Det Er Jeg, Vær Ikke Redd.

Norsk tittel: Det Er Jeg, Vær Ikke Redd.
Original tittel: It Is I, Be Not Afraid
Dato: 1962-06-11
Sted: Columbia, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I can hear John say, "I would like to testify first," because John was a young fellow. And he said, "You know, we can never be skeptic anymore. We just simply can't do it, because what we seen today… We know that no matter how many Pharisees, or how many scribes say that this is wrong, we know it's right. We are not following a false prophet. We are following the Lord's Christ."
And he said, "I might have said something like this: Years ago, as a little boy, I was raised down close to Jericho. And I can remember the days when I'd play out there on the hillside in spring. I can still see that pretty little Jewish mother of mine. When Dad would be gone out in the fields to work, she used to rock me to sleep in the afternoon. And she'd sit out on the porch, and rock me to sleep, and tell me Bible stories.

Norsk:

Jeg kan høre Johannes si: "Jeg vil gjerne vitne først," fordi Johannes var en ung mann. Han sa: "Vi kan aldri være skeptiske lenger. Vi kan simpelthen ikke gjøre det, fordi det vi har sett i dag ... Vi vet at uansett hvor mange fariseere eller skriftlærde som sier at dette er feil, så vet vi at det er rett. Vi følger ikke en falsk profet. Vi følger Herrens Kristus."
Han fortsatte: "Jeg kan ha sagt noe slikt: For mange år siden, som en liten gutt, vokste jeg opp nær Jeriko. Jeg husker dagene da jeg lekte ute på åssiden om våren. Jeg kan fortsatt se for meg min vakre, lille jødiske mor. Når far var ute på markene for å arbeide, pleide hun å vugge meg i søvn om ettermiddagen. Hun satt på verandaen, vugget meg i søvn og fortalte meg Bibelhistorier."

"And she would point down to the ford, just below Jericho, and say, 'John, don't forget. Remember, there's where the great, mighty, Joshua crossed the sea … or the … in the month of April … or the Jordan. And great Jehovah held the waters back, while we come into the promised land.'
"'And right down on that road going there, the great prophet Elijah and Elisha walked arm-in-arm. They crossed Jordan.'
"'John, don't forget when God visited his people in that wilderness there. He kept them for forty years, and every day a miracle happened. John, we are told now that the days of miracles is past, but the great Jehovah made bread and rained it down on the earth to feed about two and a half million of our people. For forty years they seen that miracle.'"

"Og hun pekte ned mot vadestedet rett nedenfor Jeriko og sa: 'John, ikke glem. Husk, der krysset den store, mektige Josva havet ... eller ... i april ... eller Jordan. Og store Jehova holdt vannet tilbake mens vi kom inn i det lovede land.'
'Og rett nedfor den veien der gikk den store profeten Elia og Elisja arm i arm. De krysset Jordan.'
'John, ikke glem da Gud besøkte Sitt folk i den ørkenen der. Han holdt dem i førti år, og hver dag skjedde det et mirakel. John, vi blir nå fortalt at miraklenes tid er forbi, men den store Jehova skapte brød og lot det regne ned på jorden for å mette omtrent to og en halv million av vårt folk. I førti år så de det miraklet.'"

Good evening, friends. I'm certainly not worthy of such a great compliment as was just give by Brother Bigby. I hope I could live up to something like that. And I'm happy tonight to be back here. We've just … passing through the country, and we was up with Brother Parker Thomas in his convention. And when I knew that we would be in this district… I had always had such a love and respect for Brother Bigby, and for this people. I deemed it a great privilege to get to come tonight, and for tonight and tomorrow night, and to know… Then, also, I'm just hearing that Brother Ned Iverson, a bosom friend, a great minister of the gospel, is going to continue on. And I thought I would come tonight.

God kveld, venner. Jeg er absolutt ikke verdig en så stor kompliment som det Bror Bigby nettopp ga. Jeg håper jeg kan leve opp til noe slikt. I kveld er jeg glad for å være tilbake her. Vi har nettopp reist gjennom landet og var hos Bror Parker Thomas på hans stevne. Da jeg visste at vi ville være i dette distriktet… Jeg har alltid hatt stor kjærlighet og respekt for Bror Bigby og for dette folket. Jeg anser det som et stort privilegium å få komme i kveld, og også i morgen kveld. Dessuten har jeg nettopp hørt at Bror Ned Iverson, en kjære venn og stor forkynner av evangeliet, også skal fortsette her. Så jeg tenkte jeg skulle komme i kveld.

I preached so much up there, last time in that convention, I just about preached my lungs out. And Brother Ned's going to do the preaching down here. And so, I thought I would just come and talk to you about Jesus, just what I knew about Him, and pray for the sick people. So … as I remember, when the church here was … I believe had just been built, or Brother Bigby had just taken it over, or some way… And I'll never forget those glorious days that we were here.
I was talking, coming down the street. I believe it's been about six years and three months, or something like that, since I was here … these fine people all through the south and east. It's such a privilege to fellowship.

Forrige gang jeg var på stevnet, prekte jeg så mye at jeg omtrent tapte pusten. Nå skal Bror Ned stå for forkynnelsen her. Jeg tenkte at jeg heller ville komme for å snakke med dere om Jesus, det jeg vet om Ham, og be for de syke.
Som jeg husker, var denne menigheten enten nybygd, eller Bror Bigby hadde nettopp overtatt den, eller noe slikt. Jeg glemmer aldri de vidunderlige dagene vi hadde her.
Jeg snakket om det mens jeg kom nedover gaten. Jeg tror det er omtrent seks år og tre måneder siden jeg var her sist og møtte disse fantastiske menneskene over hele sør og øst. Det er et stort privilegium å få delta i fellesskapet.

Now, tonight, we have our pastor with us, from the Tabernacle, that takes my place while I'm gone. I suppose maybe he's been introduced---Brother Neville. We also have other pastors here of sister churches: Brother Bryant (I guess all of them), Brother Collins, Brother Wilbur Collins, a Methodist minister who just received the Holy Ghost recently, and in the faith. And Brother Neville also was a Methodist minister. Brother Jackson was a Methodist minister. And so it looks like the Methodists down our way is just coming right along.
You know, I like to think of this like that last well that Jacob dug. There's room for us all, you know … have to run us away. And thinking the other night, that Pentecost is not really an organization; it's a fellowship. It's an experience. And we all can fellowship around and have a great time.

I kveld har vi vår pastor fra Tabernaklet her, som tar min plass mens jeg er borte. Jeg antar at han kanskje allerede er introdusert—Bror Neville. Vi har også andre pastorer her fra søstermenigheter: Bror Bryant (jeg antar alle sammen), Bror Collins, Bror Wilbur Collins, en metodistpastor som nylig har mottatt Den Hellige Ånd og trådt inn i troen. Bror Neville var også metodistpastor, og det var Bror Jackson også. Det ser ut til at metodistene i vårt område kommer skritt for skritt videre.
Jeg liker å sammenligne dette med den siste brønnen som Jakob gravde; det er plass for oss alle, ingen trenger å jage oss bort. Forleden kveld tenkte jeg at pinsebevegelsen egentlig ikke er en organisasjon; det er et fellesskap, en opplevelse. Vi kan alle ha felleskap og ha det fint sammen.

And so, to be here tonight, and to try to fill the pulpit for a gracious teacher like Brother Bigby, that's a big order. And I would not try to do it all. And then knowing that after I leave tomorrow night, that Brother Ned Iverson… I'm sure you all know Brother Ned, and Brother Vayle, and those great teachers there; and Brother Ned's father---the outstanding man, one of them, on the field today. And a little fellow like me, that hardly knows my … I just know my ABC's. That's about all. You know what that is? To Always Believe Christ, ABC. So that's about all, I suppose, I'd have to know; that others around here know … know how to fill it in around there, you know, just make it in. So that's very fine.

Å være her i kveld og forsøke å fylle prekestolen for en så nådig lærer som Bror Bigby, er en stor oppgave. Jeg vil ikke forsøke å gjøre det fullstendig. Spesielt når jeg vet at etter jeg drar i morgen kveld, vil Bror Ned Iverson ta over. Jeg er sikker på at dere alle kjenner Bror Ned, Bror Vayle og de andre store lærerne her. Bror Neds far er også en fremtredende mann, en av de mest betydelige på feltet i dag. Som en liten fyr som meg, som knapt kjenner mine ABC'er, er det en stor oppgave. Dere vet vel hva ABC står for? Å Alltid Tro Kristus. Så omtrent det er alt jeg trenger å vite, mens andre her vet hvordan de skal fylle inn resten. Det er veldig fint.

Wish I could stay this week and listen to Brother Ned, and have a lot of fellowship with you people and fine pastor. But I've got to go home Wednesday morning. I get there Thursday night some time---nine, ten o'clock. Four or five o'clock Thursday morning I have to take for the Cow Palace at the West Coast, and be in Los Angeles to begin out there just a few days prior, or, after I leave here.
And then go up the West Coast, all the way to Washington, Oregon, and up into Canada---perhaps Anchorage, Alaska, to close the services; and come back and go overseas to Tanganyika, Uganda, Kenya, and South Africa, and down through there. I certainly need your prayers.

Jeg skulle ønske jeg kunne bli denne uken og lytte til Bror Ned, og ha mer fellesskap med dere og den fine pastoren. Men jeg må dra hjem onsdag morgen. Jeg ankommer en gang torsdag kveld — rundt ni eller ti. Tidlig torsdag morgen, rundt fire eller fem, må jeg reise til Cow Palace på vestkysten og deretter til Los Angeles for å begynne noen dager etter jeg drar herfra.
Deretter går turen opp hele vestkysten, gjennom Washington og Oregon, videre til Canada og kanskje til Anchorage, Alaska, for å avslutte møtene. Etterpå drar jeg til utlandet til Tanganyika, Uganda, Kenya og Sør-Afrika. Jeg trenger virkelig deres bønner.

I guess you wonder why I'm all scarred up across the face. Maybe many of you knew, just about four weeks ago a big Weatherby Magnum rifle blowed up in my face, and about six tons of pressure struck me right in the face. Should have just cleaned shoulders and head and all off. But you know, He knew I had to come up here yet, so He just left me so I could. So, He didn't take me that time.
And so, I always like to shoot targets, and fish. And I'm kind of glad the Lord let me do that, because I like to be outside in nature. Someone had just give me a rifle. It was a converted over rifle, so the head space wasn't bored out in it. And I put the shell in it, raised up to shoot the target, and that's… All I seen was red fire about as high as that ceiling. And the gun barrel went fifty yards out in front of me, and the stock and bolt went twenty-five or thirty yards behind me, and cut down the bushes and trees and things around me. And I don't know… It's only God let me live.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg har arr i ansiktet. Kanskje mange av dere allerede vet det, men for omtrent fire uker siden eksploderte en stor Weatherby Magnum-rifle i ansiktet mitt, og rundt seks tonn trykk traff meg rett i ansiktet. Trykket burde egentlig ha revet bort både skuldre og hode. Men du vet, Han visste at jeg måtte komme hit opp, så Han lot meg bli værende slik at jeg kunne det. Så Han tok meg ikke den gangen.
Jeg har alltid likt å skyte på mål og fiske, og jeg er glad Herren lar meg gjøre det, fordi jeg liker å være ute i naturen. Noen ga meg nettopp en rifle. Den var ombygd, og hodespace var ikke boret ut i den. Jeg satte inn patronen, løftet riflen for å skyte mål, og alt jeg så var en rød flamme som rakk så høyt som taket. Riflepipen fløy femti meter foran meg, og kolben og bolten fløy tjuefem til tretti meter bak meg, og kappet ned busker og trær rundt meg. Jeg vet ikke… Det er kun Gud som lot meg leve.

And it's a wonder it didn't put my eyes out. It shot several pieces right into the skull around there, and went through the lips here, and knocked that tooth out there. Knocked the top of it off. And fifteen pieces went just below the sight. Made a half moon to keep it from cutting the sight out.
They'd taken me over to the doctor. He said, "The only thing that I know, that the good Lord must have been sitting there, and wasn't ready for his servant to go yet." Looked like Satan was sure trying hard. But you know, I'm so glad that He is our safety, a place where we can come. I feel safe.

Det er et under at det ikke skadet øynene mine. Flere biter traff skallen rundt området, gikk gjennom leppene her, og slo ut denne tannen her. Kappet toppen av tannen. Femten biter landet rett under synet og dannet en halvmåne for å unngå å skade synet.
De tok meg til legen. Han sa: "Den eneste forklaringen jeg har, er at den gode Herren må ha sittet der og ikke vært klar for at Hans tjener skulle gå enda." Det så ut som om Satan virkelig prøvde hardt. Men vet du, jeg er så glad for at Han er vår trygghet, et sted hvor vi kan komme. Jeg føler meg trygg.

I was preaching the other night on "The name of the Lord is a tower, where the righteous run into it and are safe." Aren't you glad to be in there tonight? Safe in his own Word. All the devil's darts are passed away, by our shield of faith to know that we are standing in that safety zone, anchored in Christ, safe as we can be in there. Not even death, itself, can harm us. We're already dead. Our lives are hid in God through Christ, sealed in there by the Holy Ghost. Isn't that wonderful?

Jeg talte forleden kveld over temaet "Herrens navn er et tårn, de rettferdige løper dit og er i sikkerhet." Er du ikke glad for å være der i kveld? Trygg i Hans eget Ord. Alle djevelens piler blir stanset av vår troens skjold som viser oss at vi står i trygghetssonen, forankret i Kristus, så trygge som vi kan være. Ikke engang døden kan skade oss. Vi er allerede døde. Vårt liv er skjult i Gud gjennom Kristus og forseglet der av Den Hellige Ånd. Er ikke det vidunderlig?

I was speaking, up at the meeting the other night. I said… I don't … things that I say is not very much, but once in awhile the Holy Spirit gives me something to say, and I just cherish it so much. I just love it. And He gave me something, a thought the other night, down home at the Tabernacle before coming up. And it just seemed to be the profound something that just took a hold of me.
I was thinking about evidence, and I was thinking of when Joshua went down, or… Well, first when Israel … God's people were all in bondage. They were slaves, and they had to take what was given to them. They threw out molded bread; they saw they had to eat it. If they had a lovely daughter, and the Egyptians wanted to take that girl out and ravish her, they couldn't do nothing about it. Had a son, a fine fellow, they wanted to kill him, there was nothing they could do. They were slaves. What a life that must have been for the people of God to have to live in such a condition.

Jeg talte på møtet her om kvelden. Jeg sa... Jeg har ikke så mye å si, men en gang iblant gir Den Hellige Ånd meg noe å si, og jeg setter så stor pris på det. Jeg elsker det virkelig. Og Han ga meg noe, en tanke her om kvelden, hjemme på Tabernaklet før jeg kom hit. Det virket som noe veldig dypt som virkelig grep tak i meg.
Jeg tenkte på bevis, og jeg tenkte på da Josva gikk ned, eller... vel, først da Israel ... Guds folk var i fangenskap. De var slaver og måtte ta det som ble gitt til dem. Hvis de fikk kastet muggen brød, måtte de spise det. Hvis de hadde en vakker datter og egypterne ville ta henne og krenke henne, kunne de ikke gjøre noe med det. Hvis de hadde en sønn, en fin ung mann, og egypterne ville drepe ham, kunne de ikke forhindre det. De var slaver. For en tilværelse det må ha vært for Guds folk å måtte leve under slike forhold.

But one day coming down out of the wilderness came a prophet with a pillar of fire upon him. He told them that there was a land that was flowing with milk and honey, and they could have their own home, raise their children, and live in peace. God loved them, and was going to take them to that land. None of them had ever been over there, you know. They just had to take his word for it. So they followed him out.
They came to a place called Kadesh-barnea, which we understand to be the great judgment seat. And it's supposed to be an oasis out there in the desert, where these big wells, and little springs which---we could go into types, and say that it's the throne of God, and the little judgment seats, the churches---outlets---where judgment begins in the house of God.

En dag kom en profet ut fra ødemarken med en ildsøyle over seg. Han fortalte folket om et land som fløt med melk og honning, hvor de kunne ha sitt eget hjem, oppdra sine barn og leve i fred. Gud elsket dem og skulle føre dem til dette landet. Ingen av dem hadde vært der før, så de måtte ta Ham på Ordet. De fulgte Ham ut.
De kom til et sted kalt Kadesh-barnea, som vi forstår som den store domstronen. Dette var en oase i ørkenen, med store brønner og små kilder. Vi kan tolke dette som Guds trone, og de mindre domstronene som menigheter—utløpene—hvor dommen begynner i Guds hus.

But however…
Among the group there was a great warrior among them. His name was Joshua, which means Jehovah-saviour, and Joshua went ahead of the group. Went over … crossed Jordan, went over into the promised land, and brought back the evidence that the land was there, and the fruit was beautiful. Two men packed a bunch of grapes. They could taste of the fruit before they even got there, knowing that it was a evidence that the land was good. God had not lied to them. The prophet had not lied to them. The land was there, and they was right on the border of it.
They crossed over into the land. They were given different parts, their tribes. And then they raised their families, raised their crops. They lived in peace. They were a nation. They were a people. But finally, old age caught up with them, and they died. The little grounds became specked with graveyards on the hillside. With tear-stained eyes they walked up over the grave of the saintedest of them, as they buried their loved ones.
JOHN5:24

Blant gruppen var det en stor kriger. Hans navn var Joshua, som betyr Jehova-frelser. Joshua gikk foran gruppen. Han krysset Jordan og gikk inn i det lovede landet, hvor han brakte tilbake bevis på at landet var der og frukten var vakker. To menn bar en drueklase. De kunne smake på frukten før de selv kom dit, og dette var bevis på at landet var godt. Gud hadde ikke løyet for dem. Profeten hadde ikke løyet for dem. Landet var der, og de befant seg rett ved grensen.
De krysset inn i landet. Hver stamme fikk utdelt sitt område. De stiftet familier, dyrket jorden og levde i fred. De ble en nasjon, et folk. Til slutt nådde alderdommen dem, og de døde. Fjellsidene ble prikket med gravlunder. Med tårer i øynene gikk de opp til gravene til de mest hellige blant dem, da de begravde sine kjære.
JOHN 5:24

Then one day, there came another great warrior. He was the warrior of all of them, Jehovah manifested in flesh, Jesus Christ, his Son. He came down, and he told them that there was a land far beyond this land. There was a land where men didn't die no more. And He said, "There is life after death." And he taught it for three and a half years.
And then one day He came to Kadesh-barnea, where He stood the judgment for us all; the judgment seat of God, where God poured out upon Him the iniquity, and the penalty for our iniquity, the wrath of God upon Him. And He bore in his body our sins, and He crossed the river that we call Jordan, death.
But on Easter morning, like Joshua, He come back with the evidence. Man lived again after death. They thought it was a spirit. He said, "Feel me. A spirit doesn't have flesh and bones like I have." Said, "You have something to eat?" And they gave Him fish and bread, and He eat it. Then He said, "I'm going to give you the earnest of this land. But wait up there at Jerusalem until you get the down payment."

En dag kom en annen mektig kriger. Han var den største av alle, Jehova manifestert i kjøtt, Jesus Kristus, Hans Sønn. Han kom ned og fortalte dem om et land langt bortenfor dette landet. Et sted hvor mennesker aldri dør. Han sa, "Det finnes liv etter døden," og underviste om det i tre og et halvt år.
Så en dag kom Han til Kadesh-barnea, hvor Han tok dommen for oss alle; dommens sete hos Gud, hvor Gud utøste over Ham vår misgjerning og straffen for vår synd, Guds vrede mot Ham. Han bar våre synder i sitt legeme og krysset elven vi kaller Jordan, dødens elv.
Men påskemorgen, som Joshua, kom Han tilbake med beviset. Mennesket levde igjen etter døden. De trodde Han var en ånd. Han sa, "Kjenn på Meg. En ånd har ikke kjøtt og bein som Jeg har." Han spurte, "Har dere noe å spise?" De ga Ham fisk og brød, og Han spiste det. Så sa Han, "Jeg vil gi dere pantet på dette land. Men vent oppe i Jerusalem til dere får forskuddsbetalingen."

So they went up there and waited, and the earnest was sent back of that land. And today we can enjoy that. We are now … reckon ourselves dead and buried with Him in baptism. We are raised with Him. Spiritually speaking, we are now tonight sitting in heavenly places in Christ Jesus, raised up with Him.
We are now in the body of Christ. I Corinthians 12, "…by one Spirit we're all baptized into one body." By what? That's the earnest of our inheritance. We already got the down payment on it, that we know we've passed from death unto life. We look back and see where we once were, and where we are now. There's sin in the world down there, and we've raised above it sitting with Him, our King, in heavenly places in Christ Jesus. What an evidence!
And not even death itself… When a great warrior, Paul, come to face it, he screamed, "Oh, death, where is your sting? or grave, where is your victory? But thanks be to God who gives us the victory through our Lord Jesus Christ." I better stop that. I'll be preaching.

Så de dro opp dit og ventet, og pantet på det landet ble sendt tilbake. I dag kan vi glede oss over det. Vi anser oss nå som døde og begravet med Ham i dåpen. Vi er oppreist med Ham. Åndelig sett sitter vi i kveld i himmelske steder i Kristus Jesus, oppreist med Ham.
Vi er nå i Kristi kropp. I 1. Korinterbrev 12 står det: "…ved én Ånd ble vi alle døpt inn i ett legeme." Ved hva? Det er pantet på vår arv. Vi har allerede fått forskuddet, så vi vet at vi har gått over fra døden til livet. Vi ser tilbake og ser hvor vi en gang var, og hvor vi er nå. Det er synd i verden der nede, men vi er oppreist over det, sittende med Ham, vår Konge, i himmelske steder i Kristus Jesus. For et vitnesbyrd!
Og ikke engang døden selv… Da den store krigeren, Paulus, møtte den, ropte han: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Men takk være Gud som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus." Jeg bør stoppe der. Ellers begynner jeg å forkynne.

I was at a convention not long ago and I heard a colored lady give a testimony. Sounds rather rude. You excuse me, please, for the rudeness of it. But it seems to fit right now. She raised up to give a testimony. She says (and if there's any colored people near, I don't mean to make this expression rudely), she says, "Well, I wants to thank the Lord." She said, "I … for being here." She said, "I know that I's not what I ought to be." And she said, "Then I know again, I'm not what I want to be." But she said, "One thing I do know: I'm not what I used to be." I think that's right.
That's one thing we can tell with this evidence. We're not what we used to be. There it is down there, below us. And we have risen in Christ, sitting in heavenly places in Christ Jesus with the evidence of eternal life, by receiving the Holy Spirit, as He promised at the day of Pentecost we would receive it.

Jeg var på et stevne nylig og hørte en kvinne av afrikansk opprinnelse gi et vitnesbyrd. Unnskyld meg for formuleringen, men den virker passende nå. Hun reiste seg for å gi vitnesbyrdet sitt og sa (og hvis det er noen av afrikansk opprinnelse som hører på, er det ikke ment krenkende), "Vel, jeg vil takke Herren." Hun sa, "Jeg ... for å være her." Hun fortsatte, "Jeg vet at jeg ikke er det jeg burde være." Og hun sa videre, "Og jeg vet også at jeg ikke er det jeg ønsker å være." Men hun sa, "En ting vet jeg: Jeg er ikke det jeg pleide å være." Jeg synes det er riktig.
Dette er noe vi kan fastslå med denne bekreftelsen: Vi er ikke det vi pleide å være. Der er det, langt der nede, under oss. Og vi har reist oss i Kristus, sittende i himmelske steder i Kristus Jesus med beviset på evig liv, ved å motta Den Hellige Ånd, slik Han lovet på pinsedagen at vi skulle motta Den.

And I'm here tonight to share that with you. And Brother Iverson, as I said, will be preaching. And I think they have services tomorrow here. And I'd say come out and hear this great servant of Christ. Precious boy. Brother Iverson is struggling. And we've sat together, and… I know God's got something in view for Brother Iverson. He's just probing, trying to find his way around.
Like I was illustrating the other night, the woman trying to touch his garment. Every time she tried to touch it, why, somebody'd get in her way. But she was persistent. She stayed there till she did get the touch. And that's the way. Just keep pushing till you get the touch. That's the only way to do it. Be persistent about it.

I kveld er jeg her for å dele dette med dere. Bror Iverson skal forkynne, som jeg nevnte. Jeg tror de har møter her i morgen også, så jeg vil oppfordre dere til å komme og høre denne store tjeneren for Kristus. En dyrebar mann, men Bror Iverson strever litt for tiden. Vi har sittet sammen, og jeg vet at Gud har noe i sikte for Bror Iverson. Han prøver å finne sin vei.
Som jeg illustrerte den andre kvelden: kvinnen som forsøkte å røre ved Hans kappe. Hver gang hun prøvde, var det noen som kom i veien. Men hun var utholdende. Hun ga ikke opp før hun fikk røre. Det er slik man må gjøre det. Bare fortsett til du får berøringen. Det er den eneste måten. Vær utholdende.

And now, I've come to pray for the sick people, while Brother Iverson come to preach to the saints, and so forth.
And now, I would like to say this just before we read a text, and… I won't keep you too long, because up there I kept the people till nearly midnight every night. And I just got through preaching at home, just a short sermon---six hours. And I don't feel quite that good tonight, though.
So now, I think, though, while we are… We want to come to fellowship, now, for about thirty minutes around the Word, just a little around the word of drama. And I think that one of the greatest things that any Christian could think of, would be to know that they are now in the presence of Jesus Christ. We talk about Him, we worship Him, we think of Him, and we read about Him. And now to have the direct evidence that the One who wrote the Word is here with us… We see Him moving, his presence, just like watching something move through the audience, and with the people, and in the people, and over the people, and through the people---God with us, in us, through us, over us. I think it's a wonderful consolation. Don't you think so?

Nå har jeg kommet for å be for de syke, mens Bror Iverson skal forkynne til de hellige, og så videre.
Før vi leser en tekst, vil jeg gjerne si noe. Jeg skal ikke holde dere for lenge, for der oppe holdt jeg folket til nesten midnatt hver kveld. Hjemme prekte jeg nettopp en kort preken—seks timer. Jeg føler meg imidlertid ikke så bra i kveld.
Nå, mens vi er her, vil vi ha fellesskap rundt Ordet i omtrent tretti minutter, bare litt rundt dramaet i Ordet. Jeg mener at en av de største tingene enhver kristen kan tenke på, er å vite at de er i Jesu Kristi nærvær. Vi snakker om Ham, vi tilber Ham, vi tenker på Ham, og vi leser om Ham. Og nå, å ha direkte bevis for at Den som skrev Ordet er her med oss... Vi ser Ham bevege seg, Hans nærvær, akkurat som å se noe bevege seg gjennom forsamlingen, med folkene, i folkene, over folkene og gjennom folkene—Gud med oss, i oss, gjennom oss, over oss. Jeg synes det er en fantastisk trøst. Hva synes dere?

And now, you bear with me just a few moments, while I read some Scripture. If you'd like to turn to it, I'd like to turn to Matthew, the 14th chapter, and read a portion---about the 22nd until about 27th verse. And maybe from this God will let us draw a little context.
And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him unto the other side, while he sent the multitudes away.
And when he had sent the multitudes away, he went up into a mountain apart to pray: and when the evening was come, he was there alone.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with the waves: for the wind was contrary.
And in the fourth watch of the night Jesus went unto them, walking on the sea.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
I'd like to use that for a text. "It is I; Be Not Afraid." Let us bow our heads just a moment. While we have our heads bowed and I trust that our hearts are bowed, too, in his presence, if there would be a request amongst the people for a certain something from Christ, and you'd want me to remember you, would you just raise up your hand, and God will know what's below your hand. Thank you.

Bær over med meg et øyeblikk mens jeg leser litt fra Skriften. Hvis du vil slå opp i Bibelen, kan du følge med i Matteus, kapittel 14, vers 22 til 27. Kanskje vil Gud la oss hente ut noen poeng fra dette.
«Straks etter nødte Jesus disiplene sine til å gå ombord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens Han sendte folkemengden av sted.
Og da Han hadde sendt folkemengden bort, gikk Han opp i fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var Han der alene.
Men båten var allerede langt fra land, og den slet i bølgene, for vinden var imot.
Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
Da disiplene så Ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: ‘Det er en ånd!’ Og de skrek av frykt.
Men straks sa Jesus til dem: ‘Vær ved godt mot! Det er Jeg. Frykt ikke!’»
Jeg vil gjerne bruke dette som tekst: "Det er Jeg. Frykt ikke." La oss bøye hodene et øyeblikk. Mens vi har hodene bøyd og jeg håper også hjertene våre er bøyd i Hans nærvær, hvis det er et ønske blant folket om noe spesielt fra Kristus, og du ønsker at jeg skal huske deg i bønn, vennligst løft hånden, så vil Gud vite hva som ligger bak den. Takk.

Most gracious God, who brought up the Lord Jesus from the dead, and has kept Him among us now for these two thousand years, and some day will present that glorious body coming to the earth the second time to take away his church we are so happy that that great breath of hope rests within our souls tonight.
We are happy, Lord, because we are not alone tonight in this fellowship of this great joy. There are many thousands around the world who are sharing this privilege, as we claim that we are not of this world, but we are pilgrims and strangers. We are merely sojourning here. We care not for the world. Our only objective is to get the world to see the One who died for them.
And to the sick children of this earth, they have a privilege of coming to this great fountain, and in there know that their sickness is paid for. Jesus of Nazareth, He was wounded for our transgressions, with his stripes we were healed.

Mest nådige Gud, Du som oppreiste Herren Jesus fra de døde og har holdt Ham blant oss i to tusen år, og en dag vil presentere det herlige legemet som kommer tilbake til jorden for andre gang for å hente Sin menighet, vi er så glade for at dette store håpet hviler i våre sjeler i kveld.
Vi er glade, Herre, fordi vi ikke er alene i dette fellesskapet av stor glede i kveld. Det er mange tusen rundt om i verden som deler dette privilegiet, da vi hevder at vi ikke er av denne verden, men vi er pilegrimer og fremmede. Vi er bare midlertidige reisende her. Vi bryr oss ikke om verden. Vårt eneste mål er å få verden til å se Den som døde for dem.
Og for jordens syke barn, de har privilegiet å komme til denne store kilden, og der vite at deres sykdom er betalt for. Jesus fra Nasaret, Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet.

And we so thankful for this, to know that we have this grand outlet tonight to get rid of all of our worries, all of our troubles, our sicknesses, diseases, and even the very fear of death itself. And death shall flee from us when we confess Him, and believe Him.
We are taught with his own words in St. John 5:24, "He that heareth my words, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come to the judgment; but is already passed from death to life."
God, how we thank You for that. That's the words of the eternal God. And we so cherish them in our heart, knowing that both heavens and earth will pass away, but that Word will never fail. All through the midst of troubles, trials, the atomic bombs, down through the shadows of death, it lives right on, because it's the Word of God.

Vi er så takknemlige for dette, og for å vite at vi i kveld har denne storslåtte utveien for å kvitte oss med alle våre bekymringer, alle våre problemer, sykdommer og selv frykten for døden. Når vi bekjenner Ham og tror på Ham, skal døden flykte fra oss.
Vi er undervist med Hans egne ord i Johannes 5:24: "Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme for dommen, men er allerede gått over fra døden til livet."
Gud, vi takker Deg for dette. Det er de evige Guds ord. Vi verner dem i våre hjerter, vel vitende om at både himmel og jord skal forgå, men Ditt Ord vil aldri svikte. Gjennom alle trengsler, prøvelser, atomtrusler og dødsens skygger lever Ordet videre, fordi det er Guds Ord.

Hands was up tonight, Father. We seen almost a hundred percent over this building. Even inside and out, balconies and everywhere, there was hands up. They're needy, Father. I need You, we all need You. Won't You come, Lord? Visit each one of us tonight. Give to us the desire of our heart. We desire to see You and love You. We know You are most lovable, full of grace and mercy.
And be merciful to us poor, needy people tonight, for we love You, and call your name upon us. We are Christians. Thank You, Father.
We'll look forward to You visiting now. I know You have in the singing, and in the prayer, and so forth. And I pray, Father, You'll continue with us through the night.
Tomorrow be with my precious Brother Ned. I pray that You'll anoint him, Lord, and with tomorrow night's service, and on continuing services. God bless our most gracious Brother Bigby here, this lovely church, and his sheep that he's shepherded. God, be with this great man and guide him and direct Him, Lord. May he feed the lambs and sheep of God. We ask it in Jesus' name. Amen.

Fader, hendene var løftet i kveld. Vi så nesten hundre prosent av bygningen, både inne og ute, på balkongene og overalt, der var hender løftet. De er trengende, Fader. Jeg trenger Deg, vi alle trenger Deg. Vil Du ikke komme, Herre? Besøk hver og en av oss i kveld. Gi oss vårt hjertes ønske. Vi ønsker å se Deg og elske Deg. Vi vet at Du er mest elskelig, full av nåde og barmhjertighet.
Vær barmhjertig mot oss fattige, trengende mennesker i kveld, for vi elsker Deg og påkaller Ditt navn over oss. Vi er kristne. Takk, Fader.
Vi ser frem til at Du besøker oss nå. Jeg vet at Du har gjort det i sangen, i bønnen, og i alt vi har gjort. Og jeg ber, Fader, at Du vil fortsette å være med oss gjennom natten.
I morgen, vær med min kjære Bror Ned. Jeg ber om at Du vil salve ham, Herre, og med morgendagens møte og de fortsettende møtene. Gud, velsign vår mest nådige Bror Bigby her, denne vakre menigheten, og hans får som han har gjett. Gud, vær med denne store mannen og veiled og led Ham, Herre. Måtte han mette Guds lam og får. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Now, it must have been about the time the sun went down. It had been a terrible day. A lot of pressure had been on. And those are bad days, when pressure is on. And wherever Jesus went, it was constantly a press of the crowds. And this had been an exceptional day. And about time the sun started down, I can just see those great big muscles in that brawny back of that fisherman, as he's pushing the boat off the bank. And he was a strong man. He knowed the lakes. He'd fished on them since a little boy.
His father was a fisherman before him. That was his occupation. He knew the kinds of water, how to fish, and where. And as they turned the little boat around… And Simon walks up, perhaps, to the middle of the boat, sits down by the side of his brother, Andrew, and picks up the oar.

Det må ha vært omtrent ved solnedgang. Det hadde vært en forferdelig dag. Et stort press hadde vært på. Og slike dager er vanskelige, når presset er på. Uansett hvor Jesus gikk, var det alltid store folkemengder rundt Ham. Denne dagen hadde vært spesielt krevende. Idet solen begynte å gå ned, kan jeg se for meg de store, kraftige musklene i ryggen til fiskeren som dyttet båten av bredden. Han var en sterk mann. Han kjente innsjøene godt. Han hadde fisket på dem siden han var en liten gutt.
Hans far hadde vært fisker før ham. Det var hans yrke. Han visste hvilken type vann som var best for fisking og hvor han skulle fiske. Mens de snudde den lille båten rundt, gikk Simon kanskje til midten av båten, satte seg ved siden av sin bror Andreas og tok opp åren.

Now the ships of those days were not like they are now. Then they were propelled by manpower; sometimes had sails on them. When the wind was right, they could sail. When the winds wasn't blowing, they could row.
And the way the fishing ships were, they had maybe six or eight sets of oarlocks. And the oars were so great, they would take two men---one on one side, one on the other---because when the waves and things (storms on the sea and the lakes), they'd have to pull hard to keep the little boat in direction, or it would capsize. Head into the waves just right.
You people know, who live along these lakes here, how you have to set the stern of the boat to angle the waves, so it won't go up and down. It would pitch it right down, and fill it full of water. You've got to angle it all. And taken strong arms and experienced men to pull the boat.

Skipene på den tiden var ikke som de er nå. Da ble de drevet av menneskekraft, og de hadde noen ganger seil. Når vinden var gunstig, kunne de seile. Men når vinden ikke blåste, måtte de ro.
Fiskebåtene hadde kanskje seks eller åtte sett med åregafler. Årene var så store at det krevdes to menn—én på hver side—fordi når bølgene og stormene på sjøen og innsjøene kom, måtte de trekke hardt for å holde den lille båten på kurs, ellers ville den kantre. Man måtte styre båten riktig inn i bølgene.
Dere som bor ved sjøer her, vet hvordan man må sette båtens akter i vinkel mot bølgene, slik at den ikke går opp og ned og fylles med vann. Du må styre den riktig. Det krevde sterke armer og erfarne menn å ro båten.

Most all who lived around Galilee were fishermen. That was a great fishing country, and they spent much time on the lakes. And they'd had a great day, great things. And, of course, when… There's something about fellowship when you meet a servant of Christ, shake their hand. And if they've ever been in contact with Jesus, there's just something about Him you just can't never forget them. There's something that pulls, that you just hate to see them go. I've often wondered how that Christians could ever fuss at one another, or differ because of little differences and things, when they really know that that's a brother or sister who loves the Lord.
We used to sing a little song at our Tabernacle years ago, and many… I guess you have yet. I just come up … drove up outside, and heard that beautiful singing. And that song we used to sing, it's an old timer:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.

Nesten alle som bodde rundt Galilea var fiskere. Det var et område kjent for fiske, og de tilbrakte mye tid på innsjøene. De hadde hatt en flott dag og opplevd store ting. Det er noe spesielt med fellesskapet når du møter en tjener av Kristus og tar dem i hånden. Hvis de noen gang har vært i kontakt med Jesus, er det noe ved dem du aldri kan glemme. Det er en tiltrekningskraft som gjør at du hater å se dem gå. Jeg har ofte lurt på hvordan kristne kan krangle eller være uenige over små bagateller, når de virkelig vet at det er en bror eller søster som elsker Herren.
Vi pleide å synge en liten sang i vårt Tabernakel for mange år siden, og mange... Jeg antar at dere fortsatt gjør det. Jeg kjørte opp utenfor og hørte den vakre sangen. Sangen vi pleide å synge er en gammel klassiker:
Velsignet være båndet
som knytter våre hjerter i kristelig kjærlighet.
Fellesskapet av beslektede sinn
er lik det ovenfor.
Når vi skilles,
gir det oss en indre smerte;
men vi skal fortsatt være forenet i hjertet,
og håper å møtes igjen.

If the church could just feel that way! If each Christian could feel the other fellow's sorrows, and burdens and so forth, wouldn't it be a wonderful thing? Jesus wants us to be that way. He said … his prayer was that we would be one. I believe He couldn't ask God for anything, unless God'll grant it to Him.
Like Martha said, "Even now, whatever you ask God, God will give it to you." I believe that one … I believe all Christians, even now, feel that way about one another. That's right. Of course, we know the great harvest field… There was weeds, and tares, and the parable of the net cast. And there was all different kinds. It all has to come together. But I believe God knows his precious children that's scattered along through there in this dark world.

Tenk om menigheten kunne føle slik! Tenk om hver kristen kunne føle den andres sorger og byrder. Ville ikke det vært fantastisk? Jesus ønsker at vi skal være slik. Han ba om at vi skulle være ett. Jeg tror Han ikke kunne be Gud om noe uten at Gud ville gi det til Ham.
Som Marta sa: "Selv nå, hva enn Du ber Gud om, Gud vil gi Deg det." Jeg tror at alle kristne, selv nå, føler slik om hverandre. Det stemmer. Selvfølgelig kjenner vi den store høstmarken, med ugress og klinten og lignelsen om garnet som trekkes opp. Det finnes mange forskjellige typer. Alt må komme sammen. Men jeg tror Gud kjenner sine verdifulle barn som er spredt rundt i denne mørke verden.

As the ship moved out, those beloved people standing on the bank, waving, "Good-bye, come back and see us again. We were so happy to get to meet you. And now we know that we are fellow citizens of the great kingdom of God. We are members of his family. Won't you come back to see us again?", as the ship moved out into the sea.
And you know, they'd probably make a couple of big strokes, and then raise up, and wave; and stroke the boat again, and the little ship on a calm sea moving as those great fishermen pulling the oars.
And it must've been a dramatic sight to watch the little ship, as it got smaller and smaller, and the group on the bank grew dimmer and dimmer, till finally they faded out as the sun begin to set. Pulling a boat is a hard job. I'm just going to think, now, that I'm sitting in the back seat, relating something that happened out there.

Da skipet seilte avgårde, sto de kjære menneskene på bredden og vinket. "Farvel, kom tilbake og besøk oss igjen. Vi var så glade for å møte deg. Nå vet vi at vi er medborgere i Guds store rike. Vi er medlemmer av Hans familie. Kan du ikke komme tilbake og besøke oss igjen?"
Skipet beveget seg ut på havet. De tok noen kraftige åretak, løftet årene og vinket, og fortsatte å ro. Den lille båten beveget seg rolig på den stille sjøen, mens de store fiskerne trakk årene.
Det må ha vært et dramatisk syn å se den lille båten bli mindre og mindre, mens gruppen på bredden ble svakere og svakere, til de til slutt forsvant i horisonten idet solen begynte å gå ned. Å ro en båt er en krevende jobb. Jeg tenker nå at jeg sitter i baksetet, og forteller noe som skjedde der ute.

And now, I see them as they stopped to rest just a little bit, pulling their oars in, and wiping the perspiration from their face. It must have been … I'm going to say young John, after they sat catching their breath for a few moments, because they had quite a distance yet to go---most of the night to pull. And then, catching his breath, looked around, and said, "Brethren…"
This testimony meeting they are going to have now. And he said, "Let us have a testimony meeting while we are waiting. And He'll catch up with us after awhile, and let's have a testimony meeting."
And I'd like to do that tonight, while we're talking about Him. Surely, He'll catch up with us after awhile, along here somewhere. And let's just talk about Him a little while. Let's hear the testimonies they were having.

Jeg ser dem nå, de har stoppet for å hvile litt, trukket inn årene og tørket svetten fra ansiktet. Det må ha vært ... Jeg vil si at det var unge Johannes, etter at de hadde sittet og hentet pusten noen øyeblikk, fordi de hadde en betydelig distanse igjen å ro—mesteparten av natten. Da han hadde fått tilbake pusten, så han seg rundt og sa, "Brødre..."
Dette blir et vitnemøte de skal ha nå. Han sa, "La oss ha et vitnemøte mens vi venter. Han kommer til å innhente oss etter hvert, og la oss ha et vitnemøte."
Og jeg vil gjerne gjøre det samme i kveld, mens vi snakker om Ham. Han vil sikkert innhente oss etter hvert, et sted her. La oss bare snakke om Ham en stund. La oss høre vitnesbyrdene de hadde.

And John might have said something like this, as we listen to him. "Brethren, I've watched Him along as I have been following Him. But today, I seen something. I used to ask Mama, 'Mama, where … does God have a night force up there that … and big ovens up in the heaven that bakes all this bread … the angels, and then pours it out on the ground for his children?'
"'Why,' she said, 'no, John. You know our God can create that bread.'
"Now, I've always believed that story. And today, when I seen Him take those five loaves and feed five thousand, that settled it."
I can hear him turn, and say, "Matthew, did you see the looks on his face? Why, he looked like he wasn't surprised at all, that little boy."
Matthew said, "Yeah, I seen him. Really, he'd played truant from school [Well, we called it hooky.], and had run off. And I asked him… I looked around. I seen no one there that had anything to eat, but he had his lunch under his arm. And I asked him if I could have it. And he said, 'Well, I brought it for my dinner. But if it's to go to that Man that I've heard talk, He can have it.'"

Og Johannes kunne kanskje ha sagt noe som dette: "Brødre, jeg har fulgt Ham nøye. Men i dag så jeg noe spesielt. Jeg pleide å spørre mamma: 'Mamma, har Gud en nattevakt der oppe eller store ovner i himmelen som baker alt dette brødet ... englene, og så heller det ut på bakken for sine barn?'
"'Nei,' svarte hun, 'Johannes, du vet at vår Gud kan skape det brødet.'
"Jeg har alltid trodd på den historien. Og i dag, da jeg så Ham ta de fem brødene og mette fem tusen, var det bekreftelsen jeg trengte."
Jeg kan høre ham vende seg og si: "Matteus, så du uttrykket i ansiktet hans? Han så ikke overrasket ut i det hele tatt, den lille gutten."
Matteus svarte: "Ja, jeg så ham. Han hadde virkelig skulket skolen [vi kalte det å hoppe over], og hadde rømt. Jeg så meg rundt og fant ingen andre som hadde mat, men han hadde sin lunsj under armen. Jeg spurte ham om jeg kunne få den. Han sa: 'Vel, jeg tok den med for middagen min. Men hvis det er til den Mannen jeg har hørt snakke, kan Han få den.'"

I'd just loved to've heard Him, wouldn't you? just to see how different He was. And you notice, as long as the lunch was in the little boy's hand, it was just five loaves and two fishes. But when it got into Jesus' hand, it fed five thousand. So the little things that we have, if we'll just let Him have it… The little things that we've got, if we'll just let Him have it, it will do great things.
John was so elated. He said, "He looked like Jehovah, as he stood there taking those biscuits, and breaking them. And I climbed around behind the rock. I wanted to see where it come from. And He held the biscuit up in his hand. [And, I'm saying "biscuit" because we Southerners know what a biscuit is, you know]. And so, He took this biscuit and broke it, and I watched that broke place, and He handed out. And when He started back, before I could notice, the biscuit had done growed out again." Said, "In those hands … must have been anointed with them same hands that made that bread up there in the heavens. And I'm … say I'm giving my testimony to you brethren, out on this lake tonight. It's a settled thing with me. That's more than a man. That's Him who the prophets told us about."

Jeg skulle så gjerne ha hørt Ham, ikke sant? Bare for å se hvor annerledes Han var. Og legg merke til, så lenge lunsjen var i guttens hånd, var det bare fem brød og to fisker. Men da den kom i Jesu hånd, mettet den fem tusen. Så de små tingene vi har, hvis vi bare lar Ham få dem… de små tingene vi har, hvis vi bare lar Ham få dem, vil gjøre store ting.
Johannes var så henrykt. Han sa: "Han så ut som Jehova, der Han sto og brøt brødene. Jeg gikk bak steinen for å se hvor det kom fra. Han holdt brødet opp i sin hånd. [Jeg sier 'brød' fordi vi sørlendinger vet hva brød er, dere vet]. Han tok dette brødet og brøt det, og jeg så på det knekte stedet, og Han rakte det ut. Og da Han tok det tilbake, før jeg rakk å legge merke til det, hadde brødet vokst ut igjen." Han sa: "I de hendene… må ha vært salvet med de samme hendene som laget det brødet der oppe i himmelen. Og jeg gir mitt vitnesbyrd til dere brødre her på innsjøen i kveld. For meg er det en avsluttet sak. Det der er mer enn et menneske. Det er Ham som profetene fortalte oss om."

And then I can see Simon. As always, you know, he wants to get his testimony in, too. And I don't blame him when you got something to testify about. You just got to let off the pressure. That's all. So Simon must have said, "Now, brethren, it's my time." And he said, "Andrew, my brother sitting here to my left … when he went down to hear John preach… Oh, you know, folks. We've heard all kinds of things, and I never paid much attention to it.
"But one night he didn't come home, and I wondered where he stayed at. And the next morning, here he came in, starey-eyed, and saying to me, 'Come see who we found---the Messiah.'"
He stayed with him long enough to be convinced. That's where many of us fail. We just don't stay long enough to be convinced---not concerned enough. Be concerned. This is between life and death to us, between being well, or being sick. And we ought to stay, and see till we are convinced. And then nothing's going to stop us then, when you're convinced. Faith has to have some object to work on, to come from.

Da kan jeg se Simon. Som alltid vil han også gjerne avgi sitt vitnesbyrd. Jeg forstår ham godt; når du har noe å vitne om, må du bare lette på trykket. Så Simon må ha sagt: "Nå, brødre, er det min tur." Og han sa: "Andrew, min bror som sitter her til venstre for meg ... da han dro ned for å høre Johannes forkynne… Å, dere vet, folkens. Vi har hørt alle slags ting, og jeg har aldri tatt særlig notis av det.
"Men en natt kom han ikke hjem, og jeg lurte på hvor han ble av. Neste morgen kom han hjem, med store øyne, og sa til meg: 'Kom og se hvem vi har funnet---Messias.'"
Han ble med Ham lenge nok til å bli overbevist. Det er der mange av oss svikter. Vi holder oss ikke lenge nok til å bli overbevist---vi er ikke bekymret nok. Bli bekymret. Dette dreier seg om liv eller død for oss, om å være frisk eller syk. Vi bør holde fast og se til vi er overbevist. Og når vi først er overbevist, vil ingenting stoppe oss. Troen må ha et objekt den kan virke på og komme fra.

And now, "When he come told me… And I remember the day that I met him, and I said, 'Well, I'll go with you to the meeting.'"
"'It's going to be down there on the shore this morning,' he said.
"And I seen a lot of the poor fishermen, the women turning their wash tubs upside down, and going down there to listen to Him. And this fellow was attracting quite a crowd of people. And I thought I would go down. And I got me a piece of driftwood, and thought I'd just sit down and listen. I got way back.
"And all the time, when He was speaking, it looked like He was looking right at me. And I kept getting more interested all the time. I kept coming closer towards where He was at. And I said, 'Well, He speaks Scripturally. He seems to know what He's talking about.'
"Then all of a sudden, He looked right in my face. And He said, 'Your name is Simon, and you are the son of Jonas.'"
He said, "Then I was convinced," said, "because Andrew, here will bear me record. My old father, a real Pharisee… And he was a strict religious man. And when we fished on the sea here (and we still have his boat) and he was getting old, and I seen his hair graying, and his face wrinkling, I knew Dad was going to leave us pretty soon.

"Og da han kom for å fortelle meg... Jeg husker dagen jeg møtte ham, og jeg sa: 'Vel, jeg blir med deg til møtet.'"
"'Det skal være nede ved stranden i morges,' sa han.
"Jeg så mange av de stakkars fiskerne, og kvinnene som snudde vaskebaljene opp ned og gikk dit for å høre på Ham. Denne mannen tiltrakk seg en ganske stor folkemengde. Jeg tenkte at jeg skulle gå ned dit også. Jeg fant et stykke drivved og satte meg ned for å lytte. Jeg satte meg langt bak.
"Hele tiden, mens Han talte, virket det som om Han så rett på meg. Jeg ble stadig mer interessert. Jeg beveget meg nærmere der Han sto, og jeg sa: 'Vel, Han taler ut fra Skriften. Han virker som om Han vet hva Han snakker om.'
"Plutselig så Han rett i ansiktet mitt og sa: 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas.'"
"Da ble jeg overbevist," sa han, "for Andrew, her, kan bevitne det. Min gamle far, en ekte fariseer... Han var en streng religiøs mann. Når vi fisket på sjøen her (og vi har fortsatt båten hans), og han begynte å bli gammel, så jeg håret hans bli grått og ansiktet få rynker. Jeg visste at far snart skulle forlate oss."

"So one day, he sat down after we had caught a great bunch of fish, and we could pay off our bills then. And that morning, how we had prayed, and asked God to help us 'cause we needed those fish so bad. And we got the fish. And Dad come in, and sat down and said, 'Come here, Simon, my son.'
"He put his arms around me, and said, 'Simon, I'm getting old. And I've thought all my days that I would live to see the Messiah. But I'm getting old, and perhaps I won't be able to see Him. But He may come in your time, Simon.
"'And I know that before his coming there will be all kinds of things taking place. There will be false prophets, there will be everything going on---all kinds of isms---because it will be Satan trying to upset, and perhaps deceive Israel.
"'But son, there is only one way we can be sure, and that is stay with God's Word. That's the only way to be sure.' [That would be a good testimony anywhere. That's right. Stay with the Word.]

En dag, etter vi hadde fanget en stor mengde fisk og kunne betale våre regninger, satt han seg ned. Den morgenen hadde vi bedt og spurt Gud om hjelp, for vi trengte virkelig fiskene. Og vi fikk fiskene. Pappa kom inn og sa, "Kom hit, Simon, min sønn."
Han la armene rundt meg og sa: "Simon, jeg begynner å bli gammel. Jeg har alltid trodd at jeg skulle leve for å se Messias. Men jeg blir eldre nå, og kanskje ser jeg Ham ikke. Men Han kan komme i din tid, Simon."
"Jeg vet at før Hans komme vil det skje mye. Det vil være falske profeter, alle slags fenomener—alle typer ismer—fordi Satan vil forsøke å forstyrre og kanskje bedra Israel.
Men sønn, det er bare én måte vi kan være sikre på, og det er å holde oss til Guds Ord. Det er den eneste måten å være sikker på." [Det ville vært et godt vitnesbyrd hvor som helst. Det stemmer. Hold deg til Ordet.]

"Then he said, 'Son, over in the scroll in Deuteronomy, Moses, the one that give us the law, he said, "There will come the Messiah, one in the last days … or God will raise up among you (to make the scripture right) of our brethren, and he will be a prophet. Lord, your God, shall raise up a prophet.'
"'Now, you know we are commanded by God to obey the prophets, because the Word of God comes to the prophets. They're the one who has the Word, and the interpretation of the Word.'
"'Therefore, now our Lord told us if there was one among us that was spiritual, or a prophet, and if he prophesied, and what he said did not come to pass, then don't listen to him. But if it did come to pass, then listen. Now. And the Messiah is going to be a prophet.'
"And, as you brethren know, that my dad has been gone for a long time. But when He looked out there, and told me who I was, and not only that but He knowed that godly old daddy of mine, I knew that was Him."

«Så sa han: 'Sønn, i rullen fra Femte Mosebok står det at Moses, som ga oss loven, sa: "Det vil komme en Messias, en i de siste dager ... eller Gud vil reise opp en blant dere (for å oppfylle skriften) av våre brødre, og han vil være en profet. Herren, din Gud, skal reise opp en profet."
'Du vet at vi er påbudt av Gud å adlyde profetene, fordi Guds Ord kommer til profetene. De er de som har Ordet og tolkningen av Ordet.
'Dermed har vår Herre sagt at hvis det er en blant oss som er åndelig, eller en profet, og han profeterer, og det han sier ikke skjer, skal vi ikke lytte til ham. Men hvis det skjer, skal vi lytte. Nå. Og Messias skal være en profet.'
Og som dere brødre vet, har min far vært borte lenge. Men da Han så ut der, og fortalte meg hvem jeg var, og ikke bare det, men Han kjente også min gudfryktige gamle far, visste jeg at det var Ham.»

A very good, striking, testimony. And before Simon could get through with his testimony, Philip had his hands laying on his shoulder, trying to stop him a little. You know everybody just tries to get in, and get a little ahead of the others, you know. You're just so full of it, you just want to say something. When you hear somebody else talk, you just want to put in something there. That's just the nature among us. And so, you know, Philip, it come his time to testify. And he said, "Oh, how I remember that! I was standing there. And you know, it thrilled me so much, till… Nathanael, you don't mind if I tell it?"
"No. That's all right."

En slående og kraftfullt vitnesbyrd. Før Simon rakk å fullføre sitt vitnesbyrd, la Filip hånden på skulderen hans, prøvde å dempe ham litt. Alle ønsker jo å komme til orde og være litt foran de andre. Du er så fylt av det, du bare må si noe. Når du hører noen andre snakke, føler du behov for å bidra. Det ligger i vår natur. Når det var Filips tur til å vitne, sa han: "Å, hvordan jeg husker det! Jeg sto der, og det begeistret meg så mye. Nathanael, du har ikke noe imot at jeg forteller det?"
"Ingen problem," svarte Nathanael.

"You know, I knowed Nathanael was a real Orthodox believer. He kept all the laws, and he was a good man. He'd served his time as an elder, and he had done all different things, and he was a good man. He studied in the Scriptures day and night. I know he was well taught, and he was a good friend of mine.
"So I took around the hill just as hard as I could, to find Nathanael. Well, you know, brethren, it takes me about a day from where He was preaching there, around the hill, and I found… First I knocked on the door, and Brother Nathanael… The wife come to the door, and said, 'He just went out through his grove.' And I went out there, and I heard somebody praying.

Jeg visste at Nathanael var en ekte ortodoks troende. Han overholdt alle lovene og var en god mann. Han hadde tjent som eldste og hadde gjort mange forskjellige ting. Han var en god mann som studerte Skriftene dag og natt. Jeg visste at han var godt lært og en god venn av meg.
Så jeg løp rundt åsen så raskt jeg kunne for å finne Nathanael. Vel, dere vet, brødre, det tar meg omtrent en dag å komme rundt åsen fra der hvor Han forkynte. Først banket jeg på døren, og Bror Nathanaels kone kom til døren og sa, "Han gikk nettopp ut i lunden." Jeg gikk ut der og hørte noen som ba.

"And Nathanael was on his knees praying for God to send the deliverer, like He sent Moses. And when he got finished, I knowed that he was in that kind of a mood, looking for Him. So I said, 'Come see who we found. We've … your prayers has been answered. The thing you've been looking for is already here. We found it. It's glorious. You should come and see.'
"And Nathanael said, 'What's that you're saying?'"
And he said, "We have found Him, that Moses and the law said was coming---Jesus of Nazareth, the son of Joseph.
"And now, Nathanael, you know, was staunch Orthodox. He said, 'Now, just a minute, Philip. I know you to be a good scholar of the Bible. You must have went off on the deep end somewhere. Could there be any good thing come out of Nazareth?'

"Nathanael var på kne og ba Gud om å sende en befrier, slik Han hadde sendt Moses. Da han var ferdig, visste jeg at han var i den sinnsstemningen, ventende på Ham. Så jeg sa: 'Kom og se hvem vi har funnet. Dine bønner er blitt hørt. Det du har ventet på, er allerede her. Vi har funnet Ham. Det er vidunderlig. Du må komme og se.'
'Nathanael sa: 'Hva er det du sier?'
Og han svarte: 'Vi har funnet Ham som Moses og loven sa skulle komme—Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.'
Nathanael, som var strengt ortodoks, sa: 'Vent litt, Filip. Jeg kjenner deg som en god kjenner av skriften. Du må ha mistet grepet. Kan det komme noe godt fra Nasaret?'"

"You know, I never wasted my words, because there's no need in arguing with anybody. So I just told him, 'Come see.' And on the road around, he said, 'Why are you so convinced?'
"And I said to Nathanael, as I put my arm around him, 'Now, Brother Nathanael, you know how many times we've sat in the boat, and we have discussed the scrolls day and night; how we've kept up late hours, and we've studied the scriptures [Oh, that's wonderful!], how we have studied the scriptures together. And here's what convinced me. Do you know that…?' Peter, will you forgive me if I say it?"
"Sure. Go ahead."
"You know that illiterate fisherman that was always in trouble, and he bought some fish down there?"
"Oh, yes. Jonas's son, Simon?"
"Yes, that's him. And you know, you bought some fish from him one day, and wanted a receipt, and he couldn't even sign his name to it, didn't know that much."
"Yes, I remember him. Yeah. He's got a brother they call Andrew."

"Jeg sløste aldri bort ordene mine, for det er ingen vits i å krangle med noen. Så jeg sa bare til ham: 'Kom og se.' På veien spurte han: 'Hvorfor er du så overbevist?'
Jeg la armen rundt Nathanael og sa: 'Bror Nathanael, du vet hvor mange ganger vi har sittet i båten og diskutert skrollene dag og natt; hvordan vi har holdt oss våkne til sene timer og studert Skriftene sammen. Her er det som overbeviste meg. Vet du at…?' Peter, vil du tilgi meg hvis jeg sier det?"
"Selvfølgelig. Fortsett."
"Du vet, den analfabete fiskeren som alltid var i trøbbel og solgte fisk der nede?"
"Å ja. Jonas' sønn, Simon?"
"Ja, det er han. Du kjøpte fisk fra ham en dag og ønsket en kvittering, men han kunne ikke engang signere navnet sitt, visste ikke hvordan."
"Ja, jeg husker ham. Han har en bror som heter Andreas."

"Yes, that's him. Yes. Well, Andrew believed this prophet to be the Messiah, and he come got Peter (or Simon) and brought him around to Jesus. And when Jesus looked him in the face He said, 'Your name is Simon, and you are the son of Jonas.' Didn't know nothing about him.
"Now, Nathanael, let me bring this to your memory. Did not the law say, 'If a prophet prophesies…'? And four hundred years since we've had a prophet, and here He is, right before us. You know … why, it wouldn't surprise me, Philip, if He didn't tell you who you were … or, Nathanael, when you got there."
"Well, I'll not go critical," said Nathanael. "I'll just go up, and listen for myself, and draw my own conclusion. And if He's scriptural, I know what the Bible says about them. And if it sounds scriptural, why, I've got to see it done first. If I can see it done, then I'll believe it."
All right. That's pretty good. You know, they all don't live in Missouri. You've heard the old saying, "I'm from Missouri. Show me." So, he said, "Come along."
"And that day when we got there, there was a prayer line. And there was people standing in the prayer line, and Jesus was praying for the sick. And when I walked up with Nathanael, we noticed a bunch of rabbis standing out there, and great renowned clergymen.

"Ja, det er ham. Andrew mente at denne profeten var Messias, så han hentet Peter (eller Simon) og førte ham til Jesus. Da Jesus så ham i ansiktet, sa Han: 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas.' Han visste ingenting om ham.
"Nathanael, la meg minne deg på noe. Sa ikke loven: 'Hvis en profet profeterer…'? Det er fire hundre år siden vi har hatt en profet, og her er Han rett foran oss. Det ville ikke overraske meg, Philip, om Han fortalte deg hvem du var... eller, Nathanael, når du kommer dit."
"Vel, jeg skal ikke være kritisk," sa Nathanael. "Jeg går opp, lytter selv og trekker min egen konklusjon. Hvis Han er skriftsmessig, vet jeg hva Bibelen sier om dem. Og hvis det virker skriftsmessig, må jeg først se det utført. Hvis jeg kan se det utført, vil jeg tro det."
Greit, det er ganske bra. Ikke alle bor i Missouri. Du har hørt det gamle ordtaket, 'Jeg er fra Missouri. Vis meg.' Så, han sa, 'Kom med.'
"Den dagen da vi kom dit, var det en bønnekø. Det var folk som stod i køen, og Jesus ba for de syke. Da jeg gikk opp med Nathanael, la vi merke til en gruppe rabbinere og noen velrenommerte geistlige som stod der."

"And when we passed by, we heard their conversation, and one of them said, 'Well, you know we've got to answer our congregation. And if they all get to running after that, what are we going to do? Well, we see what he done a while ago. How did he know those things? So, we're going to have to hold a council now, and find out what we'll have to answer to our congregation next Sunday, when they ask about this. And you know, we can't believe on him.'
"So they said, 'We'll just say that he is Beelzebub, the prince of the devil. He's a fortune-teller. That's the best way we can do it.'
"See, instead of sitting down, and looking through the Scriptures, they just draw up their own opinion what they think. While they were doing that Jesus turned around and perceived their thoughts, and He said… Do you remember? The Bible said they didn't speak it out loud. They thought it in their heart, and Jesus caught it. And when… He told them that He would forgive them for it, but there would come another day some time that when the Holy Ghost would come…

Da vi gikk forbi, hørte vi samtalen deres, og en av dem sa: "Vel, dere vet at vi må svare menigheten vår. Og hvis de alle begynner å følge etter ham, hva skal vi gjøre da? Vel, vi så hva han gjorde for litt siden. Hvordan visste han de tingene? Så, vi må ha et rådsmøte nå og finne ut hva vi skal svare menigheten neste søndag når de spør om dette. Og dere vet, vi kan ikke tro på ham."
Så sa de: "Vi sier bare at han er Beelzebub, djevelens fyrste. Han er en spåmann. Det er den beste måten vi kan gjøre det på."
I stedet for å sette seg ned og studere Skriftene, danner de bare sin egen mening om hva de tror. Mens de gjorde det, snudde Jesus Seg rundt og forstod deres tanker, og Han sa… Husker du? Bibelen sier at de ikke uttalte det høyt. De tenkte det i sitt hjerte, og Jesus fanget det opp. Og da… Han fortalte dem at Han ville tilgi dem for det, men det ville komme en dag da Den Hellige Ånd ville komme…

"Now, we don't yet understand that, brethren in this ship tonight, you know, what about that Holy Ghost He's talking about coming. But He said when it comes and would do the same thing, that to speak a word against it would never be forgiven. Then, brethren, there must be something ahead that He's fixing to do to make that so tight. It must be something great.
"Now. And while Brother Nathanael was standing there, Jesus turned and looked at him, and said, 'Behold an Israelite in whom is no guile.' And you remember, Nathanael, it just took you off your feet.
"And you turned, and you looked over sideways, and there stood your bishop (or your rabbi), standing over there in that council. And he looked down, and saw you. 'Hmmph!' Cleared his throat because you played a big part in the church.

"Vi forstår enda ikke helt dette, brødre på denne skuta i kveld, vet dere, hva med den Hellige Ånd Han snakker om som skal komme. Men Han sa at når Den kommer og gjør det samme, vil det å tale et ord imot Den aldri bli tilgitt. Da, brødre, må det være noe foran oss som Han forbereder for å gjøre dette så alvorlig. Det må være noe stort.
Nå. Og mens Bror Nathanael sto der, snudde Jesus seg og så på ham, og sa: 'Se, en ekte israelitt, i hvem det ikke er noe svik.' Og husker du, Nathanael, det tok helt pusten fra deg.
Og du snudde deg, og så over sidelengs, og der sto din biskop (eller rabbi), der i det rådsmøtet. Han så ned og fikk øye på deg. 'Hmmph!' Rensket strupen fordi du spilte en viktig rolle i menigheten."

"But then, it was to choose between what the rabbi had said, or what God had said. So you turned and addressed Jesus as, 'Rabbi, teacher, how did you know me? I've never seen you, and you've never seen me. So how would you know that I was a staunch orthodox believer?'
"And you remember, Nathanael, what He said?"
Nathanael said, "Can I say it?"
"Yeah."
"He said, 'Before Philip called you, when you were under the tree I saw you.' "
Nathanael said, "I don't want to stop your testimony, but that settled it for me. Let me tell the brethren what I said. I don't care if all of the celebrity was standing around, I run right up to Him, and said, 'Rabbi, Thou art the Son of God. Thou art the King of Israel.'" Because it was scriptural, he knew it. "Thou art the King of Israel."

"Men da var det valget mellom hva rabbineren hadde sagt, og hva Gud hadde sagt. Så du snudde deg og sa til Jesus: 'Rabbi, lærer, hvordan kjente du meg? Jeg har aldri sett deg, og du har aldri sett meg. Hvordan kunne du vite at jeg var en trofast ortodoks troende?'
"Husker du, Nathanael, hva Han sa?"
Nathanael svarte: "Kan jeg si det?"
"Ja."
"Han sa, 'Før Filip kalte deg, så jeg deg under treet.'"
Nathanael fortsatte: "Jeg vil ikke avbryte ditt vitnesbyrd, men dette avgjorde det for meg. La meg fortelle brødrene hva jeg sa. Jeg brydde meg ikke om at alle kjendisene sto rundt, jeg løp rett bort til Ham og sa: 'Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge.'" Siden det var skriftmessig, visste han det. "Du er Israels Konge."

Poor, old, patient Andrew, he'd waited so long for his testimony, and Nathanael… And then everybody knowed the moon was coming up. And so, the testimony meeting… You know, when a good testimony meeting gets started, why, they just … you just don't know when time runs out. You just keep on going. Oh, they were so interested, each one listening to the other one's testimony.
And then Andrew said, "Brethren, let us all think of this, being that we're talking about his ministry, if it is with the Word of God or not. We all know that. Let me call your attention. Do you remember that day He said, 'I'm going to take you all to Jericho'? We're all aware of that. And Andrew must have stood up, rocked the boat a little bit maybe, quietened in a minute.

Stakkars, gamle, tålmodige Andrew. Han hadde ventet så lenge på å dele sitt vitnesbyrd, og Nathanael... Og alle visste at månen var på vei opp. Vitnemøtet... Du vet, når et godt vitnemøte først starter, stopper det ikke så lett. Tiden flyr, og man bare fortsetter. Åh, de var så interesserte, og hver og en lyttet oppmerksomt til de andres vitnesbyrd.
Da sa Andrew: "Brødre, la oss alle tenke på dette, med tanke på at vi snakker om Hans tjeneste, om den er i samsvar med Guds Ord eller ikke. Vi vet alle det. La meg få henlede deres oppmerksomhet på noe. Husker dere den dagen Han sa: 'Jeg skal ta dere alle til Jeriko'? Det vet vi alle." Andrew må ha reist seg, kanskje fått båten til å gynge litt, for så å bli stille i et øyeblikk.”

And he said, "All of you remember when we went down … was going to Jericho. And the next morning, it was strange after we got up and put our coats on again, and He said, 'I have need go by Samaria.' We thought that was strange, how He'd go up around Samaria, instead of going right to Jericho. And we walked…
"And do you remember? We left without breakfast, and we got hungry. And about eleven o'clock in the day, we come to this city called Sychar, and we sat down there by the well. And He sent us all away, and we went down into the city.
"Remember, what a time? when they said, 'Are you one of them holy roll… , or, you one of them?" [So I oughtn't to have said that, maybe, you see.]
But, "'Are you one of them with that Galilean group out there? Are you one of them?' And so, they wouldn't even give us nothing to eat. Oh, my! It was bad. And we slipped back out.

Og han sa: "Dere husker alle da vi dro til Jeriko. Neste morgen, etter at vi hadde stått opp og tatt på oss jakkene igjen, sa Han, 'Jeg må dra til Samaria.' Vi syntes det var merkelig at Han ville dra til Samaria i stedet for direkte til Jeriko. Og vi gikk...
"Husk dere? Vi dro uten å spise frokost, og vi ble sultne. Rundt klokken elleve på dagen kom vi til byen som heter Sykar, og vi satte oss ned ved brønnen. Han sendte oss alle bort, og vi gikk ned til byen.
"Husker dere hvilken tid? Da de sa, 'Er du en av disse hellige ruller... eller, er du en av dem?' [Kanskje jeg ikke burde ha sagt det, som du ser].
Men, 'Er du en av dem med den galileiske gruppen der ute? Er du en av dem?' De ville ikke engang gi oss noe å spise. Å, du store! Det var ille. Og vi sneik oss tilbake ut."

"And we noticed a strange thing. There was a young, pretty woman coming up towards the well, with a pot for her water sitting on her shoulder, her head. And as she walked up, we seen her set the pot down, and put the hooks in it, getting ready to let down the windle. And we noticed that our Lord was sitting with his head bowed. We noticed his eyes when it raised up, and we noticed that she was marked a prostitute, ill-famed. She wouldn't have been out at the pump at that time of day. The virgins go out early. So then, we knew that she was a woman of ill fame.
And we just thought, you know … each one of us said, 'Let's see Him run her away from that well.' You remember how carnal we were? We just see Him run her away from that well. So we hid in the bushes. You all remember it?"
"Yeah. Amen. We remember."

"Vi la merke til noe merkelig. En ung, vakker kvinne nærmet seg brønnen med en vannkrukke på skulderen. Da hun kom frem, satte hun ned krukken og gjorde klar å senke bøtten. Vi så at Herren satt med bøyd hode. Hans blikk hevet seg, og vi la merke til at hun var en prostituert, en kvinne med dårlig rykte. Hun ville ikke vært ved brønnen på den tiden av dagen; jomfruene går tidlig ut. Dermed forsto vi at hun var en kvinne med dårlig rykte.
Vi tenkte alle: 'La oss se Ham jage henne bort fra brønnen.' Husker dere hvor kjødelige vi var? Vi forventet å se Ham jage henne bort fra brønnen, så vi gjemte oss i buskene. Husker dere det?"
"Ja. Amen. Vi husker."

"And we was going to watch our Master run this woman of ill fame out of his presence. So she started to let down the water kettle, down to get the water, and our Lord said to her, 'Woman, bring me a drink.' My! Remember how we looked at one another? That would be strange, how that … a woman of that type could be asked to do a favor for the Lord."
But you know, God works in mysterious ways. He loves the worst of us. If He hadn't, I wouldn't be here tonight. And I'm sure we all feel that way. Yes.
"And when … she was surprised. She looked around, and she said, 'Sir, you are a Jew, and I'm a woman of Samaria. And we don't have any dealings with one another. Why would you get fresh with me, ask me a question like that?"

"Vi var klare til å se vår Mester jage denne kvinnen med dårlig rykte bort fra Sin nærhet. Da hun begynte å senke vannkannen ned for å hente vann, sa Herren til henne: 'Kvinne, gi Meg noe å drikke.' For et øyeblikk! Husker du hvordan vi så på hverandre? Det virket merkelig at en kvinne av den typen kunne bli bedt om å gjøre en tjeneste for Herren."
Men Gud arbeider på mystiske måter. Han elsker de verste av oss. Hadde Han ikke gjort det, ville jeg ikke vært her i kveld. Og jeg er sikker på at vi alle føler det samme.
"Da hun ble overrasket, så hun seg rundt og sa: 'Herre, Du er en jøde, og jeg er en samaritanerkvinne. Vi har ingen befatning med hverandre. Hvorfor vil Du da ha noe med meg å gjøre og stille meg et slikt spørsmål?'"

"And He said, 'Woman, if you knew who you were talking to, you'd ask me for a drink.' And we wondered, what was He trying to do, and why was He trying to use a woman like this to do something with? Said, 'If you knew who you were speaking to, you'd ask me for a drink. I would give you waters that you wouldn't have to come here to draw.' [Oh, my! Aren't you glad that you got that same invitation?] And we all wondered, as we was standing hiding in the bushes. Matthew, you remember, you wrote that down."
"Oh, yes. I've got it. Don't worry." [I'm reading it tonight.]
So he said, "You wrote that down?"
"Yes."
"We was all hid back there in the bush."
"Uh-huh."
"And they got into conversation about where people ought to worship."
And you know, they're still in that conversation. One said, "You have to worship in the Methodist church."
The other one said, "The Baptist church."
The other one said, "The Catholic church."
And the other one said, "The Pentecostal church."

"Han sa: 'Kvinne, hvis du visste hvem du snakket med, ville du ha bedt Meg om en drikk.' Vi undret oss over hva Han prøvde å oppnå og hvorfor Han brukte en kvinne til dette. Han sa: 'Hvis du visste hvem du snakket med, ville du ha bedt Meg om en drikk. Jeg ville gitt deg vann slik at du ikke trenger å komme hit for å hente.' [Å, min! Er du ikke glad for at du fikk den samme invitasjonen?] Vi undret oss alle mens vi sto gjemt i buskene. Matteus, du husker, du skrev det ned."
"Ja, jeg har det. Ingen grunn til bekymring." [Jeg leser det i kveld.]
"Så du skrev det ned?"
"Ja."
"Vi var alle gjemt bak busken."
"Mm-hmm."
"Og de begynte å diskutere hvor folk burde tilbe."
Og du vet, de har fortsatt den diskusjonen. En sa: "Du må tilbe i den metodistiske kirken."
En annen sa: "Den baptistiske kirken."
En tredje sa: "Den katolske kirken."
Og en annen sa: "Den pinsemenigheten."

"But, you know what He said? 'The true worshippers worship Him in spirit and truth, and the Father seeketh such.' And we wondered then, what He was trying to do, but now we understand. He was trying to contact her spirit. We realized then why He had need to go up.
"You know, one time He told us … when He raised Lazarus up there, He said the Father had sent him away. And he told that man that day, when he was… All of us was trying to touch his garment, and He went through that great multitude there at the pool of Bethesda. And He turned around and told them, 'Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing in himself but what he sees the Father doing.' So we understand now. But then…
"And then we noticed that that woman was sitting on the well, holding the pot on her hand yet, to get the water in. And He said to her, 'Woman, go get your husband and come here.'
"And you know what she said that time, Bartholomew? How did He know she had a husband?

"Men vet du hva Han sa? 'De sanne tilbedere skal tilbe Ham i ånd og sannhet, for Faderen søker slike til å tilbe Ham.' Vi lurte da på hva Han prøvde å gjøre, men nå forstår vi. Han forsøkte å få kontakt med hennes ånd. Vi skjønte da hvorfor Han måtte dra opp.
"En gang fortalte Han oss… Da Han oppvakte Lasarus, sa Han at Faderen hadde sendt Ham bort. Han sa til mannen den dagen, da vi alle prøvde å røre ved kappen Hans, at 'Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre.' Nå forstår vi det. Men den gangen…
"Så la vi merke til at kvinnen satt ved brønnen og holdt krukken i hånden for å hente vann. Han sa til henne, 'Kvinne, gå og hent din mann og kom hit.'
"Vet du hva hun sa da, Bartolomeus? Hvordan visste Han at hun hadde en mann?"

"And the woman with surprise … and her pretty hair fell down around her face, and her big bright eyes shined, and she said, 'Sir, I have no husband.' And we all thought, 'Oh, my! Something's wrong now.'
"And to our surprise, He said, 'You've told the truth.' Then we were surprised, wasn't we, brethren? We didn't know. He said, 'Because you've had five, and the one you're living with now is not your husband.'
"Now, we wondered what kind of reaction was coming from this. And she looked straight into his face, and said, 'Sir, I perceive that you are a prophet.'"
And about that time Nathanael said, "Yes, I thought how much different it was from our rabbi. She seemed to know more about God than the rabbi did, because he said He was a devil. Seems like the woman, we knew then, had been reading the Scriptures. We wondered what next she was going to say.

Kvinnen ble overrasket, og hennes vakre hår falt ned rundt ansiktet. De store, strålende øynene hennes skinte, og hun sa: "Herre, jeg har ingen mann." Vi tenkte alle: "Å, nei! Noe er galt nå."
Til vår forbauselse svarte Han: "Du har sagt sannheten." Vi ble overrasket, ikke sant, brødre? Vi visste ikke hva som kom til å skje. Han sa: "For du har hatt fem menn, og den du lever med nå er ikke din mann."
Vi lurte på hvordan hun ville reagere på dette. Hun så Ham rett i ansiktet og sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet."
På dette tidspunktet sa Natanael: "Ja, jeg tenkte på hvor annerledes dette var sammenlignet med vår rabbi. Hun virket å vite mer om Gud enn rabbien gjorde, fordi han sa at Han var en djevel. Det ser ut som kvinnen hadde lest Skriftene. Vi var spente på hva hun ville si videre."

"She said, 'Sir, I perceive that you are a prophet,' and we looked at one another. A woman of that kind of a caliber? She's surely been studying the scrolls, and yet she's not a Jew. Watch what she says now.
"'We know that Messiah is called Christ. He's coming, and He's going to be a prophet, because Moses said so. When he comes, he's going to tell us these things. But who are you? You must be a prophet.'
"Jesus said, 'I am he that speaks to you.'
"And you remember? Upon that she dropped that pot, and took out into the city just as hard as she could go, screaming 'Come see a man who's told me the things I've done.'"
Now, you people who believe, to read the Scriptures, doesn't the Scriptures say that that is the sign of the Messiah? Now let me stop the testimony, and come down here just a minute, here to Columbia. Did you notice? He never did that before any of the Gentiles. Just Jews and Samaritans. That's right. And there's only three races of people on the earth, if you believe your Bible. That's Ham, Shem, and Japheth's people. That's where we all originated---Jew, Samaritan, and Gentile.

Hun sa: «Herre, jeg ser at du er en profet,» og vi så på hverandre. En kvinne av hennes kaliber? Hun må ha studert skrollene, og likevel er hun ikke jøde. Se hva hun sier nå.
«Vi vet at Messias, som kalles Kristus, skal komme, og Han skal være en profet fordi Moses sa det. Når Han kommer, skal Han fortelle oss disse tingene. Men hvem er du? Du må være en profet.»
Jesus sa, «Jeg er Han som taler til deg.»
Og husker du? Hun slapp vannkrukken og løp inn i byen så fort hun kunne, skrikende: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort!»
Nå, dere som tror og leser Skriftene, sier ikke Skriftene at dette er Messias' tegn? La meg stoppe vitnesbyrdet et øyeblikk og komme ned hit til Columbia. La merke til? Han gjorde aldri det blant hedningene. Bare blant jøder og samaritanere. Det stemmer. Og det finnes bare tre folkeslag på jorden, hvis du tror på Bibelen din. Det er Hams, Shems og Jafets folk. Det er der vi alle har vår opprinnelse—jødisk, samaritansk og hedensk.

And the Jews was looking for a Messiah. He showed them what the Messiah was---Nathanael, Peter, and them---to prove that He was that prophet that Moses spoke of. And the Samaritans was looking for a Messiah, and He showed them right there who He was.
But the Gentiles, we were worshipping idols then. We wasn't looking for no Messiah. I'd like to ask this question tonight, while we're… Then we'll turn our screen on again. But while we are here, the Gentiles…
Now, that was ending up for the Jews. And now the Gentile age is ending up. And if we are looking for a coming Messiah, and we believe that in the form of the Holy Spirit, He's here; and the Bible said He's the same yesterday, today, and forever (Hebrews 13:8); and if that was the identification mark in them days; and that Messiah said in St. John 14:12, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also"; and He said, "As it was in the days of Lot, so shall it be in the coming of the Son of man"… Did you notice it?

Jødene lette etter en Messias, og Han viste dem hvem Messias var—Nathanael, Peter, og de andre—for å bevise at Han var den profeten Moses talte om. Samaritanerne lette også etter en Messias, og Han viste dem der hvem Han var.
Men vi hedninger tilba da avguder og lette ikke etter noen Messias. Jeg vil gjerne stille dette spørsmålet i kveld, mens vi... Så skal vi sette på skjermen igjen. Men mens vi er her, vi hedninger...
På den tiden var det slutten for jødene, og nå nærmer hedningetiden seg slutten. Hvis vi søker en kommende Messias og tror at Han er her i form av Den Hellige Ånd, og Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid (Hebreerne 13:8), og hvis det var kjennemerket den gangen, og den Messiasen sa i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger som Jeg gjør, skal han også gjøre," og Han sa, "Som det var i Lots dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme"… La merke til det?

Don't get them threes out of your mind, like justification, sanctification, baptism … the Holy Ghost; Father, Son and Holy Ghost. All those perfection numbers: first coming to redeem his bride, second coming to catch his bride away, third time coming with his bride---all's in threes, all through the Bible.
Now. Watch it close. There's three classes of people. That's believers, make-believers, and unbelievers. And at the end, when… There's three churches that these three peoples belong to. Abraham represented the church elect. Lot represented the church formal in the world. But them Sodomites represented the world.

Ikke glem disse tre: rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåp … Den Hellige Ånd; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Alle disse perfekte tallene: første gang for å frelse Sin brud, andre gang for å hente Sin brud, tredje gang for å komme med Sin brud—alt følger mønsteret av tre gjennom hele Bibelen.
La oss se nærmere på dette. Det finnes tre forskjellige typer mennesker: troende, skinnhellige og ikke-troende. Ved slutten er det tre menigheter som disse tre typer mennesker tilhører. Abraham representerte den utvalgte menighet. Lot representerte den formelle menighet i verden. Men de i Sodoma representerte verden.

And coming to Abraham was three angels. Two of them went down, and preached the gospel and tried to call Lot and his people out, trying to find even ten people that were righteous. But one stayed back. And the one that stayed back and talked to Abraham, and the elected church…
I believe the church is elected. It's … by God's foreknowledge it's predestinated to, because He predestinated by foreknowledge, you see. That church is going to be there. Now, whether I am or not, I don't know. I have to work out my salvation. But I know the church is going to be there. That's right. I just hope I'm part of it. And I believe, as long as I'm part of it, I'll be there with it. That's where my hope rests, right there.

Tre engler kom til Abraham. To av dem gikk ned for å forkynne evangeliet og forsøkte å kalle Lot og hans folk ut, i håp om å finne minst ti rettferdige. Men én ble igjen. Denne som ble igjen, snakket med Abraham og den utvalgte menigheten...
Jeg tror menigheten er utvalgt. Det er på grunn av Guds forutviten at den er forutbestemt, fordi Han forutbestemte ved forutviten. Den menigheten vil være der. Nå, om jeg er det eller ikke, vet jeg ikke. Jeg må arbeide på min frelse. Men jeg vet at menigheten vil være der. Det stemmer. Jeg håper bare jeg er en del av den. Og jeg tror at så lenge jeg er en del av den, vil jeg være der med den. Det er der mitt håp hviler.

And now, there Lot had the gospel preached to him, and the sins of the city vexed his righteous soul daily. And when he seen these modern Billy Grahams, and so forth coming, there was something struck him. He knew that that was a little more than an ordinary man. They didn't perform much miracles---just smote some people blind one night. And preaching the gospel smites the unbeliever blind. That's right.

Og der fikk Lot evangeliet forkynt for seg, og byens synder plaget hans rettferdige sjel daglig. Da han så disse moderne Billy Grahams og lignende, ble han slått av noe. Han visste at dette var mer enn en vanlig mann. De utførte ikke mange mirakler---bare slo noen mennesker blinde en natt. Å forkynne evangeliet gjør de vantro blinde. Det er riktig.

But this angel that stayed with the church elected, Abraham and his group, sat with his back turned to the tent. And Sarah… She was a little different from some of our modern sisters today. You know… Don't it make you feel kind of bad when, you know, men start talking, and women come out and butt right in, and kind of rude?
You know, when God made a woman, He gave her the feminish spirit to be dainty and sweet, like the real Christian sisters are. But these women with overalls on, and a cigarette in their mouth; and stomp right out and cuss, and sing, "God bless America," you see… And that, it just don't seem … it seems rude. It just don't … there's something that's wrong. But little Sarah was a little Pentecostal sister that stayed back to take care of her business. She was back in there cooking some dinner, see.

Denne engelen som ble værende hos den utvalgte menigheten, Abraham og hans gruppe, satt med ryggen vendt mot teltet. Og Sara... Hun var litt annerledes enn noen av våre moderne søstre i dag. Du vet... Føler du deg ikke litt dårlig når menn begynner å snakke, og kvinner kommer ut og avbryter, virker det ikke litt uhøflig?
Da Gud skapte kvinnen, ga Han henne en femininitet som skulle være fintfølende og søt, slik de ekte kristne søstrene er. Men disse kvinnene med overall og en sigarett i munnen som marsjerer ut og banner, og synger "Gud velsigne Amerika" ... Det virker uhøflig. Noe er galt. Men Sara var en liten pinsevenn-søster som holdt seg i bakgrunnen og tok seg av sitt. Hun var der inne og lagde middag.

And so, the angel sitting there was watching Abraham. Now, remember. His name was Abram just a day before that, just before it. And Sarah wasn't Sarah---Sarra, S-a-r-r-a, and it changed to S-a-r-a-h, and A-b-r-a-h-a-m. Abraham, father of nations; and Sarah, princess. So this was a strange man. He had dust on his clothes. He was just dressed like an ordinary man. And he stood there, and He said, "Abraham…"
Now, he just come up and sat down. Abraham went out and invited him in. He was just an ordinary man, started to pass by. He said, "Come in, sit down. I'll fetch a little water, and wash your feet. And I'll give you a morsel of bread. Then you go on your way." Abraham, I believe, kind of thought there was something strange there.
Oh, there's just something about it. You can just feel it, when He comes around. You can just tell when you're talking to Him.

Engelen satt der og betraktet Abraham. Husk at hans navn var Abram bare dagen før dette. Sara het S-a-r-r-a, men ble til S-a-r-a-h, og A-b-r-a-h-a-m ble Abraham, far til nasjoner; og Sara, prinsesse. Denne mannen var merkelig med støv på klærne sine. Han var kledd som en vanlig mann. Da Han stod der, sa Han: "Abraham…"
Denne mannen satte seg ned etter å ha blitt invitert inn av Abraham, selv om han opprinnelig bare skulle passere. Abraham sa: "Kom inn, sett deg ned. Jeg skal hente litt vann og vaske føttene dine, og gi deg en bit brød. Så kan du fortsette på din vei." Abraham trodde nok det var noe spesielt med denne mannen.
Det er noe med det. Du kan bare føle det når Han kommer nær. Du kan bare merke det når du snakker med Ham.

Said, "Sit down." And he got the fly bush and (How many of you Southerners still know what a fly bush is? The race is fading out. Well, we never had a screen door till just recently.), and had the old fly bush out there, you know, and watching him eat. And he killed a calf, and fed this man some bread that Sarah'd baked, and some veal chops. And had some milk, and he sat there and eat, and shooed the flies away while they was eating.
So He kept looking over towards Sodom, and He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?" Whew! They call it telepathy today. I mean, the modern name they want to call it. That's what… They said Jesus was Beelzebub, a fortune-teller. What kind of a telepathy would that be?
"Abraham … [called him by his national name, or international] Abraham, where is your wife, Sarah [princess]?" Watch it, how it's spelled. And now remember, the Scripture said she was in the tent behind the man. And He said, "Abraham…" 'Course, Abraham was a hundred years old right then, and Sarah was ninety. So they were both well stricken in age. Sarah a little grandma-like, you know, and they'd been promised this baby, and she was waiting on it; and Abraham with beard hanging way down, stooped, you know, on his stick.
He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?"
And Abraham said, "She's in the tent behind You."
He said, "Abraham I, [I like that. "I" is a personal pronoun.] I … I'm going to visit you, according to the time of life," that He'd promised. Now you see who that was.

Han sa: "Sett deg ned." Så hentet han fluekosten (Hvor mange av dere sørlendinger vet fortsatt hva en fluekost er? Det er i ferd med å forsvinne. Vel, vi hadde ikke en gang svingdør før nylig), og begynte å vifte bort fluene mens han spiste. Han slaktet en kalv og serverte mannen brød som Sarah hadde bakt, samt kalvekjøtt. De hadde også melk, og mens de spiste, viftet han bort fluene.
Så så Han mot Sodom og sa: "Abraham, hvor er din kone, Sarah?" Whew! I dag kaller de det telepati. Det er det moderne navnet de bruker. De sa at Jesus var Beelzebub, en spåmann. Hva slags telepati skulle det være?
"Abraham … [kalte ham ved hans nasjonale navn eller internasjonale navn] Abraham, hvor er din kone, Sarah [prinsesse]?" Merk hvordan det er stavet. Skriften forteller at hun var i teltet bak mannen. Han sa: "Abraham…" 'Selvfølgelig var Abraham hundre år på den tiden, og Sarah var nitti. De var begge vel opp i årene. Sarah, som en liten bestemor, ventet på det lovede barnet; og Abraham, med skjegget hengende langt ned, lutende på sin stav.
Han spurte: "Abraham, hvor er din kone, Sarah?"
Abraham svarte: "Hun er i teltet bak Deg."
Han sa: "Abraham, Jeg ... [Jeg liker det. 'Jeg' er et personlig pronomen.] Jeg ... Jeg skal besøke dere, i henhold til livets tid," som Han hadde lovet. Nå ser du hvem dette var.

And Sarah, in the tent… You know, we call it today "laughing up your sleeve," you know. She said, "Me, an old woman ninety years old, and my lord [which was her husband] out there is old, well stricken." Why, as husband and wife, they probably hadn't been as husband and wife for ten, twenty years. And to think, "Me, an old woman, and my husband an old man, and we're going to have pleasure together like young people?" And she laughed to herself.
And the angel said … or, the man said, "Why did Sarah laugh in the tent, saying these things can't be?" She tried to deny it. But He said, "Yes, you did."
Now, let me just drop a little note right here. I hope you people catch it, you people that believe in God's grace. Right then God would have slew that woman of her unbelief. He wouldn't have fooled with her another minute. That was God, Himself. Now you read, and see if it…
You say, "It was a man." Say, "Could God eat meat, and God do this?"
Exactly right. Abraham talked to Him. See if it isn't Elohim.

Og Sara, inne i teltet ... Du vet, det vi i dag kaller å "le i skjegget." Hun sa: "Jeg, en gammel kvinne på nitti år, og min herre [som var hennes mann] der ute er også gammel, vel strøket i alder." Som ektepar hadde de sannsynligvis ikke levd som mann og kone på ti, tyve år. Og å tenke seg at "jeg, en gammel kvinne, og min mann en gammel mann, og vi skal ha glede sammen som unge mennesker?" Og hun lo for seg selv.
Og engelen sa ... eller mannen sa: "Hvorfor lo Sara i teltet, og sa at disse tingene ikke kan skje?" Hun prøvde å nekte det. Men Han sa: "Jo, det gjorde du."
La meg bare legge til en liten kommentar her. Jeg håper dere som tror på Guds nåde forstår dette. Akkurat da kunne Gud ha drept den kvinnen for hennes vantro. Han ville ikke ha nølt med henne et sekund. Det var Gud, Selv. Nå, les, og se om det ...
Du sier, "Det var en mann." Sier du, "Kan Gud spise kjøtt, og kan Gud gjøre dette?"
Helt riktig. Abraham snakket med Ham. Se om det ikke er Elohim.

God made Himself known in a body of flesh, and performed this sign. And the reason that God didn't take the life of Sarah… He couldn't do it, for she was a part of Abraham, and Abraham had the promise. Do you get it? Oh, my! Then He can't take us. We're part of Christ. See, He'd had to take Abraham, too, because that's part of Abraham. And we're the bride of Christ, the church is. And then, what is in Christ, we are a part of Him. And that … He couldn't do it. And He said, "Yes, you did."
Now Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." What was it? God, Jehovah, manifested in human flesh. And now, the Holy Spirit, God, in the last days just before the destruction, or burning the earth with fire like He was going to burn the earth at Sodom, we got modern evangelists that's sweeping the earth in church natural. And the Holy Spirit has come into human flesh---the church. That's the sign to the Gentiles.

Gud gjorde Seg kjent i en kropp av kjøtt og blod og utførte dette tegnet. Årsaken til at Gud ikke tok livet av Sara var fordi Hun ikke kunne gjøre det, da hun var en del av Abraham, og Abraham hadde løftet. Forstår dere? Å, min! Da kan Han ikke ta oss heller. Vi er en del av Kristus. Ser dere, Han måtte også ha tatt Abraham, fordi Sara var en del av Abraham. Vi er Kristi brud; menigheten er det. Det som er i Kristus, er vi en del av. Derfor kunne Han ikke gjøre det. Og Han sa: "Ja, det gjorde du."
Jesus sa: "Som det var i de dager da Lot levde, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Hva var det? Gud, Jehova, manifestert i menneskelig kjøtt. Nå, i de siste dager før ødeleggelsen eller verdens brenning med ild, slik Han skulle brenne Sodom, har vi moderne evangelister som feier over jorden i den naturlige menighet. Den Hellige Ånd har kommet i menneskelig kjøtt—menigheten. Dette er tegnet for hedningene.

Let's go back on Galilee just a minute. Oh, what a time they were having! I believe they were all hollering "Amen," too. And then, we could go to, oh, Bartimaeus---that how Jesus, going up there towards Calvary, coming out of Jericho… And Bartimaeus, that ragged old beggar sitting there, and, why, He could have never heard him naturally.
Why, there was thousands of people following Him, hollering, "Hey, you that can raise the dead. We got a graveyard full of them up here. Let's see you come do it."---throwing overripe fruit at Him, and everything. His face set towards Calvary, He's going.
But that old beggar perhaps knowing… Might … some young Christian girl might have come by, and the poor old fellow… They was tramping him down, and he said, "Madam, tell me who passes by? What's all the commotion?" (It's strange where Jesus is, there's a lot of commotion, noise---one for, and one against.)

La oss gå tilbake til Galilea et øyeblikk. Å, for en tid de hadde! Jeg tror de ropte "Amen" også. Og så kan vi gå til Bartimeus---da Jesus gikk mot Golgata, på vei ut av Jeriko. Der satt Bartimeus, den fillete gamle tiggeren, og naturlig nok kunne ikke Jesus hørt ham.
Det var tusenvis av mennesker som fulgte Ham, ropende: "Hei, du som kan oppreise de døde! Vi har en kirkegård full av dem her. La oss se deg gjøre det."---Kastende overmoden frukt på Ham og alt mulig. Ansiktet Hans var satt mot Golgata, og Han gikk.
Men den gamle tiggeren, kanskje kjent med... Kanskje en ung kristen jente hadde kommet forbi, og den stakkars gamle mannen... De trampet på ham, og han sa: "Frue, fortell meg hvem som går forbi? Hva er all denne bråket?" (Det er merkelig hvor Jesus er, er det mye bråk og ståk---noen for og noen mot.)

So they … find out this young lady said, "Why, sir, I am a follower of this young prophet. You are a believer in the scriptures, aren't you?"
"Oh, sure."
"Well, don't you know…? Did you ever read the Bible before you lost your sight?"
"Many times."
"Do you know the Son of David?"
"Yes. He's to come."
"There, He's just passed by."
Then Bartimaeus must have said, "If that's Him, my voice… I'm weak and old. The only thing I can do is say, 'Jehovah, have mercy. Oh, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.' "
And the faith of that beggar stopped Him. Just like the woman with the blood issue stopped Him with the touch of her faith. The faith of that beggar stopped Him, and He stood still. I'd like to preach on that tomorrow night, "And Jesus Stood Still," if the Lord will.
Now. Notice, and He stood and called him, and said, "What would you that I would do?"

Så, de … finner ut at den unge damen sa: "Hvorfor, sir, jeg er en tilhenger av denne unge profeten. Du er en troende på Skriftene, ikke sant?"
"Ja, helt sikkert."
"Vel, vet du ikke...? Har du noen gang lest Bibelen før du mistet synet?"
"Mange ganger."
"Kjenner du til Davids Sønn?"
"Ja. Han skal komme."
"Dere, Han har akkurat gått forbi."
Da må Bartimeus ha sagt: "Hvis det er Ham, min stemme... Jeg er svak og gammel. Det eneste jeg kan gjøre er å si: 'Jehova, ha miskunn. Å, Jesus, Davids Sønn, ha miskunn med meg.' "
Og troen til denne tiggeren stoppet Ham. Akkurat som kvinnen med blodsykdommen stoppet Ham med sitt trosberør. Troen til denne tiggeren stoppet Ham, og Han sto stille. Jeg ville gjerne forkynne om det i morgen kveld, "Og Jesus Sto Stille," hvis Herren vil.
Nå. Legg merke til, og Han sto og kalte ham og sa: "Hva vil du at Jeg skal gjøre for deg?"

I can remember Zacchaeus up in the tree. And he got up there to hide, you know. He said, "Oh, I'm a businessman here in the city. I'd never be mixed up with that bunch of holy rollers. Hear them coming up, so I'll get up in this tree. And when He passes by I'll draw my opinion of Him."
Here He comes walking right under the tree, you know. He stopped, said, "Zacchaeus, come down," sitting up there with leaves pulled all around him, so nobody'd see him. But He knows just where you are. You might pull Methodist leaves, and Baptist leaves, and all kinds of leaves around you, but He knows right where you are.

Jeg kan huske Zakkeus oppe i treet. Han klatret opp for å gjemme seg. Han tenkte: "Jeg er en forretningsmann her i byen. Jeg vil aldri bli koblet med den gjengen av hellige rullere. Jeg hører dem komme, så jeg klatrer opp i dette treet. Når Han går forbi, skal jeg gjøre meg opp en mening om Ham."
Nå kommer Han gående rett under treet. Han stoppet og sa: "Zakkeus, kom ned." Zakkeus satt der oppe med blader trukket rundt seg for at ingen skulle se ham. Men Han vet akkurat hvor du er. Du kan gjemme deg bak metodistblader, baptistblader og alle slags blader, men Han vet nøyaktig hvor du er.

While they were out there… We'll hurry up the testimony, and then pray for the sick. Let's watch just a minute, go back---a little further back. Let's go back now. They said, "Oh, praise God!" They were all shouting, and having a great time.
And a little breeze blew up. What was it? Satan must have looked up from over that desert-dry hill, and he thought this: "There they are and they've gone off without him. Now's my chance."
That's what he wants---to get the church. You know, lately we've been so busy anyhow. There's been a revival across the land. It's kind of died down now. Fires are going out. But we've been so busy, making new organizations and new sensations. I wonder if we don't run off sometimes without Him. You know, He is the Word. The Word. Stay with the Word. God can do anything He wants to. But to me, He's the Word. As long as it's in the Word here, then I believe it, see.

Mens de var der ute... La oss skynde oss med vitnesbyrdet, og så be for de syke. La oss se et øyeblikk, gå tilbake---litt lenger tilbake. La oss gå tilbake nå. De sa: "Å, pris Gud!" Alle ropte og hadde en storartet tid.
Og en liten bris blåste opp. Hva var det? Satan må ha sett opp fra den øde, tørre høyden og tenkt: "Der er de og de har gått uten Ham. Nå er min sjanse."
Det er det han vil---å få tak i menigheten. Du vet, i det siste har vi vært så travle uansett. Det har vært en vekkelse over landet. Nå har den slags dødd ut. Brannene er i ferd med å slukne. Men vi har vært så opptatt med å lage nye organisasjoner og nye sensasjoner. Jeg lurer på om vi ikke av og til går uten Ham. Du vet, Han er Ordet. Ordet. Hold deg til Ordet. Gud kan gjøre hva Han vil. Men for meg er Han Ordet. Så lenge det er i Ordet her, da tror jeg det, ser du.

So we've been running here, and there, and running after everything. But I… Maybe we might have left Him somewhere. So as soon as the devil sees the church without Christ…
You know, it's too bad. I always preached on that, but too many of us fell in love with television programs, instead of Wednesday night prayer meeting. Then we just kind of … going off without Him. We got a hold of a lot of money, and we got to thinking about dressing, and our sisters all cut their hair off.
We got kind of fashion, looking after other churches, and maybe we go off without Him. So the devil says, "Now's my time to get them." That's when he takes that dead shot. So … going off without Him.

Vi har løpt hit og dit, etter alt mulig. Men kanskje har vi glemt Ham et sted. Så snart djevelen ser en menighet uten Kristus...
Det er trist. Jeg har alltid forkynnet om dette, men mange av oss ble for opptatt av TV-programmer i stedet for onsdags bønnemøter. Da ender vi opp med å forlate Ham. Vi har fått tak i mye penger og begynte å fokusere på klær, og søstrene våre klippet håret.
Vi fulgte moten og sammenlignet oss med andre menigheter, og kanskje mistet vi Ham på veien. Da sier djevelen, "Nå er det min tid til å slå til." Det er da han tar sitt dødelige skudd. Så vi går bort fra Ham.

So he raised up across the hill, and begin to blast his breath out. "I'll sink them." And the poor fellows started pulling. They tried to hoist the sail. And the winds cut the sail down. And they tried to pull with their oars, and they broke. They tried to join one church, and then another. First thing you know, their own little bark was waterlogged.
… what's the matter today. Oh, I tell you He is great. And I think a lot of little barks is becoming kind of waterlogged, but you know, they find out that they pulled with all their heart in sincerity; so, no matter how much sincerity you pull, you've got to have Him. So they pulled, and they pulled, and all hopes was gone---just about ready to die.
And that's about where it's at now. She's going right out formal again, the little church that once professed holiness, living for God, going right straight back in the world again, making her inroads right out. And if they won't have them in this one, and act like this, they'll go to another one, and act like that. Just little inroads. Devil will see that you got a way out. That's right.

Så han hevet seg over åsen og begynte å puste tungt. "Jeg skal senke dem," sa han. Og de stakkars karene begynte å trekke. De prøvde å heise seilet, men vinden rev det ned. De forsøkte å ro, men årene brakk. De prøvde å bli med i én menighet, og deretter en annen. Før man visste ordet av det, var deres lille båt full av vann.
Hva er problemet i dag? Å, jeg sier dere, Han er stor. Jeg tror mange små båter begynner å bli overbelastet, men de finner ut at de har trukket med hele sitt hjerte i oppriktighet. Uansett hvor mye oppriktighet du trekker med, må du ha Ham. Så de trakk, og de trakk, og alle håp var ute—de var nesten klare til å dø.
Og det er omtrent der vi er nå. Den lille menigheten, som en gang bekjente hellighet og levde for Gud, går nå rett tilbake til verden igjen, og lager inntrengninger overalt. Hvis de ikke blir akseptert i denne menigheten og oppfører seg slik, går de til en annen menighet og oppfører seg annerledes. Bare små inntrengninger. Djevelen vil sørge for at du finner en vei ut. Det er riktig.

Now we find out all this was taking place, and all hopes was gone. But you know what? Here's the good part about the story. He hadn't left them. He sent them away on a revival, waving and shaking hands with the people, and have a jubilee. But you know what He done? He climbed the highest hill there was around there, so He could watch them. That's what He's done.
He climbed Calvary. They cut Him off of there. They buried Him, and then He started climbing. And He climbed till He passed the sun, moon, and stars, Jupiter, Venus, Neptune, and Mars---just kept going. He climbed till He passed this old house of clay, and then went running up the Milky White Way; climbed so high till He passed heaven.
The Bible said He looks down upon us, you know. He's higher than the heavens. His name is above everything that's called in heaven. He got way up there, so He could look back and see the whole universe. As the old song used to go, "His eye is on the sparrow, and I know He watches me."

Nå oppdager vi at alt dette skjedde, og alle håp var ute. Men vet du hva? Her kommer den gode delen av historien. Han hadde ikke forlatt dem. Han sendte dem til en vekkelse, vinkende og håndhilsende med folk, og de hadde en jubelfest. Men vet du hva Han gjorde? Han klatret opp på den høyeste haugen der, slik at Han kunne se dem. Det er det Han gjorde.
Han klatret opp på Golgata. De hogg Ham ned derfra. De begravde Ham, og så begynte Han å klatre. Han klatret til Han passerte solen, månen og stjernene, Jupiter, Venus, Neptun og Mars—bare fortsatte å gå. Han klatret til Han passerte dette gamle leirhuset, og så løp Han opp den Melkehvite Veien; klatret så høyt at Han passerte himmelen.
Bibelen sier at Han ser ned på oss, vet du. Han er høyere enn himmelen. Hans navn er over alt som kalles i himmelen. Han kom helt dit opp, slik at Han kunne se tilbake og se hele universet. Som den gamle sangen pleide å gå, "Hans øye er på spurven, og jeg vet at Han ser meg."

And right in the hour when all hopes that the church was waterlogged and was going out on the wrong end, here He come walking right among them. And they were scared of Him. The only hope they had of saving themselves from that waterlogged ship in that storm… They was scared of the only hope they had. They were afraid of it. If they'd just knowed the Scripture… They were afraid of it, and they said, "It's spooky; it's a spirit," and they cried out for fear. ("Don't have nothing to do with it, it's telepathy, it's a fortune-teller.")
Jesus spoke, said, "Don't be afraid. It's I." He's the same yesterday, today, and forever. You believe that, don't you?

Akkurat i det øyeblikket når det virket som om menigheten var i ferd med å gå under, kom Han vandrende rett blant dem. De ble redde for Ham. Den eneste håpet de hadde for å redde seg selv fra det vannfylte skipet i stormen, var de redde for. Hvis de bare hadde kjent til Skriften... De var redde og sa: "Det er skummelt; det er en ånd," og de ropte i frykt. ("Ikke ha noe med det å gjøre, det er telepati, det er en spåkone.")
Jesus talte og sa: "Vær ikke redde. Det er Meg." Han er den samme i går, i dag og for alltid. Tror du ikke det?

I hate to stop this testimony, but I'd like for us… I trust now, as we pray, that He'll give us a personal testimony. Don't be afraid. It's Him, the same one. He's the high priest, sitting at the right hand of his majesty in glory, that can be touched by the feeling of our infirmities. And if He's the same high priest that He was then, He can be touched by the feeling of your infirmities, and He will act in the same way He acted then, because He's the same high priest. Let us bow our heads.

Jeg vil ikke avbryte dette vitnesbyrdet, men jeg vil at vi ... Jeg stoler på at Han, mens vi ber, vil gi oss et personlig vitnesbyrd. Vær ikke redd. Det er Ham, den samme. Han er ypperstepresten, sittende ved Majestetens høyre hånd i herlighet, som kan røres ved følelsen av våre svakheter. Og hvis Han er den samme yppersteprest som Han var da, kan Han røres ved følelsen av dine svakheter, og Han vil handle på samme måte som Han gjorde da, fordi Han er den samme yppersteprest. La oss bøye våre hoder.

Great heavenly Father, who has those great men that give the testimony to us tonight, the writer, Matthew, and all the dear beloved saints that were authorized to write this Bible [blank spot] say that it's right.
But God, I believe that those disciples were authorized to write the Word, for at the end of the book it said, "Whosoever shall add anything to it or take anything from it…" I believe it. My hopes is built on nothing else but that, Lord, and the hopes of this little group of people here tonight. We appreciate their testimony being kept by You, that we can read it. And we read there that You are the same.
Now, Father, I pray that You will walk in tonight, among the people. And the God that was in that mortal flesh that talked to Abraham, the God that was in the mortal flesh of his Son, Christ Jesus---may that same God make Himself known tonight in a church that He has sanctified with his own blood; and has washed it, and cleaned the house out of unbelief, and moved in to abide unto the end of the world as He promised. Through Jesus Christ, our Lord, I ask it. Amen.

Store himmelske Far, Du som har gitt oss de store menn som vitnet for oss i kveld, Matteus og alle de kjære hellige som fikk fullmakt til å skrive denne Bibelen [tomt område på lydbåndet] sier at det er riktig.
Men Gud, jeg tror at disiplene fikk fullmakt til å skrive Ordet, for på slutten av boken står det, "Den som legger noe til disse ord eller tar noe fra dem..." Jeg tror det. Mine håp er bygget på ingenting annet enn det, Herre, og håpet til denne lille gruppen mennesker her i kveld. Vi setter pris på at deres vitnesbyrd er blitt bevart av Deg, slik at vi kan lese det. Og vi leser der at Du er den samme.
Nå, Far, jeg ber at Du vil vandre i blant oss i kveld. Og den Gud som var i det dødelige kjøttet som snakket til Abraham, den Gud som var i det dødelige kjøttet til Hans Sønn, Jesus Kristus—må den samme Gud gjøre Seg kjent i kveld i en menighet som Han har helliget med Sitt eget blod; og har vasket, og renset huset for vantro, og flyttet inn for å bli til verdens ende slik Han lovet. Gjennom Jesus Kristus, vår Herre, ber jeg. Amen.

Now, I come not to heal the sick; I come to pray for God's sick children. God heals the sick, and the sick is already healed. Anyone knows that.
I didn't come to save the lost; I come to tell the lost that they're already saved, if they'll just accept it. I've come to tell those who have been saved, and wants this evidence, that they have got the assurance and tasted the heavenly gifts from across the Jordan yonder, as Hebrews 6 said they would---"been made partakers of the Holy Ghost and tasted the heavenly gifts."

Jeg kommer ikke for å helbrede de syke; jeg kommer for å be for Guds syke barn. Gud helbreder de syke, og de syke er allerede helbredet. Det vet alle.
Jeg kom ikke for å frelse de fortapte; jeg kommer for å fortelle de fortapte at de allerede er frelst, dersom de bare aksepterer det. Jeg har kommet for å fortelle dem som har blitt frelst og ønsker dette beviset, at de har fått forsikringen og smakt de himmelske gaver fra andre siden av Jordan, slik Hebreerne 6 sier: "blitt delaktige i Den Hellige Ånd og smakt de himmelske gaver."

If you'd like to taste of it, I recommend you to the Book of Acts, where Peter said at the day of Pentecost, "Repent every one of you and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins … you shall receive the gift of the Holy Ghost." If you've never been baptized yet, and you have repented, there's going to be a baptismal service here tomorrow. Come down. Believe it. When you step into the waters, believe that God's going to give you the Holy Ghost. He'll do it. It's what He promised. He can't lie; He has to keep his word, and He'll do it. You come believing it.

Hvis du ønsker å erfare det, anbefaler jeg å lese Apostlenes gjerninger, der Peter sa på pinsedagen: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse ... og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Hvis du ikke har blitt døpt ennå og du har omvendt deg, vil det bli en dåpsseremoni her i morgen. Kom ned. Tro det. Når du stiger ned i vannet, tro at Gud vil gi deg Den Hellige Ånd. Han vil gjøre det. Det er hva Han har lovet. Han kan ikke lyve; Han må holde Ordet sitt, og Han vil gjøre det. Kom og tro det.

And now, if you're sick tonight, I say to you, that One that I'm talking about, when He died at Calvary, right there the stripes across his back, in the sight of God, purchased your healing. You're already healed.
Now, they have orders of laying on hands. I think maybe… Recently we had our Pentecostal brethren, a group of them, to go off… I better not say that. I'm no judge of no one, because you know… I think of laying on hands, and giving gifts… See, gifts and callings are without repentance. See, they're ordained before the foundation of the world to be in them things, you see.

Og nå, hvis du er syk i kveld, sier jeg til deg at Den jeg snakker om, da Han døde på Golgata, kjøpte legedom for deg med stripeslagene på Sin rygg, i Guds øyne. Du er allerede helbredet.
Nå har de påbudet om håndspåleggelse. Jeg tror kanskje… Nylig hadde vi en gruppe av våre pinsevenn-brødre som skilte lag… Jeg skal ikke si mer om det. Jeg er ikke dommer over noen, for du vet… Jeg tenker på håndspåleggelse og det å gi gaver… Se, gaver og kall er uten anger. De er forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt til å være i de tingene, ser du.

We might recognize them, and lay our hands on them, as Paul did Timothy there, to sanction it. And knowing that the gift was in him, they seen it work. And they just give him the right hand of fellowship, like, to bring him into the service of God. And that's the only thing we do, by laying our hands on the sick, when they are sick, because, Jesus said, "These signs shall follow them that believe."
Not that the people here… The people that believed would lay their hands on the sick, as a sanction that they believed it. Now. But I believe that Jesus Christ is here. I believe He's here in every strength, and everything that He ever was on the earth. Only thing different is the corporal body that sits on the throne of God. And that's there as a peace offering for you. It's there of your assurance that everything that He died for, you have it, if you'll accept it and believe it. Believe it.

Vi kan anerkjenne dem og legge våre hender på dem, slik Paulus gjorde med Timoteus, for å stadfeste det. Når de visste at gaven var i ham, så de den i virksomhet. De ga ham bare fellesskapets høyre hånd for å innvie ham til Guds tjeneste. Det er det samme vi gjør ved å legge våre hender på de syke, når de er syke, fordi Jesus sa, "Disse tegn skal følge dem som tror."
Ikke at folket her... De som trodde, ville legge hendene på de syke som en bekreftelse på at de trodde. Men jeg tror at Jesus Kristus er her. Jeg tror Han er her med all den kraft og alt det Han noensinne var på jorden. Den eneste forskjellen er den kroppslige kroppen som sitter på Guds trone. Den er der som et fredsoffer for dere. Den er der som en forsikring om at alt Han døde for er ditt, hvis du vil akseptere det og tro det. Tro det.

Now I believe my son said that he gave out some prayer cards. Usually the first few nights up there, we had no prayer cards, and usually do not. But he said the people were asking for prayer cards, and he gave out prayer cards. Has the people in here got prayer cards? Let's see. He mixes them up together, and gives anybody a prayer card that wants them.
Anyone that's been in the meetings before, know that there's many more gets healed out in the audience then there is on the platform. You don't have to have a prayer card. It's just getting someone up here to pray for them. That's all. Now I will come pray; you believe.

Jeg tror min sønn sa at han delte ut bønnekort. Vanligvis de første kveldene har vi ingen bønnekort, men han sa at folk spurte etter dem, så han delte ut bønnekort. Har folk her inne fått bønnekort? La oss se. Han blander dem og gir et bønnekort til hvem som helst som vil ha ett.
Alle som har vært på møtene før, vet at flere blir helbredet ute i salen enn på plattformen. Du trenger ikke ha et bønnekort. Det handler bare om å få noen opp hit for å be for dem. Det er alt. Nå vil jeg komme og be; tro du.

Now, where is Billy? What prayer cards did he give out? I don't know. What was it? Has anybody got prayer card 1? Let's see if there's one like that here. Prayer card number 1? Has anybody got it, hold up your hand. Prayer card number 1. Well, maybe it never… Maybe he started somewhere else then. Prayer card number 1? Nobody's got prayer card 1? 2? Who has prayer card 2? Well, then he started there. All right, sir.
Prayer card 1, 2, 3, stand up. Now look around at somebody's card. Maybe somebody's deaf, and can't hear, see. They got prayer card 1, 2, and 3. Now I only see one person standing up. 1, 2, 3. I see this one. What's yours? 3. Here's 2. Where is number 1? Well, if they don't come in… All right. Come. Yes, sir. Yeah. That's all right. All right, sir. Number 1, 2, 3.

Hvor er Billy? Hvilke bønnekort delte han ut? Jeg vet ikke. Hva var det? Har noen bønnekort nummer 1? La oss se om det finnes et slikt her. Bønnekort nummer 1? Har noen det? Løft opp hånden. Bønnekort nummer 1. Vel, kanskje det aldri... Kanskje han startet et annet sted. Bønnekort nummer 1? Ingen har bønnekort nummer 1? Nummer 2? Hvem har bønnekort nummer 2? Da startet han der. Greit.
Bønnekort 1, 2, 3, reis dere. Se rundt på noens kort. Kanskje noen er døve og ikke hørte. De har bønnekort 1, 2 og 3. Nå ser jeg bare én person stående. 1, 2, 3. Jeg ser denne. Hva er ditt nummer? 3. Her er nummer 2. Hvor er nummer 1? Vel, hvis de ikke kommer... Greit. Kom. Ja, det er i orden. Nummer 1, 2, 3.

Now you come up this way, if you will. You all with the prayer cards come right here, 1, 2, 3. 4, 5, 6 stand up. 4, 5, 6, all right, take your place right over here. 7, 8, 9, 9. All right. 7, 8, 9. I don't think we're going to have too much room there, to stand too many. 7, 8, 9, 10, 11? Way back in the back. 11, 12, 13, 13? Prayer card number 13.
I don't want to miss anyone, because we want to pray for everybody that's got a prayer card, see. They come and get a prayer card. But don't take your prayer card, and go off, and don't come back, see. Somebody ought to have it.
Prayer card 13. We'll wait just a moment. Maybe it's a mother with a baby, or something---they had to step out, or something. May be back in a minute.

Kom frem denne veien, om dere vil. Alle med bønnekort kan komme hit, 1, 2, 3, 4, 5, 6, stå opp. 4, 5, 6, greit, still dere opp her. 7, 8, 9, 9. Greit. 7, 8, 9. Jeg tror ikke vi har plass til så mange til å stå her. 7, 8, 9, 10, 11? Helt bakerst. 11, 12, 13, 13? Bønnekort nummer 13.
Jeg vil ikke gå glipp av noen, for vi ønsker å be for alle som har et bønnekort. De kommer og får et bønnekort. Men ikke ta bønnekortet og gå uten å komme tilbake. Noen må ha det.
Bønnekort 13. Vi venter et øyeblikk. Kanskje er det en mor med barn, eller noe annet---de måtte kanskje gå ut et øyeblikk. De kommer sikkert tilbake snart.

We'll start right here, and start at this many, and pray for them, until we… How many you missing? All of them there up to 13? What say? Number 13 missing? Well, we'll hold right there now, till they come in. All right, sir. Let Brother Bigby, if you will… Now, receive their prayer cards down there, Brother Bigby. All right.
Now, come up this a-way, sir. Just stand right there just a moment. Now, I believe the man's a stranger to me. We are … don't know each other. But … as far as I know, he's a stranger to me. And we do not know each other, but the Lord knows both of us, doesn't He?

Vi starter her og ber for disse, til vi… Hvor mange mangler? Alle opp til 13? Hva sier du? Nummer 13 mangler? Da venter vi her til de kommer inn. Greit, sir. Bror Bigby, kan du ta imot bønnekortene deres der nede? Takk.
Kom opp hit, sir. Bare stå der et øyeblikk. Nå, jeg tror denne mannen er en fremmed for meg. Vi kjenner ikke hverandre. Men, så vidt jeg vet, er han en fremmed for meg. Vi kjenner ikke hverandre, men Herren kjenner oss begge, gjør Han ikke?

And how many out there that doesn't have prayer cards, and yet you believe Jesus will make you well, you want Him to heal you? Raise up your hand. It's just solid. Now, you don't have to have a prayer card. I'll say this: you do like the woman did that had the blood issue. You know, she didn't have … we'd call it, say, a prayer card. But she just pressed her way until she got to touch his garment. You remember that? And it stopped Him.
Now, He didn't feel it physically, because the Palestinian garment is loose. And everybody with their… Why, Peter even rebuked Him, said, "Lord, why would you say a thing like that? Why, everybody's touching you."
He said, "But I perceive that I have gotten weak." The King James says virtue has gone, which, virtue is strength. And, "I've gotten weak," and He looked around over the audience until He found the woman that touched his garment. And He told her that her faith had saved her. Her blood issue had stopped. Is that right?

Hvor mange av dere uten bønnekort tror likevel at Jesus vil gjøre dere friske, at dere ønsker at Han skal helbrede dere? Rekk opp hånden. Det er helt klart. Nå, dere trenger ikke å ha et bønnekort. Jeg vil si dette: Gjør som kvinnen med blodsykdommen gjorde. Hun hadde ikke, det vi ville kalle et bønnekort. Men hun presset seg fram til hun kunne få berøre Hans klær. Husker dere det? Og det stoppet Ham.
Han følte det ikke fysisk, fordi det palestinske plagget er løst. Og med alle som… Peter irettesatte Ham til og med og sa: "Herre, hvorfor sier du noe slikt? Alle rører ved deg."
Han sa: "Men Jeg opplever at Jeg er blitt svekket." King James-versjonen sier at kraft har gått ut fra Ham, og kraft er styrke. "Jeg har blitt svekket," og Han så rundt i forsamlingen til Han fant kvinnen som hadde berørt Hans plagg. Og Han fortalte henne at hennes tro hadde frelst henne. Hennes blodsykdom hadde stoppet. Er det riktig?

Now, listen just a moment, now. It will do real good for you. Now, does the Scripture say that Jesus Christ is the same yesterday, and forever? I presume this is a minister. Now does the Scripture say, in the book of Hebrews, that He is a high priest now? He ever lives to make intercession, see, and He can be touched by the feeling of our infirmities?
Well, then if He's the same high priest, and if you can touch Him… You say, "Brother Branham, I'll walk up and touch Brother Bigby." Well, that would be nice to show your fellowship, or your love to Brother Bigby.
"Brother Branham, I'll come touch you." Well, that would be nice, but there is no virtue in us. We're men. Any of these ministers here, we're men. So it wouldn't do no good to come here.

Lytt et øyeblikk nå, dette vil være til stor nytte for deg. Sier Skriften at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid? Jeg antar at dette er en forkynner. Sier ikke Skriften, i Hebreerne, at Han nå er en yppersteprest? Han lever evig for å gå i forbønn og kan røres ved følelsen av våre svakheter.
Vel, hvis Han er den samme yppersteprest, og hvis du kan berøre Ham… Du sier, "Bror Branham, jeg skal gå bort og berøre Bror Bigby." Det ville være fint for å vise ditt fellesskap eller din kjærlighet til Bror Bigby.
"Bror Branham, jeg skal berøre deg." Det ville også vært hyggelig, men det er ingen kraft i oss. Vi er mennesker. Alle disse forkynnerne her, vi er mennesker. Så det ville ikke være til noen nytte å komme hit.

But why don't you just remember that you are risen with Him, and you're sitting with Him---the council of God, Christ. You're sitting with Christ now. All authority is right with you. So, why don't you by faith just touch his garment?
"Lord, I have a need. I'm sick. Father God, let me touch You tonight. I believe You. And Brother Branham has been telling us a little drama. But it was the truth---the drama was---and he throwed in a few scriptures there that shows that You're the same, and You have to be the same. So he said that You are here in Spirit form to work today, as You promised before the coming again, that You'd be so…"

Hvorfor ikke bare huske at du er oppstått med Ham og sitter med Ham—i Guds råd, Kristus. Du sitter med Kristus nå. All autoritet er tilstede med deg. Så hvorfor ikke bare berøre Hans kappe i tro?
"Herre, Jeg har et behov. Jeg er syk. Far Gud, la meg få røre ved Deg i kveld. Jeg tror Deg. Og Bror Branham har fortalt oss et lite drama. Men det var sannheten—dramaet var det—og han brukte noen skriftsteder som viser at Du er den samme, og Du må være den samme. Han sa at Du er her i Åndens form for å virke i dag, som Du lovet før Din gjenkomst, at Du ville være så…"

You know, there's a difference between the appearing of Christ and the coming of Christ. That's two different words altogether. He's appearing now in his church. We see Him, we know it's Him. It's the Holy Spirit, see. We know it is.
Now. We believe that the Holy Spirit is God. All of us know that. Like Father, Son, and Holy Ghost, we don't believe there's three gods. We believe there's three offices of the same God. The Father, and the Son, and the Holy Spirit is three offices that the same God has worked in. That's the reason Jesus said baptize, using the name title Father, Son, and Holy Ghost---which, they are not saying three gods, but they are meaning one God in three offices, the same God. Three gods would be heathen, see, but it's the one God, and three offices.

Det er en forskjell mellom Kristi åpenbaring og Kristi komme. Dette er to helt forskjellige begreper. Han åpenbarer seg nå i Sin menighet. Vi ser Ham, vi vet at det er Ham, det er Den Hellige Ånd. Vi vet det.
Vi tror at Den Hellige Ånd er Gud. Det er alle enige om. Vi tror på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men vi tror ikke på tre guder. Vi tror at det er tre embeter for den samme Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er tre embeter som den samme Gud har operert i. Derfor sa Jesus at vi skulle døpe i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navnstitler. Det betyr ikke tre guder, men én Gud med tre embeter. Tre guder ville være hedensk, men det er én Gud i tre embeter.

The Fatherhood … not even an animal could touch the mountain, he must be stoned, or cut through with a spear. That great pillar of fire… Then that pillar of fire was made flesh and dwelt among us. What is it? God, condescend… We felt God, touched God, God was manifested in flesh among us.
Jesus said, "It's not me that doeth the works. It's my Father. He dwells in me." Then He said, "I come from God, and I go to God." Then He died, crucified; rose the third day, and after his ascension…
Paul was on his road down to Damascus, one day, to arrest some Christians. And that same pillar of fire fell before him, even put out his eyes. The rest of them didn't see it, but it was so real to him it made him blind. And he said, "Lord, who are you?"
And He said, "I'm Jesus."

Faderrollen … ikke engang et dyr kunne berøre fjellet; de måtte steines eller gjennombores med en spyd. Den store ildsøylen… Så ble denne ildsøylen gjort til kjød og bodde blant oss. Hva er det? Gud, som har nedlatet Seg… Vi følte Gud, rørte ved Gud, og Gud var åpenbart i kjøttet blant oss.
Jesus sa, "Det er ikke Jeg som gjør gjerningene. Det er Min Fader. Han bor i Meg." Deretter sa Han, "Jeg kommer fra Gud, og Jeg går til Gud." Så døde Han, ble korsfestet; sto opp på den tredje dagen, og etter Hans himmelfart…
Paulus var på vei til Damaskus en dag for å arrestere noen kristne. Og den samme ildsøylen falt foran ham, så kraftig at den gjorde ham blind. De andre så den ikke, men den var så virkelig for ham at han ble blind. Og han sa, "Herre, hvem er Du?"
Og Han sa, "Jeg er Jesus."

And if that same God, the Holy Spirit, working among us… Then He manifests Himself in our flesh, like He did then. So I believe it, God. Now, I'm speaking to you as a believer. Now, you speak back the way you did through your church. Why, that's Him. When You speak in an unknown tongues, and they interpret it, and tell the truth, that's God, God in you, see.
See, all that God was He poured into Christ. All Christ was He poured into the church. So it's God above us, God with us, God in us. Now, you just believe, and look this way, and say, "Lord Jesus, I believe," and God will send his Spirit down. And see if He don't do the same way He did back there. Now, just be reverent. Don't be just… I want you to praise God, but when you're approaching these things, come real reverent.

Når den samme Gud, Den Hellige Ånd, virker blant oss… Da åpenbarer Han Seg i vårt kjød, slik Han gjorde da. Så jeg tror det, Gud. Nå snakker jeg til dere som en troende. Nå, svar tilbake på samme måte som Du gjorde gjennom Din menighet. Hvorfor, det er Ham. Når Du taler i ukjente tunger, og de blir tolket, og sannheten blir avslørt, er det Gud, Gud i deg, ser du.
Se, alt Gud var, ble Han utøst i Kristus. Alt Kristus var, ble Han utøst i menigheten. Så det er Gud over oss, Gud med oss, Gud i oss. Nå, bare tro, og se denne veien, og si, "Herre Jesus, jeg tror," og Gud vil sende Sin Ånd ned. Og se om Han ikke gjør det på samme måte som Han gjorde før. Nå, vær ærbødig. Ikke bare… Jeg vil at dere skal prise Gud, men når dere nærmer dere disse tingene, kom med dyp ærbødighet.

Now, here is a man, and here is my Bible. I have never in my life seen this man as I know of. He might have been in a meeting somewhere, and perhaps he's never seen me. If it has been, it's been somewhere where he's been in a meeting, or somewhere, maybe seen me or… Have you ever looked at me before? Never seen me in your life. This is our first time meeting.
Now, if the man … he might be sick. He might be standing there for somebody else. He may have domestic trouble, he may have financial troubles, he might be a deceiver. And if he is, watch what happens. Just watch. I don't know. But if the Holy Spirit can come here, and tell two strangers … telling something that has been, or something about him, or what he's here for, then he'll know whether it's the truth or not. He'll verify that. And then, if He can tell him what has been, surely he'd believe He'd tell him what would be. Certainly, see. That's why we have confidence in the Bible. It's truth.

Her er en mann, og her er min Bibel. Så vidt jeg vet, har jeg aldri sett denne mannen før. Han kan ha vært på et møte et eller annet sted, og kanskje har han aldri sett meg. Hvis han har det, må det ha vært på et møte eller et sted hvor han har sett meg. Har du noen gang sett på meg før? Aldri sett meg i ditt liv. Dette er vår første gang vi møtes.
Nå, denne mannen kan være syk. Han kan stå der for noen andre. Han kan ha problemer hjemme, økonomiske problemer eller han kan være en bedrager. Og hvis han er det, følg med på hva som skjer. Bare følg med. Jeg vet ikke. Men hvis Den Hellige Ånd kan komme hit og fortelle to fremmede noe som har skjedd, noe om ham, eller hvorfor han er her, da vil han vite om det er sant eller ikke. Han vil bekrefte det. Og hvis Den Hellige Ånd kan fortelle hva som har vært, kan vi absolutt tro at Han kan fortelle hva som vil komme. Det er derfor vi har tillit til Bibelen. Den er sannheten.

And I wonder how many of you pilgrims tonight, sojourners here in the city, and around about, would believe, and know that it would be impossible for me---a man---to do that? Why, sure, it would. If you're mentally right, you'd believe it. It's totally impossible. So there would have to be some kind of a power to do that. You know it would. Well, now, it depends on what power you think it is where your reward will come from.
Now the Pharisees said when they seen it, "It's Beelzebub"; but the believers said, "It's the Son of God." Now, we know the Scripture has promised it in this last day, hasn't it? He promised it, we know.

Jeg lurer på hvor mange av dere pilegrimer her i kveld, som reiser gjennom byen og områdene rundt, som ville tro og vite at det ville være umulig for meg som menneske å gjøre det? Det er jo selvsagt. Hvis dere er mentalt rett innstilt, ville dere tro det. Det er fullstendig umulig. Så det må være en slags kraft som gjør det. Det vet dere. Vel, nå avhenger det av hvilken kraft dere tror det er, hvor belønningen deres vil komme fra.
Nå, da fariseerne så det, sa de: "Det er Beelzebub"; men de troende sa: "Det er Guds Sønn." Nå vet vi at Skriften har lovet dette i den siste tiden, ikke sant? Han har lovet det, det vet vi.

Listen to these ministers here saying, "Amen." That's your shepherds. They know what they're talking about. They know it. And I am their brother, fellow citizen of the kingdom, working for the kingdom of God. They're clergymen, speakers, great forceful preachers. I am not. This is my ministry. This is when I'm doing my preaching, just by a gift. And I love the people real well, and the Lord let me preach to them this way.
Now, if the Holy Spirit will say these things, and do that, will it convince you, every one, that Jesus Christ lives today, and He's here again? It would do you, wouldn't it, sir? It certainly did Nathanael. He was a believer, because no matter what any of the rest of them said, it sure worked on him. And he knowed…

Hør på disse predikantene her som sier "Amen." Det er deres hyrder. De vet hva de snakker om. De vet det. Og jeg er deres bror, medborger i Guds rike, som arbeider for Guds rike. De er geistlige menn, talere, store og kraftfulle forkynnere. Det er ikke jeg. Dette er min tjeneste. Dette er når jeg forkynner, bare ved en gave. Og jeg elsker folket veldig mye, og Herren lar meg forkynne for dem på denne måten.
Nå, hvis Den Hellige Ånd vil si disse tingene og gjøre det, vil det overbevise dere alle om at Jesus Kristus lever i dag, og at Han er her igjen? Det ville det, ikke sant, sir? Det gjorde det definitivt for Natanael. Han var en troende, fordi uansett hva resten av dem sa, så hadde det en sterk effekt på ham. Og han visste det...

It didn't make any difference whether the people down in Sychar believed that woman or not. She had experience. She knowed it. He told her what her trouble was.
He knows your trouble. It's your throat. That's true. This might help you. You want that throat, because you are a preacher. It'll be all right. Go ahead. It'll be all right. Certainly. God loves his people.
How do you do, sister? Now you believe with all your heart? Amen. Here's a picture again, that I was talking about. There's a man and a woman meet for the first time, I suppose. We're strangers to one another. So, if the people back in the back might not be able to see you nod your head, would you just raise up your hand, when I said we're strangers to one another? I don't know you, and you don't know me.

Det spilte ingen rolle om folkene i Sykar trodde på kvinnen eller ikke. Hun hadde opplevelsen. Hun visste det. Han fortalte henne hva problemet hennes var.
Han vet hva ditt problem er. Det gjelder halsen din. Det stemmer. Dette kan hjelpe deg. Du ønsker å få halsen din helbredet fordi du er en forkynner. Det vil bli bra. Fortsett. Det vil bli bra. Helt sikkert. Gud elsker Sitt folk.
Hvordan har du det, søster? Nå tror du med hele ditt hjerte? Amen. Her er et bilde igjen, som jeg snakket om. Det er en mann og en kvinne som møtes for første gang, antar jeg. Vi er fremmede for hverandre. Så, hvis folkene bakerst kanskje ikke kan se at du nikker, kan du bare løfte hånden når jeg sier at vi er fremmede for hverandre? Jeg kjenner ikke deg, og du kjenner ikke meg.

Now here is a picture about like the well in Samaria, where our Lord was sitting, and a man and a woman meet for their first time in life. I don't know her, and she doesn't know me. She's just a woman, come down a while ago. And she might have held up her hand, and a boy handed her a prayer card over here. And it happened to be that she's standing here in the line. That's all there is to it.
Now the next has to be God. But if He's the same God, and He's in you, and He's in me, and our lives are consecrated to Him, and He has given a gift that I just submit myself to Him; and then He shows me a vision, and then I'll say just while the vision is going on what's taking place, you'll know whether it's the truth or not. I think the other one just passed was a man; this is a woman. Then you'll know.

Dette ligner på situasjonen ved brønnen i Samaria, hvor vår Herre satt og en mann og en kvinne møttes for første gang. Jeg kjenner ikke henne, og hun kjenner ikke meg. Hun er bare en kvinne som kom ned for en stund siden. Hun kan ha løftet hånden, og en gutt ga henne over en bønnekort her. Nå står hun tilfeldigvis i bønnekøen. Det er alt.
Det neste må være Gud. Men hvis Han er den samme Gud, og Han er i deg og i meg, og våre liv er viet til Ham, og Han har gitt en gave som jeg bare overgir meg til, så viser Han meg et syn. Så vil jeg, mens synet pågår, si hva som skjer, og du vil vite om det er sannheten eller ikke. Jeg tror den forrige personen var en mann; denne er en kvinne. Da vil du vite.

The first thing, the lady is suffering with a bad case of nerves. She's real nervous. She's got kind of complications, many things that's bothering her. Now, that is true, isn't it? If that is true, raise up your hand, so the people see.
I catch that same spirit always saying, "You guessed it." I'm not guessing at that, friends. That's not a guess. Now remember, I'm catching your thoughts. I used to call them out. Many of you know it. Then it hurts feelings. How many's been in the meetings, and seen woman with men pull a man right out of the meeting, and this one here, and prove they was living in adultery? You've seen all of that, and everything taking place, see. But you have to watch. I've got a little more wisdom since then, see, because Jesus said let the wheat and stuff grow together.

Først og fremst, damen lider av en alvorlig nervøs lidelse. Hun er veldig nervøs, og har ulike komplikasjoner som plager henne. Nå, dette er sant, er det ikke? Hvis det er sant, løft opp hånden, så folk kan se.
Jeg fanger alltid opp den samme ånden som sier: "Du gjetter." Jeg gjetter ikke, venner. Det er ikke en gjetning. Husk, jeg fanger opp tankene deres. Jeg pleide å påpeke dem. Mange av dere vet det. Men det såret følelser. Hvor mange har vært i møtene hvor kvinner sammen med menn dro en mann rett ut av møtet, og dette her, og bevist at de levde i utroskap? Dere har sett alt det, og alt som har skjedd. Men man må være forsiktig. Jeg har fått litt mer visdom siden den tid, fordi Jesus sa å la hveten og ugresset vokse sammen.

This is a good woman. She has a good feeling to her spirit. While she's got that, let's see if I was guessing it. I forgot. He said … oh, yes. I see it now. Nervous, upset, bothered. Yeah. You're bothered about something real bad. You're scared of a cancer. That's right. And that cancer is on … not in the middle. It's on your left breast. That's right. You're scared of it, isn't that right?
You're worried about somebody else, too. Do you want me to tell you? Is it all right? It's your daughter. You want me to tell you what's wrong with her? She has a blood condition. She's been for a long time, a blood issue. That's right. Do you believe now? You believe when you go back you're going to find her all right? Go believing. [Unclear words.] Amen. It's a testimony. Now you don't guess those things, friends. Just don't doubt now. Don't doubt.

Dette er en god kvinne. Hun har en god ånd. Mens vi har denne forbindelsen, la oss se om jeg gjettet riktig. Jeg glemte det. Han sa... å ja, nå ser jeg det. Nervøs, opprørt, plaget. Ja. Du er plaget av noe veldig alvorlig. Du er redd for kreft. Det stemmer. Og den kreften, er... ikke i midten. Den er i det venstre brystet ditt. Det stemmer. Du er redd for det, ikke sant?
Du er også bekymret for noen andre. Vil du at jeg skal fortelle deg? Er det i orden? Det er datteren din. Vil du at jeg skal fortelle deg hva som er galt med henne? Hun har et blodproblem. Hun har hatt det lenge, et blodproblem. Det stemmer. Tror du nå? Tror du at når du kommer tilbake, vil du finne henne frisk? Gå med tro. [Uklare ord.] Amen. Det er et vitnesbyrd. Man gjetter ikke disse tingene, venner. Bare tvil ikke nå. Ikke tvil.

Before I start the prayer line, you know, praying for the people, I think that's about two or three to witness or confirmation. I think that's right, isn't it?
A nice lady standing here. We're strangers to one another, I suppose. You was in a prayer line when I was here before. Well, of course, I wouldn't know that. You know, so many thousands… I have no idea who you are, or what you're here for, or nothing like that. That is right. I wouldn't know. But He knows.
If He will reveal it to me, will you accept your healing then? Well, if you will believe it with all your heart… You're nervous, too, and complications, and upset, but you'll never have to have that operation for that tumor in your side. It will leave you, if you'll believe it. Will you believe it? Go on your road, and say, "Thank the Lord Jesus." Believe it with all your heart. Just believe with all your heart, and you won't have to have it, if you'll just believe it. See, that's your faith now. Let us have faith. Don't doubt.

Før jeg starter bønnekøen, altså før jeg ber for folk, er det omtrent to eller tre vitner for bekreftelse. Jeg tror det stemmer, ikke sant?
En hyggelig dame står her. Vi er fremmede for hverandre, antar jeg. Du har vært i en bønnekø når jeg var her før. Vel, det ville jeg selvfølgelig ikke vite. Du vet, så mange tusen... Jeg har ingen anelse om hvem du er, eller hvorfor du er her, eller noe sånt. Det stemmer. Jeg ville ikke vite. Men Han vet.
Hvis Han vil åpenbare det for meg, vil du så akseptere din helbredelse? Vel, hvis du vil tro det med hele ditt hjerte... Du er nervøs, har komplikasjoner og er urolig, men du vil aldri trenge den operasjonen for svulsten i siden. Den vil forsvinne hvis du tror. Vil du tro det? Gå din vei og si, "Takk Herren Jesus." Tro det med hele ditt hjerte. Bare tro med hele ditt hjerte, og du vil ikke trenge operasjonen, hvis du bare tror. Se, det er din tro nå. La oss ha tro. Ikke tvil.

How do you do, lady? We're strangers to each other? Just a moment. That's a different woman. Now, just be reverent, and pray. Just remember, you got… You can only have two thoughts in your mind. I'm thankful you're 99% right. You believe it's God, and it is God. Just a moment. Just thank our Lord, the one that we're going to love, and meet, and go up to meet Him…
You know, he come out in the evening time to walk in the fields, and the beautiful Rebekah had never saw him. She just heard of him. She jumped off the camel, and run to meet him. He's already, maybe, left glory on his road down. We're on our road to meet Him now, passing right up to Canaan land.
Something happened in the audience, another woman up here, not this one… Yes, I see her now, sitting back there praying. Don't fear. You're going to be all right. Your legs are troubling you because you were in an automobile accident. You have on a green dress, and it was a different color green from this one. So there you are. Don't worry. You'll get all right.

Hvordan står det til, frue? Vi er fremmede for hverandre? Et øyeblikk. Det er en annen kvinne. Vær ærbødig og be. Husk at du bare kan ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er takknemlig for at du er 99 % sikker. Du tror det er Gud, og det er Gud. Et øyeblikk. Bare takke vår Herre, Han som vi skal elske, og møte, og dra opp for å møte Ham…
Du vet, Han kom ut om kvelden for å gå i markene, og den vakre Rebekka hadde aldri sett Ham. Hun hadde bare hørt om Ham. Hun hoppet av kamelen og løp for å møte Ham. Han har kanskje allerede forlatt Himmelens herlighet på vei ned. Vi er på vei for å møte Ham nå, på vei rett opp til Kanaan.
Noe skjedde i salen, en annen kvinne her oppe, ikke denne… Ja, jeg ser henne nå, sittende der bak og ber. Ikke frykt. Du kommer til å bli bra. Beina dine plager deg fordi du var i en bilulykke. Du har på deg en grønn kjole, og det er en annen grønnfarge enn denne her. Så der er du. Ikke bekymre deg. Du vil bli bra.

I don't know the lady. We're strangers. The Spirit, that light hanging by the lady, it seemed to cross over to the next lady sitting by her. No, it's not that lady. She's praying for a child. It's a little girl that's got a stomach trouble, that's up for an operation. That's her hand up. Lay it on the child, there.
Heavenly Father, may the power of Almighty God now, that knows the secret of the heart… Lord, they know I could not heal, because You've already did that. But your presence makes them believe, Lord. And if that woman had enough faith that touched your garment to pull You back into there, surely that baby will be all right. I pronounce it this way in the name of Jesus Christ. Amen. Just have faith.

Jeg kjenner ikke damen. Vi er fremmede for hverandre. Lyset fra Ånden som henger over damen, ser ut til å krysse over til den neste damen som sitter ved siden av henne. Nei, det er ikke den damen. Hun ber for et barn, en liten jente med mageproblemer som står foran en operasjon. Der er hånden hennes oppe. Legg den på barnet, der.
Himmelske Far, måtte den Allmektige Guds kraft, som kjenner hjertets hemmeligheter, nå virke... Herre, de vet at jeg ikke kan helbrede, for Du har allerede gjort det. Men din nærvær får dem til å tro, Herre. Og hvis den kvinnen hadde nok tro til å røre ved Din kappe og trekke Deg tilbake til der, så vil den babyen sikkert bli bra. Jeg uttaler det slik, i Jesu Kristi navn. Amen. Ha bare tro.

That man sitting across by, even where they are there, that's got that back trouble sitting there: Sir, if you'll believe it with all your heart (kind of weeping, and watching), if you'll believe, your back trouble will leave, and you'll be all right. God bless you. It's all over now. Go home and be well.
What do you think? Isn't He wonderful? He sure is. We are strangers to each other. There it is again. It's … oh, you are standing for somebody that's got leg trouble. It's your sister. That's what it is. Yeah. That's right. I seen legs, and people that… Yeah, you wanted her to come to church, bring her. She couldn't even get her shoes and things on. You believe? Go back, and find her the way that she…
Do you believe the infallible Holy Spirit, God, our Father? He is glorious, wonderful, our Lord. But we must believe Him with all of our heart. That's the only way that we can get our blessings from Him, is to accept Him, to believe Him.

Den mannen som sitter der borte, han med ryggproblemer: Hvis du tror av hele ditt hjerte (litt gråtkvalt og oppmerksom), hvis du tror, vil ryggproblemene forsvinne, og du vil bli helt frisk. Gud velsigne deg. Det er over nå. Gå hjem og bli frisk.
Hva tror du? Er ikke Han vidunderlig? Jo, det er Han. Vi er fremmede for hverandre. Der er det igjen. Åh, du står for noen med beinproblemer. Det er din søster. Det stemmer. Ja. Jeg så bein og mennesker. Ja, du ville at hun skulle komme til menigheten, ta henne med. Hun kunne ikke engang få på seg skoene og tingene sine. Tror du? Gå tilbake og finn henne slik at hun ...
Tror du på den ufeilbarlige Hellige Ånd, Gud vår Far? Han er herlig, vidunderlig, vår Herre. Men vi må tro på Ham av hele vårt hjerte. Det er den eneste måten vi kan få våre velsignelser fra Ham, ved å akseptere Ham, å tro på Ham.

How do you do? I suppose we are strangers to each other. God knows both of us. Do you believe that that feeling that you have now… ? Now, there could not be a feeling like that come from me, see. I can't explain it. It's like another dimension. But right around you, now, is a light, the one that you all have here in the picture. That's what makes you feel that way. Standing by a man wouldn't do that, see. Now it's moving between me and you. Yes.
You are here, and you are seriously sick. You have a kidney trouble that's bothering you. And the trouble of it is, that your kidneys have failed to function, to throw the poison off, and it's backing up and bothering you. That's right. You believe? You're not from here; you're from Charleston. You believe with all your heart? Isn't He wonderful? Listen, Pearl, go on your way. Do you believe?

Hvordan har du det? Jeg antar at vi er ukjente for hverandre. Gud kjenner oss begge. Tror du at den følelsen du har nå…? Den følelsen kan ikke komme fra meg. Jeg kan ikke forklare det. Det er som en annen dimensjon. Men rett rundt deg nå, er det et lys, det samme som dere ser på bildet. Det er det som gir deg denne følelsen. Å stå ved siden av en mann kunne ikke gjøre det, skjønner du? Nå beveger det seg mellom meg og deg. Ja.
Du er her, og du er alvorlig syk. Du har nyreproblemer som plager deg. Problemet er at nyrene dine har sviktet i å fungere som de skal, og giften hoper seg opp og plager deg. Det stemmer. Du tror? Du er ikke herfra; du er fra Charleston. Tror du av hele ditt hjerte? Er ikke Han underbar? Hør, Pearl, gå din vei. Tror du?

He heals asthma, too. You believe that, don't you, sister? Amen. Go believing with all your heart, and you can have what you ask for. Diabetes is nothing for God to heal. He's a real healer, isn't He? Just believe. Arthritis cripples a many one. But if you'll believe, it won't cripple you, if you'll just believe. Just have faith.
Are you believing? You didn't get to hear what was said to the other woman, but arthritis… He can heal you, too. Do you believe that? All right. Just go on, saying "Thank the Lord Jesus."
Now, brother, do you believe? Go eat your supper, then. Eat something. That old ulcer'll leave. Do you believe? Back trouble. Do you believe it will leave you? Then go on your road, and just start rejoicing, saying, "Thanks be to God," if you can believe with all your heart. But you must believe.

Han helbreder også astma. Tror du på det, ikke sant, søster? Amen. Gå med tro i hjertet, og du kan få det du ber om. Diabetes er ingenting for Gud å helbrede. Han er en virkelig helbreder, er Han ikke? Bare tro. Leddgikt gjør mange krøplinger, men hvis du tror, vil det ikke ramme deg. Bare ha tro.
Tror du? Du fikk ikke høre hva som ble sagt til den andre kvinnen, men leddgikt... Han kan helbrede deg også. Tror du det? Greit. Bare fortsett å si: "Takk, Herren Jesus."
Nå, Bror, tror du? Gå og spis middagen din da. Spis noe. Det gamle magesåret vil forsvinne. Tror du? Ryggeproblemer. Tror du det vil forsvinne? Gå da videre på din vei og begynne å glede deg, si: "Takk være Gud," hvis du kan tro av hele ditt hjerte. Men du må tro.

Just a moment. Something somewhere… A younger man than this must have been in the audience. Here, wait. Yeah, you that jumped just then. Impediment of speech. God can give healing to the impediment of speech, if you'll believe it, if you'll just have faith.
You over there with your hand up, the lady over there on the end with cancer on your left breast, raise your hand. You believe that God can make it well and heal it? Go on your road, and be happy, and rejoice and say, "Thank you."

Et øyeblikk. Noe et sted… En yngre mann enn denne må ha vært i publikum. Vent litt. Ja, du som nettopp hoppet. Talevansker. Gud kan helbrede talevanskene hvis du tror på det, hvis du bare har tro.
Du der borte med hånden oppe, damen der på enden med kreft i venstre bryst, løft hånden. Tror du at Gud kan gjøre det bra og helbrede det? Gå din vei, vær glad, og gled deg, og si, "Takk."

100

Let us continue our testimony. Isn't He wonderful? Does He lie? Certainly not. "Be not afraid. It is I." Why not invite Him into the little boat, tonight? Are you sick? Raise up your hands, children. Raise your hand you believe this. Now, just drop your hands over on somebody near you. You said you was a believer.
Now, the one who is our God, and our King that's here with us tonight, has give us the assurance that if they lay their hands on the sick they shall recover. You believe that? Are you scared? Are you afraid? Or do you love Him? Do you believe it's Him? Then invite Him in, say, "Come into me, Lord Jesus. Come into my heart tonight. I want you to take me safely through this journey. And I'm going to be well."

100

La oss fortsette vårt vitnesbyrd. Er ikke Han vidunderlig? Lyver Han? Absolutt ikke. «Vær ikke redd. Det er Jeg.» Hvorfor ikke invitere Ham inn i båten i kveld? Er du syk? Løft hendene, barn. Løft hånden hvis du tror dette. Nå, legg hendene på noen nær deg. Du har sagt at du er en troende.
Den ene som er vår Gud og vår Konge, som er her med oss i kveld, har gitt oss forsikringen om at hvis de legger hendene på de syke, vil de bli friske. Tror du det? Er du redd? Eller elsker du Ham? Tror du det er Ham? Da, inviter Ham inn og si, «Kom inn, Herre Jesus. Kom inn i mitt hjerte i kveld. Jeg vil at Du skal lede meg trygt gjennom denne reisen. Og jeg skal bli frisk.»

101

Now you pray for the person you got your hands laid on. Don't pray for yourself now. You just pray, for that man's praying for you. You just pray. I'll finish up the cards tomorrow night. Lay your hands… Or you might not have to have any tomorrow night. Just lay your hands over on one another, and you'll go home, be well.

101

Nå ber du for personen du har lagt hendene på. Ikke be for deg selv nå. Bare be, for den mannen ber for deg. Bare be. Jeg avslutter kortene i morgen kveld. Legg hendene dine… Eller du trenger kanskje ikke noen i morgen kveld. Bare legg hendene over på hverandre, og så kan du gå hjem og bli frisk.

102

Our heavenly Father, we are bringing to this audience Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. Satan has blowed his breath. He's tried to tell people many times, people … has took them off on wrong roads. But tonight, we're sure that this is your presence, and You're telling them, "Fear not. It is I. Be not afraid."
I'm putting my hands on these handkerchiefs laying here. It's the sick and the afflicted. O God, may the power of God rebuke every devil that's bound these people, and in the midst of the people.
And Satan, you unbeliever, you can't hold these people. You can't make them disbelieve anymore. They are aware that the Son of God has been risen from the dead for two thousand years, and that his presence is here now, in the form of the Holy Ghost. You can't keep them sick any longer. You can't keep them like this. Come out of them, in the name of the Lord Jesus. Come out of every one of them that they can be made well.

102

Himmelske Far, vi bringer Jesus Kristus til dette publikum, Han som er den samme i går, i dag og for alltid. Satan har pustet sin onde ånd. Han har gang på gang prøvd å lede folk på villspor. Men i kveld er vi sikre på at dette er Din nærvær, og Du sier til dem: "Frykt ikke. Det er Jeg. Vær ikke redd."
Jeg legger mine hender på disse lommetørklærne som ligger her. De er for de syke og lidende. O Gud, måtte Guds kraft irettesette hver djevel som har bundet disse menneskene, midt iblant folket.
Og Satan, du vantro, du kan ikke holde disse menneskene mer. Du kan ikke få dem til å tvile lenger. De er klar over at Guds Sønn har stått opp fra de døde i to tusen år, og at Hans nærvær er her nå, i Den Hellige Ånds skikkelse. Du kan ikke holde dem syke lenger. Du kan ikke holde dem slik. Kom ut av dem, i Herrens Jesu navn. Kom ut av hver eneste en av dem, så de kan bli friske.

103

They've got their hands on each other. They are believers. Jesus, You said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover." It's your promise, Lord. Come out, Satan, and let these people go free.
All that believe, and accept your healing from Christ, just throw down your prayer card, and stand on your feet, and say, "I'm not afraid, Lord. It's You, and I accept You." If you'll do that with faith you shall receive your healing, if you can believe it. You just believe it. Do you believe it? Then stand up on your feet and accept your healing, in the name of the Lord Jesus Christ.

103

De har lagt hendene på hverandre. De er troende. Jesus, Du sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Det er Ditt løfte, Herre. Kom ut, Satan, og la disse menneskene bli frie.
Alle som tror og aksepterer helbredelsen fra Kristus, kast fra dere bønnkortet, reis dere opp, og si: "Jeg er ikke redd, Herre. Det er Deg, og jeg aksepterer Deg." Hvis dere gjør dette med tro, skal dere motta deres helbredelse. Kan dere tro det? Bare tro det. Tror dere det? Da reis dere opp og ta imot deres helbredelse, i Herren Jesus Kristus' navn.