Engelsk:
1
…numbered among a group like this, to be here this morning again. Brother Shakarian … the Lord spared his life. It certainly was news to me when I heard about it. But I'm so glad that the thing that we preach about, it also works among us, to see that God heals the sick and the afflicted. And we just got a few moments and … about two minutes to speak. And then I'd like to pray for those in radio land, and those who are needy.
Norsk:
1
…nummerert blant en gruppe som denne, å være her i morges igjen. Bror Shakarian … Herren sparte hans liv. Det var virkelig nyheter for meg da jeg hørte om det. Men jeg er så glad for at det vi forkynner om, også fungerer blant oss; å se at Gud helbreder de syke og de nødstedte. Vi har bare noen få minutter, omtrent to minutter, til å tale. Deretter vil jeg gjerne be for de som lytter på radio og de som er i nød.
2
We just left Southern Pines, North Carolina, where the Lord did a great miracle. One night when we was coming in… It was too late for the little lady who had arrived with a waterhead baby to get a prayer card and get in the line. But she was standing behind the curtains with this precious little child, and tears streaming down her cheeks, like only a mother's love could go for a baby. And its little head was swollen in such a condition, its little eyes pushed out, great big veins over its head, and some kind of a shots that the physician had to give it each day in order to live through that day.
2
Vi forlot nettopp Southern Pines, North Carolina, hvor Herren utførte et stort mirakel. En kveld, da vi ankom, var det for sent for den lille damen som hadde kommet med en baby med vannhode å få et bøndekort og komme inn i bønnekøen. Men hun stod bak gardinene med dette kostbare lille barnet, med tårer strømmende nedover kinnene, slik bare en mors kjærlighet kan vise for en baby. Barnets hode var så oppsvulmet at øynene var trykket ut, med store årer over hodet, og det krevde daglige injeksjoner fra legen for at det skulle overleve dagen.
3
And as I passed by I looked over and seen the mother with the little baby, and I said to Billy, my son, "That poor little fellow…"
And he said, "And, Daddy, she asked me for a prayer card." And said, "She was too late. I'd done give them all out."
I said, "Well, just tell them to sing the song again ["Only Believe"], and let me run down and pray for the baby."
And I went down and prayed for the little fellow, and asked our Lord to be merciful to it. And the lady taken the little fellow home that night. And the next morning when she rose up, to her surprise, to look at the little fellow, the big veins was gone. The head was practically normal. So she rushed it over to the doctor right away, and the doctor was so amazed! And he said it… He checked its blood, or whatever they had to do for this shot. "Why," he said, "it doesn't need it anymore."
And he said, "And, Daddy, she asked me for a prayer card." And said, "She was too late. I'd done give them all out."
I said, "Well, just tell them to sing the song again ["Only Believe"], and let me run down and pray for the baby."
And I went down and prayed for the little fellow, and asked our Lord to be merciful to it. And the lady taken the little fellow home that night. And the next morning when she rose up, to her surprise, to look at the little fellow, the big veins was gone. The head was practically normal. So she rushed it over to the doctor right away, and the doctor was so amazed! And he said it… He checked its blood, or whatever they had to do for this shot. "Why," he said, "it doesn't need it anymore."
3
Da jeg gikk forbi, så jeg moren med den lille babyen. Jeg sa til min sønn Billy: "Den stakkars lille gutten..."
Han svarte: "Pappa, hun ba om et bønnekort, men hun var for sent ute. Jeg hadde allerede delt ut alle."
Jeg sa: "Be dem synge sangen igjen ['Only Believe'], så løper jeg ned og ber for babyen."
Jeg gikk ned og ba for det lille barnet og ba vår Herre være barmhjertig mot det. Kvinnen tok barnet hjem den kvelden. Neste morgen da hun våknet, oppdaget hun til sin overraskelse at de store blodårene var borte og hodet nesten normalt. Hun tok straks barnet med til legen, som ble svært forbauset! Han sjekket blodet eller hva de nå trengte for denne testen. "Det trenger det ikke lenger," sa han.
Han svarte: "Pappa, hun ba om et bønnekort, men hun var for sent ute. Jeg hadde allerede delt ut alle."
Jeg sa: "Be dem synge sangen igjen ['Only Believe'], så løper jeg ned og ber for babyen."
Jeg gikk ned og ba for det lille barnet og ba vår Herre være barmhjertig mot det. Kvinnen tok barnet hjem den kvelden. Neste morgen da hun våknet, oppdaget hun til sin overraskelse at de store blodårene var borte og hodet nesten normalt. Hun tok straks barnet med til legen, som ble svært forbauset! Han sjekket blodet eller hva de nå trengte for denne testen. "Det trenger det ikke lenger," sa han.
4
And it made quite a stir around through the country. Just another testimony to the glory of God, to know that He answers prayer when the hearts are sincere and want to believe on Him. There's nothing too great for Him to do. And I believe that He just loves to do that for his people.
Now they're going to hand me a group of requests, just in a moment, for those who called in on the phone to be prayed for. And you out in the radio land, I want you to be ready, and be in expectations. And be perseverant that you're going to hold on to the promise of God, because the prayer of faith shall save the sick, and God shall raise them up. That's the Scripture.
Now they're going to hand me a group of requests, just in a moment, for those who called in on the phone to be prayed for. And you out in the radio land, I want you to be ready, and be in expectations. And be perseverant that you're going to hold on to the promise of God, because the prayer of faith shall save the sick, and God shall raise them up. That's the Scripture.
4
Dette skapte betydelig oppmerksomhet over hele landet. Det er nok et vitnesbyrd om Guds herlighet, og en påminnelse om at Han svarer på bønn når hjertene er oppriktige og ønsker å tro på Ham. Det er ingenting for stort for Ham å gjøre, og Jeg tror at Han liker å gjøre dette for Sine folk.
Nå skal de gi meg en gruppe bønneforespørsler fra dem som har ringt inn. Og dere der ute i radioland, vil Jeg at dere skal være klare og forventningsfulle, og utholdende i å holde fast på Guds løfte, for troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise ham opp. Det er Skriften.
Nå skal de gi meg en gruppe bønneforespørsler fra dem som har ringt inn. Og dere der ute i radioland, vil Jeg at dere skal være klare og forventningsfulle, og utholdende i å holde fast på Guds løfte, for troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise ham opp. Det er Skriften.
5
And if you could only stand in this heavenly atmosphere that I'm standing in this morning, here in Clifton's Cafeteria, where there's literally hundreds of people pressed in here---all believers, believing---and going to join in prayer with me to pray for you, and for your loved ones. Whatever it is, why not just hold it up before God now, and believe that God's going to hear us and answer prayer.
5
Om du bare kunne stå i denne himmelske atmosfæren som jeg befinner meg i denne morgenen, her i Clifton's kafeteria. Det er bokstavelig talt hundrevis av mennesker her, alle troende, som skal bli med meg i bønn for deg og dine kjære. Uansett hva det er, hvorfor ikke bare løfte det opp for Gud nå og tro at Han vil høre oss og svare på bønnen.
6
Now you must continue with the faith that you have when you feel the presence of the Lord is with you. Now, many people wonder what happens when they … seems like they're healed, and then after awhile they don't feel that way. But it's because that when prayer is being made, and the presence of the Lord with you, faith mounts up. And then when faith leaves, well, then something's happened to you. You must remain with that faith. Don't never let that feeling leave you. Just always remember that God has answered. It's his Word. He just cannot go back on that. He must keep his Word. Isn't it an encouragement to you knowing that God made the promise?
6
Du må fortsette med den troen du har når du føler at Herrens nærvær er med deg. Mange undrer seg over hva som skjer når de tilsynelatende blir helbredet, men etter en stund ikke føler det slik lenger. Dette skjer fordi, under bønn, når Herrens nærvær er med deg, styrkes troen. Når troen svekkes, kan det virke som om noe har skjedd med deg. Du må bevare den troen. La aldri den følelsen forsvinne. Husk alltid at Gud har svart. Det er Hans Ord. Han kan ikke bryte det. Han må holde Sitt Ord. Er det ikke en oppmuntring å vite at Gud har gitt løftet?
7
And I believe that the Bible is God in written form.
We know that "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … the Word was made flesh, and dwelt among us…" And this is his promises. He gave them to us, and we must cherish them. And now, there's only one thing that will quicken this Word. That's the Holy Spirit. It brings life to the seed. And when He pours out his Spirit upon the earth, as He has in these last days, whatever kind of a seed that Spirit pours upon… Which is the waters, just like… Christ was smitten, like the rock in the wilderness to a perishing people that were dying, needing water, Christ was smitten that the water of life might be poured out upon them.
Now, the congregation---if you in radio land could only see---they're standing now. Be ready now for prayer. Lay your hand upon each other, upon the radio, or upon the place where you're sick, and then let us pray together.
We know that "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … the Word was made flesh, and dwelt among us…" And this is his promises. He gave them to us, and we must cherish them. And now, there's only one thing that will quicken this Word. That's the Holy Spirit. It brings life to the seed. And when He pours out his Spirit upon the earth, as He has in these last days, whatever kind of a seed that Spirit pours upon… Which is the waters, just like… Christ was smitten, like the rock in the wilderness to a perishing people that were dying, needing water, Christ was smitten that the water of life might be poured out upon them.
Now, the congregation---if you in radio land could only see---they're standing now. Be ready now for prayer. Lay your hand upon each other, upon the radio, or upon the place where you're sick, and then let us pray together.
7
Jeg tror at Bibelen er Gud i skriftlig form. Vi vet at "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss…" Dette er Hans løfter til oss, og vi må verdsette dem. Det er kun én ting som kan gjøre dette Ordet levende, nemlig Den Hellige Ånd. Ånden gir liv til frøet. Når Han utøser Sin Ånd over jorden, som Han har gjort i disse siste dager, vil Ånden - som vannet - bringe liv til enhver slags frø den utøses over. Akkurat som Kristus ble slått, som klippen i ørkenen for et døende folk som trengte vann, ble Kristus slått slik at livets vann kunne utøses over dem.
Nå, menigheten---hvis dere som lytter på radioen kunne se---de står nå. Vær klare til bønn. Legg din hånd på hverandre, på radioen, eller på stedet hvor du er syk, og la oss be sammen.
Nå, menigheten---hvis dere som lytter på radioen kunne se---de står nå. Vær klare til bønn. Legg din hånd på hverandre, på radioen, eller på stedet hvor du er syk, og la oss be sammen.
8
Our gracious heavenly Father, as we are now approaching thy throne of grace in that all-sufficient name of the Lord Jesus… And we come believing, and laying our prayers and our faith upon the altar with all these here, for those that are in the land that are sick and needy this morning. Heavenly Father, it seems like another Acts 4. When the people prayed the building was shook where they were assembled, and the power of God moved upon the people.
May Satan turn loose every bound person in radio land this morning that's listening in. May there be such a happening among them, until it'll be like the testimony we have just given about the little baby with the waterhead. May every disease depart from the people. May the power that raised up Jesus from the dead, and has presented Him to us alive after two thousand years, may that power quicken every sick person and make them well. Grant it, Father.
We commit them to You, now, with our prayers, with the sacrifice of Christ going before us, in the name of the Lord Jesus Christ, and for his glory. Amen. [Congregation sings "Only Believe."]
May Satan turn loose every bound person in radio land this morning that's listening in. May there be such a happening among them, until it'll be like the testimony we have just given about the little baby with the waterhead. May every disease depart from the people. May the power that raised up Jesus from the dead, and has presented Him to us alive after two thousand years, may that power quicken every sick person and make them well. Grant it, Father.
We commit them to You, now, with our prayers, with the sacrifice of Christ going before us, in the name of the Lord Jesus Christ, and for his glory. Amen. [Congregation sings "Only Believe."]
8
Vår nådige himmelske Far, mens vi nå nærmer oss Din nådestone i det all-tilstrekkelige navnet til Herren Jesus... Vi kommer med tro, og legger våre bønner og vår tro på alteret sammen med alle de som er syke og trengende i landet denne morgenen. Himmelske Far, det føles som Apostlenes gjerninger kapittel 4. Da folket ba, ble bygningen rystet der de var samlet, og Guds kraft beveget seg over folket.
Må Satan slippe hver bundet person fri i radioland denne morgenen som lytter. Må det skje noe blant dem, slik som vitnesbyrdet vi nettopp har gitt om den lille babyen med vannhode. Må hver sykdom forlate menneskene. Må kraften som oppreiste Jesus fra de døde, og har presentert Ham for oss levende etter to tusen år, må den kraften levende gjøre hver syk person og gjøre dem friske. Gi det, Far.
Vi overgir dem til Deg nå, med våre bønner, med Kristi offer som går foran oss, i navnet til Herren Jesus Kristus, og til Hans ære. Amen. [Menigheten synger "Bare tro."]
Må Satan slippe hver bundet person fri i radioland denne morgenen som lytter. Må det skje noe blant dem, slik som vitnesbyrdet vi nettopp har gitt om den lille babyen med vannhode. Må hver sykdom forlate menneskene. Må kraften som oppreiste Jesus fra de døde, og har presentert Ham for oss levende etter to tusen år, må den kraften levende gjøre hver syk person og gjøre dem friske. Gi det, Far.
Vi overgir dem til Deg nå, med våre bønner, med Kristi offer som går foran oss, i navnet til Herren Jesus Kristus, og til Hans ære. Amen. [Menigheten synger "Bare tro."]
9
The Scripture says that there will be a former rain and a latter rain. Well, now, the Hebrew word (I cannot call it just now), but "former rain" means a planting of seed, see. So the seed is planted now, and getting planted all out through these organizations. Now, when the Spirit begins to fall in that great portion, it'll bring forth its kind. So let's pray that the Holy Spirit will plant the seeds all through that organization, when the great gush does come that there'll be a crop come out of that.
9
Skriften sier at det vil være et tidligere regn og et senere regn. Vel, nå, det hebraiske ordet (jeg kan ikke huske det akkurat nå), men "tidligere regn" betyr en såing av frø, ser du. Så frøet blir plantet nå, og blir plantet overalt gjennom disse organisasjonene. Når Ånden begynner å falle i stor mengde, vil det bringe frem sin type. Så la oss be om at Den Hellige Ånd planter frøene gjennom hele den organisasjonen, slik at når den store flommen kommer, vil det komme en avling ut av det.
10
Let us pray.
Our heavenly Father, our hearts are stirred this morning with great emotions because of this opportunity to see the people coming in in this hour, when the evening lights are beginning to shine. May the great power of God sweep down through that Seventh Day Adventist organization. From the leaders all the way to the least little church, may the Holy Spirit be poured out upon them, Lord. May they receive a Pentecost, and a great gathering of souls to the kingdom of God throughout the country. Grant it, Lord, across the world. Anoint these people… [Message in tongues; message interpreted; music and singing.]
Our heavenly Father, our hearts are stirred this morning with great emotions because of this opportunity to see the people coming in in this hour, when the evening lights are beginning to shine. May the great power of God sweep down through that Seventh Day Adventist organization. From the leaders all the way to the least little church, may the Holy Spirit be poured out upon them, Lord. May they receive a Pentecost, and a great gathering of souls to the kingdom of God throughout the country. Grant it, Lord, across the world. Anoint these people… [Message in tongues; message interpreted; music and singing.]
10
La oss be.
Himmelske Far, våre hjerter er rørt denne morgenen med sterke følelser på grunn av denne anledningen til å se folk komme sammen i denne timen, når kveldslysene begynner å skinne. Må Guds store kraft strømme gjennom Syvendedags Adventists organisasjon. Fra lederne helt ned til den minste menighet, må Den Hellige Ånd bli utøst over dem, Herre. Må de få oppleve en pinse og en stor innhøsting av sjeler til Guds rike i hele landet. Gi det, Herre, over hele verden. Salve disse menneskene...
[Budskap i tunger; budskap tolket; musikk og sang.]
Himmelske Far, våre hjerter er rørt denne morgenen med sterke følelser på grunn av denne anledningen til å se folk komme sammen i denne timen, når kveldslysene begynner å skinne. Må Guds store kraft strømme gjennom Syvendedags Adventists organisasjon. Fra lederne helt ned til den minste menighet, må Den Hellige Ånd bli utøst over dem, Herre. Må de få oppleve en pinse og en stor innhøsting av sjeler til Guds rike i hele landet. Gi det, Herre, over hele verden. Salve disse menneskene...
[Budskap i tunger; budskap tolket; musikk og sang.]
11
Thank you. I don't know what to say. I'm just without words. I've heard so much till I'm just filled up. Isn't that wonderful? That's just … I'm so glad. I believe I felt led to come up here this morning. So good to be here, sitting in heavenly places in Christ Jesus.
We're so thankful to hear Brother Harold. I can't call his last name, so I'll just have to say Harold. I hear that … how the Lord led him to that great place, and what they're doing.
I certainly will say this in connection with it, that when you go to the other lands, those people there, it takes a message of Pentecost to stir them people, see. They have all the theology, and all the tracts, and so forth. But they've got to see God in action, and that's what attracts them. One altar call at Durban, my last meeting there, we recorded 30,000 come to Christ as raw heathens at one time, see, because they seen something they could put their hand on.
We're so thankful to hear Brother Harold. I can't call his last name, so I'll just have to say Harold. I hear that … how the Lord led him to that great place, and what they're doing.
I certainly will say this in connection with it, that when you go to the other lands, those people there, it takes a message of Pentecost to stir them people, see. They have all the theology, and all the tracts, and so forth. But they've got to see God in action, and that's what attracts them. One altar call at Durban, my last meeting there, we recorded 30,000 come to Christ as raw heathens at one time, see, because they seen something they could put their hand on.
11
Takk. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er målløs. Jeg har hørt så mye at jeg er helt fylt opp. Er ikke det fantastisk? Det er bare så ... jeg er så glad. Jeg tror jeg ble ledet hit i morges. Det er godt å være her og sitte i himmelske steder i Kristus Jesus.
Vi er så takknemlige for å høre Bror Harold. Jeg kan ikke uttale etternavnet hans, så jeg må bare si Harold. Jeg hører hvordan Herren ledet ham til det store stedet, og hva de gjør der.
Jeg må virkelig si dette i forbindelse med det: Når du drar til andre land, er det budskapet om pinse som beveger folket der. De har all teologi og alle traktater. Men de må se Gud i aksjon, og det er det som tiltrekker dem. Under en alterkall i Durban på mitt siste møte der, noterte vi at 30 000 kom til Kristus som uforberedte hedninger på én gang, fordi de så noe de kunne ta på.
Vi er så takknemlige for å høre Bror Harold. Jeg kan ikke uttale etternavnet hans, så jeg må bare si Harold. Jeg hører hvordan Herren ledet ham til det store stedet, og hva de gjør der.
Jeg må virkelig si dette i forbindelse med det: Når du drar til andre land, er det budskapet om pinse som beveger folket der. De har all teologi og alle traktater. Men de må se Gud i aksjon, og det er det som tiltrekker dem. Under en alterkall i Durban på mitt siste møte der, noterte vi at 30 000 kom til Kristus som uforberedte hedninger på én gang, fordi de så noe de kunne ta på.
12
I'd like to say that … in regards to that … the great missionary to India, Hudson Taylor. There was a young Chinese boy come up one morning and said, "Dr. Taylor," said, "I have just received Christ in my heart, and my soul is on fire with the Spirit of God in me." Said, "Shall I study…? What school shall I go to study, and get my B.A., and so forth like that?"
Mr. Taylor said, "Don't wait till a candle is half burned to show light." That's right.
I think so, too. When … that's the trouble. The people wait, and they take them into those seminaries and take all out of them that God put in them, you see. I think, go as soon as the candle's lit. If you don't know no more, tell them how it lit. That's all they have to know. Just tell them how it got on fire, and let them get on fire. The rest of it'll take care of it. Just go. Tell them how the candle was lit, and let them get lit, and they'll tell somebody else. Candle-lighting time now. That's true, that's right. Now I would be foolish to try to preach behind something like that. You know that.
Mr. Taylor said, "Don't wait till a candle is half burned to show light." That's right.
I think so, too. When … that's the trouble. The people wait, and they take them into those seminaries and take all out of them that God put in them, you see. I think, go as soon as the candle's lit. If you don't know no more, tell them how it lit. That's all they have to know. Just tell them how it got on fire, and let them get on fire. The rest of it'll take care of it. Just go. Tell them how the candle was lit, and let them get lit, and they'll tell somebody else. Candle-lighting time now. That's true, that's right. Now I would be foolish to try to preach behind something like that. You know that.
12
La meg fortelle om den store misjonæren til India, Hudson Taylor. En morgen kom en ung kinesisk gutt bort til ham og sa: "Dr. Taylor, jeg har nettopp tatt imot Kristus i mitt hjerte, og sjelen min brenner med Guds Ånd i meg." Han spurte: "Burde jeg studere? Hvilken skole skal jeg gå på for å få min B.A. og lignende?"
Mr. Taylor svarte: "Ikke vent til et lys er halvveis nedbrent før du viser lys." Og det er riktig.
Jeg mener det samme. Problemet er at folk venter for lenge. De blir sendt til seminarer, hvor alt Gud har gitt dem blir tatt ut. Jeg tenker at man bør gå ut så snart lyset er tent. Om du ikke vet mer enn hvordan lyset ble tent, så fortell bare det. Det er alt som trengs. Bare fortell hvordan det begynte å brenne, og la andre bli tent. Resten vil ordne seg selv. Bare gå. Fortell hvordan lyset ble tent, og la andre bli tent, slik at de kan fortelle videre.
Det er tid for å tenne lys nå. Det er riktig. Jeg ville være dum om jeg prøvde å preke etter noe slikt. Det vet dere.
Mr. Taylor svarte: "Ikke vent til et lys er halvveis nedbrent før du viser lys." Og det er riktig.
Jeg mener det samme. Problemet er at folk venter for lenge. De blir sendt til seminarer, hvor alt Gud har gitt dem blir tatt ut. Jeg tenker at man bør gå ut så snart lyset er tent. Om du ikke vet mer enn hvordan lyset ble tent, så fortell bare det. Det er alt som trengs. Bare fortell hvordan det begynte å brenne, og la andre bli tent. Resten vil ordne seg selv. Bare gå. Fortell hvordan lyset ble tent, og la andre bli tent, slik at de kan fortelle videre.
Det er tid for å tenne lys nå. Det er riktig. Jeg ville være dum om jeg prøvde å preke etter noe slikt. Det vet dere.
13
Like I was up here one time at a fine school, and someone said, "Brother Branham, you've wrote a few books. I'd like to confer on you a doctor's degree."
I said, "I'm too smart for it."
Said, "Why would you think that?"
I said, "They know my old Kentucky way of speaking---'tis and hain't and tote, and… I'd talk that, and say I was a doctor? People got better sense than that. So I'm just too smart to do that." So we know our capacity.
But it's good to be here---this fine group. And just while I was listening to the joy bells a-ringing in every heart, a little scripture came on my mind that I might use just for, I say for fifteen minutes or about-like, Brother. He … I certainly feel little, and apologize to Brother Harold. I dropped up here this morning right at the time he was to speak, and then … up among the people. Then he called me up here. I feel real bad, and apologize… [Brother Harold speaks.]
I said, "I'm too smart for it."
Said, "Why would you think that?"
I said, "They know my old Kentucky way of speaking---'tis and hain't and tote, and… I'd talk that, and say I was a doctor? People got better sense than that. So I'm just too smart to do that." So we know our capacity.
But it's good to be here---this fine group. And just while I was listening to the joy bells a-ringing in every heart, a little scripture came on my mind that I might use just for, I say for fifteen minutes or about-like, Brother. He … I certainly feel little, and apologize to Brother Harold. I dropped up here this morning right at the time he was to speak, and then … up among the people. Then he called me up here. I feel real bad, and apologize… [Brother Harold speaks.]
13
En gang var jeg på en flott skole her oppe, og noen sa: "Bror Branham, du har skrevet noen bøker. Vi vil gjerne tildele deg en doktorgrad."
Jeg svarte: "Jeg er for smart til det."
De spurte: "Hvorfor tenker du det?"
Jeg sa: "De kjenner min gamle Kentucky-måte å snakke på—'tis and hain't and tote.' Skulle jeg snakke slik og kalle meg doktor? Folk har mer vett enn det. Så jeg er bare for smart til å gjøre det." Vi kjenner våre begrensninger.
Men det er godt å være her—med denne fine gruppen. Mens jeg lyttet til gledens klokker som ringer i hvert hjerte, kom en liten skrift på tanken min som jeg kan bruke i omtrent femten minutter, eller deromkring. Jeg føler meg ydmyk og må be om unnskyldning til Bror Harold. Jeg kom hit i morges rett før det var hans tur til å tale, og opp blant folkene. Da kalte han meg opp hit. Jeg føler meg virkelig dårlig og unnskylder… [Bror Harold taler.]
Jeg svarte: "Jeg er for smart til det."
De spurte: "Hvorfor tenker du det?"
Jeg sa: "De kjenner min gamle Kentucky-måte å snakke på—'tis and hain't and tote.' Skulle jeg snakke slik og kalle meg doktor? Folk har mer vett enn det. Så jeg er bare for smart til å gjøre det." Vi kjenner våre begrensninger.
Men det er godt å være her—med denne fine gruppen. Mens jeg lyttet til gledens klokker som ringer i hvert hjerte, kom en liten skrift på tanken min som jeg kan bruke i omtrent femten minutter, eller deromkring. Jeg føler meg ydmyk og må be om unnskyldning til Bror Harold. Jeg kom hit i morges rett før det var hans tur til å tale, og opp blant folkene. Da kalte han meg opp hit. Jeg føler meg virkelig dårlig og unnskylder… [Bror Harold taler.]
14
Humility is a way to success. That's right.
I invite you down to the meeting tonight, down to the … I called it the Cow Palace, and got everybody mixed up. They once told me it was the Cow Palace, and I find out that's plumb at San Francisco. [Someone says, "Great Western Fairgrounds."] Great Western Fairgrounds. And we're having a grand time down there, a group of brethren. We're just like, well … like a little picture I seen one time.
I invite you down to the meeting tonight, down to the … I called it the Cow Palace, and got everybody mixed up. They once told me it was the Cow Palace, and I find out that's plumb at San Francisco. [Someone says, "Great Western Fairgrounds."] Great Western Fairgrounds. And we're having a grand time down there, a group of brethren. We're just like, well … like a little picture I seen one time.
14
Ydmykhet er veien til suksess. Det stemmer. Jeg inviterer dere til møtet i kveld på Great Western Fairgrounds. Jeg kalte det tidligere for Cow Palace, noe som skapte forvirring, ettersom Cow Palace faktisk ligger i San Francisco. Vi har en fantastisk tid der nede med en gruppe brødre. Det er som et lite bilde jeg en gang så.
15
I was up in the northwest fishing, and I had a trout line (many of you fishermen brethren here), and I was packed out on my back with a little pup tent. And I was way back up into the mountains. And I had a little pup tent and some, you know, equipment and I was catching trout. And I'd just catch enough for what I'd eat, and then turn the rest of them loose. And I just love to fish for those little brook. And I had a moose willow behind me that was catching my line all the time. In the morning I thought, "Well, I'll go down and get me my hatchet, and cut those moose willows off," so my little Coachman wouldn't catch in the willow.
15
Jeg var oppe i nordvest og fisket, med en ørretline og et lite telt pakket på ryggen. Jeg var langt oppe i fjellene, med det lille teltet og fiskeutstyr. Jeg fisket ørret og tok bare så mye som jeg kunne spise, og slapp resten fri. Jeg elsker å fiske etter små bekkeørret. Bak meg var det en vierbusk som stadig var i veien for linen. Om morgenen tenkte jeg: "Jeg får gå ned og hente øksen for å kutte av de vierbuskene," slik at min lille Coachman-flue ikke setter seg fast i buskene.
16
And I left the tent, and went down, and chopped it down; and had my little axe, and caught my fish, and come back. And an old mother bear and her cubs had got in my tent, and they had just tore it all to pieces.
And so … a bear is just like you've heard of---a bear in a china closet. It's not what they destroy … not what they eat, it's what they destroy. Had a little stove pipe, and she had just smashed that all to pieces just to hear it rattle. And so, I noticed… And I do love … now, anybody here from Kentucky? I love flapjacks, you know. You call them pancakes here, I believe. And so … and I like to put molasses on them. And I'm not … I don't sprinkle; I baptize. So I really pour it on, you know, so I have plenty molasses and…
And so … a bear is just like you've heard of---a bear in a china closet. It's not what they destroy … not what they eat, it's what they destroy. Had a little stove pipe, and she had just smashed that all to pieces just to hear it rattle. And so, I noticed… And I do love … now, anybody here from Kentucky? I love flapjacks, you know. You call them pancakes here, I believe. And so … and I like to put molasses on them. And I'm not … I don't sprinkle; I baptize. So I really pour it on, you know, so I have plenty molasses and…
16
Jeg forlot teltet, gikk ned og hugget, fanget fisken min med den lille øksa, og kom tilbake. Da jeg kom tilbake, hadde en gammel bjørnemor og hennes unger kommet inn i teltet mitt og revet alt i stykker.
En bjørn i et telt er akkurat som du har hørt—som en bjørn i en porselensbutikk. Det er ikke det de spiser som forårsaker skade, men det de ødelegger. Jeg hadde en liten ovnsrør, og hun hadde smadret det fullstendig bare for å høre det rasle. Jeg la merke til... Nå, er det noen her fra Kentucky? Jeg elsker pannekaker, eller "flapjacks" som vi kaller det der. Jeg liker å ha sirup på dem og ikke bare litt; jeg dynker dem. Så jeg tar på rikelig med sirup, og...
En bjørn i et telt er akkurat som du har hørt—som en bjørn i en porselensbutikk. Det er ikke det de spiser som forårsaker skade, men det de ødelegger. Jeg hadde en liten ovnsrør, og hun hadde smadret det fullstendig bare for å høre det rasle. Jeg la merke til... Nå, er det noen her fra Kentucky? Jeg elsker pannekaker, eller "flapjacks" som vi kaller det der. Jeg liker å ha sirup på dem og ikke bare litt; jeg dynker dem. Så jeg tar på rikelig med sirup, og...
17
Strange thing. When I come up, the old mother bear run away over to one side and she cooed to the cubs, and one little cub run off with her. The other little cub just sat there, had his back turned---little bitty fellows in springtime. And I knowed better than to approach too close to that little fellow, because mother might scratch me. So I… She kept cooing to it, and I noticed, "What's the matter with the little fellow?"
And I looked around, and he had his head all down like this, you know. He was moving his hand up and down. I thought, "What's he got?" I walked around, keeping a tree always in mind, so … to get up the tree before she could get to me. And I walked around, and this little fellow had got my molasses bucket, and he got the lid off of it. And he didn't know, of course, how to drink it, and he'd just stick his little paw down like this, and lick it up over his face like this. And they love sweet stuff, and he was molasses from the top of his head to the bottom of his feet, and he would lick it.
And I looked around, and he had his head all down like this, you know. He was moving his hand up and down. I thought, "What's he got?" I walked around, keeping a tree always in mind, so … to get up the tree before she could get to me. And I walked around, and this little fellow had got my molasses bucket, and he got the lid off of it. And he didn't know, of course, how to drink it, and he'd just stick his little paw down like this, and lick it up over his face like this. And they love sweet stuff, and he was molasses from the top of his head to the bottom of his feet, and he would lick it.
17
En merkelig ting skjedde. Da jeg nærmet meg, løp den gamle bjørnemoren bort til den ene siden og kalte på ungene sine. Én liten bjørnunge løp vekk med henne, mens den andre bare satt der med ryggen snudd til—liten krabat om våren. Jeg visste at jeg ikke burde komme for nær denne lille karen, for moren kunne angripe meg. Så jeg … Hun fortsatte å kalle på ham, og jeg tenkte: "Hva er galt med den lille fyren?"
Jeg så meg rundt og la merke til at han hadde hodet senket slik, og han beveget poten opp og ned. Jeg tenkte: "Hva har han der?" Jeg gikk rundt, hele tiden med et tre i tankene, slik at jeg kunne klatre opp før hun nådde meg. Da jeg kom rundt, så jeg at denne lille fyren hadde fått tak i bøtta mi med melasse og fått av lokket. Han visste naturligvis ikke hvordan han skulle drikke det, så han stakk bare poten ned og slikket det opp over ansiktet. De elsker søte saker, og han var dekket med melasse fra hodet til føttene mens han slikket det i seg.
Jeg så meg rundt og la merke til at han hadde hodet senket slik, og han beveget poten opp og ned. Jeg tenkte: "Hva har han der?" Jeg gikk rundt, hele tiden med et tre i tankene, slik at jeg kunne klatre opp før hun nådde meg. Da jeg kom rundt, så jeg at denne lille fyren hadde fått tak i bøtta mi med melasse og fått av lokket. Han visste naturligvis ikke hvordan han skulle drikke det, så han stakk bare poten ned og slikket det opp over ansiktet. De elsker søte saker, og han var dekket med melasse fra hodet til føttene mens han slikket det i seg.
18
And I hollered, "Get away from there!" and he didn't pay a bit of attention to me. And his mother called him; he still didn't pay any attention to me, and I thought, "Well, he's found something awful good." So, when he looked around he couldn't open his eyes ---just sticking full of molasses, you know. Funniest looking little fellow!
I thought, "Yeah, there's no condemnation to them that's in the patch. That's one thing sure." I thought, "Just like a real old Pentecostal meeting like this morning"---got our hands down in the molasses jar just as far as we can, licking.
You know, the thing of it was, when he finally dropped the bucket and run off to them that was scared to come up there and get it, the rest of them licked him---licking the molasses off.
So that's about what we've been doing this morning, licking molasses from these testimonies.
I thought, "Yeah, there's no condemnation to them that's in the patch. That's one thing sure." I thought, "Just like a real old Pentecostal meeting like this morning"---got our hands down in the molasses jar just as far as we can, licking.
You know, the thing of it was, when he finally dropped the bucket and run off to them that was scared to come up there and get it, the rest of them licked him---licking the molasses off.
So that's about what we've been doing this morning, licking molasses from these testimonies.
18
Jeg ropte, "Gå vekk derfra!", men han brydde seg ikke noe om meg. Moren hans ropte på ham; han ignorerte meg fortsatt. Jeg tenkte, "Vel, han har funnet noe skikkelig godt." Da han snudde seg rundt, kunne han ikke åpne øynene—de var fulle av sirup. Den morsomste lille fyren!
Jeg tenkte, "Ja, det er ingen fordømmelse for dem som er i lappen. Det er én ting som er sikkert." Jeg tenkte, "Akkurat som et ekte gammelt pinsemøte som i morges"—vi har hendene våre nede i sirupskrukken så langt vi kan, og slikker.
Det morsomme var at da han til slutt slapp bøtten og løp bort til dem som var redd for å komme opp og ta det, slikket resten av dem ham—de slikket sirupen av ham.
Og det er omtrent det vi har gjort i morges, slikket sirup fra disse vitnesbyrdene.
Jeg tenkte, "Ja, det er ingen fordømmelse for dem som er i lappen. Det er én ting som er sikkert." Jeg tenkte, "Akkurat som et ekte gammelt pinsemøte som i morges"—vi har hendene våre nede i sirupskrukken så langt vi kan, og slikker.
Det morsomme var at da han til slutt slapp bøtten og løp bort til dem som var redd for å komme opp og ta det, slikket resten av dem ham—de slikket sirupen av ham.
Og det er omtrent det vi har gjort i morges, slikket sirup fra disse vitnesbyrdene.
19
Enjoyed Sister Shakarian's testimony. And this little Stevie, how he's growed up here. I used to pat him on the head, and now he can pat me on the head. My, he's growed up, and made such a fine boy, and following his… No wonder---he's got a good background, something behind it. See Brother Demos here after all this, and Brother Williams, and oh, so many here. I don't know just how to say it, but I'm grateful to be here---this fine time of fellowship. And this is the kind of places that's just heavenly to me, just sit together like this and have a great joy.
Now as we have rejoiced, can… Something come on my mind just a few moments ago, a scripture. And just before we approach this scripture could we just pray, just for a moment.
Now as we have rejoiced, can… Something come on my mind just a few moments ago, a scripture. And just before we approach this scripture could we just pray, just for a moment.
19
Jeg likte vitnesbyrdet til Søster Shakarian. Og denne lille Stevie, som har vokst opp her. Tidligere pleide jeg å klappe ham på hodet, nå kan han klappe meg på hodet. Han har vokst opp til å bli en så flott gutt, og følger sitt... Ikke rart—han har en god bakgrunn, noe som ligger bak det. Det er godt å se Bror Demos her etter alt dette, og Bror Williams, og så mange andre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke det, men jeg er takknemlig for å være her—for denne fine tiden med fellesskap. Dette er steder som føles himmelske for meg, å kunne sitte sammen slik og oppleve stor glede.
Nå, mens vi har gledet oss, kom det et skriftsted til meg for noen øyeblikk siden. Og før vi går inn i dette skriftstedet, kan vi be i et øyeblikk?
Nå, mens vi har gledet oss, kom det et skriftsted til meg for noen øyeblikk siden. Og før vi går inn i dette skriftstedet, kan vi be i et øyeblikk?
20
Gracious Father God, into thy presence we come now by the way of grace, by the bidding of our Lord saying, "Ask the Father anything in my name, I'll do it." We know that it shall be given. We're grateful to you for this gathering today at this upper room. Oh, if this blind world could only see and feel the joy, every drunkard would come from the alley. O God, if they only knew what true joy was! They are trying to take and drink, and many are laying on the beaches, and in dance halls, trying to substitute something for this great joy that God brought them on earth to receive.
God, I pray that there will be light go from here today that will bring many into this saving knowledge, and the joy of God be in their hearts. Thank you, Father. As I quote these few words, bless them to the furthering of the service. In Jesus' name. Amen.
God, I pray that there will be light go from here today that will bring many into this saving knowledge, and the joy of God be in their hearts. Thank you, Father. As I quote these few words, bless them to the furthering of the service. In Jesus' name. Amen.
20
Nådefulle Far Gud, vi kommer nå inn i Din nærhet ved nåden og etter vår Herres påbud, som sier: "Be Faderen om hva som helst i Mitt navn, og Jeg vil gjøre det." Vi vet at det skal bli gitt. Vi er takknemlige for denne samlingen i denne øvre sal i dag. Å, om bare denne blinde verden kunne se og føle gleden, ville hver drukkenbolt komme ut av bakgatene. O Gud, om de bare visste hva sann glede var! De forsøker å erstatte den ved å drikke, mange ligger på strendene og i dansehallene, i et forsøk på å finne en erstatning for denne store gleden som Gud ønsket at de skulle få her på jorden.
Gud, jeg ber om at lys skal gå ut herfra i dag og føre mange til denne frelsende kunnskapen, og at Guds glede må være i deres hjerter. Takk, Far. Velsign disse få ordene jeg siterer til fremme for møtene. I Jesu navn. Amen.
Gud, jeg ber om at lys skal gå ut herfra i dag og føre mange til denne frelsende kunnskapen, og at Guds glede må være i deres hjerter. Takk, Far. Velsign disse få ordene jeg siterer til fremme for møtene. I Jesu navn. Amen.
21
Over in the book of Isaiah, I'd just like to quote from one just for a … just a few moments. Isaiah 32:2: "And the name of the Lord is a mighty tower. He's a rock in a weary land, a shelter in the time of storm."
I would like to think of that, "The Rock in a Weary Land." Seeing this group kind of brings something to my memory. That is… I'd like to state this, or text this, to say this: "Letting Off the Pressure." I think that's what's happened this morning.
You know, the world is built up under pressure. Everything is going at a breakneck speed, and they don't know where they're going. They go down the road at ninety miles an hour, to stop in a tavern and drink two hours before they get home. And it just seems to be such a pressure---everybody irritable, pushing, shoving. And I just wonder what the cure is.
I would like to think of that, "The Rock in a Weary Land." Seeing this group kind of brings something to my memory. That is… I'd like to state this, or text this, to say this: "Letting Off the Pressure." I think that's what's happened this morning.
You know, the world is built up under pressure. Everything is going at a breakneck speed, and they don't know where they're going. They go down the road at ninety miles an hour, to stop in a tavern and drink two hours before they get home. And it just seems to be such a pressure---everybody irritable, pushing, shoving. And I just wonder what the cure is.
21
La meg få sitere fra Jesajaboken, kapittel 32, vers 2: "Herrens navn er et mektig tårn. Han er en klippe i et tørt land, et skjul i uværet."
Jeg vil gjerne reflektere over "Klippen i et tørt land." Dette synet av denne gruppen bringer noe til minnet. Derfor vil jeg bruke dette som tekst: "Å Lette på Presset." Jeg tror det er det som har skjedd i dag.
Verden er under konstant press. Alt skjer i et halsbrekkende tempo, uten en klar retning. Folk kjører i 140 kilometer i timen, bare for å stoppe på en bar og drikke i to timer før de drar hjem. Det virker som om presset gjør folk irritable, og alle presser og skyver på hverandre. Jeg lurer på hva løsningen er.
Jeg vil gjerne reflektere over "Klippen i et tørt land." Dette synet av denne gruppen bringer noe til minnet. Derfor vil jeg bruke dette som tekst: "Å Lette på Presset." Jeg tror det er det som har skjedd i dag.
Verden er under konstant press. Alt skjer i et halsbrekkende tempo, uten en klar retning. Folk kjører i 140 kilometer i timen, bare for å stoppe på en bar og drikke i to timer før de drar hjem. Det virker som om presset gjør folk irritable, og alle presser og skyver på hverandre. Jeg lurer på hva løsningen er.
22
Then I remember a few days ago, our pastor… I'd come in, and I was late with my calls---people gathering in, you know, internationally around there, and sit in the hotels, and motels and things, waiting. And then the pastor was worn out. He couldn't make some of his calls, and some of them were emergencies. So I took some of his, and went to the City Hospital. And a … room 331, I believe, was the number. I was to go to a woman facing an operation. And I went down to 331, and the woman wasn't there. So I went back up, and a nurse was standing there patting her foot, and I said, "How do you do?" I said, "Could you tell me where Miss Such-a-name is?" I said, "She's supposed to be in 331."
She said, "Well, if she's supposed to be in 331, she is."
And I thought, "Oh, my! Thank you."
I went back to 331 again, and they said, "Well, maybe it's 332, across the hall."
"No." Said, "She isn't here. It might have been 231."
She said, "Well, if she's supposed to be in 331, she is."
And I thought, "Oh, my! Thank you."
I went back to 331 again, and they said, "Well, maybe it's 332, across the hall."
"No." Said, "She isn't here. It might have been 231."
22
For noen dager siden husker jeg at vår pastor... Jeg kom inn sent, og var forsinket med mine oppgaver. Folk samlet seg, både internasjonalt og lokalt, og satt på hotellene og motellene og ventet. Pastoren var utslitt og klarte ikke ta noen av sine oppgaver, selv om noen av dem var akutte. Så jeg tok noen av hans oppgaver og dro til bysykehuset. Jeg tror det var rom 331 jeg skulle til. Jeg skulle besøke en kvinne som skulle opereres. Da jeg kom til rom 331, var kvinnen ikke der.
Jeg gikk tilbake opp og en sykepleier stod der og trippet. Jeg sa, "God dag. Kan du fortelle meg hvor frøken Så-og-så er? Hun skal være i rom 331."
Sykepleieren svarte, "Hvis hun skal være i rom 331, så er hun der."
Jeg takket henne og gikk tilbake til rom 331 igjen. Der sa de, "Kanskje det er rom 332, på andre siden av gangen?"
"Nei," svarte de. "Hun er ikke her. Kanskje det er rom 231."
Jeg gikk tilbake opp og en sykepleier stod der og trippet. Jeg sa, "God dag. Kan du fortelle meg hvor frøken Så-og-så er? Hun skal være i rom 331."
Sykepleieren svarte, "Hvis hun skal være i rom 331, så er hun der."
Jeg takket henne og gikk tilbake til rom 331 igjen. Der sa de, "Kanskje det er rom 332, på andre siden av gangen?"
"Nei," svarte de. "Hun er ikke her. Kanskje det er rom 231."
23
So I went down the stairs, and there was a little doctor sitting there at the desk---a little man. The first one I've ever seen as broad as he was high. So, he was sitting there at the switchboard, and I passed by, and I said, "How do you do? He just looked at me kind of strange, and I thought, "Uh-uh, I don't want to ask him." So I went on down the room, and there was a lady coming from the operation room (a lady with a mask over her face) and the nurse there at the floor. She went over to desk, and I said, "Lady, I'm a bit confused." I said, "I went upstairs to see a lady at 331, and she wasn't there. And I couldn't find… They said maybe she's at 231."
She said, "Well, then, look in 231."
I said, "Well, thank you." My! I couldn't find 231. So I went sort of down the hall. The little doctor was walking along with his stethoscopes in his hand, twisting them around like this. I said, "Good evening, sir." I said, "I'm looking for 231. Could you tell me?"
He said, "This a-way and that way."
I said, "Thank you for your information." What is it? I went back, and there was another lady sitting over to the desk, and I thought she looked pretty calm, so I said, "Lady, could you tell me…?" I told her my story. I said, "I'm a bit confused. I'm a minister. I'm here to make a call."
She said, "Just a moment, sir." She went over, looked on the books, said, "Yes. Go right around the corner. She's … and she's in 241."
So I thought, "Well, praise God, somebody had the pressure off,"
She said, "Well, then, look in 231."
I said, "Well, thank you." My! I couldn't find 231. So I went sort of down the hall. The little doctor was walking along with his stethoscopes in his hand, twisting them around like this. I said, "Good evening, sir." I said, "I'm looking for 231. Could you tell me?"
He said, "This a-way and that way."
I said, "Thank you for your information." What is it? I went back, and there was another lady sitting over to the desk, and I thought she looked pretty calm, so I said, "Lady, could you tell me…?" I told her my story. I said, "I'm a bit confused. I'm a minister. I'm here to make a call."
She said, "Just a moment, sir." She went over, looked on the books, said, "Yes. Go right around the corner. She's … and she's in 241."
So I thought, "Well, praise God, somebody had the pressure off,"
23
Så jeg gikk ned trappen og der satt det en liten lege ved skrivebordet – en liten mann. Den bredeste mannen jeg noen gang har sett i forhold til høyden. Han satt ved sentralbordet, og da jeg passerte, sa jeg: "Hvordan har du det?" Han så bare rart på meg, og jeg tenkte: "Uh-uh, jeg vil ikke spørre ham." Så jeg fortsatte ned i rommet, og der kom en dame fra operasjonsrommet (en dame med maske over ansiktet) sammen med sykepleieren på gulvet. Hun gikk bort til skrivebordet, og jeg sa: "Dame, jeg er litt forvirret." Jeg sa: "Jeg gikk opp for å se en dame på rom 331, og hun var ikke der. De sa kanskje hun er på rom 231."
Hun sa: "Vel, sjekk da i rom 231."
Jeg sa: "Takk." Jeg kunne ikke finne rom 231. Så jeg gikk litt nedover gangen. Den lille legen gikk med stetoskopet i hånden, snurrende rundt som dette. Jeg sa: "God kveld, sir." Jeg sa: "Jeg leter etter rom 231. Kan du fortelle meg hvor det er?"
Han sa: "Denne veien og den veien."
Jeg sa: "Takk for informasjonen." Hva var det? Jeg gikk tilbake, og der satt en annen dame ved skrivebordet, og hun så ganske rolig ut, så jeg sa: "Dame, kan du fortelle meg...?" Jeg fortalte henne hele historien. Jeg sa: "Jeg er litt forvirret. Jeg er predikant. Jeg er her for å gjøre et besøk."
Hun sa: "Bare et øyeblikk, sir." Hun gikk bort, så i bøkene og sa: "Ja. Gå rett rundt hjørnet. Hun er i rom 241."
Så jeg tenkte: "Vel, pris Gud, noen hadde trykket av."
Hun sa: "Vel, sjekk da i rom 231."
Jeg sa: "Takk." Jeg kunne ikke finne rom 231. Så jeg gikk litt nedover gangen. Den lille legen gikk med stetoskopet i hånden, snurrende rundt som dette. Jeg sa: "God kveld, sir." Jeg sa: "Jeg leter etter rom 231. Kan du fortelle meg hvor det er?"
Han sa: "Denne veien og den veien."
Jeg sa: "Takk for informasjonen." Hva var det? Jeg gikk tilbake, og der satt en annen dame ved skrivebordet, og hun så ganske rolig ut, så jeg sa: "Dame, kan du fortelle meg...?" Jeg fortalte henne hele historien. Jeg sa: "Jeg er litt forvirret. Jeg er predikant. Jeg er her for å gjøre et besøk."
Hun sa: "Bare et øyeblikk, sir." Hun gikk bort, så i bøkene og sa: "Ja. Gå rett rundt hjørnet. Hun er i rom 241."
Så jeg tenkte: "Vel, pris Gud, noen hadde trykket av."
24
see. It's just a built-up pressure.
It's the age that we're living in---a neurotic age where people don't know what to do, where they're going. And the doctors don't have the answer for it, because the psychiatrists is being doctored by the psychiatrists. So they have not the answer. But there's some answer surely, somewhere. We could deal on it for hours.
But I was just thinking that God has the answer. If they could just sit in a place like this, takes off the pressure, see, with people who are entered into eternity. We are not going into it; we're already in it. That's right.
It's the age that we're living in---a neurotic age where people don't know what to do, where they're going. And the doctors don't have the answer for it, because the psychiatrists is being doctored by the psychiatrists. So they have not the answer. But there's some answer surely, somewhere. We could deal on it for hours.
But I was just thinking that God has the answer. If they could just sit in a place like this, takes off the pressure, see, with people who are entered into eternity. We are not going into it; we're already in it. That's right.
24
Det er bare et oppbygd press. Vi lever i en nevrotisk tid hvor folk ikke vet hva de skal gjøre eller hvor de er på vei. Legene har ingen svar på dette, da til og med psykiaterne blir behandlet av andre psykiatere. Så de har ikke svaret. Men det må finnes et svar et sted. Vi kunne snakket om dette i timevis.
Men jeg tenkte på at Gud har svaret. Hvis folk kunne sitte et sted som dette, ville det lette trykket, forstå, med folk som har gått inn i evigheten. Vi går ikke inn i den; vi er allerede i den. Det stemmer.
Men jeg tenkte på at Gud har svaret. Hvis folk kunne sitte et sted som dette, ville det lette trykket, forstå, med folk som har gått inn i evigheten. Vi går ikke inn i den; vi er allerede i den. Det stemmer.
25
Speaking the other night… I don't say anything that's worth anything, but sometimes the Lord gives me something. And when I do I think it's profound, because He give it to me. I was thinking that---I spoke on it at a meeting the other night---how that God's children, one time slaves, nothing to eat and just living bare … mere conditions that they were in. And down out of the wilderness came a prophet, and told them of a land that was flowing with milk and honey.
25
Forleden kveld nevnte jeg at jeg ikke alltid sier noe av verdi, men noen ganger gir Herren meg noe. Når Han gjør det, anser jeg det som dyptgående. Jeg tenkte på noe jeg talte om på et møte nylig: hvordan Guds barn, som en gang var slaver uten nok mat og levde under svært enkle forhold, fikk høre fra en profet som kom ut fra ørkenen og fortalte dem om et land som fløt med melk og honning.
26
And now, they'd never been to that land. They knowed nothing of it, but they followed him. Finally they came to Kadesh-barnea. And there Joshua, the great warrior (meaning Jehovah-saviour) went over the Jordan, and brought back the evidence that that land was there---where a man could live in peace, raise his family, his children, and be a nation, and God would bless them. And how that he brought back the evidence that God had not lied to the people---that the land was there. And it was a good land. It was flowing with milk and honey. They brought back a bunch of grapes that two men carried.
Then, after awhile man had to die, of course. After he'd lived and raised his children, he had to face the graveyard. Finally this great land become … all the hillsides (or many of the hillsides, I should have said) became graveyards, and the blessed ones laid on these graves.
Then, after awhile man had to die, of course. After he'd lived and raised his children, he had to face the graveyard. Finally this great land become … all the hillsides (or many of the hillsides, I should have said) became graveyards, and the blessed ones laid on these graves.
26
De hadde aldri vært i dette landet og visste ingenting om det, men de fulgte ham. Til slutt kom de til Kadesj-Barnea. Der gikk Josva, den store krigeren (som betyr "Jehovas frelser"), over Jordan og brakte tilbake bevis på at landet eksisterte—et sted hvor man kunne leve i fred, oppdra sin familie og være en nasjon som Gud ville velsigne. Josva brakte tilbake bevis på at Gud ikke hadde løyet for folket—landet var der, og det var godt. Det fløt med melk og honning. De brakte tilbake en drueklase som to menn måtte bære.
Selvfølgelig måtte mennesket dø etter hvert. Etter å ha levd og oppdratt sine barn, måtte de møte gravplassen. Til slutt ble dette store landet—mange av åssidene ble gravplasser, og de velsignede hvilte på disse gravene.
Selvfølgelig måtte mennesket dø etter hvert. Etter å ha levd og oppdratt sine barn, måtte de møte gravplassen. Til slutt ble dette store landet—mange av åssidene ble gravplasser, og de velsignede hvilte på disse gravene.
27
Then there came another great warrior once: Jesus of Nazareth, Jehovah made flesh dwelling among us. He came down, and told us that "In my Father's house are many mansions." Though you have a land, you can raise your homes, raise your children and raise your crops and… But there is a land where man doesn't die, where you don't have to get old and die. And He was the Joshua in our … for us, and He came to his Kadesh-barnea---the judgment seat which … Kadesh was the judgment seat. And there, Kadesh-barnea for Him was Calvary, where He bore all of our sins.
27
Så kom en annen stor kriger: Jesus fra Nasaret, Jehova gjort kjøtt som bodde blant oss. Han kom ned og fortalte oss: "I min Fars hus er det mange rom." Selv om du har et land hvor du kan bygge hjem, oppdra dine barn og dyrke avlinger, finnes det et land hvor ingen dør, hvor man ikke trenger å bli gammel og dø. Han var vår Josva, og Hans Kadesj-Barnea—vårt domssete—var Golgata, hvor Han bar alle våre synder.
28
And then He crossed over what we call Jordan (death) and come back on Easter morning, bringing the evidence to us that man can live after death.
Then he brought back a group of grapes, too, and he told them to wait up there to the day of Pentecost. They all got a bite of it, and got the evidence that man is … can live again, and we are living again. We have raised from the things of death unto new life, and now we sit together in heavenly places already in Christ Jesus, already in eternity, because we become a part of his life, eternal life. And eternal life is God's life---God's, because we're sons and daughters of God.
Everything … had a beginning has an end. So it's those things that had no beginning has no end, and that was only God. So we become part of his life.
Then he brought back a group of grapes, too, and he told them to wait up there to the day of Pentecost. They all got a bite of it, and got the evidence that man is … can live again, and we are living again. We have raised from the things of death unto new life, and now we sit together in heavenly places already in Christ Jesus, already in eternity, because we become a part of his life, eternal life. And eternal life is God's life---God's, because we're sons and daughters of God.
Everything … had a beginning has an end. So it's those things that had no beginning has no end, and that was only God. So we become part of his life.
28
Og så krysset Han over det vi kaller Jordan (døden) og kom tilbake på påskemorgen, og brakte oss beviset på at mennesker kan leve etter døden. Deretter brakte Han med seg en bunt med druer og ba dem vente der til pinsefestens dag. Alle fikk en smak av det og fikk beviset på at mennesket kan leve igjen, og vi lever igjen. Vi har reist oss fra dødens ting til nytt liv, og nå sitter vi allerede sammen i himmelske steder i Kristus Jesus, allerede i evigheten, fordi vi har blitt en del av Hans liv, evig liv. Og evig liv er Guds liv – Guds, fordi vi er sønner og døtre av Gud.
Alt som hadde en begynnelse, har en slutt. Så det er de tingene som ikke hadde noen begynnelse som ikke har noen slutt, og det var bare Gud. Så vi blir en del av Hans liv.
Alt som hadde en begynnelse, har en slutt. Så det er de tingene som ikke hadde noen begynnelse som ikke har noen slutt, og det var bare Gud. Så vi blir en del av Hans liv.
29
Think of it! God, on the day of Pentecost, that pillar of fire separated and tongues of fire sat upon each of them, separating God Himself, dividing Himself, amongst his people. We become God's own life in us. Then we are dead to the things of the world, and have risen with Christ and sitting in heavenly places, looking back to where we come from. It's enough that we could think of that.
And it lets off the pressure, takes the pressure away when we recognize the position that we now hold in Christ by receiving the Holy Spirit---God's own life (the Greek word "Zoe" which means God's own life) dwelling in you. And you can no more die than God can die. We're eternal with the eternal (amen), waiting for that glorious time of redemption of the body.
And now we are already dead, and our lives are hid in God through Christ and sealed by the Holy Spirit. The devil is out of the picture altogether. And when we sit together like this in heavenly places with Christ, in Him, then we can certainly let off pressure.
And it lets off the pressure, takes the pressure away when we recognize the position that we now hold in Christ by receiving the Holy Spirit---God's own life (the Greek word "Zoe" which means God's own life) dwelling in you. And you can no more die than God can die. We're eternal with the eternal (amen), waiting for that glorious time of redemption of the body.
And now we are already dead, and our lives are hid in God through Christ and sealed by the Holy Spirit. The devil is out of the picture altogether. And when we sit together like this in heavenly places with Christ, in Him, then we can certainly let off pressure.
29
Tenk på det! På pinsedagen delte Guds ildtunge seg og satte seg på hver enkelt av dem, og Gud delte Seg Selv blant Sine mennesker. Vi blir Guds eget liv i oss. Da er vi døde for verdens ting, og vi har stått opp med Kristus og sitter i himmelske steder, ser tilbake på hvor vi kom fra. Det er nok å tenke på det.
Det letter trykket og fjerner presset når vi gjenkjenner posisjonen vi nå har i Kristus ved å motta Den Hellige Ånd—Guds eget liv (det greske ordet "Zoe" som betyr Guds eget liv) som bor i oss. Og vi kan ikke dø mer enn Gud kan dø. Vi er evige med Den evige (amen), og venter på den herlige tiden for kroppens forløsning.
Nå er vi allerede døde, og våre liv er skjult i Gud gjennom Kristus og beseglet av Den Hellige Ånd. Djevelen er helt ute av bildet. Når vi sitter sammen som dette i himmelske steder med Kristus, i Ham, kan vi uten tvil slippe trykket.
Det letter trykket og fjerner presset når vi gjenkjenner posisjonen vi nå har i Kristus ved å motta Den Hellige Ånd—Guds eget liv (det greske ordet "Zoe" som betyr Guds eget liv) som bor i oss. Og vi kan ikke dø mer enn Gud kan dø. Vi er evige med Den evige (amen), og venter på den herlige tiden for kroppens forløsning.
Nå er vi allerede døde, og våre liv er skjult i Gud gjennom Kristus og beseglet av Den Hellige Ånd. Djevelen er helt ute av bildet. Når vi sitter sammen som dette i himmelske steder med Kristus, i Ham, kan vi uten tvil slippe trykket.
30
I take for instance that great night down in Egypt (what we all think of, that great Passover night) that when all Egypt was bothered. Everybody was running from house to house, and screaming going on everywhere. But Israel could sit just as calm in the midst of trouble. They had one thing to do: apply the blood to the lintel. And there you could rest calmly. And if Israel could look upon the post by the applied blood, and know that death would pass over, (that was the blood of the Lamb in figure), how much more can we rest assured when God…
30
Tenk på den store natten i Egypt (den store påskenatten) hvor hele Egypt var i opprør. Alle løp fra hus til hus, og det var skrik og kaos overalt. Men Israel kunne sitte rolig midt i all usikkerheten. De hadde én ting å gjøre: påføre blod på dørkarmen. Da kunne de hvile i trygghet. Hvis Israel kunne se på dørkarmen, dekket av blodet, og vite at døden ville gå forbi (dette var blodet av Lammet som et symbol), hvor mye mer kan vi være trygge når Gud...
31
Not to speak against my Baptist brethren… As a brother just said, they said "We received the Holy ghost when we believed."
Paul said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?"
A great Baptist brother met me not long ago, and he said to me, he said, "Brother Branham, you being a Baptist," he said, "that sounds incredible for you to say that we do not receive the Holy Ghost when we believe." He said, "Abraham believed God and it was imputed unto him for righteousness.
And I said, "God gave him the seal of the confirmation. He had received his faith, when He give him the seal of circumcision. Therefore, the circumcision now is the Holy Ghost. It circumcises our heart and … know we've passed from death unto life. We've raised up with Christ in resurrection."
I said, "Now when we know that, we look back at our lives and see what we were."
Paul said, "Have you received the Holy Ghost since you believed?"
A great Baptist brother met me not long ago, and he said to me, he said, "Brother Branham, you being a Baptist," he said, "that sounds incredible for you to say that we do not receive the Holy Ghost when we believe." He said, "Abraham believed God and it was imputed unto him for righteousness.
And I said, "God gave him the seal of the confirmation. He had received his faith, when He give him the seal of circumcision. Therefore, the circumcision now is the Holy Ghost. It circumcises our heart and … know we've passed from death unto life. We've raised up with Christ in resurrection."
I said, "Now when we know that, we look back at our lives and see what we were."
31
Ikke for å tale mot mine baptistbrødre… Som en bror nettopp sa, de sa: "Vi mottok Den Hellige Ånd da vi trodde."
Paulus sa: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd etter at dere kom til tro?"
En god baptistbror møtte meg for ikke lenge siden og sa til meg: "Bror Branham, du som er baptist, det høres utrolig ut at du sier at vi ikke mottar Den Hellige Ånd når vi tror." Han sa: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
Jeg svarte: "Gud ga ham bekreftelsens segl. Han hadde mottatt sin tro da Gud ga ham seglet for omskjærelse. Derfor er omskjærelsen nå Den Hellige Ånd. Den omskjærer vårt hjerte, og vi vet at vi har gått fra døden til livet. Vi er oppreist med Kristus i oppstandelsen."
Jeg sa: "Når vi vet det, ser vi tilbake på våre liv og ser hva vi var."
Paulus sa: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd etter at dere kom til tro?"
En god baptistbror møtte meg for ikke lenge siden og sa til meg: "Bror Branham, du som er baptist, det høres utrolig ut at du sier at vi ikke mottar Den Hellige Ånd når vi tror." Han sa: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
Jeg svarte: "Gud ga ham bekreftelsens segl. Han hadde mottatt sin tro da Gud ga ham seglet for omskjærelse. Derfor er omskjærelsen nå Den Hellige Ånd. Den omskjærer vårt hjerte, og vi vet at vi har gått fra døden til livet. Vi er oppreist med Kristus i oppstandelsen."
Jeg sa: "Når vi vet det, ser vi tilbake på våre liv og ser hva vi var."
32
If the colored people are here, excuse this expression. But the colored lady who gave the testimony at the convention one time, she said … got up and gave her testimony. She said, "Well, I want to say this," she said. "I ain't what I ought to be, and I ain't what I want to be. Then again, I know I ain't what I used to be." So, that was it.
So we know that we have passed from death unto life because we are alive. We're not what we used to be. It's wonderful to know that the pressure can be let off. That's all. "The name of the Lord is a mighty tower that the righteous run into. And He is a rock in a weary land," a rock in a weary land.
So we know that we have passed from death unto life because we are alive. We're not what we used to be. It's wonderful to know that the pressure can be let off. That's all. "The name of the Lord is a mighty tower that the righteous run into. And He is a rock in a weary land," a rock in a weary land.
32
Hvis det er fargede mennesker her, unnskyld uttrykket. Men den fargede damen som vitnet på stevnet en gang, hun reiste seg og ga sitt vitnesbyrd. Hun sa: "Vel, jeg vil si dette," sa hun. "Jeg er ikke hva jeg burde være, og jeg er ikke hva jeg vil være. Men igjen, jeg vet at jeg ikke er hva jeg pleide å være." Det var alt.
Så vi vet at vi har gått fra døden til livet fordi vi lever. Vi er ikke hva vi pleide å være. Det er vidunderlig å vite at presset kan lette. Det er alt. "Herrens navn er et mektig tårn som de rettferdige løper til. Og Han er en klippe i et sliten land," en klippe i et sliten land.
Så vi vet at vi har gått fra døden til livet fordi vi lever. Vi er ikke hva vi pleide å være. Det er vidunderlig å vite at presset kan lette. Det er alt. "Herrens navn er et mektig tårn som de rettferdige løper til. Og Han er en klippe i et sliten land," en klippe i et sliten land.
33
I was reading some time ago of a great eagle. I preached once in the convention of eagle, because the only way I know how to speak is watch nature, and God lives in nature. Watching the eagle, seeing its traits… And up at the temple up here, preaching on the "Lamb and the Dove," the nature of them… And see, all them things are just God speaking to us.
And there's one type of eagle (there's forty different kinds of them), means "a ripper with the beak." And this eagle, as he gets old, there's a crust comes over his head. And he gets old, he goes blind almost, and he can't hardly get around.
And there's one type of eagle (there's forty different kinds of them), means "a ripper with the beak." And this eagle, as he gets old, there's a crust comes over his head. And he gets old, he goes blind almost, and he can't hardly get around.
33
Jeg leste en tid tilbake om en mektig ørn. En gang talte jeg på et stevne for ørner, fordi den eneste måten jeg vet å kommunisere er ved å observere naturen, og Gud bor i naturen. Ved å observere ørnen og se dens egenskaper… Og her oppe i templet, mens jeg prekte om "Lammet og Duen," naturen til disse skapningene… Forstår du, alle disse tingene er bare Gud som taler til oss.
Det finnes en type ørn (det er førti forskjellige slag), som betyr "en som river med nebbet." Når denne ørnen blir gammel, danner det seg en skorpe over hodet dens. Når den blir eldre, blir den nesten blind og klarer knapt å bevege seg rundt.
Det finnes en type ørn (det er førti forskjellige slag), som betyr "en som river med nebbet." Når denne ørnen blir gammel, danner det seg en skorpe over hodet dens. Når den blir eldre, blir den nesten blind og klarer knapt å bevege seg rundt.
34
Finally, when he gets weary, and all of his feathers are getting loose so he cannot fly very high anymore, then he goes till … he goes high into the mountains, till he finds a certain rock. There he sits at that rock now. The job is that he's got to beat his head against that rock, until all that crust flies off. And they say he'll beat, and beat, until his head will bleed. He'll almost knock himself out. He'll come back and beat again until all the crust is gone.
When all that crust goes off his head, though he's bleeding and wounded, he's got the assurance. He'll raise up and flop what feathers he's got, and scream out. He lets off the pressure. Why? He knows as soon as all that crust is gone he's going to renew his life again. He gets renewed again. New life is sure to come when all the crust is gone.
When all that crust goes off his head, though he's bleeding and wounded, he's got the assurance. He'll raise up and flop what feathers he's got, and scream out. He lets off the pressure. Why? He knows as soon as all that crust is gone he's going to renew his life again. He gets renewed again. New life is sure to come when all the crust is gone.
34
Til slutt, når han blir sliten og alle fjærene blir løse, slik at han ikke lenger kan fly høyt, drar han opp i fjellene til han finner en bestemt klippe. Der setter han seg. Oppgaven hans er å slå hodet mot klippen til all skorpen faller av. De sier at han vil slå og slå til hodet blør. Han vil nesten besvime, men kommer tilbake og slår igjen til all skorpen er borte.
Når skorpen er borte, selv om han er blødende og sår, har han en forsikring. Han reiser seg, slår med de fjærene han har igjen, og skriker ut. Han slipper ut trykket. Hvorfor? Han vet at så snart all skorpen er borte, vil han fornye livet sitt igjen. Han blir fornyet. Nytt liv er garantert når all skorpen er borte.
Når skorpen er borte, selv om han er blødende og sår, har han en forsikring. Han reiser seg, slår med de fjærene han har igjen, og skriker ut. Han slipper ut trykket. Hvorfor? Han vet at så snart all skorpen er borte, vil han fornye livet sitt igjen. Han blir fornyet. Nytt liv er garantert når all skorpen er borte.
35
And when I think how great a God is to be mindful of his eagle, to give that eagle a way to renew his life when he's old! Only thing he has to do is beat the crust off. That's a great thing.
But, oh, I know another rock that a man can beat the crust of the world off there---until every unbelief has dropped, and every shadow and every fetter has dropped, until he has got all the world beat out of him, all the unbelief beat out of him, all the pride beat out of him, all the starch beat out of him. Then new life is sure to come. Then you can let off the steam, and just start rejoicing because new life is sure to come.
As long as you can beat the unbelief out of you---take things, and not take some dogma, some creed or something that some man has made up; just take the unadulterated Word of God, and believe it and stay there until it becomes a reality to you---I'm telling you, new birth is on its road. That's exactly. We can let off the steam then, because new birth is on its road.
But, oh, I know another rock that a man can beat the crust of the world off there---until every unbelief has dropped, and every shadow and every fetter has dropped, until he has got all the world beat out of him, all the unbelief beat out of him, all the pride beat out of him, all the starch beat out of him. Then new life is sure to come. Then you can let off the steam, and just start rejoicing because new life is sure to come.
As long as you can beat the unbelief out of you---take things, and not take some dogma, some creed or something that some man has made up; just take the unadulterated Word of God, and believe it and stay there until it becomes a reality to you---I'm telling you, new birth is on its road. That's exactly. We can let off the steam then, because new birth is on its road.
35
Når jeg tenker på hvor stor Gud er, som husker på sin ørn og gir den en måte å fornye livet sitt på når den er gammel! Den eneste tingen ørnen må gjøre, er å slå av skorpen. Det er utrolig.
Men jeg kjenner en annen klippe hvor mennesket kan slå av verdens skorpelag — inntil all vantro er borte, hver skygge og hvert bånd har sluppet taket. Inntil han har fått all verdens påvirkning, all vantro, all stolthet og all stivhet ut av seg. Da vil nytt liv helt sikkert komme. Da kan du slippe ut dampen og begynne å glede deg, for nytt liv er garantert.
Så lenge du kan slå vantroen ut av deg — ikke ta til deg noen dogme, noen trosbekjennelse eller noe annet som et menneske har funnet på; bare ta det rene og skjære Guds Ord, tro det og bli der til det blir en realitet for deg — kan jeg love deg at ny fødsel er på vei. Det er akkurat slik det er. Da kan vi slippe ut dampen, for ny fødsel er på vei.
Men jeg kjenner en annen klippe hvor mennesket kan slå av verdens skorpelag — inntil all vantro er borte, hver skygge og hvert bånd har sluppet taket. Inntil han har fått all verdens påvirkning, all vantro, all stolthet og all stivhet ut av seg. Da vil nytt liv helt sikkert komme. Da kan du slippe ut dampen og begynne å glede deg, for nytt liv er garantert.
Så lenge du kan slå vantroen ut av deg — ikke ta til deg noen dogme, noen trosbekjennelse eller noe annet som et menneske har funnet på; bare ta det rene og skjære Guds Ord, tro det og bli der til det blir en realitet for deg — kan jeg love deg at ny fødsel er på vei. Det er akkurat slik det er. Da kan vi slippe ut dampen, for ny fødsel er på vei.
36
I was preaching up in the mountains one time in Kentucky, and I made an altar call. There was a great big old fellow come back there, was going to throw me out of the meeting. Was in corn-cutting time, and he … just had his trouser leg ripped open, and he had a nail in it. And he was going to go up there and throw this little holy roller preacher out.
So they told me he was coming. And when he come to the door (four or five great big bullies, and arms closed like this), I just kept on preaching away. And he waited a little too long. He couldn't get to the altar quick enough. He fell in the middle of the floor, and began to throw his hands up, crying, "God, be merciful to me a sinner," calling out at the altar.
So they told me he was coming. And when he come to the door (four or five great big bullies, and arms closed like this), I just kept on preaching away. And he waited a little too long. He couldn't get to the altar quick enough. He fell in the middle of the floor, and began to throw his hands up, crying, "God, be merciful to me a sinner," calling out at the altar.
36
Jeg forkynte en gang i fjellene i Kentucky, og etter prediken gjorde jeg en innbydelse til å komme frem til alteret. En stor, eldre mann kom frem, med intensjonen om å kaste meg ut av møtet. Det var under maiskuttingen, og han hadde en revnet bukseben med en spiker i. Han hadde altså tenkt å kaste denne lille hellige ruller-forkynneren ut.
De fortalte meg at han var på vei. Da han kom til døren, sammen med fire-fem store bøller med kryssede armer, fortsatte jeg å forkynne. Han ventet for lenge, og rakk ikke frem til alteret i tide. Han falt ned på gulvet, løftet hendene og ropte: "Gud, vær meg synder nådig!" mens han gråt og søkte nåde ved alteret.
De fortalte meg at han var på vei. Da han kom til døren, sammen med fire-fem store bøller med kryssede armer, fortsatte jeg å forkynne. Han ventet for lenge, og rakk ikke frem til alteret i tide. Han falt ned på gulvet, løftet hendene og ropte: "Gud, vær meg synder nådig!" mens han gråt og søkte nåde ved alteret.
37
And then when the Holy Spirit come down and revealed, and told him what he had done, standing there… That's what got him. When he stood there, and told him that another woman he was running with (and there sat his wife, and two children sitting there), shamed, into the very act that he had done, he knowed that it took more than man to do that. It took God to do something like that. And he screamed coming to the altar, crying, "Be merciful to me, God. I'm a sinner."
37
Da Den Hellige Ånd kom ned og åpenbarte seg, og fortalte ham hva han hadde gjort, sto han der... Det var det som grep ham. Da han stod der og ble fortalt om en annen kvinne han hadde vært sammen med (og der satt hans kone og to barn), skammet han seg over handlingen han hadde begått. Han visste at det krevde mer enn et menneske å avsløre noe slikt; det krevde Gud. Han skrek og løp mot alteret mens han ropte: "Vær meg nådig, Gud. Jeg er en synder."
38
The next day he come back, he said, "Brother Branham, I had a dream last night that I was a rabbit sitting out in the field." And he said, "A great hound got after me." He said, "I started running for all that was in me, and I didn't know where to go. And said, "I looked up on the mountain, and there was a big rock and it had a hole in it." He said, "I thought if I could ever get to that rock, I could just let off the pressure." He said, "The hound was so close till I could feel his breath on my heels." He said, "But when I got in, I sat down and let off the pressure."
That's a good thing to do. There is a rock that where we can find… He's a rock in a weary land, there where we can sit down and let off the pressure.
That's a good thing to do. There is a rock that where we can find… He's a rock in a weary land, there where we can sit down and let off the pressure.
38
Neste dag kom han tilbake og sa: "Bror Branham, jeg hadde en drøm i natt om at jeg var en kanin som satt ute på et jorde." Han fortsatte: "En stor hund begynte å jage meg." Han sa videre: "Jeg løp så fort jeg kunne, men jeg visste ikke hvor jeg skulle gå. Så sa han: "Jeg så opp på fjellet, og der var det en stor stein med et hull i." Han sa: "Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne komme meg til den steinen, kunne jeg få lettet på trykket." Han sa: "Hunden var så nær at jeg kunne føle pusten dens på hælene mine." Men da han endelig kom inn, satte han seg ned og fikk lettet på trykket."
Det er en god ting å gjøre. Det finnes en stein hvor vi kan finne hvile… Han er en stein i et tørt land, hvor vi kan sette oss ned og lette på trykket.
Det er en god ting å gjøre. Det finnes en stein hvor vi kan finne hvile… Han er en stein i et tørt land, hvor vi kan sette oss ned og lette på trykket.
39
And now, friends, it's eleven o'clock, and I know we're supposed to go now. And I'm so glad to be here this morning with all the pressure off, and sitting amongst people like this. The Lord bless you real, real good, and pray for me. God bless you.
[A brother speaks.]
[A brother speaks.]
39
Nå, venner, klokken er elleve, og jeg vet at vi skal avslutte nå. Jeg er så glad for å være her i dag morges, fri fra alt press, og blant slike mennesker som dere. Herren velsigne dere rikelig, og be for meg. Gud velsigne dere.
[En Bror taler.]
[En Bror taler.]
40
You all understood that just recently I'd almost gotten killed. You knew that, about a rifle blowing up, one of the… Mr. Weatherby, down here, had bored out a rifle. It was a rebored rifle, and it was a Winchester. I've always wanted a Weatherby Magnum 'cause I've hunted. That's the only outlet I have. And Brother Art Wilson gave my boy a .270---I beg your pardon, it's a .257---Roberts. And Billy's left-handed so he could not use the gun, because it was a bolt action model 70, you brethren who shoot guns. That's been…
40
Dere vet nok at jeg nylig nesten mistet livet på grunn av en rifl ulykke. Dere har hørt om det, om en rifle som eksploderte. En viss Mr. Weatherby hadde boret ut rifla. Det var en utboret rifle, en Winchester. Jeg har alltid ønsket meg en Weatherby Magnum fordi jakt er min eneste avkobling. Bror Art Wilson ga gutten min en .270---jeg ber om unnskyldning, en .257---Roberts. Og Billy er venstrehendt, så han kunne ikke bruke rifla, fordi det var en bolt-action modell 70, noe dere som skyter våpen vet. Det har vært...
41
My mother, you know, that just slipped to heaven a few weeks ago was a half-Indian, and I just love the outdoors. And that's where I get my shooting. And I never could … I've got friends that would have brought me a Weatherby gun. That's right, I have. But I couldn't think of letting a friend buy me a Weatherby gun, and putting that much money in it, when I got missionary friends ain't got shoes on their feet. I couldn't do that. No, I just couldn't do it. So a brother said, "I'll have that gun bored out for you, Billy, and it'll be all right."
41
Min mor, som nylig gikk bort og steg opp til Himmelen for noen uker siden, var halvt indianer, og jeg elsker virkelig friluftsliv. Det er der jeg får lidenskapen for skyting fra. Jeg har aldri klart å ... Jeg har venner som ville ha kjøpt meg en Weatherby-rifle. Det er sant, jeg har det. Men jeg kunne ikke tenke meg å la en venn kjøpe en så dyr rifle til meg, når jeg har misjonærvenner som ikke engang har sko på føttene. Jeg kunne ikke gjøre det. Nei, jeg klarte det bare ikke. Så en Bror sa: "Jeg skal bore opp den riflen for deg, Billy, og så vil det være i orden."
42
Mr. Weatherby bored it out.
When I brought it back, I put the shell in it, and raised to fire it like that, and it blowed up in my face. It blowed the barrel fifty yards in front of me, and the stock this way. And all I see was red fire as high as this ceiling go up like that, and blood was spurting all over everything. And I raised up peacefully. I thought I'd passed on. And it was such a tremendous thing.
When I brought it back, I put the shell in it, and raised to fire it like that, and it blowed up in my face. It blowed the barrel fifty yards in front of me, and the stock this way. And all I see was red fire as high as this ceiling go up like that, and blood was spurting all over everything. And I raised up peacefully. I thought I'd passed on. And it was such a tremendous thing.
42
Mr. Weatherby boret ut løpet. Da jeg fikk det tilbake, satte jeg inn patronen, løftet geværet og fyrte av. Det eksploderte rett i ansiktet mitt. Løpet fløy femti meter foran meg, og kolben sprakk. Alt jeg så var rødt lys som strakte seg opp til taket, og blod sprutet overalt. Jeg reiste meg rolig, trodde jeg var gått bort. Opplevelsen var utrolig kraftig.
43
I got a little message out of that. See, that rifle wasn't started a Weatherby. If it would've been started at the beginning a Weatherby, it would've been all right, because the steel would've held. It got pressure off it. Mr. Weatherby's so nice. He searched the rifle. He couldn't tell what happened, but I thought it was head space that did it. Now, see, if that rifle would have started at the beginning, and come up a Weatherby, it'd never blowed up.
43
Jeg har en liten melding ut fra det. Se, det geværet hadde ikke starten som en Weatherby. Hadde det vært en Weatherby fra starten, ville det vært i orden, fordi stålet ville holdt. Det tok av for trykket. Mr. Weatherby er så hyggelig. Han undersøkte geværet. Han kunne ikke forklare hva som skjedde, men jeg tror det var hodet som gjorde det. Nå, hvis det geværet hadde startet som en Weatherby fra begynnelsen, ville det aldri eksplodert.
44
And now listen, friends, let me say this to you. When you go out professing Christianity, don't just take a reconversion idea of it. You'll blow up, sooner or later. Don't try to impersonate someone else. Look. Don't just make out and join church, or sing the songs. You got to be borned again, and start from the beginning. Then it'll hold the pressure as long as you got it , won't so it blow up. God bless you, and I'm thankful you all are praying for me now.
44
Og nå, venner, la meg si dette til dere. Når dere går ut og bekjenner kristendommen, ta det ikke bare som en idé om gjenfødelse. Dere vil mislykkes før eller senere. Ikke prøv å etterligne noen andre. Se. Ikke bare meld dere inn i menigheten eller syng sangene. Dere må bli født på ny og starte fra begynnelsen. Da vil det holde seg under press så lenge dere beholder det, uten å mislykkes. Gud velsigne dere, og jeg er takknemlig for at dere ber for meg nå.
