Bekreftelse Og Bevis

Norsk tittel: Bekreftelse Og Bevis
Original tittel: Confirmation And Evidence
Dato: 1962-06-21
Sted: South Gate, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good evening, friends. May we remain standing just a moment for prayer. Let us bow our heads, now, in his presence.
Gracious heavenly Father, as we come tonight again upon this solemn occasion to speak to thy people, we realize the great need of the hour; and we realize the possibility of a great outpouring of the Spirit, if we can just approach in the right way. So we come in the name of Jesus to ask for mercy.
And then, Father, we realize tonight again that we have before us the purchase of the blood of Jesus, and how we must handle this. And it's too much of a job for a human being, so we ask, Lord, that You'll let the Holy Spirit come now and minister to us, and give unto us the things that we have need of. And if our desires be thy will, Lord, we pray that You'll pour out our desires to us tonight in his mercy.

Norsk:

God kveld, venner. La oss bli stående et øyeblikk for bønn. La oss bøye hodene i Hans nærvær.
Kjære himmelske Far, når vi igjen samles denne kvelden på denne høytidelige anledning for å tale til Ditt folk, innser vi det store behovet i denne tiden, og vi forstår muligheten for en mektig utgytelse av Ånden hvis vi bare kan nærme oss på riktig måte. Så vi kommer i Jesu navn for å be om nåde.
Far, vi forstår også i kveld at vi har den kostbare frukten av Jesu blod foran oss, og hvor nøye vi må håndtere dette. Det er for mye for et menneske alene, så vi ber, Herre, om at Du lar Den Hellige Ånd komme nå og tjene oss, og gi oss det vi trenger. Og hvis våre ønsker er i samsvar med Din vilje, Herre, ber vi om at Du i Din nåde vil oppfylle våre ønsker i kveld.

Heal the sick, save the lost, comfort the uncomfortable, and make known Thyself in our midst. And may You do something tonight for us, Lord, a special thing.
We know one day, coming … as after the great resurrection the women had returned from the tomb, and was saying that He was risen. And then Simon came and said that He was risen. And two were on the road over to Emmaus, and a stranger walked out and talked to them through their journey. At the end of the day they invited Him in. God, this is another end of a day. We invite You in. We know it's been You that's helped us through the day.

Helbred de syke, frels de fortapte, trøst de ubekvemme, og gjør Deg kjent blant oss. Måtte Du gjøre noe spesielt for oss i kveld, Herre.
Vi vet at en dag vil komme, som etter den store oppstandelsen, da kvinnene hadde vendt tilbake fra graven og sa at Han var oppstått. Og så kom Simon og sa at Han var oppstått. To var på veien til Emmaus, og en fremmed gikk bort til dem og samtalte med dem under reisen. På slutten av dagen inviterte de Ham inn. Gud, dette er slutten på nok en dag. Vi inviterer Deg inn. Vi vet at det er Deg som har hjulpet oss gjennom dagen.

And then in the presence of these two men, Cleopas and his friend, You did something just like You did it before your crucifixion. By that they knew You were risen from the dead and alive among the people. They hurried quickly to their comrades and said, "Truly, the Lord is risen."
And, Father, we pray that You'll do something tonight in the midst of our gathering here just like You did it before the crucifixion, to confirm that after two thousand years You're still alive, and remain the same God as You were then. We commit this to You as we lay our prayers and our faith upon your golden altar, Lord, and call upon it the name of the Lord Jesus, and ask that You grant our requests. Amen. You may be seated.

I nærvær av disse to mennene, Kleopas og hans venn, gjorde Du noe på samme måte som før korsfestelsen. Dermed visste de at Du hadde stått opp fra de døde og var levende blant folket. De skyndte seg til sine kamerater og sa: "Sannelig, Herren er oppstanden."
Far, vi ber om at Du i kveld gjør noe i vår midte slik Du gjorde før korsfestelsen, slik at vi kan bekrefte at etter to tusen år er Du fremdeles levende og den samme Gud som Du alltid har vært. Vi overgir dette til Deg, mens vi legger våre bønner og vår tro på Ditt gyldne alter, Herre, og påkaller navnet til Herren Jesus, og ber om at Du innvilger våre anmodninger. Amen. Dere kan sette dere.

Today has been a very unusual day. This morning at the breakfast we had such a wonderful time of fellowship around with our brothers and sisters. And I've been to many breakfasts, but it's the first time I ever had them to come back and say, "You want the third helping? second helping?" It's always the little [unclear word] over on the corner, and you find out that you haven't had enough to eat. But I tell you, we had a gastronomical jubilee this morning. We certainly did. We really got filled up.
And then the sisters kept coming around, "Could we pour you some more coffee? Could we give you some more eggs?" And all around the tables. It certainly was no reason for anyone to leave hungry. Had a grand time.

I dag har vært en svært uvanlig dag. I morges hadde vi en vidunderlig fellesskapsstund under frokosten sammen med våre brødre og søstre. Jeg har deltatt på mange frokoster, men det er første gang de har kommet tilbake og spurt: "Vil du ha en tredje porsjon? Andre porsjon?" Vanligvis får man bare litt mat i et hjørne, og man oppdager at man ikke har spist nok. Men i dag hadde vi en gastronomisk fest. Vi ble virkelig mette.
Søstrene kom stadig tilbake og spurte: "Kan vi skjenke mer kaffe? Vil du ha flere egg?" Ingen hadde noen grunn til å forlate frokosten sultne. Vi hadde det kjempefint.

And then, I did something that I never did before. I had the opportunity to speak in a Jewish synagogue. That was the first time I ever had. Just a great time. And we certainly had fellowship there with… A Brother Michaelson, knowing … I believe he has a degree of doctor and they call him Dr. Michaelson. And I've heard him on the Hebrew Christian Hour, a very gallant soul indeed---certainly burdened for his people. I've always longed to meet this fine man. But at this time he was in Palestine, I believe, with his people, and the burden's upon his heart. And I've never had the privilege of meeting him, but they say he's seventy-six years old.

Jeg gjorde noe jeg aldri hadde gjort før: Jeg fikk muligheten til å tale i en jødisk synagoge. Det var første gangen. Vi hadde en fantastisk tid og virkelig fellesskap der med Brother Michaelson. Jeg tror han har en doktorgrad, og de kaller ham Dr. Michaelson. Jeg har hørt ham på Hebrew Christian Hour; han er en veldig tapper sjel med en stor byrde for sitt folk. Jeg har alltid ønsket å møte denne fine mannen, men på dette tidspunktet var han i Palestina sammen med sitt folk, med en byrde på hjertet. Jeg har aldri hatt privilegiet å møte ham, men de sier han er syttiseks år gammel.

When I was… Someone asked me the other day, said, "Brother Branham, how old are you?"
I said, "Oh, I'm past twenty-five."
They said, "How far?"
I said, "Just twenty-seven years past twenty-five."
So, I thought I was getting old, till I heard that this morning … of seventy-six and still going. Then I felt real young then. I thought, "I've got a lot more time yet, if the Lord tarries." So sometimes we find those old soldiers, and makes… His associate is sitting here behind me. I didn't notice him. Those old soldiers makes us feel kind of small then, when we think that we've done something.

Forleden dag spurte noen meg: "Bror Branham, hvor gammel er du?"
Jeg svarte: "Å, jeg er over tjuefem."
De spurte: "Hvor mye over?"
Jeg svarte: "Bare tjuesju år over tjuefem."
Jeg trodde jeg begynte å bli gammel, helt til jeg hørte i morges om noen som er syttiseks og fortsatt i full fart. Da følte jeg meg virkelig ung igjen. Jeg tenkte: "Jeg har mye mer tid igjen, hvis Herren drøyer sitt komme." Noen ganger støter vi på disse gamle soldatene. Min medhjelper sitter her bak meg; jeg la ikke merke til ham med en gang. Disse gamle soldatene får oss til å føle oss små når vi tror vi har utrettet noe.

I was speaking about precious old Brother Bosworth, when… How many ever knowed F. F. Bosworth? I guess many of you old soldiers did. When he was dying, he… I said to him … hurried down to meet him, and I seen him raise up. And he was eighty-four, I believe it was.
He'd just come out of Africa on missions with me. And his little old arms, his little bald head… Raised up his arms like that, reached them out. And I ran over and threw my arms around him. I cried, "My father, my father, the chariots of Israel, the horsemen thereof."
And he said, "You know, Brother Branham," he said, "this is the most glorious hour of my life."
I said, "Do you know you're dying?"
He said, "Well, I can't die." Said, "I've been dead for sixty years." He said, "I'm just fixing to change dwelling places."
And you know, all of you that knew him, he had a sense of humor, and he was talking to me there. And he said, "No, Brother Branham," he said, "of all my ministry, this is my happiest time." He said, "All that I have lived for for the past sixty years has been Christ. And at any minute He'll walk in the door, and I'll go with Him." Oh, my!

Jeg snakket om den dyrebare gamle Bror Bosworth da... Hvor mange her kjente F. F. Bosworth? Jeg antar at mange av dere gamle soldater gjorde det. Da han lå for døden, hastet jeg ned for å møte ham, og jeg så ham reise seg. Han var åttifire, tror jeg.
Han hadde nettopp kommet tilbake fra misjonsarbeid i Afrika med meg. Hans små, gamle armer og skallet hode... Løftet armene slik, strakte dem ut. Jeg løp bort og kastet armene rundt ham. Jeg gråt, "Min far, min far, Israels vogner og ryttere."
Og han sa, "Vet du, Bror Branham," sa han, "dette er den mest herlige timen i mitt liv."
Jeg sa, "Vet du at du skal dø?"
Han svarte, "Vel, jeg kan ikke dø." Han sa, "Jeg har vært død i seksti år." Han sa, "Jeg er bare i ferd med å skifte bolig."
Og dere vet, alle dere som kjente ham, at han hadde sans for humor, og han snakket til meg der. Han sa, "Nei, Bror Branham, av hele min tjeneste er dette min lykkeligste tid." Han sa, "Alt jeg har levd for de siste seksti årene har vært Kristus. Og hvert øyeblikk vil Han komme inn døren, og jeg vil gå med Ham." Å, min!

Before he died… He'd been kind of in a coma for a few hours. And he raised up in the room, standing there with his hand out, shaking hands with his converts of fifty years ago that had passed over the line. Oh, my! "Lives of great men all remind us… ," as I quoted. Let my end be like that. That's right. Godly, saintly old man. So, this is our age. We'll raise in this generation, and we'll have to stand judgment with these people.

Før han døde... Han hadde vært i koma i noen timer. Så reiste han seg opp i rommet, strakte ut hånden og håndhilste på sine omvendte fra femti år tilbake, som hadde gått over til den andre siden. Å, min Gud! "Livene til store menn minner oss…," som jeg siterte. Måtte min slutt være slik. Det er riktig. En gudfryktig, hellig, gammel mann. Så, dette er vår tid. Vi vil stå opp i denne generasjonen, og vi må stå til doms sammen med disse menneskene.

The other day when I turned my fifty-third year, I said to the wife, I said, "You know, I would… What if in the morning when I wake up, if---I'm on my birthday---if there would stand the Lord, Jesus, as I noticed the angel of the Lord standing in the corner, that light. Beneath that light would stand the Lord Jesus, and He'd come to me, and say, 'What is your desire?' "
I'd say, "Lord, that I might live longer to serve You."
And He'd say, "It's granted. I'll turn you back. Now, you'll be twenty years old, or eighteen years old. Live the rest of the time out again on serving me."
But that wouldn't be right. If I went back to be twenty years old, then my wife… And here I've got a son twenty-seven. So that wouldn't be right. So, then I thought, "Well, I love my wife so. And to see her forty-three years old, and me eighteen, that wouldn't be right."

Her om dagen, da jeg fylte femtitre år, sa jeg til min kone: "Hva om, når jeg våkner om morgenen på bursdagen min, Herren Jesus står der, som når jeg ser Herrens engel stå i hjørnet som et lys? Under det lyset ville Herren Jesus stå, og Han ville komme til meg og si, 'Hva er ditt ønske?'"
Jeg ville sagt: "Herre, at jeg kan leve lenger for å tjene Deg."
Og Han ville sagt: "Det er innvilget. Jeg vil gjøre deg yngre. Nå blir du tjue eller atten år gammel. Lev resten av tiden på å tjene Meg."
Men det ville ikke vært riktig. Hvis jeg ble tjue år gammel igjen, hva med min kone? Jeg har en sønn på tjuesju år. Så det ville ikke vært riktig. Da tenkte jeg: "Jeg elsker min kone så mye. Å se henne være førtitre år gammel mens jeg er atten, det ville ikke vært riktig."

Then I thought, "Well, what would I ask for?" I thought, "Well, now, if I would say… Well, I couldn't ask for that, because… Again, here's another thing. See, these people that I preach to in my generation, I'll have to raise with that generation, see. I'll have to rise in the judgment with this generation, to declare the ministry that I've preached, you see. So, I couldn't go back in another generation, and die over here under this generation after I preached to this generation."
So I thought, "Well, as far as I know I'm healthy, as far as I know anything about. And I still got good sight, hearing's strong. And the ministry that He gave me, I'm so thankful for it. I've done the best I could with it. So there's isn't but one thing I could do, and that, say, 'Lord Jesus, I'm thankful that I'm what I am by the grace of God.' " That's right.

Da tenkte jeg, "Vel, hva skulle jeg be om?" Så tenkte jeg, "Vel, hvis jeg skulle si... Nei, jeg kan ikke be om det, fordi... Igjen, her er en annen ting. Se, de menneskene som jeg forkynner for i min generasjon, jeg må stå sammen med den generasjonen. Jeg må stå i dommen med denne generasjonen for å forklare den tjenesten jeg har forkynt. Så jeg kunne ikke gå tilbake til en annen generasjon og dø her i denne generasjonen etter å ha forkynt for denne generasjonen."
Så jeg tenkte, "Vel, så vidt jeg vet, er jeg frisk, så vidt jeg vet. Jeg har fortsatt godt syn, og hørselen er sterk. Og tjenesten Han har gitt meg, er jeg så takknemlig for. Jeg har gjort mitt beste med den. Så det er bare én ting jeg kan gjøre, og det er å si: 'Herre Jesus, jeg er takknemlig for at jeg er det jeg er ved Guds nåde.'" Det er riktig.

Reminds me. It's no place for joking. I don't believe it should be here at all. But it's not said in the light of a joke, but just to make a statement. There was a colored sister who was in one of the conventions, and she said, "Well," she said, "I wants to give a testimony to the glory of God." She said, "I am not what I ought to be." And said, "I'm not what I want to be. But then again, I know I'm not what I used to be."
So, I thought that was very good. And I'm thankful for that---that I'm not what I used to be. And I guess we're all thankful for that, that we're not what we used to be, for we've passed from death unto life. And if there's people here tonight who doesn't know that, and have that assurance, I trust that you'll not go out the doors until that soul is anchored in the haven of rest, to sail the wild seas no more.

Dette minner meg om noe. Det er ikke stedet for spøk. Jeg mener at det ikke burde tas opp her i det hele tatt. Poenget er imidlertid ikke ment som en spøk, men for å gjøre en uttalelse. Det var en afrikansk-amerikansk søster som deltok på et av stevnene. Hun sa: "Vel, jeg vil gi et vitnesbyrd til Guds ære. Jeg er ikke den jeg burde være, og jeg er ikke den jeg ønsker å være. Men igjen, jeg vet at jeg ikke er den jeg pleide å være."
Jeg syntes det var veldig bra. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er den jeg pleide å være. Jeg antar at vi alle er takknemlige for det, for vi har gått fra død til liv. Hvis det er noen her i kveld som ikke kjenner til dette eller ikke har den vissheten, håper jeg at dere ikke forlater disse dørene før sjelen er forankret i hvilehavnen, for aldri mer å seile på de ville hav.

Now last evening we didn't let you out till real late. Here it is late tonight. But we're going to go home early. And I haven't tried, or attempted to start preaching, because… I don't preach very long---sometimes about six hours, or something like that. The other day I preached six hours at the Tabernacle, so I know you don't want me to start preaching. So I just get a little scripture here, and read it, and pass some comments. And I don't even know what…
Did Billy give out prayer cards? Did he give out prayer cards today? Oh, there's some left from last night. Well, we may call up a prayer line then. I don't know what He'll have us do. I just like to stay in the sweetness of his presence, and then enter the room, then just do what He tells me to do, see. That's right.

I går kveld holdt vi dere her sent, og i kveld er det nok en gang sent. Men i dag skal vi dra hjem tidlig. Jeg har ikke forsøkt å starte med forkynnelse, fordi jeg ofte kan forkynne veldig lenge, noen ganger opp mot seks timer. For eksempel, forleden dag forkynte jeg i seks timer på Tabernaklet, så jeg vet dere ikke vil at jeg skal starte med en slik lang forkynnelse nå. Derfor skal jeg bare lese et lite skriftsted og dele noen kommentarer.
Vet noen om Billy delte ut bønnekort? Var det bønnekort som ble delt ut i dag? Åh, det er noen igjen fra i går kveld. Da kan vi kanskje kalle opp til en bønnekø. Jeg vet ikke hva Han vil at vi skal gjøre nå. Jeg liker bare å forbli i Hans nærvær og følge Hans ledelse. Det er det rette.

I think that we all love that, and I think ministers should do that. It's not be out on parties, and mixing up with people in a social affair, as I think we ought to stay in the quietness, in the presence of the Lord. And that's tried to be a practice of mine, to enter in every afternoon at three o'clock, and then talk no more until I enter the pulpit that night.
Now tonight for a Scripture reading, let us read over in the book of St… or, of Hebrews rather, pardon me, the 6th chapter, beginning with the 13th verse. I like to read the Word, because I know this Word will never fail. My word is the word of a man. It can fail. But if I read that Word, then I know that that's enough to anchor the meeting, that no … then his words will not fail. Now let's listen real close, as I'm giving a moment of time for you to get to the Scripture.

Jeg tror vi alle elsker det, og at predikanter bør gjøre det. Vi bør ikke være ute på fester og sosiale sammenkomster, men heller oppholde oss i stillheten, i Herrens nærvær. Det har vært min praksis å trekke meg tilbake hver ettermiddag klokken tre, og deretter ikke snakke mer før jeg går på talerstolen samme kveld.
I kveld skal vi lese fra Skriften. La oss slå opp i Hebreerne, det 6. kapittel, fra vers 13. Jeg liker å lese Ordet fordi jeg vet at Ordet aldri svikter. Mine ord er menneskeord og kan svikte. Men når jeg leser Ordet, vet jeg at det er nok til å forankre møtet, og da vil Hans Ord ikke svikte. La oss følge nøye med nå, mens jeg gir dere et øyeblikk til å finne frem til Skriftstedet.

Remember, that we mustn't never come to church to play religious. We mustn't come to just put on a religious act, to go to church. We must come to worship in spirit and in truth. We must be deeply and sincerely… We must really mean what we're coming here for. The days are getting evil. The time is evil. And we want to make every minute count, and especially when we're in the house of the Lord.

Husk at vi aldri må komme til menigheten for å late som om vi er religiøse. Vi må ikke komme bare for å opptre religiøst. Vi må komme for å tilbe i ånd og sannhet. Vi må være dypt og oppriktig engasjerte. Vi må virkelig mene det vi kommer hit for. Dagene blir stadig mer onde. Tiden er ond. Vi vil at hvert minutt skal telle, spesielt når vi er i Herrens hus.

I'm looking here tonight, a little lady all bundled up, patched up, sitting in a wheelchair. Another man sitting here … I noticed his wife, or someone, then just wiped his face, sitting in a chair. Here sits a lady over here in a wheelchair, feet propped out; an elderly lady sitting in the back in a wheelchair.
Maybe some of them out there with heart trouble. Maybe they've heard hundreds of messages preached, but they're trying to find a way to health tonight. They're trying to find a way out. And maybe some of those in the wheelchair might live for many years yet. There may be someone sitting in there with cancer that's going to die in the next few days if something doesn't happen. Or maybe someone sitting there with heart trouble. Seems like that they're all right, but a blood clot moving right up. They may die in the next few hours if something isn't done.

Jeg ser i kveld en liten dame, godt pakket inn og sittende i en rullestol, full av lapper. En annen mann sitter her. Jeg la merke til at hans kone, eller en annen, nettopp tørket ansiktet hans mens han satt i en stol. Her sitter en annen dame i en rullestol, med føttene støttet opp. En eldre kvinne sitter bakerst i rullestolen.
Kanskje noen av dem der ute har hjerteproblemer. Kanskje de har hørt hundrevis av budskap bli forkynt, men forsøker å finne en vei til helbredelse i kveld. De prøver å finne en utvei. Kanskje noen av dem i rullestol kan leve i mange år til. Det kan være noen der inne med kreft som kommer til å dø i løpet av de neste dagene hvis ingenting skjer. Eller kanskje noen der inne med hjerteproblemer. Det virker som om de har det bra, men en blodpropp kan være på vei. De kan dø i løpet av de neste timene hvis noe ikke gjøres.

And above all that, there may be someone sitting there who doesn't know the Lord Jesus. And they know they do not know Him in the power of his resurrection, pardoning of their sins. They'll perish when they die. And they know those out there maybe that's standing in a justified state, that's never been borned again of the Holy Spirit. They're waiting for that.
So you see, altogether… I said, made a remark, "If I had two drops of the literal blood of Jesus in a glass, how I would hold it to my heart and weep; stand there watching that I didn't stumble to spill it, as I walked with it to wherever I was destined to go with it. How I would watch every step, that I didn't stumble, placing my feet just where they should be." I thought, "How I would hold those two drops of blood!"
But you know, in the sight of God tonight, sitting before me is a greater thing to Him than his own blood, because it's the purchase of his blood. He shed his blood for you, and here I hold you in listening, tonight, of the gospel. Then how close I must be to tell you exactly the truth, because God will make me answer for it at the day of the judgment---more than if I took the blood, the literal blood, and threw it on the ground. It would be a greater penalty to mislead the people, the purchase of his blood, than it would be to throw the blood from the charger that I had it in.

Og fremfor alt, kan det være noen som sitter der som ikke kjenner Herren Jesus. De vet at de ikke kjenner Ham i kraften av Hans oppstandelse og i tilgivelsen av deres synder. De vil gå fortapt når de dør. Og de vet at det kanskje er noen der ute som står i en rettferdiggjort tilstand, men som aldri har blitt født på ny av Den Hellige Ånd. De venter på det.
Så dere ser, alt i alt… Jeg sa og bemerket: "Om jeg hadde to dråper av Jesu bokstavelige blod i et glass, hvordan jeg ville holdt det inntil mitt hjerte og grått; stått der og voktet meg slik at jeg ikke snublet og sølte det, mens jeg bar det dit jeg var bestemt til å gå. Hvordan jeg ville voktet hvert steg, slik at jeg ikke snublet, idet jeg plasserte føttene akkurat der de burde være." Jeg tenkte: "Hvordan jeg ville holdt de to dråpene med blod!"
Men vet dere, foran Gud i kveld, sittende foran meg, er det noe som er større for Ham enn Hans eget blod, fordi det er kjøpet av Hans blod. Han utgød sitt blod for dere, og her holder jeg dere i lytting, i kveld, til evangeliet. Da må jeg være nøye med å fortelle dere sannheten, fordi Gud vil la meg stå til ansvar for det på dommens dag---mer enn om jeg tok det bokstavelige blodet og kastet det på bakken. Det ville være en større straff å villede folket, kjøpet av Hans blod, enn å kaste blodet fra begeret det var i.

Now let us be real sincere, as we read and study and pray now. In the 6th chapter the 13th verse we read:
For when God made promises to Abraham, because he … [Let me start that again, I turned two pages at once.], because he … swear by no greater, he sware by himself,
Saying, Surely blessing I will bless thee, and multiplying I will multiply thee.
… so, after he had patiently endured, he obtained the promise.
For men verily swear by the greater: and the oath of confirmation is to them an end of all strife.
Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promises the immutability of his counsel, confirmed it by an oath:
That by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we might have … strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
May the Lord bless his Word, as we speak about ten or fifteen minutes on it, and see what … when He leads us, what to do.
I was thinking on "Confirmation and Evidence." It seems like that man always requires a confirmation, or some sort of an evidence; and so much more as this time of … age of skeptics that we're living. Everything must be confirmed, it must be an evidence to it. And the evidence of the confirmation gives us the surety of what we are looking for.

La oss være oppriktige når vi leser, studerer og ber nå. I det 6. kapittelet, 13. vers, leser vi:
"For da Gud ga løfter til Abraham, fordi Han ... [La meg begynne på nytt, jeg bladde over to sider samtidig.] fordi Han ... sverget ved seg selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
og sa: Sannelig, velsigne vil Jeg velsigne deg, og mangfoldiggjøre vil Jeg mangfoldiggjøre deg.
... og så, etter at han tålmodig hadde holdt ut, oppnådde han løftet.
For mennesker sverger virkelig ved det større: og eden til bekreftelse er for dem en slutt på all strid.
Derfor, Gud, som i større grad ønsket å vise arvingene av løftene uforanderligheten av Sitt råd, bekreftet det med en ed:
For at ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kan vi ha ... sterk trøst, som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss."
Må Herren velsigne Sitt Ord mens vi taler om det i ti eller femten minutter, og ser hva Han leder oss til å gjøre.
Jeg reflekterte over "Bekreftelse og Bevis." Det virker som om mennesker alltid krever en bekreftelse eller en form for bevis; og desto mer i denne tidsalder av skeptikere vi lever i. Alt må bekreftes og ha et bevis. Og beviset på bekreftelsen gir oss sikkerheten om det vi søker etter.

When a man buys a car he must have a deed to that car. And though he has not the car sitting in his garage, if he has a deed it's a confirmation to him that he owns that car---because he has a deed, or the title.
And then, if we bought a piece of ground---though we have never seen the ground, know nothing about the ground---and yet we have an abstract deed to that ground, it belongs to us, whether we have seen it or not. It still belongs to us. The car belongs to us. Whether we have seen it or not, yet we have the title given to us, and we hold it in our possession, in our name, that that title shows us that we own that car. And the abstract deed tells us we own the property.

Når en mann kjøper en bil, må han ha skjøtet til bilen. Selv om bilen ennå ikke står i garasjen hans, gir skjøtet ham bekreftelse på at han eier bilen – fordi han har skjøtet, eller tittelen.
Hvis vi kjøper en tomt – selv om vi aldri har sett den eller vet noe om den – så tilhører den oss når vi har et skjøte. Enten vi har sett den eller ikke, tilhører den oss. Bilen tilhører oss. Selv om vi ikke har sett den, har vi fått tittelen og holder den i vårt navn. Skjøtet viser at vi eier bilen, og det abstrakte skjøtet bekrefter at vi eier eiendommen.

Now, in Hebrews we're taught, again, that the faith… Hebrews 11: "Faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." It is a substance. Now, it isn't a hope. Most people come with hope. But faith is the substance. It isn't something that you're hoping for. When faith has taken a hold, you have a substance, not just a myth. You've got a hold of something. You know it. Nothing shakes you from it. It's yours. You're positive. You have it in your hand. You've got it. It's your possession.

I Hebreerne lærer vi igjen at troen… Hebreerne 11: "Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Det er en full visshet. Det er ikke bare håp. De fleste kommer med håp, men tro er en full visshet. Det er ikke noe du bare håper på. Når troen har grepet tak, har du en visshet, ikke bare en myte. Du har fått tak i noe. Du vet det. Ingenting kan ryste deg. Det er ditt. Du er sikker. Du har det i din hånd. Det er din eiendom.

For instance, if I was starving for … was dying of starvation, and a loaf of bread would save my life, and the purchase of a loaf of bread is twenty-five cents, and someone gave me the twenty-five cents, now, I can… Just as much as I can see, and know that I hold that twenty-five cents, which is the buying power of the loaf of bread, I can be just as happy with the twenty-five cents as I could be with the loaf of bread, see, for I already have the purchasing power that buys the loaf of bread.
So that's the way faith is. Faith is something that you have. You know you got it. And when you receive faith that God is, then that God is going to give you this… Yet your healing might not be there, but yet, something has anchored within you that tells you that it's going to be all right. Then you can be just as happy as you were … you can be just as happy sitting in the wheelchair, as if you were out there on the street jumping up and down, shouting and running around praising God, because you've already got the evidence. It's already yours.

For eksempel, hvis jeg sultet og et brød kunne redde livet mitt, og prisen på et brød var tjuefem øre, og noen ga meg tjuefem øre, da kunne jeg … Slik som jeg kan se og vite at jeg holder de tjuefem ørene, som er kjøpekraften til brødet, kunne jeg være like glad med tjuefem øre som jeg ville vært med selve brødet. Ser du, for jeg har allerede kjøpekraften som skaffer meg brødet.
Slik er det med tro. Tro er noe du har. Du vet at du har den. Når du mottar troen på at Gud er til, så vet du at Gud vil gi deg dette. Selv om helbredelsen din kanskje ikke er synlig ennå, er noe forankret i deg som forteller deg at alt vil bli bra. Da kan du være like glad sittende i rullestolen som om du hoppet rundt på gaten og priste Gud, for du har allerede beviset. Det er allerede ditt.

See, it isn't a myth. It isn't an imagination. It's a substance. And anything that's a substance isn't a myth. It's something that you actually have got a hold of it. Now there is where so many people fail to get healed. They have a hope instead of a faith. You hope that you will. You kind of have imaginary faith, because that you feel that you have appropriated that. But when actually you've got a hold of faith, it's a substance. It's something real. Then you hold that. That's what brings it.

Se, det er ikke en myte. Det er ikke innbilning. Det er en substans. Og noe som er en substans, er ikke en myte. Det er noe du faktisk har fatt i. Der er det mange som mislykkes i å bli helbredet. De har håp i stedet for tro. Du håper at du vil bli helbredet. Du har en slags innbilt tro, fordi du føler at du har tilegnet deg det. Men når du faktisk har fatt i troen, er den en substans. Den er noe virkelig. Da holder du fast i den. Det er det som gir resultatet.

Oh, I wish I could have that instantaneously faith that I'd like to have. I'm sorry I do not have it. The only way that I anchor great faith is when He tells me something to do, or shows me to do it.
If He would appear here on the platform tonight, and would say to me, "Go to the presidential graveyard. Tomorrow morning at ten o'clock call George Washington from the dead," I'd invite the whole world to come watch it be done. Yes, sir. For I have faith in what has been told me, because never has He failed to confirm whatever He said to me. So I have faith in it, believing it, that it's the truth, because it's a built-up affair.
Down through life since a little boy, all the visions, of the thousands, not one of them has ever failed. Therefore, it's the truth. That gives me faith. I got faith in what He says.

Å, jeg skulle ønske jeg hadde den øyeblikkelige troen jeg ønsker å ha. Beklager, men jeg har ikke den. Den eneste måten jeg oppnår stor tro på, er når Han forteller meg noe å gjøre, eller viser meg det.
Hvis Han skulle vise seg her på plattformen i kveld og si til meg: "Gå til presidentgravlunden. I morgen klokken ti, kall George Washington opp fra de døde," ville jeg invitere hele verden til å komme og se det skje. Ja, absolutt. For jeg har tro på det som har blitt fortalt meg, fordi Han aldri har unnlatt å bekrefte hva Han har sagt til meg. Så jeg har tro på det og tror på det, fordi det er en opparbeidet tillit.
Gjennom livet, siden jeg var liten gutt, har alle visjonene, av de tusenvis jeg har hatt, aldri sviktet. Derfor er det sannheten. Det gir meg tro. Jeg har tro på hva Han sier.

Now, I've often wondered if sometimes I didn't go beyond the boundaries by saying, "God, give me faith to speak to this one, speak to that one, speak to that one." Now we realize that our Lord Jesus, being Emmanuel, never did that, for He plainly said in St. John 5:19, "Verily, verily, I say unto you, the Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing [not hears the Father saying, but sees the Father doing]: that doeth the Son likewise."

Jeg har ofte lurt på om jeg noen ganger har gått over grensen ved å si: "Gud, gi meg tro til å tale til denne, tale til den, tale til den." Vi innser at vår Herre Jesus, som er Emmanuel, aldri gjorde det, for Han sa tydelig i Johannes 5:19: "Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre [ikke det Han hører Faderen si, men det Han ser Faderen gjøre]: det gjør også Sønnen."

See, there's got to be something happen that makes you have this evidence, this confirmation. Now if God said, "It's going to be raining in the morning," it wouldn't be hard for me to make ready for the rain, because I know it's going to rain. Now if we can change that around from seeing a vision, or hearing the audible voice of God… But to change it around to… The initial way of having faith is by hearing the written Word of God. Now, when God comes into our midst and proves Himself to us, in giving us the Holy Spirit, speaking with tongues and giving interpretation, sending gifts among us, like that; or prophecy that stands at a certain place and says a certain thing, and does a certain thing and proves it, time after time, that it never fails, that should build us into a place that would give us a hold on that Word that wouldn't let it loose. It ought to be a evidence right there. As long as God said so, that settles it, see.

Det må skje noe som gir deg denne bekreftelsen. Hvis Gud sa: "Det kommer til å regne i morgen," ville det ikke være vanskelig for meg å forberede meg på regnet, fordi jeg vet at det kommer til å regne. Nå, hvis vi endrer det fra å se en visjon eller høre Guds hørbare røst... Men den grunnleggende måten å ha tro på er ved å høre Guds skriftlige Ord. Når Gud kommer inn blant oss og beviser Seg for oss ved å gi oss Den Hellige Ånd, tale i tunger, gi tolkning, og sende gaver, som for eksempel profeti som står på et bestemt sted og sier og gjør en bestemt ting og beviser det gang på gang uten å mislykkes, da bør det bygge oss opp til å holde fast ved Ordet uten å slippe taket. Det burde være et bevis i seg selv. Så lenge Gud har sagt det, er det avgjort.

I'm afraid that many times that we don't stop long enough to think of the position that we are in. Now, most of the people… I'm sorry I said that. Many people in the outside world, they look upon a meeting of this type as some kind of a hocus-pocus something, not knowing what they're saying. And we will give credit to this: that there has been many false representations of this.
But before you can have a bogus dollar, there has to be a real dollar for that bogus to be made off of. If it isn't, then the bogus is the original, see. As sure as there is a false, there's got to be a real one that it's made off of. So there is a real Holy Spirit, a real divine healing, a real power of God, a real faith in the Word. And that is the confirmation, something that's anchored. How glorious! It confirms.

Mange ganger tar vi dessverre ikke tiden til å tenke over den posisjonen vi befinner oss i. Mange mennesker i verden utenfor ser på et møte som dette som en form for hokuspokus, uten å forstå hva de snakker om. Vi må innrømme at det har vært mange falske fremstillinger av dette.
Men før du kan ha en falsk dollar, må det finnes en ekte dollar som kopien lages av. Hvis ikke, er kopien originalen. Så sikkert som det finnes falske, må det også finnes ekte saker de er basert på. Det er en ekte Hellig Ånd, en ekte guddommelig helbredelse, en ekte Guds kraft, en ekte tro på Ordet. Og det er bekreftelsen, noe som er forankret. Hvor herlig! Det bekrefter.

Man looks for that. It's the nature of man. God made man that way. That's the way God made up a man. Now, so therefore, making up a man with that kind of a make-up, God does something to answer to that man's desire. God is a good God, as Oral Roberts has often remarked. He's a good God, but don't take that too far now. He's a just God, too. He sure is. Don't take Him too good. Like someone … the teenage boy said not long ago, "God's so good He don't care what I do." Oh, yes, He does.
If disbelieving his Word, just misconstruing it one little iota, caused every heartache, every sickness, every death, every little baby crying, dying, every graveyard… Because one person misbelieved just part of God's Word, it caused all of this trouble; don't think that we'll ever let one bit of it slip through again, and go in, disbelieving anything that God has promised.

Mennesket søker etter det. Det ligger i menneskets natur. Gud skapte mennesket slik. Nå, derfor, ved å skape mennesket med den slags legning, gjør Gud noe for å møte menneskets ønske. Gud er en god Gud, som Oral Roberts ofte har sagt. Han er en god Gud, men ikke dra det for langt. Han er også en rettferdig Gud. Det er Han virkelig. Ikke se for lett på Ham. Som en tenåringsgutt nylig sa: "Gud er så god at Han ikke bryr seg om hva jeg gjør." Å jo, Han gjør det.
Hvis det å misforstå bare en liten del av Ordet førte til all hjertesorg, sykdom, død, hvert lite barn som gråter og dør, alle gravsteder … Fordi én person misforsto en del av Guds Ord, forårsaket det all denne lidelsen. Ikke tro at vi kan slippe unna med å ignorere noe av det Gud har lovet.

Therefore, I may not have faith, as I said, to walk like Enoch did---take an afternoon stroll and go home with God---but I wish I had that faith. But I'll never stand in somebody else's way, and make fun of them that's got that kind of faith. I will admire them, a man that's got a hold of that faith.
Now, faith. God told Abraham here, give him a promise, and then God confirmed this promise to him---give him an evidence by taking an oath before him. And the immutable thing is that God cannot lie. And not only that, when He promised him, then beyond that He swore to it, God taking an oath to Himself. You've got to swear to someone greater than you, and there was no one to swear to greater than Himself. So, He swore to Himself. And the promise was unto Abraham and (and is a conjunction) to his seed after him. Not seeds; but his seed. And Christ is the seed of Abraham. And we being in Christ, the life of Christ in us makes us Abraham's children, and are heirs with him according to the promise.

Selv om jeg kanskje ikke har tro til å vandre slik Enoch gjorde---å ta en ettermiddagstur og gå hjem med Gud---ønsker jeg likevel at jeg hadde den troen. Men jeg vil aldri stå i andres vei eller gjøre narr av dem som har slik tro. Jeg vil beundre en mann som har den troen.
La oss snakke om tro. Gud ga Abraham et løfte her og bekreftet dette løftet ved å gi ham et bevis gjennom en ed. Den uforanderlige tingen er at Gud ikke kan lyve. Og ikke bare det: Da Han lovte ham, gikk Han enda lenger ved å sverge på det. Gud sverget ved Seg Selv fordi ingen var større Han kunne sverge ved. Og løftet var til Abraham og (og er en konjunksjon) til hans ætt etter ham. Ikke ætter, men hans ætt. Og Kristus er Abrahams ætt. Og vi, med Kristus i oss, blir derfor Abrahams barn og er arvinger sammen med ham ifølge løftet.

And Abraham, after he had received the promise, staggered not at the promise by unbelieving, but was strong, giving glory to God, for twenty-five years. And it was an impossible thing, almost, when he received the promise, 'cause he was seventy-five, and Sarah, his wife, was sixty-five. She was probably five or ten years past menopause. And he was seventy-five, and he was constantly giving praise to God, continually.
I hope you don't think it's sacrilegious, but I can just imagine now, Sarah being past time of womanhood, and he'd say, "Sarah," after the first twenty-eight days, "how you feeling, darling?"
"There's no difference."
"Glory to God, we're going to have the baby, anyhow," see.
And the next twenty-eight days, "Anything happen, honey?"
"Not a thing."
"Glory to God, it'll be a greater miracle now 'cause … than it did if it happened last month," see. "We're going to have it."
Because why? He believed God. He had a hold of something. He could take God at his word. A hold! He could hold to God's promise.

Abraham mottok løftet da han var 75 år gammel og vaklet ikke i troen, men var sterk og ga Gud ære i 25 år. Selv om det virket umulig, siden Sarah, hans kone, var 65 år og trolig hadde vært forbi overgangsalderen i fem eller ti år, fortsatte han å gi Gud lovprisning uavbrutt.
Jeg håper ikke du synes det er blasfemisk, men jeg kan forestille meg Sarah, som var forbi den naturlige tiden for å få barn. Abraham kunne si, "Sarah, hvordan føler du deg, kjære?" etter de første 28 dagene.
"Ingen endring."
"Ære være Gud, vi skal få barnet uansett," sier han.
Og de neste 28 dagene, "Har noe skjedd, kjære?"
"Ingenting."
"Ære være Gud, det blir en enda større mirakel nå enn om det hadde skjedd forrige måned. Vi skal få barnet."
Og hvorfor? Fordi han trodde på Gud. Han stilte seg fast på Guds løfte og kunne stole på Ordet Hans.

Now we notice, then, as the year passed, nothing happened. Two years, still, "Glory to God." Sarah had the little booties made, and the little Birdseye, you know, and everything waiting. She was waiting because she knew that this baby was coming, 'cause God promised it.
And now we're supposed to be Abraham's seed, spiritually speaking, being in Christ. Now we should take a hold of every promise of God, and cherish it as though it was already done; for when God has spoken He can never take it back.

Med tiden merket vi at ingenting skjedde i løpet av det første året. Etter to år sa vi fortsatt "Ære være Gud." Sarah hadde laget små babysokker og forberedt alt annet som trengtes. Hun ventet trofast fordi hun visste at denne babyen ville komme, siden Gud hadde lovet det.
Vi, som Abrahams åndelige etterkommere gjennom Kristus, burde ta tak i hver eneste av Guds løfter og verdsette dem som allerede oppfylte. Når Gud har talt, kan Han aldri ta det tilbake.

Now when God is brought to a decision… And the decision that God makes the first time has to ever remain the same, because He is infinite. He's perfect, and his decisions are perfect. Therefore, He cannot say, "I said that last year, but I know more about it this year." God is infinite God! He is perfect and every decision He makes is perfect. He never has to alter it, because it's perfect to begin with. He never has to take it back.
Therefore, I can make a promise. I don't know. I have to take it back. But God doesn't do that. And if God was called on the scene to heal a man that was sick, and the basis that God healed that man on, He's got to forever keep that same thing.
When a man was lost, there was only one way He made a preparation to save that man. And on the basis He saved him, it still remains today---the shed blood. To heal a man was by faith. And that's the only way He heals today, is by faith to believe his Word. That's exactly right.

Når Gud tar en beslutning, forblir denne beslutningen uforandret, fordi Han er uendelig og perfekt. Beslutningene Hans er fullkomne. Han kan ikke si, "Jeg sa det i fjor, men nå vet jeg mer om det." Gud er uendelig fullkommen! Hver avgjørelse Han tar er perfekt fra begynnelsen. Han behøver aldri å endre eller trekke den tilbake.
Derfor kan jeg gjøre et løfte, men kanskje må jeg trekke det tilbake senere. Men Gud gjør ikke det. Hvis Gud ble bedt om å helbrede en syk mann, må Han alltid gjøre det på samme grunnlag som første gang.
Da et menneske var fortapt, var det bare én måte Gud forberedte frelse på, og det er fortsatt det samme i dag—gjennom det utøste blodet. Å helbrede et menneske skjer kun gjennom tro. Og den eneste måten Han helbreder i dag, er ved tro på Hans Ord. Det er helt korrekt.

Now. So, God after confirming… I wish we had time, but I made a promise. After God gave Abraham the promise, then He confirmed it to him by giving him circumcision. It was a sign, and it was in his flesh.
And now, I'm speaking to a mixed audience, but you regard me as your brother. Now, when Abraham's getting old and the Bible said that his body was as good as dead, he could look down to this sign in his flesh, and know that it was God's token that He'd keep his word! Circumcision. Look at that evidence, say, "God made the promise."
Sarah'd say, "But I'm ninety, and I'm far past any act of life."
But then Abraham could turn and look at the evidence that God said, "This is a token." And Abraham could give glory to God and be stronger than ever, because it was a token, a confirmation that God was going to grant it to him.

Etter at Gud ga sitt løfte til Abraham og bekreftet det gjennom omskjærelsen, som var et tegn i hans kjøtt, kan vi se kraften i Guds løfte. Jeg skulle ønske vi hadde mer tid til å utdype, men jeg har gitt et løfte.
Når Abraham ble gammel og Bibelen sier at hans kropp var så godt som død, kunne han se på dette tegnet i sitt kjøtt og vite at det var Guds pant på at Han ville holde sitt Ord. Selv om jeg taler til en blandet forsamling, ser dere på meg som deres bror, og derfor kan vi snakke åpent om dette.
Sarah kunne si: "Men jeg er nitti år og langt forbi livets evne til å skape barn."
Men Abraham kunne vende seg til dette beviset og si: "Gud ga løftet sitt." Og på grunn av dette tegnet kunne Abraham gi Gud ære og bli sterkere i troen, fordi det var en bekreftelse på at Gud ville oppfylle løftet sitt til ham.

Now, He also promised that his children would sojourn, and be in a strange land for four hundred years. And they were in this land for four hundred years---slaves, like dogs! Seemingly, God had turned his back! But it was according to his promise. He must keep his promise.
If they wanted to take one of those young Hebrew girls and ravish her, those Egyptian soldiers, they just did it. If they wanted to kill one of the sons, they just killed him. They'd throw out to him old molded bread, and they'd eat it or died. And they just slaves, and they were burdened and beat down. And it seemed strange that God would permit a thing like that. But sometimes God does those things, acts in peculiar ways. But He always keeps his Word.

Gud hadde også lovet at Hans barn skulle sojurnere i et fremmed land i fire hundre år. Og de var i dette landet i fire hundre år—slaver, behandlet som hunder! Det virket som om Gud hadde vendt dem ryggen. Men dette var i henhold til Hans løfte. Han måtte holde sitt løfte.
Hvis en egyptisk soldat ønsket å krenke en ung hebraisk jente, gjorde han det. Hvis han ønsket å drepe en av sønnene, drepte han ham. De ga dem gammelt muggen brød, og de måtte spise det eller dø. De var slaver, undertrykte og nedbrutt. Det virket merkelig at Gud ville tillate noe slikt. Men noen ganger handler Gud på underlige måter. Men Han holder alltid sitt Ord.

And when the time of the promise drew nigh, there came down out of the wilderness a prophet with "Thus saith the Lord," a pillar of fire circling him. And he come down and gave them the Word of the Lord, that He'd heard their cries, and remembered his promise---and each of those circumcised.
Now, He'd remembered his promise. And so He told them that there was a land where they could raise their children. It was a beautiful land. It was a good land flowing with milk and honey, and there was no need of anything there. It was a precious land. Remember, none of them had ever been there. They knowed nothing of the land. But they had to act by faith to the promise, and they acted by faith. And they left Egypt under the leadership of God, and his prophet that was telling them of a better land.

Da tiden for løftet nærmet seg, kom en profet ut fra ørkenen med "Så sier Herren" og en ildstøtte omkring seg. Han kom ned og ga dem Herrens Ord; Han hadde hørt deres rop og husket sitt løfte, som gjaldt hver omskåret.
Han hadde husket sitt løfte og fortalte dem at det fantes et land hvor de kunne oppdra sine barn. Det var et vakkert land, et godt land som fløt av melk og honning, og hvor de ikke ville mangle noe. Det var et kostbart land. Husk, ingen av dem hadde noen gang vært der. De visste ingenting om landet. Men de måtte handle i tro på løftet, og det gjorde de. De forlot Egypt under Guds ledelse, med Hans profet som fortalte dem om et bedre land.

So they come up out of Egypt, and they came to a place called Kadesh-barnea. I believe it was along there that Joshua, a great warrior among them, went over to spy out the land. He crossed Jordan, and went over to the other land, and came back with the evidence that the land was good, that God's word was perfect, his promises was true! And he had the evidence, the confirmation that the land was there! He had a hold of something, that the land was exactly what God promised it to be. Two men was packing a bunch of grapes. The people could taste of it and see that the land was good. It was a confirmation that God had kept his promise.

De kom opp fra Egypt og til et sted ved navn Kadesh-barnea. Jeg tror det var da Josva, en stor kriger blant dem, gikk for å speide ut landet. Han krysset Jordan, gikk over til det andre landet, og kom tilbake med bevis på at landet var godt, at Guds Ord var perfekt, og at Hans løfter var sanne! Han hadde beviset, bekreftelsen på at landet eksisterte! Han holdt fast ved noe, nemlig at landet var akkurat slik Gud hadde lovet. To menn bar en klase druer. Folket kunne smake på dem og se at landet var godt. Dette var en bekreftelse på at Gud hadde holdt sitt løfte.

Then Israel crossed the Jordan and went into the promised land, and Joshua divided up the land for them. They were in peace. They were a nation. They had their churches. They planted their crops. They raised their children. They took them to church. And they lived happy! And God put fear in all the other nations of them, and they were a great people.
But finally, after so many years, they started making graveyards over there, because the old warriors of faith finally had to come down to the end of the road and die. And begin to come tombstones, and headmarkers, graveyards planted in this glorious land that God had promised them. They had to die, regardless of the good land they were in, the good fruits they were eating. But they had to die.

Israel krysset Jordan og kom inn i det lovede land, hvor Josva fordelte landet blant dem. De levde i fred. De var en nasjon. De hadde sine menigheter. De plantet sine avlinger. De oppdro sine barn. De tok dem med til menigheten. Og de levde lykkelig! Gud fylte alle andre nasjoner med frykt for dem, og de var et stort folk.
Men etter mange år begynte de å opprette gravlunder der, fordi de gamle troens krigere til slutt nådde veiens ende og måtte dø. Gravsteiner og minnesmerker begynte å prege dette herlige landet som Gud hadde lovet dem. Uansett hvor godt landet var, eller hvor deilige fruktene de spiste, måtte de dø.

Then one day, down come the great chief captain, the Lord Jesus, and He began to tell them of another land. "In my Father's house is many mansions: if it was not so, I would have told you. And I'll go and prepare a place for you, and come again to receive you unto myself; that where I am, there ye may be also." Other words, like this: "You have been loyal to the cause, but you have to die. But there is a land that a man lives and don't die. There is life after death." What a promise to the people. It was astounding, and astonished many.

En dag kom den store hovedhøvdingen, Herren Jesus, og begynte å fortelle dem om et annet land. "I min Fars hus er det mange rom; hvis det ikke var slik, ville Jeg ha sagt det til dere. Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere, og Jeg skal komme igjen for å ta dere til Meg, slik at der Jeg er, skal også dere være." Med andre ord: "Dere har vært lojale mot saken, men dere må dø. Men det finnes et land der en mann lever og ikke dør. Det er liv etter døden." For et løfte til folket. Det var forbløffende og overrasket mange.

But He came to his Kadesh-barnea. The judgment seat was Kadesh-barnea. And He came to Kadesh-barnea---Calvary, where upon Him bore the… He bore the sins of the world at Calvary.
But He crossed also the Jordan, that we call the Jordan of death. He went over into the other land, and was dead for three days and nights. He died till the sun quit shining. He died till the earth had a nervous breakdown. It shook the rocks out of the mountains. He died! And on the third day He rose back again, with the evidence that there is a land where a man can live, and not die. He returned back from that land. There is life after death!

Men Han kom til Sitt Kadesj-Barnea. Dommersetet var Kadesj-Barnea. Og Han kom til Kadesj-Barnea---Golgata, hvor Han bar verdens synder.
Han krysset også Jordan, det vi kaller dødens Jordan. Han gikk over til det andre landet og var død i tre dager og netter. Han døde til solen sluttet å skinne. Han døde til jorden fikk et nervøst sammenbrudd og rystet steinene ut av fjellene. Han døde! Og på den tredje dagen sto Han opp igjen, med beviset på at det finnes et land hvor et menneske kan leve og ikke dø. Han vendte tilbake fra det landet. Det finnes liv etter døden!

Now, He says to his disciples, "I'm going to give you the earnest of this. I'm going to give you the confirmation of this," as they did to Abraham with circumcision. "But wait up there at Jerusalem, until you have got the confirmation, until you have the evidence." And they waited. And on the tenth day there came a sound from heaven like a rushing mighty wind, that filled all the building where they were sitting. And they were all filled with the Holy Ghost. Tongues of fire sat upon them, and they were all filled and began to speak with other languages as the Spirit gave them utterance.
What was it? It was the evidence that our Joshua, Jehovah-saviour, had returned from the dead and given us a evidence that when we die we live again on the other side---confirmation, confirming, giving the evidence of it.

Han sier til disiplene sine: "Jeg skal gi dere pantet på dette. Jeg skal gi dere bekreftelsen på dette," slik de gjorde med Abraham ved omskjærelsen. "Men vent i Jerusalem til dere har fått bekreftelsen, til dere har beviset." Og de ventet. På den tiende dagen kom en lyd fra himmelen som et sterkt stormvær, og fylte hele huset der de satt. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd. Ildtunger satte seg på hver enkelt av dem, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å tale.
Hva var det? Det var beviset på at vår Joshua, Jehova-frelser, hadde oppstått fra de døde og gitt oss et bevis på at når vi dør, lever vi igjen på den andre siden—bekreftelse, stadfestelse, og bevis.

And now, today, after two thousand years, we still can look back, and we can see where we once were: down in the muck of sin. And sin is unbelief. That's the original and only sin.
A man said not long ago … I beg your pardon, it was a woman. I was preaching in a Methodist church. And I said, "Drinking is not a sin, committing adultery is not a sin, lying and stealing is not a sin." And it was just too much for one precious old sister. And she raised up and said, "I pray you, tell me what is sin?"
I said, "Unbelief." You do those things because you do not believe. If you believed, well, then, you wouldn't do them. It's the attributes of unbelief. And righteousness is a attribute of faith, because you anchored in that faith. Confirmation. Evidence.

Og nå, i dag, etter to tusen år, kan vi fortsatt se tilbake og forstå hvor vi en gang var: nede i syndens skitt. Og synd er vantro. Det er den opprinnelige og eneste synden.
For kort tid siden sa en mann til meg … jeg ber om unnskyldning, det var en kvinne. Jeg forkynte i en metodistmenighet og sa: "Å drikke er ikke en synd, å begå utroskap er ikke en synd, å lyve og stjele er ikke en synd." Dette ble for mye for en god, gammel søster. Hun reiste seg og sa: "Jeg ber Deg, fortell meg hva som er synd."
Jeg svarte, "Vantro." Du gjør disse tingene fordi du ikke tror. Hvis du trodde, ville du ikke gjøre dem. Det er vantroens attributter. Og rettferdighet er en attributt av tro, fordi du er forankret i den troen. Bekreftelse. Bevis.

Now, look back where you once were. Now look where you've raised up to now. Then you died with Christ. You were buried in his name. You raised with Him in resurrection. Spiritually tonight, according to the Word, we are now risen with Him, sitting in heavenly places in Christ Jesus, with every conquered devil under the feet of Him---sitting in the living presence of the Lord Jesus.
Oh, if that oughtn't to give you a hold on something: to see Him with that same evidence, that same faith that was once delivered to the saints, now in operation doing the same things today that it always did. See the appearing of the Lord Jesus among us; and looking back, and see where we once were, and now where we are now. We were dead then, and now we're alive. And as sure as we are dead and buried with Him, we've raised with Him in the resurrection, for we've raised up from down there. Amen!

Se tilbake på hvor du en gang var. Se så hvor du har nådd i dag. Du døde med Kristus. Du ble begravet i Hans navn. Du ble reist opp med Ham i oppstandelsen. Åndelig sett i kveld, ifølge Ordet, er vi nå reist opp med Ham, sittende i himmelske steder i Kristus Jesus, med alle beseirede djevler under Hans føtter—sittende i den levende nærværelsen av Herren Jesus.
Å, om ikke det burde gi deg et grep om noe: å se Ham med det samme beviset, den samme troen som en gang ble overgitt til de hellige, nå i virksomhet og gjør de samme tingene i dag som det alltid har gjort. Se Herrens Jesu åpenbarelse blant oss; og se tilbake, og se hvor vi en gang var, og hvor vi er nå. Vi var døde da, og nå er vi levende. Og like sikkert som vi var døde og begravde med Ham, har vi reist oss med Ham i oppstandelsen, for vi har reist oss opp fra der nede. Amen!

Now I feel religious.
Why? We are dead. And our lives is hid in God through Christ and sealed by the Holy Ghost. I look back and see where I once was. That William Branham died thirty-two years ago. And now we are a new creation in Christ, already raised with Him and sitting with Him now, in heavenly places, with the authority of his promised Word that every devil shall be subject to us, and nothing stand in the way. "In my name they shall cast out devils, and speak with new tongues, take up serpents, drink deadly things, lay hands on the sick, and they shall recover."
That's his promise. Here's a confirmation of his promise. Oh, let us confess our weakness, and God give us strength and faith in the very living presence of Jesus Christ here tonight, the Son of God.

Nå føler jeg meg religiøs. Hvorfor? Vi er døde, og våre liv er skjult i Gud gjennom Kristus og forseglet av Den Hellige Ånd. Jeg ser tilbake og ser hvor jeg en gang var. William Branham døde for trettito år siden, og nå er vi en ny skapning i Kristus, allerede oppreist med Ham og sittende med Ham i himmelske steder, med autoriteten av Hans lovede Ord, at enhver djevel skal være underlagt oss, og ingenting skal stå i veien. "I Mitt navn skal de drive ut djevler, tale med nye tungemål, ta opp slanger, drikke dødelige ting, legge hendene på de syke, og de skal bli friske."
Det er Hans løfte. Her er en bekreftelse på Hans løfte. La oss bekjenne vår svakhet, og Gud gi oss styrke og tro på Jesu Kristi, Guds Sønn, levende nærvær her i kveld.

I stood with two of my friends here in February, when we were out into Arizona, and we were out at the mountains. Been out there hunting for a few days after the meetings. And we seen two stars, how close they were, and I said, "Perhaps that they are many millions of light years away from one another, farther than we are from them." And I said, "To think that the God who made the universe, the God who made the solar system, who made the heavens and the earth, and created them by his spoken word…"
Remember, a word is a thought expressed. God thought it. Then when He expressed it, it had to happen, for the world was framed by the word of God. And things were made out of things that do not appear. It was God's word! He thought it, and He spoke it, and it has to come to pass. It's a seed that's growing and, marvelously, that has to bring forth its season.

I februar sto jeg sammen med to venner i Arizona ved fjellene. Vi hadde vært på jakt i noen dager etter møtene. Vi så to stjerner som var svært nær hverandre, og jeg bemerket: "De er kanskje mange millioner lysår fra hverandre, enda lenger unna enn vi er fra dem." Jeg sa, "Det er utrolig å tenke på at Gud, som skapte universet, solsystemet, himmelen og jorden, gjorde alt ved sitt talte Ord."
Husk, et ord er en uttrykt tanke. Gud tenkte det. Da Han uttrykte det, måtte det skje, for verden ble dannet av Guds Ord. Ting ble skapt ut fra det som ikke kunne sees. Det var Guds Ord! Han tenkte det, Han talte det, og det må skje. Det er et frø som vokser og bærer frukt i sin tid.

We can take his Word, and see that He promised in the last days that He'd draw this people out; and do the very same thing He did, like He did in the days of Sodom. And we look at it and see these things. We ought to take a hold of the promise of God, and come to Him, seeing that we've anchored our souls in this haven of rest. Let us bow our heads.

Vi kan ta Hans Ord og se at Han lovet å trekke sitt folk ut i de siste dager og gjøre de samme tingene som Han gjorde i Sodomas dager. Når vi ser dette, bør vi gripe Guds løfte og komme til Ham, med visshet om at vi har forankret våre sjeler i denne hvilehavnen. La oss bøye våre hoder.

Lord Jesus, confirmation. How we thank Thee for the presence of the divine One tonight. If the people could only realize their authority in Him, oh, how great it would be, Lord, if they could only believe it, have faith. May they, tonight, take a hold of that faith. They've been taught it, they've been preached … it's been preached to them, rather. And they have read it out of the Bible. They have seen others who appropriated it.
O great God Jehovah, the mighty One who was made flesh and dwelt among us, now You're made flesh in our flesh by the Holy Spirit here tonight, quickening the Word and quickening the promises that You have spoken. Grant, tonight, that every believer might see it and be healed; and every unbeliever might have their eyes opened to the presence of Jesus Christ, and a confirmation of your resurrection.
And the God that Joshua, our Joshua of the other land, who came to us and met his Kadesh-barnea for all of us… And our Kadesh-barnea was there at the altar one night. Now we are reckoned dead, and our lives are hid in Him, raised with Him in resurrection, sitting at his right hand today in heavenly places. Grant, Lord, that the people's understanding may be opened. And we'll give Thee praise, in Jesus' name.

Herre Jesus, bekreftelse. Hvordan vi takker Deg for nærværet av Den Guddommelige i kveld. Hvis folk bare kunne innse deres autoritet i Deg, å, hvor stort det ville være, Herre, hvis de bare kunne tro det og ha tro. Må de, i kveld, gripe denne troen. De har blitt undervist om det, de har hørt forkynnelsen ... det har blitt forkynt for dem. Og de har lest det i Bibelen. De har sett andre som har tilegnet seg det.
O store Gud Jehovah, Den Mektige som ble gjort til kjød og bodde blant oss, nå er Du gjort til kjød i vårt kjød ved Den Hellige Ånd her i kveld, levendegjørende Ordet og de løftene som Du har talt. Skjenk, i kveld, at enhver troende kan se det og bli helbredet; og enhver vantro kan få øynene åpnet for Jesu Kristi nærvær og en bekreftelse av Din oppstandelse.
Og Den Gud som Josva, vår Josva, fra et annet land, som kom til oss og møtte sin Kades-barnea for oss alle ... Og vår Kades-barnea var der ved alteret en natt. Nå er vi regnet som døde, og våre liv er skjult i Deg, oppreist med Deg i oppstandelsen, sittende ved Din høyre hånd i dag på himmelske steder. Skjenk, Herre, at folkets forståelse kan bli åpnet. Og vi vil gi Deg pris, i Jesu navn.

Now with our heads bowed just a moment, I'm going to ask the question solemn now. Our time is running out. I want to ask a solemn question, and I want you to give it from the bottom of your heart. I charge thee before God that you will.
If you have not yet accepted this promise of eternal life, and you've got the perfect assurance and the working of the Holy Spirit in your life, and you would like to have it, would you just … with your heads bowed, everyone, just raise up your hand. Say, "Pray for me, Brother Branham. I want that in my life." God bless you. God bless you, lady, bless you.

Med hodene bøyd et øyeblikk skal jeg nå stille et alvorlig spørsmål. Tiden vår er knapp. Jeg ønsker å stille et alvorlig spørsmål, og jeg ber deg svare fra hjertet. Jeg pålegger deg for Gud å gjøre det.
Hvis du ennå ikke har akseptert dette løftet om evig liv og opplever Den Hellige Ånds arbeid i ditt liv, men ønsker det, kan du med bøyd hode løfte hånden. Si: "Be for meg, Bror Branham. Jeg ønsker det i mitt liv." Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, kvinne, velsigne deg.

All right. Someone else now, while we're waiting? Say, "Brother Branham, pray for me. I wish I had that confirmation in my heart; that I'm anchored in Christ, all my sins are under the blood, and I have peace that passes understanding, and I know that I'm alive in Christ. I wish I could say that, Brother Branham. Will you pray for me?" Was there any that has not put up their hands would put up their hands now? God bless you, and you.
Praise the Lord. That's good. All right. Just keep putting up your hands. I see them way back in the back. Just waiting. Preachers, everybody, pray now. God bless you. He sees you. He sees your decision. He sees you. Just keep praying. He sees you. He's watching. Way back, I see it, sonny boy. God bless you back there. This over here, just keep praying. All right.

Er det noen andre mens vi venter? Si: "Bror Branham, be for meg. Jeg ønsker å ha den bekreftelsen i hjertet; at jeg er forankret i Kristus, at alle mine synder er under blodet, og at jeg har en fred som overgår all forståelse. Jeg ønsker å kunne si det, Bror Branham. Vil du be for meg?" Er det noen som ikke har hånden opp nå, men vil løfte den? Gud velsigne deg, og deg også.
Pris Herren. Flott. Fortsett å løfte hendene. Jeg ser dem helt bakerst. Bare vent litt til. Forkynnere, be for alle nå. Gud velsigne deg. Han ser deg. Han ser din beslutning. Han ser deg. Fortsett å be. Han ser deg. Han følger med. Helt bakerst, jeg ser deg, gutt. Gud velsigne deg der bak. Her også, fortsett å be. Fint.

Our heavenly Father, You've seen their hands go up. According to scientific rule, they defied science right then, 'cause according to science their hands must hang down. Gravitation holds it there. But there was a spirit in them who made a decision. They raised their hands. They were ready. They knowed that there was something speaking to them that was immortal, the God of heaven. And they knew they wasn't right, and they wanted to be right. They raised their hands, they believed it. Now, Father, I pray that You'll deal with them now. In the name of Jesus Christ, amen.

Vår himmelske Fader, Du har sett deres hender gå opp. Ifølge vitenskapens lover trosset de vitenskapen akkurat da, fordi ifølge vitenskapen må hendene deres henge ned. Tyngdekraften holder dem der. Men det var en ånd i dem som tok en beslutning. De løftet hendene sine. De var klare. De visste at det var noe udødelig som talte til dem, Himmelens Gud. Og de visste at de ikke var rett, og de ønsket å være rett. De løftet hendene, de trodde på det. Nå, Fader, ber Jeg om at Du vil komme dem i møte nå. I Jesu Kristi navn, amen.

How many in the building just now… I started to make an altar call, but the Holy Spirit stopped me. That's a strange thing. Sure is. There's something else. He said, "You haven't give the presence of my … my confirmation of my presence yet."
How many people in here that does not have a prayer card? You do not have a prayer card, and you believe Jesus Christ, the Son of God, that is here now, is with us. Raise your hands. All of you. Just everywhere. Thank you. Just a moment. A little later. You just pray and ask God, "Lord, I believe that the Scripture tells me… My pastor has read it to me and he's preached on it. I've heard others. And they tell me that You are a high priest that can be touched by the feeling of our infirmity. Now they say You're the same yesterday, today, and forever.
"Lord, I am coming. I'm sick. I wasn't here to get a prayer card, and I'm going to touch You, Lord. And now if Brother Branham has told us the truth---he doesn't know me, or know nothing about me---I want You to speak through his lips like You did through Christ's lips that day and … like He told the woman about her blood issue."

Hvor mange av dere i bygningen akkurat nå... Jeg hadde tenkt å gjøre en alterkall, men Den Hellige Ånd stoppet meg. Det er en merkelig ting. Så absolutt. Det er noe annet. Han sa: "Du har ikke gitt bekreftelse på Min tilstedeværelse ennå."
Hvor mange her inne har ikke et bønnekort? Dere har ikke et bønnekort, men tror at Jesus Kristus, Guds Sønn, som er her nå, er med oss. Løft hendene. Alle sammen. Bare overalt. Takk. Et øyeblikk. Litt senere. Be bare og spør Gud: "Herre, jeg tror at Skriften forteller meg… Min pastor har lest det for meg og han har forkynnet om det. Jeg har hørt andre. Og de forteller meg at Du er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av vår svakhet. Nå sier de at Du er den samme i går, i dag og for alltid.
"Herre, jeg kommer. Jeg er syk. Jeg var ikke her for å få et bønnekort, og jeg ønsker å berøre Deg, Herre. Og nå, hvis Bror Branham har fortalt oss sannheten --- han kjenner meg ikke, og vet ingenting om meg --- vil jeg at Du skal tale gjennom hans lepper som Du gjorde gjennom Kristi lepper den dagen og... som Han fortalte kvinnen om hennes blodsykdom."

And you just touch Him. And now I feel in myself… It's a gift, and I feel … it's just like pulling into a gear.
And now, if you will believe Him and ask Him, God will grant it to you. And if He will do that by his grace tonight, we can go home and say, "Truly the Lord is risen," like those who came from Emmaus. "And I have a confirmation, now, that… He promised that 'the works that I do, shall ye do also,' the very same kind of works that we spoke of last night. And He's the same yesterday, today and forever, and the Scriptures are confirmed.
"And we know assuredly that we're living in the day like Sodom and Gomorrah, for we see the evangelists in the world; and we are taught that the elect church is a pulled-out church, and separated from the world, or the things of the world. And I seen that same sign that He gave there, before the burning of Sodom, and it's a promise that He's going to burn the world pretty soon."
And then if God will do that, all you that's in Sodom flee as hard as you can. Come out to the church! "How is…? What church?" The new born babes in Christ. There's only one church. You don't join it, you're borned into it. It's a new birth. May God answer prayer.

Når du berører Ham, kan jeg kjenne det selv... Det er en gave, og jeg føler det er som å skifte gir.
Hvis du tror på Ham og ber Ham, vil Gud gi deg det. Hvis Han gjør dette ved Sin nåde i kveld, kan vi dra hjem og si: "Sannelig, Herren er oppstanden," akkurat som de som kom fra Emmaus. "Og jeg har en bekreftelse nå, at... Han lovte at 'de gjerninger jeg gjør, skal dere også gjøre', akkurat de samme gjerningene vi snakket om i går kveld. Og Han er den samme i går, i dag og for alltid, og Skriftene er bekreftet.
"Og vi vet med sikkerhet at vi lever i en tid som Sodom og Gomorra, for vi ser evangelistene i verden; og vi er lært at den utvalgte menigheten er en uttrukket menighet, skilt fra verden eller verdens ting. Jeg har sett det samme tegnet som Han ga der, før Sodoms brenning, og det er et løfte om at Han snart skal brenne verden."
Hvis Gud gjør dette, må alle dere som er i Sodom flykte så raskt dere kan. Kom ut til menigheten! "Hvilken menighet?" De nyfødte i Kristus. Det er bare én menighet. Du blir ikke medlem, du blir født inn i den. Det er en ny fødsel. Må Gud svare på bønn.

Now let's take just rows, and let Him speak by rows. All along through there now, that doesn't have a prayer card… Now, if you got a prayer card, don't raise your hand. The ones without a prayer card, anywhere in this right hand row, raise up your hand, say, "Brother Branham, I'm praying." If it's not for yourself, pray for somebody else, anything you want to. Just have a request. Pray. All right. God bless you.
Now look this a-way and say in your heart, "Lord Jesus, I believe your Word." And the Bible says, in Hebrews the 4th chapter… Now we know before we say this, that Jesus was the Word of God made flesh. Is that right? The Bible says in Hebrews 4, that the word of God is sharper than a two-edged sword, dividing asunder the marrow of the bone, and a discerner of the thoughts of the heart.

La oss nå ta det rad for rad, og la Ham tale gjennom radene. Alle dere uten bønnekort… Hvis du har et bønnekort, ikke løft hånden. De som ikke har et bønnekort, uansett hvor dere sitter i denne høyre raden, løft hånden og si, "Bror Branham, jeg ber." Hvis det ikke er for deg selv, be for noen andre, for hva som helst du ønsker. Bare ha en forespørsel. Be. Greit. Gud velsigne deg.
Se nå hit og si i ditt hjerte: "Herre Jesus, jeg tror på Ditt Ord." Bibelen sier i Hebreerne kapittel 4… Nå vet vi, før vi sier dette, at Jesus var Guds Ord som ble kjød. Er det riktig? Bibelen sier i Hebreerne 4 at Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, som kløver marg og bein, og avslører hjertets tanker.

That's the reason He could look upon them, and say, "Thy faith has saved thee." He caught it. That's the Word! "And if ye abide in me, and my word in you…" Don't get some denominational man-made doctrine mixed up in you. Stay pure unadulterated with the Word. "If ye abide in me and my word in you, ask what you will…," for the Word is a discerner of the thoughts of the heart. Just believe now. Have faith. See if He confirms what I've said to be the truth.
Just be reverent a moment. Preaching … and then, I was going to make an altar call. But He just wanted to call me to do this, so surely He'll help me.

Derfor kunne Han se på dem og si: "Din tro har frelst deg." Han fanget det. Det er Ordet! "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere…" Ikke bland inn noen menneskeskapte konfesjonsdoktriner. Hold dere rene og usminkede med Ordet. "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere, be om hva dere vil…", for Ordet er en dommer av hjertets tanker. Bare tro nå. Ha tro. Se om Han bekrefter at det jeg har sagt er sannheten.
Vær ærbødig et øyeblikk. Forkynne… og så skulle jeg ha en alterkall. Men Han kalte meg til å gjøre dette, så sikkert vil Han hjelpe meg.

Yes. There it is. That lady sitting right back there, kind of a orange-red dress on, praying for her mother, she's nodding her head this a-way. She has dark hair. Raise up just a minute, lady. Yes. Have you a prayer card? You do not. A real strange thing happened to you just a moment ago. You felt real … like something real humble and sweet around you. I'm looking directly at that pillar of fire, right over where that woman's standing.
She's praying for her mother. Her mother isn't here. Do you believe God can tell me what's wrong with your mother? Would you believe, then, with all your heart? She has heart trouble. If that's right, raise up your hand. Now when you go, find her well. Amen. Do you believe?

Ja, der er hun. Damen som sitter der borte i en oransje-rød kjole og ber for sin mor, hun nikker denne veien. Hun har mørkt hår. Kan du reise deg et øyeblikk, frue? Ja. Har du et bønnekort? Det har du ikke. Noe veldig spesielt skjedde med deg akkurat nå. Du følte noe veldig ydmykt og søtt rundt deg. Jeg ser direkte på ildsøylen, rett over der kvinnen står.
Hun ber for sin mor, som ikke er her. Tror du at Gud kan fortelle meg hva som feiler din mor? Vil du da tro av hele ditt hjerte? Hun har hjerteproblemer. Hvis det er riktig, løft din hånd. Når du går, vil du finne henne frisk. Amen. Tror du?

Now in this row. Pray, and say, "Lord God, that little preacher standing there doesn't know me, but You know me. And I'm touching your garment. Let me, Lord, let me."
Here … right over a colored man sitting out here on the end of the row. He's facing an operation. You, sir. Have you a prayer card? You don't. You don't need one. A bladder trouble. You believe that God can heal that bladder trouble? Do you believe me… ? There's a fine spirit right there.
Do you believe me to be God's prophet, or his servant? Excuse me, that stumbles people. Do you believe it? With all your heart? Thank you, sir. That's the way to believe on them that God sent. If you want to prosper, you know what He said do. Mr. Benton, that's your name. You're not from here. You're from a city called Compton. If you'll believe with all your heart, it's over. God bless you.

Nå i denne raden. Be og si: "Herre Gud, den lille forkynneren som står der kjenner ikke meg, men Du kjenner meg. Og jeg berører Din kappe. La meg, Herre, la meg."
Her ... rett overfor en farget mann som sitter ytterst på raden. Han står overfor en operasjon. Du, sir. Har du et bønnekort? Du har ikke. Du trenger ikke et. Et blæreproblem. Tror du at Gud kan helbrede dette blæreproblemet? Tror du på meg...? Det er en fin ånd der.
Tror du at jeg er Guds tjener? Unnskyld meg, det kan forvirre folk. Tror du det? Av hele ditt hjerte? Takk, sir. Slik skal man tro på dem Gud har sendt. Hvis du ønsker å ha fremgang, vet du hva Han sa du skal gjøre. Mr. Benton, det er ditt navn. Du er ikke herfra. Du er fra en by som heter Compton. Hvis du tror av hele ditt hjerte, er det over. Gud velsigne deg.

Do you believe? Right straight back the line is a lady. She's praying for a loved one, and the loved one has a stroke. It's an elderly man. The lady, Mrs. Dawson, believe. Have you a prayer card, lady? You do not. I do not know you. You're a stranger to me, but you're praying for a loved one, and that loved one has a stroke. It's a grandfather. And he doesn't live here. He lives at a place called Bakersfield, and he is a minister of the gospel. That's "Thus saith the Lord!"

Tror du? Rett bak i køen er det en dame som ber for noen hun er glad i, og denne personen har fått et slag. Det er en eldre mann. Damen, fru Dawson, tro. Har du et bønnekort, dame? Det har du ikke. Jeg kjenner deg ikke. Du er en fremmed for meg, men du ber for noen du er glad i, og denne personen har fått et slag. Det er en bestefar. Han bor ikke her. Han bor på et sted som heter Bakersfield, og han er en forkynner av evangeliet. Slik sier Herren!

Do you believe? Have faith now. This lady sitting here praying, that's got heart trouble, sitting right back there looking at me, do you believe that God'll make you well, lady? The gray-headed lady, shaking her head, right straight over here. All right, you, yes. You believe that God'll make you well? Have you a prayer card? You do not. You don't need it. Your heart trouble has left you now.
Now look, you continue on. Now if you lose the faith… You feel all right, right now. The faith that can make you feel all right, right now, can keep you that way as long as you keep that faith. Don't you doubt it. Amen.

Tror du? Ha tro nå. Denne damen her som ber, hun har hjerteproblemer, hun sitter rett der og ser på meg. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk, frue? Den gråhårede damen, som nikker, rett her borte. Ja, du. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Har du et bønnekort? Det har du ikke. Du trenger det ikke. Hjerteproblemene dine har forlatt deg nå.
Nå se, fortsett videre. Hvis du mister troen... Du føler deg bra akkurat nå. Den troen som kan få deg til å føle deg bra nå, kan holde deg slik så lenge du beholder den troen. Ikke tvil. Amen.

It sits right here over this lady in this … just behind the lady in the wheelchair. It's a woman back there… yes, the lady sitting there praying for her mother, that's sitting next to her there. You're praying for her. Do you believe that God can tell me what's wrong with her? Will you…? Have you a prayer card? You do not. All right. If you believe that Bright's disease will leave her, it will leave her. Lay your hand over on her, and believe with all your heart, and she'll get well. Don't you doubt!

Det sitter rett her over denne damen i denne ... rett bak damen i rullestolen. Det er en kvinne der bak ... ja, damen som sitter der og ber for sin mor som sitter ved siden av henne. Du ber for henne. Tror du at Gud kan fortelle meg hva som er galt med henne? Har du et bønnekort? Det har du ikke. Greit. Hvis du tror at Brights sykdom vil forlate henne, vil den gjøre det. Legg hånden din på henne, og tro av hele ditt hjerte, så vil hun bli frisk. Ikke tvil!

Oh! He is the rose of Sharon, the lily of the valley, the confirmation that He's alive forevermore. Do you believe it? Would you like to come at this time, as an invitation? All … every soul of sin oppressed, will you come now and stand here? If He will let me know what the people's troubles and all about these things…
He tells me now, there's people in here that ought to come, and surrender their life to Him. Will you come? Raise right up out of your seat, you that raised your hand. Come right here and stand. You that's never been borned again, know nothing about God and these things, will you come now? In his presence, if you believe that this is the Holy Spirit, come now while we stand and sing some hymn, whatever you have chosen. Anything.

Åh! Han er Sarons rose, dalens lilje, beviset på at Han lever for evig. Tror dere det? Ønsker dere å komme frem nå, som en invitasjon? Hver sjel tynget av synd, vil du komme nå og stå her? Hvis Han lar meg få vite hva folkets problemer er og alt om disse tingene…
Han forteller meg nå at det er mennesker her inne som burde komme og overgi livet sitt til Ham. Vil dere komme? Reis dere opp fra setene deres, dere som løftet hånden. Kom hit og stå. Dere som aldri har blitt født på nytt, som ikke kjenner Gud og disse tingene, vil dere komme nå? I Hans nærvær, hvis dere tror at dette er Den Hellige Ånd, kom nå mens vi står og synger en salme, uansett hvilken dere har valgt. Hva som helst.

And while we stand and sing this song, I want you to come right now, before we go on with the prayer service. Let's have this over, 'cause something said just then, "Make your altar call now! You preached on confirmation, and here you are… I've confirmed that I'm here!" Amen.
If you can't see that, friends, you're blind. There's something wrong. You're without hope, when God's doing a thing like that. How many believes He's here? How many believes it's Him? I'm positive, with all my heart, with my Bible, Jesus Christ, the Son of God, the great I AM (not I was, I AM), is here performing in the flesh of these people the same thing He did when He was in human flesh on this earth. Hallelujah! I believe it with all my heart. Do you believe the same thing?

Mens vi står og synger denne sangen, ønsker jeg at du skal komme frem nå, før vi fortsetter bønnegudstjenesten. La oss gjøre dette ferdig, for noe sa nettopp: "Gjøre alterkallet nå! Du har talt om bekreftelse, og her er Jeg… Jeg har bekreftet at Jeg er her!" Amen.
Hvis du ikke kan se det, venner, er du blind. Det er noe galt. Du er uten håp når Gud gjør noe slikt. Hvor mange tror Han er her? Hvor mange tror det er Ham? Jeg er overbevist, med hele mitt hjerte, med min Bibel, at Jesus Kristus, Guds Sønn, den store JEG ER (ikke JEG VAR, JEG ER), er her og utfører i kjødet til disse menneskene det samme som Han gjorde da Han var i menneskelig kjøtt på denne jorden. Halleluja! Jeg tror det med hele mitt hjerte. Tror du det samme?

While we all stand, come this way everyone, I'd like to shake your hand, stand here and touch you. And if you want to find Christ, ask forgiveness of your sins.
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
That's right. Come right out, come down this way.
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Mens vi alle står, kom denne veien, alle sammen. Jeg vil gjerne håndhilse, stå her og berøre deg. Og hvis du ønsker å finne Kristus, be om tilgivelse for dine synder.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
Det er riktig. Kom frem, kom ned denne veien.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.

Just a moment. A rebuke of the Holy Spirit: when some two hundred hands or better went up a few moments ago, and when I made the altar call, about three hundred went out the door, going the other way, and a little boy, two of them, has come and knelt down here by the side. Talk about a Sodom and Gomorrah! Talk about a day of judgment at hand, when God in his mercy, showing everything that He can do, and people so gospel-hardened till they walk right out in the face of the Holy Ghost.
Say, "Them wasn't people…" Yes. It was people … should've come. If I know what this is, I know what that was. Yes, sir. The Holy Spirit was terrifically grieved. And you may have done it your last time. I hope not. But you may have done it your last time. This is of the Lord. And just remember, I'm not a quack, I'm not a fanatic. I know exactly where I am, and what I'm talking about.

Et øyeblikk. En irettesettelse fra Den Hellige Ånd: Da rundt to hundre hender eller flere rakte opp for noen få øyeblikk siden, og da jeg inviterte til alteret, gikk omtrent tre hundre personer ut døren i motsatt retning. Samtidig kom to små gutter og knelte her på siden. Snakk om et Sodom og Gomorrah! Snakk om en dommedag som nærmer seg, når Gud i Sin nåde viser alt Han kan gjøre, og folk likevel er så evangelieherdet at de går rett ut i møtet med Den Hellige Ånd.
Si, "Det var ikke folk…" Jo. Det var folk... som burde ha kommet. Hvis jeg vet hva dette er, vet jeg hva det var. Ja, herr. Den Hellige Ånd var dypt bedrøvet. Og du kan ha gjort det for siste gang. Jeg håper ikke det. Men du kan ha gjort det for siste gang. Dette er fra Herren. Og husk, jeg er ikke en sjarlatan, jeg er ikke en fanatiker. Jeg vet nøyaktig hvor jeg er, og hva jeg snakker om.

No wonder we can't have the revivals. No wonder Los Angeles, and the rest of the world, is on its road to hell. No wonder you're ripening for an atomic bomb. You little children, nestle down by the side of the cross and stay there!
The hour's at hand. I went into Bombay, India, here not long ago. I picked up a paper, said, "The sign of the earthquake is over." Two or three days before the earthquake come, all the little birds flew away from their nests in the rock walls. All the sheep and cattle that stood around the sides of the walls, they all went out in the field, and stood around holding against one another, kind of leaning like this, against one another, making shade for each other.
Why? There was an instinct. Something told them that there was an earthquake coming. The earthquake shook those walls down. If they'd have stayed in there, they would have perished. But now, after the earthquake was over, they come back to the walls again that were standing up.

Ikke rart vi ikke kan ha vekkelsene. Ikke rart Los Angeles og resten av verden er på vei til helvete. Ikke rart dere modnes for en atombombe. Dere små barn, krype inn ved korsets fot og bli der!
Timene er nært forestående. Jeg var i Bombay, India, for ikke lenge siden. Jeg plukket opp en avis som sa: "Tegnet på jordskjelvet er over." To eller tre dager før jordskjelvet kom, flyktet alle småfuglene fra reirene sine i fjellveggene. Alle sauer og kyr som sto rundt murene, gikk ut på marken og sto samlet, presset mot hverandre for å lage skygge for hverandre.
Hvorfor? Det var en instinktiv følelse. Noe fortalte dem at et jordskjelv var på vei. Jordskjelvet rystet murene ned. Hadde de blitt værende der, ville de ha omkommet. Men etter at jordskjelvet var over, kom de tilbake til murene som fortsatt sto oppe.

Now, let me tell you, friends. That God of Moses who could take them in the Ark, could take them away from them walls. And if God by instinct in a bird, could call it from danger, how much more ought it to call human beings, who are inspired by the Holy Ghost? What an evil thing! What an adulterous generation! What an evil place that we're living in. What a sinful, ungodly nation that we have. God-forsaken, God-hating, sign seekers, bandwagon riders, impersonators, carnal comparisons. Let up with a bunch of nothing, coming to the end of the road. I speak that in the name of the Lord. Once more I'll call. It's up to you to answer. All right.
I surrender all,
(Come, sinner, in the presence of God.)
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
I surrender all (I surrender all),
I surrender all (I surrender all),
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

La meg fortelle deg dette, venner. Den Gud som beskyttet Moses og folket i Arken, kan også befri dem fra deres murer. Og dersom Gud, gjennom instinkt i en fugl, kunne kalle den bort fra fare, hvor mye mer burde Han ikke kalle mennesker, som er inspirert av Den Hellige Ånd? For en ondskap! For en utro generasjon! For et ondt sted vi lever i. For en syndig, ugudelig nasjon vi har. Gud-forlatt, Gud-hatende, tegnsøkere, opportunister, etterlignere, kjødelige sammenligninger. Vi har endt opp med ingenting, kommet til veis ende. Jeg sier dette i Herrens navn. En siste gang kaller jeg. Det er opp til deg å svare.
Jeg overgir alt,
(Kom, synder, inn i Guds nærvær.)
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Overgir jeg alt.
Jeg overgir alt (jeg overgir alt),
Jeg overgir alt (jeg overgir alt),
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Overgir jeg alt.

Remember, some day I'll stand in your presence in the face of God, when this generation comes up. I offer you tonight freedom from your sins through Jesus Christ. I offer you peace that passes understanding. I offer you the baptism of the Holy Ghost, if you'll follow the directions of God's Bible. Won't you come, receive it?
While the ministers go down, if they will, around these people…
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
I surrender all (I surrender all),
I surrender all (I surrender all),
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
Let's get our hands up now, and praise God, every one of us. Surrender your life.
Lord Jesus, receive our offering, Lord. These people that's on the altar, receive them, in the name of Jesus Christ.

Husk, en dag skal jeg stå i Deres nærvær foran Gud, når denne generasjonen kommer frem. Jeg tilbyr Dem i kveld frihet fra deres synder gjennom Jesus Kristus. Jeg tilbyr Dem fred som overgår all forstand. Jeg tilbyr Dem dåpen i Den Hellige Ånd, dersom De følger instruksjonene i Guds Bibel. Vil De ikke komme og motta dette?
Mens forkynnerne går ned og stiller seg rundt disse menneskene…
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
Jeg overgir alt (Jeg overgir alt),
Jeg overgir alt (Jeg overgir alt),
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
La oss løfte våre hender og prise Gud, alle sammen. Overgi livet deres.
Herre Jesus, mottak vår overgivelse, Herre. Disse menneskene som er ved alteret, motta dem, i Jesu Kristi navn.