Vær Ikke Redd

Norsk tittel: Vær Ikke Redd
Original tittel: Be Not Afraid
Dato: 1962-06-20
Sted: South Gate, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

"'So you'll find lots of things going on, but this man will be a prophet. And besides, we Jews know that the Word of God comes to the prophet. [That's exactly what the Scripture says. The Word of the Lord came to the prophet. And so the prophet was to come.] Now, don't you forget that, Simon,' he told me. And almost in his dying words he told me, 'Son, don't forget. Remember, when He arrives He'll be a prophet liken unto Moses, because that's exactly what it says.
"'And how you'll know he'll be a prophet, because Moses has told us, and the Scriptures tell us, that if there be one among you who is spiritual, or a prophet, and what he says comes to pass, then hear him. But if it doesn't come to pass, then don't fear him, because the Word of the Lord is not with him, because God cannot lie. God has to be truth. And if a man tells it, and it comes to pass, then it wasn't the man; it was God. And so, that's the way you'll know Him.'

Norsk:

"‘Du vil finne mange ting som skjer, men denne mannen vil være en profet. Og dessuten, vi jøder vet at Guds Ord kommer til profeten. Det er nøyaktig hva Skriften sier: Herrens Ord kom til profeten. Så profeten skulle komme. Glem ikke det, Simon,' fortalte han meg. Nesten som hans siste ord sa han til meg: 'Sønn, ikke glem det. Husk, når Han kommer, vil Han være en profet lik Moses, for det er akkurat hva det står.
‘Og hvordan vil du vite at Han er en profet? For Moses har fortalt oss, og Skriftene forteller oss, at hvis det er en blant dere som er åndelig eller en profet, og det han sier skjer, skal dere høre på ham. Men hvis det ikke skjer, skal dere ikke frykte ham, for Herrens Ord er ikke med ham, fordi Gud kan ikke lyve. Gud må være sannhet. Og hvis en mann forteller det, og det skjer, så var det ikke mannen; det var Gud. Og slik vil du kjenne Ham.'"

"And you know, when I went down that day, I kind of doubted Andrew, and I imagine him shaking his shoulders like that." Said, "I kind of doubted my brother Andrew. I thought it was just something else. But when I walked up in the meeting that morning … Andrew had got there much earlier than I was, because I had to finish the net … mending the net.
"And when I come into the presence of Jesus of Nazareth … looked right straight at me, and He said, 'Your name is Simon, and you are the Son of Jonas.' Not only did He know who I was; He knowed that godly old father of mine." He said, "That settled it for me. I knowed right then that that was Him, that was the prophet that Moses had spoke of. That convinced me that it was that."

"Når jeg gikk dit den dagen, hadde jeg en viss tvil om Andrew. Jeg ser for meg at han trakk på skuldrene." Han sa, "Jeg tvilte litt på bror Andrew. Jeg trodde det bare var noe annet. Men da jeg kom til møtet den morgenen... Andrew hadde kommet dit mye tidligere enn meg, fordi jeg måtte bli ferdig med å reparere garnet.
"Og da jeg kom inn i Jesu fra Nasaret nærvær, så Han rett på meg og sa: 'Ditt navn er Simon, og du er Jonas' sønn.' Ikke bare visste Han hvem jeg var, men også hvem min gudfryktige, gamle far var." Han sa, "Det avgjorde saken for meg. Jeg visste der og da at dette var Ham, profeten Moses hadde talt om. Det overbeviste meg."

I keep seeing a woman come … sitting right down here, looking at me---suffering with high blood pressure---with the glasses on. Combs her hair back. Don't you see that light hanging above the woman there? Look. Raise up your hand, lady. There you are. Do you believe with all your heart now? Then go home and get well. I do not know the lady. I've never seen her in my life. She's a stranger to me. That's your trouble. If you've had faith enough to touch the garment of Him to turn around like that, you couldn't disbelieve it, could you? You're going to have your healing then.
I want to ask you, what could she touch out there? She's … I guess thirty feet from me. She isn't touching me; she's touching Him. She touched Him, and He just spoke back, you see. If the church would ever wake up to that, and realize what that is! All right.
Be reverent now. Don't be afraid. "Be not afraid. It is I." It's the Lord Jesus. You know it isn't me, because… And it's got to be some spirit and power, so whatever you think it is… To me it's Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, confirming exactly what He said.
Now sir, not knowing you and we being strangers to each other, if the Lord Jesus will reveal something about you or something you're wanting, or something you're wanting for somebody else, or whatever the case may be, you'll believe Him, won't you?
You're up for an operation. Should have another operation, 'cause you've had one. And that operation was for a kidney stone, and you're back again. That's a chemical condition of your body which is causing that. That's the only thing that can cause … ever be is for God to remove the chemical part of your body that's causing it to rupture. At least that's what the specialist said.
Your wife is standing right down there in the prayer line, wanting … kidney trouble too. How about you just turning around, go down there laying your hands on your wife, and praying for her? You believe with all your heart the Lord Jesus will perform, and do, and grant, and make you well?
Our heavenly Father, as they lay hands on each other, I condemn the devil that has done it, and may they both be healed, and go home and be well for the kingdom of God's sake. Grant it, Father. In the name of Jesus Christ I ask it. Amen.
All right, don't doubt in your heart now. Believe with all your heart. Step right out of the line, sister, and go right with him. Go home and forget about ever having it, and get well.

Jeg ser stadig en kvinne ... sittende rett her nede, ser på meg – lider av høyt blodtrykk – med briller. Hun grer håret bakover. Ser dere ikke lyset som henger over henne der? Se. Løft hånden, frue. Der er du. Tror du av hele ditt hjerte nå? Da kan du gå hjem og bli frisk. Jeg kjenner ikke til denne kvinnen. Jeg har aldri sett henne før. Hun er en fremmed for meg. Det er det du lider av. Hvis du hadde nok tro til å berøre Ham på en slik måte, kunne du vel ikke tvile på det, kunne du? Da vil du bli helbredet.
Jeg vil spørre deg, hva kunne hun røre ved der ute? Hun er ... jeg gjetter rundt ti meter fra meg. Hun rører ikke ved meg; hun rører ved Ham. Hun rørte ved Ham, og Han svarte bare tilbake, ser du. Hvis menigheten noen gang våkner opp til det og innser hva det er! Greit.
Vær ærbødig nå. Ikke vær redd. "Vær ikke redd. Det er Jeg." Det er Herren Jesus. Dere vet det ikke er meg, fordi ... Og det må være en eller annen ånd og kraft, så uansett hva du tror det er ... For meg er det Jesus Kristus den samme i går, i dag og for alltid, som bekrefter akkurat hva Han har sagt.
Nå, herr, uten å kjenne deg og vi er fremmede for hverandre, hvis Herren Jesus vil åpenbare noe om deg eller noe du ønsker, eller noe du ønsker for noen andre, eller uansett hva tilfellet måtte være, vil du tro Ham, ikke sant?
Du skal gjennom en operasjon. Du burde ha en ny operasjon, for du har hatt en før. Og den operasjonen var for en nyrestein, og du er tilbake igjen. Det er en kjemisk tilstand i kroppen din som forårsaker det. Den eneste måten det kan helbredes på, er for Gud å fjerne den kjemiske delen i kroppen din som gjør at det sprenges. I alle fall er det det spesialisten sa.
Din kone står rett der nede i bønnekøen, også med nyreproblemer. Hva med at du bare snur deg, går ned dit og legger hendene dine på din kone og ber for henne? Tror du av hele ditt hjerte at Herren Jesus vil utføre, gjøre og gi, og gjøre dere begge friske?
Himmelske Far, mens de legger hendene på hverandre, fordømmer jeg djevelen som har gjort dette, og ber om at de begge blir helbredet og går hjem og blir friske for Guds rikes skyld. Gi det, Far. I Jesu Kristi navn ber jeg. Amen.
Greit, ikke tvil i ditt hjerte nå. Tro av hele ditt hjerte. Gå ut av køen, søster, og gå med ham. Gå hjem og glem alt om å noen gang ha hatt det, og bli frisk.

I believe the Lord Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. I believe that He's here now. I believe He's the rose of Sharon, the lily of the valley, the morning star. I believe that He's here today appearing in among the people, showing to them that the end is nigh; and soon He's coming to catch away a church. And the ministry of his ministers are shaping right into his own ministry that He had here on earth, to catch away the entire church. I believe it with all my heart. All right.
Now, please … I've run over my time. I'm sorry. Let's have this one woman here. Then, would you … just a minute.

Jeg tror at Herren Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg tror at Han er her nå. Jeg tror Han er Sarons rose, liljen i dalen, morgenstjernen. Jeg tror at Han er blant oss i dag, og viser oss at slutten er nær. Snart vil Han komme for å hente sin menighet. Tjenesten til Hans tjenere formes etter den tjeneste Han hadde her på jorden, for å hente hele menigheten. Jeg tror dette med hele mitt hjerte.
Nå beklager jeg, men jeg har gått over tiden. La oss ta imot denne ene kvinnen her. Ville du bare … et øyeblikk.

The Lord bless you, brother. Thank you very much. I wish to say thank you, my fine brethren, for this introduction. I could have no more liberty and feel no more at home than if I was in my own pulpit at home. God bless you. I'm here for the purpose to put my seine in with yours to help for all we can for the kingdom of God, to catch every soul that's straying away from God. I sure thank you for that, and trust that you'll be praying for me as I minister. And there's nothing any better than a good background when you're ministering to the people all the time.

Herren velsigne deg, Bror. Tusen takk. Jeg ønsker å takke dere, mine kjære brødre, for denne introduksjonen. Jeg kunne ikke føle meg friere eller mer hjemme enn om jeg stod i min egen prekestol. Gud velsigne dere. Jeg er her for å samarbeide med dere for Guds rike, for å nå hver eneste sjel som har kommet bort fra Gud. Jeg takker dere oppriktig for dette, og håper at dere vil be for meg mens jeg forkynner. Det finnes ingenting bedre enn et godt grunnlag når man tjener mennesker kontinuerlig.

Good evening, friends. So happy to be here again tonight in this big auditorium of this livestock or exhibition place here. I think this is about my third time to be here, and each time has always proven such a blessing to be here, to meet the people here of California.
I bring to you tonight great wishes and blessings from the eastern brethren, and the church in the East, to say to you that they are faring well under God's great provisions, and trusting that God will give you all a great meeting while we're here together on this West Coast.

God kveld, venner. Det er en glede å være her igjen i dette store auditoriet i utstillingsbygningen. Jeg tror dette er omtrent tredje gang jeg er her, og hver gang har det vært en velsignelse å møte menneskene her i California.
Jeg bringer dere varme hilsener og velsignelser fra brødrene i øst og menigheten der. De ønsker å fortelle dere at de har det bra under Guds store omsorg, og de stoler på at Gud vil gi oss alle et flott møte her på vestkysten.

I wish to thank my brethren here for this great privilege of sponsoring the meeting here, as I felt that, once more before going overseas, it would be a great privilege to me to visit my friends up and down this West Coast. And we're here tonight in the name of the Lord Jesus to minister, and to do all that we can to help everybody to know Him better than what they do now. I hope that when the meeting is over I know him a lot better than I do now, because each day we're all living for that purpose---to try to know Him a little better.

Jeg ønsker å takke mine brødre her for dette store privilegiet å sponse møtet, da jeg følte at det ville være en stor ære for meg å besøke vennene mine opp og ned denne vestkysten en gang til før jeg reiser utenlands. Vi er her i kveld i Herrens Jesu navn for å betjene, og gjøre alt vi kan for å hjelpe alle til å kjenne Ham bedre enn de gjør nå. Jeg håper at når møtet er over, kjenner jeg Ham mye bedre enn jeg gjør nå, fordi vi lever alle hver dag for det formålet—å prøve å kjenne Ham litt bedre.

You know, someone said to me not long ago… I was speaking on something (and my grammar is pretty poor anyhow), and so, someone said (it was a great theologian to begin with), he said, "You just don't know your Bible."
I said, "But I know the author real well." To know Him is life. And if He be the author of the Word, He'll always back up his Word to be true. I believe that. And there's much that He can do, and does do, that's not written in the Bible. But as long as I see it just unfolding in the pages, I feel that---what would you call it?---that assurance, you know, that everything is running all right, because it just looks like it's running right through the pages. So that makes it … makes us feel better.

For en tid tilbake sa noen til meg... Jeg snakket om noe (og grammatikk er ikke min sterkeste side), og en stor teolog sa til meg: "Du kjenner ikke Bibelen din."
Jeg svarte, "Men jeg kjenner Forfatteren veldig godt." Å kjenne Ham er liv. Dersom Han er Forfatteren av Ordet, vil Han alltid bekrefte at Hans Ord er sant. Det tror jeg. Det er mye Han kan gjøre, og gjør, som ikke er skrevet i Bibelen. Men så lenge jeg ser det utfolde seg i skriftens sider, føler jeg den forsikringen om at alt går riktig for seg, fordi det ser ut til å løpe rett gjennom sidene. Det gir oss en følelse av trygghet.

We are on our road now up towards Anchorage, Alaska, up the West Coast, beginning here in California. Just come from Green Lake, Wisconsin, where the Full Gospel Businessmen that… The last two times being here I was with them. And we had the regional convention in Green … I believe it was Green Lake, Wisconsin. And then we came down to Chicago for some fellowship there with the Christians. Had a wonderful time---great gathering, many people, and the Lord blessed us together on our feeble efforts trying to minister to his people.
Then, from there we went over to Southern Pines, North Carolina. I always want to call that … Southern Pines ought to be South Carolina, but it's in North Carolina. And we certainly had a time of fellowship there with the convention of the Interdenominational Brotherhood---such a wonderful time. And then, on from that down into South Carolina, to Columbia. And there we met the people, and knowing that we were coming here to the West Coast. Oh, it's sojourning there, as we all are pilgrims who profess this great hope that we have in Christ.

Vi er nå på vei mot Anchorage, Alaska, opp langs vestkysten, med start her i California. Vi kom nylig fra Green Lake, Wisconsin, hvor vi var sammen med Full Gospel Forretningsmennene. De siste to gangene jeg var her, var også med dem. Vi hadde det regionale stevnet i Green Lake, Wisconsin. Deretter dro vi til Chicago for fellesskap med kristne der. Vi hadde en fantastisk tid—stor samling av mennesker, og Herren velsignet oss gjennom våre beskjedne innsats for å tjene Hans folk.
Derfra dro vi videre til Southern Pines, North Carolina. Jeg vil alltid kalle det Southern Pines i South Carolina, men det ligger i North Carolina. Vi hadde virkelig en tid med fellesskap der med konferansen for Interkonfesjonelle Brødre—en så herlig tid. Deretter dro vi videre til Columbia, South Carolina. Der møtte vi folkene og visste at vi var på vei til vestkysten. Å, det er som å være pilegrimer som alle sammen bekjenner dette store håpet vi har i Kristus.

We do not profess this to be our home. We are pilgrims and strangers. We're seeking a city whose builder and maker is God. That was Abraham's attitude---he was looking for a city. And we are the children of Abraham. Being in Christ, we are Abraham's seed. 'Course we know that Isaac was the natural seed, and the natural seed all look for that city. How much more should the royal seed look for it, the royal seed of Abraham? And I believe the church today, the called-out, is the royal seed of Abraham.
We are professing that this is not our home, for we have no anchor here on earth. And if we have, I trust we cut it loose right quick, so that if He would come tonight we would be taken up, not anchored down to the earth.

Vi bekjenner ikke dette som vårt hjem. Vi er pilegrimer og fremmede, på søken etter en by som Gud er byggeren og skaperen av. Dette var Abrahams holdning—han lette etter en by. Vi er Abrahams barn. Ved å være i Kristus er vi Abrahams ætt. Vi vet at Isak var den naturlige ætten, og den naturlige ætten ser alle etter denne byen. Hvor mye mer burde ikke den kongelige ætten, Abrahams kongelige ætt, se etter den? Jeg tror Menigheten i dag, de utkallede, er Abrahams kongelige ætt.
Vi bekjenner at dette ikke er vårt hjem, for vi har ingen anker her på jorden. Og hvis vi har det, håper jeg vi kutter det raskt løs, slik at hvis Han kommer i natt, vi blir tatt opp og ikke er forankret til jorden.

So thankful for this opportunity. And now … I know it gets a little late so quick. So much to be said, seems like such a little time to say it in. But … makes you kind of nervous, like the whole world---under a pressure, trying to hurry and do something. But I trust that we'll not do that during the time of this campaign, that we'll just be like we used to be a long time ago: just kind of let off the pressure, and let down, and just be ourselves---just be Christians and fellowship one with another, while the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses from all uncleanliness.

Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten. Det blir fort litt sent, og det er så mye å si på kort tid. Men det gjør deg litt nervøs, som om hele verden er under et press, i et kappløp for å få gjort noe. Jeg håper vi unngår det i løpet av denne kampanjen. La oss i stedet gjøre som vi gjorde for lenge siden: slippe ned skuldrene, slappe av, og bare være oss selv—bare være kristne og ha fellesskap med hverandre, mens Jesu Kristi, Guds Sønns blod, renser oss fra all urenhet.

Now, I also come to throw my net in with these brethren. Now you know each one of us are fishermen, in order… The Lord told a fisherman one time, He said to follow Him and be fishers of men. And that's what's here on the platform tonight, is fishers of men.
We stand on the corner somewhere in our church, we cast out the net through the neighborhood, and gather with all that we can, bringing in every sinner. No matter what position he's in, we try to bring him to Christ. Well, then there comes a time when we want to reach away out. So we put all of our nets together so we can go way out, and get a big rake. And that's what we're here for tonight. And I just knitted my net in the fellowship of love around my brethren, and their net the same---way out through Los Angeles, and around, and see how many souls we can get in for Christ. That's the purpose of being here.
Now, of course, we know in the seining you get everything coming, but there's some there that's going to be fish as sure as the world, and God will take them.

Nå kommer jeg også for å kaste mitt garn sammen med disse brødrene. Som dere vet, er hver og en av oss fiskere i den betydningen at Herren en gang sa til en fisker at han skulle følge Ham og bli menneskefisker. Det er det vi ser på plattformen i kveld – menneskefiskere.
Vi står i hjørnet av menigheten vår, kaster ut garnet i nabolaget og samler inn så mange vi kan, og bringer hver synder til Kristus, uansett hvilken posisjon han er i. Det er vårt oppdrag. Deretter kommer det en tid hvor vi ønsker å rekke enda lengre ut. Så vi setter sammen alle våre garn slik at vi kan kaste dem langt ut og få en stor fangst. Det er derfor vi er her i kveld. Jeg har flettet mitt garn i kjærlighetens fellesskap rundt mine brødre, og de har gjort det samme – gjennom hele Los Angeles og omkring – for å se hvor mange sjeler vi kan få inn for Kristus. Det er hensikten med å være her.
Selvfølgelig vet vi at når vi drar garnet, får vi med alt mulig, men det vil være noen som blir til fisk, like sikkert som verden står, og Gud vil ta dem.

Now, you pray for me as I speak, and pray for the sick. And I'm not a healer. I've been called that, but I'm not. I'm your brother, just your brother here praying for the sick.
And so, I know that testimonies give a great push, and just… Something happened last night, or next to the last night in Columbia, made some news up in the country there. They couldn't get the little baby in the prayer line. It was a waterhead child, its little face narrow, and its head way out. Looked to be about a year or two old. And its eyes was done … you know how they do, and great veins in its head. And the doctor (earthly physicians) had to give it shots every day to keep it alive. And they couldn't get the little fellow in, so they had it behind the curtain, and I went back to pray for it.

Be for meg mens jeg taler, og be også for de syke. Jeg er ikke en helbreder. Jeg har blitt kalt det, men det er jeg ikke. Jeg er din bror, bare din bror som ber for de syke.
Jeg vet at vitnesbyrd gir stor inspirasjon. Noe skjedde i går kveld, eller kvelden før, i Columbia som vakte oppmerksomhet i nærområdet. De klarte ikke å få den lille babyen inn i bønnekøen. Det var et barn med vannhode; ansiktet var smalt, og hodet veldig utstående. Det så ut til å være omtrent ett eller to år gammelt. Øynene var slik du vet, og store årer strakte seg i hodet. Legene (jordiske leger) måtte gi barnet injeksjoner hver dag for å holde det i live. De klarte ikke å få den lille inn, så de hadde barnet bak gardinen, og jeg gikk tilbake for å be for det.

Because, they pray for them as they come with prayer cards, and get the cards, and they give them out each day. And so, the little fellow didn't have a card, and the mother could not stay no longer than that one night. So we prayed for the little fellow behind the platform.
And the next morning it was astounding thing. All those big veins were gone, and its little head was practically normal. So they took it down to the doctor, not saying anything, and the physician looked it over, and examined it. Something in its blood---they had to take these shots. And he said, "The child don't even need any shots." He said, "I have never seen anything like this before."

De ber for dem som kommer med bønnekort, og kortene deles ut hver dag. Den lille gutten hadde ikke noe bønnekort, og moren kunne ikke bli værende mer enn den ene kvelden. Derfor ba vi for gutten bak scenen.
Neste morgen var det forbløffende. Alle de store blodårene var borte, og det lille hodet var nesten normalt. De tok ham til legen uten å si noe, og legen undersøkte ham. På grunn av noe i blodet hans måtte han vanligvis ta sprøyter. Legen sa: "Barnet trenger ikke engang sprøyter." Han tilføyde: "Jeg har aldri sett noe lignende før."

And so, it just made a great rumor through the neighborhood. As it was in the Bible times, it was spread abroad everywhere---the love and fame of our Lord Jesus, how He still can heal the sick. Regardless of what it is, He still can heal it.
He has … the power has been deposited in the box, and He's given us each a key. That's his name. And if we're not afraid to sign it, why, He'll certainly make the check good when it arrives if He's got his name behind it. "Ask the Father anything in my name, I'll do it," He said. And I believe that. Whatever you ask in his name, believing you receive it, you shall do it.

Dette skapte stor oppmerksomhet i nabolaget. Som i bibelsk tid, spredte kjærligheten og ryktet om vår Herre Jesus seg overalt, om hvordan Han fortsatt kan helbrede de syke. Uansett hva tilstanden er, kan Han fortsatt helbrede.
Han har ... kraften er blitt lagt i boksen, og Han har gitt oss hver en nøkkel. Den nøkkelen er Hans navn. Og hvis vi ikke er redd for å bruke det, vil Han uten tvil sørge for å innfri det når forespørselen kommer, dersom Hans navn står bak det. "Be Faderen om hva som helst i Mitt navn, og Jeg vil gjøre det," sa Han. Og jeg tror på det. Uansett hva dere ber om i Hans navn, skal dere gjøre det, hvis dere tror dere mottar det.

Now, I think tomorrow morning is the ministerial breakfast, I think. I'm always happy for those, to get to meet my brethren. I'm looking forward to seeing you brethren tomorrow morning at the breakfast.
And I suppose that the Businessmen here may have the Saturday morning… Is that official now? Saturday morning, at Clifton's. Well, I'll get some more of that good porridge they have down there then. That's really good. I like that. So we'll be looking for … up there, to see you up there.

Jeg tror det er den pastorale frokosten i morgen tidlig. Jeg ser alltid frem til disse, for å møte mine brødre. Jeg gleder meg til å se dere, brødre, i morgen tidlig ved frokosten.
Jeg antar at Forretningsmennene her kanskje har frokostmøte lørdag morgen. Er det offisielt nå? Lørdag morgen på Clifton's. Da får jeg mer av den gode grøten de har der. Den liker jeg virkelig. Så vi ser frem til å møte dere der oppe.

Now been … a lot of water has went over the dam since (that's a Southern expression) since we met before. Come pretty near getting killed recently by a gun exploding. You can see it across my face. But the Lord spared my life, and I'm thankful to be here.
I was shooting a gun that had been rebored by Mr. Weatherby up here, and had been give to me as all right. And I had shot it a couple of times, and noticed the swelling around the ring, and put another shell in. And they don't know yet what happened. The gun exploded, and blowed the barrel fifty yards ahead of me, and blowed the pieces of the gun through the trees. And all I seen was just red fire fly up.
And when … they thought I'd… 'Course, pieces stuck into my skull. Just … fifteen pieces went just below the sight of my eye. And one went through here and knocked the top of the tooth off, and cut me through the face. When they … I didn't know where I was at for a few minutes, of course, and I couldn't see nor… Just like you threw hamburger in my face---about four weeks ago.
I'd pull this eye up, and I … look around, and I seen the man that had went down there with me to the range, where I shoot this target shooting. He was going out to the target. And I couldn't hear, couldn't speak, couldn't hear or see. And finally I got his attention. He come up there, and I stopped the blood with my hand. And we prayed, and the blood all stopped. And I was soaked all over.

Mye vann har rent under broen siden vi møttes sist (som de sier i Sørstatene). Nylig hadde jeg nesten en dødelig ulykke da et gevær eksploderte. Du kan se arret i ansiktet mitt. Men Herren sparte livet mitt, og jeg er takknemlig for å være her.
Jeg skjøt med et gevær som hadde blitt omarbeidet av Mr. Weatherby, og jeg hadde fått beskjed om at det var i orden. Jeg hadde skutt et par ganger og lagt merke til en hevelse rundt ringen, så jeg satte inn en ny patron. De vet fremdeles ikke hva som skjedde. Geværet eksploderte, og blåste løpet femti meter foran meg, mens deler av geværet ble blåst gjennom trærne. Alt jeg så var røde flammer som fløy opp.
De trodde jeg var død. Biter av geværet satte seg inn i hodeskallen min, femten stykker rett under øyet. En bit gikk gjennom her og knuste en tann, og kuttet meg i ansiktet. Jeg visste ikke hvor jeg var på noen minutter. Jeg kunne verken se eller høre, som om noen hadde kastet hamburger i ansiktet mitt — dette var for omtrent fire uker siden.
Jeg trakk opp dette øyet og så mannen som hadde vært med meg til skytebanen. Han gikk mot målet. Jeg kunne verken høre eller snakke. Til slutt fikk jeg hans oppmerksomhet. Han kom opp til meg, og jeg stoppet blodet med hånden. Vi ba, og blodet sluttet å renne. Jeg var helt gjennomvåt.

They taken me over to the doctor, and he said, "Oh, my!" (I forget how many tons of pressure they say that gun would stand.) Said, "When the man come up and found you, he should have just found a leg down here, and no head or shoulders. The burst of that steel that's here … blowed the whole body up." And it was just that close to my eye when it went off. So I'm thankful to be here, very grateful.
The physician that looked at the place, he said, "Well, there's only one…" Said, "There's nothing could be done," he said, "because the steel went all the way back in the eye." And said, "It never touched the sight." And said, "The only thing that I know that … can say, the good Lord must have been sitting on the bench to protect his servant that morning, or he wouldn't have had…"
So I feel that He kept me here to minister to you, and to help you; and you help me, and we're all here together to help each other.

De tok meg til legen, og han sa: "Å, kjære!" (Jeg husker ikke hvor mange tonn med trykk de sier at våpenet kunne tåle.) Han sa: "Når mannen kom opp og fant deg, burde han bare ha funnet et bein her nede, uten hode eller skuldre. Eksplosjonen av dette stålet … ville ha sprengt hele kroppen." Og det var bare millimeter fra øyet mitt da det gikk av. Så jeg er veldig takknemlig for å være her.
Legen som undersøkte stedet, sa: "Vel, det er bare én ting…" Han sa: "Det er ingenting som kan gjøres," sa han, "fordi stålet gikk helt inn i øyet." Og han sa, "Det berørte aldri synet." Han sa: "Det eneste jeg kan si, er at den gode Herren må ha sittet på benken for å beskytte Sin tjener den morgenen, ellers ville han ikke ha hatt…"
Så jeg føler at Han holdt meg her for å tjene dere, og for å hjelpe dere; og dere hjelper meg, og vi er alle her sammen for å hjelpe hverandre.

And now, we want to turn to his Word. I just love his Word. And it's a little … we always, on the first night, get a little late start, but we hope to get away on time. And we'll try to pray for some sick people. Billy told me he gave out some cards. And now, if we don't get them all in tonight, just hold them. We'll get them. And don't be in a hurry. And now, let's … before we read his Word, let's just speak to Him just a moment by prayer, as we bow our heads; and I trust that our hearts will be bowed also.
Now, as you have your heads bowed, your eyes closed, and your heart centered towards God, I just wonder if there's any requests would like to be remembered. Just raise up your hand. And by that you're saying, "God, you know what I have need of now tonight." God bless. That's good.

Nå ønsker vi å vende oss til Hans Ord. Jeg elsker Hans Ord. Første kveld begynner vi alltid litt sent, men vi håper å avslutte i tide. Vi skal prøve å be for noen syke. Billy informerte meg om at han har delt ut noen kort. Hvis vi ikke rekker å ta alle i kveld, kan dere beholde kortene. Vi skal komme til dem. Ikke stress.
Før vi leser Hans Ord, la oss snakke med Ham et øyeblikk gjennom bønn. La oss bøye våre hoder, og jeg håper også våre hjerter blir bøyd.
Mens du har hodet bøyd, øynene lukket, og hjertet sentrert mot Gud, lurer jeg på om det er noen som har bønneemner de ønsker å bli husket. Bare løft din hånd. På den måten sier du: "Gud, Du vet hva jeg trenger i kveld." Gud velsigne. Det er godt.

Our heavenly Father, we are now approaching thy throne of grace. We would not desire to stand by the throne of justice, because we would not feel that we could stand there. But when we come by the way of grace, You've bid us to come. And we're so happy that we have the privilege of approaching Thee, the great mighty Jehovah, in the way of the grace of Jesus Christ.
Now we come in his name, knowing that He said that "Wherever two or more are assembled in my name, then I'll be in the midst of them." And again, He said, "If you ask the Father anything in my name, it will be granted." And we have the assurance, now, Lord, that by these precious promises of the Word of God, that you are here to listen.
Father, first we would say, "Forgive us of our trespasses, as we have forgive others that trespass against us." And we pray, Lord, that you'll lead us not into temptation, but deliver us from evil. And may the kingdom of God come down upon us, and bless our gathering together. Bless the reading of the Word, and do all things, Lord, to the glory of thy kingdom, for we ask it in the name of Jesus Christ. Amen.

Vår himmelske Far, vi nærmer oss nå Din nådes trone. Vi ønsker ikke å stå ved rettferdighetens trone, da vi ikke ville føle oss verdige til å stå der. Men når vi kommer gjennom nåden, har Du bedt oss om å komme. Og vi er så glade for at vi har privilegiet å nærme oss Deg, store mektige Jehova, gjennom Jesu Kristi nåde.
Nå kommer vi i Hans navn, vel vitende om at Han sa, "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Og igjen sa Han, "Hvis dere ber Faderen om noe i Mitt navn, skal det bli gitt dere." Og nå har vi forsikringen, Herre, at ved disse dyrebare løftene i Guds Ord, at Du er her for å lytte.
Far, først vil vi si, "Tilgi oss våre overtredelser, slik vi også tilgir dem som har forbrutt seg mot oss." Og vi ber, Herre, at Du vil lede oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Og må Guds rike komme ned over oss og velsigne vår samling. Velsign lesingen av Ordet, og gjør alt, Herre, til Ditt rikes ære, for vi ber om dette i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, you that like to kind of take down a little text, I'd like for you to read with me tonight in St. Matthew 14, beginning with the 22nd verse, for just a few moments if you'll bear with me.
And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him unto the other side, while he sent the multitudes away.
And when he had sent the multitudes away, he went up into a mountain apart to pray: and when the evening was come, he was there alone.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with the waves: for the waves were contrary.
And in the fourth watch of the night Jesus went unto them, walking on the sea.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
I want to use this tonight as a form of a testimony meeting.

For dere som liker å notere, vil jeg at dere leser sammen med meg i Matteus 14, med start fra vers 22. Bare i noen få øyeblikk, om dere vil tåle med meg.
"Straks etter fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens Han sendte folkemengden av sted. Da Han hadde sendt folkemengden bort, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var Han der alene. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen ut til dem. Da disiplene fikk se Ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: ‘Det er et spøkelse!’ og de skrek av frykt. Men straks talte Jesus til dem og sa: ‘Vær ved godt mot; det er Jeg. Frykt ikke.’"
Jeg vil bruke dette i kveld som en form for vitnesbyrdsmøte.

Must have been around about the time the sun was going down, and it had been an awful day. There had been much activity in the services that day. They'd seen some terrific things happening. You know, along when you're in the presence of Christ, you always see miraculous things taking place. That's the reason I love to live in his presence, is to see his great tender hand going out to minister. I would have loved to have walked with Him in those days.
But I think today it's maybe a greater privilege because He's walking inside of us. Then He was on the outside pointing; now He is on the inside, pointing to Himself what He is doing. And I'm so glad for the privilege.
Now I would think, maybe, it was one of the larger men of the group. We'd call him Simon, maybe, that had been one of the converts to the Lord Jesus, was pushing the boat off of the bank, where they had pulled it up after they had been journeying and preaching along the coast. And the day had been hot. He was tired, and he pushed the boat out into the water, and climbed in, sat down by the side of his brother, Andrew, and picked up the oars in the little ship.

Det må ha vært omtrent på den tiden solen gikk ned, og det hadde vært en forferdelig dag. Det hadde vært mye aktivitet i møtene den dagen. De hadde sett noen fantastiske ting skje. Du vet, når du er i Kristi nærvær, ser du alltid mirakuløse ting finne sted. Det er grunnen til at jeg elsker å leve i Hans nærvær, for å se Hans store, ømme hånd rekke ut for å tjene. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gått sammen med Ham i de dagene.
Men jeg tror i dag er det kanskje et større privilegium fordi Han nå vandrer innenfor oss. Da var Han på utsiden og pekte; nå er Han på innsiden og peker på seg selv og hva Han gjør. Og jeg er så glad for dette privilegiet.
Jeg tenker kanskje det var en av de større mennene i gruppen – vi kan kalle ham Simon, en av konvertittene til Herren Jesus – som skjøv båten av bredden, der de hadde trukket den opp etter å ha reist og forkynt langs kysten. Dagen hadde vært varm. Han var sliten, og han skjøv båten ut i vannet, klatret om bord, satte seg ned ved siden av sin bror Andreas, og tok årerne i den lille båten.

Now the ships of those days wasn't like the ships of today. They wasn't propelled by jet, or by electrical power. They were pulled by hand, many of them kind of like a fisherman's boat today. They had long oars, and there would be a man on one side with a oar; right across from him would be another man. Then they had a sail. When the wind was right, they'd hoist up this sail, and catch the wind, and it would blow them to their places, destination where they were determined to go. Then if the wind wasn't very good, they'd pick up the oars. And there would be two men in each seat pulling on the oars.
And I can see Simon as he climbs into the boat---great strong-looking fellow, perhaps bald-headed, and sits down by the side of his brother Andrew, picks up the oar. They make a couple of strokes, and then wave back; and the people standing on the bank waving at them. Quite a dramatic sight, because they were bidding them come back.

Skipene på den tiden var ikke som dagens skip. De ble ikke drevet av jet eller elektrisk kraft. Mange av dem ble trukket for hånd, omtrent som en fiskebåt i dag. De hadde lange årer, og det satt en mann på hver side med en åre; rett overfor han ville det være en annen mann. Deretter hadde de et seil. Når vinden var gunstig, heiste de seilet og fanget vinden, som førte dem til deres bestemmelsessted. Hvis vinden ikke var gunstig, tok de opp årene igjen. På hver benk satt to menn og dro i årene.
Jeg ser for meg Simon klatre inn i båten—en stor, kraftig kar, kanskje skallet, som setter seg ved siden av sin bror Andreas og tar opp åren. De tar et par tak og vinker deretter tilbake til folket som står på bredden og vinker til dem. Et ganske dramatisk syn, ettersom folk ropte dem tilbake.

There's something, you know, when you meet up with people that you have things in common, your talk is common. Your fellowship then becomes wonderful, when you can have things in common. That's why we're here tonight, because we've got things in common. We like to talk with each other. We talk about the same things.
And that's the way they were. They had been talking that day about God, and about his great power, and seeing his power working among them. And the meeting was over, and they were going home, or across the other side of the lake for the next campaign. And I can imagine how their hearts felt as they waved good-bye to those precious people of that day, after they had fellowshipped around the great works of Christ. Now, what a blessed time it is, how you hate to leave one another. It's a love that … it happens in the heart. It is too bad that much of that is missing today in our gatherings, is that real love that the church should have one for another.

Det er noe spesielt når du møter mennesker du har felles interesser med; samtalen blir naturlig. Fellesskapet blir da vidunderlig når man har noe å snakke om. Det er derfor vi er her i kveld, fordi vi har noe til felles. Vi liker å snakke med hverandre og om de samme tingene.
Slik var det også med dem. De hadde snakket om Gud og Hans store kraft, og sett Hans kraft virke blant dem. Møtet var over, og de var på vei hjem, eller til den andre siden av innsjøen for neste kampanje. Jeg kan forestille meg hvordan hjertene deres føltes da de vinket farvel til de kjære menneskene fra den dagen, etter å ha hatt fellesskap rundt Kristi store gjerninger. For en velsignet tid det er, og hvor mye man misliker å skilles fra hverandre. Det er en kjærlighet som spirer fra hjertet. Dessverre er mye av denne kjærligheten ofte fraværende i våre samlinger i dag—den ekte kjærligheten som menigheten burde ha for hverandre.

In the early days of my ministry, I pastored a church. And we used to get together at night in a little homemade way, and put our hands together, and we'd sing that song:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred minds
Is like to that above.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.

I de tidlige dagene av min tjeneste var jeg pastor i en menighet. Om kveldene pleide vi å samles på en enkel måte, legge hendene sammen og synge denne sangen:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred minds
Is like to that above.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.

Many of those precious old faces is done in the presence of God, and that song still echoes down in my soul, that we shall still be joined in heart, and hope to meet again. I've helped direct tombstones over many of their graves, and seen them throw the dirt back in when I return the body, ashes to ashes and dust to dust. But "dust thou art, to dust returneth" was not spoken of the soul. That's right. It's gone on in the presence of God, that fellowship.
Something … ministering brethren would come in, and say, "How's it done, Brother Branham?" We would just … couldn't hardly get away from each other, just wanted to shake hands again. And sometimes we would just walk out to the car, and pat one another on the shoulders---just not as a make up, or put on, but something that was really coming from our hearts.
I just wished all the church of the living God could feel that way about it tonight. We'd just be in such a grand unity for the coming of the Lord, which I believe is near at hand, now. I believe we're living in the very shadows of it.
And if He doesn't come today, I'll be looking for Him tomorrow. And if He doesn't come this year, I'll be looking for Him next year. Just whenever … I want to be looking every minute for Him coming, carrying on, just doing what I can; but still believing that He's coming any time, being prepared for it. And I think the preparation of the church should stand in that status at all times, that we should certainly be watching for the coming of the Lord.

Mange av disse kjære, gamle ansiktene er nå hos Gud, og den sangen gir fortsatt gjenklang i min sjel: vi skal fortsatt være forenet i hjertet og håpe å møtes igjen. Jeg har hjulpet til med å sette opp gravstøtter på mange av deres graver og sett dem kaste jorden tilbake når jeg overleverer kroppen, aske til aske og støv til støv. Men "støv er du, og til støv skal du vende tilbake" var ikke sagt om sjelen. Det stemmer. Den har gått inn i Guds nærvær, i det fellesskapet.
Noen ganger kom forkynnerbrødre inn og spurte, "Hvordan er det gjort, Bror Branham?" Vi klarte nesten ikke å rive oss løs fra hverandre, bare ville håndhilse igjen. Noen ganger gikk vi bare ut til bilen og klappet hverandre på skuldrene—ikke som en påtatt gest, men noe som virkelig kom fra hjertene våre.
Jeg skulle ønske hele Den Levende Guds menighet kunne føle det slik i kveld. Da ville vi være i en slik storslagen enhet for Herrens komme, som jeg tror er nært forestående. Jeg tror vi lever i selve skyggene av det.
Og hvis Han ikke kommer i dag, vil jeg vente på Ham i morgen. Og hvis Han ikke kommer i år, vil jeg vente på Ham neste år. Jeg vil se etter Ham hvert øyeblikk, mens jeg bærer på og gjør det jeg kan; men fortsatt tro på at Han kan komme når som helst, og være forberedt på det. Jeg mener at menigheten alltid skulle være i den tilstanden, og vi bør sannelig se etter Herrens komme.

And now as such fellowship had been enjoyed, these disciples going out at sea now, or going across the lake, I'd imagine the sun set about like it did this afternoon, beautiful out across the sea, and the water was calm. And they'd make a couple of strokes with their oars, and stand up, and wave good-bye. And I'm on the banks waving good-bye, "Come back, and see us again."
And as the little boat pulled out, dimmer and dimmer the little line got on the bank, of the people waving. And finally they disappeared. They may have pulled for quite awhile, and working up kind of a sweat, you know, when you're pulling those big heavy oars. Many of you people who've pulled boats know what that means.

Etter å ha hatt slik fellesskap, ser jeg for meg at disiplene satte ut på sjøen, eller krysset innsjøen, omtrent ved solnedgang, slik det var i ettermiddag. Det var vakkert ute på sjøen, og vannet var rolig. De tok et par åttetak, reiste seg og vinket farvel. Jeg står på bredden og vinker, "Kom tilbake og besøk oss igjen."
Etter hvert som den lille båten seilte av gårde, ble linjen av mennesker som vinket farvel, stadig svakere og til slutt forsvant de. De fortsatte nok å ro en stund og begynte å svette, slik det gjerne blir når man ror med tunge årer. Mange av dere som har rodd båter vet hva det innebærer.

And after they'd… Must have been young John who kind of give out first, you know, being a young fellow---might have stopped and wiped the perspiration off his forehead. Says, "What do you say, brethren? Let's stop for a few minutes, and catch a little breath," as they … being young. So they pulled their oars in.
After they coasted a little bit he said, "Why not have a testimony meeting, while we're waiting here to rest up a little?" And you know, it's kind of … when you got a lot of things on your heart, and you just can't keep it still, you got to say something about it. So I'd imagine that young fellow … just something boiling down in him. He had seen something that day that had convinced him. And a man when he's thoroughly convinced of anything, he can't hold his peace, that's all. He has just got to do something about it.

Etter å ha rodd en stund, må det ha vært unge Johannes som først trengte en pause. Som en ung mann stoppet han kanskje og tørket svetten fra pannen. "Hva sier dere, brødre? La oss ta en liten pause og få igjen pusten," foreslo han. Så dro de inn årene.
Mens de drev litt, sa han: "Hvorfor ikke ha et vitnesbyrdsmøte mens vi tar en pause?" Når man har mye på hjertet, blir det vanskelig å holde tilbake. Man må bare si noe. Jeg kan forestille meg at den unge mannen hadde noe inni seg som kokte. Han hadde sett noe den dagen som overbeviste ham. Og når en mann er grundig overbevist om noe, klarer han ikke å være stille. Han må bare gjøre noe med det.

And when the church becomes thoroughly convinced that Jesus Christ is the Son of God, that He's here present with us today in the form of the Spirit, I'm telling you, there is going to be a revival strike the land that'll burn the nation up---when all church members are fully convinced. But they have to be convinced first, before they can be sincere about it.

Når menigheten blir fullstendig overbevist om at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at Han er til stede blant oss i dag i form av Ånden, sier jeg dere, da vil en vekkelse feie over landet som vil flamme opp nasjonen—når alle menighetsmedlemmer er fullt overbevist. Men de må først bli overbevist før de kan være oppriktige om det.

So young John said, "We'll start a testimony meeting while we're waiting. I'd like to be the first one to testify," 'cause it was just burning in him.
I remember a sister, used to be in our church. She'd sing a little song: something---I forget what you call it---but something another, "Running, running, running, and can't stand still," or something like that; "just got over, and can't stand still," or something. But she certainly had a real jubilee all to herself with it, whether the rest of them did or not. She was having a great time with it. That must have been the condition that John was in. Let's just stop now, and listen to them testify.

Så sa unge John: "Vi starter et vitnesbyrdmøte mens vi venter. Jeg vil gjerne være den første til å vitne," for det brant i ham.
Jeg husker en søster som var i vår menighet. Hun pleide å synge en liten sang, noe i retning av "Løper, løper, løper, og kan ikke stå stille," eller noe lignende. Hun hadde virkelig en fest helt for seg selv med den, uavhengig av om andre deltok. Hun hadde en flott tid. Det må ha vært tilstanden John var i. La oss bare stoppe nå og høre dem vitne.

John said, "Brethren, there's one thing that I'm thoroughly convinced in. We can tell the world from today on that we're not following some kind of a quack. We're not following some false prophet, some puffed-up something that knows nothing, but we're following God. We're not following some false prophet.
"I can call back the days when I was a little boy. I used to play in the springtime on the hillside. I remember my pretty Jewish mother used to call me in, and sit me on the porch that looked out towards the Jordan, rock me to sleep in her arms. And she would tell me the Bible stories. And she'd show me where Joshua, the great warrior, crossed the river, under the power of Jehovah rolled back the waters. In the springtime the big muddy flood stood still, while our people crossed into their own grounds in their own land---when they'd come up from slaves out of another country. Been down there living like slaves, and now they'd been brought into their own country.

John sa: "Brødre, det er én ting jeg er fullstendig overbevist om. Fra i dag kan vi fortelle verden at vi ikke følger en eller annen sjarlatan. Vi følger ikke en falsk profet, en oppblåst figur som ikke vet noe, men vi følger Gud. Vi følger ikke en falsk profet.
"Jeg kan tenke tilbake til da jeg var en liten gutt. Jeg pleide å leke om våren på åssiden. Jeg husker min vakre jødiske mor som pleide å kalle meg inn, sette meg på verandaen som vendte ut mot Jordan, og vugge meg i søvn i armene hennes. Hun fortalte meg Bibelhistorier. Hun viste meg hvor Josva, den store krigeren, krysset elven under kraften av Jehova, som fikk vannet til å trekke seg tilbake. Om våren sto den store, gjørmete flommen stille mens vårt folk krysset over til sitt eget land—etter å ha kommet opp fra slaveri i et annet land. De hadde levd der som slaver, og nå var de brakt til sitt eget land."

"And she told me how that God provided for them in their journey; how that for forty years out there in the wilderness, without failing one time, God put bread down out of the heavens upon the earth every night for them to get it fresh every day.
"And I used to say as a little boy, 'Mama, it's a strange thing. I do not understand how God does that. Does He have a night shift working up there, and the heavens is all full of bakeries that He bakes the bread, and the angels bakes it, and runs down the ladder and spreads it all over the ground for his children?' I remember I'd ask Mama that.
"And she would say to me, 'My little boy John, of course you understand as a child. But you know Jehovah don't have to do those kind of things. Jehovah is a creator. He doesn't have to have ovens, and bake bread, and go through the procedure that we do. But He is the creator, and all He has to do is just speak the word, and the bread is there.'

Hun fortalte meg hvordan Gud sørget for dem på deres reise; hvordan Gud i førti år i ørkenen, uten å feile en eneste gang, sendte ned brød fra himmelen hver natt slik at de kunne få det ferskt hver dag.
Da jeg var liten gutt pleide jeg å si: ‘Mamma, det er underlig. Jeg forstår ikke hvordan Gud gjør det. Har Han en nattskift som jobber der oppe, og er himmelen full av bakerier hvor Han baker brødet, og englene baker det og løper ned stigen og sprer det utover marken til sine barn?’ Jeg husker jeg spurte mamma om det.
Og hun sa til meg: ‘Min lille gutt John, du forstår det selvsagt som et barn. Men du vet at Jehova ikke trenger å gjøre slike ting. Jehova er en skaper. Han trenger ikke ovner eller å bake brød, og å gå gjennom prosedyren som vi gjør. Han er Skaperen, og alt Han trenger å gjøre er å tale Ordet, og brødet er der.’"

"And brethren, today, when Andrew went down there and got that five little biscuits from that little boy that was playing truant from school, and gave us that lunch… And when I saw Him take that bread and break it, and feed five thousand people, I knowed that wasn't a false prophet. There's some connection there with God, because God alone can do it. That must've been God. And did you notice, He just looked like Jehovah when He stood there picking up that bread?
"And you know, I slipped around behind the rock and got up above and looked over, and I said, 'I wonder where He's getting it?' And He picked up this biscuit. And when He broke the biscuit I watched the end of it, and He handed it out to one of you brethren. When his hand started back, there was the same biscuit again, whole. So He didn't have to bake it any more; it was created right in his hands. So it must have been Jehovah, for He was a creator. I seen the way He acted. It was Jehovah. I know it is. And He's not nothing false. And I'm thoroughly convinced. And that little boy, how I noticed his little eyes as he looked up!"

"Brødre, i dag, da Andreas gikk ned og fikk de fem små brødene fra den lille gutten som skulket skolen, og ga oss den lunsjen... Da jeg så Ham ta det brødet, bryte det og mette fem tusen mennesker, visste jeg at Han ikke var en falsk profet. Det var åpenbart en forbindelse med Gud, for bare Gud kan gjøre noe slikt. Det må ha vært Gud. Og la merke til at Han så ut som Jehova når Han stod der og delte ut brødet.
"Og vet dere, jeg snek meg rundt bak en stein, klatret opp og tittet over. Jeg undret meg: 'Hvor får Han brødet fra?' Og Han tok opp denne bisquitten. Da Han brøt bisquitten, så jeg på den og så at når Han ga den til en av dere brødre, hadde Han den samme bisquitten igjen, hel. Han trengte ikke å bake den på nytt; den ble skapt rett i hendene Hans. Det må ha vært Jehova, for Han var en skaper. Jeg så hvordan Han handlet. Det var Jehova. Jeg vet det. Han er ikke falsk. Og jeg er fullstendig overbevist. Og den lille gutten, hvordan jeg merket hans små øyne se opp!"

Now you see, to the little boys here tonight, that little boy was going … maybe going fishing, or he might have been on his road to school. But when he seen that crowd he---like any little boy---run up as a spectator to see what was going on.
But one time he heard the voice of Jesus, that was better than going fishing. He wanted to listen what was said. Then they asked if there was anything to eat, and he only had his two little fish and five biscuits. And so then, it wasn't very much in the little boy's hand; but when he let Jesus have it, look what it did.
And now, that's what it is. Our lives are not very much as long as we handle it ourselves. But once in the hands of the Creator, how He can take what little we got, and press it out, and feed the multitude. And you just remember that. When you hear Jesus speaking in your heart, just surrender all you've got to Him. Then He'll go to multiplying it, and feeding the others by your testimony. And whatever you have to give Him, He'll bless it.

Se nå, til de små guttene her i kveld: Den lille gutten kunne ha vært på vei for å fiske, eller han kunne ha vært på vei til skolen. Men da han så folkemengden, gjorde han som enhver liten gutt ville gjort—han løp bort for å se hva som foregikk.
Men en gang hørte han Jesu røst, og det var bedre enn å fiske. Han ville høre hva som ble sagt. Da de spurte om det var noe å spise, hadde han bare sine to små fisker og fem brød. Det var ikke mye i den lille guttens hånd, men da han lot Jesus få det, se hva som skjedde.
Og nå, det er slik det er. Våre liv er ikke særlig mye så lenge vi håndterer dem selv. Men når vi legger dem i Skaperens hender, kan Han ta det lille vi har og mangfoldiggjøre det, og mætte mange. Husk det. Når du hører Jesus tale i hjertet ditt, overgi alt du har til Ham. Da vil Han mangedoble det og mætte andre gjennom ditt vitnesbyrd. Uansett hva du har å gi Ham, vil Han velsigne det.

So when John got through with his testimony, he could no more than hardly get sat down until this great, brawny-backed fisherman called Peter raised up in the boat, looked over to Andrew and said, "I remember when my brother Andrew went to hear John. He told me that he was speaking of a Messiah coming, so I thought it was just another rumor crossing the country---just somebody, as they had been coming and going.
"So, you know, Andrew come in one day thoroughly convinced that this was the Messiah, so he called me to go with him, down to listen at Him one morning. So I told him I would go hear once, because I had made up in my mind that if it was the Messiah I would know Him---because I wasn't going to approach Him by any silly idea; I was going to approach it, the subject, by the Scripture. It had to be by the Bible.

Da Johannes var ferdig med sitt vitnesbyrd, rakk han knapt å sette seg før denne store, sterke fiskeren Peter reiste seg i båten. Han så over til Andreas og sa: "Jeg husker da min bror Andreas gikk for å høre Johannes. Han fortalte meg at Johannes snakket om en kommende Messias, så jeg trodde det bare var et annet rykte som spredte seg i landet---bare enda en person, slik det hadde vært mange av.
"Så en dag kom Andreas hjem, fullstendig overbevist om at dette var Messias. Han ba meg derfor bli med ham for å høre på Ham en morgen. Jeg sa at jeg skulle høre én gang, for jeg hadde bestemt meg for at hvis det var Messias, ville jeg vite det. Jeg skulle ikke nærme meg Ham med noen tåpelig idé; jeg skulle nærme meg emnet med Skriften. Det måtte være i samsvar med Bibelen."

"And Andrew here, my brother, can well remember our old gray-headed father when he sat me on the boat one day, after we'd … almost out of bread at home, and the barrel was about empty, and the cruse dry, and we couldn't catch no fish.
"And that morning, while we gathered around, we had some debts to pay and we prayed, 'God give us a good catch today.' And Andrew, you're aware how we prayed of those things, and how Dad taught us. And that day we had a marvelous catch---enough to pay off all the debts, and get us something to eat for the day.
"That day Dad took me by the hand and he said, 'Simon, my boy, I have taught you the things that's right. All my days I've longed to see that coming Messiah. I believed that I would see Him. But it's seemingly now that … I'm old, and I perhaps won't be able to see Him. But you'll probably see Him in your day. We've looked for Him through the generations to come, since the very beginning of time. But some day, Simon, He will arrive. And if He doesn't come in my generation, He may come in yours, because He's a promise of God."

"André, min bror, husker godt vår gamle gråhårede far som en dag satte meg i båten. Vi hadde nesten gått tom for brød hjemme, tønna var nesten tom og krukka tørr, og vi klarte ikke å fange noen fisk.
Den morgenen samlet vi oss og ba, 'Gud, gi oss en god fangst i dag.' André, du vet hvordan vi ba og hvordan far lærte oss. Den dagen fikk vi en fantastisk fangst—nok til å betale alle gjeld og skaffe oss noe å spise for dagen.
Den dagen tok far meg i hånden og sa: 'Simon, min gutt, jeg har lært deg det som er rett. Hele mitt liv har jeg lengtet etter å se den kommende Messias. Jeg trodde jeg ville få se Ham. Men nå er jeg gammel, og jeg vil kanskje ikke få se Ham. Men du vil sannsynligvis se Ham i din tid. Vi har ventet på Ham gjennom generasjoner, helt siden begynnelsen av tiden. Men en dag, Simon, vil Han komme. Og hvis Han ikke kommer i min generasjon, så kan Han komme i din, for Han er et løfte fra Gud.'"

I like that. God's promise cannot fail. That's right. The Word is positive. It cannot change. It must stay just the way it's written. God will judge the world some day, and the world will have to have a standard. And if the church is a standard, which is … where is the church? There's hundreds of different organizations of them. But the standard that God'll judge it by is by his Word.
I believe the Word, for in the book of Revelation it's written, "Whosoever shall add one thing to, or take anything out, the same will be taken out from the part of the book of life for him." So I believe that this Word is just what it is. It's just God's Word.

Jeg liker det. Guds løfte kan ikke svikte. Det er riktig. Ordet er positivt. Det kan ikke endres. Det må forbli akkurat slik det er skrevet. Gud vil en dag dømme verden, og verden må ha en standard. Menigheten kan være en standard, men hvor er Menigheten? Det er hundrevis av ulike organisasjoner. Standarden Gud vil dømme etter, er Hans Ord.
Jeg tror på Ordet, for i Åpenbaringsboken står det skrevet: "Hvis noen legger noe til, eller tar noe bort, skal det samme bli tatt bort fra livets bok for ham." Derfor tror jeg at dette Ord er akkurat hva det er. Det er rett og slett Guds Ord.

And I'm going to make this grand old Pharisee, tonight, believe that same thing when he said, "Simon, there will be all kinds of false things rise up along through the ages you live---to be an old man, I hope. But when that Messiah comes, Simon, I'll tell you what He'll be. He'll be just exactly what the Scripture says He'll be.
"Now, Moses, our prophet, has said to us in our scroll on Deuteronomy, that 'The Lord your God shall raise up from among you a prophet like me.' Now, Simon, you'll know Him because He'll be a prophet. And you'll recognize Him by that, because the Scripture says He must be a prophet.

I kveld skal jeg få denne gamle fariseeren til å tro det samme. Han sa: "Simon, det vil oppstå mange falske ting gjennom tidene mens du lever—helt til du blir en gammel mann, håper jeg. Men når Messias kommer, Simon, skal jeg fortelle deg hvordan Han vil være. Han vil være akkurat som Skriften sier.
"Moses, vår profet, har sagt til oss i vår bok i Femte Mosebok: 'Herren deres Gud skal reise opp en profet som meg blant dere.' Nå, Simon, du vil kjenne Ham fordi Han vil være en profet. Og du vil gjenkjenne Ham på dette, fordi Skriften sier at Han må være en profet."

He had no more than got through talking, till Philip jumped up and said, "Just a minute, brethren. Oh, I just can't hold it any more." Turned around, and looked up the front of the boat, and said, "Nathanael, will you forgive me?"
"Why, sure, brother Philip. It's only a privilege to hear you testify."
"Now, Nathanael and I were boys together. We grew up, we went to the same synagogue, we sat in the same pews. We were boys together, and we both studied the Scriptures very plainly. I was standing there that day when I seen Him, and heard Him tell Simon about his daddy and about him. And I was so thrilled, and we had both agreed that when the Messiah come, He had to be a scriptural Messiah. He had to be a scriptural Messiah. So I took off running as hard as I could.

Han hadde knapt fullført talen før Filip reiste seg og sa: "Bare et øyeblikk, brødre. Å, jeg klarer bare ikke holde det inne lenger." Han snudde seg, så opp mot fronten av båten og sa: "Nathanael, vil du tilgi meg?"
"Selvfølgelig, Bror Filip. Det er bare et privilegium å høre deg vitne."
"Nathanael og jeg var barndomsvenner. Vi vokste opp sammen, gikk til samme synagoge og satt i de samme benkene. Vi studerte begge Skriftene nøye. Jeg stod der den dagen da jeg så Ham og hørte Ham fortelle Simon om hans far og om ham selv. Jeg var så begeistret, og vi hadde begge blitt enige om at når Messias kom, måtte Han være en skriftmessig Messias. Han måtte være en skriftmessig Messias. Så jeg begynte å løpe så fort jeg kunne."

"And Nathanael, I never forget the morning I knocked on the door over there. I'd almost run day and night to get there. And I knocked on the door, and your wife said, 'He's out in his grove.'
"And I went out there, and you were praying. And I heard you in your prayers saying, 'O God, we have waited so long. But we believe that the hour will approach that when we shall see the deliverer. We are looking for Him at any time. And God, I'm here this morning because something strange struck me last evening. I had a dream that I saw Him. And I'm here this morning praying.' "

"Nathanael, jeg glemmer aldri morgenen da jeg banket på døren der borte. Jeg hadde nesten løpt dag og natt for å komme dit. Jeg banket på døren, og din kone sa: 'Han er ute i lunden.'
"Jeg gikk ut dit, og du var i bønn. Jeg hørte deg si i dine bønner: 'O Gud, vi har ventet så lenge. Men vi tror at timen nærmer seg da vi skal se befrieren. Vi forventer Ham når som helst. Og Gud, jeg er her i morges fordi noe merkelig skjedde med meg i går kveld. Jeg hadde en drøm om at jeg så Ham. Og jeg er her i morges for å be.'"

And as soon as he got up, well, Philip said, "Come see who we have found: the Messiah. We've found He that was spoke of by Moses, and the prophets---Jesus of Nazareth, the Son of Joseph."
He didn't stop to ask how the orchard was getting along. He was thoroughly convinced. That's what's the trouble today. We have so much other stuff that we pack along, that it seems like we're not exactly convinced. So, if we're convinced, it's right straight to the punch. Believe it!
"Oh, I've come into Brother Roberts' meeting. I'll be prayed for. If I miss it there, I'll go over to Brother Allen's meeting. If I miss it there I'll catch Brother Branham."
Don't do that. Be convinced that He's God, and believe that his Word is right, and settle it right there---perfectly satisfied. There's nothing in we men; we're men. He's the one that died. He's the one, yea, that raised again, and is alive forevermore. We're mortal beings, his representatives. We die, men; but He cannot die. He's the immortal One.

Så snart han reiste seg, sa Filip: "Kom og se hvem vi har funnet: Messias. Vi har funnet Ham som Moses og profetene talte om - Jesus fra Nasaret, Josefs sønn."
Han stoppet ikke for å spørre hvordan det gikk med frukthagen. Han var fullstendig overbevist. Det er det som er problemet i dag. Vi har så mye annet som opptar oss, at vi ikke virker helt overbevist. Hvis vi er overbevist, går vi rett til saken. Tro det!
"Å, jeg har kommet til Bror Roberts' møte. Jeg skal bli bedt for. Hvis jeg ikke får det der, går jeg til Bror Allens møte. Hvis jeg ikke får det der, prøver jeg hos Bror Branham."
Ikke gjør det. Vær overbevist om at Han er Gud, og tro at Hans Ord er riktig, og avgjør det der og da - vær fullstendig tilfreds. Det er ingenting i oss menn; vi er mennesker. Han er den som døde. Han er den som, ja, reiste seg igjen og lever for alltid. Vi er dødelige, Hans representanter. Vi dør, menn; men Han kan ikke dø. Han er den udødelige.

Now, Philip went right straight to the point, and said, "Come see. We found Him."
"And Nathanael, do you remember that hot flash that passed through you? You thought, what had happened to me? Surely I'd went off on a deep end somewhere.
"Why, you said, 'Philip, what's happened to you? Why, if the Messiah would come, He would walk right down the corridors of heaven, come right down to our own group. And He would speak right straight to our own group of the Pharisees, and the Sadducees, and be out of it altogether. So there would be nothing else to it. Well, and He would come right up to the temple to the headquarters, and there He would make Himself known to Caiaphas, our high priest, and that would settle it.' "

Filip gikk rett på sak og sa: "Kom og se. Vi har funnet Ham."
"Nathanael, husker du den plutselige varmen som gikk gjennom deg? Du tenkte: hva skjedde med meg? Sikkert må jeg ha mistet grepet et sted.
Du sa: 'Filip, hva har skjedd med deg? Hvis Messias skulle komme, ville Han gå rett ned korridorene i himmelen, komme rett til vår egen gruppe. Han ville tale direkte til vår egen gruppe av fariseere og saddukeere, og ikke noe annet. Og Han ville gå rett til tempelet, til hovedkvarteret, og der ville Han gjøre Seg selv kjent for Kaifas, vår yppersteprest, og det ville være avgjort.'"

But you know, God does things in his own way. He's just got a way of doing it. He always has things like that that He does. He's God, and He works as God. He serves as God, because He's the immortal, infinite. How can our little finite mind ever reach out there to that infinite mind of God? Oh, He's omnipresent, omnipotent. He's God, and there, when…
He said, "I never wasted any words with Nathanael. I said, 'Come and see.' "

Men du vet, Gud gjør ting på Sin egen måte. Han har simpelthen sin egen måte å gjøre det på. Han har alltid slike ting som Han gjør. Han er Gud, og Han virker som Gud. Han tjener som Gud, fordi Han er den udødelige, uendelige. Hvordan kan vårt lille, begrensede sinn noen gang nå ut til det uendelige sinnet til Gud? Å, Han er allestedsnærværende, allmektig. Han er Gud, og der da…
Han sa, "Jeg sløste aldri bort noen ord med Natanael. Jeg sa: 'Kom og se.'"

That's a good idea, see. Don't stay home and criticize. Come find out for yourself. That's the best way. "Search the scriptures," Jesus said, "for in them you think you have everlasting life, and they are they that testify of me." In other words, "If I do not the works of my Father, then don't believe me. But if I do the works, and you can't believe me, believe the works"; for the works is what testifies of the testimony. You can testimony, but the works that you do, and the life that you live speaks louder than all the testimony that you could give. So the works speaks louder than the testimony. He said, "Believe the works that I do. And if I don't do the works of God, then don't believe me. But if I do the works, then if you can't believe me as being God, then believe the works that I do." Now notice, He never taken credit to Himself. He said, "It's not me. It's the Father that dwelleth in me, He doeth the work."

Det er en god idé. Ikke bli hjemme og kritiser. Kom og opplev det selv. Det er den beste måten. Jesus sa: "Ransak skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, og de er det som vitner om Meg." Med andre ord: "Hvis Jeg ikke gjør Min Faders gjerninger, skal dere ikke tro Meg. Men hvis Jeg gjør gjerningene, og dere ikke kan tro Meg, så tro gjerningene"; for det er gjerningene som vitner om sannheten. Du kan vitne, men gjerningene du gjør, og livet du lever, taler høyere enn all vitnesbyrd du kan gi. Så gjerningene taler høyere enn vitnesbyrdet. Han sa: "Tro de gjerningene Jeg gjør. Og hvis Jeg ikke gjør Guds gjerninger, tro Meg da ikke. Men hvis Jeg gjør gjerningene, og dere ikke kan tro Meg som Gud, så tro de gjerningene Jeg gjør." Legg merke til at Han aldri tok ære for seg selv. Han sa: "Det er ikke Meg. Det er Faderen som bor i Meg, Han gjør gjerningene."

Now we find that … Nathanael going along the bank with Philip. And, you know, Philip might have started a testimony like this. He said, "Do you remember Simon, the fisherman, that man that doesn't have any education?"
"Yes. I knowed his father, Jonas. Yes. Remember you bought some fish from him one time? He couldn't sign the receipt."
"Yes, I remember that well."
"Well, Andrew, his brother, was a believer on the Messiah, and told him---like you and I have talked---that the Messiah will be a prophet like Moses. That's the scriptural approach to Him. And now, if it is Him, then here's what happened. When he came up in the presence of Jesus of Nazareth, Jesus told him who he was. Said, 'Your name is Simon, and you're the son of Jonas.' And you know what, Nathanael? It wouldn't surprise me if He didn't tell you who you were when you come. It wouldn't surprise me."

Nathanael gikk langs elvebredden med Filip. Filip startet kanskje sitt vitnesbyrd slik: "Husker du Simon, fiskeren, mannen uten utdannelse?"
"Ja, jeg kjente faren hans, Jonas. Husker du at du en gang kjøpte fisk av ham? Han kunne ikke signere kvitteringen."
"Ja, det husker jeg godt."
"Vel, Andreas, broren hans, trodde på Messias og fortalte ham – som vi har snakket om – at Messias vil være en profet lik Moses. Det er den skriftmessige tilnærmingen til Ham. Og nå, hvis det er Ham, så skjedde dette: Da han kom inn for Jesus fra Nasaret, fortalte Jesus ham hvem han var. Han sa: 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas.' Vet du hva, Nathanael? Det ville ikke overraske meg om Han fortalte deg hvem du var når du kommer. Ikke i det hele tatt."

Nathanael said, "Well, Philip, I'm not going to be critical. I'm just going to find out."
"Well, when we arrived at the meeting, there might have been a prayer line; or they might have been sitting out in the audience, or wherever it was, or standing up. Somehow, there was a group of Pharisees around there, and they knowed…"
Now, they were orthodox, but they didn't believe in the supernatural. So they were standing with their hands behind them. And they seen Jesus performing these signs, and they knowed they'd have to answer to their congregation. And they couldn't say it wasn't done, because it was right before the congregation. So they said, "He's Beelzebub. He is a prince of the devil." That's what … in other words, a foul spirit doing that---a devil, a fortune-teller, or some other foul spirit. We all know that fortune-telling, and that stuff, is of the devil. And so they called the Spirit that was in Christ an unclean spirit.
And He told them, said, "I forgive you for that. But some day the Holy Ghost is coming. He'll do the same thing. And to speak a word against that will never be forgiven in this world, nor the world to come." So, wonder if we could be living in that day?

Nathanael sa: "Vel, Philip, jeg skal ikke kritisere. Jeg skal bare finne det ut."
"Da vi kom til møtet, kunne det ha vært en bønnekø, eller de kunne ha sittet ute i publikum, eller hvor det nå var, eller stått oppreist. På en eller annen måte var det en gruppe fariseere der, og de visste..."
Fariseerne var ortodokse, men de trodde ikke på det overnaturlige. De stod med hendene bak ryggen og så Jesus utføre disse tegnene. De visste at de måtte svare til sin menighet og kunne ikke si at det ikke skjedde, fordi det skjedde rett foran menigheten. Så de sa: "Han er Beelzebub. Han er en fyrste av djevelen." Med andre ord, en ond ånd som gjør dette—en djevel, en spåmann eller noen annen uren ånd. Vi vet alle at spådom og slikt er av djevelen. Så de kalte Ånden som var i Kristus en uren ånd.
Jesus sa til dem: "Jeg tilgir dere for det. Men en dag skal Den Hellige Ånd komme. Han vil gjøre det samme. Og å tale et ord mot Ham vil aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende." Kan vi kanskje leve i den tiden nå?

Anyhow, we find out that when they come up into where the people were, Jesus looked straight around into the crowd, or maybe Nathanael might have stepped in the line somewhere, and Jesus looked at him, and said, "Behold an Israelite, in whom there is no guile." He never told him who he was, but He said, "an Israelite, in whom there is no guile."
He said, "Rabbi [which means teacher, master], when did you ever know me? Now, I'm a stranger to you [in other words]. When did you ever know me?"
Here comes the … here it come back. He said, "Before Philip called you, when you were under the tree I saw you."
I can imagine old Nathanael raising up on the side of the boat, and shaking his hands, and shouting a little bit, and dancing around the boat. And it might have been Matthew said, "Sit still. You'll turn the boat over." Oh, they were getting up, and having them a real jubilee then, you know, a real testimony meeting. Don't you like to get into those? Just having a glorious time, said, "Oh, sit still, brother. You'll turn the boat over."

Vi finner ut at da de kom dit hvor folket var, så Jesus direkte inn i mengden. Kanskje Nathanael hadde stilt seg i køen et sted, og Jesus så på ham og sa: "Se, en ekte israelitt, det er ingen svik i ham." Han fortalte ham aldri hvem han var, men sa: "en israelitt, det er ingen svik i ham."
Nathanael spurte: "Rabbi [som betyr lærer, mester], når kjente Du meg? Jeg er en fremmed for Deg. Når kjente Du meg?"
Her kommer svaret tilbake. Han sa: "Før Filip kalte deg, så Jeg deg under treet."
Jeg kan se for meg gamle Nathanael reise seg på siden av båten, vinke med hendene, rope litt og danse rundt i båten. Kanskje det var Matteus som sa: "Sitt stille. Du velter båten." Å, de reiste seg og hadde en virkelig jubelfest. Et ekte vitnemøte. Liker ikke du også slike møter? De hadde en herlig tid. "Å, sitt stille, Bror. Du velter båten."

"Oh, well I remember. That sure took all the starch out of me, for Philip and I'd just been discussing that scripture, if there was one among us that was a prophet… And we hadn't had a prophet for four hundred years since Malachi, four hundred years before, and the idea of a prophet had faded out. But when that strange man told me where I was before I even come over there, that settled it with me. I knowed.
"And I looked around, and I seen my bishop [or whatever you might call him up there, a priest] standing up there. And he give me a great frown, because, you know, I used to be deacon over there. And so, he gave me a great frown, but I was convinced. I knew that was Him. So I just turned my back, and rushed over to Him, and fell down at his feet and said, 'Rabbi, thou art the Son of God. Thou art the King of Israel.' "

"Å, jeg husker det godt. Det tok virkelig all selvsikkerhet ut av meg, for Philip og jeg hadde nettopp diskutert det skriftstedet, om det var en profet blant oss… Og vi hadde ikke hatt en profet på fire hundre år siden Malaki, fire hundre år tidligere, og ideen om en profet hadde bleknet. Men da den fremmede mannen fortalte meg hvor jeg hadde vært før jeg kom dit, avgjorde det saken for meg. Jeg visste det.
Og jeg så meg rundt og så biskopen min [eller hva du måtte kalle ham der, en prest] stå der oppe. Han ga meg et strengt blikk, fordi, du vet, jeg pleide å være diakon der. Så han ga meg et strengt blikk, men jeg var overbevist. Jeg visste at det var Ham. Så jeg snudde meg bare, løp bort til Ham, falt ned for Hans føtter og sa, 'Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge.'"

Oh, I can hear him just say, "Excuse me, Philip. I just couldn't let you go ahead. I just had to tell it myself," see. When it happens to you, you like to tell it yourself. That's it. There's something about it, you get the joy out of telling it. What a testimony meeting! And Andrew just trying to get up, and Simon trying to hold him down, you know, he said, "Me next," and up he jumps.
Said, "Brethren, let me give a testimony for all of us. You remember the day when He told us He was going down to Jericho?"
"Yes, I remember going down to Jericho,"
"And how that He need go by Samaria? How we wondered in our heart, what's He going way up around Samaria for, instead of going right down to Jericho? But He said He had need to go by."
One of them said, "Yeah, sure. I remember."
"You remember down there at the pool of Bethesda, that day, when that man was healed laying there, and that great multitude of people? And He said over there, 'Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing in himself but what he sees the Father doing?' See, it must have been that He was led to go up around there, and we wondered why He would go up to those Samaritans.

"Åh, jeg kan høre ham si: 'Unnskyld, Filip. Jeg kunne bare ikke la deg fortsette. Jeg måtte bare fortelle det selv,' skjønner du. Når det skjer med deg, ønsker du å fortelle det selv. Det er noe med det; du får gleden av å fortelle det. For en vitnesbyrdmøte! Og Andreas prøver å reise seg, mens Simon prøver å holde ham nede. 'Neste,' roper han og hopper opp.
'Brødre, la meg gi et vitnesbyrd for oss alle. Husk den dagen da Han fortalte oss at Han skulle dra ned til Jeriko?'
'Ja, jeg husker vi dro ned til Jeriko.'
'Og hvordan Han sa at Han måtte gå via Samaria? Vi undret oss i våre hjerter, hvorfor Han valgte å gå rundt Samaria i stedet for rett ned til Jeriko. Men Han sa at Han måtte gå gjennom.'
En av dem svarte: 'Ja, selvfølgelig. Jeg husker.'
'Husker dere ved Betesda-dammen den dagen, da den mannen ble helbredet mens han lå der, og den store mengden av folk? Og Han sa: 'Sannelig, sannelig sier Jeg dere, Sønnen kan ikke gjøre noe i Seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre.' Ser du, det må ha vært at Han ble ledet til å dra opp rundt der, og vi undret oss over hvorfor Han ville gå til de samaritanerne.'"

"And we came to Sychar, and He sat down like He was tired. And He said, 'Go on into the city and get something to eat for us.' And we slipped in, you remember, and what … while we … what happened.
"And on our road back we was surprised to see this woman, marked of ill-fame." You know what I mean. Them days, well, they had to be marked if they were bad women.
So they said, "We saw that woman, and our Master talking to her. What a strange thing, our Pastor talking to a woman like that."
"There she was, standing there with all of her curls fixed up on her head, and she had this pot of water, and going to get some water. She started to let it down, and we said, 'Oh, oh. She's not one of our race. He'll really tell her off. And look, she's marked. Let's see what He's going to say to her, because she's no good. You can see her mark she wears, that she's branded. So … and she don't even belong to our congregations at all. She's not even our race of people. So He'll really tell it to her. You just watch and see.' And we slipped up behind the bushes and listened real close.

"Vi kom til Sykar, og Han satte seg ned som om Han var trøtt. Han sa: 'Gå inn i byen og hent noe å spise til oss.' Vi gikk inn, husker du, og hva som skjedde mens vi var borte.
På vei tilbake ble vi overrasket over å se denne kvinnen, merket av dårlig rykte. Dere vet hva jeg mener. På den tiden måtte slike kvinner bære et synlig merke hvis de var ansett som dårlige.
Vi sa: 'Vi så den kvinnen, og Mesteren vår snakker med henne. For en merkelig ting, vår Pastor snakker med en slik kvinne.'
Der stod hun, med håret ordnet og med denne vannkrukken, klar til å hente vann. Hun begynte å senke krukken, og vi sa: 'Å nei. Hun er ikke en av vår rase. Han kommer virkelig til å irettesette henne. Og se, hun er merket. La oss se hva Han skal si til henne, for hun er ikke bra. Man kan se hennes merke som viser at hun er stemplet. Og hun tilhører ikke våre menigheter. Hun er ikke engang av vårt folk. Han kommer virkelig til å fortelle henne det. Bare se.'
Vi snek oss bak buskene og lyttet nøye."

"And Simon, I couldn't make you keep your head down. So then, you just wanted to look over the top of somebody's shoulder. And so then we watched a little while, and the woman hooked the hooks into the pot, and she started with the windle to let it down, and He said, 'Bring me a drink.'
"And she turned. She had never noticed Him. Probably she'd been out all night, and she was sleepy. And so she never noticed Him sitting there."
And He was just a middle-aged Jew. He wasn't but thirty years old. But I think, according to Scripture, they said He looked about fifty, because they said, "You say that you saw Abraham? And you're a man not over fifty years old?" So it must have been his ministry wore him a little, you know. And He said, "Before Abraham was, I AM." That little earthly body had nothing to do with it. So he must have looked about like a middle-aged man, sitting up against the wall there.
"And she said, 'Sir, it's not customary---you don't realize that we have segregation here---that you being a Jew, would ask anything of me, a woman of Samaria.'
"Remember what He said? He said, 'But if you knew who you were talking to…'"

"And Simon, jeg klarte ikke å få deg til å holde hodet lavt. Du ville bare kikke over noens skulder. Så vi sto der en stund og så på kvinnen som hektet krokene i potten og begynte å fire den ned. Han sa, 'Gi meg noe å drikke.'
Hun snudde seg. Hun hadde ikke lagt merke til Ham før. Sannsynligvis hadde hun vært ute hele natten og var trøtt, så hun hadde ikke sett Ham sitte der."
Han var bare en middelaldrende jøde. Han var ikke mer enn tretti år gammel, men ifølge Skriften sa de at Han så ut som han var rundt femti, fordi de sa, "Du sier at du så Abraham? Og du er en mann som ikke er over femti år gammel?" Så det må ha vært tjenesten Hans som hadde slitt Ham litt, vet du. Og Han sa, "Før Abraham var, ER JEG." Den lille jordiske kroppen hadde ingenting med det å gjøre. Så Han må ha sett ut som en middelaldrende mann der Han satt ved veggen.
Og hun sa, "Herre, det er ikke vanlig---du vet ikke at vi har segregering her---at du, en jøde, spør meg, en kvinne fra Samaria, om noe."
Husker du hva Han sa? Han sa, "Men hvis du visste hvem du snakket med…'"

I wonder tonight if we really know what this is that comes down. If we could open our eyes, and see angels in their positions, see the Holy Spirit (glory to God!) ready to do something…
"If you only knew who you were talking to, you'd ask me for a drink, and I'd give you waters that you don't come here to draw." And she went ahead, and told Him about the well. And you remember the conversation about the worship in Jerusalem? And He told her that God was a spirit, and they that worship him must worship Him in spirit and in truth.
So we find out that the conversation went on. He said to her, "Go get your husband and come here."
"Why," she said, "I don't have any husband."
"Oh, Mark! Did I see the look on your face! You said, 'Here's one time there's a slip-up. Something wrong here, because that she's admitting to Him, or saying to Him, that she doesn't have a husband; and He said she did have a husband. Now what's going to happen?' "

I undrer meg i kveld om vi virkelig vet hva dette er som kommer ned. Hvis vi kunne åpne øynene og se englene i deres posisjoner, se Den Hellige Ånd (ære være Gud!) klar til å gjøre noe…
"Hvis du bare visste hvem du snakket med, ville du bedt Meg om en drikk, og Jeg ville gitt deg vann som du ikke trenger å hente her." Hun fortsatte å snakke om brønnen. Og husker du samtalen om tilbedelsen i Jerusalem? Han fortalte henne at Gud er en ånd, og de som tilber Ham, må tilbe Ham i ånd og sannhet.
Så finner vi ut at samtalen fortsatte. Han sa til henne: "Gå og hent mannen din og kom hit."
"Vel," sa hun, "Jeg har ingen mann."
"Oh, Mark! Så du uttrykket i ansiktet hennes! Du tenkte, 'Her er det en gang at det kommer en glipp. Noe galt her, for hun innrømmer for Ham, eller sier til Ham, at hun ikke har noen mann; og Han sa at hun hadde en mann. Hva vil skje nå?'"

He said, "Go get your husband and come here." Singular, husband. She didn't have one like that, that's true.
And said, "Go get your husband and come here," and she said, "I have no husband." He said, "Thou hast said the truth. Well have you said it, because you've had five, and the one you're now living with is not yours. In that thou saith the truth."
"And do you remember," said Andrew, "the expression on her face? She said, 'Sir [not like those priests was down there when they saw it done. They said, "He's Beelzebub."].' She said, 'Sir, I perceive that you are a prophet. [Amen.] We know, we Samaritans, we know that when the Messiah cometh He'll tell us these things. But who are you?'"
She had introduced Him as her … or, was known to her as a prophet. It had to be a prophet. He'd never seen her before. "How did you know this? Sir, I perceive that you are a prophet."

Han sa: "Gå og hent din mann og kom hit." Singular, mann. Det stemte at hun ikke hadde en slik.
Han sa: "Gå og hent din mann og kom hit," og hun svarte, "Jeg har ingen mann." Han sa: "Du har sagt sannheten. Du har hatt fem, og den du nå lever med er ikke din ektefelle. Der sa du sannheten."
"Husker du," sa Andreas, "uttrykket i ansiktet hennes? Hun sa, 'Herre [ikke som de prestene der nede som sa 'Han er Beelzebub' da de så det].' Hun sa, 'Herre, jeg ser at Du er en profet. [Amen.] Vi, samaritanerne, vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene. Men hvem er Du?'"
Hun hadde introdusert Ham som en profet. Det måtte være en profet. Han hadde aldri sett henne før. "Hvordan visste Du dette? Herre, jeg ser at Du er en profet."

Watch what … see, she was a Scripture reader. She was in the Word. She probably knowed more about it than a lot of other people does even now. She said, "I perceive that you are a prophet. And we know that when the Messiah cometh … when Messiah cometh He'll tell us this kind of stuff. This'll be what He'll tell us."
He said, "I am he that speaks to you."
How those big brown eyes changed, them pretty curls fell down across her shoulder. She left that old water pot, and took to the city as hard as she could go, saying, "Come see a man that's told me the things I've done. Isn't this the very scriptural sign of the Messiah? If it is He, isn't that what we've been waiting for? Isn't that the very thing that we know will come?"
And you remember when we went down into the city when she… Now, absolutely she was … being… If you know the Eastern customs, the men wouldn't listen to her (no, sir), because she was a woman of ill fame. A man won't listen to her.

Legg merke til hva som skjedde … Ser du, hun var en leser av Skriften. Hun var i Ordet. Hun visste sannsynligvis mer om det enn mange andre gjør selv nå. Hun sa: "Jeg ser at du er en profet. Og vi vet at når Messias kommer … når Messias kommer, vil Han fortelle oss slike ting. Dette er det Han vil fortelle oss."
Han sa, "Jeg er han som taler til deg."
Hvordan de store brune øynene hennes forandret seg, de vakre krøllene falt ned over skulderen hennes. Hun forlot den gamle vannkrukken og løp til byen så raskt hun kunne, og sa: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette det skriftlige tegnet på Messias? Hvis det er Han, er ikke det det vi har ventet på? Er ikke dette akkurat det vi vet vil komme?"
Og husk når vi gikk ned til byen da hun … Nå, hun var absolutt … Hvis du kjenner til de østlige skikkene, ville mennene ikke høre på henne (nei, sir), fordi hun var en kvinne med dårlig rykte. En mann ville ikke høre på henne.

But you try somebody that's really found out about Jesus, I don't care what they was, you try to keep them away from it then. Somebody's going to listen somewhere. If you are ever convinced that it's the Son of God, something … somebody is going to listen. She was shaking the town with her testimony. "Come see a man…" She didn't care whether she was supposed to say it or not. It was burning in her soul.
She was convinced. Said, "He's sitting out there at the gate. I went out there, and He told me my life. This is the very Messiah." (Excuse me. I oughtn't to be yelling in that like that. Turn it down, see.) Said, "He told me my life. Isn't that the very Messiah?" And the men---on the testimony of that ill-famed woman, without Him doing it one more time---was thoroughly convinced by the woman's testimony that that was the Son of God, that He was Jesus of Nazareth.

Men prøv å holde noen borte som virkelig har funnet Jesus; jeg bryr meg ikke om hvem de var før, du vil ikke klare å holde dem unna. Noen vil alltid lytte et sted. Hvis du er overbevist om at Han er Guds Sønn, vil noen lytte. Hun rystet byen med sitt vitnesbyrd: "Kom og se en mann..." Hun brydde seg ikke om det var passende å si det eller ikke; det brant i hennes sjel.
Hun var overbevist. Hun sa: "Han sitter der ved porten. Jeg gikk ut dit, og Han fortalte meg om livet mitt. Dette er den virkelige Messias." (Unnskyld meg, jeg burde ikke rope slik. Juster volumet, vær så snill). Hun sa: "Han fortalte meg om livet mitt. Er ikke dette den virkelige Messias?" Og mennene – på vitnesbyrdet til denne vanrykte kvinnen, uten at Han gjorde det én gang til – ble fullstendig overbevist av kvinnens vitnesbyrd om at dette var Guds Sønn, at Han var Jesus fra Nasaret.

Oh, the testimony! How it went on … could go on in this testimony meeting. One of them might have said, "You remember that day that Zacchaeus got up in a tree? Remember him testifying down there at the meeting? He said, 'I've got it in for him, and I'll climb up in this tree down at Jericho. And when he passes by here, he won't see me. I'll pull all the leaves in around me like this, and camouflage myself right good. I'll get a good look at Him.'
"And He come walking right down the street, stopped right under that tree, looked up. Not only did He see him behind those leaves, but He knowed who he was. He said, 'Zacchaeus [Hallelujah!], come down. I'm going home with you for dinner today."

Tenk på vitnesbyrdet! Hvordan det bare fortsatte i møtet. En av dem kunne ha sagt: "Husker dere den dagen da Sakkeus klatret opp i et tre? Husker dere at han vitnet på møtet? Han sa, 'Jeg har bestemt meg for å få et glimt av Ham og vil klatre opp i dette treet her i Jeriko. Når Han passerer her, vil Han ikke se meg. Jeg skal trekke bladene tett rundt meg og kamuflere meg godt. Jeg vil få et godt blikk på Ham.'
"Og så gikk Han rett nedover gaten, stoppet rett under treet, og kikket opp. Ikke bare så Han Sakkeus bak bladene, men Han visste også hvem han var. Han sa, 'Sakkeus [Halleluja!], kom ned. Jeg skal hjem til deg for å spise middag i dag.'"

One of them might have raised up---it might have been Matthew---and said (the same one that wrote this story tonight), said, "Brethren, do you remember also when He come out of Jericho, how that old blind Bartimaeus laying over there in a corner…? And all the priests, and all of them said, 'Say, you. I hear you raise the dead. We've got a graveyard full of them up here---come raise these. Hey, you false prophet…,' you this, that, and the other---some hollering, 'Hail the prophet,' so forth; and others cursing him, and so forth. But He had his head set towards Jerusalem, to go to be offered up, to Calvary.

En av dem kunne ha reist seg—kanskje det var Matteus—og sagt (den samme som skrev denne historien i kveld): «Brødre, husker dere også da Han kom ut av Jeriko, hvordan den gamle blinde Bartimeus lå der i hjørnet? Og alle prestene og de andre ropte: 'Hei, du! Jeg hører du vekker døde. Vi har en kirkegård full av dem her oppe—kom og vekk dem til live. Hei, falske profet...,' og ulike andre bemerkninger—noen ropte 'Hyllet være profeten,' og andre forbannet Ham. Men Han hadde sitt blikk rettet mot Jerusalem, hvor Han skulle ofres på Golgata.

"And that poor old blind beggar down there, and that little Christian woman come by, picked him up. He said, 'Madam, what is it?' (See, there's something another about a person that's a Christian. They're always willing to help somebody else to find it.) Said, 'What's all of this going by?'
"She said, 'Are you just a stranger? This is Jesus of Nazareth, the prophet of Galilee. That's the Son of David, the One we hoped for.'
"And he began to cry out. He said, 'Now Lord… He's probably too far away, half a block away from me.' [There at the walls that was spotted out where he was sitting, and where He was, more than a half of a city block away from it, like that, maybe right on a hundred yards.] And he began to cry out, 'Thou Son of David, have mercy on me.' And somehow or another he touched the border of his garment.
"He stopped. He said, 'Bring him here.' That's Jesus of Nazareth."

Og den stakkars gamle blinde tiggeren der nede, og den lille kristne kvinnen kom forbi og løftet ham opp. Han sa: 'Madam, hva er det?' (Se, det er noe spesielt med en person som er kristen. De er alltid villige til å hjelpe andre å finne det.) Han spurte: 'Hva er det som skjer?'
Hun svarte: 'Er du en fremmed her? Dette er Jesus fra Nasaret, profeten fra Galilea. Det er Davids Sønn, Han som vi har håpet på.'
Han begynte å rope: 'Herre… Han er sikkert for langt unna, kanskje en halv blokk borte fra meg.' (Der ved murene hvor han satt, og hvor Jesus var, mer enn en halv byblokk unna, kanskje rundt hundre meter.) Han begynte å rope: 'Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg.' Og på en eller annen måte rørte han ved kanten av Kappen Hans.
Jesus stoppet og sa: 'Bring ham hit.' Det er Jesus fra Nasaret.

What a testimony meeting! Wouldn't you like to have been sitting out there listening at them?
Now, brethren, the Bible says that He's the same yesterday, today, and forever---same Jesus. If you put the life of any vine … if you put the life of a vine going up through the branches, and if it bears forth a branch and it comes forth this kind of a branch, and brings this kind of fruit, grapes; if it ever puts forth another branch, it'll bring grapes, just the same.
And He is the vine; we are the branches. And the first branch that ever come out of that vine, they wrote a book of Acts behind it. That's right. And if that ever puts forth another vine, they'll write another book of Acts behind it (that's right), because it'll bring forth the same fruit---'cause He is the same yesterday, today, and forever.

For et vitnesbyrdsmøte! Skulle du ikke ønske du satt der og lyttet til dem?
Brødre, Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid---samme Jesus. Hvis du setter livet til en hvilken som helst vinranke gjennom grenene, og den bærer frem en gren som gir denne typen frukt, druer; hvis den noen gang viderefører en annen gren, vil den også gi druer, helt likt.
Han er vinranken; vi er grenene. Den første grenen som noen gang kom ut av den vinranken, de skrev Apostlenes gjerninger om. Det stemmer. Og hvis den noen gang viderefører en annen gren, vil de skrive en ny Apostlenes gjerninger om den (det er riktig), for den vil gi samme frukt---fordi Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Remember, He performed that sign of the prophet before who? The Jew and the Samaritan, not the Gentile. Remember, there's only the three races: Ham, Shem, and Japheth's people---Jew, Gentile and Samaritan. Now, He never performed it one time before a Gentile that we have a record of. Why? Because the Gentiles wasn't looking for no Messiah.
That's the reason today they don't see it yet. They're not looking for anything like this. They don't believe the Holy Ghost 'cause they're not looking for such a thing. All they do is join church, and put their name on a book, and say that's all there is to it.
But for those who are looking for the power, those who are looking for the Holy Spirit, those who are looking for the signs of the Bible to be fulfilled, "It'll come to pass in the last days," saith God, "I'll pour out my Spirit upon all flesh." Now there … yes, He comes to those who are looking for Him.

Husk, Han utførte profetens tegn foran hvem? Jøden og samaritanen, ikke hedningen. Husk, det er kun tre raser: Hams, Sems og Jafets folk—jøde, hedning og samaritan. Nå, Han utførte det ikke én gang foran en hedning i det vi har registrert. Hvorfor? Fordi hedningene ikke ventet på noen Messias.
Det er grunnen til at de ikke ser det i dag heller. De venter ikke på noe slikt. De tror ikke på Den Hellige Ånd fordi de ikke ser etter noe slikt. Alt de gjør er å bli med i menigheten, skrive navnet sitt i en bok, og si at det er alt som trengs.
Men for de som ser etter kraften, de som ser etter Den Hellige Ånd, de som venter på at Bibelens tegn skal oppfylles, "Det skal skje i de siste dager," sier Gud, "Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød." Ja, Han kommer til de som ser etter Ham.

Now remember. He did that sign to the Jews. They turned it down. He did it to the Samaritans. They accepted it.
Now, remember, Jesus said, "As it was in the days of Lot, so shall it be in the coming of the Son of man." Now, let's just stop for a moment, and take just a moment longer now, to get this, because I believe it will drive it down, seal it. Now, He said, "As it was in the days of Lot…"

Husk dette. Han gjorde dette tegnet for jødene. De avviste det. Han gjorde det for samaritanene. De aksepterte det.
Nå, husk at Jesus sa: «Som det var i Loths dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme.» La oss stoppe opp et øyeblikk og bruke litt tid på dette, fordi jeg tror det vil gjøre det tydelig og forseglet. Han sa: «Som det var i Loths dager...»

Now notice, there always three classes of people. God is perfected in three's. Now, there is a believer, make-believer, and unbeliever, and that's in every congregation. A real believer. Now, in the days of Lot that's just the way they were sitting, and that's the same way they're sitting right now---believers, make-believers, and unbelievers.
Now, Abraham was the elected church, the believer who had walked with God. He was the seed, and his seed was going to inherit the earth, and he was the great order of God. And all that was with him was in order with God---all his servants circumcised, and everything. They were waiting for this promised son. Amen. And they'd come right up on the hill and they didn't have things as nice as Lot, the make-believer, down in Sodom. And the Sodomites was the unbeliever. Make-believer and the believer.

Legg merke til at det alltid finnes tre kategorier mennesker. Gud fullender i tre. Det finnes en troende, en skinnhellig og en vantro i hver menighet. En ekte troende. På Lots tid satt de på samme måte, og slik sitter de også nå---troende, skinnhellige og vantro.
Abraham representerte den utvalgte menigheten, troende som hadde vandret med Gud. Han var såkornet, og hans etterkommere skulle arve jorden. Abraham var den store ordneren fra Gud. Alle som var med ham, var i orden med Gud—alle hans tjenere var omskåret og alt var i henhold. De ventet på den lovede sønnen. Amen. De bodde på høyden og hadde ikke like fine forhold som Lot, den skinnhellige, nede i Sodoma. Sodomittene var de vantro. Skinnhellige og de troende.

And coming to Abraham's tent was three angels. One of them remained with Abraham, and two went down in Sodom---a modern Billy Graham, and so forth. The great evangelists of the day went down there. No miracles---only smote them blind. And preaching the gospel smites the unbeliever blind. That's right. So he went down and preached the gospel, and called Lot out. You see the order of the day?
But to the church elected, Abraham, the real church that wasn't in Sodom… It was out of Sodom, out… Won't fellowship with the world. Called-out, separated church, the church of the Lord Jesus Christ, called-out, separated, waiting for the promised son. And the One that stayed behind with him, talked with him.

Da tre engler kom til Abrahams telt, ble én hos Abraham mens de to andre dro ned til Sodom—en moderne Billy Graham og lignende. De store evangelistene fra den tiden dro dit, men utførte ingen mirakler—de gjorde bare innbyggerne blinde. Å forkynne evangeliet gjør den vantro blind. Det er riktig. Så de dro dit, forkynte evangeliet og kalte Lot ut. Ser dere dagens orden?
Men for den utvalgte menigheten, Abraham, den ekte menigheten som ikke var i Sodom... Den var utenfor Sodom, utenfor... Den ville ikke ha fellesskap med verden. En utvalgt, adskilt menighet, Herrens Jesu Kristi menighet, utvalgt, adskilt og ventende på den lovede sønnen. Og Den som ble igjen hos ham, talte med ham.

And remember, a few days before that, his name was Abram, and his wife's name was Sarai, S-a-r-a-i. But it had been changed to A-b-r-a-h-a-m, Abraham; and Sarah, S-a-r-a-h, princess. Abraham, father of nations. Now the Bible said this angel had his back turned to the tent, and He had just been eating lamb … or veal chops, drinking milk, and eating cornbread---a man, dust on his clothes, entertained by Abraham. And then while He was sitting there, He said, "Abraham, where is thy wife, Sarah?" Called him by his prince name, and her by her princess name. "Where is Sarah, thy wife?"

Husk, bare noen få dager før dette het han Abram, og hans kone het Sarai, S-a-r-a-i. Men navnene deres hadde blitt endret til Abraham, A-b-r-a-h-a-m, og Sarah, S-a-r-a-h, som betyr prinsesse. Abraham betyr "far til mange nasjoner". I Bibelen står det at denne engelen hadde ryggen mot teltet. Han hadde nettopp spist lam eller kalvekoteletter, drukket melk og spist maisbrød—en mann med støv på klærne, underholdt av Abraham. Mens Han satt der, sa Han: "Abraham, hvor er din kone Sarah?" Han kalte ham ved hans nye navn og henne ved hennes prinsessenavn. "Hvor er Sarah, din kone?"

How did He know his name was Abraham? How did He know his name had been changed, both of them? How did He know that he was married, and had a wife? Said, "She's in the tent behind you." And Sarah … He said, "I'm going to visit you." "I…" I is a personal pronoun, see. "I'm going to visit you according to the promise that you've waited twenty-five years to receive. That son that you've looked forward to is coming. According to the time of life I'll visit you."
And Sarah now (both well-stricken in age---Abraham, a hundred years old and Sarah ninety) was back there in the tent, and she snickered to herself. We call it, you know, she laughed to herself. And said, "Huh! Me, an old woman, have pleasure with my lord, and him being old too?" Abraham. In other words, as husband and wife it'd probably not been with them for fifteen, twenty years, see. "Me have pleasure with my lord? Me old, and him old too?"---both stricken in age. It shocked her so, she kind of laughed up her sleeve, as we'd call it---laughed up her sleeve about it. "How could that be?"

Hvordan visste Han at han het Abraham? Hvordan visste Han at navnet hans var blitt endret, begge ganger? Hvordan visste Han at Abraham var gift og hadde en kone? Han sa: "Hun er i teltet bak deg." Og Sara ... Han sa: "Jeg skal besøke deg." "Jeg ..." "Jeg" er et personlig pronomen, ser du. "Jeg skal besøke deg i henhold til løftet du har ventet tjuefem år på å motta. Den sønnen du har sett frem til, kommer. I henhold til tiden for livet vil jeg besøke deg."
Og Sara, nå, begge godt opp i årene—Abraham, hundre år gammel og Sara nitti—var tilbake i teltet, og hun lo for seg selv. Vi kaller det, vet du, at hun lo for seg selv. Hun sa: "Huh! Jeg, en gammel kvinne, skal ha glede med min herre, og han er også gammel?" Abraham. Med andre ord, som ektepar hadde de sannsynligvis ikke vært intime på femten, tjue år. "Jeg skal ha glede med min herre? Jeg gammel, og han gammel også?"—begge godt opp i årene. Det sjokkerte henne så mye at hun lo for seg selv, som vi ville kalle det. "Hvordan kunne det være?"

You know what? God would have took her life right then, that's right, for disbelieving Him; but He couldn't do it. Why? She was part of Abraham. He'd have to take Abraham with her. Oh! That's where grace comes in. All the mistakes, and our errors, God holds us because we're part of Christ---the grace of God holding us. Oh, amazing grace! How sweet the sound.
He could not take Sarah, because if He did He'd have to strike Abraham with it. He cannot take the church. With all of its mistakes, it's still his church. Right! He can't take it because He'd take Christ. See, it's part of Christ. She becomes flesh of his flesh, and bone of his bone. All of our ins and outs, and unbeliefs, and so forth, and scruples---as long as she's into that body, her ups and downs, the grace of God still holds her.
And there she was. She said… As she laughed He said, "Why did Sarah laugh in the tent? What made Sarah laugh?" What kind of telepathy is that? behind Him, the angel telling Abraham out here what Sarah was doing back behind Him in the tent. Now when that angel left, Abraham called him "God." Right!

Gud ville ha tatt hennes liv der og da, for å ikke tro på Ham; men Han kunne ikke gjøre det. Hvorfor? Hun var en del av Abraham. Han måtte tatt Abraham med henne. Åh! Det er der nåden kommer inn. Alle våre feil og tabber, Gud holder oss fordi vi er en del av Kristus—Guds nåde som holder oss. Åh, vidunderlige nåde! Så skjønn en lyd.
Han kunne ikke ta Sarah, for da måtte Han tatt Abraham samtidig. Han kan ikke ta menigheten. Med alle sine feil er det fortsatt Hans menighet. Riktig! Han kan ikke ta den fordi Han måtte tatt Kristus. Se, den er en del av Kristus. Hun blir kjøtt av Hans kjøtt, og bein av Hans bein. Alle våre opp- og nedturer, og mangel på tro, og så videre—så lenge hun er i den kroppen, holder Guds nåde henne.
Og der var hun. Hun lo, og Han spurte: "Hvorfor lo Sarah i teltet? Hva fikk Sarah til å le?" Hva slags telepati er det? Bak Ham, engelen som forteller Abraham utenfor hva Sarah gjorde bak Ham inne i teltet. Da engelen dro, kalte Abraham ham "Gud." Riktig!

Some one said to me not long ago, said, "Brother Branham, you don't believe that that was actually God standing there eating a calf?"
I said, "I sure do." Abraham called Him "Elohim." That's right. Anyone knows that's capitol L-o-r-d, which is translated in the Greek, "Elohim," which means the self-existing one. What was it? Showing there…
Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." What is it? Elohim, God appearing in human flesh, his church (Hallelujah!) showing Christ. Jesus said in St. John 14:12, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." That's right.
Now the church has come from the great reformation of the Lutheran age, and then down through the Wesley age, and into the Pentecostal age. And now it's shaping up like the headstone in the pyramid. Now don't think I'm talking pyramid doctrine, but I'm just showing example, and how that has to fit so perfect in there---because it's not cemented; it's just dropped in there. And how that…

For ikke lenge siden sa noen til meg: "Bror Branham, tror du virkelig at det var Gud som stod der og spiste en kalv?"
Jeg svarte: "Det tror jeg absolutt." Abraham kalte Ham "Elohim." Det er riktig. Alle vet at "Elohim" er oversatt i gresk som "Den Selv-eksisterende." Hva handlet det om? Jesus sa: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens komme." Hva betyr det? Elohim, Gud som åpenbarer Seg i menneskelig skikkelse, sin menighet (Halleluja!) og viser Kristus. Jesus sa i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Det stemmer.
Menigheten har utviklet seg fra den store reformasjonen i den lutherske tidsalder, gjennom Wesleys tid, og inn i pinsebevegelsen. Nå former den seg som toppsteinen på en pyramide. Jeg snakker ikke om pyramidedoktrine, men viser kun et eksempel på hvordan alt må passe perfekt sammen—fordi det ikke er sementert, men bare plassert der.

There's a different word used. The appearing of Christ and the coming of Christ, it's two different words altogether, see. Now Christ is appearing in these last days in his church, bringing his church together in unity, and faith, and power in the Word, all together; that when He returns He'll find the same church. What the palmerworm left the caterpillar eaten; what the caterpillar left the locust eaten; on down to the cankerworm. But God said… "I will restore," saith God.
Romanism, and so forth, eat that beautiful bride tree of Christ down, till it become a stump. But God brought right back out of that stump, right up through the Lutheran age, right up through the Wesley age, through the Pentecostal age. And now it's in the evening light. "I will restore, saith the Lord, all the years that the cankerworm, caterpillar … I will restore again that church in her beauty, that church in her power."

Det finnes ulike ordbruk; Kristi fremtoning og Kristi komme er to helt forskjellige begreper, ser du. Nå fremtrer Kristus i disse siste dager i Sin menighet, og bringer menigheten sammen i enhet, tro og kraft i Ordet, alt samlet; slik at når Han kommer tilbake, vil Han finne den samme menigheten. Hva gnagen av palmerormen etterlot, spiste larven; hva larven etterlot, fortærte gresshoppen; og så videre til gnaskormen. Men Gud sa: "Jeg vil gjenopprette," sier Gud.
Romersk katolisisme og lignende har gnaget denne vakre Kristi brudetreet ned til en stubbe. Men Gud brakte rett tilbake ut av den stubben, gjennom lutherske tider, gjennom wesleyanske tider, gjennom pinsebevegelsens tid. Og nå er det i kveldens lys. "Jeg vil gjenopprette, sier Herren, alle de årene som gnaskormen, larven… Jeg vil igjen gjenopprette den menigheten i hennes skjønnhet, den menigheten i hennes kraft."

And we see it's evening light coming, the Holy Spirit coming in so strong upon his church, till the ministry of Jesus Christ … in knowing amongst all of his people. They sit there with faith bringing Him down, powers and gifts working among them; speaking with tongues, interpretation of tongues, and signs and wonders, and miracles. What is it? Christ among his church, getting ready to take her.

Vi ser kveldslyset komme, Den Hellige Ånd komme sterkt over Menigheten, slik at Jesu Kristi tjeneste ... blir kjent blant hele Hans folk. De sitter der med tro som bringer Ham ned, krefter og gaver virker blant dem; tungetale, tolkning av tunger, tegn og under, og mirakler. Hva er det? Kristus blant Sin Menighet, som forbereder seg på å ta henne med.

In closing, I might say this: out on the sea that night (to finish their testimony---we'll start praying for the sick then), out on the sea that night, while they was having this testimony meeting, they were having a great time; but they done something wrong. In all their excitement of their great revival they just had, they went off without Him.
And I just wonder, brethren, with all good faith, if that isn't just about what's happened in these last days. We've got new buildings, we've built new things, we've increased our organizations, we've done everything else, and put billions and billions of dollars out here; and saying that Christ is coming right away. Why, people are too smart to know … they know better than that. Our words speak … our works speaks louder than … our works speak louder than our words, rather. That's right. We're just look like batting the air.

Avslutningsvis vil jeg si dette: ute på havet den natten (for å avslutte deres vitnesbyrd - vi begynner å be for de syke deretter), mens de var på havet den natten og hadde deres vitnesbyrdsmøte, hadde de en flott tid; men de gjorde noe galt. I all opphisselsen av deres store vekkelse, dro de av sted uten Ham.
Og jeg undrer meg, brødre, med all god tro, om det ikke er akkurat det som har skjedd i de siste dagene. Vi har bygget nye bygninger, opprettet nye ting, økt våre organisasjoner, gjort alt annet, og brukt milliarder og milliarder av dollar; mens vi sier at Kristus kommer snart. Men folk er for smarte til å tro på det ... de vet bedre enn det. Våre gjerninger taler høyere enn våre ord, faktisk. Det stemmer. Det ser ut som om vi bare slår i løse luften.

And there they was---went off, and all excited about the meeting, and forgot to take Him along. Then trouble set in. The devil must have raised up behind them, said, "Uh, huh! There they are in their big programs. So this is the time for me to come in." Here he come, right down … begin to blow his old poison breath down. "The days of miracles is past. It's all been a bunch of emotion and excitement."
The waves begin to come, and the devil sitting on every wave, saying, "We'll get him. We'll sink it." And the little old boat become water-logged. The oars broke, and the mast pole fell down. All hopes was gone. Then the little old boat rising up fills full of water, and it soaked through. Now all hopes is gone, and…

Der dro de av gårde, oppspilte over møtet, og glemte å ta Ham med seg. Da kom problemene. Djevelen må ha reist seg bak dem og sagt: "Aha! Der er de med sine store programmer. Nå er tiden inne for meg å komme inn." Han kom, og begynte å blåse sitt giftige pust. "Miraklenes tid er forbi. Det har bare vært masse følelser og opphisselse."
Bølgene begynte å slå, og djevelen satt på hver bølge, og sa: "Vi tar dem. Vi vil senke båten." Den lille båten ble fylt med vann. Årene brakk, og masten falt ned. Alle håp var borte. Den lille båten hevet seg med vannet og ble gjennomvåt. Nå var alt håp ute, og…

But you know what? I'm so glad to say this to you now. When they left Him, what did He do? He climbed the highest hill there was in the country. The higher He got, the farther He could see, and He was watching them all the time. I believe He's done the same thing, don't you? Seen us in our mess. Yes. There they was in such a mess. And after a while, when the storm… And all hopes was gone for another revival across the other country---they was going to get drowned before they got there. Here He come walking on the sea, walking right up to them, and the very… After all that testimony meeting, they were still scared of Him. They said, "It looks spooky. He might be a spirit."

Men vet du hva? Jeg er så glad for å kunne si dette til deg nå. Hva gjorde Han da de forlot Ham? Han klatret på landets høyeste ås. Jo høyere Han kom, desto lengre kunne Han se, og Han fulgte med på dem hele tiden. Jeg tror Han har gjort det samme, ikke sant? Sett oss i vårt kaos. Ja, der var de i en slik rot. Og etter en stund, når stormen… Og alt håp om en ny vekkelse i det andre landet var borte—de skulle drukne før de kom dit. Her kom Han gående på havet, gikk rett opp til dem, og etter alt det vitnemøtet var de fortsatt redde for Ham. De sa: "Det ser skummelt ut. Han kan være en ånd."

When He left us He climbed beyond Calvary. He went on beyond … He climbed past … climbed till He passed the sun, moon, and stars. As Brother Outlaw's church was singing the other night, said, "past Jupiter, Venus, Neptune, and Mars." He climbed till He striked the Milky white Way, went on into heaven, above heaven and went plumb in above heavens, and got a name above everything that is named up there. He has to look down to see heaven. And his eye is on the sparrow, and I know He's watching tonight. Don't you? That's right.

Da Han forlot oss, steg Han opp fra Golgata. Han fortsatte videre, forbi solen, månen og stjernene. Som Bror Outlaws menighet sang her om kvelden: "forbi Jupiter, Venus, Neptun og Mars." Han steg opp til Han nådde Melkeveien, fortsatte mot himmelen og endte over alle himler. Der fikk Han en tittel som er over alle navn der oppe. Han må se ned for å se himmelen. Og Hans øye ser på spurven, og jeg vet at Han holder øye med oss i kveld. Gjør ikke du også? Det stemmer.

And He come walking to them on the water. The only thing that could help them, and they were afraid of it. Isn't that funny? The only thing that could help them, they were afraid of it. And so has it been now. The only thing that could help the people from communism, from all these things, the American people is scared of it. They say, "It looks spooky. It might be this or that." Don't do that.
Why don't you invite Him into the boat tonight? Say, "Come, Lord Jesus." Then the thing will calm down. It won't be long till we'll be at shore. Let's bow our heads just a moment now.

Og Han kom gående til dem på vannet. Den eneste hjelpen de kunne få, og de var redde for den. Er det ikke merkelig? Den eneste hjelpen de kunne få, og de var redde for den. Slik er det også nå. Den eneste hjelpen folk kan få mot kommunismen og alle disse tingene, er amerikanerne redde for. De sier: "Det ser skummelt ut. Det kan være dette eller hint." Ikke gjør det.
Hvorfor inviterer du ikke Ham inn i båten i kveld? Si: "Kom, Herre Jesus." Da vil alt roe seg ned. Det vil ikke ta lang tid før vi er ved land. La oss bøye hodene et øyeblikk nå.

Our heavenly Father, such a crude little way of having to bring a message to an intelligent bunch of people. But I'm sure, Father, that You will interpret it to them in the attitude that it was meant in, that it will go in the meaning of love and fellowship, and for faith to the people.
And now, Father, we pray that You forgive us for all of our errors and mistakes; pray that your Holy Spirit will come upon us now. We have said that You are the same yesterday, today, and forever. Then the works that You did, the church would do also. We've also quoted your words, Lord. Heavens and earth will pass away, but your Word will not pass away. And You said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man."

Vår himmelske Far, dette er en enkel måte å formidle et budskap til en intelligent gruppe mennesker på. Men jeg er sikker på, Far, at Du vil tolke det for dem i den holdningen det var ment, og at det vil komme frem i kjærlighet, fellesskap og tro for folket.
Og nå, Far, ber vi om at Du tilgir oss for alle våre feil og mangler. Vi ber om at Den Hellige Ånd kommer over oss nå. Vi har sagt at Du er den samme i går, i dag og for alltid. Da vil også de gjerninger Du gjorde, bli gjort av Menigheten. Vi har også sitert Dine Ord, Herre: Himmel og jord skal forsvinne, men Ditt Ord skal aldri forsvinne. Og Du sa: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."

Now the Gentile age is here. You're not a God that would feed part of your children one good food, and leave it off the table for the others, because You're just, honorable, holy, no respect of person.
And when You gave the Jews their last sign, many of them recognized that that was what was spoke of. The Scripture said that would come to pass, and there it was. When You went to that little off-cast group of Samaritans, they believed it. The first thing happened, they believed it.
And now, here you are at the Gentile door. That was the closing of their age, and this is the closing of the Gentile age. God, we pray that all these people in here tonight, that's gifted of the Holy Spirit, will let their faith loose to God; and that God might use it to bring the presence of Jesus Christ in our midst tonight. We ask it in his name, and for his glory. Amen.

Nå er hedningenes tidsalder her. Du er ikke en Gud som gir noen av Dine barn god mat, og lar det være utilgjengelig for andre. For Du er rettferdig, hederlig, hellig og gjør ikke forskjell på folk.
Da Du ga jødene deres siste tegn, var det mange av dem som gjenkjente at dette var det som var forutsagt. Skriften sa at det skulle skje, og der var det. Når Du gikk til den lille utstøtte gruppen av samaritanere, trodde de på det. De trodde fra første øyeblikk.
Og nå, her er Du ved hedningenes dør. Det var slutten på deres tidsalder, og dette er slutten på hedningenes tidsalder. Gud, vi ber om at alle her i kveld, som er utrustet med Den Hellige Ånd, lar sin tro flyte fritt til Gud; slik at Gud kan bruke den til å bringe Jesu Kristi nærvær i blant oss i kveld. Vi ber om dette i Hans navn og til Hans ære. Amen.

I don't know, I suppose we ought to close here real early, but we just… Tomorrow night we won't be this late. We'll just take a little time, and call the prayer line as much as we can get lined up, and line them up and bring them up and we'll pray for the sick.
Now, where is Billy? He said he gave out from one up to a hundred, prayer cards. All right. Now let's line them up just as they come. Number 1, who has that prayer card? What's the letter? I … I, like in Indiana. All right.
I 1. Who has the prayer card? The lady? Come right over here, lady, if you will. Number 2. If you'll just raise up your hand, now, number 2. Help me, some… Oh, 2? Thank you. Number 3. Who has number 3? All right, sir. 4? Good. Now that's right. 5? 5? Help me, someone, if you will. Prayer card 5. 6? All right, 6, 7, 8.

Jeg vet ikke, men jeg antar at vi burde avslutte tidlig her, men vi bare… I morgen kveld blir det ikke så sent som i kveld. Vi tar litt tid og kaller inn bønnekøen så mye vi kan. La oss stille dem opp og be for de syke.
Hvor er Billy? Han sa at han delte ut bønnkort fra nummer én til hundre. Greit. La oss stille dem opp etter rekkefølgen. Nummer 1, hvem har det bønnkortet? Hva er bokstaven? I ... I, som i Indiana. Greit.
I 1. Hvem har bønnkortet? Damen? Kom hit, vær så snill, dame. Nummer 2. Kan du rekke opp hånden, nummer 2? Kan noen hjelpe meg? Å, der er 2. Takk. Nummer 3. Hvem har nummer 3? Greit, herre. Nummer 4? Bra. Fortsett sånn. Nummer 5? Nummer 5? Kan noen hjelpe meg, vær så snill? Bønnkort nummer 5. Nummer 6? Greit, nummer 6, 7, 8.

Who has number 8? I didn't see it. Is this the lady here? I believe she has it. All right, 8. 9, number 9. The lady there. Number 10. All right, sir. 11?
I do this to keep them from running over one another, you know. This is the house of God, not an arena, see. 11, 12, 13, 14, 14? I don't see it. 14? All right. 15, 16, 16, 17, 17?
Maybe somebody is deaf, now, or somebody can't get up out of a chair, or something. We're going to pray for everybody that comes and wants to be prayed for. A little later on … this is just a little introduction meeting tonight. We'll be getting a little longer as we go along. Where is that? About 15, 16, 17, 18, 19, 20, 20, 20? Well, might be someone stepped in, and out. Billy said that they can't hear too good in the back. All right.

Hvem har nummer 8? Jeg så det ikke. Er det denne damen her? Jeg tror hun har det. Greit, nummer 8. Nummer 9, damen der. Nummer 10. Greit, sir. 11?
Jeg gjør dette for å unngå kaos, skjønner dere. Dette er Guds hus, ikke en arena. Nummer 11, 12, 13, 14? Jeg ser ikke nummer 14. Nummer 14? Greit. Nummer 15, 16, 17?
Kanskje noen er døve eller ikke kan reise seg fra en stol. Vi skal be for alle som kommer og ønsker forbønn. Senere i kveld blir det litt mer. Dette er bare en liten introduksjon i kveld. Hvor er vi nå? Nummer 15, 16, 17, 18, 19, 20? 20? Kanskje noen gikk ut og inn. Billy sa at de ikke hører så godt bak i rommet. Greit.

I'd like to ask this, then. Let's wait just a minute now. I want twenty. If they stepped out, put them right in the line, and we'll start right on. All right. Now, how many in here does not have a prayer card? And you believe that … you have enough faith to believe God will heal you? Let's see your hands. Everywhere now. All right. Just all over.

Jeg vil gjerne spørre om dette nå. La oss vente et øyeblikk. Jeg ønsker at tjue personer skal stille opp. Hvis de har gått ut, så sett dem direkte i køen, og vi begynner straks. Greit. Hvor mange her har ikke en bønnekort? Og tror dere at dere har nok tro til å tro at Gud vil helbrede dere? La meg se hendene deres. Overalt nå. Bra. Bare overalt.

Now, while the ushers are taking care down there, I'd like to ask you this … give you a scripture. If ever one time you catch me out of this Bible, you come and tell me, see. All right. Look.
There was a woman, one time, that didn't have a prayer card. We'd say it like this… That's my … hope it don't sound sacrilegious. But she had a blood issue, and she said, "If I can just touch his garment, I'll be made well." You remember the story? Sure, you do. All right. Then she touched his garment.
Now He couldn't have felt it, naturally literally, because the Palestinian garment is loose. It's a robe. And beneath that is the underneath garment to keep the dust off their legs. And He never touched it. She just touched the border of his garment. And even the apostle Peter rebuked Him … or, rebuked Him when He said, "Who touched me?" He said, "But I perceive that I've gotten weak. Virtue is gone from me."

Mens assistentene tar seg av det der nede, vil jeg gjerne gi dere et skriftsted. Hvis dere noen gang finner at jeg avviker fra denne Bibelen, så kom og fortell meg det. Greit. Se.
Det var en kvinne en gang som ikke hadde et bønnekort. Vi kan si det slik... Jeg håper ikke det høres vanhellig ut. Men hun hadde en blodsykdom og sa: "Hvis jeg bare kan røre ved Kappen Hans, vil jeg bli frisk." Husker dere historien? Selvsagt gjør dere det. Greit, så rørte hun ved Kappen Hans.
Han kunne naturligvis ikke ha følt det fysisk, fordi det palestinske plagget er løst. Det er en kjortel. Under den er et indre plagg for å holde støvet vekk fra bena. Han rørte det aldri selv. Hun rørte bare ved kanten av Kappen Hans. Og til og med apostelen Peter irettesatte Ham da Han sa: "Hvem rørte ved Meg?" Han sa: "For Jeg merker at Jeg har blitt svak. Kraft har gått ut fra Meg."

Now, how many of you believe that He's the same yesterday, today, and forever? Now watch this glorious bunch of pastors here now. Brethren, doesn't the Scripture teach us that He is a high priest right now? that can be touched by the feeling of our infirmities? Now see?
How many out there believes He's a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities? Now, if He's the same high priest, He'd act the same as He did then. Is that right? Now, how would you know He was acting?
Now, here is what it is. I've just got through saying God is in his people. All that God was, He poured into Jesus. Do you believe that? He was the fullness of the Godhead bodily. And all Jesus was He poured into the church. The Holy Ghost. Is that right? So, it's God in us. God in you. It's not … it doesn't make you anything. It's not the holy mountain, or the holy church. It's the Holy Ghost; not the holy people. The Holy Ghost, see. It's the Holy Ghost in the people; not holy people---Holy Ghost, see. And that's the thing.

Hvordan mange av dere tror at Han er den samme i går, i dag og for alltid? Se nå på denne flotte gruppen pastorer her. Brødre, lærer ikke Skriften oss at Han er en yppersteprest akkurat nå, som kan berøres av følelsen av våre skrøpeligheter? Ser dere?
Hvor mange her tror at Han er en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre skrøpeligheter? Hvis Han er den samme ypperstepresten, ville Han handle på samme måte som Han gjorde da. Er det riktig? Hvordan ville du vite at Han handlet?
Her er hva det handler om. Jeg har nettopp sagt at Gud er i Sitt folk. Alt som Gud var, helte Han inn i Jesus. Tror dere det? Han var fylden av Guddommens vesen legemlig. Og alt Jesus var, helte Han inn i menigheten. Den Hellige Ånd. Er det riktig? Så, det er Gud i oss. Gud i deg. Det gjør ikke ... det gjør deg ikke til noe spesielt. Det er ikke det hellige fjellet eller den hellige menigheten. Det er Den Hellige Ånd, ikke de hellige menneskene. Den Hellige Ånd, ser dere. Det er Den Hellige Ånd i menneskene; ikke hellige mennesker—Den Hellige Ånd, ser dere. Og det er saken.

And in … this Holy Ghost has gifts. And office gifts of the church is apostles, prophets, teachers, evangelists, pastors. Is that right? All for the edifying, or setting together the church, bringing it into order (Are they…? Tell me when they're ready. Okay.), bringing it into order.
Now, I'm going to ask you to do one thing for me now, if you will. If you will just give us… The rest of the audience, I hope you can understand me real good now. Don't move around now. See, just sit real quiet. From this time on don't move around, see, 'cause it's under a discernment. And when you move, your spirit… And you realize that you're a spirit. If you don't, you're dead, see. And as long as you're a spirit, and anointing of the spirit here…

Den Hellige Ånd har gaver, inkludert tjenestegaver til menigheten som apostler, profeter, lærere, evangelister og pastorer. Er det riktig? Alt dette er for å oppbygge, eller sette sammen menigheten og bringe den i orden.
Nå vil jeg be dere gjøre én ting for meg. Jeg håper resten av publikum kan forstå meg tydelig nå. Vennligst sitt stille. Fra dette tidspunktet, ikke beveg dere rundt. Ser dere, bare sitt helt rolig. Det er viktig fordi vi er under en åndelig skjelning. Når dere beveger dere, påvirker ånden deres atmosfæren... Og dere skjønner at dere har en ånd. Hvis ikke, er dere døde. Så lenge dere har en ånd og denne ånden er tilstede her...

This Holy Spirit has contact with every spirit in here. How many knows that? The spirit of the prophet is subject to the prophet. So, it's in contact. Then, when you move, see, that interrupts, see. Now there will be this on the platform moving, because I've got that person in contact, see. Then they are coming. And as soon as the Holy Spirit speaks with them, then you see, then others standing, and something move this way, and wasn't the one… And see, you just don't know what to do. Then you're just confused. So, if you will … just for about ten minutes to get through that line, or fifteen…
Now before I do this, I'll ask you something. How many in this line is strangers to me? Raise up your hands. How many in the audience is strangers to me? Raise up your hand. If you know that I don't know nothing about you, just raise up your hand, see. I guess everybody here as far as I can see.

Den Hellige Ånd har kontakt med hver eneste ånd her inne. Hvor mange vet det? Profetens ånd er underlagt profeten. Så, det er i kontakt. Når du beveger deg, ser du, det forstyrrer, se. Nå vil det være bevegelse på plattformen, fordi jeg har kontakt med den personen, skjønner du. Og så kommer de. Og så snart Den Hellige Ånd snakker med dem, ser du, så er det andre som står der, og noe beveger seg denne veien, og det var ikke den... Og ser du, du vet bare ikke hva du skal gjøre. Da blir du forvirret. Så, hvis du vil… bare i omtrent ti minutter for å komme gjennom den linjen, eller femten…
Nå før jeg gjør dette, vil jeg spørre deg om noe. Hvor mange i denne linjen er fremmede for meg? Rekk opp hånden. Hvor mange i publikum er fremmede for meg? Rekk opp hånden. Hvis du vet at jeg ikke vet noe om deg, bare rekk opp hånden, se. Jeg antar alle her så langt jeg kan se.

I don't know no one. Don't know but about two of these ministers up here on the platform, two or three. At least Brother Copp and them, I know them. But out in the audience, I don't see one person out there that I can recognize, to call their name, at this time.
But each one of you, God knows you. He knows right where you're sitting. To my way of seeing God, He knowed before the foundation of the world that you'd be sitting there, if He's infinite. Sure. He's infinite, and He knowed everything. That is the reason He can tell the end from the beginning. He's infinite. Now.

Jeg kjenner ingen her. Jeg kjenner bare til to av disse predikantene her oppe på plattformen, to eller tre. I hvert fall Bror Copp og de andre, dem kjenner jeg. Men ute i publikummet ser jeg ingen jeg kan gjenkjenne og nevne ved navn på dette tidspunktet.
Men hver og en av dere, Gud kjenner dere. Han vet nøyaktig hvor dere sitter. For mitt syn på Gud, visste Han før verdens grunnvoll ble lagt at dere skulle sitte der, hvis Han er uendelig. Selvfølgelig. Han er uendelig og vet alt. Det er grunnen til at Han kan fortelle slutten fra begynnelsen. Han er uendelig.

Now here … is this the patient here? Would you come a little closer, lady? Now here is exactly a Bible scene of St. John, the 4th chapter, just what I got through speaking on---one of the illustrations in the testimony meeting. Here's a white man, a colored woman. That was Jesus, a Jew, and a Samaritan woman, exactly two races. And so, she tried to tell Him about it wasn't customary; but He told her … but He let her know that God made all people, everybody.

Er dette pasienten her? Kan du komme litt nærmere, frue? Dette er nøyaktig en bibelsk scene fra Johannes' evangelium, kapittel 4, som jeg nettopp har snakket om under vitnemøtet. Her er en hvit mann og en farget kvinne. Jesus var en jøde, og kvinnen var en samaritaner – to ulike folkeslag. Hun forsøkte å fortelle Ham at det ikke var vanlig, men Han lot henne forstå at Gud har skapt alle mennesker, hver og en.

We're all come from Adam and Eve. That's the father and mother of all of us, all human beings, whether we raised … the color changed us. White, brown, black, yellow whatever it was, has nothing to do with us. Each one of us could give one another a blood transfusion. We're all … God made of all nations one blood. That's right. So that old thing was dead when Jesus come, that old fuss they had. He let them know that God was a God of Samaritans, just the same as He was of the Jew. And the Father was seeking such that would worship Him in spirit and truth, no matter what they were.
Peter said out there, said, "I perceive that God's no respect of no nation; but all those who fear him." That's right. Well, here's exactly St. John 4. We're strangers to each other. Now, this should settle it. Let me tell you, I'm your brother. I'm Brother Branham, your brother. But I'm not a preacher, which you know. I'd like to be, but I haven't enough education to be calling myself a preacher.

Vi stammer alle fra Adam og Eva, vår felles far og mor. Uansett oppvekst eller hudfarge—hvit, brun, svart, gul—det spiller ingen rolle. Vi kan alle gi hverandre blodoverføringer for Gud har skapt alle nasjoner av ett blod. Det stemmer. Den gamle uenigheten døde da Jesus kom. Han viste at Gud var Gud for samaritanere like mye som for jøder, og Faderen søkte dem som ville tilbe Ham i ånd og sannhet, uavhengig av bakgrunn.
Peter sa: "Jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot alle som frykter Ham." Det er korrekt. Vi er fremmede for hverandre, og det bør avklares. La meg fortelle deg: Jeg er din bror. Jeg er Bror Branham, din bror. Men jeg er ikke en forkynner, selv om du kanskje tror det. Jeg skulle ønske jeg var det, men jeg har ikke nok utdannelse til å kalle meg selv en forkynner.

But this is my ministry, that He give me a gift. And that gift is to shake the church, to bring it to a recognition of the coming of Christ, the return of the Spirit of God in the church. It's on you, the same Spirit. It might not be the same gift, but the same Spirit. There's different manifestations, but the same Spirit all the time. The same Holy Ghost you got is the same Holy Ghost I got, the same Holy Ghost we all got. It's all the children of God.
And then, why we come together spiritually now, then that Holy Spirit is there. And if diseases is … and if children come around where that Spirit is, it detects them, and it can detect you. It's like a gift of prophecy… Not a gift of prophecy. I don't know, just say it's Christ, you see, coming down among us; 'cause you go to tacking some kind of a name on something, you got yourself all messed up. So let's just say our Lord Jesus Christ is in the midst of us. Let's just say that.

Men dette er min tjeneste, at Han har gitt meg en gave. Og den gaven er å ryste menigheten, for å bringe den til erkjennelse av Kristi komme, Guds Ånds tilbakekomst i menigheten. Den samme Ånden er over dere. Det kan være forskjellige gaver, men det er den samme Ånden. Det er ulike manifestasjoner, men alltid den samme Ånden. Den Hellige Ånd du har mottatt, er den samme Hellige Ånd jeg har mottatt, den samme Hellige Ånd vi alle har mottatt. Vi er alle Guds barn.
Når vi nå samles åndelig, er den Hellige Ånd til stede. Og hvis sykdommer er ... hvis barn kommer nær der Ånden er, vil Ånden oppdage dem, og Den kan oppdage deg. Det er som en profetisk gave… Ikke en profetisk gave, men si at det er Kristus som er blant oss. For hvis vi begynner å sette navn på noe, vil vi bare forvirre oss selv. Så la oss bare si at vår Herre Jesus Kristus er i vår midte. La oss bare si det.

Now we're standing here talking to this woman. I don't know her, never seen her. She looks plenty healthy. She might have domestic trouble, financial trouble. She might be an impersonator. She might be a Christian. She might be a sinner. I don't know her. She just come here. But whatever He tells her, she'll know whether it's the truth or not. She'll be willing to admit that. Well, if He can tell her what has been, like He told Philip, like He told Nathanael, like He told the woman at the well; or if He tells her what was, surely she can believe for the future then. Is that right? Will you all believe it, if He'll do it?

Nå står vi her og snakker med denne kvinnen. Jeg kjenner henne ikke, har aldri sett henne før. Hun ser ganske frisk ut. Hun kan ha problemer hjemme, økonomiske vansker. Hun kan være en etterligner. Hun kan være en kristen. Hun kan være en synder. Jeg kjenner henne ikke. Hun kom bare hit. Men uansett hva Han forteller henne, vil hun vite om det er sannheten eller ikke. Hun vil være villig til å innrømme det. Vel, hvis Han kan fortelle henne hva som har skjedd, som Han fortalte Filip, som Han fortalte Natanael, som Han fortalte kvinnen ved brønnen; eller hvis Han forteller henne hva som har skjedd, vil hun sikkert kunne tro for fremtiden da. Er det riktig? Vil dere alle tro det, hvis Han gjør det?

Now here we are. Here is the Bible. Here's the woman. And here we are standing right here before you all, with our hands up, that we've never met before, know not one another. And we're of a different race of people. She's … I'm an Anglo-Saxon, and she's African. Now here we are, just as perfect as it can be.
Now sister, just to contact you… The reason I called you sister, because when I looked around the Spirit caught me, and I knowed you was a Christian. That's right. You're a Christian. Now I do not know you. I'm just standing here. You know I'm doing something. I'm just contacting your spirit, getting it started from around these other people---just drawing you out as one person.
Now, if Christ can use me, as a gift… Now, He might put his anointing upon me. He's got to put it upon you at the same time, or it won't work. It takes both of us to make it work. The woman touched his garment. Jesus didn't know who did it, but He said, "I perceive that virtue has gone from me," you see. It wasn't Him. He said, "Thy faith has saved thee," see. It was her faith.

Her er vi. Bibelen er her. Her er kvinnen. Og her står vi foran dere alle, med hendene opp, uten noen gang å ha møtt hverandre før, og vi kjenner ikke hverandre. Vi er av forskjellig rase. Jeg er engelsk, og hun er afrikansk. Her er vi, så perfekt som det kan være.
Nå, søster, bare for å kontakte deg... Grunnen til at jeg kalte deg søster, er fordi da jeg så rundt, grepet Ånden meg, og jeg visste at du var en kristen. Det stemmer. Du er en kristen. Nå kjenner jeg deg ikke. Jeg står bare her. Du vet at jeg gjør noe. Jeg kontakter bare din ånd, og isolerer den fra de andre menneskene rundt oss, og fokuserer på deg som én person.
Nå, hvis Kristus kan bruke meg som en gave... Han kan legge Sin salvelse over meg, men Han må også legge den over deg samtidig, ellers vil det ikke fungere. Det krever oss begge for at det skal fungere. Kvinnen rørte ved Hans klesplagg. Jesus visste ikke hvem som gjorde det, men Han sa: "Jeg merker at kraft er gått ut fra Meg." Det var ikke Ham. Han sa: "Din tro har frelst deg." Det var hennes tro.

Now, I don't know you. But if He'll tell you something about your life, maybe something you're here for, somebody you're here for, something you've done that is wrong, or anything like that, you'll know whether it's the truth or not, and then you will believe it. May the Lord God grant it, is my request.
Now you see what a place it puts me in? Here's a time now that what I've preached, and told about Him, it must react; or either I've told something wrong, the Bible told something wrong. Christ isn't alive, or … See, it's either our religion is right, or it's wrong. It's got to be shown right now, amongst all this fine bunch of men here. Here's the ministers of Christ sitting here.

Nå, jeg kjenner deg ikke. Men hvis Han forteller deg noe om ditt liv, kanskje noe du er her for, noen du er her for, noe galt du har gjort eller lignende, vil du vite om det er sant eller ikke, og da vil du tro det. Måtte Herren Gud innvilge det, er min bønn.
Nå ser du hvilken situasjon dette setter meg i? Nå er det tid for å bevise det jeg har forkynt om Ham. Det må bekreftes, ellers har jeg sagt noe galt, eller Bibelen har sagt noe galt. Kristus er enten levende, eller ikke. Enten er vår tro rett, eller så er den feil. Det må vises akkurat nå, blant alle disse flotte menneskene her. Her sitter Kristi tjenere.

I've stood before hundreds of thousands---I couldn't even speak their language---and see the thing take place. Before heathens, witch doctors, and what they call holy men of India, and fire walkers, and everything else and see the power of God come down. But He's Christ. If He isn't, I want to know where He's at. I want to find Him. Yes.
The woman is not hypocritical. She's standing here for a cause, and that cause… She's actually, according to the doctor, she's supposed to face an operation. That is right. And that operation is tumor. That's right. If that's right raise up your hand. Now, do you believe that He knows where the tumor is? Do you believe He could tell me? Do you believe me? It's on the breast. It's on your left breast. That's right. Go believe it now, and you'll never have to have the operation. If you'll believe it with all your heart, God in heaven will take it away from you.

Jeg har stått foran hundretusenvis—jeg kunne ikke engang deres språk—og sett det skje. Foran hedninger, heksedoktorer, det de kaller hellige menn i India, ildvandrere og alt mulig annet, og sett Guds kraft komme ned. Men Han er Kristus. Hvis Han ikke er det, vil jeg vite hvor Han er. Jeg vil finne Ham. Ja.
Kvinnen er ikke hyklersk. Hun står her for en grunn, og den grunnen… Ifølge legen skal hun faktisk opereres. Det stemmer. Og den operasjonen er på grunn av en svulst. Det er riktig. Er det riktig, løft hånden. Tror du at Han vet hvor svulsten er? Tror du Han kunne fortelle meg? Tror du meg? Den er på brystet. På ditt venstre bryst. Det stemmer. Tro det nå, og du vil aldri måtte ha operasjonen. Hvis du tror det av hele ditt hjerte, vil Gud i himmelen ta det bort fra deg.

How do you do, young lady? We're strangers to each other, I suppose? Just a man and woman meet. But Jesus Christ knows both of us. He knows all about you, He knows all about me. I'm just his servant. And do you believe that He's here, and can reveal to me something about you? Would it cause you to have faith in Him to know that He's here? Would you accept whatever you're asking for? You would do it.

God dag, unge dame. Vi er vel fremmede for hverandre? Bare en mann og en kvinne som møtes. Men Jesus Kristus kjenner oss begge. Han vet alt om deg, og Han vet alt om meg. Jeg er bare Hans tjener. Tror du at Han er her og kan åpenbare noe om deg for meg? Ville det styrke din tro på Ham å vite at Han er her? Ville du akseptere det du ber om? Det ville du gjøre.

That man sitting there with his hand up to his chin, like this sitting right here, sitting there praying about a nervous condition, just believe with all your heart. The nervousness is gone from you now. Is that true? Raise up your hand. I want to ask you what he touched. He had faith to bring the Holy Spirit from here out to the man. I've never seen him in my life. He's a stranger to me, as far as I know. But he had faith. That is what it takes---faith to do it. Just believe it.
I just watch a light. Have you seen that picture of it? We got it here, or will have it. It went across this way from him, went out, and I seen it standing over the man there. Just had to say it. Now, there's a man sitting there, just a man sitting in the meeting.

Mannen som sitter der med hånden opp til haken, som denne personen som sitter her, sitter og ber om helbredelse for en nervøs tilstand. Bare tro av hele ditt hjerte. Nervøsiteten er borte nå. Er det sant? Løft hånden din. Jeg vil spørre deg hva han berørte. Han hadde tro nok til å bringe Den Hellige Ånd fra her til mannen. Jeg har aldri sett ham i hele mitt liv. Han er en fremmed for meg, så vidt jeg vet. Men han hadde tro. Det er det som skal til—tro for å oppnå det. Bare tro det.
Jeg følger bare et lys. Har du sett bildet av det? Vi har det her, eller kommer til å ha det. Det beveget seg denne veien fra ham, gikk ut, og jeg så det stå over mannen der. Jeg måtte bare si det. Nå, det sitter en mann der, bare en mann som sitter i møtet.

Now, you're sick. You've been to a doctor. You've had some advice from him, but you're scared of his advice. That's right. That's true. Nothing evil. It's right. It's a ladies' trouble. That's what's wrong with you. I can see him … when the examination, what he said… Is it all right for me to say what he said? Do you want me to tell you what it is? Actually it's somewhere … it's a misplaced seed, germ and it's been caught in what's the tube, instead of coming down into the ovaries. It's called pregnated tube, and he wants to operate, and you're afraid of the operation. If that's right, raise up your hand. That's true. Beatrice, do you want to be made well? Go believe on the Lord Jesus Christ. Amen.
Do you believe on the Lord Jesus? What all the Bible prophesied that would come to pass? A man. We're strangers to each other. Do you believe the Lord Jesus is here to help you? Do you believe if He will reveal to me what you're wanting from Him, that it will be granted to you? You do.

Du er syk. Du har vært hos en lege og fått råd, men du er redd for hans råd. Det er riktig. Det er ingenting ondt. Det er korrekt. Du har en kvinnesykdom. Det er problemet ditt. Jeg kan se ham under undersøkelsen, hva han sa ... Er det greit at jeg sier hva han sa? Vil du at jeg forteller deg hva det er? Problemet er at et frø, en kim, har havnet feil, og det er fanget i en av rørene i stedet for å nå eggstokkene. Det kalles for en ektopisk graviditet, og han ønsker å operere. Du er redd for operasjonen. Hvis dette er riktig, løft opp hånden. Det stemmer. Beatrice, vil du bli frisk? Tro på Herren Jesus Kristus. Amen.
Tror du på Herren Jesus? Tror du på alt som Bibelen har profetert om som skal skje? Vi er fremmede for hverandre. Tror du at Herren Jesus er her for å hjelpe deg? Tror du at hvis Han åpenbarer for meg hva du ønsker fra Ham, vil det bli innvilget deg? Du gjør det.

How do you do, sister? You was up here, so I think you need to be prayed for. I'll pray for the rest of them, but I mean to you for discernment, or what we would call it, whatever it is.
Do you believe me to be his servant with all your heart? Your trouble is in your chest. That's right. But I keep seeing somebody else that's appearing there. It's your husband. He's not here, but you've had him on your mind. You was praying for him. That's right. Do you believe God can tell me what his trouble is? It's in his back. That's right, isn't it? Do you believe you'll go home, and find him all right. All right. Then, just go right on, and believe with all your heart, and you'll find it just the way you believe. Now if you don't doubt, you'll find it just that way.
Do you believe with all your heart? Sister, do you believe God can heal arthritis, and make a person well? Just keep on going, saying, "I believe."
Now do you believe the same thing? That nervousness and arthritis will leave you, and you'll be made well? Go right on. Believe. Thank the Lord. Believe what He's done.

Hvordan har du det, søster? Du var her oppe, så jeg tror du trenger forbønn. Jeg skal be for de andre også, men jeg mener å be for deg med hensyn til åndelig innsikt, eller hva vi vil kalle det.
Tror du helt og fullt at jeg er Hans tjener? Problemet ditt sitter i brystet. Det stemmer. Men jeg ser stadig noen andre i synet. Det er din mann. Han er ikke her, men du har tenkt mye på ham. Du har bedt for ham. Det stemmer. Tror du Gud kan fortelle meg hva hans problem er? Det er i ryggen hans. Er ikke det riktig? Tror du at du vil komme hjem og finne ham bedre? Bra. Gå videre og tro av hele ditt hjerte, så vil du finne at det blir som du tror. Hvis du ikke tviler, vil du finne det akkurat slik.
Tror du av hele ditt hjerte, søster? Tror du Gud kan helbrede leddgikt og gjøre en person frisk? Fortsett å gå videre og si: "Jeg tror."
Tror du det samme? At nervøsiteten og leddgikten skal forsvinne, og at du blir frisk? Fortsett å tro. Takk Herren. Tro på hva Han har gjort.

100

Look this way as you come, sister. God can heal heart trouble the same as He can heal anything else. Don't you believe that? Believe it with all your heart? Then raise up your hands, say, "I accept it." Go right on your road receiving it in Christ, and be made whole. Go in the name of the Lord Jesus. Go believing. All right.
The man is crippled by some… Come this way, sir. I see you're crippled up. Look at me and believe. Will you believe it? All right. If you'll believe it, all the arthritis will leave you, and you'll go home and be well. Do you believe He'll do that? Then if you do, just keep on walking, saying, "Praise God." Let me lay hands on you as you pass by, say, "Thanks and praise be to God," and believe with all your heart.
I want to ask you something. With that precious book under your arm, what if I just laid my hands on you? Would you believe you would get well? Then in the name of Jesus Christ, go and get well. All right.

100

Se denne veien mens du kommer, søster. Gud kan helbrede hjertesykdommer akkurat som Han kan helbrede alt annet. Tror du ikke det? Tror du det med hele ditt hjerte? Løft opp hendene og si, "Jeg tar imot det." Fortsett på din vei i Kristus og bli helbredet. Gå i Herren Jesu navn. Gå i tro.
Mannen er lammet av noe ... Kom denne veien, sir. Jeg ser at du er lammet. Se på meg og tro. Vil du tro det? Greit. Hvis du tror, vil all leddgikten forlate deg, og du vil gå hjem og bli frisk. Tror du Han vil gjøre det? Da skal du bare fortsette å gå mens du sier, "Pris Gud." La meg legge hendene på deg mens du passerer, si, "Takk og ære være Gud," og tro med hele ditt hjerte.
Jeg vil spørre deg om noe. Med den kjære boken under armen din, hva om jeg bare legger hendene på deg? Vil du tro at du skal bli frisk? Da sier jeg i Jesu Kristi navn, gå og bli frisk. Greit.

101

Come. What do you think, sister? Them old nervous spells has been bothering you? Do you believe they're going to leave now? As you pass under the shadow of the cross, go on rejoicing, and they'll never bother you no more.
Look this way, sir. You have many things bothering you like prostate, and so forth. But your main thing is heart trouble. Go on your road, and say, "I'm healed in the name of the Lord Jesus Christ." Just believe with all your heart.
Look this way, lady. Do you believe your back trouble will get all right, and you'll go home and be well? All right. Just keep walking, saying, "Thanks be to God," and you'll be all right in the name of Jesus Christ.

101

Kom. Hva tenker du, søster? De gamle nervøse anfallene har plaget deg? Tror du de vil forsvinne nå? Idet du passerer under korsets skygge, gå videre i glede, og de vil aldri plage deg igjen.
Se denne veien, sir. Du har mange problemer som prostatabesvær og lignende. Men ditt hovedproblem er hjertet. Gå videre og si: "Jeg er helbredet i Herren Jesus Kristus sitt navn." Bare tro av hele ditt hjerte.
Se denne veien, frue. Tror du ryggproblemene dine vil bli bra, og at du vil komme hjem frisk? Fint. Bare fortsett å gå mens du sier: "Takk være Gud," og du vil bli helt frisk i Jesu Kristi navn.

102

The lady has a ladies' trouble, and also I see she's bothered with smothering in her heart. Come right on past, and say, "I believe with all my heart. I'm going home, and it's going to quit bothering me. I'm going to be all right. Thanks be to God. Praise be to our Lord Jesus Christ."
Here comes a man who looks like he ought to have faith. What if you just pass by, and I lay hands on you? The Bible says "These signs shall follow them that believe. If they lay hands on the sick they get well." Do you believe it? Come right by then.
Nervousness, arthritis, weakness, cramps, and heart trouble. Do you believe with all your heart that you are going to get well now? Go right on the road, just rejoicing, saying, "Thanks be to God," and God will give you the victory. Do you believe it with all your heart? All right. Somebody else coming now? All right.

102

Damen har plager spesifikke for kvinner, og jeg ser at hun også sliter med åndenød. Kom frem og si: "Jeg tror av hele mitt hjerte. Jeg går hjem, og det kommer til å slutte å plage meg. Jeg kommer til å bli frisk. Takk og lov til Gud. Lovet være vår Herre Jesus Kristus."
Her kommer en mann som ser ut som han burde ha tro. Hva om du bare passerer forbi, og jeg legger hendene på deg? Bibelen sier: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Tror du på det? Kom da forbi.
Nervøsitet, leddgikt, svakhet, kramper og hjerteproblemer. Tror du av hele ditt hjerte at du kommer til å bli frisk nå? Gå videre på veien, bare fryd deg og si: "Takk være Gud," så vil Gud gi deg seieren. Tror du på det av hele ditt hjerte? Fint. Kommer det noen andre nå? Fint.

103

Are you going to believe? What if I just laid my hands on you, and didn't say nothing? You know I know what's wrong with you. What if I just laid my hands on you, would you… When you shouted out there a few minutes ago, what if I told you it left you? Would you believe it? All right.
All right, bring this lady. What do you think, sister, as you come? Do you believe it if I said anything, or didn't say anything, you'd get well anyhow? Would you believe that anyhow if I just laid… There's some kind of a spirit here, and you know that. Do you believe it's the Spirit of the Lord that's on us? You do? Then your back trouble … I done told you anyhow, so go on. Believe with all your heart.

103

Vil du tro? Hva om jeg bare la hendene mine på deg uten å si noe? Du vet at jeg vet hva som plager deg. Hva om jeg bare la hendene mine på deg, ville du da... Da du ropte ut for noen minutter siden, hva om jeg fortalte deg at det forlot deg? Ville du tro det? Greit.
Greit, før denne damen fram. Hva tror du, søster, når du kommer fram? Tror du at du vil bli frisk, uansett om jeg sier noe eller ikke? Ville du tro det likevel hvis jeg bare la... Det er en slags ånd her, og du vet det. Tror du det er Herrens Ånd som er over oss? Gjør du det? Da er ryggplagene dine borte... Jeg har allerede sagt det til deg, så gå videre. Tro med hele ditt hjerte.

104

How many believes out there with all your heart now? Do you believe? He's God. Do you believe that? He's God on the house top; He's God on the church; He's God in the church; He's God everywhere. He's God.
I thought that light was following a lady, but it was that colored lady sitting there. You. Yes. Do you believe me to be his prophet, or his servant, that colored lady sitting there with the white hat on, and white looking dress? Do you believe God can tell me while you're in contact with his Spirit what's wrong with you? Would you accept it? Then your bladder trouble won't bother you no more.

104

Hvor mange der ute tror med hele sitt hjerte nå? Tror du? Han er Gud. Tror du det? Han er Gud på hustaket; Han er Gud i menigheten; Han er Gud overalt. Han er Gud.
Jeg trodde at lyset fulgte etter en kvinne, men det var den fargede kvinnen som sitter der. Du. Ja. Tror du at jeg er Hans profet, eller Hans tjener, du som sitter der med den hvite hatten og den hvite kjolen? Tror du at Gud kan fortelle meg hva som er galt med deg mens du er i kontakt med Hans Ånd? Vil du akseptere det? Da vil ikke blæreproblemet ditt plage deg mer.

105

Will you do me a favor now? Lay your hands over on the lady sitting next to you, 'cause she's bothered with her eyes. That's right. Lay your hands on her. All right. Will you do me a favor next? The lady sitting next to you is bothered with a diarrhea, dysentery, diarrhea. That's right. Raise up your hand. Put your hand over on her, ask that she'll be made well.
What about the lady sitting next to her? Do you believe with all your heart, lady? Your trouble is in your side, your right side. Believe with all your heart, it will leave you. Will you do it? What about the lady sitting next to her? Do you believe with all your heart? You have smothering spells. Can't get your breath right. You will now, 'cause it's God.

105

Kan du gjøre meg en tjeneste nå? Legg hendene dine på damen som sitter ved siden av deg, for hun har problemer med øynene. Det er riktig. Legg hendene på henne. Greit. Kan du gjøre meg en tjeneste til? Damen ved siden av deg har problemer med diaré og dysenteri. Det er riktig. Løft hånden din. Legg hånden på henne og be om at hun skal bli frisk.
Hva med damen som sitter ved siden av henne? Tror du av hele ditt hjerte, kvinne? Problemet ditt er i siden, høyre side. Tro av hele ditt hjerte, så vil det forlate deg. Vil du gjøre det? Hva med damen som sitter ved siden av henne? Tror du av hele ditt hjerte? Du har kvelningsanfall og får ikke puste riktig. Nå vil du klare det, for det er Gud.

106

Do you believe with all your heart? Lay your hands over on one another now. Now, for the sake of those who are sitting by you, are you a believer? Raise up your hand if you're a believer. Now lay that believing hand over on somebody else. Here's what God said. He said this: "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover."
The Holy Spirit is out there, just the same as it is up here in these men. He's everywhere. Do you believe it? Then you pray for the person you've got your hand on. Lay your hand over on them, and pray now. Pray for the person.

106

Tror du med hele ditt hjerte? Legg hendene på hverandre nå. For dem som sitter ved siden av deg, er du en troende? Rekk opp hånden hvis du er en troende. Legg da den troende hånden din på noen andre. Her er hva Gud sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske."
Den Hellige Ånd er ute blant dere, akkurat som Den er her oppe hos disse mennene. Han er overalt. Tror du det? Be da for personen du holder hånden på. Legg hånden din på dem og be nå. Be for personen.

107

Heavenly Father, we bring to You this audience of believers, thanking You that your presence is here with us. We don't only feel You, but we see You working among your people, confirming your Word with signs following.
Now there's many sick in the audience. The hours are late. But Lord, Thou art the great omnipotent God. I pray that You will hear the prayer of your servant. And as these believing people have their hands on one another, praying a prayer of faith… And You said, "The prayer of faith shall save the sick. God shall raise them up."

107

Himmelske Far, vi bringer denne forsamlingen av troende til Deg, og takker Deg for at Din nærvær er her med oss. Vi ikke bare føler Deg, men vi ser Deg arbeide blant Ditt folk, og bekrefte Ditt Ord med tegn som følger.
Nå er det mange syke i forsamlingen. Timene er sene, men Herre, Du er den store allmektige Gud. Jeg ber om at Du vil høre Din tjeners bønn. Og mens disse troende har hendene på hverandre, bedende en bønn i tro… Og Du sa, "Troens bønn skal frelse de syke. Gud skal reise dem opp."

108

Father, what a group of unbelievers it would make us, if we disbelieve your presence here with us now, after we have felt You, see your Word, preach your Word, see your Word operate through all of us here in the building, feeling your presence, knowing You are here. And now we're obeying your commandments as believers to lay hands on each other, that the prayer of faith will save the sick.
Now, Lord, hear my prayer. I lay my prayer upon the altar. I lay my faith up there with them. And in the name of Jesus Christ, we go to meet the devil in his challenge of unbelief. Come out, Satan, from these people. Leave them alone. We charge you by the living God, in the name of Jesus Christ, to leave the people and come out of them, that they be made well.

108

Far, hva slags gruppe av vantro ville vi blitt, hvis vi tvilte på Din tilstedeværelse her med oss nå, etter at vi har følt Deg, sett Ordet Ditt, forkynt Ordet Ditt, sett Ordet Ditt virke gjennom oss alle her i bygningen, følt Din tilstedeværelse, og visst at Du er her. Nå adlyder vi Dine bud som troende ved å legge hendene på hverandre, slik at troens bønn skal frelse de syke.
Nå, Herre, hør min bønn. Jeg legger min bønn på alteret. Jeg legger min tro der oppe med dem. Og i Jesu Kristi navn møter vi djevelens utfordring av vantro. Kom ut, Satan, fra disse menneskene. La dem være i fred. Vi befaler deg ved den levende Gud, i Jesu Kristi navn, å forlate menneskene og komme ut av dem, slik at de kan bli helbredet.

109

All you that believe that a believer has his hands on you, and you believe that the presence of Christ is here now, if you're not scared… If you're afraid and say, "Oh, I don't know," then your little boat might sink. But if you can hear Him say in his message, "Be not afraid. It is I," Jesus Christ, the very proclamation of the Bible made known, there is enough faith right here now, if you'll just, well, just pray.
Seems like something wants to hold you back, that you say, "Oh, I don't know. I've been in meetings before." See, I know just exactly what you are thinking. It ain't me; it is Him telling me. If you will do this… Remember, I say it as a minister, as your brother. If you'll just let all those thoughts lay aside, and know that a believer has laid their hands on you…

109

Alle dere som tror at en troende har lagt hendene sine på dere, og som tror at Kristi nærvær er her nå, hvis dere ikke er redde… Hvis dere er redde og sier, "Åh, jeg vet ikke," da kan det hende at den lille båten deres synker. Men hvis dere kan høre Ham si i Sin budskap, "Frykt ikke, det er Meg," Jesus Kristus, det selve bekreftelsen av Bibelen gjort kjent, så er det nok tro her nå, hvis dere bare, vel, bare ber.
Det virker som noe vil holde dere tilbake, at dere sier, "Åh, jeg vet ikke. Jeg har vært i møter før." Se, jeg vet nøyaktig hva dere tenker. Det er ikke meg; det er Ham som forteller meg det. Hvis dere gjør dette… Husk, jeg sier det som forkynner, som deres bror. Hvis dere bare legger alle de tankene til side, og vet at en troende har lagt sine hender på dere…

110

And Jesus said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." And if Abraham, our father, believed God for twenty-five years for a promise, how much more ought the royal seed of Abraham to believe God's promise? Do you accept it? Do you believe it? And if you believe it's the truth, make a testimony to God. Stand up to your feet in a testimony that "I now accept my healing. I believe that I'm healed, because I'm in the presence of God and a believer has laid his hands upon me. Praise be to God who gives us the victory!" Amen.

110

Jesus sa: "Disse tegnene skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Hvis Abraham, vår far, trodde på Gud i tjuefem år for en løfte, hvor mye mer bør ikke Abrahams kongelige ætt tro på Guds løfte? Godtar du det? Tror du på det? Og hvis du tror det er sannheten, gi et vitnesbyrd til Gud. Stå opp som et vitnesbyrd og si: "Jeg aksepterer nå min helbredelse. Jeg tror at jeg er helbredet, fordi jeg er i Guds nærvær og en troende har lagt hendene på meg. Lovet være Gud som gir oss seieren!" Amen.