Spørsmål Og Svar

Norsk tittel: Spørsmål Og Svar
Original tittel: Questions And Answers
Dato: 1962-05-27
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Now, right here that would look like it would give… And that's the way you get contradictions in the Bible, but it isn't so. Now, it seems like, here, that the person is wanting to know, or the question what they do want to know:
"Is a brother or sister in the Lord, can marry or remarry, be free, if they leave their companion to remarry again?" No.
Now let's take … begin at the 10th verse:
… unto the married I command, yet not I, but the Lord [see], Let not the wife depart from her husband: [see],
But … if she departs, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife. [That's the commandments of the Lord, see.]
But to the rest speak I, not the Lord: [see], If any brother hath a wife that believeth not, …
Now, watch his subject, see. And you read on down before this, on through the chapter, you find that they thought, "If we married a wife and she was … I got married and I become a believer, and my wife wasn't a believer, let me put her away." No, no. That isn't it. You can't do that, see. See:
… If any brother has a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away. [That's not because of marriage, that's because of unbelief. Not "remarry" again. See, stay with her.]
And if the woman which hath a husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him. [That's right! See?]
For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband: else were your children unclean; but now are they holy.
But if the unbelieving depart, let him depart…
Now, if the unbeliever says, "I'm not going to live with you any longer, you've become a Christian." A man tells his wife, "Because you've got saved, and going to get out of the world where we was once in, I'm going to leave you." Now, there ain't nothing you can do about it, let him depart, see.

Norsk:

Her oppstår det tilsynelatende spørsmål som kan virke som motsigelser i Bibelen, men det er ikke tilfelle. Det ser ut til at spørsmålet her handler om følgende:
"Kan en bror eller søster i Herren gifte seg eller gifte seg på nytt, være fri, hvis de forlater sin ektefelle for å gifte seg med en annen?" Nei.
La oss begynne ved det 10. verset:
"Men til dem som er gift, befaler jeg, likevel ikke jeg, men Herren: La ikke en hustru skille seg fra sin mann."
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller forsone seg med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin hustru. [Dette er budene fra Herren.]
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, ...
Merk temaet her. Når du leser videre gjennom kapitlet, vil du se at de trodde: "Hvis vi giftet oss med en kone og hun ikke var troende, kan jeg skille meg fra henne." Nei, det er ikke tilfelle. Du kan ikke gjøre det.
Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er fornøyd med å bo sammen med ham, la ham ikke skille seg fra henne. [Dette gjelder ikke på grunn av ekteskap, men på grunn av vantro. Ikke gifte seg på nytt. Bli sammen med henne.]
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er fornøyd med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate ham. [Det er riktig!]
For den vantro mannen blir helliget ved hustruen, og den vantro hustruen blir helliget ved mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
Men hvis den vantro forlater, la ham forlate...
Hvis den vantro sier: "Jeg vil ikke bo sammen med deg lenger, du har blitt en kristen." En mann sier til sin kone: "Fordi du har blitt frelst, og vil forlate verden vi en gang var i, vil jeg forlate deg." Da er det ingenting du kan gjøre med det, la ham forlate.

Or the woman say to her husband, "I'm not going to mix up with that bunch of holy rollers. I'm not going to do this! I'll separate and leave you." Don't you leave the church, you let her leave, see.
A brother or a sister is not under bondage in such case. That is, if your companion is putting you away and wants to depart, you don't have to just hold onto them. If they're wanting to leave you and they're going to leave you for the cause of Christ, let them leave. But, you can't remarry! "But God has called us unto peace," see. Now, not that you can remarry again, he's already stated that, but you don't have to live with an unbelieving husband or an unbelieving wife if they are not willing.

Hvis en kvinne sier til sin ektemann, "Jeg vil ikke blande meg med den gjengen av helligroller. Jeg kommer ikke til å gjøre dette! Jeg vil skille meg og dra fra deg," så la henne dra, ikke forlat menigheten. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Det vil si, hvis din ektefelle vil gå fra deg, trenger du ikke å tviholde på dem. Hvis de vil forlate deg for Kristi skyld, la dem gå. Men, du kan ikke gifte deg på ny! "Men Gud har kalt oss til fred." Det betyr ikke at du kan gifte deg igjen, det er allerede fastslått, men du trenger ikke å leve med en vantro ektemann eller ektemake hvis de ikke ønsker det.

Good evening, friends, it's nice to be here tonight. And I … the way this kind of all fell upon me, was because that I was thinking this morning of my brother, and how that I know what two services a day means.
And I had a little s… in my throat. I preach a lot. And then as soon as I get into the city, this valley, the little palate back here from some kind of they call it… This here climate here in the valley, it just keeps that swollen so bad I just have to keep swallowing all the time while I'm here in the valley. And I get away, couple days, it's gone. Come back, she drops back down again.

God kveld, venner. Det er hyggelig å være her i kveld. Grunnen til at dette falt på meg i dag, er at jeg tenkte på broren min i morges og hva to møter om dagen innebærer.
Jeg har litt ubehag i halsen. Jeg forkynner mye, og så snart jeg kommer til denne byen, påvirker klimaet i dalen ganen min slik at den hovner opp. Jeg må stadig svelge mens jeg er her. Når jeg forlater dalen i noen dager, forsvinner det, men med en gang jeg kommer tilbake, begynner det igjen.

And I kind of had a feeling for Brother Neville, knowing that we just maybe a little further up the road than what some of you young fellows are, and so we're looking the other way. So we kind of feel for each other, and that much more as the days begin to approach, the evil days coming nigh. And then knowing that we're going away now, right away, the Lord willing.
And I thought, you know, Brother Boze is to be here next Sunday evening, I believe. Did you get that? Yes, next Sunday evening, he's got a film he wants to show, on his missions from overseas where… He had a dream that come to him many years ago, about coming to Chicago. And the poor little fellow felt all tore up one time, said his message had never been fulfilled. And I explained it to him how that the Lord had already fulfilled. Then he got it.

Jeg følte med Bror Neville, da jeg vet at vi kanskje er litt lenger opp i veien enn noen av dere unge mennesker, og derfor ser vi i en annen retning. Vi støtter hverandre, spesielt når de onde dager nærmer seg. Vi vet jo også at vi snart drar, om Herren vil.
Jeg tenkte at Bror Boze skulle være her neste søndag kveld, hvis jeg ikke tar feil? Ja, neste søndag kveld vil han vise en film om sitt misjonsarbeid i utlandet. For mange år siden hadde han en drøm om å komme til Chicago, og han følte seg en periode forvirret fordi han trodde budskapet sitt ikke var blitt oppfylt. Jeg forklarte ham hvordan Herren allerede hadde oppfylt dette, og da forstod han det.

So then the Lord gave him another dream. And then when the interpretation come, told him where to go and what to do. And he went over there and, my, oh, my, to Kenya and Tanganyika and Uganda, and those nations in there, it's just marvelous what the Lord has done for them in their missions. And he wants to show the picture, just to show what the Lord is doing amongst those people, the African tribes in there. The Lord willing, in January, I want to join him there in them, amongst those tribes, for a meeting just before I go down into Rhodesia and South Africa again.

Så ga Herren ham en annen drøm. Da tolkningen kom, fortalte den ham hvor han skulle gå og hva han skulle gjøre. Han dro dit, til Kenya, Tanganyika og Uganda. Det er helt fantastisk hva Herren har gjort for dem gjennom deres misjoner. Han ønsker å vise et bilde, bare for å illustrere hva Herren gjør blant disse menneskene, de afrikanske stammene der. Om Herren vil, planlegger jeg å slutte meg til ham der i januar, blant disse stammene, for et møte før jeg videre reiser til Rhodesia og Sør-Afrika igjen.

And, then … that's this coming Sunday night, so remember, now. And pray hard for Brother Joseph, he's been a nice little brother. I've appreciated him very much, his fellowship and so forth.
Then, this coming next week, we leave then to … for up in Southern Pines, and then down in Columbia, South Carolina; and then from there to the Cow Palace, the West Coast, then on up into Grass Valley; and over to the World Fair, and back to Oregon again; then up in British Columbia, and so forth, on and on until late this fall. Then we hope, this fall, the Lord willing, to have some more meetings here, if the Lord provides.

Husk å be inderlig for Bror Joseph, han har vært en god lillebror. Jeg setter stor pris på ham og fellesskapet med ham.
Neste uke drar vi til Southern Pines, deretter til Columbia, South Carolina. Fra Columbia reiser vi videre til Cow Palace på vestkysten, så til Grass Valley, til Verdensutstillingen, og så tilbake til Oregon. Etter det går turen til British Columbia og flere steder frem til sent på høsten. Vi håper, hvis Herren vil, å ha flere møter her til høsten, hvis Herren åpner for det.

Then I thought, before I left, it'd be a good thing to kind of ask a few questions. You know, you find out what's on the hearts of the people when you ask questions. And so then I thought, you know, tonight, to just kind of have a little heart-to-heart talk with the little flock, of the people here, just talk to you out of our hearts. Sometimes I think that does more good than preaching a sermon, just kind of understand one another better.
We're grateful to God for what we have seen Him do this week in answer to prayer, it's been very outstanding. And so we are grateful, just so grateful.
And we see the time and the end time approaching, knowing that something's fixing to happen. There's no one but what knows that's true, if he's a thinker. We know, we looked for that through the ages, each one has watched it. But, you know, there's too much happening now. We know that it's right … can't be far away. And now maybe I'd speak on some of that in a few moments.

Før jeg dro, tenkte jeg at det ville være en god idé å stille noen spørsmål. Når man stiller spørsmål, finner man ut hva som ligger på hjertene til folk. Så i kveld tenkte jeg at vi kunne ha en liten hjertesamtale med menigheten her, bare snakke fritt fra hjertet. Noen ganger tror jeg det kan gjøre mer nytte enn en preken, ved at vi forstår hverandre bedre.
Vi er takknemlige til Gud for det vi har sett Ham gjøre denne uken i svar på bønn; det har vært svært bemerkelsesverdig. Vi er virkelig takknemlige, så utrolig takknemlige.
Vi ser at endetiden nærmer seg og vet at noe er i ferd med å skje. Enhver som tenker, vet at dette er sant. Dette har vi forventet gjennom tidene, og hver generasjon har fulgt med. Men nå skjer det for mye til at det kan ignoreres. Vi vet at det ikke kan være langt unna. Jeg kommer kanskje til å snakke mer om dette om noen få øyeblikk.

But let's now, to start off, just bow our heads for a word of prayer. And while our heads are bowed, I wonder if there is something in our hearts, that we would like to be remembered in prayer before God. If it would be, just raise up your hand. He'll understand, He knows all about it. Just some request that you'd like to say, "God, remember me." The Lord bless each one of you.

La oss nå starte med å bøye våre hoder for en bønn. Mens våre hoder er bøyd, lurer jeg på om det er noe i våre hjerter som vi ønsker å bli husket for i bønn foran Gud. Hvis det er noe, løft opp hånden. Han vil forstå; Han vet alt om det. Hvis du har en bønn om at Gud skal huske deg, løft hånden. Herren velsigne hver og en av dere.

Our heavenly Father, as we come tonight approaching that throne of grace, which Thou has so graciously bid us to come boldly before the throne of God and His grace, to ask any petition that we would have need of. You told us if we would be as many as two or three would gather together and assemble in Your name, that You would be in the midst of us. And then whatever we desired, if we asked it, we should receive it if we'd only believe that we would receive it.
Thou knowest the conditions of the day and the conditions of the church and of the people, and our requests before Thee. You've seen the hands, Lord. You know the hearts of the people, and their desires and their needs. And we see the time is approaching, it's closely gathering in now, the great clouds settling down. Things that the prophets spoke of many hundreds of years ago, we see has never happened till this time, and here we see it right in our days.

Vår Himmelske Far, mens vi i kveld nærmer oss nådens trone, som Du så nådig har invitert oss til å komme frimodig fremfor, for å be om enhver bønn vi har behov for. Du har fortalt oss at når to eller tre er samlet i Ditt navn, vil Du være midt iblant oss. Og hva enn vi ønsker, hvis vi ber om det, vil vi motta det hvis vi bare tror at vi vil få det.
Du kjenner dagens forhold, menighetens tilstand og folkets situasjon, samt våre bønner til Deg. Du har sett hendene, Herre. Du kjenner folkets hjerter, deres ønsker og behov. Vi ser at tiden nærmer seg, og de store skyene samler seg. Hendelser som profetene talte om for mange hundre år siden, ser vi har ikke skjedd før nå, og her ser vi det rett foran oss i vår tid.

Now we pray, Father, that You will grant to us these blessings that we ask. Heal the sick and the afflicted. Restore unto Thy church, Lord, living power of the Holy Spirit, living faith that what we ask for we believe. We believe that we receive it because we are sure that it's the will of God to give it to us before we ask. We're not asking amiss, we're asking for the kingdom of God's sake, so we pray that You will grant it to us.
Bless our gathering together, our pastor, the workers of the church, every person, the members of the body of Christ that's present. Those who are not members of the body of Christ, looking today for shelter somewhere, buying a bomb shelter for the back yard, God, may they come under the sheltering protection of the Lord Jesus, knowing that when this life is finished there is life beyond this. Thank You for the promise.
Give unto us the answer of these questions tonight, that we might satisfy every heart with Thy Word. For we ask it in Jesus' name. Amen.

Nå ber vi, Far, at Du vil gi oss de velsignelsene vi ber om. Helbred de syke og lidende. Gjenopprett den levende kraften av Den Hellige Ånd i Menigheten, levende tro slik at vi tror på det vi ber om. Vi tror at vi mottar det fordi vi er sikre på at det er Guds vilje å gi det til oss før vi ber. Vi ber ikke forgjeves; vi ber for Guds rikes skyld, så vi ber at Du vil gi oss det.
Velsign vår samling, vår pastor, arbeiderne i Menigheten, hvert enkelt menneske, medlemmene av Kristi kropp som er til stede. For de som ikke er medlemmer av Kristi kropp, som i dag ser etter beskyttelse et sted og kjøper en bombesikker bunker til bakgården, Gud, må de komme under beskyttelsen til Herren Jesus, og vite at når dette livet er over, er det liv etter dette. Takk for løftet.
Gi oss svarene på disse spørsmålene i kveld, slik at vi kan tilfredsstille hvert hjerte med Ditt Ord. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Approaching the coming of the Lord, what a great assurance it is!
I was speaking a while ago, someone said something about insurance, I was with the Businessmen not long ago in one of their conventions, an international convention. I just attended one, regional. I speak for the Full Gospel Businessmen, worldwide. And then this convention being on the West Coast, and, oh, the celebrities sitting there from all over the world, so dressed and dignified. One of them said to me, "I heard somebody call you 'Reverend.'"
I said, "Yes, sir."
Said, "You're a preacher?"
I said, "Yes, sir."
He said, "What you doing with these businessmen?"
I said, "I am a businessman."
"Oh?" Said, "What kind of business you in?"
I said, "Assurance."
He misunderstood me, he thought I meant insurance. So he said to me, he said, "What company are you with?"
I said, "The Heavenly Company."
He said, "I don't believe I know that one." Said, "What kind of an insurance you sell?"
I said, "I never said 'insurance,' I said 'assurance.' "
Said, "What do you mean?"
I said:
Blessed assurance, Jesus is mine!
Oh, what a foretaste of glory divine!
Heir of salvation, purchased of God,
Born of His Spirit, washed in His blood."
So, that night when I was being introduced for the telecast, I told it. And I said, "Now, I have policies here if any of you people here or out over the country, that's interested in a policy, I'd like to talk it over with you right after the service." Assurance, blessed assurance!

Nærmer oss Herrens gjenkomst, hvilken stor forsikring det er!
Jeg snakket for litt siden med noen som nevnte forsikring. For ikke lenge siden var jeg på ett av forretningsmennenes internasjonale stevner. Jeg deltok på et regionalt stevne. Jeg taler for Full Gospel Businessmen verden rundt. På dette stevnet, som var på vestkysten, satt kjendiser fra hele verden, kledd med eleganse og verdighet. En av dem sa til meg: "Jeg hørte noen kalle deg 'reverend'."
Jeg svarte, "Ja, sir."
Han spurte, "Er du en forkynner?"
Jeg svarte, "Ja, sir."
Han fortsatte, "Hva gjør du sammen med disse forretningsmennene?"
Jeg svarte, "Jeg er en forretningsmann."
Han sa, "Å? Hva slags forretning driver du med?"
Jeg svarte, "Forsikring."
Han misforsto meg og trodde jeg mente forsikringselskap. Så han spurte, "Hvilket selskap er du med?"
Jeg svarte, "Det himmelske selskap."
Han sa, "Jeg tror ikke jeg kjenner til det." Han spurte videre, "Hva slags forsikring selger du?"
Jeg svarte, "Jeg sa aldri 'forsikring,' jeg sa 'forsikring'."
Han spurte, "Hva mener du?"
Jeg svarte:
Velsignet forsikring, Jesus er min!
Oh, hvilken forsmak av himmelsk herlighet!
Arving til frelse, kjøpt av Gud,
Født av Hans Ånd, renset i Hans blod.
Den kvelden, da jeg ble introdusert for fjernsynsoverføringen, fortalte jeg dette. Og jeg sa, "Nå har jeg poliser her hvis noen av dere her eller ute i landet er interessert i en police, vil jeg gjerne snakke med dere etter møtet." Forsikring, velsignet forsikring!

Now, I thought, in asking these questions, that it might give me a little approach to your thought. I got two. As I come in the door Billy said there was more, but, of course, I didn't get a chance to look them over. And I want to be sure that I'm Scripturally right before I answer it, because you want it to be that way, or before I answered it. So maybe I can hold those back for some other time. Now, one of … And in answering these questions now, remember, I'm just doing the best that I can.
I don't answer questions out in the services. I tried it one time and got in trouble. They misunderstood me. It was about Mr. Allen, or about the evidence of blood and oil and so forth, in hands and face, being the evidence of the Holy Ghost. I said, "Well, I don't know about that," I said, "I never seen anything of it in the Scripture." I said, "But I believe that I … could preach like this, brother, I wouldn't lay upon sensations, I'd just preach the gospel," and went on.

Jeg tenkte at ved å stille disse spørsmålene kunne det gi meg en liten innføring i hva dere tenker. Jeg fikk to spørsmål. Da jeg kom inn døren, sa Billy at det var flere, men jeg fikk ikke mulighet til å se på dem. Jeg vil være sikker på at jeg er Skriftmessig korrekt før jeg svarer, fordi dere vil ha det slik. Kanskje vi kan ta de andre spørsmålene en annen gang. Husk, når jeg nå svarer på disse spørsmålene, at jeg gjør mitt beste.
Jeg svarer ikke på spørsmål under møtene. Jeg prøvde det én gang og fikk problemer. De misforstod meg. Det handlet om Mr. Allen og om blod og olje i hender og ansikt som bevis for Den Hellige Ånd. Jeg sa, "Vel, jeg vet ikke noe om det, jeg har aldri sett det i Skriften." Jeg sa, "Men hvis jeg skulle forkynne som dette, Bror, ville jeg ikke basere meg på sanseopplevelser, jeg ville bare forkynne evangeliet," og fortsatte videre.

And so they got a letter, internationally, "Dear Brother Branham …" so it went everywhere. And they just misunderstood it. And we sent them the tapes and let them play it over and see … said that I condemned the man. I did not. I never condemned any brother. Sometimes I can disagree with them, but that's on friendly basis.
And then here not long ago a man wrote a book about this man, about, "Biting of Devils." Then I thought it'd be a time maybe to pay up or to let him know. And the man that wrote the book had criticized every evangelist on the field but me, and he was sitting right in my meeting, so I said, "I appreciate, not the criticism, but," I said… The brother, frankly, he complimented it on "Christian Digest," he said that I was one who never taken up offerings and begged people for money and so forth like that, and he appreciated it. And the man sitting there. But a chance that I knowed that the man had said something about Brother Allen that wasn't right.
He said, "A. A. Allen wrote this book of "Biting of Devils."
Now, A. A. Allen never wrote that book. I knowed the writer of that book. And I said, "Now, if the man who wrote it wasn't sincere enough to go out and check up to see who wrote it before he criticized Brother Allen, I kind of believe some of his other criticism is not due these brethren," see. And the man sitting right there taking up for me. But it was just let him know that his statement was wrong, you see, that Brother Allen never wrote that book, "Biting of Devils."

De mottok et brev internasjonalt som begynte med "Kjære Bror Branham...". Det ble misforstått, så vi sendte dem lydbåndene og lot dem spille dem for å vise at jeg aldri hadde fordømt mannen. Jeg har aldri fordømt noen bror. Noen ganger kan jeg være uenig med dem, men det er på en vennlig basis.
For ikke lenge siden skrev en mann en bok om en annen mann med tittelen "Biting of Devils". Da tenkte jeg at det kanskje var på tide å rette opp og informere ham. Mannen som skrev boken hadde kritisert alle evangelister på feltet unntatt meg, og han satt i ett av mine møter. Jeg sa: "Jeg setter pris på, ikke kritikken, men," jeg fortsatte... Broren komplimenterte meg i "Christian Digest" og sa at jeg var en som aldri tok opp kollekter eller tigget folk om penger, og det satte han pris på. Mannen satt der, men jeg visste at han hadde sagt noe feil om Bror Allen.
Han sa: "A. A. Allen skrev boken 'Biting of Devils'". Nå, A. A. Allen skrev aldri den boken. Jeg kjente forfatteren av boken. Jeg sa: "Hvis mannen som skrev det ikke engang var oppriktig nok til å sjekke hvem den rette forfatteren var før han kritiserte Bror Allen, har jeg grunn til å tro at noen av hans andre kritikker av disse brødrene også var urettferdige," ser du. Mannen satt der og forsvarte meg, men jeg måtte la ham vite at hans uttalelse var feil. Bror Allen skrev aldri boken "Biting of Devils".

Now, in answering these questions, they are the best of my knowledge. And I'll try to answer them by the Scriptures.
Now, the first one is found, I believe, in I Corinthians, the 7th chapter and the 15th verse. So now we will try to go over to that Scripture and see what it looks like, and see if we can help this precious person who's asking the question. Now, I Corinthians, 7th chapter, 15th verse. And I suppose the person's present now. Now here's the way it reads:
But if the unmarried depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such a case: but God has called us unto peace.

For å besvare disse spørsmålene vil jeg gjøre mitt beste basert på min kunnskap, og jeg vil forsøke å svare dem i lys av Skriften.
Den første referansen finnes, etter det jeg tror, i Første Korinterbrev, kapittel 7, vers 15. Vi skal gå til denne Skriften for å se nærmere på den og prøve å hjelpe denne verdifulle personen som stiller spørsmålet.
Så, Første Korinterbrev, kapittel 7, vers 15, lyder slik:
"Men hvis den som er ugift, vil gå bort, la ham gå. En bror eller søster er ikke under tvang i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred."

QUESTION: Now, I Corinthians, 7th chapter, 15th verse. (Now the question they asked): "Brother Branham, does this mean a sister or a brother is free to remarry?" No.
See, you don't get his question there and what he's saying. They're not free. See, that would make a contradiction in the Scripture, and the Scriptures doesn't contradict themselves at all. See? Now, let's … You see, like you can make the Scripture (just by reading one verse) say anything you want it to say, to fit your thought. But you've got to take the thought that they're talking on.
Like if I was talking to Brother Neville and you heard me say the word, "board."
And then you'd go away, you'd say, "You know what he's talking about? We bored him tonight," see. "No," the other fellow would say, "that's wrong, it meant that he owed a board bill, he's going to pay it." The other one say, "Oh, no, he didn't mean that, he meant the board on the side of the house." And the other fellow say, "No, I tell you what, I believe he was talking about boring a hole," see. See?
You've got to find out the conversation, then you know what you're talking about, 'cause Paul here sometime is answering back their question.

SPØRSMÅL: Nå, Første Korinterbrev, kapittel 7, vers 15. (Nå spørsmålet de stilte): "Bror Branham, betyr dette at en søster eller en bror er fri til å gifte seg på nytt?" Nei.
Se, du får ikke med deg spørsmålet hans der og hva han sier. De er ikke fri. Ser du, det ville skape en motsigelse i Skriften, og Skriftene motsier ikke seg selv i det hele tatt. Forstå? Nå, la oss … Du ser, du kan gjøre Skriften (bare ved å lese ett vers) si hva som helst du vil at den skal si, for å passe din tanke. Men du må ta den tanken de snakker om.
Som hvis jeg snakket med Bror Neville og du hørte meg si ordet "bord."
Og så gikk du bort og sa: "Vet du hva han snakket om? Vi kjedet ham i kveld," ser du. "Nei," ville den andre si, "det er feil, det betydde at han skyldte en bordregning og skal betale den." Den tredje ville si, "Å nei, han mente bordet på siden av huset." Og den fjerde ville si, "Nei, jeg tror han snakket om å bore et hull," ser du.
Du må finne ut samtalen, så forstår du hva du snakker om, fordi Paulus her noen ganger svarer tilbake på spørsmålet deres.

Sometimes they say, "The Bible contradicts itself." I want to find it. It doesn't. I'm thirty-two years behind the pulpit, I've never seen a contradiction yet, see. It doesn't contradict itself! It's you that's contradicting it, see, and not understanding it. The Holy Spirit is a revealer, the revelator of the Word. Therefore, the contradiction…
See, Paul is writing them people, saying, "You asked such-and-such a thing." Only, he isn't just saying you asked it, he's just saying that. Then here he turns around and answers them back, which is contrary to what they asked.
They asked, "We do so, and so, and so." And Paul turns around and says something else, see, looks like it's a contradiction. It's not. If you'll just read the whole verse, the whole chapter, you find out that he's trying to explain what they've wrote him.

Noen ganger sier folk: "Bibelen motsier seg selv." Jeg ønsker å finne det. Det gjør den ikke. Etter trettito år bak prekestolen har jeg aldri sett en motsigelse. Det er ikke Bibelen som motsier seg selv, det er du som misforstår den. Den Hellige Ånd er Åpenbarer av Ordet.
Se, Paulus skriver til disse menneskene og sier: "Dere spurte om slik og slik." Han bare gjengir hva de har spurt om. Så svarer han dem tilbake, noe som tilsynelatende er motsatt av hva de spurte om.
De spurte: "Vi gjør slik og slik." Da snur Paulus seg og sier noe annet, noe som kan se ut som en motsigelse. Men det er det ikke. Hvis du bare leser hele verset, hele kapitlet, vil du se at han forsøker å forklare hva de har skrevet til ham om.

If they're willing, say "Now, you go on to church. If you want to go down there, that's your business. You want to go to your church, you go ahead. For me, I don't believe it. And I'll do anything for you, I'll not stand in your way, you go ahead." Then you just remain there, knowing not that your sanctified life will sanctify that believer, cause them to believe, see. Either side, man or woman, see.
But now just to say, "Brother Branham, I got married and my wife's an unbeliever, and here's a sister over here I can marry. I'm going to leave this one and marry that one." Oh, no! No, indeedy! Your vow is until death you separate, and there's nothing else in the world will permit you to marry (in the Bible) until your companion is dead. That's right. The only grounds! There's no remarrying nowhere at all, except a dead companion. That's all, see.

Hvis de er villige, si: "Nå, du kan gå til menigheten. Hvis du vil dra dit, er det ditt valg. Vil du gå til din menighet, så bare gjør det. For meg, jeg tror ikke på det. Og jeg vil gjøre alt for deg, jeg skal ikke stå i veien, gå du bare." Da blir du der, vitende om at ditt helliggjorte liv vil helliggjøre den troende, og få dem til å tro. Dette gjelder både menn og kvinner.
Men nå, bare for å si: "Bror Branham, jeg giftet meg og min kone er en ikke-troende, og her er en søster jeg kan gifte meg med. Jeg skal forlate denne og gifte meg med den andre." Å, nei! Nei, absolutt ikke! Ditt løfte er til døden skiller dere, og det finnes ingenting i verden som tillater deg å gifte deg på nytt (i Bibelen) før din partner er død. Det er riktig. Den eneste grunnen! Det finnes ingen gjenforening noe sted i det hele tatt, unntatt hvis din partner er død. Det er alt, se.

You can't make it contradict itself. So just read the verses before and after, and you'll catch them what he's talking about. Now, this means here, not … see:
"Does this mean a sister or a brother is free to remarry?"
No, sir. See, he explained that first. See:
… unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
But and if she departs, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: … [See?]
There's no such things as any believer ever being reconciled to remarriage again, with a living companion.

Man kan ikke få Skriften til å motsi seg selv. Les versene før og etter for å forstå konteksten. Betyr dette at en søster eller bror kan gifte seg på nytt? Nei, Herrens Ord sier klart:
"Til de gifte, befaler jeg, ikke jeg, men Herren: La ikke en kone skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann."
Det finnes ingen tilfeller hvor en troende kan bli forsonet med en ny ekteskapspartner mens den tidligere ektefellen fremdeles lever.

Now, here is another one. The second is like this:
QUESTION: "What manner of body will the wicked have in the last resurrection at the great white throne judgment?"
That sinner will rise in the resurrection to be judged in the body that he has committed the sin in, see. He'll have to stand the judgment in resurrection.
Resurrection is not replacement, it's bringing up that that went down. When Jesus raised from the dead, He was the same body that went down, He raised in that same kind of a body. We rise in the same body that we go down in; it's a resurrection, not replacement.
Now, the Bible says that we will be judged according to the sins done in the body. And, when the wicked rises, he will be judged in the same body that he sinned in, the same thing.

SPØRSMÅL: "Hva slags kropp vil de onde ha i den siste oppstandelsen ved den store hvite trones dom?"
Den skyldige vil stå opp i oppstandelsen for å bli dømt i den kroppen han har begått syndene i. Han må møte dommen i sin oppstandne kropp.
Oppstandelse er ikke erstatning, men en gjengivelse av det som ble lagt ned. Da Jesus sto opp fra de døde, var det i den samme kroppen som gikk ned. Han reiste seg i samme type kropp. Vi står opp i samme kropp som vi går ned i; det er en oppstandelse, ikke en erstatning.
Bibelen sier at vi vil bli dømt i samsvar med syndene begått i kroppen. Når de onde står opp, vil de bli dømt i den samme kroppen som de syndet i.

QUESTION: "Adam knew his wife Eve; and" [conjunction] "she conceived, and bare Cain." I believe all you teach, but how would I answer someone who says she didn't conceive after Adam knew her, because of the conjunction 'and'? Adam knew his wife; and she conceived, and bare Cain."
Now, we adults know what "knew" means. Now, the question is concerning the conjunction. Now, if you'll watch, friends, see, you just can't make the Bible say one thing one place and something something else. It's got to say the same thing all the time. And if you've got it saying one thing here and something else over here, then your interpretation's wrong, see. You can't do it. You can't get Eve beguiled by the serpent and then find her somewhere else beguiled again, see. And the first time she was beguiled is when she conceived. You can't make her beguiled twice.

SPØRSMÅL: "Adam ble kjent med sin kone Eva; og" [konjunksjon] "hun ble gravid og fødte Kain." Jeg tror på alt du lærer, men hvordan skal jeg svare noen som sier at hun ikke ble gravid etter at Adam ble kjent med henne, på grunn av konjunksjonen 'og'? Adam ble kjent med sin kone; og hun ble gravid og fødte Kain."
Når vi voksne vet hva "ble kjent med" betyr. Nå, spørsmålet gjelder konjunksjonen. Hvis dere følger med, venner, ser dere at man ikke kan få Bibelen til å si én ting ett sted og noe annet et annet sted. Den må si det samme hele tiden. Og hvis du har Bibelen som sier én ting her og noe annet der borte, da er din tolkning feil. Du kan ikke få det til å passe. Du kan ikke få Eva til å bli bedratt av slangen og deretter finne henne bedratt et annet sted igjen. Og første gang hun ble bedratt, var da hun ble gravid. Du kan ikke få henne bedratt to ganger.

Just let me show you on your conjunctions. In reading the Bible you must know where your conjunctions go. Conjunction is tying your sentence together, see. Now watch this. Now, in Genesis 1:26, watch this conjunction, and then you explain this and then I'll tell you how he … when Adam knew his wife. Genesis, the 1st chapter, and beginning with the 26th verse. Now, listen close. God has made His creation now, and God let the earth bring forth of the creeping things and all the things that the earth brought forth. Now, in 26th chapter … 26th verse of the 1st chapter of Genesis:
And God said, Let us make man in our own image, after our own likeness: … let them [man … not him; "them," see, plural] have dominion over the fishes of the sea, and over the fowls of the air, and over the cattle, and over [See the "and, and, and, tying together?] … over the earth, and over every creeping thing that creepeth upon the earth.
So God created man in his own image, in the image of God created he him; male and female created he them [both man and woman].
And God blessed them after His creation, then, and … said unto them, Be fruitful and [and] multiply, and replenish the earth, and subdue it: …
Conjunction after conjunction of what… Man's to be multiplying. And, after multiplying, then subdue the earth; that's plumb into the millennium, see. All right, "Subdue the earth." All right:
… and have dominion over the fishes of the sea, and … the fowls of the air, and over every living thing that moveth upon the earth.

La meg vise deg viktigheten av konjunksjoner. Når du leser Bibelen, må du vite hvor konjunksjonene hører hjemme. En konjunksjon binder setningen sammen. Se på dette eksemplet i 1. Mosebok 1:26. Følg nøye med.
Gud har nå skapt Sin skapelse, og Gud lot jorden frembringe krypende ting og alt det jorden frembrakte. I det 26. verset av det første kapittelet i 1. Mosebok står det:
«Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. La dem [mennesket, ikke ham; "dem," altså flertall] ha herredømme over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over feet, over [merk "og, og, og" som binder dette sammen] hele jorden og over alt kryp som kryper på jorden.»
Gud skapte altså mennesket i sitt eget bilde; i Guds bilde skapte Han det, mann og kvinne skapte Han dem [både mann og kvinne].
Gud velsignet dem etter Sin skapelse og sa til dem: «Vær fruktbare og [og] bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Ha herredømme over fiskene i havet, over fuglene under himmelen og over alt levende som rører seg på jorden.»
Konjunksjoner etter konjunksjoner. Mennesket skal formere seg. Etter å ha formert seg, skal de legge jorden under seg; dette strekker seg helt inn i tusenårsriket. Ha herredømme over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alt levende som beveger seg på jorden.

Now, God created man in His own image, created, let them (the man) have dominion over all the earth, subdue it and everything, and let them do this and have dominion over the fishes of the … and everything that He did. And then we find out, in Genesis 2:7… Listen to this. After God had done made the earth, done created man, done give him dominion over the earth, done give him everything that he's got, and God created them, told them to multiply and replenish the earth, and all these things, and after seven more verses of things that He had finished, and the heavens and earth and everything, "And the Lord God formed man out of the dust of the ground." "And!" Here He is ("and" conjunction) making a man that He's already made, see. Making a man:
And [tying His sentence together] God formed man out of the dust of the ground, and breathed [the breath] into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.

Gud skapte mennesket i Sitt bilde og ga dem dominion over hele jorden: å underlegge seg den og herske over alt som Han hadde skapt, inkludert fiskene i havet og alt annet. I 1. Mosebok 2:7 leser vi: Etter at Gud hadde skapt jorden, mennesket, gitt ham dominion over jorden og alt den inneholder, og beordret dem til å formere seg og fylle jorden, står det: "Og Gud Herren formet mennesket av støvet fra jorden." Her ser vi et eksempel på at Gud formet mennesket på nytt, selv om Han allerede hadde skapt det.
Videre står det: "Gud formet mennesket av støvet fra jorden og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel."

Now, think of that! After He had done made man [woman and man] in Genesis 1:26 to 28, He made man in His own image, created him and give him … subdued the kingdoms and give him all these powers and everything, and yet He had never created a man yet.
See, Satan had already beguiled Eve. 'Course, Adam knew her, but she was already beguiled. Because right back here, before they… When they come into the judgment, He said … and God brought them together and said, "Who did this?" Asked them the question.
Adam said, "The woman You give me."
And the woman said, "The serpent beguiled me."
And God put a curse upon them, and everything like that. And then Adam knew his wife, see, after she was already beguiled and become a mother. Just the same as God made man way back here in Genesis 1:26 and yet he had never been formed yet, see. All right.

Tenk på det! Etter at Gud hadde skapt mennesket [kvinne og mann] i 1. Mosebok 1:26-28 i Sitt eget bilde, gitt dem makt over riket og alle disse evnene, hadde Han ennå ikke virkelig formet et menneske. Se, Satan hadde allerede forført Eva. Selvfølgelig kjente Adam henne, men hun var allerede blitt forført. Fordi rett her, før de kom til dommen, sa Gud ... og brakte dem sammen og spurte, "Hvem gjorde dette?" Spurte dem spørsmålet.
Adam sa, "Kvinnen Du gav meg."
Og kvinnen sa, "Slangen forførte meg."
Gud la en forbannelse på dem, og alt det der. Deretter kjente Adam sin kone, se, etter at hun allerede var blitt forført og blitt en mor. På samme måte som Gud skapte mennesket tilbake i 1. Mosebok 1:26, men det hadde ennå ikke blitt formet. Greit.

Now watch, let's get down here and read, also:
And Adam called his wife … Eve; because she was the mother of all living things, all … or mother of all living. Called his wife … called the woman wife because she was … or woman because she was … of all living things.
And unto Adam also and to his wife did the LORD … make coats of skin to cover them.
Now, now notice in Genesis again, 1:21, God created the whales in the sea. He done everything, and made the creation, made man in His own image. Made man, not a man, whole man, all of them in His own image, see. And after the image of God created He them; male and female, created him both like that.

La oss lese her:
Adam kalte sin hustru Eva fordi hun var mor til alt levende, eller mor til alt levende. Han kalte henne hustru, eller kvinne, fordi hun var mor til alt levende.
Og til Adam og hans hustru laget HERREN klær av skinn for å dekke dem.
Legg merke til i 1. Mosebok 1:21, Gud skapte hvalene i havet. Han gjorde alt, skapte skapelsen og skapte mennesket i Sitt eget bilde. Han skapte mennesket, ikke bare en mann, men alle mennesker i Sitt bilde. Etter Guds bilde skapte Han dem; mann og kvinne skapte Han dem begge slik.

And now we find out, over here again, after He made man in His own image, after He created him over here male and female, here He makes man out of the dust of the earth.
And then, after He did that, after He done made him male and female, then He comes back here and makes a woman for him, after He had already made him, see.
See, your conjunction is tying that sentence together. Just the same as it said, now, here, "God created a man in His own image, after His likeness He created him," it's God speaking in His thoughts, in His mind, what He had. Here's where He actually done the deed.
Jesus was the Lamb slain from the foundation of the world; He wasn't slain for four thousand years afterwards, see.

Og nå ser vi igjen at etter at Han skapte mennesket i Sitt bilde, etter at Han skapte dem som mann og kvinne, lager Han mannen av støv fra jorden.
Og så, etter at Han gjorde det, etter at Han allerede hadde skapt dem som mann og kvinne, lager Han en kvinne for ham.
Se, konjunksjonen binder disse setningene sammen. På samme måte som det står: "Gud skapte mennesket i Sitt eget bilde, i Hans likhet skapte Han dem." Dette er Gud som uttaler Sin tanke, det Han hadde i Sitt sinn. Her er hvor Han faktisk utførte handlingen.
Jesus var Lammet slaktet fra verdens grunnvoll; Han ble ikke fysisk slaktet før fire tusen år senere.

So the serpent had beguiled Eve. That's truly. Then after the judgment was set, then Adam knew his wife. And then she conceived and brought forth a son, Cain. You get it? See, the conjunction is just carrying on what Adam did, not what was done before Adam.
And look here, if you'd like to carry that out, in that great statement here, I believe we find it over here in the 4th chapter, I believe it is.
And Adam knew … his wife; and she conceived, and bare Cain, and [a conjunction] said, I have gotten a man from the LORD.
Then it actually wasn't Adam, it was God's son, by it, see. See? If you want to put your conjunction where it's at see, ("and" again), "I have gotten a man from God." Then saying that God give her that discriminating thing called Cain? Where did that resource of all that vile and filth and things that Cain had, coming from God? Couldn't be! See? She was beguiled by the serpent, and the serpent … she was already become mother. Then Adam knew her, certainly he did, he went and lived with her as a wife, but she was already to be mother of this child.
And then when Adam's son finally was born, he was a gentle, sweet, humble, meek person like Adam.

Slangen hadde forført Eva. Det er sant. Etter at dommen var satt, kjente Adam sin hustru. Da ble hun med barn og fødte en sønn, Kain. Forstår du? Sammensetningen viser hva Adam gjorde, ikke hva som ble gjort før Adam.
La oss se nærmere på dette i den store uttalelsen her. Jeg tror vi finner det i kapittel 4. Og Adam kjente sin kone; hun ble gravid og fødte Kain, og sa: "Jeg har fått en mann fra HERREN."
Det var altså ikke egentlig Adam, men Guds sønn, gjennom det, forstår du? Ser du? Hvis du vil plassere sammensetningen riktig ("og" igjen), "Jeg har fått en mann fra Gud."
Hvordan kan Gud ha gitt henne den diskriminerende ting, Kain? Hvor kom all den urenheten og ondskapen som Kain hadde fra Gud? Det kunne ikke være! Eva ble forført av slangen og var allerede blitt mor. Da kjente Adam sin hustru, og de levde sammen som ektefeller, men hun var allerede med barn.
Når Adams sønn endelig ble født, var han en mild, søt, ydmyk og beskjeden person, som Adam.

But this fellow, where did that pure lying… Where did that sin come from? Where did this fellow, Cain, that murderer? And the Bible said that the devil is a murderer. Where did that lie come from? (The devil is the father of a lie; he's a liar and the father of a lie.) It had to come from some resource outside of God. So Cain was the evil one, and his father was Satan; and he brought forth this evil one.
And then, 'course, Adam knew his wife, certainly.
And maybe if you said like this. I might say, taking myself, well, now, Rebekah was born, and after a while come along…

Men denne fyren, hvor kom den rene løgnen... Hvor kom denne synden fra? Hvor kom denne fyren, Kain, denne morderen fra? Bibelen sier at djevelen er en morder. Hvor kom den løgnen fra? (Djevelen er løgnens far; han er en løgner og løgnens far.) Den måtte komme fra en kilde utenfor Gud. Så Kain var den onde, og hans far var Satan; og han brakte frem denne onde.
Og så, selvfølgelig, kjente Adam sin kone, selvsagt.
Og kanskje hvis du sa det slik. Jeg kan si, ta meg selv som eksempel, vel, nå, Rebekka ble født, og etter en stund kom...

I was reading one day the story of Joseph, and I was so thrilled at the story of Joseph. I got over in a little closet and knelt down, up there in Minneapolis, and I said, "Lord God, how I thank You for a man like Joseph!" And I thought, "If I… Wished I'd have named Billy Paul, 'Joseph,' after that great noble character." There's not one mark against him nowhere in the Bible, perfect type of Christ in every way. Thought, "How I would love…" I said, "Oh, if I had a boy, I'd name him 'Joseph.' "
And just then that light came moving into the building and said, "You'll have a son and call his name 'Joseph.' "
I knew my wife, sure, she brought forth Sarah. Then I knew my wife and she brought forth Joseph. See what I mean? See, it had nothing to do with the first. God's promise was "Joseph," Sarah come between that. Not placing Sarah in that kind of a predicament, but just to show you what I mean. See, that … Sarah was God-sent, too. And so then we know that.

En dag leste jeg historien om Josef, og jeg ble så begeistret over den. Jeg trakk meg tilbake til en liten krok og knelte ned der oppe i Minneapolis, og jeg sa, "Herre Gud, hvordan kan jeg takke Deg nok for en mann som Josef!" Jeg tenkte: "Hvis jeg… Ønsket at jeg hadde kalt Billy Paul 'Josef,' etter denne store, edle karakteren." Det finnes ikke en eneste negativ omtale av ham noe sted i Bibelen; han er en perfekt type på Kristus i alle henseender. Jeg tenkte, "Hvordan jeg ville elsket det…" Jeg sa, "Å, hvis jeg hadde en gutt, ville jeg kalt ham 'Josef'."
Akkurat da kom lyset inn i rommet og sa, "Du vil få en sønn og kalle ham 'Josef'."
Jeg visste at min kone bar fram Sarah. Så visste jeg at min kone bar fram Josef. Forstår du hva jeg mener? Det hadde ingen forbindelse med den første. Guds løfte var "Josef," Sarah kom mellom dette. Ikke for å plassere Sarah i en vanskelighet, men bare for å forklare hva jeg mener. Forstår du, Sarah var også sendt av Gud. Så vi vet det.

Now, but … see. God, when He passed the judgment upon Adam and Eve, she'd already done the sin before He could pass the judgment. And, listen, did you ever know that the first child was ever born in the world was "born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies"? The very first one that was ever born was born that way.
You say, "What about Adam and Eve?" They wasn't born. They were created, see.
But the first child ever come was born in sin, so it has to be that line. "A man that's born of a woman is of few days and full of trouble." He's born in sin. That's the reason he has to be reborn again, see, by the Spirit; not by spiritual thought; by spiritual birth, see, that regenerates him, makes him a new creature. The first man was born was born in sin.

Gud, før Han kunne avsi dommen over Adam og Eva, hadde hun allerede syndet. Har du noen gang visst at det første barnet som ble født i verden, var "født i synd, formet i urettferdighet, kom til verden med løgn"? Det aller første barnet som noen gang ble født, var født slik.
Du spør kanskje: "Hva med Adam og Eva?" De ble ikke født, de ble skapt.
Men det første barnet som ble født, var født i synd, og det følger den linjen. "Et menneske født av en kvinne har få dager og full av trengsler." Han er født i synd. Derfor må han bli født på ny, av Ånden; ikke gjennom åndelige tanker, men ved åndelig fødsel, som regenererer ham og gjør ham til en ny skapning. Det første mennesket som ble født, ble født i synd.

Then, there had to be one come without sex. Now, if sex wasn't the first thing, then why did they have to have one in sex to redeem the whole human race? Why didn't He just bring one down the corridors and said, "Here's the just one that thinks right"? It had to come through the sex, come through woman, because that's where it come in the first place. Through sex, brought unrighteousness; and through sex, brought righteousness, see. God, without an adultery, without sexual desire, brought forth Jesus Christ by immaculate conception, by overshadowing Mary and creating in her this baby, that come by sex. And, through that, His holy blood redeemed the whole fallen race, see. So it has to be, no other way for it.
Every man that's born of a woman is death bound, he's dead when he's born. That's right.
That's the reason I was talking the other day how that we have that blessed assurance now.

Det måtte komme én uten seksuell omgang. Nå, hvis ikke seksualitet var den første årsaken, hvorfor måtte da en komme gjennom sex for å frelse hele menneskeheten? Hvorfor brakte Han ikke bare én ned gjennom korridorene og sa: "Her er den rettferdige som tenker riktig"? Det måtte komme gjennom sex, gjennom kvinnen, fordi det var der det kom inn i første omgang. Gjennom sex kom urettferdighet; og gjennom sex kom rettferdighet, ser du. Gud, uten utroskap og uten seksuell lyst, brakte Jesus Kristus ved en plettfri unnfangelse, ved å overskygge Maria og skape i henne denne babyen, som kom gjennom sex. Og gjennom dette, frelste Hans hellige blod hele den falne menneskeheten. Det måtte bli slik, det var ingen annen måte.
Hver mann født av en kvinne er dødsdømt, han er død når han blir født. Det er riktig.
Det var derfor jeg snakket nylig om hvordan vi nå har den velsignede forsikringen.

When Israel… I speak so many things that's got nothing to it, but sometimes the Lord gives me something and it just thrills me. So when He gave me that, it thrilled me more than anything I've ever had in years. When He gave me that the other day, when I seen that Israel (a slave) had no home, God's children. Throw in molded bread, anything they want to! Oh, if they could only have a home where they could live in peace, earn their living by the sweat of their brow!
And, one day, coming down out of the wilderness come a prophet, led by a pillar of fire, and told them of a promised land. Nobody had ever been there, they knew nothing of it. But it was a promise. Upon that they believed and followed this prophet till they got near the promised land.

Når jeg taler, nevner jeg ofte mange ting som ikke har noe vesentlig innhold, men noen ganger gir Herren meg noe som virkelig begeistrer meg. Da Han ga meg dette, ble jeg mer begeistret enn jeg har vært på mange år. Da Han ga meg dette nylig, og jeg så at Israel, som var slaver, ikke hadde et hjem, Guds barn. De kastet mot dem muggen brød, hva enn de ønsket! Å, hvis de bare kunne ha et hjem hvor de kunne leve i fred og tjene til livets opphold gjennom sitt arbeid!
En dag kom en profet ned fra ødemarken, ledet av en ildsøyle, og fortalte dem om et lovet land. Ingen hadde noen gang vært der; de visste ingenting om det. Men det var et løfte. På grunnlag av det trodde de og fulgte denne profeten til de nærmet seg det lovede land.

Then there's a witness called Joshua, which means "Jehovah-saviour," crossed over Jordan into that land, and returned back with the evidence that that land was just exactly what that prophet said it was with the Word of God. They had a bunch of grapes, taken two men to pack, and they could taste the original fruit from the land. Nobody knowed the land was there, they just believed it. They walked out by faith and believed it.
Now when they inherited their land, how happy they was! Each one could live in peace, have his little garden, have his children and everything. But, yet, old age finally got him, and death cornered him and took him.
Then down from the corridors of heaven, through a woman, came another great warrior, the greatest of all of them, God Himself made manifest in the flesh, Jesus Christ. And He told Israel what a great people they had been, but death faced them, He said, "But I'm telling you of another land. In My Father's house is many mansions. If it wasn't so I would have told you. You're happy in your land, you have your homes, you have your children. But you're burying each one out yonder and it seems to be the end."

Så er det et vitne ved navn Josva, som betyr "Jehova-frelser," som krysset over Jordan og inn i det landet, og vendte tilbake med bevis for at det landet var nøyaktig hva profeten hadde sagt, ifølge Guds Ord. De hadde med seg en drueklase, så stor at det måtte to menn til å bære den, og de kunne smake den opprinnelige frukten fra landet. Ingen visste at landet var der, de bare trodde det. De gikk ut i tro og trodde.
Da de arvet landet, hvor lykkelige de var! Hver enkelt kunne leve i fred, ha sin lille hage, ha sine barn og alt de trengte. Men til slutt ble også de gamle, og døden innhentet dem.
Så kom en annen stor kriger ned fra himmelens korridorer, gjennom en kvinne, den største av dem alle, Gud Selv manifestert i kjøtt og blod, Jesus Kristus. Han fortalte Israel hvor stort folket hadde vært, men at døden stod foran dem. Han sa: "Men Jeg forteller dere om et annet land. I Min Fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville Jeg ha fortalt dere. Dere er lykkelige i deres land, dere har hjemmene deres, dere har barna deres. Men dere begraver hver eneste der ute, og det virker som om det er slutten."

Job saw it, said, "If a tree dies, it lives again. But man layeth down and giveth up the ghost, where is he? His sons come to honor him and he perceives it not. Oh, that Thou would hide me in the grave, keep me in the secret place till Thy wrath be past!" He said, "If a man dies shall he live again?"
Four thousand years before that, they looked for something beyond that grave. All the great things God give them, a home, a family and children, and a church, and everything, and prophets, and great men up to this time, but yet each one died and went to his grave. But here comes one and says, "In My Father's house is many mansions, and I'll go and prepare a place for you."

Job så det og sa: "Om et tre dør, lever det igjen. Men når et menneske legger seg ned og gir opp ånden, hvor er han? Hans sønner kommer for å hedre ham, men han merker det ikke. Å, at Du ville skjule meg i graven, holde meg i det hemmelige stedet til Din vrede er over!" Han sa: "Om et menneske dør, skal han leve igjen?"
Fire tusen år tidligere søkte de etter noe utover graven. Gud ga dem alt det store: et hjem, en familie, barn, en menighet, og profeter og store menn. Men likevel døde hver enkelt og gikk til sin grav. Men så kom En som sa: "I Min Fars hus er det mange rom, og Jeg vil gå og forberede et sted for dere."

Like Joshua, he met his Kadesh-barnea. When Israel come to Kadesh-barnea… And Kadesh was the judgment seat of the world at that time, seven springs from a big major spring, meaning judgment, like the house of God and the churches that goes out from it. And Joshua, from Kadesh-barnea, crossed over into the promised land to bring back the evidence.
Now, Jesus met His Kadesh. What was it? Judgment seat! Where was it? At Calvary, where God judged Him for the sins of the world. What did they do? He met death, the recompense of God. To reconcile sinners to God, He died the death and crossed over the river of Jordan (of death). They buried Him.
He died until the moon and stars was ashamed of themselves. He died until the earth had a nervous breakdown. It shook till the rocks run out of the mountains. It shook till the stars wouldn't shine, the moon wouldn't shine, and the sun went down in the middle of the day. He died! So dead till a Roman took a ten-pound spear and rammed it completely through his heart; water and blood. He was dead! He crossed Jordan. And they put Him in the grave and rolled a rock up against it, taken a century of men to do it. He was dead! They put a Roman seal on it.

Som Josva møtte Han sin Kadesh-barnea. Da Israel kom til Kadesh-barnea… Og Kadesh var verdens domstol på den tiden, med syv kilder fra en stor hovedkilde, som betydde dom, lik Guds hus og menighetene som utgår fra det. Og Josva, fra Kadesh-barnea, krysset over til det lovede land for å bringe tilbake bevis.
Nå møtte Jesus Sin Kadesh. Hva var det? Domstol! Hvor var det? På Golgata, der Gud dømte Ham for verdens synder. Hva gjorde de? Han møtte døden, Guds gjengjeldelse. For å forlike syndere med Gud, døde Han døden og krysset elven Jordan (dødens elv). De begravde Ham.
Han døde til månen og stjernene skammet seg. Han døde til jorden fikk et nervesammenbrudd. Det ristet til steiner raste ut av fjellene. Det ristet til stjernene ikke ville skinne, månen ikke ville skinne, og solen gikk ned midt på dagen. Han døde! Så døde at en romersk soldat tok et ti-pund spyd og stakk det helt gjennom Hans hjerte; vann og blod. Han var død! Han krysset Jordan. Og de la Ham i graven og rullet en stein foran, med en hel vaktstyrke for å gjøre det. Han var død! De satte et romersk segl på det.

But on Easter morning He come back from across Jordan, and said, "I am He that was dead; and alive again forevermore!"
Some of them said, "We see a spirit."
Said, "Feel me. Has a spirit got flesh and bones like I got?" Said, "You got anything to eat? Bring Me something." And they give Him fish and bread. And He eat it. He was a man!
What was He? Bringing back the evidence that there is a land that we're going to. What did He do? He, like Joshua, He brought the evidence of it. He said, "Now, if you want the evidence of it, 'Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you shall receive the Holy Ghost.' That's the evidence that raised Me up. I'll give you the earnest of your inheritance." And then what happened? On the day of Pentecost the Holy Spirit came upon the believer.
Now what do we do? Confess our sins, reckoning ourselves dead, buried with Him in baptism, raised with Him in His resurrection. What to? "Sit in heavenly places with Him." That's where we are tonight, sitting (not physically) spiritually, our minds, our thoughts, our souls are far beyond the cares of the world right now. What are we? "In heavenly places in Christ Jesus." How do we get into it? "… by one Spirit [I Corinthians, 12th chapter], by one Spirit we are all baptized by the Holy Ghost into one body of believers." The mystical kingdom of God!

Men påskemorgen kom Han tilbake fra Jordans andre side, og sa: "Jeg er Han som var død, men lever igjen for evig!"
Noen av dem sa: "Vi ser en ånd."
Han sa: "Kjenn på Meg. Har en ånd kjøtt og ben som Jeg har?"
Han sa: "Har dere noe å spise? Gi Meg noe." Og de ga Ham fisk og brød, og Han spiste det. Han var en mann!
Hva gjorde Han? Han brakte tilbake beviset på at det finnes et land som vi skal til. Hva gjorde Han? Som Joshua, brakte Han beviset på det. Han sa: "Nå, hvis dere vil ha beviset, 'Omvend dere, hver enkelt av dere, og bli døpt i Jesus Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta Den Hellige Ånd.' Det er det beviset som reiste Meg opp. Jeg vil gi dere pantet på deres arv." Og hva skjedde deretter? På pinsedagen kom Den Hellige Ånd over de troende.
Nå hva gjør vi nå? Bekjenner våre synder, regner oss selv som døde, begravet med Ham i dåpen, reist opp med Ham i Hans oppstandelse. Hva for? "Å sitte i himmelske steder med Ham." Til hva da? Sittende (ikke fysisk) men åndelig, våre sinn, våre tanker, våre sjeler er langt bortenfor verdens bekymringer akkurat nå. Hva er vi? "I himmelske steder i Kristus Jesus." Hvordan kommer vi inn i det? "... ved én Ånd [1. Korinterbrev, kapittel 12], ved én Ånd er vi alle døpt av Den Hellige Ånd inn i ett legeme av troende." Guds mystiske rike!

In there we look back and seen where we used to lie and steal and cheat and smoke and do the things that's wrong. We've raised from that. We're in heavenly places. What is it? The evidence that someday we'll have a body like His own glorious body. It's the exact evidence of the resurrection, because, potentially, we are already raised with Him, potentially we've already died.
William Branham that used to live doesn't live no more, he's been dead thirty-some-odd years, now it's a new creature. Orman Neville that used to live isn't living no more, he died many years before that, this is a new creature. Orman Neville's dead, the horse racer, gambler, or whatever he was, the man that once lived is dead. I don't know, Brother Neville wasn't that; but whatever it was, he's guilty of all of it, "Guilty of the least is guilty of the whole." Ever what you were, you are a sinner, that's what you are.
And you're dead because you love the things of the world. And as long as you still love the world, no matter how much you confess to be up here, you're not up here, you're down there yet. "He that loves the world or the things of the world, the love of God hasn't entered him yet."

Vi ser tilbake og husker hvordan vi pleide å lyve, stjele, jukse og røyke, og gjøre det som er galt. Men vi har reist oss fra det. Vi er i himmelske steder. Hva betyr det? Det er beviset på at vi en dag vil ha en kropp lik Hans herlige kropp. Det er det eksakte beviset på oppstandelsen, fordi vi, potensielt, allerede er reist opp med Ham; potensielt har vi allerede dødd.
William Branham som pleide å leve, lever ikke lenger; han har vært død i over tretti år. Nå er det en ny skapning. Orman Neville som pleide å leve, lever ikke lenger; han døde mange år før det. Dette er en ny skapning. Orman Neville er død, han som var hesteracer, gambler eller hva han enn var; mannen som en gang levde, er død. Jeg vet ikke, Bror Neville var kanskje ikke det; men uansett hva det var, han er skyldig i alt, "Skyldig i det minste er skyldig i det hele." Uansett hva du var, er du en synder, det er det du er.
Og du er død fordi du elsker tingene i verden. Og så lenge du fortsatt elsker verden, uansett hvor mye du bekjenner å være her oppe, er du ikke her oppe, du er fortsatt der nede. "Den som elsker verden eller tingene i verden, kjærligheten til Gud har ennå ikke funnet Han."

But when you raise above that the heavenly things then set your affections on things above, because you are risen with Christ and now seated together in heavenly places. Just rest assured, not a thing can harm you, not a thing. Even death itself has no … can't do a thing to you. You're already anchored in Christ. The assurance, the earnest, the down payment's already been brought, you've accepted it. What did you do? Raise up with Him in resurrection.
Look back where I once was. Now I'm above that. Why? By His grace He lifted me up, and here I am now seated in heavenly places in Christ. Oh, my! There you are. Then the Bible becomes a new book. Then you're reading it through spiritual eyes and spiritual understanding. Then you see the nouns and pronouns, and then you see the junctions … and conjunctions, I mean, and so forth, in the Bible.
Oh, where it says… They say, "It contradicts itself"; you're down here reading. Get up here and read it, it's all different then. You see? That's right. Sure. Sure, it means a whole new thing when you read it in the Spirit. Yes.

Men når du hever deg til de himmelske tingene, sett ditt sinn på det som er der oppe, for du er oppstanden med Kristus og nå satt sammen i himmelske steder. Vær trygg, ingenting kan skade deg, ingenting. Selv døden har ingen makt over deg. Du er allerede forankret i Kristus. Forsikringen, pantet, er allerede gitt, du har akseptert det. Hva gjorde du? Du sto opp med Ham i oppstandelsen.
Se tilbake på hvor jeg en gang var. Nå er jeg over det. Hvorfor? Ved Hans nåde løftet Han meg opp, og her er jeg nå, sittende i himmelske steder i Kristus. Å, min! Der er du. Da blir Bibelen en ny bok. Da leser du den med åndelige øyne og åndelig forståelse. Da skjønner du substantivene og pronomenene, og konjunksjonene og så videre i Bibelen.
De som sier at den motsier seg selv, leser fra et lavere nivå. Kom opp hit og les den, det er helt annerledes. Forstår du? Det er riktig. Det betyr en helt ny ting når du leser den i Ånden. Ja.

QUESTION: This other question is really not a question, it just says: "I lived many years in sin until I found the Lord. Please, Brother Branham, I have sinned again and I am not worthy to come before you in this holy place. Please tell me if I can be restored wholly again. Please help me, Brother Branham, I have a devil in me. Help me! Will you lay your hands upon me and restore me again?"
Now, there is a question, I never noticed it when I read it awhile ago. There is a question. Now, if that person is present… Let me just read it to you:
"I have lived many years in sin until I found the Lord. Please, Brother Branham … [see]. I have sinned again and I'm not worthy to come before you in this holy place. Please tell me if I can be restored whole again." Yes.
You have not sinned, my friend, so far in God but what you could be restored. If you had sinned so far that you could not be restored, you'd never want to be restored, see. See? But as long as there is something dealing with your heart, you're still in line of restoration.
"Guilty of the least is guilty of the whole." I have sinned many times, every day every one of us do things that we don't want to do.

SPØRSMÅL: Dette andre spørsmålet er egentlig ikke et spørsmål, det sier bare: "Jeg levde mange år i synd før jeg fant Herren. Vær så snill, Bror Branham, jeg har syndet igjen og jeg er ikke verdig til å komme foran deg på dette hellige stedet. Vennligst si om jeg kan bli fullt ut gjenopprettet igjen. Vær så snill og hjelp meg, Bror Branham, jeg har en djevel i meg. Hjelp meg! Vil du legge hendene dine på meg og gjenopprette meg igjen?"
Nå, det er et spørsmål, jeg la ikke merke til det da jeg leste det for litt siden. Det er et spørsmål. Hvis den personen er til stede… La meg bare lese det for deg igjen:
"Jeg har levd mange år i synd før jeg fant Herren. Vær så snill, Bror Branham ... Jeg har syndet igjen og jeg er ikke verdig til å komme foran deg på dette hellige stedet. Vennligst si om jeg kan bli fullstendig gjenopprettet igjen." Ja.
Du har ikke syndet, min venn, så mye i Guds øyne at du ikke kan bli gjenopprettet. Hvis du hadde syndet så langt at du ikke kunne bli gjenopprettet, ville du aldri ønske å bli gjenopprettet, ser du? Ser du? Men så lenge det er noe som virker på hjertet ditt, er du fortsatt på vei til gjenopprettelse.
"Skyldig i det minste er skyldig i alt." Jeg har syndet mange ganger, hver dag gjør vi alle ting som vi ikke vil gjøre.

It's in our heart… You don't want to be that way or you wouldn't ask this question, see. That's itself a proof that God still is dealing with you. (You've probably gotten nervous, probably Satan telling you that you can't be restored. He's a-lying, certainly, he is.) Because look, if there is a deep calling, there's got to be a deep to respond to the call. If there's a hunger for something, that something's got to be somewhere or you would have no hunger for it, see.
As I've said lots of time. Before a fish had a fin on his back, there had to be a water first for him to swim in or he wouldn't had any fin. Before there was a tree to grow in the earth, there had to be an earth first before there was a tree, because the earth had to be first for the tree to grow.

Det er i vårt hjerte... Du ønsker ikke å være slik, ellers ville du ikke ha stilt dette spørsmålet, skjønner du. Dette i seg selv er et bevis på at Gud fortsatt arbeider med deg. (Du har sannsynligvis blitt nervøs, sannsynligvis påvirket av Satan som sier at du ikke kan bli gjenopprettet. Han lyver, det er helt sikkert.) For se, hvis det er en dyp lengsel, må det finnes noe dypt å svare på den lengselen. Hvis det er en sult etter noe, må dette noe være et sted, ellers ville du ikke ha sulten etter det, forstår du.
Som jeg har sagt mange ganger: Før en fisk hadde en finn på ryggen, måtte det være vann for ham å svømme i, ellers ville han ikke ha hatt noen finn. Før det fantes et tre som kunne vokse på jorden, måtte det være en jord først, fordi jorden måtte være der for at treet kunne vokse.

Now, before there can be a creation, there has to be a creator to create the creation. See what I mean? Now, as long as you are wanting and hungering to get back to God, there's a God somewhere calling to you, see, or you wouldn't be hungering. There's a creator!
Now, if you… There is a place that you can cross where you can't get back, but when that is you're down there again in the same shape you was. It goes to show that you only fell from grace. Backsliding is not lost. I want somebody to tell me where backsliding is lost, and prove it to the Bible. Backslider is not lost, he's just out of fellowship.
Israel backslid but they never lost their covenant, they lost their praises and joy.
David lost the joy of his salvation when he took Bath-sheba, Uriah's wife, but he never lost his salvation. He never said "Restore to me my salvation.", he said, "Restore to me the joy of my salvation."

Før det kan være en skapelse, må det være en skaper for å skape skapelsen. Ser du hva jeg mener? Så lenge du ønsker og hungrer etter å komme tilbake til Gud, er det en Gud et sted som kaller på deg, ellers ville du ikke hungret. Det er en skaper!
Det finnes et punkt der du kan krysse over til et sted hvor du ikke kan komme tilbake fra, men når du igjen er i samme tilstand som du var før, viser det at du bare har falt fra nåden. Å vende tilbake til gamle synder (å frafalle) betyr ikke at du er fortapt. Jeg vil gjerne at noen viser meg hvor det står i Bibelen at en frafallen er fortapt, og beviser det. Den frafalne er ikke fortapt, han er bare ute av fellesskap.
Israel frafalt, men de mistet aldri sin pakt; de mistet sine lovprisninger og glede. David mistet gleden av sin frelse da han tok Batseba, Urias hustru, men han mistet aldri sin frelse. Han ba ikke: "Gjenopprett min frelse," han ba: "Gjenopprett meg gleden av din frelse."

Oh, there's so much of this legalism today, "touch not, taste not." You don't do things legally.
I didn't come to this church tonight legally. I feel tired, I've been nervous, I'm upset, I'm wondering about something that's out before me, my heart's burning, even so much till my heart's a fluttering. I got a cramp, pain, right at this minute, just shooting back and forth, up and down through here. Weak, nervous, trembly; catch a hold here and squeeze; got my toes squeezed up in my shoes. I felt anything but come down here. Why did I come, then? Because I love God. Live or die, I must stand here for Him. It's not because I have to. He wouldn't care about whether I did or not. If I die I'd go to heaven, anyhow. But I'm coming because I love Him. You serve God because you love Him, not because you just got to do it. Because you love Him enough!

I dag er det så mye legalisme, "rør ikke, smak ikke." Vi gjør ikke ting på en legalistisk måte. Jeg kom ikke til denne menigheten i kveld av plikt. Jeg føler meg sliten, jeg har vært nervøs, og jeg er urolig for noe som ligger foran meg. Hjertet mitt brenner så mye at det flakser. Jeg har kramper og smerte som skyter opp og ned gjennom kroppen. Jeg er svak, nervøs og skjelven; griper hardt tak og klemmer; tåneglene mine er trykket sammen i skoene. Jeg følte alt annet enn å komme hit. Hvorfor kom jeg da? Fordi jeg elsker Gud. Enten jeg lever eller dør, må jeg stå her for Ham. Det er ikke fordi jeg må. Han ville ikke bry seg om jeg gjorde det eller ikke. Dersom jeg dør, vil jeg uansett komme til himmelen. Men jeg kommer fordi jeg elsker Ham. Vi tjener Gud fordi vi elsker Ham, ikke fordi vi må. Fordi vi elsker Ham nok!

I'm not true to my wife because I'm afraid she'd divorce me. I'm true to her because I love her. There's no other woman in the world but her. That's the reason I'm true to her. Not because… If I done a mistake and they thought I did something wrong, come to her, say, "Meda, honey, I didn't mean to do that." She'd forgive me for it, I know she would. I'd forgive her; I love her. But I'd forgive her; she'd forgive me. But I wouldn't do it for nothing, I love her too much to do it. It isn't because I didn't think she would forgive me, it's the idea that I love her too much to do it in the first place. And as long as I love her like that, I'll never do it; and if she loves me the way she's supposed to, she won't either.
And you love the Lord with all your heart, you don't have to worry about these things. If you make a mistake, you don't sin willfully, you just done something wrong. See, you've slipped back. True, you was up here in fellowship, you've dropped back down in this muss down here again.

Jeg er ikke trofast mot min kone fordi jeg er redd for at hun skal skille seg fra meg. Jeg er trofast mot henne fordi jeg elsker henne. Det finnes ingen annen kvinne i verden enn henne for meg. Det er grunnen til at jeg er lojal. Ikke fordi… Hvis jeg gjorde en feil, og de trodde jeg hadde gjort noe galt, ville jeg gå til henne og si: "Meda, kjære, jeg mente ikke å gjøre det." Hun ville tilgi meg for det, det vet jeg. Jeg ville tilgitt henne; jeg elsker henne. Men jeg ville tilgitt henne, og hun ville tilgitt meg. Jeg ville ikke gjort det for noe i verden; jeg elsker henne for mye til å gjøre det. Det handler ikke om at jeg tror hun ikke ville tilgi meg, men om at jeg elsker henne for mye til å gjøre det i det hele tatt. Og så lenge jeg elsker henne slik, vil jeg aldri gjøre det; og hvis hun elsker meg slik hun skal, vil hun heller ikke gjøre det.
Når du elsker Herren av hele ditt hjerte, trenger du ikke bekymre deg for disse tingene. Hvis du gjør en feil, synder du ikke med vilje; du har bare gjort noe galt. Du har falt tilbake. Det er sant, du var i fellesskap her oppe, men du har falt ned igjen i dette rotet.

But what is it? It's just like an eagle. One time I saw … up here at Cincinnati Zoo, I took Sarah and was going down there. If anything I seen that hurt me, is to see something penned up.
I just can't stand to see anything in a cage, even little birds. And I know you women have them little birds, you turn them out.
When I was a little boy I used to say, "If ever I get a chance, when I get to be a man, I'll slip in every house and turn them poor little guys loose." Yes, sir. I said… Sitting up there in the hot sun, and them say, "Hh, hh, hh," and the woman out somewhere on the back porch smoking a cigarette, and that poor little bird sitting there burning up, he can't do nothing about it, he just has to sit there. And he wasn't born for that! I thought, "Boy, if I could slip up there and let him out, he wouldn't be there very long," see.

Hva er det? Det er akkurat som en ørn. En gang besøkte jeg Cincinnati Zoo med Sarah, og det gjorde vondt å se noe innesperret. Jeg tåler ikke å se noe i bur, ikke engang små fugler. Jeg vet at dere kvinner har små fugler i bur, men dere bør slippe dem fri.
Da jeg var liten, pleide jeg å tenke: "Når jeg blir voksen, skal jeg snike meg inn i hvert hus og slippe løs de stakkars små fuglene." Ja, det sa jeg. De sitter der i den varme solen og kvitrer, mens eieren kanskje sitter på verandaen og røyker en sigarett. Den stakkars fuglen lider og kan ikke gjøre noe med det. Han ble ikke født for det! Jeg tenkte: "Hvis jeg kunne snike meg dit og slippe ham fri, ville han ikke være i buret lenge."

I hate to see anything penned up. I hate to see a man calls himself Christian then penned down by some kind of a church creed, "I can't say, 'Amen.' I can't believe in that. The pastor says, 'Don't believe it.' " Oh, my, goodness! You're born free.
Then how about a big eagle? He's a heavenly bird. He lives way and above the clouds. That's where he goes of a morning way so high, nothing else can follow him! Not another bird … he would disintegrate in the air if he tried to follow him. He's a special-made bird.
And then somebody had caught him in a man-made trap, had caught this big eagle and put him in this cage. And the poor old fellow… I looked at him and my heart just burned. He looked at that side like that and he didn't know how to get out of that cage. He would just get across there, and he knowed how he'd take off, and he'd start flopping his wings. And here he'd go, he'd bang his head up against the bars and beat the feathers out of his arm, wing feathers here, and all across his head, till it was bleeding. He'd hit that bar so hard it'd knock him plumb back on his back. And he'd lay there and roll them weary-looking eyes, look up towards that sky, "There's where I belong. There's my home. There's where I was born for. But, looky, between me and there is a cage. Well, the only thing I know, I put my mind to it and here I come," and "bang," he'd go right back again.

Jeg misliker å se noe holdt fanget. Jeg misliker å se en mann som kaller seg kristen, så blir han innestengt av en kirkes regler. "Jeg kan ikke si 'Amen.' Jeg kan ikke tro på det. Pastoren sier at jeg ikke skal tro på det." Å, min godhet! Du er født fri.
Tenk så på en stor ørn. Den er en himmelsk fugl som lever langt over skyene. Om morgenen flyr den så høyt at ingen annen fugl kan følge etter. Hvis en annen fugl prøvde, ville den gå i oppløsning i luften. Ørnen er en spesiell skapt fugl.
Så blir denne store ørnen fanget i en menneskeskapt felle og satt i et bur. Den stakkars karen... Jeg så på ham, og hjertet mitt brant. Han så mot siden og visste ikke hvordan han skulle komme seg ut av buret. Når han prøvde å flykte, slo han seg mot stengene, slo fjærene av vingene og hodet til det blødde. Han traff stengene så hardt at han falt tilbake på ryggen. Der lå han, rullet med trette øyne mot himmelen og så opp: "Der hører jeg hjemme. Der er mitt hjem. Der er det jeg var født for." Men mellom ham og himmelen var et bur. "Vel, det eneste jeg vet, er å samle kreftene og prøve igjen," og "bang," traff han stengene igjen.

I thought, "Oh, my, isn't that terrible! I wish they'd sell him to me. I'd pawn my Ford to buy him, see, just to turn him loose," see. Oh, it made me feel so bad, that poor big bird there, beat the feathers … I thought, "That's the most horrible sight I ever seen."
No, I take it back, the most horrible sight I ever seen is a man born to be a son of God and then penned up in some creed. And he looks up there and sees a God that he really wants to serve, but he just can't do it. They won't let him do it, see, penned up. That's a horrible thing.

Jeg tenkte: "Å, herregud, er ikke det forferdelig! Jeg skulle ønske de solgte ham til meg. Jeg ville pantsatt Ford-en min for å kjøpe ham, bare for å slippe ham fri." Det gjorde meg så vondt å se den stakkars store fuglen der, med fjærene slått av. Jeg tenkte: "Det er det mest forferdelige synet jeg noen gang har sett."
Nei, jeg må ombestemme meg; det mest forferdelige synet jeg noen gang har sett, er en mann født til å være en Guds sønn, men fanget i en eller annen trossetning. Han ser opp og ser en Gud han virkelig ønsker å tjene, men han kan bare ikke gjøre det. De lar ham ikke gjøre det. Fanget. Det er en grusom ting.

Yes, yes, sister, brother, ever who wrote this, if you have fallen down here that don't mean you're lost. You're just an eagle got into a pen, that's all. You're caged-up down here in sin again. You don't want to be there, that's the reason you're looking upward. There you are, "O Brother Branham, I once lived up there. Is there a way here?" Yes.
Reminds me of one day (oh, a little boy) I was walking around behind the farm, and there was … somebody had tied an old crow to keep him out of the corn. And that poor old fellow was just about starved to death. I couldn't be that mean to do that. He tied the old crow by the foot, and the old fellow had eat everything was around, he couldn't get nothing else and the farmer had just left him. And he was so poor that he couldn't even get up. And the crows would fly over and say, "Caw, caw, caw." In other words, say, "Come on, Johnny Crow! Wintertime is coming, let's go south!" But he couldn't do it, he was tied.

Ja, ja, søster, bror, den som skrev dette, hvis du har falt her, betyr ikke det at du er fortapt. Du er bare en ørn som har kommet inn i et bur, det er alt. Du er buret inne her i synd igjen. Du ønsker ikke å være der, og det er derfor du ser oppover. Der har du det: "O Bror Branham, jeg bodde en gang der oppe. Er det en vei her?" Ja.
Det minner meg om en dag (å, en liten gutt) da jeg gikk rundt bak gården. Noen hadde bundet en gammel kråke for å holde den borte fra kornet. Og den stakkars gamle fuglen var nær ved å sulte i hjel. Jeg kunne ikke være så slem å gjøre det. Han hadde bundet den gamle kråken ved foten, og den stakkars fuglen hadde spist alt som var rundt, og hadde ingenting mer igjen. Bonden hadde forlatt den, og han var så svak at han ikke en gang kunne reise seg. Kråkene fløy over og sa: "Kra, kra, kra." Med andre ord, de sa: "Kom igjen, Johnny Kråke! Vinteren kommer, la oss dra sørover!" Men han kunne ikke, han var bundet.

So one day a certain fellow come by and seen that poor old crow, so he just went over and caught him and untied him, said, "Go on, boy, you're free," see. And so then, the first thing you know, he kept walking around.
Here come the crows over, hollering, "Come on, Johnny Crow! Caw, caw, caw! Let's go south, the winter is coming. You're going to freeze to death."
If he could look back, say, "Can't do it." See, he had been so used to being tied, see, he just thought he was still tied.
You may think you're tied, too, brother, sister, that wrote this question. You may think the devil has got you tied down there, but he's lying. There was one time a man come to earth, Jesus Christ, the Son of God, He untied you. Don't you believe it; you don't have to stay down there. No, sir. You're free. That's right. He died in your place to take away your sins. You just believe on Him, flop your wings and fly away with the rest of them. Don't stay in that pit of the devil. No, sir.

En dag kom en viss mann forbi og så den stakkars gamle kråka, så han gikk bort og fanget den og løste den, og sa: "Gå videre, du er fri." Kråka fortsatte å gå rundt.
Da kom de andre kråkene over og ropte: "Kom igjen, Johnny Kråke! Kra, kra, kra! La oss dra sørover, vinteren kommer. Du kommer til å fryse i hjel."
Hvis han kunne se tilbake, ville han si: "Kan ikke gjøre det." Han hadde vært så vant til å være bundet at han trodde han fortsatt var det.
Du kan også tro at du er bundet, bror eller søster, som skrev dette spørsmålet. Du kan tro at djevelen har bundet deg, men han lyver. En gang kom en mann til jorden, Jesus Kristus, Guds Sønn, og Han løste deg. Ikke tro på løgnene; du trenger ikke å bli der nede. Nei, du er fri. Det stemmer. Han døde i ditt sted for å fjerne dine synder. Tro på Ham, spred dine vinger og fly avgårde med de andre. Bli ikke værende i djevelens felle. Nei, sir.

"Now, will you lay hands upon me and free from that?"
Sister dear or brother dear, sure, I'd lay hands on you, but that wouldn't free you. What would free you, is to understand that you're already free. You're already untied. You don't have to worry about being free, you're already free! Jesus made you free. Be not again entangled in the yoke of bondage. You're free as you can be. You don't have to be tangled up. Laying my hands on you is just a tradition. We might do that. That, why, I could do that, but that still wouldn't set you free until you accept what He done for you; that's just me saying "Lord, I believe it."

"Vennligst legg hendene på meg og fri meg fra dette."
Kjære søster eller bror, selvfølgelig kan jeg legge hendene på deg, men det vil ikke frigjøre deg. Det som vil frigjøre deg, er å forstå at du allerede er fri. Du er allerede løst. Du trenger ikke bekymre deg for å bli fri, for du er allerede fri! Jesus har gjort deg fri. Bli ikke igjen viklet inn i trelldommens åk. Du er så fri som du kan være. Du trenger ikke være fanget. Å legge hendene mine på deg er bare en tradisjon. Det kan vi gjøre, men det vil fortsatt ikke sette deg fri før du aksepterer det Han har gjort for deg. Det er bare min måte å si "Herre, jeg tror det."

Well, you just lay your hands by faith upon Him, say, "Lord, I believe it," up you come. That's right, confess your sins. See, "He that hides his sins will not prosper, covers his sins. But he that will confess his sins…" There's where you get freedom and justification, when you're willing to say "I've sinned, I'm wrong." That's what you said here:
"I have fallen, I've sinned. I'm dead wrong! Is there a chance for me to be whole again?"
Absolutely! The minute that you desire it, that shows that God dropped a lifeline down to pick you up. Just rise up on His lifeline of faith and prayer, move right on up into the rest of the eagles like that, go flopping away. That's right.

Legg hendene dine i tro på Ham og si: "Herre, jeg tror," og kom fram. Bekjenn dine synder. Den som skjuler syndene sine, vil ikke ha framgang. Men den som bekjenner dem... Det er der du finner frihet og rettferdiggjørelse, når du er villig til å si: "Jeg har syndet, jeg tok feil." Det er det du sa her:
"Jeg har falt, jeg har syndet. Jeg tok fullstendig feil! Finnes det håp for meg å bli hel igjen?"
Absolutt! Idet du ønsker det, viser det at Gud har sendt en livline for å løfte deg opp. Grip Hans livline av tro og bønn, og stig opp til de andre ørnene, og fly avgårde. Det stemmer.

Yes, laying on of hands, that's a great thing, I believe in that. I believe in laying on of hands, I sure do. But that isn't what does it. I could lay hands upon the people, week in and week out, and still it would do no good until you accept what Christ did for you. That's only my sanction, laying hands. They laid hands on the elders. They did those things, it was their sanction before God that they give their faith to it, they give their belief to it, see. Sometimes, just like things…
I am so misunderstood so many times. I have … last night. I'm halting between opinions, and I don't know just which way to turn. I'm … myself, I am between opinion, I don't know what to do. I hope this is just the church natural, or the church spiritual sitting here, rather, I don't guess they're recording this so I'll just say what I want to.

Ja, håndspåleggelse er en flott ting, og jeg tror på det. Jeg tror på håndspåleggelse, absolutt. Men det er ikke selve handlingen som gjør det. Jeg kunne legge hendene på folk, uke etter uke, og det ville fortsatt ikke ha noen effekt før du aksepterer hva Kristus gjorde for deg. Håndspåleggelsen er kun min bekreftelse. De la hendene på de eldste som en bekreftelse for Gud, og de viste dermed sin tro og overbevisning.
Jeg blir ofte misforstått. I går kveld sto jeg mellom ulike meninger og visste ikke hvilken vei jeg skulle velge. Jeg er usikker, og befinner meg mellom forskjellige oppfatninger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg håper at det kun er den naturlige menigheten eller den åndelige menigheten som sitter her, for jeg antar at de ikke tar opptak av dette, så jeg vil bare si hva jeg tenker.

I wanted a little heart-to-heart talk with you, and I believe I'll just take it, anyhow. I had a note wrote here with a scripture, whether… If I didn't, I was going to speak on "The End-time Evangelism," what the end-time evangelism is. Maybe I'll save that for another day. I'd like to talk to you from my heart, just from the bottom of my heart.
I'm between opinions, I don't know just which way to turn. I want your prayer. This little coaxing in here, on these things, was just getting the opportunity to talk to you a few minutes. Something else I want to tell you, see. I realize that we're real close to something. Now, don't misunderstand me, don't do it, see.

Jeg ønsker å ha en hjertelig samtale med dere, og jeg tror jeg bare gjør det med en gang. Jeg hadde en lapp med et skriftsted her, men om jeg ikke hadde det, skulle jeg snakke om "Endetidens Evangelisering," hva endetidens evangelisering innebærer. Kanskje jeg sparer det til en annen dag. Jeg vil gjerne snakke til dere fra hjertet, helt fra dypet av mitt hjerte.
Jeg er i tvil og vet ikke helt hvilken vei jeg skal ta. Jeg trenger deres bønn. Disse små hintene her var bare for å få muligheten til å snakke med dere noen minutter. Det er noe annet jeg må fortelle dere. Jeg forstår at vi er veldig nær noe. Nå, ikke misforstå meg, ikke gjør det.

A man come to me the other day and made me feel real bad. (I thought, "Surely I haven't been that loose in teaching," see.) He said, "Brother Branham, in about so many days I'm supposed to be operated on, next fifteen, twenty days." Said, "Do you think Jesus will be here? I won't even have to have that operation," see. You see, you misunderstand it. Don't do that! See, don't do that. Jesus may not come for another five thousand years. I don't know. He may be here yet tonight. He may come tomorrow. I don't know when He's coming, nobody else knows. Frankly, He don't even know Himself. That's what He said. Nobody knows.
But did you know Paul looked for Him to come every day? John, on the Isle of Patmos, thought he would live to see it. Irenaeus thought sure He was in his days. All the rest of them, Polycarp, St. Martin, all down through the age. Luther thought, "Surely that's it!" Wesley said, "This is the time." Charles Finney, John Knox, Calvin, Spurgeon, every one of them said, "This is the time!" Billy Sunday, on down to this day here, everyone, "This is the time!"

En mann kom til meg forleden og gjorde meg virkelig trist. (Jeg tenkte, "Sannelig, har jeg vært så uklar i undervisningen," ikke sant.) Han sa: "Bror Branham, om femten, tyve dager skal jeg opereres." Han spurte: "Tror du Jesus vil komme før det, slik at jeg slipper operasjonen?" Du ser, du misforstår dette. Ikke gjør det! Jesus kan hende ikke kommer på fem tusen år. Jeg vet ikke. Han kan være her i kveld. Han kan komme i morgen. Jeg vet ikke når Han kommer, og ingen andre vet det heller. Faktisk vet Han det ikke selv. Det var det Han sa. Ingen vet det.
Men visste du at Paulus ventet Ham hver dag? Johannes, på øya Patmos, trodde han ville leve for å se det. Irenaeus var sikker på at det ville skje i hans levetid. Alle de andre, Polykarp, St. Martin, gjennom hele tidsalderen. Luther tenkte, "Sikkert er dette tiden!" Wesley sa, "Dette er tiden." Charles Finney, John Knox, Calvin, Spurgeon, alle sammen sa, "Dette er tiden!" Billy Sunday, og helt til i dag, alle sier, "Dette er tiden!"

We're looking for it. We don't know when the time is. I'm believing it's this time, and I want to hold the torch light up. And listen, catch this right! I want to live each moment of my life that I'm looking for Him the next moment, but I want to carry on like it would be ten thousand years from now. I still want to sow seeds, reap the harvest. I want to preach the gospel, carry on just as I always did. On like that, with my eyes up, watching; pulling the cradle of the … getting the sheaves, the grain. And then the next year I'll sow my crop again, "Lord, I thought You would be here last year, but if You're not, You may come this year. So I'll put my crop in to raise my children. If You tarry, they'll have something to eat; if You don't, I'll be looking for You." There you are, see, just carry on just normally.

Vi leter etter det. Vi vet ikke når tiden kommer. Jeg har tro for at det er denne gangen, og jeg vil holde fakkelen høyt. Og lytt, fang dette riktig! Jeg vil leve hvert øyeblikk av livet mitt med forventningen om å møte Ham det neste øyeblikket, men samtidig vil jeg fortsette som om det kunne være ti tusen år til. Jeg ønsker fortsatt å så frø, høste inn, forkynne evangeliet og fortsette som jeg alltid har gjort. Fortsette slik, med blikket opp og våkent; trekke forbindelsen til ... hente kornbåndene, kornet. Og så, neste år, vil jeg så avlingen min igjen, "Herre, jeg trodde Du ville komme i fjor, men hvis Du ikke gjorde det, kan Du komme i år. Så vil jeg så avlingen min for å oppdra barna mine. Hvis Du drøyer, vil de ha noe å spise; hvis Du kommer, vil jeg se etter Deg." Der har du det, se, bare fortsett som vanlig.

If I thought He was coming in the morning, tonight I'd preach the same message I'm preaching now. If I thought He was coming in the morning, I wouldn't go out and sell my car, I wouldn't go do this, that, or the other. I'd just go right on as I ordinary went, because every moment I'm watching for Him to come. 'Cause He might come just for you, it might be your hour it might be tonight. Maybe it's my hour tonight. I don't know. But one of them is going to be our hour.
And what difference does it make if I am living here or I am buried out yonder? For if I am already paid the penalty of death, I'll be there before any man that's a-living. That's right. "I say this … [II Thessalonians, 5th chapter], I say this to you in the commandments of the Lord. We which are alive and remain to the coming of the Lord shall not hinder [or prevent] those that are asleep. For the trumpet of God shall sound, and the dead in Christ shall rise first [the privilege of those that are dead will come forth first. That's how we know that it's at the hand, see.], Then we which are alive and remain shall be changed, in a moment, twinkling of an eye, and shall be caught up together with them, to meet the Lord in the air."
So what difference does it make if I died in the time of Noah, if I died in the time of Abraham, if I died in the time of apostles, if I died two weeks ago, or right now? What difference would it make? I'll be there in a moment, in a twinkling of an eye, I'm only resting until that time.

Hvis jeg trodde Han kom i morgen, ville jeg fortsatt forkynne samme budskap som nå. Jeg ville ikke solgt bilen min, eller gjort det ene eller det andre. Jeg ville bare fortsette som vanlig, for jeg venter på Ham hvert eneste øyeblikk. Han kan komme kun for deg, det kan være din time i kveld. Kanskje er det min time i kveld. Jeg vet ikke. Men en dag vil det være vår time.
Og hva spiller det for en rolle om jeg lever her eller er begravd andre steder? For hvis jeg allerede har betalt dødens straff, vil jeg være der før noen som fortsatt lever. Det er riktig. "Jeg sier dette … [2. Tessalonikerbrev, 5. kapittel], Jeg sier dette til dere etter Herrens bud. Vi som lever og er igjen til Herrens komme, skal ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Guds basun skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp [de dødes privilegium vil komme først. Slik vet vi at det er nært forestående, se.], Deretter skal vi som lever og er igjen, bli forvandlet i et øyeblikk, i et blink av et øye, og sammen med dem bli rykket opp for å møte Herren i luften."
Så hva spiller det for en rolle om jeg døde i Noahs tid, Abrahams tid, apostlenes tid, for to uker siden, eller akkurat nå? Hva gjør det noe? Jeg vil være der på et øyeblikk, i et blink av et øye, jeg hviler bare til den tid kommer.

Now, the gathering will be unto the Lord. As Jacob, in the 49th chapter, he said, "When Shiloh comes, and the gathering will be unto Him. There'll not be a lawgiver go until … from between the feet, until Shiloh come," speaking of Judah, "and to Him shall the gathering be."
Now, so many people are looking for a church, a great group of people to be caught up together, a church, a denomination, some creed something to be caught up. That's not it. That's not it at all.
The gathering of the people, when God calls His flock together, He may take two out of Jeffersonville, two out of Indiana, two out of Kentucky, two out of Mississippi. That's exactly what He said; not them words, but He said, "There'll be two in a field," that's where the daylight's at, "I'll take one and leave one. There'll be two in the bed," the other side of the earth is nighttime, "I'll take one and leave one," see.

Samlingspunktet vil være til Herren. Som Jakob sa i det 49. kapittelet, "Når Shiloh kommer, skal samlingen være til Ham. Det skal ikke være noen lovgiver fra mellom føttene før Shiloh kommer," og talte om Juda, "og til Ham skal samlingen være."
Mange mennesker ser etter en menighet, en stor gruppe mennesker som skal bli samlet sammen, en menighet, en konfesjon, en trosbekjennelse for å bli samlet. Det er ikke riktig. Det handler ikke om det i det hele tatt.
Når Gud kaller Sin flokk sammen, kan Han ta to fra Jeffersonville, to fra Indiana, to fra Kentucky, to fra Mississippi. Det er nøyaktig hva Han sa; kanskje ikke med de ordene, men Han sa: "Det skal være to på marken," det er der det er dagslys, "Jeg skal ta den ene og la den andre være igjen. Det skal være to i sengen," den andre siden av jorden er natt, "Jeg skal ta den ene og la den andre være igjen," ser du.

The gathering of the people will be not clannish, for a group here. It'll be a universal resurrection gathering together, and the rapture will come the same way. Because He said, "When one fell asleep in this watch, one in that watch, one in … on down to the seventh watch. And then when the bridegroom come, all of them awakened, everyone, all the way from the time of Genesis until the end of Revelation. Every one of them awakened, that's right, to get ready to go in."
Now, you see, He shows that all the dead will rise forth from the grave, at His coming, the righteous, the bride, the sleeping ones that's in the grave will rise at the resurrection. Then He shows that the people that are living on earth, it'll be one here and one there, it will not be a bunch of people gathered together in a little group. "For there will be one in the field, or two in the field, I'll take one and leave one," there comes one of the church out of daylight. On the other side of the earth, "There'll be two in bed, I'll take one and leave one." Is that right?

Samlingen av folket vil ikke være en klanaktig sammenkomst for en gruppe her og der. Det vil være en universell oppstandelse, og bortrykkelsen vil skje på samme måte. For Han sa, "Når en sovnet inn i denne nattevakt, en i den nattevakten, og så videre ned til den sjuende nattevakten. Og så, når brudgommen kom, våknet alle sammen, fra Genesis' tid til slutten av Åpenbaringen. Hver eneste en av dem våknet for å bli klar til å gå inn."
Nå ser du, Han viser at alle de døde vil stå opp fra graven ved Hans komme, de rettferdige, Bruden, de sovende i graven vil oppstå ved oppstandelsen. Deretter viser Han at de som lever på jorden, det vil være én her og én der—det vil ikke være en liten gruppe samlet sammen. "For det vil være to ute på marken, jeg skal ta én og etterlate én," der kommer en fra menigheten fra dagslys. På den andre siden av jorden, "Det vil være to i samme seng, jeg skal ta én og etterlate én." Er det ikke riktig?

So the gathering will be unto Christ whether I am in Jeffersonville, whether I am in Sweden, whether I am … and wherever it is, the gathering will be unto the shepherd, see. And then together we'll be caught up with the resurrection to meet the Lord in the air. People will be coming from all parts of the earth, that's living. People that's dead, and so forth, will rise. And together the church will be caught up (together) to meet the Lord in the air, see.
His coming will be universal. It will not be just coming to Louisville. It will not be just coming to the Baptist, to the Presbyterian. It'll be "the pure in heart shall see God," in the resurrection and the gathering shall be from everywhere.
And now, when is it coming? Maybe tonight, maybe tomorrow, maybe this year, maybe fifty years, maybe a hundred years, maybe another thousand years. I don't know nobody else knows. But let's us, you and I, live tonight like it was going to be yet tonight.

Samlingen vil være til Kristus, enten jeg er i Jeffersonville, i Sverige, eller hvor det enn måtte være, samlingen vil være til Hyrden. Og deretter skal vi sammen rykkes opp med oppstandelsen for å møte Herren i luften. Folk fra alle deler av jorden vil komme, de som lever. De døde vil stå opp, og sammen vil menigheten rykkes opp for å møte Herren i luften.
Hans komme vil være universelt. Han kommer ikke bare til Louisville. Han kommer ikke bare til Baptistene eller Presbyterne. Det er «de rene av hjertet som skal se Gud» i oppstandelsen, og samlingen vil skje overalt.
Når kommer Han? Kanskje i natt, kanskje i morgen, kanskje i år, kanskje om femti år, kanskje om hundre år, kanskje om tusen år. Jeg vet det ikke, og ingen andre vet det heller. Men la oss, du og jeg, leve i kveld som om det skulle skje i kveld.

But now, in doing like you say, "I have an operation." Well, if you have to have an operation, you haven't faith for deliverance, go ahead and have your operation.
If I was going to buy a… Someone come and wrote me a note the other day, and said, a great letter, and said, "Brother Branham, I don't know what to do." Said, "Me and my wife have been so faithful to God as we could be. We've raised our children." And said, "Now, what I am wondering," said, "we have saved up a farm---bought a farm." Said, "How we love it! There's a spring there; there's a creek runs through the place." It was out in Oregon. And said, "We hear that you are coming to Oregon. I'll tell you what we've decided to do. We know that … We thought we would save it up for the children, 'cause none of them are Christians." Said, "We thought we'd save it up for them as they have to stay here to go through the tribulation, and save it for them and let them have something, for we believe that we'll be in the rapture. Therefore we don't know what to do about that, so perhaps when you come we'll just turn the farm over to you, see, and then you can do with it whatever you want to."
I wrote back, I said, "How thoughtful it is of you to think of your children."
Said, "Me and mother goes out there of a evening." Said, "I'm ready to retire, and" said, "the pleasureous hours we have, crossing over the farm, looking at the spring, and standing out there praising God."
I said, "Continue to do that, live just like that way, physically, materially. Just keep on keeping on until He arrives. See, just keep on staying here, keeping on till He arrives."
Plan, go ahead, make that, "If the Lord willing! If the Lord willing! I'll do this, if the Lord willing." He may come before that time. [Blank spot on tape.] But just keep on going on just like you are until … But keep your soul trimmed, that He might come at any minute. See, be ready. For, you see, He might come for you any minute, any second, the next heart beat, the next breath, He may come for you. But just continue on doing whatever you want to, as long as it's true and decent and upright, go ahead and do it.

Men nå, hvis du sier, "Jeg må opereres." Vel, hvis du må opereres og ikke har tro på befrielse, gå videre og få operasjonen.
En gang fikk jeg et brev fra noen som skrev, "Bror Branham, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Han sa, "Min kone og jeg har vært så trofaste til Gud som vi kunne være. Vi har oppdratt våre barn." Han sa, "Nå lurer jeg på," han sa, "vi har spart opp penger og kjøpt en gård." Han sa, "Hvor vi elsker det! Det er en kilde der, en bekk renner gjennom stedet." Det var i Oregon. Han sa, "Vi hører at du kommer til Oregon. Jeg skal fortelle deg hva vi har bestemt oss for. Vi trodde vi skulle spare det til barna, fordi ingen av dem er kristne." Han sa, "Vi tenkte å spare det for dem siden de må bli her og gå gjennom trengselen, og la dem ha noe, for vi tror vi vil bli med i bortrykkelsen. Derfor vet vi ikke hva vi skal gjøre med det, så kanskje når du kommer, vil vi gi deg gården, slik at du kan gjøre hva du vil med den."
Jeg skrev tilbake, "Hvor gjennomtenkt av dere å tenke på deres barn."
Han sa, "Mor og jeg går ut der om kvelden." Han sa, "Jeg er klar til å pensjonere meg, og de gledelige timene vi har, når vi går over gården, ser på kilden, og står der og priser Gud."
Jeg sa, "Fortsett med det, lev akkurat slik, fysisk og materielt. Bare fortsett til Han kommer. Bare fortsett å bli her, fortsett til Han kommer."
Planlegg, gå videre, gjør det, "Hvis Herren vil! Hvis Herren vil! Jeg vil gjøre dette, hvis Herren vil." Han kan komme før den tiden. [Tomt område på lydbånd.] Men bare fortsett å gjøre som du gjør til … Men hold din sjel beredt, for Han kan komme når som helst. Vær klar. For Han kan komme for deg når som helst, hvert sekund, ved neste hjerteslag, ved neste pust, Han kan komme for deg. Men bare fortsett å gjøre hva du vil, så lenge det er sant, anstendig og rettskaffent. Fortsett med det.

Now, we know that we're facing something. I know it; you know it. I don't know which way to turn. You remember about four years ago, in Chicago one day, the Spirit of the Lord came upon me and I said, "This is it! And the revival is over, and America has turned down her opportunity." It's on tape. "And there won't be no more. Her last opportunity she's turned down."
I want you to watch. Does anybody know what day that was on the tape? We've got it. Leo and Gene's got it. I heard it here not long ago. Boze put it in his paper. And so just watch what's happened since then, see, the revival has stopped.

Vi vet at vi står overfor noe. Jeg vet det; du vet det. Jeg vet ikke hvilken vei vi skal ta. Husker du for omtrent fire år siden, en dag i Chicago, da Herrens Ånd kom over meg og jeg sa: "Dette er det! Vekkelsen er over, og Amerika har kastet bort sin mulighet." Det er et opptak av det. "Og det blir ingen flere muligheter. Hun har kastet bort sin siste sjanse."
Jeg vil at dere skal følge med. Er det noen som vet hvilken dag dette ble tatt opp? Vi har det. Leo og Gene har det. Jeg hørte det for ikke lenge siden. Boze skrev om det i sin avis. Så bare se hva som har skjedd siden da, vekkelsen har stoppet.

I said that over at Blue Lake the other night, and a little fellow got back up the next morning, said, "Brother Branham might say the Pentecostals has had it, but not me! Glory to God! Hallelujah," and on. See, but the little fellow just didn't know which end of the horn he was blowing from. See, he doesn't understand. See, he doesn't know. It's all right, enthused, that's perfectly all right.
But look around! What are they doing? What's the matter with the people? What's happened to the revival? What's happened to Billy Graham, Oral Roberts, the rest of them? Where is the revival going on? It's finished! The smoke is done settled up. The seeds are sowed. The meeting is over. The fires are burnt down. (In the old temple of Rome, in Vesta, when the fires went out the merchants went home, at the altars.) Now, we see the revival is not on. It isn't the enthusiasm.

Jeg sa dette på Blue Lake her om kvelden, og en liten kar reiste seg opp neste morgen og sa: "Bror Branham kan si at pinsevennene er ferdige, men ikke jeg! Ære være Gud! Halleluja," og fortsatte. Ser du, men den lille karen visste ikke hvilken ende av hornet han blåste i. Han forstår ikke. Det er greit, han er entusiastisk, og det er helt i orden.
Men se deg rundt! Hva gjør de? Hva er i veien med folk? Hva har skjedd med vekkelsen? Hva har skjedd med Billy Graham, Oral Roberts og resten av dem? Hvor pågår vekkelsen nå? Den er over! Røyken har lagt seg. Såkornene er sådd. Møtet er over. Bålene har brent ned. (I det gamle tempelet i Roma, i Vesta, når bålet sluknet, dro kjøpmennene hjem, ved alteret.) Nå ser vi at vekkelsen ikke pågår lenger. Det er ikke entusiasmen det handler om.

Then I think about the river in 1936, I think what He said. What happened there? Many of you know. I was just a boy, and baptizing my first baptism when that Angel of the Lord came down and stood over where I was at. Some people said, "You didn't see it." Then science proved that it was so, see. See?
Now, what did He say there? "As it was, as John the Baptist was sent forth to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming."
I've watched that across the earth, around the world it went. Just almost overnight, revivals broke out everywhere. Revival fires was burning everywhere, there's been the greatest revival we've ever knowed of. But was there anything before that? Not a thing! When two weeks before that, I heard a man make a speech in New Albany, said, "People used to believe that ballyhoo of revival, like Billy Sunday and them." Said, "We know that there cannot be no more of that, people wants concrete evidence. There's no such a thing!" When they was making that big ballyhoo, at the same time God blast forth the greatest revival we had since the early centuries, more people has been saved, millions.

Når jeg tenker på elven i 1936, tenker jeg på hva Han sa. Hva skjedde der? Mange av dere vet det. Jeg var bare en gutt og døpte min første dåp da Herrens Engel steg ned og stod over stedet der jeg var. Noen sa: "Du så det ikke." Men så beviste vitenskapen at det var sant. Forstår du?
Hva sa Han der? "Som Johannes døperen ble sendt for å gå foran Kristi første komme, skal ditt budskap forberede det andre komme."
Jeg har sett dette over hele jorden. Nesten over natten brøt vekkelsene ut overalt. Vekkelsesilden brant overalt, og vi har hatt den største vekkelsen vi noen gang har kjent til. Men var det noe før det? Ingenting! To uker før det hørte jeg en mann holde en tale i New Albany, hvor han sa: "Folk pleide å tro på den oppstyret av vekkelse, som Billy Sunday og dem." Han sa: "Vi vet at det ikke kan være mer av det, folk vil ha konkrete bevis. Det finnes ikke noe slikt!" Mens de laget det store oppstyret, lot Gud samtidig den største vekkelsen siden de tidlige århundrene bryte løs, og millioner av mennesker har blitt frelst.

Statistics shows that a man's message lasts three years, any of them, then he lives upon his reputation the rest of the time till God calls him. Now, that's been since Christ, His was three-and-a-half, see. And shows that all down, Spurgeon, Knox, Calvin, all the way down, it shows three to three-and-a-half years is the limit for a man's ministry. The rest of it… His candle's burnt, he lives on his past reputation. If he's been evil, his works follow him; if he's been right, his works follow him. That's all.
Now, what did that mean? I've been preaching to this church here and telling you that "I believed there was a great one coming." I believe and have told you that "I believe that the Scriptures support that there will be a messenger of the last church age." I believe that. I've looked for that person to appear, I've watched constantly.

Statistikker viser at en manns budskap varer i tre år, uansett hvem det er, og deretter lever han på sitt rykte til Gud kaller ham hjem. Dette har vært tilfellet siden Kristus, Hans tjeneste varte tre og et halvt år. Historien viser at både Spurgeon, Knox og Calvin, alle hadde tjenestetid på tre til tre og et halvt år som maksimum. Resten av tiden lever de på sitt tidligere omdømme. Hvis de har handlet ondt, følger deres gjerninger dem; hvis de har handlet rett, følger deres gjerninger dem. Det er alt.
Hva betyr dette for oss? Jeg har forkynt for denne menigheten og fortalt dere at jeg tror det kommer en stor forkynner. Jeg tror, og har sagt, at Skriftene støtter at det vil være en budbærer for den siste menighetstiden. Jeg tror på det. Jeg har ventet på at denne personen skal tre frem, og jeg har vært konstant på vakt.

I see a man rise up, I hear of him, a great man start sweeping, I notice his message it's far off the Bible. I see him fly back over in a corner, see. I watch another one raise up, fly up yonder, but he doesn't get amongst the eagles, he stays amongst the denominational crows. Stays down here, his organization, and another one bring in more membership and so forth. I watch it, I see it die down.
I think, "God, where is that one that's going to restore the faith of the fathers to the children? Where is them seeds going to be planted? Where's it at? What's to take place?"

Jeg ser en mann reise seg. Jeg hører om ham, en stor mann begynner å feie inn. Jeg merker at hans budskap er langt fra Bibelen. Jeg ser ham fly tilbake til et hjørne. Jeg ser en annen reise seg høyt, men han holder seg blant konfesjonelle kråker. Han blir værende her, i sin organisasjon, og en annen skaffer seg flere medlemmer og så videre. Jeg ser på det, jeg ser det dø ut.
Jeg tenker: "Gud, hvor er den som skal gjenopprette fedrenes tro hos barna? Hvor skal de frøene plantes? Hvor er det? Hva skal skje?"

Now it comes to this. If that message down on the river that day, if that was it, the coming of the Lord is at hand, it's about here. If it isn't, there's a lull before the storm. I don't know. He hasn't revealed it to me. I'm trying to wonder, "Was that His official message? Was that what all He wanted me to say? Was that when He commissioned? Is that all of it? If it is, we are real, real near. It's later than you think. If it wasn't, there's a lull before a storm.

Nå kommer det til dette. Hvis budskapet ved elven den dagen var det, er Herrens komme nært forestående. Det er omtrent her. Hvis det ikke var det, er det en pause før stormen. Jeg vet ikke. Han har ikke åpenbart det for meg. Jeg lurer på, "Var det Hans offisielle budskap? Var det alt Han ønsket at jeg skulle si? Var det da Han ga meg oppdraget? Var det alt? Hvis det var det, er vi veldig, veldig nær. Det er senere enn du tror. Hvis det ikke var, er det en pause før stormen.

Now, someone wrote me here not long ago, and asked me, said, "If you do not believe that the church goes through the tribulation period, how about Revelation 13, how they overcome by the blood of the Lamb and their testimony?" The person asked that question. I wondered. Do you realize that the first three chapters of Revelation deals with the church in the church age? That's the tribulation period, not the church age; the church raptures and goes up at the 4th chapter of Revelation, never comes again till the 19th chapter when it comes with Jesus. That's right. That's in the tribulation period, not nothing to do with the church at all.

For en tid tilbake skrev noen til meg og spurte: "Hvis du ikke tror at menigheten går gjennom trengselstiden, hvordan forklarer du da Åpenbaringen 13, hvor de overvinner ved Lammets blod og sitt vitnesbyrd?" Personen stilte dette spørsmålet, og jeg undret meg. Forstår du at de første tre kapitlene i Åpenbaringen handler om menigheten i menighetsalderen? Det er trengselstiden, ikke menighetsalderen. Menigheten blir rykket opp i det fjerde kapittelet av Åpenbaringen og kommer ikke tilbake før det 19. kapittelet når den kommer med Jesus. Det stemmer. Dette er i trengselstiden og har ingenting å gjøre med menigheten i det hele tatt.

All these great promises of great things that you've seen in the Bible, like what's going to take place, that's over into the Jewish kingdom, not here amongst the Gentiles. I believe that they'd have a rally by this one that's supposed to come to restore the faith of the people, which is promised. And the only way I can get that, because He said, "Immediately after this message, that the earth will be burnt with heat---fire." Let me just read that to you while we're right here, and watch what it says.
And now this little message of the kingdom, maybe I might preach that next Sunday morning, if the Lord wills, see, if the Lord willing.

Alle de store løftene om store ting du har sett i Bibelen, som skal skje, tilhører det jødiske riket, ikke blant hedningene. Jeg tror det vil være en samling ledet av den som er lovet å gjenopprette folkets tro. Og den eneste måten jeg kan forstå dette på, er fordi Han sa: «Straks etter dette budskapet vil jorden brenne med ild.» La meg lese det for deg mens vi er her, og se hva det står.
Og dette lille budskapet om riket, kanskje jeg kan forkynne om det neste søndag morgen, hvis Herren vil, se, hvis Herren vil.

Now watch here, here's the coming of John, Malachi 3:
Behold, I … send my messenger before my … send my messenger, and he shall prepare the way before me: and the Lord, whom ye seek, shall suddenly come to his temple, even the messenger of the covenant, whom ye delight in: behold, he shall come, saith the LORD of hosts.
You see that Malachi 3? Matthew now, watch Matthew the 11th chapter, and listen to this, and the 6th verse. Let's read now, Matthew 11, Jesus speaking. And now let's begin at the 11th chapter.
And it came to pass, when Jesus had made an end of commanding his twelve disciples, he departed thence to teach and to preach in their cities.
And now when John had heard in … prison the works of Christ, he sent two of his disciples,
And said unto him, Art thou he that should come, or do we look for another?
See that gloominess of that prophet? He knowed something was going to take place, but he wasn't sure where it was at, see. See, just what was taking place, "Art thou He?" after he had announced Him.
And Jesus … said unto them, Go and shew John again those things which you do hear and see:
The blind receive their sight, … the lame walk, the lepers are cleansed, … the deaf hear, the dead are raised up, and the poor have the gospel preached unto them.
And blessed is he, who is not offended in me.
And as they departed, Jesus began to say unto the multitude concerning John [Now, listen!], What went ye out into the wilderness to see? A reed shaken with the wind? [No, that wasn't John, no compromising with John.]
… what went ye out for to see? A man clothed in soft raiment? [In other words, collar turned around, you know, and scholarly and great man] behold, they that wear soft clothes are in king's houses. [The one that kisses the baby, and marries the kids, and buries the dead, and, you know, or hang around kings. That's that kind, he don't wield a two-handed sword, see.]
… Now, what went ye out in the wilderness to see? A man … his clothes is shaken with … wind?
… A man clothed in soft raiment? behold, they that wear soft clothing are in kings' palaces.
But what went ye out for to see? A prophet? yea, I say unto you, and more than a prophet.

Her ser vi på Johannes' komme, fra Malaki 3:
«Se, Jeg sender Min budbærer foran Meg, og han skal berede veien for Meg. Og Herren, som dere søker, skal uventet komme til Hans tempel, nemlig paktsbudbæreren, som dere gleder dere over. Se, Han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.»
Ser dere Malaki 3? La oss nå se på Matteus kapittel 11, og høre dette, vers 6. La oss lese Matteus 11; Jesus taler. La oss begynne med kapittel 11.
«Og det skjedde, da Jesus hadde avsluttet å gi de tolv disiplene Sine befalinger, dro Han derfra for å lære og forkynne i deres byer.»
«Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler,
og sa til Ham: Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Se, denne profetens tvil. Han visste at noe skulle skje, men var ikke sikker på hva. «Er Du Den?» etter at han hadde annonsert Ham.
Og Jesus sa til dem: «Gå og fortell Johannes igjen om de tingene dere hører og ser:
Blinde får synet igjen, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og fattige får evangeliet forkynt.»
«Og salig er den som ikke tar anstøt av Meg.»
Da de gikk bort, begynte Jesus å tale til mengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv rystet av vinden? Nei, det var ikke Johannes, han kompromisset ikke.»
Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? De som har myke klær er i kongers hus. Den som velsigner et spedbarn, vier unge, begraver døde, eller omgis av konger. Men det var ikke Johannes, han svingte et tveegget sverd.
«Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? En mann med klær som vaier i vinden? En mann kledd i myke klær? De som har myke klær er i kongers palasser.»
Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier Jeg dere, og mer enn en profet.»

Watch! "For…" Listen now, this is Jesus' own words:
For this is he, of whom it is written, Behold, I send my messenger before my face, and he shall prepare the way before thee.
Now watch Malachi 3:
Behold, I … send my messenger, and he shall prepare the way before me: [Malachi 3, not Malachi 4
Now watch Malachi 4:
For, behold, the day cometh, that shall burn as an oven; and all the proud, yea, and all that do wickedly, shall be stubbles: … the day cometh that shall burn them up, saith the LORD of hosts, … it shall not leave them neither root nor branch [that's of the tribulation and destruction, see, that's coming].
But unto you that fear my name shall the Sun of righteousness rise with healing in his wings [the coming of the Lord]; and ye shall go forth as … you shall go forth, and grow up as calves of the stall [that's like going out upon the pasture, walk out].
… ye shall tread down the wicked; for they shall be ashes under the soles of your feet in that day that I shall do this, saith the LORD of hosts.

Se! «For...» Hør nå, dette er Jesu egne ord:
For dette er han, om hvem det er skrevet: Se, Jeg sender Min budbringer foran Mitt ansikt, og han skal forberede veien foran Deg.
Nå se på Malaki 3:
Se, Jeg sender Min budbringer, og han skal forberede veien foran Meg. [Malaki 3, ikke Malaki 4]
Nå se på Malaki 4:
For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som handler ugudelig, skal være som halm. ... dagen kommer som skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud. ... den skal ikke etterlate dem verken rot eller gren [dette handler om trengsel og ødeleggelse, som kommer].
Men for dere som frykter Mitt navn, skal Rettferdighetens Sol stå opp med helbredelse under Sine vinger [Herrens komme]; og dere skal gå ut ... dere skal gå ut og vokse opp som kalver fra fjøset [det er som å gå ut på beite].
... dere skal tråkke ned de ugudelige, for de skal være aske under deres føtter på den dagen Jeg gjør dette, sier Herren, hærskarenes Gud.

In other wise, the righteousness, in returning with Christ to the earth, shall tread upon the ashes. When you see these people, haughty, arrogant, despicable, snoopy, and yet claiming to be Christians, they're nothing but ashes. That's all. That's what the Scripture says. Now watch.
Remember … the law of Moses my servant, which I commanded … him in Horeb for all Israel, with the statutes and judgments.
Behold, I will send unto you Elijah the prophet before the coming of that great and dreadful day of the LORD: [Just before that day (the return of the Lord), Elijah will come first.]

Retferdigheten vil, ved Kristi gjenkomst til jorden, tråkke på asken. Når du ser disse menneskene—hovmodige, arrogante, foraktelige, nysgjerrige, og likevel hevder å være kristne—er de ingenting annet enn aske. Det er alt. Det er hva Skriften sier. Nå, følg med.
Husk ... Moseloven, min tjener, som Jeg befalte ham på Horeb for hele Israel, med forskriftene og dommene.
Se, Jeg vil sende til dere profeten Elia før den store og forferdelige dagen kommer fra HERREN: [Rett før den dagen (Herrens gjenkomst), vil Elia komme først.]

All right, remember, yet future. Now, it could not have been the coming of John. He was the Elijah, but he comes five times, now. J-e-s-u-s, f-a-i-t-h, g-r-a-c-e. See, five is the number of "grace." Elijah makes five appearings: one time is Elijah; as Elisha; as John; at the end of the Gentiles; and over with Moses to the Jews. Perfect number, the perfect prophet, perfect messenger, stern, bold, see. Notice:
… I will send to you Elijah … before the coming of the day, great and dreadful day of the LORD.
And he shall turn the hearts of the fathers to the children, and the hearts of the children to the fathers, lest I come and smite the earth with a curse.

Husk, dette ligger ennå frem i tid. Det kan ikke ha vært Johannes' komme. Han var Elias, men Elias kommer fem ganger. J-e-s-u-s, t-r-o, n-a-d-e. Fem er tall for "nåde." Elias viser seg fem ganger: én gang som Elias selv; så som Elisja; så som Johannes; ved slutten av hedningenes tid; og sammen med Moses til jødene. Perfekt tall, den perfekte profet, perfekt budbringer, streng, modig. Legg merke til:
... Jeg vil sende dere Elias ... før Herrens store og fryktelige dag kommer.
Og han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene, så Jeg ikke skal komme og slå jorden med bann.

See, not the first coming of the introduction; that was John, because the earth never burnt as a stubble, the righteous never walked out upon the ashes of the wicked. But just before this takes place, will Elijah come. And what will he do? Restore the faith of the children back to the fathers, the original faith of the Bible.
When I see a man come, I think, "That must be him. There's a man rising in fame, look at him, the churches is going." What's he doing? A thousand miles off the Bible. What does he do? Wander around, air gives out and down he goes. See, "Having a form of godliness and denying the power thereof, denying the faith." Don't believe in the Bible, saying, holding onto creeds, denominations, getting denominational children. It's got to fall. There he goes right back.

Dette er ikke den første komme av introduksjonen; det var Johannes, fordi jorden aldri brant som halm, de rettferdige gikk aldri på de ugudeliges aske. Men rett før dette skjer, vil Elias komme. Og hva vil han gjøre? Gjenopprette barnas tro tilbake til fedrene, den opprinnelige troen fra Bibelen.
Når jeg ser en mann komme, tenker jeg: "Det må være han. Der er en mann på vei opp i berømmelse, se på ham, menighetene følger." Hva gjør han? Han er tusen mil unna Bibelen. Hva gjør han? Han vandrer rundt, mister pusten, og så faller han. Ser du, "Har en form for gudfryktighet, men fornekter kraften derav, fornekter troen." Tror ikke på Bibelen, holder fast ved trosbekjennelser og konfesjoner, får konfesjonsbarn. Det må falle. Der går han rett tilbake.

Where is that one that's going to sow that seed for that end-time church? Where is that ripening seed, that promised Elijah? And immediately after his days shall the great tribulation set in and burn the earth.
And then at the return of the church and the bride, the bride and Christ shall walk out upon their ashes, in the millennium, when the earth is purified by fire. And there they shall reign. And the heathens that's never heard the gospel shall be raised in that time, and the sons of God will be manifested. If he's to reign, he's got to have something to reign over, he's got a domain. "And they ruled and reigned with Christ," and Christ ruled with a rod of iron, the nations. Then the gospel… Then the manifested sons of God, with the authority just like He had when He was here, see, there will come the millennium in that reign, see, upon the ashes.

Hvor er den som skal så det frøet for den endetidsmenigheten? Hvor er det modnende frøet, den lovede Elia? Like etter hans dager vil den store trengselen komme og brenne jorden.
Ved menighetens og brudens tilbakekomst, skal bruden og Kristus vandre på asken i tusenårsriket, når jorden er renset av ild. Der skal de regjere. Hedninger som aldri har hørt evangeliet, vil bli oppreist på den tiden, og Guds sønner vil bli åpenbart. Hvis Han skal regjere, må Han ha noe å regjere over; Han har et domene. "Og de hersket og regjerte med Kristus," og Kristus hersket med jernstav over nasjonene. Da vil evangeliet… Da vil de manifesterte Guds sønner, med den samme autoritet som Han hadde da Han var her, se, komme med tusenårsriket i den regjeringsperioden, på asken.

So I've watched for something. Has it slipped by us in humility and we've missed it? Is it gone and the church is left in her sins? If that be so, then it's later than you think. If not, then there's coming one with a message that's straight on the Bible, and quick work will circle the earth. The seeds will go in newspapers, reading material, until every predestinated seed of God has heard it. None of them will come unless the Father has drawed them, and everyone the Father has drawed will hear it and come. That'll be … the predestinated seed will hear the Word.

Så jeg har vært på utkikk etter noe. Har det gått oss forbi i ydmykhet, og vi har oversett det? Er det borte, og menigheten står tilbake i sine synder? Hvis det er tilfelle, er det senere enn vi tror. Hvis ikke, kommer det snart en med et budskap som er rett på Bibelen, og en rask spredning vil dekke jorden. Frøene vil nå ut gjennom aviser og lesemateriale, til hver eneste forutbestemte Guds frø har hørt det. Ingen av dem vil komme uten at Faderen har trukket dem, og alle som Faderen har trukket, vil høre det og komme. Det er da ... det forutbestemte frøet vil høre Ordet.

Then when that takes place, it'll be a gathering together. And Jesus shall appear, and there will go the church from all over the earth like that, with the resurrection, going up.
Will it be like John came, and even the elected disciples didn't even know it? They said, "Why saith the scribes that Elias must first come?"
He said, "He's already come and you didn't know it." But said, "They did what they said they would do unto him." His message was so quick, look, to all of Israel, and it only happened in one little … two little spots, just below Jerusalem and there, or down at Enon where John went up to baptize, and right down at the river where he was baptizing, the river dried up. Just six months and the whole introduction of the Messiah come right in, see.

Når dette skjer, vil det bli en samling. Jesus skal åpenbare Seg, og menigheten fra hele jorden vil bli tatt opp sammen med oppstandelsen.
Vil det skje som da Johannes kom, og selv de utvalgte disiplene ikke visste det? De sa: "Hvorfor sier de skriftlærde at Elias først må komme?"
Han sa: "Han har allerede kommet, og dere visste det ikke." Men Han sa også: "De gjorde med ham hva de ville." Hans budskap var så raskt, se, til hele Israel, og det skjedde bare på to små steder, like sør for Jerusalem, eller nede ved Enon hvor Johannes dro opp for å døpe. Og rett ved elven hvor han døpte, tørket elven opp. På bare seks måneder kom hele innledningen til Messias, forstår du.

Have we overlooked something? Is it later than we think? This is a heart-to-heart talk now. This is just tonight, just to… Yeah, it's just us talking here. Is it later than you think? Was that actually that message there at the river that day? Has it slipped by and the people has missed it? Is that it? Then it really is later than we think. When will it be? I don't know. Might be tonight. Might be another fifty years. I don't know when it'll be, I'll just keep on going on as I am now. Well, what is it? Am I looking for something?

Har vi oversett noe? Er det senere enn vi tror? Dette er en ærlig samtale nå. Dette er bare i kveld, bare oss som prater her. Er det senere enn du tror? Var det faktisk det budskapet der ved elven den dagen? Har det gått upåaktet hen, og har folkene gått glipp av det? Er det det? Da er det virkelig senere enn vi tror. Når vil det skje? Jeg vet ikke. Det kan være i kveld. Det kan være om femti år. Jeg vet ikke når det vil skje, jeg vil bare fortsette som nå. Vel, hva er det? Leter jeg etter noe?

I had a strange dream last night, it's bothered me all day. Usually I don't dream very much. But I had a dream…
I'd go everywhere, and it used to be I'd blast that message and I'd see one here and one there catch it. I'd go right back again and blast the message and they'd turn up their nose and walk away. What's the matter? Have they sinned away their day of grace? Has the last one come in? Is it over? Are we just waiting for destruction? Is all these little wars rising up like that just getting ready?
Something is fixing to happen. Before it happens, the church is gone. How I disagree that the church will be in the tribulation! How can you make a type take away from an antitype? See? Noah was in the ark before one drop of water ever fell. Lot was out of Sodom before the fire ever fell, see. Jesus said, "As it was in them days so will it be in the coming of the Son of man." The church don't have to stand judgment, it's already in Christ.
What we need is a perfection of saints. The saints don't understand, see, they're getting… They just don't know what to think, see. Now we're…
If that's right… If it isn't, there's coming something right quick, there'll be a blast. I'm watching, I don't know which way to turn.

Jeg hadde en merkelig drøm i natt, og den har plaget meg hele dagen. Vanligvis drømmer jeg ikke så mye. Men denne drømmen…
Jeg pleide å reise rundt, og det skjedde ofte at jeg forkynte budskapet kraftig. Først var det noen få som tok imot det. Så dro jeg tilbake og forkynte igjen, men de fleste avviste det og gikk sin vei. Hva er galt? Har de syndet bort sin nådedag? Har den siste kommet inn? Er det over? Venter vi bare på destruksjon? Er alle disse småkrigene som blusser opp bare en forberedelse?
Noe er i ferd med å skje. Før det skjer, er menigheten borte. Jeg er sterkt uenig i at menigheten vil være i trengselen! Hvordan kan man få en type til å ta bort fra en antitype? Se, Noah var i arken før en eneste dråpe vann falt. Lot var ute av Sodoma før ilden falt. Jesus sa: "Som det var i de dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Menigheten trenger ikke å stå til doms, den er allerede i Kristus.
Det vi trenger, er fullendelse av de hellige. De hellige forstår det ikke, se, de vet ikke hva de skal tro. Nå er vi…
Hvis dette er riktig… Hvis det ikke er det, kommer det snart til å skje noe stort. Det vil bli et kraftig slag. Jeg holder øye med det, men vet ikke hvilken vei jeg skal vende meg.

Last night I dreamed a dream. (Then I'm closing.) I dreamed a dream, strangest thing…
I was laying there talking to my wife, about the oncom… We had just been praying, and I… Somebody in little old Dallas, had called that he had stuck something in his ear, and I went in … bleeding and he had to run to the doctor. And I went in to pray, and the Holy Spirit said, "That's all right," see.
Here he come, it's all right. Doctor said, "Why, I thought you was going to have… Said, "You done injured the ear drum, bursted, and blood is running out of it, and what's all." Just all… The next time he went back, he said nothing of it. Don't know what, see, no infection, nothing, see.
So then someone'd call, I'd go in the room and pray. About another day they'd call up, say, "It's all over. Fine and dandy! Going on!"

I natt drømte jeg en drøm. (Så avslutter jeg.) Jeg drømte noe veldig merkelig...
Jeg lå der og snakket med min kone om det som skulle skje. Vi hadde nettopp bedt, og jeg… Noen i lille, gamle Dallas hadde ringt og sagt at han hadde stukket noe i øret sitt. Jeg gikk inn i rommet... øret blødde, og han måtte løpe til legen. Jeg gikk for å be, og Den Hellige Ånd sa: "Det går bra," ser du.
Her kommer han, det er i orden. Legen sa: "Hvorfor, jeg trodde du skulle ha... Du har skadet trommehinnen, den har sprukket, og blodet renner ut av den, og det er alt." Neste gang han dro tilbake, var det som ingenting hadde skjedd. Ingen infeksjon, ingenting.
Så noen andre ringer, og jeg går inn i rommet og ber. Noen dager senere ringer de igjen og sier: "Alt er over. Alt er fint og flott! Det går bra!"

And I was talking to the wife, I said, "Honey, for about a year and four months I haven't hardly knowed which way to move." I said, "I don't know what." She said … We was talking about the move. I said, "I don't know what to do, I'm standing and I'm wondering. Are we looking for… Is that one great prophet of God's coming on the scene to blast the thing? Will it be publicly known?"
I thought, "That's contrary to Scripture, as, 'He comes in the hour you think not.' " See? And I thought, "I don't know what to do. Have we overlooked it?" I thought, "I don't want to lay around the house here." I thought… Now, I hope this is not being taped; if it is, tear up the tape or lay it aside, see. Now it said, if… I said, "If this is it, we're closer than we think."

Jeg snakket med min kone og sa: "Kjære, i omtrent ett år og fire måneder har jeg knapt visst hvilken vei jeg skal gå." Jeg fortsatte: "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Hun sa... Vi snakket om flyttingen, og jeg sa: "Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg står her og lurer. Er vi på utkikk etter... Er det en stor profet fra Gud som snart skal tre frem og gjøre kjent denne saken? Vil det bli offentlig kjent?"
Jeg tenkte: "Det er i strid med Skriften, som sier: 'Han kommer i den time dere ikke tenker.' " Jeg tenkte videre: "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har vi oversett noe?" Jeg ville ikke bare bli sittende hjemme. Nå håper jeg ikke dette blir tatt opp; hvis det blir det, ødelegg eller sett båndet til side. Jeg sa: "Hvis dette er tilfelle, er vi nærmere enn vi tror."

There's one thing that's going to happen. Either something has to happen to me now. And I don't see why He just didn't let me go when I was down on that bench the other day, then, see, if there isn't something else to do. Why? Why didn't I go? What happened? Is there something else to do? I thought, "Well, if it is my message, the people will turn up their nose to it."
Then, something calls me to the foreign fields. I hear the call across the sea, coming in from everywhere.

Det er én ting som kommer til å skje. Enten må noe skje med meg nå, eller jeg forstår ikke hvorfor Herren ikke bare lot meg gå da jeg satt på den benken her om dagen. Hvis det ikke er noe mer å gjøre, hvorfor gikk jeg ikke? Hva skjedde? Er det noe mer som må gjøres? Jeg tenkte: "Vel, hvis dette er mitt budskap, vil folk avvise det."
Så er det noe som kaller meg til fremmede land. Jeg hører kallet komme fra hele verden, over havet.

Letter just come in the other day, Brother Liger writing a book on the Durban meeting. He said, "It's never been compared. Africa never had a shake like that. Over one night's time this dark land of Africa had a shake that they never had before in their life." That's right, down amongst the heathen.
I looked down there, I seen those poor Negroes, precious people, seen the way them people was treating them … worse than slaves. Seen a little old boy there that worked there, and I said… That boy, you just… You women couldn't do as much in two days or three days, as hard as you could work, as that boy had to do in one day. And sleep on a pallet out in a little, old washroom (about four foot long and four foot wide), curled up there. And he got a pound a month, that's $2.80. And he didn't get to eat the scraps from the table, a bucket of mealy meal; third of it, breakfast; third of it at dinner; the other third that night at supper. Work till ten or eleven, twelve o'clock; get up the next morning take care of the baby and everything else, and polish the steps and wipe off the boss's car. The big, old, fat mother do nothing but sit around there and click her fingernails and drink tea, lazy, no-good.
That poor boy had to work like everything. He had a cough, and he looked like he was just about cold, like a "Hauh, hauh, hauh." And one day I looked across there, I said, "Don't you ever have that boy… Why don't you bring him to meeting?"

Jeg mottok et brev forleden dag fra Bror Liger, som skriver en bok om møtene i Durban. Han sa: "Det har aldri vært noe lignende. Afrika har aldri opplevd en slik rystelse. I løpet av én natt fikk det mørke kontinentet Afrika en rystelse som de aldri tidligere hadde opplevd." Det er riktig, der nede blant hedningene.
Jeg så ned der og så de stakkars negrene, dyrebare mennesker, og måten de ble behandlet på ... verre enn slaver. Jeg la merke til en liten gutt som jobbet der, og jeg tenkte ... Dere kvinner kunne ikke ha klart å gjøre så mye på to eller tre dager, uansett hvor hardt dere jobbet, som den gutten måtte gjøre på én dag. Han sov på en matte i et lite vaskerom (omtrent fire fot langt og fire fot bredt), krøllet sammen. Han fikk en pund i måneden, det vil si 2,80 dollar. Og han fikk ikke spise restene fra bordet, bare en bøtte med melet maisgrøt; en tredjedel til frokost, en tredjedel til lunsj og resten til middag. Han jobbet til klokka ti eller elleve, noen ganger til midnatt, og sto opp tidlig neste morgen for å ta seg av babyen og alt annet, pusse trappen og vaske sjefens bil. Den store, late moren gjorde ingenting annet enn å sitte rundt og klikke med neglene og drikke te, fullstendig ubrukelig.
Den stakkars gutten måtte jobbe som bare det. Han hadde en hoste og så ut som om han var forkjølet, med en tørr, gjentagende hoste. En dag sa jeg til dem: "Hvorfor tar dere aldri med den gutten til møtene?"

"He's a Kafir." That means a "rogue." No wonder they blow up at that name. I would, too. That man's my brother. And there he is. He's not a slave. His color is nothing to do with it. He's my brother. There he was like that.
I walked out, I called him "Thomas." The boy could speak three languages. And I said, "Thomas."
He turned around, fell on his knees and put his hands up, said, "Yes, master."
I said, "Get up. I'm not your master, I'm your brother." I put my arm around him. He looked over at me like that, and great big tears coming down his cheeks. I said, "Thomas."
And the Holy Spirit come and there was a vision. I told him something. And he said, "Yes, master. That's true. That's just what it was."
I said, "Thomas, the cough has left you, you'll never have it no more." And he didn't."
People slipping money in my pocket, I had about 180 of those pound notes (means $2.80). And I was afraid to give it to him; afraid the boss would find him with that, they'd think he stole it and then they'd beat him to death. And I said to the boss, I said, "I love that boy. Let me give him some money."
"Oh, no! No! You'll spoil him."
I said, "You're pretty well spoiled." "What are you laying around here? You do nothing. That boy does all the work and you let him half starve to death. He's got a widowed mother and afflicted sister, and then you let him have $2.80 a month." I said, "You'll reap someday for that! There's two million whites and about a hundred million colored. You'll have an uprise."
Said, "Don't you say that in America, what goes on here."
I said, "Who's going to tell me to hold my peace? Only God." Said, "No wonder the people's got a complex, be treated like that." [Blank spot on tape.] There you are. And I took up for them.

"Han er en kafir." Det betyr en "skurk." Ikke rart de reagerer sterkt på det navnet. Jeg ville også gjort det. Den mannen er min bror. Der er han. Han er ikke en slave. Hans hudfarge har ingenting med saken å gjøre. Han er min bror.
Jeg gikk bort til ham og kalte ham "Thomas." Gutten kunne snakke tre språk. Jeg sa, "Thomas."
Han snudde seg rundt, falt på knærne og løftet hendene, og sa, "Ja, mester."
Jeg sa, "Reis deg. Jeg er ikke din mester, jeg er din bror." Jeg la armen rundt ham. Han så på meg, og store tårer rullet nedover kinnene hans. Jeg sa, "Thomas."
Den Hellige Ånd kom, og det var en visjon. Jeg fortalte ham noe. Han sa, "Ja, mester. Det er sant. Akkurat slik var det."
Jeg sa, "Thomas, hosten har forlatt deg, du vil aldri ha den igjen." Og han gjorde det ikke.
Folk stakk penger i lommen min, og jeg hadde cirka 180 av de pundsedlene (tilsvarende $2,80). Jeg var redd for å gi dem til ham; redd for at sjefen ville finne dem på ham og tro at han hadde stjålet dem og så ville de slå ham i hjel. Jeg sa til sjefen, "Jeg elsker den gutten. La meg gi ham litt penger."
"Å, nei! Nei! Du vil ødelegge ham."
Jeg sa, "Du er ganske godt bortskjemt selv. Hva gjør du her? Du gjør ingenting. Den gutten gjør alt arbeidet og du lar ham sulte halvveis i hjel. Han har en enke til mor og en søster som er plaget, og du lar ham få $2,80 i måneden." Jeg sa, "Du vil høste for det en dag! Det finnes to millioner hvite og omtrent hundre millioner fargede. Du vil få et opprør."
Han sa, "Ikke snakk om dette i Amerika, hva som skjer her."
Jeg sa, "Hvem skal fortelle meg å tie? Bare Gud." Jeg sa, "Ikke rart folk har komplekser når de blir behandlet slik." [Tomt område på lydbånd.] Der har du det. Og jeg forsvarte dem.

One day a couple ministers, collars turned around, little mustache, they come up to Rhodesia.
A little old green pilot flew me into one of them tropical storms, and we went two mile, looked like … high in the air, flipping around. We didn't know whether we was upside down; the plane turning over and over and over. And finally it… We didn't know whether it was going down or up. And finally it throwed us above the storm. And I was so sick at my stomach when we got off!
Couple of those ministers, Pentecostal ministers, got in a car and was driving me on down to Pretoria. I come down from Southern Rhodesia; and I got down there and I was sick, anyhow. And Brother Baxter sitting there, sick, and Billy Paul, sick. And here we was driving right down through the compound; that's where the colored people that does something has to leave their tribe, some tribal sin, and they come in there. And they won't let them come in the city, so they just live under tin or anything they can, very dirty and things, it's true.

En dag kom et par forkynnere med prestekraver og små barter til Rhodesia. En gammel, grønn pilot fløy meg inn i en av de tropiske stormene, og vi fløy omkring to mil høyt oppe i lufta, kastet rundt. Vi visste ikke om vi var opp-ned; flyet snurret rundt og rundt. Til slutt visste vi ikke om vi gikk opp eller ned. Endelig kastet det oss over stormen. Jeg var så kvalm da vi landet!
Et par av disse forkynnerne, pinseforkynnere, kjørte meg ned til Pretoria. Jeg kom fra Sør-Rhodesia og var allerede dårlig. Bror Baxter satt der, syk, og Billy Paul var også syk. Vi kjørte rett gjennom et område hvor fargede mennesker som hadde forlatt sine stammer på grunn av en eller annen stamsynd levde. De fikk ikke komme inn i byen, så de bodde under blikkplater eller hva de enn kunne finne, svært skittent og elendig, og det var sant.

And here they went down through there, and I seen a sign there, said, "Twenty miles an hour." And them men was going sixty-five miles an hour. Them poor old mothers running out there grabbing them little babies, little tots, naked out there in the street, from about two years old up to five or six; grabbing them little fellows, and screaming. They come pretty near killing four of them at one time.
I tapped him on the shoulder, I said, "Hey! What's the matter with you?"
He turned around, said, "What did you say?"
I said, "I said, 'What's the matter?' Slow that thing down!"
Said, "We got orders to get through there on time."
I said, "I give you orders to stop it." And he said… I said, "Don't you have no feeling for them people?"
"What people?"
I said, "Them little babies out there you nearly run over."
Said, "That's Kafirs!"
I said, "Shame on you! Call yourself a Christian?" I said, "Don't you know that mother thought as much of her baby, if you'd have killed it, as your mother would have thought of you?" I said, "She may be ignorant and unlearned, but a mother's love cries out for her baby. You ain't got no business for doing a thing like that. And you call yourself… I said, "Another thing, that sign said 'twenty miles an hour,' my Bible said, 'Give Caesar what's Caesar's." And he ducked his head. I said, "You slow it down to twenty miles an hour and treat them people like they were your brother." I said, "Shame on you, anything like that." Oh, my, they blowed up like frogs eating buckshot! But it didn't make any difference, I got my word in---my punch.
And when we went around them people knew that I was for them, to bring them the message of the gospel. And God would come in there.
And mix them up, and put the white over on one side, and the colored, and there the colored couldn't even speak one word to them, or nothing. The Holy Ghost would go out among there and bring out the sick and the afflicted and the cripples, and heal them, and let them sit over here in their big inferior complex built up over there. Shows how God deals with the humble in heart!

Der kjørte de langs veien, og jeg så et skilt som sa, "Tyve miles i timen." Men de mennene kjørte i sekstifem miles i timen. De stakkars gamle mødrene løp ut og tok tak i sine små barn, små totter, nakne ute i gaten, fra omtrent to år opp til fem eller seks; de grep de små barna og skrek. De var nær ved å drepe fire av dem på en gang.
Jeg tapte ham på skulderen og sa: "Hei! Hva er galt med deg?"
Han snudde seg rundt og spurte: "Hva sa du?"
Jeg sa, "Jeg sa, 'Hva er galt?' Senk farten!"
Han sa, "Vi har ordre om å komme oss gjennom der på tid."
Jeg sa, "Jeg gir deg ordre om å stoppe." Og han svarte... Jeg sa, "Har du ingen følelser for de menneskene?"
"Hvilke mennesker?"
Jeg sa, "De små barna som du nesten kjørte over."
Han svarte, "Det er Kafirer!"
Jeg sa, "Skam deg! Kaller du deg en kristen?" Jeg sa, "Vet du ikke at den moren elsket sitt barn like mye som din mor elsket deg, om du hadde drept det?" Jeg sa, "Hun kan være uvitende og ulært, men en mors kjærlighet roper for sitt barn. Du har ingen rett til å gjøre noe slikt. Og du kaller deg... Jeg sa, "En annen ting, det skiltet sa 'tyve miles i timen,' min Bibel sier 'Gi keiseren hva keiserens er.'" Og han senket hodet. Jeg sa, "Senk farten til tyve miles i timen og behandl de menneskene som om de var din bror." Jeg sa, "Skam deg, noe lignende." Å, du milde, de blåste opp som frosker som spiste blyhagl! Men det gjorde ingen forskjell, jeg fikk sagt mitt---mitt poeng.
Og når vi gikk rundt visste folkene at jeg var der for å bringe dem budskapet om evangeliet. Og Gud ville komme inn der.
Han blandet dem sammen, satte de hvite på én side, og de fargede på en annen, og der kunne de fargede ikke engang snakke ett ord til de hvite. Den Hellige Ånd ville gå blant dem og helbrede de syke, plagede og lamme, og la dem sitte der med sitt store mindreverdighetskompleks bygd opp. Det viser hvordan Gud handler med de ydmyke i hjertet!

Now, that's a person hasn't received the message yet and he's writing that book.
Now, what must I do? The thing, what must… Am I to return there? Now, if God is calling me to evangelism, then I cannot be His seer and evangelist at the same time. You just… The offices won't mix, I'm just… I'm fighting the wind. If I'm going to be an evangelist, I'll have to be an evangelist. If I'm going to be His seer, I'll refrain to the mountains somewhere and stay away; no church, no congregation, till I hear from the Lord; and stomp out and give it, and stomp back again, see. One of those things, it's weighing in the balance. Or either it's over. It has to be one of those three things, to me. The message is finished or either I got to get one of these two things to do. I don't know what to do.

Denne personen har ennå ikke mottatt budskapet og skriver den boken. Hva må jeg gjøre? Skal jeg dra tilbake dit? Hvis Gud kaller meg til evangelisering, kan jeg ikke være Hans seer og evangelist samtidig. Disse rollene kan ikke blandes; jeg kjemper bare mot vinden. Hvis jeg skal være evangelist, må jeg være evangelist. Hvis jeg skal være Hans seer, må jeg trekke meg tilbake til fjellene og holde meg unna; ingen menighet, ingen forsamling, til jeg hører fra Herren, og deretter gå ut og levere budskapet, og trekke meg tilbake igjen. En av disse tingene veier tungt i balansen. Enten er det over, eller så må jeg velge en av disse to rollene. Budskapet er enten fullført, eller så må jeg velge mellom disse to alternativene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Last night I dreamed a dream, and I dreamed that I was going to a meeting, and I never seen such a group of people! They were gathered like a big stadium, far as I could see. And somebody come after me that wasn't Billy, and he taken me down. And I had been in the room, praying, and I was coming under the anointing; kind of like they'd call it, make you to understand, like a gear to where I could feel that it was to be discernment. And on the road down the fellow commenced to talking to me and, when he did, the discernment left. I couldn't feel it. And then I tried to pull myself back into it; I couldn't do it. I just couldn't do it. And I got weary.
And I begin to look at the crowd as they drove up. And when I did, I said, "Well, I got a text in my mind that I know that those organizations and the way they treated them people, then I'm going to preach that gospel just like that to them as hard as I can." And when I walked to the platform, that left me.
No discernment, not one of those messages; and I stood there, and yet the people were waiting. And I said, "What shall I do?"
And something said, "Just go on. Just go on, see," it'll be furnished when I get there. "Just keep moving on," see. Then I was right there at the plat… and I woke up.

I natt drømte jeg en drøm. Jeg drømte at jeg skulle til et møte, og jeg har aldri sett en slik folkemengde før! De var samlet i noe som lignet et stort stadion, så langt øyet kunne se. Noen kom etter meg, men det var ikke Billy, og han ledet meg ned. Jeg hadde vært i rommet og bedt, og jeg kjente at jeg kom under salvelsen; omtrent som om jeg var i en tilstand hvor jeg kunne føle at det skulle være åndelig klarsyn. På vei ned begynte personen å snakke med meg, og da han gjorde det, forsvant klarsynet. Jeg kunne ikke føle det lenger. Jeg prøvde å hente det tilbake, men det gikk ikke. Jeg klarte det bare ikke, og jeg ble utslitt.
Jeg begynte å se på folkemengden mens de kjørte opp. Da tenkte jeg, "Vel, jeg har et tema i tankene. Jeg vet hvordan organisasjonene har behandlet disse menneskene, så jeg skal forkynne evangeliet akkurat slik til dem så hardt jeg kan." Men da jeg gikk opp på plattformen, forsvant det fra meg.
Ingen klarsyn, ikke en eneste av de budskapene. Jeg stod der, og folket ventet. Jeg spurte meg selv, "Hva skal jeg gjøre?"
Noe sa til meg, "Bare fortsett. Bare fortsett å gå," det vil bli gitt deg når du kommer dit. "Bare fortsett å bevege deg fremover." Så var jeg rett ved plattformen, og jeg våknet.

It may be because that I was thinking of that, I dreamed such a dream. It might be that. It might be the dream is spiritual. I do not know. I have no interpretation of it, I do not know what it means. I just can't tell you and I don't know what it is. But, whatever it is, I'm on a crossroad somewhere, see. There's something, something somewhere.
And I can say one thing, and I'm so misunderstood. Or say this way, it's this way or that way, one gets it way on this side. And way it is, you say something right straight towards a point, and one hears it this way, so he tells another one and leans it a little farther, the next one leans a little farther, next a little farther, then it's got plumb out of cater. One hears it this other way, he goes this way, that way, and that way. See, and you get away. And that's the way it is out in the meetings, and so forth, when you're really driving right to a spot. Now, the elected would hear that spot. They get that spot! They know, 'cause I said just exactly what was meant (see) like that, just the message, just exactly.

Kanskje er det fordi jeg tenkte på det, at jeg drømte en slik drøm. Det kan være det. Kanskje er drømmen åndelig. Jeg vet ikke. Jeg har ingen tolkning av den, og jeg vet ikke hva den betyr. Jeg kan rett og slett ikke fortelle deg, for jeg vet ikke hva det er. Men, uansett hva det er, er jeg ved et veiskille. Det er noe, et eller annet sted.
Når jeg sier én ting, blir jeg ofte misforstått. Eller, når jeg legger det frem på én måte, oppfatter noen det slik, mens andre oppfatter det på en annen måte. Hvis man sier noe direkte mot et poeng, kan én person oppfatte det på en måte og fortelle det videre. Neste person legger til noe, og neste igjen noe mer, og til slutt har budskapet blitt helt forvrengt. En annen person kan høre det på en annen måte og tolke det forskjellig, og slik fortsetter det. I møtene kan det være slik, spesielt når du virkelig prøver å poengtere noe. De utvalgte vil høre akkurat det poenget. De forstår, fordi jeg sa nøyaktig hva som var ment. Rett budskap, nøyaktig slik det skulle være.

Now, and that's what I say, seems like there's more misunderstanding all the time, continually. What is it? Have I planted all the seeds that's supposed to be planted? Is the time at hand? Is this great messenger fixing to step on the scene right now? Is the coming of the Lord near? Is it calling away from this land to the other? Has He called me from evangelism?
Remember I rehearsed it to the wife. Many of you in the book… The day I laid that cornerstone there, about thirty years ago, right there in the corner, it said in there… That morning when He woke me up, and was sitting in the room there, even before I was ever married or anything, just a boy preacher, He said, "Do the work of an evangelist. Not… You wasn't evangelist, but do the work of one," quoted a Scripture to me. When I run down and seen them two trees, broke one off of here … oneness and trinity. I never crossed them, I planted them like that. Then He seen the fruit fall in my hand and then run me to Calvary. Now listen, He said, "When you come out of this, read II Timothy 4, II Timothy 4."

Det ser ut til at det stadig blir mer misforståelser. Hva kan det være? Har jeg plantet alle frøene som skal plantes? Er tiden inne? Holder denne store budbringeren på å tre frem nå? Er Herrens komme nær? Er det en kallelse bort fra dette landet til det andre? Har Han kalt meg fra evangelismen?
Husk, jeg fortalte det til min kone. Mange av dere i boka… Den dagen jeg la den hjørnesteinen der, for rundt tretti år siden, akkurat der i hjørnet, sto det… Den morgenen vekket Han meg, og jeg satt i rommet der, enda før jeg var gift eller noe annet, bare en ung forkynner. Han sa: "Gjør evangelistens arbeid. Du var ikke en evangelist, men gjør arbeidet til en," og siterte en Skrift for meg. Da jeg løp ned og så de to trærne, brakk det ene her … enhet og treenighet. Jeg krysset dem aldri, jeg plantet dem slik. Så Han så frukten falle i min hånd og førte meg så til Golgata. Nå, lytt, Han sa: "Når du kommer ut av dette, les II Timoteus 4, II Timoteus 4."

And it left me sitting in the room. I didn't even know it was a vision. I didn't know what to call it then. I was laying the cornerstone (that day) of the foundation there. It's wrote, laying right there in that cornerstone now, and said:
… do the work of an evangelist, make full proof of your ministry.
For the time will come when they will not endure sound doctrine; but after their own lusts shall … heap for themselves together teachers, having itching ears;
… and shall be turned from the truth unto fables. [That's both oneness and trinity, they've missed the…]
Now, He never said, "You are evangelist," He said, "Do the work of one," see. Now, has the time come? Shall I continue on with that or has the time come for something else? That I know not.

Dette førte til at jeg ble sittende i rommet. Jeg visste ikke engang at det var en visjon. Jeg visste ikke hva jeg skulle kalle det da. Jeg la grunnsteinen den dagen, og det står skrevet der i grunnsteinen nå:
"... gjør evangelists gjerning, vis fullt bevis på din tjeneste.
For tiden kommer da de ikke vil tåle sunn lære, men etter egne lyster skal de samle seg lærere, fordi det klør dem i øret;
... og de skal vende seg bort fra sannheten og til eventyr."
Han sa ikke, "Du er evangelist," men, "Gjør en evangelists gjerning." Nå, har tiden kommet? Skal jeg fortsette med det, eller er tiden inne for noe annet? Det vet jeg ikke.

That's what I wanted, a heart-to-heart talk with you. And I'm past my time right now, of letting you go, sorry to keep you that long.
But, if the Lord willing, just before Brother Boze comes Sunday, I may come down Sunday morning and might speak on this subject of "The Evening-time Evangelism," or something like that, see, if it's all right with you, pastor. [Brother Neville says, "Fine! Praise God!"] Lord willing, next Sunday morning. And I was going to speak on that tonight, and I was going to have a heart-to-heart talk maybe some other time, but I feel like it would be better this way, maybe, see, if that be the will of the Lord.

Det var det jeg ønsket, en hjerte-til-hjerte-samtale med dere. Jeg har allerede brukt mer tid enn planlagt, beklager at jeg holdt dere så lenge.
Men, hvis Herren vil, kan jeg komme ned søndag morgen, rett før Bror Boze kommer, og tale om emnet "Kveldens Evangelisering," eller noe lignende, hvis det er greit for deg, pastor. [Bror Neville sier, "Flott! Pris Gud!"] Hvis Herren vil, neste søndag morgen. Jeg hadde tenkt å tale om det i kveld, og å ha en hjerte-til-hjerte-samtale en annen gang, men jeg føler at dette kanskje er bedre, hvis det er Herrens vilje.

I pray for you. You pray for me. Just don't say, "Brother Branham, I will." You do it! See? I'm depending on that. I'm the one that needs prayer, if He can shove me somewhere. Remember, I'm a human being, I'm not God. I'm just a human being like you are, trying to find the will of God so I can walk in it. No one can know until… "And he that lacks wisdom let him ask of God." And that's what I'm doing, asking of God. And I'm just putting that to you as my church, a heart-to-heart talk. What, where are we at? Where're we standing? What hour are we living in? We're at the end-time, I believe. I believe we're right here at the end.
Now, it can turn one way or the other. It's either that my work is finished, or I'm called to the fields over yonder, or either He'll make an evangelist or a seer. One of those things has to take place, 'cause I'm at the end. I don't know what to do. I don't know which way to go. Even these meetings, that I'm approaching them, I've been praying, I said, "Lord, I'm not going to do as I have been. I'm going to approach it like I did back there, I will fall back to that evangelism just until You give me that call for what I am supposed to do."

Jeg ber for deg. Du ber for meg. Bare ikke si: "Bror Branham, jeg skal gjøre det." Gjør det! Skjønner du? Jeg er avhengig av det. Jeg er den som trenger bønn, hvis Han kan føre meg dit jeg skal. Husk, jeg er et menneske, jeg er ikke Gud. Jeg er bare et menneske som deg, som prøver å finne Guds vilje slik at jeg kan vandre i den. Ingen kan vite inntil... "Og dersom noen mangler visdom, la ham be til Gud." Og det er det jeg gjør, jeg ber til Gud. Dette deler jeg med dere som min menighet, et hjerte-til-hjerte-samtale. Hvor er vi nå? Hvor står vi? Hvilken tid lever vi i? Jeg tror vi er ved endens tid. Jeg tror vi er rett ved slutten.
Nå kan det gå en vei eller den andre. Enten er mitt arbeid ferdig, eller jeg er kalt til å reise til andre felt, eller Han vil gjøre meg til en evangelist eller en seer. En av disse tingene må skje, fordi jeg er ved en slutt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Selv disse møtene jeg skal til, har jeg bedt om, og jeg sa: "Herre, jeg skal ikke gjøre som før. Jeg skal nærme meg det slik jeg gjorde før, og falle tilbake til evangelismen inntil Du gir meg det kallet om hva jeg skal gjøre."

Now, I've sowed the seed everywhere, tapes has went worldwide, my messages have went around the world. All the churches know about it, around everywhere, and what the Father has elected He'll call it, see.
And now it looks like it becomes an offense to them. Oh, they don't want nothing to do with it. No, sir. Shall I just go forth and pray for the sick, and little simple message upon that, and see the way the Holy Spirit leads me? That's what's in my mind to do until He makes another call. Because a man don't know what to do until you understand from God what to do, until you get your bearing.
And I don't want to lay around the house. This message is on my heart. People are dying, falling away, going out into eternity. What can I do? Let me blast it everywhere I can, and tell about the Lord Jesus until He changes the position. You pray for me, I'll pray for you. I hope you do that.

Nå har jeg sådd såkornet overalt. Lydbåndene har gått verden rundt, mine taler har nådd hele kloden. Alle menighetene vet om det, overalt, og det Gud Faderen har utvalgt vil Han kalle til seg, ser du.
Nå ser det ut til å bli en støtende sak for dem. Åh, de vil ikke ha noe med det å gjøre. Nei, sir. Skal jeg bare fortsette å be for de syke og holde enkle budskap rundt det, og se hvordan Den Hellige Ånd leder meg? Det er det jeg tenker å gjøre inntil Han gir et annet kall. For man vet ikke hva man skal gjøre før man forstår det fra Gud, før man får klarhet.
Jeg vil ikke sitte hjemme uten å gjøre noe. Dette budskapet brenner i mitt hjerte. Folk dør, faller fra, går inn i evigheten. Hva kan jeg gjøre? La meg forkynne det så bredt jeg kan og tale om Herren Jesus inntil Han endrer retningen. Be for meg, så skal jeg be for deg. Jeg håper du gjør det.

Now, remember Wednesday night, prayer meeting, and Friday night, men's meeting. Is it going to be here? I may be down to see you all, I told you I'd come and see you on a Friday night. All right, then on Sunday morning, the Lord willing, I'm going to speak on "Evening-time Evangelism," if the Lord willing; might change it, don't know. But that's what I'm thinking of right now, the kind of evangelists will be in the evening time. And then Sunday night, Brother Boze's film, and remember that now. And pray for us, for next week we hit the harvest field, the Lord willing.
Do you love Him? Amen!
Will you serve Him? Amen!
Will you believe Him? Amen!
Amen, Amen!
He's the Father. Amen!
He's the Son. Amen!
He's the Holy Ghost. Amen!
Amen, Amen!
Still a-singing. Amen! Amen! Amen!
Amen, Amen!
Do you love Him? Amen!
Is He coming? Amen!
Are you ready? Amen!
Amen, Amen!
Could be tonight, are you ready? Amen!
In the morning, are you ready? Amen!
Anytime, are you ready? Amen!
Amen, Amen!
Still a-singing. Amen!
And a-shouting. Amen!
And a-praying. Amen!
Amen, Amen!
Come Lord Jesus, Amen!
Get Your church ready. Amen!
We're making ready. Amen!
Amen, Amen!
Want to see my mother. Amen!
Want to see my father. Amen!
I want to see my Saviour. Amen!
Amen, Amen!
Oh, do you love Him? Amen!
Will you serve Him? Amen!
Do you love Him? Amen!
Amen, Amen!

Husk bønnemøtet onsdag kveld og mennenes møte fredag kveld. Skal det være her? Jeg kan kanskje komme ned for å se dere, jeg sa jo at jeg skulle komme på en fredag kveld. Greit, og så på søndag morgen, om Herren vil, skal jeg tale om "Evangelisering i kveldstid." Det kan endre seg, men det er det jeg tenker på nå – evangelistene som vil være aktive i kveldstid. Og så søndag kveld, Bror Bozes film, husk det. Be for oss, for neste uke går vi ut i høstfeltet, om Herren vil.
Elsker du Ham? Amen!
Vil du tjene Ham? Amen!
Vil du tro Ham? Amen!
Amen, Amen!
Han er Faderen. Amen!
Han er Sønnen. Amen!
Han er Den Hellige Ånd. Amen!
Amen, Amen!
Fortsett å synge. Amen! Amen! Amen!
Amen, Amen!
Elsker du Ham? Amen!
Kommer Han? Amen!
Er du klar? Amen!
Amen, Amen!
Kan være i kveld, er du klar? Amen!
I morgen tidlig, er du klar? Amen!
Når som helst, er du klar? Amen!
Amen, Amen!
Fortsett å synge. Amen!
Rop og pris Ham. Amen!
Be intenst. Amen!
Amen, Amen!
Kom Herre Jesus, Amen!
Gjør Din menighet klar. Amen!
Vi gjør oss klare. Amen!
Amen, Amen!
Vil se min mor. Amen!
Vil se min far. Amen!
Jeg vil se min Frelser. Amen!
Amen, Amen!
Å, elsker du Ham? Amen!
Vil du tjene Ham? Amen!
Elsker du Ham? Amen!
Amen, Amen!

Our heavenly Father, this is our little "Amen" song. We love Your teaching, we all say "Amen!" We love the Spirit, "Amen!" We believe He's coming, "Amen!" Every Word that You speak in Your Bible, Lord, we punctuate it with "Amen!" We believe every word of it, teach it just the best of our knowledge, just the way it's wrote, every punctuation, every hyphen, every period, every comma, just the way it's written, to the best of our knowledge.
O God, restore to us, Lord. Give unto us the great satisfaction that we long for, that we one day shall hear the sounding of the angels as they break forth in a hallelujah chorus in the skies, and Jesus shall appear yonder and the church will be caught up.
The unbelievers will wonder, "What's happened, what's the matter with them people? Where did they go?" O God, they'll not understand, they'll not even see Him. But the church shall see Him, that is, the called-out, the elected, the born-again, they'll just disappear. They won't know where they're at, they just know they're missing; they will be with their Lord.
Then at that time, Lord, wouldn't it be a horrible thing to be left here, knowing that the time of salvation has passed? No more redemption! The Scripture said, "Let him that's filthy be filthy still, let him that's unholy be unholy still." Oh, what a hour that will be!

Vår himmelske Far, dette er vår lille "Amen"-sang. Vi elsker Din lære, og vi sier alle "Amen!" Vi elsker Ånden, "Amen!" Vi tror Han kommer, "Amen!" Hvert Ord Du taler i Din Bibel, Herre, setter vi utropstegn etter med "Amen!" Vi tror på hvert eneste Ord, og vi underviser så godt vi kan, akkurat slik det står skrevet, hvert tegnsettingstegn, hver bindestrek, hvert punktum, hver komma, slik det er skrevet, etter beste evne.
O Gud, gjenopprett oss, Herre. Gi oss den store tilfredsstillelsen vi lengter etter, at vi en dag skal høre englene bryte ut i et hallelujakor i himmelen, og Jesus skal komme til syne, og menigheten skal bli rykket opp.
De vantro vil undre seg: "Hva har skjedd, hva er i veien med disse menneskene? Hvor ble de av?" O Gud, de vil ikke forstå, de vil ikke engang se Ham. Men menigheten skal se Ham, de utvalgte, de gjenfødte, vil bare forsvinne. De vantro vil ikke vite hvor de er, de vil bare merke at de er borte; de vil være med sin Herre.
Da, Herre, hvilken fryktelig ting det ville være å bli igjen her, vel vitende om at frelsens tid er forbi. Ingen mer forløsning! Skriften sier: "La den som er uren, fortsatt være uren, la den som er vanhellig, fortsatt være vanhellig." Å, hvilken stund det vil være!

May we prepare now, Lord. What a wonderful time it will be if we'll just prepare to meet You, Father, and prepare our hearts daily. And if we do make a mistake and fall, like this poor soul wrote in this question today, let them know that the blood of Jesus Christ cleanses all sin. That person don't mean to do that, Lord. They're hungering and thirsting, trying to come back up into that fellowship of the Spirit. Bring them up, Lord. Rise them up above this cloudy, dismal world; above, where the sunshine can shine upon their souls again. They've dropped down below the great horizon of the clouds, and they're down into the muck, down into that sin. But they've once lived up there in the sunlight. They want to go back again, Lord. Take them back tonight, Lord. And if there's some here who has never witnessed being up there, and knows that…
All these here missiles and everything is just exactly in accordance with Your Word, just exactly the way things are supposed to happen. And we see that the church world how they have did. We see just like it was in the days of Noah, just like it was in the days of Sodom, just exactly what Jesus said would take place; the tidal waves; how women would walk and dress, and how they'd be snoopy, and walk the way they do, and mince and twist, and care … just exactly what the prophet said. Just what Daniel said, "The iron and clay couldn't agree together." And, oh, everything, it's fulfilled, Lord. We're right at the end time. The shadows are falling, Lord. The red lights are flashing, the bells are ringing.

La oss forberede oss nå, Herre. For en vidunderlig tid det vil være hvis vi bare forbereder oss på å møte Deg, Far, og daglig forbereder våre hjerter. Og hvis vi gjør en feil og faller, som denne stakkars sjelen skrev i dagens spørsmål, la dem vite at blodet av Jesus Kristus renser all synd. Den personen mener det ikke, Herre. De hungrer og tørster etter å komme tilbake til den fellesskap med Ånden. Reis dem opp, Herre. Løft dem opp over denne skyete, dystre verden; opp hvor solskinnet igjen kan skinne på deres sjeler. De har sunket under skyenes store horisont, og er nede i gjørmen, nede i synden. Men de har en gang levd oppe i sollyset. De ønsker å komme tilbake igjen, Herre. Ta dem tilbake i kveld, Herre. Og hvis det er noen her som aldri har opplevd det, og vet at…
Alle disse missilene og alt annet er i full overensstemmelse med Ditt Ord, akkurat slik ting skal skje. Vi ser hvordan menigheten har handlet. Det er akkurat som i Noahs dager, akkurat som i Sodomas dager, akkurat det Jesus sa ville skje; tidevannsbølger; hvordan kvinner ville gå og kle seg, og hvordan de ville være nysgjerrige, gå slik de gjør, trippe og vri seg, og bry seg om … akkurat det profeten sa. Akkurat det Daniel sa: "Jernet og leiren kunne ikke forenes." Og, åh, alt sammen, det er oppfylt, Herre. Vi er rett ved endens tid. Skyggene faller, Herre. De røde lysene blinker, klokkene ringer.

O God, let Your people realize that soon the angel shall set foot upon the land and sea and raise up His hands and say, "Time shall be no more!"
Then O, what a weeping and wailing,
When the lost ones are told of their fate;
They'll cry to the rocks and the mountains,
They'll pray, but the prayer is too late.
Now is the day of salvation. "Let him that has an ear hear what the Spirit saith unto the churches." Grant it, Lord.
May there not be one person here be missing on that day of the rapture. May we be so filled with the love of God and the Spirit of God until the Holy Spirit will catch us away with the waiting, or even if we shall rest in our lot. As You said to Daniel, "Go your way, Daniel, for you shall rest. But at that day you'll stand in your lot."
O God, You said, "Those that turn many from sin to righteousness shall outshine the stars forever and ever." What a day! But them wicked shall be turned away into destruction. O God, make men to realize their position just now in life, that they might turn to the righteous One before it's everlasting too late. Grant it, Father.

O Gud, la Ditt folk innse at snart skal engelen sette sin fot på land og hav og løfte sine hender og si: "Tiden er ikke mer!"
Da, å, for en gråt og jammer,
Når de fortapte blir fortalt om deres skjebne;
De vil rope til klipper og fjell,
De vil be, men bønnene er for sent.
Nå er frelsens dag. "La den som har øre høre hva Ånden sier til menighetene." Gi det, Herre.
Måtte det ikke være én person her som mangler på den dagen for bortrykkelsen. Må vi være så fylt med Guds kjærlighet og Guds Ånd at Den Hellige Ånd vil hente oss med de ventende, eller selv om vi skal hvile i vår lodd. Som Du sa til Daniel, "Gå din vei, Daniel, for du skal hvile. Men på den dagen skal du stå i din lodd."
O Gud, Du sa, "De som vender mange fra synd til rettferdighet skal skinne sterkere enn stjernene for alltid og alltid." For en dag! Men de ugudelige skal bli vendt bort til ødeleggelse. O Gud, få menneskene til å innse sin posisjon akkurat nå i livet, så de kan vende seg til Den Rettferdige før det er evig for sent. Skje det, Far.

Now with our heads bowed just a moment, in the closing prayer, would there be one like to be remembered, saying, "Brother Branham, I raise my hand, not to you but to God. May God be merciful to me and I'll be present on that day, washed in the blood of the Lamb"? God bless you. God bless you, you, you, you, you, many hands.
Now, our heavenly Father, God, bless each, every one. You've seen their hands. You know their hearts.
And we realize, Lord, that something is fixing to happen. The world knows it, they're singing songs, and the television are bursting forth with neurotical jokes and songs. What are they doing? Like a little boy whistling in the dark, passing by a graveyard, scared to death, trying to soothe his nerves by whistling. He's only fooling himself. So is this nation only laughing, joking, joshing! Just as it said that the time would come when they would do that, be turned from truth to fables. And how that in the last days there would come scoffers and laughers. And how these things would be at the end time, heady, high-minded, having a form of godliness, turning away from the truth, and we see it right now.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk i avslutningsbønnen. Er det noen som ønsker å bli husket i bønn ved å si: "Bror Branham, jeg løfter min hånd, ikke til deg, men til Gud. Måtte Gud være nådig mot meg, og jeg vil være til stede den dagen, renset i Lammets blod"? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, deg, deg, deg, mange hender.
Nå, vår Himmelske Far, Gud, velsigne hver og en. Du har sett deres hender. Du kjenner deres hjerter.
Og vi forstår, Herre, at noe er i ferd med å skje. Verden vet det, de synger sanger, og fjernsynet berges med nevrotiske vitser og sanger. Hva holder de på med? Som en liten gutt som plystrer i mørket når han går forbi en gravlund, livredd, og prøver å berolige nervene ved å plystre. Han bare lurer seg selv. På samme måte ler og tuller denne nasjonen! Akkurat som det ble sagt at tiden ville komme når de ville vende seg fra sannhet til fabler. Og hvordan det i de siste dager ville komme spottere og hånere. Og hvordan disse tingene ville være ved endens tid, hovmodige, overmodige, ha en form for gudfryktighet, men fornekte sannheten, og vi ser det akkurat nå.

O God, wake up people! Let them realize that they can be assured right now that they've passed from death to life. When we receive Christ, the Holy Spirit, we just rise above the world. Then we know we are already risen with Him, and we are just waiting for that change where death will cease in the mortal realms (these little wheels of mortal life that's turning in our senses) will be redeemed. O God! And then we shall have a body like His and shall live eternally with Him, the great promised land, having the evidence.
Let no one miss it, Lord. Those who raised their hands, may they sweep, tonight, into the kingdom. Maybe when they go home, maybe the man say to his wife, "Dear, something struck me tonight"; or the wife say to the husband, "Honey, I felt real strange." "Yes, dear, let us kneel here by the side of the bed. We've never did this before, but let us pray tonight. Let's ask God to be merciful to us and gather us. I love you, sweetheart."

Å Gud, vekke folket! La dem innse at de akkurat nå kan være trygge på at de har gått fra død til liv. Når vi mottar Kristus, Den Hellige Ånd, hever vi oss over verden. Da vet vi at vi allerede er oppreist med Ham, og vi venter bare på den forvandlingen hvor døden skal opphøre i de dødelige riker (disse små hjulene i det dødelige liv som dreier i våre sanser) skal bli forløst. Å Gud! Da skal vi få en kropp som Hans og leve evig med Ham, i det store lovede landet, med beviset.
La ingen gå glipp av dette, Herre. Må de som rakte opp hendene, i kveld, strømme inn i riket. Kanskje når de kommer hjem, kanskje mannen sier til sin kone, "Kjære, noe traff meg i kveld"; eller kona sier til mannen, "Elskling, jeg følte meg veldig merkelig." "Ja, kjære, la oss knele her ved siden av sengen. Vi har aldri gjort dette før, men la oss be i kveld. La oss be Gud om å være barmhjertig mot oss og samle oss. Jeg elsker deg, kjære."

100

And the other, the male say to the female, and how they love one another, "I want to be in heaven with you. I don't want to miss it. And someday when we're welcomed home and I'll take you by the arm and walk down through the great corridors in the eternal gardens, where the lamb and the lion will be laying together, and the wolf and the cow shall lay together. And there'll be no more death and no more sorrow. And as we walk down through there and the anthems fill the air, of the angels, the choruses above us, as the angels welcome us home, I want to be with you there, dear. I love you," Maybe you're getting old, "I remember you when I married you, your pretty little face." "And I remember you, dear, when you was a handsome young man."

100

Og den andre, mannen, sier til kvinnen, "Jeg vil være i himmelen med deg. Jeg vil ikke gå glipp av det. Og en dag når vi ønskes velkommen hjem, vil jeg ta deg i armen og gå ned gjennom de store korridorene i de evige hagene, hvor lammet og løven vil ligge sammen, og ulven og kua skal ligge sammen. Og det vil ikke være mer død eller sorg. Og mens vi går nedover der og hymner fyller luften, og korene over oss, mens englene ønsker oss velkommen hjem, vil jeg være der med deg, kjære. Jeg elsker deg." Kanskje du begynner å bli gammel, "Jeg husker deg da jeg giftet meg med deg, ditt vakre lille ansikt." "Og jeg husker deg, kjære, da du var en kjekk ung mann."

101

But all this will be restored. He who painted your beautiful face one time has the sketch of it in His mind. He can paint it again over yonder where it'll never fade. O God, let people know that this is not a mythical dream, but it's a truth, and God, the Holy Spirit, is here to bear record. His Word down through the ages has spoke of it. Let us look back and see, read our history. And any man that ever amounted to anything on earth are men, God-fearing men, even to our presidents like Washington, Lincoln, and so forth, Joshuas, and Moseses, and those who… Great men in the world has been men who believed in that, and has sealed their testimony, and waiting yonder that resurrection. We have the first fruits of it, the earnest.
I pray now that through my prayer You will receive these people with their prayer and take them into the kingdom. We ask it in Jesus' name. Amen.

101

Men alt dette vil bli gjenopprettet. Han som en gang malte ditt vakre ansikt, har fortsatt skissen i Sitt sinn. Han kan male det igjen der borte hvor det aldri vil falme. O Gud, la folk forstå at dette ikke er en mytisk drøm, men en sannhet. Den Hellige Ånd er her for å bevitne det. Hans Ord har gjennom tidene talt om dette. La oss se tilbake, lese vår historie. Enhver mann som har betydd noe her på jorden, har vært gudfryktige menn. Dette inkluderer våre presidenter som Washington og Lincoln, og Josva, Moses og andre. Store menn i verden har vært menn som trodde på dette og beseglet sitt vitnesbyrd mens de venter på oppstandelsen der borte. Vi har førstegrøden av dette, pantet.
Jeg ber nå at gjennom min bønn, vil Du ta imot disse menneskene med deres bønner og føre dem inn i ditt rike. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

102

God bless you, be rich in mercy to you, make His face to shine upon you, and keep you, and bless you in all heavenly blessings.
Now I say this, not cruel, but of love. I pray that you that don't know Him, that your pillow will be so hard that you'll not be able to sleep no more, your food will be so foul till you can't eat no more, until you slip out by the side somewhere and say, "Lord, be merciful to me." That's not wishing anything wrong to you. That's for your good, brother, sister. I just pray that it'll be that way for you.
Until we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet; (till we meet!)
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again!
God be with you till we meet again!
By His counsel guide, uphold you,
Smite the death'ning waves before you;
God be with you till we meet…

102

Gud velsigne deg, vær rik på miskunn mot deg, la Hans ansikt skinne over deg, holde deg, og velsigne deg med alle himmelske velsignelser.
Nå sier jeg dette, ikke av grusomhet, men av kjærlighet. Jeg ber om at de av dere som ikke kjenner Ham, skal oppleve at puten blir så hard at dere ikke får sove mer, og maten så usmakelig at dere ikke kan spise mer, inntil dere finner et sted og sier: "Herre, vær meg nådig." Dette er ikke å ønske noe galt for dere, men det er for deres eget beste, bror, søster. Jeg ber bare om at det skal bli slik for dere.
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes!
Inntil vi møtes ved Jesu føtter;
Inntil vi møtes! Inntil vi møtes!
Gud være med deg inntil vi møtes igjen!
Gud være med deg inntil vi møtes igjen!
Med Hans råd led, støtt deg,
Slå de dødbringende bølgene foran deg;
Gud være med deg inntil vi møtes igjen…

103

Now for old time's sake, let's shake hands with somebody now.
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet; (till we meet!)
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again!
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again!
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet;
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again!

103

La oss ta hverandre i hendene for gamle dagers skyld nå.
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Inntil vi møtes ved Jesu føtter; (inntil vi møtes!)
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Gud være med dere inntil vi møtes igjen!
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Inntil vi møtes ved Jesu føtter;
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Gud være med dere inntil vi møtes igjen!
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Inntil vi møtes ved Jesu føtter;
Inntil vi møtes igjen! Inntil vi møtes igjen!
Gud være med dere inntil vi møtes igjen!

104

You remember when we used to sing those songs? Let's… This other one we used to sing, long years ago, I don't know whether there's any here or not, when we used to join hands around an old stove here, and mud on the floor. You remember that? We'd sing:
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
You know in the millennium what Zion's going to be? There'll be a light on Zion, and it'll be for a shadow from the sun in the daytime and as a light by night, for there'll be no night there. Oh, my!
The fields of Zion yield
A thousand sacred sweets
Before we reach that heavenly throne,
Before we reach that heavenly throne,
Or walk the golden streets,
Or walk the golden streets.
All together now:
We're marching to Zion,
Oh, beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.

104

Husker du når vi pleide å synge de sangene? La oss... Denne andre vi pleide å synge for mange år siden, jeg vet ikke om noen her husker det, når vi pleide å holde hender rundt en gammel ovn her, og det var gjørme på gulvet. Husker du det? Vi sang:
Vi marsjerer til Sion,
Vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer oppover til Sion,
Den vakre Guds byen.
Vet du hva Sion kommer til å være i tusenårsriket? Det vil være et lys på Sion, og det vil være en skygge fra solen om dagen og et lys om natten, for det vil ikke være natt der. Åh, min!
Zions marker gir
Tusen hellige søtsaker
Før vi når den himmelske trone,
Før vi når den himmelske trone,
Eller går på de gylne gatene,
Eller går på de gylne gatene.
Alle sammen nå:
Vi marsjerer til Sion,
Åh, vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer oppover til Sion,
Den vakre Guds byen.

105

I just love that, I just think it's so pretty. Now, don't you like them old-time songs? I think it's a whole lot better than this chopped up stuff we have today called songs. I just love that. And I used to sing an old song in church, you remember:
Room, room, yes, there is room,
There's room at the fountain for thee.
Oh, my! Those good, old songs, I believe the pen was guided by the Holy Spirit, who wrote them songs.
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!
Even though it be the cross
That raiseth me;

105

Jeg bare elsker det; jeg synes det er så vakkert. Liker ikke du også disse gamle sangene? Jeg mener de er mye bedre enn den oppstykkede musikken vi har i dag som kalles sanger. Jeg elsker det bare. Jeg pleide å synge en gammel sang i menigheten, husker du:
"Rom, rom, ja, det er rom,
Det er plass ved kilden for deg."
Å, de gode, gamle sangene! Jeg tror pennen ble ledet av Den Hellige Ånd som skrev dem.
"Nærmere, min Gud, til Deg,
Nærmere til Deg!
Selv om det er korset
Som løfter meg;"

106

Yes, Charles Wesley and them great authors who wrote those songs like that, them poets. It's beautiful, I just think they're so good. And then we used to… Remember that:
O Beulah land, sweet Beulah land,
As on the highest mount I stand,
I look away across the sea,
Where mansions are prepared for me,
Remember the first time that angel of the Lord appeared down on the river? We was singing:
On Jordan's stormy banks I stand,
And cast a wishful eye,
To Canaan's fair and happy land,
Where my possessions lie.
I'm bound for that promised land,
Who will come and go with me?
I'm bound for that promised land.

106

Ja, Charles Wesley og de store forfatterne som skrev slike sanger, disse poetene. Det er vakkert, jeg synes de er så gode. Og så pleide vi å... Husker du den:
O Beulah land, søte Beulah land,
Som på det høyeste fjell jeg står,
Jeg ser ut over havet,
Hvor boliger er forberedt for meg.
Husker du første gang Herrens engel viste seg ved elven? Vi sang:
På Jordans stormfulle bredd står jeg,
Og kaster et lengtende blikk,
Til Kanaans vakre og lykkelige land,
Hvor mine eiendeler ligger.
Jeg er bundet for det lovede land,
Hvem vil bli med meg?
Jeg er bundet for det lovede land.

107

While we were singing that, a voice screamed from the skies, and here come that great pillar of fire circling right down and said, "As John the Baptist was sent to forerun His first coming, you have a message that'll forerun the second." Look where she's went. That's thirty-one years ago. Look where it's went from then, around the world in a revival fire. Now we see it cooling. The time is at hand.
Let us bow our heads now, remembering all of the announcements.
Great shepherd of the flock, that we look to see coming someday, our hearts are longing for that hour when we shall see Him. One day You set upon the mount and You taught Your people, You said, "Pray in this manner,":
… Our Father who art in heaven, Hallowed be thy name.
Thy kingdom come. Thy will be done in earth, as it is in heaven.
Give us this day our daily bread.
And forgive us of our trespasses, as we forgive those that trespass against us.
And lead us not into temptation, but deliver us from evil: For thine is the kingdom, and the power, and the glory, for ever. Amen.

107

Mens vi sang det, skrek en stemme fra himmelen, og den store ildsøylen kom sirkulerende rett ned og sa: "Som døperen Johannes ble sendt for å forberede Hans første komme, har du et budskap som skal forberede det andre." Se hvor det har gått. Det er trettien år siden. Se hvor det har gått siden da, rundt om i verden i en vekkelsesild. Nå ser vi at den avtar. Tiden er nær.
La oss bøye hodene våre nå, og huske alle kunngjøringene.
Store hyrde for flokken, som vi ser frem til å komme en dag, våre hjerter lengter etter den timen når vi skal se Ham. En dag satte Du Deg på fjellet og lærte Ditt folk, Du sa: "Be på denne måten":
... Vår Far i himmelen,
Helliget vorde Ditt navn.
Komme Ditt rike.
Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er Ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

108

The Bible said, "And they sang a hymn and went out."
Take the name of Jesus with you,
Child of sorrow and of woe;
It will joy and comfort give you,
Take it everywhere you go.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet! (How sweet!)
Hope of earth and joy of heaven.
Doesn't that sound pretty? Just let up once, just one here and there, and listen at it again while we sing.
At the name of Jesus bowing,
Falling prostrate at His feet, (See?)
King of kings in heaven we'll crown Him,
When our journey is complete.
Oh, isn't that beautiful, Let's see:
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare;
When temptations around you gather,
Just breathe that holy name in prayer.
(See?)
O precious name! Let's sing it:
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare;
When temptations 'round you gather,
Breathe that holy name in prayer.
O precious name (precious name!),
O how sweet! (O how sweet!)
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet! (How sweet!)
Hope of earth and joy of heaven.
Now, if we'll bow our heads, our pastor will dismiss the congregation in prayer. God bless you, Brother Neville.

108

Bibelen sier, "Og de sang en salme og gikk ut."
Ta Jesu navn med deg,
Du barn av sorg og nød;
Det vil gi deg glede og trøst,
Ta det med deg overalt hvor du går.
Dyrebare navn, hvor søtt det er!
Håp for jorden og himmelens glede;
Dyrebare navn, hvor søtt det er! (Hvor søtt!)
Håp for jorden og himmelens glede.
Er ikke det vakkert? La oss ta en pause, bare én her og der, og lytte til det igjen mens vi synger.
Ved Jesu navn knelende,
Faller vi prostrert ved Hans føtter, (Ser dere?)
Himmelens Konge skal vi krone Ham,
Når vår reise er fullført.
Å, er det ikke vakkert? La oss se:
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot enhver snare;
Når fristelser omgir deg,
Bare ånd inn det hellige navnet i bønn.
(Ser dere?)
Å, dyrebare navn! La oss synge det:
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot enhver snare;
Når fristelser omgir deg,
Bare ånd inn det hellige navnet i bønn.
Å, dyrebare navn (dyrebare navn!),
Hvor søtt! (Hvor søtt!)
Håp for jorden og himmelens glede;
Dyrebare navn, hvor søtt det er! (Hvor søtt!)
Håp for jorden og himmelens glede.
La oss nå bøye våre hoder, og vår pastor vil avslutte menigheten i bønn. Gud velsigne deg, Bror Neville.