Liv

Norsk tittel: Liv
Original tittel: Life
Dato: 1962-07-19
Sted: Salem, Oregon, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Now that's the way I've tried to stay little. I don't have nothing. We got some books, but they don't belong to me. They belong to Brother Gordon Lindsay. We just buy them on … 40% that we can… And I have to give the men money to get back home on, since they come up the West Coast with these books. And many of them got ruined; give them to people, anybody wants them and they ain't got any money, why, they can have them anyhow, see.
So, I've tried to shun money. I never took an offering in my life. And I thought, "What would I do if I had to sponsor something big?" I couldn't do it. I just couldn't do it. That's all. So the great, infinite God knew that.

Norsk:

Slik har jeg prøvd å holde meg beskjeden. Jeg eier ingenting. Vi har noen bøker, men de tilhører ikke meg; de tilhører Bror Gordon Lindsay. Vi kjøper dem med 40% rabatt. Jeg må gi mennene penger til å komme seg hjem igjen etter å ha vært på Vestkysten med disse bøkene. Mange av dem ble ødelagt, og vi gir dem til hvem som helst som ønsker dem og ikke har penger til å betale.
Jeg har forsøkt å unngå penger. Jeg har aldri tatt opp en kollekt i mitt liv. Jeg tenkte, "Hva skulle jeg gjort hvis jeg måtte sponse noe stort?" Jeg kunne ikke gjort det. Det er alt. Men den store, uendelige Gud visste det.

So, what little I have got that He has given me, I am trying to share it with you brethren. See, you are the church. And may we all just stay one, see, and just stay together as brothers. And let's share what we've got with each other, see. That way, we're in a great battle, and we're battling sin---not one another. If we're going to fight one another, then Satan can sit back and just let us fight it out, see. But let's turn our … everything we got towards the kingdom, and put our shoulders one with the other, start moving upward, work for there---because I don't think we got too much longer.
I think we're right at the end of the road. Maybe just because I'm getting to be an old man that I think that. But no, it isn't that, because I've thought that all the time. I believe that we're at the end of the road. And let's pray, help, and support.

Det lille jeg har fått av Ham, prøver jeg å dele med dere, brødre. Dere er menigheten. Må vi alle forbli som én og stå samlet som brødre. La oss dele det vi har med hverandre. På den måten er vi i en stor kamp, en kamp mot synd---ikke mot hverandre. Hvis vi skal kjempe mot hverandre, kan Satan lene seg tilbake og la oss gjøre jobben for ham. Men la oss rette alt vi har mot rikets fremme, og stå skulder ved skulder, bevege oss fremover, og jobbe mot himmelen---for jeg tror ikke vi har mye tid igjen.
Jeg tror vi er ved veis ende. Kanskje tror jeg det bare fordi jeg begynner å bli en gammel mann, men det er ikke grunnen, for jeg har alltid tenkt slik. Jeg tror vi er ved veis ende. La oss be, hjelpe og støtte hverandre.

… I don't have punches. I got some hugs. I used to box, as you know, before … just kind of … going to make a profession out of it. So I quit that punching a long time ago---only at the devil.
I was thinking here this morning, eating these … watching around the table, these different ones, how they're … they eat. Some of them had eggs, and some had pancakes and sausage, and so forth. And yet, we're all human. It's strange, isn't it, we'd be all human, and have such a variety of eating?
I think that's just the way it is in our religious thoughts. I think we are … some here said they belonged to the Foursquare, and some to the Assemblies, and some this, that; but after all, we're all Christians, you see. It's just … that's the way it is. And that was Brother Courtney, I was trying to think about from the Foursquare, Brother Courtney. Is he still with them? Courtney. He's sure a fine man.

Jeg driver ikke med slag. Jeg gir heller noen klemmer. Som du vet, pleide jeg å bokse før, det var nesten på vei til å bli en profesjon. Men jeg sluttet med det for lenge siden – slår nå bare på djevelen.
Mens jeg satt ved frokostbordet i morges, så jeg rundt på de forskjellige måtene folk spiste på. Noen hadde egg, noen pannekaker med pølse, og så videre. Likevel er vi alle mennesker. Det er rart, er det ikke, at vi alle er mennesker og likevel har så variert kosthold?
Jeg tror det er slik med våre religiøse tanker også. Her er det noen som sier de tilhører Foursquare, andre Assemblies, og andre igjen noe annet; men uansett er vi alle kristne. Det er bare slik det er. Forresten, det var Bror Courtney fra Foursquare jeg tenkte på. Er han fortsatt med dem? Courtney er virkelig en god mann.

Eating pancakes, I have a little story on that. I know it's aside, though it might not go good right now, but we understand. I love to fish, and I love pancakes. And so, I was up in … way up in New Hampshire. I'd been trout fishing. That's kind of the home of the little brook trout. And I was packed in about two days with a pack on my back, and I was way high in the mountains. And I would catch them, you know. When I got two or three to eat, turn the rest of them loose. Just loved to catch them.
So, there was some willows back behind me---moose willows---catching my fly all the time. I had a little pup tent, and I thought, "Well, now, next morning I'm going to get up early, and go down there, and cut them willows loose." So … oh, there was just trout playing all under that, you know, where the water washed out, you know, back under the bank---some nice ones. And I'd catch him, play with him, and jerk him in real quick, you know---keep from killing him, and then turn him loose again. So, oh, I was having a real time.

Jeg har en liten historie om pannekaker. Det er litt på siden, og det passer kanskje ikke så godt akkurat nå, men vi forstår det. Jeg elsker å fiske og jeg elsker pannekaker. En gang var jeg langt oppe i New Hampshire, på ørretfiske. Dette stedet er kjent for sine små bekkeørreter. Jeg hadde vært på tur i to dager med en ryggsekk og var langt oppe i fjellene. Jeg fisket til jeg hadde to eller tre ørreter til å spise, og slapp resten løs igjen. Jeg elsket bare å fange dem.
Bak meg var det noen piletrær—elgpil—som stadig fanget fluen min. Jeg hadde satt opp et lite telt og tenkte: "I morgen tidlig skal jeg stå opp tidlig og gå ned og kutte de piletrærne." Det var mange ørreter som lekte under vannet der trærne hadde vasket ut jorden under bredden—noen fine eksemplarer. Jeg fanget en, lekte litt med den og dro den raskt inn, for å unngå å skade den, og så slapp jeg den løs igjen. Jeg hadde det virkelig gøy.

And so, I went down there early that morning. I thought, "Just about two of them brownies for breakfast would be just about right with some pancakes," you know. So, I get it already mixed up, because I can't mix it, you know. I can't boil water without scorching it. So, I just got to… So, I got up there, and I got my fly line, took off about daylight, cut those bushes, and caught me a couple of fish, then turned some loose. And hurt a couple, and I brought them back.
On my road back… You brethren that hunt, you know what it is for a little old black bear to be prowling in the district. So, a old little old sow bear there, with two cubs, had got into my tent. Honest to goodness they had … they'd just torn it to pieces, and there they was. I heard something raking. I looked over, and here sat this old mother sitting there with these two cubs---had just tore everything I had up.

Så jeg dro ned dit tidlig den morgenen. Jeg tenkte: "To brownies til frokost sammen med noen pannekaker vil være akkurat passe." Så jeg gjorde alt klart, fordi jeg ikke kan blande det selv, vet du. Jeg kan ikke engang koke vann uten å svi det. Så jeg hadde alt klart, og jeg tok med meg fiskestangen, dro ut ved daggry, kuttet noen busker og fanget et par fisker, før jeg slapp noen løs igjen. Jeg skadet et par, og de tok jeg med tilbake.
På veien tilbake... Dere brødre som jakter, dere vet hvordan det er når en liten svartbjørn snoker rundt i området. En gammel binne med to unger hadde kommet seg inn i teltet mitt. Ærlig talt, de hadde revet det i stykker. Jeg hørte noe rasle, og da jeg så etter, satt den gamle binnen der med de to ungene og hadde ødelagt alt jeg hadde.

I knowed I had to go back. It isn't so much what they eat; it's what they destroy. And so, I had a little ax in my hand, and I had an old rusty pistol laying back there, but it was in the tent. And so, she'd … and they're… The mother bear'll kind of charge anything. Will, you know, if you're bothering them where they got the cubs. And I kind of kept my distance, and I seen a tree where I could get into it right quick. I wouldn't want to hurt her, and leave two orphans in the woods, anyhow, you know, so…
I had this little old ax in my hand. So I said, "Get out of there," and she turned. Well, she … instead of coming to me, she run off, and she cooed at these cubs, you know. And one of the cubs took out for her. The other little fellow had his back to me, just sitting like this. Well, I thought, "Why didn't you go, little fellow?" And she kept cooing around, to get that cub to come. He wouldn't do it.

Jeg visste at jeg måtte gå tilbake. Det er ikke så mye hva de spiser; det er hva de ødelegger. Jeg hadde en liten øks i hånden, og en gammel rusten pistol lå der bak, men den var i teltet. Binna kan angripe hva som helst hvis du forstyrrer den, spesielt når hun har unger. Jeg holdt litt avstand og så et tre jeg kunne klatre raskt opp i. Jeg ville ikke skade henne og etterlate to foreldreløse unger i skogen, uansett.
Så jeg hadde den lille, gamle øksa i hånden min og ropte: "Kom deg vekk herfra," og hun snudde seg. I stedet for å komme mot meg, løp hun av gårde og kalte på ungene sine. En av ungene fulgte henne, men den andre hadde ryggen til meg og satt stille. Jeg undret meg over hvorfor den ikke fulgte etter. Hun fortsatte å kalle på ungen, men den kom ikke.

Well, I moved around sideways. Said, "What's the little fellow so interested in that he won't go to his mother?" And she run back a little piece like that. I watched my tree. So, she was going towards the cub over … to get him to come on, and she was afraid to get close to me; and then she was afraid to get to the cub. And she cooed around two or three times, and then went back to her other cub. And this little fellow was just sitting there doing something, and I wondered what in the world was he doing. So I kept watching my tree, getting around sideways.

Jeg beveget meg litt til siden og tenkte: "Hva i all verden er denne lille karen så opptatt av at han ikke vil gå til moren sin?" Hun rygget litt bort igjen. Jeg holdt øye med treet mitt. Hun nærmet seg ungen sin for å få ham til å komme videre, men var redd for å komme for nær meg og også for å komme nær sin unge. Hun kretset rundt to eller tre ganger, og gikk deretter tilbake til sin andre unge. Den lille karen satt der og gjorde noe, og jeg undret meg over hva i all verden han holdt på med. Så jeg fortsatte å holde øye med treet mitt mens jeg flyttet meg litt til siden.

You know what that little fellow done? I had a bucket of molasses there for my pancakes 'cause I like … I'm a… Used to be a Baptist, you know, and I don't like to sprinkle them; I like to really baptize them---pour it on, you know. I had a nice bucket of molasses about this big, and that little fellow had gotten into this bucket of molasses. And you know how they like sweets? And he had the lid off of it, and had it hugged up in his arms. 'Course, he didn't know how to eat it, and he was socking his little paw down in it, licking it like that, you know … like that, licking them molasses. Oh, that was the last of the pancakes and molasses! I saw that.

Vet du hva den lille fyren gjorde? Jeg hadde en bøtte med sirup stående til pannekakene mine, fordi jeg liker … Jeg er en … Tidligere var jeg baptist, vet du, og jeg liker ikke å strø sirupen på; jeg liker å virkelig bade pannekakene i den---helle den over, vet du. Jeg hadde en fin bøtte med sirup på omtrent denne størrelsen, og den lille fyren hadde kommet seg oppi bøtten. Du vet hvordan barn liker søtsaker? Han hadde fått av lokket og klemte bøtten i armene sine. Selvfølgelig visste han ikke hvordan han skulle spise det, så han dyppet lille labben sin oppi og slikket det slik … slikket sirupen. Åh, det var slutten på pannekakene og sirupen! Jeg så det.

So I said, "Get out of there," and he wouldn't listen to me, you know. And after awhile he turned around, and looked, and he couldn't get his eyes open---molasses pulling his eyes back and forth like that---cutest thing I ever saw! Without a camera, you know! And he was molasses from the top of his head to the bottom of his feet.
And I stood there and laughed till my sides hurt. I said, "That's just like a good Pentecostal gathering," you see. That's right. Get your hand in a honey bucket plumb up to your elbow, and you start licking, you know; and no condemnation, and no fear.

Så jeg sa: "Kom deg ut derfra," men han ville ikke høre på meg. Etter en stund snudde han seg og så seg rundt, men han klarte ikke å åpne øynene --- sirup dro øynene hans frem og tilbake på den måten --- det søteste jeg noen gang har sett! Og jeg hadde ikke engang et kamera, vet du! Han var dekket av sirup fra hodet til føttene.
Jeg sto der og lo til sidene mine var vonde. Jeg sa: "Dette er akkurat som en god pinsemenighetssamling," ser du. Nettopp. Få hånden i en bøtte med honning helt opp til albuen, og begynne å slikke, vet du; uten fordømmelse og uten frykt.

Strange thing, after I got him away from there… He got to all my molasses---he finished them before he left. And he run out there to where his mammy and little brother was, and they started licking him. That's the way we hope this meeting turns out---the rest of them try to lick some of the honey.
That's a rude way to introduce yourself, isn't it? But that's the only way I have of doing it. You know what I mean, and I'm sure you understand it that way.
It's such a grand privilege to be here with you brethren this morning, and to know that you sponsor me under difficults. Of course, if you know He reveals to me on the platform, you know what I mean. Under difficults you do it.

En merkelig ting skjedde etter at jeg fikk ham bort derfra... Han spiste opp alt sukkersirupen min før han dro. Han løp ut til moren og lillebroren sin, og de begynte å slikke ham. Det er slik vi håper dette møtet skal bli – at resten av dem også prøver å få litt av honningen.
Det er kanskje en uhøflig måte å introdusere seg selv på, er det ikke? Men det er den eneste måten jeg kan gjøre det på. Dere vet hva jeg mener, og jeg er sikker på at dere forstår det slik.
Det er et stort privilegium å være her med dere brødre denne morgenen, og å vite at dere støtter meg under vanskelige forhold. Selvfølgelig, dersom dere kjenner til at Han åpenbarer seg for meg på plattformen, vet dere hva jeg mener. Det er under vanskelige forhold dere gjør det.

Many times among the meetings, I don't know why, but sometimes people has got the wrong opinion of what I am trying to do.
I am trying to break down a barrier, to make all men that's Christians brothers in Christ, see. And sometimes that way, I rap down on organization. It isn't that I'm against an organization, see---not at all. My … I didn't join any, because that I felt if I stayed in the breach I could have more influence, than I could throwing what little influence I can on one certain group of people. And I'm very zealous of the Pentecostal move.
I was a missionary Baptist minister. When I seen this, this was it. And ever since then, I've been very zealous of the people. I love them.

Mange ganger under møtene, vet jeg ikke hvorfor, men noen ganger misforstår folk hva jeg prøver å oppnå. Jeg prøver å bryte ned en barrière slik at alle kristne kan bli brødre i Kristus, forstår du. Av og til kritiserer jeg organisasjoner, men det betyr ikke at jeg er mot dem - slett ikke. Grunnen til at jeg ikke har sluttet meg til noen organisasjon er fordi jeg føler at jeg kan ha mer innflytelse ved å stå utenfor og nå ut til flere, enn ved å kaste min begrensede innflytelse på en bestemt gruppe mennesker. Jeg er veldig ivrig når det gjelder den pinsekarismatiske bevegelsen.
Jeg var en misjonærbaptistisk forkynner, og da jeg så dette, visste jeg at dette var veien å gå. Siden den gang har jeg vært svært engasjert for disse menneskene. Jeg elsker dem.

And then … a long ways from being a historian, but from reading a bit of history, and finding out that it is usually the organization that… When it becomes so organized till it can't recognize the next man, God just lays it up on the shelf, doesn't use it anymore.
Now, I don't want our groups to be like that. I think organization is a wonderful thing. It keeps a good clean brotherhood, and, you know, it serves its purpose. But I always want them to a place till one could put his arm around the other one, and, you know what I mean, have fellowship.
As old Brother Bosworth said to me one time, the godly, saintly, old man---many of you knowed F. F. Bosworth---he said to me, said, "Brother Branham, you keep speaking of fellowship. You know what it is?"
I said, "I think so."
He said, "It's two fellows in one ship." I thought that was a very good expression---two fellows in one ship. Then there's room for all of us.

Jeg er langt fra å være en historiker, men etter å ha lest litt historie, ser jeg at det ofte er slik at organisasjonen, når den blir så organisert at den ikke kan gjenkjenne den neste personen, blir lagt på hylla av Gud og ikke brukt mer.
Jeg ønsker ikke at våre grupper skal bli slik. Jeg synes organisering er en flott ting; det holder en god og ren brorskap, og det tjener sitt formål. Men jeg vil alltid at de skal være på et sted hvor en kan legge armen rundt den andre og ha fellesskap.
Som gamle Bror Bosworth en gang sa til meg, den gudfryktige, hellige mannen—mange av dere kjente F. F. Bosworth—han sa til meg: "Bror Branham, du snakker stadig om fellesskap. Vet du hva det er?"
Jeg svarte: "Det tror jeg."
Han sa: "Det er to karer i samme båt." Jeg syntes det var en veldig god uttrykksmåte—to karer i samme båt. Da er det plass til oss alle.

If I seen our brother here, some brother, going down a swift river in a little boat that I knowed that boat wasn't going to make the riffle, see, and I begin to scream at him, it isn't I got something against the brother; it's love that makes me do that, see. It's the boat that he's in, that won't pack him, see.
Now, when organizations… I think if the organization would organize, and then end their doctrine with a comma, instead of a period: "This is this, and this is that, and that's all of it"; if they just make a comma, "We believe this, plus as much as the Lord can add to us." That's where Luther made a mistake: justification by faith, that was it. Wesley made a mistake: sanctification, second work of grace, and refused to receive the Holy Ghost when it come in. If you end it with a comma, all right.

Hvis jeg så vår bror her, en annen bror, gli ned en rask elv i en liten båt som jeg visste ikke ville klare å få ham helskinnet gjennom strykene, og jeg begynner å rope til ham, er det ikke fordi jeg har noe imot broren. Det er kjærligheten som får meg til å gjøre det. Det er båten han er i, som ikke vil holde ham.
Når det gjelder organisasjoner, tenker jeg at hvis de organiserer seg og avslutter doktrinen sin med et komma i stedet for et punktum: "Dette er dette, og det er det, og det er alt," hvis de bare lager et komma, "Vi tror dette, pluss så mye som Herren kan legge til oss." Det er der Luther gjorde en feil: rettferdiggjørelse ved tro, og det var alt. Wesley feilet ved å tro at helliggjørelse var den andre nådehandlingen og nektet å motta Den Hellige Ånd når Den kom. Hvis de avslutter med et komma, er alt i orden.

So you see, God is so great, the tent stretched over us all. And we … eating different foods, dressing different, look different, we are different. But God is a God of variety. He isn't a God … He isn't a Sears and Roebuck Harmony House, see. God is a God of variety. Look out here: big mountains, little mountains, green trees, deserts; white flowers, blue flowers, pink flowers, red flowers; red-headed people, black-headed, and gray-headed, and then none at all.
See, He's a God of variety. I believe He likes it that way. That's the way He made us. I think that in our organizational life that God has it that way.

Som dere ser, er Gud så stor; Hans telt er utstrekt over oss alle. Vi spiser ulike typer mat, kler oss forskjellig, ser forskjellige ut — vi er forskjellige. Men Gud er en Gud av mangfold. Han er ikke en standardisert fabrikkprodusent. Se på naturen: store fjell, små fjell, grønne trær, ørkener; hvite blomster, blå blomster, rosa blomster, røde blomster; rødhårede mennesker, svarthårede, gråhårede og de uten hår.
Gud er en Gud av mangfold. Jeg tror Han liker det slik. Det er slik Han skapte oss. Jeg tenker at i vår organisatoriske tilværelse, har Gud også ønsket det slik.

I'm a Southerner. The big boss up here says (this nation) what they say is all right. I think in the segregation condition of the South, some of them said to me one time, said, "Brother Branham, being a Southerner, what do you think about segregation?"
I said, "It's not for me to say. The boss, government, said let it be what it is, permit them to marry, and so forth." I said, "That's up to them. As an American, I abide by the laws." To me, you ought to leave it the way God had it. He made white men, black men, brown men. He's a God of variety. Let them stay the way God made them. That's what I think.
If I was a black man, I'd want to stay in my class of people. If I was a Chinese, yellow, I'd want to stay that way. Being that I'm Anglo-Saxon, white, let me marry amongst the white, teach my children the same, and just stay the kind of a flower and the color that God made us at the beginning. After all, He's the one that made it.

Jeg er fra Sørstatene. Den store sjefen her oppe sier (dette nasjonen) at det de sier er greit. Når det gjelder segregasjon i Sørstatene, har noen sagt til meg en gang, "Bror Branham, som sørlending, hva mener du om segregasjon?"
Jeg svarte, "Det er ikke opp til meg å bestemme. Regjeringen har sagt at det er greit, at de har tillatt ekteskap og så videre." Jeg sa, "Det er opp til dem. Som amerikaner følger jeg lovene." For meg burde det forbli slik Gud skapte det. Han skapte hvite, svarte og brune mennesker. Han er en Gud av mangfold. La dem forbli slik Gud skapte dem. Det er hva jeg mener.
Hvis jeg var svart, ville jeg ha ønsket å være blant mine egne folk. Hvis jeg var kinesisk, gul, ville jeg ha ønsket å forbli slik. Siden jeg er anglosaksisk, hvit, vil jeg gifte meg med en hvit person, lære mine barn det samme, og forbli den typen blomst og farge som Gud skapte oss til å være i begynnelsen. Tross alt, Det er Han som skapte oss.

If I belong to the Assemblies of God, I'd be Assemblies of God. If I belong to the Foursquare, I'd be Foursquare, see. But I'd always want to reach my arms out for each one, see, get them all together, see. That's it---fellowship one with another. That way I've been misunderstood.
Sometimes… I had a tape got out here not long ago about serpent's seed, that caused a great conflict. Sorry those boys let that out. That was in my… They're not with me no more, but… Sorry they let that get out. And after all, if it got out amongst churches… I understand that ministers are shepherds. They're watching their flock. And if they don't do it, they're not good shepherds. That's right. See, they got to watch their flock, and so … that the Holy Ghost has made them overseer.

Hvis jeg tilhørte Assemblies of God, ville jeg vært Assemblies of God. Hvis jeg tilhørte Foursquare, ville jeg vært Foursquare. Men jeg ville alltid rekke ut armene til hver og en for å samle dem alle sammen. Det er fellesskap med hverandre. Slik har jeg ofte blitt misforstått.
Noen ganger… Jeg hadde en tape som kom ut for ikke lenge siden om slangens sæd, som forårsaket en stor konflikt. Beklager at de guttene lot det komme ut. De er ikke med meg lenger, men… Beklager at de lot det slippe ut. Og til slutt, hvis det kom ut blant menighetene… Jeg forstår at forkynnere er hyrder. De passer på sin flokk. Og hvis de ikke gjør det, er de ikke gode hyrder. Det stemmer. De må passe på flokken sin, slik at Den Hellige Ånd har gjort dem til tilsynsmenn.

There's been many things that's been spoke, different ones. Everyone has his idea about things. We have a right to that, see, to our ideas. But that … I sure wouldn't let… That got out as my own idea about what I thought in the Scriptures of … that it wasn't apples that Eve eat that caused the sin, and that… From that, though, it seemed to cause a sour biting down amongst some of the brethren. I wish it hadn't have got out, because, see, I'm not out here to try to hinder my brethren. I'm here to try to help my brethren.
I'm working for one purpose, and I think we're all trying to do that. And the Assemblies, and the Foursquare, and the Oneness, and whatever they are, see, they're all brethren. And we ought to be trying to make one achievement. That's the kingdom of God, see. And as many souls as I can gather with my net to send up there, I want to put it with yours, and yours, and all the rest of them. There's where we're going to, and that's where we're working for, is up there.

Mange ulike synspunkter har blitt uttrykt av forskjellige personer. Alle har rett til å ha sine meninger. Men ... jeg skulle ønske det ikke hadde blitt fremstilt som min tolkning av Skriften at det ikke var epler som Eva spiste som forårsaket synden. Det ser ut til at det har skapt uenighet blant noen av brødrene. Jeg skulle ønske det ikke hadde kommet ut, for jeg er ikke her for å hindre mine brødre. Jeg er her for å hjelpe mine brødre.
Jeg arbeider mot ett mål, og jeg tror vi alle prøver å gjøre det samme. Enten det er i Assemblies, Foursquare, Oneness eller hvilket som helst annet fellesskap, så er vi alle brødre. Vi bør alle forsøke å oppnå det samme, nemlig Guds rike. Jeg ønsker å samle så mange sjeler jeg kan med mitt garn og sende dem opp dit, og jeg vil forene dem med dine og alle andres. Det er dit vi skal, og det er for dette vi arbeider.

And you realize, fifteen years on the fields with the brethren, there's bound to be little things come up in difference of ideas. Here we are sitting here this morning as much in harmony as men could be, I suppose. But let us sit here a little while and begin to talk. First thing you know, there'd be some brother say something; the other might disagree with him a little bit. It takes real men, real Christians, to withstand that and still feel like a brother, you see.
You've got to have it in your heart. You just can't … you can't deceive by that. If you say you are, and you're not, that's what does the hindrance. You got to be clean and clear with it, you see. And we would be different… Like, if … take a certain … if a brother was out somewhere, and get amongst a certain class of people…

Etter femten år i tjeneste med brødrene, er det naturlig at det oppstår forskjeller i meninger. Vi sitter her i dag så harmonisk som mulig. Men hvis vi sitter her en stund og begynner å snakke, vil en av oss før eller senere si noe en annen kan være uenig i. Det krever ekte menn, ekte kristne, å tåle det og likevel føle seg som brødre.
Det må komme fra hjertet. Du kan ikke ... du kan ikke skjule det. Hvis du sier at du er det, men ikke er, skaper det hindringer. Du må være ærlig og klar, forstår du. Og vi ville være forskjellige. Ta for eksempel, hvis en bror var ute et sted, og befant seg blant en bestemt gruppe mennesker...

A brother was testifying to me this morning. He was called to the ministry when a little boy. And then he fell, he said. And he said … but then he came back with more of a call to preach than ever before. You see what it was, when he become a Christian he got in the wrong environment, see, and that environment influenced him, see. And you just keep holding around with that kind of environment, it influences you.
I hope you're reading between the lines what I'm saying, see. It influences you in that environment. And the first thing you know, you become a part of that environment. You go into it. And just like a good clean man, that's clean and moral, and he begins to associate with a bunch of people who is not. See, you take up the spirit of that.
Everything is governed by a spirit. Nations are governed by a spirit. When I go into different nations, see the way they act and do, you can see it's the spirit of that nation.

En bror vitnet til meg i morges. Han ble kalt til tjeneste som liten gutt, men så falt han, sa han. Han fortalte videre at da han kom tilbake, hadde han en sterkere kallelse til å forkynne enn noensinne. Du forstår, da han ble kristen, kom han i feil miljø, og det påvirket ham. Hvis du fortsetter å omgås med slike miljøer, blir du påvirket.
Jeg håper du ser hva jeg mener. Det påvirker deg å være i det miljøet. Før du vet ordet av det, har du blitt en del av det. Det er som en moralrik og ren mann som begynner å omgås mennesker uten slike verdier. Du tar til deg ånden av det miljøet.
Alt styres av en ånd. Nasjoner styres av en ånd. Når jeg besøker forskjellige nasjoner og ser hvordan de oppfører seg, er det klart at det er ånden i den nasjonen som virker.

I was going to the market (excuse me, sisters), I was going to the market with my wife the other day, and we thought it was something strange---we seen a lady with a skirt on. They are nearly all naked, you know, with them little shorts on. And she said … and I knowed many of them there sing in choirs, and you know, just fine---you know, a celebrity of the city.
And my wife is one of these old-fashioned girls, you know. And she said, "I wonder why they do it."
I said, "Honey, it's a spirit, see. It gets on them, see. It's a spirit. Them women don't mean … they don't realize what they're doing, see. They don't mean that, but it's a spirit that gets on them. The first thing you know, they just start a little bit, then a little bit more, and sin is so (what would I say?) subtle, yes, subtle---just so subtle. It comes in, it's so beautiful, and it's so subtle, that's the way it takes you."

Jeg var på vei til markedet med min kone for noen dager siden, og vi la merke til noe merkelig---vi så en dame med skjørt. De fleste er nesten nakne, du vet, med svært korte shorts. Og min kone, som er en gammeldags jente, sa, "Jeg lurer på hvorfor de gjør det."
Jeg sa, "Kjære, det er en ånd, skjønner du. Den kommer over dem. De innser ikke hva de gjør. De mener det ikke vondt, men det er en ånd som tar tak i dem. Først begynner det litt, så litt mer, og synd er så ... hva skal jeg si? ... subtil, ja, subtil. Det kommer inn, det ser så vakkert ut, og det er så subtilt, det er slik det tar deg."

Well, I think, many times, that good, sound-thinking men comes into an organization, and you get sometimes that you get a place in there that's kind of a … begin to come, "We are the group," see. And it isn't actually the brotherhood. There's just a spirit gets among them, see, and it don't give enough room for the next brother, you see. I think that's right. And I find it in…
… all and we know that's good. So, I am here, my brethren, to pitch in my net with you all to do everything I can for our lovely Saviour, Jesus Christ, the Son of God. I don't have no … I'm not a preacher, just to say a preacher, like you men who are learned, and called to that. I have a little gift that God gave me, and it's just like getting into a gear. I can't put myself there.

Mange ganger opplever jeg at gode, reflekterte menn kommer inn i en organisasjon, og noen ganger utvikler det seg en holdning av typen "vi er gruppen", se. Dette er ikke egentlig brorskap. Det er en ånd som oppstår blant dem, og den gir ikke nok rom for den neste broren. Jeg tror dette er riktig. Og jeg finner det i…
... alt, og vi vet at det er bra. Så jeg er her, mine brødre, for å bidra sammen med dere alle og gjøre alt jeg kan for vår kjære Frelser, Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg har ingen... jeg er ikke en predikant som dere menn som er lærde og kalt til dette. Jeg har en liten gave som Gud har gitt meg, og det er som å komme inn i et gir. Jeg kan ikke sette meg selv der.

I met a brother here this morning called Bacon, I believe it was … or, Bacon, I believe it was, up there at the [unclear words]. Said he was here years ago, when I was in the meeting. At that time it was just a little phenomenon of putting my hands on somebody, and then would know what it was. Then, you remember, I told you that He told me that it'd come to pass I'd know the very secret of their heart. Now you watch the meeting, see. Now that is true.
But what is it? Where I lack in something, God, perhaps knowing that I love the people, and He just give me something else to work by, you see. And I don't want … I want to make it for the whole body of Christ, everybody, you see---to try to influence everybody I can to serve the Lord Jesus. May be strange to some of the people, but I'm trying to encourage them to sit down and see it Scripturally. If it wasn't in Scripture, then don't believe it. No, sir.

Jeg møtte en bror her i morges som heter Bacon, tror jeg …, eller, Bacon, tror jeg det var, oppe der ved [uklare ord]. Han sa han var her for mange år siden, da jeg var på møtet. Den gang var det bare et lite fenomen hvor jeg la hendene på noen og visste hva det var. Så husker dere at jeg fortalte at Han sa til meg at det skulle komme en tid hvor jeg ville kjenne deres hjertes hemmeligheter. Nå ser dere på møtet, ser dere. Dette er sant.
Men hva er det? Der jeg mangler noe, gir Gud meg kanskje noe annet fordi Han vet at jeg elsker folket, og Han gir meg noe annet å arbeide med, forstår dere. Jeg ønsker å gjøre dette for hele Kristi kropp, alle, forstår dere—prøve å påvirke alle jeg kan til å tjene Herren Jesus. Det kan virke merkelig for noen, men jeg prøver å oppmuntre dem til å se det Skriftmessig. Hvis det ikke var i Skriften, skal dere ikke tro det. Nei, Herr.

In the Old Testament they had a way of knowing whether it was the truth or not. If a prophet prophesied, dreamer dreamed a dream, they took him before the Urim Thummim, and then… That's the breastplate on Aaron. And no matter how real it sounded, if them supernatural lights didn't flash with that Urim Thummim, they didn't believe it, see, 'cause it had to be the supernatural. And if the Urim Thummim didn't prove it, no matter how real the dream sounded, or what the prophet said, it was wrong.
Now that was in the Levitical priesthood. And that priesthood, done away with, takes away that Urim Thummim, but God still has a Urim Thummim. That's his Word. No matter how anyone sounds---sounds good, or whether it sounds so fine it would be the program---to me, it's got to flash on that Urim Thummim. It's got to be that Word, or it isn't…

I det gamle testamentet hadde de en måte å avgjøre om noe var sant på. Hvis en profet profeterte, eller en drømmer drømte en drøm, tok de ham foran Urim og Tummim. Det var brystplaten på Aron. Uansett hvor troverdig det hørtes ut, hvis de overnaturlige lysene ikke blinket ved Urim og Tummim, trodde de ikke på det. Alt måtte bekreftes gjennom det overnaturlige. Hvis Urim og Tummim ikke beviste det, uansett hvor ekte drømmen hørtes ut eller hva profeten sa, var det feil.
Dette var under det levittiske presteskapet. Selv om dette presteskapet er avskaffet og dermed også Urim og Tummim, har Gud fortsatt en Urim og Tummim. Det er Hans Ord. Uansett hvor godt noe høres ut—selv om det virker perfekt—må det bekreftes gjennom Hans Ord. Hvis det ikke stemmer overens med Ordet, er det ikke sant.

See, God can do things, and we've had all kinds of things going on, and, no doubt, godly men, good men. But we like different things, of sensations, and blood, and oil, and everything. Them might be all right. See, God can do that. I don't say He can't do it. He can do what He wants to. He's God. And I ain't got no business telling Him what to do. He does what He wants to. But to me, let it be Scriptural. Then I know it's right, see. Let it flash on the Scripture there. Then that's all right, because I know He'll stand behind this; I don't know about the other. But … trying to keep it that way the best that I can.

Se, Gud kan gjøre ting, og vi har opplevd alt mulig, uten tvil, gudfryktige menn, gode menn. Men vi liker ulike fenomener som sensasjoner, blod, olje og så videre. Det kan være i orden. Se, Gud kan gjøre det. Jeg sier ikke at Han ikke kan gjøre det. Han kan gjøre hva Han vil, for Han er Gud. Jeg har ingen rett til å fortelle Ham hva Han skal gjøre. Han gjør som Han vil. Men for meg, la det være skriftmessig. Da vet jeg at det er riktig, se. La det lyse opp i Skriften. Da er det i orden, fordi jeg vet at Han vil stå bak det; det andre kan jeg ikke være sikker på. Men ... jeg prøver å holde det på denne måten så godt jeg kan.

And I never let my meetings get big, where it could be that I'd have to allot a … like some of our precious brethren, fine men, like Brother Oral Roberts. When Oral and I first met, he had a little ragged tent, and I was over on one side of Kansas City, Kansas, and he was in Kansas City, Missouri. I got our pictures standing there together. He said, "Do you think God would answer me for…?"
Well, there was a man---smart, intelligent, great man of God, good faith. I said, "Brother Roberts [just a young minister]," I said, "God will answer anybody's prayer that'll be sincere." Here he goes.
The other day … such a precious brother. I had a meeting, Businessmen, Tulsa. Then I had a meeting down at the auditorium, and Oral came in. Had hurt his leg, and he called me out of the platform. I went and prayed for him. Said, "Have you seen my building yet?"
I said, "No, Brother Roberts, I haven't."
He said, "Well, why don't you go over and look at it?"

Jeg lot aldri møtene mine bli store, slik at det kunne være nødvendig å tildele tid, slik noen av våre kjære, dyrebare brødre må gjøre, for eksempel Bror Oral Roberts. Da Oral og jeg møttes første gang, hadde han et slitent lite telt, og jeg var på én side av Kansas City, Kansas, og han var i Kansas City, Missouri. Jeg har bilder av oss sammen der. Han spurte: "Tror du Gud vil svare meg for...?"
Her var en mann—klok, intelligent, en stor Guds mann, med stor tro. Jeg sa, "Bror Roberts [bare en ung predikant]," jeg sa, "Gud vil svare enhver som ber oppriktig." Han fortsatte.
Her om dagen, en så kjær bror. Jeg hadde et møte i Forretningsmennenes Full Evangelium, Tulsa. Så hadde jeg et møte i auditoriet, og Oral kom inn. Han hadde skadet beinet sitt og ropte meg ned fra plattformen. Jeg gikk og ba for ham. Han sa, "Har du sett bygningen min enda?"
Jeg sa, "Nei, Bror Roberts, det har jeg ikke."
Han sa, "Hvorfor går du ikke og ser på den?"

So the next day I slipped in around so he wouldn't be there. You know, I don't want to … a big man like that, I know his time is precious. So I went. Sat down in his home. I couldn't have been treated any nicer if I had been in my own home. Oral Roberts, such a swell fellow.
Tommy Osborn, oh, my! They just don't wear shoe leather any better. That's all. He's just a … he's a precious boy. I was over at his place. And, oh! such nice men. And as they all claim, that I got started on the field first, and they seen it and that's what made them go.
I went over then … Brother Fischer, I was with his group in South Africa. He showed me around through Oral's building. I looked. Such a mammoth place! Beautiful. If you never seen it, be sure to see it. Oh, you've never seen anything like it anywhere in the world.
I'd just been to Brother Tommy Osborn's, and seen his great place---hundreds of IBM machines sitting, running. Human hands never touch the letters at all---just run through just like that. My! Money coming by the loads, and dumping into a conveyor, and going down. I thought, "Oh, my!" See, he has to have it. Listen, that's a great work.

Neste dag snek jeg meg inn slik at han ikke skulle være der. Jeg visste at en så travel mann som ham har dyrebar tid. Jeg satte meg ned hos ham. Jeg kunne ikke blitt behandlet bedre selv om jeg hadde vært hjemme. Oral Roberts, en så hyggelig mann.
Tommy Osborn er også fantastisk. De er virkelig uvanlige mennesker. Han er en dyrebar fyr. Jeg var på besøk hos ham, og de er virkelig flotte menn. De sier alle at jeg var den første som begynte på dette feltet, og at de ble inspirert til å følge etter.
Jeg var også med Bror Fischer og hans gruppe i Sør-Afrika. Han viste meg rundt i Oral Roberts' bygning. For en enorm og vakker plass! Hvis du ikke har sett det, må du sørge for å gjøre det. Du har aldri sett noe lignende noe sted i verden.
Jeg hadde nettopp besøkt Bror Tommy Osborns kontor og var vitne til hundrevis av IBM-maskiner som arbeidet. Brevene berøres aldri av menneskehender—de går bare automatisk gjennom systemet. Penger kommer inn i store mengder og blir fraktet på samlebåndet. Jeg tenkte: "Å, min!" De trenger virkelig det. Det er et flott arbeid de driver med.

And I stood out there on the outside. I thought, "God, how grateful I am. Looky here at this building here---about two and a half million dollars, I guess---the achievement of one little Pentecostal boy." What God can do, see---one little Oakie out of a dugout down there. What God can do! Just goes to show. And I seen Tommy … Tommy Osborn.
Standing there in Oral's yard, there was a bunch of people, you know how it is, waiting on the outside; and a policeman taking me through, and showed me out the back, how to get around where I could get in the car. And Brother Fischer was going to go around, pick up, and come get me around the back. And I was standing back there looking, my hands behind me, looking at that big building, how beautiful, looking at the mirror in there, you know, the reaching of them hands. And I said, "Well, I got…"
Something just said to me, "Well, what about you?" I thought… And then the brothers said that my little ministry helped put them on the field. See, each one of them sit and tell me that.

Jeg sto der ute på utsiden. Jeg tenkte: "Gud, hvor takknemlig jeg er. Se her på denne bygningen – omtrent to og en halv million dollar, antar jeg – resultatet av en liten pinse gutt." Hva Gud kan gjøre! En liten fyr fra Oklahoma, oppvokst i en jordkjeller. Hva Gud kan gjøre! Det viser bare...
Jeg så Tommy ... Tommy Osborn. Der jeg sto i Orals hage, var det en mengde mennesker som ventet utenfor; en politimann førte meg gjennom mengden og viste meg ut på baksiden, slik at jeg kunne komme til bilen. Bror Fischer skulle hente meg bak der. Jeg sto der med hendene bak ryggen, beundret den store bygningen og speilene inni, og sa: "Vel, jeg har ..."
Noe inni meg spurte: "Hva med deg?" Jeg tenkte... Og så sa brødrene at min lille tjeneste hadde hjulpet dem ut på misjonsmarken. Hver og en av dem satt og fortalte meg det.

And I thought, "Well, I guess maybe… If I was out there, why didn't I have something like that?" I thought, "I'd sure hate for them to come to my place---one little typewriter sitting in the end of a trailer; and begging somebody to come help me to get the letters out."
I thought, "Well, you see, maybe God couldn't trust me, see. Maybe if I got like that, well, I might not have been myself." And I thought, "But I'm so thankful to God that He could find somebody that He could trust like that."
I wouldn't want you to say nothing about… I don't mean this any different, but while I was standing there I got crying. And I thought, "Well, Father knew that I had no education. Them boys, how lovely, precious." I just turned around and started walking back, waiting for the car to come. I stood there and looked at that great big building. Just as plain as I ever heard a voice, it said, "I am your portion."
I thought, "That's all right."
"I am your portion."
I said, "Thank you, Lord. Then what little I have, I'll do the best I can to put the portion that You give me to the kingdom of God."

Jeg tenkte, "Vel, kanskje... Hvis jeg var der ute, hvorfor hadde jeg ikke noe slikt?" Jeg tenkte, "Jeg ville virkelig ikke likt at de kom til min plass—en liten skrivemaskin i enden av en bobil; og trygle noen om å komme og hjelpe meg med å sende ut brevene."
Jeg tenkte, "Vel, kanskje Gud ikke kunne stole på meg, ser du. Kanskje hvis jeg hadde fått noe slikt, ville jeg kanskje ikke vært meg selv." Og jeg tenkte, "Men jeg er så takknemlig til Gud for at Han kunne finne noen Han kunne stole på."
Jeg vil ikke at dere skal nevne noe om dette... Jeg mener ikke dette på noen annen måte, men mens jeg sto der, begynte jeg å gråte. Jeg tenkte, "Vel, Faderen visste at jeg ikke hadde noen utdanning. De guttene, så herlige og dyrebare." Jeg snudde meg bare og begynte å gå tilbake, ventet på at bilen skulle komme. Jeg sto der og så på den store bygningen. Så klart som jeg noen gang har hørt en stemme, sa den: "Jeg er din del."
Jeg tenkte, "Det er greit."
"Jeg er din del."
Jeg sa, "Takk, Herre. Da skal jeg gjøre mitt beste med det lille Jeg har for å bruke den delen Du har gitt meg til Guds rike."

Now there's … Brother Roberts and them, they got… See, now, I don't want you to think that I'm saying anything against Brother Roberts. He's one of the finest men I ever met, and Tommy Osborn, many … and Tommy Hicks… And those brethren are fine brethren. What I'm trying to say, you see…
Now, Brother Roberts, I think, has a college education. He's smart. And God has just blessed that man in such a way, he's just got everything around him there to look… All of us people, if we… God has allotted us our part, and allotted him that part, but all the parts make one part. It goes to the kingdom of God, you see. We want to put ourselves together. Now if I try to separate myself from Brother Roberts, that would be doing the same thing that I've been talking about: one organization separating itself from the other. Let's be one big group, see, just one big group.

Nå er det … Bror Roberts og dem, de har… Se, jeg vil ikke at dere skal tro at jeg sier noe negativt om Bror Roberts. Han er en av de beste mennene jeg noen gang har møtt, og Tommy Osborn, mange … og Tommy Hicks… Og disse brødrene er fine brødre. Det jeg prøver å si, er, se…
Nå, Bror Roberts, tror jeg, har høyskoleutdanning. Han er smart. Og Gud har velsignet den mannen på en slik måte, han har bare alt rundt seg som ser… Vi alle, hvis vi… Gud har tildelt oss vår del, og tildelt ham den delen, men alle delene utgjør én del. Det går til Guds rike, ser dere. Vi må sette oss sammen. Hvis jeg prøver å skille meg fra Bror Roberts, ville det være det samme som jeg har snakket om: én organisasjon som skiller seg fra en annen. La oss være en stor gruppe, se, bare én stor gruppe.

Speaking to Christian Businessmen, I've been with them. They've kind of been an oasis for me. And because that … in letting them sponsor, the businessmen of the churches will come. And, of course, that kind of makes it look like that the pastor almost has to do it, you know, on account of letting down before the congregation. But I told the Businessmen here not long ago, I said, "Brethren, I'm … as the brother said, I have never, never been hypocrite enough to pull a punch from anything. If it's so, it's so. If I say it---not with any hard feelings, but with love I say it.
If your little boy, or little child, was sitting out there in the street, and you'd say, "Junior dear, if you don't come in you might get hurt," that's not love. Real love will go out there, and get him and shake him, and make him stay off that street, see. That's real love, see. See, and that's what it is, brethren. I don't mean it for anything… Now you keep that in mind, see. Now, don't pet Junior, see. We got to tell Junior, and make him line up.

Når jeg snakker til kristne forretningsmenn, har jeg vært sammen med dem. De har vært som en oase for meg. Og fordi de lar forretningsmennene i menighetene sponse, vil menighetens medlemmer delta. Dette kan få det til å virke som om pastoren nesten er nødt til å godta det, for ikke å skuffe menigheten. Men jeg sa til forretningsmennene her for ikke lenge siden: "Brødre, som bror sa, jeg har aldri vært hyklersk nok til å holde tilbake fra noe. Hvis det er sant, så sier jeg det—ikke med harde følelser, men med kjærlighet.
Hvis ditt lille barn satt ute i gaten, og du sa: 'Junior kjære, hvis du ikke kommer inn, kan du bli skadet,' så er ikke det kjærlighet. Ekte kjærlighet ville gått ut og hentet ham, ristet ham og fått ham bort fra gaten. Det er ekte kjærlighet. Forstå det, brødre. Jeg mener ikke noe vondt… Husk det, se. Ikke skjem bort Junior. Vi må fortelle Junior sannheten og få ham til å rette seg etter den."

Now, the love of brotherhood, fellowship together, working together; and just like … working agreements and so forth, that's what we're trying to do in the kingdom of God. Now in this great time that we're living, where we're at the end time, I think… (I don't know how much time I got here. Just about fifteen minutes?) We're working for life. We're struggling for life. And we're … and in this life struggle, we find out that we are different, but we are the same. I find out that my finger's not my ear, and my ear is not my eye. But I find out that they've got to work together to get the job done.
And that's the way we got to do, you see. We got to work together to get the job done, and that's why I'm here, is trying to get the job done. Not to do the job; I can't do it. I'm here to work with you brethren to get the job done. I think the possibilities… And it's possible, and probable, too, that right now something could take place right here that would send a revival through every one of your churches, and you see, it could do it.

Kjærligheten til brorskap, fellesskap og samarbeid; det er det vi prøver å oppnå i Guds rike. I denne tiden vi lever i, ved slutten av tiden, tror jeg… (Jeg vet ikke hvor mye tid jeg har her. Bare rundt femten minutter?) Vi jobber for livet. Vi kjemper for livet. Og i denne livskampen ser vi at vi er ulike, men likevel like. Jeg ser at fingeren min ikke er øret, og øret mitt ikke er øyet. Men jeg skjønner at de må samarbeide for å få jobben gjort.
Og slik må vi også gjøre, forstår dere. Vi må samarbeide for å få jobben gjort, og det er derfor jeg er her, for å bidra til å få jobben gjort. Ikke gjøre jobben alene; det kan jeg ikke. Jeg er her for å jobbe sammen med dere brødre for å få det til. Jeg tror mulighetene… Og det er mulig, og sannsynlig også, at noe kan skje akkurat nå som kan starte en vekkelse i hver eneste av deres menigheter, og det kan skje.

Now, what little I have to do with, I'm putting it with you brethren, laying it upon God's great golden altar, with our sacrifice and common grounds, Jesus Christ, see. There we're working. I'm going to work with everything I can, and anything that I… If you see that I could … think I could do a little better, you just be at liberty to tell me, you see, and I'll sure do it. I'll do everything I can to work right with you, and do all that I can for the kingdom of God. And then, at the end time then, we all want to hear Him say, "It was well done, my good and faithful servants."
Remember, this meeting here, it will be history in another five days, see. And then it'll meet us again some day. So let's do everything we can to make it good.

Det lille jeg har å bidra med, legger jeg sammen med dere, brødre, og plasserer det på Guds store, gylne alter, med vårt felles offer og vår felles grunn i Jesus Kristus. Der jobber vi sammen. Jeg vil gjøre mitt aller beste, og om dere ser at jeg kunne ha gjort noe bedre, vær frimodige og si ifra. Jeg lover å rette på det og gjøre alt jeg kan for Guds rike. Når enden kommer, ønsker vi alle å høre Ham si, "Vel gjort, du gode og tro tjener."
Husk, dette møtet vil om fem dager være historie. Men en dag vil det møte oss igjen, så la oss gjøre vårt ytterste for at det skal bli bra.

I just feel like I'd like to say a word or two here if it's all right just on a little… I want to quote his Word once, and just … maybe just a little … like a text and I'll watch real close. Let's take St. John 5:24. If you want to think of it, it's one of my favorite texts, a handful and two dozen of eggs, see. 5:24: "He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath everlasting life," see. Life. What a word! Life.
What are we doing? That's what we're trying to hold---life. It's what we're trying to find---life. It's the greatest thing there is---life.

Jeg vil gjerne si et par ord her, hvis det er greit, bare kort... Jeg vil sitere Ordet en gang, og kanskje bruke det som en tekst, og jeg skal følge nøye med. La oss ta Johannes 5:24. Hvis du vil tenke på det, er det en av mine favoritttekster: Johannes 5:24: "Den som hører Mitt ord og tror Ham som har sendt Meg, har evig liv," ser du. Liv. For et ord! Liv.
Hva gjør vi? Det vi prøver å holde fast ved - liv. Det vi prøver å finne - liv. Det største som finnes er - liv.

Here not long ago I was sitting with my secretary on a little run that come up to the house. And we picked up an old piece of a fossil … been in there. He said to me, said, "How old is that?"
I said, "Oh, perhaps a chronologist would say it'd be … or archeologists would say it'd be about several million years old."
Said, "How short human life is to that."
I said, "No, no, no." I said, "When that's no more, I'll still be living." I got eternal life, see, and therefore…
And if we look around I think, brethren, that we can notice that everywhere we see is life. Life. If you look across here you can see, maybe, say, see a orange tree. It's expressing life in its own way. Here's a palm tree. It's expressing life. Here's the pine tree. It's expressing life. There's a flower, red one. It's expressing life. The blue one standing by it, it expresses life. See our organizations, see? See, each one expressing life.

For ikke lenge siden satt jeg sammen med sekretæren min ved et lite område som strekker seg opp til huset. Vi plukket opp et gammelt stykke fossil som hadde ligget der. Han spurte meg, "Hvor gammelt er det?"
Jeg svarte, "En kronolog eller arkeolog ville kanskje si at det er flere millioner år gammelt."
Han sa, "Så kort menneskelivet er i forhold til det."
Jeg svarte, "Nei, nei. Når det ikke lenger eksisterer, vil jeg fortsatt leve. Jeg har evig liv, skjønner du."
Og hvis vi ser oss rundt, brødre, kan vi legge merke til at vi ser liv overalt. Liv. Hvis du ser hit, kan du kanskje se et appelsintre. Det uttrykker liv på sin egen måte. Her er et palmetre. Det uttrykker liv. Her er et furutre. Det uttrykker liv. Der er en blomst, en rød en. Den uttrykker liv. Den blå ved siden av uttrykker også liv. Ser du våre organisasjoner? Hver enkelt uttrykker liv.

We notice the little flower. Let's take the significance of a little flower. It stands up there beautiful, and it's serving a purpose---serves it well. And when the frost hits it in the fall of the year, that's it. Young or old, it dies. That's death. Its little petals drop off, and a little black seed drops out of it. (Let's see whether God's interested in what we're struggling for.) A little black seed drops out of it, and after awhile then, it…
As strange as it seems, God is so interested in that little life until He has a funeral procession for it. It is. The fall rains come, great big tears drop down out of the skies, and buries that little seed. Now is that true? It sure is---buries it under the ground. Along comes the winter freeze, freezes over several inches under the ground. The little bulb dries up, freezes, gone. The petals drops off, gone. The leaf's gone. The little seed freezes, bursts open. The pulp runs out. That poor little life that God made! Is it finished? Not by no means. Oh, no.

Vi legger merke til den lille blomsten. La oss se på betydningen av en liten blomst. Den står der, vakker og tjener et formål — et formål den utfører godt. Når frosten kommer om høsten, er det slutt. Uansett om den er ung eller gammel, dør den. Det er døden. De små kronbladene faller av, og en liten svart frø faller ut av den. (La oss se om Gud er interessert i det vi strever for.) En liten svart frø faller ut, og etter en stund...
Så rart det enn kan virke, Gud er så interessert i det lille livet at Han har en begravelsesseremoni for det. Faktisk er det slik. Høstens regn kommer som store, tunge tårer fra himmelen og begraver det lille frøet. Er det sant? Det er helt riktig — det begraves under jorden. Så kommer vinterens kulde, fryser flere centimeter ned i bakken. Den lille løken tørker ut, fryser og dør. Kronbladene faller av og forsvinner. Bladet er borte. Det lille frøet fryser, sprekker opp. Saften renner ut. Det stakkars lille livet som Gud skapte! Er det slutt? Absolutt ikke. Absolutt ikke.

See, the solar system controls botany life, the sun, s-u-n. And just as soon as that warm sun moves from around behind the earth, and gets back around here, there's a germ of life somewhere in there that no scientist can find, but that little flower lives again. It's served its purpose. It lives again, because it's life.
Well, if God made a way for the solar system to raise up again a life that served Him, what about the S-o-n when He comes with eternal life? And we have eternal life. We're going to rise again some of these days. Let's just serve our purpose well. Whatever we are, let's serve it. Whatever place God's put you, let's serve it. For the S-o-n is going to rise one of these days, with healing in his wings. I want to come forth then, in the brightness and the glory of his resurrection. I want to walk arm-in-arm with each one of you, up before his presence. Until then, remember, we're the little leaf on the tree.

Se, solsystemet kontrollerer det botaniske livet, solen, s-o-l. Så snart den varme solen beveger seg fra baksiden av jorden og tilbake hit, finnes det en livsspire et sted der ingen forsker kan finne, men den lille blomsten lever igjen. Den har oppfylt sin hensikt. Den lever igjen, fordi den har liv.
Hvis Gud skapte en måte for solsystemet å vekke til live igjen en skapning som har tjent Ham, hva med S-ø-n-n når Han kommer med evig liv? Og vi har evig liv. Vi skal stå opp igjen en dag. La oss tjene vår hensikt godt. Uansett hva vi er, la oss tjene. Uansett hvor Gud har plassert oss, la oss tjene. For S-ø-n-n kommer en dag med helbredelse i sine vinger. Jeg vil stå frem da, i lyset og herligheten av Hans oppstandelse. Jeg vil gå arm i arm med hver og en av dere, foran Hans nærvær. Inntil da, husk, vi er det lille bladet på treet.

I like to hunt. I guess you see my face blowed up. I always wanted a Weatherby Magnum. Some precious… I wouldn't let no one… I couldn't afford to buy one. They're very expensive. Someone would have bought me one. There's a man sitting right here now would have bought me one. I couldn't afford to let him do that, when I got missionary friends with no shoes on. I couldn't do that---can't think of it.
That's the reason I tried to give these pancakes to somebody this morning. I know what hunger is. I know what them people over there are suffering. I can't see wasteful things, when you know that brothers that believe the same thing I believe are over there under difficult.

Jeg liker å jakte. Dere ser sikkert at ansiktet mitt er opphovnet. Jeg har alltid ønsket meg en Weatherby Magnum. Noen har tilbudt seg å kjøpe en for meg, men jeg kan ikke la noen gjøre det. Jeg har misjonærvenner som ikke har råd til sko. Jeg kunne ikke tillate meg selv å akseptere en så dyr gave når de har det så vanskelig.
Derfor prøvde jeg å gi bort pannekakene mine i morges. Jeg vet hva sult er, og jeg vet hva folk der borte lider. Jeg kan ikke tolerere sløsing, spesielt når våre brødre som deler min tro opplever slike utfordringer.

I couldn't let them do it. Art Wilson give me … give Billy Paul a model 7, or model .70, .257 Roberts. Billy, my boy, is left-handed. He couldn't use a right hand bolt. A friend of mine that runs a Weatherby Company said, "Well, let me send that to Weatherby, and have them rebore it---make you a Weatherby out of it." Said, "It'd cost you about thirty dollars; cost me about ten." He did it.
He didn't bore it right. First shot blowed all over my face---like to killed me, and … was about six weeks ago. Just … see the place there? Knocked the top of that tooth off, where it went through there, and then cut the side of my face. Three of them went right around there, sticking in the sinus glands, and in the bone. Fifteen of them went straight in behind the sight like that; almost cut the sight in two. Just goes to show.
I got a message out of it. These "shake-hand conversions," that's what that was. See, if that gun had been started in the dies as a Weatherby Magnum, it would've held the load. But being it was tampered with, and tried to be rebored… 'Course, any gunman knows what happened---had pressure this side, see. It blew it.

Jeg kunne ikke la dem gjøre det. Art Wilson ga meg ... ga Billy Paul en modell 7, eller .70, .257 Roberts. Billy, min gutt, er venstrehendt. Han kunne ikke bruke en høyrehendt bolt. En venn av meg som driver Weatherby Company sa: "La meg sende den til Weatherby og få dem til å bore den om---lage en Weatherby ut av den." Han sa: "Det vil koste deg rundt tretti dollar; koste meg rundt ti." Han gjorde det.
Han boret den ikke riktig. Første skudd eksploderte i ansiktet mitt---nesten drepte meg, og ... dette var for rundt seks uker siden. Se stedet der? Tannen min fikk toppen slått av, og det kuttet siden av ansiktet mitt. Tre av dem gikk rett rundt der, festet seg i bihulene og i beinet. Femten av dem gikk rett inn bak synet på denne måten; nesten kuttet synet i to. Det viser bare.
Jeg fikk en beskjed ut av det. Disse "håndtrykk-konverteringene," det var det det var. Ser du, hvis den pistolen hadde blitt startet i formene som en Weatherby Magnum, ville den ha holdt belastningen. Men siden den ble tuklet med og forsøkt boret om... Selvfølgelig, enhver våpenmann vet hva som skjedde---det hadde trykk på denne siden, ser du. Den eksploderte.

That's the way it is with some of this "shake-hands" religion. I believe in being born again. Go back to the beginning and die out, and be remolded, see. If you don't, there's going to be a blowup somewhere down along the road. It'll blow up on you when the pressure comes. So let's hold the pressure.
I was down in Kentucky with a friend of mine selling books here in the meetings, Mr. Wood. He's a Jehovah Witness that was converted by polio boy he's got with him (married now), leg drawed up under him. Maybe get a chance to have him testify. He got saved, and filled with the Holy Ghost.

Slik er det med noe av denne "håndtrykk-religionen". Jeg tror på å bli født på ny. Gå tilbake til begynnelsen, dø bort fra det gamle, og bli formet på nytt. Hvis du ikke gjør det, vil det oppstå problemer senere. Det vil eksplodere når presset kommer. Så la oss tåle presset.
Jeg var i Kentucky sammen med en venn av meg, Mr. Wood, som selger bøker på møtene. Han var Jehovas vitne, men ble omvendt på grunn av en gutt med polio som han har med seg (nå gift), med et ben som er dratt opp under ham. Vi får kanskje muligheten til å høre ham vitne. Han ble frelst og fylt med Den Hellige Ånd.

His brothers come. His fathers was a Reader. They excommunicated him from all their being. One day his brother came in. I was home on vacation, or resting, and he went down to his brother. He said, "Banks, what … [that's the one here]?" Said, "What in the world have you got tangled up with?" He said, "The bunch of fanaticism!"
He said, "They're not a fanaticism." He said, "Look at David's leg."
He said, "Aw, nonsense!" Said, "Your daddy's raised you, raised us, from kids not to believe them hell-fire-burning preachers, and so forth like that. He said, "You shouldn't do a thing like that." He said, "What kind of a quack are you listening to?"
Said, "There he is out there in the field, pitching hay."
Called me in. I guess I looked like everything but a minister. And he said, sitting there, he said… I was talking to him. Said, "How do you do?" Very cold, indifferent.

Hans brødre kom. Faren deres var en leser. De ekskommuniserte ham fullstendig. En dag kom hans bror inn. Jeg var hjemme på ferie, eller hvilte, og han gikk ned til sin bror. Han sa: "Banks, hva … [det er han her]?" Han sa: "Hva i all verden har du viklet deg inn i?" Han sa: "Den gjengen med fanatisme!"
Han svarte: "De er ikke fanatikere. Se på Davids bein."
Han sa: "Åh, tullprat! Faren din oppdro deg, oppdro oss, fra barndommen til å ikke tro på disse helvetesild-prekerne og lignende. Du burde ikke gjøre noe sånt." Han spurte: "Hva slags kvakksalver hører du på?"
Han svarte: "Der ute på jordet, hvor han slår høy."
De ropte meg inn. Jeg antar at jeg så ut som alt annet enn en forkynner. Broren satt der, veldig kjølig og likegyldig, og jeg snakket med ham. Han sa: "God dag?" Veldig kald og likegyldig.

So a vision came (Just speaking, it's done it right here, three or four times since I've been standing here.) and I said, "You're a… Why'd you leave your wife for? them two little boys?"
He looked over to Banks, as if his brother had told me about it.
I said, "Don't look to him." I said, "He never told me that." I said, "What about the night before last? Your wife's a blond-headed woman; you was with a woman who had auburn hair. That man knocked at the door, and you went to the window. It's a good thing you didn't go, or you'd got your head shot off. The man had a pistol in his hand."
And he tumbled over on the floor. He gave his heart to Christ, and he become saved. Now his whole family's saved by the same way, each one of them, see (we were…), filled with the Holy Ghost.

En visjon kom (det har skjedd tre-fire ganger siden jeg begynte å stå her). Jeg sa: "Hvorfor forlot du konen din og de to små guttene?"
Han så på Banks, som om broren hans hadde fortalt meg om det.
Jeg sa: "Ikke se på ham. Han har ikke fortalt meg noe." Jeg fortsatte: "Hva med kvelden før sist? Din kone er blond; du var sammen med en kvinne med kastanjebrunt hår. En mann banket på døren, og du gikk til vinduet. Det var en god ting at du ikke åpnet døren, ellers ville du ha blitt skutt. Mannen hadde en pistol i hånden."
Han falt sammen på gulvet og ga sitt hjerte til Kristus. Han ble frelst, og hele familien hans ble også frelst på samme måte. Hver og en av dem ble fylt med Den Hellige Ånd.

Then down… We was hunting down in Kentucky, squirrel hunting. And I like to squirrel hunt---just the sport of squirrel hunting. We love them to eat. I trained my rifle at fifty yards for an eye shot, see, just fifty yards. So we had a… Hunting is very … if you ever hunted gray squirrel… You have, I guess, in Oklahoma up there. You talk about Houdini being an escape artist, he isn't an escape artist at all, beside one of them, how quickly he can get away like that.
So it was real dry. We couldn't get close to them, so he said, "There's a place down in here. An old man … if we could hunt down in the hollows where it's damp…" You know what a hollow is? What we call a hollow, it's a valley where the hills come down. And then, you walk up through this place, you watch both sides of the hill. It's damp where the water flows.

En gang var vi på ekornjakt i Kentucky. Jeg liker å jakte på ekorn, mest for sportens skyld. Vi elsker å spise dem. Jeg trente riflen min for å kunne treffe øyet på femti yard. Hvis du noen gang har jaktet på gråekorn, vet du hvor utfordrende det kan være. Kanskje har du gjort det i Oklahoma. Når folk snakker om Houdini som en rømningsekspert, er han ingen ting i forhold til hvor raskt et gråekorn kan unnslippe.
Det var veldig tørt, så vi kom ikke nær nok. Kameraten min foreslo å jakte i nogle fuktige senkninger der nede. Du vet kanskje hva en slik senkning er – en dal der åsene møtes. Man går oppover gjennom dette området og holder øye med begge siden av åsen. Det er fuktig der vannet renner.

He said, "But he's an infidel, and one of the roughest in the country." And he said, "Oh, he's awful." He said, "He know you being a preacher," he said, "hmmmm."
I said, "Well, let's go try it."
So we went down through ridges, and over hollows, and everything, till we got back, way back in the field. There set a nice little house back there; an old fellow with a big old flop-down hat---two sitting there---you know, under the tree. Said, "There he is."
So I said, "You do the talking." So we drove up close. He got out. He spoke to him.
Said, "Come in!" You know how the Kentuckians, Southerners… Said, "Come in."

Han sa: "Men han er en vantro og en av de mest beryktede i distriktet." Han la til: "Åh, han er forferdelig." Han sa: "Han vet at du er en forkynner," og nølte før han fortsatte.
"Vel, la oss prøve," sa jeg.
Så vi gikk ned gjennom åser og daler til vi kom langt inn på et jorde. Der bak lå et lite, pent hus. Under et tre satt en eldre mann med en stor, slitt hatt—det satt to der sammen. "Der er han," sa følgesvennen min.
"Du får ta deg av samtalen," sa jeg, så vi kjørte bort og stoppet nærmere. Han gikk ut av bilen og snakket til mannen.
"Kom inn!" sa mannen, slik de gjør i Kentucky og i Sørstatene. "Kom inn," gjentok han.

Sat down there a little bit, and said, "My name is Wood." Said, "I'm Banks Wood." Said, "I wonder if we could hunt." Said, "A friend of mine is down here." Said, "We've been hunting over here on the other creek." Said, "It's so dry, we thought maybe…"
He said, "What Woods are you? Are you Jim Woods' boy?"
He said, "Yes."
He said, "Jim Woods was an honest person in this country." Said, "Any of him or his people, I got hundreds of acres here. Help yourself."
Said, "Thank you, sir." Said, "Is it all right for my pastor [Didn't aim to say that, see], my pastor to go with me?"
He said, "You don't tell me that a Woods has got low down enough to have to carry a preacher with him wherever he goes."
Said, "Yes." Said…
I thought it was time for me to get out, so I got out of the truck, walked around. I said, "How do you do?"
He said, "And you're the preacher?"
Hadn't took a bath in two weeks, you know, and squirrel blood, and whiskers that long. I said, "Yes, sir." I said, "I guess I don't look like one."

Han satt der en stund og sa: "Mitt navn er Wood. Jeg heter Banks Wood. Jeg lurer på om vi kan få jakte her. En venn av meg er også her. Vi har jaktet ved den andre bekken." Han fortsatte: "Det er så tørt, vi tenkte kanskje…"
Mannen svarte: "Hvilken Wood-familie er du fra? Er du sønnen til Jim Wood?"
Banks svarte: "Ja."
Mannen sa: "Jim Wood var en ærlig mann i dette området. Alle fra hans familie er velkomne her. Jeg har hundrevis av mål jord. Bare ta for dere."
Banks sa: "Takk, sir. Er det greit om min pastor også blir med? [Det var ikke meningen å nevne det, skjønner du], min pastor kan han bli med meg?"
Mannen sa: "Er det sant at en Wood har sunket så lavt at han må ha med seg en predikant hvor enn han går?"
Banks svarte: "Ja."
Jeg tenkte det var på tide at jeg la meg til kjenne, så jeg steg ut av lastebilen og gikk bort. Jeg sa: "God dag."
Mannen sa: "Og du er predikanten?"
Jeg hadde ikke dusjet på to uker, og det var ekornblod og lange skjeggstubber på meg. Jeg sa: "Ja, sir. Jeg ser vel ikke akkurat ut som en predikant, antar jeg."

He said, "Well, that part's all right." But said, "You know, I'm supposed to be an infidel."
I said, "That's not much to brag about, is it, sir?"
He said, "I reckon not." He said, "But the only thing that I'm thinking is…"
I thought, "Lord, if you ever helped me, you do it now 'cause I got… Something must happen."
He said, "Well, the only thing I got against you fellows, you're just barking up the wrong tree."
Does anybody know what that means? A lying dog, you know---one barking up this tree, and coon's in another tree.
So he said, "You're barking up the wrong tree." He said, "You're talking about something … there's just nothing up there."
I said, "Well, maybe that's to opinion, see." I said, "Maybe the dog sees something that you don't see."
He said, "Well, there ain't nothing up there to begin with." He said, "There ain't no such a thing as God."
I said, "Well 'course that's your American privilege to believe that."

Han sa: "Vel, den delen er grei." Men han la til: "Du vet, jeg skal visst være en vantro."
Jeg svarte: "Det er vel ikke mye å skryte av, er det, sir?"
Han sa: "Jeg antar ikke det." Han fortsatte: "Men det eneste jeg tenker på er…"
Jeg tenkte: "Herre, hvis Du noen gang har hjulpet meg, gjør det nå for jeg må... Noe må skje."
Han sa: "Vel, det eneste jeg har imot dere, er at dere bjeffer opp feil tre."
Er det noen som vet hva det betyr? En løgnaktig hund, vet du—en som bjeffer opp mot dette treet mens vaskebjørnen er i et annet tre.
Så han sa: "Dere bjeffer opp feil tre." Han sa: "Dere snakker om noe... det er bare ingenting der oppe."
Jeg sa: "Vel, kanskje det er en mening, ser du." Jeg sa: "Kanskje hunden ser noe som du ikke ser."
Han sa: "Vel, det er ingenting der oppe til å begynne med." Han sa: "Det finnes ikke noe sånt som Gud."
Jeg svarte: "Vel, selvfølgelig er det din amerikanske rett å tro det."

And so, there was an old apple tree standing there, and a lot of them falling on the ground, you know. It was around about the middle of August, and yellow jackets was… You know what a yellow jacket is? They was sucking around on them apples, you know. So I said… Thought I'd better change the subject right quick, you know, so I said, "You mind if I have one of them apples?"
He said, "Oh, not at all." Said, "Yellow jackets are eating them." So, I got down, got a hold of one, and just rubbed it on the dirty overalls. When you're in Rome, you have to be a Roman, you know. So I said, "Well…" I took a bite of the apple, and stood there a little bit.
He said, "Yeah, that's the thing against you fellows. You're always…" Said, "Only thing it is, you're just sponging off the people, living off of charity."
I said, "Yeah, that's true. We live by the alms of the people, free will. They don't have to come, see. They believe it, and they support it."

Der sto et gammelt epletre med mange epler på bakken. Det var midten av august, og vepsene... Du vet hva en veps er? De sugde på eplene. Jeg tenkte jeg burde skifte tema raskt, så jeg spurte, "Gjør det noe om jeg tar et av eplene?"
Han svarte, "Nei, ikke i det hele tatt. Vepsene har spist på dem." Så jeg plukket opp et eple og tørket det på de skitne kjeledressene mine. Når du er i Roma, må du gjøre som romerne, vet du. Jeg tok en bit av eplet og sto der en stund.
Han sa, "Ja, det er problemet med dere. Dere... Dere lever bare av velgjørenhet."
Jeg svarte, "Ja, det stemmer. Vi lever av folkets almisser, frivillig. De må ikke komme, men de tror på det og støtter det."

He said, "Well," he said, "there is no such a thing. I've never seen anything declare such things. I can look plumb up as far as my eyes can see, I don't see no God; see nothing else." (So blind, you know.) And so, he said, "I don't see nothing. Don't see no God. I've been here for seventy-six years, and I ain't seen nothing yet."
He said, "I'll say one thing. There was one preacher one time, about two years ago, that come up here to Acton, at the Methodist campground." Said, "He was a fellow from out in Indiana." He said, "Old lady Casshorn [I believe was her name]," said, "lives here up on top of the hill, right up yonder." And said, "She had cancer in the stomach."
And said, "Me and my wife had been going up there every morning." Said, "We couldn't put her on the bed pan no more [excuse this sisters, y'all]," but said, "we just had to use a draw sheet [rubber beneath, you know], pull the draw sheet." Said, "Me and my wife went up there every morning and every evening, changed her bed and fixed her. Her and her husband lives up there."
And said, "Doctors had been seeing her." And said, "She'd been doctoring this cancer for about a year." And said, "She had got to a place till they didn't even come back no more---just staying alive on dope."

Han sa, "Vel," sa han, "det finnes ikke noe slikt. Jeg har aldri sett noe som tilsier slike ting. Jeg kan se så langt mine øyne rekker, og jeg ser ingen Gud; ser ingenting." (Så blind, vet du.) Han sa videre, "Jeg ser ingenting. Ser ingen Gud. Jeg har vært her i syttiseks år, og jeg har ikke sett noe ennå."
Han fortsatte, "Men jeg skal si én ting. For omtrent to år siden kom det en forkynner hit til Acton, til Metodistens leirplass." Han sa, "Han var en fra Indiana." Han fortsatte, "Den gamle dame Casshorn [jeg tror det var hennes navn]," sa han, "bor her oppe på toppen av bakken, rett der borte." Og han sa, "Hun hadde kreft i magen."
Han fortsatte, "Kona mi og jeg har gått dit oppe hver morgen." Han sa, "Vi kunne ikke sette henne på bekken lenger [unnskyld, søstre, alle sammen]," men han sa, "vi måtte bare bruke et laken [gummi under, vet du], vi trakk lakenet." Han sa, "Kona mi og jeg gikk dit hver morgen og kveld, skiftet sengen hennes og stelte henne. Hun og mannen hennes bor der oppe."
Han fortsatte, "Legene hadde sett til henne." Og han sa, "Hun hadde blitt behandlet for denne kreften i omtrent et år." Han sa, "Det hadde kommet til det punktet at de ikke engang kom tilbake lenger---bare holdt seg i live på medisiner."

Said, "This preacher from Indiana never was down in here before," and said, "and they was having a meeting up there." Said, "It was … I guess it was close to fifteen hundred people in this…" That Acton is just a little bitty, tiny… I think the population is about twenty, see, but they have a campground there.
And so, he said, "The second night there when preaching," said, "he looked back in the audience, and said to this woman's sister… Called her by name, and told her when she left home she took a little white handkerchief with a little blue figure in the corner of it, and she had it in her pocketbook; she had a sister named So-and-so over here was dying with cancer, come put this handkerchief upon her, and she'd get well."
And said, "That night about ten o'clock, I thought they had the Salvation Army up there on top of the hill. I never heard so much noise in my life. We thought the old lady had died. So…"

Han sa, "Denne forkynneren fra Indiana hadde aldri vært her før," og sa, "de hadde et møte der oppe." Han sa, "Det var nærmere femten hundre mennesker der inne." Acton er bare en bitteliten by med en befolkning på omtrent tjue, men de har en leirplass der.
Han fortalte, "Den andre kvelden de hadde møte, så forkynneren seg tilbake mot publikum og sa til denne kvinnens søster... Han kalte henne ved navn og fortalte henne at da hun dro hjemmefra, tok hun med seg et lite hvitt lommetørkle med en blå figur i hjørnet. Hun hadde det i vesken sin; hun hadde en søster ved navn Så-og-så her som holdt på å dø av kreft. Han sa hun skulle legge dette lommetørkleet på henne, så ville hun bli frisk."
Han fortsatte, "Den kvelden rundt klokken ti trodde jeg at det var Frelsesarmeen på toppen av åsen. Jeg hadde aldri hørt så mye støy i hele mitt liv. Vi trodde den gamle damen hadde dødd. Så..."

Kentucky, they go to bed at seven o'clock---with the chickens, you know. So then … so they said… And that was big Ben, you know, that took that handkerchief, and went up there with that lady to lay it on. And he squalls like a panther, anyhow, you know. So he was up there.
And said, "The next morning we went up to find what we could do to help them." 'Course way back in there, they couldn't get an undertaker in till morning, you know. Said, "Went up there to see what we could do, wife and I." And said, "When we got up there, that woman was eating fried apple pies, sitting at the table, drinking a cup of coffee---her and her husband."
You know what fried apple pies is? Half moon? See, you pull out the dough like a pancake, and put the… You know what leather britches is? leather britches mean? See, beans that, you know, hang them up to let the sun dry them; and dry the apples, you know, the same way, on top of the house.
Then take these apples and put them in this…, turn them over like that, and fry them, make what they call half-moon. Put sorghum molasses on top of them, they're really good. They are, sure are!

I Kentucky legger de seg klokken syv— samtidig med hønene, vet du. Så sa de… Og det var store Ben, vet du, som tok det lommetørkleet og gikk opp dit med den kvinnen for å legge det på henne. Han lager uansett alltid et skikkelig bråk, som en panter, vet du. Så han var der oppe.
Han sa: "Neste morgen dro vi opp for å se hva vi kunne gjøre for å hjelpe dem." Der langt ute kunne de ikke få tak i en begravelsesagent før om morgenen, vet du. Han sa: "Vi dro opp dit for å se hva vi kunne gjøre, kona og jeg." Og han fortsatte: "Da vi kom dit, satt kvinnen ved bordet og spiste stekte eplepai og drakk en kopp kaffe—hun og mannen hennes."
Vet du hva stekt eplepai er? Halvmåne? Du kjevler ut deigen som en pannekake og legger på fyllet... Vet du hva tørkede bønner er? De henges opp for å tørke i solen; epler tørkes på samme måte, på taket av huset.
Så tar du disse eplene, legger dem i deigen, bretter dem og steker dem for å lage det de kaller halvmåne. Legg på sorgummolasses, og de er virkelig gode. De er det, helt sikkert!

Said, "She was eating fried apple pies, her and her husband." And said, "She don't only do her own work, but she does the neighbor's work ever since then. I wanted to know how that man knowed that."
And Banks was looking at me. I shook my head at him like that.
And he said, "I'd like to know…"
I said, "You don't mean that's the truth." I said, "You wouldn't believe a thing like that."
"Well," said, "I can take you up yonder and prove it to you." See, now he was preaching back to me, then. He said, "I can take you up there and prove it to you."
I said, "Oh, I take your word," see. I said, "I take your word."
He said, "Well, she's right up there. And if you don't believe it, just go up there and ask. And ask any of the neighbors around here. Any of them can tell you about it."
"Oh," I said, "I … you mean that's right?"
He said, "It sure is right."

Han sa: "Hun og mannen hennes spiser stekte eplepaier." Og sa: "Hun gjør ikke bare sitt eget arbeid, men også naboens arbeid siden da. Jeg ville vite hvordan den mannen visste det."
Banks så på meg. Jeg ristet på hodet til ham.
Han sa: "Jeg vil vite..."
Jeg sa: "Du mener ikke at det er sant." Jeg sa: "Du ville ikke tro på noe sånt."
"Vel," sa han, "jeg kan ta deg med dit opp og bevise det for deg." Ser du, nå preket han tilbake til meg. Han sa: "Jeg kan ta deg med der opp og bevise det."
Jeg sa: "Åh, jeg tar ditt ord for det." Jeg sa: "Jeg tar ditt ord for det."
Han sa: "Vel, hun er der oppe. Og hvis du ikke tror det, bare gå opp der og spør. Og spør noen av naboene her. Hvem som helst kan fortelle deg om det."
"Åh," sa jeg, "du mener det er sant?"
Han sa: "Det er helt riktig."

I thought, "Uh huh. Now you've preaching back to me," you see. I just stood there a little bit, and I said, "What was you wanting to see the preacher about? What was his name?"
Said, "I don't know." Said, "If I ever see him, I'm going to ask him about it."
I said, "Yes, sir. I hope you do."
And he said, "Well," he said, "you know," he said, "what I can't understand was what he was talking about when he could stand over there---and never been in this country before---and know that woman got that handkerchief; and sent over there, and laid it on that woman, and told her exactly what was going to happen. And that's been two years ago, and she's perfectly well, see; and she's all right."
Said, "There she is. Doctors said she'd die at any minute. They opened her with cancer, and just sewed her back up. Couldn't do nothing about it; done taken a hold, see." So said, "Wrapped around her." And said, "There she is."
I said, "Well, that sure is strange, isn't it?"
And he said, "Sure is."

Jeg tenkte: "Jaha, nå preker du tilbake til meg," skjønner du. Jeg sto der litt og sa: "Hva ville du snakke med forkynneren om? Hva var navnet hans?"
Han sa, "Jeg vet ikke. Hvis jeg noen gang møter ham, skal jeg spørre ham."
Jeg sa, "Ja, jeg håper du gjør det."
Han sa, "Vet du hva jeg ikke kan forstå? Hvordan kunne han stå der—aldri vært i dette landet før—og vite at kvinnen hadde det lommetørkleet; og sendte det over, la det på henne, og fortalte nøyaktig hva som kom til å skje. Og det er to år siden, og hun er helt frisk nå, ser du; og hun har det bra."
Han sa, "Der er hun. Legene sa at hun kunne dø når som helst. De åpnet henne opp med kreft og sydde henne bare tilbake. Kunne ikke gjøre noe med det; kreften hadde tatt over, ser du. Den hadde viklet seg rundt henne." Han sa, "Der er hun."
Jeg svarte, "Ja, det er virkelig merkelig, ikke sant?"
Han sa, "Det er det virkelig."

I said, "Boy, that's a good apple."
And he said, "Yeah, that's a good one." Said, "That's a…"
I said, "How old's that tree?"
He said, "Young fellow [my fifty years, you know]," he said, "young fellow," he said, "I used to live up yonder on top of that hill. Me and my pappy, and mammy, and all of us lived up there, where that old fireplace … old log house." Said, "Pappy built this house, and we moved down here." And said, "When he died, I took it over," and said, "I've raised my family here." Said, "I'm seventy-six."
He said, "I planted that tree there about forty-five years ago." And said, "She's produced a good crop of apples for me ever since she started producing."
I said, "Wonderful." I said, "I notice the leaves are all falling off that tree." See, my old mama used to tell me, "Just give a cow enough rope, she'll hang herself," see. So just … tie your horse back on the end of the rope. Watch anybody get his foot over after awhile, you know. That's the way, without any… I just have to depend on God, just the simplicity of just going the way He leads, you see. With no mental powers of my own to cut them smart guys off, you know, you just have to let Him do it, you see.

Jeg sa: "Gutt, det er et godt eple."
Han sa: "Ja, det er et godt ett." Og sa: "Det er et..."
Jeg spurte: "Hvor gammel er det treet?"
Han svarte: "Ung mann," og fortsatte, "jeg bodde oppe på toppen av den åsen der. Jeg, pappa og mamma, vi bodde alle der, hvor den gamle peisen er... det gamle tømmerhuset." Han sa: "Pappa bygde dette huset, og vi flyttet ned hit." Og da pappa døde, tok jeg over," la han til, "jeg har oppdratt familien min her." Han sa: "Jeg er syttiseks."
Han fortsatte: "Jeg plantet det treet der for omtrent førtifem år siden. Og det har gitt en god avling med epler siden det begynte å bære frukt."
Jeg svarte: "Fantastisk." Så sa jeg: "Jeg legger merke til at bladene faller av treet." Min mor pleide å si: "Gi kua nok tau, så henger den seg selv." Så bare... bind hesten din på enden av tauet. Se om noen etter hvert får foten over, vet du. Det er slik, uten noen... Jeg må bare stole på Gud, bare enkelheten i å følge den veien Han leder meg. Uten egne mentale krefter til å overlist de smarte typene, må du bare la Ham gjøre det, skjønner du.

So he said, "Well," he said, "yeah, the leaves are leaving."
I said, "Now that's a strange thing, isn't it, sir." I said, "Here you are, here it is the middle of August, we have … [It was still hot, about ninety degrees right then, in the shade.]," and I said, "The middle of August without any frost, or anything, and yet, them leaves are falling off the tree." I said, "I wonder what does that."
"Oh," he said, "the life left them."
"Oh," I said, "I see. The life left them. Where did the life go?"
He said, "Down in the roots, the sap."
"Oh," I said, "it does?" And he said… I said, "What does it do that for?" I said, "You mean that life ain't up in that tree in the wintertime?"
He said, "Oh, no. It would kill it. The germ of life would be killed in the tree if it was up there." Said, "The life goes down in the roots."
"Uh-huh," I said, "comes back up next spring, bring you another bunch of apples."
"Yeah."

Så han sa: "Vel," sa han, "ja, bladene faller."
Jeg sa: "Det er en merkelig ting, ikke sant, sir? Her er det midten av august, og vi har… [Det var fortsatt varmt, rundt nitti grader i skyggen.]," og jeg sa: "Midten av august uten frost eller noe, og likevel faller bladene av trærne." Jeg sa: "Jeg lurer på hva som gjør det."
"Åh," sa han, "livet har forlatt dem."
"Åh," sa jeg. "Jeg skjønner. Livet har forlatt dem. Hvor gikk livet hen?"
Han sa: "Ned i røttene, inn i sevjen."
"Åh," sa jeg. "Er det slik?" Og jeg sa: "Hvorfor gjør det det?" Jeg sa: "Mener du at livet ikke er i treet om vinteren?"
Han sa: "Å nei. Det ville drepe det. Livets kime ville bli drept i treet om det var der oppe." Han sa: "Livet går ned i røttene."
"Uh-huh," sa jeg. "Og kommer tilbake neste vår og gir oss en ny mengde epler."
"Ja."

I said, "I want you to answer me a question." I said, "Tell me… That tree doesn't have any intelligence, but there's some super-intelligence that tells that tree that 'It's coming wintertime, get away from there, and go back down in the roots, and hide down beneath the dirt. Next spring you got to bring this guy up some apples.' And if it doesn't mind Him, it dies. If it does mind Him, it continues to live---that intelligence. It's got to mind this intelligence."
He said, "Well, that's just nature."

Jeg sa, "Jeg vil at du skal svare meg på et spørsmål." Jeg sa, "Fortell meg... Det treet har ingen intelligens, men det er en overordnet intelligens som sier til treet at 'Vinteren kommer, flytt deg bort derfra, og gå ned i røttene og skjul deg under jorda. Neste vår må du bringe frem noen epler til denne mannen.' Hvis det ikke adlyder Ham, dør det. Hvis det adlyder Ham, fortsetter det å leve---den intelligensen. Det må adlyde denne intelligensen."
Han sa, "Vel, det er bare naturen."

I said, "What is nature?" I said, "You mean just geographically, and the rocking of the earth?" I said, "Set a bucket of water out there on the post in the middle of August. Let's see it go down to the bottom of the post, and then in the springtime come back up, and have another bucket of water."
He said, "It won't do that."
I said, "Well, then, it's got to be some intelligence controlling this," see.
Said, "Never thought of it just like that, but I guess you're right."
I said, "Well, then, when you find out what intelligence that tells that sap in that tree to go down in the root to hide, to come back again, and bring up something to benefit somebody, I'll tell you the same intelligence was what told me that that woman was laying over there dying with a cancer, if she would obey the commandments of God, she'd be healed."
He said, "You're not that preacher?"
I said, "I am."
"What's your name?"
I said, "Branham."
He said, "That's the guy. Can you prove it?"
I said, "Well, I guess I could." And there under that apple tree, that simple little thing, life, I led him to Christ.

Jeg sa: "Hva mener du med natur? Mener du bare geografisk og jordas bevegelser?" Jeg sa: "Sett en bøtte vann ute på stolpen midt i august. La oss se om den går ned til bunnen av stolpen, og så på våren kommer opp igjen og fyller en ny bøtte med vann."
Han sa: "Det vil ikke skje."
Jeg svarte: "Vel, da må det være en intelligens som styrer dette, ikke sant?"
Han sa: "Jeg har aldri tenkt på det på den måten, men jeg antar at du har rett."
Jeg sa: "Når du finner ut hvilken intelligens som forteller den saften i treet å gå ned i røttene for å beskytte seg og så komme tilbake og bringe noe som gagner noen, kan jeg fortelle deg at den samme intelligensen fortalte meg at den kvinnen som lå der og døde av kreft, ville bli helbredet hvis hun fulgte Guds bud."
Han spurte: "Er du den forkynneren?"
Jeg svarte: "Ja, det er jeg."
"Hva heter du?" spurte han.
Jeg sa: "Branham."
Han sa: "Det er deg. Kan du bevise det?"
Jeg sa: "Vel, jeg tror det." Og under det epletreet, i den enkle sammenhengen med livet, ledet jeg ham til Kristus.

Last year I was down there again. I walked up to the tree, and a woman was sitting over behind there, his wife, peeling apples. I asked for him. He was gone on.
She said, "Mr. Branham, God ever be with you." She said, "Year after year we tried; we done everything. But that simple little story about this apple tree, brought him to Christ."
So life is so simple; but yet, it's so great. Let's just put what we got, so that we'll have a resurrection some day. And not only us---let's bring forth somebody else with us when we come to that day. Is that all right? Can we pray?

I fjor var jeg der igjen. Jeg gikk bort til treet, og en kvinne, hans kone, satt der bak og skrelte epler. Jeg spurte etter ham. Han var dratt videre.
Hun sa, "Mr. Branham, Gud være med deg." Hun sa, "År etter år prøvde vi alt, men den enkle historien om dette epletreet førte ham til Kristus."
Livet er så enkelt, men likevel så stort. La oss bruke det vi har, slik at vi en dag kan få en oppstandelse. Og ikke bare oss—la oss bringe noen andre med oss når vi kommer til den dagen. Er det greit? Kan vi be?

Heavenly Father, You've made life so simple, the way so simple, so plain. Let it be far from us to try to ever twist it in such a way to bring in our own, what we think, intelligence. Let's just take the simplicity that God has placed before us, and there use that to win souls for Christ.
Father God, we are here now. We're here opening this meeting. There's sinners all around here. I don't know who they are, or where they are. Here I sit with men and women this morning that I believe that through the ceaseless ages to come that we'll live together.
As we sit here this morning, looking across the table one to another, I watch down along the line, and see gray-headed men who was probably on the field, preaching, when I was a sinner. We shook each others' hands. We fellowshipped around our breakfast.

Himmelske Far, Du har gjort livet så enkelt, veien så enkel og klar. La det være langt fra oss å forsøke å vri det til vårt eget, hva vi tror er intelligens. La oss i stedet ta den enkelheten Gud har gitt oss, og bruke den for å vinne sjeler for Kristus.
Far Gud, vi er her nå og åpner dette møtet. Det er syndere rundt oss. Jeg vet ikke hvem de er, eller hvor de er. Her sitter jeg med menn og kvinner i dag, og jeg tror at vi gjennom alle kommende tidsaldre skal leve sammen.
Mens vi sitter her i dag og ser på hverandre over bordet, ser jeg langs bordet og legger merke til gråhårede menn som sannsynligvis oppholdt seg i felten og forkynte da jeg var en synder. Vi håndhilste og delte fellesskap rundt frokosten vår.

We may never meet at another breakfast, but there's one thing sure: we're going to meet at a supper some day. That's a wedding supper, when that great table is stretched across the skies, reaching from star to star. We look across the table one to another, there's bound to be a little tear drop from our cheeks, as we think … as we shake each other's hand, say, "I remember the Salem meeting. Here's Brother So-and-so. He was the one that come in at that time, this one down here."
Then the King in his beauty will walk out in his white robes, wipe all tears away from our eyes, say, "Don't cry, children. It's all over. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world."
God, let us have many sitting around the table because of this effort that we're putting forth. Now, we'll do all we can, Lord. We're depending on You to help us. We're yours. We're in your hands, Lord. Do with us as You see fit.

Vi møter kanskje aldri igjen til en frokost, men én ting er sikkert: Vi skal møtes til en middag en dag. Det er et bryllupsmåltid, når det store bordet er strukket over himmelen, fra stjerne til stjerne. Vi ser på hverandre over bordet, og det kommer nok en liten tåre på kinnet vårt, når vi tenker tilbake ... når vi tar hverandre i hånden og sier, "Jeg husker Salem-møtet. Her er Bror Så-og-så. Han var den som kom inn den gangen, og denne her nede."
Da vil Kongen i Sin skjønnhet tre fram i Sine hvite klær, tørke alle tårer fra våre øyne og si, "Gråt ikke, barn. Det er over. Gå inn til Herrens glede som er blitt forberedt for dere siden verdens grunnleggelse."
Gud, la oss ha mange rundt bordet på grunn av denne innsatsen vi gjør. Nå vil vi gjøre alt vi kan, Herre. Vi stoler på Deg til å hjelpe oss. Vi er Dine. Vi er i Dine hender, Herre. Gjør med oss som Du vil.

We thank You for the fellowship with one another, and with the Son of God, whose presence is with us now. May He ever remain, and may we ever remain faithful and true to the calling, that we might go out---not in the power of money, in the power of great things of the earth; but in the power of humility, in sweetness and humbleness of the Spirit, as He will make us and mold us into images of sons and daughters of God, that we might win others to Him. In Jesus' name, we ask this blessing to honor God. Amen.
Thank you very kindly, friends. If you will, I'll pay your breakfast for you. I had this time of fellowship. I'll be glad to do it. [A brother says something to Brother Branham.] Well, I'll be glad to do it, see. I'll be happy to do it. I've certainly enjoyed being here, and being with you. And now, till I see you tonight, our brother chairman.

Vi takker Deg for fellesskapet med hverandre og med Guds Sønn, hvis nærvær er med oss nå. Måtte Han alltid bli hos oss, og måtte vi alltid forbli trofaste og sanne til kallet, slik at vi kan gå ut—ikke i penge- eller verdens makt, men i ydmykhetens kraft, i Åndens sødme og ydmykhet. Måtte Han forme og forme oss til bilder av Guds sønner og døtre, slik at vi kan vinne andre for Ham. I Jesu navn ber vi om denne velsignelsen for å ære Gud. Amen.
Tusen takk, kjære venner. Hvis dere tillater det, spanderer jeg frokosten på dere. Jeg har hatt en slik berikende tid med fellesskap. Jeg vil være glad for å gjøre det. [En Bror sier noe til Bror Branham.] Vel, jeg vil med glede gjøre det, forstår dere. Jeg vil være lykkelig for å gjøre det. Jeg har virkelig hatt glede av å være her og være sammen med dere. Og nå, til vi ser hverandre i kveld, over til vår bror formann.