Slippe Presset

Norsk tittel: Slippe Presset
Original tittel: Letting Off The Pressure
Dato: 1962-06-09
Sted: Southern Pines, North Carolina, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

How do I get it, Brother Branham? St. John 5:24, Jesus said, "He that heareth my words and believeth on him that sent me has everlasting life; shall not come into the judgment, has passed from death unto life." That's what Jesus said.
Acts 2:38, Peter said, "Repent, every one of you. Be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins. [You shall receive refuge.] You shall receive the Holy Ghost, for it's for you and your children, and them that are far off, even as many as the Lord our God shall call." That's the place to come.
Mark 16 said, "These signs shall follow them that believe…" You know what's on the inside of there. You know what the results is. When you do this, you've passed from death unto life, and you have eternal life, and you can let off the pressure.
Why not let it off? People so upset, so bothered ---just let the pressure off. There's a land beyond the river. There's a refuge, and that refuge is Christ. Today, we don't have to wonder about it. We know it's the truth. When God makes a promise in his Bible, and we see it fulfilled, then we know that it's the truth. There's nothing more can be done.

Norsk:

Hvordan får jeg det, Bror Branham? I Johannes 5:24 sier Jesus: "Den som hører mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men har gått over fra døden til livet." Det er hva Jesus sa.
I Apostlenes gjerninger 2:38 sier Peter: "Omvend dere, hver og én av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på." Det er veien å gå.
I Markus 16 står det: "Disse tegn skal følge dem som tror..." Du vet hva som ligger i dette. Du vet hva resultatene blir. Når du gjør dette, har du gått over fra døden til livet, og du har evig liv. Da kan du slippe trykket.
Hvorfor ikke slippe det? Folk er så oppjaget og urolige—bare slipp trykket. Det finnes et land bortenfor elven. Det finnes et tilfluktssted, og det tilfluktsstedet er Kristus. I dag trenger vi ikke å lure på det. Vi vet at det er sannheten. Når Gud gir et løfte i Bibelen og vi ser det oppfylt, da vet vi at det er sannheten. Det finnes ingenting mer som kan gjøres.

Now how do you know that this day, when the great conglomeration of everybody's got this, and that, this and that? But we know that God gives signs. There's signs on the road. If you didn't have a signpost, you wouldn't know where you were going. You can't take a road map and go, unless you got a signpost to see where you're going. This is the road map. This is the one what tells us whether we're right or not.
Jesus said, "These signs [in Mark 16] will point the way." Jesus said in John 14:12, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. More than this shall he do, 'cause I go to the Father." That's the refuge. In other words, if you come into Him, his nature and his life will be in you, and you can feel it. You can see it. And it'll produce just exactly the life that the Bible said it would produce.
If you bought a vine and it was a grapevine, and that grapevine went forth and produced a branch off of it, and that branch had grapes on it, now, how you going to get the next vine with a pumpkin on it? And the next vine comes off of it is going to have something else---if it is, it's a grafted vine.
And that's what's the matter today. We got too many grafted things called the church of Christ. We got too many grafts. It only bears the record of itself.

Hvordan vet du egentlig hvilken dag det er, når alle har sitt eget syn på dette og hint? Vi vet at Gud gir tegn. Det er tegn langs veien. Uten veiskilt ville du ikke visst hvor du skulle. Du kan ikke bruke et veikart uten veiskilt for å vise hvor du skal. Dette er veikartet. Dette er det som forteller oss om vi er på rett vei eller ikke.
Jesus sa: "Disse tegn [i Markus 16] vil vise veien." Jesus sa i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre. Ja, større gjerninger enn disse skal han gjøre, for Jeg går til Faderen." Det er tilfluktsstedet. Med andre ord, hvis du kommer inn i Ham, vil Hans natur og liv være i deg, og du kan føle det. Du kan se det. Og det vil produsere nøyaktig det livet Bibelen sier det skal produsere.
Hvis du kjøpte en vinranke og den var en drueranke, og den drueranken vokste og produserte en gren med druer på, hvordan kan du da få den neste vinranken til å produsere et gresskar? Og den neste grenen som vokser ut fra den skal ha noe annet – hvis det er tilfellet, er det en podet vinranke.
Det er det som er problemet i dag. Vi har for mange podede ting som kalles Kristi menighet. Vi har for mange podekvister. De bærer bare vitnesbyrd om seg selv.

Good evening, friends. It's a privilege to be back here again tonight at the great rally convention. It's been a great day for us all, I'm sure. Had a great time this morning in fellowship around the Word of God, and with the people down at the ministerial breakfast. Oh, we wish you could've all been there. They didn't have, I think, room for the people but … to accommodate them, but we just had some grand fellowship, and thank you. Such a grand time among the brethren.
Then today's kind of been a day for me just to see many of my friends, and visit around. And they've been seeing the Holy Spirit revealing, and showing, and making things right.

God kveld, venner. Det er et privilegium å være tilbake her i kveld på det store stevnet. Det har vært en flott dag for oss alle, det er jeg sikker på. Vi hadde en fin stund i fellesskap rundt Guds Ord i morges, samt med menneskene under ministerfrokosten. Vi skulle ønske dere alle kunne vært der, men de hadde dessverre ikke plass til alle. Likevel hadde vi et fantastisk fellesskap, takk. Det var en så fin stund blant brødrene.
Dagen i dag har vært en anledning for meg til å treffe mange venner og besøke rundt. De har sett Den Hellige Ånd åpenbare, vise og bringe ting i orden.

Someone was telling me … Supposed to be a little string laying here, or something, of a little baby that had a waterhead last night, that was prayed for. And, oh, it was a mammoth big waterhead, and it was laying there behind the curtain.
When we come in, the little mother… And we went over, and it kind of touched me to think of the poor little fellow---not a chance. Just a little thing, and its little head was swollen, great big veins sticking out, and its little chin and face about that wide, and its head about like this. And somehow, or another, just kneeling there and offering the prayer of faith, and laying hands upon the little fellow, and challenging the devil that done the work, I said to the little mother, "Do you believe?"
She looked up and she said, "I do."
I said, "There's something happened to the baby. Now I want you to know this. You go home (she lives away from here)," and I said, "When you get home I want you to take a measurement of the baby's head. Then, tomorrow take another measurement. And if you can't get back, send it back."

Noen fortalte meg... Det skulle visstnok ligge en liten snor her, eller noe, av en liten baby med vannhode som ble bedt for i går kveld. Åh, det var et enormt stort vannhode, og det lå der bak gardinen.
Da vi kom inn, var den lille moren der. Vi gikk bort, og det rørte meg dypt å tenke på den stakkars lille ungen—uten noen sjanse. En liten sak med et hovent hode, store synlige årer, og det lille ansiktet og haken var omtrent så smale, mens hodet var omtrent slik. På en eller annen måte, ved å knele der og tilby troens bønn, legge hendene på det lille barnet og utfordre djevelen som hadde forårsaket dette, sa jeg til den lille moren: "Tror du?"
Hun så opp og sa: "Det gjør jeg."
Jeg sa: "Det har skjedd noe med babyen. Nå vil jeg at du skal vite dette: Når du kommer hjem (hun bor et stykke herfra), ønsker jeg at du skal måle babyens hode. Så, i morgen, ta en ny måling. Og hvis du ikke kan komme tilbake, send målingen tilbake."

Billy just was telling me a few moments ago that they brought the string, and the baby's head had shrunken three quarters of an inch. They taken it to the doctor today. And they've been giving it shots, I believe, every day, and the doctor said it's so much improved they don't need any more shots. And the big veins that was in its head has done gone down, not a vein to be seen.
And it just goes to show that He lives. So wonderful! I'm so glad that He answers prayer. So happy for that. And we just know that anybody that will believe it, just believe the Lord, it will happen, the same thing, to you.
See, the head has to … as it goes back, it has to get its position as it shrinks down. And now, if the people's here that has the little one, well, just be faithful to God, and the baby'll get all right. That's a sign that God heard our prayer. And I'm grateful to God, and I'm thanking God for you, mother and father, and relatives and all, of the little one. I know how I'd feel if it had been my child. And I can't feel to yours like it would be mine---I'd be telling something wrong, 'cause I couldn't feel that---but I do feel for the child with all my heart.
… we just had time I'd like to tell something that happened one time concerning … that a vision that has never come to pass yet. And it will, though.

Billy fortalte meg for noen øyeblikk siden at de hadde målt omkretsen med tråd, og babyens hode hadde krympet tre fjerdedels tomme. De tok med babyen til legen i dag. Jeg tror de har gitt den injeksjoner hver dag, og legen sa at tilstanden har forbedret seg så mye at det ikke trengs flere injeksjoner. De store årene i hodet har gått ned, og det er ikke en eneste synlig åre igjen.
Dette viser at Han lever. Så fantastisk! Jeg er så glad for at Han svarer på bønn. Så lykkelig over det. Vi vet at enhver som tror, bare tror på Herren, vil oppleve det samme.
Når hodet krymper, må det finne sin posisjon etter hvert som det trekker seg sammen. Nå, hvis de som har den lille er her, vær trofast mot Gud, og babyen vil bli helt frisk. Dette er et tegn på at Gud har hørt vår bønn. Jeg er takknemlig til Gud, og jeg takker Gud for dere, mor og far, og slektninger og alle rundt den lille. Jeg vet hvordan jeg ville følt det dersom det var mitt barn. Jeg kan ikke føle for deres barn på samme måte som mitt eget---da ville jeg lyve---men jeg føler virkelig for barnet med hele mitt hjerte.
Hvis vi bare hadde tid, ville jeg gjerne fortelle om en hendelse som en gang skjedde... En visjon som ennå ikke har gått i oppfyllelse. Men det vil den.

Today I went into a room where there was a precious man, the father of five little children, lay dying with a great big cancer. And looking at him, I… He said the doctor says there's nothing can be done. He's got a little baby just a few months old, his little wife standing there looking at him---a fine looking little fellow, her husband. And the little baby, I didn't see them. I think they'd come all the way from somewhere.
So just … you've got to feel for those people. I think of that, little children, five of them now, to be without a father. That's the work of the devil. So we … I said, "I'm going to take you by faith to God's operating room, and I'm going to take God's operating knife, sharper than a two-edged sword. We're going right down where that devil's a-laying, and cut him out with the Word." I think the man went on home. Oh, God is so good! It was my neighbor, right where I'm staying.

I dag gikk jeg inn i et rom hvor en kjær mann, far til fem små barn, lå døende med en stor kreftsvulst. Han fortalte at legen sa det ikke var noe mer som kunne gjøres. Han hadde en liten baby på noen måneder og en ung kone som sto ved siden av ham og så på sin fine ektemann. Jeg møtte ikke de små barna, men tror de hadde reist langt.
Man må føle med slike mennesker. Jeg tenkte på de små barna, fem av dem, som snart kunne miste sin far. Det er djevelens verk. Så jeg sa: "Jeg skal ta deg i tro til Guds operasjonsrom. Der skal vi bruke Guds operasjonskniv, skarpere enn et tveegget sverd. Vi skal gå ned dit hvor djevelen ligger og skjære ham ut med Ordet." Jeg tror mannen fikk komme hjem igjen. Åh, Gud er så god! Han var min nabo, rett der hvor jeg bor.

So now, tomorrow morning, the Lord willing, I've been given the privilege over all these fine ministers and teachers to have the Sunday school lesson. And if the Lord willing, I want to speak on, in the morning, the restoring of the bride tree. And so, if you're not in your own church, why, we'd be glad to have you out, nine-thirty or whatever time it is in the morning.
And then tomorrow night, we're expecting God to do again the exceedingly abundantly, above all that we could do or think. And then we're going down to Brother Bigsby down in South Carolina, for two nights, Monday and Tuesday. And then from there, we'll have to go then home in order to get over to the Cow Palace at the West Coast, where we go next.

I morgen tidlig har jeg, om Herren vil, fått privilegiet å holde søndagsskoleundervisningen foran alle disse dyktige forkynnere og lærere. Om Herren vil, ønsker jeg å snakke om gjenopprettelsen av brudetreets på morgenen. Hvis du ikke er i din egen menighet, er du hjertelig velkommen, klokken halv ti eller når det nå er om morgenen.
I morgen kveld forventer vi igjen at Gud skal gjøre uendelig mye mer enn vi kan be om eller forstå. Deretter reiser vi til Bror Bigsby i Sør-Carolina, hvor vi skal være i to netter, mandag og tirsdag. Etter det må vi hjem for å forberede oss til stevnet på Cow Palace på vestkysten, hvor vi skal være neste gang.

And now just before we approach the Word, let's approach the author while we bow our heads just a moment for prayer. I wonder tonight with our heads bowed, and I trust our hearts are, too, in his presence, how many in here has something on your heart you'd want God to remember you? Just lift your hand up, and say, "God, remember me." It's almost 100%.
Heavenly Father, it's so good to come to the living God, knowing that He is our great counsellor, the Prince of Peace, the mighty God, everlasting Father. And we come in his name, tonight, before the throne of his grace, to ask for all these hands that went up, down beneath the hand in the heart of the human being. You know what was there, Father. And it goes to show they have a need and a faith, or they would not raise their hands. But they believe, Lord, that the great unseen One is with us. They believe that You would see their hand, and know their request. And I'm sure You did, Lord. And behind that request was a prayer. And I'm laying mine with theirs upon your altar, and praying, Lord, that You'll answer each and every one of them.

Og nå, rett før vi nærmer oss Ordet, la oss vende oss til forfatteren mens vi bøyer hodene våre et øyeblikk for bønn. Jeg undres i kveld, mens hodene våre er bøyet, og jeg håper at hjertene våre også er bøyet i Hans nærvær, hvor mange her inne har noe på hjertet som de vil at Gud skal huske? Løft bare hånden din og si: "Gud, husk meg." Det er nesten 100%.
Himmelske Far, det er så godt å komme til den levende Gud, og vite at Han er vår store rådgiver, Fredsfyrsten, den mektige Gud, evige Far. Og vi kommer i Hans navn i kveld, foran nådens trone, for å be for alle disse hendene som gikk opp. Du vet hva som var der, Far, i hjertet til det menneske som løftet sin hånd. Det viser at de har et behov og en tro, ellers ville de ikke løftet hendene sine. Men de tror, Herre, at den store usynlige En er med oss. De tror at Du ville se deres hånd og kjenne deres bønn. Og jeg er sikker på at Du gjorde det, Herre. Og bak den bønnen var en lengsel. Jeg legger min egen bønn sammen med deres på ditt alter, og ber, Herre, at Du vil svare på hver eneste en av dem.

I pray for all the ministers here, their congregations. And we're giving thanks, Lord, for the testimonies already from that one night of prayer for the sick begin to come in; and the little baby, Lord, oh, a testimony to the physician. Christ is the head physician. He heals all of our diseases. We're so grateful for that.
Now, heavenly Father, we pray that You'll continue to be with the family, be with all that's been prayed for, and let them just not be nervous and upset; but just wait, and remember that ask, and then know that it'll be given. God said so. It just can't fail. Grant it, Lord.
Bless thy Word tonight as we read it, and the context of the Scripture may be given to us in the power and demonstrations of the Holy Spirit.

Jeg ber for alle forkynnerne her og deres menigheter. Vi takker Deg, Herre, for vitnesbyrdene som allerede har kommet inn fra den ene natten med bønn for de syke; og det lille barnet, Herre, å, et vitnesbyrd til legen. Kristus er den øverste lege. Han helbreder alle våre sykdommer. Vi er så takknemlige for det.
Nå, Himmelske Fader, vi ber om at Du vil fortsette å være med familien, og med alle som det er blitt bedt for, og la dem ikke være nervøse og urolige; men bare vente, og huske at spør, og vit at det vil bli gitt. Gud har sagt det. Det kan rett og slett ikke slå feil. Gi det, Herre.
Velsign Ditt Ord i kveld når vi leser det, og må konteksten i Skriften bli gitt til oss i kraften og demonstrasjonene av Den Hellige Ånd.

And when we leave tonight to go to our separate homes and places of dwelling at this time, I pray that it'll be noised along the street and in the cars, like those who came from Emmaus when they seen Jesus, what He done after the resurrection, knowed that He done the very same thing after the resurrection that He did before the crucifixion. They knew it was Him, for no one could do it like that. And they said, "Did not our hearts burn within us?"
Grant tonight that the Holy Spirit, the resurrected Christ, will talk to every heart, and may He perform and do the things tonight that He did before his crucifixion, that the church may have another assurance that He is risen from the dead, and lives forevermore. We ask it in his name. Amen.

Når vi i kveld reiser hjem til våre respektive hjem og bosteder, ber jeg om at det vil bli snakket om på gatene og i bilene, likt som de som kom fra Emmaus da de så Jesus og hva Han gjorde etter oppstandelsen. De visste at Han gjorde det samme etter oppstandelsen som Han gjorde før korsfestelsen. De visste at det var Ham, for ingen andre kunne gjøre det slik. Og de sa: "Brant ikke våre hjerter i oss?"
Gi oss i kveld at Den Hellige Ånd, den oppstandne Kristus, vil tale til hvert hjerte, og må Han gjøre de samme gjerningene i kveld som Han gjorde før korsfestelsen, slik at menigheten kan få en ny forsikring om at Han er oppstanden fra de døde og lever for evig. Vi ber om dette i Hans navn. Amen.

I have two scriptures tonight in mind, like to call your attention to. One of them is Proverbs, 18th chapter, 10th verse; the other one's Isaiah, 32:2. And in Proverbs, the 18:10, I would like to read this:
The name of the Lord is a strong tower: the righteous run into it, and are safe.
And in Isaiah, the 32nd chapter of Isaiah, and beginning with the 1st and 2nd verse:
Behold, a king shall reign in righteousness, a prince shall rule in judgment.
And a man shall be as a hiding place from the wind, and a covert from the tempest; a river … as rivers of water in a dry place, as the shadow of a great rock in a weary land.
And I draw from this a little context that I was going to use this morning at the ministers' breakfast; just a little context that I would … thought might help us all, because I think it's fitting. I'm calling it "Letting Off the Pressure."

I kveld har jeg to skriftsteder i tankene som jeg vil rette deres oppmerksomhet mot. Det ene er Salomos ordspråk, kapittel 18, vers 10; det andre er Jesaja, kapittel 32, vers 2. I Salomos ordspråk 18:10 står det:
«Herrens navn er et festningstårn; den rettferdige løper inn i det og er trygg.»
Og i Jesaja, kapittel 32, vers 1 og 2, står det:
«Se, en konge skal regjere i rettferdighet, og fyrster skal styre med rett. Hver og en skal være som et skjul for vinden og et ly for uværet; som elver av vann i et tørt land og som skyggen av en mektig klippe i et utmattet land.»
Fra disse skriftstedene trekker jeg en liten kontekst som jeg hadde tenkt å bruke på ministerens frokost i morges. Bare en liten kontekst som jeg håper kan være til hjelp for oss alle, fordi jeg mener det er passende. Jeg har kalt den «Å lette på trykket».

I've been thinking that … you know, we're living in a day when there's a lot of pressure, and I try to always think on something that would help the people that come to listen to the Word.
If I just stand here … and I have no eloquence of speech. I'm not an educated person, and I have no ecclesiastical training. Therefore, the only thing I can do is study and pray, and just follow the leading of the Spirit, asking God to do something for us that would help us. That's why we're all here tonight---not to be seen, but to be helped. And that's our purpose. That's what the convention's purpose is, to be … is to help someone, make life a little easier.

Jeg har tenkt på at vi lever i en tid med mye press, og jeg prøver alltid å finne noe som kan hjelpe de som kommer for å lytte til Ordet.
Hvis jeg bare stiller meg her ... Jeg har ingen veltalenhet. Jeg er ikke en utdannet person og har ingen kirkelig opplæring. Derfor kan jeg bare studere og be, og følge Åndens ledelse, mens jeg ber Gud om å gjøre noe for oss som kan hjelpe oss.
Det er grunnen til at vi er her i kveld—ikke for å bli sett, men for å få hjelp. Og det er vårt mål. Det er også hensikten med stevnet: å hjelpe noen og gjøre livet litt lettere.

And this great day that we're living where there is so much pressure, everything seems to be pressurized. Such a hard time. Everybody's hurrying just as fast as they can go, down the street at ninety miles an hour through every speed zone. If it's twenty, they go ninety anyhow. Shouldn't do that, Christians shouldn't. They must give Caesar what's Caesar's; God, what's God's. But here we go, just as hard as we can, rushing just…
And we're so nervous. I don't believe real Christians do this, but many of them just light one cigarette after another. What's the matter? You think that helps you? It only makes you more nervous. But you do it. The doctors will write articles, and put them in the magazines, and say, "Cancer by the carload," telling you how danger it is to smoke them and… But you do it anyhow. What's the matter? You're trying to let off the pressure.

I denne tiden lever vi under et stort press, alt virker å være under press. Det er en tøff tid. Alle har det travelt, kjører i hundre kilometer i timen gjennom fartsgrenser. Hvis det er tjue, kjører de i hundre likevel. Kristne bør ikke gjøre slik. Vi må gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Men vi fortsetter å haste av gårde...
Vi er så nervøse. Jeg tror ikke ekte kristne gjør dette, men mange tenner den ene sigaretten etter den andre. Hva er i veien? Tror du det hjelper? Det gjør deg bare mer nervøs, men du gjør det likevel. Legene skriver artikler og publiserer dem i magasiner, forteller om "Kreft i mengder", og hvor farlig det er å røyke. Men du gjør det likevel. Hva er i veien? Du prøver å lette på presset.

We find people drink. Get out, run around, carouse around, and then try to drink it off. I guess they think that's the thing they should do. That don't let off the pressure; that builds up the pressure, going at the wrong thing, wrong way.
Then they'll go out, and do everything they can to … whether it's right or wrong, and sin and try to hide from it, and think you're doing something great. What you trying to do? You're trying to hide from something. You know you're wrong. No man can do wrong but what he knows he's doing wrong. Very nature in him. Though he be a fallen man, he's a fallen son of God. There's something in him that tells him that it's wrong.
No man can run with another man's wife without he knows it's wrong. No man can get drunk 'less he knows it's wrong. No woman can wear immoral clothes but what she knows it's wrong. You can't do those things.
But what do you do? You're trying to let off a pressure, all twisted up, wound up.
It's just simply a neurotic age that we're living in. It's a … it's the time that we're living, pressure.

Folk drikker, de går ut, løper rundt og prøver å drikke det bort. De tror kanskje det er det rette å gjøre. Men det lindrer ikke trykket; det bygger opp trykket ved å gå i feil retning og gjøre feil ting.
Så går de ut og gjør alt de kan, enten det er rett eller galt, synder og prøver å skjule det, og tror de gjør noe bra. Hva prøver du å gjøre? Du prøver å skjule noe. Du vet at du gjør feil. Ingen kan gjøre noe galt uten å vite at det er galt. Det er deres natur. Selv om de er falne mennesker, er de falne Guds sønner. Det er noe i dem som forteller dem at det er galt.
Ingen mann kan være utro med en annen manns kone uten å vite at det er galt. Ingen mann kan bli full uten å vite at det er galt. Ingen kvinne kan kle seg umoralsk uten å vite at det er galt. Du kan ikke gjøre slike ting.
Men hva gjør du? Du prøver å slippe ut et trykk, helt vridd og opprullet.
Det er bare rett og slett en nevrotisk tid vi lever i. Det er tiden vi lever i, med press.

I was speaking about, here not long ago, being in Africa, watching a little lamb out from where the natives had a little corral. And they'd let the little fellow out, and he was grazing. And all at once he got real nervous, and I thought, "What's the matter with the little guy?"
But as I watched, he couldn't see it but in the distance there was a great big, yellow-mane lion, slipping up through the grass. He'd smelled the little lamb, and was making his way to him. See, he was just nervous. He didn't know why. Sometimes we call it premonition. Now the reason he was nervous … he didn't see the lion, but just something … he knowed that death was lurking near.

For ikke lenge siden fortalte jeg om en hendelse i Afrika, hvor jeg observerte et lite lam utenfor en innhegning som de innfødte hadde laget. De hadde sluppet det lille lammet ut, og det gikk og beitet. Plutselig ble det veldig nervøst, og jeg undret, "Hva er i veien med det lille dyret?"
Mens jeg så på, la jeg merke til at lammet ikke kunne se det, men i det fjerne var det en stor, gul-manet løve som snek seg gjennom gresset. Løven hadde luktet det lille lammet og nærmet seg. Lammet var bare nervøst, uten å vite hvorfor. Noen ganger kaller vi det forutanelse. Årsaken til at lammet var nervøst, var at det ikke kunne se løven, men likevel fornemmet at døden lurte i nærheten.

The world seems to be in that same condition, know that something is lingering near, something's fixing to happen. It builds up a pressure, of course, to the sinner. But the Christian who's instructed in the Word ought to know that that's the coming of the Lord. It ought to build up a glorious jubilee in the Christian, knowing that the end is nigh. Someone said not long ago to me, said, "Brother Branham, you scare the people when you talk about He might come in the next hour."
I said, "Scare what people? Not his people," see. That's the greatest note that we can sound. That's what we're looking for. "Behold, the bridegroom cometh." Why, that's what we live for. That's the hour that we're all living for. I know of nothing could be greater than that hour. But to the sinner, of course, it's a terrible thing.

Verden synes å være i samme tilstand; vi vet at noe nærmer seg, noe er i ferd med å skje. Dette bygger opp et trykk, spesielt for synderen. Men kristne som er veiledet i Ordet bør vite at dette signaliserer Herrens komme. Det burde skape en herlig jubel blant kristne, vel vitende om at slutten er nær. Noen sa til meg for ikke lenge siden, "Bror Branham, du skremmer folk når du sier at Han kan komme i neste time."
Jeg sa, "Skremme hvilke folk? Ikke Hans folk." Se, det er den største nyheten vi kan formidle. Det er det vi venter på. "Se, brudgommen kommer." Hvorfor, det er det vi lever for. Det er den timen vi alle lever for. Jeg kjenner ingenting som kan være større enn den timen. Men for synderen, selvsagt, er det en fryktelig ting.

I was talking… Sometimes I'm in and out different places, preaching, but somewhere I must have made this remark, might've been here. But when a storm is coming up over a parched land, and we can feel that cool breeze, we know that rain is fixing to come. It ought to make us happy to breathe, because that air has come through the rain, and it's just the fore announcement of the coming rain.
And when Christians see the things today happening that's happening, it's the fore announcing of the coming of the Lord. We can feel the breeze off of it, it's so close. What a refreshing feeling to those that's not scared of a storm to have a abiding place.
Yes. Drinking, hiding, builds up pressure. It doesn't let it off.

Jeg har snakket... Noen ganger befinner jeg meg forskjellige steder, og forkynner, men et sted må jeg ha kommet med denne bemerkningen, kanskje det var her. Når en storm nærmer seg over et uttørket land, og vi kan kjenne den kjølige brisen, vet vi at regnet er på vei. Det bør gjøre oss glade å puste, for den luften har kommet gjennom regnet, og det er bare en forsmak på det kommende regnet.
Når kristne ser de tingene som skjer i dag, er det en forsmak på Herrens gjenkomst. Vi kan føle brisen av det, det er så nært. For en forfriskende følelse for de som ikke er redd for en storm og har et varig sted å være.
Ja, drikking og skjuling bygger opp press. Det slipper det ikke fri.

A few days ago I was in our city, and our pastor… I've been looking for him---he's supposed to be here. Brother Neville. Fine brother. We love him down our way. And he was a Methodist, come from the Methodist school. And he invited me about twenty years ago down to preach for him one night at the Methodist church in a city below us.
And standing there preaching, and talking to him… I come back. I said to the church, "You know what? I'm going to baptize him one of these days, and God's going to give him the Holy Ghost." And He did. Now he's a pastor up there.

For noen dager siden var jeg i byen vår, og pastoren vår... Jeg har lett etter ham, han skal visstnok være her. Bror Neville. En utmerket bror. Vi er veldig glade i ham hos oss. Han kom fra metodistskolen. For omtrent tjue år siden inviterte han meg til å preke for ham en kveld i metodistkirken i en by sør for oss.
Mens jeg sto der og prekte, og snakket med ham, kom jeg tilbake og sa til menigheten, "Vet dere hva? En dag skal jeg døpe ham, og Gud skal gi ham Den Hellige Ånd." Og det gjorde Han. Nå er han pastor der oppe.

He wasn't sick. He was just so wore out he couldn't go no further. And I was trying to make my calls. And so, I happened to pick up some of his.
The office called and said, "Go by the hospital, and ask for a certain, certain woman. Brother Neville would have to drive about thirty miles down … or twenty miles down, twenty miles back. Go make these certain, such a calls."
I went out to the hospital, and they give me the lady's name, and her … said supposed to be, they thought, on a certain floor. That was on the third floor of the hospital. I walked out the hospital and started down.
There was a nurse standing there with a little mask hanging down. I said, "Good evening," and she never said a word. I said, "Could you tell me where … if this lady is in this place or not?" I said, "They told me she was to be in room 331."
She said, "Then, go look!"
I said, "Thank you." Pressure.
I went down to the room, and there was about four people in there, and I said, "Is Mrs. So-and-so here?"
"No, sir, she isn't."

Han var ikke syk. Han var bare så sliten at han ikke kunne fortsette. Jeg prøvde å ringe mine samtaler og tok på meg noen av hans også.
Kontoret ringte og sa: "Gå til sykehuset og spør etter en bestemt dame. Bror Neville ville måtte kjøre omtrent tretti kilometer fram og tilbake. Gå og gjør disse spesifikke samtalene."
Jeg dro til sykehuset, de ga meg navnet på damen og sa at de trodde hun var på en bestemt etasje – tredje etasje på sykehuset. Jeg gikk ut fra sykehuset og startet nedover gangen.
En sykepleier stod der med en liten maske som hang ned. Jeg sa: "God kveld," og hun svarte ikke et ord. Jeg spurte: "Kan du fortelle meg om denne damen er her eller ikke? Jeg fikk beskjed om at hun skulle være i rom 331."
Hun sa: "Da, gå og sjekk!"
Jeg sa: "Takk." For et press.
Jeg gikk til rommet, og det var omtrent fire personer der inne. Jeg spurte: "Er fru Så-og-så her?"
"Nei, hun er ikke det," svarte de.

Well, I thought maybe they might've meant 231, so I went to 231 … or I mean 321, instead of 31. They knowed nothing about her. I went back up, and there was a little doctor sitting up there then, real… If I ever seen a man that was as broad as he was high, it was that little fellow, and he was writing. And I come by. Looked up, he kind of raised his eyebrow, and looked. I thought, "I'd better not say nothing." So I went on up. I seen they was all under pressure for some reason.
And so, I thought maybe it might be on the second floor, instead of the third. So I went down to three … or second floor, and I went to the nurse there, and I said, "Lady, I'm a bit confused. I'm trying to make a sick call. I'm a minister." I said, "Could you tell me if this lady is in … they said 331. But maybe it's 231."
She said, "Then go find out."
And I said, "Yes, ma'am. Thank you for your information."
I went on down there. They said, "No, she isn't here."

Jeg tenkte kanskje de mente 231, så jeg gikk til 231 ... eller jeg mener 321, i stedet for 31. De visste ingenting om henne. Jeg gikk tilbake, og der satt en liten doktor, virkelig bred som han var høy, og han skrev noe. Da jeg kom forbi, så han opp, hevet litt på øyenbrynet og kikket. Jeg tenkte, "Jeg bør nok ikke si noe." Så jeg gikk videre. Jeg merket at alle var under press av en eller annen grunn.
Jeg tenkte at hun kanskje var i andre etasje, i stedet for tredje. Så jeg gikk ned til andre etasje og snakket med en sykepleier der: "Dame, jeg er litt forvirret. Jeg prøver å gjøre et sykebesøk. Jeg er en forkynner." Jeg spurte, "Kan du fortelle meg om denne damen er i ... de sa 331. Men kanskje det er 231."
Hun svarte: "Da får du finne ut av det."
Jeg sa, "Ja, frue. Takk for informasjonen."
Jeg gikk nedover igjen, og de sa, "Nei, hun er ikke her."

So I come back. And I come back again, and I thought, "Well, I'll go back upstairs again." I went back up to the third floor, and I started down. And I thought maybe that that could be in … maybe it was 320, or something. Well, I couldn't find where 320 was. And so, coming down the hall was this little doctor with his stethoscope, swinging them around. And I walked by and I said, "Good evening, sir." He never said a word. I said, "Could you tell me where 2, or 320 is?"
He said, "This way, and that way."
I said, "Thank you for your information." What is it? Pressure.
I went back down to the desk, and there was another nurse. I thought, "I'll try it once more." I was a little shaky by that time, and a little reluctant to ask. And I said, "Lady, could you tell me some information?" And I went through it again with her.
And she said, "Just a moment, Reverend. I'll look on the chart."
I thought, "Praise God!" I let off some pressure.
She looked down and she said, "Oh, she's been changed. She's over in such-and-such a room."
I said, "Thank you, very much."

Jeg kom tilbake. Og jeg kom tilbake igjen, og jeg tenkte: "Vel, jeg går opp igjen." Jeg gikk tilbake til tredje etasje og begynte å gå ned igjen. Jeg tenkte kanskje at det kunne være i rom 320, eller noe sånt. Men jeg kunne ikke finne hvor 320 var. Så, i gangen, kom en liten lege med stetoskopet sitt, som han svingte rundt. Jeg gikk forbi og sa: "God kveld, sir." Han svarte ikke et ord. Jeg sa: "Kan du fortelle meg hvor rom 320 er?"
Han sa: "Denne veien, og den veien."
Jeg sa: "Takk for informasjonen." Hva er det? Press.
Jeg gikk tilbake til resepsjonen, og der var det en annen sykepleier. Jeg tenkte: "Jeg prøver en gang til." Jeg var litt skjelven på dette tidspunktet og litt motvillig til å spørre. Jeg sa: "Dame, kan du gi meg litt informasjon?" Og jeg forklarte situasjonen en gang til.
Hun sa: "Et øyeblikk, Pastor. Jeg skal sjekke kartet."
Jeg tenkte: "Pris Gud!" Jeg fikk lettet litt press.
Hun kikket ned og sa: "Å, hun er blitt flyttet. Hun er nå i et annet rom."
Jeg sa: "Tusen takk."

See, full of pressure.
Doctors are that way, nurses are that way, psychiatrists are doctoring psychiatrists. Pressure, something wrong. Just seems to be so strange, the whole world going some way. They're nervous doctoring the nervous.
But, you know, in all of it, the doctors doesn't have the answer. The hospital, the medics, they don't have the answer, 'cause they're nervous, too. But there's only one that has the answer. That's God. He has the answer.

Se, full av press. Leger, sykepleiere og psykiatere opplever det samme presset. Det virker som om hele verden er på en merkelig vei. De er nervøse og behandler andre nervøse.
Men, du vet, i alt dette har ikke legene svaret. Sykehuset og medisinerne har heller ikke svaret, for de er også nervøse. Det er bare Én som har svaret, og det er Gud. Han har svaret.

Tension has always been with people. In the Old Testament, when Israel came over into Palestine and inherited the land, Joshua built houses which was called "house of refuge." That was where the people could go if they had killed someone. Or … their enemy was chasing them, they could go to this house, or city of refuge, and could stand at the gate and could plead their case.
And now, if they had did this on purpose, well then, there was no hope for them.
It's just like today. Man is on a run, and what's he running from? What's the matter with him? He has no rest. He's just going like a mad man.

Spente situasjoner har alltid vært en del av menneskers liv. I Det gamle testamentet, da Israel inntok Palestina og overtok landet, bygde Josva hus som ble kalt "tilfluktssteder." Dette var steder hvor folk kunne dra hvis de hadde drept noen, eller hvis fienden forfulgte dem. De kunne gå til dette huset, eller byen, og stå ved porten for å legge frem sin sak.
Dersom de hadde gjort dette med vilje, var det ingen håp for dem.
Det er likt i dag. Mennesket er på flukt, men hva løper han fra? Hva er galt med ham? Han finner ingen hvile og oppfører seg som en gal mann.

And in this Old Testament, if this man had did this on purposely, then he had no chance. But if he had not done it purposely, it had been an … accidentally… And there's so many people today that accidentally … they don't mean to do wrong. Now, there's a hope for that person. If you want … if you are doing wrong, and you don't mean to do wrong, there's a chance for you. There's a place for you. But if you just deliberately sin willfully, and don't want no place of refuge, then there's nothing for you.
When this man in the Old Testament … his slayers was after him. And the relatives of these people knew that if they ever could catch him they would kill him, because the law was tooth for tooth and eye for eye. So they had a right to kill him because he had done wrong. And, if they ever caught up with him… Of course, he was under pressure and he would run for his life, and he would take towards this place, or city of refuge.
And when he come to there, and if he went in, and he had told them a lie at the gate, the one who was after him could come and pull him away from the altar, and slay him. But they … he could plead his case. And if he didn't mean to do it, then the pursuers had to stop at the gate. They couldn't come any farther.

I Det gamle testamentet, hvis en mann gjorde dette med vilje, hadde han ingen sjanse. Men hvis han ikke gjorde det med vilje, og det var en ulykke, så var det annerledes. Det er mange mennesker i dag som ved et uhell gjør feil uten å mene det. Det er håp for disse personene. Hvis du gjør feil uten å mene det, finnes det en mulighet for deg. Det er et sted for deg. Men hvis du med vilje synder og ikke ønsker noe tilfluktssted, da finnes det ingenting for deg.
I Det gamle testamentet, hvis denne mannen ble jaktet på av sine forfølgere, visste slektningene til de fornærmede at hvis de kunne fange ham, ville de drepe ham. Loven var nemlig tann for tann og øye for øye. De hadde rett til å drepe ham fordi han hadde gjort noe galt. Hvis de fanget ham, var han under press og måtte flykte for livet, og han ville søke tilflukt i en tilfluktsby.
Når han kom dit, og hvis han løy ved porten, kunne forfølgerne trekke ham bort fra alteret og drepe ham. Men han kunne forklare seg. Hvis han ikke mente å gjøre noe galt, måtte forfølgerne stoppe ved porten. De kunne ikke komme lenger.

I'm so glad today that there is a place of refuge, where in all this rush, and hustle, and bustle, we can let off the pressure, and go in, get out of it all.
People are afraid of atomic bombs. They're afraid of fallout. When I was nearing your city down here, down here in this state, great big signs up, "Warning, fallout." Everybody's scared, trying to dig down in the ground to get away from it.
You know, the only farther you have to go down is just to your knees. You're sure to get away from it, if you just got that far. You don't have to be a mole, go beneath the ground. Just go to your knees. That's all the farther you have to go.

Jeg er så glad i dag for at det finnes et tilfluktssted, hvor vi i all denne travelheten kan slippe trykket og trekke oss tilbake fra alt. Folk er redde for atombomber. De frykter ettervirkninger. Da jeg nærmet meg byen deres her i denne staten, så jeg store skilt med "Advarsel, radioaktivt nedfall." Alle er redde og prøver å grave seg ned i bakken for å komme unna.
Du vet, den eneste plassen du behøver å gå ned til, er bare til knærne dine. Du kan være trygg hvis du bare kommer så langt. Du trenger ikke å være en muldvarp og gå under bakken. Bare gå ned på knærne. Det er alt du trenger å gjøre.

Now. But this man who comes must be willing first to accept the refuge. Now, if he doesn't care about the refuge, there's no place for him. But if he's willing to accept the refuge, then there is a place provided for him.
And so is it today. If you're sick, the doctor says you're going to die---same thing said about that baby, others, cancer, whatever it is---and now, if you don't believe in divine healing, well, then, I don't know of no place for you to go. But if you believe there is a fountain open, if you believe there is a place, then I can tell you where there's a refuge, a house of refuge. No man wants to die. Nobody does. You want to live, and there is a place of refuge for you. God provided a place for you, a place of refuge where you can let off your worries, let off your strains, and be safe.

Den mannen som kommer, må først være villig til å akseptere tilflukten. Hvis han ikke bryr seg om tilflukt, er det ingen plass for ham. Men hvis han er villig til å godta tilflukten, er det en plass tilgjengelig for ham.
Det samme gjelder i dag. Hvis du er syk, og legen sier at du kommer til å dø—det samme som ble sagt om det barnet, eller andre med kreft, uansett sykdom—hvis du ikke tror på guddommelig helbredelse, vet jeg ikke om et sted for deg å gå. Men hvis du tror at det finnes en åpen kilde, hvis du tror det finnes et sted, kan jeg fortelle deg hvor det er en tilflukt, et hus av tilflukt. Ingen mann ønsker å dø. Ingen gjør det. Du ønsker å leve, og det finnes en tilflukt for deg. Gud har gitt deg et sted av tilflukt hvor du kan legge fra deg bekymringene dine, slippe stresset og være trygg.

Now. He must want to stay in this refuge. Now, when he gets in there, he doesn't … must not complain. He mustn't get in there and walk around, say, "Oh, I wish I was out of here." If he does, he gets put out.
You know, since I come into my Lord, I love Him so much I never want to go out. There's something about this salvation, that since I come into Him He's my refuge. And when I come into Him, I've never wanted to go out. I have no complaints. If I knowed I was going to be put out, then I'd have a complaint. But I have no complaints.
I love Him. I love his fellowship. I love those who have taken the same refuge. I love to fellowship with these that's in this refuge. Such a glorious fellowship around the Word of God.

Han må ønske å bli i dette tilfluktsstedet. Når han først er der, må han ikke klage. Han må ikke gå rundt og si: "Å, jeg skulle ønske jeg var ute herfra." Gjør han det, blir han kastet ut.
Siden jeg kom til Herren, elsker jeg Ham så høyt at jeg aldri ønsker å forlate Ham. Det er noe spesielt med denne frelsen; siden jeg kom til Ham, er Han mitt tilfluktssted. Når jeg er i Ham, har jeg aldri ønsket å gå ut. Jeg har ingen klager. Hvis jeg visste at jeg skulle bli kastet ut, ville jeg kanskje ha noe å klage på, men jeg har ingen klager.
Jeg elsker Ham. Jeg elsker fellesskapet med Ham. Jeg elsker dem som har funnet det samme tilfluktsstedet. Jeg elsker å ha fellesskap med dem som er i dette tilfluktsstedet. Slike herlige samvær rundt Guds Ord.

He mustn't want to go out, for outside he'll die; inside he's alive. Amen. I'm so glad that I'm inside. Oh, it's so good to be in here, for you're safe from death. Death cannot touch you in Christ. He's alive. And it's so glorious that we're baptized into that. I'm so thankful for it, a baptism in the refuge.
Then when you come into the refuge, the one that was pursuing, he has to stop at the gate, because the one that he was pursuing is safe. So no matter how fast he's running, when he gets into the refuge he can just sit down, and let off the steam. That's all. Let it off. He's safe. He don't have to worry no more. He's on the inside then. The gates are closed behind him.
I'm so glad that we can be dead, and our lives hid in God's refuge, safe forevermore. The poet said:
I've anchored my soul in the haven of rest,
I'll sail the wild seas no more;
The tempest may sweep o'er the wild stormy
deep,
But in Jesus I'm safe evermore.

Han må ikke ønske å gå ut, for utenfor vil han dø; inne er han i live. Amen. Jeg er så glad for at jeg er inne. Å, det er så godt å være her inne, for her er du trygg fra døden. Døden kan ikke røre deg i Kristus. Han er i live. Og det er så herlig at vi er døpt inn i dette. Jeg er så takknemlig for det, en dåp i tilfluktsstedet.
Når du kommer inn i tilfluktsstedet, må den som forfulgte deg, stoppe ved porten, fordi den som ble forfulgt, nå er trygg. Så uansett hvor fort han løper, kan han bare sette seg ned når han kommer inn i tilfluktsstedet og slippe ut dampen. Det er alt. Slipp det ut. Han er trygg. Han trenger ikke bekymre seg mer. Han er på innsiden nå. Portene er lukket bak ham.
Jeg er så glad for at vi kan være døde, og at våre liv er skjult i Guds tilfluktssted, trygge for alltid. Poeten sa:
Jeg har ankret min sjel i hvilehavnens ro,
Jeg skal ikke seile på de ville havene mer;
Stormen kan sveipe over det ville stormfulle dypet,
Men i Jesus er jeg trygg for alltid.

The waves can beat, and baffle, and sickness can come, death can come, or anything else. But you're safe evermore---Christ our refuge, God's provided place of safety. Christ is the only place of safety for those who wants to live. He's the only one that has eternal life. There's no church, no denomination, no president, no king, no pope, no bishop, no minister, no nothing can give you safety but Jesus Christ. He's the only place that can give you safety. And He's God's provided safety.
Oh, we can provide this and provide that, and it'll fall. But when God provides anything it's eternal. And that's God's provided way for our safety in Christ. I love it. When you're in Him, when troubles come---like sickness, or worry, disappointments… He bore our sorrows. With his stripes we were healed. Everything that we have need of for the rest of the journey is right here in the refuge.
How do we get in this refuge? By one Spirit we're all baptized into this refuge, and we become a member of this refuge. We are a citizen of this kingdom with our great provider with us, that provides all we have need of. Just trust his Word, and while we're in here we're in his presence. I like that.

Bølgene kan slå og forvirre, sykdom kan komme, døden kan inntreffe, eller hva som helst annet. Men du er trygg i all evighet—Kristus vår tilflukt, Guds tilrettelagte sted for sikkerhet. Kristus er det eneste sikre stedet for dem som ønsker å leve. Han er den eneste som har evig liv. Ingen menighet, ingen konfesjon, ingen president, konge, pave, biskop eller predikant kan gi deg sikkerhet, kun Jesus Kristus. Han er det eneste stedet som kan gi deg sikkerhet. Og Han er Guds tilrettelagte sikkerhet.
Å, vi kan ordne dette og ordne hint, men det vil falle sammen. Men når Gud tilrettelegger noe, er det evig. Og dette er Guds tilrettelagte vei for vår sikkerhet i Kristus. Jeg elsker det. Når du er i Ham og problemer oppstår—som sykdom, bekymring, skuffelser… Han bar våre sorger. Ved Hans sår ble vi helbredet. Alt vi trenger for resten av reisen finnes her i tilflukten.
Hvordan kommer vi inn i denne tilflukten? Ved én Ånd blir vi alle døpt inn i denne tilflukten, og vi blir medlemmer av denne tilflukten. Vi er borgere av dette riket med vår store forsørger som sørger for alt vi trenger. Bare stol på Hans Ord, og mens vi er her inne, er vi i Hans nærvær. Jeg liker det.

Now we don't have to hurry, and scuffle, and act like the rest of the world. Quieten down. What's the matter with the Christians? The spirit of the world today is neurotic. But that's not the Spirit of Christ. Did you ever see Him get excited about something? Just as calm as He could be. He knowed exactly where He was standing.
Oh, what a blessed assurance it is---just like a baby---to lay your trust upon Him, and let Him take all your cares; for He cares for you. Don't try to do anything about it. He'll do it already. He's promised He would do it. It's his business. As long as you're fooling with it, well, then, He can't have it. But when you turn it loose, and let Him have it, He'll take care of it for you. Yes, sir. Oh, I like that. What a perfect calmness the Christian ought to have.

Nå trenger vi ikke å skynde oss, krangle eller oppføre oss som resten av verden. Ro ned. Hva er det som skjer med de kristne? Verdens ånd i dag er nevrotisk, men det er ikke Kristi Ånd. Har du noen gang sett Ham bli opphisset over noe? Han var alltid like rolig som mulig, og visste nøyaktig hvor Han stod.
Å, for en velsignet forsikring det er—akkurat som et spedbarn—å legge din tillit på Ham og la Ham ta alle dine bekymringer; for Han bryr Seg om deg. Ikke prøv å gjøre noe med det selv. Han vil allerede gjøre det. Han har lovet at Han ville gjøre det. Det er Hans ansvar. Så lenge du roter med det, kan Han ikke ta det. Men når du gir slipp og lar Ham ta det, vil Han ta seg av det for deg. Ja, sir. Å, jeg liker det. For en perfekt ro de kristne burde ha.

Let's take a look now at Israel for just an example. (Now I promised myself not to stay here a long time tonight at the platform, like I have been doing.)
Let's take a look at Israel, the night of the Passover down in Egypt. That was the most horrible night that Egypt had ever saw. The night of the Passover the death angel was in the land. Screams were coming from everywhere. People in the streets, screaming mothers pulling their hair, their youngest … their oldest child had just died. Big black wings of the death angel was floating through the land.
But Israel could sit just as calm as they could be. Why? They were people just like the Egyptians, but they had walked in God's provided way. They had accepted God's way of refuge. They had applied the blood to the door. And as long as they had walked in this way, God's provision, they didn't have to worry about any kind of a death angel or anything else, because they were … had the promise of God that the death angel would pass over them.

La oss se på Israel som et eksempel. (Jeg lovet meg selv å ikke oppholde meg lenge her på plattformen i kveld, som jeg har gjort tidligere.)
La oss se på Israel natt til påsken i Egypt. Dette var den mest forferdelige natten Egypt noensinne hadde opplevd. Den natten passerte dødsengelen gjennom landet. Skrik kom fra alle kanter. Folk i gatene, mødre som rev seg i håret, deres eldste barn hadde nettopp dødd. Store svarte vinger tilhørende dødsengelen svevde gjennom landet.
Men Israel kunne sitte så rolig som mulig. Hvorfor? De var mennesker akkurat som egypterne, men de hadde fulgt Guds anviste vei. De hadde akseptert Guds fluktvei. De hadde påført blod på dørkarmen. Og så lenge de fulgte denne veien, Guds anvisning, trengte de ikke bekymre seg for dødsengelen eller noe annet, fordi de hadde Guds løfte om at dødsengelen ville gå forbi dem.

I can see a little boy as he looks out the window. And he runs back to his father, sitting reading the scroll, and saying, "Daddy, little Johnny Jones down the street, that I played with, he's dead. His mother is in the street. And I looked, and the great wings of the killer is coming this way." I can see the old dad, just as calm, look at the son. And he said, "Daddy, I'm your firstborn, and our house is next. How could you sit like that when you know that I'm the next one?"
I can see the old dad lay the scroll down, pick the little boy by the hand, walk over to the door, and said, "You see that blood?"
"But Daddy, what power has that blood against that great black wings of death?"
"Son, it's God's promise that He … 'When I see the blood I'll pass over you.' The only thing we have to do is apply it."
Now, there could be a barrel of blood sitting at the door, and if it's not applied it won't work. It had to be applied in God's provided way. That's the same as it is tonight. You don't apply the blood by talking about it; you apply the blood by accepting it, and get it on the lintel post of your own heart. Then you are free.

Jeg ser en liten gutt som ser ut av vinduet. Han løper tilbake til sin far, som sitter og leser rullen, og sier: "Pappa, lille Johnny Jones nede i gaten, som jeg lekte med, er død. Moren hans er ute i gaten, og jeg så de store vingene til morderen komme denne veien." Jeg ser den gamle faren, like rolig, se på sønnen. Sønnen fortsetter: "Pappa, jeg er din førstefødte, og vårt hus er det neste. Hvordan kan du sitte slik når du vet at jeg er den neste?"
Jeg ser den gamle faren legge fra seg rullen, ta gutten i hånden, gå bort til døren og si: "Ser du det blodet?"
"Men pappa, hvilken kraft har det blodet mot de store sorte vingene til døden?"
"Sønn, det er Guds løfte at Han ... 'Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere.' Det eneste vi må gjøre er å påføre det."
Nå, det kunne stått et fat med blod ved døren, men hvis det ikke er påført, virker det ikke. Det måtte påføres på Guds foreskrevne måte. Det samme gjelder i kveld. Blodet påføres ikke ved å snakke om det; du påfører blodet ved å akseptere det og smøre det på dørstolpene av ditt eget hjerte. Da er du fri.

The old dad wasn't scared. I can hear him say, "Son, just sit down. Let off the pressure. Nothing's going to harm us." Just as calm as he could be. "He promised that He … when He seen the blood that He would pass over."
He said, "I've followed every instruction that the Word of the Lord that came to the prophet told us to do. I've followed that instruction just the way the prophet told us to do it. And I know that God's with the prophet, because he's God's man, and the Word of the Lord comes to our prophets. And therefore, he told us to apply this blood. He had 'thus saith the Lord,' and I've done it, and I believe it, and I'm resting in it." Hallelujah!

Den gamle faren var ikke redd. Jeg kan høre ham si: "Sønn, ro deg ned. Slapp av. Ingenting kommer til å skade oss." Like rolig som han kunne være. "Han har lovet at når Han ser blodet, vil Han gå forbi."
Han sa: "Jeg har fulgt hver instruksjon fra Herrens Ord som kom til profeten og fortalte oss hva vi skulle gjøre. Jeg har fulgt instruksjonen akkurat slik profeten sa. Og jeg vet at Gud er med profeten, fordi han er Guds mann, og Herrens Ord kommer til våre profeter. Derfor sa han at vi skulle påføre dette blodet. Han hadde 'så sier Herren,' og jeg har gjort det, og jeg tror på det, og nå hviler jeg i det." Halleluja!

They might want you to join this, and join that. That's all right. But to me, I just want the blood applied, applied according to the instruction. If you'll just do the same thing now, then you can sit down and let off the steam. Yes, sir.
But the people of this day, this uncertain age, run from one church to another, one denomination to another, proselyting, oh, my! everything else. What are they doing? They're only building up a pressure.
Some church can have a little meeting, and a speaker comes there, and they take their paper out of this church, and take it over to that one. Another one comes along, has another kind of a little meeting, and they take it from that church over to this one here, just packing it around.
Why don't you just take the Lamb's blood and apply it the way that God said do it? Then you won't have to fool with the letter. Is this right? or is that right? God's right. And if you've got the appropriated blood upon your heart, then you're right with God.

Noen kan ønske at du blir med på dette og hint, og det er greit. For meg er det viktigste at blodet blir anvendt i henhold til instruksjonene. Hvis du gjør det samme nå, kan du sette deg ned og slappe av. Ja, sir.
I dag løper folk fra én menighet til en annen, fra én konfesjon til en annen, og driver med proselytisme. Hva er det de gjør? De bygger bare opp et trykk.
En menighet kan ha et lite møte hvor en taler kommer og de tar medlemskapet sitt fra denne menigheten og fører det over til den andre. Så kommer det en annen med et lite møte, og de tar medlemskapet tilbake igjen, stadig flyttende rundt.
Hvorfor ikke bare ta Lammets blod og anvende det slik Gud sa? Da slipper du å bekymre deg for hva som er riktig her eller der. Gud er riktig, og hvis du har Hans blod anvendt på ditt hjerte, er du rett med Gud.

Build up pressure---what makes them do it? Because they left Him. They left his Word. They accepted creeds, and all these things, dogmas. Got away from the Word. The Word of the Lord is a … name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it, and are safe.
The thing of it is, we don't try to run into the name of the Lord, but we try to run into the name of the church. And that's the reason we're sweating it out, but … and building up pressure all the time, because we're… New denomination, new something, and we take off for it. And the first thing you know we're all built up, and don't know where we're standing.
But the name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it, and are safe. It's the place of refuge. You don't join into it; you're borned into it. You don't pack a letter into it; you're initiated by the Holy Spirit, for you're circumcised from the things of the world, and they are dead, behind you. And you are risen with Him in his resurrection as new creatures in Christ Jesus. They left the Word.

De bygger opp press – hva får dem til å gjøre det? Fordi de forlot Ham. De forlot Hans Ord. De aksepterte trosbekjennelser og dogmer, og fjernet seg fra Ordet. Herrens Ord er et mektig tårn: De rettferdige løper til det og er trygge.
Problemet er at vi ikke prøver å løpe til Herrens navn, men til menighetens navn. Derfor sliter vi, bygger opp press, og skaper nye konfesjoner og retninger. Før vi vet ordet av det, er vi forvirret og vet ikke hvor vi står.
Men Herrens navn er et mektig tårn: De rettferdige løper til det og er trygge. Det er et tilfluktssted. Du blir ikke medlem der, du blir født inn i det. Du bærer ikke med deg et medlemsbrev dit; du initieres av Den Hellige Ånd, for du er omskåret fra verdens ting, og de er døde og bak deg. Du er oppstanden med Ham i Hans oppstandelse som en ny skapning i Kristus Jesus. De forlot Ordet.

When you're just having … joining a church, well, of course, you can build up a pressure. But when you have been born into the kingdom of God, the pressure is gone, you see. Oh, yes! His name is a tower, a great mighty tower of refuge---such a tower that when we come into it He gives us this assurance: "Ask the Father anything in this great name of the tower, it'll be given to you." Watch it. Come into it. Be borned into it. Then ask the Father anything you want to in that name, and watch Him honor it.
What a consolation it is in this hour, that when the peoples of the world, church members, running from place to place trying to find a refuge… And they say … well, this one'll say, "Well, you have to recite our creed"; this one say, "You have to join our church."
But for that believer who comes into Christ calmly, and receives the Holy Ghost, and watch the very promise of God be made manifest among them, they don't have to run from here to there. They can just let off the steam. That's right. Sit down. It's all over. Got it made then. Let off the pressure, because you don't have to go running from church to church any more because you are in it.

Når du bare blir med i en menighet, kan det selvsagt bygge opp et press. Men når du er født inn i Guds rike, forsvinner presset. Hans navn er et tårn, et stort og mektig tilfluktssted. Når vi kommer inn i det, gir Han oss denne forsikringen: "Be Faderen om hva som helst i dette store navnet, så skal det bli gitt dere." Ta en titt. Kom inn i det. Bli født inn i det. Be så Faderen om hva som helst i det navnet, og se hvordan Han ærer det.
For en trøst det er i denne tiden når folk i verden, menighetsmedlemmer, løper fra sted til sted for å finne et tilfluktssted… Noen sier, "Vel, du må resitere vårt trosbekjennelse," mens andre sier, "Du må bli med i vår menighet."
Men for den troende som kommer inn i Kristus med ro, tar imot Den Hellige Ånd, og ser Guds løfter bli åpenbart blant dem, trenger de ikke å løpe fra sted til sted. De kan slippe ut dampen. Det er riktig. Bare sette seg ned. Det er over nå. Alt er klart. Slipp presset, for du trenger ikke lenger løpe fra menighet til menighet, for du er i det.

The name of the Lord is a mighty tower, when the righteous run into it are safe. What kind of a tower? It's a tower of refuge, where we can go in there. And that … the Word … the Lord is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us."
Again, "If ye abide in me (the tower), my words abide in you…" Now that's when you're on the inside. Not when you're out there looking in; but when you're in here looking out, see. When … "If ye abide in me and my words abide in you, you can ask what you will, and it'll be done for you."

Herrens navn er et mektig tårn; de rettferdige løper dit og er trygge. Hva slags tårn er det? Det er et tilfluktstårn hvor vi kan gå inn. Ordet … Herren er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss."
Videre: "Dersom dere blir i Meg (tårnet), og Mine ord blir i dere…" Det er når du er på innsiden. Ikke når du står der ute og ser inn, men når du er her inne og ser ut. Når … "Dersom dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere."

Now, if you don't believe that's the truth, come in one time and find out. Come in, and be satisfied with what the Holy Spirit does. Don't find fault with it, wanting to get back out again. Just come in and abide with Him. The name of the Lord… The Bible said, "…and whatever you do in word or deed, do it all in the name of the Lord." That's right. And the Bible said, "There's not another tower under heaven whereby you must be saved---not another tower, name, not another refuge, or churches, or organizations, or societies. They're all all right. I have nothing against them. They do a great work. But when it comes to salvation, there's not another name under heaven given but this great name of Jesus Christ.
That don't mean just call it; that means come into it, be in it. We're baptized into it by one Spirit. I Corinthians 12, "We're all baptized into one body [which is Christ Jesus]." Amen. I like it. It's been a great thing to me.
Then, while we're in this great tower, the fellowship we have, isn't it wonderful to have fellowship with Christ? What more could we ask for?

Hvis du ikke tror dette er sant, kom og finn det ut selv. Kom og bli tilfreds med det Den Hellige Ånd gjør. Ikke finn feil med det og ønsk å gå tilbake ut igjen. Bare kom og bli værende med Ham. Bibelen sier, "…og hva dere enn gjør, i ord eller gjerning, gjør alt i Herrens navn." Det stemmer. Bibelen sier også, "Det finnes ingen annen borg under himmelen som kan frelse dere — ingen annen borg, navn, tilflukt, menigheter, eller organisasjoner." De er alle greie. Jeg har ingenting imot dem. De gjør en stor jobb. Men når det gjelder frelse, finnes det ikke noe annet navn under himmelen gitt enn det store navnet Jesus Kristus.
Det betyr ikke bare å bruke navnet; det betyr å komme inn i det, være i det. Vi blir døpt inn i det ved én Ånd. I Første Korinterbrev 12 står det, "Vi er alle døpt inn i én kropp [som er Kristus Jesus]." Amen. Jeg liker det. Det har vært en stor ting for meg.
Mens vi er i denne store borgen, hvilken fellesskap vi har! Er det ikke vidunderlig å ha fellesskap med Kristus? Hva mer kan vi ønske oss?

Now, Isaiah described Him as a great rock in a weary land. That's this land---a weary land, or a weary time. We're living in a weary time, when people are trying to dig holes underneath their house, put a big tank in there.
Well, don't you know if an atomic bomb would ever blast this place, well, that would go so deep into the ground it'd break every bone in your body? Why, some of them bombs will blow a hole a hundred and … or a hundred and fifty, or two hundred feet, maybe, deep; and kill everything on top of the earth for a hundred and fifty, two hundred miles around. It'd blow a hole two or three hundred feet deep, maybe, and for a hundred miles around take everything, just make it into volcanic ashes. If you were plumb down to the center of the earth in the volcanic, it would still kill you.
There's no escape, only up, get away from it. Yes, sir. How do you get up? Go down first. That's right. How? Go down, confess your sins, believe on the Lord Jesus Christ, be buried in baptism with Him, and rise in his resurrection, with the Holy Spirit that lifts you up above the cares, and worries, and unbelief of the world. Yes, that's it. The name of the Lord is a mighty tower, a mighty rock in a weary land. The righteous run into it, and are safe. How we thank God for that!

Jesaja beskrev Ham som en stor klippe i et utmattet land. Det er denne verden—a weary land, eller en utmattet tid. Vi lever i en tid der folk prøver å grave hull under huset sitt og sette inn store tanker.
Forstår dere ikke at dersom en atombombe skulle eksplodere her, ville den gå så dypt at den ville knuse hvert bein i kroppen din? Noen av disse bombene kan sprenge et hull på hundre til hundre og femti eller to hundre fot dypt og drepe alt på overflaten innenfor en radius på hundre til to hundre mil. Det ville gjøre alt om til vulkansk aske. Selv om du var ned til jordens sentrum i vulkansk jord, ville det likevel drepe deg.
Det er ingen fluktmulighet, bortsett fra å bevege seg oppover, bort fra det. Hvordan kommer man opp? Først må man gå ned. Hvordan? Bekjenn dine synder, tro på Herren Jesus Kristus, bli begravet med Ham i dåpen, og stå opp i Hans oppstandelse med Den Hellige Ånd som løfter deg over verdens bekymringer og vantro. Ja, det er det.
Herrens navn er et sterkt tårn, en mektig klippe i et utmattet land. De rettferdige løper til det og er trygge. La oss takke Gud for det!

I was reading not long ago, and I like to read about wild life. I was a conservation officer for years, and I've studied wild life. Most all of you know about a rifle blowing up on me, the other day. If it hadn't been for God, it would have killed me. Now, I'd just like to say something about that. That was too much pressure. That's what done it.
Let me give you a little lesson here. You know, the rifle was not original Weatherby rifle. As I've said that … I had friends would have bought me one. I always wanted one, but I wouldn't let them do it because it cost more than any other rifle. And a fine Christian businessman gave my boy a model 70 Winchester; and Billy is left-handed, and it's a right-handed bolt, and he couldn't use it. So I give him my old Savage 300, and I took his rifle 'cause I was right-handed. And so then … it was a 257 Roberts, to you brothers who hand load and know guns.
And then a friend of mine come along, said, "Brother Branham, you never would let us buy you a Weatherby. Now, Weatherby can bore that out, and make it a Weatherby, for just a little bit of money. Cost you thirty dollars." Cost me about ten or fifteen. Said, "Let them bore it out. Let me have that gun for you."
Well, he's such a wonderful brother, I said, "Go ahead, take it."
Well, he went and bored it out. When I put a shell in it, and shot it, it liked to killed me.

Jeg leste nylig, og jeg liker å lese om dyreliv. Jeg var naturvernsbetjent i mange år og har studert dyreliv grundig. De fleste av dere vet at en rifle eksploderte på meg for noen dager siden. Hadde det ikke vært for Gud, ville det ha drept meg. Nå vil jeg bare si noe om det. Det var for mye trykk. Det var årsaken.
La meg gi dere en liten leksjon her. Riflen var ikke en original Weatherby-rifle. Som jeg har sagt før, hadde jeg venner som ville ha kjøpt en til meg. Jeg hadde alltid ønsket meg en, men jeg lot dem ikke gjøre det fordi den kostet mer enn noen annen rifle. En framstående kristen forretningsmann ga sønnen min en Model 70 Winchester; men Billy er venstrehendt, og riflen hadde et høyreboltsystem, så han kunne ikke bruke den. Så jeg ga ham min gamle Savage 300 og tok hans rifle siden jeg selv er høyrehendt. For de av dere som laster selv og kjenner våpen, var den en 257 Roberts.
En venn av meg kom til meg og sa: "Bror Branham, du ville aldri la oss kjøpe en Weatherby til deg. Nå kan Weatherby bore den ut og gjøre den om til en Weatherby for en liten sum. Det koster bare tretti dollar." Det kostet meg omtrent ti eller femten. Han sa: "La dem bore den ut. La meg ta hånd om den riflen for deg."
Vel, han var en så vidunderlig bror, så jeg sa: "Gå i gang, ta den."
Han gikk og boret den ut. Da jeg la en patron i den og skjøt, holdt det på å ta livet av meg.

Now here's what it was. If that would've been a Weatherby Magnum to begin with, it never would've blowed up. For why? It at the beginning would have been started on those dies. It would've correctly been a Weatherby Magnum. But, being it was something else, and tried to make something out of it that it wasn't, it blowed up.
And that's what's the matter today with the Christians. That's exactly. There's so many people that tries to impersonate Christianity. They get excited. They go out and try to act like a Christian. What happens? The first little pressure comes along, you blow up.
But if you'd have went back to the beginning, and been borned again of the Spirit of God, you can stand the pressure, because it was sent to you. You must start from death to life. You must die, go into the scrap heap, and be molded over. If you don't, you're going to blow up somewhere.

Her er hva det var. Hvis det hadde vært en Weatherby Magnum fra starten, ville den aldri eksplodert. Hvorfor? Fordi den fra begynnelsen ville ha blitt produsert med de riktige verktøyene. Det ville riktig nok vært en Weatherby Magnum. Men siden det var noe annet og man prøvde å gjøre det om til noe det ikke var, eksploderte det.
Og det er nettopp problemet med dagens kristne. Det er akkurat slik. Det er så mange som prøver å etterligne kristendommen. De blir begeistret. De går ut og prøver å oppføre seg som kristne. Hva skjer? Det første lille presset som kommer, får dem til å sprekke.
Men hvis du hadde gått tilbake til begynnelsen og blitt født på ny av Guds Ånd, ville du tålt presset, fordi det var sendt til deg. Du må begynne fra død til liv. Du må dø, gå inn i skraphaugen og formes på ny. Hvis ikke kommer du til å sprekke et sted.

I was reading here not long ago. I preached a subject called, "The Eagle Stirreth Its Nest" in Chicago. I was reading about a certain kind of an eagle. There's forty different kinds of them, they claim---means a ripper with the beak. God always likens his people to eagles. He calls Himself Jehovah-eagle. And his little eaglets, that's those who are borned of Him. And I made a little rude illustration many times on that, how that … how the eagle gets her little ones ready to fly, and takes them up in the air, and turns them loose.
And if a crow tried to get up there, every feather would fall out of him. He's not pressurized to it. See, he couldn't stand the pressure. But the eagle is the only bird that's born with that kind of a feather, that can go so high till a hawk couldn't even come around him. And he's got eyes … the higher you go the farther you can see. And what good would it do him to get up there, if he didn't have eyes to see way away? He couldn't see back where he come from.
And that's the way with the Christian. Some of the people maybe got a buzzard disposition, eating the things of the world---and the vulture---and try to fly up there with an eagle, why, he blows up. There's too much pressure. You got to be made for it.

For ikke lenge siden leste jeg om en bestemt type ørn. Jeg talte om emnet "Ørnen rører sitt rede" i Chicago. Jeg leste om en spesiell ørn. Det finnes førti forskjellige typer av dem, hevder de – navnet betyr en som river med nebbet. Gud sammenligner alltid sitt folk med ørner. Han kaller seg selv Jehova-ørn og sine små ørnunger, de som er født av Ham. Jeg har ofte brukt en enkel illustrasjon for å forklare hvordan ørnen forbereder sine små på å fly. Hun tar dem opp i luften og slipper dem løs.
Hvis en kråke prøvde å komme like høyt, ville hver fjær falle av den. Den er ikke laget for det trykket. Ørnen er den eneste fuglen som er født med en slik type fjær; den kan fly så høyt at selv en hauk ikke kan følge etter. Ørnen har øyne som ser langt, og jo høyere den flyr, desto lengre kan den se. Hva ville det hjelpe ham å komme så høyt hvis han ikke kunne se langt unna? Han ville ikke kunne se hvor han kom fra.
Det samme gjelder for en kristen. Noen mennesker har kanskje en gribbs egenskaper, og spiser verdens ting – som åtseldyret – og prøver å fly opp der med en ørn, men de vil sprenges av trykket. Du må være skapt for det.

And this certain kind of a eagle, when he begins to get old, he gets weary, like all of us old people, and he gets a crust over his head. And he gets so weary he don't know what to do. And now, the Bible said that the eagle renews his youth. So I studied about this fellow. And when he gets old and weary, and that crust all over his head, he flies just as high as he can go till he finds a great high rock. He sits down by the side of this rock, and he sits there and beats his head on this rock.
What's he trying to do? Beat the crust off, all the crust. And the blood will fly out of his head. He goes through all kinds of torture. But as long as he can feel some of the crust on him, he's got to get that off. So he beats it on the rock, just keeps beating till all the crust is off his head.
And as soon as all of his crust is off his head, though he's bleeding, wounded, he just screams to the top of his voice. He lets off the pressure. Why? Because, as soon as all that crust is off, then he renews his youth. It's sure to come, so as soon as all the crust is gone, he can start screaming, because he knows that he's got rid of all the crust. So his youth is sure to be renewed, so he can just let off the pressure and start screaming, because he's going back to a young eagle again. That's wonderful. I'm glad for the eagle. I'm glad for that bird.

Når en spesiell type ørn begynner å bli gammel, blir den trett, slik som alle oss gamle mennesker, og den utvikler en skorpe over hodet. Den blir så sliten at den ikke vet hva den skal gjøre. Bibelen sier at ørnen fornyer sin ungdom. Så jeg studerte denne fuglen. Når den blir gammel og trett, og hodet blir dekket av skorpe, flyr den så høyt den kan til den finner en stor høy klippe. Der setter den seg ned og begynner å slå hodet mot klippen.
Hva prøver den å gjøre? Slå av all skorpen. Blodet vil sprute fra hodet, og den går gjennom mye smerte. Men så lenge den kan føle noe av skorpen, må den få det av. Den slår hodet mot klippen, og fortsetter til all skorpen er borte.
Og idet all skorpe er borte, selv om den blør og er såret, skriker den av full hals. Den slipper ut trykket. Hvorfor? Fordi så snart all skorpe er borte, fornyes dens ungdom. Det er en sikkerhet. Når skorpen er borte, kan den begynne å skrike, for den vet at den har kvittet seg med all skorpen. Dermed kan dens ungdom fornyes, og den kan begynne å skrike, for den blir ung igjen. Det er vidunderlig. Jeg er glad på ørnens vegne. Jeg er glad for den fuglen.

But you know, I know a rock where that we can go, and beat in prayer till all the crust of the world is beat away from us, till all the unbelief in God's Word is beat away, till we enter into a place where all things are possible. And as soon as we got all the world and unbelief in God's Word beat off of us, then we can scream and shout because eternal life is sure, just as certain as anything. Certainly, because all the world is beat off.
If you keep the world onto you, keep loving the world and the things of the world, you're sure to die. But if you can get away from all of that, then your youth will be restored. You'll have eternal life. So glad of that.

Men vet du, jeg kjenner en klippe hvor vi kan dra og be inntil all verdens skorpe slås av oss, inntil all vantro på Guds Ord fjernes, og vi trer inn i et sted hvor alt er mulig. Så snart all verden og vantroen på Guds Ord er slått av oss, kan vi rope og juble, fordi evig liv er like sikkert som noe annet. Selvfølgelig, fordi all verden er slått bort.
Hvis du holder fast ved verden, fortsetter å elske verden og dens ting, er du sikker på å dø. Men hvis du kan frigjøre deg fra alt dette, vil din ungdom bli fornyet. Du vil ha evig liv. Jeg er så glad for det.

I was reading some time about the Emancipation Proclamation, when the slaves, colored brethren and sisters in the south, when they used to have slavery. And when the Emancipation Proclamation was signed … They'd been whipped, and beat, and so forth, and been slaves, and we know what happened. They said, "A certain morning [I don't remember the date just now], but that's the morning that you're going to be free, and you'll be free at sunup." When the sun rises all the slaves could go free.
Those poor, decrepit, hard-beaten slaves were so anxious to be free, till the strongest of them climbed way up to the top of the hill. The women and the weaklings come on down. Ones not quite so strong climbed down a little farther; and the women, then the children. And the great big huskies that was able to go all the way to the top, they stood there before day. And they looked, and they looked, until after awhile they begin to see the streaks of the sun rising. It was still dark in the valley.
They relayed it down. One hollered from the top, "We are free!" The next one hollered down, "We are free!" All the way down to the valley, "We are free! The sun's up." They could let off the pressure, and scream and shout to the top of their voices, because they were free. The sun was up.

Jeg leste nylig om Emansipasjonserklæringen, da slaveriet ennå eksisterte i sørstatene, og slaver, fargede brødre og søstre, lengtet etter frihet. Da Emansipasjonserklæringen ble signert ... De hadde blitt pisket, slått og gjort til slaver, som vi vet. De ble fortalt: "En bestemt morgen [jeg husker ikke datoen akkurat nå], men det er morgenen dere skal bli fri, og dere vil være fri ved soloppgang." Når solen steg, kunne alle slavene gå fri.
Disse fattige, nedslitte, hardt prøvede slavene var så ivrige etter å bli fri at de sterkeste klatret helt til toppen av åsen. Kvinnene og de svakere gikk lengre ned. De som var litt sterkere klatret bare litt lavere; så kom kvinnene og deretter barna. De virkelig sterke, som klarte å nå toppen, sto der før daggry og speidet. Etter en stund begynte de å se solens første stråler. Det var fortsatt mørkt i dalen.
De sendte beskjeden nedover. En ropte fra toppen: "Vi er fri!" Den neste ropte videre: "Vi er fri!" Og slik fortsatte det hele veien ned til dalen: "Vi er fri! Solen er oppe." De kunne slippe jubelen løs og rope av full hals, fordi de var fri. Solen var oppe.

That was the s-u-n. But, oh, brother, now the S-o-n is up. We are free! Hallelujah! The signs of his resurrection is right among us, Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. He is not dead, but He's alive forevermore. The Son is up! We can shout and praise God, the Son is up! And we live. He's with us, in us, vindicating his presence with his great resurrection signs and wonders.
The S-o-n is up! The slaves to sin, and church denomination, churchanity, and all those things, you are free. The Son of God has raised with healing in his wings, and the Son is up. I'm so glad of it.

Det var solen. Men, å bror, nå er Sønnen stått opp. Vi er frie! Halleluja! Tegnene på Hans oppstandelse er blant oss. Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid. Han er ikke død, men Han lever evig. Sønnen er stått opp! Vi kan rope og prise Gud, Sønnen er stått opp! Og vi lever. Han er med oss, i oss, og stadfester sin tilstedeværelse gjennom store oppstandelsestegn og undere.
Sønnen er stått opp! Dere som var slaver av synd, konfesjoner, kirketradisjoner og alt det andre, dere er frie. Guds Sønn har stått opp med helbredelse i sine vinger, og Sønnen er stått opp. Jeg er så glad for det.

One time up in Kentucky, up in the mountain country where I come from, I was preaching. And early in the afternoon I was preaching on hellfire and brimstone for the unbeliever. There was an old logger sitting back there, and I said, "All you drunkards [and he was one]," I said, "you better repent. Get right with God."
There'd been a fellow come in the night before that was cutting corn, and he had a big nail sticking in his overalls. He said, "We'll go up there [I'd been preaching for about a year.]," said, "We'll throw that little preacher out the window."
So he come at the door. Someone come told me, said, "That's the roughest bunch there is around here." Standing there, great big burly-looking fellow, his arms crossed, beard hanging on his face, about thirty years old---oh, he was a mean-looking man. And he kept looking at me. I just kept preaching right on, "Repent or perish."
He stayed a little too long. The Holy Spirit got a hold of him. He fell on the floor; he couldn't get to the altar quick enough. He come with his hands up over his head crying, "God be merciful to me."
The next night his little child sat back there. His little girl handed me a little bunch of flowers when I come in the door. She said, "Brother Bill, we've got a new daddy at home. I want to show you that I love you for coming up here, and letting Jesus make a new daddy for us."

En gang oppe i Kentucky, i fjellområdet hvor jeg kommer fra, forkynte jeg. Tidlig på ettermiddagen talte jeg om helvetes ild og svovel for de vantro. En gammel tømmerhogger satt der, og jeg sa: "Alle dere drankere [han var en av dem], dere bør omvende dere. Kom i rette med Gud."
Kvelden før hadde en mann kommet inn etter å ha hogget mais, og han hadde en stor spiker stikkende ut av kjeledressen sin. Han sa: "Vi går opp dit [jeg hadde forkynt i omtrent ett år], og så kaster vi ut den lille predikanten gjennom vinduet."
Så han kom til døren. Noen kom og fortalte meg: "Det er den tøffeste gjengen her i området." Der stod han, en stor og kraftig kar, armene krysset, skjegg hengende på ansiktet, rundt tretti år gammel—å, han så virkelig skummel ut. Han fortsatte å stirre på meg, og jeg fortsatte å prekke: "Omvend dere eller gå fortapt."
Han ble værende litt for lenge. Den Hellige Ånd fikk tak i ham. Han falt på gulvet; han kunne ikke komme til alteret fort nok. Han kom med hendene løftet over hodet og ropte: "Gud, vær meg nådig."
Neste kveld satt hans lille barn der. Hans lille jente ga meg en liten bukett med blomster da jeg kom inn døren. Hun sa: "Bror Bill, vi har fått en ny pappa hjemme. Jeg vil vise deg at jeg elsker deg for å komme hit og la Jesus gjøre pappa ny for oss."

And this old drunk sitting there… And I said, "All you drunkards, all you sinners, repent!" And he got angry, and he got up and went home. He went to bed.
I was staying down to my grandfather's house. And so then … while I was having the meeting. And up there, we'd … you go across the hills with a lantern in your hand.
And so then, along about midnight this old fellow come down. He was beating on the door. And I said … opened the door. He said, "Brother Branham, I want you to pray for me." Said, "I had the awfullest dream awhile ago," and he said, "I just can't stand it through the night."
I said, "What's the matter?
He said, "I dreamed that I was a rabbit." And he said, "I was sitting out in the field, just eating clover and having a big time, and was doing as I pleased." And said, "After awhile I heard a bawl of a hound and," said, "the hound was right on me." And said, "I took out to run but," said, "the hound was faster than me."
And said, "I happened to turn and look, and there was a big rock that I'd heard about." And said, "In that rock was a hole." And said, "I knowed if I could only beat that hound to that hole, I'd be safe. But if I couldn't beat it, he would have me."
And said, "Brother Branham, as I was running for all that was in me, knowing any minute I'd be gobbled up, because I could feel the hot breath of the hound as he jumped on my heels," and said, "all at once when he made the grab, I slipped in the hole." And said, "When I got in, I sat down, let off the pressure." That's it.

Denne gamle drukkenbolten satt der, og jeg sa: "Alle dere fylliker, alle dere syndere, omvend dere!" Han ble sint, reiste seg og gikk hjem. Han la seg.
Jeg bodde hos bestefaren min. Så, mens jeg hadde møtet, gikk vi over åsene med en lykt i hånden.
Rundt midnatt kom denne gamle mannen ned. Han banket på døren. Jeg åpnet, og han sa: "Bror Branham, jeg vil at Du skal be for meg." Han sa, "Jeg hadde en fryktelig drøm for litt siden, og jeg klarer ikke å tåle natten."
Jeg spurte, "Hva er galt?"
Han svarte, "Jeg drømte at jeg var en kanin. Jeg satt ute i en eng, spiste kløver og hadde det bra, gjorde som jeg ville." Han fortsatte, "Etter en stund hørte jeg en hunds hyl, og hunden var rett etter meg. Jeg begynte å løpe, men hunden var raskere enn meg."
Han sa, "Jeg så meg omkring, og der var en stor stein jeg hadde hørt om. I den steinen var det et hull. Jeg visste at hvis jeg bare kunne nå det hullet før hunden, ville jeg være trygg. Men hvis jeg ikke rakk det, ville hunden ta meg."
Han sa, "Bror Branham, jeg løp for livet, visste at hvert øyeblikk kunne være det siste, fordi jeg kunne føle hundens varme pust på hælene mine. Akkurat da hunden gjorde et sprang, gled jeg inn i hullet. Når jeg kom inn, satte jeg meg ned og slappet av." Det var det.

He is a rock in a weary land. There's a cleft in the rock for sinners, unbelief. Just run into the rock and be safe. Christ is our rock. People today run after everything else but Christ. They run after denominations, they run after sensations. Everybody's got blood, fire, smoke, or something, and people run after it.
Why don't you take his Word? for He is the Word. Run into that, and you're safe, 'cause heavens and earth will pass away; but my Word shall not pass away. Yes, sir.
Today it's always something they got to do. They'll run to a creed. They'll join and unjoin, and everything else, from one to another; but they won't try to take Christ. Watch Him as He vindicates Himself. That all builds up pressure. You must let it off. Just believe his Word.

Han er en klippe i et utmattet land. Det finnes en kløft i klippen for syndere og vantro. Bare løp inn i klippen og bli trygg. Kristus er vår klippe. I dag løper folk etter alt annet enn Kristus. De løper etter konfesjoner og sensasjoner. Alle har blod, ild, røyk eller noe annet, og folk løper etter det.
Hvorfor tar dere ikke Hans Ord? For Han er Ordet. Løp inn i det, og dere er trygge, for himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå. Ja, sir.
I dag må folk alltid gjøre noe. De løper til en trosbekjennelse, de melder seg inn og ut av forskjellige ting, men de prøver ikke å ta imot Kristus. Se hvordan Han bekrefter Seg Selv. Alt dette bygger opp et trykk. Du må slippe det ut. Bare tro Hans Ord.

Here a few weeks ago I was speaking on the international broadcast for the Full Gospel Businessmen in California. And when I did, I was speaking on a tree that I'd saw at Brother Sharrit's ranch in Phoenix. I think it had nine different kinds of fruit on it, and it was an orange tree. And I said, "I want to ask you something, Brother Sharrit." I said, "Now, there is a grapefruit, and there is a tangerine, a tangelo, and a lemon." Oh, I don't know how many citrus fruits was on that tree. And I said, "That tree … how did them get there?"
He said, "Well, I grafted them. They're all citrus, so I grafted them.
I said, "Now, next spring, or the next time it bears, it being originally a orange tree, then it will bring forth … all these branches will bring forth oranges?"
He said, "No, no. No. It'll bring forth what kind of branch that's in it." Said, "If it's a lemon branch in a orange tree, yet it'll bear lemons." And said, "If it's a tangerine branch, it'll bear tangerines living on the same life."
I said, "Then it'll never bear no more oranges?"
He said, "Oh, yes. When the original tree puts forth one of its original branches, it'll bear oranges."
I said, "Praise be to God, that's it!

For noen uker siden talte jeg på den internasjonale sendingen for Full Gospel Businessmen i California. Der snakket jeg om et tre jeg hadde sett på Bror Sharrits ranch i Phoenix. Jeg tror det hadde ni forskjellige fruktslag på seg, og det var et appelsintre. Jeg sa: "Jeg vil spørre deg om noe, Bror Sharrit. Der er det en grapefrukt, en mandariner, en tangelo og en sitron." Jeg vet ikke hvor mange sitrusfrukter som var på det treet. Så spurte jeg: "Hvordan kom disse fruktslagene der?"
Han svarte: "Vel, jeg podet dem. De er alle sitrusfrukter, så jeg podet dem."
Jeg spurte: "Neste vår, eller neste gang det bærer frukt, vil det, siden det opprinnelig er et appelsintre, da bære ... alle disse grenene bære appelsiner?"
Han sa: "Nei, nei. Det vil bære den typen frukt som grenen tilhører." Han fortsatte: "Hvis det er en sitrongren på et appelsintre, vil det likevel bære sitroner. Og hvis det er en mandaringren, vil det bære mandariner, selv om de lever på samme liv."
Jeg spurte: "Vil det da aldri bære flere appelsiner?"
Han sa: "Å jo. Når det opprinnelige treet skyter ut en av sine opprinnelige grener, vil det bære appelsiner."
Jeg sa: "Pris Gud, det er det!"

Jesus said in John 14, 'I am the vine. Ye are the branches.' And the first branch that come forth out of that vine they wrote a book of Acts behind it. Right. And today, we have denominations living on the name of Christianity, but only bearing denominational fruit. That's right. But if that vine ever puts forth another branch, you'll write a book of Acts behind it, because it'll bear the original life.
If the Spirit of Christ is in the church, well, it'll do the works of Christ. Jesus said so. Then we can let off the steam, let off the pressure. You don't have to run from church to church. Just come to Christ. What did He do? How did we know Him? What would He be, if He was here in the city tonight? What would He do if He stood here? He would tell you of a place. "Fear not [the first thing after the resurrection], fear not. Don't be all upset. I'm He that was dead, and is alive again. I am the same yesterday, today, and forever." We would know Him.

Jesus sier i Johannes 14: "Jeg er vintreet. Dere er grenene." Den første grenen som vokste ut fra dette vintreet, resulterte i Apostlenes gjerninger. I dag har vi konfesjoner som lever på navnet kristendom, men som kun bærer konfesjonelle frukter. Men hvis det vintreet igjen skulle skyte ut en gren, ville det resultere i nye Apostlenes gjerninger, fordi det ville bære det opprinnelige livet.
Hvis Kristi Ånd er i menigheten, vil det utføre Kristi gjerninger. Jesus sa det selv. Da kan vi slippe spenningen og presset. Du trenger ikke løpe fra menighet til menighet. Kom bare til Kristus. Hva gjorde Han? Hvordan kjente vi Ham? Hva ville Han være om Han var her i byen i kveld? Hva ville Han gjøre om Han sto her? Han ville si: "Frykt ikke. Jeg er Han som var død, men nå lever igjen. Jeg er den samme i går, i dag og for alltid." Vi ville kjenne Ham.

And that's how we know Him today because… He walked one day after the resurrection down a road, or with some friends going to Emmaus, Cleopas and his friend. And He talked to them all day long. They didn't know Him.
But when He got in the building that night, in the little inn, when He sat down… And their eyes were blinded to it, and then He did something just like He did before his crucifixion. And by that sign that He did, the same way He did it before He was crucified, they recognized that it was Him. That's what brought their eyes open.

Slik kjenner vi Ham i dag fordi Han etter oppstandelsen gikk sammen med noen venner på vei til Emmaus, Cleopas og hans venn. Han snakket med dem hele dagen uten at de gjenkjente Ham. Men da de kom til en liten vertshus om kvelden og satte seg ned, ble deres øyne fortsatt holdt til å ikke kjenne Ham igjen. Da gjorde Han noe som minnet om hva Han hadde gjort før korsfestelsen. Ved det tegnet, på samme måte som før korsfestelsen, forstod de at det var Ham. Dette åpnet deres øyne.

Now isn't that just the same today? Now we're at the end time, when He promised that this vine would bring forth another branch. He promised it at the end time, and here we are at the end time. (I'm going to get to the budding of that branch in the morning, the Lord willing.) But here we are at the end time with the same Jesus.
Now one'll say, "Join this." The other'll say, "Go this," and everything. You're still building pressure, you don't know where you're at. Why not just come to that refuge? Why not just come to Him, and see if it's right? Take Him at his Word. Believe Him.

Er det ikke akkurat slik i dag? Vi er nå ved endetiden, der Han har lovet at denne vintreet vil frembringe en ny gren. Han lovet det ved endetiden, og her er vi nå. (I morgen vil jeg, om Herren vil, komme inn på knoppskytingen av denne grenen.) Men her er vi altså ved endetiden med den samme Jesus.
En vil si, "Bli med på dette." En annen vil si, "Gjør det der," og så videre. Du kjenner fortsatt på presset og vet ikke hvor du står. Hvorfor ikke bare søke tilflukt hos Ham? Hvorfor ikke bare komme til Ham og se om det er riktig? Ta Ham på Hans Ord. Tro på Ham.

There is Christ in the building tonight. Christ promised this, "Wherever two or three are gathered in my name, I'll be in their midst." Is that right? Well then, if that isn't right, then the Book is wrong. It told something that He didn't say. But now, how would you place your confidence then, whether the Book was right? If the Book's right, and says that, then take Him at his Word, and the Holy Spirit will vindicate that that's the truth.
That's … God said something; God come prove something. Any man can say what he wants to, but that doesn't make it right. But when God comes around and proves that it's right, that makes it right. Amen.

Kristus er i bygningen i kveld. Kristus lovte dette: "Der hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, vil Jeg være midt iblant dem." Er ikke det riktig? Hvis ikke det er riktig, er Boken feil, og den forteller noe Han ikke sa. Men hvordan kan du da plassere din tillit, om Boken er riktig eller ikke? Hvis Boken er riktig og sier dette, ta Ham på Hans Ord, og Den Hellige Ånd vil bekrefte at det er sannheten.
Gud sa noe; Gud kom for å bevise noe. Enhver mann kan si hva han vil, men det betyr ikke at det er riktig. Når Gud kommer og beviser at det er riktig, da er det riktig. Amen.

Do you believe? Are you in that refuge? You have a right to every privilege that God has, if you're in there. You believe that? Are you happy to be in this refuge? Can you just sit back and let off the pressure? Say, "Thanks be to God, I finally made it. I am here by the grace of God. I'm in the safety zone. Nothing can harm me now. I'm protected by the blood of Jesus Christ. A company of angels are around me."
The angels of God are encamped about those (They don't leave; they stay there day and night.), are encamped about those who fear Him. And you have a refuge. You can come into it, and every privilege… And what a time it is to be in this refuge, and have fellowship with Him.
I believe if we would ask Him, tonight, if we could have a little fellowship with his presence, I believe He would do it for us. Don't you? I believe He would.

Tror du? Er du i den tilflukten? Du har rett til alle privilegier Gud har lovet, hvis du er der. Tror du det? Er du glad for å være i denne tilflukten? Kan du lene deg tilbake og slippe presset? Si: "Takk være Gud, jeg har endelig nådd frem. Jeg er her ved Guds nåde. Jeg er i sikkerhetssonen. Ingenting kan skade meg nå. Jeg er beskyttet av Jesu Kristi blod. En skare av engler er rundt meg."
Guds engler leirer seg rundt dem som frykter Ham (de forlater ikke; de blir der dag og natt). Og du har en tilflukt. Du kan komme inn i den og nyte alle privilegier ... Og hvilken tid det er å være i denne tilflukten og ha fellesskap med Ham.
Jeg tror at hvis vi spør Ham i kveld om vi kan få litt fellesskap med Hans nærvær, ville Han gjøre det for oss. Tror du ikke? Jeg tror Han ville.

Now to you that has that desire awhile ago, that you raised your hand, I wonder tonight if you would just fellowship with Him with that desire for a few minutes. If you're in that refuge, you can touch Him, because He's the high priest that can be touched by the feeling of your infirmities. If you're in that refuge you can do it.
Now I believe last night we come down and give out prayer cards. How many's here sick, wants to be prayed for? Let's see your hands. Raise up your hands. Everywhere. Oh, we couldn't run a line without cards. That's … see. We couldn't do it, because it'd be a-scrambling over one another, but let's just stop a minute. Remember that little baby, we just prayed for. In less than twenty-four hours God had come on the scene, till he even astonished the doctor. Sure. He's God. He heals the sick.

Til dere som tidligere hadde det ønsket og rakte opp hånden, undrer jeg om dere i kveld vil fellesskape med Ham med det ønsket i noen minutter. Hvis du er i Hans tilflukt, kan du røre ved Ham, for Han er Ypperstepresten som kan røres ved følelsen av dine svakheter. Hvis du er i Hans tilflukt, kan du gjøre det.
Jeg tror vi delte ut bønnekort i går kveld. Hvor mange her er syke og ønsker forbønn? La oss se hendene deres. Rekk opp hendene. Overalt. Å, vi kunne ikke fått til en kø uten kortene. Det ville blitt et kaos. Men la oss ta et øyeblikk. Husk den lille babyen vi nettopp ba for. På under tjuefire timer kom Gud på banen og overrasket til og med legen. Ja, Han er Gud. Han helbreder de syke.

Now, if you knew that Jesus was standing right by the side of you, do you believe if you'd touch Him that He would heal you, like the woman did that had the blood issue? Do you believe that?
Well now, if the Bible here tells us that He's the same yesterday, today, and forever, let us just pray, and say, "Lord, I've come into this refuge. I am your servant. And now I am afflicted with something, or there's something wrong with me. Can I touch You? If it's my faith … if I got faith enough to touch You, then speak back to me. Now, Brother Branham doesn't know me, and I don't know him; but You know both of us. And I believe that the Bible says that You are the same yesterday, today, and forever. And if we're baptized into You, and in there You have offices to operate your great church for the perfection, to get all the doubt…
"I'm going to be the eagle tonight. I'm going to sit against this rock, and beat till all the unbelief's gone from me, see. When I feel all the unbelief is gone, confess all my sins, say, 'Lord God…'"

Hvis du visste at Jesus sto ved siden av deg, tror du at Han ville helbrede deg om du rørte ved Ham, slik kvinnen med blødningene gjorde? Tror du det?
Vel, hvis Bibelen forteller oss at Han er den samme i går, i dag og for evig, la oss da be og si: "Herre, jeg har kommet inn i dette tilfluktsstedet. Jeg er Din tjener og nå er jeg plaget med noe, eller det er noe galt med meg. Kan jeg røre ved Deg? Hvis min tro er sterk nok til å røre ved Deg, så svar meg."
Nå, Bror Branham kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke ham; men Du kjenner begge av oss. Jeg tror at Bibelen sier at Du er den samme i går, i dag og for evig. Og hvis vi er døpt inn i Deg, og der inne har Du embeter for å operere Din store Menighet til perfeksjon, for å fjerne all tvil ...
"Jeg skal være ørnen i kveld. Jeg skal sitte mot denne klippen og slå til all vantro er borte fra meg. Når jeg føler at all vantro er borte, vil jeg bekjenne alle mine synder og si: 'Herre Gud...'"

Now you say, "Brother Branham, I don't smoke, drink, chew, commit adultery." That ain't it. That's not sin. That's the attribute of sin. That's the attribute of unbelief. See, if you believed, you wouldn't do that, see. No, that ain't what sin is. People can… Unbelief is sin. "He that believeth not is condemned already," see. That's just a attribute of unbelief.
But if you can beat all that away from you, say, "Lord God, I believe just exactly what your Word says, and I believe [as we preached last night] that the appearing of the Lord comes before the coming of the Lord," for it's just two different words altogether, see. Now's the appearing, as He promised in the last days that He'd be with us.
And what a refuge, and what a consolation it is, Christians, that we can stand here tonight in the presence of God, in the face of his Word, and the impossibilities that He's promised in here we can see manifested right before us. What a wonderful thing! If that isn't a refuge, if that isn't a haven of rest, I don't know what would be---to see Jesus, who said, "The works that I do shall you do also." Oh, what a promise that is! Now. How many believe that that's the truth? All right. Now let us pray.

Du sier kanskje: "Bror Branham, jeg røyker ikke, drikker ikke, tygger ikke tobakk, eller begår ekteskapsbrudd." Det er ikke poenget. Det er ikke synd i seg selv. Det er et utslag av synd. Det er et utslag av vantro. Hvis du virkelig hadde tro, ville du ikke gjort det. Nei, det er ikke synd i seg selv. Vantro er synd. "Den som ikke tror, er allerede dømt." Forstår du? Det er bare et utslag av vantro.
Men hvis du kan legge alt dette bak deg og si: "Herre Gud, jeg tror akkurat hva Ditt Ord sier, og jeg tror [som vi forkynte i går kveld] at Herrens tilsynekomst kommer før Herrens komme," for det er to helt forskjellige ting. Nå er det tilsynekomsten, slik Han lovet i de siste dager at Han skulle være med oss.
Og hvilken tilflukt, hvilken trøst det er, kristne, at vi kan stå her i kveld i Guds nærvær, i møte med Hans Ord, og se de umuligheter Han har lovet, manifestert rett foran oss. For en fantastisk ting! Hvis ikke det er en tilflukt, hvis ikke det er en hvilehavn, vet jeg ikke hva som er—å se Jesus som sa, "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre." Å, for et løfte det er! Nå, hvor mange tror at dette er sant? Greit. La oss nå be.

Our heavenly Father, Thou art God. I pray that You will grant tonight the things that people are asking for. And I pray that You will show Yourself alive, to give consolation.
Awhile ago when I asked for believers to raise their hand, Father, as far as I could see it was one hundred percent, that all of them was believers. Many … most all of these people I am a stranger to. But Lord, You know them.
Now, I have told them that there is a refuge, a tower, a rock in a weary land, a place in a weary land now, that where we can come to and be safe. The Bible said, "The name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it, and are safe." Now, to assure the safety, Lord, when the people will know that it isn't denominational safety; it's the Holy Spirit the blood safety, that we come into, let this be known tonight, Lord, that You're still Jesus, that You've raised from the dead, that You are now a great high priest that's making intercessions for anything that we ask for.
We believe that You promised us that if we would ask anything in your name it would be done. You promised that if we would abide in You, and your words in us, then we could ask what we wanted to, and it'd be granted to us.

Vår himmelske Far, Du er Gud. Jeg ber om at Du i kveld vil innfri det som folk ber om. Jeg ber også om at Du vil vise Deg levende, for å gi trøst.
Tidligere ba jeg de troende om å rekke opp hånden. Far, så langt jeg kunne se, var det hundre prosent av dem som var troende. De fleste av disse menneskene kjenner jeg ikke. Men Herre, Du kjenner dem.
Nå har jeg fortalt dem at det finnes et tilfluktssted, et tårn, en klippe i et trøtt land, et sted i et trøtt land hvor vi kan komme og være trygge. Bibelen sier: "Herrens navn er et mektig tårn: den rettferdige løper inn i det og er trygge." For å forsikre tryggheten, Herre, når folk vil vite at det ikke er en konfesjonsbestemt trygghet; det er Den Hellige Ånd og blodets trygghet vi kommer inn i, la det bli kjent i kveld, Herre, at Du fortsatt er Jesus, at Du er oppstanden fra de døde, at Du nå er en stor yppersteprest som går i forbønn for alt vi ber om.
Vi tror at Du lovet oss at hvis vi ba om noe i Ditt navn, ville det bli gjort. Du lovet at hvis vi ble i Deg, og Ditt Ord i oss, da kunne vi be om hva vi ville, og det ville bli innvilget.

We know that Thou keepest thy promise, Lord. And I pray that You will vindicate your presence tonight. And we ask You, Father, to grant the same things to happen here tonight before the people, just like it did before your crucifixion; that they might know after two thousand years that Jesus is not one day older. He's the same Christ that He always was. He can never fail, or never change.
I pray that You'll give them consolation. And grant tonight, Father, that them knowing that we're just human beings, and these things would be impossible for a human being to do. But God promised to do it to his church, his called out, the ones that were under the blood. Grant it, Father.
And if there's some in here tonight that's not under the blood, may … quickly and sweetly may they ask for that privilege. And I'm sure it will be granted. We ask it in Jesus' name. Amen.

Vi vet at Du holder Dine løfter, Herre. Jeg ber om at Du skal stadfeste Din nærvær i kveld. Vi ber Deg, Far, om å la de samme tingene skje her i kveld foran folket, slik det gjorde før Din korsfestelse, slik at de kan vite at etter to tusen år er Jesus ikke en dag eldre. Han er den samme Kristus som Han alltid har vært. Han kan aldri svikte eller endre seg.
Jeg ber om at Du gir dem trøst. Og, Far, gi at de forstår at vi kun er mennesker, og at disse tingene er umulige for et menneske å gjøre. Men Gud lovte å gjøre det for Sin menighet, Sin utkalte, de som var under blodet. Gi at det skjer, Far.
Og hvis det er noen her i kveld som ikke er under blodet, måtte de raskt og søtt be om den privilegiet. Jeg er sikker på at det vil bli innvilget. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Now, church, you who are sojourning, I don't speak of denomination. I speak of you people in the denomination which is the church. I ask this, that a man can come by and say anything he wishes to. But unless it comes from the Bible, I'd be a little skeptic of it.
Now, God can do anything He wants to do. He's God. I'm no one to say that He doesn't do it. He takes care of his own business. I can't even take care of mine, but I depend on Him. But what … if He promises, and it's a Bible sign, like, "In my name they shall cast out devils; they shall speak with new tongues; if they would take up serpents or drink deadly things, it would not harm them; if they lay their hands on the sick, they shall recover." Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. "A little while, and the world seeth me no more. Yet ye shall see me, for I [personal pronoun], will be with you; even in you, to the end of the world." And, "The works that I do, shall you do also." Them's Bible signs, friends. That's believers that's passed from death to life.

Nå, menighet, dere som er på reise, jeg snakker ikke om konfesjon. Jeg snakker om dere som er i konfesjonen, som er menigheten. Jeg spør dette: En mann kan komme forbi og si hva han vil. Men med mindre det kommer fra Bibelen, ville jeg vært litt skeptisk til det.
Nå, Gud kan gjøre hva Han vil. Han er Gud. Jeg er ingen til å si at Han ikke gjør det. Han tar seg av sine egne saker. Jeg kan ikke engang ta meg av mine, men jeg stoler på Ham. Men hva om Han lover, og det er et bibelsk tegn, som: "I Mitt navn skal dere drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; om de tar opp slanger eller drikker giftige ting, skal det ikke skade dem; om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. "En liten stund, og verden ser Meg ikke mer. Men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja i dere, til verdens ende." Og, "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre." Det er bibelske tegn, venner. Det er troende som har gått fra døden til livet.

The Bible says that He is a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. Now if you have infirmity tonight, or you know someone who has infirmity tonight, if you just pray and believe God, you just ask right now. I believe God's by his Holy Spirit in the midst of us here.
Now friends, we see this … many of you've seen it done. But the trouble with the American people, we've seen it too much. It's too common to us now. An old sailor was coming from the sea one day, and he met a man going down, a poet who had wrote about the sea, but he had never seen it. And he said, "Where goest thou, my good man?"
He said, "I'm going to the sea." Said, "Oh, I've wrote of it, what I've read." Said, "Now I'm going to learn of it." He said, "I'm going down to experience it. Oh, my heart is thrilled." He said, "I want to smell its briny waves. I want to see its licking waves in the air. I want to hear the gulls holler, and see the blue skies reflect themselves in its water, in its whitecaps as it dances." He was a poet, so he could really express it.
And the old sailor said, "I don't see nothing so thrilling about it." Said, "I was borned on it, more than forty years ago." See, he'd seen it so much, till it become common to him.
That's what's the matter with the Full Gospel people. But the hour will soon come where you'll cry for it, and then won't see it. Let it never become old to you. Let not the Holy Spirit ever become old to you. May it always be fresh and new.

Bibelen sier at Han er en yppersteprest som kan røres ved følelsen av våre svakheter. Hvis du har en svakhet i kveld, eller kjenner noen som har det, så be og tro på Gud. Be nå. Jeg tror Gud, ved Sin Hellige Ånd, er midt iblant oss her.
Nå, venner, vi ser dette … mange av dere har sett det skje. Men problemet med det amerikanske folket er at vi har sett det for mye. Det har blitt for vanlig for oss nå. En gammel sjømann kom en dag fra havet og møtte en mann som var på vei ned, en poet som hadde skrevet om havet, men aldri sett det. Han sa: "Hvor går du, gode mann?"
Han svarte: "Jeg går til havet." Han sa: "Å, jeg har skrevet om det, det jeg har lest." Han fortsatte: "Nå skal jeg lære det å kjenne." Han sa: "Jeg skal ned for å oppleve det. Å, mitt hjerte er begeistret." Han sa: "Jeg vil lukte dets salte bølger. Jeg vil se dets skummende bølger i luften. Jeg vil høre måkene rope og se den blå himmelen speile seg i vannet, i de hvite bølgene mens de danser." Han var en poet, så han kunne virkelig uttrykke det.
Og den gamle sjømaten sa: "Jeg ser ikke noe så spennende med det." Han fortsatte: "Jeg ble født på det, for mer enn førti år siden." Se, han hadde sett det så mye at det hadde blitt vanlig for ham.
Det er det som er problemet med full evangelie-folket. Men timen vil snart komme hvor du vil gråte etter det, og da ikke se det. La det aldri bli gammelt for deg. La aldri Den Hellige Ånd bli gammel for deg. Måtte Den alltid være frisk og ny.

May every act of God thrill my soul. I'm amazed each night, each day, as I walk along and see Him as He tells things, and see it happen just the way that He says it will happen; how that He'll predict it months before it comes to pass, and watch it just exactly, never one iota fail.
His Word cannot fail. He's God. And what a refuge that is! What a consolation to know that we're not children just tossed about, not knowing where we're going. We know where we're going. God promised it. He vindicates his promises.
And people might tell you that we're just too emotionally. It isn't emotion. 'Course, in one way it is emotion. But anything that hasn't got emotion is dead. So if your religion hasn't got a little emotion about it, you'd better bury it, 'cause it's dead. So it certainly is thrilling.
When Jesus came into Jerusalem, the people screamed and shouted until people said, "Make them hold their peace." He said, "If they hold their peace, the rocks will immediately cry out." The Son of God was on the road, and something has to come out in its presence.

Må hver handling fra Gud begeistre min sjel. Jeg er forundret hver natt og hver dag, når jeg ser ham gjøre og forutsige ting som skjer nøyaktig slik Han sier de vil skje. Han forutsier det måneder i forveien, og det svikter aldri en eneste millimeter.
Hans Ord kan ikke svikte. Han er Gud. Og hvilken tilflukt det er! Hvilken trøst å vite at vi ikke er barn som kastes hit og dit uten å vite hvor vi er på vei. Vi vet hvor vi er på vei. Gud har lovet det. Han stadfester Sine løfter.
Folk kan kanskje si at vi er for emosjonelle. Det er ikke bare følelser. Selvfølgelig, på en måte er det følelser. Men alt som ikke har følelser er dødt. Så hvis din religion ikke har litt følelser, bør du begrave den, for den er død. Så det er absolutt spennende.
Da Jesus kom inn i Jerusalem, skrek og jublet folket til de ble bedt om å tie stille. Han sa: "Hvis de tier, skal steinene rope." Guds Sønn var på veien, og noe må komme til uttrykk i Hans nærvær.

Now the Son of God is here tonight. I believe that. I'm not no son of God. I am adopted son of God, like you are. I'm a portion of his Spirit. And if his Spirit is in me… If I told you I had the spirit of John Dillinger, you'd expect me to have guns, and be an outlaw. If I told you the spirit of an artist was in me, you'd expect me to paint the pictures. If I told you the spirit of some great soldier, you'd expect me to know all the arms and everything, 'cause his spirit is in me. If I tell you the Spirit of Christ is in me, then I should do the works of Christ, live the kind of life that He lived, a sacrificed life for the people. That is right.

Nå er Guds Sønn her i kveld. Jeg tror det. Jeg er ikke Guds Sønn. Jeg er en adoptert sønn av Gud, slik som du er. Jeg er en del av Hans Ånd. Og hvis Hans Ånd er i meg … Hvis jeg fortalte deg at jeg hadde ånden til John Dillinger, ville du forvente at jeg hadde våpen og var en lovløs. Hvis jeg fortalte deg at en kunstners ånd var i meg, ville du forvente at jeg malte bilder. Hvis jeg fortalte deg at ånden til en stor soldat var i meg, ville du forvente at jeg visste alt om våpen og alt annet, fordi hans ånd er i meg. Hvis jeg forteller deg at Kristi Ånd er i meg, da burde jeg gjøre Kristi gjerninger og leve det livet Han levde, et liv i oppofrelse for folket. Det er riktig.

I think of the time when the prophet went to the people, when they wanted to make themselves like the rest of the people. That's where they made a sad mistake, when they wanted a king, wanted to act like the rest of the people. It's too bad that we ever put denomination in Pentecost, breaking down the bars, and things. It's too bad---it cut off the other fellow. And we oughtn't to want to act like the rest of the churches. We are a borned-again group of people. We are free. We are bound down by no man's creeds. We are free in Christ.
Now. But it was too bad they did it, but we're still free by God's grace, and He's with us tonight. We don't have to be tossed about, saying, "You have to do this, and you have to do that, and do that." We just see Christ come among us. And what a consolation it is to see the very same Christ that promised "I'll be with you, even in you to the end of the road, end of the world," and come right down and prove Himself among us. Isn't that wonderful? Making Himself the same yesterday, today, and forever.

Jeg tenker på den tiden da profeten kom til folket, da de ønsket å gjøre seg selv lik resten av folkene. Der gjorde de en trist feil ved å ønske seg en konge og handle som de andre. Det er synd at vi introduserte konfesjoner i pinsebevegelsen, som førte til splittelser og barrierer. Det er beklagelig — det avskar andre mennesker. Vi burde ikke ønske å være som de andre menighetene. Vi er en gjenfødt gruppe mennesker. Vi er frie. Vi er ikke bundet av noen menneskers trosbekjennelser. Vi er frie i Kristus.
Det var uheldig at de gjorde det, men vi er fortsatt frie av Guds nåde, og Han er med oss i kveld. Vi behøver ikke å la oss kaste hit og dit, og høre at vi må gjøre det ene eller det andre. Vi ser bare Kristus komme blant oss. Og hvilken trøst det er å se den samme Kristus som lovet: "Jeg skal være med dere, ja, i dere inntil verdens ende," og som kommer ned og viser Seg blant oss. Er ikke det vidunderlig? Han gjør Seg selv den samme i går, i dag og i all evighet.

There's not many people in here that I know. You sick people, or you that have a desire on your heart, and know that I don't know you, or know your desire, raise up your hand. Well, it's just everywhere. All right. I don't have no control of this; it has control of me. But if it would happen to come over somebody that does know me, and somebody that I have met or something and know them, and they're from Jeffersonville, or somewhere, then you mention it.
But I want to ask you something. When our Lord Jesus stood here on the earth and looked over his audience, a little woman touched his garment one day. And He turned around and said, "Who touched me?" He didn't know who it was. The little woman might have been sitting down, like you are out there. And what did He do? He said… He found her. See, He…
She could not be hid, and He said, "Thy faith hath saved thee," told her her blood issue had stopped, because she had touched Him. Now, she did that herself. Now the Bible said that He's the High Priest that can be touched by the feeling of our infirmities.
When St. Peter came to Him, just an old rude fisherman, we're told He didn't even have enough education to write his own name. But yet it pleased God to give him the keys to the kingdom (That's right.) because of his faith. He had a revelation of who He was. He said, "Upon this rock I'll build my church."

Det er ikke mange mennesker her som jeg kjenner. Dere syke, eller dere som har et ønske i hjertet, og vet at jeg ikke kjenner dere eller deres ønske, løft hånden. Vel, hender er løftet overalt. Greit. Jeg har ingen kontroll over dette; det har kontroll over meg. Men hvis det skulle skje at det kommer over noen som kjenner meg, noen jeg har møtt før, og de er fra Jeffersonville eller et annet sted, da nevner du det.
Men jeg vil spørre dere noe. Da vår Herre Jesus stod her på jorden og så ut over sitt publikum, berørte en liten kvinne hans kappe en dag. Han snudde seg og sa: "Hvem rørte ved Meg?" Han visste ikke hvem det var. Den lille kvinnen kunne ha sittet ned, slik som dere gjør nå. Og hva gjorde Han? Han fant henne. Se, hun kunne ikke skjules, og Han sa: "Din tro har frelst deg," og fortalte henne at hennes blødning hadde stoppet, fordi hun hadde rørt ved Ham. Hun gjorde det selv. Bibelen sier at Han er Ypperstepresten som kan berøres av følelsen av våre svakheter.
Da Peter kom til Ham, bare en gammel, rå fisker, blir vi fortalt at han ikke engang hadde nok utdannelse til å skrive sitt eget navn. Men likevel behaget det Gud å gi ham nøklene til riket på grunn av hans tro. Han hadde en åpenbaring om hvem Han var. Han sa: "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet."

Now Jesus is not dead. He's living, a high priest. And if He's the same yesterday, today, and forever, and He's the same high priest, if you touched Him He'd act the same way. Is that right? Now He promised these things would be did.
I believe in the Bible. I believe that that is the complete Word of God. I don't believe we have to go out of that Bible to get anything; that every divine promise is in there. Why, I believe it with all my heart, all my soul, all my strength and all that's in me. I believe it. I may not have faith enough to make every promise come to pass. But I certainly won't stand in the path of those who does have the faith that believe it. I want you to believe it with all that's in you.

Jesus er ikke død. Han lever, som en yppersteprest. Og hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, og Han er den samme ypperstepresten, ville Han handle på samme måte hvis du rørte ved Ham. Er det riktig? Han har lovet at disse tingene skulle skje.
Jeg tror på Bibelen. Jeg tror at den er Guds fullstendige Ord. Jeg mener ikke at vi må gå utenfor Bibelen for å få noe; hver guddommelig løfte finnes der. Jeg tror på det med hele mitt hjerte, hele min sjel, all min styrke og alt som er i meg. Jeg tror på det. Jeg har kanskje ikke nok tro til å få hvert løfte til å gå i oppfyllelse. Men jeg vil absolutt ikke stå i veien for de som har troen til å tro på det. Jeg vil at du skal tro på det med alt som er i deg.

Now. Each and every person, if Christ will come into our midst by the Holy Spirit, and will have you… You're his children, the blocks that's in the temple. You know today, we hear so much about… Just like it was in the early days. There's so much membership. We got to draw so many members. [Blank spot.] … the Word, and to sons and daughters of God. That's it. We need the masonry of God's Holy Spirit.
The Bible says that the Word of God is sharper than a two-edged sword, Hebrews 4:12. "The Word of God is sharper than a two-edged sword." Listen, the Word. How many believes that in the beginning was the Word? That's, first it was a thought. And it has to be a thought; then, when it's expressed, it becomes a word.
And then, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God [when He spoke it] … and the Word become flesh and dwelt among us."

Nå, hvis Kristus kommer inn blant oss ved Den Hellige Ånd, og Du er Hans barn, byggesteinene i tempelet. I dag hører vi så mye om medlemskap, akkurat som i de tidlige dager. Vi må dra så mange medlemmer. [Tomt.område.på.lydbånd] ... Ordet, og til sønner og døtre av Gud. Det er det. Vi trenger den murarbeiden til Den Hellige Ånd.
Bibelen sier at Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, Hebreerne 4:12. "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd." Hør, Ordet. Hvor mange tror at i begynnelsen var Ordet? Først var det en tanke. Det må være en tanke; så, når det uttrykkes, blir det et ord.
Og så, "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud [da Han sa det] ... og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss."

Now, that was Jesus. When He was here on earth, He discerned the thoughts of the people. That's what made all true believers know that He was the prophet that Moses had spoke of … would be raised up. They hadn't had a prophet for hundreds of years.
I believe it's time again; that the Bible promises that in the last days that Spirit will come upon the earth, and will restore the faith of the children back to the Pentecostal fathers again, back to the original faith. I believe it's the evening light. I believe that it's here.
I believe that Spirit of God, that Christ is here tonight. And I ask you as my friend, and my brother and sister, you believe that Jesus Christ, the Son of God, is present. And when you believe that, touch Him with your infirmity, by your faith to believe it, and say, "Lord God, if that man… He doesn't know me. I don't know him; he doesn't know me. But if he's told me the truth, then let your Spirit speak through his lips, and let me touch You, and You confirm it through his lips." Like the woman did when she touched the hem of his garment in that day, you touch his garment, for He can be touched by your faith, like that woman. Maybe not physical, but like that woman. Would it make you have joy and be happy in the refuge if you would see Him do it? Raise your hands if you believe He'd do it. Thank you.

Nå, det var Jesus. Da Han var her på jorden, tolket Han folks tanker. Det var dette som gjorde at alle sanne troende visste at Han var profeten som Moses hadde snakket om ... som skulle reises opp. De hadde ikke hatt en profet på hundrevis av år.
Jeg tror det er tid igjen; Bibelen lover at i de siste dager vil denne Ånden komme over jorden og gjenopprette troen til barna tilbake til de pinsevennene fedrene igjen, tilbake til den opprinnelige troen. Jeg tror det er kveldslyset. Jeg tror det er her.
Jeg tror at Guds Ånd, at Kristus, er her i kveld. Og jeg ber deg som min venn og min bror og søster, tro at Jesus Kristus, Guds Sønn, er til stede. Og når du tror det, rør Ham med din svakhet, gjennom din tro til å tro på det, og si, "Herre Gud, hvis den mannen ... Han kjenner meg ikke. Jeg kjenner ham ikke; han kjenner meg ikke. Men hvis han har fortalt meg sannheten, så la Din Ånd tale gjennom hans lepper, og la meg røre Deg, og Du bekreft det gjennom hans lepper." Som kvinnen gjorde da hun rørte ved kanten av Hans klær den dagen, rør ved Hans klær, for Han kan røres ved din tro, akkurat som den kvinnen. Kanskje ikke fysisk, men som den kvinnen. Ville det gi deg glede og gjøre deg lykkelig i tilfluktsstedet om du så Ham gjøre det? Rekk opp hånden hvis du tror Han vil gjøre det. Takk.

Now, Father, that's all I know to say. I'm trying to tell them of a safe place where they can just rest. And, God, in here is healing. In here is a rock that all the unbelief can be beat off with, the rock of the Word. And may the Word come forward now, and be made flesh among us. And it said, "It's sharper than a two-edged sword. It pierces down into even the … asunder, and a discerner of the thoughts of the heart." A discerner of the thoughts of the heart.
"If ye abide in me, and my word in you, then ask what you will." Lord, I've been turned out, run over, run down, but I've tried to stand faithful. I'm happy to do it by your Word. Let it ever abide in my heart. And before this audience tonight---which I'll stand again at someday; if no more on earth, at the day of that great day when Jesus comes---I know that your Word is truth.
Help me, O Lord, that I might be able to be used tonight. And I know I'm not a theologian, Father. You never called me for that. But I pray that You'll let the ministry that You gave me to bless the people with, come forward now. In the name of Jesus Christ, may the Word come, and pierce down into here, and discern the thoughts of the heart; that the people might know that the Word of God is abiding in us. In Jesus' name I ask it, for God's glory. Amen.

Nå, Far, det er alt jeg vet å si. Jeg prøver å fortelle dem om et trygt sted hvor de kan finne hvile. Og, Gud, her er det helbredelse. Her er det en klippe som all vantro kan brytes mot, klippen av Ordet. Må Ordet komme frem nå og bli gjort til kjød blant oss. Det står skrevet: "Det er skarpere enn et tveegget sverd. Det trenger ned i … inn i marg og ben, og er i stand til å bedømme hjertets tanker." En bedømmer av hjertets tanker.
"Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da be om hva dere vil." Herre, jeg har blitt avvist, overkjørt, nedvurdert, men jeg har forsøkt å stå trofast. Jeg er glad for å gjøre det ved Ditt Ord. La det alltid bo i mitt hjerte. Og foran dette publikum i kveld—som jeg en dag igjen vil stå foran; hvis ikke mer her på jorden, så på den store dagen når Jesus kommer—vet jeg at Ditt Ord er sannhet.
Hjelp meg, o Herre, slik at jeg kan bli brukt i kveld. Jeg vet at jeg ikke er en teolog, Far. Du kalte meg aldri til det. Men jeg ber om at Du lar den tjenesten Du ga meg, til velsignelse for folket, komme frem nå. I Jesu Kristi navn, må Ordet komme, trenge ned her, og bedømme hjertets tanker, slik at folk kan vite at Guds Ord bor i oss. I Jesu navn ber jeg om dette, til Guds ære. Amen.

Look this way. Now I'm saying this like Peter and John, that passed through the gate Beautiful. He said, "Look on us." That's what I'm asking you to do, look this way---not at me, but what I've said. Whatever that you have a desire in your heart for, you believe that God'll give it to you. And you say, "Lord Jesus, let me touch You."
How many in this building has ever seen the picture of that light, the angel of the Lord, what hangs here at Washington? I am your brother. That light, if you can see it, is hanging not two feet from me right now. Just believe. If you cannot see it, see, pray, and see if God won't vindicate. That light… If that light is that same light that met Paul on the road down to Damascus… He said, "I am Jesus." He'd returned back to God, back to Spirit. The Word was made flesh. He come back to the Word. If that's the same light, it'll produce the same kind of a life, same act. See it?

Se denne veien. Nå sier jeg dette slik Peter og Johannes sa det da de gikk gjennom porten som kalles Vakker. Han sa: «Se på oss.» Det er det jeg ber dere om å gjøre, å se denne veien---ikke på meg, men på det jeg har sagt. Uansett hva dere ønsker i hjertet, tro at Gud vil gi det til dere. Og si: «Herre Jesus, la meg røre ved Deg.»
Hvor mange i denne bygningen har noen gang sett bildet av det lyset, Herrens engel, som er utstilt her i Washington? Jeg er deres bror. Det lyset, om dere kan se det, henger ikke to fot fra meg akkurat nå. Bare tro. Hvis dere ikke kan se det, be og se om ikke Gud vil bekrefte. Det lyset... Hvis det lyset er det samme lyset som møtte Paulus på veien til Damaskus… Han sa: «Jeg er Jesus.» Han hadde vendt tilbake til Gud, tilbake til Ånden. Ordet ble kjød. Han kom tilbake som Ordet. Hvis det er det samme lyset, vil det produsere det samme slags liv, de samme handlingene. Ser dere det?

This lady sitting right here. Are we strangers to one another, lady? I don't know you. I've never seen you. Do you believe me to be his servant? You believe the Word that I have preached is the truth? And we're total strangers to one another. You're just… As far as I know, a woman's walked in and sat down here. But you was believing for something. You're trying to find something from God. And if I be a servant of God, and I've told the truth of God, and God's Word and truth's abiding in here, it'll produce itself. It'll declare it. You'll know whether it's the truth or not.
You're praying for some one. It's your child. It's that little girl sitting right there. And that little girl, you believe He'll tell me what's wrong with her? Would it help you? She's got heart trouble. If you will believe with all your heart, and walk down there and lay your hands on that child… Go down now, lay your hands on the child. The womb that bore her to this earth, the hand of the mother lays on the child.
Lord, if she had faith enough to touch your garment, then I come with the sword of God by the Word of God to perform an operation. Come out, Satan. I cut you free with the Word of God, and a promise that these signs shall follow them that believe. Leave the girl, in the name of Jesus Christ, amen. You believe she'll live, and be well? As you have believed, so will it be.
Now I ask somebody to question the woman. Ask her if every word was said is true. I know not the woman. I've never seen her, know nothing about her. But what was said is true.

Den kvinnen som sitter her. Er vi fremmede for hverandre, kvinne? Jeg kjenner deg ikke. Jeg har aldri sett deg. Tror du at jeg er Herrens tjener? Tror du at Ordet jeg har forkynt er sannheten? Og vi er fullstendig fremmede for hverandre. Så vidt jeg vet, har en kvinne bare kommet inn og satt seg her. Men du trodde på noe. Du søker noe fra Gud. Og hvis jeg er en Guds tjener, og jeg har fortalt Guds sannhet, og Guds Ord og sannhet bor her, vil det vise seg. Det vil erklære det. Du vil vite om det er sannheten eller ikke.
Du ber for noen. Det er barnet ditt. Det er den lille jenta som sitter der. Tror du at Han vil fortelle meg hva som er galt med henne? Vil det hjelpe deg? Hun har hjerteproblemer. Hvis du vil tro av hele ditt hjerte, og gå ned der og legge hendene på det barnet... Gå ned nå, legg hendene på barnet. Livmoren som bar henne til denne jorden, morens hånd hviler på barnet.
Herre, hvis hun hadde tro nok til å berøre Ditt plagg, så kommer jeg med Guds sverd ved Guds Ord for å utføre en operasjon. Kom ut, Satan. Jeg skjærer deg fri med Guds Ord, og et løfte om at disse tegnene skal følge dem som tror. Forlat jenta, i Jesu Kristi navn, amen. Tror du hun vil leve og bli frisk? Som du har trodd, slik vil det være.
Nå ber jeg noen spørre kvinnen. Spør henne om hvert ord som ble sagt er sant. Jeg kjenner ikke kvinnen. Jeg har aldri sett henne, vet ingenting om henne. Men det som ble sagt er sant.

What about somebody through here. How about you believing? Let's get at least two or three for a witness. I'm happy to be in this refuge. I'm safe forevermore. I love Him. How sweet it is to trust in Jesus.
What a challenge to a people. He promised it'll be light in the evening time. There'll be a day that won't be day nor night. It's been a day of gloom, just enough to walk and accept. But in the evening time it shall be light.
Little lady, you're just as conscious as you can be that something happened. I'm looking right at it. That light settled right over you. I'm looking at it. I've never seen you before. I guess we're strangers to one another. If that's right, raise up your hand.
There's a dark shadow around you. It's a shadow of death. You're suffering with tumors, and that tumors is on your breast, both breasts. A great percent of your breasts are covered with tumor. You have one hope, if you have faith enough to touch Him to do a thing like that. You're a fine person. I have a good contact of the Spirit with you. You believe me to be his prophet? You know I don't know you, and you know there's… You're conscious that a real sweet feeling's all around you. That's that light, that glow of light.
You're not from here. You're from away from here. Birmingham. I see that banana market there. Your name is Miss Vincent. That is true. Have faith in God. Now at this time, lady, it's gone from you. That shadow that was over you has left. Now don't you doubt. You'll get well. Now I ask anybody to come question the woman. Find out. If there would be a doctor present, why not come ask, and examine if you're a little skeptic? Which, I know it's present, so why not say it? I used to call that out, but it hurts too many feelings.

Hvordan er det med noen her. Hva med å tro? La oss få minst to eller tre som vitner. Jeg er glad for å være i dette tilfluktsstedet. Jeg er trygg for alltid. Jeg elsker Ham. Hvor søtt det er å stole på Jesus.
For en utfordring for et folk. Han lovet at det skulle bli lys om kvelden. Det vil komme en dag som verken er dag eller natt. Det har vært en dag med skumring, akkurat nok til å gå og akseptere. Men om kvelden skal det være lys.
Lille dame, du er veldig bevisst på at noe har skjedd. Jeg ser rett på det. Lyset slo seg ned rett over deg. Jeg ser på det. Jeg har aldri sett deg før. Jeg antar at vi er fremmede for hverandre. Hvis det stemmer, løft hånden din.
Det er en mørk skygge rundt deg. Det er en dødsskygge. Du lider av svulster, og de er på brystene dine, begge brystene. En stor del av brystene dine er dekket med svulst. Du har ett håp, dersom du har tro nok til å berøre Ham for å gjøre noe slikt. Du er en fin person. Jeg har god kontakt med Ånden med deg. Tror du at jeg er Hans profet? Du vet at jeg ikke kjenner deg, og du vet at det er ... Du er bevisst på at en virkelig søt følelse er rundt deg. Det er det lyset, den gløden av lys.
Du er ikke herfra. Du er fra et annet sted, Birmingham. Jeg ser det bananmarkedet der. Navnet ditt er fru Vincent. Det er sant. Ha tro på Gud. Nå, i denne stund, dame, er det borte fra deg. Skyggen som var over deg har forlatt. Nå må du ikke tvile. Du vil bli frisk. Nå ber jeg alle om å komme og stille spørsmål til kvinnen. Finn ut. Hvis det skulle være en lege til stede, hvorfor ikke komme og spørre, og undersøke hvis du er litt skeptisk? Jeg vet det er til stede, så hvorfor ikke si det? Jeg pleide å si det rett ut, men det sårer for mange følelser.

What about somebody in here, some of you way back somewhere? Have faith. I cannot do this; you do it. I'm only trying to represent Him, reflect Him, like in a mirror to you, making my life his mirror that He might reflect Himself. You know I don't know these things, and couldn't do them. You just have faith, and don't doubt, believe.
Right back here. It's a man. It's over a man. He's suffering with a nervous condition. I hope he don't miss it. He's from Pennsylvania. God, help me. Mr. Carnes, stand up on your feet. I'm a stranger to you. I don't know you. If them things are true, raise up your hand. Go home; you are well. Jesus Christ makes you well.

Er det noen her inne, noen av dere langt bak et sted? Ha tro. Jeg kan ikke gjøre dette; det er du som gjør det. Jeg prøver bare å representere Ham, reflektere Ham, som i et speil for deg, og gjøre mitt liv til Hans speil slik at Han kan reflektere Seg Selv. Du vet at jeg ikke kjenner til disse tingene og ikke kunne gjort det. Ha bare tro og ikke tvil, tro.
Helt der bak. Det er en mann. Han lider av en nervøs tilstand. Jeg håper han ikke går glipp av det. Han er fra Pennsylvania. Gud, hjelp meg. Mr. Carnes, stå opp. Jeg er en fremmed for deg. Jeg kjenner deg ikke. Hvis disse tingene er sanne, løft hånden din. Gå hjem; du er frisk. Jesus Kristus gjør deg frisk.

Do you believe in God? Believe also that I've told you the truth about Jesus Christ, his presence.
I believe that's three rows. We got one more. Let's get over here. How about some of you in there. Will you believe? How many is suffering, needs help from God, and you believe that…? You don't know, and you know that I don't know your condition, raise up your hand, say, "It's me. I'm believing." Just everywhere. Have faith now.
This little fellow sitting here with his hand up, didn't know you had that much faith, did you? If you've got faith enough, in your condition, to call God on the scene, don't you never take another drop of whiskey as long as you live, and don't never smoke another cigarette. Believe God, and you'll be made well. Will you accept it? Will you believe it? All right. Then go, and God make you well.

Tror du på Gud? Tro også at jeg har fortalt deg sannheten om Jesus Kristus, Hans nærvær.
Jeg tror det er tre rader her. Vi har en til. La oss gå hitover. Hva med noen av dere der? Vil dere tro? Hvor mange lider og trenger hjelp fra Gud, og tror at…? Hvis du ikke kjenner til din tilstand, og vet at jeg ikke kjenner til den, løft hånden og si: "Det er meg. Jeg tror." Bare overalt. Ha tro nå.
Denne lille fyren som sitter her med hånden opp, visste du ikke at du hadde så mye tro, gjorde du? Hvis du har nok tro, i din tilstand, til å kalle Gud på banen, så ta aldri en dråpe mer whiskey i ditt liv, og røyking er også over. Tro på Gud, og du vil bli frisk. Vil du akseptere det? Vil du tro det? Greit. Gå da, og la Gud gjøre deg vel.

Let's say, "Praise the Lord." Do you believe He's here? How many of you would like to confess your unbelief, and would like to say, "God be merciful to me," in the presence of the Holy Ghost? "I know that there's no man on earth could do those things. Be merciful unto me." Confess your wrong, say to God, "I've been unconcerned, Lord. I now want to enter into this great fellowship. I want to enter into this refuge. I'm going to believe You with all my heart." Raise up your hand and say, "God, it's me, it's me. I'm at the end of the road. I want to be made right." Do you believe it? Confess your sins now. Let's pray. Each one of you pray in your own way.

La oss si: "Pris Herren." Tror dere Han er her? Hvor mange av dere ønsker å bekjenne deres vantro og si, "Gud vær meg nådig," i Den Hellige Ånds nærhet? "Jeg vet at ingen mann på jorden kunne gjøre disse tingene. Vær meg nådig." Bekjenn din feil, si til Gud, "Jeg har vært uengasjert, Herre. Jeg vil nå komme inn i dette store fellesskapet. Jeg ønsker å tre inn i denne tilflukten. Jeg vil tro på Deg med hele mitt hjerte." Løft din hånd og si, "Gud, det er meg, det er meg. Jeg er ved veis ende. Jeg vil bli rettferdiggjort." Tror du det? Bekjenn dine synder nå. La oss be. Hver av dere ber på deres egen måte.

Lord Jesus, we are human beings, Lord. We are ready to confess our sins. I'm confessing the sins of this people. I'm confessing my own sins. We have disbelieved too much, Lord. The hours are growing dark. The Son of God is soon to arrive. And I pray, heavenly Father, that You'll forgive our sins. Lord, I pray that the Holy Spirit will now take every unbelief away from us.
Oh, if He could only get into our heart, there'd be another day of Pentecost. There would be such a condition in this church, and this group of people, tonight, till it'd be noised abroad all around the country by morning.
Holy Spirit, break every barrier of sin. May it come through like the jet plane beyond the sin barrier, and shake every shackle of unbelief. May every eagle beat his head against the Rock of Ages until the Holy Ghost takes complete control.
Satan, you are lost. You've lost the battle, and in the name of Jesus Christ leave this audience. Come out of them, for the glory of God.

Herre Jesus, vi er mennesker, Herre. Vi er klare til å bekjenne våre synder. Jeg bekjenner dette folkets synder. Jeg bekjenner mine egne synder. Vi har tvilt for mye, Herre. Timene blir mørkere. Guds Sønn kommer snart. Og jeg ber, Himmelske Far, om at Du vil tilgi våre synder. Herre, jeg ber om at Den Hellige Ånd nå vil ta bort all vantro fra oss.
Åh, om Han bare kunne komme inn i våre hjerter, ville det bli en ny pinse. Det ville være en slik tilstand i denne menigheten, og denne gruppen av mennesker, i kveld, at det ville bli kjent over hele landet innen morgenen.
Hellige Ånd, bryt ned hver syndens barriere. Måtte den komme gjennom som et jetfly forbi syndens barriere, og riste bort hver lenke av vantro. Måtte hver ørn slå sitt hode mot Klippen i Evighet til Den Hellige Ånd tar fullstendig kontroll.
Satan, du har tapt. Du har tapt slaget, og i Jesu Kristi navn, forlat dette publikum. Kom ut av dem, for Guds ære.

Now that you have confessed your sins, now that you believe, do you believe that you have beat every shackle off of your understanding, that nothing hinders you? There's not one thing in your way, but you believe you're free? You believe that all the unbelief is gone from you? You believe that you're now in that haven of rest? You believe all the pressure… "Will I be healed? Can I be healed?" You're already healed.
"Brother Branham, if you'll lay your hands on me…" My hands ain't got nothing to do with it! It's his hands. If you're a sinner, you've already been saved. Just believe, and accept it, and act on it. If you're sick, you're already healed.
Would God stand here and do a thing like that, and let a hypocrite that somebody don't know what they're talking about, come here and would vindicate a liar? would vindicate a hypocrite? God doesn't deal with sinners. God deals with truth, and his Word is the truth. And I've told you the truth.

Nå som du har bekjent dine synder, og nå som du tror, tror du at du har fjernet enhver hindring for din forståelse, at ingenting hindrer deg? Det er ingenting i veien for deg, men du tror at du er fri? Tror du at all vantro har forlatt deg? Tror du at du nå er i hvilehavnen? Du tror alt presset… "Vil jeg bli helbredet? Kan jeg bli helbredet?" Du er allerede helbredet.
"Bror Branham, hvis du legger hendene dine på meg…" Mine hender har ingenting å gjøre med det! Det er Hans hender. Hvis du er en synder, er du allerede blitt frelst. Bare tro, aksepter det og handle deretter. Hvis du er syk, er du allerede helbredet.
Ville Gud stå her og gjøre noe slikt, og la en hykler som ikke vet hva han snakker om, komme hit og bekrefte en løgner? Bekrefte en hykler? Gud handler ikke med syndere. Gud handler med sannhet, og Hans Ord er sannhet. Og jeg har fortalt deg sannheten.

Friends, I say tonight if you'll believe what I've told you, there won't be a feeble person among us. Every one of you are healed. By his stripes you are already healed. "By his stripes we were healed." Do you believe it?
Now you that believe in the laying on of hands, you raised your hands you was believers. Then lay your hand on somebody in front of you in the seat. Lay your hand over there, if you want…
The Bible doesn't say the hands of William Branham; the Bible doesn't say the hands of Oral Roberts. The Bible says, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover. Now you pray. You pray. You confess. Confess your wrong. Tell God that you believe Him, and you can every one be made perfectly whole at this hour. Believe.
Hallelujah! Hold on to it. Don't turn it loose. Stay with it. It's a promise. God said so. Don't be tossed about with everything. Believe it right now.

Venner, jeg sier i kveld: Hvis dere tror på det jeg har fortalt dere, vil det ikke være en svak person blant oss. Hver og en av dere er helbredet. Ved Hans sår er dere allerede helbredet. "Ved Hans sår ble vi helbredet." Tror dere på det?
Nå, dere som tror på håndspåleggelse, dere som rakk opp hendene og bekjente at dere er troende. Legg hånden på noen foran dere i setet. Legg hånden der, hvis dere ønsker...
Bibelen sier ikke William Branhams hender; Bibelen sier ikke Oral Roberts' hender. Bibelen sier, "Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Nå ber dere. Be. Bekjenn. Bekjenn deres feil. Si til Gud at dere tror Ham, og dere kan alle bli helt friske i denne stund. Tro.
Halleluja! Hold fast på det. Slipp det ikke. Hold fast ved det. Det er et løfte. Gud sa det. Ikke la dere kaste hit og dit av alt mulig. Tro på det akkurat nå.

I love you. You're my friends. I'm not trying to talk rude to you, but I'm saying it. I've got to nail it down or Satan's going to rob you from it, from this great display of the presence of the Holy Ghost here tonight---beyond a shadow of doubt, Bible evidence what God said would take place. There's a mighty rushing wind trying to get into the audience, and to still every soul here with the presence of God. Don't let Satan take it away from you. Hold on to it, till you've passed the barriers of unbelief. Amen.
I don't care how crippled you are, how sick you are, who you are, or where you're from. I challenge you in the name of Jesus Christ if you meant that from your heart, stand up on your feet and accept it. No matter who you are, or what you are, stand up! That's it. Get up. That's the way. Amen. Rise up every one. There you are, a perfect whole audience everywhere.
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
Oh, Saviour divine (Let's raise our
hands, now and sing it to Him.);
Now hear me while I pray,
Take all my guilt away,
O let me from this day
Be wholly Thine!

Jeg elsker dere. Dere er mine venner. Jeg forsøker ikke å være uhøflig, men jeg må si det. Jeg må få det sagt klart, ellers vil Satan frarøve dere denne store manifestasjonen av Den Hellige Ånds nærvær her i kveld—helt uten tvil, Bibelsk bevis på hva Gud sa ville skje. En mektig stormvind prøver å trenge inn i forsamlingen og fylle hver sjel her med Guds nærvær. Ikke la Satan ta det fra dere. Hold fast ved det, til dere har passert barrierene av vantro. Amen.
Jeg bryr meg ikke om hvor krøplige dere er, hvor syke dere er, hvem dere er eller hvor dere er fra. Jeg utfordrer dere i Jesu Kristi navn: om dere mente det fra hjertet, reis dere opp og ta imot det. Uansett hvem dere er eller hva dere er, stå opp! Akkurat slik. Reis dere. Slik skal det gjøres. Amen. La alle reise seg. Der har vi det, en perfekt, hel forsamling overalt.
Min tro ser opp til Deg,
Du offerlam fra Golgata,
Å, frelser guddommelig (La oss løfte
hendene og synge til Ham.);
Nå hør meg mens jeg ber,
Ta bort all min skyld,
Å la meg fra denne dag
Være helt Din!