Frykt Ikke, Det Er Meg

Norsk tittel: Frykt Ikke, Det Er Meg
Original tittel: Be Not Afraid, It Is I
Dato: 1962-06-29
Sted: Santa Maria, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

So that morning he said, "David is going to have a wreck on a motorcycle. He's going to skin his leg on the right side."
And I said, "Joseph, you've just gotten up, son. Come here." I said, "Did you dream that?"
He said, "No, Daddy. I just saw David have it."
Four or five days from that David… A boy come from Louisville with a motorcycle, wanted David to ride it. Rode it down the lane, and it throwed him, and skinned his right leg, just exactly.
We went over to see Mr. Evans, and his lovely wife. I said, "Brother Evans…" After I met him, and talked to him, I said, "You live in … down somewhere there's some awful good fishing." And I said, "I'm a fisherman."
He said, "Yes, I do."
I said, "A few weeks ago you were fishing, and had a sack full of fish illegal." And I said, "You had to hide them about three times from the game warden."
He looked over at me, and said, "That's the truth." And he looked at me, kind of sweated a little, and I said, "There's just one request. Will you take me to that place to go fishing?"
He said, "I will."

Norsk:

Den morgenen sa han, "David kommer til å ha en ulykke med en motorsykkel. Han kommer til å skrubbe opp sitt høyre bein."
Jeg sa, "Josef, du har nettopp stått opp. Kom hit." Jeg spurte, "Drømte du det?"
Han svarte, "Nei, Pappa. Jeg så bare at David hadde ulykken."
Fire eller fem dager senere kom en gutt fra Louisville med en motorsykkel og ville at David skulle kjøre den. David kjørte den nedover veien, falt og skadet akkurat sitt høyre bein.
Vi dro for å besøke Herr Evans og hans kjære kone. Jeg sa, "Bror Evans…" Etter å ha hilst på ham og snakket litt, sa jeg, "Du bor et sted med veldig bra fiske." Jeg tilføyde, "Jeg er en fisker."
Han svarte, "Ja, det gjør jeg."
Jeg sa, "For noen uker siden var du ute og fisket, og hadde en sekk full av ulovlig fanget fisk." Jeg fortsatte, "Du måtte gjemme dem tre ganger for vokteren."
Han så på meg og sa, "Det er sant." Han ble litt svett, og jeg sa, "Jeg har bare én forespørsel. Kan du ta meg med til det stedet for å fiske?"
Han svarte, "Det skal jeg."

We went down to … fishing. And it was in Florida, down in the little bayous, and so forth. And we walked back in the 'gator swamps back there, where… He had a brother that just a few months before there had been bitten by a ground rattler. Now you think your diamondback's bad. Just look at one of those little fellows, worse than a sidewinder. And they lay right on top of the water and hit you. In Florida, they just … snakes … just in rolls.
And so, we had pistols, and sticks, and we'd go back through these … where they'd run a dredge line through a seventeen-thousand-acre ranch, putting his Brahman cattle in there. And they were gone wild. And were back in there with those great big bass. My, what beautiful things they were! We had poplar poles, we was catching them. And so we'd move the lilies like that, and look around for 'gators, and snakes, and so forth, and then move up in water.

Vi dro ned for å fiske i Florida, i små sumper og bukter. Vi vandret inn i alligatormyrene der. Han hadde en bror som noen måneder tidligere var blitt bitt av en bakke-rangle. Hvis du tror diamantklapperslanger er farlige, skal du se en av disse små krabatene; de er verre enn en sidewinder. De ligger rett på toppen av vannet og angriper deg. I Florida finnes det slanger overalt, i store mengder.
Derfor hadde vi med oss pistoler og staver når vi gikk gjennom områdene hvor de hadde gravet en kanal gjennom en sytten tusen mål stor ranch for å slippe inn Brahman-kveene hans. Kveene hadde gått vill. Midt i det hele var det store, flotte bassfisk som vi prøvde å fange med poppelstenger. Vi flyttet vannliljer til side, holdt øye med alligatorer og slanger, og beveget oss videre inn i vannet.

Let us just remain standing for a moment and bow our heads and hearts before God. And while we have our heads and hearts bowed, I wonder if there would be requests tonight that you would want God to remember you in a certain manner, and for a certain thing. If there is, just raise up your hand to Him. He understands. He knows every move. He's infinite. Now just keep that in your mind while we pray.

La oss stå oppreist et øyeblikk og bøye våre hoder og hjerter for Gud. Mens vi har våre hoder og hjerter bøyd, lurer jeg på om det er noen bønneemner i kveld som du ønsker at Gud skal huske deg for på en spesiell måte. Hvis det er tilfelle, løft bare din hånd til Ham. Han forstår. Han kjenner hver bevegelse. Han er uendelig. La dette forbli i tankene dine mens vi ber.

Heavenly Father, we deem this one of the greatest privileges of our life is to come before the purchase of your blood, the church that's been borned again of the Spirit of God. And tonight, while we are assembled together in the name of the Lord Jesus… It was told us by Him that wherever two or more was gathered in his name He would be in the midst of us. Now, it has to be so. He promised it.
And then, we're taught that as the day begins to approach to the end that we should not forsake the assembling ourselves together, as some who have not faith; but we are to assemble ourselves together. And we are taught, also, that we sit in heavenly places in Christ Jesus, being baptized into his body by one Spirit. Then we are with Him, raised with Him in his resurrection, and in his presence, knowing that He ever lives to make intercessions. We thank Thee for this.

Himmelske Far, vi anser dette som en av de største privilegiene i vårt liv – å komme foran Ditt blodkjøpte, menigheten som er blitt født på ny av Guds Ånd. Og i kveld, mens vi er samlet i Herrens Jesu navn... Det ble fortalt oss av Ham at hvor to eller tre er samlet i Hans navn, vil Han være midt iblant oss. Nå må det være slik, for Han lovte det.
Videre har vi lært at etter hvert som dagen nærmer seg, skal vi ikke forsake å samle oss, slik noen uten tro gjør, men vi skal samle oss. Vi har også lært at vi sitter i himmelske steder i Kristus Jesus, døpt inn i Hans kropp ved én Ånd. Da er vi med Ham, reist opp med Ham i Hans oppstandelse, og i Hans nærvær, vitende om at Han lever evig for å gjøre forbønn. Vi takker Deg for dette.

And now tonight, Lord, there was hands that went up. You know what was beneath that hand in the heart. They're holding that request upon their heart now. God, hear and answer prayer for them. We thank Thee because we have the promise, and the promise … and faith is the assurance with that promise it shall be granted to them. Save every lost soul, Lord, bring back every backslider, heal every sick person, Lord. Get glory to thyself.
Laying before us here now is handkerchiefs, cloths, Bibles. Now we're taught in the Bible that they took from the body of St. Paul handkerchiefs and aprons. Unclean spirits went out of the people, diseases. They were healed. Now we know that we're not St. Paul, but you're still the same God, the same Jesus.

Kjære Herre, i kveld var det hender som ble løftet. Du vet hva som lå under den hånden i hjertet. De bærer på denne bønneanmodningen nå. Gud, hør og svar på bønnen deres. Vi takker Deg fordi vi har løftet, og troen er den vissheten med det løftet at det skal bli innvilget dem. Frels hver fortapte sjel, Herre, bring tilbake hver frafalne, helbred hver syk, Herre. La Din herlighet bli åpenbart.
Her foran oss ligger lommetørklær, stoffer og Bibler. Vi er lært i Bibelen at de tok fra kroppen til St. Paulus lommetørklær og forklær. Urensede ånder gikk ut av folket, sykdommer ble helbredet. Vi vet at vi ikke er St. Paulus, men Du er fortsatt den samme Gud, den samme Jesus.

And also, we were told one time where Israel was on its road to the promised land---the great church of God called out of Egypt. And on its road right in the path of duty the Red Sea cut them off from the land. God looked down through that pillar of fire with angry eyes. Something was standing in his children's way, to keep them from the promise. The sea got scared. It rolled back its waves, and its water, and Israel crossed over on dry land.
Now, You're the same God that was with Moses, the same pillar of fire, the same God. Now, when You look upon these tokens, Lord, when they're laid upon the sick people… God, not through the pillar of fire but through the blood of Jesus, look down and know that by his stripes they were healed.
You said in your Word, "Above all things I would that you would prosper in health." And may the power of Satan that's cut them off from that good health, may he get scared and move away. And may they cross over into that land of health and strength, and live happy here serving God. Grant it, Lord. Come tonight in great power. Move upon us as we humble our hearts before Thee. In the name of Jesus Christ we ask it. Amen. Be seated.

Vi ble en gang fortalt at Israel, på vei mot det lovede land, var på Den store Guds kirkes vei, kalt ut av Egypt. På denne veien ble de hindret av Rødehavet fra å nå sitt mål. Gud så ned gjennom ildsøylen med sinte øyne. Noe sto i veien for Hans barn og holdt dem borte fra løftet. Havet ble redd og trakk tilbake sine bølger og sitt vann, og Israel krysset over på tørt land.
Nå er Du den samme Gud som var med Moses, den samme ildsøylen, den samme Gud. Når Du ser på disse tegnene, Herre, når de legges på de syke… Gud, ikke gjennom ildsøylen, men gjennom Jesu blod, se ned og vit at ved Hans sår ble de helbredet.
Du sa i Ditt Ord: "Fremfor alt ønsker Jeg at dere skal ha fremgang og være ved god helse." Og måtte makten til Satan, som har hindret dem fra god helse, bli skremt og trekke seg unna. Måtte de krysse over til helsens og styrkens land, og leve lykkelig her i tjeneste for Gud. Innvilg det, Herre. Kom i stor kraft i kveld. Beveg Deg blant oss mens vi ydmyker våre hjerter for Deg. I Jesu Kristi navn ber vi. Amen.
Vennligst ta plass.

The Lord ever bless you.
I have just officially heard this afternoon about the ministerial breakfast in the morning, and I'm happy for this opportunity to get to meet with the brethren and have some fellowship. You know, there's something about eating that brings fellowship. I don't why it is, but it just does it. It brings fellowship.
And the Bible tells us that when Jesus was just about to depart from this life to enter into the eternal realms of the blest, He wanted to eat with his disciples and He selected a room by his prophecy. Said, "Go into the city now, and you'll find a man with a jug of water and follow him. And wherever he goes, say to the master of the house that you want to rent the room." And so, He gathered with them to have … to eat the bread, and drink the wine, and to have fellowship before his departing. And we feel that way with our brethren.
When we come into a city (just near time now for us to depart), we like to have some fellowship with each other, to talk and to express our feelings and gratitude for each other, and pray for each other. For truly, we're in the battle, and we need each other more than we ever did in all times. We need Christians. We need each other now more than ever.

Må Herren velsigne deg.
I ettermiddag fikk jeg offisielt vite om frokosten for forkynnere i morgen, og jeg gleder meg til denne muligheten til å møte brødrene og ha fellesskap. Det er noe med det å spise sammen som skaper fellesskap. Jeg vet ikke hvorfor, men det gjør det. Det skaper fellesskap.
Bibelen forteller oss at da Jesus skulle forlate dette livet for å tre inn i de evige saler, ønsket Han å spise med disiplene sine. Han valgte et rom i henhold til Sin profeti. Han sa: "Gå inn i byen, og dere vil finne en mann med en vannkrukke. Følg ham, og der han går inn, si til husets herre at dere ønsker å leie rommet." Dermed samlet Han dem for å spise brødet, drikke vinen og ha fellesskap før Sin avgang. Vi føler det samme med våre brødre.
Når vi kommer til en by (når tiden for avreise nærmer seg), liker vi å ha fellesskap med hverandre, snakke sammen, uttrykke våre følelser og takknemlighet for hverandre, og be for hverandre. Vi er virkelig i en kamp, og vi trenger hverandre mer enn noensinne. Vi trenger kristne. Vi trenger hverandre nå mer enn noen gang.

Now, we are confident that God answers prayer, and gives to us his blessings. And now tomorrow night, if the Lord willing, I would like to speak on a message of salvation, to the church, to the people. Bring in those who are without Christ, and those backsliders, and let's talk to them about God tomorrow night, and how to get back to Christ.
Many are holding prayer cards, and we're going to pray for every sick person that wants to be prayed for before we leave the city, if we have to stay here a month to do it, see. We're … that's what we are here for. So we are going to pray for everybody that wants to be prayed for. And God will provide the way, and we'll take it just as we … go just as we feel led to go. And so, that's always best.

Vi er trygge på at Gud besvarer bønn og gir oss Sine velsignelser. I morgen kveld, om Herren vil, ønsker jeg å tale om frelse til menigheten, til folket. Ta med de som er uten Kristus, samt frafalne, slik at vi kan snakke med dem om Gud og hvordan de kan komme tilbake til Kristus.
Mange har bønnekort, og vi skal be for alle syke som ønsker forbønn før vi forlater byen, selv om vi må bli her i en måned for å gjøre det. Det er dette vi er her for. Derfor vil vi be for alle som ønsker det. Gud vil sørge for veien, og vi vil handle slik vi føler oss ledet til. Det er alltid det beste.

We made our messages real baby, juvenile form. Never went into it the deep theological approach, because this is our first time here. We don't want you to miss the message. We want to make it so that the little children will understand it, little drama. But yet, it's absolutely Scripture, and it's the truth. Just…
But now, when we would talk to clergymen, we would talk to them in a higher bracket---approach it in another way. Or saints who's seen the ministry and been around it, and knows how, we get into a higher bracket. But here we tried to keep it just simple, so that no one will miss it. And I felt the Holy Spirit tell me that, to do that while I was here in this … Santa Maria.

Vi gjorde budskapene våre enkle, i en form tilpasset barn. Vi gikk ikke inn i det dype teologiske, fordi dette er vår første gang her. Vi vil ikke at dere skal gå glipp av budskapet. Vi vil gjøre det slik at selv de minste barna forstår det, som et lite drama. Men likevel, det er absolutt basert på Skriften og det er sannheten.
Når vi snakker med prester, velger vi en mer avansert tilnærming. Eller når vi snakker med helgener som har sett tjenesten og vært en del av den, går vi dypere. Men her prøvde vi å holde det enkelt, slik at ingen skal gå glipp av budskapet. Jeg kjente at Den Hellige Ånd ba meg gjøre det slik mens jeg var her i Santa Maria.

And I trust that after going, that there'll be out of here … that there'll be such a revival among the churches. I just pray that God will so richly bless you, and just make you a light to all the world right here at Santa Maria.
And all these fine people and … of all denominations, see… We're all human. We all eat the same kind of food. We all love our wives and our children. We're human beings that Christ died for. Sometimes sectarianism has cut us off a little bit, but we're… Surely in the presence of God can look over them little walls there and see our brethren on the other side, and stretch our tent a little farther and take him in also, you see, 'cause that's the way we want to do it---for every human being.

Jeg håper at etter dette, vil det oppstå en stor vekkelse blant menighetene her. Jeg ber om at Gud vil velsigne dere rikt, og gjøre dere til et lys for hele verden her i Santa Maria.
Alle disse flotte menneskene, fra alle konfesjoner, ser… Vi er alle mennesker. Vi spiser den samme typen mat, elsker våre ektefeller og våre barn. Vi er mennesker Kristus døde for. Noen ganger har sekterisme skapt avstand mellom oss, men vi kan i Guds nærvær se forbi disse små murene og se våre brødre på den andre siden. Så kan vi utvide vårt telt og inkludere dem også, for det er slik vi ønsker å gjøre det—for alle mennesker.

Christ died to save every lost person, no matter what creed has done for them. That's always tried to be my approach to the people---is to be a public servant of Christ to whosoever will, just to whoever it may be. I'm here to serve. He's never drawed a line for anybody for me to pray for. He never said, "Now these are Methodists; don't pray for them. These are Catholic; don't pray for them." He just said, "Pray for the sick children." So, that's all. So there … and I just want to… That's the way I do it.
That's the reason I don't take sides with nobody. I just believe the Word, and just stay right with the Word. And any level thinker will know that that Word is right. It's just got to be right, see. And I don't put any interpretation to it. I try to just read it the way it reads, then say the same thing.
That's confessing. "Confess" means the same thing, like, "He's the high priest of our…" Well, King James puts it "profession." But "profess" and "confess" is the same thing, see. So then to confess, that means to say the same thing He did. "By his stripes I am healed."---I'm confessing, see. I am confessing the same thing that He said, see. I'm making a confession. That's what it is in court. You have to say the same thing. Now I am … to my great high priest, for He sits at the right hand of the Majesty to make intercessions upon my confession.

Kristus døde for å frelse alle tapte, uansett hvilket trossamfunn de tilhører. Dette har alltid vært min tilnærming til folk—for å være en offentlig tjener for Kristus til hvem som helst som vil komme, uansett hvem de er. Jeg er her for å tjene. Han har aldri trukket en linje for meg om hvem jeg skal be for. Han har aldri sagt: "Disse er metodister; ikke be for dem. Disse er katolikker; ikke be for dem." Han sa bare: "Be for de syke barna." Så, det er alt. Og jeg ønsker bare å … Det er slik jeg gjør det.
Derfor tar jeg ikke parti med noen. Jeg tror bare på Ordet, og holder meg til Ordet. Enhver fornuftig person vil vite at Ordet er sannheten. Det må bare være sant. Jeg legger ingen tolkning til det. Jeg prøver å lese det som det står, og si det samme.
Det er å bekjenne. "Bekjenne" betyr det samme som å si som noen andre. "Han er ypperstepresten for vår…" King James-oversettelsen bruker ordet "yrke," men "profesjon" og "bekjenne" er det samme. Så når vi bekjenner, betyr det å si det samme som Han gjorde. "Ved Hans sår er jeg helbredet." Da bekjenner jeg, ser du. Jeg bekjenner det samme som Han sa. Jeg gjør en bekjennelse. Det er slik det fungerer i en domstol; du må si det samme. Nå henvender jeg meg til min store yppersteprest, for Han sitter ved Majestetens høyre hånd og gjør forbønn på grunnlag av min bekjennelse.

So you see, before God can do anything for you, you first have to believe it, and confess it. He cannot work, cannot do one thing. I tell you, no wonder people are scared of divine healing. I say this reverently and brotherly, but there's been so many hoax that's called divine healing, you see, that's scared the people off.
Just remember, where is the scarecrows? Under the best apple tree. That's right. It's always a meal ticket. If you want to find out where the best apples are in the orchard, just find where all the clubs, and sticks, and scarecrows, and everything's around. They're trying to keep them away from that tree. And that's exactly what the devil does.

Så du ser, før Gud kan gjøre noe for deg, må du først tro det og bekjenne det. Han kan ikke handle, kan ikke gjøre noe som helst. Det er ikke rart folk er redde for guddommelig helbredelse. Jeg sier dette ærbødig og broderlig, men det har vært så mange falske påstander om guddommelig helbredelse at det har skremt folk bort.
Husk, hvor er fugleskremslene? Under det beste epletreet. Det stemmer. Det er alltid en indikasjon. Hvis du vil finne de beste eplene i hagen, se etter områdene med alle klubber, pinner og fugleskremsler. De prøver å holde folk unna det treet. Og det er akkurat det djevelen gjør.

I remember one time years ago, I got a lesson on that. How many knows what a groundhog is? What part of Kentucky you-all from? I was … there was an old sinkhole, and I'd planted some… Now it's really … the name of him is woodchuck, but we call him a groundhog. He's a really an American, 'cause he's all over the nation. And he's fine little animal---a little vegetarian. And he's a mean little fellow, too.
So one day I was planting some butter beans, and so… I had these butter beans planted. I could not get them planted. That little old groundhog would come right down the row, eat them all up, and go back in his hole; and sit back there, I guess, and pick his teeth, and look at me. So, I thought, "I'm just going to scare the daylights out of that guy."

Jeg husker en gang for mange år siden, da jeg fikk en lærepenge. Hvor mange vet hva en jordsvin er? Hvilken del av Kentucky er dere fra? Det var en gammel synkehull der, og jeg hadde plantet noe... Egentlig heter den skogmurmeldyr, men vi kaller den jordsvin. Den er virkelig amerikansk fordi den finnes over hele nasjonen. Den er et flott lite dyr—en slags vegetarianer. Men, den kan være ganske plagsom.
En dag plantet jeg smørbønner. Jeg klarte ikke å få dem plantet fordi det lille jordsvinet kom rett nedover raden, spiste dem opp, og gikk tilbake til hullet sitt. Der satt det, tror jeg, og plukket tenner og så på meg. Jeg tenkte, "Nå skal jeg virkelig skremme vettet av den lille fyren."

So, honest, I'm… My wife, sitting here, could tell you I'm quite an artist, you know. So I drawed me a picture of a big hideous-looking face. And anything that I'd draw any way would be very hideously, so I (Thank you, brother.), I drawed the picture of this great big face and put me some butter beans down in the sack, and tied it, drove a stob down in the ground, set it up there. And so, I put it right in the row where my butter beans was planted.
Out of the hole came the little old groundhog. I got back there and looked through my binoculars to watch him. He came out of there and looked all around to see if I was anywhere. And he didn't see me, so he started down eating butter beans. He got right up against that sack. It was a quiet day. The wind wasn't blowing.

Ærlig talt… Min kone, som sitter her, kan bekrefte at jeg er ganske kunstnerisk, vet du. Jeg tegnet et bilde av et stort, avskyelig ansikt. Alt jeg tegner blir vanligvis ganske avskyelig (takk, Bror). Jeg tegnet dette store ansiktet, la noen smørbønner i en sekk, knyttet den, satte en stokk i bakken og plasserte det der. Jeg satte det midt i raden der smørbønnene mine var plantet.
Så kom den lille jordsvinet ut av hullet sitt. Jeg gikk tilbake og så på ham gjennom kikkertene mine. Han kom ut og kikket rundt for å se om jeg var i nærheten. Siden han ikke så meg, begynte han å spise smørbønner. Han kom helt opp til sekken. Det var en stille dag uten vind.

So he stopped---the little fellow---and raised up, and looked at that sack. Raised up on his little hind feet and turned sideways, and looked at it, and this way. And he knowed there was something … had a big ugly-looking face on it. And he walked up real close, you know, and he jumped at it four or five times to see if it would jump. It never moved.
So he smacked it with his little paw, and it rattled them butter beans. He jumped back four or five steps, and looked at it again. Sized it up again, smacked it again---that hideous-looking face. It rattled again. Then he started shaking it with his paw. It was just a rattle. So he went right on around behind there, and went to eating butter beans. It didn't bother him at all, see.
When you see something that's bogus, don't pay no attention to it. Go right around behind it, and keep eating. That's all. Don't let nothing scare you away. God is a healer. He's always been; He always will be.

Han stoppet opp, denne lille karen, og reiste seg opp for å kikke på sekken. Han stilte seg på bakbeina, snudde seg sidelengs og så på den fra forskjellige vinkler. Han visste at det var noe der – et stort, stygt ansikt. Han gikk nærmere og hoppet mot det fire eller fem ganger for å se om det ville bevege seg. Det rørte seg ikke.
Så slo han forsiktig på det med poten sin, og sekken ristet med lyden av smørbønner. Han hoppet tilbake fire eller fem steg og kikket på det igjen. Han vurderte det på nytt, slo på det igjen – fortsatt det samme stygge ansiktet. Det ristet igjen. Så begynte han å riste sekken med poten. Det var bare en ranglelyd. Så gikk han rett rundt sekken og begynte å spise smørbønnene. Det plaget ham ikke i det hele tatt.
Når du ser noe som er falskt, ikke bry deg om det. Gå rett rundt det og fortsett med det viktige. La ikke noe skremme deg bort. Gud er en helbreder. Han har alltid vært det og vil alltid være det.

And now, don't watch for miracles. Don't tell God the way you want it; you just accept it the way He gives it to you. You just take a hold of his promise and hold it. Now, that's been my purpose. That's been what I've been trying to lay before this church here and Santa Maria---is to accept Him just by believing his Word in action, see, the presence and manifestation of Christ. And then, accept not only healing, but every promise He give---for the Holy Spirit, for anything. Accept it upon the basis that his presence is here to vindicate his promise.

Ikke se etter mirakler, og fortell ikke Gud hvordan du ønsker det; bare aksepter det slik Han gir det til deg. Hold fast ved Hans løfte. Dette har vært mitt formål, og det jeg har forsøkt å presentere for denne menigheten her i Santa Maria, er å akseptere Ham gjennom å tro på Hans Ord i handling, se Hans nærvær og Kristi manifestasjon. Aksepter ikke bare helbredelse, men hvert løfte Han gir---enten det gjelder Den Hellige Ånd eller noe annet. Aksepter det på grunnlag av at Hans nærvær er her for å bekrefte Hans løfte.

Now, you know, that's really the Gentile way of receiving Christ. You know, there was a Jew one time in the Bible, he said, "My daughter is seriously sick. She's ready to die. Come lay your hands upon her and she'll get well," see, now … little Jairus. So I always had sympathy for him. He was kind of a secret believer. And when… Some people, you know, don't believe in divine healing. But let somebody get near death, and the doctor turn them down, and then they believe right quick in divine healing, you see. You just haven't been sick enough yet, that's all.
But when he got to the place his only child was laying dying, then he went to find Jesus. Now watch him. He was a Jew. "Come lay your hands on my daughter, and she'll be well." Now, that was a Jew.

Det er slik hedningene vanligvis tar imot Kristus. Du vet, det var en jøde en gang i Bibelen som sa: "Min datter er alvorlig syk. Hun er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk." Dette var lille Jairus. Jeg har alltid følt sympati for ham. Han var en slags hemmelig troende. Noen mennesker tror ikke på guddommelig helbredelse, men la noen nærme seg døden og legen gir dem opp, da tror de raskt på guddommelig helbredelse. Du har bare ikke vært syk nok ennå, det er alt.
Men når hans eneste barn lå døende, gikk han for å finne Jesus. Legg merke til ham. Han var en jøde. "Kom og legg hendene på min datter, så blir hun frisk." Dette var en jøde.

Watch the Gentile, the Roman. "I'm not worthy that you'd come under my roof," see. "Just speak the word and my servant will live." That's the difference, you see.
Now we are supposed to believe God, and Jesus turned… Remember his great statement? "I have not seen such faith in Israel," see. "Just speak the word. My servant will live."

Legg merke til hedningen, romeren. "Jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak," ser du. "Bare tal Ordet, så vil tjeneren min bli helbredet." Det er forskjellen, forstår du.
Nå er vi pålagt å tro på Gud, og Jesus vendte seg... Husker du Hans store uttalelse? "Jeg har ikke sett slik tro i Israel," ser du. "Bare tal Ordet, så vil tjeneren min bli helbredet."

I was speaking last night on the woman, little queen of Sheba, as we know her today. Jesus called her the queen of the south, and she lived in the utmost parts of the known world of that day. And I kind of upbraided this generation for not receiving it---and how it's gone across the land, and so forth, and they still don't receive it. And I said how that the people won't walk across the street now.
Today I was checking around, and I find out there's people here from way away. That shows that some of them comes from a long ways. I'm looking now at a couple, Mr. and Mrs. Tom Simpson. They're from Saskatchewan, Canada, to be in the meeting. Brother Tom, would you just stand up here? From Saskatchewan, Canada, he and his family.

I går kveld talte jeg om dronningen fra Sør, som vi i dag kjenner som dronningen av Saba. Jesus kalte henne dronningen fra sør, og hun levde i de ytterste delene av den kjente verden på den tiden. Jeg kritiserte denne generasjonen for ikke å motta budskapet, til tross for at det har spredt seg over hele landet, og så videre, og de fortsatt ikke tar imot det. Jeg bemerket hvordan folk nå ikke engang vil krysse gaten for dette.
I dag sjekket jeg rundt, og jeg oppdaget at det er folk her fra fjerne steder. Det viser at noen kommer langveisfra. Jeg ser nå på et par, Herr og Fru Tom Simpson. De er fra Saskatchewan, Canada, for å være med på møtet. Bror Tom, kan dere reise dere opp? Fra Saskatchewan, Canada, han og hans familie.

Just behind him is Brother Fred Sothmann, his wife and family. They also … right now they're in Jeffersonville, these people, but he is from Rosetown, Saskatchewan. Would you stand up, Brother Sothmann? He's from Rosetown. And that's from a long ways away.
Sister Ungren, Sister Downy (her daughter) and… She has two daughters here, and a granddaughter, all the way from Memphis, Tennessee. I haven't seen… I seen the daughter today on the street. Would you stand up, wherever you are, Sister Downy, Sister Ungren, from Memphis, Tennessee? Where are you? There. So glad to have you all in the meeting.

Bak ham sitter Bror Fred Sothmann, hans kone og familie. Akkurat nå er de i Jeffersonville, men han kommer fra Rosetown, Saskatchewan. Kan du reise deg, Bror Sothmann? Han kommer fra Rosetown, som er et godt stykke unna.
Søster Ungren, hennes datter Søster Downy, og to andre døtre samt et barnebarn er kommet hele veien fra Memphis, Tennessee. Jeg så en av døtrene på gaten i dag, men har ikke møtt resten ennå. Kan dere reise dere, Søster Downy og Søster Ungren, fra Memphis, Tennessee? Der er dere. Vi er veldig glade for å ha dere med på møtet.

There is also my friends in the meeting, Brother and Sister Welch Evans all the way from Tifton, Georgia---about three thousand miles across the country---and their family. Would you stand up, Brother Evans, and Sister Evans, your family here? There … happy to have them in with us, all the way from Tifton, Georgia. Brother Willie---I forget his name---I believe he's all the way from Tifton, too. I seen him the other day here. He's here from Tifton, Georgia. And so very happy to have them here.
Brother and Sister Wood from Jeffersonville, Indiana, they are here also. Where is Brother Wood, or Sister Wood tonight? Brother Wood and Sister Wood from Jeffersonville. That was the people that the Lord did such a great thing. They had a crippled boy with infantile paralysis, with a drawed-up leg. Brother Wood was a Jehovah Witness. And so … his father was a reader in the Jehovah Witness movement.

Mine venner er også til stede på møtet, Bror og Søster Welch Evans fra Tifton, Georgia—omtrent tre tusen mil herfra—sammen med familien deres. Kan dere reise dere, Bror Evans og Søster Evans, og deres familie? Det er hyggelig å ha dem hos oss, hele veien fra Tifton, Georgia. Bror Willie—jeg husker ikke navnet hans akkurat nå—jeg tror han også kommer fra Tifton. Jeg så ham her forleden. Også han er fra Tifton, Georgia. Vi er veldig glade for å ha dem her.
Bror og Søster Wood fra Jeffersonville, Indiana er også til stede. Hvor er Bror Wood og Søster Wood i kveld? Bror Wood og Søster Wood fra Jeffersonville. Det var dem Herren gjorde en stor ting for. De hadde en gutt som var lam etter poliomyelitt, med et sammentrukket bein. Bror Wood var en Jehovas vitne. Hans far var en leder i Jehovas vitner-bevegelsen.

And he heard about it, and they came down to Louisville, Kentucky. And a girl was in the meeting that night … was turning to stone all the way up to her waistline. The doctors said, "It's all finished with your hands, and everything." And the next night she was running up and down steps, like that, to the glory of God. They thought that ought to work on their polioed son and they…
I went overseas immediately after… Well, they went down to Houston, Texas, where the picture was taken of the angel of the Lord. Authentically it was examined by George J. Lacy.

Han hørte om det, og de kom til Louisville, Kentucky. En jente var på møtet den kvelden. Hun var i ferd med å forsteines helt opp til midjen. Legene sa: "Det er over med hendene dine og alt." Men neste kveld løp hun opp og ned trappene, til Guds ære. De trodde det samme kunne hjelpe deres sønn med polio…
Jeg dro utenlands umiddelbart etter… Vel, de dro til Houston, Texas, hvor bildet av Herrens engel ble tatt. Det ble autentisk undersøkt av George J. Lacy.

When a Catholic man standing there discussing---and a Baptist minister---saying there was no such a thing as divine healing, and so forth, trying to start a debate, or trying to … with Mr. Bosworth…
And I said, "I don't claim to be a god. I don't claim to be a healer. I claim to be the servant of Christ. I only say if this ministry is in question, let God testify for Himself."
And here it come whirling down through the meeting before thousands times thousands of people, and the critics took the picture of it. It was sent to Washington, D.C., the same night (the negative) and was copyrighted and sent back. We have it with us tonight, copyrighted by the Douglas Studios at Houston, Texas.
Mr. Iris, a Roman Catholic, had a heart attack that night 'cause he'd criticized, and said that… A woman had a goiter on her throat. Said that I hypnotized the goiter off of her throat, and such as that. And Mr. Kipperman, an Orthodox Jew, also had said some ill things, and become a staunch Christian because of the miracle. And it's went around the world now. Mr. Wood was there.

En katolsk mann diskuterte stående der, sammen med en baptistpredikant, som hevdet at guddommelig helbredelse ikke eksisterte og prøvde å starte en debatt med Mr. Bosworth.
Jeg sa: "Jeg hevder ikke å være en gud. Jeg hevder ikke å være en helbreder. Jeg hevder å være Kristi tjener. Jeg sier bare at hvis denne tjenesten er i tvil, la Gud vitne for Seg Selv."
Og der kom det farende gjennom møtet foran tusenvis av mennesker, og kritikerne tok bilde av det. Bildet ble sendt til Washington, D.C., samme natt (negativet) og ble kopibeskyttet og sendt tilbake. Vi har det med oss i kveld, kopibeskyttet av Douglas Studios i Houston, Texas.
Mr. Iris, en romersk-katolikk, fikk et hjerteinfarkt den kvelden fordi han hadde kritisert og sagt at en kvinne hadde en struma på halsen som jeg hadde hypnotisert bort. Mr. Kipperman, en ortodoks jøde, hadde også sagt noen stygge ting og ble en overbevist kristen på grunn av mirakelet. Dette har nå spredd seg over hele verden. Mr. Wood var der.

Immediately after that I went overseas. Come back. He brought his crippled son to up in Ohio---Cleveland, Ohio. And one night in the meeting… Said, "The Holy Spirit shows me a little boy [at a certain place] that's got a crippled leg. And thus saith the Lord, he's healed." And the young man was immediately made whole, and now he's with us tonight, married and got two children. David, are you near? David Wood, are you in the…? Here he is, right here with… Can't even tell which leg was hurt.
Then, his father, being a well-known contractor through the country, sold everything he had, rented out what houses he had built, and moved in next door to me. And he's lived there ever since. Since then, his wife being a Methodist---or Church of God it was, and all of her people were Methodist---every one of her people, as far as I know, has received the Holy Ghost and become filled with the Spirit of God since then.

Umiddelbart etter det dro jeg utenlands. Da jeg kom tilbake, tok han med sin lamme sønn til Ohio, nærmere bestemt Cleveland. En kveld under møtet sa jeg: "Den Hellige Ånd viser meg en liten gutt med et krumplem på et bestemt sted. Så sier Herren, han er helbredet." Og umiddelbart ble gutten gjort hel, og nå er han her i kveld, gift og med to barn. David, er du i nærheten? David Wood, er du her...? Her er han, rett her... Det er umulig å se hvilken fot som var skadet.
Faren, som var en kjent entreprenør i landet, solgte alt han eide, leide ut de husene han hadde bygget, og flyttet inn ved siden av meg. Han har bodd der siden. Kona hans, som var metodist eller tilhørte Menigheten Guds Kirke, og alle hennes slektninger, så langt jeg vet, har mottatt Den Hellige Ånd og blitt fylt med Guds Ånd siden da.

Mr. Wood's brother came down a critic, and was… The Holy Spirit revealed by vision to all those people, and telling them things like that, convinced them---his brothers, his sisters… And his father, a reader, came down to really work me over. And the Holy Ghost spoke and told what would take place the next day. Word by word come to pass. He was filled with the Holy Ghost, and got the victory. Mr… Oh, it could go on and on. Many here that I'm … I hope I don't miss no one, but there's many here. I'm sure that I have already…
Had on my mind I was going to introduce tonight…

Mr. Woods' bror kom ned som kritiker, men Den Hellige Ånd åpenbarte gjennom visjoner for alle de tilstedeværende og fortalte dem slike ting, noe som overbeviste ham - hans brødre, søstre... Hans far, en leser, kom ned med intensjonen om å virkelig kritisere meg. Den Hellige Ånd talte og fortalte nøyaktig hva som skulle skje neste dag. Ordet kom bokstavelig talt til oppfyllelse. Han ble fylt med Den Hellige Ånd og fikk seier. Mr... Åh, jeg kunne fortsette og fortsette. Det er mange her som... Jeg håper jeg ikke glemmer noen, men det er mange her. Jeg er sikker på at jeg allerede har...
Jeg hadde tenkt å introdusere i kveld…

I'm going to do something. I'm going to catch a big bawling out when I get home. My queen, would you stand up, honey? Oh, I know her face is red, but… She never likes to do it. My wife, Mrs. Branham, and my little daughter, Sarah. Where you at, Sarah? Stand up. I think she's in the meeting. My little son, Joseph, where is he? Stand up, Joseph. That's my son, Joseph. I've got one more that's not here tonight---Rebekah.
And yes, Brother Jim McGuire, our tape boy, who married into the family of the Sothmanns, is the tape boy standing here at the side.

Jeg vet at jeg kommer til å få en skikkelig tilsnakk når jeg kommer hjem. Min kjære, kan du reise deg, kjære? Å, jeg vet at ansiktet hennes er rødt, men… Hun liker aldri å gjøre det. Min kone, fru Branham, og min lille datter, Sarah. Hvor er du, Sarah? Reis deg. Jeg tror hun er på møtet. Min lille sønn, Joseph, hvor er han? Reis deg, Joseph. Det er min sønn, Joseph. Jeg har en til som ikke er her i kveld—Rebekah.
Og ja, Bror Jim McGuire, vår båndansvarlige, som giftet seg inn i Sothmann-familien, står her ved siden.

Brother Welch Evans, that comes on my mind … that Brother Evans… The first time I met Brother Evans (I hope I'm not taking up too much time), but Brother Welch Evans … did I have him stand up awhile ago (I believe I did), he and his family?
We were at Philadelphia in a meeting, and some … the tape boy, one of them---Mr. Mercier, who he is. Brother Mercier and Brother Goad is not with us no more. They have gone into secular work, and they're not with the campaigns any more.
And Brother Mercier had said, "There's a man from the South, named Evans, wants to meet you." And I said… "Would you have breakfast with him in the morning?" And he was taking care of those things then, the appointments and so forth, like my son does now---Billy Paul.
And I said, "Yes. It would be all right."
He said, "He wanted to meet you."

Bror Welch Evans kommer til tankene mine... Den første gangen jeg møtte Bror Evans (jeg håper jeg ikke tar opp for mye tid), men Bror Welch Evans… Hadde jeg ham reist seg tidligere (jeg tror jeg gjorde det), han og hans familie?
Vi var på et møte i Philadelphia, og en av lydteknikerne, Mr. Mercier, var der. Bror Mercier og Bror Goad er ikke med oss mer. De har gått over til sekulært arbeid og er ikke lenger en del av kampanjene.
Bror Mercier sa: "Det er en mann fra Sør, ved navn Evans, som ønsker å møte deg." Jeg svarte: "Kan du spise frokost med ham i morgen?" På den tiden tok han seg av slike ting, som avtaler, akkurat som sønnen min gjør nå—Billy Paul.
Jeg sa: "Ja, det passer fint."
Han sa: "Han ville gjerne møte deg."

Wife was with me at this meeting, and little Joseph. That's been about three years ago. And all of you know the story, or perhaps have read about Joseph. I was taking the life of Joseph… And the doctor had told us we could have no more children after Rebekah was born because she was a Caesarean, and the wife could not have another child.
And I went into a little closet at Minneapolis, and was weeping there before the Lord. And a vision come down and said, "You will have a son, and you shall call his name Joseph." And so, I began to announce it to all the people. And so, then waited four years.
Everybody said, "What about that prophecy about Joseph?"
I said, "He'll be along. Don't worry."
And then we knew wife was going to be mother again. And so when it was born, it was a girl, Sarah, and everybody got to laughing at me. Said, "I … you meant Josephine, didn't you?"
I said, "No, I meant Joseph."
The doctors said, "Mr. Branham," said, "we had better do a little operation here, because your wife cannot, no wise, stand another child."
I said, "Doctor, don't you dare to touch her. We're going to have a son, and his name's Joseph." He just scratched his head, and done like that, and walked away.

Min kone var med meg på dette møtet, og det var også lille Joseph. Det var for omtrent tre år siden. Alle dere kjenner historien eller har kanskje lest om Joseph. Jeg fortalte om Josephs liv. Legen hadde sagt at vi ikke kunne få flere barn etter Rebekah ble født, fordi hun var en keisersnittfødsel, og min kone kunne ikke få flere barn.
Jeg gikk inn i en liten bod i Minneapolis og gråt der foran Herren. En visjon kom ned og sa: "Du skal få en sønn, og du skal kalle ham Joseph." Så begynte jeg å kunngjøre dette til alle. Deretter ventet vi i fire år.
Alle sa: "Hva med den profetien om Joseph?"
Jeg sa: "Han kommer. Ikke bekymre dere."
Så fikk vi vite at min kone skulle bli mor igjen. Da barnet ble født, var det en jente, Sarah, og alle begynte å le av meg. De sa: "Du mente Josephine, ikke sant?"
Jeg sa: "Nei, jeg mente Joseph."
Legene sa: "Mr. Branham, vi bør gjøre en liten operasjon her, fordi din kone definitivt ikke kan tåle et barn til."
Jeg sa: "Doktor, ikke våg å røre henne. Vi skal ha en sønn, og hans navn skal være Joseph." Han bare klødde seg i hodet, gjorde som dette, og gikk bort.

And four more years passed. And one day we found out that she was to be mother again. Some of them said, "Is this Joseph?"
I said, "I don't know." But I said, "I don't know. But Joseph is coming, 'cause God never told me nothing but what was true."
And so, I went out to the hospital, and kissed her as she went up into the room---the delivery room.
A few minutes, the nurse came down. She said, "Who is Rev. Branham?"
And I said, "Me."
And she said, "You have a fine seven-pound boy."
I said, "Joseph, honey, you've been a long time getting here. Daddy's kind of glad to see you."
She said, "You called him Joseph."
I said, "That's his name."

Fire år gikk, og en dag fant vi ut at hun skulle bli mor igjen. Noen spurte, "Er dette Joseph?"
Jeg svarte, "Jeg vet ikke." Men jeg sa, "Jeg vet ikke. Men Joseph kommer, for Gud har aldri sagt noe til meg som ikke var sant."
Jeg dro til sykehuset og kysset henne idet hun gikk inn på fødestuen. Etter noen minutter kom sykepleieren ned. Hun spurte, "Hvem er pastor Branham?"
Jeg svarte, "Det er meg."
Hun sa, "Du har fått en flott gutt på sju pund."
Jeg sa, "Joseph, kjære, du har brukt lang tid på å komme hit. Pappa er veldig glad for å se deg."
Hun sa, "Du kalte ham Joseph."
Jeg svarte, "Det er hans navn."

And so, we were at … up at Philadelphia. And that morning I raised up, and I was looking in the room. I said, "Honey, the man that we are to meet this morning has violated the law." I said, "He's been fishing, and he caught a sack full of fish too many. And I seen him hide them two or three times from the game warden." And you know I used to be a game warden for several years.
And I said, "I seen him hiding them fish from the game warden." I said, "My, that was a wonderful place he was fishing in, and so many fish!"
So just then little Joseph raised up and come over to me---about four years old---and he said, "Daddy, Da-da [which he meant David] is going to have an accident on a motorcycle."
I said, "What do you mean?"

Vi var i Philadelphia. Den morgenen stod jeg opp og kikket rundt i rommet. Jeg sa, "Kjære, mannen vi skal møte i dag har brutt loven." Jeg fortsatte, "Han har vært på fisketur og fanget altfor mange fisker. Jeg så ham gjemme dem to eller tre ganger fra fiskekontrolløren." Og dere vet, jeg var fiskekontrollør i flere år.
Jeg sa, "Jeg så ham gjemme fiskene fra fiskekontrolløren. Stedet han fisket på var fantastisk, og det var så mange fisker!"
Akkurat da våknet lille Josef, som var rundt fire år gammel, og kom bort til meg. Han sa, "Pappa, Da-da [som han mente David] kommer til å ha en ulykke på en motorsykkel."
Jeg spurte, "Hva mener du?"

He'd already told me a vision. He said, "I was riding on my little tricycle out to watch for my little sister, Sarah, come up the street." And he said, "Daddy, has God got a hand?"
And I said, "Yes."
Said, "I seen a hand just like yours, like that with a cuff." And said, "It was holding right up over me, to keep me from off the street while I was waiting for my sister." Why, we never noticed it, you know, just… living the way we do, and hear them talk about visions, so I thought maybe the little fellow, you know how…

Han hadde allerede fortalt meg om en visjon. Han sa, "Jeg syklet på min lille trehjulssykkel for å vente på at min lille søster, Sarah, skulle komme opp gaten." Så spurte han, "Pappa, har Gud en hånd?"
Og jeg svarte, "Ja."
Han sa, "Jeg så en hånd akkurat som din, med en mansjett." Han fortsatte, "Hånden holdt seg rett over meg for å beskytte meg fra gaten mens jeg ventet på søsteren min." Vi hadde ikke lagt merke til det, du vet, bare... vi lever som vi gjør og hører dem snakke om visjoner, så jeg tenkte kanskje den lille gutten... du vet hvordan det er...

And we got up on where the dredge line, or drag line had throwed out the dirt. And I'd caught some finest bass I ever seen. And I had a great big one on. His mouth was about that big, and this little bumble bee wouldn't stay in his mouth. He'd have to hold it, and he'd spit it out, or throw it out. And this bug popping on top of the water, he'd grab at it again. I had him on three times, couldn't even hold him.
Mr. Evans had his trouser legs rolled up, and he come up there and he said, "Brother Branham, I seen you catch that big one."
I said, "Oh, my! He's a dandy." And, Brother Evans, I won't tell them that you turned my fish loose that afternoon accidentally. So… I had a big bunch tied, of the finest bass, and he started to pick them up and let the string run through, and the whole bunch of them got away. So we had eleven dandies. They had the pictures taken that night.

Vi sto ved mudderlinjen der maskinen hadde kastet ut jorden. Jeg hadde fanget noen av de fineste bassene jeg noen gang hadde sett, og jeg hadde en stor en på kroken. Munnen hans var omtrent så stor, og en liten humle ville ikke bli i munnen hans. Han måtte holde den, spytte den ut eller kaste den ut. Bille som plasket på overflaten fikk ham til å prøve igjen. Jeg hadde ham på tre ganger, men klarte ikke å holde ham.
Mr. Evans hadde buksene rullet opp og kom bort til meg og sa: "Bror Branham, jeg så deg fange den store."
Jeg sa: "Åh, for en fisk! Men, Bror Evans, jeg skal ikke fortelle dem at du ved et uhell slapp fisken min fri den ettermiddagen." Så… Jeg hadde en stor bunt med de fineste bassene bundet sammen, og han begynte å plukke dem opp slik at snøret gled gjennom, og hele bunten slapp unna. Så vi hadde elleve flotte fisker. Bildene ble tatt den kvelden.

So we was… I had this fish, and I tried it again, and another one hit it. I suppose that fish weighed twelve-fourteen pounds, so---a big large-mouth bass. And this one, he was striking through the water, and I was trying to hold him like that. I said, "No, that's not him." So I'd wore him out (weighed about seven or eight pounds), and I'd got him up towards the bank, where the tules and so forth was standing up. And he said, "Wait a minute, Brother Branham. I'll get him for you."
I said, "Never mind. I can bring him in."
But he just jumped in the water, with his trouser legs up like that. And he'd no more than jumped till he jumped back. A ground rattler struck him and … right on the side of the foot and leg. Well, I never seen such suffering for a few moments. It just almost paralyzes, and makes your bones freeze in you.

Vi var på fisketur, og jeg hadde akkurat fått en fisk da en annen bet på kroken. Denne fisken veide omtrent tolv til fjorten pund, en stor stor-munnabbor. Den svømte gjennom vannet, og jeg prøvde å holde den. Jeg sa: "Nei, dette er ikke den rette fisken." Jeg klarte å tømme den for energi (den veide rundt syv eller åtte pund) og fikk den opp mot bredden, hvor sivet sto opp. Han sa: "Vent litt, Bror Branham. Jeg skal ta den for deg."
Jeg svarte: "Det er greit, jeg kan få den opp selv."
Men han hoppet bare rett i vannet med buksene brettet opp. Ingen før hadde han hoppet før han hoppet tilbake. En giftig slange bet ham rett på foten og leggen. Jeg har aldri sett slik smerte på så kort tid. Det nesten lammet ham, og det føltes som om beina frøs inni ham.

And there I was back there, and Mr. Evans would weigh close to two hundred. And to have to pack that man through that swamp on my back… It was the only thing that could be done---get him out to the car, nearly two miles, I guess, away. Why, he was just holding his teeth together. And I looked and I seen about a inch wide where---hardly that much---where both fangs had hit right in his feet.
And his brother was walking on a hoop under his feet, where not over two hundred yards from there had been struck by a ground rattler. Now his brother is not a Christian and would … laid in the hospital for I don't know how many days, or weeks. And still after months had a hoop, walking on it, for a long time.

Der var jeg, og Mr. Evans veide nærmere to hundre kilo. Å måtte bære den mannen gjennom sumpen på ryggen... Det var det eneste som kunne gjøres - få ham ut til bilen, som var nesten to mil unna. Han holdt tennene sammen. Jeg så at begge hoggtennene hadde truffet føttene hans, med et merke som knapt var en tomme bredt.
Hans bror gikk med en bøyle under foten, etter å ha blitt bitt av en jordklapperslange ikke mer enn to hundre meter unna. Denne broren er ikke kristen og ble liggende på sykehuset i ukjent antall dager eller uker. Selv etter mange måneder måtte han gå med bøyle i lang tid.

And this rattler had struck Brother Evans. And just as I … I thought, "O God, what can we do?" and this scripture came in my mind: "They shall tread on the heads of scorpions and serpents, and nothing shall harm them." And I laid my hand upon it. I said, "Heavenly Father, we're in a state of emergency. And Thou art a very present help in time of trouble. And You have said that nothing shall harm these believers, and this brother is a believer. And I'm calling for your mercy."
Well, he stopped his suffering, or going on. I thought it was with respect to my prayer. And when I got through, he said, "Not a pain nowhere," got up, went on fishing. We fished for the rest of the day.

Denne klapperslangen hadde bitt Bror Evans. Jeg tenkte: "Å Gud, hva kan vi gjøre?" og denne skriften dukket opp i tankene mine: "De skal trå på skorpioner og slanger uten at noe skal skade dem." Jeg la hånden min på såret og sa: "Himmelske Far, vi er i en nødsituasjon, og Du er en meget nær hjelp i trengselens tid. Du har sagt at ingenting skal skade disse troende, og denne broren er en troende. Jeg ber om Din barmhjertighet."
Han sluttet å føle smerte umiddelbart. Jeg trodde det var på grunn av min bønn. Da jeg var ferdig, sa han: "Ingen smerter noen steder," reiste seg og fortsatte å fiske. Vi fisket resten av dagen.

And that night, about eleven o'clock we were showing these fish and his brother come up, and he was telling him about it. And his sinner brother said, "Welch, it's all right to be religious, but it's not all right to be crazy." He said, "Get to the hospital as quick as you can, and get some medical treatment or you'll be like me."
Mr. Evans said to him, said, "Look, brother. That happened this morning about ten o'clock, and God has kept me without a pain, and it's about ten o'clock tonight. If God can keep me that far, He can keep me the rest of the way." So … is that true, Mr. Evans? "And they could say nothing against it. The man was standing in the midst of the people."

Den kvelden, rundt klokken elleve, viste vi disse fiskene, og broren hans kom bort og begynte å fortelle ham om det. Hans syndige bror sa: "Welch, det er greit å være religiøs, men det er ikke greit å være gal." Han sa: "Kom deg til sykehuset så fort du kan, og få medisinsk behandling, ellers blir du som meg."
Mr. Evans svarte: "Hør her, bror. Dette skjedde i morges rundt klokken ti, og Gud har holdt meg uten smerte frem til nå, som er rundt ti i kveld. Hvis Gud kan holde meg smertefri så langt, kan Han holde meg resten av veien også." Så... er det sant, Mr. Evans? De kunne ikke si noe imot det. Mannen stod midt blant folket.

Oh, he's still God, friends, see. That man travels, he and his family, every time that I'm at the Tabernacle. And sometimes that's week after week---fifteen hundred miles every Sunday. Come up on … start on Friday and get there on Saturday, get back Monday or Tuesday. And he has an automobile work. And they travel that far to hear the gospel.
Oh, so many things could be said. And here it is time to start praying for the sick, but I'm just taking this time (I hope I didn't interrupt nothing) and … just to recognize some of the people that's come so far to hear. Now, I wish we would all after this, just one more time bow our heads.

Han er fortsatt Gud, venner. Det er en mann som reiser med familien sin hver gang jeg er ved Tabernakelet. Noen ganger gjør de det uke etter uke—femten hundre mil hver søndag. De starter på fredag, kommer frem på lørdag, og returnerer på mandag eller tirsdag. Han driver med bilverksted. De reiser så langt for å høre evangeliet.
Det er så mye som kunne blitt sagt. Nå er det tid for å begynne å be for de syke, men jeg tok denne tiden (jeg håper jeg ikke avbrøt noe) bare for å anerkjenne noen av de som har reist så langt for å lytte. Jeg ønsker at vi alle en gang til kan bøye hodene våre i bønn.

Now, heavenly Father, the witnesses of the gospel is near. Thou art always near to help, and to bless those who are needy. And I pray Thee, Father, that Thou will bless and will help all those who are needy. And these testimonies are give in the light of the gospel, that people who are sick and needy might receive help and blessings from the gospel.
Help this young lady, now, who is suffering back here in the meeting at this time. We pray that your mercies and grace will be upon the lady. Grant it, Father. And let thy strength be hers, and divide unto her of thy blessings.
And we pray, heavenly Father, that You'll bless us now as we approach the Word of the living God, that God's great mercy and blessings will be upon us all. These are bearing record that You are God, and that You are no respect of persons, that You are with those who desire to help, and desire to be healed. So, grant these blessings to us, and as we read of thy Word we pray that You'll anoint your Word for the benefit of those who are listening in. In Jesus' name we ask it. Amen.

Nå, himmelske Fader, vitnene til evangeliet er nær. Du er alltid nær for å hjelpe og velsigne de som er trengende. Jeg ber Deg, Fader, at Du vil velsigne og hjelpe alle som trenger Deg. Disse vitnesbyrdene er gitt i lys av evangeliet, slik at de syke og trengende kan motta hjelp og velsignelser.
Hjelp denne unge damen som lider her i møtet akkurat nå. Vi ber at Din nåde og barmhjertighet skal hvile over henne. Innvilg det, Fader. La Din styrke være hennes, og del ut av Dine velsignelser til henne.
Vi ber, himmelske Fader, at Du vil velsigne oss nå når vi nærmer oss Ordet fra den levende Gud. Må Guds store nåde og velsignelser være over oss alle. Disse vitnesbyrdene bekrefter at Du er Gud, og at Du ikke gjør forskjell på folk, men er med dem som ønsker å hjelpe og bli helbredet. Så innvilg oss disse velsignelsene, og når vi leser Ditt Ord, ber vi at Du salver Ditt Ord til fordel for de som lytter. I Jesu navn ber vi. Amen.

Now, in the Bible in Matthew, the 14th chapter beginning with the 22nd verse, I wish to read. And my text tonight is a testimony.
And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him to the other side, while he sent the multitudes away.
And when he had sent the multitudes away, he went up into a mountain apart to pray: and when … evening was come, he was there alone.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the winds were contrary.
And in the fourth watch of the night Jesus went to them, walking on the sea.
… when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of a good cheer, it is I; be not afraid.
May the Lord add his blessings to it.

Nå ønsker jeg å lese fra Bibelen, Matteus 14, vers 22 og utover. Teksten for i kveld er et vitnesbyrd.
«Straks etter fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens Han selv sendte folkemengden av sted.
Da Han hadde sendt folkemengden av sted, gikk Han opp i fjellet for å be, og da kvelden kom, var Han der alene.
Men båten var alt langt fra land og kjempet mot bølgene, for vinden var imot.
I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på vannet.
Da disiplene så Ham gå på vannet, ble de skremt og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de skrek av frykt.
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er Jeg, vær ikke redde.'»
Måtte Herren legge Sin velsignelse til dette.

Is the lady sick, real sick? All right. What say? Now every one, what you've been taught, sit quiet. Bow your heads, and pray.
Now don't fear. Just be real reverent now. The lady has fainted, and she's sick. And they're going to get her to the air. We have prayed for her. And they're going to get her to the air now, so she can get some air. And now, let us continue on with… Faith knows no fear. So just be real reverent. She'll be all right, if you just don't doubt now. Believe.

Er damen alvorlig syk? Greit. Hva sier dere? Nå, alle sammen, husk det dere har lært: Sitt stille, bøy hodene og be.
Ikke frykt. Vær bare helt ærbødig nå. Damen har besvimt og er syk. De skal få henne ut i frisk luft. Vi har bedt for henne, og de skal få henne til frisk luft nå, så hun kan få puste. Nå kan vi fortsette. Tro kjenner ingen frykt. Vær bare helt ærbødig. Hun vil være i orden, så lenge dere ikke tviler nå. Tro.

Now, as we're speaking on this subject, "Be not Afraid. It is I." Now it must have been about the time the sun went down in the evening when the great, strong, brawny-backed fishermen began to move the boat off of the sand. And as they began to move the boat from the sands, turning the bow around again and climbing aboard, sitting down by the side of his brother Andrew, for they were brothers and fishermen… And picking up his oar…

Nå, mens vi snakker om emnet "Vær ikke redd. Det er Jeg," må det ha vært omtrent ved solnedgang da de sterke, velbygde fiskerne begynte å flytte båten fra sanden. Idet de snudde baugen på båten og gikk ombord igjen, satte Peter seg ved siden av sin bror Andreas, for de var brødre og fiskere… og han tok tak i åren…

Now the boats of today are not like the boats of yesterday. The boats---what they call ships---were different from our ships today. We have gasoline, and oil, diesel and jet-propelled… But them days they only went by hand power, or by a sail in the wind, is the way they went to their destiny with their ships. Many times there were great storms on the sea, and they could not just take one man in a boat. It taken strong arms to hold those boats.
You people here know what it means. You can't take a boat right up over top of a wave like that. You'll drown yourself. You've got to angle that wave, know how to hit it with your boat, to make it go through the storm. And a good boatman understands how to do that. And these men must be good boatmen, or they would not survive.

Moderne båter er svært forskjellige fra fortidens. De såkalte "skipene" da var ulike våre nåværende skip. Vi har bensin-, olje-, diesel- og jetdrevne fartøy, mens de gamle skipene ble drevet av håndkraft eller seil, avhengig av vinden. Under store stormer på havet var det umulig å stole på én mann alene i båten. Det krevdes sterke armer for å holde disse båtene på rett kurs.
Dere som er til stede forstår dette godt. Man kan ikke føre en båt direkte oppover en bølge uten fare for å drukne. Man må vinklet inn mot bølgen og vite hvordan man skal styre båten gjennom stormen. En dyktig båtfører vet hvordan dette gjøres, og disse mennene måtte være gode båtførere for å overleve.

And so they had a seat. And they would take one man with two hands on a huge oar on this side; right across from him would be another man with the same kind of an oar. And sometimes six or eight locks of oars would be in there that would pull these boats with teamwork. How they would … same time, same stroke… And it was a powerful push that boat had, with those great wide-bladed oars that they used in those days.
And as each one took their position, dipped their oars down into the water, and began to pull two or three times, and then wave to the people on the bank, "Bye-bye." And they were saying, like always when we have a great meeting, "Come back and see us."
There's something or other about mankind, and Christians, when they are assembled together in one accord and in fellowship. They have things in common. You can tell that … how they … it's hard for them to part one from another.

De tok plass i båten. To menn satt med store årer, én på hver side. Rett overfor dem satt to andre menn med tilsvarende årer. Noen ganger var det seks eller åtte sett med årer som dro båten fremover i takt. Med en koordinert innsats skapte de en kraftig bevegelse med de brede årene som ble brukt på den tiden.
Hver mann tok sin posisjon, senket årene ned i vannet og begynte å ro to eller tre ganger før de vinket farvel til folkene på land. De ropte som alltid etter et stort møte: "Kom tilbake og besøk oss."
Det er noe spesielt med mennesker, særlig kristne, når de samles i enhet og fellesskap. De deler felles interesser, og det er tydelig hvor vanskelig det er for dem å ta farvel med hverandre.

Now this may be a little on the sideline, but many of you people have seen people that you just love to be in their presence. Then, you've seen people that they were nice people but you could hardly stand to be in their presence. See, you are a creator of an atmosphere around you. And you make that yourself by your own disposition, and the spirit that's on the inside of you.
And it's just like my old Southern mammy used to tell me that's just gone on to heaven a few months ago. She used to say, "Billy, birds of a feather flock together." That's right. So therefore, crows, scavengers, and doves could have no fellowship one with another. Their diet's different, see. They can't eat the same thing.

Dette kan være litt på siden, men mange av dere har møtt mennesker dere liker å være i nærheten av. Så har dere sett mennesker som er hyggelige, men som dere knapt orker å være rundt. Du er en skaper av atmosfæren rundt deg. Du skaper den selv gjennom din egen disposisjon og ånden inni deg.
Det er akkurat som min gamle sørlige mor pleide å si. Hun har gått bort til himmelen for noen måneder siden. Hun pleide å si: "Billy, like barn leker best." Det er riktig. Derfor kan ikke kråker og duer ha fellesskap med hverandre. De har forskjellig diett, ser du. De kan ikke spise det samme.

And that's the way it is among Christian ranks. We gather like this, assemble together, because we have things in common. We just love to come to the meetings. You love to see your pastor walk up on the step, and you love … because you know he is going to pray and honor your home. His presence means so much to you. You want to get the children in, gather around, so the pastor's blessings can be upon the children. And when you visit one with another you want to read the Bible, and offer prayer together, because you have things in common.
Oh, the church should be the most glorious thing, that fellowship! How that … we used to sing in the Tabernacle years ago, when I was pastoring the Missionary Baptist Tabernacle, at Jeffersonville, we used to sing the old song, "Blest be the tie that binds our hearts in Christian love; the fellowship of kindred minds is like to that above. And when we asunder part, it gives us inward pain; but we shall still be joined in heart, and hope to meet again." Oh, that meant … come from our hearts. We loved one another.

Slik er det blant kristne. Vi samles som dette, fordi vi har noe til felles. Vi elsker å komme til møtene. Du setter pris på å se pastoren gå opp på talerstolen, fordi du vet at han vil be og velsigne hjemmet ditt. Hans nærvær betyr mye for deg. Du ønsker å samle barna rundt, slik at pastorens velsignelse også kan være over dem. Når dere besøker hverandre, vil dere lese Bibelen og be sammen, fordi dere har felles interesser.
Menigheten skal være det mest herlige, det fellesskapet! Vi pleide å synge i Tabernaklet for mange år siden, da jeg var pastor for Missionary Baptist Tabernacle i Jeffersonville. Vi sang den gamle sangen: "Blest be the tie that binds our hearts in Christian love; the fellowship of kindred minds is like to that above. And when we asunder part, it gives us inward pain; but we shall still be joined in heart, and hope to meet again." Å, det kom fra hjertet. Vi elsket hverandre.

And they had been associating with Christians, men of like minds that day, and they'd had fellowship. And when they were parting, going across the sea, they were waving, "Come back, see us again. Come tell us of this lovely gospel of eternal life. Bring your Master along with you," waving. Then somebody'd holler to someone, saying, "Come back," maybe a relative.
And they'd pull a few more strokes, and wave, and the little party on the bank got smaller, smaller. And after awhile it dimmed all the way out. The sun must have been down then. And they was going to catch a breath you know, because … perspiring from that heavy pulling. They had to cross the sea that night, the little Sea of Galilee, and they was wore out from the toil of the day. They must have stopped.

De hadde vært sammen med kristne, menn med samme sinnelag, og hatt fellesskap den dagen. Da de skulle dra og krysset over sjøen, vinket de tilbake: "Kom tilbake, besøk oss igjen. Fortell oss om dette herlige evangeliet om evig liv. Ta med Mesteren deres," vinket de. Noen ropte, "Kom tilbake," kanskje en slektning.
De rodde noen flere tak og vinket, mens gruppen på bredden ble mindre og mindre. Til slutt forsvant de helt i horisonten. Da må solen ha gått ned. De trengte å trekke pusten, svettet etter de tunge rotakene. De måtte krysse sjøen den natten, den lille Genesaretsjøen, og var utslitte etter dagens arbeid. De måtte ha stoppet.

Must have been young John. He was the youngest---he probably wore out quicker than the old sturdy boatmen. So, he must have said, "Brethren, let's stop just for a minute and catch a breath." And I can see him as he wipes the perspiration from his shaggy head. "Whew!" He said, "You know, while we're resting a few moments…" As the little ship drifted along, John must've raised up his head and said, "Brethren, I would like to have a little testimony here."
You know, there's always something in a person's heart that they'd like to say, if they're confident in what they're saying. There's something about it. You have to testify and say something.

Det må ha vært unge Johannes. Han var den yngste – han ble nok utmattet raskere enn de eldre, solide båtsmennene. Så han må ha sagt: "Brødre, la oss stoppe et øyeblikk og få pusten tilbake." Jeg kan se ham i det han tørker svetten fra sitt bustete hode. "Puh!" sa han. "Mens vi hviler litt…" Mens den lille båten drev av sted, må Johannes ha løftet hodet og sagt: "Brødre, jeg vil gjerne avlegge et lite vitnesbyrd her."
Det er alltid noe i en persons hjerte som de gjerne vil si, hvis de er sikre på det de sier. Det er noe med det. Du må vitne og si noe.

John might've said something like this: "We can rest assured that the man in which we are following is not what the world calls Him---a false prophet. He is not a Beelzebub, as our priests say He is, a fortune-teller. He's nothing short of Jehovah.
"When I was a little boy we lived down [Now we're breaking in on a testimony meeting.] … we lived down near Jordan. And I can remember in the month of April, when the little flowers come up in the spring, I used to pick these little flowers and run in with a handful, and give them to my pretty little Jewish mother. And she would rock me to sleep in the afternoon for my nap out on the porch, and tell me Bible stories. And I remember so many.

John kunne ha sagt noe som dette: "Vi kan være trygge på at mannen vi følger ikke er det verden kaller Ham—en falsk profet. Han er ikke en Beelzebub, slik våre prester sier—en spåmann. Han er intet mindre enn Jehova.
"Da jeg var liten gutt, bodde vi i nærheten av Jordan. Jeg husker at i april, når de små blomstene begynte å blomstre om våren, pleide jeg å plukke dem og løpe inn med en håndfull til min vakre, lille jødiske mor. Hun ville vugge meg i søvn om ettermiddagen ute på verandaen og fortelle meg bibelhistorier. Jeg husker så mange av dem."

"She'd tell me about Joshua, when he brought the children of Israel just a little below the fiord there, out of the wilderness, and crossed right in the month of April when the Jordan was swelling. And way up in the headwaters God held the water, and they walked right across on dry land. And all of the stories…
"And one used to interest me so much was that one she used to tell me about our people coming up out of Egypt, of coming to our homeland that God had given us; and about how God cared for them as they left Egypt, and started on to the promised land; how God promised to provide everything they had need of, and how that every night God would send down manna---bread---out of heaven and lay all over the ground. And the next morning only thing our people had to do was go out and pick up this bread, and eat it, and live through the day.

Hun pleide å fortelle meg om Josva, som ledet Israels barn til litt nedenfor fjorden, ut av ørkenen, og krysset elven Jordan i april, da vannet var på sitt høyeste. Gud holdt vannet tilbake oppe ved elvebredden, og de gikk tvers over på tørt land. Og alle historiene...
En historie som fascinerte meg spesielt, var den hun fortalte om vårt folks utgang fra Egypt og reisen til hjemlandet som Gud hadde gitt oss. Hun beskrev hvordan Gud tok seg av dem på vei til det lovede land, og hvordan Gud lovet å skaffe alt de trengte. Hver natt sendte Gud ned manna—brød fra himmelen—som dekket bakken. Om morgenen måtte vårt folk bare gå ut, samle opp dette brødet, spise det, og leve gjennom dagen.

"And it used to amaze me as a little boy," he might've said. "I'd turn over, and say to Mother, "Mother, how did God get that bread? Has He got all the heavens is full of big ovens, and He's got a night crew up there working, and He bakes this bread and sends the angels down and places it all over the ground for his children?
"She said, 'No, John, my little boy. You don't understand. You're too young yet. God doesn't have to have ovens. God is a creator. He just creates the bread right out of the air, and it drops upon the earth. There is how He feeds his people.'
"And brethren, today when I saw Him take those five biscuits and two fish, and fed five thousand people, I knowed He had to have some connection with that Jehovah, because He had created bread. I knowed that that had to be the same Creator who created all that bread in the wilderness. And that little boy that had played hooky from school, and give us his lunch…"

"Det pleide å forbløffe meg som liten gutt," sa han kanskje. "Jeg lå våken og spurte Mor: 'Mor, hvordan får Gud tak i det brødet? Har Han en himmel full av store ovner og et nattskift som jobber der oppe? Baken Englene brødet og sender det nedover slik at det ligger på bakken for barna Hans?'
Hun svarte: 'Nei, John, min lille gutt. Du skjønner ikke det ennå. Du er for ung. Gud trenger ikke ovner. Gud er en skaper. Han skaper brødet rett ut av luften, og det faller ned på jorden. Slik føder Han sitt folk.'
Og brødre, i dag når jeg så Ham ta de fem små brødene og de to fiskene og mette fem tusen mennesker, visste jeg at Han måtte ha en eller annen forbindelse med den Jehova. For Han hadde skapt brødet. Jeg visste at det måtte være den samme Skaperen som skapte alt brødet i ørkenen. Og den lille gutten som hadde skulket skolen og gitt oss matpakken sin..."

Now that little boy… I want to say something to these little boys. You see, that little boy had a little lunch. It wasn't nothing but just five little biscuits, and two little fishes. Now as long as the little boy had it in his hand, it didn't mean nothing---just enough to feed himself. But when he gave that little bit he had over to Jesus, look what it done! Now, we may have just a little bit. It isn't very much to us, but if we'll just let Jesus have it, what He will do with that! He fed five thousand people.

Den lille gutten... Jeg vil si noe til disse små guttene. Den lille gutten hadde en liten matpakke. Det var bare fem små brød og to små fisker. Så lenge den lille gutten hadde dem i hånden, betydde det ikke mye—bare nok til å mette seg selv. Men da han ga den lille maten han hadde til Jesus, se hva som skjedde! Vi har kanskje bare litt. Det er ikke mye for oss, men hvis vi gir det til Jesus, hva Han kan gjøre med det! Han mettet fem tusen mennesker.

I can hear young John say, "You know what I did? I climbed up behind the rock, and I saw Him when He took that biscuit and broke it off, and laid it over into the tray. And I watched every move right over his shoulder. And when He reached his hand back, when He started back, there was only a half a biscuit. But the time he went to put his hand on it, there was a whole biscuit. And He tore it off, and laid it down again."
I want to ask you, brethren, what kind of an atom did He let loose there? Not wheat to be grown, and made in eventually bread; but it was already bread baked. Not a fish that had to be killed and then fried; but already fried and ready. What did He do?
Goes to show If we're willing to turn loose what little we have to Him… Just take what faith you had to come over here with tonight, and lay it in his hand and claim your healing, and go out with it. Watch what takes place.

Jeg kan høre unge Johannes si: "Vet du hva jeg gjorde? Jeg klatret opp bak steinen og så Ham når Han tok den kjeksen, brøt den av og la den på brettet. Jeg fulgte hver bevegelse over skulderen Hans. Og da Han strakte hånden tilbake, var det bare en halv kjeks igjen. Men når Han skulle til å legge hånden på den, var det en hel kjeks. Og Han brøt den av igjen og la den ned."
Jeg vil spørre dere, brødre, hvilke atomer frigjorde Han der? Ikke hvete som må dyrkes og deretter bli til brød; men det var allerede ferdig bakt brød. Ikke en fisk som måtte fanges og så stekes, men allerede stekt og klar. Hva gjorde Han?
Dette viser at hvis vi er villige til å gi slipp på det lille vi har til Ham... Bare ta den tro du kom hit med i kveld, legg den i Hans hånd, krev din helbredelse og gå ut med den. Se hva som skjer.

And said, "When I watched that, I was thoroughly convinced that that was Jehovah. And when I looked at Him as He stood there, not a bit excited no matter what was going on, just as calm as He could be, breaking that… He even looked like Jehovah to me as He stood there breaking that bread, and passing it out to those hungry people." He said, "How, to me it's settled forever that that is Jehovah. And He is not merely a man, He's not merely a prophet, He's the son of God. He's the tabernacle in which Jehovah is dwelling in, because He created this bread."

Han sa: "Da jeg så det, ble jeg fullstendig overbevist om at det var Jehova. Og da jeg så på Ham der Han sto, helt rolig uansett hva som skjedde, så fredelig som Han kunne være, mens Han brøt brødet… Han så til og med ut som Jehova for meg der Han sto og brøt brødet og delte det ut til de sultne menneskene." Han sa: "For meg er det for alltid avklart at dette er Jehova. Og Han er ikke bare en mann, Han er ikke bare en profet, Han er Guds Sønn. Han er tabernaklet som Jehova bor i, fordi Han skapte dette brødet."

Well, it might've been Simon, you know, who knew something about those things, too, that raised up and said, "Well, that's very good, John. But what bothered me first when Andrew come told me there was a prophet down there… Well, I could hardly believe that. But I remember my daddy told me that when the Messiah come that He would be a prophet. And when I went down there that day with Andrew, and I looked at Him in the face, and He looked to me and said, 'Your name is Simon. You are the son of Jonas,' that settled it forever for me. I knew that was Him, because we've had four hundred years without this prophet and here He comes on the scene. And I know it was season, the time was right, and that was bound to be Him."
Now remember, Jesus didn't do it four or five times; He did it once, and that settled it. They were ready. They knew that that was He.

Det kan ha vært Simon, som også visste noe om denne typen ting, som reiste seg og sa: "Det er veldig bra, Johannes. Men det som opprinnelig forstyrret meg da Andreas kom og fortalte meg at det var en profet der nede… Jeg kunne knapt tro det. Men jeg husker min far fortalte meg at når Messias kom, ville Han være en profet. Da jeg dro dit den dagen med Andreas, og jeg så Ham i ansiktet, og Han så på meg og sa: 'Du heter Simon. Du er sønn av Jonas,' da var det avgjort for meg for alltid. Jeg visste at det var Ham, fordi vi hadde hatt fire hundre år uten en profet, og her kommer Han. Jeg visste at sesongen var riktig, og det måtte være Ham."
Husk, Jesus gjorde det ikke fire eller fem ganger; Han gjorde det én gang, og det var nok. De var klare. De visste at det var Han.

Might've been Philip at that time raised up and said, "Simon, I was standing there. Though the miracle wasn't performed on me, it was performed on you. Yet, I believed, and was so convinced till I ran around the hill and got my friend here, Nathanael. And when I brought him back, I told him about what taken place, and what had happened to you, and how that we knew that this was the mark of the Christ. This is what the Scripture said He was supposed to do.
"And when you come up in his presence, He looked at you and said, 'Behold an Israelite in whom there's no guile.' And you said to Him, 'Rabbi, how did you ever know me?' And He said, 'Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you.' "

Det kan ha vært Filip som reiste seg og sa: "Simon, jeg stod der. Selv om miraklet ikke ble utført på meg, ble det utført på deg. Likevel trodde jeg, og var så overbevist at jeg løp rundt høyden og hentet min venn, Natanael. Da jeg brakte ham tilbake, fortalte jeg ham hva som hadde skjedd med deg, og hvordan vi visste at dette var tegnet på Kristus. Dette er hva Skriften sa Han skulle gjøre.
"Da du kom opp i Hans nærvær, så Han på deg og sa: 'Se, en sann israelitt i hvem det ikke er svik.' Og du sa til Ham: 'Rabbi, hvordan kjente Du meg?' Og Han sa: 'Før Filip kalte deg, så Jeg deg under treet.'"

And Nathanael might have jumped up at that time and said, "And that settled it for me. I fell at his feet. There stood my priest, and give me a dirty look. But it didn't make any difference how much look he went, I'd done looked into the Bible and seen that that was Messiah. So I fell at his feet and said, 'Thou art the Son of God. You are the king of Israel.' "
Oh, my! Wouldn't you like to have been in the testimony meeting, sitting out there rocking in that little ship? About that time, maybe Nathanael started praising the Lord, and … said, "Sit down. You're rocking the ship. Sit down."

Nathanael kunne ha hoppet opp i det øyeblikket og sagt: "Det avgjorde saken for meg. Jeg falt ned for Hans føtter. Der sto min prest og ga meg et skittent blikk. Men det spilte ingen rolle hvor mye han stirret, jeg hadde allerede sett i Bibelen og visste at dette var Messias. Så jeg falt ned for Hans føtter og sa: 'Du er Guds Sønn. Du er Israels konge.'"
Å, min! Ville du ikke ha ønsket å være med på vitnemøtet, der du satt i den lille båten? Omtrent på samme tid begynte kanskje Nathanael å prise Herren, og noen sa: "Sett deg ned. Du får båten til å gynge. Sett deg ned."

You know, there's something about when you go to tell about the goodness of God, you get all upset---excited, you know, emotional. Someone says, "I don't believe in emotional religion." Well, you better bury what you've got, then. That's right. So, if your religion hasn't got a little emotion in it, you better bury the thing. That's right.
And they must've got … the old ship must have been rocking around pretty good when they all got to testifying. And it must have been Andrew then, just couldn't hold it any longer. Said, "Brethren, just a minute. We all remember down at Sychar that day, that … how He sent us into the city to buy some food and wanted to be left alone, over in that country of Samaria. He told us He had need to go by there. The Father was sending Him that way. And so we all wondered about why did He stay alone. And go into the city, and You knowed how they treated us.

Når man begynner å snakke om Guds godhet, blir man ofte så oppglødd og følelsesladet. Noen sier, "Jeg tror ikke på følelsesmessig religion." Vel, da burde du begrave det du har. Det stemmer. Hvis din religion ikke har litt følelser i seg, er det på tide å begrave den. Det er riktig.
Den gamle skuta må ha gyngt ganske bra når de begynte å vitne. Andrew kunne til slutt ikke holde det inne lenger og sa: "Brødre, bare et øyeblikk. Vi husker alle dagen i Sykar, da Han sendte oss inn i byen for å kjøpe mat og ønsket å være alene, borte i Samaria. Han sa at Faderen sendte Ham den veien. Vi lurte alle på hvorfor Han ville være alene. Vi dro til byen, og dere vet hvordan de behandlet oss."

"On the road back, do you remember when we was coming up in the bushes back there, we heard Him talking. And there was a woman marked ill-famed, and she was talking to Him. Very unusual for an honorable man to talk to a woman of that type. And we slipped up behind the bushes to find out what He would say to her. And I can just hear Him… What we all said, 'Watch Him tell her off. He'll sure tell her where she's at. He'll tell her because she's such a woman she is. I imagine He'll really scold her good.'

Husker du da vi var på vei tilbake og kom opp gjennom buskene der bak? Vi hørte Ham snakke. Og der var det en kvinne med dårlig rykte som snakket med Ham. Det var svært uvanlig for en ærbar mann å snakke med en kvinne av den typen. Vi listet oss bak buskene for å høre hva Han ville si til henne. Jeg kan fortsatt høre Ham... Vi sa alle, 'Se nå, Han vil nok sette henne på plass. Han kommer til å fortelle henne akkurat hvor hun står. Han vil nok irettesette henne skikkelig på grunn av hva slags kvinne hun er. Jeg kan tenke meg at Han virkelig vil skjelle henne ut.'

"And remember how we was all getting ready to hear Him scold her, when He said to her, 'Bring me a drink.' We thought that was strange, that our Master would associate with a person like that of low degree---our Master. Remember how we all looked astonished at one another? So we just snugged down behind the bushes to see what He would say.
"And as the conversation went on talking… And after a while they talked about religion, and so He said to her, 'Go get your husband and come here,' and she said, 'I have no husband.'
"And you remember what we all thought? That's one time we saw our Master caught in a trap. He had been wrong. 'I have no husband.' And you remember how breathless we was, brethren, all of us? Our Master has told her that she had a husband, and here she flatly denies it. 'I don't have any husband.' And we looked at each other in astonishment, how we wasn't able to sit quiet just for a moment. [That's the matter with the church today. It can't sit quiet a minute, see.]
"So, then we see our Master as He stood modestly with his head down, and looked up to her, and said, 'Woman, thou hast said the truth. Thou art truthful. You've told me the truth.' And then we wondered. Here now, He's fishing around some other way about it. He said … first said, 'You have a husband,' and she said, 'I do not have a husband.' And now He admits that she's told the truth. Then you remember how we felt, brethren?"
All of them said, "Yes, we remember. Sit still. Don't rock the boat. We're way out here now." And so they all got all excited. "Yes, I remember that"---all of them talking.
And said, "Do you remember, then, the next words? 'Thou has said the truth, for thou has had five husbands. And the one that you're now living with is not yours.'
Then we watched the respond to the woman. And her countenance dropped, her eyes sparkled, something within her caught fire, and said, 'Sir, I perceive that you are a prophet.' We wondered how that ill-famed Samaritan cast-out woman would have the knowledge to know that this man was a prophet.

"Husker du hvordan vi alle forventet at Han skulle skjelle henne ut? Men i stedet sa Han til henne: 'Gi meg å drikke.' Vi syntes det var merkelig at vår Mester assosierte seg med en person av lav rang—vår Mester. Husker du hvordan vi alle så forbløffet på hverandre? Så vi gjemte oss bak buskene for å se hva Han ville si videre.
"Samtalen fortsatte, og etter hvert begynte de å snakke om religion. Han sa til henne: 'Gå, hent din mann og kom hit.' Hun svarte: 'Jeg har ingen mann.'
"Husker du hva vi alle tenkte da? Det var første gang vi trodde vår Mester hadde gått i en felle. 'Jeg har ingen mann.' Og husker du hvor åndeløse vi var, brødre? Vår Mester hadde fortalt henne at hun hadde en mann, og her benektet hun det rett ut. 'Jeg har ingen mann.' Vi så forbløffet på hverandre, ute av stand til å sitte stille et øyeblikk.
"Så vi så vår Mester stå med hodet bøyd, før Han løftet blikket og sa: 'Kvinne, du har sagt sannheten. Du er ærlig. Du har fortalt meg sannheten.' Så undret vi oss. Først sa Han at hun hadde en mann, og så sa hun 'jeg har ingen mann.' Nå innrømmer Han at hun har sagt sannheten. Husker du hvordan vi følte oss da, brødre?"
Alle sa: "Ja, vi husker. Sitt stille. Ikke velt båten. Vi er langt ute nå." De ble alle oppspilte. "Ja, jeg husker det"—alle pratet.
"Og husker du de neste ordene? 'Du har sagt sannheten, for du har hatt fem menn. Og den du nå er sammen med, er ikke din mann.' Da så vi kvinnens reaksjon. Hun ble først forlegen, så lyste øynene hennes opp, noe inni henne ble tent, og hun sa: 'Herre, jeg forstår at du er en profet.' Vi undret oss over hvordan denne utstøtte kvinnen, en vanæret samaritan, kunne ha kunnskap til å gjenkjenne at denne mannen var en profet."

"And as He went on talking, she said, 'We know that Messiah when he comes, he's going to tell us these things. But who are you?'
"And He said, 'I'm he that speaks with you.' And we find that she…
"We couldn't hold our peace no more. We were so happy to see that our Master was true, and his prophecies was right, till we rang out with joy, and run up before Him. And she left the water pot and ran into the city. And you remember, all the men of the city came out there."

"Mens Han snakket videre, sa hun: 'Vi vet at Messias, når Han kommer, vil fortelle oss disse tingene. Men hvem er Du?'
"Og Han svarte: 'Jeg er Han som taler med deg.' Og vi ser at hun…
"Vi klarte ikke å holde freden lenger. Vi var så glade for å se at vår Mester var sann, og at Hans profetier var riktige, så vi jublet og løp foran Ham. Hun lot vannkrukken stå og løp inn i byen. Og dere husker at alle mennene i byen kom ut dit."

Now actually that woman was not allowed to do that. No. She … if you know the Eastern trend, and the customs, no one would listen to her. She was an ill-famed woman. No one would pay any attention to her. She couldn't even go out there. That's the reason she was out there at eleven o'clock. She couldn't go out with the decent women. Here they're all together, but there she couldn't do it. And so, there…
But when she had met Jesus, and had got a drink out of that well, somebody's going to listen to her, whether it's lawful or not. That's the same way it is now. The person that ever gets a drink from that well, somebody's going to listen, that's all. Whether the church tells you to sit down or not, something is going to happen.

Den kvinnen hadde egentlig ikke lov til å gjøre det. Nei. Hvis du kjenner til den østlige kulturen og skikkene, vet du at ingen ville lytte til henne. Hun var en kvinne med dårlig rykte, og ingen ville ta henne på alvor. Hun kunne ikke engang våge seg ut blant folk. Det var grunnen til at hun var der klokken elleve. Hun kunne ikke gå ut sammen med de anstendige kvinnene. Her er de alle sammen, men der kunne hun ikke gjøre det.
Men da hun møtte Jesus og fikk en drink fra den brønnen, var det noen som skulle høre henne, uansett om det var lovlig eller ikke. Slik er det også nå. Den personen som noen gang får en drink fra den brønnen, vil noen høre på, uansett hva menigheten sier. Noe vil skje.

I think my brethren in all of our different denominations… I certainly agree with Hudson Taylor, the great missionary to India when a young Chinese boy got saved. And he come up, and he said, "Mr. Taylor, I have to take four years of psychology, and so forth, and so many years in college."
Mr. Taylor said, "Don't let a candle shine when it's half-burned. Give its light while it's just lit." That's right. The trouble of it is today, when a boy gets a call of God in his heart, filled with the Holy Ghost, and he goes off to some of these cemeteries, or seminaries, or what… Anyhow, he goes off there, and that refrigerator … and they take out of him everything that God put in him. That's right.

Jeg tror mine brødre i våre ulike konfesjoner … Jeg er helt enig med Hudson Taylor, den store misjonæren til India, som sa dette da en ung kinesisk gutt ble frelst. Gutten kom bort til ham og sa: "Mr. Taylor, jeg må ta fire år med psykologi og flere år på universitetet."
Mr. Taylor svarte: "Vent ikke til stearinlyset er halvt nedbrent før du lar det skinne. La det gi lys mens det nettopp er tent." Det er riktig. Problemet i dag er at når en gutt får et kall fra Gud i sitt hjerte og blir fylt med Den Hellige Ånd, så går han ofte til noen av disse seminarene, eller faktisk «gravlundene». Der tar de ut av ham alt det Gud la i ham. Det er riktig.

I believe the hour has come … I disagree with these big schools of theology building today. We're talking about the coming of the Lord right at hand, and building big schools and everything. Why, our own actions speak louder than our words. How could we be putting so much in buildings, and so forth, and great schools, and so forth, and saying the Lord's a-coming?
I say this: As soon as God lights the candle, take off. If you don't know no more, just tell them how it got lit. That's all. Let them get lit, and they'll tell somebody else, and we'll have a candle-lighting time. That's what we need anyhow, instead of so much theology. Candle-lighting! Just tell how it got lit. Just … that's all you have to tell. Don't try to preach it---just say how it got lit. "I got filled with something that's burning me up." That's all.
Just tell about the lighting-time, how it got lit, and it'll give the light as it burns down. Let that one light another one; then he tell how it lit, and he tell how it lit. There'll be a light around here after awhile if we just tell that much.

Jeg tror tiden er kommet... Jeg er uenig i at vi skal bygge store teologiske skoler i dag. Vi snakker om at Herrens komme er nært forestående, samtidig som vi prioriterer store bygninger og skoler. Våre handlinger taler høyere enn våre ord. Hvordan kan vi investere så mye i bygninger og skoler mens vi sier at Herren kommer?
Jeg sier dette: Så snart Gud tenner lyset, ta fatt. Om du ikke vet noe mer, fortell bare hvordan det ble tent. Det er alt som trengs. La dem bli tent, så vil de fortelle andre, og vi vil få en tid med lysbrenning. Det er nettopp det vi trenger mer av – ikke så mye teologi, men lysbrenning! Fortell bare hvordan det ble tent, det er alt du må gjøre. Ikke prøv å forkynne det – bare si hvordan det ble tent. "Jeg ble fylt med noe som brenner i meg." Det er alt.
Fortell om lysetiden, hvordan det ble tent, og det vil gi lys mens det brenner. La det ene lyset tenne et annet; så vil den personen fortelle hvordan det ble tent, og den neste vil gjøre det samme. Etter hvert vil det være lys her hvis vi bare forteller så mye.

Now. How that this woman… She could not hold her peace. She ran into the city. And her testimony was so stirring until they could not ignore her, so they went out. And the Bible said that the people of Sychar believed Jesus (Now, He never did that again to them), because of the woman's testimony that told her what she had done.
"You remember that, brethren? We all was amazed," said Andrew. "We all was amazed at how that those Samaritans up there… That portion of ground that Jacob had give to his son Joseph, and he had a well there, and that portion of ground had been given… And here this woman of Samaria, an unclean thing to us, and yet, she recognized it in a minute, even in her ill-fame.
"No doubt but in her little house of prostitution [that I aim to preach on in the morning, the Lord willing], that little place, she had some scrolls of God there, where that she had been reading about God, and knowed that He was to appear in that form. And how we were all shocked!"

Denne kvinnen kunne ikke holde seg stille. Hun løp inn til byen, og hennes vitnesbyrd var så gripende at de ikke kunne ignorere henne, så de gikk ut. Bibelen sier at folket i Sykar trodde på Jesus (Han gjorde aldri det igjen for dem), på grunn av kvinnens vitnesbyrd som fortalte hva Hun hadde gjort.
"Husker dere det, brødre? Vi var alle forbløffet," sa Andreas. "Vi var alle forbløffet over hvordan samaritanene der oppe… Den delen av landet som Jakob hadde gitt til sin sønn Josef, og hvor han hadde en brønn… Den delen av landet var gitt bort… Og her var denne kvinnen fra Samaria, en uren ting for oss, og likevel kjente hun det igjen med en gang, selv med sitt dårlige rykte.
"Ingen tvil om at i hennes lille hus av prostitusjon [som jeg har tenkt å forkynne om i morgen, om Herren vil], at hun hadde noen skriftruller der som hun hadde lest om Gud, og visste at Han skulle komme i den formen. Og hvor sjokkerte vi alle var!"

And oh, I imagine the boat got to rocking again, somebody shouting and praising God! And, it might have been Peter said, "Brethren, there's forty fathoms deep here. Keep quiet."
Matthew said, "Well, you think you're going to get by without me telling something?" see, and said, "Let me tell you something. You remember that morning that we all went ahead of Him to fix the meeting down in Jericho?"
"Oh, yes," said Luke. "I remember that well."
"And we found a little businessman down there by the name of Zacchaeus, a little bitty short fellow. You remember how impudent he was, how arrogant---little hooked-nose Jew, and mean as he could be. And we told him about the Mes… 'Oh, get out!'

Og jeg kan tenke meg at båten begynte å gynge igjen, noen ropte og priste Gud! Peter kan ha sagt: "Brødre, det er førti favner dypt her. Hold dere stille."
Matteus sa: "Vel, tror dere at dere skal klare dere uten at jeg forteller noe?" og fortsatte: "La meg fortelle dere noe. Husker dere den morgenen da vi alle dro i forveien for å forberede møtet ned i Jeriko?"
"Å ja," sa Lukas. "Det husker jeg godt."
"Også fant vi en liten forretningsmann der nede ved navn Sakkeus, en liten kortvokst fyr. Husker dere hvor uforskammet han var, hvor arrogant? En liten krokneset jøde, og så slem som han kunne være. Og vi fortalte ham om Mes… 'Å, kom dere av gårde!'"

"You remember his wife, Rebekah, that was a true believer? how Jesus of Nazareth had done a great thing for her? And she said, 'I'm praying for Zacchaeus.' And we thought if we went up to the restaurant that he owned and eat, he wouldn't charge us for it. And when he found out we was disciples he made us pay double, and he said, 'Get out of here with such stuff as that! I'm a friend of Rabbi Kabinski, Lubinski, or [I hope there's not one in here like that. So anyhow, If I did, pardon me, see]…' "
"And said the next morning… Rebekah prayed all night long that… Jesus was going to visit the city, and so she thought that she wanted him to come in contact with Jesus. She had told him about Him being a prophet, and He was the prophet that Moses spoke of. But ah, he was arrogant. His hopes was on money and he didn't care nothing about no Jesus of Nazareth. But you know, when Rebekah told us she'd prayed all night long… You know, prayer changes things."

"Husker du hans kone, Rebekah, som var en sann troende? Hvordan Jesus fra Nasaret hadde gjort en stor ting for henne? Og hun sa: 'Jeg ber for Sakkeus.' Vi tenkte at dersom vi gikk opp til restauranten han eide og spiste, ville han ikke ta betalt. Men da han fant ut at vi var disipler, fikk vi dobbelt pris og han sa: 'Kom dere vekk med slikt tull! Jeg er en venn av Rabbiner Kabinski, Lubinski, eller…' [Jeg håper det ikke er noen slik her. Uansett, hvis det er, tilgi meg...]"
"Neste morgen fortalte hun oss… Rebekah hadde bedt hele natten, for Jesus skulle besøke byen, og hun ønsket at han skulle komme i kontakt med Jesus. Hun hadde fortalt ham at Jesus var en profet, og at Han var profeten Moses snakket om. Men han var arrogant. Hans håp lå i penger, og han brydde seg ikke om noen Jesus fra Nasaret. Men du vet, da Rebekah fortalte oss at hun hadde bedt hele natten… Du vet, bønn forandrer ting."

That's right, friends. You know prayer changes the mind of God. God sent a prophet up to a man one day and said, "Set your house in order. You're going to die."
He turned his face to the wall and prayed earnestly, and said, "Lord, I beseech you to consider me. I've walked before you with a perfect heart. I need fifteen years."
And looked like God would have spoke right back to the king---he was the biggest man in the country. But he speaks to his prophet. He told Isaiah, "Go back and tell him, I heard him and I'm going to spare his life."
Could you imagine the embarrassment of that prophet, going up once to the military men, "Oh, great prophet, what about our king?"
"Thus saith the Lord, he's going to die."
Go up to the poor people standing at the gate. "What about our prophet … prophet, what about our king?"
"Thus saith the Lord, he's going to die."
Oh, how they was weeping. Coming right, going out, "Thus saith the Lord, he is going to die." And then, in a few minutes, here he comes back saying, "Thus saith the Lord, he's going to live. Thus saith the Lord…" What happened? Prayer changed things. Prayer changes things.

Det stemmer, venner. Bønn endrer Guds sinn. En dag sendte Gud en profet til en mann og sa, "Sett huset ditt i orden. Du kommer til å dø."
Mannen vendte ansiktet mot veggen og ba alvorlig: "Herre, jeg bønnfaller Deg, vurder meg. Jeg har vandret for Deg med et fullkomment hjerte. Jeg trenger femten år til."
Man skulle tro Gud ville svare konge direkte—han var landets mektigste mann. Men Gud taler til Sin profet. Han sa til Jesaja, "Gå tilbake og si til ham, Jeg har hørt ham, og Jeg vil spare livet hans."
Kan du forestille deg forlegenheten til den profeten, som først oppsøkte soldatene, "Å, store profet, hva sier du om vår konge?"
"Så sier Herren, han skal dø."
Så går han til de fattige ved porten, "Hva sier profeten om vår konge?"
"Så sier Herren, han skal dø."
Å, hvordan de sørget. Idet han gikk ut, sa han igjen: "Så sier Herren, han skal dø." Men så, noen minutter senere, kommer han tilbake og sier: "Så sier Herren, han skal leve. Så sier Herren..." Hva skjedde? Bønn endret ting. Bønn endrer ting.

Notice. Then this testimony: Little old Zacchaeus that morning… When Rebekah had prayed all night, next morning he gets up real early, and he begins to groom himself, and comb out his beard, and put on his best robe, you know, and get ready to go down in the city. And Rebekah turns over, you know, and looks kind of out of one eye and said, "Uh-huh. I see. Thank You, Lord. It's going to be all right. Where goest thou this morning, my beloved husband?"
"Oh, just out for a breath of air." And he goes down to the gate, and he finds out he can't get there. There's too many there---he's too short in stature. He goes back down and gets a city garbage pail, and pushes it up against the tree, climbs up in top of the tree. Said, "I know he comes down Glory Street here, and turns down Hallelujah Avenue. [He always does that.] So I'll meet him right here on the corner. That's a good place to meet him."

Legg merke til dette vitnesbyrdet: Den lille, gamle Sakkeus den morgenen… Da Rebekka hadde bedt hele natten, sto han opp veldig tidlig neste morgen, begynte å stelle seg, gre skjegget og tok på seg sin beste kappe. Han gjorde seg klar til å dra ned i byen. Rebekka snur seg over i sengen, kikker ut med ett øye og sier: "Jeg ser. Takk, Herre. Det kommer til å bli bra. Hvor skal du denne morgenen, min elskede ektemann?"
"Å, bare ut for å få litt frisk luft." Han går ned til byporten og finner ut at han ikke kan komme frem. Det er for mange mennesker der, og han er for lav av vekst. Da går han tilbake, henter en byavfallsdunk og skyver den opp mot et tre. Han klatrer opp i toppen av treet. Han sier: "Jeg vet at Han kommer ned Herlighetens gate her, og svinger inn på Halleluja-avenyen. [Det gjør Han alltid.] Så jeg skal møte Ham akkurat her på hjørnet. Det er et godt sted å møte Ham."

"So you remember, brethren, how Zacchaeus told us about it?"
"Yes, we remember it."
"And he climbed up in this tree and he said, 'Now, I'm so little that when he passes by here, goes by here, he'll never … I'll never see him, and he'll never see me. But if I get up in this tree, I'm above the whole crowd. I can look right down and see him, and I'll just about give him a piece of my mind when he passes under here.'
"And then the first thing you know, why, he happened to think. 'You know what? Rebekah said that that man was a prophet. And if he was a prophet, he might look up in this tree and see me, and I'd be embarrassed. So I'll fix him. He won't see me.' So he begin to pull the leaves in around him, and he camouflaged himself real good. He sat down in a fork of a tree there, to scrape the splinters off of him, and the garbage from the pail, you know, and so forth."

"Husker dere, brødre, hvordan Sakkeus fortalte oss om det?"
"Ja, vi husker det."
"Og han klatret opp i dette treet og sa: 'Nå, jeg er så liten at når Han går forbi her, vil jeg aldri se Ham, og Han vil aldri se meg. Men hvis jeg kommer opp i dette treet, er jeg over hele folkemengden. Jeg kan se ned på Ham, og jeg skal si Ham hva jeg mener når Han kommer under her.'
"Og så plutselig begynte han å tenke: 'Vet dere hva? Rebekka sa at den mannen var en profet. Og hvis Han var en profet, kunne Han kanskje se opp i dette treet og se meg, og jeg ville bli flau. Så jeg skal ordne det slik at Han ikke ser meg.' Så han begynte å dra bladene rundt seg og kamuflerte seg godt. Han satte seg i en gaffel i treet, fjernet flisene fra seg og skrapet bort søppel fra bøtten, og så videre."

But you'll do ridiculous things when you want to see Jesus. There's nothing going to stand in your way. They can call them "holy rollers" or whatever they want to. If you got your mind made up to see Jesus, you'll go to see Him anyhow.
So there he was sitting up on … where two limbs… Now, that's a good place that everybody comes to---where your way and God's way meets. And he sat on this limb, pulls brush all around him. He said, "He'll never see me." So He made himself a door---a big leaf here---so he could pull this leaf up, and look, and he could see Him coming, then drop it back. Looked all around. There was no way for Him to see him. After awhile he heard a noise.

Når du virkelig ønsker å se Jesus, gjør du hva som helst. Ingenting vil stå i veien. Folk kan kalle dem "hellige rullere" eller hva de vil. Har du bestemt deg for å se Jesus, vil du gjøre det uansett.
Så der satt han, der veien hans og Guds vei møtes. Han satt på en gren og skjulte seg bak kvistene. "Han vil aldri se meg," tenkte han. Han laget seg en dør av store blader så han kunne trekke dem til side og kikke ut når Jesus kom nær, og så dra dem tilbake igjen. Han så seg rundt og var sikker på at det ikke var noen måte Jesus kunne se ham på. Etter en stund hørte han en lyd.

You know something strange? When Jesus is around, there's a lot of noise. So he seen Him coming. He raised up this leaf, and he watched Him. But there was something about Him that looked different. He wasn't like other men. We see the big fisherman going along saying, "Step aside, brethren. I'm sorry, I can't … we can't let you around Him. He's tired. He's been preaching most of the night. Sorry, folks. We can't…"
"And as He come by… You remember what Zacchaeus said? He had his head down. He come right and stood under the tree. And when He stopped under the tree He looked up, and He said, 'Zacchaeus, come down. I'm going home with you for dinner.'
"Oh, you remember what Zacchaeus said? That settled it. 'How did He know who I was? And how did He know I was in the tree?'"
Zacchaeus, here tonight, He knows right where you are, and what leaves you're hiding behind. Exactly right.

Vet du hva som er merkelig? Når Jesus er nær, er det mye støy. Så da han så Ham komme, løftet han opp dette bladet og fulgte Ham med blikket. Men det var noe annerledes ved Ham. Han var ikke som andre menn. Vi ser den store fiskeren gå rundt og si: "Flytt dere, brødre. Beklager, vi kan ikke ... vi kan ikke la dere komme nær Ham. Han er sliten. Han har forkynnet mesteparten av natten. Beklager, folkens. Vi kan ikke..."
"Og da Han kom forbi... Husker dere hva Sakkeus sa? Han hadde hodet bøyd. Han kom rett og stanset under treet. Og da Han stoppet under treet, så Han opp og sa: 'Sakkeus, kom ned. Jeg skal hjem til deg for å spise middag.'"
"Å, husker dere hva Sakkeus sa? Det avgjorde saken. 'Hvordan visste Han hvem jeg var? Og hvordan visste Han at jeg var i treet?'"
Sakkeus, her i kveld, Han vet nøyaktig hvor du er og hvilke blader du gjemmer deg bak. Helt riktig.

One of them might have said just a… Now, let's let Mark testify once, and then we'll close. Mark might have said, "Listen. You remember Bartimaeus, what he said? He'd been sitting there all morning, everything … all hopes was gone. And he heard a noise coming out of the city. And he happened to remember, when he was sitting there studying, and thought, 'You know what? If I would have lived in the time of the prophets, right down this street come Elijah and Elisha, arm-in-arm, going down to cross the Jordan. If I would have lived in those days, I'd have run out there before those prophets and fell down and said, "Oh, great men of God, pray for me that I'll receive my sight." But alas, the priest tells me that the days of miracles is passed.

En av dem kan ha sagt bare en... La oss la Mark vitne først, så avslutter vi. Mark kan ha sagt: "Hør her. Husker du Bartimeus, hva han sa? Han hadde sittet der hele morgenen, all håp var borte. Og han hørte en lyd komme fra byen. Og da kom han til å huske, mens han satt der og tenkte, 'Vet du hva? Hvis jeg hadde levd i profetenes tid, kom Elia og Elisja arm-i-arm rett ned denne gaten, på vei for å krysse Jordan. Hvis jeg hadde levd på den tiden, ville jeg ha løpt ut til profetene og falt på kne foran dem og sagt, "Å, store menn av Gud, be for meg at jeg skal få synet tilbake." Men akk, presten forteller meg at miraklenes tid er forbi.'"

'And just think, a hundred yards from where I'm sitting, the great warrior, Joshua, was walking around one afternoon. And all at once he seen a man standing over against him with a drawed sword. Joshua pulled his sword, and run to meet him, and he said, "Are you for us, or are you for our enemy?"
'And he raised up the sword, and the zigzag lightning flew from it, and said, "I'm the Captain of the host of the Lord." And Joshua, the great warrior, threw off his helmet, laid down his sword, and fell at his feet. Just think, that was only about 150 to 200 yards from where I'm sitting.' "
Little did he know that that same chief Captain was on the road out through there then. Little does people know that same chief Captain is right in this building tonight. If it isn't so, the Bible is a misleading book. He said, "Wherever two or three are gathered I'll be in their name … be in their midst where they are gathered in my name.

Tenk deg, bare hundre meter fra der jeg sitter, vandret den store krigeren, Josva, rundt en ettermiddag. Plutselig så han en mann stå foran ham med et trukket sverd. Josva trakk sitt eget sverd og løp mot ham, og spurte: "Er du for oss eller for våre fiender?"
Mannen løftet sverdet, lynet blinket fra det, og sa: "Jeg er Hærføreren for Herrens hær." Josva, den store krigeren, kastet av seg hjelmen, la ned sverdet og falt for hans føtter. Tenk, det var bare rundt 150 til 200 meter fra der jeg sitter.
Lite visste han at den samme Hærføreren var på veien gjennom der den gangen. Lite vet folk at den samme Hærføreren er her i dette bygget i kveld. Hvis det ikke er sant, er Bibelen en villedende bok. Han sa: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der vil Jeg være."

"He heard a noise. [Now, Mark is giving you a testimony of what he might have told him.] And all at once there came by such a noise, and somebody said, 'Who passes by?' Some of them said one thing and another, and the first thing you know, we heard a priest cry out, and said, 'Say, we understand that you raise the dead. We got a whole graveyard full of them up here. Come up here and raise one of these.' "
You know, that old devil isn't dead yet. No, sir. "If thou be…" Same one put a rag around his face, and hit Him on the head with a stick, and said, "If you're a prophet, tell us who hit you. We'll believe you." See? That same old devil that said "If thou be the Son of God, we got somebody down … perform this miracle. Let us see you do it." God don't clown for nobody.
Jesus said, "I come to do the will of him, and I do nothing till he tells me first." (St. John 5:19)

Han hørte en lyd. [Nå, Mark gir deg et vitnesbyrd om hva han kan ha fortalt ham.] Plutselig hørtes det en lyd, og noen sa: 'Hvem går der?' Noen sa én ting og andre noe annet, og før vi visste ordet av det, hørte vi en prest rope ut: 'Si oss, vi har hørt at du vekker opp de døde. Vi har en hel kirkegård full av dem her. Kom hit og vek opp en av disse.'
Du vet, den gamle djevelen er ikke død ennå. Nei, sir. "Hvis du er…" Det er den samme som bandt en fille rundt ansiktet Hans, slo Ham i hodet med en stokk og sa: "Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg. Da skal vi tro på deg." Ser du? Den samme gamle djevelen som sa: "Hvis du er Guds Sønn, vi har noen her nede … utfør dette miraklet. La oss se deg gjøre det." Gud leker ikke for noen.
Jesus sa: "Jeg er kommet for å gjøre Hans vilje, og jeg gjør ingenting før Han først forteller meg det." (Johannes 5:19)

"So poor old blind Bartimaeus was pushed back. We heard all… One for him---one saying, 'Hosanna to the prophet that comes in the name of the Lord!' And another saying, 'Away with such a hypocrite!' Such a mixed crowd." There's always a mixed multitude where He's at. And we find out poor old blind Bartimaeus, if you ever was at Jericho and mark where he sat, to where Jesus was---two hundred yards almost. There … that crowd, throwing overripe fruit at Him, and so forth, making fun of Him.
But his precious face was set towards Calvary. He was going up to be a sacrifice for the world, the whole burden of sin laid upon Him. God had placed upon Him the iniquity of us all. He was walking on, not paying any attention to what they said. But He'd perform what the Father had told Him to do, and that settled it.
And He was going on out of Jericho, walking out of the city. And the first thing you know, blind Bartimaeus said, "Who is it? Who is it? What's all the noise about?"
And somebody pushed him back. "Oh, shut up! You're an insignificant person," push him back, his old rags. He got up out of the dust.

Den stakkars blinde Bartimeus ble skjøvet tilbake. Vi hørte noen rope "Hosianna til profeten som kommer i Herrens navn!" og andre som sa, "Bort med en slik hykler!" Det var en blandet folkemengde. Det er alltid en blandet mengde der Han er.
Hvis du noen gang har vært i Jeriko og merket deg stedet hvor Bartimeus satt i forhold til hvor Jesus gikk, er det nesten to hundre meter unna. I denne folkemengden kastet folk overmodne frukter på Ham og hånet Ham.
Men Jesu dyrebare ansikt var vendt mot Golgata. Han gikk opp for å bli et offer for verden, med hele verdens syndebyrde lagt på seg. Gud hadde lagt på Ham vår alles misgjerning. Han fortsatte å gå, uten å bry seg om hva de sa. Han utførte det Faderen hadde sagt Ham å gjøre, og det var nok.
Han var på vei ut av Jeriko, i ferd med å forlate byen. Den blinde Bartimeus spurte, "Hvem er det? Hva er all støyen om?"
Noen dyttet ham tilbake. "Å, ti stille! Du er en ubetydelig person," sa de og dyttet ham tilbake i de gamle fillene hans. Men Bartimeus reiste seg fra støvet.

There must have been a lovely Christian woman who was a believer on the Lord Jesus. They would never stand to see a blind man pushed around. They are always kind, Jesus' servants are. So this young woman might have got down and said, 'Sir, could I help you?'
And 'Yes, ma'am. I want you to tell me, what's all the noise about?'
'Oh, art thou a stranger here?'
'No, I was raised here.'
'Well, that's Jesus of Nazareth, the prophet of Galilee.'
'I do not understand.'
'Does thou know the Scriptures?'
'Yes.'
'You know that Jesus of Nazareth, a prophet that Moses said would be raised up, He's passing by. That's Him.'

Det var sikkert en herlig kristen kvinne som trodde på Herren Jesus. Hun ville aldri ha tålt å se en blind mann bli dyttet rundt. Jesu tjenere er alltid vennlige. Så denne unge kvinnen kan ha gått bort og sagt: "Sir, kan jeg hjelpe Deg?"
"Ja, frue. Kan du fortelle meg hva all denne støyen er om?"
"Er Du en fremmed her?"
"Nei, jeg er oppvokst her."
"Vel, det er Jesus fra Nasaret, profeten fra Galilea."
"Jeg forstår ikke."
"Kjenner Du til Skriftene?"
"Ja."
"Du vet at Jesus fra Nasaret, profeten som Moses sa ville bli reist opp, passerer forbi. Det er Ham."

Then all of a sudden Bartimaeus, it dawned on him. 'He's too far away for me to let Him hear me physically, on account of so many people. But if He is God, if that's the Son of David, I can still touch Him.' He might've fell on his knees, and said, 'O God, hear me! Thou Son of David have mercy upon me.' [He would have never heard it literally with his ears, but the faith of that one blind beggar stopped Jesus. I'd like to preach one day, or some time before I leave "And Jesus Stood Still."] And He stood still. And He didn't know … What was it? His faith stopped Him, and then He brought him."
Oh, what a testimony meeting! They got to looking around, it was getting late. Said, "Brethren, we better pull on to the bank." So they started to pull again.

Da gikk det plutselig opp for Bartimeus, 'Han er for langt unna til at jeg kan få Ham til å høre meg fysisk, på grunn av de mange menneskene. Men hvis Han er Gud, hvis det er Davids Sønn, kan jeg fortsatt nå Ham.' Han falt kanskje på knærne og sa, 'Å Gud, hør meg! Du Davids Sønn, forbarm Deg over meg.' [Han ville aldri ha hørt det bokstavelig med sine ører, men troen til den ene blinde tiggeren stoppet Jesus. Jeg vil gjerne en dag, eller en gang før jeg går bort, preke om "Og Jesus Stod Stille."] Og Han stod stille. Og Han visste ikke ... Hva var det? Hans tro stoppet Ham, og så kalte Han på ham."
Å, for et vitnesbyrdsmøte! De begynte å se seg rundt, det ble sent. De sa, "Brødre, vi bør dra inn til land." Så de begynte å ro igjen.

You know what? The devil seen them out there without Him, and he looked up over top of the hill and he said, "There they have gone off without him, and now is my opportunity."
Now I say this with love, brethren, see. I wonder if that isn't the situation tonight. Since the revival has been on, the great prosperity of the church, we've built new buildings, we've been in big programs, we've done everything big that could be done; and trying to compare with the Lutheran, Methodist and Catholic, getting more members in all the time. I wonder if our big program … if we haven't went off without Him in our excitement.
They were so excited they didn't constrain Him. They went off without Him, and that's the devil's opportunity to start on a man. So he come down with all of his force. He said, "I've got them now without him, so I'll sink them out there on that sea." And he began to blow his breath out of the skies.

Vettu hva? Djevelen så dem der ute uten Ham, og han kikket over toppen av åsen og sa: "Der har de gått uten Ham, og nå er min sjanse."
Nå sier jeg dette med kjærlighet, brødre, se. Jeg lurer på om ikke det er situasjonen i kveld. Siden vekkelsen startet, med menighetens store fremgang, har vi bygget nye bygg, deltatt i store programmer, gjort alt stort som kunne gjøres, og prøvd å konkurrere med lutheranere, metodister og katolikker ved å få flere medlemmer hele tiden. Jeg undrer om vi i vår begeistring har gått uten Ham med vårt store program.
De var så begeistret at de ikke insisterte på Hans nærvær. De gikk uten Ham, og det er djevelens mulighet til å angripe en mann. Så han kom ned med all sin kraft. Han sa: "Nå har jeg dem uten Ham, så jeg vil senke dem ute på det havet." Og han begynte å puste ut sin trussel fra himmelen.

And he's begin to blow it again. "The days of miracles is passed. It's all emotion. It's all fanaticism. It's all this, that, or the other."
And the little boats are rocking hard, you know, without a sail. The boat become waterlogged, the oars broke, the mast pole of the tent broke in two, and the winds had whipped it, and tossed it around. Looked like all hopes was gone that they'd ever be saved. But you know what? When He sent them away, you know what He did? He climbed the highest mountain there was out there. The higher you go, the further you can see. So He climbed up on the mountain so He could watch them.

Han begynte å blåse i det igjen. "Miraklenes tid er forbi. Det er bare følelser. Det er bare fanatisme. Det er dette, det andre eller noe annet."
De små båtene vugger kraftig uten seil. Båten ble vannfylt, årer brakk, masten på teltet brakk i to, og vinden pisket og kastet den rundt. Det så ut som all håp var ute om å bli reddet. Men vet du hva? Da Han sendte dem av sted, vet du hva Han gjorde? Han klatret den høyeste fjellet der ute. Jo høyere du går, desto lenger kan du se. Så Han klatret opp på fjellet for å kunne se dem.

And when He died at Calvary, and He commissioned his disciples to go into all the world, and "these signs shall follow them that believe," He climbed from Calvary to past the sun, moon, and stars---plumb on up past the Milky White Way. He went till He passed heaven. The Bible said He sits even above heaven, looks down upon heaven. He got there so He could see all over the universe. And his eye is on the sparrow, and I know He's watching tonight.
No matter how much tossed about we seem to be, how many oars is broke, how much all hope is gone, He's still watching. "I'll never leave thee or forsake thee."

Da Han døde på Golgata og ga sine disipler oppdraget om å gå ut i hele verden, og sa at "disse tegn skal følge dem som tror," steg Han fra Golgata forbi solen, månen og stjernene – helt opp forbi Melkeveien. Han gikk til Han hadde passert himmelen. Bibelen sier at Han sitter over himmelen og ser ned på den. Han kom dit så Han kunne se hele universet. Hans øye er på spurven, og jeg vet at Han ser på oss i kveld.
Uansett hvor mye vi virker å bli kastet omkring, hvor mange årer som er brukket, eller hvor mye håpet virker tapt, ser Han fortsatt på oss. "Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg."

Oh, in that time of crisis, the revival was over, and the boat was waterlogged, and looked like everything was gone, all hopes was gone. And here He come walking to them on the sea. Walking upon the sea. Strange---walking on the sea. And the strange part about it: the only thing that could help them, they was afraid of it. It looked spooky, looked like a spirit. And they cried out for fear.
That's the same thing today. The only thing that can save us is the Bible, and God's promise, and the Holy Spirit with us. It looks spooky to people, and they cry out for fear. But here come that sweet, calm little voice: "Be not afraid. It is I."

I denne krisetiden var vekkelsen over, båten var vannfylt og det så ut som alt håp var borte. Da kom Han gående på havet. Han gikk på vannet. Merkelig---gående på vannet. Det merkelige var at det eneste som kunne hjelpe dem, var de redde for. Det så skummelt ut, som en ånd. De ropte ut i frykt.
Det er det samme i dag. Det eneste som kan redde oss, er Bibelen, Guds løfte og Den Hellige Ånd med oss. Det kan virke skremmende på folk, og de roper ut i frykt. Men der kommer den søte, rolige stemmen: "Vær ikke redd. Det er Meg."

And I believe, tonight, if He could walk in upon this meeting tonight, performing his miracles, and you wonder what takes place---"What does that? What kind of a trick is it? Is it some telepathy? What is it?---He'd scream back to you, "Be not afraid. Be of a good cheer. It's I," fulfilling the promise that He said He would do.
But the very thing that could help them, and the only thing could help them, they was afraid of it.
And today, it's the same thing. They're afraid to take a hold of the Holy Spirit. They're afraid to believe God's message. They're afraid to believe the Holy Spirit when they see it working among them. They'll say, "Now, wait a minute. I don't know whether it could be for me or not." It's for whosoever will. Healing's for everybody.
Salvation is for whosoever will come---anybody. "Be not afraid. It is I." It's Christ. He is not dead; He's alive for evermore, and has the keys of death and hell. And there's nothing can harm. Do you believe that? God remains God. If He ever was God, He's still God. Do you believe that? Amen.

Jeg tror at om Han kunne komme til dette møtet i kveld og utføre Sine mirakler, og du undrer deg over hva som skjer—"Hva er det? Hva slags triks er det? Er det telepati? Hva er det?"—så ville Han rope tilbake til deg: "Vær ikke redd. Vær ved godt mot. Det er Jeg," og oppfylle løftet Han ga.
Men det eneste som kunne hjelpe dem, og det eneste som kan hjelpe dem, er det de er redde for.
I dag er det det samme. De er redde for å ta imot Den Hellige Ånd. De er redde for å tro Guds budskap. De er redde for å tro på Den Hellige Ånd når de ser Den virke blant dem. De sier: "Vent litt. Jeg vet ikke om det kan være for meg." Det er for hvem som helst som vil. Helbredelse er for alle. Frelse er for hvem som helst som kommer—hvem som helst.
"Vær ikke redd. Det er Jeg." Det er Kristus. Han er ikke død; Han lever i all evighet og har nøklene til døden og helvete. Og det finnes ingenting som kan skade. Tror du det? Gud er fortsatt Gud. Hvis Han noen gang var Gud, er Han fortsatt Gud. Tror du det? Amen.

I've kept you late every night. I'm not going to do it now. How many in here that does not have a prayer card, that doesn't know me or I don't know you, and you're willing to say that "I believe that message is the truth, and Jesus Christ is in the midst of us."? Raise up your hands, wherever you are. Now, may the God of heaven come walking in on the troubled sea. When you're wondering, "How am I'm going to get a prayer card? How am I going to get prayed for…?"
It isn't… You might … I might pray for you and lay hands on you, the brethren might pray. We're men. That's not the person to touch, though. We're men in sympathy for you; but the one to touch is Him. That's the one---touch Him. And if somebody else can touch Him, surely you can, for He's touchable.

Jeg har holdt dere lenge hver kveld, men det skal jeg ikke gjøre nå. Hvor mange her inne har ikke en bønnekort, kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke dere, men er villige til å si: "Jeg tror at budskapet er sannheten, og at Jesus Kristus er midt iblant oss."? Løft hånden, hvor enn du er. Nå, må Himmelens Gud komme vandrende på det urolige hav. Når du lurer på, "Hvordan skal jeg få et bønnekort? Hvordan skal jeg bli bedt for…?"
Det er ikke... Du kan... Jeg kan be for deg og legge hendene på deg, brødrene kan også be. Vi er menn. Men det er ikke oss du skal berøre. Vi er menn som har medfølelse med deg, men den Du skal berøre er Ham. Det er Ham du skal røre---berør Ham. Og hvis noen andre kan berøre Ham, kan du også, for Han er berørbar.

The Bible said that He's the same yesterday, today, and forever. The Bible said He's the high priest right now, that can be touched by the feeling of our infirmities. Well, if He is the same high priest, He'd act the same way that He did when somebody touched Him in that day with faith. How many that day with the woman with the blood issue … how many was touching Him, putting their arms around Him saying, "Rabbi, we're glad to see you, sir," so forth like that? And He stopped and He said, "Somebody touched me."
And Peter rebuked Him, as if to say, "Master, do you know that's a discredit to your standards, you asking who touched you---when everybody's got their hands on you, touching you?"

Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Bibelen sier at Han nå er ypperstepresten som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Vel, hvis Han er den samme ypperstepresten, vil Han handle på samme måte som da noen rørte ved Ham med tro. Hvor mange den dagen med kvinnen som hadde blødninger ... hvor mange rørte ved Ham, la armene rundt Ham og sa: "Rabbi, vi er glade for å se Deg, herre," og lignende? Og Han stoppet og sa: "Noen rørte ved Meg."
Peter irettesatte Ham, som om han sa: "Mester, vet Du ikke at det er en nedverdigelse av Din verdighet, å spørre hvem som rørte Deg—når alle har hendene sine på Deg, og rører Deg?"

He said, "Yes, but this is a different kind of touch, see. I got weak. Strength went out of me." And He looked all around over the audience, and He found the little woman. Oh! And what did He say to her about her blood issue? "Thy faith has saved thee." If that was Jesus yesterday, that's Jesus today.
And brother, sister, let me ask you something. Now, you will not see Jesus in a corporal body until He comes for his church. But everything that He was … all that God was He poured into Jesus. And all Jesus was He poured into the church. He's the same. He's in the church, the believers. Now, if a man come here, as I said the other night, with nail scars and thorn marks on his head, that could be a deceiver. But when you see the very life of Christ produced… John 14:12, He said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also; more than this shall he do; for I go to my Father."

Han sa: "Ja, men dette er en annen type berøring, skjønner du. Jeg ble svak. Styrke gikk ut av Meg." Og Han så rundt i mengden og fant den lille kvinnen. Hva sa Han til henne om hennes blødninger? "Din tro har frelst deg." Hvis det var Jesus i går, er det Jesus i dag.
Bror, søster, la meg spørre dere noe. Nå vil dere ikke se Jesus i en kroppslig form før Han kommer for Sin menighet. Men alt som Gud var, helte Han inn i Jesus. Og alt Jesus var, helte Han inn i menigheten. Han er den samme. Han er i menigheten, de troende. Nå, hvis en mann kom hit, som jeg sa den andre kvelden, med naglemerker og tornekronemerker på hodet, kunne det være en bedrager. Men når du ser selve livet til Kristus produsert… I Johannes 14:12, sa Han: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre; og større gjerninger enn disse skal han gjøre; for Jeg går til Min Far."

But it seems to be that some people think that men who pack these gifts of ministers should be some great priest, some great scholar. I've got my first one to ever read in history that God ever used like that. Tell me where's he at, and when it happened. God always takes the nothing, so that He can show his glory in nothing.
Look what He chose: fishermen, illiterate, ignorant, that He might manifest Himself. You might say to me about Paul. Paul said he had to forget everything he ever knowed to know Christ, died daily that He might know Christ. And he said, "I never [told the Corinthians] … I never come to you with great educational words, and smart, like educated men, because your faith would be built in such. But I come to you in the power of the Spirit, that your faith would be in Christ, in the Spirit."
God takes men of anybody He desires to take---nothing, that He might manifest Himself. That's what makes Him God. It ain't the man then; it's God working in the something that's nothing---proving that it's God. If the man was something, you could look at the man. But if the man is nothing, then it has to be God. And in this case, there's no man could do it. It has to be God … is to fulfill his promise. Now we know that.

Det virker som om noen mener at menn som bærer disse nådegavene som tjenere, må være store prester eller lærde. Jeg har ennå til gode å lese i historien om at Gud noen gang har brukt slike. Fortell meg hvor og når det skjedde. Gud tar alltid de ubetydelige, slik at Han kan vise Sin herlighet i det som er ingenting.
Se hvem Han valgte: fiskere, analfabeter, uvitende, slik at Han kunne manifestere Seg selv. Du kan kanskje nevne Paulus. Paulus sa at han måtte glemme alt han noen gang hadde lært for å kjenne Kristus, døde daglig for å kjenne Kristus. Han sa: "Jeg kom aldri til dere med store lærde ord og smarthet som lærde menn, for da ville deres tro være bygget på det. Men jeg kom til dere i Åndens kraft, slik at deres tro ville være i Kristus, i Ånden."
Gud tar de Han ønsker—ubetydelige—slik at Han kan manifestere Seg selv. Det er det som gjør Ham til Gud. Da er det ikke mannen; det er Gud som arbeider i noe som er ingenting—som beviser at det er Gud. Hvis mannen var noe, kunne man se på mannen. Men hvis mannen er ingenting, må det være Gud. Og i dette tilfellet kunne ingen mann gjøre det. Det må være Gud... for å oppfylle sitt løfte. Dette vet vi.

And friend, stop just a minute. Shake your memory. Shake the part … blow the dust off of the promises of God, and see if we're not promised this in the last days. Now, He is appearing among his people, and He's here tonight. And no matter how much He would anoint me, He's got to anoint you the same way. It's your faith---not mine. It's your faith that does the things, not mine at all. I'm just an instrument, and you're just an instrument, that if some people…
Now, if this strikes someone with a prayer card that's going to be prayed for, I don't mean it that way. But I want to ask you something. Many of you out there … I don't see a person but those that I introduced, and I don't … I didn't see them even.

Og venn, stopp et øyeblikk. Rist på hukommelsen. Fjern støvet fra Guds løfter, og se om vi ikke er lovet dette i de siste dager. Nå, Han åpenbarer Seg blant sitt folk, og Han er her i kveld. Uansett hvor mye Han ville salvet meg, må Han salve deg på samme måte. Det er din tro - ikke min. Det er din tro som gjør tingene, ikke min i det hele tatt. Jeg er bare et instrument, og du er bare et instrument, hvis noen mennesker...
Nå, hvis dette gjelder noen med et bønnekort som skal bli bedt for, mener jeg det ikke på den måten. Men jeg vil spørre deg om noe. Mange av dere der ute ... Jeg ser ingen personer bortsett fra de jeg introduserte, og jeg så dem heller ikke.

I missed one---Brother and Sister Dauch, sitting over here, all the way from up in Ohio come down here. Wish I had time to give their testimony---how a man ninety years old would brave them things, and he'd follow us wherever we'd go (that's right), because he believes; and how that their testimony would alarm you.
But outside of Brother and Sister Dauch sitting there, and I believe Brother and Sister Simpson… Now Sothmanns and them's back in there somewhere, but I don't know. I don't know no one, Brother Roberson, and I don't even know what the chairman's name is. That's the truth. I couldn't tell you his name right now if I had to. I don't know. I've heard it, but I don't know.

Jeg vil nevne Bror og Søster Dauch, som sitter her borte, helt fra Ohio. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å dele deres vitnesbyrd – hvordan en mann på nitti år trosser utfordringene og følger oss hvor enn vi går (det stemmer), fordi han tror; og deres vitnesbyrd ville forbløffe dere.
Men bortsett fra Bror og Søster Dauch som sitter der, og jeg tror Bror og Søster Simpson… Nå er Sothmanns og de andre tilbake der et sted, men jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke noen, Bror Roberson, og jeg vet ikke engang hva formannens navn er. Det er sannheten. Jeg kunne ikke si deg navnet hans akkurat nå om jeg måtte. Jeg har hørt det, men jeg vet det ikke.

And all through the day… Today I took my little son Joseph. We went to the seashore, and I backed up the car in a little cove. And I said, "Joseph, play out there. I must go up here in the cove, and while…" I said, "God, you take care of my son there, that he don't get in those waves." I went up to talk to Him.
I'm not an isolationist. But you can't be a servant of God, and a servant of the public. You can't … out, and parties and carrying on like that, and still expect to remain… You've got to keep yourself to God, so that you can help the public. And that's what I'm here for, is to help you. I didn't come here for popularity. Why, you knowed I shun such stuff. And I know I'm nothing.

Hele dagen gjennom... I dag tok jeg med min lille sønn Joseph til stranden. Vi parkerte bilen i en liten bukt. Jeg sa: "Joseph, lek her ute. Jeg må gå opp i bukten, og mens..." Jeg sa: "Gud, vær så snill og passe på min sønn slik at han ikke blir tatt av bølgene." Jeg gikk opp for å snakke med Ham.
Jeg er ikke isolasjonist, men man kan ikke være både en tjener for Gud og for offentligheten samtidig. Man kan ikke delta i fester og lignende, og forvente å forbli... Man må holde seg nær Gud for å kunne hjelpe andre. Det er derfor jeg er her— for å hjelpe dere. Jeg er ikke her for popularitet; dere vet at jeg unngår slikt. Dessuten, jeg vet at jeg er ingenting.

I didn't come here for money. Why, certainly not. I didn't come here because I had no other places to go. I come here because I felt led to come here. I got six hundred or more invitations from overseas and things, the Christian Businessmen from everywhere---chapters to be organized worldwide, way's paid, everything. I don't have to have money. Everywhere I go, they just pay. The Businessmen want to send me somewhere, they sometimes spend thirty, forty thousand dollars a year sending me places, and I don't have to have a penny.
If I want to … God sends me where there's just five or six people, I can go, stay till He tells me to leave, see. I'm not under obligation, only to God. Then I must find out, "Father, what am I doing here? What do you want me here?"
Jesus went up to Sychar. He was on his road to Jericho. Why? Father just sent Him up there. Now, what's to happen next? Here come a woman out, so He just talked to the woman. He found out what it was, and the whole city believed on Him.

Jeg kom ikke hit for penger. Absolutt ikke. Jeg kom ikke hit fordi jeg ikke hadde andre steder å dra. Jeg kom hit fordi jeg følte meg ledet til det. Jeg har mottatt over seks hundre invitasjoner fra utlandet og andre steder, fra kristne forretningsmenn overalt—kapitler som skal organiseres verden over, alt betalt, alt lagt til rette. Jeg trenger ikke penger. Uansett hvor jeg drar, dekker de kostnadene. Forretningsmennene bruker noen ganger tretti, førti tusen dollar i året på å sende meg steder, og jeg trenger ikke en krone.
Hvis Gud vil at jeg skal dra til et sted hvor det bare er fem eller seks mennesker, kan jeg dra og bli der til Han sier jeg skal dra videre, forstår du? Jeg er kun forpliktet til Gud. Da må jeg finne ut, "Far, hva gjør jeg her? Hva vil Du jeg skal gjøre her?"
Jesus gikk til Sykar. Han var på vei til Jeriko. Hvorfor? Far sendte Ham dit. Hva skjedde videre? En kvinne kom ut, så Han snakket med henne. Han fant ut hva som skulle gjøres, og hele byen trodde på Ham.

Now, He's here tonight. And you believe it. Don't you doubt. You believe in your heart that Jesus Christ is the Son of God, and He was raised up from the dead and ascended on high, after being persecuted and crucified by Pontius Pilate---and buried dead in the grave three days, and rose and ascended on high, and sits at the right hand of the Majesty to God.
Tonight He's the living high priest, ever living to make intercessions upon our confession; and a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities---the same yesterday, today, and forever, with every promise and things that He did to be reproduced again in the church. After the Roman cankerworms and palmerworms eat it down. He promised He would restore, saith the Lord, in the last days. He would restore it right back again, that bride tree.

Nå er Han her i kveld. Og dere tror det. Ikke tvil. Tro i hjertet at Jesus Kristus er Guds Sønn. Han ble reist opp fra de døde og steg opp til himmelen etter å ha blitt forfulgt og korsfestet av Pontius Pilatus, begravet i graven i tre dager, oppstått og steget opp til himmelen, og sitter ved Majestetens høyre hånd til Gud.
I kveld er Han en levende yppersteprest, som alltid lever for å gå i forbønn på våre bekjennelser. Han er en yppersteprest som kan berøres av våre svakheter—den samme i går, i dag og for alltid, med alle løfter og gjerninger som Han gjorde for å bli gjenskapt i menigheten. Etter at de romerske gnagerne og røverne ødela den, lovet Han å gjenopprette, sier Herren, i de siste dager. Han ville gjenopprette det brudetre.

He was the tree, the tree of life from the garden of Eden---which, the woman was the tree of death, the perversion. That's what makes them act the way they do today. The whole thing's been a perversion acting that way. So hard to come up against it, but you must stand. Somebody's got to say it. Certainly. Be a lot more popular if you didn't say it; but who's going to say it? Somebody's got to say something about it, 'cause God who… Then it's going to be… They're responsible then at the day of the judgment. But if they didn't… If they heard it and ignored it, that's up to them. Now, if you hear it, walk in it!

Han var livets tre i Edens hage, mens kvinnen var dødens tre, forvrengningen. Det er det som gjør at de handler som de gjør i dag. Alt har vært en forvrengning som handler slik. Det er vanskelig å møte det, men du må stå fast. Noen må si det. Absolutt. Du vil være mye mer populær om du ikke sier det, men hvem skal si det da? Noen må si noe om det, for Gud... De vil da være ansvarlige på dommens dag. Men hvis de hørte det og ignorerte det, er det opp til dem. Hvis du hører det, gå i det!

Now. May the Holy Ghost, of whom I represent here tonight amongst the body of Christ, may He take every fear and doubt away from you. May He come down here tonight, just as He did that night upon the sea and say, "Fear not. It's me, the same yesterday, today, and forever."
How appropriate that sign was. I didn't know it was there till last night. They printed it up there. He is the same yesterday, today, and forever. Now you believe it with all your heart.

Måtte Den Hellige Ånd, som jeg representerer her i kveld blant Kristi legeme, ta bort all frykt og tvil fra dere. Måtte Han komme ned her i kveld, slik Han gjorde den natten på sjøen, og si: "Frykt ikke. Det er Meg, Den Samme i går, i dag og for alltid."
For en passende påminnelse det skiltet var. Jeg visste ikke at det var der før i går kveld. De hadde trykket det der. Han er Den Samme i går, i dag og for alltid. Nå må dere tro det av hele hjertet.

I want to ask you something. If He'll do it at least… One time ought to be enough, but two times---one or two times in this building tonight… And we're not out… It's not like some black magic under some Ouija board somewhere. We are right here under the lights of this tabernacle. We're right here under the … everything laying open here in the presence of God and the face of this company, with God's Bible here declaring it will happen. There's where my faith stands---right there, that He said it. He promised it, and I know He'll do it.

Jeg vil spørre deg om noe. Om Han gjør det minst én gang… én gang bør være nok, men to ganger—én eller to ganger i dette bygget i kveld… Og vi er ikke ute… Det er ikke som noen svart magi med et Ouijabrett et sted. Vi er her under lysene i dette tabernaklet. Vi er her, alt er åpent i Guds nærvær og foran denne forsamlingen, med Guds Bibel som erklærer at det vil skje. Der ligger min tro—akkurat der, at Han sa det. Han lovte det, og jeg vet at Han vil gjøre det.

That angel, when He met me that night up there (and that light circling through there), and He told me those things and said, "Don't be afraid. It'll come to pass this, and then it'll come to pass that…" Many of you remembers when it was prophesied. Here it is. I'm telling you the truth. Christ is here, and you're already healed, every one of you. Everybody's saved, but you've got to accept it for it to do anything for you. You've got to believe it, and take it in your own… "It's for me." The price is paid. You just have to believe it.
Now, if He would do it, how many in here would say, "By God's grace and help, I'll accept it tonight, both for my Saviour and my healer."? Raise up your hands, and say, "God, I mean it from the bottom of my heart. I'll do it." God bless you. Looks like 100% around everywhere. "I do it. Now, I've got difficults. You know I've got that, and I'm fighting hard against it." But God will reward that. Just don't you worry about that. Always has been.

Den natten da engelen møtte meg der oppe (med det lyset som sirklet rundt), fortalte Han meg de tingene og sa: "Ikke vær redd. Dette vil skje, og deretter vil det skje det…" Mange av dere husker profetiene. Her er de. Jeg forteller dere sannheten. Kristus er her, og dere er allerede helbredet, hver eneste en av dere. Alle er frelst, men dere må akseptere det for at det skal ha noen effekt for dere. Dere må tro det og ta det til dere, for det er "for meg." Prisen er betalt. Dere må bare tro det.
Nå, hvis Han virkelig gjør det, hvor mange her inne vil da si: "Ved Guds nåde og hjelp, vil jeg akseptere det i kveld, både som min Frelser og min helbreder."? Løft hendene og si: "Gud, jeg mener det fra dypet av mitt hjerte. Jeg vil gjøre det." Gud velsigne dere. Det ser ut som 100 % overalt. "Jeg gjør det. Nå, jeg har utfordringer. Du vet jeg har det, og jeg kjemper hardt mot det." Men Gud vil belønne det. Ikke bekymre dere om det. Han har alltid gjort det.

I remember here not long ago a guy come, hired by the army, come over to hypnotize me. You remember the meeting. He sat out there, and I kept feeling an odd spirit somewhere. I tried to ignore it, because so many things has been done---evil. I just never said nothing, went on for a little bit. He just kept on doing it. He'd go in the army camps, and make boys bark like a dog, and run around on the…
The Holy Spirit just took me. I couldn't say no more. Said, "You child of the devil! Why have you come to interrupt the meeting of the Lord? God will deal with you." And he's been paralyzed ever since, so… He sent letter after letter, and said this, that, and the other; and I said, "I have nothing to do with it, sir. I never did it. Repent. It's the only thing I can tell you. That's up between you and God."

Jeg husker for ikke lenge siden at en mann, ansatt av hæren, kom for å hypnotisere meg. Dere husker møtet. Han satt der ute, og jeg følte en merkelig ånd et sted. Jeg prøvde å ignorere det, fordi så mange onde ting hadde skjedd. Jeg sa ingenting, lot det gå en stund. Han fortsatte bare. Han dro til militærleirene og fikk gutter til å bjeffe som hunder og løpe rundt.
Den Hellige Ånd tok meg. Jeg kunne ikke si mer. Jeg sa, "Du djevelens barn! Hvorfor har du kommet for å avbryte Herrens møte? Gud vil håndtere deg." Han har vært lammet siden. Han sendte brev etter brev og sa det ene og det andre. Jeg sa, "Jeg har ingenting med det å gjøre, sir. Jeg gjorde det ikke. Angre. Det er det eneste jeg kan fortelle deg. Det er mellom deg og Gud."

Now I take every spirit in here under the control of the Holy Spirit which is anointing me now, in the name of Jesus Christ. Let the glory of God shine through, and prove, no matter what I say. I can lie, I'm a man; but God can't lie, who promised it.
Just be in prayer. Just say, "Lord Jesus, the man doesn't know me. But we are told that you're going to send us… I've been here night after night, and I've searched the Scriptures. It's exactly the truth. And it's the last sign that we're going to receive from God till the fire falls, just like it was in Sodom that Jesus promised, and said we're … that's our last thing, last sign." And that's the truth. You just mark my word in your book somewhere, and find out if that's the truth.
Look in '46, what it said about Billy Graham returning, and the rest of them and so forth, the revival, and what would happen. Denominational seeds have been sowed, and that's what the crop would be. And that's exactly what it is.

Nå tar jeg over enhver ånd her inne under Den Hellige Ånds kontroll som salver meg nå, i Jesu Kristi navn. La Guds herlighet skinne gjennom, og bevis, uansett hva jeg sier. Jeg kan lyve, jeg er et menneske; men Gud kan ikke lyve, Han som lovte det.
Bare vær i bønn. Si, "Herre Jesus, mannen kjenner meg ikke. Men vi har blitt fortalt at Du kommer til å sende oss... Jeg har vært her kveld etter kveld, og jeg har gransket Skriftene. Det er nøyaktig sannheten. Og det er det siste tegnet vi kommer til å motta fra Gud før ilden faller, akkurat som det var i Sodoma som Jesus lovte, og sa vi... det er vårt siste, siste tegn." Og det er sannheten. Bare merk mine ord i boken din et sted, og finn ut om det er sant.
Se til '46, hva det sa om Billy Graham som kommer tilbake, og resten av dem og så videre, vekkelsen, og hva som ville skje. Konfesjonelle frø har blitt sådd, og det er hva avlingen vil være. Og det er nøyaktig det som har skjedd.

100

Sit real quiet. Each one of you is a spirit. When you move… Of course, if you're not a spirit, then you're dead. The spirit that motivates your life, pulsation from the spirit, is exactly what Jesus was speaking of about of the woman; when He seen the Pharisees, and perceived what was in their heart, and could tell them. They was thinking He was Beelzebub. Both classes is always near, always gathered together.
Here sits a woman over here to my right, praying. She's praying because she's got a tumor on her back. You have a prayer card? You don't. You don't need one. Are we strangers to one another? We are strangers. Raise up your hands so the people can see. Is that your trouble? All right. You believe God, the thing will go away. Amen. I don't know her, I've never seen her. God knows that.

100

Sitt helt stille. Hver enkelt av dere er en ånd. Når du beveger deg… Selvfølgelig, hvis du ikke er en ånd, er du død. Ånden som motiverer livet ditt, pulsasjonen fra ånden, er akkurat det Jesus snakket om da Han så fariseerne og forsto hva som var i deres hjerter, og kunne fortelle dem. De trodde Han var Beelzebub. Begge gruppene er alltid nær, alltid samlet.
Her sitter en kvinne til høyre for meg og ber. Hun ber fordi hun har en svulst på ryggen. Har du en bønnekort? Nei, det har du ikke. Du trenger ikke ett. Er vi fremmede for hverandre? Ja, vi er fremmede. Løft opp hendene slik at folk kan se. Er det din plage? Greit. Hvis du tror på Gud, vil det forsvinne. Amen. Jeg kjenner henne ikke, jeg har aldri sett henne. Gud vet det.

101

Here's a little woman sitting right out here, kind of a greenish-looking dress on, her head down, praying. She's got kidney trouble. If you believe with all your heart, sister, God will heal you of the kidney trouble. You accept it? Have you got a prayer card? You have … have you? You don't need one. Your kidney trouble left you. I challenge any unbeliever to tell me what that woman touched. She never touched me, but she touched that high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. If you believe with all your heart… Amen.

101

Her sitter en liten kvinne med en grønnaktig kjole, med hodet bøyd i bønn. Hun har nyreproblemer. Hvis du tror med hele ditt hjerte, søster, vil Gud helbrede deg for nyreproblemene. Aksepterer du det? Har du et bønnekort? Har du det? Du trenger ikke et. Dine nyreproblemer har forlatt deg. Jeg utfordrer enhver vantro til å forklare hva denne kvinnen rørte ved. Hun rørte aldri ved meg, men rørte ved den Høyeste Presten som kan røres av våre svakheter. Hvis du tror med hele ditt hjerte... Amen.

102

Now it's beginning to move everywhere. That blackness has begin to move back. It was pretty deep around here for a minute, but it's moving back. Here sits a woman in front of me, suffering with allergies. I don't know you, lady, but you've got allergies, haven't you? You believe that God knows who you are? If I'd speak your name like Jesus told Simon Peter, would you believe me to be his servant? You would? Mrs. Holt, believe with all your heart, and go home and be well.

102

Nå begynner det å bevege seg overalt. Den mørkheten har begynt å trekke seg tilbake. Det var ganske dypt her en stund, men nå trekker det seg tilbake. Her sitter en kvinne foran meg, som lider av allergier. Jeg kjenner deg ikke, frue, men du har allergier, har du ikke? Tror du at Gud vet hvem du er? Hvis jeg sa navnet ditt, slik Jesus sa til Simon Peter, ville du tro at jeg er Hans tjener? Det ville du? Fru Holt, tro av hele ditt hjerte, og gå hjem og bli frisk.

103

Do you believe? Watch. Look … can't you see that light? Look here, it's right over a man looking right towards me, sitting right back here. He's praying for a wife. That's you, sir. Do you have a prayer card? You don't. Stand up on your feet.
If something isn't done for his wife right away, she'll die. She suffers with cancer. That's right. You're not from here. You're from away from here. You're from a city called Fresno. That's right. You believe God could tell me who you are? Would it help you to believe? Would it help you? Mr. Matthew, believe with all your heart, go back home.

103

Tror du? Se. Kan du ikke se det lyset? Se her, det er rett over en mann som ser rett mot meg, sitter der bak. Han ber for sin kone. Det er deg, sir. Har du en bønnekort? Nei. Reis deg.
Hvis det ikke gjøres noe for hans kone med en gang, vil hun dø. Hun lider av kreft. Det stemmer. Du er ikke herfra. Du er fra en annen by, en by som heter Fresno. Det stemmer. Tror du Gud kan fortelle meg hvem du er? Vil det hjelpe deg å tro? Vil det hjelpe deg? Mr. Matthew, tro av hele ditt hjerte, og dra hjem.

104

I challenge any unbeliever to tell me how that's done, outside of the power of Almighty God. Do you believe it? Well, don't be afraid. That's Christ, just exactly what He said. Now do you believe it? Now, I commend you to Christ who is present here. If you will believe it with all your heart and accept it on those grounds, you can be healed. You are healed right now. How many believes it with all your heart, without any further … for salvation, for your healing, your physical being, and will believe God the rest of your life? and you'll accept Him right now? His presence … it's Him, the only thing that can help you. Believe it and stand on your feet.
Say, "I stand up right now in the name of Jesus Christ, to accept it." Every person that believes, stand to your feet.

104

Jeg utfordrer enhver vantro til å forklare hvordan det er gjort, utenom ved Den Allmektige Guds kraft. Tror du det? Vær ikke redd. Det er Kristus, nøyaktig som Han sa. Nå, tror du det? Jeg overgir deg til Kristus som er til stede her. Hvis du tror det av hele ditt hjerte og aksepterer det på disse premissene, kan du bli helbredet. Du er helbredet akkurat nå. Hvor mange tror det av hele sitt hjerte, uten noen videre … for frelse, for din helbredelse, din fysiske tilstand, og vil tro på Gud resten av ditt liv? Vil du akseptere Ham akkurat nå? Hans nærvær … det er Ham, den eneste som kan hjelpe deg. Tro det og reis deg opp.
Si: "Jeg reiser meg i Jesu Kristi navn for å akseptere det." Hver person som tror, reis deg.

105

Lay your hands over on one another now. Lay your hands on each other. The Bible said, "…these signs shall follow them that believe." Being that you have become a believer… If you are a believer now, the Bible said, "…these signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover." Just exactly like repenting, and being baptized. It's obeying a commandment of God. Now pray for one another, just the way you pray in your church. Pray for one another, while I pray for you from this platform.

105

Legg hendene på hverandre nå. Bibelen sier: "…disse tegn skal følge dem som tror." Siden du nå er blitt en troende… Hvis du er en troende nå, sier Bibelen: "…disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Akkurat som omvendelse og dåp er det å adlyde et Guds bud. Nå skal dere be for hverandre, på samme måte som dere ber i menigheten. Be for hverandre mens jeg ber for dere fra denne plattformen.

106

Heavenly Father, I have did all of this at your command. I have did it just the way You said do it. And I pray Thee, heavenly Father, that in the name of Jesus Christ, that You will honor the prayers of these people, their faith, their efforts.
Satan, you have lost the battle. You are a defeated being. Come out of this people. In the name of Jesus Christ, leave them, and go out of them.
And be healed every one.

106

Himmelske Far, jeg har gjort alt dette etter Ditt påbud. Jeg har gjort det akkurat slik Du sa. Jeg ber Deg, himmelske Far, i Jesu Kristi navn, at Du vil ære bønnene til disse menneskene, deres tro og innsats.
Satan, du har tapt kampen. Du er en beseiret skapning. Kom ut av disse menneskene. I Jesu Kristi navn, forlat dem og gå ut av dem.
Bli helbredet, hver og en.