Det Var Ikke Slik Fra Begynnelsen

Norsk tittel: Det Var Ikke Slik Fra Begynnelsen
Original tittel: It Wasn't So From The Beginning
Dato: 1962-06-30
Sted: Santa Maria, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And then, I met this brother here, that up at the other meeting had cancer on his face. And now the Lord has healed him, and Brother Jackson, the organist. And then I was reminded of, up at Lake Port, where we had the meeting up there recently. And there was a little German, or someone across the hill, and he had his wife laying there. And the Holy Spirit was making discernment, telling him about how he'd made a promise to give so much money to a church if the Lord would let his wife be healed with cancer. And told him that he didn't have to make that promise. God owned everything anyhow. And so they… And the lady was healed. She is still living, and just … I saw her.
And during that time they took a picture of the angel of the Lord standing there, and there was that rainbow color. Many of you people have seen the picture.

Norsk:

Jeg traff denne broren her, som hadde kreft i ansiktet på et annet møte. Nå har Herren helbredet ham, og Bror Jackson, organisten. Jeg ble da minnet om et møte ved Lake Port, hvor vi nylig var. Der var det en liten tysker, eller noen fra andre siden av åsen, som hadde sin kone liggende der. Den Hellige Ånd ga åpenbaring og fortalte ham om et løfte han hadde gitt om å donere en sum penger til en menighet hvis Herren helbredet hans kone fra kreft. Ånden fortalte ham at han ikke trengte å gi det løftet, fordi Gud eier alt uansett. Kvinnen ble helbredet, og hun lever fortsatt. Jeg så henne nylig.
I løpet av den tiden tok de et bilde av Herrens engel som sto der, og det var en regnbuefarge. Mange av dere har sett bildet.

And come to find out that our brother chairman… I thought we were full-fledged brothers, and come to find out he's an Arkie. Yes, sir. Yes, sir. And they tell me if you took Arkansas and Oklahoma out of California, there'd be no more California! Well, it sure has been some wonderful friends from Arkansas. And I'm sure if I ever make heaven I'll see many people there from Arkansas, Oklahoma, and the world over. We're so happy to be here, and having this time of fellowship.

Det viser seg at vår bror leder... Jeg trodde vi var fullverdige brødre, men det viser seg at han er en Arkie. Ja, det stemmer. Og de sier at hvis man tok Arkansas og Oklahoma ut av California, ville det ikke vært noe California igjen! Vel, det har uten tvil vært noen fantastiske venner fra Arkansas. Og jeg er sikker på at når jeg kommer til himmelen, vil jeg se mange mennesker der fra Arkansas, Oklahoma og resten av verden. Vi er så glade for å være her og ha denne tiden med fellesskap.

You know, preachers are always long-winded, and I am. So, I'm … I guess we just have a few minutes, about ten or fifteen minutes, something like that? And I'd just like to say that I have certainly enjoyed this stay here with you friends. And this morning, coming in and meeting sister here, that I had seen in a vision over there the other night, come to find out that she was … had Hodgkin's disease one time in a meeting, and was healed---and three different times that the Holy Spirit has called this woman out.

Forkynnere har en tendens til å være omstendelige, og det er jeg også. Så, jeg antar vi har rundt ti eller femten minutter igjen? Jeg vil bare si at jeg virkelig har satt pris på å være her med dere. I dag morges møtte jeg en søster som jeg hadde sett i et syn den andre kvelden. Det viser seg at hun en gang hadde Hodgkins sykdom, men ble helbredet på et møte---og tre forskjellige ganger har Den Hellige Ånd pekt henne ut.

And someone was telling me that a little lady here somewhere that had a… I believe it's this lady right here, this man and his wife. Said that she was called last night in the meeting of having some kind of growth, or something, on her body. And the different ones… I thought maybe in this time that I would try to make a little explaining.

Noen fortalte meg at en liten dame her et sted, jeg tror det er denne damen her, denne mannen og hans kone. Det ble sagt at hun ble kalt opp i møtet i går kveld for å ha en slags vekst eller noe på kroppen sin. Og forskjellige andre... Jeg tenkte at kanskje jeg skulle prøve å forklare litt nå.

Now you watch your watch, and don't be ashamed, and take hold of my coat when it's just about time, 'cause I get talking. I won't tell him---he's already pulling it, see. So I know… But we … this room here, they'll probably want it. Wasn't that a lovely breakfast? Didn't you really appreciate that? That was just a real Arkansas breakfast (that's right), ham and eggs, and so forth.

Se på klokken din, og ikke vær skamfull om å ta tak i frakken min når det nærmer seg tid, for jeg kan bli pratsom. Jeg vil ikke fortelle ham det—han drar allerede i den, ser du. Så jeg vet... Men vi ... dette rommet her, de vil nok trenge det. Var ikke den frokosten herlig? Satte du ikke virkelig pris på den? Det var virkelig en ekte Arkansas-frokost, med skinke og egg og lignende.

And so, the meetings here, we felt that the Lord would lead us up here, and have this time of fellowship. And it's really been nice.
Now, visions is an odd thing. We were sitting here talking about back at the early meetings, how that the people drove for… Some of them would come three thousand miles in a taxicab to get to the meetings. Now remember, He's just as much God now as he was then, see. And the ministry from there to this time has improved 100%, see, the ministry. But the revival spirit is leaving the people, see. It's getting away. It doesn't seem to be the people with the enthusiasm that they used to have.

Vi følte at Herren ledet oss hit for å ha en tid med fellesskap. Det har vært veldig fint.
Nå er visjoner en merkelig ting. Vi satt her og snakket om de tidlige møtene, hvordan folk kjørte lange avstander… Noen kom tre tusen mil i drosje for å komme til møtene. Husk, Han er like mye Gud nå som Han var da. Tjenesten har forbedret seg med 100 % fra den gang til nå. Men vekkelsesånden forlater folket. Entusiasmen de pleide å ha, er blitt borte.

Now here is what visions does. Now, our sister here, the strange thing… When I turned the other night, looking to brother (and she was telling me the story of being … sitting down there to watch his face, you see) and seeing this woman. Then I noticed back again, and I seen it was coming from this direction---looked, and there was the woman. And here I had no idea what that would be, you know. And I didn't know … being his wife. Then I seen the vision open then. It was in their home, and I knew it had to be his wife then. And that's three times that she's did that.

Slik virker visjoner. Det merkelige som skjedde med vår søster her ... Da jeg snudde meg den andre kvelden og så mot Bror (mens hun fortalte meg historien om å sitte der og observere ansiktet hans), så jeg denne kvinnen. Deretter så jeg tilbake igjen, og jeg så at det kom fra denne retningen—jeg så, og der var kvinnen. Jeg hadde ingen anelse om hva det var, vet du. Jeg visste ikke at det var hans kone. Deretter så jeg at visjonen åpnet seg. Det var i deres hjem, og jeg visste at det måtte være hans kone. Dette er tredje gangen det har skjedd med henne.

Now, what that is is her faith in that gift, see. She don't realize, but she's the one's a-doing it. She does it herself. Now, if we just think a moment, maybe, so that you'll get little better hold on it, what it is in these few minutes. Let's take our Lord, because, after all, everything is of Him, see. It's Him, and not us. It couldn't be one of we minister brothers, or anyone. It is…
We don't claim to preach the gospel by our own intelligence. We preach it by the power of God. You ministers do that. And that's the power of God comes upon you, and anoints you. And even in your own … your ministry you say things, and sometimes you … "Why did I change my text?" And you know how it is, see. That's God doing it you see. And you might think that the whole audience missed it. And maybe one little individual sitting out there, God was directing that entire message right to that one person.

Det er hennes tro på den gaven, ser du. Hun innser det ikke, men det er hun som gjør det. Hun gjør det selv. Hvis vi tenker et øyeblikk, kanskje vi kan forstå det litt bedre i løpet av de neste minuttene. La oss ta vår Herre som eksempel, fordi alt til syvende og sist handler om Ham. Det er Ham, ikke oss. Det kunne ikke vært en av oss predikanter eller noen andre.
Vi påstår ikke at vi forkynner evangeliet ved vår egen intelligens. Vi forkynner det ved Guds kraft. Dere forkynnere gjør det. Og det er Guds kraft som kommer over dere og salver dere. Selv i deres egen tjeneste sier dere ting, og av og til tenker dere: "Hvorfor endret jeg teksten?" Dere vet hvordan det er. Det er Gud som gjør det. Dere kan tro at hele menigheten gikk glipp av det, men kanskje var det en enkeltperson som Gud rettet hele budskapet til.

And sometimes you've noticed you've went right down the line preaching, saying "This is it. This is it." Then the next time, you turn around and say something looks like contradicts that. You think, "Am I a hypocrite?", see. But you see, it's God working in you. Like I said about Jonah the other night. See, he wasn't out of the will of the Lord; it was God working in him. He sent him over one way, but he was sitting … told him to go that way, but He turned him around, see. That's the way… Sometimes I've said things, and I turn around and think, "What's the matter with me?" Come to find out it's the Holy Spirit. And when a man's preaching by inspiration … must yield himself completely to the Spirit. It's the only way we're going to ever … or, I can do it, because I have no intellectual powers to put a sermon or anything together.

Av og til har du kanskje merket at du har forkynt med stor overbevisning, og sagt: "Dette er det. Dette er det." Deretter kan det hende at du snur deg og sier noe som ser ut til å motsi det første. Du tenker: "Er jeg en hykler?" Men du ser, det er Gud som arbeider i deg. Som jeg sa om Jona den andre kvelden. Han var ikke utenfor Herrens vilje; det var Gud som arbeidet i ham. Han sendte ham den ene veien, men sa at han skulle gå den andre veien, og snudde ham rundt. Noen ganger har jeg sagt ting, og så tenker jeg: "Hva er galt med meg?" Men det viser seg å være Den Hellige Ånd. Når en mann forkynner ved inspirasjon, må han overgi seg fullstendig til Ånden. Det er den eneste måten vi kan gjøre det på, for jeg har ingen intellektuelle evner til å sette sammen en preken eller noe annet.

And you minister brothers, while we're together---I've said this from the platform, I want to say it again---I've kept the meeting kind of juvenile, you know, kind of … so the people… There's many of them here… I realize this country, that this is a great Catholic country---bound to be here, see. And those people just coming in, they just … they don't get it if you go to something strong.

Og dere, mine Brødre i tjenesten, mens vi er samlet her—jeg har sagt dette fra talerstolen, og jeg vil si det igjen—jeg har holdt møtene litt enkle og lettfattelige, slik at folk… Det er mange her… Jeg innser at dette er et sterkt katolsk land—det må det jo være, skjønner dere. Og de som nettopp har kommet inn, de forstår ikke hvis vi går for dypt.

Now, let's take our Lord as our example because He said He was our example. Now, his life is in us. Now, we think like this---for just to get a little thought of … not a text to preach from---but Jesus said one time, speaking about marriage and divorce, He said, "It wasn't so from the beginning."
Now we'll have to go back to the beginning to get every thing, because every thing had a beginning, that we see now. It's eternal things that had no beginning, because eternal never began, never ends. And it's the things that has a beginning has an end, everything. Now, Genesis is the seed chapter, so we'll have to go back to Genesis.

La oss ta vår Herre som vårt eksempel fordi Han sa at Han var vårt eksempel. Nå er Hans liv i oss. Vi tenker slik – ikke som en tekst å preke fra, men bare som en liten tanke... Jesus sa en gang, da Han snakket om ekteskap og skilsmisse, "Det var ikke slik fra begynnelsen."
Vi må gå tilbake til begynnelsen for å få med oss alt, fordi alt vi ser nå hadde en begynnelse. Evige ting har ingen begynnelse, fordi det som er evig, har verken begynnelse eller slutt. Og det som har en begynnelse, har også en slutt, alt. Første Mosebok er frøkapselen, så vi må gå tilbake til den.

And studying through many books of the history of the church---the Hislop's "Two Babylons" (you've probably studied it), and Foxe's "Book of Martyrs," and the Pre-Nicea Councils, Nicean Fathers, and so forth---you go back and find that every spirit in the land, and every cult and everything, if you go back, it began in Genesis. It's coming up to a blooming time, a blossoming time. You see them come out like Cain and Abel; and watch those two boys come right down to be Judas and Jesus. And just right on through, you see, it comes right on out into this last days, where the antichrist and the Christ spirit … so close, it'd deceive the very elected if possible. Now, we're taught that, and we know that's true.

Når man studerer mange kirkehistoriske bøker – som Hislops "To Babylon" (du har sannsynligvis studert den), Foxes "Martyrernes Bok", de Før-Nikenske Rådene, Nikenske Fedre, og så videre – vil man oppdage at alle ånder, kulter og bevegelser har sine røtter i Genesis. Disse har utviklet seg til en blomstringstid. Du ser dette komme frem i figurene til Kain og Abel, og kan følge linjen videre til Judas og Jesus. Gjennom historien, frem til de siste dager, ser man at antikrist-ånden og Kristus-ånden er så nærme hverandre at de nesten kunne forføre selv de utvalgte, om mulig. Vi undervises om dette og vet at det er sant.

Now, we take our Lord. When He was here He did not claim to do miracles. He said it was the Father, God, that dwelt in Him, and He was … He expressed God through Himself. God, in otherwise, built Himself a body that He lived in Himself. God came down, was manifested in flesh in Christ. And it was not Jesus, the body, the Son of God; it was the God of glory in the Son of God, showing the glory of God, you see, through Himself---the God of glory manifesting the glory of God. And in Him … God dwelt in Him, and He reflected God.
Now that's the way each of we ministers do. We reflect God, as God is in us. And then that's the only way that God can move, is … and people can see God, is through we, his servants. That's how people won't read a Bible, but they'll read you, see. And so you reflect Christ. Your walks, your talks, your actions all reflect Christ.

La oss nå se på vår Herre. Da Han var her, hevdet Han ikke å utføre mirakler. Han sa at det var Faderen, Gud, som bodde i Ham, og at Han uttrykte Gud gjennom Seg Selv. Gud bygde Seg altså et legeme som Han levde i. Gud kom ned og ble åpenbart i kjøtt og blod i Kristus. Og det var ikke Jesus, legemet, Guds Sønn; det var herlighetens Gud i Guds Sønn som viste Guds herlighet. Altså, Gud, herlighetens Gud, åpenbarte sin herlighet gjennom Guds Sønn. Og i Ham … Gud bodde i Ham, og Han reflekterte Gud.
Slik gjør også vi forkynnere. Vi reflekterer Gud, ettersom Gud er i oss. Og den eneste måten mennesker kan se Gud på, er gjennom oss, Hans tjenere. Mange vil ikke lese Bibelen, men de vil lese deg, forstår du. Så du reflekterer Kristus. Dine handlinger, din tale og ditt liv reflekterer alle Kristus.

You might not think that people are watching you, but they're watching every move you make. You are a Bible to many people. Therefore, we've got to watch what we do, our business deals, in everything that we do in our entire walk. Just yield yourself to the Spirit, and God will reflect Himself through you---as I said, like a vine. Jesus said in John 15, "I am the vine, ye are the branches. "Well, now remember, the vine does not bear fruit; it's the branch that bears fruit. But it gets its life from the vine.

Du tror kanskje ikke at folk legger merke til deg, men de følger med på hver eneste bevegelse du gjør. For mange er du en levende Bibel. Derfor må vi nøye vokte våre handlinger, inkludert forretningsavtaler og alt annet vi foretar oss i vårt liv. Overgi deg til Ånden, og Gud vil speile Seg gjennom deg—som jeg sa, som en vinranke. Jesus sa i Johannes 15: "Jeg er vintreet, dere er grenene." Husk nå, vintreet bærer ikke frukt; det er grenen som bærer frukt, men den får sitt liv fra vintreet.

Well, now, a few months ago I was in Arizona to a precious friend of mine, John Sharrit. And he owns many citrus groves. Real poor brother, a Pentecostal brother, and the Lord blessed him. And now he owns… He … well, the other day I think, he was telling me about … he had 49,000 acres of cotton, and stuff, in it, just what… The Lord has blessed him in a financial way. And he rides around in an old Chevrolet, and the sun visor hanging down.
And we were … he was showing me a tree that had about five or six different fruits---different kinds of fruit---on that one tree. Now it was an orange tree to begin with, but they had grafted into this orange tree a lemon, a tangelo, tangerine, and a grapefruit, and… Any citrus fruit would grow into that vine, into this tree.

For noen måneder siden var jeg i Arizona hos en kjær venn av meg, John Sharrit. Han eier mange sitruslunder. En virkelig ydmyk bror, en pinsebror, og Herren har velsignet ham. Han fortalte meg nylig at han hadde 49 000 mål med bomull og andre vekster. Herren har velsignet ham økonomisk. Han kjører rundt i en gammel Chevrolet med solskjermen hengende ned.
Han viste meg et tre som hadde fem eller seks forskjellige typer frukt—forskjellige fruktslag—på ett og samme tre. Det startet som et appelsintre, men de hadde podet inn en sitron, en tangelo, en mandarin og en grapefrukt. Enhver sitrusfrukt kunne vokse på dette treet.

And I said, "That's remarkable, Brother Sharrit. Now," I said, "now, next year when the next crop comes on, they'll all be oranges?"
He said, "Oh, no, uh-uh." He said, "The vine … the branch that is a grapefruit branch will bring forth a grapefruit, and the lemon will bring forth a lemon."
I said, "Now, wait a minute. On a orange tree?"
He said, "Yes. It's all citrus fruit, but it'll bring forth its kind, the branch that's in it."
I said, "Now, if this certain tree then will bring forth another branch itself, what will it be?"
He said, "Like the original. It will be a orange tree."
I said, "I got it!", see.

Jeg sa: "Det er bemerkelsesverdig, Bror Sharrit. Nå," fortsatte jeg, "når neste års avling kommer, vil de alle være appelsiner?"
Han svarte: "Å, nei. Greinen som er en grapefruktgrein, vil bære grapefrukt, og sitrongreinen vil bære sitroner."
Jeg sa: "Vent litt. På et appelsintre?"
Han bekreftet: "Ja. Det er alt sitrusfrukt, men hver grein vil bære sin egen type frukt."
Jeg spurte: "Hvis dette treet selv danner en ny grein, hva vil den være?"
Han svarte: "Som originalen. Det vil være et appelsintre."
Jeg sa: "Nå skjønner jeg!", ser du.

Now, Christ is the branch … He is the vine. But if we graft in… This morning, here, there may be different denominations among us---Assemblies, and Oneness, and Church of God, and all these other different churches, denominations, see. If we take our denominational branch and put it in there, it'll just bear denominational fruit. That's where we have … into the Christian line of Christian name, of Christian life. Like citrus fruit, we have grafted in there Methodist, Baptist, Presbyterian, Lutheran, Catholic. All different kinds are under that name of Christianity.
But did you notice, when that original tree put forth a branch at the beginning, that vine put forth its first branch, they wrote a book of Acts behind it. And if… These churches, denominations, are living off of this citrus vine in the name of Christianity; but if that true vine ever puts out another branch, they'll write another book of Acts behind it, see, because it'll bear the fruit.

Nå er Kristus grenen … Han er vintreet. Men hvis vi podar inn... I dag morges kan det være ulike konfesjoner blant oss—Assemblies, Oneness, Menighet av Gud, og alle de andre ulike menighetene, konfesjonene. Ser du. Hvis vi tar vår konfesjonelle gren og setter den inn der, vil den bare bære konfesjonell frukt. Det er der vi har … inn i den kristne linjen av kristent navn, av kristent liv. Som sitrusfrukt har vi podet inn der metodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, katolikker. Alle forskjellige slag er under navnet kristendom.
Men la merke til, da det opprinnelige treet satte ut en gren i begynnelsen, da vintreet satte ut sin første gren, skrev de en Apostlenes gjerninger bak det. Og hvis… Disse menighetene, konfesjonene, lever av dette sitrusvintreet i kristendommens navn; men hvis det sanne vintreet noen gang skyter ut en ny gren, vil de skrive en ny Apostlenes gjerninger bak det, ser du, for det vil bære frukt.

And we as ministers has got to let our lives be not in some organization. Them things are all right---to keep brotherhood, and so forth, I mean. But … they have their place, but we ourselves must be completely surrendered in Christ, so the Holy Spirit can flow through us, see. And that brings forth the original fruit of Pentecost, which is… The fruit of the Spirit is love, joy, peace, longsuffering, you know---that real thing.

Vi som forkynnere må ikke la våre liv bli fanget i en organisasjon. Slike ting er greit, for å opprettholde brorskap og lignende. Men de har sin plass. Vi selv må være fullstendig overgitt til Kristus, slik at Den Hellige Ånd kan strømme gjennom oss. Dette bringer frem den opprinnelige frukten av Pinse, som er Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet—du vet, det ekte.

Now. Just a … I got to stop now, but… Here. When Jesus was on earth, He was that vine. He brought forth the headstone, we know… We realize that. He was the first. Now let's watch Him as He went around. He didn't go around with his dress different from other men. He had no different action. He was just a gentle sort of a fellow, as I preached some time ago on "The Forgotten Beatitude." It's found over in Matthew, the 11th chapter and the 6th verse, where…
John the Baptist had sent forth first, you know, and introduced them to the Messiah. He was a great prophet, John, between the two ages, between law and grace. And he'd preached that there was a Messiah coming that was going to thoroughly purge his floors, and gather the grain, and He was going to be a great Messiah that was going to tear down the Roman empire.

Nå må jeg stoppe, men la oss se her. Da Jesus var på jorden, var Han den vintreet. Han brakte frem hjørnesteinen, det vet vi. Vi innser det. Han var den første. La oss se på Ham mens Han reiste rundt. Han skilte seg ikke ut med klærne sine, som var annerledes enn de andre mennene. Hans oppførsel var heller ikke forskjellig. Han var bare en mild type, som jeg har forkynt om tidligere i "Den Glemte Saligprisning." Det finnes i Matteus, kapittel 11, vers 6, hvor...
Døperen Johannes hadde først sendt ut bud for å introdusere dem til Messias. Johannes var en stor profet, i overgangen mellom lov og nåde. Han hadde forkynt at det skulle komme en Messias som skulle rense sine treskeplasser grundig og samle kornet, og at Han skulle være en mektig Messias som skulle rive ned Romerriket.

And then John waited in the wilderness till he was sure he'd know what sign that was. He never went to school. Remember, John went into the wilderness at nine years old. He had a commission from God. It could not be an ecclesiastical ring-around something. It had to be genuine. So he waited in the wilderness until he heard from God.
And God said, "You'll know him, because there'll be a sign over him. You'll see this sign, and that'll be the Messiah."
And John bare record, saying, "I saw the Spirit of God like a dove descending upon him." And he announced publicly, "This is the Messiah."

John ventet i ødemarken til han var sikker på at han visste hvilket tegn det var. Han gikk aldri på skole. Husk, John dro ut i ødemarken da han var ni år gammel. Han hadde et oppdrag fra Gud. Det kunne ikke være en kirkelig formalitet; det måtte være ekte. Så han ventet i ødemarken til han hørte fra Gud.
Gud sa: "Du vil kjenne Ham igjen, fordi det vil være et tegn over Ham. Du vil se dette tegnet, og det vil være Messias."
John vitnet og sa: "Jeg så Guds Ånd som en due stige ned over Ham." Og han kunngjorde offentlig: "Dette er Messias."

But then, there was something happened---disappointment. That's what happens to all of us. In your healings and things you'll find out looks like something didn't work just right. Remember, that's the enemy, and God's permitting it to give you a trial of it, to see what you're going to do.
Now, instead of Jesus coming like John said he would come, and John saw the sign and knew it was Him… He introduced to the public, "That's him, for I see the sign that God told me."
But when he got down in trouble, and his eagle eye got filmed over, as Pemberman said, and he didn't see so well… He thought, "Here, I preached the Messiah was going to free the people. And here a little gentle fellow, pushed around from here and there---a strange Messiah…"

Men så skjedde det noe---skuffelse. Det skjer med oss alle. I helbredelser og slike ting vil du oppdage at det ser ut som om noe ikke fungerer helt som det skal. Husk, det er fienden, og Gud tillater det for å gi deg en prøvelse, for å se hva du vil gjøre.
I stedet for at Jesus kom slik Johannes hadde sagt Han ville komme, og Johannes så tegnet og visste at det var Ham… Han introduserte Ham til folket: "Det er Ham, for jeg ser tegnet som Gud fortalte meg om."
Men når han kom i vanskeligheter, og hans skarpe syn ble uklart, som Pemberton sa, og han ikke så så godt… Tenkte han: "Her, jeg forkynte at Messias skulle frigjøre folket. Og her er en forsiktig, ydmyk mann som blir presset hit og dit---en underlig Messias…"

But what he couldn't understand, there was the sign over Him but yet He was so much different. He wasn't that great guy was going out and tearing up everything, like he thought He would. He was little, gentle, meek sort of a fellow, pushed around from here to there, you know. "What a strange fellow this guy is."
So he sent two of his disciples, and said, "Go ask him, is he the one?" Now that was the poorest compliment that he could have ever paid to Jesus, after he'd announced that that was the Messiah, and then come back and say, "Is that Him?" But Jesus understands our weaknesses. He turned around and paid the greatest compliment that He could pay to any man, to John.
Watch Him, when John come and said… When John sent his disciples, come, said, "Are you he, or do we look for another?"

Men det han ikke kunne forstå, var at selv om tegnet var over Ham, var Han likevel så forskjellig. Han var ikke den store mannen som dro ut og rev ned alt, slik han hadde forestilt seg. Jesus var liten, mild og saktmodig, en fyr som ble presset rundt fra sted til sted. "For en merkelig fyr denne mannen er," tenkte han.
Han sendte derfor to av sine disipler og sa: "Gå og spør Ham, er Han den rette?" Dette var den dårligste komplimenten han kunne ha gitt Jesus, spesielt etter å ha erklært Ham som Messias. Nå skulle han plutselig tilbake og spørre: "Er det virkelig Ham?" Men Jesus forstår våre svakheter. Han snudde situasjonen og ga Johannes den største komplimenten Han kunne gi noen mann.
Se på hvordan Jesus reagerte da Johannes sendte sine disipler og spurte: "Er Du Han, eller skal vi se etter en annen?"

Now, Jesus never… You know, John was in prison and Jesus knew that. So He never give him a book on how to behave himself in jail (or something like that), or tell him some rules and regulations of the campaign. He just said, "Stay and wait till the service is over. Then go tell what you saw."
So when… They seen the lame walk, the blind seeing. And I can just imagine seeing our Lord stand there, as the disciples went up over the hill, and He watched them. He turned around and said, "What went ye out to see? Did you go out to see a reed shaken with the wind?" Not John. No, no. Not John. You wasn't pushing him around from one place to another. Said, "But what did you go out to see? A man with his collar turned around [you know, in fine clothing, things]?" Said, "They kiss the babies, and marry, bury the dead. They're with kings' palaces."

Jesus ga aldri… Du vet, Johannes var i fengsel, og det visste Jesus. Men Han ga ham aldri en bok om hvordan han skulle oppføre seg i fengsel eller ga ham noen regler og forskrifter for kampanjen. Han sa bare: "Bli og vent til møtet er over. Gå så og fortell hva du har sett."
De så de lamme gå, de blinde få synet tilbake. Jeg kan bare forestille meg vår Herre stå der mens disiplene gikk over åsen og Han betraktet dem. Så snudde Han seg og sa: "Hva gikk dere ut for å se? En siv som skaker i vinden?" Nei, ikke Johannes. Nei, nei. Ikke Johannes. Ingen dyttet ham fra sted til sted. Han sa: "Men hva gikk dere ut for å se? En mann med kragen snudd rundt [du vet, i fine klær og slikt]? De kysser babyene, vier folk, og begraver de døde. De er i kongers palasser."

That's … they don't know… They fool with a penknife. They don't know to take a two-edged sword, stand out there at the battlefront where you fight demons, and things. That's not that kind of a man. You don't … that wasn't what you went … Said, "What did you go to see? A prophet?" Said, "I say unto you, greater than a prophet." He was. He was a messenger of the covenant, and he was greater than a prophet. He bridged those together.

De vet ikke … De leker med en lommekniv. De vet ikke hvordan de skal håndtere et tveegget sverd og stå ved frontlinjen og kjempe mot demoner og annet. Det er ikke en slik mann. Du gikk ikke til … Hva gikk du for å se? En profet? Jeg sier dere, større enn en profet. Det var han. Han var paktens budbringer, og han var større enn en profet. Han forbandt disse sammen.

Now, we find our Lord, then, in his work, that He claimed to do nothing of Himself but what He seen the Father doing. He gave all praise to God---thing that was unnatural, supernatural. Every armor that we have, brother, all of our armor is supernatural. We … nothing natural that we have… We must believe it.
What is the fruit of the Spirit? Love, joy, peace, longsuffering, meekness, gentleness, patience. Now, you go down to the drugstore and buy me a quarter's worth of patience. I need it. Five dollars worth of love---I could stand a lot of that, see. See, it's the unseen something. That's our whole armor. We stand in the unseen world looking at the unseen things. Yet, to us, we see them because our faith detects them, and says it's there.

Vi finner vår Herre, i Hans verk, hvor Han hevdet at Han ikke gjorde noe av Seg Selv, men det Han så Faderen gjøre. Han ga all ære til Gud—ting som var unaturlige, overnaturlige. All vår rustning, bror, er overnaturlig. Vi har ingenting naturlig... Vi må tro det.
Hva er frukten av Ånden? Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet. Gå nå ned til apoteket og kjøp en kvartings verdi av tålmodighet. Jeg trenger det. For fem dollar med kjærlighet—jeg kunne ha godt av mye av det, ser du. Det er noe usynlig. Det er hele vår rustning. Vi står i den usynlige verden og ser på de usynlige tingene. Likevel ser vi dem fordi vår tro oppdager dem og bekrefter at de er der.

And when Jesus… One day a sickness came in a family of his friend, and He went away. The Father had told Him to go away, because He said (St. John 5:19) He did nothing till the Father showed Him. Not the Father told Him; but showed Him. And He went away.
And the lovely sisters of Lazarus sent to Him, and said, "Come pray for your friend. He's sick." And instead of going to that lovely friend, and helping them in the time of need---after they'd come out of their churches and everything to be his disciple---He ignored the call and went on. Then when they sent again, instead of Him responding to that call He went further.
Now, looked like that would have tore up anybody, see. But when faith takes a hold of something, there's no hindrance to that. It'll stay right there, see.

En dag ble en venn av Jesus syk, og Han dro av gårde. Faderen hadde bedt Ham gå bort, fordi Han, ifølge Johannes 5:19, ikke gjorde noe før Faderen viste Ham det. Ikke at Faderen fortalte Ham det, men viste Ham det. Så Han dro av gårde.
De kjære søstrene til Lasarus sendte bud til Ham og sa: "Kom og be for vennen din. Han er syk." I stedet for å gå til sin kjære venn og hjelpe dem i nøden, etter at de hadde forlatt sine menigheter og alt for å være Hans disipler, ignorerte Han kallet og dro videre. Da de sendte bud igjen, gikk Han enda lenger bort.
Det kunne virke som om dette ville ha knust hvem som helst. Men når troen tar tak i noe, finnes det ingen hindringer for det. Troen vil bli stående uansett.

Now, when He returned … finally He said, "Lazarus sleepeth." That's the way He knew it.
But the disciples said, "Oh, if he sleeps, he's taking a rest, he's doing good."
But He had to tell them in their language: "He's dead. And for your sake I'm glad I wasn't there. But I go wake him."
But when Martha saw it… As He had come into the city, she went to Him and said, "Lord, if you would've been here my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God'll give it," see.
And He said, "Thy brother shall rise again."

Da Han til slutt vendte tilbake, sa Han: "Lazarus sover." Slik visste Han det.
Disiplene sa: "Å, hvis han sover, har han godt av det, han hviler."
Han måtte forklare det på deres språk: "Han er død. Og for deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der. Men Jeg skal vekke ham."
Da Martha så Ham komme inn i byen, gikk hun til Ham og sa: "Herre, dersom Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå vet jeg at hva Du enn ber Gud om, vil Gud gi Deg."
Han svarte: "Din bror skal stå opp igjen."

Now if you notice, when He went to the grave where Lazarus was… Now, He'd already… He knew exactly what was going to happen. I'm sure we all believe that. He knew, because He said He did nothing until the Father showed Him, and that's the reason He didn't go. That's the reason He said, "I'm glad I wasn't there for your sake," 'cause they'd been asking Him to pray for him, when He already knew by vision that He wasn't to pray for him. He was to raise him from the dead, see. And He said, "I go wake him."
But you remember when He stood at the grave He said, "…thou has already… But for these sake I said this," you see, that for an example.
Then He called Lazarus from the grave---a man that'd been dead four days. He called him back to life again, and he stood up on his feet and lived. There wasn't one thing said there about Him getting weak, or having any physical results from it. Why? It was the Father using his own gift. God had just automatically told Him.

Legg merke til hva som skjedde da Jesus gikk til graven der Lasarus lå. Han visste nøyaktig hva som skulle skje. Jeg er sikker på at vi alle tror det. Han visste, fordi Han sa at Han ikke gjorde noe før Faderen viste Ham det. Derfor gikk Han ikke umiddelbart til Lasarus. Han sa: "Jeg er glad Jeg ikke var der for deres skyld," fordi de hadde bedt Ham om å be for Lasarus, men Han visste allerede gjennom en visjon at Han ikke skulle be for ham. Han skulle vekke ham opp fra de døde. Han sa: "Jeg går for å vekke ham."
Men husk at da Han stod ved graven, sa Han: "...du har allerede... Men for deres skyld sa Jeg dette," for å gi et eksempel.
Så ropte Han Lasarus ut av graven—en mann som hadde vært død i fire dager. Han kalte ham tilbake til livet, og Lasarus reiste seg opp og levde. Det var ikke nevnt noe om at Jesus ble svak eller hadde noen fysiske konsekvenser av det. Hvorfor? Fordi det var Faderen som brukte Sin egen gave. Gud hadde bare automatisk fortalt Ham hva Han skulle gjøre.

But passing through a crowd of people one day, where a little woman touched the border of his garment… A little woman in the time of menopause was having floods of blood. And so she touched his garment. And He stopped and said, "Who touched me? I perceive that I have gotten weak." See, that was the woman using God's gift, see. He was God's gift. The greatest gift was ever give to the world was when God gave his Son. We all admit that, see. And see, God was using his gift.

En dag, mens Han gikk gjennom en folkemengde, rørte en liten kvinne ved kanten av Hans kappe. Denne kvinnen var i overgangsalderen og hadde store blødninger. Da hun rørte ved kappen Hans, stoppet Han og sa: "Hvem rørte ved Meg? Jeg merker at kraft har gått ut fra Meg." Dette var kvinnen som brukte Guds gave. Han var Guds gave. Den største gaven som noen gang ble gitt til verden, var da Gud gav Sin Sønn. Dette erkjenner vi alle. Og her brukte Gud Sin gave.

It's just like this: We're all… There's a carnival in town. And us little Southerners, you know, didn't have any money, and so we want to see this show. It's in a big board fence. And Brother Williams, here, say he's short and strong, sturdy. And I'm a great big, tall, thin fellow. And so, perhaps, maybe he could pack water to the elephants. He's strong. I couldn't do it---too high up from the ground, see. I couldn't pack the water he did, 'cause he's built low and strong. Now he can't help being like that; neither can I help being the way I am.
And that's the way each one of our ministries, see. We can't help being what we are. God has set in the church…, see. God did it by sovereign grace.

Det er som følger: Vi er alle... Det er et karneval i byen, og vi små søringer, du vet, hadde ikke penger, men vi ønsket å se showet. Det var innenfor et stort plankegjerde. Bror Williams her er kort, sterk og robust, mens jeg er en høy og tynn kar. Kanskje han kunne bære vann til elefantene siden han er sterk. Jeg kunne ikke gjøre det – det er for høyt opp fra bakken for meg. Jeg kunne ikke bære vannet som han gjorde, fordi han er bygget lav og sterk. Han kan ikke noe for hvordan han er bygd, og jeg kan heller ikke noe for hvordan jeg er bygd.
Det samme gjelder tjenestene våre. Vi kan ikke noe for hvordan vi er. Gud har satt oss i Menigheten, ser du. Gud gjorde det ved suveren nåde.

Well, now, we're all wondering what's just beyond that curtain over there. That's what we all are doing today. What is it? What's beyond? We've come… Like the king of England when it was called Angel Land… When St. [unclear] come up there, and he baptized the king of England in the name of the Lord. When he sat by the fireplace that night and a little sparrow come in from the dark, and flew in, flew around, flew back out, and St. [unclear] said to him, "Where did he come from? and where did he go?", see. And that got the king. So he baptized the king---start ed Christianity in England.
Now, the thought of, "Where did he come from?" A place that he knows … his mind can't grasp it. And then, he closes his eyes, and he goes back into that place. He's intelligent here, he knows. And he knows he come from somewhere, and he knows he's going somewhere, but he don't know where. Now that's what we're all trying to find. Now, each one of us is messengers of that land.

Vi undrer oss alle over hva som befinner seg bak det teppet der borte. Det er det vi alle gjør i dag. Hva er det? Hva er på den andre siden? Vi har kommet hit... Som da kongen av England, i det som ble kalt Engleland… Da den hellige [uklart] kom dit og døpte kongen av England i Herrens navn. Den kvelden satt kongen ved peisen, og en liten spurv kom inn fra mørket, fløy rundt og fløy ut igjen. Den hellige [uklart] sa til ham: "Hvor kom den fra, og hvor fløy den hen?"
Dette traff kongen, så han lot seg døpe og kristendommen ble introdusert i England. Tanken på "Hvor kom den fra?" er noe hans sinn ikke kan gripe. Når han lukker øynene, går han tilbake til det stedet. Han er intelligent her, han vet. Han vet at han kom fra et sted, og at han er på vei et sted, men han vet ikke hvor. Det er det vi alle prøver å finne ut. Hver enkelt av oss er budbringere fra det landet.

Now we're standing here this morning, and we look all around. There's no place we can get under. But finally I look, and there's a knothole up here, way up high. I say, "Brother Wilson…"
"I'll never make it, Brother Branham. I'm built too close to the ground. I could never make it."
But, I'm built a little different. I can get it if I'll jump up, like way high, and just get a hold of it with my fingers, and pull up, and look. We're wondering what's on the other side. Now. That's a rude way of putting it, but I hope you understand it. That's the position this morning, as we stand together, see. You have something to do; I have something to do.

Nå står vi her denne morgenen og ser oss rundt. Det finnes ingen steder vi kan søke ly. Men så oppdager jeg et knott-hull høyt oppe. Jeg sier, "Bror Wilson…"
"Jeg klarer det aldri, Bror Branham. Jeg er for lav. Jeg kan aldri nå det."
Men jeg er litt annerledes bygd. Jeg kan nå det hvis jeg hopper høyt, griper tak med fingrene og trekker meg opp for å se. Vi lurer på hva som er på den andre siden. Dette er en enkel måte å forklare det på, men jeg håper du forstår. Det er slik det er i dag, som vi står her sammen. Du har noe å gjøre, og jeg har noe å gjøre.

Mine, I was born to see visions.
Now on the platform, here comes … someone comes up before me. Now, it takes their faith to do it. It's their own faith. Now, it's just like a gear, getting into a gear, changing … you're pulling up a hill in a car and then it changes gear, see. I can't change that gear. He does it.
And then, maybe hours before I come to the meeting I'm in prayer to myself. And then I see that light come near me, and nobody speaks to me and I just go on in. It'd be better if I just entered the building, don't speak or nothing. Go right ahead in the prayer line, it would be better. But instead of doing that, I speak a while. Them kind of meetings couldn't last very long, 'cause it takes the life right out of you.

Jeg ble født til å se syner. Når jeg er på plattformen og noen kommer opp foran meg, kreves det deres tro for at det skal skje noe. Det er deres egen tro. Det er som en girkasse: Når du kjører opp en bakke i en bil, må du skifte gir. Jeg kan ikke skifte det giret. Han gjør det.
Flere timer før jeg kommer til møtet, er jeg i bønn. Så ser jeg Lyset nærme seg, og uten at noen snakker til meg, går jeg bare videre. Det ville vært bedre om jeg bare gikk inn i bygningen uten å snakke, og gikk rett til bønnekøen. Likevel snakker jeg en stund. Den typen møter kan ikke vare lenge, fordi det tar mye energi.

But now, here stands a person. We're standing here together, now. We want to look a-past the curtain of time. Now, I jump real hard, run up like this and grab a hold, and pull up, come back down.
"What'd you see, Brother Branham?"
"An elephant."
"Oh, you did? What else did you see?"
"That's all I had time to see."
"Whew!" It's strong, see. Just like wore me out. What was it? That's the person standing before me. See, it's them taking something out of you, see.
"What did you see?"
"You have tumor." It left me, see. It's a strain. I got tired.
"What else did you see, Brother Branham?" I have to go again. All right. Up you go again, and pull and strain, you know. And first thing you know, come back down: "You're Miss So-and-so, from Third…," see? There you are. You're doing that yourself. That's you, not using me, but using a gift that God sent for you, see. See. But the physical part hurts.

Her står en person. Vi står her sammen, nå. Vi vil se forbi tidens forheng. Nå hopper jeg kraftig opp, griper tak, trekker opp, og kommer tilbake ned.
"Hva så du, Bror Branham?"
"En elefant."
"Å, gjorde du det? Hva annet så du?"
"Det var alt jeg hadde tid til å se."
"Puh!" Det er sterkt, ser du. Det sliter meg ut. Hva var det? Det er personen som står foran meg. De tar noe ut av deg, skjønner du.
"Hva så du?"
"Du har en svulst." Det forlot meg, ser du. Det er en påkjenning. Jeg ble sliten.
"Hva annet så du, Bror Branham?" Jeg må gå igjen. Greit. Opp igjen, og slite og streve, vet du. Og før du vet ordet av det, kommer jeg ned igjen: "Du er fru Så-og-så, fra Tredje...", ser du? Der har du det. Du gjør det selv. Det er deg, ikke som bruker meg, men bruker en gave som Gud har sendt til deg. Men den fysiske delen gjør vondt.

Now, what if the ringmaster comes by, the boss of the whole thing? Says, "What're you looking at, Brother Branham? Yeah, I know you. I want to show you something." Just pick me up, hand me up in his hand, or something like this, and say, "You see this tent? These people does this, and goes down here, and comes out down here, and over here, and down there." I'm just sitting there looking, see. It's all right. Then when He sets me down, I'm not tired, see. That's God using his own gift. You see what I mean? That's the way it does.

Hva om sjefen for hele opplegget, sirkusdirektøren, kommer bort og sier: "Hva ser du på, Bror Branham? Ja, jeg kjenner deg. Jeg vil vise deg noe." Så løfter han meg opp med hånden sin og sier: "Ser du dette teltet? Disse menneskene gjør dette, går her, kommer ut der, og så her og der." Jeg sitter bare og ser på. Det er helt greit. Når Han setter meg ned igjen, er jeg ikke sliten. Det er Gud som bruker Sin egen gave. Forstår du hva jeg mener? Slik fungerer det.

Now, the people here---some of these people that's with me … maybe some of you are strange to me. The vision that comes out there, when just sovereignly He sends it, there's no complaint about it---sometimes under the anointing, without breath in your body, or respiration for fifty or sixty minutes, see. And He tells what will be just exactly to the point: where it'll be, how it'll happen and everything, the whole panoramic of the whole thing. And God's my judge, whose Bible I stand here … has never failed one time of one iota, of the thousands of times. And … but there's no complaint about that.

Noen av dere her kjenner kanskje ikke meg eller de som er med meg. Når visjonen kommer, sendes den suverent av Ham, og det er aldri noe å klage på. Noen ganger, under salvelsen, kan det føles som om du er uten pust eller åndedrett i femti eller seksti minutter. Han forteller nøyaktig hva som vil skje: hvor det vil skje, og hvordan alt vil utspille seg, hele panoramabilde av hele hendelsen. Og med Gud som min dommer, på Hans Bibel som jeg står her, har det aldri slått feil en eneste gang, av tusener av ganger. Det er ingen klager på det.

But in a meeting when a little individual will come, like… That's them using that same gift, see. It's the person using it. Now you catch it? Jesus felt no strain when He raised Lazarus from the grave, because the Father had told Him, see. But now, when it comes to a woman using that gift, virtue had gone from Him. You get what I mean? That's what does it.
And, friends, it's you people that does that, see. It isn't me; it's you that's doing it---your faith.

Men i et møte, når en liten individ kommer, er det dem som bruker den samme gaven, skjønner du. Det er personen som bruker den. Forstår du nå? Jesus følte ingen belastning da Han oppreiste Lasarus fra graven, fordi Faderen hadde fortalt Ham det. Men når det gjelder en kvinne som bruker den gaven, hadde kraft gått ut fra Ham. Skjønner du hva jeg mener? Det er det som skjer.
Og, venner, det er dere som gjør det, skjønner dere. Det er ikke meg; det er deres tro som gjør det.

Now, there's just one thing that I'd like to say now, again, 'cause they'll probably be getting us out of here. But … now watch what it says. Don't leave too quick, see. I guess Brother Borders may explain that to you in the opening meeting, see. Don't leave too quick. When it says, "Here is a person that is … before here … has a tumor, or cancer…" Here, let me give you a little illustration. Say, we'll take Brother Williams here, and I think it'll give… Do we have that much time? Just a second.

Jeg vil gjerne nevne én ting til før vi må avslutte. Følg med på hva som blir sagt, og ikke forlat rommet for tidlig. Jeg tror Bror Borders kanskje vil forklare dette nærmere i åpningsmøtet. Men ikke forlat rommet for tidlig. Når det blir sagt: "Her er en person som har en svulst, eller kreft…" La meg gi dere en illustrasjon. Si at vi tar Bror Williams her, og jeg tror det vil forklare… Har vi tid til det? Bare et øyeblikk.

Now I've never seen him before---say I've never seen him. I'm in New York City. And he goes today out here to a doctor, and he's wearing this pretty light suit and tie. And he goes to the doctor. And the doctor says, "Reverend, I'm very sorry to tell you, but you're suffering with TB. There's nothing that can help you now. You're in a stage where it's too late to retire, so it's going to kill you."
Well, he begins to wonder. Somebody… His faith catches. "Believe I'll have Brother Branham to pray for me." He hears about it. He comes to New York. I'm in New York.
And now he's wearing a black suit with a red tie, and he has his glasses off. And he walks up on the platform. I'm standing there. I've never seen him in my life, and he's never seen me. And I say, "How do you do, sir?" What am I doing? Contacting his spirit, see, just to see what kind of a feeling… Sometimes we hit imposters, we hit critics. We had one in the meeting last night, looks like would've torn me to pieces, and so that's the reason I couldn't call that prayer line. And … just terribly.

Jeg har aldri sett ham før. La oss si jeg aldri har sett ham. Jeg er i New York City. Han går i dag til en lege, kledd i en lys drakt og slips. Legen sier: "Reverend, jeg må dessverre informere Deg om at Du lider av tuberkulose. Det er ingenting som kan hjelpe Deg nå. Du er i et stadium hvor det er for sent å trekke seg tilbake, så dette kommer til å bli Ditt endelikt."
Vel, han begynner å undre seg. Noen… Hans tro vekkes. "Jeg tror jeg skal få Bror Branham til å be for meg." Han hører om det og kommer til New York. Jeg er i New York.
Nå har han på seg en svart dress med et rødt slips og har tatt av seg brillene. Han går opp på plattformen. Jeg står der, og vi har aldri sett hverandre før. Jeg sier: "Hvordan har du det, sir?" Hva gjør jeg? Jeg kontakter hans ånd, bare for å kjenne hva slags følelse… Noen ganger treffer vi på bedragere, vi treffer kritikere. Vi hadde en på møtet i går kveld som så ut til å ville rive meg i stykker, og det var grunnen til at jeg ikke kunne kalle opp bønnekøen. Det var bare forferdelig.

So, then I stand there and I say, "How do you do?"
He says, "How do you do?"
I carry a conversation. After awhile I see something before me. I said, "You are suffering with…" I'm going to take a good, long discernment. Say there's nobody else on the platform but him, see, to be there that night. I say, "You are suffering with tubercular."
"That's right."
"Now, you was at a doctor. The doctor had a mustache, and wore glasses and gray head, and he examined you and said… And you're not from here. You're from a country where there's a lot of sand, and so forth. It's California."
"Yes, that's right."
"You are a minister of the gospel."

Så står jeg der og sier: "Hvordan står det til?"
Han svarer: "Hvordan står det til?"
Vi begynner en samtale. Etter en stund ser jeg noe foran meg. Jeg sier: "Du lider av…" Jeg tar en grundig, lang discernering. La oss si at det ikke er noen andre på plattformen den kvelden, bare ham. Jeg sier: "Du lider av tuberkulose."
"Det stemmer."
"Nå, du var hos en lege. Legen hadde bart, brukte briller og hadde grått hår. Han undersøkte deg og sa… Og du er ikke herfra. Du er fra et område med mye sand og lignende. Det er California."
"Ja, det stemmer."
"Du er en forkynner av evangeliet."

See, I'm watching just what he's doing. And maybe I come to this very meeting, and may meet somebody else now. And recently he was wearing a white suit, light-colored suit with a light tie. "You were sitting at a table listening to someone speak. You was wearing glasses. A lady sat next to you, was kind of heavy set, and wore a pink dress." You know it was right this time here, see. And it just leaves me. I don't know what I've said, see. I was standing right here watching that.
Well, maybe he's all thrilled, then. "Praise God! That's right. I was listening to Brother Branham talk, see, like… That's exactly. I was wearing that suit. Hallelujah!" Here he goes off the platform.

Se, jeg følger nøye med på hva han gjør. Kanskje jeg kom til akkurat dette møtet og møtte noen andre nå. Nylig hadde han på seg en hvit dress, en lys dress med et lyst slips. "Du satt ved et bord og lyttet til noen som snakket. Du hadde på deg briller. En dame satt ved siden av deg, hun var litt kraftig og hadde på seg en rosa kjole." Du vet, det var riktig denne gangen her, se. Og så forsvinner det fra meg. Jeg vet ikke hva jeg har sagt, skjønner du. Jeg sto rett her og så på det.
Vel, kanskje han er helt begeistret nå. "Pris Gud! Det stemmer. Jeg lyttet til Bror Branham tale, se, akkurat slik... Det er helt riktig. Jeg hadde på meg den dressen. Halleluja!" Så går han av plattformen.

Now he hasn't waited long enough, see. He's just … that's him doing it. That's what his own faith did. Now, wait and see what God says about it, see. Now, if nothing else happens … I stand there a minute and nothing happens, I keep watching. If nothing happens, I look back. And if he isn't shadowed yet, I'll say, "I'll pray for you, sir," and then send him off.
But if you hear it speak back and say, "Thus saith the Lord," see… Now, your faith is what pulled that from God; but now, here's God speaking back to you, see. I don't know what's going to happen yet, 'cause I…
That was his own faith that did that. That didn't say he was healed, see. That was only his faith moving God to do that. It foretold. And now wait till it forth-tells, see. Then it comes back… And I see him maybe years later, an aged man, see. And I say, "Sir, thus saith the Lord, you are healed. By this, to increase your faith, tomorrow you're in a strange city. You'll be walking down the street, and somebody's going to hit you on the arm. You'll turn around. It'll be a little newsboy. And you look up at a clock, and it will be striking twelve o'clock, just exactly. By this you'll know," see. Now one is what he pulled from God; the next is what God's given to him. He did the first. Now, it's "Thus saith the Lord," see. That's the next, you see.

Han har ikke ventet lenge nok, ser du. Det er bare ham som handler. Det er hva hans egen tro gjorde. Vent nå, og se hva Gud sier om det. Hvis ingenting annet skjer ... Jeg står der et øyeblikk, og ingenting skjer, så fortsetter jeg å observere. Hvis ingenting skjer, ser jeg tilbake. Og hvis han ikke har fått en skygge ennå, sier jeg, "Jeg skal be for deg, sir," og så sender jeg ham videre.
Men hvis du hører det snakke tilbake og si, "Så sier Herren," se … Da er det din tro som trakk det fra Gud; men nå snakker Gud tilbake til deg. Jeg vet ikke ennå hva som kommer til å skje, for jeg...
Det var hans egen tro som gjorde det. Det sa ikke at han var helbredet, ser du. Det var bare hans tro som beveget Gud til å gjøre det. Det forutså. Nå må vi vente til det kunngjør. Så kommer det tilbake… Og jeg ser ham kanskje år senere, en eldre mann. Så sier jeg, "Sir, så sier Herren, du er helbredet. Dette, for å øke din tro: I morgen er du i en fremmed by. Du går ned gaten, og noen kommer til å slå deg på armen. Du vil snu deg rundt. Det vil være en liten nyhetsgutt. Og du ser opp på en klokke, og den vil slå tolv, akkurat presis. Ved dette skal du vite," ser du. Det ene er hva han dro fra Gud; det neste er hva Gud gir ham. Han gjorde det første. Nå er det "Så sier Herren," ser du. Det er det neste, ser du.

Then the next day he'll go, and he'll say to the friends was with him, some of you minister brothers, "Wasn't that strange?", see. Now if it's only his faith that's done something, he knows his faith has touched God. But now, what has God said to him? He hasn't waited long enough to find out, see. He rushed right on off the platform.
Now, he'll be going around the next day saying, "You know, I… What?", and something hit him, and say, "What?" (Bang, bang---twelve o'clock). Say, "What?" See? Oh, then nothing can ever make him doubt it. It's just anchored right there, see.

Neste dag vil han snakke med vennene som var med ham, inkludert noen av de forkynnende brødrene, og si: "Var ikke det merkelig?" Hvis det bare er hans tro som har oppnådd noe, vet han at hans tro har rørt Gud. Men hva har Gud sagt til ham? Han har ikke ventet lenge nok til å finne ut av det. Han forlot plattformen for raskt.
Dagen etter vil han gå rundt og si: "Vet du, jeg... Hva?", og noe traff ham, og han sier: "Hva?" (Bang, bang---klokka tolv). Han sier: "Hva?" Ser du? Da kan ingenting få ham til å tvile på det. Det er forankret rett der.

Here … just, Brother Evans here, sitting right here… Now we realize that we are not to use God's gifts as Ouija boards. We realize that we can't play with God's gifts. He wouldn't give them to anybody that would do that. That's right. This man had come up to visit me, he and his wife and his children. And there's just much could be said about many of these things, but here's what happened---so a little testimony. He had a new car, all their clothes and things in it. He stopped at the Miller's Cafeteria in Louisville. And in Kentucky, you can sell a car as long as you've just got a … you… They make you a title for it, see. And they had a ring of thieves there that was stealing cars, running them in and spraying them over, making them a title and selling it. Oh, they just … it was terrible.

Her sitter Bror Evans rett her... Nå forstår vi at vi ikke skal bruke Guds gaver som Ouija-brett. Vi forstår at vi ikke kan leke med Guds gaver. Han ville ikke gi dem til noen som ville gjøre det. Det stemmer. Denne mannen, hans kone og deres barn hadde kommet på besøk. Det er mye som kan sies om mange av disse tingene, men her er hva som skjedde – et lite vitnesbyrd. Han hadde en ny bil med alle klærne og eiendelene deres i. De stoppet ved Miller's Cafeteria i Louisville. I Kentucky kan man selge en bil så lenge man har en tittel for den. Der var det en gruppe med tyver som stjal biler, malte dem om, og solgte dem med falske titler. Det var virkelig forferdelig.

Mr. Evans, coming for hundreds of miles (about 750 miles from Georgia) up there, just drove in, turned off the key and went in to eat. Come back out---car, clothes, recorder, everything he had was tore up, gone, didn't know where it was at. So there he was, hundreds of miles from home---no money, no clothes, no nothing---and a new car gone.
Well, they got with Brother Sothmann, and I believe Brother Simpson, and some of the brethren there. So finally they said, "Let us consult the Lord." So they said, "Let's go up and have Brother Branham to ask." So they come to the house… And that's what private interviews does, see. We stay before the Lord until something happens. It ain't like meeting them on the platform. It's when you stay there, and just wait. People sitting there from overseas, and around the world, waiting… Some three hundred appointments waiting now, see, from everywhere, to find out about these things.

Mr. Evans hadde kjørt rundt 750 miles fra Georgia og kom akkurat inn, slo av motoren og gikk for å spise. Da han kom tilbake, var bilen, klærne, opptakeren og alt han eide ødelagt eller stjålet. Han stod der, hundrevis av miles hjemmefra, uten penger, uten klær, uten noe som helst, og med en ny bil som var borte.
De kontaktet Bror Sothmann og, tror jeg, Bror Simpson, sammen med noen av de andre brødrene der. Til slutt foreslo de: "La oss konsultere Herren." De bestemte seg for å gå opp og be Bror Branham om å spørre. Så de kom til huset mitt... Og det er dette private intervjuer handler om. Vi blir foran Herren til noe skjer. Det er ikke som å møte dem på plattformen. Det er når du blir der og bare venter. Folk som har kommet fra utlandet og rundt om i verden, sitter og venter. Vi har nå omtrent tre hundre avtaler fra hele verden som venter på å finne ut om disse tingene.

And so, then Brother Evans, and Brother Fred, and many of them come up to the house there---four or five brethren. Brother Willie, I don't know whether you was with them that morning, or not. I know Brother Fred was, and I can't remember just how many there was. And we got down before the Lord to pray.
(Now, these are all ministers, I trust. All of you are believers.) See, you've got to find the condition. You've got to find the cause before you can find a cure, always, see. A doctor … if you go into his office and say, "Doctor, I'm suffering at my stomach. I got a headache," he gives you some aspirin, and sends you out, he's trying to get rid of you, see. A real doctor will diagnose that case till he finds the cause. And that's what it is running through a prayer line, laying hands on people, saying, "Glory to God! Hallelujah! Believe it. Glory to God! Shake…" see. Let's find the cause first.

Så, Bror Evans og Bror Fred, og mange av dem kom opp til huset—fire eller fem brødre. Bror Willie, jeg vet ikke om du var med dem den morgenen, eller ikke. Jeg vet Bror Fred var der, men jeg kan ikke huske nøyaktig hvor mange de var. Og vi la oss ned foran Herren for å be.
(Nå, dette er alle forkynnere, antar jeg. Dere er alle troende.) Ser dere, man må finne tilstanden. Man må finne årsaken før man kan finne en kur, alltid. En lege … hvis du går til hans kontor og sier, "Doktor, jeg har vondt i magen. Jeg har hodepine," og han gir deg en aspirin og sender deg ut, så prøver han å bli kvitt deg. En ekte lege vil diagnostisere saken til han finner årsaken. Det er det samme med å gå gjennom en bønnekø, legge hendene på folk og si, "Ære til Gud! Halleluja! Tro det. Ære til Gud! Rist…" La oss finne årsaken først.

It might be something … God put a curse upon that person to make them do a certain thing, and you come around and take it off---like Moses did smiting the rock, or Elisha because he was called bald-headed, and cursed those little children and so forth. You have to watch with gifts of God. You've got to watch what you're doing, see, when you go to cursing and stomping devils, and things like that. When you don't know what you're talking about you get in trouble with God, see, 'cause you have to realize what's happened. This … something down there's causing this to happen, then you'd better wait and tell that person about it, and make that right first.
So the thing to do is wait till you find the cause. Then the cure is already perfect, if you can find the cause. Get rid of the cause and… Like, if a clod is laying over something another… Like a piece of corn, and a stick is laying over it making it grow crooked, just move the stick and it will grow straight. That's the same thing it is, see. You've got to find the cause first. But find out what's making you do this.

Det kan være noe... Gud la en forbannelse over den personen for å få dem til å gjøre en bestemt ting, og du kommer og fjerner den. Som da Moses slo på klippen, eller da Elisha ble kalt skallet og forbannet de små barna, og så videre. Du må være forsiktig med Guds gaver. Du må passe på hva du gjør når du går rundt og forbanner og driver ut djevler, og lignende. Når du ikke vet hva du snakker om, får du problemer med Gud fordi du må forstå hva som har skjedd. Det er noe der nede som forårsaker dette, så da er det bedre å vente og fortelle personen om det, slik at det blir rett først.
Altså, det som må gjøres er å vente til du finner årsaken. Da er løsningen allerede perfekt hvis du kan finne årsaken. Få bukt med årsaken og... Som om en klump ligger over noe... Som en maisplante, og en pinne ligger over den og får den til å vokse skjevt, bare flytt pinnen og den vil vokse rett. Det er det samme, skjønner du. Du må først finne årsaken. Finn ut hva som gjør at du gjør dette.

Now. And Mr. Evans come in, and he said, "Brother Branham," he said … told me the story.
I said, "Let's go to God," and we knelt down to pray. And while in prayer I…
You have to go out. That's the way the raising of the dead… You've heard of the meetings, you've seen it, know it's wrote up---doctors signed statements of people being dead. I've seen five of them in my own humble ministry. You've got to find that soul that's out yonder somewhere, return it, bring it back. And on the Spirit going out, He sent his Word. Sent his Word, see.

Nå. Mr. Evans kom inn og sa, "Bror Branham," og fortalte meg historien.
Jeg sa, "La oss gå til Gud," og vi knelte ned for å be. Mens vi ba, ...
Du må gå ut. Slik er det med å vekke de døde. Dere har hørt om møtene, sett det, og vet at det er skrevet ned—leger har underskrevet erklæringer om folk som var døde. Jeg har sett fem tilfeller i min egen ydmyke tjeneste. Du må finne den sjel som er der ute et sted, hente den, bringe den tilbake. Og mens Ånden gikk ut, sendte Han sitt Ord. Sendte sitt Ord, skjønner dere.

And going out, I seen a young fellow wearing a yellow shirt (had once been a Christian and raised in a Christian home) was in Brother Evans' car going down to Bowling Green, Kentucky, 118 miles below Louisville. And the Spirit (while praying) convicted him, that he was doing wrong. He was working for this ring, he was doing wrong. And then the Spirit, the Word, holding over him in this prayer, he turned, come back.
I seen him bring the car back, and park it on a certain place. I raised up and told Brother Evans about it---it'd be all right. And on his road home there from… Now, the car was stolen across the river---Louisville, Kentucky, a mile across the river ---and then up at Miller's Cafeteria. It was stolen from there. And here it was brought back from Bowling Green. He had a tank of gas---half of it gone, just where the boy had drove down---drove it back around, and sat it right there in the road where… On his road right out to the trailer camp there he met it, sitting right there on the road the same way, see. Now that's the Spirit of God going out catching that.

Da jeg gikk ut, så jeg en ung mann i gul skjorte som (tidligere hadde vært kristen og vokst opp i et kristent hjem) var i Bror Evans' bil på vei til Bowling Green, Kentucky, 118 miles sør for Louisville. Ånden overbeviste ham om at han gjorde galt mens han ba. Han arbeidet for denne ringen og gjorde feil. Da Ånden, Ordet, holdt over ham i bønn, vendte han tilbake.
Jeg så ham komme tilbake med bilen og parkere den på et bestemt sted. Jeg reiste meg og fortalte Bror Evans at alt ville bli i orden. På vei hjem igjen… Bilen var blitt stjålet fra Louisville, Kentucky, en mile over elva, ved Miller's Cafeteria. Den ble deretter returnert fra Bowling Green. Den hadde en halvfull tank med bensin—akkurat nok til turen ned og tilbake igjen. Bilen ble plassert midt i veien ved trailerleiren der han møtte den, slik jeg hadde sett det. Dette er Guds Ånd som handler.

Another case right on there, just to show you the opposite. Then I will quit, sure enough, so then… They … this is the same man, on a man that bought a car from him and would not … did not pay him. Run off. And the Spirit of the Lord, when we prayed, went after that man, but he was a rough, ungodly sinner. See, the Word wouldn't have no effect on him. Then God had to work in another way, and sent him around.
And one day when he was up at my house, I told him, "We're going by Bowling Green." Going down to his house, was going down to go fishing, he and his wife and I in the car. He caught it right quick.
Now, as he said, "Shall I … I better turn off down here?", I said, "If you want your money, you'd better go now." And he went over; he got paid off in full, see.

La meg vise et motsatt tilfelle før jeg avslutter. Den samme mannen solgte en bil til en annen mann som ikke betalte og stakk av. Da vi ba, gikk Herrens Ånd etter denne mannen, men han var en hardbarket, ugudelig synder. Ordet ville ikke ha noen effekt på ham. Gud måtte arbeide på en annen måte og sendte ham tilbake.
En dag, da han var hos meg, sa jeg til ham: "Vi drar innom Bowling Green." Vi skulle til huset hans for å fiske, han, hans kone og jeg i bilen. Han forsto raskt.
Da han sa: "Skal jeg svinge av her?", svarte jeg: "Hvis du vil ha pengene dine, bør du dra nå." Han dro, og fikk betalt i sin helhet.

See, God knows how to do things to work it, see. But sometimes if it's a lingering case… Now that case lingered for a couple months or more, two months (What say?) … two years before it ever happened. But you see, he had asked, and knowed that if we asked that thing…
Martha said, "My brother's dead. He's stinking out there in the grave. But even now, whatever you ask God, God will give it to you." There you are, see. Whatever you ask God, God will give it to you. Two years after all that he held on. He knowed he'd get it, see. God worked it right around; he got it. That's it, brethren. It's God reflecting Himself in our lives.

Gud vet hvordan Han skal gjøre ting for å få dem til å fungere. Men noen ganger hvis det er en vedvarende situasjon... Nå var dette en sak som varte i et par måneder eller mer, to måneder.
Martha sa: "Min bror er død. Han ligger der ute i graven og lukter. Men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Der har du det. Uansett hva du ber Gud om, vil Gud gi deg det. To år etter alt dette holdt han fast. Han visste at han ville få det. Gud ordnet det slik, og han fikk det. Det er det, brødre og søstre. Det er Gud som reflekterer Seg Selv i våre liv.

I could talk to you all day. You're such a wonderful bunch of people. I love you real well. And I'm here, my Christian friends, to help you. I'm here to do all that I can to help seine with you, brethren. Now sometimes people say, we knowing today… There's been a lot of carnal impersonations of these things. You understand that. It's just got to come. When Moses went out, the supernatural had been done, and a mixed multitude went with him. It upset the camp after a while and with Korah, you know, and so forth. And we realize that. And it does that, brethren.
And I … sometimes shepherds are little suspicious, and I don't blame them. They got sheep to feed, you see. They … I don't have no feelings against those brothers that just even condemn it. I don't feel bad about it, because they're shepherds, you see. But I want you to know, as my brother, as the end is drawing nigh, when I meet you on the other side I'll still have the same testimony. It's God. You just believe that with all your heart.

Jeg kunne snakke med dere hele dagen. Dere er en fantastisk gruppe mennesker. Jeg setter stor pris på dere. Mine kristne venner, jeg er her for å hjelpe dere. Jeg er her for å gjøre alt jeg kan for å støtte dere, brødre.
Noen ganger sier folk at dagens situasjon er preget av mange kjødelige imitasjoner av disse tingene. Dere forstår det. Dette må bare skje. Da Moses dro ut, fulgte en blandet mengde etter ham etter de overnaturlige hendelsene, og dette skapte uro i leiren med Korah, og så videre. Vi er klar over dette. Og det skjer, brødre.
Noen ganger er hyrder litt mistenksomme, og det forstår jeg. De har sauer å mate, ser dere. Jeg har ingen dårlige følelser mot de brødrene som til og med fordømmer det. Jeg tar det ikke ille opp, for de er hyrder, ser dere. Men jeg vil at dere skal vite, som min bror, etter hvert som slutten nærmer seg, når jeg møter dere på den andre siden, vil jeg fortsatt ha det samme vitnesbyrdet: Det er Gud. Bare tro det av hele deres hjerte.

And I want you to pray for me. It's awfully hard, brethren. It's hard, 'cause sometimes you say … you have to say things that just… Maybe a person's opinion has been one way, and yet you've got to say it. You're duty bound to say it. You've got to say it. And then it hurts and it hurts maybe your brother, or something. Then you feel terrible about it.
But you're not your own. You are bought with a price. You're commissioned to a job. You must be loyal and true to it, no matter what it is. And I think most all real level-thinking people will respect that. Even though they might disagree with it, they'll respect it.

Jeg ber dere om å be for meg. Det er veldig vanskelig, brødre. Det er vanskelig fordi man noen ganger må si ting som kanskje utfordrer andres oppfatninger. Du er forpliktet til å si det, og det kan såre en bror eller noen andre. Da føler du deg fryktelig.
Men du tilhører ikke deg selv. Du er kjøpt for en pris og har fått et oppdrag. Du må være lojal og sann mot det, uansett hva det innebærer. Jeg tror de fleste fornuftige mennesker vil respektere det, selv om de kanskje er uenige.

How about a man to a woman? No matter whether she's pretty, ugly, or whatever it is, if she's a lady---a real lady---any man will respect that's got a ounce of man about him, see. No matter who it is, he respects her stand, see. And that's the way I think it is amongst brethren, brethren who sees somebody that's convinced. I have the same respects to brethren who might disagree with me. I would say, certainly I respect…

Et mann til kvinne-forhold, uansett om hun er pen, stygg eller noe annet, hvis hun er en ekte dame, vil enhver mann som har et snev av manndom respektere henne. Uansett hvem det er, respekterer han hennes holdning. Og slik mener jeg det også bør være blant brødre, brødre som ser noen som er overbevist. Jeg har den samme respekten for brødre som kanskje er uenige med meg. Jeg vil absolutt si at jeg respekterer dem.

A great story comes in my mind now, of that Lutheran dean up there, you know, when he wrote me a letter, and said I was a polished-up soothsayer, you know, and so forth like that; and told the horrible … you see, about me. Yet I wrote him a letter back.
He said, "You said you'd been preaching for thirty years." Said, "I was preaching before you were nursing," he said. And then tell something just like…
But still, I had a respect for him. He just called me "Branham." I wrote back. I said, "Dear precious brother (a Lutheran dean)." No one could preach the gospel fifty years, and yet disrespect Christ. I wouldn't think so. See, he's a man. He's not made out of sawdust; he's a human being. And I wrote him a nice letter back, and…

En flott historie kommer til minnet nå, om den lutherske prelaten der oppe, du vet, da han skrev et brev til meg og sa at jeg var en "polert spåmann" og lignende. Han fortalte forferdelige ting om meg. Likevel skrev jeg et brev tilbake til ham.
Han sa: "Du sier at du har forkynt i tretti år." Han fortsatte: "Jeg forkynte før du var på pleiehjem," sa han, og fortsatte med noe i den stilen.
Men likevel hadde jeg respekt for ham. Han kalte meg bare "Branham". Jeg skrev tilbake og sa: "Kjære, dyrebare Bror (en luthersk prelat)." Ingen kunne forkynne evangeliet i femti år uten å vise respekt for Kristus. Jeg ville ikke tro det. Han er et menneske, ikke laget av sagflis; han er en menneskelig skapning. Jeg skrev et hyggelig brev tilbake til ham, og …

He said, "The very idea of you standing up there!" Said, "I drove fifteen miles through a blinding snowstorm to hear a man of God, and what did I find but a polished-up soothsayer."
And I said, "I forgive you for that, brother." And so then, I said, "You didn't know what you said." I said, "The people seen Jesus Christ do the same thing in his day as He does in my day---the same Jesus doing it---and they called Him Beelzebub."
I said, "Now, what if I was right? And Jesus said to speak one word against it will never be forgiven." I said, "What good has your fifty years done?" I said, "But I know you didn't mean that from your heart. I just don't think that a man could talk about Jesus for fifty years, and preach for Him, and be a dean of a college, could talk about Jesus like that. You're just excited and don't understand."

Han sa: "Hvor våger du å stå der oppe! Jeg kjørte femten mil gjennom en voldsom snøstorm for å høre en Guds mann, og hva finner jeg? En polert spåmann."
Jeg svarte: "Jeg tilgir deg for det, bror. Du visste ikke hva du sa."
Jeg fortsatte: "Folk så Jesus Kristus gjøre det samme i Hans tid som Han gjør i min tid—den samme Jesus som gjør det—og de kalte Ham Beelzebub."
Jeg sa: "Hva om jeg hadde rett? Jesus sa at å tale ett ord imot det, vil aldri bli tilgitt. Hva har dine femti år oppnådd? Men jeg vet at du ikke mente det fra hjertet. Jeg tror ikke at en mann som har snakket om Jesus i femti år, prekt for Ham, og vært en dekan ved en høyskole, kunne snakke slik om Jesus. Du er bare opphisset og forstår ikke."

Later he wrote me a letter. He said, "I apologize for that, and I hear you're coming to Minneapolis again." It was Dr. Aegery, and he said, "I'd like for you to come to the college. I'd like to ask you some questions." (Have I got time to tell it?) And said… Have … and I said…
Brother Jack Moore and some of us was up there at the Businessman's convention. He said… I went out. And of course, my education is very limited, as you know, and I don't claim to be a preacher. So I sat next to Brother Jack, and he's pretty smart, you know. And I thought if he said some words that I didn't know what he was saying, I'd punch him on the leg, and he'd take over from there, you see.

Senere skrev han et brev til meg der han sa: "Jeg beklager det, og jeg hører at du kommer til Minneapolis igjen." Det var Dr. Aegery som skrev: "Jeg vil gjerne at du kommer til høyskolen. Jeg vil stille deg noen spørsmål." (Har jeg tid til å fortelle det?) Han fortsatte… Jeg svarte…
Bror Jack Moore og noen av oss var til stede på forretningsmennenes stevne. Jeg gikk ut. Som dere vet, er min utdanning svært begrenset, og jeg påstår ikke å være en forkynner. Så jeg satte meg ved siden av Bror Jack, som er ganske smart. Jeg tenkte at hvis Dr. Aegery brukte ord jeg ikke forsto, kunne jeg gi Bror Jack et lite dytt, og han ville ta over derfra.

So they give us a nice dinner. They're Norwegian. And so they had a great big smorgasbord dinner, set in the shape of the cross, and put me at the head of it here. The lovely little ladies served the table. And Dr. Aegery raised up after dinner, and he said, "Brother Branham, I know you've got to get back for service tonight," but said, "I want to ask you a question."
I said, "Dr. Aegery," I said, "I'll be glad to answer what I can. Maybe my education is so limited I just might not be able to do it."
He said, "Well, I'd like to say this to you." He said, "I apologize for what I said."
I said, "Oh, you was forgiven, brother. I wouldn't think of that."

De serverte oss en flott middag. De er norske. De hadde en stor smørbrødbord-middag formet som et kors og plasserte meg ved enden. De hyggelige små damene serverte bordet. Dr. Aegery reiste seg etter middagen og sa, "Bror Branham, jeg vet at du må tilbake til møtet i kveld, men jeg vil stille deg et spørsmål."
Jeg svarte, "Dr. Aegery, jeg skal gjøre mitt beste for å svare. Min utdannelse er begrenset, så kanskje jeg ikke kan det."
Han sa, "Jeg ønsker å si dette til deg. Jeg beklager det jeg sa."
Jeg svarte, "Å, du er tilgitt, bror. Jeg tenker ikke på det."

And he said, "We are hungry here at Bethany." He said, "We want God." He said, "And we read about the Pentecostals." And he said, "I understand that you used to be a Baptist."
I said, "I am."
And he said, "Well," he said, "I went to see them," and said, "there was a meeting." And said, "They was just kicking over the chairs, and knocking out the window lights, and so forth like that." Said, "What have they got?"
I said, "The Holy Ghost."
And he said, "The Holy Ghost do that?"
I said, "Brother. Here's what I find amongst the Pentecostal people. It's so much steam they blow it out the whistle, instead of putting it on the track and making [unclear words], see. I said, "They … if they just knowed how to put it to work… They shout it all out, see, scream it out."
You know what I mean. And that's true. I don't say it dishonorably; I say it with love and respect. The power that's in the church, if it only be put to work, and harnessed… Like the zig-zag lightning that lights the end time across the skies, harness that and see what it will do, see. Edison said he could do it, and he did, see. It's harness this power that we've got, see. We just scream it out, and blow it out, see.

Han sa, "Vi er sultne her i Betania." Han sa, "Vi ønsker Gud." Han sa, "Og vi har lest om pinsevennene." Han sa, "Jeg forstår at du pleide å være en baptist."
Jeg sa, "Det stemmer."
Han fortsatte, "Vel, jeg dro for å se dem," og sa, "der var et møte." Han sa, "De sparket rundt seg, knuste vindusrutene og så videre." Han spurte, "Hva har de?"
Jeg svarte, "Den Hellige Ånd."
Han spurte, "Den Hellige Ånd gjør det?"
Jeg sa, "Bror, dette er hva jeg finner blant pinsevennene. Det er så mye energi at de blåser det ut som fløyter, i stedet for å legge det på sporet og bruke det effektivt. Hvis de bare visste hvordan de skulle kanalisere det… De roper det ut, skriker det ut."
Du vet hva jeg mener. Og det er sant. Jeg sier det ikke for å nedgradere; jeg sier det med kjærlighet og respekt. Kraften som finnes i menigheten, hvis den bare ble satt i arbeid og styrt… Som lynet som lyser opp himmelen i enden av tiden; tem det og se hva det vil gjøre. Edison sa at han kunne temme elektrisitet, og han gjorde det. Vi må temme denne kraften vi har. Vi roper den bare ut, blåser den ut.

And he said, "Then what have we Lutherans got?"
I said, "The Holy Ghost." Then he was all confused. And I thought … I said…
He said, "I went to California. I wrote … I read a book one time on all the spiritual gifts." Said, "We're hungry here at Bethany." And he said, "All my associates here [and there was about three hundred or four hundred of them sitting there]," he said, "We're all hungry for God."
He said, "Now, the thing is," he said, "we read this book in our school, in our studies here." And said, "Why, some of the brothers and I got on a plane, and went to California and found this man. And he said, 'I don't have any of the gifts. I just wrote about them.' "

Han sa: "Hva har vi lutheranere da?"
Jeg svarte: "Den Hellige Ånd." Da ble han helt forvirret. Jeg tenkte … og fortsatte …
Han sa: "Jeg dro til California. Jeg leste en bok én gang om alle de åndelige gavene." Han sa: "Vi er sultne her på Bethany." Og han sa: "Alle mine medarbeidere her [og det var rundt tre til fire hundre av dem som satt der]," sa han, "vi er alle sultne etter Gud."
Han sa: "Tingen er," sa han, "vi leste denne boken på skolen, i studiene våre." Han sa: "Så, noen av brødrene og jeg tok et fly til California og fant denne mannen. Og han sa: 'Jeg har ingen av gavene, jeg bare skrev om dem.'"

Said, "Then we heard about you was coming over here." And said, "We went over there." And said, "Quickly---being disappointed so many times on an illusion---we applied it to being an evil spirit that… I'm sorry that I said it."
I said, "Well, that's all right." I said, "We all maybe have those times, sir." I said, "Probably been I might have done the same thing myself a time." I said, "God is merciful to us. He's certainly merciful to me."
He said, "Well, I'd just like to say one thing." He said, "What can we do?"

Han sa: "Så hørte vi at du kom hit." Og han sa: "Vi dro dit." Han sa: "Raskt—etter å ha blitt skuffet så mange ganger av en illusjon—antok vi at det var en ond ånd. Beklager at jeg sa det."
Jeg svarte: "Det går bra." Jeg sa: "Vi opplever kanskje alle slike tider, sir. Kanskje har jeg selv gjort det samme en gang." Jeg sa: "Gud er nådig mot oss. Han er i hvert fall nådig mot meg."
Han sa: "Vel, jeg vil bare si én ting." Han spurte: "Hva kan vi gjøre?"

And I happened to think… The students that couldn't pay their way through, they had about a thousand-acre farm there, or more---maybe two thousand acres---and they planted corn, and let the students work their way through, see. And I said, "One time there was a man that planted a field of corn." How many ever seen corn come up? We all seen it. And I said, "The next morning when he went out there were two little blades … or one morning when he went out there was two little blades sticking up. He said, 'Praise the Lord for a crop of corn.' " I said, "Did he have it?"
He said, "Well, I wouldn't say he had it."
I said, "Let's say this: potentially he had it."
"Yes," he said.

Jeg kom til å tenke på noe... De studentene som ikke kunne betale for seg, arbeidet på en stor gård, rundt tusen mål eller kanskje to tusen mål, hvor de plantet mais og jobbet for å dekke utgiftene. Jeg sa, "En gang var det en mann som plantet et jorde med mais." Hvor mange har sett mais vokse? Vi har alle sett det. Jeg sa, "Neste morgen da han gikk ut, var det to små spirer som stakk opp. Han sa: 'Pris Herren for en avling av mais.'" Jeg spurte, "Hadde han det da?"
Han sa, "Vel, jeg ville ikke si at han hadde det."
Jeg sa, "La oss si dette: potensielt hadde han det."
"Ja," sa han.

I said, "That was the Lutherans. Finally those two little blades growed into a tassel, something different. And that was the Methodists, by sanctification---which you all preached justification---and the tassel looked back down at the blade and said, 'Huh! I'm a tassel. I don't have any use for you at all. I'm it now.'
"But you know, that tassel finally shed off these little tassels down into the blade again, and it brought forth an ear of corn, like the original grain that was planted." I said, "That was Pentecost, the restoration of the gifts being restored to the church." I said, "We got a lot of fungus on the ear, but yet, we got some grains there too, see." I said, "That's right." I said, "It was the original Pentecost."

Jeg sa: "Det var lutheranerne. Til slutt vokste de to små bladene til en dusk, noe annerledes. Og det var metodistene gjennom helliggjørelse—dere forkynte alle rettferdiggjørelse—og dusken så ned på bladene og sa: 'Hah! Jeg er en dusk. Jeg har ingen bruk for dere lenger. Nå er det jeg som gjelder.'
"Men vet du, til slutt falt disse små duskene tilbake til bladene, og det frembrakte et maiskolbe, lik det opprinnelige kornet som ble plantet." Jeg sa: "Det var pinsebevegelsen, gjenopprettelsen av gavene til menigheten." Jeg sa: "Vi har en del sopp på maiskolben, men likevel har vi også noen korn der." Jeg sa: "Det stemmer. Det var den opprinnelige pinsebevegelsen."

And I said, "Then the grain said, 'I don't need neither tassel nor leaf. I don't need you Methodists, or you Lutherans either one. I'm the grain.'" I said, "After all, it took the life that was in the blade to make the tassel, and the life in the blade to make the grain." I said, "The Pentecostal church is the advanced Lutheran church."
He scooted his plate back. Did a little simple thing like that: not arguing their theology, see, or arguing with them; just letting them see what's the truth. He said, "Brother Branham, we of Bethany (no matter what the rest of the Lutherans say), we want God. What can we do to receive the Holy Ghost?"
I said, "Get back from the table, turn your backs to the table and kneel down with your faces towards the wall." And we went around and laid hands on them, and four hundred received the Holy Ghost. And now they are running hundreds and hundreds, a-doing miracles, and signs, and wonders. That's Dr. Aegery of the Bethany College at Minneapolis, Minnesota.

Jeg sa: "Så sa kornet, 'Jeg trenger verken dusker eller blader. Jeg trenger ikke dere metodister eller dere lutheranere heller. Jeg er kornet.'" Jeg fortsatte: "Etter alt, krevde det livet som var i bladet for å danne dusken, og livet i bladet for å danne kornet." Jeg sa: "Den pinsemenigheten er den videreutviklede lutherske menigheten."
Han skjøv tallerkenen bakover. Vi ga en enkel forklaring uten å diskutere deres teologi; bare viste dem sannheten. Han sa: "Bror Branham, vi i Bethany (uavhengig av hva de andre lutheranerne sier) ønsker Gud. Hva kan vi gjøre for å motta Den Hellige Ånd?"
Jeg sa: "Gå bort fra bordet, vend dere bort fra bordet og knel ned med ansiktene deres mot veggen." Vi la hendene på dem, og fire hundre mottok Den Hellige Ånd. Nå utfører de hundrevis av mirakler, tegn og under. Dette er Dr. Aegery fra Bethany College i Minneapolis, Minnesota.

Brethren, we got the best product in the world, but we're handling it wrong, see. That's right. What say, if Brother Borders here a carpenter, what if he was standing out here with a hammer beating around on nails, you see; and I had some kind of super-duper hammer here, that I could put a keg of nails in, go 'brrrrp,' just go up like that, and nail all the boards on at once. And I come up to him and say, "Yeah. You're out of the game. You ain't got nothing. There's nothing to you anyhow. You're not even in the game," see. I've ruined my product right there. I've approached him in the wrong way, see.

Brødre, vi har det beste produktet i verden, men vi håndterer det feil. For eksempel, hvis Bror Borders, som er snekker, står her med en hammer og slår på spiker, og jeg har en super-hammer som kan slå inn en mengde spiker på en gang med et enkelt trykk, og jeg går bort til ham og sier: "Du er ikke med i spillet. Du har ingenting. Det er ingenting ved deg uansett. Du er ikke engang en del av spillet." Da har jeg ødelagt for mitt eget produkt. Jeg har tilnærmet meg ham på feil måte.

If I go up and tell him how wonderful, what a good carpenter he is and just leave my product, it'll sell itself if it's any good. That's right. That's what I'm here for, friends, see. It's a product of God that's an advanced, we call it, maybe, ministry to the Lutheran, and you Methodists, and Baptists, and many of you brethren. We're not try to push something on you. We're only trying to tell you of an advanced gift that the Lord has given to the church, and may his grace help us.

Om jeg går bort og forteller ham hvor fantastisk han er, hvilken god snekker han er, og bare lar produktet mitt ligge der, vil det selge seg selv hvis det er bra. Det er riktig. Det er det jeg er her for, venner. Dette er et Guds produkt som er en avansert, vi kan kalle det, tjeneste til dere lutheranere, metodister, baptister, og mange av dere brødre. Vi prøver ikke å presse noe på dere. Vi forsøker bare å fortelle dere om en avansert gave som Herren har gitt til Menigheten, og måtte Hans nåde hjelpe oss.

I'm sorry to take all this time. I just get to talking. God bless you. Let's sing real easy while we get this door shut here now, closing the door.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Beklager at jeg tar så mye av tiden deres. Jeg bare prater i vei. Gud velsigne dere. La oss synge en enkel sang mens vi lukker døren her nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now laying this little foundation of healing… Now tonight, if it's all right with the pastors and all, I want to take a night for salvation, see, to see… See, after all, these people that's healed, they'll … if they live long enough they'll get sick again, perhaps. But if one time they're saved, they have eternal life. That's right. They'll come in the resurrection.
Now Jesus… We've closed the doors and pray to our Father who seeth in secret. Can we just bow our heads a moment now, for a word of prayer.

Jeg vil nå legge et lite grunnlag for helbredelse... Om det er greit for pastorene og de andre, ønsker jeg i kveld å fokusere på frelse. For etter alt, de som blir helbredet kan bli syke igjen senere i livet. Men når noen blir frelst, får de evig liv. Det betyr at de vil komme i oppstandelsen.
Nå har vi lukket dørene og ber til vår Far som ser i det skjulte. La oss bøye hodene et øyeblikk for en bønn.

Heavenly Father, nervously, hurryingly, we can't do justice to the job. But I hope that somehow this morning by your presence being here, that we, leaving here will just go with our hearts full of joy.
Bless these kind people, Lord, who let us have the place for this meeting. We pray that they'll do great work. They seem to be that they were nice. Us, an offcast group of people despised by the world; and yet they opened the doors, and let us come in. We're thankful for that. Bless them. And may every one … may this man who owns the place, all the help … may there be such a conviction when them waitresses walk into this room, that tears of sorrow for sin will flow down their cheeks. Grant, Lord, that they'll all be saved and filled with the Spirit, become a great power for God.

Himmelske Far, vi står nervøse og forhastede, og vi klarer ikke å gjøre jobben full rettferdighet. Men jeg håper at Din nærvær her i dag vil fylle våre hjerter med glede når vi drar herfra.
Velsign disse gode menneskene, Herre, som har latt oss bruke dette stedet for møtet. Vi ber om at de vil gjøre storverk. De virker snille. Vi, en utstøtt gruppe mennesker, foraktet av verden, og likevel åpnet de dørene og lot oss komme inn. Vi er takknemlige for det. Velsign dem. Måtte hver eneste en ... måtte mannen som eier stedet og alt hjelpemannskapet ... kjenne slik overbevisning at når servitørene går inn i dette rommet, vil tårer av sorg for synd flyte nedover kinnene deres. Gi, Herre, at de alle blir frelst og fylt med Ånden, og at de blir en stor kraft for Gud.

Thank you for this brotherhood, these fine men and women who I expect to live in eternity with, through all ages that is to come, or worlds without end. Bless our brother chairman here and his wife, every minister and his wife, all the visitors with us this morning.
And Father, in this great time that we're living, just at the evening lights going down---the sun is setting here on the West Coast---soon there will be a day of trouble such as never been known. Then he that's filthy is filthy still; he that's holy is holy still. God grant that we'll do everything that lays within our power to get every soul into the kingdom of God before it's too late. God grant it.

Takk for dette fellesskapet, disse flotte menn og kvinner som jeg forventer å tilbringe evigheten med, i alle aldre som skal komme, eller verdener uten ende. Velsign vår leder og hans kone, hver predikant og hans kone, alle besøkende som er med oss i dag.
Og, Far, i denne store tiden vi lever i, akkurat ved kveldslyset som går ned—solen går ned her på vestkysten—snart vil det komme en tid med trengsel som aldri før har vært kjent. Da vil den som er uren fortsatt være uren, og den som er hellig fortsatt være hellig. Gud, gi oss kraft til å gjøre alt innen vår evne for å få hver eneste sjel inn i Guds rike før det er for sent. Gud, la det skje.

Bless the ministry of these my brethren, God, their little churches, and my sisters and brothers that's sitting here this morning, their works. God, they're here. I've met this little Pentecost group world-wide, way back in those jungles, there where men would dare to go. And there would be a little unsponsored Pentecostal sitting back there holding the candle of light, not underwritten by nobody, some little man or woman standing back there all disfigured up, and eat up with amoeba, and clothes ragged---but holding forth the candle of light. As Paul said in Hebrews, "of whom the world is not worthy of," they wandered about in sheepskins and goatskins and destitute and afflicted. God, the great judgment will only reveal it.
How I thank you for men and women like that, and for being associated with such a group, to sit in heavenly places in Christ Jesus. Bless them all, Father. We pray that your grace and mercy will rest upon them.

Velsign tjenesten til disse, mine brødre, Gud, deres små menigheter, og mine søstre og brødre som sitter her i dag morges, deres arbeid. Gud, de er her. Jeg har møtt denne lille pinsegruppen verden over, helt tilbake i de junglene hvor få tør å gå. Og der, i skyggene, er det en liten uavhengig pinsevenn som holder lysets lysestake, uten støtte fra noen, en enkel mann eller kvinne som står der, utslitt og utmattet, med filler til klær---men holder fast ved lysets lysestake. Som Paulus sa i Hebreerne: "verden var dem ikke verdig," de vandret omkring i saueskinn og geiteskinn, fattige og plaget. Gud, den store dommen vil en dag avsløre dette.
Hvor takknemlig jeg er for menn og kvinner som disse, og for å ha forbundet meg med en slik gruppe, å få sitte i himmelske steder i Kristus Jesus. Velsign dem alle, Far. Vi ber at Din nåde og barmhjertighet vil hvile over dem.

Forgive our many weaknesses, Lord. We don't intend to do anything wrong, Lord, but through flesh we do make mistakes daily. So in order to stay alive in Christ, we have to die to our own thoughts. So keep us dead to ourselves, and alive in Him. Let our bodies be so, and our soul so submissive to Him that people will see the reflection of Christ as we go, or come, or whatever we do.
Bless us together, Father. Help us tonight in the service, help us tomorrow, help the Sunday schools, the churches. And may there be a flame of fire of God in each church, and each heart, until Jesus comes. We ask it in his name. Amen.
Back to the chairman, and the brother…

Tilgi våre mange svakheter, Herre. Vi har ikke til hensikt å gjøre noe galt, men gjennom kjødet gjør vi daglige feil. For å forbli levende i Kristus, må vi dø fra våre egne tanker. Hold oss døde til oss selv og levende i Ham. La våre kropper og sjeler være så underdanige til Ham at folk ser Kristi gjenspeiling i alt vi gjør, enten vi går eller kommer.
Velsign oss sammen, Far. Hjelp oss i møtet i kveld, hjelp oss i morgen, hjelp søndagsskolene og menighetene. Må det være en Guds ild i hver menighet og hvert hjerte, inntil Jesus kommer. Dette ber vi om i Hans navn. Amen.
Tilbake til møtelederen og Broren...