Overbevist Og Deretter Bekymret

Norsk tittel: Overbevist Og Deretter Bekymret
Original tittel: Convinced And Then Concerned
Dato: 1962-05-21
Sted: Chicago, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Reminds me of a little cartoon I seen not long ago in a paper. (In closing I might say this.) That cartoon inside the newspaper (our home's just across the river), the "Courier Journal," and there was a picture of a father and mother, been out drinking all night. And on Sunday morning, he was up about nine o'clock. And they had pictures of Christ all over the house, and Bibles in the drawer.
And around where they had been laying there, sleeping all night, cigarettes laying on the floor, and everything else, and bottles setting up, a little boy got up and washed his face, and eat his breakfast, and got ready, and knocking at the door. And said, "Which one of you-all's going to take me to Sunday school?" That's right. No one concerned.

Norsk:

Dette minner meg om en liten tegneserie jeg så i avisen for en tid tilbake. (Til slutt vil jeg gjerne si dette.) Tegneserien var i avisen "Courier Journal" (vi bor rett over elven), og den viste en far og mor som hadde vært ute og drikke hele natten. Søndag morgen, rundt klokken ni, våknet de. Bildene viste at hjemmet var fylt med bilder av Kristus og Bibler i skuffene.
Området hvor de hadde sovet var rotete, med sigaretter på gulvet og flasker strødd rundt. En liten gutt stod opp, vasket ansiktet, spiste frokost og gjorde seg klar. Han banket på døren og spurte: "Hvem av dere skal ta meg med til søndagsskole?" Det var ingen som brydde seg.

I think we should be concerned. I think we ought to support Brother Boze, and any other missionary with all we've got. The first thing we have to do, is be convinced that Jesus is coming. This is his program. We ought to be concerned about our brother, whether he's black, yellow, brown, or white. We ought to be concerned about those people over there. And if we cannot go, then we ought to dig down, and do everything we can, to support those that God has called to go. Let us bow our heads.
When the coal of fire had touched the prophet,
Making him as pure as pure could be,
When the voice of God said, "Who'll go for us?"
Then he answered, "Master, here. Send me."
Speak, my Lord. Oh, speak, my Lord,
Speak and I'll be quick to answer Thee;
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak and I will answer, "Lord, send me."
Look out over the city. Look out over the nations.
Millions now in sin and shame are dying;
Listen to their sad and bitter cry;
Hasten, brother, hasten to their rescue;
Quickly answer, "Master, here am I."
If you can't go, send someone else.
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak, and I'll be quick to answer Thee;
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak, and I will answer, "Lord, send me."

Vi burde være bekymret. Vi bør støtte Bror Boze og enhver annen misjonær med alt vi har. Det første vi må gjøre, er å være overbevist om at Jesus kommer. Dette er Hans plan. Vi skal bry oss om vår bror, enten han er svart, gul, brun eller hvit. Vi skal bry oss om folket der borte. Og hvis vi selv ikke kan dra, da bør vi gjøre alt vi kan for å støtte dem Gud har kalt til å dra. La oss bøye hodene våre.
Da kullet fra ilden berørte profeten,
Ble han så ren som ren kan være,
Når Guds stemme sa, "Hvem vil gå for Oss?"
Svarte han, "Mester, her. Send meg."
Tal, min Herre. Å tal, min Herre,
Tal, og jeg skal raskt svare Deg;
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."
Se utover byen. Se utover nasjonene.
Millioner nå i synd og skam dør;
Lytt til deres sørgelige og bitre gråt;
Skynd deg, bror, skynd deg til deres redning;
Svar raskt, "Mester, her er jeg."
Hvis du ikke kan dra, send noen andre.
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg skal raskt svare Deg;
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."

Thank you very much, Brother Carlson. You may be seated. So many things to be said, and it's getting late. But I'm certainly happy to be here tonight in Chicago, and thank Brother Carlson, and Brother Boze for their kindness, and all the others, for inviting me here tonight to speak at this luncheon, or dinner, for Brother Boze's going away in the mission fields. And I know what he goes through with there, because I'm missionary also; and was sitting here with a brother from South Africa that was in our meetings there when we was last time in South Africa.
And as the precious doctor friend came up here, and led that prayer for us now, that… We all know what the feel of the jungle is when you get in there, and I think it's a worthy thing. You know, we have churches on every corner, and hear the gospel any way we want to hear it; those people there has never heard the name of Jesus, many times.

Takk så mye, Bror Carlson. Dere kan sette dere. Det er mye som må sies, og det begynner å bli sent. Men jeg er virkelig glad for å være her i kveld i Chicago, og takker Bror Carlson og Bror Boze for deres vennlighet, samt alle andre som har invitert meg hit i kveld for å tale ved denne middagen i anledning Bror Bozes avreise til misjonsfeltene. Jeg vet hva han vil oppleve der, for jeg er også misjonær. Jeg satt her med en bror fra Sør-Afrika som var med på våre møter der sist vi var i Sør-Afrika.
Da den kjære legevennen kom opp her og ledet bønnen for oss, vet vi alle hva jungelens følelse er når vi er der inne. Jeg synes det er en verdig sak. Vi har kirker på hvert hjørne og kan høre evangeliet på alle mulige måter. Der, derimot, har mange av disse menneskene aldri hørt Jesu navn.

So, I'm fixing to go back again. I've never been satisfied at home, and I don't believe I can never be satisfied till I get back in the field again over there. And so, pray for me, and… About doors closing for me, I expect that. But thank you. You keep praying for me. Just keep praying that I'll stay in the will of God. That's the main thing.
And now … and pray for brethren, too. That's all right. If they don't see it, well… (I better turn on this side over here. It'd be better.) If someone can't see those things, why, we can't blame them. That's all right. If I couldn't see anything, 'course I wouldn't say anything about it. I'd just go ahead. First thing, I'd sit down and look it up in the Scriptures and see if it was the Bible first, because that's where all truth comes from---the Bible.

Så, jeg forbereder meg på å reise tilbake igjen. Jeg har aldri vært tilfreds hjemme, og jeg tror ikke jeg kan bli tilfreds før jeg er tilbake ute i felten. Så be for meg. Når det gjelder lukkede dører, forventer jeg det. Men takk. Fortsett å be for meg. Bare be om at jeg holder meg i Guds vilje. Det er det viktigste.
Og nå, be også for brødrene. Det er greit. Hvis de ikke ser det, vel... (Jeg burde kanskje vende meg litt denne veien. Det er bedre.) Hvis noen ikke kan se det, kan vi ikke klandre dem. Det er greit. Hvis jeg ikke kunne se noe, ville jeg selvsagt ikke si noe om det. Jeg ville bare gå videre. Først og fremst ville jeg sette meg ned og undersøke det i Skriften for å se om det stemmer med Bibelen, for all sannhet kommer derfra—Bibelen.

Now our oncoming services, if there happens to be someone here, we're going to South Carolina … North Carolina from here, then South Carolina; then to California, and Canada, and Alaska; then come back, and hope to go overseas from then on, for awhile.
Now tonight, I had several things here I wanted to speak on, but it's late. I'm not going to speak any longer than two o'clock. (I was just joking.) I will read some scripture here, on some notes or comments and scriptures I have written down, and just pass a few comments. And then we will turn this service back to the brethren. Now, you will be praying for me, I'm sure. I depend on that, that you pray for me.

Våre kommende møter, hvis det er noen her som lurer, vi skal til Nord-Carolina herfra, deretter til Sør-Carolina; så til California, Canada og Alaska. Deretter kommer vi tilbake og håper å reise utenlands for en periode.
I kveld hadde jeg flere ting jeg ønsket å tale om, men det er sent. Jeg kommer ikke til å tale lenger enn til klokken to. (Jeg bare spøker.) Jeg vil lese noen skriftsteder her, fra noen notater og kommentarer jeg har skrevet ned, og komme med noen få kommentarer. Så vil vi overlate møtet tilbake til brødrene. Jeg er sikker på at dere vil be for meg. Jeg er avhengig av det, at dere ber for meg.

Now in the gospel of St. John, the 1st chapter, 35th verse, I want to read down to the 41st verse.
And again the next day after John stood, and two of his disciples;
And looked upon Jesus as he walked, he said, Behold the Lamb of God!
And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.
Then Jesus turned, and saw them following, and said unto them, What seek ye? And they said unto him, Rabbi, (which is to … be interpreted, Master,) where dwellest thou?
He said unto them, Come and see. And they came and seen where he dwelt, and abode with him that day: for it was about the tenth hour.
And one of the two which heard John speak, and followed him, was Andrew, Simon Peter's brother.
And he first found his own brother Simon, and said unto him, we have found the Messias, which is, being interpreted, the Christ.

I evangeliet etter Johannes, det 1. kapittel, vers 35-41, vil jeg lese følgende avsnitt:
Dagen etter stod Johannes igjen der med to av sine disipler;
Han så på Jesus som kom gående og sa: Se, Guds lam!
De to disiplene hørte ham tale, og de fulgte etter Jesus.
Jesus snudde seg, så at de fulgte etter, og sa til dem: Hva søker dere? De sa til Ham: Rabbi (som betyr Mester), hvor bor Du?
Han sa til dem: Kom og se. De gikk da med Ham og så hvor Han bodde, og ble hos Ham den dagen; for det var omkring den tiende time.
En av de to som hørte Johannes tale og fulgte etter Jesus, var Andreas, Simon Peters bror.
Han fant først sin egen bror Simon og sa til ham: Vi har funnet Messias (som betyr Kristus).

Now I want to thank you all for this present, here, that I haven't yet opened. And then, the other night Brother Carlson just went a little against my thoughts when he took an offering and turned it over to me. And I found a good place tonight for it. So thank you very kindly. I sure appreciate that. And I know that after it's come from your hands to mine, I have to be the steward of this welfare of God, for this money. And I want to place it to the best place that I know, where something's being done for the kingdom of God. Let's bow our heads just a moment.

Tusen takk for denne gaven som jeg ennå ikke har åpnet. For noen kvelder siden handlet Bror Carlson litt mot min vilje da han tok opp en kollekt og overlot den til meg. I kveld har jeg funnet et godt formål for den. Hjertelig takk, jeg setter stor pris på det. Etter at pengene har gått fra deres hender til mine, vet jeg at jeg må være Guds forvalter over disse midlene. Jeg vil bruke dem på best mulig måte, der det gjøres noe for Guds rike. La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

Heavenly Father, there's been so many great things said tonight. I wonder if You have another message for the people, have something that would encourage them, or give them faith. We've heard from great warriors of the field. How I am honored to be in their presence tonight---men who love You, and women. How we thank You for the songs, and for the hearts, and the attending of the people here at this late hour, and still waiting. They're hungering and thirsting, Lord.
… hear You speak forth in a language that I knew nothing about, hear a gallant soldier stand here, and interpret it---it encourages me, Father. I'm so thankful for all these things. Now bless this people, Father, and bless thy Word, and help thy servant now. If there's a few things that might be said that would help someone, I pray that You will use it now, in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, så mange store ting har blitt sagt i kveld. Jeg lurer på om Du har enda en melding til folket, noe som kan oppmuntre dem eller gi dem tro. Vi har hørt fra store krigere på feltet. Jeg er beæret over å være i deres nærvær i kveld—menn og kvinner som elsker Deg. Vi takker Deg for sangene, hjertene og deltakelsen til folket her på denne sene timen, som fortsatt venter. De tørster og hungrer, Herre.
Å høre Deg tale på et språk jeg ikke visste noe om, og en modig soldat tolke det—det oppmuntrer meg, Far. Jeg er så takknemlig for alle disse tingene. Velsign nå dette folket, Far, og velsign Ditt Ord, og hjelp Din tjener nå. Hvis det er noen få ting som kan bli sagt som vil hjelpe noen, ber jeg om at Du vil bruke det nå, i Jesu navn. Amen.

I want to say that the greatest call there is in the earth, to my opinion, is the mission fields. Anyone who is a missionary is an apostle; for the word "apostle" means "one sent," and the word "missionary" is "one sent." So, they're both the same word, or used the same. And why they ever preferred to call themselves missionaries I don't know, but it's a good word, or apostle.

Etter min mening er det største kallet på jorden misjonsmarkene. Enhver som er misjonær, er en apostel, for ordet "apostel" betyr "en sendt," og ordet "misjonær" betyr det samme. Derfor er de egentlig samme ord, eller brukes på samme måte. Hvorfor de noensinne foretrakk å kalle seg misjonærer vet jeg ikke, men det er et godt ord, like godt som apostel.

Now, I want to take a text tonight from "Convinced and then Concerned": those two words, to just pass a few comments, and quote a few scriptures here, on first to be convinced, and then to be concerned.
Now, from our Scripture reading we have a very great setting. (Am I too close to the microphone? Is it banging in your ear?) We find, today, that there is such a falling away. It seems to be that people are not interested like they used to be. They are falling away from the fundamental facts of the Bible. They seem to be drifting. And I think all ministers who love the Word of God, and know that that's the only standard in which we can be assured that we are right… It's not upon some theory, but upon the Word of God. That's the only basis, as…

I kveld vil jeg ta utgangspunkt i uttrykket "Overbevist og deretter Bekymret": disse to ordene, for å komme med noen kommentarer og sitere noen skriftsteder, først om å bli overbevist, og deretter bekymret.
I vår skriftlesning har vi et svært betydningsfullt utgangspunkt. (Er jeg for nær mikrofonen? Slår det i øret ditt?) Vi ser i dag et stort frafall. Det virker som om folk ikke er like interessert som før. De faller fra de grunnleggende sannhetene i Bibelen og synes å drive bort. Jeg tror alle forkynnere som elsker Guds Ord, og vet at det er den eneste standarden som kan forsikre oss om at vi har rett ... Det er ikke basert på noen teori, men på Guds Ord. Det er det eneste grunnlaget ...

I don't want to say this sacrilegious, but in the South it was told that a colored brother once packed a Bible under his arm, and could not read. And his boss asked him, said, "Why do you pack it?"
He said, "Because I believe it." And he said, "I believe it from kiver to kiver, and the kiver also, because it's got 'Holy Bible.' " And he said, "I want to say another thing. I would rather be standing on that Bible than be standing in heaven."
The man said, "How would you think that?"
He said, "Because 'heavens and earth will pass away, but my word won't pass away.' "
I think he had something there. Both heavens and earth would pass away, so if you're standing in heaven, it might pass away. And earth, it will pass away. But the Word will never pass away, so that's a good place to stand.
Here in Chicago, one night, I heard Brother Tommy Osborn, our gallant brother, say, "I believe this Word." Said, "If it wasn't sacrilegious, I'd put it down and stand on it, to show that I was standing there." I thought that was rather … very cute.

Jeg ønsker ikke å si noe blasfemisk, men i Sørstatene ble det fortalt at en farget bror en gang bar en bibel under armen, selv om han ikke kunne lese. Sjefen hans spurte ham: "Hvorfor bærer du den?"
Han svarte: "Fordi jeg tror på den. Jeg tror på den fra perm til perm, og permen også, fordi den har 'Hellige Bibel' skrevet på seg. Og jeg vil si en ting til: Jeg vil heller stå på denne Bibelen enn å stå i himmelen."
Mannen spurte: "Hvorfor mener du det?"
Han svarte: "Fordi himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå."
Jeg tror han hadde et poeng der. Både himmel og jord skal forgå; hvis du står i himmelen, kan det forgå. Og jorden skal forgå. Men Ordet vil aldri forgå, så det er et godt sted å stå.
Her i Chicago, en kveld, hørte jeg bror Tommy Osborn, vår tapre bror, si: "Jeg tror på dette Ordet." Han sa: "Hvis det ikke var blasfemisk, ville jeg legge det ned og stå på det for å vise at jeg stod der." Jeg syntes det var ganske treffende.

Today we find, though, that people get away. They get away from the Word, get away from the interest. There seems to be not very much interest in it. We find that amongst even our own people, the people … Full Gospel people, that we come to a spot that we are … we're overfed. Now a person … gets overfed gets drowsy, lazy. Our doctor friend there can sure tell you that. If you've overeaten… And I think we Pentecostal people have overeaten. We've seen so many great things, till it becomes common to us, you see.

I dag ser vi at folk fjerner seg fra Ordet og mister interessen. Det virker som det ikke er mye engasjement lenger. Dette ser vi til og med blant våre egne, Full Gospel-folkene. Vi har kommet til et punkt hvor vi er overmette. En person som er overmett blir døsig og lat. Vår legevenn kan bekrefte det. Hvis du har spist for mye ... Og jeg mener at vi som pinsevenner har overspist. Vi har sett så mange store ting at det har blitt vanlig for oss.

And, like it was told one time in England. There was a poet who had wrote the poems of the … how beautiful the sea was, and the seagulls, and how it reflected its beauty of the sky in itself. And so, he was going to… Never seen the sea, but one day he was on his road down to the seashore. And on his road down he met an old … what we would call an old salt, old sailor.
And he said, "Where goest thou, my good man?"
He said, "Oh, I am a poet. I've wrote of the sea." And said, "I have never seen it as yet. I've only written on what I've read about." And said, "I'm going down now to have my first experience. I want to smell the briny waters, and I want to hear the call of the seagull as it circles in the air; and see its frolicking waves, as it throws its whitecaps, and the blue skies reflect itself into the water."
And the old salt stood there, and puffed on his pipe a few times, and spit. Said, "I don't see nothing so thrilling about it." Said, "I've been on it for fifty years. I was born on it." Said, "I don't see nothing about it." See, he had saw it so much till it become common to him.

En gang i England skjedde det noe interessant. En poet hadde skrevet dikt om hvor vakker sjøen var, med måkene og hvordan sjøen reflekterte himmelens skjønnhet. Han hadde aldri sett sjøen selv, men en dag var han på vei ned til kysten. På veien møtte han en gammel sjømann, en erfaren sjøfarer.
Sjømannen spurte: "Hvor skal du hen, min gode mann?"
Poeten svarte: "Jeg er en poet. Jeg har skrevet om sjøen, men har aldri sett den. Jeg har kun skrevet basert på hva jeg har lest. Nå vil jeg ha min første opplevelse. Jeg vil lukte det salte vannet, høre måkene skrike mens de sirkler i luften, og se de lekne bølgene med hvite topper samt himmelen som speiler seg i vannet."
Den gamle sjømannen sto der, tok et trekk av pipen og spyttet. "Jeg ser ikke noe særlig spennende med det," sa han. "Jeg har vært på sjøen i femti år. Jeg ble født på den. Jeg ser ingenting spesielt ved den." For ham hadde sjøen blitt så vanlig at den ikke lenger virket bemerkelsesverdig.

And I believe that tonight that that's a whole lot the matter with our churches, and our full gospel ranks here in America: that we have seen so much of the goodness of God till it's become common to us. We just don't respect it like we should. We think we do, but I really believe that we should give more earnest heed to that which we have heard, lest any time we should let it slip. Now, I believe that that's true.
And when, maybe for instance, one single act of God here, probably you would walk out, and say, "Well, that was all right." But that one act, maybe, in some jungle back there---in South Africa, or Tanganyika, wherever it might be, Kenya---would cause maybe thousands to fall on their face, and give glory to God. Just that one thing take place. So you can see where the great power of the pulling of the Spirit is to go where the Word is made manifest.

Jeg tror vi ser et stort problem med våre menigheter og de full evangelium-kretsene her i Amerika: Vi har sett så mye av Guds godhet at det har blitt alminnelig for oss. Vi respekterer det ikke slik vi burde. Vi tror vi gjør det, men jeg er sikker på at vi bør vie mer oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke skal la det skli bort. Jeg tror dette er sant.
Tenk deg for eksempel at én enkelt Guds handling skjer her, og du kanskje går ut og sier: "Vel, det var greit." Men den samme handlingen, i en jungel i Sør-Afrika, Tanganyika, eller Kenya, kunne få tusenvis til å falle på ansiktet og gi Gud ære. Bare én slik hendelse ville ha stor innvirkning. Dette viser hvor mektig Åndens tiltrekning er der hvor Ordet blir gjort manifest.

Now, we have sent missionaries into the foreign fields for years. I found the same thing when we come into South Africa, where I missionaried here with our brother. And what did we find? Mostly was reading, writing, and arithmetic. Now I have great respect for Africa and for my Afrikaans, also brethren. But what it takes to make a man who don't even know which is right hand and left hand… How you going to tell him anything or lead him to Christ? without a tract that you might pass to him that he can't read, see. What he wants… He reads of a God, and he knows about another god, and all kinds of gods. But what he wants is something in action, something he can see.
That's the reason the apostles was endued with power, because they were in a day of pagans, and different gods was being worshipped. And they wanted to see the manifestation of a truly living God, that could make Himself known.

Vi har sendt misjonærer til utenlandske felt i mange år. Jeg opplevde det samme da vi kom til Sør-Afrika, hvor jeg var misjonær sammen med vår Bror. Og hva fant vi? Det meste handlet om lesing, skriving og regning. Jeg har stor respekt for Afrika og for mine afrikanske brødre. Men hva kreves for å nå fram til en mann som ikke engang vet forskjellen på høyre og venstre hånd? Hvordan kan du fortelle ham noe eller lede ham til Kristus uten et traktat han ikke kan lese? Han leser om en Gud og kjenner til andre guder samt mange slags guder. Men det han ønsker er noe i aksjon, noe han kan se.
Derfor ble apostlene utstyrt med kraft, fordi de levde i en tid med hedninger og ulike guder som ble tilbedt. De ønsket å se manifestasjonen av en virkelig levende Gud som kunne gjøre Seg kjent.

Therefore, I feel that maybe the work is kind of quietening down for me here, as the Lord's sending me to the field there, because in Durban, South Africa… At one altar call, when I seen a boy on the platform was healed… And a doctor---medical doctor---ran to the platform and said, "I want to ask. What did you do to that boy?"
I said, "I never touched him."
And he said, "I can understand your psychology, or telepathy, reading their mind. But…"
Said, "Doctor, I'm not reading their minds." I was telling him the things, and so forth---as you know what takes place.
He said, "Well, I put that boy on the stage right there about five minutes ago, and he was hideously cross-eyed."
And he come right through here, and I met him. And I said, "Now, the little fellow anyone can see is cross-eyed. I know nothing how to do it. If I was a doctor, and could perform an operation, I'd certainly do it for the little lad. But," I said, "I'm not a doctor." And I said, "Now, by … maybe by a divine gift that might cause him to have faith, might cause him to have faith enough for his healing…"

Derfor føler jeg at arbeidet her kanskje roer seg for min del, ettersom Herren sender meg til felten der ute, fordi i Durban, Sør-Afrika ... Ved én alterkall, når jeg så en gutt på scenen bli helbredet… Og en lege---medisinsk lege---løp til scenen og sa: "Jeg vil spørre. Hva gjorde du med den gutten?"
Jeg sa, "Jeg rørte ham aldri."
Han sa, "Jeg kan forstå psykologien din, eller telepatien, lese tankene deres. Men…"
Jeg svarte, "Doktor, jeg leser ikke tankene deres." Jeg forklarte ham hva som skjedde, og så videre---som du vet hva som finner sted.
Han sa, "Vel, jeg plasserte den gutten på scenen der for omtrent fem minutter siden, og han var fryktelig skjeggete."
Og han kom rett gjennom her, og jeg møtte ham. Jeg sa, "Nå, den lille gutten, alle kan se at han er skjeggete. Jeg vet ingenting om hvordan jeg skal gjøre det. Hvis jeg var en lege og kunne utføre en operasjon, ville jeg absolutt gjøre det for den lille gutten. Men," sa jeg, "jeg er ikke en lege." Og jeg sa, "Nå, ved ... kanskje ved en guddommelig gave som kunne gi ham tro, kanskje gi ham nok tro til å bli helbredet…"

And watching, after a few things had taken place, and that same sort of divine revelation, or seeing visions… And no one could condemn that. Our Lord Jesus' ministry was made up of that. He said, "The works that I do shall you do also." And the word of God, according to Hebrews 4:12, is sharper than a two-edged sword, and a discerner of the thoughts of the heart. And the Word's made flesh when we receive it, and so forth.

Etter å ha observert noen hendelser, den samme typen guddommelig åpenbaring eller visjoner... Ingen kan fordømme det. Vår Herre Jesu tjeneste besto av det. Han sa: "De gjerninger Jeg gjør, skal også dere gjøre." Guds Ord, ifølge Hebreerne 4:12, er skarpere enn et tveegget sverd og en dommer av hjertets tanker. Ordet blir kjøtt når vi tar imot Det, og så videre.

So, this little lad… It said, "I see you come from a Christian home, and the home where you go in to your little [What is it they call those little huts they live in? I forget now. (Someone says "Banga")] banga…" Said that there was a picture of Christ hangs at the right hand side of the wall.
And the little lad standing there had just eaten his diet, and his belly was all dirty, and where he'd let his food fall down on his little tummy. And he was looking around, and his little eyes setting together. And I said, "The baby, he's a Zulu." And I said, "But his father and mother are small." And the father and mother stood up, and that was correct.
Said, "Now, but the thing is that the little baby, when he was born he was born cross-eyed." And the mother and father raised again out there, that was true.
I said, "The mother, when the baby was born, why, the father was looking into its eyes, and noticed it, and took it back to the mother." Correctly, they raised up their hands.
I looked back, and the little boy was looking at me just as perfect as he could look. I said, "Well, I won't have to pray for the little boy because he's already healed. You can pass by."

Denne lille gutten… Det ble sagt: "Jeg ser at du kommer fra et kristent hjem, og i ditt lille [Hva kaller de de små hyttene de bor i? Jeg husker ikke nå. (Noen sier 'Banga')] banga…" Det ble sagt at det hang et bilde av Kristus på høyre side av veggen.
Den lille gutten sto der, nettopp ferdig med å spise, og magen hans var skitten av hvor maten hadde falt ned på den lille magen hans. Han så seg rundt med de små øynene sine som stirret samlet. Jeg sa, "Denne babyen, han er en Zulu." Jeg sa videre, "Men foreldrene hans er små." Og foreldrene reiste seg, og det stemte.
Det ble sagt, "Men saken er at denne lille gutten ble født skjeglet." Foreldrene reiste seg igjen og bekreftet det.
Jeg sa, "Da babyen ble født, så faren inn i øynene hans, la merke til det og tok ham tilbake til moren." Foreldrene nikket og løftet hendene bekreftende.
Jeg så tilbake på gutten, og han så rett på meg med et perfekt blikk. Jeg sa, "Jeg trenger ikke å be for denne gutten fordi han allerede er helbredet. Dere kan gå videre."

And a little British doctor back there, he was certainly curious about that. He ran up there real quick, and he said…
Mr. Bosworth said, "Don't do that." Said, "We can't do that now." Said, "We don't want any trouble, 'cause they're separated---the tribes---out there now." And many hundreds and hundreds and hundreds, and thousands of them, was seated around that Durban racetrack, and many waiting to be prayed for.
And then, when he said that, this doctor said, "Well, here. I want…" Said, "Mr. Branham, what did you do to that boy?"
I said, "Nothing. I never touched him."
He said, "When he was standing there, he was cross-eyed; standing here, he isn't cross-eyed." He said, "Did you hypnotize that boy?"
I said, "Doctor, if hypnotism will straighten cross-eyes, don't you think you fellows better practice a little hypnotism?" I said, "You know better than that."
And he said, "Well…"
I said, "Don't you believe there's a God?"
He said, "Sure, I believe there's a God." He said, "The lilies [you know how pretty your big lilies is there in Africa]…" He said, "I believe that if there's a… God's in that lily or it couldn't live." But said, "Tangible enough to make a cross-eyed boy…?"
I said, "Well, you'll just have to take my word for it. That's all I can tell you." I said, "There he is standing there, and I never touched him. And the Lord God, which is present now, made him do it---be perfectly whole---and there he stands. There's nothing can be said about it." I said, "Call the next one."
He said, "Just a moment." He said, "Mr. Branham, I'm just a church member. If there is a God that's tangible enough to make that boy's eyes come straight on the platform, I want Him for my Saviour."
When I was leaving Durban about three weeks later, there was thousands out there waving good-bye. He jumped over the fence, ran out there, and put his arms around me, and began speaking in unknown tongues. He said, "The Lord's called me to the mission field to be a medical missionary now."
I said, "Praise the Lord."

En liten britisk lege der borte var tydelig nysgjerrig på det som skjedde. Han løp raskt opp og sa...
Mr. Bosworth sa: "Ikke gjør det. Vi kan ikke gjøre det nå. Vi vil ikke ha trøbbel, for stammene der ute er adskilt nå." Mange hundre, ja tusenvis, satt rundt Durban veddeløpsbane og mange ventet på å bli bedt for.
Når han sa det, svarte legen: "Vel, her. Jeg vil... Mr. Branham, hva gjorde du med den gutten?"
Jeg sa: "Ingenting. Jeg rørte ham aldri."
Han sa: "Da han sto der, var han skjeglete; men her er han ikke skjeglete. Hypnotiserte du gutten?"
Jeg sa: "Doktor, hvis hypnose kan rette skjeglete øyne, synes du ikke dere bør praktisere litt hypnose? Du vet bedre enn det."
Han svarte: "Vel..."
Jeg spurte: "Tror du ikke at det finnes en Gud?"
Han sa: "Jo, jeg tror det finnes en Gud. De liljene [du vet hvor vakre de store liljene deres er her i Afrika]... Jeg tror at Guds nærvær er i liljen, ellers kunne den ikke leve." Men han sa: "Tilstrekkelig håndgripelig til å rette skjeglete øyne...?"
Jeg sa: "Vel, du må bare stole på mitt ord. Det er alt jeg kan fortelle deg. Der står han, og jeg har aldri rørt ham. Herren Gud, som er til stede nå, gjorde dette og helbredet ham perfekt, og der står han. Det kan ikke sies noe mer om det." Jeg fortsatte: "Kall den neste."
Han sa: "Vent litt." Han fortsatte: "Mr. Branham, jeg er bare et menighetsmedlem. Hvis det finnes en Gud som er så håndgripelig at Han kan rette guttens øyne her på plattformen, vil jeg ha Ham som min Frelser."
Da jeg forlot Durban omtrent tre uker senere, var det tusenvis som vinket farvel. Han hoppet over gjerdet, løp bort og la armene rundt meg, og begynte å tale i ukjente tunger. Han sa: "Herren har kalt meg til misjonsfeltet for å bli medisinsk misjonær nå."
Jeg svarte: "Pris Herren."

See, that's what it takes. That's what we confront today. Reading and writing is all right. But what the people need is the power of the resurrection of Jesus Christ. Today we've been falling away too much in this country for that … from that. The church is fell from it now, not concerned about it.
People don't seem to want it. They seen many bogus things that goes along, sure. How many ever read "The Life of Martin Luther"? I was reading in his life, and it said it wasn't a strange thing, so much, that Martin Luther could protest the Catholic church and get by with it; but the strange thing that he could hold his head above all the fanaticism that followed his revival, and still stay clean, and clear with the Word. That's it, see.
Stay with the Word. That's the thing that leads you out, 'cause God is the Word. And we know that Christ is the Word.

Ser du, det er det som trengs. Det er det vi står overfor i dag. Å lese og skrive er greit, men det folk virkelig trenger er oppstandelsens kraft fra Jesus Kristus. I dag har vi i dette landet beveget oss for langt bort fra dette. Menigheten har falt fra det, og er ikke lenger opptatt av det.
Folk virker ikke å ønske det. De har sett mange falske ting skje, så klart. Hvor mange har noen gang lest "Livet til Martin Luther"? Jeg leste om hans liv, og det stod at det ikke var så rart at Martin Luther kunne protestere mot den katolske kirken og unnslippe med det; men det merkelige var at han kunne holde hodet over all fanatismen som fulgte hans vekkelse, og fortsatt forbli ren og tro mot Ordet. Det er nøkkelen, ser du.
Hold fast ved Ordet. Det er det som leder deg ut, for Gud er Ordet. Og vi vet at Kristus er Ordet.

But today, it's kind of … instead of so much of getting people to the Word, and to God and to the Bible; it's come join the church, support some radio program, or build some great buildings. You know how it is.
And you know what I believe the reason of this is? Is because that they haven't been convinced yet that it's God with us. I believe that. I believe that people really do that sincerely, and think that God is in programs of organizing churches, and making big denominations, and bringing more people in, and building finer buildings, and so forth like that---that that is God's program.
That isn't God's program. It never was. He never did commission us to do that, though as good as they are. He never did say, "Go into all the world, and build schools." Yet we like them. They're all right. He never did say, "Go build hospitals." Yet, thank God for every one of them. That's the other people's business; but the ministers' is, "Preach the gospel." And the gospel come not in word only, but through power and manifestation of the Holy Ghost. That's the commission to a missionary, and always a missionary is right. Yes.

Men i dag handler det mer om å få folk til å bli med i menigheten, støtte et radioprogram eller bygge store bygninger, enn å lede dem til Ordet, til Gud og til Bibelen. Dere vet hvordan det er.
Og vet dere hva jeg tror årsaken til dette er? Det er fordi de ennå ikke er overbevist om at Gud er med oss. Jeg tror det. Jeg tror folk virkelig gjør dette i god tro og tror at Gud er i programmer for organisering av menigheter, opprettelse av store konfesjoner, tiltrekking av fler folk og bygging av finere bygninger.
Men det er ikke Guds program. Det har det aldri vært. Han har aldri befalt oss å gjøre det, selv om de tingene kan være gode. Han sa aldri: "Gå ut i all verden og bygg skoler." Likevel setter vi pris på dem. De er greie. Han sa aldri: "Gå og bygg sykehus." Likevel, takk Gud for hver og en av dem. Det er andres ansvar; men forkynernes ansvar er å "forkynne evangeliet." Og evangeliet kommer ikke bare i ord, men gjennom kraft og manifestasjon av Den Hellige Ånd. Det er oppdraget til en misjonær, og en misjonær er alltid på rett vei. Ja.

Oh, the people believe, of course, that they believe those things. But they're… As my old southern mother used to tell me, "Your actions speak louder than your words." That's right. When we see that people turn down the gospel… How can you say you believe the gospel, when you turn down the very thing you say you believe? It just don't work.
Now, Jesus said, "If you love me, feed my sheep." We don't want to feed them educational programs, and we don't want to feed them denominational weeds. But sheep eat sheep food. That's what it takes to make a sheep fat, is sheep food. That's right. And sheep food is the gospel of preaching of the power of the resurrection of our Lord Jesus Christ, bringing Him in person to the people. He's not dead; He's alive, and alive forevermore. He's here tonight, and that's the gospel.

Selvfølgelig tror folk at de tror på disse tingene. Men, som min gamle mor fra sør pleide å si: «Dine handlinger taler høyere enn dine ord.» Det stemmer. Når vi ser at folk avviser evangeliet… Hvordan kan du si at du tror på evangeliet når du avviser det du sier du tror på? Det fungerer ikke.
Jesus sa: «Hvis du elsker Meg, så fø Mine får.» Vi ønsker ikke å gi dem utdanningsprogrammer, og vi vil ikke gi dem konfesjonelle ugress. Men sauer spiser saueføde. Det er det som trengs for å gjøre en sau fet, er saueføde. Det stemmer. Og saueføde er evangeliet, forkynnelsen om kraften i oppstandelsen til vår Herre Jesus Kristus, som bringer Ham personlig til folket. Han er ikke død; Han lever, og lever for alltid. Han er her i kveld, og det er evangeliet.

Why was John so certain? Because that he knew that this was the Messiah? Because first, he was convinced that it was the Messiah. You cannot do very much until you are convinced. And then you become concerned---but until you are convinced, you are not very concerned.
I'm sure tonight that people who would criticize divine healing, that would criticize shouting, or any other thing that the Bible has, or the gifts of the Spirit… The reason that they criticize it is because---or not concerned in it---is because they haven't been convinced yet that it's right.
But you let it happen to you once, and then you'll know what's the matter with these people. You'll see then, it's ever… Someone said they don't believe in divine healing. You just haven't been sick enough yet, that's all. That's one thing sure.
Find a lot of people that says that sickness is a blessing. Ask some doctor if it is. Why is it, then, you go---if you got appendicitis---and have the blessing cut out? I sure wouldn't want to do that. That's kind of against your own theory. Have the blessing cut out? I wouldn't want to do that. I'd just keep it and die, see. But sickness is no blessing. Sickness is a curse of the devil. And Jesus said it was. All right.

Hvorfor var Johannes så sikker? Fordi han visste at dette var Messias? Først og fremst var han overbevist om det. Du kan ikke gjøre mye før du er overbevist. Deretter blir du engasjert—men inntil du er overbevist, er du ikke veldig engasjert.
Jeg er sikker på at folk som kritiserer guddommelig helbredelse, kritiserer høyrøstet lovprisning, eller andre ting Bibelen omtaler, som Åndens gaver, gjør det fordi de ennå ikke er overbevist om at det er riktig. Derfor er de heller ikke engasjerte i det.
Men når det skjer med deg en gang, vil du forstå hva som foregår. Noen sier at de ikke tror på guddommelig helbredelse. De har bare ikke vært syke nok enda. Det er én ting som er sikkert.
Du finner mange mennesker som sier at sykdom er en velsignelse. Spør en lege om det er sant. Hvorfor går du, hvis du har blindtarmbetennelse, og får den såkalte velsignelsen fjernet? Jeg ville absolutt ikke gjort det. Det strider mot din egen teori. Å fjerne velsignelsen? Jeg ville ikke gjøre det. Jeg ville bare beholdt den og dødd. Men sykdom er ingen velsignelse. Sykdom er en forbannelse fra djevelen. Og Jesus sa det. Amen.

The reason that John was so concerned, is because he was convinced that the approaching time of the Messiah was at hand, because in the wilderness he had been told that he was to introduce this Messiah. And he was perfectly convinced that he was right, and was right on time. I like that, see.
If you were … know that you are perfectly convinced, then you're concerned about what you're talking about. How can a man preach the gospel who's not really convinced that he's absolutely got the truth? How could you do that? But when you are convinced that you know… And how can you be convinced, if it's not according to the Scripture? You must be convinced, and then you're concerned. That's what makes you concerned is because you are convinced.

Grunnen til at Johannes var så opptatt av dette, var hans overbevisning om at Messias' tid nærmet seg. Han hadde i ødemarken fått vite at han skulle introdusere denne Messias. Han var fullstendig overbevist om at han var rett, og til rett tid. Det liker jeg, forstår du.
Hvis du er helt overbevist, blir du opptatt av det du snakker om. Hvordan kan en mann forkynne evangeliet hvis han ikke er fullstendig overbevist om at han har sannheten? Hvordan kan du gjøre det? Men når du vet at du er overbevist... Og hvordan kan du være overbevist hvis det ikke er i henhold til Skriften? Du må være overbevist, og deretter blir du opptatt. Det som gjør deg opptatt, er din overbevisning.

He knew his time was at hand, and he knowed that his message was to preach repentance. And so, he was convinced, and therefore he was concerned of getting out his message before the appearing of the Messiah. Now, he wasn't concerned (John wasn't) in big buildings, or educational programs---which is all right. They had them. They had men who were taking care of that. They had the priest, and the rabbis, and the builders, and the intellectuals of that day. They could take care of that.
But to John, he was convinced that the Messiah was somewhere then, right there on earth. And he was convinced that they must repent, and make straight the way for his coming. So he was concerned of getting out the message.

Han visste at tiden var inne, og han visste at hans budskap var å forkynne omvendelse. Derfor var han overbevist og opptatt av å få ut sitt budskap før Messias' komme. Han var ikke (Johannes var ikke) opptatt av store bygninger eller utdanningsprogrammer – noe som for øvrig var helt greit. De hadde det. De hadde menn som tok seg av slike ting. De hadde prester, rabbinere, byggere og intellektuelle på den tiden. De kunne ta seg av det.
Men Johannes var overbevist om at Messias var der et sted, rett på jorden. Han var overbevist om at folket måtte omvende seg og forberede veien for Hans komme. Derfor var Johannes opptatt av å få ut budskapet.

That ought to be the… If we believe of the coming Messiah is at hand, I think we ought to lay aside everything else, and be concerned of getting this message to the lands yonder, as fast as you can do it. That's right. If we are convinced. But we preach that there's coming a Messiah, and want to put a hundred million dollars in a building. And if the Messiah is coming, what good is that going to do? if we believe it.
See, the very … our testimony, our actions, speaks louder than our words does. If I had a hundred million dollars, and I believed the Messiah is coming, I would support a missionary program that would sweep around the country right quick, and get a church ready for it. I would do it. Therefore, I am convinced that the Messiah is coming soon, and I am concerned about the gospel getting everywhere that I can, and know that it can be gotten.
I am interested in missionary programs. That's why I'm here tonight, to put my words of the gospel with Brother Joseph, and these other missionaries; is to see that this word gets out, 'cause it's got to go to every kindred, tribe, and nation before He comes. And He's waiting now for that. I don't believe his program's building buildings, or educational affairs at the church. I believe it's to get the gospel there, for He's waiting for it. It's time past due. I believe this is the time to do it.

Om vi tror at Messias' komme er nært forestående, bør vi legge alt annet til side og prioritere å spre dette budskapet til andre land så raskt som mulig. Hvis vi virkelig er overbevist, må vi handle deretter. Vi forkynner Messias' komme, men samtidig ønsker vi å bruke hundre millioner dollar på å bygge en bygning. Hvis Messias kommer, hvilken nytte vil det gjøre? Om vi virkelig tror det.
Se, våre vitnesbyrd og handlinger taler høyere enn ordene våre. Hadde jeg hatt hundre millioner dollar og trodd at Messias kommer, ville jeg støtte et misjonsprogram som raskt kan spre seg rundt i landet og gjøre en menighet klar for Hans komme. Det er hva jeg ville gjort. Derfor er jeg overbevist om at Messias kommer snart, og jeg er opptatt av at evangeliet når ut til alle som mulig.
Jeg er interessert i misjonsprogrammer, og derfor er jeg her i kveld for å støtte Bror Joseph og de andre misjonærene, slik at dette Ordet når ut. For Ordet må nå hver slekt, stamme og nasjon før Han kommer. Og Han venter på det. Jeg tror ikke Hans program handler om å bygge bygninger eller utdanningsprosjekter i menigheten. Jeg tror at Han venter på at evangeliet skal nå ut. Tiden er overmoden. Dette er tiden for å handle.

John knew it was time to be … to repent, ask repentance, and to make ready for a Messiah. And if it was time for repentance then, what about now? His coming was near. He was with them then. Now look how close … let's parallel this for just a moment now.
John was so sure that the Messiah's appearing was so close, or his coming was so close, that he said, "There is one standing among you now … there's one among you now that you know not, and he's the one that's going to baptize with the Holy Ghost and fire." Now John didn't know Him as yet, but he knowed his coming was so close that He was already in the midst of the people.

John visste at tiden var inne for å omvende seg, be om tilgivelse og gjøre seg klar for Messias. Hvis det var tid for omvendelse da, hva med nå? Jesu gjenkomst var nær. Han var med dem da. La oss parallellisere dette for et øyeblikk.
John var så sikker på at Messias' komme var nært forestående at han sa: "Det står en blant dere nå ... en dere ikke kjenner, som skal døpe med Den Hellige Ånd og ild." John kjente Ham ennå ikke, men han visste at Hans komme var så nært at Han allerede var midt blant folket.

Let me say that, friends. And my brethren, why do you condemn me? when Jesus, Himself (How many times have I told you?), promised, "As it was in the days of Sodom so shall it be in the coming of the Son of man." Did He not promise this very thing that you call me a witch doctor or something about? Did not He promise that would happen? Then what?
We find out at Sodom when three angels went down to preach the message… And there was three classes of people always: that's believers, unbelievers, and make-believers. Them's always together, and they associate together. Somehow they're thrown together. Now there were two of the men that went down and preached to Sodom, to Lot. That was the nominal sleeping virgin, a representation of it. And they preached repentance, and never done that much of a miracle. They blinded the people. Of course, preaching the gospel blinds the unbeliever. We realize that.
And a modern Billy Graham, like, to come into this city here, and God's blessed him, and sent Him out as a messenger to the denominational world. And he doesn't pull punches. He places it right in there. He's got a grip on that word of repentance like no man I know of, hardly, to hear him preach. Well, why? That's his ministry. That's what he's supposed to do. But that certainly represented what those men had down in there in confirmation of their ministry.

La meg si dette, venner. Og mine brødre, hvorfor fordømmer dere meg? Når Jesus selv (hvor mange ganger har jeg sagt det?), lovet: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Lovet ikke Han akkurat dette som dere kaller meg en heksedoktor for, eller hva dere enn mener? Lovet ikke Han at dette skulle skje? Så hva da?
Vi ser at i Sodoma, da tre engler gikk ned for å forkynne budskapet… Og det var alltid tre klasser av mennesker: troende, ikke-troende og tilsynelatende troende. Disse er alltid sammen, og de samhandler. På en eller annen måte blir de samlet. Nå var det to av mennene som gikk ned og forkynte i Sodoma, til Lot. Det var en representasjon av den nominelle sovende jomfruen. De forkynte omvendelse og utførte ikke mange mirakler. De gjorde folk blinde. Selvfølgelig, ved å forkynne evangeliet, blir de ikke-troende blinde. Det er vi klar over.
En moderne Billy Graham, for eksempel, kommer til denne byen, og Gud har velsignet Ham og sendt Ham ut som en budbringer til den konfesjonelle verden. Han gir ingen etterlating. Han plasserer det rett der. Han har et grep om omvendelsens ord som nesten ingen andre jeg kjenner. Vel, hvorfor? Det er hans tjeneste. Det er det han er ment å gjøre. Men det representerte klart hva de mennene hadde nede der som en bekreftelse på sin tjeneste.

But one stayed behind.
Now, Abraham represents the church that's not in Sodom, but is out of Sodom. The word "church" means "called out." And there's a group of people that's been called out of that kind of a life, out of those things, out of those organizations. Here they are: Episcopalians, Presbyterians, Catholics, me, a Baptist (was), and all these things. See, called out, elect, set aside, away from the thing.
Now watch what the messenger came to them. He said, "Abraham…" Not Abram. A few days before there God met him, and changed his name from Abram to Abraham; Sarai to Sarah. And He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?"
And Abraham said, "She's in the tent," and the tent was behind Him.
And He said, "I'm going to visit you according to the time of life." In other words, "You're going to have this baby you've waited on for twenty-five years."

Men én ble igjen.
Nå representerer Abraham menigheten som ikke er i Sodoma, men utenfor Sodoma. Ordet "menighet" betyr "utrøst." Det er en gruppe mennesker som har blitt kalt ut av det livet, ut av de tingene og ut av de organisasjonene. Her er de: Episkopalere, presbyterianere, katolikker, meg, en tidligere baptist, og alle disse tingene. Se, kalt ut, utvalgt, satt til side, borte fra det der.
Nå, se hva budbringeren kom til dem med. Han sa, "Abraham…", ikke Abram. Noen dager før møtte Gud ham og forandret navnet hans fra Abram til Abraham; Sarai til Sara. Og Han sa, "Abraham, hvor er din kone, Sara?"
Abraham svarte, "Hun er i teltet," og teltet var bak Ham.
Og Han sa, "Jeg vil besøke deg i henhold til livets tid." Med andre ord, "Du skal få den babyen du har ventet på i tjuefem år."

And Sarah, in the tent, laughed within herself, and said, "Me, an old woman can have pleasure with my lord, and him old?" She was ninety, and he was a hundred. Just ask anybody---that's far beyond any reasons. She is twenty or thirty years past menopause, and his body as good as dead. Yet he staggered not at the promise of God through unbelief, but he believed God's Word, regardless.
Now that's supposed to represent the church today. Through that promised son he brought a royal seed, which was Christ. And through there brought him … made him a father of nations, which is the Gentile church, the royal seed of Abraham. And we claim to be the royal seed of Abraham, and see his word confirmed before us, and then refuse to help it, or to support it, or even deny it? How can we be the royal seed of Abraham and do a trick like that?
Look what happened. And He said… Sarah laughed, and said, "Me, an old woman, and have pleasure with my lord again?"
And the angel, with his back turned to her, said, "Why did Sarah laugh?"

Sara, som var i teltet, lo for seg selv og sa: "Kan jeg, en gammel kvinne, ha glede med min herre, som også er gammel?" Hun var nitti år, og han var hundre. Det er altfor sent i henhold til all fornuft. Hun var tjue eller tretti år forbi overgangsalderen, og hans kropp var så godt som død. Likevel vaklet han ikke ved Guds løfte gjennom vantro, men han trodde på Guds Ord, uansett.
Dette skal representere menigheten i dag. Gjennom den lovede sønnen brakte han en kongelig ætt, som var Kristus. Og gjennom dette gjorde han ham til far for mange folkeslag, som er den hedenske menighet, Abrahams kongelige ætt. Og vi hevder å være Abrahams kongelige ætt, ser hans Ord bekreftet for oss, og likevel nekter vi å støtte det, eller til og med å fornekte det? Hvordan kan vi være Abrahams kongelige ætt og handle slik?
Se hva som skjedde. Han sa… Sara lo og sa: "Kan jeg, en gammel kvinne, ha glede med min herre igjen?"
Og engelen, som stod med ryggen til henne, sa: "Hvorfor lo Sara?"

Now Jesus said… Now we want first to find who that man was. It don't give his name. But Abraham, who talked with him, called him "God." The word was used, "Elohim." "Elohim" in the Hebrew, I think, is the "all-sufficient one," the great one, Elohim, the great Almighty God. And if Abraham, who met Him, called Him that, now what did that represent? That the formal world there, would be a Sodom and Gomorrah.
Now remember, that was before the fire fell. We're promised fire this time. And before it happened a messenger went down, and preached to the church that was still in the formal conditions in Sodom. And the Bible said that the sins of the city even vexed the soul, righteous soul, of Lot daily.
But the one that came to the elected church performed that kind of a sign. And Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man." And yet, they don't see it. I can't understand it. All right.

Nå sa Jesus... Først ønsker vi å finne ut hvem denne mannen var. Hans navn er ikke gitt. Men Abraham, som snakket med ham, kalte ham "Gud." Ordet som ble brukt, var "Elohim." "Elohim" på hebraisk, tror jeg, betyr "den all-suffisiente," den store, den store Allmektige Gud. Og hvis Abraham, som møtte Ham, kalte Ham det, hva representerte det da? At verden på den tiden ville være som Sodom og Gomorra.
Husk at det var før ilden falt. Vi er lovet ild denne gangen. Før det skjer, gikk en budbringer ned og forkynte til menigheten som fortsatt var i formelle tilstander i Sodom. Bibelen sier at byens synder til og med plaget Lots rettferdige sjel daglig.
Men den som kom til den utvalgte menigheten, utførte nettopp dette tegnet. Jesus sa: "Som det var i Sodoms dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Og likevel ser de det ikke. Jeg forstår det ikke. Greit.

Remember, that today, because that you see the church moving up from one great thing to another great thing… And those people sometimes draw a little fence. If Luther had never drawed a fence, He'd be Pentecostal today. The Pentecostal church today is the advanced Lutheran church. That's exactly right. Now, we draw fences.
If we would make our organizations … and end our doctrine with a comma, "We believe this, plus as much as God will give to us," that would be fine. But they end it with a period. "We believe this. And you believe it, or you don't come around us." So therefore, God … you just shut yourself off. Right.
We must be willing and open to receive God, and whatever God's got for us, with an open heart. We must receive it. And therefore, when the nations here turn down the Word of God, there's heathens yonder that's ready to receive it. And the gospel will go from this intellectual nation to the heathen that don't know right hand from left. And that's what's taking place right now. That's exactly. It's a-leaving.

Husk at i dag, når du ser menigheten bevege seg fra én stor hendelse til en annen... Og noen ganger setter folk opp gjerder. Hadde Luther aldri satt opp et gjerde, ville Han vært pinsevenn i dag. Den pinsemenigheten vi har i dag er den videreførte lutherske menigheten. Det er helt riktig. Nå setter vi opp gjerder.
Hvis vi lagde våre organisasjoner og avsluttet våre læresetninger med en komma – "Vi tror dette, pluss så mye som Gud vil gi oss," – ville det vært fint. Men de avslutter med et punktum: "Vi tror dette. Og hvis du ikke tror det, vil vi ikke ha noe med deg å gjøre." Slik stenger vi oss selv ute fra Gud. Rett.
Vi må være villige og åpne for å motta Gud og alt Han har for oss, med et åpent hjerte. Vi må motta det. Derfor, når nasjonene her avviser Guds Ord, er det hedninger der ute som er klare til å ta imot det. Evangeliet vil gå fra denne intellektuelle nasjonen til de hedninger som ikke kjenner høyre hånd fra venstre. Og det er det som skjer nå. Det er helt riktig. Det forlater oss.

Now, John was so sure that he was going to see the Messiah, till he said, "He's in our midst now." Now watch.
Notice. There's a great big difference in the sign of Jesus appearing, and then Jesus coming. There's two different words. Means two different things the appearing of the Lord, and the coming of the Lord.
Now, the appearing of the Lord is now, when he's appearing in his people, his Spirit working among them, proving that it's Him with them, getting them ready for the rapture, for the coming of the Lord to catch away his bride, see---the appearing and the coming. All right. Now.
Now, the thing we have to do if we can believe it, and be concerned about it, first we've got to be convinced that it is God. Then when we are convinced, then we are concerned. I like that. All right.

John var så sikker på at han skulle se Messias at han sa: "Han er i vår midte nå." Legg merke til det.
Det er en stor forskjell på Jesu tilsynekomst og Jesu komme. Det er to forskjellige ord med to forskjellige betydninger: tilsynekomsten av Herren og Herrens komme.
Tilsynekomsten av Herren er nå, når Han viser Seg blant Sine folk, Hans Ånd som virker blant dem, og beviser at det er Han med dem, for å gjøre dem klare til bortrykkelsen når Herren kommer for å hente Sin brud. Tilsynekomsten og komme. Greit.
Det vi må gjøre, hvis vi kan tro det og være opptatt av det, er først å være overbevist om at det er Gud. Når vi er overbevist, blir vi opptatt av det. Jeg liker det. Greit.

John knew what He would be. He looked for Him, because God told him in the wilderness, "There'll be a sign following Him." And when John saw that sign, he knew that Messiah was standing there somewhere, and he watched it, where it went to.
And he said, "There's the Lamb of God that takes away the sin of the world, for he that told me in the wilderness, 'Upon whom thou shall see the spirit descending and remaining on, he is the one that will baptize with the Holy Ghost and fire.' "

John visste hva Han skulle være. Han lette etter Ham, for Gud hadde sagt til ham i ørkenen: "Det vil være et tegn som følger Ham." Da John så tegnet, visste han at Messias var der et sted, og han fulgte med på hvor det gikk.
Han sa: "Der er Guds Lam som tar bort verdens synd, for Han som talte til meg i ørkenen sa: 'Den Du ser Ånden stige ned og bli på, Han er Den som skal døpe med Hellig Ånd og ild.'"

Now the Bible promises in this last days that these things that you see today would be happening. Then we see the appearing of the Messiah, in the form of the Holy Spirit, in the church. And if the life of a pear tree was in a sycamore tree, it would bring the same … it'd bring pears, because the life in the tree would be … pear tree life. No matter how big, how little, what form it's in, it would be the same, because the life in it produces the fruit of it; and the fruit of the Spirit follows the Spirit, or the Spirit produces the fruit and the signs of the gospel.
Jesus said, "These signs shall follow them that believe." They would do it. And to how long? "… to all the world, unto every nation."

Bibelen lover at i de siste dager vil de tingene vi ser i dag skje. Da ser vi Messias' fremtreden, i Den Hellige Ånds skikkelse, i menigheten. Om livet til et pæretre var i et morbærtre, ville det bringe frem pærer, fordi livet i treet er pæretre liv. Uansett størrelse, form eller utseende, vil det være det samme, fordi livet i treet produserer frukten; og Åndens frukt følger Ånden, eller Ånden produserer frukten og tegnene på evangeliet.
Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." De vil gjøre det. Og hvor lenge? "Til hele verden, til hver nasjon."

Andrew, as we read of him here a few moments ago, and the coming of the Lord… Andrew, he was just an ordinary Hebrew that went over to see … hear John preach, and he was sure that this prophet knew what he was talking about. And then, on the scene one day came Jesus, and he heard John announce Him, and say, "There He is. That's the one right there.
And Andrew, he said, "Now, the thing for me to do is to not criticize John, or take just that, but I'm going to go with Him, and find out." I wish every person in Chicago would be that sincere.
Now Andrew stayed with Him all night. Did you notice in that scripture, he abode with Him all night. He stayed until he was convinced. And after he was convinced, then he was concerned about somebody else having the same thing he had.

Andrew, som vi akkurat leste om, og Herrens komme… Andrew var bare en vanlig hebreer som gikk for å høre Johannes forkynne. Han var overbevist om at denne profeten visste hva han snakket om. Så en dag kom Jesus på scenen, og Andrew hørte Johannes kunngjøre: "Der er Han. Det er Ham."
Andrew tenkte: "Det rette for meg å gjøre nå, er ikke å kritisere Johannes eller trekke forhastede konklusjoner. Jeg skal følge med Ham og finne ut mer." Jeg skulle ønske hver person i Chicago var like oppriktig.
Andrew ble hos Ham hele natten. La merke til i skriften at han bodde hos Ham hele natten. Han ble til han var overbevist. Etter at han var overbevist, ble han også opptatt av at andre skulle få oppleve det samme som ham.

But a man's got to be convinced first. And the only convincing thing is the manifestation, or the identity of the gospel being identified in you. When you see that you have passed from death unto life and become a new creature in Christ Jesus, that's the identity of the Holy Spirit. That's exactly right. How can the Holy Spirit write the Bible, and turn around and deny what He wrote? See, He cannot do it. That's the identity of unbelief. That's the identity of unbelief. But the identity of belief, Jesus said, "These signs shall identify those who believe in me." Now. We know that that's God's own word. All right.

En mann må først bli overbevist. Det eneste som virkelig kan overbevise, er manifestasjonen eller identiteten til evangeliet som viser seg i deg. Når du ser at du har gått fra døden til livet og blitt en ny skapning i Kristus Jesus, er det identiteten til Den Hellige Ånd. Det er helt riktig. Hvordan kan Den Hellige Ånd skrive Bibelen og så fornekte det Han har skrevet? Han kan ikke gjøre det. Det er identiteten til vantro. Men identiteten til troen er slik Jesus sa: "Disse tegn skal identifisere dem som tror på Meg." Vi vet at dette er Guds eget Ord. All right.

Andrew was concerned about his brother after he had stayed with Jesus all night. I'm afraid that … Wish we had more time, but I'm afraid that that's what's the matter with our churches today, brother, sister. We just don't stay long enough. We run in and shake hands with the pastor, put our names on the book, and go home---call ourself a church member with no burden for the lost at all.
We're not concerned about the missionary overseas. We're not concerned about the starving anywhere else. We got our tummies full, and we got a good, warm, nice church, and a fine intellectual pastor that would never say anything against the things that we're doing. So we're … seem to be very well satisfied, see. Therefore, we're not concerned. We're not concerned about what goes on.
But if you was convinced that Jesus Christ raised from the dead, and will judge you for your sins, and that his coming is at hand and this is the Holy Spirit identifying Himself, then you'd be concerned about other people, too, and get them in---just as concerned as Andrew was.

Andrew var bekymret for sin bror etter at han hadde tilbrakt natten med Jesus. Jeg er redd for at ... Jeg skulle ønske vi hadde mer tid, men jeg er redd det er dette som er problemet med våre menigheter i dag, bror, søster. Vi blir ikke lenge nok. Vi kommer inn, håndhilser på pastoren, skriver oss inn i boken og går hjem—kaller oss menighetsmedlemmer uten noen byrde for de fortapte.
Vi er ikke bekymret for misjonæren i utlandet. Vi tenker ikke på de som sulter andre steder. Vi har magen full, vi har en god, varm og fin menighet, og en dyktig intellektuell pastor som aldri ville si noe imot det vi gjør. Så vi virker veldig tilfredse, ikke sant? Derfor er vi ikke bekymret. Vi bryr oss ikke om hva som skjer rundt oss.
Men hvis du var overbevist om at Jesus Kristus er oppstått fra de døde og vil dømme deg for dine synder, og at Hans komme er nært forestående og at dette er Den Hellige Ånd som identifiserer Seg Selv, da ville du være bekymret for andre mennesker også, og få dem med—akkurat like oppriktig som Andrew var.

It was Jacob. He wasn't very concerned about how he had done his brother, until one night he wrestled all night. He was a little shyster, as I've often called him. Excuse the expression. But he run always around his mammy. Esau worked. And then he stole the birthright from Esau, and took off. And after awhile he wasn't concerned. He was prospering, doing all right.
But one night he came in contact with God. And he didn't let Him loose. He didn't say, "Oh, I feel it. Oh, I better get away from here." The difference between Jacob, and many of the people today… The Holy Ghost will come down upon a sinner, or unbeliever, or critic, and try to convince him…
It would be like St. Augustine of Hippo. Instead of going on when he was there (Irenaeus's church) and receiving the Holy Ghost, he took off down to Africa, to Hippo, Africa, again. And he was the one that made the proclamation that it was all right to put Christians to death who didn't believe in the Roman church. And on the martyrology today stands sixty-eight million people who've been put to death by the church, see. Why? He had a opportunity to receive the Holy Ghost. He had an opportunity, but he wasn't convinced that it was the Holy Ghost. And you see where his concern went.

Det var Jakob. Han var ikke veldig bekymret for hvordan han hadde behandlet broren sin, før han en natt kjempet hele natten. Han var en liten lurendreier, som jeg ofte har kalt ham. Unnskyld uttrykket. Men han holdt seg alltid rundt sin mor. Esau arbeidet. Og så stjal Jakob førstefødselsretten fra Esau og rømte. Etter en stund var han ikke bekymret. Han hadde suksess og klarte seg fint.
Men en natt kom han i kontakt med Gud. Og han slapp Ham ikke. Han sa ikke, "Å, jeg føler Det. Å, jeg bør komme meg vekk herfra." Forskjellen mellom Jakob og mange av dagens mennesker… Den Hellige Ånd vil komme over en synder, en vantro, eller en kritiker, og prøve å overbevise ham…
Det ville være som St. Augustin av Hippo. I stedet for å fortsette når han var der (Irenaeus' menighet) og motta Den Hellige Ånd, dro han tilbake til Hippo, Afrika. Han var den som erklærte at det var greit å sette kristne til døden dersom de ikke trodde på den romerske kirke. I martyrologen i dag står det at sekstiåtte millioner mennesker er blitt satt til døden av kirken. Hvorfor? Han hadde en mulighet til å motta Den Hellige Ånd. Han hadde en mulighet, men han ble ikke overbevist om at det var Den Hellige Ånd. Og man ser hvor hans bekymring ledet ham.

Judas had the same opportunity the rest of them did. But he wasn't convinced that that was the Messiah. So you see what happened. He wasn't concerned about it, about Him, because he wasn't thoroughly convinced whether He was right or not. Now. We must be convinced.

Judas hadde samme mulighet som de andre. Men han var ikke overbevist om at Han var Messias. Så ser du hva som skjedde. Han brydde seg ikke om det, om Ham, fordi han ikke var helt overbevist om Han var den rette eller ikke. Nå. Vi må være overbevist.

After Jacob had wrestled all night, instead of trying to wear away that man, Jacob held onto Him. Oh, I wish we had about a half hour on that---how that wrestling prince… He was able to hold on until he got what he was after. He held until it took all night, but he stayed there. He wanted to be absolutely convinced. And when he stayed until God changed his walking, he was convinced.
That's the trouble with us today. We don't stay long enough till we get our walking convinced. We don't walk like Christians. If we stay long enough with Him, He'll make you walk different, talk different, live different, act different, sleep different, be different. And the reason is we don't stay long enough. We don't hold on. Jacob held on.
He said, "Let me loose. I've got to go."
He said, "I'm not going to leave you until I'm thoroughly convinced." Amen. Then when you take a promise of God and hold on to that, and don't let Him loose, just stay there until you see God come on the scene, then you're convinced. And when you're convinced then you're concerned about others. There's something about it that makes you concerned.
Jacob sent forth cattle, and everything else, to meet his brother. He was concerned about the welfare of his brother, after he was convinced that there was a God, after he had had some wrestling with Him himself. We need that.

Etter at Jakob hadde kjempet hele natten, holdt han fast på mannen i stedet for å gi etter. Å, jeg skulle ønske vi hadde en halv time til å diskutere dette—hvordan den kjempende prinsen... Han klarte å holde fast inntil han fikk det han var ute etter. Han holdt gjennom hele natten, men han ble værende. Han ønsket å være helt overbevist. Og da han ble værende til Gud forandret hans måte å gå på, var han overbevist.
Det er problemet med oss i dag. Vi holder ikke ut lenge nok til at vår vandring blir overbevist. Vi går ikke som kristne. Hvis vi holder oss nær Ham lenge nok, vil Han få oss til å gå annerledes, snakke annerledes, leve annerledes, oppføre oss annerledes, sove annerledes, være annerledes. Årsaken er at vi ikke holder ut lenge nok. Vi slipper for tidlig. Jakob holdt fast.
Han sa: "Slipp meg løs. Jeg må dra."
Han svarte: "Jeg går ikke før jeg er helt overbevist." Amen. Når du tar et løfte fra Gud og holder fast ved det, og ikke slipper Ham, men blir der til du ser Gud komme på banen, da er du overbevist. Og når du er overbevist, bryr du deg om andre. Det er noe ved det som gjør deg omsorgsfull.
Jakob sendte buskap og andre gaver for å møte sin bror. Han var bekymret for sin brors velferd etter at han var blitt overbevist om at Gud eksisterte, etter selv å ha kjempet med Ham. Det er dette vi trenger.

Shamgar. Many of you never read it, just about one paragraph in the Bible. Little sentence is all that's wrote about him. I think it's about the 13th judge of Israel.
Shamgar. In them days the Philistines would come in, when judges judged Israel. And the Philistines would come in about the time Israel got all their crops growed, everything put in the barn, everything all right. Philistines would come right up the road and take it away from them---and their families would go hungry---and take it away.
Man said anything, they'd kill him. Go right on in, kill the women, ravish the girls, and so forth; take the food, go on back over in their own country, live luxuriously (yes) all the rest of the winter. If they let them live over there, they'd starve, practically.
Well, perhaps year after year these Philistines would visit. Poor little old Shamgar, he was standing out there one day, and about got his wheat all laid up, all threshed out, standing in the barn. He heard something coming up the road. He'd just been looking, probably, at his wife, her sleeves out; his little girl, thin, peaked face from starvation. He was concerned about them.

Shamgar. Mange av dere har aldri lest om ham; det er bare omtrent ett avsnitt i Bibelen. En kort setning er alt som er skrevet om ham. Jeg tror han var den 13. dommeren i Israel.
I Shamgars tid ville filisterne komme inn når dommerne dømte Israel. Filisterne kom omtrent når Israel hadde fått inn alle avlingene, alt var i låven, alt var i orden. Filisterne kom rett opp på veien og tok det fra dem—og deres familier sultet—og tok det bort.
Hvis noen sa noe, drepte de ham. De gikk rett inn, drepte kvinnene, voldtok jentene og så videre; tok maten og dro tilbake til sitt eget land, hvor de levde luksuriøst resten av vinteren. Israels folket ville sulte dersom de fikk leve over.
År etter år besøkte filisterne dem. Stakkars lille Shamgar stod der en dag, hadde nesten fått alt kornet lagt opp, alt tresket og klart i låven. Han hørte noe som nærmet seg på veien. Han hadde sikkert nettopp sett på sin kone, med ermene oppbrettet; og på sin lille datter, med tynn, spinkel ansikt på grunn av sult. Han var bekymret for dem.

And now, the first thing you know, coming up the road here was stomping. Looked out. What was coming to pass? There had come up six hundred armored Philistines, coming up to take his whole summer's store away, take his food for the winter.
He knowed his wife would be starved out through the winter, his children might die. They would die from malnutrition. He knowed there'd be something happen. He was concerned about his family.
Now, there's one thing that's got to be done to take care of this situation. He studied a minute. "Wait a minute. I am not a soldier. I know nothing how to use a sword, or anything, and there's six hundred against me. How would I ever do it? I'm standing here with a pair of farmer's clothes on (like overalls, or something). And they're all well-trained warriors, great big helmets on, and breast plates and things, trained like one big army."
He stood there. He was concerned about his family. But after awhile he become convinced (Amen!) that he had a right. He was a Jew. He was circumcised. He was in the covenant with God through the promise that He gave Abraham. Then he had a right that God would protect him from his enemies. The Spirit came upon him. He grabbed an ox goad. That's a little old thing they punch the ox along with. He took that ox goad and jumped out the door, and slew six hundred Philistines. What was it? He was convinced. Amen!

Plutselig hørte han fottrinn på veien. Hva var det som skjedde? Seks hundre armerte filistinere kom for å ta hele sommersankingen, maten for vinteren.
Han visste at kona ville sulte gjennom vinteren, og at barna kunne dø av underernæring. Han forstod at noe måtte gjøres og var dypt bekymret for familien.
Noe måtte gjøres for å håndtere situasjonen. Han tenkte et øyeblikk: "Vent litt. Jeg er ingen soldat. Jeg vet ikke hvordan man bruker et sverd, og de er seks hundre mot meg. Hvordan skulle jeg klare det? Jeg står her i bondetøy, som overaller, mens de er godt trente krigere med store hjelmer, brystplater og våpen, trent som en stor hær."
Han sto der bekymret for familien. Men etter en stund ble han overbevist (Amen!) om at han hadde en rett. Han var en jøde, omskåret, og i pakt med Gud gjennom løftet til Abraham. Dermed hadde han rett til Guds beskyttelse mot fiender. Ånden kom over ham. Han grep en oksedrivstokk, et lite redskap brukt for å drive okser. Han tok oksedrivstokken, sprang ut døren og drepte seks hundre filistinere. Hva var det? Han var overbevist. Amen!

If this group of people here tonight could get that much convinced that the God that could make a woman here speak in tongues, and a man tell something like to foretell, or tell forth, and the power of God sweep in, and take sinners and make Christians out of them … If we could be absolutely convinced that was God, there would be … sickness. There would be a revival strike Chicago. With this many people they'd have us all in jail before daylight, because it would burn this place up with the gospel and testimony of the power of the resurrection, you'd be so concerned.
We've got to be convinced that this is God's Word. Don't take what some organization said about it; take what's "thus saith the Lord." They could be wrong. This can't be wrong. And if that's contrary to this, then that's wrong and this is right. This Bible I'm pointing to, that's what's right.

Hvis denne gruppen mennesker her i kveld kunne bli så overbevist om at Gud, som kan få en kvinne til å tale i tunger og en mann til å forutsi hendelser, og at Guds kraft kan strømme inn og gjøre syndere til kristne… Hvis vi kunne bli helt overbevist om at det var Gud, ville det ikke vært sykdom. Det ville utløst en vekkelse i Chicago. Med så mange mennesker ville de ha fengslet oss før dagslys, fordi stedet ville brenne av evangeliet og vitnesbyrdet om kraften i oppstandelsen. Dere ville vært så engasjerte.
Vi må være overbevist om at dette er Guds Ord. Ikke ta til deg hva en organisasjon sier om det; ta til deg hva "så sier Herren." De kan ta feil. Dette kan ikke ta feil. Og hvis noe er i strid med dette, så er det feil, og dette er rett. Denne Bibelen jeg peker på, det er den som er riktig.

God gave the promises. And when God gave the promise to Abraham, and to … He said he would possess the gate of his enemy. And so, Shamgar believed that. And look at the odds against him. God only needs one man. Just let Him get one man in his hand. The world will think he's crazy, but he'll drive home the gospel, and thoroughly convince that Jesus Christ remains the same yesterday, today, and forever. Under anything else he'll stand true, and go on, because he's thoroughly convinced that God is God.
If He ever was God, He's still God. If He isn't the God He was, He never was God. That's right. He's the infinite God, the all-powerful, almighty, omnipresent, omniscient, infinite. Oh, my! He's God. But He's the same God that opened the Red Sea. He's the same God that brought Daniel out of the lion's den, the same God that brought the Hebrew children from the fiery furnace. He's the same God that raised up Jesus Christ on Easter morning. He's the same God that fell on the day of Pentecost. He's the same God that raised Lazarus out of the grave. He's the same yesterday, today, and forever. And I'm convinced that this is the Holy Ghost.
Peter said on the day of Pentecost, "This is that …" If this isn't that, I'll just keep this till that comes. I believe this is that. I'm convinced that it's the gospel, and the power and the demonstration of the resurrection, of the appearing of the Lord Jesus in this last days, making the church ready to be caught away in the bride. Oh, my!

Gud ga løftene. Da Gud ga løftet til Abraham, sa Han at Abraham ville besitte porten til sine fiender. Shamgar trodde dette. Se på oddsene mot ham. Gud trenger bare én mann. Bare la Ham få én mann i Sin hånd. Verden vil tro at han er gal, men han vil fremføre evangeliet likevel og overbevise grundig om at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Uansett hva som skjer, vil han stå fast og fortsette, fordi han er fullstendig overbevist om at Gud er Gud.
Hvis Han noen gang var Gud, er Han fortsatt Gud. Hvis Han ikke er den Gud Han var, var Han aldri Gud. Det er riktig. Han er den uendelige Gud, den allmektige, allestedsnærværende, allvitende Gud. Å, min Gud! Han er Gud. Han er den samme Gud som åpnet Rødehavet. Han er den samme Gud som reddet Daniel fra løvehulen, den samme Gud som beskyttet de hebraiske barna i den brennende ovnen. Han er den samme Gud som oppreiste Jesus Kristus på påskemorgen. Han er den samme Gud som kom på pinsedagen. Han er den samme Gud som reiste Lazarus fra graven. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Og jeg er overbevist om at dette er Den Hellige Ånd.
Peter sa på pinsedagen: "Dette er det…" Hvis dette ikke er det, vil jeg beholde dette til det kommer. Jeg tror dette er det. Jeg er overbevist om at det er evangeliet, kraften og demonstrasjonen av oppstandelsen, av Herrens Jesu fremtreden i disse siste dager, som forbereder menigheten på å bli rykket bort som bruden. Å, min Gud!

What if Shamgar had said, "Now wait a minute. I've got to wait till… I see them coming, but I better go away to school a little while, and learn how to make a denominational creed duel---duel with them."
No. If he had done that, that's all he would have known. So he would have never done the job with his dueling.
He just took God at his promise, that he would possess the gate of his enemy. And he stood there with that ox goad, what was in his hand, and chopped his way through to victory (Amen!) 'cause he was convinced that if God ever was God, He was still God.
Aren't you convinced tonight that the God that was in the Old Testament is the God of the New Testament, and the same God today? The Bible said in Hebrews 13:8, "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever."

Hva om Shamgar hadde sagt, "Vent litt. Jeg må vente til... jeg ser dem komme, men det er best at jeg går på skole en stund og lærer hvordan man lager en konfesjons bekjennelse og duellerer med dem."
Nei. Hvis han hadde gjort det, ville det vært alt han kjente til. Da ville han aldri ha fullført oppgaven med å duellere.
Han tok bare Gud på Hans løfte, at han skulle innta sin fiendes port. Og han sto der med den oksekjeppen i hånden og kjempet seg gjennom til seier (Amen!) fordi han var overbevist om at hvis Gud noensinne hadde vært Gud, så var Han fremdeles Gud.
Er du ikke overbevist i kveld om at Gud i Det Gamle Testamente er Gud i Det Nye Testamente, og den samme Gud i dag? Bibelen sier i Hebreerne 13:8, "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid."

Moses esteemed the reproach of Christ greater riches than the treasures of Egypt. Therefore he forsook a throne, took his choice with the poor, ignorant, illiterate slaves. Why? He esteemed the riches of Christ greater treasures, eternal life, than to have his glory in this world at that time.
… have all the glory they want, but what God wants today is men and women who isn't interested in great big fineries, and all these other things, and building a million more for some organization; but somebody that'll take the simple Word of God and preach it with all that's in them, and wait on God for the power of God to manifest Himself, and shows Himself the same God that He ever was. Amen!
If Shamgar had waited till he'd learned all the creeds and things, that's all he'd been able to meet the Philistines with. But he never waited. No, sir.

Moses verdsatte Kristi vanære som større rikdommer enn Egypts skatter. Derfor forlot han en trone og valgte å stå sammen med de fattige, uvitende og ulærde slavene. Hvorfor? Han anså Kristi rikdommer som større skatter og evig liv fremfor verdslig ære på den tiden.
... kan ha all den ære de ønsker, men det Gud ønsker i dag er menn og kvinner som ikke er interesserte i stor prakt og alt det andre, eller i å bygge en million mer for noen organisasjon; men noen som vil ta Guds enkle Ord og forkynne det med alt de har i seg, og vente på at Guds kraft skal manifestere Seg og vise at Han er samme Gud som Han alltid har vært. Amen!
Hvis Shamgar hadde ventet til han hadde lært alle trossetningene og lignende, ville det ha vært alt han kunne møte filisterne med. Men han ventet aldri. Nei, sir.

Oh, we send our missionaries today. Look at the difference in trying to send missionaries, even in our Pentecostal ranks. Why, some of our Pentecostal churches, or Pentecostal denominations, has to… Our missionaries, before they leave to go overseas, has to stand before psychiatrists and get a mental examination. That's right. I've been right at the school when it was done. Have to stand before a mental test, to let a doctor tell you. And maybe the doctor's an unbeliever---stand before a doctor, a psychiatrist, to get a mental test.
What we need today is not the mental test. The mental test is whether we will believe the Word of God or not. If you don't believe the Word of God, then there's something wrong with you sure enough. You may have all kinds of degrees---PhD's, DDD, and LLD, whatever you might have---but if you don't believe the Word of God, you're an unbeliever. That's right.

Vi sender våre misjonærer i dag. Se på forskjellen i hvordan vi prøver å sende misjonærer, selv innen våre pentekostale rekker. Noen av våre pentekostale menigheter eller konfesjoner krever at misjonærene våre, før de drar utenlands, må gjennomgå en psykiatrisk vurdering. Det stemmer. Jeg har vært til stede på skolen når dette har blitt gjort. De må bestå en mental test der en lege vurderer dem. Og ofte er legen en vantro, så de må stå foran en lege eller en psykiater for å bestå en mental test.
Det vi trenger i dag er ikke en mental test. Den virkelige testen er om vi tror på Guds Ord eller ikke. Hvis du ikke tror på Guds Ord, er det noe galt med deg. Du kan ha alle slags grader – PhD, DDD og LLD, uansett hva det måtte være – men hvis du ikke tror på Guds Ord, er du en vantro. Det er riktig.

Oh, ten years in school to learn to be a missionary---ten years, have to go to school to learn to be a missionary. Oh, my! That's terrible. Ten years to find out whether…
You learn the language. What do you do when you try to speak the language? You gaum it up like some German did, over here six weeks, in trying to speak English. You don't know what he's talking about. Same way. Some of them, they don't even have anything to learn by. How you going to know the language? What good's it going to do unless you got something to prove to them after you got there. You just become one of them, the same fix they're in.
We don't need to learn a language; we need to learn a heavenly language that's brought down from heaven by the power of the Holy Ghost, language of the gospel: Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.
How different these are today than they was on the day of Pentecost. They didn't put them through a psychic test. They didn't put them through a school. There's no sign of them ever being there. But they didn't have to wait ten years; they waited ten days. And they were all filled with the Holy Ghost. They stayed there until they was convinced that that was the promise.

Åtte år på skole for å lære å bli misjonær—ti år for å finne ut om det skal til å være misjonær. Åtte år for å lære språket. Hva gjør du når du prøver å snakke språket? Du roter det til, slik noen tyskere gjør etter seks uker her, forsøker å snakke engelsk. Du forstår ikke hva han snakker om. Slik er det også for noen av dem som ikke engang har noe å lære av. Hvordan skal du lære språket? Hva godt gjør det om du ikke har noe å bevise for dem når du kommer dit? Du blir bare som en av dem, med samme utfordringer.
Vi trenger ikke å lære et språk; vi trenger å lære et himmelsk språk, brakt ned fra himmelen ved Den Hellige Ånds kraft, evangeliets språk: Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og til evig tid.
Hvor annerledes er det ikke i dag sammenlignet med pinsedagen. De måtte ikke gjennomgå en psykologisk test eller skole. Det er ingen tegn på at de noen gang var der. Men de måtte ikke vente ti år; de ventet ti dager. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd. De ble der til de var overbevist om at det var løftet.

What if they had been there for seven days? Andrew might have said to Philip: "Say, don't you know what? He told us to come up here and wait. I believe we've already got it. Let's accept it by faith."
What if Peter would have said to John, "You know what? He told us to come up here. So we've already been here nine days. I believe we just ought to accept it and go on about our ministry." If they would, they'd have had no ministry.
But He said, "I'll send the promise." What is the promise? They could go back over and … over in Isaiah 28:19, and said, "…precept must be upon precept; line upon line; here a little, and there a little. Hold fast that what's good. For with stammering lips and with other tongues will I speak to this people. And this is the Sabbath that I said that they could hear." That's right.
Joel said in 2:28: "… it shall come to pass in the last days [saith God] I'll pour out my spirit upon all flesh; your sons and your daughters shall prophesy. Upon my handmaids and maid servants will I pour out my spirit. Your old men will dream dreams; your young men shall see visions." How there'll be pillars of fire, and smoke and vapor; what the things would do to come to pass; that whosoever will call upon the name of the Lord shall be saved.

Hva om de hadde vært der i syv dager? Andrew kunne ha sagt til Philip: "Si, vet du ikke hva? Han ba oss om å komme hit og vente. Jeg tror vi allerede har fått det. La oss akseptere det ved tro."
Hva om Peter hadde sagt til John: "Du vet hva? Han ba oss komme hit. Så vi har allerede vært her i ni dager. Jeg tror vi bare burde akseptere det og fortsette med vår tjeneste." Hvis de hadde gjort det, ville de ikke hatt noen tjeneste.
Men Han sa: "Jeg skal sende løftet." Hva er løftet? De kunne sett tilbake til Jesaja 28:19, hvor det står: "Forskrift legg på forskrift, linje på linje, litt her, litt der. Hold fast på det gode. For med stammende lepper og et annet språk skal Jeg tale til dette folket. Og dette er Sabbaten som Jeg sa at de kunne høre." Det stemmer.
Joel sa i 2:28: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød; deres sønner og deres døtre skal profetere. Over Mine tjenere og tjenestepiker vil Jeg utøse Min Ånd. Deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal se syner." Hvordan det skal være ildsøyler, røyk og damp; hvilke ting som skal skje; at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.

They waited until God sent down the convincing power of the evidence that the Holy Ghost was there, of fire set upon each of them like licks of fire flaming upon them. When they got out into the street they couldn't even speak their own language, and spoke in the language of those people standing out there listening to them. Amen.
They was convinced, and that's the reason they burnt the earth up in that day. And the gospel went everywhere because they was fully convinced that it was the resurrected Christ, for they seen Him performing miracles among them as He promised He would do. They were convinced because the word of God was made manifest in them. How different it is today with the Pentecostals. How different it is.
They never took them before a psychiatrist, or something, to see if they could really stand the mental test or not. They didn't do it. Here's the mental test: see how far they are along with this. Yes. Yes. Some of them people didn't even have enough education to write their name. That's right---they couldn't even write their name. But they were convinced, and they were concerned.

De ventet til Gud sendte ned den overbevisende kraften av beviset på at Den Hellige Ånd var der, med ild som slo seg ned på hver av dem som flammer. Da de kom ut på gaten, kunne de ikke engang snakke sitt eget språk, men talte på språket til de som sto der og lyttet. Amen.
De var overbevist, og det er grunnen til at de spredte evangeliet over alt i den tiden. Evangeliet gikk overalt fordi de var fullt ut overbevist om at det var den oppstandne Kristus, for de så Ham utføre mirakler blant dem slik Han hadde lovet. De var overbevist fordi Guds Ord ble manifestert i dem. Hvor annerledes det er i dag med pinsevennene. Hvor annerledes det er.
De tok dem aldri til en psykiater eller noe lignende for å se om de kunne bestå en mental test. Det gjorde de ikke. Her er den mentale testen: se hvor langt de er kommet med dette. Ja, ja. Noen av dem hadde ikke engang nok utdannelse til å skrive navnet sitt. Det stemmer - de kunne ikke engang skrive navnet sitt. Men de var overbevist, og de var engasjert.

If they were convinced they had God in their heart, they'd have to be concerned, for Christ was so concerned about the sins of the world, that He gave his life for it. And if that same Christ was in you, and then you're convinced that it is Christ, you'll be concerned, too. That's right.
We're not concerned about taking the gospel. A minister, maybe the Lord called him into a little place where he could preach, or do some work for the Lord. If they don't pay him just well and somebody offers him a better charge over there, for the money's sake he'll leave here where God sent him, and go over there where there's more money---not convinced yet it was God called him there.
If you're thoroughly convinced, if you have to eat cornbread and drink branch water, you don't care that the other preachers can have three chicken meals a day and ride in an air-conditioned Cadillac. You don't care. For if you're convinced that it's the power of God unto salvation, and you're called to that Spirit that raised up Jesus from the dead, and you see Him working with you, then you're concerned about your brother's salvation. Not give him a handshake, and put his name on a book; he's got to be borned again by the Spirit of God. He's got to have the power of Christ in his life that changes him from a dead man to a living creature---a lively stone, raised up, and joint heirs with Christ in the kingdom, sitting in heavenly places. You got to be convinced first.

Hvis de var overbevist om at de hadde Gud i sitt hjerte, ville de måtte være bekymret, for Kristus var så bekymret for verdens synder at Han gav Sitt liv for den. Og hvis den samme Kristus var i deg, og du er overbevist om at det er Kristus, vil du også være bekymret. Det er riktig.
Vi er ikke bekymret for å bringe evangeliet. En forkynner, kanskje Herren kalte ham til et lite sted hvor han kunne forkynne eller gjøre noe arbeid for Herren. Hvis de ikke betaler ham godt, og noen tilbyr ham en bedre stilling et annet sted, vil han for pengenes skyld forlate stedet hvor Gud sendte ham, og dra dit hvor det er mer penger---ikke enda overbevist om at det var Gud som kalte ham dit.
Hvis du er grundig overbevist, hvis du må spise maisbrød og drikke kildevann, bryr du deg ikke om at de andre forkynnerne kan ha tre kyllingmåltider om dagen og kjøre i en luftkondisjonert Cadillac. Du bryr deg ikke. For hvis du er overbevist om at det er Guds kraft til frelse, og du er kalt av den Ånd som oppreiste Jesus fra de døde, og du ser Ham arbeide med deg, så er du bekymret for din brors frelse. Ikke bare gi ham et håndtrykk og sette hans navn i en bok; han må bli født på ny av Guds Ånd. Han må ha Kristi kraft i sitt liv som forandrer ham fra en død mann til en levende skapning---en levende stein, reist opp og medarving med Kristus i riket, sittende i himmelske steder. Du må først være overbevist.

You'd never come to a meeting. You'd make fun of a meeting where the Holy Ghost was falling. You would, until you're convinced. And then, when you're convinced, then you become concerned. But now, wait till you get convinced, and then you will be concerned.

Du ville aldri kommet til et møte. Du ville gjort narr av et møte der Den Hellige Ånd var virksom. Men når du blir overbevist, vil du bli opptatt av det. Så vent til du blir overbevist, og da vil du bli engasjert.

They didn't wait for an education. They didn't wait till they had a great school. They didn't wait till you give them some papers. They didn't wait for these things. They had Him. That's all they needed. And the people they were going to, they were thoroughly convinced that that's all the people needed. And I'm still convinced of the same thing.
We don't need all this here stuff that's so-called Christianity today, walking together, trying to unite together like the World Council of Churches. What the world… When unbelief, and unbelievers, and everything mixed up together, how we ever go on? What we need is an old-fashioned, backwoods, sky-blue, sin-killing religion; [blank spot] gospel power, and the Holy Ghost preached in the power of the resurrection; get a dose of St. Paul's revival in the Bible Holy Ghost, convincing the men. We need to see Christ come among us and perform, and do just exactly what He said, "He that believeth in me, the works that I do shall he do also. More than this shall he do, 'cause I go to my Father."

De ventet ikke på utdanning. De ventet ikke til de hadde en stor skole. De ventet ikke på at noen skulle gi dem papirer. De ventet ikke på disse tingene. De hadde Ham. Det var alt de trengte. Og menneskene de gikk til, de var fullt overbevist om at det var alt de trengte. Og jeg er fortsatt overbevist om det samme.
Vi trenger ikke alt dette som i dag kalles kristendom, med forsøk på å enes som Verdens Kirkeråd. Hvordan kan vi fortsette når vantro, og vantroende, og alt er blandet sammen? Det vi trenger er en gammeldags, enkel, himmel-blå synddrepende religion; ekte evangeliekraft, og Den Hellige Ånd forkynt i oppstandelsens kraft; få en dose av Paulus' vekkelse fra Bibelen med Den Hellige Ånd, som overbeviser menneskene. Vi må se Kristus komme blant oss og utføre, og gjøre akkurat det Han sa: "Den som tror på Meg, skal gjøre de gjerninger Jeg gjør. Og større enn disse skal han gjøre, for Jeg går til Min Far."

Where is the doctor back there where it was quoted a while ago, "I am with you always, even to the end of the earth," and I'm convinced He's here. He said He would be here. "Where two or more are gathered in my name, I will be in their midst." If that isn't so, then the rest of it isn't so. It's all right, or it's all wrong.
I believe it's every word right. I believe He's here now. I believe the same Holy Ghost that fell on the day of Pentecost is in Chicago tonight. I hold part of it in my heart, and I'm convinced that it's the same Holy Ghost, the same thing. That makes me concerned about getting this message to my brother or sister somewhere---my Baptist brother, my Methodist brother, my Catholic brother, wherever they are.

Hvor er legen der bak, hvor det ble sitert for en stund siden, "Jeg er med dere alltid, like til verdens ende," og jeg er overbevist om at Han er her. Han sa Han ville være her: "For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Hvis ikke det er sant, er ikke resten heller sant. Alt er riktig, eller alt er galt.
Jeg tror hvert ord er riktig. Jeg tror Han er her nå. Jeg tror Den samme Hellige Ånd som falt på pinsedagen er i Chicago i kveld. Jeg har del av Det i mitt hjerte, og jeg er overbevist om at Det er den samme Hellige Ånd, den samme kraft. Det gjør meg opptatt av å få dette budskapet ut til mine brødre og søstre et eller annet sted—min baptistbror, min metodistbror, min katolske bror, hvor enn de er.

I'm convinced that this is God, and I'm convinced that Jesus is coming. I'm convinced that this is his first appearing in the form of the Holy Ghost in the last days, because the prophet said, "It shall be light in the evening time." I'm convinced that the scripture's fulfilled. I'm convinced. I am convinced that the world's on the threshold of destruction, the world order, cosmos. But I do … I'm convinced that the coming of the Lord is at hand. I'm convinced that what we have is the Holy Ghost.
I'm convinced that Chicago has been shook---not the cannon fodder out here, these buildings, and up and down the street these women dressed immorally, and these men carrying on, drunks and carry… I … going to church. And taking old light bread, loaf bread, making kosher out of it---I don't believe in that stuff. Belching whiskey, and stuff, on their breath; and go out and take communion and their name on some church book, and call themselves a Christian---I don't believe that.
I believe the church of Jesus Christ is a called-out group that's been sanctified by the blood of Jesus Christ, and set aside for service. I believe this thing that we see doing is the appearing of the Lord Jesus in our midst, as He said.

Jeg er overbevist om at dette er Gud, og jeg er overbevist om at Jesus kommer. Jeg er overbevist om at dette er Hans første komme i Den Hellige Ånds skikkelse i de siste dager, fordi profeten sa: "Det skal bli lys mot kveldstid." Jeg er overbevist om at skriften er oppfylt. Jeg er overbevist. Jeg er overbevist om at verden står på terskelen til ødeleggelse, verdensordenen, kosmos. Men jeg er overbevist om at Herrens komme er nær. Jeg er overbevist om at det vi har, er Den Hellige Ånd.
Jeg er overbevist om at Chicago har blitt rystet—ikke av kanonføde her ute, disse bygningene, og opp og ned gatene med disse kvinnene kledd umoralsk, og disse mennene som holder på, fulle og går til menigheten. De tar gammelt brød og lager nattverdsbrød ut av det—jeg tror ikke på slikt. De puster ut whiskeydamp og går og tar nattverd med navnene sine i noen menighetsbøker, og kaller seg kristne—jeg tror ikke på det.
Jeg tror at Jesu Kristi menighet er en utvalgt gruppe som er blitt helliget ved Jesu Kristi blod og satt til side for tjeneste. Jeg tror at det vi ser nå er Herrens Jesu åpenbarelse blant oss, som Han sa.

Remember, in the days of Sodom that was a man standing there that could eat and drink. But it was God in the man, showing that God would appear in the last days in the form of human flesh in his church, which is his bride. And they'd do the same things He did. Amen. I believe it.
Some one said, "You're crazy, preacher."
"Well," I said, "leave me alone then. I'm happy just the way I am." All right.
They were convinced. They were convinced that all they needed was Jesus, and they were convinced that all the people needed was Jesus.

Husk at i dagene i Sodoma var det en mann som sto der og kunne spise og drikke. Men det var Gud i mannen, noe som viste at Gud ville komme til syne i de siste dager i menneskelig skikkelse i Sin menighet, som er Hans brud. Og de ville gjøre de samme tingene som Han gjorde. Amen. Jeg tror det.
En sa: "Du er gal, forkynner."
"Vel," sa jeg, "la meg være i fred da. Jeg er lykkelig slik jeg er." Greit.
De var overbevist. De var overbevist om at alt de trengte var Jesus, og de var overbevist om at alt folket trengte var Jesus.

What do we do in Africa? Here sits an Afrikaans man here. We go over there and teach them fellows reading, writing, and arithmetic. What do we do? Send them down there, and what do they come? A two child fold … more child of hell than they was to start with. They got their own tribal sins, and when they come in they take the white man's sins. That's right. Makes him worse than he ever was out in the compounds, and so forth. That's right.
Why, he's a murderer, he becomes a raper, he's everything else. He drinks the white man's whiskey; he takes his own sins. When he's out in the tribe, if he done something like that, he'd be put to death for it. That's right. Why, he don't need education; he needs salvation. He needs the power of the resurrection to change that heart. Amen! That's right. Yes, sir.

Hva gjør vi i Afrika? Her sitter en afrikansk mann. Vi drar dit og lærer dem å lese, skrive og regne. Hva oppnår vi? Vi sender dem dit, og hva blir resultatet? En person som er enda mer fortapt enn før. De har sine egne stammessynder, og når de kommer inn, tar de også opp de hvite menneskenes synder. Det stemmer. Det gjør ham verre enn han noensinne var i landsbyen, og så videre. Det er riktig.
Han blir en morder, en voldtektsmann, og alt annet. Han drikker de hvite menneskenes whisky; han tar sine egne synder. Ute i stammen, hvis han gjorde noe slikt, ville han blitt dømt til døden. Det stemmer. Han trenger ikke utdanning; han trenger frelse. Han trenger kraften fra oppstandelsen for å forandre sitt hjerte. Amen! Det er riktig. Ja, sir.

He was convinced that that's all they needed, and they only needed Him. And they knowed that He would meet all their needs. They didn't have to have a identification card. They didn't have to have an organization behind them. They had Jesus, and He met all they had need of. I think that the church would forget a lot of this here stuff when a revival's coming to town. What credentials? Who can back you up? Christ is our backup. Christ is our witness. We are his witnesses. That's all Chicago needs---not a great big cooperation with something. They need the power of Christ, the identification of the Holy Ghost to change men's hearts, and make them new creatures. Convinced, and they're concerned in this age.
Others, all they needed was Christ. That's all they need today. You don't have to wait and go to school and take thirty-five years before you're ever … you're too old, hardly, then to get around. What are you going to do? Preach the gospel. Yes, sir. Not education. Don't go out and educate them; go out and save them, Jesus said. That's right.

Han var overbevist om at alt de trengte var Jesus, og at Han ville dekke alle deres behov. De visste at Han ville møte alle deres behov. De trengte ikke noe identifikasjonskort. De trengte ikke en organisasjon bak seg. De hadde Jesus, og Han møtte alt de trengte. Jeg tror menigheten ville glemme mye av dette hvis en vekkelse kom til byen. Hvilke legitimasjoner? Hvem kan støtte deg? Kristus er vår støtte. Kristus er vårt vitne. Vi er Hans vitner. Det er alt Chicago trenger—ikke et stort samarbeid med noe. De trenger kraften fra Kristus, identifikasjonen med Den Hellige Ånd for å forandre menneskers hjerter og gjøre dem til nye skapninger. Overbevist om og opptatt av dette i vår tid.
Andre, alt de trengte var Kristus. Det er alt de trenger i dag. Du trenger ikke vente og gå på skole i trettifem år før du er ... da er du knapt for gammel til å komme deg rundt. Hva skal du gjøre? Forkynn evangeliet. Ja, herr. Ikke utdannelse. Ikke gå ut og utdann dem; gå ut og frels dem, sa Jesus. Det er riktig.

Like Hudson Taylor, the great missionary, many of you know, to China. There was an Indian boy … not a … Chinese boy one day got up, got saved, and the Holy Spirit come upon him. He went to Mr. Taylor, and he said, "Mr. Taylor, what shall I do? What school shall I enter? What shall I do?" And he said, "Shall I take these years of schooling that the church requires, and so forth?"
Mr. Taylor said, "Don't take your candle out, and burn it half-way down before you find out whether it's burning or not." He said, "Go when it's first lit."
Oh, I'll say the same thing. You don't need to wait and see it tested and tested and tested; and take a lot of trials, and tribulations, and all this schooling, and get your Bachelor of Art, and your Ph. and DD, and everything like that. If you haven't got all that, that's all right.
But if you haven't got that, go when it's lit. If you can't do no more then tell them it got lit, tell them how it got lit. That's all you have to do. God lit your little candle; go tell them how it got lit. Amen! Let them alone. Just tell them how the candle lit. Let them… Then God'll take care of the rest of it. The thing of it is, is lighten that candle with the fire of [unclear words] with the power of the Holy Ghost, and the resurrection of Christ.

Som Hudson Taylor, den store misjonæren mange av dere kjenner til, som dro til Kina. Det var en kinesisk gutt som en dag ble frelst, og Den Hellige Ånd kom over ham. Han gikk til Mr. Taylor og spurte: "Mr. Taylor, hva skal jeg gjøre? Hvilken skole skal jeg gå på? Hva skal jeg gjøre?" Og han spurte: "Skal jeg ta disse årene med skolegang som menigheten krever, og så videre?"
Mr. Taylor svarte: "Ikke ta ut lyset og brenn det halvveis ned før du finner ut om det brenner eller ikke." Han sa: "Gå når det først er tent."
Jeg sier det samme. Du trenger ikke vente og se det bli testet om og om igjen; og gjennomgå mange prøvelser og trengsler, og all denne skoleringen for å få din Bachelor of Arts, og din Ph.D. og DD, og lignende. Hvis du ikke har alt dette, er det helt greit.
Men hvis du ikke har det, gå når lyset er tent. Hvis du ikke kan gjøre noe mer enn å fortelle dem at lyset ble tent, så fortell dem hvordan det skjedde. Det er alt du trenger å gjøre. Gud tente ditt lille lys; gå og fortell dem hvordan det ble tent. Amen! La dem være i fred. Bare fortell dem hvordan lyset ble tent. La dem... så vil Gud ta seg av resten. Poenget er å tenne lyset med kraften fra Den Hellige Ånd og Kristi oppstandelse.

Let them alone. Don't educate them. Don't try to teach all this stuff into them. You see what it's got us---bunch of half-baked infidels. That's right, denying God's word with a form of godliness. They'd be better off not to hear about it at all. That's right. What we need is candles lit. What we need is lives lit, a-flame with the power and the resurrection of Christ, shining forth the same kind of a light that He gave. I believe it. Don't wait till you're half-burned out, trying to learn some language, or get favor with some organization. When it lights, you get going. Amen. Just tell them what kind of an experience you had when you got lit. Then maybe they'll get lit, light off of your light. Yes, sir.

La dem være i fred. Ikke forsøk å utdanne dem. Ikke prøv å lære dem alt dette. Se hva det har ført til—en gjeng med halvhjertede vantro. De benekter Guds Ord under en form for gudfryktighet. De ville hatt det bedre uten å høre om det i det hele tatt. Det er riktig. Det vi trenger, er lys som er tent. Vi trenger liv som er flammet opp med kraften og oppstandelsen til Kristus, og som stråler frem det samme lyset som Han gav. Jeg tror det. Ikke vent til du er halvveis utbrent, mens du prøver å lære et språk eller oppnå gunst hos en organisasjon. Når du blir tent, kom deg i gang. Amen. Bare fortell dem om opplevelsen du hadde da du ble tent. Da kan det hende at de også blir tent, gjennom ditt lys. Ja, herre.

The blind man that was born blind, he's a good example for us all. Now, he was born blind. Jesus come by, and made him … give him his sight. And here comes all the doctors of philosophy up, and all the doctors, and the priests of the temple come up, and the Pharisees. And they were trying to argue theology with him.
Now, he couldn't argue theology. He didn't know nothing about it. But, brother, he had one thing. He had an experience. Try to argue him out of that. Try to tell him he couldn't see. He would show you right quick he can see. That's right. He might not understand all the argument they had to put up, but he sure did cook them when he said, "It's a strange thing that this man can open the eyes of a blind man, and yet you claim to be what you are, and don't know nothing about him." I believe he had some good common sense, even if he didn't have a lot of theology baked into him, or something like that. He sure did.
They said, "Well, this man's a sinner."
He said, "Whether he's sinner or not, I don't know. But this one thing I do know. Where I was once blind, I can now see."

Den blinde mannen som ble født blind, er et godt eksempel for oss alle. Han ble født blind. Jesus kom forbi og ga ham synet tilbake. Da kom alle filosofidoktorene, legene, tempelprestene og fariseerne for å diskutere teologi med ham.
Han kunne ikke argumentere teologi; han visste ingenting om det. Men, bror, han hadde én ting: en opplevelse. Prøv å overtale ham om noe annet. Prøv å si at han ikke kunne se. Han ville raskt vise deg at han kunne se. Han forsto kanskje ikke alle argumentene deres, men han satte dem på plass da han sa: "Det er merkelig at denne mannen kan åpne øynene på en blind, og likevel hevder dere å være de dere er, men vet ingenting om Ham." Jeg tror han hadde god sunn fornuft, selv om han ikke hadde mye teologi i seg.
De sa: "Denne mannen er en synder."
Han svarte: "Om Han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Der jeg en gang var blind, kan jeg nå se."

Well, you can say I'm crazy if you want to. You can say I'm out of the will of the Lord, if you want to. But just one thing: where I once was a sinner, I've been saved. Where I was once gloomy and glum, I'm happy in the Lord Jesus. I know there was something happened to me.
Like a colored sister said one time in a meeting. She said, "I want you all to know one thing." Said, "I'm not what I want to be, and I'm not what I ought to be. But there's one thing sure---I'm not what I used to be."
Boy, I tell you. That's a good thing. You know when you're passed from death unto life. And God takes a hold of you, and shakes you till your life changes; and takes everything that's in you, and makes you a new creature. Amen. That's what we need, some lighted candles. Yes, sir.

Du kan kalle meg gal, om du vil. Du kan si at jeg er utenfor Herrens vilje, om du vil. Men én ting er sikkert: der jeg en gang var en synder, er jeg nå frelst. Der jeg en gang var nedstemt og dyster, er jeg nå lykkelig i Herren Jesus. Jeg vet at noe har skjedd med meg.
Som en søster sa en gang på et møte: "Jeg vil at dere skal vite én ting. Jeg er ikke hva jeg ønsker å være, og jeg er ikke hva jeg burde være. Men én ting er sikkert – jeg er ikke hva jeg pleide å være."
Det er virkelig en god ting. Du vet når du har gått fra død til liv. Når Gud tar tak i deg, rister deg til livet ditt forandres, og fjerner alt som er i deg for å gjøre deg til en ny skapning. Amen. Det er hva vi trenger, noen tente lys. Ja, absolutt.

Yeah, he could see. That's one thing. You couldn't argue him out of that. You might have told him one thing or another. He might not have understood all the doctrine of the temple, and so forth, but he had a good testimony, a good experience---more than they could produce.
With all their theology yet they could not produce one case at any time, a man born blind would ever see. So they couldn't argue that down. So they had to let him go on. They just picked him up, and throwed him out of the building. That was their attitude then. It's the same thing today.
But there's still, "I once was blind, and now I see." Amen.
"Amazing grace!" how sweet the sound,
That saved a wretch like me!
I once was lost, and now I'm found,
I was blind, but now I see.
It was grace that taught my heart to fear,
And grace my fears relieved;
How happy did that grace appear
The hour I first believed!
Oh, my! Let that be my story.

Ja, han kunne se. Det var én ting du ikke kunne ta fra ham. Du kunne kanskje ha fortalt ham en annen ting eller to. Han forsto kanskje ikke alle doktrinene i tempelet, og så videre, men han hadde et godt vitnesbyrd, en sterk opplevelse—mer enn de kunne fremvise.
Selv med all sin teologi, kunne de ikke fremvise ett tilfelle, til enhver tid, der en mann født blind fikk synet tilbake. Så de kunne ikke motsi ham på dette. De måtte bare la ham gå videre. De bare kastet ham ut av bygningen. Det var deres holdning da. Det er det samme i dag.
Men "En gang var jeg blind, men nå ser jeg." Amen.
"Vidunderlig nåde!" hvor skjønn den klang,
Som frelste en elendig som meg!
Jeg var en gang fortapt, men nå er jeg funnet,
Var blind, men nå ser jeg.
Det var nåden som lærte mitt hjerte å frykte,
Og nåde som lyste frykten av;
Hvor lykkelig den nåden fremsto
Den stund jeg først trodde!
Å, min Gud! La det være min fortelling.

Right here in Chicago, Dwight Moody, the great evangelist that did have a great revival here one time in Chicago… You know, he was an uneducated man. They didn't … hated him, too. Well, sure, they did. He had no education at all.
And he went over to London, England, to speak to the cockneys whose… Oh, my! Everything has to be just so-and-so. And Mr. Moody, standing before thousands of them one night, started to read the Bible. And he'd practiced on a word to try to pronounce it right, and he mispronounced it. He rubbed his head, and went again. Tried again, and mispronounced it again. Looked over there, and all them fellows, you know, was just about to burst out in a big laugh. He tried it again, and missed it again. Closed up the Bible, and looked up towards heaven, and said, "God, I don't know what it means, but You reveal it to me."
Brother, he got something, and he shook the whole country 'round. Yes, sir. He might not've been able to pronounce the word, but God give him the power that the word meant. I'd rather have that anyhow. Yeah. God gave him something that shook England. That's right. We need some of that, tonight, that he had then. He couldn't pronounce his words right, but he sure had… The God come on the scene that had said the word, that had wrote the Word. Yes, sir.

Her i Chicago hadde den store evangelisten Dwight Moody en stor vekkelse en gang. Som dere vet, var han en uutdannet mann. Mange mislikte ham også. Ja, de gjorde det. Han hadde ingen utdanning i det hele tatt.
En gang dro han til London for å tale til cockneyene, som krevde at alt skulle være perfekt. Mr. Moody sto foran tusener av dem en kveld og begynte å lese Bibelen. Han hadde øvd på å uttale et ord korrekt, men han uttalte det feil. Han klødde seg i hodet, forsøkte igjen, men feilet nok en gang. Forsamlingen så på ham, klare til å bryte ut i latter. Han prøvde igjen og mislyktes nok en gang. Til slutt lukket han Bibelen, så opp mot himmelen og sa: "Gud, jeg vet ikke hva det betyr, men Du kan åpenbare det for meg."
Bror, han fikk noe som rystet hele landet. Ja, det gjorde han. Han kunne kanskje ikke uttale ordet riktig, men Gud ga ham kraften til å forstå hva ordet betydde. Jeg vil heller ha det. Gud ga ham noe som rystet England. Det er riktig. Vi trenger noe av det samme i dag som han hadde da. Han kunne ikke uttale ordene riktig, men Gud kom på banen, Han som ga Ordet. Ja, sir.

Now, like old Buddy Robinson. How many of you remember him? Why, he was … he was so concerned about the people. Why? He was convinced. I was reading of Uncle Buddy (we called him Uncle Buddy), the old pillar of the Nazarene church. I was reading his book, here not long ago.
He had an old mule, called him Ellie. And he practiced … wanted to practice sanctification. And he believed that we should abstain from sin. And he said he was plowing his corn, and he couldn't make Ellie walk the straight line. And he got mad at Ellie, because she wouldn't walk the straight line. And he found out Buddy wasn't walking the straight line either.
So then, he come to find out she tramped his corn down. And he got so angry with the old mule he jerked her around and around a few times. And his temper got up, and he ran out there and bit her on the ears just as hard as he could. The old mule ran off a piece and stopped. He went over, and sat on a little pile of rocks.

Minnes dere gamle Buddy Robinson? Hvor mange av dere husker ham? Hvorfor, han var så opptatt av folkets velvære. Hvorfor? Han var overbevist. Jeg leste om Onkel Buddy (vi kalte ham Onkel Buddy), den gamle bærebjelken i Nazarener-menigheten. Jeg leste hans bok for ikke lenge siden.
Han hadde en gammel muldyr som han kalte Ellie. Han ønsket å praktisere helliggjørelse og mente at vi skulle avstå fra synd. Han fortalte at han pløyde mais og Ellie ville ikke gå i en rett linje. Han ble sint på Ellie fordi hun ikke gikk rett. Så oppdaget han at han selv heller ikke gikk i en rett linje.
Ellie tråkket ned maisen hans, og Buddy ble så rasende at han dro henne rundt flere ganger. Temperamentet hans tok overhånd, og han løp bort og beit henne i ørene så hardt han kunne. Den gamle muldyren løp av gårde og stoppet et stykke unna. Buddy gikk bort og satte seg på en liten steinhaug.

He said he got sitting there, and, "Am I not a sight? out here preaching sanctification with mule hair in my teeth from biting the mule's ears!" You know, Uncle Buddy had a sense of humor.
He said, "Ellie?" He said she reeled her big brown eyes around. Said, "I'm sorry I done that. Forgive me."
"Then old Ellie looked at me as if to say, 'No, I won't forgive you, because if you don't get more religion than you got now, you'll do me that way again.' " So that's the way it is. No need joining up with him. He was just going to stay away.
He couldn't talk very good. His speech was bad. But brother, he was convinced that Jesus Christ was the Son of God. He was convinced that He suffered without the gates that He might sanctify the people with his own blood. And he was concerned about the people in his day because he was convinced. Yes, sir.
First, you have to be convinced before you can be concerned. Don't you believe that? Yes, sir.

Han fortalte at han satt der og tenkte: "Er jeg ikke et syn? Her står jeg og forkynner helliggjørelse med mulhår i tennene etter å ha bitt eselets ører!" Du vet, Onkel Buddy hadde sans for humor.
Han sa: "Ellie?" Hun snudde sine store, brune øyne mot ham og svarte: "Jeg beklager at jeg gjorde det. Tilgi meg."
"Så så gamle Ellie på meg som om hun ville si: 'Nei, jeg vil ikke tilgi deg, for hvis du ikke får mer religion enn du har nå, vil du gjøre det mot meg igjen.'" Sånn var det. Ingen vits i å følge ham. Han kom bare til å holde seg unna.
Han hadde dårlig tale. Men bror, han var overbevist om at Jesus Kristus var Guds Sønn. Han var overbevist om at Han led utenfor portene for å helliggjøre folket med Sitt eget blod. Og han var bekymret for menneskene i sin tid fordi han var overbevist. Ja, absolutt.
Først må du være overbevist før du kan være bekymret. Tror du ikke det? Ja, absolutt.

One time we was having a revival in the country. There was an old country fellow come in, pair of overalls on. Made an altar call one night, and he come up to the altar. He got down. He said, "You mean that this Holy Ghost is for me?"
Said, "Yes, sir."
Said, "How will I ever get it?"
I said, "Just the way the Bible says to get it."
And so he said, "All right. Here I come." He said, "I want it." He got down and prayed a little while. Looked up, said, "I ain't getting nowhere."
I said, "You're the cause of it, not God's promise."
And he got down there and prayed. And about two o'clock in the morning here he come. He had it. He changed.
Now, he didn't have no education. He didn't have nothing but an old Ford truck and an experience. I'm going to tell you what he did. He was convinced that it was God. He was concerned about his community. And that old boy with that experience and a Ford truck got twenty other people saved during the revival. All he had was an experience and a Ford truck, but he was convinced that it was right. We got more than that tonight. I wonder if we can be concerned about it, just as that farmer was. Convinced.

En gang holdt vi en vekkelse på landet. En gammel bondegutt kom inn, iført overall. En kveld, under alterkallet, kom han frem til alteret og knelte. Han sa: "Mener du at Den Hellige Ånd er for meg?"
Jeg svarte: "Ja, det gjør jeg."
Han spurte: "Hvordan får jeg Den?"
Jeg sa: "Akkurat slik Bibelen sier du skal få Den."
Han sa: "Greit. Her kommer jeg. Jeg vil ha Den." Han knelte og ba en stund. Så tittet han opp og sa: "Jeg kommer ingen vei."
Jeg svarte: "Det er din skyld, ikke Guds løfte."
Han fortsatte å be. Rundt klokken to på natten kom han tilbake, og nå hadde han fått Den. Han var blitt forandret.
Han hadde ingen utdannelse og eide bare en gammel Ford-lastebil og en opplevelse. Jeg skal fortelle deg hva han gjorde. Han var overbevist om at det var Gud og var bekymret for sitt lokalsamfunn. Den gamle gutten, med sin erfaring og en Ford-lastebil, fikk tjue andre mennesker frelst under vekkelsen. Alt han hadde var en opplevelse og en Ford-lastebil, men han var overbevist om at det var riktig. I kveld har vi mer enn det. Jeg lurer på om vi kan være like bekymret for dette som den bonden var. Overbevist.

Samson? Oh, sure. Samson one day … he was convinced that God was God. He was convinced that God was with him when he could hold his seven locks back there, and he knowed the promise that God give him. He was concerned about his people. He didn't have a thing to fight with but the jawbone of a mule, but he slayed a thousand Philistines. Why? He was convinced, and then he was concerned.
David, with a slingshot… But what was the matter? He was convinced that God was God. He was concerned about his father's sheep. And he didn't have very much to fight with, but he was convinced and concerned. So he went after his father's sheep, and he brought it back. Yes, sir.

Samson? Å ja, selvfølgelig. En dag ble Samson overbevist om at Gud var Gud. Han visste at Gud var med ham når han kunne holde sine sju fletter bak der, og han kjente løftet Gud hadde gitt ham. Han var bekymret for sitt folk. Han hadde ingenting å kjempe med annet enn et mulenes kjevebein, men han drepte tusen filistere. Hvorfor? Han var overbevist, og så var han bekymret.
David, med en slynge ... Men hva var saken? Han var overbevist om at Gud var Gud. Han var bekymret for sin fars sauer. Han hadde ikke mye å kjempe med, men han var overbevist og bekymret. Så han gikk etter sin fars sauer og brakte dem tilbake. Ja, det stemmer.

Now. We could stay here for an hour or more, but we're not going to do it. I want to say one thing. How about Brother Boze here? He's not underwritten. That's right. He isn't underwritten. He isn't sponsored by anybody. But he's convinced that those people need the gospel, and he's concerned about it. Therefore, he's trying to take the gospel to them. I think if he's concerned, we ought to be concerned, too. Don't you think so?
If he's convinced that they need it, and we're all convinced, and the brother doctor that come up here's convinced, and these other missionaries are convinced … Then if we're convinced, then we ought to be concerned. Don't you think so? We ought to be concerned.
You say, "Well, what part's that to me?"

Vi kunne blitt her i timevis, men det skal vi ikke. Jeg vil si én ting: Hva med Bror Boze her? Han er ikke finansiert av noen. Det stemmer, han er ikke sponset av noen. Men han er overbevist om at disse menneskene trenger evangeliet, og han er opptatt av det. Derfor prøver han å bringe evangeliet til dem. Jeg mener at hvis han er opptatt av det, bør vi også være det. Er du ikke enig?
Hvis han er overbevist om at de trenger det, og vi alle er overbevist, og broderen, legen som kom hit, er overbevist, og disse andre misjonærene er overbevist … Da, hvis vi er overbevist, bør vi også være opptatt av det. Synes du ikke? Vi bør være opptatt av det.
Du sier kanskje: "Hva har det med meg å gjøre?"

[Brother Branham hums.] "Who will go and work for me today?" Just remember while the music's playing, and you're humming, are you convinced? Are you convinced that God is here? Can you … are convinced that this is the Holy Spirit? Are you concerned? Look at the millions in sin and shame are dying. Oh, speak, my Lord. What do you want me to do, Lord?
…… , speak, my Lord.
Speak, and I'll be quick to answer Thee.
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak, and I will answer, "Lord, send me."

[Bror Branham nynner.] "Hvem vil gå og arbeide for Meg i dag?" Mens musikken spiller og du nynner, spør deg selv: Er du overbevist? Er du overbevist om at Gud er her? Er du overbevist om at dette er Den Hellige Ånd? Er du opptatt av det? Tenk på de millioner som lever i synd og skam og dør. Å, tal, min Herre. Hva vil Du at jeg skal gjøre, Herre?
… tal, min Herre.
Tal, og jeg vil raskt svare Deg.
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare, "Herre, send meg."

Heavenly Father, we're thinking of Isaiah, of which the poet wrote this beautiful song. He'd been leaning on the good king's shoulder for a long time, but God took the support out from under him. Then he went to the altar. God, sometimes you have to take the support from under us, let the world turn us down, sometimes our friends. Then we get down.
Then he seen the cherubims flying through the building. He seen You as living amongst unclean people, with unclean lips. He didn't see it till God spoke. Oh, God, speak.
Speak, my Lord, speak, my Lord,
Speak, and I will answer, "Lord, send me."

Himmelske Far, vi tenker på Jesaja og det vakre diktet han skrev. Han hadde lent seg på den gode kongens skulder i lang tid, men Gud tok dette støttet fra ham. Da vendte han seg til alteret. Gud, noen ganger må Du ta støtten bort fra oss, la verden avvise oss, og av og til også våre venner. Da bryter vi sammen.
Så så han kjerubene fly gjennom bygningen. Han så Deg omgitt av urene mennesker med urene lepper. Han forsto det ikke før Gud talte. Å, Gud, tal.
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare: "Herre, send meg."

Father, we dedicate ourselves to you tonight in the service. We sincerely call with all of our hearts for the voice of God to speak us. Try us now, Lord. Purge us. Let us go through a purgatory right now, where we can cleanse our souls from unbelief, separate ourselves from creeds, and fashions of this world.
We realize we haven't got much longer to go. It's at the door. We see Israel a nation. We see as it was in the days of Israel, very much parallel to this nation---how that they come in, and took the country away from another people, and drove the occupants out, as we did. We see they had great men at the beginning. They had a Joshua, and they had a David. Then they had a Solomon. But finally they got a Ahab, with a Jezebel to rule him.
Father, we had a Washington, and a Lincoln. But I wonder where we're going to. O God, we need Elijah today. I pray, Father, that You'll speak to us quickly. Bless our hearts together, interpret your will to us, Lord, that we might know what to do.

Far, vi vier oss til Deg i kveld i møtet. Vi roper oppriktig fra hjertet etter at Guds stemme skal tale til oss. Prøv oss nå, Herre. Rens oss. La oss gå gjennom en renselse nå, hvor vi kan rense våre sjeler fra vantro, og skille oss fra menneskelagde dogmer og tidens trender.
Vi skjønner at vi ikke har mye tid igjen. Det står for døren. Vi ser Israel som en nasjon. Vi ser, liksom i Israels dager, en sterk parallell til vårt land—hvordan de kom inn, tok landet fra et annet folk, og drev bort innbyggerne, slik vi gjorde. Vi ser at de hadde store menn i begynnelsen. De hadde en Josva, og de hadde en David. Så hadde de en Salomo. Men til slutt fikk de en Ahab, med en Jesabel som styrte ham.
Far, vi hadde en Washington, og en Lincoln. Men jeg lurer på hvor vi er på vei. O Gud, vi trenger en Elias i dag. Jeg ber, Far, at Du vil tale til oss raskt. Velsign våre hjerter sammen, og tolk Din vilje for oss, Herre, slik at vi kan vite hva vi skal gjøre.

Bless these ministers here, Lord, many of them coming from different walks, different organizations, denominations. God, when they return back there, may they be a light that cannot be put out; neither can it be hid under some creed. But may they shine the light of God that's been lit up in their hearts by the Holy Spirit.
Bless every one. We're waiting upon thee. Bless our precious and lovely little brother. I can think of about three years ago sitting out here on this peninsula, his little arms around me crying. And You spoke to us there, Lord. And now he just can't be satisfied here no more. He's got to go. God, be with him. Be with Brother Joseph. Protect him, and bless him. Give him souls, Lord.
God bless those young men. When I see them riding on those bicycles, some of them go out in there without even shoes on their feet. Then we think we sacrifice. Their hearts are burning for their people, because they're convinced and they're concerned.
God, help us to all be concerned together, to see the kingdom of God come. And may we continue to believe what Jesus told us, that He prayed that we might all be one in Him. Bless our efforts in trying to bring this prayer to pass. We ask in Jesus' name. Amen.
Sorry to've held you so long. God bless you. All right, Brother Boze.

Velsigne disse forkynnerne her, Herre. Mange av dem kommer fra ulike bakgrunner, organisasjoner og konfesjoner. Gud, når de vender tilbake, må de være et lys som ikke kan slukkes eller skjules under noe credo. La dem skinne med Guds lys, tent av Den Hellige Ånd i deres hjerter.
Velsigne hver enkelt av dem. Vi venter på Deg. Velsign vår kjære og dyrebare lille bror. Jeg husker for omtrent tre år siden da han satt her på denne halvøya, med sine små armer rundt meg og gråt. Og Du talte til oss der, Herre. Nå kan han bare ikke være fornøyd her lenger. Han må dra. Gud, vær med ham. Vær med Bror Joseph. Beskytt ham og velsign ham. Gi ham sjeler, Herre.
Gud, velsign de unge mennene. Når jeg ser dem sykle, noen av dem uten sko på føttene, da tenker vi på hva vi ofrer. Deres hjerter brenner for sitt folk, fordi de er overbeviste og engasjerte.
Gud, hjelp oss alle til å være engasjerte sammen, for å se Guds rike komme. Må vi stadig tro på det Jesus sa, at Han ba om at vi alle skal være ett i Ham. Velsign våre anstrengelser for å få denne bønnen til å gå i oppfyllelse. Vi ber i Jesu navn. Amen.
Beklager at jeg har holdt dere så lenge. Gud velsigne dere. Nå, Bror Boze.