Vis Oss Faderen, Og Det Er Nok For Oss

Norsk tittel: Vis Oss Faderen, Og Det Er Nok For Oss
Original tittel: Show Us The Father And It Will Sufficeth Us
Dato: 1962-06-09
Sted: Southern Pines, North Carolina, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

And the other day, even in the midst of all this trouble, I looked over our books, and it's three hundred or better major cities in the United States calling for me to come to them, so … besides the foreign fields. So, I was…
This brother said, "Well, here's what I want to tell you, Brother Branham." He said, "You are … you're too radical."
I said "Well, I'm an Irishman by birth, first birth; a Jew by second." And I said … anyway, I said, "Then, you know, mix that together," I said, "hard telling what you would have." And I said, "Maybe," I said, "I'm just actually radical, I guess. It's just my nature to be that way. I just go whole-hearted. When I think anything's right, I just sell out everything I got to it, you see." And I said, "That's the way it was with Christ, to me.
"And now, my people before me, back, was Catholic," and I said, "from Ireland---all come from Dublin." And I said, "Then they … that… I heard about when I was a little boy, the things that happened. There was a call in my life.

Norsk:

Her om dagen, til tross for alt dette trøbbelet, så jeg gjennom bøkene våre og oppdaget at over tre hundre store byer i USA, i tillegg til utlandet, kaller på meg. Så, jeg var...
Denne broren sa, "Vel, her er hva jeg ønsker å fortelle deg, Bror Branham. Du er... du er for radikal."
Jeg svarte, "Vel, jeg er irsk av fødsel, av første fødsel; jøde ved andre." Og jeg sa... uansett, jeg sa, "Så, vet du, bland det sammen," sa jeg, "det er vanskelig å si hva du ville fått." Så sa jeg, "Kanskje," sa jeg, "jeg er bare faktisk radikal, antar jeg. Det er bare min natur å være slik. Jeg går helhjertet inn for noe jeg mener er rett, og jeg gir alt jeg har til det, skjønner du?" Og jeg sa, "Slik var det med Kristus for meg.
"Og nå, mine folk før meg, tilbake, var katolske," og jeg sa, "fra Irland—alle kom fra Dublin." Og jeg sa, "Da jeg var liten gutt, hørte jeg om tingene som skjedde. Det var et kall i livet mitt."

"And then the Catholics said, 'We are the church,' and it shuts the rest of them out. And I go to the Lutheran, they say, 'We are the church,' and it shuts all the rest of them out." And I said, "About six, seven hundred, or maybe nine hundred different denominations, how we going to know what's right? So I just got to the Bible. And I just stay with the way I read it, and just keep it like that."
And he said, "Well, here's one thing." Said, "You're always hammering at them women." He said…
I said, "I am jealous of them."
And he said, "You tell them how they must dress and all about they're too sexy, and they shouldn't wear those clothes, and those shorts; and quit cutting their hair and all these other things you said." Said, "You hammer at that." He said…
"Well," I said, "that's in the Scripture."
So he said, "Well, I know it, too."
I said, "Don't you believe that, being a Pentecostal minister?"
He said, "Yes, but," said, "Brother Branham," he said, "the people believe you to be a prophet."
I said, "No, I'm not."
He said, "But they believe you that way." He said, "And you should be teaching those women how to receive great spiritual gifts, and things like that." And said, "Then the church would be better off."
I said, "Brother,…"
He said, "If you're deeper with God, teach the people deeper with God."
I said, "How can I teach them algebra when they won't even listen to their ABC's?" I said, "So that's just about…"

"Og så sa katolikkene: 'Vi er menigheten,' og de utelukker alle andre. Når jeg går til lutheranerne, sier de: 'Vi er menigheten,' og de utelukker alle andre." Jeg sa: "Med seks, syv hundre, eller kanskje ni hundre forskjellige konfesjoner, hvordan skal vi vite hva som er rett? Så jeg gikk bare til Bibelen og holder meg til måten jeg leser den på."
Han sa, "Vel, det er én ting."
Han fortsatte, "Du er alltid etter disse kvinnene."
Jeg svarte, "Jeg er sjalu på dem."
Han sa, "Du forteller dem hvordan de skal kle seg, at de er for sexy, at de ikke skal bruke slike klær eller shorts, og at de må slutte å klippe håret. Du kritiserer det hele tiden."
Jeg svarte, "Vel, det står i Skriften."
Han innrømmet, "Det vet jeg også."
Jeg spurte, "Tror du ikke på det, som en pinsevennlig forkynner?"
Han svarte, "Jo, men Bror Branham, folket tror at du er en profet."
Jeg sa, "Nei, det er jeg ikke."
Han fortsatte, "Men de tror det om deg. Du burde lære disse kvinnene hvordan de kan motta store åndelige gaver og slike ting. Da ville menigheten hatt det bedre."
Jeg sa, "Bror,…."
Han sa, "Hvis du er i dypere fellesskap med Gud, lær folket å komme dypere med Gud."
Jeg svarte, "Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke en gang vil lytte til deres ABC'er? Det er akkurat slik det er…"

We were sitting here talking one with the other, Brother Thomas and I, and Brother Rhodes, that I've just had the privilege of meeting. And we were having… You know how we have a little sense of humor [unclear words] kind of what I was going to speak about this morning when I was here, but I haven't got time---"Letting Off Some Steam." So that's the only way we have of letting off steam, is when we have a little sense of humor.
And a godly, saintly old brother that's just went on to glory that most all of us are acquainted with, was Brother F. F. Bosworth. And he always had a great sense of humor. I used to be a little reluctant about watching and listening, because I want "Yea, yea," and "Nay, nay." When I seen this godly old man and the sense of humor he had, then I seen other great servants, Brother Vayle and these other brethren here and all of them, when they get together they had a little sense of humor, and I thought, "Well, maybe that's just a tradition of this last day amongst ministers."
And then I was reading in the pre-Nicene Council, and the Nicene fathers and so forth, of some of those great servants of Christ in bygone years, and they had sense of humor. And you know, I finally come out to find out that God's got a sense of humor.

Vi satt her og pratet med hverandre, Bror Thomas, Bror Rhodes og jeg, som jeg nettopp har hatt privilegiet å møte. Vi hadde en litt humoristisk samtale. Jeg visste så vidt hva jeg skulle snakke om denne morgenen, men jeg har ikke tid --- "Slippe ut litt damp". Den eneste måten vi kan slippe ut damp på, er når vi har litt sans for humor.
En gudfryktig, hellig bror som nettopp har gått hjem til herligheten, og som de fleste av oss er kjent med, var Bror F. F. Bosworth. Han hadde alltid en stor sans for humor. Jeg var tidligere litt tilbakeholden med å se og lytte, fordi jeg ønsket "Ja, ja" og "Nei, nei". Da jeg så denne gudfryktige gamle mannen og hans sans for humor, og andre store tjenere som Bror Vayle og de andre brødrene her, innså jeg at når de kom sammen, hadde de alltid litt sans for humor. Jeg tenkte: "Vel, kanskje det bare er en tradisjon blant forkynnere i denne siste tid."
Så leste jeg i pre-nicenske koncilier, og de nikenske fedrene og så videre, om noen av de store tjenerne av Kristus i forgangne år, og de hadde også sans for humor. Og til slutt fant jeg ut at Gud har en sans for humor.

And talking of fellowship, I was thinking one that Brother Bosworth used to say. He said to me, said, "Brother Branham, you know what fellowship is?"
I said, "Yes, I believe I do."
He said, "It's two fellows in one ship." That's what … you'd be pretty close together there, you know, so that's a fellowship. And this is certainly a great time of it, of fellowship.
Now, I had … as I get a little older I don't think as fast as I did when I was a young man like Brother Parker here. He was talking awhile ago, and said he was always telling his wife she's getting old and he's getting young, and so forth. And I try that at home, too, but it don't work very good. Well, whether you can make it work or not… But however, when I told him there's just ten years difference in our age I said, "You come on up the road ten more years, and instead of pushing that Bible away like that, you'll have to be looking through two glasses when you get a little older."

Når vi snakker om fellesskap, tenkte jeg på noe Bror Bosworth pleide å si. Han sa til meg: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg svarte: "Ja, det tror jeg."
Han sa: "Det er to personer i samme båt." Man ville være ganske nær hverandre der, vet du, så det er et fellesskap. Og dette er virkelig en flott tid for fellesskap.
Nå, etter hvert som jeg blir eldre, tenker jeg ikke like raskt som jeg gjorde da jeg var ung, som Bror Parker her. Han snakket for litt siden og sa at han alltid forteller sin kone at hun blir eldre og han blir yngre, og så videre. Jeg prøver det også hjemme, men det fungerer ikke særlig bra. Vel, enten det fungerer eller ikke ... Men uansett, da jeg fortalte ham at det bare er ti års forskjell i alderen vår, sa jeg: "Når du kommer ti år til opp i veien, i stedet for å skyve Bibelen bort slik, må du nok se gjennom to briller når du blir litt eldre."

And so, we're very pleased with this meeting and its results. I was having a little time… Brother Parker here was explaining to me some of the scriptures, and I know what you all are going through with down there at the building, down at the Tabernacle, of this teaching of the Scripture. And what a humble, sweet way he approached it, to tell me about some things---which I told him, as soon as he got it on some paper let me have it, so I could sit down, study on it. And I like that approach (don't you?) to somebody, that don't try to poke something down you, but just let it be humbly and sweetly.

Vi er svært fornøyde med dette møtet og resultatene det har gitt. Jeg hadde litt tid... Bror Parker her forklarte noen av skriftstedene for meg, og jeg vet hva dere alle går gjennom der nede ved bygningen, på Tabernaklet, med denne undervisningen fra Skriften. Han nærmet seg det hele på en ydmyk og vennlig måte, og fortalte meg om noen ting. Jeg ba ham gi meg det på papir så snart han hadde det klart, slik at jeg kunne sette meg ned og studere det. Jeg liker den tilnærmingen (gjør ikke dere også?), hvor man ikke prøver å tvinge noe på andre, men legger det fram ydmykt og vennlig.

The other … some days ago I was talking to a group of brethren who had … of a certain denomination, and they were really pulling me through the coals. And they said, "It's ridiculous to preach divine healing." Oh, my! They knowed all the Book, you know, and said, "Why, that days is gone a long time ago."
I said, "Well, somewhere, brother, it's returned again, because I sure am…"
And they were telling me that, about I should not have tried to preach without having an education, without going to Bible school and learning something. And I just waited till they got finished, and I said, "You know," I said, "I tell you. You brethren really must have a great time." I said, "You know, in all my errors, and mistakes, and He loves me the way He does … and I just can't hardly stand it sometimes." I said, "Wonder … them that's in the truth, wonder how they can ever stand it then, loving it like that." In all this error that we are supposed to be in, you know, and if He loves us this much, how about those who really have the truth? I imagine they really have a time, don't you think? So, we'll just remain as we are until He shows us our error. And then, we'll move on up into what they think is the truth---if He says it is, and his Word declares it.

For noen dager siden snakket jeg med en gruppe brødre fra en bestemt konfesjon. De kritiserte meg kraftig og sa: "Det er latterlig å forkynne guddommelig helbredelse." Å, hjelp! De mente de kjente hele Bibelen og sa: "De dagene er for lengst over."
Jeg svarte, "Vel, et sted, bror, har det kommet tilbake, for jeg er sikker på..."
De fortalte meg også at jeg ikke burde ha forsøkt å forkynne uten utdannelse og uten å ha gått på bibelskole. Jeg ventet til de var ferdige og sa: "Dere brødre må virkelig ha det fint." Jeg fortsatte: "Med alle mine feil og mangler, og Han elsker meg så mye som Han gjør... Jeg kan knapt tro det noen ganger." Jeg la til: "Hvis vi som angivelig er i villfarelse opplever slik kjærlighet, hvordan må det ikke være for dem som virkelig har sannheten?"
"Med all denne feilen vi angivelig er i, og Han elsker oss så mye – hvordan må det være for dem som virkelig har sannheten? Jeg antar at de virkelig har det bra, ikke sant? Så vi forblir slik vi er inntil Han viser oss våre feil. Da vil vi gå over til det de mener er sannheten – hvis Han sier det er det, og Hans Ord erklærer det."

And so … but in a group like this it's the closest place to heaven that there is on earth. When here we are sitting together this morning, we are already dead---that job's done over. And we're … we are buried. That's right, all buried. And then we are … not only that, but we are risen again. We are raised and in Christ in his resurrection. We're part of it. And now we're assembling together in heavenly places in Christ Jesus, see. We are in Him by baptism, see. By one Spirit all baptized in one body, and here we are now assembled, the body of the Lord Jesus.

I en gruppe som denne er det nesten som å være i himmelen på jorden. Her sitter vi sammen i dag, allerede døde - den jobben er ferdig. Vi er begravet. Ja, det stemmer, alle er begravet. Men vi har også stått opp igjen. Vi er oppreist og i Kristus gjennom Hans oppstandelse. Vi er en del av det. Nå samles vi i himmelske steder i Kristus Jesus. Vi er i Ham gjennom dåp. Ved én Ånd er vi alle døpt inn i én kropp, og her er vi nå samlet, Herrens Jesu legeme.

And now, your services starts in about thirty minutes, or thirty-five minutes. And if I would try to use this text of "Letting Off the Steam," we'd be letting it off till noon, and I guess they'd be letting off right. But I thought maybe I would just take a little testimony of something, and so we can get back to the church. I'd love to be there, and sit under the teaching of these great servants of Christ, Brother Vayle, brother up there, and our precious Brother Parker, and Brother Iverson---many of the other brethren here---and would like to hear them. He was telling me the order of the meeting, letting the Spirit move. I like that. And then the next man that raises up carries that on in harmony. Now that's the Holy Spirit. That's right.
But when you find out someone comes in contradictory, then that breaks that time of fellowship. It breaks it, see. See, there's something wrong in that.

Møtet deres starter om omtrent tretti eller trettifem minutter. Hvis jeg skulle prøve å bruke denne teksten om "Å slippe dampen," ville vi holdt på til middag, og jeg antar at det ville vært forståelig. Men jeg tenkte kanskje at jeg bare skulle dele et lite vitnesbyrd, så vi kan vende tilbake til menigheten. Jeg vil gjerne være der og sitte under undervisningen til disse store Kristi tjenere, Bror Vayle, broren der oppe, vår dyrebare Bror Parker og Bror Iverson—mange av de andre brødrene her—og jeg ville gjerne høre dem. Han fortalte meg rekkefølgen for møtet, hvordan Ånden får bevege seg. Det liker jeg. Og så gir neste mann som reiser seg, videre i harmoni. Det er Den Hellige Ånd. Det er riktig.
Men når du oppdager at noen kommer inn med motstridende budskap, bryter det fellesskapet. Det ødelegger det, forstår du. Da er det noe som ikke stemmer.

Now, I told Brother Parker as he graciously invited me one time, maybe … maybe next year if the Lord tarries, might come back and I'd like to go down and have a day just to sit with the brethren and talk of my own personal experience, of how … meeting the Spirit itself. You can't talk out before the world out there, those things. If you say something (I've watched it), just speak a word, and one will take it and lean this way with it; and the other one take it and lean that way with it. And the first thing you know, it's altogether off of the subject altogether than what… And then it gets out amongst the people, and some say, "Brother Branham says this." And that … well, it's not only to me; it's with any brother like that. So, just to sit together with ministers, where you have the privilege of raising up… And that's what makes you pure, is when you can sit down and listen, and divide your thoughts together.

Jeg fortalte Bror Parker, da han vennlig inviterte meg én gang, at kanskje neste år, hvis Herren drøyer, kommer jeg tilbake. Jeg vil gjerne ha en dag hvor jeg kan sette meg ned med brødrene og snakke om mine personlige erfaringer, spesielt møte med Ånden. Man kan ikke snakke om slike ting offentlig. Hvis man sier noe, har jeg lagt merke til, vil én person tolke det på en måte, mens en annen tolker det på en annen måte. Og før du vet ordet av det, er det helt ute av kontekst. Det sprer seg blant folk, og noen sier: "Bror Branham sier dette." Og det gjelder ikke bare meg, men enhver bror. Det er derfor det er godt å sitte sammen med andre predikanter, hvor man har mulighet til å reise spørsmål. Det er slik man blir renere, ved å lytte og dele tanker sammen.

Now I appreciate all this wonderful time. I do solicit your prayers as I go on in… I've got to go now down south from here to Columbia, and then hurry right home. I get home Wednesday night leave Thursday morning. I get home Wednesday night, nine, ten o'clock. I leave about four o'clock Thursday morning to go to the West Coast to begin services at the Cow Palace. And from there… That's the great livestock … Western Livestock Exhibit at Southgate, California. And then we go from there on up into Grass Valley, and that's near … up towards Nevada. And then on to the … up into the World Fair state this year, and then on into Canada. And we're kind of scheduled, waiting to see … get to California from … going on into Alaska from there. So pray for me.

Jeg setter stor pris på all den fantastiske tiden. Jeg ber om deres bønner mens jeg fortsetter. Jeg må nå reise sørover herfra til Columbia og deretter skynde meg hjem. Jeg kommer hjem onsdag kveld og drar torsdag morgen. Jeg ankommer hjem onsdag kveld rundt ni eller ti. Jeg drar omtrent fire torsdag morgen til vestkysten for å begynne møtene på Cow Palace. Etter det går turen til Western Livestock Exhibit i Southgate, California. Derfra reiser vi videre til Grass Valley, som ligger nær Nevada. Deretter drar vi til Verdensutstillingsstaten i år, og videre til Canada. Vi er på en måte planlagt å reise til California og derfra videre til Alaska. Så vær så snill, be for meg.

Now, I appreciate Brother Parker and his great love, and at inviting me to come here to his convention, and the privilege of turning me loose on the platform to say whatever God would put on my heart to say. I appreciate a godly man. And brothers, sisters, I thought this morning just talk to you from my heart. There's not too many doors open for me. And I … not holding this against my brethren, not at all. But I believe sometimes that… It's just like I said. The people take the wrong attitude and lean this way and that way with it, and it causes confusion among the brethren. And I can see they're shepherds, and can understand it. 'Course, I've been expecting it, and I believed that it would. And I have convictions of my own, as every minister does. I try not, amongst congregations, to try to sow a discord, because that's one thing God hates---is discord among brethren.

Jeg setter stor pris på Bror Parkers dype kjærlighet og invitasjonen til å delta på stevnet hans. Det er et privilegium å bli gitt frihet til å tale det Gud legger på mitt hjerte. Jeg verdsetter en gudfryktig mann. Kjære brødre og søstre, i dag ønsker jeg å tale direkte fra hjertet. Det er ikke mange dører som er åpne for meg, men jeg holder ikke dette mot mine brødre, ikke i det hele tatt. Jeg tror av og til at folk tar feil holdning og veier frem og tilbake, noe som skaper forvirring blant brødrene. Jeg forstår det, for de er hyrder. Jeg har forventet dette og trodd at det ville skje.
Jeg har egne overbevisninger, slik enhver forkynner har. Jeg forsøker å unngå å så splid blant menighetene, fordi splid blant brødre er noe Gud hater.

But when I'm out in the meetings I try to hold just the great … I'd call it, I guess, great fundamental, evangelical teachings and doctrines of the Bible---the fundamental … the personal appearance of Jesus, and the physical death, burial, resurrection, ascension and return, and so forth. I just teach those things---divine healing and so forth---which… All of us full gospel people surely agree upon that. And I want you to, brethren, to know that the tapes that I teach in my own church got out among you, and so forth, among your congregations, and I have my own convictions. And, of course … now to back down on my convictions, I wouldn't do it, because I'd be a hypocrite, see. I'd be a hypocrite to do that. So, I do believe what I taught on the tapes. I believe every word of it. I would not feed the people the wrong thing. And if I'm wrong, and I pray that God will forgive me for it, because it's the best of my understanding.

Når jeg er ute i møtene, prøver jeg å holde meg til de grunnleggende, fundamentale, evangeliske læresetningene og doktrinene i Bibelen: Jesu personlige tilsynekomst, Hans fysiske død, begravelse, oppstandelse, himmelfart og gjenkomst, og så videre. Jeg underviser bare i disse tingene—guddommelig helbredelse, og lignende—som alle vi full evangelium-folk helt sikkert er enige om. Jeg vil at dere, brødre, skal vite at båndene med undervisningen min fra min egen menighet har spredt seg blant dere og deres menigheter, og jeg har mine egne overbevisninger. Selvfølgelig, å gi opp mine overbevisninger ville jeg ikke gjøre, fordi da ville jeg være en hykler. Jeg tror på alt jeg har undervist på båndene. Jeg tror på hvert ord av det. Jeg ville ikke gi folket feil lære. Hvis jeg tar feil, ber jeg om at Gud tilgir meg for det, for det er det beste jeg forstår.

And so … but to invite me here and to have this ministerial fine group of ministers sitting here this morning, godly men… And I was at… A gracious brother not long ago (and sisters, excuse me)… I was at Phoenix, and a most glorious meeting with a precious brother who I love. And he called me to his room. He was deeply sincere, and he said, "Brother Branham," he said, "You know I love you."
And I said, "Thank you, my brother. I certainly love you."
And he said, "You know, we feel like that your ministry has kind of been a great cream of the crop."
I said, "Oh, don't say that." I said, "It's … I don't … that's not right." I said, "I just followed the Lord, and you've done the same." I said, "Look how He's blessed you, beyond what He ever has me, and the great things that He's given you." I said, "He never done those things to me."
And I said, "You have to take lots of money. And I never did take up money because I guess He would… You know, He … maybe He couldn't trust me with it, see." And I said, "Another thing," I said, "my little ministry… I couldn't go to little bitty places like…" Just recently held a meeting where I only held twenty people; but the Lord led me there. And I want to go where He leads me, I don't need money, see. And I just want to go wherever I feel led to go.

Det er en ære å bli invitert hit og å ha denne fine gruppen av gudfryktige forkynnere til stede i dag. En nådig bror (og søstre, unnskyld) inviterte meg nylig til en sammenkomst i Phoenix. Det var et herlig møte med en verdifull bror som jeg har kjær. Han kalte meg til sitt rom, dypt oppriktig, og sa: "Bror Branham, du vet at jeg elsker deg."
Jeg svarte: "Takk, min bror. Jeg elsker deg også."
Han fortsatte: "Vi føler at din tjeneste har vært som en slags krem i toppen."
Jeg sa: "Å, si ikke det. Det er ikke riktig." Jeg fortsatte: "Jeg har bare fulgt Herren, slik som du har gjort. Se hvordan Han har velsignet deg langt utover hva Han noen gang har gjort for meg, og alt det store Han har gitt deg. Han har aldri gjort slike ting med meg."
Jeg sa: "Du må håndtere mye penger, og jeg har aldri samlet inn penger, kanskje fordi Han ikke stolte på meg med det." Jeg fortsatte: "Min lille tjeneste kan ikke gå til små steder. Jeg holdt nylig et møte med bare tjue mennesker, men Herren ledet meg dit. Jeg vil gå dit Han leder meg. Jeg trenger ikke penger, jeg ønsker bare å gå der jeg føler meg ledet."

He said, "Well, Brother Branham, can I do something for you?" He said, "I believe if you would just leave that off, and just go ahead and pray for the sick, and I … and let it go… God called you to pray for the sick."
I said, "That is true."
He said, "Then, just leave it go at that," see. "Just leave it go at praying for the sick."
I said, "But what about this other?"
He said, "I don't believe that either." But said, "You know what? If I said something like that, why, I said … they would this, that…"
I said, "There you are. There you are," see. I said, "If we don't stand for it, then who is going to? This generation's got to be judged." And I said, "Then it's got to come from somewhere."
He said, "Well, I tell you what I'll do. Will you permit me to lay my hands upon you, and pray that God will open your eyes to truth?"
I said, "I will under one condition. If you'll let me return the compliment."
Said, "Very well." So we prayed for one another. I hope it helps me a whole lot. I certainly do. I hope his prayer helps me, because I … if … I want to be helped. I'm here for that purpose.
JOHN6:36-48

Han sa: "Vel, Bror Branham, kan jeg gjøre noe for deg?" Han fortsatte: "Jeg tror at dersom du bare legger det fra deg og ber for de syke, og lar det gå... Gud kalte deg til å be for de syke."
Jeg svarte: "Det er sant."
Han sa: "Da bør du la det ligge ved å be for de syke."
Jeg spurte: "Men hva med det andre?"
Han sa: "Jeg tror heller ikke på det." Men fortsatte: "Vet du hva? Hvis jeg sa noe slikt, ville de... dette, det..."
Jeg svarte: "Der har du det. Hvis vi ikke står for det, hvem skal da gjøre det? Denne generasjonen må dømmes," la jeg til. "Og det må komme fra et sted."
Han sa: "Vel, skal vi gjøre en avtale? Vil du tillate meg å legge hendene på deg og be for at Gud åpner dine øyne for sannheten?"
Jeg svarte: "Det vil jeg gjøre under én betingelse: At du lar meg gjøre det samme for deg."
Han sa: "Helt i orden." Så vi ba for hverandre. Jeg håper det hjelper meg mye, det mener jeg virkelig. Jeg håper hans bønn hjelper meg, for jeg vil gjerne bli hjulpet. Det er derfor jeg er her.
JOH 6:36-48

Now, it's just now twenty-five minutes until your service starts. But let me just read one word out of the Bible here, and just talk, give a testimony, and then we will go. Matthew 5:8. Or, let's see, I believe I'll read more than that. I've got something else I want to read. It just comes on my mind, if I can find it now, just where it was at. If I … believe I can; I'm not too sure of it. I've got to read something here out of St. John. Yes, I want to read it from here. St. John, the 6th chapter. Let's begin about … about the 6th chapter and the 36th verse:
But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.
All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
For I came down from heaven, not to do my own will, but the will of him that sent me.
And this is the Father's will which hath sent me, that of all which has he has given me I should [not] lose nothing, but should raise it up again at the last day.
And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day.
Jesus [pardon me]… The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which come down from heaven.
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I come down from heaven?
Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
No man can come to me, except my Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
It is written in the prophets, And they shall all be taught of God. Every man therefore that has heard, and has learned of the Father, cometh to me.
Not that any man has seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.
Verily, I say… Verily, verily, I say unto you, he that believeth on me has everlasting life.
I am the bread of life.

Nå er det bare tjuefem minutter til møtet deres begynner. La meg lese ett vers fra Bibelen her, gi et vitnesbyrd, og så går vi. Matteus 5:8. Eller, la oss se, jeg tror jeg vil lese mer enn det. Jeg har noe annet jeg vil lese. Det kom akkurat nå til meg, hvis jeg kan finne det, akkurat hvor det var. Hvis jeg ... tror jeg kan; jeg er ikke helt sikker på det. Jeg må lese noe her fra Johannes. Ja, jeg vil lese det herfra. Johannes, det 6. kapittel. La oss begynne fra ... fra det 6. kapittelet og det 36. verset:
«Men jeg sa dere, Dere har også sett meg, og tror ikke.
Alt det som Faderen gir meg, skal komme til meg; og den som kommer til meg, vil Jeg ikke støte bort.
For Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.
Og dette er Faderens vilje som har sendt Meg, at av alt Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe, men oppreise det på den siste dag.
Og dette er Hans vilje som har sendt Meg, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv; og Jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
Jødene murret da mot Ham, fordi Han sa: «Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.»
Og de sa: «Er ikke dette Jesus, sønn av Josef, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan Han da si, 'Jeg er kommet ned fra himmelen?'»
Jesus svarte da og sa til dem: «Mur ikke blant dere selv.
Ingen kan komme til Meg uten at Min Far som har sendt Meg drar ham; og Jeg skal oppreise ham på den siste dag.
Det står skrevet i profetene, 'Og de skal alle være lært av Gud.' Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til Meg.
Ikke at noen har sett Faderen, unntatt Han som er av Gud; Han har sett Faderen.
Sannelig, sannelig, sier Jeg dere, den som tror på Meg, har evig liv.
Jeg er livets brød.»

I was just thinking while I was sitting here at the table, and my little context of a text that I had wrote out there, "Letting Off Steam…" I thought this morning, what causes people to drive…? I got a friend here that's come all the way from Texas, and across the country. I got friends sitting here from Canada. And we got friends from all around in this little group of people this morning. Some of us are ministers, some are workmen, housewives, and so forth. And what is the purpose of us assembling together?
Many of you all come each year to hear our precious brother and his teaching. And many of you read his articles. And I've read them and I think they're profound. Always Billy, who's our secretary of the campaign, saves that "Midnight Cry" for me each time, because I like to read Brother Parker's … his approach to the Scripture. And you read it, and you think of it. Then when the meetings are, we assemble together. It's because that there's something inside of us that longs to hear more, to get a hold of something. It's life. There is no greater word that we could think of this morning than life. "He that believeth not on the Son shall not see life."

Mens jeg satt her ved bordet og reflekterte, kom jeg til å tenke på en tekst jeg hadde skrevet: "Slippe ut damp...". I morges tenkte jeg, hva driver folk? Jeg har en venn her som har reist hele veien fra Texas, og andre fra forskjellige deler av landet. Her sitter også venner fra Canada. Vi har venner fra hele verden samlet i denne lille gruppen i dag. Noen av oss er forkynnere, noen er arbeidere, husmødre og så videre. Hva er formålet med at vi samles?
Mange av dere kommer hvert år for å høre vår kjære Bror og hans undervisning. Mange av dere leser hans artikler. Jeg har også lest dem og synes de er dyptgående. Vår sekretær, Billy, sørger alltid for å beholde "Midnight Cry" til meg, fordi jeg liker å lese Bror Parkers tilnærming til Skriften. Du leser det, og du reflekterer over det. Når møtene er, samles vi fordi det er noe inni oss som lengter etter å høre mer, etter å gripe noe. Det er liv. Det finnes ikke noe sterkere ord vi kan tenke på enn 'liv'. "Den som ikke tror på Sønnen skal ikke se livet."

How blind a person must be that can't see life. And think---that many people doesn't see life. Now we might see it, but the word "see" doesn't mean to look at; the word "see" means to understand it. Now Jesus said to Nicodemus, "Except a man be borned again, he cannot see the kingdom." Now, in otherwise, you be looking at something and you say, "I don't see it," you mean you don't understand it. To see (what we call see), that's to look at. But to see in Bible terminology is to understand what we're looking at, to be revealed. And we assemble together like this that Christ might be revealed among us. That's what the conventions are held for. And such a great thing as life…

Hvor blind må en person være for ikke å se livet. Og tenk—at mange mennesker ikke ser livet. Nå kan vi kanskje se det, men ordet "se" betyr ikke bare å se på; ordet "se" betyr å forstå det. Jesus sa til Nikodemus: "Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." Med andre ord, når du ser på noe og sier, "Jeg ser det ikke," mener du at du ikke forstår det. Å se, slik vi vanligvis bruker ordet, betyr å se på. Men å se i Bibelsk terminologi betyr å forstå det vi ser på, å få en åpenbaring. Vi samles på denne måten slik at Kristus kan bli åpenbart blant oss. Det er derfor man holder stevner. Livet er en så stor ting...

I was thinking of a testimony, that I might give at this time, just to take up another ten, fifteen minutes. I preached one time, maybe here---I've preached it several places---on "Show Us the Father and It Will Sufficeth Us," and to see God all around us.
An old man used to live down on the river. He's gone on now. And he was an old fisherman. His little boy used to go up the river and fish with him. The little fellow … one day coming down the river, he'd… The rain had come and washed out the skies from the dust and all the leaves off the trees, and a rainbow came out in the west, or in the east. They were going westward down the Ohio River. And the old fisherman began … great big tears running down his cheeks as he watched the rainbow. And the little fellow was so enthused, he got up to the boat, to the middle of the boat, and he said, "Sir, I want to ask you a question." Said, "My pastor cannot answer it, my mother, my Sunday school teacher." Said, "If God is so great," said, "why can't one see Him?"
And the old fellow, overcome by the little fellow's expression, put his arms around him. He said, "Bless your heart, honey. All I've seen for fifty years has been God," see. He could see God---see life. God is life. Life is God.

Jeg vil dele et vitnesbyrd nå, som kanskje vil ta ti til femten minutter. Jeg har en gang prekt en tale, muligens her, eller flere andre steder, om temaet "Vis oss Faderen, og det er nok for oss," og hvordan vi kan se Gud rundt oss.
En eldre mann, som nå er gått bort, pleide å bo nede ved elven. Han var en gammel fisker, og hans lille sønn pleide å fiske med ham. En dag, mens de rodde nedover elven, hadde regnet nettopp skyllet bort støvet fra himmelen og alle bladene fra trærne, og en regnbue dukket opp i øst. De dro vestover nedover Ohio-elven. Den gamle fiskeren fikk tårer i øynene mens han betraktet regnbuen. Den lille gutten ble så begeistret at han gikk til midten av båten og sa: "Sir, jeg vil stille deg et spørsmål. Min pastor, min mor og min søndagsskolelærer kan ikke svare meg. Hvis Gud er så stor, hvorfor kan vi ikke se Ham?"
Den gamle mannen, rørt av guttens spørsmål, la armene rundt ham og sa: "Velsigne deg, kjære. Alt jeg har sett de siste femti årene har vært Gud." Han kunne se Gud---se livet. Gud er liv. Liv er Gud.

A few … about two years ago, my good friend, sitting in here somewhere, and I, were down in Kentucky squirrel hunting, letting off steam from the meetings. And we'd been camped out and I was dirty. And this is awful rude to make an expression like this before brethren … I hadn't had a bath in two weeks. And so, I was really pretty … well, I needed one pretty bad. So … but Brother Wood and I, he needed it as bad as I did, so we just didn't notice each other. So we… It got awful dry back in the woods, and our beard out on our face, and so we went to…
The squirrels, they … tramping on the brush, why, they can hear you. And, oh, my! Houdini, an escape artist, has nothing on them little fellows. And down there when they get shot at anyhow, they get wild. They just escape. And he said… I said, "Brother Wood, if we could find a place that had some hollows…" Wonder if these brother, you know… How many knows what a hollow is? That's all right. It's a … you know, a ditch goes down through the woods. And usually there the water drains out and runs down. And it keeps the leaves wet.

For omtrent to år siden var min gode venn og jeg på ekornjakt i Kentucky for å få en pause fra møtene. Vi hadde vært på leir og var skitne. Det er kanskje uhøflig å nevne dette før brødrene, men jeg hadde ikke tatt en dusj på to uker. Jeg trengte virkelig en vask, og det samme gjaldt Bror Wood, så vi la ikke merke til hverandres tilstand. Det var veldig tørt i skogen, og vi hadde skjegggroing, så vi gikk til…
Ekornene, når man trår på kvister, hører de deg. Og, å du store! Houdini, en rømningsekspert, er ingenting mot de små krabatene. Og der nede, når de blir skutt etter, blir de ville og klarer å unnslippe. Jeg sa, "Bror Wood, hvis vi kunne finne et sted med noen daler..." Vet ikke om disse brødrene, dere vet… Hvor mange vet hva en dal er? Greit. Det er en dal som går ned gjennom skogen. Vanligvis dreneres vannet der og renner nedover. Dette holder bladene fuktige.

I said, "If we had some…" This was a big flat woods we were hunting in. And I said, "If we could find a place had some big deep hollows where the springs keep it," I said, "we could find squirrels better."
And he said, "Oh, I know such a place."
I said, "Well, we'll go."
And we got in the car and left our camp. And on the road over, he said, "Brother Branham," he said, "I want to tell you," said, "you better let me do the talking."
I said, "All right. You're sure welcome."
And he said, "This man is an infidel. And oh, he's the rankest in the country."
I said, "All right. You do the talking then."
So he said, "I think he might know me." Mr. Wood was from down in that country.

Jeg sa, "Hvis vi hadde noen..." Vi jaktet i en stor, flat skog. Og jeg sa, "Hvis vi kunne finne et sted med noen dype daler der kildene holder det vått," sa jeg, "kunne vi finne ekorn lettere."
Han sa, "Å, jeg kjenner et slikt sted."
Jeg sa, "Vel, da drar vi dit."
Vi satte oss i bilen og forlot leiren vår. På veien sa han, "Bror Branham, jeg vil si deg," sa han, "det er best om jeg tar meg av praten."
Jeg sa, "Greit. Du er hjertelig velkommen til det."
Han sa, "Denne mannen er en vantro. Og åh, han er den verste i området."
Jeg sa, "Greit. Du tar praten da."
Så sa han, "Jeg tror han kanskje kjenner meg." Mr. Wood var fra det området.

So we went on over to the place. And we drove way back through the fields, and down through the gaps, and up over the hills. And so, I had never been in the country. And so, when we got over there, to this certain place, why, we stopped at a big house back there. And there was two old men sitting out there, pretty well stricken in age, I guess in their seventies, sitting under an apple tree shade. We drove up. Mr. Wood got out. And I heard the old Kentucky expression, "Come in."
You know, that's how they call the Indiana people "Hoosiers," see. How they got that, in the early days, in Kentucky, that was in the South. So when you come up to a southern home down there in the South they'd say, "Hello." You'd say, "Come in." No matter who you was, long as you was walking, had shoes on, or if you didn't have shoes on, come in anyhow---you're welcome.
But when you got across the line in Indiana they was a little suspicious. Say, "Hello." They said, "Who's there?" They want to know first. I'm glad I'm a Southerner. And I kind of like it that way.
And so he said, "Come in." So Mr. Wood went up. He said … called the man by name. He said, "You are he?"
Said, "I'm that varmint."

Vi dro over til stedet. Vi kjørte langt gjennom åkrene, gjennom dalene og oppover åsene. Jeg hadde aldri vært på landet før. Da vi kom fram til et spesifikt sted, stoppet vi ved et stort hus. To gamle menn, trolig i syttiårene, satt under skyggen av et epletre. Vi kjørte opp, og Mr. Wood gikk ut av bilen. Jeg hørte det gamle Kentucky-uttrykket: "Kom inn."
I Kentucky, som ligger i Sørstatene, roper man "Hallo" når man kommer frem til et hjem, og man blir ønsket velkommen med "Kom inn." Uansett hvem du var, enten du gikk med sko eller var barfot, var du velkommen.
Når du derimot krysser grensen til Indiana, var folk mer mistenksomme. På hilsenen "Hallo," svarte de med "Hvem er der?" De ville vite det først. Jeg er glad for at jeg er fra Sørstatene, og jeg liker det på den måten.
Mr. Wood gikk opp til mennene og hilste på en av dem. Han spurte: "Er du han?"
Den eldre mannen svarte: "Jeg er det udyret."

So he said … I seen he was rather a stern old fellow. And I said … sat in the car. And Mr. Wood said, "I would like to ask you…" He said, "First I want to introduce myself." He said, "My name is Wood, Banks Wood." And he said, "I was squirrel hunting and I've been over here on a certain place." And he said, "It's flat woods, and it's got so dry over there. We knew you owned some acreage here that had hollows, and thought maybe I'd come over and ask you, and you'd let me hunt."
The old man spit his big chew of tobacco out and he said, "Are you Jim Wood's boy?"
Said, "I am."
He said, "Jim Wood?"
Now, they were Jehovah Witness, you know. David, he (I guess they've got in here this morning. They sell books there at the meeting.) … his leg had been drawed up under him. And Mr. Wood, being a Jehovah Witness, had come to one of the meetings. And before I left the building the Holy Spirit had told me there'd be a boy there, and said, "His father's name will be Wood, and they're from southern Kentucky." And said, "He's got polio." And said, "Speak the Word; he'll walk." And I looked all around to see the vision. I couldn't see the boy. I went on. After awhile I spotted him way back in the back. Called his name, there come his leg straight, you see. So, he was no more Jehovah Witness.
I… By the grace of God, I've led every one of his family (his father a reader in Jehovah Witness) all to Christ and the baptism of the Holy Spirit, and re-baptized all of them … so then … by visions, what the Lord would give, and say things that would take place

Jeg så at han var en nokså streng, eldre herremann. Jeg satt i bilen mens Mr. Wood sa: "Jeg vil gjerne spørre deg om noe...". Først introduserte han seg: "Mitt navn er Wood, Banks Wood. Jeg var på ekornjakt på et bestemt sted." Han forklarte at området var tørrere enn forventet, og de visste at vi eide litt land med daler. Derfor kom han for å spørre om tillatelse til å jakte der.
Den eldre mannen spyttet ut en stor bit tobakk og spurte: "Er du Jim Woods gutt?"
Wood svarte: "Det er jeg."
Han spurte igjen: "Jim Wood?"
Familien deres var Jehovas Vitner. David, en mann i forsamlingen som selger bøker, hadde et ben som var trukket opp under seg på grunn av polio. Mr. Wood, som også var et Jehovas Vitne, hadde deltatt på et av møtene. Før jeg forlot bygget, hadde Den Hellige Ånd fortalt meg at det ville være en gutt der, med en far ved navn Wood fra sør i Kentucky, som hadde polio. Ånden sa: "Tale Ordet; han vil gå." Jeg lette etter gutten og til slutt så jeg ham bakerst i rommet. Jeg ropte på ham, og hans ben rettet seg ut med det samme. Siden den dagen var han ikke lenger et Jehovas Vitne.
Ved Guds nåde har jeg ført hele hans familie – inkludert hans far som var forkynner i Jehovas Vitner – til Kristus og dåp i Den Hellige Ånd. Alle ble re-døpt. Dette skjedde gjennom visjoner gitt av Herren, og ved å tale slike Ord som skulle finne sted.

So then, he said, "Anybody that's relation to Jim Wood's boy can hunt anywhere he wants to." Said, "Just help yourself." Said, "I have five hundred acres here of all virgin timber. Just help yourself."
He said, "I got my pastor along with me. You won't mind if he goes?"
He said, "Wood, you don't mean to tell me you got low enough down till you have to carry a preacher with you wherever you go."
And so he said, "Well," said…
And I thought it about time for me to get out then, you know. So I got out of the car and walked around the side, and I said, "How do you do?" And Mr. Wood was going to introduce me. Before he had time to do it… And oh, whiskers two weeks long, and squirrel blood---stink like a pole cat. So I started around there, and I said, "How do you do, sir?"
He said, "And you're a preacher?"
I said, "Well, I'd like to be. I…"
And he said, "Well, I just … you know," said, "I'm supposed to be an infidel."
I said, "It's not much to brag about, is it, sir?"
And he said, he said, "No, I reckon it's not." He said, "Just one thing that I got against you fellows."
And I said, "Yes, sir. If it's just one thing that's … you're pretty good shape." Some of them I've met today … I got a lot of Christians, supposed to be, has got more than that against me. I said, "Well, that's pretty good."
He said, "What I got against you guys is this: you're always hollering about something that you know nothing about."
I said, "For instance, what, sir?"
And he said, "You're talking about God, and there is no such a thing."
"Oh," I said, "that's what it is?"
He said, "Yeah, that's it."
I thought, "Lord, You help me."

Da sa han: "Alle som er i slekt med Jim Woods' gutt, kan jakte hvor de vil." Han sa: "Bare forsyn deg." Han sa: "Jeg har fem hundre mål med urørt skog her. Bare forsyn deg."
Han sa: "Jeg har med meg pastoren min. Du har ikke noe imot at han blir med?"
Han svarte: "Wood, mener du å si at du har sunket så lavt at du må ta med deg en forkynner hvor enn du går?"
Og han sa: "Vel," sa...
Jeg tenkte at det var på tide for meg å stige ut av bilen da. Så jeg steg ut av bilen og gikk rundt til siden, og jeg sa: "God dag." Mr. Wood skulle til å introdusere meg. Før han rakk det... Åh, skjegg fire uker gammelt, og ekornblod - luktet som en stinkdyr. Så jeg gikk bort og sa: "Hvordan har du det, herr?"
Han sa: "Og du er forkynner?"
Jeg sa: "Vel, jeg prøver å være."
Og han sa: "Vel, jeg bare... du vet," sa, "jeg skal visst være en vantro."
Jeg sa: "Det er ikke mye å skryte av, er det, herr?"
Han sa: "Nei, det er det vel ikke." Han fortsatte: "Det er bare én ting jeg har imot dere karer."
Jeg sa: "Ja vel, herr. Hvis det bare er én ting, er du i ganske god form." Noen av de kristne jeg har møtt i dag, skulle visst ha mer enn det imot meg. Jeg sa: "Det er ganske bra."
Han sa: "Det jeg har imot dere er dette: dere roper alltid om noe dere ikke vet noe om."
Jeg sa: "For eksempel hva, herr?"
Han sa: "Dere snakker om Gud, og det finnes ikke noe slikt."
"Å," sa jeg, "er det det?"
Han sa: "Ja, det er det."
Jeg tenkte: "Herre, Hjelp Meg."

Now there's just two ways to approach anything, my brethren. That's the right way and the wrong way. I think… May I stop here a moment in my story, and say I think that's what's the matter with me, and many of us brethren. We've got a great product here, but we're approaching the public wrong with it too much, making us isolationists, see. It'll sell itself. Just live it, see. "Ye are the salt of the earth." And salt, as long as the savor's in the salt, it'll save if it contacts. But if it's lost its savor, no matter how loud we shout down here, and how much we jump up and down, there's got to be a life out here that backs that up.

Det finnes to tilnærmingsmåter til alt, mine brødre. Den rette måten og den gale måten. La meg stoppe et øyeblikk i historien min og si at jeg tror dette er problemet med meg, og mange av oss, brødre. Vi har et flott produkt her, men vi nærmer oss offentligheten på feil måte, noe som gjør oss isolasjonistiske. Produktet vil selge seg selv. Bare lev det. "Dere er jordens salt." Så lenge saltet beholder sin kraft, vil det bevare dersom det kommer i kontakt. Men hvis det mister sin kraft, spiller det ingen rolle hvor høyt vi roper her nede, eller hvor mye vi hopper opp og ned; det må være et liv her ute som støtter det opp.

So I looked at the old gentleman, and I thought, "Lord, poor old fellow, hammered around on these old clods here. My daddy would've lived, he'd been about that age. Now, there's just a little something here that You could help me to say, no doubt, that'd help the old fellow to see." And I've seen many that call themselves infidels, and I've stood by some of them when they were going. They're not infidels. They're just popping off, see. And so … that's the street expression, but that's the way you'll understand it---popping off, and letting off steam.
And I said, "Well, it's … 'course," I said, "that's opinion, of course."
And we stood there a moment. And we were sitting under an apple tree. He said, "I been to them meetings, and they're just like a lying dog." He said, "I used to have an old lying dog, and I shot him." He said, "I'd follow him every night. Take him out here and he'd be barking, and go up there… And he's supposed to be a coon dog." And said, "The coon would be up the tree." And said, "Then the first thing you know, he'd be barking up this tree like that, and I'd go around there and shine the light all up. The coon had done went out through the top."

Jeg så på den gamle mannen og tenkte: "Herre, stakkars gamle fyr, han har slitt med disse jordklumpene. Hadde min far levd, ville han vært omtrent på den alderen. Nå er det sikkert noe lite jeg kunne si som ville hjelpe ham." Jeg har møtt mange som kaller seg ateister, og jeg har stått ved siden av noen av dem i deres siste øyeblikk. De er ikke ateister. De bare slår seg vrang, forstår du, de bare slipper ut damp.
Jeg sa: "Vel, det er … selvsagt er det en mening."
Vi sto der en stund, og vi satt under et epletre. Han sa: "Jeg har vært på de møtene, og de er akkurat som en løgnaktig hund." Han fortsatte, "Jeg hadde en gang en gammel løgnaktig hund, og jeg skjøt ham. Jeg fulgte ham hver natt. Tok ham med ut, og han bjeffet og gikk opp dit… Han skulle liksom være en vaskebjørnhund. Vaskebjørnen var oppe i treet. Så, før du vet ordet av det, bjeffet han opp mot dette treet, og jeg gikk rundt og lyste med lykten. Vaskebjørnen hadde allerede kommet seg ut gjennom toppen."

I said, "But, sir, after all, the coon was there. It's just a dog," see. I hope he got what I meant, and I'm sure you do.
So he said, "So I shot him." And he said, "I don't like anything that'll lie. And I think if a man talks, he ought to be … know what he's talking about."
I said, "I certainly agree with you."
He said, "There was one preacher that I heard, that if I ever get to see the man…" Said, "I never heard him, but I heard of him. If I ever get to see the man, I'm going to hear him."
And I said, "That's very nice."
He said, "He come to a little place over here called Acton. It's a Methodist campground." And Brother Wood looked at me, and I shook my head. He said, "Old Sister So-and-so up on the hill here [I forget her … never called her Sister---Miss somebody---is about sixty-five.]" Said, "She was dying with cancer in the stomach." And said, "She had doctors out of Louisville here." And said, "They got a nice farm up there," and said, "they could afford it.
"They took her up to Louisville for an operation. Didn't do one bit of good. They cut her open, sewed her up. Cancer done wrapped her all through."

Jeg sa, "Men, sir, til syvende og sist var vaskebjørnen der. Det er bare en hund, skjønner du." Jeg håper han forsto hva jeg mente, og det gjør du sikkert også.
Han svarte: "Så jeg skjøt den." Han sa videre: "Jeg liker ikke noe som lyver. Jeg mener at hvis en mann snakker, bør han vite hva han snakker om."
Jeg sa: "Jeg er helt enig med deg."
Han fortsatte: "Det var en predikant jeg hørte om. Jeg har aldri hørt ham selv, men hvis jeg noen gang får sjansen til å møte ham, vil jeg høre på ham."
Jeg svarte: "Det er hyggelig å høre."
Han sa: "Han kom til et lite sted her borte kalt Acton. Det er en metodist leirplass." Bror Wood så på meg, og jeg ristet på hodet. Han sa: "Gamle Søster Så-og-så oppe på åsen her - jeg husker ikke navnet hennes (vi kalte henne aldri Søster, bare Frøken noen) - hun er omtrent sekstifem år gammel." Han fortsatte, "Hun holdt på å dø av magekreft." Han sa, "Hun hadde leger fra Louisville her." Han sa også, "De har en fin gård der oppe, og de har råd til det."
"De tok henne til Louisville for en operasjon. Det hjalp ikke det minste. De åpnet henne, sydde henne igjen. Kreften hadde spredt seg overalt."

Said, "She gradually died here for several months." Said, "Finally got to a place that she was so bad and I…" (Excuse me my brother, sister.) Said they… (I'm just going to express it the way he said it.) She couldn't even get onto the bedpan. They could never put one under her, couldn't raise her that high. They had to use a draw-sheet, rubber sheet, and then a draw-sheet.
Said, "Wife and I went up there every morning and would change … the wife change her bed. And I'd help get the sheets out from under her, and so forth." And said, "She was just … the doctor said just give her a little morphine, or something, to keep her as easy as possible until she died. Said she had about two weeks to live."

Han sa: "Hun døde gradvis over flere måneder." Han sa: "Til slutt kom hun til et punkt hvor hun var så dårlig og jeg..." (Unnskyld meg, bror og søster.) Han sa at de... (Jeg skal bare uttrykke det slik han sa det.) Hun kunne ikke en gang bruke bekkenet. De kunne aldri få plassert et under henne, kunne ikke løfte henne så høyt. De måtte bruke et trekk-laken, gummilaken og et trekk-laken.
Han sa: "Min kone og jeg dro dit hver morgen for å skifte sengetøyet hennes. Min kone skiftet sengen, og jeg hjalp til med å få lakenene ut fra under henne, og lignende." Han sa: "Hun var bare... legen sa at de skulle gi henne litt morfin, eller noe, for å holde henne så komfortabel som mulig til hun døde. De sa hun hadde omtrent to uker igjen å leve."

And he said, "There come a preacher down here from Indiana, and had … over here at the Methodist campground." He said, "There was several hundreds of people gathered over there, they said, to hear this preacher." And he said, "And that night," said, "while he was preaching," said, "her sister was sitting back there, which was Mrs. So-and-so that lives over here on another ridge."
And said, "This preacher was supposed to have something another, that he could tell the people about what they had done, and why they were sick, and all about that." And said, "I'd heard about it, but 'course, I didn't believe such a radical thing as that."
And he said, "But, however, this woman that night was sitting in the meeting. And while the minister was speaking, he turns to this woman---and her sitting in the back of the building---and said, 'When you left home tonight, back there, Miss. So-and-so,' said, 'you picked up a little blue hand… a little handkerchief with a blue figure in the corner of it off of a dresser, and you put it in your purse.' And said, 'You're praying back there for your older sister who's dying, by the name of So-and-so, that lives over here on the hill.' Said, 'The Lord has heard your prayer. Now take this little handkerchief and lay it upon your sister, and the cancer will leave her.'

Han sa: "Det kom en forkynner hit fra Indiana, og hadde møtene over her på metodistens leirsted." Han sa: "Det var flere hundre mennesker samlet der for å høre forkynneren." Han sa videre: "Den kvelden, mens han prekte, satt søsteren hennes bak i salen, Mrs. Så-og-så som bor på en annen ås her i nærheten."
Han sa: "Denne forkynneren angivelig skulle ha en gave til å fortelle folk hva de hadde gjort, hvorfor de var syke, og slike ting." Han sa: "Jeg hadde hørt om det, men selvfølgelig trodde jeg ikke på noe så radikalt."
Han fortsatte: "Men den kvelden satt denne kvinnen i møtet. Mens forkynneren talte, henvendte han seg til kvinnen som satt bakerst i lokalet. Han sa: 'Da du dro hjemmefra i kveld, Miss Så-og-så, tok du en liten blå lommetørkle med et blått mønster i hjørnet fra en kommode og la det i vesken din. Du ber der bak for din eldre søster som er døende, hun heter Så-og-så og bor på åsen over her. Herren har hørt din bønn. Ta dette lille lommetørkleet og legg det på søsteren din, og kreften vil forlate henne.'"

"Well," said, "about … around close to midnight that night, I thought they had the Salvation Army on the hillside up there---all the screaming and hollering."
I don't want to embarrass anybody, but that was Ben, sitting there---Brother Ben. You know that familiar squall of an "Amen!" he gives out every night in the meeting down there, that shakes the place. Brother Ben had took the woman up there … her … to her sister, and had laid the handkerchief on her, and Ben believed it. So he just started shouting before it happened. So he was just getting at it first. So Brother Ben…
He said, "I thought the woman had died. Well," said, "it was around midnight. So the next morning," said, "the wife and I went up there." And said, "You know what?" Said, "That woman was up, cooking her breakfast, eating fried apple pie!"

"Vel," sa han, "rundt midnatt den natten, trodde jeg at Frelsesarmeen var der oppe på åsen med all skrikingen og ropingen."
Jeg vil ikke gjøre noen brydd, men det var Ben, som satt der—Bror Ben. Du kjenner den kjente brølingen av et "Amen!" han gir hver kveld på møtene, som ryster stedet. Bror Ben hadde tatt kvinnen opp dit … henne … til søsteren hennes, og hadde lagt lommetørkleet på henne, og Ben trodde på det. Så han begynte å rope før det skjedde. Så han var bare tidlig ute. Så, Bror Ben…
Han sa, "Jeg trodde kvinnen hadde dødd. Vel," sa han, "det var rundt midnatt. Så neste morgen," sa han, "gikk kona og jeg opp dit." Og sa, "Vet du hva?" Sa han, "Den kvinnen var oppe, kokte frokost og spiste stekt eplepai!"

How many of you rebels know what a fried apple pie is? Oh, my, do I love them! I like them to put molasses on, see. And I'm not a Methodist; I'm a Baptist---I like to baptize them with molasses. You know, put plenty of it on, then eat them, hot butter and m-m-m.
So then when … she was eating these fried apple pies. And said, "It really like to took wife and I off our feet." And said, "If you don't believe that," pointed his finger, said, "I'll take you right up there and show her to you right now. She's…"
And the old man sitting there, said, "That there is right." (The other old man, see.)
And I said, "Oh, I believe you."
He said, "They tell me the man's coming over here to Campbellsville, at the stadium. And said, "I'm going over to hear him. And I'm going to talk to him."
I said, "Yes, sir."
And he said, "And I'm going to ask him what that was that could tell him about that woman, and know that she's going to be well." Said, "Now, I just don't understand it."

Hvor mange av dere kjenner til stekte eplepaier? Å, hvor jeg elsker dem! Jeg liker å ha på molasses, ser dere. Og jeg er ikke metodist; jeg er baptist – jeg liker å dyppe dem i molasses. Du vet, å ha rikelig av det på, deretter spise dem, med varmt smør, m-m-m.
Så da hun spiste disse stekte eplepaiene, sa hun: "Det tok nesten pusten fra kona og meg." Og hun sa: "Hvis du ikke tror det," pekte med fingeren, "vil jeg ta deg med dit og vise henne til deg akkurat nå. Hun er..."
Og den gamle mannen som satt der, sa: "Det er sant." (Den andre gamle mannen, ser du.)
Og jeg sa: "Å, jeg tror deg."
Han sa: "De sier at mannen kommer hit til Campbellsville, til stadionet. Og jeg skal høre ham. Og jeg skal snakke med ham."
Jeg sa: "Ja, sir."
Og han sa: "Og jeg skal spørre ham hva det var som kunne fortelle ham om den kvinnen, og vite at hun skulle bli frisk." Han sa: "Nå, jeg forstår det bare ikke."

"Oh," I said, "that's really phenomenal." I said, "It certainly is." And I thought, "Lord, You help me now. What is the next thing to say?" But I remembered my old mother used to tell me, "Give the cow enough rope, she'll hang herself," you know. So that's just about a good old southern expression that's true. I thought I'd just see how much he really cares. I'll throw him off the subject. I said, "You mind if I have one of them apples?"
He said, "The yellow jackets are eating them up. Guess you can have one."
You know what a yellow jacket is? just sucking around on the apples. It was about the middle of August. And I picked up one and rubbed it on them old bloody, dirty pants, and took a bite off of it. Said, "My, it's a dandy."
Said, "Oh, yes. It's a dandy."
I said, "How long … how old is that tree?"
"Well," he said, "I planted the thing."
I said, "Oh."

"Å," sa jeg, "det er virkelig fantastisk." Jeg fortsatte, "Det er det virkelig." Jeg ba stille, "Herre, hjelp Meg nå. Hva skal jeg si videre?" Jeg husket at min gamle mor pleide å si, "Gi kua nok tau, så henger hun seg selv." Det er et godt gammelt sørstatlig uttrykk som ofte stemmer. Jeg ville se hvor mye han egentlig brydde seg, så jeg skiftet emne. "Er det greit om jeg tar en av de eplene?" spurte jeg.
Han svarte, "Gule vepser spiser dem opp. Men du kan ta et."
Vet du hva gule vepser er? De svirrer rundt eplene. Det var midten av august. Jeg plukket opp et eple, gned det på de gamle, skitne buksene mine, og tok en bit. "Mmm, det er godt," sa jeg.
"Ja, det er det," sa han.
"Hvor gammel er det treet?" spurte jeg.
"Jeg plantet det selv," svarte han.
"Å," sa jeg.

He said, "It's about forty-eight years old." He said, "You see where that old chimney's standing up there on the hill?" Said, "I was borned up yonder." He said, "And when my pappy died…" He said, "We'd built this house down here." And said, "And then I moved down here, and all my young'uns has been born down here." And he said, "I've lived here ever since. And I planted that tree there, a little bitty thing. And I've just growed up with the tree."
"Yes, sir. I see." I said, "I notice all them apples are falling off."
He said, "Yeah, yep."
I said, "The leaves are falling."
"Yes, sir."
I said, "That's strange, isn't it?"
He said, "What do you mean?"
I said, "You know, we haven't had no frost, and yet those leaves are falling." And I said, "That's the reason we come over here to hunt in the hollow. The leaves on the trees are falling." And I said, "Wonder why they're falling before they have any frost?"
"Oh," he said, "they fall before they have frost."
And I said, "Yes, sir." And I said "What makes them fall?"
He said, "Well, the life left them."
I said, "I see. And where did the life go?"
He said, "It went back down the tree, into the root of the tree."
"Oh. I see." I said, "Otherwise, if that leaf stayed on there, and the life stayed up there, it would hold the leaf there."
"Oh, yeah."
And I said, "Then the leaf goes off the tree, back down to the root to hide."
"Yes."
I said, "Why does it go down there?"
"Well," he said, "if it stayed up there, the winter would kill the tree. The life has to go down into the root, in the warm ground, to preserve the life, to bring another leaf up next fall."
"Oh," I said, "I see. And every time it comes up it brings you up a bunch of apples and so forth?"
"Yep, that's right."

Han sa, "Den er omtrent førtiåtte år gammel." Han sa, "Ser du den gamle skorsteinen som står der oppe på høyden?" Han sa, "Jeg ble født der oppe." Han sa, "Da faren min døde, bygde vi dette huset her nede. Så flyttet jeg hit, og alle barna mine er født her." Han sa, "Jeg har bodd her siden. Jeg plantet det treet der, en liten sak. Og jeg har vokst opp med treet."
"Ja, jeg ser," sa jeg. "Jeg legger merke til at alle eplene faller av."
"Ja, det stemmer," sa han.
Jeg sa, "Bladene faller også."
"Ja, det gjør de."
Jeg sa, "Det er merkelig, er det ikke?"
Han spurte, "Hva mener du?"
Jeg sa, "Vi har ikke hatt frost, men likevel faller bladene." Jeg sa, "Det er derfor vi kom hit for å jakte i dalen. Bladene faller fra trærne." Jeg spurte, "Hvorfor faller de før frosten kommer?"
"Å," sa han, "de faller før frosten kommer."
Jeg sa, "Hva får dem til å falle?"
Han sa, "Vel, livet forlot dem."
Jeg sa, "Jeg forstår. Og hvor gikk livet?"
Han sa, "Det gikk ned igjen i treet, til roten."
"Å, jeg skjønner," sa jeg. "Ellers, hvis bladet ble sittende, og livet forble der oppe, ville det holde bladet der."
"Ja, det stemmer."
Jeg sa, "Så bladet faller av treet og livet går tilbake til roten for å skjule seg."
"Ja."
Jeg spurte, "Hvorfor går det dit?"
"Vel," sa han, "hvis det ble oppe, ville vinteren drepe treet. Livet må gå ned i roten, i den varme jorden, for å bevare livet og få fram et nytt blad neste høst."
"Å," sa jeg, "jeg skjønner. Og hver gang det kommer opp, gir det deg epler og så videre?"
"Ja, det stemmer."

I said, "Well, sir, I'd like to ask you a question."
He said, "All right."
I said, "Pray tell me, what intelligence that tells that leaf before there … or that life up in that tree, what intelligence tells that life, 'Get away from up here and get down into the roots, because if you don't you're going to die.'?" And I said, "Then the spring of the year, it brings up another leaf." I said, "Now what makes it go down into the root of the tree?"
"Oh," he said, "that's nature for the water to drop."
I said, "All right. Perhaps I'll set a bucket of water on the post out here. And about the middle of August it'll go down into the bottom of the post, and come back again next spring."
"No, it won't do it."
I said, "Why won't it do it?"
"Well," he says, "it isn't nature for it."
I said, "What is nature? Who governs nature? Why is it that it doesn't do it for the pine tree then? It stays up here. What different makes the … differentiates the difference between them?"

Jeg sa: "Vel, herr, jeg vil gjerne stille deg et spørsmål."
Han svarte: "Greit."
Jeg spurte: "Kan du forklare meg hva slags intelligens som forteller bladet på det treet eller livet der oppe i treet at det må komme seg ned i røttene, ellers vil det dø? Og hva får livet til å komme opp igjen om våren med et nytt blad? Hva gjør at det går ned i roten av treet?"
Han sa: "Å, det er naturen som får vannet til å trekke seg tilbake."
Jeg sa: "Greit. Hvis jeg setter en bøtte med vann på denne stolpen her, vil vannet synke ned i stolpen i midten av august og komme tilbake neste vår?"
"Nei, det vil ikke skje."
Jeg spurte: "Hvorfor vil det ikke det?"
Han svarte: "Det er ikke slik naturen fungerer."
Jeg spurte: "Hva er natur? Hvem styrer naturen? Hvorfor skjer dette ikke med furutrær da? Vannet forblir der oppe. Hva er forskjellen mellom dem?"

The old man studied a little bit. I said, "You see, sir," I said, "there has to be an intelligence, because the tree has no intelligence. It has to be operated. It isn't a mechanical device. It is an intelligence that sends the life down into the root of the tree, like death, burial, and resurrection." Lived all that years and couldn't see life.
I said, "I have…" I'm a missionary, and I've heard all (I'm saying this to you) I've heard all the different ideas---Buddha, Hindu, and different theories---but they're all wrong. Christianity is based upon burial and resurrection. Not reproduction; resurrection. Not bring up something like it; the same thing that went down, comes up. The same Jesus.

Den gamle mannen studerte litt. Jeg sa: "Ser du, sir," sa jeg, "det må være en intelligens, fordi treet har ingen intelligens. Det må opereres. Det er ikke en mekanisk enhet. Det er en intelligens som sender livet ned i roten på treet, som død, begravelse og oppstandelse." Levde alle disse årene uten å kunne se livet.
Jeg sa: "Jeg har…" Jeg er misjonær, og jeg har hørt alt (jeg sier dette til deg) jeg har hørt alle de forskjellige ideene—Buddha, Hindu, og forskjellige teorier—men de er alle feil. Kristendommen er basert på begravelse og oppstandelse. Ikke reproduksjon; oppstandelse. Ikke bringe opp noe lignende; det samme som gikk ned, kommer opp. Den samme Jesus.

If you'll notice, God testifies every day of our life. Of a morning the sun is born. At ten o'clock it's in its teenage. At noontime it's in its full strength, and it sets in the evening (Is that the end of it?), only to come up again---birth, life, death, resurrection. Constantly, God testifying in life.
The tree goes back down, the sap into the roots, to bring forth life again next year. We're … you and I are hanging on the tree of life. We are the fruit of that tree.
The old man, after he sat there a little bit, he said, "I never thought of that."
I said, "You haven't answered my question. I want you to tell me what intelligence that controls that life in that tree that goes down. This intelligence can speak to that life. Not the tree; the life [the life that's in you, see.]. Controls that life, and runs it back down here and hides it [As Job said, 'Hide … thou would hide me in the grave. Keep me in the secret place.'], and then brings it back again in the spring." And he couldn't answer me.

Hvis du legger merke til det, vitner Gud hver dag i vårt liv. Om morgenen fødes solen. Klokken ti er den i tenårene. Ved middagstid er den på full styrke, og den går ned om kvelden (er det slutten?), bare for å stå opp igjen---fødsel, liv, død, oppstandelse. Gud vitner konstant i livet.
Treet mister sevjen som går ned i røttene for å bringe frem liv igjen neste år. Vi henger på livets tre. Vi er frukten av det treet.
Den gamle mannen sa, etter å ha sittet der en stund, "Jeg har aldri tenkt på det på den måten."
Jeg sa, "Du har ikke svart på spørsmålet mitt. Jeg vil at du skal fortelle meg hvilken intelligens som kontrollerer det livet i treet som går ned. Denne intelligensen kan snakke til det livet. Ikke til treet; til livet [livet inni deg, ser du]. Det kontrollerer det livet, sender det ned, og skjuler det [som Job sa, 'Skjul meg i graven, bevar meg på det hemmelige stedet.'], og så bringer det tilbake igjen om våren." Og han kunne ikke svare meg.

I said, "The same intelligence that speaks to the life in that tree and says, 'Hide if you expect to live,' that's the same intelligence that told me what to say to that woman how to live, believe."
He said, "You're not the preacher?"
I said, "Yes, sir. I am."
There on the ground that day, with a simple little story… I know it's getting late, I'm way … ought to've been gone. I got … there's some more goes to it. But on that ground that day, by just a simple little thing of the man just seeing life, I led him to Christ.
Last year I was back again and his widow was sitting on the porch when I come up. She met me. With her hands clasped in mine, she said, "Brother Branham, he died in the faith of the Lord Jesus. He's gone on."

Jeg sa: "Den samme intelligensen som taler til livet i det treet og sier: 'Gjem deg hvis du forventer å leve,' er den samme intelligensen som fortalte meg hva jeg skulle si til den kvinnen om hvordan hun skulle leve og tro."
Han spurte: "Er du ikke forkynneren?"
Jeg svarte: "Jo, det er jeg."
Der på bakken den dagen, med en enkel liten fortelling... Jeg vet at det begynner å bli sent, jeg burde allerede ha vært borte. Det er mer å fortelle. Men på den bakken den dagen, bare ved en enkel liten handling hvor mannen så livet, ledet jeg ham til Kristus.
I fjor var jeg tilbake igjen, og hans enke satt på verandaen da jeg kom opp. Hun møtte meg. Med hendene sine knuget mine, sa hun: "Bror Branham, han døde i troen på Herren Jesus. Han har gått bort."

"He that believeth on the Son shall have … can see life." It's not hard for us then, that we can see that there's something controls our life. That's what we're here to seek---life, and that more abundant. And I pray to God this morning in this breakfast that we will have abundance of life. And He who can speak to the tree with his intelligence, and the tree quickly obeys the Master's call to hide, if it expects life… And I know another great hiding place to preserve life. Let's just hide there this morning. Not in a bomb shelter, but beneath his wings let's hide. Can we pray?

"Den som tror på Sønnen, skal ha ... kan se livet." Det er ikke vanskelig for oss å forstå at noe styrer vårt liv. Det er derfor vi er her – for å søke liv, og det mer rikelig. Jeg ber Gud denne morgenen, under denne frokosten, at vi skal få overflod av liv. Han som kan tale til treet med Sin visdom, og treet straks adlyder Mesterens kall for å skjule seg hvis det venter liv ... Og jeg vet om et annet stort skjulested for å bevare liv. La oss gjemme oss der denne morgenen. Ikke i et bomberom, men under Hans vinger. Kan vi be?

Our heavenly Father, oh, we know that today, even now we are just shrouded around with life. We feel it. We see the sun rise, set. We watch the flowers as they bloom. And then frost strikes them, and the funeral procession comes along, the fall rains, and cries big tears down and buries them. They lay in the grave and rot. But that's not the end of it. Thou hast preserved their life.
And then as soon as the sun, s-u-n, begins to rise, no matter if that seed… A big rock has been placed over it, or yards of concrete poured over it in the winter where that seed is buried. When that warm sun that controls botany life begins to warm the earth, that seed comes forth. We find the thickest of our grass right along the edge of the walk. It's the seed that was buried under there. It can't hide life. Life has to spring forth. We can put it in a basket and bury it in the bottom of the basket, hang the basket in a tree. But the little life will grow up to the praises of God.

Vår himmelske Far, vi vet at vi i dag, akkurat nå, er omgitt av liv. Vi føler det. Vi ser solen stige og gå ned. Vi observerer blomstene som blomstrer, og deretter rammes av frost, før høstregnet faller som tårer og begraver dem. De ligger i graven og råtner. Men det er ikke slutten. Du har bevart deres liv.
Så snart solen, s-o-l-e-n, begynner å stige, spiller det ingen rolle om et stort stein ligger over frøet, eller meter med betong er reist rundt det om vinteren der det er begravet. Når den varme solen som kontrollerer plantevekst begynner å varme opp jorden, spirer frøet fram. Vi finner det tykkeste gresset langs kanten av gangen. Det er frøet som ble begravet der. Livet kan ikke skjules. Livet må springe frem. Vi kan legge det i en kurv og begrave det i bunnen av kurven, og henge kurven i et tre. Men det lille livet vil vokse opp til Guds pris.

God, may we not be so short-minded, so narrow, but just look around us and see God everywhere. And how much more can we see Him this morning in his lovely children, as we are fellowshipping together here in Christ Jesus, who is life. May every pilgrim, Lord… We are not of this world; we are pilgrims and strangers; we are sojourners. And as sojourners from Georgia, from Canada, from Texas, from everywhere around, has met together here in these little places to swap our ideas, and give our testimonies of his glory, may we go from this meeting just with abundance of eternal life that we might teach others the way to find it. We ask it in Jesus' name. Amen. Thank you.
[Someone says something to Brother Branham] Oh, that's okay.

Gud, la oss ikke være så korttenkte og snevre, men se oss rundt og se Deg overalt. Og hvor mye mer kan vi se Deg denne morgenen i Dine kjære barn, som vi har fellesskap sammen med her i Kristus Jesus, som er livet. La hver pilegrim, Herre… Vi er ikke av denne verden; vi er pilegrimer og fremmede; vi er vandrere. Og som vandrere fra Georgia, fra Canada, fra Texas, fra alle steder, har vi møttes her i disse små stedene for å dele våre tanker og vitnesbyrd om Din herlighet. Må vi forlate dette møtet med overflod av evig liv, slik at vi kan lære andre veien til å finne det. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Takk.
[Noen sier noe til Bror Branham] Å, det går fint.

And I've been thought of as an isolationist, but I'm not, see. I love fellowship. And here I'm holding the meeting down there, rush right on down. You all have eternal life, but just believe it. But here … just a little place when I go to talking to people, you see… If anything is wrong, it starts bothering you; you catch it. And when you do that, then, you see, it just tears me to pieces for the evening again, see. And I'm sure Christians understand that.
It isn't I don't love you. My! If it wasn't for you, what would my ministry be? How about those out there? No matter how great the ministry would be, it can't be great until you make it great. I can't do it myself. It takes you and I together to do it, see. By myself, nothing; by yourself, nothing. But us together, the Lord produces his ministry. If you didn't believe it, it would never happen. You've got to believe it. Then that's what makes it happen, because you believe it. God bless you.

Jeg har ofte blitt sett på som en isolasjonist, men det er ikke tilfelle. Jeg elsker fellesskap. Når jeg holder møter, skynder jeg meg ned. Dere alle har evig liv, bare tro på det. Men her … et lite sted når jeg prater med folk, ser dere... Hvis noe er galt, begynner det å plage dere; dere fanger det opp. Når det skjer, rives jeg i stykker igjen for kvelden. Kristne vil forstå dette.
Det betyr ikke at jeg ikke elsker dere. Å, hvis det ikke var for dere, hva ville min tjeneste vært? Hva med de der ute? Uansett hvor stor tjenesten er, kan den ikke være stor før dere gjør den stor. Jeg kan ikke gjøre det alene. Det krever at vi gjør det sammen. Alene er vi ingenting; sammen, produserer Herren Sin tjeneste. Hvis dere ikke trodde på det, ville det aldri skjedd. Dere må tro på det. Det er det som får det til å skje, fordi dere tror på det. Gud velsigne dere.