Utholdende

Norsk tittel: Utholdende
Original tittel: Perseverant
Dato: 1962-06-23
Sted: South Gate, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I go to India, and see them little babies laying there, and their little bellies swelled up from hunger, and a mother laying on the street dying---in the places like that, and see the hunger and starvation. Come here, and see enough raked off in garbage cans to feed them; see these women go out, and pay eight dollars for afternoon-lunch, something like that; and nibble over it a few minutes and talk---some society of some sort---and dump it out in the garbage can. That would feed some hungry Korean children. And then we call ourself a Christian nation. We're fed well.

Norsk:

Jeg reiser til India og ser små babyer ligge med oppsvulmede mager av sult, og mødre ligge på gatene og dø. Det er hjerteskjærende å være vitne til sult og nød på slike steder. Når jeg kommer tilbake hit, ser jeg at nok mat blir kastet i søppelkasser til å kunne mette dem. Jeg ser kvinner gå ut og betale åtte dollar for en lunsj, småspise litt på den mens de prater, og deretter kaster resten i søpla. Det kunne ha mettet sultne koreanske barn. Og så kaller vi oss en kristen nasjon. Vi har det godt.

The Pentecostal people go around, and they go back, and they go through it; and see Oral Roberts' type of meeting---what God does with Oral; come back, and sees this other one, and this other one, and this other one---all God working. Then, first thing you know, they just sit back, and just take it common.

Pinsefolket går rundt, tilbake og gjennom det, og ser Oral Roberts' type møte—hva Gud gjør gjennom Oral; de kommer tilbake og ser denne, og den andre, og enda en—alt er Guds verk. Så, før de vet ordet av det, tar de det bare som en selvfølge.

Let's just remain standing just a moment for prayer as… Before we go to prayer, is there any requests you'd like to make known by just raise up your hand? I'm sure He'll understand what's beneath your hand. May God grant it. Let us bow our hearts now before Him.
Our heavenly Father, we approach Thee again tonight in the name of the Lord Jesus, to give thanks and praise for all that we have seen and heard through the day, and for our health and strength, for being alive and on earth, and assembled here tonight in worship to Thee.
And now may the great Holy Ghost come among us tonight, Lord, and just work miracles and wonders. And we pray that You'll do for us like You did those at Emmaus that night, that when we leave here tonight may we go home saying, "Did not our hearts burn within us as he talked to us along the way?" Grant it, Father. Bless the reading of the Word and the text and the context. And we commit ourselves to Thee, Lord, with thy Word. Use us as You see fit. We ask it in Jesus' name. Amen. The Lord bless you.

La oss bare forbli stående et øyeblikk for bønn. Før vi går til bønn, er det noen forespørsler du vil gjøre kjent ved å bare løfte opp hånden? Jeg er sikker på at Han vil forstå hva som er i ditt hjerte. Måtte Gud oppfylle det. La oss nå bøye våre hjerter for Ham.
Vår himmelske Far, vi nærmer oss Deg igjen i kveld i Herrens Jesu navn, for å gi takk og pris for alt vi har sett og hørt gjennom dagen, for vår helse og styrke, for at vi er i live på jorden, og samlet her i kveld til tilbedelse for Deg.
Og nå, må Den Hellige Ånd komme blant oss i kveld, Herre, og utføre mirakler og under. Vi ber om at Du vil gjøre for oss som Du gjorde for de på Emmaus den natten, slik at når vi drar herfra i kveld, kan vi gå hjem og si: "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han talte til oss underveis?" Innvilg det, Far. Velsign lesningen av Ordet, teksten og konteksten. Vi overgir oss til Deg, Herre, med Ditt Ord. Bruk oss slik Du ser det best. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Herren velsigne deg.

We deem this a most grand privilege tonight, to be assembled here with you again in prayer. We've had a wonderful day. And I get just a little hoarse. I preach all the time, and so I'm … kind of stay stirred up a little bit in the throat. But we had a grand meeting this morning at the fellowship, the Businessmen's Fellowship meeting at Clifton's Cafeteria. Had such a grand time. We always have it up there at Clifton's. It holds many memories for me. And I'm…
If that lady's here that paid for my breakfast this morning, sister, I want to thank you. I didn't even know the woman. She come in and went around ahead of me. And she set some rhubarb over there, so she knew I was a country boy, so she give me some rhubarb. And then when I went out, the waitress said … the cashier said, "That lady just paid for your dinner … or your breakfast." I didn't know who she was. And if she's here, I sure want to thank her.

Vi anser det som et stort privilegium å være samlet her i bønn med dere igjen i kveld. Vi har hatt en herlig dag. Jeg begynner å bli litt hes, da jeg preker hele tiden og holder stemmen i jevn bruk. Men vi hadde et flott møte i formiddag i Businessmen's Fellowship på Clifton's Cafeteria. Det var en fantastisk tid. Vi har alltid gode møter der oppe på Clifton's, som bringer frem mange minner for meg.
Til den damen som betalte for frokosten min i dag: Søster, jeg vil takke deg. Jeg kjente henne ikke engang. Hun kom inn før meg og fikk satt frem noen rabarbra, tydeligvis klar over at jeg var en bygdegutt, så hun ga meg rabarbra. Da jeg gikk ut, sa servitøren … kassereren: "Den damen betalte nettopp for din middag … eller frokost." Jeg visste ikke hvem hun var, men hvis hun er her, vil jeg virkelig takke henne.

Yes, we have a great time there at Clifton's of a morning, and the Lord has did some great things. Brother Victor Deuc (I know I'm not pronouncing that right), LeDeux… That's where that prophecy came forth from Danny Henry (I got it in my Bible here), which was a great thing. When Danny Henry, I … just come up to lay his arms around me to pray with me and (after the service) and he spoke in French. And the interpreter of the U.N. happened to be in the building, and interpreted. And it was just exactly the thing that I was seeking from God. And so … many things.

Ja, vi hadde en flott tid der på Clifton’s om morgenen, og Herren har gjort store ting. Bror Victor LeDeux (jeg vet at jeg ikke uttaler det riktig)… Det var der den profetien kom frem fra Danny Henry (jeg har den i Bibelen min her), som var en stor hendelse. Danny Henry kom bare for å legge armene rundt meg og be med meg etter møtet, og han talte på fransk. En tolk fra FN, som tilfeldigvis var til stede, tolket det. Det var akkurat det jeg søkte fra Gud. Og så mange andre ting.

And I remember one thing. This is kind of good for you sisters, you know. I was standing waiting for Brother Arganbright, my precious brother in the Full Gospel Businessmen's chapter there, and he was coming in. And I'd never seen any of this here new stuff that the women wear on their face. And I seen a woman come up there that had green eyes, and red all around and over her face. And I thought, "That poor woman!" I looked back, and I thought… I'm a missionary, and I've seen pellagra and I've seen leprosy, but I didn't know what was wrong with her. And I kept standing, looking, and I thought, "You know, I believe I'll go over and tell the poor woman…" I was going to go over and say, "Sister, excuse me. I pray for the sick. If there's anything I can do to help you, let me know."

Jeg husker en bestemt hendelse. Dette kan være nyttig for dere søstre. Jeg sto og ventet på Bror Arganbright, min kjære bror i Full Gospel Businessmen's kapittel der, og han var på vei inn. Jeg hadde aldri tidligere sett denne nye sminken som kvinner bruker. Jeg så en kvinne komme opp som hadde grønne øyne og rødt rundt og over hele ansiktet. Jeg tenkte: "Stakkars kvinne!" Jeg så etter, og tenkte… Jeg er misjonær og har sett pellagra og spedalskhet, men jeg visste ikke hva som var galt med henne. Jeg ble stående og se, og jeg tenkte: "Du vet, jeg tror jeg skal gå bort og si det til den stakkars kvinnen…" Jeg var på vei bort for å si: "Søster, unnskyld meg. Jeg ber for de syke. Hvis det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg, så gi meg beskjed."

And here come another woman up, the same way. I said, "It must be … maybe they got some kind of a show on, you know, or something another they're putting on." Clowns, you know, how they paint, you know, and look like that. And ordinarily I wouldn't think a human being would want to disfigure themselves like that, a pretty woman would want to look like that.
And then they had that … great big waterhead haircuts, you know, and kind of a … it was the awfullest looking… A pretty girl standing there, and mess her… Well, what it is, it's that first lady idea, you know. And you know, Jezebel was the first lady of Palestine one time, too. So be careful what you pattern yourself after, see. Don't try and… Try to look like God said. Let your hair grow out. That's what God said do.

Så kom en annen kvinne opp på samme måte. Jeg tenkte: "Det må være … kanskje de har et slags show på gang, eller noe sånt som de setter opp." Du vet, klovner, hvordan de sminker seg og ser ut. Vanligvis ville jeg ikke tro at et menneske ville ønske å vanne seg selv slik. At en pen kvinne ville ønske å se slik ut.
Og så hadde de disse store vannhode-frisyrene. Det var det mest forferdelige utseendet. En pen jente stod der og ødela sitt utseende. Vel, det er denne første dame-ideen, vet du. Jezebel var også første damen i Palestina en gang. Så pass på hva du etterligner. Prøv ikke å ... Prøv å se ut som Gud sa. La håret vokse ut. Det er det Gud sa du skal gjøre.

Today after our meetings in Phoenix there was a little lady came up, and said, "Brother Branham, since the meetings," said, "I let my hair grow."
I said, "You're not far from the kingdom now."
She said, "My sister had a wheelbarrow full of these shorts, and things. She was going to throw them in the garbage can, and the next sister come along and got them." And said she … said was finished with those things.
So I said, "That's all right. I believe the church will come back on its feet someday. If it keeps going like that, it'll get all right."

I dag etter møtene i Phoenix kom en dame bort og sa, "Bror Branham, siden møtene har jeg latt håret vokse."
Jeg svarte, "Du er ikke langt fra Guds rike nå."
Hun fortalte, "Min søster hadde en trillebår full av shorts og lignende klær som hun skulle kaste. Men den neste søsteren som kom forbi, tok dem. Hun sa at hun var ferdig med disse tingene."
Jeg sa, "Det er helt i orden. Jeg tror Menigheten vil komme seg på beina igjen en dag. Hvis det fortsetter slik, vil alt bli bra."

I met a man not long ago that said, "Why don't you leave off of those women?"
I said, "Well, I don't know."
He said, "People regard you as a prophet."
I said, "I'm not."
He said, "But they regard you as that. Why don't you teach them deep things, how to receive deep spiritual gifts?"
I said, "How can I teach them algebra when they won't even know their ABC's?" You know what ABC stands for, don't you? Always Believe Christ. That's right. That's the first ABC's. Let them learn how to do that, and then we'll teach something a little different, you know. And so, when we get that, why, we're coming pretty close to the kingdom.

Jeg møtte en mann for ikke lenge siden som spurte: "Hvorfor slutter du ikke å snakke om de kvinnene?"
Jeg svarte: "Jeg vet ikke."
Han sa: "Folk anser deg som en profet."
Jeg svarte: "Det er jeg ikke."
Han sa: "Men de ser på deg som det. Hvorfor lærer du dem ikke dype ting, som hvordan de kan motta dype åndelige gaver?"
Jeg svarte: "Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang kjenner sine ABC'er?" Vet du hva ABC står for? Alltid Tro Kristus. Det er korrekt. Det er den første ABC. La dem lære det først, så kan vi lære noe litt annerledes senere, vet du. Når vi har fått det på plass, da er vi ganske nærme kongeriket.

Now, it's been a great day. I had a great time here last night.
Say, you know… Did you try some of that toxin? It's all right, isn't it? You know, Peter told them how to be inoculated. And you know they acted funny, but they sure was inoculated, that was one thing.
We used to… When we'd brand calves, you know, we'd take the branding iron, and slap it on them like that, and my! you talk about bellowing, and hollering! But he knowed where he belonged after that, that was one thing about it. That's the way the Holy Spirit is. It might make you holler a little bit, but you know where you're at after that. That's right. You're a thoroughbred from then on.

Det har vært en fantastisk dag. Jeg hadde en flott kveld her i går.
Vet du, prøvde du noe av den medisinen? Den er helt grei, ikke sant? Peter fortalte dem hvordan de skulle bli vaksinert. De oppførte seg kanskje litt rart, men de var virkelig beskyttet, det er én ting som er sikkert.
Tidligere, når vi skulle merke kalver, tok vi varme jern og plasserte dem på kalvene. Og for et spetakkel det ble! Men de visste hvor de hørte til etterpå, det er sikkert. Slik er det med Den Hellige Ånd også. Det kan få deg til å rope litt, men etterpå vet du hvor du hører til. Det er riktig. Fra da av er du en ektefjøl.

Anything I don't like is a cross breeding. I preached on that some time ago, and always said one of the awfullest things is a mule. That fellow don't know what papa and mama is. He don't know where he come from; he sure ain't going nowhere, 'cause he… See, his mama a horse, and his papa a donkey, and he's a… That proves science … when they think that men kept getting greater … and inter-breeding, and so forth, from animal life coming up…
Why, first time you cross the seed, it stops it right there. It can't go no further. You can hybrid corn, but you can't plant that hybrid corn back again. It won't grow. So you see, they just done found the thing condemned their own theory. So you cannot do that.

Noe av det jeg virkelig misliker er krysning. Jeg forkynte om dette for en tid tilbake og sa alltid at en av de verste tingene er en muldyr. Denne skapningen vet ikke hvem faren eller moren er. Den vet ikke hvor den kommer fra, og den skal ingen steder. Moren er en hest, og faren er et esel, og det beviser vitenskapen feil når de mener at mennesker blir større gjennom kryssing, og så videre, fra dyreliv og oppover.
Første gang du krysser frø, stopper det der. Det kan ikke gå videre. Du kan hybridisere mais, men du kan ikke plante hybridmais igjen. Den vil ikke vokse. Så de har nettopp funnet noe som motsier deres egen teori. Du kan ikke gjøre det.

So… But a mule---he's dumb. You know, you can just talk to him, and he'll wait all of his life to just kick you before he dies. And he … you can tell him… You can't teach him nothing; he's hard headed. You can try to be gentle to him, and he'll stick his ears out, you know, and holler, "Hawnk, days of miracles is past. Hawnk, there's no such a thing as that," you know---just braying!
But a good thoroughbred, pedigreed horse you can just teach him anything. He knows who his pappy is, who his mammy is, who his great-grandfather and great-grandmother. He knows the history all the way back. And so is it with a good pedigreed Christian that's borned of the Holy Ghost. He don't have to say, "I was Methodist, Baptist; and I had to change to Presbyterian, Lutheran." He was born by the Holy Ghost into the family of God, and the pedigree runs plumb to Pentecost with it. Hallelujah! Amen. I like that inoculation.

Men en muldyr er stumt. Du kan snakke til det, men det vil bruke hele livet sitt på å vente på en sjanse til å sparke. Du kan ikke lære det noe; det er sta. Du kan prøve å være mild, men det vil stritte mot, rope: "Hee-haw, miraklenes tid er over. Hee-haw, det finnes ikke noe slikt," bare bråk og støy!
En god fullblods, stamtavlehest kan du derimot lære hva som helst. Den vet hvem faren og moren er, og kjenner anene sine helt tilbake. Slik er det også med en god, stamtavle-troende som er født av Den Hellige Ånd. Han trenger ikke å si, "Jeg var metodist, baptist, men skiftet til presbyterianer, lutheraner." Han ble født av Den Hellige Ånd inn i Guds familie, og slektslinjen går rett tilbake til Pinse. Halleluja! Amen. Jeg liker den vaksinen.

I was amazed at Sister Shakarian. Are you here, Sister Shakarian? Sister Demos Shakarian. This morning she was telling in the meeting… At Phoenix we was having the banquet, the dinner … banquet, or whatever you call it… I get that all mixed up all the time. I used to have breakfast, and dinner, and supper. And now they got that dinner set up here for supper; and if I call that dinner, then what happens to my supper? I just can't … I can't get the thing straightened out somehow, see. And it's just breakfast, dinner, and supper at our house. So, and that's all right. You know, you don't take the Lord's dinner. You take his supper. Isn't that right? So we're right on that, brother, whoever said "Amen" to that.

Jeg ble imponert over Søster Shakarian. Er du her, Søster Shakarian? Søster Demos Shakarian. I morges fortalte hun på møtet ... I Phoenix hadde vi banketten, middagen ... banketten, eller hva man kaller det ... jeg blander alltid det der sammen. Jeg pleide å ha frokost, lunsj og middag. Nå er middag blitt kveldsmat; og hvis jeg kaller det middag, hva skjer da med kveldsmaten? Jeg skjønner ikke helt dette, ser du. Det er bare frokost, lunsj og middag hos oss hjemme. Og det er helt greit. Du vet, vi tar ikke Herrens middag. Vi tar Hans kveldsmat. Er ikke det riktig? Så vi har rett der, bror, til den som sa "Amen" til det.

But we were having that banquet that night, and happened to be… You have no control of what the Holy Spirit is going to do, see. You don't control Him; He controls you, see. When anybody goes in and says, "Now, you, so-and-so," you don't know what He's going to do. You just have to wait. Then I remember, the Holy Spirit came down. And on that discernment, it's just like dropping into a gear. And the people don't realize it, but they are the one that's doing that. It's not me. It's their own faith.
I might try to give just a short moment or two of explanation of it, or try to explain it. You can't explain God, because you've just got to believe God. If you can explain Him, then you can no more accept it by faith, see; because you know all about it if you can explain it, but we accept God by faith.

Vi hadde en bankett den kvelden, og det skjedde at... Du har ikke kontroll over hva Den Hellige Ånd vil gjøre. Du kontrollerer ikke Ham; Han kontrollerer deg. Når noen går inn og sier, "Nå, du, sånn og sånn," vet du ikke hva Han vil gjøre. Du må bare vente. Da husker jeg at Den Hellige Ånd kom ned. Og under den åndelige innsikten, er det som å skifte gir. Folk innser det ikke, men det er deres tro som gjør det. Det er ikke meg. Det er deres egen tro.
Jeg kan prøve å gi en kort forklaring på dette. Du kan ikke forklare Gud, du må bare tro på Ham. Hvis du kunne forklare Ham, ville du ikke trenge tro; fordi du vet alt om det hvis du kan forklare det. Men vi aksepterer Gud ved tro.

But you see, in Christ dwelt the fullness of the Godhead bodily. Now he was God. We are a portion of that Spirit. It was give to us by measure; Him without measure. But if I took a spoonful of water, or a cupful of water, out of the ocean out here, it would be the same chemicals in that water … would be in the entire ocean.
So that's the way the Holy Spirit is. When it's in us, it's not as great, but it's in a … it's just the same Spirit, does the same things.

Men se, i Kristus bodde hele guddommens fylde legemlig. Han var Gud. Vi har en del av den Ånden. Den ble gitt til oss i mål; Ham uten mål. Hvis jeg tok en skje full av vann eller en kopp full av vann fra havet, ville de samme kjemiske stoffene være i det vannet som i hele havet.
Slik er Den Hellige Ånd. Når Den er i oss, er Den ikke like stor, men Det er den samme Ånden og gjør de samme tingene.

Then you notice one time when our Lord… He said He did nothing till the Father showed Him first. And He had a friend named Lazarus, and He … living with this friend. And the friend was going to get sick so the Father must have called Him away, and give Him a vision to leave.
He waited so many days. They sent for Him, He never went. He just kept on going. Then after the appropriate time was that the Father had showed Him would take for Lazarus to die, He said, "Lazarus is dead, and for your sake I'm glad I wasn't there. But I go wake him."
And so, when He come to Martha and them … we know the story. And then, when He raised up this dead man, He never said nothing about being weak. That was God using his gift.

En gang la du merke til da vår Herre... Han sa at Han ikke gjorde noe før Faderen først viste Ham det. Han hadde en venn ved navn Lasarus, og Han bodde sammen med denne vennen. Vennen skulle bli syk, så Faderen må ha kalt Ham bort og gitt Ham en visjon om å dra.
Han ventet i flere dager. De sendte bud på Ham, men Han dro ikke. Han fortsatte bare. Da tiden var inne, slik Faderen hadde vist Ham, at det var tid for Lasarus å dø, sa Han: "Lasarus er død, og for deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der. Men Jeg går for å vekke ham."
Da Han kom til Marta og de andre... kjenner vi historien. Da Han vekket denne døde mannen, nevnte Han aldri noe om å være svekket. Det var Gud som brukte Hans gave.

But then, a little woman pressed through a crowd and touched the border of his garment, and He turned around---not knowing who it was---He said, "Who touched me?" And Peter rebuked Him, said, "Lord [in other words, he might have said this], why, that sounds very unusual for you to say that, when everybody's touching you."
He said, "But I perceive that I have gotten weak." And He looked all around till He found the woman, and He told her that her blood issue … that her faith had saved her. Her faith---not his prayer, his faith; but her faith. That was her touching God through Him. That weakened Him. That was the woman using God's gift.
But when God used his own gift, He never said nothing about it, see, being weak.
Well, that's the same thing it is in meetings. It's people does that. If you don't believe it, it'll never work. It's your faith that does it. And therefore, that's what causes the things to happen in the audiences the way it does.

Men så var det en liten kvinne som presset seg gjennom mengden og rørte ved kanten av Hans kledning. Han snudde seg rundt—uten å vite hvem det var—og sa: "Hvem rørte ved Meg?" Peter irettesatte Ham og sa: "Herre, dette høres veldig uvanlig ut når alle rører ved Deg."
Jesus svarte: "Men Jeg kjenner at kraft er gått ut fra Meg." Han så rundt til Han fant kvinnen og fortalte henne at hennes blødninger var helbredet. Hennes tro hadde frelst henne, ikke Hans bønn, men hennes tro. Hun rørte ved Gud gjennom Ham, og det svekket Ham. Det var kvinnen som brukte Guds gave.
Men når Gud brukte Sin egen gave, nevnte Han aldri noe om å bli svak. Det er det samme i møtene. Det er folket som gjør det. Hvis du ikke tror, vil det aldri fungere. Det er din tro som aktiviserer det. Derfor skjer tingene i forsamlingen slik de gjør.

And that night while we was at the banquet, the Holy Spirit began to move across the audience and talk to different people, and tell them. And I noticed behind me there was a elderly woman standing this way. Just like looking into a television screen watching it happen---then just tell what you're looking at. Just the same thing, if you're looking at something, just like you was asleep and dreamed it; only you're not asleep, you're just looking at it. It's another dimension. And you go way back down what has been, and way out to what will be. That's God doing that.

Den kvelden, mens vi var på banketten, begynte Den Hellige Ånd å bevege seg blant publikum og tale til forskjellige mennesker, og fortelle dem ting. Jeg la merke til en eldre kvinne som sto bak meg. Det var som å se inn i en TV-skjerm og observere det som skjer—og så fortelle hva du ser. Det er som å se på noe, nesten som om du drømmer, men du er våken og betrakter det hele. Det er en annen dimensjon. Du kan se langt tilbake i tid, og langt fremover. Det er Gud som gjør det.

Then, I noticed behind me, and it looked like it was coming from over in the corner, like where the lady was sitting there. And I looked back that way, and it was Sister Shakarian. And I thought, "That isn't her." And I looked back, and here was the lady standing there. And I seen a cataract moving over her eye. And I looked back again, and it wasn't … I knew it was too old for Sister Shakarian. It had no favorance at all. I thought, "If I speak to her, then the vision will come, if she's praying for someone."
And what it was: this famous heart specialist from the West Coast here, which is Brother Shakarian's doctor, they had him there in the meeting. He's a Seventh Day Adventist by religion, by denomination. And Mrs. Shakarian was praying hard that something would take place, that the doctor would be able to be convinced that it was God. And he was her mother's doctor, that had found this cataract covering over her eye.

Så la jeg merke til noe bak meg, det virket som det kom fra hjørnet hvor kvinnen satt. Jeg snudde meg og så at det var Søster Shakarian. Jeg tenkte, "Det er ikke henne." Jeg så tilbake, og der stod en annen dame. Jeg så en grå stær bevege seg over øyet hennes. Jeg så tilbake igjen, og det var ikke ... Jeg visste at hun var for gammel til å være Søster Shakarian. Det hadde ingen likhet i det hele tatt. Jeg tenkte, "Hvis jeg snakker til henne, vil visjonen komme, hvis hun ber for noen."
Det viste seg at denne berømte hjertespesialisten fra vestkysten, som er Bror Shakarians lege, var til stede på møtet. Han er syvendedagsadventist etter religion, etter konfesjon. Og Fru Shakarian ba intenst om at noe skulle skje, slik at legen kunne bli overbevist om at det var Gud. Han var hennes mors lege, som hadde funnet denne grå stæren som dekket øyet hennes.

And there sat the doctor sitting along there, and Mrs. Shakarian over here at the … where she was behind me; and there was no one else behind Mrs. Shakarian. And she was sitting there praying, "Lord, let something happen, now while the discernment is going on, that'll convince this doctor, that he might receive the Holy Ghost. He's such a great man." And so he … it said, "Mrs. Shakarian, you are praying for your mother, and a cataract is coming over her eye and she's going blind. But," said, "I see a white mist moving from your mother now, going away. Thus saith the Lord, the cataract will leave."
And she called her mother, and told her the next day. Within a few days, every speck of the cataract was gone. Her mother was normal and well. And the doctor that examined the woman, and found the cataract over her eye, examined again, and the cataract was gone. So it was…

Der satt legen, og fru Shakarian satt bak meg. Det var ingen andre bak fru Shakarian. Hun satt og ba: "Herre, la noe skje nå under denne åpenbaringen, som kan overbevise legen slik at han kan motta Den Hellige Ånd. Han er en så stor mann." Da sa det: "Fru Shakarian, du ber for din mor, og det kommer en grå stær i øyet hennes som gjør henne blind. Men," fortsatte det, "jeg ser en hvit tåke bevege seg bort fra din mor nå. Så sier Herren, grå stæren vil forsvinne."
Hun ringte moren dagen etter og fortalte det. Innen noen få dager var hver flekk av grå stæren borte. Moren var normal og frisk. Legen som hadde undersøkt kvinnen og funnet grå stæren, undersøkte henne igjen, og grå stæren var borte. Så det var ...

So it goes to show that our God is still God. He's just… And aren't we happy tonight to know that we have a heavenly Father who can move cataracts, move diseases? He's just God, that's all. So we're going to speak to Him in a few moments before we read his Word, being that we've been talking the way we have.
And then speak tonight. And now, tomorrow afternoon is the service, so all of our brethren and everybody can go back to their church. Now, in the morning… There's several churches here represented, this … my sponsorship of this meeting. Now these men believes in this type of ministry, or they wouldn't be sponsoring me and sitting here by me. And every visitor here that doesn't have their own church here, somewhere that they're attending, why don't you find one of these brethren here (I guess they told where they were from), and attend their services in the morning? I'm sure they'll do you good.

Dette viser at vår Gud fortsatt er Gud. Han er rettferdig... Og er vi ikke glade i kveld for å vite at vi har en himmelsk Far som kan fjerne grå stær og sykdommer? Han er rett og slett Gud, det er alt. Så vi skal tale med Ham om noen få øyeblikk før vi leser Hans Ord, siden vi har snakket slik vi har gjort.
Så skal vi tale i kveld. I morgen ettermiddag er det møte, slik at alle våre brødre og alle andre kan gå tilbake til sin egen menighet. I morgen tidlig… Det er flere menigheter representert her, og de er sponsorene for dette møtet. Disse mennene tror på denne typen tjeneste, ellers ville de ikke ha sponset meg og sittet her med meg. Og til alle besøkende som ikke har sin egen menighet her, eller ikke deltar i en annen menighet, hvorfor ikke finne en av disse brødrene her (jeg tror de fortalte hvor de kom fra) og delta i deres møte i morgen tidlig? Jeg er sikker på at det vil være til nytte for dere.

And it's my sincere desire that somewhere between here and tomorrow afternoon, there'll break out an old-fashioned revival among these churches here that will just be glorious and … for this last day. We're trying to sow the seed, that when the Holy Spirit does fall, it'll fall on the right thing---it'll bring forth the right kind of a crop, as we're looking for these last days.

Det er mitt oppriktige ønske at det et sted mellom nå og i morgen ettermiddag vil bryte ut en gammeldags vekkelse blant disse menighetene her, som vil være herlig og... for denne siste tid. Vi prøver å så frøet, slik at når Den Hellige Ånd faller, vil den falle på det rette underlaget og bringe frem riktig type avling, som vi ser etter i disse siste dager.

Then tomorrow afternoon is our closing services here. And then we begin up at (I think it's called Santa Maria, isn't it?) Santa Maria. And then we go from there to Grass Valley, and then… And then, so on and on, and on up.
So then, if the Lord willing, I'm to be in… Brother Williams, are you here? He was … he… About Brother Williams, yeah, Brother Williams is trying… Said he had all Phoenix praying for me, that instead of going over in Tanganyika, and Kenya, and Uganda, and down through South Africa this coming January, February, March, and April, he was going to pray that we'd be over in Phoenix. And Brother Carl, I'll just go the way He leads me. You know that. The Lord bless you. Thank you very much for that sincerity.
And I hope now, tomorrow afternoon that everyone comes out, and we have a great rally tomorrow evening. I'll try to preach a little, if my voice is able, and we're expecting a great time tomorrow.

I morgen ettermiddag er vårt avslutningsmøte her. Deretter reiser vi til Santa Maria, og derfra til Grass Valley, og så videre.
Om Herren vil, skal jeg være i… Bror Williams, er du her? Ja, Bror Williams har bedt hele Phoenix om forbønn for meg. I stedet for å reise til Tanganyika, Kenya, Uganda og Sør-Afrika i januar, februar, mars og april, ber han om at vi skal dra til Phoenix. Og Bror Carl, jeg følger bare der Han leder meg. Herren velsigne deg. Tusen takk for din oppriktighet.
Jeg håper alle kommer i morgen ettermiddag, og at vi får et stort møte i morgen kveld. Jeg skal prøve å forkynne litt, hvis stemmen min tillater det, og vi forventer en flott samling i morgen.

Now, I would like to read some of the precious Word here. And I want you to turn, if you're keeping tab (as we'd call it in the South) of the text that we're reading. I would like … I've got some notes wrote down here, some scriptures. I'd like to teach just a little bit tonight on a subject found in St. Matthew, the 15th chapter. And let's begin with the 21st verse. St. Matthew, 15th chapter, and beginning with verse 21:
Then Jesus went thence, and departed into the coasts of Tyre and Sidon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered and said, I am not sent but unto the lost sheep of the house of Israel.
Then came she and worshipped him, and saying, Lord, help me.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat … the crumbs which fall from their masters' table.
Then Jesus answered and said unto her, O woman, great is thy faith: be it unto her even as thou wilt. And her daughter was made whole from that very hour.
If it would be called a text, I would like to take one word for a text, and that is the word "perseverance." Perseverance, Webster says is to be persistent, persistent in making a goal, to do something. To be perseverant is to persist. And before you can be persistent you have to have an idea what you're being persistent about.

Nå vil jeg lese noe av det dyrebare Ordet her. Jeg vil at dere skal slå opp hvis dere følger med på teksten vi leser. Jeg har noen notater skrevet ned her og noen skriftsteder. Jeg vil undervise litt i kveld om et emne som finnes i Matteus, kapittel 15. La oss begynne med vers 21:
«Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyrus og Sidon. Da kom en kanaaneisk kvinne fra disse traktene og ropte: 'Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids Sønn! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.' Men Han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba Ham: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.' Han svarte: 'Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne får av Israels hus.' Da kom hun og tilba Ham og sa: 'Herre, hjelp meg!' Men Han svarte: 'Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.' Hun sa: 'Det er sant, Herre. Men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet til deres herrer.' Da svarte Jesus og sa til henne: 'Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.' Og datteren ble helbredet fra samme stund.»
Hvis jeg skulle velge en tekst, ville jeg ta ett ord som tekst, nemlig ordet «utholdenhet». Utholdenhet, sier Webster, er å være vedholdende, vedholdende i å nå et mål, å gjøre noe. For å være utholdende må man først ha en klar forståelse av hva man er utholdende med.

And men through all ages that's ever tried to achieve something has been persistent. Men, in order to be persistent (I might quote again), is to know what you are after. And if you do not know, you're not certain of your standing. But when you thoroughly understand what it is, what you're after, and are satisfied you're going to do it, then you can be persistent---get really persistent, holding on.
I like the approach. I like people that's persistent when they are… Realize, no matter if the man is wrong, but yet he believes that he's right. But now, when he gets to a place he's proven wrong, then to try to be per … he cannot be persistent then, because he's done proven wrong. But when he is right, and then'll hold on to it…

Gjennom alle tider har menn som har forsøkt å oppnå noe vært vedvarende. For å være vedvarende, må man vite hva man er etter. Hvis du ikke vet det, er du usikker på hva du står for. Men når du grundig forstår hva det er du søker, og er overbevist om at du skal oppnå det, da kan du være vedvarende—holde fast.
Jeg liker denne tilnærmingen. Jeg liker mennesker som er vedvarende når de innser, uansett om mannen tar feil, at han likevel tror han har rett. Men når han viser seg å ta feil, kan han ikke lenger være vedvarende fordi det er bevist at han tar feil. Men når han har rett, og holder fast ved det…

I'm thinking of, tonight, of the great first president of this great nation that we so appreciate tonight, this great United States of America: George Washington, great man of faith, a man of prayer, a persistent man, very perseverant. And he knew what he was after. One night he prayed almost all night long, when it seemed like the odds was against him. And he prayed till they said his body was almost wet all over from kneeling in the snow---until he got an answer from God.
And the next morning, with half of his army with not even shoes on their feet… Them was American soldiers with no shoes on, their feet wrapped in rags. The Delaware froze over in ice gorges. He was persistent that he could cross the Delaware, for he had heard from God. No matter what the opposition was, he had heard from God. Though three musket bullets went through his coat, nothing touched him. Why? He was persistent because he knew he was right, and his achievement that he was expecting was for the right thing.
No matter what condition those men was in, how cold their feet was, he could be persistent because he knowed he was trying to achieve something to help somebody else. And he had prayed till he'd heard from God. And he crossed the Delaware in the time of the ice floe.

I kveld tenker jeg på den første presidenten i denne store nasjonen, som vi setter så stor pris på i dag: George Washington, en stor mann med sterk tro, en mann av bønn, utholdende og svært seig. Han visste hva han prøvde å oppnå. En natt ba han nesten hele natten, når det virket som om alt gikk mot ham. Han ba så lenge at det ble sagt at kroppen hans nesten var helt våt av å knele i snøen—helt til han fikk et svar fra Gud.
Neste morgen, med halve hæren uten sko på føttene... De amerikanske soldatene hadde føttene sine pakket inn i filler. Delaware var tilfrosset. Washington var overbevist om at han kunne krysse Delaware, for han hadde hørt fra Gud. Uansett hva motstanden var, hadde han hørt fra Gud. Selv om tre musketkuler gikk gjennom frakken hans, ble han ikke skadet. Hvorfor? Han var utholdende fordi han visste at han hadde rett og at målet han forventet var for den rette saken.
Til tross for de vanskelige forholdene for mennene hans, hvor kalde føttene deres var, kunne han være utholdende fordi han visste at han prøvde å oppnå noe for å hjelpe andre. Han hadde bedt til han hadde hørt fra Gud, og han krysset Delaware midt i isstrømmen.

I might call your attention for a few minutes to another man that could be persistent. And anybody can when you know what you're talking about. When a person doesn't know what they're talking about, then they don't know which way to go. That's the reason I think that if Christianity and your eternal destination depends on your faith in God, you'd better know whether you're right or not.

La meg få din oppmerksomhet i noen minutter til et annet eksempel på en mann som kunne være utholdende. Enhver kan være det når de vet hva de snakker om. Når en person ikke vet hva han snakker om, vet han heller ikke hvilken retning han skal ta. Det er derfor jeg mener at hvis kristendommen og din evige skjebne avhenger av din tro på Gud, bør du vite om du har rett eller ikke.

Noah, a great character---I'd like to speak of him for a few moments. He came from the lineage of Seth. If you notice, the lineage of Ham's children were all great masterpieces. They were scientists, great men, scholars, inventors, and great men that come through Cain. But through the other side came… Seth's children were sheepherders, peasants, but real religious, that served the Lord and believed on Him.
And one day while Noah, perhaps a farmer out in the field… The world had got wicked like it is today, till every intention of a man's heart was evil, and it even grieved God that he ever made a man. And God spoke to this humble farmer, and told him that He was going to destroy the world with water. Now, it had never rained.

Noah var en stor karakter—jeg vil gjerne snakke om ham i noen øyeblikk. Han kom fra Sets slektslinje. Merker du, barna til Hams etterkommere var alle store mesterverk. De var vitenskapsmenn, store menn, forskere, oppfinnere, og fremtredende figurer som kom gjennom Kain. Men gjennom den andre siden kom… Sets barn, som var gjeter, bønder, men virkelig religiøse, som tjente Herren og trodde på Ham.
En dag, mens Noah, kanskje en bonde ute på åkeren… Verden hadde blitt ond som den er i dag, til hver intensjon i et menneskes hjerte var ond, og det til og med bedrøvet Gud at Han noen gang skapte mennesket. Og Gud talte til denne ydmyke bonden og fortalte ham at Han skulle ødelegge verden med vann. Nå, det hadde aldri regnet.

Now, what a message that was for a scientific age! And when… They claim now, that our science today will not compare with them of that day. They built pyramids. We couldn't do that today. We have no power to lift those rocks up there. And they had … they could embalm a body that looks natural up to this day. We don't have that embalming secret that they did then, to make mummies. Coloring, and many things that they had then that we don't have now, and what a scientific age!
Could you imagine a man going up there, taking his family and building an ark, and saying that it's going to rain waters down out of the heaven, when there had never been a drop of water fall from the skies? Could you imagine the laughs, and scoffs, that came to that man in that day? How that the scientists would … Science would come and say, "Looky here. We got an instrument we can shoot plumb to the moon and stars. And there's not any water up there. Where is it coming from? How's it going to be there? Show me where it's at." The Word of God didn't stand up to their scientific quota. Neither does it today; but we believe it anyhow.

For en budskap det var for en vitenskapelig tidsalder! I dag hevder de at vår nåværende vitenskap ikke kan sammenlignes med den fra den tiden. De bygde pyramider som vi ikke kunne gjenskape i dag. Vi har ikke kraften til å løfte slike steiner. De kunne balsamere en kropp slik at den ser naturlig ut den dag i dag. Vi har ikke den balsameringshemmeligheten de hadde den gang for å lage mumier. Farger og mange andre teknologier de hadde, mangler vi nå. For en vitenskapelig alder!
Kan du forestille deg en mann som går opp der, tar med seg sin familie og bygger en ark, og hevder at det vil regne vann ned fra himmelen, når det aldri hadde falt en dråpe vann fra himmelen før? Kan du forestille deg latteren og hånen denne mannen møtte på den tiden? Hvordan vitenskapsfolkene ville komme og si: "Se her, vi har et instrument som kan skyte plumb til månen og stjernene. Det er ikke noe vann der oppe. Hvor kommer det fra? Hvordan skal det bli der? Vis meg hvor det er." Guds Ord sto ikke i forhold til deres vitenskapelige standarder. Det gjør det heller ikke i dag, men vi tror på det uansett.

And Noah was persistent, very perseverant. I can imagine them taking the doctors, and bringing him before psychiatrists to find out what's the matter with the old man's mind. But it wasn't his mind; it was in his heart. And he had the Word of the Lord, and he knew that it was God.
And I can hear Noah say, "If there is no water up there, and God said it was going to rain water from up there, God's able to put water up there." And his story held for 120 years, while he built away on the ark, very persistent. In the time of scoffers no one listened to him, but laughed and made fun of him wherever he went. But still, he held right on because he knowed it was the word of the Lord. He was positive of it.

Noah var utholdende og svært standhaftig. Jeg kan forestille meg at de tok ham til leger og psykiatere for å finne ut hva som feilte den gamle mannen. Men det var ikke noe galt med sinnet hans; det var i hjertet hans. Han hadde Herrens Ord og visste at det var Gud.
Jeg kan høre Noah si: "Hvis det ikke er vann der oppe, og Gud sa at det skulle regne vann derfra, er Gud i stand til å sette vann der oppe." Hans historie holdt i 120 år mens han bygde arken, svært utholdende. Ingen lyttet til ham i en tid med spottere; de lo og gjorde narr av ham hvor enn han gikk. Men fortsatt holdt han fast fordi han visste at det var Herrens Ord. Han var sikker på det.

I can imagine, when his street meetings come off, how that they laughed. Oh, they were religious then, remember---very religious. So was Cain, and he built an altar as much as Abel did. If religion is all God requires, he was cruel to condemn Cain, 'cause Cain done every religious act that Abel did. But he come in the wrong way. "There is a way that seemeth right, but the end thereof is death."
But now, you've got to be sure that you're right. So we just can't gamble on this. There's no need of doing it. Christ has left the pattern so plain till we… He said even a fool shouldn't err. You know whether it's right or not. And then, when you're positive you're right, Scripturally right, then you can stand there because … and be very persistent with it.

Jeg kan forestille meg hvordan de lo av Ham da Han hadde sine gatemøter. Å, de var svært religiøse på den tiden, husk det—veldig religiøse. Det var også Kain, og han bygde et alter akkurat som Abel gjorde. Hvis religion var alt Gud krevde, ville Han vært grusom ved å fordømme Kain, for Kain utførte alle religiøse handlinger som Abel gjorde. Men han kom på feil måte. "Det er en vei som synes rett for et menneske, men enden på den fører til død."
Men nå, du må være sikker på at du har rett. Så vi kan ikke gamble med dette. Det er ikke nødvendig. Kristus har gitt oss et så klart mønster at Han sa at til og med en dåre ikke burde ta feil. Du vet om det er riktig eller ikke. Og når du er sikker på at du har rett, Skriftmessig rett, da kan du stå fast og være svært vedholdende med det.

Now, Noah, and his preaching---how that it must have been someone said, "That old man up there is still hammering away on a boat." And they believed that any old boat would do, if it did come a rain, whether it was God-constructed or not. That's the way they think today. Any old church'll do, any old religious idea. Go join this; you don't like it, and they don't last there, go over to the next one, next one---any of them will do.
But God's got a constructed church that's built on the rock, Christ Jesus. And "all other grounds is sinking sand," said Eddie Pruitt [Perronet]. That's right. "Upon this rock I'll build my church."
The Catholic church said it was upon Peter. He backslid after that. The Protestant said it was upon Jesus. I differ with you.
He said, "Flesh and blood has not revealed this to you, but my Father which is in heaven has revealed this to you." Then it was upon the rock of spiritual revelation of the Word. That's right. The same thing Abel had, how it was revealed to him. Instead of offering fruit like Cain did, he offered blood, for it was revealed to him. The whole church of God is built upon the spiritual revelation of Christ---who He is, what He is, and all about Him.

Noah og hans forkynnelse—noen må ha sagt: "Den gamle mannen er fortsatt der oppe og hamrer på båten sin." De trodde at hvilken som helst båt ville gjøre nytten hvis det kom en regnskur, uansett om den var bygget av Gud eller ikke. Slik tenker folk også i dag. Hvilken som helst menighet eller religiøs idé er god nok. Hvis du ikke liker én, går du bare til den neste.
Men Gud har en menighet som er bygd på klippen Kristus Jesus. Eddie Pruitt [Perronet] sa: "All annen grunn er synkende sand," og det stemmer. "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet."
Den katolske kirke hevdet den var bygget på Peter, som falt fra senere. Protestantene sa den var bygget på Jesus, men jeg er uenig.
Jesus sa: "Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far i himmelen har åpenbart det for deg." Det betyr at menigheten er bygget på den åndelige åpenbaringen av Ordet. Det er riktig. Det samme Abel hadde, hvordan det ble åpenbart for ham. I stedet for å ofre frukt som Kain, ofret han blod fordi det ble åpenbart for ham. Hele Guds menighet er bygget på den åndelige åpenbaringen av Kristus—hvem Han er, hva Han er, og alt om Ham.

And now we find out that Noah stayed right with his subject. And I can imagine God one day got enough of their laughing and scoffing at Noah. You know, God can just go … stand so much, and then his patience runs out. So He got enough of it, and He was going to do something about it.
And He said to Noah, "Go up there. And you see the animals going in the ark? You go right in after all the animals are in, and the door'll close behind you."
And that morning the animals started coming in two-by-two. And I can imagine all the scoffers standing around saying, "Now, go on up there and live with your stinking animals. Get in there and shut the door with all the stink, and so forth, with those animals."
That's the way they try to say it again today. But the man who knows what the ark is, no matter how much ridiculing is done about it, how much it's condemned or all about it, the man knows that he's led by God. That's right. Noah marched into the ark, and God's great mighty hand closed the door behind him.

Vi ser nå at Noah holdt seg tro mot sitt budskap. Jeg kan forestille meg at Gud en dag fikk nok av deres latter og hån mot Noah. Gud kan bare tåle så mye før Hans tålmodighet tar slutt. Så Han fikk nok og bestemte seg for å gjøre noe med det.
Han sa til Noah: "Gå opp dit. Ser du dyrene som går inn i arken? Gå inn etter at alle dyrene er inne, og døren vil lukkes bak deg."
Den morgenen begynte dyrene å komme i par. Jeg kan forestille meg alle spotterne som sto rundt og sa: "Ja, gå opp der og bo med de stinkende dyrene dine. Gå inn der og steng døren med all stanken og alt det der med de dyrene."
Slik prøver de å fremstille det igjen i dag. Men mannen som vet hva arken representerer, uansett hvor mye latterliggjøring det er snakk om, hvor mye den blir fordømt eller lignende, vet at han er ledet av Gud. Det er helt riktig. Noah gikk inn i arken, og Guds store, mektige hånd lukket døren bak ham.

Now I can imagine that, them seeing that, there was some people might've kind of been a borderline believer, said, "You know what? That old man could have been right." Just the kind that hangs around the meeting, you know, and comes to every meeting. And said, "The old man…" But never willing to come in, never willing to accept it.
Then, like Hebrews 6 said, and like in the borderline believers of the Old Testament---just always watching, and looking around, and never able to come to the knowledge of the truth---here come these people, and stood around. "Well, if it starts falling waters out of there, we'll go up and knock on the door. And that is a good-hearted old man. He'll open the door and let us in. So, we'll stick around, and find out if the rain comes."

Jeg kan forestille meg at noen av dem, kanskje folk som var på grensen til å være troende, sa: "Vet du hva? Den gamle mannen kan ha hatt rett likevel." Slike personer som alltid henger rundt møtene, skjønner du, og kommer til hvert møte. Men som aldri er villige til å gå inn, aldri villige til å akseptere det.
Så, som det står i Hebreerne 6 og som med grensen-troende i Det gamle testamentet—bare alltid ser, og kikker rundt, og aldri klarer å komme til sannhetens erkjennelse—kommer disse menneskene og står rundt. "Vel, hvis det begynner å komme vann derfra, vil vi gå opp og banke på døren. Og han er en godhjertet gammel mann. Han vil åpne døren og slippe oss inn. Så vi blir her og ser om det kommer regn."

I can imagine Noah climbing through the first floor, went up to the second floor, and went up to the third floor (come up through the Lutheran age, back to the Wesley age) and went to where the door was open in the top, where the light was---into the baptism of the Holy Spirit in the upper room, up high where the light come down. And of course, there was more light on the second floor than there would've been on the first floor. And that's the way it's come, always.
Now we find out up there… I imagine Noah had gathered his family around, and said, "Now, when day breaks in the morning there'll be darkness all over the skies, and there'll be great rain falling, and the people will know then that I have prophesied the truth." But you know, after you have followed every instruction… Here's where I want you to look. After you've followed every instruction, then if something happens that it doesn't come out right, many give up. That shows they did not believe what they professed they was saying.

Jeg kan forestille meg Noah klatre fra første etasje opp til andre etasje, og deretter videre til tredje etasje (komme opp gjennom den lutherske tidsalder, tilbake til Wesley-tiden) og gå dit hvor døren var åpen i toppen, hvor lyset var --- inn i dåpen med Den Hellige Ånd i det øvre rommet, høyt oppe hvor lyset kom ned. Og selvfølgelig, det var mer lys i andre etasje enn det ville vært i første etasje. Og slik har det alltid vært.
Nå ser vi for oss at Noah hadde samlet sin familie rundt seg og sagt: "Nå, når dagen gryr i morgen, vil det være mørke over hele himmelen, og det vil falle store regnskurer, og folket vil da vite at jeg har profetert sannheten." Men du vet, etter at du har fulgt hver instruksjon... Her er hvor jeg vil at du skal se. Etter at du har fulgt hver instruksjon, så hvis noe skjer som gjør at det ikke går riktig, gir mange opp. Det viser at de ikke trodde på det de hevdet de sa.

God tries his children. Now listen to the message. Noah, on the seventeenth day of February, according to the Word of God, entered that ark. And the next morning all of them was around expecting to see the rain start falling, but the sun come up just exactly like it always did. "Just a couple more hours, and it'll start. The rain'll start."
The day passed, and I'd imagine Noah's heart begin to flutter. I could say something right here, but I'd better not. But you notice, he couldn't get out if he wanted to. He was sealed inside. "Grieve not the Holy Spirit of God whereby you are sealed until the day of your redemption." God sealed the door behind him. And Noah sat there, and the night went past.

Gud prøver sine barn. Nå, lytt til budskapet. Den 17. februar, ifølge Guds Ord, gikk Noah inn i arken. Neste morgen samlet alle seg rundt og forventet at regnet skulle begynne å falle, men solen sto opp akkurat som den alltid hadde gjort. "Bare noen timer til, og regnet vil begynne."
Dagen gikk, og jeg kan tenke meg at Noahs hjerte begynte å slå raskere. Det er noe jeg kunne sagt her, men jeg lar være. Merk at han ikke kunne komme seg ut selv om han hadde ønsket det. Han var forseglet inne. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, som Dere er forseglet med til Deres forløsningens dag." Gud forseglet døren bak ham, og Noah satt der gjennom natten.

And the days, the onlookers'd come up and said, "Well, sure. Those scientists was right. That old man didn't know what he was talking about. It's not raining. And there the old fellow is in there locked up in that big old boat."
Oh, what a great thing to be locked up with Christ! That's a real lesson. And the door was sealed behind him. He couldn't open it. Only the hand of God could open it.
Now, and the second day passed, and the third day, fourth, fifth, sixth, till a complete week passed. Noah sat and sweated it out.

Tilskuerne kom opp og sa: "Vel, selvfølgelig. De vitenskapsfolkene hadde rett. Den gamle mannen visste ikke hva han snakket om. Det regner jo ikke. Og der sitter den gamle fyren, låst inne i den store båten."
Å være låst inne med Kristus er en fantastisk ting! Det er en virkelig leksjon. Døren ble forseglet bak ham, og han kunne ikke åpne den. Bare Guds hånd kunne åpne den.
Den andre dagen gikk, deretter den tredje, fjerde, femte og sjette, til en hel uke hadde passert. Noah satt og svettet det ut.

Then, what lesson do we get from that? If God … What if Mrs. Shakarian would have said…? When the Holy Spirit spoke, "Thus saith the Lord, there's a white mist going from her. The cataract will leave," and it never left for about two or three weeks. But she kept sitting there saying, "It's got to be so. It has to be so." God lets you sweat it out sometimes. But you must be persistent, perseverant, no matter how you feel, what you think, or nothing about it. Just hold on. If you really believe it, you will hold on. Stay right with your convictions. God promised it, and you feel it anchored in your heart, stay there.

Hva kan vi lære av dette? Hva hvis fru Shakarian hadde sagt noe annet? Da Den Hellige Ånd talte: "Så sier Herren, det er en hvit tåke som forsvinner fra henne. Katarakten vil forsvinne," og den ikke forsvant på to eller tre uker, men hun fortsatte å si: "Det må skje. Det må skje." Gud lar oss ofte gjennomgå vansker. Men du må være utholdende, insisterende, uansett hvordan du føler deg eller hva du tenker. Bare hold fast. Hvis du virkelig tror det, vil du holde fast. Behold din overbevisning. Gud lovet det, og du føler det forankret i hjertet ditt; bli der.

Then, on the last day of the week, Noah woke up that morning, I suppose, clouds was all hanging around. They looked out through the upper window. Now, it wasn't on the side of the ark. God don't want him to look down this way; wanted him to look up that way. So it was in top of the ark. And as he begin to look, the clouds was hanging over, lightning was a-roaring, and the people begin to run up towards the ark. The streets begin to fill with great big drops of water. The sewers all filled up. Why, they thought they could pump it out, if some overflow come. But you see… They got some boats out. But if it wasn't God-constructed, it sank. Nothing floated but the ark.

På ukens siste dag våknet Noah opp til en overskyet morgen. Skyene hang lavt. De kikket ut gjennom vinduet øverst i arken. Det var plassert i toppen for at de ikke skulle se ned, men heller oppover. Da han begynte å se, dekket tordenværet himmelen, og folk begynte å løpe mot arken. Gatene fyltes med store regndråper, og kloakkene flommet over. De trodde de kunne pumpe ut vannet ved flom, men de tok feil. Noen båter ble hentet frem, men de som ikke var bygget etter Guds spesifikasjoner, sank. Arken var det eneste som fløt.

And you know the ark was made out of shittim wood. And if you ever know what that was, it's lighter than balsam. It's nothing… It's just like a sponge, so light you could pick up a great big beam of it and hold it in one hand. And wouldn't it seem strange that God would construct his ark out of such a thing as that? [blank spot] … and pour it into this to fill up the pores. And then it become harder than steel.
And that's the way we have to do, is empty out every creed, every thing that's in us, and every nonsense, and every ungodly unbelief; that the Holy Spirit might fill us, and seal every pore of our believing, every pore of our minds---until you won't notice whether it's your neighbor, or who it is sitting around you. You're sealed into the kingdom of God. Then you can stand the buffet of the waves as you go through a persecution.

Arken ble laget av akasietre (shittim wood), som er lettere enn balsatre. Det er så lett at det kan sammenlignes med en svamp. Du kunne løfte en stor bjelke av det med én hånd. Det kan virke merkelig at Gud ville konstruere sin ark av noe så svakt. [tomt.område.på.lydbånd] Man må fylle porene med noe, slik at det blir hardere enn stål.
Slik må vi også gjøre: tømme oss for alle trosretninger, alt som er i oss, all tåpelighet og all ugudelig vantro. Den Hellige Ånd må fylle oss og forsegle hver pore av vår tro og vårt sinn. Da vil vi ikke legge merke til naboen eller andre rundt oss. Vi er forseglet inn i Guds rike. Da kan vi tåle bølgenes slag når vi møter forfølgelse.

Then the waters begin to climb up the hill, and the people begin to scream and knock on the door. But Noah couldn't even hear them. He was sitting way up in top of the building. And they perished. Every thing that breathed breath of air on the earth perished with… And the very thing that killed the unbelieving world saved Noah.
That's the same as it is today. The stumbling block, the Holy Spirit, that's making the world where they don't want it, the things that they are turning down is the very thing that'll take the church up. The Holy Spirit will take the church in the rapture.
Noah was persistent because he knew God had spoke to him. No matter how long it took, or how many years, or whatever it was, he held on because he knew it was the program of God.

Så begynner vannet å stige oppover åsen, og folk begynner å skrike og banke på døren. Men Noah kunne ikke engang høre dem. Han satt langt oppe i bygningen. Og de omkom. Alt som pustet luft på jorden omkom... Og det samme som drepte de vantro, reddet Noah.
Det er det samme i dag. Anstøtssteinen, Den Hellige Ånd, som gjør at verden ikke vil ha den, er den samme tingen som vil løfte menigheten opp. Den Hellige Ånd vil ta menigheten i bortrykkelsen.
Noah var utholdende fordi han visste at Gud hadde talt til ham. Uansett hvor lang tid det tok, eller hvor mange år, eller hva det enn var, holdt han fast fordi han visste det var Guds plan.

Moses, the runaway prophet, with all the intellectual conception that anyone could have, he was so smart till he could teach the Egyptians. And he tried to put over the program of God with his intellectual conception, and it did not work. And it won't work today. That's right. We are going at it in the wrong way, church in whole. We're trying to organize some kind of a program.
You hear the revival is cooling off. It's down to just a smolder. What's the matter? It's because we got our man-made programs into it. All they're concerned about today is, seems like, is joining church, bringing in new members, building some big buildings, supporting some radio program, or something like that.

Moses, den flyktende profeten, med all den intellektuelle forståelsen man kan ha, var klok nok til å undervise egypterne. Han forsøkte å gjennomføre Guds program med sin egen intellektuelle forståelse, men det fungerte ikke. Og det vil ikke fungere i dag heller. Vi går frem på feil måte, hele menigheten. Vi prøver å organisere et slags program.
Du hører at vekkelsen avtar; den er nesten utbrent. Hva er problemet? Det er fordi vi har blandet inn våre menneskeskapte programmer. Det virker som om alt de bryr seg om i dag er å bli medlem av en menighet, rekruttere nye medlemmer, bygge store bygninger, eller støtte et radioprogram, eller noe lignende.

We've lost that interest, really, of souls---that soul-travail that the Christian ought to have. We seem to lose it. I'm not talking about the real Christians. I'm talking about so many that profess to be Christians. Now, all you hear today is some big something, and people going into expenses of millions of dollars for great things. And then preaching that the Lord is coming in this generation? Why, the sinner on the street knows you don't believe it, or, your actions speak louder than your words when you do that. Certainly.
We ought to be from house to house, from place to place, preaching, and crying, and begging, and persuading, trying to get every soul in the kingdom of God we can---sending missionaries east, west, north, and south, and everything we can do, to get the people saved.

Vi har virkelig mistet interessen for sjelers frelse - den sjelekvalen som en kristen burde ha. Det virker som vi mister den. Jeg snakker ikke om de ekte kristne, men om mange som kun bekjenner seg som kristne. I dag hører vi bare om store ting, og folk bruker millioner av dollar på store prosjekter. Og samtidig forkynner de at Herren kommer i denne generasjonen? Den verdslige på gaten ser tydelig at du ikke tror det, for dine handlinger taler høyere enn dine ord. Helt sikkert.
Vi burde gå fra hus til hus, fra sted til sted, forkynne, gråte, be og overtale, forsøke å få hver eneste sjel inn i Guds rike. Vi burde sende misjonærer øst, vest, nord og sør, gjøre alt vi kan for å frelse menneskene.

Now we find today, it's so much on decisions. You hear that all the time---making a decision. I want… Decisions are confessions, confessions are stones. What good does it do to pile up a bunch of stones, if you haven't got a stonecutter there who can shape them in by the sharp two-edged sword of God into sons and daughters of God? Let them run around here with all kinds of women dressed like a skinned-down wiener, and call themselves Christians; and men letting them do it, and then calling themselves servants of Christ? And the church in the lukewarm formal condition that it's in, a form of godliness but denying the power thereof, and calling decisions?
We need stones cut into sons and daughters of God. What good does it do to roll up the stones if you're not going to have them cut? They've got to be cut and fit into the program of God, by gifts and callings, and placed into the church as they should be, must be.

I dag hører vi mye om beslutninger. Du hører det hele tiden – ta en beslutning. Beslutninger er bekjennelser, og bekjennelser er steiner. Hva godt gjør det å samle en haug med steiner hvis du ikke har en steinhugger som kan forme dem med Guds skarpe, tveeggede sverd til Guds sønner og døtre? La dem løpe rundt med kvinner kledd som avskallede pølser og kalle seg kristne; og menn som lar dem gjøre det, og så kaller seg Kristi tjenere? Menigheten er i en lunken, formell tilstand med en form for gudsfrykt, men som fornekter kraften i den ved å bare snakke om beslutninger.
Vi trenger steiner hugget til Guds sønner og døtre. Hva gagner det å samle steiner hvis de ikke skal hugges? De må formes og tilpasses Guds plan ved gaver og kall, og plasseres i menigheten slik de bør og må være.

Noah … Moses and his intellectual conception failed just like the church in whole has today. The people go right on living. They come in, make a confession, put their name on. It's a letter, it's a letter. Bring your letter from here to there. It's not a letter; it's a birth! Get born again, and then you belong up there.

Noah ... Moses og hans intellektuelle forståelse mislyktes, akkurat som menigheten i sin helhet har mislyktes i dag. Folk lever bare videre. De kommer inn, bekjenner sin tro, og registrerer navnet sitt. Det er et brev, et brev. Flytt brevet ditt fra her til der. Det er ikke et brev; det er en fødsel! Bli født på ny, og da hører du til der oppe.

Notice. But Noah, as persistent as he was… He had heard God. And one day this runaway prophet, back on the backside of the desert, he really come on them sacred sands, to where every minister ought to come. No matter how many doctor's degrees he's got, a professor of college, or whatever he may be, he has no business behind the pulpit until first he's taught on them sacred sands between him and God alone; that he's got an experience with God that no scientist in the world can ever hammer away from him.
They can take that Word and cut it any way they want to. The devil uses the Word. He proved it. He uses the Word to cut his own program out. But when a man has once been back there on them sacred sands, where nothing but you and God alone can stand, all the scientists in the world couldn't take it away from you, because you were there, and you met God, and you know what happened. No man…
Jesus wouldn't let them preach until they went up to Jerusalem and was to receive the Holy Ghost before they went preaching any more. That's the experience.

Legg merke til dette. Noah, så utholdende som han var, hadde hørt Gud. En dag kom denne flyktende profeten tilbake, inn i ørkenen, til de hellige sandene hvor enhver forkynner burde komme. Uansett hvor mange doktortitler han har, om han er professor ved et universitet eller hva det måtte være, har han ingen rett til å stå bak prekestolen før han har hatt en opplevelse med Gud alene på de hellige sandene. Der får han en erfaring med Gud som ingen vitenskapsmann i verden kan ta fra ham.
De kan ta Ordet og skjære det på alle mulige måter. Djevelen bruker Ordet; han har bevist det. Han bruker Ordet til å fremme sitt eget program. Men når en mann har vært på de hellige sandene, hvor bare du og Gud kan stå, kan ingen vitenskapsmenn i verden ta det fra deg. For du var der, du møtte Gud, og du vet hva som skjedde.
Jesus lot dem ikke forkynne før de hadde gått opp til Jerusalem og mottatt Den Hellige Ånd før de forkynte videre. Det er den opplevelsen.

When Moses got that experience of that burning bush… Persistent? Why, one little error, and he run out of Egypt. And notice, out of the will of God he went down there and killed one man, and it was held against him. And then, God went down with him and killed the whole nation, and it was a glory. That was the difference.
Now. Moses… Sometimes when you meet God it makes you act funny. You really do. Now, Moses was once… When he went out to deliver the children he was a young warrior, and strong. But we find out when he got to be about eighty years old, his whiskers hanging way down, and perhaps his bald head blistered nearly in the sun… And when he… The next morning after he'd met God in this burning bush, we find him with Zipporah sitting straddle of a mule, with her young'un on her hip---leading this donkey with a crooked stick in his hand, the whiskers blowing, his eyes set, just laughing and praising God.
Somebody said, "Where are you going, Moses?"
"I'm going down to Egypt to take over."

Da Moses opplevde den brennende busken... Var han utholdende? Etter en liten feil, rømte han fra Egypt. Legg merke til at han handlet utenfor Guds vilje da han drepte en mann, og det ble holdt mot ham. Men senere gikk Gud med ham og ødela hele nasjonen, og det ble betraktet som herlighet. Det er forskjellen.
Noen ganger, når du møter Gud, kan det få deg til å oppføre deg merkelig. Moses var en gang en ung kriger, sterk og full av mot, da han først ville fri israelittene. Men da han ble rundt åtti år, med skjegget hengende ned og hodet kanskje skallet og solbrent, var han annerledes. Morgenen etter møtet med Gud i den brennende busken, ser vi ham med Sippora ridende på et esel, med deres barn på hoften hennes. Moses leder eselet med en krokete stokk i hånden, skjegget blafrende i vinden, øynene bestemte, mens han ler og priser Gud.
Noen spurte: "Hvor skal du, Moses?"
"Jeg drar til Egypt for å ta over," svarte han.

What was it? A one-man invasion. But what? He was persistent because he had met God, and he knowed God said, "Surely I'll be with you." And he did it. He took it over. Why? He could be persistent because God said, "I'll be with you." Didn't make any difference what the obstacle.
When he got there, the first thing he met was somebody to try to impersonate the work that he was doing for God---the same thing. That's what you always…
As I said the other night here, or some other meeting, you always meet three classes: that's believers, make-believers, and unbelievers. And so, you find them everywhere. So here come these magicians up to try to impersonate with their supersensory perception, and they throwed down these serpents to try to … or sticks, to make them serpents.
Moses had done all he could do. That's what God commissioned him to do, so he just stood still. Hallelujah! When you've done all you can do, then it's up to God to do the rest. Then Moses' serpent come around, and eat up theirs. Now you that believe in supersensory perception, what happened to them sticks? Amen! That's it. He was persistent.

Hva var det? En énmannsinvasjon. Men hva? Han var utholdende fordi han hadde møtt Gud og visste at Gud hadde sagt: "Jeg vil visselig være med deg." Og han gjorde det. Han tok over. Hvorfor? Han kunne være utholdende fordi Gud hadde sagt: "Jeg vil være med deg." Hindringene spilte ingen rolle.
Da han kom dit, møtte han først noen som prøvde å etterligne det arbeidet han utførte for Gud—akkurat det samme. Det er alltid slik...
Som jeg sa her om kvelden, eller på et annet møte, du møter alltid tre typer: troende, liksomtroende og ikke-troende. Og slik finner du dem overalt. Så her kom disse magikerne opp for å prøve å etterligne med deres overnaturlige sanseoppfattelse, og de kastet ned stavene sine for å gjøre dem til slanger.
Moses hadde gjort alt han kunne. Det var det Gud hadde gitt ham i oppdrag å gjøre, så han bare stod stille. Halleluja! Når du har gjort alt du kan, er det opp til Gud å gjøre resten. Så kom Moses' slange og spiste opp deres. Dere som tror på overnaturlig sanseoppfattelse, hva skjedde med de stavene? Amen! Slik var han utholdende.

Little old David one day, the littlest and the most insignificant one standing there… Saul, the general, head and shoulders above all of his army---great big fellow---he challenged Goliath, or met his challenge, rather. Well, now, David, a little ruddy fellow, little, stoop-shouldered, with a little sheepskin vest on here, had a slingshot. But he was persistent that he could fight that giant. What made the spunk in that little fellow? He had something in him.

En dag sto lille David, den minste og mest ubetydelige av dem alle, der... Saul, generalen, som var hode og skuldre høyere enn hele hæren sin---en stor og kraftig mann---han utfordret Goliat, eller rettere sagt, møtte hans utfordring. Nå, David, en liten rødmusset fyr, bøyd i skuldrene og kledd i en liten saueskinnsvest, hadde en sprettert. Men han var fast bestemt på at han kunne kjempe mot den kjempen. Hva gav den lille karen motet? Han hadde noe i seg.

I was going down in … I believe it was Georgia, somewhere down there. Was having (Rufus Moseley and them---many of you knew him.) … And I was having a meeting down there in a football stadium. And I seen a little sign that always encouraged me. It said, "It's not the size of the dog in the fight, but it's the size of the fight in the dog." So that's the way it is. You don't have to have a PhD, LL double LD, QST, or whatever it is. Only thing you have to have is a good old Christian spunk, with an understanding that God sent you.

Jeg var på vei til … jeg tror det var i Georgia, et sted der nede. Jeg hadde et møte i en fotballstadion der. Jeg la merke til et lite skilt som alltid har oppmuntret meg. Det stod, "Det er ikke størrelsen på hunden i kampen, men størrelsen på kampen i hunden." Det er slik det er. Du trenger ikke å ha en PhD, LL D, QST, eller hva det måtte være. Det eneste du trenger er god, gammel kristen styrke og forståelsen av at Gud har sendt deg.

Like I was saying this morning of Hudson Taylor, when a man told him---a young Chinese boy---said, "Mr. Taylor, I have just received Christ. It's burning in my heart. Now I'll have to have four years to get my B.A., and my doctor's degree, and so forth."
Mr. Taylor said, "Don't wait till the candle's half-burnt before you try to show your light." Said, "Go do it now."
I thought, "Amen!" That's right. Don't wait around this, that, or the other. Great big schools of theology, they're all right. They was in days gone by. But brother, what we need today is not a school of theology; we need some lit candles.

Som jeg nevnte i morges om Hudson Taylor, da en ung kinesisk gutt sa til ham: "Mr. Taylor, jeg har akkurat mottatt Kristus. Det brenner i hjertet mitt. Nå må jeg ta fire år for å få min B.A., og min doktorgrad, og så videre."
Mr. Taylor svarte: "Ikke vent til lyset er halvt nedbrent før du prøver å vise det." Han sa: "Gå og gjør det nå."
Jeg tenkte: "Amen!" Det er riktig. Ikke vent på dette, det eller det andre. Store teologiske skoler er bra. De hadde sin plass i gamle dager. Men, bror, det vi trenger i dag er ikke en teologisk skole; vi trenger noen tente lys.

Listen, if you don't know no more about it, go tell them how it got lit, and let them light off of that, and somebody light off of that. We'll have another return of Pentecost. That's right! Just as soon as it's lit, if that's all you know about it, go tell somebody else how it got lit. Sometimes these cemetery (or seminaries) takes all the light out of you. That's right.
Now. You're persistent. Just tell them how it got lit. Say, "I was standing there, and all at once the Holy Ghost fell on me. If you'll do the same thing, it'll happen to you." Tell that much. If that's all you know just tell that. That's enough.

Hør her, hvis du ikke vet mer om det, fortell dem hvordan det ble tent, og la dem tenne videre fra det. Og så kan noen andre tenne videre fra dem. Vi vil få en ny pinse. Det er riktig! Så snart det er tent, hvis det er alt du vet om det, fortell noen andre hvordan det skjedde.
Noen ganger tar disse gravsteder (eller seminarer) all lyset ut av deg. Det stemmer.
Nå. Du er sta. Bare fortell dem hvordan det ble tent. Si, "Jeg sto der, og plutselig kom Den Hellige Ånd over meg. Hvis du gjør det samme, vil det skje med deg." Fortell så mye. Hvis det er alt du vet, bare fortell det. Det er nok.

David, he knew that God had helped him with that slingshot to kill a lion and a bear. And he seen the condition. And the Lord was speaking into his heart that he'd give him the victory over that giant. So, he was persistent.
His brother said, "I know you're naughty. Go back over there, and herd them sheep."
But God had a commission, and David was persistent until he slew Goliath.

David visste at Gud hadde hjulpet ham med slyngen til å drepe en løve og en bjørn. Han så tilstanden og hørte Herren tale til sitt hjerte at Han ville gi ham seier over kjempen. Derfor var han utholdende.
Broren hans sa: "Jeg vet at du er uskikkelig. Gå tilbake og gjete sauene."
Men Gud hadde gitt David et oppdrag, og han var utholdende helt til han felte Goliat.

Samson, with nothing but the jawbone of a mule… And did you ever study how big those armors was on those Philistines? That helmet went over their head down over their ears, where they could knock the glance of a two-handed sword off. It was about an inch or an-inch-and-a-half thick of brass, down over their heads.
And you know what an old rotten jawbone of a mule would be. The first lick on top of a skull of one of them helmets would burst that old jawbone all to pieces. But David could feel back, and feel them seven locks. That's all he had to feel. And the Holy Ghost come upon him, and he beat a thousand of those Philistines down with that jawbone. He was persistent because he knowed that them seven locks stood for a covenant, and God was with him. He could be persistent. Yes, sir.

Samson, med bare et gammelt muldyrkjevebein... Har du noen gang studert hvor store rustningene til filisterne var? Hjelmen deres dekket hodet og gikk ned over ørene, slik at de kunne avverge et slag fra et tohåndssverd. Den var omtrent en tomme eller en og en halv tomme tykk av messing og dekket hodet deres.
Og du vet hvordan et gammelt råttent muldyrkjevebein ville være. Det første slaget mot toppen av en av de hjelmene ville pulverisere det gamle kjevebeinet. Men Samson kunne føle seg tilbake og kjenne de sju hårlokkene. Det var alt han trengte å føle. Og Den Hellige Ånd kom over ham, og han slo tusen av de filisterne med det kjevebeinet. Han var vedvarende fordi han visste at de sju lokkene symboliserte en pakt, og Gud var med ham. Han kunne være vedvarende. Ja, sir.

John the Baptist, we don't have much record of him. We know his father was a priest, and they were old, both of them. Elisabeth and Zacharias were well stricken in age. Must have been kind of hard on the family, because they knowed they wasn't going to live to see their son come into his ministry. But they knowed the promise was from God. They died, we are told.
And instead of John going like his father did---back to the same college and the same school, getting a Ph.D., and so forth, and learning---he had a job to do. Not kiss babies and marry the young and bury the dead. He had to hold a two-handed sword and be up the battle front, and he couldn't afford to take any seminary experience. He couldn't wait for all that, learn all how to shuffle out all the creeds. If that's what he'd have learned, that's all he could give to the people.

Vi har ikke mange nedtegnelser om døperen Johannes. Vi vet at hans far var prest, og at både han og hans kone, Elisabeth, var gamle. Det må ha vært vanskelig for familien, da de visste at de ikke ville leve lenge nok til å se sin sønn tre inn i tjenesten. Men de visste at løftet var fra Gud. Vi er fortalt at de døde før dette skjedde.
I stedet for å følge i sin fars fotspor ved å gå på samme høyskole og få en doktorgrad, hadde Johannes en annen oppgave. Han skulle ikke kysse babyer, vie unge par og gravlegge de døde. Han måtte holde et tveegget sverd og være i frontlinjen i kampen. Han hadde ikke tid til å ta seminarutdanning og lære seg alle trosbekjennelsene. Hadde han bare lært dette, ville han ikke hatt mer å gi folket.

But he went out there in the wilderness and stayed, because he was to introduce the Messiah. So he stayed there till God told him what that Messiah would be. And if John wanted … did that, how much more ought we to study, and see what the Holy Spirit's supposed to do in this day when He comes? How's He going to act? What's it going to be? Today, when we're scrupled up with all kinds of dogmas, and doctrines, and injections, and embalming fluid, and everything else… And then we do that and then don't study. You just take it presuming. Presume is to venture without actual authority. Don't presume upon God. Take his Word for it, and go on. God's got the program laid out here. He foretold us by his prophets what would take place in this day.

Men han gikk ut i ødemarken og ble der, fordi han skulle introdusere Messias. Så han ble der til Gud fortalte ham hvem Messias ville være. Hvis Johannes gjorde dette, hvor mye mer bør ikke vi studere og forstå hva Den Hellige Ånd skal gjøre i vår tid når Han kommer? Hvordan vil Han handle? Hva vil skje? I dag, når vi er forvirret av ulike dogmer, doktriner og usannheter, og alt mulig annet ... Og så studerer vi ikke engang. Vi antar bare. Å anta er å handle uten faktisk autoritet. Ikke anta på vegne av Gud. Ta Hans Ord for det, og handle deretter. Gud har lagt ut programmet her. Han har forutsagt gjennom sine profeter hva som vil skje i vår tid.

John stayed out there until God told him how…
Now, of course, when he went out and said, "I am the forerunner… I'm he which was spoke of by the prophet, Isaiah. I'm the voice of one crying in the wilderness."
And now, no doubt but what some district presbyter, or some Caiaphas, or bishop, or somebody come by, and say, "You know, Bishop Jones over here, I've just always thought he'd be Messiah. So you know, I'm just sure…"
That's the same mistake that the church made with its new keys. Jesus gave Peter the keys, and the church had the keys. But what did they do the first time they used it? They chose Matthias to take the place of Judas, and it didn't work. There was never nothing said about him, but God chose a little high-tempered, crooked-nosed, ill-tempered Jew, and He said, "I'll make him over again and show what things he'll suffer for me."

John ble værende der ute til Gud fortalte ham hvordan…
Så, selvfølgelig, da han kom tilbake og sa: "Jeg er forløperen… Jeg er han som ble omtalt av profeten Jesaja. Jeg er røsten som roper i ødemarken."
Det er ingen tvil om at noen distriktsforstander, eller en Kaifas, eller en biskop kom forbi og sa: "Du vet, Biskop Jones her borte, jeg har alltid trodd at han ville være Messias. Så, jeg er bare sikker på..."
Det er samme feilen som menigheten gjorde med sine nye nøkler. Jesus ga Peter nøklene, og menigheten hadde nøklene. Men hva gjorde de første gang de brukte dem? De valgte Mattias til å ta Judas' plass, og det fungerte ikke. Det ble aldri sagt noe særlig om ham, men Gud valgte en liten, hissig, krokneset, og ilter jøde, og Han sa: "Jeg skal gjøre ham om igjen og vise hvilke ting han skal lide for Meg."

It's God has to do things; not man! So we find out that John could not afford to go down to get some seminary theological injection. So the thing he did was wait there, and God told him, "When you go out there, now, you'll have this, that, or the other. But don't you pay no attention to it. That Messiah will have the sign of a Messiah, and you'll see it. It'll be a Spirit will descend from heaven like a dove, and it'll go upon him. And that's the Messiah."
And John was so persistent that He was going to come in his generation he never built no big schools. He never had no great seminaries, and invited people into them. What did he do? He was so sure that he said, "There's one standing among you now…" Amen. "You don't know him, but he's the one that'll baptize with the Holy Ghost. I know he's here."

Det er Gud som må handle, ikke mennesket! Vi finner ut at Johannes ikke hadde anledning til å få noen seminarutdannelse. I stedet ventet han der, og Gud fortalte ham, "Når du drar ut, vil du se dette, det ene eller det andre. Men bry deg ikke om det. Messias vil ha tegnet på en Messias, og du vil se det. En Ånd vil stige ned fra himmelen som en due og hvile på Ham. Det er Messias."
Johannes var så overbevist om at Han kom i hans generasjon, at han aldri bygde noen store skoler eller seminarer, og inviterte folk dit. Hva gjorde han? Han var så sikker at han sa, "Det står en blant dere nå… Amen. Dere kjenner Ham ikke, men Han er den som vil døpe med Den Hellige Ånd. Jeg vet at Han er her."

Hallelujah! How we can say the same thing tonight! By the signs of the Holy Ghost, we know that same Holy Ghost that fell on the day of Pentecost is here. Same thing---the same thing that God said it would do in these last days.
(Excuse me for not staying back here. But if you felt like I did, you'd walk, too. So…)
They … John was sure, and he knowed what that sign of Messiah would be. So he absolutely was persistent that he'd know Him. One day He come walking down among them. He said, "Behold the Lamb of God that takes away the sin of the world." He said, "He that told me in the wilderness to baptize with water, said, 'Upon whom thou shall see the Spirit descending and remaining, he's the one that'll baptize with the Holy Ghost and fire.'"

Halleluja! Vi kan si det samme i kveld! Ved tegnene fra Den Hellige Ånd vet vi at den samme Ånd som falt på pinsedagen, er her. Den gjør akkurat det Gud sa den ville gjøre i disse siste dager.
(Unnskyld at jeg ikke holder meg i bakgrunnen. Men hvis du følte som jeg gjør, ville du også gå rundt.)
Johannes var sikker og visste hva tegnet på Messias ville være. Han var derfor bestemt på å gjenkjenne Ham. En dag kom Jesus gående blant dem. Han sa: "Se Guds lam som tar bort verdens synd." Han sa også: "Han som sa til meg i ødemarken å døpe med vann, sa: 'Den som du ser Ånden stige ned og bli over, Han er den som skal døpe med Den Hellige Ånd og ild.'"

Now. Long ways to get to my subject, but this little woman that we read about, she was a Greek, but she'd heard of Jesus. And faith cometh by what? Hearing, hearing the word of God. Now, she was a Greek---of another nation. Now. But you know, though she wasn't in the belief of that (she was of a different race of people), yet, you know, faith finds a source that others don't see. Faith finds a source that others doesn't see, and her faith had found that source. Now, she knew that, by hearing, if she'd have got there what was going to happen.
The word of God according to Hebrews, the 4th chapter and the 12th verse, is sharper than a two-edged sword. We know that. And faith is what holds that sword. There's nothing else can hold the sword of the Bible but faith in God. That wields it. Now, you might be weak with your arm of faith. Maybe you can just cut out justification. Maybe you can just cut out enough to join the church. But a good strong arm of faith can cut through to the baptism of the Holy Ghost. It can cut through to divine healing. It can cut through to gifts, miracles, signs, wonders. It can cut every promise of God out of the skies, and claim it, because it's wielding the Word of God.

For å komme til emnet mitt: Denne lille kvinnen vi leser om, var gresk, men hun hadde hørt om Jesus. Og tro kommer av hva? Hørsel, hørsel av Guds Ord. Hun var fra en annen nasjon, en gresk. Men selv om hun ikke delte troen (hun var av et annet folk), vet du, tro finner en kilde som andre ikke ser. Tro finner en kilde som andre ikke ser, og hennes tro hadde funnet den kilden. Hun visste at ved å høre, hvis hun bare kom dit, hva som kom til å skje.
Guds Ord, ifølge Hebreerne, det fjerde kapittelet og den tolvte versen, er skarpere enn et tveegget sverd. Vi vet det. Og tro er det som holder det sverdet. Ingenting annet kan holde Bibelens sverd enn troen på Gud. Den svinger det. Du kan være svak med din troens arm. Kanskje kan du bare kutte ut rettferdiggjørelse. Kanskje kan du bare kutte nok til å bli med i menigheten. Men en sterk troens arm kan kutte gjennom til Den Hellige Ånds dåp. Den kan kutte gjennom til guddommelig helbredelse. Den kan kutte gjennom til gaver, mirakler, tegn og under. Den kan kutte hver løfte fra Gud ned fra himmelen og kreve det, fordi den svinger Guds Ord.

She had many hindrances, if you'd happen to go to thinking about it, but her faith didn't have any. That's it. If your faith don't have any hindrances, it's different. She had; but her faith had no hindrances. Faith doesn't know no hindrance. Faith only knows one thing: its goal. That's all.
Someone might have said to her, "Now, wait a minute. You are a Greek. You have no business…"
"You're a Methodist. You oughtn't to go over to them Pentecostals."
"You're Baptist. You shouldn't go there, see." But that didn't hinder her. She was persistent. She was very perseverant.
And there might have been another group come up to her and said, "Now, wait a minute here, darling. You know what? The days of miracles is past." But that didn't stop her. Why? Faith had took a hold, and she was still persistent. She was going anyhow.

Hun hadde mange hindringer, hvis man tenker over det, men hennes tro hadde ingen. Poenget er at hvis troen din ikke har noen hindringer, er situasjonen en annen. Hun hadde hindringer, men troen hennes opplevde ingen. Tro kjenner ingen hindringer. Tro vet kun én ting: sitt mål. Det er alt.
Noen kunne ha sagt til henne, "Vent litt. Du er en greker. Du har ingenting her å gjøre..."
"Du er en metodist. Du burde ikke gå til de pinsevennene."
"Du er baptist. Du burde ikke dra dit." Men det hindret ikke henne. Hun var utholdende og svært målbevisst.
En annen gruppe kunne ha kommet til henne og sagt, "Vent litt, kjære. Du vet vel at miraklenes tid er forbi." Men det stoppet ikke henne. Hvorfor? Troen hadde tatt tak i henne, og hun fortsatte å være utholdende. Hun skulle dit uansett.

And then there's another group. Some of the women of her church might have come around, and said, "Dear, do you know what? If you go over there… Your husband is a deacon over here. He'll leave you. That's all. There'll be a divorce in your family."
But faith had caught a hold of something---the Word of God---and she went anyhow. She was perseverant. She wasn't going to take "No" for an answer. Faith had caught a hold of something. I wish it would do that tonight, every person here---faith take a hold. It knows nothing but truth. That's all.
Now. Well, there might have been another group that come up and said, "You'll be laughed at. You'll be called holy roller. If you ever go over there you'll be branded one of them." But you know what? She was still persistent. She was going, regardless of what she was called. Faith had took a hold.

Så er det en annen gruppe. Noen av kvinnene i menigheten hennes kan ha kommet innom og sagt: "Kjære deg, vet du hva? Hvis du går dit... Din mann er diakon her. Han vil forlate deg. Det blir skilsmisse i familien."
Men troen hadde grepet tak i noe---Guds Ord---og hun gikk likevel. Hun var utholdende. Hun ville ikke akseptere et "nei" som svar. Troen hadde fått et fast grep om noe. Jeg skulle ønske det samme kunne skje i kveld, for hver person her---at troen griper tak. Den kjenner bare sannhet. Det er alt.
Så. Kanskje en annen gruppe kom og sa: "Du kommer til å bli ledd av. Du vil bli kalt en fanatiker. Hvis du noen gang går dit, vil du bli stemplet som en av dem." Men vet du hva? Hun var fremdeles utholdende. Hun dro, uansett hva hun ble kalt. Troen hadde grepet tak.

Now, there … here might have come up a bunch of preachers to her of her own faith, and said, "You know [or the faith that her people belonged to]…" And would've said, "You know what? If you go, you'll be put out of your church." But still she was persistent. She was going to get there anyhow, regardless of what anybody said. She wanted to get there.
Finally she arrived. Like Noah, she arrived. But when she arrived at Jesus, she thought all was finished then. And many times people think because that God blesses you, gives you a fine meeting, or gives you a big stir of faith right quick… The Lord speaks to you, and call you out of the meeting you think, "Oh, that's just it." But, remember, there's some disappointments there, too. God tries every child that comes to him, every son.

Det kunne ha kommet en del forkynnere til henne fra hennes egen tro, som sa: "Du vet, hvis du drar, blir du utstøtt fra menigheten din." Men likevel var hun standhaftig. Hun skulle dit uansett hva andre sa. Hun ville dit.
Endelig kom hun frem. Som Noah kom hun frem. Men da hun kom til Jesus, trodde hun at alt var ferdig da. Mange ganger tror folk at når Gud velsigner dem, gir dem et fint møte eller en stor oppblomstring av tro raskt, og Herren taler til dem og kaller dem ut av møtene, så tenker de: "Nå er alt i orden." Men husk, det kan også være skuffelser der. Gud prøver hvert barn som kommer til Ham, hver sønn.

So, when she got to Jesus, she thought all'd be over you know, when she got to Jesus. But quickly He turned, with a great disappointment, and said, "I'm not sent to your race."
Now, after she'd had to pass through every one of these barricades, and she'd hurdled them every one by her faith, and she'd got to this Jesus of Nazareth… And as soon as she got there, and went to crying after Him, He ignored her, walked away. And then finally He turned around with a rebuke, and said, "I'm not sent to your race. I'm just sent to the lost sheep of the house of Israel."
What a rebuke! If that had been some of our Pentecostal people, they'd have said, "Well, if that's the way He feels about it…"
And then, besides that, she said … she recognized… And He said … another thing, He said her race was a bunch of dogs. Oh, my! The very audacity! Wouldn't that have shook a Pentecostal!
"Bless God, I'll go to the Assemblies now, or over to the Church of God, or the Foursquare. If you don't … I'll leave the whole bunch, and go to the Baptist. If they won't have me, I'll go to the Presbyterian. I'll finally wind up a Catholic, I suppose," see. Oh, sure. "They won't call me such a thing as that, say I'm a dog. No."

Da hun kom til Jesus, trodde hun at alt skulle være over, du vet, når hun møtte Ham. Men Han snudde seg raskt, med stor skuffelse, og sa: "Jeg er ikke sendt til din rase."
Etter å ha passert alle disse hindringene, og hun overvant dem alle med sin tro, kom hun til Jesus fra Nasaret. Men så snart hun kom dit og begynte å rope etter Ham, ignorerte Han henne og gikk bort. Til slutt snudde Han seg og irettesatte henne, og sa: "Jeg er ikke sendt til din rase. Jeg er bare sendt til de fortapte får av Israels hus."
For en irettesettelse! Hvis dette hadde vært noen av våre pinsevenner, ville de ha sagt: "Vel, hvis det er slik Han føler det…"
Deretter sa hun ... hun anerkjente... Og Han sa en annen ting, at hennes rase var en gjeng med hunder. Å, min! For en frekkhet! Ville ikke det ha rystet en pinsevenn?
"Velsignet være Gud, jeg går til Forsamlingene nå, eller til Guds Menighet, eller Foursquare. Hvis du ikke … Jeg forlater hele gjengen, og går til Baptistene. Hvis de ikke vil ha meg, går jeg til presbyterianerne. Til slutt ender jeg vel som katolikk, antar jeg," ser du. Å, helt sikkert. "De vil ikke kalle meg noe slikt, si at jeg er en hund. Nei."

Yes, called her a dog, said, "I'm not sent to your race of people. I'm only sent to the Jews. I'm not sent to you. And besides, your people is just a bunch of dogs." Hmmm. But still she held on. Oh, my. I like that! Now I feel religious. Amen.
I like that. No matter what the obstacle was, she still held to that faith. That's when you got a hold of it, brother. Amen. All … everything in the world couldn't shake you away from it then. That's right.
She held on. No matter what anyone else said, she held it. Even Jesus, Himself, said, "I'm not sent to your race, and you're a bunch of dogs. And I won't take the children's bread and throw it to you dogs." Oh, my! But she still held on. I like that.

Han kalte henne en hund og sa: "Jeg er ikke sendt til ditt folk. Jeg er bare sendt til jødene. Jeg er ikke sendt til deg. Dessuten er ditt folk bare en gjeng med hunder." Men likevel holdt hun fast. Åh, det liker jeg! Nå føler jeg meg religiøs. Amen.
Jeg liker det. Uansett hva hindringen var, holdt hun fast ved sin tro. Det er da du virkelig har grepet det, bror. Amen. Ingenting i verden kunne ryste henne bort fra det da. Det er riktig.
Hun holdt fast. Uansett hva noen andre sa, holdt hun fast. Selv når Jesus sa: "Jeg er ikke sendt til ditt folk, og dere er en gjeng med hunder. Jeg vil ikke ta barnas brød og kaste det til dere hunder." Åh, min! Men hun holdt fortsatt fast. Jeg liker det.

She wasn't a hotbed plant, some kind of a hybrid like the modern crop is today. What'd I say then? Notice. That's right. A hotbed plant has to be babied. You have to spray him all the time, pat him on the shoulder. But an old sturdy plant that come on out there with the power of nature, you don't have to spray him. And no bug's going to bother him either. Amen.
This hybrid stuff, have to pat them on the shoulder. If the Methodist don't want them, the Baptist will take them. If this one don't want them, the other one will take them. That's the reason they have no faith. She wasn't one of them hybrids (no, sir), a hotbed plant. She knowed what she was after, and she had a hold of something was going to deliver it for her. Amen. Amen! I like that. Yes, sir. She wasn't the modern crop that we have today. She stayed with it.

Hun var ikke en drivhusplante, en slags hybrid slik mange moderne planter er i dag. Hva sa jeg da? Legg merke til det. Ja, riktig. En drivhusplante må stelles hele tiden. Du må spraye den og klappe den på skulderen. Men en gammel, robust plante som vokser naturlig, trenger du ikke å spraye. Ingen insekter kommer til å plage den heller. Amen.
Disse hybridgreiene må stadig klappes på skulderen. Hvis metodistene ikke vil ha dem, tar baptistene dem. Hvis den ene ikke vil ha dem, tar den andre dem. Det er derfor de ikke har tro. Hun var ikke en av disse hybridene (nei, sir), en drivhusplante. Hun visste hva hun ville ha, og hun hadde tak i noe som ville gi henne det. Amen. Amen! Jeg liker det. Ja, sir. Hun var ikke den moderne typen planter vi har i dag. Hun holdt fast.

Notice. She also admitted that what Jesus said was the truth. Whew! My! "I am a dog." Amen. Faith. Listen, Jesus was the Word. And if you've got genuine faith, a faith will always admit the Word is right. Faith will never argue against the Word. Amen. It'll stay with the Word. The way the Word said do it, that's the way faith will recognize it. I'm just going to let that soak a minute. Yes. Faith admits the truth.
She said, "It's truth." She admitted He was right. Faith will always do it. See, she had a hold of something higher than the whole Jewish generation did then. She had something that she'd got a hold of that was … wouldn't turn loose. There was something impulsing in her that she knew she was going to get her request. No matter if she was to be called dog, if she was to be called anything, kicked out, rode over, whatever it was, she had a hold of something that she knowed was going to deliver her request.

Legg merke til: Hun innrømmet også at det Jesus sa var sant. "Puh! Kjære meg! Jeg er en hund." Amen. Tro. Hør, Jesus var Ordet. Hvis du har genuin tro, vil den alltid innrømme at Ordet er riktig. Tro vil aldri argumentere mot Ordet. Amen. Den vil holde seg til Ordet. Måten Ordet sa at det skal gjøres på, er måten tro vil gjenkjenne det på. Jeg lar det synke inn et øyeblikk. Ja. Tro innrømmer sannheten.
Hun sa: "Det er sannhet." Hun innrømmet at Han hadde rett. Tro vil alltid gjøre det. Hun hadde fått tak i noe som var høyere enn hele den jødiske generasjonen på den tiden. Hun hadde noe hun hadde fått tak i og ikke ville slippe. Det var noe som drev henne, og hun visste at hun skulle få oppfylt sitt ønske. Uansett om hun ble kalt hund, kalt hva som helst, sparket ut, overkjørt, hva det enn var, hun hadde fått tak i noe som hun visste ville oppfylle hennes ønske.

God have mercy on this sinful generation of people! Take a hold! If that be God's Word, every Word of it is the truth. Live by it, die by it. And a Holy Spirit faith will punctuate every promise with an "Amen." That's right.
She held on to it. She said, "It's the truth, Lord. I'm not worthy. I'm a Greek I'm not of your people. And I'm a dog. And I'm not coming … beg you to baby me, and have to lay hands on me."
Like Naaman or some of them: "Surely he would have come out, and laid his hands on me, stroked away the leprosy."
The prophet said, "Go dip in the Jordan." Oh, my!

Gud, miskunn Deg over denne syndige generasjonen! Grip tak! Hvis dette er Guds Ord, er hvert Ord sannhet. Lev etter det, dø etter det. Og en hellig åndstro vil bekrefte hvert løfte med et "Amen." Det er sant.
Hun holdt fast ved det. Hun sa: "Det er sannheten, Herre. Jeg er ikke verdig. Jeg er en greker, og ikke av Ditt folk. Jeg er en hund. Og jeg kommer ikke for å be Deg å skjemme meg bort eller legge hendene Dine på meg."
Som Naaman eller noen av dem sa: "Han ville sikkert ha kommet ut og lagt hendene på meg, strøket bort spedalskheten min."
Profeten sa: "Gå og dypp deg i Jordan." Å, min!

See, that's the reason people miss it. They want to get it the way they want it. God gives it the way He wants to give it. We want … got one set way. We must go that way. That's all. But God does it his way.
She said, "It's truth, Lord. I am not worthy, and I am a dog. You just called me one. But the dogs eat the scraps that falls from the master's table." She was willing to take scraps. How much different with us Pentecostal people.
You know what's the matter with us Pentecostal people? We've seen so much, till it's become common to us. We've been so blessed. That's what's the matter with us Americans.

Se, det er grunnen til at folk går glipp av det. De vil ha det på sin egen måte. Gud gir det på den måten Han vil gi det. Vi ønsker bare én bestemt måte. Vi må gå den veien. Det er alt. Men Gud gjør det på Sin måte.
Hun sa, "Det er sant, Herre. Jeg er ikke verdig, og jeg er en hund. Du kalte meg nettopp det. Men hundene spiser smulene som faller fra mesterens bord." Hun var villig til å ta smulene. Så annerledes det er med oss pinsefolk.
Vet dere hva som er galt med oss pinsefolk? Vi har sett så mye at det har blitt vanlig for oss. Vi har vært så velsignet. Det er det som er galt med oss amerikanere.

Like an old salt one time, coming from the sea, and he met a poet, an English poet. And he said to the poet… The poet had wrote many poems about the sea.
And the old salt said, "Where goest thou, my good man?"
He said, "Oh, I'm going to the sea. I have never seen it, yet I have wrote of it from what I've learned of books." He said, "But I've never actually seen the sea. I long to smell the salty, briny waves. I'd like to see the blue sky reflecting in its blue waters. I long to hear the scream of the seagull."
The old salt, standing there with a big pipe in his mouth, spit, and said, "Well, I've lived on it for fifty years, and I don't see nothing so thrilling about it."

En veteran fra sjøen møtte en gang en engelsk poet. Poeten hadde skrevet mange dikt om havet.
Den gamle sjømaten sa: "Hvor går du, gode mann?"
Poeten svarte: "Jeg skal til havet. Jeg har aldri sett det, men jeg har skrevet om det ut fra hva jeg har lært fra bøker. Jeg har aldri faktisk sett havet. Jeg lengter etter å lukte de salte, brine bølgene. Jeg vil se den blå himmelen som speiler seg i det blå vannet. Jeg lengter etter å høre måkeskrikene."
Den gamle sjømannen, stående der med en stor pipe i munnen, spyttet og sa: "Vel, jeg har bodd på det i femti år, og jeg ser ingenting så spennende med det."

Why? He'd seen it so much until he was … it become common to him. And that's the way the people… They see in this last days---when the Bible speaks exactly what the Holy Spirit, and what Christ will do at the appearing, just before the coming---and they see the thing taking place, and say, "Oh, pretty good. I guess that's all right." Oh, my! It ought to shake our hearts! It ought to make us persistent to try to get the message to the people before it's too late.

Hvorfor? Han hadde sett det så mange ganger at det hadde blitt vanlig for ham. Og slik er det med folket ... De ser i disse siste dager --- når Bibelen nøyaktig beskriver hva Den Hellige Ånd og hva Kristus vil gjøre ved Hans fremtreden, rett før Hans komme --- og de ser dette skje og sier: "Å, ganske bra. Jeg tror det er greit." Å, min! Det burde ryste våre hjerter! Det burde gjøre oss vedholdende i å få budskapet ut til folket før det er for sent.

"Lord, I'm wanting only crumbs." Remember, she had never seen a miracle. She was a Greek. But she'd heard that there was a miracle, that Jesus performed miracles. And she knowed if He could perform miracles for one person, God was the creator of all things, and all people, and He could do it for her.
She never seen a miracle, but yet she was believing for one. And we see them day after day and night after night. She'd never seen it.
She was like Rahab the harlot when the spies come over. She never said, "Now, wait a minute. Let me go see Joshua. Let me see how he wears his clothes. Let me see how he combs his hair. Let me see him do some miracles." She never asked for that. No. That's the reason she was justified, because she accepted it by faith.
She said, "I have heard. [Amen!] I want that God to be my God." She heard. And when she heard, it was God's moving. And she knowed it was God because she'd seen the sign of a God that could conquer all the kings' powers in the world. She was ready to receive it. Yes. Oh, my.

"Herre, jeg ønsker bare smuler." Husk, hun hadde aldri sett et mirakel. Hun var en greker. Men hun hadde hørt at Jesus utførte mirakler. Og hun visste at hvis Han kunne utføre mirakler for én person, var Gud skaperen av alle ting og alle mennesker, og Han kunne gjøre det for henne.
Hun hadde aldri sett et mirakel, men trodde likevel på ett. Og vi ser dem dag etter dag og natt etter natt. Hun hadde aldri sett det.
Hun var som Rahab, skjøgen, da speiderne kom over. Hun sa aldri: "Vent litt. La meg gå og se Joshua. La meg se hvordan han kler seg. La meg se hvordan han kjemmer håret sitt. La meg se ham utføre noen mirakler." Hun ba aldri om det. Nei. Det er grunnen til at hun ble rettferdiggjort, fordi hun aksepterte det i tro.
Hun sa: "Jeg har hørt. [Amen!] Jeg vil ha den Gud til å være min Gud." Hun hadde hørt. Og når hun hørte, var det Gud som rørte seg. Og hun visste at det var Gud fordi hun hadde sett tegnet av en Gud som kunne beseire alle kongenes makter i verden. Hun var klar til å ta imot det. Ja. Å, min.

Watch what that did to Jesus. He said, "For this saying…" For this saying. See, she had the right approach to God's gift. You've got to approach it right. When you're sitting out there, when you're in church, when you're at the altar, wherever you are, you've got to approach God in the right manner. Favor … faith always admits the truth.
Martha, let's speak of her just a few minutes. Martha---we always think she was so dilatory, about getting her house cleaned when she was going to entertain Jesus. Mary, a little lazy side, just sat around and listened. Jesus, of course, said she listened to the better things. But Martha showed her color what she was, what was in her heart. She knowed that Jesus was the Son of God.

Se hva det gjorde med Jesus. Han sa, "På grunn av denne uttalelsen…" På grunn av denne uttalelsen. Se, hun hadde riktig tilnærming til Guds gave. Du må nærme deg det på riktig måte. Når du sitter der ute, når du er i menigheten, når du er ved alteret, hvor du enn er, må du nærme deg Gud på riktig måte. Nåde… tro innrømmer alltid sannheten.
La oss snakke litt om Martha. Vi tenker alltid at hun var så distrahert med å gjøre huset sitt rent når hun skulle ta imot Jesus. Maria, litt latere, satt bare og lyttet. Jesus sa selvfølgelig at hun lyttet til de bedre tingene. Men Martha viste sitt sanne jeg, hva som var i hjertet hennes. Hun visste at Jesus var Guds Sønn.

No doubt she'd read many Bible stories. She'd read about the Shunammite woman, and how the woman was past the age of bearing. And she had made a little chamber for the prophet, because she said to her husband, "I perceive that that's a holy man that passes by our way. Let us, I pray thee, make a little chamber on the side of our house, that he might be able to rest. And if we're not home, he can just go on in. He can have the key to the door." And she was showing kindness.
And Elisha gave her a blessing, and told her she would have a son. When that son took sick at about twelve years old… He must have had a sunstroke. He cried, "My head, my head." His father had taken him in, or had him took in; sat on his mother's lap until noon, and he died.

Hun hadde utvilsomt lest mange bibelhistorier. Hun kjente til historien om kvinnen fra Sjunem, som var forbi fødedyktig alder. Kvinnen hadde laget et lite kammer for profeten, fordi hun sa til mannen sin: "Jeg ser at dette er en hellig mann som passerer forbi her. La oss, jeg ber deg, lage et lite kammer ved siden av huset vårt, slik at han kan hvile der. Og hvis vi ikke er hjemme, kan han bare gå inn. Han kan få nøkkelen til døren." Hun viste stor vennlighet.
Elisha ga henne en velsignelse og fortalte at hun ville få en sønn. Da denne sønnen ble syk rundt tolvårsalderen, må han ha fått et solstikk. Han ropte: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren tok ham inn, eller fikk ham båret inn. Gutten satt på mors fang til midt på dagen, og så døde han.

Now look at the faith of that woman. She took him and laid him on the prophet's bed. Mm-hmm. What a place to put him, see. She laid him on that bed, and she said, "Saddle a mule now, and don't you stop until I tell you to stop." And so she took off to the mountain, where she went to this cave where Elisha was.
God don't tell his prophets everything---just what He wants them to know. And Elisha looked up, and said to Gehazi, said, "Here comes that Shunammite. And I … she's full of sorrow. I don't know what it is. God's kept it from me."
He said, "Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with the child?"
Look at that Shunammite woman. "All is well." Amen.

Se på troen til den kvinnen. Hun tok sønnen og la ham på profetens seng. Hm-hm. For et sted å legge ham, ser du. Hun la ham på den sengen og sa: «Sadel et muldyr nå, og stopp ikke før jeg sier ifra.» Så dro hun til fjellet, til hulen der Elisja var.
Gud forteller ikke sine profeter alt—bare det Han vil at de skal vite. Elisja så opp og sa til Gehasi: «Der kommer den sunamittiske kvinnen. Og hun er full av sorg. Jeg vet ikke hvorfor. Gud har holdt det skjult for meg.»
Han sa: «Er alt vel med deg? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?»
Se på den sunamittiske kvinnen. «Alt er vel.» Amen.

What? She was in the presence of a man, the agent of God, the man who could perform a miracle that'd take a woman of her age past bearing, and an old man like her husband, and bless them in the name of the Lord God; and see a vision, and tell her she'd embrace a child. And she did it. She knowed then that was a man of God.
So she said, "Let me go to him." And when she got to him she said, "All is well." Amen! All is well. And then she began to reveal.

Hva? Hun befant seg i nærvær av en mann, Guds tjener, en mann som kunne utføre mirakler og velsigne en kvinne i hennes alder, langt forbi barnefødsel, og en gammel mann som hennes ektemann, i Herrens navn. Han kunne se en visjon og fortelle henne at hun skulle få et barn. Og det skjedde. Hun visste da at dette var en mann av Gud.
Så sa hun: "La meg gå til ham." Da hun kom til ham, sa hun: "Alt er vel." Amen! Alt er vel. Og så begynte hun å avsløre.

And then Elisha, he told to Gehazi, said, "Take this staff," because Elisha knowed that everything that he touched was blest. Now whether the woman would believe that or not, I don't know. I think that's where Paul, being fundamental, got the idea of laying handkerchiefs and aprons he took from his body on the people.
And then Elisha said, "Take this staff. Gird up thy loins. If anybody speaks to you, don't speak back, and go lay this upon the dead baby."
But the woman's faith wasn't in the stick; it was in the prophet. The stick never told her so; the prophet told her so. And she was persistent. She said, "As the Lord lives, and your soul never dies, I'll not leave you."
Oh, I like that! Bless God, if the people would take a hold of the Holy Ghost, God's agent in the earth tonight, and hold on to it like that! "I'm not going to turn it loose." Might have to wrestle like Jacob all night, but you'll get your request. Hold on to it. Be persistent. And she held on, until she got her request.

Elisha sa da til Gehazi: "Ta denne staven," fordi Elisha visste at alt han berørte var velsignet. Om kvinnen trodde på det, vet jeg ikke. Jeg tror det var slik Paulus, som var fundamental, fikk ideen om å legge lommetørklær og forkler fra kroppen sin på folk.
Elisha sa: "Ta denne staven. Bind opp dine klær, og hvis noen taler til deg, tal ikke tilbake. Gå og legg denne på den døde babyen."
Men kvinnens tro var ikke på staven; den var på profeten. Staven sa aldri noe slik til henne; det var profeten som gjorde det. Og hun var utholdende. Hun sa: "Så sant Herren lever, og din sjel aldri dør, skal jeg ikke forlate deg."
Å, det liker jeg! Gud velsigne, om folk ville ta tak i Den Hellige Ånd, Guds agent på jorden i kveld, og holde fast på den slik! "Jeg skal ikke slippe." Man må kanskje kjempe som Jakob hele natten, men du vil få din forespørsel. Hold fast. Vær utholdende. Og hun holdt fast til hun fikk sin forespørsel.

Maybe Martha had read that story. And she knowed if God was in that prophet, that Jesus was the man of the hour then. And surely God was in his Son if He was in his prophet. So she goes out to meet Him. And when she met Him… She could've upbraided Him, now, because she sent for Him to come. Lazarus had been dead four days, and was stinking. And she run out to meet Him. She heard He was coming. So she was persistent. She left the funeral procession, and run out to meet Jesus. Though He'd done turned her down, she went to meet Him. She was persistent.
And she run up to Him, and she said, "Lord, if thou would have been here, my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God will give it to you." I like that, see. "Though he's dead, though he stinks, yet whatever you ask God, God will give it to you."

Kanskje Martha hadde lest den historien. Hun visste at hvis Gud var i den profeten, var Jesus den mest betydningsfulle personen på den tiden. Og hvis Gud var i Hans Sønn, som Han var i Sin profet, måtte det være noe spesielt med Jesus. Så hun gikk ut for å møte Ham. Da hun møtte Ham... Hun kunne irettesatt Ham, siden hun hadde bedt Ham om å komme. Lazarus hadde vært død i fire dager og luktet ille. Men hun løp ut for å møte Ham. Hun hørte at Han var på vei. Så hun var vedholdende. Hun forlot begravelsesfølget og løp for å møte Jesus. Selv om Han hadde avslått henne tidligere, gikk hun likevel for å møte Ham. Hun var vedholdende.
Hun løp opp til Ham og sa: "Herre, om Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå vet jeg at hva Du enn ber Gud om, vil Gud gi Deg." Jeg liker det, forstår du. "Selv om han er død og selv om han lukter, vil Gud gi Deg hva Du ber om."

Now, that's the way to get something done. Now that's the way you congregation ought to be about your pastor, see. That's when God will answer. That's right. You've got to approach God's gifts in the right way, with reverence. And ministry is minister gifts. They're gifts in the body---five spiritual gifts that's predestinated, and foreordained of God to the church. I know there's nine local gifts in the body, but these are God's office gifts---the office---apostles, prophets, teachers, pastors, evangelists. And we must respect them, if we expect something from God.

Nå, det er slik man får noe gjort. Slik burde menigheten deres være overfor pastoren deres. Da vil Gud svare. Det er riktig. Vi må nærme oss Guds gaver på en riktig måte, med ærbødighet. Og tjeneste er tjenestegaver. De er gaver i kroppen—fem åndelige gaver som er forutbestemt og forutordnet av Gud til menigheten. Jeg vet at det finnes ni lokale gaver i kroppen, men dette er Guds embedsgaver—embetet—apostler, profeter, lærere, pastorer, evangelister. Og vi må respektere dem hvis vi forventer noe fra Gud.

She ran right up to Him, and she said, "Lord, if thou would have been here, my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God will give it to you."
I like that. Although the doctor said this… "But even now, Lord…" The doctor says you got cancer. "But even now, Lord…" The doctor says you can't get well. "But even now, Lord…" That's it. "Even now, whatever you ask God…" And He's sitting on the right hand of the Majesty, a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities, ever living to make intercession. Oh, my! Oh, bloody clothes laying before the altar of God, high priest that can be touched by the feeling of our infirmities.
Your faith can touch Him. And He can take a office in the church, and speak right back through them lips, and tell you exactly that He'll do---the same work He did when He was here on earth. He promised to do it, and He's doing it. Amen! Why can't we be persistent? Certainly---with such as that, far more than she had.

Hun løp rett opp til Ham og sa: "Herre, dersom Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det."
Det liker jeg. Legen sa dette... "Men selv nå, Herre..." Legen sier du har kreft. "Men selv nå, Herre..." Legen sier du ikke kan bli frisk. "Men selv nå, Herre..." Det er det. "Selv nå, hva enn Du ber Gud om..." Og Han sitter ved Majestetens høyre hånd, en yppersteprest som kan føles med våre skrøpeligheter, alltid levende for å gå i forbønn. Å, min! Å, blodige klær som ligger foran Guds alter, yppersteprest som kan føles med våre skrøpeligheter.
Din tro kan røre Ham. Og Han kan ta en tjeneste i menigheten, og tale gjennom leppene der, og fortelle deg nøyaktig hva Han vil gjøre---de samme gjerningene Han gjorde da Han var her på jorden. Han lovet å gjøre det, og Han gjør det. Amen! Hvorfor kan vi ikke være utholdende? Selvfølgelig---med slikt som det, langt mer enn hun hadde.

Notice. Now, Martha, she said, "Even now whatever you ask God, God will give it to you." Look at that. Though He'd turned her down, said, "Only thing I want you to do is just ask prayer. Whatever you ask God, God will give it to you."
Listen to this. Boy, the cogs begin to come together then. Faith begin to meet with God. It's just like putting the negative and positive together---you're going to get light pretty soon. Now you notice what happened.
Now, He said, "Thy brother shall rise again."
She said, "Yes, Lord. He'll rise again in the last days, the general resurrection. He was a good boy. He'll come forth."
Then Jesus straightened up. See, things just begin to happen now. She was sweating it out, like Noah, and like this woman we're speaking about, this Greek---sweating it out.

Merk følgende. Martha sa: "Selv nå vil Gud gi deg hva enn du ber om." Se på det. Selv om Han hadde avvist henne, sa Han: "Det eneste jeg vil at du skal gjøre er å be. Hva enn du ber Gud om, vil Gud gi deg."
Hør på dette. Troen begynte å ta form. Det er som å koble sammen negativ og positiv---snart får du lys. Legg merke til hva som skjedde.
Han sa: "Din bror skal stå opp igjen."
Hun svarte: "Ja, Herre. Han skal stå opp igjen på den siste dag, ved den generelle oppstandelsen. Han var en god gutt. Han vil komme frem."
Da rettet Jesus seg opp. Se, nå begynte ting å skje. Hun kjempet med tålmodigheten, som Noah, og som denne kvinnen vi snakker om, den greske kvinnen---de kjempet med tålmodigheten.

He said, "I am the resurrection and life. He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live. Whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord. [Oh, my!] I believe that you are the Son of God that was to come into the earth. I believe that You are what you profess to be, the Son of God. Something's got to happen. I believe that you are the Son of God that was to come into the world."

Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?"
Hun svarte: "Ja, Herre. Jeg tror at Du er Guds Sønn, som skulle komme til jorden. Jeg tror at Du er det Du sier Du er, Guds Sønn. Noe må skje. Jeg tror at Du er Guds Sønn, som skulle komme til verden."

A woman met me some years ago, and was discussing that with me. She said to me, said, "Brother Branham, there's only one fault I find with your preaching."
And I said, "Thank you. Just one fault, that's very good."
And she said, "That is this: you brag too much about Jesus."
I said, "Oh, my! If that's it, I'm so glad that I do." I said, "I can't brag enough."
She said, "But you see, Mr. Branham, here's one thing…" Her church doesn't believe He's divine; just believes He was a prophet. If He's just a prophet, we're all lost. If He's anything short of God, we're all lost. That's right. Certainly He was God.
And she said, "You make Him divine, and He wasn't divine."
I said, "He was divine."
She said, "You claim you believe the Bible."
I said, "I do."
And she said, "If I'll prove by the Bible He wasn't divine, will you accept it?"
I said, "If the Bible said He wasn't divine, I will; but you can't prove it."
She said, "I'll do it."
"I said, "All right."

En kvinne møtte meg for noen år siden og diskuterte dette med meg. Hun sa: "Bror Branham, det er bare én feil jeg finner med din forkynnelse."
Jeg svarte: "Takk. Bare én feil, det er veldig bra."
Hun fortsatte: "Det er at du skryter for mye av Jesus."
Jeg sa: "Å, kjære meg! Hvis det er tilfellet, er jeg så glad for det." Jeg sa: "Jeg kan ikke skryte nok."
Hun sa: "Men du skjønner, Mr. Branham, her er én ting…" Hennes menighet tror ikke Han er guddommelig; de tror bare Han var en profet. Hvis Han bare er en profet, er vi alle fortapt. Hvis Han er noe mindre enn Gud, er vi alle fortapt. Det er riktig. Han var absolutt Gud.
Hun sa: "Du gjør Ham guddommelig, og Han var ikke guddommelig."
Jeg sa: "Han var guddommelig."
Hun sa: "Du påstår at du tror på Bibelen."
Jeg svarte: "Det gjør jeg."
Og hun sa: "Hvis jeg kan bevise med Bibelen at Han ikke var guddommelig, vil du akseptere det?"
Jeg svarte: "Hvis Bibelen sier at Han ikke var guddommelig, vil jeg akseptere det; men du kan ikke bevise det."
Hun sa: "Jeg skal gjøre det."
Jeg sa: "Greit."

She said, "In St. John, the 11th chapter, the Bible said that when Jesus went to the grave of Lazarus He wept. And if He was divine, He could not weep."
I said, "Lady, your argument is thinner than the broth made out of the shadow of a chicken that's starved to death." I said, "You haven't got any argument at all. Yes," I said, "He was divine." I said, "He was both God and man." Right. I said, "He was a man when He was weeping. But when He stood by the side of that tomb where a dead man had been dead four days, and said, 'Lazarus, stand on your feet!' and a man that had been dead four days come back, that was more than a man." Sure was.
He was a man when He come off the hill that night, hungry, looking on a tree to find something to eat. He was a man when He was hungry. But when He could take five biscuits, and two fish, and fed five thousand, that was more than a man. That was God, the creator. Amen.

Hun sa: "I Johannes, det 11. kapittelet, står det i Bibelen at da Jesus gikk til graven til Lasarus, gråt Han. Og hvis Han var guddommelig, kunne Han ikke gråte."
Jeg svarte: "Damen, argumentet ditt er tynnere enn buljongen laget av skyggen av en kylling som har sultet i hjel." Jeg sa, "Du har ikke noe argument i det hele tatt. Ja," fortsatte jeg, "Han var guddommelig. Han var både Gud og menneske." Jeg sa: "Han var et menneske da Han gråt. Men da Han sto ved graven til den døde, som hadde vært død i fire dager, og sa: 'Lasarus, stig opp!' og en mann som hadde vært død i fire dager kom tilbake til livet, det var mer enn et menneske." Det var helt sikkert.
Han var et menneske da Han kom ned fra fjellet den natten, sulten, og lette etter noe å spise på et tre. Han var et menneske da Han var sulten. Men da Han kunne ta fem brød og to fisker og mette fem tusen, det var mer enn et menneske. Det var Gud, Skaperen. Amen.

He was a man when He laid on the back of that ship that night. Virtue'd gone out of Him, his lips cracked from preaching, his voice hoarse … coarse. He was laying on that ship asleep until ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him that night, when they had Him laying there on a pillow in the back of the boat, and the waves a-flashing back and forth couldn't even wake Him up. He was a man when He was asleep. He was a man when He was tired.
But when they wakened Him, and He stood out there and put his foot upon the brail of the boat, and looked up and said, "Peace. Be still," and the winds and the waves obeyed Him, that was a … that was more than a man. That was God in that man. He was divine. He was more than a prophet. He was a God-prophet---God in a man, Jehovah made flesh, to take the sting out of death.

Han var en mann da Han lå bak i båten den natten. Kraft hadde gått ut av Ham, leppene sprukket fra forkynnelse, stemmen hes og grov. Han lå der på båten, sovende, mens tusenvis av havets demoner sverget at de skulle drukne Ham den natten. De hadde Ham liggende der på en pute bakerst i båten, og bølgene slo frem og tilbake uten å vekke Ham. Han var en mann da Han sov. Han var en mann da Han var sliten.
Men da de vekket Ham, reiste Han seg, satte foten på båtens reling, så opp og sa, "Fred. Vær stille," og vindene og bølgene adlød Ham. Det var mer enn en mann. Det var Gud i den mannen. Han var guddommelig. Han var mer enn en profet. Han var en Gud-profet—Gud i en mann, Jehova gjort til kjød, for å ta dødens brodd bort.

Notice. He was a man when He cried for mercy on the cross. That's right. But on Easter morning, when He broke the seals of death, hell, and the grave, and rose again, said, "I'm he that was dead, and alive forevermore," that was more than a man.
Everybody that's ever amounted to a hill of beans in this earth has been people who believed that, even to the poets. One said,
Living, He loved me; dying, He saved me;
Buried He carried my sins far away;
Rising, He justified freely forever:
Some day He's coming---oh, glorious day!

Merk at Han var en mann da Han ropte om nåde på korset. Det er riktig. Men på påskemorgen, da Han brøt seglene av døden, helvete og graven, og sto opp igjen og sa: "Jeg er Han som var død, men lever i all evighet," da var Han mer enn en mann.
Alle som noen gang har betydd noe i denne verden, har vært mennesker som trodde på dette, selv diktere. En sa:
"Levde, Han elsket meg; døde, Han frelste meg;
Begravet Han bar mine synder langt bort;
Oppstått, Han rettferdiggjorde fritt for alltid:
En dag skal Han komme---å, herlige dag!"

Eddie Pruitt [Perronet], who wrote … being persecuted, wrote the inauguration song of his coming. He said,
All hail the power of Jesus' name!
Let angels prostrate fall;
Bring forth the royal diadem,
And crown Him Lord of all.

Eddie Pruitt [Perronet], som ble forfulgt, skrev innvielsessangen om Jesu komme. Han sa,
All hail the power of Jesu navn!
La engler falle på kne;
Bring frem den kongelige diadem,
Og kron Ham alles Herre.

God was made manifest in the flesh. Certainly. Blind Fanny Crosby, what can you say about Him? She said,
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.
For Thou the stream of all my comfort,
More than life to me,
Whom have I on earth beside Thee?
Or whom in heaven but Thee?
Amen. He was more than a man. He was God. Yes, sir. Martha was persistent until she got what she asked for.

Gud ble åpenbart i kjødet. Absolutt. Hva kan blinde Fanny Crosby si om Ham? Hun sa:
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.
Thou the stream of all my comfort,
More than life to me,
Whom have I on earth beside Thee?
Or whom in heaven but Thee?
Amen. Han var mer enn en mann. Han var Gud. Ja, sir. Martha var utholdende til hun fikk det hun ba om.

Here a few … about a year ago, one day I'd come in from the meetings, tired. I went down to speak at the little Tabernacle. A woman, may be sitting here tonight---if she is, I want her to raise up. She was from here in California somewhere. They'd brought her in and she had a tumor that was out like this. The tumor weighed fifty or sixty pounds. She was a terrible looking sight. Men had to pack her in.
Usually at the Tabernacle … I'm real tired I don't pray for the sick. I just come in, speak to the church, and went back. If I'm not mistaken, some of the brethren are sitting here tonight---all the way from Jeffersonville that come down here---that helped pack the woman around. They said… I went out through the back door. She was persistent. They told her, they said, "Brother Branham don't pray for the sick when he comes in like this. He's too tired. We don't call him. Wait a few days."
She said, "I can't."

For rundt et år siden kom jeg inn fra møtene, sliten. Jeg gikk ned til den lille Tabernaklet for å tale. En kvinne, som kanskje er til stede her i kveld - hvis hun er det, vil jeg be henne reise seg. Hun var fra et sted her i California. De hadde brakt henne inn, og hun hadde en svulst som var stor og utstikkende. Svulsten veide mellom femti og seksti pund, og hun var et forferdelig syn. Menn måtte bære henne inn.
Vanligvis, når jeg er på Tabernaklet og virkelig er sliten, ber jeg ikke for de syke. Jeg kommer bare inn, taler til menigheten, og går tilbake. Hvis jeg ikke tar feil, sitter noen av brødrene her i kveld - de har kommet helt fra Jeffersonville for å hjelpe til med å bære kvinnen.
De sa at jeg gikk ut gjennom bakdøren. Hun var imidlertid vedvarende. De fortalte henne: "Bror Branham ber ikke for de syke når han er så sliten. Han trenger hvile. Vent noen dager."
Men hun svarte: "Jeg kan ikke."

And so, she got some of the deacons, or trustees, to pack her out the little back door. After I got through speaking, and went out, she caught me by the leg. She held on. Laid hands on her. And a few months from then she… Here she is. Is that you, sister? There she is, standing right now. The tumor dissolved when I prayed for her. God healed the woman, when a bunch of men had to pack her out. What was it? Persistent. Perseverant. She believed, and she held on to it. That's what it takes. It takes something to be perseverant, something to hold on to.

Hun fikk noen av diakonene eller tillitsmennene til å bære henne ut bakdøren. Etter at jeg var ferdig med å tale og gikk ut, grep hun tak i beinet mitt. Hun holdt fast. Jeg la hendene på henne. Noen måneder senere... Her er hun. Er det deg, søster? Der står hun nå. Svulsten løste seg opp da jeg ba for henne. Gud helbredet kvinnen, som trengte hjelp til å bli båret ut. Hva var det som skjedde? Utholdenhet. Perseveranse. Hun trodde, og hun holdt fast ved troen. Det er det som trengs. Det krever noe å være utholdende, noe å holde fast ved.

It was Micaiah down there when Jehoshaphat and Ahab… What would a man of God want to make an alliance with a hypocrite like that… ? He got in wrong company, just like a lot of people do. Get out amongst unbelievers, social gospel, such stuff as that, and you get yourself messed up. Jehoshaphat said, "We should go up to Ramoth-gilead. Why, sure. Naturally."
All … they went up and got four hundred well-fed trained prophets. They come up there and they said, "Go up. The Lord's with you."
Hezekiah went and got him some great big horns. He said, "By this you'll push them out. [Because why?] Joshua divided the land and Ramoth-gilead belongs to us." It sounded fine. See, it sounded all logical, fundamental. Said, "You'll just push them plumb back out of the land."

Det var Mika nede der med Josjafat og Ahab... Hva skulle en Guds mann med en allianse med en slik hykler? Han kom i dårlig selskap, akkurat som mange mennesker gjør. Kommer ut blant ikke-troende, sosial evangelisering og lignende, da roter du deg bort. Josjafat sa: "Vi burde dra til Ramot-Gilead." Selvfølgelig. Naturligvis.
Alle dro opp og hentet fire hundre velfödde, trente profeter. De kom dit og sa: "Dra opp. Herren er med dere."
Hiskia gikk og fikk seg noen store horn. Han sa: "Med disse skal du støte dem ut. Hvorfor? Josva delte landet og Ramot-Gilead tilhører oss." Det hørtes fint ut. Det hørtes logisk og fundamentalt ut. Han sa: "Du skal bare støte dem helt ut av landet."

You know, but there's something in a church, a man's heart, that's a man of God. Jehoshaphat said…
Look at there. There was four hundred of them, and all with one accord, giving one voice. He said, "Now I know that…"
"That's got to be right," Ahab said. "Now we're Jews…"---Jezebel on the throne with him, see. Said, "Now look at there, four hundred Jewish prophets saying, 'Go up, thus saith the Lord.' "
But that didn't ring a bell. Jehoshaphat said, "Haven't you got one more?"
"One more? What do I need with one more, when we got the whole seminary here, the bishop and all. What do we need with any more?"
"Well," he said, "isn't there one more?"
Said "Yes, there is one more. But I hate him."
"Oh," Jehoshaphat said, "let not the king say that. Go get him."
"He's Micaiah, the son of Imlah," said, "but I hate him. He's always prophesying wrong against me, always telling me something."

Det er noe i en menighet, i en manns hjerte, som tilhører Gud. Josjafat sa...
Se der. Det var fire hundre av dem, alle med én stemme og i enighet. Han sa: "Nå vet jeg at..."
"Ahab sa: 'Det må være riktig. Nå er vi jøder...'"---Jezabel satt på tronen sammen med ham. Han sa: "Se der, fire hundre jødiske profeter sier: 'Gå opp, så sier Herren.'"
Men det trigget ikke noe. Josjafat sa: "Har du ikke én mer?"
"Én til? Hva skal jeg med én mer når vi har hele seminariet her, biskopen og alt? Hva trenger vi flere for?"
"Vel," sa han, "finnes det ikke én til?"
"Jo, det er én til. Men jeg hater ham."
"Å," sa Josjafat, "la ikke kongen si det. Hent ham."
"Han heter Mika, sønn av Jimla," sa han, "men jeg hater ham. Han profeterer alltid feil mot meg, alltid forteller han meg noe ubehagelig."

Oh, yes. He's trimming the corners down, getting the warts off, see. Everybody wants to be babied and petted. That's the reason it makes hotbed plants, has to be sprayed with goody-goody this, and goody-goody that. Christianity is rugged! The gospel's to be handled bare-handed, not with ecclesiastical gloves on. Right. Soft white gloves---that belongs to the women, not the preachers. Listen, brother. The Word's got to be handled just the way it's there. Not with some seminary dogma in it, but just the way it's written here.

Ja, Han fjerner kantene, tar bort vortene, ser du. Alle ønsker å bli dullet med og skjemmet bort. Derfor lager det drivhusplanter som må sprayes med "godt-godt" dette og "godt-godt" det. Kristendom er røff! Evangeliet skal håndteres med bare hender, ikke med kirkelige hansker. Myke hvite hansker hører til kvinnene, ikke forkynnerne. Hør, Bror. Ordet må håndteres akkurat slik det står. Ikke med noe seminar-dogme i det, men akkurat slik det er skrevet her.

So they sent the deacon board over, and told him, said, "Now, look, Micaiah. We'll take you back into the association if you'll just say the same thing the bishop and all of them says."
He was talking to the wrong man there. Micaiah knowed what it was to trust God. He said, "As the Lord God lives, I'll only say what he puts in my mouth." Oh, brother! Seminary or no seminary, cooperation or no cooperation, said, "I'll just say what God puts in my mouth."
He took that night, and went back the next day. He said, "Go on up, but I seen Israel scattered like sheep, having no shepherd."
And so this great big bishop smacked him in the mouth, and said, "Which way did the Spirit of God go when it went out of me?"
He said, "I saw God sit in heaven. The council was held. And I saw an evil spirit come up---a lying spirit---said, 'I'll go down and get in the mouth of them prophets, and make them prophesy a lie.'"
You say, "Well, now, brother, how could a man tell whether he was wrong?"
Why? Micaiah's vision was according to the Word. The Word of God had already been spoken by the prophet, and the Word of the Lord always comes to the prophet. And if the prophet Elijah had cursed Ahab, and told him that the dogs would lick his blood, how could he bless what God had cursed? So his vision was according to the Word.

De sendte diakonstyret for å snakke med ham og sa: "Nå, hør her, Mika. Vi vil ta deg tilbake i fellesskapet hvis du bare sier det samme som biskopen og alle de andre."
Han snakket med feil person. Mika visste hva det betydde å stole på Gud. Han svarte: "Så sant Herren Gud lever, vil jeg bare si det Han legger i min munn." Å, Bror! Seminar eller ikke seminar, samarbeid eller ikke samarbeid, så sa han, "Jeg vil bare si det Gud legger i min munn."
Han tok seg tid den kvelden og kom tilbake neste dag. Han sa: "Gå opp, men jeg så Israel spre seg som får uten hyrde."
Da slo den store biskopen ham i ansiktet og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd når Den gikk ut fra meg?"
Mika svarte: "Jeg så Gud sitte i himmelen. Rådet ble holdt. Og jeg så en ond ånd komme opp—en løgnånd—som sa: 'Jeg skal gå ned og komme i munnen på de profetene og få dem til å profetere en løgn.'"
Du spør kanskje: "Hvordan kunne en mann vite om han tok feil?"
Hvorfor? Mikas visjon var i samsvar med Ordet. Guds Ord var allerede blitt talt av profeten, og Herrens Ord kommer alltid til profeten. Hvis profeten Elia hadde forbannet Ahab og sagt at hundene skulle slikke hans blod, hvordan kunne han velsigne det Gud hadde forbannet? Så hans visjon var i samsvar med Ordet.

A man wrote me a letter the other day. Said he was in the deliverance ministry. Said, "How can you tell whether it's God speaking to you, or the devil?"
I said, "Examine it by the Word. If it's not with the Word, then it's wrong, I don't care how good it looks."
In the Old Testament they had a way to find out when a prophet was telling the truth, or a dreamer was dreaming right. They took him down to the temple, and put him before the Urim Thummim. And if that Urim Thummim acted, and those conglomeration of lights like a rainbow flashing off of that, God was recognizing that prophet to be truth, or the prophecy, or the dreamer. But if it did not, no matter how real it seemed it was wrong. It always answered---God give them supernatural.

En mann skrev et brev til meg nylig. Han sa at han var i frigjøringstjenesten og spurte: "Hvordan kan du vite om det er Gud eller djevelen som taler til deg?"
Jeg svarte: "Undersøk det ved Ordet. Hvis det ikke stemmer med Ordet, så er det feil, uansett hvor bra det ser ut."
I Det gamle testamente hadde de en metode for å finne ut om en profet talte sannhet eller om en drømmer drømte riktig. De tok ham med til tempelet og stilte ham foran Urim og Tummim. Og hvis Urim og Tummim reagerte, og de lysene der begynte å blinke som en regnbue, viste det at Gud anerkjente profeten, profetien eller drømmeren som sann. Men hvis det ikke gjorde det, uansett hvor ekte det virket, var det feil. Gud gav dem alltid det overnaturlige for å svare.

I tell you that priesthood ended, and that Urim Thummim lifted; but we got a new one today, and that's this Bible. If a preacher, or anybody else, preaches any dogma or anything outside of that Bible, to me it's wrong. I don't care how real it looks, it's got to be wrong. It's got to line up with that Bible. Don't mix nothing with it. Just leave it the way it is. That's the way God has it, and that's the way we must accept it and believe it. Yes.

Jeg forteller deg at det prestedømmet tok slutt, og at Urim og Tummim ble tatt bort; men i dag har vi fått en ny, nemlig denne Bibelen. Hvis en forkynner, eller noen andre, preker noe dogme eller noe som helst utenfor denne Bibelen, er det galt for meg. Jeg bryr meg ikke om hvor ekte det ser ut, det må være galt. Det må stemme overens med denne Bibelen. Ikke bland noe med den. Bare la den være som den er. Det er slik Gud har den, og det er slik vi må akseptere og tro den. Ja.

The blind man---sure, he couldn't argue theology with them. But he was persistent. He knew that once he was blind, and then he could see. Sure. He knowed that one thing, and he was very persistent. They said his father and mother… They said, "Anybody that confesses this prophet of Galilee, we'll put them out of the church."
And so this fellow had got a hold of something. Something had happened to him, and he was persistent. He could tell them. Now, he couldn't… He said, "It's a strange thing to me now, that here's something that only God could do. And it hasn't happened in none of our churches down through the ages that I know of---a man born blind receives his sight. And you're supposed to be the leaders of the people of this day, and yet you don't know from whence he come? That's a strange thing."
Brother, he had some real good arguing points there, I would think. Yes, sir. And people say today, "What is all this about?" And don't know (theologians, and so forth) that the Bible predicts this very thing to happen. Oh, brother, how persistent we ought to be.

Den blinde mannen kunne ikke diskutere teologi med dem, men han var utholdende. Han visste at han en gang var blind, og nå kunne se. Det visste han godt, og han var svært vedholdende. De sa til hans far og mor, "Enhver som bekjenner seg til denne profeten fra Galilea, skal vi utstøte fra menigheten."
Men denne mannen hadde fått tak i noe viktig. Noe hadde skjedd med ham, og han var bestemt. Han kunne fortelle dem: "Det er merkelig for meg at dette, som bare Gud kan gjøre, har skjedd. Det har ikke skjedd i noen av våre menigheter gjennom tidene, så vidt jeg vet—en mann født blind får synet tilbake. Og dere skal være lederne for folket i denne tid, men dere vet ikke hvorfra han kommer? Det er merkelig."
Bror, han hadde noen virkelig gode argumenter der, vil jeg tro. Ja, sir. Og folk i dag sier, "Hva er alt dette?" uten å forstå at Bibelen forutsier akkurat dette. Å, bror, hvor utholdende vi burde være.

100

Philip, when he stood there and heard Jesus speak to Simon, and call him Simon (said, "Your name is Simon. You're the son of Jonas," and never seen him before), he was very persistent. He got a hold of Nathanael. And when Nathanael come, He said, "Behold an Israelite in whom there's no guile."
He said, "When did you know me, Rabbi?"
Said, "Before Philip called you, when you was under the tree, I saw you."
He got real persistent. He said, "Rabbi, thou art the Son of God. Thou art the King of Israel."

100

Da Filip sto der og hørte Jesus tale til Simon, og kalte ham Simon (sa, "Ditt navn er Simon. Du er sønn av Jonas," og hadde aldri sett ham før), var han veldig iherdig. Han kontaktet Natanael. Da Natanael kom, sa Jesus, "Se, en sann israelitt, uten svik."
Natanael spurte, "Hvordan kjenner Du meg, Rabbi?"
Jesus svarte, "Før Filip kalte deg, så Jeg deg under treet."
Natanael ble svært overbevist. Han sa, "Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge."

101

The little woman at the well, she'd been looking for a Messiah to come. She'd heard all the theologians and back and forth, and she thought she might as well walk the street and be a prostitute, if that's the best they had. And she…
One day she come down to the well to get some water. There sat an ordinary man, looking about fifty years old, I suppose. And she looked at him. And He asked her to bring Him a drink. And she went into the customs, and said, "There's segregation," and so forth.

101

Den lille kvinnen ved brønnen hadde ventet på at Messias skulle komme. Hun hadde hørt på teologene og deres diskusjoner, og hun tenkte at hun like godt kunne gå på gaten og være prostituert hvis det var det beste de hadde å tilby. Og hun...
En dag kom hun ned til brønnen for å hente vann. Der satt en vanlig mann, tilsynelatende rundt femti år gammel, antar jeg. Hun så på Ham. Han ba henne om å hente en drikk til Ham. Hun refererte til de kulturelle skikkene og sa: "Det er segregasjon," og så videre.

102

But when He said, "Go get your husband, and come here," she said, "I have none." He said, "You've said truth. You've had five, and the one you have now is not your husband."
She said, "Sir, I perceive that You are a prophet. We know when the Messiah cometh these things will be what He'll do."
He said, "I'm he that speaks to you."
Now, she wasn't according to law supposed to tell a man in the market places anything, because she was an ill-famed woman. But, brother, she was persistent, and she persuaded them in her perseverance until she said, "Come see a man… Don't sit there, don't sit here, come see a man who's told me the things I've done. Isn't this the very Messiah that was promised? Said 'the Lord God shall raise up a prophet like unto me.' This is him." She was persistent until she got the men out there, and they believed on Him.

102

Men da Han sa: "Gå og hent din mann, og kom hit," svarte hun: "Jeg har ingen mann." Han sa: "Du har talt sannhet. Du har hatt fem, og den du nå har er ikke din mann."
Hun sa: "Herre, jeg forstår at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene."
Han sa: "Jeg Er Han som taler til deg."
I henhold til loven hadde hun ingen rett til å tale til en mann på markedet, fordi hun var en kvinne med dårlig rykte. Men, Bror, hun var utholdende, og i sin utholdenhet overtalte hun dem. Hun sa: "Kom og se en mann... Ikke sitt der, kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette den Messias som var lovet? Sa ikke Herren Gud at Han skulle oppreise en profet lik Meg? Dette er Ham." Hun var så utholdende at hun fikk mennene til å komme ut, og de trodde på Ham.

103

Reminds me of a little story we had down in Mexico, where the Christian Businessmen's "Voice" had an article of it here not long ago. We went down there and the… General Valdina was the one who had me down there. And so they got in a little trouble about the Mexican government bringing in a Protestant, and so … by this military force. And so the bishop went over and said, "Sir," said, "you know this man is not a Catholic?"
He said, "No, but," said, "I guess he's a reputable person. Thousands come to hear him preach, they say."
He said, "Oh, it's just the ignorant and unlearned that goes out to hear a person like that."
Said, "You've had them down here for five hundred years. Why are they ignorant and unlearned?"

103

Dette minner meg om en liten historie fra Mexico, som ble omtalt i en artikkel i "Voice" fra Christian Businessmen's nylig. Vi dro dit med General Valdina, som hadde invitert meg. Det oppsto litt trøbbel med den mexicanske regjeringen på grunn av at de tillot en protestant å komme inn, og dette medførte militær inngripen. Biskopen sa da til generalen: "Vet du at denne mannen ikke er katolikk?"
Generalen svarte: "Nei, men jeg antar at han er en anstendig person. Tusenvis kommer for å høre ham forkynne."
Biskopen kommenterte: "Å, det er bare de uvitende og ulærde som går ut for å høre en slik person."
Generalen svarte: "Dere har hatt dem her i fem hundre år. Hvorfor er de da uvitende og ulærde?"

104

I guess that was a good shut-up. So they let us have a place out there, and thousands gathered in. And I was to be there about three nights.
One night on the platform, I looked, and here come a poor old Mexican brother, blind as he could be, his feet bare and callused all over, his old hat in his hand sewed with cords, his trouser legs tore off up there. I looked at him, dusty all over. He was coming along there holding his hat in his hand. He was mumbling off something to the man that was bringing him. When he got close to me, he reached down in his pocket and got out a little crucifix, and begin to say a "Hail, Mary." I had him to put it up.

104

Jeg antar at det var en effektiv måte å få dem til å tie stille på. Så de lot oss få en plass der ute, og tusenvis samlet seg. Jeg skulle være der i omtrent tre netter. En kveld på plattformen så jeg en fattig, gammel meksikansk bror, så blind som han kunne være, med bare og hardhudete føtter, en gammel hatt sydd med snorer i hånden, og buksene hans var revet opp. Jeg så på ham, støvete fra topp til tå. Han kom gående med hatten i hånden, mumlet noe til mannen som fulgte ham. Da han kom nær meg, rakte han hånden ned i lommen og tok frem et lite krusifiks og begynte å si en "Ave Maria." Jeg ba ham legge det bort.

105

And so, he come up there, and I looked at him. I thought, "Here he is. Poor old fellow, probably never had a decent meal in his life. There he is now, looking … not even shoes on. Here I stand with a good pair of shoes. Here I stand with a suit." I believe this is the same suit Brother Carl Williams and his wife give me, and I was standing there. And I thought, "Here I've got a suit on." I thought… I put my shoulders… I thought, "If it would fit him, I'll sure give it to him."
I put my feet beside of his---it wouldn't fit him at all. I thought, "What could I do?" And I thought, "There he is staggering in blindness, poor old fellow." You've got to feel for the people, or you won't do no good to pray for them. That's all. And I thought if my daddy would've lived he'd have been about that age.

105

Så han kom opp dit, og jeg så på ham. Jeg tenkte: "Der er han. Stakkars gamle mann, har sikkert aldri hatt et ordentlig måltid i sitt liv. Nå står han der uten sko. Her står jeg med et godt par sko og en dress." Jeg tror det er den samme dressen som Bror Carl Williams og hans kone ga meg, og der sto jeg. Jeg tenkte: "Her har jeg en dress." Jeg rettet på skuldrene og tenkte: "Hvis den passer ham, vil jeg helt sikkert gi den til ham."
Jeg satte føttene mine ved siden av hans — den ville ikke passe i det hele tatt. Jeg tenkte: "Hva kan jeg gjøre?" Og jeg tenkte: "Der står han og fomler i blindhet, stakkars gamle mann." Du må føle empati for folk, ellers vil det ikke hjelpe å be for dem. Det er alt. Og jeg tenkte, hvis faren min hadde levd, ville han vært omtrent på den alderen.

106

I put my arms around him, and started to hug him like that, and I said, "Lord Jesus, there's nothing can help him but You. He hasn't got a penny of money, and probably never had a good meal, or a decent suit of clothes on in his life. And here he stands. And nature has been so cruel to him till here, he's blind. Look what fate has done for him. Oh, Lord God, have mercy on him."
I heard him holler "Gloria a Dios!" I looked around, and the old man could see as good as I could. There he went off the platform rejoicing, hollering.
The next night there was a whole pile of old shawls and coats, piled up that high across the platform … raining. Now them people didn't come and argue because I stayed until nine o'clock; I didn't get there till nine o'clock. And they come there at eight or nine o'clock in the morning, and leaned against one another---just leaned against one another---no place to sit down. Just stood in this big ring, and leaned against one another.

106

Jeg la armene mine rundt ham og begynte å klemme ham. Jeg sa: "Herre Jesus, ingenting kan hjelpe ham bortsett fra Deg. Han har ikke en krone, og har sannsynligvis aldri hatt et godt måltid eller en anstendig dress på seg i hele sitt liv. Og her står han, og naturen har vært så grusom mot ham - han er blind. Se hva skjebnen har gjort med ham. Å, Herre Gud, ha barmhjertighet med ham."
Jeg hørte ham rope: "Gloria a Dios!" Jeg så meg rundt, og der sto den gamle mannen, seende like godt som jeg. Han gikk av plattformen, gledestrålende og ropende.
Neste kveld var det en hel haug med gamle sjal og frakker, stablet så høyt over plattformen ... og det regnet. Disse menneskene kom ikke for å krangle fordi jeg ble til klokken ni; jeg kom dit ikke før klokken ni. De kom dit klokken åtte eller ni om morgenen og lente seg mot hverandre - bare lente seg mot hverandre. Det var ingen steder å sette seg. De sto bare i denne store ringen og lente seg mot hverandre.

107

So when I got on the platform and got started speaking about faith, looking over this big pile of old shawls… How they ever knowed who they belonged to, and hats, and coats, and so forth! I looked all down through there. And Billy come to me, and said, "Daddy, we've got a hundred or more ushers standing down there. And there's a woman got a dead baby standing there," and said, "we ain't got enough ushers to hold that woman out of the line."
"Well," I said, "what size is she?"
And he said, "Well, she's just a little bitty thing." And said, "But she's been standing here all day with that dead baby."
And Brother Jack Moore (many of you know him), he was standing behind me. I said, "Brother Jack…" Brother Espinoza (many of you Spanish-speaking people know Brother Espinoza), and he said … he was interpreting for me. And I said, "Brother Moore, go over there. She don't know me. Go over there and pray for her."

107

Da jeg kom opp på plattformen og begynte å tale om tro, så jeg utover denne store haugen av gamle sjal. Hvordan de noen gang skulle vite hvem de tilhørte, sammen med hatter og frakker, og så videre! Jeg kikket nedover der. Og Billy kom bort til meg og sa: "Pappa, vi har over hundre ordensvakter der nede. Og det er en kvinne som står der med en død baby," sa han, "vi har ikke nok ordensvakter til å holde henne ute av køen."
"Vel," sa jeg, "hvor stor er hun?"
Han svarte: "Vel, hun er bare en liten jente. Men hun har stått her hele dagen med den døde babyen."
Og Bror Jack Moore (mange av dere kjenner ham) sto bak meg. Jeg sa: "Bror Jack..." Bror Espinoza (mange av dere spansktalende kjenner Bror Espinoza) tolket for meg. Jeg sa: "Bror Moore, gå bort dit. Hun kjenner ikke meg. Gå bort og be for henne."

108

And she'd go through them little old ushers there, she'd run under their feet, climb over the top of their backs, holding a dead baby in her arms. A little Catholic woman, and she was trying to get up there.
What? Faith cometh by hearing. She'd heard that blind man received his sight. She knowed if that was God, it was God for the living; God could raise the dead. It was … the same God that could give sight could heal her baby, no matter what condition it was. That's it. She knew He was God, and she was trying to get up there. And so, Brother Moore started over to pray for the baby, and I turned around and began to say, "And as I was saying…"
Brother Espinoza interpreted, "Faith is the substance…"
And I looked and here in front of me was a little Mexican baby, little dark face, and little gums a-shining---little bitty fellow, just smiling, sitting right here in front of me. I thought, "That must be that baby."
I looked around, and Brother Moore was trying to get down through the ushers, and I said, "Just a minute, Brother Moore. Call her back, ushers."

108

Hun manøvrerte seg gjennom de små gamle ordensvaktene, løp under føttene deres og klatret over ryggen deres med en død baby i armene. En liten katolsk kvinne, ivrig etter å komme frem. Hva? Troen kommer av å høre. Hun hadde hørt at en blind mann fikk synet tilbake. Hun visste at hvis det var Gud, så var det Gud for de levende; Gud kunne gjenopplive de døde. Den samme Gud som kunne gi syn, kunne helbrede babyen hennes, uansett tilstand. Hun visste at Han var Gud, og hun forsøkte å nå frem.
Da begynte Bror Moore å gå over for å be for babyen, mens jeg snudde meg og begynte å si, "Og som jeg sa ..."
Bror Espinoza tolket, "Tro er en substans ..."
Jeg så, og foran meg var en liten meksikansk baby med et mørkt ansikt og små, blanke gommer. En liten krabat som smilte og satt rett foran meg. Jeg tenkte, "Det må være den babyen."
Jeg så meg rundt, og Bror Moore prøvde å komme seg gjennom ordensvaktene. Jeg sa, "Vent litt, Bror Moore. Kall henne tilbake, ordensvakter."

109

The reason she couldn't come up, she didn't have a prayer card. Brother … I called him Mañana, which means "tomorrow." He was so slow and he'd just get down there, and stand around, and give the prayer cards out. And Billy went down to watch him, see that he didn't sell any of them, so, to see he got by. And so (he couldn't speak Spanish), so he give out all the prayer cards, and he didn't have anymore. And she was going to get through anyhow. She was persistent. She wanted that thing done.

109

Grunnen til at hun ikke kunne komme frem, var at hun ikke hadde et bønnekort. Bror ... Jeg kalte ham Mañana, som betyr "i morgen". Han var så langsom, og han bare sto der og delte ut bønnekortene. Billy gikk ned for å passe på at han ikke solgte noen av dem, slik at han kunne overvåke ham. Han kunne ikke snakke spansk, så han delte ut alle bønnekortene og fikk ikke flere. Men hun var bestemt på å komme frem. Hun var utholdende og ville ha det gjennomført.

110

And so, Brother Moore started back that way, and I said, "Wait a minute, Brother Moore."
He said, "What's the matter?"
I said, "I don't know. Don't interpret, Brother Espinoza." I said, "I seen a little Mexican baby standing, looking right at me, right out over the audience right here." I said, "Let her come over here." And so they never interpreted that.
And the little mother come walking up there---a beautiful little woman, about, oh, I'd say about twenty-five years old---just as wet as she could be, and her pretty hair hanging down in her face, and her eyes scorched with tears, and how … there was streaks down her face. And she run up there, and she fell down on the floor, and begin to holler, "Padre." I think it means, "Father." Padre? And "Padre," like that. And I said, "Stand up, stand up."

110

Så begynte Bror Moore å gå tilbake den veien, og jeg sa: "Vent litt, Bror Moore."
Han spurte: "Hva er i veien?"
Jeg sa: "Jeg vet ikke. Ikke tolk, Bror Espinoza." Jeg sa: "Jeg så en liten meksikansk baby som sto der, og så rett på meg, rett ut over forsamlingen her." Jeg sa, "La henne komme hit." Og de tolket aldri det.
Den lille moren kom gående opp dit—en vakker kvinne, omtrent, tja, rundt tjuefem år gammel— like våt som hun kunne være, med det pene håret hengende ned i ansiktet, øynene rødmet av tårer, og … det var striper nedover ansiktet hennes. Hun løp opp der, falt ned på gulvet og begynte å rope "Padre." Jeg tror det betyr "Far." Padre? Og "Padre," slik. Jeg sa: "Reis deg opp, reis deg opp."

111

And Brother Espinoza come over there, and I said, "When did the baby die?"
She said, "Nine this morning." And that was about ten-thirty that night. And just as wet as … the little blanket laying over like that, she had the little form---holding it out like this.
And I said, "Just hold still just a minute." And so she stood, and I said, "Heavenly Father, I seen in vision a little Mexican baby. I do not know if it's this baby or not. But to calm the heart of this mother… And that could have been a vision from You. That's the reason I'm here."
I laid my hands upon the baby, and it went, "Whaa! Whaa!" and begin to kick its little feet like that. There it was alive, come to life! The persistence of the woman!

111

Bror Espinoza kom bort, og jeg spurte: "Når døde babyen?"
Hun svarte: "Klokken ni i morges," og det var nå rundt halv elleve på kvelden. Babyen var fortsatt like våt, innpakket i et lite teppe, og hun holdt det lille barnet foran seg.
Jeg sa: "Vent litt." Hun sto stille, og jeg ba: "Himmelske Far, jeg så i en visjon en liten meksikansk baby. Jeg vet ikke om det er denne babyen. Men for å roe hjertet til denne moren... Dette kunne ha vært en visjon fra Deg, og det er grunnen til at jeg er her."
Jeg la hendene på babyen, og den begynte å gråte og sparke med de små føttene. Den var levende, kom til live! Kvinnens utholdenhet!

112

Brother Espinoza may be sitting present tonight. There's many … Is that right? Is Brother Espinoza in here? He's … all of you know him, and you can… You know the story. What was it? That little woman---persistent! Oh, she knowed if God could open the eyes of that blind man, He could also heal her baby, bring it back to life.
And so I said to Brother Espinoza, "Don't you say nothing about that. Don't you do that now, 'cause the only thing I seen was just the baby there. I don't know what it means. You send a runner with the woman, and go to the doctor, and get a statement that that baby died, and he pronounced it dead."
Brother Espinoza sent a runner with her, and went the next day to the doctor, and the doctor said, "I pronounced the baby dead yesterday morning. It died with pneumonia [or something like that] at nine o'clock." The baby was dead, and now it's alive. Why? That's faith. I told you she was a Catholic; I was a Protestant. Faith caught a hold of something. Hallelujah! You've got to be persistent, perseverant.

112

Bror Espinoza kan være til stede i kveld. Er det riktig? Er Bror Espinoza her? Dere alle kjenner ham og historien. Hva var det? Den lille kvinnen—utholdende! Å, hun visste at hvis Gud kunne åpne øynene på den blinde mannen, kunne Han også helbrede hennes baby og bringe den tilbake til livet.
Jeg sa til Bror Espinoza: "Ikke si noe om det. Ikke gjør det nå, for det eneste jeg så, var babyen der. Jeg vet ikke hva det betyr. Send en løper med kvinnen, gå til legen, og få en erklæring om at babyen døde, og at han erklærte den død."
Bror Espinoza sendte en løper med henne og gikk dagen etter til legen. Legen sa: "Jeg erklærte babyen død i går morges. Den døde av lungebetennelse (eller noe lignende) klokken ni." Babyen var død, og nå er den levende. Hvorfor? På grunn av tro. Jeg fortalte dere at hun var katolikk, og jeg var protestant. Tro fikk tak i noe. Halleluja! Du må være utholdende, utholdende.

113

[Blank.spot.on.tape]
You've got to know that God is still God, and God always was God. God will always be God. "He's the same yesterday, today, and forever." Take a hold of it by faith and be perseverant. Don't turn it loose; God promised it. It's up to God to make it right. God made the promise; God will do it.
Let us bow our heads just a moment. I won't finish this up till some other time because it's--it's… I happened to notice it's getting a little late. Persistent, perseverant… [Blank.spot.on.tape.]

113

[Tomt.område.på.lydbånd]
Du må vite at Gud fortsatt er Gud, og Gud har alltid vært Gud. Gud vil alltid være Gud. "Han er den samme i går, i dag og for evig." Grip tak i dette med tro og vær utholdende. Ikke slipp det; Gud lovet det. Det er opp til Gud å oppfylle det. Gud ga løftet; Gud vil gjøre det.
La oss bøye hodet et øyeblikk. Jeg vil ikke fullføre dette nå, fordi det… Jeg la tilfeldigvis merke til at det begynner å bli litt sent. Utholdende, standhaftig… [Tomt.område.på.lydbånd.]

114

Tomorrow afternoon I'll put the whole afternoon praying for the people with them prayer cards. I just feel like that the Holy Ghost is here, and you got enough faith to move it. Do you believe that? Raise up your hands if you believe it. All right. It takes that to bring down the Spirit.
I do not see one person that I know in this audience---just the woman testified just now over there, that raised up that was healed with the large tumor.
And if I'm not mistaken… I wanted to ask this last night. Isn't this Sister Upshaw sitting here? God bless you, Sister Upshaw. Her husband (you all remember Brother Willie Upshaw) [unclear words] the place that night, an invalid for sixty-something years in a wheelchair. God healed him, and he was healed until he went to be with Jesus years later. Outside of that, that's all that I know.

114

I morgen ettermiddag vil jeg bruke hele ettermiddagen til å be for de som har bønnekort. Jeg føler at Den Hellige Ånd er her, og at dere har nok tro til å flytte fjell. Tror dere det? Løft hendene hvis dere tror det. Bra. Det er nødvendig for å tilkalle Ånden.
Jeg ser ingen i denne forsamlingen som jeg kjenner, bortsett fra kvinnen som nettopp vitnet der borte, som ble helbredet for stor svulst.
Og hvis jeg ikke tar feil... Jeg ønsket å spørre om dette i går kveld. Er ikke dette Søster Upshaw som sitter her? Gud velsigne deg, Søster Upshaw. Hennes mann, dere husker sikkert Bror Willie Upshaw, [uklare ord] var sengeliggende i over seksti år i rullestol. Gud helbredet ham, og han var helbredet helt til han gikk hjem til Jesus år senere. Utenom det, er det alt jeg vet.

115

But you have a need of God. Now let's just stop, just take a minute to study for a minute. Now, how many of you there know that Jesus, when he was here on earth, when He came He was the Messiah of God, the anointed one. You believe that? How did the people know He was the anointed one? Because He did the sign of the Messiah. Now, they hadn't had a prophet for four hundred years, and Israel always believes their prophets.
The Bible says, "If there be one among you who's spiritual or a prophet, I, the Lord will make myself known unto him, and speak to him in visions, and so forth. And if what he says comes to pass then you hear him. But if it doesn't come to pass then don't fear that prophet because I haven't spoke to him." Well, that's just only sense, see, that it would be.

115

Men du har et behov for Gud. La oss stoppe opp og ta oss tid til å studere dette et øyeblikk. Hvor mange av dere vet at Jesus, da Han var her på jorden, kom som Messias, den salvede av Gud? Tror dere det? Hvordan visste folk at Han var den salvede? Fordi Han utførte Messias' tegn. De hadde ikke hatt en profet på fire hundre år, og Israel har alltid trodd på sine profeter.
Bibelen sier: "Om det er en blant dere som er åndelig eller en profet, vil Jeg, Herren, gjøre Meg kjent for ham og tale til ham i syner, og så videre. Og dersom det han sier skjer, skal dere lytte til ham. Men hvis det ikke skjer, skal dere ikke frykte den profeten, for Jeg har ikke talt til ham." Vel, det gir bare mening, ikke sant?

116

Now, the Messiah, according to the Bible, was to be a prophet, a God prophet. Moses said, "The Lord your God shall raise up a prophet [in Deuteronomy] liken unto me." And when He come, how did they recognize Him to be a prophet? Because He foretold things that was exactly right. He knew the thoughts that was in their heart. He told them who they were, what they was, what their needs was, what they'd done. Is that right? And they knowed that was the sign of the Messiah.
Philip said, "Thou art the Son of God, thou art the King of Israel," when He told him about him. The miracle was performed on him. Now. In St. John the 14th chapter, and 12th verse, Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he also.

116

Messias, ifølge Bibelen, skulle være en profet, en Guds profet. Moses sa, "Herren din Gud skal reise opp en profet lik meg" (jf. 5. Mosebok). Da Han kom, hvordan gjenkjente de Ham som en profet? Fordi Han forutsa ting som var nøyaktig riktige. Han kjente tankene i deres hjerter. Han fortalte dem hvem de var, hva de var, hva deres behov var og hva de hadde gjort. Stemmer ikke det? Og de visste at dette var tegnet på Messias.
Filip sa, "Du er Guds Sønn, du er Israels Konge," da Han fortalte ham om seg selv. Mirakelet ble utført på ham. I Johannes evangelium, kapittel 14, vers 12, sa Jesus: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre."

117

Now, if I told you tonight… Let me show you about the weakness of the church condition. We claim to be Christians. If I said the spirit of John Dillinger was in me, I'd have guns and I'd be an outlaw, 'cause that'd be the nature. If I said the spirit… If you put the life of a pumpkin vine in a grape vine, it'll bear pumpkins. Sure. It's the life that's in it produces. Put the life out of an apple tree into a pear tree, it'll bear apples, 'cause the life of the apple tree's in it.
Put the life of Christ in an individual, it'll bear the fruits of Christ, and the life of Christ. That's the reason He said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." Now look. Did he ever organize a school, a seminary? "The works that I do…" He said, "If you don't believe me, believe the works that I do. They testify of me."

117

La meg forklare svakheten i menighetens tilstand. Vi påstår vi er kristne. Hvis jeg sa at ånden til John Dillinger var i meg, ville jeg hatt våpen og vært en fredløs, for det er slik jeg ville oppføre meg. Hvis du setter livet til en gresskarsstengel inn i en druestokk, vil den bære gresskar. Det er livet inni som bestemmer hva som produseres. Setter du livet til et epletre inn i et pæretre, vil det bære epler, for livet til epletreet er i det.
Setter du livet til Kristus inn i en person, vil han eller hun bære Kristi frukter og leve etter Kristi liv. Derfor sa Han: «Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerningene som Jeg gjør.» La oss se nærmere på dette. Organiserte Han noen gang en skole eller et seminar? Han sa: «Om dere ikke tror Meg, så tro de gjerningene Jeg gjør. De vitner om Meg.»

118

What works testified of Him?
Look at that little woman up there. She said, "I know when Messiah cometh He'll do these things. But who art thou?"
He said, "I am he."
She went and said, "Isn't this the very Messiah? Isn't that what the Messiah's supposed to do? Come see a man who told me the things that I've done," see. Well, if Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, He is the same. Now the only thing is the corporal body. "Yet a little while, and the world [cosmos, the order of the world] will see me no more. Yet ye shall see me [the church, the believer], for I [and "I" is a personal pronoun], I'll be with you, even in you to the end of the world, consummation. I'll be with you, even in you to the end of the world." Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. Then if the Spirit of Christ is in us, He'll do the works of Christ. That's where my faith stands.

118

Hva vitnet om Ham?
Se på den lille kvinnen der oppe. Hun sa: "Jeg vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene. Men hvem er du?"
Jesus svarte: "Jeg er Ham."
Hun gikk og sa: "Er ikke dette selve Messias? Er det ikke dette Messias skal gjøre? Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort." Hvis Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid, er Han virkelig den samme. Den eneste forskjellen er den fysiske kroppen. "Om en liten stund, og verden [kosmos, verdensordningen] skal ikke se Meg mer. Men dere [menigheten, de troende] skal se Meg. For Jeg [og "Jeg" er et personlig pronomen], Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende, fullendelsen. Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende." Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Hvis Kristi Ånd er i oss, vil Han gjøre Kristi gjerninger. Det er der min tro står.

119

Now, you know that I'm not a preacher. I have no education. I can't preach. I don't claim to be. But my preaching is by a gift, confirmation of what preachers preach about. In my ignorance I guess God's just let me raise up like that---but, knowed my heart, that I love people, and love God. I want to do something.
And if I don't love you, then I don't love God. The only way I can serve God is serving you. We serve one another. "In so much as you've done to the least of these little ones, you've done it to me."

119

Dere vet at jeg ikke er en forkynner. Jeg har ingen utdannelse og kan ikke forkynne. Jeg påstår heller ikke at jeg er en forkynner. Min forkynnelse skjer gjennom en gave som bekrefter det forkynnerne taler om. I min uvitenhet har Gud kanskje latt meg vokse frem på denne måten, men Han kjenner mitt hjerte og vet at jeg elsker mennesker og elsker Gud. Jeg ønsker å gjøre noe.
Hvis jeg ikke elsker dere, så elsker jeg heller ikke Gud. Den eneste måten jeg kan tjene Gud på, er ved å tjene dere. Vi tjener hverandre. "I det dere har gjort mot en av disse Mine minste, har dere gjort mot Meg."

120

What business do I have out here tonight? Why ain't I home? Why ain't I up the hills with my fishing pole somewhere? Down here for a deceiver, and going to meet God out yonder in judgment? Not me. I'll go fishing and go hunting first, and meet God in peace. Standing here with a deceiver…
It ain't popularity. You know I shun that. I don't have no big programs, and beg people for money, and all this kind of stuff. I never took an offering in my life. I keep my meeting where I can go to wherever God sends me, no matter if it's Timbuktu, or wherever it is. If He wants me to preach to 500,000, like in Bombay, He sends me over there. Somebody else sponsors it. If I want to go down here where there's just four or five people, I don't have to have any money. I want to be where God can use me. And every one of us that way wants to be where God can use us, see.

120

Hva gjør jeg her i kveld? Hvorfor er jeg ikke hjemme? Hvorfor er jeg ikke ute i skogen med fiskestangen min? Her nede hos en bedrager, og skal møte Gud i dommen? Ikke jeg. Jeg vil heller fiske og jakte først, og møte Gud i fred. Stå her med en bedrager...
Det er ikke for popularitet. Du vet at jeg unngår det. Jeg har ingen store programmer, og ber ikke folk om penger eller noe slikt. Jeg har aldri tatt opp en kollekt i mitt liv. Jeg holder møtene slik at jeg kan dra dit Gud sender meg, enten det er Timbuktu eller hvor som helst. Hvis Han vil at jeg skal forkynne for 500,000, som i Bombay, sender Han meg dit. Noen andre sponsorerer det. Hvis jeg vil dra dit det bare er fire eller fem personer, trenger jeg ingen penger. Jeg vil være der Gud kan bruke meg. Og vi ønsker alle å være et sted hvor Gud kan bruke oss.

121

Now, He's God. And if He isn't the same God today that He always was, then He never was God. And the Bible says that He is a high priest. Is that right? And He can be touched by the feeling of our infirmities---a high priest living, ever-living, to make intercession for us, and can be touched by the feeling of our infirmities.
Now Mrs. Shakarian's testimony, hundreds of others, can testify the same thing. Now you know that I'm not Messiah. I'm your brother, the least among all of you. I was a Baptist preacher coming among you people, because the Baptists wouldn't receive it. And they told me I was off of my mind. But I know if God sent it, there's somebody somewhere to receive it. So that's why I'm here.

121

Nå, Han er Gud. Og hvis Han ikke er den samme Gud i dag som Han alltid har vært, da var Han aldri Gud. Bibelen sier at Han er en yppersteprest. Er det rett? Og Han kan røres ved følelsen av våre svakheter—en yppersteprest, levende, alltid levende, for å gå i forbønn for oss og kan røres ved følelsen av våre svakheter.
Nå, Mrs. Shakarians vitnesbyrd, hundrevis av andre, kan vitne om det samme. Nå vet dere at jeg ikke er Messias. Jeg er deres bror, den minste blant dere alle. Jeg var en baptist-predikant som kom blant dere, fordi baptistene ikke ville ta imot det. De sa jeg var fra vettet. Men jeg vet at hvis Gud sendte det, er det noen et sted som vil ta imot det. Så det er derfor jeg er her.

122

Now. It's just a gift. If God will just put me in that position, I'm just his mouthpiece. Now, these men are scholars. They've got training. They know how to put it together. I just have to splatter it out there any way, just by inspiration. But they know how to set it together, and make sense out of it. But I just have to reach up, and get it, and throw it; and reach, get it, and throw it. It's the only way I have of doing it.
But in this, a gift, if God will grant it, that He takes and moves, and speaks through here, just the same high priest. The woman that touched his garment… And if He's the same high priest, the same yesterday, today, and forever, He'll act the same if He's the same high priest. Do you believe that? Now have faith in God. Don't doubt, but just believe.

122

Det er bare en gave. Hvis Gud setter meg i den posisjonen, er jeg bare Hans talerør. Disse mennene er lærde; de har utdanning og vet hvordan de skal sette det sammen. Jeg må bare formidle det på noen måte, bare ved inspirasjon. Men de vet hvordan de skal sette det sammen og gi det mening. Jeg må bare ta det imot og kaste det ut; ta det imot og kaste det ut. Det er den eneste måten jeg kan gjøre det på.
Men i dette, en gave, hvis Gud vil gi det, at Han tar og beveger Seg og taler gjennom her, akkurat som øverstepresten. Kvinnen som rørte ved Hans kappe… Og hvis Han er den samme øverstepresten, den samme i går, i dag og for alltid, vil Han handle på samme måte hvis Han er den samme øverstepresten. Tror du det? Ha nå tro på Gud. Ikke tvil, men tro bare.

123

Now, I want to know along here, you people that's sick, anywhere in the building wherever you may be, and knows that I don't know one thing about you, just raise up your hand. Now it's just solid. Now you pray. You do this…
Now this was promised. If I had time to take you back to where Jesus said, "Like it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man…" Did you notice what kind of church that angel…? Sat by back, when he had his back turned to the audience like … or back to the tent and said, "Why did Sarah laugh?" in the tent.
Now Jesus predicts right there that that thing will happen again. It … God vindicated Himself that way to the Jews, to the Samaritans; but not to the Gentiles, 'cause the Gentiles wasn't looking for no messiah. Today we're looking for a Messiah, and the way He did it back there… God is God. He can never make a decision and then change, and say, "I'll do something else." And if He lets the church go in just on theology, without showing Himself visible among them like that, then He's doing something for them back there He didn't do for us. But He promised to do it. That's what I believe, and that's what He proves.

123

Jeg vil nå spørre dere, alle som er syke, hvor som helst i bygningen, og som vet at jeg ikke kjenner noe til dere, kan dere rekke opp hånden? Nå er det tett i tett med hender. Nå ber dere. Gjør dette…
Dette ble lovet. Hvis jeg hadde tid, kunne jeg tatt dere med tilbake til Jesu ord: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme..." La dere merke til hvilken type menighet den engelen... Satt med ryggen til publikum, som da han hadde ryggen vendt mot teltet og sa: "Hvorfor lo Sara?" i teltet.
Nå forutsier Jesus rett der at dette vil skje igjen. Gud stadfestet Seg slik for jødene og samaritanerne, men ikke for hedningene, fordi de ikke ventet på noen Messias. I dag venter vi på en Messias, og måten Han gjorde det på tidligere... Gud er Gud. Han kan aldri ta en beslutning og så endre seg, og si: "Jeg vil gjøre noe annet." Hvis Han lar menigheten gå inn kun på teologi, uten å vise Seg synlig blant dem på den måten, da gjør Han noe for dem der tilbake som Han ikke gjør for oss. Men Han lovet å gjøre det. Det er det jeg tror, og det er det Han beviser.

124

Now have faith in God. Be persistent. Say, "Lord Jesus, that little old bald-headed preacher standing there don't know nothing about me. But You do. Lord Jesus, without being nervous, all pressured-up, I come humbly. I confess every sin that I've ever done. I love You, Lord. Let me touch You, will You, Lord? I need You. Then You use his lips. If he's told me the truth, and I believe he has, use his lips and speak back, heavenly Father, and let me know. Speak to me like You did the woman that had the blood issue. I'll believe You."
Will you do that? Will it make you persistent then, that you'd hold right on? All right.

124

Ha tro på Gud. Vær vedholdende. Si: "Herre Jesus, den lille, gamle, skallede forkynneren som står der vet ingenting om meg. Men Du gjør. Herre Jesus, uten å være nervøs eller stresset, kommer jeg ydmykt. Jeg bekjenner hver synd jeg noen gang har begått. Jeg elsker Deg, Herre. La meg få berøre Deg, vil Du, Herre? Jeg trenger Deg. Så bruk hans lepper. Hvis han har fortalt meg sannheten, og jeg tror han har, bruk hans lepper og tal tilbake, himmelske Far, og la meg få vite. Tal til meg som Du gjorde til kvinnen som hadde blødninger. Jeg vil tro Deg."
Vil du gjøre det? Vil det gjøre deg vedholdende, slik at du holder fast? Greit.

125

Let's pray.
Now, heavenly Father, the meeting is yours. I cannot make myself… I only ask, Lord … I don't even ask You to do it. But if it be in your divine will, in your order, let it come to pass. No matter what I would say, one word from You will mean more than all of us could say, Lord, in a lifetime---just one word from You.
Now, I've tried through these thirty-one years of preaching to hold your name, to speak of You. And now, Father, Thou has never let me down at any time, and I don't believe You will tonight. So I pray that You will give us something, Lord, that the people might go home---the strangers with us---and say, "Truly, Jesus Christ is not dead. He's alive, because I seen Him working through human beings tonight, doing the same works. So it must be the same life." And then they'll hunger for You, Lord, and come and confess You as their Saviour. Grant it, I pray, in Jesus' name. Amen.

125

La oss be.
Himmelske Far, møtet er Ditt. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv... Jeg ber bare, Herre... Jeg ber Deg ikke engang om å gjøre det. Men hvis det er i Din guddommelige vilje, i Din orden, la det skje. Uansett hva jeg ville sagt, vil ett Ord fra Deg bety mer enn alt vi kunne si, Herre, på en livstid—bare ett Ord fra Deg.
Gjennom disse trettien årene med forkynnelse har jeg forsøkt å holde Ditt navn høy. Og nå, Far, Du har aldri sviktet meg, og jeg tror ikke Du vil gjøre det i kveld. Så jeg ber om at Du vil gi oss noe, Herre, som folk kan ta med seg hjem—at de fremmede blant oss kan si: "Sannelig, Jesus Kristus er ikke død. Han lever, for jeg så Ham arbeide gjennom mennesker i kveld og gjøre de samme gjerningene. Så det må være det samme livet." Og så vil de lengte etter Deg, Herre, og komme for å bekjenne Deg som sin Frelser. Innvilg det, jeg ber, i Jesu navn, amen.

126

… pulling back here. Just going … pray for me. Just pray for me, see, Brother Jack here, Art Palmer. Sets right in quick. I like that. Oh, you don't know how I feel. By the way, have you bought your picture of it yet? How many ever seen the picture of that angel of the Lord? They've got it back there. You can get it. It was taken over here, and it's in Washington, D.C., in the religious hall of arts---only supernatural being ever photographed, a pillar of fire.
Years ago, when I was a little boy, when I was baptizing down on the river that day, just my first message in the Missionary Baptist Church… I was baptizing five hundred. And that afternoon, on June, 1933 … on June, about the 15th, here come that pillar of fire roaring out of the skies, like the pretty, sunshiny afternoon, and go right down there. The voice that shook the whole country round there said, "As John the Baptist was sent to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming."
And that started the revival immediately after that. And there it's went across the nation, around the world, Pentecost reviving. And that's what has taken place, the second coming of Christ.

126

… trekke meg tilbake her. Bare be for meg. Bare be for meg, se, Bror Jack her, Art Palmer. Reagerer raskt. Det liker jeg. Åh, du aner ikke hvordan jeg føler meg. Forresten, har du kjøpt bildet av det ennå? Hvor mange har sett bildet av den engelen til Herren? De har det der bak. Du kan få tak i det. Det ble tatt her, og det er i Washington, D.C., i den religiøse kunsthallen—det eneste overnaturlige vesenet som noensinne er blitt fotografert, en ildsøyle.
For mange år siden, da jeg var en liten gutt, da jeg døpte nede ved elven den dagen, bare min første budskap i den Misjonerende Baptistkirken… Jeg døpte fem hundre. Og den ettermiddagen, i juni 1933 … rundt den 15. juni, kom den ildsøylen brusende ut av himmelen, som en vakker, solfylt ettermiddag, og gikk rett ned der. Stemmen som rystet hele området der sa: "Som døperen Johannes ble sendt for å gå foran Kristi første komme, skal ditt budskap gå foran det andre."
Og det startet vekkelsen umiddelbart etter det. Den har spredt seg over hele nasjonen, rundt om i verden, og vakt til live Pinsebevegelsen. Og det er hva som har skjedd, Kristi andre komme.

127

And now… The newspapers packed it way up in Canada. It was on articles, and so forth, that went on the Associated Press. I kept telling people. Then finally the eye of the camera begin to catch it. And now they've got it back there.
Now, how many knows that that pillar of fire was Jesus Christ, the angel of the covenant? Sure. Sure. Now look. When He was here on earth He said, "I come from God, and I go to God." Is that right? "I come from God, I go to God." After his death, burial, and resurrection, Paul (Saul then) was on his road down to Damascus, to arrest some people that were making too much noise, shouting and going on.

127

Avisene dekket det grundig i Canada. Det var artikler og så videre som ble sendt ut via Associated Press, og jeg fortsatte å fortelle folk. Til slutt begynte kameraets linse å fange det. Nå har de fått det tilbake der.
Hvor mange vet at ildstøtten var Jesus Kristus, paktsengelen? Selvfølgelig. Selvfølgelig. Se nå. Da Han var her på jorden, sa Han: "Jeg kommer fra Gud, og Jeg går til Gud." Er det riktig? "Jeg kommer fra Gud, Jeg går til Gud." Etter Hans død, begravelse og oppstandelse var Paulus (Saulus da) på vei til Damaskus for å arrestere folk som laget for mye støy ved å rope og holde på.

128

So he was on his road down, and that pillar of fire come down before him. The people didn't see it. He saw it; them with him didn't see it. But a pillar of fire that struck him down blind, and he fell to the ground. And He said, "Saul, Saul, why persecutest thou me?"
He said, "Who are you, Lord?"
He said, "I'm Jesus." He come from God, and He returned back to God. And when that pillar of fire, the Spirit, was in a man's body called Jesus Christ … performed those miracles. And He's the same yesterday, today, forever. And here it is.
The scientific world proves… Like George J. Lacy, the head of the FBI that examined the print, as you know it. There's his write-up right with it like that. He said, "I've been your critic, Mr. Branham. But," said, "the mechanical eye of this camera won't take psychology." He said, "The light struck the lens."

128

På vei ned falt den ildsøylen ned foran ham. Folkene rundt så den ikke, men han så det. Ildsøylen gjorde ham blind, og han falt til bakken. Da sa Han: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Saul spurte: "Hvem er du, Herre?"
Han svarte: "Jeg er Jesus." Jesus kom fra Gud og vendte tilbake til Gud. Da ildsøylen, Ånden, var i en manns kropp kalt Jesus Kristus, utførte Han miraklene. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Og her er Han nå.
Den vitenskapelige verden bekrefter dette, slik som George J. Lacy, lederen for FBI, som undersøkte bildet, som dere vet. Hans uttalelse er vedlagt. Lacy sa: "Jeg har vært din kritiker, Mr. Branham. Men," sa han, "den mekaniske øyet i dette kameraet kan ikke fanges opp av psykologi." Han sa, "Lyset traff linsen."

129

Now. Then if that Spirit don't bear the same record that Jesus Christ bears, then it isn't the same Spirit. But if it does, it's Him among us. Do you believe it with all your heart? Pray. Somebody in this district over here, just pray. Believe with all your heart.
The Holy Spirit's here. Now I take every spirit in here under my control in the name of Jesus Christ, for the glory of God. Sit still now. These diseases will go from one to the other. You know that. Just pray. Yes. Look here. Do you see that light over that man standing back there? a little glowing light right up over a man standing…? He's got back trouble. He's up for an operation on his back. Arthur, rise up, and receive your healing in the name of the Lord Jesus. Hallelujah!
Now I want to ask you something. I'm only a minister. What did he touch? He never touched me. He's twenty yards from me. If we are strangers to one another, sir, shake your hand back and forth, the man that was just touched then by God. If we don't know one another, shake your hand. What? But God did know him.

129

Hvis den Ånd ikke vitner om det samme som Jesus Kristus vitner om, er det ikke den samme Ånd. Men hvis den gjør det, er det Ham blant oss. Tror du det med hele ditt hjerte? Be. Noen her i dette området, bare be. Tro med hele ditt hjerte.
Den Hellige Ånd er her. Nå tar jeg kontroll over hver ånd her inne i Jesu Kristi navn, til Guds ære. Sitt stille nå. Disse sykdommene kan spre seg fra én person til en annen, dere vet det. Bare be. Ja. Se her. Ser du lyset over den mannen som står der bak? Et lite glødende lys rett over en mann som står der...? Han har ryggproblemer. Han skal opereres for ryggen. Arthur, reis deg og motta din helbredelse i Herrens Jesu navn. Halleluja!
Nå vil jeg spørre deg om noe. Jeg er bare en forkynner. Hva rørte han ved? Han rørte aldri ved meg. Han er tyve meter fra meg. Hvis vi er fremmede for hverandre, sir, vink med hånden, du som nettopp ble berørt av Gud. Hvis vi ikke kjenner hverandre, vink med hånden. Hva? Men Gud kjente ham.

130

Right down the row from him there is a little thin Mexican woman. She's praying for her husband who's got a nervous condition. Believe, sister. He'll be well. You believe it? God bless you. We're strangers to one another. Just don't doubt. Have faith. You see what He is?
In the mouth of two or three witnesses let every word be established. Here, looky there. Look at that woman. There's a heavy-set woman sitting there. She's got an ulcer, bleeding ulcer, on her leg. It's on her left leg. And she was sitting there praying, "Lord Jesus, let it be me." Is that right? Raise your hand up toward God. I don't know the woman. She's a stranger. If that's right, raise your hand.
If we're strangers to one another, how could I know what she's praying about? The same God that can hear prayer can answer prayer. It's God! Amen!

130

Rett nedover raden fra ham sitter det en liten, tynn meksikansk kvinne. Hun ber for sin mann som har en nervøs lidelse. Tro, søster. Han vil bli frisk. Tror du det? Gud velsigne deg. Vi er fremmede for hverandre. Bare ikke tvil. Ha tro. Ser du hva Han gjør?
I munnen på to eller tre vitner skal hvert ord stadfestes. Se der. Se på den kvinnen. Der sitter en kraftig kvinne. Hun har et blødende sår på sitt venstre ben. Hun satt der og ba: "Herre Jesus, la det være meg." Er det riktig? Løft hånden opp mot Gud. Jeg kjenner ikke kvinnen. Hun er en fremmed for meg. Hvis det er riktig, løft hånden.
Hvis vi er fremmede for hverandre, hvordan kunne jeg vite hva hun ber om? Den samme Gud som hører bønn, kan svare på bønn. Det er Gud! Amen!

131

What about this woman sitting there with the cream dress on? Do you believe me to be God's prophet? We're strangers to one another, are we? If God will tell me what your desire is, will you believe it? You're seeking the baptism of the Holy Ghost. If that's right, raise up your hand. Receive that Holy Ghost in Jesus Christ's name. You believe with all your heart. Just have faith. Don't doubt. Believe the Word of God. Are you ready to believe?
Here, here it is. This man sitting here in this wheelchair. Sir, I'd give it to you; I just can't do it. But the light was over you just a few moments ago. Continue to pray.

131

Hva med denne kvinnen som sitter der med en kremfarget kjole på? Tror du at jeg er Guds profet? Vi er fremmede for hverandre, ikke sant? Hvis Gud vil fortelle meg hva ditt ønske er, vil du tro det? Du søker den Hellige Ånds dåp. Hvis det er riktig, løft hånden din. Motta den Hellige Ånd i Jesu Kristi navn. Tro med hele ditt hjerte. Bare ha tro. Ikke tvil. Tro Guds Ord. Er du klar til å tro?
Her, se her. Denne mannen som sitter i rullestolen. Sir, jeg skulle ønske jeg kunne gi deg det; jeg kan bare ikke gjøre det. Men lyset var over deg for et øyeblikk siden. Fortsett å be.

132

Lady, sitting here, right here in front of me. She's just had an operation, a complete hysterectomy, female glands. It hasn't done well. It's bad. You believe that God can heal you? You believe me to be his prophet? or his servant? You do? You believe that God knows who you are if He'll let me call your name? Mrs. Cole, you believe with all your heart. You live at 700 block on East Maple Street, Glendale. Go home and believe, and Jesus Christ makes you well.
By the way, that's your mother sitting right behind you, and she's suffering. That thrilled her so much to see her daughter healed. You have a lump in your abdomen here, and you're praying to God that… You believe with all your heart? Then you shall be made well. Have faith.

132

Dame, som sitter her rett foran meg. Hun har nettopp gjennomgått en fullstendig hysterektomi; kvinnelige kjertler. Det har ikke gått bra. Tror du Gud kan helbrede deg? Har du tro på at jeg er Hans tjener? Det har du? Tror du at Gud kjenner deg så godt at Han kan la meg kalle deg ved navn? Fru Cole, tror du av hele ditt hjerte. Du bor i 700-blokken på East Maple Street, Glendale. Gå hjem, tro, og Jesus Kristus skal gjøre deg frisk.
Forresten, det er moren din som sitter rett bak deg, og hun lider. Det gledet henne så mye å se datteren sin bli helbredet. Du har en kul i magen din, og du ber til Gud om… Tror du av hele ditt hjerte? Da skal du bli helbredet. Ha tro.

133

Here it is over this man [unclear word]. He's got faith enough to [unclear word]. You'll die if you sit there. That's all. You got fluid in your heart [unclear word]. God bless you. Amen! Let's say "Praise the Lord!"
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood can wash away each stain.
Stand up on your feet.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood can wash away each stain.

133

Her er det over denne mannen [uklart ord]. Han har tro nok til å [uklart ord]. Du vil dø hvis du sitter der. Det er alt. Du har væske i hjertet [uklart ord]. Gud velsigne deg. Amen! La oss si: "Pris Herren!"
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod kan vaske bort hver flekk.
Reis dere opp.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod kan vaske bort hver flekk.

134

There He comes back through. Do you believe He can save you? Come up to the altar now. Let's pray, you that want the Holy Ghost, come up.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood can wash away each stain.

134

Der kommer Han tilbake. Tror du at Han kan frelse deg? Kom opp til alteret nå. La oss be, dere som ønsker Den Hellige Ånd, kom frem.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod kan vaske bort hver eneste flekk.

135

Come on, sinner friend. Come on, you without the Holy Ghost. This is the hour [unclear word]. That man there with TB, get up, God makes you well.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood can wash away each stain.

135

Kom, synder. Kom, du uten Den Hellige Ånd. Dette er timen [uklart ord]. Den mannen der med tuberkulose, reis deg, Gud gjør deg frisk.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet for syndere slaktet;
Gi Ham ære alle mennesker,
For Hans blod kan vaske bort hver flekk.