Slippe Ut Trykket

Norsk tittel: Slippe Ut Trykket
Original tittel: Letting Off The Pressure
Dato: 1962-05-13
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I thought, "My!" I goes back downstairs again; they give me the room number. And I went downstairs, and I looked all… I was afraid to go to that desk again, so I looked all up and down, trying to find that room number. And I look; and couldn't find it.
They got little wings and things cut up in this hospital, so here come this doctor walking down with his stethoscope in his hand and a satchel. And I never did see a man was four feet tall and four feet wide, but he just about matched the… He was walking along there; I said, "Good evening sir. Could you tell me where room number so-and-so was at?"
He said, "Up this way and out that way."
I said, "Thank you for your information."
That's the truth; he said, "Up this way and out that way."
And I "Thank you!" I thought, "I haven't got anywhere yet."

Norsk:

Jeg tenkte: «Åh!» Jeg gikk ned trappen igjen og de ga meg romnummeret. Jeg gikk ned igjen og lette overalt. Jeg var redd for å gå til skranken igjen, så jeg så meg rundt opp og ned, prøvde å finne romnummeret. Jeg lette, men kunne ikke finne det.
Sykehuset hadde mange små avdelinger og ganger, og på vei ned kom en lege gående med stetoskopet i hånden og en veske. Jeg hadde aldri før sett en mann som var fire fot høy og fire fot bred, men han var omtrent slik. Han gikk der, og jeg sa: "God kveld, sir. Kan du fortelle meg hvor rom nummer så-og-så er?"
Han svarte: "Opp denne veien og ut den veien."
Jeg sa: "Takk for informasjonen."
Det er sant, han sa: "Opp denne veien og ut den veien."
Og jeg: "Takk skal du ha!" Jeg tenkte: "Jeg har fortsatt ikke kommet noe sted."

I looked back, and there was a kind of a kind looking lady standing at the desk again. I walked over to her, and I said, "Good evening."
She said, "How do you do?"
I said, "Lady, I'm all confused." And I told her my story. I said, "There's a lady here somewhere that's going to surgery in the morning, and she's near death. I'm a minister, and our pastor up there couldn't make his calls, and they give me this number."
She said, "Just a moment, Brother Branham, I'll find out."
"Well," I think, "thank the Lord."
She laid down everything, and walked over there, and got… "Oh," she said, "yes, Brother Branham, she is in room so-and-so to your left, right there."
I said, "Thank you very much." I turned around and looked, and I thought, "That's it, letting off the steam."

Jeg så tilbake, og der stod en vennlig utseende dame ved skrivebordet igjen. Jeg gikk bort til henne og sa: "God kveld."
Hun svarte: "Hvordan har De det?"
Jeg sa: "Dame, jeg er helt forvirret." Så fortalte jeg henne min historie. Jeg sa: "Det er en dame her et sted som skal opereres i morgen, og hun er nær døden. Jeg er en forkynner, og vår pastor kunne ikke komme, så de gav meg dette nummeret."
Hun svarte: "Et øyeblikk, Bror Branham, jeg skal finne ut av det."
"Vel," tenkte jeg, "takk Herren."
Hun la fra seg alt, gikk bort og sa: "Åh, ja, Bror Branham, hun er i rom så-og-så til venstre der borte."
Jeg sa: "Tusen takk." Jeg snudde meg, så meg rundt og tenkte: "Det var det, få utløp for spenningen."

Thank you, Brother Ruddell. I am so happy to know I got a son in the gospel. Well, fine; that's good. Yes, I certainly appreciate Brother Ruddell. And I believe Paul once had a son called Timothy. He called him his son in the gospel.
And if I'm not sure, is this Flossy Ford? used to be? My goodness. Flossy, I … been a long time. Yes, it has. I remember when I was a boy; her brother Lloyd and I used to run around together. And she used to bake big cakes, you know, and we'd come in up there and eat till we was just about sick.

Takk, Bror Ruddell. Jeg er så glad for å vite at jeg har fått en sønn i evangeliet. Det er fint, ja; det er godt. Jeg setter stor pris på Bror Ruddell. Jeg tror Paulus en gang hadde en sønn som het Timoteus. Han kalte ham sin sønn i evangeliet.
Og hvis jeg ikke tar feil, er dette Flossy Ford? Tidligere? Herregud. Flossy, det har vært lenge siden. Ja, det har det. Jeg husker da jeg var gutt; hennes bror Lloyd og jeg pleide å løpe rundt sammen. Og hun pleide å bake store kaker, vet du, og vi kom inn der og spiste til vi nesten var kvalme.

I remember one time they asked me come up, Lloyd did, and Flossy had baked… She was just a kid then. She had baked a big cake, and we just eat till we couldn't eat. And I thought, "Now, I'm going to stay all night with Lloyd. Kind of got to getting dark, you know, and I made out, I just had to go home then. So I took off and run down the road and scared to death trying to go home.
And I remember her father. Is your mother is still living, I suppose? Well, that's fine. And been a lot of water went down that river since them days. Yes. Here we are now both middle-aged people, grandparents. Well, but there is a land where we'll never grow old. I'm so glad to know, Flossy, that you're looking for that land and assurance of finding it.
And Jim, how is Jim, is he… Yes, I remember, Jim, that's her husband, and I remember him well. And I knowed a few of the children, we kind of… By that time I'd got on the field when they were married and their children growing up. And we kind of got away, you know, from one another.
I see Brother Lloyd once in a while, holler at him down on the street. They've cooked me many a meal, and I've … like a real brother and sister.

Jeg husker en gang da Lloyd ba meg komme opp. Flossy, som da bare var en ung jente, hadde bakt en stor kake. Vi spiste til vi ikke klarte mer. Jeg tenkte, "Nå skal jeg overnatte hos Lloyd." Det begynte å bli mørkt, men jeg bestemte meg for at jeg måtte hjem. Så jeg løp nedover veien, livredd på vei hjem.
Jeg husker faren hennes. Lever moren din fortsatt, antar jeg? Vel, det er fint. Det har gått mye vann under broen siden den gang. Ja, nå er vi begge middelaldrende, besteforeldre. Men det finnes et land hvor vi aldri blir gamle. Jeg er så glad, Flossy, for at du ser frem til det landet og er sikker på å finne det.
Og Jim, hvordan står det til med ham? Ja, jeg husker Jim, hennes mann, godt. Jeg kjente også noen av barna deres. På den tiden var jeg mye ute i felten mens de var gift og barna vokste opp. Vi mistet litt kontakten med hverandre.
Jeg ser Bror Lloyd av og til og roper etter ham nede på gaten. De har laget mange måltider for meg, og vi har hatt et forhold som en virkelig bror og søster.

Now, I'm so glad to see that Brother Ruddell's first push was here in this place to convert … starting out converting a roadhouse into the house of the Lord. That's very fine.
And of course, you know, sometimes if you can foresee anything, you know… And then that makes it better. So we could foresee there was something in this boy. And he was bashful; his dad and I there used to work together years ago. And I knowed his daddy was a up-and-at-it and a go-getter, so why shouldn't that be in the boy. I knowed he had a darling mother. So he was sired right so there had to be something good behind him. You see? And that longing in his heart to serve the Lord. When the deep calls to the deep, there's got to be a deep to respond to that call. And I'm so glad to see Brother Ruddell going on.

Jeg er så glad for å se at Bror Ruddells første initiativ her var å omgjøre et vertshus til Herrens hus. Det er virkelig bra.
Noen ganger, hvis man kan forutse noe, blir alt bedre. Vi kunne se at det var noe spesielt med denne gutten. Selv om han var beskjeden, kjente jeg faren hans, og vi jobbet sammen for mange år siden. Faren hans var en energisk og ressurssterk person, så hvorfor skulle ikke dette også være i sønnen? Jeg visste at han hadde en kjærlig mor. Han var veloppdratt, så det måtte være noe godt i ham. Hans lengsel etter å tjene Herren viser at når dybden kaller på dybden, må det være en dybde som svarer. Jeg er så glad for å se Bror Ruddell gå videre.

This wonderful bunch of people up here… And it's a grand privilege to me tonight to come up here and to speak to this bunch of saints that are sojourning here. We are not… This is not our abiding place, you know. We're pilgrims. We're not at home.
And I remember, Sister Ruddell, how you'd come with him and sit there. And he'd hold his head down. And you had a lot of confidence, you sure did. She believed he'd preach the gospel. And so with a good wife like that, and a father and mother and all praying for him, something had to happen, Brother Ruddell. So here it is. And I pray, Brother Ruddell, that this will just be a standing place for you, where you can spring to the highest of heights for the glory of the gospel.

Denne fantastiske gruppen mennesker her oppe... Det er et stort privilegium for meg i kveld å få komme hit og tale til denne gruppen av hellige som er på gjennomreise her. Dette er ikke vårt faste oppholdssted, vet dere. Vi er pilegrimer. Vi er ikke hjemme.
Og jeg husker, Søster Ruddell, hvordan du kom sammen med ham og satt der. Og han ville bøye hodet. Og du hadde stor tillit, det hadde du virkelig. Hun trodde at han ville forkynne evangeliet. Og med en god kone som det, og en far og mor og alle som ber for ham, måtte noe skje, Bror Ruddell. Så her er det. Og jeg ber, Bror Ruddell, at dette bare vil være et springbrett for deg, der du kan nå de høyeste høyder for evangeliets ære.

I know that Brother and Sister Ruddell, Max there, would feel real happy about it tonight. How I'd like to see Billy Paul stand in the pulpit. And I hope to live someday to see Joseph standing in the pulpit. And that's mighty fine.
Our toils and troubles then that we have raising young children through the teenage and things, that makes us feel fine then. Look back and see the gray in your daddy's hair and things, remember, some of your wrong doings put them there, that's right.

Jeg vet at Bror og Søster Ruddell, Max der, ville vært veldig glade i kveld. Jeg skulle gjerne sett Billy Paul stå i talerstolen. Og jeg håper å leve lenge nok til å se Joseph stå i talerstolen en dag. Det ville vært fantastisk.
Våre strev og bekymringer med å oppdra unge barn gjennom tenårene og alt som følger med, gjør oss da virkelig glade. Når dere ser tilbake og legger merke til det gråe håret i pappas hode, husk at noen av deres feiltrinn bidro til det, det stemmer.

Well, it's good to be here, and I'm just a little bit hoarse. I've been preaching… Brother Gene Goad and I took a little trip yesterday and went down. And the fish was biting. And so we had a good time, come in late. And we kind of got out on the water, and a little bit of cold, but I trust you bear with me.
Now, we are fixing to leave on a summer's campaign, about ninety day campaign. Expect to be back again in last of August, first of September. And we're going over now… This week I begin in Green Bay, Michigan. Come back through Chicago for Sunday afternoon at the high school at a convention. I'm going to speak the original convention of the Christian Businessmen in Green Bay, Wisconsin. And then from there to Chicago, and then Monday I'm in Chicago at a conventional meeting, a missionary rally for Brother Joseph Boze. And then return home to go up to Southern Pines, North Carolina, and down into South Carolina, and over to the Cow Palace at South Gate, Los Angeles. Got forty-some-odd oneness churches sponsoring that meeting. First time the oneness ever sponsored my meeting.
Then on up to California through Oregon, on into Canada, and from there in to Anchorage, Alaska, and then back again this fall. Where Brother Joseph Boze is going to Kenya, Tanganyika, Durban in Africa, South Africa to set up meetings for later on in the fall.
Now, to say I have a leading to go to any of these places, I do not, but I feel that it ought to be sowing seed somewhere, doing whatever I can for the kingdom.

Det er godt å være her. Jeg er litt hes etter mye forkynnelse. Bror Gene Goad og jeg tok en liten tur i går. Fiskene bet, og vi hadde en god tid, men kom sent tilbake. Vi var ute på vannet og det ble litt kaldt, men jeg håper dere bærer over med meg.
Vi forbereder oss nå på en sommerkampanje på rundt nitti dager. Forventer å være tilbake siste helgen i august eller første i september. Denne uken begynner jeg i Green Bay, Wisconsin. Så drar jeg til Chicago for en ettermiddag på en videregående skole i forbindelse med et stevne. Jeg skal tale på det opprinnelige stevnet for de kristne forretningsmennene i Green Bay, Wisconsin. Deretter til Chicago igjen for et konvensjonsmøte på mandag, en misjonsmøte for Bror Joseph Boze. Deretter returnerer jeg hjem før jeg drar til Southern Pines, North Carolina, og videre til South Carolina og Cow Palace i South Gate, Los Angeles. Der har førti-some-oneness-menigheter tatt initiativ til å sponse møtene mine, første gangen oneness-menigheter sponsorerer meg.
Videre går reisen til California, gjennom Oregon og inn i Canada, og så til Anchorage, Alaska, for deretter å komme tilbake igjen til høsten. Bror Joseph Boze skal reise til Kenya, Tanganyika og Durban i Sør-Afrika for å forberede møter senere på høsten.
Jeg har ingen konkret ledelse til å dra til noen av disse stedene, men jeg føler at jeg skal så noe Åndens frø hvor enn jeg kan og gjøre hva jeg kan for Guds rike.

And now, let us just bow our heads again for another word of prayer, not that we haven't been prayed for, but I'd just like to ask the Lord to help me here now that … would provide some words for you.
Our heavenly Father, we are now approaching Thy throne of grace in the name of the Lord Jesus, who has give us the permission and bid us to come, and we would be granted the things that we ask for as we approach. Now, we would not ask at all to stand in Your judgment, but we want to stand at the mercy seat so that we can obtain mercy, confessing that we are wrong and there's no soundness in us. But we present ourselves, Lord, nothing we can offer, just the prayer of our Lord Jesus and the bidding that He said this: "He that heareth My words and believeth on Him that sent Me has everlasting life and shall not come to the judgment, but has passed from death to life." We believe that. He told us to come, ask anything in His name, it would be granted. We believe that.

La oss nå bøye våre hoder igjen for en ny bønn. Ikke fordi vi ikke allerede har bedt, men jeg vil gjerne be Herren om hjelp til å formidle noen ord til dere.
Vår himmelske Far, vi nærmer oss nå Din nådetrone i navnet til Herren Jesus, som har gitt oss tillatelse og bedt oss å komme, og vi vil be om de tingene vi trenger når vi nærmer oss. Vi ber ikke om å stå i Din dom, men ved nådestolen for å oppnå nåde, og vi bekjenner at vi har feil og at det ikke er fullkommenhet i oss. Men vi kommer, Herre, uten annet å tilby enn bønnene fra vår Herre Jesus, og det Han har sagt: "Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet." Vi tror på dette. Han sa at vi skulle komme og be om hva som helst i Hans navn, og det ville bli gitt oss. Vi tror på dette.

Upon the basis of our faith, we come asking that You bless this church and our gracious brother, Brother Ruddell and his family, and all the families that's represented here.
As I look over and see Mrs. Morris here tonight and to think of the days gone by… And God, as I said to her, lots of water's went down the river and many dangers, toils, and snares. You've already brought us through them, Lord, and our trust is in You that we go to the end of the road in Thee.
Bless this place. Place Your name in here, Lord, and give to them the very best that's 'lotted for this place. May evil, as the brother prayed tonight here… This young man prayed that You'd take away all hindrances. Grant it, Lord. Answer his prayer.
Heal the sick that's among us. Give salvation to the soul of those that's hungering and thirsting for righteousness. And now, Lord, sanctify the voice and the effort of Your unprofitable servant. And bless Thy Word, and may it not return void; but may it be so that it'll accomplish that which it is purposed for. May the Holy Spirit take the things of God tonight and encourage our hearts from the greatest to the least. In the name of Jesus Christ we ask it. Amen.

På grunnlag av vår tro kommer vi frem for å be om at Du velsigner denne menigheten og vår gode bror, Bror Ruddell, med hans familie, og alle familiene som er representert her.
Når jeg ser over forsamlingen og ser fru Morris her i kveld, tenker jeg på dagene som har gått… Som jeg sa til henne, Gud, mye vann har rent nedover elven og mange farer, strev og snarer har vi allerede gått igjennom, Herre. Vår tillit er i Deg når vi fortsetter mot veis ende i Deg.
Velsign dette stedet. Plasser Ditt navn her, Herre, og gi dem det aller beste som er tiltenkt dette stedet. Måtte det onde forsvinne, som broren ba om her i kveld… Denne unge mannen ba om at Du skulle fjerne alle hindringer. Oppfyll det, Herre. Svar på hans bønn.
Helbred de syke blant oss. Gi frelse til sjelene som hungrer og tørster etter rettferdighet. Og nå, Herre, helliggjør stemmen og innsatsen til Din uverdige tjener. Velsign Ditt Ord, og la det ikke vende tomt tilbake, men sørg for at det oppfyller det den er sendt for. Måtte Den Hellige Ånd ta Guds ting i kveld og oppmuntre våre hjerter, fra den største til den minste. I Jesu Kristi navn ber vi. Amen.

Now, this morning I preached a long time. And I didn't know about preaching; I was just kind of teaching a Sunday school lesson. And one day I taught six hours. Won't be that bad tonight, I'm sure.
But I just got a little text here that I would like to read some scripture, because I know His words won't fail. Mine may do it. And I'm going to try to keep my word right with His and take His Word … take my word to build a context around His Word, as we use for a text.

I morges forkynte jeg lenge. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forkynne; jeg holdt bare en slags søndagsskoleundervisning. En dag underviste jeg i seks timer. Det blir nok ikke så ille i kveld, det er jeg sikker på.
Jeg har en liten tekst her som jeg vil lese fra Skriften, fordi jeg vet at Hans Ord ikke vil svikte. Mine ord kan gjøre det. Jeg vil forsøke å holde mine ord i samsvar med Hans, og bruke mine ord til å bygge en kontekst rundt Hans Ord, mens vi bruker det som en tekst.

I want to read two places tonight. I want to read in the book of Proverbs in the 18th chapter and the 10th verse for one place. And another place, I want to read Isaiah 32:2. Now, in Proverbs 18:10:
The name of the LORD is a strong tower: the righteous run into it, and are safe.
And in the book of Isaiah, 32nd chapter, 1st and 2nd verses:
Behold, a king shall reign in righteousness, a prince shall rule in judgment.
And a man shall be as a hiding place from the wind, and a covert from the tempest; as rivers of water in a dry place, as a shadow of a great rock in a weary land.

I kveld ønsker jeg å lese to steder fra Bibelen. Først fra Salomos Ordspråk, kapittel 18, vers 10, og deretter fra Jesaja, kapittel 32, vers 1-2. Fra Ordspråkene 18:10 står det:
«Herrens navn er et mektig tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.»
Og i Jesaja 32:1-2 står det:
«Se, en konge skal herske i rettferdighet, og fyrster skal styre med rett.
En mann skal være som et skjul mot vinden, og et ly mot stormen; som elver av vann i et tørt land, som skyggen av en stor stein i et uttørket land.»

And now for my text I want to use this as a text: "Letting Off the Pressure." That's a odd text, "Letting Off Pressure." I chose this, because that before coming to a meeting I always try to pray and to try to seek the Lord, not to stand before any congregation small or great, one to a million, would be to stand there not to be seen or to be heard, but to do something to glorify my Lord. Therefore, seeing the need of the people…
And I wouldn't come here to be heard, because I'm not much to listen to, bad voice, not an educated man, and never stay with my text, skip all over from Genesis to Revelation. And I'm not an eloquent speaker, but I do love the Lord. And I can't love Christ until first I love His people, see. I've got to love His people. So if I love His people, then I love Him.

Jeg har valgt tittelen "Slippe Ut Trykket" for denne teksten. Det kan virke som en uvanlig tittel, men jeg valgte den av en grunn. Før jeg kommer til et møte, prøver jeg alltid å søke Herren gjennom bønn. Uansett om jeg står foran en liten eller stor forsamling, enten én person eller en million, er det viktig for meg å ikke være der for å bli sett eller hørt, men for å gjøre noe som ærer min Herre. Derfor, ved å se folkets behov…
Jeg kommer ikke hit for å bli hørt, for jeg har ingen spesielt behagelig stemme, jeg er ikke en utdannet mann, og jeg holder meg sjelden til teksten – jeg hopper fra Første Mosebok til Åpenbaringen. Jeg er ikke en veltalende taler, men jeg elsker Herren. Og jeg kan ikke elske Kristus uten først å elske Hans folk. Jeg må elske Hans folk, og om jeg elsker Hans folk, da elsker jeg Ham.

And then, I want to be like He did. I want to make my objective the same objectives He had; and that was always trying to do good, to help somebody.
And seeing this day that we live in, and knowing that this church here has a grand pastor…
Now, I don't say that flattery; I say it from my heart. If I said anything different, I'd be a hypocrite. And I believe that this church has a pastor that would stand on truth regardless of what come or went. I believe that. That's my confidence in my son. And I believe that. And he's fearless as fearless can be. And I believe he's a honorable, holy man, sent from God with a ministry for this last day. And he preaches the same portion of the Word that I preach; that's from Genesis to Revelation, just the way it's wrote. And I like that, no compromising, just stay right with the Word. And I like that.

Jeg ønsker å være som Han. Jeg ønsker å ha de samme målene som Han hadde; alltid forsøke å gjøre godt og å hjelpe noen.
Når jeg ser på denne tiden vi lever i, og vet at denne menigheten har en fremragende pastor… Jeg sier ikke dette for å smigre; jeg sier det fra hjertet. Hvis jeg sa noe annet, ville jeg være en hykler. Jeg tror denne menigheten har en pastor som står for sannheten uansett hva som skjer. Det er min tillit til min sønn, og jeg tror virkelig dette. Han er uredd, så uredd som man kan være, og han er en hederlig, hellig mann, sendt fra Gud med en tjeneste for denne siste tiden. Han forkynner den samme delen av Ordet som jeg gjør, fra Første Mosebok til Åpenbaringen, akkurat slik det står skrevet. Og det liker jeg, ingen kompromisser, bare følg Ordet. Det setter jeg pris på.

But then I thought with a man like that, for me to walk in behind his pulpit, yet a young man, what could I say that would help his congregation; because that's why he wanted me to come up. He's a shepherd, and he's watching his sheep. And he would think maybe now, to kind of change around a little, there might be something to help his people. And he's interested in you; he's interested in your welfare. Day and night, he'll go anytime, anywhere, help do anything that he can. Well, that's a real servant of God.

Men så tenkte jeg, med en mann som ham, hva kunne jeg som ung mann bidra med fra hans talerstol som ville hjelpe hans menighet? For det var derfor han ønsket at jeg skulle komme. Han er en hyrde og passer på sine får. Han ville kanskje tenke at en liten forandring kunne bidra til å hjelpe hans folk. Han er oppriktig interessert i dere og deres velvære. Dag og natt er han villig til å gå hvor som helst for å gjøre alt han kan for å hjelpe. Det er en ekte Guds tjener.

And as he said he plagued me, or bothered me, or pestered me, or something… He doesn't do that. That makes me love him that much more, when he keeps asking, 'cause I love that, 'cause he's got confidence. It shows… He wouldn't bring me up before his sheep if he thought I was going to hurt them. Nope, no shepherd would do that, because he'd think I would do what was right. And it's a great privilege he pays me when he does ask me to come. And I like his objectives; that's hang on till it happens. That's a man of faith. And I like that.
So then I thought, "What would I speak to this congregation?" I thought, "Well, they're probably trained right in everything, no doubt." But there is a pressure on the people today. And that pressure has no limitation or any denominational lines; it has no age line; it has no respect of person. It's on young and old, good and bad; it's on everybody---pressure.

Som han sa, han plaget meg, eller forstyrret meg, eller maste på meg, eller noe slikt... Han gjør ikke det. Det får meg til å elske ham enda mer, når han stadig spør, for jeg setter pris på det, fordi han har tillit. Det viser... Han ville ikke bringe meg foran sine får om han trodde jeg ville skade dem. Nei, ingen hyrde ville gjøre det, fordi han tror jeg vil gjøre det rette. Og det er en stor ære han gir meg når han ber meg komme. Og jeg liker hans målsettinger; det er å holde ut til det skjer. Det er en mann med tro, og det liker jeg.
Så tenkte jeg, "Hva skulle jeg tale til denne menigheten?" Jeg tenkte, "Vel, de er nok godt opplært i alt, uten tvil." Men det er et press på folk i dag. Og det presset har ingen begrensning eller noen konfesjonelle grenser; det har ingen aldersgrenser; det har ingen respekt for personer. Det gjelder unge og gamle, gode og dårlige; det er på alle---press.

We are living in a neurotic age, nervous tension. Everybody's racing here and going there, and going nowhere. It's just at that kind of an age. And I know this church would be plagued with it as everywhere's plagued with it. Tabernacle's plagued with it, everywhere, the whole world.
It's a day of pressure. Hurry, hurry; hurry, hurry; hurry up and wait. Drive ninety miles an hour and then … to get home for supper and wait two hours till it gets ready. That's right! It's the time. And in that rushing and speeding it gets you to a nervous tension, the wife say something a little contrary, you want to fly off, temper. Husband say something, you'll pat your foot and tell him to get in the room, see. "Well, now husband, I don't want no words with you; go out there."
"Wife, oh, I'm so nervous," see. Why? What's the matter? See?

Vi lever i en nevrotisk tidsalder preget av nervøs spenning. Alle haster hit og dit, men ender opp med å gå ingensteds. Det er bare slik vår tidsalder er. Jeg vet at denne menigheten, lik alle andre, er påvirket av dette. Tabernaklet er påvirket, overalt er det slik, i hele verden.
Det er en tid med press. Skynd deg, skynd deg; skynd deg og vent. Kjør i et rasende tempo for å komme hjem til middag, bare for å måtte vente to timer til maten er klar. Det er riktig! Slik er tiden. Og i denne hasten og farten opplever man en nervøs spenning. Når kona sier noe litt imot, ønsker du å eksplodere i sinne. Når mannen sier noe, tramper du i gulvet og ber ham gå inn på rommet. "Vel, nå mann, jeg vil ikke ha noen ord med deg; gå ut der."
"Kona, å jeg er så nervøs," sier du. Hvorfor? Hva er problemet? Ser du?

All this together, this tension building up, then the results of it, is doing something wrong and acting out of place. That's right! Now, it'll make the poor act that way; it'll make the middle class act that way; it'll make the rich act that way. It'll make the wrong act that way; it'll make the pretty good act that way; and it'll make the good act that way, because it's tension, steam built up. Got to blow it out somewhere, see. If you don't, you blow the boiler up.
Now, we find that. It builds up as the day goes. You talk to your boss if you're working, "Oh, so-and-so!" And if you speak to the kiddy, "Come in here!" Mama, I'm…" See, there you are. It builds it up. Ooh, my! See? You feel like you're going to … head's going to come off. I know; I'm with it every day. So I know what it means. It builds up.

Denne spenningen som bygger seg opp fører til feil handlinger og upassende oppførsel. Nå, dette gjelder for både fattige, middelklassen og rike. Det påvirker både dem som handler feil, dem som handler greit, og dem som handler godt – fordi det er spenning, oppsamlet damp, som må slippes ut et sted. Hvis ikke, eksploderer kjelen.
Dette ser vi daglig. Det bygger seg opp gjennom dagen. Snakker du med sjefen, får du kanskje høre: "Å, sånn og sånn!" Og når du snakker til barnet ditt, svarer det kanskje: "Kom inn her, mamma, jeg er..." Der er du. Det bygger seg opp. Å, min! Du føler at hodet ditt skal eksplodere. Jeg forstår, for jeg opplever det hver dag. Jeg vet hva det betyr. Det bygger seg opp.

I was … thought of this the other night. I was at a certain hospital. And our pastor, I thought he was sick; but he had just wore out. Run, run, run, run till he was just exhausted. And some of them said, called up… They called in the office down there and asked if I'd make his calls. Well, I'd been with business acts all day, and ministers from different places, and I said, "Yes!"
Well, I went to make his calls. And I went to a certain hospital. And they give me a woman's name and a number where she was at. I goes up to this room; I went over to the lady… It was about fifteen, twenty minutes before receiving time for visitors, so I went over and told the lady I was a minister and would like to see certain, certain woman. She looked me in the face---and she was doing something---she turned around first and said, "What do you want?"
And I said, "I would like to know where a certain, certain lady is in this ward."
She said, "I don't know!"
I said, "Well, I was given a number, a certain place, and I thought I'd ask first."
Said, "Well, if you got a number, go see it."
"Thank you." I goes down there and sat at the door of the ward, and I said, "Is there a lady in here named So-and-so?"
"No!"
Well, I went back and looked at my ticket; that's where it said. So I goes back, and the lady was standing there; I said, "That was the wrong number."
"What did you say her name was?" Said, "She's not on this floor."
"Thank you." I said, "I'll go upstairs then."

Jeg tenkte på dette her om dagen. Jeg var på et bestemt sykehus. Vår pastor, jeg trodde han var syk, men han var bare utslitt. Hadde løpt rundt non-stop til han var helt utmattet. Noen sa og ringte til kontoret der nede og spurte om jeg kunne gjøre hans besøk. Jeg hadde vært opptatt med forretninger og prester fra forskjellige steder hele dagen, men jeg sa, "Ja!”
Så jeg gikk for å gjøre hans besøk. Jeg dro til et bestemt sykehus. De ga meg navnet på en kvinne og et romnummer hvor hun var. Jeg gikk opp til dette rommet. Det var omtrent femten, tjue minutter før besøksmottakelses-tid, så jeg gikk bort og fortalte kvinnen at jeg var en forkynner og ønsket å besøke en bestemt kvinne. Hun så meg i ansiktet – hun holdt på med noe – hun snudde seg og sa, "Hva vil du?"
Jeg sa, "Jeg vil gjerne vite hvor en bestemt kvinne er i denne avdelingen."
Hun svarte, "Jeg vet ikke!"
Jeg sa, "Vel, jeg fikk et nummer og en plassering. Jeg tenkte jeg skulle spørre først."
Hun sa, "Vel, hvis du har et nummer, gå og se."
"Thank you." Jeg gikk ned til døren til avdelingen og spurte, "Er det en kvinne her som heter så og så?"
"Nei!"
Jeg gikk tilbake og sjekket lappen min; det var der det sto. Så jeg gikk tilbake, og kvinnen sto der. Jeg sa, "Det var feil nummer."
"Hva sa du at hennes navn var?" Hun sa, "Hun er ikke på denne etasjen."
"Takk." Jeg sa, "Da går jeg opp en etasje."

So I goes up to the next room, and I went to the… First, there was a doctor sitting at the desk and I … sitting there scratching his head. Said, "How do you do?" He just looked up, looked down. "Well," I thought, "I'd better leave him alone." So I went on down the row a little farther, and I found a lady at the desk, a nurse. I said, "Pardon me!"
Said, "What do you want?"
And I said, "Is there a lady up here by a certain, certain name?"
And she said, "I don't know." And I said… She said…
I said, "I was supposed to have a room number 321 or 221." And I said, "I went to that room, and there was no one there.
And the lady said, "There's no one down here named that," so said, "maybe it was upstairs." And she said, "Well then, why don't you go to 321 then?"
I said, "Thank you!" I goes down to 321 … or 321, and I said, "Is there a lady in here named So-and-so?"
"No!"
There was a lady laying there, said, "She was across the room, across the room over on the other … 31."
Said, "Thank you, lady." I walked over; I said, "Is lady So-and-so here?"
"No, they moved her out; she's downstairs."

Jeg gikk til neste rom og oppdaget først en lege som satt ved et skrivebord, klødde seg i hodet og sa: "Hvordan står det til?" Han så bare opp og deretter ned igjen. Jeg tenkte at det var best å la ham være i fred. Jeg fortsatte litt lenger nedover gangen og fant en sykepleier ved et skrivebord.
Jeg sa: "Unnskyld!"
Hun svarte: "Hva trenger du?"
Jeg spurte om det var en dame her oppe med et bestemt navn. Hun sa hun ikke visste. Jeg forklarte at jeg skulle ha rom nummer 321 eller 221, men at ingen var der. Hun svarte at ingen med det navnet var i nærheten, men kanskje på etasjen over. Hun foreslo at jeg skulle prøve rom 321.
"Takker!" sa jeg og gikk til rom 321.
Jeg spurte: "Er det en dame her ved navn Så-og-så?"
"Nei!" svarte de.
En annen dame sa at hun var på tvers av rommet, i et annet rom, 331.
"Takker!" sa jeg og gikk over. Der spurte jeg: "Er dame Så-og-så her?"
"Nei, de flyttet henne ned," svarte de.

Everybody… It's just becoming a neurotic age. Everybody's all built up. Haven't got no time. And that builds up to a place that it breaks up things. It causes people to have hard feelings when they snap them off and say things you don't mean to say.
Now, everybody's guilty of it. I'm guilty; you're all guilty. We do things under pressure that we wouldn't do otherwise. So there's an excess pressure built up today. I believe … before I go any farther I might say this: I believe it's the enemy coming down and pressing. I believe it's the devil.
And we know the coming of the Lord is at hand, and the Bible said in the last days that the devil would go about like a roaring lion. And if he could get you under pressure, hurrying, running over something, you'll make decisions that you wouldn't make if you'd sit down and think it over.

Det har blitt en nevrotisk tid. Alle er stresset og har ikke tid. Dette bygger seg opp til et punkt hvor ting bryter sammen. Det får folk til å si ting de ikke mener, og skaper harde følelser.
Alle er skyldige i dette. Jeg er skyldig; vi er alle skyldige. Vi gjør ting under press som vi ellers ikke ville gjort. Det er et overflødig press i dag. Jeg tror – før jeg går videre, vil jeg si dette: Jeg tror det er fienden som kommer ned og presser. Jeg tror det er djevelen.
Vi vet at Herrens komme er nært forestående, og Bibelen sier at i de siste dager vil djevelen gå omkring som en brølende løve. Om han kan få deg under press, skynde deg, og ta forhastede beslutninger, vil du gjøre valg du ikke ville ha gjort om du hadde satt deg ned og tenkt over det.

About three years ago I was on a hunting trip, and I had a Indian guide. And I hunt real fast. That's just me (you see), one of them pressure builders.
So I was hunting with the Indian, and I jumped off the horse. And there was some elk up on the mountain, and I started around the bend. The old Indian was about ten years older than me; he was just a puffing coming behind me. I said, "Come on, Chief, come on!"
Said, "Too fast, too fast!"
I thought, "Oh, well…" I said, "Come on!"
I started, and he said, "Too fast." I slowed down next gear; "Too fast." And I got down to a walk, "Too fast."
Oh, my! I said, "Chief, the elk is up there!"
He said, "Him stay there; he were born there."
I said, "I guess that's right."
"He stay there; he were born there." He said, "Preacher hunt too fast, scare all the game away." Said, "Do like Indian: walkum once, lookum nine times."

For omtrent tre år siden var jeg på en jakt tur med en indiansk guide. Jeg har en tendens til å jakte raskt, det er bare slik jeg er, en av dem som bygger press.
Mens jeg jaktet med guiden, hoppet jeg av hesten. Jeg så noen elg oppe i fjellet og begynte å bevege meg rundt svingen. Den gamle indianeren var omtrent ti år eldre enn meg og pustet tungt mens han forsøkte å holde tritt bak meg. Jeg sa, "Kom igjen, Høvding, kom igjen!"
Han svarte, "For fort, for fort!"
Jeg tenkte, "Å, vel..." og sa, "Kom igjen!"
Jeg fortsatte, og han gjentok, "For fort." Jeg senket tempoet, men han sa fortsatt, "For fort." Til slutt gikk jeg, men det var fortsatt "for fort."
Å, herlighet! Jeg sa, "Høvding, elgen er der oppe!"
Han svarte, "Den blir der; den ble født der."
Jeg måtte innrømme at han hadde rett.
Han sa, "Forkynner jakter for fort, skremmer bort alt viltet. Gjør som indianeren: gå én gang, se ni ganger."

Well, I wondered what kind of a gear I'd have to get in to get down there. Where I was on a run up the mountain, he said, "Walkum once, then lookum nine times. Look all around over everything nine times before you make another step." Oh, my! But you see, he's in no hurry.
I've thought of that. And my precious, old mother that's in glory tonight… Someone said, "Why don't you wear a white flower today, meaning your mother is dead."
I said, "My mother's not dead; my mother's a-living. And then I'd wear a red one, and then people'd say 'I thought your mother died?' So to keep from confusing them and building up more steam, I just left it all off," see. She's not dead; she's asleep. She's with Christ.

Jeg lurte på hvordan jeg skulle innrette meg for å komme dit. Der jeg var, på vei opp fjellet, sa han: "Gå én gang, og se deg rundt ni ganger. Se nøye på alt ni ganger før du tar et skritt til." Å, min! Men du ser, han har ingen hast.
Jeg har tenkt på det. Og min dyrebare, gamle mor som er i herlighet i kveld... Noen sa: "Hvorfor bruker du ikke en hvit blomst i dag, det betyr at moren din er død."
Jeg svarte: "Min mor er ikke død; min mor lever. Om jeg hadde brukt en rød blomst, ville folk sagt: 'Jeg trodde moren din var død?' For å unngå å forvirre dem og skape mer oppstyr, lot jeg være," forstår du. Hun er ikke død; hun sover. Hun er med Kristus.

And then the nervous, neurotic age that we're living in… And you know, in all of this the doctors don't have the answer, 'cause they're plagued with it too. They don't have the answer. They don't know what to do.
You say, 'Oh, doctor, I'm just about to blow my head; I don't know what to do. I…"
"Well," he'd say, "I am too. Well, there isn't nothing you can do." He'll give you a tranquilizer, and when that wears off, you're more nervous than you was in the first place, like a drunk man taking a extra drink to get over his drunkness. You see? So you can't do it. There's no answer; they don't have it.
But God has the answer. That's what we want to talk about. They have the answer; God's got the answer. He is the answer. Christ is the answer to every problem we got.

I denne nervøse, nevrotiske tiden vi lever i… Og vet du, i alt dette har ikke legene svaret, for de er også plaget av det. De vet ikke hva de skal gjøre.
Du sier kanskje: "Å, lege, jeg holder på å gå fra vettet; jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg…"
"Vel," sier han, "det gjør jeg også. Det er ingenting du kan gjøre." Han vil gi deg en beroligende medisin, og når den går ut, er du mer nervøs enn du var til å begynne med, som en full mann som tar en drink til for å komme over fylleangsten. Ser du? Så du kan ikke gjøre det. Det finnes ikke noe svar; de har det ikke.
Men Gud har svaret. Det er dette vi vil snakke om. De har ikke svaret; Gud har svaret. Han er svaret. Kristus er svaret på hvert problem vi har.

Now, we're going to talk about Him now. Now, in the Old Testament there was a time when a man could build up pressure way back there. And that was when he done something wrong. If he shed innocent blood, well then, he was on the run. Because as soon as that man that he killed---the wrong he did, that man he did the wrong to---some of his people would hunt him till he found him. And there he'd kill him. It was a tooth for a tooth and an eye for an eye. And you see, a man had no place to stop.
If he done something accidentally---and of course, the people wouldn't believe it---well, he had to take off. Because just as soon as he did this, then the relatives of this man or woman, whoever it was, they started hunting him. And when they found him, it was tooth for tooth and eye for eye. That's the way they lived.

La oss nå snakke om Ham. I Det gamle testamentet fantes det en tid da en mann kunne oppleve ekstremt press dersom han gjorde noe galt. Hvis han utgytte uskyldig blod, måtte han flykte. Så snart slektningene til den han hadde drept, fikk vite om det, ville de jakte på ham til de fant ham og drepte ham. Det var et prinsipp om tann for tann og øye for øye. Mannen hadde ingen steder å søke tilflukt.
Hvis han gjorde noe galt ved et uhell, trodde folk sjelden på ham. Da måtte han rømme, for slektningene til offeret, enten det var en mann eller en kvinne, begynte straks jakten på ham. Når de fant ham, ble loven om tann for tann og øye for øye håndhevet. Slik levde de.

And so he couldn't stop nowhere. He was a fugitive. He didn't know what to do, and he was on the run. A very type of today. I think that's what's causing so much pressure; we're on the run. That's what's the matter with the world. Knowing they're wrong, knowing the coming of the Lord is at hand, and the pressure's building up; and they're on the run. Roadhouse, gambling den, luxury, sin, immoral decay, anything to give vent; listen at television, dirty jokes, anything, give vent. They're on the run. There's something fixing to happen; and they know it; and they're drinking themselves to death with pleasures and everything else---on the run!
They know there's something fixing to happen. The world speaks of it. We know that something's fixing to happen. This world may be blowed up before daylight. Every nation's under tension. Why?

Han kunne ikke stoppe noe sted. Han var en flyktning, usikker på hva han skulle gjøre, på flukt hele tiden. Dette er veldig relevant i dag. Jeg tror det er årsaken til det store presset; vi er alle på flukt. Det er det som er galt med verden. Menneskene vet at de har gjort galt og at Herrens komme er nært, og presset bygger seg opp. Derfor er de på flukt: til vertshus, spillebuler, luksus, synd, umoral, hva som helst for å få utløp. De ser på fjernsyn, hører på grove vitser, alt mulig for avkopling. De er på flukt.
De vet at noe er i ferd med å skje, og det vet vi også. Verdens situasjon påpeker det. Verden kan bli ødelagt før neste daggry. Hver nasjon er under stort press. Hvorfor?

One time I was in Africa, and I was watching a sheep feeding. It was a lamb, oh, a middle grown sheep. And the little fellow was eating very peaceful, and all at once he got restless. And he would take a bite; he'd look around; he'd take a bite. When he was peaceful, I was watching him; he looked just as calm. I thought, "Isn't that peaceful out there? Look at that little fellow." The shepherd that had been watching them had gone to the corral, back … native, colored.
And I watched this little fellow, and after while he got nervous. I thought, "What's the matter with that little guy?" I was watching him, 'course, through binoculars. And he got so nervous, he'd look this way and that way. He started bleating; he didn't know what to do. "Well," I thought, "what made the little fellow get so excited all at once?"

En gang var jeg i Afrika og observerte en sau som beitet. Det var et lam, en halvveis voksen sau. Den lille fyren spiste veldig fredfullt, men plutselig ble han urolig. Han tok en bit, så seg rundt, tok en bit til. Mens han var fredfull, så jeg på ham; han virket helt rolig. Jeg tenkte, "Er ikke det fredelig der ute? Se på den lille fyren." Gjeteren som hadde passet på dem, hadde dratt til innhegningen, en innfødt, farget mann.
Jeg fortsatte å se på lammet, og etter en stund ble han nervøs. Jeg tenkte, "Hva er galt med den lille fyren?" Jeg fulgte ham med kikkert, og han ble stadig mer nervøs. Han så seg rundt i alle retninger og begynte å breke; han visste ikke hva han skulle gjøre. "Hva fikk den lille fyren til å bli så opphisset så plutselig?" tenkte jeg.

Now, he was in a little pasture field. But way over behind there I noticed something raise up and let down again: about a half a mile from him, hid good in the weeds, a lion slipping up. And that little fellow, something in him was building to a place that he knowed there was danger somewhere; he couldn't see it. But the lion had smelled the sheep, and he had to get quick now to get him before the shepherd got him, got him out of the way.
So then watching him, tension had built. And in the distance this lion was slipping up real easy. Yet the sheep couldn't see the lion, but there's just something inside of him that told him that danger was at hand.
And that's the way it is today, that there's something inside of people that let's them know something is fixing to happen. We know it. The Christian knows it. The world knows it. The drunkard knows it. The gambler knows it. The businessmen, the governments, the U.N., all of them know that something's fixing to happen. It's built a tension.

Nå var han på en liten beitemark. Men langt der bak la jeg merke til noe som reiste seg opp og la seg ned igjen; omtrent en halv mil fra ham, godt skjult i ugresset, var en løve som listet seg fram. Den lille fyren hadde en indre følelse av at det var fare på ferde et sted; han kunne ikke se den. Men løven hadde luktet sauene og måtte handle raskt før gjeteren fikk dem i sikkerhet.
Da jeg observerte ham, bygde spenningen seg opp. Løven listet seg forsiktig nærmere i det fjerne. Sauene kunne ikke se løven, men noe inni dem varslet om at fare var nær.
Slik er det i dag også; det er noe inni folk som forteller dem at noe er i ferd med å skje. Vi vet det. De kristne vet det. Verden vet det. Alkoholikeren vet det. Gambleren vet det. Forretningsfolkene, myndighetene, FN, alle vet at noe er i ferd med å skje. Det har bygd opp en spenning.

Women, mothers, just one cigarette after another… I watch them come to the school. They drive through our lane there till I have to watch my kids and my dog, on a twenty mile zone, seventy miles an hour, women taking their children to school, cigarette in their hand, hanging out one door, fussing with their kids, and down there and squeak the brakes or the wheels, or lay tires on the street… And here they come back again. I seen the wind blow four or five little kids plumb off the road the other day of some neurotic mother. Where's she going? What's the matter? Certain television program on---maybe comes on she wanted to see.
But that's it, tension. There's something causing it. They used to didn't do that. Something's approaching. Death and destruction is on its road here; it isn't very far away. Something is approaching.

Kvinner, mødre, tar én sigarett etter den andre... Jeg ser dem komme til skolen. De kjører gjennom gaten vår til jeg må passe på barna mine og hunden min, i en 30-sone, men de kjører i 110 km/t. Kvinner som tar barna sine til skolen, med en sigarett i hånden, hengende ut av vinduet, kranglende med barna, og nedover gaten hvor de bråbremser eller legger gummi på asfalten… Og så kommer de tilbake igjen. Jeg så vinden blåse fire eller fem små barn av veien her om dagen på grunn av en nevrotisk mor. Hvor er hun på vei? Hva er galt? Kanskje et TV-program som hun ville se.
Men det er det, spenning. Noe forårsaker det. De pleide ikke å gjøre det før. Noe er på vei. Død og ødeleggelse er på vei hit; det er ikke langt unna. Noe er på vei.

Now, in the Old Testament God seeing that some of this trouble was accidentally done… So if you're innocent and not guilty, God makes a way for you.
Now, if a man killed a man just deliberately, premeditated, he was lost. He could not come to this place But if he did it accidentally, he didn't mean to do it, then there was a city of refuge. One was at Ramoth-Gilead. Four places, I think, Joshua placed these cities of refuge.
Now, now, the people could come to this city of refuge. If accidentally he done something wrong---he didn't mean to---he would come to the city of refuge and go to the gate. The gatekeeper would ask him why he's coming … what was his idea of coming. Then his case was pleaded. And when his case was pleaded at the gate and the man be found innocent, He did it not willfully, then the man was taken into the city as a place of refuge. Then the enemy could not get him. And if he lied and done wrong and come into the city of refuge, though he was holding to the altar horns, his enemy had the privilege and right to drag him from that altar and kill him. Yes, sir! Because he was guilty, premeditated, and he had to be punished.

I Det gamle testamentet så Gud at enkelte problemer oppstod ved et uhell. Hvis du er uskyldig og ikke skyldig, sørger Gud for en utvei for deg. Hvis en mann drepte en annen med overlegg og planlegging, var han fortapt og kunne ikke komme til dette stedet. Men hvis han gjorde det ved et uhell og uten onde hensikter, fantes det en tilfluktsby. Én av disse var i Ramot-Gilead. Joshua etablerte, så vidt jeg husker, fire slike tilfluktsbyer.
Folk kunne komme til disse tilfluktsbyene hvis de ved et uhell hadde gjort noe galt uten å mene det. De skulle da gå til porten på byen. Portvokteren ville spørre dem om årsaken til at de kom. Deretter ble saken deres behandlet. Hvis mannen ble funnet uskyldig, uten ondsinnet hensikt, ble han tatt inn i byen som et tilfluktssted. Da kunne ikke fienden nå ham. Hvis han imidlertid løy og hadde gjort noe galt, og likevel kom til tilfluktsbyen, kunne fienden hans, selv om han holdt seg til alterhornene, dra ham fra alteret og drepe ham. Ja, sir! For da var han skyldig, utført med overlegg, og måtte straffes.

Now, there was something went with that. 'Course that man would be nervous, my, maybe a dozen men behind you. Somewhere, every rock, every hill, every bush, the enemy, somebody was standing ready for him. He was nervous. And then when he once got into the city, he could let off the pressure. He was safe. He was all right, 'cause there was a provided place made for him, God's provided way for that innocent man not to be slain, but could be exempted from the slaying, because he did it accidentally.
Now, if he didn't mean to do it… Now, if he meant to do it, well, he had to stand the circumstances. But there's no chance for him if he did it willfully.

Nå var det noe som fulgte med dette. Selvfølgelig ville mannen være nervøs; kanskje et dusin menn var bak ham. Overalt kunne fienden stå klar, bak hver stein, hver høyde og hver busk. Han var nervøs. Men når han først kom inn i byen, kunne han slippe presset. Han var trygg, for det var et tilrettelagt sted for ham, Guds tilrettelagte vei for den uskyldige mannen, slik at han kunne unngå å bli drept, fordi han gjorde det ved et uhell.
Hvis han ikke mente å gjøre det... Hvis han mente det, måtte han stå til konsekvensene. Men det var ingen sjanse for ham hvis han gjorde det med vilje.

And there's two classes of people today. May I say this; there's men and women in the world today, Brother Ruddell, that really don't want to do these things they're doing. There's men and women in the world today that don't want to sin. I feel sorry for them. They don't want to do anything wrong, but they do it. They're drove to it. Now, there's a place for that person that wants to do right. There's a place to let off that pressure. It's true. But there's some that doesn't care.

I dag finnes det to typer mennesker. La meg si det slik; det finnes menn og kvinner, Bror Ruddell, som virkelig ikke ønsker å gjøre de tingene de gjør. De vil ikke synde. Jeg føler med dem. De ønsker ikke å gjøre noe galt, men de gjør det likevel. De blir drevet til det. Nå, det er et sted for de som ønsker å gjøre det rette. Et sted å slippe trykket. Det er sant. Men det finnes også noen som ikke bryr seg.

The other day a Brother Hickerson got me a pass from the warden of the federal prison at La Grange, Kentucky, to go in, go fishing. And I met a colored boy back there from Louisville, and he told me … I said, "A fine looking, intelligent man like you, what are you doing in here?"
He said, "Well," said, "Reverend, here's what it was." Said, "It's nobody's fault but mine." Said, "I once belonged to the Lord." His name was Bishop. He said, "They called me holy bishop, because that I served the Lord." He said, "Me and my wife, we got a little girl." And said, "One time I just couldn't stand it, so I just went with the world, went away from the Lord." Said, "I had a Christian father and mother." And said, "I served four years overseas in Korea," how many battles he was in, citations and things. He said, "But out there the thing we done is just go to dances and so forth."

Nylig fikk Bror Hickerson ordnet en tillatelse fra fengselsdirektøren ved det føderale fengselet i La Grange, Kentucky, slik at jeg kunne fiske. Der møtte jeg en farget gutt fra Louisville som fortalte meg … Jeg spurte: "En så fin og intelligent mann som deg, hva gjør du her?"
Han svarte: "Vel, Pastor, saken er den." Han sa: "Det er ingen andre enn meg selv å klandre." Han fortsatte: "Jeg tilhørte engang Herren." Hans navn var Bishop. Han sa: "De kalte meg den hellige biskop fordi jeg tjente Herren." Han fortalte videre: "Min kone og jeg har en liten jente," og fortsatte: "En gang klarte jeg bare ikke mer og vendte tilbake til verden, bort fra Herren." Han sa: "Jeg hadde en kristen far og mor og tjenestegjorde fire år i Korea," hvor mange kamper han var i, og utmerkelser han mottok. Han sa: "Men der borte drev vi bare med å gå på dans og lignende."

"I got mixed with the wrong crowd, and one day two boys come by and said, 'Bishop, we want to go up the Quaker Maid and get some groceries, will you run us up there?'" Said, "My wife had just called me to dinner. And I said…" Said, "She called me in there, said, 'Honey, don't you go with them; there's no good in them guys. We got to get away from them and back to church again.' " And he said, "Well," said,' I said, 'I hate for them … the boys wants groceries, and I hate not to take them.'" "He said, 'I'll let them have my car.' Said, 'Don't you do it; they'll tear it to pieces.' And said, 'Run them up there and come back then.' "
Said, "I run them up there and stopped in the parking lot." And said, "I was sitting there waiting and all at once the alarms went off and everything, and here come these boys each with pistols in their hand. And I shut the door. I said, 'You're not getting in here.' "
And one of them whacked him across the head, and jerked him back up, throwed this gun and said, "You're not taking me…" throwed the gun in and said, "If you don't want a hole through you … we'll throw you out here and take off."

"Jeg begynte å omgås feil folk, og en dag kom to gutter forbi og sa: 'Biskop, vi vil dra til Quaker Maid for å handle dagligvarer. Kan du kjøre oss dit?' Min kone hadde nettopp ringt meg til middag, og jeg sa ..." Han fortalte: "Hun ropte på meg og sa: 'Kjære, ikke dra med dem; de er dårlige nyheter. Vi må komme oss bort fra dem og tilbake til menigheten igjen.' Og jeg sa: 'Vel, guttene trenger dagligvarer, og jeg liker ikke å si nei.'"
Han fortalte videre: "Jeg tilbød dem bilen min." Hun sa: 'Ikke gjør det; de kommer til å ødelegge den.' Og jeg svarte: 'La meg kjøre dem dit og så kommer jeg tilbake.'"
"Så jeg kjørte dem til butikken og stoppet på parkeringsplassen. Jeg satt og ventet når plutselig alarmene gikk av. De kom ut med våpen i hendene. Jeg låste døren og sa: 'Dere kommer ikke inn her.'"
En av dem slo ham i hodet, dro ham ut og sa truende: "Du tar oss med. Hvis du ikke vil ha et hull gjennom deg ... vi kaster deg ut her og drar av gårde."

He said, "You can't go nowhere. You're going to get caught. You boys tell them that I was free; I didn't mean this. I was sitting here; I'm an innocent party." And about that time the police had them.
They pleaded the case, and he said, "I first thought evil of the prosecutor, because he said…" Here's the questions he said: "Is this your car?"
He said, "Yes, sir! But I…"
He said answer my questions." Oh, brother, the devil has a way of doing it. Said, "Answer my question." Said, "Is this your car?"
He said, "Yes, sir!"
"Is that your license number?"
"Yes, sir!"
He said, "Was you up there in that lot?"
He said, "Well, I tell you…"
He said, "Answer my questions."
He said, "Yes, sir!"
He said, "There you are!" And on circumstantial evidence they give him ten years---sent the other boys for life.
Now, he said, "See, brother, I just got in the wrong crowd. It's nobody to blame but me." And that's right! Now, he's got ten years to let off the pressure in. I prayed for him, Brother Wood there and I---we was sitting out on the water---and took the boy by the hand and prayed for him out on the water, that God would give him a parole. And I'm still praying for him that God will.
What is it? Pressure, innocent, a man innocent. Now, that man should have a chance.

Han sa: "Dere kan ikke dra noe sted. Dere kommer til å bli tatt. Fortell dem at jeg var uskyldig; jeg mente ikke dette. Jeg satt her; jeg er en uskyldig part." Og omtrent da kom politiet.
De forklaret situasjonen, og han sa: "Først tenkte jeg dårlig om aktoren, fordi han sa…" Her er spørsmålene han stilte: "Er dette din bil?"
Han svarte: "Ja, sir! Men jeg…"
Aktor sa: "Svar på spørsmålene mine." Å, bror, djevelen har sin måte å gjøre det på. Sa: "Svar på spørsmålet mitt." "Er dette din bil?"
Han svarte: "Ja, sir!"
"Er det ditt registreringsnummer?"
"Ja, sir!"
"Var du oppe på den tomta?"
Han svarte: "Vel, jeg forteller deg…"
Aktor sa: "Svar på spørsmålene mine."
Han svarte: "Ja, sir!"
Aktor sa: "Der har du det!" Basert på indisier dømte de ham til ti år—og de andre guttene til livstid.
Nå sier han: "Se, bror, jeg havnet bare i feil selskap. Ingen andre enn meg selv kan klandres." Og det stemmer! Nå har han ti år å sone. Bror Wood og jeg satt ved vannet og ba for gutten, holdt hånden hans og ba om at Gud skulle gi ham prøveløslatelse. Og jeg ber fortsatt for at Gud skal gjøre det.
Hva er det? Press, uskyld, en uskyldig mann. Den mannen burde få en sjanse.

Now, if you want to do right, I'm so glad tonight to tell you that there is a city of refuge; that's Jesus Christ. If you don't want to do wrong, the enemy's after you, then there's a way of escape; and that escape is Jesus Christ. There's a place where you can come and let off the steam. But if you love to sin and you don't want God, then the enemy's going to overtake you somewhere. You have no… You can't come to Christ, because you don't want to.
And when this man comes to Christ, this place of refuge… When a man come in, in the Old Testament, the first thing, he had to come upon his own free will. And that's the way you have to come to Christ.

Hvis du ønsker å gjøre det riktige, er jeg så glad i kveld for å fortelle deg at det finnes en tilfluktsby, og det er Jesus Kristus. Hvis du ikke vil gjøre feil, og fienden er etter deg, finnes det en utvei; og den utveien er Jesus Kristus. Det finnes et sted hvor du kan komme og slippe ut dampen. Men hvis du elsker å synde og ikke vil ha Gud, vil fienden til slutt overvinne deg. Du har ingen mulighet til å komme til Kristus, fordi du ikke ønsker det.
Når en mann kommer til Kristus, dette tilfluktsstedet… Når en mann kom i Det Gamle Testamentet, måtte han først komme av egen fri vilje. Slik må du også komme til Kristus.

Another thing, you must be satisfied while you're there. You can't hang around every day crying, "I'd like to get out of here; I'd like to get out of here." They'd put you out. You must willfully want to stay. It must be that you must want to stay in that city.
And when you come to Christ, you can't look back to the world. The Bible said, "He that puts his hand on the plow and turns to look back's not worthy of plowing." Now there's where so many so-called Christians make their mistake. See, they act like they're going to plow, but the first little thing comes along, they blow up about it.

En annen ting er at du må være tilfreds mens du er der. Du kan ikke gå rundt hver dag og klage: "Jeg vil ut herfra; Jeg vil ut herfra." De ville satt deg ut. Du må viljesterkt ønske å bli. Det må være slik at du ønsker å bli i den byen.
Når du kommer til Kristus, kan du ikke se tilbake på verden. Bibelen sier: "Den som setter hånden sin på plogen og ser tilbake, er ikke verdig til å pløye." Der er hvor mange såkalte kristne gjør sin feil. De oppfører seg som om de skal pløye, men ved den minste motgang gir de opp.

The other day I had an experience of that, as you all know. And I thank you for your prayers. As I hunt, and fish, and shoot targets, and things, I've always wanted a Weatherby magnum rifle. Well, some of my friends would've bought it for me; I know people, if I'd just have mentioned it, they'd gladly done it. Frankly, two or three wanted to do it. But I couldn't see them put that much money in a rifle when I know missionaries ain't got shoes on their feet. I couldn't do that. And Brother Wilson give Billy Paul a little .257 Roberts. And a brother friend of mine said, "Brother Branham, Weatherby could bore that gun, I can have it done for a cheap price if you'll let me do it for you." Well, I let him do it.
Come back, put a shell in the gun, and went to shoot it, and the thing blowed up in my hands. And the barrel went almost to the fifty yard line, the bolt way back behind me. And it's a wonder it just didn't cut me half in two. There was about five or six tons of pressure that close to me.
One of the doctors said, "The only thing I know, that the good Lord was sitting there to protect His servant."

Forleden dag hadde jeg en opplevelse som dere alle kjenner til. Jeg takker for deres bønner. Som ivrig jeger og fisker, og siden jeg liker å skyte på blink, har jeg alltid ønsket meg en Weatherby-magnumrifle. Noen av mine venner ville gjerne kjøpt den for meg; jeg kjenner folk som ville gjort det med glede hvis jeg bare hadde nevnt det. Faktisk har to eller tre tilbudt seg å gjøre det. Men jeg kunne ikke tillate dem å bruke så mye penger på en rifle når jeg vet at misjonærer knapt har sko på føttene. Det kunne jeg ikke gjøre.
Bror Wilson ga Billy Paul en liten .257 Roberts. En venn av meg sa: "Bror Branham, Weatherby kan ombore den riflen. Jeg kan få det gjort til en billig penge hvis du lar meg ordne det." Jeg lot ham gjøre det.
Jeg kom tilbake, satte en patron i riflen, og skulle til å skyte da den eksploderte i hendene mine. Løpet fløy nesten femti meter bort, og bolten endte et godt stykke bak meg. Det er et under at jeg ikke ble delt i to. Det var omtrent fem til seks tonn trykk så nære meg.
En av legene sa: "Det eneste jeg kan si, er at den gode Herren satt der for å beskytte Sin tjener."

Now, the thing that I'm thinking of, here's where it comes. If that would've been a Weatherby magnum to start with… What was the matter? There was a flaw in the rifle. The head space was bored too loose. That's what's the matter with a lot of us in our conversion: our head space is bored too loose. And…
Now, if that had been a Weatherby from the very beginning, from the very steel that was poured to make the barrel, it would've been bored out and made a Weatherby magnum. It would not have blowed up. But because it was tried to be converted to something that it really wasn't, then it blowed up. And so will every man find the same thing that professes to be a Christian, that doesn't get the right start from the new birth. He'll blow up somewhere. There's too much pressure on it. It won't stand it. He'll find himself blowed up somewhere.

Det jeg tenker på her, er dette: Hvis det hadde vært en Weatherby magnum fra starten av… Hva var problemet? Det var en feil i riflen. Kammeret var boret for løst. Det er problemet med mange av oss i vår omvendelse: vårt "hodekammer" er boret for løst.
Hvis det hadde vært en Weatherby fra begynnelsen, fra stålet som ble brukt til å lage løpet, ville det ha blitt boret ut og laget som en Weatherby magnum. Det ville ikke ha eksplodert. Men fordi det ble forsøkt omgjort til noe det egentlig ikke var, eksploderte det. Slik er det også med alle som bekjenner seg som kristne, men som ikke får den rette starten fra ny fødsel. Han vil eksplodere et sted. Det er for mye press på det. Han vil ikke tåle det og vil finne seg selv eksplodert et eller annet sted.

People trying to impersonate somebody's ministry that hasn't been called to it. Finally it's going to blow up. You've got to be ordained of God. It's got to be God, not some handshake, some sentimental story, but it's coming upon the basis of the shed blood of Christ and your faith in what God did for you through Jesus Christ. If not, you're going to blow up somewhere. Somebody will step on your toes, and away you go, see. See, it's a pressure building up all the time, and soon it'll blow up.

Folk som prøver å etterligne en tjeneste de ikke er kalt til, vil til slutt feile. Du må være ordinert av Gud. Det må være Gud, ikke et håndtrykk eller en sentimental historie, men Det som kommer på grunnlag av Kristi utgytte blod og din tro på hva Gud gjorde for deg gjennom Jesus Kristus. Hvis ikke, vil det gå galt på et eller annet tidspunkt. Noen vil tråkke deg på tærne, og så sprekker det. Se, det er et trykk som bygges opp hele tiden, og snart vil det eksplodere.

The man must want to stay in the refuge. He can't go in there complaining. He must want to stay, no complainings about it. Outside he dies; inside he's safe.
Well, I want to say something to the people here if you're not a Christian. I come to this city of refuge about thirty-one years ago. And brother, I've never wanted to go out. Oh, I come into Christ. Everything that I longed for was in here. I don't want to go out. I pray daily, "Oh God, I'm so happy here. Just let me stay." I never want to leave, and I know He'll never leave me. I know He'll never leave you. And the pressure gets great, if it does, then He is our outlet. So we don't have to worry about it.
If you're all pressured up, and don't know where you're going, what's going to happen to you after death? And you know you're going to die sometime, you've got it to do. Then the thing to do is come to Christ the refuge and let off the pressure. Settle it, once for all.

Mannen må ønske å bli i tilfluktsstedet. Han kan ikke klage der inne. Han må ønske å bli uten å klage. Utenfor dør han; inne er han trygg.
Jeg vil si noe til folk her som ikke er kristne. Jeg kom til dette tilfluktsstedet for omtrent trettien år siden. Og, bror, jeg har aldri ønsket å gå ut. Å, jeg kom inn i Kristus. Alt jeg lengtet etter fantes her inne. Jeg vil ikke dra ut. Jeg ber daglig: "Å Gud, jeg er så lykkelig her. La meg bli." Jeg vil aldri dra, og jeg vet Han aldri vil forlate meg. Jeg vet Han aldri vil forlate deg. Når presset blir stort, er Han vår utvei. Så vi trenger ikke å bekymre oss.
Hvis du føler deg presset og ikke vet hvor du skal, eller hva som vil skje med deg etter døden, og du vet at du skal dø en dag, så er det rette å komme til Kristus, vår tilflukt, og slippe trykket. Avgjør det en gang for alle.

No matter what takes place, Christ is our refuge. And when we come to Him, we can let off the pressure. You can quit worrying about, "Well, if I die, what's going to happen to me? What's going to happen to the wife. What's going to happen to the husband? What's going to happen to the children?" Just come to Christ and let off the pressure. No, He give us all things. All things are ours by Christ, so just let the pressure off.
There's only one way you can do it… Somebody might give you a million dollars; it would build up pressure. You might join a church, and it'll still build up pressure, 'cause the Methodists will tell you they're right and Baptist's is wrong. And the Baptists say, "They're wrong and we're right." So it just builds up more pressure, 'cause you don't know where you're standing. But if you ever come to Christ, you can let off the pressure. 'Cause it's all over then; just settle it down.

Uansett hva som skjer, er Kristus vår tilflukt. Når vi kommer til Ham, kan vi slippe presset. Du kan slutte å bekymre deg for, "Hva skjer hvis jeg dør? Hva skjer med kona? Hva skjer med mannen? Hva skjer med barna?" Bare kom til Kristus og slipp presset. Nei, Han gir oss alle ting. Alle ting er våre gjennom Kristus, så bare slipp presset.
Det er bare én måte du kan gjøre det på... Noen kan gi deg en million dollar; det vil bare øke presset. Du kan bli medlem av en menighet, men det vil fortsatt øke presset, fordi metodistene vil fortelle deg at de har rett, og baptistene vil si, "De tar feil og vi har rett." Så det øker bare mer press, fordi du ikke vet hvor du står. Men hvis du noen gang kommer til Kristus, kan du slippe presset. Fordi da er det over; bare ro deg ned.

It's God's provided place of safety where God said, "The name of the Lord is a mighty tower, the righteous run into it and are safe." In the time of sickness, when sickness strikes, and the doctor says, "There's nothing else I can do about it," don't build up pressure; let off the pressure. Call your pastor; let him anoint you in oil and pray over you: Prayer of faith shall save the sick. Let off the pressure, see.
He's our refuge. While you're in this refuge, you've got a … you got right to anything that's in the refuge. And Christ is our refuge, and everything you have need of is in Him. Amen! In sickness don't build up pressure; let off pressure.

Gud har gitt oss et trygt tilfluktssted, hvor det står i Ordet: "Herrens navn er et mektig tårn, den rettferdige løper dit og finner vern." Når sykdom rammer og legen sier, "Det finnes ikke mer jeg kan gjøre," bygg ikke opp press; slipp det ut. Ring din pastor; la ham salve deg med olje og be for deg: Troens bønn skal frelse den syke. Slipp presset, ser du.
Han er vår tilflukt. Når du er i denne tilflukten, har du rett til alt som finnes der. Kristus er vår tilflukt, og alt du trenger finnes i Ham. Amen! Ved sykdom, bygg ikke opp press; slipp presset.

You say, "Well, I wonder, Brother Branham." You don't wonder; you just let the pressure off. Commit your case to God, and go on as if it was all over. Don't build up pressure; it lets off pressure.
"Well," you say, "I am so worried, Brother Branham, I just don't know… Let off the pressure! Amen! In the city of refuge He took your worry, so you don't have to have it. Cast your cares on Him, for He careth for you. Don't you worry about your cares; that's His business.

"Du sier, 'Vel, jeg lurer, Bror Branham.' Du lurer ikke; du bare slipper ut presset. Overgi saken din til Gud og fortsett som om det allerede er over. Ikke bygg opp press; det reduserer presset.
'Vel,' sier du, 'jeg er så bekymret, Bror Branham, jeg bare vet ikke…' Slipp ut presset! Amen! I tilfluktsbyen tok Han din bekymring, så du trenger ikke å ha den. Kast dine bekymringer på Ham, for Han bryr seg om deg. Ikke bekymre deg for dine byrder; det er Hans ansvar."

I met a woman here some years ago in a ten-cent store. She was about sixty years old, looked about thirty years old. I said, "How do you do it, sister?"
She said, "Brother Branham, I've got two sons that's doctors that's older than you are." And honest-to-goodness, she didn't look over thirty years old. She said, "Here's what it was. When I come to Christ when I was about twelve years old… And I sat down and thought about it. I studied other religions, but when I found the true one…" She said, "I come to Christ and took my case, my soul, my all to Him, and," she said, "I've never had a worry since." Said, "Now, He promised to take care of all my troubles." And said, "If He's not big enough to do it, I know I'm not big enough to do it; so what's the use of me worrying about it," see. That's it!
Christ promised that He'd take all your cares. Cast your cares on Him. So what are you worrying about? Worry builds up pressure; pressure blows up. So just cast your cares on Him and quit worrying. All right!

For noen år siden møtte jeg en kvinne i en billigbutikk. Hun var rundt seksti år gammel, men så ut som hun var tretti. Jeg spurte, "Hvordan gjør du det, søster?"
Hun svarte, "Bror Branham, jeg har to sønner som er leger og eldre enn deg." Ærlig talt, hun så ikke eldre ut enn tretti. Hun sa, "Dette er hemmeligheten. Da jeg kom til Kristus som tolvåring, satte jeg meg ned og tenkte over det. Jeg studerte andre religioner, men da jeg fant den sanne…" Hun fortsatte, "Jeg kom til Kristus og overga min sak, min sjel, alt til Ham, og siden da har jeg aldri bekymret meg." Hun sa videre, "Han lovet å ta seg av alle mine problemer. Og om Han ikke er stor nok til å gjøre det, vet jeg at jeg ikke er det; så hva er poenget med å bekymre seg."
Kristus lovet å bære alle dine byrder. Kast dine bekymringer på Ham. Så hvorfor bekymre seg? Bekymring bygger opp trykk; trykk får ting til å eksplodere. Så kast dine bekymringer på Ham og slutt å bekymre deg. Greit!

Now… "Well," you say, "how do I do it?" Just trust His promise. He made a promise that He would do it. Even in the time of death when the death angel comes into the room… "Oh, Brother Branham, I know I'll be nervous." Oh, no! You're in the refuge. No, no! You know you're going to die; you've got to go some way, so just get into the refuge; feel safe. That's right! You're safe as long as you're in the refuge. You remember, He died for you. He cares for you. He died for you.
Now, let's take a look… You say, "Brother Branham, you mean when the death angel's knocking at the door you're still not to get steamed up?" No, not a bit. "Well, why do you do that?" Come to the refuge; that's all!

Nå... "Vel," sier du, "hvordan gjør jeg det?" Bare stol på Hans løfte. Han har gitt et løfte om at Han ville gjøre det. Selv i dødsøyeblikket når dødens engel kommer inn i rommet... "Åh, Bror Branham, jeg vet at jeg vil være nervøs." Nei, nei! Du er i tilfluktsstedet. Nei, nei! Du vet at du skal dø; du må gå på en eller annen måte, så bare kom inn i tilfluktsstedet; føl deg trygg. Det stemmer! Du er trygg så lenge du er i tilfluktsstedet. Husk, Han døde for deg. Han bryr Seg om deg. Han døde for deg.
Nå, la oss se nærmere på dette... Du sier, "Bror Branham, mener du at når dødens engel banker på døren skal jeg fortsatt ikke bli stresset?" Nei, ikke i det hele tatt. "Vel, hvordan gjør du det?" Kom til tilfluktsstedet; det er alt!

"Well," you say, "Brother Branham…" Well, now wait a minute. Let's take Israel down in Egypt. There come a time where God said, "I'm going to send the death angel through the land, and I'm going to take every one of the elders of the family unless there's blood on the door!" That great night of the Passover. Now, here's Israel a promised people going to a promised land, and they…
It's the night of the Passover. The death angel is in the land. And we hear a scream coming from down the street. We look out; two big black wings are waving down the street. You think Israel was all excited? No, sir!
Death was at the door. The little boy looked out the window; he was the oldest of the family. He sees that big, black angel. He looks and said, "Daddy, do you love me?"
"Sure, Son, I love you!"
"Well, Daddy, am I not your first born?"
"Yes, you are, Son."
"Look at there, Daddy, that angel got that little boy. I knowed him; I played with him. Oh, Daddy, here he comes towards the house."
"But Son, you see on that door post?" Hallelujah!
"Daddy, will he get me?"
"No, Son. He can't get you."
"Why?"
"That's His promise: 'When I see the blood, I'll pass over you.' Go back and get your toys and start playing, Son. There's no need of worrying. We're in God's refuge. Let off the steam."

"Så," sier du, "Bror Branham…" Vel, vent litt. La oss ta Israel i Egypt. Det kom en tid hvor Gud sa: "Jeg vil sende dødens engel gjennom landet, og Jeg vil ta livet av hver eldste i familien med mindre det er blod på dørkarmen!" Denne store natten med påsken. Nå, her er Israel, et lovet folk som er på vei til et lovet land, og de ...
Det er påskens natt. Dødens engel er i landet. Vi hører et skrik nede i gata. Vi ser ut; to store sorte vinger sveiper nedover gata. Tror du Israel var opprørte? Nei, sir!
Døden var ved døren. Den lille gutten kikket ut av vinduet; han var den eldste i familien. Han ser den store, sorte engelen. Han ser og sier: "Pappa, elsker du meg?"
"Selvfølgelig, Sønn, jeg elsker deg!"
"Vel, Pappa, er jeg ikke din førstefødte?"
"Jo, det er du, Sønn."
"Se der, Pappa, engelen tok den lille gutten. Jeg kjente ham; jeg lekte med ham. Å, Pappa, her kommer han mot huset vårt."
"Men, Sønn, ser du på den dørkarmen?" Halleluja!
"Pappa, vil han ta meg?"
"Nei, Sønn. Han kan ikke ta deg."
"Hvorfor?"
"Det er Hans løfte: 'Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere.' Gå tilbake og lek med lekene dine, Sønn. Det er ingen grunn til å bekymre seg. Vi er i Guds tilflukt. Slapp av."

Israel could sit back and read the Bible. While the rest of them was screaming and building up steam, Israel was relaxed. Why? Death right at the door, what difference did it make? It can't hurt them.
So when death comes to our door (glory to God!), as long as God's requirement, the blood's been placed on the lintel of my heart post, what difference does it make; it can't bother me.
If the doctor says you're going to die tomorrow, what difference does it make, the blood is on the post. You got to die anyhow. But if that blood's been applied I've got a resurrection coming. Amen!

Israel kunne sitte rolig og lese Bibelen. Mens de andre skrek og bygde opp stress, var Israel avslappet. Hvorfor? Døden var rett ved døren, hvilken forskjell gjorde det? Den kunne ikke skade dem.
Så når døden kommer til vår dør (ære være Gud!), så lenge Guds krav, blodet, er plassert på dørstolpen i hjertet mitt, hva spiller det for noen rolle; den kan ikke forstyrre meg.
Hvis legen sier at du skal dø i morgen, hva spiller det for noen rolle, blodet er på stolpen. Du må dø uansett. Men hvis det blodet er påført, har jeg en oppstandelse i vente. Amen!

Israel could be calm. No building up steam for them, 'cause they knowed that the death angel couldn't strike them. They were under the blood. It was God's provided way.
Now, notice. Say, "Can I be assured of that?" Now, Christians, here we are. "Can I be assured of that?" I spoke on it last Sunday night.
Now, Israel was a promised, covenant people, God's people. They had been promised a land that was flowing with milk and honey. So they had never seen that land, not a one of them have ever been there, but they had a promise of it. See, they'd never been over there; they didn't know nothing about the land. But they were promised that land, and they come out of their slavery by the hand of God through His prophet and was sojourning, professing that they were pilgrims and strangers, and was going to a land that they'd never seen, or none of them had ever seen it. Think of it! So they came close to the borderline. And there was a great warrior among them named Joshua. Joshua means "Jehovah-saviour." And Joshua went over the Jordan into the promised land and come back with the evidence that it was a good land. They brought a bunch of grapes that taken two men to pack. It was just exactly what God said it was. It was flowing with milk and honey. That should've made every one of them rejoice. Why? Joshua brought back the evidence of a land that nobody knowed nothing about that God had promised to give them, see. 'Cause they had a promise to a land and was on the road to it.

Israel kunne være rolige. Ingen grunn til å bygge opp bekymringer for dem, for de visste at dødens engel ikke kunne ramme dem. De var under blodets beskyttelse. Det var Guds tilveiebrakte måte.
Nå, merk deg dette. Si, "Kan jeg være sikker på det?" Nå, Kristne, her er vi. "Kan jeg være sikker på det?" Jeg talte om det forrige søndag kveld.
Israel var et lovet paktsfolk, Guds folk. De hadde blitt lovet et land som fløt med melk og honning. De hadde aldri sett det landet; ikke en eneste av dem hadde vært der, men de hadde fått et løfte om det. De hadde aldri vært der; de visste ingenting om landet. Men de var lovet det landet, og de kom ut av slaveriet ved Guds hånd gjennom Hans profet og reiste som pilegrimer og fremmede til et land som ingen av dem hadde sett. Tenk på det! Så kom de nær grensen. Og det var en stor kriger blant dem, ved navn Josva. Josva betyr "Jehovah-frelser." Og Josva krysset Jordan inn til det lovede landet og kom tilbake med beviset på at det var et godt land. De brakte en drueklase som to menn måtte bære. Det var nøyaktig som Gud hadde sagt; det fløt med melk og honning. Det burde ha fått hver eneste av dem til å juble. Hvorfor? Josva brakte tilbake beviset om et land ingen visste noe om, som Gud hadde lovet å gi dem. For de hadde et løfte om et land og var på vei dit.

Now, one day the human race was in a trap, and there come someone to the earth by the name of Jesus Christ. Jesus means "Jehovah-saviour." And He went down to the Jordan of death, went over the Jordan in death, and rose up on Easter morning with the evidence that a man can live after he dies. Hallelujah! Death is not the end. Jesus proved it, that a man can live after he dies.
He stood before them, and He said… Before He left He said, "In My Father's house is many mansions. If it wasn't so, I would've told you. And I'll go and prepare a place… I'll go over and fix up a place and return back and receive you unto Myself, that where I am there you may be also." And on Easter morning after He died till the moon and stars and sun was ashamed of themselves, He died till the Roman soldier pierced His heart with a spear and water and blood had separated… He was the deadest of the dead. He went to the grave like any man did. His soul went to hell, as the Bible said. But on Easter morning He came back from death, hell, and the grave, and said, "I am He that was dead and I'm alive forevermore, and have the keys of death and hell. I'm a man."
They said, "He's a spirit."
Said, "Give me a fish sandwich." And He ate fish and bread. He was a man that died, and went to the land, and returned back with the evidence that a man can live after death. What's death got to do with us? Amen! Let off the pressure.

En dag var menneskeheten fanget i et dilemma, og da kom det en person til jorden ved navn Jesus Kristus. Jesus betyr "Jehova-frelser." Han gikk ned til dødens Jordanelv, krysset den i døden, og reiste seg opp på påskemorgen med beviset på at et menneske kan leve etter å ha dødd. Halleluja! Døden er ikke slutten. Jesus beviste at et menneske kan leve etter døden.
Han sto foran dem og sa… Før Han forlot dem sa Han: "I Min Fars hus er det mange boliger. Var det ikke slik, ville Jeg ha fortalt dere det. Jeg går for å forberede et sted… Jeg går for å klargjøre et sted og kommer tilbake for å ta dere til Meg, slik at dere kan være der Jeg er." På påskemorgen, etter at Han døde slik at månen, stjernene og solen ble skamfulle, og en romersk soldat stakk Hans hjerte med et spyd hvor vann og blod skilte seg… Han var den dødeligste av de døde. Han gikk til graven som et hvilket som helst menneske. Hans sjel gikk til helvete, som Bibelen sier. Men på påskemorgen kom Han tilbake fra døden, helvete og graven, og sa: "Jeg er Han som var død og nå er levende for evig, og Jeg har nøklene til døden og helvete. Jeg er et menneske."
De sa, "Han er en ånd."
Han sa, "Gi Meg en fiskesandwich." Og Han spiste fisk og brød. Han var et menneske som døde, gikk til dødsriket, og kom tilbake med beviset på at et menneske kan leve etter døden. Hva har døden å gjøre med oss? Amen! Slipp trykket.

Now, not only that, but He give us the promise. What was it? He give us the earnest of our inheritance. He said, "Now, to prove this to every believer. Now, you're walking down here in unbelief. You don't believe the Word. You're walking in sin in the things of the world. But he that believeth on Me has eternal life, a life that can't die."
Notice now, when we receive His Spirit, we who were once dead in sin and trespasses, He gives us new birth, new life. And what does He do? We die and are buried in Jesus. We raise in the Spirit from the worldly things unto the heavenly things. And tonight we are sitting together in heavenly places in Christ Jesus.

Ikke bare det, men Han gir oss også løftet. Hva var det? Han gir oss pantet på vår arv. Han sa: "Nå, for å bevise dette for enhver troende. Nå, dere vandrer her nede i vantro. Dere tror ikke Ordet. Dere vandrer i synd og verdslighet. Men den som tror på Meg, har evig liv, et liv som ikke kan dø."
Legg merke til dette: Når vi mottar Hans Ånd, vi som en gang var døde i synd og overtredelser, gir Han oss ny fødsel, nytt liv. Hva gjør Han? Vi dør og blir begravet i Jesus. Vi reises i Ånden fra de verdslige tingene til de himmelske tingene. Og i kveld sitter vi sammen i himmelske steder i Kristus Jesus.

How many Christians in here still love the world? If you do, you're not a Christian. You are a professor of Christianity, and not a possessor. For when a man once tastes of Christ, he's dead to the things of the world and by no means he has any desire to go back into that.
What does it do? "The life," Paul said, "that I once lived, I live no more. Yet I live; not me, but Christ in me." Why? He raised him from this low level of worldly sin up to a place that we ourselves can look back and see where we come from (glory!), look back and see where we once lived. Now we live different. What is it? It's the assurance that we are dead and our lives are hid in Christ through God, and are sealed by the Holy Ghost, and raised above those things. Then we are alive with the same evidence that He come back with to prove to us.

Hvor mange kristne her inne elsker fortsatt verden? Hvis du gjør det, er du ikke en kristen. Du er en bekjenner av kristendommen, ikke en eier. For når en mann først smaker Kristus, er han død for verdens ting og har på ingen måte lyst til å vende tilbake til det.
Hva gjør det? Paulus sa: "Livet jeg en gang levde, lever jeg ikke mer. Likevel lever jeg; ikke jeg, men Kristus i meg." Hvorfor? Han løftet ham fra dette lave nivået av verdslig synd til et sted der vi selv kan se tilbake og se hvor vi kommer fra (halleluja!), se tilbake og se hvor vi en gang levde. Nå lever vi annerledes. Hva er det? Det er forsikringen om at vi er døde og våre liv er skjult i Kristus gjennom Gud, og er beseglet av Den Hellige Ånd, og løftet over de tingene. Da er vi levende med de samme bevisene som Han kom tilbake med for å bevise for oss.

The land is glorious and this is the down payment. This is the earnest of our salvation. It's the first money that holds the contract (glory!), that holds God's contract. "He that heareth My words and believeth on Him that sent Me has everlasting life and shall not come into condemnation, but has passed from death unto life." Let off the pressure, brother. Yes, sir! Amen! Do you get it?
Looky, as Elijah that great prophet, a type of Christ, Elisha, the type of the church which a double portion of the Spirit come upon the prophet… He walked to the Jordan one day, a type of this day, this government and things we have now, Ahab, Jezebel and so forth, as you remember my Jezebel sermon. Notice, when Elisha following Elijah for a reason… Amen! Where did he take him? To Jordan, to Ramoth-Gilead, up to the school of the prophets, and down to Jordan. That's the way He takes you, through justification, sanctification, and die out to receive life (amen!), not to a denomination or some creed, but to death to your spirit, so you can be borned again.

Landet er herlig, og dette er forskuddet på vår frelse. Dette er pantet som holder kontrakten (herlighet!), som holder Guds kontrakt. "Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til fordømmelse, men er gått over fra døden til livet." La trykket av, bror. Ja, sir! Amen! Forstår du det?
Se her, som Elia, den store profeten, en forløper til Kristus, og Elisja, en forløper til Menigheten hvor en dobbel dose av Ånden kom over profeten... Han gikk til Jordan en dag, en forløper til denne dagen, denne regjeringen og tingene vi har nå, Akab, Jesabel og så videre, som du husker fra min Jesabel-preken. Legg merke til, når Elisja fulgte etter Elia av en grunn… Amen! Hvor tok han ham? Til Jordan, til Ramot-Gilead, opp til profetskolen og ned til Jordan. Slik tar Herren deg, gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse og død for å motta liv (amen!), ikke til en konfesjon eller en lære, men til død for din egen ånd, så du kan bli født på ny.

And Elisha … Elijah struck that water, walked across Jordan, and Elisha followed him. And when Elisha returned back to the land again on the other side, he come back with a double portion. Today we follow Jesus to His death, burial, and baptism---death, burial, and resurrection, rather, through baptism. We believe Him; we die out to the things of the world, confess that we're nothing baptized in His name, buried with Him in baptism, raised with Him in resurrection. Our spirits live up above the things of the world; then we're in Christ. Now we got one portion.
When we return from across the death line of Jordan, we'll have another portion: the bodies that we now have, with spirits that we have, have the earnest, the Holy Spirit that can't die because it's part of God… And the bodies that we live in … "He that eats My flesh and drinks My blood has everlasting life, and I'll raise him up at the last day." Amen! Let off the steam!

Elisha fulgte etter da Elia slo vannet og gikk over Jordan. Da Elisha senere vendte tilbake fra den andre siden, kom han med en dobbel porsjon. I dag følger vi Jesus til Hans død, begravelse og oppstandelse gjennom dåpen. Vi tror på Ham; vi dør fra verdens ting, bekjenner at vi er ingenting, døpes i Hans navn, begraves med Ham i dåpen og oppstår med Ham i oppstandelsen. Våre ånder lever over verdens ting; da er vi i Kristus. Nå har vi én porsjon.
Når vi krysser dødens grenser ved Jordan, vil vi få en ny porsjon: de kroppene vi nå har, med åndene vi har, får pantet, Den Hellige Ånd, som ikke kan dø fordi Den er en del av Gud. Kroppene vi lever i ... "Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal oppreise ham på den siste dag." Amen! Slipp ut dampen!

What difference does it make atomic bombs or anything else strike. Let them do whatever they want to [unclear words] … of this one thing that we have eternal life through Jesus Christ our Lord. So what do we care about what the world's got to say. What do we care about pressure. Don't make any difference to us. Why? Because we can let off the steam. [Blank spot on tape.]
……………………
Come where the dew drops of mercy are bright.
Shine all around us by day and by night,
Jesus the light of the world.
Now, with our heads bowed, let's raise our hands.
We'll walk in the light, beautiful light;
Come where the dew drops of mercy are bright.
Shine all around us by day and by night,
Jesus the light of the world.

Hva spiller det for rolle om atombomber eller noe annet rammer oss? La dem gjøre hva de vil. Det ene som betyr noe, er at vi har evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Så hvorfor bry oss om hva verden sier? Hvorfor bry oss om presset? Det spiller ingen rolle for oss. Hvorfor? Fordi vi kan slippe ut dampen. [Tomt område på lydbåndet.]
Kom der hvor barmhjertighetens duggdråper er klare.
La lyset skinne rundt oss både dag og natt,
Jesus, verdens lys.
Nå, med bøyde hoder, la oss løfte våre hender.
Vi vil vandre i lyset, det vakre lyset;
Kom der hvor barmhjertighetens duggdråper er klare.
La lyset skinne rundt oss både dag og natt,
Jesus, verdens lys.

Our heavenly Father, Satan has lost the battle. Just be patient. Don't build up a steam. Standing here preaching on letting off the steam, and then Satan thought he could run me from the pulpit, get me out of this altar call. No, Lord, in my heart there was something burning, saying, "There's somebody here. There's somebody hunting for that rock." We thank You, Father, for the victory, and when that last person walked to the altar, the lights come on. He seen he'd lost, so he might as well give up the battle.
Here stands tonight that number of grace, five precious souls. Five: J-e-s-u-s, f-a-i-t-h, grace, g-r-a-c-e. Oh, God, You're God. You never fail; You're always right.

Vår himmelske Far, Satan har tapt kampen. Vær tålmodig. Ikke bygg opp et damphodet. Jeg står her og forkynner om å slippe dampen, og så trodde Satan at han kunne jage meg bort fra prekestolen og avbryte denne alteropplevelsen. Nei, Herre, i mitt hjerte var det noe som brant og sa: "Det er noen her. Det er noen som søker den klippen." Vi takker Deg, Far, for seieren, og når den siste personen gikk til alteret, kom lyset på. Han så at han hadde tapt, så han kunne like godt gi opp kampen.
Her står i kveld dette tallet for nåden, fem dyrebare sjeler. Fem: J-e-s-u-s, t-r-o, nåde, n-å-d-e. Å, Gud, Du er Gud. Du svikter aldri; Du har alltid rett.

I'm looking, standing on the side here, Sister Wilson's daughter. I can remember that little girl. I remember when You called her. I remember the night at New Market long years ago. Down there that night, I remember, Lord.
Here stands by her side a lady coming down from New York to sojourn with us.
Here stands a young man and a young woman just at this turning point when the world is out here doing all kinds of immoral dances and carrying on. They've walked, hunting for that rock.
At the end of the altar stands a young fellow, his hands raised. He wants to find the rock. Jesus, You are that rock. And You said this: "Wherever two or three are gathered in My name, I'll be in their midst." Then that rock is right here.

Jeg ser på, stående på siden her, Søster Wilsons datter. Jeg husker den lille jenta. Jeg husker da Du kalte henne. Jeg husker den kvelden på New Market for mange år siden. Der nede, den kvelden, husker jeg, Herre.
Her står en dame ved siden av henne, som har kommet ned fra New York for å oppholde seg hos oss.
Her står en ung mann og en ung kvinne, akkurat på dette vendepunktet når verden der ute driver med alle slags umoralske dans og utskeielser. De har gått og letet etter den klippen.
Ved enden av alteret står en ung gutt, med løftede hender. Han ønsker å finne klippen. Jesus, Du er den klippen. Og Du sa dette: "Der hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Da er den klippen rett her.

It may seem very strange, Father, very simple. You make things so simple, so that we won't error. But because that they raised out of their seat and come on the invitation, because that Satan tried to keep them from doing it, every effort he could put forth he tried to do it, but he lost. Now, as Your servant I'm going to lay my hands upon them and pronounce Your blessings. And God, may it follow. Because that they are honest and sincere to follow the leading of the Spirit, I do the same.
Now, I ask that the soul of my sister shall never perish, that the desire of her heart for eternal life will be granted to her. Through Jesus Christ's name.

Det kan virke veldig merkelig, Far, veldig enkelt. Du gjør ting så enkle, slik at vi ikke feiler. Men fordi de reiste seg og kom på invitasjonen, fordi Satan prøvde å hindre dem på alle mulige måter, men han mislyktes. Nå, som Din tjener, skal jeg legge hendene mine på dem og uttale Dine velsignelser. Og Gud, må de følge. Fordi de er ærlige og oppriktige i å følge Åndens ledelse, gjør jeg det samme.
Nå ber jeg om at sjelen til min søster aldri skal gå fortapt, og at ønsket i hennes hjerte om evig liv vil bli innvilget. Gjennom Jesus Kristus, i Hans navn.

I lay my hand upon my sister and know that many trials has beset her. I know she prays for her darling boy. I know the father, as the tears run down his cheeks tonight as he passed that little piece of tithing. And this morning when we prayed and committed the boy to the Lord God… This mother and father love the child. And God, they want a place where they can just let off the steam and know that everything's all right. Father, we've committed it to You. You'll grant it; we have no fear. Give her that assurance just now, Father, through Jesus' name I pray.

Jeg legger min hånd på min søster og vet at mange prøvelser har rammet henne. Jeg vet at hun ber for sin kjære sønn. Jeg vet at faren, med tårer rennende nedover kinnene, i kveld ga sin lille tiende. Og i morges, da vi ba og overga gutten til Herren Gud… Denne moren og faren elsker barnet. Og Gud, de ønsker et sted hvor de kan slippe ut trykket og vite at alt er i orden. Far, vi har overgitt det til Deg. Du vil innfri det; vi har ingen frykt. Gi henne den forsikringen akkurat nå, Far, i Jesu navn ber jeg.

And Father, this young man and young woman come together, so I lay my hands upon them. They come to let off the steam. A young couple like this, handsome young people, we know they're a very bait for the devil if he could only use them. But they've been snatched like a firebrand. They come, Lord, because they want to find that shelter. They want to get to the place where they can just let off the steam, let off the pressure, and quieten themselves before God, and know that He is God. I pray, Father, that You'll give them that blessed assurance just now. May every little scale be beat off right now.

Far, denne unge mannen og kvinnen kommer sammen, og jeg legger mine hender på dem. De kommer for å lette på trykket. Et ungt par som dette, vakre unge mennesker, vi vet at de kan være et fristende mål for djevelen om han får muligheten. Men de har blitt revet bort som en brannfakkel. De kommer, Herre, fordi de søker ly. De ønsker å finne et sted hvor de kan lette på trykket, redusere stresset og roe seg ned foran Gud, og vite at Han er Gud. Jeg ber, Far, om at Du gir dem den velsignede forsikringen akkurat nå. Måtte alle små hindringer bli fjernet akkurat nå.

This young fellow here, Lord, that stands with his hands up, that very last one. And as soon as he rose and come up the lights come on. That was the number You wanted, that was Your calling. "All that the Father has give Me will come." The only thing we have to do is hold the Word there, and them the Father has ordained to life will follow. And now, he comes. He wants to find that cleft, Lord, so he can sit down and rest a little while. I pray, God, that You'll lead him to that cleft right now.

Denne unge mannen her, Herre, som står med hendene løftet, helt bakerst. Så snart han reiste seg og kom frem, lyste lysene opp. Det var nummeret Du ønsket, Din kall. "Alle som Faderen gir Meg, skal komme." Det eneste vi trenger å gjøre, er å holde Ordet der, og de som Faderen har utvalgt til liv, vil følge. Nå kommer han. Han ønsker å finne den klippen, Herre, slik at han kan sette seg ned og hvile litt. Jeg ber, Gud, at Du leder ham til den klippen akkurat nå.

May every shackle be broken. May everything, every opposition that's bothered any of these, may it fall from them just now. May that little thing, little temper, little whatever it is, little temperamental, that little worry, that doubt, that little besetting sin, Lord, as their brother and Your servant I intercede for them as standing between the living and the dead. God, I claim their souls. I claim their victory in obedience to the altar call. And we know that Satan tried to stop it. But we claim them, I do now as Your servant, and I present them to Jesus Christ as the trophies of His grace, the trophies of the presence of the Holy Spirit tonight who called them under difficult conditions and brought them to the rock. May they let down the pressure now and know that Jesus said that, "No man can come until I have called him. And all that does come, I'll give them eternal life and raise them up at the last day." It's settled, Lord. I present them to You now in the name of Jesus Christ. Amen.

Måtte hver lenke bli brutt. Måtte alt, enhver motstand som har plaget noen av disse, falle fra dem nå. Måtte den lille tingen, enten det er et temperament, en bekymring, tvil eller en liden synd, Herre, som deres bror og Din tjener, går jeg i forbønn for dem, stående mellom de levende og de døde. Gud, jeg krever deres sjeler. Jeg krever deres seier i lydighet til alterkallet. Vi vet at Satan forsøkte å stoppe det, men vi gjør krav på dem. Nå, som Din tjener, presenterer jeg dem for Jesus Kristus som trofeer av Hans nåde, trofeer av Den Hellige Ånds nærvær som kalte dem under vanskelige forhold og brakte dem til klippen. Må de senke presset nå og vite at Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Jeg har kalt ham. Og alle som kommer, vil Jeg gi evig liv og reise dem opp på den siste dag." Det er avgjort, Herre. Jeg presenterer dem for Deg nå i Jesu Kristi navn. Amen.

God bless you as you stand there. As you return to your seats, go and know that everything that you desired and every besetting sin and thing that was wrong is under the blood. It's finished. Do you believe it? Do you believe it? Do you believe it, brother? Do you believe it, sister? Do you believe it? Then it's … not shall be, it has been done. That's right. It's a past tense.
God bless you! The very best in life an eternal life which you now possess… You have climbed and above sin. Sin is under your feet. What good would it do me to stand here and tell you something wrong? I'd be counted as a deceiver at the end of the road, see. You received eternal life, because you believed on the Lord Jesus Christ. Now, laying aside every sin and every shackle, go free, let off the steam. You're a Christian. You've raised above sin, and you've got the earnest of your eternal salvation, because Christ has received you.

Gud velsigne deg der du står. Når du vender tilbake til plassene dine, vit at alt du ønsket og hver besettende synd og feil nå er under blodet. Det er ferdig. Tror du det? Tror du det? Tror du det, bror? Tror du det, søster? Tror du det? Da er det ... ikke skal bli, det er blitt gjort. Det stemmer. Det er nåtid.
Gud velsigne deg! Det beste i livet og evig liv som du nå har ... Du har klatret over synden. Synden ligger under dine føtter. Hva godt ville det gjøre meg å stå her og fortelle deg noe som er feil? Jeg ville bli regnet som en bedrager ved veis ende. Du har mottatt evig liv, fordi du trodde på Herren Jesus Kristus. Nå, legg til side hver synd og hvert hinder. Gå fri og la dampen slippe ut. Du er en kristen. Du har hevet deg over synden og har fått forpliktelsen til din evige frelse, fordi Kristus har mottatt deg.

Now, didn't He say, "No man can come to Me except My Father draws him; and all that comes I will give eternal life and raise up at the last days"? Then it's settled. Amen! It's all over. God bless you now, be gracious to you. Do you love Him, out there?
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
How many feels the pressure all gone?
I've anchored my soul in a haven of rest,
I'll sail the wild seas no more;
The tempest may sweep o'er the wild
stormy deep,
But in Jesus I'm save evermore.

Sa ikke Han: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham; og alle som kommer, vil Jeg gi evig liv og oppreise på den siste dag"? Da er det avgjort. Amen! Det er over. Gud velsigne dere nå og være nådig mot dere. Elsker dere Ham der ute?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Hvor mange føler at trykket er borte?
Jeg har ankret min sjel i en havn av ro,
Jeg skal ikke seile de ville hav lenger;
Stormen kan feie over de ville bølgene,
Men i Jesus er jeg frelst for alltid.

As the story of Charles Wesley on his retreat down by the seaside one day… He had a little shack; he was studying; the Lord led him down there. And he was studying; oh, God was moving on him for a song. And he couldn't get nothing to start on. He'd start on something; the inspiration would leave him. So he went walking down along the seashore, listen at the waves, and thought he could find some inspiration in the waves lapping. All at once a storm came up. Nothing happens by chance; everything is ordained of God. No matter what happens, all things are going to work together for good.

Fortellingen om Charles Wesley på hans retrett ved sjøen starter en dag... Han hadde en liten hytte der han studerte, og Herren hadde ledet ham dit. Han studerte, og Gud rørte ved ham for å lage en sang. Men han fikk ikke ideene til å flyte. Han begynte på noe, men inspirasjonen forsvant. Så han gikk en tur langs strandkanten, lyttet til bølgene og håpet å finne inspirasjon i bølgenes skvulp. Plutselig kom det en storm. Ingenting skjer tilfeldig; alt er forutbestemt av Gud. Uansett hva som skjer, vil alt samvirke til det gode.

And he started towards his little cabin. When he did, the winds got to blowing. He thought, "Oh, I'll be blown off the shore before I get there. And he pulled up his coat and started to run, and something flew into his bosom. And he looked back, and it was a little sparrow come for refuge. He just held it in his bosom until the storm was over and the sun come out. He set the little fellow upon his finger, and he let him fly away. And he flew away, and then the inspiration struck him:
Rock of ages, cleft for me,
Let me hide myself in Thee;
Oh, I like that. Rock of ages, that rock in a weary land, a shelter in the time of storm. That rock in a weary land, hide Thou me. Hide me, O rock of ages, cleft for me.

Han gikk mot sin lille hytte. Da han gjorde det, begynte vinden å blåse kraftig. Han tenkte: "Å nei, jeg blir blåst av stranden før jeg når frem." Han trakk jakken tettere rundt seg og begynte å løpe, da noe plutselig fløy inn mot brystet hans. Han kikket ned og så at det var en liten spurv som søkte ly. Han holdt den tett inntil seg til stormen var over og solen kom frem. Deretter satte han den lille fuglen på fingeren sin og lot den fly bort.
Inspirert begynte han å synge:
"Rock of ages, cleft for me,
Let me hide myself in Thee."
Å, hvor jeg liker det. "Rock of ages," den klippen i et tørt land, et tilfluktssted i stormens tid. Den klippen i et tørt land, skjul Meg. Skjul Meg, "O Rock of ages, cleft for me."

The great inspired writers of the songs and the things that we so enjoy today… You say, "Are those songs inspired?" Jesus referred to them when He was here on earth, said, "Is not it written in the Psalms, David said certain, certain things." Sure they're inspired. Just like preaching or anything else, it's inspired.
I'm so glad that I have a refuge. Other refuge have I none.
Yes, my hopes is built on nothing less
Than Jesus' blood and righteousness;
When all around my soul gives way,
Then He's all my hope and stay.
For on Christ the solid rock, I stand;
All other grounds is sinking sand.
(No matter what it is).
God bless you, your pastor now, Brother Ruddell. I'm sorry Satan turned them lights out, but God got the victory anyhow.

De store inspirasjonskildene bak sangene vi nyter i dag… Du spør kanskje, "Er de sangene inspirerte?" Jesus refererte til dem da Han var på jorden og sa, "Står det ikke skrevet i Salmene, David sa visse, visse ting." Selvfølgelig er de inspirerte. Akkurat som forkynnelse eller noe annet er de inspirerte.
Jeg er så glad for at jeg har en tilflukt. Ingen annen tilflukt har jeg.
Ja, mine håp er bygget på intet mindre
Enn Jesu blod og rettferdighet;
Når alt rundt min sjel svikter,
Er Han hele mitt håp og støtte.
For på Kristus, den faste klippen, står jeg;
Alle andre grunner er synkende sand.
(Uansett hva det er).
Gud velsigne deg, din pastor nå, Bror Ruddell. Jeg beklager at Satan slukket lysene, men Gud fikk seieren likevel.