Vis Oss Faderen, Og Det Vil Være Nok For Oss.

Norsk tittel: Vis Oss Faderen, Og Det Vil Være Nok For Oss.
Original tittel: Show Us The Father And It Will Suffice Us
Dato: 1962-07-22
Sted: Salem, Oregon, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And one day something happened. All the little birds took off---no one knowed why---got away from them walls. Went out, didn't know where they went, sat in the trees somewhere. They wouldn't come back to their nests, and the cattle wouldn't come in.
Everyone said, "What's the matter? them cattle, them sheep, standing out there, leaning against one another, in that hot sun, way out in the middle of the field. They wouldn't come in. They wondered why.
And the next day, it did the same thing. And the third day they did the same thing. Then a earthquake shook the place into pieces. The walls fell. If the cattle and sheep had been standing under there, they'd have died. The little birds would've been crushed. The next day nothing happened, and then on the fifth day, then the little birds and things began to come back again. The earthquake was over.

Norsk:

En dag skjedde det noe. Alle småfuglene fløy av gårde—ingen visste hvorfor—de forlot veggene. De fløy til trærne et sted og ville ikke komme tilbake til redene. Kveget ville heller ikke komme inn.
Alle sa, "Hva er det som skjer? Kveget, sauene, står der ute, lener seg mot hverandre i den varme solen, langt ut på midt i åkeren. De ville ikke komme inn. De undret seg over hvorfor.
Dagen etter skjedde det samme. Og den tredje dagen gjorde de det samme. Så rystet et jordskjelv stedet i biter. Veggene falt sammen. Hadde kveget og sauene stått der, ville de ha dødd. Småfuglene ville ha blitt knust. Dagen etter skjedde ingenting, men på den femte dagen begynte småfuglene og dyrene å komme tilbake igjen. Jordskjelvet var over.

Don't you see, it's… ? The same God that could lead them into the ark in the days of Noah is the same God who can take them away from danger. Well, if God, by the instinct He gives to a bird to know to flee away from falling walls, how much more ought we to flee away from these big, high, ecclesiastical walls that's bound to crush, by the inspiration of the Holy Ghost. Get away! Go to God quickly. Don't put your name on a book. Get born again, filled with the Holy Ghost.
God in nature. God give that little bird nature. He believes in it; he trusts it.

Ser dere det ikke? Den samme Gud som kunne lede dem inn i arken på Noahs tid, er den samme Gud som kan redde dem fra fare. Vel, hvis Gud gir en fugl instinktet til å flykte fra fallende murer, hvor mye mer burde vi, inspirert av Den Hellige Ånd, flykte fra disse store, høye, kirkelige murene som er dømt til å kollapse. Kom deg vekk! Gå til Gud raskt. Ikke sett navnet ditt i en bok. Bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd.
Gud i naturen. Gud gir den lille fuglen sin natur. Den tror på det; den stoler på det.

Let's bow our heads now, while that beautiful music… Think of the good times we've had. They've got a World's Fair going on up here, where all the world is displaying its scientific achievements. But the church realizes that right here God's got a World Fair, showing his achievements, what He's been able to do with his church.
I've enjoyed every minute of it, every minute. I come to you tired, as usual, but I'll see you again some day. God bless you now. While we hum that song together, breath a little prayer for one another till we meet. "God be with you till we meet again. Till we meet, till we meet." Lord God, be with them, and help them, till we meet, Father, in Jesus' name, is my prayer.

La oss bøye hodene våre nå, mens den vakre musikken spiller... Tenk på de gode stundene vi har hatt. De har en verdensutstilling her oppe hvor hele verden viser frem sine vitenskapelige prestasjoner. Men menigheten innser at Gud også har sin egen verdensutstilling her, hvor Han viser frem sine bragder og hva Han har oppnådd med sin menighet.
Jeg har nytt hvert eneste minutt av det. Jeg kommer til dere trøtt, som vanlig, men vi sees igjen en dag. Gud velsigne dere nå. Mens vi nynner den sangen sammen, send en liten bønn for hverandre til vi møtes igjen. "Gud være med deg til vi møtes igjen. Til vi møtes, til vi møtes." Herre Gud, vær med dem og hjelp dem til vi møtes igjen, Far, i Jesu navn, er min bønn.

Thank you, Brother Borders. Let us ask God now for our requests. Make it known by lifting up your hand, "God, remember me." Our heavenly Father, we have now approached the closing service of this little short campaign. We thank Thee, Father, with all of our heart for what You've done for us, this group of people. And upon our hearts has been written the indelible ink of God---that Jesus Christ is still alive, and ever living to make intercessions. We thank Thee for this. We pray, Father, that there will not be no one left out; that every person that's in divine presence may receive that what they've lifted their hands for. Break the bread of life to us now further, Father, as we wait, to encourage our faith. In Jesus' name we ask it. Amen. You may be seated.

Takk, Bror Borders. La oss nå be Gud om våre ønsker. Gjør dem kjent ved å løfte opp hånden din og si: "Gud, husk meg."
Vår himmelske Far, vi nærmer oss nå avslutningen på denne korte kampanjen. Vi takker Deg, Far, med hele vårt hjerte for det Du har gjort for oss, denne gruppen av mennesker. På våre hjerter er det skrevet med Guds uutslettelige blekk at Jesus Kristus fortsatt lever og stadig går i forbønn for oss. Vi takker Deg for dette.
Vi ber, Far, at ingen må bli utelatt; at hver person i Din nærvær får det de har løftet sine hender for. Bryt Livets Brød for oss nå, Far, mens vi venter for å styrke vår tro. I Jesu navn ber vi. Amen.
Dere kan sette dere.

There's always something about a meeting that's hard to leave. We battle, fight, struggle across the lands; then about time we get to a place to where you really begin to know one another … stop, and have to go somewhere else. Brother just told me a few moments ago---the brother over there---you all invited me back. I thank you for that. That shows that you still love the Word. I thank you very much.
And I'm going now to Vancouver Island. I begin there Tuesday night, over at a place called Port Alberni. Port Alberni, I believe it is, over on the other end of Vancouver Island. I'm there for Tuesday, Wednesday, and Thursday. And then Friday, Saturday, and Sunday, I'm back to Victoria, on the island. So, if any of your people live around there, well, we'd sure be glad to see you. And I got … tomorrow I'll be traveling.

Det er alltid noe med et møte som gjør det vanskelig å dra. Vi kjemper og strever over land og strand, og akkurat når vi begynner å bli kjent med hverandre … må vi stoppe og dra et annet sted. Bror fortalte meg nettopp—broren der borte—at dere alle har invitert meg tilbake. Jeg takker dere for det. Det viser at dere fortsatt elsker Ordet. Jeg takker dere inderlig.
Nå drar jeg til Vancouver Island. Der begynner jeg tirsdag kveld, i et sted kalt Port Alberni. Port Alberni, tror jeg det heter, ligger på den andre enden av Vancouver Island. Jeg skal være der tirsdag, onsdag og torsdag. Deretter drar jeg tilbake til Victoria på øya for fredag, lørdag og søndag. Hvis noen av deres folk bor rundt der, hadde det vært fint å se dere. I morgen skal jeg reise.

The brethren offered to take me out here fishing. Oh, my! How I would like to do that. I just love that. And brother Rasmussen, the last time I was up here, taken me out here at Coos Bay, or something like that. And, oh, I caught a great big fish that… I can still feel that tug on the end of the line. But, I just love that so well, but…
You know I wish I could do that, then just sit around on the boat and talk to the brethren, and everything. It'd be such a wonderful time, I'm sure. But I just can't do it, because them boats going back and forth are crowded with people. We may have to wait for maybe a day to get over there. And the boats are so crowded, they say, sometimes bringing four hundred and better cars at one time. Someone told me you have to have a reservation the day before to get across in many places. So, wish I could take that trip, brethren. Oh, my! I hope you get to go. I'll be enjoying it because you are, you see.

Brødrene tilbød å ta meg med ut på fisketur her. Åh, som jeg ville likt det. Jeg elsker det. Og Bror Rasmussen tok meg med ut på Coos Bay sist jeg var her. Jeg fanget en stor fisk der… Jeg kan fortsatt kjenne rykket i snøret. Jeg elsker det virkelig, men...
Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det, bare sitte på båten og snakke med brødrene. Det hadde vært fantastisk, jeg er sikker. Men jeg kan ikke gjøre det, fordi båtene fram og tilbake er overfylte med folk. Vi må kanskje vente en dag for å komme over. Båtene er så fulle, noen ganger frakter de over fire hundre biler samtidig. Noen fortalte meg at man må ha en reservasjon dagen før for å komme over mange steder. Så jeg skulle ønske jeg kunne ta den turen, brødre. Åh, jeg håper dere får dra. Jeg vil glede meg fordi dere gjør det, skjønner dere.

But sometime, way across on the other side, when the rush is all over and everything's got settled down, I hope to meet each one of you. I know a lot of you brethren here are hunters and fishers, and you know the Indian prayer. When it's all over, I hope, way down along the big game trails down through glory, that we run across one another again while we're struggling down through there. They're endless. They'll never stop. And any man who loves the woods and things---like you people here in Oregon should do, right here in a beautiful spot of the world---there's a great big game trail over there that just don't end. I'll be looking for you down along the road somewhere. I'll see you there, by the grace of God.
And our sisters, I imagine seeing someone down around the springs down there, them bubbling up---see our lovely sisters down there, sitting down rubbing the mane of a lion, or a tiger, or something. There'll be nothing to harm there. You might sit there a million years, and you'll have no less time than you did when you first come there. It'll be glorious when we get there. I'm longing for that day. Today I'm struggling, trying, pulling, pressing, crying, rebuking---everything that I can do, because I want to see everybody there. I'm just trying with all my heart.

Men noen ganger, langt borte på den andre siden, når alt jaget er over og alt har roet seg, håper jeg å møte hver og en av dere. Jeg vet at mange av dere brødre her er jegere og fiskere, og dere kjenner den indianske bønnen. Når alt er over, håper jeg at vi, en gang nede langs de store jaktstiene gjennom herlighetens rike, kommer over hverandre igjen mens vi vandrer gjennom der. De er uendelige. De tar aldri slutt. Og enhver mann som elsker skogene og naturen---som dere folk her i Oregon bør gjøre, i et så vakkert område av verden---der er det en stor jaktsti som aldri ender. Jeg vil se etter dere langs veien et sted. Vi ses der, av Guds nåde.
Og våre søstre, jeg ser for meg at vi treffer noen ved kildene der nede, de boblende opp---ser våre elskede søstre der, sittende og strykende manken på en løve eller en tiger, eller noe. Der vil det ikke være noe som kan skade. Du kan sitte der i en million år, og du vil ha like mye tid igjen som da du først kom dit. Det vil bli herlig når vi kommer dit. Jeg lengter etter den dagen. I dag kjemper jeg, forsøker, drar, presser, gråter, irettesetter---alt jeg kan gjøre, fordi jeg ønsker å se alle der. Jeg prøver av hele mitt hjerte.

My sponsors, how I appreciate them men! Only God alone knows how I appreciate them. Of course they understand that I know what they've gone through. I pray for them. And not only now, but I'll constantly pray for them. They've went through a great battle. Men that will do that to bring in something that they believe to be of God to encourage their people and church, I got respect for them. They belong to probably different organizations. Maybe some belong to the Assemblies of God, some the Church of God, some the independents, and some … oh, one thing and another. But we are together. We are brothers.

Jeg setter utrolig pris på mine sponsorer! Kun Gud vet hvor takknemlig jeg er for dem. De vet at jeg forstår hva de har gått gjennom. Jeg ber for dem, og ikke bare nå, men kontinuerlig. Disse mennene har utkjempet en stor kamp. Jeg har respekt for menn som gjør en innsats for å bringe noe de tror er av Gud for å oppmuntre sine folk og sin menighet. De tilhører sikkert forskjellige konfesjoner. Noen tilhører kanskje Pinsebevegelsen, noen Guds Menighet, noen de uavhengige, og andre forskjellige grupper. Men vi står sammen. Vi er brødre.

I've got some children. When I go to get ice cream for them kids, I tell you, one says, "Bring me a vanilla."
Other one says, "Bring me a chocolate."
Other one says, "Bring me strawberry."
When I come back I look like I got the rainbow when I see all the different colors. But you know what? They're all my children. They're all eating ice cream. The taste doesn't matter. You know what I mean, don't you, brethren? The taste doesn't count. We're eating ice cream. We believe the same God, the same experience. And you know, after all… That's right.
So we have coveted in our hearts to be brethren, working together to the kingdom of God, and to the glory of God. Long may you wave that banner of his glory, brethren. May God ever be with you. When the hours are dark and hard, I'll be praying for you, and you be praying for me---still seining, until we meet at the other side.

Jeg har noen barn, og når jeg går for å kjøpe iskrem til dem, sier en, "Bring meg en vanilje." En annen sier, "Bring meg en sjokolade." En tredje sier, "Bring meg en jordbær." Når jeg kommer tilbake ser det ut som jeg har en regnbue med alle de forskjellige fargene. Men vet du hva? De er alle mine barn. De spiser alle iskrem. Smaken spiller ingen rolle. Dere forstår hva jeg mener, ikke sant, brødre? Smaken teller ikke. Vi spiser iskrem. Vi tror på den samme Gud, den samme erfaring. Og vet du, til syvende og sist… Det stemmer.
Så vi har forpliktet oss i våre hjerter til å være brødre, som arbeider sammen for Guds rike og til Guds ære. Måtte dere fortsette å heise banneret for Hans herlighet, brødre. Må Gud alltid være med dere. Når timene er mørke og tunge, skal jeg be for dere, og dere skal be for meg—helt til vi møtes på den andre siden.

Our little chairman brother there, I thought… When I first heard his name I said, "He must be Italian." Come to find out, he's a Russian. And when I was up in Finland, and having a meeting, I was right on the Russian border. Now listen, when people tell you… Not saying that about this precious brother here. You know what he is---he lives here with you. But everybody tells you, and we hear a lot of propaganda, that Russia is all communist, and you go in there…
Don't you believe that nonsense. There's millions of Christians in Russia. Why, you know what? Russia---there's only one percent of Russia in the whole that's communist. That's government statistics---one percent. What Russia needs is a revival. They need men of God to stand out with something real.

Da jeg først hørte navnet til vår lille formannsbror der, tenkte jeg... Jeg trodde han måtte være italiensk. Men det viser seg at han er russisk. Da jeg var i Finland og hadde et møte, var jeg rett ved den russiske grensen. Nå, lytt når folk forteller deg... Ikke misforstå, jeg sier ikke dette om denne dyrebare Broren her. Du vet hvem han er – han lever her sammen med dere. Men når andre forteller deg, og vi hører mye propaganda om at hele Russland er kommunistisk, og at du går inn der…
Ikke tro på det tullet. Det er millioner av kristne i Russland. Vet du hva? Kun én prosent av Russland er kommunistisk. Det er offentlig statistikk – én prosent. Det Russland trenger, er en vekkelse. De trenger gudsmenn som står frem med noe ekte.

When that little boy was raised from the dead in Finland (which was told two years before, here, he was going to raise from the dead), when that little boy was raised from the dead… And they was taking me into Helsinki, going down through there. And I've always… Only auditorium I was ever in before … since then, that's got the alphabet---only they seated about, I think, twenty-five, thirty thousand. And they'd let one group come in, let me speak to them, then turn them all out, and bring another group, fresh group in.
When I was coming down the way, I noticed little Finnish soldiers. It was right after the war that they'd had with Russia, and they'd certainly got… A lot of their men was killed off. And them little boys, some of them so young they'd never shaved---slick-faced. Them great big old boots on, them big old knives hanging on their side, they come down the street; and they'd have me in between them.
When I passed down there, the communist soldiers (Now, I don't have to take anybody's word for this---I was there), the communist soldiers when I passed by would stand there with that Russian salute, tears rolling down their cheeks. They said, "We'll receive a God like that, that can raise the dead." It went all through Russia.

Da den lille gutten ble oppreist fra de døde i Finland (som ble forutsagt her to år tidligere at han skulle bli oppreist), da den lille gutten ble oppreist… Og de tok meg med til Helsinki, kjørende nedover der. Jeg har alltid… Det eneste auditoriet jeg noen gang hadde vært i som hadde alfabetet… det rommet omtrent, tror jeg, tjuefem til tretti tusen. De lot en gruppe komme inn, jeg talte til dem, så slapp de alle ut og tok inn en ny gruppe.
Da jeg kom nedover veien, la jeg merke til de små finske soldatene. Det var rett etter krigen de hadde hatt med Russland, og mange av deres menn hadde blitt drept. De små guttene, noen av dem så unge at de aldri hadde barbert seg – glattbarberte. De hadde store støvler på, og store kniver hengende ved siden, og de gikk nedover gaten, med meg mellom seg.
Da jeg passerte der, sto de kommunistiske soldatene der (nå, jeg trenger ikke ta andres ord for dette – jeg var der), de kommunistiske soldatene sto der med den russiske hilsenen, tårer rant nedover kinnene deres. De sa: "Vi vil motta en Gud som kan oppreise de døde." Det gikk gjennom hele Russland.

The thing of it is, what made Russia communist is because of the weakness of the Catholic church there, that took all the money from the people and give them nothing back. And they didn't live any different lives, and everything else. That's what's turning the whole world to be communist. That's right. When they see something real they're ready to step out and receive it.
I've seen Russian communist soldiers put his arm around a Christian Finnish soldier and pat him on the back. Listen, brother, anything that'll make a Russian and a Finn hug one another will settle wars forever. Christ is the answer to every problem. But it's … to them it's got to be real.

Grunnen til at Russland ble kommunistisk, er svakheten i den katolske kirken der, som tok all pengene fra folket uten å gi noe tilbake. Kirkens ledere levde ikke annerledes enn andre, og dette bidro til å vende hele verden mot kommunismen. Når folk ser noe ekte, er de klare til å ta imot det.
Jeg har sett russiske kommunistsoldater legge armen rundt en kristen finsk soldat og klappe ham på ryggen. Hør, Bror, noe som kan få en russer og en finne til å omfavne hverandre, kan løse kriger for alltid. Kristus er svaret på hvert problem. Men for dem må det være ekte.

Never forget that night, a little Finnish girl… They took me into the dormitory, such as it was. And I didn't know the little thing. Her picture is in the book back there. So, she'd had one leg about four or five inches shorter than the other. She had a big shoe built up beneath it. She had a brace around her here, and a strap in the end of her bad foot went across her shoulder, and she had two crutches. And she'd just come out of the ladies' rest room when I was going through, and these little Finnish soldiers coming in.
I was remarking, trying to talk to them, pointing my finger to them Russians there, how they were respecting deity. And so, when we got inside, this little woman, little girl, come out of the ladies' rest room.
They'd been saying, "Don't nobody touch." I like kids, and I'd get all of them of an afternoon when the brethren was holding the meetings, and they'd all get in. I'd get some of that Finnish money and get out there. I had a drove of kids all the way up and down the street, buying them candy. I like kids.

Jeg vil aldri glemme den natten med den lille finske jenta... De førte meg inn på sovesalen, slik den var. Jeg kjente ikke den lille jenta. Bildet hennes er i boken bak der. Hun hadde det ene beinet fire-fem tommer kortere enn det andre. Hun hadde en stor sko laget for å jevne ut høydeforskjellen. Hun hadde en skinne rundt beinet, og en stropp fra den dårlige foten gikk over skulderen hennes. Hun brukte to krykker. Hun hadde akkurat kommet ut fra dametoalettet da jeg gikk forbi, og noen små finske soldater kom inn.
Jeg forsøkte å snakke med dem og pekte på russerne der, og viste hvordan de respekterte guddommelighet. Da vi kom inn, kom den lille jenta ut fra dametoalettet.
De hadde sagt, "Ingen må røre". Jeg liker barn, og om ettermiddagen, mens brødrene holdt møtene, fikk jeg med meg alle barna. Jeg kjøpte finske penger til dem og tok dem med ut på gaten. En hel gjeng av barn fulgte meg opp og ned gaten, mens jeg kjøpte godteri til dem. Jeg liker virkelig barn.

And so this little girl had stepped out… She thought she'd done wrong, when she stepped out to where I was, and she stopped. And she held her head down, a little ragged looking hair, and her little skirts ragged. I learned later that she was a little Finnish orphan. She had no father or mother, and so… They'd been killed in the war.
And when she seen me, I was going in this way, and she was standing on that side, and she ducked her little head down. And I stopped. The two soldiers behind me motioned on, and they was already singing, "Only Believe." But I just waited. I knowed that kid wanted something. And she looked over to me again, raised up her little face and looked. I couldn't speak her language, so I motioned my finger to her. She come over there where I was at.
When she started… The way she'd have to walk, she'd set these two crutches out, take her little shoulder and raise up that foot and set it out like that, then walk; then raise her little shoulder up and set that crippled foot out. I thought I'd just watch that child. It's amazing to watch children. And I watched her and she kept getting closer, closer, closer.

Den lille jenta hadde kommet ut… Hun trodde hun hadde gjort noe galt da hun kom bort til meg og stoppet. Hun holdt hodet ned, håret var bustete, og skjørtet hennes var fillete. Senere fikk jeg vite at hun var en liten finsk foreldreløs. Hun hadde ingen foreldre, de hadde blitt drept i krigen.
Da hun så meg, gikk jeg i en retning, og hun sto på den andre siden og bøyde hodet sitt. Jeg stoppet. Soldatene bak meg signaliserte at jeg skulle fortsette, og de sang allerede "Only Believe." Men jeg ventet. Jeg visste at jenta ønsket noe. Hun så opp på meg igjen, løftet det lille ansiktet sitt og kikket. Jeg kunne ikke snakke språket hennes, så jeg gjorde tegn til henne med fingeren min. Hun kom bort til meg.
Måten hun måtte gå på, var at hun satte fram to krykker, løftet skulderen og satte foten ut, og så gikk hun. Så løftet hun skulderen igjen og satte den lamme foten fram. Jeg bestemte meg for å se på den lille jenta. Det er fascinerende å se på barn. Jeg fulgte med henne mens hun kom stadig nærmere.

I just stood still, and them soldiers just turned around to watch. And when she got real close to me, she stopped. She looked at me and she took her little hand and reached down, picked up my coat, kissed the pocket of my coat, let it down. I just watched her. She looked up and … the tears standing in her little eyes. And she took her little crutches and held herself, and pulled her little skirt out (which was very Finnish), and said "Kiitos." That means, "Thank you."
I looked at her, and I thought, "If I'd be the biggest hypocrite in the world, God would answer that child's faith." I started to turn. I seen her going then in a vision walking away from me, normal. I turned around. I said, "Sweetheart," and she kept saying, "Kiitos." She couldn't hear a word I was saying. I said, "Honey, Jesus Christ makes you well."
She said, "Kiitos, kites," and they kept pushing me.
I said, "Well, some day she'll find it out."

Jeg sto helt stille, og soldatene snudde seg bare for å se. Da hun kom helt bort til meg, stoppet hun. Hun så på meg, tok sin lille hånd og bøyde seg ned, løftet opp frakkelommen min, kysset den og satte den ned igjen. Jeg bare så på henne. Hun så opp på meg med tårer i øynene. Hun grep sine små krykker, rettet på kjolen sin (som var veldig finsk), og sa: "Kiitos." Det betyr "Takk."
Jeg så på henne og tenkte: "Selv om jeg var verdens største hykler, ville Gud svare på det barnets tro." Jeg snudde meg, og i en visjon så jeg henne gå bort fra meg, som normal. Jeg vendte meg tilbake og sa: "Kjære," men hun fortsatte å si "Kiitos." Hun kunne ikke høre et ord av det jeg sa. Jeg sa: "Vennen min, Jesus Kristus har gjort deg frisk."
Hun sa: "Kiitos, kiitos," og de fortsatte å dytte meg videre.
Jeg sa: "Vel, en dag vil hun finne det ut."

After I'd had a great big, long prayer line, crutches and things piled everywhere, the Lord revealing to the people and calling them out through the audience, my brother said, "You've had enough now. We've got to preach again tomorrow." So he come to get me, and I said, "Just call just a few more cards." And when he did, the next one on the platform was that little girl. She had her crutches.
I said to Mrs. Isaacson (and she may be sitting here today), I said, "Mrs. Isaacson, just say what I say." I said, "Honey, out there in the hall Jesus made you well. Have some of the ministers take that brace off of you. Watch what happens."
And when they went over there to take it off, I prayed for about another person, and here she come with both legs just as normal as she could be, her hands up in the air, glorifying God. Far as I know, the little thing lives in Finland today, because…

Etter at jeg hadde en lang bønnekø, med krykker og andre gjenstander stablet overalt, Herren åpenbarte seg for menneskene og kalte dem ut fra mengden, sa broren min: "Du har gjort nok nå. Vi må forkynne igjen i morgen." Så han kom for å hente meg, og jeg sa: "Bare kall opp noen få kort til." Da han gjorde det, var den neste på plattformen den lille jenta med krykkene sine.
Jeg sa til fru Isaacson (og hun kan være til stede her i dag): "Fru Isaacson, si bare det jeg sier." Jeg sa: "Vennen min, ute i gangen gjorde Jesus deg frisk. La noen av predikantene ta av deg skinnen. Se hva som skjer."
Da de gikk bort for å ta den av, ba jeg for en annen person, og her kom hun, med begge bein like normale som de kunne være, hendene opp i lufta, og æret Gud. Så vidt jeg vet, lever den lille jenta fortsatt i Finland i dag, fordi...

Children---children's amazing, aren't they?---the simplicity of faith.
I've got two little girls. They're getting big now. They're still my girls. I used to tell a little story about one time I was waiting … mother was, for me to come home. I'd been out on a meeting, and the little girls was waiting up with me---for me, rather. And so the sandman come along and they got sleepy, and about one o'clock mother put them to bed.
And the plane was late. When I got in I was too tired to rest. (Like last night---I couldn't even sleep at all.) So I just got up about … laid down for about two hours. I got up and went out in the living room, sat down in a chair.
And I always made a parable out of it. Rebecca is my oldest daughter. Little Sharon went home with her mother, you know, years ago. But Rebecca is my oldest. She's four years older than Sarah, and Sarah was then about four, oh, about two years old, I guess, and Becky was about six years old. So Becky to me represented the church that's been here a long time. She was long-legged and skinny. And Sarah is a little bitty tot, brown-eyed, chubby. And so…

Barn – de er fantastiske, ikke sant? – enkelheten i troen.
Jeg har to små jenter. De begynner å bli store nå, men de er fortsatt mine jenter. Jeg pleide å fortelle en liten historie om en gang jeg ventet på at mor skulle komme hjem. Jeg hadde vært ute på et møte, og de små jentene ventet oppe sammen med meg. Så kom natten, og de ble trøtte, og omtrent klokken ett la mor dem i seng.
Flyet var forsinket. Da jeg kom hjem, var jeg for sliten til å sove. (Som i går kveld – jeg fikk ikke sove i det hele tatt.) Så jeg la meg ned i omtrent to timer, men stod så opp og gikk ut i stuen og satte meg i en stol.
Jeg pleide alltid å lage en lignelse ut av det. Rebecca er min eldste datter. Lille Sharon gikk hjem sammen med moren sin for mange år siden, vet du. Men Rebecca er min eldste. Hun er fire år eldre enn Sarah, som da var cirka to år gammel, mens Becky var omtrent seks år. Becky representerte for meg menigheten som har vært her lenge. Hun var langbent og tynn. Sarah var en liten tulle, med brune øyne og lubben. Og slik var det…

I don't know, I guess your children's like mine. The hand-me-downs (it's clothes that comes down), so Sarah was wearing out Becky's pajamas, and they were too big for her. They had them rabbit-feet pajamas, you know, in them days. And so, they were quite too big for Sarah.
So that morning after it got daylight, why, the first thing you know, I heard a noise. Somebody turned over back in the other room, the children, and Rebekah woke up. She realized, "Daddy must be home," and out of the bed she come as hard as she could. That woke Sarah up. Sarah tried to follow her.
Becky could outrun her, she was longer-legged. So she run and jumped to straddle my leg, throwed both arms around my neck, and begin to holler, "Daddy, Daddy." And little Sarah, coming with them … Becky's long-footed pajamas, and she was stumbling. And she was too short. She couldn't keep up with Becky.

Jeg vet ikke, men jeg antar at deres barn er som mine. Barna får arveklær (klær som går i arv), så Sarah brukte Beckys pysjamas, som var for store for henne. På den tiden hadde de pysjamaser med kaninføtter. De var ganske store for Sarah.
Tidlig den morgenen, da det begynte å bli lyst, hørte jeg plutselig en lyd fra det andre rommet. Barna hadde våknet, og Rebekah skjønte at "pappa må være hjemme," så hun spratt ut av sengen så raskt hun kunne. Det vekket Sarah, som prøvde å følge etter.
Becky kunne løpe fortere fordi hun hadde lengre bein. Hun løp, hoppet opp på beinet mitt, kastet begge armene rundt halsen min og ropte "Pappa, pappa." Lille Sarah prøvde å følge etter i Beckys lange pysjamas med kaninføtter, men hun snublet og var for kort til å holde tritt med Becky.

So … and Becky turned around and looked at Sarah coming down the hall. And she said, "Sarah, my sister, I want you to know one thing." She said, "I was here first, and I've got all of Daddy, and there's none of him left for you." You know, like some of them try to tell us today. They think they've got it all, you know. They've been here a long time, started four or five hundred years ago, you know.
And poor little Sarah, her little lip dropped down, and her little brown eyes colored up. She started to turn around. I looked over to one side while Becky had her head against me, like this. I motioned, like that, and stuck the other knee out. Here she come, jumped right up on it. She was … her legs wouldn't reach the floor. She hadn't been around very long, you know, so she was kind of tottery; and I was afraid she was going to fall. So I just reached and took both arms and put them around Sarah, and she put her little head up against me, like this.
She turned around, and rolled those big dark eyes and looked up to Rebekah, and said, "Rebekah, my sister, I've got something to say to you." She said, "It may be so that you've got all of Daddy, but I want you to know that Daddy's got all of me."

Så ... Becky snudde seg og så Sarah komme nedover gangen. Hun sa: "Sarah, min søster, jeg vil at du skal vite én ting." Hun fortsatte: "Jeg var her først og har hele Pappa, det er ingenting igjen til deg." Du vet, som noen prøver å fortelle oss i dag. De tror de har alt, vet du. De har vært her lenge, startet for fire eller fem hundre år siden, vet du.
Og stakkars lille Sarah, leppen hennes sank, og de brune øynene fikk tårer. Hun begynte å snu seg rundt. Jeg så til den ene siden mens Becky hadde hodet sitt mot meg, som dette. Jeg vinket, som dette, og strakte ut det andre kneet. Der kom hun, og hoppet rett opp på det. Beina hennes nådde ikke gulvet. Hun hadde ikke vært rundt så lenge, vet du, så hun var litt ustø; og jeg var redd hun skulle falle. Så jeg bare rakte ut, tok begge armene og la dem rundt Sarah, og hun la det lille hodet sitt mot meg, som dette.
Hun snudde seg, rullet de store mørke øynene opp og så på Rebekah, og sa: "Rebekah, søster, jeg har noe å si til deg." Hun sa: "Det kan være at du har hele Pappa, men jeg vil at du skal vite at Pappa har hele meg."

So I think if we just turn ourself loose, and worship the Lord… We may get a little tottery. As long as He's got all of me, that's all I care for---if I can just surrender myself so completely that He can have all of me.
I might not know all the ins and outs, know how to duel the creeds, and so forth like that. But one thing … a fellow said to me one time… I made a remark, and he said (a very brilliant man), and he said, "You just don't know your Bible."
I said, "But I know the author real well." So that's… To know Him is life. Don't you think so? Yes, sir. If I know Him He'll reveal his Book to me just as He wants me to know it.

Så dersom vi bare lar oss selv løses og tilbe Herren... Vi kan kanskje bli litt ustø. Men så lenge Han har hele meg, er det alt jeg bryr meg om—om jeg bare kan overgi meg selv så fullstendig at Han kan ha hele meg.
Jeg kjenner kanskje ikke til alle detaljene, eller hvordan debattere trosbekjennelser og slikt. Men én ting... En fyr sa til meg en gang… Jeg kom med en bemerkning, og han sa (en veldig smart mann), han sa: "Du kjenner bare ikke din Bibel."
Jeg svarte: "Men jeg kjenner forfatteren veldig godt." Så det er... Å kjenne Ham er liv. Er du ikke enig? Ja, herr. Hvis jeg kjenner Ham, vil Han åpenbare Sin Bok for meg akkurat som Han vil at jeg skal kjenne den.

The brethren told me just there that you'd taken an offering for me. I appreciate it. Really, I didn't come for that, but I appreciate it. I always request…
If all expenses is made and everything, and they take up an offering, then you know what I do with that? I take it to the foreign fields myself. I know you give a portion of your living. Now it's in my hands. I'm responsible now. It's off of your hands. But by the best of my ability I'll use it to the kingdom of God and the upbuilding of the kingdom.
I pray that it'll return to you a thousandfold. You sit in this hot building, you've sponsored the meetings, you've done everything well. I thank you. There's not a … nothing I can do but say this, "God bless every one of you." I hope He does with all that you have need of in this journey, and I'm sure He will.

Brødrene fortalte meg nettopp at dere hadde tatt opp en innsamling for meg. Jeg setter stor pris på det. Virkelig, jeg kom ikke for det, men jeg setter stor pris på det. Jeg ber alltid om...
Når alle utgifter er dekket og det tas opp en innsamling, vet dere hva jeg gjør med det? Jeg tar det med til utenlandske misjonsfelt selv. Jeg vet at dere gir en del av deres levebrød. Nå er det i mine hender. Jeg er ansvarlig nå. Det er ikke lenger deres byrde. Men etter beste evne vil jeg bruke det til Guds Rike og til å bygge opp Hans Rike.
Jeg ber om at det vil komme tilbake til dere tusen ganger. Dere sitter i denne varme bygningen, dere har sponset møtene, dere har gjort alt riktig. Jeg takker dere. Det er ikke noe mer jeg kan gjøre enn å si dette: "Gud velsigne hver og en av dere." Jeg håper Han gir dere alt dere trenger på denne reisen, og jeg er sikker på at Han vil.

Now, I want to ask you a question and a favor. I'm fixing to leave right away now. Maybe might … I have about … I've got to go to Brother Leeming---many of you all know him, down in Florida there with the Christian Businessmen---a couple of meetings. And then I'm heading overseas, where you can't sit like this. Witch doctors standing there challenge you. Everything. You just … you're not on the battlefield here; but you are there.
And when everything's going real hard and everything, can I depend on my people, friends, in Oregon praying for me? Will you do that? Just pray for me. I'll be depending on you. I'll always pray for you.
And if I never see you no more this side the river, I'll see you on the other side with the same testimony: Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. I believe He's the Son of God that still saves from sin. He suffered under Pontius Pilate, crucified, died, rose the third day, and ever living to make intercessions upon our confession. I believe that He lives.

Nå vil jeg stille dere et spørsmål og be om en tjeneste. Jeg må dra med det samme. Jeg skal snart til Bror Leeming---mange av dere kjenner ham, han er nede i Florida med de Kristne Forretningsmennene---for noen møter. Deretter drar jeg til utlandet, hvor forholdene er annerledes. Hekseleger utfordrer deg der. Alt mulig. Du er ikke med i slaget her, men der er du det.
Når alt er vanskelig og utfordrende, kan jeg da stole på at mine venner og folk i Oregon ber for meg? Vil dere gjøre det? Bare be for meg. Jeg kommer til å være avhengig av dere. Jeg vil alltid be for dere.
Og hvis jeg aldri ser dere igjen på denne siden av elven, vil jeg se dere på den andre siden med det samme vitnesbyrdet: Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg tror Han er Guds Sønn som fortsatt frelser fra synd. Han led under Pontius Pilatus, ble korsfestet, døde, stod opp på den tredje dagen og lever for å gå i forbønn for vår bekjennelse. Jeg tror Han lever.

I want to take this time to thank the man---the captain, or general, or whoever it was---that let us have this fine building. I appreciate it, trusting that God will richly bless this unit of whatever it is that let us have this. May there not be one of them lost. May every one of them appear with the saints of God at that day is my sincere prayer. Thank you, gentlemen, and I trust to God with all my heart that everything will go well for you through life's journey.
And now I hope some day to return. God willing, my brothers willing to do it, to return to the meetings here, where we can have an extended meeting. I'd like to have a time where I could talk with my pastor brothers of a morning, and talk about the things of the Lord. Thanks to this nice lady here that's played the organ, and the pianist. We thank you. All the ushers, everything. God ever be with you.
Now this afternoon we're going to pray for every person, and I don't want to keep you long. I've kept you long each night. I would say, "Forgive me." But brother, sister, somehow keeping the message just as simple as I could, I know that seed has been planted. It'll bring forth in its season. You pray for me as I go along. I'll always be praying and asking God to help you.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke mannen—kapteinen, generalen, eller hvem det nå var—som lot oss få bruke denne fine bygningen. Jeg setter stor pris på det og stoler på at Gud vil velsigne denne enheten rikelig for deres generøsitet. Må ingen av dem gå tapt. Må de alle tre frem med Guds helgener på den dagen, er min oppriktige bønn. Tusen takk, herrer, og jeg stoler på Gud med hele mitt hjerte at alt vil gå bra for dere gjennom livets reise.
Jeg håper en dag å komme tilbake, Gud og brødrene mine villige, for å holde møter her igjen, hvor vi kan ha en lengre periode sammen. Jeg ønsker å ha tid til å snakke med mine pastorbrødre om morgenen og diskutere Herrens saker. Takk til denne hyggelige damen som har spilt orgel, og pianisten. Vi takker dere. Takk til alle vaktene og alle som har bidratt. Må Gud være med dere alle.
Nå i ettermiddag skal vi be for hver enkelt person, og jeg vil ikke holde dere lenge. Jeg har holdt dere lenge hver kveld. Jeg vil si, "Tilgi meg." Men bror, søster, selv om jeg har holdt budskapet så enkelt som mulig, vet jeg at frøet har blitt sådd. Det vil bringe frem frukter i sin tid. Be for meg mens jeg går videre. Jeg vil alltid be og spørre Gud om å hjelpe dere.

I want to read one verse out of this blessed old Bible this afternoon for a text---not speaking long, 'cause I got to pray for all the sick. Do you love Him? Say "Amen." Do you believe Him? Say "Amen." How many ever heard the little "Amen" song? Oh, sure. That's good. That's fine. I love that. Amen. Brother Epp sings it so well.
I want to read out of St. John, 14th chapter and the 8th verse alone.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it will sufficeth us.
May I read the next verse.
Jesus said unto him, Have I been so long time with you, and yet … thou knowest me not, Philip? he that hath seen me hath seen the Father; and how sayest thou… , Shew us the Father?
I would like to take this text: Show us the Father and it will sufficeth. In other words, it means "satisfy." "If you'll show me the Father, it will satisfy us."

I vil lese ett vers fra denne velsignede gamle Bibelen denne ettermiddagen som en tekst – ikke tale lenge, for jeg skal be for de syke. Elsker dere Ham? Si "Amen." Tror dere på Ham? Si "Amen." Hvor mange har noen gang hørt den lille "Amen"-sangen? Å, selvfølgelig. Det er bra. Det er fint. Jeg elsker den. Amen. Bror Epp synger den så godt.
Jeg vil lese fra Johannes, 14. kapittel, det 8. verset:
Philip sa til Ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Kan jeg lese det neste verset?
Jesus sa til ham: Har jeg vært så lenge hos dere, og enda kjenner du Meg ikke, Philip? Den som har sett Meg, har sett Faderen; hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
Jeg vil ta denne teksten: Vis oss Faderen, og det er nok. Med andre ord betyr det "tilfredsstill." "Hvis du viser oss Faderen, vil det tilfredsstille oss."

Now that's been the cry of the human heart through all ages, is to see God. Job of old cried out, "If I only [in his distress], if I only knew where He lived, if I could go knock on his door and speak to Him…" Every man has wanted to know God and to see God. Job wanted to see Him. Moses wanted to know who that was in the burning bush. Then he said, "Show me your glory." He wanted to see some manifestation, to know that it was God. And all of us do that. We all long to see something that's real, something to prove that God is.
And it's to my humble way of thinking that it pleases the Father to show Himself, to manifest Himself. He loves his children. How I like to tell my children something, and make a requirement, and then see those children live right up to that; and I can show them something good.

Gjennom alle tidsaldre har menneskehjertet lengtet etter å se Gud. Job, i sin nød, ropte: "Om jeg bare visste hvor Han bor, om jeg kunne gå og banke på Hans dør og snakke med Ham..." Alle har ønsket å kjenne og se Gud. Job ønsket å se Ham. Moses ønsket å vite hvem som var i den brennende busken. Han sa: "Vis meg Din herlighet." Han ønsket å se en manifestasjon, for å vite at det var Gud. Og det gjør vi alle. Vi lengter alle etter å se noe som er virkelig, noe som beviser at Gud finnes.
Etter min ydmyke mening gleder det Faderen å åpenbare Seg, å manifestere Seg. Han elsker Sine barn. Jeg liker å fortelle mine barn noe, stille et krav, og deretter se dem leve opp til det; slik at jeg kan vise dem noe godt.

How I tell my little boy Joseph, "If you'll just be a good boy, now, and mind Mother, you know Saturday when I get back I'm going to take you fishing."
And to see that little boy… His mother'd say, "He was just as obedient, Bill, as he could be this week."
I'm happy to go show that little boy, take him fishing. I like to show him that I want to be kind to him, because he's part of me. I want him to be like I want to be, a Christian. And I love to manifest what I want him to be through myself.
And God wants to manifest Himself to his children. But He asks one requirement is all: if thou will believe. That's all He asks. Gives his word and asks if you will believe it.

Hvordan jeg sier til min lille sønn, Joseph, "Hvis du bare er en snill gutt nå og hører på mor, så skal jeg ta deg med på fisketur på lørdag når jeg kommer tilbake."
Og når jeg ser den lille gutten ... Moren hans sier, "Han har vært så lydig, Bill, hele denne uken."
Jeg blir glad for å vise den lille gutten og ta ham med på fisketur. Jeg liker å vise ham at jeg vil være snill mot ham, fordi han er en del av meg. Jeg vil at han skal være en kristen, slik jeg ønsker å være. Og jeg elsker å vise ham hva jeg ønsker han skal bli gjennom mitt eget eksempel.
Gud ønsker også å åpenbare Seg selv for Sine barn. Men Han har bare ett krav: om du vil tro. Det er alt Han ber om. Han gir Sitt Ord og spør om du vil tro det.

Now, I'm going to speak … now…
Yet, wasn't it strange here that Philip, that great warrior who'd seen those great mighty works of Christ---went and got Nathanael and brought him up there to the place, and saw the manifestation of the Scriptural proof that He was the Messiah---and then he said, "Now you show us the Father and it'll satisfy"?
Now did you notice the next verse, the 9th verse, said, "I have been so long with you, Philip, and you know me not?" How I think that would be for us this afternoon, that God in his mercy has manifested Himself so many times to us; and yet we don't recognize it.

Nå skal jeg snakke ... nå ...
Var det ikke rart at Filip, den store krigeren som hadde sett de mektige gjerningene til Kristus, gikk og hentet Natanael, førte ham dit og så Skriftens bevis på at Jesus var Messias? Og så sa han: "Nå, vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss."
La merke til det neste verset, det 9. verset, hvor det står: "Har jeg vært så lenge hos deg, Filip, og du kjenner Meg ikke?" Hvordan ville det vært for oss denne ettermiddagen, at Gud i sin nåde har åpenbart Seg så mange ganger for oss, og likevel gjenkjenner vi det ikke?

Now, I'm going to speak on four ways to see God. Now a lot of people try to place Him way off as a historical affair, but let's just look at God in four ways. And I think that if God can be shown positive, without one shadow of doubt; that God in four different ways is standing right here this afternoon, that ought to be convincing, oughtn't it? Four ways of seeing God. I'm going to speak of God in his universe, God in his Word, God in his Son, and God in his people. And now I could take a dozen more, but those four things I want to rest upon for the next thirty minutes, God willing.
Let's take first, now, God in his universe. Who made the universe? We're told that it stands in space. How can it revolve around so perfect, more perfect than any instrument?

Nå skal jeg snakke om fire måter å se Gud på. Mange prøver å plassere Ham som en fjern historisk figur, men la oss se på Gud på fire måter. Jeg mener at dersom Gud kan vises klart, uten skygge av tvil, på fire forskjellige måter rett her denne ettermiddagen, burde det være overbevisende, ikke sant? Fire måter å se Gud på. Jeg skal snakke om Gud i Hans univers, Gud i Hans Ord, Gud i Hans Sønn og Gud i Hans folk. Jeg kunne nevne mange flere, men disse fire vil jeg fokusere på de neste tretti minuttene, om Gud vil.
La oss først ta Gud i Hans univers. Hvem skapte universet? Vi blir fortalt at det står i rommet. Hvordan kan det bevege seg så perfekt, mer perfekt enn noen instrumenter?

I'm wearing a three hundred dollar watch that was give to me by Dr. Gookenbule in Switzerland. He give it to me because it's got an alarm, for interviews and so forth. And it's the Vulcan Cricket, one of the best that Swiss makes. But yet, it'll lose time, gain time. It isn't perfect.
Anything that man makes is imperfect; but all that God does is perfect, see.

Jeg har på meg en klokke til tre hundre dollar, gitt til meg av Dr. Gookenbule i Sveits. Han ga den til meg fordi den har en alarm som er nyttig for intervjuer og lignende. Den er en Vulcan Cricket, en av de beste klokkene fra Sveits. Likevel mister den tid og kan gå for fort. Den er ikke perfekt. Alt som mennesket lager, er ufullkomment; men alt som Gud gjør, er perfekt.

Notice, how He can make that world turn just around … the sun ever exact, gaining so much, year after year, day after day, moving around the equator, moving around in its orbit. And everything … and make those stars and things, that they can predict the eclipse of the moon twenty years away, to the minute. So perfect.
And what's holding it up? Which is up and down? How do we know? Them on the South Pole to us, is looking that way, saying it's up; and we on the North Pole is looking this way, and that's down to South Pole. Which is right?
How perfect it floats. Spin anything in the air and see if it'll stand there two revolutions without moving out of its orbit. But God perfectly holds the whole universe in his control. We believe that, that God does that. No other power, nothing else could do it but God. God alone.

Legg merke til hvordan Han får verden til å rotere nøyaktig rundt solen, år etter år, dag etter dag, både rundt ekvator og i sin bane. Alt er så perfekt at de kan forutsi en måneformørkelse tjue år frem i tid, på minuttet.
Og hva holder det oppe? Hva er opp og hva er ned? Hvordan vet vi det? De på Sydpolen ser opp på en måte, og vi på Nordpolen ser opp på en annen måte. Hva er riktig?
Se hvor perfekt alt flyter. Prøv å spinne noe i luften og se om det vil stå stille i to omdreininger uten å bevege seg ut av sin bane. Men Gud holder hele universet perfekt under Sin kontroll. Vi tror at Gud gjør det. Ingen annen kraft, intet annet enn Gud kunne gjøre det. Gud alene.

And did you ever go out here to the sea, watch that big angry sea, those big white waves dashing in there, angry? You know almost four-fifths of the earth is covered in water, and one time it covered the whole earth over. How it would like to get apast there if it could! But you notice, it'll just come so far.
Why? God's got a watch dog watching it. That's the moon. The moon controls … God set it there to control the sea. If that moon would ever move a few inches out of its orbit, the whole world would be covered with water just in a moment. Watch when he turns his head to see what the other side of the earth is, in the evening when … the mornings, and so forth, how the tide goes out.
And here it comes in angrily again, but the watch dog there says, "That's your boundaries. Stay right there." And yet there's enough water out there, with the curvature of the earth, to wash the whole thing around. But God has a control. Amen! Oh, how great Thou art! How great Thou art! How He does it, how He … it's beyond our means. How we could spend hours on that.

Har du noen gang vært ved havet og sett på de store, sinte bølgene som slår inn mot land, hvite av skum og raseri? Du vet sikkert at nesten fire femdeler av jorden er dekket av vann, og en gang dekket dette vannet hele jorden. Havet ville gjerne oversvømme landet igjen hvis det kunne, men se nøye etter; det kommer bare så langt.
Hvorfor? Gud har satt en vokter der, månen, for å kontrollere havet. Månen styrer tidevannet; Gud plasserte den der for å holde havet i sjakk. Hvis månen bevegde seg bare noen få centimeter ut av sin bane, ville hele verden bli oversvømt på et øyeblikk. Se hva som skjer når månen vender seg for å se den andre siden av jorden, om kvelden og om morgenen; hvordan tidevannet trekker seg unna.
Og så kommer det inn igjen, sint og kraftfullt, men vokteren sier: "Dette er din grense. Stopp her." Det er nok vann der ute, med jordens krumning, til å oversvømme hele kloden. Men Gud har kontroll. Amen! Å, hvor stor Du er! Hvor stor Du er! Hvordan Han gjør det, hvordan Han kontrollerer alt, er utenfor vår fatteevne. Vi kunne brukt timer på å reflektere over dette.

Let's drop down to something else. Let's watch the flowers, how they live, die, raise again; how that you could take your grass in the wintertime, and pour a slab of concrete across it. Where is the most grass the next summer? Right around the edge of the walk. Why is it? It's that life that you hid under that concrete. But when that botany-controller sun, s-u-n, begins to shine, you can't hide that life. It'll come right out and weave its way out and stick its head right up to the glory of God. Is that right?
You can't hide life. No matter… You can bury you in the sea, you can … wherever you are, you're going to answer anyhow. When the S-o-n comes---the Son of God---all eternal life is going to rise with Him, 'cause He has eternal life, and gives it to those who He will.

La oss gå over til noe annet. La oss se på blomstene, hvordan de lever, dør og gjenoppstår. Du kan legge et lag betong over gresset om vinteren. Hvor vokser mest gress neste sommer? Rundt kantene av gangstien. Hvorfor det? Det er livet som var skjult under betongen. Når solen, som styrer botanikk, begynner å skinne, kan du ikke skjule det livet. Det vil trenge seg frem og strekke seg opp til Guds ære. Er det ikke riktig?
Du kan ikke skjule livet. Uansett… Du kan begrave deg i havet, men når Solen – Guds Sønn – kommer, vil alt evig liv stå opp med Ham, fordi Han har evig liv og gir det til dem Han vil.

And now notice how God lives in the flower, how He lives in the leaves on the tree; how they'll drop off, go down---the sap will---into the roots, some intelligence controlling it; going down in the roots to hide through the winter, come back again in the spring, bringing forth fruit, and so forth. How does it do it? Beyond my knowing. What … there's got to be an intelligence somewhere that controls it. It can't do it itself.
There's nothing'll say to that peach tree out there, that pear tree, "Say, it's coming on wintertime [around about the middle of August]. All you leaves, get off of there right quick. Life, jump down in the roots and hide. If you don't, you'll die." It don't know it to do it itself. It's some intelligence controls it, the highest intelligence that there is: God.
Well, if God can tell a leaf, the life of that leaf, to leave it and go down there and stay; or life to come out of the upper part of the tree and go into the roots; can't He reveal the secrets of the hearts of the people to his servants? The intelligence of God? Why, the whole thing is made up of intelligence. God is the super-intelligence.
Look at the ducks, the animals, how they're all controlled by God.

Legg merke til hvordan Gud lever i blomsten og bladene på treet; hvordan de faller av og saften trekker ned til røttene, styrt av en intelligens, for å skjule seg gjennom vinteren og komme tilbake om våren med frukt. Hvordan skjer dette? Det går utover min forståelse. Det må være en intelligens som kontrollerer det, for det kan ikke skje av seg selv.
Det er ingenting som sier til ferskentreet eller pæretreet der ute: "Hør, vinteren nærmer seg [omtrent midt i august]. Alle bladene må raskt falle av. Livet, hopp ned i røttene og skjul deg. Hvis ikke, vil du dø." Treet vet ikke dette av seg selv. Det er en intelligens som kontrollerer det, den høyeste intelligens som finnes: Gud.
Hvis Gud kan fortelle et blad å slippe livet og gå ned for å oppholde seg i røttene, eller livet i den øvre delen av treet å trekke ned i røttene, kan Han da ikke avsløre hjertenes hemmeligheter for sine tjenere? Guds intelligens? Hele skaperverket er gjennomsyret av intelligens. Gud er over-intelligensen.
Se på endene og dyrene, hvordan de alle kontrolleres av Gud.

Recently my son and I were in Bombay to a meeting. When we got there I was reading the newspaper. It's a bilingual country, and so it had it in English. And it said, "I guess the earthquakes are over."
A few days before that… You know, India is not like our country. We have fine woven fences. They pick up rocks and make their fences, and they build their towers, and so forth. It's very hot---close to the zones there, you know, and the equator. So the sheep and the cattle in the afternoon come and stand around these walls, and they get in the shade. And the little birds build their nests in the walls.

Nylig var min sønn og jeg i Bombay for et møte. Da vi ankom, leste jeg avisen. Det er et tospråklig land, så avisen hadde en engelsk del. I den sto det: "Jeg antar at jordskjelvene er over."
Noen dager før dette... Du vet, India er ikke som vårt land. Vi har fint vevde gjerder. De plukker opp steiner og lager gjerder, og de bygger tårn, og så videre. Det er veldig varmt – nærme ekvatorsonen, som du vet. Sauene og storfeet står derfor rundt disse murene for skygge på ettermiddagen. De små fuglene bygger også reir i murene.

Here not long ago I was up in Canada, and there was them ducks up there on a pond, and how they … milling around on the pond. They'll be there now.
In about … Lord willing, in about another month I take a hunting trip there. That … little ducks come out of the south---way down in Louisiana, and Alabama, Texas, the rice fields, and they fly all the way into Canada. And they have their little ducklings up there on those marshes, swamps, or lakes.

For ikke lenge siden var jeg i Canada. Der var det ender som svømte rundt på en dam, og de … svømte i ring. De er nok der fortsatt.
Om omtrent en måned, hvis Herren vil, tar jeg en jakttur dit. Disse små endene kommer fra sør—helt nede i Louisiana, Alabama og Texas, fra risfeltene der, og de flyr hele veien til Canada. Der får de små andunger på myrene, sumpene eller innsjøene.

Now here's a little drake. He was born right there on that lake, born that spring. He's never been off of that pond. That's all he knows---born right there. But one night there'll come a white cap across the mountain up there, there'll be snow strike that mountain, that cold breeze'll sweep down through the valley.
That little drake'll get right out there in the middle of that pond, stick that little honker up in the air and honk four or five times, and every duck on the pond will come right to him. Why? He'll raise right off of that pond and go, without a compass or anything else, just as straight to Texas as he can go, to the rice fields. If he stays any longer, it'll freeze over. They'll die.
He's never been off of there. How does he know where to go? He trusts in the God-given instinct. And if a duck has got sense enough to get away from danger and coldness, how much ought the church, by the power of the Holy Ghost and the resurrection of Christ, to get away from a dying creed. See what I mean? Instinct.

Her er en liten andrake. Han ble født rett ved det vannet om våren. Han har aldri vært utenfor dammen. Det er alt han kjenner til. Men en natt vil det komme en hvit kappe over fjellet der oppe, snøen vil treffe fjellet, og en kald bris vil sveipe ned gjennom dalen.
Den lille andraken vil komme seg ut på midten av dammen, stikke nebbet i været og kvekke fire eller fem ganger, og alle endene på dammen vil samles rundt ham. Hvorfor? Han vil lett heve seg opp av dammen og fly rett til Texas, til rismarkene, uten kompass eller noe annet. Hvis han blir lenger, vil dammen fryse og de vil dø.
Han har aldri vært utenfor den dammen. Hvordan vet han hvor han skal dra? Han stoler på den Gudgitte instinkten. Og hvis en and har nok fornuft til å flykte fra fare og kulde, hvor mye mer burde menigheten, ved Den Hellige Ånds kraft og Kristi oppstandelse, flykte fra en døende trosbekjennelse. Ser du hva jeg mener? Instinkt.

One time I was plowing, Papa and I. The horses kept snorting, and I said, "Pop, what's the matter? Is there a coyote back there?"
He said, "No, son. It's coming a storm."
I said, "A storm?" I was on an old riding cultivator. Many of you know what they are. Said, "A storm?" I said, "There's not a cloud nowhere."
He said … stopped (never will forget the old fellow); pulled out his red handkerchief and wiped the perspiration from his brow. He said, "Billy, you've got a lot to learn, son." He said, "You see, the Almighty has give that horse an instinct so he can go to safety." Said, "There's a storm coming somewhere, and they can smell that storm."
I thought, "Daddy…" I said, "All right." And I hadn't plowed two more rounds till we could hardly get the horses out quick enough---lightning, thundering, and everything---and here was the storm. They caught it before it got there.
And if God can give a horse (talk about horse sense), can give a horse instinct and intelligence enough to know how to protect itself from danger, how much more ought we, by the inspiration of the Holy Ghost, to flee to safety when we see a time like this arriving. Yes. "Show us the Father, it will suffice us." Oh, my, how I could dwell on that.

En gang jeg pløyde sammen med pappa, holdt hestene stadig på å snøfte. Jeg sa, "Pappa, hva er galt? Er det en prærieulv der bak?"
Han svarte, "Nei, sønn. Det kommer en storm."
Jeg sa, "En storm?" Jeg satt på en gammel kjøre-kultivator. Mange av dere vet hva det er. Jeg sa, "En storm? Det er jo ikke en sky å se."
Han stoppet opp (jeg vil aldri glemme den gamle karen), tok opp sitt røde lommetørkle og tørket svetten fra pannen. Han sa, "Billy, du har mye å lære, sønn. Den Allmektige har gitt hesten en instinkt så den kan søke tilflukt. Det er en storm på vei, og de kan lukte den."
Jeg tenkte, "Pappa ..." Jeg sa, "Greit." Jeg hadde ikke pløyd to runder til før vi knapt klarte å få hestene ut raskt nok. Lyn, torden og alt mulig - og her var stormen. De merket den før den kom.
Hvis Gud kan gi en hest (vi kaller det hestevett), instinkt og nok intelligens til å beskytte seg selv mot fare, hvor mye mer burde ikke vi, ved inspirasjon av Den Hellige Ånd, søke tilflukt når vi ser slike tider komme. Ja. "Vis oss Faderen, og det er nok for oss." Å, hvor mye jeg kunne si om dette.

You take an old sow hog, and she's got her shoats over on the north side of the hill. And you read the news commentator, on the radio or in the paper, says, "Tomorrow it's going to be a fair, pretty day." And that old sow will take them shoats off that north side of the hill around to the south side of the hill. You watch. She knows more about it than all the newspapers and commentaries in the world. You watch it turn cold.
You watch when you go to hunt rabbits, and see them getting way back under the brush piles and things like that, and getting a hiding place, and sitting back in the holes; and the commentary says it's going to be fair weather. Don't you believe that. That rabbit knows more about it than all them guys put together. He's trusting a God-given instinct. It's God, making a way for his creation. And how much higher is a creation of a man than a creation of a beast. How much more is the Holy Ghost to the church, than instinct would be to a duck, or a horse, or anything. I could take two hours on it.

En gammel purke har smågrisene sine på nordsiden av bakken. Så leser du nyhetskommentatoren, enten på radioen eller i avisen, som sier: "I morgen blir det en fin, solrik dag." Men den gamle purka flytter smågrisene fra nordsiden til sørsiden av bakken. Følg med, hun vet mer om været enn alle avisene og kommentatorene i verden. Se hvordan kulden kommer.
Når du går på kaninjakt, og ser dem gjemme seg langt inne under buskasen og finne et skjulested, mens kommentatoren sier at det blir fint vær, ikke tro på det. Kaninen vet mer om været enn alle de ekspertene tilsammen. Den stoler på en Gudegitt instinkt. Det er Gud som gir veiledning til Sin skapning. Og hvor mye høyere står et menneske i skapelsen enn et dyr. Hvor mye mer verdifull er Den Hellige Ånds ledelse for menigheten enn en dyres instinkt. Jeg kunne snakket om dette i to timer.

One more thing I'd like to strike. That's where I first found God. That was my first Bible, to see there had to be something do these things. God is in his universe. How I love sunsets---stand and watch the sunset and cry; watch it raise, and cry. I love it.
I made a remark last night about being a hunter. I like to hunt. I've hunted since I was a little boy. I've hunt the world over---Africa, India, and everywhere. Many of you know of Bud Branham in the Rainy Pass Lodge at Anchorage, Alaska---sixteen planes flying in. That's my cousin. Come from a line of hunters and we love it. It's right in us. We love to hunt.
I used to go up in Colorado, where I herded cattle up there for a long time, on a ranch. And there, bringing them roundups in and out… Mr. Jeffries may be sitting right here this afternoon. Just lives right over here in Idaho now.
And so he and I used to go up there together and hunt, hunt elk. I love to hunt them. We had about eighty in a herd back there. We just took what … one each year for what we needed, and the herd built big. So therefore… Mr. Jeffries is a real woodsman. He knowed how to hunt. He knowed all the ins and outs.
I'd helped salt the cattle and drive them in there, and round them up, and so forth. I knowed every angle back over on the Continental Divide, coming around where you cross Berthoud Pass, go down, then cross Rabbit Ear Pass. The Continental Divide comes in a panoramic. The Troublesome River feeds down this way, and the Hereford Association grazes this valley, and there's a east and west forks.
We'd go up the east fork, tie horses, and separate; and come plumb down the west fork, miles and miles and miles away, maybe not see one another for several days, hunting.

Dette er noe jeg også vil nevne. Det var der jeg først fant Gud. Det var min første Bibel, å se at det måtte være noe som gjorde disse tingene. Gud er i sitt univers. Jeg elsker solnedganger—stående og ser på solnedgangen og gråter; ser den stå opp, og gråter. Jeg elsker det.
Jeg nevnte i går kveld at jeg er en jeger. Jeg liker å jakte. Jeg har jaktet siden jeg var liten gutt. Jeg har jaktet over hele verden—Afrika, India, og overalt. Mange av dere kjenner Bud Branham ved Rainy Pass Lodge i Anchorage, Alaska—seksten fly som flyr inn. Det er min fetter. Jeg kommer fra en familie av jegere, og vi elsker det. Det er en del av oss. Vi elsker å jakte.
Jeg pleide å dra opp til Colorado, hvor jeg gjette kveg på en ranch i mange år. Der drev vi med kveginndrivning… Mr. Jeffries kan godt være her i ettermiddag. Han bor nå rett her borte i Idaho.
Han og jeg pleide å dra dit sammen for å jakte, spesielt på elg. Jeg elsker å jakte på dem. Vi hadde rundt åtti elger i en flokk der. Vi tok bare én hver per år, for det vi trengte, og flokken vokste seg stor. Mr. Jeffries er en ekte skogsmann. Han visste hvordan man jakter. Han kjente alle detaljer.
Jeg hjalp til med å salte høvene på kveget og drive dem inn der, og sanke dem inn igjen. Jeg kjente hver vinkel på den kontinentale skilnaden, der du krysser Berthoud Pass, går ned og krysser Rabbit Ear Pass. Den kontinentale skilnaden gir et panoramautsikt. Troublesome River renner ned denne veien, og Hereford Association beiter i dalen, med en øst- og vestside.
Vi dro opp østsiden, bandt hestene, og skilte oss; og kom helt ned vestsiden, kilometer etter kilometer, ofte uten å se hverandre på flere dager mens vi jaktet.

One year I was up there hunting. I'd get way up, just as high as I could climb, sit there of an evening when the sun goes down. And, oh, my! You talk about God! I was up there one day. It was dry. The elk hadn't come down yet; not enough snow and stuff to bring them down. They're a wild critter. They stay high, 'cause they don't want to get down around civilization. It takes snow and stuff to drive them down sometimes.
Then when … I was up there walking around, looking. And I tied my horse way down that morning, went plumb up around the timberline, making a big circle, coming down to what we call Lost Canyon, and down through that way. No tenderfoot gets in there---it's too far for him. So, way back in there, I was walking.
And I had my rifle, and I was walking along there, and it come up a storm. You know how it is high in the mountains. It'll storm, and then snow, and then melt off, and the wind'll blow, and the sun'll shine. All kinds of weather in October up there, changing all the time. So it hadn't had enough snow to drive them down, so I was near the timberline.

En gang var jeg der oppe på jakt. Jeg gikk så høyt opp som jeg kunne klatre, og satt der om kvelden når solen gikk ned. Å, min Gud, for en opplevelse! En dag var jeg der oppe. Det var tørt, og elgene hadde ikke kommet ned ennå; det var ikke nok snø til å drive dem ned. De er ville dyr og holder seg oppe i høyden for å unngå sivilisasjonen. Det krever ofte snø for å få dem ned.
Mens jeg vandret rundt der oppe og så meg omkring, bandt jeg hesten min langt nede den morgenen og gikk helt opp mot tregrensen. Jeg lagde en stor sirkel og kom ned til det vi kaller Lost Canyon. Ingen nybegynner kommer seg inn der; det er for langt for dem. Så der, langt inne, gikk jeg rundt.
Jeg hadde med meg riflen, og vandret omkring da en storm brøt ut. Du vet hvordan det er høyt oppe i fjellene. Det stormer, snør, smelter, vinden blåser, og solen skinner – alt mulig vær i oktober, stadig i endring. Det hadde ennå ikke snødd nok til å drive elgene ned, så jeg var i nærheten av tregrensen.

And I got into a blowdown, where a hurricane had twisted up the timber and blowed it together. And I was climbing through this, and there come a great, heavy, storm---raining. And I got back behind a tree, and I stood like this, behind a tree, till the storm was over.
And I was standing there; almost went to sleep. The winds blowing and things, you could hear God speaking through the roar of them pines. I thought, "O God, how great thou art." And after the storm was over, I stood there a little bit, kind of noddy. I almost fell over two or three times. I got a little wet.
So I … been a awful hard blow and I walked out behind… I thought, "Glory to God! How wonderful it is to be up here, to be alone with God." Two days now I hadn't seen nobody here, so… Hundred … you're forty miles anyhow from a railroad. You're way away from automobiles---no gasoline, cigarettes, all stinking carry-on of what's called civilization. I thought, "This is wonderful to be standing here."

Jeg havnet i et område hvor en orkan hadde vridd opp trærne og blåst dem sammen. Mens jeg klatret gjennom dette, kom en kraftig storm med regn. Jeg søkte ly bak et tre og stod der til stormen var over.
Der jeg stod, nesten sovende, kunne jeg høre Gud tale gjennom vinden som suste i furutrærne. Jeg tenkte: "O Gud, hvor stor Du er." Etter at stormen hadde lagt seg, ble jeg stående litt, nesten sovende. Jeg holdt på å falle flere ganger og ble litt våt.
Det var en voldsom storm. Da jeg kom ut fra skjulestedet, tenkte jeg: "Ære være Gud! Hvor fantastisk det er å være her, alene med Gud." Det hadde nå gått to dager uten at jeg hadde sett noen. Vi var minst førti mil unna nærmeste jernbane, langt borte fra biler, bensin, sigaretter og all den såkalte sivilisasjonen. Jeg tenkte: "Det er vidunderlig å stå her."

I watched the sun setting over here in Oregon, across that way. And there was a great big, pretty eye setting through there. And I thought, "That's right. His eye is on the sparrow, and I know He watches me." You can see God anywhere, if you'll just look around. He's all around you, everywhere. He's in flowers, nature, everywhere. I seen Him there.
Then I happened to look, and I heard an old coyote hollering up on the hill there. His mate answered him down in the bottom. Now you talk about deep calling to the deep! Hear that squall of the coyote or timber wolf---that just sets my soul aflame. I hear him over there, hollering. He'd lost his mate, and she answered him, way down there in the bottom.
And I thought, "O God, I got a mate, too. I'll call and He'll answer me one day." I stood there and I thought, "God, there You are."
I heard the bugle over here, the elk herd I was trying to catch up with. Big old male let out that long whistle, bugle, like that. The storm had separated the elk up high, and he'd lost his herd and he was calling for them. I thought, "O God, You live up here. That's right. Here You are." There He was in the elk herd, there He was in the call of the wolf.

Jeg så solnedgangen her i Oregon, over der borte. Det var et stort, vakkert øye som gikk ned der. Jeg tenkte: "Det stemmer. Hans øye er på spurven, og jeg vet at Han vokter meg." Du kan se Gud overalt, bare du ser deg rundt. Han er rundt deg, overalt. Han er i blomster, i naturen, overalt. Jeg så Ham der.
Så skjedde det at jeg kikket opp og hørte en gammel prærieulv ule oppe på høyden. Kameraten svarte fra dalen. Hvis du vil snakke om dyp som roper til dyp, hør på det skriket fra prærieulven eller tømmerulven—det får sjelen min til å flamme opp. Jeg hørte ham der borte, ulet. Han hadde mistet kameraten sin, og hun svarte langt nede i dalen.
Jeg tenkte, "O Gud, jeg har også en Kamerat. Jeg skal rope, og Han vil en dag svare meg." Jeg sto der og tenkte, "Gud, der er Du."
Jeg hørte bukken, elgflokken jeg prøvde å få øye på. Den gamle hannen ga fra seg den lange fløyten, som en bugle. Stormen hadde separert elgene oppe i høyden, og han hadde mistet flokken sin og ropte etter dem. Jeg tenkte, "O Gud, Du bor her oppe. Det stemmer, her er Du." Der var Han i elgflokken, der var Han i ulvens kall.

Then I happened to look. And where the sun come out, and the evergreens had froze---that cold wind---there was a rainbow across the canyon. And I said, "There He is in the rainbow. Amen. There He is. There's the covenant. He'll never destroy it again with water. He promised it."
And a rainbow also is Revelation 1, where over the Son of God, and over the church---the seven golden candlesticks---was a rainbow. He was to look upon as jasper and sardine stone, the first and the last, He that was, which is and shall come. O my, my, my! Everywhere you look, you can see God if you'll just open up your eyes. Look around. He's everywhere.

Da jeg tilfeldigvis så opp, la jeg merke til at der solen kom frem og grantrærne hadde frosset i den kalde vinden, var det en regnbue over dalen. Jeg sa, "Der er Han i regnbuen. Amen. Der er Han. Der er pakten. Han vil aldri mer ødelegge det med vann. Han lovet det."
En regnbue nevnes også i Åpenbaringen 1, hvor den er over Guds Sønn og over menigheten—de syv gullstakene. Han så ut som jaspis og sarderstein, den første og den siste, Han som var, som er og som skal komme. Å, min Gud! Uansett hvor du ser, kan du oppdage Gud hvis du bare åpner øynene. Se deg rundt. Han er overalt.

I was standing there, and all at once a little old pine squirrel… How many of you Oregon people know what they are? He's the blue coat policeman of the woods, but all noise and no squirrel. He jumped up on there and went, "Chatter, chatter, chatter, chatter. Chatter, chatter, chatter, chatter."
And I thought, "What's the matter with you, little fellow? I'm not going to hurt you." So then the rainbow, I looked at it again, and I said, "Glory to God," and around and around the tree I went just as hard as I could go, shouting. And he just looked at me, and just "Chatter, chatter, chatter."
I thought. "Did I excite you? I'm worshipping your Creator. You don't like that? Let me show you how it's done again," and around the tree I went again. They'd have thought they had somebody out there out of the insane institution, I guess, if somebody was… I didn't care. I was worshipping God. I saw Him, I heard Him, everywhere. You can see Him if you'll just look around. He's real.
And I was around and around that tree as hard as I could go, and praising God, and throwing up my hands and hollering, "Hallelujah!" Stomping the ground around and around the tree I went again---like an insane person, but I was having a … letting off a lot of steam. I was having a good time.
I thought, "Oh, it's good to be here. 'Let's build three tabernacles.' Let's just stay up here---a wonderful place to be in the presence of God, in his universe." Watch Him in his universe, his sunset, his rainbow, the call of the elk. Here, everywhere, there's God.

Jeg sto der, og plutselig sprang en liten furuekorn opp. Hvor mange av dere fra Oregon kjenner dem? Han er skogens blåjakke-politi, men alt støy og ingen ekorn. Han hoppet opp og gikk, "Kjatter, kjatter, kjatter, kjatter. Kjatter, kjatter, kjatter, kjatter."
Jeg tenkte, "Hva er galt med deg, lille venn? Jeg skal ikke skade deg." Så så jeg på regnbuen igjen og sa, "Ære være Gud," og løp rundt treet så fort jeg kunne mens jeg ropte. Ekornet bare så på meg og kjatret videre, "Kjatter, kjatter, kjatter."
Jeg tenkte, "Ble du opphisset? Jeg tilber din Skaper. Liker du ikke det? La meg vise deg en gang til," og jeg løp rundt treet igjen. Hvis noen hadde sett meg, hadde de kanskje trodd jeg var fra en sinnssykeinstitusjon. Men jeg brydde meg ikke. Jeg tilba Gud. Jeg så Ham, jeg hørte Ham overalt. Du kan se Ham hvis du bare ser deg omkring. Han er virkelig.
Og jeg løp rundt treet så fort jeg kunne, og lovpriste Gud, kastet opp hendene og ropte "Halleluja!" Jeg trampet rundt treet som en gal person, men jeg hadde det fantastisk og slapp ut mye damp.
Jeg tenkte, "Åh, det er godt å være her. 'La oss bygge tre tabernakler.' La oss bare bli her – et vidunderlig sted å være i Guds nærvær, i Hans univers." Ser du Ham i Hans univers, i solnedgangen, i regnbuen, i elgens rop. Her og overalt er Gud.

And I thought, "You little snicklefritz, why did you interrupt me from worshipping my God?"
I seen him sitting on this stump, or the place where the tree had blowed down, going, "Chatter, chatter, chatter," little tail drawed up under him like that. "Chatter, chatter, chatter, chatter."
I thought, "What's the matter with you? You think I'm acting funny?" But I noticed him. He was cocking his little head down, his eyes bugged out, looking down in that brush.
He wasn't hollering at me at all. The wind had blowed an eagle down in there, one of them big old brown eagles in Colorado. And he was … that eagle would pick him up you know, so he was afraid of that eagle. He wasn't paying no attention to me, but he was afraid of that eagle.
That big eagle jumped up there, and I thought, "My! Now I see You out there, God. I see You, hear You down there, hear You in the call, see You all around everywhere, see You in the sky, see You in the rainbow, see You everywhere. But now, wonder if you could be in that eagle. Why did he interrupt my worship for?"

Jeg tenkte: "Din lille bølle, hvorfor avbrøt du meg i å tilbe min Gud?"
Jeg så ham sitte på en stubbe eller stedet hvor treet hadde blåst ned, med halen under seg, og han laget "kvitter, kvitter, kvitter"-lyder.
Jeg tenkte: "Hva er det med deg? Tror du at jeg oppfører meg rart?" Men jeg la merke til at han vippet med hodet og stirret med store øyne ned i buskaset.
Han ropte ikke til meg i det hele tatt. Vinden hadde blåst en ørn ned der, en av de store brune ørnene i Colorado. Og den ørnen kunne plukke ham opp, så han var redd for den. Han brydde seg ikke om meg, men han var redd for ørnen.
Den store ørnen hoppet opp der, og jeg tenkte: "Herlighet! Nå ser jeg Deg der ute, Gud. Jeg ser Deg og hører Deg der nede, hører Deg i ropet, ser Deg overalt, ser Deg i himmelen, ser Deg i regnbuen, ser Deg overalt. Men nå, lurer på om Du kunne være i den ørnen. Hvorfor avbrøt han min tilbedelse?"

And I watched that eagle for a little bit. I thought… Now I seen his big gray eyes looking at me, and he'd look over at that little old pine squirrel, then look at me.
I admired him because he was brave. He wasn't afraid. I hate a coward. I hate somebody to … not hate the person, but the attitude that they can stand in church and shout like the rest of them, and go outside. And when the real showdown comes you're ashamed to say you're a Pentecostal. You're ashamed to admit you got healed by divine healing. Oh!
God can't use something like that. He wants soldiers. He wants somebody that can say like Paul, "In the way that's called heresy, that's the way I worship the God of our fathers." He wants soldiers---backbone, not wishbone. He wants somebody that's got spunk enough and spirit enough to stand up.

Jeg betraktet ørnen en stund. Jeg la merke til de store grå øynene som så på meg, så på den lille furuskrikeren, og igjen på meg. Jeg beundret ham fordi han var modig. Han var ikke redd. Jeg avskyr feighet. Jeg avskyr ikke personen, men holdningen til dem som kan stå i menigheten og rope som resten, men når det virkelig gjelder, skammer du deg over å si at du er pinsevenn. Du skammer deg over å innrømme at du ble helbredet ved guddommelig helbredelse.
Gud kan ikke bruke noe slikt. Han vil ha soldater. Han ønsker noen som kan si som Paulus: "I den veien som kalles vranglære, slik tilber jeg våre fedres Gud." Han vil ha soldater med ryggrad, ikke ønsketenkere. Han vil ha noen som har mot og ånd nok til å stå opp.

I said, "Yes, I see God in that eagle. He's not afraid. He's not a bit scared." I thought, "I'll just see how afraid he is." I said, "Say, fellow, you know I can shoot you?" When my voice rang out, he looked at me real close, and rolled them big eyes.
I began to see him feeling them feathers, you know, with his … straighten them out. I thought, "There you are. There you are. God give him two wings to get away from trouble, get away from danger, and he's trusting those wings, his God-given escape. He's feeling them wings is all in running order, all right."
Someone said to me one time, "Brother Branham, ain't you afraid you'll make a mistake up there? Aren't you afraid something will happen up there?"
Oh, no. As long as everything's in running order, it's all right. Don't worry. He's the one give the promise.

Jeg sa: "Ja, jeg ser Gud i den ørnen. Den er ikke redd, ikke det minste." Jeg tenkte: "Jeg skal se hvor lite redd han egentlig er." Jeg sa: "Hei, kar, vet du at jeg kan skyte deg?" Da stemmen min ljomet, så han nøye på meg med store øyne.
Jeg begynte å se ham rette ut fjærene sine. Jeg tenkte: "Der har du det. Gud har gitt ham to vinger for å komme seg unna fare, og han stoler på dem, sin gudgitte flukt. Han sjekker at vingene er i orden."
En gang sa noen til meg: "Bror Branham, er du ikke redd for å gjøre en feil der oppe? Er du ikke redd for at noe skal skje der oppe?"
Å nei. Så lenge alt er i orden, går det bra. Ikke bekymre deg. Det er Han som har gitt løftet.

This old eagle, fooling his wings, messing them up and down like that, I thought, "Oh, yeah, there you are." And I reached to grab my gun. He jumped, and looked at me like that, and kept his eye right on me. Now he knowed, by his ability, that he could take those wings and get in that timber before I could get that sight on him. He knew that, and he trusted it. So he wasn't afraid.
Why should we be afraid no matter what comes along? God give us the Holy Ghost. "Lo, I am with thee always, even to the end of the world." What are we scared about? God called you before the foundation of the world, put your name on the Lamb's book of life. The Lamb was slain before the foundation of the world. Your name was put on the book before the foundation of the world. The Bible said so.
Bible said the antichrist in the last days would deceive all that dwelt upon the earth whose names were not written in the Lamb's book of life since the foundation of the world. Not the last revival; but the foundation of the world. There you are. So you know you're living above… You're in something. You've received the Holy Ghost. What are you scared of? Amen. God in his universe. I believe it, don't you?

Denne gamle ørnen, som viftet med vingene sine, opp og ned slik, fikk meg til å tenke: "Å ja, der er du." Jeg strakte meg etter rifleten min. Han hoppet, så rett på meg, og holdt øye med meg. Han visste, på grunn av sin evne, at han kunne bruke vingene sine til å forsvinne inn i skogen før jeg rakk å sikte på ham. Han stolte på det, så han var ikke redd.
Hvorfor skulle vi være redde, uansett hva som skjer? Gud har gitt oss Den Hellige Ånd. "Se, Jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende." Hva er vi redde for? Gud kalte deg før verdens grunnvoll ble lagt og skrev ditt navn i Lammets livets bok. Lammet ble slaktet før verdens grunnvoll ble lagt. Ditt navn ble skrevet i boken før verdens grunnvoll ble lagt. Bibelen sier det.
Bibelen sier at antikrist i de siste dager vil bedra alle som bor på jorden, hvis navn ikke er skrevet i Lammets livets bok siden verdens grunnvoll ble lagt. Ikke i den siste vekkelsen, men fra verdens grunnvoll ble lagt. Der har du det. Så du vet at du lever i noe større. Du har mottatt Den Hellige Ånd. Hva er du redd for? Amen. Gud i sitt univers. Jeg tror det, gjør ikke du?

I watched that fellow there for a few minutes, that little chipmunk sitting there, going … or little chip… That's what we call them at home. They're little … actually, a little pine squirrel, going, "Chatter, chatter, chatter. Chatter, chatter, chatter."
That eagle got enough of it. He just didn't want to fool with him any more, so he just made a great big bounce, like that, flopped his wings about two times, and he was above the timber. He just set his wings. He didn't flop anymore. He just set his wings. And every time the wind would come in, he'd rise higher. The wind would come in, he'd rise higher. Not moving a feather, he just knowed how to set his wings. I watched him. I dropped my gun. I looked at him. He got smaller, smaller, until he got plumb out of sight.

Jeg observerte den fyren der i noen minutter, den lille jordekornet som satt der og gikk … eller lille jordekornet … Det er hva vi kaller dem hjemme. De er faktisk små furuekorn som går, "Kvitter, kvitter, kvitter. Kvitter, kvitter, kvitter."
Ørnen fikk nok av det. Han ville ikke bry seg med ham lenger, så han gjorde et stort sprang, flakset med vingene to ganger og var over trærne. Så strakte han vingene og flakset ikke mer. Hver gang vinden kom, steg han høyere. Vinden kom, og han steg høyere. Uten å bevege en fjær visste han hvordan han skulle sette vingene. Jeg fulgte ham med blikket, la fra meg geværet og så på ham. Han ble mindre og mindre, til han forsvant helt ut av syne.

I thought, "O God, that's it. That's it. It's not join this one, and take your papers from this one over here, and join this, join this, join that; run through one prayer line. And Oral come through, you go through his, and go through another, go through another. That's not it.
It's just knowing how to set your wings of faith in the power of his resurrection. And when the Holy Ghost comes in, ride up above it. Ride above that chipmunk sitting there, "Days of miracles is past, no such a thing as divine healing," that earth-bound creature. We're eagles. Hallelujah! The Holy Ghost comes in, and we ride out of the way of danger, plumb till it becomes so we don't even hear it no more.
"Days of miracles is past. No such a thing as divine healing. It's mental telepathy. There's something wrong. Our church would do this. We got the biggest. We're the greatest organization." Just ride on above it.
Just set your wings and say, "Jesus Christ, I love You. I trust You." And hold this blessed old two-wing book here and just fly away (Hallelujah!), for He's the same yesterday, today, and forever. Amen.

Jeg tenkte, "O Gud, det er det. Det er ikke å bli med i denne, og ta papirene fra den her, og bli med i den, bli med der, bli med der; gjennomgå én bønnekø. Og Oral kommer gjennom, du går gjennom hans, og går gjennom en annen, og en annen. Det er ikke det.
Det handler om å vite hvordan du setter troens vinger i kraften av Hans oppstandelse. Når Den Hellige Ånd kommer inn, stiger du oppover. Fly høyt over det jordbundne vesenet som sier, "Miraklenes tid er forbi, ingen ting som guddommelig helbredelse," som sitter der som en jordekorn. Vi er ørner. Halleluja! Den Hellige Ånd kommer inn, og vi flyr bort fra fare, helt til vi ikke engang hører det lenger.
"Miraklenes tid er forbi. Ingen ting som guddommelig helbredelse. Det er mental telepati. Det er noe galt. Vår menighet ville gjort dette. Vi har den største. Vi er den største organisasjonen." Bare fly over det.
Sett vingene og si, "Jesus Kristus, jeg elsker Deg. Jeg stoler på Deg." Hold fast ved den velsignede gamle tovingede boken her og bare fly bort (Halleluja!), for Han er den samme i går, i dag og for alltid. Amen.

God in his universe.
You believe He's in his universe? See Him in his birds, see Him everywhere. We'll have to leave right quick from that subject to get the rest of them. We could stay all afternoon on God in his universe.
Now let's see God in his Word. How many believes that God's in his universe? Raise your hands. All right. You believe now God is in his universe. Now let's take God in his Word.
Now the Bible said … Jesus said that the Word was a seed that a sower sowed. That right? Now you people here in Oregon, when you sow your crops, what does it do? You don't have to go out every morning and dig it up if you sow.
You plant a crop of corn, and every morning you go out and dig it up, look at it, and say, "Why, I don't see a thing going on," it never will grow. You can't dig it up. You've got to commit it to the ground. That's the place for it. Every time you dig it up, you delay it.

Gud i universet sitt.
Tror du Han er i universet Sitt? Ser du Ham i fuglene Hans, ser du Ham overalt? Vi må raskt forlate dette emnet for å få med oss resten. Vi kunne tilbragt hele ettermiddagen med å diskutere Gud i universet.
La oss nå se Gud i Ordet Hans. Hvor mange tror at Gud er i universet Sitt? Rekk opp hendene. Utmerket. Dere tror nå at Gud er i universet Sitt. Nå, la oss se på Gud i Ordet Hans.
Bibelen sier – Jesus sa at Ordet er et frø som en såmann sår. Stemmer ikke det? Når dere her i Oregon sår avlingen deres, hva skjer da? Du trenger ikke å gå ut hver morgen og grave det opp hvis du har sådd.
Hvis du planter en maisavling, og hver morgen går ut og graver den opp for å se på den og sier, "Vel, jeg ser ingenting som skjer," vil den aldri vokse. Du kan ikke grave den opp. Du må overlate den til jorden. Det er stedet for det. Hver gang du graver det opp, forsinker du det.

Listen to me, I'm going to say something big. Every time that you look at your symptoms, you're delaying your healing! Don't dig it up again. It's committed to Him that promised to heal, Him that heals the rest of them.
When you pass through the prayer line and hands is laid upon you, the Bible says the prayer of faith shall save the sick. Don't say, "Well, let's see if I feel any better, my heart any better, my hands…" Don't do that. You're delaying it. Commit it to the ground because it is a seed.
What does a seed do? Look at a little apple tree out here. You people raise a lot of apples. Look at a little apple tree when it's no more than what we call in the East, a sprig---a little tree about like that. Did you know that every apple, that'll ever be on that tree is in it right then?
If it isn't, where did it come from? Where did it come from? And that apple tree that's got … going to produce you hundreds of bushels of apples, where did they come from?
When you set that little plant out, about like that, just out of an apple seed, and set it out there… And every apple that'll ever be on there it's got in it then, potentially---every … hundreds of bushels of apples that you'll collect off of it---and it ain't a half-inch high. Amen. There you are. Where does it come from? It's in the apple then.

Hør på meg, jeg skal si noe viktig. Hver gang du fokuserer på symptomene dine, utsetter du helbredelsen! Ikke grav det opp igjen. Det er overlatt til Ham som har lovet å helbrede, Han som helbreder alle andre.
Når du går gjennom bønnekøen og hendene blir lagt på deg, sier Bibelen at troens bønn skal redde den syke. Ikke si, "La oss se om jeg føler meg bedre, om hjertet mitt føles bedre, om hendene mine..." Ikke gjør det. Du utsetter bare helbredelsen. Overlat det til jorden fordi det er en såkorn.
Hva gjør et såkorn? Se på et lite epletre her ute. Dere dyrker mange epler. Se på et lite epletre når det ikke er mer enn en liten kvist. Visste du at hvert eneste eple som noen gang vil vokse på det treet er inne i det allerede?
Hvis det ikke er der, hvor kom det fra? Hvor kom det fra? Og det epletreet som skal produsere hundrevis av kurver med epler, hvor kom de fra?
Når du planter den lille planten, akkurat som et eplefrø, og setter den ut der... Hvert eneste eple som noen gang vil vokse på det er der inne allerede, potensielt - hundrevis av kurver med epler som du vil samle fra det - og det er ikke engang en halv tomme høyt. Amen. Der har du det. Hvor kommer det fra? Det er i eplefrøet fra starten.

And when you are planted into his death, burial, and resurrection---planted in Christ, and receive his Holy Spirit life in you---everything that you've got need of all the way through the journey is in you right then, for you become the seed. See it? God in his Word.
Now what does a tree have to do? When you plant it the only thing you have to do is water it, and then it's got to drink. The leaves are in it, the apples are in it, everything is right in the tree. But it's got to drink. It's got to drink more than its portion. And as it drinks it pushes out---pushes out leaves, pushes out blossoms, pushes out apples. But it's got to keep drinking, drinking, drinking, in order to push out.
And when we take a promise of God, drop it into our heart, we keep watering it with faith; and it keeps pushing out, pushing out. Hallelujah! When Christ is planted in our heart, the Holy Ghost, the only thing we do is drink in the Word of God. And it pushes out salvation, it pushes out divine healing, it pushes out glory, it pushes out everything that we have need of---is right in us when we're planted in Christ Jesus.

Når du blir plantet i Hans død, begravelse og oppstandelse—plantet i Kristus og mottar Hans Hellige Ånd i deg—har du alt du trenger for reisen allerede i deg, for du blir såkornet. Ser du det? Gud i sitt Ord.
Hva må et tre gjøre? Når du planter det, trenger du bare å vanne det, og så må det drikke. Bladene er i det, eplene er i det, alt er i treet. Men det må drikke. Det må drikke mer enn sin porsjon. Mens det drikker, skyver det ut—skyver ut blader, blomster og epler. Men det må fortsette å drikke for å kunne skyve ut.
Når vi tar et løfte fra Gud og planter det i hjertet vårt, må vi fortsette å vanne det med tro; og det fortsetter å skyve ut. Halleluja! Når Kristus er plantet i hjertet vårt, og Den Hellige Ånd bor i oss, trenger vi bare å drikke inn Guds Ord. Det skyver ut frelse, guddommelig helbredelse, herlighet—alt vi trenger finnes i oss når vi er plantet i Kristus Jesus.

Here's my interpretation of Him, about being the water. He is the inexhaustible fountain of life. You'll never ask Him too much. You can never believe Him for too great a thing. He delights in you believing Him for great things. You can never overdo it.
Could you imagine a little fish about a half inch long, way out there in the middle of that ocean, saying, "Now wait a minute. I better think this thing over. I better drink very sparingly of this water because I might run out this year." Well, if you can figure that out, then try to exhaust the fountain of God's goodness to you.
Could you just imagine a little mouse about a half-inch long, under the big garners of Egypt, saying, "I'll just eat one grain a day. I better allowance myself to one grain a day, because I might run out before the new crop comes in." My! What's he doing? He's depriving himself.
That's exactly what's the matter with the church today, in taking church creeds and dogmas and trying to suck off of them, instead of taking the Word of God, and enjoying the fullness of the baptism of the Holy Ghost and the things of God. Why? His Word is a seed, and this Word brings forth of its kind.

Her er min tolkning av Ham som vannet. Han er den uutømmelige livets kilde. Du kan aldri be Ham om for mye. Du kan aldri tro Ham for store ting nok. Han gleder Seg over at du tror Ham for store ting. Du kan aldri overdrive det.
Kan du forestille deg en liten fisk, omtrent en halv tomme lang, langt ute i havet, som sier: "Vent litt. Jeg må tenke meg om. Jeg bør drikke veldig sparsomt av dette vannet fordi jeg kanskje går tom i år." Vel, hvis du kan forstå det, prøv deretter å tømme Guds godhets kilde til deg.
Kan du forestille deg en liten mus, omtrent en halv tomme lang, under de store lagerhusene i Egypt, som sier: "Jeg skal spise bare ett korn om dagen. Jeg bør rasjonere meg til ett korn om dagen, fordi jeg kan gå tom før den nye avlingen kommer inn." Min Gud! Hva driver den med? Den fratar seg selv.
Det er akkurat det som er problemet med menigheten i dag. Den holder seg til kirkebekjennelser og dogmer og prøver å leve av dem, i stedet for å ta Guds Ord og nyte fylden av Den Hellige Ånds dåp og Guds gaver. Hvorfor? Hans Ord er en sæd, og dette Ord bringer frem sin egen sort.

Now we just passed a great revival, swept the land. Fifteen years nearly it went on. What have we reaped out? We've reaped out a bunch of new members. Yeah. Why? That's what kind of seed we sowed.
Remember, the rain falls upon the earth to water it, dress it, for which it's prepared for. And now remember, if you had a field of wheat out here and it was growing, its little heads is hanging over. When you see anything too sturdy, it's self-styled. A heavy, full, head always bows. I hope you got that. So now notice.
Now, but a little weed standing there, and it's a drought on. People are praying for rain. Well, that little wheat's going, "Huh-huh [pants]." It just can't … it just can't hardly get along any longer. It's going to die. The little weed is just as happy to get water as it would be.
God sends the rain, and you know what? When the rain falls, that little wheat straightens up and goes, "Glory to God!" It just shouts the praises of God because it comes to life. And the same water makes the weed grow. Just as happy, can shout just as loud.
Now, that's what Jesus said. If you want to read it, Hebrews 6th chapter. I haven't got time to go into it 'cause it's getting away from us. "The rain cometh oft upon the earth," Jesus said. "The rain falls on the just and unjust."

Nylig hadde vi en stor vekkelse som feide over landet i nesten femten år. Hva har vi høstet? Vi har fått en haug med nye medlemmer. Hvorfor? Fordi det var den typen frø vi sådde.
Husk at regnet faller på jorden for å vanne og pleie den, slik den er forberedt for. Husk nå, hvis du hadde en hveteåker her ute, og den vokste med hodene hengende. Når du ser noe for stivt, er det selvtilfredshet. Et tungt, fullt hode bøyer seg alltid. Jeg håper du forstod det. Så merk deg nå.
Men en liten ugressplante står der, og det er tørke. Folk ber om regn. Vel, den lille hveten sliter: "Huh-huh [puster]." Den klarer nesten ikke å holde ut lenger. Den kommer til å dø. Det lille ugresset blir like glad for å få vann.
Gud sender regnet, og vet du hva? Når regnet faller, retter den lille hveten seg opp og roper: "Ære være Gud!" Den priser Gud fordi den får liv. Og det samme vannet får ugresset til å vokse. Like glad, og kan rope like høyt.
Det var det Jesus sa. Hvis du vil lese det, er det i Hebreerne kapittel 6. Jeg har ikke tid til å gå inn på det nå, for tiden løper fra oss. "Regnet faller ofte på jorden," sa Jesus. "Regnet faller på de rettferdige og urettferdige."

We can see people shouting, speaking in tongues, dance in the Spirit, everything like that. That don't mean yet they got it. Oh, no. I've seen many of them do it, and didn't have it. But by their fruits you shall know them: fruit---the Holy Spirit, believing God's Word, and manifesting God's Word.
That leads us to the next thought, God in his Son. Do you believe God is in his Word? How we could … over here I got a dozen scriptures wrote out here, about how God manifested through Abraham, through different ones like that, proving that He was. But let's… How many believe God is in his Word? Frankly, He is the Word.
Now, God in his Son. You believe God was in his Son? He was the manifestation… [Blank spot on tape.]

Vi kan se folk rope, tale i tunger, danse i Ånden og lignende. Det betyr ikke nødvendigvis at de har fått det. Å nei. Jeg har sett mange gjøre det uten å ha det. Men på fruktene skal dere kjenne dem: fruktene—Den Hellige Ånd, tro på Guds Ord, og å manifestere Guds Ord.
Dette leder oss til neste tanke: Gud i Sin Sønn. Tror du at Gud er i Sitt Ord? Jeg har skrevet ned et dusin skriftsteder som viser hvordan Gud manifesterte Seg gjennom Abraham og andre, og beviste at Han var det. Men la oss... Hvor mange tror at Gud er i Sitt Ord? Han er faktisk Ordet.
La oss nå se på Gud i Sin Sønn. Tror du at Gud var i Sin Sønn? Han var manifestasjonen... [Tomt område på lydbånd.]

Said, "Search the Scriptures, for in them you think you have eternal life. They are they which testify of me. If I do not the works of my Father then believe me not." How many times this week we've went through that, back and forth, to show that He was the Word. So you see nature, Word, Son. It's all coming to the same God---actually the same God working in a different channel.
Jesus was God manifested in the flesh. He was God the Word. Every one of us believe that God was in Christ, reconciling the world to Himself. Jesus is the Son of God---that is the body---and God was the Spirit that dwelt in that tabernacle that He created for Himself, a virgin body, God.
That's the reason He said here, "I've been so long with you and you don't know me? He that hath seen me hath seen the Father." In other words, "You see the Father working through me."
God is a Spirit. They that worship Him must worship Him in Spirit and truth. See, God is a Spirit. And here we find the Word being made manifest. In 1st John we find---also in John 11, it says here that … also in John 5:24---we find many places… John 14, Jesus said that, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." Why? It's the Word made manifest in them.

Jesus sa: "Ransak Skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv. Det er de som vitner om Meg. Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro Meg ikke." Denne uken har vi mange ganger sett på dette for å vise at Han var Ordet. Så vi ser natur, Ord, Sønn. Alt peker mot den samme Gud – faktisk den samme Gud som virker på forskjellige måter.
Jesus var Gud åpenbart i kjødet. Han var Gud Ordet. Vi tror alle at Gud var i Kristus og forsonte verden med Seg Selv. Jesus er Guds Sønn – det vil si legemet – og Gud var Ånden som bodde i det tabernaklet Han skapte for Seg Selv, et jomfrufødt legeme, Gud.
Derfor sa Han: "Har Jeg vært så lenge hos dere, og dere kjenner Meg ikke? Den som har sett Meg, har sett Faderen." Med andre ord, "Dere ser Faderen arbeide gjennom Meg."
Gud er en Ånd. De som tilber Ham, må tilbe i Ånd og sannhet. Vi ser at Gud er en Ånd. Og her ser vi Ordet bli åpenbart. I Johannes' første brev, og også i Johannes 11 og 5:24, finner vi mange henvisninger… I Johannes 14 sier Jesus: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Hvorfor? Fordi det er Ordet gjort synlig i dem.

Here some time ago I was preaching, exalting. And a woman, belongs to another church… I don't like to call churches denominational names, but this woman, she belonged to a church that believed in mental healing. They believe that the devil is a thought, and God's a thought, and your thoughts is whatever it is. They deny the deity of Jesus Christ, in this day that when people try to make Jesus just a man.
Why, He was more than a man. If He was just a man, we're all lost. He was God, nothing less of God. He was God manifest in the flesh---Jehovah, the Father, dwelling in his Son, reconciling the world to Himself.
That's the reason we're commissioned by St. Matthew there, "baptize them in the name of the Father, Son, Holy Ghost." What? Not three gods; three manifestations of the same God. God the Father was a pillar of fire. It was made flesh and dwelt among us---God the Son. God above us, God with us. Now the same God, the Holy Ghost, in us. Three offices: Father, Son, and Holy Ghost. It's the same God; not three gods. The one God made Himself three offices, three manifestations. Amen. Oh, what a world we're living in. Notice, perfect. Now, when He was here on earth…

For en tid tilbake holdt jeg en preken og løftet frem evangeliet. En kvinne, som tilhørte en annen menighet... Jeg liker ikke å kalle menigheter med konfesjonelle navn, men denne kvinnen tilhørte en menighet som trodde på mental helbredelse. De mener at djevelen er en tanke, at Gud er en tanke, og at tankene dine er hva de enn er. De benekter Jesu Kristi guddom, i en tid hvor folk prøver å fremstille Jesus som bare et menneske.
Han var mer enn et menneske. Hvis Han bare var et menneske, er vi alle fortapt. Han var Gud, intet mindre. Han var Gud manifestert i kjødet—Jehova, Faderen, som bodde i Sin Sønn og forsonet verden med Seg Selv.
Derfor har vi fått misjonsbefalingen fra St. Matteus om å "døpe dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Hva betyr det? Ikke tre guder, men tre manifestasjoner av den samme Gud. Gud Faderen var en ildsøyle. Han ble gjort kjøtt og bodde blant oss—Gud Sønnen. Gud over oss, Gud med oss. Nå er den samme Gud, Den Hellige Ånd, i oss. Tre tjenester: Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Det er den samme Gud; ikke tre guder. Den ene Gud manifesterte Seg i tre tjenester, tre manifestasjoner. Amen. For en verden vi lever i. Merk, fullkommen. Nå, da Han var her på jorden…

This woman said, "Mr. Branham," she said, "I enjoy hearing you speaking, but there's one fault I find with you."
And I said, "What's that?"
She said, "You brag too much on Jesus."
"Oh," I said, "If that's the only fault I got… I sure thank you, lady, if that's all you can find wrong with me." I said, "I hope God's that way when I come to meet Him---just find … just bragging on his Son too much is the only fault I had."
And she said, "Well, you said that you were a fundamentalist. You just spoke with the Bible and you didn't put nothing…"
I said, "That's exactly. I still say that."
She said, "If I can prove to you by your own Bible that He wasn't divine…? You're always making Him divine."
I said, "If He wasn't divine, He was the biggest deceiver the world ever had, and we're all in sin. If He was just an ordinary man, then any other man could've died, one for the other one. He could be nothing short of God." Right.

Kvinnen sa, "Mr. Branham, jeg liker å høre deg tale, men det er én feil jeg finner hos deg."
Jeg spurte, "Hva er det?"
Hun svarte, "Du skryter for mye av Jesus."
"Å," sa jeg, "hvis det er den eneste feilen, må jeg virkelig takke deg, frue. Jeg håper Gud ser det slik når jeg møter Ham—at det eneste 'feilen' er at jeg skryter for mye av Hans Sønn."
Hun fortsatte, "Du sa at du var en fundamentalist og at du bare talte fra Bibelen uten å legge til noe."
Jeg svarte, "Det stemmer, og det står jeg ved."
Hun sa, "Hva om jeg kan bevise for deg med din egen Bibel at Han ikke var guddommelig? Du gjør Ham alltid guddommelig."
Jeg svarte, "Hvis Han ikke var guddommelig, var Han den største bedrager verden har kjent, og vi er alle i synd. Hvis Han bare var et vanlig menneske, kunne enhver annen mann ha dødd for en annen. Han må være ingen mindre enn Gud."
Det er riktig.

When He was going up Calvary that day, them little red spots on his coat, they all went into one; the bee of death stinging around Him, humming, "I got Him now." They just put a rag around his face and hit Him on the head. You know He could discern the thoughts. They said, "Tell us who hit you and we'll believe you." They spit in his face, pulled handfuls of beard out.
The devil said, "I got Him now." And when He was going up the hill, he said, "That couldn't be God," the devil said. "That can't be God. He'd never put up with nothing like that."
And I can see Him as He goes up, his little frail body falling like that as He staggered up the hill, that bee humming around Him; that buzz of death right in his veins, knowing in a little bit He was going to be gone. That bee said, "I got him now."
The devil said, "Go on, death, get him. That's all there is. He's nothing. He's just like all the rest of them. He's going to die. You sting him right on down there, and He'll die."

Da Han gikk opp til Golgata den dagen, samlet de små røde flekkene på kåpen Hans seg til én stor flekk. Dødens bie svermet rundt Ham, summende, "Nå har jeg Ham." De bandt et klede rundt ansiktet Hans og slo Ham i hodet. Alle visste at Han kunne gjennomskue deres tanker. De sa, "Si oss hvem som slo Deg, så skal vi tro Deg." De spyttet Ham i ansiktet og rev ut håndfuller av skjegget Hans.
Djevelen sa, "Nå har jeg Ham." Og da Han gikk opp mot åsen, sa djevelen: "Det der kan umulig være Gud. Det kan ikke være Gud. Han ville aldri tålt noe slikt."
Jeg ser for meg hvordan Han, med sin lille skrøpelige kropp, vaklet opp bakken, med dødsbiet summende rundt Ham; dødens summende rett i årene Hans, vel vitende om at om en liten stund skulle Han være borte. Biet sa, "Nå har jeg Ham."
Djevelen sa, "Gå på, død, ta ham. Det er alt. Han er ingenting. Han er akkurat som alle de andre. Han skal dø. Stikk ham, og Han vil dø."

But look, brother, when a bee ever anchors his stinger real deep, he'll never pull a stinger again. He'll have no more stinger. He'll pull the stinger out … when sting of death could come upon an ordinary man, because he was a sinner he could pull that stinger out and sting another one.
But that time he anchored his stinger in Emmanuel's flesh. Hallelujah! It pulled the stinger out of death. A bee can buzz and make all kinds of noise, that old… And any insect that ever stings deep enough, it loses its stinger. And when death stung the Son of God, he lost his stinger.
No wonder Paul could say, "Death, where is your sting? Grave, where is your victory?" Sure. He was more than a man. That was Emmanuel, God with us.

Men se, Bror, når en bie stikker sitt brodd dypt, vil den aldri kunne bruke brodden igjen. Den vil miste brodden for alltid. Når dødens brodd rammet en vanlig mann, fordi han var en synder, kunne han trekke brodden ut og stikke en annen.
Men den gangen satte den sin brodd i Emmanuels kjød. Halleluja! Det trakk ut dødens brodd. En bie kan summe og lage all slags lyd, men enhver insekt som stikker dypt nok, mister brodden sin. Og da døden stakk Guds Sønn, mistet den sin brodd.
Ikke rart at Paulus kunne si: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?" Selvfølgelig var Han mer enn en mann. Det var Emmanuel, Gud med oss.

And she said, "I'll prove to you by your Bible that He wasn't divine."
I said, "Let's hear you do it."
She said, "St. John, the 11th chapter, the Bible said that when Jesus went to the grave of Lazarus He wept."
And I said, "Is that your scripture?"
She said, "Yes. He could not be divine and weep."
I said, "Lady, you know what? That argument you've got is thinner than the broth made out of the shadow of a chicken that's starved to death." I said, "Well, you haven't got room for nothing there." I said, "You failed to see He was both God and man. He was a God-man. God was in Him. That's right."
I said, "Let me ask you something. He went down to the grave a-weeping. He was a man. He weeps with those who weep. He's sad with those who's sad. He's happy with those who's full of joy.
"But when He went down to the grave, standing there, his little shoulders stooped down… The Bible said, 'There's no beauty we should desire Him.' Said, 'Take ye away the stone,' straightened up them little shoulders. 'Lazarus, come forth!' And a man who'd been dead four days in the grave, rotten, come to life and stood on his feet. That was more than a man. Amen. That was God in his Son." Hallelujah! Man can't do that.

Hun sa: "Jeg skal bevise for deg med Bibelen din at Han ikke var guddommelig."
Jeg svarte: "La oss høre hvordan du vil gjøre det."
Hun sa: "I Johannes 11 kapittel står det at da Jesus gikk til Lazarus' grav, gråt Han."
Jeg spurte: "Er det din Skrift?"
Hun svarte: "Ja. Han kunne ikke være guddommelig og gråte."
Jeg sa: "Dame, vet du hva? Argumentet ditt er tynnere enn kjøttkraften laget av skyggen av en utsultet kylling." Jeg sa: "Du har ingen grunnlag der." Jeg fortsatte: "Du unnlater å se at Han var både Gud og menneske. Han var en Gud-mann. Gud var i Ham. Det er riktig."
Jeg spurte: "La meg spørre deg noe. Han gikk gråtende ned til graven. Han var menneske. Han gråter med de som gråter. Han er trist med de som er triste. Han er glad med de som er fulle av glede.
"Men da Han sto ved graven, med sine små skuldre lutet ned… Bibelen sier, 'Det var ingen skjønnhet ved Ham som vi skulle begjære Ham.' Han sa, 'Ta bort steinen,' og rettet opp sine små skuldre. 'Lazarus, kom ut!' Og en mann som hadde vært død i fire dager i graven, og var i ferd med å råtne, kom til live og sto på sine føtter. Det var mer enn et menneske. Amen. Det var Gud i Sin Sønn." Halleluja! Mennesker kan ikke gjøre det.

I'll admit He was a man when He come down off the mountain that night, been up there hungry. He come down looking for something to eat, looking all around over a tree for something to eat. He was a man when He was hungry. But when He took five biscuits and two fish and fed five thousand, that was more than a man. That was God in his Son. Believe it.
He was a man when He laid out there on the back of that ship that night, tossed about like a bottle-stopper in a storm, when ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him. He was a man laying there asleep, tired. Virtue had gone from Him. He was a man.
But when He was aroused, walked up to the brail of the boat, put his foot on it; looked up and said, "Peace be still," and the winds and waves obeyed Him, that was more than a man. That was God in his Son. Amen. Hallelujah!
He was a man crying on the cross, "I thirst. Give me drink." But on that third day when He broke the seals of death, hell, and the grave, and rose again, He proved He was God. Amen.

Jeg innrømmer at Han var et menneske da Han kom ned fra fjellet den kvelden, sulten etter å ha vært der oppe. Han kom ned og lette etter noe å spise, sjekket alle trærne for mat. Han var et menneske når Han var sulten. Men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen, var det mer enn et menneske. Det var Gud i Hans Sønn. Tro det.
Han var et menneske da Han lå på baksiden av båten den natten, kastet omkring som en flaskepropp i en storm, da ti tusen havdjevler sverget at de skulle drukne Ham. Han var et menneske, sovende og sliten. Kraft hadde gått ut fra Ham. Han var et menneske.
Men da Han ble vekket, gikk opp til relingen, satte foten på den og sa: "Vær stille, vær rolige", og vindene og bølgene adlød Ham, da var det mer enn et menneske. Det var Gud i Hans Sønn. Amen. Halleluja!
Han var et menneske da Han ropte på korset: "Jeg tørster. Gi meg å drikke." Men på den tredje dagen, da Han brøt dødens, helvetes og gravens segl og sto opp igjen, beviste Han at Han var Gud. Amen.

Any man or woman that's ever amounted to a hill of beans believed that. It's thrilled the hearts of poets down through the years. If I could call on the scene today somebody that believed that…
I think of Eddie Perronet. All of you know the poet, Eddie Perronet. No one would buy his poetry. They didn't want nothing to do with it. One day he was crying, and he went into his study and he said, "O God, what can I do?" And he grabbed his pen, and he wrote the inauguration song. What did he say, Eddie Perronet? He said, "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem, and crown Him Lord of all." Amen.
Another one said, "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away; rising, He justified freely forever; some day He's coming---oh, glorious day!" Amen. God in his Son, reconciling the world to Himself. Amen. "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away. Rising, He justified freely forever; and some day He's coming---oh, glorious day!"
Hoskins wrote, "When I survey the wondrous cross, where on the Prince of glory died; I count all my fame to be but loss."
Blind Fanny Crosby screamed out,
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others thou art calling,
Do not pass me by.
For Thou, the stream of all my comfort,
More than life to me
Whom have I on earth beside Thee?
Or whom in heaven but Thee?"
Amen. Amen.

Enhver mann eller kvinne som noen gang har betydd noe, har trodd det. Det har begeistret poetenes hjerter gjennom årene. I dag, hvis jeg kunne hente fram noen som trodde det...
Jeg tenker på Eddie Perronet. Alle dere kjenner poeten Eddie Perronet. Ingen ville kjøpe diktene hans; de ville ikke ha noe å gjøre med dem. En dag gråt han, gikk inn i sitt studierom og sa: «O Gud, hva kan jeg gjøre?» Han tok sin penn og skrev innvielsessangen. Hva sa Eddie Perronet? Han sa: «All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem, and crown Him Lord of all.» Amen.
En annen sa: «Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away; rising, He justified freely forever; some day He's coming—oh, glorious day!» Amen. Gud i Sin Sønn, som forener verden til Seg Selv. Amen. «Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away; rising, He justified freely forever; and some day He's coming—oh, glorious day!»
Hoskins skrev: «When I survey the wondrous cross, where on the Prince of glory died; I count all my fame to be but loss.»
Den blinde Fanny Crosby ropte ut:
«Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.
Thou, the stream of all my comfort,
More than life to me.
Whom have I on earth beside Thee?
Or whom in heaven but Thee?»
Amen. Amen.

God in his Son. Do you believe He was? He looked like God, He acted like God, He said He was God. He cried like God, He healed like God, He died like a man, and He rose like God. He was God manifested in the flesh. God was in his Son. Do you believe it? God was in his universe. Do you believe it? God is in his Word. Do you believe it? God is in his Son. Do you believe it?
Could you see Him in Christ? Jesus said, "When you see me you see the Father. Why sayest thou show me the Father?" God was in the Son, reconciling the world to Himself. Now, God in his universe. You believe it? God in his Word. You believe it? God in his Son. You believe it?

Gud var i Sin Sønn. Tror du Han var? Han så ut som Gud, Han oppførte Seg som Gud, Han sa Han var Gud. Han gråt som Gud, Han helbredet som Gud, Han døde som et menneske, og Han sto opp som Gud. Han var Gud manifestert i kjødet. Gud var i Sin Sønn. Tror du det? Gud var i Sitt univers. Tror du det? Gud er i Sitt Ord. Tror du det? Gud er i Sin Sønn. Tror du det?
Kunne du se Ham i Kristus? Jesus sa, "Når du ser Meg, ser du Faderen. Hvorfor sier du, vis meg Faderen?" Gud var i Sønnen, forlikte verden med Seg Selv. Nå, Gud i Sitt univers. Tror du det? Gud i Sitt Ord. Tror du det? Gud i Sin Sønn. Tror du det?

Now, God in his people. Amen. There you get Father, Son, Holy Spirit, same God all the time, condescending. Once holy, man away from Him, he couldn't come near. Even a sheep touch the mountain, or a ox, must be thrust through. When He stood on top of Sinai and roared out his voice, nothing could come near, because there was no sacrifice but the animal. That was God above us.
Then God condescended. He came down and we felt Him. First Timothy 3:16, "Without controversy great is the mystery of godliness: for God was manifested in the flesh, seen of angels, believed on, received up into glory." We seen God express Himself through his Son, Christ Jesus.
Now, God above us, God with us, now God in us. All that God was He poured into Christ, and all Christ was He poured into the church. "Yet a little while and the world seeth me no more; yet ye shall see me, for I [and I is a personal pronoun], I'll be with you, even in you, to the end of the consummation." Hallelujah! Glory! Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. "Living, He loved me; dying, He saved me; buried, He carried my sins far away. Rising, He justified freely forever."
No wonder He's the root and offspring of David, the morning star, He that was, which is, and shall come. He that was dead is alive forevermore, manifesting Himself after two thousand years, proves that He's with us. God in his universe, God in his Word, God in his Son, God in his people, Jesus Christ the same yesterday, today and forever.

Nå, Gud i sitt folk. Amen. Der har du Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånd, samme Gud hele tiden, som kommer ned. En gang hellig, mennesket fjernt fra Ham, han kunne ikke komme nær. Selv om et får eller en okse rørte ved fjellet, måtte de stikkes gjennom. Da Han sto på toppen av Sinai og brølte ut Sin røst, kunne ingenting komme nær, fordi det ikke var noe offer, bare dyret. Det var Gud over oss.
Så kom Gud ned. Han kom ned, og vi følte Ham. Første Timoteus 3:16 sier: "Uten motsigelse, stor er gudsfryktens mysterium: for Gud ble åpenbart i kjødet, sett av engler, trodd på i verden, opptatt i herlighet." Vi så Gud uttrykke Seg gjennom Sin Sønn, Jesus Kristus.
Nå, Gud over oss, Gud med oss, nå Gud i oss. Alt hva Gud var, helte Han inn i Kristus, og alt hva Kristus var, helte Kristus inn i menigheten. "Om en liten stund ser verden Meg ikke mer; men dere skal se Meg, for Jeg [og Jeg er et personlig pronomen], Jeg skal være med dere, ja, i dere, til tidens ende." Halleluja! Ære! Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og til evig tid. "Levde, Elsket Han meg; døde, frelste Han meg; begravd, bar Han mine synder langt bort. Stod opp, rettferdiggjorde Han fritt for alltid."
Ikke rart Han er Davids rot og ætling, morgenstjernen, Han som var, som er, og som skal komme. Han som var død lever for evig, og ved å åpenbare Seg etter to tusen år, beviser Han at Han er med oss. Gud i sitt univers, Gud i sitt Ord, Gud i Sin Sønn, Gud i sitt folk, Jesus Kristus den samme i går, i dag og til evig tid.

"Show me the Father and it'll satisfy us." God in his people on Pentecost. God in Peter when his shadow passed over the sick, healed them. God in Paul that they took from his body handkerchiefs and aprons. Hallelujah! God is here today. Do you believe it? God. You believe He's in his universe? Do you believe He's in his Word? Do you believe He's in his Son? Do you believe He's in his people?
We've watched it this week time after time---the same works that God did through Solomon. It was God. The same works that He did through there, He did through Jesus, his Son. The same thing we seen Him do through his Son we see Him do through his church, making Him the same yesterday, today, and forever; God in his universe, God in his Word, God in his Son, God in his people. Amen. Amen.

"Vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss." Gud i Sine folk på pinsedagen. Gud i Peter da hans skygge helbredet de syke. Gud i Paulus da man tok tørklær og forklær fra hans kropp og la dem på syke, og de ble helbredet. Halleluja! Gud er her i dag. Tror du det? Tror du at Gud er i universet? Tror du at Han er i Ordet? Tror du at Han er i Sin Sønn? Tror du at Han er i Sine folk?
Vi har sett det denne uken gang på gang – de samme gjerningene som Gud gjorde gjennom Salomo. Det var Gud. De samme gjerningene som Han gjorde gjennom Jesus, Sin Sønn. Det samme som vi så Ham gjøre gjennom Sin Sønn, ser vi Ham gjøre gjennom Sin menighet, og viser at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Gud i universet, Gud i Ordet, Gud i Sin Sønn, Gud i Sitt folk. Amen. Amen.

Let's bow our heads. I'm going to come back some time when I can preach as long as I want to. Hallelujah! Do you believe it? "Show us the Father, and it will satisfy us. Just show us the Father, and it will satisfy us."
How we thank the Lord that He remains God, while we thank Him because He gave his only Son, his only begotten Son, that He might bring many sons into the world, that He might show Himself alive today. Jesus died, the only begotten Son of God, that He might make us adopted children, that He might work his will through us.
How shameful we should be, claiming to be children of God and letting the devil push us around like he does. We've got the rights---we're already risen with Him. You say, "You have power?" No, sir. We don't have any power but we have authority. There's a lot of difference between power and authority. Christ has the power.
Someone asked me a while ago… A precious brother met me on the street. He said, "Brother Branham, are you Jesus' Name?"
I said, "I'm Jesus' servant. I'm his servant."

La oss bøye hodene våre. Jeg kommer tilbake en gang når jeg kan forkynne så lenge jeg vil. Halleluja! Tror dere det? "Vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss. Bare vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss."
Vi takker Herren for at Han forblir Gud, samtidig som vi takker Ham fordi Han ga Sin eneste Sønn, Sin enbårne Sønn, at Han kunne bringe mange sønner inn i verden og vise Seg levende i dag. Jesus døde, den enbårne Guds Sønn, for at Han skulle gjøre oss til adopterte barn og utføre Sin vilje gjennom oss.
Hvor skammelig det er at vi, som hevder å være Guds barn, lar djevelen skyve oss rundt som han gjør. Vi har rettighetene—vi er allerede oppstandne med Ham. Du sier, "Har du makt?" Nei, sir. Vi har ingen makt, men vi har myndighet. Det er stor forskjell mellom makt og myndighet. Kristus har makten.
En tid tilbake spurte noen meg... En verdifull bror møtte meg på gaten. Han sa: "Bror Branham, er du i Jesu Navn?"
Jeg svarte: "Jeg er Jesu tjener. Jeg er Hans tjener."

Notice. I want to ask you something. He remains the same yesterday, today, and forever. Would you like Him to be your Saviour this afternoon? Would you like to know that this God that's close could be your Saviour? If you would, raise up your hand. Say, "I want to accept Him, Brother Branham. Right where I am, I'm going to believe." God bless you. God bless you. That's good. God bless you. God bless you. God bless you. That's good. Up in the balconies, all around everywhere, God bless you. That's good. Several hands went up.
Oh, see, when we're just getting warmed into the meeting now, see that Satan trying to ward off… That old devil! You believe right now. This is the hour, this is the time that in your own church you can start a revival and do the works of God. Jesus said, "He that believeth on me… He that … He who God has sent does the works of God." Amen. Believe it now. Don't you doubt it. You have faith. Don't doubt. Be real reverent just for a minute and pray. Be real quiet now.
[Woman speaks in tongues and someone interprets.] Amen. Thanks be to God. We all believe in speaking in tongues and interpretation of tongues. We believe that God does that, and He does it to edify his church. Now, if I noticed the message just right, it said something about believe that the Lord would manifest Himself and do something for his people.

Legg merke til dette. Jeg ønsker å spørre deg om noe. Han forblir den samme i går, i dag og for alltid. Vil du ha Ham som din Frelser denne ettermiddagen? Vil du vite at denne Gud, som er nær, kan være din Frelser? Hvis du ønsker det, løft opp hånden. Si: "Jeg vil ta imot Ham, Bror Branham. Akkurat der jeg er, vil jeg tro." Gud velsigne deg. Gud velsigne dere. Det er bra. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Det er bra. Oppe på balkongene, overalt rundt omkring, Gud velsigne dere. Det er bra. Flere hender ble løftet.
Se dere, når vi nå bare har begynt å engasjere oss i møtet, ser dere at Satan prøver å hindre… Den gamle djevelen! Tro det akkurat nå. Dette er timen, dette er tiden hvor du i din egen menighet kan starte en vekkelse og gjøre Guds verk. Jesus sa: "Den som tror på meg… Den som… Den som Gud har sendt, gjør Guds verk." Amen. Tro det nå. Ikke tvil. Ha tro. Ikke tvil. Vær stille et øyeblikk og be. Vær helt stille nå.
[Kvinne taler i tunger og noen tolker.] Amen. Takk være Gud. Vi tror alle på tale i tunger og tolkning av tunger. Vi tror at Gud gjør det for å oppbygge Sin menighet. Hvis jeg oppfattet budskapet riktig, sa det noe om å tro at Herren ville manifestere Seg og gjøre noe for Sitt folk.

Now, right while you're sitting, before we call the prayer line, I want to ask you something. Every soul that accepted Christ, will you make this promise to me and to God? God first and then me, that every one here that believes on the Lord Jesus Christ will go to one of these good churches here and ask for Christian baptism, if you haven't been baptized yet by water? And there stay until you have received the Holy Ghost, and give your life to Christ for service. He… "As many as believed was added to the church." Is that right?
How many will promise that, that's never done it? Will promise God right now by his grace you'll do it, if you can see God manifest Himself amongst his people this afternoon? Raise your hand, say, "I will do it." God bless you. Raise your hands, say… God bless you. Another one, God bless you. You, you, you, you. Just look at the hands.
All down here on the bottom floor now. How many will say, "If I can see God manifest Himself and prove Himself right here amongst his people… I see Him in his universe, believe He's in his Word, in his Son; and his Son's the same yesterday, today, and forever. And if I can see his Son come on action, just the same thing today as He did when He was here on earth, I'll believe it with all my heart, and I'll make a confession and go to church and be baptized, and call on the name of the Lord"?

Nå, mens du sitter her, før vi kaller opp bønnekøen, vil jeg be deg om noe. Alle sjeler som har akseptert Kristus, vil dere love meg og Gud? Gud først og så meg, at hver og en her som tror på Herren Jesus Kristus, vil gå til en av de gode menighetene her og be om kristen dåp, hvis dere ikke har blitt døpt i vann ennå? Og bli der til dere har mottatt Den Hellige Ånd, og gi deres liv til Kristus for tjeneste. «Så mange som trodde, ble lagt til menigheten.» Er det riktig?
Hvor mange vil love dette, hvis dere aldri har gjort det før? Vil dere love Gud nå, ved Hans nåde, at dere vil gjøre det, hvis dere kan se Gud manifestere Seg blant Sitt folk i ettermiddag? Løft hånden og si: «Jeg vil gjøre det.» Gud velsigne deg. Løft hånden og si… Gud velsigne deg. En til, Gud velsigne deg. Du, du, du, du. Se bare på hendene.
Nede her på gulvet nå. Hvor mange vil si: «Hvis jeg kan se Gud manifestere Seg og bevise Seg rett her blant Sitt folk… Jeg ser Ham i Hans univers, jeg tror Han er i Hans Ord, i Hans Sønn; og Hans Sønn er den samme i går, i dag og for alltid. Og hvis jeg kan se Hans Sønn tre i kraft, akkurat slik som Han gjorde da Han var her på jorden, vil jeg tro det av hele mitt hjerte, og jeg vil bekjenne og gå til menigheten og bli døpt, og påkalle Herrens navn»?

To the balconies over here to my left, could I see some hands back there? I promise [unclear words] Along in this way raise up your hands so I can see it. God can see it. He'll know. He knows your heart. Back in the balcony this way. I can't see back there, it's so dark, but raise your hands to God and say, "I will. I will." I just see fanning, or something like that. I can't tell which it is.
Back over in this way, raise your hands. I believe you're honest, you'll do it. Raise your hand. God bless you. All around. Anymore on the floor now, down here, say, "I'll raise my hand to God."? God bless you, lady. God bless you over here, sir. That's very, very fine.
Someone else? God knows your heart. You mean that. Right wherever you are tonight, any one of these churches here, right here somewhere, and will be baptized, calling on the name of the Lord because, remember…

Til balkongene her til venstre, kan jeg se noen hender der bak? Jeg lover [uklare ord]. Dere som er i dette området, løft hendene så jeg kan se dere. Gud kan se det. Han vet. Han kjenner hjertet ditt. Tilbake på balkongen denne veien. Jeg kan ikke se der bak, det er så mørkt, men løft hendene til Gud og si: "Jeg vil. Jeg vil." Jeg ser bare vifting eller noe sånt. Jeg kan ikke si hva det er.
Tilbake i denne retningen, løft hendene. Jeg tror dere er ærlige, dere vil gjøre det. Løft hånden. Gud velsigne deg. Overalt. Er det noen andre her på gulvet nå, nede her, som vil si: "Jeg løfter hånden til Gud"? Gud velsigne deg, frue. Gud velsigne deg her, sir. Det er veldig, veldig flott.
Noen andre? Gud kjenner hjertet ditt. Du mener det. Akkurat der hvor du er i kveld, i hvilken som helst av disse menighetene her, rett her et sted, og vil bli døpt, kall på Herrens navn fordi, husk…

Do you believe that I am his servant? Raise your hands. Have I found grace in your sight this week? Raise your hands, all that wants to be honest and say, "I really believe it, Brother Branham." Listen. The coming of the Lord is closer than you think. I haven't talked about the coming here---just staying right with the message of the day.
Remember Abraham's last sign. Remember who it was that went down into there? Abraham's last sign? Look at the same thing here in time of the Jews, when they were rejected. Here it is again in the Gentile time.

Tror dere at jeg er Hans tjener? Løft hendene deres. Har jeg funnet nåde i deres øyne denne uken? Løft hendene, alle som vil være ærlige og si: "Jeg tror det virkelig, Bror Branham."
Lytt. Herrens komme er nærmere enn dere tror. Jeg har ikke snakket om Hans komme her—bare holdt meg til dagens budskap.
Husk Abrahams siste tegn. Husker dere hvem det var som dro ned dit? Abrahams siste tegn? Se på det samme her på jødenes tid, da de ble avvist. Her er det igjen i hedningenes tid.

As I've told you all this week, and laid it in close, and proved to you, about never in history have we ever had an evangelist on the field---Sankey, Moody, Knox, Calvin---to that cold formal church out there.
The Lot churches out in Sodom, they never received the Holy Ghost and been born and come out of it. But out in there we have a wonderful messenger out there today by the name of Billy Graham. G-r-a-h-a-m, like A-bra-ham. Get it?
There's a church elected. Look what kind of a message went down and preached to them: come out, come out, come out, come out. But what did this man do up here? He just showed them a sign with his back turned to the tent, see. That was the church elected.
Oh, don't be sleeping, friends. "Then awake ye saints of the Lord. Why slumber when the end is nearing? But get ready for that final call." And the call is on. Have faith.

Som jeg har fortalt dere hele uken, og som jeg har vist og bevist for dere, har vi aldri i historien hatt en evangelist på marken som Sankey, Moody, Knox eller Calvin til den kalde, formelle menigheten der ute.
Lot-menighetene i Sodom mottok aldri Den Hellige Ånd og ble født på nytt og kom seg ut derfra. Men der ute har vi i dag en fantastisk budbringer ved navn Billy Graham. G-r-a-h-a-m, som A-bra-ham. Forstår dere?
Det er en utvalgt menighet. Se på hva slags budskap som ble sendt ned og forkynte for dem: kom ut, kom ut, kom ut, kom ut. Men hva gjorde denne mannen her oppe? Han viste dem bare et tegn med ryggen vendt mot teltet. Det var den utvalgte menigheten.
Å, ikke sov, venner. "Våkn opp, dere hellige av Herren. Hvorfor slumre når slutten nærmer seg? Men gjør dere klare for den endelige kallelsen." Og kallelsen pågår. Ha tro.

Heavenly Father, I'm your servant. I commit this service to You. I've preached your Word, the best that I know how---what little time, nervously, and tired, and wore out. Lord, the people's attended. Night after night they've come back like they've wanted to listen more.
Now, God I pray that every one that You've called, they'll come at this meeting. Grant it, Father. May these churches be filled up with the people. May they come confessing their sins and being baptized, receive the Holy Ghost. Grant it, Lord.
Lay your … these that's sojourning here now, that's on their road to the promised land, they don't claim to be of this world. We are pilgrims and strangers. We've professed that we're from another kingdom.
We died in the old kingdom and we're raised with our King. He's a Spirit, living among us, working his life in us, giving us the authority to preach his Word; and living through us performs his own miracles as He goes, claiming and showing that the nature of his Spirit when He was here on earth is still the same thing today: God in his people. Bless us now.

Himmelske Far, jeg er Din tjener. Jeg overgir dette møtet til Deg. Jeg har forkynt Ditt Ord etter beste evne, til tross for begrenset tid, nervøsitet, utmattelse og slit. Herre, folket har deltatt trofast. Natt etter natt har de kommet tilbake som om de ønsket å lytte mer.
Nå, Gud, jeg ber at alle som Du har kalt, vil komme til dette møtet. La det skje, Far. Måtte disse menighetene fylles med mennesker. Må de komme for å bekjenne sine synder, bli døpt og motta Den Hellige Ånd. La det skje, Herre.
Legg Dine hender på de som er på vandring her nå, som er på vei til det lovede land. De påstår ikke å tilhøre denne verden. Vi er pilegrimer og fremmede. Vi har erklært at vi er fra et annet rike.
Vi døde i det gamle riket og er oppstått med vår Konge. Han er en Ånd, levende blant oss, gjør sitt liv levende i oss, gir oss myndigheten til å forkynne Hans Ord; og gjennom oss utfører Han sine egne mirakler mens Han går, forklarer og viser at naturen av Hans Ånd da Han var her på jorden, fremdeles er den samme i dag: Gud i sitt folk. Velsigne oss nå.

It'll be up to You, Father, to do the rest. I've preached, made the altar call, hands has went up. I've trusted them to You. God grant that they'll be trophies of the meeting, they'll never forget. Everywhere they look, they'll be able to see God---everywhere. Grant it. Bless us together now.
Now we're waiting to see You come riding in, Father, on the waves. Come, like You did that night to the little troubled ship, where all hopes was gone that they could ever be saved. The people were afraid of You, and He said, "Be not afraid. It's I. Be of a good courage."
God grant it today that the people might know, who has claimed You as their Saviour, that they don't have to worry. You're here, the same yesterday, today, and forever, God in his people. Grant it, Father, through Jesus' name. Amen.

Det er opp til Deg, Far, å gjøre resten. Jeg har forkynt, gjort alterkallet, hendene har blitt løftet. Jeg har overgitt dem til Deg. Gud, gi at de vil være trofeer fra møtet som de aldri vil glemme. Hvor enn de ser, la dem kunne se Gud—overalt. Gi det, Far. Velsign oss nå sammen.
Nå venter vi på å se Deg komme ridende på bølgene, Far. Kom, som Du gjorde den natten til den lille urolige båten, hvor alt håp om frelse var borte. Folket var redde for Deg, men Han sa: "Vær ikke redde. Det er Jeg. Vær ved godt mot."
Gud, la det skje i dag at folket, som har anerkjent Deg som deres Frelser, skal vite at de ikke trenger å bekymre seg. Du er her, den samme i går, i dag og i evighet, Gud i Sitt folk. La det skje, Far, i Jesu navn. Amen.

How many of you have prayer cards? Now raise up your hands. Is there any here without prayer cards? Raise up your hands---still sick. Oh, my. You never got to a third of them. I told Billy to give prayer cards out to those. All right. You without prayer cards, raise your hand again. Let me see around where you're at. Just everywhere. All right, look to me.
I said something last night I shouldn't have said. I said it quickly, then caught it back. I said the American people don't take the discernment. They don't like they do overseas. 'Course not. The revival's moving there yet.
But I said, "Until God leads me again, I won't use discernment. After these campaigns are over, I'm going to stop. If I come again, I'll be praying for the sick." But did you notice? I put "if the Lord leads me," 'cause I can't control it. He does the controlling; I'm just the instrument.
Just like this microphone. You hear me through this microphone. It isn't the microphone you're hearing; it's me. And I'm just a mute. That microphone without a noise to hit that crystal would be a mute. So am I a mute for these things unless God speaks through me. Do you believe that? Did He promise in the last days He would do these things? We know it. Just what little temporary part that we have seen this week, we believe it.

Hvor mange av dere har bønnekort? Rekk opp hånden. Er det noen her uten bønnekort? Rekk opp hånden --- fortsatt syke. Å, herlighet. Vi nådde aldri til en tredjedel av dem. Jeg ba Billy dele ut bønnekort til disse. Greit. Dere uten bønnekort, rekk opp hånden igjen. La meg se hvor dere er. Overalt. Greit, se på meg.
Jeg sa noe i går kveld jeg ikke burde ha sagt. Jeg sa det raskt, så tok jeg det tilbake. Jeg sa at det amerikanske folket ikke tar imot Åndens gaver til å skjelne. De gjør det ikke som de gjør det utenlands. Selvfølgelig ikke. Vekkelsen pågår fortsatt der.
Men jeg sa: "Inntil Gud leder meg igjen, vil jeg ikke bruke skjelneevne. Etter disse kampanjene er over, vil jeg stoppe. Hvis jeg kommer igjen, vil jeg be for de syke." Men la dere merke til? Jeg la til "hvis Herren leder meg," fordi jeg kan ikke kontrollere det. Han gjør kontrollen; jeg er bare instrumentet.
Akkurat som denne mikrofonen. Dere hører meg gjennom denne mikrofonen. Det er ikke mikrofonen dere hører; det er meg. Og jeg er bare en stum. Den mikrofonen uten en lyd som treffer den krystallen, ville være stum. Så er jeg stum for disse tingene med mindre Gud taler gjennom meg. Tror dere det? Lovet Han ikke å gjøre disse tingene i de siste dager? Vi vet det. Bare den lille midlertidige delen vi har sett denne uken, vi tror det.

Somebody in this section without a prayer card, raise up your hand again, and pray. God grant it. This lady sitting on the end here, looking at me. I seen you had your hand up, you didn't have a prayer card. Now you're close to me, so that the Spirit will start.
Do you believe me to be his prophet? or his servant? You believe that with all your heart? If God will reveal to me your trouble, will you believe me then? You know whether it's the truth or not. You've had bleeding ulcers. You've had an operation for it. You're worried. If that's right, raise up your hand. Put up your hand if that's so. What did she touch? I'm going to have the lady to stand up. Stand up just a minute, lady.
That the lady'd know, I want to ask her a question. There she sits there, no prayer card, no nothing. Just a woman come in and sat down. But she was sitting there with faith because she's in a serious condition. Everything was told you is the truth. Is that right, lady? Raise up your hand. If what was said about whatever was wrong with you, raise up your hand. You, this … yeah, that's right. God bless you. All right.
Now I do not know the lady. Here's the Bible. I've never seen her in my life. She's older than I. We were born years apart, miles apart, the first time we meet. But what did she do? She was praying for something, and she touched the high priest. And as quick as it did, it touched right back here to me and told her. Now don't worry anymore. You're going to get well. Your faith has saved you. Amen.

Er det noen her uten bønnekort, rekker du opp hånden igjen og ber. Måtte Gud gi det. Til denne damen som sitter ytterst her og ser på meg. Jeg så du hadde hånden oppe; du hadde ikke noe bønnekort. Nå er du nær meg, så Ånden kan begynne.
Tror du at jeg er Hans profet, eller Hans tjener? Tror du det av hele ditt hjerte? Hvis Gud åpenbarer for meg hva som er ditt problem, vil du da tro meg? Du vet om det er sant eller ikke. Du har hatt blødende sår. Du har blitt operert for det. Du er bekymret. Hvis det stemmer, løft hånden din. Løft hånden hvis det er slik. Hva rørte hun ved? Jeg skal be damen om å reise seg. Reis deg et øyeblikk, dame.
For at damen skal vite, vil jeg stille henne et spørsmål. Der sitter hun, uten bønnekort, uten noe som helst. Bare en kvinne som kom inn og satte seg. Men hun satt der med tro fordi hun er i en alvorlig situasjon. Alt som ble fortalt deg, er sant. Er det ikke riktig, dame? Løft hånden din. Hvis det som ble sagt om hva som var galt med deg, var riktig, løft hånden. Ja, det stemmer. Gud velsigne deg. Greit.
Nå kjenner jeg ikke denne damen. Her er Bibelen. Jeg har aldri sett henne i mitt liv. Hun er eldre enn meg. Vi ble født med flere års og mils avstand, og dette er første gang vi møtes. Men hva gjorde hun? Hun ba for noe, og hun rørte ved ypperstepresten. Og med en gang skjedde det tilbake her til meg og fortalte henne. Nå trenger du ikke bekymre deg lenger. Du skal bli frisk. Din tro har frelst deg. Amen.

How many believe now, God is in his people? Do you believe it? Here sits a woman right here, worried, wondering---cancerous condition she's worried about. Believe with all your heart. Don't doubt. Just have faith. Believe that the Son of God makes you well, and you can go home and be well. You believe it?
Miss Staub, that's your name. If that's right, raise up your hand. We're strangers one to another, but Jesus Christ knows you, just so you wouldn't miss it. Do you feel good now? Stop worrying, it's all over. Your faith makes you well.
There sits a man sitting right back there in the row, sitting right behind there. That man suffers with a hernia. He's a stranger. Do you have a prayer card? You don't. You don't need one, if you'll believe with all your heart. If we're strangers, raise up your hand. All right. You're just a man come in, sat down. Is that right? But you are interested in this hernia being healed. All right. If you believe with all your heart, you can have it. Amen.

Hvor mange tror nå at Gud er i Sitt folk? Tror du det? Her sitter en kvinne som er bekymret og undrer seg—hun er bekymret for en krefttilstand. Tro av hele ditt hjerte. Ikke tvil. Ha bare tro. Tro at Guds Sønn gjør deg frisk, og du kan dra hjem og være frisk. Tror du det?
Frøken Staub, det er ditt navn. Hvis det er riktig, løft hånden din. Vi er fremmede for hverandre, men Jesus Kristus kjenner deg, slik at du ikke skulle gå glipp av det. Føler du deg bra nå? Slutt å bekymre deg, det er over. Din tro gjør deg frisk.
Det sitter en mann rett der borte i raden, rett bak der. Den mannen lider av en brokk. Han er en fremmed. Har du et bønnekort? Nei, det har du ikke. Du trenger det ikke, hvis du tror av hele ditt hjerte. Hvis vi er fremmede, løft hånden din. Greit. Du er bare en mann som kom inn og satte deg. Er det riktig? Men du er interessert i å få denne brokken helbredet. Greit. Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du få det. Amen.

God in his people, God in his universe, God in his Son, God in his people. Do you believe it? Let me show you something that you might not know. Here sits a woman, sitting right here looking at me. She wants to do what's right. She's trying to do what's right. She's got a habit of smoking cigarettes. She's trying to get rid of them. That's right.
Is that right, lady? Don't be ashamed. Stand up on your feet just a minute. I'm a stranger to you. Do you have a prayer card? You don't have one. You don't need one. You believe me. In the name of Jesus Christ, I curse that devil. May you never crave another one. Go and be well, in the name of Jesus Christ. I ask you to believe the Lord Jesus Christ. Do you believe?

Gud i Sitt folk, Gud i Sitt univers, Gud i Sin Sønn, Gud i Sitt folk. Tror du det? La meg vise deg noe du kanskje ikke vet. Her sitter en kvinne, rett her og ser på meg. Hun ønsker å gjøre det som er rett. Hun prøver å gjøre det rette. Hun har en uvane med å røyke sigaretter. Hun prøver å bli kvitt dem. Det stemmer.
Er det riktig, frue? Ikke vær flau. Stå opp på føttene et øyeblikk. Jeg er en fremmed for deg. Har du et bønnekort? Du har ikke ett. Du trenger ikke ett. Du tror på meg. I Jesu Kristi navn, forbanner jeg den djevelen. Måtte du aldri føle trang til en sigarett igjen. Gå og vær frisk, i Jesu Kristi navn. Jeg ber deg om å tro på Herren Jesus Kristus. Tror du?

Lady sitting right back there---high blood pressure, heart trouble. If you'll believe with all your heart, lady, God will make you well. God bless you. Go home, be well. God makes you well. Do you believe it? Just don't doubt.
Lady sitting right here. Hallelujah! She's suffering. She wonders what's wrong. She's got cancer. She's also got a cyst or growth she's bothered about. Oh, I hope she don't miss it. God have mercy. Miss North! Believe with all your heart. Amen. We're strangers to one another. Never saw her in my life. If we're strangers raise up your hand, lady. You stand there praying, knowing you got to die. Fear not. You won't die. Believe on the Lord Jesus Christ and you shall live.
God in his universe, God in his Word, God in his Son, God in his people. Do you believe it? Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, sweeping across the whole audience. Do you believe with all your heart now?

Kvinnen som sitter rett der bak—høyt blodtrykk, hjertetrøbbel. Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil Gud gjøre deg frisk. Gud velsigne deg. Gå hjem og bli frisk. Gud helbreder deg. Tror du det? Bare tvil ikke.
Kvinnen som sitter her. Halleluja! Hun lider. Hun lurer på hva som er galt. Hun har kreft, og hun har også en cyste eller vekst som plager henne. Å, jeg håper hun ikke går glipp av det. Gud, miskunn Deg over henne. Miss North! Tro av hele ditt hjerte. Amen. Vi er fremmede for hverandre. Jeg har aldri sett henne i mitt liv. Hvis vi er fremmede, løft hånden, kvinne. Du står der og ber, vetende at du må dø. Frykt ikke, du skal ikke dø. Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal leve.
Gud i sitt univers, Gud i Sitt Ord, Gud i Sin Sønn, Gud i Sitt folk. Tror du det? Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, og Han sveiper over hele forsamlingen. Tror du av hele ditt hjerte nå?

How many of you believe your pastors out here to be a man of God? Raise up your hands if you believe your pastors. You ought to. He's just as much right to pray for the sick as I have. Brethren, walk right down here with me. I want you to pray with me, and for these people too. Come right down here come here, Roy. Take a hold of this.
I want everybody in this line here that's got prayer cards, stand up along on this side, right over here. Stand up right here. Everybody. What does the Bible say? "These signs shall follow them that believe. If they lay hands on the sick they shall recover." Do you believe that? Do you believe that I'm a believer? Say, "Amen." Do you believe your pastor's a believer? Say, "Amen." All right.
Now we're going to call on row by row, section by section, that section first, this section next, that one next, that one next. Don't come both ways. You'll get all mixed up there, and you won't be able to… Listen to Brother Roy here now.

Hvor mange av dere tror at pastorene her ute er Guds menn? Rekk opp hånden hvis dere tror på pastorene deres. Det bør dere gjøre. De har like mye rett til å be for de syke som jeg har. Brødre, kom ned hit sammen med meg. Jeg vil at dere skal be sammen med meg og for disse menneskene. Kom ned hit, kom her, Roy. Ta tak i dette.
Jeg vil at alle i denne køen som har bønnekort, skal stille seg opp på denne siden, her borte. Reis dere opp her. Alle sammen. Hva sier Bibelen? "Disse tegn skal følge dem som tror. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske." Tror dere på det? Tror dere at jeg er en troende? Si, "Amen." Tror dere at pastoren deres er en troende? Si, "Amen." Greit.
Nå skal vi kalle opp rad for rad, seksjon for seksjon, denne seksjonen først, deretter denne, så den, og til slutt den. Ikke kom fra begge sider. Dere blir bare forvirret, og dere vil ikke kunne... Hør på Bror Roy nå.

And the pastors, how many more believing pastors that's here? that really believe the gospel, full gospel pastors? Many of you may be strangers. Would you like to come up and stand with me, brethren? We don't excommunicate no one. We believe if you're a believer in Christ… Is that not correct? Is that right, my brethren?
If you're pastors here, and believe in praying for the sick, no matter… If you're a believer in Christ and believe this is of Christ, come right up here and do your duty as a man of God, to stand here and help me pray for the sick and afflicted. Come up here, pastors. Make a double line along here.
I'm going to get down there with you just in a moment. We're going to pray for every sick person. I don't want to stand and talk long. I want you to pass through while this anointing is still upon me. Do you believe now with all your heart? Come right up here, pastors, [unclear words] and form a double line. That's good. God bless you. All right. Let's sing this song again all together.
Only believe, only believe,
Now all things are possible, only believe;
Only believe………..

Hvor mange pastorer som tror på evangeliet er til stede her? Hvor mange av dere er pastorer som tror på hele evangeliet? Mange av dere kan være ukjente for meg. Vil noen av dere komme opp og stå med meg, brødre? Vi ekskommuniserer ingen. Vi tror at hvis du er en troende i Kristus... Er det ikke riktig? Stemmer det, mine brødre?
Hvis dere er pastorer her og tror på å be for de syke, uansett... Hvis dere er troende i Kristus og tror at dette er av Kristus, kom opp og gjør deres plikt som Guds menn ved å stå her og støtte meg i bønn for de syke og lidende. Kom opp her, pastorer. Lag en dobbel rekke her.
Jeg kommer ned til dere om et øyeblikk. Vi skal be for alle syke. Jeg vil ikke stå her og prate lenge. Jeg ønsker at dere skal gå igjennom mens denne salvelsen fremdeles er over meg. Tror dere nå av hele deres hjerte? Kom hit opp, pastorer, og dann en dobbel rekke. Det er bra. Gud velsigne dere. Ok. La oss synge denne sangen sammen igjen.
Bare tro, bare tro,
Nå er alt mulig, bare tro;
Bare tro...

Now the line will be coming from this way, folks. You can bring that wheelchair. Bring it around this other way, 'cause it'll have to come through this way. You'll get all mixed up. "All things are possible, only believe." Now, let's bow our heads, close our eyes, and sing it.
Lord, I believe; Lord, I believe;
All things are possible; Lord, I believe;
Lord, I believe; Lord, I believe,
All things are possible; Lord, I believe.
[Instructions to audience.]
Lord, I believe; Lord, I believe;
All things are possible; Lord, I believe.

Linjen vil nå komme fra denne retningen, folkens. Dere kan bringe rullestolen. Ta den rundt denne veien, for den må komme gjennom her. Ellers blir det bare kaos. "Alt er mulig, bare tro." Nå bøyer vi hodene, lukker øynene og synger det.
Herre, jeg tror; Herre, jeg tror;
Alt er mulig; Herre, jeg tror;
Herre, jeg tror; Herre, jeg tror;
Alt er mulig; Herre, jeg tror.
[Instruksjoner til publikum.]
Herre, jeg tror; Herre, jeg tror;
Alt er mulig; Herre, jeg tror.

With all my heart, I believe. I guess you wonder, many of you, why I would go from one end of the row to the other one. And many of you noticed me taking your hand in mine. Did you notice that? How many noticed it? Raise up your hand. I was checking what was happening after them ministers was laying hands on the sick. And I'll say this with all my heart, that at least eighty percent of them were healed before they even got to where I was at. There wasn't a vibration on them at all. That's exactly right. That's what I checked it for. Your pastors have faith, folks. Just believe in them.
I love you. I believe you're God's children. You pray for me; I'll pray for you, and I hope we meet again. Until that time, until we meet… "Till we meet again," everybody together now. Do you love the Lord with all your heart? All right. All together now. I'll pray for you; you pray for me. All right.
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again.

Med hele mitt hjerte, tror jeg. Kanskje dere lurer på hvorfor jeg går fra den ene enden av rekken til den andre. Mange av dere har lagt merke til at jeg tar hendene deres i mine. Merket dere det? Hvor mange la merke til det? Rekk opp hånden. Jeg sjekket hva som skjedde etter at forkynnerne la hendene på de syke. Jeg kan si dette med hele mitt hjerte: minst åtti prosent av dem ble helbredet før de kom til meg. Det var ingen vibrasjon på dem i det hele tatt. Nøyaktig slik var det. Det var derfor jeg sjekket det. Deres pastorer har tro, folkens. Bare tro på dem.
Jeg elsker dere. Jeg tror dere er Guds barn. Dere ber for meg; jeg vil be for dere, og jeg håper vi møtes igjen. Inntil da, inntil vi møtes … "Til vi møtes igjen," alle sammen nå. Elsker dere Herren med hele deres hjerte? Greit. Alle sammen nå. Jeg vil be for dere; dere ber for meg. Greit.
Til vi møtes! til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! til vi møtes!
Gud være med dere til vi møtes igjen.