Den Uklare Lyden

Norsk tittel: Den Uklare Lyden
Original tittel: The Uncertain Sound
Dato: 1962-07-14
Sted: Spokane, Washington, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

The seasons are uncertain. You don't know whether to plant your crop if you haven't got some kind of irrigation. The season's so irregular. Frost, rain, anything else can happen right in the summertime. Look what… Sometime here they was having a freeze down in Florida last year, and a heat wave in Alaska. Uncertain.
Science says the earth is pushed out. I forget how many miles it's pushed out around the earth, swelling out in the middle. Finland is almost one third, or one-eighth bigger than it used to be a few years ago. It's raising up. The middle of the earth is pushing out. Oh, brother!

Norsk:

Årstidene er usikre. Uten en form for vanning er det vanskelig å vite når du skal plante avlingen din. Årstidene er så uregelmessige. Frost, regn eller andre værfenomener kan inntreffe midt på sommeren. Se på eksempelet fra i fjor da det var frost i Florida og en hetebølge i Alaska. Det er usikkert.
Vitenskapen sier at jorden er skjøvet ut. Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange kilometer, men den har svellet ut på midten. Finland har økt med nesten en tredjedel, eller en åttendedel, sammenlignet med noen år tilbake. Jorden hever seg, og midten av jordkloden skyves ut. Å, Bror!

What is it? The red signal's down. He's coming. Be ready. She's right at the door. You don't know where to go to find security. You buy life insurance. How do you know there's going to be any life from here after? How do you… You do everything, but it's all so … just a gamble-like, so uncertain.
Church life is uncertain. Churches, denominations, are so uncertain. One don't know what to do with the other. They're so uncertain, till they're bundling themselves all together, and they're going into the World Council of Churches. How you going to do that, when you mix yourself up with believers, make-believers, and unbelievers---people who deny the virgin birth, deny the baptism of the Holy Ghost, deny divine healing, and everything---and yoking yourself up amongst unbelievers, trying to do it for security.

Hva er det? Det røde signalet er nede. Han kommer. Vær klar. Hun står rett ved døren. Du vet ikke hvor du skal finne trygghet. Du kjøper livsforsikring. Hvordan vet du at det i det hele tatt vil være noe liv etter dette? Du gjør alt, men det føles som et sjansespill, så usikkert.
Menighetslivet er usikkert. Menigheter og konfesjoner er så usikre. De vet ikke hva de skal gjøre med hverandre. De er så usikre at de samler seg sammen og går inn i Kirkenes Verdensråd. Hvordan kan du gjøre det når du blander deg med troende, tvilere, og ikke-troende---folk som benekter jomfrufødselen, benekter dåpen i Den Hellige Ånd, benekter guddommelig helbredelse, og alt---og binder deg sammen med ikke-troende for å søke trygghet?

Brother, she was determined. That's right. She was perseverant. She really meant to get there. That's all. She believed! There had been a sound strike her, and it wasn't uncertain. She knowed if God ever was God, He was God yet today.
I said to Brother Jack Moore (many of you know him, of Shreveport), and I said, "Brother Jack, she don't know me. Go on over there, and go down through them ushers, and pray for the baby. She'll never know the difference. Go on."
He said, "All right, Brother Branham." He started.
And Brother Espinoza said, "What shall I say?
I said, "Just go on and say as I said." I said, "As I was saying, Jesus said He did…"
I looked. Standing in front of me, sitting right in the shadow, right in front of me was a little Mexican baby---no teeth, just his little gums, grinning at me. And, oh, brother! Nothing uncertain about that! I said, "Wait a minute, Brother Jack. Tell her to bring the baby here."
The ushers moved back, and this little, pretty little woman come running up there, and fell on her knees and hollered, "Padre!" ("Padre" means "Father.") And I said, "Stand up."
And Brother Espinoza told her, "Stand up." And she was holding this little baby, a blanket over it, a little stiff form just wet as it could be---been standing there since ten o'clock that morning. It was about this time at night, about ten o'clock. She got in there.

Bror, hun var bestemt. Det stemmer. Hun var utholdende. Hun mente det virkelig. Det var alt. Hun trodde! Det hadde kommet en lyd til henne, og den var ikke uklar. Hun visste at hvis Gud noen gang hadde vært Gud, var Han fortsatt Gud i dag.
Jeg sa til Bror Jack Moore (mange av dere kjenner ham fra Shreveport), "Bror Jack, hun kjenner ikke meg. Gå bort dit og be for babyen gjennom bønnekøen. Hun vil aldri merke forskjellen. Gjør det."
Han sa, "All right, Bror Branham." Han begynte å gå.
Og Bror Espinoza sa, "Hva skal jeg si?"
Jeg svarte, "Bare gjør som jeg sa." Jeg sa, "Som jeg sa, Jesus sa at Han gjorde …"
Jeg kikket opp. Foran meg, sittende rett i skyggene, var en liten meksikansk baby ---uten tenner, bare små gummene, smilende til meg. Og, åh, bror! Det var ingen uklarhet der! Jeg sa, "Vent litt, Bror Jack. Si til henne at hun skal bringe babyen hit."
Bønnene flyttet seg tilbake, og denne vakre kvinnen kom løpende opp og falt på knærne og ropte, "Padre!" ("Padre" betyr "Fader.") Jeg sa, "Reis deg opp."
Bror Espinoza ba henne stå opp. Hun holdt denne lille babyen, dekket av et teppe, en stiv liten kropp som var så våt som den kunne være---hadde stått der siden klokken ti den morgenen. Nå var det omtrent klokken ti om kvelden. Hun hadde kommet seg dit.

And I said, "Brother Espinoza, don't interpret this. I just saw a vision. I don't know what it means. I seen that little baby---looked like it---standing right here." I laid my hands upon that little cold form. I said, "Heavenly Father, I don't know what this means, but You spoke. And I was just saying You said You did nothing till the Father showed you. What did that little baby mean, when it was smiling in front of me?"
About that time the little baby went "Wha! Wha! Wha!" No uncertain sound! Everybody began screaming, and falling. They put the ropes around me, lift me out of the pen again, to get me away from the massacre coming like it was, the people coming as hard as they could go.
I said, "Brother Espinoza, don't you publish that. First, everything that we publish must be documented." Yes, sir! I said, "I don't know what the woman… I just saw the baby."
And he put a man with the woman. And the next morning he got with it, went to the doctor, and the doctor signed a statement. It was in the Full Gospel "Businessmen's Voice." When them things are published, it has to have something to back it up. And there was a doctor signed, "I pronounced that baby pulse gone, dead, that morning at nine o'clock. And the next morning it was in my office very much alive." What is it? That's no uncertain sound. That means that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. Hallelujah! Do you believe it?

Jeg sa, "Bror Espinoza, ikke tolk dette. Jeg så bare en visjon. Jeg vet ikke hva det betyr. Jeg så den lille babyen—det så slik ut—stående rett her." Jeg la hendene på den kalde lille kroppen og sa, "Himmelske Far, jeg vet ikke hva dette betyr, men Du talte. Jeg sa nettopp at Du sa Du gjorde ingenting før Faderen viste Deg det. Hva betydde denne lille babyen som smilte foran meg?"
Akkurat da sa den lille babyen "Wha! Wha! Wha!" Helt klart og tydelig! Alle begynte å skrike og falle. De satte tau rundt meg og løftet meg ut av gjerdet igjen, for å få meg vekk fra folkemengden som kom så fort de kunne.
Jeg sa, "Bror Espinoza, ikke publiser det. For det første, alt vi publiserer må dokumenteres." Ja, sir! Jeg sa, "Jeg vet ikke hva med kvinnen... Jeg så bare babyen."
Han satte en mann sammen med kvinnen. Neste morgen gikk de til legen, og legen undertegnet en erklæring. Det sto i Full Gospel "Businessmen's Voice." Når slike ting publiseres, må det være dokumentert. Legen skrev under: "Jeg erklærte denne babyen pulsløs og død, den morgenen klokken ni. Neste morgen var den i mitt kontor, svært levende." Hva er det? Det er ingen tvetydig lyd. Det betyr at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid. Halleluja! Tror du det?

Let's remain standing just a moment for prayer. Shall we bow our heads? Would there be a request now? Raise your hand, and God will see you, I'm sure. Just in your heart say, "Remember me, Lord, I have certain such…"
Our heavenly Father, we're grateful to You as we approach thy throne of grace, with thanksgiving in our hearts, for ever saving our souls from the lost regions of the damned. And we thank Thee that by the grace of God we are your children tonight. I pray for each one of these requests, Father. My hand's up, too, God, to You. I have requests. My request is, Father, tonight (to make it known, as they're making theirs known in their own way of praying), God, mine is that You'll save every lost soul in here tonight, that You'll heal every sick person, that You'll fill every believer with the Holy Ghost.
Come to us, Lord Jesus. We need You. We're waiting on You. And as we wait further we commit ourselves into your hands. Do with us as You see fit, for we ask it in Jesus' name. Amen. You be seated.

La oss forbli stående et øyeblikk for bønn. La oss bøye hodene. Er det noen som har et bønnemne? Løft din hånd, og Gud vil se deg, det er jeg sikker på. Bare i ditt hjerte si: "Husk meg, Herre, jeg har et spesielt behov..."
Vår himmelske Far, vi er takknemlige til Deg når vi nærmer oss Din nådetrone med takksigelse i våre hjerter, for at Du har frelst våre sjeler fra tapte områder av fordømmelse. Og vi takker Deg for at vi, ved Guds nåde, er Dine barn i kveld. Jeg ber for hver og en av disse bønnemner, Far. Min hånd er også løftet til Deg, Gud. Jeg har bønneemner. Min bønn er, Far, i kveld (for å gjøre det kjent, slik de gjør sine bønner kjent på sin måte), Gud, at Du vil frelse hver tapt sjel her i kveld, at Du vil helbrede hver syk person, at Du vil fylle hver troende med Den Hellige Ånd.
Kom til oss, Herre Jesus. Vi trenger Deg. Vi venter på Deg. Og mens vi venter videre, overgir vi oss i Dine hender. Gjør med oss som Du ser passer, for vi ber i Jesu navn. Amen. Dere kan sette dere ned.

So happy to be back again tonight at the church, and to be in the service of the Lord God; and trusting that this will be the night that the Lord will get praise, for whatever our gathering to this night. He said, "My word will not return to me void. It will accomplish that which it was purposed for." And we know it will do that.

Så glad for å være tilbake igjen i kveld i menigheten, og for å være i tjeneste for Herren Gud; og vi stoler på at dette vil være kvelden hvor Herren vil bli lovprist, for hva enn vår samling i kveld måtte innebære. Han sa, "Mitt Ord skal ikke vende tilbake til Meg uten resultat. Det skal utføre det som var tiltenkt." Og vi vet at det vil gjøre det.

The pastor was just telling me of a little girl, sitting back here with … at the meeting the same night that Brother Bryant Mitchell's daughter and son-in-law was called out. And this little girl was called out in the audience with some kind of a rash on her face. She was healed immediately, and still well. I believe it's the little girl sitting … is that…? Yes. I guess you've had her testify. Stand up, honey, if you will. Isn't that a sweet-looking little girl? No rash on her face now, because that Jesus Christ made her well. We are so happy for that.

Pastoren fortalte nettopp om en liten jente som satt her bak på møtet samme kveld som Bror Bryant Mitchells datter og svigersønn ble kalt frem. Denne lille jenta ble kalt frem fra publikum med en slags utslett i ansiktet. Hun ble umiddelbart helbredet og er fortsatt frisk. Jeg tror det er den lille jenta som sitter … er det…? Ja. Jeg antar at dere har latt henne vitne. Reis deg opp, kjære, hvis du vil. Er ikke det en søt liten jente? Ingen utslett i ansiktet nå, fordi Jesus Kristus gjorde henne frisk. Vi er så glade for det.

And now I don't want to keep you any longer than one o'clock, if I can help it. Isn't that awful? Forgive me. No, I don't say "forgive me." No. That's wrong, see, because I've never said nothing yet that I've ever thought I'd have to back up on, because I've tried to say it with all my heart from the Word. And I do … I'm sorry I torture so many people.

Jeg ønsker ikke å holde dere lenger enn til klokken ett, om jeg kan unngå det. Er ikke det forferdelig? Tilgi meg. Nei, stryk det, "tilgi meg" er feil, for jeg har aldri sagt noe jeg har følt jeg måtte trekke tilbake. Jeg har forsøkt å tale fra mitt hjerte basert på Ordet. Jeg er lei meg for å plage så mange mennesker.

My precious brother was up to see me this afternoon, and early I went into prayer. And the wife slipped into the door where I was at, and she didn't call me. And she went back and told him I was in prayer, to come back again after awhile. And he never come. And I was a little worried … wasn't sure he'd understand. And I told her, "You should have called me anyhow when one of the brothers call." But they usually just let me alone, because sometimes visions happen there, and I know what's going to happen before I'd ever get to the church, see. Many times it's happened there.

Min kjære bror kom for å besøke meg i ettermiddag, og tidlig gikk jeg inn i bønn. Kona smøg seg inn døren der jeg var og kalte ikke på meg. Hun gikk tilbake og fortalte ham at jeg var i bønn og å komme tilbake senere. Men han kom ikke. Jeg ble litt bekymret og usikker på om han ville forstå. Jeg sa til henne: "Du burde ha kalt på meg uansett når en av Brødrene ringer." Men de lar meg vanligvis være i fred, fordi noen ganger skjer visjoner der, og jeg vet hva som vil skje før jeg ankommer Menigheten. Dette har skjedd mange ganger.

I'm looking at a man right now, a good friend of mine, Banks Wood. When his boy David… Brother Wood, there, was a Jehovah Witness, a contractor, and he brought his boy to the meeting. And he'd seen a girl one night… You know, Jehovah Witness is kind of against divine healing. And he come down, he and his wife. She belonged to the First Church of God, the Anderson Movement Church of God---something on the order of the Methodist church. And they came down to the meeting at Louisville, where we was having it in the auditorium … field house.
And there was a girl that turned to stone. I don't know what the medical name of it is now. But she was in a terrible shape, couldn't move from her waist down. And a few hours after she was prayed for, she run up and down the steps, and everything just fine.
So they had a boy with polio, and the boy had … infantile paralysis had drawed his leg up. And I went overseas after that. Oh, no---they went to Houston, Texas. He didn't get in.
And they were there the night the angel of the Lord … the picture was taken.

Jeg ser på en mann akkurat nå, en god venn av meg, Banks Wood. Da hans sønn David... Bror Wood var en Jehovas vitne og en entreprenør, og han tok med seg sønnen til møtet. Han hadde sett en jente en kveld... Du vet, Jehovas vitner er litt imot guddommelig helbredelse. Han kom sammen med sin kone. Hun tilhørte First Church of God, Anderson Movement Church of God—noe i stil med metodistkirken. De kom til møtet i Louisville, hvor vi hadde det i auditoriet... idrettshallen.
Det var en jente der som var blitt som stein. Jeg vet ikke hva det medisinske navnet på det er nå, men hun var i forferdelig tilstand og kunne ikke bevege seg fra livet og ned. Noen timer etter at hun ble bedt for, løp hun opp og ned trappene, og alt var helt greit.
De hadde en gutt med polio, og gutten hadde... infantil lammelse hadde trukket benet hans opp. Jeg dro til utlandet etter det. Å nei—de dro til Houston, Texas. Han fikk ikke bli med inn.
De var der natten da Herrens engel... bildet ble tatt.

And by the way, those pictures are here now, and the books and tapes. This is the last night of getting them in the meeting, 'cause we don't sell on Sunday. And so… We made a policy never to sell on Sunday. You can give them your order, and they can send it to you, but we won't sell them.
And Mr. Wood brought … Mr. Wood brought their boy up to… I can never think of that place in Ohio by the lake there. Columbus, I believe it was, Ohio. Is that right, Brother Banks? Was Cleveland … Cleveland. Cleveland, Ohio.
And before I come to the building that night (I was way up, about ten stories) I was sitting up there crying. Mr. Baxter came to me. All of you know Brother Ern Baxter, I guess. Was here with me last---very fine brother. And he come up, and I said, "What makes me so moody?"
He said, "Don't feel bad." Said, "Great men even feel like that." That made me feel better then.
So that night when he went down, I seen a little boy with a yellow jersey on, little sweater-like, that had polio---his leg drawed up---and got healed. I kept looking over the audience and I couldn't see them. And finally… I believe the way it was, the Holy Spirit called them out, way back in the back of the building, and somewhere … in the back of the tent it was, and the boy was instantly healed.
The man give up his job contracting, and moved over. Lives next door to me now. And all of his people---practically every one of them readers in Jehovah Witness---every one of them has become Christians filled with the Holy Ghost.

Forresten, bildene, bøkene og lydbåndene er tilgjengelige nå. Dette er siste kveld for å få dem på møtet, siden vi ikke selger på søndager. Vi har som policy aldri å selge på søndager. Du kan gi dem bestillingen din, så sender de den til deg senere, men vi selger dem ikke.
Og Mr. Wood tok med sønnen deres til ... Jeg kan aldri huske navnet på stedet ved innsjøen i Ohio. Columbus, tror jeg. Er det riktig, Bror Banks? Eller var det Cleveland ... Cleveland, Ohio.
Før jeg kom til bygningen den kvelden (jeg var ti etasjer opp) satt jeg der og gråt. Mr. Baxter kom til meg. Dere kjenner vel alle Bror Ern Baxter. Han var med meg sist – en svært fin bror. Han kom opp til meg, og jeg sa, "Hvorfor er jeg så nedstemt?"
Han sa, "Ikke føl deg dårlig." Han sa, "Selv store menn føler det slik." Det fikk meg til å føle meg bedre.
Den kvelden, da han gikk ned, så jeg en liten gutt med en gul genser på, som hadde polio – beinet hans var trukket opp – og ble helbredet. Jeg fortsatte å se utover publikumet, men kunne ikke finne dem. Til slutt ... Jeg tror det var slik at Den Hellige Ånd kalte dem frem, helt bakerst i bygningen, et sted. Gutten ble øyeblikkelig helbredet.
Mannen gav opp jobben sin som entreprenør og flyttet. Nå bor han ved siden av meg. Og hele familien hans – nesten alle var lesere av Jehovas vitner – har nå blitt kristne fylt med Den Hellige Ånd.

David, I don't want to make a gazing block out of you. Are you here tonight, David? Stand up. That boy's married, and got a couple of children. There, sure. Sitting there right behind his daddy. There was a boy that was crippled with polio, and was made well.
I remember his brother. I'll never forget it. You forgive me, Brother Banks. His brother---fine man---but they kind of disowned Brother Banks as soon as he received the Holy Ghost. They thought he'd went off the deep end, sure enough. So…
Now, if there's Jehovah Witness here, no disregard, see, not a bit. I have respect for every man's belief. That's right. But there … see, there is a possibility that God will call you. You'll see the way of the Lord more perfect.
So this man come in, and he was kind of upset, you know, to Banks. And he brought another man with him. And so, he wanted to know who this quack was.
He said, "He's out there mowing grass."

David, jeg ønsker ikke å gjøre deg til et blikkfang. Er du her i kveld, David? Reis deg opp. Den gutten er gift og har et par barn. Der ser du, han sitter rett bak faren sin. Han var en gutt som var rammet av polio, men som ble helbredet.
Jeg husker hans bror. Det glemmer jeg aldri. Tilgi meg, Bror Banks. Hans bror—en fin mann—men de vendte seg litt bort fra Bror Banks da han mottok Den Hellige Ånd. De mente han hadde mistet grepet, uten tvil.
Nå, hvis det er noen Jehovas Vitner her, ingen forkleinelse tenkt, se, ikke det minste. Jeg har respekt for enhver manns tro. Det er korrekt. Men det… se, det er en mulighet for at Gud vil kalle deg. Du vil se Herrens vei mer fullkomment.
Så denne mannen kom inn, og han var litt opprørt overfor Banks. Han hadde med seg en annen mann. Og han ville vite hvem denne kvakksalveren var.
Han sa: "Han er der ute og klipper gress."

And you ought to see me when I really relax---beard about that long, and old flop-down hat. And, why, I preached with a guy for two or three years, and I met him on a hunting trip. He said, "Sir, could you tell me where I could find Rev. Branham up here?"
I said, "I believe I could."
Here not long ago a great big Cadillac pulled up to the door, you know, and said … and I was whiskers, and dirty, and I was washing the windows outside. And the man said, "How do you do, sir." Said, "Could you tell me where Rev. Branham is now?"
I said, "That's his wife right there. You might ask her."
She looked at me. She didn't know what to say. Said … she just happened to be…
He said, "Where's his next meeting?"
She told him, and she walked away, and said, "Oh, Bill!"

Du skulle sett meg når jeg virkelig slapper av—med skjegg så langt, og en gammel sammenfalt hatt. Jeg forkynte med en mann i to-tre år, og traff ham på en jaktreise. Han spurte: "Unnskyld meg, kan du si meg hvor jeg kan finne Pastor Branham her?"
Jeg svarte: "Det tror jeg at jeg kan."
For ikke lenge siden kjørte en stor Cadillac opp til døren, og jeg hadde skjegg og var skitten mens jeg vasket vinduene utendørs. Mannen sa: "God dag, sir. Kan du fortelle meg hvor Pastor Branham er nå?"
Jeg svarte: "Det er kona hans rett der. Du kan kanskje spørre henne."
Hun så på meg, usikker på hva hun skulle si. Så sa hun... hun kom tilfeldigvis til å si...
Mannen spurte: "Hvor er hans neste møte?"
Hun fortalte ham, gikk deretter bort, og utbrøt: "Å, Bill!"

So his brother said … I was sitting there, and the Holy Spirit said, "He's a married man. Left his wife. He's got two children." I said that to him.
He looked over to Banks, as if to say Banks told me. See, that's his brother here.
I caught that right quick. Men just… They don't realize that. Why, of course, He reveals it. Sat in rooms… Many times I've called people out that was critics. Sometimes … you don't want to do that, though. I did that one time---a minister, very critical. And I called him out. I told him that, "Why did you do this, and that, and something…?"
My, he lost half his congregation and everything else. So, that isn't nice. You see, I just keep it to myself, let it go.
But, however… Standing there I caught that---wasn't no harm in telling him, sitting there with this man. I said, "All right, you might have thought Banks told me that. But what about night before last when you was with a woman, had auburn hair? You was locked up in the room with her. A man knocked on the door, and you didn't go. You looked out the window. It's a good thing. You'd have got your head shot off." That finished him. That's right. He knew then that wasn't… Banks didn't tell that.

Så broren hans sa … Jeg satt der, og Den Hellige Ånd sa: "Han er en gift mann. Har forlatt sin kone. Han har to barn." Jeg sa dette til ham.
Han så på Banks, som om han tenkte at Banks hadde fortalt meg det. Ser du, det er broren hans her.
Jeg fanget det raskt. Menn bare... De innser det ikke. Selvfølgelig åpenbarer Han det. Satt i rom... Mange ganger har jeg kalt ut kritikere. Noen ganger... du vil ikke gjøre det, skjønt. Jeg gjorde det en gang—en predikant, svært kritisk. Og jeg kalte ham ut. Jeg sa til ham: "Hvorfor gjorde du dette, og det, og noe annet...?"
Han mistet halve menigheten sin og alt annet. Det er ikke fint. Du ser, jeg bare holder det for meg selv, lar det passere.
Men, uansett… Da jeg sto der, fanget jeg det—det var ingen skade i å fortelle ham det, sittende der med denne mannen. Jeg sa: "Greit, du tror kanskje Banks fortalte meg det. Men hva med kvelden før forrige da du var sammen med en kvinne med rødbrunt hår? Du var låst inne i rommet med henne. En mann banket på døren, og du gikk ikke. Du kikket ut vinduet. Det var en god ting. Du ville ha fått hodet ditt skutt av." Det avsluttet det. Det er riktig. Da visste han at det ikke var... Banks som hadde fortalt meg det.

Then his father come up, which was one of the readers.
He was going to really straighten me out on the Scripture. Never said nothing to him. We was going on a fishing trip the next day. The Lord spoke to me, said, "Tell him all things that's going to happen, just exactly what will take place, how many fish'll be caught, who'll catch them and everything. Come back."
I told him that. I seen him look over kind of funny at Banks, looked back, and thought, "Nonsense." But that day and that night everything happened just perfectly to the dot.
And the next day, come back, I said, "Well, Mr. Wood?"
He said, "Well [he talks kind of funny]," he said, "any man that can see fish before he catches them, and call them out," he said, "I guess that's all right." And so, now he's saved, and filled with the Holy Ghost.

Hans far, som var en av leserne, kom opp til ham. Han skulle virkelig få meg på rett kjøl angående Skriften. Jeg sa ingenting til ham. Vi skulle på fisketur dagen etter. Herren talte til meg og sa: "Fortell ham alt som kommer til å skje, nøyaktig hva som vil finne sted, hvor mange fisk som vil bli fanget, hvem som vil fange dem, og alt annet. Kom tilbake."
Jeg fortalte ham det. Jeg så at han kikket litt rart på Banks, kikket tilbake og tenkte: "Tull." Men den dagen og natten skjedde alt nøyaktig slik som forutsagt.
Neste dag, da vi kom tilbake, sa jeg: "Vel, Mr. Wood?"
Han svarte: "Vel [han snakker litt morsomt], en mann som kan se fiskene før han fanger dem, og nevne dem," sa han, "jeg antar at det er greit." Nå er han frelst og fylt med Den Hellige Ånd.

One day we was sitting… Lyle, his brother, and I was down there fishing a couple years ago, or three. And my little boy, before I left…
We don't like cats at our house. Now, if you have them, that's all right. I ain't speaking against your little kitty, now, but I don't like the things. Or a house dog. I can't stand it. Give it a baby's love, and practice birth control, and give that love to a little, old, snotty-nosed dog. My! It's a shame. Excuse that expression. That's … I don't… You know what I'm talking about, when I say it.
Then my little girl come up, and said, "Oh, Daddy, something terrible has happened." Said, "Somebody threw a poor cat away [her and another little girl down the street]," and said, "it's eat poison." Said, "Poor thing's going to die. Can't you let it come in for awhile?"
I said, "Where's the cat at?" Went and got the cat, looked at it. I said, "Go get it a box," and of course, the next morning we had a bunch of kittens. And so…

For noen år siden satt vi der nede og fisket, Lyle, broren hans og jeg. Før jeg dro hjemmefra…
Vi liker ikke katter i vårt hus. Nå, hvis du har dem, er det helt greit. Jeg snakker ikke nedsettende om kattungen din, men jeg liker dem ikke. Eller husdyr generelt. Jeg kan ikke utstå det. Å gi det kjærlighet ment for en baby, praktisere prevensjon og gi den kjærligheten til en liten, gammel, snørrete hund? Det er en skam. Unnskyld uttrykket. Men du vet hva jeg mener.
Så kom min lille jente opp og sa: "Åh, pappa, noe forferdelig har skjedd." Hun sa: "Noen har kastet fra seg en stakkars katt [hun og en annen liten jente fra gaten]," og sa, "den har spist gift." Hun sa: "Den stakkars tingen kommer til å dø. Kan den ikke få komme inn i huset en stund?"
Jeg spurte: "Hvor er katten?" Hun hentet katten, og jeg så på den. Jeg sa: "Gå og hent en eske," og selvfølgelig, neste morgen hadde vi en haug med kattunger.

And then the next day… So, my little boy, little … (he's all boy), he was just holding one in his hand like this, little bitty fellow, and he dropped it. And the little fellow just turned over and over. I hated that so bad. I thought it killed it. I laid it back. Poor little kitty. He couldn't help being a cat. So then, he started rolling around.
Next, we was going fishing that night. And the next day I was catching sunfish to bait with. You know what little sunfish are---little brim, you call them here, I think, to bait on the line. Way down in Kentucky below us, about 120 miles. And I was sitting there, and the Holy Spirit come near into the boat where we were at. He said, "You're going to have a resurrection of life right away."
I turned and said that to Brother Banks sitting right there. If there ever was a good, truthful, honest man, that's him and his family. And he said, "What do you think it will be?"
I said, "It may be that little kitten that Joseph dropped. When we go home tomorrow, that kitten… Probably…" You heard the story of the possum, and so forth. It was in the "Businessmen," and so forth. So, I said, "It's probably that."

Neste dag ... Min lille gutt, han er full av energi, holdt en liten katt i hånden. Den slipte han, og den lille kattungen tumlet rundt. Jeg følte meg så ille til mote og trodde den var død. Jeg la den forsiktig ned igjen. Stakkars lille katt – den kunne ikke noe for at den var en katt. Så begynte den å rulle rundt.
Vi skulle ut og fiske den kvelden. Dagen etter fanget jeg solabbor for å bruke som agn, de små fiskene du kanskje kaller brimer her. Vi var langt nede i Kentucky, omtrent 120 mil unna. Mens jeg satt der, kom Den Hellige Ånd nær båten hvor vi var. Han sa, "Du skal oppleve en oppstandelse snart."
Jeg snudde meg mot Bror Banks som satt der. Hvis noen er ærlige og sannferdige, så er det ham og familien hans. Han spurte, "Hva tror du det blir?"
Jeg svarte, "Det kan være den lille kattungen som Joseph mistet. Når vi kommer hjem i morgen, kanskje ... Du har sikkert hørt historien om opossumen. Den var med i 'Businessmen' og så videre. Så jeg sa, "Det er nok det."

That night we caught no fish. The next morning we were … had no fish at all, so we pulled into a cove to … about a little after daylight, to catch some big brim, and I had a fly line pitching out. It was Brother Lyle who was with us---just had got saved, just a few weeks before that. And he had a great big, long, hook, and he wormed the worm on; and he had a big drop line, and holding it down like this, reeling the pole. And a poor little brim swallowed it plumb down into his stomach. Instead of just snagging him, pulling him out so he could put him for bait, why, he let him swallow it all the way down.
He said, "Now, looky there what that thing did." And he just got a hold of the little brim in one hand, wound the line around the other, just pulled the stomach, gills, and all out; throwed him out on the water. It was just a little old brim about like that. And he wiggled four or five times, and his little fins spread out, and died on the water. And so, he looked over at him, said, "Little fellow, you've shot your last wad."
That's an old Southern expression. How many ever heard it? All you Southerners heard it, didn't you? So … and he was laying there. He floated around there about a half hour. And I was … I said, "Lyle, you got too big a hook, brother." I said, "Just pitch your hook with a little bitty number twelve, if you can get it on there. And just as soon as the fish…," telling him how to snag those little brim.
He said, "Oh, I'm just a country boy." Said, "This is the way we do it," like that.

Den natten fikk vi ingen fisk. Neste morgen, etter soloppgang, dro vi inn i en vik. Vi håpet å få noen store abbor, og jeg hadde en fluesnor ute. Bror Lyle var med oss; han hadde nettopp blitt frelst noen uker før. Han brukte en stor krok, festet en mark på den, og hadde en lang snøre som han holdt ned mens han snurret inn stangen. En stakkars liten abbor svelget kroken helt ned i magen. I stedet for bare å trekke den ut, slik at han kunne bruke den som agn, lot han fisken svelge kroken helt.
Han sa: "Se hva den fisken gjorde." Deretter tok han den lille abboren i en hånd, viklet snøret rundt den andre, og dro ut magen og gjellene. Så kastet han fisken ut på vannet. Det var bare en liten abbor som forsøkte å svømme noen ganger med finneene spredt ut, før den døde. Bror Lyle så på den og sa, "Lille venn, nå har du brukt opp sjansene dine."
Det er et gammelt sørstatsuttrykk. Hvor mange har hørt det før? Alle dere sørstatsfolk vet hva jeg mener, ikke sant? Fisken fløt rundt i omtrent en halvtime. Jeg sa, "Lyle, du har for stor krok, bror. Bruk en liten krok, kanskje en nummer tolv hvis du kan få den på. Så snart fisken biter, skal du kroken den slik."
Han svarte: "Åh, jeg er bare en bygutt. Dette er slik vi gjør det."

And I sat there about a half hour, and the little fish died, and floated all around the water. And it floated back into some lilies, right in a little cove-like. I was sitting there.
All of a sudden… It's in the mountains where the Wolf River's been backed up, and they made the dam there for the hydroplant. And it's a … I guess there's 150 miles of water, just in and out of these mountains. And the Spirit of the Lord, like a great sound of wind, come rushing right down through … into the boat. Said, "Stand up." Said, "Speak to that little fish. He'll receive his life."
There laid that little fish, laying there dead on the water for a half hour. I said, "Little fishie, Jesus Christ gives you your life. In the name of Jesus Christ, it's so." I no more than said that, the little fish turned over like that, went "brrr," swam out through the water. Now, here's the Bible before me. God is my judge. Brother Banks was a witness.

Jeg satt der i omtrent en halvtime mens den lille fisken døde og fløt rundt i vannet. Den drev tilbake inn i noen liljer i en liten vik. Jeg satt der og så på.
Plutselig … Vi var i fjellene der Wolf River er demmet opp for et vannkraftverk. Jeg tror det er omtrent 150 mil med vann som slynger seg gjennom fjellene. Da kom Herrens Ånd som en kraftig vind, og strømmet ned i båten. Den sa: "Reis deg opp. Snakk til den lille fisken. Den skal få livet sitt tilbake."
Der lå den lille fisken, død på vannet i en halvtime. Jeg sa: "Lille fisk, Jesus Kristus gir deg livet ditt tilbake. I Jesu Kristi navn, skal det skje." Så snart jeg sa dette, snudde fisken seg, ristet på seg og svømte bort.
Nå holder jeg Bibelen foran meg. Gud er min dommer. Bror Banks var vitne til dette.

Lyle just fainted, almost, in the boat. He said. "That meant me, because I said to that little fish 'You've shot your wad.'"
And I said, "No."
Brother Banks, excited, he said, "I feel like Peter. Let's build three tabernacles and stay here. This is good." Then he got to talking about how many people around the world would like to be sitting there, and would've seen that. And said, "Think of us," said, "Jehovah Witness. And then God pulls us aside over here, and see all these things that we've seen this week. And this thing here take place. To hear it prophesied yesterday; here it takes place today," and like that.
I said, "No. That wasn't it. That was just showing you his grace." I said, "Look. On my list at home I've got at least thirty or forty spastic children, praying for them." And I said, "I've got, I don't know how many, cancer cases, dying. There are people laying in hotels, me waiting to see what the Lord will say. And here He comes around, and tells me about a little fish."

Lyle ble nesten borte i båten. Han sa: "Det betydde meg, fordi jeg sa til den lille fisken 'Du har gjort ditt.'"
Jeg svarte: "Nei."
Bror Banks, ivrig, sa: "Jeg føler meg som Peter. La oss bygge tre hytter og bli her. Dette er godt." Deretter begynte han å snakke om hvor mange mennesker rundt om i verden som ville ønske å være der og se dette. Han sa: "Tenk på oss, Jehovas Vitner. Og så trekker Gud oss til side her og lar oss se alle disse tingene vi har sett denne uken. Å høre det profetert i går; her skjer det i dag," og lignende.
Jeg sa: "Nei. Det var ikke det. Det var bare for å vise dere Hans nåde." Jeg forklarte: "Se. På listen min hjemme har jeg minst tretti eller førti spastiske barn som jeg ber for." Jeg fortsatte: "Jeg vet ikke hvor mange krefttilfeller jeg har, folk som ligger for døden. Det er mennesker som ligger på hoteller og venter på å se hva Herren vil si. Og så kommer Han hit og forteller meg om en liten fisk."

See, it goes to show He's still God. There was thousands of lepers laying in the days of the Lord Jesus. There were cripples, lame, halt, blind, and afflicted. And yet God used his power to curse a tree. A tree withered at the voice of the Lord Jesus, just to show them that He is concerned about his trees, his fish. He's concerned about everything. Shows that He knows everything, and He does everything well. So many things could be said.

Ser du, det viser at Han fortsatt er Gud. Det lå tusenvis av spedalske på Herrens Jesus' tid. Det var kryplinger, lamme, halte, blinde og lidende. Likevel brukte Gud Sin kraft til å forbanne et tre. Et tre visnet ved Herrens Jesus' røst, bare for å vise at Han bryr Seg om Sine trær, Sine fisker. Han bryr Seg om alt. Det viser at Han vet alt og gjør alt godt. Det er mye som kan sies.

I see some of my friends. I see Mrs. Ungren sitting there. I didn't know you was in the meeting, and learned today that Brother Myers, and Sister Myers, was here. Where are they at? I … you know, Brother Myers, you've got younger. I didn't know you. Sister Myers. Them people's all the way from Nashville, Tennessee, up here in the meeting.
I didn't know till today that you were in the meeting. I just learned it today. Have you been all along? Well, I haven't … and I didn't know it.
I thought your mother-in-law and sister-in-law had went back home from the other meeting, and here I see them, tonight. Looked over, there, and I said, "He's here somewhere." So … I could see him.

Jeg ser noen av vennene mine. Jeg ser fru Ungren sitte der. Jeg visste ikke at du var på møtet, og i dag fikk jeg vite at Bror og Søster Myers også er her. Hvor er de? Bror Myers, du ser yngre ut. Jeg kjente deg nesten ikke igjen. Søster Myers. Disse menneskene har reist hele veien fra Nashville, Tennessee, for å være her på møtet.
Jeg visste ikke før i dag at dere var på møtet. Jeg fikk høre om det i dag. Har dere vært her hele tiden? Vel, jeg har ikke … og jeg visste det ikke.
Jeg trodde din svigermor og svigerinne hadde dratt hjem etter det forrige møtet, men her ser jeg dem, i kveld. Jeg så over, og jeg tenkte, "Han er her et sted." Så … jeg kunne se ham.

Old Nashville, it's a great town. Holds many good testimonies. Have I got time for one more from Nashville? Is it all right? You forgive me. I was coming from Dallas. This one thing holds out to Nashville to me and that was…
One thing, I called a preacher out from Nashville, one time at Jonesboro, that lived right out of Nashville there. I've kind of bypassed it ever since. Many of you United Pentecostal brothers know him real well. Fine brother. But he was sitting there disbelieving, and I called his name to it, see. And I … never seen him in my life. And said some things [break in tape] … real bad. And so I stopped it then. It was Brother Reed's at Jonesboro, where the man was called out.

Gamle Nashville er en flott by med mange gode vitnesbyrd. Har jeg tid til ett vitnesbyrd til fra Nashville? Er det greit? Du tilgir meg. Jeg hadde vært i Dallas. Denne hendelsen knytter seg til Nashville for meg, og det var ...
En gang kalte jeg en forkynner fra Nashville ut under et møte i Jonesboro. Han bodde rett utenfor Nashville. Siden den gang har jeg unngått det litt. Mange av dere i den Pinsebevegelsen kjenner ham godt. En fin bror. Men han satt der og tvilte, og jeg ropte opp navnet hans. Jeg hadde aldri sett ham før. Og jeg sa noen ting [tomt.område.på.lydbånd] som var veldig alvorlige. Så da stoppet jeg det. Det var hos Bror Reed i Jonesboro at denne mannen ble ropt ut.

But I remember, one night I was coming from Memphis, flying in a plane coming home, and they got a storm up, and they grounded me at Memphis. It's been years ago. And Memphis is located right on the Mississippi River, as we all know. And so, they sent me up there to that famous hotel, Peabody Hotel. And I thought, "Boy, one time I'm going to be an aristocrat, staying in that hotel."
So they called me up after a while, and said, "Well, everything will be all right (long about ten o'clock)." Said, "Be ready. The flight leaves in the morning at seven o'clock."
"Thank you, sir."
Said, "Be ready. The limousine will pick you up."
"All right, sir."
Many more was in the hotel there that night. So I sat up till about twelve o'clock, writing letters to different ones, and praying over requests that I had; answering some personal mail that had been put in my pockets going through the meeting.
Next morning I got up early, and I thought, "Well, at six o'clock I believe I'll go out and find a post box, and mail them---you know, put them in there."
So then, I went out to this box, and thought I'd find it. Went down the street. I started walking down the street.
And when I got down the street a little ways, I started to cross the street where there was a big Irish cop standing out there. And he whistled, and people'd cross. And something said to me, "Go back the other way."

Jeg husker en natt da jeg fløy hjem fra Memphis, men en storm tvang meg til å lande. Dette var for flere år siden. Memphis ligger ved Mississippi-elven, som vi alle vet. Flyselskapet sendte meg til det berømte Peabody Hotel. Jeg tenkte: "Denne gangen skal jeg føle meg som en aristokrat."
Senere ringte de og sa: "Alt vil være i orden rundt klokken ti. Vær klar, flyet går klokken syv i morgen tidlig."
"Thank you, sir."
"Vær klar, limousinen henter deg."
"Greit, sir."
Flere andre bodde også på hotellet den natten. Jeg satt oppe til rundt midnatt, skrev brev og ba over forespørsler jeg hadde mottatt. Jeg svarte også på noen personlige brev jeg hadde fått under møtene.
Neste morgen stod jeg opp tidlig og bestemte meg for å finne en postkasse klokken seks for å sende brevene. Jeg gikk ut på gaten og begynte å lete.
Da jeg gikk nedover gaten og skulle krysse ved en irsk politimann som dirigerte trafikken, følte jeg plutselig at jeg skulle gå tilbake.

Do you believe children of God are led by the Spirit of God? I just wanted to hear you say that, so I can finish the story. That's true. And He works on both ends of the line, always makes his corners meet. And I thought, "Well, maybe that was just me thinking that." But it sounded like a voice told me.
There was a sporting goods store there, and how I love fishing and hunting. I just got up in the sporting goods store window, and was looking around there to see if I didn't attract the attention of this big cop. Maybe would run me off the corner. And I got up here, and I looked around. Nobody was watching me. I said, "Heavenly Father, was that You? I don't want to miss You, Father. Was that You?"
And a voice just as plain as you hear me, said, "Turn and go back."

Tror du at Guds barn blir ledet av Guds Ånd? Jeg ville bare høre deg si det, så jeg kan avslutte historien. Det er sant. Og Han arbeider alltid på begge ender av linjen og sørger for at alt henger sammen. Jeg tenkte: "Vel, kanskje var det bare mine tanker." Men det hørtes ut som en stemme som talte til meg.
Det var en sportsbutikk der, og jeg elsker fiske og jakt. Jeg stilte meg foran sportsbutikkens vindu og kikket rundt for å se om jeg kunne unngå å tiltrekke oppmerksomheten til denne store politimannen. Kanskje ville han jage meg bort fra hjørnet. Jeg kikket rundt, og ingen så på meg. Jeg ba: "Himmelske Far, var det Deg? Jeg vil ikke gå glipp av Deg, Far. Var det Deg?"
En stemme, like tydelig som du hører meg nå, sa: "Snu og gå tilbake."

Well, I turned and started walking back. And I walked and I walked, till I got over to the other side. Got down into the colored section, way down towards the river. Got down in that way, and it was a beautiful morning. I looked up. I had been gone then over an hour. I thought, "Why, the plane's gone."
But something just kept saying, "Keep walking." I know God well enough, just keep doing what He tells you to do. Don't you believe your own thinking. You do what He tells you to. Just keep going. I just kept on walking, walking. I got down amongst where the colored people was, a little old house down there, and I looked… I was going along singing that little song that you Pentecostal people used to sing all the time. Let's see. I sing it once in awhile … try to get it, something about,
"They were gathered in the upper room,
All praying in his name,
… baptized with the Holy Ghost,
And power for service came;
(You ever hear that?) What He did for them
that day
He'll do for you the same,
… glad that I can say I'm one of them.

Jeg snudde meg og begynte å gå tilbake. Jeg gikk og gikk, helt til jeg kom over på den andre siden. Jeg gikk ned til området for fargede, langt nede ved elva. Jeg kom fram dit, og det var en vakker morgen. Jeg så på klokka. Det hadde gått over en time siden jeg dro. Jeg tenkte: "Nå har flyet gått."
Men noe inni meg fortsatte å si: "Fortsett å gå." Jeg kjenner Gud godt nok til å vite at jeg bare skal gjøre det Han forteller meg å gjøre. Ikke stol på din egen fornuft. Gjør det Han sier. Så jeg fortsatte å gå, gående hele tiden. Jeg kom ned til de fargede, til et lite gammelt hus der nede, og jeg så meg rundt ... Jeg gikk langsamt og sang på den lille sangen som dere pinsevenner pleide å synge hele tiden. La meg se. Jeg synger den av og til … prøver å få den til, noe som går omtrent slik:
"De var samlet i rommet ovenpå,
Alle ba i Hans navn,
... døpt med Den Hellige Ånd,
Og kraft til tjeneste kom;
(Har du hørt den?) Hva Han gjorde for dem
den dagen
Vil Han gjøre for deg det samme,
... glad for at jeg kan si at jeg er en av dem."

I'd just learned it, and I was going down saying, "One of them, one of them. Lord, what do you want me to do? I'm so glad that I can say I'm one of them."
And the Holy Spirit just kept saying, "Move on, move on." You know how you're led of the Spirit. Just kept on going down the street singing, you know, and singing.
After awhile I looked. Hanging out over an old whitewashed fence, a little old shack behind it, there was a typical old Aunt Jemima, standing there with a man's shirt tied around her head---great big fat cheeks. I just quit singing. It was about the distance to the door. I just started walking on down the street.

Jeg hadde nettopp lært det, og jeg gikk nedover gaten og sa: "En av dem, en av dem. Herre, hva vil Du at jeg skal gjøre? Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg er en av dem."
Den Hellige Ånd fortsatte å si: "Gå videre, gå videre." Du vet hvordan du blir ledet av Ånden. Så jeg fortsatte å gå nedover gaten og sang.
Etter en stund så jeg en gammel, hvitmalt gjerde med et lite, gammelt skur bak. Der stod en kvinne som lignet en typisk gammel Tante Jemima, med en manns skjorte knyttet rundt hodet og store, runde kinn. Jeg sluttet å synge. Det var omtrent så langt som til døren. Jeg begynte bare å gå videre ned gaten.

When I passed by she said, "Good morning, Parson."
Well, I thought, "Wait a minute." Now, "parson," that means "preacher" in the South, see.
"Good morning, Parson."
And I turned around, I said, "Good morning, Auntie." That's usually the way we regard the colored down there. "Good morning, Auntie." She was laughing, great big tears running off her big black cheeks. Looked like an angel to me, standing there.
She said… I said, "Say, by the way, how did you know I was a parson?"
She said, "I knew you was." Said, "Only thing, you supposed to have a briefcase in your hand."
I said, "I left it up there, and just put the letters under my arm." I thought, "Oh, oh." I stopped.
And she said, "I knew you was coming." Said, "You had that hat on the side of your head, kind of gray-looking, that gray suit on."
I said, "Yes, ma'am."
She said, "Did you ever read the story in the Bible about the Shunammite woman?"
I said, "Yes, ma'am, I have." I got up close to the fence.
She said, "I's was that kind of a woman. I didn't have no children, but I was a wash woman. But me and my husband are Christians." And she said, "I prayed for two years for the Lord to give me a child." And said, "I promised the Lord if He'd give me a child, I'd raise him to honor Him." And she said, "One day a lovely little boy was born in our home."
She said, "Parson, I raised him the best of my knowledge to serve the Lord, but he got out amongst bad company, and he took a social disease, syphilis." And said, "And we didn't know it. Being a Christian family, we didn't know it." And said, "We just never … he never thought nothing about it," and said, "it went to his heart."
And said, "The doctor man says that he can't live, and said certain parts of his heart is gone." And says, "We've give him all kinds of shots." And he's been unconscious now this is the third day." And she said, "Parson, he's laying in there dying." And said, "He hasn't knowed nothing now this is the third day."
And said, "Last night I prayed all night." She said, "I prayed, 'Lord, You give me this baby, just as You did the Shunammite woman. But where's Elisha?" And she said, "I fell asleep, and I dreamed a dream that I saw a man coming, and he had a little gray hat on, and a gray suit." And she said, "I've been standing at this gate since before daylight this morning, waiting for you to come down the street."

Da jeg gikk forbi, sa hun: "God morgen, Predikant."
Jeg tenkte: "Vent litt nå." I sørstatene betyr "predikant" ofte "forkynner", ikke sant.
"God morgen, Predikant."
Jeg snudde meg og sa: "God morgen, tante." Det er vanlig å tiltale fargede slik der nede. "God morgen, tante." Hun lo, og store tårer rant nedover hennes svarte kinn. Hun så ut som en engel der hun stod.
Jeg sa: "Hvordan visste du at jeg var en predikant?"
Hun svarte: "Jeg visste det." Hun sa: "Du skulle bare hatt en dokumentmappe i hånden."
Jeg sa: "Jeg lot den ligge oppe og la brevene under armen." Jeg tenkte: "Å, nei." Jeg stoppet.
Hun sa: "Jeg visste at du kom. Du hadde hatten på skrå, litt gråaktig, og den grå dressen."
Jeg svarte: "Ja, frue."
Hun spurte: "Har du noen gang lest historien om kvinnen fra Sunem i Bibelen?"
Jeg sa: "Ja, det har jeg." Jeg gikk nærmere gjerdet.
Hun fortsatte: "Jeg var den typen kvinne. Jeg hadde ingen barn, men jeg var en vaskehjelp. Mannen min og jeg er kristne. Jeg ba i to år om at Herren skulle gi meg et barn. Jeg lovet Herren at hvis Han ga meg et barn, skulle jeg oppdra ham til å ære Ham. En dag ble en vakker liten gutt født i vårt hjem."
Hun sa: "Predikant, jeg oppdro ham etter beste evne til å tjene Herren, men han kom i dårlig selskap og fikk en sosial sykdom, syfilis. Vi visste det ikke. Vi er en kristen familie og tenkte aldri på det. Sykdommen nådde hjertet hans."
Hun fortsatte: "Legen sa han ikke kunne overleve, og at deler av hjertet var ødelagt. Vi har gitt ham alle slags injeksjoner. Han har vært bevisstløs nå for tredje dagen." Hun sa: "Predikant, han ligger der inne og dør. Han har ikke vært ved bevissthet nå i tre dager."
Hun sa: "I natt ba jeg hele natten. Jeg ba: 'Herre, Du ga meg dette barnet, akkurat som kvinnen fra Sunem. Men hvor er Elisa?' Jeg sovnet og drømte at jeg så en mann komme, med en grå hatt og en grå dress." Hun fortsatte: "Jeg har stått ved denne porten siden før daggry og ventet på at du skulle komme nedover gaten."

God answers on both ends of the line. I looked at her. I patted her on her back. She was damp, from standing there. I looked at her a little bit, and she said, "Won't you come in?" And I come in, old gate with a plow horn hanging on it, for a weight to pull it back together.
When she opened the door---a plain little old hut, just a common little hut with an old iron poster bed (How many knows what they are?), a little old iron bed, and no rug on the floor---typical Southern, but she had a sign hanging on the door, "God bless our home."
I've been in kings' palaces. I prayed for King George of England, you know, when he was healed from multiple sclerosis. I prayed for other kings, potentates, monarchs. I've been in some of the finest homes in America, but I never felt any more welcome than I did right there---that little colored haunt that morning.

Gud svarer i begge ender av linjen. Jeg så på henne og klappet henne på ryggen. Hun var fuktig fra å ha stått der. Jeg så litt nærmere på henne, og hun sa: "Vil du komme inn?" Jeg fulgte etter henne gjennom den gamle porten med en plogåre som vekt for å holde den sammen.
Da hun åpnet døren, åpenbarte det seg en enkel, liten hytte med en jernseng med stolper (hvor mange vet hva det er?), ingen tepper på gulvet - typisk sørstatsstil. Men hun hadde et skilt hengende på døren: "Gud velsigne vårt hjem."
Jeg har vært i kongers palasser. Jeg ba for Kong George av England da han ble helbredet fra multippel sklerose. Jeg har også bedt for andre konger, potentater og monarker. Jeg har vært i noen av de fineste hjemmene i Amerika, men jeg har aldri følt meg mer velkommen enn jeg gjorde akkurat der, i den lille hytten, den morgenen.

I looked, laying there on the bed, and there was a great big, fine boy, looked to be about a hundred and seventy or eighty pounds, six foot tall. And he had a blanket, like a little sheet blanket in his hand, and he was going "Ugh, Ugh." Kept complaining about being dark. He said, "Dark in here."
I said, "He's talking."
Said, "He's been saying that for two days." Said, "He thinks he's out on the sea somewhere; and he's lost in a boat, and he can't find his way back." She said, "Parson, all my heart … if I can just hear him say he's saved, he can go on then."
And I said, "Auntie," I said, "my name is Branham. I pray for the sick. Did you ever hear of my ministry?"
She said, "No, sir, Parson Branham, I never heard of you." She said, "I'm sorry."
And I said, "Do you believe God can heal the boy?"
She wasn't even interested in it. She wanted him saved. She wanted him so she could meet him over there.

Jeg lå der på sengen og så en stor, flott gutt som veide rundt åtti til nitti kilo og var omtrent seks fot høy. Han hadde et teppe, som et lite laken, i hånden og sa "Ugh, Ugh." Han fortsatte å klage over at det var mørkt. Han sa, "Det er mørkt her inne."
Jeg sa, "Han snakker."
De svarte, "Han har sagt det i to dager." De sa, "Han tror han er ute på havet et sted, og at han er båret bort og finner ikke veien tilbake." Hun sa, "Predikant, hele mitt hjerte... hvis jeg bare kan høre ham si at han er frelst, kan han gå videre."
Og jeg sa, "Tante," og fortsatte, "mitt navn er Branham. Jeg ber for de syke. Har du noen gang hørt om min tjeneste?"
Hun svarte, "Nei, sir, Predikant Branham, jeg har aldri hørt om deg." Hun fortsatte, "Jeg beklager."
Jeg spurte, "Tror du at Gud kan helbrede gutten?"
Hun var ikke engang interessert i det. Hun ville at han skulle bli frelst. Hun ønsket at hun kunne møte ham på den andre siden.

And I said, "All right, let us pray." And we got down to the side of the bed. I felt his feet. Now they felt cold, sticky, I don't know, see. And I got down to the side of the bed to pray, and I said, "Auntie, what about you praying first?"
I've heard lots of prayers. I'm telling you when that old saint got to talking to God, you knowed she'd talked to Him before. The prayer that she said to God that morning… She said, "Lord, You know I've always respected You. I've loved You. I've worked. I've done all this for You. Not as I deserve it, Lord, but if I can just hear my boy say He's saved…" She got up.
Never said nothing. I just looked at her. I never prayed; I just watched her. She got up to pull the cover back over him again. He just had his little trunks-like on. She kissed him on the forehead, and said, "God bless mama's baby."

Jeg sa, "Greit, la oss be." Vi knelte ved siden av sengen. Jeg kjente på føttene hans, de var kalde og klissete. Jeg visste ikke hva det kunne bety. Så sa jeg, "Tante, vil du be først?"
Jeg har hørt mange bønner, men da denne gamle helgenen begynte å snakke med Gud, visste jeg at hun hadde snakket med Ham før. Bønnen hun sa til Gud den morgenen… Hun sa, "Herre, Du vet at jeg alltid har respektert Deg. Jeg har elsket Deg, arbeidet for Deg og gjort alt dette for Deg. Ikke fordi jeg fortjener det, Herre, men hvis jeg bare kan få høre min gutt si at han er frelst…"
Hun reiste seg uten å si noe mer. Jeg bare så på henne. Jeg ba ikke, jeg observerte henne. Hun reiste seg for å dra teppet over ham igjen. Han hadde bare på seg små truser. Hun kysset ham på pannen og sa, "Gud velsigne mammas baby."

I just stood there … knelt on my knees, rather, at the foot of the bed, looking, holding his feet. And I thought, "That's right. No matter how much disgrace he's brought, how big he is, or what about it, how much social disease, and what he's done to the family, a mother can't forget her baby."
ISA49:15,16
And I thought, "If a mother can't forget her suckling babe… Jesus said, 'I can't forget you, because your name's engraved upon the palms of my hand.' How the love of God… No matter what we've done there…" I looked at that … my heart would break.
Then I said, "Now we'll pray, Auntie. I'll pray, too."
She said, "Thank you, Parson," and she got down again, folded her hands, and laid her head down across the boy, and I held his feet. He kept going "Ugh, it's dark, it's dark in here."
And I said, "Heavenly Father, I'm now two hours late from my plane flight, but I only obeyed your word. This surely is the place. I don't know where else. It's the only place I've found. And I don't know nothing about this boy, and about the woman, but You led me over here some mysterious way. And she said she'd been praying, and she saw in a dream this morning me coming to her.
"So the only thing I know to do is stand and offer prayer for this poor boy. She's not interested in his healing, but she wants him to be saved. I pray, God…"
And about that time, he said, "Ah, Mama. It's getting light in the room." In a few minutes he was sitting up on the side of the bed, talking to us.

Jeg stod der … eller rettere sagt, knelte ved foten av sengen, holdende hans føtter. Jeg tenkte, "Det stemmer. Uansett hvor mye vanære han har brakt, hvor stor han er, eller hva enn, hvor mye sosial sykdom og hva han har gjort mot familien, en mor kan ikke glemme sitt barn."
ISA49:15,16
Og jeg tenkte, "Hvis en mor ikke kan glemme sitt diebarn… Jesus sa, 'Jeg kan ikke glemme deg, fordi ditt navn er inngravert på Mine hender.' Slik er Guds kjærlighet… Uansett hva vi har gjort…" Jeg så på det … og hjertet mitt kunne briste.
Så sa jeg, "Nå skal vi be, tante. Jeg vil også be."
Hun sa, "Takk, Pastor," og hun la seg ned igjen, foldet hendene, og la hodet over gutten, mens jeg holdt hans føtter. Han fortsatte å si, "Uff, det er mørkt, det er mørkt her."
Jeg sa, "Himmelske Far, jeg er nå to timer for sen til flyet mitt, men jeg lyttet bare til Ditt Ord. Dette må være stedet. Jeg vet ikke om noen annet sted. Dette er det eneste stedet jeg har funnet. Jeg vet ingenting om denne gutten, og om kvinnen, men Du førte meg hit på en mystisk måte. Og hun sa at hun hadde bedt, og hun så i en drøm i morges at jeg kom til henne.
"Så det eneste jeg vet å gjøre er å stå her og tilby bønn for denne stakkars gutten. Hun er ikke interessert i hans helbredelse, men hun ønsker at han skal bli frelst. Jeg ber Deg, Gud…"
Og omtrent da sa han, "Ah, mamma. Det blir lysere i rommet." Etter noen minutter satt han oppe på sengekanten og snakket med oss.

I took off, flagged a cab, and I was about three hours late for my plane---oh, maybe more than that. It was about half-past nine. I told the driver, I said, "You take me on over to the airport." I'd missed everything. Went by, picked up my briefcase and things, went on over. And just as I was going in the gate, said, "Last call for flight twenty-three for Louisville, Kentucky."
The thing of it is, think… The simple faith of that (excuse me, my colored friend), the simple faith of that ignorant colored woman grounded that plane, and held it there.

Jeg tok av sted, vinket til en drosje, og jeg var omtrent tre timer forsinket til flyet mitt — kanskje enda mer. Klokken var omtrent halv ti. Jeg sa til sjåføren: "Kjør meg til flyplassen." Jeg hadde gått glipp av alt. Plukket opp dokumentmappen min og andre ting på veien, og dro videre. Akkurat idet jeg gikk inn porten, hørte jeg: "Siste opprop for fly nummer 23 til Louisville, Kentucky."
Tenk på det ... Den enkle troen til den (unnskyld meg, min mørkhudede venn), den enkle troen til den uvitende mørkhudede kvinnen fikk flyet til å bli forsinket og vente.

About two years later I was going to Phoenix. I went out on a train. You know, on the train you have to pay so much for them little old sandwiches that's sliced so thick it's only about … so thin, it's only got one side to it; and about fifty cents for a sandwich. I couldn't stand that---too rich for me.
So we pulled into Memphis. If you know, you come in from the east going west. The train pulled up there to switch on the turn table. And then, when it pulled up, there was a little hamburger stand over there, and I jumped off, and started running down through there to go get me a sack full of hamburgers, enough to last me till I got to Phoenix. You get them for about ten cents apiece there. That was better than on the train.
So I run over to get me a sack of hamburgers, and I heard somebody say, "Hello there, Parson Branham." I looked over there. There stood a little redcap standing there. I said, "Hello, Sonny," started down.
Said, "Don't you know me?"
I looked back. I thought maybe I might have tipped him sometime or something. I thought, "Now, I never was in here." I said, "No, I don't believe I do."
Said, "You remember about two years ago, you was down here?" Said, "You come over my house one morning, and the Lord led you over down here, and you prayed for me? and I was laying dying?"
I said, "You're not the boy?"
He said, "Yes, I is." He said, "I's healed, and I's saved now, Parson Branham." Saved now, Parson Branham.

To år senere var jeg på vei til Phoenix. Jeg tok toget dit. Som du vet, må man betale en del for de små sandwichene på toget. De er tykke på den ene siden og så tynne at de nesten bare har én side; og det koster omtrent femti cent for en sandwich. Det ble for dyrt for meg.
Da vi ankom Memphis, kom vi fra øst og skulle vestover. Toget stoppet for å bytte spor ved en dreieskive. Da det stoppet, så jeg en liten hamburgerstand, og jeg hoppet av toget og løp bort dit for å kjøpe en pose med hamburgere nok til å vare til Phoenix. De kostet rundt ti cent per stykk der, noe som var bedre enn på toget.
Jeg løp over for å kjøpe meg en pose hamburgere da noen ropte: "Hei der, Pastor Branham." Jeg så bort og så en liten portør stå der. Jeg sa: "Hei, Sonny," og fortsatte videre.
Han spurte: "Kjenner du meg ikke igjen?"
Jeg snudde meg og tenkte at jeg kanskje hadde gitt ham tips en gang. Jeg tenkte: "Jeg har aldri vært her før." Jeg sa: "Nei, jeg tror ikke det."
Han sa: "Husker du for to år siden, da du var her? Du kom til huset mitt en morgen, og Herren ledet deg hit, og du ba for meg? Jeg lå og var døende."
Jeg sa: "Er du den gutten?"
Han svarte: "Ja, det er jeg." Han fortsatte: "Jeg er helbredet og frelst nå, Pastor Branham."

Amazing grace, how sweet the sound. I could stand here for hours. I'm getting to be an old man now. I'm thirty-one years in the ministry, traveling around the world, sights and things. You take meetings and testify, but… Oh, well.
When we get across on the other side, I want an appointment with each one of you. I want to sit down for a thousand years with each one of you. We won't have any less time when we all get done, than when we did when we started, see. Just sit down, and talk about each thing. Won't it be wonderful when we meet there? The Lord bless. Now friends, we are not pilgrims and strangers with you all; we are pilgrims and strangers to the world.
Now, there are some folks here that's visitors from out of town. Now, tomorrow is Sunday. Now, I won't keep you very long tonight. I don't mind you missing a day's work; but don't you miss Sunday school, for whatever you do. You must go to Sunday school.

Fantastiske nåde, hvor søt lyden er. Jeg kunne stått her i timevis. Jeg begynner å bli en gammel mann nå. Jeg har vært i tjenesten i trettien år, reist rundt i verden, sett mange steder og ting. Du holder møter og vitner, men... Å, vel.
Når vi kommer til den andre siden, vil jeg ha en avtale med hver og en av dere. Jeg vil sitte ned i tusen år med hver og en av dere. Vi vil ikke ha mindre tid når vi er ferdige, enn da vi startet. Bare sitte ned og snakke om hver ting. Vil det ikke være vidunderlig når vi møtes der? Herren velsigne. Nå, venner, vi er ikke pilegrimer og fremmede blant dere; vi er pilegrimer og fremmede for verden.
Nå er det noen folk her som er besøkende fra andre steder. I morgen er det søndag. Jeg skal ikke holde dere lenge i kveld. Jeg har ikke noe imot at dere går glipp av en arbeidsdag, men gå ikke glipp av søndagsskolen, uansett hva du gjør. Du må gå til søndagsskolen.

Now, there's some fine churches here. This is one of them, and these pastors back here are men that has churches that's sponsoring this meeting. They represent this gospel. They stand here… They … if they didn't do it, they'd be off the platform. That's right. And they're standing here as men of God who believe, and is sponsoring this meeting. They've got churches here, maybe of your own denominational church, and they're here. They'd be glad to have you, and I'm sure they would do you good to go hear them tomorrow. I'd do that tomorrow morning for Sunday school.
And tomorrow afternoon the services will be back here at the tabernacle, or at church. Pardon me, I keep saying "tabernacle." Well, a tabernacle is a gathering place. That's right. So … it represents the tabernacle in the wilderness. And so, we expect to see you here tomorrow afternoon. At what time? Two o'clock, or something like that---two or two-thirty tomorrow afternoon. Now, be sure to attend Sunday school.

Her er det noen flotte menigheter. Dette er en av dem, og disse pastorene bak meg er menn som representerer menigheter som sponser dette møtet. De representerer dette evangeliet og står her som Guds menn som tror og støtter dette møtet. Hvis de ikke gjorde det, ville de ikke vært på plattformen. Det er riktig. Disse mennene tror og støtter dette møtet.
De har menigheter her, kanskje i din egen konfesjon, og de ville vært glade for å ha deg der. Jeg er sikker på at det ville være bra for deg å høre dem i morgen. Delta gjerne på søndagsskolen i morgen tidlig.
I morgen ettermiddag vil møtene være her igjen i menigheten. Beklager, jeg sier stadig "tabernakel." Vel, et tabernakel er et samlingssted. Det representerer tabernaklet i ørkenen. Vi forventer å se deg her i morgen ettermiddag. Når? Klokken to, eller noe sånt—klokken to eller to-tretti i morgen ettermiddag. Sørg for å delta på søndagsskolen.

And I want to tell you something. It's a sin to send your children to Sunday school. You know that? It's a sin to send them; you must take them. Always take them, see. You go, too.
I seen a little cartoon in the paper not long ago: Modern America. There was the mother and father laying there---beer bottles and cans laying all over the floor, and cigarettes smoking on the floor, and things like that. About nine o'clock, and the little boy had done got up and washed his face, and dressed; knocking on the door, said, "Who's going to take me to Sunday school?" That's right. That's the way it is. God have mercy.

Jeg vil fortelle deg noe. Det er en synd å sende barna dine til søndagsskolen. Visste du det? Det er en synd å sende dem; du må ta dem med. Alltid ta dem med, forstår du. Du må også gå.
Jeg så en liten tegneserie i avisen for ikke så lenge siden, som viste Moderne Amerika. Der lå mor og far i en rotete stue med ølflasker og bokser overalt, sigaretter røykende på gulvet og lignende. Klokken var rundt ni, og den lille gutten hadde stått opp, vasket ansiktet og kledd på seg. Han banket på døren og spurte: "Hvem skal ta meg med til søndagsskolen?" Slik er det. Gud, ha miskunn.

Friends, you may think I'm cruel, but I don't mean to be. I … sin just tears me to pieces. When I see it creeping into my church, oh, my! I'm jealous of this church. I am. That's right. God called me to this church. I may … you think I hurt your feelings. I hope I don't. I hope you underst… I hope the Holy Spirit will just make you know, in the tone of voice, that I want it to know in, see. You just believe. God bless you. Let's speak to the author, now, before we open the Word.

Kjære venner, dere må ikke tro at jeg er ondskapsfull, for det er ikke min hensikt. Synden river meg i stykker. Når jeg ser den snike seg inn i menigheten min, åh, for en smerte! Jeg er sjalu på denne menigheten. Det er riktig. Gud kalte meg til denne menigheten. Kanskje dere opplever at jeg sårer følelsene deres. Jeg håper ikke det. Jeg håper at dere forstår, og at Den Hellige Ånd får dere til å vite, gjennom tonefallet, hva jeg ønsker å formidle. Tro bare. Gud velsigne dere. La oss nå henvende oss til Forfatteren, før vi åpner Ordet.

Our heavenly Father, help us tonight now. These testimonies, how we could just stand and… When we get over there and see Daniel, and … oh, I want to stand for a thousand years, and just listen at him. I want to see Matthew, Mark, Luke, John, Paul, Barnabas. I want to see them all. But above all, I want to see Jesus.
And when we stand there… When the angels encamp around about this earth with bowed heads, and hear us sing the songs of redemption, they don't know what we're talking about. They never was lost; they didn't have to be redeemed. But when we crown Him King of kings, and Lord of lords, and sing the songs of Zion, redeemed by the blood of the Lamb, what a time it will be. We're longing for that hour.
Bless us tonight. We come to fellowship around your Word, Lord. Help us now, and anoint the Word. May it go forth like a sword, and circumcise all the world away from us. For we know the children of God are circumcised of the heart and ears by the Holy Spirit. We pray that He'll circumcise my heart and ears tonight, circumcise every heart and ear here tonight, that we might, in hearing, hear; in seeing, see; in understanding, perceive; and be saved and healed for the kingdom of God. We ask in Jesus' name. Amen.

Vår himmelske Far, hjelp oss i kveld. Disse vitnesbyrdene, hvordan vi kunne stå og… Når vi kommer dit og ser Daniel, og… å, jeg vil stå i tusen år og bare lytte til ham. Jeg vil se Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og Barnabas. Jeg vil se dem alle. Men fremfor alt vil jeg se Jesus.
Og når vi står der… Når englene sirkler rundt denne jorden med bøyde hoder og hører oss synge sangene om forløsning, de vet ikke hva vi snakker om. De har aldri vært fortapt; de trengte ikke bli forløst. Men når vi kroner Ham som kongenes konge og herrenes Herre, og synger Zions sanger, forløst av Lammets blod, hvilken tid det vil være. Vi lengter etter den timen.
Velsign oss i kveld. Vi kommer for å ha fellesskap rundt Ditt Ord, Herre. Hjelp oss nå, og salv Ordet. Måtte det gå ut som et sverd og omskjære all verden fra oss. For vi vet at Guds barn er omskåret på hjerte og ører ved Den Hellige Ånd. Vi ber at Han vil omskjære mitt hjerte og mine ører i kveld, omskjære hvert hjerte og øre her i kveld, slik at vi, ved å høre, hører; ved å se, ser; ved å forstå, oppfatter; og blir frelst og helbredet for Guds rike. Vi ber i Jesu navn. Amen.

[Brother says, "An emergency call for Pastor Wall, if he'll go back to the office, please."] If it's sickness, announce it on the platform, pastor. Announce it here to us. We'll pray immediately. While he's gone… We don't know. It's an emergency. It's bound to be something. [Brother says, "There's a man dying in his church that's calling for him. We might have prayer for him."] Oh. Yes, a man real sick, in state of death in his church. Pastor Wall, God bless him. Let's bow our heads.
Our heavenly Father, this gracious pastor, now, going to the phone to hear one of his congregation calling… Heavenly Father, no doubt that pastor now remembers, that the hours, and the altar calls, and the things that he's did, trusting now that everything's all right. Not a bad thing, when we're ready to go, Lord. It's wonderful. "Precious in the sight of the Lord is the death of his saints."
Now, Father, if it be possible, spare him, won't you, Lord, for the service tonight? Let it be some other time, if the man's time's called. Let him live a little while longer, Lord, just in an answer of prayer. Grant it, Father.
Comfort the hearts of those who are looking upon him. Let us remember, Lord, that our bodies are frail. Dust we are; to dust we return. But let us remember our creator, now, while we have our right mind, and can come sanely and sensibly to the altar, and receive Christ as our saviour. Bless Brother Wall, Lord. I pray for him, and I pray for the one that's dying, in Jesus' name. Amen.

Bror sier: "En nødtelefon for Pastor Wall, om han kan gå tilbake til kontoret, takk." Hvis det gjelder sykdom, kunngjør det fra plattformen, pastor. Kunngjør det her til oss. Vi vil be umiddelbart. Mens han er borte… Vi vet ikke. Det er en nødssituasjon. Det må være noe alvorlig. Bror sier: "Det er en mann som er døende i menigheten som kaller på ham. Vi kan kanskje be for ham." Å, ja. En mann er alvorlig syk, i dødsfare i hans menighet. Pastor Wall, Gud velsigne ham. La oss bøye våre hoder.
Vår himmelske Far, denne nådefulle pastor, nå, går til telefonen for å høre en av sin menighet kalle… Himmelske Far, uten tvil at pastor nå husker de timene, og alterkallene, og tingene som han har gjort, og stoler på at alt nå er i orden. Det er ikke ille, når vi er klare til å gå, Herre. Det er vidunderlig. "Dyrebar i Herrens øyne er hans helliges død."
Nå, Far, hvis det er mulig, spar ham, vil Du ikke, Herre, for tjenesten i kveld? La det være en annen gang, hvis mannens tid er kommet. La ham leve litt lenger, Herre, bare som svar på bønnen. Innvilg det, Far.
Trøst hjertene til dem som ser på ham. La oss huske, Herre, at våre kropper er svake. Støv er vi; til støv skal vi vende tilbake. Men la oss huske vår skaper, nå, mens vi har vår rette sinn, og kan komme fornuftig og klokt til alteret, og motta Kristus som vår frelser. Velsign Bror Wall, Herre. Jeg ber for ham, og jeg ber for den som døende, i Jesu navn. Amen.

I have some scriptures and contexts here that I would like to talk on just for a few moments. Can you hear me all right from here? That's fine. I want you to turn with me for a Scripture reading now.
And I want to announce also for a great healing service tomorrow again. Would you like another healing service tomorrow? How many would be in favor? We want to do just what the Lord would have us do now, and in the congregation… How many up in the balcony thinks we ought to have a great healing service tomorrow, pray for the sick? We don't know about healing; that belongs to God.
All right. I'll send Billy down to give out prayer cards in the afternoon, just before the… You say, it's two-thirty it starts? Well, he'll be here by one-thirty, then, or quarter to two, or something like that, so he can give the cards out before we pray for the sick. All right.

Jeg har noen skriftsteder og kontekster jeg ønsker å snakke om i noen få øyeblikk. Kan dere høre meg godt herfra? Flott. Jeg vil at dere skal slå opp sammen med meg for en skriftlesning nå.
Jeg vil også kunngjøre en stor helbredelsestjeneste i morgen. Ønsker dere en ny helbredelsestjeneste i morgen? Hvor mange er for det? Vi ønsker å gjøre akkurat det Herren vil vi skal gjøre nå. Hvor mange oppe på balkongen mener vi bør ha en stor helbredelsestjeneste i morgen og be for de syke? Vi vet ikke om helbredelse; det tilhører Gud.
Greit. Jeg sender Billy ned for å dele ut bønnekort om ettermiddagen, rett før... Når begynner det? Klokken halv tre? Han vil være her rundt halv to eller kvart på to, så han kan dele ut kortene før vi ber for de syke. Greit.

Now, in I Corinthians, the 14th chapter, the 8th verse, I wish to read this for a context:
For if the trumpet give an uncertain sound, we should prepare ourself for battle.
I'm going to preach upon the subject, or talk a few minutes upon the subject of "The Uncertain Sound."

I Første Korinterbrev, kapittel 14, vers 8, ønsker jeg å lese dette som en kontekst:
For dersom basunen gir et uklart signal, hvem gjør seg da klar til kamp?
Jeg skal forkynne om emnet, eller snakke noen minutter om emnet, "Det Uklare Signal."

Now, we live in a day of uncertainty. It's an uncertain time. And I want to ask you something. And as we … I try to teach just for a moment, and refer to these contexts here, and scriptures. I'd like to ask you… Anything that's uncertain cannot be trusted. If it's uncertain, you can't trust it. Paul said here, "…if the trumpet give an uncertain sound, how shall we prepare ourselves for battle?" Now, uncertainty. There never was a time that things was so uncertain as today. And anything that's uncertain cannot be trusted. Just remember that. Anything that's uncertain cannot be trusted. If there's a question, don't do it at all.

Vi lever i en tid med usikkerhet. Det er en usikker periode. Jeg vil gjerne spørre dere om noe. Idet jeg prøver å lære utifra konteksten og skriftene her, vil jeg spørre: Alt som er usikkert kan ikke stoles på. Dersom noe er usikkert, kan du ikke stole på det. Paulus sa: "Hvis trompeten gir en uklar lyd, hvordan kan vi da forberede oss til kamp?" Aldri før har ting vært så usikre som i dag, og alt som er usikkert kan ikke stoles på. Husk det. Alt som er usikkert kan ikke stoles på. Hvis det er noe tvil, unngå det helt.

A lady come to me not long ago, a woman out of my own church---young girl. And she said to me… They got some kind of a fashion out, about girls wearing scandal skirts, or something that showed the little piece up … cut up like this, that wore a … showed their underneath skirt. And she said, "Brother Branham, do you think it's wrong for us Christian girls to wear scandal skirts?"
I said, "Why are you asking me that for?"
She said, "I was just wondering."
I said, "If it's a question in your mind, don't do it." I said, "If it's a question, leave it alone. You can't be certain. Dress the way you know you're certain, see. Don't take any chance."
And I said, "By the way, what would a…?" I said, "What is a scandal skirt?" I didn't know what she was talking about. And she told me what it was, and I said, "What in the world would a Christian girl want to show her underskirt for, I can't understand," see. That's right. I just can't get that in my mind. Don't make sense to me. Christ is our life. All right.

En kvinne fra min egen menighet—en ung jente—kom til meg for ikke lenge siden. Hun sa til meg… Det er en slags motetrend nå, hvor jenter bruker såkalte "skandaløse skjørt" som viser en liten del av underskjørtet. Hun sa, "Bror Branham, synes du det er galt for oss kristne jenter å bruke skandaløse skjørt?"
Jeg spurte henne, "Hvorfor spør du meg om det?"
Hun svarte, "Jeg lurte bare."
Jeg sa, "Hvis det er et spørsmål i ditt sinn, ikke gjør det." Jeg sa, "Hvis det er tvil, la det være. Du kan ikke være sikker. Kle deg slik at du er trygg i ditt valg. Ikke ta noen sjanser."
Jeg spurte, "Forresten, hva er et skandalskjørt?" Jeg visste ikke hva hun refererte til. Hun forklarte det, og jeg sa, "Hvorfor i all verden skulle en kristen jente ønske å vise underskjørtet sitt? Det kan jeg ikke forstå." Det stemmer. Jeg klarer ikke å få det inn i hodet mitt. Det gir ikke mening for meg. Kristus er vårt liv. Greit.

Now. But if there's a question… Man come, said, "Do you think it's wrong to smoke?"
"What are you asking about it for?" If it's a question in your mind, leave it alone. For, anything you don't do by faith is sin. Right. Got to be by faith. So, how can you smoke and have faith? See, right in your own conscience shows you that you're wrong. So, if it's uncertain, you'd better leave it alone, 'cause that might be the one thing that keeps you out of the kingdom of God.
"Oh," you say, "Brother Branham, one little thing like that?"
One little thing like that'll do it, just disobeying one commandment of God. One little disobedient---one commandment---caused all sickness. Look, Jesus said in his own text in his sermon, "Remember Lot's wife."
Now, she had a lot more excuse than what we have today, doing the things that we do. That woman's children and grandchildren was burning up in the fires of hell sent down from God. And the poor thing, screaming and crying going up there---and she merely turned to look back, and she turned to a pillar of salt, and stands there yet today. And Jesus said, "Remember Lot's wife." We've got to keep every word of God. Just one little thing…

Hvis det er et spørsmål... En mann kom og spurte: «Synes du det er galt å røyke?»
«Hvorfor spør du om det?» Hvis det er et spørsmål i ditt sinn, la det være. For alt du ikke gjør med tro er synd. Riktig. Det må være med tro. Så, hvordan kan du røyke og ha tro? Din egen samvittighet viser at du tar feil. Hvis det er usikkert, er det best å la det være, for det kan være det ene som holder deg utenfor Guds rike.
«Åh,» sier du, «Bror Branham, én liten ting som det?»
Ja, én liten ting kan gjøre det, bare det å ikke adlyde én Guds befaling. Én liten ulydighet—én befaling—forårsaket all sykdom. Se, Jesus sa i sin egen tekst i sin preken: «Husk Lots hustru.»
Hun hadde mye mer unnskyldning enn det vi har i dag, for det vi gjør. Den kvinnens barn og barnebarn brant opp i helvetes ild sendt ned fra Gud. Og den stakkars kvinnen, skrikende og gråtende på vei opp der—og hun snudde seg bare for å se tilbake, og hun ble til en saltstøtte og står der ennå i dag. Og Jesus sa: «Husk Lots hustru.» Vi må holde hvert Guds Ord. Bare én liten ting...

That's the reason … sometimes people think I get rough with people, bawling them out. It's not because I don't love you; it's because I do love you. What if your little boy was sitting out in the street, and you said, "Junior, dear, you shouldn't sit out there. Daddy don't want to…" You'd better strip the hide off of him, if you love him. Keep him in off of that street. Real love is corrective. Genuine love is corrective.
What if your wife was running around with some other man, and you said, "Dear, I hope you have a good time, but really I don't think you should do it." She ought to kick you out the door! That's right. Yeah. Real love is corrective. That's right.

Noen ganger tenker folk at jeg er hard mot dem og kjefter uten grunn. Det er ikke fordi jeg ikke elsker dere; det er fordi jeg elsker dere. Tenk om ditt lille barn satt midt i gaten, og du sa, "Junior, kjære, du burde ikke sitte der. Pappa vil ikke at...". Hvis du elsker ham, bør du heller gi ham en skikkelig advarsel og holde ham vekk fra gaten. Ekte kjærlighet er korrigerende. Oppriktig kjærlighet er korrigerende.
Tenk om din kone drev rundt med en annen mann, og du sa, "Kjære, jeg håper du har det fint, men jeg synes egentlig ikke du burde gjøre det." Hun burde kaste deg ut! Ekte kjærlighet er korrigerende. Det er riktig.

Now, uncertainty. The American home today is uncertain. A man marrying a wife, it sure is a problem. Certainly is. Or a woman marrying a man, it's certainly an uncertain thing. They even got it in the marriage ceremony now, "I take him for better or worse." There's a question on it, uncertain. Be good to pray through on it, don't you think so? I think that would be best. Pray through. But it's uncertain.
Homes are broke up. Remarriage, constantly all the time. Uncertainty of home life. America leads the world in divorce cases. All the rest of the world, America leads it.
Business, uncertainty in business. You don't know whether to start a business or not. There's so much competition, there's so much everything, you don't know whether to start or not. It's kind of questionable.
And another thing is national life. We don't know whether to build a home or not. It might be blowed up before morning. You can't tell. Russia's standing there. They got a bunch of missiles set. The only thing… They don't need an army. Just one man with a little too much vodka to pull a line, and we go to dust. No way … they've got it set on everywhere. That's all.

Unnvikelsen i dagens amerikanske hjem er høyst påtakelig. Et ekteskap, enten en mann gifter seg med en kvinne eller omvendt, er utvilsomt problematisk. Selv ekteskapsseremoniene inkluderer nå ordene "for bedre eller verre," som indikerer usikkerhet. Det kan være klokt å be om veiledning i slike situasjoner, ikke sant? Det ville vært det beste. Be om veiledning, men usikkerheten består.
Familier brytes opp, og gjengifte skjer stadig. Usikkerheten i hjemlivet er betydelig. USA leder verden i antall skilsmisser. Når det gjelder forretninger, er det også stor usikkerhet. Man vet ikke om det er lurt å starte en virksomhet på grunn av sterk konkurranse. Det hefter usikkerhet ved dette også.
Nasjonalt er det heller ikke bedre. Vi vet ikke om vi skal bygge et hjem, da det kan bli utslettet før morgengry. Trusselen fra Russland er håndgripelig med deres missiler. Ingen hær er nødvendig; en mann med litt for mye vodka kan trekke en linje, og vi forsvinner i støv. De har missiler siktet overalt; det er realiteten.

And remember, we've got it for them the same way. And every little island, and every little nation's got it. They don't have to fight any more wars---just press the trigger. And they'd send enough bombs across here---there'd be no way of stopping it. You can't get away from it. They'll blow a hole in the ground. They got them hydrogen bombs that'll blow a hole in the ground 150 yards deep, I believe it is, and 150 miles square. How would you ever get away from it? And thousands of them set, and explode at one time. The world couldn't stand it.
And we run over there and huddle up our fist, and they run back this way, and run back. It's scared; every nation's scared. Might as well… Like the White House---we're like a little boy in the nighttime passing a graveyard, whistling in the dark, acting like we're big and brave. But all behind, everybody's shaking in his boots. It's uncertain. Right.
Our nation's treaty of peace, and everything else, it's just shaking. The UN's a-shaking, everything's shaking. The Bible said it would. Everything that could be shook would be shook. But we receive a kingdom that cannot be shook, see. Everything's shaking. It's uncertain.

Og husk, vi har det på samme måte som dem. Hver lille øy og hver lille nasjon har det. De trenger ikke å føre krig lenger---bare trykk på avtrekkeren. De kan sende nok bomber hit til at det ikke er noen måte å stoppe det på. Du kan ikke unnslippe det. De kan sprenge et hull i bakken. De har hydrogenbomber som kan lage et hull 150 meter dypt og 150 kilometer bredt, tror jeg det er. Hvordan skulle vi unnslippe det? Tusenvis av slike bomber kan eksplodere samtidig. Verden ville ikke tåle det.
Vi løper hit og knytter nevene, og de løper tilbake og gjør det samme. Alle er redde; hver nasjon er redd. Likevel... I Det hvite hus er vi som en liten gutt som passerer en gravplass om natten, plystrende i mørket og later som vi er tøffe og modige. Men bak fasaden, skjelver alle i støvlene. Det er usikkert. Riktig.
Nasjonens fredsavtale og alt annet skjelver. FN skjelver, alt skjelver. Bibelen sa at det ville skje. Alt som kan ristes, vil bli ristet. Men vi mottar et rike som ikke kan ristes, ser du. Alt skjelver. Det er usikkert.

Security? You know the Bible said let the wheat and tares grow together, and He would bundle up the tares at the end. They are. They're getting bundled up in one great big bunch---all of them coming together to form the image of the beast, an ecclesiastical power, an image like Rome.
Oh, it's coming. Don't you worry. It's going to be here, and you're going to see it. You won't die of old age, none of you I don't think, till you'll see it. We've got the head of it sitting here now, Jezebel turning every Ahab's neck, and… Remember the days of that, don't you? How many of you ever heard my tape on Jezebel religion? Scatters a whole lot. You know what I'm talking about. All right.

Sikkerhet? Du vet at Bibelen sier at hveten og ugresset skal vokse sammen, og at Han vil samle ugresset på slutten. Det skjer nå. De blir samlet i en stor haug—alle kommer sammen for å danne dyrets bilde, en kirkelig makt, et bilde som Roma.
Å, det kommer. Ikke bekymre deg. Det kommer til å skje, og du kommer til å se det. Jeg tror ingen av dere vil dø av alderdom før dere ser det. Vi har allerede hodet for dette her nå, med Jesabel som vrir på hver Ahabs hals. Husk dagene med det, ikke sant? Hvor mange av dere har hørt min tale om Jesabels religion? Det spreder seg mye. Dere vet hva jeg snakker om. Greit.

Now, uncertainty, church life, people belonging to church---they're so uncertain they'll join the Methodist this week. "Is this it?" They'll go over, join the Baptist next week, go back to this, and finally wind up in the Catholic. That's right. Uncertain. They don't know where to go. Catholics running here, and there, and everything else. Nobody knows what to do. Just uncertainty. Whole thing just seems to be crumbling---no foundation.

Nå er det usikkerhet i menighetslivet. Folk som tilhører menigheten er så usikre at de denne uken vil bli med i metodistkirken og spørre seg selv, "Er dette det riktige?" Neste uke går de over til baptistene og deretter tilbake til noe annet, for så til slutt å ende opp i den katolske kirken. Det er riktig. Usikkerhet. De vet ikke hvor de skal gå. Katolikker farer hit og dit og overalt. Ingen vet hva de skal gjøre. Bare usikkerhet. Hele saken virker å være i ferd med å smuldre opp uten grunnlag.

But is there anything that's certain? Yes! Hallelujah! Is there something that's positive? Sure. Yes! Jesus said, "Both heavens and earth'll pass away, but my word shall never." There's something that's certain. Yes, sir. "Heavens and earth'll pass away, but my word shall not pass away." Then that's certain.
One thing's sure. That's God's Word will never fail, no matter how critical critics might criticize it; how educationals might explain it away; how they might do this, that, or the other. But it won't stop it one bit. It'll happen just the same. As John said, "God's able of these stones to rise children to Abraham." God's going to do it. His words are going to be fulfilled in their season, and nothing's going to stop it. I'm so glad of that. Oh, how glad I am!

Er det noe som er sikkert? Ja! Halleluja! Finnes det noe som er positivt? Absolutt. Ja! Jesus sa, "Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå." Det er noe som er sikkert. Ja, herr. "Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal ikke forgå." Det er sikkert.
En ting er sikkert: Guds Ord vil aldri svikte, uansett hvor kritiske kritikerne er; uansett hvordan lærde forsøker å bortforklare det; uansett hva de måtte gjøre. Ingenting kan stoppe det. Det vil skje slik det er forutsagt. Som Johannes sa, "Gud kan av disse steinene oppreise barn til Abraham." Gud vil gjøre det. Hans Ord vil bli oppfylt i sin tid, og ingenting kan stoppe det. Jeg er så glad for det. Å, hvor glad jeg er!

Paul, here, was talking in Corinthians 14:8, of training a soldier. He's trained to a sound. That soldier, if he's a trained soldier, he knows every sound of that trumpet just exactly what to do. He's trained to that trumpet. When that trumpet sounds … He said, "If a trumpet gives an uncertain sound," then the soldier don't know what to do, because he's only trained to the sound of the trumpet. He knows exactly what to do, because the trumpet sounding tells him what to do.
He said, "Now, if the trumpet gives an uncertain sound, then he don't know what to do." Now, that was training a natural soldier. And the Christian soldier is trained to a trumpet, a sound of a trumpet. And that's the gospel trumpet---the gospel, the sound of the word of God, the gospel trumpet. And if one never knew the sound of the gospel trumpet, he'd be a bit confused. If he didn't know what the Word said, and what the Word taught---just what the church said---he'd be a bit confused when he heard the sound of the trumpet. He wouldn't know how to prepare himself.

I 1. Korinterbrev 14:8 snakker Paulus om å trene en soldat. Soldaten er lært opp til å reagere på en lyd. Hvis soldaten er godt trent, kjenner han hver lyd fra trompeten og vet nøyaktig hva han skal gjøre. Han reagerer på trompetens lyd. Paulus sa: "Hvis trompeten gir en uklar lyd," vet ikke soldaten hva han skal gjøre, fordi han bare er trent til trompetens lyd. Han vet nøyaktig hva han skal gjøre, fordi trompetens lyd forteller ham det.
Paulus sa: "Hvis trompeten gir en uklar lyd, vet han ikke hva han skal gjøre." Dette refererer til treningen av en naturlig soldat. En kristen soldat er også opplært til å reagere på en trompet, evangeliets trompet—lyden av Guds Ord, evangeliets trompet. Hvis noen aldri hadde hørt lyden av evangeliets trompet, ville han vært forvirret. Hvis han ikke kjente til hva Ordet sa og lærte—men bare visste hva menigheten sa—ville han vært forvirret når han hørte trompeten. Han ville ikke vite hvordan han skulle forberede seg.

And I think that's where we've got to, the world today. The trumpet is sounding exactly with the gospel, and the people don't know how to act. They don't know how to stand in line, and make ready the battle. They're confused because they have been listening to a different trumpet---creeds, denomination, sectarianism, all kinds of stuff. And when the true gospel, with the true Word made manifest, proving there that people don't know what to do… Some of them walks back, and says, "It's the devil."
The other one says, "It's telepathy."
"It's a … they're excited."
"There's no such a thing as the Holy Ghost. Dr. So-and-so said so."
I don't care what Dr. So-and-so said. What did God say? That's the only thing that's solid. His words will fail; but God's Word will never pass away. His word's uncertain; but God's Word's sure. That's the reason I build my hopes on nothing less than that Bible. It's got to be that.
But it's strange. As I go about and preach the Word, and testify of things---maybe taking a simple thing, one statement of the Bible… Usually it's better to do that. I could stand here for weeks, and go through things to show you that the Scripture's pointing right to this time, and they don't believe it.

Jeg tror verden har kommet til dette punktet i dag. Basunen lyder nøyaktig i tråd med evangeliet, men folk vet ikke hvordan de skal reagere. De vet ikke hvordan de skal stille seg opp og gjøre seg klare til kamp. De er forvirret fordi de har lyttet til en annen basun—lærdommer, konfesjoner, sekterisme og alle slags distraksjoner. Når det sanne evangeliet, med det sanne Ordet, blir manifestert og bevist, vet folk ikke hva de skal gjøre. Noen trekker seg tilbake og sier: "Det er djevelen."
Andre sier: "Det er telepati."
"De er bare opphisset."
"Det finnes ikke noe som Den Hellige Ånd. Dr. Så-og-så sa det."
Jeg bryr meg ikke om hva Dr. Så-og-så sa. Hva sa Gud? Det er det eneste som er solid. Hans ord vil feile, men Guds Ord vil aldri forsvinne. Hans ord er usikre, men Guds Ord er sikkert. Derfor bygger jeg mine forhåpninger på ingenting annet enn Bibelen. Det må være slik.
Men det er merkelig. Når jeg reiser rundt og forkynner Ordet og vitner om ting–kanskje ved å ta en enkel utsagn fra Bibelen… Vanligvis er det bedre å gjøre det slik. Jeg kunne stått her i ukevis og gått gjennom ting for å vise dere at Skriften peker direkte på denne tiden, og de tror det ikke.

Now, the other night, I scolded you women about having short hair. Did you know the Bible speaks of that for the last days? Right. Do you know in the Bible, it was the disobedience of a woman that started with the feminish---a woman back there---when this thing first issued in of death? And when it's going out the same way? The Gentile nation was issued in with King Nebuchadnezzar with unknown tongues and interpretation, and goes out the same way? Issued in by a worship of an image of a man, and a holy man, Daniel (which was Belteshazzar), the image of Daniel---to make everybody worship that image of a holy man, and go out the same way?
You know, every scripture has a compound answer to it, repeats itself? Certainly it does. And we're in that day. How we could take hours on that, and show you just exactly it's the truth! And you can explain it to people, and show it to people, and they don't know which way to go.

Her om natten irettesatte jeg dere kvinner for å ha kort hår. Visste dere at Bibelen taler om dette i de siste dager? Riktig. Vet dere at det var en kvinnes ulydighet som først brakte død inn i verden? Og at det vil ende på samme vis? Det hedenske riket startet med kong Nebukadnesar, med ukjente tunger og tolkning, og det vil avsluttes på samme måte. Det begynte med tilbedelsen av en manns bilde, og en hellig mann, Daniel (også kjent som Belteshazzar), der det ble krevd at alle skulle tilbe bildet av en hellig mann, og det vil ende likt.
Hver skrift har en sammensatt svar og gjentar seg selv. Vi lever i denne tiden nå. Vi kunne bruke timer på å vise nøyaktig hvordan dette er sant. Selv om du forklarer og viser dette til folk, vet de fortsatt ikke hvilken vei de skal gå.

One way, you feel like you want to scold them; yet you're sorry for them, because they've been listening to something else that's contrary. But always come back, and see if it's "thus saith the Lord." If it's the Bible, then that's certain. And every ounce of it is certain.
Not even one little phase will ever fail---as much as Lot's wife to turn her head at her own screaming children and grandchildren, burning up in the flames of hell. God's wrath and judgment poured out upon Sodom and the poor grieved-heart mother just turned her head, and looked back. But the angel said… Now, the angel, the messenger of the hour to their people, said, "Don't even look back"; and she disobeyed that messenger and just turned her head. And she stands yet today.
See, friends, that's the trouble. I've noticed it amongst our people. We just don't have the sincerity, the reverence and respect to that Word, that we should have. And that's the only thing that's going to stand, is that Word.

Noen ganger føler du at du vil irettesette dem, men samtidig synes du synd på dem fordi de har lyttet til noe som er i strid med sannheten. Men kom alltid tilbake og se om det er "så sier Herren." Hvis det er Bibelen, så er det sikkert. Og alt i den er sikkert.
Ikke en eneste liten del vil noen gang svikte---som Lots kone, som vendte hodet mot sine egne skrikende barn og barnebarn som brant i helvetes flammer. Guds vrede og dom ble utøst over Sodoma, og den stakkars moren med sorg i hjertet snudde hodet og så tilbake. Men engelen sa … Nå, engelen, tidens budbringer til deres folk, sa: "Ikke se tilbake." Hun adlød ikke denne budbringeren og snudde bare hodet. Hun står der ennå i dag.
Ser dere, venner, det er problemet. Jeg har lagt merke til det blant vårt folk. Vi har bare ikke den oppriktigheten, ærbødigheten og respekten for Ordet som vi burde ha. Og det eneste som kommer til å stå fast, er Ordet.

Now, if one doesn't know the sound of the trumpet, doesn't know what he's talking about, then he's a bit confused. Now. Today we find people confused. Looky here. Presbyterians, Episcopalians, Lutherans by the hundreds is coming in, seeking the Holy Ghost. Strange. That's right. Hundreds and hundreds of denominational people coming in, seeking the Holy Ghost. And the Pentecostal people, that ought to know what's happening, doesn't do it. Instead of grabbing a hold of their congregation, and shaking them down to the gospel, they let them go right on living as luxurious as they want to.
When … don't you know Jesus said when the sleeping virgin come to buy oil, it was that very hour that the bridegroom come? When she come, and said, "Let us have some of your oil," said, "We just have enough for ourselves. Go buy." And when she went to buy the oil (the sleeping virgin) then the bridegroom come, and the bride went in. Now, there's never been a time that we've ever knowed that the denominational world has been wanting the Holy Ghost until right now.

Når noen ikke kjenner lyden av trompeten og ikke vet hva han snakker om, blir han forvirret. I dag ser vi mange mennesker som er forvirrede. Se her. Presbyterianske, episcopale og lutherske medlemmer kommer i hundrevis og søker etter Den Hellige Ånd. Merkelig, men sant. Hundrevis av personer fra ulike konfesjoner kommer og søker Den Hellige Ånd. De pinsemenighetene som burde forstå hva som skjer, gjør det ikke. I stedet for å engasjere seg og føre sine menigheter til evangeliet, lar de dem fortsette å leve så luksuriøst som de ønsker.
Vet dere ikke at Jesus sa at når den sovende jomfruen kom for å kjøpe olje, var det nettopp da brudgommen kom? Da hun sa, "La oss få noe av oljen deres," svarte de, "Vi har bare nok til oss selv. Gå og kjøp." Og da hun gikk for å kjøpe olje (den sovende jomfruen), kom brudgommen, og bruden gikk inn. Vi har aldri tidligere sett at den konfesjonelle verden har søkt Den Hellige Ånd slik de gjør nå.

The evening light, signs, wonders, miracles, everything's sitting right here ready. Sure. They're a bit confused. They don't know… Say, "Oh, hallelujah! Hallelujah!" Going right on to it, and letting everything run loose. Well, we ought to be checking up. It's going up time when that takes place, when the sleeping virgin cried out for oil.
Evening light sound coming on. What is the evening light sound? According to Malachi 4, it's the message to restore the faith of the people to the … faith of the fathers to the children, a message.

Aftenlyset, tegn, under og mirakler er alle klare og til stede. Selvfølgelig er noen litt forvirret. De vet ikke... og de sier: "Å, halleluja! Halleluja!" og lar alt gå sin gang. Men vi burde undersøke nærmere. Det er tid for oppstigning når det skjer, når den sovende jomfruen roper etter olje.
Lyden av aftenlyset kommer. Hva er lyden av aftenlyset? Ifølge Malakias 4 er det budskapet som skal gjenopprette troen fra fedrene til barna, et budskap.

Now notice. Jesus… There was two trees in the garden of Eden. One of them was life, and one was death. One of them was the woman; the other one was the man. And life that come by the woman dies. But the life that come by the man lives. Jesus said, "I am the bread of life that come from God out of heaven." The angels … the seraphims guarded the tree of life, which was the bread of life that come from God out of heaven.
And notice that they wouldn't take it without an atonement. And the atonement had to be made, and then they could take the bread of life. There was that perfect tree, bore perfect fruit. David saw it in the Psalms, and said it's like a tree standing by the rivers of water. Sure. The rivers---many of them---but one water; many gifts, the same Spirit. And He bore every fruit perfectly. And then, the Romans cut Him down, hung Him on a man-made tree.
But when He come back, He ordained on the day of Pentecost… What did He ordain? A bride tree with the Spirit of Himself in that tree, to bear the same fruit. It come up for the first three hundred years, doing fine.

Legg merke til dette. Jesus... Det var to trær i Edens hage. Det ene var livets tre, og det andre var dødens tre. Det ene var kvinnen; det andre var mannen. Livet som kom fra kvinnen, dør. Men livet som kom fra mannen, lever. Jesus sa: "Jeg er livets brød som kommer fra Gud ut av himmelen." Englene... serafene voktet livets tre, som var livets brød som kom fra Gud ut av himmelen.
Og merk at de ikke kunne ta det uten en soning. Soningen måtte gjøres, og deretter kunne de ta livets brød. Dette var det perfekte treet som bar perfekt frukt. David så det i Salmene, og sa at det er som et tre som står ved vannets elver. Selvfølgelig. Elver---mange av dem---men ett vann; mange gaver, samme Ånd. Og Han bar hver frukt perfekt. Og så hogg romerne Ham ned og hengte Ham på et menneskeskapt tre.
Men når Han kom tilbake, innstiftet Han på pinsedagen... Hva innstiftet Han? Et brudetre med Hans Ånd i det treet, for å bære den samme frukt. Det vokste i de første tre hundre år og gjorde det bra.

Then organization set in it, and the Roman Catholic church today was first the Pentecostal church. Anybody that knows church history knows that. I've just went through it all---pre-Nicene fathers, and Nicene council, post-Nicene council, Hislop's "Two Babylons," Foxe's "Book of the Martyrs," oh, Pemberton's "Early Age," all that. I've taken it all. And the Roman Catholic church was first Pentecost.
The Roman Catholic pope has just said, "All the churches come back now to where the churches began, in Rome." I want some scholar, some theologian, some historian to tell me that the church began in Rome, or show me. I'll go back with him where the church began. It began in Jerusalem, on the day of Pentecost.
Now, I will admit that the Catholic church, the denominational church, began in Rome. Denominations started in Rome, and that's where they're going back---the old mother harlot, and her daughters. It's truly. See, they'll go back there.
But the original church began in Jerusalem, A.D. 33, on the day of Pentecost. That's where we'd have to go back to. I'm trying to get back there. But see that antichrist move, trying to make that antichrist, when the real Spirit of God's trying to move them back to the original faith again? Look there. "What the palmerworm left the caterpillar eat; and what the caterpillar left the cankerworm eaten," on down, down till you get down to a stump. Joel saw it. But he said, "I will restore, saith the Lord, all the years that they've eaten."

Da kom organisasjonen, og den romersk-katolske kirken i dag var opprinnelig pinsemenigheten. Enhver som kjenner til kirkehistorie vet det. Jeg har gått gjennom alt---før-Nicænerfedrene, Nicænemøtet, etter-Nicænemøtet, Hislop's "Two Babylons," Foxe's "Book of the Martyrs," Pemberton's "Early Age," alt sammen. Jeg har studert det grundig. Og den romersk-katolske kirken var først pinse.
Den romersk-katolske paven har nylig sagt: "Alle kirkene kom nå tilbake til der kirkene begynte, i Roma." Jeg ønsker at en forsker, teolog eller historiker forteller meg at kirken begynte i Roma, eller viser meg det. Jeg vil følge etter ham til der kirken begynte. Den begynte i Jerusalem, på pinsedagen.
Jeg innrømmer at den katolske kirken, den konfesjonelle kirken, begynte i Roma. Konfesjonene startet i Roma, og det er dit de vil vende tilbake---den gamle mor horen og hennes døtre. Det er sant. Se, de vil vende tilbake dit.
Men den opprinnelige kirken begynte i Jerusalem, år 33, på pinsedagen. Vi må tilbake dit. Jeg prøver å føre oss tilbake dit. Men se på denne antikristbevegelsen, som prøver å gjøre antikrist, mens Guds virkelige Ånd prøver å få dem tilbake til den opprinnelige troen igjen. Se der. "Hva gnageren etterlot, har gresshoppen spist; og hva gresshoppen etterlot, har billen spist," helt ned til en stubbe. Joel så det. Men han sa, "Jeg vil gjenreise, sier Herren, alle de år de har fortært."

Now, it was about a thousand years there, there was nothing but a stump. But you cannot, because the life of that tree's predestinated to bring forth a tree… Up come Luther, started it growing. What did it do? Organized. The husbandman pruned the branches. Come up into the Methodist. What did it do? Organized, just like the mother. Prune the branches, come on up into the Pentecostals. It's done the same thing, organized. God's pruned the branches.
But that life in the heart of that tree has to live. God said, "I will restore," for the evening light to ripen. In the middle of that tree stands the heart of God. That's the bride tree to meet the bridegroom tree, just like was in the garden of Eden originally---the tree … the two trees of life. Take Adam and Eve as a shadow of the two trees that actually stood there, life and death.
And there's where it goes to today. Oh, they're a bit confused. They don't know what to do about it. When they hear the trumpet sound, they don't know which way to go. They say, "Well, I don't know." It's pitiful, it's pathetic. That's right.

For omtrent tusen år var det ingenting annet enn en stubbe. Men du kan ikke utslette livet i det treet fordi det er forutbestemt til å bringe frem et tre. Luther kom, og begynte veksten. Hva skjedde? Organisering. Husmannen beskar grenene. Deretter kom metodistene. Hva skjedde? De organiserte, akkurat som moren. Grenene ble beskåret, og pinsebevegelsen vokste frem. Den gjorde det samme, organiserte seg. Gud har beskåret grenene.
Men livet i hjertet av det treet må leve. Gud sa: "Jeg vil gjenopprette," for at aftenlyset skulle modnes. I midten av dette treet står Guds hjerte. Det er brudetreet som skal møte brudgommen, akkurat som i Edens hage opprinnelig—de to livets trær. Ta Adam og Eva som en skygge av de to trærne som faktisk stod der, liv og død.
Det er slik det er i dag. De er litt forvirret. De vet ikke hva de skal gjøre med dette. Når de hører trompeten, vet de ikke hvilken vei de skal gå. De sier, "Vel, jeg vet ikke." Det er sørgelig, det er patetisk. Det er riktig.

The churches of his day, they knew not the sound. Look what the churches had done. They had become ecclesiastical, educated, smart, shrewd, and had took all the commandments of God and made traditions out of them. Jesus said, "You take the commandments of God, and make them of none effect by your traditions." They were holy, righteous men. You couldn't lay a finger on one life. He'd be stoned if he done something wrong. Their great-great-great-great-grandfathers was priests.
But Jesus said, "You're of your father the devil." And when Jesus came, and sounded forth the trumpet of the Messiah, they didn't know it. It was an uncertain sound. They didn't know what to believe. Believe me, it's the same thing again. It's repeated itself. The gospel sounds in the purity of its Word, and of its manifestation. And still they don't get it.
They can't understand it. They're not trained to that sound of the Bible. They're trained to some denominational creed, instead of the sound of the Bible. Therefore, when the Bible sounds it out, they don't know what you're talking about. That's right. If the trumpet gives an uncertain sound, who knows how to prepare himself? People just go on, live just like the others. But if they could only see the sound, God moving.

Kirkene på hans tid kjente ikke lyden. Se hva kirkene hadde gjort. De hadde blitt kirkelige, utdannede, smarte og slu, og hadde gjort alle Guds bud om til tradisjoner. Jesus sa: "Dere tar Guds bud og gjør dem ugyldige med deres tradisjoner." De var hellige, rettferdige menn. Du kunne ikke legge en finger på et liv. Han ville blitt steinet hvis han gjorde noe galt. Deres forfedre var prester i mange generasjoner.
Men Jesus sa: "Dere er av deres far djevelen." Da Jesus kom og blåste i Messias' trompet, kjente de den ikke igjen. Det var en uviss lyd. De visste ikke hva de skulle tro. Tro meg, det er det samme igjen. Det har gjentatt seg. Evangeliet lyder i renheten av sitt Ord og i sin manifestasjon. Likevel forstår de det ikke.
De kan ikke begripe det. De er ikke trent til Bibelens lyd. De er trent til noen konfesjonelle læresetninger, i stedet for Bibelens lyd. Derfor, når Bibelen lyder, vet de ikke hva du snakker om. Det er riktig. Hvis trompeten gir en uviss lyd, hvem vet hvordan han skal forberede seg? Folk fortsetter å leve som alle andre. Men hvis de bare kunne se lyden, Gud i bevegelse.

I come into India. Here some time ago Billy and I… When we went into India, where we had our greatest meeting we ever had---was in Bombay, the largest one. And I guess there was … I don't know---there was probably 100,000, 200,000 people accepted Christ at one time. We didn't know how we could control them (just like miles of just black hands going up, accepting Christ), when a total blind man on the platform received his sight, was made well. And there they was.
But because no churches would cooperate with it, then what did they do? They misunderstood the sound of the gospel. When that Methodist bishop stood there, and he said to me, he said, "Sir, we believe you to be an honorable man. We disagree with you. You've got a good name; we respect you. But to sponsor you…"
I said, "Sir, somebody's got to pick up out there. Here's the mayor, standing here, that told me that there's at least … going to be at least 500,000 people in that gathering." I said, "There's going to be something happen. Come on in and get those people. Lead them to know Christ, if it's only by the book."
But you see, the trumpet was sounded for them, but they … it was an uncertain sound to them. They didn't know … they didn't know that gospel trumpet, you see. They only knowed their ritual trumpet, their ecclesiastical trumpet. That's all they knowed, and lost it. And they'll pay for it at the day of the judgment. That's exactly right.

En tid tilbake kom Billy og jeg til India. Da vi ankom, hadde vi vårt største møte noensinne i Bombay. Jeg vet ikke nøyaktig, men det kan ha vært mellom 100,000 og 200,000 mennesker som aksepterte Kristus samtidig. Vi klarte nesten ikke å kontrollere mengden; det var som en hel rekke svarte hender som rakte opp, og aksepterte Kristus, da en totalt blind mann på plattformen fikk synet tilbake og ble helbredet.
Men fordi ingen menigheter ville samarbeide, hva skjedde da? De misforsto lyden av evangeliet. Da den metodistiske biskopen sto der og sa til meg, "Herre, vi tror du er en ærefull mann. Vi er uenige med deg. Du har et godt rykte, og vi respekterer deg. Men å sponse deg…"
Jeg svarte, "Herre, noen må ta ansvar. Her står borgermesteren og forteller meg at det kommer til å være minst 500,000 mennesker på denne samlingen." Jeg sa, "Det kommer til å skje noe. Kom inn og led disse menneskene til Kristus, selv om det bare er via boken."
Men ser du, trompeten ble blåst for dem, men lyden var uklar for dem. De kjente ikke den evangeliske trompeten. De kjente kun sin rituelle og sin kirkelige trompet. Det var alt de kjente til, og de mistet muligheten. Og de vil betale for det på dommens dag. Det er helt riktig.

Jesus sounded his trumpet. He showed them by his signs and wonders that He was the Messiah. Yes, sir. The Christian soldier is trained to hear the Word-sound of the gospel. The real Christian soldier is trained to that. Jesus said, "My sheep know my voice." What is the voice? Jesus is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us." Then a real sheep of God hears the voice of the Word. "My sheep hear my voice, and a stranger they don't follow." Get it?
Creeds and dogmas, and so forth, is injected into it. They won't follow that. They've got to hear the unadulterated Word, and see it manifested. Watch just a little bit here in the gospel in a few minutes, see if it is or not. They've got to … "My sheep hear my voice."

Jesus blåste i Sitt trompet. Gjennom sine tegn og under viste Han dem at Han var Messias. Ja, herr. Den kristne soldat er opplært til å høre Ordet-lyden av evangeliet. Den ekte kristne soldat er trent til dette. Jesus sa, "Mine får kjenner Min røst." Hva er røsten? Jesus er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Da hører en ekte får av Gud røsten til Ordet. "Mine får hører Min røst, og en fremmed følger de ikke." Forstår du?
Lyresett og dogmer, og så videre, blir injisert i det. De vil ikke følge det. De må høre det urørte Ordet og se det manifestert. Følg med litt her i evangeliet i noen minutter, og se om det er slik eller ikke. De må … "Mine får hører Min røst."

Look. All of Israel … of the tens of thousands that there was in them days (around four million)… And there was 120 heard his voice, out of four million. If the rapture would come tonight, it would be scary if I'd tell you what I think would happen. It's true.
There's a lot, as I said to a brother this morning, there's a lot of so-called Christianity bloomed all over the earth. It's only a filler in a garden pointing to a statue. The statue's the thing to look at. Christ is that image. Right! And the true borned-again church is what He'll take with Him. The rest of it's filler. That's right.

Se. Hele Israel, av titusenvis som fantes i de dagene (rundt fire millioner), var det 120 som hørte Hans stemme, av fire millioner. Hvis opprykkelsen skulle skje i kveld, ville det være skremmende hvis jeg fortalte hva jeg tror vil skje. Det er sant.
Som jeg nevnte til en bror i morges, er det mye såkalt kristendom som har blomstret over hele jorden. Det er bare fyllstoff i en hage som peker mot en statue. Statuen er det vi skal se på. Kristus er det bildet. Riktig! Og den virkelig gjenfødte menigheten er det Han vil ta med seg. Resten er fyllstoff. Det er riktig.

Now. The church didn't know Him. Why? Because they had been trained to the voice of the ecclesiastical systems of that day. It was an uncertain voice. They didn't know what to do. When Jesus walked out there and foretold things, and prophesied things… And yet their own scripture's telling them that when He come that's what He'd do.
But they had made traditions out of it, and said, "Well, the Messiah will be so-and-so. Now, Dr. So-and-so and Rabbi So-and-so said, 'So-and-so,' " see, taking man's word. It's uncertain. But God's Word is positive the truth.
God said to Moses, his prophet (and the Word always comes to the prophet), and said that He would be a prophet like him, and they were looking for that. And those who looked for it received it, see. "My sheep know my voice."

Nå, menigheten kjente Ham ikke. Hvorfor? Fordi de var blitt opplært til å lytte til de kirkelige systemers stemmer på den tiden. Det var en usikker stemme, så de visste ikke hva de skulle gjøre. Da Jesus kom og forutsa og profeterte ting, fortalte likevel deres egne skrifter at dette var hva Han skulle gjøre når Han kom.
Men de hadde laget tradisjoner ut av det og sa: "Vel, Messias vil være slik og slik. Nå, Dr. Så-og-så og Rabbi Så-og-så sa, 'slik og slik,'" altså, de stolte på menneskers ord. Dette var usikkert. Men Guds Ord er den absolutte sannheten.
Gud sa til Moses, sin profet (og Ordet kommer alltid til profeten), at Han skulle være en profet som ham, og de ventet på det. Og de som ventet på det, mottok det, skjønner du. "Mine får kjenner Min stemme."

But today… Them days it was trained, educated church men of his days didn't know the sound. They were good men. You couldn't lay your hand on them. You couldn't say they committed adultery, they lied, they stole, they done this. No, sir! You couldn't say they wasn't smart. They were plenty smart, just as shrewd as they could be.
But they didn't know the sound, and they didn't know what to do. They were flusterated. Oh, how I'd… Just holding something back. I'd like to blast them. Talk about a flusteration! Yes, flusterated.
They didn't know what to do. They seen something happen, and they knowed they had to answer to their people. And instead of taking the gospel and searching it out, when He stood there and perceived their thoughts, and… They said they was going to tell their people He was Beelzebub. They just cast it off, and said, "Oh, it's of the devil."
And Jesus turned around, and said, "I forgive you for that. But some day the Holy Ghost is coming to do the same thing, and one word against it will never be forgiven." The uncertainty, and the certainty: when the certain sounds, the uncertain's confused; and when the uncertain sounds, the certain's confused until he sees what's sounding. Yes.
A man who knows where he's standing, he hears what … the uncertain sound, but he won't listen to it. That's right. A stranger they will not follow.

Men i dag... I de dager var det utdannede kirkemenn som ikke kjente lyden. De var gode menn. Du kunne ikke legge skylden på dem. Du kunne ikke si at de begikk utroskap, løy, stjal eller gjorde noe galt. Nei, sir! Du kunne ikke si at de ikke var smarte. De var svært smarte, så skarpe som de kunne være.
Men de kjente ikke lyden, og de visste ikke hva de skulle gjøre. De var forvirret. Å, hvordan jeg... Bare holder noe tilbake. Jeg skulle gjerne ha kritisert dem. Snakk om forvirring! Ja, de var forvirret.
De visste ikke hva de skulle gjøre. De så noe skje, og de visste at de måtte gi svar til folkene sine. Og i stedet for å ta evangeliet og undersøke det, når Han sto der og forsto deres tanker, sa de at de skulle fortelle folket sitt at Han var Beelzebub. De bare avfeide det og sa: "Å, det er fra djevelen."
Og Jesus snudde seg rundt og sa: "Jeg tilgir dere for det. Men en dag skal Den Hellige Ånd komme for å gjøre det samme, og ett ord mot Den skal aldri bli tilgitt." Usikkerheten og sikkerheten: når den sikre lyden gis, blir den usikre forvirret; og når den usikre lyden gis, er den sikre forvirret inntil han ser hva som lyder. Ja.
En mann som vet hvor han står, hører den usikre lyden, men han vil ikke lytte til den. Det er riktig. En fremmed vil de ikke følge.

All right. What happened? What made them that way? What did they do? How did they do it? They denied the Word. And when you deny the Word there's only one thing to build upon, and that's the educational system. When the truth is denied, education is accepted. That's exactly right. They took education.
Same thing today. Look at our Pentecostal churches, brethren. Well, we might as well open our eyes and face the truth. Our churches is not what they used to be. Now your churches are my brethren. They're fine. I love them. That's the reason I'm with them. If I didn't believe in them, I sure wouldn't be around here saying what I'm saying. I love them. But what's happened?
Instead of them experiences we used to have with God, we send our children over here to school somewhere, and get a PhD, and a LLD, and bring him home. And he knows no more about God than a Hottentot knows about Egyptian knights. Right. We take our children in the Sunday schools. God don't have any grandchildren. God has sons. That's right. But we take them in, say, "Well, they're Pentecostal because their mother was Pentecostal, raised them up Pentecostal." That don't make them Pentecostals!

Hva skjedde egentlig? Hva gjorde dem slik? Hvordan gjorde de det? De fornektet Ordet. Og når man fornekter Ordet, er det kun én ting å bygge på, og det er utdanningssystemet. Når sannheten blir fornektet, blir utdanning akseptert. Det er helt riktig. De valgte utdanning.
Det samme skjer i dag. Se på våre pinsemenigheter, brødre. Vi må åpne øynene og møte sannheten. Våre menigheter er ikke som de pleide å være. Nå, når jeg sier "dine menigheter", mener jeg mine brødre. De er flotte. Jeg elsker dem. Det er derfor jeg er sammen med dem. Hvis jeg ikke trodde på dem, ville jeg definitivt ikke være her og si det jeg sier. Jeg elsker dem. Men hva har skjedd?
I stedet for de erfaringene vi pleide å ha med Gud, sender vi barna våre til skolen for å få en PhD eller en LLD, og tar dem hjem. Og de vet ikke mer om Gud enn en hottentott vet om egyptiske riddere. Riktig. Vi tar barna våre inn i søndagsskolen. Gud har ingen barnebarn. Gud har sønner. Det er riktig. Men vi tar dem inn og sier: "Vel, de er pinsevenner fordi moren deres var pinsevenn, og de ble oppdratt som pinsevenner." Det gjør dem ikke til pinsevenner!

God don't have any grandkids. He only has sons and daughters, not granddaughters and grandsons. He only has sons and daughters. That little Ricky's got to pay the same price that Grandpa paid, do the same thing that Grandpa had, get the same experience that Grandpa and Grandma had. If he don't, he's lost.
Don't turn your head to look back. Keep on going. Don't look at the world and some of these fashionable things, and some of these hands full of denominational stuff they're handing out. We're all guilty. That's right---don't know that certain sound. We accept little dogmas, and keep them.

Gud har ingen barnebarn. Han har bare sønner og døtre, ikke sønnesønner og døtre. Den lille Ricky må betale den samme prisen som bestefar betalte, gjøre det samme som bestefar gjorde, og få den samme opplevelsen som bestefar og bestemor hadde. Hvis ikke, er han fortapt.
Ikke snu deg for å se tilbake. Fortsett fremover. Ikke se på verden og alle de moteriktige tingene, og heller ikke på alt det konfesjonelle de tilbyr. Vi er alle skyldige i det. Vi kjenner ikke den bestemte lyden. Vi aksepterer små dogmer og holder fast ved dem.

Jesus, when He come, He couldn't even get any of them. He took fishermen---somebody didn't know nothing that He could show something by. Yes, sir! In I Timothy, the 14th chapter … I beg your pardon, I Timothy, the 4th chapter, it says that in the last days the Holy Spirit speaks, and there would be an intellectual conception of the church. That's right. I Timothy, the 4th chapter, said, know this: the Holy Spirit speaks that in the last days (that's these days, see) they'd be heady, high-minded, lovers of pleasure more than lovers of God, trucebreakers.
It used to be a shame for women to go in bathing with men. Now it's very popular. Our Pentecostals, sure. All right. "…trucebreakers, false accusers, incontinent, and despisers of those that are good."
You say, "Brother Branham, that's communism."
That was church members. Watch what He said next: "…having a form of godliness…" That was Pentecostals … can shout, jump up and down, speak in tongues, bob hair, wear immoral clothes. Preachers go by, and put people in the church---deacons---with four or five wives, anything else. Just money and dress, and popularity; and get the best there is in the town, the society in town.
The best in the town sometimes is on skid row, with God---some honest-hearted woman or man that wants to serve God. Look in the Bible time. Some of the best that come was Mary Magdalene, out of who He cast seven devils, and so forth. We begin to come prissy, high-minded.

Da Jesus kom, kunne Han ikke engang få noen av dem med seg. Han valgte fiskere—personer uten kunnskap som Han kunne lære noe. Ja, sir! I 1. Timoteus, 4. kapittel, står det at i de siste dager taler Den Hellige Ånd, og det vil være en intellektuell oppfatning av menigheten. Det stemmer. I 1. Timoteus, 4. kapittel, står det: Vit dette: Den Hellige Ånd sier at i de siste dager (det er disse dager, ser du) skal de være egenrådige, hovmodige, mer glad i nytelser enn i Gud, avtalebrytere.
Før var det en skam for kvinner å bade sammen med menn. Nå er det veldig populært, også blant våre pinsevenner. Greit. "...avtalebrytere, falske anklagere, ukontrollerte, og fiendtlige mot de som er gode."
Du sier, "Bror Branham, det er kommunisme."
Det var menighetsmedlemmer. Se hva Han sa videre: "...som har en skinn av gudfryktighet..." Det var pinsevenner ... kan rope, hoppe opp og ned, tale i tunger, klippe håret kort og gå i umoralske klær. Forkynnere går forbi og setter folk i menigheten—diakoner—med fire eller fem koner, eller hva som helst. Bare penger, klesstil, og popularitet; og å få det beste som finnes i byen, samfunnseliten i byen.
Det beste i byen er noen ganger på livets skyggeside med Gud—en ærlig kvinne eller mann som ønsker å tjene Gud. Se på bibelsk tid. Noen av de beste som kom, var Maria Magdalena, som Han kastet ut syv djevler fra. Vi begynner å bli prippene, hovmodige.

That's the reason we're losing, because we're taking our boys and teaching them education, instead of the principles of the Bible, and the salvation of God, and the power of the Holy Ghost. That's the reason on this great revival, what have we done? The Assemblies has hatched a great big group, like Oral Roberts. The other one, Church of God. Billy Graham, the Baptists, and so forth, thousands and thousands. But where is that church that Christ spoke of? Where is them great powers of God that He promised?

Det er derfor vi taper, fordi vi utdanner våre gutter i sted for å lære dem prinsippene fra Bibelen, Guds frelse og Den Hellige Ånds kraft. Derfor, i denne store vekkelsen, hva har vi oppnådd? Assemblies har fostret en stor gruppe, som Oral Roberts. Den andre, Church of God. Billy Graham, baptistene, og så videre, tusener på tusener. Men hvor er den menigheten Kristus talte om? Hvor er de store Guds krefter som Han lovet?

Borderline believing. Israel was in the wilderness forty years, walking around and around, with the blessings of God. But, brother, over in the promised land laid the fullness of God's blessings for them. And today we're walking around and around in circles, like that---and the power of God ready to take us in, too. But what are we doing? Sowing intellectual seed, intellectual talks. No more prayer meetings all night---have to hurry and get away. Sincerity's gone. Where is those things? They let God raise up something; then they criticize it---the church of the living God. Think of it. Uncertain sound. They don't know it. Sure. All right.

Grensetilfelle tro. Israel vandret i ørkenen i førti år, om og om igjen, med Guds velsignelser. Men, Bror, i det lovede landet ventet fylden av Guds velsignelser på dem. I dag vandrer vi på samme måte i sirkler, mens Guds kraft er klar til å føre oss inn. Hva gjør vi? Vi sår intellektuelle frø og holder intellektuelle samtaler. Ingen flere bønnemøter som varer hele natten—vi har det travelt og må komme oss avgårde. Oppriktigheten er borte. Hvor er de tingene? Gud reiser opp noe, og så kritiserer de det—Menigheten til den levende Gud. Tenk på det. En usikker lyd. De forstår det ikke. Absolutt. Greit.

He spoke of this. Listen … what He said, too, in II Timothy. He said, "These would be the sort that would go from house to house, and lead silly women, led away with divers lusts"---never learning, never able to come to the knowledge of the truth, laden with sin [lust]. Want to pattern after some movie star, some television program you stayed home from prayer meeting to watch, making that your example.
Half the kids can tell you more about Davey Crockett than they can about Jesus Christ. Go downtown, and you can buy anything from David Crockett; but you hardly hear the name of Jesus Christ mentioned. Oh, it's a shame!

Han snakket om dette. Hør på det Han sa i Andre Timoteus. Han sa: "Disse skal være de som går fra hus til hus og forfører lettsindige kvinner, som ledes bort av forskjellige begjær" --- alltid lærende, men aldri i stand til å komme til kunnskap om sannheten, tynget av synd [begjær]. Ønsker å etterligne noen filmstjerne eller et TV-program du ble hjemme fra bønnemøte for å se, og gjør det til ditt forbilde.
Halvparten av barna kan fortelle deg mer om Davy Crockett enn om Jesus Kristus. Gå ned til byen, og du kan kjøpe alt mulig med Davy Crockett; men navnet Jesus Kristus hører du knapt nevnt. Åh, det er en skam!

I know you think I'm crazy, but some of these days at the judgment bar when I stand there by your side you're going to find different. Now's the time. Don't wait till there. It'll be too late. Judge it with the Word, see if it's right. Then you'll know. Intellectual---they don't want somebody to really stand up and pull the Scripture out, and show it. They want somebody that's trained to bypass it. They don't want to know that. Oh, they just can't stand that.
Fish and loaves is fine. But Jesus done the same thing. What a wonderful prophet! The little prophet of Galilee was healing the sick, and He was a great man. But one day He sat down, and began to pour the truth to them. The whole group walked up and left Him. Even the seventy went, and He turned to the twelve and said, "Do you want to go, too?
That's when Peter made those notable words, and said, "Lord, where would we go?" Certainly. Then He began from that very hour… Long as He was healing the sick, it was fine. But when He went to interfering with their individual life, then that said something different. From right there his ministry begin to diminish, right on to the cross. And every true servant of God will follow the same example. Certainly. People wants patted and played with. But when it comes to truth, they don't want it. Now remember, these are tapes going around the world. All right.

Jeg vet at du tror jeg er gal, men en dag ved dommens trone, når jeg står der ved din side, vil du se annerledes på det. Nå er tiden inne. Ikke vent til da. Det vil være for sent. Bedøm det med Ordet, se om det er riktig. Da vil du vite.
Intellektuelle—de ønsker ikke at noen virkelig skal ta frem Skriften og vise den. De vil ha noen som er opplært til å unngå det. De vil ikke vite det. Å, de tåler bare ikke det. Fisk og brød er greit. Men Jesus gjorde det samme. For en vidunderlig profet! Den lille profeten fra Galilea helbredet de syke, og Han var en stor mann. Men en dag satte Han seg ned og begynte å åpenbare sannheten for dem. Hele gruppen reiste seg og forlot Ham. Selv de sytti gikk, og Han vendte seg mot de tolv og sa: "Vil dere også gå?"
Da sa Peter de kjente ordene: "Herre, hvor skulle vi gå?" Absolutt. Fra det øyeblikket begynte Han... Så lenge Han helbredet de syke, var alt fint. Men når Han grep inn i deres personlige liv, ble det noe annet. Fra da av begynte Hans tjeneste å avta, helt til korset. Og enhver sann tjener av Gud vil følge det samme eksempelet. Absolutt. Folk vil gjerne strykes med hårene og bli lekt med. Men når det gjelder sannheten, vil de ikke ha den.
Husk, disse opptakene går rundt om i verden. Greit.

Education: I'll say this, that education has been one of the most damnable things that the gospel's ever received. And today education is a must. That's right. You must have it. Look at Cain's children at the beginning. Cain's children were smart, scientists, and could temper metal, build buildings, so forth. They were scientists. But Seth's children were humble sheepherders, and so forth. That's right.
Jesus said the children of the world, of night, are more brighter, more smarter than the children of the day. Jesus said so. And yet, we put so much upon that intellectual. Some man can say "Ah-h-h-men" just right---some man with a Hollywood hair cut, or something or other. He talks so cute … mixed bathing, goes out, and have everything---bunco parties in the church, and little social parties. And make [unclear words] back for your pastor.
Paul said He wanted separators. God told Paul … "Separate me Paul and Barnabas." Today they want mixers … let them get by with anything they want to. But God wants separators. That's right. It's not easy to do; but yet, it's fulfilling what God requires.

Utdanning: Jeg vil si dette, at utdanning har vært en av de mest forbannede tingene evangeliet noen gang har mottatt. Og i dag er utdanning et must. Det stemmer. Du må ha det. Se på Kains barn i begynnelsen. Kains barn var smarte, vitenskapsmenn som kunne bearbeide metall, bygge bygninger og så videre. De var vitenskapsmenn. Men Sets barn var ydmyke gjetere, og så videre. Det stemmer.
Jesus sa at verdens barn, nattens barn, er klokere, mer intelligente enn dagens barn. Jesus sa det. Og likevel legger vi så stor vekt på intellektet. En mann kan si "Amen" akkurat rett—en mann med en Hollywood-frisyre, eller noe lignende. Han snakker så søtt … blander bading, går ut, og har alt—juksepartier i menigheten og små sosiale sammenkomster. Og sørger for tilbakehold for pastoren din.
Paulus sa at Han ønsket separerte. Gud sa til Paulus … "Skill ut Paulus og Barnabas for Meg." I dag vil de ha blandere … la dem slippe unna med hva de vil. Men Gud ønsker separerte. Det stemmer. Det er ikke lett å gjøre; men likevel, det oppfyller hva Gud krever.

Sheep are trained to follow the shepherd's voice, and the shepherd's voice is the Word. Today education is so great, it's a must. One of our greatest assemblies, one of our greatest denominations of the Full Gospel people, I'm told, have to take a missionary and stand him before a psychiatrist, to find out whether he's mentally right to go out in the fields or not. What a disgrace!
Today you have to have about four degrees in college, or two degrees, before they even ordain you to preach the gospel. Takes you ten years for some kind of a degree. God done more in ten days than they can do today in ten years. That's right. Men who couldn't even write their own name… He never told them to go to school when…

Fårene trenes til å følge hyrdens stemme, og hyrdens stemme er Ordet. I dag er utdanning så viktig at det er et krav. En av våre største forsamlinger, en av våre største konfesjoner blant Full Evangeliet-folket, har jeg blitt fortalt, må ta en misjonær og stille ham foran en psykiater for å avgjøre om han er mentalt skikket til å dra ut i felten. For en skam!
I dag må du ha omtrent fire akademiske grader, eller to grader, før de i det hele tatt ordinerer deg til å forkynne evangeliet. Det tar ti år for en slags grad. Gud gjorde mer på ti dager enn de kan gjøre på ti år i dag. Det stemmer. Menn som ikke engang kunne skrive sitt eget navn… Han sa aldri til dem at de skulle gå på skole da…

I believe it was Hudson Taylor, the great missionary in China… There was a Chinese boy got saved, and come up and said, "Mr. Taylor, where shall I get my Bachelor of Art? How many years will it take this? How many years will it take to get my doctor's degree?"
Mr. Taylor said, "Go now. Don't wait till the candle's half burned."
That's what I think today. What we need today is men with experience that knows what God means, and takes God's experience by God's Bible and preaches God's Word, has God's signs and God's a-vindication.
If you don't know beans … or split beans from coffee, preach anyhow. There's one thing you know. If your candle got lit, go tell somebody how it got lit. Maybe theirs will get lit, too---light off of yours. That's what we need today. Certainly it is. We have too much psychiatrists, and so many things we have to do in the line of education. Yes, sir.

Jeg tror det var Hudson Taylor, den store misjonæren i Kina, som hadde en kinesisk gutt som ble frelst. Gutten spurte: "Mr. Taylor, hvor skal jeg få min Bachelor of Art? Hvor mange år tar det? Hvor lang tid tar det å få doktorgraden?"
Mr. Taylor svarte: "Gå nå. Vent ikke til lyset er halvt brent."
Det er akkurat det jeg mener vi trenger i dag. Vi trenger menn med erfaring, som vet hva Gud ønsker, og som tar Guds erfaringer fra Guds Bibel og forkynner Guds Ord, med Guds tegn og Guds bekreftelse.
Selv om du ikke kan skille bønner fra kaffe, forkynn likevel. Det er én ting du vet: Hvis ditt lys er tent, fortell andre hvordan det ble tent. Kanskje deres lys vil bli tent fra ditt. Det er det vi trenger i dag. Absolutt. Vi har for mange psykiatere og så mange ting som vi mener må gjøres innen utdanning. Ja, absolutt.

God made two … three covenants. The first covenant He made He made with Adam. Broke it. The second covenant was Noahic covenant. It was broke. When God made his covenant with Abraham, He never said, "If you'll do certain things, I'll do certain things"; He said, "I have…" Unconditional covenant. God determined to save man. No uncertain sign about that.
"Abraham, I have saved you, and your seed after you; and I'll swear by myself that I'll do it." Amen. Nothing uncertain about that. "I've done it, already done it." See, man's rotten to begin with. Anything he does is rotten---anything he does.

Gud inngikk tre pakter. Den første pakten Han inngikk, var med Adam, men den ble brutt. Den andre pakten var Noah-pakten, som også ble brutt. Da Gud inngikk pakten med Abraham, sa Han ikke: "Hvis du gjør visse ting, vil Jeg gjøre visse ting." Han sa: "Jeg har...". En ubetinget pakt. Gud bestemte seg for å frelse mennesket, uten noen tvil om det.
"Abraham, Jeg har frelst deg og ditt avkom etter deg; og Jeg sverger ved Meg Selv at Jeg skal gjøre det." Amen. Det er ingenting usikkert ved det. "Jeg har gjort det, allerede ferdig." Se, mennesket er ødelagt fra starten av. Alt han gjør, er ødelagt—alt han gjør.

A brother back here in the church (I met him the other morning), his car… We both bought new Fords, and when we come down, why, mine went wrong; his went wrong. Billy bought a new Chevy and it went wrong. I said, "Anything that man builds is corruptible! There's only one thing that's incorruptible. That's Christ. Amen! He lives forever."

En Bror her i Menigheten (jeg møtte ham her om morgenen), hans bil… Vi kjøpte begge nye Ford'er, og da vi kom ned, ja, min gikk i stykker; hans gikk i stykker. Billy kjøpte en ny Chevrolet, og den gikk i stykker. Jeg sa, "Alt som mennesket bygger er forgjengelig! Det er bare én ting som er uforgjengelig. Det er Kristus. Amen! Han lever evig."

Noah broke his covenant, or Noahic covenant was broke. Adam's covenant was broke. Anything that God makes with man… But God was determined, and would save man, because He foreknew man. And He was determined to save him, so He saved man by an unconditional covenant. Amen. No uncertainty about it. He said, "I will." It's wholly by grace, and unconditional, which makes it by grace. Not "If you will;" "I will." Oh, how glad I am for that. Not what I am; but what He was. Amen.

Noah brøt sin pakt, eller Noas pakt ble brutt. Adams pakt ble brutt. Alt som Gud inngikk med mennesket... Men Gud var bestemt på å frelse mennesket, fordi Han forutså mennesket. Han var fast bestemt på å frelse det, så Han frelste mennesket ved en ubetinget pakt. Amen. Ingen usikkerhet om det. Han sa, "Jeg vil." Det er helt og holdent av nåde og ubetinget, noe som gjør det til nåde. Ikke "Hvis du vil;" "Jeg vil." Åh, hvor glad jeg er for det. Ikke hva jeg er, men hva Han var. Amen.

Abraham, when he heard that covenant, he was so glad and so happy---even being an old man, and God told him he was going to have a baby by Sarah. Years passed, and he didn't have a baby. But he kept saying, "We're going to have it anyhow."
"How do you know?"
"God said so." Nothing uncertain about that. "We're going to have it anyhow. God said so. That settles it." If God said so, there's nothing uncertain about it.

Da Abraham hørte pakten, ble han veldig glad og lykkelig. Selv som en gammel mann, fortalte Gud ham at han skulle få en baby med Sara. Årene gikk uten at de fikk et barn. Likevel fortsatte Abraham å si: "Vi skal få det uansett."
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det." Det var ingen usikkerhet rundt det. "Vi skal få det uansett. Gud sa det. Det avgjør saken." Hvis Gud sa det, er det ingenting uvisst ved det.

Noah, his message that day didn't meet with the church's education. Remember they were smarter then than they are now. They could build a pyramid, and the sphinx. They couldn't do that now. We haven't got nothing to lift them up there, them boulders. Correct. They could make a mummy in that day, or embalm a body to make it last for hundreds and hundreds of years to look natural. We've lost that art. They had a coloring that we don't have today. They were much smarter then than we are now.
What do you think of an old man going out there and saying, "Well, get ready. I'm going to build an ark out here because it's going to rain"?
The scientists would shoot up to the radar, to the moon and back and forth, and say, "There's not any rain between here and there. Where's it coming from?"
Like that Russian in the orbit the other day, said, "I went around the earth seventeen times. I didn't see no God, nor no Holy Ghost, nor no angels." Ignorance, that's all. God just sits and laughs at them.
Why, Noah's message didn't qualify with scientific specifications. But Noah said, "It's going to rain anyhow, 'cause God said so." Yes, sir. There's no uncertain sound about it. "It's going to rain."

Noahs budskap den dagen stemte ikke overens med menighetens utdannelse. Husk at de var smartere da enn vi er nå. De kunne bygge en pyramide og sfinksen. Det kan vi ikke gjøre i dag. Vi har ikke noe som kan løfte de svære steinene. Korrekt. De kunne lage en mumie og balsamere en kropp slik at den holdt seg naturlig i hundrevis av år. Den kunsten har vi tapt. De hadde farger vi ikke har i dag. De var mye smartere da enn vi er nå.
Hva tenker du om en gammel mann som går ut og sier: "Vel, gjør dere klare. Jeg skal bygge en ark her, for det skal regne"?
Vitenskapsmennene ville bruke radar til å sjekke mellom jorden og månen, og si: "Det er ikke noe regn mellom her og der. Hvor skal det komme fra?"
Akkurat som den russiske kosmonauten som sa etter en romferd forleden: "Jeg gikk rundt jorden sytten ganger. Jeg så verken Gud, Den Hellige Ånd eller noen engler." Dette er bare uvitenhet. Gud bare sitter og ler av dem.
Nei, Noahs budskap oppfylte ikke vitenskapelige spesifikasjoner. Men Noah sa: "Det vil regne uansett, for Gud har sagt det." Ja, herr. Det var ingen usikkerhet i hans budskap. "Det skal regne."

Moses wasn't questioned. That runaway prophet, back out there at the backside of the desert, he didn't know what to do. Oh, he was all frustrated. Said, "Lord, I can't speak. I stammer. I can't do it. I can't go down there."
But when God said, "I'll be with you," (Amen!) no uncertain sound about that! "I'll be with you." Amen! That settled it. Moses was on his road; nothing uncertain about that.

Moses ble ikke stilt spørsmål. Den bortløpne profeten, der ute på baksiden av ørkenen, visste ikke hva han skulle gjøre. Åh, han var helt frustrert. Han sa, "Herre, jeg kan ikke snakke. Jeg stammer. Jeg kan ikke gjøre det. Jeg kan ikke dra dit."
Men når Gud sa, "Jeg vil være med deg," (Amen!) var det ingen tvil om det! "Jeg vil være med deg." Amen! Det avgjorde saken. Moses var på vei; det var ingenting usikkert med det.

David, when he stood there by the side of Goliath, looking at him; and seen that bunch of tin soldiers (supposed to be God's army) standing there---cowards---backing off, David said, "The God that delivered the lion into my hand, and I slew the bear, that same God will deliver that uncircumcised Philistine in my hand." Now, not, "I hope He does; probably He will." He said, "He will do it." Nothing uncertain about that.
There is a sound that is certain, and that certain sound is God's voice. Hallelujah! Nothing uncertain about that. David said, "He'll do it."

David, da han stod ved siden av Goliat og så på ham, og så den gjengen med blikkensoldater (som skulle være Guds hær) stå der – feiginger – som trakk seg tilbake, sa: "Den Gud som overga løven i min hånd, og som gjorde at jeg slo bjørnen, den samme Gud vil overgi denne uomskårne filisteren i min hånd." Ikke "Jeg håper Han gjør det; kanskje Han vil." Han sa: "Han vil gjøre det." Ingenting usikkert med det.
Det finnes en lyd som er sikker, og den sikre lyden er Guds stemme. Halleluja! Ingenting usikkert med det. David sa: "Han vil gjøre det."

John was so sure, out there in that wilderness, that he'd see Jesus Christ. He was so sure he'd see Him, he said, "He's standing in your midst now, and you don't know him." He was positive. Not, "I hope He's out there. Perhaps He will come while I'm yet living."
John had a message straight from God. He didn't go away to school to learn anything; he went to the wilderness to his knees. His message was too important to take some school's idea. So he went till he found God, and God told him, said, "Upon whom thou shall see the Spirit descending and remaining, he'll baptize with the Holy Ghost and fire."
John was sure of it. So, he was so sure he said, "He's standing in your midst now, one that you know not." Amen! He was there, but He hadn't manifested Himself yet.

John var så sikker, ute i villmarken, på at han skulle se Jesus Kristus. Han var så sikker på at han skulle se Ham, at han sa: "Han står midt iblant dere nå, og dere kjenner Ham ikke." Han var sikker. Ikke, "Jeg håper Han er der ute. Kanskje Han kommer mens jeg ennå lever."
John hadde et budskap rett fra Gud. Han dro ikke til skole for å lære noe; han gikk til villmarken og ned på knærne. Hans budskap var for viktig til å ta noen skolers idéer. Så han dro til han fant Gud, og Gud sa til ham: "Den som du ser Ånden stige ned over og bli værende på, Han vil døpe med Den Hellige Ånd og ild."
John var sikker på det. Han var så sikker at han sa: "Han står midt iblant dere nå, en som dere ikke kjenner." Amen! Han var der, men Han hadde ennå ikke åpenbart Seg.

How I'd would like to say something right here. Amen! I believe He's here, but He hasn't manifested Himself yet. I believe Christ is here. I believe in the form of the Holy Ghost He's right here now, in the fullness of his power to do anything that we ask Him to do. He said so. But when He manifests Himself… Remember, He appeared before He come. But we'll see Him come one of these days, that glorious One that we've looked for. Yes. Amen.

Jeg vil gjerne si noe her. Amen! Jeg tror Han er her, men Han har ennå ikke manifestert Seg. Jeg tror Kristus er her. Jeg tror Han er her nå, i Den Hellige Ånds skikkelse, i fylden av Sin kraft til å gjøre hva enn vi ber Ham om. Han sa det selv. Men når Han manifesterer Seg... Husk, Han viste Seg før Han kom. Men vi vil se Ham komme en dag, den herlige En vi har ventet på. Ja. Amen.

Jesus was positive of what He done. In St. John, the 5th chapter, the 19th verse, Jesus said, "Verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself." That's the flesh that God created, his own Son. You believe He was the Son of God, created? Sure. God created Himself a body, a tabernacle, to live in. He was the Son of God. And He said, "The Son can do nothing in himself. But what He sees the Father do, that doeth the Son likewise." Then He was positive, because God was showing Him what to do. He was certain of Himself.

Jesus var sikker på hva Han hadde gjort. I Johannes 5:19 sa Jesus: "Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv." Dette refererer til det kjøttet Gud skapte, Sin egen Sønn. Tror dere Han var Guds Sønn, skapt av Gud? Selvfølgelig. Gud skapte Seg Selv en kropp, et tabernakel, å bo i. Han var Guds Sønn. Og Han sa: "Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Men hva Han ser Faderen gjøre, det gjør også Sønnen." Dermed var Han sikker, fordi Gud viste Ham hva Han skulle gjøre. Han var trygg på Seg Selv.

How Elijah was certain. Went out there and cut them bullocks and laid them up down there. Told them, "Call your god, Baalim." Said, "Go ahead, call a little longer. Maybe he's pursuing. Maybe he's on a fishing trip somewhere. Maybe he just got hard to hear all at once." Walked up and down there. Why?
They said, " 'Cause, oh, he's a man of faith. He's a man…" Saw a vision! No man done anything without seeing it first in a vision. Jesus never Himself. He said He didn't.
But what did he say? When he laid all them out there, he said, "Lord, I've done this at your command." Amen. He was certain. Said, "Now, Lord, let it be known that Thou art God, and I am your prophet." And the fire of God began to fall according to his prophecy: "Let the God that speaks by fire answer." No uncertain about that. He knowed what He was doing.

Hvordan var Elia sikker? Han gikk dit og slaktet oksene, la dem på alteret og sa til dem: "Kall på deres gud, Baal." Han sa: "Fortsett, rop litt lenger. Kanskje han er opptatt. Kanskje han er på en fisketur. Kanskje han bare ikke hørte dere med en gang." Han gikk frem og tilbake. Hvorfor?
De sa: "Fordi han er en mann av tro. Han er en mann..." Han hadde sett et syn! Ingen mann gjør noe uten å først se det i et syn. Jesus gjorde det heller aldri. Han sa at Han ikke gjorde det.
Men hva sa han? Da han la dem alle der, sa han: "Herre, jeg har gjort dette på Ditt bud." Amen. Han var sikker. Han sa: "Nå, Herre, la det bli kjent at Du er Gud, og at jeg er Din profet." Og Guds ild begynte å falle i henhold til hans profeti: "La den Gud som svarer med ild, være Gud." Ingen usikkerhet om det. Han visste hva han gjorde.

Let the God that be God speak like God. Let the God that answers by fire be God. Let the God tonight … If your systems is better than the Word, then let them speak and heal the sick, and discern the thoughts, and do what God said He would do. Amen! If your denominational systems is better than the Word of God, then let them speak. Let's see them raise up a church---in their Roman dogmas, and so forth---and produce something like Jesus Christ. Let's see them with the dogmas make the Word live again.
They bypass the Word by their dogmas, their creeds, because they're afraid to meet the issue. And they bypass it and base the people upon intellectual education instead of the power of the resurrection of Jesus Christ, and the manifestation of his being. Amen! Nothing uncertain about that. Try it. Certainly it's the truth. Yes, sir.

La Gud som er Gud, tale som Gud. La den Gud som svarer med ild, være Gud. La Gud i kveld ... Hvis deres systemer er bedre enn Ordet, la dem tale, helbrede de syke, skjelne tanker, og gjøre det Gud sa Han ville gjøre. Amen! Hvis deres konfesjonelle systemer er bedre enn Guds Ord, la dem tale. La oss se dem reise opp en menighet—i deres romerske dogmer, og så videre—og produsere noe som Jesus Kristus. La oss se dem få dogmene til å gjøre Ordet levende igjen.
De omgår Ordet med sine dogmer og trosbekjennelser, fordi de er redde for å møte sannheten. De omgår det og baserer folkets tro på intellektuell utdannelse i stedet for kraften i Jesu Kristi oppstandelse og manifestasjonen av Hans vesen. Amen! Det er ingen usikkerhet i det. Prøv det. Det er absolutt sannheten. Ja, herr.

Jesus said, "I do nothing till the Father shows me." Yes, sir. Jesus was so certain of his ministry that He said, "Search the scriptures." Now a man ain't going to say that. "Search the scriptures; for in them you think you have eternal life: and they are they that testify of me."
In other words, "Don't you know that I am the Word? and I'm here to make manifest the Word that was promised? What God promised that Messiah would do, I'm here to confirm it."
Why not that Pentecostal church tonight, then? The very works that God promised the church to do, we ought to rise on our feet in the name of Jesus Christ and do it!

Jesus sa: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser Meg." Ja, herr. Jesus var så sikker på Sin tjeneste at Han sa: "Gransk skriftene." Nå er det ingen mann som ville si det. "Gransk skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv; og det er de som vitner om Meg."
Med andre ord, "Forstår dere ikke at Jeg er Ordet? Jeg er her for å gjøre det lovede Ordet synlig. Det Gud lovet Messias skulle gjøre, er Jeg her for å bekrefte."
Hvorfor ikke den pinsemenigheten i kveld, da? De verkene Gud lovet at menigheten skulle gjøre, bør vi reise oss på beina i Jesu Kristi navn og gjøre!

When Elijah, the old prophet, represented Christ, Elisha, the young prophet, followed him across Jordan. When he come back, he had a double portion. And the church followed Christ to Calvary, and the mantle of Christ fell down with the baptism of the Holy Ghost. And Jesus said, "These things that I do shall you do also; and even greater than this shall you do [more]; because I go to my Father." Amen.
Where is the God of Jesus Christ? Where is the God that made this promise in the Bible? We need more Elishas. Right. We need more believers on it. We need more believers in truth, because there's been so many twisting creeds, and things, it's an uncertain sound to the people. I'm trying to tell you, get back to the Bible.

Da Elia, den gamle profeten, representerte Kristus, fulgte den unge profeten Elisa ham over Jordan. Da han kom tilbake, hadde han en dobbel del. Menigheten fulgte Kristus til Golgata, og Kristi kappe falt ned med dåpen i Den Hellige Ånd. Jesus sa: "De ting jeg gjør, skal dere også gjøre; og enda større enn dette skal dere gjøre, fordi Jeg går til Min Far." Amen.
Hvor er Jesu Kristi Gud? Hvor er Gud som ga dette løftet i Bibelen? Vi trenger flere Elisas. Riktig. Vi trenger flere troende. Vi trenger flere troende på sannheten, for det har vært så mange forvrengte trosbekjennelser og ting som gir en usikker lyd til folket. Jeg prøver å fortelle dere, kom tilbake til Bibelen.

Don't let nobody tell you the days of miracles is past. Don't let nobody tell you the Holy Ghost ain't just the same as it ever was. Don't you let nobody tell you that Jesus Christ is not alive, and right here in his church tonight, doing the same things that He did. Nothing uncertain about it. He promised it.
But the people with their ecclesiastical wind-up, they begin to think, "Oh, well. You know, that's some kind of a… ," just like they did with Jesus. They said, "Well, he's Beelzebub. He's a fortune-teller, a devil." Beelzebub was a devil spirit. They said he was doing that like a fortune-teller, a Beelzebub. And anybody knows that fortune-telling is the devil. Sure it is. Any of that séance, and black magic, and stuff, is the devil. Sure it is. It's the devil trying to impersonate Christ. Because there is a devil, that shows there is a Christ. As long as there's a wrong, there's a right it come off of. Amen. As long as we've got a fortune-teller, it shows we've got a real prophet somewhere. That's right. Oh, how I thank God for his goodness.

La ingen fortelle deg at miraklenes tid er forbi. La ingen fortelle deg at Den Hellige Ånd ikke er den samme som Den alltid har vært. La ingen fortelle deg at Jesus Kristus ikke lever og er til stede her i Hans menighet i kveld, gjørende de samme tingene som Han gjorde. Det er ingenting usikkert med det. Han lovte det.
Men med deres kirkelige oppgjør begynner folk å tenke, "Å, vel. Du vet, det er en slags...," akkurat som de gjorde med Jesus. De sa, "Vel, han er Beelzebub. Han er en spåmann, en djevel." Beelzebub var en djevelånd. De sa at han gjorde det som en spåmann, en Beelzebub. Og alle vet at spådom er fra djevelen. Selvfølgelig er det det. All slik seansevirksomhet og svart magi er fra djevelen. Selvfølgelig er det det. Det er djevelen som prøver å imitere Kristus. Fordi det finnes en djevel, viser det at det finnes en Kristus. Så lenge det finnes noe galt, finnes det noe rett det er avledet fra. Amen. Så lenge vi har en spåmann, viser det at vi har en ekte profet et sted. Det stemmer. Å, hvor jeg takker Gud for Hans godhet.

"Search the scriptures. In them you think you have eternal life, and they testify of me." Listen what again He said. "If I do not the works of my Father [if my works don't sound that certain sound of the gospel], then don't believe it." Whew! He was… There's no uncertainty about that. "If I don't do the things that God said I would do, then don't you believe me." There's nothing uncertain about that.
"You claim to be a scriptural group," He said, "and if I don't do the things that God said that I would do, then don't believe me. If the scriptures don't testify themselves through me, well, then don't believe me." Oh, there's nothing uncertain about that. No, indeed. "If I do not the works, then don't believe me. But if I do the works, then believe me." Certainly is no uncertain sound about that.
And again, He said this. Listen now. "I have power to lay my life down, and I have power to take it up again." Amen. Not nothing uncertain about that, was there? (I'm bypassing lots of scriptures 'cause it's getting late.) "I have power to lay my life down. I have power to take it up again."

"Gransk skriftene. I dem tror dere at dere har evig liv, og de vitner om Meg." Lytt til hva Han sa igjen: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger [hvis Mine gjerninger ikke har den bestemte lyd av evangeliet], så ikke tro det." Whew! Han var... Det var ingen usikkerhet i det. "Hvis Jeg ikke gjør de tingene Gud sa Jeg skulle gjøre, så tro Meg ikke." Det er ingenting usikkert med det.
"Du hevder å være en skriftkyndig gruppe," sa Han, "og hvis Jeg ikke gjør de tingene Gud sa Jeg skulle gjøre, så tro Meg ikke. Hvis skriftene ikke vitner om Meg, vel, så tro Meg ikke." Åh, det er ingenting usikkert med det. Nei, absolutt ikke. "Hvis Jeg ikke gjør gjerningene, så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør gjerningene, så tro Meg." Det er absolutt ingen usikkerhet i det.
Og igjen, sa Han dette. Lytt nå: "Jeg har makt til å gi Mitt liv, og Jeg har makt til å ta det opp igjen." Amen. Det er absolutt ingenting usikkert ved det, er det vel? (Jeg hopper over mange skriftsteder fordi det blir sent.) "Jeg har makt til å gi Mitt liv. Jeg har makt til å ta det opp igjen."

Listen! Jesus said … the Bible, Christ: John 14:12, "He that believeth on me [not make-believeth,] but … he that believeth on me, the works that I do shall he also…" Shall; not perhaps, will, ought to. He shall do it! Nothing uncertain about that. He said they shall. What kind of works did He do? What kind of works did He show? What was He called by? A devil for doing it. "If they call the master of the house Beelzebub, how much more will they call them of his disciples?" No uncertainty. He said, "If … he that believeth on me, the works that I do shall he do also." Nothing uncertain.
Again, he said in St. John, "If ye abide in me, and my word abide in you, then ask what you may, and it will be done for you." Not no uncertain; it shall be given you. It shall be done. Nothing uncertain. Oh, let's crawl out of that turtle shell.

Lytt! Jesus sa … Bibelen, Kristus: Johannes 14:12, "Den som tror på meg [ikke later som om han tror,] men … den som tror på meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også…" Skal; ikke kanskje, vil, bør. Han skal gjøre det! Ingenting usikkert med det. Han sa at de skal. Hva slags gjerninger gjorde Han? Hva slags gjerninger viste Han? Hva ble Han kalt for? En djevel for å gjøre det. "Hvis de kaller husets herre Beelzebub, hvor mye mer vil de kalle hans disipler?" Ingenting usikkert. Han sa, "Hvis … den som tror på meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Ingenting usikkert.
Igjen, Han sa i Johannes, "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere." Ikke noe usikkert; det skal bli gitt dere. Det skal bli gjort. Ingenting usikkert. Åh, la oss komme ut av det skallet.

Brethren, men of God, women of God, what's the matter with us? There's something needs to move. We're turtling. When I was a little boy… You know what a turtle is, tortoise? We have them back east. An old terrapin, we call them.
Me and my brother saw one one time. We was little bitty fellows. And it was the funniest looking thing you ever seen, moving like that. And when we got to him, went "shhhp," drawed up. Just reminds me of some people, preaching the gospel to them. You go to throwing the gospel out, and they "Shhhp. Days of miracles is past. No such thing as that." Old turtle.
You know what? I said, "I'll make him walk." I went over and got me a switch, and began to whip him. That didn't do no good. I just whipped him; he just smothered up. You can beat them, whip them, do anything you want to, and it won't do a bit of good. I said, "I'll fix him." I took him down at the creek, and I baptized him. I put him under the water, till bubbles just bubbled up, and that's all there was to it. Water'll never do it. You might as well quit your fussing. I just held him there till all the bubbles just bubble, bubble, bubble, and he never done a thing.
But you know what I did? I got me a piece of paper and made me a little fire, and set the old boy on it. He walked then. That's what we need tonight, is the baptism of the Holy Ghost and fire; and not so much church creed backing the thing---back like the forefathers had it. We need another Pentecost that'll line you up with the Holy Ghost, that will send people to their knees, send people to their Bible, to search the scriptures and look for them.

Brødre og søstre, hva er det som foregår med oss? Noe må bevege seg. Vi er i sneglefart. Da jeg var liten gutt... Dere vet hva en skilpadde er, ikke sant? Vi har dem østpå. Vi kaller dem gamle terrapiner.
En gang så jeg og broren min en. Vi var småunger, og det var det merkeligste synet du noen gang har sett, den beveget seg sånn. Da vi nærmet oss, trak den seg raskt inn i skallet. Det minner meg om noen mennesker når de blir forkynt evangeliet. Når du begynner å kaste ut evangeliet, trekker de seg bort og sier: "Miraklenes tid er forbi. Slike ting finnes ikke." Gamle skilpadder.
Vet du hva? Jeg sa: "Jeg skal få ham til å gå." Jeg gikk bort og hentet en kvist og begynte å slå den. Det hjalp ingenting. Uansett hvor mye jeg slo, trakk den seg bare mer sammen. Du kan slå dem, piske dem, gjøre hva du vil, og det vil ikke gjøre en bit forskjell. Jeg sa: "Jeg skal fikse dette." Jeg tok den ned til bekken og døpte den. Jeg holdt den under vann til det kom bobler, men det hjalp ikke. Vann vil aldri gjøre det. Du kan like gjerne slutte å streve. Jeg holdt den der til det bare boblet, og den gjorde ingenting.
Men vet du hva jeg gjorde? Jeg tok et stykke papir og laget et lite bål, og satte den gamle gutten på det. Da gikk den. Det er det vi trenger i kveld, dåpen i Den Hellige Ånd og ild; ikke så mye menighetsdogmer som driver dette, men tilbake til slik våre forfedre hadde det. Vi trenger en ny pinse som vil føre dere til Den Hellige Ånd, som vil sende folk på kne, få dem til å søke i Bibelen etter skriftene.

It doesn't give an uncertain sound. It gives just exactly what the Bible said it would do, what Jesus said it would do. "Ye abide in me, and my words in you, then ask what you will." Why? You are in Christ by faith, and the Word is in you. That's the Holy Ghost in you, and it is the Word. Then this printed word makes itself manifest, brings it to life. Sure.
Mark 16, after his death, burial, and resurrection, He was commissioning his church. He said, "Go ye into all the world, preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe…
No uncertainty. Not maybe they will, they ought to; they shall follow them that believe. Not they'll shake hands with the preacher, and take the kosher every once in a while, and lick out their tongue, the priest drink the wine. Never said nothing about that. It said, "These signs shall follow…"
Oh, they'll pay their debts, and pay their tithes into the church, and they're good, prosperous people. He never said that. He said, "These signs shall [shall!] follow them that believe; In my name shall they cast out devils; they will speak with new tongues; if they take up serpents or drink deadly things, it won't harm them; if they lay their hands on the sick, they shall recover." Amen. Nothing uncertain about that. It was true.

Det gir ikke en usikker lyd. Det gir nøyaktig det Bibelen sa det skulle gjøre, det Jesus sa det skulle gjøre: "Dere blir i Meg, og Mine ord i dere, da be om hva dere vil." Hvorfor? Du er i Kristus ved tro, og Ordet er i deg. Det er Den Hellige Ånd i deg, og det er Ordet. Da gjør dette trykte ordet seg selv manifest, det bringer det til live.
Markus 16, etter Hans død, begravelse og oppstandelse, sendte Han ut Sin menighet. Han sa: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt skal bli frelst; den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror..."
Ingen usikkerhet. Ikke kanskje de vil, de bør; de skal følge dem som tror. Ikke at de skal håndhilse på forkynneren, ta nattverden av og til, og la presten drikke vinen. Det står aldri noe om det. Det står: "Disse tegn skal følge..."
Åh, de betaler sin gjeld og gir tienden til menigheten, og de er gode, velstående mennesker. Han sa aldri det. Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; hvis de tar opp slanger eller drikker giftige ting, skal det ikke skade dem; hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Amen. Ingen usikkerhet om det. Det var sant.

The Bible prophet tells us that it shall be light in the evening time. The Bible predicts that there will be a Son of the God shining in the last days in the evening time, just like it shined at the former time---a Bible church, a Bible gospel just like it was. It shall be.
Jesus said in the Scriptures, "As it was in the days of Noah wherein eight souls were saved…" As it was in the days of Noah so shall… Not no "Maybe, I guess…" I'll hold on that for a little bit. I'm going to let it soak in. "As it was in the days of Noah … eight souls were saved, so shall it be in the coming of the Son of man. 'Cause strait is the gate, and narrow is the way, but few there'll be that find it." O God. Let us be that few!
What are we going to do? Are you going to be filler, or are you going to be the object? There is only one way you do it: you become Word, and Word become you, God in you. You abide in God, and God in you.

Bibelen profeterer at det skal være lys i kveldstiden. Den forutsier at Guds Sønn skal skinne i de siste dager på samme måte som tidliger—en bibelsk menighet, et bibelsk evangelium akkurat som det var. Det skal skje.
Jesus sa i Skriften: "Som det var i Noahs dager, da åtte sjeler ble frelst..." Som det var i Noahs dager, skal det også være... Ikke noe "Kanskje, jeg tror..." La oss dvele litt ved dette. "Som det var i Noahs dager, åtte sjeler ble frelst, så skal det være ved Menneskesønnens komme. For smal er porten, og trang er veien, men få er de som finner den." O Gud, la oss være blant de få!
Hva skal vi gjøre? Vil du være fyllstoff, eller vil du være selve objektet? Det er bare én måte å gjøre det på: Du blir Ord, og Ordet blir deg, Gud i deg. Du forblir i Gud, og Gud i deg.

Again, Jesus promised in the last days that it shall be so, that the Gentiles at the end-time will receive the same sign that they did at Sodom, before its burning. Now look on this West Coast, where sin has come in waves. It comes in like this. It's coming from the east always.
When the Indian lived here… Somebody… Was talking to a missionary out here, a while ago, or somewhere. I thought I'd see him again---was talking to him, a missionary to the Indians. When they lived here it was peaceful. Only thing they had was a little tribal war. No immorals among them. When the white man come in, he come in with drinking, and women, and immorality.
And it's coming from the east, heaping to the west. It can't go no farther. There's a sound barrier right here God has. When the east and west is meeting, it's coming in, haunting this West Coast; and hanging up, hanging up, banking up. And every time it comes like that, begins to get wickeder and wickeder.
Like the Lutheran day, then come the Methodist day, then come the Baptist day, and then the Church of God, then the Nazarenes, then the Pentecostal. Every time the enemy comes in like a flood, the Spirit of God raises a standard against it. All that, until we're at the end-time now, that last sign that He give. We've had healings, and miracles, and speaking in tongues, and casting out devils, and all, before. But here we are.

Igjen lovet Jesus at i de siste dager skal det være slik, at hedningene i endetiden vil motta det samme tegnet som de gjorde i Sodoma før dens ødeleggelse. Se nå på denne vestkysten, hvor synden kommer i bølger. Den kommer alltid fra øst.
Da indianerne bodde her… Jeg snakket med en misjonær her for en tid tilbake, eller et sted. Jeg trodde jeg skulle se ham igjen – snakket med ham, en misjonær til indianerne. Da de bodde her, var det fredfullt. Det eneste de hadde var små stammekriger. Ingen umoral blant dem. Da den hvite mannen kom, kom han med drikking, kvinner og umoral.
Og det kommer fra øst, og hoper seg opp mot vest. Det kan ikke komme lenger. Det er en lydbarriere her som Gud har satt opp. Når øst og vest møtes, kommer det inn, hjemsøker denne vestkysten; og henger opp, henger opp, hoper seg opp. Og hver gang det kommer slik, blir det verre og verre.
Som i den lutherske tiden, så kom den metodistiske tiden, så kom den baptistiske tiden, deretter Guds Menighet, så Nazaréerne, og så pinsevennene. Hver gang fienden kommer som en flom, reiser Guds Ånd en standard mot den. Alt dette, inntil vi er i endetiden nå, det siste tegnet Han ga. Vi har hatt helbredelser, mirakler, tungetale, utdrivelse av djevler og alt før. Men her er vi.

100

As that angel sat with his back turned to the tent where she was in there, and told exactly what she was saying there, Jesus said, "So shall it be at the coming of the Son of man." It shall be that way. Israel received it there. The Gentiles … the Jews, Samaritans, and now the Gentiles. It shall be. Why? The Bible said Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever.
No uncertainty about it. He is the same. And when He's coming in his fullness in this last days, manifesting Himself, He proves Himself the same. Amen. "I do nothing except the Father shows me first." Oh, how I wish I could just make people see it. I wish I could. All right.

100

Mens engelen satt med ryggen vendt mot teltet hvor hun befant seg, og nøyaktig forklarte hva hun sa, sa Jesus: "Slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Det skal være slik. Israel mottok det der. Hedningene … jødene, samaritanerne og nå hedningene. Det skal skje. Hvorfor? Bibelen sier Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.
Ingen tvil om det. Han er den samme. Og når Han kommer i Sin fylde i disse siste dager, og manifesterer Seg Selv, beviser Han at Han er den samme. Amen. "Jeg gjør ingenting uten at Faderen viser Meg det først." Åh, hvor jeg ønsket at folk kunne se dette. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å forstå. Greit.

101

Nothing uncertain. Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. Hebrews 13:8. Is that right? Certainly it is. You say, "Well, Brother Branham, I don't know what to do." The Bible said in Acts 2:38, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost."
Not you may; you shall. Nothing uncertain about that. Not a bit uncertain.
He said you shall receive it. "For the promise is unto you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." He promised to do it. There's no uncertainty. You shall receive it. Nothing uncertain.

101

Ingenting er usikkert. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Hebreerne 13:8. Er det riktig? Selvfølgelig er det det. Du sier kanskje: "Men Bror Branham, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Bibelen sier i Apostlenes gjerninger 2:38: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave."
Ikke at dere kanskje skal få det; dere skal få det. Ingenting usikkert ved det. Ikke en eneste tvil.
Han sa dere skal motta det. "For løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg." Han lovte å gjøre det. Det er ingen usikkerhet. Dere skal motta det. Ingenting usikkert.

102

Little old Zacchaeus in the Bible… His wife, Rebekah, she was a follower of the Lord Jesus. It was her influence that helped bring him down there, we are told by history. She wanted Zacchaeus to believe Jesus so much, that He was a prophet. And she told him, told him, said, "Honey, that man is a prophet. I've seen Him stand there, and say what that person … perceived in their heart. Now look here, the Scripture said… Here's the … exactly vindication that He…"
"Aw, Rabbi Kobinski [I hope there's none here like that, but…], Rabbi Kobinski told me that it wasn't nothing but a bunch of illusion. What follows him? A bunch of ignoramuses that never went to school a day in their life." That old devil never did die. That's right. So he said, "What are they? I don't believe it."

102

Den lille Zakkeus i Bibelen... Hans kone, Rebekka, var en tilhenger av Herren Jesus. Historien forteller oss at det var hennes innflytelse som hjalp ham til å gå ned dit. Hun ønsket så sterkt at Zakkeus skulle tro at Jesus var en profet. Hun sa til ham, "Kjære, den mannen er en profet. Jeg har sett Ham stå der og avsløre hva folk tenker i sitt hjerte. Se her, Skriften sier... Dette bekrefter nøyaktig at Han er..."
"Å, Rabbi Kobinski [jeg håper det ikke er noen her som ham], Rabbi Kobinski sa til meg at det bare var en illusjon. Hvem følger Ham? En gjeng uvitende mennesker som aldri har gått på skole en dag i sitt liv." Den gamle djevelen døde aldri. Det stemmer. Så han sa, "Hva er de? Jeg tror ikke på det."

103

But you know, she prayed constantly for him. And the day that He come to town, he thought he'd meet Him, and see what He looked like.
He didn't believe He was a prophet, so he said, "I'll just deceive him. I'll climb up in a tree, and watch him when he passes." And he covered himself up, and got up in a tree.
Here come Jesus walking down the street, walking along like this. He come right under the tree, looked up in the tree, and sees him. "Zacchaeus, come on down." Nothing uncertain about that.
Zacchaeus said, "Yes, Lord. Here I am. If I've done anything wrong, I'll make it right." Knowed who he was, and knowed he was up there in the tree, too.
"Zacchaeus, come on down. I'm going home with you for dinner." He let loose the limbs, and here he come. He knowed that was the Messiah. There's no uncertain sound about that. He knowed it was.

103

Men du vet, hun ba stadig for ham. Og den dagen Han kom til byen, tenkte han at han skulle møte Ham og se hvordan Han så ut.
Han trodde ikke at Han var en profet, så han sa: "Jeg skal bare lure Ham. Jeg klatrer opp i et tre og ser på Ham når Han passerer." Han gjemte seg og klatret opp i et tre.
Så kom Jesus gående ned gaten, slik. Han kom rett under treet, så opp og så ham. "Sakkeus, kom ned." Det var ingen tvil om det.
Sakkeus sa: "Ja, Herre. Her er jeg. Om jeg har gjort noe galt, skal jeg rette det opp." Han visste hvem Han var, og visste at Han så ham oppe i treet.
"Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg og spise middag." Han slapp greina, og kom ned. Han visste at det var Messias. Det var ingen tvil om det. Han visste det.

104

But today that same thing can happen, say, "Oh, well, it was a pretty good meeting." Oh, men, this unadulterated gospel being preached to a perverted generation, it's such a pitiful thing. But yet, the grace of God constrains it to go on, anyhow, not willing that any should perish, but that all might come to repentance. Yes.

104

Men i dag kan det samme skje; noen kan si: "Å, vel, det var et ganske bra møte." Å, mennesker, dette rene evangeliet blir forkynnet til en forvrengt generasjon, og det er så sørgelig. Likevel driver Guds nåde det videre, for Han ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Ja.

105

He not only knowed he was in the tree, but He knowed who he was. "Come on down." That took all the starch out of him. You know, he become a full-fledged member of the Full Gospel Business Men's Association down there, I believe, down there in… Why, sure. He was convinced that that was the Messiah. No matter what Rebekah done, or what Rebekah said, he saw it for himself. Yes, sir.

105

Han visste ikke bare at han var i treet, men Han visste også hvem han var. "Kom ned." Det tok all selvsikkerheten fra ham. Du vet, han ble et fullverdig medlem av Full Gospel Business Men's Association der nede, tror jeg, der nede… Ja, selvfølgelig. Han var overbevist om at dette var Messias. Uansett hva Rebekka gjorde eller sa, så han det selv. Ja, herr.

106

Nathanael, that well-trained scholar we was talking about the other night, when he walked up there, said, "I'll go see for myself."
And when He come, and said, "Behold, an Israelite in whom there's no guile," said, "When did you know me, Rabbi?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you."
"Thou art the King of Israel, thou art the Son of God." No uncertainty about that. He knowed exactly he was under the tree. Oh, yes. He never said, "Why, them Pharisees said that's Beelzebub." But not Zacchaeus. He knowed he was the one under the tree. No uncertain sound to Zacchaeus. His name's immortal tonight, and always will be, because he was saved.

106

Nathanael, den dyktige lærde vi snakket om forleden kveld, bestemte seg for å undersøke saken selv. Da han kom og hørte Jesus si, "Se, en israelitt i hvem det ikke er svik," spurte han, "Hvordan kjenner du meg, Rabbi?" Jesus svarte, "Før Filip ropte på deg, så jeg deg under treet."
Nathanael utbrøt, "Du er Israels Konge, du er Guds Sønn." Ingen tvil om det. Han visste akkurat at han hadde vært under treet. Han sa aldri, "De fariseerne hevdet at det var Beelzebub." Men ikke Nathanael. Han visste han hadde vært den ene under treet. Ingen uklarhet for Nathanael. Hans navn er udødelig i kveld og vil alltid være det, fordi han ble frelst.

107

That little woman at the well, she had seen so much scruples about all their religions, and churches, and theology of that day, till she was sick and tired of all of it. She didn't go to none of it. Don't know but what she was just as well off. Poor child was maybe, by bad parents, laid out on the street, and she become a prostitute. Maybe the poor little fellow didn't have…
Let me tell you, there's a lot of bad women. We know that. But you can't be a bad woman without … being a bad man, you know. So, there has to be somebody to make her bad. So … and sometimes them kids are turned out by a bad mammy---run out to barrooms and everything.

107

Den lille kvinnen ved brønnen hadde sett så mye hykleri i religionene, menighetene og teologien på den tiden, at hun var lei og trett av alt sammen. Hun gikk ikke til noen av dem. Kanskje hadde hun det like bra uten. Stakkars barn, muligens forlatt av dårlige foreldre og overlatt til gaten, og hun ble en prostituert. Kanskje den stakkars lille jenta ikke hadde andre valg…
La meg fortelle deg, det finnes mange dårlige kvinner. Det vet vi. Men det kan ikke eksistere noen dårlige kvinner uten dårlige menn. Så, det må være noen som gjør henne dårlig. Og noen ganger blir disse barna utstøtt av dårlige mødre, som sender dem til barene og alt mulig.

108

You talk about juvenile delinquency; I say it's parent delinquency. You talk about the ignorance of the Kentucky people, some of them old mammies out there… Let their daughters come home of a morning with lipstick all over their face, and hair all twisted up, and clothes half off of them, half sotted, with a cigarette in their hand, they'd take a barrel slat, or one of them hickory saplings out there, and she'd know when she went out the next time! Then you say illiterate. They can teach this bunch of hoodlums how to raise children. That's … oh, maybe I oughtn't to've said that. Well, no. I don't take it back. I said that when the Holy Spirit was anointing me. That's right, exactly right! Yes, sir. Today, hmph … oh, my!

108

Du snakker om ungdomskriminalitet; jeg sier det er foreldrersvikt. Du snakker om uvitenhet blant folk i Kentucky, noen av de gamle damene der ute... Lar døtrene komme hjem om morgenen med leppestift over hele ansiktet, håret bustet til, klærne halvveis av, halvveis beruset, med en sigarett i hånden. De ville ta en tønnebånd eller en av de hickory-kvistene der, og hun ville vite det neste gang hun gikk ut! Så sier du de er analfabeter. De kan lære denne gjengen med bøller hvordan man oppdrar barn. Det er... kanskje jeg burde ha unngått å si det. Vel, nei. Jeg tar det ikke tilbake. Jeg sa det da Den Hellige Ånd salvet meg. Det er riktig, helt riktig! Ja, herr. I dag, hmph... å, min!

109

That little woman, she wandered out to the well that morning, maybe her curls all hanging down. Maybe she'd been out all night. I don't know. She come out about eleven o'clock to get the water for the day. And when she looked over there and seen that Jew, and that Jew said, "Go get your husband," she said, "I don't have any."
Said, "You're telling the truth. You've got five; and the one you're living with is not yours." My goodness!
Said, "Sir [No uncertain sound; nothing uncertain about it.], I perceive that you are a prophet. Now I know that when the Messiah comes … and all of us down here in Sychar, we're taught, we Samaritans, that when Messiah cometh He'll do this. I'm wondering who you are."
Jesus said, "I am he." No uncertain sound. He said, "I am he."
Somebody said He never confessed to be the Son of God. What about that? Said, "I am he that speaks to you." Watch.
Brother, she didn't say, now, "Shall I go to school, and learn some theology?" She run into the city and said, "Come see a man that told me the things I've done. Isn't that the very Messiah?" Nothing uncertain about that. No, sir! She knew. She said, "We are taught when the Messiah cometh that's what he'll do."

109

Den lille kvinnen vandret ut til brønnen den morgenen, kanskje med krøllene hengende ned. Kanskje hadde hun vært ute hele natten; jeg vet ikke. Hun kom ut rundt klokken elleve for å hente vann for dagen. Da hun så over der og så den jøden, og han sa: "Gå og hent din mann," svarte hun: "Jeg har ingen."
Han sa, "Du sier sannheten. Du har hatt fem; og den du nå bor med, er ikke din." Herlighet!
Hun sa, "Herre, jeg ser at Du er en profet. Nå vet jeg at når Messias kommer ... og alle oss her i Sykar, vi blir lært at når Messias kommer, vil Han gjøre dette. Jeg lurer på hvem Du er."
Jesus svarte, "Det er Jeg." Ingen usikkerhet. Han sa, "Det er Jeg."
Noen hevder at Han aldri innrømmet å være Guds Sønn. Hva med det? Han sa, "Det er Jeg som taler til deg." Legg merke til dette.
Bror, hun sa ikke, "Skal jeg gå på skolen og lære noe teologi?" Hun løp inn i byen og sa, "Kom og se en mann som fortalte meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Ingen usikkerhet der. Nei, sir! Hun visste det. Hun sa, "Vi blir lært at når Messias kommer, er det dette Han vil gjøre."

110

Now the Rabbi thought he had to do so-and-so. This denomination thought that; and this had their way; and they was all segregated, and everything, and all starched up, and educated out, and put in… And, oh, like some of these women trying to stretch themselves in these modern dresses like a skinned wiener, or some way like … going down like that, in and out, and out… I ain't saying that for a joke. This is no place for joking. This is a place to make truth, truth. That's right! The shame and disgrace!
And that's no more disgrace than people who are trying to take some kind of a dogma, and push it down a fellow's neck. If you went to the restaurant and got a bowl of soup and it had a spider in it, you'd sue that restaurant. But you let some of these old cold morgues in here, with their spiritual thermometer a thousand below normal, and inject you with some of that embalming fluid they got in there, when you … keep you dead all the days of your life. And then say nothing about it---when that body's got to die anyhow, but that soul lives forever somewhere. What's the matter? There's an uncertain sound to it.

110

Rabbineren trodde han måtte gjøre sånn og sånn. Denne konfesjonen mente det ene; og denne hadde sin egen måte; og de var alle segregert, stive og utdannet bort fra sannheten. Og, å, som noen av disse kvinnene som prøver å strekke seg inn i moderne kjoler som en skinnløs pølse, eller på en måte som ... går slik, inn og ut, ut og inn. Jeg sier ikke dette for å være morsom. Dette er ikke et sted for spøk. Dette er et sted for sannhet. Det er riktig! For skammen og vanæren!
Og det er ikke mer vanærende enn folk som prøver å presse en eller annen dogme nedover halsen på folk. Hvis du gikk til en restaurant og fikk en skål suppe med en edderkopp i, ville du saksøke restauranten. Men du lar noen av disse gamle kalde menighetene komme inn her, med deres åndelige termometer tusen under normalt, og injisere deg med den balsameringsvæsken de har der, når du... holder deg død alle dine livsdager. Og du sier ikke noe om det, selv om kroppen må dø uansett, men sjelen lever for alltid et sted. Hva er problemet? Det er en usikker lyd i det.

111

Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he also." Nothing uncertain about that. "These signs shall follow them that believe." That's right. "He that believeth on me, though he were dead yet shall he live; and whosoever liveth and believeth in me shall never die." Nothing uncertain about that. Resurrection is sure. Right.
"He that eats my flesh and drinks my blood has everlasting life, and I'll raise him up at the last day. But he that eats and drinks it unworthily, eats and drinks damnation to himself, not discerning the Lord's body." No uncertainty about any of it. Right. If you eat it worthily, walking in the Word, in the faith, God promised the resurrection. If you eat it unworthy, you're dead right then when you're living. The Bible said the woman that lives in pleasure is dead while she's alive. Exactly. The Bible said that. That's the infinite Word of God. It can't change. Certainly. Oh, no uncertain sound.

111

Jesus sa: "Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerningene Jeg gjør." Det er ingen usikkerhet i det. "Disse tegn skal følge dem som tror." Det stemmer. "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal likevel leve; og den som lever og tror på Meg, skal aldri dø." Ingen usikkerhet der heller. Oppstandelsen er sikker. Riktig.
"Den som spiser Mitt kjøtt og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal oppreise ham på den siste dag. Men den som spiser og drikker det uverdig, spiser og drikker dom over seg selv, uten å dømme Herrens kropp." Ingen tvil om noe av dette. Riktig. Hvis du spiser det verdig, og lever i Ordet, i troen, har Gud lovet oppstandelsen. Hvis du spiser det uverdig, er du åndelig død selv om du lever. Bibelen sier at kvinnen som lever i nytelse, er død mens hun lever. Helt korrekt. Bibelen sier det. Det er Guds uforanderlige Ord. Det kan ikke forandres. Ingen usikkerhet der.

112

Here not long ago I was down in Mexico (closing). We was having a great meeting. General Valdina---many of you know him, that great Mexican general---he went to the governor, got permission for me to come in. And the bishop in Rome, a Roman bishop, Catholic bishop, went to him, and said, "Sir, this man that's coming in is not a Catholic." He said, "Our government shouldn't permit such as that."
"Oh," the bishop said, "General Valdina is bringing him in. I guess he's a reputable person. They say he has great crowds of people, and so forth."
"Oh," he said, "nothing goes out to hear them things such as that but the ignorant and unlearned."
The president said to him, said, "Sir, you've had them for five hundred years. Why are they ignorant and unlearned?" Said, "As far as I'm concerned, he can come."

112

For ikke lenge siden var jeg i Mexico. Vi hadde et fantastisk møte. General Valdina, som mange av dere kjenner som den store meksikanske generalen, gikk til guvernøren og fikk tillatelse til at jeg kunne komme inn. En romersk biskop, en katolsk biskop, gikk til ham og sa: "Denne mannen som kommer, er ikke katolikk. Vårt styre burde ikke tillate slikt som dette."
Biskopen svarte: "General Valdina bringer ham inn. Jeg antar at han er en respektabel person. De sier at han trekker store folkemengder, og så videre."
Den romerske biskopen svarte: "Ingen andre enn de uvitende og uutdannede går for å høre slikt."
Presidenten sa til ham: "Dere har hatt dem i fem hundre år. Hvorfor er de fortsatt uvitende og uutdannede? For min del kan han komme."

113

Oh, my! I could walk down through there, say, "Uh-huh."
Walked on in, went in there, and had the meeting. Them poor Mexicans! Just about three nights is all. We had room … the place, to stand, where thousands times thousands…
How many knows Brother Espinoza, the Mexican inter… down here, the brother down here in California? He was my interpreter. I seen some of your hands go up. He was doing my interpreting.
That night coming on the platform… They'd never seen anything like it. There they all stood---no place to sit down. They stayed there at nine o'clock that morning till nine that night, when I'd get there, leaning against one another, piling their sick in piles, like that. Have Brother Espinoza show you the pictures of carloads of wheelchairs, and stretchers.

113

Å, kjære! Jeg kunne gå ned dit og si, "Uh-huh."
Jeg gikk inn og holdt møtet. De stakkars meksikanerne! Vi hadde bare rundt tre netter. Det var plass til å stå, men det var tusenvis av mennesker...
Hvor mange kjenner til Bror Espinoza, tolken fra Mexico som bor her i California? Han var min tolk. Jeg så noen av dere rekke opp hendene. Han tolket for meg.
Den kvelden kom jeg på plattformen... De hadde aldri sett noe lignende. De sto alle der---ingen steder å sitte. De hadde vært der siden klokken ni om morgenen til klokken ni om kvelden, når jeg kom dit. De lente seg mot hverandre, og la de syke i hauger. Be Bror Espinoza vise dere bildene av lass med rullestoler og båre.

114

Coming across the platform that one night, an old Mexican man come, and he was going … was blind. He had an old hat sewed up with twine cord. No shoes on his feet, like a bear's foot on the bottom, pants legs way up, tore up; an old ragged coat on, dust all over him, coming up blind. He reached in that old ragged pocket, and got out a little crucifix. He was going to say a "Hail, Mary." I told him by Brother Espinoza, "Put the thing in your pocket," and he come over there.
And I looked at the poor old fellow. I thought, "My!" Blind as he could be. I thought, "If my daddy would've lived, he'd been about that age." Here I was with a good suit of clothes on, a good pair of shoes, and there stood that old man with nothing. I thought, "Maybe he never had a decent meal in his life; and I eat good."
I put my foot up beside of his, to see if my shoes'd fit him. Thought I could slip them off, and the congregation wouldn't notice. I put my shoulders beside of his, see if my shoulders would fit him for my coat. Of course, he was much bigger, and his feet was much bigger, and I couldn't. "O God! Look at there." Before you could ever pray for people, you've got to feel their condition. You've got to have a feeling for them.

114

En kveld kom en gammel meksikansk mann opp på plattformen. Han var blind. Han hadde en gammel hatt sydd sammen med hyssing, ingen sko på føttene, som var harde som bjørneføtter, buksebeina var opprevne, og han hadde en gammel fillete frakk med støv over hele seg. Han kom frem blind. Han rakte hånden inn i den fillete lomma og tok ut et lite krusifiks. Han skulle til å si en "Hill deg, Maria." Jeg sa til ham, gjennom Bror Espinoza, "Sett den tilbake i lommen din," og han kom frem.
Jeg så på den stakkars gamle mannen og tenkte: "Å! Helt blind. Hvis min far hadde levd, ville han vært omtrent på den alderen." Der stod jeg med en god dress og et par gode sko, mens den gamle mannen hadde ingenting. Jeg tenkte: "Kanskje han aldri har hatt et skikkelig måltid i sitt liv, mens jeg spiser godt."
Jeg satte foten min ved siden av hans for å se om skoene mine ville passe ham. Jeg tenkte å ta dem av uten at menigheten la merke til det. Jeg la skuldrene mine ved siden av hans for å se om jakken min ville passe, men selvfølgelig var han mye større, og føttene hans mye større, så det lot seg ikke gjøre. "Å Gud! Se på det der." Før du noen gang kan be for mennesker, må du føle deres situasjon. Du må ha en følelse for dem.

115

That's what I can't understand today---our denominations widening themselves, and building millions of dollars of buildings, and preaching the coming of the Lord is at hand; and poor little missionaries over yonder don't even got shoes on their feet, packing this gospel of Jesus Christ.
When he made an offering over there, a little old woman walked up. Had nothing but a little pair of sandals on, and she put them in for an offering, thought some other woman might could use them better than her.
And tonight, we with our much… O, God! Don't let me get started on that. Yes, sir. How can we put millions of dollars… Say, "Well, they don't belong to our group." God have mercy! When a man gets his mind off of the group, it's… There's what we're talking about---there, standing on this Word. Them poor people don't even know which is right and left hand, and want to know Christ.

115

Det er det jeg ikke forstår i dag—våre konfesjoner som utvider seg, bygger bygninger til millioner av dollar, og forkynner at Herrens komme er nært; mens fattige små misjonærer der borte ikke engang har sko på føttene, mens de sprer evangeliet om Jesus Kristus.
Da han gjorde en innsamling der borte, kom det en liten gammel kvinne frem. Hun hadde ingenting annet enn et par sandaler på føttene, og hun la dem i innsamlingen, i håp om at en annen kvinne kanskje kunne bruke dem bedre enn hun selv.
Og i kveld, med vårt overflod… O, Gud! La meg ikke begynne på det. Ja, virkelig. Hvordan kan vi bruke millioner av dollar… og si: "Vel, de tilhører ikke vår gruppe." Gud, ha miskunnhet! Når en mann får fokuset bort fra gruppen sin, da står vi her og snakker om—står på dette Ordet. De fattige menneskene der borte vet ikke engang forskjellig på høyre og venstre hånd, og ønsker å kjenne Kristus.

116

There them poor Mexicans standing there, leaning against one another, I looked at the old fellow. And I thought, "God, have mercy." Only one thing I can do. I can't talk his language. I just pulled him over next to me. I said, "Heavenly Father, I pray for this poor old man." They don't interpret the prayer. I said, "I pray for him." I said, "Please…"
And I opened up my eyes, and there he was standing before me, looking at me. Nothing uncertain about that, brother! No, no. In a moment I heard him scream, "Gloria a Dios!" (Means "Glory to God.") There he was, could see as good as I could. On up and down through there he went, shouting and praising God.

116

Der sto de stakkars meksikanerne, lent mot hverandre. Jeg så på den gamle mannen og tenkte: "Gud, ha nåde." Det var bare én ting jeg kunne gjøre. Jeg kunne ikke snakke språket hans, så jeg dro ham nærmere meg. Jeg ba: "Himmelske Far, jeg ber for denne fattige, gamle mannen." Bønnen ble ikke tolket. Jeg sa: "Jeg ber for ham. Vær så snill…"
Så åpnet jeg øynene mine, og der sto han foran meg og så på meg. Ingenting var usikkert med det, Bror! Nei, nei. I et øyeblikk hørte jeg ham rope: "Gloria a Dios!" (som betyr "Ære til Gud"). Der sto han, og kunne se like godt som jeg kunne. Opp og ned gikk han, ropende og lovprisende Gud.

117

And the next night (there was about three or four times across this platform), there was piles of old shawls and ragged coats that high, to be prayed over. Here they could… They had to let me down over that bull ring of a thing, with a rope around me like this, to get into where the people was at. I got down there, and it'd been raining all day long, and there they stood, laying, piled on top of one another, and everything, all day.
And there had been a little woman there that night, a little Catholic woman, the night before. Had a sick baby. She couldn't get in to where it was at.
And the next morning she had her baby at the doctor. It died, right in the doctor's office at nine o'clock, with pneumonia, and they brought the little baby. She'd come on back over there, about 10:30. Stood there in that rain all day long, and when the brother give out the prayer cards… (A brother, I called him "Mañana," because he was so slow. He never did do anything. And he come … was supposed to get me at seven o'clock, and get me about nine. I said, "Mañana"---means "tomorrow," you know.) So he was giving out the prayer cards. And he give his prayer cards out, and she didn't get one.

117

Neste kveld, etter å ha vært gjennom plattformen tre eller fire ganger, lå det hauger av gamle sjal og fillete jakker i store mengder, klare til forbønn. For å komme inn til folkemengden måtte de fire meg ned over en oksering med et tau rundt meg. Jeg kom meg ned dit, selv om det hadde regnet hele dagen, og der stod folk stablet oppå hverandre, ventende i regnet hele dagen.
En liten katolsk kvinne hadde vært der kvelden før med et sykt barn, men kunne ikke komme inn. Neste morgen tok hun barnet til legen, hvor det døde av lungebetennelse klokken ni. Hun kom tilbake til møtestedet omtrent klokken 10:30 og stod i regnet hele dagen.
En bror, som jeg kalte "Mañana" fordi han var så treg og aldri gjorde noe til riktig tid, skulle dele ut bønnekortene. Han var ment å hente meg klokken syv, men kom ikke før klokken ni. Da han delte ut bønnekortene, fikk ikke den lille kvinnen ett.

118

When they let me down on the ring, I come out there on the platform. I started speaking. "Faith is the substance of things hoped for." I said, "Now, Jesus Christ in the Bible… Many of you people have read the Bible" (Brother Espinoza giving the interpretation). I said, "What He was, He has to remain the same. What He was… He said He did nothing till the Father showed Him. Whatever the Father showed Him, that He did. Other words, He acted in a drama. It's positive." And as I said that, I said, "That's his faith, because the Father had showed Him. He knowed exactly what to do."
And about that time Billy come, pulled me on the coat, said, "Daddy, you're going to have to do something."
I said, "What's the matter?"
He said, "I've got six hundred ushers standing down there, and there's a little woman with a dead baby in her arms and she'll climb over their back, and run between their legs. And she ain't got no prayer card, and we… There ain't enough ushers [Six hundred] to keep her off the platform!

118

Da de lot meg komme ned på ringen, gikk jeg ut på plattformen og begynte å tale. "Tro er full visshet om det en håper på," sa jeg. "Nå, Jesus Kristus i Bibelen... Mange av dere har lest Bibelen" (Bror Espinoza tolket). Jeg fortsatte: "Det Han var, må Han forbli. Han sa at Han gjorde ingenting før Faderen viste Ham det. Uansett hva Faderen viste Ham, det gjorde Han. Med andre ord, Han handlet i et drama. Det er positivt." Og som jeg sa det, la jeg til: "Det er Hans tro, fordi Faderen hadde vist Ham. Han visste nøyaktig hva Han skulle gjøre."
Akkurat da kom Billy og trakk meg i jakken og sa: "Pappa, du må gjøre noe."
Jeg spurte: "Hva er problemet?"
Han svarte: "Jeg har seks hundre kirkeverter der nede, og det er en liten kvinne med en død baby i armene som klatrer over deres rygger og løper mellom bena deres. Hun har ikke noe bønnekort, og vi... Det er ikke nok kirkeverter [seks hundre] til å holde henne borte fra plattformen!"

119

120

121

Let's bow our heads then. I just won't go on. I'll come back some other time to get the rest of these scriptures for you. You believe. If the trumpet gives an uncertain sound, who shall prepare himself for battle? Oh, there's a battle coming to every one of you, and that's the battle of death. You've got to meet it. Remember last night? But there was one great warrior who went before you, and pulled the stinger out for you. He raised up from the dead. He's alive forevermore.
No uncertain sound; alive forevermore. He's right here now. He doesn't fail. He's Christ. Do you believe Him? Just have faith. How many in here doesn't have prayer cards? I'm too late to run a prayer line right now. I want to get them tomorrow. You without a prayer card, raise up your hand so I can see. All right. It's just about, generally, everywhere. Believe.

121

La oss bøye hodene våre. Jeg skal ikke fortsette nå. Jeg kommer tilbake en annen gang for å gå gjennom resten av skriftene med dere. Tro. Hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem vil da forberede seg til kamp? Å, det er en kamp som kommer til hver av dere, og det er dødens kamp. Dere må møte den. Husker dere i går kveld? Men det var en stor kriger som gikk foran dere og tok brodden for dere. Han stod opp fra de døde. Han lever for evig.
Ingen uklar lyd; lever for evig. Han er her akkurat nå. Han svikter ikke. Han er Kristus. Tror dere på Ham? Bare ha tro. Hvor mange her inne har ikke bønnekort? Det er for sent for å ha en bønnekø nå. Jeg vil ta det i morgen. Dere uten bønnekort, løft hånden så jeg kan se. Greit. Det ser ut til å være overalt. Tro.

122

Do you believe that He's the same yesterday, today, and forever? The Bible said that Jesus Christ is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Is that right? No uncertain sound about that. That's the Bible. Do you believe it gives the right sound? Every word of it is true. Don't need any interpretation. The Bible said it's the … Scripture is no private interpretation. It's already interpreted just the way it's written. Don't need any dogmas added to it to make it this way. It needs to be just the way it is. "Whosoever shall take one word out of it or add one to it…" You believe.
If He's the same yesterday, today, and forever, the same high priest, you have faith and touch the border of his garment, which sits at the right hand of the majesty of God in heaven, and see if He don't answer you back. Now what I've taught will be words in vain if God's … if Christ died and didn't raise again, if He didn't raise.

122

Tror du at Han er den samme i går, i dag og for alltid? Bibelen sier at Jesus Kristus er en yppersteprest som kan røres ved følelsen av våre infirmities. Stemmer ikke det? Det er ingen usikkerhet om det. Det står i Bibelen. Tror du ikke den gir den rette lyden? Hvert ord i den er sant. Den trenger ingen tolkning. Bibelen sier at Skriften ikke er til privat tolkning. Det er allerede tolket akkurat slik det er skrevet. Den trenger ingen dogmer lagt til for å gjøre den slik. Den må være akkurat slik den er. "Den som tar ett ord ut av den eller legger ett til …" Du tror.
Hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, den samme yppersteprest, har du tro og rører ved kanten av Hans kjortel, som sitter ved Guds majestets høyre hånd i himmelen, og se om Han ikke svarer deg tilbake. Alt jeg har lært vil være forgjeves ord hvis Kristus ikke døde og oppsto igjen.

123

You see, I'm trying to tell you, friend, this hasn't been… There's no record of it. Ask any Bible reader, ask any historian. There's never been a record of this being done in the Christian church since the death of the apostles, nowhere in history. But here it is in the evening time. It's the Gentile's time now. God promised it. Can't you see it's the Scripture? Now believe. Look on me. Believe with all your heart that Jesus Christ is the Son of God, and He sent me as a messenger to you. And I have not said my own words; I've said his words. I do not believe my words; I believe his words. If my thought is contrary to his words, my thought is wrong.
And if his Word's abiding in here, and the promise that He said, "the works that I do shall you also," and the Bible said that the Word of God is sharper than a two-edged sword and a discerner of the thoughts of the heart, you believe.

123

Jeg prøver å fortelle deg, venn, dette har ikke... Det finnes ingen nedtegnelser av det. Spør hvilken som helst bibelleser eller historiker. Det finnes ingen nedtegnelser på at dette har skjedd i den kristne menighet siden apostlenes død, ingen steder i historien. Men her er det nå, i kveldstiden. Det er hedningenes tid nå. Gud lovet det. Kan du ikke se at det er Skriften? Nå, tro. Se på meg. Tro av hele ditt hjerte at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at Han har sendt meg som en budbringer til deg. Jeg har ikke sagt mine egne ord; jeg har sagt Hans Ord. Jeg tror ikke på mine egne ord; jeg tror på Hans Ord. Hvis mine tanker er i strid med Hans Ord, så er mine tanker feil.
Og hvis Hans Ord blir i meg, og løftet som Han sa, "de gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre," og Bibelen sa at Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd og en bedømmer av hjertets tanker, tro da.

124

How many saw the picture of that angel, that light? I guess you've heard the story. The manager and them's told you about it. It's not two foot from where I'm standing right now. No uncertain sound about that. It's the truth.
I can't heal. Nobody can heal. There's not a doctor can heal. There's no doctor'll tell you he can. Medicine don't heal. It's only an aid. Mayo Brothers said, "We do not profess to be healers. We only profess to assist nature." There's one healer---that's God.
The doctor can set your arm, but who heals it? Who creates the cells? A doctor can pull a tooth, but who heals the socket it come from? A doctor can take a growth off of you, but who heals the place? take a rib out, but who heals the hole where it come from? God's the only healer. He's the creator, and it takes a creator to do it. They cannot multiply cells. That's only God. Just have faith.

124

Hvor mange har sett bildet av den engelen, det lyset? Jeg antar dere har hørt historien. Lederen og de andre har fortalt dere om det. Det er ikke to fot fra der jeg står akkurat nå. Ingen tvil om det. Det er sannheten.
Jeg kan ikke helbrede. Ingen kan helbrede. Det finnes ingen lege som kan helbrede. Det er ingen lege som vil fortelle deg at han kan. Medisin helbreder ikke. Det er bare en hjelp. Mayo-brødrene sa: "Vi påstår ikke å være helbredere. Vi bare hjelper naturen." Det er bare én helbreder – det er Gud.
Legen kan sette armen din, men hvem helbreder den? Hvem skaper cellene? En lege kan trekke en tann, men hvem helbreder hullet den kom fra? En lege kan fjerne en svulst fra deg, men hvem helbreder stedet? En lege kan fjerne en ribbe, men hvem helbreder hullet den kom fra? Gud er den eneste helbrederen. Han er skaperen, og det krever en skaper å gjøre det. De kan ikke formere celler. Det er bare Gud som kan. Bare ha tro.

125

Someone without a prayer card now, that won't be in the line… Just believe. There's a lady sitting right over here, kind of a middle-aged woman, elderly, wearing a pink dress. She's bothered with a bronchial cough. If she'll believe with all of her heart, the cough will leave her. Do you believe it? will accept it? Raise up your hand then, say, "I accept it." God bless you. I never saw the woman in my life.
Can't you see that light hanging over the woman there yet? Now, here it moves, comes up here. Be reverent. Be reverent, please. Don't move. See, each one of you is a spirit. And when that anointing comes on, when you move… See, it's subject to every spirit, see. How many knows the Bible said the subject of the prophet is subject…? Now be real reverent. Hold still. It left me.

125

Er det noen uten bønnekort nå som ikke skal være i køen? Bare tro. Det er en dame som sitter rett her borte, en slags middelaldrende dame, iført en rosa kjole. Hun plages med bronkitt. Hvis hun tror av hele sitt hjerte, vil hosten forsvinne. Tror du det? Vil du akseptere det? Løft opp hånden din og si: "Jeg aksepterer det." Gud velsigne deg. Jeg har aldri sett kvinnen før i mitt liv.
Kan dere se lyset som henger over kvinnen der ennå? Nå beveger det seg, kommer opp hit. Vær ærbødig. Vær ærbødig, vær så snill. Ikke beveg dere. Ser dere, hver og en av dere har en ånd. Og når den salvelsen kommer over, når dere beveger dere... Forstår dere, den påvirkes av hver eneste ånd, skjønner dere. Hvor mange vet at Bibelen sier at profetens ånd er underlagt... Punktum. Nå, vær virkelig ærbødig. Stå stille. Det forlot meg.

126

It's a man that's bothered with heart trouble. Mr. Bailey, if you'll believe with all your heart, God will make you well. Accept it? All right, sir. Stand up on your feet and accept it, and your heart trouble will leave you. There he is. I don't know the man. I've never seen him in my life. We're total strangers. But that man was sitting there praying, then, for the Lord Jesus to touch his body. Is that right, Brother Bailey? Believe with all your heart now, and it will be gone.
Here, just a minute. Here's another man appearing, somebody praying. It's a man with a stomach trouble. Mr. Cooper, believe with all your heart. Your stomach trouble has left you, sir. It's been a nervous stomach bothering you for a long time. It's gone now. I don't know the man. I've never seen him in my life. Ask him, and find out. You know him. All right. Is that what's the trouble, and whatever it said is the truth? That's your pastor. Believe. Don't doubt.

126

Det står en mann som er plaget med hjerteproblemer. Mr. Bailey, hvis du vil tro med hele ditt hjerte, vil Gud gjøre deg frisk. Tar du imot det? Greit, herr Bailey. Reis deg og ta imot det, så vil hjerteproblemene dine forsvinne. Der er han. Jeg kjenner ikke mannen. Jeg har aldri sett ham i mitt liv. Vi er fullstendig fremmede for hverandre. Men denne mannen satt der og ba om at Herren Jesus skulle helbrede hans kropp. Er det riktig, Bror Bailey? Tro med hele ditt hjerte nå, så vil det være borte.
Vent litt. Her er en annen mann som ber. Det er en mann med mageproblemer. Mr. Cooper, tro med hele ditt hjerte. Mageproblemene dine har forlatt deg, herr Cooper. Det har vært en nervøs mage som har plaget deg lenge. Det er borte nå. Jeg kjenner ikke mannen, jeg har aldri sett ham før. Spør ham og finn ut. Dere kjenner ham. Alt riktig? Er det det som var problemet, og hva enn som ble sagt, er det sannheten? Det er din pastor. Tro. Ikke tvil.

127

Man sitting here looking at me got trouble with his eyes, trouble with his legs. He's a stranger to me, from British Columbia, Canada. If he'll believe with all of his heart, it'll all leave him. If you want to believe, all right, God'll grant it to you.
Little woman sitting over here praying, got a stomach trouble. She's got something like thyroid of the stomach. I'm a stranger to the woman. It's a swelling, water in the glands. I think they call it thyroid of the stomach. I don't know you, lady. You seem to be a believer. Are we strangers to one another? Do you believe me to be God's prophet? Look at me, then. You're not from here. You're from Idaho. That's right. Your name is Mrs. Smith. Return back home. The thing will leave you, if you'll only believe it in the name of Jesus Christ. Do you believe it?

127

Mannen som sitter her og ser på meg, har problemer med både øynene og beina. Han er en fremmed for meg, fra British Columbia, Canada. Hvis han vil tro av hele sitt hjerte, vil alt dette forlate ham. Hvis du ønsker å tro, vil Gud gi det til deg.
Kvinnen som sitter her og ber, har mageproblemer. Hun har noe som ligner på skjoldbruskproblemer i magen. Jeg er en fremmed for henne. Det er en hevelse, vann i kjertlene. Jeg tror de kaller det skjoldbruskproblemer i magen. Jeg kjenner deg ikke, frue. Du ser ut til å være en troende. Er vi fremmede for hverandre? Tror du at jeg er Guds profet? Se på meg, da. Du er ikke herfra. Du er fra Idaho. Det stemmer. Ditt navn er fru Smith. Dra hjem igjen. Problemet vil forlate deg, hvis du bare tror det i Jesu Kristi navn. Tror du det?

128

Listen, audience. One day there was a little shepherd sent out by his father to herd sheep. A lion come in, and got a sheep, and took it out. He didn't have very much to go after it, but he had faith in God. He took a little slingshot, and he went out and got that sheep, and he brought it back, because his father needed that sheep.
I'm just a small shepherd. The Father sent me up here. Cancers, and diseases, afflictions caught his sheep. I ain't got very much to come after you---I got prayer and faith, but I'm coming after you. I want to bring you back tonight to the shady, green pastures of good health. I'm coming for you now, in prayer. Are you going to believe me? Lay your hands over on one another, then.

128

Lytt, publikum. En dag ble en liten gjeter sendt ut av sin far for å passe på sauene. En løve kom og tok en sau. Han hadde ikke mye med seg for å gå etter den, men han hadde tro på Gud. Han tok en liten slangebøsse, gikk ut, fant sauen, og tok den tilbake, for faren trengte den.
Jeg er bare en liten gjeter. Faderen har sendt meg hit. Kreft, sykdommer og plager har rammet Hans sauer. Jeg har ikke mye å stille opp med --- jeg har bønn og tro, men jeg kommer etter dere. Jeg vil bringe dere tilbake i kveld til grønne, friske beitemarker med god helse. Jeg kommer for dere nå, i bønn. Vil dere tro meg? Legg hendene deres på hverandre, da.

129

There's no uncertain sound. Jesus said, "These signs shall follow them that believe." Up here [turns around] I see there's a lot of sickness up here. I've held you back. I've held you back 'cause you're ministers and singers. Don't think I don't know what you're doing. Put your hands on one another. Don't you doubt. Every believer, don't pray for yourself; pray for the man you've got your hands on. He's praying for you. Pray the way you'd pray. Jesus said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." There's no uncertainty about it. That's a certain sound.

129

Det er ingen tvil. Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." Her oppe [snur seg rundt] ser jeg at det er mye sykdom. Jeg har holdt dere tilbake fordi dere er forkynnere og sangere. Ikke tro at jeg ikke vet hva dere gjør. Legg hendene på hverandre. Ikke tvil. Hver troende skal ikke be for seg selv, men for den personen de har hånden på. Han ber for deg. Be som om det var deg selv. Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Det er ingen usikkerhet i dette. Det er en klar beskjed.

130

Heavenly Father, little David of old, he knowed the father loved them sheep, and he was responsible for them, though he had to take his stick, and push them back into line, and sometimes bruise them up a little. But they were the father's sheep. God, one day a lion come in and got one, and he went after it. You was with him, and brought him back. God, sickness, diseases, affliction has come in, and got some of these little lambs, and he's taking them out to kill them. I'm coming to You tonight, Lord. Got them laying their hands on one another, the certain sign that God said would follow the believers. They raised their hands they were believers, and we're coming to bring them back.
Satan, in the name of Jesus Christ, turn them loose. Let them go. In Jesus Christ's name, I command the devil of unbelief to depart from this building.

130

Himmelske Far, lille David i gammel tid visste at faren elsket sauene, og han var ansvarlig for dem. Selv om han måtte bruke staven og noen ganger skade dem litt, var de farens sauer. En dag kom en løve og tok en av dem, men David gikk etter den, og Du var med ham og brakte den tilbake. Gud, sykdommer og plager har kommet og tatt noen av disse små lammene med sikte på å drepe dem. Jeg kommer til Deg i kveld, Herre. De har lagt hendene på hverandre, det bestemte tegnet som Gud sa skulle følge de troende. De løftet hendene for å vise at de er troende, og vi kommer for å bringe dem tilbake.
Satan, i Jesu Kristi navn, slipp dem fri. La dem gå. I Jesu Kristi navn, befaler jeg vantroens djevel å forlate dette bygget.

131

Keep your hands on one another. The prayer of faith shall save the sick. God shall raise them up. Hold your hands on one another, keep praying, keep shut in with God. It'll be all right. Oh, shut in with God, no uncertain sound. That voice that's telling you, that voice that's talking to you is God. It's no uncertain sound. You Pentecostal people ought to know that voice of the Holy Ghost. It's no uncertain sound. That's his virtue coming into you. Believe it. Have faith in God! Don't you doubt it! Don't doubt it. Break that spell of unbelief from around you. Let the Holy Ghost take possession.
Lord, these handkerchiefs, in Jesus' name anoint them for the sick and the afflicted.

131

Legg hendene på hverandre. Troens bønn skal frelse den syke, og Gud skal reise dem opp. Hold hendene på hverandre, be kontinuerlig, og vær innelukket med Gud. Det vil gå bra. Å, vær innelukket med Gud, uten usikkerhet. Den stemmen som taler til deg, er Gud. Det er ingen usikkerhet. Dere pinsevenner bør kjenne Den Hellige Ånds stemme. Det er ingen usikkerhet. Det er Hans dyde som kommer inn i dere. Tro det. Ha tro på Gud! Ikke tvil! Ikke tvil. Bryt den trollformelen av vantro som omgir dere. La Den Hellige Ånd ta over.
Herre, i Jesu navn, salv disse lommetørklene for de syke og lidende.

132

While you have your hands on one another, if there is one here that never believed before, that wants to confess his faith tonight in God's Son in the presence of the Holy Ghost, just… I won't ask you to come to the altar. Stand to your feet. Just raise up to your feet, saying, "I want to confess my faith tonight. It was very weak, but now I'm strengthened. I believe Him with all my heart." Stand up to your feet, anybody that wants to make that confession. Say, "I used to not believe, but now I am a believer." God bless … if there's any of you … some of you standing up there… God bless you, sir. God bless you, sir. God bless you, sir.
Someone else stand, say, "I stand as a testimony"? Oh, how you'll want Him to stand for you on that day, He that'll bear record of me. God bless you. Somebody else stand to your feet, say, "I … now my faith is strengthened"? God bless you. "Now my faith is strengthened." God bless you. Raise to your feet, and say, "I now believe. I want everybody to know that I believe that I'm right now in the presence of Jesus Christ. I've seen his Word made manifest. I believe we're in the last days. I'm standing here as a witness. I want Him to be good to me, and take all away from me that's unlike Him, and make me wholly his."
God bless you, sir. Another, another.

132

Mens dere har hendene på hverandre, hvis det er noen her som aldri har trodd før, men som vil bekjenne sin tro i Guds Sønn i Den Hellige Ånds nærvær, bare... Jeg vil ikke be deg komme til alteret. Reis deg opp. Bare rekk opp hånden og reis deg, og si: "Jeg vil bekjenne min tro i kveld. Den var veldig svak, men nå er jeg styrket. Jeg tror på Ham av hele mitt hjerte." Reis deg opp, alle som ønsker å gi denne bekjennelsen. Si: "Jeg pleide å ikke tro, men nå er jeg en troende." Gud velsigne... Om det er noen av dere... Noen av dere som står der... Gud velsigne deg, herr. Gud velsigne deg, herr. Gud velsigne deg, herr.
Er det noen andre som vil stå, og si: "Jeg står som et vitnesbyrd"? Åh, hvor mye du vil ønske at Han skal stå for deg på den dagen, Han som skal bære vitnesbyrd om meg. Gud velsigne deg. Noen andre som vil reise seg og si: "Nå er min tro styrket"? Gud velsigne deg. "Nå er min tro styrket." Gud velsigne deg. Reis deg, og si: "Jeg tror nå. Jeg vil at alle skal vite at jeg tror, at jeg akkurat nå er i Jesu Kristi nærvær. Jeg har sett Hans Ord bli manifestert. Jeg tror vi er i de siste dager. Jeg står her som et vitne. Jeg vil at Han skal være god mot meg, og ta bort alt fra meg som ikke er likt Ham, og gjøre meg fullstendig Hans."
Gud velsigne deg, herr. En annen, og en til.

133

Come on, raise up, men, women. How many of you people confess that "I've been wrong. I want to take God now"? God bless you. God bless you. God bless you. God bless you. Have preachers, and all, that's standing. God bless you. Up here, anywhere you want to be, up in the balcony, stand to your feet, and say, "I now believe. I now accept it. I've been a little skeptical, but now I believe."
There's no uncertain sound. Christ saves sinners. Christ died for that purpose. Stand up. God bless you, God bless you, God bless you, you, oh, the whole group, many are standing. God bless you. Another. Keep standing. "I believe. I believe. I now accept it. Without any shadow of doubt, I now believe in the Son of God. I now believe that we're living in the last days. I now believe that I'm in the presence of Jesus Christ. I now believe that his Word is being confirmed. I believe it. I accept it." Stand up. Anyone else?

133

Kom igjen, reis dere opp, menn og kvinner. Hvor mange av dere innrømmer at "jeg har tatt feil. Nå ønsker jeg å vende meg til Gud"? Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Forkynnere og alle som står, Gud velsigne dere. Reis dere opp hvor som helst, her oppe eller oppe på balkongen, og si, "Jeg tror nå. Jeg aksepterer det nå. Jeg har vært litt skeptisk, men nå tror jeg."
Det er ingen tvil. Kristus frelser syndere. Kristus døde for det formålet. Reis dere opp. Gud velsigne dere, Gud velsigne dere, Gud velsigne dere, dere alle, hele gruppen, mange står. Gud velsigne dere. En til. Hold dere stående. "Jeg tror. Jeg tror. Jeg aksepterer det nå. Uten skygge av tvil, tror jeg nå på Guds Sønn. Jeg tror nå at vi lever i de siste dager. Jeg tror nå at jeg er i Jesu Kristi nærvær. Jeg tror nå at Hans Ord blir bekreftet. Jeg tror det. Jeg aksepterer det." Reis dere opp. Er det noen andre?

134

Heavenly Father, I pray the prayer for them with all my heart. I give them to You. They're trophies of the message. They're trophies of your visitation, being here tonight, seeing You walk among us doing works that never has been done since the foundation of the world, until these last days. Here they are. They're your children.
I commend them to You, Lord. You give them to us, and we give them to You. In the name of Jesus Christ watch over them, and raise them up at the last day. I may never be able to shake their hands on this earth. But when the battle is over, and the last trumpet has sounded; and the dead has risen from the grave, and the live has been caught up together with them to meet the Lord in the air, then may I have fellowship with Jesus Christ and them around the throne as … through the eternal ages that is to come. Grant it, Lord. They are yours in the name of Jesus Christ. Amen.

134

Himmelske Far, jeg ber for dem med hele mitt hjerte. Jeg overgir dem til Deg. De er troféer av budskapet, troféer av Din tilstedeværelse her i kveld, seende Deg vandre blant oss og gjøre gjerninger som aldri har vært gjort siden verdens grunnleggelse, inntil de siste dager. Her er de. De er Dine barn.
Jeg overgir dem til Deg, Herre. Du ga dem til oss, og vi gir dem til Deg. I Jesu Kristi navn, våk over dem og reis dem opp på den siste dag. Jeg kommer kanskje aldri til å kunne ta dem i hånden her på jorden. Men når slaget er over og den siste basunen har lydt, og de døde har stått opp fra gravene, og de levende har blitt tatt opp sammen med dem for å møte Herren i luften, da må jeg få samfunn med Jesus Kristus og dem rundt tronen gjennom de evige tider som kommer. Innvilg det, Herre. De er Dine i Jesu Kristi navn. Amen.

135

All that wants to welcome them into the fellowship of Jesus Christ, stand up on your feet around them, and shake their hand. Stand right up by them, and shake their hand, say, "Welcome, brother. Welcome, sister. Welcome, into the kingdom of God." Amen. Amen. Wonderful! That's good. Praise be to God.
Find some good church, now, be baptized, and call upon the Lord for the Holy Ghost. Now, let's all raise our hands to God, and sing, "I love Him, I love Him, because He first loved me."
I love Him, I love Him,
| Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Do you feel good? Say, "Amen." Do you feel like all scoured out in the presence of the Holy Ghost here? Now, while we sing it again, let's shake hands with somebody at your side---each side, in front of you, and back of you, as we sing it again now.
I love Him, I love Him…

135

Alle som ønsker å ønske dem velkommen til fellesskapet med Jesus Kristus, reise seg opp og ta dem i hånden. Stå rett opp ved siden av dem og ta dem i hånden, si: "Velkommen, bror. Velkommen, søster. Velkommen til Guds rike." Amen. Amen. Fantastisk! Dette er godt. Priset være Gud.
Finn en god menighet nå, bli døpt og påkall Herren for Den Hellige Ånd. Nå, la oss alle løfte våre hender til Gud og synge: "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg."
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Føler du deg bra? Si, "Amen." Føler du deg renset i Den Hellige Ånds nærvær her? Nå, mens vi synger det igjen, la oss håndhilse på noen ved din side—hver side, foran og bak deg, mens vi synger det igjen nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham...