Ta Parti Med Jesus

Norsk tittel: Ta Parti Med Jesus
Original tittel: Taking Sides With Jesus
Dato: 1962-06-01
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Some people say, "Well, now wait a minute. We keep the Sabbath. We do this. And you know, we keep all this, and we keep that, and every… Why, every Good Friday… Why, when fast time comes on, forty days before Easter, we always observe Lent. I give up smoking for forty days. I give up drinking for forty days before … during time of Lent." Oh! Tradition of the fathers---legalists. If you love God, you don't smoke in the first place. If you love God, you… I wrote in the back of my little Bible, first one I ever had; I said:
Don't ask me foolish questions;
Make this up in your mind.
If you love the Lord with all your heart,
You don't smoke, drink, or … don't
smoke, chew, or drink any 'shine.
That still stands good today. I don't do it because I think He condemns me for doing it; I would quit it because it's a dirty thing that isn't becoming to a minister. That's right. I wouldn't say…

Norsk:

Noen sier: "Vent litt. Vi holder sabbaten. Vi gjør dette og det. Og vet du, vi overholder alt dette, og hver… Hvorfor, hver langfredag… Hvorfor, når fastetiden nærmer seg, førti dager før påske, observerer vi alltid fasten. Jeg gir opp røyking i førti dager. Jeg slutter å drikke i førti dager før… under fastetiden." Åh! Tradisjon fra fedrene—legalister. Hvis du elsker Gud, røyker du ikke i utgangspunktet. Hvis du elsker Gud, du… Jeg skrev bak i den første lille Bibelen jeg noen gang hadde:
Ikke still dumme spørsmål;
Avgjør dette i ditt sinn.
Hvis du elsker Herren av hele ditt hjerte,
Røyker du ikke, drikker ikke, eller …
tygger ikke eller drikker noen brennevin.
Det gjelder fortsatt i dag. Jeg gjør det ikke fordi jeg tror Han fordømmer meg for å gjøre det; jeg ville slutte fordi det er en skitten vane som ikke er passende for en forkynner. Det er sant. Jeg ville ikke si…

Many times I'd go to houses and there're women standing out there. And I'd go to the house and knock on the door and a sister'd come to the door and say, "Come in, Brother Branham." If her husband was not there, unless it was a case of sickness and somebody with me, I don't go. And then, call me to a hospital or to a room, say, "Brother Branham, come over here. I'm Sister So-and-so from So-and-so. I'm here at the hotel. I brought my mother along; she's sick." I'd take my wife. If I don't, I take some other brother.
See, I don't think… I think it'd be all right for me to go in there, but what if somebody seen me go in there? See? What if somebody seen me do it? See? Then the first thing you know, they'd say, "He went in there where that woman was. He's chasing after women." See, that would be a thing I shouldn't do, see. You should never do anything like that, 'cause you put a stumbling in somebody else's way, see. I don't believe that I would do anything wrong in there, I wouldn't… Trust God to go in there. No matter what the thing was, I'd trust God. But yet, you see, and I love the Lord well enough till I wouldn't do it. See, it's a love you have. You're not doing it because it's a duty to do it; you do it because you love the Lord. You don't have to do it, but you do it anyhow.

Mange ganger besøkte jeg hus hvor det stod kvinner utenfor. Jeg banket på døren, og en søster åpnet og sa: "Kom inn, Bror Branham." Hvis mannen hennes ikke var hjemme, med mindre det var et sykdomstilfelle og jeg hadde med meg noen, gikk jeg ikke inn. Når noen ringte meg til et sykehus eller et rom og sa: "Bror Branham, kom over her. Jeg er Søster Så-og-så fra Så-og-så. Jeg er her på hotellet med min syke mor," tok jeg med meg min kone. Hvis ikke, tok jeg med meg en annen bror.
Jeg tror det er viktig å unngå situasjoner som kan misforstås. Hvis noen ser meg gå inn der, kan de tro at jeg jager etter kvinner. Det skaper unødig tvil og kan gjøre at andre snubler i sin tro. Selv om jeg stoler på Gud og ikke ville gjøre noe galt, velger jeg av kjærlighet til Herren å unngå slike situasjoner. Man handler ikke ut fra plikt, men fra kjærlighet til Gud. Man må ikke gjøre det, men man gjør det uansett.

… some place in Louisville where you eat, and it's called … let's see, it's Dogpatch Restaurant. I got one today. When anyone eats there, then they take the money that you gave them and send the church the tithing off of it. It's somewhere at 319 West Jefferson Street. I guess that's why Billy had it laying here, so that they could see. That's mighty nice.
Now, brethren, I don't know what your procedure of men's meeting, just what you do or how you conduct your meetings. And if I get off of schedule here, why---off the regular routine, why, you call my attention to it.

… et sted i Louisville hvor du kan spise, som heter … la oss se, Dogpatch Restaurant. Jeg var der i dag. Når noen spiser der, sender de tienden av pengene du betaler videre til menigheten. Restauranten ligger et sted på 319 West Jefferson Street. Jeg antar at det er derfor Billy la det fra seg her, så dere kunne se. Det er veldig hyggelig gjort.
Brødre, jeg er ikke kjent med hvordan dere gjennomfører deres mannemøter, hva dere gjør eller hvordan dere leder møtene. Hvis jeg kommer ut av rekkefølge eller avviker fra den vanlige rutinen, vennligst gjør meg oppmerksom på det.

It was purposed tonight, I thought, as I had a dinner not long ago with our most beloved pastor, Brother Neville, and I was saying something to him what was on my heart. And I thought if we get a bunch of men together, and the ministers or colleagues here of the gospel and men, we could talk to one another in a way that we wouldn't talk it before the public, because we're all in… We're men that understand as men, Christian men. And that way… Usually in a congregation, a group, you say something, and one'll lean it a little this way, and one'll lean it that way, and then it goes all out. But where we come to try tonight to tell you what I have in my heart, concerning the church and its place and it's position. And then if we get done in time, I would like to speak to you just a little bit on the Word, if it's all right. Just kind of settle that, so we'll get our business part or the part that I'd like to express to you first. And I guess maybe you let out regular time, about 9:30 or something like that, like each night. Well, I'll try not to keep you long. Tomorrow's Saturday and it's a big commercial day. But now… We have to get our groceries and so forth.

I kveld hadde jeg planlagt å dele noe som jeg nylig diskuterte under en middag med vår høyt elskede pastor, Bror Neville. Jeg fortalte ham om noe som lå meg på hjertet. Jeg tenkte at dersom vi samlet en gruppe menn, både forkynnere og kolleger i evangeliet, kunne vi snakke sammen på en måte vi ikke ville gjort offentlig. Som kristne menn kan vi forstå hverandre på en annen måte.
Vanligvis, i en menighetssammenheng, kan noe bli tolket på forskjellige måter, avhengig av hvem som hører det. Men i kveld ønsker jeg å dele med dere det som ligger på hjertet mitt angående menigheten, dens plass og posisjon. Hvis vi blir ferdige i tide, vil jeg gjerne snakke litt om Ordet. Jeg ønsker først å uttrykke mine tanker til dere.
Jeg antar at møtet avsluttes til vanlig tid, omtrent klokken 21:30. Jeg skal prøve å ikke holde på for lenge, da det er lørdag i morgen, en travel dag for mange. Vi må handle inn dagligvarer og liknende.

I want to say to Brother Neville publicly… Now, I want to say to each one of you, just like I was talking privately to you, just each one, 'cause you're a group that's … I really think that and believe and teach that men, God has made men leadership of His church, His people, see. And it's a… As I was preaching down to Brother Junie Jackson's last night about God fortified His people with His Word. And it was a woman that broke through that line and give vent to reason, and when it did, God forever has always placed it for His … for men to keep his church fortified by Word.
Now, I want to encourage Brother Neville just a little, talking to him privately. I noticed last night discernment struck me two or three times while I was in the pulpit, and I turned around, 'cause I'm trying to keep as far away from it as I can until I find out what the dream meant to me here not long ago, a few weeks ago. It stuck with me for a long time; I told it here in the church, about … something about the message and discernment and so forth; it just didn't … it just wasn't coming out right. To my opinion, that time's over, and now I may be wrong on that, but I noticed that Brother Neville was kind of weary and upset.

Jeg vil si til Bror Neville offentlig ... Nå vil jeg si til hver og en av dere, som om jeg snakket privat, til hver enkelt. Dere er en gruppe som ... Jeg tror virkelig, og lærer, at Gud har utnevnt menn som ledere for Sin Menighet, Sitt folk. Som jeg forkynte hos Bror Junie Jackson i går kveld, har Gud beskyttet Sitt folk med Sitt Ord. Det var en kvinne som brøt gjennom denne beskyttelsen og ga etter for fornuft, og siden da har Gud alltid bestemt at menn skal holde Sin Menighet beskyttet med Ordet.
Nå vil jeg oppmuntre Bror Neville litt, som jeg snakket med ham privat. I går kveld la jeg merke til at det var noe åndelig skjelv to eller tre ganger mens jeg sto på prekestolen, og jeg snudde meg rundt, fordi jeg prøver å holde meg unna det inntil jeg forstår betydningen av en drøm jeg hadde for noen uker siden. Den har blitt værende hos meg lenge; jeg fortalte om den her i Menigheten, noe om budskapet og skjelningen og så videre; det kom bare ikke riktig frem. Etter min mening er den tiden forbi, selv om jeg kanskje tar feil, men jeg la merke til at Bror Neville var litt sliten og urolig.

And I just wanted you to know, Brother Neville, that you're only anticipating in this fellowship in that. Have you just noticed what Satan's tried to do in the last few days to what ministers that's associated in this fellowship? Just stop for a few minutes and wonder. Here sits Brother Crase, sitting here tonight, almost killed up there on the road, see. And I almost had my head blowed off with a shotgun … or, with a rifle, see. Satan trying to take us. And there you crashed right in and could've killed yourself and some woman also. See, just the ministers. Look at just the ministering group, see. It's Satan, and he's trying to get rid of us.
Now, we realize that we're not assembled here to talk on some kind of a business; we're here to assemble to talk on Christ and the holds to take a hold, and what to do for this present time. And I want to encourage you, Brother Neville. Be courageous. No matter what comes up, what goes, what takes place, just don't let nothing beset you. Just stand there like a rock of ages, and God will make everything come out all right; He's proved that to you. Of course, that could've upset you; that could've killed that woman, and that'd been on your mind the rest of your days, and it'd been a lot of things. But God's still on the throne; He lets those things work out all right. He could taken us too. And so, Satan fighting at the church.

Bror Neville, jeg vil bare at du skal vite at du deltar i dette fellesskapet med en sterk forventning. Har du lagt merke til hva Satan har forsøkt å gjøre de siste dagene med de forkynnerne som er tilknyttet dette fellesskapet? Stans opp et øyeblikk og tenk over det. Her sitter Bror Crase i kveld, nesten drept på veien. Jeg var nær ved å få hodet skutt av med en rifle. Satan prøver å ta oss. Og du kunne ha krasjet og drept både deg selv og en annen kvinne. Se, det er bare forkynnerne. Det er Satan som prøver å bli kvitt oss.
Vi skjønner at vi ikke er samlet her for å diskutere forretningssaker; vi er her for å snakke om Kristus og hvordan vi skal håndtere denne tiden. Jeg vil oppmuntre deg, Bror Neville. Vær modig. Uansett hva som skjer, ikke la noe distrahere deg. Stå fast som en klippe, og Gud vil sørge for at alt ordner seg; Han har bevist det for deg. Dette kunne ha opprørt deg og kanskje drept den kvinnen, og det ville ha plaget deg resten av livet. Men Gud er fortsatt på tronen; Han lar ting ordne seg. Han kunne tatt oss også. Satan kjemper mot menigheten.

Now, when I laid that cornerstone there that morning, I never felt that I'd ever be a pastor. It wasn't in my callings at the beginning, and my first call was to be on the field of evangelism. That's many years ago, and started off over here in a tent, just across the street. And I remember when Brother Roy Davis, down there, and his church burnt down. That bunch of people was just like scattered sheep without a shepherd; had no place to go. And Mr. Hibstenberg was chief of police then, and he called me down there, he said to me, "We're here to help you." Said, "I'm Catholic myself, but" said, "them people," said, "they don't probably have the clothes." (It was during the time of the depression.) Said, "They go to other churches and they feel out of place, and they're good people. I know many of them." He said, "Billy, if you want to start a church," he said, "I want you to know that we're behind you in anything we can do to help you." And I thanked him for it.

Da jeg la ned den grunnsteinen den morgenen, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli pastor. Det var ikke en del av kallet mitt opprinnelig; mitt første kall var til evangelisering. Dette var mange år siden, og jeg begynte her i et telt rett over gaten. Jeg husker da Bror Roy Davis' menighet brant ned. De menneskene var som spredte sauer uten hyrde og hadde ingen plass å gå. Den gang var Mr. Hibstenberg politisjef, og han kalte meg ned til seg og sa: "Vi er her for å hjelpe deg. Jeg er selv katolikk, men disse menneskene har kanskje ikke engang ordentlige klær" (det var under depresjonen). "De går til andre menigheter og føler seg utenfor, men de er gode mennesker. Jeg kjenner mange av dem." Han sa: "Billy, hvis du vil starte en menighet, vil jeg at du skal vite at vi støtter deg og vil hjelpe på alle måter vi kan." Jeg takket ham for det.

We had a tag day. First we prayed and asked the Lord, and people come to me and wanted to build a church so they could have a place to go. And we decided this place, and one night along this time, a little further here, in a pile of horseweeds right along in here and water in this ditch and just had been like a dump like, well, the Lord spoke to me definitely and said, "Build it right here." Not a penny of money---and among us we had about eighty cents or a dollar. And that's… Of course, you'd laugh at that now, but brother, that was some money then!
When some neighbor'd cook a pot of beans and get the neighbor that hadn't nothing for two or three days to come over and eat a few of them, that was hard times. Lot of the young fellows never seen that, but that was hard going. I seen the time that you could pass through this church a collection place, two times or three, and get thirty cents out of a place packed full, and beg for it. You'd probably got thirty cents and had a good offering, see. It's really rough going.

Vi hadde en innsamlingsdag. Først ba vi og spurte Herren, og folk kom til meg med ønsket om å bygge en menighet slik at de kunne ha et sted å gå. Vi bestemte oss for dette stedet. En natt, på den tiden, i en haug med villnis her, med vann i grøften og som hadde vært en slags søppelfylling, talte Herren tydelig til meg og sa, "Bygg det her." Vi hadde ikke en krone, bare rundt åtti øre eller en krone mellom oss. Nå vil du kanskje le av det, men bror, det var mye penger den gangen!
Når en nabo kokte en gryte med bønner og ba over en nabo som ikke hadde noe å spise på to-tre dager, var det harde tider. Mange unge i dag har aldri opplevd det, men det var tøft. Jeg har sett at man kunne sende rundt kollektboksen i denne menigheten to eller tre ganger og bare få inn tretti øre fra en fullsatt forsamling, og be om mer. Hvis man fikk tretti øre, var det en god gave. Det var virkelig tøffe forhold.

And we had nothing to build with, yet the desire of the people was to build a church so we could have a place to go, 'cause in them days the message… Well, you think it's badly thought of now, you ought to have knowed it then, when there's nobody. And then … this water baptism in the name of Jesus Christ and the blessings and things that we believe in and stand for.
So upon my heart I made a promise to God that we would stay here and build the tabernacle. The morning we laid the cornerstone, He met me over there in a vision about eight o'clock that morning, when I was sitting there watching out across the sun coming up, just about this time of year. And He had told me, after He had met me down there on the river, with that… When the angel of the Lord appeared in that light, and I seen it in a distance, it looked like a star, and it come right down over where I was, and them notable words were spoken. And so then, I purposed then to get a place for the people to worship in.

Vi hadde ingenting å bygge med, men folkets ønske var å bygge en menighet, så vi kunne ha et sted å gå til. På den tiden ble budskapet… Vel, hvis du synes det blir dårlig behandlet nå, skulle du ha sett det den gang, da det ikke var noen. Og så… dette med vanndåp i Jesu Kristi navn og de velsignelsene og prinsippene vi tror på og står for.
Jeg gjorde et løfte til Gud om at vi skulle bli her og bygge tabernaklet. Morgenen da vi la ned grunnsteinen, møtte Han meg i en visjon rundt klokken åtte, mens jeg satt og så solen stå opp, omtrent på denne tiden av året. Han hadde fortalt meg, etter at Han møtte Meg nede ved elven, da Herrens Engel dukket opp i lyset. Jeg så det på avstand; det så ut som en stjerne, og det kom ned akkurat der jeg var, og de bemerkelsesverdige ordene ble uttalt. Da bestemte jeg meg for å skaffe et sted der folk kunne tilbe.

Now, I thought myself, "It ain't for me. It's nothing to me, but yet anything that's pertaining to God is part of me, no matter if it's… Anything that's for God's children, it's for me, whether it's my duty to do this or do that. It's my duty to see to God's heritage regardless of where it's at," see.
Just like you'd say, "Well, my…" Like you was a little boy, say, "My business is just to chop the wood, not pack it in. Let John pack it in. I don't care if the snow falls on it, rains; let him get out and get it." No, it's your duty as a child of that home to see that that wood don't get wet for your mother, see. Pack it in.

Jeg tenkte for meg selv, "Dette angår ikke meg. Det betyr ingenting for meg, men likevel, alt som har med Gud å gjøre, er en del av meg, uansett om det er ... Alt som angår Guds barn, angår meg, enten det er min plikt å gjøre dette eller hint. Det er min plikt å sørge for Guds arv, uansett hvor den er," skjønner du.
Akkurat som du ville si, "Vel, min..." Som om du var en liten gutt og sa, "Min oppgave er bare å hugge ved, ikke bære den inn. La John bære den inn. Jeg bryr meg ikke om snøen faller på den, eller regnet; la ham gå ut og hente den." Nei, det er din plikt som barn i det hjemmet å sørge for at veden ikke blir våt for din mors skyld, skjønner du. Bær den inn.

If they say, "Well, Frank should've went and got the water; it ain't my business." But if Frank didn't get the water, it's your business to take care of the water. That's all. Now, that's just the way it runs, and that's the way it runs in God's family too.
If some of them… Some of them said not long ago, said, "Quit preaching the way you are. My goodness, you're going to ruin every friend you got and everything like that." Said, "Let that alone; I know it's wrong, but my, it ain't our business." Well, whose business is it then? If it's wrong, somebody's got to do it. So let's just do it. And that's the way I feel about the church.

Hvis de sier: "Vel, Frank burde ha hentet vannet; det er ikke min sak." Men hvis Frank ikke hentet vannet, er det din plikt å ordne med vannet. Sånn er det, og slik fungerer det også i Guds familie.
Nylig sa noen: "Slutt å forkynne slik du gjør. Du kommer til å miste alle vennene dine og alt mulig." De sa: "La det være; jeg vet det er galt, men det er ikke vår sak." Men hvem sin sak er det da? Hvis noe er galt, må noen ordne opp. Så la oss bare gjøre det. Slik føler jeg det med menigheten også.

The building programs and so forth has come up and down, up and down, and there's been pro and con in the buildings and so forth. One wanted it and the other didn't want it and this, that. You find it like that.
You find that as you deal amongst ministers, amongst businessmen, amongst lodges---everywhere you go where you got a group of men, you've got different ideas. And so therefore, you've got to have one person that you put confidence in, and elect that person and all work with that. Just like in the army, you got to have… One is a general; that's the headquarters. Captain says this; he's the captain of that group, but then the general can change his orders. And the chief commanding general, of course, is Jesus Christ in the church and His ministers are His captains of the companies that's representing Him here on earth.

Byggeprosjektene har gått opp og ned, med uenigheter og støtte blant de involverte. Noen ønsket det, mens andre var imot. Slik er det ofte.
Dette ser vi blant både forkynnere, forretningsfolk og i ulike grupper generelt – uenigheter er uunngåelige når en gruppe menn er involvert. Derfor er det viktig å ha en leder man har tillit til og som alle kan samarbeide med. Akkurat som i hæren, hvor en general gir ordre fra hovedkvarteret. Kapteinen leder sin gruppe, men generelen kan endre ordrene hans.
I menigheten er Jesus Kristus den øverste leder, og Hans forkynnere er kapteiner som representerer Ham her på jorden.

And they have tried many things, the little tabernacle here, and finally… I kept quiet in it, just to see, after I'd built it… And then the Lord called me out into the field about fifteen, sixteen years ago, and I left the church. But still, I just can't turn it out. I've always kept my name attached to it, so that I could be a vote sometime if the wrong thing got started in here; I'd have a right to come and stop it, because I've sweated it out for many years behind this pulpit---seventeen years in here to keep the thing straight. When all kinds of isms and ins and outs and every kind of a cult… And being a interdenomination, everything that flew in, flew in this way, and by the help of God we stood here with the unadulterated gospel, and she still stands the same tonight. So we… But there's times that this church has been tried to be sold out from under me and everything else like that. If my name wasn't attached to it down there, why, it sure would've been in an awful fix tonight. And it wasn't me, it was God, of course, that did it.

De har prøvd mange tiltak her i det lille tabernaklet, og til slutt… Jeg forble stille, bare for å se etter at jeg hadde bygget det… Og så kalte Herren meg ut i marken for rundt femten, seksten år siden, og jeg forlot menigheten. Men likevel kan jeg ikke bare slippe det. Jeg har alltid holdt navnet mitt knyttet til det, slik at jeg kan ha en stemme hvis noe galt skjer her; da vil jeg ha rett til å komme og stoppe det, fordi jeg har lagt ned hardt arbeid i mange år bak denne prekestolen — sytten år her for å holde det rett. Når alle slags ismer, tendenser og alle typer kulter… Og som en interkonfesjonell menighet fløt alt mulig inn fra alle kanter, men ved Guds hjelp stod vi her med det rene evangeliet, og det står fortsatt det samme i kveld. Men det har vært tider hvor menigheten har vært forsøkt solgt ut under meg og alt mulig slikt. Hvis ikke navnet mitt var knyttet til det der nede, ville det virkelig vært i en alvorlig klemme i kveld. Og det var ikke meg, det var selvfølgelig Gud som gjorde det.

And then, as I see it now, coming into the place that it is, and we're living in a great hour, it's still my interest to say something about this church, see. Because it's a part of me. No matter whether I'm here or not, it's still a part of me. And it's my duty to see to it that it operates clean, clear, and the best I can for the kingdom of God. And I'm very grateful that in these days…

Nå, som jeg ser det, når det trer frem på denne måten, lever vi i en viktig tid. Jeg ønsker fortsatt å si noe om denne menigheten, for den er en del av meg. Uansett om jeg er her eller ikke, er den fortsatt en del av meg. Det er min plikt å sørge for at den fungerer rent, klart og på best mulig måte for Guds rike. Og jeg er veldig takknemlig for at i disse dager...

I see it's got little satellites to it that I am grateful for: Brother Crase here and his Sellersburg group, and the brother back there that's just taken Brother Snelling's place at Utica, and Brother Ruddell up here, and Brother Junior Jackson and those precious boys who are fine men, wonderful men of God; they preach this message. Now, they made… One might disagree just a little upon something or other; that's only human amongst the group of the ministers yet. And if ministers have a little difference… There won't be a shadow of a difference in it. Maybe one might say, "I believe that the millennium will come and Jesus will be on a white horse," and another one say, "I believe when He comes, He'll come on a white cloud." Well, as long as they believe He's coming, that's the main thing, see. No matter how He's coming, just … they believe He's coming and making ready for it. And that way…

Jeg er takknemlig for de små satellittene som følger dette. Bror Crase her og hans gruppe fra Sellersburg, broren der bak som nettopp har tatt over for Bror Snelling i Utica, Bror Ruddell her oppe, og Bror Junior Jackson og de dyrebare guttene som er flotte menn og vidunderlige menn av Gud. De forkynner dette budskapet. Noen av dem kan være litt uenige om enkelte ting, men det er menneskelig blant forkynnerne. Selv om forkynnere har små forskjeller, vil det ikke være noe skygge av uenighet. Kanskje en sier, "Jeg tror at tusenårsriket kommer og Jesus vil være på en hvit hest," og en annen sier, "Jeg tror at når Han kommer, vil Han komme på en hvit sky." Så lenge de tror at Han kommer, er det det viktigste. Uansett hvordan Han kommer, bare de tror Han kommer og forbereder seg for det. Slik...

I have tried to find now, and I've been studying (I've told it out before the congregation), I've been studying the early church, and I've watched the way that those anointed men prepared the house of the Lord and the order of the Lord's worship in the house, and it struck me real good. And I preached here some time ago upon the subject of Joel 2, "I will restore, saith the Lord, all the years that the palmerworm eaten, and the caterpillar, and cankerworm and so forth." And I begin to study on that, about what these men did, and the way that they taken care of the church that God had left them overseer.

Jeg har nå prøvd å finne ut av, og jeg har studert (jeg har fortalt det før til menigheten), jeg har studert den tidlige menigheten, og jeg har sett hvordan disse salvede mennene forberedte Herrens hus og satte i stand Herrens tilbedelse i huset. Dette gjorde inntrykk på meg. For en tid tilbake prekte jeg her over temaet fra Joel 2: "Jeg vil gjengjelde, sier Herren, alle de årene som gresshoppen, gnageren og hærmauren har spist." Jeg begynte å studere dette og undersøkte hva disse mennene gjorde, og hvordan de tok vare på menigheten som Gud hadde gitt dem ansvar for.

Now, we're going to start off with the early church and just bring it (for about five minutes now) down to what they did, and then I can show you the vision that I have for the future. Now, at the beginning, the church was inaugurated at Pentecost. And there the Holy Spirit fell upon them where Jesus had chosen twelve. And one of them had fallen, and they had chose Matthias to take his place, and the Holy Spirit waited until all this was in order before it come. They had to choose one to take the bishopry of Judas, that fell by transgression to fulfill the Scripture.

Nå skal vi begynne med den tidlige menigheten og korte ned på hva de gjorde (i omtrent fem minutter), før jeg viser dere visjonen jeg har for fremtiden. Ved begynnelsen ble menigheten innviet på pinsedag. Den Hellige Ånd falt da over dem, og Jesus hadde valgt ut tolv apostler. Én av dem hadde falt fra, og de hadde valgt Matthias til å ta hans plass. Den Hellige Ånd ventet med å komme til alt var på plass. De måtte velge én til å ta Judas' biskopot, som falt fra ved overtredelse, for å oppfylle Skriften.

And I believe that all these things has a time of lingering, waiting; but it's waiting for a time for the Scripture to be fulfilled, till everything gets right, everything in order, waiting. Many times we get impatient. Like a child, we get great anticipations and many times jump way ahead, and that just hinders the work, until the work gets caught up, see. We must just move reverently, have a purpose in heart that God, if He would desire to use us in such-and-such … but wait till He makes the opening, 'cause He has to go ahead of us.
You remember David going to battle that night? He was weary about that fight, and he laid under those mulberry trees until he heard the Lord in the rumbling of the leaves going before him; then he went with courage, because he knowed that God had gone before him. And if we'd only do that, brethren, knowing the battle must come; but we must wait till we see the hand of God going before us to make a way.

Jeg tror at alle disse tingene har en tid for venting; de venter på at Skriften skal bli oppfylt, til alt er riktig, alt i orden. Mange ganger blir vi utålmodige. Som barn får vi store forventninger og hopper ofte langt foran, noe som bare hindrer arbeidet til det kommer ajour. Vi må bevege oss ærbødig, med en hensikt i hjertet at Gud, om Han ønsker å bruke oss på en bestemt måte, men vente til Han åpner veien, fordi Han må gå foran oss.
Husker du David som gikk til kamp den natten? Han var utmattet av kampen og lå under morbærtrærne til han hørte Herrens rasling i bladene som gikk foran ham; da gikk han med mot, fordi han visste at Gud hadde gått foran ham. Om vi bare kunne gjøre det samme, brødre, vite at kampen må komme; men vi må vente til vi ser Guds hånd gå foran oss for å bane veien.

Now, I notice that how the churches, the evangelism started scattering out everywhere. And then we'll take, for instance, Paul becoming a great missionary to our people. We find out that he went about wherever the Lord led him, and he established a church. And it was a new faith. The churches of those days, like in Asia Minor, all throughout Europe, they didn't believe that message. And when he had preached the message, and many was converted to it, then there was no one… If he left the people in that condition, they'd wander right back out into their pagan gods, and into Judaism, and whatever more, because the people had no one to teach them, the converts. They had no place to go, so Paul established churches in different parts of the country.
Each one of these churches, he left someone who was in order, a man that was trustworthy, a man that was known as a pastor, shepherd, or a… Then after this church then, become… Other little churches come out of it. Young men and old men raised up and become churches out of that. The man that was over the first church was called the bishop. And then his, that went out from him, his children, was called shepherds or pastors. And then this group of little churches all would come back to this bishop.

Jeg merker at hvordan evangelismen begynte å spre seg ut overalt. La oss for eksempel ta Paulus, som ble en stor misjonær for vårt folk. Vi ser at han dro dit Herren ledet Ham, og han etablerte en menighet. Det var en ny tro. Menighetene på den tiden, som i Lilleasia og over hele Europa, trodde ikke på dette budskapet. Når han hadde forkynt budskapet, og mange ble omvendt til det, var det ingen som kunne veilede de nyomvendte. Hvis han forlot folket i denne situasjonen, ville de vandre rett tilbake til sine hedenske guder, til jødedommen eller lignende, fordi de ikke hadde noen til å undervise dem. De hadde ingen steder å gå, så Paulus etablerte menigheter i forskjellige deler av landet.
I hver av disse menighetene etterlot han noen som var pålitelig, en mann kjent som en pastor eller hyrde. Etter hvert som denne menigheten vokste, kom det nye små menigheter ut fra den. Unge og eldre menn reiste seg og etablerte menigheter. Mannen over den første menigheten ble kalt biskop. De som gikk ut fra ham, hans "barn," ble kalt hyrder eller pastorer. Disse små menighetene kom alle tilbake til denne biskopen.

Like in the time of Irenaeus, he carried on the same thing. Martin carried on the same thing. Polycarp carried on the same thing. Right on down through the age they had that. And then the apostle of the church, the apostle, that was Paul. And when Paul left, John took over the church. And when John left, Polycarp taken it over. When Polycarp left, Irenaeus taken it over, and on down, Martin and so forth. Just kept on going until the Roman Catholic Church broke the whole thing to pieces and burned them and scattered them; and the palmerworm eat this, and the cankerworm eat that, and so forth eat that, and eat that, until it brought it plumb down to a stalk.
Now, but God promised to restore again that same thing. I do believe with all my heart that we're living in the last days. I believe that there's not too much would break this … anything … (and my interpretation may be wrong of the Scriptures) that Jesus could not come tonight. I believe what little's left to be fulfilled could be fulfilled before daylight in the morning; that I'd see… And I may be wrong on the time of that fulfilling, but it's at hand. I believe that. And remember, Paul believed that; John believed that; Polycarp believed that; Irenaeus believed that; Martin believed that; all the rest of them believed it.

På samme måte som i tiden til Ireneus, fortsatte han med det samme. Martin fortsatte med det samme. Polykarp fortsatte med det samme. Gjennom tidene har de hatt det. Apostelen i menigheten, apostelen, var Paulus. Da Paulus forlot, tok Johannes over menigheten. Da Johannes forlot, overtok Polykarp. Da Polykarp forlot, overtok Ireneus, og siden Martin og andre. Dette fortsatte til den romersk-katolske kirken brøt alt i stykker, brente dem, spredte dem, og palmerormen spiste det ene, bladbillen det andre, og så videre, til det hele var redusert til en stokk.
Men Gud lovet å gjenopprette det samme igjen. Jeg tror av hele mitt hjerte at vi lever i de siste dager. Jeg tror at det er lite igjen som hindrer Jesu gjenkomst, og min tolkning av Skriften kan være feil. Jesus kunne komme i natt. Det som gjenstår å oppfylle, kan bli oppfylt før daggry. Og jeg kan ta feil i timingen, men det står nært forestående. Jeg tror det. Og husk, Paulus trodde det; Johannes trodde det; Polykarp trodde det; Ireneus trodde det; Martin trodde det; alle de andre trodde det.

What if God would have told John the Revelator, "Now, it's going to be two thousand years before my coming?" John would've come back and told the church, "Well, I guess we might as well eat, drink, and be merry, 'cause there's going to be many generations. [See?] Jesus ain't coming for two thousand years," see. So see, the church had been loose; there'd have been no "on the mark"; there'd been no waiting. After all, it's your anticipations. If you fall asleep in that watch that you wake with them same anticipations, 'cause it ain't going to hinder one thing, you're going to be right there on time anyhow, see. See what I mean?
Now, when St. Martin awakes in the resurrection, St. Paul, all the rest of them, it'll be just as fresh as if they was right in the battle, battling right away, 'cause they went right down under those same anticipations, looking for His coming. And there'll be a scream come, and up will come the whole church. You see? That'll be it. So it doesn't matter.

Hva om Gud hadde sagt til Johannes Åpenbareren: "Nå, det skal gå to tusen år før Min gjenkomst?" Johannes ville ha kommet tilbake og sagt til menigheten: "Vel, jeg antar at vi like godt kan spise, drikke og være glade, for det vil gå mange generasjoner. [Forstår dere?] Jesus kommer ikke på to tusen år,” skjønner dere. Da ville menigheten blitt slapp, uten "påmerkethet" og venting. Det er tross alt dine forventninger. Hvis du sovner under vakten og våkner med de samme forventningene, vil det ikke forsinke noe som helst; du vil uansett være der i rett tid. Skjønner dere hva jeg mener?
Når St. Martin våkner i oppstandelsen, eller St. Paulus og alle de andre, vil det føles like friskt som om de var midt i striden, fordi de døde med de samme forventningene, i påvente av Hans komme. Og det vil komme et rop, og hele menigheten vil stå opp. Ser dere? Det er slik det vil være. Så det spiller ingen rolle.

See, we've got to be looking for Him right now. Even … we don't know. It could be possible… ; it could be a hundred years from now; it could be five hundred years, a thousand years, ten thousand years, I don't know. Nobody knows. But, say for instance, that we live each day that He was coming that day, see. If we live like He was coming this day, when we awake (if we sleep and we awake in the resurrection), it'll be just as fresh as if we'd just fallen asleep, just woke up. The trumpet'll sound and the dead in Christ shall rise first; we which are alive and remain shall be caught up together with them to meet the Lord in the air, see. So it'll be just as fresh.

Se, vi må lete etter Ham akkurat nå. Vi vet ikke når Han kommer. Det kan være om hundre år, fem hundre år, tusen år, ti tusen år – jeg vet ikke. Ingen vet. Men, for eksempel, hvis vi lever hver dag som om Han kom den dagen vi våkner (og hvis vi sover og våkner i oppstandelsen), vil det være like friskt som om vi nettopp hadde sovnet og våknet opp. Trompeten skal lyde og de døde i Kristus skal først stå opp; vi som lever og er igjen skal bli rykket opp sammen med dem for å møte Herren i luften. Så det vil føles like friskt.

But now, until that time, until He comes, we want to live each day like He might come the next minute, because it might be the end of your life at that minute. You don't know when you're going. This may be some of our last breath; we have it in us now, so you want to live like it is.
But now, to carry on further, we've got to put footprints here on the sands of time that others can see. If Paul hadn't went on the way he did, then John wouldn't have knowed how to follow. If John hadn't have went on, Polycarp wouldn't have knowed how to follow. If Polycarp wouldn't have went on, Irenaeus wouldn't have knowed how to follow. If Irenaeus wouldn't have went on, Martin wouldn't have known how to follow. See what I mean? Each one has to put footprints on the sands of time.

Men nå, inntil den tid, inntil Han kommer, ønsker vi å leve hver dag som om Han kan komme i neste øyeblikk, fordi det kan være din siste stund. Du vet ikke når du skal dra. Dette kan være noen av våre siste åndedrag; vi har dem i oss nå, så vi må leve som om det er tilfelle.
Men for å fortsette videre, må vi sette spor i tidens sand som andre kan følge. Hvis Paulus ikke hadde gått sin vei, ville ikke Johannes visst hvordan han skulle følge. Hvis Johannes ikke hadde gått videre, ville ikke Polykarp visst hvordan han skulle følge. Hvis Polykarp ikke hadde gått videre, ville ikke Irenaeus visst hvordan han skulle følge. Hvis Irenaeus ikke hadde gått videre, ville ikke Martin visst hvordan han skulle følge. Ser du hva jeg mener? Hver og en må sette sine spor i tidens sand.

Well, if I thought that there was a denomination or any other group of believers that had anything better than we have here, brethren, I would want to emerge this little body with it right quick. I've waited, I have longed, I have been under anticipations and believed that some great one was coming someday or maybe the great prophet that I speak will come, of the Elijah. I've always believed and thought maybe that maybe I'd live to see the day that, when I could change, when I'd see that person rise on the scene. Then I could take my little church and say, "Brethren, this is the man we have looked for. This man, he is the one." I've waited for that. And if actually that has passed, then I'm looking to say from up here, "Brethren, this is the One." Coming from here, see. And I want to see the church kept up like that.
(I must've stepped on something or done something and put a lot more life in that thing.)
So now, I would like to say this. That now that this is an established church…

Hvis jeg hadde trodd at en annen konfesjon eller gruppe av troende hadde noe bedre enn det vi har her, brødre, ville jeg raskt ønsket å forene denne lille menigheten med den. Jeg har ventet, lengtet, og hatt forventninger om at en stor person skulle komme en dag, kanskje den store profeten jeg har talt om, av Elijah. Jeg har alltid trodd og håpet at jeg kanskje ville leve til den dagen jeg kunne forandre meg, når jeg så den personen stå frem. Da kunne jeg ta min lille menighet og si: "Brødre, dette er mannen vi har ventet på. Denne mannen, han er den ene." Jeg har ventet på det. Og hvis det virkelig har skjedd, så ser jeg frem til å kunne si herfra: "Brødre, dette er Den Ene." Som kommer herfra, forstår dere. Og jeg ønsker å se menigheten opprettholdt slik.
(Jeg må ha trådt på noe eller gjort noe som gav mye mer liv til den saken.)
Så nå vil jeg gjerne si dette: Nå som dette er en etablert menighet...

Let me just stop again just a moment. When I went to Bombay … (I count that my greatest meeting because of the effects it had on the people.) And if, in Africa, they say thirty thousand came to Christ at one time, then there was 150 or 200,000 came to Christ at one time out of that half a million there. What could I do? There wasn't a thing. Perhaps maybe, say there was … just say there was a hundred thousand of them. There was no church, nothing I could do. There was nobody to give to them. The message that I believed, there wasn't even a Pentecostal denomination would cooperate with me. And all those souls probably drifted right back into Sikhs, Jains, Buddhism, whatever more they come from. No place to put them. Now, that's a shame; that's a disgrace (see), because I had no cooperation, because of the stand that I take, see.

La meg stoppe opp et øyeblikk. Da jeg dro til Bombay ... (jeg anser det som mitt største møte på grunn av hvilken virkning det hadde på folk). Hvis man sier at tretti tusen kom til Kristus på én gang i Afrika, så kom det 150 - 200 tusen til Kristus på én gang av den halve millionen som var der. Hva kunne jeg gjøre? Ikke noe. La oss si det var hundre tusen av dem. Det var ingen menighet, ingenting jeg kunne gjøre. Det var ingen å gi dem til. Budskapet jeg trodde på, ble ikke støttet av noen pinsekonfesjon. Alle disse sjelene driftet sannsynligvis rett tilbake til sikher, jainister, buddhister eller hva annet de kom fra. Ingen steder å plassere dem. Det er en skam; det er en skandale, fordi jeg ikke hadde noen samarbeidspartnere, på grunn av det standpunktet jeg tar.

Well, in Africa, I went in there under that auspices of the A.F. of M. (Afrikaans Faith Missions)---and when I did… 'Course, I can't agree with them. They baptize people in a triune baptism, three times face forward; and one of them baptizes three times backwards: one for one God, the Father; the other one for another God, the Son; the other one for another God, the Holy Ghost; and baptizing three different times for three different gods and all such stuff as that. And perhaps the Durban meeting, not having it rightly … and the people see such a scattering amongst the Pentecostal faiths and so forth, the people didn't know what to do. They had no place to go.

I Afrika var jeg der under de auspisiene til Afrikaans Faith Missions (A.F. of M.). Men jeg kan ikke være enig med dem. De døper folk med en trinitarisk dåp, tre ganger forover; og en av dem døper tre ganger bakover: én for Gud Faderen, én for Gud Sønnen og én for Gud Den Hellige Ånd. De døper altså tre ganger for tre forskjellige guder og slikt. Under møtet i Durban var det forvirring blant de pentekostale troende, og folk visste ikke hva de skulle gjøre. De hadde ingen steder å gå.

Perhaps, what if we just had a revival here, brethren… Let me place it like this. What if we'd just got through with a big revival and you brethren had just got converted, and there wasn't a church of this type in the country no where; and I'd been the evangelist, and now I'm leaving out, you may never see me again? What would you do? You'd feel like… You wouldn't know what to do. You can't go back to that wallow again. You can't go back down there with your wives to wear shorts, and to your card parties, and dances, and things like that, and ever be satisfied again. You've come to light; you've raised above that thing. You've come to a place instead of saying, "This is our creed.", saying, "This is God's Word." And you've come to live by this, what this says, and not what… And you go down there and listen to them, and hear them go down and play bunco, and have a dance, and this, that, and the other, and a little bit of message that had nothing in it (about some mayor or something that was going to be re-elected, or some kind of a political affair), and cut off in ten or fifteen minutes; after you'd been sitting here day after day and great gastronomical jubilees of the Word and things, you wouldn't know what to do! You'd be so burdened with it, till some of you lay members would feel like starting up a church and start preaching it yourself, 'cause your heart would burn for the Word of God, and you'd feel bad for the people that felt the same way you did. Now, isn't that right?

Kanskje, hva om vi nettopp hadde hatt en vekkelse her, brødre... La meg formulere det slik: Hva om vi nettopp hadde gjennomført en stor vekkelse og dere brødre nettopp hadde blitt omvendt, og det ikke fantes en menighet av denne typen i området. Og jeg hadde vært evangelisten, og nå forlater jeg dere, og dere kanskje aldri ser meg igjen? Hva ville dere gjøre? Dere ville føle dere... Dere ville ikke vite hva dere skulle gjøre. Dere kan ikke gå tilbake til det gamle livet igjen. Dere kan ikke gå tilbake til kvinner i korte skjørt, kortspill, danser og lignende, og noen gang bli tilfreds igjen. Dere har kommet til lyset; dere har løftet dere over dette. Dere har kommet til et punkt der dere sier, "Dette er Guds Ord," i stedet for "Dette er vår trosbekjennelse." Og dere lever etter det som står her, ikke hva... Og dere går ned dit og lytter til dem, og hører dem spille bunko, ha danser og lignende, og en liten preken uten substans (om en ordfører som skal gjenvelges, eller en annen politisk sak), avsluttet etter ti eller femten minutter; etter å ha sittet her dag etter dag og hatt store åndelige måltider av Ordet og lignende, ville dere ikke vite hva dere skulle gjøre! Dere ville være så tynget av det, at noen av dere lekmedlemmer ville føle for å starte en menighet og begynne å forkynne selv, fordi hjertet deres ville brenne for Guds Ord, og dere ville føle medlidenhet for de som følte det samme som dere. Er ikke det riktig?

Though you know Jesus is coming, thought He was coming tomorrow, yet you'd want to do something today for those people who are fellow citizens of the kingdom of God, to come together; you'd want fellowship with them. That's right. So, if it's this way…
Now, I believe with all my heart that the Lord has helped me and has used me to spearhead a great revival, one of the greatest that's ever struck the world since the early days---across the world. We know that. That's right. It was all gone at that time, and He met me down there on the river and told me that the message that I had would forerun the second coming of Christ. And I suppose there's nobody here tonight that was down there that day. That's been about thirty-two years ago, when that light appeared, and standing there, me looking right at it, hundreds of people standing looking at it, it come right down and that voice spoke.
Years later … strange that the camera takes the same picture, looks the same thing, just exactly what I told you, down on the river. Now, I may be mistaken in a lot of things, brethren, but I don't want to be a hypocrite. I want to be honest and straight with you.

Selv om du vet at Jesus kommer, og tror at Han kanskje kommer i morgen, vil du likevel ønske å gjøre noe i dag for de menneskene som er medborgere av Guds rike, slik at dere kan komme sammen; du vil ha fellesskap med dem. Det er riktig. Så hvis det er slik...
Nå, jeg tror med hele mitt hjerte at Herren har hjulpet meg og brukt meg til å lede an en stor vekkelse, en av de største som noensinne har rammet verden siden de tidlige dager—over hele verden. Vi vet det. Det er riktig. Alt var borte på den tiden, og Han møtte meg nede ved elven og fortalte meg at budskapet jeg hadde ville forberede den andre komme av Kristus. Og jeg antar at det ikke er noen her i kveld som var der den dagen. Det er omtrent trettito år siden, da det lyset dukket opp. Jeg sto der og så rett på det, hundrevis av mennesker sto og så på det, det kom rett ned, og den stemmen talte.
År senere... merkelig at kameraet tar samme bilde, ser samme ting, akkurat som jeg fortalte dere, nede ved elven. Nå, jeg kan ta feil i mange ting, brødre, men jeg vil ikke være en hykler. Jeg vil være ærlig og rettferdig med dere.

And then, another thing, if I'd have went away, we'd have never built a church here like that. It's hard telling what we'd have had (see) if I'd just went on, but the God of heaven put it upon my heart to build this church here. And then when He called me out into evangelism… We've had pastor after pastor and so forth, but now we got a precious brother here who's of the faith, believes the message. We've got other brothers out here that believes the message, having…
(Am I getting too loud, Brother Beeler? All right. That's good.) Had … we got the material.

Og en annen ting, hadde jeg reist bort, ville vi aldri ha bygget en menighet her. Det er vanskelig å si hva vi ville hatt (ser du) hvis jeg bare hadde reist videre, men Himmelens Gud la det på mitt hjerte å bygge denne menigheten her. Da Han kalte meg ut i evangelietjeneste... Vi har hatt den ene pastoren etter den andre og så videre, men nå har vi en dyrebar bror her som har troen og tror på budskapet. Vi har andre brødre her ute som også tror på budskapet og har...
(Blir jeg for høylytt, Bror Beeler? Greit. Det er bra.) Hadde... vi har materialet.

And now, you say, "Well, Brother Branham, if they won't hear these signs and wonders of the great God of heaven, how are we going to do it?" Well now, what if St. Paul would've had that same idea? See? But he didn't. Those bishops stayed just as loyal to the message, and Paul every so often, after making his round… You've read the Bible, how he'd visit back with these churches, talk with the pastors and with the bishops and so forth, and took relief from the people and had, oh, just a great time of fellowship, like a revival or big time of jubilee; and the Holy Spirit would fall upon them and messages would come.

Nå sier du kanskje: "Vel, Bror Branham, hvis de ikke vil høre disse tegnene og underne fra den store Gud i himmelen, hvordan skal vi gjøre det?" Vel, hva om Paulus hadde hatt samme tankegang? Se? Men det hadde han ikke. Biskopene forble like lojale til budskapet, og Paulus, etter å ha fullført sine runder... Du har lest Bibelen, hvordan han besøkte disse menighetene, snakket med pastorene og biskopene, og mottok støtte fra folket. De hadde stor fellesskapstid, nærmest som en vekkelse eller stor jubileum; Den Hellige Ånd falt over dem, og budskap kom.

Look when he went down there to Philip, even his daughters prophesied and said, "There's chains and prison waiting for our brother when he gets up there." He no more than got out in the yard and here come Agabus, a prophet, walking down, looked across the street, had never seen Paul before, the general overseer of this whole group of churches throughout Asia. And he walked over there and pulled the string off of his side, he had his garment tied with, bound his hands and said, "Thus saith the Lord, chains and prison waits for the one that wore this up there." See, prophesying.
Paul said, "I know it; I know it, but don't break my heart now. Let me finish my course." He was tired; he was finished; and he was going on and leaving his bishopry with Timothy.

Da han dro ned til Filip, profeterte selv døtrene hans og sa: "Det venter lenker og fengsel for vår bror når han kommer dit." Så snart han var ute i gården, kom Agabus, en profet, gående. Han hadde aldri sett Paulus før, som var den øverste leder for denne gruppen av menigheter i hele Asia. Agabus gikk bort, tok snoren som holdt klærne hans sammen, bandt hendene sine og sa: "Så sier Herren, lenker og fengsel venter for den som bar dette." Se, han profeterte.
Paulus sa: "Jeg vet det; jeg vet det, men ikke knus hjertet mitt nå. La meg fullføre løpet mitt." Han var sliten; han var ferdig; og han skulle dra videre og overlate sitt embete til Timoteus.

Now, we got to think of young people. We got children. Most of us people here, married men, has children. Well, what about them that's coming on? See?
Like I used to kick up down there about them throwing those cast nets on the river and pulling out them perch and the drunkards and things… I've seen them piled high as this ceiling here, big, fine perch laying there; the stink would be all around the river. I went down there as a game warden to make them stop it. I got a letter: "Leave them alone." What are you going to do, it belongs to Kentucky. Now, Kentucky warden can't come over here, because he's out of his territory. Indiana warden has nothing to say into it, because the water belongs to Kentucky. There you are; there's nothing can be done.
I said, "I've got a boy coming on would like to fish. Why, they'd put his picture in the paper if he caught a chub, twenty years from now, let that go on like that---those nets, traps, and everything else." And it's practically getting like that right now, see. What's the matter? You've got to think of these that's coming on.

Vi må tenke på de unge. Vi har barn. De fleste av oss gifte menn her har barn. Hva med dem som vokser opp? Ser dere?
Jeg pleide å klage på at folk kastet garn i elva og trakk opp abbor og full folk. Jeg har sett dem stablet høyt som taket her, store, fine abborer liggende der; det stinket rundt hele elva. Som viltvokter gikk jeg ned dit for å stoppe det. Jeg fikk et brev: "La dem være." Hva kan man gjøre? Det tilhører Kentucky. En warden fra Kentucky kan ikke komme hit, for det er utenfor hans område. En warden fra Indiana har ikke noe å si fordi vannet tilhører Kentucky. Der har du det; ingenting kan gjøres.
Jeg sa, "Jeg har en gutt som vokser opp og vil gjerne fiske. Bildet hans ville komme i avisen hvis han fanget en mort om tjue år, hvis dette fortsetter---med garn, feller og alt annet." Det nærmer seg nesten det punktet nå. Hva er problemet? Vi må tenke på de som vokser opp.

So we've got to think of the others that's coming on behind us, these young people and so forth, and a place for our children. Our daughters, we don't want them out in the world in these things like that; we want them girls raised like their mothers. And we've got to make arrangements for them. And if there is no tomorrow, we don't know that. If there is no tomorrow, we haven't done nothing but been at the Master's business and been found at our post of duty when He does come, see.
So I would suggest this; I did to Brother Neville. Let's carry this on just as we have. Let's let it just the way it is. I'm grateful for these young ministers. See, actually at the day of judgment, for this entire valleys through here there'll be no excuse, because we've got little churches sitting out everywhere---outposts, listening posts, waiting.
Last night I was in a brother's church and asked if all in there was fortified behind the Word, and every hand went up. Now, that made me feel good, see.

Vi må tenke på dem som kommer etter oss, disse unge menneskene og en plass for barna våre. Vi ønsker ikke at døtrene våre skal bli påvirket av verden; vi vil at de skal vokse opp som sine mødre. Vi må ordne dette for dem. Om morgendagen ikke kommer, har vi likevel gjort noe ved å være opptatt med Mesterens forretning og stått ved vår pliktpost når Han kommer.
Derfor vil jeg foreslå dette, som jeg også sa til Bror Neville: La oss fortsette som vi har gjort. La oss beholde det slik det er. Jeg er takknemlig for disse unge forkynnerne. På dommens dag vil det ikke være noen unnskyldning for denne dalen, for vi har små menigheter rundt omkring—utposter og lytteposter, som venter.
I går kveld var jeg i en brors menighet og spurte om alle der var styrket bak Ordet, og alle rakk opp hånden. Det gjorde meg godt å se.

Now, what I would think would be this, brethren, that like in the church here, now, my ministry has, the best of my thinking, four things that can be done; and it might not be either four, that's the only outlook I can think of. If that One that spoke to me down there on the river… If this is all that was left for the Gentile church---which we realize in Revelations it says one, two, three chapters to the church. The church goes up in the 4th chapter; it does not return anymore till the 19th chapter---that's after the tribulation period when God calls out the Jews. That's right.
And like Enoch, he went up before one drop of rain ever hit the earth. He was gone; then the tribulation set in, see. Noah was in the ark before any tribulation set in. Lot was out of Sodom before any tribulation set in, see. And the church will be gone before any tribulation period.
Now, during the tribulation that will be, the sleeping virgin will be hunted down by the dragon (spurts water from his mouth, which means multitudes and people---armies) that'll search down and take this woman, remnant of her seed, and will kill her. Now, that will be in the tribulation period, but the church will go home. Now, if that would take place tomorrow, it wouldn't hinder us from just keeping on today. Let's make today count.

Det jeg vil foreslå, brødre, er følgende: I menigheten her har min tjeneste, etter min beste vurdering, fire mulige retninger å ta. Det kan være flere eller færre, men dette er de mulighetene jeg ser for meg. Hvis Den som talte til meg ved elven, og dette er alt som gjenstår for den hedenske menigheten—som vi ser i Åpenbaringen hvor det står om menigheten i kapittel én til tre. Menigheten tas opp i himmelen i kapittel fire og vender ikke tilbake før i kapittel nitten—det er etter trengselstiden når Gud kaller på jødene. Det er riktig.
Som Enok, som ble rykket opp før en eneste regndråpe falt på jorden, var borte før trengselen begynte. Noah var i arken før trengselen satte inn. Lot var ute av Sodoma før trengselen begynte. Slik vil også Menigheten være borte før trengselsperioden starter.
Under trengselen vil den sovende jomfru bli forfulgt av dragen (som spruter vann fra sin munn, som betyr folkemengder og hærstyrker) som vil jage og drepe denne kvinnens rester, hennes avkom. Dette vil skje i trengselsperioden, men Menigheten vil allerede være hjemme hos Herren. Hvis dette skjer i morgen, hindrer det oss ikke i å fortsette som vanlig i dag. La oss gjøre dagen i dag tellende.

Now, what I think down there, if that angel that said those words to me, said, "As John the Baptist was sent to forerun the first coming of Christ [see], your message…" I was to take this message and it would forerun the second coming of Christ. Well, if this has been it, then we're real, real close, brethren, because the hour and the light of the message is just about gone out.

Hva jeg tror, er at den engelen som sa disse ordene til meg, sa: "Som Johannes Døperen ble sendt for å forberede Jesu første komme, skal ditt budskap..." Jeg skulle ta dette budskapet, og det skulle forberede Jesu andre komme. Vel, hvis dette har vært tilfelle, så er vi utrolig, utrolig nære, brødre, fordi timen og lyset fra budskapet snart er slukket.

Did you notice when Pentecost fell and those brothers was filled at Pentecost with the Holy Ghost, it wasn't hardly any time until the message had begin to dim down and they begin to set up churches to hold the fort for Christ, expecting Him to come. Well, that's the same thing is taking place today. If the Scripture is true, "I will restore saith the Lord, all that the palmerworm and cankerworm has eaten," now, if that be it, if that is the message (and God forgive me, I do not know), if that's it, then the time is close at hand, really, because the message is over.

Legg merke til at da pinsen kom og brødrene ble fylt med Den Hellige Ånd, gikk det ikke lang tid før budskapet begynte å falme, og de startet å etablere menigheter for å holde stand for Kristus, i forventning om Hans komme. Vel, det er det samme som skjer i dag. Hvis Skriften er sann, "Jeg vil gjenopprette, sier Herren, alt som gnagere og larver har spist," hvis det er tilfelle, hvis det er budskapet (og Gud tilgi meg, jeg vet det ikke), hvis det er det, da er tiden virkelig nær, fordi budskapet er over.

And the other night I was dreaming that I went to have discernment where a great host of my friends had gathered---thousands of them---in a meeting. There's a fellow come got me and … (Billy usually comes and gets me, 'cause he don't talk to me.) This man just talked a blue streak, and before I got over there, all the anointing was gone from me for it. And then I said, "I'll just go over there and preach the message of telling those people, 'Don't fool with those denominations,' and so forth. And, 'Come out, like this.'" And when I got to the platform, that'd left me. I don't know what it meant, but I'm going on. I just don't know.

Den andre natten drømte jeg at jeg skulle ha skjelneevne på et stort møte hvor tusenvis av mine venner hadde samlet seg. En mann kom og hentet meg (Billy pleier vanligvis å hente meg, for han prater ikke med meg.) Denne mannen snakket uavbrutt, og før jeg kom dit, hadde all salvelsen forlatt meg på grunn av det. Da sa jeg: "Jeg skal bare gå der og forkynne budskapet om å fortelle folkene, 'Ikke la dere forføre av disse konfesjonene,' og så videre. Og, 'Kom ut fra dem, som dette.'" Men da jeg kom til plattformen, hadde det forlatt meg. Jeg vet ikke hva det betydde, men jeg går videre. Jeg vet bare ikke.

It could be the end of my road; it could be the coming of the Lord; it could be the change of the day; it could be the coming of that mighty one, if there's to be another besides what's already come; it could be that. All those things we'd have to draw from, it would be. And as I stand here tonight before God and you brethren, I don't know. I couldn't tell you. If I did, I'd tell you, or I wouldn't mention … bring anything up like this if I didn't know which way… If I know which way the thing was going, I'd say it, but I don't know. I can't tell. I'm going right now on meetings without one speck of leading. I'm going because I don't want to sit up there. I like to get out in the woods as well as anybody. If I'm wrong in this, God forgive me.

Det kan være slutten på min vei; det kan være Herrens komme; det kan være dagens endring; det kan være at den mektige kommer, hvis det er en annen enn den som allerede har kommet; det kan være det. Alle disse tingene må vi vurdere, og det ville være slik. Mens jeg står her i kveld foran Gud og dere brødre, vet jeg ikke. Jeg kan ikke fortelle dere. Hvis jeg visste, ville jeg ha sagt det, eller jeg ville ikke ha nevnt noe slikt hvis jeg ikke visste hvilken vei ... Hvis jeg visste hvilken vei det gikk, ville jeg ha sagt det, men jeg vet ikke. Jeg kan ikke fortelle. Jeg drar nå på møtene uten en eneste ledetråd. Jeg går fordi jeg ikke vil sitte der oppe. Jeg liker å være ute i skogen så vel som alle andre. Hvis jeg tar feil i dette, Gud tilgi meg.

There's three things could happen to me. It's either the end of my road and let this other one come on; I've opened up the road for him to take over 'cause remember, the one that comes to preach will be on the Word, "Restoring the faith of the children back to the fathers." It could be the end of my road. It could be that He's changing my ministry back into evangelism for overseas. Or, it could be that He's not going to call me anymore for an evangelist, and He's taking me into the wilderness somewhere to anoint me to send me forth like the promised one is to come, I think.
It could be any of those things. I cannot go on the way I've been going. Because I'm … the people has believed me, I have to say this (I say it before men). The people many times regard me as being a prophet. I do not regard myself that. No, sir, I do not. I have… I don't say that to be humble; I say that to be truthful. I do not regard myself to be a prophet of the Lord. I haven't that honor.

Det er tre mulige ting som kan skje med meg. Enten er dette slutten på min vei, og jeg har åpnet opp for at en annen kan ta over; husk at den som kommer for å forkynne, vil være på Ordet, "Gjenoppretter barnas tro tilbake til fedrene." Det kan være slutten på min vei. Det kan være at Han endrer min tjeneste tilbake til evangelisering for utlandet. Eller, det kan være at Han ikke vil bruke meg som evangelist lenger, og at Han fører meg ut i ødemarken et sted for å salve meg til å sende meg ut som den lovede som skal komme, tror jeg.
Det kan være noen av disse tingene. Jeg kan ikke fortsette slik jeg har gjort. Folk har trodd på meg, og jeg må si dette (jeg sier det foran mennesker). Mange ganger anser folk meg som en profet. Jeg anser ikke meg selv som det. Nei, herr, det gjør jeg ikke. Jeg sier dette ikke for å være ydmyk, men for å være sannferdig. Jeg anser ikke meg selv som en profet av Herren. Jeg har ikke den æren.

I believe that the Lord has used me in little special things to help maybe lay a foundation for a prophet that will come. But a prophet doesn't operate the way I operate; now, you know that. A prophet isn't an evangelist, and an evangelist isn't a prophet. A pastor isn't an evangelist, and an evangelist isn't a pastor. But God has set in the church, first apostles, then prophets, then teachers, then pastors and so forth. God set them in the church and God gave them an office.
But the morning when I laid that cornerstone, because (now, if you're spiritual you get it)---because of the cry of the people… If you could break that out or take the book and read it, it said, "Do the work of an evangelist." Didn't call me to be evangelist, but said, "Do the work of an evangelist, for the time will come when they will not endure sound doctrine, but will heap themselves together teachers having itching ears and shall turn from truth to fables," see. Quoted that Scripture and told me where to find it; said it three times. And I got the Bible and turned to where He told me, and there it was. And then you know about the two buckets of the Pentecostal Oneness and the Pentecostal Assemblies, I never crossed them. I planted their own trees right where they was, 'cause I think they're both wrong. But out of it, I was at the cross, at the harvest.

Jeg tror Herren har brukt meg i spesielle tilfeller for å kanskje legge et fundament for en profet som vil komme. Men en profet opererer ikke på samme måte som jeg gjør; det vet dere. En profet er ikke en evangelist, og en evangelist er ikke en profet. En pastor er ikke en evangelist, og en evangelist er ikke en pastor. Men Gud har satt i menigheten, først apostler, så profeter, deretter lærere, deretter pastorer og så videre. Gud satte dem i menigheten og ga dem et embete.
Den morgenen jeg la den hjørnesteinen, på grunn av (nå, hvis du er åndelig, vil du forstå det) ropet fra folket… Hvis du kan tolke det eller lese boken, står det: "Gjør en evangelists gjerning." Kallte meg ikke til å være evangelist, men sa: "Gjør en evangelists gjerning, for tiden vil komme da de ikke vil tåle den sunne lære, men skal samle seg lærere som klør dem i øret og vende seg bort fra sannheten til eventyr." Sitatet fra Skriften ble gitt til meg og han sa hvor jeg skulle finne det; han gjentok det tre ganger. Jeg tok frem Bibelen og slo opp der Han fortalte meg, og det stemte.
Og så kjent dere til de to bøttene med Pinsemenigheten Enhet og Pinsemenigheten Forsamlinger. Jeg krysset dem aldri. Jeg plantet deres egne trær akkurat der de var, fordi jeg mener begge tar feil. Men ut av det, sto jeg ved korset, ved innhøstingen.

God respects anybody who's sincere. Peter said that; he perceived that God was no respect of persons. All nations calling at the house of Cornelius when they received the Holy Ghost like they did at the beginning, see. God is no respect of persons. We see a person deeply and sincere he can be sincerely wrong, but if he is sincerely, God will lead him to the light somewhere. He'll come to it, 'cause God's obligated to do that.
And we think about the coming of the Lord being such a great thing, and the message no more than it's went; remember, there's a predestinated group to be here when the Lord returns, and it might not be over a dozen, see. We don't know, it might be a hundred million; might be ten thousand. But the predestinated will hear the message and believe it, if it's the message sent of God, which we believe it to be…

Gud respekterer enhver som er oppriktig. Peter sa at han forsto at Gud ikke gjør forskjell på noen. Alle nasjoner som kom til huset til Kornelius, mottok Den Hellige Ånd slik de gjorde i begynnelsen. Gud gjør ikke forskjell på folk. Vi ser en person som er dyp og oppriktig; han kan være oppriktig feil, men hvis han er oppriktig, vil Gud lede ham til lyset et sted. Han vil nå det, for Gud er forpliktet til å gjøre det.
Når vi tenker på Herrens komme som en så stor begivenhet, og budskapet ikke har gått ut i stort omfang ennå, må vi huske at det finnes en forutbestemt gruppe som skal være her når Herren kommer tilbake. Det kan være færre enn et dusin, eller det kan være hundre millioner; kanskje ti tusen. Men de forutbestemte vil høre budskapet og tro det, dersom det er et budskap sendt av Gud, noe vi tror det er...

Now, here we are then, right up here to the end of the time when… If God did call me (now listen, this is not to be repeated), if He did call me to be His prophet, then I'm certainly not holding the office of one. Prophets don't evangelize. A prophet hides himself in the wilderness alone with God, until he gets exactly directly what God wants him to do; and he stomps right out and gives his message, and back into the wilderness he goes again. He's not an evangelist, holding meetings and getting cooperations and all these things like evangelists do. He don't teach like evangelists. He has "Thus saith the Lord," and that's it and that's all. He gives it, throws it out, and let the chips fall where it will, and then away he goes again. Nobody knows where he's at, he's in isolation somewhere.

Nå er vi her, helt mot slutten av tiden når... Hvis Gud kalte meg (hør nøye etter, dette skal ikke gjentas), hvis Han kalte meg til å være Hans profet, da holder jeg absolutt ikke denne embetsstillingen nå. Profeter evangeliserer ikke. En profet trekker seg tilbake i ødemarken, alene med Gud, inntil han får nøyaktig hva Gud vil at han skal gjøre. Deretter går han ut og gir sitt budskap, og tilbake til ødemarken går han igjen. Han er ikke en evangelist som holder møter og organiserer samarbeid som evangelister gjør. Han lærer ikke som evangelister. Han har "Så sier Herren," og det er det eneste. Han gir budskapet, og lar konsekvensene bli som de blir, og deretter drar han igjen. Ingen vet hvor han er, han er i isolasjon et eller annet sted.

Now, I cannot … or, if He's called me to be that, I cannot be an evangelist. And if He's called me to be evangelist, I cannot be a prophet. Now, you get what I mean? I don't know what to do. I've done reverently when He told me first, about me holding the people's hand and praying for them, then know the secret of their heart, and all these different things. And brethren, that's infallible! You know that's to be the truth. Every one of you knows that, see. And how He told me it would blast across the world. And it's done it, just exactly. Every nation under the heavens has heard it. Everywhere---newspapers, tape recordings, everywhere. I don't know how it's ever done it, but throughout all the world letters coming in and people from way down in Thailand and the Hottentots back in there … how those missionaries has crowded back in there with those tapes and given that interpretation of the Word. And now, we hear from all over the world (see), around the world. Now the church is predestinated universally, everywhere. Be two in the bed, two in the field, see. Take one and leave one.

Jeg kan ikke... eller, hvis Han har kalt meg til å være det, kan jeg ikke være en evangelist. Og hvis Han har kalt meg til å være evangelist, kan jeg ikke være en profet. Forstår du hva jeg mener? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har gjort alt med ærefrykt når Han først fortalte meg om å holde folk i hånden og be for dem, så kjenne hjertets hemmeligheter og alle disse ulike tingene. Og, brødre, det er ufeilbarlig! Dere vet at det er sannheten. Hver og en av dere vet det, se. Og hvordan Han fortalte meg at det ville nå ut over hele verden. Og det har skjedd nøyaktig slik. Hvert land under himmelen har hørt det. Overalt—aviser, lydopptak, overalt. Jeg vet ikke hvordan det har skjedd, men verden over kommer brev inn fra folk langt nede i Thailand og hottentottene der... hvordan de misjonærene har trengt seg tilbake dit med de båndene og gitt den tolkningen av Ordet. Og nå hører vi fra hele verden, se, over hele verden. Menigheten er forutbestemt universelt, overalt. To i senga, to på marken, se. En blir tatt, en blir latt tilbake.

Now, as I have done the work of an evangelist (and here's my plea), if that is pleasing to God, and I've done the work all right, trusting that I've pleased Him, asking forgiveness for all my mistakes, then He may be calling me from the field of evangelism to be His prophet. Then if it is, I'll leave evangelism. But if He calls me to be a prophet, I cannot be an evangelist. If I'm to be evangelist, I cannot be a prophet. I'm mixing the two offices; that's where I've always fussed about. Standing on the platform… It's never been good, successful. God has used it, but I've never thought it was His direct will; it's been His permissive will. Stand on platform, a vision or two will knock you out almost, see. And then if you tell this person how to straighten himself up and what to do; and then the next person stands there, he's expecting the same thing, and you can't tell him unless something tells you to tell him. And then the other people feel like you're a traitor or a backslider or a demon or something because you don't tell them what they want to know. See, that's not the office … the way a prophet operates.

Nå, som jeg har utført arbeidet som evangelist (og her er min bønn), hvis det er til behag for Gud, og jeg har utført arbeidet riktig, i tillit til at jeg har behaget Ham, ber om tilgivelse for alle mine feil, så kan Det være at Han kaller meg fra evangelismens felt til å være Hans profet. Hvis det er tilfelle, vil jeg forlate evangelismen. Men hvis Han kaller meg til å være profet, kan jeg ikke være evangelist. Hvis jeg skal være evangelist, kan jeg ikke være profet. Jeg blander de to embetene; det er der jeg alltid har slitt. Stå på plattformen… Det har aldri vært bra eller vellykket. Gud har brukt det, men jeg har aldri trodd det var Hans direkte vilje; det har vært Hans tillatende vilje. Stå på plattformen, en visjon eller to vil nesten slå deg ut, se. Og hvis du forteller denne personen hvordan han skal rette seg opp og hva han skal gjøre, og så står neste person der og forventer det samme, og du kan ikke fortelle ham noe med mindre noe forteller deg å si det. Og da føler de andre at du er en forræder, frafallen eller en demon eller noe fordi du ikke forteller dem det de vil vite. Det er ikke slik en profets embete fungerer.

A prophet stays back here till he stomps right into the hospital, or wherever he's going, with "Thus saith the Lord," and say it and stomp back out again. He's no evangelist at all. He don't hold meetings and discuss things, he's got the Word of the Lord for whoever he's sent to.
If he's sent to the White House, he stomps right up in front of the White House and it's "Thus saith the Lord." If it's to the governor of the state, whoever it is, it's "Thus saith the Lord." He don't fool around with a group of churches, trying to get them to come in and take the Word, and preach these things like evangelists; he's not an evangelist.
So you see, brethren, that's the reason I don't call myself a prophet. I'm not even in the office of one, see. Now, you understand what I mean? Now, there'd be a lot go on like that for a long time, but I hope to not take too much of your time, until I can get a little bit of this Word I want to read tonight.

En profet blir værende her til han marsjerer rett inn på sykehuset, eller hvor han enn skal, med "Så sier Herren," proklamerer det og marsjerer ut igjen. Han er ikke en evangelist. Han holder ingen møter eller diskusjoner; han har Herrens Ord for den han er sendt til.
Hvis han er sendt til Det hvite hus, marsjerer han rett opp foran Det hvite hus med "Så sier Herren." Hvis det er til statens guvernør, hvem det enn måtte være, er det "Så sier Herren." Han roter ikke rundt med en gruppe menigheter for å få dem til å ta imot Ordet og forkynne disse tingene slik evangelister gjør; han er ikke en evangelist.
Så dere ser, brødre, det er derfor jeg ikke kaller meg selv en profet. Jeg er ikke engang i embetet som en, forstå? Nå skjønner dere hva jeg mener? Det kunne ha pågått slik lenge, men jeg håper å ikke bruke for mye av deres tid, før jeg kan få lest litt av dette Ordet jeg ønsker å lese i kveld.

Now, here's what I'm doing. I have never felt that I should live in Indiana. I'm a rambler. I don't … I'll go one place, I think, "I'll go over here and I'll settle down here. This is it." I can't do it. When I go somewhere else I think, "I'll go over here." When I do it… My wife calls me (what's that song they sing about?) "Restless Wind." You've heard it, I guess. Most of all you hear them sing… Well, that's what she calls me, "Restless Wind." About the time I get here, I think, "Boy, I just got to get home. I got to see the wife and kids. I just got to go to the church once more and preach." When I get here and come down and preach once, kiss my wife and hug all the kids, get out in the yard to cut the grass, and an airplane goes over. I stop and wipe the sweat off my face and I want to go with him. Somewhere else I got to go. Well, I think I got to go down there, and I go down there and I preach there awhile and look around … There goes another one over; I got to go with him. See, there's no settling down place for me. I just can't do it. I'm restless, shifting, place to place … something. I can't help it. It's something in me, and I know that I must do it.

Jeg har aldri følt at jeg burde bo i Indiana. Jeg er en vandrer. Jeg tenker ofte, "Jeg skal slå meg ned her," men det klarer jeg ikke. Når jeg er et sted, tenker jeg, "Jeg må dra hit," og så begynner jeg på nytt. Min kone kaller meg "rastløs vind," som i sangen dere kanskje har hørt. Hun sier jeg er som en "rastløs vind."
Når jeg endelig kommer hjem, tenker jeg, "Jeg må se barna og kona, og jeg må til menigheten og forkynne." Etter å ha prekt en gang, kysset min kone, klemt barna, og stelt i hagen, ser jeg et fly fly forbi. Jeg stopper opp, tørker svetten av pannen og ønsker å være med. Jeg føler stadig dragning til andre steder.
Ingen steder føles som et permanent hjem for meg. Jeg er rastløs, alltid på vei et sted. Det er noe i meg som gjør at jeg ikke kan slå meg til ro. Det er en del av hvem jeg er, og jeg vet at jeg må følge denne følelsen.

Now, at the church as in its present state, I'd feel horrible to walk away from here. And think of all you men sitting here that I believe I'll spend an eternity with over in glory land. We've got fine men, fine material, solid, sound people. Just recently, there was a revival broke out in the church here amongst the people. The Spirit come among them and begin to give gifts. I watched it to see if it'd go off into fanaticism. Every time they'd start moving that way, the Spirit would check it and bring it back here. I thought, "Praise the Lord," see. You just hold your place there, that's fine, see.
Now, what my thoughts is, is this. If it could be possible that when I start going somewhere… I don't know where I'm going. But I can't sit still and I ain't going to stay here. I just can't do it. I've got to move somewhere. And I probably won't stay there but a few days be moving somewhere else. I got to go somewhere; I don't know where I'm going. Neither did Abraham know where he was going. He just crossed the river and started off. That's all.

I den nåværende tilstanden til menigheten, ville jeg følt meg forferdelig ved å gå vekk herfra. Når jeg tenker på alle dere menn som sitter her, som jeg tror jeg skal tilbringe evigheten sammen med i herlighetens land. Vi har gode menn, fremragende ressurser, solide og pålitelige personer. Nylig brøt det ut en vekkelse i menigheten blant folket. Ånden kom blant dem og begynte å gi gaver. Jeg fulgte nøye med for å se om det ville utvikle seg til fanatisme. Hver gang det begynte å bevege seg den veien, sjekket og korrigerte Ånden det tilbake. Jeg tenkte, "Pris Herren." Se, dere holder deres plass, det er fint.
Nå, hva mine tanker er, er dette: Hvis det kunne være mulig at når jeg begynner å gå et sted... Jeg vet ikke hvor jeg skal. Men jeg kan ikke sitte stille og jeg blir ikke her. Jeg bare kan ikke gjøre det. Jeg må bevege meg et sted. Og jeg vil sannsynligvis ikke bli der mer enn noen få dager før jeg drar videre til et annet sted. Jeg må gå et sted; jeg vet ikke hvor jeg skal. På samme måte visste heller ikke Abraham hvor han skulle. Han bare krysset elven og startet av gårde. Det var alt.

I feel that what we ought to do here in this present time… I believe that we need a church. I think the house of God… You say, "Well, what … putting all that money in it if the Lord is going to come?" Well, what good is it going to do to keep the money if the Lord comes? See? And if the people designated the money for the church, it's our duty (with 100% vote here that I took that night) to build a church; so build it! I'd say build it! Yes, sir!
I've never expressed this before, but I want to do it before you men. Didn't want the women here, 'cause one leans this way and that way. Now, I'm trying to tell you the reason I want to do it. I think if the Lord's coming next week, let's start the church this week. Certainly, let's show Him. Let's stand at our post of duty. Yes, sir.

Det jeg mener vi bør gjøre i denne tiden… Jeg tror vi trenger en menighet. Jeg tenker at Guds hus… Du sier, "Hvorfor bruke alle de pengene på det hvis Herren skal komme?" Vel, hva godt gjør det å beholde pengene hvis Herren kommer? Ser du? Og hvis folk har gitt pengene til menigheten, er det vår plikt (med 100 % stemmer her den kvelden) å bygge en menighet; så la oss bygge den! Jeg sier bygg den! Ja, sir!
Jeg har aldri uttrykt dette før, men jeg vil gjøre det foran dere menn. Jeg ønsket ikke at kvinnene skulle være her, fordi de ofte har forskjellige meninger. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg vil gjøre det. Jeg tenker at hvis Herren kommer neste uke, la oss starte menigheten denne uken. Absolutt, la oss vise Ham. La oss stå ved vår pliktpost. Ja, sir.

And then if we … when the church is built up, why… ? Say, "What if He is ten years from now? What if He is twenty years? Or what if He is a hundred years?" Whatever it is; when He comes, that matters not. We know He'll be coming for us before that time, because we can't live it out … a hundred years more. He'll be coming for us, but we've got to leave partings behind us. Then I thought this: why not then let the church board here (speaking to them now) build that church? Put it up here; make it nice, and a nice place where the people can come.
I'd suggest Brother Neville be the pastor of the church, as long as the church suggests him being pastor; that's the vote of the church. As long as he holds the post of duty and stays with the faith and wants to come, feels the leading of the Lord; then the leading of the Lord for him to stay if the congregation votes the same.

Når menigheten bygges opp, hva da? La oss si: "Hva om Han kommer om ti år? Hva om Han kommer om tyve år? Eller hva om Han kommer om hundre år?" Uansett når Han kommer, spiller det ingen rolle. Vi vet at Han kommer for oss før den tiden, fordi vi ikke kan leve hundre år til. Han kommer for oss, men vi må legge etter oss avskjeder. Da tenkte jeg dette: hvorfor ikke la menighetsstyret her (henvender meg til dem nå) bygge den kirken? Bygg den her; gjør den fin, et flott sted hvor folk kan komme.
Jeg foreslår Bror Neville som pastor for menigheten, så lenge menigheten ønsker at han er pastor; det er menighetens avgjørelse. Så lenge han holder seg til sin plikt, holder fast ved troen og føler Herrens ledelse; da er det Herrens ledelse for ham å bli hvis menigheten stemmer for det.

Then I'd say each one of these men out here, these other men, like Brother Crase and Brother Junior, all of them, as long as they feel their duty at that post and they are associated here together… You can't go down and meet with the Methodist; you have no fellowship with them. The Baptist … you go talking about speaking in tongues and the baptism in Jesus' name, they'd kick you out that quick. That's right. You sit around there, you'd be like a dove amongst a bunch of crows. You would have no fellowship at all. You'd die. I ain't making fun of Methodists and Baptists now, remember that. Now, I'm not saying that, I'm just drawing a comparison. There's many of those Methodists and Baptists are good men, godly men, but I'm talking about the fellowship. There's Brother … what's-his-name back there tonight, the evangelist sitting back there, Brother J. T. Parnell, Brother Beeler. I believe this brother sitting here… Some of them … many of you here, men of God, calling in your life, you can be doing something. Just don't sit around. Let's do something. If you don't get but one soul saved, get that one saved---each one of us…

Hver av disse mennene her ute, som Bror Crase og Bror Junior, og alle de andre, så lenge de føler sin plikt på den posten og er tilknyttet her sammen... Du kan ikke gå ned og møte med metodistene; du vil ikke ha fellesskap med dem. Baptistene ... hvis du begynner å snakke om tungetale og dåp i Jesu navn, ville de kastet deg ut med en gang. Det er riktig. Du ville vært som en due blant en flokk med kråker. Du ville ikke hatt noe fellesskap i det hele tatt. Du ville dødd. Jeg gjør ikke narr av metodistene og baptistene nå, husk det. Jeg sier ikke dette for å gjøre narr, jeg bare trekker en sammenligning. Mange av disse metodistene og baptistene er gode menn, gudfryktige menn, men jeg snakker om fellesskapet. Bror ... hva var navnet hans der bak i kveld, evangelisten sittende der, Bror J. T. Parnell, Bror Beeler. Jeg tror denne broren sittende her... Flere av dere her, Guds menn, med et kall i livet, dere kan gjøre noe. Ikke bare sitt og vent. La oss gjøre noe. Om du bare får én sjel frelst, så få den ene frelst—hver eneste av oss...

Now, I think this church… If you men would, when you build this church, make this like your headquarters and like Brother Neville here being like the senior elder among you, see. And sometimes you get a question that you can't discuss out with your church out there, then bring it in here to Brother Neville and you all discuss it together. If you can't come to any decision, I'll be coming by pretty soon, then we'll all come together with it.
And then in there, get training in your own groups other ministers---men that you see that has a calling in their life for the ministry. Train them young men; bring them in here to the elder. All of you sit together in a ministerial meeting and there teach the deeper things of God. Don't go on the bad end. Keep someone who can have confidence in to be kind of like a leader for you. And then sometimes if you don't see it just exactly the way he does, that's all right; you're in the faith anyhow, just move along. Maybe when we come together then, all of us together, we'll pray; the discernment of God come down, He'll give it just exactly what it is (you see) and let us know just how to do it.
And in there, churches can go hear. And training up a group of men… And if I'm in evangelistic work somewhere, there's places I can place them worldwide.

Når dere bygger denne menigheten, kan dere gjøre den til hovedkvarteret deres, med Bror Neville som senior eldste blant dere. Dersom dere får spørsmål som dere ikke kan avgjøre i deres lokale menighet, kan dere ta det opp med Bror Neville og diskutere det sammen. Hvis dere fortsatt ikke finner en løsning, vil jeg komme innom snart, og vi kan finne ut av det sammen.
Dere bør også trene opp andre forkynnere i deres grupper - menn som dere ser har et kall til tjenesten. Tren opp de unge mennene; før dem hit til eldste. Hold regelmessige møter for forkynnere der dere lærer de dypere ting av Gud. Unngå feiltrinn. Ha tillit til en leder som kan veilede dere. Dersom dere ikke alltid er enige med ham, er det i orden; dere er troende uansett og kan fortsette fremover. Når vi alle er sammen, kan vi be om Guds ledelse, slik at Han viser oss klart hva som er riktig.
På denne måten kan menighetene komme sammen her for å trene opp nye ledere. Og hvis jeg er i evangelistisk arbeid et annet sted, vil det finnes plasser hvor disse lederne kan settes inn globalt.

What if I was in India … go back to India. And there I'd say to these people… Maybe they'd have thousands of them, stay there for a week or two, and they'd see the ministry; they'd love it; they'd believe it's the truth; they'd come out of heathenism. Then I've got … and maybe in two or three weeks … when I was over there two nights, and maybe a hundred thousand converted to Christ, no where to go. The next day take a plane and start back to Rome, then to United States; leave them just like sheep put out among wolves. What if I had a group of men, young men trained in the message (see) to say, "Now, wait a minute; before I leave here, we're going to set in order these churches. I'll have a man, I've already telegrammed him, they got the money; they're on their road here right now to take over this … a good man. There's two or three young men with him who'll be his helpers and assistants."
And a church of this faith can be set there which will be a outpost in India, outpost in Germany, outpost in Switzerland. Why, right now, we should've had them all around the nations where I've been. And the message … then from there comes another, from another comes another. See what I mean?

Hva om jeg var i India ... reiste tilbake dit. Tenk om jeg sa til folket der ... Kanskje tusenvis av dem ville være der i en uke eller to, observere tjenesten, elske den, tro det er sannheten, og forlate hedenskapet. I løpet av to eller tre uker kunne kanskje hundre tusen bli omvendt til Kristus på bare to netter, men uten noe sted å gå. Den neste dagen tar jeg flyet tilbake til Roma og deretter til USA, og etterlater dem som sauer blant ulver. Men hva om jeg hadde en gruppe menn, unge menn trent i budskapet, som kunne si: "Vent litt, før jeg drar herfra, skal vi organisere disse menighetene. Jeg har en mann, allerede telegrafert ham, de har pengene; de er på vei hit akkurat nå for å ta over ... en god mann. Det er to eller tre unge menn med ham som vil være hans hjelpere og assistenter."
En menighet av denne tro kan bli etablert der, som et utpost i India, et utpost i Tyskland, et utpost i Sveits. Akkurat nå burde vi hatt slike utposter i alle nasjonene hvor jeg har vært. Og fra denne utposten kommer en annen, og fra den en annen. Skjønner du hva jeg mener?

Now, tomorrow night or day after tomorrow night, you'll see Mattsson-Boze come down here, which is my friend. You'll see just what one, little crippled-up Swede did over there in Tanganyika. He went in there and… Now, Mattsson-Boze's a good man, but he don't believe the faith that we believe.
I've took him right out and took him and just tied him to such a place in the Scripture. I'd say, "Mattsson, you're my friend. Now you're not going to jump or run; we're just going to stand here and hold one another's hands as Christian brothers and talk," see.
And lay the message right to him and he'd just stand there and say, "Bror Branham, you sure are right."
I'd said, "Now, Mattsson, you don't believe that or you'd accept it."
"Well, Bror Branham, I believe what you say is the truth."
"Then why don't you accept it?" See? Just burn it right down to him and he… Then as soon as he gets away, he's gone, see.

I morgen kveld eller kvelden etter, vil du se Mattsson-Boze komme hit, som er min venn. Du vil se hva en liten, krøplig svenske gjorde der borte i Tanganyika. Han dro dit og... Nå, Mattsson-Boze er en god mann, men han tror ikke på den troen vi har.
Jeg har tatt ham med ut og bundet ham så til Skriften. Jeg sa: "Mattsson, du er min venn. Nå skal du ikke hoppe eller løpe; vi skal bare stå her og holde hverandre i hendene som kristne brødre og snakke," ser du.
Og jeg la budskapet rett til ham, og han sto bare der og sa, "Bror Branham, du har helt rett."
Jeg sa, "Nå, Mattsson, du tror ikke på det, ellers ville du akseptert det."
"Vel, Bror Branham, jeg tror det du sier er sannheten."
"Så hvorfor aksepterer du det ikke?" Ser du? Jeg innprentet det i ham, og så snart han kom unna, var han gått, ser du.

But just watch what that man did in his missions over there---just one man; 'cause he could send right back to Chicago and pick up Burton and all the rest of them, and send them over in there like that and start the work doing till now they're getting up into the tens of thousands of one little revival. Not a man with gifts, just a man who had enough courage to go there and start. What could've been done under this? Could've been ranking in the millions. Sure. We've lost that time. That's what my suggestion would be.
Now remember, in doing this you'll find out there may be times that you'll disagree with Brother So-and-so. You'll disagree over here. And remember, as long as you get to the spot you say, "Well, because he don't believe it just like me, I ain't going to have…" Then there's something wrong with you! It's not wrong with the other fellow; it's something wrong with you! When brethren who are trying to hold together…
There's one thing, we Branhams, there's nine of us and we'd fight like pet dogs; but after all, when we got through fighting, we were still Branhams. One knowed the other was a Branham, and I knowed he was a Branham, and he knowed I was a Branham, see. But we'd fight. You do that in your family, but they're still your brothers. That's the way it is. We might differ (that's all right), but we're still one. We're one in Christ. We believe this message and let's stay with it.

Legg merke til hva den mannen oppnådde på sine oppdrag der borte—bare én mann. Han kunne sende meldinger tilbake til Chicago og hente Burton og de andre, sende dem dit, og starte arbeidet. Nå har det lille vekkelsesmøtet vokst til titusener. Han var ikke en mann med gaver, bare en mann med nok mot til å starte. Hva kunne vi ha oppnådd under disse omstendighetene? Det kunne ha vært i millionklassen. Selvsagt. Vi har mistet den tiden. Det er min anbefaling.
Husk, når du gjør dette, kan det oppstå situasjoner hvor du er uenig med Bror Så-og-så. Du vil være uenig her og der. Og husk, dersom du tenker: "Vel, fordi han ikke tror akkurat som meg, vil jeg ikke ha..." Da er det noe galt med deg! Problemet ligger ikke hos den andre; det er noe galt med deg! Når brødre prøver å holde sammen…
Vi Branhams er ni i tallet, og vi krangler som katter og hunder, men etterpå er vi fortsatt Branhams. En visste at den andre var en Branham, og jeg visste at han var en Branham, og han visste at jeg var en Branham. Men vi kranglet. Du gjør det samme i din familie, men de er fortsatt dine brødre. Slik er det. Vi kan være uenige (og det er greit), men vi er fortsatt én. Vi er ett i Kristus. Vi tror på dette budskapet, og la oss holde fast ved det.

And I think that that's the thing to do to keep on carrying on until Jesus comes. And that's what I wanted to say in that manner. And I believe that if you'd have like…
See, you've got to be enthused with it. If you're not enthused, then there's something wrong. There's something wrong. You've got… Just not say, "Well, last month I was pretty well enthused, but I don't know." See, then there's something wrong somewhere. You've got to be enthused all the time (see), and just keep punching; it's the devil trying to get you… Like I always liked our last president, Mr. Eisenhower. I had a great admiration for General Eisenhower. He said, "When we were fighting," he said, "there's many times we picked up a shell and throwed it into the gun and pulled the hammer on it and let her fall, and it snapped; it didn't go off." Said, "We didn't surrender." Said, "We might've put in another one and it snapped too." He said, "We didn't give up." Said, "We kept on snapping till one went off."

Jeg tror at det riktige å gjøre er å fortsette til Jesus kommer. Det var det jeg ville få frem. Jeg mener at hvis du har... Du må være entusiastisk. Hvis du ikke er entusiastisk, er det noe galt. Det er noe galt. Du kan ikke bare si: "Vel, forrige måned var jeg ganske entusiastisk, men nå vet jeg ikke." Da er det noe galt et sted. Du må være entusiastisk hele tiden (se), og bare fortsette å kjempe; det er djevelen som prøver å slå deg ned.
Jeg har alltid likt vår forrige president, Mr. Eisenhower. Jeg hadde stor beundring for general Eisenhower. Han sa, "Når vi kjempet, var det mange ganger vi plukket opp en granat, satte den i kanonen, dro i avtrekkeren og lot den falle, og den smalt ikke av." Han sa, "Vi overga oss ikke." Han sa videre, "Vi kunne ha satt inn en annen og den smalt heller ikke av." Han sa, "Vi ga ikke opp." Så sa han, "Vi fortsatte å prøve til en gikk av."

That's it, that's the way to win the war. Keep trying! Throw the shell in and pull it. You got a purpose---a target to hit. And if it don't go off, throw it out and throw another one in, and try it again. Throw it in and try it again till one goes off. There's one of them in there that's alive. And one of them will go off. And that's the way we got to do. Just keep firing away, firing away until something happens.
What am I doing? I'm firing away now. I'm going out here not knowing even … out any leading or responsibility. Millions of people looking at you, "What you going to do? What's the next move?" Some thinks I'm dead; some thinks this. Even that gun went off the other day, said I was trying to commit suicide---everything, see. Out around the country and everything, see. But you got all that to contend with. Then you got the burden of the people.

Slik vinner vi krigen: Fortsett å prøve! Kast inn skallet og trekk det. Du har et mål—et bestemt mål å treffe. Hvis det ikke går av, kast det ut og prøv med et nytt ett. Kast det inn og prøv igjen til et går av. Ett av dem er levende, og ett av dem vil gå av. Det er slik vi må gjøre det. Bare fortsett å skyte til noe skjer.
Hva gjør jeg? Jeg fortsetter å skyte. Jeg går ut her uten å vite noe ... uten noen ledelse eller ansvar. Millioner av mennesker ser på meg, "Hva skal du gjøre? Hva er neste trekk?" Noen tror at jeg er død; noen tror dette eller hint. Selv det geværet som gikk av her om dagen fikk det til å fremstå som om jeg prøvde å begå selvmord—alt mulig, skjønner du. Det rundt i landet og alt mulig, ser du. Men du må takle alt det. Deretter har du byrden for folket.

And just imagine what if God would place on you that you knowed the heart of the people that you was talking to. Think about that! See, brethren, maybe … I know you have burdens, but you don't understand. And besides that, here you got the responsibility here…
You say, "Well, that ought to be easy for you, Brother Branham. Anything you do, God just tells you." No, He doesn't. I sweat it out just like you do and a whole lot harder. Sure. I have to sweat it much harder than you do, and there's going to be more required of me. Where you have to answer for a church, where you have to answer for your family or maybe just for yourself (see), there's millions of souls I got to answer for. And I got to know my moves. And if Satan's knocking you for one soul or a few souls that you'll catch, what about out here where millions are sitting in order? How many more blasts is he throwing in there? See? So you've got a whole lot to remember, brethren. No wonder I get nervous sometimes. Sure.

Tenk deg hva som ville skjedd hvis Gud ga deg evnen til å kjenne hjertet til menneskene du snakket med. Tenk på det! Kjære brødre, jeg vet at dere har byrder, men dere forstår kanskje ikke alt. I tillegg, her har dere et stort ansvar.
Du sier kanskje: "Vel, det burde være lett for deg, Bror Branham. Gud forteller deg bare hva du skal gjøre." Nei, det gjør Han ikke. Jeg må streve som dere, og faktisk mye mer. Selvfølgelig. Jeg må jobbe mye hardere enn dere, og det vil kreves mer av meg. Der hvor du må svare for en menighet, en familie eller kanskje bare deg selv, står jeg ansvarlig for millioner av sjeler. Jeg må vite mine bevegelser. Og hvis Satan angriper deg for én sjel eller noen få sjeler som du prøver å nå, hva med de områdene hvor millioner sitter på rekke og rad? Hvor mange flere angrep retter han dit? Forstår du? Dere har mye å tenke på, brødre. Så det er ikke rart at jeg blir nervøs noen ganger. Absolutt.

But now… I'm punching away right now. I throw a shell in; if it fires, there it is. If it don't fire, I won't quit; I'll throw that one out as a thud and try another one. One of them is going to go off, that's all there is to it. One of them's going to fire somewhere. Then I want to be on the target, so when it does fire, I'll hit the object that I'm shooting at. You know what I mean, I'm sure, see. There's something somewhere. I'm leaving for these meetings, just plunging out yonder; I don't aim to teach these great things I teach you people.
You remember what that dream that I got the interpretation was. "Go back and store up food." Where was the store house?---this tabernacle. Where is there anything like it in the country around here anywhere that will compare with the message that we have? (Now, of course, our little brothers here that's out along here, these other little churches, are us. We're one.) Where would you go to, to find it? Show its comparison anywhere. You go right out in denominational creeds; you'll go right out away from the name of the Lord Jesus; you'll go right out away from these other things, see. And here's where the food's been stored up.

Akkurat nå forsøker jeg ulike tilnærminger. Jeg legger inn en ladning; hvis den avfyres, er den godkjent. Hvis ikke, gir jeg ikke opp; jeg kaster den ut og prøver en ny. En av dem kommer til å fungere, det er jeg sikker på. Og når den gjør det, vil jeg være rettet mot målet. Jeg vil treffe det jeg sikter på. Du forstår hva jeg mener. Det må finnes noe et sted. Jeg drar til disse møtene, bare satser på det. Jeg har ikke som mål å undervise disse store tingene jeg deler med dere.
Husker dere drømmen som jeg fikk en tolkning på? "Gå tilbake og lagre opp mat." Hvor var lagerhuset?---dette tabernaklet. Hvor ellers i nærområdet finnes noe som kan sammenlignes med budskapet vi har? (Selvfølgelig, våre små brødre i de andre små menighetene er en del av oss. Vi er ett.) Hvor skulle du gått for å finne noe tilsvarende? Det er ingen sammenligning. Utenfor vil du ende opp med konfesjonelle læresetninger; du vil bevege deg bort fra navnet til Herren Jesus; du vil fjerne deg fra disse andre tingene. Her er det maten har blitt lagret.

Well, one message that I preached here to you all… Look, I've been preaching from one to six hours to you on a message. Well, if I had to use one of those messages, I'd take a week to take it. Just a little bit here and a little bit there (see) because it's been stored up here.
It's on tapes; it'll go worldwide on the tapes where people in their houses… Them tapes will fall right into the hands of the predestinated of God. He can direct the Word; He'll direct everything just exactly to its course. That's the reason He sent me back to do this. "Store up the food here." He forbid me to go overseas.

En av budskapene jeg forkynte her til dere… Se, jeg har forkynt fra én til seks timer for dere på en melding. Hvis jeg skulle bruke en av disse meldingene, ville det tatt en uke å gjennomgå den. Bare litt her og litt der, forstår dere, fordi det har blitt lagret opp her.
Det er på lydbånd og vil spre seg over hele verden. Disse lydbåndene vil ende opp i hendene på Guds utvalgte. Han kan lede Ordet og styre alt nøyaktig dit det skal. Derfor sendte Han meg tilbake for å gjøre dette: "Lagre opp mat her." Han forbød meg å reise utenlands.

Brother Arganbright said, "Well, come; go. You got one night, but we'll take you a tourist trip all around over the country"---the way I seen Brother Fred and Brother Banks trying to go.
I said, "I wouldn't go that way," see. It showed that there was something else. I've pressed right up to the mark now, but I don't know which way to go. But there's ammunition laying all around me.
Did He call me back to the evangelism? Has He called me to foreign missionaries? Has He called me to be His prophet? Am I to pastor somewhere? Whatever I'm to do, I'll just keep throwing shell in and pulling the hammer on it. One of them will go off! But I'm just not going to stay and look and say, "Lord, You put the shell in the gun." I'm going to put the shell in the gun and do the pulling myself. Let Him do the firing. He's the one to take care of that. Let me just keep moving on.

Bror Arganbright sa: "Vel, kom; dra. Du har én natt, men vi tar deg med på en turisttur over hele landet"---som jeg så Bror Fred og Bror Banks prøve å gjøre.
Jeg sa: "Jeg ville ikke gjøre det på den måten," ser du. Det viste at det var noe annet. Jeg har presset meg helt til kanten nå, men jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Men det er ammunisjon overalt rundt meg.
Har Han kalt meg tilbake til evangelismen? Har Han kalt meg til utenriksmisjon? Har Han kalt meg til å være Hans profet? Skal jeg være pastor et sted? Uansett hva jeg skal gjøre, vil jeg bare fortsette å legge i patroner og trekke av. En av dem vil gå av! Men jeg vil ikke bare stå og si, "Herre, Du legg patronene i geværet." Jeg skal legge patronene i geværet og trekke av selv. La Ham ta seg av skytingen. Han er den som tar hånd om det. La meg bare fortsette å bevege meg fremover.

Out when I go on this meetings now, I'm just going out. I don't know, I may not say one thing about these messages like I preached here. I may not even have one night of discernment. I don't know. I'm just going, not knowing what I'm going to do. I couldn't tell you; I'm just going.
And that's only… And that's the way you have to do. You've got something in mind. The people here wants a church. Build it! As quick as you can, get it up. Get your teachers and things. You brethren out yonder with your little churches and you want to---you're doing a work, God will reward you for that. Go out there! Preach! Do everything you can! Let all of you get together, you bunch of men, and have meetings and talk on deep things of the Scripture and pray. Don't just come here together unless you come for prayer meeting alone. Do your praying in secret. Stay out in the places, go into your rooms, hide out somewhere, and just kneel down, and just stay before God and stay there. Then if you find out, look like something's moving up; oh, you're just going, and you find out it gets a little bit off the Word, then be careful! No matter how good it looks, stop right there! A wrong spirit struck you, 'cause the message of this day is to the Word, see. Don't…

Når jeg drar ut på disse møtene nå, går jeg bare ut. Jeg vet ikke, jeg sier kanskje ikke ett ord om disse budskapene som jeg forkynte her. Jeg har kanskje ikke en eneste natt med åndelig bedømmelse. Jeg vet ikke. Jeg drar bare, uten å vite hva jeg skal gjøre. Jeg kunne ikke fortalt deg; jeg drar bare.
Og det er slik det må være. Du må ha noe i tankene. Folk her ønsker en menighet. Bygg den! Så raskt som mulig, få den opp. Få dine lærere og slikt. Dere, brødre, der ute med deres små menigheter som ønsker å arbeide, Gud vil belønne dere for det. Gå ut der! Forkynn! Gjør alt dere kan! Samle dere, alle dere menn, og ha møter om de dype tingene i Skriften og be. Ikke bare kom sammen med mindre det er for bønnesamling alene. Gjør bønnen deres i det skjulte. Bli ute på stedene, gå inn i rommene deres, skjul dere et sted, og knel ned, og bli der for Gud. Hvis du så finner ut at noe beveger seg, og det ser ut som om det blir litt avveket fra Ordet, vær forsiktig! Uansett hvor bra det ser ut, stopp der! En gal ånd har slått ned på deg, for budskapet i denne tid handler om Ordet, skjønner du. Ikke…

See, if you say, "Oh my, Brother Branham, I tell you so-and-so. Why, So-and-so stood the other night, this, that, or the other thing take place like this." Watch it! Watch it close! Don't renounce nothing. Just wait and see how it acts, and then bring it up to the Word and see how it compares with the Word. Then if it compares with the Word and everything's fine, thank God and just keep moving on then, see. Just as long as it stays in the Word. That's my opinion, what I think you should do.

Se, hvis du sier: "Å kjære, Bror Branham, jeg må fortelle deg noe. Den og den sto fram den andre kvelden, og dette eller hint hendte slik." Vær oppmerksom! Følg nøye med! Ikke forkast noe. Vent og se hvordan det utvikler seg, og sammenlign det med Ordet. Hvis det stemmer med Ordet og alt er i orden, takk Gud og fortsett videre. Så lenge det er i samsvar med Ordet. Det er min mening om hva jeg synes du bør gjøre.

And Brother Neville, Brother Ruddell, Brother Crase and Brother Beeler and all you brethren here, Junie, wherever you are and the rest of you brethren, God richly bless you. I see, Terry, Lynn, Charlie Cox, David, a lot of you young men here, God anoint you. My! How I'd like to pick up a handful of you to be evangelists and set you somewhere (see), knowing that you've come up; you can stand and know the message and study to prove yourself. If you feel a call in your life… I see two or three young men, four or five sitting in another row back here---and like that. You're young men; I'm getting old. Brother Neville's getting old. We're middle-aged men. If time rolls on, we're going to walk off the scene after a while; you've got to fill our shoes, see.

Og Bror Neville, Bror Ruddell, Bror Crase og Bror Beeler, og alle dere brødre her, Junie, hvor du enn er, og resten av dere brødre, Gud velsigne dere rikelig. Jeg ser Terry, Lynn, Charlie Cox, David, mange av dere unge menn her, må Gud salve dere. Åh, hvor jeg ønsker å samle en håndfull av dere til å bli evangelister og sende dere ut (se), i visshet om at dere er godt forberedt; dere kan stå støtt, kjenner budskapet og studerer flittig. Hvis dere føler et kall i livet deres... Jeg ser to eller tre unge menn, fire eller fem som sitter lenger bak---og slik. Dere er unge menn; jeg begynner å bli gammel. Bror Neville begynner å bli gammel. Vi er middelaldrende. Hvis tiden fortsetter, vil vi en dag gå bort; dere må fylle våre sko.

And so, you see… And then maybe in that day even it'll be growing greater, if there is a tomorrow. But while there is a today, let's work while it's day. Tomorrow may never come. If it does, let's be ready for it. See what I mean? Now, that's what I would think to you.
Wouldn't it be wonderful to see Brother … up there from Utica, Brother Crase, all you other brethren here come together, meet, come into a place; you ministers set together and discuss things. You've got to have fellowship somewhere. You've got to have something to come together to kind of get together about. You all come together as a group of men and believe one with the other and like that, and discuss these problems and set out, maybe once a month, just ministers alone. Let you meet somewhere in one of your churches. Sit there and discuss it and talk it, each one of you pastors, and evangelists, and whatever you are. And then if some great problem comes up you can't settle, then if I'm called on the field of evangelism … I don't know that I will be; and if I will be, you know I'll be coming back constantly all the time. And then if you get those things then, when I come back here, why, we'll meet together and just sit down there. One of you has a calling in your life… We won't have like private interviews and things we've been having, we'll just come right together and stay there till we have "Thus saith the Lord."

Så, ser du ... Og kanskje vil det til og med bli større på den dagen, hvis det kommer en morgendag. Men mens vi har i dag, la oss arbeide mens det er dag. Morgen kan aldri komme. Hvis den gjør, la oss være klare for den. Forstår du hva jeg mener? Nå, det er hva jeg ville si til deg.
Ville det ikke vært fantastisk å se Bror ... fra Utica, Bror Crase, og alle dere andre brødre her komme sammen, møtes, komme til et sted; dere forkynnere setter dere sammen og diskuterer ting. Dere må ha fellesskap et sted. Dere må ha noe å samles om for å komme sammen. Dere alle kommer sammen som en gruppe menn og tror på hverandre, og slik, og diskuterer disse problemene, kanskje én gang i måneden, bare forkynnere. Møt et sted i en av menighetene deres. Sitt der og diskuter det, hver av dere pastorer, evangelister, og hva enn dere er. Og hvis et stort problem dukker opp som dere ikke kan løse, så om jeg er kalt til feltet av evangelisering ... Jeg vet ikke om jeg vil være det; men hvis jeg blir det, vet dere at jeg vil komme tilbake hele tiden. Og så, hvis dere får de tingene når jeg kommer tilbake, hvorfor, vi møtes og bare setter oss der. En av dere har et kall i livet ... Vi vil ikke ha private intervjuer slik vi har hatt, vi kommer bare sammen og blir der til vi har "Så sier Herren."

And if you can get the preachers straight and him going right, look what he's going to do. He's going to influence a… It would take care of the hundreds of these things that we're just beating at, you see? You've got to get it a system, God's system.
Like Jethro said to Moses, "Why, you can't beat out all of them." And God put elders out there, seventy of them, and took the Spirit that was on Moses and put them upon those seventy elders and they prophesied, and it didn't weaken Moses a bit. It strengthened him. He had just as much prophecy in him as he did before they took the Spirit off of him to prophesy, see. He just separated, said, "Now Moses, let them judge the smaller things but when it comes to the major things, you come in with them and help them like that."
Now, that's the way. That was God's way back there; that was God's way in the early church age, and I believe it's God's way now (that's right) for us to do it. So, let's do it. Just quit talking about it and do it. That's all. We can do it by the grace of God. Don't you believe it?

Hvis du får forkynnerne på rett vei og får dem til å handle riktig, se hva de kan gjøre. De vil påvirke mange. Det ville ordne opp i hundrevis av problemer vi bare kjemper mot nå. Vi må ha et system—Guds system.
Som Jetro sa til Moses: "Du kan ikke klare alt alene." Gud satte ut sytti eldste og tok Ånden som var over Moses og la den på disse sytti eldste, og de profeterte. Dette svekket ikke Moses; det styrket ham. Han hadde like mye profeti i seg som før Ånden ble fordelt. Gud sa: "Nå, Moses, la dem dømme de mindre sakene, men når det gjelder de større tingene, skal du bistå dem."
Det var Guds måte da, det var Guds måte i den tidlige menighetsalderen, og jeg tror det er Guds måte nå. La oss gjøre det, slutte å bare snakke om det og handle i stedet. Vi kan gjøre det ved Guds nåde. Tror du ikke det?

Now, let's see. Oh, I've done took my time up, but Billy wrote a note here. Just a minute, I'll see what it is: "I'm from New Albany … daughter, Grace … Memorial Hospital … broke her arm … wants prayer for her … T-r-o-u-b, W. C. Troub---Troub" (something like that). Let's have prayer for this young lady.
Our heavenly Father, as we're speaking now… And I'm thinking that maybe when Irenaeus looked out upon his little group of men, it perhaps was a lot smaller group than's here tonight. And they didn't have a seat to sit in. They sat on old cold slabs of rock, and they sat there and he talked to them. Those men went out, even when to go, they knowed that they could be fed to lions, their heads chopped off. But the "faith of our fathers are living still, in spite of dungeon, flame and sword."
I thank You for these men, Lord. I pray that You'll bless them. Now, bless each of them in Thy name, that You will keep them in the faith that was once delivered to the saints, that never will they vary from that. And out of this group may You send pastors, teachers, evangelists. Oh, God, grant it. And may they hold the fort everywhere, wherever they are. May they continually work until Jesus comes.

Nå, la oss se. Å, jeg har allerede brukt mye tid, men Billy har skrevet en lapp her. Et øyeblikk, jeg skal se hva det er: "Jeg er fra New Albany ... datter, Grace ... Minnesykehuset ... brakk armen ... ønsker bønn for henne ... T-r-o-u-b, W.C. Troub---Troub" (noe slikt). La oss be for denne unge damen.
Vår himmelske Fader, mens vi taler nå... Og jeg tenker kanskje når Irenaeus så ut over sin lille gruppe menn, var det kanskje en mye mindre gruppe enn hva vi har her i kveld. Og de hadde ikke engang en stol å sitte på. De satt på kalde steinblokker, og de satt der mens han talte til dem. Disse mennene gikk ut, selv om de visste at de kunne bli matet til løver eller halshugget. Men "fedrenes tro lever fortsatt, til tross for fangehull, ild og sverd."
Jeg takker Deg for disse mennene, Herre. Jeg ber om at Du vil velsigne dem. Nå, velsign hver og en av dem i Ditt navn, slik at Du vil holde dem i troen som en gang ble overlevert til de hellige, at de aldri vil avvike fra den. Og fra denne gruppen, må Du sende pastorer, lærere, evangelister. Å, Gud, gi det. Og må de holde fortet overalt hvor de er. Må de kontinuerlig arbeide til Jesus kommer. Amen.

And now, Father, I pray for each of these requests that's come in here tonight and ask that You'll remember this little lady down here, that's just broke her arm. May the power of Almighty God heal her and make her well. Grant it, Lord. I pray that You'll help her and bless her. Bless her loved ones for calling. And may the power that raised up Jesus out of the grave raise up this girl. May her arm get well.
All these requests that was made mention tonight: that poor boy laying there that's got this … I heard the brother announce it, that, the Hodgkin's disease has eat through him until his face is burnt up with radium and things they're giving him. God, be merciful to that boy; let him live. We think of that man that didn't prepare to meet You and has gone on now. His wife with a crushed head, the adopted child. All these others. Sister Bruce packing that water, she's getting old, Father. And there she burnt her arms, and up and down her body. We pray for her. She's probably hospitalized, and we pray that You'll deliver her and bring her out. Grant it, Father. We ask these blessings in the name of Jesus Christ. Amen.

Nå, Far, ber jeg for alle disse bønnene som har kommet inn her i kveld, og ber om at Du husker denne lille damen her nede, som nettopp har brukket armen. Må den Allmektige Guds kraft helbrede henne og gjøre henne frisk. La det skje, Herre. Jeg ber om at Du hjelper og velsigner henne. Velsign hennes kjære for at de ringte. Og må den kraft som reiste Jesus fra graven også reise denne jenta. Må armen hennes bli frisk.
Alle disse bønnene som ble nevnt i kveld: den stakkars gutten som ligger der med denne ... Jeg hørte Broren annonsere det, at Hodgkins sykdom har herjet så mye i ham at ansiktet hans er brent opp av radium og andre ting de gir ham. Gud, vær nådig mot den gutten; la ham leve. Vi tenker på mannen som ikke var forberedt på å møte Deg og har gått bort nå. Hans kone med knust hode, det adopterte barnet. Alle disse andre. Søster Bruce som bærer vann, hun blir gammel, Far. Og så brente hun armene og opp og ned kroppen. Vi ber for henne. Hun er kanskje på sykehus nå, og vi ber om at Du vil befri henne og bringe henne ut. La det skje, Far. Vi ber om disse velsignelsene i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, I want to ask you something. And ask you if you believe that we have time just for a little bit of the Word. Do you have it? Just for… Now, I know it's a little late, but I had a little something here that I thought out today that I would like to speak on just for a minute, and it might help you. And I thought first that I would announce this. Now, it's on this tape, and if anybody would ever want to refer to it, Jim will have it, see. To what I think ought to be done. And now what should be done for you brethren.
Now, do you know when those early men went out, sometimes there were only about six or eight of them together---and they shook the country. Well, you know when Aquilla and Priscilla, that great revival that Apollos was having over there, there was only about six or eight men and women in that bunch. That whole church meant six or eight. You got five or six, seven times as many here tonight as they had then.
You know, Jesus only had twelve apostles. We're always thinking for something big, but God don't deal in them big numbers. It's in these little groups is where He gets… You see? Look all down through the age, at any time He ever met with men, it was in small groups (see)---and spoke with them and ordained them. It's God's good pleasure to do that; that's the way He likes to do it. And now, we just want to keep God in our midst and go do these things.

Nå vil jeg spørre om noe. Tror dere vi har tid til litt av Ordet? Har dere det? Bare litt... Nå, jeg vet det er litt sent, men jeg har noe jeg tenkte på i dag som jeg gjerne vil snakke om bare en liten stund, og det kan kanskje hjelpe dere. Først tenkte jeg å kunngjøre dette. Nå er det på dette opptaket, og hvis noen noen gang ønsker å referere til det, vil Jim ha det. Dette er hva jeg tror bør gjøres. Og nå, hva som bør gjøres for dere brødre.
Vet dere at de tidlige mennene gikk ut, noen ganger var de bare seks eller åtte sammen—og de rystet landet. Når Aquila og Priscilla hadde den store vekkelsen med Apollos, var det bare seks eller åtte menn og kvinner i den gruppen. Hele menigheten besto av seks eller åtte personer. Dere har fem, seks, sju ganger så mange her i kveld som de hadde da.
Vet dere, Jesus hadde bare tolv apostler. Vi tenker alltid på noe stort, men Gud arbeider ikke i de store tallene. Det er i disse små gruppene Han virker... Ser dere? Se gjennom tidene; når Han møtte mennesker, var det i små grupper—og talte med dem og ordinerte dem. Det er Guds gode vilje å gjøre det slik; det er slik Han liker å gjøre det. Og nå, vi ønsker bare å beholde Gud i vår midte og gå ut og gjøre disse tingene.

Now, Sunday morning, Lord willing, I want to speak to you on "Evening Time Evangelism." And then, if the Lord permits, I'll probably be leaving until late this fall before I get back again. I'll probably get back sometime around in September. And now, I'm hoping by then that everything will move wonderfully for you brethren, and your meetings will grow in numbers, and the grace of God be upon you all until we meet. And I'm trusting that You'll pray for me in the success. Remember, your prayers for me. That means you're my colleague, you're my buddy, my helper; and together we are helpers in the Lord. And now, when I'm standing out there before the enemy, I want to remember that faithful, true soldiers, that gets prayer answered for the sick and the afflicted, and those men are praying for me. I'm the one who needs it out there. I really need it, so you all pray for me when you gather. Don't forget me in any meeting; pray for me.

Nå, på søndag morgen, Gud villig, ønsker jeg å tale til dere om "Evangelisme i Aftenstund." Og hvis Herren tillater det, vil jeg sannsynligvis bli borte til sent på høsten før jeg kommer tilbake igjen. Jeg kommer trolig tilbake en gang rundt september. Jeg håper at alt vil utvikle seg vidunderlig for dere brødre innen den tid, at møtene deres vil øke i antall, og at Guds nåde vil være over dere alle til vi møtes igjen. Jeg stoler også på at dere vil be for meg og for min suksess. Husk at deres bønner for meg gjør dere til mine kolleger, mine støttespillere, og sammen er vi medhjelpere i Herren. Når jeg står der ute foran fienden, ønsker jeg å huske de trofaste, sanne soldatene som får bønnesvar for de syke og lidende, og at disse mennene ber for meg. Det er jeg som virkelig trenger det der ute. Så vær så snill å be for meg når dere samles. Glem meg ikke i noen møte; be for meg.

Now, in St. John the 9th chapter, I want to read from the 26th verse unto the 35th. Now, just for a few minutes and then we'll close in the next twenty or thirty minutes, or maybe before that time, the Lord willing. Now, I want to read these scriptures now from St. John 26 … St. John 9:26-35, I've got wrote down here, just something I was thinking of.
Then said they unto him again, What did he do to thee? how opened he thine eyes?
And He answered them, I have told you already, and you did not hear: wherefore would you hear … again? will you also be his disciples?
Then they reviled him, and said, Thou art his disciple; but we are Moses' disciples.
We know that God spake unto Moses: but for this fellow, we know not from whence he is.
The man answered and said unto them, Why herein is a marvelous thing, that you know not from whence he is, and yet he has opened mine eyes.
Now we know that God heareth not sinners: but if any man be a worshipper of God, and doeth his will, him he heareth.
Since the world began has it not heard that any man has opened the eyes of one that was born blind.
If this man were not of God, he could do nothing.
They answered and said unto him, Thou wast altogether born in sin and dost thou teach us? And they cast him out.
And Jesus heard that they had cast him out; and when he had found him, he said unto him, Dost thou believe on the Son of God?

Vi skal lese fra Johannes kapittel 9, vers 26 til 35. Vi skal bruke noen få minutter på dette og avslutte innen de neste tjue til tretti minuttene, om Herren vil. Jeg vil lese disse skriftstedene nå fra Johannes 9:26-35, noe jeg har skrevet ned og tenkt på.
De spurte ham igjen: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»
Han svarte dem: «Jeg har allerede fortalt dere det, men dere hørte ikke: Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli Hans disipler?»
Da hånte de ham og sa: «Du er Hans disippel; men vi er disipler av Moses.
Vi vet at Gud talte til Moses, men denne mannen, vet vi ikke hvor Han er fra.»
Mannen svarte og sa til dem: «Dette er en forunderlig ting, at dere ikke vet hvor Han er fra, og likevel har Han åpnet mine øyne.
Vi vet at Gud ikke hører syndere, men hvis noen dyrker Gud og gjør Hans vilje, hører Han ham.
Siden verden begynte, har ingen hørt om noen som har åpnet øynene på en som var født blind.
Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne Han ikke gjøre noe.»
De svarte og sa til ham: «Du er helt og holdent født i synd, og så lærer du oss?» Og de kastet ham ut.
Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da Han fant ham, sa Han: «Tror du på Guds Sønn?»

Now, I'd like to speak just for a few minutes to you brethren, knowing that my little talk here (I don't know what will become of it), trusting that God will use it in some way; and now in this, upon His Word … So I know that Brother Sink, Brother Neville, or one of you ministers usually preach. And just being here with you, if you'll pardon me, I'd just like to speak to you a little bit on this manner.
Now, I want to take a subject here of "Taking Sides With Jesus." The Pharisees and leaders of His day always tried to belittle Him before the people. That was just a way that the devil had of working. All the Pharisees and the teachers of His day constantly tried to belittle Jesus. All the throw-off that they could give to Him, they done it. They watched Him constantly to find where they could find a fault, and they never spoke of His good things, they were always finding something that they could belittle Him about and say, "You see, looky here. If he was a man of God, he wouldn't do it this a-way" or, "If he was a man of God, he wouldn't do it that way." They were trying to cast a shadow upon Him to get the people to disbelieve Him. That's the work of the devil, and that old scheme has never ceased.

Nå vil jeg gjerne snakke med dere brødre i noen minutter. Jeg vet ikke hva som vil komme ut av det, men jeg stoler på at Gud vil bruke det på en eller annen måte. Og nå, med Hans Ord...
Jeg er klar over at Bror Sink, Bror Neville, eller en av dere andre forkynnere vanligvis taler. Men siden jeg er her med dere, om dere tillater det, vil jeg gjerne si noen ord om dette emnet.
Jeg vil ta for meg emnet "Ta Parti Med Jesus". Fariseerne og lederne i Hans tid forsøkte alltid å nedvurdere Ham foran folket. Det var djevelens metode. Alle fariseere og lærere i Hans tid prøvde konstant å svekke Jesus' omdømme. De ga Ham all den kritikken de kunne oppdrive. De overvåket Ham hele tiden for å finne feil, og de nevnte aldri de gode tingene Han gjorde. De fokuserte alltid på å finne noe som kunne sette Ham i et dårlig lys og si: "Ser dere, hvis han virkelig var en Gudsmann, ville han ikke ha gjort det slik" eller "Hvis han virkelig var en Gudsmann, ville han ha gjort det på en annen måte". De forsøkte å kaste en skygge over Ham for å få folket til å miste troen på Ham. Det er djevelens gjerning, og den taktikken har aldri opphørt.

There's many times that a minister will make a mistake and if he comes into a neighborhood, a precious brother who's trying to do what's right and to lead the people right, everything that the devil can point to the unbeliever or the so called Christian in that neighborhood to throw off on that man, he'll do it. You know, the real Christian way is to hide everything you can from a brother. Don't tell his bad things; just tell his good things. Just tell what you know about him that's good. If anything's bad, let it alone. The poor fellow has got enough against him anyhow. Don't try to take a pole and shove a man further into the ditch. The Christian attitude is to pick him up and take him out of the ditch, see. Don't never try to shove him down; he's down already. Try to help him up. But too many of us today, too many people today, I might say, try to do that. If they could just get something another that they could say that was real bad.

Ofte gjør en forkynner en feil. Når han kommer til et nabolag, forsøker en oppriktig bror å gjøre det rette og lede folk korrekt. Da bruker djevelen alt Han kan for å peke ut feil for den ikke-troende eller den såkalte kristne i det nabolaget, for å diskreditere den mannen. Du vet, den virkelig kristne måten er å skjule alt du kan for en bror. Ikke fortell om hans dårlige sider; bare fortell om hans gode sider. Fortell kun det gode du vet om ham. Hvis noe er dårlig, la det være. Den stakkars fyren har allerede nok imot seg. Ikke forsøk å presse en mann lenger ned i grøften. Den kristne innstillingen er å løfte ham opp og få ham ut av grøften. Forsøk aldri å skyve ham ned; han er allerede nede. Prøv å hjelpe ham opp. For mange av oss i dag, mange mennesker, prøver dessverre å gjøre nettopp det motsatte. Hvis de kunne finne noe virkelig dårlig å si.

Now, for instance, if one of you brethren would make a mistake and do something wrong---which you're subject to do it; I am too, every one of us. But as we go along, let's remember we are brothers; we are brothers. And if we've got any fighting, let's fight with one another. Bring it together. Bring it before our brethren and settle it.
Now, they used to in the Branham family, if one of the little ones done something, they was going to tell Bill about it, 'cause I was the biggest. And I had to stand there and see which was right and wrong. Well, my decision was that if they … which one was right and wrong. If they still didn't believe it, then they got around behind my back and fought it out. But they were still brothers. You see? They'd fight in the back yard with one another and fight in the front yard for one another. So, that's the way it was (see), and we're still brothers.
Well, that's the way we got to do this, see. If you got something against somebody, your brother, don't tell somebody else about it, if it's wrong; go to him and tell him. And then if he's going to argue with you, then take somebody else with you. Then bring it up the way the Bible said.

For eksempel, hvis en av dere brødrene skulle gjøre en feil og gjøre noe galt—det er vi alle tilbøyelige til å gjøre; både dere og jeg. Men la oss huske at vi er brødre. Har vi noe uenighet, la oss ta det opp med hverandre. Sett dere sammen. Ta det opp foran våre brødre og løs det.
I Branham-familien pleide de å komme til Bill hvis en av de minste hadde gjort noe galt, fordi jeg var den største. Jeg måtte avgjøre hva som var rett og galt. Hvis de fortsatt ikke ble enige, gikk de bak min rygg og kjempet det ut. Men de var fortsatt brødre. De kranglet i bakgården med hverandre og kjempet i frontgården for hverandre. Slik var det, og vi er fortsatt brødre.
Dette må vi også gjøre. Hvis du har noe imot noen, din bror, ikke fortell det til noen andre hvis det er galt. Gå til ham og fortell det. Hvis han vil krangle, så ta noen andre med deg. Følg så opp slik Bibelen sier.

But Jesus, they just tried to find every little shadow that they could find to try to belittle Him in the sight of the people. And that's what the devil wants. They want to hurt your influence before the people. That's the way you want to watch careful what you do. Walk like real men of God; talk like men of God, see. Act like men of God; live like men of God, because the devil, your adversary, is going about like a roaring lion trying to devour what he can.
Why did they do this? They were jealous of Him. That was what's the reason they tried to belittle Him. They were jealous of His ministry, and that's the reason they were trying to belittle… He had the ministry of God and they knew that, but it was contrary to their creeds; so they were trying to belittle Him. Make everything He … every little flaw that they could find, get Him out of the way. They wanted Him to quit; they wanted the people to denounce Him. They wanted to say, "Now, this guy's nothing. Looky here. Now there he is, he did this. And you know that's not right. We've been taught all of our life that we should believe the elders. And here he is, stood right there and bawled that elder out. He disagreed with the tradition of the fathers, that we've been … we ought to believe the tradition of our fathers. We've been taught that by each rabbi all the years through. And here this man comes around and disagrees with them." See? "Why, the man like that ain't fit to be a preacher."
See, they were trying to belittle Him. But in all that, the ones that believed Him and loved Him and had seen His scriptural, miracle signs would not be hindered by them. No, sir! Them who believed Him believed Him. Those who loved Him stood by Him. They would not see what others pointed out to them.

Men Jesus, de prøvde å finne enhver liten skygge de kunne for å sverte Ham i folks øyne. Det er akkurat det djevelen ønsker. De vil svekke din innflytelse blant mennesker. Derfor må du være forsiktig med hva du gjør. Gå som virkelige menn av Gud; snakk som menn av Gud, ser du. Oppfør deg som menn av Gud; lev som menn av Gud, fordi djevelen, din motstander, går rundt som en brølende løve og forsøker å fortære det han kan.
Hvorfor gjorde de dette? De var sjalu på Ham. Det var derfor de prøvde å sverte Ham. De var misunnelige på Hans tjeneste, og derfor prøvde de å belittle Ham. Han hadde Guds tjeneste, og de visste det, men den var i strid med deres trosbekjennelser; så de prøvde å sverte Ham. De utnyttet enhver liten feil de kunne finne for å få Ham ut av veien. De ønsket at Han skulle slutte; de ville at folk skulle forkaste Ham. De ville at folk skulle si: "Denne fyren er ingenting. Se her, han gjorde dette. Og du vet at det ikke er riktig. Vi har lært hele livet at vi skal tro på de eldste. Og der står han og irettesetter en eldste. Han er imot fedrenes tradisjon, som vi skulle tro på. Det har vi blitt lært av hver rabbi gjennom årene. Og her kommer denne mannen og er uenig med dem." Ser du? "En slik mann er ikke verdig til å være en forkynner."
De prøvde å sverte Ham. Men midt i alt dette, de som trodde på Ham og elsket Ham og hadde sett Hans skriftbaserte mirakel tegn, lot seg ikke påvirke. Nei, sir! De som trodde på Ham, trodde på Ham. De som elsket Ham, støttet Ham. De ville ikke se det andre påpekte for dem.

Oh, if we could be that. If we could just not see. If somebody'd come around here and say, "You know what? They say you're a Pentecostal."
"Not by denomination."
"Well, you was a … you're them kind that baptizes in Jesus' name."
"Yep, that's right."
"Well, let me tell you something. I know a man one time that was baptized like that and he did so-and-so."
But looky, that has nothing to do with it. It's a devil trying to throw a shadow on you. They're always trying to point you to some old ship that got wrecked upon the seashore, but they're not pointing you to that one that made the voyage safely. That's right, see. That's right.

Å, om vi kunne være slik. Om vi bare kunne unngå å se på det. Hvis noen kom hit og sa: "Vet du hva? De sier at du er pinsevenn."
"Ikke som en del av en konfesjon."
"Vel, du er en av dem som døper i Jesu navn."
"Ja, det stemmer."
"La meg fortelle deg noe. Jeg kjenner en mann som ble døpt slik og han gjorde sånn og slik."
Men se, det har ingenting med saken å gjøre. Det er djevelen som prøver å kaste en skygge over deg. De prøver alltid å peke på et gammelt skip som forliste ved strandkanten, men de peker ikke på det som fullførte reisen trygt. Det er riktig, forstår du. Det er riktig.

They're always trying to throw a crowbait out there and say: "This is the example; here's what did it. I know of a certain preacher that was a holiness preacher and he did this, that, or the other." But they don't point out others that wasn't holiness did that also. You see? And they don't point the great things that God did.
Like somebody'd say, "Oh, here this man went too far. He went too far." He might've done that. "He wrecked himself up; he went too far; he become a fanatic." He might've done that. But while they're pointing to how many that … one that went too far, how about these millions that never went far enough? They fail to see that. See what I mean?

De forsøker alltid å finne et dårlig eksempel og sier: "Dette er beviset; slik skjedde det. Jeg vet om en bestemt forkynner som var en hellighetsforkynner, og han gjorde ditt eller datt." Men de nevner ikke andre som ikke var hellighetsforkynnere og som gjorde det samme. Skjønner du? Og de peker ikke på de store tingene Gud gjorde.
Som når noen sier: "Å, denne mannen tok det for langt. Han gikk for langt." Det kan han ha gjort. "Han ødela seg selv; han gikk for langt; han ble en fanatiker." Det kan han ha gjort. Men mens de peker på én som gikk for langt, hva med de millionene som aldri kom langt nok? Det klarer de ikke å se. Forstår du hva jeg mener?

So, the people tried, them Pharisees, and Sadducees, and hypocrites, and Herodians, and all tried to cast a shadow on Jesus; but them true believers, that was predestinated to hear that message, heard it and seen no fault in it at all.
Same now, those who believe Him love Him; those who believe Him see no fault in Him. They don't see any heresy; they don't see anything wrong; they don't see anything wrong with His Word; they don't see anything wrong with His people; they just see Jesus and that's all. They're predestinated to eternal life, so they just take sides with Jesus and stay there.
We used to sing a little song, Brother Roy Roberson … we used to sing a little song here, I guess time you come here:
I'll take the way with the Lord's despised few;
I've started in with Jesus and I'm going through.
I'd rather walk with Jesus alone,
And have for my pillow like Jacob, a stone.

Fariséerne, saddukeerne, hyklerne og herodianerne forsøkte å kaste en skygge på Jesus, men de sanne troende, som var forutbestemt til å høre budskapet, hørte det og fant ingen feil i det.
På samme måte i dag: De som tror på Ham, elsker Ham. De som tror på Ham, ser ingen feil i Ham. De ser ingen vranglære, ingen feil i Hans Ord, ingen feil hos Hans folk. De ser bare Jesus, og det er alt. De er forutbestemt til evig liv og tar side med Jesus, og blir der.
Vi pleide å synge en liten sang, Bror Roy Roberson … vi pleide å synge en liten sang her, jeg antar at tiden du kom her:
Jeg vil gå veien med Herrens foraktede få;
Jeg har begynt med Jesus, og jeg skal fortsette.
Jeg vil heller gå alene med Jesus,
Og ha som pute, som Jakob, en stein.

You've heard the little song. That's right. I'd rather take the way of the discord, take the way of the despised, take the way of the talked about, and walk with Jesus. See no fault in it at all. Don't see another fellow's error, just keep on going. That's all.
Now, that's the way they did to Jesus. They didn't… And you must teach your people, you pastors, to do the same. If somebody comes along and says, "You know, your church, they was so-and-so, they…"
Yes, sir, there may be a dozen of them sitting there then, but how about that one that's all right sitting there? (See?) You just can't see the woods for the trees; that's all. That's it right back again. See now?

Du har hørt den lille sangen. Det stemmer. Jeg vil heller velge veien fylt med uenighet, veien til de foraktede, veien til de utskjelte, og vandre med Jesus. Ser ingen feil i det. Ser ikke andres feil, bare fortsett å gå. Det er alt.
Slik behandlet de Jesus. Og dere må lære menigheten deres til å gjøre det samme, dere pastorer. Hvis noen kommer og sier: "Vet du, menigheten din, det var sånn og sånn, de..."
Ja, det kan være et dusin av dem som sitter der, men hva med den ene som faktisk er rett? Ser du? Man ser ikke skogen for bare trær. Det er slik det er. Forstår du nå?

And so, they tried… They was not willing to admit that He was doing the work of God, so they were trying to sow discord and get the people not to believe; but them people who believe Him stayed right with Him; they took sides.
You know, I thought here … a couple of people I've got wrote down here. The blind man would not be changed by them, that man He'd just give his sight; we know the story. And He gave them a very stinging question besides. Now, they come up there; and Jesus walked by, and He was a man that was despised and hated. The Bible said He would be rejected; there'd be no beauty of Him we should desire Him. And all we like sheep have gone astray. He was a man of sorrow, acquainted with grief. And how all the Bible said what He would be. He'd be despised and rejected. And we see that man.

De var ikke villige til å innrømme at Han gjorde Guds arbeid, så de forsøkte å spre uenighet og få folk til å ikke tro. Men de som trodde på Ham holdt seg til Ham; de tok Hans side.
Jeg tenker på noen personer jeg har notert meg. Den blinde mannen lot seg ikke påvirke av dem, mannen som Jesus nettopp hadde gitt synet tilbake til. Vi kjenner historien. Dessuten stilte Han dem et svært skarpt spørsmål. De kom til Ham, og Jesus passerte forbi, en mann som var foraktet og hatet. Bibelen sa at Han ville bli avvist; det ville ikke være noe skjønn ved Ham som vi skulle begjære. Og alle vi som får vil har gått vill. Han var en mann full av sorg og kjent med smerte. Bibelen beskrev Ham nøyaktig som Han ville være: foraktet og avvist. Og vi ser denne mannen.

Now, those who believed the Word, they knowed that the very things that Jesus was doing and the things was of His life; they knew who He was. So they couldn't put nothing blight on Him, because they couldn't see it. And you know, love is blind anyhow to them things; love covers up a multitude of sin, you know. Perfect love casts out fear, and sin, all discord; love does.
Now, this blind man was sitting there, and Jesus and His disciples come by; and I think Jesus gave them a little lesson here. When they seen this poor, blind man, they thought, "Well, now surely, there's a sin behind that somewhere." When we see something happen to a man, we always say, "Well, he sinned; he got out of the will of the Lord somewhere." When Brother Crase hit the post; he got out of the will of the Lord somewhere in somebody's idea. When the gun blowed up on me, "Well, he was out of the will of the Lord." Brother Neville hit the car, "He was out of the will of the Lord." That's not exactly right. No, sir, it isn't. God permits those things.

De som trodde på Ordet, visste at det Jesus gjorde og levde, viste hvem Han var. De kunne ikke anklage Ham for noe, fordi de ikke kunne se det. Kjærligheten er blind for slike ting; kjærlighet dekker over en mengde synder, som kjent. Perfekt kjærlighet driver ut frykt, synd og all disharmoni; kjærligheten gjør det.
Den blinde mannen satt der, og Jesus og disiplene Hans kom forbi. Jeg tror Jesus ga dem en liten leksjon her. Når de så denne stakkars blinde mannen, tenkte de: "Nå er det sikkert en synd bak dette et sted." Når vi ser noe skje med en mann, sier vi alltid: "Han syndet; han kom ut av Herrens vilje på et eller annet tidspunkt." Da Bror Crase traff stolpen, mente noen at han kom ut av Herrens vilje et sted. Da pistolen eksploderte mot meg, sa de: "Vel, han var ute av Herrens vilje." Da Bror Neville traff bilen, sa de: "Han var ute av Herrens vilje." Det er ikke helt riktig. Nei, det er det ikke. Gud tillater disse tingene.

Jesus turned around and taught them a lesson. They said, "His father must've sinned, or did his mother sin, or did he sin?" Jesus said, "Neither of them sinned, but that the works of God might be made manifest." Amen! See? God lets things happen just to … for the works of God to be made manifest.
Now … and so He said … told the man and give him his sight, and He went His way. And here come the Pharisees up when that was rumored around. Here was a man that was blind, sitting out there begging; and here he could see. And that was a rumor around among them, and oh my, that stirred up something! And here they come up there, and they seen that the blind man could see. And first, they wanted to find some way to put a fear upon all the people, 'cause they had already said, "If anybody goes after this new doctrine and this new prophet called Jesus of Nazareth, immediately they'll be handed their paper and fellowship from the church. They cannot go to the synagogue no longer. If you associate with him, attend one of his meetings or anything, you can't go no more."

Jesus snudde seg og ga dem en lærepenge. De sa: "Hans far må ha syndet, eller syndet hans mor, eller gjorde han det selv?" Jesus svarte: "Ingen av dem syndet, men dette skjedde for at Guds verk skulle bli åpenbart." Amen! Ser dere? Gud lar ting skje for at Guds verk skal bli åpenbart.
Så sa Han til mannen og ga ham synet tilbake, og Han gikk sin vei. Da ryktet begynte å spre seg, kom fariseerne. Her var en mann som hadde vært blind, sittende og tigget; nå kunne han se. Dette ryktet spredte seg blant dem og skapte stor oppstandelse. Fariseerne kom, og da de så at den blinde mannen kunne se, ønsket de først å finne en måte å skremme folk på. De hadde allerede bestemt at "Hvis noen følger denne nye læren og denne nye profeten kalt Jesus fra Nasaret, vil de umiddelbart bli ekskludert fra menigheten. De kan ikke lenger gå til synagogen. Hvis du assosierer deg med Ham, deltar på ett av Hans møter eller noe lignende, kan du ikke komme mer."

So they wanted to make a big display out of it, because they hated Him. They wasn't thinking of that poor blind man, but they wanted to make a big display to make the people keep away from Him.
They said they wanted to ask his father and mother; so they went and got the father and mother. They said, "Is this your son?"
He said, "Yes, sir?"
"Was he born blind."
"Yes, sir."
"And what means does he see?"
And the father and mother was afraid, the Bible said, 'cause they knowed they'd be put out of the synagogue if they admitted that it was… You see, there they was taken down. They said, "Now, we know this is our son."

De ønsket å lage et stort oppstyr av det, fordi de hatet Ham. De tenkte ikke på den stakkars blinde mannen, men de ville skape et stort oppstyr for å få folk til å holde seg unna Ham.
De sa at de ville spørre faren og moren hans, så de hentet dem. De spurte, "Er dette sønnen deres?"
Faren svarte, "Ja, sir."
"Ble han født blind?"
"Ja, sir."
"Hvordan kan han nå se?"
Faren og moren var redde, sa Bibelen, fordi de visste at de ville bli utstøtt fra synagogen hvis de innrømmet hvordan det hang sammen. De sa, "Vi vet at dette er vår sønn."

Oh, probably a few thousand people standing there. But if he could… If them stinking Pharisees could only put a blight on His name right there or done something to scare the people, they'd have run Him out of there for that meeting, see. All of His influence would've been lost.
So they said… A bunch of them come up there with their priestly garments on and they said, "Speak for him."
They said, "We know this is our son; we know he was born blind, but now how he sees, I don't know. You ask him; he's of age," see.
All right. So they went over and got him. Said, "Who give you your sight? How'd He heal you?"
He said, "One called Jesus of Nazareth give me my sight."
And they said, "Give praise to God." Said, "Why, we know this man's a sinner." Said… And said, "Whence is he?"
He said, "I don't know. He just come by and healed me, and that's all I know about it. I know … One thing I do know. I couldn't tell you about Him being a sinner or not; I don't know, I've just met the man today. But if He could give me my sight, I know this one thing, that where I was once blind, I can now see. I'm sure of that, for I was blind a half hour ago; and now I got just as good sight as any of you fellows so I know I can see."
Oh, what a stinger that put on them! So they thought, "Why…"

Det sto sannsynligvis noen tusen mennesker der. Men hvis disse stinkende fariseerne kunne sette en skamplett på Hans navn eller skremme folket, ville de ha jaget Ham bort fra møtet. All Hans innflytelse ville vært tapt.
Så de sa... En gruppe av dem kom bort dit med sine prestelige klær og sa: "Snakk for ham."
De sa: "Vi vet at dette er vår sønn; vi vet at han ble født blind, men hvordan han nå ser, vet vi ikke. Spør ham; han er gammel nok," ser du.
De gikk bort og hentet ham. Spurte: "Hvem ga deg synet ditt? Hvordan helbredet Han deg?"
Han sa: "En som kalles Jesus fra Nasaret ga meg synet mitt."
De sa: "Gi Gud æren." De sa: "Vi vet at denne mannen er en synder." Og sa: "Hvor kommer Han fra?"
Han sa: "Jeg vet ikke. Han bare kom forbi og helbredet meg, og det er alt jeg vet om det. Det jeg vet, er at jeg var blind, men nå ser jeg. Jeg kan ikke si noe om Han er en synder eller ikke; jeg kjenner Ham ikke. Jeg møtte Ham først i dag. Men hvis Han kunne gi meg synet, vet jeg én ting: at der jeg en gang var blind, kan jeg nå se. Det er jeg sikker på, for jeg var blind for en halvtime siden, og nå har jeg like godt syn som noen av dere. Så jeg vet at jeg kan se."
Å, for en brodd det satte på dem! De tenkte: "Hvorfor..."

He said, why said, "Do you all want to be His disciples too?" That's good solid testimony. That's good backgrounds. That's really good witnessing; what I'd say.
Said, "Do you all…" Here's a lay member, a blind man, standing on the street after meeting Jesus, now asking the disciples … asking the Pharisees if they want to be His disciples---the bishops, headmen. "Do you want to be His disciples also?"
They said, "Nay, you're his disciple; we're Moses' disciple [looking way back down through history, you know]. We're Moses' disciple. This man, we don't know nothing about him; we don't know where he come from. Well, we haven't got a rule of any of our schools he ever come up. He never come and asked us about these things. [See?] We don't know nothing about it. You people out there, you realize that man's not ordained? That man's a soothsayer or something; he's Beelzebub. You're being bewitched. Why, He doesn't have any authority; we haven't given it to him yet. [See?] We don't even know whence this man comes from."

Han sa: "Vil dere også være Hans disipler?" Det er en god og solid vitnesbyrd. Det er virkelig god vitneføring, i mine øyne.
Sa: "Vil dere alle…?" Her står en legmann, en blind mann som tidligere hadde møtt Jesus, på gaten og spør disiplene og fariseerne om de vil være Hans disipler - biskoper og lederne. "Vil dere også være Hans disipler?"
De svarte: "Nei, du er Hans disippel; vi er Moses' disipler" (ser langt tilbake i historien, vet du). Vi er Moses' disipler. Denne mannen vet vi ingenting om; vi vet ikke hvor Han kommer fra. Han har aldri vært innom noen av våre skoler. Han har aldri kommet og spurt oss om disse tingene. Vi vet ingenting om Ham. Dere der ute, skjønner dere at denne mannen ikke er ordinert? Denne mannen er en spåmann eller noe slikt; Han er Beelzebub. Dere blir forhekset. Han har ingen autoritet; vi har ikke gitt Ham noen ennå. Vi vet ikke engang hvor denne mannen kommer fra."

This old boy standing there could see, said, "Now, this is a marvelous thing." See, he's about to get the people beat down, these Pharisees was, making them afraid, see. But he'd done took sides with Jesus, see. So he said, "This is a marvelous thing. [Let me break it down in some of the words he might've said.] Now, you fellows around here has been running all the religious end of this for hundreds of years, and you speak of a coming Messiah and something that's going to take place just in the shadows of time, when the deliverer is coming to see us. And you tell us that when He comes that … what all He's going to do. And here, you, the spiritual leaders, the high priests and priests of this community, standing here together before these people, trying to blacken His name, trying to say something evil against Him; and the man come and opened my blinded eyes. I was born blind. Here's my father and mother giving witness that I was born blind, been sitting right here among you for all these years---born blind. And that has never happened since the world began. And here a man can come and perform a miracle that hasn't been done since the world began; and you, the spiritual leaders, and don't know nothing about it!" (Whew! Hmmm!) Said, "I say this is a marvelous thing." He took sides with Jesus, see.

Den gamle mannen som stod der, sa: "Dette er en vidunderlig ting." Han prøvde å sette de dominerende fariseerne på plass, da de skremte folket. Men han hadde allerede tatt Jesu parti. Så han sa: "Dette er en vidunderlig ting. Dere har styrt det religiøse i dette området i hundrevis av år. Dere har snakket om en kommende Messias og noe som skal skje i løpet av tiden, når befrieren skal komme til oss. Dere har fortalt oss hva Han skal gjøre når Han kommer. Men her står dere, de åndelige lederne, yppersteprestene og prestene i dette samfunnet, og prøver å sverte Hans navn ved å snakke vondt om Ham. Og mannen kom og åpnet mine blinde øyne. Jeg ble født blind. Her er min far og mor som kan vitne om at jeg ble født blind og har sittet her blant dere i alle disse årene. Det har aldri skjedd før i verdenshistorien. Og her har vi en mann som kan gjøre et mirakel som ikke har vært gjort siden verdens begynnelse. Og dere, de åndelige lederne, vet ingenting om det!" (Puh! Hmm!) Han sa: "Jeg sier at dette er en vidunderlig ting." Han hadde tatt Jesu side.

He was permitted to be blind so the works of God could be manifested (see), 'cause he come on the side of the Lord Jesus. He took sides with Him.
Now, he put a stinger to them. You know what they did? They said, "Now, we know you were borned in sin, try to teach us." They shoved him out of the church; knocked him out; pushed him out; throwed him out. But as soon as he was throwed out, did you notice? Jesus found him again! Amen, amen! Jesus found him again. So don't worry if they throw you out. He'll find you again, see. All right.
And He said to him, "Does thou believe on the Son of God?"
He said, "Lord, who is He?" He didn't even know, but the only thing that he knowed, that where he was blind, he could then see.

Han ble tillatt å være blind slik at Guds gjerninger skulle kunne bli åpenbart, for han kom på Herrens Jesu side. Han tok side med Ham.
Nå ga han dem en kraftig støt. Vet du hva de gjorde? De sa: "Nå vet vi at du er født i synd, og likevel prøver du å lære oss." De kastet ham ut av menigheten, bokstavelig talt dyttet og skjøv ham ut. Men straks etter at de hadde kastet ham ut, la du merke til hva som skjedde? Jesus fant ham igjen! Amen, amen! Jesus fant ham igjen. Så ikke bekymre deg hvis de kaster deg ut. Han vil finne deg igjen, ser du.
Og Han sa til ham: "Tror du på Guds Sønn?"
Han svarte: "Herre, hvem er Han?" Han visste det ikke, men det eneste han visste, var at der hvor han var blind, kunne han nå se.

I know this one thing, brethren. They might call this fanaticism and whatever they want to; but wherein I was once a sinner, I've come into grace now. Something has happened to me, see. This one thing I now know, by trusting His Word, by believing Him… I've been kicked out of every organization under the face of heaven. There's none of them that will receive me anymore. You know that. Some of their men will---out here, good men---will accept me; but every organization is thumbs down on me. That's right. But He's found me; He'll find me somewhere. That's right. Come along like that…
And so it'll be all right, because we want to take sides with Jesus; and the only way you can take sides with Jesus is taking sides on what He said, believing His Word. So let's take sides with Him. The blind man gave them a real testimony. All right.

Jeg vet én ting, brødre. De kan kalle dette fanatisme eller hva de vil, men der jeg en gang var en synder, har jeg nå kommet inn i nåden. Noe har skjedd med meg, ser du. Denne ene tingen vet jeg nå: ved å stole på Hans Ord og ved å tro på Ham... Jeg har blitt kastet ut av alle organisasjoner under himmelen. Ingen av dem vil ta imot meg lenger. Dere vet det. Noen av deres menn—gode menn—vil akseptere meg, men hver eneste organisasjon avviser meg. Det stemmer. Men Han har funnet meg; Han vil finne meg et sted. Det er riktig. Kom med...
Så det vil være greit, for vi vil stå sammen med Jesus. Den eneste måten vi kan gjøre det på, er ved å ta side med det Han sa og tro på Hans Ord. Så la oss ta Hans side. Den blinde mannen ga dem et virkelig vitnesbyrd. Greit.

We find again that they tried to blight His name. (Just for a little bit, and I've got to skip over some things here so…) One time there was a Pharisee. I preached on it here some time ago and called it "Washing Jesus' Feet." I believe you all heard me preach on that here, when a Pharisee asked Jesus to come down to his house---a big, old stiff-starched Pharisee---and asked Him to come. And you know I gave it a little drama, how the courier come and found Him, and He come on down; yet He knowed He was hated, yet He went anyhow. And when they got Him in there, they never washed His feet and let Him sit down there, stinking and everything else from the toil of the road, and there He sat there.
And a little woman come in. They thought, "Oh my, the Lord is good to us, because look, this just brings our big party…" They'd brought Him there just to make fun out of Him. They brought Him there just to have some fun from Him. And now, they thought the Lord was working right with them, because that this ill-famed prostitute woman come over and was crying and washing His feet with her tears and wiping them with her hair. An old Pharisee and all the rest of the priests standing over in the corner said, "Brother, everything… The Lord set it up just exactly for us. Here we can put a smear on his name right now. He calls himself a prophet, and the people think that he's a prophet. And they call him the Galilean prophet. And he even claims to be the Messiah, and we know Messiah will be a prophet. And here he is sitting back there. You see where we've brought him. Look at there. Boy, we've got him fixed right now! There he is sitting back there, stooped down like a whipped-out puppy or something back there, and some prostitute of his own class would come around and wash his feet like that. And now, he don't even know. If he was a prophet, he'd know what kind of woman that was. Now, boys, we'll drink on this one," said, "because look there…"

Igjen ser vi at de forsøkte å sverte Hans navn. På et tidspunkt var det en fariseer. Jeg har tidligere talt om dette og kalte det "Vaskingen av Jesus' føtter." Jeg tror dere alle har hørt meg tale om dette, da en fariseer inviterte Jesus til sitt hus – en stiv, gammeldags fariseer – og ba Ham komme. Som dere vet, dramatiserte jeg litt hvordan budbringeren fant Ham, og Han kom ned selv om Han visste at Han var hatet. Når de fikk Ham inn der, vasket de ikke føttene Hans og lot Ham sitte der, skitten etter veien, og der satt Han.
En liten kvinne kom inn. De tenkte: "Å, Herre, Du er god mot oss, for se, dette gjør vår store fest enda bedre…" De hadde brakt Ham dit bare for å gjøre narr av Ham. De trodde Herren støttet dem, ettersom denne beryktede prostituerte kvinnen kom over og gråt mens hun vasket føttene Hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Fariseeren og resten av prestene stod i hjørnet og sa: "Bror, se, Herren har planlagt dette akkurat som vi ønsket. Nå kan vi sverte navnet Hans. Han kaller seg en profet, og folket mener at han er en profet. De kaller ham den galileiske profet. Han hevder til og med å være Messias, og vi vet at Messias skal være en profet. Og her sitter han. Se hvor vi har brakt ham. Se der. Vi har ham akkurat der vi vil! Der sitter han, duknakket som en slagen valp, og en prostituert av hans egen klasse vasker føttene hans. Og nå, han vet ikke engang. Hvis han var en profet, ville han visst hva slags kvinne dette var. Nå, gutter, vi skal skåle for dette," sa de, "for se der…"

See, anything to blight His name, anything to ruin the confidence of the people, not knowing that they were possessed of the devil to do that. They were working in harmony with the devil, trying to blacken the name of the Son of God.
How did they do this, brethren?---because they never searched the Scriptures. Jesus said, "Search ye the Scriptures, in them you think you have eternal life and they are they that testify of me." Oh, what a ministry He had! See? Yes, sir. "If I do not the works of My Father, then don't believe me," see.
But here these Pharisees said, "We got him now. Oh, looky here, there's probably fifteen hundred people here at this feast. Now look at him sitting over there. There he sits with a prostitute!"

Se, alt for å sverte Hans navn, alt for å ødelegge folks tillit. De visste ikke at de var besatt av djevelen for å gjøre dette. De samarbeidet med djevelen for å svartmale navnet til Guds Sønn.
Hvordan gjorde de dette, brødre? Fordi de aldri søkte i Skriftene. Jesus sa: "Undersøk Skriftene, dere tror dere har evig liv i dem, og de er de som vitner om Meg." Å, for en tjeneste Han hadde! Ser dere? Ja, visst. "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke," ser dere.
Men fariseerne sa: "Nå har vi ham. Se her, det er kanskje femten hundre mennesker her på denne høytiden. Nå, se på ham som sitter der. Der sitter Han med en prostituert!"

And oh my, what a horrible thing that was in that day! Whew! Hmmm! And there He was with an ill-famed woman, slipped in like … looked like He slipped in. He got by the foot-wash flunky and everything else and sat there.
And said, "Here she's over there washing his feet. Now, if he was a prophet… You see, brethren, that man's no prophet. If he was a prophet, then he'd know what manner of woman that was washing his feet."
And Jesus just sat and watched her, never moved a foot till she got done. If you're going to do something for Jesus, Jesus'll sit and watch you do it sometime. He lets you go ahead till you get finished, then the reward comes. Maybe you run the whole race of life working for Him, but don't worry, there's a reward at the end if you just take your way with His side.

Og åh, for en forferdelig hendelse det var på den tiden! Whew! Hmm! Der var Han, sammen med en kvinne med dårlig rykte, så ut som om Han hadde sneket seg inn. Han kom seg forbi fotvaskeren og alt annet, og satte seg der.
Og sa: "Se, der vasker hun føttene Hans. Hvis han virkelig var en profet… Ser dere, brødre, den mannen er ingen profet. Hvis han var en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som vasker føttene Hans."
Og Jesus satt bare og så på henne, beveget ikke en fot før hun var ferdig. Hvis du skal gjøre noe for Jesus, vil Jesus av og til sitte og se på deg mens du gjør det. Han lar deg holde på til du er ferdig, og deretter kommer belønningen. Kanskje du løper hele livets løp og jobber for Ham, men ikke bekymre deg, det er en belønning ved enden hvis du velger å gå med Ham.

You might not see one person healed that you pray for; just keep on praying for them. I've often said, "If I pray for five hundred tonight; all five hundred are dead in the morning, tomorrow night I'll be preaching divine healing and praying for the sick," see. Don't have one thing to do with it, see.
He'll let you come right down to defeats and everything else, till you come right down to the end of the road and finish your work, like He let that woman … She wanted to do Him a service, so He just held His feet out there and let her wash them. Oh, if He'd said, "Don't do that," she'd have jumped and run; but He let her do the service.

Du ser kanskje ikke en eneste person bli helbredet når du ber for dem; fortsett å be for dem likevel. Jeg har ofte sagt: "Hvis jeg ber for fem hundre personer i kveld, og alle fem hundre dør i morgen tidlig, vil jeg fortsatt forkynne guddommelig helbredelse og be for de syke i morgen kveld." Forstå det. Det har ingenting med saken å gjøre.
Han lar deg møte nederlag og alt mulig annet, helt til du når veis ende og fullfører ditt arbeid, slik Han lot den kvinnen ... Hun ønsket å tjene Ham, så Han bare strakte føttene ut og lot henne vaske dem. Å, hvis Han hadde sagt: "Ikke gjør det," hadde hun hoppet opp og løpt; men Han lot henne gjøre tjenesten.

And after she got through, finished the service that she was going to do, then He looked up to that hypocrite standing back there, was trying to cast a blackness on His name, said: "Simon, I've got something to say to you; not to her, but to you. You, standing back there, in your heart that's the reason you brought Me down here. You have no fellowship with Me. Didn't I know it? But you brought Me down here, and you set Me back here to make fun of Me. You never give Me no water to wash My feet; you never give Me nothing to soothe Me. Me sitting here burning and hurting, you never give Me no oil for My face. You was ashamed to kiss Me welcome or shake My hand. (See?) You was ashamed before your company; you was ashamed to do it. This woman, since she's come in, she's did nothing but rub My feet and bathe them with the very tears of her eyes, wiped them with the towel of her own hair. Then I'll just show you whether I'm a prophet or not." Amen! I like that.
"Now, I want to speak to you just a minute. Your sins which are many are all forgiven you."
Hmmm, did they blight His name? They thought they had it; they thought they'd stopped it; they thought they'd fixed Him so His revival could never be in that community; they thought they'd ruined His influence, but it just taken one person that loved Him to turn the whole situation!

Etter at hun var ferdig med tjenesten hun skulle utføre, så Han opp på hykleren som sto der bak og prøvde å kaste skygger over Hans navn. Han sa: "Simon, jeg har noe å si deg; ikke til henne, men til deg. Du, som står der bak, i ditt hjerte vet jeg hvorfor du brakte Meg hit. Du har ingen fellesskap med Meg. Visste Jeg det ikke? Men du brakte Meg hit for å gjøre narr av Meg. Du ga Meg ikke vann for å vaske føttene Mine; du ga Meg ingenting for å lindre Meg. Jeg sitter her brennende og lidende, du ga Meg ingen olje for ansiktet Mitt. Du var for skamfull til å ønske Meg velkommen med et kyss eller å håndhilse på Meg. Ser du? Du var skamfull foran dine gjester. Denne kvinnen derimot, siden hun kom inn, har hun ikke gjort annet enn å gni føttene Mine og bade dem med sine egne tårer, og tørket dem med sitt eget hår. Jeg vil vise deg om Jeg er en profet eller ikke." Amen! Jeg liker det.
"Nå, jeg vil snakke med deg et øyeblikk. Dine synder, som er mange, er alle tilgitt."
Hmmm, klarte de å sverte Hans navn? De trodde de hadde gjort det; de trodde de hadde stoppet Ham; de trodde de hadde sørget for at Hans vekkelse aldri kunne finne sted i det samfunnet; de trodde de hadde ødelagt Hans innflytelse, men det tok bare én person som elsket Ham for å snu hele situasjonen!

How do you know that you're not that person for your community or somebody that you'll meet? Take sides with Him; do Him a service; do something for Him. You know what I mean, brethren? Take your side with Jesus. Make Him your choice. Do service for Him regardless of whether anybody else … or you're ever repaid or anything. It don't make no difference. Wait till the work's over.
How would you like for Him to say… Even though you'd prayed for sick and they didn't get well; though you prayed to get to speak with tongues, and you didn't do it; you prayed to prophesy, you didn't do it; but yet, the only thing you can do is tell the story of Jesus in your church, or in your community, at your work. You couldn't even do one thing; didn't lead one person. That woman didn't lead one to Christ, but she done a service for Him. What difference does it make at the end of the road, if He'll say, "And I say unto you, all your sins… Though maybe not one prayer was answered for you, but you come on the basis of My Word. You come because you believed Me, and you did Me a service. And I say that the many sins that you have done is all forgiven you." That would be good enough for me! Amen. Yes, sir.

Hvordan vet du at du ikke er den personen for ditt fellesskap eller for noen du vil møte? Stå på Hans side; tjen Ham; gjør noe for Ham. Forstår dere hva jeg mener, brødre? Velg å stå sammen med Jesus. Gjør tjeneste for Ham uavhengig av om noen andre ... eller om du noen gang blir belønnet eller noe. Det spiller ingen rolle. Vent til arbeidet er fullført.
Hvordan ville du like det hvis Han sa ... selv om du hadde bedt for syke og de ikke ble friske; selv om du hadde bedt om å tale i tunger, og du ikke gjorde det; bedt om å profetere, men ikke gjorde det; men det eneste du kan gjøre er å fortelle historien om Jesus i din menighet, eller i ditt fellesskap, på din arbeidsplass. Du klarte ikke å lede en eneste person. Den kvinnen ledet ingen til Kristus, men hun gjorde en tjeneste for Ham. Hva spiller det for rolle ved slutten av veien om Han sier, "Og Jeg sier til deg, alle dine synder ... Selv om kanskje ikke én bønn ble besvart for deg, men du kom på grunn av Mitt Ord. Du kom fordi du trodde på Meg, og du gjorde Meg en tjeneste. Og Jeg sier at de mange synder du har gjort, er alle tilgitt." Det ville være godt nok for meg! Amen. Ja, sir.

All right. They want to say, "The days of miracles are passed" and so forth. Let them go ahead and say it, but let us do the service for the Lord. They hated Him because they were jealous of Him. That's the only reason; they were jealous. They were trying to destroy His influence before the people, the same as they're doing now. If they can just destroy the influence of the message before the people, then they've got the thing whipped. That's right. Because… Why did they try to do it?---because He was against all their creeds, and all their church doctrines, and everything that they believed in, and called all their faiths and so forth … He was against it all; and they hated Him, because He didn't barge in with them.

La dem si: "Miraklenes tid er forbi" og lignende. La dem si det, men la oss tjene Herren. De hatet Ham fordi de var sjalu på Ham. Det er den eneste grunnen; de var sjalu. De forsøkte å ødelegge Hans innflytelse blant folket, akkurat som de gjør nå. Hvis de kan ødelegge budskapets innflytelse blant folket, har de seiret. Det er riktig. Hvorfor prøvde de å gjøre det? Fordi Han var imot alle deres trosbekjennelser, læresetninger og alt de trodde på. Han var imot alt, og de hatet Ham fordi Han ikke gikk med dem.

Now, if He'd have come in and said, "Oh, Caiaphas, marvelous man of my Father, I am Messiah. Come here, Caiaphas. Do you see that water there? You remember down in Egypt, Moses, the great prophet turned it into blood. You remember that, Caiaphas?"
"Oh, young fellow, I'm very well acquainted with that story."
"All right, Caiaphas, I'm going to turn the water now, from water to blood, to show you that I am that prophet that Moses spoke of. There it is, Caiaphas. What do you think about it?"
"What do you think about Caiaphas being a Pharisee? What do you think about the Pharisees?"
"Oh, I think they're the marvelous race of people. Oh, you all keep the traditions of the fathers just exactly right."
"You know, You could be the Messiah."
No, He wouldn't have been! That would've been a very mark that He wasn't. When you see somebody come say, "Come here, and I'll show you what I'll do." And, "Come here, I'll do this and do that." You remember right now there's something shady about it to start with. Jesus said, "I do nothing till the Father shows Me first," see.

Hvis Han hadde kommet inn og sagt: "Å, Kaifas, fantastisk mann av Min Fader, Jeg er Messias. Kom hit, Kaifas. Ser du det vannet der? Du husker i Egypt da Moses, den store profeten, gjorde vannet til blod. Husker du det, Kaifas?"
"Å, unge mann, jeg er svært godt kjent med den historien."
"Greit, Kaifas, nå skal jeg forvandle vannet her til blod for å vise deg at Jeg er den profeten Moses talte om. Der er det, Kaifas. Hva synes du om det?"
"Hva synes du om Kaifas som en fariseer? Hva synes du om fariseerne?"
"Å, jeg tror de er et fantastisk folk. Å, dere følger fedrenes tradisjoner helt nøyaktig."
"Du vet, du kunne være Messias."
Nei, Han ville ikke ha vært det! Det ville faktisk ha bekreftet at Han ikke var det. Når du ser noen komme og si: "Kom hit, så skal jeg vise deg hva Jeg kan gjøre." Og, "Kom hit, Jeg skal gjøre dette og hint." Da vet du at det er noe mistenkelig fra starten av. Jesus sa: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser Meg det først."

Yes, He was against them; He taught against them. He condemned their Sabbath keeping; He condemned the way they dressed; He condemned all the ways of their life, all their traditions, all their pot washing and kettle washing and hand washing and everything else. He condemned it every bit. Their dressing, He said, "You wear broidered garments and desire the high seats and make long prayers and devour widow's homes." Said, "You'll receive more damnation."
"Well, remember, I'm Dr. So…"
"I don't care who you are." Oh man, He really put it on them. Why?---because they didn't believe Him; He was the Word, see. He was trying to break up that legalistic bunch, and if He was here on earth today, He'd try to do the same thing.

Ja, Han var imot dem; Han lærte mot dem. Han fordømte deres sabbatsfeiring; Han fordømte deres klesdrakt; Han fordømte alle aspektene av deres liv, alle deres tradisjoner, inkludert deres vask av potter, kjeler og hender og alt annet. Han fordømte alt sammen. Om deres klesdrakt sa Han: "Dere bærer broderte klær, ønsker de høyeste setene, holder lange bønner og fortærer enkers hus." Han sa: "Dere skal få større fordømmelse."
"Vel, husk, jeg er Dr. Så..."
"Jeg bryr Meg ikke om hvem du er." Åh, Han satte dem virkelig på plass. Hvorfor? Fordi de ikke trodde på Ham; Han var Ordet, skjønner du. Han forsøkte å bryte opp den legalistiske gruppen, og dersom Han var her på jorden i dag, ville Han prøvd å gjøre det samme.

Paul said to me, "All things are lawful, but not all are expedient," see. Paul could do lots of things that maybe that he knew the Lord understood him and trusted him, but it wasn't expedient for him to do it. So that's the way these legalists, trying to say, "Forty days before Easter we always start in a fast." And they eat just as much as they ever do. Maybe they say, "Well, I don't like beans, so I'll give up beans for Lent." I've heard them say that. "I don't like pork, so I'll just give up pork, you know." "I'm going to quit drinking for Lent."
One woman told me, said, "You know what I give up for Lent this year, Brother Branham?"
I said, "No, what?"
Said, "Candy." Said, "I never did care too much for it anyhow."
See? There you are. Now, they call that fasting, see. Legalism. They say, "Well, I've got to… You know, I stagger to church a long time, 'cause … I tell you, I kept Sunday school for a full year, because my teacher said that they'd give a Bible to the one that didn't miss a day."

Paul sa til meg: "Alt er tillatt, men ikke alt er til nytte." Paul kunne gjøre mange ting som han visste at Herren forsto og stolte på ham, men det var ikke alltid nyttig for ham å gjøre det. Dette er hvordan de loviske tenker, når de sier: "Førti dager før påske starter vi alltid en faste." Og de spiser like mye som de pleier. Kanskje sier de: "Vel, jeg liker ikke bønner, så jeg gir opp bønner for fasten." Jeg har hørt dem si det. "Jeg liker ikke svinekjøtt, så jeg gir opp svinekjøtt." "Jeg skal slutte å drikke for fasten."
En kvinne fortalte meg: "Vet du hva jeg gir opp for fasten i år, Bror Branham?"
Jeg sa: "Nei, hva?"
Hun sa: "Godteri." Hun sa: "Jeg har aldri likt det så mye uansett."
Ser du? Der har du det. De kaller det fasting, se. Loviskhet. De sier: "Vel, jeg må… Du vet, jeg har gått til menigheten lenge, fordi… Jeg kan fortelle deg at jeg gikk på søndagsskolen et helt år, fordi læreren min sa at de skulle gi en Bibel til den som ikke gikk glipp av en dag."

100

Now, brother, that's some way of going. I'd rather just go buy me a Bible, see. If you don't go to church because you love the Lord, you might as well stay away. That's all, see. Because… You go there for you love God. I think of this song we sing:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
See? That's it. "When we asunder part, it gives us inward pain." I've seen the time, brethren (let me not condemn us, but let me just wake us up to something), I've seen the time in this church, that when people had to wait until Wednesday night to meet one another, they would cry over it. That's right. I've seen ministers come in here and would say, "How do you do it?" Well, them people's just one heart, see.
They meet at the door and say… Them sisters meet one another back there and hug each other and saying, "Sister, be sure to pray for me now, Honey. I'll see you again Wednesday night. You'll pray, won't you? You pray for me; I'll be praying for you." And making like that, and tears in their eyes.
See the brothers shake one another's hands and just could hardly get away from each other like that. That's real Christian fellowship, see. See, just waiting, praying for each other. Yes, sir. That's the way we should be. All right.

100

Bror, der har du en måte å gjøre det på. Jeg vil heller bare gå og kjøpe meg en Bibel. Hvis du ikke går til menigheten fordi du elsker Herren, kan du like gjerne holde deg borte. Det er alt. Du går dit fordi du elsker Gud. Jeg tenker på denne sangen vi synger:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
Ser du? Det er det. "Når vi skilles, gir det oss indre smerte." Jeg har opplevd tider, brødre (la meg ikke fordømme oss, men la meg vekke oss til noe), jeg har sett tiden i denne menigheten da folk gråt fordi de måtte vente til onsdag kveld for å møte hverandre. Det er sant. Jeg har sett forkynnere komme hit og spørre: "Hvordan gjør dere det?" Vel, disse menneskene har ett hjerte.
De møtes ved døren og ser... Søstrene møter hverandre der bak og klemmer hverandre og sier: "Søster, vær så snill å be for meg nå, kjære. Jeg ser deg igjen onsdag kveld. Du vil be, ikke sant? Be for meg; jeg skal be for deg." Og de blir svært beveget, med tårer i øynene.
Se brødrene håndhilse og nesten ikke klare å skilles fra hverandre. Det er ekte kristent fellesskap. Bare ventende og bedende for hverandre. Ja, sir. Det er slik vi bør være. Greit.

101

Now, these men that made these statements, they wasn't bad men. They didn't mean to be evil; they thought they were doing a service for God. Them Pharisees and things, they wasn't bootleggers and drunkards; they were religious men. They wasn't bad; they just did not accept the Word of the truth. They did not accept the Spirit. Why? They held to their creeds and their leaders' tradition, see. It showed that they loved their leaders.
Here's big Caiaphas, the high priest; there's the rest of those big priests. And those men go along … Now, you take like Catholic, they… (Not throwing off to them, same thing in Protestants.) You take a Catholic; he loves his priest. And I tell him about the Word of the Lord, and he sees the works of God. He'll say, "But my church don't believe that." And you go talking and pinch him down, say… A woman said to me the other day, said, "It's a sin for me to listen to you," see. She didn't want to be bad. She just thought so much of her church and her priest till if she listened to anything else… She was loyal to that priest.

101

Disse mennene som kom med disse uttalelsene, var ikke dårlige menn. De mente ikke å være onde; de trodde de gjorde en tjeneste for Gud. Fariseerne og de andre var ikke spritsmuglere og drankere; de var religiøse menn. De var ikke dårlige; de godtok bare ikke Ordet av sannheten. De godtok ikke Ånden. Hvorfor? De holdt fast ved sine trosbekjennelser og deres lederes tradisjon. Det viste at de elsket sine ledere.
Her er store Kaifas, ypperstepresten, og her er resten av de store prestene. Disse mennene fulgte med… Ta for eksempel katolikker; (ikke for å rakke ned på dem, det samme gjelder protestanter). En katolikk elsker sin prest. Når jeg forteller ham om Herrens Ord og han ser Guds verk, vil han si: "Men min kirke tror ikke på det." Og hvis du fortsetter å snakke og presser ham, vil han kanskje si… En kvinne sa til meg her om dagen: "Det er en synd for meg å lytte til deg," se. Hun ønsket ikke å være ond. Hun tenkte bare så mye på sin kirke og sin prest at hvis hun lyttet til noe annet… Hun var lojal til den presten.

102

Jehovah Witness is loyal to what they believe; the Baptists is loyal to what they believe; the Presbyterian is loyal to what they believe, and they're just as loyal to their pastors. Can't we be that loyal to the Word? See? Now, if those…
I want to ask you something. You say, "Well, Brother Branham, how do you know they're not?" Now, if those Pharisees and Sadducees and leaders of that day would've got away from their creeds and their dogmas and listened to what the Word said and what Jesus was telling them (just exactly what Messiah was supposed to do), they would've held on to Him, see. But they thought so much of their leaders… They wasn't bad men. They wouldn't steal, lie, cuss, anything like that; they wouldn't do that. They wouldn't commit adultery. Why, certainly not. Why, they would witness the stoning of one that had did such a thing. And they wouldn't do that. They were good men, but the only thing it was, they wasn't spiritual men. Morally, they were fine, but that isn't what counts. And what did Jesus tell them? Even them loyal people, He said, "You are of your father, the devil," see. It's the Word that counts.

102

Jehovas vitner er trofaste mot det de tror på, baptistene er trofaste mot det de tror på, og presbyterianerne er trofaste mot det de tror på, og de er like lojale mot sine pastorer. Kan ikke vi være like lojale mot Ordet? Skjønner dere?
La meg spørre dere noe. Du sier: "Vel, Bror Branham, hvordan vet du at de ikke er det?" Hvis de fariseerne og saddukeerne og lederne på den tiden hadde fjernet seg fra sine trosbekjennelser og dogmer og lyttet til hva Ordet sa og hva Jesus fortalte dem (akkurat hva Messias skulle gjøre), ville de ha holdt fast ved Ham, skjønner du. Men de tenkte så mye på sine ledere... De var ikke dårlige mennesker. De ville ikke stjele, lyve, banne eller noe slikt; de ville aldri gjøre det. De ville ikke begå ekteskapsbrudd. Selvsagt ikke. De ville vitne ved steiningen av en som hadde gjort en slik handling. Og de ville ikke gjøre det. De var gode mennesker, men problemet var at de ikke var åndelige mennesker. Moralsk sett var de fine, men det er ikke det som teller. Og hva sa Jesus til dem? Til og med disse lojale menneskene, Han sa: "Dere er av djevelen som faren deres," skjønner dere. Det er Ordet som teller.

103

Now, I'll hurry just as quick as possible. Now, they wasn't Spirit-filled, but they were loyal and held to the modern creed of their leaders, see. All right. His ministry was showing up their doctrine. That's what's the matter. Now, look! Now, just take it… Now, just … (Brethren, I'm going to ask you to forgive me right now for being this long. Maybe you won't want me to come back for another one, but look, listen to this. See, I want you to be sure to get this.)
Now, they had their creeds, and they were great churches and great people and great men---holy men, good men, gentle men, fine men, honorable men, men of honor, educated, smart, religious---is that right? Now, we all know that. Just as good as you could find anywhere, see. But when Jesus come on, His ministry showed up their doctrine, 'cause God was proving by the ministry of Jesus Christ that He was with Him.
Didn't Peter quote the same thing? He said, "You men of Israel, let this be known unto you and hearken to my words." He said, "Jesus of Nazareth, a man approved of God among you," see. See, if they…

103

Nå skal jeg skynde meg så raskt som mulig. De var ikke fylt av Ånden, men de var lojale og holdt fast ved lederenes moderne trosbekjennelse. Hans tjeneste avslørte deres lære. Det er problemet. Se her, bare ta et øyeblikk...
(Brødre, jeg vil be dere tilgi meg for å ha vært så lang. Kanskje dere ikke vil ha meg tilbake, men se og lytt til dette. Jeg vil at dere skal få med dere dette.)
De hadde sine trosbekjennelser, og de var store menigheter, store mennesker, store menn—hellige menn, gode menn, milde menn, fine menn, ærefulle menn, ærefulle, utdannede, smarte, religiøse—er ikke det riktig? Vi vet alle det. Like gode som noen andre, forstår dere. Men når Jesus kom, avslørte Hans tjeneste deres lære, fordi Gud viste gjennom Jesu Kristi tjeneste at Han var med Ham.
Siterte ikke Peter det samme? Han sa: "Israels menn, la dette være kjent for dere og lytt til mine ord." Han sa: "Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere." Se, slik var det...

104

Like this blind man said, "Isn't this a marvelous thing? You're the spiritual leaders of the nation, and here comes a man and opens my eyes by the power of God, and yet you don't know nothing about Him." He said, "This is a marvelous thing." He had something, didn't he? He sure did. All right. A man that could do this, and yet they didn't know whence He was! Now, that was a marvelous thing.
Now, look at today, brethren. See, we have a … we know we have a move of God. We know it's performing miracles; it's healing the sick; it's even raising the dead; it's casting out devils; it speaks with tongues and interprets tongues; it sends forth prophecies; they happen; He showed us dreams, interpretations---perfect, strictly. Then isn't it a strange thing that great leaders would say we was a bunch of crazy people when they're the leaders of the nation, the leaders of churches? That's a marvelous thing.

104

Som denne blinde mannen sa: "Er ikke dette en fantastisk ting? Dere er landets åndelige ledere, og her kommer en mann som åpner øynene mine med Guds kraft, og likevel vet dere ingenting om Ham." Han sa: "Dette er en fantastisk ting." Han hadde et poeng, hadde han ikke? Det hadde han virkelig. Vel. En mann som kunne gjøre dette, og likevel visste de ikke hvor Han kom fra! Det var virkelig en bemerkelsesverdig ting.
Se på situasjonen i dag, brødre. Vi vet at vi har en Gudsbevegelse. Vi vet at mirakler skjer; syke blir helbredet; døde blir oppreist; demonene drives ut; det tales i tunger og tolkes; profetier sendes ut og oppfylles; Han har vist oss drømmer og tolkninger – perfekte, nøyaktige. Er det da ikke merkelig at store ledere sier at vi er en gjeng gale mennesker når de selv er nasjonens ledere, menighetens ledere? Det er en bemerkelsesverdig ting.

105

What is it? It's still jealousy. The Spirit and power and Word of God in these last days is showing up their dogmas and creeds (that's all there is to it) that they got men blinded by. So, my young brethren, you all that's going out here in these churches, hold to God's Word. Don't you move. If you can't make it come to pass, don't stand in nobody else's way. Stand there beating at the door, just pointing right to it. That's right. Stay right there. Don't start fanaticism, 'cause it'll show you up. But if you'll stay true and holy and with that Word, God will vindicate you. That's right.
His ministry was showing up their doctrines and dogmas, so they took every chance to get rid of Him they could find. Everything that they could find to get rid of Him, they did it. Trying to say, "Well, now looky here. Looky here… So-and-so… this one."

105

Hva er det? Det er fortsatt sjalusi. Ånden, kraften og Guds Ord viser frem deres dogmer og trosbekjennelser i disse siste dager (det er alt som trengs), som de har blindet menneskene med. Så, mine unge brødre, dere som skal ut i disse menighetene, hold fast ved Guds Ord. Ikke vike unna. Hvis du ikke kan få det til å skje, stå i hvert fall ikke i veien for noen andre. Stå der og bank på døren, pek rett mot den. Det er riktig. Bli der. Ikke start med fanatisme, for det vil avsløre deg. Men hvis du holder deg sann og hellig og til Ordet, vil Gud bekrefte deg. Det er riktig.
Hans tjeneste avslørte deres doktriner og dogmer, så de grep enhver mulighet til å bli kvitt Ham. Alt de kunne finne for å bli kvitt Ham, gjorde de. Prøver å si, "Nå se her. Se her... så og så... denne ene."

106

There He's sitting one day in the house of Simon, the leper. Not one word said He healed him. (He was a leper.) Nothing says He healed him. That's right.
He passed by the pool of Bethesda and there laid about two thousand people, lame, blind, halt, withered. And He walked over to one man and healed him and walked away. Say, "Well now, if he was Messiah, he'd have healed all of them. If he was as full of compassion as you all say he is, he'd have mercy on all of them." Everything that they could find to throw a black mark on Him, they did it. Everything they could find, they throwed it on Him.

106

En dag sitter Han i huset til Simon, den spedalske. Ikke ett ord nevnes om at Han helbredet ham. (Han var spedalsk.) Ingenting sier at Han helbredet ham. Det stemmer.
Han gikk forbi dammen ved Betesda, hvor det lå rundt to tusen mennesker, lamme, blinde, halte og visne. Han gikk bort til én mann, helbredet ham og gikk videre. Noen vil kanskje si: "Vel, hvis Han var Messias, ville Han ha helbredet dem alle. Hvis Han var så full av medfølelse som dere hevder, ville Han vist barmhjertighet mot dem alle." De benyttet enhver anledning til å kaste skygge over Ham. Alt de kunne finne, brukt de mot Ham.

107

All right. They took every chance they could to get rid of Him. Questioned His birth. His birth was in question; they put that before the people. They couldn't understand how He was born a virgin birth and Joseph, his father (was supposed to be), a carpenter; and He was born before Joseph and Mary was married. They throwed that before the people. Yes, sir, see. What am I saying now? They're black marking Him, see.
"Look at him! Where did he come from? Look at his mother, no more than a street prostitute, had this baby. And after the baby was born (she was already pregnant)---the baby was to be born, then Joseph married to hide it and then come around with some kind… Why, it's the work of the devil, can't you see? It's that kind of a birth!" They throwed that before the people---not reading in the Bible, Isaiah 9:6, "A virgin shall conceive." See, what was it? They got away from the Word. That's it.

107

De tok enhver sjanse de kunne for å kvitte seg med Ham. De stilte spørsmål ved Hans fødsel og satte den fremfor folket. De kunne ikke forstå hvordan Han kunne bli født av en jomfru og at Josef, som var antatt å være Hans far, var en tømrer. Han ble født før Josef og Maria var gift. Dette fremhevet de for folk. Ja, sir. Hva sier jeg nå? De sverter Ham, forstår du.
"Se på Ham! Hvor kom Han fra? Se på Hans mor, ikke mer enn en gateprostituert, som fikk dette barnet. Og etter at barnet var født (hun var allerede gravid) --- barnet skulle bli født, så giftet Josef seg for å skjule det, og deretter dukket han opp med en eller annen forklaring… Hvorfor, det er djevelens verk, kan du ikke se? Det er en slik fødsel!" De fremhevet dette for folket --- uten å lese i Bibelen, Jesaja 9:6, "En jomfru skal bli med barn." Ser du, hva var det? De kom bort fra Ordet. Det er problemet.

108

They throwed black figures at His authority. "Gentlemen, don't you know we are Moses' disciples? Don't you know we are servants of Christ? Don't you know we search the Scriptures daily, and we have not one thing? They said the Messiah would come to His temple. Not one word of Him coming to a temple. Where's he at? What school did he come from? Ask any of the brethren (Both Methodist and Baptist and Presbyterian)---you know, Pharisees, Sadducees and so forth. What fellowship card does he pack? Where's his authority even to preach? He hasn't been ordained; he hasn't even got a right to preach."
He said, "My ordination comes from God. My works vindicate what I am. [That's right.] I don't have to have your papers."

108

De kastet skygger over Hans autoritet. "Mine herrer, vet dere ikke at vi er disipler av Moses? Vet dere ikke at vi er tjenere for Kristus? Vet dere ikke at vi gransker Skriftene daglig, og vi har ikke funnet noe? De sa at Messias skulle komme til sitt tempel. Ikke ett ord om at Han skulle komme til et tempel. Hvor er Han? Hvilken skole har Han gått på? Spør hvem som helst av brødrene (både metodister, baptister og presbyterianere) — dere vet, fariseere, saddukeere og så videre. Hvilket fellesskapskort har Han? Hvor har Han autoritet til å forkynne? Han er ikke ordinert; Han har ikke engang rett til å forkynne."
Han svarte, "Min ordinasjon kommer fra Gud. Mine gjerninger bekrefter hvem Jeg er. Jeg trenger ikke deres papirer."

109

See what I mean? They throwed that. His doctrine---why, they called Him Beelzebub. His doctrine, they couldn't understand.
"Why, he disagrees with all of the traditions of the fathers! he even disagrees with the Pharisees; he disagrees with the Sadducees; he disagrees with the whole group of them. Now, where does he get his doctrine?"
From the Bible, of course.
"Well," you say, "well, how do I know that that's right?"
God backed it up!
That's what the blind man said: "It's a strange thing if you're so right and He's so wrong; yet He can take the power of God and open my eyes, and you never have seen it done yet even! [That's a strange thing. Oh, my! I like to take sides with Him, don't you? Sure.] You say you're Moses' disciples, and you're so right and He's so wrong; then let me see you do the things He's doing." Amen!
That's where His doctrine… They denounced Him---all of His claims. They say, "He has no… His claims was wrong of being a Messiah. How could he be a Messiah and not come to the church. How could he be a Messiah? And here we are the cream of Israel!" But the cream had soured, see. Yes, sir, had flies in it. So they had to skim that off.
So he said, "Here we are, the church, the elect. We've kept the tradition; we've kept Moses' laws; we've done all these things and done like this. And here this man comes along and denounces our claims. And besides that, our holy priest, our holy father, who did this and who did that and all this other kind of stuff, and all of our great men---and he calls them of the devil then calls himself the Son of God!"

109

Ser du hva jeg mener? De forkastet det. Hans lære—de kalte Ham Beelzebub. De forsto ikke Hans lære.
"Han er uenig med alle tradisjonene fra fedrene! Han er til og med uenig med fariseerne; han er uenig med saddukeerne; han er uenig med hele gruppen av dem. Hvor får han sin lære fra?"
Fra Bibelen, selvfølgelig.
"Vel," sier du, "hvordan vet jeg at det er riktig?"
Gud bekreftet det!
Det var det den blinde mannen sa: "Det er merkelig hvis dere har rett og Han tar feil; likevel kan Han bruke Guds kraft til å åpne mine øyne, noe dere aldri har sett før! Det er en merkelig ting. Å, jeg liker å ta Hans side, gjør ikke du? Klart det. Dere sier at dere er disipler av Moses og at dere har rett mens Han tar feil; la meg da se dere gjøre de tingene Han gjør." Amen!
Hans lære ble fordømt—alle Hans påstander. De sa: "Hans påstander om å være Messias er feil. Hvordan kan Han være Messias uten å komme til kirken? Hvordan kan Han være Messias? Og her er vi, Israels elite!" Men eliten hadde surnet. Ja, med fluer i kremen. De måtte fjerne det.
De sa: "Her er vi, menigheten, de utvalgte. Vi har holdt tradisjonene; vi har holdt Moseloven; vi har gjort alle disse tingene riktig. Og så kommer denne mannen og fordømmer våre påstander. Dessuten, vår hellige prest, vår hellige far, som gjorde dette og som gjorde det, og alt det andre—og Han kaller dem for djevelens barn og kaller Seg selv Guds Sønn!"

110

Oh, my! See, they tried to throw them shadows on the name of Jesus and on Jesus to get it before the people. Much more could be said there, but it takes too much time. But what? But the Word and the works vindicated Him. Amen!
Oh, to the true believers, the predestinated, that were predestinated to see Him and know His ministry, there He was. No matter if He ever opened His mouth about anything, they knew He was! Hallelujah!

110

Å, se, de forsøkte å kaste skygger over Jesu navn og over Jesus for å påvirke folket. Mye mer kunne sies her, men det ville tatt for lang tid. Men hva? Men Ordet og gjerningene bekreftet Ham. Amen!
Å, for de sanne troende, de som var forutbestemt til å se Ham og kjenne Hans tjeneste, der var Han. Uansett om Han noen gang åpnet munnen om noe, visste de at Han var! Halleluja!

111

That little old prostitute walked out there at the well that day to get a bucket of water, and a middle-aged man sitting over there said, "Bring me a drink."
She said, "Why, it's not customary for you Jews to ask a woman of Samaria such."
He said, "But if you knew who you were talking to…"
"Now," she thinks, "here's a smart-aleck Jew." She turned around and said, "I see you're a Jew, and if you're a Jew, of course, you're religious. And you say to worship at Jerusalem, but our father, Jacob, drank from this well and watered his cattle here, and the water's deep, and you ain't got nothing to draw with; and we worship in this mountain…"
He said, "Just stop a minute. Go get your husband and come here."
She said, "I don't even have a husband."
He said, "You've told the truth." Said, "You've got five … you've had five, and the one you're living with now is not yours."
That little prostitute---predestinated---I can just see her set that pot down, and she said, "Sir, I perceive that you are a prophet."

111

Den lille prostituerte gikk til brønnen den dagen for å hente en bøtte med vann. En middelaldrende mann som satt der, sa: "Gi meg noe å drikke."
Hun svarte: "Det er ikke vanlig at dere jøder ber en kvinne fra Samaria om noe slikt."
Han sa: "Men hvis du visste hvem du snakket med…"
Hun tenkte: "Her er det en frekk jøde." Hun snudde seg og sa: "Jeg ser du er en jøde, og som jøde er du sikkert religiøs. Dere sier man skal tilbe i Jerusalem, men vår far, Jakob, drakk fra denne brønnen og vannet buskapen sin her. Brønnen er dyp, og du har ingenting å dra opp vannet med. Vi tilber på dette fjellet…"
Han svarte: "Bare vent litt. Gå og hent mannen din og kom hit."
Hun sa: "Jeg har ingen mann."
Han sa: "Du har sagt sannheten. Du har hatt fem menn, og den du lever med nå er ikke din."
Den lille prostituerte---forutbestemt---jeg kan se henne sette ned bøtten og si: "Herre, jeg ser at du er en profet."

112

See, see? That seed was laying there. The only thing it needed was water, and the water had fell on it.
When it fell upon those Pharisees, they said, "It's Beelzebub." Couldn't bring nothing, there was nothing there but weeds to come from.
But when that predestinated seed struck that water of life, she said, "Sir, you must be a prophet. I know that when the Messiah cometh, He'll tell us these things."
He said, "I am He that speaks to you."
She left that water pot and into the city … she had something to tell. She said, "Come see a man who's told me the things I've done. Isn't this the very Messiah?" See? She took sides with Jesus. That's right.
Strange thing, wasn't it? All the Pharisees and Sadducees didn't know Him and this prostitute knowed Him, see. Why? Those who believed Him and loved Him and seen His signs, they knowed that was the sign of the Messiah. There's no getting around it; they knowed it.

112

Se, se? Det frøet lå der. Det eneste det trengte var vann, og vannet hadde falt på det.
Da vannet falt på fariseerne, sa de, "Det er Beelzebub." Det kunne ikke bringe noe fram, for der var det bare ugress. Men da det forutbestemte frøet traff livets vann, sa hun: "Herre, Du må være en profet. Jeg vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Han svarte, "Jeg er Han som taler til deg."
Hun forlot vannkrukken sin og dro til byen ... Hun hadde noe å fortelle. Hun sa, "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette den sanne Messias?" Ser du? Hun tok parti med Jesus.
Merkelig, ikke sant? Alle fariseerne og saddukeerne kjente Ham ikke igjen, men denne prostituerte kjente Ham. Hvorfor? De som trodde på Ham, elsket Ham og så Hans tegn, visste at dette var Messias' tegn. Det fantes ingen vei utenom; de visste det.

113

When old Nathanael walked up there, maybe before Philip, said, "Now, I don't know about this, Philip. I've seen a lot of things rise up in these last days. I know there's a lot of things going on." But he walked up there before him and said, "I'll go listen to Him and see what He's got to say."
Walked up there and Jesus said, "Behold, an Israelite in whom there's no guile."
He said, "Rabbi, when did you know me?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree I saw you."
What did… The water struck that predestinated seed. When it did, he said, "Rabbi, thou art the Son of God! You're the King of Israel!"
What was it? The seed was laying there, ready. God sowed it back yonder before the foundation of the world, that it should bring forth the light right at that time! Hallelujah!
That's my stand right there, brother. That's where I believe, right there. I preach it and it falls here and there, and they go this way and that way. It don't make any difference, somewhere it's going to strike a seed. And when it did, it'll fly up to life like that, just as sure as the world. Yes, sir.

113

Da den gamle Natanael gikk opp dit, kanskje før Filip, sa han: "Nå, jeg vet ikke helt, Filip. Jeg har sett mye som har skjedd i det siste. Jeg vet at det foregår mange ting." Men han gikk opp til Ham og sa: "Jeg skal lytte til Ham og se hva Han har å si."
Jesus sa: "Se, en israelitt i hvem det ikke er svik."
Han svarte: "Rabbi, når lærte Du å kjenne meg?"
Jesus sa: "Før Filip kalte deg, da du var under treet, så jeg deg."
Hva skjedde? Vannet traff det forutbestemte frøet. Da det skjedde, sa Natanael: "Rabbi, Du er Guds Sønn! Du er Israels Konge!"
Hva var det? Frøet lå der, klart. Gud sådde det før verdens grunnvoll ble lagt, slik at det skulle bringe frem lyset akkurat da! Halleluja!
Det er mitt standpunkt der, bror. Det er det jeg tror på. Jeg forkynner det, og det faller her og der, og folk går hit og dit. Det spiller ingen rolle, et sted vil det treffe et frø. Når det skjer, vil det skyte opp til liv, like sikkert som verden. Ja, sir.

114

Like that blind boy… Said, "This was done that the works of God might be made manifest," see. He knowed what was going to take place. Sure He did.
All right. Now, the predestinated, when they seen His scriptural signs, knowed that the Word vindicated the works … or, the works vindicated the Word, that the Word was right; they were predestinated to see it, and they were right in line to see it, and they got it.
Then they said… after they'd seen they couldn't get nowhere, because the people that's predestinated to eternal life, they was going to find it, that's all. "All the Father's given to me will come to me. And all that comes to me I'll give eternal life and will raise him up at the last day. There'll not be one of them lost." Amen! I'm holding right to that, see. "Not by works, not by deeds, not by power, not by might---by My Spirit," saith God. Not what I done, what I am, or what I will be; but what He is, and I am in Him. And whatever He is, I'm part of Him! Amen! I'm saved because I'm part of Him, and He is God; and I'm part of Him, being His son. That's right. So it ain't what I done, what I will do; it's what He has done. That's my trust, right there.

114

Den blinde gutten sa: "Dette ble gjort for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart." Han visste hva som kom til å skje. Selvfølgelig gjorde Han det.
De predestinerte, når de så Hans skriftlige tegn, skjønte at Ordet bekreftet gjerningene, eller at gjerningene bekreftet Ordet, at Ordet var rett. De var forutbestemt til å se det, og de var i rett linje for å forstå det, og de fikk det.
Etter å ha sett at de ikke kunne komme noen vei, innså de at de som er predestinert for evig liv, vil finne det, uansett. "Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg. Og alle som kommer til Meg, vil jeg gi evig liv og skal oppreise ham på den siste dag. Ikke en eneste av dem skal gå tapt." Amen! Jeg holder fast ved det. "Ikke ved gjerninger, ikke ved handlinger, ikke ved makt, ikke ved styrke—ved Min Ånd," sier Gud. Ikke hva jeg har gjort, hva jeg er, eller hva jeg vil bli; men hva Han er, og at jeg er i Ham. Og hva Han enn er, jeg er en del av Ham! Amen! Jeg er frelst fordi jeg er en del av Ham, og Han er Gud; og jeg er en del av Ham, som Hans sønn. Det er riktig. Så det er ikke hva jeg har gjort, hva jeg vil gjøre; det er hva Han har gjort. Det er min tillit, akkurat der.

115

All right. So they seen they couldn't get nowhere. (I'll skip a few of these scriptures here.) They seen they couldn't get anywhere with Him, so you know the next thing they had to do, to try to get Him off the field? They went and said to His brethren and His mother, "You know, he's awfully tired. You should take him off to one side for a while." That bunch of hypocrites. They just didn't… The thing it was, they just didn't want to get … the thing they didn't want to do, they wanted to get rid of Him. It wasn't that they thought He was so tired; they'd liked for Him to work Himself to death. But every time He went out, the miracles started pouring; the Word of God went forth.
Wouldn't I have liked to heard Him standing up there that day on the seacoast, when He called Simon Peter and said, "Follow Me." Would I've liked to have got a chunk and sat down there, left my nets and left my fishing pole, Brother Crase, and sat down there and lean back against the chunk and listening to Him preach, when He got in that boat. Oh, my, my! Would I have loved to have heard Him when He said that, "Come unto Me all ye that labor and are heavy laden; I'll give you rest." Amen! I'd like to have heard Him say it.

115

De så at de ikke kom noen vei. (Jeg hopper over noen av disse skriftstedene.) De så at de ikke kunne få noe ut av Ham, så de neste de prøvde, var å nærme seg Hans brødre og mor: "Han er veldig sliten. Dere bør ta Ham til side en stund." Den gjengen hyklere. Sannheten var at de egentlig bare ville bli kvitt Ham. De brydde seg ikke om at Han var sliten; de ville heller at Han skulle jobbe seg i hjel. Men hver gang Han gikk ut, utførte Han mirakler, og Guds Ord gikk frem.
Skulle ønske jeg kunne ha hørt Ham stå der ved kysten den dagen Han kalte Simon Peter og sa: "Følg Meg." Jeg skulle gjerne satt meg ned og lyttet, kanskje lagt bort garnene og fiskestangen. Bror Crase, tenk å lene seg mot en stein og høre Ham forkynne fra båten. Å, for en opplevelse! Jeg skulle ønske jeg kunne ha hørt Ham si: "Kom til Meg, alle som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile." Amen! Det ville jeg ha likt å høre.

116

They tried to get His mother and them to take Him off the field. They said, "Well, you know, he's overworked. I believe you'd better get him off that way." Any way that they could get rid of Him! That's all they wanted. Yes, sir.
Again, the many that went with Him, just to find a place to trap Him. Did you know that? People followed right along with Him just to find a place. They give Him, one day, a penny and they said, "Rabbi," before they give Him the penny, said, "Rabbi, we're Jews. We know You're a great man of God. [Oh, that hypocrite! See, see?] We know you're a great man of God. Yes, sir, Rabbi! [They was walking right along with Him.] Oh, good morning, brother. Oh, we're so happy you're over here in our country. Oh, we're so glad to see you. We are really for you; teeth and toe nails, brother. If you're going to have a revival, we even might cooperate with you!" See what they're trying to do? Set a trap for Him, see.

116

De forsøkte å få Hans mor og dem til å ta Ham bort fra feltet. De sa, "Vel, du vet, han er overarbeidet. Jeg tror det er best å få ham bort på den måten." De ville bare bli kvitt Ham! Det var alt de ønsket. Ja, absolutt.
Mange som fulgte Ham, gjorde det kun for å finne en anledning til å fange Ham. Visste du det? Folk fulgte med Ham bare for å finne en anledning. En dag ga de Ham en mynt og sa, "Rabbi," før de ga Ham mynten, sa de, "Rabbi, vi er jøder. Vi vet Du er en stor mann av Gud. [Åh, den hykleren! Ser du?] Vi vet Du er en stor mann av Gud. Ja, absolutt, Rabbi! [De gikk rett ved siden av Ham.] Å, god morgen, bror. Vi er så glade for at Du er her i vårt land. Å, vi er så glade for å se Deg. Vi støtter Deg fullt ut, bror. Hvis Du skal ha en vekkelse, vil vi kanskje til og med samarbeide med Deg!" Ser du hva de forsøker å gjøre? Sette en felle for Ham.

117

They said, "Now, we know that thou art a great man of God. You don't fear favor of no man; you fear nothing but God. And we know that you are bold. oh, you're fearless with your message. We know you're a great prophet, 'cause no man could do like that and be fearless with his message in a days like this, unless he was a prophet of God, knows where he's standing. So we know you don't respect person of no man. Rabbi, you're a great man. We're Jews; we're right with you, brother; we sure are! Now, Rabbi, is it right to pay tribute to Caesar?"
Oh, that bunch of hypocrites! See? The Holy Spirit was with Him; He was the Holy Spirit. He said, "You got a penny?"
Said, "Oh, yes, yes. Here, I got a penny."
Said, "Hand it to Me." Said, "Whose inscription's on that?"
Said, "Caesar's."
Said, "Then give Caesar what's Caesar's, God's what's God's."

117

De sa: "Nå vet vi at du er en stor Guds mann. Du frykter ingen, du frykter kun Gud. Og vi vet at du er modig, åh, du er fryktløs med ditt budskap. Vi vet at du er en stor profet, for ingen kunne gjøre det du gjør og være så fryktløs med sitt budskap i disse dager, med mindre han var en Guds profet og visste hvor han sto. Så vi vet at du ikke respekterer personen til noen mann. Rabbi, du er en stor mann. Vi er jøder; vi er med deg, Bror; det er vi virkelig! Nå, Rabbi, er det riktig å betale skatt til keiseren?"
Åh, den gjengen med hyklere! Ser du? Den Hellige Ånd var med Ham; Han var Den Hellige Ånd. Han sa: "Har dere en mynt?"
De svarte: "Ja, ja. Her, jeg har en mynt."
Han sa: "Gi den til Meg." Han spurte: "Hvem sin inskripsjon er på den?"
De svarte: "Keiserens."
Han sa: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."

118

Setting the trap for Him; professing to be His friends. Seemed like no one could understand Him. They'd travel with Him a little while, and then get disgusted with Him and leave. They'd say, "Oh well, we thought, we thought surely…" Even the disciples said, "We thought surely this was He that was going to…" Till, even John sent out and asked Him, "Are you He or do we look for another?" See? Oh, what a life He must've lived (see), and knowing that. But He had one purpose, one purpose---do the work of God.
Many went with Him just to find a place to trap Him. Now, I hope it's not sacrilegious if I say it's the same today. Many come in and follow the meetings just to find a place, see you pray for somebody.

118

De satte feller for Ham, mens de hevdet å være Hans venner. Det virket som om ingen forsto Ham. Mange reiste med Ham en stund og ble snart skuffet, før de dro sin vei. De sa: "Å, vel, vi trodde... vi trodde helt sikkert..." Selv disiplene sa: "Vi trodde helt sikkert at dette var Han som skulle..." Til og med Johannes sendte bud og spurte Ham: "Er Du Han, eller skal vi vente på en annen?" Ser du? Å, for et liv Han må ha levd, og vel vitende om det. Men Han hadde ett mål, én hensikt—å gjøre Guds verk.
Mange fulgte Ham kun for å finne en måte å sette feller på Ham. Jeg håper det ikke virker respektløst om jeg sier at det er det samme i dag. Mange kommer til møtene bare for å finne en mulighet, for å se deg be for noen.

119

Here not long ago, a certain sister that goes to this church, was at another church, where God was making everything happen. And this sister said to the other sisters, said, "You know, that man that can pray for the sick" said, "must have a very victorious life." And said, "He must just be able, his family and everything, to be healed at a spoken word, like that." [Brother Branham snaps his fingers.] And the other lady happened to be from Jeffersonville. (And I'm sure that nobody has to know, but what Jesus said,, "Among your own people…" You know, your country. That's right. That's the reason I… It may be that right now coming close; it may be a change of time, you see.) And she said, "You know what?" Said, "Not one of his kids can have a sniffle 'less he takes it to a doctor." A poor, degraded, deluded thing like that, see. See, a woman that just wanted to throw off. Said, "When his children gets sick, he takes them to a doctor."

119

En søster som går i denne menigheten var nylig på en annen menighet hvor Gud gjorde store ting. Denne søsteren sa til de andre søstrene: "Den mannen som kan be for de syke, må ha et svært seirende liv." Hun fortsatte: "Han må bare kunne helbrede sin familie og alt annet med ett ord, slik." [Bror Branham knipser med fingrene.] Den andre damen tilfeldigvis var fra Jeffersonville. (Og ingen behøver å vite mer enn hva Jesus sa: "Blant ditt eget folk… Du vet, ditt land." Det er riktig. Det kan være en endring på gang.) Hun sa, "Vet du hva? Ikke en eneste av hans barn kan få en forkjølelse uten at han tar dem til en lege." En stakkars, forvirret kvinne som bare ønsket å nedvurdere. Hun sa, "Når hans barn blir syke, tar han dem til en lege."

120

Anybody that's sensible will do the same thing. People can't understand that medicine is sent of God. Why, brethren, if it's not, it's of the devil. Sure it is. God is where medicine won't reach. Certainly. Medicine is of God. "Well," you say, "I know a lot of doctors that's…" Oh yes, and I know a lot of preachers that's the same way too! It's not the man that's handling it, it's what it is. I know a many men's handled the Word of God don't believe in divine healing, don't even believe in God. Right. But they handle it just the same. There's many a man out there with medicine and surgery and stuff that denies God and everything else, but there's a many one that believes Him too. If it helps people, it's of God. I don't have to take that car and ride home tonight; I can walk if I want to, but God made me a car, so I thank God for it. All these things come from God, but use them sensibly; don't go insane with them, see.

120

Enhver som er fornuftig vil gjøre det samme. Folk forstår ikke at medisin er sendt av Gud. Hvis ikke, er det fra djevelen. Selvfølgelig er det det. Gud er der hvor medisin ikke kan nå. Selvfølgelig. Medisin er fra Gud. Du sier kanskje, "Jeg kjenner mange leger som..." Ja vel, og jeg kjenner mange forkynnere som er like. Det handler ikke om personen som håndterer det, men hva det er. Jeg kjenner mange som håndterer Guds Ord men ikke tror på guddommelig helbredelse, eller til og med på Gud. Men de håndterer det likevel. Det er mange der ute med medisin og kirurgi som benekter Gud og alt annet, men det er også mange som tror på Ham. Hvis det hjelper folk, er det fra Gud. Jeg trenger ikke nødvendigvis bruke bilen for å komme hjem i kveld; jeg kan gå hvis jeg vil, men Gud ga meg en bil, så jeg takker Gud for den. Alle disse tingene kommer fra Gud, men bruk dem fornuftig; ikke bli gale av dem.

121

The same thing. So that's it, you see. Just trying to find something to this young convert to blight their name, … the name of the works of God. See, they wanted to blight it. "Every time a child gets sick, one of his children, he takes them to a doctor." Sure I would. And if the doctor can't … I'll ask God to help before I go there; then if the doctor can do nothing about it, then I take them up a little higher. That's right. Yes, sir. Oh, just the same today, they're trying to find a trap somewhere.

121

Akkurat det samme. Så slik er det. Bare prøver å finne noe å bruke mot denne unge konvertitten for å skade deres navn, ... navnet på Guds verk. Se, de ønsket å skade det. "Hver gang et barn blir syk, en av Hans barn, tar han dem med til en lege." Selvfølgelig ville jeg det. Og hvis legen ikke kan ... Jeg ber Gud om hjelp før jeg drar dit; hvis legen ikke kan gjøre noe, så tar jeg dem til et høyere nivå. Det stemmer. Ja, sir. Åh, akkurat det samme i dag, de prøver å finne en felle et eller annet sted.

122

He knew them, but notice, He never rebuked them. He went right with them. He does the same thing now. He goes right along with them, shows them His mercy (that's right) though they do altogether against Him. Why? Because He loves them. And He went with them, but they're always ready to call on Him in a case of emergency. They want Him then. They won't… They'll make fun of somebody a-shouting. They'll make fun of somebody preaching divine healing, say they don't believe in it. They just haven't got sick enough yet. I've heard of many one.

122

Han kjente dem, men merk at Han aldri irettesatte dem. Han gikk rett med dem. Det samme gjør Han nå. Han går sammen med dem og viser dem Sin nåde, selv om de handler helt imot Ham. Hvorfor? Fordi Han elsker dem. Han gikk med dem, men de er alltid klare til å rope på Ham i en nødssituasjon. Da vil de ha Ham. De vil... De gjør narr av noen som roper av glede. De gjør narr av noen som forkynner guddommelig helbredelse og sier at de ikke tror på det. De har bare ikke blitt syke nok ennå. Jeg har hørt om mange slike.

123

A woman dying, just as I run up the steps, when I was preaching right here, and the man standing right there at the door calling to me. She'd walked by. She lived up the street here and had a cow out there. And she said, "If my cow got that kind of religion that Billy's got, I'd kill the cow." In less than an hour from then she was stricken and taken to the hospital---a beautiful young woman. And I rushed out there. Her husband was Catholic and they'd sent for me. She was dying, and she went … her eyes went to swelling out; she said, "Call him; call him; call him, call him, quickly, quickly."
And her brother run up and stood there at the door and waited and waited, and he kept motioning for me. The place just packed full of people, and after a while somebody come around and put a note on the desk here; it said, "Someone's dying in a hospital." And I believe Brother Grim Snelling… I said, "Take my place till I go." And he was just standing up to lead the singing; he wasn't even called to preach at that time. He come up to lead singing, and I went out and got in my car and rushed out there, and just as I was going up the steps, she drawed her last breath. And of course, the bowels and kidneys and everything act. And I run in there, and they'd done covered her face up, and steam coming up around like that; and that old nurse standing there, she said, "Brother Branham, she screamed her last breath for you." Trying to make it right, but it was too late then. You see? You can sin one time too many, you know. And she kind of had … deep in her face…

123

En kvinne var døende akkurat da jeg løp opp trappene mens jeg forkynte her, og en mann stod ved døren og ropte på meg. Hun hadde gått forbi. Hun bodde opp i gaten her og hadde en ku der ute. Hun sa, "Hvis kua mi fikk den typen religion som Billy har, ville jeg ha drept kua." Mindre enn en time senere ble hun rammet og tatt til sykehuset - en vakker, ung kvinne. Jeg skyndte meg dit. Ektemannen hennes var katolikk, og de hadde sendt bud på meg. Hun var døende, øynene hennes begynte å hovne opp; hun sa, "Ring ham; ring ham; ring ham, raskt, raskt."
Hennes bror løp opp og stod ved døren, ventet og ventet, og han fortsatte å vinke til meg. Stedet var fylt med folk, og etter en stund kom noen bort og la en lapp på pulten her; det sto, "Noen er døende på et sykehus." Jeg tror Bror Grim Snelling... Jeg sa, "Ta min plass til jeg kommer tilbake." Han var nettopp i ferd med å lede sangen; han var ikke engang kalt til å forkynne på den tiden. Han kom opp for å lede sang, og jeg gikk ut, satte meg i bilen og skyndte meg dit. Akkurat da jeg gikk opp trappene, tok hun sitt siste pust. Og naturligvis, tarmene og nyrene reagerer. Jeg løp inn der, og de hadde allerede dekket til ansiktet hennes, og damp steg opp rundt henne; og den gamle sykepleieren stod der og sa, "Bror Branham, hun skrek sitt siste pust etter deg." Prøvde å ordne opp, men det var for sent da. Ser du? Man kan synde én gang for mye, vet du. Og hun hadde ... dyp anger i ansiktet...

124

She had auburn hair---a real pretty woman. And her bobbed hair was all bushed out; great big brown eyes had pushed out and just half closed. And the freckles on her face had gotten in such a way, such strain, till they just stood out like little bumps all over her face, and her mouth was open. And I walked over there and looked at her, and there her husband stood there and said, "Billy, here's what it was." Said, "I'm Catholic. I want you to say a prayer for her, 'cause she's gone to purgatory."
And I said, "What?"
Said, "Say a prayer for her." Said, "She's gone to purgatory. She passed by your church about two hours ago and said if our cow ever got your kind of religion, she'd kill the cow," see. Said, "Say a prayer for her."
I said, "That's too late; she should've purged her soul here, not till she gets somewhere else," see. That's right. Oh, yes. But we always want Him in the time of distress. People, I've heard them say, "I don't believe in God." Let him hurt himself right bad once; see the first one he'll call on.

124

Hun hadde kastanjebrunt hår—en virkelig vakker kvinne. Hennes bobbede hår sto ut i alle retninger; de store brune øynene var halvveis lukket i spenning. Fregnene i ansiktet hennes var så fremtredende at de så ut som små humper, og munnen var åpen. Jeg gikk bort til henne og så på henne, mens ektemannen sto der og sa: "Billy, dette er hva som skjedde." Han sa: "Jeg er katolikk. Jeg vil at du skal be en bønn for henne, for hun har gått til skjærsilden."
Jeg svarte: "Hva?"
Han sa: "Be en bønn for henne. Hun har gått til skjærsilden. Hun gikk forbi din menighet for omtrent to timer siden og sa at hvis vår ku noen gang fikk din type religion, ville hun drepe kua." Han fortsatte: "Be en bønn for henne."
Jeg sa: "Det er for sent; hun burde ha renset sin sjel her, ikke et annet sted." Det er riktig. Å, ja. Men vi vil alltid ha Ham når vi er i nød. Jeg har hørt folk si: "Jeg tror ikke på Gud." La dem skade seg selv ordentlig en gang; se hvem de kaller på først.

125

Even His disciples, one time when they were in a storm, though, when they saw Him, they were a little bit afraid of Him. They didn't know just exactly what it was. They said, "It's a spirit, and it cried out." But yet all hopes for being saved was gone, so they invited Him in. Yeah, they're always … whether you're a little suspicious or not. When all hopes is gone, you like to invite Him in. Yeah. They took Him in, because they had a need of Him. That's right.
You know, I've often wondered, sometime maybe that's why the storms come on. Did you ever think of that? He sat up there and watched them till they had need of Him, and then He come on the scene. So we can see our need of Him now. We see that the storm is coming, brethren. Let's take sides with Him tonight, take sides with His Word. I quit here.

125

Selv Hans disipler ble engstelige da de så Ham under en storm. De visste ikke nøyaktig hva det var. De sa, "Det er en ånd," og de ropte ut. Men ettersom alt håp om redning var borte, inviterte de Ham inn. Ja, når alt håp er ute, ønsker vi alltid å invitere Ham inn, selv om vi er litt mistenksomme. De tok Ham inn fordi de hadde behov for Ham. Det stemmer.
Jeg har ofte lurt på om det kanskje er derfor stormene kommer. Har du noen gang tenkt på det? Han satt der oppe og så på dem til de hadde behov for Ham, og da kom Han på banen. Så vi kan se vårt behov for Ham nå. Vi ser at en storm er på vei, brødre. La oss ta Hans side i kveld, ta side med Hans Ord. Jeg avslutter her.

126

Let's take sides with Him. Let's us, you and I, brethren, join up with Him tonight. The storm's a-coming. And don't wait till the little boat's sunk. Let's take Him into our little bark now. You might look off and say, "I can't understand all these things, Brother Branham."
See if we say anything but what's in the Word. See if there's anything there but what He promised to do. It might look a little spooky to you sometime. You think, "Oh my, I can't understand that." But there'll be a day when this life of yours is leaving. It won't look so bad to you then. When you know, yourself, you got to turn back to the God that created you, you'll want to take Him in then. Let's take Him in now, before the storm gets any worse than what it is.

126

La oss stå sammen med Ham. La oss, du og jeg, brødre, forenes med Ham i kveld. Stormen kommer. Ikke vent til den lille båten er sunket. La oss ta Ham inn i vår lille båt nå. Du kan kanskje si, "Jeg kan ikke forstå alt dette, Bror Branham."
Se om vi sier noe som ikke står i Ordet. Se om det er noe der som Han ikke har lovet å gjøre. Det kan virke litt skummelt for deg noen ganger. Du tenker, "Å, jeg kan ikke forstå det." Men det kommer en dag da dette livet forlater deg. Da vil det ikke virke så ille for deg. Når du vet at du må vende tilbake til Gud som skapte deg, vil du ønske å ta Ham inn da. La oss ta Ham inn nå, før stormen blir verre enn den allerede er.

127

I want Him into my heart. I want Him so much in my life till my whole being is saturated, that my mind, my thoughts, my everything that I am, is governed and controlled by Christ Jesus. I want to be so lost to myself that all I'll know and see is Jesus Christ. And I want to come before you all. If the God of heaven permits you to have these things that I've talked about, when I come among you, I want to know Christ and Him crucified. I want to know the glory and precious praises of God; sit down among you and hear one minister get up and give the praise to God to what he's seen done in his church; and another one what he saw done in his church; and another what he saw done in his church. That's exactly what they did.

127

Jeg ønsker Ham i mitt hjerte. Jeg vil ha Ham så dypt i mitt liv at hele mitt vesen er gjennomsyret; at mitt sinn, mine tanker, alt jeg er, styres og kontrolleres av Kristus Jesus. Jeg vil bli så oppslukt av Ham at alt jeg kjenner og ser er Jesus Kristus. Og jeg ønsker å komme fremfor dere alle. Hvis Himmelens Gud tillater at dere får disse tingene jeg har snakket om, når jeg er blant dere, vil jeg vite om Kristus og Ham korsfestet. Jeg vil kjenne Guds herlighet og dyrebare lovprisninger; sitte blant dere og høre én forkynner reise seg og prise Gud for hva han har sett skje i sin menighet; en annen for hva han har sett i sin menighet; og en tredje for hva han har sett i sin menighet. Det er akkurat det de gjorde.

128

And when they come together and met in fellowship in Acts 4, they was given account what God had did over here, and what God had did over here. And Peter and John had been whipped and made to promise if they'd … what they'd do to them if they preached anymore in Jesus' name. And they gathered with their people, and they all prayed with one accord, and prayed in the will of God, and quoted the scripture, "Why did the heathens rage and the people imagine a vain thing." And when they prayed, the Holy Ghost shook the place where they were assembled together. That's the kind of a meeting we need. That's what we got to have, brethren.

128

Da de samlet seg i fellesskap i Apostlenes gjerninger 4, delte de hva Gud hadde gjort her og der. Peter og Johannes hadde blitt pisket og truet med hva som ville skje dersom de fortsatte å forkynne i Jesu navn. De samlet seg med deres menighet, og ba alle med én stemme i Guds vilje, og siterte Skriften: "Hvorfor raser hedningene, og folket grunder på det som fåfengt er?" Da de ba, rystet Den Hellige Ånd stedet hvor de var samlet. Det er slike møter vi trenger. Det er det vi må ha, brødre.

129

Let's be fortified by the Word of God, by the Spirit of God, by the power of God, and let our light so shine now, that we'll be like Stephen.
He stood there, one man alone before that Sanhedrin council of a half million men maybe standing there, every one of them pointing their finger of accusation in his face. When that little fellow walked out there, it said he shined like an angel. I don't mean maybe a light on his face like that; an angel don't have to have a light on him. But an angel is a man … an angel is a messenger, and a messenger who knows what he's talking about. Walked out there and said, "Men and brethren and fathers, our fathers in Mesopotamia…"---how they was brought out, and Abraham and so forth, and on to so-and-so. Then he got down to the spoiling point and said, "Oh, you stiff-necked, uncircumcised in heart and ears, why do you always resist the Holy Ghost? Like your fathers did, so do you." He knowed exactly what he was standing at. That's the reason he was shining. He wasn't a bit afraid; he knowed in whom he had believed.
Even when death knocked at the door of St. Paul's heart and he said, "I know in whom I have believed, and I'm persuaded He's able to keep that which I've committed to Him against the day." Amen!

129

La oss bli styrket av Guds Ord, av Guds Ånd, av Guds kraft, og la vårt lys skinne nå, slik at vi kan være som Stefanus. Han sto der, én mann alene foran Sanhedrins råd, kanskje en halv million menn som sto der, alle med anklagende fingre mot ham. Da den lille mannen kom frem, sies det at han skinte som en engel. Jeg mener ikke nødvendigvis at det var et lys på ansiktet hans; en engel trenger ikke å ha et lys på seg. Men en engel er en mann ... en engel er en budbringer, og en budbringer som vet hva han snakker om. Han gikk frem og sa: "Menn og brødre og fedre, våre fedre i Mesopotamia ..."—hvordan de ble ført ut, Abraham og så videre, og så videre. Så kom han til poenget og sa: "Å, dere stivnakkede og uomskårne i hjerte og ører, hvorfor står dere alltid Den Hellige Ånd imot? Som deres fedre gjorde, så gjør dere også." Han visste nøyaktig hva han sto for. Derfor skinte han. Han var ikke det minste redd; han visste hvem han trodde på.
Selv da døden banket på døren til St. Paulus' hjerte og han sa: "Jeg vet hvem jeg har trodd på, og jeg er overbevist om at Han er i stand til å bevare det jeg har overgitt til Ham mot dagen." Amen!

130

The Lord bless you, brethren. I'm sorry I kept you here till twenty-five minutes until eleven. I know this is uncustomary for you. I'm sorry to do it, but you've been real nice tonight; none of you has left. You've sat and give your undivided attention; and I trust and hope that in my little, broke up, nervous talk, that God, the Holy Ghost, has somewhere has poured out a little seed into your heart, that the power of God will strike and bring it to life, just like the woman at the well, and others who are predestinated to eternal life. God bless you.
Brother Neville, you going to dismiss, or what do you want to do? Just… Do you love Him? Will you serve Him? Will you believe Him? Amen!
Do you love Him? Amen.
Will you serve Him? Amen.
Will you believe Him? Amen, Amen, Amen.
We want to sing it. Amen.
Amen, Amen, Amen, Amen.
The Bible's true. Amen.
I believe it. Amen.
It's the Word of God. Amen, Amen, Amen.
Let us stand.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
Lord, we love You.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
We believe You're coming. Amen.
We're ready to meet You. Amen.
Come, Lord Jesus. Amen, Amen, Amen.
We pray God to let us be our best at all times to serve Him.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
I trust that He'll bless you, and preserve you, and keep you, and watch between us, and fire you into His Kingdom to do great works, and help me on the field until we meet again.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
I'll pray for you; will you pray for me?
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.

130

Herren velsigne dere, brødre. Jeg beklager at jeg holdt dere her til tjuefem minutter før elleve. Jeg vet at dette ikke er vanlig for dere. Jeg beklager å gjøre det, men dere har vært veldig tålmodige i kveld; ingen av dere har forlatt. Dere har sittet og gitt udelt oppmerksomhet; og jeg håper og stoler på at, gjennom min litt sønderrevne og nervøse tale, at Gud, Den Hellige Ånd, et eller annet sted har sådd et lite frø i ditt hjerte, som Guds kraft vil vekke til live, akkurat som kvinnen ved brønnen og andre som er forutbestemt til evig liv. Gud velsigne dere.
Bror Neville, skal du avslutte, eller hva vil du gjøre? Bare... Elsker du Ham? Vil du tjene Ham? Vil du tro på Ham? Amen!
Elsker du Ham? Amen.
Vil du tjene Ham? Amen.
Vil du tro på Ham? Amen, Amen, Amen.
Vi vil synge det. Amen.
Amen, Amen, Amen, Amen.
Bibelen er sann. Amen.
Jeg tror det. Amen.
Det er Guds Ord. Amen, Amen, Amen.
La oss reise oss.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
Herre, vi elsker Deg.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
Vi tror Du kommer. Amen.
Vi er klare til å møte Deg. Amen.
Kom, Herre Jesus. Amen, Amen, Amen.
Vi ber til Gud om at vi skal være vårt beste til enhver tid for å tjene Ham.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
Jeg stoler på at Han vil velsigne dere, bevare dere, og holde øye med oss, og lede dere inn i Hans rike for å gjøre store verk, og hjelpe meg på marken til vi møtes igjen.
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.
Jeg skal be for dere; vil dere be for meg?
Amen, Amen, Amen, Amen, Amen.

131

Our Father, we have assembled tonight in the name of the noble Lord Jesus, that beloved and darling name that we all love and adore. I'm thinking how groups of men down through the years (for thirty years or more we've assembled in this little old building), how we'd sit around a stove with our feet freezing nearly, and sit there with our feet upon the stove and talk about the Lord Jesus. I'm thinking of some precious feet that once trod upon the earth, that sat with them feet up against there. I'm thinking of old Brother Seward, Brother Sparks, Brother George DeArk, many other precious souls that once sat with their feet against that stove, has gone on to meet their Lord tonight, resting yonder in the grave, waiting for that great summons from on high. They fought a fight; they kept the faith; they've finished the course; and now they're waiting for the crown of righteousness the Lord, the righteous judge, will give them in that day.

131

Vår Far, vi har samlet oss i kveld i det edle navnet til Herren Jesus, det dyrebare og elskede navnet som vi alle elsker og tilber. Jeg tenker på hvordan grupper av menn gjennom årene (i over tretti år har vi samlet oss i dette lille, gamle bygget) satt rundt en ovn med nesten frosne føtter, og snakket om Herren Jesus. Jeg tenker på noen dyrebare føtter som en gang vandret på jorden, som satt med føttene opp mot ovnen. Jeg tenker på gamle Bror Seward, Bror Sparks, Bror George DeArk, og mange andre dyrebare sjeler som en gang satt med føttene mot den ovnen, men som i kveld har gått videre for å møte sin Herre og hviler der borte i graven, i påvente av det store kallet fra oven. De har kjempet en god kamp, holdt fast på troen, og fullført løpet; nå venter de på rettferdighetens krone som Herren, den rettferdige dommer, vil gi dem på den dagen.

132

Father God, we prayed when we dedicated this little church on the corner and said, "Lord Jesus, let it stand and people be in it when You break the skies to come in that secret, quick going of the church." God, I pray that souls that's come to this altar, souls that's served You, the gospel seed that's been sowed back and forth, and back and forth and back and forth across here for thirty years, that we believe many of those precious people will be there on that day, because of these feeble efforts that we've put forth to bring the Word to that predestinated life. We thank Thee for it and trust, God, tonight that not one present now but what will be present on that day, covered by the blood, anchored in Jesus. Grant it, Father. We trust in Him.

132

Gud Fader, vi ba da vi innviet denne lille menigheten på hjørnet og sa: "Herre Jesus, la den bestå og folk være i den når Du bryter himmelen for å komme i den hemmelige, raske bortgangen av Menigheten." Gud, jeg ber for de sjelene som har kommet til dette alteret, sjelene som har tjent Deg. Evangeliets sæd har blitt sådd frem og tilbake her i tretti år. Vi tror mange av disse dyrebare menneskene vil være der på den dagen, på grunn av våre svake forsøk på å bringe Ordet til de predestinerte livene. Vi takker Deg for det og stoler, Gud, på at ingen som er tilstede nå vil mangle på den dagen, dekket av blodet og festet i Jesus. Gjør det, Far. Vi stoler på Ham.

133

Now, we're to meet here again Sunday morning, many of us. And we pray, God, that You'll meet and break the bread of life for us. God, we would remember Brother Ruddell and his place up there, where those who are sojourning with him… Be with that precious boy, Lord, I pray as I see him coming up, see these young fellows. I feel like they're my Timothys. I pray, Father, that You'll bless Brother Ruddell in his ministry. Bless Brother Junie Jackson. Oh, God, we pray that Your blessings will be upon him and upon our Brother Crase, upon Brother Snelling, upon this other brother there that's taking his place, and Brother Beeler, and Brother … all these brothers here, Lord, and Brother Neville, and every one of us, Lord. We just pray that Your blessings will be smiled upon us, that Your grace will be all that we need, Lord, to go on. And may we never forget the little comment tonight: though that little woman standing there, not knowing what the end would be; but Jesus needed attention, and she was giving it to Him. Yes, washing His feet, a neglected something that even those who claimed to be His servants had failed to do it, and they were trying to make fun of Him; but she did Him a service, not expecting a reward; and there could not been a greater given.

133

Vi skal møtes her igjen søndag morgen, mange av oss. Vi ber, Gud, at Du vil møte oss og bryte livets brød for oss. Gud, vi husker Bror Ruddell og hans plass der oppe, hvor de som er sammen med ham, er. Vær med den dyrebare gutten, Herre, jeg ber når jeg ser ham komme opp, ser disse unge mennene. Jeg føler at de er mine Timoteer. Jeg ber, Far, at Du vil velsigne Bror Ruddell i hans tjeneste. Velsign Bror Junie Jackson. Å, Gud, vi ber om at Dine velsignelser skal være over ham og vår Bror Crase, Bror Snelling, denne andre broren der som tar hans plass, og Bror Beeler, og Bror ... alle disse brødrene her, Herre, og Bror Neville, og hver og en av oss, Herre. Vi ber bare om at Dine velsignelser vil skinne over oss, at Din nåde vil være alt vi trenger, Herre, for å gå videre. Må vi aldri glemme den lille kommentaren i kveld: selv om den lille kvinnen sto der, uten å vite hva utfallet ville bli; men Jesus trengte oppmerksomhet, og hun ga det til Ham. Ja, vasket Hans føtter, noe forsømt som selv de som hevdet å være Hans tjenere, hadde unnlatt å gjøre, og de prøvde å gjøre narr av Ham; men hun gjorde Ham en tjeneste, uten å forvente en belønning, og det kunne ikke blitt gitt en større.

134

God, may we do the same, just press right on and do the service of God. And all we long to do, Lord, is to hear on that day, "It was well done, My good and faithful servant. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world." God, grant us to do that and keep fellowship with one another; and may the Holy Spirit be with us, and guide us, and direct us in all we do, and give us long life, maybe if it's possible, to see the coming of the Lord Jesus. We ask it in His name. Amen.
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
When we asunder part,
Now it gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
The Bible said they sang a hymn and went out. God bless you now till I see you again Sunday morning, the Lord willing. Bye-bye.

134

Gud, la oss gjøre det samme, å gå frem med besluttsomhet og utføre Guds tjeneste. Alt vi lengter etter, Herre, er å høre den dagen: "Det var godt gjort, Min gode og trofaste tjener. Gå inn til Herrens glede som har vært forberedt for deg siden verdens grunnleggelse." Gud, gi oss kraft til å gjøre dette og opprettholde fellesskapet med hverandre. Må Den Hellige Ånd være med oss, veilede oss og lede oss i alt vi gjør, og gi oss et langt liv, hvis det er mulig, slik at vi får se Jesu gjenkomst. Vi ber om dette i Hans navn. Amen.
Velsignet være det bånd
Som knytter våre hjerter i kristen kjærlighet;
Fellesskapet av likesinnede
Er som det der oppe.
Når vi skilles fra hverandre,
Gir det oss smerte i hjertet;
Men vi skal fortsatt være forenet i hjertet,
Og håper å møtes igjen.
Bibelen sier at de sang en salme og gikk ut. Gud velsigne dere, og vi sees igjen søndag morgen, om Herren vil. Ha det bra.