Utholdenhet

Norsk tittel: Utholdenhet
Original tittel: Perseverance
Dato: 1962-05-20
Sted: Chicago, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

How great that is, when we can hear from God and be rest assured that we're right in his fellowship. Then there's nothing too great. There's nothing great enough that can stop that person. Men that's ever amounted to anything, at any time, through any age, has been men who believed in God and had faith in God, and stood against the enemy on every side, and was perseverant because they believed in God. I believe every Christian, therefore, should be very perseverant.
I'm thinking back in the beginning, as we can think of the great prophet Noah. He came from the family of Seth---righteousness, which was in humility. If you ever trace the genealogies of these lineages we find out that Ham's children … or not Ham, I mean Cain's children, all become smart, educated, scientists, great business figures of the world. But Seth's children were humble servants of the earth. They were sheepherders, and they were farmers, and men of humble character.

Norsk:

Hvor fantastisk det er når vi kan høre fra Gud og være sikre på at vi er i Hans fellesskap. Da finnes det ingenting som er for stort eller som kan stoppe den personen. Mennesker som virkelig har utgjort noe opp gjennom tidene, har vært de som trodde på Gud, hadde tro på Gud, og stod imot fienden på alle sider. De var utholdende fordi de trodde på Gud. Jeg mener derfor at enhver kristen bør være svært utholdende.
Jeg tenker tilbake til begynnelsen, da vi kan minnes den store profeten Noah. Han kom fra Sets slekt—rettferdighet, som var i ydmykhet. Hvis vi noen gang sporer slektslinjene til disse ættene, finner vi ut at Kains barn ble smarte, utdannede, vitenskapsmenn og store forretningsfigurer i verden. Men Sets barn var ydmyke tjenere av jorden. De var gjeter, bønder og menn av ydmyk karakter.

And let's think of Noah, just a common farmer out in the field with his crude tools, trying to make a living for his children. And he was not an architect by no means---just a good man, God's blessings upon him. Every day when he'd come into the house he'd gather his family around when he come in for his noontime meal, and they'd perhaps all kneel down and pray to God.
One day when he was out there in the field, probably all disturbed… And his soul was vexed because sin was great upon the earth, because the sins of the people had come up before God in such a way that it even grieved Him that He'd ever created a man.
So it must have been something like the modern times---great, high-towering buildings, great things. You know, they did things back there in science that we can't do today. They built pyramids and sphinx, and many things that they did that we could not reproduce today. They had a dye in that they could put a coloring in anything that stayed permanently, still to this day. After thousands of years we don't have it. They had an art of embalming that we don't have today. Many things they were further advanced than we are today. What a smart world!

La oss tenke på Noah, en enkel bonde ute på markene med sine enkle redskaper, som prøvde å forsørge barna sine. Han var slett ingen arkitekt—bare en god mann, med Guds velsignelser over seg. Hver dag, når han kom hjem til lunsj, samlet han familien rundt seg, og de knelte kanskje alle ned for å be til Gud.
En dag, mens han var ute på markene, var han sannsynligvis helt fortvilet… Hans sjel var plaget fordi synden var stor på jorden; folkets synder hadde nådd opp til Gud på en slik måte at det til og med gjorde Ham bedrøvet over at Han noen gang hadde skapt mennesket.
Det må ha vært noe lignende moderne tider—store, høye bygninger og storslåtte ting. Vitenskapen på den tiden utførte ting vi ikke kan gjenskape i dag. De bygde pyramider og sfinxer, og de oppnådde mange ting vi ikke kan etterligne i dag. De hadde en fargestoffteknikk som kunne gi varig farge til alt, og selv etter tusenvis av år har vi ikke klart å kopiere det. De hadde en balsameringskunst vi ikke behersker i dag. På mange områder var de lengre fremme enn vi er i dag. For en smart verden!

But, "I know, but you see, we're schooled, and our pastors have done so-and-so. They've got this education, and they study the Bible, and they've studied all history. And they claim that the days of miracles is past."
But God said it isn't! Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also; and greater works…"
Someone said, "Oh, sure. We do greater works because we've got a greater organization than He had. We got greater---we're all the way around the world." Wait a minute. Before you do that, do the works He did first and then you can do the greater. He said you do his works first, and then go greater. You can take the translation of that from the original. It doesn't say greater; it said more. The same works and more all the way around the world, and then you got it right. Yeah. There it is, unauthoritative word.

"Jeg vet det, men dere ser, vi er opplært, og våre pastorer har gjort sånn og sånn. De har denne utdannelsen, og de studerer Bibelen og all historie. De hevder at miraklenes tid er forbi."
Men Gud sa at den ikke er det! Jesus sa: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre, og større gjerninger…"
Noen sa: "Å ja, selvfølgelig. Vi gjør større gjerninger fordi vi har en større organisasjon enn Han hadde. Vi er over hele verden." Vent et øyeblikk. Før dere gjør de større gjerningene, gjør først de gjerningene Han gjorde, og deretter kan dere gjøre de større. Han sa at dere først skulle gjøre Hans gjerninger, og så gå videre til de større. Hvis dere ser på oversettelsen fra originalen, står det ikke større; det står flere. De samme gjerningene og flere rundt om i verden, og da har dere forstått det riktig. Ja. Der har dere Ordet med autoritet.

Someone asked me the other day, said, "Well, Brother Branham, don't you believe in purgatory?"
I said, "Sure, I believe in purgatory."
Said, "Well, fine." Said, "That's good." Said, "You know…"
I said, "But I don't believe that after you die some priest will pray you out of it, or some preacher." I said, "I believe in purgatory, sure, purging your soul. But we do that now. When we do something wrong let's get down and have a purgatory, say, 'God, cleanse me. Take the thing out of me. Purge me, wash me, make me new.' I believe in purging my soul. Yes, sir. I do that daily. I'm in purgatory daily then, see---so, just purging my soul every day before God."
"Well," he said, "St. Andrew, and St. So-and-so, and St. Francis and all these others, they…"
I said, "That may be all right."
"And you know St. So-and-so, St. Cecelia…"
I said, "That may be all right, too. I don't say that." Well, you say… I say, "That's the reason you got six hundred different books to go from. You don't know where you're standing. But that's unauthoritative word!" I told them I didn't believe in intercession of saints.
"But St. So-and-So said…"
But I said, "Peter said, 'There's no other mediator between God and man but that man Christ Jesus.' He had the authority! Those apostles had the authority!" Arguing about baptism… I said, "What do they say about it? See what they said. The others is unauthoritative word. This is the Word."

Noen spurte meg her om dagen, "Bror Branham, tror du på skjærsilden?"
Jeg svarte, "Selvfølgelig, jeg tror på skjærsilden."
De svarte, "Vel, fint. Det er bra. Du vet..."
Jeg sa, "Men jeg tror ikke at du kan bli bedt ut av skjærsilden av en prest eller en forkynner etter du er død. Jeg tror på å rense sjelen, men det gjør vi mens vi lever. Når vi gjør noe galt, la oss be: 'Gud, rens meg. Ta det negative ut av meg. Purgér meg, vask meg, gjør meg ny.' Jeg tror på å rense sjelen daglig. Ja, jeg er i skjærsilden hver dag ved å rense sjelen min foran Gud."
Han sa, "Men St. Andreas, St. Så-og-så, og St. Frans og alle de andre..."
Jeg svarte, "Det kan være helt greit."
"Og St. Cecilia..."
Jeg sa, "Det kan også være greit. Jeg sier ikke noe om det." Men, sa jeg, "Det er grunnen til at dere har seks hundre forskjellige bøker å følge. Dere vet ikke hva dere skal stå på. Men det er uautoritative ord." Jeg sa at jeg ikke trodde på helgenenes forbønn.
"Men St. Så-og-så sa..."
Jeg sa, "Peter sa, 'Det finnes ingen annen mellommann mellom Gud og mennesker enn den mannen Kristus Jesus.' Han hadde autoriteten! Disse apostlene hadde autoriteten!" Jeg sa, "Hva sier de om dåp? Se hva de sier. De andre er uautoritative ord. Dette er Ordet."

Let us bow our heads just a moment. Our heavenly Father, we are happy today to be alive and be here, with the opportunity once again to preach the gospel, the unsearchable riches of Jesus Christ. And we pray that as we present Him to the people today in the form of the written Word, may the Holy Spirit quicken the Word to all of us, that we might prepare ourselves for his coming. We ask it in his name. Amen. You may be seated.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk. Vår himmelske Far, vi er glade i dag for å være i live og være her, med muligheten til nok en gang å forkynne evangeliet, de ubegripelige rikdommer i Jesus Kristus. Vi ber om at når vi presenterer Ham for folket i dag i form av det skrevne Ordet, må Den Hellige Ånd levendegjøre Ordet for oss alle, slik at vi kan forberede oss til Hans komme. Vi ber om dette i Hans navn. Amen. Dere kan sette dere.

There's just something special about Chicago. Every time when I come to Chicago it just seems good to me. From the very first time that I ever was here to minister, I always … seemed like there's just something special that draws me to Chicago. And I come so much till I guess you get tired looking at me. But you're such a great city and so many here---about five million people, I suppose, or something close to that---that maybe… I'd like to get around to all of them, see if they're all like these that comes to the meetings. If they are, it's a wonderful place to be. For your presence always creates such a wonderful atmosphere of Christian faith and fellowship. It's always a privilege to be here.
Our first time coming was on the invitation of our little brother, Joseph Boze. And now since, the Christian Businessmen has this wonderful chapter here, and I have been invited many times by them, and by this fine ministerial group of the full gospel people throughout Chicago. So I deem this a grand privilege to be here today and to see Brother Sonnmore. And we met them last evening after the services, and asked them if they were coming down, and they wasn't too sure. But I see the Holy Spirit must have led them here anyhow. We were grateful.

Det er noe spesielt med Chicago. Hver gang jeg kommer hit, føles det bare bra. Helt siden første gang jeg var her for å forkynne, har det alltid virket som om noe spesielt trekker meg mot Chicago. Jeg kommer så ofte at dere sikkert blir lei av å se meg. Men det er en så fantastisk by med så mange mennesker—omtrent fem millioner, antar jeg—at jeg gjerne skulle ønske å møte alle for å se om de er like flotte som de som kommer til møtene. Hvis de er det, er det et vidunderlig sted å være. Deres tilstedeværelse skaper alltid en fantastisk atmosfære av kristen tro og fellesskap. Det er alltid et privilegium å være her.
Første gang vi kom, var det på invitasjon fra vår lille bror, Joseph Boze. Og nå, siden Kristenforretningsmennene har dette vidunderlige kapitlet her, har jeg blitt invitert mange ganger av dem og av denne fine ministergruppen for full evangeliet over hele Chicago. Jeg anser dette som et stort privilegium å være her i dag og se Bror Sonnmore. Vi møtte dem i går kveld etter møtene og spurte om de kom ned, og de var ikke helt sikre. Men jeg ser at Den Hellige Ånd må ha ledet dem hit uansett. Vi er takknemlige.

Last night when we were talking, my son and I were sitting together having… I hadn't eaten yesterday, and so I was having a little sandwich last night. And we were talking what great persons that Brother and Sister Sonnmore were, and why we deemed it such a privilege to have fellowship and to know them. And here he is down here at Chicago with us today. The Lord bless you.
I guess your sweetheart came too. I know you feel that way about her---she's still your sweetheart. And that's the way we … I know we, all of us Christians, feel that way about our wives. And they're still our sweethearts. I hope it never changes in my family, and it never changes in your family, that we always feel that way about our wives. After all, they stand side by side with us to help us fight these battles, and we need them. Although I've said many scorching things to them, but it wasn't in such a way to make them feel bad; it was such a way to keep them in line with the gospel.
And, see, that's Satan's tool, where he works the hardest. That was his first instrument. He's never changed. He stays right there to… And he's … we just have to pray for our sisters constantly. Of course, they pray for us too. And together with one unit we can march forward like an undefeated army, with our great chief captain Christ Jesus and his Word going before us, making a way for us.

I går kveld satt jeg sammen med sønnen min og spiste. Jeg hadde ikke spist hele dagen, så jeg koste meg med en liten sandwich. Vi snakket om hvor flotte personer Bror og Søster Sonnmore er, og hvorfor vi anser det som et privilegium å ha fellesskap med dem. Og her er han med oss i Chicago i dag. Herren velsigne deg.
Jeg antar at din kjære også kom. Jeg vet at du føler det slik om henne—hun er fremdeles din kjære. Og det er slik vi alle kristne føler om våre koner. De er fortsatt våre kjæreseter. Jeg håper det aldri endrer seg i min familie, og at det aldri endrer seg i deres families, at vi alltid føler slik om våre koner. De står tross alt ved vår side for å hjelpe oss å kjempe disse kampene, og vi trenger dem. Selv om jeg har sagt mange skarpe ting til dem, har det ikke vært for å såre dem, men for å holde dem i tråd med evangeliet.
Satan bruker det som sitt verktøy, og der arbeider han hardest. Det var hans første instrument, og han har aldri forandret seg. Han forblir der… Vi må be for våre søstre konstant. Selvfølgelig ber de også for oss. Sammen, som en enhet, kan vi marsjere frem som en uovervinnelig hær, med vår store øverstkommanderende, Kristus Jesus, og Hans Ord som baner vei for oss.

Now … and to be here with Brother Carlson, who is… I just couldn't speak words for how much I appreciate Brother Carlson. Many times that I've been… He's seen me to a place where I'd be beaten down, and stand with me. And still he proves out to be a real brother. I appreciate Brother Carlson. I appreciate all of you. The Lord bless you good.
Now, I know you're going to have service at your church after awhile. And I appreciate your pastors, who's nice to say that there's going to be service here. And I see two of them sitting on the platform, perhaps … I suppose---and many of them out in the meeting, out here in the congregation. We're very grateful. Want you to remember that tomorrow night is this missionary rally, as I call it, for our Brother Joseph. And we're going to be right here. I guess they've already announced it, the places and so forth.

Nå … og det å være her med Bror Carlson er en stor glede. Jeg kan knapt finne ord for å uttrykke hvor mye jeg verdsetter Bror Carlson. Mange ganger har han sett meg i øyeblikk hvor jeg var nedbrutt, og han har stått ved min side. Han viser seg stadig å være en ekte bror. Jeg setter stor pris på Bror Carlson. Jeg verdsetter dere alle. Herren velsigne dere.
Nå vet jeg at dere skal ha møte i menigheten deres etter hvert. Jeg takker pastorene, som så vennlig har sagt at det skal være møte her. Jeg ser to av dem sitte på plattformen, kanskje flere av dem er i møte, ute i forsamlingen. Vi er veldig takknemlige. Husk at i morgen kveld har vi et misjonsmøte, som jeg kaller det, for vår Bror Joseph. Vi skal være her. Jeg antar at de allerede har annonsert tidspunktene og så videre.

And thank you for your prayers. A few days ago when I come almost not being with you any longer here on earth, when a gun exploded in my hand, down to the shooting range… Someone had given me a gun that wasn't… It had been a re-bored gun, and it wasn't the type of shell that really should've been shot in it, only the factory said that it was perfectly safe---which if it'd been bored right, it would have been.
But there was a head space made the shell blow back in my face instead of go out the barrel. And about six tons of pressure hit me right in the face, and … which disintegrated the gun, and blowed the barrel out on the fifty yard range. And the bolt went one way, and the gun melted in my hand. And here I stand this afternoon still living. Thanks be to God. Amen.

Og takk for deres bønner. For noen dager siden var jeg nær ved å ikke være sammen med dere lenger her på jorden, da en pistol eksploderte i hånden min på skytebanen... Noen hadde gitt meg en pistol som var re-boret, og patronen som ble brukt var ikke den rette typen. Fabrikken hevdet at det var helt trygt---hvis den hadde blitt boret riktig, ville det vært det.
Men det var et mellomrom i låsen som gjorde at patronen sprengte tilbake i ansiktet mitt i stedet for å gå ut gjennom løpet. Omtrent seks tonn trykk traff meg rett i ansiktet, og pistolen ble fullstendig ødelagt, løpet ble blåst ut på femti meters avstand. Bolten gikk en vei, og pistolen smeltet i hånden min. Og her står jeg i ettermiddag, fortsatt levende. Takk være Gud. Amen.

They wanted to examine my eyes to see… There was so much shrapnel over my face, looked like they took a piece of hamburger, a handful of it, and just placed it over my face. There's only one little spot, or two, right there (the frown that you could see), that's left. Just in a few days it was all … in about three days it was all cleared up.
There's a specialist doctor… They run me over to have a look, and see if any of it went in the side of my eye. And he shook his head, and wrote back and said, "The only thing that I know, that the good Lord of heaven must have been sitting there with his servant, 'cause the man that found him should not have found nothing but just the lower part of his body. Anything would burst a gun at that pressure, one inch from my eye, should have blowed head and shoulders both off."
So, see, God's still good. Satan tries to kill us, but he cannot take us until He says "Ready." That's right. That's right. He just can't take us. And so we're thankful for that.
And I'm grateful to God that He gives me the opportunity to still remain here on earth to bring the same message to his people that I did---amazing grace, how sweet the sound. Someday expect to spend eternity with you. And many of the groups when they heard about it… We didn't say nothing, just kind of kept quiet. But, phones ringing, people calling in, prayer groups gathered everywhere around, making groups, and saying, "Well, we don't know whether He hear us or not, but we're sure praying." That's the kind He hears (that's right)---them humble little groups. And I'm grateful to you.

De ønsket å undersøke øynene mine for å se… Det var så mye splinter i ansiktet mitt, det så ut som de hadde tatt en håndfull hamburgervel, og bare plassert det over ansiktet mitt. Det er bare ett eller to små tomme områder på lydbåndet rett der (pannen som du kunne se), som er igjen. På bare noen få dager var det hele… på omtrent tre dager var alt leget.
En spesialist… De fraktet meg over for å undersøke om noe av det hadde gått inn på siden av øyet mitt. Han ristet på hodet og skrev tilbake og sa, "Det eneste jeg vet, er at den gode Herren i himmelen må ha sittet der med Sin tjener, for mannen som fant ham, skulle ikke ha funnet noe annet enn bare den nedre delen av kroppen hans. Alt som kunne sprenge en pistol på det trykket, én tomme fra øyet mitt, skulle ha blåst både hodet og skuldrene av."
Så, se, Gud er fortsatt god. Satan prøver å drepe oss, men han kan ikke ta oss før Gud sier "Klar." Det er riktig. Det er riktig. Han kan bare ikke ta oss. Og vi er takknemlige for det.
Jeg er takknemlig til Gud for at Han gir meg muligheten til fortsatt å være her på jorden for å bringe det samme budskapet til Hans folk som jeg gjorde—fantastisk nåde, hvor søt lyden er. En dag forventer jeg å tilbringe evigheten med dere. Mange av gruppene som hørte om det... Vi sa ingenting, bare holdt oss stille. Men telefonene ringte, folk ringte inn, bønnegrupper samlet seg overalt, dannet grupper og sa, "Vel, vi vet ikke om Han hører oss eller ikke, men vi ber i hvert fall." Det er de Han hører (det er riktig)—de ydmyke små gruppene. Og jeg er takknemlig til dere.

And last evening before we left the convention grounds Brother Carlson had the whole group to stand and said … and pray for me that … for God to help me. And that just does me so much good, because I depend on those prayers. And I'm knowing, though, that one day, if Jesus tarries, I'll have to go. And then I want the partings … leave behind me footprints by the gospel---the gospel, the power of God by his Word. I want to sow seeds, that when the rain does fall (the Holy Spirit), that'll bring up to life the kind of seed that I've sown---Bible seed---that'll bring a Bible church, that'll bring a Bible-believing Christian that'll believe, bring a Bible Holy Spirit into action because the Word was written by the Holy Spirit. And when He comes He picks up his own Word. And I just like to stay with that. He can do things that's not wrote in here, but I just hope that I can live long enough to see Him perform everything He's promised in here. That'll just be fine for me.

I går kveld, før vi forlot stevneområdet, ba Bror Carlson hele gruppen om å reise seg og be for meg, for at Gud skal hjelpe meg. Det betyr så mye for meg, fordi jeg er avhengig av disse bønnene. Selv om jeg vet at hvis Jesus drøyer, vil jeg en dag måtte dra. Da ønsker jeg å etterlate meg spor i evangeliet—Guds kraft gjennom Hans Ord. Jeg vil så frø, slik at når regnet (Den Hellige Ånd) faller, vil den vekke til live de frøene jeg har sådd—Bibelske frø—som vil skape en Bibelmenighet, som vil bringe frem en Bibeltroende kristen som tror, og påkalle Den Hellige Ånds virke fordi Ordet er skrevet av Den Hellige Ånd. Når Han kommer, løfter Han opp sitt eget Ord. Jeg liker å holde fast ved dette. Han kan gjøre ting som ikke er skrevet her, men jeg håper bare at jeg får leve lenge nok til å se Ham utføre alt Han har lovet her. Det er nok for meg.

Now, it's so good to be here, and looking forward for tomorrow night. I would like to call your attention to just a little text here I would like to use for about thirty or forty minutes, the Lord willing. And Brother … had said that … announced praying for the sick, and I forgot to tell him to give out prayer cards. But God will surely make a way for us some way. We'll keep the line straight or something or another, until we get them prayed for. All right. So we're sorry, but just didn't think.
Now let's turn to St. Mark's gospel, if you will. I've got a few scriptures here written out, and if you would … got your pencil and would like to mark them as I refer to them this afternoon, we'd be very happy. St. Mark, we want to begin with the 7th verse, or the 7th chapter, and begin with the 24th verse. St. Mark 7:24.

Det er så godt å være her, og jeg ser frem til i morgen kveld. Jeg vil gjerne rette oppmerksomheten deres mot en liten tekst jeg ønsker å bruke i omtrent tretti eller førti minutter, om Herren vil. Bror … nevnte at vi skulle be for de syke, men jeg glemte å fortelle ham å dele ut bønnekort. Men Gud vil sikkert finne en måte for oss. Vi skal holde bønnekøen i orden på en eller annen måte, til vi får bedt for dem. Beklager, vi tenkte bare ikke på det.
La oss nå slå opp i Evangeliet etter Markus, hvis dere vil. Jeg har skrevet ned noen skriftsteder her, og hvis dere har blyant og vil notere dem når jeg refererer til dem i ettermiddag, vil vi være veldig glade. Evangeliet etter Markus, vi starter med kapittel 7, vers 24. Markus 7:24.

My right eye, where the fifteen pieces of shrapnel went just below my eye… And that shrapnel was so powerful till it tore the bark off the trees, nearly thirty yards away from me. And fine shrapnel blowed into my eye. And the doctor said, "I never seen anything…"
The big shrapnel stuck in my skull and around my cheekbone like that, and went around my eye. One piece flew through here, and knocked the top of that tooth off. And fifteen pieces went just below the sight and made a half-moon circle below the sight---never touched the sight---and went plumb back in the eye and bedded. One piece would have hit it, this eye would've been gone. And so, it's … the drawing of the eye makes it a teeny bit weak, but it'll be all right. It'll be fine and dandy after awhile. I praise the Lord for it.
Even the physician himself said, "I don't understand it." But said, "When that gets…" See, that's just happened a little over two weeks ago, so it's still a little weak. But he said it would be all right, and I'm sure that's the Lord's sanction. It'll be all right.

Mitt høyre øye, der femten stykker splinter gikk like under det… Og splintene var så kraftige at de rev barken av trærne, nesten tredve meter unna meg. Fine splinter blåste inn i øyet mitt. Og legen sa, "Jeg har aldri sett noe lignende…"
De store splintene satt fast i hodeskallen og rundt kinnbeinet mitt, og gikk rundt øyet. En bit fløy gjennom her, og slo toppen av denne tannen av. Og femten stykker gikk akkurat under synet og dannet en halvmåneform under synet --- uten å berøre synet --- og boret seg inn i øyet. Hvis en bit hadde truffet synet, ville dette øyet vært borte. Det trekker litt på øyet, noe som gjør det litt svakt, men det kommer til å bli bra. Jeg priser Herren for det.
Selv legen sa, "Jeg forstår det ikke." Men han sa, "Når det leges…" See, dette skjedde for litt over to uker siden, så det er fortsatt litt svakt. Men han sa at det ville bli bra, og jeg er sikker på at det er Herrens vilje. Det kommer til å bli bra.

Now let's begin with the third … the 24th verse of the 7th chapter:
And from thence he arose, and went into the borders of Tyre and Sidon, and entered into a house … but he could not be hid.
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
And the woman was a Greek, a Syrophenician by nation; and she besought him that he would come and cast forth the devil out of her daughter.
But Jesus said unto her, Let the children first be filled: for it is not meet to take the children's bread, and to cast it unto the dogs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat the children's crumbs.
And he said unto her, For this saying go thy way; the devil is gone out of thy daughter.
And when she was come to her house, she found the devil gone out, and her daughter lay upon the bed.
If I would want to title this for a text, I would call it "Perseverance." And may the Lord add his blessings to the reading of his Word.

La oss begynne med det tredje … det 24. verset i det 7. kapittelet:
"Og fra da av dro Han til grensene av Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus, men Han kunne ikke holde Seg skjult.
For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hadde hørt om Ham og kom og falt ned for Hans føtter.
Kvinnen var greker, en fønikisk-syrisk av nasjon; og hun bønnfalt Ham om å drive ut djevelen fra hennes datter.
Men Jesus sa til henne: La barna først bli mette, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Hun svarte og sa til Ham: Ja, Herre, men hundene under bordet spiser barnas smuler.
Og Han sa til henne: For dette ordet, gå din vei; djevelen har forlatt din datter.
Når hun kom hjem, fant hun djevelen borte, og datteren lå på sengen."
Hvis jeg skulle gi denne teksten en tittel, ville jeg kalt den "Standhaftighet." Må Herren legge Sine velsignelser til lesningen av Hans Ord.

Perseverance: According to Webster's dictionary, I was just looking, it means to be persistent, to … in making a goal. You must be fully persuaded and be persistent. Then you're perseverant. And it's a good word, I like it. I'm very fond of that fine word: perseverance. And I think that's the attitude that all Christians should be in at all times. Be perseverant.
And men through all ages that has faith in what they are trying to achieve, has always been perseverant. All down through the history of time, men that's ever done anything has been men trying to achieve something. And they have to have faith in what they are trying to achieve, and when they do, then they are perseverant.

Utholdenhet: Ifølge Websters ordbok betyr det å være vedvarende i å nå et mål. Du må være fullt overbevist og vedvarende. Da er du utholdende. Jeg liker dette ordet veldig godt. Jeg synes utholdenhet er noe alle kristne bør utvise til enhver tid.
Gjennom alle tider har menn med tro på det de prøver å oppnå, alltid vært utholdende. Historisk sett har de som har oppnådd noe, vært personer som har forsøkt å realisere noe viktig. De må ha tro på det de prøver å oppnå, og når de har det, er de utholdende.

I was thinking a few moments ago, sitting in the motel room and saying, "Lord, what should I say this afternoon to thy children? for I hold the purchase of your blood for forty-five minutes or an hour maybe, this afternoon. The elect, the children of God in this … that's sojourning here in this great city, and its round abouts---pilgrims and strangers to this world… No place here that they could really call home. But their home is beyond, and they're pilgrims. And I cannot just lightly enter in to say something to these people that might offend them. And I must say something that would help them."
I don't come to the church just to be seen or heard. I come to try to help that people, try to do something for them, that they might leave the church not saying, "Well, I sat there this afternoon in vain. I learned nothing. I had no visit of the Spirit." Therefore, I like to stay in the Word---because the Spirit travels with the Word---and read his Word, and talk of his Word.

I dag, mens jeg satt på motellrommet, tenkte jeg: "Herre, hva skal jeg si til Dine barn i ettermiddag? Jeg har ansvaret for de utvalgte, Dine barn, i kanskje 45 minutter til en time. De utvalgte, Guds barn, som bor i denne store byen og områdene rundt—pilgrimer og fremmede i denne verden—uten noe sted her de virkelig kan kalle hjem. Men deres hjem er der bortenfor, og de er pilgimer. Jeg kan ikke lettvint trå inn og si noe som kan fornærme dem, men jeg må si noe som kan hjelpe dem."
Jeg kommer ikke til menigheten bare for å bli sett eller hørt. Jeg kommer for å prøve å hjelpe folk, for å gjøre noe for dem, slik at de kan forlate menigheten uten å si: "Jeg satt der i ettermiddag til ingen nytte. Jeg lærte ingenting. Jeg fikk ingen besøk av Ånden." Derfor liker jeg å holde meg i Ordet—fordi Ånden følger med Ordet—lese Hans Ord og tale om Hans Ord.

Then I got to thinking on perseverance. And I thought, "Yes, many men is perseverant." Before you can be perseverant, you have to have faith in what you're trying to achieve. You've got to first have faith before you can be perseverant. So faith and perseverance works hand in hand together. They are brothers. You must believe, or you'll have no … you'll have no confidence. You won't know whether you're right or wrong. But when you have reached that place that you have faith in what you're trying to do, then you can be perseverant.

Jeg begynte å tenke på utholdenhet. Jeg tenkte: "Ja, mange menn er utholdende." Men før du kan være utholdende, må du ha tro på det du prøver å oppnå. Du må først ha tro før du kan være utholdende. Tro og utholdenhet går hånd i hånd. De er brødre. Du må tro, ellers vil du mangle ... du vil mangle tillit. Du vil ikke vite om du har rett eller tar feil. Men når du har oppnådd tro på det du prøver å gjøre, kan du være utholdende.

I was thinking: at the beginning of the history of our nation, when a handful of soldiers on a cold winter day, and the odds all against them, them was American soldiers. When I read the history of our nation it makes me cry in my heart. But their leader was a Christian. The Delaware was froze over, ice gorges in it. And I understand about half of the American soldiers didn't even have shoes on their feet. With stuff wrapped around their feet, them was American soldiers. And the obstacle was great, the odds was against them.
But yet, after all night prayer until he was wet up to his hips in snow where he had knelt and prayed, their great leader become perseverant, for he had assurance from God that he could cross that Delaware anyhow. He was perseverant, although three bullet holes was placed through his clothes. He had heard from God. And no matter what the odds was, he was still… He could be perseverant because he heard from God and believed that the God that was leading him to a victory for this great nation was with him. So therefore, the Delaware froze over meant nothing to him. No matter how much ice there was, or what the obstacles was, still he could be perseverant, because he felt he had God on his side.

Jeg tenkte på begynnelsen av nasjonens historie, da en håndfull soldater på en kald vinterdag stod overfor store utfordringer. De var amerikanske soldater. Når jeg leser nasjonens historie, rører det ved hjertet mitt. Men deres leder var kristen. Delaware-elven var frossen med isganger. Jeg forstår at omtrent halvparten av de amerikanske soldatene ikke engang hadde sko på føttene. De hadde stoff surret rundt dem. De var amerikanske soldater, og hindringene var store, oddsene imot dem.
Likevel, etter en hel natts bønn, hvor han var våt opp til hoftene av snø der han hadde knelt og bedt, ble deres store leder utholdende. Han hadde fått forsikring fra Gud om at han kunne krysse Delaware uansett. Han var standhaftig, selv om tre kulehull var gjennom klærne hans. Han hadde hørt fra Gud. Uansett hvor store oddsene var, kunne han forbli utholdende fordi han hadde hørt fra Gud og trodde at Gud, som ledet ham til seier for denne store nasjonen, var med ham. Derfor betydde ikke den frosne Delaware noe for ham. Uansett hvor mye is det var, eller hvilke hindringer som fantes, kunne han fortsatt være utholdende fordi han følte han hadde Gud på sin side.

And then their churches must have been greater than our churches today. But in all of it, they become a bunch of corruption, because the world was completely covered with people multiplying upon the earth. And then violence set in. You people here in Chicago has a harder time living your Christian faith than the man would out on the prairie, somewhere in the western plains, where he doesn't see the things, and the corruption, and violence that you have to look at each day. Therefore, it takes great grace and power to keep you from the things of the world.
He has one little church sitting out somewhere, him and his family drive for many miles to go to, on a Sunday morning. He probably doesn't see anybody else until the circuit-rider comes by, when they meet again. Here every day you're meeting with conflict on every hand, and the devil trying to persuade you this way and that way. It's a battle every hour of your life… [Someone says, "It's a good one, though. Hallelujah!] 'Cause we've got a great victory (amen), and a great victor.

Menighetene deres må ha vært større enn våre menigheter i dag. Men til tross for dette, ble de fylt av korrupsjon, fordi verden var tett befolket. Så kom volden. Dere her i Chicago har en vanskeligere oppgave med å leve ut deres kristne tro enn noen ville hatt på prærien, et sted i de vestlige slettene, hvor de ikke ser de samme tingene, korrupsjonen og volden som dere møter daglig. Derfor krever det stor nåde og kraft for å holde seg unna verdens fristelser.
Han har en liten menighet et sted, hvor han og hans familie kjører mange mil for å komme til på en søndag morgen. De ser trolig ingen andre før omreisende predikant kommer. Her møter dere konflikter hver dag, med djevelen som prøver å overtale dere i forskjellige retninger. Det er en kamp hver time av livet deres… [Noen sier, "Men det er en god en. Halleluja!] For vi har en stor seier (amen), og en stor seiersherre.

Now, Noah one day while out on the plains, perhaps digging around, fixing his crop, God came down and began to speak to him. And He said to Noah, maybe something like this, "I can see your heart, and I know the sins of this world vex you. Therefore… They're all great cultured people, and they've gotten completely away from me, and they're smart, highly educated, polished men. But I want you, for the saving of your household and all that will come in, go over and start preparing a great boat, because I'm going to send rain down and destroy the whole world."
Now, there had never been any rain before, and so science would have said to him, "Where's the rain coming from?", and so forth. But after Noah had caught the voice of God and seen God's program… There's … great thing that so many miss seeing, is God's program. Now there's nothing running out of line. It's just exactly right, just exactly on time. He's never behind. The coming of the Lord will be just perfect. The church will be just exactly in order when He comes. I love that.

En dag mens Noah var ute på slettene, kanskje mens han gravde eller jobbet med avlingen, kom Gud ned og begynte å snakke til ham. Han sa til Noah noe slikt: "Jeg ser hjertet ditt, og Jeg vet at syndene i denne verden plager deg. De er alle høyt kultiverte mennesker, men har fullstendig vendt seg bort fra Meg. De er smarte, høyt utdannede og sofistikerte, men Jeg vil at du skal begynne å bygge en stor båt for å redde familien din og alle som vil komme inn. For Jeg vil sende regn og ødelegge hele verden."
Det hadde aldri regnet før, så vitenskapen ville ha spurt ham: "Hvor skal regnet komme fra?" og så videre. Men etter at Noah hørte Guds Stemme og forsto Guds plan… Det store mange overser er Guds plan. Ingenting er ute av linje. Alt er nøyaktig riktig og på tid. Han er aldri sen. Herrens komme vil være helt perfekt. Menigheten vil være nøyaktig i orden når Han kommer. Jeg elsker det.

One day… In Matthew 11:6 we read a little sermon. I might have preached it around here one time, on the forgotten beatitude, when John the Baptist, in prison, sent over to see if Jesus really was that One. And John was a great man, and he paid Jesus a very poor compliment, but Jesus told him, "Just stay…" 'Cause John was worried. His ministry had been saying, "There's coming one whose fan is in his hand. He'll thoroughly purge his floors. He'll take the wheat to the garner, and He'll burn the chaff with unquenchable fire." Oh, my, what a Messiah coming!
But when He come on the scene, it was different---a little humble man with no cooperation from any of the sects around there. And they… The sect was different, and they … his preaching was different, and He was pushed around from place to place, and running here and running there. So that seemed kind of strange. Couldn't understand it. "Why? Why? Surely I preached it, and they ought to all believed it. And here when He comes, my, looks like I'm let down."

En dag… I Matteus 11:6 leser vi en liten preken. Jeg kan ha prekt den her en gang, om den glemte saligprisningen, da døperen Johannes, fra fengselet, sendte folk for å se om Jesus virkelig var den Ene. Johannes var en stor mann, men han ga Jesus et dårlig kompliment. Jesus svarte ham: "Bare hold ut..." For Johannes var bekymret. Hans tjeneste hadde proklamert: "Det kommer en som har kasteskovlen i hånden. Han skal grundig rense treskeplassen. Han skal samle hveten i låven og brenne agnene med uslokkelig ild." Å, for en mektig Messias som kommer!
Men da Han kom på scenen, var det annerledes—en ydmyk mann uten støtte fra noen av sektene der. Og sektens undervisning var annerledes, Hans forkynnelse var annerledes, og Han ble dyttet rundt fra sted til sted, og løp hit og dit. Det virket merkelig. Johannes kunne ikke forstå det. "Hvorfor? Hvorfor? Jeg har jo prekt det, og de burde alle ha trodd det. Og nå, når Han kommer, ser det ut som jeg er sviktet."

Jesus didn't tell them, "Now I'm going to give you a book on how to behave yourself in prison. I want you to give it to John." He said, "Just stay till the service is over. Just wait till the afternoon service is finished." And when… There was … the lame walked, the blind seen, great miracles was taking place. He said, "Go show John these things. Tell him I'm right on time---there's nothing wrong. I'm right exactly on time."
And that's the way God is today. He's just exactly on time. All of our stewing and worrying will do nothing. Just be perseverant with the Word of God, and move on. God's right on time … be perfectly, just exactly, like all things. The sun, the moon, and every thing that's God's has to work on time.

Jesus sa ikke: "Nå skal Jeg gi dere en bok om hvordan dere skal oppføre dere i fengsel. Jeg vil at dere skal gi den til Johannes." Han sa: "Bare bli til møtet er over. Vent til ettermiddagsmøtet er ferdig." Og når... den lamme gikk, den blinde så, og store mirakler skjedde. Han sa: "Gå og vis Johannes disse tingene. Fortell ham at Jeg er helt presis—det er ingenting galt. Jeg er nøyaktig på tiden."
Og slik er Gud også i dag. Han er akkurat på tiden. All vår bekymring og urolighet gjør ingenting. Vær bare utholdende med Guds Ord, og gå videre. Gud er presis... alt fungerer perfekt, akkurat som alle tingene. Sola, månen og alt som tilhører Gud, må fungere i henhold til tiden.

Now, Noah, after he heard this, though not being a scholar, though perhaps laughed at… As the Bible said, they were mockers, made fun of him. He knew all that laid ahead of him in a great scientific world. He was sure that nobody was going to believe him, hardly. But for 120 years he was perseverant.
And as he put up the ark, laid the timbers in it, and poured the pitch into it and fixed it up, the people laughed and made fun of him; but he stood right in the door and preached the coming judgments of God. Didn't stop him a bit. Why? He had faith in what he had heard. "For faith cometh by hearing, hearing the Word of God."
So no matter what goes on, as long as you're staying with the Word of God, be perseverant, no matter what sickness you got, and what the doctor said. The good man is probably doing all he knows, but he's in a scientific world. We're in a spiritual world, where we are risen with Christ. New life, passed from death unto life, we are a new creature in Christ.

Noah, selv om han kanskje ble ledd av og ikke var en lærd mann, hørte Guds Ord og visste hva som lå foran ham i en stor vitenskapelig verden. Han var sikker på at nesten ingen ville tro på ham, men likevel var han utholdende i 120 år. Mens han bygde arken, la tømmeret på plass, helte bekken i og fikset den, lo folk og gjorde narr av ham. Men han sto ved døren og forkynte Guds kommende dommer. Ingenting kunne stoppe ham. Hvorfor? Han hadde tro på det han hadde hørt. "For troen kommer av å høre, og det som høres kommer fra Guds Ord."
Uansett hva som skjer, så lenge du holder deg til Guds Ord, vær utholdende. Uansett hvilken sykdom du har, og hva legen sa. Legen gjør sannsynligvis alt han vet, men han befinner seg i en vitenskapelig verden. Vi er i en åndelig verden, hvor vi er oppreist med Kristus. Nytt liv, gått fra døden til livet, vi er en ny skapning i Kristus.

So Noah was very perseverant with his message. He was fearless! No matter what any of them said---they might have called him anything---that didn't stop it a bit. He had faith in the word of God that was said to him, went right on building the ark. No matter how scientifically they could prove that his message was wrong, contrary, God's able to bring rain in the skies, if his Word said so.
How could God heal a man dying with cancer when the doctor give him up? or the woman? How could He make the cripple walk? and so forth. How can He do it when there's nothing in the medical realms that can touch it? But that's that world. That's the other world, like it was in Noah's time. They made fun of the world that Noah lived in. But Noah went right on with his message. No matter how much scientific they could prove it wasn't there, to Noah it was there because God said so.
That's the way it is with the true believer today. No matter how much they say, "That's not the Holy Spirit; it's psychology. It's some kind of an illusion, it's a telepathy"---whatever it is, that don't stop God's people a bit. They know God made the promise that this day would be here, so they are perseverant and press on with the message.

Noah var svært utholdende med sitt budskap. Han var fryktløs! Uansett hva de andre sa—de kunne ha kalt ham hva som helst—det stoppet ham ikke et øyeblikk. Han hadde tro på Guds Ord som var sagt til ham, og fortsatte rett fram med å bygge arken. Uansett hvor vitenskapelig de kunne bevise at hans budskap var feil eller motstridende, var Gud i stand til å bringe regn fra himmelen hvis Hans Ord sa det.
Hvordan kunne Gud helbrede en mann som ligger for døden med kreft når legen har gitt opp? Eller en kvinne? Hvordan kunne Han få den lamme til å gå? Og så videre. Hvordan kan Han gjøre det når det ikke finnes noe i de medisinske omgivelsene som kan røre det? Men det er den verdenen. Det er den andre verdenen, slik det var i Noahs tid. De hånet verdenen Noah levde i. Men Noah fortsatte uforstyrret med sitt budskap. Uansett hvor vitenskapelig bevist det var at det ikke eksisterte, var det der for Noah fordi Gud sa det.
Slik er det for den sanne troende i dag. Uansett hvor mye de sier, "Det er ikke Den Hellige Ånd; det er psykologi. Det er en slags illusjon, det er telepati"—uansett hva det er, stopper det ikke Guds folk et øyeblikk. De vet at Gud har gitt løftet om at denne dagen ville komme, så de er utholdende og fortsetter med budskapet.

Jesus said, "As it was in the days of Noah, so shall it be at the coming of the Son of man." See, perseverant. He could be, because he knowed what he was going to achieve. And he knowed what God had promised, and he knew that God laid it in his hands. And he didn't have to take "no" or "yes," or whatever anybody else said. He wasn't looking to what they said; he was looking to what God said. And so, no matter what the rest of them said…
Maybe the religious of that day surely disagreed with him. They surely did, because none of them was saved. Every one of them perished. But Noah had the word of the Lord. And it didn't make any difference what they said, he was perseverant. They might have called him crazy, holy roller, and some of those names that they give the believers today. That didn't stop him one bit, because he had a deaf ear to that. He had one achievement: build that ark! Anybody wanting to come in, they had a welcome to come in, but it was God's business to bring them in. He just preached the Word. That's all we got to do today---stay with the Word and be perseverant.

Jesus sa, "Som det var i Noahs dager, skal det også være ved Menneskesønnens komme." Se, han var utholdende. Han kunne være det fordi Han visste hva Han skulle oppnå. Han visste hva Gud hadde lovet, og Han visste at Gud hadde lagt det i Hans hender. Derfor trengte Han ikke å ta "nei" eller "ja" for et svar, eller bry Seg om hva noen andre sa. Han brydde Seg ikke om hva de sa; Han brydde Seg om hva Gud sa. Så det spilte ingen rolle hva de andre sa.
De religiøse i den tiden var sikkert uenige med Ham. Det var de definitivt, for ingen av dem ble frelst. Alle gikk til grunne. Men Noah hadde Herrens Ord. Og det gjorde ingen forskjell hva de sa, han var utholdende. De kunne ha kalt ham gal, "hellig ruller," og noen av de navnene de gir troende i dag. Det stoppet ham ikke et sekund, for han hadde et døvt øre til det. Han hadde ett mål: å bygge den arken! Alle som ville komme inn, var velkomne, men det var Guds sak å bringe dem inn. Han forkynte bare Ordet. Det er alt vi trenger å gjøre i dag—holde oss til Ordet og være utholdende.

Moses, another man that was perseverant. He had all the training he could get in Egypt, a military man, a great man. And in his military strength, or in his own strength of his own knowledge, he went out to deliver Israel because he knew it was time for it to happen. But he imagined in his heart that the people were trained enough to understand that the hour was there and he was the person that had come to help them. But they didn't. So you see the wheels didn't click together. Something was wrong.
And when God can speak in a meeting, and if the wheels ain't together, it won't do you no good! You've got to line yourself with his promise. You've got to line your way of thinking. Not what somebody else said, or somebody over here said, or some organization said, or some doctor said---you've got to line yourself with God's promise! Then you hear his voice speaking, say, "It's you!" Then you're perseverant, brother. Nothing's going to stop it then. It's true. Anything can happen, but it'll never take you.
You can be perseverant, because… We can't die; we're already dead. We have the earnest of our salvation right now because we're risen with Him, raised with Him, and sitting in heavenly places right now with the assurance.

Moses, en annen mann som var utholdende. Han hadde fått all tilgjengelig opplæring i Egypt, en militær mann, en stor mann. I sin militære styrke og egen kunnskap gikk han ut for å frigjøre Israel fordi han visste at tiden var inne. Han trodde at folket var godt nok opplært til å forstå at timen var kommet, og at han var personen som skulle hjelpe dem. Men de gjorde ikke det. Så dere, hjulene klikket ikke sammen. Noe var galt.
Når Gud kan tale i et møte, og hvis hjulene ikke klikker sammen, vil det ikke gjøre deg noe godt! Du må justere deg etter Hans løfte. Du må tilpasse din tenkemåte. Ikke hva noen andre sa, eller hva noen her sa, eller hva en organisasjon sa, eller hva en lege sa – du må justere deg etter Guds løfte! Da hører du Hans stemme som sier, "Det er deg!" Da er du utholdende, Bror. Ingenting kan stoppe det da. Det er sant. Alt kan skje, men det vil aldri ta deg.
Du kan være utholdende, fordi... Vi kan ikke dø; vi er allerede døde. Vi har pantet på vår frelse akkurat nå fordi vi er oppreist med Ham, og sitter i himmelske steder akkurat nå med forsikringen.

I was speaking the other night, said, "As Israel…" They didn't know where they were going. They just had a promised land. But before they got to this promised land a great warrior named Joshua (which means "Jehovah saviour") went over into the promised land and brought back the evidence that the land was there, just the way God promised it. They had the evidence with them. Then he could be perseverant! That's the reason he hushed Israel in their argument. They said, "We can't take it. Oh, we must go back. We must do this…"
He said, "We're more than able to take it!" Why? He was looking at what God said. And he had the evidence.

Jeg talte den andre kvelden og sa, "Som Israel…" De visste ikke hvor de skulle. De hadde bare et lovet land. Men før de nådde dette lovede landet, gikk en stor kriger ved navn Josva (som betyr "Jehova frelser") inn i det lovede landet og kom tilbake med beviset på at landet eksisterte, akkurat slik Gud hadde lovet. De hadde beviset med seg. Derfor kunne han være målrettet og utholdende! Det er grunnen til at han stilnet Israels diskusjon. De sa, "Vi kan ikke ta det. Å, vi må dra tilbake. Vi må gjøre dette…"
Han sa, "Vi er mer enn i stand til å ta det!" Hvorfor? Han så på hva Gud hadde sagt. Og han hadde beviset.

When Jesus come on the scene, He promised us a land. "In my Father's house are many mansions." And there's life beyond death. And He crossed Jordan---what we call Jordan, death. He crossed over into the other land and brought back the evidence. On the third day He rose again. He eat, drank, and He said, "Feel me, I'm not a spirit; I'm flesh and bones." And He said, "I'm going to give you a earnest of this, but wait up there for ten days."
They got perseverant after that, too, because they had the power, the evidence of the resurrection in them. That's the reason they loved not their lives unto death, because they could be perseverant, they had the evidence. They had achieved something through Jesus Christ's death.
Does He mean that to you this afternoon? Can you be perseverant in saying, "I believe it. No matter what happens, it's still mine because I'm risen with Him already in resurrection. I look back, and see the life that I once lived I don't live no more." What's the matter? That shows you died with Him and you're risen with Him. And you have the earnest, the first payment, on your eternal resurrection.

Da Jesus kom, lovet Han oss et land. "I min Fars hus er det mange rom." Og det finnes liv etter døden. Han krysset Jordan - det vi kaller dødens Jordanelv. Han gikk over til det andre landet og kom tilbake med bevis. På den tredje dagen sto Han opp igjen. Han spiste, drakk, og sa: "Føl på Meg, Jeg er ikke en ånd; Jeg er kropp og bein." Og Han sa, "Jeg skal gi dere et pant på dette, men vent der oppe i ti dager."
De ble utholdende etter det, fordi de hadde kraften, beviset på oppstandelsen i seg. Det er derfor de ikke elsket sine liv til døden, fordi de kunne være utholdende; de hadde beviset. De hadde oppnådd noe gjennom Jesu Kristi død.
Betyr dette noe for deg i ettermiddag? Kan du være utholdende i å si, "Jeg tror det. Uansett hva som skjer, er det fortsatt mitt fordi jeg allerede er oppreist med Ham i oppstandelsen. Jeg ser tilbake og ser at livet jeg en gang levde, lever jeg ikke lenger." Hva er årsaken? Det viser at du døde med Ham og er oppreist med Ham. Og du har pantet, første avdrag, på din evige oppstandelse.

Yes, Moses failed. But one day… You know, Moses had never heard the voice of God. He'd just been told by his mama and the teachers of that day, such-and-such was coming, God was going to send a deliverer. His mother said, "Son, I believe you're that person." Moses didn't know for sure. He couldn't understand. Therefore, the first little mistake come up, the first little flaw, the little threat, he ran to the wilderness.
But one day, while he was herding sheep, he found the burning bush. And from that burning bush came a voice, and it said, "Surely, I'll be with you." He was perseverant. Why? He had faith! "I'll be with you."
"I'm a man of slow speech."
He said, "Who makes man deaf, or dumb, or to speak?
"Uh, they won't believe me."
"I'll be with you."
Then he was perseverant.
When he went in there before Pharaoh and he seen some of them people trying to… (Im…? I'm doing something wrong here, I guess. I walk too much. Thank you. Sorry, brother. I guess I deafen you, too. If you'd run that down a little bit, I … it'd be better, perhaps.)

Ja, Moses sviktet. Men en dag... Moses hadde aldri hørt Guds stemme. Han hadde bare blitt fortalt av sin mor og dagens lærere at Gud skulle sende en befrier. Hans mor sa: "Sønn, jeg tror du er den personen." Moses visste ikke med sikkerhet. Han kunne ikke forstå. Derfor, ved den første lille feilen, den første lille trusselen, flyktet han til ørkenen.
Men en dag, mens han gjette sauer, fant han den brennende busken. Fra den brennende busken kom en stemme som sa: "Sannelig, Jeg vil være med deg." Han ble utholdende. Hvorfor? Han hadde tro! "Jeg vil være med deg."
"Jeg er en mann med treg tale."
Han sa: "Hvem gjør mennesket døvt, stumt, eller i stand til å tale?"
"De vil ikke tro meg."
"Jeg vil være med deg."
Da ble han utholdende. Da han stod foran Farao og så noen av dem prøve å... (Beklager, jeg tror jeg gjør noe feil her. Jeg beveger meg for mye. Takk, beklager, Bror. Jeg tror jeg overdøver deg også. Hvis du justerer det litt ned, ville det kanskje være bedre.)

Down there in Egypt, Moses come into conflict. And so… A man has to know what he's talking about if you're going to be perseverant. So he run into conflict. He run into some impersonators that was trying to do the same thing he did. And they did it, in a measure. But that didn't stop him. He was perseverant. Because he seen mockers of the right thing… He just continued right on, because that he knew that God sent him. And what the outcome is, that's up to God.
When Israel cried, he was perseverant. "We're pressing on." When they wanted to go back, he said, "We're pressing on!" He was perseverant. Yes, he was persistent. Persistent---my, what that means to us today. Men of all ages who's got faith in God is persistent.

Nede i Egypt møtte Moses motstand. En person må vite hva han snakker om hvis han skal være utholdende. Moses møtte motstand, inkludert imitasjoner fra andre som prøvde å gjøre det samme som ham. Selv om de lyktes til en viss grad, stoppet ikke det Moses. Han var utholdende. Selv om han så spottere av det rette, fortsatte han, fordi han visste at Gud hadde sendt ham. Hva utfallet blir, er opp til Gud.
Da Israel ropte, var han utholdende. "Vi presser fremover." Når de ville vende tilbake, sa han, "Vi presser fremover!" Han var utholdende. Ja, han var standhaftig. Standhaftighet—hva det betyr for oss i dag. Menn gjennom alle tider som har tro på Gud er standhaftige.

Look at David. Little David, no doubt raised in a lovely, believing home. His father, Jesse, a great man of God, no doubt gathered all those boys around at night and had family prayer before they went to bed. Probably read the scrolls, and talked about great Jehovah that had opened up the Red Sea; and a great prophet, Moses, had brought them out, following the pillar of fire---all these things. That created faith. "Faith cometh by hearing, hearing of the word of God." Little David got to thinking of that.
Oh, of course, he was kind of the smallest one of the family, so they put him out to watch a few sheep, and he was responsible for those sheep. And one day a lion come in and got one. And he thought, "Now, what am I going to say to my father about this sheep being missing?" And he happened to remember that "My father read from the scrolls, and told me that God was a great God to deliver his people. And He would bless Israel, and He was with Israel. And I'm one of them. And all that's circumcised and in that covenant, God's blessing is upon them. And I'm one of them. I'm circumcised, and God's blessing's upon me. I have a right. One of my father's sheep's gone, so I'm going after that sheep."
And he grabbed up his little slingshot, and went and brought that sheep back by killing the lion. Why? He was perseverant. What was God doing? Training him. A bear come in and got one. He went and got the sheep from the bear.

Se på David. Lille David, som uten tvil vokste opp i et kjærlig, troende hjem. Hans far, Jesse, en stor Gudsmann, samlet nok alle guttene om kveldene til familiens bønn før leggetid. De leste sannsynligvis fra skriftene og snakket om den store Jehova som hadde åpnet Rødehavet; og den store profeten Moses som hadde ført dem ut, fulgt av ildsøylen—alle disse tingene. Det skapte tro. "Troen kommer av å høre, og høre av Guds Ord." Lille David begynte å tenke på dette.
Selvfølgelig, han var den minste i familien, så de satte ham til å passe på noen få sauer, og han var ansvarlig for disse sauene. En dag kom en løve og tok en av dem. Han tenkte: "Hva skal jeg si til min far om denne savnede sauen?" Så husket han: "Min far leste fra skriftene og fortalte meg at Gud var en stor Gud som befridde sitt folk. Og Han ville velsigne Israel, og Han var med Israel. Og jeg er en av dem. Alle som er omskåret og i den pakt, er under Guds velsignelse. Jeg er en av dem. Jeg er omskåret, og Guds velsignelse er over meg. Jeg har rett. En av min fars sauer er borte, så jeg går etter den sauen."
Han tok opp sin lille slynge og brakte sauen tilbake ved å drepe løven. Hvorfor? Han var utholdende. Hva gjorde Gud? Trenet ham. En bjørn kom og tok en annen sau. Han gikk og hentet sauen fra bjørnen også.

One day when he took his brothers up something to eat, when the armies were one across the ditch from the other---a little valley where a little brook run between them… And there was a big Goliath out there, boasting. Perhaps David looked at him, come by and looked around awhile. He looked up to see who the biggest one was, and the largest man, in the army. And it was Saul, the leader---head and shoulders above all.
"Well, why don't he go out there?" he thought, walked on. I imagine he was thinking, "God, my Father, I know if You care that much for one of them lambs out there, how much do You care for the people that's called by your name? Now they're in conflict. They're all afraid." And he got very perseverant. He took right out after Goliath with that same slingshot and won the victory. Why? He believed in what he was trying to achieve. His achievement was right. It was in the will of God, in the word of God, in the plan of God.

En dag da David tok med mat til sine brødre, så han at hærene sto på hver sin side av en grøft, med en liten dal og en bekk mellom seg. Ute på slagmarken var den store Goliat, pralende og hovmodig. Kanskje David så på ham, gikk rundt og observerte. Han så opp for å finne den største mannen i hæren, og det var Saul, lederen—hodet og skuldrene over alle andre.
"Vel, hvorfor går ikke han ut der?" tenkte David mens han gikk videre. Jeg kan forestille meg at han tenkte: "Gud, min Far, Jeg vet at dersom Du bryr Deg så mye om ett av de små lammene der ute, hvor mye mer bryr Du Deg ikke om Ditt folk, de som er kalt ved Ditt navn? Nå er de i konflikt. De er alle redde." Han ble veldig målrettet og modig. Med samme slangen gikk han rett etter Goliat og vant seieren. Hvorfor? Han trodde på det han forsøkte å oppnå. Hans mål var rett. Det var i Guds vilje, i Guds Ord, i Guds plan.

And if you can find out what your place is in the plan of God, even though you be sick, and nearly dead… You say, "I'm a Christian. How could that be in the plan of God?" It might be in God's plan to heal you and give you a testimony that will shake souls to the kingdom of God. Certainly. He lets those things happen. Maybe you had your ups and downs and the enemy scorching you from side to side. It might have been that way. That's all in the plan of God. Look at Job, when he was afflicted, sores all over him. It was all in the plan of God. But Job, too, was perseverant because he knowed that he was keeping God's word. Nothing was going to bother him.

Hvis du kan finne din plass i Guds plan, selv om du er syk og nesten død… Du sier kanskje, "Jeg er en kristen. Hvordan kan det være i Guds plan?" Det kan være i Guds plan å helbrede deg og gi deg et vitnesbyrd som vil ryste sjeler inn i Guds rike. Absolutt. Han lar slike ting skje. Kanskje du har hatt oppturer og nedturer, og fienden har gått hardt mot deg. Det kan ha vært slik. Alt dette er en del av Guds plan. Se på Job, da han var plaget med byller over hele kroppen. Det var også i Guds plan. Men Job holdt ut fordi han visste at han fulgte Guds Ord. Ingenting skulle plage ham.

I could think today of Samson. He was perseverant, too. He was perseverant as long as he could see that the promise of God was with him. Every time that the Philistines would make a brag, or get him into the corner… Probably little bitty old skinny arms, and a little sissy-like fellow with seven little locks of hair hanging down, that they all called sissy, and… But he'd feel around to see if them locks was all right. He just let the lions roar, let the Philistines lock him up, do anything they wanted to. He'd take the whole city gates and pack them up to the top of the hill. Why? He was perseverant! Why? He seen and felt and knowed that the promise of God hung upon him. Amen.

Jeg tenker på Samson i dag. Han var også utholdende. Samson var utholdende så lenge han visste at Guds løfte var med ham. Hver gang filistrene skrøt eller prøvde å sette ham i et hjørne… Kanskje han hadde tynne armer og så ut som en svak fyr med syv små lokker hengende ned som alle kalte sissy. Men han sjekket alltid om lokkene var i orden. Han lot løvene brøle, filistrene låse ham inn, eller gjøre hva de ville. Han bar hele byporten opp til toppen av bakken. Hvorfor? Fordi han var utholdende! Hvorfor? Han så, følte og visste at Guds løfte hvilte over ham. Amen.

What ought you Pentecostal people to do when you see the Holy Spirit moving among us? You see Him performing signs and wonders, taking sinners and making them saints, taking the sick and healing them, making the blind to see, the deaf to hear---and even raising up the dead, doing all kinds of signs and wonders! And then we sit back like a bunch of whipped pups. What we ought to be is perseverant. Stand up there and take God… Feel his Spirit sweep over our souls in the power of his resurrection!
And then back up on his Word, say, "Would you pray for me again?" Pray for me again? God made the promise and Jesus died---once! That settles it. That's all of it. Then be perseverant. Yes, sir. Be like real soldiers. Oh, how great He is.

Hva bør dere pinsevenner gjøre når dere ser Den Hellige Ånd bevege seg blant oss? Dere ser Ham utføre tegn og under, gjøre syndere til helgener, helbrede de syke, gi synet til de blinde, høre til de døve – og til og med oppreise de døde, gjøre alle slags tegn og under! Og så sitter vi her som en gruppe kjeftet valper. Det vi bør være, er utholdende. Stå opp og ta Gud på Ordet... Føl Hans Ånd feie over våre sjeler i kraften av Hans oppstandelse!
Og deretter støtt dere på Hans Ord og si, "Vil du be for meg igjen?" Be for meg igjen? Gud ga løftet og Jesus døde – én gang! Det avgjør saken. Det er alt sammen. Så vær utholdende. Ja, herr! Vær som ekte soldater. Åh, hvor stor Han er.

As long as Samson knowed that his gift was with him, he could feel those seven locks, he could face any Philistine. Why, he took the jawbone of a mule and beat down a thousand Philistines. Could you imagine that? Now that's one for the scientists today, science. An old jawbone. Did you ever see a bone after it gets … lays on the … bleached out like that? Why, it's as rotten as it can be. Just hit it and it'll fly to pieces. And them helmets is somewhat a inch and a half thick, over the top of their heads with a big coat of mail over the top of them, which is probably another inch---great big fellows, big spears in their hand. And here this little bitty curly-headed shrimp stood out there with a jawbone, and beat them skulls right in, and killed a thousand of them single-handed! Why, he didn't scare. Why? He felt, he seen them locks was still hanging there. He was very perseverant.
As long as a Christian can know that he's living above sin, that the Holy Spirit is blessing him and standing with him … be perseverant and press towards the mark of the high calling. Christians should be that way, very persistent in their claims to God. Stay with it.

Så lenge Samson visste at gaven hans var med ham, og han kunne føle de syv lokkene, kunne han møte enhver filister. Han tok en eselkjeve og slo ned tusen filistere. Kan du forestille deg det? Det er en utfordring for dagens vitenskap. En gammel kjevebein. Har du noen gang sett et bein etter at det har ligget ute og bleket? Det er så råttent som det kan bli. Bare slå på det, så flyr det fra hverandre. Og de hjelmlene er omtrent halvannen tomme tykke, over hodet med en stor brynje over, som trolig er en annen tomme—store karer med svære spyd i hånden. Og her står denne lille krøllete karen med en kjevebein og slo inn skalle deres, og drepte tusen av dem alene! Han var ikke redd. Hvorfor? Han følte og så at lokkene fortsatt hang der. Han var veldig utholdende.
Så lenge en kristen vet at han lever over synd, at Den Hellige Ånd velsigner ham og står med ham, kan han være utholdende og presse mot målet om det høye kall. Kristne burde være slik, svært vedholdende i sine krav til Gud. Hold fast.

I spoke a few moments ago about John the Baptist. I'd like to say something else before leaving that. You know, John was kind of an odd child. We don't have too much history about his life. We know his father was a priest out of a school of learning, Zechariah. His mother was Elizabeth, just a common housewife. They were old, and God appeared to him one day by the angel Gabriel and give him a promise of the child. And that must have been kind of sad to the old couple's hearts, because they knowed that that boy was going to be God's leader. He was going to be the man of the hour. They knowed that he'd go through all kinds of trials and tribulations, and people against him, and everything, 'cause they're always that way. If they're not, there's something wrong with the time. That's right.
So then, we find out that it must have been kind of heartbreaking to the old couple, knowing that they was going to have to die and leave this boy, before they seen this son of theirs come into his full anointing, to be the fore … the leader, or rather, the forerunner of the coming Messiah. They believed that, and they perhaps told him that. Now when John was yet in his youth, his father and mother died.

For et øyeblikk siden nevnte jeg døperen Johannes. Jeg vil gjerne tilføre noe mer før jeg avslutter det emnet. Johannes var et litt spesielt barn. Vi vet ikke mye om hans liv. Vi vet at hans far, Sakarja, var prest og hadde studert ved en skole. Hans mor, Elisabet, var en vanlig husmor. De var gamle da Gud en dag åpenbarte Seg for Sakarja gjennom engelen Gabriel og ga ham løfte om et barn. Det må ha vært rørende for det eldre paret, for de visste at gutten skulle bli Guds leder. Han skulle være mannen for sin tid. De visste at han ville møte mange prøvelser og motstand fra folk, noe som alltid er tilfelle. Hvis ikke, er det noe galt med tiden.
Derfor må det ha vært hjerteskjærende for det gamle paret å vite at de måtte dø og forlate sønnen sin før de så ham komme til sin fulle salvelse som forløperen for den kommende Messias. De trodde på dette og fortalte ham kanskje om det. Da Johannes fortsatt var ung, døde hans far og mor.

And it was strange. This young man that God had called, isn't it very strange that he didn't go over to the same order of religion that his father belonged to? Correctly, it was a custom of that day, that the people… The priesthood had to come from Levi, of course. So he had… The Levis were priests, and they went to their temple and learned all the orders.
But you know, John didn't do that. We're told that John went out into the wilderness. He didn't want to get mixed up in their traditions. He had an important job. And men had it all twisted up. So he … if he was going to be positive, he had to be the one to introduce the Messiah. And he had to be sure of who it was.
So, perhaps if he had went to the clergy and said, "I'm Zacharias' son…"
"Come in and register and pay your tuition [They sold the home up there.], and we'll train you around here, and you can serve tables," and so forth. Oh, my! Went to his seminary and got all indocumated, and all educated up, and so forth like that.

Det er merkelig. Denne unge mannen som Gud hadde kalt, er det ikke veldig rart at han ikke fulgte den samme religionen som faren hans tilhørte? På den tiden var det nemlig en skikk at presteskapet måtte komme fra Levi. Levittene var prester og de lærte alle ordenene i deres tempel.
Men du vet, Johannes gjorde ikke det. Vi får vite at Johannes dro ut i ørkenen. Han ønsket ikke å bli involvert i deres tradisjoner. Han hadde et viktig oppdrag, og menneskene hadde forvrengt det hele. Så hvis han skulle være sikker på sitt kall, måtte han være den som innførte Messias, og han måtte være sikker på hvem det var.
Hvis han kanskje hadde gått til presteskapet og sagt: "Jeg er Sakarjas sønn..."
"Kom inn, registrer deg og betal undervisningsavgiften. [De solgte huset der oppe.] Så skal vi trene deg her, og du kan betjene bord" og så videre. Åh, nei! Gått til seminar og blitt indoktrinert og alt utdannet opp, og så videre.

They'd have said, "Now, if you're to introduce the Messiah, what about our grand high priest today? Don't you think he's a lovely man? Look how he can stand, and how he can bow. Don't you think that looks like a Messiah? Perhaps that's him."
Oh, the other priest would have said, "Oh, no, no, no. You're wrong. It wouldn't be an old man like that. It would be this young man here, this young evangelist, just setting the country a-fire. You know that that would've been him. Why, look. Why, he can quote all of our creeds and so forth. He knows all the traditions of the elders better than anybody else. And he's such a great man. Even the Pharisees, Sadducees, and Herodians, and all of them cooperate with him. He's got the greatest ministry in the field today. That's the guy, John."

De ville ha sagt: "Nå, hvis du skal introdusere Messias, hva med vår store yppersteprest i dag? Synes du ikke at han er en vakker mann? Se hvordan han kan stå og bøye seg. Ser ikke det ut som en Messias? Kanskje er det ham."
Den andre presten ville ha sagt: "Å nei, nei, nei. Du tar feil. Det ville ikke vært en gammel mann som ham. Det ville vært denne unge mannen her, denne unge evangelisten som setter landet i brann. Du vet at det ville vært ham. Se, han kan sitere alle våre trosbekjennelser og så videre. Han kjenner alle de eldste sine tradisjoner bedre enn noen annen. Og han er en så stor mann. Til og med fariseere, saddukeere og herodianere samarbeider med ham. Han har den største tjenesten i feltet i dag. Det er ham, Johannes."

John didn't want to get mixed up with such nonsense as that. He had an important job. What'd he do? He stayed there until he heard from God! God said, "I'll tell you who he is. You just go on out there. But who you see the Spirit coming down on, that's the one. That'll be the sign of the Messiah. You just go ahead and preach. And you preach repentance, and baptize them unto repentance, and tell them that I'm a-coming. But don't let them bring you somebody and say, 'Ordain him now and make him the chief bishop, or make him the Messiah, or whatever it is.' You wait until you see this sign. When you see this sign, then that's the one. You tell Israel that's the one. You say, 'That's Him,' when you see the sign that I tell you to see."
O God, help us today. Not "A million more in '44," and all these other kind of foolishness we get---blood, fire, smoke, and vapor, all kinds of things. Stay with the Word! All kinds of sensations, the devil can impersonate every one of them. Stay with the Word.

John ønsket ikke å bli involvert i slik tull. Han hadde en viktig jobb. Hva gjorde han? Han ble der til han hørte fra Gud! Gud sa, "Jeg skal fortelle deg hvem han er. Du går dit ut. Den du ser Ånden komme ned over, er den utvalgte. Det vil være tegnet på Messias. Gå videre og forkynn. Forkynn omvendelse, døp dem til omvendelse, og fortell dem at Jeg kommer. Men la dem ikke bringe noen til deg og si: 'Ordinér ham nå og gjør ham til hovedbiskop, eller gjør ham til Messias, eller hva det måtte være.' Du skal vente til du ser dette tegnet. Når du ser dette tegnet, så er det han. Da forteller du Israel at det er han. Du sier: 'Det er Ham,' når du ser tegnet Jeg har sagt du skal se."
Å Gud, hjelp oss i dag. Ikke "En million mer i '44," og all annen slags tåpelighet vi driver med---blod, ild, røyk, og damp, alle slags ting. Hold fast ved Ordet! Alle slags følelser kan djevelen etterligne. Hold fast ved Ordet.

John waited. He'd baptize a few and he'd look all around. He'd baptize a few more. Priest would say, "Who is this you're talking about?"
He said, "There's one standing here somewhere." That's what he said. "There's one standing in your midst now. You don't know Him; neither do I. But He'll be the one that'll baptize with the Holy Ghost and fire. I'm only baptizing with water."
"Who is he? Say, I'll tell you, our brother, he just got his PhD the other day. That's him! Dress him up, put his robe on, his high priest hat, or whatever it is. Send him down there, let him show his credentials. He's got fine fellowship with everybody. Come down here. Is this him, John?"
"That's not him!" Amen.
Like old Samuel, another prophet before him, getting one out of David's sons---out of Jesse's sons, pardon me. Trying to find David… Brought that little bitty, stooped-shouldered, ruddy-looking fellow, and he said, "That's him, that's him."

John ventet. Han døpte noen få og så seg rundt. Så døpte han noen flere. Presten spurte: «Hvem er dette du snakker om?»
Han svarte: «Det er en som står her et sted.» Det var det han sa. «Det er en som står blant dere nå. Dere kjenner Ham ikke; det gjør heller ikke jeg. Men Han vil være den som døper med Den Hellige Ånd og ild. Jeg døper bare med vann.»
«Hvem er han? La meg fortelle deg det, vår bror, han fikk nettopp sin doktorgrad forleden dag. Det er ham! Kle ham opp, sett på ham kappen og det høye presteluen, eller hva det enn måtte være. Send ham ned dit, la ham vise sine attester. Han har et godt fellesskap med alle. Kom hit. Er dette ham, John?»
«Nei, det er ikke ham!» Amen.
Som gamle Samuel, en annen profet før ham, lette etter en av Isais sønner – unnskyld, David. Forsøkte å finne David... Brakte frem den lille, lutende, rødaktige karen, og han sa: «Det er ham, det er ham.»

So they got … perhaps maybe brought all their theologians around, said, "Is this him? Is this him?"
John said, "No, none of them. God's refused them all. I don't know who He is. But He told me what I would find."
"Well, looky here, what's wrong with this fellow?"
"I don't know. But I've got a certain sign that I've got to find."
One day come walking down a little man with no reputation, only a black dirty name behind Him---born a illegitimate child, so the people thought. Yes, come walking down there with a man named Lazarus. John looked up (he was persistent all right), he said, "There He is, that's Him!"
"How do you know?"
"He that told me to go baptize with water, said, 'Upon whom thou shalt see the Spirit descending upon and remaining on, he's the one that will baptize with the Holy Ghost and fire.'"
He watched for that sign of the Messiah. He was persistent. "How do you know it's Him?"
"I know it's Him!"
"Why? Now tell me. Find this … and go to this … school of learning. Where do you get this?"
"God told me so." He heard the voice of God and he knowed that it was Him.

De samlet kanskje alle sine teologer og spurte: "Er det ham? Er det ham?"
Johannes svarte: "Nei, det er ingen av dem. Gud har avslått dem alle. Jeg vet ikke hvem Han er, men Han fortalte meg hva jeg skulle finne."
"Vel, hva er galt med denne mannen da?"
"Jeg vet ikke. Men jeg har et bestemt tegn jeg må finne."
En dag kom en liten mann uten rykte gående, kun med et skittent navn bak seg---folk trodde Han var et uekte barn. Ja, Han kom gående med en mann ved navn Lasarus. Johannes så opp (han var vedholdende nok) og sa: "Der er Han, det er Ham!"
"Hvordan vet du det?"
"Han som ba meg døpe med vann, sa: 'Den du ser Ånden stige ned over og bli værende på, Han er den som skal døpe med Den Hellige Ånd og ild.'"
Han så etter Messias-tegnet. Han var vedholdende. "Hvordan vet du at det er Ham?"
"Jeg vet det er Ham!"
"Hvorfor? Forklar det til meg. Hvor har du lært dette?"
"Gud fortalte meg det." Han hørte Guds stemme og visste at det var Ham.

This poor Greek woman (We'll have to hurry and get to her right quick), talk about her a few minutes. I imagine she had some difficults too. The first place, we find out that she heard of Him. That's the first thing to do. You have to hear of Him. She heard of Him. She heard of what? His fame, who He was. No doubt some good person had scattered the news. And she had a child that was sick, and nothing could do it any good. It was possessed with, perhaps, epilepsy. It had a spirit that would … probably going to kill her, be on her all of her life. She heard of others being healed.
Now maybe somebody'd said, "Now wait a minute. But first, you can't go to that group. He's a Jew. He belongs to another organization. You can't … He's from another group. You can't go to Him."

Denne stakkars greske kvinnen (vi må skynde oss og komme til henne straks), la oss snakke om henne noen minutter. Jeg antar at hun også hadde noen utfordringer. For det første finner vi ut at hun hørte om Ham. Det er det første som må til. Du må høre om Ham. Hun hørte om Ham. Hva hørte hun om? Hans berømmelse, hvem Han var. Uten tvil hadde noen gode mennesker spredt nyheten. Hun hadde et sykt barn, og ingenting hjalp. Barnet var besatt av, kanskje, epilepsi. Det hadde en ånd som sannsynligvis skulle ta livet av henne og plage henne hele livet. Hun hadde hørt om andre som ble helbredet.
Kanskje noen sa: "Vent et øyeblikk. Du kan ikke gå til den gruppen. Han er en jøde. Han tilhører en annen konfesjon. Du kan ikke ... Han er fra en annen gruppe. Du kan ikke gå til Ham."

You know, somehow faith finds a source that others don't know nothing about. No matter how much they try to say, "Don't go," they go anyhow, see, 'cause faith finds its source. Others don't see it. That's right. Now she knowed his Word. And the Bible said in Hebrews, the 4th chapter and the 12th verse, that "the Word of God is sharper than a two-edged sword, cutting even to the … asunder of the soul, and a discerner of the thoughts of the heart." That's what the Word of God does. It discerns even the thoughts that's in your heart.
Listen! Faith is the hand that can wield that sword. No other hand can do it---no ecclesiastical hand, no organizational hand, no group hands, no national hand. It takes the hand of faith to do it! It depends on how strong that hand is. You might cut enough away from you to see that you're free from sin. And if it's strong enough, you can cut into healing. You can cut into anything that God promises. It's all out there. As He told Joshua, "Everywhere the soles of your foot steps, that's possession." It depends on how strong that hand of faith is that wields that sword of God's Word.

Tro finner på mirakuløst vis en kilde som andre ikke kjenner til. Uansett hvor mye folk prøver å si "Ikke gå," så går de likevel, fordi tro finner sin kilde. Andre ser det ikke. Det stemmer. Hun kjente til Hans Ord. Bibelen sier i Hebreerne 4:12 at "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, som kløver så det kløyver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." Det er hva Guds Ord gjør. Det skjelner selv tankene i hjertet ditt.
Hør nøye etter! Tro er hånden som kan bruke det sverdet. Ingen annen hånd kan gjøre det—ikke en kirkelig hånd, ikke en organisatorisk hånd, ikke en gruppe hender, ikke en nasjonal hånd. Det krever troens hånd å gjøre det. Det avhenger av hvor sterk den hånden er. Du kan kanskje kutte bort nok til å se at du er fri fra synd. Og hvis den er sterk nok, kan du kutte deg inn i helbredelse. Du kan kutte deg inn i alt som Gud lover. Det er alt tilgjengelig. Som Han sa til Josva: "Overalt hvor foten din trår, skal du eie landet." Det avhenger av hvor sterk troens hånd er som bruker Guds Ords sverd.

Oh, it's true. She had many hindrances, but her faith didn't have any hindrance. You might have some. I have plenty of them, lot of hindrances. But about your faith, that's the thing. If you can't be persistent, if you're going to let everything hinder you… Now physically, you might feel bad. Physically you might not feel well. And otherwise, you might not feel like going to church. You might not feel like doing anything. But your faith don't have no hindrance. It moves on anyhow.
Maybe your pastor prayed for you, anointed you with oil. That's what he's supposed to do. And you go back and say, "Pastor, I don't feel any better." Oh, my. You're not … you oughtn't to have come up in the first place, see. See, you're going by your feelings. But your faith, if you've got faith…
Well, you'll say, "I'll just wait till Brother Roberts comes by, Brother Branham, or some of them others."
Oh, my! That's not it. It's your faith in the Word of God! God said, "Call the elders and let them anoint you with oil and pray over you. And the prayer of faith shall save the sick."
If you've got faith in God and faith in the prayer, then go on anyhow. There's nothing going to stop it, see. Why? You've got faith. You believe it. Faith don't have any hindrances.

Det er sant. Hun hadde mange hindringer, men troen hennes hadde ingen hindringer. Du kan ha noen, og jeg har mange av dem, mange hindringer. Men når det gjelder troen din, er det avgjørende. Hvis du ikke kan være utholdende og lar alt hindre deg… Fysisk kan du føle deg dårlig. Fysisk kan du føle deg uvel. Og ellers kan du kanskje ikke føle for å gå til menigheten eller gjøre noe som helst. Men troen din har ingen hindringer. Den fortsetter uansett.
Kanskje din pastor har bedt for deg og salvet deg med olje. Det er hva han skal gjøre. Og så går du tilbake og sier: "Pastor, jeg føler meg ikke noe bedre." Å, nei. Du burde nok ikke ha kommet opp i utgangspunktet, ser du. Ser du, du handler etter følelsene dine. Men din tro, hvis du har tro…
Du sier kanskje: "Jeg venter bare til Bror Roberts eller Bror Branham, eller noen av de andre kommer forbi."
Å, nei! Det er ikke poenget. Det er troen din på Guds Ord! Gud sa: "Kall på de eldste og la dem salve deg med olje og be over deg. Og troens bønn skal redde den syke."
Hvis du har tro på Gud og tro på bønnen, så gå videre uansett. Ingenting vil stoppe det, skjønner? Hvorfor? Fordi du har tro. Du tror det. Tro har ingen hindringer.

Oh, but the woman had plenty of hindrances, and you have plenty of physical hindrances, and spiritual hindrances. But if your faith believes in God, there's no hindrances to your faith.
Somebody might have said, "Now wait a minute. Now you're a Greek going to a Jew."
"You're a Baptist going to a Pentecostal." You know, all of these things.
Some of them might have been saying, "Now just a minute, dear. You know good and well that the days of miracles is past. There's no such a thing as that. That's only emotion. Haven't we had that all down through the ages?
"We've heard that bunch of Jews that claim to believe in some supernatural God. Our God down there in the temple can do just as much for you---more than what he could do. There's nothing to that.
"You don't see our people all carried away with such illusions as that. We go down to our idol and we bow down to it, and we pay our tribute to it, and all this. And we go back and we live peaceful lives. We're not always tore up like that bunch of holy rollers. Always stewing, this, that, and the other, you know. That's just another one…"

Kvinnen hadde mange hindringer, både fysiske og åndelige. Men hvis din tro på Gud er sterk, finnes det ingen hindringer for din tro.
Noen kunne ha sagt: "Vent litt. Du er en greker som går til en jødisk forkynner."
"Du er en baptist som går til en pinsevenn." Slike ting kan folk si.
Andre kunne ha sagt: "Vent litt, kjære. Du vet godt at miraklenes tid er forbi. Slikt finnes ikke. Det er bare følelser. Har vi ikke hørt slike ting gjennom tidene?
"Vi har hørt om de jødene som hevder å tro på en overnaturlig Gud. Vår gud i tempelet kan gjøre like mye for deg, om ikke mer. Det er ingenting i det de sier.
"Du ser ikke våre folk bli revet med av slike illusjoner. Vi går til våre avguder, bøyer oss for dem, betaler vår tributt, og lever fredelige liv. Vi blir ikke alltid oppjaget som den gjengen med 'hellige rullere'. Alltid bryter de ut i følelser og oppstyr, ikke sant? Det er bare enda en ting..."

But you see… Another might have come up and said, "Now wait a minute. Do you know your husband's a businessman in this city? And your own son might have been a priest to the great goddess down there, the Grecian goddess. Do you know, it would be terrible. Your husband will turn you right away from home. Why, you shouldn't go down there. That's horrible."
And others might stand and say, "You go down there with such a thing as that, you'll be the laughing stock of our nation. Everybody will just ha-ha and laugh at you," the little woman standing listening to all that, you know.
You know … and others might have walked up. The priest of her goddess might have walked up and said, "Now just a minute. You go down there and you take your membership from this church."

Men du ser… En annen kunne ha kommet opp og sagt: "Vent litt. Vet du at mannen din er forretningsmann i denne byen? Og at sønnen din kanskje kunne blitt prest for den store greske gudinnen der nede? Vet du hvor forferdelig det vil være? Mannen din vil kaste deg ut hjemmefra. Du burde ikke gå dit. Det er forferdelig."
Og andre kunne ha stått og sagt: "Dersom du går dit ned med noe sånt, vil du bli til latter for hele nasjonen. Alle vil le av deg," mens den lille kvinnen stod og lyttet til alt dette.
Andre kunne ha kommet opp. Presten for gudinnen hennes kunne ha gått bort og sagt: "Vent litt. Dersom du går ned dit og trekker medlemskapet ditt fra denne menigheten."

Oh, she had plenty of hindrances, no doubt. But you know, that didn't stop her. She held on! All of them might have been right, but still there was something inside of her. She believed that she was on the right path. She believed that if He was God at all, He was God of every nation. If He was God at all, He was God of the whole creation. And if He could heal a Jew, He could heal a Gentile. So what difference did it make whether she was Jew or Gentile? She was going to get in the presence of God. Oh, my! That nailed it down.
Now. She fights through all of that… Now look what she had to come through, and many other things. If I had time I could go through it, you know---but just say them things. And she had to fight against all that. Then she gets to Him, and now He's hid Himself in a room.
Now, the guard at the door said, "Nope, nobody coming in. He's in there, but He's tired, don't bother Him."
Maybe Simon sat there with his disciples. "But now, if you get to Him, you'll have to pass over me."
Another, here stood Andrew behind him, another behind him. Oh, my. But somehow … I don't know how she done it, but she got to Him, you see.

Hun møtte mange hindringer, uten tvil. Men det stoppet henne ikke. Hun holdt fast! Alle kunne ha hatt rett, men det var noe inni henne. Hun trodde hun var på rett vei. Hun trodde at hvis Han var Gud i det hele tatt, så var Han Gud for alle nasjoner. Hvis Han var Gud i det hele tatt, var Han Gud for hele skaperverket. Og hvis Han kunne helbrede en jøde, kunne Han helbrede en hedning. Så hva hadde det å si om hun var jøde eller hedning? Hun skulle komme i Guds nærvær. Å, min! Det var avgjørende.
Hun kjemper seg gjennom alt dette. Se hva hun måtte gå gjennom, og mye mer. Hvis jeg hadde tid, kunne jeg gå i detalj, men jeg holder det kort. Hun måtte kjempe mot alt dette. Så kommer hun til Ham, men nå har Han gjemt seg i et rom.
Vakten ved døren sier: "Nei, ingen kommer inn. Han er der inne, men Han er sliten, ikke forstyrr Ham."
Kanskje satt Simon der med disiplene sine. "Men hvis du skal til Ham, må du komme forbi meg først."
En annen, her sto Andreas bak ham, og en annen bak ham igjen. Å, min. Men på en eller annen måte ... jeg vet ikke hvordan hun gjorde det, men hun kom seg til Ham.

And then when she got to Him, she explained her case, what she had in mind. Her daughter was sick. And now look at the disappointment. Even the very one she come to, the one she knew to be God… And she … He said, "I'm not sent to your race." Whew! What a mark that was!
"I'm sent to the children of God, and you're nothing but a bunch of dogs." Why, wouldn't that have blowed the Pentecostals sky-high! Oh, my. Hmmm. Oh! "I'm sent to a race of people who has believed in Me. I'm sent to the Jews---the children. And I've got to feed them, not you bunch of dogs."---calling her a dog, said He wasn't sent to her.
But you know faith. She still held on. She was persistent, perseverant. Why? She had faith. She knowed that that was God! And she knowed that if He could heal a Jew… He created a Gentile, the same as He created a Jew. There was somewhere she could touch Him. Oh, brother, I like that. Just keep punching. Amen.

Da hun kom til Ham, forklarte hun sin situasjon og hva hun hadde i tankene. Datteren hennes var syk. Se på skuffelsen. Selv Han, som hun visste var Gud, sa: "Jeg er ikke sendt til din rase." For en markering det var!
"Jeg er sendt til Guds barn, og dere er bare en flokk hunder." Ville ikke det ha gjort pinselvenner rasende? Å, min. Hmmm. Å! "Jeg er sendt til et folk som har trodd på Meg. Jeg er sendt til jødene - barna. Og Jeg må gi dem mat, ikke dere hunder." - Han kalte henne en hund og sa at Han ikke var sendt til henne.
Men du kjenner til tro. Hun holdt fast. Hun var vedvarende og utholdende. Hvorfor? Hun hadde tro. Hun visste at det var Gud! Og hun visste at hvis Han kunne helbrede en jøde… Han skapte en hedning, likevel som Han skapte en jøde. Det var et sted hun kunne røre ved Ham. Å, Bror, jeg liker det. Bare fortsett å kjempe. Amen.

Knock. Now the right translation to that is not "he that knocks"; it's "knocketh." He that asks … just not say, "Lord …" or he that knocketh, just walk away. No, you just keep standing there knocking: "Lord, I'm wanting in! Open up to me!" That's it, that's it. Like the widow and the unjust judge, see. Just keep knocking constantly.
She was determined! Faith caught something, and she was persistent with it. She knowed that she had to get there, 'cause maybe one of her neighbors had the same kind of a situation---some Jewish woman that she knowed had a daughter the same way and was healed.
She had to get there, that's all there was to it. She must get there, she was persistent, no matter if He turned her down. All right, that's true.
Said, "You bunch of dogs are not even worthy of food. I've got to feed the children over here."
She said, "That's true, Lord."

Knock. Den korrekte oversettelsen er ikke "den som banker," men "den som banket." Den som spør … det betyr ikke bare å si, "Herre…" eller den som banker, bare gå bort. Nei, du må fortsette å banke: "Herre, jeg vil inn! Åpne opp for meg!" Det er det, det er det. Som enken og den urettferdige dommeren, ser du. Bare fortsett å banke konstant.
Hun var bestemt! Troen fanget noe, og hun var utholdende med det. Hun visste at hun måtte komme dit, kanskje fordi en av hennes naboer hadde en lignende situasjon—en jødisk kvinne som hadde en datter i samme tilstand og som ble helbredet.
Hun måtte komme dit, det var alt. Hun måtte nå fram, uansett om Han avviste henne. Det er sant.
Han sa, "Dere flokkhunder er ikke engang verdt maten. Jeg må mate barna her."
Hun sa, "Det er sant, Herre."

See? What? Faith… This is a scorcher, and I hope you get it. Faith always recognizes the Word to be true. That's right. Faith always sanctions the Word with a "Amen." No matter what anything else is, the Word's always right. No matter if they say the days of miracles is past, and the Bible says "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever," faith says, "That's the truth." That's right. If they say the Holy Ghost is just for a group back there, 120 on the day of Pentecost, and the Bible said … Peter said on Pentecost, "The promise is unto you, and to your children, and them that is far off, even as many as the Lord our God shall call," faith holds to that. Nobody can take it away from you. You got it!
"Oh, I don't know if… Nobody ever did receive it."
God promised it, and here I am after it.
"That's for another day."
It's for me too, because something in me tells me that He just loves as much today as He ever did. He's the same God. Then you can be persistent and stay right there, knocking, seeking, holding on until the Holy Ghost comes down upon you. Amen! Now I feel religious. Yes, sir. Amen. I know that's true. I've tested it. I know it's the truth.

Ser du? Hva? Tro... Dette er et viktig punkt, og jeg håper du forstår det. Tro anerkjenner alltid at Ordet er sant. Det stemmer. Tro bekrefter alltid Ordet med et "Amen." Uansett hva annet som sies, Ordet er alltid rett. Selv om de sier at miraklenes tid er forbi, og Bibelen sier, "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig," sier tro, "Det er sannheten." Det stemmer. Hvis de sier at Den Hellige Ånd bare var for en gruppe tilbake i tiden, 120 på pinsedagen, og Bibelen sier... Peter sa på pinsedagen, "Løftet tilhører dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller," så holder tro fast ved det. Ingen kan ta det fra deg. Du har det!
"Å, jeg vet ikke om... Ingen har noen gang mottatt det."
Gud lovet det, og her er jeg, på jakt etter det.
"Det er for en annen tid."
Det er for meg også, fordi noe i meg forteller meg at Han elsker like mye i dag som Han noen gang har gjort. Han er den samme Gud. Da kan du være utholdende og bli værende der, bankende, søkende, holdende fast inntil Den Hellige Ånd kommer over deg. Amen! Nå føler jeg meg religiøs. Ja, herr. Amen. Jeg vet at det er sant. Jeg har prøvd det. Jeg vet at det er sannheten.

All right. Her faith held on. My! Oh, I love that. "Yes," she said, "That's true, Lord. I'm a dog. I'm a Gentile. I'm not worthy of any of these blessings. They actually belong to the Jews. You come to your own. I believe every bit of that." But still, still down in her heart, she wasn't hurt. She didn't feel bad about it; she was recognizing the truth!
Now, if God'd come tell you in some of the cold formal conditions that you'll perish in your sins if you continue that way, well, you'd blow up. My, my, my! You wouldn't listen to it. You'd say, "That's a false prophet." Yet the Word tells you that's the truth. But you won't listen to the Word. Oh, brother, I like it.
Well, she wasn't a hotbed plant. She wasn't a … had to be sprayed, a hybrid like some of the crop that this generation has produced, had to be babied around. No. Have to take this… Oh, she'd take it any way He'd give it. That's all. She was there for it. She wanted it. Not, "Lord, now You quit talking like that to me, and You come over to my house." That wasn't … He just … He just wanted to hear… She just want Him to say so. That's all. That's all she wanted to hear, just Him to say so.

Hennes tro holdt stand. Åh, jeg elsker det. "Ja," sa hun, "Det er sant, Herre. Jeg er en hund. Jeg er en hedning. Jeg er ikke verdig noen av disse velsignelsene. De tilhører egentlig jødene. Du kom til Dine egne. Jeg tror på hvert eneste ord." Men likevel, dypt i hjertet hennes, ble hun ikke såret. Hun følte seg ikke dårlig på grunn av det; hun anerkjente sannheten!
Om Gud kom til deg og fortalte i noen av de kalde, formelle tilstandene at du vil gå fortapt i dine synder hvis du fortsetter slik, vel, du ville reagert voldsomt. Åh, åh, åh! Du ville ikke lytte. Du ville sagt, "Det er en falsk profet." Likevel forteller Ordet deg at det er sannheten. Men du vil ikke lytte til Ordet. Åh, bror, jeg liker det.
Vel, hun var ingen drivhusplante. Hun trengte ikke å bli sprayet eller dullet med som en hybridplante noen avlingene i denne generasjonen har produsert. Nei. Hun ville ta det på hvilken som helst måte Han ga det. Det var alt. Hun var der for det. Hun ville ha det. Ikke, "Herre, slutt å snakke slik til meg og kom til mitt hus." Det var ikke... Hun ville bare høre Ham si det. Det var alt hun ønsket, bare at Han sa det.

She didn't have to be sprayed over and babied and petted and, "Oh, now, dear, you should come. You know, if you'll come tonight, I'll go with you sometime somewhere else." Oh, mercy. "Oh, I tell you what, I'll have our pastor to get you a front seat, and I'll get a special interview with him after." Oh, my. Babied … such stuff as that. That's hybrid stuff.
"All the Father has given me will come to me," said Jesus. And, "No man can come except my Father draws him." Weigh that up in your scales one time, see where you are. Yes, sir. You find out it'll flash. Amen. Yes, sir. Put the Geiger on that and find out what happens. That's right. It'll flash. Why? It's the real genuine Word of God. Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him. And all the Father has given me will come."
You don't have to baby and pet them, and promise they're going to have a fleet of Cadillacs if they'll receive the Holy Ghost. And they're going to … business is going to prosper, and they're going to have bigger churches and higher steeples, and better educated preachers and… Oh, nonsense! Get away from it! Faith that holds the Word of God yields the power of God! Right. And you're persistent.
"Why, I ain't got no fleet of Cadillacs yet, and I been over here with you all a year. All I got was a lot of persecution." Oh, you hybrid donkey. Don't even know what papa and mama is. That's the way it is though. My, my. Yeah.

Hun trengte ikke bli dullet med, skjemt bort og sagt til: "Åh, nå kjære, du burde komme. Hvis du kommer i kveld, skal jeg være med deg en annen gang." Herlighet. "Åh, jeg forteller deg hva, jeg kan få pastoren vår til å ordne et frontsete til deg, og jeg kan skaffe deg et spesielt intervju med ham etterpå." Åh, det får være nok. Å skjemme seg bort på den måten! Det er hybridhjerteri.
Jesus sa: "Alle dem som Faderen gir Meg, kommer til Meg," og, "Ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar ham." Vurder det nøye, og se hvor du står. Ja, herr. Du vil oppdage at det vil lyse opp. Amen. Ja, herr. Prøv det med en Geiger-måler og se hva som skjer. Det er riktig. Det vil lyse opp. Hvorfor? Fordi det er det ekte, genuine Ordet fra Gud. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar ham. Og alle dem som Faderen gir Meg, kommer."
Du trenger ikke å skjemme bort og love dem en flåte med Cadillacs hvis de mottar Den Hellige Ånd. Og at deres virksomhet kommer til å blomstre, at de skal få større kirker med høyere spir, og bedre utdannede predikanter ... Åh, tullprat! Vekk med det! Troen som holder Guds Ord, gir Guds kraft! Helt riktig. Og du er utholdende.
"Vel, jeg har ikke fått noen flåte med Cadillacs enda, og jeg har vært her med dere et år. Alt jeg har fått er mye forfølgelse." Åh, du hybridesel. Vet ikke engang hvem foreldrene dine er. Slik er det bare. Min gud.

Oh, she admitted to the truth. "I'm not worthy of it, Lord." That's right. But she said. What? "I'm here just for the crumbs. That's true, the children eat. You're right, Lord. Your Words are true, every one of them, and I'm not worthy to sit at that table with the children. Certainly not. But, Lord, let me call something to your attention. The dogs are willing to eat the crumbs that fall from the children's table." Hallelujah! That got Him.
How different it is today. How different it is with we people who call ourselves Pentecostals. If we don't get the whole loaf, and it's smeared with butter, we don't want it. No, sir, not have nothing to do with it. Oh, my. Whole hog or none at all, you know how they say it.
Brother! She was after the crumbs. She said, "Lord, You're the … that's the truth. What You said is the truth." Faith always recognizes the truth. But she said, "I'm here just for the crumbs, if I could just only find some crumbs. I'm a dog, but the dogs are privileged to eat the crumbs." Oh, brother.

Å, hun innrømmet sannheten. "Jeg er ikke verdig, Herre." Det er riktig, men hun sa. Hva? "Jeg er her bare for smulene. Det er sant, barna spiser. Du har rett, Herre. Dine Ord er sanne, hvert eneste av dem, og jeg er ikke verdig til å sitte ved bordet sammen med barna. Absolutt ikke. Men, Herre, la meg gjøre Deg oppmerksom på noe. Hundene er villige til å spise smulene som faller fra barnas bord." Halleluja! Det påvirket Ham.
Så annerledes det er i dag. Så annerledes det er med oss som kaller oss pinsevenner. Hvis vi ikke får hele brødet og det er smurt med smør, vil vi ikke ha det. Nei, sir, vi vil ikke ha noe med det å gjøre. Å, du store. Alt eller ingenting, som de sier.
Bror! Hun var ute etter smulene. Hun sa, "Herre, Du er ... det er sannheten. Det Du sa er sannheten." Tro kjenner alltid igjen sannheten. Men hun sa, "Jeg er her bare for smulene, hvis jeg bare kunne finne noen smuler. Jeg er en hund, men hundene har rett til å spise smulene." Å, bror.

Now remember, she was a Gentile. She'd never seen a miracle. No, sir, she'd never seen a miracle---she was a Gentile. But she didn't have to be shown. He didn't have to come, say, "Now look here, I want to show you something. I want you to watch. See that… Watch here. I'm going to pray a minute. Watch the blood run down on my hands." He could've done that. Sure He could.
He could've said, "Wait a minute. Let me show you one of my miracles. Bring me a little water. You know, Moses the prophet, that I'm the … I'm succeeding him. But I tell you, he turned the sea into water down there, to blood. You believe that?"
"Yeah."
"Well, get me a pan of water here and I'll show you I can do the same thing."
Oh, that would've been nonsense. She didn't want to see that.

Husk at hun var en hedning. Hun hadde aldri sett et mirakel. Nei, hun hadde aldri sett et mirakel---hun var en hedning. Men hun måtte ikke få det vist. Han trengte ikke å komme og si: "Se her, jeg vil vise deg noe. Se på dette... Se her. Jeg skal be et øyeblikk. Se blodet renne ned på hendene mine." Det kunne Han ha gjort. Klart Han kunne.
Han kunne ha sagt: "Vent litt. La meg vise deg et av mine mirakler. Gi meg litt vann. Du vet, Moses, profeten som jeg etterfølger, forvandlet havet til blod. Tror du på det?"
"Ja."
"Vel, gi meg en skål med vann, så skal jeg vise deg at jeg kan gjøre det samme."
Å, det hadde vært tull. Hun ønsket ikke å se det.

She was like Rahab the harlot, when the spies went over to spy out the land, and Rahab saw them. That was her first opportunity she had. She didn't say, "Say, bring Joshua over here and let me see him. Let me size him up. Is he a great big handsome fellow? Does he have curly hair? Well, you know, I might believe him to be the leader of God's band."
She didn't want to see Joshua. She didn't want to see any of his miracles. She said, "I heard [amen] That God's with you, and I want to go with you, too!" Amen. She was persistent. "I don't care what the rest of my people do, how well they're dug in, how much they're fortified. God's give you this place, and I want to go with you." Amen. She was persistent. Yes, sir. Like Rahab.
That's the way this Gentile woman was. She was persistent. She said, "The dogs can eat the crumbs."
Jesus said, "For this saying…" Oh, my! What? She had approached the gift of God in the right way.

Hun var som Rahab, skjøgen, da speiderne dro for å utforske landet og Rahab så dem. Dette var hennes første mulighet. Hun sa ikke: "Hei, hent Josva hit så jeg kan se ham. La meg undersøke ham. Er han en stor, kjekk mann? Har han krøllete hår? Vel, du vet, kanskje jeg tror han er lederen av Guds gruppe."
Hun ønsket ikke å se Josva. Hun ønsket ikke å se noen av hans mirakler. Hun sa, "Jeg har hørt [amen] at Gud er med dere, og jeg vil også være med dere!" Amen. Hun var bestemt. "Jeg bryr meg ikke om hva resten av folket mitt gjør, hvor godt de er befestet. Gud har gitt dere dette stedet, og jeg vil være med dere." Amen. Hun var bestemt. Ja, herr. Som Rahab.
Slik var denne hedenske kvinnen også. Hun var bestemt. Hun sa, "Hundene kan spise smulene."
Jesus sa: "For dette utsagnet…" Å, du store! Hva? Hun hadde nærmet seg Guds gave på riktig måte.

And if you approach the Holy Ghost, the gift of God, in the right way, you'll not only get crumbs, you'll get a plateful---if you'll just approach it in the right way. There's only one way to approach it: that's not take your letter from one church to another; that's not run from one denomination to another; that's not for, see … repeating what's called the creed, or the apostles creed. It's not the apostle's creed.
And, if you'll repeat the right apostle's creed, it'll be all right. Acts tells you how to do it. Peter said, on the day of Pentecost, said "Repent!" There you are. "Repent, every one of you and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost." That's the creed. That's the way to do it. Yes, sir.
She had it then. She had it right. She was approaching the gift in the correct way. And if you'll approach it in the same way, "Repent and be baptized," then you're sure to get the Holy Ghost 'cause God promised it (exactly right), with an authoritative word.

Og hvis du nærmer deg Den Hellige Ånd, Guds gave, på riktig måte, vil du ikke bare få smuler, men et helt fat --- hvis du bare nærmer deg på riktig måte. Det er bare én måte å nærme seg på: det er ikke å ta brevet ditt fra én menighet til en annen; det er ikke å løpe fra én konfesjon til en annen; det er ikke å gjenta det som kalles trosbekjennelsen, eller apostlenes trosbekjennelse. Det er ikke apostlenes trosbekjennelse.
Hvis du gjentar den riktige apostlenes trosbekjennelse, vil det være i orden. Apostlenes gjerninger forteller deg hvordan du gjør det. Peter sa på pinsedagen: "Vend om!" Der har du det. "Vend om, hver og én av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Det er trosbekjennelsen. Det er måten å gjøre det på. Ja, herr.
Hun hadde det riktig. Hun nærmet seg gaven på riktig måte. Og hvis du gjør det på samme måte, "Angre og bli døpt," da vil du helt sikkert få Den Hellige Ånd, for Gud har lovet det (helt riktig), med et autoritativt Ord.

You say, "Well, St. Christopher So-and-so said so-and-so, and great … Dwight Moody, great men…" I don't say they wasn't, but they're unauthoritative! If they are… There's only one authority, and that's this Bible.
Say, "Why, the Wesleyan church does this way, and they sprinkle instead of baptize," and all these other things that they got all mixed up. Say, "Well, they were great people."
I don't care. I believe they were, too. I believe they were great people, too. But they're … they haven't got the authoritative right to do that. For the Bible said, "Whosoever shall take one word away from this, or add anything to it, the same of his part will be taken from the book of life." This is the Word! This is the truth!

Dere sier: "Vel, St. Christopher Så-og-så sa så-og-så, og store ... Dwight Moody, store menn ..." Jeg sier ikke at de ikke var det, men de er ikke autoritative! Hvis de er ... Det er bare én autoritet, og det er denne Bibelen.
Dere sier: "Vel, den wesleyanske menigheten gjør dette på denne måten, og de sprenger i stedet for å døpe," og alle disse andre tingene som har blitt helt forvirret. Dere sier: "Vel, de var store mennesker."
Jeg bryr meg ikke. Jeg tror de også var store mennesker. Men de har ikke den autoritative retten til å gjøre det. For Bibelen sier: "Den som tar bort et eneste Ord fra dette, eller legger noe til det, hans del skal tas bort fra livets bok." Dette er Ordet! Dette er sannheten!

When you got God's Word … if our … if we've got God's Word and know that it's the truth, we can be so persistent, brother. Move right on in because God said so. That's the reason I have always depended on that. I don't go on myself; I go when He tells me. I stay right with his Word. I don't go right or left, I stay right with it. And that's the reason He blesses it. Stay with it!
No matter how the devil tries to throw everything in front of you, say, "You'll be put out of your church … you'll do this…" Stay with it! God promised it! It's his Word! Amen. Stay with it. It's authoritative Word, God's authoritative Word. That's right. He did say to that church, "Whosoever's sins you can remit, is remitted; whosoever's sin you retain." But what kind of church was it? Wish we could preach on that a while some time. All right, we won't now.

Når vi har Guds Ord og vet at det er sannheten, kan vi være utholdende, bror. Fortsett rett frem fordi Gud har sagt det. Det er derfor jeg alltid har stolt på det. Jeg handler ikke på egen hånd; jeg handler når Han sier det. Jeg holder meg til Hans Ord. Jeg viker ikke til høyre eller venstre, men holder meg til det. Og det er derfor Han velsigner det. Hold fast ved det!
Uansett hvordan djevelen prøver å sette hindringer foran deg, og sier, «Du blir kastet ut av menigheten ... du vil gjøre dette ...» Hold fast ved det! Gud har lovet det! Det er Hans Ord! Amen. Hold fast ved det. Det er autoritativt Ord, Guds autoritative Ord. Det stemmer. Han sa til den menigheten: «Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; hvis dere beholder noens synder, er de beholdt.» Men hva slags menighet var det? Skulle ønske vi kunne forkynne om det en stund. Men ikke nå.

"For this saying (the crumbs), oh, you can go find your child now." Now He never went to pray for it. He just said it, and that's all she wanted to know.
I can imagine her saying, "Thank you, my Lord. Blessed be your holy name." … go right back.
All them critics standing on the street, "Hey, what did you get?"
"My daughter's healed."
"How do you know? She was having a fit when I left up there."
"That don't make a bit of difference. I got it!"
"Why?"
"He said so." Amen, amen.
She met the pastor of her … goddess down there, and he said, "Why, you know what? I've got your letter wrote out."
"I'll save you the trouble. Don't even bring it to me. Just throw it in the fire anyhow."
"Why?"
"I'm on my road! I've got my request! My daughter's healed!" Amen. Remember, she was the first Gentile that a miracle was ever performed on by Jesus Christ. Yeah. Faith admits the Word is right.
Now we've got to hurry 'cause it's going to get late, and we don't want to stay here too long. Oh, it's just getting good now. Amen.

"For denne uttalelsen (smulene), åh, du kan gå og finne barnet ditt nå." Han gikk aldri for å be for det. Han sa det bare, og det var alt hun trengte å høre.
Jeg kan forestille meg henne si, "Takk, min Herre. Velsignet være Ditt hellige navn." ...går rett tilbake.
Alle kritikere som sto på gaten, "Hei, hva fikk du?"
"Min datter er helbredet."
"Hvordan vet du? Hun hadde et anfall da jeg dro derfra."
"Det spiller ingen rolle. Jeg har fått det!"
"Hvorfor?"
"Han sa det." Amen, amen.
Hun møtte presten for gudinnen sin der nede, og han sa, "Vet du hva? Jeg har skrevet ferdig brevet ditt."
"Jeg sparer deg bryet. Ikke engang ta det med til meg. Bare kast det i ilden."
"Hvorfor?"
"Jeg er på vei! Jeg har fått min bønn oppfylt! Min datter er helbredet!" Amen.
Husk, hun var den første hedningen som Jesus Kristus utførte et mirakel på. Ja. Tro erkjenner at Ordet er riktig.
Nå må vi skynde oss, for det blir sent, og vi vil ikke være her for lenge. Åh, nå blir det virkelig bra. Amen.

Martha in the presence of Jesus, with a dead brother. She'd read the Word, how the Shunammite woman went to Elisha. That was God's word. You believe that? You believe Elijah was his word? The Bible said, "The word of the Lord came to the prophet." That was God's word. So as soon as she got to the word, she found comfort, that's right.
And Martha, she knowed that Jesus was that Word. And she got to the Word to find comfort. She was persistent. Maybe when she went down the street, someone said, "Uh-huh, now he's slipped back in town since your brother died, that one that you believed in." But she was persistent. She walked right on down.
When she got to Him she never upbraided Him. She said, "Lord, if you had been here, my brother had not died. But even now [oh, brother], even now, whatever you ask God, God will give it to you." That's persistent, brother.
He said, "Oh, sure. Your brother will rise again."
She said, "Yes, Lord, I believe that. He was a good boy. He'll rise in the general resurrection the last day."
Jesus said, "But I am the resurrection and life." Amen. "He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live." He seen she was persistent.
Like Elisha saw the Shunammite woman. She said, "As your soul never dies and I'm not going to leave you, I'm going to stay here till I find out what the will of God is."
Oh, brother, if you'll just take Bible and sit down and see if your creed's right, if you'll just see if the Holy Ghost is right, just read through the Bible. And be persistent, and hold on to that promise when you get it. You believe in healing, hold on to that promise. Be persistent. Be a real Christian. Yes, sir. Sure. Be persistent.

Martha sto i Jesu nærvær med sin døde bror. Hun hadde lest Ordet om hvordan kvinnen fra Shunem gikk til Elisha. Det var Guds ord. Tror du på det? Tror du at Elia var Hans ord? Bibelen sier: "Herrens ord kom til profeten." Det var Guds ord. Så snart hun kom til Ordet, fant hun trøst. Det er riktig.
Martha visste at Jesus var Ordet. Hun søkte til Ordet for å finne trøst. Hun var utholdende. Kanskje noen sa til henne da hun gikk ned gaten: "Nå har han kommet tilbake til byen etter at broren din døde, han som du trodde på." Men hun var utholdende og fortsatte fremover.
Da hun kom til Ham, refset hun Ham ikke. Hun sa: "Herre, hadde Du vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå, Herre, selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Det er utholdenhet.
Jesus sa: "Din bror skal oppstå igjen."
Hun svarte: "Ja, Herre, jeg tror på det. Han var en god mann. Han vil oppstå på den siste dag i den generelle oppstandelsen."
Jesus sa: "Men Jeg er oppstandelsen og livet. Amen. Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve." Han så at hun var utholdende.
Som da Elisha så kvinnen fra Shunem. Hun sa: "Så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg før jeg finner ut hva Guds vilje er."
Oh, Bror, om du bare vil ta Bibelen og sette deg ned for å se om din trosbekjennelse er riktig, om du bare vil se om Den Hellige Ånd er riktig, bare les Bibelen nøye. Vær utholdende og hold fast ved det løftet når du får det. Tror du på helbredelse, hold fast ved det løftet. Vær utholdende. Vær en ekte kristen. Ja, Bror. Vær utholdende.

When Peter had been taught of his father… I'm going to leave my regular run of scripture here. I'm just going to say something again 'cause it's getting late. When Peter had heard of his father, Simon… No doubt him and Andrew out on the ship there many times with his father… The old gray-headed man was dying. Said, "Son, I've always believed I'd live to see the Messiah. But there'll be a big grumble about it, you know, just like there always is when God does something. There'll be this, that, the other. But I'm going to tell you, don't you take any other evidence but our scriptural evidence. For the Bible said that the Lord our God would raise up a prophet unto us liken unto Moses, and that prophet we should hear. And we know what that Messiah is going to be."
And when Peter walked up there, kind of a little doubting, 'cause Andrew had to go get him… And so, when he went and got him, said, "Come … come over here tonight and listen to Him a few minutes."

Når Peter hadde blitt undervist av sin far… Jeg skal sette til side min vanlige gjennomgang av skriften her. Jeg vil bare si noe igjen siden det begynner å bli sent. Når Peter hadde hørt fra sin far, Simon… Uten tvil var han og Andreas ofte ute på båten med sin far… Den gamle gråhårede mannen var i ferd med å dø. Han sa, "Sønn, jeg har alltid trodd at jeg skulle leve lenge nok til å se Messias. Men det vil bli mye klager over det, vet du, akkurat som det alltid er når Gud gjør noe. Det vil være dette, det, det andre. Men jeg skal fortelle deg, ikke ta noe annet bevis enn vårt skriftbevis. For Bibelen sa at Herren vår Gud skulle reise opp en profet blant oss lik Moses, og den profeten skal vi høre på. Og vi vet hva den Messias kommer til å være."
Og når Peter kom dit, litt tvilende, for Andreas måtte hente ham… Og så, når han gikk og hentet ham, sa han, "Kom… kom hit i kveld og lytt til Ham noen minutter."

And when Peter walked up into his presence He said, "Your name is Simon; and you're the son of Jonas." Talk about persistent. He was so persistent that Jesus said, "You're a rock." Yes, sir. "You're really going to stay in the path. I'll give you the keys to the kingdom: and whatever you bind on earth will be bound; what you loose in heaven will be loosed. Whatever you loose or bind in heaven and earth, I'll do it in heaven as you do it on earth." Persistent. I'll say he was persistent. Yes, sir. He had perseverance. Yes, sir. All right.
Philip was standing there and he saw that. He was very perseverant---so much that he crowded in one of his denominational friends, and said … persuaded him to come see for himself. Very persistent, sure.

Da Peter trådte fram i Hans nærvær, sa Jesus: "Ditt navn er Simon; og du er sønn av Jonas." Snakk om vedholdenhet. Han var så standhaftig at Jesus sa: "Du er en klippe." Ja, virkelig. "Du vil virkelig holde deg på stien. Jeg gir deg nøklene til himmelriket: og hva du binder på jorden, skal være bundet; og hva du løser i himmelen, skal være løst. Hva du løser eller binder i himmelen og på jorden, skal Jeg gjøre i himmelen slik du gjør det på jorden." Vedholden. Jeg vil si han var vedholden. Ja, virkelig. Han hadde utholdenhet. Ja, virkelig. Helt riktig.
Filip stod der og så dette. Han var svært utholdende – så mye at han overtalte en av sine konfesjonelle venner og sa … fikk ham til å komme og se selv. Veldig vedholden, absolutt.

The woman at the well---she was out there, and ill-famed, in a bad condition. And one day when Jesus come up to the well and saw her standing there, and asked for a drink, she scolded him. Said, "Why, you're a Jew, and you ask me such a thing as that?" Said, "Well, you know good and well you, a young Jewish man, ain't got no business asking me, a Samaritan woman, such a thing as that. We don't have any dealings with one another. Don't you know there's segregation? Where you from anyhow? Don't ask me such a thing as that."
He looked her in her face and said, "But if you knew who you were speaking with, you'd ask me for a drink."
Oh, persistent. He knowed where He was standing, too, didn't He? The Father had sent Him up there, you know. He had need to go by Samaria when He come to Sychar. And then when He stood there, and we see Him standing there, very persistent. He didn't take her insult. And she looked at Him, and He begin that…
She said, "Why, we worship in this mountain, and you say in Jerusalem." And the conversation went on.
And He said, "Go get your husband."
She said, "Well, I don't have any. What are you asking me such a thing as that for?"
He said, "You said … you told the truth. You've had five and the one you're living with now is not yours."

Kvinnen ved brønnen var kjent for sitt dårlige rykte og livssituasjon. En dag kom Jesus til brønnen, så henne der og ba om vann. Hun irettesatte Ham og sa: "Du er en jøde, og du spør meg, en samaritan, om vann! Vi har ingen omgang med hverandre; kjenner du ikke til segregasjonen? Hvor kommer du fra egentlig? Ikke spør meg om slike ting."
Jesus så henne i ansiktet og sa: "Men hvis du visste hvem du snakket med, ville du bedt Meg om en drikk."
Hans utholdenhet var tydelig. Han visste hvor Han sto, for Faderen hadde sendt Ham dit. Han måtte gjennom Samaria da Han kom til Sykar. Jesus, ved brønnen, lot seg ikke fornærme. Kvinnen sa: "Vi tilber på dette fjellet, mens dere sier Jerusalem." Samtalen fortsatte.
Jesus sa: "Hent din mann."
Hun svarte: "Jeg har ingen mann. Hvorfor spør du meg om slikt?"
Han sa: "Du taler sant. Du har hatt fem menn, og den du lever med nå er ikke din."

Oh, brother, that changed things. She stopped! She said, "Sir, I perceive that you are a prophet. Now we haven't had one of them for many hundreds of years. But we're taught that we're going to get a Messiah. And when that Messiah comes, he'll be a prophet."
He said, "I am he that speaks with you." Oh, did she get persistent! She got perseverant.
Now remember, if anyone knows the oriental customs, a woman of that fame has no business telling men nothing. That's right. No, sir. They won't even listen to her. A woman of ill-fame, coming down the street marked with ill-fame, the men won't have nothing to do with her. That's right. Her voice is nothing.
But, brother, she got awful persistent. She got the priest and she got all of them. She was determined they was going to know. She said, "Look." In other words, "Search your scriptures. The man told me the things that I've done. Isn't this the very Messiah!" Quieten her voice if you could. You couldn't do it. She was persistent. "That is the Messiah. There's our chance. That's who we've waited on, and there He stands."
And with that woman's tremendous persistency, even the people in the city believed on it. Didn't say, "Now you come tell me what… Who am I? Where did I come from?" They didn't believe that. The persistence of that woman proved that He was Messiah. And the Bible said, "And the people of that city believed on him because of the testimony of the woman." She had struck fire. Oh, my.

Å, Bror, det forandret ting. Hun stoppet! Hun sa, "Herre, jeg ser at du er en profet. Nå har vi ikke hatt en av dem på mange hundre år. Men vi er lært at vi skal få en Messias. Og når den Messias kommer, vil Han være en profet."
Han svarte, "Jeg er Han som taler med deg." Å, ble hun vedholdende! Hun ble utholdende.
Husk nå, hvis noen kjenner de orientalske skikkene, vet de at en kvinne med hennes rykte ikke har noe å si til menn. Det stemmer. Nei, sir. De vil ikke engang lytte til henne. En kvinne med dårlig rykte kan ikke tale til menn; mennene vil ikke ha noe å gjøre med henne. Det stemmer. Hennes stemme betyr ingenting.
Men, Bror, hun ble svært vedholdende. Hun gikk til presten og alle andre. Hun var bestemt på at de skulle vite det. Hun sa, "Se." Med andre ord, "Undersøk deres skrifter. Mannen fortalte meg alt jeg har gjort. Er ikke dette den sanne Messias?" Forsøk å stilne henne, om du kunne. Du kunne ikke gjøre det. Hun var vedholdende. "Det er Messias. Dette er vår sjanse. Det er Han vi har ventet på, og der står Han."
Og med kvinnens enorme vedholdenhet, trodde til og med folk i byen på det. De sa ikke, "Nå, fortell meg hvem jeg er... Hvor kommer jeg fra?” De trodde ikke på det. Kvinnens vedholdenhet beviste at Han var Messias. Og Bibelen sier, "Og folket i den byen trodde på Ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd." Hun hadde tent en ild. Å, min.

I can see a little old woman out on the street, and she's done wrong. She's done everything in the calendar that's wrong. And the first thing you know, she staggers in a little old mission somewhere, the paint and manicure all over her face---and sitting up there looking, and saying, "I ain't fit to be in this place."
And the first thing you know the Holy Ghost said, "I've chosen you." Stop her testimony once! Oh, brother, she's so persistent … she might not… The insurance man come to the door, she keeps her head down in shame to go to the door. The next day she can give a testimony that'll shake the shingles right off the top of the house. She's persistent, brother. She knows she's struck the right thing. That's it. Be persistent. Don't give up.

Jeg kan se en eldre kvinne ute på gaten. Hun har gjort mye galt, alt man kan tenke seg. Men så en dag snubler hun inn på et lite gammelt misjonshus, sminke og manikyr som har blitt slitt av. Hun sitter der og sier, "Jeg fortjener ikke å være her."
Men den Hellige Ånd sier, "Jeg har utvalgt deg." Stopp hennes vitnesbyrd bare én gang! Å, Bror, hun er så utholdende... kanskje hun skammer seg når forsikringsagenten banker på døren, og hun senker hodet. Neste dag kan hun vitne på en måte som får taket til å riste. Hun er utholdende, Bror. Hun vet hun har funnet sannheten. Det er slik det skal være. Vær utholdende. Ikke gi opp.

John the Baptist was persistent. He knew. It reminds me of Tommy Nichols. I don't guess he's here with us, is he? He's a dandy little old brother. I can just brag about him plenty now. And he was with us the other night. I had a vision of being in glory, and come back. And Tommy never pulled any punches, even in that national … international magazine. He put it in there just the way it was. Many of you read it. And the little insert at the bottom of the pages, did you read that? Talked about the ministry of the bygone days, and said that God had even used me many times, and evidently proven that He's raised the dead. And what … they had the testimony (we have it) of down in Mexico one night not long ago.
I was having a meeting in Mexico City. And we was in that great arena out there, and thousands of people were standing. And I just had about three or four nights. And one … the second night there… The first night, I just talked to people. They were all standing there, poor, no seats to sit down, just standing out in the middle of the arena---and … somewhere about twenty, thirty thousand of them. And I begin to speak to them about the Lord Jesus, and about his great grace, and his mercies to the people, and give them testimony what He'd done.

Johannes Døperen var utholdende. Han visste. Det minner meg om Tommy Nichols. Jeg tror ikke han er her i dag, er han? Han er en flott liten bror. Jeg kan virkelig skryte av ham. Han var med oss den andre kvelden. Jeg hadde et syn av å være i herlighet, og kom tilbake. Og Tommy holdt ingenting tilbake, selv i det nasjonale … internasjonale magasinet. Han skrev det akkurat slik det var. Mange av dere har lest det. Og den lille innføringen nederst på sidene, har dere lest den? Den omtalte tjenesten fra gamle dager og nevnte at Gud hadde brukt meg mange ganger, og tydelig bevist at Han har oppreist de døde. Vi har fortsatt vitnesbyrdet fra en hendelse i Mexico en natt for ikke lenge siden.
Jeg holdt et møte i Mexico City. Vi var i den store arenaen der, og tusenvis av folk sto. Jeg hadde bare omtrent tre eller fire netter. Den andre natten der... Den første natten snakket jeg bare til folk. De sto der, fattige, uten seter å sitte på, bare stående midt i arenaen---og … et sted mellom tjue og tretti tusen av dem. Jeg begynte å tale til dem om Herren Jesus, om Hans store nåde og barmhjertighet mot folket, og ga dem vitnesbyrd om hva Han hadde gjort.

And the second night we went down to pray for them. Across the altar come an old Mexican man, blind, had no shoes on, his old rusty feet and everything, the way he looked. I thought of him, and I thought…
Here not long ago when this rifle blowed up on me… What it was, was a converted Winchester to a Weatherby Magnum. I think the man that give it to me is sitting right here now. And he…
I always wanted a Weatherby Magnum. I don't never play golf, and get out with that bunch of women and things out there. God give me a sport, to hunt and to fish. And I always loved the Weatherby Magnum. They're pretty, and I wanted it, but they cost too much. I've got friends would have bought them for me. As I said the other night, "How could I let a man buy a Weatherby Magnum for me for hundreds of dollars, when I got missionary friends that ain't even got shoes on their feet?" No, sir. Them poor old Mexicans down there got them old rusty feet.
… and old coat on, and all ragged, and maybe never had a good decent meal in his life, and four or five kids at home---and then besides that was blind. I would've give him my coat, I would've give him my shoes, anything---he was a much bigger man. But I give him my love. Put my arm around him and prayed for him, and God opened his eyes right there on the platform. He run up and down through there screaming.

Den andre kvelden gikk vi ned for å be for dem. En gammel, blind meksikansk mann kom bort til alteret, uten sko på føttene, som var rustne og gamle. Jeg tenkte på ham, og jeg tenkte...
For ikke lenge siden da denne rifla eksploderte på meg... Det var en omgjort Winchester til en Weatherby Magnum. Jeg tror mannen som ga den til meg, sitter her akkurat nå. Og han...
Jeg har alltid ønsket meg en Weatherby Magnum. Jeg spiller aldri golf, og jeg deltar ikke i aktiviteter med den gjengen av kvinner og sånt der ute. Gud ga meg en interesse for jakt og fiske. Jeg har alltid elsket Weatherby Magnum, de er vakre, men de koster for mye. Jeg har venner som ville kjøpt dem til meg. Men som jeg sa den andre natten: "Hvordan kunne jeg la en mann kjøpe en Weatherby Magnum til meg for hundrevis av dollar, når jeg har misjonærvenner som ikke engang har sko på føttene?" Nei, sir. De stakkars gamle meksikanerne der nede har gamle, rustne føtter.
...og en gammel frakk, fillete og kanskje aldri hatt et godt måltid i sitt liv, og fire eller fem barn hjemme—og i tillegg var han blind. Jeg ville gitt ham frakken min, skoene mine, hva som helst—han var en mye større mann. Men jeg ga ham min kjærlighet. La armen rundt ham og ba for ham, og Gud åpnet øynene hans der og da på plattformen. Han løp opp og ned og skrek av glede.

A little old Mexican woman… That went into Mexico, all throughout the city. The next day there was a rack of clothes much wider than this here, piled that high, of just old shawls and hats---people trying to get healed.
A little Mexican woman that morning took her little baby to a doctor, just barely breathing. Pneumonia choked into its lungs. While she was in the office the little baby ceased to breathe. The doctor put the pulmotor on him, and he couldn't bring it back. It was dead, nine o'clock that morning. Told the mother, said, "We'd take it back…"
She said, "No, I'm going to keep the baby." And she put it in her arms and run home. She went to her neighbor and said, "Did not you say that one of our people received his sight last night over there?" She was a Catholic. Said, "Did not … say one of our men received his sight on that platform?" She said, "I'm taking my baby."

En liten eldre meksikansk kvinne dro inn i Mexico, gjennom hele byen. Neste dag var det en bunke klær mye bredere enn dette her, stablet så høyt, bare med gamle sjal og hatter—folk som forsøkte å bli helbredet.
Den morgenen tok den lille meksikanske kvinnen sin lille baby til en lege, knapt pustende. Lungebetennelse hadde satt seg i lungene. Mens hun var på kontoret, sluttet den lille babyen å puste. Legen brukte respirator på babyen, men klarte ikke å gjenopplive den. Babyen var død, det var klokken ni den morgenen. Legen sa til moren, "Vi skal ta det med tilbake..."
Hun svarte, "Nei, jeg skal beholde babyen." Hun tok babyen i armene sine og løp hjem. Hun gikk til naboen og sa, "Sa du ikke at en av våre folk fikk synet sitt tilbake i går kveld der borte?" Hun var katolikk. "Sa du ikke at en av våre menn fikk synet sitt tilbake på den platformen?" Hun fortsatte, "Jeg tar med meg babyen min."

There she went with that baby, through the rain. She went nine-thirty, ten o'clock that morning, and stood there till half past ten that night, before I ever come in. It raining, them poor Mexicans standing there; them women, their hair down in their face, standing there in that rain, falling in their face. Brother Jack Moore, and many of the brethren, we come down. There was so many around that arena they had to take me over, and climb up a ladder on the outside, and put a rope around my arms and let me down, to get to the platform in the back of it---so many people around.
I got up there and begin to speaking. I'd just begin to speak, and I heard the awfullest commotion to my right. I thought, "What is that?" And I tried to preach, and there was an awful commotion again.

Der gikk hun med den babyen, gjennom regnet. Hun dro klokken halv ti, ti den morgenen, og sto der til halv elleve den kvelden, før jeg kom inn. Det regnet, de stakkars meksikanerne sto der; kvinnene, med håret som hang ned i ansiktet, sto der i regnet, som falt i ansiktet deres. Bror Jack Moore og mange av brødrene kom ned. Det var så mange rundt arenaen at de måtte ta meg over, klatre opp en stige på utsiden, binde et tau rundt armene mine og senke meg ned, for å komme til plattformen bak---så mange mennesker rundt.
Jeg kom opp der og begynte å tale. Jeg hadde så vidt begynt å tale, da jeg hørte den mest forferdelige uro på min høyre side. Jeg tenkte, "Hva er det?" Jeg forsøkte å preke, og det var en forferdelig uro igjen.

And Billy come over to me, my boy, and he said, "Daddy, I give Brother Espinoza them prayer cards, and he give them over…" I don't know, I called him "Mañana," he was so slow. And said, "He give them… He give out the prayer cards, and that little woman over there wants a prayer card for her dead baby." Said, "Daddy, she's been standing here all day in that rain." Said, "We just can't hold her."
Said, "We got around 150, 200 ushers standing there, and she just tears right on through them." He said, "We've throwed her off the platform three or four times." And said, "We just can't do nothing with her."
I said, "Brother Moore, go over and pray for her. She don't know who's who. Just go on…" Little old Mexican woman, I … she was a nice, pretty little woman about … little fellow, and looked to be about twenty-five years old, probably her first baby. And so Brother Jack started off over there.

Billy, min sønn, kom bort til meg og sa: "Pappa, jeg ga Bror Espinoza de bønnekortene, og han delte dem ut…" Jeg pleide å kalle ham "Mañana" fordi han var så langsom. Han sa: "Han ga dem ut... Han ga ut bønnekortene, og den lille kvinnen der borte vil ha et bønnekort for sin døde baby." Han sa: "Pappa, hun har stått her hele dagen i regnet." Han fortsatte: "Vi klarer bare ikke å holde henne tilbake."
Han sa: "Vi har rundt 150-200 ordensvakter som prøver å holde henne, men hun bryter bare rett gjennom dem." Han sa: "Vi har kastet henne av plattformen tre eller fire ganger." Og han sa: "Vi klarer bare ikke å gjøre noe med henne."
Jeg sa: "Bror Moore, gå bort og be for henne. Hun vet ikke hvem som er hvem. Bare gå." Den lille gamle meksikanske kvinnen var en hyggelig, pen liten kvinne, en liten en og så ut til å være rundt tjuefem år gammel, sannsynligvis hennes første baby. Så Bror Jack begynte å gå bort til henne.

I said, "I was speaking about our Lord…" And I looked out, and I seen a little dark-faced Mexican baby standing before me, no teeth, just "gooing" and laughing. I looked again. I said, "Wait a minute, Brother Moore. Tell her to bring the baby here."
And they opened up the line when the Brother Espinoza… Many of you brethren know him, you Assembly of God brethren. He was … that's where he's from. And they made … opened up the line. Here this little woman come running up there, and fell down on her knees, saying, "Padre, Padre."
I said, "Get up. Stand up." And she had beads in her hand. And I said, "Just put them away." I said, "What's the matter?"
Brother Espinoza interpreted. Her baby was dead, and she was standing there crying, tears, her little eyes swelled up, little mother. She had it laying… Under a little blanket, little blue-looking blanket hanging down. There was the little dead baby. It was stiff, you could see the way its little arms and things laying. It'd been dead since that morning.

Jeg sa, "Jeg talte om vår Herre ..." Og jeg så ut og så en liten mørkhudet meksikansk baby stå foran meg, uten tenner, bare "gooing" og leende. Jeg så igjen og sa, "Vent litt, Bror Moore. Be henne bringe babyen hit."
De åpnet opp bønnekøen, og Bror Espinoza, som mange av dere kjente fra Assemblies of God, var der. De åpnet opp bønnekøen, og denne lille kvinnen kom løpende og falt på knærne, ropende "Padre, Padre."
Jeg sa, "Reis deg opp." Hun hadde rosenkransen i hånden, og jeg ba henne legge den bort. Jeg spurte, "Hva er problemet?"
Bror Espinoza tolket. Hennes baby var død, og hun sto der gråtende, med hovne, små øyne. Hun hadde babyen under et lite teppe, et lite blått teppe som hang ned. Der lå den døde babyen. Den var stiv, man kunne se det på hvordan armene lå. Babyen hadde vært død siden den morgenen.

I said, "Now, Brother Espinoza, don't interpret this." I said, "It's a vision I just saw."
He said, "What?"
I said, "It's a vision. Don't say nothing. Let me pray."
I said, "Heavenly Father, I don't know what this means. But I was looking out there, and before my eyes come a little baby looked to be about this size." And I said, "I'm going to lay my hands upon this little dead form." And about that time it started kicking and screaming, as hard as it could, like that. I said, "Brother Espinoza, go to her doctor and get a written statement." He did.
Why? She was persistent. Why? She didn't care what the church said, whether she was excommunicated, what it was. If a blind man could receive his sight, her baby… ! No man could restore sight to the blind. Anybody knows that! Like, even the Pharisees said, "Who could restore sight to the blind except God only?" No man could do that, and she knowed that. And she knowed if God was here on earth in power enough to give a blind man his sight, He was the same God that could raise the dead yet! She was persistent. She stayed all day. The undertakers calling for her baby, she stayed all day anyhow. The ushers trying to keep her out of line, and she stayed anyhow---turned down every way! But she stayed. Why? She had perseverance. Why? Faith caught a hold! Faith said, "It's so." Faith knows no difficult! Faith knows no defeat! When you got faith, you have perseverance.

Jeg sa: "Nå, Bror Espinoza, ikke tolk dette." Jeg sa: "Det er en visjon jeg nettopp så."
Han sa: "Hva?"
Jeg sa: "Det er en visjon. Ikke si noe. La meg be."
Jeg sa: "Himmelske Far, jeg vet ikke hva dette betyr. Men jeg så der ute, og foran øynene mine kom en liten baby som så ut til å være omtrent så stor." Og jeg sa: "Jeg skal legge mine hender på dette lille døde barnet." Og omtrent da begynte babyen å sparke og skrike så hardt den kunne. Jeg sa: "Bror Espinoza, gå til legen hennes og få en skriftlig erklæring." Det gjorde han.
Hvorfor? Hun var standhaftig. Hvorfor? Hun brydde seg ikke om hva menigheten sa, om hun ble ekskommunisert, eller hva det var. Hvis en blind mann kunne få synet tilbake, kunne babyen hennes...! Ingen mann kunne gi synet tilbake til en blind. Alle vet det! Selv fariseerne sa: "Hvem kunne gi synet tilbake til en blind bortsett fra Gud?" Ingen mann kunne gjøre det, og hun visste det. Og hun visste at hvis Gud var her på jorden med nok kraft til å gi en blind mann hans syn, så var Han den samme Gud som kunne vekke opp døde! Hun var standhaftig. Hun ble der hele dagen. Begravelssesmannen ringte etter babyen hennes, men likevel ble hun stående hele dagen. Vaktmennene prøvde å holde henne ute av køen, men hun ble stående uansett—avvist på alle måter! Men hun ble der. Hvorfor? Hun hadde utholdenhet. Hvorfor? Tro grep tak! Tro sa: "Det er sant." Tro kjenner ingen vanskeligheter! Tro kjenner ingen nederlag! Når du har tro, har du utholdenhet.

Let's pray a minute. How many wants perseverance? Our heavenly Father, I believe, Lord, with all my heart, that if the people could only realize… I believe they're good people. I believe they're your people. I know they are. They love You. They've passed from death to life. But right in their minds is Satan all the time trying to misquote something to them, trying to take away from God's Word. I pray, Father, that You will rebuke him. Grant it, God. Let your Holy Spirit come upon this audience just now.
They have … no doubt the bigger part of this people in here today has felt your presence. They believe. But let them realize that they have a hinderer also, and that's the enemy. He might speak through precious friends. But yet your Word is the same. You … how could You raise that dead baby for that Mexican woman because she had faith, and wouldn't raise somebody else's baby? How could You heal a blind man that couldn't see, unless You would heal some other blind man? But what it is, many of them are stopped.

La oss be et øyeblikk. Hvor mange ønsker utholdenhet? Vår himmelske Far, jeg tror, Herre, med hele mitt hjerte, at hvis folk bare kunne innse... Jeg tror de er gode mennesker. Jeg tror de er Dine folk. Jeg vet at de er. De elsker Deg. De har gått over fra døden til livet. Men rett i deres sinn er Satan hele tiden og prøver å feilsitere noe for dem, forsøker å ta bort fra Guds Ord. Jeg ber, Far, at Du vil irettesette ham. Gi oss det, Gud. La Din Hellige Ånd komme over denne forsamlingen akkurat nå.
De fleste her inne i dag har utvilsomt følt Din nærvær. De tror. Men la dem innse at de også har en hindrer, og det er fienden. Han kan tale gjennom kjære venner. Men Ditt Ord forblir det samme. Hvordan kunne Du vekke den døde babyen for den meksikanske kvinnen fordi hun hadde tro, og ikke vekke en annen persons baby? Hvordan kunne Du helbrede en blind mann som ikke kunne se, hvis Du ikke ville helbrede en annen blind mann? Men problemet er, mange av dem blir stoppet.

Some of them has perseverance. They just move on anyhow, no matter what it is, like the little Syrophenician woman that we spoke of this afternoon, that stood before You. You just told her, "Go thy way. The devil's left her." That's all she wanted to know.
Now, You don't have to come in our midst to say that now, Father, because You've already said it. "Whatsoever things you desire, when you pray, just believe you receive them, and you shall have them." We know that's your Word. Now if we ask anything, then we should be perseverant after that. We should know that it's ours. You give it to us. You can't lie; You're God. If You give it to others, why don't You give it to us?
When we ask, we shall receive. You said so. "Knock, and it will be opened; seek, ye shall find; ask, and it'll be given." Well, God, promise after promise, You've given us. "If anywhere two or more are gathered in my name, and shall ask anything, it shall be given to them." Now You promised that. "Wherever two or three are gathered [no matter how small the meeting is], I'll be in the midst of them." Now You promised it, Lord. That's your own promise, that's your own Word. I believe it.

Noen av dem har utholdenhet. De fortsetter uansett hva det er, som den lille syriskfønikiske kvinnen vi snakket om i ettermiddag, som sto foran Deg. Du sa bare til henne: "Gå bort, djevelen har forlatt henne." Det var alt hun trengte å høre.
Nå, Far, Du trenger ikke komme fysisk inn i vår midte for å si det nå, fordi Du allerede har sagt det: "Hvilke som helst ting dere ønsker, når dere ber, tro at dere får dem, og dere skal få dem." Vi vet at det er Ditt Ord. Når vi ber om noe, bør vi være utholdende etter det. Vi bør vite at det er vårt. Du gir det til oss. Du kan ikke lyve; Du er Gud. Hvis Du gir det til andre, hvorfor skulle Du ikke gi det til oss?
Når vi ber, skal vi motta. Du sa det. "Bank på, og det skal bli åpnet; let, så skal dere finne; be, og det skal bli gitt." Gud, løfte etter løfte har Du gitt oss. "Hvis to eller flere er samlet i Mitt navn og ber om noe, skal det bli gitt dem." Du lovet det. "Hvor to eller tre er samlet [uansett hvor lite møtet er], vil Jeg være midt iblant dem." Du lovet det, Herre. Det er Ditt eget løfte, Ditt eget Ord. Jeg tror på det.

I believe that just as well as You was standing right here before us today, come down the corridors of heaven and walked here and said, "I'm in your midst because you have gathered together."
Well, my faith tells me You're here anyhow. So You're here just the same as You would be if we heard your audible voice. Here's your voice on paper, your promise, and it's ours. You've protected this blessed Word down through bloodshed, through the ages, but still it remains, 'cause You said heavens and earth will pass away, but your Word would not.
I pray, Father, now, that the people will understand that your Word is what it is! It's God, and it's in our midst. It's here now---the living God with the living Word to make known to every person by the lips of a preacher, by the lips of a prophet, by the lips of a teacher, by the lips of a missionary… Why, You're here, God, and we hear it and we know it's so.

Jeg tror at, akkurat som om Du sto her blant oss i dag, kommer Du ned fra himmelens korridorer og sier: "Jeg er i deres midte fordi dere har samlet dere sammen."
Vel, min tro forteller meg at Du er her uansett. Så Du er her på samme måte som hvis vi hørte Din hørbare stemme. Her er Din stemme på papir, Ditt løfte, og det er vårt. Du har beskyttet dette velsignede Ordet gjennom blodutgytelse og gjennom tidene, men det består fortsatt, fordi Du sa at himmel og jord skal forsvinne, men Ditt Ord skal ikke forsvinne.
Jeg ber, Far, nå at folket vil forstå at Ditt Ord er hva det er! Det er Gud, og Det er i vår midte. Det er her nå—den levende Gud med det levende Ordet for å gjøre kjent for hver person gjennom en forkynners lepper, gjennom en profets lepper, gjennom en lærers lepper, gjennom en misjonærs lepper... Ja, Du er her, Gud, og vi hører Det og vi vet at Det er sant.

Then we feel You. We looked back and see where once we was hewed out of a hard lump of sin; and now we've been lifted up. Where the blessings cannot come to us there; now we have it. Once we were blind; now we can see. Once we were numb; now we have feelings. Once we were dead; now we're alive.
The earnest of anything that we desire; all things are ours. We are told that in the Bible that we now possess all things, and all things belong to us. Bless your people this afternoon, Father.
If there's a sinner here, Father, I pray that You'll save him just now. May they come … in their heart, may that heart be the altar of where their soul rests. And may they lay their unbelief upon the altar of their heart and say, "God, from this day on, I'll believe You."

Da føler vi Deg. Vi ser tilbake og husker hvor vi en gang ble hugget ut av en hard klump av synd; nå har vi blitt løftet opp. Der hvor velsignelsene ikke kunne nå oss før, har vi dem nå. En gang var vi blinde; nå kan vi se. En gang var vi følelsesløse; nå har vi følelser. En gang var vi døde; nå er vi levende.
Det vi ønsker oss mest, alt er vårt. Vi blir fortalt i Bibelen at vi nå eier alle ting, og alt tilhører oss. Velsign Ditt folk denne ettermiddagen, Far.
Hvis det er en synder her, Far, ber jeg om at Du frelser ham akkurat nå. Måtte han i sitt hjerte komme til Deg, og la hjertet være alteret hvor hans sjel hviler. Måtte han legge sin vantro på hjertets alter og si: "Gud, fra denne dagen tror jeg på Deg."

And while we have our heads bowed, and in prayer, I wonder just how many in here feels that way. "Lord, take the unbelief out of my heart." You may be a church member. You may be loyal. But still there's some of the Word you say "I doubt it being so," you're still a sinner.
If one little misconstruing of God's word to Eve caused all this death, sorrow, graveyards, sickness, old age… That's just because… Not… Whole lot of it was the truth, but just right … just one little thing wasn't right, and Eve believed that. You might believe ninety-nine and ninety-nine millionths of the Bible, and that one millionth disbelief, you're still a sinner. That one taken people from Eden; that one millionth won't let you back in again. You know if one millionth drove you out, one millionth won't let you back after such a penalty in suffering has been paid.
Won't you believe now with all your heart? Raise up your hand and say, "God, be merciful to me," if you want to believe like that. God bless you. God bless you. He sees … be sincere now.

Mens vi har bøyd hodene våre i bønn, lurer jeg på hvor mange her inne som føler det slik: "Herre, ta bort vantroen fra hjertet mitt." Du kan være et menighetsmedlem og lojal, men hvis det er noe av Ordet du sier "Jeg tviler på at det er slik," er du fortsatt en synder.
Hvis en liten feiltolkning av Guds Ord til Eva forårsaket all denne døden, sorgen, kirkegårdene, sykdommene og alderdommen ... Bare det alene ... Mye av det var sannhet, men bare én liten ting var ikke riktig, og Eva trodde på det. Du kan tro på nittini komma nittini millioner av Bibelen, men tvil på bare én milliondel, og du er fortsatt en synder. Én slik feiltolkning tok menneskene ut av Eden; den ene milliondelen vil ikke la deg komme tilbake igjen. Du vet at hvis en milliondel drev deg ut, vil en milliondel ikke la deg komme tilbake etter at en slik straff i lidelse har blitt betalt.
Vil du ikke tro nå med hele ditt hjerte? Løft opp hånden og si: "Gud, vær barmhjertig mot meg," hvis du ønsker å tro slik. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Han ser ... vær oppriktig nå.

You don't have to come up here around an altar. Jesus said, "He that heareth my words and believeth on him that sent me, hath eternal life." That settles it. You either believe or don't. If you believe that with all your heart, you've passed from death to life. Now you're in growing procession. You're in the right field now. You can keep raising up from justification, to sanctification, to the baptism of the Holy Ghost, on into glorification. "For no man could raise his hand except my Father called him." And "All that the Father has give me will come." And "Those who he foreknew he has called: and those who he has called he has justified: and those who he has justified, he has glorified." I'm quoting Scripture, his Word. That is right. Believe it now. Have eternal life. Believe and live; doubt, die. So have eternal life and believe on the Lord Jesus Christ.
Wherever you raised your hand …

Du trenger ikke komme opp hit rundt et alter. Jesus sa: "Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Det er avgjørende. Du tror enten eller ikke. Hvis du tror det av hele ditt hjerte, har du gått over fra døden til livet. Nå er du i en vekstprosess. Du er på riktig vei. Du kan fortsette å vokse fra rettferdiggjørelse, til helliggjørelse, til dåpen i Den Hellige Ånd, videre til herliggjørelse. "For ingen kan løfte sin hånd uten at Min Far kaller ham." Og "Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme." Og "Dem som Han har forutkjent, har Han kalt; og dem som Han har kalt, har Han rettferdiggjort; og dem som Han har rettferdiggjort, har Han herliggjort." Jeg siterer Skriften, Hans Ord. Det er riktig. Tro på det nå. Ha evig liv. Tro og lev; tvil, og du dør. Så ha evig liv og tro på Herren Jesus Kristus.
Hvor enn du løftet din hånd...

[prophecy is given from audience]. Be reverent, everybody, now. Blessed be the name of the Lord. Believe Him with all your heart. While you're making your decisions in your heart after that, believe with all your heart now. Confess all your wrongs. Then you can be persistent. Many here might say, "I don't understand that." Why? She interpreted it in plain English. Surely you believe the Bible.
He promised that, that He would pour out his Spirit. "Precept would be upon precept; and line upon line; here a little and there a little: hold fast to that what's good. For with stammering lips and other tongues will I speak to this people. And this is the Sabbath." But for all that they would not hear and turned away deaf ears. Believe on Him. Be persistent, accept Him now. Have faith in God.
Go from here to your church. Go tell your pastor that you've accepted Christ. The church, the full gospel church in your neighborhood, wherever it is, go tell them you've accepted Christ. Ask for your pastor to help you, guide you further into the kingdom. Many of you… How many believes that Christ forgives you your sins? Raise up your hands. (That's your unbelief.) God bless you. Thank you.

[Profetien gis fra publikum]. Vær ærbødig, alle sammen. Velsignet være Herrens navn. Tro på Ham med hele ditt hjerte. Mens du tar avgjørelsen i ditt hjerte, tro med hele ditt hjerte. Bekjenn alle dine feil. Da kan du være utholdende. Mange her kan kanskje si, "Jeg forstår ikke det." Hvorfor? Hun tolket det på klart engelsk. Du tror vel på Bibelen.
Han lovet at Han ville utøse Sin Ånd. "Forskrift på forskrift, regel på regel, litt her og litt der: hold fast på det som er godt. For med stammespråk og andre tunger vil Jeg tale til dette folk. Og dette er sabbaten." Men til tross for alt dette ville de ikke høre og ventet bort døve ører. Tro på Ham. Vær utholdende, aksepter Ham nå. Ha tro på Gud.
Gå fra her til din menighet. Fortell din pastor at du har tatt imot Kristus. Den fullstendige evangeliske menigheten i ditt nabolag, hvor den enn er, gå og fortell dem at du har tatt imot Kristus. Be pastoren om å hjelpe deg, å veilede deg videre inn i Guds rike. Mange av dere… Hvor mange tror at Kristus har tilgitt dere deres synder? Løft opp hendene. (Det er deres vantro.) Gud velsigne dere. Takk.

Now. Instead of calling a prayer line, I'm going to stand here and ask the Holy Spirit to call people out of that audience. Now be real reverent will you, for the next few moments as you…? Just be seated and be real reverent. I do not see one person in this building at this time that I know. There's no one that I know that I can see. But I have just spoken to you. This is not Mr. Sims from Zion looking at me right here? No, it isn't. I see it isn't. I just want to be truthful and find out if there was. There's no one here that I know.
Do you believe that the church is shaping into condition? How Luther had a wide, broad way---just to accept Christ. In the minority come the Methodist measure. The Pentecostal come more in the minority, the church becoming more like Christ, more like Christ and the powers to live. And now the Pentecostals have to shape theirself in condition to receive the headstone, have to be so honed that there won't be a sound of a hammer or a buzz of a denomination. It's already cut out. It's God's program. The Holy spirit hones it into that condition. You believe.

I stedet for å kalle frem en bønnekø, vil jeg stå her og be Den Hellige Ånd kalle ut mennesker fra forsamlingen. Vær ærbødige i de neste øyeblikkene. Vennligst sitt ned og vær stille. Jeg ser ingen jeg kjenner i denne bygningen akkurat nå. Det er ingen jeg kjenner i forsamlingen.
Tror dere at menigheten er i ferd med å forme seg til tilstand? Luther åpnet en bred vei for å akseptere Kristus. Metodistene kom i et mindre antall, og Pinsevennene kom i enda mindre antall. Menigheten blir stadig mer lik Kristus, med kraft til å leve. Nå må Pinsevennene forme seg for å motta hjørnesteinen, så finpusset at det ikke høres noen lyd av hammer eller summing fra en konfesjon. Det er allerede utformet; det er Guds program. Den Hellige Ånd finsliper det til den tilstanden. Tror dere det?

Jesus promised in the last days the works that He did would it be also. I quoted Hebrews 4:12 a while ago. "The word of God [that was Christ] is a discerner of the thoughts of the heart." When He was here on earth He discerned their thoughts and what was wrong with them in their hearts, and proved it. Surely, if He would do that for you this afternoon you couldn't go away from here an unbeliever. Would you be persistent if He'd call you?
How many sick is in the room? Raise up your hands, with your heads bowed, say, "I want God to remember me in prayer." All around, everywhere. How many knows that I'm a stranger to you? Raise up your hands that know I don't know you. Sure, it's just everywhere. Now be reverent, pray just a moment.

Jesus lovet at i de siste dager ville de gjerningene Han gjorde også være til stede. Jeg siterte Hebreerne 4:12 for litt siden: "For Guds Ord [som var Kristus] er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom og kløver sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og planer." Da Han var her på jorden, avslørte Han deres tanker og hva som var galt i hjertene deres, og beviste det. Sikkert, hvis Han gjør det for deg i ettermiddag, kan du ikke gå herfra som en vantro. Ville du være vedvarende hvis Han kalte deg?
Hvor mange syke er i rommet? Løft hendene, med bøyd hode, og si: "Jeg vil at Gud skal huske meg i bønn." Rundt omkring, overalt. Hvor mange vet at jeg er en fremmed for deg? Løft hendene hvis du vet at jeg ikke kjenner deg. Riktig, det er overalt. Nå, vær ærbødig og be et øyeblikk.

I'm now believing in what? As Samson did, reach around there and feel those locks. When I was standing here fixing to say, "Let the people just pass by, and get these ministers down here to lay hands on them," something struck me. I saw a vision move over the audience. Then I know them locks are still there. His promise is still here. Now you pray and see if He isn't the same God. Then if He's here in our midst this afternoon, can't you be persistent with your faith to believe in God? Amen.
Now just pray, ask God to bless you. Do like that woman that touched the hem of his garment. Look how persistent she was. She thought, "If I can only touch his garment, I'll be made well. I believe. I believe that that man is the truth. No matter what the priests are saying, I believe that He's that Galilean prophet, and I believe it." And she said, "If I can touch his garment, I'll be made well."

Hva tror jeg nå på? Som Samson gjorde, kjente han på håret sitt for å merke at det var der. Da jeg sto her og tenkte å si, "La folket bare passere, og la oss hente disse predikantene ned hit for å legge hendene på dem", var det noe som traff meg. Jeg så et syn bevege seg over forsamlingen. Da visste jeg at håret fortsatt var der. Hans løfte er fortsatt her. Nå kan dere be og se om Han ikke er den samme Gud. Hvis Han er her blant oss i ettermiddag, kan dere da ikke være vedvarende med troen på Gud? Amen.
Bare be, og be Gud velsigne dere. Gjør som kvinnen som rørte ved kanten av Hans kappe. Se hvor utholdende hun var. Hun tenkte, "Om jeg bare kan røre ved kappen Hans, blir jeg frisk. Jeg tror. Jeg tror at den mannen er sannheten. Uansett hva prestene sier, tror jeg at Han er den Galileiske profeten, og jeg tror det." Hun sa, "Om jeg kan røre ved kappen Hans, blir jeg frisk."

Now He's still that same high priest---the Bible says so---that can be touched by the feeling of our infirmities. If you're real, real sick now, why don't you just by faith break beyond them sound barriers of the world---them sound barriers that say, "There's no such a thing. The days of miracles is past. There's no such a thing." Won't you break beyond that where you can be free, and touch his garment? And if He promised in the Bible that we would do the same thing He did, and I've brought the right message to you that He is the same, then let Him work it. He promised it.
Just like the Syrophenician woman, I'm standing here this afternoon because He promised it. And you sit there … He promised it! And don't let no devil, or no doubt stand in your way. And He'll grant it. He'll break right through those barriers and pick you up. You believe it.
If the Lord should speak to me and tell me upon a bunch of strangers something that you know, it'll be a vital evidence, a proof of the Bible that He's here with you. Then could you go home and be persistent, saying, "Praise God."? Could you do like that little Syrophenician woman? She knowed she was going back to find that baby all right. Yes, sir. She knew it would be so. You just have faith. Believe now.

Han er fortsatt den samme øversteprest – det sier Bibelen – som kan berøres av følelsen av våre svakheter. Hvis du er veldig syk nå, hvorfor ikke bare i tro bryte gjennom de lydbarrierene i verden som sier: "Det finnes ikke noe slikt. Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt." Kan du ikke bryte gjennom dette og røre ved Hans kjortel? Hvis Han har lovet i Bibelen at vi skal gjøre de samme tingene som Han gjorde, og jeg har brakt det rette budskapet til deg om at Han er den samme, så la Ham arbeide. Han har lovet det.
Akkurat som den syrisk-fønikiske kvinnen, står jeg her i ettermiddag fordi Han har lovet det. Og du sitter der … Han har lovet det! Ikke la noen djevel eller tvil stå i veien. Han vil oppfylle det. Han vil bryte gjennom disse barrierer og løfte deg opp. Tro det.
Hvis Herren skulle tale til meg og fortelle meg noe om en gruppe fremmede som du kjenner, vil det være et viktig bevis, et bevis på at Bibelen sier at Han er her med deg. Da kan du gå hjem og være vedholdende, si: "Pris Gud."? Kan du gjøre som den lille syrisk-fønikiske kvinnen? Hun visste at hun kom tilbake for å finne babyen i god behold. Ja, sir. Hun visste det ville bli slik. Ha tro. Tro nå.

I wasn't aiming to do this. I preached on something else, you see. I was going to make an altar call. And when I made the short altar call, then something moved to this. Let's start across … I can't find the one place in the building, I got to start from one side. I'll start from my right and go across to the left. Now, have you got time? Say, "Amen." All right, then sit quiet just a minute, everyone. Don't move around, just be reverent, see. It … it disturbs, see, when…
Now, somebody up and down in these rows in here somewhere, you just believe with all your heart, and say, "Lord, I truly believe with all that's in me. I believe that Jesus Christ, the son of God, is here. I believe that God made the promise, and God will do just exactly what He promised."

Jeg hadde ikke planlagt dette. Jeg forkynte om noe annet, som dere ser. Jeg hadde tenkt å holde en innbydelse til alteret. Men da jeg ga den korte innbydelsen, ble jeg ledet til dette. La oss begynne fra den ene siden av rommet ... Jeg kan ikke finne et bestemt sted i bygningen, så jeg begynner fra en side. Jeg starter fra høyre side og går mot venstre. Har dere tid? Si, "Amen." Greit, sitt stille et øyeblikk, alle sammen. Ikke beveg dere rundt, vær ærbødige, forstår dere. Det ... det forstyrrer når ...
Nå, blant disse radene her et sted, tro med hele ditt hjerte, og si, "Herre, jeg tror virkelig med alt jeg har i meg. Jeg tror at Jesus Kristus, Guds Sønn, er her. Jeg tror at Gud har gitt løftet, og Gud vil gjøre nøyaktig hva Han har lovet."

The man sitting here looking right at me, sitting about second person, wearing a brown suit, he's troubled with an eye trouble. I don't know you. You're a stranger to me. You might know me; I don't know you. That's true, isn't it? Someone might say, "The man's wearing glasses." That's not his trouble. It's trouble all right, but he's a man old enough to wear glasses. It's a growth on his eye. That is right. It's on your right eye. That is right. You're a member of the Philadelphian church. That's true. You believe, and that growth will leave your eye. Now if that's true, what was said, raise up your hand. What did he touch? That same one that makes you cry and praise God and shout, see. That's it, the same one.
Right straight back behind him, that blinding spirit was there. Right back behind him is a woman looking at me. Let's see, about 1, 2, 3, 4, sitting in there, she's got eye trouble too. If she'll believe with all of her heart, the thing will leave her. That's right.

Mannen som sitter her og ser rett på meg, omtrent som den andre personen, iført en brun dress, har problemer med øynene. Jeg kjenner deg ikke; du er en fremmed for meg. Du kjenner kanskje meg; jeg kjenner ikke deg. Det er sant, ikke sant? Noen kan kanskje si: "Mannen har på seg briller." Det er ikke hans problem. Briller er riktignok et problem, men han er gammel nok til å bruke dem. Det er en vekst på øyet hans. Det er riktig. Det er på ditt høyre øye. Det stemmer. Du er medlem av den Filadelfiske menigheten. Det er riktig. Du tror, og den veksten vil forsvinne fra øyet ditt. Nå, hvis dette er sant, det som ble sagt, løft hånden. Hva rørte han ved? Den samme som får deg til å gråte, prise Gud og rope. Det er det, den samme.
Rett bak ham var det en forblindende ånd. Rett bak ham sitter en kvinne som ser på meg. La oss se, omtrent 1, 2, 3, 4, der sitter hun, og hun har også øyeproblemer. Hvis hun tror med hele sitt hjerte, vil problemet forsvinne. Det stemmer.

The lady sitting right back behind there, also with that bladder trouble. Will you believe that God will heal you with the bladder trouble? She's wearing glasses. She's got a pink-looking dress on. That's it. I'm a stranger to you, is that right, lady? If them things are true, raise up your hand. It has left you. Your faith has made you whole. Have faith in God.
What about somebody in this aisle, in here? Do you believe? Just have faith, that's all you have to do.
This lady sitting right here with flowers on her hat, sitting right back there with arthritis, you believe with all your heart? Yes. You, lady, yes. Kind of graying hair, with a white dress on. All right, you. Pointed your finger down. It's left you. I'm a stranger to you. I don't know you. But Christ does know you.
That was right, wasn't it? All right. Have faith in God. You believe Him now? That man sitting way back there, don't you see that light over him? He's praying for someone. It isn't him. He's praying for some woman. It's his wife. She's got low blood pressure. His name is Mr. Mark. Have faith, sir. I don't know the man. I've never seen him in my life. God knows that's right. If that's so, sir, raise up your hand. Believe with all your heart, it'll be done.

Damen som sitter rett bak der, også med blæreproblemer. Vil du tro at Gud vil helbrede deg for blæreproblemene? Hun bruker briller og har på seg en rosa kjole. Det stemmer. Jeg er en fremmed for deg, er det riktig, dame? Hvis disse tingene er sanne, løft hånden. Det har forlatt deg. Din tro har gjort deg hel. Ha tro på Gud.
Hva med noen i denne midtgangen her? Tror du? Ha bare tro, det er alt du trenger å gjøre.
Denne damen som sitter her med blomster på hatten, som sitter rett bak der med leddgikt, tror du med hele ditt hjerte? Ja. Du, dame, ja. Litt grålig hår, med en hvit kjole på. Riktig, du. Pekte nedover med fingeren. Det har forlatt deg. Jeg er en fremmed for deg. Jeg kjenner deg ikke. Men Kristus kjenner deg.
Det var riktig, var det ikke? Greit. Ha tro på Gud. Tror du Ham nå? Den mannen som sitter helt bakerst der, ser du ikke lyset over ham? Han ber for noen. Det er ikke ham. Han ber for en kvinne. Det er hans kone. Hun har lavt blodtrykk. Hans navn er Herr Mark. Ha tro, sir. Jeg kjenner ikke mannen. Jeg har aldri sett ham i mitt liv. Gud vet at det er riktig. Hvis det er sant, sir, løft hånden. Tro med hele ditt hjerte, så skal det bli gjort.

You believe? What about over in this a-way? What about some of you all? Have faith. I see a colored lady sitting right down here. It really isn't her. Yes, she's praying for somebody she brought here. She went to a hospital and got somebody. It's the man sitting on the end. The man really doesn't know what's wrong with him. But if God doesn't heal him he's got to die. You brought him from the hospital here. That's right. Kind of even hurt his mind. That is right. True.
And you, that you believe me to be God's prophet. I'm a stranger to you. Is that right? You're just a stranger come in here. All right. If you believe with all your heart, you've got something you want prayed for too. That's a growth. And that growth is on your right leg. If that's right, raise up your hand. Now believe.

Tror du? Hva med her borte? Hva med noen av dere? Ha tro. Jeg ser en mørkhudet dame som sitter rett her nede. Det gjelder egentlig ikke henne. Ja, hun ber for noen hun har brakt hit. Hun dro til et sykehus og hentet noen. Det er mannen som sitter ytterst. Mannen vet egentlig ikke hva som er galt med ham. Men hvis Gud ikke helbreder ham, må han dø. Du tok ham med fra sykehuset hit. Det stemmer. Det har til og med påvirket sinnet hans. Det er sant. Riktig.
Og du, som tror at jeg er Guds profet. Jeg er fremmed for deg. Stemmer det? Du er bare en fremmed som kom hit. Greit. Hvis du tror av hele ditt hjerte, har du også noe du ønsker forbønn for. Det er en svulst. Og den svulsten er på høyre benet ditt. Hvis det stemmer, løft hånden din. Nå, tro.

That colored lady sitting second from her, there with the hat on. That lady's suffering with a nervous condition. As soon as I said that about her, she knowed about it and it raised her faith. If that's right raise up your hand, lady. You believe it?
That white man sitting right behind the colored man there, that's got his hands up. He's praying for a friend of his that's got cancer, dying, and the man's not here. And you're praying for him. You started praying as soon as I made that mention. If that's right wave your hand like this. Believe, and you shall have what you've asked for.

Den fargede damen som sitter annen fra henne, der med hatten på. Hun lider av en nervøs tilstand. Så snart jeg nevnte det om henne, visste hun det, og hennes tro ble styrket. Hvis det er riktig, løft hånden, dame. Tror du det?
Den hvite mannen som sitter rett bak den fargede mannen der, med hendene oppe. Han ber for en venn som har kreft og er døende, men mannen er ikke her. Og du ber for ham. Du begynte å be straks jeg nevnte det. Hvis det er riktig, vift med hånden slik. Tro, og du skal få det du har bedt om.

Can you be persistent! The Holy Spirit's across the whole building showing you that He loves you! Do you believe? Are you persistent? Perseverant? How many believes for your healing now while is present here? That's Him! You've broke in now. We've got Him in our presence. Raise up your hands.
Lady, you sitting there with them crutches laying under there, what are you using them for? Throw the things away, or let them lay there, and go on and go home. Jesus Christ makes you well. Do you believe it? I'm just watching things happen to you.
Are you believing? Put your hands over on one another. Just put your hands on one another now, every one of you. Now when you get ready to leave, get out of there. Get out of your chairs, everything else. Just believe.
Can't you break through that barrier of unbelief? How dense can we get to be, friends? Can't you see that Jesus Christ is right here now? Has done more for us in this meeting than He recorded in the Bible that He ever done? Do you believe?
Lord, I believe, Lord, I believe,
All things are possible, Lord, I believe;
Lord, I believe, O Lord, I believe,
All things are possible, Lord, I believe.

Vær vedvarende! Den Hellige Ånd er over hele bygningen og viser at Han elsker dere! Tror dere? Er dere vedvarende? Utholdende? Hvor mange tror nå på deres helbredelse mens Han er til stede? Det er Ham! Dere har brutt gjennom nå. Vi har Ham blant oss. Løft hendene.
Damen som sitter der med krykkene under stolen, hvorfor bruker du dem? Kast dem bort, eller la dem ligge der og gå hjem. Jesus Kristus helbreder deg. Tror du det? Jeg ser at ting skjer med deg.
Tror dere? Legg hendene på hverandre. Bare legg hendene på hverandre nå, alle sammen. Når dere er klare til å gå, reis dere opp. Kom dere ut av stolene, alt annet. Bare tro.
Kan dere ikke bryte gjennom denne barrieren av vantro? Hvor tett kan vi bli, venner? Ser dere ikke at Jesus Kristus er her nå? Har gjort mer for oss i dette møtet enn det som er nedskrevet i Bibelen? Tror dere?
Herre, jeg tror, Herre, jeg tror,
Alt er mulig, Herre, jeg tror;
Herre, jeg tror, Å Herre, jeg tror,
Alt er mulig, Herre, jeg tror.

Whether she's here or not, I don't know. There's a woman praying. It's a pastor's wife. She's got a kidney condition. Her name is Mrs. Miguel. Believe with all your heart and you can go home and be made well.
Lord, I believe…………
Don't worry about that church condition. It's going to clear up also.
…….. Lord, I believe, (Oh, people!)
All things are possible,
Do you believe now? Are you persistent? Stand up!
………… I believe.
Lord, I believe, O Lord, I believe,
All things are possible, O Lord, I believe.
I love Him, I………
How many claim your healing now? Raise up your hands, saying, "The thing's going to leave me. I've got the faith right now. It's left me. I believe it!"
… He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Om hun er her eller ikke, det vet jeg ikke. Det er en kvinne som ber. Hun er en pastors kone. Hun har en nyresykdom. Hun heter fru Miguel. Tro av hele ditt hjerte, og du kan dra hjem og bli helbredet.
Herre, jeg tror...
Ikke bekymre deg for den menighetssituasjonen. Den vil også ordne seg.
Herre, jeg tror, (Å, folkens!)
Alt er mulig.
Tror dere nå? Er dere utholdende? Reis dere!
... Jeg tror.
Herre, jeg tror, O Herre, jeg tror,
Alt er mulig, O Herre, jeg tror.
Jeg elsker Ham, jeg...
Hvor mange påberoper seg helbredelse nå? Løft opp hendene og si: "Tingen kommer til å forsvinne. Jeg har troen akkurat nå. Den har forlatt meg. Jeg tror det!"
... Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Truly, from the bottom of your heart, do you believe just like that little Greek woman did? "Lord, I'm in your presence. I receive your Word of promise into my heart. And just as that woman believed that her daughter would be well, I believe that I am well, and every request that I have made, it's mine now." Do you believe it? Raise your hand, say, "God, I give you my hand of promise, I believe it with all my heart. And from this hour on, I'm going to be persistent as I can be. I'm healed! By his stripes and his promise, my faith takes a hold of God's Word and I am healed." Do you believe it?
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
O Saviour, divine;
Now hear me while I pray,
Take all my sin away,
Oh, let me from this day
Be wholly thine!

Tror du virkelig, fra dypet av ditt hjerte, slik som den lille greske kvinnen gjorde? "Herre, jeg er i Din nærhet. Jeg tar imot Ditt løftes Ord i mitt hjerte. Og slik som kvinnen trodde at hennes datter ville bli frisk, tror jeg at jeg er frisk, og hver bønn jeg har bedt, tilhører meg nå." Tror du det? Løft din hånd og si, "Gud, jeg gir Deg min hånd i løfte, jeg tror det med hele mitt hjerte. Og fra dette øyeblikk vil jeg være så utholdende som mulig. Jeg er helbredet! Ved Hans sår og Hans løfte, griper min tro tak i Guds Ord og jeg er helbredet." Tror du det?
Min tro ser opp til Deg,
Du Lam av Golgata,
O, Frelser, guddommelig;
Hør meg når jeg ber,
Ta bort all min synd,
Å, la meg fra denne dag
Være helt Din egen!

Let's bow our heads. From the depths of your heart, from the innermost being that you know anything about, the very soul that controls you… You who raised your hand a while ago, when I asked for that altar call and you wanted Christ to come into you, to make you a real persistent know-so Christian, do you now believe that you possess what you asked for? If you do, raise up your hand to God. All over the building look at the hands. My!
Every one that was sick, and without any hesitation (like the Ethiopian, or not the Ethiopian woman but the Syrophenician woman, that believed with all of her heart that she'd find her daughter well, and she did), believe that the disease, or the trouble, whatever was wrong with you, that in the presence of Christ this afternoon---as He's blessed us by coming in here with us---you believe that you have faith in his promised Word of his being together with us; and "ask what you will it shall be given"; and you've asked, and you see his sign; you truly believe that it's not some creed, some hoax, some denominational, some soothsayer, or some fortune-teller; but you believe it's your Saviour Jesus Christ, working in you and giving you faith to believe it, raise your hand and say, "I accept it, and I believe it with all my heart."
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred minds
Is like to that above.
Before our Father's throne,
We pour our ardent prayers;
Our fears, our hopes, our aims are one,
Our comforts and our cares.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.
Until I see you, God make you persistent. Take his Word as a torch, and the sword in your hand, and let faith wield out yonder, and cut every darkness away from you until you see Jesus in the fullness of his blessing. God bless you.

La oss bøye våre hoder. Fra ditt hjertes dyp, fra det innerste vesen du kjenner til, den sjel som styrer deg... Du som rakte opp hånden tidligere da jeg inviterte til alteret og ønsket Kristus inn i deg for å gjøre deg til en utholdende, viss kristen; tror du nå at du har mottatt det du ba om? Hvis du gjør det, løft hånden til Gud. Se over hele bygningen på hendene. Min!
Alle som var syke, uten å nøle (som den syrisk-fønikiske kvinnen som trodde av hele sitt hjerte at hun ville finne sin datter frisk, og det gjorde hun), tro at sykdommen eller problemet, uansett hva det var, i Kristi nærvær denne ettermiddagen—som Han har velsignet oss ved å være her med oss—tro at du har tro på Hans lovede Ord om at Han er sammen med oss; og "be om hva du vil, og det skal bli gitt"; og du har bedt, og du ser Hans tegn; du tro virkelig at det ikke er noen trosbekjennelse, noe bedrag, noen konfesjon, spåmann eller spåkone; men du tro det er din Frelser Jesus Kristus, som arbeider i deg og gir deg tro til å tro det, løft din hånd og si: "Jeg aksepterer det, og jeg tro det av hele mitt hjerte."
Velsignet være det bånd som binder
Våre hjerter i kristen kjærlighet;
Det fellesskap av beslektede sinn
Er likt det ovenfra.
For vår Faders trone,
Vi utøser våre ivrige bønner;
Våre frykter, våre håp, våre mål er ett,
Våre trøst og våre bekymringer.
Når vi skilles,
Gjør det oss innvendig smerte;
Men vi skal fortsatt være forent i hjertet,
Og håpe å møtes igjen.
Til vi møtes igjen, må Gud gjøre deg utholdende. Ta Hans Ord som en fakkel, med sverdet i din hånd, og la troen fjerne all mørke fra deg til du ser Jesus i Hans fulle velsignelse. Gud velsigne deg.