Se, Her Er En Som Er Større Enn Salomo

Norsk tittel: Se, Her Er En Som Er Større Enn Salomo
Original tittel: Behold, A Greater Than Solomon Is Here
Dato: 1962-06-12
Sted: Columbia, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And those who travel along, and in the meet … along the roads, and so forth, and at home, the visions that come there are not like they are on the platform. The one on the platform, you're doing it yourself. You don't know it, but you are. It's your faith doing. And the ones at home is the ones that God's doing it. And this is what you're doing.
As I would just briefly brief it to you, when the woman touched the garment of the Lord Jesus, she turned … or He turned and said, "Who touched me?", and He looked around. And the apostle Peter kind of scolded Him for making such a remark, and He said He perceived that He got weak. Virtue went out, from one little woman. And He looked around in the audience till He found her, told her her blood had stopped. Her faith---her faith had did it, see. Her faith.

Norsk:

De som reiser langs veiene og møtes der, eller de som er hjemme, opplever at visjonene der ikke er som de er på plattformen. På plattformen er det du selv som gjør det, selv om du kanskje ikke vet det. Det er din tro som handler. Men de som skjer hjemme, er det Gud som gjør. Dette er hva du gjør.
For å forklare det kort: Da kvinnen rørte ved kappen til Herren Jesus, snudde Han seg og spurte: "Hvem rørte ved Meg?" Han så seg rundt. Apostelen Peter irettesatte Ham for å ha sagt noe slikt, men Jesus sa at Han følte at kraft hadde gått ut fra Ham, bare fra én kvinne. Han fant henne i mengden og fortalte henne at blodet hennes hadde stoppet. Hennes tro—hennes tro hadde gjort det. Ser du, hennes tro.

Well, now, what about when He raised up Lazarus? How much greater that was, to call a man back after he'd been dead for four days. Wasn't a thing said about Him getting weak there, see. That was God doing it. Now, St. John 5:19, He said, "Verily I say unto you, the Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing first," see. It was a vision. Not, "what I hear the Father saying," but "what I see the Father doing."
Now, the Lord had told Him… We know the scriptures are not confusing, and they're not contradictory. They are the truth. So then He did not do nothing until the Father showed Him first by a vision what to do. "Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing: That doeth the Son likewise. The Father worketh, I worketh hitherto." In other words, it's just acting out a drama, what God told Him to do.

Nå, hva med da Han vekket opp Lasarus? Hvor mye større var ikke det, å kalle en mann tilbake etter at han hadde vært død i fire dager. Det ble ikke sagt noe om at Han ble svekket da, ser du. Det var Gud som gjorde det. Nå, ifølge Johannes 5:19, sa Han: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre først," ser du. Det var en visjon, ikke "hva Jeg hører Faderen si," men "hva Jeg ser Faderen gjøre."
Herren hadde fortalt Ham... Vi vet at skriftene ikke er forvirrende og ikke selvmotsigende. De er sannheten. Så Han gjorde ingenting før Faderen viste Ham først gjennom en visjon hva Han skulle gjøre. "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre: Det gjør også Sønnen. Faderen arbeider, og Jeg arbeider." Med andre ord, det er som å spille ut en scene, hva Gud fortalte Ham å gjøre.

What a great thing it was. That poor little lady was so thrilled, until she stood up there, and even wanted to take some ground back down with her. She was … really become a believer.
And Jesus said, "The queen of the south shall rise in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she come all the way from the utmost parts of the known world of that day [a-back of a camel] to hear the wisdom of Solomon; and I say unto you that a greater than Solomon is here." For Solomon was discerning---look how much greater that was.

Det var fantastisk. Den stakkars lille dama ble så begeistret at hun reiste seg opp og ønsket å ta med seg litt jord tilbake. Hun hadde virkelig blitt en troende.
Jesus sa: "Dronningen av Sørlandet skal stå frem i dommen med denne generasjonen og skal dømme den. For hun kom hele veien fra jordens ytterste grenser på den tiden [på en kamel] for å høre Salomos visdom. Men Jeg sier dere, her er det Én som er større enn Salomo." For Salomo var god til å skjelne---tenk hvor mye større dette er.

And now tonight, after He has been dead, buried, and risen again into glory as a high priest for two thousand years… And the infidelic world, communistic-inspired as it is tonight, in the midst of all of it, a greater than Solomon's standing here, a greater than all---the same God with the same promised gift, the same Holy Spirit with eternal life.

Og nå i kveld, etter at Han har vært død, begravet og oppstanden i herlighet som yppersteprest i to tusen år... Og den vantro verden, kommunistisk inspirert som den er i kveld, midt i alt dette, står en større enn Salomo her, en større enn alle—den samme Gud med den samme lovede gaven, Den samme Hellige Ånd med evig liv.

Good evening, friends. It's a privilege to be back here tonight, and to be in the service of the Lord. And we certainly enjoyed last night (just commenting) the message, a little drama. You never enjoyed it any more than I did---of trying to rehearse it to you, as I see it, the way the Lord did it, or they did it in the Bible. And tonight it's such a privilege to be back here tonight, and see all of you back again. That's mighty nice.
I want to say, that many times in the meetings that the … misunderstood ministry of this type… But it certainly seems to be well understood here. That shows that you've had good teaching. I appreciate that.
And now, always watch what He tells you, you see. I haven't time tonight to explain it, of how… Just watch what it's saying, because it isn't me. I don't know, see. It's just, as I would try to say, just … it's a gift. Like a gear you just pull yourself in. And you don't know it, but you're the one that's doing it. You're the one; it isn't me.

God kveld, venner. Det er et privilegium å være tilbake her i kveld og å tjene Herren. Vi nøt virkelig budskapet i går kveld (bare en kommentar) med en liten dramatisering. Dere satte sikkert like stor pris på det som jeg gjorde, da jeg forsøkte å formidle det slik jeg ser det, slik Herren gjorde det, eller hvordan de gjorde det i Bibelen. Og i kveld er det et stort privilegium å være tilbake her og se dere alle igjen. Det er virkelig hyggelig.
Jeg vil si at i mange møter blir denne typen tjeneste ofte misforstått. Men her ser det ut til å bli godt forstått. Det viser at dere har hatt god undervisning, og det setter jeg stor pris på.
Vær alltid oppmerksom på hva Han sier til dere. Jeg har ikke tid i kveld til å forklare det i detalj, men følg nøye med på hva som blir sagt, for det er ikke meg. Jeg vet det ikke, for å si det sånn. Det er bare en gave. Som et gir du bare kobler deg inn i. Du vet det ikke, men du er den som gjør det. Det er du; det er ikke meg.

Now, God must have told Him, then, to leave Lazarus and go away because he was going to die. After so many days they'd send. Not go, because… That lovely family sending for Him, and He went on.
And finally, Lazarus, when he died at the hour and so forth, Jesus knew it. And He turned, and said Lazarus was asleep. Of course, they didn't understand it. They thought he was taking a rest. Then He told them in their own language, "He's dead. And for your sake I'm glad I wasn't there. But I'll go wake him."
Now, watch Him at the grave. "Father, I thank thee that thou hast already heard me. But I say this for those who stand around," see. Wasn't nothing said about Him getting weak. That was God using his gift, showing his Son what to do. But when the woman touched Him, that was a woman using God's gift for the faith that she had in it, see. That's the difference. See it's your faith; not mine, yours. You're the one who does it. It's your faith.

Gud må ha fortalt Ham å forlate Lasarus fordi han skulle dø. Etter noen dager ville de sende bud etter Ham. Selv om denne kjærlige familien ba Ham komme, fortsatte Han.
Til slutt, da Lasarus døde, visste Jesus det i det øyeblikket det skjedde. Han sa at Lasarus sov. Selvfølgelig forsto ikke disiplene dette og trodde han tok en hvil. Så fortalte Jesus dem rett ut: "Han er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der. Men nå skal jeg vekke ham."
Se på Ham ved graven. "Far, jeg takker Deg for at Du allerede har hørt meg. Men jeg sier dette for dem som står rundt," se. Ingenting ble sagt om at Han ble svak. Det var Gud som brukte Sin gave, og viste Sin Sønn hva Han skulle gjøre. Men da kvinnen rørte ved Ham, var det kvinnen som brukte Guds gave basert på den troen hun hadde på den, skjønner du. Det er forskjellen. Det er din tro; ikke min, men din. Det er du som gjør det. Det er din tro.

Such a short stay, and such a grand bunch of people that I kind of hate to leave though tired. But I got to… Now I know tonight they got a baptismal service, and so forth, here at the church. Brother Ned Iverson, my friend and brother, is going to take over the service now, and carry on for awhile. And I certainly would recommend that you come hear him.
And so then, tonight after service… We got to let out early enough for that, and I have to go to my motel, and get ready, and leave hours before day in the morning; and drive seven hundred miles in order to get started the next morning at home … three or four o'clock at home, in order to be next week at the Cow Palace in Los Angeles.
Have to drive across with my family. Haven't got no more days, but just traveling one and two days between the meetings, until this coming September. And it's a pretty big order, so you pray for me.

Så kort opphold, og en så flott gruppe mennesker at jeg egentlig misliker å dra selv om jeg er sliten. Jeg må imidlertid... Jeg vet at det skal være en dåpsseremoni her i menigheten i kveld, og så videre. Bror Ned Iverson, min venn og bror, skal ta over møtet nå, og fortsette en stund. Jeg anbefaler på det sterkeste at dere kommer for å høre ham.
I kveld etter møtet må vi avslutte tidlig nok til det, og jeg må dra til motellet mitt, gjøre meg klar og dra flere timer før daggry. Jeg må kjøre syv hundre mil for å rekke å begynne neste morgen hjemme... tre eller fire om morgenen hjemme, for å være klar til neste uke i Cow Palace i Los Angeles.
Jeg må kjøre dit med familien min. Jeg har ikke fler fridager, bare reiser en til to dager mellom møtene frem til september. Det er en ganske stor forpliktelse, så vær så snill, be for meg.

And I'm not too big. If I was as big as your pastor, here, I believe I could just go day and night. I ain't saying you run him day and night. But little Brother Ned said today, when I was talking with him, the pastor, said, "I wish I could transfer some of my strength to you." Well, that would be good, 'cause he's so big, and strong. And I was always little.
When I used to work for the Public Service Company, I'd come up the steps, and the operator at the top switchboard, Mrs. Ehalt, she said, "Billy, I can always tell when you're coming." Said, "You're the smallest man that works for the Public Service Company, and the most noisy."
I said, "Well, Edith, I have to make a lot of noise to let people know I'm around."

Jeg er ikke så stor. Hvis jeg var like stor som pastoren din her, tror jeg at jeg kunne holde det gående dag og natt. Jeg sier ikke at du skal holde ham i gang dag og natt. Men i dag snakket jeg med lille Bror Ned, og han sa: "Jeg skulle ønske jeg kunne overføre litt av min styrke til deg." Det hadde vært bra, for han er så stor og sterk. Jeg har alltid vært liten.
Da jeg jobbet for Public Service Company, kom jeg opp trappen, og operatøren ved hovedsvitsjbordet, fru Ehalt, sa: "Billy, jeg kan alltid høre når du kommer." Hun sa: "Du er den minste mannen som jobber for Public Service Company, og den mest støyende."
Jeg svarte: "Vel, Edith, jeg må lage mye støy for å la folk vite at jeg er rundt."

Now, I believe all the brethren has been introduced, I think, all the way along the line. And one little brother that I left off at the other meeting, and that's the little Methodist boy that was a dyed-in-the-wool Methodist, out of the seminary. And got a brother that's a very prominent figure in Asbury, Wilmore, Kentucky. And this boy and his family has come out and received the baptism of the Holy Ghost, preaching the Full Gospel. That's Brother Collins, Wilbur Collins.
Where you at, Wilbur? Wilbur Collins, somewhere back in the back. Would you just like to give us a word from there, or come up here? I'd like somebody to see a Methodist that's got the Holy Ghost, besides Brother Neville up here. Come here, and just say a word for us.
And I guess, Brother Junior Jackson. You've been introduced, have you, Brother Jackson? Another Methodist, dyed-in-the-wool, and with the baptism of the Holy Ghost.

Jeg tror alle brødrene har blitt introdusert, langs hele linjen. En liten bror jeg glemte i forrige møte er den unge metodistgutten som var en gjennomført metodist, rett fra seminaret. Han har en bror som er en fremstående skikkelse ved Asbury i Wilmore, Kentucky. Denne gutten og familien hans har tatt imot dåpen i Den Hellige Ånd og forkynner det Full Evangelium. Det er Bror Wilbur Collins.
Hvor er du, Wilbur? Wilbur Collins, et sted bak i salen. Vil du si noen ord derfra, eller komme fram hit? Jeg vil gjerne at noen ser en metodist som har Den Hellige Ånd, i tillegg til Bror Neville her oppe. Kom her og si noen ord for oss.
Og jeg antar at Bror Junior Jackson også er blitt introdusert, har du ikke, Bror Jackson? En annen gjennomført metodist med dåpen i Den Hellige Ånd.

Brother Collins, I've known him for a number of years---sweet precious Christian, a real man of God. He and his wife and family is all under the order of … God's order of the Bible. Brother Collins. [Brother Collins speaks.] Thank you, Brother Collins, the Lord bless you. That's very fine.
Now, the Methodist people here, we don't mean that you're not a Christian, see. But you know what the Pentecostal church is? The advanced Methodist church, see.

Bror Collins, jeg har kjent ham i mange år—en søt, verdifull kristen, en virkelig Guds mann. Han og hans familie lever alle i samsvar med ... Guds orden i Bibelen. Bror Collins. [Bror Collins taler.] Takk, Bror Collins, Herren velsigne deg. Det var veldig fint.
Når det gjelder metodistene her, menes det ikke at dere ikke er kristne. Men forstår dere hva pinsemenigheten er? Den fremskredne metodistkirken, forstår dere.

And Jack Schuller---many of you know him---is a fine Methodist. Jack told me… One time I come to Phoenix, and I was going to Madison Square Garden. He was out in the school auditorium. I called him up, I said, "Jack, I didn't know you were here."
He said, "Brother Branham, I didn't know you were coming." And he said, "I'd have got out of the way."
I said, "I wouldn't have come if I knowed you were here." I said, "Well, Brother Jack," I said, "most of the people comes to my meetings are Pentecostal."
He said, "Well, you got my group."
I said, "Well, I thought you were Methodist."
He said, "Don't you know what a Methodist is?"
And I said, "No."
Said, "A Methodist … a Pentecost is an orthodox Methodist."
And all of you know … well, many of you know Jack, and old man Bob, and them. They were real Christian people.

Jack Schuller, som mange av dere kjenner, er en dyktig metodist. Jack fortalte meg en gang at jeg kom til Phoenix og skulle til Madison Square Garden. Han var da i skoleauditoriet. Jeg ringte ham og sa: "Jack, jeg visste ikke at du var her."
Han svarte: "Bror Branham, jeg visste ikke at du kom. Jeg hadde flyttet meg om jeg hadde visst det."
Jeg sa: "Jeg ville ikke ha kommet hvis jeg visste at du var her. Men Bror Jack, de fleste som kommer til mine møter, er pinsevenner."
Han svarte: "Vel, du fikk min gruppe."
Jeg sa: "Jeg trodde du var metodist."
Han svarte: "Vet du ikke hva en metodist er?"
Jeg svarte: "Nei."
Han sa: "En metodist... en pinsevenn er en ortodoks metodist."
Mange av dere kjenner Jack, og gamle Bob, og andre. De var ekte kristne mennesker.

I was in a Lutheran college, Bethany, where I'd been called on the carpet. Oh, my! Just digging me up. He's the one that called me "a polished-up soothsayer." And then the Lord kind of got after him about it a little bit, you know, and so he called me up to apologize. We went down into a basement where they set a nice big dinner. And he said to me, he said, "Brother Branham, I just want to ask you some questions. First, I'm sorry I said what I said in that letter."
I said, "That's all right. Never even thought no more about it."
He said, "I want you to tell me, what in the world…? Are we Lutherans in the race?"
I said, "Sure."
He said, "What've we got?"
I said, "You got the Spirit of God." And then, I said, "You know…" They … for the students who couldn't pay their way through, so they had about a thousand acres there of corn. So they just worked their way through. So they…
I said, "A man one time planted a corn crop. And he went out, and the next morning there was two little leaves sticking up. He said, 'Praise the Lord for my crop of corn.' "
I said, "Now, Brother Aegery, did he have a crop of corn?"
He said, "Well, not yet."
I said, "Potentially he did, then."
He said, "Yes."
I said, "That was you Lutherans." And I said, "By and by, them two little blades growed up, and after a while it made a tassel. That was the Methodist. They looked back down, said, 'No more use for you. You're just a leaf; I'm a tassel.'

Jeg var på en luthersk høyskole, Bethany, hvor jeg ble kalt inn på teppet. Å, min! De gravde virkelig i meg. Han kalte meg "en oppusset spåmann." Men så tok Herren ham litt i skole for det, og han ringte meg for å beklage. Vi gikk ned i en kjeller hvor de hadde satt frem en stor, fin middag. Han sa til meg: "Bror Branham, jeg vil bare stille deg noen spørsmål. Først vil jeg beklage for det jeg sa i det brevet."
Jeg svarte: "Det går helt fint. Jeg har ikke tenkt mer på det."
Han spurte: "Kan du fortelle meg, hva i all verden…? Er vi lutheranere med i løpet?"
Jeg sa: "Selvfølgelig."
Han spurte: "Hva har vi?"
Jeg svarte: "Dere har Guds Ånd." Deretter forklarte jeg: "For de studentene som ikke kunne betale for seg, hadde de omtrent tusen mål mais der. Så de jobbet for skolegangen sin."
Jeg sa: "En gang plantet en mann en maisåker. Han gikk ut neste morgen og så to små blad som stakk opp. Han sa: 'Pris Herren for min maisavling.'"
Jeg spurte: "Nå, Bror Aegery, hadde han en maisavling?"
Han svarte: "Vel, ikke ennå."
Jeg sa: "Potensielt hadde han det da."
Han svarte: "Ja."
Jeg fortsatte: "Det var dere lutheranere. Og etter hvert vokste de to små bladene og dannet en dusk. Det var metodistene. De så tilbake og sa: 'Ingen bruk for dere lenger. Dere er bare et blad, jeg er en dusk.'"

"And after awhile some of the pollen fell off of there down back into the leaf again, and it brought forth an ear of corn, like the original grain that went in the ground." I said, "That was the Pentecostal." I said, "But see, it's got the original grain." I said, "We got a lot of fungus on the ear, but yet there's some grains there too, you know." And I said, "The Pentecostal church is the advanced Lutheran." He saw it.
He said, "Well, Brother Branham, we read of it," and said, "we went down." And said, "We seen the Pentecostal jump, and shake, and kick over the chairs." Said, "What they got?"
I said, "The Holy Ghost."
He said, "Well, what makes them do like that?"
I said, "They have to let off the steam, see."
And he said, "Do you believe in that?"
I said, "Sure. But, you see, the thing of it is, the Pentecostal church… Well, the only fault I find with it is they let it out the whistle, instead of putting it on the wheel and making it roll. When somebody says something against you, let that grace of God stand there to love them anyhow. That's what … let that steam work there, see, and going out in the street, and bringing others in, and so forth. Let the steam work right there."
I like to hear it blow too, you know. But wait till you get to the crossing, and then we can blow it. Let's make it roll, running down the track real fast, so…

"Etter en stund falt noe av pollen tilbake ned i bladet og produserte et maiskolbe, som det opprinnelige kornet som ble plantet." Jeg sa: "Det var den pinsemenigheten." Jeg sa: "Men se, det har det opprinnelige kornet." Jeg sa: "Vi har mye sopp på kolben, men det er også noen korn der." Og jeg sa: "Pinsemenigheten er en videreutvikling av den lutherske." Han skjønte det.
Han sa: "Vel, Bror Branham, vi leste om det," og sa, "vi dro dit." Og sa: "Vi så pinsevennene hoppe, riste og velte stolene." Sa: "Hva har de?"
Jeg sa: "Den Hellige Ånd."
Han sa: "Hva får dem til å gjøre det?"
Jeg sa: "De må slippe ut dampen, ser du."
Og han sa: "Tror du på det?"
Jeg sa: "Selvfølgelig. Men, du ser, problemet med pinsemenigheten… Vel, den eneste feilen jeg finner er at de slipper ut dampen gjennom fløyten, i stedet for å bruke den på hjulet og få det til å rulle. Når noen sier noe imot deg, la Guds nåde stå der og elske dem uansett. La den dampen virke der, ser du, og gå ut på gaten og bringe andre inn, og så videre. La dampen virke på riktig måte."
Jeg liker også å høre når det blåser, vet du. Men vent til vi kommer til overgangen, og da kan vi blåse. La oss få det til å rulle, kjøre raskt nedover sporet.

I've been graciously invited back by your pastor, and maybe, the Lord willing this fall when I come back, I can come up a few more nights this fall.
And Brother Bigby… I asked him to get that article again that he wrote. Why, I've had everything said about me, you know. I've been called everything from an incarnate Son of God, to the lowest of the devils. And … but I think his expression was just… He expressed it from his heart.
It wasn't flattery; it was just what he thought, and I certainly appreciate that. I just … about the best article I ever had of myself. And I had several of them there, but… Each one come in, and said, "Can I take this, Brother Branham?" And the first thing you know, I'm out of them, see.

Jeg har blitt nådig invitert tilbake av deres pastor, og hvis Herren vil, kan jeg kanskje komme tilbake noen flere kvelder i høst.
Og Bror Bigby… Jeg ba ham finne frem igjen den artikkelen han skrev. Det har blitt sagt mye om meg, dere vet. Jeg har blitt kalt alt fra en inkarnert Guds Sønn til den laveste av djevlene. Men jeg tror at hans uttrykk var... Han uttrykte det fra hjertet.
Det var ikke smiger; det var bare hva han mente, og det setter jeg stor pris på. Det var nok den beste artikkelen jeg noen gang har hatt om meg selv. Jeg hadde flere av dem der, men… Hver gang en kom inn, spurte de, "Kan jeg ta denne, Bror Branham?" Og før jeg visste ordet av det, var jeg tom for dem, ser dere.

So, I asked him if he'd try to get me another one of those, 'cause there's some more books coming up, and they're going… I want the article in there with his name.
And, by the way, I think they got some books out the back, Brother Wood and them, and the tapes, and so forth, as they … out the back, as you go out.
And now, we're … I'm soliciting all your prayers. I go across praying for people, and then, I'm the one that needs prayer. Maybe you wouldn't hardly understand that, but that's the truth. I need it probably worse than all of you and… Maybe not in the way of sickness, but in the way of what I've got to meet day by day.

Så, jeg spurte ham om han kunne skaffe meg en til av dem, for det kommer flere bøker snart, og jeg vil ha artikkelen med hans navn der.
Forresten tror jeg at Bror Wood og de andre har noen bøker der bak, sammen med lydbåndene, osv., når dere går ut.
Nå ber jeg om alle deres bønner. Jeg går rundt og ber for mennesker, men det er jeg som trenger bønn. Kanskje dere ikke forstår det helt, men det er sannheten. Jeg trenger det antagelig mer enn dere alle, kanskje ikke på grunn av sykdom, men på grunn av hva jeg møter dag for dag.

And each day… There's people sitting right here now, looking right at me, I was on interview this morning with, and so forth, and knows that … how it just takes the Spirit of God to move out in there, and find those cracks and corners in life.
This is the Word. We believe that. And that's the Word. But God sits in the church apostles, prophets, teachers, pastors, evangelists. And all those things are the perfecting. And now, the teachers and the pastors and the evangelists, they're the ones who brings the Word. And the prophets are to comb in those little corners for individuals, you see, and foretell things that's coming, and so forth.

Hver dag ... Mange av dere som sitter her nå, og ser på meg, deltok i et intervju i morges. Dere vet hvordan det bare trengs at Guds Ånd beveger seg for å finne livets sprekker og kroker.
Dette er Ordet. Vi tror på det. Gud setter apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister i menigheten. Alle disse rollene bidrar til å fullkommengjøre menigheten. Lærerne, hyrdene og evangelistene er de som bringer Ordet. Profetene leter i de små krokene hos enkeltpersoner, forutsier hva som kommer, og lignende.

The apostles are actually missionaries. I believe, now … my education is very limited, but I think the word "apostle" means one sent. Is that right? Doesn't missionary the same thing? One sent. So how you ever desire to be called missionaries, instead of apostles, I don't know. But either one of them's all right, as long as the Lord sent. That's fine.
Now, I am… I won't take much of your time, for the baptismal service coming right up. I want to read some Scripture, and I hope it don't take me too long.

Apostlene er egentlig misjonærer. Jeg tror—min utdannelse er svært begrenset—men jeg tror ordet "apostel" betyr en som er sendt. Er det riktig? Betyr ikke misjonær det samme? En som er sendt. Så hvorfor dere noen gang ønsket å bli kalt misjonærer i stedet for apostler, forstår jeg ikke. Men begge betegnelsene er riktige, så lenge Herren har sendt. Det er fint.
Nå skal jeg ikke ta mye av deres tid, for dåpsgudstjenesten begynner snart. Jeg vil lese litt Skrift, og jeg håper det ikke tar for lang tid.

I said last night, "Give me thirty minutes." And when I was going down the road, after I was trying to come back to myself from swinging from those spheres in there, my son said, "That was a good twenty minutes, Dad. It was just about an hour and forty-five."
And I said, "Oh, I wasn't there that long. I couldn't have been." And I looked around at my watch, and I said, "Yeah." But you know, it's something about [thank you]… It's something… They love me. They love me, and I love them too. I got to meet some of them brothers out there, and shake that hand of a real good old southern heart beating under there. I really like that.

I sa i går kveld: "Gi meg tretti minutter." Da jeg kjørte ned veien etter å ha prøvd å komme til meg selv igjen etter å ha svevet i de sfærene der inne, sa min sønn: "Det var gode tjue minutter, pappa. Det varte rundt en time og førtifem minutter."
Jeg svarte: "Å, jeg var ikke der så lenge. Det kan jeg ikke ha vært." Jeg tittet på klokken min og sa: "Ja." Men vet dere, det er noe spesielt… Takk. De elsker meg, og jeg elsker dem også. Jeg fikk møte noen av Brødrene der ute og håndhilse på et ekte, gammelt sørstatshjerte som slo under der. Jeg likte det virkelig.

But you know, sometimes… Every minister knows when the Holy Spirit just seems to … every word you say just sinking in. Isn't it a wonderful feeling? You just hate to stop, don't you? And yet, you know you're rude, and interrupting the meeting, but you just can't hardly stop.
It reminds me… I got two little girls at home, and they're pretty good girls now---a pretty good size. One of them is sixteen years old, and the other one's twelve. One of them is Rebekah, and the other one is Sarah. And Sarah is the little fellow.

Hver forkynner kjenner til følelsen når Den Hellige Ånd gjør at hvert ord du sier virkelig synker inn. Er det ikke en herlig følelse? Du har nesten ikke lyst til å stoppe, ikke sant? Likevel er du klar over at det kan være uhøflig og at du avbryter møtet, men det er vanskelig å slutte.
Dette minner meg om mine to små jenter hjemme. De er nå blitt ganske store. Den ene er seksten år gammel, og den andre er tolv. Den ene heter Rebekka, og den andre heter Sara, og Sara er den yngste.

Well, a few years ago, and… I was coming in from a meeting. They're both Daddy's girls. Oh, my! You know how… And the little boy, little … hmm, talk about a… He said he's going to be a preacher. I said, "Honey, you got a lot of reforming to do." And so … Joseph.
And so, the girls were quite small yet, and they were waiting up till about midnight for me to get in. And I was tired---been driving all … two or three days, coming in from California. And when I got home, 'course the little girls had got sleepy, and done gone to bed. Mother was waiting up. So I lay down, and tried to sleep, and I just couldn't do it. You know, shaky, and nervous, and things from the meetings, the impact---souls, and realizing all that responsibility---holding the purchase of the blood of Christ before you. It's not just a easy thing. Brethren here know what it is.

For noen år siden kom jeg hjem fra et møte. Begge jentene er pappajenter. Å, du verden! Du vet hvordan det kan være. Og den lille gutten, han … ja, man kan si … Han sa at han skulle bli forkynner. Jeg sa: "Vennen min, du har mye å forbedre." Og så … Joseph.
Jentene var fortsatt ganske små, og de ventet oppe til omtrent midnatt for å se meg komme hjem. Jeg var sliten etter å ha kjørt i to-tre dager fra California. Da jeg kom hjem, hadde selvfølgelig jentene blitt søvnige og gått til sengs. Moren deres ventet oppe. Jeg la meg ned og prøvde å sove, men det klarte jeg bare ikke. Du vet, man blir skjelven og nervøs etter alle møtene, inntrykkene, sjelene, og å innse alt ansvaret—å holde frem Kristi blodkjøpte forsamling. Det er ikke en enkel oppgave. Brødrene her vet hva det betyr.

I think every minister should stay by himself a long time before entering the pulpit, to come out in the freshness of the Holy Spirit, because he's got the purchase. See, I've often thought what I would do with two drops of the literal blood of Jesus. And now here we have before us the purchase of his blood. He gave his blood for you, and we're handling that audience. Oh, my! Better be real sure, and just as reverent as we can be.
So I was real nervous, as we all know what it is. I couldn't sleep, so… My wife waited up long, so she was sleeping. I got up, and went and sat out in the chair, out in the living room. About daylight I was sitting there, thinking about the meeting, and wondering back what some of the visions was, and so forth. And all at once I heard a turnover down there in the girl's room, right down a little hall there, at the parsonage. And I looked.

Jeg mener at enhver forkynner bør trekke seg tilbake og tilbringe lang tid alene før han går på prekestolen, for å komme ut i Den Hellige Ånds friskhet, fordi Han har kjøpt oss. Jeg har ofte tenkt på hva jeg ville gjort med to dråper av Jesu bokstavelige blod. Nå har vi her foran oss kjøpet av Hans blod. Han ga sitt blod for deg, og vi håndterer denne forsamlingen. Åh, min! Vi må være helt sikre og så ærbødige som mulig.
Så jeg var veldig nervøs, som vi alle vet hvordan det er. Jeg kunne ikke sove, så… Min kone holdt seg våken lenge, så hun sov. Jeg sto opp og gikk ut i stuen og satte meg i en stol. Rundt daggry satt jeg der og tenkte på møtene, og reflekterte over noen av visjonene og så videre. Plutselig hørte jeg en lyd fra jentenes rom, rett nede i gangen, i presteboligen. Jeg så opp.

Becky, she'd woke up. Quickly she thought, "This is daylight. Daddy must be home." And when she jumped up, she woke up Sarah, her little sister. And Becky is kind of skinny, and long-legged, and so she come running through the room. And Sarah, a little short fellow…
I kind of compare them, in thinking of it, as the church. You know, it's been a long time here, you know. It's got a lot of history behind it. The other one is kind of just a little, short, Pentecostal group, you know---kind of hasn't been around very long.
So then, Becky come running out real fast. She jumped right a-straddle on my lap, and she said … throwed her arms around my neck, and began hugging me. You know how your heart feels. Well, little Sarah, she had on … I don't know whether your children does or not, mine gets the hand-me-downs, the seconds. So she had on Becky's pajamas, and the feet were just like rabbit feet, you know, way too long. The little fellow was stumbling, falling, coming through the house. Finally she made it.

Becky våknet opp og tenkte raskt: "Det er dagslys. Pappa må være hjemme." Da hun hoppet opp, vekket hun Sarah, sin lillesøster. Becky er litt tynn og langbeint, så hun løp raskt gjennom rommet. Sarah, som er litt kortere …
Jeg sammenligner dem med menigheten. Menigheten har vært her lenge og har en rik historie, mens den lille, kortvokste pinsegruppen ikke har vært her like lenge.
Becky løp raskt ut, hoppet rett opp på fanget mitt og kastet armene rundt nakken min, og begynte å klemme meg. Du vet hvordan hjertet føles da. Sarah, derimot, hadde på seg Beckys gamle pysjamas, som var altfor stor, som kaninlabber som var altfor lange. Den lille jenta snublet og falt gjennom huset, men til slutt kom hun frem.

And just about the time she got there, Becky looked around, and she said, "Sarah, my sister, I want to tell you something. I was here first," see. And said, "I've got all of Daddy, and there's nothing left for you."
So little Sarah, her little lip dropped down, her little brown eyes kind of watered, and I stuck my other leg out and motioned to her. She just run and jumped right on, like she would a saddle horse. And she was kind of tottery, you know. She was about to fall off. She hadn't been around very long. Her legs wasn't as long as Becky's---she could reach all the way down to the floor, you know.
And so, Sarah was tottery, and I put both arms around her to hold her. She laid her head over on my bosom a little bit. Directly she snapped those little black eyes, and looked back to Rebekah, said, "Rebekah, my sister, I want to tell you something. It may be true that you've got all of Daddy. But I want you to know Daddy's got all of me."
You know, when He gets all of us wrapped up in Him, we just don't care anymore, do we? Everything just fades all the way out. And that's what I want to do, and that's what we all want to do---just let Him get all we got, all of our time, all our senses, and just give over to Him. That's right.

Akkurat da hun kom dit, så Becky seg rundt og sa: "Sarah, søster, jeg vil fortelle deg noe. Jeg var her først," skjønner du. Hun fortsatte: "Jeg har hele Pappa, og det er ingenting igjen til deg."
Lille Sarahs lepper begynte å skjelve, og øynene ble blanke. Jeg stakk ut det andre beinet mitt og vinket til henne. Hun løp mot meg og hoppet opp som om jeg var en sadelhest. Hun var ustø, vet du. Hun hadde ikke vært rundt så lenge. Bena hennes var ikke like lange som Beckys—Becky kunne nå helt ned til gulvet.
Sarah var ustø, og jeg holdt henne med begge armene. Hun la hodet mot brystet mitt. Plutselig snudde hun de små svarte øynene mot Rebekah og sa: "Rebekah, søster, jeg vil fortelle deg noe. Det kan være sant at du har hele Pappa, men jeg vil at du skal vite at Pappa har hele meg."
Når Han får oss helt omsluttet i Ham, bryr vi oss ikke lenger, gjør vi vel? Alt annet blekner bort. Det er det jeg ønsker å gjøre, og det er det vi alle ønsker—bare la Ham få alt vi har, all vår tid, alle våre sanser, og overgi oss helt til Ham. Det er riktig.

Now let us read some of the precious Word, now, before we talk on it again, just for a little bit. And let's turn in the Bible now, over in the book of St. Matthew, you who wish to write down the text. Let's begin with the 12th chapter, and the 38th verse, down including the 42nd verse.
And there were certain of the scribes and of the Pharisees answered, saying, Master, we would see a sign from thee.
But he answered and said unto them, An evil and an adulterous generation seeketh after a sign; and there shall be no sign given to it, but the sign of the prophet Jonas:
For as Jonas was in three days and three nights in the belly of a whale; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.
The men of Nineveh shall rise in the judgment with this generation, and shall condemn it: because they repented at the preaching of Jonas; and, behold, a greater than Jonas is here.
The queen of the south shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she came from the utmost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and, behold, a greater than Solomon is here.
If I should call … a little word that I'd like to draw from that, "Behold a Greater than Solomon is Here." He had been rebuking those Pharisees for their disbelief. They'd had the Bible down through the ages of scrolls, where all the prophets had spoke of Him coming. All the way from Moses when he wrote Genesis, spoke of the coming.
Messiah.

La oss nå lese litt av det dyrebare Ord, før vi snakker videre om det, bare for en liten stund. La oss slå opp i Bibelen, i Matteusevangeliet. Dere som ønsker å notere teksten, vi begynner i kapittel 12, vers 38 og leser til og med vers 42.
35 Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne og sa: "Mester, vi ønsker å se et tegn fra Deg."
36 Men Han svarte og sa til dem: "En ond og utro generasjon søker etter et tegn, men intet tegn skal bli gitt den, bortsett fra tegnet med profeten Jonas.
37 For slik som Jonas var tre dager og tre netter i buken på en stor fisk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
38 Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen mot denne generasjonen og fordømme den. For de vendte om ved Jonas’ forkynnelse, og se, her er en som er større enn Jonas.
39 Dronningen fra sør skal reise seg i dommen mot denne generasjonen og fordømme den. For hun kom fra verdens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er en som er større enn Salomo."
Hvis jeg skulle trekke frem et lite ord fra denne teksten, ville det være: "Se, en som er større enn Salomo er her." Han hadde irettesatt fariseerne for deres vantro. De hadde hatt Bibelen gjennom tidene, i form av skriftruller, hvor alle profetene hadde forutsagt Hans komme. Helt fra Moses skrev Genesis, talte han om Messias' komme.

Moses described Him, just what He would be, how that… And Isaiah described how He would be born, how his birth would be of a virgin. And Moses spoke that He would be a prophet, just like him. And all these things had been said about our Lord.
And yet, the system of that day had just made … got away from the Word, and had what they were living by their tradition of the elders. And I hope our churches never get like that, to get away from believing God's Word, to traditions of the elders. Then we form dogmas, and then put things in our doctrine that really isn't in the Bible. And I hope we always stay full gospel, and preach the whole gospel all the time, all of it. That's the way I think that God meant it, for us to just preach the whole thing.

Moses beskrev Ham, nøyaktig hvordan Han ville være. Jesaja forutsa at Han ville bli født av en jomfru. Moses sa også at Han ville være en profet lik ham selv. Alt dette ble sagt om vår Herre.
Likevel hadde systemet på den tiden kommet bort fra Ordet og levde etter tradisjonene til de eldste. Jeg håper våre menigheter aldri blir slik, at de fjerner seg fra å tro på Guds Ord til fordel for eldres tradisjoner. Da danner vi dogmer og inkluderer ting i vår doktrine som egentlig ikke står i Bibelen. Jeg håper vi alltid forblir evangeliske og forkynner hele evangeliet, alltid og fullt ut. Det er slik jeg tror Gud mente det, at vi skal forkynne alt sammen.

And now, as I have often said, I may not have faith to make every promise come to pass, but I sure wouldn't stand in the way of somebody who did have enough faith to do it. I've often said I'd like to have enough faith like Enoch did, that I wouldn't have to die when my time come---just take an afternoon stroll, and go up home with Him. But if I haven't got that faith, I sure hope I get to see somebody that has got it. And I'll trust that some day we'll all have that faith, that when He comes we can just take a stroll, and go home with Him.

Som jeg ofte har sagt, jeg har kanskje ikke tro nok til å få hver løfte til å skje, men jeg ville absolutt ikke stå i veien for noen som har nok tro til å gjøre det. Jeg har ofte sagt at jeg ønsker jeg hadde nok tro som Enok, så jeg ikke måtte dø når tiden min kom – bare ta en ettermiddagstur og gå hjem med Ham. Men hvis jeg ikke har den troen, håper jeg virkelig at jeg får se noen som har det. Jeg stoler på at en dag vil vi alle ha den troen, at når Han kommer kan vi bare ta en tur og gå hjem med Ham.

Now, Jesus had strictly … as we noticed last night in the little drama, that He would strictly perform, and did just exactly what the Scripture said He would do. And many of those had believed it because… Even like the woman at the well, as soon as that Spirit and act had flashed upon her heart, she knew quickly that that was the sign of the Messiah. There was… The Messiah, when He came, He was to do that manner of work. So she said, "You must be a prophet."
Now, see, sometimes we disregard something that's real good, because it doesn't have the polish on it that we think it ought to have. I don't want to get away from my text, but here some years ago I was reading where that there was a man had done a crime. And he was being put in prison, and tried, and was found guilty of something that he had did when he was in the service. And it was during the time of Abraham Lincoln, and they were going to shoot the man at sunrise on a certain morning.

Jesus fulgte nøye... Som vi så i går kveld i det lille dramaet, utførte Han nøyaktig det Skriften sa Han skulle gjøre. Mange trodde på Ham av den grunn. For eksempel kvinnen ved brønnen: så snart Ånden hadde truffet hennes hjerte, forsto hun raskt at dette var tegnet på Messias. Messias skulle utføre nettopp slike gjerninger. Derfor sa hun: "Du må være en profet."
Vi overser noen ganger noe som er veldig godt fordi det ikke har den poleringen vi mener det burde ha. Jeg vil ikke komme for langt unna teksten, men for noen år siden leste jeg om en mann som hadde begått en forbrytelse. Han ble satt i fengsel, stilt for retten og funnet skyldig i noe han hadde gjort mens han var i tjenesten. Dette skjedde på Abraham Lincolns tid, og mannen skulle skytes ved soloppgang en bestemt morgen.

Some good friend had loved him, and he pleaded for him, and he couldn't get no answer. So he went to the highest source that he could. He went to Mr. Lincoln. They said that Mr. Lincoln was getting out of the carriage. And he fell down before him, and said, "Mr. Lincoln, sir…," told the case. And he said, "He's a good man."
I think he had run away in time of something, battle, or didn't obey his charge or something, and so… And he said, "He was just nervous. He come out of a good home." And said, "He was just nervous, and tore up. Mr. Lincoln, he didn't mean to do that. And day after tomorrow morning they are going to shoot him. He dies by a firing squad day after tomorrow morning."
Said, "Mr. Lincoln, you are a Christian." Said, "You … one signature of yours would pardon that man's life." And said, "He didn't mean to do that, I'm sure." Said, "I beg for him as a friend."
Mr. Lincoln picked up a piece of paper, and just wrote on it, said, "Pardoned by Abraham Lincoln."
He taken it to the man in prison. He would not receive it. He said, "You present it."

En god venn hadde elsket ham og tryglet for ham, men han fikk ingen svar. Så han gikk til den høyeste kilden han kunne. Han gikk til Mr. Lincoln. De sa at Mr. Lincoln var i ferd med å gå ut av vognen. Han kastet seg ned foran ham og sa: "Mr. Lincoln, herr…," og forklarte saken. Han sa, "Han er en god mann."
Jeg tror han hadde rømt under et slag eller ikke fulgt en ordre eller noe. Og han sa: "Han var bare nervøs. Han kommer fra et godt hjem." Han fortsatte, "Han var bare nervøs og oppskaket. Mr. Lincoln, han mente det ikke. Overimorgen skal de skyte ham. Han dør ved en eksekusjonstropp overimorgen."
Han sa, "Mr. Lincoln, du er en kristen. En signatur fra Dem vil benåde denne mannens liv. Han mente det ikke, jeg er sikker på det. Jeg ber om nåde for ham som en venn."
Mr. Lincoln tok opp et stykke papir og skrev bare på det: "Benådet av Abraham Lincoln."
Han tok det til mannen i fengselet. Han ville ikke motta det og sa, "Du får presentere det."

He would not receive it. He said, "No. If it was Mr. Lincoln, it would have to be sealed by the seal of the United States," and so forth, and all like that. Said that how the polish would have to be on it. And because he rejected it, he was killed. Because he rejected that… There was Mr. Lincoln's seal … or, name signature, but he rejected it.
And then it was tried in court, because there was his name. Said that he pardoned the man, and the man was shot. So when it was tried in federal court, here was the decision of the federal court: A pardon is not a pardon unless it be accepted as a pardon. So that's the way God's Word is. It's the Word of God to all those who will accept it as the Word of God. If it's not, well then, it isn't.
So, we believe the Word, and that's the reason we're watching for the sign of his appearing. We don't want to be wrong in that. We don't want to take somebody's thoughts about it. We want to read it right out of the Word.

Han ville ikke godta det. Han sa: "Nei. Hvis det hadde vært fra Mr. Lincoln, måtte det vært forseglet med seglet til De forente stater," og liknende krav om hvordan poleringen måtte være. Fordi han avviste det, ble han henrettet. Selv om Mr. Lincolns segl eller signatur var der, avviste han det.
Saken ble senere prøvd i retten, fordi Mr. Lincolns navn stod der, og det ble hevdet at mannen var benådet, men han ble likevel skutt. Da saken kom opp i føderal domstol, var dommen følgende: En benådning er ikke en benådning med mindre den aksepteres som en benådning.
Slik er også Guds Ord. Det er Guds Ord for alle som aksepterer det som Guds Ord. Hvis ikke, er det ikke det for dem.
Derfor tror vi på Ordet, og det er grunnen til at vi ser etter tegnet for Hans gjenkomst. Vi vil ikke ta feil i dette. Vi vil ikke stole på andres tanker om det. Vi vil lese det direkte fra Ordet.

So Jesus had strictly, and straightly, performed every sign that he had supposed to be. Now we also know, before we leave this part of the subject, that the Jews seek signs, see; Greeks, wisdom. And Paul said, "We preach Christ crucified." Now the Jews … seeking a sign because they put the sign above their theology. And it was a good thing. If…
You might say, "Now that sounds kind of strange, Brother Branham."
Well, Jesus said, "If I do not the works of my Father, then believe me not," see. If He didn't confirm the Word of God, then don't believe Him. But He said, "If you can't believe me, then believe the Word."

Jesus hadde helt klart og tydelig utført hvert tegn som Han var ment å utføre. Nå vet vi også, før vi forlater dette emnet, at jødene søker tegn, og grekerne søker visdom. Paulus sa: "Vi forkynner Kristus korsfestet." Jødene søkte tegn fordi de satte tegn over deres teologi, og det var en god ting.
Du kan kanskje si, "Det høres litt merkelig ut, Bror Branham."
Vel, Jesus sa, "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke." Hvis Han ikke bekreftet Guds Ord, skulle de ikke tro på Ham. Men Han sa også: "Hvis dere ikke kan tro Meg, så tro Ordet."

Now we notice in the Bible, if a prophesier, or a dreamer, had a dream and they was uncertain about it, they'd take them down to the temple and put them before the Urim Thummim. And you notice, if the Urim Thummim didn't answer back… Now, the closest study that I can find on that, what that Urim Thummim was, was this breastplate of Aaron's. I picked it up the other day at one of the conventions up at the American Baptist grounds, up in Green Lake, Wisconsin, where the Full Gospel Businessmen was having a convention. And they had the pattern of the stones there … all.

Vi legger merke til i Bibelen at hvis en profet eller en drømmer hadde en drøm og var usikker på betydningen, tok de dem med til tempelet og stilte dem foran Urim og Tummim. Hvis Urim og Tummim ikke svarte, bemerket man det. Den nærmeste studien jeg har funnet om hva Urim og Tummim var, peker på Arons brystplate. Jeg undersøkte dette nylig ved et av stevnene til Full Gospel Businessmen på American Baptist-området i Green Lake, Wisconsin. De hadde der et mønster av steinene ... alle.

Now, and they took a dreamer, or a prophesier. No matter how well it seemed, if those mysterious lights like rainbow flickering on that Urim Thummim, then the dream wasn't accepted, neither the prophecy. It was tried by the Urim Thummim. So see, it was supernatural that always vindicated truth.
Now I think the same thing today. When we hear so much that the days of miracles is passed, and you Pentecostal and full gospel people have gone off on the wrong end, I think it's because they don't understand. After that Urim Thummim of that priest age, or that age ceased, and the Aaronic Levitical priest age, we have another Urim Thummim, and that's God's Bible, see. And if our signs and wonders are … God's Word is reflecting them, then we can say "Amen" to it. It's God vindicating exactly what He promised to do.

De tok en drømmer, eller en profet. Uansett hvor godt det virket, hvis de mystiske lysene som en regnbue ikke blinket på dette Urim Thummim, ble verken drømmen eller profetien akseptert. Det ble prøvd ved Urim Thummim. Ser du, det var det overnaturlige som alltid bekreftet sannheten.
Nå tenker jeg det samme gjelder i dag. Når vi hører så mye om at miraklenes tid er forbi, og at dere pinsevenner og full-evangelium mennesker har gått feil vei, tror jeg det er fordi de ikke forstår. Etter at Urim Thummim i prestetiden, eller den tiden opphørte, og den aronittiske levittiske prestetiden, har vi et annet Urim Thummim, nemlig Guds Bibel. Hvis våre tegn og under speiler Guds Ord, kan vi si «Amen» til det. Det er Gud som bekrefter akkurat det Han har lovet å gjøre.

He promised He'd pour out the Holy Ghost in the last days. So, it's just a reflection. It's this Urim Thummim reflecting itself in the people. I'm sure that's not hard to understand amongst this kind of a people. It's the Urim Thummim here, the Bible, reflecting God's promises.
And Jesus had reflected his office as Messiah, and they had disbelieved it. And in the following chapters we understand that they … or the same chapter previous to this, they'd seen his works, and they'd called Him Beelzebub. Beelzebub is a devil, like…
They'd see Him doing those things, and they thought He was a fortune-teller, or a witch, or something. And He told them, "Now, you're speaking against this, and I'll forgive you. But when the Holy Spirit comes [perhaps to do the same thing, was his meaning], to speak against that would never be forgiven" them, see, because … in this world, nor in the world that is to come.

Han lovet at Han skulle utgyte Den Hellige Ånd i de siste dager. Så, det er bare en refleksjon. Det er Urim og Tummim som reflekterer Seg i folket. Jeg er sikker på at dette ikke er vanskelig å forstå blant et slikt folk. Det er Urim og Tummim her, Bibelen, som reflekterer Guds løfter.
Jesus hadde reflektert Sin rolle som Messias, og de hadde ikke trodd på Det. I de følgende kapitlene forstår vi at de ... eller i det samme kapitlet før dette, hadde de sett Hans gjerninger og kalt Ham Beelzebub. Beelzebub er en djevel, som ...
De hadde sett Ham gjøre disse tingene, og de trodde Han var en spåmann eller en heks eller noe slikt. Og Han sa til dem: "Nå taler dere imot dette, og Jeg vil tilgi dere. Men når Den Hellige Ånd kommer [kanskje for å gjøre det samme, var Hans mening], vil det aldri bli tilgitt dere å tale imot Den," se, hverken i denne verden eller i verden som kommer.

Now. God in all ages, always had gifts in his church. He's always vindicated his people. Wherever you see the living God, you see the signs of a living God. Now, there was Moab upon the hill, and he was offering. He had seven altars, Balaam did, and he had seven bullocks. He had seven rams that… Bullocks, a clean sacrifice; rams speaking of the coming just One. Fundamentally, he was just as fundamental as Moses was down in the camp of Israel.
But the only difference was that God was confirming Moses by a smitten rock, and a brass serpent, and a pillar of fire, and a shout of the camp, in the camp, of a King in there. And God was vindicating that down there. That's the difference. That shows…

Gud har til alle tider alltid hatt gaver i Sin Menighet. Han har alltid bekreftet Sine folk. Der hvor du ser den levende Gud, ser du tegnene på en levende Gud.
På høyden sto Moab og ofret. Han hadde syv altrer, syv okser og syv værer. Oksene, som er et rent offer, og værer, som peker mot den kommende Retteferdige. Fundamentalt sett var han like korrekt som Moses i Israels leir.
Men den eneste forskjellen var at Gud bekreftet Moses med en slagen klippe, en kobberslange, en ildsøyle og et rop i leiren, med en Konge i leiren. Gud bekreftet det som skjedde der. Det er forskjellen. Det viser…

Now, if we talk fundamentalism, now Cain was just as fundamental as Abel was. Both boys was wanting to find favor with God. Cain brought a sacrifice. Cain built an altar. Cain worshipped, just as much sincere as Abel was. But Abel, by spiritual revelation ---on which the church is built, on spiritual revelation of the will and Word of God---offered a sacrifice that God was pleased with. And now, I believe that's the day that we're living in now also.

Når vi snakker om fundamentalisme, var Kain like fundamentalt innstilt som Abel. Begge guttene ønsket å finne nåde hos Gud. Kain brakte et offer, bygde et alter og tilba med like stor oppriktighet som Abel. Men Abel, ved åndelig åpenbaring – som menigheten er bygget på, den åndelige åpenbaring av Guds vilje og Ord – ofret et offer Gud var fornøyd med. Jeg tror at dette også er situasjonen vi lever i nå.

Now, God always had signs. Jesus here was speaking of … upbraiding them cities, and saying, "Oh, thou Capernaum…," and different ones. "If the sign… If the mighty works had been done in you that … was done in Sodom that'd been done in you, it would remain till this day. You're exalted into heaven, but … be brought down to hell," how would … rebuking the cities that did not receive the message.
And look at the message today, how it's crossed the world---missionaries. Oh, I believe it will be more tolerable for Sodom and Gomorrah than it will be for the peoples and the cities today that's rejecting the gospel, when God with his Urim and Thummim is reflecting his last-day signs and wonders among his people. Just look what's been done in the last few years. Around the world revival fires are going with the great signs and wonders, and miraculous things. There can't be nothing follow that but judgment, after being rejected.

Gud har alltid hatt tegn. Jesus irettesatte her byene, og sa: "Å, du Kapernaum...," og forskjellige andre. "Hvis de mektige gjerningene som ble gjort i deg, hadde blitt gjort i Sodoma, ville den stått til denne dag. Du er opphøyd til himmelen, men skal føres ned til helvete," mens Han refset byene som ikke tok imot budskapet.
Se på budskapet i dag, hvordan det har spredt seg verden rundt — misjonærer. Å, jeg tror det vil være mer tålelig for Sodoma og Gomorra enn for folket og byene i dag som avviser evangeliet, når Gud med Sin Urim og Tummim reflekterer Sine siste dagers tegn og under blant Sitt folk. Se bare hva som har blitt gjort de siste årene. I hele verden sprer vekkelsesildene seg med store tegn og under og mirakuløse ting. Det kan ikke være noe annet som følger etter dette enn dom, etter at det er blitt avvist.

Now, Jesus was speaking here of some of the people in the days that God had showed signs. One He spoke of was Jonah, and Jonah was sent down to Nineveh. And I always felt sorry for Jonah, because many people, I think, misunderstood Jonah. Now, they said Jonah was backslidden, and he was this, that, and the other, and I've said the same. But let's just study Jonah for a minute.
I don't believe that he was backslid, because he was God's prophet. And he seemed to be walking out of the will of God, but the little story I want to tell you in a moment, I believe you'll see that God made it all work out just right.
You know the footsteps of the righteous are ordered of the Lord. That gives us ministers a time … a chance sometimes to kind of catch our breath when we think we made a wrong move. But sometimes God's just moving with us. We think it's wrong, but maybe it's God moving.

Jesus talte her om noen av menneskene i dagene da Gud hadde vist tegn. En av personene Han nevnte var Jona. Jona ble sendt til Ninive, og jeg har alltid følt medynk for Jona, fordi mange, tror jeg, misforstår ham. Folk sier at Jona var frafallen og kom med mange andre påstander; jeg har sagt det samme. Men la oss studere Jona et øyeblikk.
Jeg tror ikke han var frafallen, for han var Guds profet. Til tross for at det virket som om han gikk utenfor Guds vilje, tror jeg dere vil se at Gud fikk alt til å fungere perfekt i den lille historien jeg vil fortelle om et øyeblikk.
Dere vet at Herrens rettferdiges fotspor er styrt av Gud. Dette gir oss forkynnere en anledning til å ta en pause når vi tror vi har gjort et feiltrinn. Noen ganger er det Gud som beveger seg med oss. Vi tror det er feil, men kanskje er det Gud som handler.

Now Nineveh was a city much larger than this one---yes, about the size of St. Louis. And it was a city of heathens, and it was a great commercial city, and a great city of the sea coast. One of their main occupations there was fishing. And they were idol worshippers, and their sins had become so great until God just couldn't stand it any longer.
Remember, there was no sacrifice on the altar for them then, like there is for the world today. So God could not tolerate that horrible sin. So He told his prophet to go down to Nineveh (We're all acquainted with the story who reads the Bible.), and said, "Cry out against that city."

Nineveh var en by mye større enn denne, omtrent på størrelse med St. Louis. Det var en hedensk by, et stort handelssentrum og en viktig kystby. En av deres hovednæringer var fiske. De tilba avguder, og deres synder var blitt så store at Gud ikke kunne tåle det lenger.
Husk, det fantes ingen offer på alteret for dem den gangen, slik det er for verden i dag. Derfor kunne Gud ikke tolerere disse grusomme syndene. Så Han sa til profeten sin at han skulle dra til Nineveh (alle som leser Bibelen er kjent med historien), og sa, "Rop ut mot denne byen."

And the prophet, when he got down to the sea coast… Instead of going to Nineveh, he took a ship that was sailing out to Tarshish. Now, we've always thought that was a short cut, or dodging the duty. But I'm going to try to take up for that preacher tonight, and I'm going to say that I believe he was a prophet, and was exactly in the will of God. I believe he followed the leading of the Spirit. I believe he was led to go that way. He didn't understand it, after God had commissioned him one place, and here he found himself going another way.
He went down into the bow of the ship, or down in the hull, and went to sleep. And a great storm rose up. Well, we know that all of them cried out they was going to sink, and there was something wrong. And Jonah come up, and confessed that it could be his fault. He said bind his feet and his hands, and throw him overboard, because it wasn't right for all of them to perish because of him.

Da profeten kom ned til kysten... I stedet for å dra til Ninive, tok han et skip som seilte til Tarsis. Vi har alltid tenkt at det var en snarvei eller en måte å unngå plikten på. Men i kveld skal jeg prøve å forsvare den forkynneren, og jeg vil si at jeg tror han var en profet og var nøyaktig i Guds vilje. Jeg tror han fulgte ledelsen av Ånden. Jeg tror han ble ledet til å dra den veien. Han forsto det ikke, etter at Gud hadde sendt ham til ett sted, og her fant han seg på vei til et annet.
Han gikk ned i bunnen av skipet, inn i skroget, og sovnet. En stor storm brøt løs. Vi vet at alle om bord ropte at de kom til å synke, og noe var galt. Jonas kom opp og innrømmet at det kunne være hans skyld. Han ba dem binde hans føtter og hender og kaste ham over bord, fordi det ikke var rett at alle skulle omkomme på grunn av ham.

Now. God had a big fish (we call a whale) to swallow him, and the fish was feeding through the water in that storm. Many of you notice how a fish will surface especially in a storm to feed, because there's much … the ocean's having a revival. You know, it's jumping up and down, having a big time. That's when it's… That's a revival.

Gud hadde en stor fisk (vi kaller det en hval) til å sluke ham, og fisken beitet gjennom vannet i den stormen. Mange av dere legger merke til hvordan en fisk vil komme til overflaten, spesielt i en storm for å få mat, fordi det er mye... havet har en vekkelse. Dere vet, det hopper opp og ned, har en stor tid. Det er når det... Det er en vekkelse.

I remember when I stood by the side of the seashore the first time… It wasn't the sea; it was Lake Michigan. I was just a boy preacher---went up to hear Paul Radar preach at the World's Fair, about 1933, I believe it was, when it was at Chicago. And I had my first opportunity to walk out and look at the large body of water---larger than the Ohio River. And it was just a-jumping, and a-going on, you know. And it was early spring---Easter sunrise service we were there. And I seen those great big white caps coming in, you know, and hit the bank, and roll out. And I thought of that song we sing, "Floods of joy over my soul like the sea billows roll."
And I thought, "They roll in, but that's not the end of the wave. It goes back to roll in again, roll in." And I thought, "Well, what's it jumping about?" And something just seemed to say to me, "It's having a revival, that's all."

Jeg husker første gang jeg stod ved kysten... Det var ikke havet; det var Lake Michigan. Jeg var bare en ung predikant og dro for å høre Paul Radar preke på Verdensutstillingen, rundt 1933, tror jeg det var, da den var i Chicago. Jeg fikk min første mulighet til å gå ut og se på et stort vannområde—større enn Ohio-elven. Vannet bølget og bruste kraftig.
Det var tidlig vår—vi var der for påskens soloppgangsgudstjeneste. Jeg så de store hvite bølgene bryte mot stranden og rulle tilbake. Jeg tenkte på sangen vi ofte synger: "Flommer av glede over min sjel som sjøbølgene ruller."
Jeg reflekterte, "Bølgene ruller inn, men det er ikke slutten på dem. De kommer tilbake igjen og igjen." Jeg undret meg, "Hvorfor bruser de slik?" Og det virket som om noe sa til meg: "De har bare en vekkelse, det er alt."

Well, I thought, "You know what? There's not one speck … not one drop more of water in that place now, in that lake, than there was if it was perfectly quiet. There's no more water. Not a bit. Did you ever think of it? But it's just having a revival, see. Just jumping, and screaming, and shouting, having a revival.
I thought, "Well, what's the use of having a revival?"
There was a wind came down, a rushing wind, you know, as we believe it, and begin to stir it up. What's it stirring up for? And I happened to see that all the trash that was out in the lake, it washed it off on the shore. That's what a revival is for, to wash all the trash out, you see, to get all the world out, and just roll it up on the shore.
And now when we… I hope our Pentecostal churches don't need one of them. We just have them to rejoice by, you know; our churches don't really need that. So we have a revival anyhow. So then, if the … it's just jumping and frolicking out there in the waves.

Vel, jeg tenkte: "Vet du hva? Det er ikke en dråpe mer vann i den innsjøen nå enn det var om den hadde vært helt stille. Ikke noe mer vann. Ikke en eneste dråpe. Har du noen gang tenkt på det? Men den har en vekkelse, ser du. Hopper, skriker og roper, har en vekkelse."
Jeg tenkte: "Vel, hva er poenget med å ha en vekkelse?"
En vind kom ned, en mektig vind, som vi tror, og begynte å røre opp vannet. Hva er poenget med å røre det opp? Jeg innså at alt søppelet i innsjøen ble skyllet til land. Det er det en vekkelse er for – å skylle ut alt søppel, å få verden ut og rulle det opp på kysten.
Jeg håper våre pinsemenigheter ikke trenger en slik vekkelse. Vi har dem bare for å glede oss, men våre menigheter trenger det egentlig ikke. Så vi har en vekkelse likevel. Vannet hopper og leker seg i bølgene.

So then, as this ship jumping, and the fish feeding … And the first thing you know, a big whale came by and swallowed up Jonah. And I was talking to someone about that here, a few years ago, when they brought a whale to Louisville on a flatcar, just the skeleton of it. And this man made a remark about it.
He said, "Now, you know, you've heard the proverb in the Bible about the whale swallowing Jonah." Said, "I want you all to notice that it … he couldn't have did it. It'd be his … oh, where the esophagus is here," said, "the whale couldn't swallow much more than like a orange, or a grapefruit, where it goes down."
And I was standing there, just as a boy, listening. You know, I happened to think… Did you notice…? (I read that later on.) Listened, and I thought, "Surely the Bible wouldn't lie about that." And I thought, "It couldn't be and remain in the Bible. And that's no proverb. I believe that's the truth."

Så mens skipet hoppa på bølgene og fiskene mata... Den første tingen du veit, er at en stor hval nærmet seg og svelte Jonás. Jeg prata med noen om det for noen år siden da de hadde brakt en hval til Louisville på en flattvogn, bare skjelettet av den. Og denne mannen gjorde en bemerkning om det.
Han sa, "Nå, vet du, du har hørt Ordet i Bibelen om hvalen som svelget Jonás." Sa, "Jeg vil at dere alle skal legge merke til at det... han kunne ikke ha gjort det. Det ville ha vært hans... åh, der spiserøret er," sa han, "hvalen kunne ikke svelge noe større enn en appelsin eller en grapefrukt, der det går ned."
Jeg sto der, bare en gutt, og lyttet. Du vet, jeg tenkte for meg selv... La merke til du...? (Jeg leste det seinere.) Jeg hørte etter og tenkte, "Surely Bibelen ville ikke lyve om det." Og jeg tenkte, "Det kunne ikke vært i Bibelen dersom det ikke var sant. Og det er ikke noe ordsprog. Jeg tror det er sannhet."

But did you notice, this was a special whale. God prepared this one. This was a special-built for the occasion. You know, God can do that. Yes, He can. He had Himself a sacrifice up there one time on the mountain, in Genesis 22. Jehovah-jireh could provide for Himself a whale. Don't you believe so? So, He got one big enough to swallow this prophet. And then when he went down after he fed…
Anyone knows when you feed your goldfish, well, you notice he goes right down to the bottom, puts his little swimmers on the bottom, and rests because he's got a tummyful. Well, there he is down there resting. And this old whale, perhaps, swallowed Jonah, and went down to the bottom of the sea---maybe many fathoms deep---and was resting. He had a whole tummyful. And then…

La merke til at dette var en spesiell hval. Gud forberedte den. Denne var spesialbygd for anledningen. Gud kan gjøre slikt. Ja, det kan Han. Han ordnet en gang et offer for seg selv på fjellet, i 1. Mosebok 22. Jehova-jireh kunne nok sørge for en hval også. Tror du ikke det? Han fikk en som var stor nok til å sluke denne profeten. Og når den så dykket etter å ha spist...
Alle vet at når du mater gullfisken din, går den rett ned til bunnen, setter finnerne på bunnen og hviler fordi den har magen full. Vel, der nede hviler den. Og denne gamle hvalen, kanskje, slukte Jonas og gikk til havets bunn—kanskje mange favner dypt—og hviler der med magen full. Og så…

But you know, Jonah down there in the belly of this whale, with the seaweeds wrapped around his neck… And he was in a bad shape. And he turned over on his back, and he was in vomit of the whale, and he began to look this way…
You know, people talk about, "Well, Brother Branham, I was prayed for last night, but my hand's no better." You're not looking to the promise; you're looking at your symptoms, see.
"Well, I was sick last night when I was prayed for. I'm no better this morning. Pray for me again."
That's all right. But if you accepted it the first time, there's no need of praying anymore, because it's already settled, you see. It's yours, see. No. And you look at symptoms. It depends on what you're looking at, see.

Jona lå i hvalens mage med tang surret rundt halsen og i en dårlig forfatning. Han vendte seg om på ryggen, omgitt av hvalens oppkast, og begynte å se seg om ...
Folk sier ofte: "Bror Branham, jeg ble bedt for i går kveld, men hånden min er ikke bedre." Da ser du ikke på løftet; du ser på symptomene dine.
"Jeg var syk i går da jeg ble bedt for, og jeg er ikke bedre i dag. Be for meg igjen."
Det er greit, men hvis du aksepterte det første gang, er det ingen grunn til å be igjen, for det er allerede avgjort. Det er ditt. Nei, du ser på symptomene. Det avhenger av hva du ser på.

So, he was looking at symptoms… Now, look. What if he would've looked at them down there? Well, if he'd look this way it was a whale's belly; look that way it was whale's belly; everywhere he looked it was whale's belly.
And he was in the bottom of the sea with his hands and feet tied behind him, in the bottom of the sea, on a stormy sea. Now, at the bottom of the sea… Now, you talk about a case of symptoms! He really had them down there in the bottom of that sea in this whale's belly! And there he was, his hands tied, his feet tied, laying with the seaweeds, and what the fish had eat previous to this wrapped around him, and laying down in the bottom of the sea.

Han så på symptomer... Nå, se her. Hva om han hadde fokusert på dem der nede? Vel, hvis han hadde sett denne veien, var det en hvalmage; så han den andre veien, var det hvalmage; overalt hvor han så, var det hvalmage.
Han var på havets bunn med hender og føtter bundet bak ryggen, på bunnen av et stormfullt hav. Nå, snakker vi om et tilfelle av symptomer, så hadde han virkelig dem der nede i hvalens mage! Der lå han, med hendene bundet, føttene bundet, sammen med tang og rester av hva fisken hadde spist tidligere, nede på havets bunn.

But you know what? He wouldn't look at that whale's belly. You know what he said? They were lying vanities. They just wasn't right. He was going to look at something else. He said, "Once more will I look to your holy temple." Now, Jonah knew that when Solomon dedicated that temple that he prayed, and said, "Lord, if thy people be in trouble anywhere, and look toward this holy place and pray, they'd hear from heaven." And he had confidence in that prayer.
And you know what God did? I don't know whether He put an oxygen tank in there, or what He did, but He kept him alive for three days and nights.

Men vet du hva? Han ville ikke se på hvalens mage. Vet du hva han sa? De var løgnaktige tomheter. De var ikke riktige. Han skulle se på noe annet. Han sa: "En gang til vil jeg se mot ditt hellige tempel." Jonah visste at da Salomo innviet tempelet, ba han: "Herre, om Ditt folk er i trøbbel noe sted og ser mot dette hellige stedet og ber, vil Du høre fra himmelen." Jonah hadde tillit til den bønnen.
Og vet du hva Gud gjorde? Jeg vet ikke om Han satte en oksygentank der inne, eller hva Han gjorde, men Han holdt Jonah i live i tre dager og netter.

Now if Jonah could have faith, and under those circumstances, on a prayer that a man prayed (an ordinary man that later backslid) and God honored that faith, what ought we to do tonight? not looking at a temple made with hands but in glory, and not a man that backslid, but the Son of God sitting there with his bloody garments to make intercession upon our confession. How we should not look at our symptoms, but look at God's promise! Yes, sir.

Hvis Jona kunne ha tro under de omstendighetene, på en bønn en mann ba (en vanlig mann som senere falt fra) og Gud æret den troen, hva burde vi gjøre i kveld? Ikke se på et tempel laget med hender, men i herlighet, og ikke en mann som falt fra, men Guds Sønn som sitter der med Sine blodige klær for å gjøre forbønn for vår bekjennelse. Hvordan vi ikke bør se på våre symptomer, men på Guds løfte! Ja, herr.

"Ask the Father anything in my name, I'll do it." That's all. He's the high priest sitting at the right hand of his majesty on high, to make intercessions upon our confession---what we have believed, and confessed. And anything that He did for us, we can confess it, and believe it, and He's there to make it good before the presence of God. How we ought to rejoice, and don't look at any symptoms. Look at what God promised. That's a promise.
Now we find out that … strange… Three days and nights that old whale just circled around and around in the water, somewhere out there, and Jonah was alive. Now, we're told that those people were fishermen for their living. How they made their livelihood was fishing. So, maybe all the fishermen out… And one of their gods was the whale god.

"Be om hva som helst i Faderens navn, så skal Jeg gjøre det." Det er alt. Han er ypperstepresten som sitter ved Majestetens høyre hånd for å gå i forbønn for våre bekjennelser—hva vi tror og bekjenner. Alt Han har gjort for oss, kan vi bekjenne og tro på, og Han vil stadfeste det foran Gud. Hvor mye vi bør glede oss, og ikke se på symptomer. Se på hva Gud har lovet—det er et løfte.
Nå ser vi noe merkelig… I tre dager og netter svømte hvalen bare rundt og rundt i vannet, et sted der ute, og Jonas var i live. Vi får vite at disse menneskene livnærte seg som fiskere. Deres levebrød var fiske. Så kanskje var det mange fiskere ute… En av deres guder var hvalguden.

So all of them out there fishing in the sea.
And all at once, up raised their god---run right up to the bank, and licked out his tongue, and the prophet come walking right out of the mouth of their god. How could they keep but believing, see? Sure. No wonder they put sackcloth on their animals, for the sea god had spit the prophet right out, and he told them to repent. Now you see, Jonah wasn't out of the will of God; he was right in the will of God.
And Jesus said that a wicked and adulterous generation will seek after a sign. Did you notice that? And they will receive it. He promised that they would receive their sign. He said, "As Jonas was in the belly of the whale for three days and three nights, so will the Son of man be in the heart of the earth."

Alle var der ute og fisket i havet. Plutselig reiste deres gud seg, kom rett opp til bredden og rakte ut tungen. Profeten kom vandrende rett ut fra munnen på deres gud. Hvordan kunne de annet enn å tro? Selvsagt. Ikke rart de kledde dyrene sine i sekkestrie, for havguden hadde spyttet profeten rett ut, og han ba dem om å omvende seg. Nå ser dere, Jona var ikke utenfor Guds vilje; han var rett i Guds vilje.
Jesus sa at en ond og utro generasjon vil søke etter et tegn. La merke til det? Og de vil få et. Han lovet at de skulle få sitt tegn. Han sa: "Som Jona var i buken på hvalen i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte."

Now, this is a wicked and an adulterous generation. We know it. And what was the sign they was going to receive? The sign of the resurrection. Jesus is not dead, but He has raised again. Again, great commercial cities given over to the enemy, over to the devil; and marrying, giving in marriage, and adultery, and perversion, and all kinds of filth that's in the earth today; and unbelieving Christians---form of godliness, heady, high-minded, intellectual age.
The prophet spoke of it. The Holy Ghost said specifically that in the last days there would come an intellectual age. Men would be lovers of their own self, proud, blasphemers, disobedient, incontinent, and despisers of those that are good.

Nå lever vi i en ond og utro generasjon. Dette vet vi. Hvilket tegn skulle de få? Tegnet på oppstandelsen. Jesus er ikke død, men Han har stått opp igjen. Igjen ser vi at store kommersielle byer er overgitt til fienden, til djevelen; og ekteskap, skilsmisser, utroskap, perversjon og all slags urenhet som finnes i verden i dag; og vantro kristne—med en form for gudfryktighet, men uten dens kraft.
Profeten talte om det. Den Hellige Ånd sa spesifikt at i de siste dager ville det komme en intellektuell tid. Mennesker vil være selvopptatte, stolte, spottere, ulydige, ukontrollerte og forakte dem som gjør godt.

You say, "Them communists, Brother Branham." No, sir. They're church members having a form of godliness, but denying the power thereof. From such… So, are getting the sign of Jonas.
For Jesus Christ is with his people tonight, performing and doing the same thing that He did before He was crucified. He raised again, and is living with us. You don't understand who that is you're sitting with out there. That's a son and daughter of God.
Maybe it's a good thing we don't understand it, the way we do. Oh, while we are assembled in heavenly places, watching his Urim Thummim of this last day reflecting his presence as He's ready to come, He's making his appearance in the form of the Holy Spirit to hone out his church, to get it ready to be received. Amen. We are so happy to know it.

Dere sier: "De kommunistene, Bror Branham." Nei, sir. Det er menighetsmedlemmer som har en form for gudsfrykt, men fornekter kraften derav. Fra slike... Så får de Jonas-tegnet.
For Jesus Kristus er med Sine i kveld, og gjør de samme tingene som Han gjorde før Han ble korsfestet. Han stod opp igjen og lever blant oss. Dere skjønner ikke hvem det er dere sitter sammen med der ute. Det er en sønn eller datter av Gud.
Kanskje er det bra at vi ikke forstår det fullt ut. Åh, mens vi er samlet på himmelske steder, ser vi Hans Urim og Tummim fra denne siste tid speile Hans nærvær. Han er klar til å komme og viser seg i form av Den Hellige Ånd for å finpudse Sin menighet, for å gjøre den klar til å bli mottatt. Amen. Vi er så glade for å vite det.

So I don't think that Jonah was out of the will of God. And I believe the wicked and adulterous generation seeks after signs. Now. And they… God never refused, but He always gives them a sign.
Now, we find out that we come down to the next character, which was Solomon. Now all Bible readers know that the days of Solomon was the golden age of Israel. They prospered more under Solomon, because there was hardly any war. And they built the temple, and it was a great golden time for Israel.

Jeg mener ikke at Jonas var utenfor Guds vilje. Jeg tror at en ond og utro generasjon søker etter tegn. Gud nekter aldri, men Han gir dem alltid et tegn.
Nå kommer vi til den neste karakteren, som var Salomo. Alle Bibellesere vet at Salomos tid var Israels gullalder. Israel blomstret mer under Salomo, fordi det knapt var noen krig. Templet ble bygget, og det var en stor og gyllen tid for Israel.

And the reason…
When Solomon, the son of David, when he took the throne, well, he never prayed that God would give him so much, but just wisdom to know how to govern and hold the people together. Well, now, God worked with him, and He gave him a gift of discernment. True. Certainly did. And he could discern the right from the wrong, and so forth, and the news scattered everywhere, throughout all the world, of this great…

Grunnen til det…
Da Salomo, Davids sønn, tok tronen, ba han ikke Gud om rikdom, men om visdom til å styre og holde folket samlet. Gud arbeidet med ham og ga ham en gave til å skjelne. Helt sant. Han kunne skjelne mellom rett og galt, og nyheten om dette store spredte seg over hele verden.

Do you know, if God in any age, when He sees the people … and He gives them a gift, or a sign…? And a gift always produces a sign. That's the reason Jesus was rebuking them---because he was God's gift, and the sign of God's gift was being vindicated. He said, "If you can't believe me, believe the works, for they speak of me," you see.
And now, wouldn't it be nice tonight if all America believed God's gift for this last days, the Holy Ghost? Sure, it's God gift. Now just think. If they turned that sign down and that gift, what happened? The nation went into chaos. If they accepted that gift, then the nation had a golden age. Now, that's the same as it is tonight.

Har Gud noensinne i noen tidsalder, når Han ser folket... og gir dem en gave eller et tegn...? En gave gir alltid et tegn. Det var derfor Jesus refset dem---fordi Han var Guds gave, og tegnet på Guds gave ble stadfestet. Han sa, "Hvis dere ikke kan tro på Meg, tro på gjerningene, for de vitner om Meg," ser dere.
Ville det ikke vært fantastisk i kveld hvis hele Amerika trodde på Guds gave for disse siste dager, Den Hellige Ånd? Selvsagt, det er Guds gave. Bare tenk, om de avviste det tegnet og den gaven, hva skjedde da? Nasjonen gikk inn i kaos. Hvis de derimot aksepterte den gaven, hadde nasjonen en gullalder. Det samme gjelder i kveld.

Think. If every American tonight that professes to be a Christian and believe in Jesus Christ would accept and believe the gift that God has sent us in this last days---the Holy Spirit---why, you know what? They'd take every police off the force. They could just burn down the jails. We wouldn't need them no more. No, no. There'd be no more law offices, and things. We wouldn't need it. Why, the millennium would be on. Sure.
But what are they doing? They are turning down the gift of God. Not only that, but, like it was in the days of Noah, they're making fun of it, and scoffing at it. And we are sitting, sweating it out. That's right.

Tenk. Hvis hver amerikaner som bekjenner seg som kristen og tror på Jesus Kristus, i kveld ville akseptere og tro på gaven Gud har sendt oss i disse siste dager---Den Hellige Ånd---vet du hva? De kunne avvikle politikorpset. Fengslene kunne rives. Vi ville ikke trenge dem lenger. Nei, nei. Det ville ikke være behov for advokatkontorer og lignende. Vi ville ikke trenge dem. Ja, det ville vært som i tusenårsriket. Absolutt.
Men hva gjør de? De avviser Guds gave. Ikke bare det, men som i Noahs dager, gjør de narr av Den og spotter Den. Og vi sitter her og svetter, mens vi venter. Det er riktig.

Noah had to sweat it out, too. Not changing from Solomon now to Noah, but did you notice God…? After Noah give his message, God told him to go in the ark, and He sealed him up in there. And the next morning he thought it would rain.
But you know, Noah went in there on the seventeenth day of February, but you know what? It never rained for a week. And the people sitting around there, they said, "Well," the borderline believer said, "that old man could've been right. Let's go up and see if it does come. Science says there's no water up there; but he said that his God could make water up there if He promised it. So he might be. Let's just hang around the border."

Noah måtte også gjennomgå en prøvelse. Overgangen fra Salomo til Noah: La merke til hva Gud gjorde? Etter at Noah hadde gitt sitt budskap, ba Gud ham gå inn i arken, og Han forseglet ham der inne. Neste morgen trodde Noah det ville begynne å regne.
Men vet du hva? Noah gikk inn i arken den syttende dagen i februar, men det regnet ikke på en uke. Folkene som satt rundt der sa, "Vel," de som var grensetilfeller av troende sa, "den gamle mannen kunne ha hatt rett. La oss gå opp og se om det faktisk skjer. Vitenskapen sier at det ikke finnes vann der oppe, men han sa at hans Gud kunne skape vann der oppe hvis Han hadde lovet det. Så kanskje. La oss bare holde oss i nærheten av grensen."

There's just so many of that kind today, just to see what's going to happen, see. So, the … said, "If it really does start, like some water up there in the skies, clouds, or something, we'll knock on the door, and come in."
Well, the first day Noah believed it was going to rain. So he sat, and looked out that window, and the sun come up, and crossed, and not a drop of rain. You know. And Noah begin to wonder, "Wonder if I'm right or wrong."
So then, the second day passed, the third day passed. (Pentecost, don't never get in your mind that you're wrong. Just sit there and sweat it out.) He promised it, and He's going to do it.

I dag er det mange som bare er nysgjerrige på hva som kommer til å skje. De sier: "Hvis det virkelig begynner, for eksempel med noen skyer og regn der oppe, vil vi banke på døren og komme inn."
Vel, første dag trodde Noah at det skulle regne. Han satt og så ut av vinduet mens solen steg opp og gikk ned igjen uten en dråpe regn. Du vet. Noah begynte å tvile, "Er jeg rett eller feil?"
Andre og tredje dag gikk også uten regn. (Pinsevenner, aldri la tvilen slå rot. Bare sitt der og vent.) Han har lovet det, og Han kommer til å gjøre det.

Speaking the other night on "Presuming," what if the apostle said, "We've waited here nine days. I believe we've got the Holy Ghost. I presume we've got it. Let's go on out, and start our ministry." Oh, no. They waited till that Bible sign appeared over there. That's till it was right. Then they wasn't thinking nothing. They seen God vindicated, when his Urim Thummim begin to flash out in their lives.
Then Peter said, "This is that which was spoken of by the prophet Joel" (that's right), because he had a scripture to back it up. And that's God's church today.

Forleden kveld talte jeg om temaet "Å formode." Tenk hvis apostlene hadde sagt: "Vi har ventet her i ni dager. Jeg tror vi har Den Hellige Ånd. Jeg går ut fra at vi har Den. La oss gå ut og starte vår tjeneste." Å nei, de ventet til det bibelske tegnet viste seg der. Da var alt riktig. De tenkte ikke noe annet. De så at Gud bekreftet det, da Hans Urim og Tummim begynte å vise seg i deres liv.
Da sa Peter: "Dette er det som ble talt av profeten Joel" (det stemmer), fordi han hadde en skrift å støtte seg på. Og slik er det med Guds Menighet i dag.

And Solomon was God's great anointed one. How I'd imagine everybody in one heart and one accord, the whole nation with one heart and one accord. Wasn't that the way to be? What if all of the churches called the church of Jesus Christ tonight was just like Israel was at that time---one heart and one accord?
They didn't … one come in and say, "Oh, well. I don't know about old Solomon. I don't know about that. I believe he's a fanatic. What do you think about it, Jim?"
"Oh, I believe he's fanatic, too,"---go out, and live under their own olive tree.
No. Everybody would come to the meeting. They'd say, "Oh, Pastor Solomon. I've never seen such in my life. Glory to God for sending the Spirit down upon us." And you know, a revival like that gets scattered all over the world. Sure it does.

Salomo var Guds store salvede. Jeg kan forestille meg hvordan alle var enige og av ett hjerte, hele nasjonen som én. Er ikke det slik det burde være? Hva om alle menigheter som kalles Jesu Kristi kirke i kveld var som Israel var på den tiden—ett hjerte og én sjel?
De kom ikke inn og sa: "Vel, jeg vet ikke med gamle Salomo. Jeg tror han er en fanatiker. Hva tror du, Jim?"
"Jeg tror også han er en fanatiker,"—og så gå ut og leve under sitt eget oliventre.
Nei. Alle ville komme til møtene. De ville si: "Åh, Pastor Salomo. Jeg har aldri sett maken i mitt liv. Ære være Gud for at Han sendte Sin Ånd ned over oss." Og du vet, en slik vekkelse sprer seg over hele verden. Selvfølgelig gjør den det.

And now, in them days they didn't have television, and radio, and press, and so forth to scatter news. It was just from lip to ear. And the great camel caravans, and things passing through the different parts of the country, well, they'd take the news.
And after awhile it got way down in Sheba, way down there. And there was a little queen down there. Now, she was a heathen, but she began to hear someone coming in saying, "Oh, I just passed through Israel, and we picked up some stuff up there and we brought it down here. And, oh, you should see that country! You should see what kind of a meeting they got going on up there. They are just one person!
"And you know they got a God up there that they call Jehovah, and that Jehovah has selected Himself a man, and He's vindicating Himself to be Jehovah through that man." Oh, my! Must have been a great talk.

På den tiden hadde de verken TV, radio eller presse for å spre nyheter. Nyhetene ble overlevert fra munn til munn. De store karavanene med kameler og andre reisende som dro gjennom landet, brakte med seg nyhetene.
Etter en stund nådde nyhetene helt ned til Saba. Der var det en liten dronning, en hedning, som begynte å høre folk si: "Å, jeg har nettopp reist gjennom Israel. Vi hentet noen varer der oppe og tok dem med hit. Du skulle se det landet! Du skulle se hva slags møter de har der oppe. De er som én person!
"De har en Gud der oppe som de kaller Jehova. Denne Jehova har utvalgt en mann og bekrefter Seg Selv som Jehova gjennom denne mannen." Å, for en samtale det må ha vært!

You know, faith cometh by hearing the Word of God, see. That's right. So these people saying that, way down in the heart of this little queen, she began to wonder, "Wonder if all that is so. Well, wait till the next camel caravan comes through." And so, the next one come through. "Have you passed through Israel?"
"Yes, I've come that way."
"Is that so, they got a revival up there, the Pentecost…?" or, the … well, the Pentecost of that day, see. "Have they got a real revival?"
"Oh, they are one heart and one accord."
Oh, my! I just wish this group could get that way tonight. I tell you, Columbia would have headlines in the morning in the paper. I tell you…
"Yes, yes. Wonderful!" And said, "Oh, yes!"
"Tell me. Did you get to see that man they got up there, Solomon?"
"Yes."
"Is it true that they've got a God that makes Himself known through them?"
"Yes, that's right."

Troen kommer av å høre Guds Ord. Disse menneskene fortalte det videre, og dypt inne i hjertet til denne lille dronningen begynte hun å undre, "Kan alt dette virkelig være sant? Vel, jeg får vente til neste kamelkaravane kommer gjennom." Så, da den neste karavanen kom, spurte hun: "Har dere passert gjennom Israel?"
"Ja, vi kom den veien."
"Er det sant at de har en vekkelse der oppe?"
"Å ja, de er alle i ett hjerte og sinn."
Å, jeg skulle ønske denne gruppen kunne bli slik i kveld. Columbia ville hatt store overskrifter i avisen i morgen. Jeg lover…
"Ja, det er virkelig fantastisk!"
"Fortell meg, fikk dere se mannen de har der, Salomo?"
"Ja."
"Er det sant at de har en Gud som gjør Seg kjent blant dem?"
"Ja, det stemmer."

Boy, that little heart begin to beat. She wanted to go. Now, I think if we would start telling how good our people was, how wonderful this Holy Ghost is, instead of trying to run one another down, you see, to each other, I think it'd make every… You're the salt of the earth, you see. But, the salt can only save when it contacts, see. So I think if we'd just get real salty, the world would get real thirsty. Don't you think so? That's right. Get real salty.
And now, we find out that Solomon was just having a great time. And so this little queen began to hunger and thirst. And I just imagine at nighttime she would wake up, and she would call her girls, and she would say, "Oh, I had a dream, and I dreamed that I … somehow a strange dream. And I believe that… Maybe it was because that leader of that band today was telling me about that revival up in Israel."

Den lille hjertet begynte å banke. Hun ville dra. Jeg tror at hvis vi begynner å fortelle hvor gode våre folk er, og hvor fantastisk denne Hellige Ånd er, i stedet for å kritisere hverandre, så vil det gjøre inntrykk. Dere er Jordens salt. Men saltet kan bare frelse når det kommer i kontakt. Så jeg tror at hvis vi blir virkelig salte, vil verden bli meget tørst. Synes dere ikke det? Det er riktig. La oss bli skikkelig salte.
Nå finner vi ut at Salomo hadde en god tid. Den lille dronningen begynte å hungre og tørste. Jeg kan levende forestille meg at hun våknet om natten og kalte på jentene sine, og sa: "Åh, jeg hadde en drøm, en merkelig drøm. Kanskje det var fordi den lederen i dag fortalte meg om den vekkelsen oppe i Israel."

Finally her heart began to beat, till she said, "Well, you know, I'm going up to find out for myself." That's good. Make your choice. You know when something begins to beat, begins to thirst, it's time to go to hunting then. If you begin to think, "I may die one of these days. I don't know God," you better get started, because that's God's red light. The signal's coming down.
So you'd better hurry if something tells you, tonight, "I believe there's a fountain for healing somewhere." God's signal's ringing. Get in, right quick. The water's already troubled. All you have to do is step right in.
"When did it get troubled, Brother Branham?"
Nineteen hundred years ago on Calvary, the trouble. And then on the day of Pentecost, it really shook the whole thing. It really got troubled then. Now, all you have to do is step right into the waters of the Spirit, and get healed.

Til slutt begynte hjertet hennes å slå, og hun sa: "Vel, jeg skal finne ut av dette selv." Det er bra. Ta et valg. Når noe begynner å slå, begynner å tørste, er det på tide å starte jakten. Hvis du begynner å tenke: "Jeg kan dø en dag. Jeg kjenner ikke Gud," bør du komme i gang, for det er Guds varselsignal.
Så skynd deg hvis noe sier deg i kveld: "Jeg tror det finnes en kilde til helbredelse et sted." Guds signal ringer. Kom inn, raskt. Vannet er allerede opprørt. Alt du trenger å gjøre er å gå rett inn.
"Når ble det opprørt, Bror Branham?"
For nitten hundre år siden på Golgata ble mye forandret. Og på pinsedagen ble hele saken virkelig rystet. Da ble det virkelig opprørt. Nå må du bare tre inn i Åndens vann og bli helbredet.

Now this little woman, she was hungering and thirsting to go up there. So now … after all, she was a church member, so she had to go get a consent from her pagan priest, see if she could attend the revival or not. And so I can see her now go down, and she said, "Holy Father, I would like to ask permission from you, if I could… They're having a revival over in Israel, they tell me. They got a God over there that, oh, He's living right in the people. And they are all one heart.
"And they tell me that man has got a gift of discernment of some kind. He knows the mysteries, and can foretell things that's coming to pass. And they say there's a great God up there that they serve. And you know, holy father, I would like to go down there and see if that's right."
I can just imagine what taken place. I can hear him say, "My child! The dignity of a queen would ask to go amongst a bunch like that!"

Denne lille kvinnen sultet og tørstet etter å dra opp dit. Tross alt var hun et menighetsmedlem, så hun måtte få tillatelse fra sin hedenske prest for å se om hun kunne delta på vekkelsen eller ikke. Jeg kan se henne for meg gå ned, og hun sa: "Hellige Fader, jeg vil be om tillatelse fra Deg. De har en vekkelse i Israel, har jeg hørt. De har en Gud der som, åh, lever midt blant folket. Og de er alle ett hjerte.
"De sier at denne mannen har en gave til å skjelne av en eller annen art. Han kjenner mysteriene og kan forutsi hva som vil skje. De sier også at det er en stor Gud der oppe som de tjener. Og Du vet, Hellige Fader, jeg vil gjerne dra dit og se om dette stemmer."
Jeg kan forestille meg hva som skjedde. Jeg hører ham si: "Mitt barn! Verdigheten til en dronning, som ber om å gå blant en slik mengde!"

You know, where God is pouring out his Spirit, they are always looked down upon somehow, as a bunch of know-nothings. Sure they don't know nothing of this world. They lose their own mind, that they might find the mind of Christ.
And so there it was certainly bad, evil, spoke of. I could hear him say, "Child, certainly not. If there was such a thing going on as that kind of a gift, it would be in our church here." You know that still goes on. Sure. Said, "Why, sure." Said, "It would be right here among us in our groups. That's where that would be going on."

Når Gud utøser Sin Ånd, blir de ofte sett ned på som uvitende mennesker. De kjenner kanskje ikke til denne verdens ting, men de gir opp sitt eget sinn for å finne Kristi sinn.
Der var situasjonen definitivt dårlig og ondskapsfullt omtalt. Jeg kunne høre ham si: "Barn, absolutt ikke. Hvis det var en slik gave, ville den vært i vår menighet." Dette skjer fortsatt i dag. Han sa: "Selvfølgelig. Den ville være rett her blant oss i vår gruppe. Det er her det ville foregå."

She said, "But, Father, it isn't so. And they tell me… So I'd just like to get permission from you, if I could go up there."
"Listen. You are a dignitary. You have a lot of prestige, and you are a noted person. You can't belittle yourself to go amongst a bunch like that."
And so, she said, "But you know, sir, I want to go anyhow." You know, there's something about it, when God goes to tugging at your heart, there isn't hardly anything going to keep you away from it. That's right.
So, begin to tug at her heart, you know, "You must go anyhow."
"Well," she said, "I've heard about it. [That's how faith comes.] Let me just go, and find out for myself. I'll come back, and bring you a report."
"You shall never have my consent. Why, your old dead grandmother, and great-grandmother, and so forth, as queens before you, they'd turn over out there in their tombs, if they knowed you did anything like that."
I can just imagine her little heart saying, "Well, they might as well get ready to turn over, 'cause I am going." So…

Hun sa: "Men, Far, det stemmer ikke. Og de forteller meg ... Så jeg vil gjerne få tillatelse fra deg til å dra dit."
"Hør her. Du er en dignitær. Du har mye prestisje og er en kjent person. Du kan ikke belittle deg selv ved å gå blant slike som dem."
Men hun sa: "Men du vet, herr, jeg vil dra uansett." Når Gud begynner å dra i hjertet ditt, er det lite som kan holde deg borte. Det er riktig.
Så hjertet hennes begynte å dra mot det: "Du må dra uansett."
"Vel," sa hun, "jeg har hørt om det. [Slik kommer troen.] La meg gå og finne ut selv. Jeg kommer tilbake og gir deg en rapport."
"Du skal aldri få mitt samtykke. Din gamle døde bestemor, og oldemor, og så videre, som dronninger før deg, de ville snu seg i gravene sine hvis de visste at du gjorde noe slikt."
Jeg kan bare forestille meg at det lille hjertet hennes sa: "Vel, de kan like gjerne gjøre seg klare til å snu seg, for jeg drar." Så…

'Cause why? Faith cometh by hearing, hearing the Word. And when God goes to tugging at a heart, there's no way to get rid of it, only go do what He tells you to do. That's the only way to do. So here she was, tugging at her heart, and going…
He said, "Now look. Now, you just stay here at your church, and some day maybe great Dagon, or one of our gods here, will move."
She said, "Listen here. I want to tell you something. I have lived my time out in this temple. And all my days you've talked about a god, and I heard my mother say the same thing. And you've got a book of rules here, and you got idols hanging around here, and I haven't seen one thing take place."

For hvorfor? Tro kommer av å høre, å høre Ordet. Når Gud begynner å røre ved hjertet, finnes det ingen måte å bli kvitt det på, utenom å gjøre det Han befaler. Det er den eneste måten. Så her var hun, med hjertet rørt, og gikk…
Han sa, "Nå se her. Bare bli her i din menighet, så vil kanskje en dag store Dagon eller en av våre guder røre seg."
Hun svarte, "Hør her. Jeg vil fortelle deg noe. Jeg har tilbrakt hele mitt liv i dette tempelet. I alle disse årene har du snakket om en gud, og jeg har hørt min mor si det samme. Dere har en bok med regler her, og dere har idoler hengende rundt i tempelet, men jeg har aldri sett noe skje."

There! That's what I like. And if there is such a thing as a God that can come into you… Do you all know the form of pagan worship? I don't want to… (I'm watching that clock up there, and I am going to get wrong on this one.)
So now, a pagan worship, way they do, they bring the idol and set it up. And then they get a priest, and they bless the candle. And they put this candle before the idol, and they bring him something to eat, and eat communion with him. And then they prostrate themselves before that idol, and just give in their mind in such a way, till they believe that they can hear that idol speak back to them. Now, that's pagan idol worship.

Det er det jeg liker. Og hvis det finnes en Gud som kan komme inn i deg... Kjenner dere til formen for hedensk tilbedelse? Jeg ønsker ikke å... (Jeg ser på klokken der oppe, og jeg kommer til å gå feil denne gangen.)
Så nå, en hedensk tilbedelse, slik de gjør det, de bringer frem et idol og setter det opp. Deretter får de tak i en prest som velsigner lyset. De tenner dette lyset foran idolet, og de bringer noe å spise og deler måltid med det. Så legger de seg ned foran idolet og overgir sinnet sitt på en slik måte at de tror de kan høre idolet tale tilbake til dem. Dette er hedensk avgudsdyrkelse.

Now, that's contrary to God, see. God is not a idol; God is a Spirit, and we prostrate ourselves before that. And the Spirit don't come into some idol, as some so-called Christians would have us to believe; but the Spirit comes into you. You are God's power, living, walking around, manifesting the living God. For God dwells not in temples made with hands, "but a body hast thou prepared me."
You are God's letter, a written epistle. God is in you, manifesting Himself through. If you could prostrate yourself before God, and say, "God, I'm a sinner. Come into me," and then the Holy Spirit comes in, and then you're a living idol of God---living representative of God, walking around with God speaking through your lips to others.

Dette er i motsetning til Gud, se. Gud er ikke en avgud; Gud er en ånd, og vi kaster oss ned for Ham. Ånden kommer ikke inn i noen avgud, slik noen såkalte kristne vil ha oss til å tro; men Ånden kommer inn i deg. Du er Guds kraft, levende, vandrende rundt og manifesterer den levende Gud. For Gud bor ikke i templer laget av menneskehender, "men et legeme har Du forberedt Meg."
Du er Guds brev, en skriftlig epistel. Gud er i deg, og manifesterer Seg gjennom deg. Hvis du kan kaste deg ned for Gud og si, "Gud, jeg er en synder. Kom inn i meg," og så kommer Den Hellige Ånd inn, da er du en levende representant for Gud—en levende Guds representant som vandrer rundt med Gud som taler gjennom dine lepper til andre.

Now, this little old woman says, perhaps, to this priest, said, "I've been here all these years. You've talked about all this. I haven't seen one time it spoke; I haven't seen one person that acted any different; it's always been the same old thing, and there's no life in it at all. And if there's somewhere that there is a God that can give life, I want it. [I say "Amen" to her. Yes, sir.] I want to find it."
Well, first thing then, it cost her her membership. So she took her membership under her arm. So I think maybe she might have walked down the road. Now, that little lady had some things to confront her. And now … to go up there.

Den lille gamle kvinnen sa kanskje til presten: "Jeg har vært her i alle disse årene. Du har snakket om alt dette. Jeg har ikke sett noen gang at det har skjedd noe; jeg har ikke sett en eneste person som har oppført seg annerledes; det har alltid vært det samme gamle, og det er ingen liv i det. Hvis det finnes et sted der det er en Gud som kan gi liv, så vil jeg ha det. [Jeg sier 'Amen' til henne. Ja, absolutt.] Jeg vil finne det."
Det første som skjedde var at hun mistet sitt medlemskap. Så hun tok medlemskapet sitt under armen og begynte kanskje å gå nedover veien. Den lille damen hadde noen utfordringer foran seg på vei dit.

And now, the first thing, she said, "I'm going up. And I've read all the books of what this Jehovah should be. And I'm going up to see for myself." And then, she loaded down some camels with some gifts. And she said, "If it is so, then I'm going to support it. If it isn't so, I'll bring my money back." Boy, she could teach some of us in America some lessons, couldn't she? Yes, sir. If there is anything to it, it's worth everything. If it isn't, it ain't worth nothing. Get away from it.
And she said, "If this thing that Jehovah claims to be… If He's manifesting Himself, and I can see it with my own eyes, then I'm willing to give everything to it. But if it isn't, I can just bring my gifts back." Now, remember, with all that gold and stuff on them camels… She had hundreds of miles to go, and you know what? Esau's children was in the desert, and they were robbers. What an easy prey it would be, with all that money, for just a group of those robbers to fall in on that little lady, and slay her and them few little guards---eunuchs---she had with her, and take that money.

Først sa hun: "Jeg reiser opp. Jeg har lest alle bøkene om hvem denne Jehova skal være. Nå skal jeg se det med egne øyne." Så lastet hun noen kameler med gaver og sa: "Hvis det er sant, vil jeg støtte det. Hvis ikke, tar jeg med pengene tilbake." Hun kunne virkelig lære oss i Amerika noen ting, kunne hun ikke? Ja, absolutt. Hvis det er noe i det, er det verdt alt. Hvis ikke, er det ikke verdt noe. Hold deg unna det.
Hun sa: "Dersom dette som Jehova påstår om Seg selv… Hvis Han viser Seg, og jeg kan se det med egne øyne, er jeg villig til å gi alt. Men hvis ikke, kan jeg ta med gavene tilbake." Husk, med alt det gullet og de andre verdisakene på kamelene… Hun hadde hundrevis av mil å reise, og du vet hva? Esaus barn var i ørkenen, og de var røvere. For en enkel bytte det ville vært for en gruppe av disse røverne å falle over denne lille damen, drepe henne og de få vaktene---eunukkene---hun hadde med seg, og ta pengene.

But you know something? When you are going out to meet Christ, and determined to meet Christ, there's no danger you understand at all. You don't care for nothing else. You've got one objective, and one achievement, and that is to meet Christ. Oh, if the world could get to hungering like that! She wanted to meet Christ, and that was her main objective, or, meet Solomon, the gift, and see if it was God. And she didn't know any danger. She didn't know.

Men vet du noe? Når du går ut for å møte Kristus, fast bestemt på å møte Ham, er det ingen fare overhodet. Du bryr deg ikke om noe annet. Du har ett mål og én prestasjon, og det er å møte Kristus. Åh, om verden kunne lengte slik! Hun ønsket å møte Kristus, og det var hennes hovedmål, eller, møte Salomo, gaven, for å se om det var Gud. Og hun visste ikke om noen fare. Hun visste det ikke.

Somebody said one time… I seen a woman … got up and started shouting, and she run around… Honest, she hurdled about four chairs. Some of them said, "Looked like that woman would have broke her neck."
I knowed her. She was a common little housewife down there. But I said, "She wasn't thinking about that." She'd just crossed over, and she just couldn't sit down. That was all. She was running. She was on fire. I said, "She just had to run." And so, she wasn't thinking about the danger; she was going on.
Like you'd say, "Well, now, if you don't do so-and-so and so-and-so, you are going to die." You don't notice that. You take God's Word for it, and you just keep running on. And she had to go on.

En gang sa noen… Jeg så en kvinne… hun reiste seg og begynte å rope og løp rundt… Ærlig talt, hun hoppet over omtrent fire stoler. Noen sa, "Det så ut som om den kvinnen kunne ha brukket nakken."
Jeg kjente henne. Hun var en alminnelig husmor der nede. Men jeg sa, "Hun tenkte ikke på det." Hun hadde nettopp krysset grensen, og hun kunne rett og slett ikke sitte stille. Det var alt. Hun løp, hun var på brann. Jeg sa, "Hun måtte bare løpe." Og derfor tenkte hun ikke på faren; hun bare fortsatte.
Som om du skulle si, "Vel, hvis du ikke gjør sånn og sånn, kommer du til å dø." Du legger ikke merke til det. Du tar Guds Ord for det, og du bare fortsetter å løpe. Og hun måtte fortsette.

And now, remember, if you'll draw on your … watch on your map, from where Jerusalem was all the way down to Sheba---that's across the Sahara desert… And it just takes a camel three months to get across there. Now, she didn't go across in an air-conditioned Cadillac, see. She had to cross on a camel, and taking three months to do it. Now that's when she was really hungry for God.
The trouble with we Pentecostal people today, we got everything laying right in our lap, and we just look at it, and say, "Well, I guess it's all right, see. That's pretty good." But when you have to pay a price like that, you really enjoy it when you get it. That's right.

Husk nå, hvis du ser på kartet ditt, fra Jerusalem helt ned til Saba—det er over Sahara-ørkenen... En kamel bruker tre måneder på å krysse der. Hun reiste ikke i en luftkondisjonert Cadillac, men måtte bruke tre måneder på en kamel. Hun var virkelig sulten etter Gud.
Problemet med oss pinsevenner i dag er at vi har alt liggende rett foran oss, men vi bare ser på det og sier: "Vel, jeg antar det er greit. Det er ganske bra." Men når du må betale en slik pris, setter du virkelig pris på det når du får det. Det er sant.

There she was. She had to cross the Sahara, and here it was. And these old camels, perhaps, travel at night---a few maids with her, and a bunch of little eunuchs along out there, not thinking of nothing else. But all through the days, sitting up on the oasis somewhere, reading those scrolls, what Jehovah was, 'cause faith cometh by hearing, and hearing the Word of God. She had got these scrolls, and was reading them. She wanted to know exactly what Jehovah was, and Solomon was manifesting Jehovah. So she went to find out.
Well, finally she arrived, and she got at the gate. When she got at the gate she unloaded all of her camels, and probably parked out there in the lot. And let's just give a little drama now. I can see the people from everywhere all around. And the next morning she cleaned up, and went over to the meeting. And she got to sit down.

Der var hun. Hun måtte krysse Sahara, og her sto hun nå. Disse gamle kamelene reiste kanskje om natten, ledsaget av noen få tjenestepiker og en gruppe små evnukker, uten å tenke på annet. Men gjennom dagene satt hun ved en oase et eller annet sted og leste de gamle skriftstedene om hvem Jehova var, for troen kommer av å høre og høre Guds Ord. Hun hadde fått tak i disse skriftstedene og leste dem. Hun ønsket å vite nøyaktig hvem Jehova var, og Salomo manifesterte Jehova. Så hun dro for å finne det ut.
Til slutt kom hun frem og nådde porten. Der lastet hun av alle kamelene og parkerte dem sannsynligvis i et torg i nærheten. La oss bare skissere en liten scene nå. Jeg ser for meg folk fra alle kanter. Neste morgen vasket hun seg og dro til møtet. Der satte hun seg ned.

And first thing you know, Pastor Solomon come out, and all the music played, and so forth. And Pastor Solomon come out. She got her… She didn't have a prayer card, so she just waited way in the back of the building, you know. So, she waited back there for a long time. And when Pastor Solomon got to talking, she noticed that there was nothing but the wisdom of what she had heard.

Først kom Pastor Solomon ut, og musikken spilte, og så videre. Pastor Solomon kom ut. Hun hadde ikke et bønnekort, så hun ventet helt bakerst i bygningen. Hun ventet der lenge. Når Pastor Solomon begynte å snakke, merket hun at det var fylt av visdommen hun hadde hørt om.

And the next morning, when she come in I guess she got about middle way. And the first thing you know, it come to pass that she got right up close. And one morning she got in the line, and she got up before Solomon. She said, "Now I'll see whether it's right or not. Just something all over me tells me it's right." And the Bible said there was not any secret but what God let Solomon know about. That's right. And when Solomon began to talk to her, and discern her heart and her desires, you know what she said?
She stood up before the people---look at this little heathen now---stood up before the people, and she said, "All that I heard is true, and more than I heard." Oh, she was double convinced! So, she had seen like the rest of them had seen, and now it was working on her. Amen!

Neste morgen, da hun kom inn, antar jeg at hun hadde kommet omtrent halvveis. Og plutselig skjedde det at hun kom helt nær. En morgen stilte hun seg i køen og kom frem for Salomo. Hun sa: "Nå skal jeg se om det er sant eller ikke. Noe inni meg forteller meg at det er sant." Bibelen sier at det ikke var noen hemmelighet som Gud ikke åpenbarte for Salomo. Det stemmer. Da Salomo begynte å snakke med henne og forstå hennes hjerte og ønsker, vet du hva hun sa?
Hun sto opp foran folket—se på denne lille hedningen nå—og sa: "Alt jeg har hørt er sant, og mer enn jeg har hørt." Å, hun var dobbelt overbevist! Hun hadde sett det samme som de andre, og nå virket det i henne. Amen!

And if you don't believe the Holy Ghost is right, give it the same kind of try. You might hear it on others, but wait till it goes to work on you once. Then, you'll know for sure that it is the gift of God. It takes all temper, all sin, all unbelief, all doubts, all fears---even the fear of death goes away from you when the Holy Ghost comes in. Oh, it's real, friends! If you've never received it, don't let the night pass without receiving it.

Hvis du ikke tror at Den Hellige Ånd er ekte, så prøv det selv. Du har kanskje hørt om det fra andre, men vent til det virkelig begynner å virke på deg. Da vil du vite med sikkerhet at det er Guds gave. Den tar bort alle sinne, all synd, all vantro, all tvil, alle frykter – til og med frykten for døden forsvinner når Den Hellige Ånd kommer inn. Åh, det er virkelig, venner! Hvis du aldri har mottatt Det, ikke la natten gå uten å motta Det.

What was the matter with the little lady? She had seen something for one time in her life that was real, something that wasn't a put-on, a ritual, or a form or something. She had come to a church where she seen the moving of a living God. Now, if that little woman will raise in the day Jesus was on the earth, with that generation, and condemn it, what about today?
When she come two thousand … no, about ninety days… I don't know how many miles it was. It's way down. I did have it figured up once. But I know it takes a long time to get up there---about ninety days to get up there---three months through the desert, to hear the wisdom of Solomon… And here in America we'll hardly drive across the street to see the power of the resurrection of Jesus Christ, by a Bible, a Urim Thummim, that promised that it would reflect Him in the last days. And here it is by Bible evidence.

Hva var det med den lille damen? Hun hadde sett noe ekte for første gang i sitt liv, noe som ikke var påtatt, et ritual eller en form. Hun hadde kommet til en menighet hvor hun så den levende Guds bevegelse. Hvis denne lille kvinnen vil stå opp på den dagen Jesus var på jorden, sammen med den generasjonen, og anklage den, hva med dagens generasjon?
Hun kom fra to tusen... nei, omtrent nitti dager... Jeg vet ikke hvor mange mil det var. Det var langt unna. Jeg hadde regnet det ut en gang, men jeg vet at det tar lang tid å komme dit - omtrent nitti dager gjennom ørkenen - tre måneder for å høre Salomos visdom. Og her i Amerika vil vi knapt kjøre over gaten for å se Jesu Kristi oppstandelseskraft, gjennom en Bibel, en Urim Thummim, som lovet å reflektere Ham i de siste dager. Og her er det, bekreftet av Bibelens bevis.

The Holy Spirit with Bible evidence has come into the church, and showing the signs and power of the resurrected Jesus right among us now, a greater than Solomon. The immortal Spirit of God is working not just with one; He's working in the entire church, showing signs and wonders, healing the sick, raising the dead, casting out devils, speaking with tongues, giving interpretations, pouring down powers, converting sinners. Oh, He's showing signs of his being here, discerning the hearts and thoughts of the people that He had promised He would do. And remember, the last sign that Israel got was that. And that's the last sign promised now---the last-days sign. Here we are.

Den Hellige Ånd har med bibelsk bevis kommet inn i menigheten og viser tegnene og kraften til den oppstandne Jesus blant oss nå, en større enn Salomo. Den udødelige Guds Ånd arbeider ikke bare med én person; Han arbeider i hele menigheten, og viser tegn og underverk, helbreder de syke, oppvekker de døde, driver ut onde ånder, taler i tunger, gir tolkninger, utøser kraft, og omvender syndere. Han viser tegn på Sin nærvær ved å avsløre hjertene og tankene til folket, slik Han lovet Han ville gjøre. Og husk, det siste tegnet Israel fikk var dette. Og det er det siste tegnet lovet nå---endetidens tegn. Her er vi.

That little queen had seen something that was real, something that she could look at herself. And it was real. She could see the reacting of it upon that man. She knowed that it was something that…
People today… I believe if the church, as I have said, wouldn't blow so much steam from the whistle, but would put it to work; and hunger and thirst to get the people around where such things are going on, see… They want to see something real. They just don't want to come in, and put their name on a book. The people that are hungering and thirsting for God is coming to find something real.

Den lille dronningen hadde sett noe som var ekte, noe hun kunne se selv. Og det var virkelig. Hun kunne se hvordan det påvirket den mannen. Hun visste at det var noe ekte...
Folk i dag, jeg tror, hvis menigheten, som jeg har sagt, ikke ville bruke så mye energi på uvesentlige ting, men heller satt det i arbeid; og sultet og tørstet etter å samle folk der slike ting skjer, se… De vil se noe ekte. De vil ikke bare komme inn og få navnet sitt skrevet i en bok. Folk som hungrer og tørster etter Gud, kommer for å finne noe ekte.

I remember not long ago… I might have told you this little thing… As you know, I'm a hunter, or I just like to hunt. I'm not a hunter, but I hunt in Africa, India, and everywhere around the world. My mother was a halfbreed, and she … and my grandfather was a noted hunter. And so, I always loved it. The first thing I ever bought… I dropped sweet potato plants all day, and got a quarter. Bought me two steel traps, and I was in business. I caught me a possum, and sold that hide, and I got me some more traps. And I went in real business then. I was about eight years old, and I've been hunting ever since.

Jeg husker for ikke så lenge siden… Jeg har kanskje fortalt deg denne lille episoden før… Som du vet, er jeg en som liker å jakte. Jeg kan ikke kalle meg en jeger, men jeg har jaktet i Afrika, India og over hele verden. Min mor var halvt urinnvåner, og min bestefar var en kjent jeger. Derfor har jeg alltid elsket jakt. Den første tingen jeg kjøpte… Jeg plantet søtpoteter hele dagen og tjente en kvart dollar. Med pengene kjøpte jeg to stålfeller, og jeg var i gang. Jeg fanget en opossum, solgte skinnet og kjøpte flere feller. Da var jeg virkelig i gang. Jeg var omtrent åtte år gammel, og jeg har jaktet siden.

Now. I used to go up in the north woods and hunt, way up north. And I used to hunt with a good hunter up there, by the name of Burt Caul. He was a real hunter. Didn't have to worry about him. Many times you take a fellow in the woods, and if you don't watch … if he don't really know the directions, and how to read signs---moss on trees and so forth---you'll have to look him up for a day or two. You get turned around, just right out a little piece.
But not Burt. And that flat country up in there, around Maine and so forth, he knowed just where he was at. We'd go hunting of a morning, and he … you'd never have to worry. If we separated, Burt would be there that night. That's all. So we loved to hunt together.
There was only one thing against Burt that I had, and that was he was the meanest man I ever seen. He had eyes just like a lizard---you know, straight back, like some of these women try to paint their eyes these last days. You know, funny-looking things. It don't look like an ordinary human being. And he had kind of a slanted lizard-looking eyes, and he was mean.

Jeg pleide å dra opp til de nordlige skogene for å jakte, langt nord. Jeg jaktet ofte med en dyktig jeger der oppe ved navn Burt Caul. Han var en ekte jeger, og jeg trengte aldri å bekymre meg for ham. Mange ganger tar man med en annen i skogen, og hvis vedkommende ikke kjenner retningene eller hvordan man leser tegn---mosse på trær og så videre---må man kanskje lete etter ham i en dag eller to. Det er lett å gå seg bort selv på en liten avstand.
Men ikke Burt. I det flate landskapet der oppe, rundt Maine og omegn, visste han alltid hvor han var. Vi dro ut for å jakte om morgenen, og du trengte aldri å bekymre deg. Hvis vi skilte lag, var Burt alltid tilbake om kvelden. Det var det hele. Derfor elsket vi å jakte sammen.
Det var bare én ting jeg hadde imot Burt, og det var at han var den mest ubehagelige mannen jeg noensinne hadde møtt. Han hadde øyne som så ut som en øgle---rett bakover, slik noen kvinner prøver å male øynene sine i disse dager. Morsomme greier. Det ser ikke ut som en vanlig menneske. Han hadde skrå, øglelignende øyne, og han var slem.

And you know, he used to go out with me hunting, and he would shoot those little fawns just to make me feel bad. And I said, "Burt…" Now, it's all right. I ain't nothing against killing a fawn, now, you hunting brothers, you see. No, sir. If the state says you can have it, all right, 'cause the Conservation watches that to see if they got enough. They can let it go like that. And there's nothing wrong in the age of the animal.
Abraham killed a calf, and God eat it. That's right. So I don't think of the youth. But just to be mean, that's it. Just to do it to be mean, I think that's just murder, and I wouldn't kill anything like that. And so, Burt would see a fawn running. He would just turn him over, just like that. I'd say, "Burt, I love you. You're a good man. But you're the meanest man I ever seen."
He said, "Aw, preacher, that's the way with all you guys. You're too chicken-hearted." He said, "Get next to it."

Han pleide å være med meg på jakt og skjøt de små rådyrene bare for å gjøre meg vondt. Jeg sa, "Burt..." Nå, det er greit. Jeg har ingenting imot å skyte et rådyr, dere brødre som jakter, forstår dere. Nei, sir. Hvis staten sier at det er tillatt, så er det greit, for Konservasjonstjenesten holder øye med om det er nok, og de kan tillate det. Det er ikke noe galt med alderen på dyret.
Abraham slaktet en kalv, og Gud spiste den. Det stemmer. Så jeg tenker ikke på dyrets alder. Men å gjøre det bare for å være slem, det er det som er problemet. Bare for å være ondskapsfull, det ser jeg på som mord, og jeg ville ikke drept noe på den måten. Burt så et rådyr løpe, og han ville bare felle det, akkurat slik. Jeg sa, "Burt, jeg elsker deg. Du er en god mann. Men du er den ondeste mannen jeg noen gang har sett."
Han svarte, "Åh, predikant, dere er alle sammen slik. Dere er for følsomme." Han sa, "Kom deg over det."

And I went up there one winter to hunt with him. It was kind of late in the fall, and there was a kind of… Snow had already fell, and the hunting season had been out for a couple weeks. And Burt went up there to meet me, and we got to the camp. We got our hot chocolate. We'd put it in our thermos bottle. And then, if we got out, caught somewhere in the snow, and couldn't … had to stay all night, build up a fire, well, we'd have hot chocolate to keep us kind of warm through the night---and maybe a sandwich, or something. And always carried dry matches to build a fire.

Jeg dro opp dit en vinter for å jakte med ham. Det var sent på høsten, og snøen hadde allerede falt. Jaktsesongen hadde vært over i noen uker. Burt kom for å møte meg, og vi ankom leiren. Vi fylte termosen med varm sjokolade. Hvis vi skulle bli fanget i snøen og måtte overnatte, kunne vi tenne et bål og ha varm sjokolade for å holde oss varme gjennom natten—og kanskje en sandwich eller noe annet å spise. Vi hadde alltid tørre fyrstikker med for å kunne tenne bål.

That morning we went up over Jefferson Notch, going into the Presidential Range. And so, we … not even a track. Them little white-tailed deer… You talk about Houdini being an escape artist, they are really good. And they can get under that brush, and you don't see them. Right late in the evening just before dark you'll see one just move. If it's moonlight you'll wait till it's nighttime to come out, see. Then after they're shot at, anyhow, they are very, very hard to find. We hadn't even found one track that morning. And it come about noontime, and… Before we left, Burt said, "I got something for you, Billy."

Den morgenen dro vi opp over Jefferson Notch og inn i Presidential Range. Vi så ikke engang et spor. De små hvithalehjortene… Du snakker om Houdini som en rømningskunstner, de er virkelig dyktige. De kan gjemme seg under buskaset, og du ser dem ikke. Sent på kvelden, rett før det mørkner, kan du kanskje se en av dem bevege seg. Hvis det er måneskinn, må du vente til natten for å komme ut og se. Etter at de er blitt skutt på, er de enda vanskeligere å finne. Vi hadde ikke funnet ett eneste spor den morgenen. Rundt lunsjtider, før vi dro, sa Burt: "Jeg har noe til deg, Billy."

And I said, "What is it?" And he reached down in his pocket, and he had a little whistle. I said, "What's that? Coyote … for coyotes?"
He said, "No. That's a deer call." He said, "Listen at this," and he blowed it. And you've heard a fawn cry, like a little deer, fawn, crying for its mammy.
And I said, "Burt, you wouldn't do that."
And he said, "Oh, preacher." Said, "You guys!" Said, "You're too chicken-hearted to be hunters."
And I said, "Well, Burt, I like to hunt." And frankly, I've had to get his deer a few times.
But, he said … he said, "But you guys are too chicken-hearted."
I said, "Well, don't shoot them little bitty fellows, Burt." I said, "You oughtn't to do that." And he … I said, "You wouldn't blow that whistle like that."
He said, "You just watch."

Jeg sa: "Hva er det?" Han rakte hånden ned i lommen og tok frem en liten fløyte. Jeg spurte: "Hva er det? En lokkefløyte for coyoter?"
Han svarte: "Nei, dette er en lokkefløyte for hjort. Hør på dette," og blåste i fløyten. Det hørtes ut som en hjortekalv som gråt etter moren sin.
Jeg sa: "Burt, det vil du ikke gjøre."
Han svarte: "Å, Forkynner! Dere er altfor bløthjertede til å være jegere."
Jeg sa: "Vel, Burt, jeg liker å jakte." Ærlig talt, jeg har måttet hjelpe ham med å få tak i hjorten noen ganger.
Men han fortsatte: "Dere er altfor bløthjertede."
Jeg sa: "Vel, ikke skyt de små kalvene, Burt. Du burde ikke gjøre det." Jeg sa: "Du vil vel ikke blåse i den fløyten slik."
Han svarte: "Bare vent og se."

Well, I'd forgot about it. It was about eleven o'clock in the day, and we come to a place about as big as this room in here, snow on the ground. It was a open place. And old Burt sat down, and he started reaching back like this. I thought he was going to take a drink of his hot chocolate.
So, he reached back like this, and when he did he brought this little whistle out. I said, "Burt, you wouldn't do that."
He said, "Shhh." He took that little whistle, and he cried out. Sounded just exactly like a little baby fawn crying for its mama.

Jeg hadde glemt det. Klokken var rundt elleve på formiddagen, og vi kom til et sted omtrent like stort som dette rommet her, med snø på bakken. Det var et åpent område. Gamle Burt satte seg ned og begynte å nå bakover på denne måten. Jeg trodde han skulle ta en slurk av sin varme sjokolade.
Han strakte seg bakover på denne måten, og når han gjorde det, tok han frem en liten fløyte. Jeg sa, "Burt, du ville ikke gjøre det."
Han svarte, "Shhh." Han tok frem den lille fløyten og blåste i den. Det hørtes nøyaktig ut som en liten rådyrkalv som ropte på sin mor.

And when he did, just across the opening a great big doe stood up. Now, that's the mother deer---those great big ears, big brown eyes, a beautiful animal. And she looked… Old Burt stuck his head down below this little bunch of bush. Them lizard eyes looked up at me, you know, and I thought, "Oh, my. Surely he won't do that." And he blowed it again.
Now, that's unusual, that time of day, for a deer to raise up, especially in hunting season. And when he blowed it again, she walked right out in that opening. Now, that's very unusual any time, for them to do that. But you know, she was a mother. And down in her heart she was a mother. She wasn't putting on anything to show off. She was actually a born mother, and her little baby was in trouble, and she didn't fear nothing then. She wanted to find where that baby was. I can see them big ears yet, just sticking out like that. You know how they do, that head up like that.

Når han gjorde det, reiste en stor dåhjort seg rett over åpningen. Det er moren hjort - med de store ørene, brune øynene, et vakkert dyr. Hun så seg omkring... Gamle Burt stakk hodet ned under en liten busk. De øynene, som liknet øynene til en øgle, så opp på meg, og jeg tenkte: "Å nei, han kommer vel ikke til å gjøre det." Og han blåste i fløyten igjen.
Det er uvanlig at en hjort reiser seg til den tiden av dagen, spesielt i jaktsesongen. Men da han blåste en gang til, gikk hun rett ut i åpningen. Det er svært sjeldent at de gjør noe slikt, uansett tid på døgnet. Men hun var en mor, gjennom og gjennom. Hun latet ikke som, hun var en født mor, og hennes lille kalv var i trøbbel. Hun fryktet ingenting da. Hun ville finne ut hvor babyen var. Jeg kan fremdeles se de store ørene, som bare stikker ut. Dere vet hvordan de gjør det, med hodet løftet slik.

And all at once I seen Burt. We never put a hull up in the barrel, or a shell, until you see something to shoot at. So he put the shell up. He had a 30.06. I seen… Oh, he was a dead shot. And I seen him level out like that, and I thought, "Oh, my! He'll blow that loyal heart of hers plumb through her. How could he do that? and that mother trying to find its baby," see.
And he blowed it again. And the deer recognized when she got a whiff, the hunter was there. But you know, she never jumped. Usually she would. But that baby was crying so pitiful, that she didn't care if it meant death. She was going to find that baby in trouble. That's real genuine motherhood. Just nothing will take its place, hardly. Only God.
God said, "Could a mother forget her suckling babe? Yes." Said, "She may forget her babe, but I will never forget you, for your names are engraved on the palms of my hands."

Plutselig så jeg Burt. Vi satte aldri en kule i løpet før vi så noe å skyte på. Så han la i kulen. Han hadde en 30.06. Jeg så... Åh, han var en skarpskytter. Jeg så ham sikte, og jeg tenkte: "Åh, min Gud! Han vil skyte rett gjennom hennes lojale hjerte. Hvordan kan han gjøre det, når den moren prøver å finne ungen sin?"
Han fyrte igjen. Da hjorten luktet jegeren, skjønte den fare. Vanligvis ville den ha løpt. Men ungen gråt så hjerteskjærende at hun ikke brydde seg om det betydde død. Hun skulle finne ungen sin i nød. Det er ekte, genuin morskjærlighet. Ingenting kan erstatte det, bortsett fra Gud.
Gud sa: "Kan en mor glemme sitt diende barn? Ja," sa Han. "Hun kan kanskje glemme sitt barn, men Jeg vil aldri glemme dere, for deres navn er inngravert i Mine hender."

So, I watched that hunter, and he turned around, and leveled that gun down. And I knowed that cross hair was right across her heart, that big 180 grain mushroom bullet. It would blow that loyal heart of that mother plumb through her.
I thought, "How can he do it?" I couldn't look at it. I just turned my back like this. Now, I kind of turned. I was behind some bushes. I just said in my heart, "Heavenly Father, don't let him do it. Don't let him do it." And I, just to myself, I was just listening any moment to hear that gun fire. And I noticed it didn't fire.
I waited a moment longer, and it didn't fire. And I turned around to look, and the gun barrel was going like this. I watched him, and he turned around. The great big tears was running down his cheeks. He threw the gun on the ground, and he said, "Billy, I've had enough of it," grabbed me around the trouser leg. He said, "I want you to pray for me, and lead me to that Jesus that you talk about."

Jeg så på jegeren, og han snudde seg og siktet geværet mot hjorten. Jeg visste at siktene var rett over hjertet hennes, og den store 180-grains soppformede kulen ville blåse det lojale hjertet hennes i stykker. Jeg tenkte, "Hvordan kan han gjøre det?" Jeg klarte ikke å se på. Jeg snudde meg bort. Jeg var bak noen busker og sa i mitt hjerte, "Himmelske Far, la ham ikke gjøre det. La ham ikke gjøre det." Jeg stod og lyttet etter skuddet som kunne komme hvert øyeblikk. Men det kom ikke.
Jeg ventet litt til, og fortsatt kom det ikke. Jeg snudde meg for å se, og geværpipen ristet. Jeg så på ham, og han snudde seg. De store tårene rant nedover kinnene hans. Han kastet geværet på bakken og sa, "Billy, jeg har fått nok," og grep meg rundt buksebenet. Han sa, "Jeg vil at du skal be for meg, og lede meg til den Jesus du snakker om."

What was it? He'd saw something real. He saw something that wasn't put on. He saw something that was genuine. He was satisfied. That's what you'd want to know, something real---something not a form, put on, but a real God, real love, real action. Is that what your heart hungers for? Let's bow our heads and talk to Him just a moment.
I wonder now with our heads bowed just a moment, think just a moment. How many of you here tonight (now be honest), how many of you'd like to be the same kind of Christian in your heart, as much Christian as that deer was a mama? Just raise your hand, say, "I'd like to be that kind of a Christian." God bless you. "Something that would drive me right into the jaws of death, and my love for Christ would move right along---undying love. I love Him with all that's in me." He sees your hands.

Hva var det? Han hadde sett noe virkelig. Han så noe som ikke var iscenesatt. Han så noe ekte. Han var tilfreds. Det er det du vil vite, noe ekte—ikke en form eller forestilling, men en ekte Gud, ekte kjærlighet, ekte handling. Er det dette hjertet ditt lengter etter? La oss bøye våre hoder og snakke med Ham et øyeblikk.
La oss nå, med hodene bøyd et øyeblikk, tenke litt. Hvor mange av dere her i kveld (vær ærlig nå), hvor mange av dere ønsker å være like sanne kristne i hjertet som den hjorten var en mor? Løft hånden, si: "Jeg ønsker å være den typen kristen." Gud velsigne deg. "Noe som ville føre meg rett inn i dødens kjever, og min kjærlighet til Kristus ville lede meg fremover—udødelig kjærlighet. Jeg elsker Ham med alt som er i meg." Han ser deres hender.

Our heavenly Father, truly a greater than Solomon is here. A greater than any of the prophets is here. The Holy Spirit is here, the gift of God to the world. And He … for hundreds and hundreds of years He could not get his way into the church. But in this last day He promised that He would have a church without spot or wrinkle. And we see Him tonight moving.
Now He come into us speaking with tongues, He came into us in joy, and now He keeps getting greater gifts. And He heals the sick, and now He's raised the dead. And here He is, the Word of God. He is the Word. The Word was made flesh. And now the Word of God is sharper than a two-edged sword. It's even going to the sunder of the bone and the marrow, and a discerner of the thoughts of the heart---the Holy Spirit.

Vår himmelske Far, sannelig er en større enn Salomo her. En større enn noen av profetene er her. Den Hellige Ånd er her, Guds gave til verden. I hundrevis av år kunne Han ikke få innpass i menigheten. Men i disse siste dager har Han lovet at Han vil ha en menighet uten flekk eller rynke. Og vi ser Ham bevege seg blant oss i kveld.
Nå kommer Han til oss i tungetale, Han kommer til oss med glede, og stadig gir Han større gaver. Han helbreder de syke, og nå vekker Han de døde. Og her er Han, Guds Ord. Han er Ordet. Ordet ble kjøtt. Og nå er Guds Ord skarpere enn et tveegget sverd. Ordet trenger gjennom marg og ben og skiller tanker i hjertet—Den Hellige Ånd.

Tonight this little story about Burt and I, up there, Father [break in tape] … just live like the world. And the world can't see no difference from them and the rest of the run of the world. You are able to take an old mother deer, and bring one of your children to his senses. Thank You for it, Lord.
And I pray, tonight, that the Holy Spirit will just fill every heart with love and peace, and let us see the hand of our God. For truly, a greater than Solomon is here. And now, You promised in the last days that You would do this, as it was in the days of Noah, and as the days of Sodom. And then You dealt with the Jews and the Samaritans in that day. And the Gentiles has had two thousand years of training.

I kveld, denne lille historien om Burt og meg der oppe, Far...[tomt.område.på.lydbånd]... bare leve som verden. Og verden kan ikke se noen forskjell på dem og resten av verden. Du kan ta en gammel hjortemor og få et av barna Dine til å komme til fornuft. Takk for det, Herre.
Jeg ber i kveld om at Den Hellige Ånd vil fylle hvert hjerte med kjærlighet og fred, og la oss se Herrens hånd. For sannheten er at en større enn Salomo er her. Og nå har Du lovet i de siste dager at Du ville gjøre dette, som det var i Noahs dager, og i Sodomas dager. Da Du omhandlet jødene og samaritanene på den tiden. Og hedningene har hatt to tusen år med opplæring.

100

And now at the end time You couldn't be just, Lord, and then let… The Jews just had to see that sign and had to turn it down; and then they were turned down. Now, Father, if You gave that to them, and let the Gentiles go in just on theology alone… You are not that kind of a father. You are the same. You give one of your children the same as the other. You love them all. And each generation, each dispensation, receives its sign and gift to the age.
Now, Father, we know that… We are thankful, tonight, to have the sign of the Holy Spirit---the resurrected Jesus getting his church ready. Bless us tonight. Give us of thy presence, we ask in Jesus' name. Amen.

100

Nå ved endetiden kunne Du ikke være rettferdig, Herre, og så la… Jødene måtte se Dette tegnet og måtte avvise Det; og deretter ble de avvist. Nå, Far, hvis Du ga Dette til dem, og lot hedningene gå kun på teologi… Du er ikke en slik Far. Du er den samme. Du gir ett av Dine barn det samme som det andre. Du elsker dem alle. Og hver generasjon, hver tidsperiode, mottar sitt tegn og gave til sin tid.
Nå, Far, vi vet at… Vi er takknemlige i kveld for å ha tegnet til Den Hellige Ånd---den oppstandne Jesus som gjør Sin menighet klar. Velsign oss i kveld. Gi oss Din nærvær, vi ber i Jesu navn. Amen.

101

Now, with our hearts to Him… Now, I'm sorry to have kept this long. I'm really a half hour late. I told Billy I'd be gone by nine-thirty so the brethren can baptize, and so forth. We got to crawl out in the morning about three o'clock. Now, that makes me … to think that, it makes me nervous. And that's the reason I chop up my message the way I do. You forgive me for that. But I trust that the Holy Spirit has said something in your heart that will make you believe (that's right), make you believe with all your heart.

101

Nå, med våre hjerter vendt mot Ham... Jeg beklager at jeg har holdt dere så lenge. Jeg er virkelig en halvtime forsinket. Jeg sa til Billy at jeg skulle være ferdig innen halv ti, så brødrene kan døpe og så videre. Vi må opp klokken tre i morgen tidlig. Det gjør meg nervøs. Derfor blir budskapet mitt ofte oppstykket. Unnskyld meg for det. Men jeg stoler på at Den Hellige Ånd har sagt noe til hjertet ditt som vil få deg til å tro—ja, tro med hele ditt hjerte.

102

Now we could call … I think we got a few prayer cards out. We could call those prayer cards up here, and pray for them. Or we can do any way we want, to close out the meeting. Or would you just rather … to give everybody the equal chance? Let's just pray then, and ask the heavenly Father, that anyone out there that's got faith enough to touch Him…
Would you like to do that? Will you believe you got faith enough to do that? Raise your hand. Here we are. That's right.
You see, friends, where I'm sticking myself, sticking myself out here? Here it is. There's people. I don't know them. But now, I'm saying here that God knows them. And I … when they come to see the wisdom of Solomon, and then when they come to see the working of Jesus…

102

Nå kunne vi kalle... jeg tror vi har noen få bønnekort her. Vi kunne kalle dem opp og be for dem. Eller vi kan gjøre det på en annen måte for å avslutte møtet. Eller ville dere heller... gi alle en lik sjanse? La oss bare be, og spørre vår himmelske Far om noen der ute har nok tro til å berøre Ham.
Vil dere gjøre det? Tror dere at dere har nok tro til det? Løft hånden da. Her er vi. Det er riktig.
Ser dere, venner, hvor jeg setter meg selv på spill her? Her er det mennesker. Jeg kjenner dem ikke. Men nå sier jeg at Gud kjenner dem. Og jeg... når de kom for å se Salomos visdom, og når de kom for å se Jesu virke...

103

Now, remember, God cannot change. He's God always. When God ever makes… That's my faith in the Bible. If God ever makes a decision on any thing, it has to ever remain that way. It can never change, because He can't have today… Every one of his decisions are perfect, because He's infinite.
You know what infinite means? You know, when you take your camera and put it at infinite? That just means from then on. Well, God is infinite, see. That's where the word infinite comes.
Now, He never did start, so He never does end. And anything that ever started, ends. So that's the reason we have to be born of the Spirit of God, to have God's life in us---have eternal life (which, the Greek word "Zoe" means God's own life) in us. And that life can no more die than God can, because it's a part of God, the infinite. That's right. And that's his Spirit.

103

Husk at Gud ikke kan forandre Seg. Han er alltid Gud. Når Gud gjør en beslutning, forblir den evig. Det er min tro på Bibelen. Hvis Gud gjør en beslutning om noe, må den alltid forbli slik. Den kan aldri endres, fordi Han ikke kan ha noe annerledes i dag. Alle Hans beslutninger er perfekte, fordi Han er uendelig.
Vet du hva uendelig betyr? Du vet når du setter kameraet ditt på uendelig? Det betyr bare fra da og videre. Vel, Gud er uendelig, ser du. Det er der ordet uendelig kommer fra.
Han har aldri startet, så Han slutter aldri. Og noe som noen gang har startet, vil slutte. Derfor må vi bli født av Guds Ånd for å ha Guds liv i oss—ha evig liv (det greske ordet "Zoe" betyr Guds eget liv) i oss. Og det livet kan ikke dø mer enn Gud kan, fordi det er en del av Gud, den uendelige. Det er riktig. Og det er Hans Ånd.

104

Now, if his Spirit worked upon Solomon's age, it worked in the age of the Lord Jesus, and promised it here in the last days… It's the same God. Amen. He promised it. You believe that? Do you believe it, my brethren? That's good.
I wish I could take all of you with me in these meetings, such good backing up as that. God will just do anything when He's got plenty around you. That's right. You all be sure to come back next fall. Come on over, every one of you. Let's have some fellowship again, have several nights of meetings. Till then, pray for me.

104

Hvis Hans Ånd virket på Salomos tid, virket Den også på Herrens Jesu tid, og Den er lovet her i de siste dager... Det er den samme Gud. Amen. Han lovet det. Tror dere det? Tror dere det, mine brødre? Det er bra.
Jeg skulle ønske jeg kunne ta med dere alle på disse møtene, med slik god støtte. Gud kan gjøre alt når Han har mange rundt deg. Det er riktig. Sørg for å komme tilbake neste høst. Kom alle sammen. La oss få fellesskap igjen, og ha flere kvelder med møter. Inntil da, be for meg.

105

Now, here I am, standing here. How many people in this audience… I recognize that, I'm not sure, this is Sister Bryant. These three people sitting right here, I know. Now, outside of that I don't see anyone that I know, but this brother right here. And he come down… He was a Baptist. He come down, kept talking about the Holy Spirit, and everything. He couldn't quit smoking. He got on a couple of interviews, and one morning the Holy Spirit moved right down, and that was the end of it. He said, "I live up in Carolina. I don't…"

105

Her står jeg nå. Hvor mange i dette publikum… Jeg kjenner igjen, jeg er ikke sikker, men dette er Søster Bryant. De tre personene som sitter her, kjenner jeg. Utover det ser jeg ingen jeg kjenner, bortsett fra denne broren her. Og han kom ned… Han var en baptist. Han kom ned, snakket stadig om Den Hellige Ånd og alt. Han klarte ikke å slutte å røyke. Han deltok i et par intervjuer, og en morgen rørte Den Hellige Ånd ham, og det var slutten på det. Han sa: "Jeg bor oppe i Carolina. Jeg…"

106

I said, "You find Brother Bigby, join his church, because that's the place to go," I said, " 'cause I know he is a real teacher. So … and a man of God."
So now, I didn't know many other brothers, but I knowed Brother Bigby. And I know there's other fine men. I met them here in the hall tonight. Look up and down here, and we're all God's children. That's all.

106

Jeg sa: "Finn Bror Bigby og bli med i hans menighet, for det er stedet å gå," sa jeg. "For jeg vet at han er en ekte lærer og en Guds mann."
Jeg kjente ikke mange andre brødre, men jeg kjente Bror Bigby. Og jeg vet det finnes andre fine menn. Jeg møtte dem her i hallen i kveld. Se rundt her, vi er alle Guds barn. Det er alt.

107

Now, how many people in here that is sick that I do not know and you want God to help you? And you know that I don't know nothing about you, nothing about what's wrong with you, or anything? You say… Like I noticed, here somewhere, it might've been at the other meeting, a woman came across the platform, said, "Yes. I know you. I was in one of your other meetings one time, four or five years ago."
My! Just think of that. How many tens of thousands I've met since then, see. Have no way of knowing you---just passing across the platform, or sitting out there in the audience. How many is sick now, and you know that I don't know what's wrong with you? Just raise up your hands, everywhere you are. Well, it looks like almost solid. And God surely will help us now.

107

Hvor mange her inne er syke, som jeg ikke kjenner, og som ønsker at Gud skal hjelpe dere? Og dere vet at jeg ikke kjenner dere, vet ingenting om hva som er galt med dere eller noe som helst? Jeg ser... Som jeg merket meg her et sted, kanskje var det på et annet møte, at en kvinne kom opp på plattformen og sa: "Ja, jeg kjenner deg. Jeg var på et av dine andre møter en gang for fire eller fem år siden."
For en tanke! Tenk på de titusenvis jeg har møtt siden da, det er umulig å kjenne deg igjen—bare gå forbi på plattformen eller sitte ute i publikum. Hvor mange er syke nå, og dere vet at jeg ikke vet hva som er galt med dere? Vennligst løft opp hendene, uansett hvor dere er. Vel, det ser ut som nesten alle her. Og Gud vil helt sikkert hjelpe oss nå.

108

Now, I want you to do this. I want you to quit thinking about we ministers, brothers here on the platform. Now, this is not back in some Ouija board, some dark room with the lights out, the devil's work. This is right out here in the broad open light, in the presence of Jesus Christ and his church, this holy Bible laying here declaring it. This is the Urim, the Urim Thummim. This is the breastplate. That's the fortified breastplate of every believer. That's right, see. And the Urim Thummim is that supernatural that went off of it, declaring it.
And you believe with all your heart. Don't doubt now. I want you to really believe. And you pray, and say, "Heavenly Father, I'm so grateful to You that You sent your Son, Christ Jesus. He died in my stead. We tell He was wounded for our transgressions; with his stripes we are healed by the things that He did. He is sitting at the right hand of the Majesty, tonight, to make intercession upon my confession.

108

Nå vil jeg at du skal gjøre dette: Slutt å tenke på oss forkynnere, brødre, her på plattformen. Dette er ikke noen Ouija-brett eller et mørkt rom med lysene av, djevelens verk. Dette er her ute i det åpne lyset, i nærvær av Jesus Kristus og Hans menighet, med denne hellige Bibelen liggende her som erklærer det. Dette er Urim og Tummim. Dette er brystskjoldet. Det er det befestede brystskjoldet for enhver troende. Det er riktig, se. Og Urim og Tummim er det overnaturlige som gikk ut av det, som erklærer det.
Tro med hele ditt hjerte. Ikke tvil nå. Jeg vil at du virkelig skal tro. Og be, og si: "Himmelske Far, jeg er så takknemlig til Deg for at Du sendte Din Sønn, Kristus Jesus. Han døde i mitt sted. Vi sier Han ble såret for våre overtredelser; ved Hans sår er vi helbredet av det Han gjorde. Han sitter ved Majestetens høyre hånd i kveld for å gå i forbønn på min bekjennelse."

109

"I just heard Brother Branham tell in the last couple of nights that the Word of God was sharper than a two-edged sword, and it was a discerner of the thoughts of the heart. Now, when You were here on earth You were the Word made flesh, and dwelt among us. We know that. You were the Word. And now we believe that the Word has come in the form of the Holy Spirit to vindicate the written Word, to make it right.
"Now, a woman touched your garment one time, and your Son, Jesus Christ, turned around and picked the woman out, and told her her blood issue. A blind man stopped Him, and so forth, and on, and on, and on, as we go through the scriptures.
"And now we see that You said, 'He that believeth on me, the works that I do shall he do also.'" Now that's what He said. Is that right, brethren? We want to believe that now. Let's all believe it with all of our heart, and all of you pray for me.

109

"I løpe av de siste par kveldene har jeg hørt Bror Branham si at Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd og avslører hjertets tanker. Da Du var her på jorden, var Du Ordet som ble kjød og bodde blant oss. Det vet vi. Du var Ordet. Nå tror vi at Ordet har kommet i form av Den Hellige Ånd for å stadfeste det skrevne Ordet.
En kvinne rørte ved Din kappe en gang, og Sønnen din, Jesus Kristus, snudde seg rundt, fant kvinnen og fortalte henne om hennes blodsykdom. En blind mann stoppet Ham, og så videre, som vi ser i Skriften.
Du har sagt: 'Den som tror på Meg, skal gjøre de gjerninger som Jeg gjør.' Det er det Han sa. Er ikke det riktig, brødre? La oss tro på det nå. La oss alle tro det av hele vårt hjerte, og dere må be for meg."

110

Now each one of you, just pull your unbelief out, put it under your feet, and curse it in the name of the Lord Jesus; and take the Word of God, and hold it up there and say, "I'm a believer, and I'm going to believe it with all my heart."
I don't say that He will. If He doesn't… I can't make Him do it, you know. He's God. I just believe it. And now, if He doesn't do it, then we'll … I think there's a few prayer cards out in the building, maybe, here tonight. And if they are, well, we'll call them up, bring the minister brothers here, and pray for them. But I think the main thing for a Christian…

110

Nå, hver av dere, legg bort vantroen, tråkk den under føttene, og forbann den i Herrens Jesu navn. Ta så Guds Ord, løft det opp og si, "Jeg er en troende, og jeg vil tro det av hele mitt hjerte."
Jeg sier ikke at Han vil gjøre det. Hvis Han ikke gjør det… Jeg kan ikke tvinge Ham, vet dere. Han er Gud. Jeg bare tror det. Og nå, hvis Han ikke gjør det, vil vi… Jeg tror det er noen få bønnekort i bygningen, kanskje, her i kveld. Hvis de er her, vil vi kalle dem opp, hente forkynnerne, og be for dem. Men jeg tror den viktigste ting for en kristen…

111

Look at that Roman that time. The Jew said, "Come lay your hands on my daughter, and she'll get well."
The Roman said, "I believe better than that. You just say the word. That's all."
Jesus turned around and said, "I haven't seen faith like that amongst Israel," see. That's us Gentiles. We're supposed to know what his Word says is the truth. That's the only reason that I stand here like this tonight, because the Word has promised it. You know that. And the way I've been looking for years, for a great something to rise in the last days… You know, we are promised that---that it would bring the faith of the children back to the original Pentecostal fathers. That's right. We are looking for it. He promised it, and we believe it.

111

Se på den romeren på den tiden. Jøden sa: "Kom og legg hendene på datteren min, så blir hun frisk." Romeren sa: "Jeg tror enda mer enn det. Bare si Ordet. Det er alt." Jesus snudde seg og sa: "Jeg har ikke sett slik tro blant Israel," se. Det er oss hedninger. Vi skal vite at det Hans Ord sier, er sannheten. Det er den eneste grunnen til at jeg står her i kveld, fordi Ordet har lovet det. Dere vet det. Måten jeg har sett etter i årevis, etter noe stort som skal reise seg i de siste dager… Dere vet, vi er lovet det---at det skulle bringe barnas tro tilbake til de opprinnelige pinsefarsene. Det stemmer. Vi ser etter det. Han lovet det, og vi tror det.

112

Now just pray, and I will pray with you. And we believe that maybe God will help us. I hope that He does.
I see it's right over a woman sitting here. She's looking at me, but she's sitting right here. She's crying. She's got her hand up like this, up to her face. She's got a patch on her face. Now it could be a stick that hit it. It could be anything. You believe God can tell me what it is from here? Would you accept it? It's cancer. You believe that God will make it well? Will you accept it? All right, then. You can do it. Amen.
The little lady sitting there with the dark sweater on, put her hand down, had her finger up to her mouth. You had your hand up a few minutes ago, that you was here wanting prayer. Do you believe that God can reveal to me what your trouble is? You do? Then, if you'll believe it with all your heart then your heart won't bother you any more. Then you'll be well. You believe that your heart trouble's going to be all right? All right. Just the only thing you have to do is believe.

112

Nå, bare be, og jeg vil be sammen med dere. Vi tror at Gud kanskje vil hjelpe oss. Jeg håper Han gjør det.
Jeg ser det er rett over en kvinne som sitter her. Hun ser på meg, men sitter rett her. Hun gråter. Hun har hånden opp til ansiktet sitt. Hun har en lapp på ansiktet. Det kan være hva som helst, kanskje en pinne traff henne. Tror du at Gud kan fortelle meg hva det er herfra? Vil du akseptere det? Det er kreft. Tror du at Gud kan helbrede det? Vil du akseptere det? Da kan du gjøre det. Amen.
Den lille damen som sitter der med mørk genser, hun hadde hånden opp og fingeren mot munnen. Du hadde hånden opp for noen minutter siden, du ville ha bønn. Tror du at Gud kan åpenbare for meg hva ditt problem er? Du gjør det? Da, hvis du tror med hele ditt hjerte, vil hjertet ditt ikke plage deg mer. Da blir du helbredet. Tror du at hjerteproblemet ditt vil bli bra? All right. Det eneste du må gjøre er å tro.

113

Now I didn't know those people. They're strangers. Now do you believe me? Here's my hands up, and my Bible here. As far as I know, I never seen them in my life. They're just people that's sitting there.
Here. Oh, what a feeling! Praise God! Brother, the Holy Spirit… Look. I pray … try to see this. Look out there beside that woman. Look at that light out there. See that kind of a milling, soft, glow-like, coming right down on her. Don't you see it? Look. Just this lady sitting right there. She's praying for a son, trouble with the mind. That's right, isn't it, lady? Raise your hand up if that's the truth. Just have faith.

113

Jeg kjente ikke disse menneskene. De er fremmede. Tror du meg nå? Her er mine hender, og Bibelen ligger her. Så vidt jeg vet, har jeg aldri sett dem før i mitt liv. De er bare folk som sitter der.
Å, for en følelse! Pris Gud! Bror, Den Hellige Ånd ... Se. Jeg ber ... prøv å se dette. Se der ute ved siden av den kvinnen. Se på det lyset der ute. Ser du det litt blafrende, myke, glødende lyset som kommer rett ned på henne? Ser du det? Se. Det er denne damen som sitter der. Hun ber for en sønn som har problemer med sinnet. Stemmer ikke det, frue? Løft din hånd hvis det er sant. Bare ha tro.

114

That struck the lady next to you. There it moved right from that lady, over to the next one. You all got a prayer card? Do you have a prayer card? No. You don't. All right. You don't need one. The lady next to you there, the light's right over by her. Just look this way, towards me, sister, just a moment. You believe me to be his servant? Yes. It's your daughter just had an operation. You're praying about it. If that's right, raise up your hand. All right. Don't doubt. It'll get all right. Do you believe?
What you crying for, lady? You're all tore up, aren't you? You believe me to be his prophet? I'm a stranger to you. Don't cry. Hey, look, lady. Don't you do it. Don't do it. I won't say it, but you're fixing on to do something, and don't you do it. It ain't worth it. Right. Leave it alone. Don't you do it. Keep away from it. Get away, ignore it. It'll come out all right. Don't never take a life, 'cause it won't work. Stay away from it. You believe that I'm his servant? You don't live here. You're going to Charlotte now. That's right. Mrs. Mungo, you go back, don't do nothing about it, and God will be with you, and work it out all right. Do you believe? Just have faith. Don't doubt. Don't doubt. Just believe with all your heart.

114

Det traff damen ved siden av deg. Der flyttet det seg fra den damen, over til den neste. Har dere alle en bønnekort? Har du et bønnekort? Nei. Du har ikke det. Greit. Du trenger ikke ett. Damen ved siden av deg, lyset er rett over henne. Bare se denne veien, mot meg, søster, bare et øyeblikk. Tror du at jeg er Hans tjener? Ja. Det er datteren din som nettopp har hatt en operasjon. Du ber for det. Hvis det er riktig, løft hånden din. Greit. Ikke tvil. Det vil bli bra. Tror du?
Hvorfor gråter du, dame? Du er helt fra deg, ikke sant? Tror du at jeg er Hans profet? Jeg er en fremmed for deg. Ikke gråt. Hei, se, dame. Ikke gjør det. Ikke gjør det. Jeg vil ikke si det, men du planlegger å gjøre noe, og ikke gjør det. Det er ikke verdt det. Riktig. La det være. Ikke gjør det. Hold deg unna det. Unngå det. Det vil ordne seg. Ta aldri et liv, for det vil ikke gå bra. Hold deg unna det. Tror du at jeg er Hans tjener? Du bor ikke her. Du skal til Charlotte nå. Det stemmer. Fru Mungo, dra tilbake, ikke gjør noe med det, og Gud vil være med deg og ordne alt. Tror du? Bare ha tro. Ikke tvil. Ikke tvil. Bare tro av hele ditt hjerte.

115

Way back, way back, right at the back, there's a white man standing with a white shirt on, a woman with a skin trouble. You believe that God will make you well, lady? You accept it, believe it? That's right. There she is. Just stand up on your feet, so you can just praise God for it, and that'll leave you. Do you have a prayer card? You don't need one. When you've got faith like that, you don't need a prayer card. That's going to leave you, because the shadow that was standing right there over you has left.
Here's a lady sitting right down this way. She's… God, may she not… She's had trouble. She's had a wreck, and she's … it's causing her to get weak spells, kind of blackouts like. She's not from here. She's from Georgia. Just believe, Mrs. Griffin, and you'll get well. I'm a stranger to her. I don't know her. Stand up, lady. Recognize the Lord Jesus as your healer. Do you believe, my friends?

115

Helt bakerst står en hvit mann med hvit skjorte. Ved siden av ham er det en kvinne med hudproblemer. Tror du at Gud vil helbrede deg, frue? Aksepterer du det og tror på det? Det er riktig. Der er hun. Stå opp, slik at du kan prise Gud for det, og problemet vil forlate deg. Har du et bønnekort? Du trenger ikke et. Når du har slik tro, trenger du ikke et bønnekort. Problemet vil forlate deg fordi skyggene som var over deg, har trukket seg tilbake.
Her er en annen kvinne som sitter rett her nede. Gud, må hun ikke… Hun har hatt problemer. Hun har vært utsatt for en ulykke, og det forårsaker svakhetsfornemmelser, en slags besvimelser. Hun er ikke herfra; hun er fra Georgia. Bare tro, fru Griffin, så skal du bli helbredet. Jeg er en fremmed for henne. Jeg kjenner henne ikke. Stå opp, frue. Anerkjenn Herren Jesus som din helbreder. Tror dere, mine venner?

116

A lady sitting right back here, praying. She's praying for a friend that's an alcoholic. Another with tumor on the brain. Say! You was in one of my meetings one time. You were healed of a cancer. That's right. You live in Charleston. Mrs. Meerlin, go home now. Jesus Christ gives you your desire. Amen.
Do you believe with all your heart? I believe the Holy Spirit has crossed the entire building. Are you believers? How many in here believes that a greater than Solomon is here? How many believes that He said this: "If they lay their hands on the sick, they shall recover."? Do you believe that? And you said you were believers. Now let's put our hands on one another.

116

En dame sitter rett her bak og ber. Hun ber for en venn som er alkoholiker. En annen har en svulst på hjernen. Si! Du var på ett av mine møter en gang. Du ble helbredet for kreft. Det stemmer. Du bor i Charleston. Mrs. Meerlin, dra hjem nå. Jesus Kristus gir deg ditt ønske. Amen.
Tror du av hele ditt hjerte? Jeg tror Den Hellige Ånd har beveget Seg over hele bygningen. Er dere troende? Hvor mange her inne tror at en større enn Salomo er her? Hvor mange tror at Han sa: "Hvis de legger sine hender på de syke, skal de bli friske."? Tror du det? Og du sa at du var en troende. Nå, la oss legge hendene på hverandre.

117

Our heavenly Father, we are bringing this audience to You. We've been speaking of the great gifts down through the ages. And here we are, bound in heart by the Holy Spirit, and the Holy Spirit is here with us, manifesting Himself, showing that the church is receiving its last sign, just before God turns and takes the church into glory.
Now, let these believers … may the Holy Spirit look down on the hearts of those believers that's got their hands on someone else, praying for them.
You said, "The prayer of faith shall save the sick. God shall raise them up." You said, "These signs shall follow the believers. If they lay their hands on the sick, they shall recover." And we've been taught through the years that wherever two are gathered together, or three, You'd be in the midst of them. And here You are, tonight, Lord, just as real as You was when You come with Cleopas and them and broke the bread. And they recognized You by a sign that You did before your crucifixion. They knowed You had raised from the dead, and they went to their places light-hearted, rejoicing, and saying, "Truly the Lord has risen."

117

Kjære himmelske Far, vi bringer denne forsamlingen til Deg. Vi har snakket om de store gavene gjennom tidene. Og her er vi, forenet i hjertet ved Den Hellige Ånd, som er her med oss og manifesterer Seg Selv, og viser at menigheten mottar sitt siste tegn, rett før Gud vender seg og tar menigheten inn i herligheten.
La nå Den Hellige Ånd se ned på hjertene til de troende som har sine hender på noen andre og ber for dem. Du har sagt: "Troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise dem opp." Du sa også: "Disse tegn skal følge de troende. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Vi har blitt lært gjennom årene at hvor to eller tre er samlet i Ditt navn, der vil Du være midt iblant dem. Og her er Du, i kveld, Herre, like virkelig som Du var da Du kom med Cleopas og de andre, og brøt brødet. De kjente Deg igjen ved et tegn Du gjorde før Din korsfestelse. De visste at Du var stått opp fra de døde, og de gikk til sine steder med lett hjerte, jublende og sa: "Sannelig, Herren er oppstanden."

118

Now, Lord God, I pray that You will go with us, Lord. May the power of the Holy Spirit free every person that's in here tonight that's bound by these afflictions, as I'm joining hands with this ministerial group here as your servants, believing for this audience. And we're in one accord, and one place, and the Holy Ghost is here to heal the sick and the afflicted. O God, may the power of the devil be broken, and the Holy Spirit lead all across this audience [unclear words] and cast away the evil spirit of unbelief, in the name of Jesus Christ.

118

Nå, Herre Gud, ber Jeg om at Du går med oss, Herre. Måtte Den Hellige Ånds kraft løse hver person her i kveld som er bundet av disse plagene, idet Jeg slår hendene sammen med denne pastorgruppen her som dine tjenere, og vi tror for dette publikumet. Vi er i enhet og på ett sted, og Den Hellige Ånd er her for å helbrede de syke og plagede. O Gud, måtte djevelens makt bli brutt, og Den Hellige Ånd lede over hele dette publikumet og drive bort den onde vantroens ånd, i Jesu Kristi navn.

119

I believe Him. I believe every one of you is healed if you'll just accept it. We ministers here on the platform will join hands together with one unit of prayer. We believe with all our heart it is Christ that's manifesting Himself here before us. What is it? It's the Urim Thummim being made manifest through the Word, the Holy Spirit in the last day's signs before the earth is burned.
Oh, hide yourself in Christ tonight, as He's promised, and be made whole, every one of you. All that will believe it, stand up to our feet now, as we raise our hands to Him with one accord. That's right. That's right.
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
Saviour divine;
Now hear me while I pray,
Take all my guilt away,
O let me from this day
Be wholly thine!

119

Jeg tror Ham. Jeg tror at hver og en av dere er helbredet hvis dere bare vil akseptere det. Vi prester her på plattformen vil forene hender i en felles bønn. Vi tror av hele vårt hjerte at det er Kristus som manifesterer Seg her foran oss. Hva er det? Det er Urim og Tummim som blir gjort synlig gjennom Ordet, Den Hellige Ånd i de siste dagers tegn før jorden brennes.
Å, skjul deg i Kristus i kveld, slik Han har lovet, og bli gjort hel, hver og en av dere. Alle som vil tro det, reis dere nå, mens vi løfter hendene til Ham i enighet. Det er riktig. Det er riktig.
Min tro ser opp til Deg,
Du Lam av Golgata,
Frelser guddommelig;
Hør meg nå mens jeg ber,
Ta bort all skyld fra meg,
Å, la meg fra denne dag
Bli helt Din!