Slippe Trykket

Norsk tittel: Slippe Trykket
Original tittel: Letting Off The Pressure
Dato: 1962-05-18
Sted: Green Lake, Wisconsin, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

A few nights ago our pastor had just … wasn't sick; he just wore out, he's going so hard. Besides all my calls, they called his in to me, and I went out to the hospital. They told me a certain lady there was going to have a colostomy the next morning, and she was … perhaps die on the table. And she was a sinner. The pastor couldn't get to her so they … I took his call. And I went to the … they said she was in Room 321. I went upstairs. I wanted to be nice 'cause it was just before visiting hours. I wanted to talk to her alone. And I said, "Lady (the nurse), could you tell me a lady by a certain name?"
She said, "I don't know," all under pressure.
So I said, "They said she was in 321."
Said, "Then why don't you go to 321 and look?"
I said, "Thank you, ma'am."
I goes down to 321, and I said, "Is a lady named Mrs. Knuckles here?"
"No one by that name."
Oh, I hated to go back to that lady again. So I crossed the hall, and I said, "Is Mrs. Knuckles here?"
"No, nobody named Mrs. Knuckles."

Norsk:

For noen netter siden var vår pastor… ikke syk, bare utslitt etter å ha jobbet så hardt. I tillegg til alle mine oppgaver, fikk jeg også noen av hans henvendelser, og jeg dro til sykehuset. De fortalte meg at en viss dame skulle gjennomgå en kolostomi-operasjon neste morgen, og at hun kanskje ville dø på operasjonsbordet. Hun var en synder. Pastoren kunne ikke nå henne, så jeg tok hans samtale. De sa hun var på rom 321, så jeg gikk opp. Jeg ville være høflig siden det var rett før besøkstiden, og jeg ønsket å snakke med henne alene.
Jeg spurte en sykepleier: "Kan du fortelle meg om en dame med et visst navn?"
Hun svarte stresset: "Jeg vet ikke."
Så sa jeg: "De sa hun var på rom 321."
Hun svarte: "Hvorfor går du ikke til rom 321 og ser etter?"
"Jeg sa: "Takk, frue."
Jeg gikk til rom 321 og spurte: "Er det en dame ved navn fru Knuckles her?"
"Nei, ingen med det navnet."
Jeg mislikte å gå tilbake til sykepleieren, så jeg gikk over gangen og spurte: "Er fru Knuckles her?"
"Nei, ingen ved navn fru Knuckles."

So I went back. There was another nurse up there in the hall, and I said to her, "I was told to go to 321, and the lady, Mrs. Knuckles…"
Said, "It might've been 221. Go downstairs."
I said, "Yes, ma'am. Thank you."
I went downstairs and there was a little doctor sitting down there (and no remark, I don't mean it bad), but he was just about as wide as he was high. And … sitting there, one of those flattop haircuts, about my age, and switching his stethoscope around on his finger. I said, "How do you do?" And he just looked sideways. I thought, "Oh, oh, I don't want to talk to him. Too much pressure here."
So I went down to the nurse, and I said, "Lady, I'm a bit confused." I said, "I went upstairs to find a lady, Mrs. Knuckles, that was supposed to be in 321, going under an operation in the morning for cancer, to have a colostomy." I said, "Could you tell me if she is on that floor? The nurse up there said she might be 322 … 331 down here."
She said, "Well, then, go look."
I said, "Thank you."

Så jeg gikk tilbake. I gangen møtte jeg en annen sykepleier og sa til henne: "Jeg ble bedt om å gå til rom 321, og damen, fru Knuckles..."
Hun sa: "Det kan ha vært 221. Gå ned en etasje."
Jeg sa: "Ja, frue. Takk."
Jeg gikk ned en etasje, og der satt en liten lege (uten å mene noe negativt med det, men han var omtrent like bred som han var høy), i ferd med å dreie stetoskopet rundt på fingeren. Jeg sa: "God dag." Han så bare på meg med et sidelengs blikk. Jeg tenkte, "Å nei, jeg ønsker ikke å snakke med ham. For mye press her."
Så jeg gikk bort til en sykepleier og sa: "Frue, jeg er litt forvirret. Jeg gikk opp for å finne en dame, fru Knuckles, som skal opereres i morgen tidlig for kreft, en kolostomi." Jeg spurte: "Kan du si meg om hun er på det gulvet? Sykepleieren der oppe sa at hun kanskje var i 322 eller 331 her nede."
Hun svarte: "Vel, gå og se da."
Jeg sa: "Takk."

He said that "… all those that love his appearing, He will appear the second time."---those who love his appearing. But if you're so earth-bound and still living down here, that that don't hold a million times more than this does for you, then you're still down here. And if you're up here, you've passed from that to up here. Amen. Just let off the pressure, friends, it's all right. Oh, yes. That's right. Just let off the pressure. If you just come to Christ, this great rock, beat off all the unbelief, and it'll… You start to rejoicing then, because the pressure's going to be gone pretty soon. That's right.

Han sa at «… alle de som elsker Hans komme, vil Han åpenbare Seg for den andre gangen.»---de som elsker Hans komme. Men hvis du er så jordbunden og fortsatt lever her nede, slik at dette ikke betyr en million ganger mer for deg enn det jordiske, så er du fortsatt bundet til jorden. Men hvis du har løftet deg over det jordiske, har du gått fra det til det himmelske. Amen. Bare slipp taket på presset, venner, det går bra. Å, ja. Det er riktig. Bare slipp taket på presset. Hvis du bare kommer til Kristus, denne store klippen, og fjerner all vantro, vil du begynne å glede deg, for presset vil snart være borte. Det er riktig.

Like the old slaves, back when the Emancipation Proclamation, when it was signed that morning… I was reading here some years ago about where … when they signed the Proclamation. Them slaves were so glad, on a certain day they was going to be free. And the time they was going to be free was when the sun come up. You know what they did? The women and children and the little ones and the cripples, they was all down this a-way, they were strung all up and down the hillside, because as soon as the sun begin to come up they were free, on that morning at sunup. I just forget the date of it now. Wish I could remember it, but I don't just at this time. I thought I did, but I didn't write it down, so I don't remember the date.

Som de gamle slavene da Emansipasjonserklæringen ble signert... Jeg leste for noen år siden om dette. Slavene var så glade for at de på en bestemt dag skulle bli fri. De skulle bli frie ved soloppgang den dagen. Vet du hva de gjorde? Kvinner, barn, småunger og de som var lamme, de var alle samlet; de stod oppstilt langs hele åssiden. Så snart solen begynte å stige, ble de fri den morgenen ved soloppgang. Jeg husker ikke datoen akkurat nå. Skulle ønske jeg kunne huske den, men jeg skrev den ikke ned, så jeg husker ikke datoen.

Thank you. Let us remain standing just a moment while we pray. How many would like to be remembered tonight in prayer? Would you just let it be known as you lift your hands. Let us bow our heads now as we face Him.
Our heavenly Father, we are asking permission, as we come in the name of the Lord Jesus, to approach thy throne of mercy. We would by no means want to stand at the throne of judgment, but at the throne of mercy---for it's in this mercy by his grace that we come, thanking Thee first for … to be alive in here tonight. Oh, how Satan would desire to take us quickly from the scene right in the midst of the battle! But the angels are encamped about those who fear Him, and we're so thankful for this. And I'm so glad for a fresh experience of knowing the reality of his promise.

La oss bli stående et øyeblikk mens vi ber. Hvor mange ønsker å bli husket i bønn i kveld? Løft en hånd for å gi beskjed. La oss bøye hodene nå mens vi henvender oss til Ham.
Himmelske Far, vi ber om tillatelse, i Herrens Jesu navn, om å nærme oss Din nådetrone. Vi ønsker på ingen måte å stå ved dommens trone, men ved nådens trone— for det er i denne nåde og ved Din gunst vi kommer, og takker Deg først for å være i live her i kveld. Åh, hvordan Satan ønsker å ta oss raskt bort fra scenen midt i kampen! Men englene er leiret rundt dem som frykter Ham, og vi er så takknemlige for dette. Jeg er så glad for en ny opplevelse av å kjenne realiteten av Hans løfte.

I thank Thee tonight for this gathering of Christian fellow citizens of the kingdom of God, in this great commonwealth here on earth that we have, together in this manner of fellowshipping around the Word, sitting together in heavenly places in Christ Jesus. We thank Thee for this Full Gospel Businessmen's great, wide, reach and influence with the gospel among the business people and of all walks of life; and for these precious anointed servants that's here on the platform, tonight, and on the grounds; that behind them is a mark of Christianity through years of pressing on, and pressing the battle way up here to the front line. God, we would pray tonight that the angels of God would take their position now in the midst of us.

Jeg takker Deg i kveld for denne samlingen av kristne medborgere i Guds rike, her på jorden i dette store fellesskapet, hvor vi kan dele Ordet og sitte sammen i himmelske steder i Kristus Jesus. Vi takker Deg for Full Gospel Businessmens brede rekkevidde og innflytelse med evangeliet blant forretningsfolk og mennesker fra alle samfunnslag. Takk også for disse dyrebare, salvede tjenere som er her på plattformen og på området; som har vist kristent vitnesbyrd gjennom år med kamp, og som har kjempet seg frem til frontlinjen. Gud, vi ber i kveld at Dine engler skal ta sin plass midt iblant oss.

Save those who are not saved. Fill those with the Holy Spirit, and put on the full armor of God to those who are not shod and buckled and covered. And we pray that You'll heal the sick and the afflicted. May there rise such a glorious shout over this campground, Lord, that He who walked on the Sea of Galilee may walk in on the lake tonight and sit with us. And deal with us, Lord, each one as we have need. Speak to us through thy Word, Lord, for truly that's our hope and stand, is on thy Word. We ask it in Jesus' name. Amen. Thank you.

Frels de som ikke er frelst. Fyll de med Den Hellige Ånd, og gi den fulle rustning til de som mangler beskyttelse. Vi ber også at Du vil helbrede de syke og lidende. Må det reise seg et så herlig rop over denne leirplassen, Herre, at Han som gikk på Galileasjøen kan komme til oss i kveld og sitte med oss. Hjelp oss, Herre, hver enkelt etter våre behov. Tal til oss gjennom Ditt Ord, Herre, for det er virkelig vårt håp og grunnlag, Ditt Ord. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Takk.

Billy, my son, came a bit early for me tonight, and he said to me, "I would sure like to take you down to the grounds." He said, "You've seen many conventions, and we've been … a bigger part of the world together, but," said, "this is one of the most peaceful, restful spots that you ever saw, Dad."
And I said, "Fine."
He said, "But I'm going to wait till it gets just a little later."
And I said, "What's the matter?"
He said, "Some brethren and I was standing out there on the campus out on the ground, and," said, "two big, fat, gray squirrels were sitting in the woods." And said, "You'd be chasing them till midnight to get them."
I said, "Oh, Paul."

Billy, sønnen min, kom litt tidlig til meg i kveld og sa: "Jeg skulle virkelig ønske å ta deg ned til området." Han sa: "Du har sett mange stevner, og vi har vært en stor del av verden sammen, men," sa han, "dette er et av de mest fredelige og rolige stedene du noensinne har sett, pappa."
Jeg sa: "Fint."
Han sa: "Men jeg venter til det blir litt senere."
Jeg spurte: "Hva er i veien?"
Han svarte: "Noen brødre og jeg sto ute på campus på området, og," sa han, "to store, fete, grå ekorn satt i skogen." Og han sa, "Du ville jaget dem til midnatt for å få tak i dem."
Jeg sa: "Åh, Paul."

It's a privilege to be here tonight. I have so many things to be thankful for. So glad to be alive, and to be in the service of the Lord. I certainly am grateful for this wonderful comment that Brother Brown, our precious brother, just paid me a few moments ago. I certainly feel little to stand up behind a… I ain't going to call him what I did here on the platform a few moments ago, but certainly was a great title. But he might not like that. So, he said, "You couldn't tell the Pentecostals from the Presbyterians." No, not when Presbyterians become Pentecostals. That's right. That makes them all the same.

Det er et privilegium å være her i kveld. Jeg har så mange ting å være takknemlig for. Jeg er så glad for å være i live og tjene Herren. Jeg er svært takknemlig for den vakre kommentaren som Bror Brown, vår kjære bror, nettopp ga meg for noen få øyeblikk siden. Jeg føler meg virkelig liten når jeg står opp her bak... Jeg skal ikke kalle ham det jeg gjorde her på plattformen for noen minutter siden, men det var en flott tittel. Men han liker kanskje ikke det. Han sa, "Du kunne ikke se forskjell på pinsevennene og presbyterianerne." Nei, ikke når presbyterianere blir pinsevenner. Det er riktig. Da blir de alle like.

And certainly, I've marveled over the great message that I heard from Brother Brown, that night, coming through the Lord's channel, his servant. And how he blessed my soul! And to know that God is raising up these kind of men… And I understand that my precious friend, Brother DuPlessis, from South Africa is here and has already spoken to you. And I'm sure it was filled with rich vitamins from God's great kingdom. He brings such a stirring message also.

Jeg har virkelig undret meg over den store budskapen som jeg hørte fra Bror Brown den kvelden, som kom gjennom Herrens kanal, Hans tjener. Og hvordan det velsignet min sjel! Å vite at Gud reiser opp slike menn... Jeg forstår også at min kjære venn, Bror DuPlessis fra Sør-Afrika, er her og allerede har talt til dere. Jeg er sikker på at det var fylt med rike vitaminer fra Guds store rike. Han bringer også en så oppvekkende budskap.

Now, you know, just before coming in I took a little walk about a hundred yards out and around. And you know, this makes me think about having a convention myself next year and bringing it up here, and see if we could rent these grounds and everybody just stay around, and have about a week up here---just praying for the sick, bringing in the sick and afflicted. That would be very fine. We'll pray over that and see what the Lord has to say about that. I like to do just as He tells me, you know. Then I feel good about it.

Rett før jeg kom inn, tok jeg en liten spasertur på omkring hundre meter. Dette fikk meg til å tenke på å arrangere et stevne selv neste år og holde det her. Kanskje vi kunne leie dette området, bli her, og ha en uke med bønner for de syke, og bringe inn de syke og lidende. Det ville vært veldig fint. Vi skal be over det og se hva Herren sier om det. Jeg liker å gjøre akkurat som Han forteller meg. Da føler jeg meg bra med det.

I'm sure it'd be all right if I … in among the brethren here, kind of announce some of my following meetings. I guess that would be all right. I know … I don't suppose it'd hurt anything. And tomorrow we're to be here, and tomorrow night at the banquet, the Lord willing. And then Sunday afternoon we're at the … I can't call the name of that … Mather, or Mayther, or Mather High School Auditorium in Chicago, where I was at the last convention. We had such a glorious time. And then Monday night at, I believe it's the Mather also, for a kind of a missionary rally, or a little farewell party for my precious Brother Joseph Boze who we've been associated together so long. So good to see Brother Boze and Brother Carlson, and, oh, Brother Sonnmore. So many here tonight, I look around and see their faces and I'm so happy for this.

Jeg antar det ville være i orden om jeg kunngjorde noen av mine kommende møter her blant brødrene. Jeg tror det skulle gå bra. Jeg vet ... jeg antar ikke at det vil skade noe. Og i morgen skal vi være her, og i morgen kveld på banketten, om Herren vil. Og så søndag ettermiddag er vi på ... jeg kan ikke huske navnet ... Mather, eller Mayther, eller Mather High School Auditorium i Chicago, hvor jeg var på det siste stevnet. Vi hadde en vidunderlig tid. Og så mandag kveld, tror jeg det også er Mather, for en slags misjonssamling eller en liten avskjedsfest for min dyrebare Bror Joseph Boze, som jeg har samarbeidet med så lenge. Så godt å se Bror Boze og Bror Carlson, og, å, Bror Sonnmore. Så mange her i kveld, jeg ser rundt og kjenner igjen ansiktene deres, og jeg er så glad for dette.

Then going home to go on to the convention at Southern Pines, South Carolina, 7th, 8th, 9th, and 10th of June, with The Midnight Cry paper. And then on down to another Presbyterian, Brother Bigby. He was the one who wrote that article, "A Presbyterian Doctor Meets Pentecostal Prophet," or some such a remark. And I'm to be with him down at Columbia, South Carolina. And then on over to the South Gate, the Cow Palace, where we've had a lot of conventions there with the Businessmen. Then from there I think up to, I believe it's Santa Monica, or somewhere up there, on up in California, in Grass Valley on up. Then to … I believe it's Spokane. From there back to … down into Oregon---Salem, Oregon. Then on over into British Columbia and up to Anchorage, Alaska, to organize a chapter for the Businessmen there as soon as the revival's over. Then try to get back home in time to get the winter in for overseas.

Deretter går turen hjem før stevnet i Southern Pines, South Carolina, fra 7. til 10. juni, sammen med The Midnight Cry-avisen. Deretter besøker jeg en annen presbyteriansk menighet, hos Bror Bigby, som skrev artikkelen "En presbyteriansk lege møter en pinseprofet" eller noe lignende. Jeg skal være hos ham i Columbia, South Carolina. Deretter drar jeg til South Gate, Cow Palace, hvor vi har hatt mange stevner med forretningsfolkene. Fra der tror jeg, hvis jeg ikke tar feil, at jeg skal til Santa Monica eller et sted i nærheten, videre opp i California, til Grass Valley. Deretter til Spokane, hvis jeg husker riktig. Så til Salem, Oregon. Deretter videre til British Columbia og opp til Anchorage, Alaska, for å organisere en avdeling for forretningsfolk der så snart vekkelsen er over. Så prøver jeg å komme hjem i tide til å forberede vinteren for utenlandsreise.

I have kind of listened and watched my Pentecostal brethren as they have predicted a sweeping revival coming. And we all know that the revival that we've just went through has ceased. But there must be coming something else that's glorious and great. And so I've been studying hard to find these places in the Scripture. I think that if our … our revelation must be scriptural, and then we know it's right. If it's a scripture, it's from the Lord. And I'm beginning to believe that that's right, that there's coming a ripening time for the evening fruits.

Jeg har lyttet og observert mine pinsevenner som har forutsagt en mektig vekkelse. Vi vet alle at vekkelsen vi nylig har opplevd, har opphørt. Men det må komme noe annet som er strålende og stort. Derfor har jeg studert grundig for å finne disse stedene i Skriften. Jeg mener at vår åpenbaring må være skriftbasert, for da vet vi at den er rett. Hvis det er skriftlig, er det fra Herren. Jeg begynner å tro at det stemmer, at det kommer en modningstid for kveldens frukter.

I preached the other day on "The Bride Tree," on Easter morning, how that Christ was that tree that was perfect. David saw it and said, "It's standing by the rivers of water." And then how Rome cut that tree down, and … perfect tree bearing perfect fruits of God, and hung it onto a man-made tree. But God raised it up on the third day. And then there come a bride tree coming forth, bringing forth its fruits. And in come the enemy again and cut it down through the Dark Ages. But, "I will restore," saith the Lord.
… how that the Lutherans raised up and denominated, and the vine was pruned. Up come the Methodists, denominated; the vine was pruned. Up come the Pentecostal denomination; vine was pruned. But the fruit ripens in the top of the tree when the evening lights come out. We're near the road. So we're expecting great things in the future. I've just had an accident as you know, and almost blowed both eyes out. And I'm so thankful to be here tonight that I can see.

Den andre dagen talte jeg om "Brudens Tre" på påskemorgen, og hvordan Kristus var det perfekte treet. David så det og sa: "Det står ved elvene av vann." Deretter, hvordan Roma hogg ned det perfekte treet som bar Guds perfekte frukter og hengte det på et menneskelaget tre. Men Gud reiste det opp på den tredje dagen. Så vokste det fram et brudetre som bar sine frukter. Så kom fienden igjen og hogg det ned gjennom Mørketiden. Men Herren sier: "Jeg vil gjenopprette."
Lutheranerne reiste seg og dannet en konfesjon, og vinranken ble beskjært. Deretter kom metodistene, og vinranken ble igjen beskjært. Så kom pinsemenigheten, og vinranken ble på ny beskjært. Men frukten modnes på toppen av treet når kveldslyset kommer. Vi er nær veien. Derfor forventer vi store ting i fremtiden. Som dere vet, har jeg nettopp hatt en ulykke hvor jeg nesten mistet begge øynene. Jeg er så takknemlig for å være her i kveld og kunne se.

Now you that keeps scripture, or texts… I wouldn't know whether to call something I was speaking on a text or not. I got a few remarks from Scriptures written down here that I felt that maybe the Lord'd have me speak a little bit on, for a few moments. And usually I'm never over … well, the other day I was … I think, Brother Sothmann, about six hours or something like that. It takes me a long time. You know, I don't know very much, so I just have to wait. And so, I have to kind of take my time. I'm not like some of these brethren who are really theologians, and just let it roll out.
I just have to kind of wait for it to come out---and kind of slow with it, you know. Takes me kind of a long time. Then a long time to get started, and then a long time to stop. But it's … I feel … get running, you know. It's just like getting a car … once all through them gears till you get in high gear, then it runs pretty good. You just like to let it run like that a while.

Dere som holder dere til Skriften, eller tekster… Jeg vet ikke om jeg vil kalle det jeg snakker om en tekst eller ikke. Jeg har noen bemerkninger fra Skriften nedskrevet her som jeg følte at kanskje Herren ville at jeg skulle tale litt om noen minutter. Vanligvis er jeg aldri over… vel, forleden dag var jeg… jeg tror, Bror Sothmann, rundt seks timer eller noe sånt. Det tar meg lang tid. Du vet, jeg vet ikke så mye, så jeg må bare vente. Så jeg må på en måte ta meg tid. Jeg er ikke som noen av disse brødrene som virkelig er teologer og bare lar det strømme ut.
Jeg må liksom vente til det kommer ut – og det er litt tregt, vet du. Det tar meg ganske lang tid. For det første tar det lang tid å komme i gang, og deretter tar det lang tid å stoppe. Men det er… jeg føler… når jeg først er i gang, vet du. Det er som å få en bil… gjennom alle girene til du kommer i høygir; da går det ganske bra. Du har lyst til å la det gå sånn en stund.

So let's, for a Scripture reading, let's read in God's Word tonight out of Proverbs, the 18th chapter and the 10th verse, and out of Isaiah 32:2 to begin with. Now in Proverbs, the 18th chapter and the 10th verse reads like this:
The name of the LORD is a strong tower: the righteous run into it, and are safe.
And in the book of Isaiah 32:1 and 2:
Behold a king shall reign in righteousness, a prince shall rule in judgment.
And a man shall be as a hiding place from the wind, and a covert from the tempest; as rivers of water in a dry place, as a shadow of a great rock in a weary land.

La oss begynne med å lese fra Guds Ord i kveld, i Ordspråkene, kapittel 18, vers 10, og i Jesaja 32:2. I Ordspråkene, kapittel 18, vers 10, står det:
Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.
Og i Jesaja 32:1-2 står det:
Se, en konge skal regjere i rettferdighet, høvdinger skal herske med rett. Hver mann skal være som ly mot vinden, vern mot uværet, som elver av vann i et tørt land, som skygge fra et veldig fjell i et tørstende land.

May God add his blessings to the reading of this precious Word. You pray for me. As … I was listening to a little colored brother a few days ago in Louisville, a little Pentecostal preacher, and he was preaching---chanting. And he would lose the Spirit for a few minutes, and he'd stop and say, "You all praying for me?" Then he'd say … preach a few more words, say, "Somebody pray for me." And you don't know what that means unless you get up here one time.
Coming to the platform should never be just coming to be seen, or coming to be heard. You must come and … coming from the freshness of your room in prayer, entering in to a congregation under the anointing, to do just as the Holy Spirit will say do, say just as He says. I don't know what He'll do.

Må Gud legge Sin velsignelse til lesingen av dette dyrebare Ord. Be for meg. For noen dager siden lyttet jeg til en liten farget Bror i Louisville, en liten pinseforkynner, som prekte---syngende. Av og til mistet han Ånden og stoppet opp for å spørre: "Be dere alle for meg?" Deretter forkynte han noen flere ord og sa: "Noen, ber dere for meg?" Du forstår ikke hva det betyr før du selv står her en gang.
Å gå opp på plattformen bør aldri være for å bli sett eller hørt. Du må komme inn i menigheten fra den friske bønnerommet ditt, under salvelsen, for å gjøre akkurat det Den Hellige Ånd vil og si bare det Han sier. Jeg vet ikke hva Han vil gjøre.

I've started to preach like this, and see the Holy Spirit move across the altar, and call men and women living in adultery and everything, and bring them to the altar and have confessions; and seen Him tear loose and heal the people. And you don't know what He's going to do.
I've seen Him bring forth messages that cut the Christians; and sometimes bless the Christians. And you don't know---you just go there, that's all. And if you go with anything that's kind of cut and dried under your own idea, you may get greatly fooled.

Jeg har begynt å forkynne på denne måten, og ser Den Hellige Ånd bevege seg over alteret, kalle menn og kvinner som lever i utroskap, og føre dem til alteret for å bekjenne; og har sett Ham frigjøre og helbrede folk. Og du vet ikke hva Han kommer til å gjøre.
Jeg har sett Ham komme med budskap som refser kristne; og noen ganger velsigne kristne. Og du vet ikke—du bare møter opp, det er alt. Og hvis du går dit med noe som er fast bestemt under din egen forestilling, kan du bli grundig lurt.

One time there was a little … a minister named Jack Moore (many of you know him, he's a member of this fellowship), and he had a little boy named David. I've often thought of it. He was about … in them days David was about six years old. And he'd heard his daddy preaching, and all the preachers, so he thought the Lord called him to preach. So he said, kept saying, "Pappy, I want to preach."
And his daddy said, "All right, David, one of these times."
And he kept saying, "Now, Pappy, you promised me I could preach."
So his mammy dressed him up real pretty, and put him on a little bow tie, and long trousers, a little white shirt. He looked like a clergyman. Come up and sat down in the chair that night, getting ready to preach. So Brother Jack said, "You know, folks," he said, "David has been wanting to preach a long time." Said, "we're just going to turn him loose now." Said, "Come on, David, jump down here and preach."
Said, "He come out of that chair like a … going to set the world afire. Jumped down there at the end of the platform. He kind of looked to the right and to the left." Said, "He looked so depleted. Said, 'It just won't work,' went back and sat down."
I've seen a lot of times I didn't think it worked. So we preachers has got to stand and stagger through it anyhow. So, as the little brother said, "Pray for me."

En gang var det en liten ... det var en pastor som het Jack Moore (mange av dere kjenner ham, han er medlem av dette fellesskapet), og han hadde en liten gutt som het David. Jeg har ofte tenkt på dette. Den gang var David omtrent seks år gammel. Han hadde hørt faren sin preke, og alle predikantene, så han trodde Herren hadde kalt ham til å preke. Så sa han stadig, "Pappa, jeg vil preke."
Og faren svarte, "Greit, David, en av dagene."
Men han fortsatte å mase, "Nå, pappa, du lovet meg at jeg kunne preke."
Så moren hans kledde ham pent opp, satte på ham en liten sløyfe, lange bukser og en hvit skjorte. Han så ut som en geistlig. Han kom opp og satte seg i stolen den kvelden, klar til å preke. Bror Jack sa: "Dere vet, folkens, David har ønsket å preke lenge." Han sa: "Vi skal la ham slippe til nå." Han sa: "Kom igjen, David, hopp ned her og preke."
Han kom ut av stolen som om han skulle sette verden i brann. Han hoppet ned på enden av plattformen. Han tittet litt til høyre og venstre. Han så utmattet ut og sa: "Det går bare ikke," og gikk tilbake og satte seg.
Jeg har ofte følt at det ikke kom til å fungere. Men vi predikanter må stå på og fortsette uansett. Som den lille broren sa, "Be for meg."

Thinking on the subject, after reading this glorious text now, and getting to the more … part of the service, I want to take a text tonight that comes to my mind that I've tried to handle before, on the subject of "Letting Off the Pressure." I thought that would be very appropriate.
There's so much pressure everywhere. Everybody seems to be under a pressure. What does it? What's the matter? Everything---it's a day of pressure. People are driving through the streets at ninety miles an hour, and getting tickets from the policemen. And run down the road, almost take the chance on losing their life to whirl around, and get five foot in front of someone else, to get to a barroom to drink an hour before they go home. Pressure. That's right.

Etter å ha lest denne strålende teksten og tenkt på temaet, og nå kommer vi til en mer ... del av møtet, vil jeg i kveld ta opp et emne som har kommet til meg tidligere: "Å lette på trykket." Jeg synes det ville være svært passende.
Det er så mye press overalt. Alle ser ut til å være under press. Hva forårsaker det? Hva er problemet? Alt---det er en dag med press. Folk kjører gjennom gatene i nitti miles i timen og får bøter av politiet. De risikerer nesten livet ved å kjøre forbi andre biler, bare for å komme fem fot foran noen andre, for deretter å gå til en bar og drikke en time før de drar hjem. Press. Det stemmer.

Even Christians, it's bothering them. See some of them all pressured up, and snap you off---enough temper all built up like they're going to blow up. What's the matter? Something wrong. That shouldn't be. Temper comes from Satan.
Everybody's under a pressure, though. 'Course I don't believe it's this group here. But it's … you know, these meetings are being taped so it'll go other places, you see, so I'll be speaking to that group that's under pressure. But I thought, you know, that kind of bothers all groups---pressure. If Satan can once get you under pressure, he's about got you whipped. That's right. So much pressure. People are doing things wrong, and trying to hide from it. Well, the only thing that does is build up more pressure. It just builds up more pressure.

Selv kristne er plaget av dette. Du ser noen av dem helt oppspente og med et sinne som verker som om de skal eksplodere. Hva er galt? Noe er feil. Det burde ikke være slik. Sinne kommer fra Satan.
Men alle er under press. Selvfølgelig tror jeg ikke det gjelder denne gruppen her. Men, skjønner du, disse møtene blir tatt opp, så det vil nå ut til andre steder. Så jeg taler til dem som er under press. Men jeg tenkte at det plager alle grupper, dette presset. Hvis Satan får deg under press, har han nesten slått deg. Det er riktig. Så mye press. Folk gjør ting galt og prøver å skjule det. Men det eneste det gjør, er å bygge opp mer press. Det bare bygger opp mer press.

I know what pressure means. I like to've lost my life the other day because of pressure. I'm glad the Lord give me a recreation of going out fishing, hunting.
Everybody knows my mother that just passed away a few months ago---blessed saint of God, I think. Mother's Day the other day, I didn't wear a rose. Some of them said, "What's the matter, Billy?" Said, "Didn't your mother just die?" Said, "Why haven't you got on a white rose?"
I said, "I can't wear a white rose. My mother's not dead; she's alive." I said, "If I wore two, then I'd put a stumbling block in your way. If I wore a white one, I'd be a hypocrite to myself, 'cause I believe she's alive. She's not dead."
Jesus said, "He that believeth in me, though he were dead, yet shall he live: and whosoever liveth and believeth in me shall never die." I believe that. That's his Word.

Jeg vet hva press betyr. Nylig holdt jeg på å miste livet på grunn av press. Jeg er glad Herren gir meg muligheten til å slappe av med fiske og jakt.
Alle vet at min mor, som gikk bort for noen måneder siden, var en velsignet Guds helgen, tror jeg. På Morsdag nylig bar jeg ikke en rose. Noen spurte: "Hva er galt, Billy? Døde ikke moren din nylig? Hvorfor har du ikke på deg en hvit rose?"
Jeg svarte: "Jeg kan ikke bære en hvit rose. Min mor er ikke død; hun lever." Jeg sa: "Hvis jeg bar en, ville jeg legge en snublestein i veien for deg. Hvis jeg bar en hvit rose, ville jeg være en hykler overfor meg selv, for jeg tror hun lever. Hun er ikke død."
Jesus sa: "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø." Jeg tror det. Det er Hans Ord.

And so, I was going… My recreation is to fish and to hunt. And I'm glad of that. When I get home… And calls, people sitting in there from everywhere, waiting for months---and they're under pressure too, and trying to find out what the Lord would have them to do, and what … in their lives. And we stay there until God speaks down from heaven and reveals it to them. That builds pressure too, with the people.
Then when I get tense, I go down… I belong to some clubs to go down and shoot targets. And I've always wanted a Weatherby Magnum rifle. But I … oh, some of my friends would've bought it for me (they're very expensive), but I couldn't let them do it. I couldn't see myself letting a friend of mine pay that much for a rifle when I know missionaries is preaching without shoes on their feet. So I couldn't do that.

Min rekreasjon er å fiske og jakte, og det er jeg glad for. Når jeg kommer hjem, er det ofte folk der fra hele landet som har ventet i månedsvis. De er under press og prøver å finne ut hva Herren vil at de skal gjøre i livene sine. Vi blir der til Gud taler fra himmelen og åpenbarer det for dem. Dette skaper også press blant folkene.
Når jeg blir anspent, går jeg ned og skyter målskiver som medlem av noen klubber. Jeg har alltid ønsket meg et Weatherby Magnum gevær. Noen av vennene mine ville ha kjøpt det for meg (de er veldig dyre), men jeg kunne ikke la dem gjøre det. Jeg kunne ikke tillate at en venn brukte så mye penger på et gevær når jeg vet at misjonærer forkynner uten sko på føttene. Det kunne jeg ikke gjøre.

Brother Art Wilson gave my son a little rifle here some time ago. And he didn't know he was left-handed, and there's a right-hand bolt on it. Another friend of mine that runs a Weatherby outlet place, he said, "Let me take that and send it to Weatherby and have it re-bored for you, and I'll make you a Weatherby Magnum out of it." Said, "If you do it, cost you thirty dollars." Said, "I can do it for about twelve dollars, and let me do it."
Well, finally, I agreed. He's just a Methodist brother, just received the Holy Ghost. And I told him, "Go ahead," he wanted to do it so bad. I took it down on the range and placed a shell in it, and raised up to shoot. And I seen fire just about five feet over my head---that's about all I knew for a second or two. I thought I was dead. And one glorious thing---I had the most peaceful feeling. I believe that if I had to die, I don't think I'd be afraid of it.

Bror Art Wilson ga sønnen min en liten rifle for en tid siden. Han visste ikke at sønnen min var venstrehendt, og riflen hadde en bolt for høyrehendte. En annen venn av meg, som driver en Weatherby-forhandler, sa: "La meg ta den og sende den til Weatherby for å ombore den for deg. Jeg kan lage en Weatherby Magnum av den." Han sa også, "Hvis du gjør det, vil det koste deg tretti dollar." Han fortsatte, "Jeg kan gjøre det for omtrent tolv dollar, la meg gjøre det."
Til slutt gikk jeg med på det. Han er bare en metodistbror som nettopp har mottatt Den Hellige Ånd. Jeg sa til ham, "Gjør det," han ville så gjerne. Jeg tok riflen med til skytebanen, satte inn en patron og hevet den til skulderen for å skyte. Jeg så en ild omtrent fem fot over hodet mitt—det var alt jeg visste på et par sekunder. Jeg trodde jeg var død. En herlig ting var at jeg hadde den mest fredfulle følelsen. Jeg tror at hvis jeg hadde måttet dø, ville jeg ikke vært redd for det.

And so, I couldn't see, hear, nor nothing. And it blowed the gun so completely apart till the barrel went on the fifty-yard line this way, and the stock and things went fifty yards behind me, and the pieces of the gun tore the bark off the tree, and melted in my hand---what was left. And I could hear something squirting like, sounded like… Get myself together, and I was trying to hold my eyes open to see what had taken place.
And a piece had shot me right into the forehead. One went around my eye this way and down that way, and one in the cheekbone, one stuck way into the skull. This one hit on this side of the eye, and this one went into the bone, and this one went through and knocked that tooth off there. And so I was having quite a time to see.

Jeg kunne verken se eller høre noe. Geværet sprengte fullstendig fra hverandre; løpet fløy 50 meter fremover, mens kolben og andre deler havnet 50 meter bak meg. Biter av våpenet rev barken av treet og smeltet i hånden min - det som var igjen. Jeg kunne høre noe som sprutet, og forsøkte å fokusere øynene for å se hva som hadde skjedd.
En bit hadde truffet meg rett i pannen. En annen gikk rundt øyet og nedover, en tredje treffet kinnbenet, og en fjerde satt fast dypt i hodeskallen. Denne traff her på siden av øyet, og denne traff benet, mens en annen gikk gjennom og knuste en tann. Jeg hadde store vanskeligheter med å se.

The man was with me, he was walking out to see where the target was hit. I couldn't hear him, and couldn't speak to him. And I was holding this eye open with my hand, trying to motion to him. Finally he come up there. And Brother Wood, he was so excited he couldn't even get the car started. So we … finally I went and got it washed out, and some pieces they picked out of my skull. And I looked at them big pieces, drove inch and a half, or two inches, in a tree.
Now the Winchester Company proves that their gun will stand 6900 pounds of pressure. And this … that'd been about four tons. So you see, there must've been six or eight tons blowed within one inch of my eye. That … if that would burst the gun, it could just simply … just been that much of me left down there. So what was the matter? The way them that bored the gun out left too much head space on it. Instead of the gun blowing forward, it blowed backwards. So it went into my face and blowed that bolt, which weighs about a pound and a half (oh, my!), plumb down to a deer cage sitting way behind me at the Conservation Club.

Mannen var med meg, og han gikk ut for å se hvor målet var truffet. Jeg kunne verken høre ham eller snakke med ham. Jeg holdt øyet åpent med hånden, og prøvde å gjøre tegn til ham. Til slutt kom han bort til meg. Bror Wood var så oppspilt at han ikke engang klarte å starte bilen. Til slutt fikk jeg det skyllet ut, og noen biter ble tatt ut av skallen min. Jeg så store biter som hadde drevet inn halvannen til to tommer i et tre.
Winchester-selskapet beviser at deres våpen tåler 6900 pund trykk. Det tilsvarer omtrent fire tonn. Så dere forstår, det må ha vært seks eller åtte tonn som eksploderte innenfor en tomme fra øyet mitt. Hvis det hadde sprengt våpenet, kunne det rett og slett ha vært veldig lite igjen av meg der nede. Hva var problemet? De som boret ut våpenet, etterlot for mye rom bak. I stedet for at våpenet blåste fremover, blåste det bakover. Derfor gikk det inn i ansiktet mitt og sprengte bolten, som veier omtrent halvannet pund, langt bak til et hjortebur som sto langt bak meg på Naturforeningens område.

And as I think of it, I thought, "God, I'm so glad to be here." I realized that Satan was trying to kill me there. But he can't do it until God is ready for me to come home. Then I'm ready to go, that time. There's some more sick to be prayed for, or something to be done.
Then thinking of that pressure, I thought… You know, that reminds me of something. It might be good just to kind of say it, for a few moments. It goes to show, if that gun had've started out a Weatherby Magnum to begin with, it would've been made to stand that pressure. But it wasn't a Weatherby Magnum; it was a Winchester converted into a Weatherby Magnum. So it couldn't stand the pressure. And I thought, "That's a very striking thing. I'll get a text on that someday."

Mens jeg tenker på det, kom jeg til å tenke: "Gud, jeg er så glad for å være her." Jeg innså at Satan prøvde å drepe meg der. Men han kan ikke gjøre det før Gud er klar til å hente meg hjem. Da er jeg klar til å dra. Det er fortsatt syke som trenger forbønn, eller noe som må gjøres.
Når jeg tenker på det presset, slo det meg... Du vet, det minner meg om noe. Det kan være greit å nevne det kort. Det viser at hvis geværet hadde vært en Weatherby Magnum fra begynnelsen, ville det ha tålt presset. Men det var ikke en Weatherby Magnum; det var en Winchester som var konvertert til en Weatherby Magnum. Derfor kunne det ikke tåle presset. Og jeg tenkte: "Dette er en interessant tanke. Jeg kan få en preken ut av dette en dag."

If we start out just pretending we are Christians, without going back to the very basis to be born again, you'll blow up somewhere down along the road. The pressure's too heavy. You can't stand it unless you're built for it. And you can't be built for it until God gets a hold of you---and not just polish you up, but starts you from the beginning and bring you to a real Magnum, a real child of God that's built to stand the Word, built to stand the pressure, the pressure of the day.
So many blow up. Men trying to impersonate others, and so they blow up sooner or later. God has brought us into this earth and set us into the church, and different things, and we have to be what we are---God by his foreknowledge, placed into the church. I'm so glad of that. Pressure builds up, and sooner or later it'll show up on you.

Hvis vi later som om vi er kristne uten å gå tilbake til det grunnleggende for å bli født på ny, vil vi bryte sammen på et tidspunkt. Presset er for stort. Du kan ikke tåle det med mindre du er bygd for det. Og du kan ikke bli bygd for det før Gud får tak i deg—ikke bare polerer deg, men starter fra begynnelsen og gjør deg til et ekte Guds barn, bygd for å tåle Ordet og presset, presset fra denne tid.
Så mange bryter sammen. Menn som prøver å etterligne andre, bryter sammen før eller siden. Gud har ført oss til denne jorden og satt oss i menigheten med forskjellige oppgaver; vi må være det vi er—av Guds forutviten, plassert i menigheten. Jeg er så takknemlig for det. Press bygger seg opp, og før eller siden vil det vise seg på deg.

I went back there. No, they knowed nothing about it.
So then I come back out. And as I come by, a lady in the hall said, "Go over and ask this nurse over here."
So I went over to her, and she said … I said, "How do you do?"
She said, "How do you do?" Real nice, calm.
And I said, "Could you tell me if there is a lady on this floor…" I said, "I'm so confused." I said, "I've been upstairs and downstairs." And I said, "A lady named Mrs. Knuckles…"
She said, "Just a moment, sir." She took her little mask off she had over her face---she'd been to the operation---run over there and picked up the book. She looked through it. She said, "Oh, yes," said, "she's in 221."
And I said, "Thank you very much, lady."
She said, "You're welcome."

Jeg gikk tilbake dit. Nei, de visste ingenting om det.
Så gikk jeg ut igjen, og mens jeg gikk forbi, sa en dame i korridoren: "Gå bort og spør denne sykepleieren her borte."
Så jeg gikk bort til henne, og hun sa … Jeg sa, "God dag."
Hun svarte, "God dag." Veldig høflig og rolig.
Jeg spurte, "Kan du fortelle meg om det er en dame på denne etasjen…" Jeg sa, "Jeg er så forvirret." Jeg sa, "Jeg har vært både oppe og nede." Og jeg sa, "En dame ved navn fru Knuckles…"
Hun svarte, "Et øyeblikk, herr." Hun tok av seg den lille masken hun hadde over ansiktet—hun hadde vært på operasjonssalen—gikk bort og plukket opp boka. Hun bladde gjennom den. Hun sa, "Å ja, hun er på rom 221."
Jeg sa, "Tusen takk, frue."
Hun sa, "Bare hyggelig."

I thought, "Well, praise God. That… She's got… She's even in a hurry, yet she's … she at least has got courtesy." So I walked out the door and I walked back, and here was three … the wings all cut up, and I didn't know which way to go. And I looked, and I couldn't see no sign. Here come this little doctor packing his satchel, holding his stethoscope. I said, "Sir, could you tell me where 221 is?"
He said, "This way, and that way."
I said, "Thank you for your information. That…"
Oh, everybody's under pressure. Right. No time, no … everybody seems to be going somewhere. Hurry up and wait. The whole world seems to be plagued with it. And the doctors don't have the remedy. That's right. But I'm so glad tonight, that in the midst of all of it I know somebody's got the remedy. That's God. He has the remedy, how to get from under this pressure.

Jeg tenkte: "Vel, pris Gud. Hun… Hun har det travelt, men hun har i det minste høflighet." Så jeg gikk ut av døren og tilbake, men der sto jeg mellom tre veier uten å vite hvilken vei jeg skulle gå. Jeg så meg rundt, men kunne ikke se noen skilt. Da kom en liten lege gående med vesken sin og stetoskopet i hånden. Jeg spurte: "Sir, kan du fortelle meg hvor 221 er?"
Han svarte: "Denne veien, og så den veien."
Jeg takket ham for informasjonen.
Alle er under press. Ingen tid, alle ser ut til å være på fart et sted. Skyn deg og vent. Hele verden ser ut til å være plaget av det. Og legene har ikke løsningen. Men jeg er så glad i kveld, for midt i alt dette vet jeg at noen har løsningen. Det er Gud. Han har løsningen på hvordan vi kan komme oss ut fra under dette presset.

I was talking to a doctor about it. Oh, it's been a year ago or more. He said, "Brother Branham," he said, "you know, the insane institutions are overloaded." He said, "The psychiatrists are breaking up, and they got psychiatrists doctoring the psychiatrists."
And I said, "Oh, my!"
He said, "I wonder what the remedy is?"
I said, "I got it!"
He said, "What?"
I said, "Jesus is the answer. He is the answer to all of it."
And he said, "I believe you're right."
This neurotical age, nobody has a minute. Why, it used to be that we could go over and visit the neighbor. Some of you sisters, why, you don't have time to pray.
I was thinking of John Wesley. Sister Susanne Wesley had seventeen children, and she didn't have a automatic washer and dryer. And she didn't turn on the faucet and get hot water. She packed it from a spring in an old cedar bucket. But yet, she could find two to three hours every day to get those little fellows around and teach them the Bible. And from there come a Charles and a John who changed the course of the world.
Now see, we're so mad, just going somewhere, and going nowhere---just headlong going.

For omtrent et år siden snakket jeg med en lege om dette. Han sa: "Bror Branham, de psykiatriske institusjonene er overfylte. Psykiaterne bryter sammen, og nå er det psykiatere som behandler andre psykiatere."
Jeg svarte: "Åh, mitt ord!"
Han spurte: "Hva kan være løsningen?"
Jeg sa: "Jeg har den!"
Han spurte: "Hva er det?"
Jeg svarte: "Jesus er svaret. Han er svaret på alt."
Han svarte: "Jeg tror du har rett."
I denne nevrotiske tiden har ingen tid. Tidligere kunne vi besøke naboen. Noen av dere søstre har ikke engang tid til å be.
Jeg tenkte på John Wesley. Søster Susanne Wesley hadde sytten barn og ingen automatisk vaskemaskin eller tørketrommel. Hun kunne ikke skru på en kran for å få varmt vann, men måtte hente det fra en kilde i en gammel bøtte av sedertre. Likevel fant hun to til tre timer hver dag for å samle de små barna og lære dem Bibelen. Fra denne oppdragelsen kom Charles og John, som endret verdens gang.
Nå ser dere, vi er så opptatte med å skynde oss et sted, men vi kommer ingensteds—vi fortsetter bare hodestups fremover.

Now, in the Old Testament when a man had did something wrong, and maybe he slew a man or did something wrong, then that… That man that he slayed, his friends would hunt this man till he found him and slay him too, because the Old Testament was tooth for a tooth, and eye for an eye.
But Joshua built some places called the house of refuge. And these places … there's one of them at Ramoth-gilead. I think there's four places from Dan to Beersheba. And they were places of refuge where, if a man did wrong and didn't want to do it, he could come to the city gates of one of these refuges and plead his case, and tell them that he didn't mean to do this evil. And then he could come in this city and be safe from his enemy.

I Det Gamle Testamente, dersom en mann hadde gjort noe galt, som å drepe en annen, ville vennene til den drepte jage ham til de fant og drepte ham også. Det Gamle Testamente krevde "øye for øye, tann for tann."
Men Josva bygde noen steder kalt tilfluktsbyer. Ett av disse stedene var i Ramot i Gilead. Jeg tror det var fire slike byer fra Dan til Beersheba. Disse byene var tilfluktssteder der en mann som hadde gjort noe galt, men ikke hadde ment det, kunne komme til gateportene og be om asyl. Han kunne forklare at det onde han hadde gjort, ikke var med vilje, og dermed kunne han få komme inn i byen og være trygg for sine fiender.

Well, if he told a lie and the pursuers found him, they could pull him right off the altar, if he lied. But if he was truthful, and he did not want to do wrong, well, they could… He could be safe as long as he was in this city. Now, that is a safety place, a place of refuge where the (slayer) or, the pursuer to slay him, he was safe from him. He was protected. But the man first must be a man that accidentally did it. If he deliberately premeditated did it, then there was no hope for that man. He didn't even have a chance. But if he didn't aim to do it…
Now I'd like to stop here just a minute. There's people today, and may be some of them here, that you do wrong but you don't mean to do it. I've met men that would be using the name of the Lord in vain. And I've met women standing with cigarettes in their hand, just smoking away, and men cursing. Walk up in their presence like that, and they'd recognize you to be a Christian, they'll say, "Excuse me, sir. I didn't mean to say that."

Vel, hvis han løy og forfølgerne oppdaget det, kunne de trekke ham rett ned fra alteret. Men hvis han var ærlig og ikke ønsket å gjøre noe galt, kunne han være trygg så lenge han var i denne byen. Dette er et trygt sted, et fristed hvor forfølgeren som ville drepe ham, ikke kunne nå ham. Han var beskyttet. Men uaktsomhet måtte være utilsiktet; hvis handlingen var forhåndsmeditert, var det ingen håp for mannen. Han hadde ikke engang en sjanse. Men hvis han ikke hadde til hensikt å gjøre det…
Nå vil jeg stoppe et øyeblikk. Det er mennesker i dag, kanskje noen av dem er her, som gjør galt uten å mene det. Jeg har møtt menn som bruker Herrens navn forgjeves. Jeg har møtt kvinner som står med sigaretter i hånden, røyker, og menn som banner. Når du nærmer deg dem og de gjenkjenner deg som en kristen, sier de, "Unnskyld meg, sir. Jeg mente ikke å si det."

I seen the women burn their hands, almost, in shame, holding that cigarette behind them. A man drinking will make an escape, get around somewhere. See, they … that's the type that there's a hope for. But there is some of those that would walk right up and curse just in the presence of a Christian to act smart. That man's beyond hope.
When you preach against wrong doing, holiness, preach that women shouldn't wear immoral clothes (these little old clothes, shorts they wear), they wear them just to be mean. And when they do that, there's no place of refuge for them. If it was there, they wouldn't even seek for it. So, sooner or later, they're going to be caught up with.

Jeg har sett kvinner nesten brenne seg på hendene i skam når de prøver å skjule en sigarett. En mann som drikker, vil forsøke å finne en utvei, en måte å rømme på. Den typen personer har det fortsatt håp for. Men det finnes også de som møter opp og banner rett foran en kristen, bare for å virke smart. Den personen er uten håp.
Når du forkynner mot umoral, hellighet, og sier at kvinner ikke bør gå med upassende klær (som disse små klærne, shortsene de bruker), gjør de det ofte bare for å være trassige. Og når de gjør det, finnes det ingen tilflukt for dem. Selv om det fantes, ville de ikke engang søke etter den. Så, før eller senere vil de få konsekvensene av sine handlinger.

But to those who wants a place of escape, you can't feel comfortable when you're doing wrong. There's no way of feeling comfortable. When a man breaks God's laws, he knows he's guilty. And you know that the hounds of hell is right behind you, and sooner or later your sins are going to find you out.

Men for dem som søker et tilfluktssted, er det umulig å føle seg komfortable når man gjør noe galt. Det er ingen måte å føle seg komfortabel på. Når en mann bryter Guds lover, vet han at han er skyldig. Du vet at helvetes hunder er rett bak deg, og før eller siden vil dine synder bli avslørt.

Some of you businessmen, if you should go out here and willfully cheat somebody, you know you've done wrong. And sooner or later that's going to catch up with you. That's right. They believe that "Oh, well. It won't hurt." But when you start to lay down at night, there's something down in you tells you when you're praying. It stands right before you. You know you're wrong.
Now, all of us has things that we can't meet. Sometimes we have debts that we can't meet. Sometimes we got promises we can't meet, and I have plenty of them. But there's one thing I feel good about. At nighttime, when I've done all I can do, when I've visited every sick person I could… And yet a lot of them would think, "He's a hypocrite. He never come to me. My baby's just as much as that." And I know they feel that way. They're bound to feel that way.

Noen forretningsfolk blant dere, hvis dere med vilje skulle gå ut her og svindle noen, vet dere at dere har gjort galt. Før eller siden vil det innhente dere. Det er riktig. De tror at "Å, vel. Det skader ikke." Men når dere legger dere om natten, er det noe i dere som forteller dere det når dere ber. Det står rett foran dere. Dere vet dere har gjort galt.
Vi har alle ting vi ikke kan innfri. Noen ganger har vi gjeld vi ikke kan betale. Noen ganger har vi løfter vi ikke kan holde, og jeg har mange av dem. Men det er én ting jeg føler meg bra med. Om natten, når jeg har gjort alt jeg kan, når jeg har besøkt alle syke jeg kunne ... Og likevel ville mange tro: "Han er en hykler. Han kom aldri til meg. Mitt barn er like viktig som det andre." Og jeg vet de føler det slik. De må føle det slik.

But when I've used my last inch of energy, when I've done the best that I can do, and I kneel down before Father at night and say, "God, there's a hundred people here in this city tonight that's calling for me to come to them. But I just can't go any farther. You know my strength.", then I feel if He should call me, and I lay my head on that pillow to die on that pillow that night, I am in a refuge. I've done my very best for my Lord. And if we can do that, then God makes a way for us.
Now, this man coming to this place of refuge… Now, when he comes in there, first he must want to come in. He must desire to escape the wrath that's pressing to him. He's got to want to do it.

Når jeg har brukt opp min siste rest av energi, når jeg har gjort mitt aller beste, og jeg kneler ned foran Faderen om natten og sier, "Gud, det er hundre mennesker her i denne byen i kveld som kaller på meg. Men jeg kan rett og slett ikke gå lenger. Du kjenner min styrke." Da føler jeg at hvis Han skulle kalle meg, og jeg legger hodet på puten for å dø den natten, er jeg i en tilflukt. Jeg har gjort mitt ytterste for min Herre. Og hvis vi kan gjøre det samme, vil Gud finne en vei for oss.
Denne mannen som kommer til dette tilfluktsstedet… Først må han virkelig ønske å komme inn. Han må ha et sterkt ønske om å unnslippe den vrede som truer ham. Han må virkelig ville det.

Now I don't mean this critically, and God knows that. It's a million miles from it. But I've been to meetings where preachers would be preaching, and he'd say, "Some of you go back down through the aisles, find your friend and bring him up here." Now I always was a little reluctant on that. I believe if the Word don't convict… If it does, the Holy Spirit will lead. It's too much emotional. A man coming to Christ must come sanely, reverently, upon the basis of the Holy Spirit convicting him, and showing him that someone died to save him---coming sanely upon the basis of the Word, believing, accepting Christ, the substitute for his life.

Jeg mener ikke dette kritisk, og Gud vet det. Det er langt ifra min hensikt. Men jeg har vært på møter hvor forkynnere ville si: "Noen av dere, gå ned gjennom midtgangen, finn vennene deres og bring dem opp hit." Jeg har alltid vært litt tilbakeholden med den metoden. Jeg tror at hvis Ordet ikke overbeviser... Hvis det gjør det, vil Den Hellige Ånd lede. Det blir for mye følelser involvert. En person som kommer til Kristus, må komme sindig, ærbødig og på grunnlag av Den Hellige Ånds overbevisning og forståelse av at noen døde for å frelse ham—komme sindig på grunnlag av Ordet, troende og akseptere Kristus som erstatning for sitt liv.

Now I believe that a man coming to Christ, and Christ is our refuge… Now, that's the New Testament refuge, is Christ. Now a man coming to this refuge must want to come. And he must remember another thing, he's got to stay there! Oh, my! He can't just run into the pursuers, get by, and then go out again. He's got to be satisfied.
And I believe if a man with his right mind could see that the death was galloping behind him and the devil's hell he's going to, and could find a place of refuge and then want to go out again, there's something wrong with that man. And as long as he's in the refuge, he's safe. And if he ever goes out again, he's subject to his slayers. And in Christ we have a refuge and are secured, that we have safety from the wrath of God, and the wrath of hell that's coming upon us.

Jeg tror at når en mann kommer til Kristus, og Kristus er vår tilflukt... Ja, i Det Nye Testamentet er Kristus vår tilflukt. Når en mann kommer til denne tilflukten, må han ønske å komme. Han må også huske at han må bli der! Åh, min! Han kan ikke bare løpe bort fra forfølgerne, unnslippe, og så gå ut igjen. Han må være tilfreds.
Jeg tror at hvis en mann med rett sinn kan se at døden galloperer bak ham og at djevelens helvete venter, og han finner en plass til tilflukt, men likevel ønsker å gå ut igjen, er det noe galt med den mannen. Så lenge han er i tilflukten, er han trygg. Hvis han noen gang går ut igjen, er han utsatt for sine forfølgere. I Kristus har vi en tilflukt og er sikret, vi har sikkerhet fra Guds vrede og fra helvetes vrede som kommer over oss.

Now, this place of refuge, this man must want to stay. The same is it today. We must want to stay. Let me say this. I've been behind the pulpit now soon be thirty-two years. I started preaching when I was just a little boy. And I say this from the depths of my heart. I have never seen one time that I ever wanted to leave this glorious place. "I'm safe in God's pavilion, happy in his love and grace." As the writer says, that "I'm living on the hallelujah side." I'm so happy to be here! "Not for all earth's golden millions would I leave this blessed place. No, though the tempter to persuade me oft has tried; but I'm safe in God's pavilion, happy in his love and grace." Oh, it's such a comfortable place to be. I know I'm safe from my enemy as long…

Dette tilfluktsstedet er et sted hvor man ønsker å bli. Det samme gjelder i dag. Vi må ønske å bli. La meg si dette: Jeg har snart stått bak prekestolen i trettito år. Jeg begynte å forkynne da jeg bare var en liten gutt. Og jeg sier dette fra dypet av mitt hjerte: Jeg har aldri en eneste gang ønsket å forlate dette herlige stedet. "Jeg er trygg i Guds paviljong, lykkelig i Hans kjærlighet og nåde." Som forfatteren sier, "jeg lever på halleluja-siden." Jeg er så glad for å være her! "For ingen av jordens gyldne millioner ville jeg forlate dette velsignede stedet. Nei, selv om fristeren ofte har forsøkt å overtale meg, men jeg er trygg i Guds paviljong, lykkelig i Hans kjærlighet og nåde." Åh, det er så behagelig å være her. Jeg vet at jeg er trygg fra min fiende så lenge…

Now, when this man, running, an enemy behind him… Soon he'll catch him and slice him to pieces for the sin that he did. But when he's in there, he can let off the pressure. He's safe! The guard at the gate will catch him (his slayers) before they get in, because he's made it safe to the tower of refuge. Now. Then when he's in there how he could feel safe and let off the pressure. "Whew! My! They were ready to get me, but I'm all safe now." What a place to find a refuge, a place of safety. Outside he'd die; in there he's all right.
So God made us a tower of refuge. Now the Bible says that the name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it, and are safe---not they'll be hunted for anymore, but they are safe! Oh, I just love that. God's provided safety place. Amen! The enemy can't catch you, for you are safe in Christ!

Når denne mannen løper med en fiende i hælene... Snart vil fienden fange ham og hogge ham i stykker for hans synd. Men når han er inne i tårnet, kan han senke skuldrene. Han er trygg! Vakten ved porten vil stoppe hans forfølgere før de kommer inn, fordi mannen har nådd tilfluktsstedet i sikkerhet. Når mannen er inne der, kan han føle seg trygg og roe seg ned. "Puh! Det var nære på, men nå er jeg i sikkerhet." For et sted å finne tilflukt, et sted med trygghet. Utenfor ville han dødd; der inne er han trygg.
Så har Gud gitt oss et tilfluktstårn. Bibelen sier at Herrens navn er et mektig tårn: de rettferdige løper til det og er trygge—ikke mer jakt, men trygghet! Åh, jeg elsker det. Guds tilflukt! Amen! Fienden kan ikke fange deg, for du er trygg i Kristus!

As I've often told, of one time over in the Orient, I was riding in a jeep with a minister friend, and we were going up over a hill. And there was some sheep out there, and some donkeys, and everything, pasturing. And there was a man watching them, and I said, "What would you call that fellow?"
He said, "Brother Branham, he is a shepherd."
And I said, "Well, I thought a shepherd just herded sheep."
"Oh," he said, "no. A shepherd herds sheep, goats, cattle, donkeys, camels, whatever more."
And I said, "Well, I didn't know that."
He said, "But here's something I want you to know, Brother Branham." He said, "When the sun starts setting the shepherd goes out amongst all the animals, and he hunts until he finds the last sheep. And he brings them into the corral, and he puts them in the corral at night. But the rest of them stay outside, though he herds all of them."

Som jeg ofte har fortalt, en gang da jeg var i Orienten, kjørte jeg i en jeep med en venn som var minister, og vi kjørte opp over en ås. Det var noen sauer, esler og andre dyr som beitet der. En mann voktet dem, og jeg spurte: "Hva kaller du denne fyren?"
Han svarte: "Bror Branham, han er en gjeter."
Jeg sa: "Vel, jeg trodde en gjeter bare passet sauer."
"Å," sa han, "nei. En gjeter passer sauer, geiter, storfe, esler, kameler og mer."
Da sa jeg: "Vel, det visste jeg ikke."
Han fortsatte: "Men her er noe jeg vil at du skal vite, Bror Branham. Når solen begynner å gå ned, går gjeteren ut blant alle dyrene og leter til han finner den siste sauen. Han leder dem inn i innhegningen og sikrer dem for natten. Men resten av dyrene blir utenfor, selv om han passer alle."

Then the thought come to me, "O God, let me not be as a donkey. Let me be a sheep! that when my flame is dimming and the sun of my life is setting, take me safely in the corral when my eyes are closing." I don't want to be left out there as just a so-called Christian. I want to be a real sheep. I want…
They all eat in the same pasture---just like the Bible says, "The rain falls on the just and the unjust." People sit together, crowds of people. Some of them are, and some of them are not. They all fall on the same Spirit. The Spirit will bless the same crowd. It'll fall … the rain will fall upon the cocklebur and it'll just straighten up and rejoice. The same rain that falls on the wheat makes it… But by their fruit they are known. Christians bear Christian lives.

Så kom tanken til meg: "Å Gud, la meg ikke være som et esel. La meg være en sau! Når flammen min slokner og solen i livet mitt går ned, før meg trygt inn i innhegningen når øynene mine lukkes." Jeg vil ikke bli sett på som en såkalt kristen. Jeg vil være en ekte sau. Jeg vil...
Alle spiser på samme beite, akkurat som Bibelen sier: "Regnet faller på rettferdige og urettferdige." Folk sitter sammen, mengder av mennesker. Noen av dem er ekte kristne, andre er det ikke. Den samme Ånd vil velsigne hele forsamlingen. Regnet vil falle på både ugress og hvete. Ugresset vil rette seg opp og glede seg. Det samme regnet som faller på hveten gjør den frodig. Men på frukten skal de kjennes. Kristne bærer kristent liv.

Notice, now, God's safety zone, God's place of safety. And when we are in here, in this refuge, we have a right to the healing power of God. If God will forgive his enemy and take him into the refuge, how much more will He take care of him after He's got him in there, see. There is healing power. So when the Christians get sick, there is no need of being all steamed up about it. Just remember, "By his stripes we are healed." That's the promise. He promised it, so He just can't take it back.
It's a place of refuge for our sickness, for our worries. "Cast all your cares upon Him; for He cares for you." It's a refuge. Trust in his Word, his promises. Every promise that He made belongs to you as long as you're in his kingdom. As long as you come to Him for refuge, then you have a right to every promise that He made. Every Christian in here, or anywhere else, has a right to anything that Christ died for. And when you're in Christ you possess the whole thing. It's all yours. That's exactly right.

Legg merke til Guds trygghetssone, Hans sted av sikkerhet. Når vi er i denne tilflukten, har vi rett til Guds helbredende kraft. Hvis Gud vil tilgi sin fiende og ta ham inn i tilflukten, hvor mye mer vil Han ikke ta vare på ham etter at Han har tatt ham inn der? Der er helbredende kraft. Når kristne blir syke, er det ingen grunn til å bli urolig. Husk bare: "Ved Hans sår har vi fått legedom." Det er løftet. Han lovte det, og Han kan ikke trekke det tilbake.
Det er en tilflukt for vår sykdom, for våre bekymringer. "Kast alle dine bekymringer på Ham, for Han har omsorg for deg." Det er en tilflukt. Stol på Hans Ord, Hans løfter. Hvert løfte Han har gitt tilhører deg så lenge du er i Hans rike. Så lenge du kommer til Ham for tilflukt, har du rett til hvert løfte Han har gitt. Enhver kristen, hvor som helst, har rett til alt Kristus døde for. Når du er i Kristus, eier du alt. Det er helt riktig.

Look at the Shunammite woman, when she had … the little baby had died. Oh, I imagine that little fellow given to her by the Lord, why, when the prophet spoke… And the little boy, about twelve years old, he was with his daddy one day in a harvest field. He perhaps had a sunstroke. He cried, "My head." And as soon as the father got to the house---they were wailing, and so forth---the little baby was dead, little boy. She'd laid him on Elisha's bed.
And she said, "Saddle a mule. I'm going up to the cave where the prophet is."
And her husband said, "It's neither new moon, nor Sabbath. He won't be there."
She said, "All will be well."
So then when Gehazi saw her coming, and Elisha stood in the door of his cave and looked out, he said, "Here comes that Shunammite, and she's riding fast. There must be something wrong." And he said, "Go ask her."
He … she … he said, "Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with the baby?"
She said, "All is well." Everything's all right.

Se på kvinnen fra Sjunem. Når hennes lille sønn hadde dødd, ååh, jeg kan tenke meg hvordan den lille gutten som Herren hadde gitt henne, må ha vært. Profeten hadde talt, og gutten, rundt tolv år gammel, var en dag ute på åkeren med sin far. Han fikk kanskje et solstikk og ropte, "Hodet mitt!" Så snart faren kom hjem---de sørget allerede---var gutten død. Hun hadde lagt ham på Elishas seng.
Hun sa, "Sadel et esel. Jeg drar opp til hulen der profeten er."
Hennes mann sa, "Det er hverken nymåne eller sabbat. Han vil ikke være der."
Hun svarte, "Alt vil gå bra."
Da Gehazi så henne komme, og Elisha sto i hulen og så ut, sa han, "Her kommer den kvinnen fra Sjunem, og hun rir raskt. Det må være noe galt." Han sa, "Gå og spør henne."
Han spurte, "Er alt bra med deg? Er alt bra med din mann? Er alt bra med barnet?"
Hun svarte, "Alt er bra." Alt var i orden.

Why? She could let off the pressure. She'd come to God's representative. She'd come to the living Word. The Word of the Lord came to the prophets. And when she was in the presence of this man who had enough favor with God to tell her that she'd have the baby, she was in the presence of the same man who had the Word of God that was true. Hallelujah!
I'm so glad tonight to be in the presence of the same God that saved me from a life of sin! and promised He'd raise me up at the last day, He'd heal my sickness, He'd take care of me when I was here. Pressure's off. Forget about the pressure.
She come up and fell down by Elisha and said, "All is well." Sure, she got to the Word. She got in the presence of God. The pressure went off. All is well now, the pressure's off, for she had got to God's representative.

Hvorfor? Hun kunne slippe presset. Hun hadde kommet til Guds representant. Hun hadde kommet til det levende Ord. Herrens Ord kom til profetene. Og da hun var i nærværet av denne mannen, som hadde nok nåde hos Gud til å fortelle henne at hun skulle få barnet, var hun i nærværet av den samme mannen som hadde Guds sanne Ord. Halleluja!
Jeg er så glad i kveld for å være i nærværet av den samme Gud som frelste meg fra et liv i synd! Han lovet at Han skulle reise meg opp på den siste dag, at Han skulle helbrede min sykdom og ta vare på meg mens jeg var her. Presset er borte. Glem presset.
Hun kom opp og falt ned for Elisha og sa: "Alt er vel." Selvsagt, hun kom til Ordet. Hun kom i Guds nærvær. Presset forsvant. Alt er vel nå, presset er borte, for hun hadde kommet til Guds representant.

And God's representative on earth today is the Holy Spirit. And when you're in his presence, see Him bless you, how can you build up such a pressure to hate your neighbor? How can you build up with denominational difference in your heart? Say, "If they wasn't Pentecostal, if he was Oneness, or if was threeness, if he was … belonged to the Assemblies, if he belonged to the church of God, I could fellowship with him." How can you do it in the presence of Almighty God? How can the Holy Spirit be falling upon a congregation, and then make denominational difference? How can it do it? Let off the pressure!
Trouble … we've built up our pressure, because we're so denominational minded. Oh, America is rotten with it, denomination, drawing fences, creeds. What do you care about them creeds and fences? Get in the presence of God! Get in the presence of the Holy Spirit! Let off the pressure then!

Og Guds representant på jorden i dag er Den Hellige Ånd. Når du er i Hans nærvær, ser Ham velsigne deg, hvordan kan du da bygge opp et slikt press for å hate din nabo? Hvordan kan du ha konfesjonelle forskjeller i hjertet ditt? Si: "Hvis de ikke var pinsevenner, hvis han var enhetslærer, eller hvis han trodde på treenigheten, hvis han tilhørte Assemblies, hvis han tilhørte Guds menighet, da kunne jeg ha fellesskap med ham." Hvordan kan du gjøre det i den Allmektige Guds nærvær? Hvordan kan Den Hellige Ånd falle på en forsamling og samtidig skape konfesjonelle forskjeller? Hvordan kan det skje? Slipp ut trykket!
Problemet er at vi har bygd opp et press, fordi vi er så konfesjonelt tenkende. Åh, Amerika er råtten av det, med konfesjoner, oppdeling, dogmer. Hva bryr du deg om disse dogmene og skillet? Kom inn i Guds nærvær! Kom inn i Den Hellige Ånds nærvær! Slipp ut trykket da!

That's one good thing I like about these Businessmen's fellowship meetings. You just seem to let your collar down. Let off the pressure! Not ashamed of it! I've stood with them in the finest of hotels, and the greatest of places, and let the Holy Ghost come to a Presbyterian, Baptist, Methodist---all shake hands and scream and shout and praise God. Why? They let off the pressure. That's what's the matter. They just don't care what anybody's got to say. They're in the presence of God, letting off the pressure. What a wonderful place to do it. Plenty of room to run out here. Just take off, that's all. Let off the pressure. It's good to do that. If you don't you might blow up, burst a valve somewhere. All right.

Det er én ting jeg liker spesielt godt med disse forretningsmennenes fellesskapsmøter. Man kan virkelig senke skuldrene og slippe ut trykket! Uten skam! Jeg har stått sammen med dem på de fineste hotellene og de største stedene, og sett Den Hellige Ånd komme over presbyterianere, baptister og metodister. Alle tar hverandre i hendene, roper, skriker og priser Gud. Hvorfor? Fordi de slipper ut trykket. Det er akkurat det som trengs. De bryr seg ikke om hva noen måtte mene. De er i Guds nærvær og lar trykket slippe. For en fantastisk måte å gjøre det på. God plass å løpe på her. Bare sett i gang, det er alt. Slipp ut trykket. Det er sunt å gjøre det, ellers kan du ende opp med å sprenge en ventil et sted. Greit.

Now. Now we remember, trust in his Word. Now even… You say, "Can I trust Him when I'm sick?" Sure. Look at Mary, or Martha it was, when her brother was dead and she sent for Jesus. And instead of coming, He went away. And she sent again, and He went further. That's built-up pressure.
"Now instead of me … I asked Him today, and He went further away. And I asked Him again and He goes farther yet." But after awhile, after she'd buried him, and she heard that Jesus come, she went into his presence, fell down at his feet. Not to upbraid Him. If you approach a gift of God like that, you get nothing. You've got to come with reverence, respects.
When you come just to say, "I'll go give it a try," don't you do that. You're not going to get anything. You come with reverence, fully surrendered, like the man coming into the gate of refuge. You know it's his … it's the only place he has to go. You must come believing.
"Oh, I'll go down to the altar and see if I can speak in tongues. Oh, I'll go down and see if I can shout." Oh, brother! You might as well stay in your seat. You're not going to get anything. No!

Nå. Nå husker vi, stol på Hans Ord. Nå selv… Du spør, "Kan jeg stole på Ham når jeg er syk?" Selvsagt. Se på Maria, eller Martha var det, når hennes bror var død og hun sendte bud etter Jesus. I stedet for å komme, dro Han bort. Hun sendte igjen, og Han dro enda lenger. Det er opparbeidet press.
"Nå, i stedet for at jeg… Jeg ba Ham i dag, og Han dro bort. Og jeg ba Ham igjen, og Han dro enda lenger." Men etter en stund, etter at hun hadde begravet ham og hun hørte at Jesus kom, gikk hun inn i Hans nærvær, falt ned ved Hans føtter. Ikke for å irettesette Ham. Hvis du nærmer deg en Guds gave slik, får du ingenting. Du må komme med ærbødighet og respekt.
Når du kommer bare for å si, "Jeg skal gi det et forsøk," gjør ikke det. Du kommer ikke til å få noe. Du må komme med ærbødighet, fullstendig overgitt, som mannen som kommer til tilfluktsporten. Du vet det er hans... det eneste stedet han har å gå til. Du må komme troende.
"Oh, jeg går ned til alteret og ser om jeg kan tale i tunger. Oh, jeg går ned og ser om jeg kan rope." Å, Bror! Du kan like gjerne bli sittende. Du kommer ikke til å få noe. Nei!

But when you come knowing that's your only spot of refuge… When you sit in a meeting, and you're pressing, "How do you get a prayer card?"… I've seen people do that. Pressure built up, they miss it altogether. I seen them stand in the meeting in the prayer line, come up into there and say, "Well, if I…" See, you're fighting against yourself. Don't do that. Just come with boldness, with reverence. Come in the presence of God knowing that God made a promise, and that settles it.

Men når du kommer og vet at det er ditt eneste tilfluktssted... Når du sitter i et møte og maser: "Hvordan får man et bønnekort?"... Jeg har sett mennesker gjøre det. Presset bygger seg opp, og de går glipp av det hele. Jeg har sett dem stå i bønnekøen, komme opp og si: "Vel, hvis jeg..." Se, du kjemper mot deg selv. Ikke gjør det. Kom heller med frimodighet og respekt. Kom i Guds nærvær, vel vitende om at Gud har gitt et løfte, og det er avgjort.

Martha came up and said, "Lord, if thou would've been here…"; not, "Why didn't you come?" But, "If thou would've been here, my brother would not've died. But even now, Lord, whatever you ask God, God'll give it to you." She let off the pressure. Though her eyes were streaked with tears, though her feeble body was worn, but she could say this, "If you'd have been here, my brother would not have died. But even now, whatever you ask God, God's going to give it to you." I like that. Yes, sir. And she got what she come for.
Why? She come up into his presence. Not all steamed up---"Why didn't you come when we called you? We left the church. We've forsaken our denomination. We come out to walk with you. And we thought you'd be a deliverer. We've seen you heal the sick. And your own friend, you let him die! And we sent for you." That'd been a modern Pentecostal version. No, no, not Martha. No, sir! She said, "Lord [That's what He was, her Lord.], if thou would have been here, my brother would not have died. And even now, whatever you ask God, God'll give it to you."
"Oh," he said, "thy brother shall rise."
She said … she said, "I know, Lord, he … in the last days he'll rise."
He said, "I am the resurrection, and life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live." He wanted to see how much pressure He could put back to her, but she wouldn't receive it.
"Yea, Lord: I believe that you're the Son of God, that's come into the world." The pressure was off! Why? She had found the refuge. She'd found the hiding place. Even in the midst of death, she found the refuge.

Martha kom opp og sa: "Herre, om Du hadde vært her...", ikke "Hvorfor kom Du ikke?" Men: "Om Du hadde vært her, ville min bror ikke dødd. Men selv nå, Herre, hva som helst Du ber Gud om, vil Gud gi Deg." Hun lettet på presset. Selv om øynene hennes var strie med tårer, og hennes svake kropp var utmattet, klarte hun å si: "Om Du hadde vært her, ville min bror ikke dødd. Men selv nå, hva som helst Du ber Gud om, vil Gud gi Deg." Det liker jeg, ja, herr. Og hun fikk det hun kom for.
Hvorfor? Fordi hun kom inn i Hans nærvær. Ikke hissende opp---"Hvorfor kom Du ikke da vi kalte på Deg? Vi forlot menigheten. Vi forlot vår konfesjon. Vi kom ut for å vandre med Deg. Og vi trodde Du ville være en frelser. Vi har sett Deg helbrede de syke. Og Din egen venn, Du lot ham dø! Og vi sendte bud etter Deg." Det ville vært en moderne pinsevenn-versjon. Nei, nei, ikke Martha. Nei, herr! Hun sa: "Herre [Det var det Han var, hennes Herre.], om Du hadde vært her, ville min bror ikke dødd. Og selv nå, hva som helst Du ber Gud om, vil Gud gi Deg."
"Åh," sa Han, "din bror skal stå opp."
Hun sa ... hun sa: "Jeg vet, Herre, i de siste dager skal han stå opp."
Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet: den som tror på Meg, skal leve, selv om han var død." Han ville se hvor mye press Han kunne gi tilbake til henne, men hun ville ikke motta det.
"Ja, Herre: jeg tror at Du er Guds Sønn, som er kommet til verden." Presset var borte! Hvorfor? Hun hadde funnet tilflukten. Hun hadde funnet skjulestedet. Selv midt i døden fant hun tilflukten.

Now there is a refuge in time of death. Do you believe that? Let's look down in Egypt, the night of the Passover. There was down in Egypt, to these slaves… And there was a time come when God got sick and tired of the way people were treating his people. And so what did He do? He required an atonement to protect his people. He always makes a way to protect his people, if the people will just receive it.
And now let's just take a case down in Egypt. It's nighttime, and now notice. And here comes … the night comes. There never was a night like it since they'd been down there. Oh, it was a horrible night. Everything was black and dark. The moon didn't shine. The stars didn't come out. Oh, what a horrible night! Everything was weary.

Det finnes en tilflukt i døden. Tror du det? La oss se på Egypt i natten under påsken. Der nede, blant slavene i Egypt, kom tiden da Gud ble lei av hvordan folk behandlet Hans folk. Hva gjorde Han da? Han krevde en soning for å beskytte sitt folk. Gud finner alltid en måte å beskytte sitt folk på, hvis de bare vil ta imot det.
La oss ta eksempelet fra Egypt. Det er natt. Legg merke til dette: Natten kom, og det hadde aldri vært en slik natt siden de kom dit. Det var en forferdelig natt. Alt var svart og mørkt. Månen lyste ikke, og stjernene kom ikke frem. For en fryktelig natt! Alt føltes utmattet og tungt.

And a little boy goes to the window and looks out. He said, "Daddy, you know the little Egyptian boy that I played with down the street? Look, there's two big black wings hanging over his home. There's his mother in the street, she's screaming, 'My baby's dead. My firstborn!' "
Then he grabs his daddy and says, "Daddy, don't you care for me? Don't you know that I'm your firstborn?"
I can see that father just as calmly take his little boy by the hand, and walk over to the door and say, "Son, you see that blood on the lintel? You see that on the post of the door, see?"
"But, Daddy, what's that got to do with it?"
"Son, that's God's promise. Just let off the pressure now. He said, 'When I see the blood I'll pass over you. When I see that blood I…' That's God's promise! So those wings won't come."
The little boy goes to the window to look again. Said, "Daddy, here he comes." His father was just busy at something else. The angel moves down towards the door, but when he saw the blood he bypassed it, see.
Why is it? Letting off the pressure. God promised it, and it's by God's promise. He always keeps his promise. That's right.

En liten gutt går til vinduet og ser ut. Han sier: "Pappa, vet du den lille egyptiske gutten jeg lekte med nede i gaten? Se, det henger to store svarte vinger over hjemmet hans. Der er moren hans i gaten, hun skriker: 'Babyen min er død. Min førstefødte!'"
Så tar han tak i faren og sier: "Pappa, bryr du deg ikke om meg? Vet du ikke at jeg er din førstefødte?"
Jeg kan se at faren rolig tar gutten i hånden og går bort til døren og sier: "Sønn, ser du det blodet på dørkarmen? Ser du det på dørstolpen, ser du?"
"Men, pappa, hva har det med saken å gjøre?"
"Sønn, det er Guds løfte. Bare slapp av nå. Han sa: 'Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi deg. Når Jeg ser det blodet...' Det er Guds løfte! Derfor vil ikke de vingene komme."
Den lille gutten går til vinduet for å se igjen og sier: "Pappa, her kommer han." Faren var opptatt med noe annet. Engelen beveger seg mot døren, men når han ser blodet, går han forbi.
Hvorfor er det slik? Å slippe trykket. Gud lovte det, og det er basert på Guds løfte. Han holder alltid Sitt løfte. Det er riktig.

Want to take a little thing for us (did you notice?), while we're on Israel. When they were down in Egypt they were slaves. They had never, never, never seen the promised land. None of them'd been up there. They knowed nothing about it, only what they'd heard. God promised that He was going to take them to a promised land, where it was flowing with milk and honey. That was a great thing to a bunch of slaves that were beaten, and their moldy bread throwed in to them, and whipped every day. That was a terrible thing.
Now listen, Christians, watch this parable here. Now, then when they heard that there was a promised land, was flowing with milk and honey, where they could live in their own home… They wouldn't have to have fear---a place of refuge, where they could raise their gardens, have their children, and be safe. All at once down from the wilderness come a prophet with a pillar of fire following him, or he following the pillar of fire. And they started on their journey to the promised land.
When they got up as far as Kadesh-barnea, what happened up there? Joshua… There was one with them, a great warrior named Joshua, which means Jehovah-saviour. He went over in the promised land and brought back the evidence.

La oss dykke litt dypere inn i dette temaet rundt Israel. Da de var i Egypt, var de slaver. De hadde aldri sett det lovede landet. Ingen av dem hadde vært der. De visste ingenting om det, bortsett fra hva de hadde hørt. Gud hadde lovet at Han skulle føre dem til et land som flyter med melk og honning. Dette var en stor trøst for en gruppe slaver som daglig ble mishandlet, fikk muggent brød kastet til seg, og ble pisket. Det var en forferdelig situasjon.
Hør nå, kristne, følg med på denne lignelsen. Da de hørte om det lovede landet som fløt med melk og honning, hvor de kunne bo i egne hjem uten frykt—et tilfluktssted hvor de kunne dyrke sine hager, oppdra sine barn og være trygge—gav dette dem håp. Plutselig kom en profet ned fra ørkenen med en ildsøyle som fulgte ham, eller som han fulgte. Dermed begynte de sin reise mot det lovede landet.
Da de kom til Kadesh-barnea, hva skjedde der? Josva, en stor kriger som var med dem, og som navnet betyr Jehova-frelser, gikk inn i det lovede landet og brakte tilbake bevis.

Now remember, they did not know whether that land existed or not. They only journeyed by faith to that promised land. They didn't know where it was at. The pillar of fire led them to it. This prophet walking, watching this pillar of fire, and they followed it till they got to the promised land.
And Joshua crossed Jordan, and went over into the promised land, and brought back the evidence that the land was just exactly what God had promised them. And the people tasted of the grapes---a bunch of grapes that'd taken two men to pack. It was just exactly according to God's promise. They had it! The land was just across Jordan. Well, sure, they'd never saw it. They knowed there'd never been nobody over there. But God made the promise, and God always keeps his promise: that was bringing men from slavery up to where he could have his own home.

Husk at de ikke visste om landet eksisterte. De reiste i tro til det lovede landet, uten å vite hvor det lå. Ildstøtten ledet dem dit. Profeten fulgte ildstøtten, og folket fulgte ham til de nådde det lovede landet.
Joshua krysset Jordan, gikk inn i det lovede landet og brakte tilbake beviset på at landet var akkurat slik Gud hadde lovet dem. Folket smakte på druene—en drueklase som krevde to menn for å bære. Det var nøyaktig som Gud hadde lovet. Det lovede landet lå rett over Jordan. Akkurat, de hadde aldri sett det. De visste at ingen hadde vært der før. Men Gud ga løftet, og Gud holder alltid Sitt løfte: Han førte mennesker fra slaveri til et sted hvor de kunne få et eget hjem.

Along came another great warrior one day, his name was Jesus. He taught that there was… "In my Father's house are many mansions." He taught that there was life after a man dies here, that he can live again. He taught that there was a resurrection of the dead. And one day He would come and would judge the whole world.
And one day He went down to the Jordan of death, crossed over the Jordan, come back on the third day bringing the evidence that there is a resurrection of the dead! Hallelujah! He stood and eat fish and bread. He was with them for forty days, showing Himself alive. Said, "Handle me. I'm not a spirit. I'm man, flesh and bones."
What was He? The Joshua of our time that's crossed the river of death, and returned back with the evidence! Not only that, but He said, "Whosoever believeth in me shall never die." And they were commissioned to go up and wait, and He was going to send them the earnest of their salvation.

En dag kom det en annen stor kriger, Hans navn var Jesus. Han lærte at "I min Fars hus er det mange rom." Han lærte at det var liv etter døden, at en mann kan leve igjen. Han lærte at det ville være en oppstandelse fra de døde. Og en dag skulle Han komme tilbake og dømme hele verden.
En dag gikk Han ned til dødens Jordan, krysset over, og kom tilbake den tredje dagen med bevis på at det finnes en oppstandelse fra de døde! Hallelujah! Han sto og spiste fisk og brød. Han var sammen med dem i førti dager og viste seg levende. Han sa, "Ta på Meg. Jeg er ikke en ånd. Jeg er menneske, kjøtt og bein."
Hva var Han? Josva i vår tid som krysset dødens elv og kom tilbake med bevis! Ikke bare det, men Han sa: "Den som tror på Meg skal aldri dø." De fikk i oppdrag å gå opp og vente, for Han skulle sende dem pantet på deres frelse.

Want to know what the earnest is? I'll buy your farm for ten thousand dollars. I give you one thousand to hold it. It's a promise that you'll hold it for me. That's the earnest money. Well, He said, "I'm going to prove it to you, that you're going to have the earnest of your salvation. But wait up there at the city of Jerusalem till you're endued with power from on high."
One day me, myself, down in sin, no place to go---what happened? Just as it did then on the day of Pentecost---God sent back the Holy Spirit upon the waiting disciples. And when they did they were filled with the Holy Ghost and raised up from a death.
What is death? Sin. Sin---"The wages of sin is death." What is death? Unbelief. "He that believeth not is condemned already." So many people today call themselves Christians. They want to believe some creed of some church. You tell them the Word of God, they laugh in your face. That's sin! Because it don't agree with their creed, they won't have nothing to do with it. You just might as well do anything else. God's Word stands true. Right. And when they … when they come down from there they knowed they had the evidence of the resurrection.

Vil du vite hva et pant er? Se for deg at jeg kjøper gården din for ti tusen dollar. Jeg gir deg ett tusen dollar som en garanti på at du skal holde den for meg. Det er pantet. Vel, Han sa: "Jeg skal bevise det for deg ved å gi deg panten på din frelse. Men vent i byen Jerusalem til dere er ikledd kraft fra det høye."
En dag, da jeg var nede i synd og uten retning, hva skjedde da? Akkurat som på pinsefestens dag, sendte Gud Den Hellige Ånd tilbake til de ventende disiplene. Da Den Hellige Ånd kom, ble de fylt med Den Hellige Ånd og reist opp fra dødens tilstand.
Hva er død? Synd. ("Syndens lønn er døden.") Hva er død? Vantro. ("Den som ikke tror, er allerede dømt.") Mange som kaller seg kristne i dag, følger noen konfesjoners tro eller kirkens doktriner. Når du forteller dem Guds Ord, ler de av deg. Det er synd! Fordi Ordet ikke stemmer overens med deres trosbekjennelse, vil de ikke ha noe med det å gjøre. Du kan like gjerne gjøre noe helt annet, men Guds Ord står alltid fast. Riktig. Da de kom ned fra det øverste rommet, visste de at de hadde beviset på oppstandelsen.

Now today, that's the refuge that we have. Look what happens. When we are recognized… He was our substitutionary death. When we realize it's not our righteousness but his; and when we accept Him as a personal Saviour, then we go to the grave with Him in baptism, and we die with Him. If you don't, you shouldn't be buried.
So when you're dead to … and confess your sins, and call yourself a sinner, and ask for mercy, and are buried with Christ in baptism, we are also risen with Him in the resurrection.
And now being raised from sin (Hallelujah! Now I feel religious, brother.), being raised from the dead in the likeness of his resurrection, we are raised up from the life of sin, and sitting with Him in heavenly places in Christ Jesus, filled with the Holy Ghost, with the evidence of eternal life that we are already raised up from the dead. Our souls are alive tonight with Christ, because sin is beneath us and we've raised from there, which is the earnest of our resurrection. Amen.

I dag har vi denne tilflukten. Se hva som skjer når vi blir gjenkjent. Han var vår stedfortredende død. Når vi innser at det ikke er vår rettferdighet, men Hans, og når vi aksepterer Ham som personlig Frelser, går vi til graven med Ham i dåpen og dør med Ham. Hvis du ikke gjør det, bør du ikke bli begravet.
Så når du er død til synd, bekjenner dine synder, kaller deg en synder, ber om nåde og blir begravet med Kristus i dåpen, blir vi også oppreist med Ham i oppstandelsen.
Nå, ved å bli oppreist fra synd (Halleluja! Nå føler jeg meg religiøs, Bror.), ved å bli oppreist fra de døde i likhet med Hans oppstandelse, er vi oppreist fra syndens liv og sitter med Ham i himmelske steder i Kristus Jesus, fylt med Den Hellige Ånd, med beviset på evig liv at vi allerede er oppreist fra de døde. Vår sjel lever i kveld med Kristus, fordi synden er under oss og vi er oppreist fra den, noe som er pantet på vår oppstandelse. Amen.

How do you know you've passed from death unto life? Where you standing at? Because we have raised from sin. Being buried with Him in baptism, we've raised with Him in the resurrection. And now our souls are with Him and He's with us. We feel his presence, we see his works. We see Him doing the same things that He did when He was here on earth, working through the church---healing the sick, knowing the thoughts that's in their hearts, discernment, powers, raising the dead---doing just exactly the things He did.
Then let off the steam, brother! There's nothing to worry about. We're already risen with Him in Christ Jesus! We're sitting in heavenly places now. Not we will be; we are, right now, risen with Him, sitting in heavenly places with the earnest of our salvation. (Whew!) That's right! Amen! Let off the steam. Send atomic bomb, whatever you want to, we are risen with Him. Amen.

Hvordan vet du at du har gått fra døden til livet? Hvor står du? Fordi vi har reist oss fra synden. Som vi ble begravet med Ham i dåpen, er vi reist med Ham i oppstandelsen. Nå er våre sjeler med Ham, og Han er med oss. Vi føler Hans nærvær, vi ser Hans verk. Vi ser Ham gjøre de samme tingene Han gjorde da Han var her på jorden, arbeide gjennom menigheten---helbrede de syke, kjenne tankene i deres hjerter, skjelne, ha kraft, reise de døde---gjøre akkurat de tingene Han gjorde.
Slipp spenningen, Bror! Det er ingenting å bekymre seg for. Vi har allerede reist oss med Ham i Kristus Jesus! Vi sitter i himmelske steder nå. Ikke at vi vil være der; vi er der allerede, nå, reist med Ham, sittende i himmelske steder med løftet om vår frelse. (Puh!) Det er riktig! Amen! Slipp spenningen. Send en atombombe, hva enn du vil; vi har reist oss med Ham. Amen.

What's the steam all about? What you fussing about? running from denomination to denomination. Let off the steam---come to Christ. Get the Spirit of God within you, you look back and see where you did come from, you look down there at the world. You wouldn't walk in that again. No. Why? You're risen with Him. You're a new creature, sitting in heavenly places in Christ Jesus. Let off the steam.
Joshua went over and brought back the evidence to them. What did they do? Murmured, disbelieved it. So has the religious world today. They don't believe that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. They're scared of it! They're afraid of the Holy Ghost---and that's the very evidence of our resurrection, that we've got eternal life!

Hva er all denne ståheien om? Hvorfor gjør dere så mye styr? Løper fra konfesjon til konfesjon. Slipp dampen—kom til Kristus. Når du får Guds Ånd i deg, ser du tilbake og ser hvor du kom fra. Du ser ned på verden der. Du ville ikke gå der igjen. Nei. Hvorfor? Fordi du er oppstått med Ham. Du er en ny skapning, sittende i himmelske steder i Kristus Jesus. Slipp dampen.
Josva gikk over og brakte tilbake bevisene til dem. Hva gjorde de? Murret og trodde ikke. Slik er den religiøse verden i dag. De tror ikke at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. De er redde for det! De er redde for Den Hellige Ånd—og det er selve beviset på vår oppstandelse, at vi har evig liv!

Look here, another thing I might nail this down with: Elijah and Elisha was always a type of Christ and the church with a double portion. "The works that I do shall you also; greater than this… shall I go to my Father… When I go to my Father, greater, or more of it, you'll do."
When Elijah called Elisha, when God spoke to him in the cave, with a still small voice, he took his robe and went down and seen that young prophet going through the field with a ox. He knowed how to plow a straight row. So he took his robe and throwed it over him. He must have took it back. He was baptized, you see, with the spirit that was on Elijah. He had one portion. He was called to be a prophet. Then when he went to Jordan with him… And he crossed over Jordan with one portion.
When he come back he had two portions! Glory to God! When the Holy Ghost comes upon us today, you get one portion. When we cross the Jordan of death and come back in the resurrection, we have both a spiritual body and a physical body raised with Him! (I hope I'm not deafening you.)

La oss se på en annen ting som kan understreke dette: Elia og Elisja var alltid en type Kristus og menigheten med en dobbel del. "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre; større enn dette… skal Jeg gå til Min Far… Når Jeg går til Min Far, skal dere gjøre større, eller flere av dem."
Når Elia kalte Elisja, da Gud talte til ham i hulen med en stille, svak stemme, tok han sin kappe og gikk ned og så den unge profeten arbeide på marken med en okse. Han visste hvordan man skulle pløye en rett rad. Så han tok sin kappe og kastet den over ham. Han må ha tatt den tilbake. Han ble døpt, ser dere, med den ånd som var over Elia. Han fikk én del. Han var kalt til å være profet. Deretter, da han gikk til Jordan med ham… Og krysset over Jordan med én del.
Når han kom tilbake, hadde han to deler! Ære til Gud! Når Den Hellige Ånd kommer over oss i dag, får vi én del. Når vi krysser over dødens Jordan og kommer tilbake i oppstandelsen, har vi både en åndelig kropp og en fysisk kropp oppreist med Ham! (Jeg håper jeg ikke gjør dere døve.)

Oh, but brother, do you see what I mean? We are already risen! We're under… [Someone gives a prophecy.] Hallelujah! … raising with Him, sitting now. Where was you? How many Christians in here? Hold up your hands. As Christians, do you look back and see where you first come from? That shows you were dead once. You wouldn't have come to a meeting like this. You wouldn't have sat in a hot building like this. You wouldn't have spent your money and crossed the country. You would've went to some honky-tonk or something. Why? You were dead. It was your nature. You were a sinner by birth.
But Christ come back and said, "I'll not leave you comfortless. I'll give you the earnest of it. I'll send the Holy Ghost upon you [Oh, my, there you are!], which is the earnest."

Åh, men ser du hva jeg mener, Bror? Vi er allerede oppstått! Vi er under... [Noen gir en profeti.] Halleluja! ... oppstandelse med Ham, og sitter nå. Hvor var du? Hvor mange kristne er her inne? Rekker opp hendene. Som kristne, ser dere tilbake og ser hvor dere først kom fra? Det viser at dere en gang var døde. Dere ville ikke ha kommet til et møte som dette. Dere ville ikke ha sittet i en slik varm bygning. Dere ville ikke ha brukt pengene deres og krysset landet. Dere ville ha gått til et annet sted. Hvorfor? Dere var døde. Det var deres natur. Dere var syndere fra fødselen av.
Men Kristus kom tilbake og sa: "Jeg vil ikke etterlate dere uten trøst. Jeg vil gi dere panten på det. Jeg vil sende Den Hellige Ånd over dere [Åh, der har dere det!], som er pantet."

And today we find ourselves with the world under our feet. People think we're crazy. Don't you know the whole thing belongs to us? How can you buy peace with money? buy love with money (That's what the nations are trying to do)? joy with money? "Go down at the drugstore and get me a quarter's worth of joy. Yes, sir. I can use it." You can't do it!
Why? It's a gift of God. It comes from God, and it's free to his children. It's in the refuge of Christ to those who have risen with Him in heavenly places. Right now we are seated with Him, in Him. "The name of the Lord is a mighty tower: the righteous runs in it and are safe." What fellowship to be in! Glory.

I dag befinner vi oss med verden under våre føtter. Folk tror vi er gale. Vet de ikke at alt tilhører oss? Hvordan kan man kjøpe fred med penger? Kjærlighet med penger? (Det er det nasjonene prøver på.) Glede med penger? "Gå ned til apoteket og kjøp meg et par kroner verdt av glede. Ja, jeg kan bruke det." Det går ikke!
Hvorfor? Fordi det er en Guds gave. Det kommer fra Ham, og det er gratis for Hans barn. Det finnes i Kristi tilflukt for dem som har stått opp med Ham i himmelske steder. Akkurat nå er vi plassert med Ham, i Ham. "Herrens navn er et mektig tårn; den rettferdige løper inn i det og er trygge." For en fellesskap å være i! Ære.

I'm a Pentecostal-Baptist. Yes, a Baptist with a Pentecostal experience. Why? I can … I've accepted that evidence. I have received my Lord. I see where once… I looked in the Bible here, and it said different things. I said, "Oh, well, the church says, 'Well, that was for another day.' "
"Go ye into all the world, and preach the gospel. These signs shall follow them that believe."
"That's a mistranslation," and all these other things. There was something wrong with it, and it caused me to be an unbeliever in it.
But one day (Hallelujah!), I died out to that thing and become alive in Him through the baptism of the Holy Ghost. And tonight I'm resurrected in Him, raised up above unbelief. I believe every word of it. I believe it's so. I've seen Him working, proving it.
Just exactly the way He was here on earth the first time so is He today, as He promised He'd be in the evening time. We are now seated with Him in heavenly places. Let off the steam. You don't need to be all tore up about everything. What's the use? I've been tore up. After they'd followed his instructions… Yeah.

Jeg er en pinse-baptist. Ja, en baptist med en pinseerfaring. Hvorfor? Jeg har akseptert det som bevis. Jeg har mottatt min Herre. Jeg ser hvor jeg en gang... Jeg leste i Bibelen her, og den sa forskjellige ting. Jeg sa, "Å, vel, menigheten sier: 'Vel, det var for en annen tid.' "
"Gå ut i all verden og forkynn evangeliet. Disse tegnene skal følge dem som tror."
"Det er en feiloversettelse," og alle disse andre tingene. Det var noe galt med det, og det gjorde meg til en vantro.
Men en dag (Halleluja!) døde jeg bort fra den tingen og ble levende i Ham gjennom dåpen i Den Hellige Ånd. Og i kveld er jeg oppstanden i Ham, hevet over vantro. Jeg tror hvert eneste Ord av det. Jeg tror det er sant. Jeg har sett Ham arbeide og bevise det.
Akkurat på samme måte som Han var her på jorden første gangen, er Han det i dag, slik Han lovet at Han skulle være i kveldstiden. Vi er nå plassert med Ham i himmelske steder. Slipp ut dampen. Du trenger ikke å bekymre deg for alt. Hva er poenget? Jeg har vært bekymret. Etter at de hadde fulgt Hans instruksjoner... Ja.

So many called Christians today, running from denomination to denomination, they run out and take their paper, say, "I'm tired of being a Methodist. I'm going to become a Baptist. I'll take my papers over to the Baptists." Baptists run over to the Presbyterian. Presbyterian run over to this, that, and the other. The Pentecostal groups are running from one to another.
What you doing? What's the matter? It goes to show that builds up steam. You don't know where you're standing.
"Who is right, Brother Branham? Is these right, or these right, or is this right?"
Christ is right! "How do I receive Him?"
"He that heareth my words, and believeth on him that sent me, hath eternal life… And I'll raise him up at the last day." Amen! Because what? He believed God's Word! That's it.
Some would have us to believe that you have to shout to get it. The Methodists believed that. They found out there's lots shouted had a lot of steam behind---that's right---built up tempers, and fought the Lutherans.
The Pentecostals says, "You got to speak with tongues to believe it." They spoke in tongues and fighting one another. "You old Oneness, I ain't going to have nothing to do with you."
"Old Trinitarian, I ain't going to have nothing to do with you."
"Old So-and-so…" See, it's still under steam. You've never got to the right place yet.

Mange såkalte kristne i dag løper fra konfesjon til konfesjon. De tar med seg papirene sine og sier: "Jeg er lei av å være metodist. Jeg skal bli baptist. Jeg tar papirene mine over til baptistmenigheten." Baptister løper til presbyterianerne. Presbyterianere løper til forskjellige andre grupper. De pinsekarismatiske gruppene flytter seg også fra den ene til den andre.
Hva gjør dere? Hva er problemet? Det viser bare at dere bygger opp damp. Dere vet ikke hvor dere står.
"Hvem har rett, Bror Branham? Har disse rett, eller er det disse, eller dem?"
Kristus er rett! "Hvordan tar jeg imot Ham?"
"Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv... Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag." Amen! Fordi hva? Han trodde på Guds Ord! Slik er det.
Noen vil ha oss til å tro at man må rope for å få det. Metodistene trodde det. De fant ut at mange som ropte hadde mye damp bak---det stemmer---bygde opp temperamenter og kjempet med lutheranerne.
Pinsekarismatikerne sier: "Du må tale i tunger for å tro det." De talte i tunger og kjempet med hverandre. "Du gamle Oneness, jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre."
"Dere gamle trinitarer, jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre."
"Dere gamle så-og-så..." Ser dere, det er fortsatt under damp. Dere har fortsatt ikke kommet til det rette stedet.

But brother, when you come to that place that you're dead and raised with Him in resurrection, you love your brother, your sister. There's no denomination can break that barrier. You are Christians and you're one in Christ Jesus, whether you're Presbyterian, Methodist, Baptist, or whatever you may be; and see Him moving among us. That's right. Amen.
See what our denominations get us? A bunch of tommyrot. Separates our fellowship, breaks the barriers, puts the people under pressure, and everything---trying to fight for an organization. It's going to die and perish. It's not going to have to die; it's already dead. It was dead to begin with.

Men Bror, når du kommer til det punktet hvor du er død og oppstanden med Ham i oppstandelsen, da elsker du din bror og søster. Ingen konfesjon kan bryte den barrieren. Du er en kristen og én i Kristus Jesus, uansett om du er presbyterianer, metodist, baptist, eller noe annet; og ser Ham virke blant oss. Det er riktig. Amen.
Ser du hva våre konfesjoner fører til? Bare tull. De skiller vårt fellesskap, bryter ned barrierer, setter folk under press, og alt sammen handler om å kjempe for en organisasjon. Den skal dø og forsvinne. Den trenger ikke engang dø; den er allerede død. Den var død fra begynnelsen av.

But Christ---you're in Christ, you're alive. If you're in Christ you believe his Word. If you're in Christ He manifests Himself to you. If you're in Christ you've passed from death unto life. "The name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it and are safe." Not the denomination is a mighty tower; not the creed is a mighty tower, but "The name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it and are safe."
Let off the steam; just come to Christ. Don't come, "Well, I'll take the creed of this church. I'll take the creed of that church." Take the power of God. Take the name of Jesus Christ. Pray in it! Baptize in it! Pray the sick in it! Cast out devils in it! "In my name they shall cast out devils." Live in it, shout in it, walk in it, die in it! Amen.
"Whatsoever you do in word and deed, do it all in the name of Jesus Christ, giving praise to the Father." Amen. That's it.

Men Kristus—når du er i Kristus, er du levende. Hvis du er i Kristus, tror du på Hans Ord. Hvis du er i Kristus, manifesterer Han Seg for deg. Hvis du er i Kristus, har du gått fra død til liv. "Herrens navn er et mektig tårn; de rettferdige løper dit og er trygge." Det er ikke konfesjonen som er et mektig tårn; det er ikke trosbekjennelsen som er et mektig tårn, men "Herrens navn er et mektig tårn; de rettferdige løper dit og er trygge."
Slipp ut dampen; bare kom til Kristus. Ikke kom med: "Vel, jeg tar trosbekjennelsen til denne menigheten. Jeg tar trosbekjennelsen til den menigheten." Ta Guds kraft. Ta navnet Jesus Kristus. Be i det! Bli døpt i det! Be for de syke i det! Kast ut demoner i det! "I Mitt navn skal de kaste ut demoner." Lev i det, rop i det, vandre i det, dø i det! Amen.
"Hva enn dere gjør i ord eller handling, gjør det alt i Jesu Kristi navn, mens dere gir takk til Faderen." Amen. Det er det.

"The name of the Lord is a mighty tower: the righteous run into it and are safe." Now, you can't come through some creed or something like that. You've got to die and come to it. You've got to walk into it, and die to yourself, and raise anew. And then every word of God becomes a real…
Could you imagine a man having the baptism of the Holy Spirit, that wrote the Bible, and then say, "The days of miracles is past."? Could you imagine a man, no matter how deep he is in theology, or whatmore, deny the very Word of the Bible, that the Holy Ghost wrote, and say the Holy Ghost is in him?

«Herrens navn er et mektig tårn: de rettferdige løper dit og er trygge.» Du kan ikke komme dit gjennom noen trosbekjennelse eller lignende. Du må dø bort fra deg selv og komme inn i det. Du må gå inn i det, dø fra deg selv, og oppstå på nytt. Da blir hvert Ord fra Gud levende…
Kan du forestille deg en mann som har mottatt Den Hellige Ånds dåp, som skrev Bibelen, og deretter sier: «Miraklenes tid er forbi»? Kan du forestille deg en mann, uansett hvor dyp han er i teologi, benekte selve Ordet i Bibelen, som Den Hellige Ånd skrev, og hevde at Den Hellige Ånd er i ham?

Could you imagine a woman stretching herself with a pair of these shorts on, walking up and down the streets, when the Bible condemns it? Could you imagine people doing … the people today living the way they do, and then saying they got the Holy Ghost?
Why, the very fruits that you bear, people, prove you haven't got it. You're blowing a whistle that you know nothing about. When you're dead, you're dead! When you're alive, you're alive! And old things pass away and every word of God is punctuated with an "Amen." No matter what your creeds or denominations says, the Bible says it. "Upon this rock I'll build my church; and the gates of hell can't prevail against it," said Jesus. Whew! Amen.
I'm … I guess you think I get angry. I don't. I just get bubbled, see. Love, love is correction. Love is divine correction. Oh, promise…

Kan du forestille deg en kvinne som strekker seg med slike shorts på, og går opp og ned i gatene, når Bibelen fordømmer det? Kan du forestille deg mennesker som lever slik de gjør i dag, og samtidig sier at de har Den Hellige Ånd?
Fruktene dere bærer, folkens, viser tydelig at dere ikke har Den. Dere roper om noe dere ikke kjenner til. Når dere er døde, er dere døde! Når dere er levende, er dere levende! Og gamle ting forsvinner, og hvert Ord av Gud blir besvart med et "Amen." Uansett hva dine trosbekjennelser eller konfesjoner sier, Bibelen sier det: "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den," sa Jesus. Amen.
Jeg ... jeg antar at dere tror jeg blir sint. Det gjør jeg ikke. Jeg blir bare oppglødd, ser dere. Kjærlighet, kjærlighet er korreksjon. Kjærlighet er guddommelig korreksjon. Å, løfte…

Why? Why do they run from place to place? Why do they join this, and run to this one over here, this organization, or that? They just build up steam. What's the matter? They've never come to the right refuge yet. There's peace, love, joy, longsuffering, gentleness, patience, faith---in the Holy Ghost, in the kingdom of God. These other things has passed away.
The name of the Lord is a mighty tower. We reach it, and we believe it, and we're safe in God's pavilion. And when you do that you know then that you've passed from death unto life. You look back and see where once you disbelieved God, and now you believe Him. You see where once you fussed over a creed, and now you're in the Bible.

Hvorfor? Hvorfor løper de fra sted til sted? Hvorfor blir de med på dette, og så løper til denne organisasjonen eller den andre? De bygger bare opp damp. Hva er problemet? De har aldri funnet det rette tilfluktsstedet. Det finnes fred, kjærlighet, glede, langmodighet, mildhet, tålmodighet, tro—i Den Hellige Ånd, i Guds rike. Disse andre tingene har gått bort.
Herrens navn er et mektig tårn. Vi når det, vi tror på det, og vi er trygge i Guds pavlion. Når du gjør det, vet du at du har gått fra død til liv. Du ser tilbake og ser hvordan du en gang ikke trodde på Gud, og nå tror du på Ham. Du ser hvor du en gang argumenterte om en trosbekjennelse, og nå er du i Bibelen.

One time somebody told you that there was no such a thing as speaking in tongues, there was no such a thing as this, and the Bible didn't teach this. And you read it, and there it was in the Bible. And you say, "But the pastor says…" Or, "My denomination says that was for another day." Well, you're still dead in sin. Rise above. That's unbelief.
"Oh," you say, "but I live holy." There's nobody in here … there ain't a Pentecostal in America can live as holy as them African heathens. No, sir. How about the Mohammedans? How about their holiness? Try to live with them one time. Try to compare your righteousness.

En gang sa noen til deg at det ikke finnes noe som heter tungetale, at slikt ikke eksisterer, og at Bibelen ikke lærer dette. Men du leste det i Bibelen, og det sto der klart og tydelig. Og du sier: "Men pastoren sier…" eller "Min konfesjon sier at det var for en annen tid." Vel, da er du fortsatt død i synd. Hev deg over det. Det er vantro.
"Å," sier du, "men jeg lever hellig." Det finnes ingen her inne ... det er ingen pinsevenn i USA som kan leve like hellig som de afrikanske hedningene. Nei, sir. Hva med muslimene? Hva med deres hellighet? Prøv å leve sammen med dem en stund. Prøv å sammenligne din rettferdighet med deres.

One tribe there, if a young girl don't get married to a certain time, she's tested for her virgincy and find out why she didn't get married. If she's found defiled she has to tell the man that did it, and they're both killed together. They'd be a lot of killing in the nations if that would be, wouldn't it, around here? Try to compare with that.
Oh, but today we can tell the people to live… And they puff up and blow up, and run over to something else, and say, "I don't want to hear it. You're always bawling me out." That reminds me of Micaiah when he stood before Elijah, or before Ahab. He stood there because he'd taken Elijah's word. He compared his vision with what the prophet had said before him, with the Word of God. And when we get a vision and it don't compare with the Word of God, then leave it alone.

I én stamme der, hvis en ung jente ikke blir gift innen en viss tid, blir hun testet for sin jomfruelighet for å finne ut hvorfor hun ikke ble gift. Hvis hun blir funnet å være vanæret, må hun fortelle hvem mannen som gjorde det er, og de blir begge drept sammen. Det ville vært mye drap i nasjonene hvis det hadde vært slik her, ville det ikke? Prøv å sammenligne med det.
I dag kan vi fortelle folk å leve… og de blåser seg opp og løper til noe annet, og sier: "Jeg vil ikke høre på det. Du kjefter alltid på meg." Det minner meg om Mika da han sto foran Ahab. Han sto der fordi han hadde tatt Elijas ord. Han sammenlignet sin visjon med det profeten hadde sagt før ham, med Guds Ord. Og når vi får en visjon og den ikke samsvarer med Guds Ord, da bør vi la den ligge.

Now. Isaiah described Him. When he saw Him, he said… Now when they saw Him in this fellowship, saw Him in this mighty tower, abiding in it and believing in it… He's a refuge. But when Isaiah saw Him here in the 32nd chapter, he said, "He's a rock in a weary land." That must be this land, a weary, dismal land.
"Oh," you say, "my, this is a land of joy and happiness." Yeah, I know it is. Just like I preached, I believe, last Sunday on the line of a true prophet. When Amos come up and looked over into that city---that old country preacher, bald-headed, and whiskers hanging around---his eyes narrowed. He didn't look like one of these modern tourists coming into Hollywood, looking at the glamour and things. His eyes narrowed, he looked down upon there and said, "The very God that you claim to trust in will destroy you." If he'd come to America tonight he'd say the same thing. "The very God that you claim to serve will be your destruction." And He did it. He only preached about thirteen years, but he lived to see his word fulfilled. He was a man fearless with God's word.

Jesaja beskrev Ham. Når han så Ham, sa han… Nå, da de så Ham i dette fellesskapet, så Ham i dette mektige tårnet, boende i det og troende på det… Han er en tilflukt. Men da Jesaja så Ham her i kapittel 32, sa han: "Han er en klippe i et tørt land." Det må være dette slitne, dystre landet.
"Åh," sier du, "nå, dette er et land med glede og lykke." Ja, jeg vet det. Akkurat som jeg prekte, tror jeg, forrige søndag om kjennetegnet på en ekte profet. Da Amos kom og så inn i den byen—den gamle landforkynneren, skallet, med skjegg som hang ned—øynene hans smalnet. Han så ikke ut som en av disse moderne turistene som kommer til Hollywood for å se på glansen og pryden. Øynene hans smalnet, han så ned mot byen og sa: "Den samme Gud som dere hevder å stole på, vil ødelegge dere." Hvis han kom til Amerika i kveld, ville han sagt det samme. "Den Gud som dere hevder å tjene, vil føre til deres ødeleggelse." Og Han gjorde det. Amos prediket bare i rundt tretten år, men han levde for å se sine ord oppfylt. Han var en mann som fryktløst forkynte Guds Ord.

You say how did Amos know that? Because he could diagnose that case just exactly like a doctor diagnoses a case. When a doctor takes a case and looks at it and sees the symptoms on it that's cancer, and it's far advanced, he says, "It's death!" There's no hopes as far as he knows. There's no hopes for that patient because he's too advanced.
But when a real true prophet of God looks down and sees the sin of a nation, seeing our women bob their hair and wear dresses that's ornery; and see men having a form of godliness, and creed-bound, and things like that, leading men astray, blind leaders of the blind; diagnosing the case by God's Word, there can't nothing happen but destruction! All's left. The cancer that's eaten in … rottenness to the core.

Hvordan visste Amos det? Fordi han kunne diagnostisere saken nøyaktig som en lege diagnostiserer en pasient. Når en lege undersøker en pasient og ser på symptomene, kan han identifisere kreft og si, "Dette er dødelig!" Det finnes ingen håp, etter hans vurdering, fordi sykdommen er for langt fremskreden.
På samme måte, når en sann profet fra Gud ser ned på synden i en nasjon—våre kvinner som klipper håret kort og bruker upassende kjoler; menn som later som de er gudfryktige, bundet av tradisjoner og villedende andre, blinde ledere for blinde—diagnostiserer han saken med Guds Ord. Da er ødeleggelse uunngåelig! Sykdommen, som en kreft, har råtnet kjerne til.

Among all the denominations it's done. There's nothing to do but cry out against the thing that's wrong. Amen! Means so be it, and that's right. All right. "A great rock in a weary land, a shelter in the time of storm." Oh, I'm so glad when he saw in it a great rock in a weary land.
Oh, I remember here not long ago I was reading a book on an eagle, a certain kind of an eagle. I think he's in … over in the Orient. And I preached here some time ago on it, "As the Eagle Stirreth its Nest." And I was reading up on eagles, and I found out there's forty different types of eagles.
But this certain eagle… The Bible says as the eagle renews his youth, renews his strength; we shall mount up like eagles, and so forth. And this certain eagle, when he begins to get old he knows he's going to die pretty soon. There's a crust comes over his head. He's bald, you know.

Blant alle konfesjonene skjer det. Det er bare å rope ut mot det som er galt. Amen! Det betyr "så bli det", og det er riktig. "En stor klippe i et utmattet land, et ly mot stormen." Å, jeg er så glad for at han så en stor klippe i et utmattet land.
Jeg husker for ikke lenge siden at jeg leste en bok om en ørneart. Jeg tror den finnes i Orienten. Jeg forkynte her for en tid siden om det, med tittelen "Som ørnen vekker sitt reir." Da jeg leste om ørner, oppdaget jeg at det finnes førti forskjellige typer av dem.
Men denne bestemte ørnen… Bibelen sier at ørnen fornyer sin ungdom og styrke; vi skal løfte oss som ørner, og så videre. Denne ørnen, når den begynner å bli gammel, vet den at den snart skal dø. En skorpe dannes over hodet dens. Den er skallet, vet du.

And that's the reason…
God likened Himself to an eagle. He likens his children to eagles. And because … they're the highest soaring bird, they can go higher than any other bird there is. His eye's so keen… It wouldn't do him no good to get up there unless he seen what was going on down here, see far off. He likened his prophet to eagles that can sail up like this, and look way off and see things coming, come back down and tell the people what's fixing to happen---the eagle.
And this old eagle, when he begins to get old, he finds … and begins … goes way up high into the cleft of the rocks, and he finds a certain rock. He gets up there. He's getting so old he can't hardly walk around. This crust is killing him, over his head.
And he takes his head and he starts beating against that rock, beating it against the rock until he knocks the crust off his head. Oh, it hurts him. You can see him up there flopping around. He'll jump back (watching him through glasses), he'll knock his head again. What's he trying to do? Knock that crust off. And he'll bleed, and the blood'll run all over him till he knocks that crust off.

Og det er grunnen til at Gud sammenlignet Seg Selv med en ørn. Han sammenlignet sine barn med ørn. Dette er fordi ørnen er den høyest svevende fuglen; den kan nå høyere enn noen annen fugl. Ørnens syn er så skarpt… Det ville ikke være til noen nytte å fly høyt dersom den ikke kunne se hva som skjer her nede, å se langt avgårde. Han sammenlignet sine profeter med ørner som kan sveve opp og se langt av sted, erkjenne hva som kommer, komme tilbake og fortelle folket hva som er i ferd med å skje — som en ørn.
Når en gammel ørn begynner å bli gammel, flyr den opp i fjellkløftene og finner en spesiell stein. Han er blitt så gammel at det er vanskelig for ham å bevege seg rundt. Skorpen over hodet plager ham.
Ørnen slår hodet sitt mot steinen til skorpen er borte. Dette er smertefullt, og man kan se ham vifte rundt. Han hopper tilbake (ser på ham gjennom kikkert), slår hodet igjen. Hva prøver han å gjøre? Fjerne skorpen. Han blør, og blodet renner over ham helt til skorpen er fjernet.

And if he can't knock it off, he dies. But if he gets it knocked off, he'll start rejoicing and screaming. You can hear him for miles, just a-screaming. Why? He knows that he's got all the crust off of him. He knows that his youth's going to be renewed because that he got the crust off. That's wonderful. I appreciate that for the eagle.
But brother, I know a Rock. Amen! I know a Rock that the weary sinner can beat … not his head on there, but beat himself in prayer till all the crust of the world is took off of him---all the unbelief, the shackles are broke loose. And that man can beat himself in prayer there, till every sin-shackle is broke away from him.
I know where prostitutes can beat till they become ladies. I know where drunkards and gamblers can beat till they become saints of God, men of God. I know a Rock. That rock is Christ Jesus, our refuge. And as soon as you get all the world beat off of you, you renew your youth.

Hvis han ikke klarer å få det av, dør han. Men hvis han klarer det, begynner han å juble og skrike. Du kan høre ham i flere kilometer, bare skrikende. Hvorfor? Han vet at han har fått all skorpa av seg. Han vet at ungdommen hans vil bli fornyet fordi han fikk skorpa av. Det er fantastisk. Jeg setter pris på det for ørnen.
Men Bror, jeg kjenner en Klippe. Amen! Jeg kjenner en Klippe som den slitne synderen kan slå … ikke hodet sitt på, men seg selv i bønn til all verdens skorpe er tatt av ham—all vantro, lenkene er brutt. Og den mannen kan be der til hver syndelænke er brutt bort fra ham.
Jeg vet hvor prostituerte kan slå til de blir til damer. Jeg vet hvor drankere og gamblere kan slå til de blir Guds hellige, Guds menn. Jeg kjenner en Klippe. Den klippen er Kristus Jesus, vår tilflukt. Og så snart du får all verdens skorpe slått av deg, blir din ungdom fornyet.

You renew what? You know you can start praising God because eternal life is sure, 'cause He promised it. Just stay there until all of the world is gone. But as long as some of the crust of the world is still sticking on, you better keep beating 'cause eternal life ain't there yet. When you say, "Well, I believe part of the Word of God is right," you still got crust there. Yes, sir. When the women still bob their hair and wear shorts, a lot of crust there.
Someone bawled me out about that the other day. They said, "Brother Branham, people respect you to be a prophet."
And I said, "I'm no prophet."
He said, "But they say you're that. Why don't you teach the people how to get the … how to get prophet gifts and how to get those things there? Quit telling them women, them men, about their creeds, and about women, the way they dress."
I said, "If they can't learn their ABC's, how they going to teach them algebra?"
If they haven't got the common decency to clean up and act like and be like Christians, how in the world you going to teach them … give them a high school education when they're not out of the kindergarten yet, and don't desire to come out. I don't mean to be angry, or nasty. But that's the truth! Amen. Whew! I feel religious.

Du fornye hva? Du vet du kan begynne å prise Gud fordi evig liv er sikkert, for Han lovet det. Bare bli der til hele verden er borte. Men så lenge noe av verden fortsatt klamrer seg fast, må du fortsette å jobbe fordi evig liv er ikke der ennå. Når du sier, "Vel, jeg tror en del av Guds Ord er riktig," har du fortsatt verdslige innflytelser igjen. Ja, sir. Når kvinner fortsatt klipper håret og går i shorts, er det mye verdslighet der.
En person kritiserte meg om dette nylig. De sa, "Bror Branham, folk respekterer deg som en profet."
Og jeg sa, "Jeg er ingen profet."
Han sa, "Men de sier at du er det. Hvorfor lærer du ikke folket hvordan de skal få profetens gaver og slike ting? Slutt å fortelle kvinner og menn om deres trosretninger og om hvordan kvinnene kler seg."
Jeg sa, "Hvis de ikke kan lære sine ABC-er, hvordan skal de da lære algebra?"
Hvis de ikke har den grunnleggende anstendigheten til å rense seg selv og oppføre seg som og være kristne, hvordan i all verden skal du gi dem en videregående utdanning når de ennå ikke har kommet seg ut av barnehagen, og ikke ønsker å komme ut? Jeg mener ikke å være sint eller ubehagelig. Men det er sannheten! Amen. Whew! Jeg føler meg religiøs.

Stay there! When the Holy Ghost comes He'll make a different creature out of you. When you got all the world beat off of you, and the shackles and all the unbelief beat off, you believe Jesus Christ the same yesterday, today, and forever; you believe in the power of God; you believe in the resurrection; you believe in the baptism of the Holy Ghost; you believe in all these spiritual gifts and see them working.
Why? You're dead with Him, and buried with Him, and risen with Him. There you are. Then the steam goes off. Oh, brother, the preacher can't preach one word that condemns you (no, sir) because you can say "Amen" to anything he says, see---because you've got all the old shackles beat off. That's all. You're not trusting a creed; you're trusting in Christ. Yes, sir.

Bli der! Når Den Hellige Ånd kommer, vil Han gjøre deg til en ny skapning. Når all verdens bånd og all vantro er fjernet fra deg, tror du på Jesus Kristus som den samme i går, i dag og for evig; du tror på Guds kraft; du tror på oppstandelsen; du tror på dåpen i Den Hellige Ånd; du tror på alle de åndelige gavene og ser dem i virksomhet.
Hvorfor? Fordi du er død med Ham, begravet med Ham og oppstanden med Ham. Der har du det. Da forsvinner all motstand. Å, Brødre, forkynneren kan ikke forkynne noe som fordømmer deg, fordi du kan si "Amen" til alt han sier, for alle de gamle lenkene er borte. Det er alt. Du stoler ikke på en trosbekjennelse; du stoler på Kristus. Ja, sir.

Yeah, when the old crust gets beat off, then you're all right. You're fixing to have a renewed youth then, a renewed life. You got eternal life, Zoe, God's own life dwelling in you. Then you're alive, not dead. Then your desires and affections are on things above, not on the fashions and passions of this world, running around here to dances, and going to picture shows.
And a lot of you Pentecostal people stay home at night and watch television and things like that, and miss your prayer meeting. It's because that your seminaries out here turned off some sissified Elvis preachers, instead of men of God who'll stand and tell you the truth. That's exactly right. What they're trying to do…
You know what kind of a harvest we're reaping out? We're reaping a denominational harvest because we sow denominational seed. That's …the only kind of seed can come up is denominational seed, is because that's what we're sowing---trying to get people in this, get people in that.

Når de gamle, harde lagene blir fjernet, da er du på riktig vei. Da er du i ferd med å få fornyet ungdom, et fornyet liv. Du har evig liv, Guds eget liv, Zoe, som bor i deg. Da er du levende, ikke død. Dine ønsker og følelser er da rettet mot det som er der oppe, ikke mot denne verdens moter og lidenskaper, med dens dansing og kino.
Mange av dere pinsevenner blir hjemme om kveldene og ser på TV og lignende, og går glipp av bønnemøtet. Dette skyldes at deres seminarer har utdannet noen sveklingaktige Elvis-predikanter, i stedet for Guds menn som vil stå og fortelle dere sannheten. Det er helt riktig. Hva de prøver å gjøre...
Vet dere hva slags høst vi får? Vi høster en konfesjonell høst fordi vi sår konfesjonelle frø. Det eneste frøet som kan vokse opp er konfesjonelle frø, fordi det er det vi sår—prøver å få folk med i det ene eller det andre.

You ought to get people to Christ, and forget about your denominational difference. Get them back to holy living by a holy God by the Holy Ghost, and see the power of God move like it did one time. Amen. Call ourselves Christians and deny the Word, "… form of godliness but deny the power thereof." And then say, "Well, what we need today…" No wonder we got pressure built up.
Is the Methodist right? A girl come to me not long ago. She said, "Brother Branham, do you believe it's wrong for a Holy Ghost girl to wear scandal skirts?"
I said, "What is a scandal skirt?"
And she said, "Well, it's so-and-so, and the skirts, the underneath, show."
I said, "What in the world would a Holy Ghost girl want to show her underskirt for?"
Shame, shame! My, what's the matter with our brothers today? What's the matter with the preaching today? They're afraid to do it 'cause it's a meal ticket. Afraid you'll get kicked out. Why, they wouldn't have to kick me out. I got out anyhow!

Vi må føre mennesker til Kristus og legge bort våre konfesjonelle forskjeller. Få dem tilbake til et hellig liv gjennom en hellig Gud ved Den Hellige Ånd, og se Guds kraft bevege seg som den gjorde en gang. Amen. Vi kaller oss kristne og fornekter samtidig Ordet: "… har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft." Og så sier vi, "Vel, det vi trenger i dag…" Ikke rart vi har opparbeidet press.
Er metodistene på rett spor? En jente kom til meg for litt siden og spurte: "Bror Branham, mener du det er galt for en Hellig Ånd-fylt jente å bruke skandaløse skjørt?"
Jeg spurte, "Hva er et skandaløst skjørt?"
Hun svarte: "Vel, det er slik og slik, hvor underskjørtet vises."
Jeg sa: "Hva i all verden skulle en Hellig Ånd-fylt jente ønske å vise underskjørtet sitt for?"
Skam, skam! Hva er problemet med våre brødre i dag? Hva er galt med forkynnelsen i dag? De er redde for å gjøre det, fordi det er deres levebrød. Redde for å bli kastet ut. De ville ikke trenge å kaste meg ut. Jeg gikk ut uansett!

I wasn't going to bung myself up amongst unbelievers. Jesus said don't do that. "Don't yoke yourself with unbelievers; but come out from among them. Be ye separate, saith God, and I'll receive you."
No wonder things can't take place. No wonder we're trying to build a Pentecostal revival. No wonder we've failed … to do the things we're doing. Why, brother, we're sowing the wrong seed. We're sowing what our organizations believe, what our creeds teach us.
Billy Graham could cross the country a thousand times, and Oral Roberts, and Jack Schuller, and all the rest of them. It'll never do no good until we come back to God, back to the…

Jeg ville ikke omgi meg med vantro. Jesus sa: "Gjør ikke det. Ikke bind dere sammen med vantro; kom ut fra dem og vær adskilt, sier Gud, og Jeg skal ta imot dere."
Ikke rart at ting ikke kan skje. Ikke rart at vi strever med å bygge en pinsevekkelse. Ikke rart at vi mislykkes i det vi prøver å gjøre. Hvorfor, bror, vi sår feil frø. Vi sår det våre organisasjoner tror på, det våre trosbekjennelser lærer oss.
Billy Graham kunne reist rundt i landet tusen ganger, sammen med Oral Roberts og Jack Schuller, og alle de andre. Det vil aldri gjøre noen forskjell før vi vender tilbake til Gud, tilbake til ...

And how in the world can a government build itself? You say, "It's the government." You know what's the matter with the government? It's because we elect ourselves. It's the people where the 'cause … the trouble's at. We elect the kind of government we got. Because that's what's right in our heart. That's what we're trying to do. The people want something like that. They vote for it.

Og hvordan i all verden kan en regjering bygge seg selv? Du sier, "Det er regjeringen." Vet du hva som er problemet med regjeringen? Vi velger den selv. Det er folket som skaper problemene. Vi velger den typen regjering vi har, fordi det er det som er i hjertet vårt. Det er det vi prøver å gjøre. Folket vil ha noe slikt, så de stemmer for det.

Go to a church… I was at a charge not long ago, where a little brother had been preaching for about six months. And the trustees and the deacon board called him up and said, "You'll have to stop that. We won't put up with such as that."
Said, "Stop what?"
Said, "That message that you're preaching."
Said, "Message? I'm preaching the Bible."
He said, "We don't believe no such."
"Well, it's the Bible!"
You know what they did? They said we would throw him out.
He said, "You don't have to. I'm already out!" That's right. Sure.
What's the matter, the people? It's a meal ticket. I'd rather … you say, "Well, you can't, they're afraid that the people … if you don't have a card."

Jeg var nylig til stede i en menighet hvor en liten bror hadde forkynnet i omtrent seks måneder. Forstanderskapet og diakonene kalte ham inn og sa, "Du må slutte med det. Vi aksepterer ikke slikt."
Han spurte, "Slutte med hva?"
De svarte, "Det budskapet du forkynner."
Han sa, "Budskap? Jeg forkynner Bibelen."
De svarte, "Vi tror ikke på slikt."
"Men det er jo Bibelen!"
Vet du hva de gjorde? De sa at de ville kaste ham ut.
Han svarte, "Det trenger dere ikke gjøre. Jeg er allerede ute!"
Hva er problemet med folk? For mange er det et spørsmål om å sikre sitt levebrød. Du sier kanskje, "Vel, de er redde for at folk skal ... hvis du ikke har en tillatelse."

Could you imagine Amos having a card that day when he come down there to preach to the people? Said, "Here's my fellowship card. I got cooperation with all the Pharisees and Sadducees." They hated him. Right. They would today. If he stood today he'd stand right on this Word, the same thing, and condemn from the Catholic plumb to the Pentecostals. He'd do the same thing. He sure would. He wouldn't have no cooperation. He wouldn't have to pack a fellowship card. But he had "thus saith the Lord." That's what the people didn't want.
You think he'd walk through the streets today and see the people… You think his righteous soul could stand still? Certainly not, no. That's what's the matter. Our pressure's build up. That's what's the matter with our nation today. That's what's the matter with our world today.

Kan du forestille deg at Amos hadde et medlemskort den dagen han kom ned for å forkynne til folket? Han sa, "Her er mitt medlemskort. Jeg har samarbeid med alle fariseerne og sadduseerne." De hatet ham. Det samme ville skjedd i dag. Hvis han sto her i dag, ville han stå på dette Ordet, forkynne det samme, og fordømme alt fra katolikker til pinsevenner. Han ville gjort samme sak. Han ville absolutt ikke hatt noe samarbeid. Han trengte ikke bære et medlemskort. Men han hadde "så sier Herren." Det var det folk ikke ville ha.
Tror du han kunne gått gjennom gatene i dag og sett på folket… Tror du hans rettferdige sjel kunne stått stille? Absolutt ikke. Det er det som er problemet. Vårt press har bygd seg opp. Det er problemet med vår nasjon i dag. Det er problemet med verden i dag.

Some time ago I was watching, when I was in Africa, while the corral … where a little sheep had wandered out from the corral. And the little fellow got all nervous. All at once I thought, "What's the matter with him? What's the matter with him?" I happened to notice there was a lion coming up. He couldn't see the lion. Neither could he smell the lion. But there was just something telling him that danger. He got nervous, he was bleating, he was going on. He didn't know which way to go.
That's what's the matter, what's building up pressure. You're afraid of atomic bombs. The whole world, they're scared that something's going to happen. They know something's going to happen. Why, sure, it's going to happen. But what difference does it make? Amen. It's a quick trip to glory. Well, we're already dead. We're dead. We're risen with Him in heavenly places. It's our desire to go meet Him.

For en tid tilbake, da jeg var i Afrika, observerte jeg en innhegning der et lite lam hadde vandret utenfor. Den lille skapningen ble veldig nervøs. Jeg undret meg, "Hva er galt med den? Hva er galt med den?" Så la jeg merke til en løve som nærmet seg. Lammet kunne verken se eller lukte løven, men likevel var det noe som varslet det om fare. Det ble nervøst, breket og visste ikke hvilken vei det skulle gå.
Det er slik det er med oss; det bygger seg opp et press. Vi er redde for atomvåpen. Hele verden er skremt, de vet noe kommer til å skje. Og ja, noe kommer til å skje. Men hva betyr det? Amen. Det er en rask vei til herligheten. Vi er allerede døde. Vi er oppreist med Ham i de himmelske steder. Vårt ønske er å møte Ham.

A minister called me in not long ago and said, "Brother Branham, you scare the people, telling them about Jesus coming maybe at any time like that." Said, "You get the people so nervous."
I said, "So nervous?"
"Well," said, "sure, nobody wants to think about the end of the world."
I said, "That's the greatest thing I can think of. But they're not ready!"

En forkynner ringte meg for ikke lenge siden og sa: "Bror Branham, du skremmer folk når du forteller dem at Jesus kan komme når som helst." Han sa, "Du gjør folk så nervøse."
Jeg spurte, "Så nervøse?"
Han svarte, "Ja, ingen vil tenke på verdens ende."
Jeg sa, "For meg er det den største tanken, men de er ikke klare!"

But anyhow, that morning, as soon as they could, they were going to be free as soon as the sun come up. Well, the most strongest one of them, like the strongest Christians today, they climb plumb up to the top of the hill, and they watched as day began to break. And when, the first thing you know, the first little peep of the sun, the one on top of the hill screamed out, "The sun's up! We're free!" And he hollered down to the next one. The next one hollered to the next one, the next one to the next one---till it got all the way to the bottom. They could let off the pressure. "We're free!" Why? The sun's up! Amen!
That was s-u-n. But today let me scream, "The Son's up!" The S-o-n. The evening lights is shining. The Holy Ghost is here. The Son of God reigns in the hearts of the people. Let off the pressure. He's here. The Son is up. Now I'm so glad of that, seeing the same things take place it did when He was here. Here it is working again in his people in this last day. So we can just let off the pressure.

Men uansett, den morgenen, så snart de kunne, skulle de bli frie når solen stod opp. Den sterkeste av dem, som de sterkeste kristne i dag, klatret helt til toppen av åsen og så på mens dagslyset begynte å bryte frem. Da de første solstrålene viste seg, ropte den som stod øverst: "Solen er oppe! Vi er frie!" Han ropte til den neste, som igjen ropte til den neste, og slik fortsatte det nedover til bunnen. Trykket ble sluppet løs: "Vi er frie!" Hvorfor? Solen er oppe! Amen!
Det var s-o-l-e-n. Men i dag vil jeg rope: "Sønnen er oppe!" S-ø-n-n-e-n. Kveldens lys skinner. Den Hellige Ånd er her. Guds Sønn regjerer i menneskenes hjerter. Slipp trykket. Han er her. Sønnen er oppe. Jeg er så glad for å se de samme tingene skje som da Han var her. Nå virker det igjen i Hans folk i denne siste tid. Så vi kan slippe trykket.

He's up, up from the grave. He's up from the dead. He's been raised for two thousand years, and we're living with Him, resurrected Him, sitting in heavenly places in Christ Jesus (amen), already raised from the dead. What's the use of having the pressure on you? Live? Why, you've got to live. You can't die. "He that heareth my words, and believeth on him that sent me, has eternal life." That's right. "I am the resurrection, and life," said Jesus, "He that believeth in me though he were dead, yet shall he live: whosoever liveth and believeth in me shall never die." See, we're already raised with Him. We got the earnest of it, the Holy Spirit declares it so. We've passed from death unto life. How do you know? All the world's beat off.
The old eagle can just scream as much as he wants to because every shackle's off of him, all the old crust is gone. And when the worldly crust, worldly habits, all the fuss and tempers, stew, and all the carrying on, running from denomination to denomination, is all settled and you're in Christ Jesus, you know eternal life dwells; for you look back and see where you come from, back down there in that muck and fuss, down there. Now I'm up here, safe forevermore in Christ Jesus, a new creature.

Han er oppstanden fra graven. Han er oppstanden fra de døde. Han har vært oppstanden i to tusen år, og vi lever med Ham, den oppstandne Kristus, sittende i himmelske steder i Kristus Jesus (Amen), allerede oppreist fra de døde. Hvorfor la presset tynge deg? Leve? Selvfølgelig må du leve. Du kan ikke dø. "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Det er riktig. "Jeg er oppstandelsen og livet," sa Jesus, "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve: og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø." Se, vi er allerede oppreist sammen med Ham. Vi har bekreftelsen av dette; Den Hellige Ånd erklærer det så. Vi har gått fra død til liv. Hvordan vet du det? Hele verdens byrder har blitt fjernet.
Den gamle ørnen kan skrike så mye den vil fordi alle lenkene er borte, hele den gamle skall er borte. Når den verdslige skorpen, verdslige vaner, alt maset og temperamentet, skriket og bråket, løpingen fra konfesjon til konfesjon, er borte, og du er i Kristus Jesus, vet du at det evige liv bor i deg. For du ser tilbake og ser hvor du kom fra, tilbake i det gjørmebryet og maset, der nede. Nå er jeg her oppe, trygt for evig i Kristus Jesus, en ny skapning.

A few years ago I was way up in the mountains preaching. And I was preaching one night just as hard as I could on "Holiness unto the Lord," and how it would be upon every heart and upon the [unclear word], and that great shadow would be in the daytime, a pillar of fire by night hanging over Mt. Zion, and so forth. And when I got through preaching I made an altar call. There was an old logger back there, and God just kind of said, "Hold on just a little bit longer."
And I said, "Anybody wants to come and receive the Lord, come now." And he wouldn't come. I asked them to play the hymn again. They played the hymn.
Directly, here he come running up like that. He'd come down there to throw me out of the meeting. His overalls was all tore off like that, and he had a big old nail sticking in the side of them, been cutting fodder. And he come up there, couldn't hardly get to the altar. He fell and crawled hand over head hollering, "God, have mercy to me," like that---come up to the altar and got saved.

For noen år siden var jeg høyt oppe i fjellene og forkynte. En kveld talte jeg om "Hellighet for Herren" så kraftfullt som jeg kunne, og om hvordan det skulle være på hvert hjerte og på [uklart ord], og at den store skyggen skulle være tilstede om dagen, en ildstøtte om natten hengende over Mt. Zion, og så videre. Og da jeg var ferdig med å forkynne, inviterte jeg folk til å komme fram til alteret. Det var en gammel tømmerhogger der, og Gud ba meg si, "Vent litt til."
Jeg sa: "Alle som ønsker å ta imot Herren, kom nå." Men han kom ikke. Jeg ba dem spille salmen igjen. De spilte salmen.
Etter en stund kom han løpende opp. Han hadde kommet for å kaste meg ut av møtet. Overallen hans var revet opp, og et stort gammelt spiker stakk ut fra den siden, da han hadde kuttet fôr. Han kom opp der, knapt i stand til å nå alteret. Han falt og krabbet fremover mens han ropte: "Gud, vær meg nådig," og kom til alteret og ble frelst.

The next day, and next night, he come up there sitting there with his little children. His little boy come up, little bitty fellow about five years old, said, "Brother Branham," said, "we got a good daddy now." Said, "Every night he'd come in and get drunk, and whip us and everything. But," said, "tonight we all asked the blessing at the table." He had passed from death unto life.
Just before I got ready to preach, he said, "Brother Branham, would you spare me a moment till I could say something?" he said.
I said, "Yes, sir. Come on up here, brother."
He come up there. He said, "I was once dead, but I'm alive now." He said, "Everything's changed for me." He said, "I had a dream last night, Brother Branham."
I said, "What was it? Would you mind telling us?"
He said, "You know, Brother Branham, I dreamed that I was a rabbit." And he said, "The hounds had jumped me up." And said, "I was running, but them long-legged hounds was coming right behind me, just about to catch me." Said, "They were howling," and said, "they got so close to me till I could feel their breath on my heels." And said, "I could just feel them nipping at me every time they'd make a jump."

Neste dag, og neste natt, kom han opp og satt der med sine små barn. Den lille gutten hans, en liten fyr på omtrent fem år, kom opp og sa: "Bror Branham, vi har en god pappa nå." Han sa: "Hver kveld kom han hjem, ble full og slo oss og alt mulig. Men," fortsatte han, "i kveld ba vi alle bordsbønn sammen." Han hadde gått fra død til liv.
Rett før jeg skulle tale, sa han: "Bror Branham, kan du gi meg et øyeblikk så jeg kan si noe?"
Jeg svarte: "Ja, selvfølgelig. Kom opp hit, bror."
Han kom frem og sa: "Jeg var en gang død, men nå lever jeg." Og han la til: "Alt har forandret seg for meg. Jeg hadde en drøm i natt, Bror Branham."
Jeg spurte: "Hva var det? Kan du fortelle oss?"
Han svarte: "Vet du, Bror Branham, jeg drømte at jeg var en kanin." Og han fortsatte: "Hundene jaget meg. Jeg løp, men de langbente hundene var rett bak meg og nærmet seg for hvert sekund. De hylte, og de kom så nære at jeg kunne føle pusten deres på hælene mine. Jeg kunne kjenne dem bite etter meg hver gang de hoppet."

And said, "I looked and there was a great big rock, and there was a cleft in that rock. And I knowed if I could ever get in that little cleft (it just big enough for me to get into), them hounds couldn't get in there. I know they couldn't scratch through the rock. I know I was safe if I could ever get in that rock." And said, "I just made it in time." He said, "When I got inside," said, "I just sat down and begin to relax."
That's it, let off the steam. That's it. Just come to the Rock. The hounds of hell are galloping right behind you, sin marking your lives as you go. You claim… And if you claim to be a Christian and still love the world, if you claim to be a Christian and don't believe the Word, that's the hounds of hell howling right behind you. He's got you hid under some creed or something there, in the brier patch, he can catch you there.

Han sa: "Jeg så en stor, svær stein med en kløft. Jeg visste at hvis jeg klarte å komme meg inn i den lille kløften (som akkurat var stor nok for meg), kunne ikke hundene nå meg der. De kunne ikke skrape seg gjennom steinen. Jeg visste at jeg var trygg hvis jeg kom meg inn i den steinen." Han fortsatte: "Jeg rakk det akkurat i tide." Da jeg kom inn, satte jeg meg ned og begynte å slappe av."
Det er slik, slipp ut dampen. Bare kom til Klippen. Helvetes hunder jager rett bak deg, med synd som merkverdina dine liv på veien. Og hvis du hevder å være en kristen og fortsatt elsker verden, hvis du hevder å være en kristen og ikke tror på Ordet, da er det helvetes hunder som uler rett bak deg. De har deg skjult under en eller annen doktrine eller noe annet, i et tornekratt der de kan få tak i deg.

There's only one safe place, that's the Rock, brother. There's a cleft in that Rock tonight, it's open for sinners. It's open for unbelief. Run into it, then let off the pressure. Sit down there. You're safe forevermore. Just let off the pressure and you'll be all right. Run to Christ, 'cause He is our refuge. "He is our refuge and our strength, a present help in a time of trouble." Let's bow our heads just a moment.

Det finnes bare ett sikkert sted, og det er Klippen, Bror. Det er en kløft i den Klippen i kveld, åpen for syndere. Den er åpen for vantro. Løp inn i den, og slipp stresset. Sett deg ned der. Du er trygg for alltid. Bare slipp stresset, så vil alt gå bra. Løp til Kristus, for Han er vår tilflukt. "Han er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengselens tid." La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

I got about thirty things here I wanted to speak on yet, but I don't want to wear you. It's getting late. I'm going to ask you something though.
Many of you, practically everybody in here, has attended my meetings before. And you know you can't put your hand on one thing but what the Holy Spirit hasn't said but what was right. You know that. Let me tell you, friend, don't you take refuge in your organization. Don't you take refuge in some little experience. The world's just full, tonight, of somebody going around with sensations: fire, smoke, blood, pillars, and everything else. Don't you believe that. There's only one sensation---that's Christ. When you're in there, brother, sister, your life is changed. You become a new creation. You've passed from death to life. I can't judge you. I never … wasn't sent to judge; I was only sent for this Word.

Jeg har omtrent tretti punkter jeg ønsket å snakke om, men jeg vil ikke slite dere ut. Det begynner å bli sent. Jeg vil likevel spørre dere om noe.
Mange av dere, nesten alle her inne, har vært på møtene mine før. Og dere vet at Den Hellige Ånd alltid har sagt sannheten. Dere vet det. La meg si dette, venn: Ikke finn tilflukt i din organisasjon. Ikke finn tilflukt i en liten erfaring. Verden er fylt i kveld av folk som går rundt med sensasjoner: ild, røyk, blod, søyler og mye annet. Ikke tro på det. Det er bare én sann sensasjon—det er Kristus. Når du er i Ham, bror, søster, er livet ditt forvandlet. Du blir en ny skapning. Du har gått fra død til liv. Jeg kan ikke dømme deg. Jeg ble aldri sendt for å dømme; jeg ble kun sendt for dette Ord.

100

Just take inventory and look at yourself tonight. Each one here… I don't know who you are, but just think of yourself. Just look at yourself, think the way you're doing, what you're doing. You women, look at yourselves. You men, look at yourselves.
Preacher, look at yourself. What about your organization? Does it mean so much to you tonight if God's truth come forth you couldn't take it? You'd stay with your organization? Then you're still a sinner. You're a unbeliever. If you put anything between you and God's Word… Now remember, that's Jesus, He is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God … and the Word was made flesh and dwelt among us." He is the Word. Is there anything between you and God?

100

Ta en gjennomgang og se på deg selv i kveld. Hver enkelt av dere... Jeg vet ikke hvem du er, men tenk på deg selv. Vurder hvordan du handler og hva du gjør. Kvinner, se på dere selv. Menn, se på dere selv.
Forkynner, se på deg selv. Hva med organisasjonen din? Hvis Guds sannhet kom fram i kveld, ville organisasjonen din betydd så mye for deg at du ikke kunne ta imot sannheten? Ville du da blitt i organisasjonen? I så fall er du fortsatt en synder og en vantro. Hvis du setter noe mellom deg og Guds Ord… Husk, det er Jesus. Han er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud … og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Han er Ordet. Er det noe mellom deg og Gud?

101

Now with your heads bowed, I'm going to ask you. I've held you lengthy. But how do I know that the next blow up won't get me? Somewhere down the line I got to go. If God hasn't backed up every word that I've said… Not because it's me; it's because it's his Word. I've had to [unclear word] your organizations from place to place---not against you; against that system that separates you from others, that system that lets you sit in there and live like the world, and still claim to be a Christian when you know you're not. If you can't compare with the Word, then there's something wrong. That's for minister and all. You know that's right.
Now think of it. Some explosion, something, somewhere, is going to get you one of these days. You've got to go, and you've got to face God. You … and while there is a chance to outrun the hounds, let's go to the Rock tonight. Will you go with me? I'll lead the way. While you've got your heads bowed, every eye closed, who'd like to be remembered in prayer, raise up your hand, say, "Brother Branham, pray for me." God bless you, you, you, just look over this building.

101

Med hodene bøyd, skal jeg spørre dere: Jeg har holdt dere lenge. Men hvordan vet jeg at ikke neste hendelse vil ramme meg? En gang må jeg gå. Hvis Gud ikke har støttet hvert ord jeg har sagt... Ikke på grunn av meg, men fordi det er Hans Ord. Jeg har måtte forlate deres organisasjoner fra sted til sted—ikke mot dere, men mot det systemet som skiller dere fra andre, som lar dere sitte der og leve som verden, og likevel hevde at dere er kristne når dere vet at dere ikke er det. Hvis dere ikke kan sammenlignes med Ordet, er det noe galt. Det gjelder både for predikanter og alle andre. Dere vet at det er sant.
Tenk på det. En eksplosjon, noe, et sted, vil en dag ramme dere. Dere må gå, og dere må møte Gud. Mens dere har en sjanse til å unngå trusselen, la oss gå til Klippen i kveld. Vil dere bli med meg? Jeg skal lede veien. Mens hodene er bøyd og øynene er lukket, hvem vil bli husket i bønn? Løft hånden, si, "Bror Branham, be for meg." Gud velsigne deg, deg, deg, bare se over denne bygningen.

102

Oh, lead me to the Rock, Lord. Lead me to that Rock that's higher than I, the shelter in a time of storm. Lead me, O Lord, lead me. I don't want to stay in this world. I don't want to be left here to be consumed with it. "They that live by the sword shall perish by the sword." They that live in the world shall die with the world. They that live for this world and in this world will perish in the atomic blast. It's just atomic fodder.
Look at these people today on the streets. Look at them in the yards. Look wherever they go. You wonder what's the matter. They're pleasure-seeking, cigarette-smoking, drinking, diving, women immorally dressed, knowing that they're committing adultery.
You say, "I'm just as clean as anybody." But lady, the way you dress yourself and get out here on the street, men look upon you. Jesus said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her hath committed adultery with her." When that sinner answers for adultery, you'll be the one that presented yourself. Think of it now.

102

Å, led meg til Klippen, Herre. Led meg til den Klippen som er høyere enn meg, ly under stormens vær. Led meg, O Herre, led meg. Jeg ønsker ikke å bli i denne verden. Jeg ønsker ikke å bli etterlatt her for å bli fortært med den. "De som lever ved sverdet, skal omkomme ved sverdet." De som lever i verden, skal dø med verden. De som lever for denne verden og i denne verden, vil gå til grunne i det atomare smellet. Det er bare atomfôr.
Se på menneskene i dag på gatene. Se på dem i hagene. Se hvor enn de går. Man undrer seg på hva som er galt. De søker fornøyelse, røyker sigaretter, drikker, dykker, kvinner er umoralsk kledd, vel vitende om at de begår utroskap.
Du sier, "Jeg er like ren som alle andre." Men, frue, måten du kler deg og går ut på gaten på, gjør at menn ser på deg. Jesus sa, "Enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått utroskap med henne i sitt hjerte." Når den syndige mannen svarer for utroskap, er det du som presenterte deg selv. Tenk på det nå.

103

You men who'd compromise the Word of the living God for a morsel of a denomination, shame on you. Let's repent. Let's ask God's forgiveness. Let's not let this convention up here on this lake be an error. Let's get God with us. Let's go away from here filled with the Spirit, a burning fire in our hearts. Let's run to that Rock, the only thing that can help us.
Some day your organization, and your friends that's persuading you out in the wrong way, even your pastor, will perish with the world if he's letting you live like that, and tell you nothing about it. Look at them priests who claim to be holy and sanction… Jesus said, "You're of your father the devil, and his works you do." And yet they were clean, upright men (seemed to be), but they denied the living Word. They had a form of godliness. The prophet told them, said, "The very God that you serve, he'll consume you." The very one that you … and He did do it.

103

Dere menn som kompromisser Guds levende Ord for noe så lite som en konfesjon, skam dere. La oss omvende oss. La oss be Gud om tilgivelse. La ikke dette stevnet her ved innsjøen være forgjeves. La oss invitere Gud til å være med oss. La oss dra herfra fylt med Ånden, med en brennende ild i hjertene. La oss søke den Klippen, den eneste som kan hjelpe oss.
En dag vil organisasjonen deres og vennene deres, som fører dere vill, og til og med pastoren deres, gå under sammen med verden hvis han lar dere leve slik og ikke sier noe om det. Se på de prestene som hevdet å være hellige og godkjente… Jesus sa: "Dere er av deres far djevelen, og hans gjerninger gjør dere." Likevel var de rene og samfunnsaktige menn (det så slik ut), men de fornektet det levende Ord. De hadde en form for gudsfrykt. Profeten sa til dem: "Den samme Gud dere tjener, skal fortære dere." Og det gjorde Han.

104

And let me say this tonight, the very God that America claims they believe in will be the very God that will sink her beneath the sea. She'll burn like a eternal fire. The whole world, the Christian world so-called, living in the way they do, hugging on to creeds and things like that, and denying God… No wonder their org… no wonder the revival's died right out. They got to a certain spot and then they went to bringing in this, and bringing in that, and putting million of dollars in new educational buildings and things like that, when it never was ordained of God to do so---yet preach the gospel.

104

La meg si dette i kveld: Den samme Gud som Amerika hevder de tror på, vil være den som senker henne under havet. Hun vil brenne som en evig ild. Hele verdenssamfunnet, inkludert det såkalte kristne samfunnet, lever som de gjør, klynger seg til trosbekjennelser og lignende, mens de fornekter Gud. Det er ikke rart at vekkelsen har dødd ut. De nådde et visst punkt, og deretter begynte de å legge til nye ting og investere millioner av dollar i nye utdanningsbygg og lignende, noe Gud aldri foreskrev—og likevel forkynner de evangeliet.

105

Think of it! What if you die tonight? What if you're killed on the road home? When the next explosion gets me, I want the world to know this, I believe the Word of God, every word of it. I accept it in my heart as Christ Jesus. I believe that the Spirit that's in me says … punctuates every word with an "Amen." I've lived to see the day that every promise He made, I've seen it fulfilled. I know that He's coming.
I know He's coming for a church, and it'll sure be in the minority. "There'll be two in the field; I'll take one and leave one. Two in the bed; I'll take one and leave one," a universal resurrection, a rapture. Let's be ready for it, friends. This is the hour. What a beautiful time right out here on this great lake, here where we're standing, as we did … Jesus did in Galilee, with the Holy Spirit right here in our building tonight, moving upon people---when in this little crowd of 150 or 200 people, nearly two-thirds of them put up their hands. Let's repent.

105

Tenk på det! Hva om du dør i kveld? Hva om du blir drept på vei hjem? Når den neste eksplosjonen rammer meg, vil jeg at verden skal vite dette: Jeg tror på Guds Ord, hvert eneste ord av det. Jeg har akseptert det i mitt hjerte som Kristus Jesus. Jeg tror at Ånden som er i meg, bekrefter hvert ord med et "Amen." Jeg har levd for å se dagen hvor hver løfte Han ga, har blitt oppfylt. Jeg vet at Han kommer igjen.
Jeg vet at Han kommer for en menighet, og det vil helt sikkert være et mindretall. "Det skal være to mann på marken; Jeg tar den ene og lar den andre bli igjen. To personer skal ligge i samme seng; Jeg tar den ene og lar den andre bli igjen," en universell oppstandelse, en bortrykkelse. La oss være klare for det, venner. Dette er timen. For en vakker tid her ved denne store innsjøen, der vi står, akkurat slik Jesus gjorde i Galilea, med Den Hellige Ånd til stede her i bygningen i kveld, og beveger seg blant folk. Når i denne lille gruppen på 150 eller 200 mennesker, nesten to tredjedeler av dem løftet hendene. La oss omvende oss.

106

Our heavenly Father, we can see, Lord, that the church has lost its first love. We can see that the church in full, all over the nation, has dropped---not only the nation, but the world. We realize that You spoke the other morning and said the seeding time is over here, that the only place to sow seeds is in the foreign fields. This is a gleaning over the stubble. And, O God, truly them words was right.
Now tonight, while we see these precious ones that's made a start, a fair showing in the flesh, trying to move up… They realize that they … that their lives don't cope up with that Word. There's something wrong somewhere. They got pressure, tempers, and indifferences; and O God, ugly things that makes them misbehave and not act like Christians. They find themselves not satisfied. They're wandering about from one organization to another, from one place to another.

106

Vår himmelske Far, vi ser, Herre, at menigheten har mistet sin første kjærlighet. Vi ser at menigheten som helhet, over hele nasjonen og verden, har falt. Vi innser at Du talte her om dagen og sa at såtiden er over her, at det eneste stedet å så frø er i de utenlandske feltene. Dette er en innhøsting over halmen. Og, å Gud, virkelig, de ordene var sanne.
Nå i kveld, mens vi ser disse dyrebare som har tatt et skritt, et ærlig forsøk i kjødet, og prøver å komme videre… De innser at deres liv ikke samsvarer med Ditt Ord. Det er noe galt et sted. De har press, temperament, og ulikheter; og å Gud, stygge ting som får dem til å oppføre seg dårlig og ikke handle som kristne. De er ikke tilfredse. De vandrer rundt fra en organisasjon til en annen, fra ett sted til et annet.

107

Though they might have shouted, though they might have danced half a night, though they may have spoke in tongues like pouring peas on a dry cowhide… They might have done all these things, Lord. And yet, O God, Paul said, "Though I speak with tongues of men and angels, I become as a sounding brass, and a tinkling cymbal. Though I have faith to move mountains, though I give my goods to feed the poor," and all these things; yet he becomes nothing.
O God, may men not rely upon sensation, and so forth. May they come to Christ who is the Word, rise above every unbelief, and follow the Holy Spirit to the promised land. Grant it, Lord. You crossed over Jordan of death. You've come back. You proved to us that there was a good land over there where man lives forever. You give us the resurrection fruits. You let us taste of the heavenly gifts.

107

Selv om de kanskje har ropt, selv om de kanskje har danset halve natten, selv om de kanskje har talt i tunger som erter på tørr kumskinn… De kan ha gjort alt dette, Herre. Og likevel, Å Gud, sa Paulus: "Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, blir jeg som lydende malm og klingende bjelle. Selv om jeg har tro til å flytte fjell, selv om jeg gir bort alle mine eiendeler for å mette de fattige," og alle disse tingene; likevel blir han ingenting.
Å Gud, må ikke mennesker stole på sensasjoner og lignende. Må de komme til Kristus som er Ordet, heve seg over all vantro, og følge Den Hellige Ånd til det lovede land. Gi det, Herre. Du krysset over dødens Jordanelv. Du kom tilbake. Du beviste for oss at det var et godt land der mennesket lever for alltid. Du gir oss oppstandelsens frukter. Du lar oss smake de himmelske gaver.

108

And it's written over in Hebrews, the 6th chapter: "For they which were once enlightened [Pentecostals], and have been made partakers of the Holy Ghost and have tasted of the heavenly gifts [the heavenly food of God---and now I see that they're falling away], that there remains no more sacrifice for sin, but a fearful looking for the judgment, the fiery indignation which shall devour the adversary." O God, may borderline believers run into Canaan tonight as fast as they can. Grant it, Lord.
May every one of these little rabbits tonight, Lord, that's a-jumping for what life they've got in them, may they find that Rock, Lord. O God, may this convention never stop until prayer meetings are out here in the bushes, and everywhere else, until these people find that Rock where women can be like saints of God---where they can dress like saints, and act like saints, and talk like saints; and men can move into their pulpits, and deacons into their offices, and trustees and things with the integrity under the power of the resurrection of Christ, to pray a revival to a … down upon the people. Grant it, Lord.

108

I Hebreerne, kapittel 6, står det: "De som en gang ble opplyst [pinsevenner], og ble delaktige i Den Hellige Ånd, og har smakt de himmelske gaver [den himmelske maten fra Gud---og nå ser jeg at de faller fra], for dem er det ingen ofre mer for syndene, men bare en forferdelig forventning om dommen og den brennende nidkjærhet som skal ødelegge motstanderne." O Gud, la de som står på grensen, ile inn i Kanaan i kveld så raskt de kan. Gi det, Herre.
Må hver eneste av disse små kaninene i kveld, Herre, som hopper for det livet de har i seg, finne den Klippen, Herre. O Gud, må dette stevnet aldri opphøre før bønnesamlinger sprer seg til buskene og alle andre steder, inntil disse menneskene finner den Klippen der kvinner kan være som Guds helgener---der de kan kle seg som helgener, oppføre seg som helgener og snakke som helgener; og menn kan gå inn i talerstolene, og diakoner inn i sine verv, og tillitsmenn og andre med integritet under kraften av Kristi oppstandelse, for å be om en vekkelse over folket. Gi det, Herre.

109

May the church be saved, God. You said, "All that the Father has given me will come. No man can come unless my Father has called him. And all that my Father has given me will come." O God, is it too late? Will the hounds catch us before we get to the rock? O God, grant not. May every man and woman pinch themselves, wake up to the fact that we're at the end-time. It can't be much longer until the coming of our Lord.
Talking of a convention next year, how do we know that it'll be yet tonight, or in the morning, He'll come? How do we know that one of us, or many of us in here may be called before morning? Then we'll have to stand in the judgment. What good does all these things of the world do us? We'll perish with them. God, we'll never rise in the resurrection---only to be condemned. God grant that we'll let loose of every shackle tonight, that we'll come to the Rock, and there live in Christ Jesus forevermore. Grant it, Lord. Come into the Rock and let off the pressure. Grant it, Father.

109

Måtte menigheten bli frelst, Gud. Du sa: "Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme. Ingen kan komme uten at Min Far kaller ham. Og alle som Min Far har gitt Meg, vil komme." Å Gud, er det for sent? Vil hundene fange oss før vi når klippen? Å Gud, forbarm Deg. Måtte hver mann og kvinne innse at vi er ved endetiden. Det kan ikke være lenge igjen før vår Herre kommer.
Vi snakker om et stevne neste år, men hvordan vet vi om det vil være i kveld, eller i morgen tidlig, at Han kommer? Hvordan vet vi om en av oss, eller mange av oss her inne, kan bli kalt før morgengry? Da må vi stå i dommen. Hvilken nytte har vi av alle disse tingene i verden? Vi vil forgå med dem. Gud, vi vil aldri stå opp i oppstandelsen—kun for å bli fordømt. Gud, gi at vi løser oss fra alle lenker i kveld, at vi kommer til Klippen, og der lever i Kristus Jesus for evig. Gi det, Herre. Kom til Klippen og lett på trykket. Gi det, Far.

110

I commit them to you now. In the name of Jesus Christ, may every one of them make it safely to the Rock where their assurance is there, and they can see their lives with the crust is all beat off. Many, Lord, many, many, Lord, are deceived. When they think they're at the Rock and look right down at their lives and see that they're not; see the shackles of the world, the desire, the things of the world still hanging on them, they know they've never beat the crust off in prayer yet.
God grant that these hotel rooms tonight will be one lively prayer meeting, all night long, of the beating and praying, O God, until Christians are born and filled with the Holy Ghost, new lives are begun. In Jesus' name we ask it, for God's glory. Amen.
You love Him?
I love Him, I love Him
(Now worship Him in the Spirit,
strong heart.)
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

110

Jeg overgir dem til Deg nå. I Jesu Kristi navn, må hver eneste av dem finne tryggheten på Klippen, hvor deres håp ligger, og de kan se at skorpen på deres liv er fjernet. Mange, Herre, mange, mange, Herre, er bedratt. De tror de er på Klippen, men når de ser på sine liv, innser de at de ikke er det; de ser fortsatt verdens lenker og begjær henge ved dem og vet at de ennå ikke har bedt til skorpen er slått av.
Gud, la disse hotellrommene i kveld bli fylt av bønner, gjennom hele natten, av bønn og innbitt påkallelse, O Gud, til kristne blir født på ny og fylt med Den Hellige Ånd, og nye liv begynner. I Jesu navn ber vi om det, for Guds ære. Amen.
Elsker du Ham?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
(Nå tilbe Ham i Ånden,
med helhjertet tro.)
Fordi Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

111

Do you get what I mean? That we are dead, that you already are raised with Him. That's the earnest of our salvation. We're sitting together in heavenly places. Look back to the places you come. Look what's going on, examine yourself, take inventory, see. "Have I bypassed his Word? I don't … I know the Bible says that, but I don't believe it that way." Be careful, you're not dead yet. If the Holy Spirit was in there He'd say, "Amen. That's my Word," see.
"Well, I believe the days of miracles is past." You do? and the Bible said He's the same yesterday, today, and forever? "I believe that the signs of Mark 16 was for another generation." You do? when He said, "These signs shall follow them that believe."? How far? To the end of the world. "Lo, I'm with you always. And the works that I do shall you do also." How long? To the end of the world. All the promises of the prophets, that in this evening time… The prophet said there'll be a day that wouldn't be called day or night. It'd be dismal.

111

Forstår du hva jeg mener? At vi er døde, og allerede oppreist med Ham. Det er pantet på vår frelse. Vi sitter sammen i himmelske steder. Se tilbake på stedene du kommer fra. Se hva som skjer, undersøk deg selv, ta en oppsummering. Se: "Har jeg oversett Hans Ord? Jeg vet Bibelen sier det, men jeg tror ikke på det på den måten." Vær forsiktig, du er ikke død enda. Hvis Den Hellige Ånd var der, ville Han si: "Amen. Det er Mitt Ord," forstår du?
"Vel, jeg tror at miraklenes tid er forbi." Gjør du? Og Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og til evig tid? "Jeg tror at tegnene i Markus 16 var for en annen generasjon." Gjør du? Når Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." Hvor lenge? Til verdens ende. "Se, Jeg er med dere alltid. Og de gjerninger Jeg gjør, skal dere gjøre også." Hvor lenge? Til verdens ende. Alle løftene til profetene, at i denne kveldstiden ... Profeten sa at det skal være en dag som ikke skal kalles dag eller natt. Det vil være disig.

112

Where does the sun rise? In the east. Where does it set? In the west. How's civilization travel? From the east to the west. Now there's been a day since the Son, S-o-n, rose with healing in his wings in the east upon the eastern people. And now there's been a day of organization, denomination, just enough light to see to get around, put your name on a book, accept Christ as saviour. But He promised, "In the evening time it shall be light."
Now the evening lights has come out, showing the same sun, s-u-n, that rises in the east is the same s-u-n that sets in the west. Religion, civilization, salvation, has traveled from the east to the west like the sun. And now the S-o-n, the same Holy Spirit that fell on the day of Pentecost is falling in the west. We can't go no farther. We're on the West Coast. If we go farther, we're in China---back east again, where it started, see. But it shall be light in the evening time. It's the hour, friends, it's the hour. Please receive it.

112

Hvor går solen opp? I øst. Hvor går den ned? I vest. Hvordan beveger sivilisasjonen seg? Fra øst til vest.
Det har vært en dag siden Sønnen, S-O-N, steg opp med helbredelse i Hans vinger over folket i øst. Nå har det vært en dag preget av organisasjon og konfesjon, med akkurat nok lys til å finne veien, skrive sitt navn i en bok og akseptere Kristus som Frelser. Han lovet: "I aftentiden skal det bli lys."
Nå har kveldens lys kommet frem og viser at den samme solen, S-O-L, som stiger i øst, også går ned i vest. Religion, sivilisasjon, og frelse har beveget seg fra øst til vest, akkurat som solen. Nå er det slik at den samme Hellige Ånd som falt på pinsedagen, faller i vest. Vi kan ikke gå lenger. Vi er på vestkysten. Hvis vi går videre, er vi i Kina—tilbake i øst igjen, der det hele startet. Men i aftentiden skal det bli lys. Tiden er inne, venner, tiden er inne. Vennligst ta imot det.

113

And listen, let me give you… It is all right just a minute longer? Listen. Are you scared of Communism? What are you afraid of Communism for? You people wake up! Communism is in God's hands. Watch the tool He's using. Don't you never…
There's not one scripture in the Bible that said Communism will rule the world. But the Bible said Romanism will rule the world. Which was the iron and clay in the bottom of the feet? Was it Communism? No, sir. It was Romanism and Protestantism, exactly right. That steel, iron, Rome, run right down to the end. It's Romanism. And look where it's sitting today.
Since our president, Mr. Kennedy, got elected… In the last six months, since he's been elected, in the state of Kentucky about 310,000 people have turned from Protestant to Catholic in the state of Kentucky alone---was in the paper the other day.

113

Hør her, la meg forklare... Er det greit om jeg tar litt mer av din tid? Lytt nøye. Er du redd for kommunismen? Hva frykter du når det gjelder kommunismen? Våkn opp, folkens! Kommunismen er i Guds hender. Se på verktøyet Han bruker. Aldri...
Det finnes ikke én skrift i Bibelen som sier at kommunismen vil styre verden. Men Bibelen sier at romersk katolisisme vil styre verden. Hva var jernet og leiren på bunnen av føttene? Var det kommunismen? Nei, sir. Det var romersk katolisisme og protestantisme, helt riktig. Det stålets jern, Roma, går helt til slutten. Det er romersk katolisisme. Og se hvor den står i dag.
Siden vår president, Mr. Kennedy, ble valgt... I løpet av de siste seks månedene siden han ble valgt, har rundt 310,000 mennesker i delstaten Kentucky konvertert fra protestantisme til katolisisme – det stod i avisen for noen dager siden.

114

Look what's happened now. What is it? The World Council of Churches---they talk about that. And they say all these … like our brother Presbyterian, and so forth coming in. That's wonderful. I believe in that too.
But did you ever wake up to think that Jesus said that that foolish virgin, when she begin to call for oil, it was right then the bridegroom come! When they woke up and begin to realize that they had no oil, they went to buy oil. And it's at that minute, when they went to buy oil, that the bridegroom come and the bride went in! Can't you see that?

114

Se hva som har skjedd nå. Hva er det? Verdensrådet for kirker—de snakker om det. De sier at alle disse, som vår bror presbyterianer og så videre, kommer inn. Det er fantastisk. Jeg tror også på det.
Men har du noen gang våknet opp og tenkt på at Jesus sa at den dårlige jomfruen, da hun begynte å be om olje, var det akkurat da brudgommen kom? Når de våknet og begynte å innse at de ikke hadde olje, gikk de for å kjøpe olje. Og det er i det øyeblikket, når de gikk for å kjøpe olje, at brudgommen kom og bruden gikk inn! Kan du ikke se det?

115

We think about all these Episcopalians, Presbyterians, and Lutherans. We appreciate that. We see them coming in. But it's a sign to us. This is the time when they're coming to buy that oil. The sleeping virgins been sleeping all along. What's the matter with these pastors today? Don't know the hour you're living? Jesus said, "If you'd have knowed me you'd have knowed my day." Said, "You can discern the face of the skies; but the signs of the times you don't discern."
Wake up, people! Don't you know that the Bible said that … to this Pentecostal church the way that it's going now, "In the time that you think not…" Do you know the Pentecostal church is the Laodicea church age, the last one of them? it would be lukewarm, God'd spew it from his mouth?

115

Vi tenker på alle disse episkopalere, presbyterianere og lutheranere. Vi setter pris på det. Vi ser dem komme inn. Men dette er et tegn for oss. Dette er tiden da de kommer for å kjøpe den oljen. De sovende jomfruene har sovet hele tiden. Hva er galt med disse pastorene i dag? Vet dere ikke hvilken tid dere lever i? Jesus sa, "Hadde dere kjent Meg, ville dere kjent Min dag." Han sa, "Dere kan tyde himmelens tegn, men tidens tegn kan dere ikke tyde."
Våkn opp, folkens! Vet dere ikke at Bibelen sa at ... til denne pinsemenigheten, slik den går nå, "I en tid dere ikke tenker…" Vet dere at pinsemenigheten er Laodikea-kirkens tidsalder, den siste av dem? Den ville være lunket, og Gud ville spy den ut av Sin munn?

116

Every church age and every star, every minister through the church age, every angel to the church has done made its manifestation. And did you know that this church, age was the only church age that Jesus was put out of his church and found knocking at the door trying to get back in? the Laodicean church age? Don't you see the hour we're living?
Wish I could come here for about a … two or three weeks just on Bible teaching of prophecy and things. See where we're living, friends! What's the matter with people? Can't you see we're at the end time? It's all over. The next thing will be a sweep that'll get that little group together. In a month or so she'll be gone, as soon as she's gathered together. Well, we're at the end. There's no hopes left, nowhere. Run to Christ, people.

116

Hver menighetsalder og hver stjerne, hver predikant gjennom menighetsalderen, hver engel til menigheten har allerede manifestert seg. Visste du at denne menighetsalderen var den eneste der Jesus ble satt utenfor Sin menighet og funnet bankende på døren for å komme inn igjen? Laodikea-menighetsalderen? Ser du ikke hvilken tid vi lever i?
Jeg skulle ønske jeg kunne være her i to eller tre uker kun for å undervise om Bibelens profetier og liknende emner. Ser dere tiden vi lever i, venner? Hva er galt med folk? Kan dere ikke se at vi er på endetiden? Alt er over. Det neste som skjer, vil være en innsamling av den lille gruppen. Om en måned eller så vil hun være borte, så snart hun er samlet. Vel, vi er ved enden. Det er ingen håp igjen noe sted. Fly til Kristus, folkens.

117

Through your gifts I've fed my children. Through your goodness I've had a ministry. Through the people, the Pentecostals, that I left the Baptist church to come to, you've been the one. When they told me I was a fanatic, there was no such a thing as prophecy, was no such a thing as these angels appearing, and things like that… I take you to record, tonight. Have I ever told you anything out of the tens of thousand but what come to pass?
You remember when they come before Samuel, they said, "We want Saul to be a king."
And God told Samuel, said, "They haven't rejected you as prophet; they've rejected me." Said, "Go down and stand before them."
Said, "Have I ever told you anything in the name of the Lord but what come to pass? Have I ever begged you for your living?"
They said, "No. These things are… All right, but we still want the king!"

117

Gjennom dine gaver har jeg mettet mine barn. Gjennom din godhet har jeg hatt en tjeneste. Gjennom folket, pinsevennene, som jeg forlot den baptistkirken for å komme til, har du vært den ene. Da de sa jeg var en fanatiker, at det ikke fantes noe slikt som profeti eller at disse englene viste seg og slike ting... Jeg holder deg som vitne i kveld: Har jeg noen gang fortalt deg noe av de titusen tingene som ikke gikk i oppfyllelse?
Husker du da de kom til Samuel og sa: "Vi vil ha Saul som konge."
Og Gud sa til Samuel: "De har ikke avvist deg som profet, de har avvist Meg." Han sa: "Gå ned og still deg foran dem."
Han sa: "Har jeg noen gang fortalt deg noe i Herrens navn som ikke gikk i oppfyllelse? Har jeg noen gang bedt deg om livsopphold?"
De sa: "Nei. Disse tingene er... greit, men vi vil fortsatt ha kongen!"

118

There you are. It's the same place back again. It's the church! It's the church. It isn't the nation; it's the people. If they would… Look at our television. Look at our newspapers. Look at our signboards. Look at our women. Look at our men. Look at our churches. Why, it's rotten to the core. That's exactly right. And then we call that Christian.
Don't you trust in those things, people. I love you, I'm not trying to … to try to pop off, or say something that's wrong. I'm telling you in the name of the Lord! If you've believed these other things and seen them come to pass, you believe this! It's later than you think. God bless you. I better turn it back over to your … to the chairman here, Brother Sonnmore, or some of them here.

118

Der er vi igjen, på samme sted. Det er menigheten! Det er menigheten. Det er ikke nasjonen; det er folket. Hvis de ville... Se på våre TV-programmer. Se på avisene våre. Se på reklameskiltene våre. Se på kvinnene våre. Se på mennene våre. Se på menighetene våre. Hvorfor, det er gjennområttent. Det er akkurat riktig. Og så kaller vi det kristent.
Ikke sett deres lit til disse tingene, folkens. Jeg elsker dere, jeg prøver ikke å... å fyre løs, eller si noe galt. Jeg sier dette i Herrens navn! Hvis dere har trodd på disse andre tingene og sett dem skje, tro dette! Det er senere enn dere tror. Gud velsigne dere. Jeg bør gi ordet tilbake til... lederen her, Bror Sonnmore, eller noen av dem her.

119

Do you love Him? Let's sing that one more time. And I want all you Methodists to shake hands with the Baptists, and you Pentecostals the same way. And just say, "I love Him too, brother. And by God's help I'm going to serve Him with all my heart." Do you believe? Will you do it? Say "Amen."
I love Him, I love Him
Because (that's right) first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

119

Elsker du Ham? La oss synge det en gang til. Jeg vil at dere metodister skal håndhilse på baptistene, og dere pinsevenner skal gjøre det samme. Bare si, "Jeg elsker Ham også, Bror. Og med Guds hjelp skal jeg tjene Ham av hele mitt hjerte." Tror du? Vil du gjøre det? Si "Amen."
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

120

How many wants to make that rapture, raise your hand. All right. See, He's still dealing with you. See, there is a refuge for you if He's still dealing. Let's press right on. I've got both of mine up. I want to make it too. Oh, draw me nearer, nearer, oh, nearer blessed Lord, close to thy bleeding side. That's where I want to stay. Don't you? Now while we sing this, "I love Him," let's raise our hands to Him, and sing with all of our hearts.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

120

Hvor mange ønsker å være med i opprykkelsen? Rekk opp hånden. Bra. Ser du, Han arbeider fortsatt med deg. Det finnes et tilfluktssted for deg hvis Han fortsatt arbeider med deg. La oss fortsette. Jeg har begge hendene mine opp, jeg ønsker også å være med. Å, trekk meg nærmere, nærmere, å, nærmere, velsignede Herre, nær Ditt blødende side. Der vil jeg være. Ikke sant? Mens vi synger "Jeg elsker Ham," la oss løfte våre hender til Ham og synge med hele vårt hjerte.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
For Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

121

Now as you bow your head, close your eyes, think real sincerely now. All that hasn't got the baptism of the Holy Spirit with the signs of love, joy, peace, longsuffering, gentleness, patience, meekness, faith, all these signs following you… No matter what else has taken place, that's the fruit of the Spirit. And if that isn't in your life---gentle, meekness, patience, love, forgive every person---if those signs is not in your life (now, don't no one look, keep your heads bowed), raise up your hands, say, "Pray for me Brother Branham." I'd say about ninety percent of the congregation.

121

Når du bøyer hodet og lukker øynene, tenk oppriktig nå. De som ikke har mottatt Den Hellige Ånds dåp med tegnene på kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, tålmodighet, ydmykhet og tro, alle disse tegnene som følger deg… Uansett hva annet som har skjedd, er dette Åndens frukt. Hvis dette ikke er i ditt liv—mild, ydmyk, tålmodig, kjærlighet, tilgivelse for alle—hvis disse tegnene ikke er i ditt liv (nå, ikke se, hold hodene bøyd), løft opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham." Jeg vil anta at omtrent nitti prosent av menigheten rekker opp hånden.

122

Oh, Jesus, please, God … God, I just hate to cut those people like that. But, oh, what will I do standing there at the day of judgment? and then I see them hands screaming out and them women with those faces gleaming, their eyes balled way out and saying, "Why didn't you tell me?" When them men say, "Oh, if you'd have told me then…" God, help me. Please keep me, Lord. Let me be truthful. Let me be honest. Let me be upright, Lord. Help me to know your Word, that I can say it. And help these people, dear Father.
Just think, in a Pentecostal conference here, and ninety percent with their hands up after a scorching, hard message coming right straight out of the Word, the Holy Spirit sweeping across… God, I'm so happy that they still can realize it. And a man or a woman that realizes it, and can know it, God, it's got to be your Spirit talking to them. I pray, and I claim the soul of every one of them. As your servant, Lord, I … like Moses, I stand between them, Lord, in this oncoming judgment. I plead, Lord. They raised their hands. If I've pleased You, Father---I know I haven't---but if I've done anything that's been any benefit to You, hear me now tonight, Lord.

122

Åh, Jesus, vær så snill, Gud... Gud, jeg hater å måtte si det til folk som dette. Men hva skal jeg gjøre på dommens dag? Og så ser jeg hendene deres skrike opp og kvinnene med de strålende ansiktene, øynene deres buktende ut mens de sier: "Hvorfor fortalte du meg ikke?" Når mennene sier: "Åh, hvis du bare hadde fortalt meg da..." Gud, hjelp meg. Vær så snill å bevare meg, Herre. La meg være sannferdig. La meg være ærlig. La meg være rettskaffen, Herre. Hjelp meg å kjenne Ditt Ord, slik at jeg kan forkynne det. Og hjelp disse menneskene, kjære Far.
Tenk bare, på en pinsekonferanse her, og nitti prosent løfter hendene etter en brennende, hard beskjed rett ut av Ordet, Den Hellige Ånd sveipende over... Gud, jeg er så glad at de fortsatt kan innse det. Og en mann eller en kvinne som innser det, og kan forstå det, Gud, det må være Din Ånd som taler til dem. Jeg ber, og jeg krever sjelen til hver og en av dem. Som Din tjener, Herre, lik Moses, står jeg mellom dem, Herre, i denne kommende dommen. Jeg trygler, Herre. De løftet hendene. Hvis jeg har behaget Deg, Far—jeg vet jeg ikke har—men hvis jeg har gjort noe som har vært til nytte for Deg, hør meg nå i kveld, Herre.

123

These are people that's sacrificed. They've done everything. They love me, Lord, and they love the Word. They love … and they want to be right. Lord, open up that refuge tonight. God, may they run into it. If it's right now tonight, in the prayer room, in their bedroom, wake them up … them dreams and things, Lord. Pour out your Spirit upon them. May they find that Rock, Lord. O God, may their souls be a flaming fire. Grant it, Lord.
We love You, and we believe You. And You said this in your Word, "Ask what you will and it will be done to you. If ye abide in me, and my Word in you, ask what you will." God, I've tried to keep every precept of the Word, though men has turned me out of organizations and everything else. But I still believe it. I've stood for it, Lord. Now hear my prayer. I pray for each one of them. I ask for each one of them. God, may every one of them be in the rapture. May they be filled with the Spirit, with all the signs of a living God living among them, Lord. Grant it. In Jesus' name I ask for them. Amen.

123

Disse menneskene har ofret mye. De har gjort alt. De elsker meg, Herre, og de elsker Ordet. De ønsker å gjøre det rette. Herre, åpne dette tilfluktsstedet i kveld. Gud, la dem finne det. Om det er nå i kveld, i bønnerommet eller i deres soverom, vekke dem … gi dem drømmer og visjoner, Herre. Utøs Din Ånd over dem. La dem finne Den Klippe, Herre. O Gud, la deres sjeler være som brennende flammer. Gi det, Herre.
Vi elsker Deg, og vi tror på Deg. Du sa i Ditt Ord: "Be om det dere vil, og det skal gis dere. Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, be om det dere vil." Gud, jeg har forsøkt å følge hvert bud i Ordet, selv om mennesker har vendt meg bort fra organisasjoner og annet. Men jeg tror fortsatt på det. Jeg har stått fast ved det, Herre. Nå, hør min bønn. Jeg ber for hver og en av dem. Jeg ber for dem alle. Gud, la hver og en bli med i bortrykkelsen. La dem bli fylt med Ånden, med alle tegnene på at en levende Gud lever blant dem, Herre. Gi det. I Jesu navn ber jeg for dem. Amen.

124

Brother Carlson said maybe I ought to ask for … if there's sick people wanting to be prayed for. Are they here tonight, sick and wants to be prayed for? Raise up your hands if there is. Oh, my. There's a number of them. [Brother Branham speaks to someone aside.] Well, I'll tell you, put your hands over on each other while you're there. "The prayer of faith shall save the sick, and God shall raise them up."
Looky here, I want you to look at me. I hold my Bible. What good would it do for me to stand here as an imposter? I've got a wife and three children at home. I got children that cry when I leave. I got a church at home begs me to stay ("Don't go,"), willing to build tabernacles, anything else. But a lot of them, they couldn't come there. I've got to go to them, see. What good would it stand me to do … what good would it do me to stand here and tell you something was wrong.

124

Bror Carlson sa at jeg kanskje burde spørre om det er noen syke her som ønsker forbønn. Er det noen her i kveld som er syke og ønsker forbønn? Løft hånden hvis dere vil. Oj, det er mange. [Bror Branham snakker med noen ved siden av seg.] Vel, jeg skal si dere, legg hendene på hverandre. "Troens bønn skal redde den syke, og Gud skal reise ham opp."
Se her, jeg vil at dere skal se på meg. Jeg holder min Bibel. Hva godt ville det gjøre om jeg sto her som en bedrager? Jeg har en kone og tre barn hjemme. Jeg har barn som gråter når jeg drar. Jeg har en menighet hjemme som ber meg bli ("Ikke dra"), som er villige til å bygge tabernakler og hva det skulle være. Men mange av dem kunne ikke komme dit. Jeg må dra til dem, skjønner dere. Hva godt ville det gjøre om jeg sto her og sa noe som var galt?

125

I'm fifty-three years old. I've been a minister for thirty-two years. I have never one time sincerely prayed for anything but what He give it to me, or showed me why He couldn't give it to me. That's exactly right. I've always found if I asked for it and He'd show me that, I'm glad He didn't give it to me. I say that as a brother that'll have to meet you in the day of judgment with the very message I preached tonight.
You sincerely lay your hands on one another, and pray for one another. And don't you doubt one bit, but believe that what you've asked for you'll receive it, and God will give it to you. I don't care how sick you are, what's wrong with you, God will grant it. Do you believe that? Lay your hands on one another. I'm going to quote you the Word. "And these signs shall follow them that believe; if they lay their hands on the sick they shall recover." Who? You, you believers. Don't pray for yourself now, pray for the one you've got your hands on, 'cause they're praying for you.

125

Jeg er femtitre år gammel og har vært forkynner i trettito år. Hver gang jeg har bedt oppriktig om noe, har enten Herren gitt det til meg, eller vist meg hvorfor Han ikke kunne gi det til meg. Det stemmer nøyaktig. Hvis jeg ba om noe og Han viste meg hvorfor jeg ikke skulle få det, var jeg glad for at jeg ikke fikk det. Jeg sier dette som en bror som må møte dere på dommens dag med budskapet jeg forkynte i kveld.
Legg hendene på hverandre og be oppriktig for hverandre. Tvil ikke et øyeblikk, men tro at det dere har bedt om, vil dere motta, og at Gud vil gi det til dere. Uansett hvor syk du er eller hva som er galt, vil Gud oppfylle det. Tror du på det? Legg hendene på hverandre. Jeg skal sitere Ordet for dere: "Og disse tegn skal følge dem som tror; de skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske." Hvem? Dere, dere troende. Be ikke for dere selv nå, be for den du har lagt hendene på, for de ber for deg.

126

Our heavenly Father, I know the Word's went forth. It's found its place. And now, I've told them that there is a safety zone. And in this safety zone there's healing power. And, Lord, they got their hands on one another. They are believers. And we believe You. Now Satan has bound some of these people with sickness. They're praying for one another with their hands on one another. Satan, you lose the battle!
I've tried to stand honestly on God's Word. And He said, "If ye abide in me, and my words in you, ask what you will, and it will be done." Therefore Satan, I come in the name of Jesus Christ upon the basis of his shed blood, his resurrection, and the appearance of Him here tonight in the power of eternal life. Turn these people loose in the name of Jesus Christ! I defy thee to hold them any longer. Come out of them, Satan! that they might go and be free. In the name of Jesus Christ.

126

Vår himmelske Far, jeg vet at Ordet har gått ut. Det har funnet sin plass. Og nå har jeg fortalt dem at det finnes en sikkerhetssone. Og i denne sikkerhetssonen er det helbredelseskraft. Herre, de har lagt hendene på hverandre. De er troende. Og vi tror på Deg. Nå har Satan bundet noen av disse menneskene med sykdom. De ber for hverandre med hendene på hverandre. Satan, du taper slaget!
Jeg har forsøkt å stå ærlig på Guds Ord. Og Han sa: "Hvis dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere, be om hva dere vil, og det skal bli gjort." Derfor, Satan, jeg kommer i Jesu Kristi navn på grunnlag av Hans utgydte blod, Hans oppstandelse og Hans nærvær her i kveld i den evige livs kraft. Løs disse menneskene i Jesu Kristi navn! Jeg utfordrer deg til å holde dem lenger. Kom ut av dem, Satan, slik at de kan gå og være fri. I Jesu Kristi navn.

127

"The prayer of faith shall save the sick, God shall raise them up." Are you the children of Abraham? Do you have to be a child of Abraham? Abraham, no matter how long it took, he staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong, giving praise to God. No matter how much the devil tells you, "No, no, no," you say, "Yes, yes, yes." You believe God's Word tonight, and God will bring it to pass. Everything that you've asked for, you shall receive it, if you'll believe it with all your heart.
Now I'm going to ask you. Upon the basis of the shed blood, upon the basis of knowing that you're a Christian, and the promise is true… If Jesus promised life after death, went forward into death and come back with life to prove it, and give you life of the Spirit in you, and his presence here now, how can it fail? It can't fail! "Heavens and earth will pass away, but my Word shall not pass away."
If we claim to be the seed of Abraham, the royal seed, Abraham's royal seed… And we stagger at his Word? and then Abraham's seed? Abraham, a man seventy-five years old, his wife sixty-five, and they was barren, sterile. God told them they'd have a baby. They waited twenty-five years, till she was ninety and he was a hundred, and he was still giving praise to God that he'd have the baby! We can't believe but a few minutes.
I believe that every one of you is healed. Do you believe the same? Raise your hands, "I accept it upon the basis of the shed blood." God bless you. Then you are healed in the name of Jesus Christ. Amen.

127

«En troens bønn skal frelse den syke, og Gud skal reise dem opp.» Er dere Abrahams barn? Må dere være Abrahams barn? Abraham tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro, uansett hvor lang tid det tok; men var sterk i troen, og gav Gud ære. Uansett hvor mye djevelen sier «Nei, nei, nei», sier du «Ja, ja, ja». Du tror på Guds Ord i kveld, og Gud vil fullføre det. Alt du har bedt om, skal du få, hvis du tror det med hele ditt hjerte.
Nå vil jeg spørre deg. På grunnlag av det utgytte blodet, på grunnlag av at du vet at du er en kristen, og at løftet er sant… Hvis Jesus lovet liv etter døden, gikk inn i døden og vendte tilbake med liv for å bevise det, og ga deg Åndens liv i deg, og Hans nærvær er her nå, hvordan kan det mislykkes? Det kan ikke mislykkes! «Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå.»
Hvis vi påstår at vi er Abrahams ætt, den kongelige ætt, Abrahams kongelige ætt… Og vi vakler ved Hans Ord? og deretter kaller oss Abrahams ætt? Abraham, en mann på syttifem år, hans kone sekstifem, og de var ufruktbare, sterile. Gud fortalte dem at de skulle få en baby. De ventet i tjuefem år, til hun var nitti og han var hundre, og han fortsatt lovpriste Gud for at de skulle få babyen! Vi klarer ikke å tro i mer enn noen få minutter.
Jeg tror at hver eneste en av dere er helbredet. Tror dere det samme? Løft hendene og si: «Jeg aksepterer det på grunnlag av det utgytte blodet.» Gud velsigne dere. Da er dere helbredet i Jesu Kristi navn. Amen.