antar at det bare må være sånn."
Jeg sto der; følte en klump i halsen, fordi… Jeg sier ikke dette ofte… men jeg sier bare sannheten. Jeg hørte en stemme like tydelig som du hører meg, som sa, "Men Jeg er din del."
Jeg sa, "Takk, Herre. Jeg vil dra hvor som helst, når som helst, for å gjøre det Du vil jeg skal gjøre," og takket Gud. Nå, Bror Osborn, Bror Roberts, og Bror… alle de dyrebare brødrene rundt om i verden, vi jobber alle for ett sted. Ett sted, ser du.
Og denne…den lille gaven Herren har gitt meg, er å presse meg inn i disse små krokene. Du kan ikke være bundet av penger, programmer og slike ting. Bare presse inn i de små krokene og få ting i gang. Det er alt. Og jeg er takknemlig for denne delen. Jeg er så glad for at Han er min del, og Han er den jeg venter på.

Now, Jonah had a ticket to go down… wanted to go to Nineveh, what God called him to do, but he went to Tarshish. Now you think, "Well, he done exactly what God told him not to do." But just a minute. If a prophet is led of the Lord, it always comes out right. Now, he got out there and the storm come up, and the seas got rough and the boat was sinking. And they tied Jonah's hands together, and his feet together, and throwed him overboard in the ocean, and a whale swallowed him.

Jonah hadde en billett til å dra til Ninive, slik Gud hadde kalt ham til å gjøre, men han dro til Tarsis i stedet. Du tenker kanskje: "Han gjorde akkurat det Gud sa han ikke skulle gjøre." Men vent litt. Hvis en profet er ledet av Herren, ordner det seg alltid. Han kom seg ut der, og en storm brøt ut. Havet ble urolig, og båten holdt på å synke. De bandt Jonas' hender og føtter sammen og kastet ham over bord i havet, hvor en hval slukte ham.

Now, not long ago they had a whale laying on a big flatcar down at Louisville, Kentucky, about fifteen years ago, or maybe twenty. And they was giving a lecture. And the little scientist that was giving the lecture was making fun of the Bible. Here's what he said. Said, "Now, I want you people… you know the legend…" Legend? This Bible's not a legend. It's the truth. And he said, "… the legend about the whale swallowing Jonah."
He said, "I want you to notice. You couldn't take a good-sized baseball and put it in the throat of that whale. So as far as that legend, there's nothing to it. This is a good, ordinary-sized whale, and the whale could not have swallowed a man because he wouldn't have went through his swallow. It's… the most you could stretch it would only be about four inches that the man could have went through. And he could not have done it."
That was just too much for my Irish background, you know. I said, "Mister, I want to say a word."
He said, "Yes, sir. What is it?"
I said, "You just don't know your Bible." I said, "God said that He prepared this fish. This was a special-built bird. See, God prepared this fish. It was a different type."
This one, he could have… he could've swallowed a house if he wanted to. God can do what He wants to. The Bible said God prepared a fish. Oh, he had a big throat in him, you see.

For omtrent femten eller kanskje tjue år siden hadde de en hval liggende på en stor jernbanevogn i Louisville, Kentucky. En liten vitenskapsmann som holdt en forelesning, gjorde narr av Bibelen. Han sa: "Nå, jeg vil at dere skal høre... dere kjenner til legenden..." Legende? Bibelen er ingen legende. Den er sannheten. Han fortsatte: "…legenden om hvalen som slukte Jona. Jeg vil at dere skal merke dere dette. Dere kunne ikke ha puttet en baseball av vanlig størrelse ned i halsen på denne hvalen. Så langt som den legenden strekker seg, er det ingenting i den. Dette er en vanlig hval, og den kunne ikke ha slukt en mann fordi halsen ikke er stor nok. Det største den kunne ha strukket seg til, ville vært rundt fire tommer, og en mann kunne ikke ha passert gjennom den."
Dette ble for mye for min irske bakgrunn. Jeg sa: "Unnskyld, mister. Jeg vil gjerne si noe."
Han svarte: "Ja, hva er det?"
Jeg sa: "Du kjenner ikke Bibelen." Jeg fortsatte: "Gud sa at Han forberedte denne fisken. Dette var en spesialbygd skapning. Se, Gud forberedte denne fisken. Den var av en annen type."
Denne fisken kunne ha slukt et hus hvis det var nødvendig. Gud kan gjøre hva Han vil. Bibelen sier at Gud forberedte en fisk. Å, den hadde en stor hals, forstår du.

And so Jonah went into the belly of the fish. And you ladies know now, when you feed your little goldfish, you know what he does? He goes right down to the bottom of the little basin, and puts his little swimmers against the bottom and rests. He's got his belly full, see. He's laying there just resting. He's done prowled through the waters until he found his food, and went down and rested. That's the way fish does when they feed--get a bellyful, they go back. The trout out here will get under a rock somewhere and rest. That's the way.
And I imagine this big old fish got a bellyful of this prophet. So he goes down in the water, and goes down to the bottom, and lays down.

Jonah ble kastet inn i fiskens buk. Dere kvinner vet når dere mater gullfisken deres, hva gjør den da? Den svømmer ned til bunnen av bollen, legger finnene mot bunnen og hviler. Når magen er full, legger den seg til å slappe av etter å ha svømt rundt for å finne mat. Det er slik fisker oppfører seg etter å ha spist.
Jeg forestiller meg at denne store fisken fikk magen full av profeten. Så den svømte ned til bunnen av vannet og la seg til å hvile.

Now you talk about Jonah being in a condition. He was in a bad shape. Lot of people talk about symptoms. They say, "Well, I was prayed for last night, but, hmm, I still got the pain." That don't have nothing to do with it. "I was prayed for. My hand's still crippled." That don't have nothing to do with it. If you believe it, you don't look at that, you look at a promise, see. You're not looking at the hand. That's what we call symptoms, looking at symptoms.
Now, there's nobody in here could have symptoms like Jonah. Brother, he had the awfullest case of symptoms I ever seen. Look here. Now, he was out on the ocean, his hands and feet tied behind him, and he was in the belly of the whale, probably several fathoms deep--laying in the vomit in the whale's belly on a stormy sea. Now, you talk about symptoms!
He looked this way; it was whale's belly. That way was whale's belly. Everywhere he looked was whale's belly. There's nobody in that bad a shape here. Look what… look at the symptoms he had. But you know what he said?
He said, "They're lying vanities. I won't believe any of it." He said, "Lord…," turned over on his back, the vomit all around him, seaweeds around his neck. He said, "Once more will I look to your holy temple." Oh, not look at the whale's belly, or the circumstance, but, "look at your holy temple."
Solomon… when Solomon dedicated that temple he prayed. He said, "Lord, if thy people be in trouble at any time, and look to this holy place, then hear from heaven." And Jonah acted upon Solomon's prayer. And God… I don't know what He done. He put a oxygen tent down there, or something, and He kept him alive for three days and nights.

La oss snakke om Jonas' tilstand. Han var i en dårlig situasjon. Mange mennesker snakker om symptomer. De sier: "Vel, jeg ble bedt for i går kveld, men, hmm, jeg har fortsatt smerte." Det har ingenting med saken å gjøre. "Jeg ble bedt for, men hånden min er fortsatt lam." Det har ingenting med saken å gjøre. Hvis du tror, så ser du ikke på det, du ser på et løfte. Du ser ikke på hånden; du ser på løftet. Det kaller vi symptomer, å se på symptomer.
Det er ingen her inne som kan ha symptomer som Jonas. Bror, han hadde de verste symptomene jeg noensinne har sett. Se her. Han var ute på havet, med hender og føtter bundet bak seg, og han var i magen på en stor fisk, sannsynligvis flere favner dyp, liggende i oppkastet i fiskens mage på et stormfullt hav. Nå snakker du om symptomer!
Så han hit, var det fiskemage. Dit, fiskemage. Overalt han så, var det fiskemage. Ingen her er i så dårlig form. Se på... se på symptomene han hadde. Men vet du hva han sa?
Han sa: "De er løgnaktige forfengeligheter. Jeg vil ikke tro noe av det." Han sa: "Herre…," snudde seg over på ryggen, med oppkast rundt seg og sjøgress rundt halsen. Han sa: "Enn en gang vil jeg se mot ditt hellige tempel." Å, ikke se på fiskemagen eller omstendighetene, men, "se mot ditt hellige tempel."
Salomo… da Salomo innviet tempelet, ba han. Han sa: "Herre, om ditt folk er i trøbbel til enhver tid, og ser mot dette hellige stedet, så hør fra himmelen." Og Jonas handlet i tråd med Salomos bønn. Og Gud... Jeg vet ikke hva Han gjorde. Han satte kanskje ned et oksygentelt, eller noe, og Han holdt ham i live i tre dager og netter.

Now, we're not in that bad a shape. There's none of us as bad off as Jonah was. That's right, 'cause here's the Holy Spirit here. We're not in the belly of the whale, we're not in that condition. But if Jonah, under those circumstances, could look to a temple that a human being prayed when he dedicated it (and the man that prayed backslid later), and God heard his prayers; how much more under this circumstance can we look towards heaven where Jesus sits at the right hand of God, ever living to make intercession on our confession? My, my! I won't look at my tummy-ache, I won't look at my heartbeat funny, I won't look at my crippled hand. But I'll look towards the promise, for He sits there ever living to make intercession. Amen.

Vi er ikke i så dårlig form. Ingen av oss har det så ille som Jona hadde det. Det er riktig, fordi Den Hellige Ånd er her. Vi er ikke i magen på hvalen, vi er ikke i den tilstanden. Men hvis Jona, under de omstendighetene, kunne se mot et tempel der et menneske bad da han innviet det (og mannen som bad senere falt fra), og Gud hørte hans bønner; hvor mye mer kan vi under denne omstendigheten se mot himmelen der Jesus sitter ved Guds høyre hånd og lever evig for å gå i forbønn for vår bekjennelse? Jeg skal ikke se på magepinen min, jeg skal ikke se på den rare hjerterytmen min, jeg skal ikke se på min lamme hånd. Men jeg vil se mot løftet, for Han sitter der og lever evig for å gå i forbønn. Amen.

I want to show you something now, show where God knows what He's talking about. Now, the people of Nineveh--that was a big city about a half a million people, pretty near the size of St. Louis, Missouri; and they were heathens. They were in all kinds of sin. They worshipped animals, and idols, and everything, and their occupation was fishermen. And so, the whale was the god of the sea.
So all of them was out about eleven o'clock fishing, all the fishermen pulling their nets out there in the sea, and the first thing you know, up come the sea-god, the whale. Run up to the bank, licked out his tongue, and the prophet come walking right out on the bank. Sure they repented! God knows what to do. God knows how to do things to people that wants to believe, see.
Jonah wasn't out of the will of God. See, the whale-god spit the prophet right out on the bank. Sure they're going to believe his message. There he come out.

Jeg vil vise dere noe nå, vise hvordan Gud vet hva Han snakker om. Nineveh var en stor by med omtrent en halv million mennesker, nesten på størrelse med St. Louis, Missouri. De var hedninger og levde i alle slags synder. De dyrket dyr, avguder og alt mulig annet, og de fleste av dem var fiskere. Hvalen var deres havgud.
Rundt klokken elleve om formiddagen var alle fiskerne ute og dro inn garna sine i havet. Plutselig kom havguden, hvalen, opp til overflaten. Den svømte opp til bredden, strakte ut tungen, og profeten kom gående rett ut på stranden. Selvfølgelig angret de! Gud vet hva Han skal gjøre, og hvordan Han skal gjøre ting for folk som vil tro, se.
Jonas var ikke ute av Guds vilje. Hvalgodens pisket profeten rett ut på stranden. Selvfølgelig kom de til å tro på budskapet hans. Der kom han frem.

And Jesus said that, you know, that there was a greater than Jonah there. But notice what He said. Now a little bit before we go into another subject, look. Jesus said… They said, "Master, we would see a sign." (Three verses behind where I started reading.) "Master, we would see a sign."
He said, "A weak and adulterous generation seeks after a sign." Is that right? And He said, "There will be no sign given that generation…" Now listen, close. How many knows that Scripture repeats itself constantly? We know it. And He said, "There will be no sign given that weak, wicked, adulterous generation." That's this generation.

Jesus sa at det var en større enn Jona der. Men legg merke til hva Han sa. Før vi går videre til et annet emne, se her. Jesus sa… De sa: "Mester, vi vil se et tegn." (Tre vers før der jeg begynte å lese.) "Mester, vi vil se et tegn."
Han sa: "En ond og utro slekt krever tegn." Stemmer ikke det? Og Han sa: "Det skal ikke gis noe tegn til den generasjonen…" Nå, følg nøye med. Hvor mange vet at Skriften stadig gjentar seg? Vi vet det. Han sa: "Det skal ikke gis noe tegn til den onde, utro slekten." Det er denne generasjonen.

There never has been so much in all the world of wickedness and adultery as there is right now, perversion. Well, homosexuals, perversion, women on the streets stripped, every… It's just terrible, the way people are doing all over the world, and especially in the States. And it's getting to be almost as bad in Canada. It's too bad, but it's true. That big nation, this little nation's a pattern off of it. Don't take your pattern from them, take your pattern from up here, Christ.
Notice. And there they were, a wicked… He said, "There will be no…" Now listen, close, so you won't miss it. They will receive a sign. "As Jonah was in the belly of the whale three days and nights, so the Son of man will be in the heart of the earth three days and nights." They will receive that sign.
What is the sign of? The resurrection. You get it? That's exactly what we're getting now, the sign that He's not dead. He's raised from the dead, and among us, doing the same things He did when He was here on earth. And the wicked and adulterous generation, see, will receive that sign.

Det har aldri vært så mye ondskap og utroskap i hele verden som det er nå, perversjon. Homoseksualitet, perversjon, kvinner på gatene uten klær – det er bare forferdelig hvordan folk oppfører seg over hele verden, spesielt i USA. Canada begynner også å bli nesten like ille. Det er trist, men det er sant. Denne store nasjonen, og denne lille nasjonen etterligner den. Ikke ta mønster etter dem, ta mønster etter Kristus.
Legg merke til dette: De var onde... Han sa, "Det vil ikke..." Nå, hør nøye, så du ikke går glipp av det. De vil få et tegn. "Som Jona var i buken på hvalen i tre dager og netter, slik vil Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og netter." De vil få dette tegnet.
Hva er dette tegnet? Oppstandelsen. Får du det? Det er nettopp det vi ser nå, tegnet på at Han ikke er død. Han har reist Seg fra de døde og er blant oss, gjør de samme tingene Han gjorde da Han var her på jorden. Og den onde og utro generasjonen vil få dette tegnet.

Then, one more, closing. He said, "And the queen of the south shall rise in the judgment with this generation, and shall condemn it. For she came from the utmost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon. And behold a greater than Solomon is here."
Now listen, in closing. In the generation of Solomon, God gave a gift to the earth, and that was a gift of discernment. And it fell upon Solomon, and all the people believed it with one heart. What if all the people today would believe… what if Canada and the United States would believe their gift that God sent them, the Holy Ghost? What if all the people that professed to be Christians just believed it? Why, we wouldn't have to worry about Russia's atomic bombs, and all them things.
You'd never be able to dig out away from the atomic bomb. Well, the thing… people are digging holes, and down in the States they're going down in caves, and making government offices. Well, that atomic bomb, the one they got now that will burst the earth, I believe it's three or four hundred feet deep, and for 150 miles square. Well, if you was ten thousand feet under the earth, plumb down into the lava, it would break every bone in your body. You can't dig away from it.
But we've got a bomb shelter. It's not made of steel, it's made of feathers--under his wings. Amen. Be lifted up. That's right. Before that bomb drops, we'll be in glory. What's the matter? Then they say we're crazy. If I am crazy, leave me like I am. I feel better this way. I like to stay this way.

Til slutt sa Han: "Dronningen av sør skal stå opp i dommen med denne generasjonen og dømme den. For hun kom fra jordens ytterste grenser for å høre Salomos visdom. Men se, her er en større enn Salomo."
Hør nå, mens vi avslutter. I Salomos generasjon ga Gud en gave til jorden, en gave med evnen til å skjelne. Denne gaven falt på Salomo, og folket trodde på det med enstemmighet. Tenk om alle i dag ville tro... Hva om Canada og USA trodde på Guds gave til dem, Den Hellige Ånd? Hva om alle som bekjente seg til å være kristne, faktisk trodde på det? Da ville vi ikke trenge å bekymre oss for Russlands atombomber og alt det der.
Du kan aldri grave deg unna en atombombe. Folk graver hull, og nede i USA går de ned i huler og lager offentlige kontorer. Vel, den atombomben de nå har, vil kunne sprenge jorden tre hundre til fire hundre fot dypt og over et område på 150 kvadratmil. Selv om du var ti tusen fot under jorden, helt ned i lavaen, ville det knuse hvert bein i kroppen din. Du kan ikke grave deg unna det.
Men vi har et bombeskjul. Det er ikke laget av stål, men av fjær—under Hans vinger. Amen. Løftes opp. Det er riktig. Før bomben faller, vil vi være i herligheten. Hva er problemet? Så sier de at vi er gale. Hvis jeg er gal, la meg være som jeg er. Jeg har det bedre slik. Jeg liker å være slik.

Now notice. Now, in Solomon's time, everybody believed that gift. Oh, my! Everybody, they wasn't going around saying, "Oh, he's, oh, Assemblies, and he's, oh, this, and he's, oh, that." No. They was all with one accord. They believed it.
And how everybody coming by… They didn't have jet planes, and things in them days; they had to travel through camel caravans. And when they passed through, they'd say… Go down the other parts of the world, say, "You ought to hear up in Palestine. They got a God up there, and that God is making Himself known through a man."

Legg merke til dette. På Salomos tid trodde alle på gaven. Å, ja! Ingen gikk rundt og sa: "Å, han er fra Assemblies, og han er fra dette, og han er fra det." Nei. De var alle samstemte og trodde på det.
Når folk kom forbi... De hadde ikke jetfly i de dager; de måtte reise med kamelkaravaner. Og når de passerte gjennom, sa de... De dro til andre deler av verden og sa: "Du burde høre hva som skjer i Palestina. Der oppe har de en Gud, og den Guden gjør Seg kjent gjennom en mann."

So now, being the queen, she had a lot to go through with. She had to go over to her pagan priest, and ask permission to go, from her church. Well, you know what? I imagine that pagan priest, said, you know, "But you see, look here, girlie. You're a queen. You can't go down with that illiterate bunch, you know. You can't do that. You're a queen. And you know what? Why, you know, you would get out of your own class if you got down…"
She said, "But, sir, I want to go. Something tells me I want to go."
"Oh, but you can't do it, child. You cannot do it. Now listen. We know they say all these kind of things up there. They crossed the Red Sea, and it dried up, and they rained bread out of heaven. But just legends. There's nothing to it."
You hear that same old devil talking today. The devil takes his man, but never his spirit. God never takes his Spirit, either. He might take his man, but the Holy Ghost was on Christ, come back for the church to the end of the world, to do the same thing. Notice. Now, them big old scholars and things of that day, and that great big old bunch of Pharisees, they still live. Their spirits is right on others, you see. And God's Spirit still lives just the same, confirming his Word, going on. Depends on what you want to believe. That's all.

Som dronning hadde hun mange utfordringer å håndtere. Hun måtte oppsøke sin hedenske prest og be om tillatelse til å gå fra sin menighet. Vet du hva? Jeg forestiller meg at den hedenske presten sa: "Men se her, lille frøken. Du er en dronning. Du kan ikke gå ned til den uutdannede gjengen der nede. Det går ikke. Du er en dronning. Du ville gå ut av din egen krets hvis du gjorde det..."
Hun svarte: "Men herr, jeg vil gå. Noe forteller meg at jeg må dra."
"Å nei, barn. Du kan ikke gjøre det. Hør her. Vi vet at de forteller om alle disse tingene der oppe. De krysset Rødehavet, og det tørket opp, og det regnet brød fra himmelen. Men det er bare legender. Det er ingenting i det."
Den samme gamle djevelen snakker i dag. Djevelen tar mannen, men aldri ånden. Gud tar heller aldri Sin Ånd. Han kan ta mannen, men Den Hellige Ånd som var over Kristus, kom tilbake til menigheten til verdens ende for å gjøre det samme. Legg merke til dette. De store lærde og den store hop av fariseere fra den tiden lever fortsatt. Deres ånder er hos andre, forstår du. Og Guds Ånd lever fortsatt på samme måte, bekrefter Hans Ord, og fortsetter. Det avhenger av hva du velger å tro. Det er alt.

Now, if we notice. Then he said, "Now, there's no such a thing as that." Said, "Now, if there was anything to that, our idols, our church, would be doing it."
You get that, the same thing today. "Now, if there's anything to divine healing, the great So-and-so church would believe it. The great So-and-so church would do it," see. But you know, God does things to suit Himself. He don't have to ask anybody about it. He's the self-sufficient One, see. He don't have to ask nobody. So God was doing it.
You know… little heart begins to hunger for God, there's nothing going to stop it. And she said, "Sir, I'm going anyhow."
"Well, if you do, I'll give you your church letter."
Said, "You might as well give it, because I'm on my road." So she… See, nothing going to stop the person that comes to Christ that really believes Him. When you hear the Word of God, and know it's moving, there's nothing going to stop you. That's all. You're coming, anyhow.

Legg merke til dette. Så sa han: "Det finnes ikke noe slikt som det." Han sa: "Hvis det faktisk fantes noe med det, ville våre avguder, vår menighet, gjøre det."
Du forstår, det samme gjelder i dag: "Hvis det var noe i guddommelig helbredelse, ville den store og kjente menigheten tro på det. Den store og kjente menigheten ville gjøre det," ser du. Men du vet, Gud gjør ting på Sin egen måte. Han trenger ikke spørre noen om det. Han er Den selvtilstrekkelige, ser du. Han trenger ikke spørre noen. Så Gud gjorde det.
Når et lite hjerte begynner å hungre etter Gud, er det ingenting som vil stoppe det. Hun sa: "Herre, jeg drar uansett."
"Vel, hvis du gjør det, skal jeg gi deg menighetsbrevet ditt."
Hun sa: "Like greit at du gir det, for jeg er allerede på vei." Ingenting kan stoppe personen som kommer til Kristus og virkelig tror på Ham. Når du hører Guds Ord og vet at det virker, er det ingenting som kan stoppe deg. Det er alt. Du kommer uansett.

And now remember, that little lady had a lot of difficults. I see her pack her camels, and here she thought of something.
She said, "Now, wait a minute. If that's truly… if that gift is right, then I'm going to support it." So she got a lot of gold, and frankincense, and stuff, and packed it on camels. She said, "I'll take it with me, but if it isn't so, then I'll bring my money right back."
That could teach Pentecostal people something--supporting meetings, and meetings that hate the very thing that you stand for; let your own church go without. They do it in the States. I hope you Canadians don't do it. But they do it down there, and just to be popular. "I give so-and-so to such-and-such." Oh, my! Skim milk.
Notice. Now here he was. She put everything together, and she put it on her camels, all that money, thousands times thousands of dollars worth of gold. And remember, Ishmael's children, the Arabs, they were robbers in the desert then. How easy it would have been for them to… them fleet horse riders to ride right in, and kill that bunch of little guards around that queen, and take that money and fly away in five minutes.
But you see, if you're determined to know God, you don't know no fear. Faith knows no fear. That right? You don't care what the doctor says, what anybody else says, you believe it, see. And she wasn't thinking about the robbers, and this, that, and the other. She was thinking about getting over there and seeing God working in a man.

Husk at den lille damen hadde mange utfordringer. Jeg ser for meg at hun pakket kamelene sine og tenkte på noe viktig.
Hun sa: "Vent litt. Hvis den gaven virkelig er ekte, så vil jeg støtte den." Så hun tok med seg masse gull, røkelse og andre ting, og pakket det på kamelene sine. Hun sa: "Jeg tar det med meg, men hvis det ikke er slik, vil jeg ta med pengene tilbake."
Dette kan lære pinsevenner noe – å støtte møter som motsetter seg akkurat det du står for, mens din egen menighet går uten. De gjør det i USA. Jeg håper dere i Canada ikke gjør det samme. Men der nede gjør de det, bare for å være populære. "Jeg gir så og så mye til den og den." Åh, du verden! Skummet melk.
Legg merke til dette. Hun satte alt sammen og lastet det på kamelene – verdier tilsvarende tusenvis av dollar i gull. Og husk, Ishmaels etterkommere, araberne, var røvere i ørkenen på den tiden. Hvor lett ville det ikke vært for dem å ri inn, drepe den lille vaktstyrken rundt dronningen, ta pengene og flykte på fem minutter.
Men ser du, hvis du er bestemt på å kjenne Gud, kjenner du ingen frykt. Tro kjenner ingen frykt. Stemmer ikke det? Du bryr deg ikke om hva legen sier, eller hva noen andre sier, du tror. Hun tenkte ikke på røverne eller noe annet. Hun tenkte på å komme dit og se Gud virke gjennom en mann.

And now, remember. She… How long do you think it took that woman? She didn't have an air-conditioned Cadillac to come in. No. She had to ride on the back of a camel. You know how long it taken the camel train to get from Sheba to Palestine? Three months, ninety days, through a hot Sahara desert, the hottest place in the world on the back of a camel--trying to come to see a gift of God. No wonder Jesus said, "She'll rise in the judgment and condemn this generation," see. She might have traveled by night. Daytime she laid up in the oasis, and read the scrolls, the Scriptures, to see what Jehovah was. She finally arrived at the gate.

Og husk dette. Hvor lang tid tror du det tok for den kvinnen? Hun hadde ikke en luftkondisjonert Cadillac å komme i. Nei. Hun måtte ri på ryggen av en kamel. Vet du hvor lang tid det tok kamelkaravanen å komme fra Saba til Palestina? Tre måneder, nitti dager, gjennom den varme Sahara-ørkenen, den varmeste plassen i verden, på ryggen av en kamel—bare for å komme for å se en gave fra Gud. Ikke rart Jesus sa, "Hun vil stå opp i dommen og fordømme denne generasjonen." Hun kan ha reist om natten. På dagtid hvilte hun ved oasene og leste skriftene for å forstå hvem Jehova var. Hun kom til slutt frem til porten.

She didn't come, say, "Well", like people do today, "I'll go in, sit down. If he says one thing that's contrary to my belief, I'll get right up and walk out." That shows ignorance. But she come to stay till she was convinced. She'd read the Bible, she seen what Jehovah meant, and what Jehovah was, and what Jehovah had promised. She wanted to see if that Jehovah they talked about was in that man.
I imagine her priest told her, said, "Well, now looky here. Here's our great Dagon. Here's our great idol here."
She said, "Yes. My great-great-great-great-great-grandmother served them, and they haven't done nothing but stood there as a statue all the time. They don't breath, they don't move, there's nothing happened. And they say this God's a living God, doing something."

Hun kom ikke med holdningen, "Vel, hvis han sier noe som går imot min tro, reiser jeg meg og går ut." Dette viser ignoranse. Hun kom for å bli til hun var overbevist. Hun hadde lest Bibelen, forstått hva Jehova betydde, hvem Jehova var, og hva Jehova hadde lovet. Hun ønsket å se om den Jehova de snakket om virkelig var i den mannen.
Jeg forestiller meg at presten hennes sa, "Se her. Her er vår store Dagon, vår store idol."
Hun svarte, "Ja, men min tipp-tipp-tipp-oldemor tjente disse idolene, og de har ikke gjort annet enn å stå der som statuer hele tiden. De puster ikke, de beveger seg ikke, ingenting skjer. Og de sier at denne Gud er en levende Gud som faktisk gjør noe."

That's it. Amen. I feel kind of religious right now--a living God; not a dead one. What good's a God that could open the Red Sea if He can't do the same today? What good is a God that could heal a leper in the days gone by, if He can't do the same today? A historical God's no good, if He isn't the same God today. That's right. He is the same God today--yesterday, today, and forever, the same one--only asking the same faith, that they exercise.

Amen. Jeg føler meg religiøs akkurat nå—en levende Gud, ikke en død en. Hva er vitsen med en Gud som kunne åpne Rødehavet hvis Han ikke kan gjøre det samme i dag? Hva er vitsen med en Gud som kunne helbrede en spedalsk før i tiden, hvis Han ikke kan gjøre det samme i dag? En historisk Gud er til ingen nytte hvis Han ikke er den samme Gud i dag. Det er riktig. Han er den samme Gud i dag—i går, i dag og for alltid den samme—og krever bare den samme troen som de utøvde.

Now, she's at the temple. She unpacks out there in the temple yard, put up her tents, put her money back in a corner, put her little eunuchs around to guard it. And the next morning, maybe she got up early, her and her little maids was with her. And they went in and sat down, probably way back in the back of the church. And they sang all the songs, and the trumpets blowed, and everything, and after a while Pastor Solomon came walking out.
How all the people said, "Oh! Praise God. There's our pastor." And they walked out, Pastor Solomon on the platform. And she watched that day the very things that she'd heard told taking place.
And day after day she went studying the scrolls. She waited till her prayer card was called, or whatever it was she had to get up there, her appointment with Solomon. And when she got up on the… there before Solomon, the Bible said that there wasn't nothing hid from Solomon. He revealed everything that she wanted to know.

Nå er hun ved tempelet. Hun pakker ut på tempelplassen, setter opp teltene, legger pengene i et hjørne og plasserer sine små evnukker rundt for å vokte dem. Neste morgen sto hun kanskje opp tidlig sammen med sine små tjenestepiker. De gikk inn og satt seg sannsynligvis helt bakerst i menigheten. De sang alle sangene, trompetene blåste, og etter en stund kom Pastor Salomo gående ut.
Alle sa: "Åh! Pris Gud. Der er pastoren vår." Pastor Salomo kom ut på plattformen. Den dagen så hun de tingene hun hadde hørt om skje.
Dag etter dag studerte hun skriftene. Hun ventet til hennes bønnekort ble ropt opp, eller hva enn det var hun måtte gjøre for å få sin avtale med Salomo. Da hun endelig kom foran Salomo, sa Bibelen at det ikke var noe som var skjult for ham. Han åpenbarte alt hun ønsket å vite.

Isn't that the same God that was in Christ, that knowed the secrets of the heart? What did she say? She turned (now, being a heathen), she turned, and she said, "All that I heard was right, and more than that." It'd been done to her, you see. She was a witness of it. The same thing that Nathanael and them saw (last night), and Jesus doing the same thing, revealing the secrets of the heart. Here twenty-five hundred years before… no, about eight hundred years before it happened, here stood Solomon doing the same thing that Christ did when He come. It's the same God, you see?
What did she say? "Blessed are those who are with you, that see this gift working all the time. Blessed are the men that sits here daily, and sees that happening all the time." And she become a believer.

Er ikke det samme Gud som var i Kristus, som kjente hjertets hemmeligheter? Hva sa hun? Hun snudde seg (nå, som en hedning) og sa: "Alt jeg hørte, var sant, og mer enn det." Det hadde skjedd med henne, skjønner du. Hun var et vitne til det. Det samme som Natanael og de andre så (i går kveld), da Jesus gjorde det samme, avslørte hjertets hemmeligheter. Her, åtte hundre år før Kristus kom, sto Salomo og gjorde det samme som Kristus gjorde da Han kom. Det er den samme Gud, skjønner du?
Hva sa hun? "Velsignet er de som er med deg, som ser denne gaven virke hele tiden. Velsignet er mennene som sitter her daglig og ser dette skje hele tiden." Og hun ble en troende.

And Jesus said, "She'll rise up in the last day and will condemn this generation," because she came from the utmost parts of the earth to see the gift of God in operation and believed it. And people today won't walk across the street. That's right. They won't drive a nice car to the meeting. If anything, they'll make fun of it. And the very Christ predicted that a wicked and adulterous generation that would be seeking for signs would receive the sign of the resurrection. No wonder. What was the matter?
In closing, I say this. She seen something real. That's what real believers wants to see--something real. Remember, the very thing that saves the real believer, condemns and sends to hell the unbeliever. The very water that saved Noah, drowned the unbeliever. The same judgment that saved the believer, killed the unbeliever. The same Spirit today that the believer receives will condemn, in the day of the judgment, the unbeliever, see.

Og Jesus sa: "Hun skal reise seg på den siste dag og fordømme denne generasjonen," fordi hun kom fra jordens ytterste grense for å se Guds gave i virksomhet og trodde på den. Og folk i dag vil ikke engang gå over gaten. Det stemmer. De vil ikke kjøre en fin bil til møtet. Tvert imot, de vil gjøre narr av det. Kristus selv forutså at en ond og utro generasjon som søker tegn, skulle få tegnet på oppstandelsen. Ingen tvil om det. Hva var problemet?
Til slutt vil jeg si dette: Hun så noe ekte. Det er det ekte troende vil se – noe ekte. Husk, det som frelser den sanne troende, fordømmer og sender den vantro til helvete. Det samme vannet som reddet Noah, druknet den vantro. Den samme dommen som frelset de troende, drepte de vantro. Den samme Ånden som troende mottar i dag, vil fordømme den vantro på dommens dag. Ser dere?

Just a little story to my Indian brethren, and all. I like to hunt. Oh, I just love to hunt. My, my, that's my second nature. My conversion never took that out of me. And I'd like to tell you a little story about hunting right here--where God told me exactly (your pastor, Brother Byskal remembers it; Brother Sothmann, back there), where He told me exactly what I was going to do, where I'd go, a caribou I'd get, where he'd be laying, a man would have a green checkered shirt on, and would kill a grizzly bear before I got back. Is that right? Is that right, Brother Sothmann? Hundreds of people I told.
Went right there, and Eddy heard me tell it the day before we left down there. Two days later he stood right there, and seen every bit of it come just to pass as I told. I said the horns would be exactly forty-two inches high.
And the guide said, "Forty-two exactly?" Said, "Brother Branham, after…" He said, "Where's that grizzly bear up on top of this mountain?" Said, "Brother Branham, according to what you told me, that… you're going to kill a grizzly bear before you get back to where Eddie Byskal is standing with a green checkered shirt on." And his wife had put it in his camp bag, and he told me he didn't even have one.
I said, "Well, then, there's going to be somebody's going to have it, 'cause it's going to be there." And he had that green checkered shirt on.
He said, "Before we get back there?"
He said, "Brother Branham, I had a brother had epilepsy. And you told me when he had this fit again to jerk his shirt off and throw it in the fire, and he wouldn't have it any more." Well, he did, and God healed him of it. Now he said, "Then I can't disbelieve it. But where's that bear going to be?"
I said, "He's Jehovah-jireh. He can provide Himself a bear to make his Word come to pass." And when we was just about half a mile from them (being about three miles from them), when we was about a half-a-mile from them, I was standing…
He said, "Brother Branham, we've just got a half-a-mile further. Where's the bear?"
I said, "Don't you…?" I said, "What's that, Bud?" There was a nine foot, silver-tipped grizzly standing up on top of the hill, looking right at me.
He said… we got within five hundred yards. He said, "Brother Branham, did you ever shoot a grizzly?"
I said, "I've shot many bear."
He said, "You better shoot him from here."
I said, "No. The vision said I was right up on him."
He said, "Oh, Brother Branham!" He said, "Shoot him in the back, now," said, "'cause if you don't shoot him in the back, they're great fighters."
I said, "I know. But this one in the vision I shot in the heart."
He said, "Oh!"
And I said, "Just keep going, Bud."

Her er en liten historie for mine indiske brødre, og alle andre. Jeg liker å jakte. Åh, jeg elsker å jakte. Det er min andre natur. Min omvendelse tok aldri det ut av meg. Jeg vil gjerne fortelle dere en liten historie om jakt her – hvor Gud fortalte meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle dra, den karibuen jeg skulle få, hvor den ville ligge, en mann med en grønn rutete skjorte, og at jeg skulle skyte en grizzlybjørn før jeg kom tilbake. Stemmer det? Stemmer det, Bror Sothmann? Jeg fortalte det til hundrevis av mennesker.
Vi dro dit, og Eddy hørte meg fortelle det dagen før vi dro. To dager senere sto han der og så at alt skjedde akkurat som jeg hadde sagt. Jeg sa at hornene skulle være nøyaktig 42 tommer høye.
Guiden sa: "Nøyaktig 42 tommer? Bror Branham, ifølge det du har fortalt meg, skal du skyte en grizzlybjørn før vi kommer tilbake til der Eddie Byskal står med en grønn rutete skjorte." Og hans kone hadde lagt skjorten i hans bagasje, selv om han sa han ikke hadde en.
Jeg sa: "Vel, da er det noen som kommer til å ha den, for den skal være der." Og han hadde på seg den grønne rutete skjorten.
Han spurte: "Før vi kommer tilbake dit?"
Han sa: "Bror Branham, jeg hadde en bror som hadde epilepsi. Du sa til meg at når han fikk et nytt anfall, skulle jeg rive av skjorten hans og kaste den i ilden, og han ville aldri få et anfall igjen." Det gjorde han, og Gud helbredet ham. Nå sa han: "Så jeg kan ikke tvile på det. Men hvor er den bjørnen?"
Jeg sa: "Han er Jehova-jireh. Han kan selv sørge for en bjørn for å oppfylle sitt Ord." Og da vi var omtrent en halv mil unna (vi var omtrent tre mil fra dem), så jeg en ni fot lang, sølvfarget grizzly stå på toppen av åsen og se rett på meg.
Han sa: "Bror Branham, har du noen gang skutt en grizzlybjørn?"
Jeg svarte: "Jeg har skutt mange bjørner."
Han sa: "Du bør skyte den herfra."
Jeg sa: "Nei. I visjonen var jeg helt nær ham."
Han sa: "Åh, Bror Branham! Skyt ham i ryggen nå, for hvis du ikke gjør det, er de tøffe slåsskjemper."
Jeg svarte: "Jeg vet det. Men i visjonen skjøt jeg ham i hjertet."
Han sa: "Åh!"
Jeg sa: "Bare fortsett, Bud."

We went over in the other little coulee, and come up, and then we was right close to him, about two hundred yards. I said, "This is just right." I said, "Wait till he looks around." Looked like a big hay stack. He turned and looked at me.
I had a little bitty rifle. And just as he turned and looked at me I shot him right smack in the heart. And here he rolled over the hill, like that, as hard as he could come, like that. And Bud stood there, turning white in the mouth. He said, "Brother Branham, I didn't want him on my lap."
And I said, "Neither did I."
He said, "Now, if them horns are exactly forty-two inches when I get down there, I'm going to have a screaming fit."
I said, "You better have it right here, because it's going to be that way."
He said, "I've got a measure in my saddle bag."
And we got down there. The vision said a little hand would hold the horns. I pulled up beside of Brother Eddie there. I said, "Now watch that boy hold that horn." And he went around, and got that tape measure, brought it out, put it down the base of the head. That little hand: his boy, Blaine, held it, went up there.
Bud said, "Mercy, Brother Branham, right smack on the nose, forty-two inches!"
I said, "Bud, He never fails. He tells just exactly." Oh, He's God! When we can see something real and genuine… That's what that queen wanted to see, something real.

Vi gikk over i den andre lille dalen, kom opp igjen, og da var vi rett nær ham, cirka to hundre meter unna. Jeg sa: "Dette er perfekt. Vent til han ser rundt." Han så ut som en stor høyhaug. Han snudde seg og så på meg.
Jeg hadde et lite gevær. Akkurat i det han snudde seg og så på meg, skjøt jeg ham rett i hjertet. Han rullet nedover bakken så fort han kunne. Bud ble helt hvit i ansiktet og sa: "Bror Branham, jeg ville ikke ha ham i fanget."
Jeg svarte: "Det ville ikke jeg heller."
Han sa: "Hvis hornene er nøyaktig førti-to tommer når jeg kommer ned der, kommer jeg til å få et utbrudd."
Jeg sa: "Du burde ha det utbruddet nå, for det kommer til å være slik."
Han sa: "Jeg har et målebånd i salvesken min."
Da vi kom ned dit, hadde visjonen sagt at en liten hånd skulle holde hornene. Jeg gikk bort til Bror Eddie og sa: "Se den gutten holde hornet." Blaine, sønnen til Bud, tok ut målebåndet, festet det ved hodet og målte opp.
Bud sa: "Herre, Bror Branham, nøyaktig førti-to tommer!"
Jeg sa: "Bud, Han svikter aldri. Han forteller det akkurat som det er." Åh, Han er Gud! Når vi kan se noe ekte og genuint… Det var hva den dronningen ønsket å se; noe ekte.

I used to hunt with a half-Indian brother of mine. His name is Burt Caul. He's a Britanner, and he lives up here (or Englishman), lives up in New Hampshire. Great hunter. I love to hunt with him. You didn't have to fool about letting him get lost. He knowed his way back. But he was the meanest man I ever seen in my life. That guy was really wicked. He had eyes like a lizard, and he always… look at me with them lizard eyes, and scare me to death anyhow.
But he used to say to me… He used to shoot little fawns--you know, little baby fawns. Now, it's all right. I've killed fawns when… If the law says you can kill a fawn, kill it. That's all right. Abraham killed a calf, and fed it to God. There's nothing in the size of anything, or the sex of it. But just to kill them to be mean, that's wrong. You shouldn't do… just kill to be mean.
That's one thing about the Indian. Reason he was the great conservationist we ever had, he took just what he had to use. If he caught more, he turned it loose. The white man was a murderer that went out and shot the buffaloes out, and so forth, for targets. That's the bad guy, that's doing things like that.

Jeg pleide å jakte med en halv-indianer bror av meg ved navn Burt Caul. Han er en britanner og bor oppe i New Hampshire. En fantastisk jeger. Jeg elsker å jakte med ham. Du trengte aldri bekymre deg for at han gikk seg bort; han kjente veien tilbake. Men han var den slemmeste mannen jeg noen gang har møtt. Han var virkelig ondskapsfull. Han hadde øyne som en øgle og pleide å skremme vettet av meg med de øyne.
Han pleide å skyte små rådyrkalver – du vet, små babykalver. Nå, det er greit hvis loven sier at du kan skyte en kalv, da er det greit. Abraham drepte en kalv og serverte den til Gud. Det er ikke noe galt med størrelsen eller kjønnet på dyret. Men å drepe dem bare for å være slem, det er galt. Du bør ikke drepe kun for å være ondskapsfull.
Det er en ting med indianerne; grunnen til at de var de største bevarerne vi noensinne har hatt, er at de tok bare det de trengte. Hvis de fanget mer, slapp de det fri. Den hvite mannen, derimot, var en morder som gikk ut og skjøt bøflene som målskiver. Det er den slemme fyren, den som gjør slike ting.

But Burt used to shoot them just for fun, to make me feel bad. He said, "You preachers are chicken-hearted." So that's what… you know what I… (Is that word used up here, chicken-hearted?) Chicken-hearted. Said, "That's what's the matter with you preachers."
So one day I went up there, and he'd made him a little whistle, to make it sound like a little baby fawn, with that little brrr. Crying, like it was crying for its mammy.
And I said, "Burt, you wouldn't do that."
He said, "Oh, you chicken-hearted preacher." He said, "Billy, you'd be a good hunter if you wasn't a preacher."
But I had to get his game about every fall anyhow, see, so I just let him go. So I said, "Burt, you wouldn't do that."
He said, "What's wrong with killing a fawn?"
I said, "Nothing. But just to shoot it to leave it lay there, go over and shoot another one, just to act mean", I said, "that's bad, Burt. You shouldn't do that. That'll grow up into a big buck some day, maybe a doe, have many other deer. You might have children some day wanted to hunt," so forth.
"Nah, nonsense," he said, just as wicked as he could be.

Men Burt pleide å skyte dyrene bare for moro skyld, for å få meg til å føle meg dårlig. Han sa, "Dere forkynnere er feige." Så det er det... du vet hva jeg... (Er det ordet brukt her oppe, feige?) Feige. Sa, "Det er det som er problemet med dere forkynnere."
En dag gikk jeg opp der, og han hadde laget en liten fløyte for å få det til å høres ut som en liten hjortekalv, med den lille brrr-lyden. Hørtes ut som om den gråt etter moren sin.
Jeg sa, "Burt, du ville ikke gjøre det."
Han sa, "Åh, du feige forkynner." Han sa, "Billy, du ville vært en god jeger hvis du ikke var en forkynner."
Men jeg måtte hente spillet hans hver høst uansett, så jeg lot det passere. Jeg sa, "Burt, du ville ikke gjøre det."
Han sa, "Hva er galt med å skyte en hjortekalv?"
Jeg sa, "Ingenting. Men å skyte det bare for å la det ligge der, for så å skyte en annen, bare for å være ondskapsfull", sa jeg, "det er dårlig, Burt. Du burde ikke gjøre det. Den vil kanskje vokse opp til en stor bukk en dag, kanskje en doe (hunnhjort), ha mange andre hjorter. Du får kanskje barn en dag som ønsker å jakte," og så videre.
"Nei, tull," sa han, så ondskapsfull som han kunne være.

So that day it was way late, and we have the white-tailed deer up there. And you talk about Houdini being an escape artist, he's an amateur for one of them. Boy, he'd be gone like that. You had to be fast, and quick, and a dead shot to hit him. And then, after they've been shot at a few times…
So, it was kind of late in the season, and we'd hunted all morning. Not even a track--about six or eight inches of snow. We always packed a thermos jug full of hot chocolate, where if we got caught out in a storm at night, or something, we'd keep going all right. So… we had a sandwich in our coat.
And about eleven o'clock, I thought, "Well, we haven't even seen a track, nor nothing." Moonlight nights, and they'll eat at nighttime, you know, feed; and go in the day, lay under brush piles, back in the heavy timbers.
And so we was getting up nearly timberline and I thought maybe… Burt was leading the way. And we'd get up on top of the mountain, then he'd separate and go one way, and me the other. And we'd come around, and maybe we'd get in that night, or the next morning, one. And if we killed a deer we'd know where to go get him, and so forth; take a horse and go after him. So then I thought…

Den dagen var det allerede blitt ganske sent, og vi hadde hvithalehjorten der oppe. Når det gjelder Houdini som rømningsmester, er han en amatør sammenlignet med disse dyrene. Gutten, han var borte på et blunk. Du måtte være rask, smidig og ha et dødstreffsikkert skudd for å treffe ham. Og etter at de hadde blitt beskutt noen ganger…
Det var sent i jaktsesongen, og vi hadde jaktet hele morgenen. Ikke et eneste spor – det lå seks til åtte tommer snø. Vi hadde alltid med oss en termos fylt med varm sjokolade, i tilfelle vi skulle bli fanget i en storm om natten eller lignende. Vi hadde også en sandwich i jakkelommen.
Omtrent klokken elleve tenkte jeg: "Vel, vi har ikke engang sett et spor, ingenting." På måneskinnsnetter spiser de om natten og går og legger seg under kvistbunker eller i tett skog om dagen.
Vi nærmet oss tregrensen, og jeg tenkte... Burt ledet vei. Vi ville komme oss opp på toppen av fjellet, så ville han gå en vei, og jeg en annen. Så ville vi møtes igjen, enten den kvelden eller neste morgen. Hvis vi skjøt en hjort, visste vi hvor vi skulle hente den, og så videre; ta med en hest og hente den. Så jeg tenkte...

He'd come to a little opening about three or four times the size of this building here, and he kind of hunkered down on a snow drift, kind of hunkered. (That word ain't used here, is it? I'm a Southerner.) In other words, he… squatted? Squatted down like this. And he got down there, and he went to get back to get in his coat.
I thought he was going to get his sandwich, and so I went in after mine. I thought, "Well, we'll separate here. I'll go one way, and he the other, and hunt back this afternoon."
He reached back and he pulled out this little whistle. I said, "Now, Burt." He looked up at me with them lizard eyes looking at me, and kind of that little sneering laugh on his face. He pulled out that little whistle like that, and he blew it. And when he did, a great big doe stood up just across the way, across that little opening.
I thought, "Oh, oh. Oh, she made a bad move then." Now that's strange. They won't do that usually. You Indian brethren know that, when they're hunted.
And then, he looked at me and them lizard eyes and he laughed, and he blew it again. And that mother doe walked right straight out into that opening. Now that's altogether strange for them there to do that.

Han kom til en liten lysning, omtrent tre eller fire ganger større enn denne bygningen. Han satte seg ned på en snøfonn. (Det ordet brukes vel ikke her? Jeg er fra Sørstatene.) Med andre ord, han satte seg på huk. Han kom seg ned der og begynte å fikle med frakken sin.
Jeg trodde han skulle ta frem smørbrødet sitt, så jeg gikk etter mitt eget. Jeg tenkte: "Vel, vi skiller lag her. Jeg går én vei, og han den andre, og jakter tilbake i ettermiddag."
Han strakte hånden bakover og dro frem en liten fløyte. Jeg sa: "Nå, Burt." Han så opp på meg med disse øynene som minnet om øgler, med et lite hånlig smil om munnen. Han tok ut den lille fløyten og blåste i den. Da han gjorde det, reiste en stor då opp hodet rett overfor, på andre siden av lysningen.
Jeg tenkte: "Å nei. Å, hun gjorde en dårlig manøver nå." Det var merkelig, de pleier vanligvis ikke å gjøre det. Dere indianske brødre vet det, når de blir jaktet på.
Han så på meg med de øygelignende øynene og lo, og blåste i fløyten igjen. Da gikk den mor-dåen rett ut i lysningen. Det er helt uvanlig for dem å gjøre det der.

Now, a doe is a mother deer, you know. I could see her great… I got close enough to see her big eyes, them big ears sticking up so graceful. She walked right out there.
Now what was the matter? She wasn't putting on a show. She was a mother. She was borned a mother. The instinct of mother was in her, and her baby was crying. She wasn't cared about fearing anything; she was coming to find her baby.
And we never carry a shell in the barrel. So he put a shell up, a .30-06 hundred and eighty grain mushroom bullet, and he pulled it up there. He was a dead shot. And when the… his model 70 Winchester… And when he pulled the lever down like that, the click of the gun, the deer spooked, looked, and she spotted the hunter. But she never run.
Now you know that's strange. But she was a mother. Her baby was in trouble, and she was borned a mother, and she was hunting for her baby. And she looked at that hunter, big nose up, looking like that, trying to find her baby. She'd heard it cry. She wasn't putting on an act. It was genuine. She was a mother.

En då er en morhjort, vet du. Jeg kunne se hennes store øyne og de store, elegante ørene. Hun gikk direkte ut der.
Hva var det som drev henne? Hun prøvde ikke å imponere. Hun var en mor. Hun var født som en mor. Moderinstinktet var i henne, og hennes baby skrek. Hun bekymret seg ikke for fare; hun kom for å finne sin baby.
Vi har aldri en patron i løpet. Han ladet med en .30-06, en 180 grams ekspanderende kule, og rettet våpenet. Han var en treffsikker skytter med sin modell 70 Winchester. Da han trakk ned spaken, klikket det i våpenet, og hjorten skvatt, så på jegeren og merket ham. Men hun løp ikke.
Du skjønner, det er merkelig. Men hun var en mor. Hennes baby var i trøbbel, og hun var født som en mor. Hun lette etter sin baby. Hun hadde hørt babyen gråte. Det var ekte, ingen skuespill. Hun var rett og slett en mor.

I seen him level down, a dead shot, and I thought, "Oh, my. He'll blow her heart plumb through the other side. How can he deceive her like that? How can he be so mean as to do that? blowing that whistle, and getting that mother deer out here and shoot her. Doubtful he'd ever take her in."
And I thought, "That loyal heart of that deer will be blowed out of her." And I looked, and I see him leveling down right. And I thought, "As soon as that crosshair in that scope come right across that loyal heart, he'd blow it plumb through her." I turned my back. I couldn't look at it.
I started praying. I said, "Heavenly Father, how can he do it? How can he do it, Lord? And he won't listen to me talking about You." I said, "How can he do it?" And I was there kind of praying to myself behind a bush.
I listened for the gun to fire any minute, but it didn't fire. I waited. It didn't fire. I looked around, and it was going like this. He couldn't hold it no more. He looked around, the great big tears running down his cheeks. His black Indian hair fell down in his face. He threw the gun down on the bank, said, "Billy, I've had enough of it. Lead me to that Jesus you're talking about."

Jeg så ham sikte nøye, et dødelig skudd, og jeg tenkte: "Å, nei. Han kommer til å skyte rett gjennom hjertet hennes. Hvordan kan han lure henne slik? Hvordan kan han være så ond å gjøre dette? Han blåser i fløyten, får den morhjorten frem, og så skyter han henne. Tvilsomt om han noensinne ville ta henne inn."
Jeg tenkte: "Det lojale hjertet til den hjorten vil bli skutt ut av henne." Jeg så ham sikte rett, og jeg tenkte: "Så snart siktet på riflen treffer det lojale hjertet, vil han skyte rett gjennom henne." Jeg snudde meg bort. Jeg klarte ikke å se på det.
Jeg begynte å be og sa: "Himmelske Far, hvordan kan han gjøre det? Hvordan kan han gjøre det, Herre? Han vil ikke lytte til meg som snakker om Deg." Jeg sa: "Hvordan kan han gjøre det?" Og jeg sto der og ba stille for meg selv bak en busk.
Jeg lyttet og ventet på skuddet, men det kom ikke. Jeg ventet, men skuddet kom ikke. Jeg kikket rundt, og han holdt ikke ut lenger. Han så omkring, med store tårer rennende nedover kinnene. Hans svarte indianske hår falt ned i ansiktet hans. Han kastet riflen ned på bakken og sa: "Billy, jeg har fått nok av det. Led meg til den Jesus du snakker om."

What was it? He saw something real. He saw something that wasn't put on, artificial. He saw the real display of motherhood after her baby, something that was genuine. O God, make all of us that kind of a Christian.
How many in here would like to be the kind of a Christian that that deer was a mother? Your heart, danger, or nothing else… sees something great, see something that's real. Then God, oh, may his blessings…

Hva var det? Han så noe ekte. Han så noe som ikke var påtatt eller kunstig. Han så den sanne manifestasjonen av morsrollen etter hennes barn, noe som var genuint. O Gud, gjør oss alle til slike kristne.
Hvor mange her ønsker å være den typen kristen som den hjorten var som mor? Hjertet deres, fare eller noe annet... ser noe stort, ser noe ekte. Da, Gud, å, måtte Hans velsignelser...

Let's bow our heads just a moment. Each one of you in your own heart pray, say, "God, make me that kind of a Christian." Just silently to yourself. O God, our Father, grant unto thy servants, O Father, pardoning of sin. Hear us as we cry. Bless us, now. Reveal our sins to our hearts, and make us real Christians. Let grace and mercy abound in our hearts. Grant it, Lord.

La oss bøye hodene våre i et øyeblikk. Hver enkelt av dere, be i deres egne hjerter og si, "Gud, gjør meg til en slik kristen." Bare stille for deg selv.
O Gud, vår Far, innvilg Dine tjenere, O Far, tilgivelse for synd. Hør oss når vi roper. Velsign oss nå. Åpenbar våre synder for våre hjerter, og gjør oss til ekte kristne. La nåde og barmhjertighet flomme over i våre hjerter. Innfri det, Herre.

They saw something real, and they were ready then. They saw something that could not be manufactured. It had to be something that was real. It wasn't a manufactured thing. And we've got a God tonight.
That man is a deacon in a church. Right there on that snowbank, with his arms wrapped around my frozen pant legs, he said, "Billy, there's got to be a God somewhere." Said, "Is there a God that can make me a Christian, as much as that deer is a mother?"
I said, "Yes, Burt. His name is Jesus. Will you receive Him?"
He said, "With all my heart, Billy, I receive Him."
I knelt down in the snow, took the shell out of his gun, put my arm around his neck. There praying together, he received Jesus as his Saviour. That's been about twenty years ago. He's a faithful member of the body of Christ now. Wonderful brother.

De så noe ekte, og da var de klare. De så noe som ikke kunne fabrikkeres. Det måtte være noe genuint. Det var ikke noe kunstig. Og vi har en Gud i kveld.
Den mannen er diakon i en menighet. Der, på snøfonnen, med armene rundt mine frosne bukseben, sa han: "Billy, det må finnes en Gud et sted." Han sa: "Finnes det en Gud som kan gjøre meg til en kristen, like fullt som den hjorten er en mor?"
Jeg svarte: "Ja, Burt. Han heter Jesus. Vil du ta imot Ham?"
Han svarte: "Av hele mitt hjerte, Billy, jeg tar imot Ham."
Jeg knelte ned i snøen, tok kulen ut av riflen hans og la armen rundt nakken hans. Der, mens vi ba sammen, tok han imot Jesus som sin Frelser. Det er omtrent tjue år siden. Nå er han et trofast medlem av Kristi legeme. En fantastisk bror.

Now while we're praying, how many here, in divine presence, with your heads bowed, would say, "I would like to be that kind of a Christian."? Maybe you've never accepted Christ as your Saviour, and you'd say, "God, be merciful to me. I've always wanted to be a Christian, but really, I've never seen nothing that would just make me… nothing real like that. But I really believe that there is a God and I want to accept Him as my Saviour." Will you raise your hand? Say, "Pray for me, Brother Branham." God bless you, sir. Another? God bless you, lady, and God bless you, God bless you, you, and you. God bless you back there, lady. Some another?
Now, you may be a member of a church. I'm not talking about membership. I'm talking about it's you being a Christian, genuine. Death would mean nothing to you. You love Jesus so that He's just… You love Him like a mother would love her baby. You know, you talk about the love that He has for you? He said, "Can a mother forget her suckling babe?" Said, "She might. But I can't forget you. Your names are engraved on the palms of my hands."

Mens vi nå ber, hvor mange her, i Guds nærvær, med bøyd hode, vil si: "Jeg ønsker å være en slik kristen"? Kanskje har du aldri akseptert Kristus som din Frelser, og du vil si: "Gud, vær meg nådig. Jeg har alltid ønsket å være kristen, men har egentlig aldri sett noe som virkelig beveget meg. Men jeg tror virkelig at det finnes en Gud, og jeg vil akseptere Ham som min Frelser." Vil du rekke opp hånden? Si: "Be for meg, Bror Branham." Gud velsigne deg, sir. En til? Gud velsigne deg, frue, og Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, deg, og deg. Gud velsigne deg der bak, frue. Flere?
Nå, du kan være medlem av en menighet. Jeg snakker ikke om medlemskap. Jeg snakker om å være en ekte kristen. Døden ville ikke bety noe for deg. Du elsker Jesus slik som en mor ville elsket sitt barn. Du vet, du snakker om den kjærligheten Han har for deg? Han sa: "Kan en mor glemme sitt diende barn?" Han sa: "Hun kan kanskje. Men Jeg kan ikke glemme deg. Dine navn er inngravert i Mine hender."

100

Now the queen of the south come to see the wisdom of Solomon. Here was Jesus, after all these hundreds of years, was doing the same thing. And He said she come to hear Solomon. And here was He with the same gift, only greater, and promised that in this day they would receive the sign of the resurrection. God, make us real. Pray now. God be with you. Just pray, just silently to yourself, saying, "Be merciful, Lord. I now repent of all my sins. I believe on Him."
God bless you, trusting that it's faith in your heart. Now raise your heads. Look this way. I am your brother. I've come to tell you the truth. The God that gave the gift to Solomon is the same God tonight. Jesus stood there, being God manifested in the flesh, and showed the people.
Now the Bible predicts that in the last day the Spirit of God will manifest itself in the same way. Just before the coming of the Son of God, it would be like it was at Sodom. Do you believe that? Now let the God that you have accepted as your personal Saviour, let Him speak tonight.

100

Dronningen av sør kom for å høre visdommen til Salomo. Her var Jesus, mange hundre år senere, som gjorde det samme. Han sa at hun kom for å høre Salomo, og her var Han med samme gave, bare større, og lovte at i denne tid skulle de motta tegnet på oppstandelsen. Gud, gjør oss ekte. Be nå. Gud være med dere. Be stille for dere selv og si: "Vær nådig, Herre. Jeg omvender meg nå fra alle mine synder. Jeg tror på Ham."
Gud velsigne dere, og må troen i deres hjerter vokse. Nå kan dere løfte hodene og se hit. Jeg er deres bror. Jeg har kommet for å fortelle dere sannheten. Den Gud som ga Salomo gaven, er den samme Gud i kveld. Jesus sto der, som Gud manifestert i kjødet, og viste det til folket.
Bibelen forutsier at i de siste dager skal Guds Ånd manifestere seg på samme måte. Like før Sønnens komme, vil det være som det var i Sodoma. Tror dere det? La nå den Gud dere har akseptert som deres personlige Frelser, tale i kveld.

101

How many of you people here that…? I'm going to omit the prayer cards right at this time. How many people here that doesn't have a prayer card? Now you do not have a prayer card, and you believe that God will heal you. Raise up your hands, say, "I will believe." All right.
Now you look this way just a moment. Being a stranger to you, now if Jesus stood here tonight wearing this same suit that He gave me years ago… Now, if you come to Him, and you said, "Lord, will you heal me?" He couldn't do it. He's already did it. You believe that, don't you? "By His stripes…"
But He could prove to you that He was Christ. And the only way you'd know it--not by the way He was dressed, not the scars on Him, but the ministry He would have, He would be the Word. And the Bible said the Word of God is sharper than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts of the heart. Is that right? Now, how many knows that's truth, say, "Amen."
Now the Bible said that Jesus now is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Is that right? Now, if He's the same high priest, how about your faith touching Him, and watch and see… Now, if I'm…

101

Hvor mange her inne... Jeg kommer til å utelate bønnekortene akkurat nå. Hvor mange her inne har ikke et bønnekort? Hvis du ikke har et bønnekort, men tror at Gud vil helbrede deg, løft opp hånden og si, "Jeg vil tro." Greit.
Se hit et øyeblikk. Jeg er en fremmed for dere. Hvis Jesus sto her i kveld og hadde på seg denne samme drakten som Han ga meg for mange år siden... Nå, om du kom til Ham og sa: "Herre, vil Du helbrede meg?" kunne Han ikke gjøre det. Han har allerede gjort det. Dere tror det, ikke sant? "Ved Hans sår..."
Men Han kunne bevise for deg at Han var Kristus. Den eneste måten du ville vite det på—ikke ved måten Han var kledd på, ikke ved arrene på Ham, men ved tjenesten Han ville ha—Han ville være Ordet. Og Bibelen sier Ordet er skarpere enn et tveegget sverd og kan skjelne hjertets tanker. Er det riktig? Hvor mange vet at det er sant, si "Amen."
Bibelen sier at Jesus nå er en yppersteprest som kan røres ved følelsen av våre svakheter. Er det riktig? Nå, hvis Han er den samme ypperstepresten, hva med at din tro rører ved Ham, og se... Nå, hvis jeg er...

102

Listen. Do you believe He would have anything to do with a hypocrite? Jesus? No, sir. Do you believe He'd associate Himself in lies? Not our God. No. But our God is responsible for His Word. Is that right? And humbly, He's permitting this to be done, not because He has to, but to show the people that He is God, and keeps His promise. God.
Some of you people back there, you Anglo-Saxons, do you believe it with all your heart? Raise up your hand, say, "I believe it. Before I see anything real done, I believe it."
The Indian people, do you believe with all your heart? Raise up your hand.

102

Lytt. Tror dere at Han ville hatt noe å gjøre med en hykler? Jesus? Nei, sir. Tror dere at Han ville assosiert Seg med løgner? Ikke vår Gud. Nei. Men vår Gud er ansvarlig for Sitt Ord. Er det riktig? I ydmykhet tillater Han dette å finne sted, ikke fordi Han må, men for å vise folket at Han er Gud og holder Sine løfter. Gud.
Noen av dere som sitter der bak, dere anglosaksere, tror dere på dette av hele hjertet? Løft opp hånden og si: "Jeg tror det. Før jeg ser noe virkelig skje, tror jeg det."
Til de indianske folket, tror dere av hele hjertet? Løft opp hånden.

103

Now again, I'm going to ask you. You without a prayer card, raise up your hand. Now, you haven't got a prayer card. Raise up your hand, the white people back there. All right.
Now I want you to pray. You people back there, pray, and say, "Lord Jesus, that preacher doesn't know me. But You know me." Now you can take your hand down and pray. And say, "Lord Jesus, if You're a high priest, You let me touch You."
And then you… Turn around--like the woman that touched His garment, and He turned around and said, "Who touched me?"
And Paul, or Peter, said, "Lord," he rebuked Him. "All's touching You."
He said, "But I perceive that I got weak." Virtue, strength went from Him.
Now, if one little woman touching Him, using the gift of God, if one little woman touching Him caused Him to get weak, what about me, a sinner saved by grace? But what did He say? "The works that I do shall you do also. More than this shall you do." Now the King James says, "greater." But in the original translation… There's nothing could be greater. He healed the sick, He raised the dead, He stopped nature, He done everything. But, "more than this shall you do", all around the world, (See?), "for I go to the Father."

103

Nå igjen, jeg skal spørre dere. De av dere uten bønnekort, rekke opp hånden. Nå, dere som ikke har bønnekort, løft hånden, dere hvite mennesker der bak. Greit.
Nå vil jeg at dere skal be. Dere der bak, be og si: "Herre Jesus, den forkynneren kjenner ikke meg. Men Du kjenner meg." Nå kan dere ta ned hånden og be. Og si: "Herre Jesus, hvis Du er en yppersteprest, la meg få røre ved Deg."
Og så snu dere rundt, som kvinnen som rørte ved kappen Hans, og Han snudde seg rundt og sa: "Hvem rørte ved Meg?"
Og Paulus, eller Peter, sa: "Herre," han irettesatte Ham. "Alle rører ved Deg."
Han sa: "Men Jeg merker at Jeg ble svak." Kraft gikk ut fra Ham.
Nå, hvis en liten kvinne som rørte ved Ham og brukte Guds gave gjorde Ham svak, hva med meg, en synder frelst ved nåde? Men hva sa Han? "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre. Mer enn dette skal dere gjøre." Nå, King James-oversettelsen sier "større." Men i den opprinnelige oversettelsen... Det er ingenting som kan være større. Han helbredet de syke, reiste opp de døde, stoppet naturkreftene, Han gjorde alt. Men, "mer enn dette skal dere gjøre", over hele verden, (Skjønner?), "for Jeg går til Faderen."

104

Now you pray. You know what's wrong with you, and you pray. And if you've never seen nothing real done, and He will appear here tonight, in His presence… Now not me. And no matter how much gift I have, you have to have faith, too, 'cause it's your faith that operates it. It's not me.
The woman, she touched His garment and He got weak. That was a woman using God's gift. But when He went away from the house of Lazarus, and went away and come back, and raised up a man had been dead four days, He never said He got weak then. That was God using His gift. Do you believe that? 'Cause He said at the grave, you know, "I thank Thee, Father, that thou has already heard Me. But for these I said it," see. He said, "I do nothing till the Father showed Me." That's the reason He didn't go back when they sent for Him. Now pray.
If I be God's servant… Now, if anybody thinks this is false, come up here and do it. Let's see you do it, if it's false. Pretty quiet. Then it isn't. It's of God. It's God's Bible. Now you believe. And just believe now, all…

104

Nå skal du be. Du vet hva som er galt med deg, så be. Selv om du aldri har sett noe ekte bli gjort, vil Han opptre her i kveld i Sin nærvær. Det er ikke meg. Uansett hvor mye gave jeg har, må du også ha tro, for det er din tro som driver det. Det er ikke meg.
Kvinnen rørte ved Hans kappe, og Han ble svak. Det var en kvinne som brukte Guds gave. Men da Jesus forlot Lazarus' hus og kom tilbake og oppreiste en mann som hadde vært død i fire dager, sa Han aldri at Han ble svak da. Det var Gud som brukte Sine gave. Tror du det? For ved graven sa Han: "Jeg takker Deg, Far, for at Du allerede har hørt Meg. Men for disse sa Jeg det," ser du. Han sa: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser Meg." Det er grunnen til at Han ikke gikk tilbake da de sendte bud etter Ham. Nå, be.
Hvis jeg er Guds tjener… Nå, hvis noen tror dette er falskt, kom opp hit og gjør det. La oss se deg gjøre det, hvis det er falskt. Ganske stille. Da er det ikke falskt. Det er av Gud. Det er Guds Bibel. Nå må du tro. Bare tro nå, alle...

105

I'm nervous. This is eleven straight meetings for me, and I'm just wore out. You know it. Night after night, every night, strength, virtue. And through the day, He'll send me down on the corner and say, "Stand here. There'll be a guy come by on a wheelchair." That's the big visions.
These are the little ones. You're causing these. That's the one that God gives. Say "This man comes by, and he did a certain thing, at a certain time. He'll be pressing around the corner. Just speak to him, and raise him up out of the chair, and go on. Let nobody know who does it." You hear it up here in papers, and things like that. Nobody knows who it is. He sends me down there, and says, "Do this." see. That's God using his gift.
Now you do it. You use God's gift and say, "Great high priest of God, let me touch You. And You use Brother Branham to speak to me. And if You'll just tell me what's my trouble, and what… this, or something that in my heart I'm praying for, I'll believe with all my heart." And then you'll be able to say, like the mother deer, like… you'll see something real, like Burt Caul saw.

105

Jeg er nervøs. Dette er det ellevte møtet på rad for meg, og jeg er helt utslitt. Du vet det. Natt etter natt, hver natt, styrke, kraft. Og om dagen, sender Han meg bort til hjørnet og sier: "Stå her. Det vil komme en mann i rullestol." Det er de store visjonene.
Disse er de små. Dere forårsaker disse. Det er de som Gud gir. For eksempel: "Denne mannen kommer forbi, og han gjorde en bestemt ting, på et bestemt tidspunkt. Han vil nærme seg hjørnet. Bare snakk til ham, reis ham opp fra stolen, og gå videre. La ingen vite hvem som gjør det." Du hører om det i aviser og lignende. Ingen vet hvem det er. Han sender meg dit og sier: "Gjør dette." Ser du, det er Gud som bruker sin gave.
Nå er det du som gjør det. Du bruker Guds gave og sier: "Store yppersteprest av Gud, la meg røre ved Deg. Og Du bruker Bror Branham til å tale til meg. Hvis Du vil fortelle meg hva som er mitt problem, eller noe jeg ber for i mitt hjerte, vil jeg tro med hele mitt hjerte." Og da vil du være i stand til å si, som hjortemoren, som… du vil se noe ekte, som Burt Caul så.

106

Now here, here it is. Thank you, Lord. Look over this way. How many seen that picture on the paper tonight? You see it? Did he show it here? All right. You know that pillar of fire you saw in the paper? There it is. It's standing right there. It's over a little woman, sitting way back here, towards the back, a little lady. She's wearing glasses. She's kind of thin. She's suffering with an allergy.
Do you believe, sister? You put up your hand a few minutes ago you didn't have a prayer card. You don't have a prayer card, do you? Stand up on your feet. Is that what you're suffering with? If that's right, raise up your hand. And if I'm a stranger to you, wave your hand like this. I want to ask you something. Right now you feel a real sweet feeling, don't you? Just real… I'm looking right at that pillar of fire circling right around that woman right now. Your faith has made you whole. Jesus Christ. Now do you believe?

106

Her er det. Takk, Herre. Se denne veien. Hvor mange så det bildet i avisen i kveld? Så dere det? Viste han det her? Greit. Dere vet at denne ildsøylen dere så i avisen? Der er den. Den står rett der. Den er over en liten kvinne, langt bak i salen. Hun har på seg briller. Hun er litt tynn og lider av en allergi.
Tror du, søster? Du løftet hånden for noen minutter siden, og du hadde ikke noen bønnekort. Du har ikke et bønnekort, har du? Stå opp. Er det det du lider av? Hvis det er riktig, løft hånden. Hvis jeg er en fremmed for deg, vift med hånden slik. Jeg vil spørre deg noe. Akkurat nå føler du en virkelig søt følelse, ikke sant? Akkurat nå ser jeg den ildsøylen sirkle rundt kvinnen. Din tro har gjort deg frisk. Jesus Kristus. Tror du nå?