Antagelse

Norsk tittel: Antagelse
Original tittel: Presuming
Dato: 1962-04-08
Sted: Cleveland, Tennessee, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

But that's the difference. What did they do? Presume that's the thing to do. It isn't the thing to do. Certainly it isn't.
Now. Ministers preach that, presuming that it'll be all right. It won't be all right. They permit their congregation … their women to wear shorts, smoke cigarettes; their men to have little friendly card parties, poolroom, bunco in the church, soup suppers pay off the pastor, everything else that's worldly. People join, thinking that's all right.
Why, I live by the Presbyterian parish. And at midnight the other night there was so much boogie-woogie going on over there in the basement, till it was … it was a shame. Or what's this new winder, they call it? Them women breaking their legs, and things, doing it? You know, what is that? The twist. They need a twisting. They need a gospel plank to straighten it out of them. That's what they need--- good old gospel Holy Ghost-sent-revival. They need a twisting, all right, around the neck with gospel cords.

Norsk:

Men det er forskjellen. Hva gjorde de? Antok at det var det rette å gjøre. Det er ikke det rette å gjøre. Det er absolutt ikke det rette.
Nå. Forkynnere preker det og antar at det vil være greit. Det vil ikke være greit. De tillater at menigheten deres ... deres kvinner går i shorts, røyker sigaretter; deres menn har små vennlige kortkvelder, spiller biljard, bedrageri i menigheten, suppemiddager for å betale pastoren, og alt annet verdslig. Folk blir med og tror at det er greit.
Akkurat, jeg bor ved siden av et presbyteriansk sogn. Og ved midnatt her om dagen var det så mye boogie-woogie i kjelleren der, at det var en skam. Eller hva er denne nye dansen, de kaller det? Kvinnene brekker beina og alt annet mens de gjør det? Vet du hva det er? Twist. De trenger virkelig en vri. De trenger en solid dose evangelisk rettledning. Det de virkelig trenger er en god gammeldags vekkelse sendt av Den Hellige Ånd. De trenger en vri, ja, en snor av evangeliet rundt halsen.

But they say, "Oh, He's a good God." He is a good God. But don't you presume on that. He's a God of justice, too. He's a good God. Like a little teen age boy said not long ago. Said, "You know, God's so good He just don't care what I do."
Nonsense. He does care what you do. Yeah, you say, "God's a good God." God is a good God but we hear too much of that today. God is a God of wrath. He's a God of judgment. He was good enough to go down there and take Israel right out of the mouth of death; and turned right in the wilderness, and let them rot because they wouldn't follow Him.
God was a good God to pull you Pentecostals out of them organizations. But you turned right back around, and acted like your mammy. So you're rottening in it. (There's a tape recorder going on here, goes around the world, you know. I'm not so much speaking here now.) But you rot right in it. Then, come tell you the truth, then you don't believe it. Here it is wrote right here, in the Word. Yes, sir.

De sier: "Åh, Han er en god Gud." Han er en god Gud. Men ikke ta det for gitt. Han er også en rettferdig Gud. Han er en god Gud. Som en tenåringsgutt sa for ikke lenge siden, "Du vet, Gud er så god at han ikke bryr seg om hva jeg gjør."
Tull. Han bryr seg om hva du gjør. Ja, du sier, "Gud er en god Gud." Gud er en god Gud, men vi hører for mye av det i dag. Gud er en Gud med vrede. Han er en Gud med dom. Han var god nok til å redde Israel fra døden, men lot dem råtne i ørkenen fordi de ikke fulgte Ham.
Gud var god nok til å trekke dere pinsevenner ut av de organisasjonene. Men dere vendte tilbake og oppførte dere som dere gjorde før, og nå råtner dere i det. (Det er en lydbåndopptaker som går her, og dette går ut til hele verden, vet dere. Jeg snakker ikke bare her nå.) Men dere råtner i det. Så, når dere får høre sannheten, tror dere ikke på den. Her er det skrevet, rett her, i Ordet. Ja, sir.

Thank you. Thank you, Brother. God bless you. Let's remain standing just a moment, and bow our heads. Our heavenly Father, we are grateful this morning for the privilege of coming again to the house of the Lord, meeting these lovely people, this lovely pastor, his wife, his loved ones. We pray, God, now as we sit down to study---to study the Word---that You'll meet with us, and give us food for our souls. We are longing for this, Father. In Jesus' name we pray. Amen.
You may be seated.

Takk. Takk, Bror. Gud velsigne deg. La oss stå oppreist et øyeblikk til, og bøy våre hoder. Vår Himmelske Far, vi er takknemlige denne morgenen for privilegiet å komme igjen til Herrens hus, for å møte disse kjære menneskene, denne kjære pastoren, hans kone, hans nærmeste. Gud, vi ber nå, når vi setter oss ned for å studere Ordet, at Du vil være med oss, og gi oss føde for våre sjeler. Dette lengter vi etter, Far. I Jesu navn ber vi. Amen.
Vær vennlig å sette dere.

We deem this a privilege to be back here again this morning for this class. I kind of run down unexpectedly just for a few moments, to talk with Brother Littlefield, and to have some fellowship. We had such a great time last night here, praying for the sick. And this morning I told him I would try to come back and address the Sunday school class before we leave. So … a little late. I had some friends that just come to see me, and I spoke with them out there.
And then, while I had the opportunity, I dropped down … the basement to see how this church was fixed down there, 'cause we're trying to build one at home ourself. And we like this real well, this pattern, the way it's made. I like this acoustic-bouncer here, or ever what you call it. It seems to be able to take care of the acoustics real well.

Vi anser det som et privilegium å være tilbake her i dag for denne klassen. Jeg kom uventet ned bare for en kort stund for å snakke med Bror Littlefield og ha litt fellesskap. Vi hadde en flott tid i går kveld, hvor vi ba for de syke. Denne morgenen sa jeg til ham at jeg skulle prøve å komme tilbake og tale til søndagsskoleklassen før vi dro. Jeg ble litt forsinket. Jeg hadde noen venner som kom for å besøke meg, og jeg snakket med dem utenfor.
Mens jeg hadde anledningen, gikk jeg ned i kjelleren for å se hvordan denne menigheten har ordnet det der, siden vi prøver å bygge en selv hjemme. Vi liker virkelig dette mønsteret, måten det er laget på. Jeg liker denne akustikk-løsningen her, eller hva det enn kalles. Det ser ut til å håndtere akustikken veldig bra.

And then again, I hope, if none of them is here (if they are, it's all right), I want to thank this here motel down here, City View Motel, where I stayed last night. It's very few times in my life I ever stayed in a motel free of charge, but I did last night. They wouldn't even charge me for it. Now that's really nice. My son also, over at the LeHigh Motel, they didn't even charge him for that. And I understand the people that's connected---coming here at the meeting, or something last night---that they made them a discount, and things. If you're still here, and go to check out, you really thank those people. And sometime we'd like to come up here on a convention sometime, you know, in a meeting. I hope them men are packed out every night from here on. You know it's written, "Insomuch as you've done unto the least of these, you've did it unto me."

Jeg vil også uttrykke min takknemlighet til City View Motel, der jeg overnattet i går. Det er sjeldent jeg får bo på et motell uten kostnad, men det gjorde jeg i går kveld. De ville ikke engang la meg betale for oppholdet. Det er virkelig vennlig. Min sønn bodde på LeHigh Motel, og de belastet heller ikke ham. Jeg har forstått at de også ga rabatt til dem som er tilknyttet møtene her. Hvis dere fortsatt er her og skal sjekke ut, husk å takke disse menneskene. Vi ville gjerne komme tilbake til et stevne her en gang i fremtiden. Jeg håper disse mennene har fulle hus hver kveld fra nå av. Det står skrevet: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse Mine minste brødre, gjorde dere mot Meg."

And for … talking to the manager this morning … the fine compliments he passed on Brother Littlefield, our brother here. He said, "Well…"
I said, "I want to pay you."
He said, "No. It's done taken care of."
I said, "Do you mean Brother Littlefield did that?"
He said, "No. We just want to give it to you."
I said, "Oh, my." I said, "I don't want to do that, sir."
And he said, "Yes, yes." Said, "We have a great respect for Mr. Littlefield, the way he takes care of the people around here---the poor and things, and tries to help everybody." Said, "We respect that. So the least we can do is just put in our little part like that, to help him out."

Takk for samtalen med direktøren i morges og de fine komplimentene han ga Bror Littlefield, vår bror her. Han sa:
"Vel..."
Jeg sa: "Jeg vil gjerne betale deg."
Han svarte: "Nei. Det er allerede tatt hånd om."
Jeg spurte: "Mener du at Bror Littlefield gjorde det?"
Han svarte: "Nei. Vi vil bare gjerne gi det til deg."
Jeg sa: "Å, min. Jeg vil helst ikke gjøre det, sir."
Han svarte: "Jo, jo. Vi har stor respekt for Mr. Littlefield, måten han tar seg av folk her---de fattige og andre, og prøver å hjelpe alle." Han sa: "Vi respekterer det. Så det minste vi kan gjøre, er å bidra på vår måte for å hjelpe ham."

That's really nice. Tried to make him take the money for the motel, and he wouldn't do it. So that's nice. I just pray that God will bless them fellows for that. Billy said over where he stayed at the LeHigh, that was one of the nicest ladies he ever met that was there. And he had to stay a little longer after checking-out time. Said, "That's all right. No extra charge, nothing. There's no charge at all to it."
I like to live with people like that. That's really nice. And, you know, with that kind of a spirit, you can work with them. It's them that's got that spirit that's real bad that you can't work with, you know. That's the kind you have to watch---that, you can't tell them nothing. They're just set now, there's no need of talking. They just got their way, and that's all.

Det er virkelig fint. Jeg forsøkte å få ham til å ta imot penger for motellet, men han ville ikke. Så det er fint. Jeg ber om at Gud vil velsigne de karene for det. Billy sa at der han bodde på LeHigh, var en av de hyggeligste damene han noen gang hadde møtt. Og han måtte bli litt lenger etter utsjekkingstiden. Hun sa: "Det er greit. Ingen ekstra kostnad, ingenting. Det er ingen kostnad i det hele tatt."
Jeg liker å omgås slike mennesker. Det er virkelig fint. Og, du vet, med en slik ånd kan man arbeide med dem. Det er dem som har en virkelig dårlig ånd som man ikke kan arbeide med, vet du. Det er slike man må være forsiktig med---dem kan du ikke fortelle noe. De er bare bestemt, og det er ikke noe vits i å prate. De har bare sin måte, og det er alt.

Well, usually Sunday school lasts four or five hours at home, so… We can't do that because we just got about forty-five, fifty minutes here that we'd like to speak just a little this morning on the Word.
Now you that's got your Bibles, I want you to turn with me in the Bible over to Numbers, the 14th chapter. I want to read a portion of the 14th chapter of Numbers. And let's begin about the 37th verse. Now listen close to this reading:
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the Lord.
… Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, which were of the men that went to search out the land, lived still.
And Moses told these sayings unto all the children of Israel: and the people mourned greatly.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we be here, and will go up unto the place which the Lord has promised: for we have sinned.
And Moses said, [Now listen to this.] And Moses said, Wherefore now do you trespass the commandment of the Lord? but it shall not prosper.
Go not up, for the Lord is not among you; that ye may … be smitten before your enemy.
For the Amalekites and the Canaanites are there before you, and ye shall fall by the sword: because ye are turned away from the Lord, therefore the Lord will not be with you.
But they presumed to go up unto the hill top: nevertheless the ark of the covenant of the Lord, and Moses, departed not out of the camp.
And the Amalekites came down, and the Canaanites which dwelt in the hills, and smote them, and discomfited them, even unto Hormah.

Vanligvis varer søndagsskolen fire til fem timer hjemme, men vi kan dessverre ikke gjøre det her. Vi har bare omtrent førti-femti minutter denne morgenen til å tale litt om Ordet.
Nå vil jeg at dere som har Bibler med, slår opp i 4. Mosebok, det 14. kapittelet. Jeg vil lese en del av det 14. kapittelet i 4. Mosebok, og vi begynner rundt vers 37. Lytt nøye til denne lesningen:
"De mennene som brakte den onde rapporten om landet, døde ved plagen for Herrens åsyn.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde vært og speidet ut landet, levde fortsatt.
Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget dypt.
De sto tidlig opp om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: 'Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovt, for vi har syndet.'
Moses sa: 'Hvorfor overtrer dere nå Herrens bud? Det skal ikke lykkes.
Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
For amalekittene og kanaanittene er der foran dere, og dere skal falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil ikke Herren være med dere.'
Men de formastet seg til å gå opp til fjelltoppen, men Herrens paktkiste og Moses ble i leiren.
Da kom amalekittene ned, og kanaanittene som bodde i fjellene, slo dem og knuste dem helt til Horma."
Vær oppmerksom på advarselen og lær av fortidens feil.

Now, this is a Sunday school, so you've got a great teacher here, Brother … our precious Brother Littlefield---and I'm … kind of feel a little reluctant about approaching a Sunday school class. But I'd like to get a little background on this.
We all know, now, that these… All that happened in the Old Testament was examples of what is going on now. As I said last night, God throws a shadow of a negative before a positive comes. And the Old Testament was a shadow of the New Testament, just like the moon reflects a shadow of the sun until the sun rises. Now we walk in the shadow of the moon in the night. But when the sun rises, then we have the actual sunlight. But the moon only reflects the sunlight to give us what light we have.
Now, the Old Testament was a type and a shadow of the New Testament to come. The people walked in what light they had, as the moon reflected. But now that… Hebrews 1, "God in sundry times [old times] … divers manners [many manners], spoke to the fathers by the prophets; but in this last day he spoke to us through his Son, Christ Jesus." Now that's glorious.

Dette er en søndagsskole, og dere har en utmerket lærer her, Bror Littlefield. Jeg føler meg litt tilbakeholden med å nærme meg en søndagsskoleklasse, men jeg vil gjerne gi litt bakgrunn for dette.
Vi vet alle at alt som skjedde i Det gamle testamentet var eksempler på det som skjer nå. Som jeg sa i går kveld, kaster Gud en skygge av det negative før det positive kommer. Det gamle testamentet var en skygge av Det nye testamentet, akkurat som månen reflekterer en skygge av solen til solen stiger opp. Nå går vi i månens skygge om natten. Men når solen står opp, har vi det virkelige sollyset. Månen reflekterer bare sollyset for å gi oss det lyset vi har.
Det gamle testamentet var en type og en skygge av det kommende nye testamentet. Menneskene vandret i det lyset de hadde, slik som månen reflekterte. Men nå, som det står i Hebreerne 1, "Gud, som mange ganger og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene, har i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen, Kristus Jesus." Det er herlig.

Now, Israel had sinned, and they had been grumbling and complaining. And they came to a place called Kadesh-barnea. And that was really the judgment seat, for out of there went judgment. And there's where Israel was judged---Kadesh-barnea. We're told it's a little place in the desert the other side of Jordan, that's got a few palm trees. And in there, there's one great spring of water, and several small springs---which means a beautiful type we could get here, of God's throne being the house of judgment, and the little judgment places coming up, because Kadesh-barnea means judgment.
And there's where Israel was judged because of their chiding, and disobedience, and interruption of the program of God---a very type of today. The church in its differences interrupts the program of God. God wants us to gather as one heart, one soul, one mind---a real repeat of Pentecost.

Israel hadde syndet, og de hadde knurret og klaget. De kom til et sted kalt Kadesh-Barnea, som var dommens sete, for der ble Israel dømt. Kadesh-Barnea ligger i ørkenen på den andre siden av Jordan, med noen få palmetrær og en stor vannkilde samt flere små kilder. Dette gir et vakkert bilde av Guds trone som dommens hus, med mindre domssteder som strømmer ut derfra. Navnet Kadesh-Barnea betyr "dom".
Israel ble dømt der på grunn av sin klaging, ulydighet og forstyrrelse av Guds program—et tydelig bilde på situasjonen i dag. Menigheten, med sine forskjeller, forstyrrer Guds plan. Gud ønsker at vi skal samles med ett hjerte, én sjel og én sinn—en sann gjentakelse av pinse.

But you see, we get so different, and we want it this a-way, and we just won't go unless it goes this a-way, and this one---oh, you know how it is. We just … we … that's what… God brings us to that judgment seat again, see, that we must stop that.
God's got a program, and let's just get right in it and move on. Don't wait and try to get this and that. You move yourself. God'll move those who He's ordained to move that way. You just take your own. It's your stand. You take your stand. If the next fellow doesn't, how do we know he… It might not be for him to take it. "My sheep hear my voice. All the Father has given me will come to me." Now, if that's not so, then Christ told something that's wrong.

Men du ser, vi blir så forskjellige, og vi vil ha det på vår måte, og vi nekter å gå med mindre det skjer på vår måte, og den ene—du vet hvordan det er. Vi bare ... vi ... det er det som ... Gud bringer oss til dommens sete igjen, skjønner du, og vi må stoppe med det.
Gud har en plan, og la oss bare følge den og fortsette. Ikke vent og prøv å få dette og hint. Beveg deg selv. Gud vil bevege dem Han har utvalgt til å gå den veien. Du må bare ta ditt eget standpunkt. Det er din beslutning. Du tar ditt standpunkt. Hvis den neste personen ikke gjør det, hvordan vet vi ... Det er kanskje ikke meningen at han skal gjøre det. "Mine får hører Min røst. Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg." Hvis det ikke er sant, da fortalte Kristus noe som er feil.

Now I'm going to teach on the subject of "Presuming." It's just "Presuming." Now if we were … the Webster says to presume is to venture without actual authority, or to take it for granted. That's what the word presume means---go without authority, or just taking it for granted. Now there's so many people does that: just take it for granted. "That's all right. Oh, it's all right to do that." Just take it for granted---now that's to presume.
Now Israel made a fatal mistake when they did this. Not only Israel, but everybody else that does it. It'll be a fatal mistake when you presume to walk with God, when God has not called you to walk with Him; or when you presume to venture out upon things that's not Scriptural, thinking it will be all right. It's not all right.
Eve presumed. She presumed it would be all right, because Satan presented something looked awful nice. But she presumed it. It wasn't the Word. You don't want to do that. You want to stay with the Word. Don't move from that. Stay right there. No matter if you stand, and…
Remember. Men that's ever done anything for God stood alone with God. On the road there's only room for two. That's you and God. Men that's ever done anything, under the convictions by the Word, stood alone: Martin Luther, John Wesley, so forth, Finney, Sankey, Calvin, Knox, Spurgeon, whatevermore, see. Moses, Elijah, all of them stood alone on the Word of God. And that's the way you've got to do. It's an individual affair. You've got to stand on the Word, take God's Word.

Nå skal jeg undervise om emnet "Å forutsette." Det er bare "Å forutsette." Webster definerer å forutsette som å våge uten faktisk autoritet, eller å ta noe for gitt. Det er det ordet forutsette betyr—gå uten autoritet, eller bare ta noe for gitt. Nå er det mange som gjør det: bare tar det for gitt. "Det er greit. Å, det er greit å gjøre det." Bare ta det for gitt—det er å forutsette.
Israel gjorde en skjebnesvanger feil da de gjorde dette. Ikke bare Israel, men alle andre som gjør det. Det vil være en skjebnesvanger feil når du forutsetter at du kan vandre med Gud uten at Gud har kalt deg til å vandre med Ham, eller når du forutsetter å begi deg ut på ting som ikke er i overensstemmelse med Skriften, og tror at det vil gå bra. Det går ikke bra.
Eva forutsatte. Hun forutsatte at det ville være greit, fordi Satan presenterte noe som så veldig fint ut. Men hun forutsatte det. Det var ikke Ordet. Du vil ikke gjøre det. Du vil holde deg til Ordet. Ikke gå bort fra det. Bli der.
Husk, menn som noen gang har gjort noe for Gud, stod alene med Gud. På veien er det bare plass til to: deg og Gud. Menn som noen gang har gjort noe, under overbevisning av Ordet, stod alene: Martin Luther, John Wesley, Finney, Sankey, Calvin, Knox, Spurgeon, og flere. Moses, Elia—alle stod alene på Guds Ord. Og det er slik du må gjøre det. Det er en individuell sak. Du må stå på Ordet, ta Guds Ord.

Now. We find out that Israel had come to this place where God, in his grace and mercy, had forgive their sins of all their disobedience after miracle after miracle. God said, "I've showed mighty signs among them…" In the preceding verses, "I've showed mighty signs, and they have ignored all these signs." They just walked right on through it anyhow, and did what they wanted to do, what they thought they ought to do. Not what God said do; what they thought they ought to do.
Now that's where the difference is. Where we think we ought to do, and God says do it some other way, we got to come back and do it God's way, or we'll never pass that spot. That's it. You got to come right back where you left off.

Israel hadde nå kommet til et punkt hvor Gud i Sin nåde og barmhjertighet hadde tilgitt deres synder og all deres ulydighet, til tross for mirakel etter mirakel. Gud sa: "Jeg har vist dem store tegn…". I de foregående versene sier Gud: "Jeg har vist dem store tegn, men de har ignorert alle disse tegnene." De gikk bare videre og gjorde det de selv ønsket, det de mente var riktig, ikke det Gud sa de skulle gjøre.
Her ligger forskjellen. Når vi tror vi skal gjøre noe på én måte, og Gud sier at vi skal gjøre det på en annen måte, må vi komme tilbake og gjøre det Guds vei, ellers vil vi aldri komme forbi det punktet. Vi må gå tilbake til der vi slapp.

I was told not long ago by a chaplain… He said he was called in, there was a man had been machine-gunned across the chest, like this, a captain. And he was laying dying. So the chaplain was called in to him in the tent, and the man was struggling, trying to get his breath. And they'd just got him off the field.
And he said, "Are you a Christian?"
He said, "I once was."
He said, "Well, you better be right away. You're dying."
He said, "I know it," 'cause machine-gun bullets had cut him across the lungs some way, he told me. And said that he was dying, his lungs was filling up, gurgling in his throat.
And he said, "Well, now," he said, "you once knew Him?"
Said, "Yes."
Said, "Now think real hard. Wherever you left Him, that's right where you're going to find Him---where you left Him." That's right. How true that is. Right where you leave Him in the Word, right there's where you'll have to come back.

En kapellan fortalte meg nylig om en hendelse. Han sa at han ble tilkalt til en kaptein som var blitt skutt med maskingevær over brystet. Kapteinen lå døende, kjempende for å få puste, nettopp hentet fra slagmarken.
Kapellanen spurte: "Er du kristen?"
Kapteinen svarte: "Jeg var en gang."
Kapellanen sa: "Det er best du blir det med en gang. Du er døende."
Kapteinen svarte, "Jeg vet det," da maskingeværkulene hadde truffet lungene. Han var døende, lungene fyltes opp og det gurglet i halsen.
Kapellanen fortsatte: "Så du kjente Ham en gang?"
Kapteinen svarte "Ja."
Kapellanen sa: "Tenk nøye etter. Der du forlot Ham, akkurat der vil du finne Ham igjen." Dette er sant. Der du forlater Ham i Ordet, dit må du vende tilbake.

If God says… You go to church (that's all right), you pay your tithes (that's all right), you do these church things (that's all right). But then, when it comes back here to receiving the Holy Spirit, or a certain thing in his Word, and you walk away and say, "I don't know about that," right there you leave Him. Right there. You'll never go no further. If you ever find Him again, you'll come right back there. You leave the highway, you take a bypass, you come right back to the highway again, you find Him waiting right there.
Now that's the way that chaplain… He said, "This man, I told him, said, 'Think fast.'
"He said, 'Well, I can't think.'"
He said, "You better think." And said, "A light come over the captain's face, said, 'I remember.' "
Said, "Start right there."
He said, "Now I lay me down to sleep. I pray the Lord my soul to keep." Where did he leave Him at? The cradle, at his mother's knee. And there's where he found Him again, see. You'll have to come right back where you left Him.

Hvis Gud sier: Du går til menigheten (det er i orden), du betaler tienden din (det er i orden), du gjør disse menighetsaktivitetene (det er i orden). Men når det kommer til å motta Den Hellige Ånd eller en bestemt ting i Hans Ord, og du går bort og sier: "Jeg vet ikke om det," akkurat der forlater du Ham. Akkurat der. Du vil aldri komme videre. Hvis du noen gang finner Ham igjen, må du gå tilbake dit. Du forlater motorveien, tar en omvei, og kommer tilbake til motorveien igjen, og finner Ham ventende akkurat der.
Det var slik kapellanen sa: "Jeg sa til denne mannen, 'Tenk raskt.'"
Han svarte, "Jeg kan ikke tenke."
Kapellanen sa, "Du burde tenke." Og sa, "Et lys kom over kapteinens ansikt, og han sa, 'Jeg husker.'"
Kapellanen fortsatte, "Begynn der."
Kapteinen sa, "Nå legger jeg meg ned for å sove. Jeg ber Herren om å bevare min sjel." Hvor forlot han Ham? Ved vogga, ved sin mors kne. Og der fant han Ham igjen. Du må komme akkurat dit du forlot Ham.

And Israel had started, but had failed. And God's mercy, his grace, just kept holding for them, and holding for them. And then he come to Kadesh-barnea. And Moses chose one man out of each tribe, and sent twelve men across to spy out the land. And when they got there, oh, what a turmoil there was among them! Oh, my!
Here they come back and said, "Why, there's… Why, we couldn't take them. Why, the Amalekites, and the Canaanites, and Perizzites, and what all kinds … their great walled cities, and some of them are so large---these people---until we look like grasshoppers to them." Oh, they were discouraged.
Now isn't that just a type of the church today? "We just can't do it. We … why, I tell you it's impossible." Now we have become this, and we've got to be a little like this, and… Where's the street meetings at anymore? That's true, young fellow. There's not very many no more. Where is the all-night prayer meetings we used to have? What's happened to it? Where's that deep sincerity and pressing on with God? What's the matter? We've been cut away from it. We just laid it, little by little.
Sin is so enticing. Oh, it's glamour. And it's got a very appetizing appeal, sin has. It's so innocent. Why, it looks so … it looks so innocent. Don't you listen to it!

Israel hadde startet, men mislyktes. Guds nåde og barmhjertighet fortsatte likevel å holde fast ved dem. Så kom de til Kadesh-barnea. Moses valgte én mann fra hver stamme og sendte tolv menn for å speide ut landet. Da de kom tilbake, oppstod en stor uro blant dem. De sa: "Vi kan ikke ta dem. Amalekittene, kanaanittene og perisittene har store festningsbyer, og folket der er så store at vi ser ut som gresshopper i forhold til dem." De ble veldig motløse.
Er ikke det et bilde på menigheten i dag? "Vi klarer det ikke. Jeg sier deg, det er umulig." Vi har blitt slik, og vi må være litt slik, og … Hvor er gatepreknene nå? Det stemmer, unge mann. Det er ikke mange igjen. Hvor er de helnatt bønnesamlingene vi pleide å ha? Hva har skjedd med dem? Hvor er den dype oppriktigheten og iveren for Gud? Hva har skjedd? Vi har blitt fjernet fra det. Vi har latt det skli unna, litt etter litt.
Synd er så lokkende. Den har en forførende glans og en appetittvekkende appell. Synd ser så uskyldig ut. Men ikke lytt til den!

After awhile, when Joshua took the land, God told him, "Utterly destroy everything there is there. Don't leave nothing." Why, could you imagine some of them Israelite women picking up a little baby? "Oh, isn't it cute? Look at its … it ain't even got teeth yet."
Joshua said, "Kill it."
The mother said, "Oh, I'm a mother. I can't kill that baby."
"You must. Hand it here."
Why? It might look cute now, but it'll grow up and be just like its daddy. You can't baby sin. It's got to be handled with … not with gloves on, but bare-handed. We want to be nice. Everybody does. We want… But what is nice? We want to be humble. What is humility? We want to be full of compassion. What is compassion?
Jesus, a man full of compassion, passed through two or three thousand people, waterhead babies, crippled, blind, halt, withered. He had compassion. What did He do? Walked over where the Father showed Him, a man that had maybe prostate trouble, or something, and healed him and walked away, and left the rest of them---a man full of compassion.

Da Joshua inntok landet, befalte Gud ham: "Tilintetgjør alt som er der. Ikke etterlat noe." Kan du forestille deg noen av de israelittiske kvinnene som plukker opp en liten baby og sier: "Å, er den ikke søt? Se, den har ikke engang tenner ennå." Joshua ville svare: "Drep den."
Moren ville kanskje si: "Å, jeg er en mor. Jeg kan ikke drepe den babyen."
Joshua ville insistere: "Du må. Gi den til meg."
Hvorfor? Den kan virke søt nå, men den vil vokse opp og bli akkurat som sin far. Synd kan ikke forskjønnes; den må håndteres uten hansker, direkte og nådeløst. Vi ønsker å være hyggelige. Alle gjør det. Vi ønsker å være ydmyke. Men hva er ydmykhet? Vi ønsker å være fulle av medfølelse. Men hva er medfølelse?
Jesus, en mann full av medfølelse, gikk forbi to eller tre tusen mennesker: barn med vannhode, krøplinger, blinde, halte, visne. Han hadde medfølelse. Hva gjorde Han? Han gikk dit Faderen viste Ham, til en mann som kanskje hadde problemer med prostata eller noe annet, helbredet ham og gikk videre, og etterlot resten av dem. En mann full av medfølelse.

Now people today … our English words turn the people around, see. That's human sympathy; that's not compassion. There's a lot of difference between sympathy and compassion. They're two different words altogether. And we use them the same.
Now the Word doesn't use any compassion; it's got to be obeyed. Stay with that Word, no matter how bad it cuts. How would you think to it destroy babies, and innocent women, and things like that, so-called? One little leaven leavens the whole lump. That's the same thing started back there with Eve. It looked awful cunning.
"Why, you'll be wise. Surely you'll not die. He's too good. He wouldn't kill you. But surely you'll not die." But God said you would die. That started the whole thing, right there. You've got to stay with that Word, regardless.

I dag forvirrer våre engelske ord ofte folk. De blander sammen menneskelig sympati med ekte medfølelse, men det er stor forskjell på de to. Sympati og medfølelse er helt forskjellige begreper, selv om vi bruker dem om hverandre.
Ordet viser ingen sympati; det må bli adlydt. Hold fast ved Ordet, uansett hvor mye det sårer. Hvordan ville du reagert på at det ødelegger babyer og uskyldige kvinner? Litt surdeig ødelegger hele deigen. Det samme startet med Eva. Det virket veldig lurt.
"Hvorfor, du vil bli vis. Du vil ikke dø, Han er for god til å drepe deg. Men du vil ikke dø." Men Gud sa at du ville dø. Det hele startet der. Du må holde deg til Ordet, uansett.

Don't presume; believe. Don't reason. Knowledge has reasoning; faith has no reason. Faith just holds onto it. What if Abraham would have reasoned? Think. What if Abraham would have reasoned? Hundred years old, lived with his wife (it was his half-sister) since she was about seventeen years old. They married. Why, nature showed all these… Young manhood and womanhood coming together, husband and wife, not a child. He was sterile, and she was barren---forty years a-past menopause. Totally impossible.
Why, your reasonings would have showed that he couldn't have done it. But faith in the Word held onto it. Faith don't take reasonings. Faith holds the Word.
Somebody say, "I believe…" I've met many ministers, say, "Brother Branham, I believe that's the truth you're saying. But if I did that, you know what I'd do? I'd be begging. They'd kick me out of my church." They'd just have to kick me. "Nobody else would have me." He'll have you. You can't live here forever; you got to go there, see. Faith knows no reasons; it just believes. Separates you from every tie---there's nothing. You stay right with faith. Reasonings drop away.

Ikke anta; tro. Ikke resoner. Kunnskap har resonnering; tro har ingen resonnering. Tro holder bare fast ved det. Hva om Abraham hadde resonert? Tenk. Hva om Abraham hadde resonert? Hundre år gammel, bodde med sin kone (som var hans halvsøster) siden hun var omtrent sytten år gammel. De giftet seg. Hvorfor, naturen viste alle disse… Unge mann-og-kvinneår sammen, ektemann og kone, uten barn. Han var steril, og hun var ufruktbar---førti år etter overgangsalderen. Totalt umulig.
Hvorfor, dine resonneringer ville ha vist at han ikke kunne ha gjort det. Men tro på Ordet holdt fast ved det. Tro tar ikke resonneringer. Tro holder Ordet.
Noen sier, "Jeg tror…" Jeg har møtt mange forkynnere som sier, "Bror Branham, jeg tror det du sier er sannhet. Men hvis jeg gjorde det, vet du hva som ville skjedd? Jeg ville tigget. De ville sparket meg ut av min menighet." Da måtte de bare sparke meg ut. "Ingen andre ville hatt meg." Han vil ha deg. Du kan ikke leve her for alltid; du må dra dit. Tro kjenner ingen resonnering; den bare tror. Skiller deg fra alle bånd---det er ingenting. Du holder deg rett til troen. Resonningene faller bort.

Israel said, "now, reasoning shows that, well, if we go over there, why, them … one of those men could whip ten of ours, and we're not a military nation. We're not military people. We got some sticks, and spears, and things we've picked up, spoils. None of us are trained men. What would we do?" That was reasoning.
But Caleb and Joshua… There you are. Men of faith, men of integrity, men who knowed God said down in Egypt, "I've give you the land." That's good enough.
They run through the people. The people were mourning, and crying, saying, "Now our children will die in the wilderness. Our women will be ravished, and here we are. We'll perish out here in the wilderness," when God had promised He'd give them the land.
Now remember. He gave them the land; but they had to fight for every inch of it. God told Joshua, "Everywhere the soles of your feet sets, that I've give you." Footsteps meant possession.

Israel sa: "Nå, fornuften tilsier at dersom vi går dit, vil en av de mennene kunne slå ti av våre. Og vi er ikke en militær nasjon. Vi er ikke militære folk. Vi har noen stokker, spyd og ting vi har samlet som krigsbytte. Ingen av oss er trente soldater. Hva skulle vi gjøre?" Det var fornuft.
Men Kaleb og Josva... Der har du dem. Menn av tro, menn av integritet, menn som visste at Gud hadde sagt i Egypt: "Jeg har gitt dere landet." Det var godt nok for dem.
De løp gjennom folket. Folket sørget og gråt og sa: "Nå vil barna våre dø i ørkenen. Kvinnene våre vil bli voldtatt, og vi selv vil omkomme her i ødemarken," selv om Gud hadde lovet å gi dem landet.
Husk nå. Han ga dem landet, men de måtte kjempe for hver eneste tomme av det. Gud sa til Josva: "Overalt hvor fotsålene dine setter seg, det har Jeg gitt deg." Fotskritt betydde eiendom.

Now to you people that was prayed for, all of you last night was here, laid … somebody laid hands on you, we prayed. The presence of the Lord came down, revealed Himself right with the Word, to show that it was true that He's here. There's no fooling, there's no mistake. It's there. It's the truth. We don't presume anything else. We lay aside reasonings. We cast them down, and take the Word. Take the Word, move on. The Word said so.
Now, you say, "Then the promise is mine."
Sure. But you'll fight every inch of it till you're well. You'll take every step of it. It's a battle. The promise is yours. That was the promised land---they had to fight to get every step of it. And the promise is yours---but you'll fight every inch of it.

Til dere som ble bedt for, alle dere som var her i går kveld og fikk en hånd lagt på dere; vi ba og Herrens nærvær kom ned. Han åpenbarte Seg selv gjennom Ordet, for å vise at det er sant at Han er her. Det er ingen lureri, ingen feil. Det er sannheten. Vi antar ingenting annet. Vi legger fornuft til side, kaster det bort, og tar til oss Ordet. Ta Ordet og fortsett. Ordet har sagt det.
Nå sier du kanskje, "Da er løftet mitt."
Selvfølgelig. Men du må kjempe for hver tomme av det til du er frisk. Du må ta hvert skritt. Det er en kamp. Løftet er ditt. Det lovede land—de måtte kjempe for hver eneste fot. Og løftet er ditt—men du må kjempe for hver tomme av det.

I was called by God to preach the gospel thirty-one years ago. I've fought ever since. Every inch of ground I've fought with the sword of God---taking the promise, and cutting away.
Somebody come say… Now we belonged to the Baptist group. Said, "Well, you can't believe that. That wasn't for us." What do you do? Take the sword, and cut free from it, and keep marching on.
I come with the Pentecostals, said, "You go with this group, we'll have nothing to do with you."
The other group said, "If you go with them, we'll have nothing to do with you."
Cut loose. Just keep marching on. Yes. Just keep… Had to fight every inch of it.

Jeg ble kalt av Gud til å forkynne evangeliet for trettien år siden, og har kjempet siden. Hver tomme av bakken har jeg kjempet med Guds sverd - tatt løftet og ryddet vei.
Noen kom og sa... Vi tilhørte Baptist-gruppen. De sa: "Vel, du kan ikke tro på det. Det var ikke for oss." Hva gjør du? Tar sverdet og skjærer deg løs, og fortsetter å marsjere.
Jeg kom til pinsevennene. De sa: "Hvis du går med denne gruppen, vil vi ikke ha noe med deg å gjøre."
Den andre gruppen sa: "Hvis du går med dem, vil vi ikke ha noe med deg å gjøre."
Skjær løs. Bare fortsett å marsjere. Ja. Bare fortsett... Måtte kjempe for hver eneste tomme.

But what is it? It's a promise. God made the promise. Let's stay with it. God promised it. No matter … you've got to have a battle. If everything comes lazy, why, you're … what are you overcoming? They overcome by the Word of God and their testimony, the blood of Christ.
You've got to overcome something, and you've got to have some obstacles. And people that differ, and fuss with you, and tell you you're holy rollers, and things---that's put before you, it's a trial. If you haven't got that, then you're not even in the battle. What did you join the church…?
What did you join the Army and get training for? To lay around, strut up and down the streets, and show off? That's the way some Christians act, that we want to be looked up to. You ain't going to be looked up to. You're going to be looked down on. "For all that live godly in Christ Jesus shall suffer persecutions." Pick up the sword, cut everything free from you, and keep going on.

Men hva er det? Det er et løfte. Gud ga løftet. La oss holde fast ved det. Gud lovet det. Uansett hva … du må gjennom en kamp. Hvis alt kommer lett, hva har du da å overvinne? De overvinner ved Guds Ord og sitt vitnesbyrd, Kristi blod.
Du må overvinne noe, og du må møte hindringer. Folk som er uenige, krangler med deg, og kaller deg for hellighetsfanatiker - det er en prøvelse. Hvis du ikke opplever det, er du ikke engang i kampen. Hvorfor ble du medlem av menigheten…? Hvorfor vervet du deg til hæren og gjennomgikk trening? For å ligge rundt, parade opp og ned gatene, og vise deg fram? Slik oppfører enkelte kristne seg, de vil bli beundret. Du kommer ikke til å bli beundret, du kommer til å bli sett ned på. "For alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal lide forfølgelse." Grip sverdet, kutt vekk alt som hindrer deg, og fortsett framover.

Joshua, Caleb, stilled the people. They said, "We can't take it, we just can't do it. That's all." See, they were looking at the Amalekites. Joshua and Caleb was looking at the promise. That's the difference. Depends on what you're looking at.
Joshua said, "We're more than able to do it. We're more than able. Why," said, "they're only bread for us. Why, they look great. They are great. But we'll have great bread." Said, "God gave us the promise, and the fear of us is upon every one of them. Yet they differ with us; yet they're scared of us." Sure. Said, "The fear of the Lord's upon every one of them. They're scared to death of us." Said, "Let's go take it. God give it to us, so it's ours. Let's move on and take it."

Joshua og Caleb beroliget folket. De sa, "Vi kan ikke ta det, vi bare kan ikke gjøre det. Det er alt." De så på amalekittene, mens Joshua og Caleb så på løftet. Det er forskjellen. Det avhenger av hva man ser på.
Joshua sa, "Vi er mer enn i stand til å gjøre det. Vi er mer enn i stand. De er bare brød for oss. Ja, de ser store ut. De er store. Men vi vil ha stort brød." Han sa, "Gud ga oss løftet, og frykten for oss er over dem alle. De er uenige med oss, men de er redde for oss." Selvsagt. Han sa, "Herrens frykt er over dem alle. De er veldig redde for oss." Han sa, "La oss gå og ta det. Gud ga det til oss, så det er vårt. La oss gå og ta det."

Oh, if I could get that Pentecostal group together … that uncircumcised Philistine standing out there, and say, "We have to have all this, and all of that." Nonsense! "We'll have to kind of go in the World Council of Churches to have fellowship with them."
Our fellowship is from God! not with no council of men and man-made dogmas. We are people of God who expect fellowship from God. That's where our rights is, is with God. How can we fellowship with God 'less we fellowship in his Word? because the Word is God. And the Word's made flesh when it becomes you. "If ye abide in me and my word in you, then ask what you will." There you are, see. But the Word's got to abide in here. If it don't, the shower falls … and, why, it can't produce, because you don't believe it. No matter how much you profess to believe it, you got to believe it. All right.

Åh, hvis jeg kunne samle den pinsegruppen... den uomskårne filisteren som står der ute og sier: "Vi må ha alt dette og alt det der." Tull! "Vi må på en måte gå inn i Kirkens Verdensråd for å ha fellesskap med dem."
Vårt fellesskap er fra Gud, ikke fra noe råd av mennesker og menneskeskapte dogmer. Vi er Guds folk som forventer fellesskap fra Gud. Det er der vår rettighet ligger, med Gud. Hvordan kan vi ha fellesskap med Gud uten å ha fellesskap i Hans Ord? For Ordet er Gud. Og Ordet blir gjort kjød når det blir en del av deg. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord blir i dere, da be om hva dere vil." Der har du det. Men Ordet må bo her inne. Hvis ikke, kan dusjen falle ... og hvorfor, det kan ikke produsere fordi du ikke tror det. Uansett hvor mye du hevder å tro det, så må du virkelig tro det. Greit.

So, Israel… God called Moses out and said, "I'm going to destroy the whole nation. Just step aside." Moses interceded, throwed himself in the breach. It was Christ in Moses, you see. God would have killed the whole world one time for sin, but Christ throwed Himself in the breach for the whole human race. Moses throwed himself in the breach for Israel.
And he said, "You made a promise, God. You made a promise that you'd take them to the land." That's right. What did Moses do to God? When looked like God was going to do something contrary, he throwed the Word in his way. Oh, I love that. Now I feel like shouting just talking about this! Put the Word in the way. God can't walk over his own Word.
Said, "You promised to do it. You said you would take them to a good land that was flowing with milk and honey. I've told them what You said, and here we are. We're on your hands."
God said, "I'll take that stubborn bunch, and let them rot in the wilderness. But I'll take them children of theirs that they said that wouldn't go anywhere---they'd perish in the wilderness---and I'll take them over." That's right.

Så, Israel ... Gud kalte Moses og sa: "Jeg skal ødelegge hele nasjonen. Trå til side." Moses gikk i forbønn og kastet seg i brenselen. Det var Kristus i Moses, ser du. Gud ville ha utryddet hele verden én gang for synd, men Kristus kastet Seg i brenselen for hele menneskeslekten. Moses kastet seg i brenselen for Israel.
Og han sa: "Du ga et løfte, Gud. Du lovet at du ville føre dem til landet." Det er riktig. Hva gjorde Moses mot Gud? Når det så ut som om Gud skulle gjøre noe motsatt, stilte han Ordet i veien. Åh, jeg elsker det. Nå får jeg lyst til å rope bare ved å snakke om dette! Sett Ordet i veien. Gud kan ikke gå over Sitt eget Ord.
Han sa: "Du lovte å gjøre det. Du sa at du ville føre dem til et godt land som flyter med melk og honning. Jeg har fortalt dem hva Du sa, og her er vi. Vi er i dine hender."
Gud sa: "Jeg skal la den sta bunten råtne i ørkenen. Men Jeg vil ta deres barn, de som de sa ikke ville gå noe sted – at de ville omkomme i ørkenen – og Jeg vil føre dem over." Det er riktig.

See, sin is horrible. What is sin? Smoking? Nope. Drinking? Nope. Lying? Nope. Committing adultery? No. That's not sin. No sin about that at all, see. No. Telling a lie is not sin. Cursing, using God's name, that's not sin. Uh-uh. Unbelief is sin. Yeah. Why do you do that? It's because you don't believe. That's it. Get back to the cause, see.
You lie, steal, commit adultery because you don't believe. But he that believeth not is condemned already. Before he even starts he's condemned, because he don't believe. Now you do that because you're an unbeliever. If you do that, and say you're a believer, you're not a believer. Your own testimony, your fruits prove that you're not, see. You've got to get rid of that before you're even a believer, see. Now. Sin is unbelief, and unbelief is sin, rather. And so, you see, that is the trouble.

Se, synd er forferdelig. Men hva er synd? Røyking? Nei. Drikking? Nei. Løgn? Nei. Utroskap? Nei. Dette er ikke synd i seg selv. Å fortelle en løgn er ikke synd. Banning og å bruke Guds navn, det er ikke synd. Frykt ikke. Vantro er synd. Hvorfor gjør du de tingene? Fordi du ikke tror. Det er grunnen. Gå tilbake til årsaken, ser du.
Du lyver, stjeler og begår utroskap fordi du ikke tror. Den som ikke tror, er allerede dømt. Før han i det hele tatt begynner, er han dømt, fordi han ikke tror. Nå, dersom du gjør disse tingene og sier at du er en troende, så er du ikke en troende. Dine egne handlinger, dine frukter, viser at du ikke er det, ser du. Du må kvitte deg med det før du i det hele tatt kan være en troende. Synd er vantro, og vantro er synd. Det er problemet.

And then they said, "Well, now, I tell you what. We've done a lot of this, so we'll just repent. We'll go up here, and mourn a few days, and cry a little bit. And God will forgive us for it, and we'll go right on."
Moses said, "Why do you transgress the commandments of God? I've told you, as his prophet in the name of the Lord, that you're finished! [Now that's just as much commandment as John 3:16] God's through with you. Why are you trying to rise again?"
Like, I was talking to a fellow getting after me about hitting the denominations. I ain't got nothing against the people in them denominations. It's that system I'm hitting at.
If I seen you floating down the river here towards the falls, and you were in a little old boat and I knowed that that boat wasn't going to make that falls, wouldn't I scream at you? It isn't that I don't like you; I love you. It's that boat's going to wreck up with you. Yes, sir.
It's those creeds and denomination going to wreck up out yonder, because they're contrary to the Word, see. That's right. It's contrary. Stay with the Word. Don't presume they're all right. They're not! They're contrary to God's Word. So stay with the Word, see. Now.

Og så sa de: "Vel, la meg fortelle deg noe. Vi har gjort mye av dette, så vi vil bare omvende oss. Vi går hit opp, sørger noen dager og gråter litt. Og Gud vil tilgi oss for det, og vi fortsetter som før."
Moses sa: "Hvorfor overtrer dere Guds bud? Jeg har fortalt dere, som Hans profet i Herrens navn, at dere er ferdige! [Det er akkurat like mye et bud som Johannes 3:16.] Gud er ferdig med dere. Hvorfor prøver dere å reise dere igjen?"
Som da jeg snakket med en fyr som kritiserte meg for å angripe konfesjonene. Jeg har ingenting imot folkene i de konfesjonene. Det er systemet jeg angriper.
Hvis jeg så deg flyte nedover elven her mot fossefallet, og du var i en gammel båt, og jeg visste at den båten ikke ville klare fossefallet, ville jeg ikke rope til deg? Det er ikke fordi jeg ikke liker deg; jeg elsker deg. Det er den båten som vil kollapse med deg. Ja, absolutt.
Det er de trosbekjennelsene og konfesjonene som vil kollapse der borte, fordi de er i strid med Ordet, skjønner du. Det er riktig. Det er i strid. Hold deg til Ordet. Ikke anta at de er i orden. De er ikke det! De er i strid med Guds Ord. Så hold deg til Ordet. Nå.

And when we see today the way the church has done, what's been the results? This fellow said to me, "But, Brother Branham, you're wrong."
I said, "Prove it's wrong. Who was a greater man than John Wesley?"
"You say you're as great as John Wesley?"
I said, "I couldn't bear his shoes. But," I said, "I want to ask you something. If the church would have stayed where John Wesley left it… But what did you do? You got a bunch of Rickys and Elvises in there, and what did you do? You perverted the very thing that he preached for, and stood for. God's through with you."
He said, "I'm writing a thesis on this church."
I said, "I don't care how much thesis you write. God has rejected you." I said, "God rejected every organization, and every denomination." He rejected your Pentecostals. Where are they at? Where's the Methodists at? Where's the Baptist at? Where's the Presbyterian? Where's the Catholic? Where's the Lutheran? Every time they do that God lays them on the shelf.
And I'll ask any historian---and I've put years in studying history---I want you to show me any time that any church ever drawed an organization, that God didn't let it die right there, and never raise again. I want you to point the place to me. It died right there, because it rejected Him as ruler.

Og når vi ser hva menigheten har gjort i dag, hva har resultatet vært? Denne fyren sa til meg, "Men, Bror Branham, du tar feil."
Jeg sa, "Bevis at det er feil. Hvem var en større mann enn John Wesley?"
"Så du sier at du er like stor som John Wesley?"
Jeg sa, "Jeg kunne ikke bære skoene hans. Men," la jeg til, "jeg vil spørre deg om noe. Hvis menigheten hadde blitt der John Wesley forlot den... Men hva gjorde dere? Dere fikk en gjeng Rickyer og Elviser inn der, og hva gjorde dere? Dere forvrengte selve det som han forkynte og sto for. Gud er ferdig med dere."
Han sa, "Jeg skriver en avhandling om denne menigheten."
Jeg sa, "Jeg bryr meg ikke om hvor mange avhandlinger du skriver. Gud har forkastet dere." Jeg sa, "Gud har forkastet hver eneste organisasjon og hver konfesjon." Han forkastet pinsevennene deres. Hvor er de nå? Hvor er metodistene? Hvor er baptistene? Hvor er presbyterianerne? Hvor er katolikkene? Hvor er lutheranerne? Hver gang de gjør det, legger Gud dem på hylla.
Og jeg vil utfordre enhver historiker---og jeg har brukt år på å studere historie---vis meg et eneste tilfelle der noen menighet organiserte seg, og Gud ikke lot den dø der og da, og aldri reiste den opp igjen. Vis meg stedet. Den døde der, fordi den forkastet Ham som hersker.

That's exactly what Israel done when they wanted to look like the rest of the nations. They wanted a king. And old Samuel, the prophet, the one the word of the Lord came to, he stood up there and said, "I want to ask you something." Called them together. They wanted to look like the rest of the nations. He said, "I want to ask you something. Have I ever told you anything in the name of the Lord but what was the truth?" There you are.
They said, "No. All you said come to pass." There you are.
He said, "Have I ever begged you for your money for my living?"
"No, Samuel. I don't guess you ever took up an offering for yourself," see.
"Well, then the Lord wants you to stay and let Him be King."
"Oh, we know all this is true. You're telling us the truth. But Samuel, we want to be like the Baptists," see.
Said, "Go ahead." And right there they lost their fellowship. Right there the church lost its fellowship.
If you draw up your creeds, your plans, your doctrines, your Bible doctrines, and then end it with a comma (We believe this, plus as much as God will let us have, show us."), that's all right. But you draw it up with a period, "We believe this, and nothing else." And then it shuts God right out when you make a period. That's right.
The churches continually grow.

Dette er akkurat hva Israel gjorde da de ønsket å se ut som de andre nasjonene. De ønsket en konge. Og gamle Samuel, profeten som Herrens Ord kom til, reiste seg og sa: "Jeg vil spørre dere om noe." Han kalte dem sammen. De ønsket å se ut som de andre nasjonene. Han sa: "Jeg vil spørre dere om noe. Har jeg noen gang sagt noe til dere i Herrens navn som ikke var sant?" Der har dere det.
De svarte: "Nei. Alt du sa ble oppfylt." Der har dere det.
Han sa: "Har jeg noen gang bedt dere om penger for mitt eget livsopphold?"
"Nei, Samuel. Jeg tror ikke du noen gang har tatt opp en kollekt for deg selv," ser du.
"Vel, da ønsker Herren at dere blir og lar Ham være Konge."
"Oh, vi vet at alt dette er sant. Du forteller oss sannheten. Men Samuel, vi vil være som baptistene," ser du.
Han sa: "Gå frem." Og akkurat der mistet de sitt fellesskap. Akkurat der mistet menigheten sitt fellesskap.
Hvis dere setter opp deres trosbekjennelser, planer, doktriner, og Bibelske doktriner, og avslutter med komma (Vi tror dette, pluss så mye som Gud vil la oss ha og vise oss."), så er det i orden. Men hvis dere avslutter med et punktum, "Vi tror dette og intet annet," så stenger dere Gud ute. Det er riktig.
Menighetene vokser kontinuerlig.

So there He was, see. So they couldn't go any farther. Israel couldn't go any farther. And so they said, "Well, we'll go up and repent, and we'll try again. We know that God's tender-hearted, so He'll forgive us."
And he goes up, and Moses said, "You're transgression … trespassing the commandments of God. God has said He's through with you, and that settles it. Might as well make the best out of it. Stay right here, 'cause you're going to rot right here in your own situation. You've brought yourself into this, you've put yourself here; so there you'll stay."
Now that's what… Here it is. I just read it. You put yourself here, you've died here, you're spiritually gone, so here you'll remain. That's where you're going to stay.
"Well, we'll go try it anyhow." So, went up and said, "Lord, forgive us. I tell you, Lord, we oughtn't to have done this," and cried out. And the next day they said, "All right, all you fellows, come on, now, let's go."
But they couldn't take the Word with them, the ark. Neither did the prophet go with them. He stayed back where God told him to. They went advancing on for a million more, but they failed. Them Amalekites, and them, drove them plumb out of the country. They went forth presuming they … that God would be with them.

Der var Han, ser du. Israel kunne ikke gå lenger. De sa: "Vi skal opp og omvende oss og prøve igjen. Vi vet at Gud er barmhjertig, så Han vil tilgi oss."
Moses svarte: "Dere overtrer Guds bud. Gud har sagt at Han er ferdig med dere, og det er avgjort. Dere får heller gjøre det beste ut av situasjonen og bli her, for dere kommer til å råtne i deres nåværende tilstand. Dere har brakt dette over dere selv, og her blir dere."
Dette står skrevet. Dere har satt dere selv i denne situasjonen, dere er åndelig døde, og her blir dere værende.
"Vel, vi prøver uansett." Så de gikk opp og sa: "Herre, tilgi oss. Vi gjør det bestemt, Herre. Vi burde ikke ha gjort dette," og gråt. Neste dag sa de: "Alle sammen, kom igjen, nå går vi."
Men de kunne ikke ta Ordet med seg, arken heller ikke. Profeten ble igjen der Gud hadde fortalt ham å bli. De rykket fram med mange soldater, men mislyktes. Amalekittene drev dem helt ut av landet. De gikk frem og antok at Gud ville være med dem.

Now I'm going to… Ain't got too much time. We're facing a holiday, and that holiday is called Easter. This American people that call themselves Christians…
I hope I don't act like a know-it-all. If I do, you forgive me, will you? But how in the world am I… ? If you drive a nail in that tabernacle, and let it stay halfway loose, you might as well not put it in there. The first… If all these nails are drove like that, I'm scared to stand under it. You've got to drive it down, and clinch it, put the pressure on the hammer.
And we're building the house of the Lord. Drive the nail all the way in. Clinch it on the other side by a proof of it. "Upon this rock I'll build my church"---spiritual revealed truth of God. "Upon this rock I'll build my church." Oh, she'll stand forever, 'cause it's gospel nails you're driving.
God clinches it on the other side by confirming the Word, making it prove what it said it would do. Amen! Then you got it. The Word says so, and God stands right here before you, and proves that it's so. Then where you going to go from there?

Nå skal jeg… Har ikke så mye tid. Vi står foran en høytid, og den høytiden kalles påske. Dette amerikanske folket som kaller seg kristne...
Jeg håper jeg ikke fremstår som en bedreviter. Hvis jeg gjør det, tilgi meg, vil dere? Men hvordan i all verden skal jeg…? Hvis du slår en spiker inn i tabernaklet og lar den sitte halvveis løst, kunne du like gjerne latt være. Den første… Hvis alle disse spikrene er slått inn sånn, er jeg redd for å stå under det. Du må slå spikeren helt inn og klemme den fast, legg press på hammeren.
Og vi bygger Herrens hus. Slå spikeren helt inn. Klem den fast på den andre siden ved å bevise det. "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet" – åndelig åpenbart Guds sannhet. "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet." Åh, den vil stå for alltid, fordi det er evangeliets spiker du slår inn.
Gud klemmer den fast på den andre siden ved å bekrefte Ordet, og viser at det gjør det det sier det skal gjøre. Amen! Da har du det. Ordet sier det, og Gud står rett her foran deg og beviser at det er sant. Hvor skal du gå derfra?

Now notice. Now all that will happen on Easter morning, there'll be thousands and millions of dollars will be spent on Easter flowers to put on the altar, just like Cain did, see. The altar wasn't made for flowers. Cain tried it. It didn't work. The altar's made for human souls.
God don't want your flower; He wants you on the altar. You're trying to make a substitute. You're the person belongs there---me and you. We're the one belongs on the altar. But we presume that's all right. God accepts it, we say. It's all right. We presume that that's all we have to do, is just do that.
Now we notice that thousands of them won't even do that. They'll get out and get drunk. They know that they're… They know it's Easter. It represents Easter. So they've got a lot of trouble, and sin behind them, so they think if they get drunk, and forget it all, that's just what they ought to do. That's America. They think that's just what they ought to do.

Legg merke til dette. På påskedagen vil det bli brukt tusenvis og millioner av kroner på påskeblomster til å pynte alteret, akkurat som Kain gjorde. Alteret var ikke laget for blomster. Kain forsøkte det, og det fungerte ikke. Alteret er laget for menneskesjeler.
Gud vil ikke ha dine blomster; Han vil ha deg på alteret. Du prøver å lage en erstatning. Det er vi som hører hjemme der—meg og deg. Det er vi som hører hjemme på alteret. Men vi antar at det er greit. Vi sier at Gud aksepterer det. Vi antar at det er alt vi trenger å gjøre, bare dét.
Nå legger vi merke til at tusenvis ikke engang vil gjøre det. De vil gå ut og bli fulle. De vet at det er påske. Det representerer påske. Så de har mye problemer og synd bak seg, og de tenker at hvis de blir fulle og glemmer alt, så er det akkurat det de bør gjøre. Det er Amerika. De tror det er akkurat det de bør gjøre.

I seen the strangest sight I'd seen in a long time, Friday, when I went to get my children down at the school. I seen one woman amongst that bunch wasn't smoking cigarettes. I went back, and told my wife. I said, "I seen a miracle."
Every one of them women coming out, "Hello, Liddy," lighting up. Said, "See, I…" Oh, my! Sing in choirs, belong to church. They presume that's all right. You're going to find out different at the end of the road. See where you're at now.
But they think, "Well, I tell you what we'll do. We'll … we'll…" Some of them is good-hearted enough to donate some money to charity. "I did my part." That's not what… That's not Easter. That's not Easter. That's a good thing---nothing against it, to donate to charity. That's all right. But that's not your duty to God. That's your duty to your fellow man. Your duty to God is give your life to Him. Give your money to your fellow man. See how we get it? But they presume that's all right. Oh, yeah. That's all right.

Fredag så jeg det merkeligste synet jeg har sett på lenge da jeg hentet barna mine på skolen. Jeg så en kvinne blant mengden som ikke røykte sigaretter. Jeg gikk tilbake og fortalte det til min kone. Jeg sa: "Jeg så et mirakel."
Hver eneste av de andre kvinnene som kom ut, sa: "Hei, Liddy," mens de tente en sigarett. De synger i kor og tilhører en menighet, men de antar at det er greit. Dere kommer til å finne ut noe annet ved veis ende. Se hvor dere er nå.
Men de tenker: "Vel, jeg skal fortelle deg hva vi skal gjøre. Vi skal... vi skal..." Noen av dem er godhjertede nok til å donere penger til veldedighet. "Jeg gjorde min del." Men det er ikke hva påsken handler om. Å donere til veldedighet er en god ting—det er ingenting galt med det. Men det er ikke din plikt overfor Gud; det er din plikt overfor dine medmennesker. Din plikt overfor Gud er å gi ditt liv til Ham. Gi pengene dine til dine medmennesker. Forstår dere forskjellen? Men de antar at det er greit. Å ja, det er greit.

Some of them take the resurrection to Easter eggs, bunny rabbits. What in the world has bunny rabbits got to do with the resurrection? What's Easter eggs, and new hats got to do with Easter?
A preacher told me, said, "Brother Branham," (it was a Campbellite preacher, a Christian), he said, "I just had to hide my face and laugh at some of the funny-looking hats them women had on."
I said, "Where did you take your text?" Take it where it needs to be! Don't baby around and pet it. You can't pet sin; you got to condemn it. That's right. Condemn the thing. It's wrong. Get away from it.

Noen knytter oppstandelsen til påskeegg og kaniner. Hva i all verden har kaniner med oppstandelsen å gjøre? Hva har påskeegg og nye hatter med påsken å gjøre?
En forkynner fortalte meg: "Bror Branham," (det var en forkynner fra Campbellitt-bevegelsen, en kristen), sa han, "jeg måtte bare skjule ansiktet mitt og le av de morsomme hattene kvinnene hadde på seg."
Jeg sa: "Hvor hentet du din tekst fra?" Ta den der den trengs! Ikke dulle med det. Du kan ikke dulle med synd; du må fordømme den. Det er riktig. Fordøm synden. Den er feil. Hold deg unna den.

Of course, if he did that, the first thing you know, the deacon board would write to the headquarters, and he'd have to be moved right out of the organization. But to me, I'd rather… And then he wouldn't have fried chicken on Sunday. Oh, man! See, see? Couldn't wear a tuxedo in the pulpit. Nobody else would have him. The organization… If he's kicked out of one, he's black-marked by the rest of them, see. So he's on the big board up there.
But I tell you, I'd rather have my name on the big book up there, than the big board down here. Yeah, see. God will receive you.
But they can't do it. They're afraid of it. Presuming that's all right, that God will understand. He does understand. He understands that you ought to do what's right. Right. People drink, try to put the past … forget about it. You'll never do it.

Selvfølgelig, hvis han gjorde det, ville diakonstyret straks skrive til hovedkvarteret, og han måtte bli fjernet fra organisasjonen. Men for meg, jeg ville heller... Da ville han ikke fått stekt kylling på søndag. Å, mann! Ser du, ser du? Han kunne ikke bruke smoking i talerstolen. Ingen andre ville ha ham. Organisasjonen... Hvis han blir kastet ut av én, blir han svartelistet av de andre også, skjønner du. Så han er på den store tavlen der oppe.
Men jeg sier deg, jeg ville heller ha navnet mitt i den store boken der oppe enn på den store tavlen her nede. Ja, ser du. Gud vil motta deg.
Men de kan ikke gjøre det. De er redde for det. De antar at det er greit, at Gud vil forstå. Han forstår det. Han forstår at du burde gjøre det som er riktig. Rett. Folk drikker, prøver å legge fortiden bak seg... glemme det. Du vil aldri klare det.

Preachers today preach their doctrine, their differences, and everything, presuming that's all right. The headquarters said so. That's what they was taught in the seminary. They think that's all right. Just presuming it's all right. Israel presumed too. Didn't get anywhere, see. Don't presume. Be sure you're right, see. Right.
They say, "Well, it's okay. Go ahead. That's … well, I belong to this certain thing, and we believe that. Our district presbyters teaches this. Our (what is it you call them little books, that they write up, you know?) … our creeds and our doctrine believes this."
If it's contrary to the Word, throw the thing in the trash basket, and take the Word. Have one law---love; one book---the Bible; have one creed---Christ; and just keep going. That's right. That's the way to do it, see.
And the people, what do they do? They come and join those things. I hope I don't sound mean to you. But I got to make it stick. You've got to go down there somewhere till it clinches. That's right.

Forkynnere i dag forkynner sin lære, sine forskjeller og alt mulig annet, i den tro at det er i orden. Hovedkvarteret har sagt det. Det er hva de ble lært på seminaret. De tror det er i orden, bare forutsetter det. Israel forutsatte også, uten å komme noen vei. Ikke anta. Vær sikker på at du har rett.
De sier, "Vel, det er greit. Fortsett. Jeg tilhører denne bestemte konfesjonen, og vi tror på dette. Våre distriktsforstandere underviser dette. Våre dogmer og doktriner tror på dette."
Hvis det er i strid med Ordet, kast det i søpla og ta Ordet. Ha én lov - kjærlighet; én bok - Bibelen; én trosbekjennelse - Kristus; og bare fortsett fremover. Det er riktig. Slik gjør man det.
Folk, hva gjør de? De kommer og blir med på disse tingene. Jeg håper ikke jeg høres hard ut. Men jeg må gjøre det tydelig. Du må forklare det til det sitter. Det er riktig.

When I first started training for boxing, before I got in professional fighting, there used to be a trainer … called him "Six-second Smith." The first professional fight he had, he whipped the man in six seconds. And when I started training, that man liked to killed me. He'd knock me plumb out of the ring and everything else. And I was skipping ropes, and running seven, eight miles every day, and taking all the training.
And I said, "Six, why do you have to do me that way?" see. I said, "You just knock the breath out of me. Man, I went plumb over four ropes, come right out of there in amongst them chairs, and liked to broke my back on them."
He laughed, said, "That'll do you good."
I said, "Do me good? How can it do me good? You're about to kill me."
And he said, "Look, Billy. I don't care how physically fit you are, your body's got to be able to stand that, come back right quick. If you take a hard punch," said, "if your body's not used to coming back, you'll lay there and take the count." He said, "But if your body's used to taking it, then coming back…" Every time you hit it, that shocks the blood, runs it back to the heart.
Said, "If you do that," said, "then your body's used to coming back quick. When you get knocked down, you're on your feet again," see. And said, "That don't mean a thing when you get knocked down ---up on your feet again, quick."
Said, "You hate me now. But you'll appreciate me when you get out there in the ring." That was right.

Da jeg først begynte å trene boksing, før jeg ble profesjonell, hadde vi en trener som ble kalt "Sekund-Smith". I sin første profesjonelle kamp slo han ut motstanderen på seks sekunder. Da jeg startet treningen, var det som om den mannen nesten tok livet av meg. Han slo meg helt ut av ringen og alt mulig. Jeg hoppet tau og løp syv-åtte mil hver dag og gjennomgikk all slags trening.
Jeg sa til ham: "Sekund, hvorfor må du gjøre dette mot meg? Du slår pusten ut av meg. Jeg fløy over fire tau, landet blant stolene og holdt på å brekke ryggen."
Han lo og sa: "Det er bra for deg."
"Bra for meg?" svarte jeg. "Hvordan kan det være bra? Du holder på å drepe meg."
Han svarte: "Billy, uansett hvor fysisk fit du er, må kroppen din være i stand til å komme seg raskt. Hvis du tar en hard punch, og kroppen din ikke er vant til å komme seg tilbake, blir du liggende og ta telling. Men hvis kroppen din er vant til å tåle det og komme seg igjen, vil blodet strømme raskt tilbake til hjertet hver gang du blir truffet. Da blir kroppen din vant til å komme seg raskt, og når du blir slått ned, er du straks på beina igjen."
Han sa: "Du hater meg nå, men du vil sette pris på meg når du står der i ringen." Og det hadde han rett i.

Brother, some time I'd have to knock to who wouldn't have it. But I found something. Don't baby them; pour it on! You'll appreciate me when you come to Calvary. When you come to the end of the road, you'll say, "Praise God. I'm glad I took that old rugged way. Here I stand washed in the blood of the Lamb," see. Don't palaver around them old creeds and things out there. Come on, get in the way. God has a way, a plan. It was wrote right here in the Bible. Let's stay with that.
But the people come join what? They presume they're doing what's right. Then they say, "Where is God? Where is God of the Old Testament? Where is the God who raised up the prophets? Where is the God that promised all these things?" Why, surely He ain't going to work there. He can't. There's nothing for Him to work on.
My old southern mammy used to tell me, "How can you get blood out of a turnip? It hasn't got no blood in it." That's right. How're you going to get spiritual signs and wonders in a dead morgue? ecclesiastical froze-up?
You got to get Spirit in the body of Christ. That's his Word. "My words are spirit," said Jesus. They are.

Bror, noen ganger måtte jeg banke på de som ikke ville ha det. Men jeg fant noe. Ikke skjem dem bort; gi det til dem rett frem! Du vil sette pris på meg når du kommer til Golgata. Når du kommer til enden av veien, vil du si, "Pris Gud. Jeg er glad jeg tok den gamle, harde veien. Her står jeg, vasket i Lammets blod." Forstå? Ikke vær opptatt med gamle trosbekjennelser og ting der ute. Kom igjen, kom inn på veien. Gud har en vei, en plan. Den er skrevet her i Bibelen. La oss holde oss til den.
Men folk kommer og hva gjør de? De antar at de gjør det som er rett. Så sier de, "Hvor er Gud? Hvor er Gud i Det gamle testamentet? Hvor er Gud som reiste opp profetene? Hvor er Gud som lovte alle disse tingene?" Selvfølgelig vil Han ikke arbeide der. Han kan ikke. Det er ingenting for Ham å arbeide med.
Min gamle sørstatsmor pleide å si til meg, "Hvordan kan du få blod ut av en bete? Den har ikke noe blod i seg." Det er sant. Hvordan skal du få åndelige tegn og under i et dødt lik? Kirkelig fryst?
Du må få Ånden i Kristi kropp. Det er Hans Ord. "Mine ord er ånd," sa Jesus. Det er de.

Now people join. They think it's all right (that's right), presuming it's all right. Preachers go ahead preaching that kind of a dogma. And knowing the Bible says another thing, they'll preach it anyhow, presuming they're right. What is it? Taking the tradition of men and making the commandments of God of none effect.
They have a part of the gospel. They preach a part of it, sure, take a part. Satan took pretty near 99% of the gospel that God told Eve, and admitted that it was the truth. But when it come to this one little thing, he said, "Now, I don't say it isn't true. But surely, you know that that was the days gone by. You'll be like this," see.

Folk blir med, og de tror det er greit (det stemmer), og antar at det er i orden. Forkynnere fortsetter å forkynne en slik dogme, selv om de vet at Bibelen sier noe annet. De forkynner likevel, i den tro at de har rett. Hva er dette? De tar menneskets tradisjoner og gjør Guds bud uten virkning.
De har en del av evangeliet. De forkynner en del av det, selvfølgelig, de tar en del. Satan tok nesten 99 % av evangeliet som Gud fortalte Eva, og innrømmet at det var sant. Men når det kom til denne ene lille tingen, sa han: "Nå, jeg sier ikke at det ikke er sant. Men selvfølgelig, du vet at det var i fortiden. Dere vil bli slik," ser du.

Don't add nothing, don't take nothing away from it. Just keep it the way it is. Don't presume anything. Just have faith in the Word. If that Pentecostal church would have stayed with that, the rapture'd done been gone.
Oh, you say, "Wait a minute, brother. Now you said something wrong."
No, I never. I never. I know what I said. In the days of Noah… The Bible said, "As it was in the days of Noah, so will it be in the coming of the Son of Man."
In the days of Noah, God was longsuffering, went way past time, see, not willing that any should perish, see. He went on, on, and on, longsuffering. Same thing today, as far as it was in that day, waiting for his church to come to recognition of his Word in the end. But they just keep on.
Every time God sends somebody and blasts away, just as soon as he's taken off the scene, a bunch of Rickys and Elvises gets together, you know, with their great DD's. They add this to it, and add that to it and the first thing you know it's just all gone out.

Ikke legg til noe, ikke ta noe bort fra det. Bare hold det slik det er. Ikke anta noe. Ha bare tro på Ordet. Hvis den pinsemenigheten hadde holdt seg til det, ville bortrykkelsen allerede vært skjedd.
Å, du sier, "Vent litt, bror. Nå sa du noe galt."
Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg vet hva jeg sa. I Noas dager... Bibelen sier: "Som det var i Noas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."
I Noas dager var Gud langmodig, gikk langt utover tiden, se, fordi Han ikke ville at noen skulle gå fortapt. Han fortsatte, og fortsatte, og var langmodig. Det samme gjelder i dag, venter på at menigheten skal gjenkjenne Hans Ord i de siste tider. Men de bare fortsetter.
Hver gang Gud sender noen som forkynner kraftfullt, og så snart han er borte fra scenen, kommer en gruppe Rickyer og Elviser sammen med sine store teologiske grader. De legger til dette og legger til det andre, og snart er alt bare borte.

Our Pentecostals the same way---a big part of them denying divine healing, and everything else. The worst I ever was treated on divine healing was Pentecostal ministers. Why, I rented a armory in a certain city, and I didn't have enough seats to put the people. And them poor people come off them hills of Arkansas, from everywhere, coming to the meeting.
And I went to one of the greatest organizations of the Pentecostal movement. And it was… Well, the spiritual thermometer was ninety below zero. Why, you ought to've seen it. That man had about three hundred benches. They'd built a nice big church. Sure. People think that prosperity is a sign of spiritual blessing. That's exactly contrary.
And I asked him, I said, "Can I have these seats? I'll pay you so much for them."
He said, "I wouldn't let anyone sit on my seats that believed in divine healing." That's Pentecostal.

Pentekostale kan være like ille—mange av dem benekter helbredelse ved bønn og andre trospraksiser. De verste erfaringene jeg har hatt med helbredelse ved bønn, har vært med pentekostale forkynnere. Jeg leide et forsamlingslokale i en bestemt by, og det var ikke nok seter til alle som kom. Folk kom fra fjerne steder som åsene i Arkansas for å delta på møtene.
Jeg oppsøkte en av de største organisasjonene innenfor den pentekostale bevegelsen. Men det spirituelle termometeret viste minus nitti grader, så kaldt var det der. Mannen hadde rundt tre hundre benker. De hadde bygget en stor og fin menighet. Mange tror at materiell velstand er et tegn på åndelige velsignelser, men det er akkurat motsatt.
Jeg spurte ham: "Kan jeg få låne disse setene? Jeg betaler for dem."
Han svarte: "Jeg vil ikke la noen som tror på helbredelse ved bønn sitte på mine seter." Dette var en pentekostal.

In Kingston, Jamaica, at the racetrack last year where the Lord was blessing, they had a Pentecostal minister there. And I was with the Christian Businessmen. And I said, "We had from Cuba, from Haiti, and from the islands around, businessmen sitting there last night. And what did you fellows… ?" I said, "I'm ashamed of you. What did you talk about? A fleet of Cadillacs."
"I was a little bitty fellow in business down on the corner. Glory to God! Hallelujah! The Lord give me this, and the Lord blessed this, and the Lord blessed that."
I said, "Them men sat and looked at one another." I said, "I've been with you long enough till you know I knew their hearts. The Lord let me know it. I seen what they was thinking about. What are you telling them? They belong to these big formal morgues, and they're prosperous---they're billionaires." I said, "How different you are? always bragging about what you got, and how much you accumulated in this much time." I said, "How different it is from the original Pentecost. They sold everything they had and give to the poor." I said, "You vice-versa'd it. Them people knows all about what it means to be rich. They want to find something that satisfies, and got some life in it."

I Kingston, Jamaica, på veddeløpsbanen i fjor, hvor Herren velsignet, var det en pinsepredikant til stede. Jeg var sammen med de kristne forretningsmennene. Jeg sa: "Vi hadde folk fra Cuba, Haiti og øyene rundt, forretningsmenn som satt der i går kveld. Og hva snakket dere om? En flåte av Cadillacs."
"Jeg var en liten forretningsmann nede på hjørnet. Ære være Gud! Halleluja! Herren ga meg dette, og Herren velsignet det, og Herren velsignet dette."
Jeg sa: "De mennene satt og så på hverandre." Jeg sa, "Jeg har vært sammen med dere lenge nok til at dere vet at jeg kjenner deres hjerter. Herren lot meg vite det. Jeg så hva de tenkte på. Hva forteller dere dem? De tilhører disse store formelle menighetene, og de er velstående—de er milliardærer." Jeg sa, "Hvor forskjellig dere er? Alltid skryter dere av hva dere har, og hvor mye dere har samlet på kort tid." Jeg sa, "Hvor forskjellig det er fra den opprinnelige pinsebevegelsen. De solgte alt de hadde og ga til de fattige." Jeg sa, "Dere har snudd det helt om. Disse menneskene vet alt om hva det betyr å være rik. De vil finne noe som tilfredsstiller, noe som har liv i seg."

That night on the grounds, the place where I was talking to, the men, after I got them over there and was telling them about it, a little fellow walked up to me and he said, "How wrong you were."
I said, "Wrong?"
He said, "Yes, sir, when you made that statement about the Pentecostals back there, how the people sold all they had." Said, "That was the worst thing they ever done."
I thought, "How worldly can you get!" see.
And he said, "That was the worst…"
I said, "Then you mean to tell me that the Holy Ghost made a mistake? What kind of a God are you serving, if He makes mistakes? He's infinite, omnipotent, omniscient." Amen. Sure. How can He make a mistake?
He said, "I'll prove it to you they were wrong. That wasn't the Holy Ghost."
I said, "An act of the Holy Ghost in the Bible wasn't the Holy Ghost?"
He said, "Look."
I thought, "All right. You brought yourself out here. Now just saw your own limb off."

Den kvelden på området, der jeg snakket med mennene etter at jeg hadde fått dem dit og fortalte dem om det, kom en liten kar bort til meg og sa: "Hvor feil du tok."
Jeg sa: "Feil?"
Han sa: "Ja, sir, da du uttalte det om pinsevennene der borte, hvordan folk solgte alt de hadde." Han sa: "Det var det verste de noen gang gjorde."
Jeg tenkte: "Hvor verdslig kan du bli!"
Og han sa: "Det var det verste..."
Jeg sa: "Mener du å fortelle meg at Den Hellige Ånd gjorde en feil? Hva slags Gud er det du tjener, hvis Han gjør feil? Han er uendelig, allmektig, allvitende." Amen. Selvfølgelig. Hvordan kan Han gjøre en feil?
Han sa: "Jeg skal bevise for deg at de tok feil. Det var ikke Den Hellige Ånd."
Jeg sa: "En handling av Den Hellige Ånd i Bibelen var ikke Den Hellige Ånd?"
Han sa: "Se her."
Jeg tenkte: "Greit. Du har brakt deg selv hit. Nå kan du bare sagem din egen gren av."

Just like putting a rabbit in a pen: if you know where every place is, and every hole's stopped up, and he's got to come back here to get out, just stay right here. He'll have to come back to it. He'll put his head in every hole, but he'll never get through. Just pen him up. Stay right here. That's the way with one of them. Just keep moving with the Word. Just take the Word in front of you, keep moving. You got every hole stopped up out there, anyhow. Just keep moving on, moving up.
I said, "Then the Holy Ghost made a mistake?"
He said, "Well, them people made a mistake."
I said, "They were inspired by the Holy Ghost."
He said, "Look, Preacher. When the persecution come, and the fuss come up among them," said, "that wasn't the Holy Ghost."
I said, "No, sir. But the Holy Ghost was in the first move."
He said, "When the persecution come up, those people didn't even have a home to go to."
I said, "That's just what God wanted them to do. So they went everywhere preaching the Word. If they'd had a home, they'd have went back to it. But God was scattering the message. They got a home in heaven."

Akkurat som å sette en kanin i en innhegning: hvis du vet hvor hvert eneste hull er, og har tettet igjen alle åpninger, vil kaninen måtte komme tilbake hit for å slippe ut. Bare bli stående her. Han vil prøve hvert hull, men kommer aldri gjennom. Bare sperr ham inne. Bli stående her. Det er samme fremgangsmåte med dem. Bare fortsett å bevege deg med Ordet foran deg. Du har stengt alle andre utveier. Bare fortsett å bevege deg framover.
Jeg sa: "Så Den Hellige Ånd gjorde en feil?"
Han sa: "Vel, de menneskene gjorde en feil."
Jeg sa: "De var inspirert av Den Hellige Ånd."
Han sa: "Se her, Forkynner. Når forfølgelsen kom, og striden oppstod blant dem, sa han, "det var ikke Den Hellige Ånd."
Jeg sa: "Nei, det stemmer. Men Den Hellige Ånd var med i det første skrittet."
Han sa: "Når forfølgelsen kom, hadde de folka ikke et hjem å gå til."
Jeg sa: "Det var akkurat det Gud ønsket. Så de gikk overalt og forkynte Ordet. Hadde de hatt et hjem, ville de gått tilbake til det. Men Gud spredte budskapet. De har et hjem i himmelen."

Oh, yes, they presume that He's a good God. Yes, sir. They don't presume that He's also a God of judgment. There's where Israel made her mistake. They thought He was so good. He'd done so many things for them. Sure, He brought them up out of Egypt. Sure He did that. He performed miracles. He drawed a line, put the pillar of fire between them and the enemy. Sure, God's a good God. Sure. Let them cross over the Dead Sea, and … over the Red Sea, and cross over into the wilderness, and so forth. He's a good God. When any Egyptian started after them, why, He protected them in the hour of death--- killed the Egyptians. Sure. He's a good God.
But his patience run out. Then when He spoke that final Word, that was it. Moses said, "Why are you transgressing the laws of God? God's done said He's through with you." Don't presume too far, brother. That's right. You might cross over that line. There's no return.
You know, there is a line. You remember the borderline believers back there in Israel---just borderline. Hebrew 6 says, "It's impossible for those which were once enlightened, made partakers of the Holy Ghost, and tasted the heavenly gifts, if they shall turn away, to renew themselves again to repentance; seeing that they crucified to themselves the Son of God, and put him to an open shame." And counted the blood of the covenant wherewith they were sanctified with an unholy thing, and done despite to the works of grace. That's right. God's a God of jealousy. He's a God of justice.

Oh, ja, de antar at Han er en god Gud. Ja, sir. De antar ikke at Han også er en Gud av dom. Der gjorde Israel sin feil. De trodde Han var så god. Han hadde gjort så mange ting for dem. Selvsagt, Han førte dem ut av Egypt. Han utførte mirakler. Han trakk en linje, satte ildsøylen mellom dem og fienden. Selvsagt, Gud er en god Gud. Ja, Han lot dem krysse Det Døde Hav, ja, over Rødehavet, og inn i ørkenen, og så videre. Han er en god Gud. Når noen egypter startet etter dem, beskyttet Han dem i dødens time—drepte egypterne. Ja, Han er en god Gud.
Men Hans tålmodighet tok slutt. Da Han talte det endelige Ordet, var det avgjort. Moses sa, "Hvorfor overtrer dere Guds lover? Gud har sagt at Han er ferdig med dere." Ikke ta for store friheter, bror. Det stemmer. Du kan krysse den linjen uten retur.
Du vet, det finnes en linje. Husker du grense-tilhengerne tilbake i Israel—bare på grensen. Hebreerne 6 sier, "Det er umulig for dem som en gang har fått lys, blitt delaktige i Den Hellige Ånd, og smakt de himmelske gaver, hvis de faller fra, å fornye dem til omvendelse igjen; siden de korsfester Guds Sønn på ny og gjør Ham til spott." De aktet blodet i pakten som de ble helliggjort ved som en uren ting, og vanæret nådens verk. Det stemmer. Gud er en Gud av sjalusi. Han er en Gud av rettferdighet.

You're a father and mother, and you tell your children, "You go over there, I'll give you a whipping." If you love that child, and he transgresses your laws, you'll keep your word. That's right. But if you let him go on, "Well, that's all right." Do it again, see. That's what makes all these here little Melindas and Rickys and so forth around. That's what makes juvenile delinquency.
Some of them talk about the ignorance of the people in the mountains of Tennessee, and Kentucky. I tell you, some of them old mammies out there would teach some of these modern Jezebels how to raise their young'uns. Right. Let one of their young'uns come in with … their woman, or girl, with their clothes all twisted on her, being out with Ricky all night long somewhere, loved up in a car; and say, "Have a good time, dear?" She'd take a hickory limb off one of them trees, and she wouldn't get out of the house for another year. Certainly. Then say it's ignorance. They know more about it than… Oh, I better shut up there. All right. Go on.

Som far og mor sier dere til barna deres: "Gå dit, så skal jeg gi deg ris." Hvis dere elsker barnet, og han bryter deres regler, vil dere holde ord. Sånn er det. Men hvis dere lar ham fortsette uten konsekvenser, blir det verre. Det er slik vi får alle disse ulydige Melindaene og Rickyaene, som bidrar til ungdomskriminalitet.
Noen kritiserer folks uvitenhet i fjellene i Tennessee og Kentucky, men jeg kan fortelle dere at noen av de eldre mødrene der kunne lære moderne kvinner hvordan man oppdrar barn. La en av deres egne komme hjem med klærne i uorden, ha vært ute med Ricky hele natten, kose seg i en bil, og så si: "Hadde du det fint, kjære?" Den moren ville bruke en hickory-gren og sikre at barnet ikke forlater huset på et år. Det blir kalt uvitenhet, men de vet mer enn de fleste. Jeg burde kanskje stoppe her. La oss fortsette.

Now Israel was presuming, uh-huh. See what we're hatching out today? Presuming. Nest full of buzzard eggs. That's exactly right. They're not eagles. They know nothing about the high places, how to get up there. The feathers are so loose, they'd strip themselves naked when they get started in the air. That's right. Altitude will pull the feathers out. And the eagle's the only one's got feathers to stand when he gets up there. His feathers are growed in, fastened down, nailed down. Amen! He can go so high till the buzzard, or crow, or chicken hawk, would die trying to follow him.
God said He was an eagle. "I'm Jehovah-eagle, and all my children are eaglets." They know how to fly in the high yonder, where he's just … up there where you just sail along. Amen. Oh, I like to watch them. Yes, sir. Yeah, presuming.

Israel antok uten grunn. Ser du hva vi avler frem i dag? Forutsetninger. Et rede fullt av gribbeing. Akkurat. De er ikke ørner. De vet ingenting om de høye stedene, hvordan man kommer dit. Fjærene deres er så løse at de ville stå nakne når de begynner å fly. Det stemmer. Høyden vil trekke fjærene ut. Ørnen er den eneste som har fjær som holder når den kommer opp dit. Hans fjær er fastvokst, festet, solid. Amen! Han kan stige så høyt at en gribb, kråke eller hønsehauk ville dø i forsøket på å følge ham.
Gud sa at Han var en ørn. "Jeg er Jehova-ørn, og alle Mine barn er ørnunger." De vet hvordan man flyr høyt der oppe, hvor de bare svever. Amen. Åh, jeg liker å se på dem. Ja, sir. Forutsetninger.

He said, "Oh, well, God forgive us so many times, He'll forgive us again." So he went up.
But Moses said, "He's through with you. When you did this, you crossed the line."
Let's look back and see if we've crossed the line or not. Where did He draw the line on the Lutherans? Where did He draw the line on the Methodists? Where did He draw the line on the Baptists? on the Campbellites? on the Nazarene? on the Pilgrim Holiness? Buddy Robinson's group, and all that?
Where did He draw the line on? The same place He's drawed the line on Pentecost. Rot there. God have mercy! That kills me, nearly, to say that. But I'm duty-bound to this Word, to tell the truth. But it's the truth. You'll rot right there. She'll never rise again. That's the Word of the Lord.

Han sa: "Å, vel, Gud tilgir oss så mange ganger, Han vil tilgi oss igjen." Så han gikk opp.
Men Moses sa: "Han er ferdig med deg. Da du gjorde dette, krysset du linjen."
La oss se tilbake og undersøke om vi har krysset linjen eller ikke. Hvor trakk Han linjen for lutheranerne? Hvor trakk Han linjen for metodistene? Hvor trakk Han linjen for baptistene? for disiplene? for nazareerne? for Pilgrim Hellighet? Buddy Robinsons gruppe, og alle de andre?
Hvor trakk Han linjen? Samme sted som Han trakk linjen for pinsevennene. Der råtner det. Gud, ha barmhjertighet! Det smerter meg nesten å si det. Men jeg er forpliktet til dette Ordet, til å fortelle sannheten. Men det er sannheten. Dere vil råtne der. Hun vil aldri reise seg igjen. Det er Herrens Ord.

Oh, you're presuming. You know, Samson presumed one time, too. Samson presumed it was all right. God was a good God. He could run around with women, he could do whatever he wanted to do, and it would be all right. He could expose God's secrets to her, and it would be all right. See what it was? A woman, church. Woman represents church in the Bible. Delilah's that old Jezebel of the day. That's right. So first thing you know, he got himself wrapped around her, and she wrapped him around the finger, and she done just exactly… And he found out all of his strength was gone.
That's exactly what's happened to the church today---wrapped itself around these creeds, and man-made things, and organizations, denominations, and getting away from the Word of God in formalism. And the church looks like the rest of the world, and acts like the rest of the world. And the first thing you know, you find the Holy Spirit's gone. The strength of the gospel is away from you. What's the matter?
I hope I don't hurt you, but I hope I scorch you, so that you'll… I'd rather be scorched than burned, any time. So, listen! Stay with the Word.

Du antar ting. Vet du, Samson antok også en gang. Samson trodde det var i orden. Gud var en god Gud. Han trodde at han kunne løpe rundt med kvinner og gjøre hva som helst, og at det ville være greit. Han kunne røpe Guds hemmeligheter til henne, og det ville være greit. Ser du hva det var? En kvinne, en menighet. Kvinnen representerer menigheten i Bibelen. Delila var den gamle Jesabel fra den tiden. Det stemmer. Først ting du vet, hadde han viklet seg rundt henne, og hun viklet ham rundt sin finger, og hun gjorde akkurat det hun ville… Og han fant ut at all hans styrke var borte.
Det er nøyaktig det som har skjedd med menigheten i dag—den har viklet seg rundt disse trosretningene, menneskeskapte ting, organisasjoner, konfesjoner og beveger seg bort fra Guds Ord i formalisme. Menigheten ser ut som resten av verden og oppfører seg som resten av verden. Og før du vet ordet av det, finner du at Den Hellige Ånd er borte. Evangeliets styrke har forlatt deg. Hva er problemet?
Jeg håper dette ikke sårer deg, men jeg håper det brenner, så du… Jeg vil heller bli brent enn svidd, når som helst. Så, hør! Hold deg til Ordet.

Samson, he presumed it was all right. God was still there. That's what the church thought, when they went out here. Well, God's still there. He's a good God. He don't care. You old-timers here, when your mammy and pappy, back yonder fifty or sixty years ago, when they come out of them organizations, and things, to be free with God, to worship God, and follow the leading of the Holy Spirit, come up out of Egypt… Why, if you'd have talked to them, if they'd ever went right back and done the same thing that Egyptians done, the world, they'd have laughed in your face. But they did it. They did it. "Oh, we presume it'll be all right." Don't presume. Stay with the Word.
You had to compromise. What did you have to compromise? Your great evangelical doctrine to even get in the World Council of Churches. What are you doing? Acting just like they're doing. Watch the churches, acting like they're doing. Watch the schools---same thing. Even our holiness schools are getting so bad and things like that---the perversion and everything else sitting in among them.
What we need is the power of God in there to call out that sin. And right here it's pouring out, so here you are. That's what gifts are sent in the church…

Samson antok at alt var i orden; Gud var fortsatt til stede. Det var det menigheten trodde når de gikk videre. "Gud er fortsatt der. Han er en god Gud. Han bryr Seg ikke." Dere eldre her, når deres foreldre for femti eller seksti år siden forlot de organisasjonene for å være fri med Gud, tilbe Ham og følge Den Hellige Ånds ledelse, kom ut av Egypt... Hadde dere fortalt dem at de ville gå tilbake og gjøre det samme som egypterne gjorde, ville de ha ledd dere i ansiktet. Men det gjorde de. De gjorde det. "Å, vi antar at det går bra." Ikke ant, hold dere til Ordet.
Dere måtte gå på kompromiss. Hva måtte dere kompromisse? Deres store evangeliske doktrine for å kunne bli med i Verdens Kirkeråd. Hva gjør dere? Handler akkurat som de gjør. Se på menighetene, de handler som dem. Se på skolene—samme sak. Selv våre hellighetsskoler er blitt dårlige med pervertering og andre ting.
Det vi trenger, er Guds kraft til å påpeke synden. Og her strømmer det ut, her er vi. Det er derfor gaver blir sendt til menigheten...

But they teach so much theology, and science, and stuff, until they got the Holy Spirit grieved out. That's the reason that our … "pre-mother" girls, and so forth, is taking place. That's the reason so much sin among us. That's the reason you can't tell people. They're so smothered over with the things of the world, and the cares of the world, and the things…
"Just so we stand in good standing with the church, so we stand in good standing with the presbyters, so we stand in good standing here."
What difference does that make? Stand in good standing with God. Let the rest of them go. If they want to follow, let them follow. If they don't, let them stay where they're at. You're bound for the promised land. Like God said to Joshua (a very type of them new ones coming out), He said, "You've been on this mountain for forty years wandering around."
What'd they do out there them forty years? Did God curse them? No, He blessed them. Oh, they married wives, and growed good crops, and raised babies, and… Oh, they had a wonderful time. God was with them. But it still wasn't the promise.

Men de underviser så mye teologi og vitenskap og diverse ting at de har bedrøvet Den Hellige Ånd. Derfor skjer det så mye galt blant våre ungdommer. Det er årsaken til at synd florerer hos oss. Derfor er det vanskelig å nå folk. De er så overveldet av verdens bekymringer og ting...
"Så lenge vi står godt i menigheten, hos presbyterne, her og der."
Hva har det å si? Det viktigste er å stå godt med Gud. La de andre gjøre som de vil. Hvis de vil følge, la dem følge. Hvis ikke, la dem bli der de er. Du er på vei til det lovede land. Som Gud sa til Josva (et bilde på de nye som kommer ut), "Dere har vært på dette fjellet i førti år og vandret rundt."
Hva gjorde de i de førti årene? Forbannet Gud dem? Nei, Han velsignet dem. De giftet seg, dyrket gode avlinger, og oppfostret barn. De hadde en fantastisk tid, Gud var med dem. Men det var fortsatt ikke innfrielsen av løftet.

Listen, I'm going to say something now. Might scorch you, but listen. That's exactly what Pentecost has done. She organized down like the world, but she never did get to the full promise. She did come out of Egypt. She did … God took care of her, showed her wonders, and signs, and miracles; but never to the fullness. You know it's the truth. And the old fighters died. That's exactly right.
Now that's where we got again. We've been wandering how long? About forty years.
"Bless God, I'm a Oneness. Hallelujah!"
"Bless God, I'm Assembly."
"Glory to God, I'm a Church of God."
"We're the this kind."
"We're the that kind."
You're nothing. As long as you think that, you're nothing. The Bible said when a man thinks himself something, he's nothing. He is nothing that he ought to be. That's exactly right. You think yourself nothing. Come down, so God can tea… Empty yourself out. You're trying to fill yourself up. You empty. That's the biggest job for the church, and the individual, is empty itself. That's rough. But it's good.

Hør nå, dette kan brenne litt, men lytt. Dette er akkurat hva pinsebevegelsen har gjort. Hun organiserte seg som verden, men nådde aldri frem til hele løftet. Hun kom ut av Egypt. Gud tok seg av henne, viste henne undere, tegn og mirakler; men ikke i sin fulle bredde. Dere vet det er sant. Og de gamle krigerne døde. Det er helt riktig.
Nå er vi der igjen. Hvor lenge har vi vandret? Omtrent førti år.
"Pris Gud, jeg er Oneness. Halleluja!"
"Pris Gud, jeg er fra Assembly."
"Ære være Gud, jeg er fra Menigheten av Gud."
"Vi er denne typen."
"Vi er den typen."
Du er ingenting. Så lenge du tenker slik, er du ingenting. Bibelen sier at når en mann tror han er noe, er han ingenting. Han er ingenting av det han burde være. Det er helt riktig. Tenk deg selv som ingenting. Kom ned, slik at Gud kan ... Tøm deg selv. Du prøver å fylle deg selv opp. Tøm deg. Den største oppgaven for menigheten og den enkelte er å tømme seg selv. Det er tøft. Men det er bra.

Just remind me when Mama… When we was little kids we was raised awful poor, and so we didn't have much to eat. And Mom used to … Pop used to get some meat skins from the bakery down there, where they'd bake them hams and things. And Mrs. Goodman, an old German woman, she… They used to bake the hams.
They cut these skins off the hams, and Papa would go down and get them. And Mama would put them in the bread pan. (Oh, they done forgot the bread pan long ago, up in my country. Of course, not you Southerners.) And they put the old meat skins in there, and put them back in the oven and bake them out, you know, like that; and get the grease out of it to go in the corn bread. And we made corn cakes for breakfast. We had sorghum molasses and corn cakes. And that's what we lived on.
Dinner time, we had poke-greens, if it was up yet, black-eyed peas, or something like that. And we had such poor eating, and so forth.

Når jeg tenker på da Mama … Da vi var små, vokste vi opp veldig fattig, og vi hadde ikke mye å spise. Papa pleide å få tak i kjøttrester fra bakeriet i nærheten, hvor de stekte skinker og lignende. Fru Goodman, en gammel tysk kvinne, pleide å steke skinkene der.
De skar av disse skinnene fra skinkene, og Papa hentet dem. Mama la dem i brødformen (Å ja, brødformene er for lengst glemt oppe i min del av landet. Naturligvis ikke dere sørpå). Hun la kjøttskinnene i brødformen og satte dem tilbake i ovnen for å bake ut fettet, som vi brukte i maisbrød. Vi laget maiskaker til frokost, som vi spiste med sorghum sirup. Det var det vi levde av.
Til middag hadde vi poke-greens hvis de var tilgjengelige, sorte øyne erter eller lignende. Vi hadde veldig enkel mat og ikke stort mer.

Mom… Every Saturday night---in school---she'd give us all a bath, all in the same tub, same water. Just add a little more, you know. Just come down from the… Give the little one first, and the last one got the dirt of all of them, but we made it. We made it.
Cleanliness is not so much that you wash the outside; but what about the inside? Whited walls? Polish the outside of the sepulchre, but inside's dead men's bones. You're so close today, all the telecast and things, that you keep the dirt off your hands, and the nice detergent. And that's all a lie.

Hver lørdag kveld ga mor oss alle et bad, alle i samme badekar og samme vann. Hun fylte bare på litt mer, vet du. Den minste fikk først, og den siste fikk all skitten fra de andre, men vi klarte oss. Vi klarte oss.
Renhet handler ikke så mye om å vaske utsiden; hva med innsiden? Hvitevegger? Pusser vi utsiden av graven, men innsiden er fylt med døde menneskers ben? I dag er vi så opptatt med alle TV-programmene og alt annet at vi holder hendene rene ved hjelp av fine vaskemidler. Men det er alt sammen en løgn.

I come home the other day. Seen something on television, or telecast or something another, standing down at the filling station. This man said, "Oh, you don't even have to wash dishes no more. Just put it in there. It takes everything right out. Just sit it up."
I said, "I'll do the dishes for you, Meda." I wanted … I went and got me a bottle of this stuff, and I said, "I'll do the dishes." And I dumped her in there, and suds raised about like this. And I set the dishes down, and let them sit a half hour, and took out… The eggs was still on it. Nonsense! That's what they get all this… When you hear all this big advertisement, when anything's so advertised, there's nothing to it. If the product's any good it sells itself.
That's the way with the old-time religion. You don't have to have great big things out, and big organizations. It'll sell itself, when it's got the power of the Holy Ghost. Got a lot of sin removing you call "Join this," and "We're the holy this, and the holy that." It's holy nothing. That's right. God is the only one who can remove sin: the blood of Jesus Christ. And He does it when you fall in his washpan. That's right. He's the only one that can do it.

Jeg kom hjem her om dagen. Jeg så noe på TV, noe som handlet om et eller annet, mens jeg stod ved bensinstasjonen. En mann sa: "Å, du trenger ikke å vaske opp lenger. Bare sett det inn. Det tar alt bort. Bare sett det opp."
Jeg sa: "Jeg skal ta oppvasken for deg, Meda." Jeg ville prøve det, så jeg gikk og kjøpte en flaske av dette middelet. Jeg sa: "Jeg skal ta oppvasken." Jeg tømte det i vasken, og skummet begynte å stige. Jeg lot oppvasken stå i en halvtime, men da jeg tok dem ut, var det fortsatt eggrester på fatene. Tull! Når du hører disse store reklamene, blir du skuffet. Hvis produktet er bra, selger det seg selv.
Det er det samme med den gammeldagse religionen. Du trenger ikke store reklameplakater eller store organisasjoner. Det selger seg selv når det har Den Hellige Ånds kraft. Det er mange som snakker om syndsforlatelse med uttalelser som "Bli med i dette" og "Vi er de hellige så og så." Det er ingenting hellig i det. Det er bare Gud som kan fjerne synd – blodet til Jesus Kristus. Og Han gjør det når du faller i Hans vaskevann. Det er riktig. Han er den eneste som kan gjøre det.

Samson presumed that everything was all right, though. God had just done so many things for him. That's what we thought---God done so many things. Israel thought the same thing. "Well, God did it before. What if we make … we do this. We don't care. God's with us." They presumed it was all right. But they found out. The battle went the other way.
Now, when we go up to take the land we find out we're in the same position. That's right. You know, Achan thought the same thing. He had the commandments of God not to take nothing out of that cursed city. (I just got about twelve more minutes. I got to get over to that motel. I want to drive this one down a little bit tighter, see.) Look here. That's exactly what we did, see. A nice Babylonian garment that Achan took, and a wedge. He thought… That city was cursed, and everything in it was cursed. And the denominations is proved cursed. That sounds horrible. But it's the truth.

Samson antok at alt var i orden. Gud hadde nettopp gjort så mange ting for ham. Det er det vi trodde – Gud har gjort så mange ting før. Israel trodde det samme. "Vel, Gud gjorde det før. Hva om vi gjør dette? Vi bryr oss ikke. Gud er med oss." De antok at alt var i orden, men de oppdaget snart noe annet. Kampen gikk motsatt vei.
Nå, når vi skal innta landet, finner vi ut at vi er i samme situasjon. Det stemmer. Achan tenkte også det samme. Han hadde Guds bud om ikke å ta noe ut av den forbannede byen. (Jeg har bare rundt tolv minutter igjen. Jeg må komme meg over til det motellet. Jeg vil stramme dette litt til, ser du.) Se her. Det er akkurat det vi gjorde. En fin babylonsk drakt som Achan tok, og en kilde. Han tenkte... Byen var forbannet, og alt i den var forbannet. Og konfesjonene er bevist som forbannet. Det høres forferdelig ut, men det er sannheten.

As I said awhile ago about my mammy, she'd make us every Saturday night… 'Cause eating that poor food, she'd make us take a big dose of castor oil. Every … I can't stand the smell of the stuff. You can get it in this room, and I'll gag. I just can't stand it, so much of it. And I'd take and hold my nose. I'd come up, I'd say, "Mama, I just can't take the stuff. It just makes me gag." She said, "If it don't gag you, and make you right good and sick, it don't do you no good."
That's the way with preaching the Word. If it don't gag you, and get you stirred up, get to reading… Get out of them old creeds, and get down to the Word. Search and see if they're right. Right. Don't do you no good. It'll stir up your spiritual gastronomics. Yes, sir. It gets you started right.
That's rude, hard way to make an expression. But it's the only way I have. I'm rude myself, and I ain't got no education. I just have to… All … like John. The only thing he knowed was serpents, and axes, and things of the wilderness. And the only thing I know is just what I know, and that's all I know. So, I just have to say it the way I see it, and the way it comes to me. It could be expressed a lot more cleaner, and nicer than that. But you know what I'm talking about. That's one thing, you see. You know what I mean. So, that's it. You got to get back to the Word; get away from all this old stuff anyhow. All right.

Som jeg nevnte tidligere om mamma, pleide hun å gi oss en stor dose lakserolje hver lørdag kveld på grunn av den dårlige maten vi spiste. Jeg tåler ikke lukten av det. Hvis du hadde tatt det inn i rommet, ville jeg ha brekt meg. Jeg holder meg for nesen når jeg tar det og sier, "Mamma, jeg klarer ikke å ta det. Det gjør meg kvalm." Hun svarte: "Hvis det ikke gjør deg litt kvalm og uvel, vil det ikke hjelpe deg."
Det samme gjelder forkyndelse av Ordet. Hvis det ikke utfordrer deg og vekker deg, så undersøk… Kom deg vekk fra de gamle doktrinene og kom ned til Ordet. Søk og se om de stemmer. Det skal få deg til å reflektere åndelig. Ja, det får deg på rett vei.
Dette er kanskje en grov og hard måte å uttrykke seg på, men det er slik jeg er. Jeg er enkel og har ikke utdannelse. Jeg må gjøre det slik jeg kan, som Johannes. Han kjente bare til slanger og økser i villmarken, og jeg kjenner bare til det jeg vet. Så jeg sier det som det kommer til meg. Det kunne sikkert blitt uttrykt mer elegant og ryddig, men du forstår hva jeg mener. Poenget er at vi må komme tilbake til Ordet og komme oss bort fra alt det gamle. Greit.

Now, Achan thought that'd be all right. "I'll take this nice little wedge, and it'll be a nice little outfit. And I'll have this nice little thing here, and I'll be the presbyter," and so forth. "And it'll be all right." But it was cursed. Everything in that fallen place was cursed.
And it is today. We don't want no Achans, we don't want no… They never could get going on, and win a battle, until that thing was destroyed. Right. Yes, sir.

Nå, Akan trodde det ville være greit. "Jeg tar denne fine lille kilen, og det blir et fint lite antrekk. Og jeg vil ha denne fine lille tingen her, og jeg vil være presbyteren," og så videre. "Det vil være greit." Men det var forbannet. Alt i det falne stedet var forbannet.
Og slik er det i dag. Vi vil ikke ha noen Akan-er, vi vil ikke ha noen… De kunne aldri rykke frem og vinne en kamp før den tingen var ødelagt. Riktig. Ja, herr.

The Egyptians presumed that it'd be all right. Israel went through the Dead Sea. Why couldn't they? Uncircumcised. Didn't have the blessings of the covenant. They presumed it was all right. But they find out … they drowned. You can't go through this … you cannot come into the fellowship with God bringing on world-made doctrines. You drown, you perish with them. You've got to come God's way, or no way. You've got to line up with the Word, or you're out. You die there.
So, but Egypt thought, "Well, they went through it. I'm just … we're better men than they are. We're healthier, stronger, smarter. Well, them guys can't even write their name. We're masters." But the masters didn't go very far. God don't count mastery the way that people does. That's right.

Egypterne antok at det ville gå greit. Israel gikk gjennom Rødehavet. Hvorfor kunne ikke de? Uomskåret, uten velsignelsene fra pakten. De antok at det var greit, men de druknet. Du kan ikke komme nær Gud med lærdommer laget av verden. Du drukner, du går til grunne med dem. Du må komme på Guds måte, eller ingen måte. Du må overholde Ordet, eller du er ute. Du dør der.
Men Egypt tenkte: "Vel, de gikk gjennom det. Vi er bedre menn enn dem. Vi er sunnere, sterkere, smartere. De karene kan ikke engang skrive navnet sitt. Vi er mestere." Men mestrene kom ikke så langt. Gud vurderer ikke mesterskap slik mennesker gjør. Det er riktig.

Noah's time. They thought, "Now, if it does come a… Why now, if it does come a big rain… There never has been one, but if they do, why, we've got ships and boats."
You say, "They didn't have them." They did have them.
Jesus said, "As it was in the days of Noah…" Same kind. They dig up cities and things now, that's sunken---with all modern waterworks, right here in Mexico, a few years ago---everything. Sure. There's nothing new under the sun.
"We'll just ride our own ships."
They presumed they'd be all right. But God had one ship was going to float, and the rest of them was going to sink. But they presumed that their ship would last---float any way that this thing would---no matter whether it was Scripturally made, or not.
I could say something here. Listen. That's the way today. You think that the thing will float. It will be all right, whether it's scriptural or not. It's got to be solid scriptural.

På Noahs tid tenkte de: "Vel, hvis det kommer et stort regnvær... Det har aldri skjedd før, men hvis det gjør det, så har vi skip og båter."
Du sier kanskje: "De hadde ikke det." Men de hadde det.
Jesus sa: "Som det var i Noahs dager..." Samme situasjon. Nå graver de opp byer som har sunket---med alle moderne vannsystemer. For noen år siden, i Mexico, fant de alt mulig. Det er ingenting nytt under solen.
"Vi vil bare bruke våre egne skip."
De antok at de ville være trygge. Men Gud hadde ett skip som skulle flyte, og resten skulle synke. De forutsatte at deres skip ville holde seg flytende, uansett om det var laget etter Skriften eller ikke.
Jeg kunne si noe her. Lytt. Det er slik i dag også. Du tror kanskje at det vil gå bra, om det er skriftsmessig eller ikke. Men det må være solidt basert på Skriften.

God told Noah to make that ark out of shittim wood, and that wood is lighter than balsam. There's nothing in it, just a great big hollow sponge. Why, I could pack a sill of it from here out to there, to the end of the wall back there, and it be six foot thick. I could lay it upon my shoulders and walk away with it. Why, it's nothing but just a sponge. There's nothing in it---shittim wood.
What did He do after that? That represented you. You got to get everything out of you---all your creeds, and doctrines away. Then what did He do? He said, "Pitch it, inside and out." How did it get pitched? They cut down a tree, and beat it. Beat the life out of it, the pitch out of it. And then took the hot pitch, and poured it in there, and all those empty places soaked up. Then it's a lot harder than any steel that there is. You couldn't flinch it. That's the reason it stood the judgments.
There was One had to be beat down: the righteous One, Christ. We empty ourself out, and let the Holy Spirit come in, the Word of God come in. That sets you. Judgments… "When I see the blood, I'll pass over you." Has to be. Oh, yes. But they thought it was just the same, you see. It was all right. They presumed it would be all right.

Gud sa til Noah at han skulle bygge arken av akasietre, som er lettere enn balsatre. Det er ingenting inni det, bare en stor hul svamp. Jeg kunne bære en bjelke av det fra her til enden av veggen der borte, selv om den er seks fot tykk. Jeg kunne legge det på skuldrene mine og gå av sted med det. Det er ingenting annet enn en svamp, dette akasietreet.
Hva gjorde Han etter det? Det representerte deg. Du må fjerne alt i deg—alle dine trossetninger og doktriner. Så hva gjorde Han? Han sa: "Bekle det, innvendig og utvendig." Hvordan fikk de det bekledt? De felte et tre og slo på det til det var helt flatt. De tok barken og kokte den til den ble et seigt kvae. Så tok de det varme kvaet og helte det inn i treet slik at alle de tomme områdene ble fylt opp. Da ble det mye hardere enn noe annet stål. Du kunne ikke slå det i stykker. Det er grunnen til at det sto imot dommen.
Det var Én som måtte bli slått ned: den rettferdige, Kristus. Vi tømmer oss selv, og lar Den Hellige Ånd komme inn, Ordet komme inn. Det forsegler oss. Dommen... "Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere." Må være slik. Å, ja. Men de trodde det bare var det samme, ser du. Det var greit. De antok at det ville være greit.

That's the way today. They say, "Our denomination … I presume that's all right."
"Oh, you don't tell me. I'm … days of miracles… There's no such a thing as this. It'll be all right. Aren't we a church?"
Go ahead. Drop right into the judgment. That's all right. There's so many different denominations, till it causes a confusion. People, just presuming that it's all right, go right ahead. We don't know which is right. Then, which is right? Give them the Word test. That's the one tells whether it's right or not, you see.
Deuteronomy 22:18, you know, said, "If there be one among you who's spiritual or a prophet, I, the Lord, will speak to him. Then if he's with the scripture, it'll come to pass just what he says. It'll be all right, see."
Mark 16 said, "These signs shall follow them that believe." John 14:12, Jesus said, "He that believeth in me, the works that I do shall he do also." There we are. Now we're getting all right.

Slik er det i dag. De sier: "Vår konfesjon ... Jeg antar det er greit."
"Åh, du forteller meg ikke det. Jeg ... dager med mirakler ... Det finnes ikke slikt. Det vil være greit. Er vi ikke en menighet?"
Fortsett da. Gå rett inn i dommen. Det er greit. Det er så mange forskjellige konfesjoner at det skaper forvirring. Folk antar bare at det er greit og fortsetter. Vi vet ikke hva som er riktig. Så, hva er riktig? Gi dem Ordets test. Det er den som sier om det er riktig eller ikke.
I 5. Mosebok 18:22 står det: "Når en profet taler i Herrens navn, og ordet ikke skjer eller oppfylles, da er det et ord som Herren ikke har talt. Profeten har talt det i overmot. Du skal ikke frykte for ham."
Markus 16 sier: "Og disse tegn skal følge dem som tror." I Johannes 14:12 sier Jesus: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Der er vi. Nå nærmer vi oss det riktige.

When John came out to introduce, which was the right way? The Pharisees had their way, Sadducees had their way, the publicans had their way, different ones had their way---their denominations, their organizations. John didn't go to any of their schools. He went out in the wilderness, and waited. He studied the Word. The first thing you know, God told him out there in the wilderness that this Messiah would have a sign following Him, as He always did---What we talked about last night.
So John waited. He didn't join any of them. He just waited, till he was sure. He didn't presume anything. He said, "Now, wait a minute. There's the Pharisees. They're good people, they're holiness people. Why, sure, they're all right." He didn't, "I presume they're all right." They wasn't. God… John waited for the sign. John waited till he was sure, see. Certainly he did. He didn't presume. He waited till he seen the true sign of the Messiah.
Nathan, he was just as irritable as he could be. He just said, "Now, I don't believe it. I'll have to see it." When he got up there and seen that he was the Messiah, he was satisfied then. He didn't presume. He just waited till he seen it.

Da Johannes kom for å introdusere, hvordan gjorde han det riktig? Fariseerne hadde sin måte, saddukeerne hadde sin måte, tollerne hadde sin måte---hver og en hadde sin måte---sine konfesjoner og organisasjoner. Johannes gikk ikke på noen av deres skoler. Han gikk ut i ødemarken og ventet. Han studerte Ordet. En dag fortalte Gud ham der ute i ødemarken at denne Messias ville ha et tegn, slik Han alltid hadde gjort---som vi snakket om i går kveld.
Så Johannes ventet. Han sluttet seg ikke til noen av dem. Han ventet til han var sikker. Han antok ingenting. Han sa: "Vent litt nå. Der er fariseerne. De er gode mennesker, de er hellige mennesker. Javisst, de er i orden." Men han antok ikke at de var rett. De var det ikke. Gud... Johannes ventet på tegnet. Johannes ventet til han var sikker. Han antok ingenting. Han ventet til han så det sanne tegnet på Messias.
Nathanael var like skeptisk som han kunne være. Han sa bare: "Nå, jeg tror det ikke. Jeg må se det." Da han kom frem og så at Jesus var Messias, var han tilfreds. Han antok ingenting. Han ventet til han så det.

The Queen of Sheba, she waited till she seen it. She said, "Now it's a long… She was a heathen, you know. Said, "If I go up there, all these things, what do I do?" and so forth. "I understand that there's a … that their God is living in a man called Solomon, their king. They've loved him so much they've made a king out of him. And if he's God… I read these words. If that sign is in that man, then that man's talking about God. I'll go up and see."
So she saddled up her camels and took out across the desert, and got up there, and pitched her tent out there, and waited, you know. And she waited. And the first day, maybe, she sat way back in the back of the church. And she seen Pastor Solomon come out in the temple, and all of his men around him. And, oh, they had a great thing there. Now, she wanted to be sure that she was right.
So then, the first thing you know, she noticed that discernment was just perfect. Finally her prayer card was called, and she got up on the platform. And the Bible said there was nothing that Solomon didn't know about her. That's right. She didn't presume anymore.
She said, "All I've heard is the truth, and more. It's greater than what I was even told," She said, "Blessed is the men that's here with you, and can see these things happening day by day. Just let me take a little bit of ground out of here, back down here, so I can kneel on it when I go back. Let your God be my God." She wasn't presuming nothing. She watched and waited till she seen the true sign of God.

Dronningen av Saba ventet til hun så det. Hun sa: "Nå er det en lang... Hun var en hedning, vet du. Hun sa: 'Hvis jeg drar dit, hva gjør jeg med alt dette?' og så videre. 'Jeg forstår at deres Gud lever i en mann kalt Salomo, deres konge. De har elsket ham så mye at de har gjort ham til konge. Og hvis han er Gud... Jeg har lest disse ordene. Hvis dette tegnet finnes i den mannen, da snakker den mannen om Gud. Jeg vil dra og se.'"
Så hun salte opp kamelene sine og dro over ørkenen, kom dit, og slo opp teltet sitt der. Hun ventet. Første dag satt hun kanskje bakerst i menigheten. Hun så Pastor Salomo komme ut i tempelet med alle sine menn rundt seg, og det var stor aktivitet der. Hun ville være sikker på at hun hadde rett.
Hun la merke til at åndelige innsikter var fullkomne. Til slutt ble hennes bønnekort kalt, og hun kom opp på plattformen. Bibelen sier at det ikke var noe Salomo ikke visste om henne. Det stemmer. Hun antok ikke noe lenger.
Hun sa: "Alt jeg har hørt er sant, og mer til. Det er større enn det jeg ble fortalt." Hun sa: "Velsignet er mennene som er her med deg, og kan se disse tingene skje dag etter dag. La meg få ta med litt jord herfra, så jeg kan knele på den når jeg kommer tilbake. La din Gud være min Gud." Hun antok ingenting. Hun så og ventet til hun så det sanne tegnet fra Gud.

The woman at the well, she knowed there was a Messiah coming. She knew what He would do. So, no matter what they did… She didn't presume, but as soon as she seen that, she looked, and she said, "Wait a minute. You must be a prophet." (He looked like just an ordinary man.) Said, "We know there's one coming. A Messiah will do such-and-such things."
He said, "I am he."
Then away to the city she went, presuming nothing. "Come out, you fellows, and bring all your doctrines, and bring all your creed books, and so forth, and let us see if this be the Messiah. Let us … if possibly could be." She didn't presume nothing. She said, "Come see who I have found." Amen! Right. "Come see. We found it!" There's no mistake about it. She wasn't presuming nothing. She knowed what she was talking about. She knowed she was right.

Kvinnen ved brønnen visste at Messias skulle komme. Hun visste hva Han ville gjøre. Uansett hva de gjorde... Hun antok ingenting, men så snart hun så det, sa hun: "Vent litt. Du må være en profet." (Han så ut som en helt vanlig mann.) Hun sa, "Vi vet at det kommer en. En Messias vil gjøre slike ting."
Han sa, "Jeg er Han."
Så dro hun til byen, uten å anta noe. "Kom ut, alle sammen, og ta med alle doktriner og alle troslærebøker, og så videre, så vi kan se om dette er Messias. La oss se om det er mulig." Hun antok ingenting. Hun sa, "Kom og se hvem jeg har funnet." Amen! Riktig. "Kom og se. Vi har funnet Ham!" Det var ingen tvil om det. Hun tok ingenting for gitt. Hun visste hva hun snakket om. Hun visste at hun hadde rett.

The disciples at Pentecost, what if they'd have said, "Now wait. Let's see. It's a … let's see. Jesus give us a commandment. So He told us to come up here. We know our Lord can't lie. [Look how innocent, how sneaking, sin is!] Now, He told us we would receive the Holy Spirit when we come up here. [I'm going to… Listen to this, doctor.] Oh, you know… Andrew, come here a minute."
"Yes, yes, sir."
"Matthew, what do you think?"
"Oh, John, come over here. Now you know our Lord can't lie.
"True."
"He told us to wait up here until we had received the promise of the Father, and we was going to receive the Holy Ghost. You remember, He raised his hands upon us, and breathed upon us, and said, 'Receive ye the Holy Ghost'?"
"Yeah."
"Well, I tell you, brethren. I believe we got her. I presume we've got it." [Oh, you miserable hypocrite!] I believe we got it. I think we ought to accept it by faith."
You Baptists! "We accept it by faith." By faith, nothing! It's an experience.

Hva om disiplene på pinsefestens dag hadde sagt: "Vent litt. La oss se. Det er en... la oss se. Jesus ga oss en befaling. Han fortalte oss at vi skulle komme hit. Vi vet at vår Herre ikke kan lyve. [Se hvor uskyldig, hvor snikende synden er!] Han sa at vi ville motta Den Hellige Ånd når vi kom hit. [Hør på dette, doktor.] Å, vet du… Andreas, kom hit et øyeblikk."
"Ja, hva er det?"
"Matteus, hva tenker du?"
"Johannes, vær så snill og kom bort hit. Nå vet dere at vår Herre ikke kan lyve."
"Sant."
"Han fortalte oss å vente her til vi mottok løftet fra Faderen, og vi skulle motta Den Hellige Ånd. Husker dere, Han løftet hendene over oss, pustet på oss, og sa: 'Motta Den Hellige Ånd'?"
"Ja."
"Vel, jeg sier dere, brødre. Jeg tror vi har fått det. Jeg antar vi har fått det." [Å, du elendige hykler!] Jeg tror vi har fått det. Jeg synes vi burde akseptere det ved tro."
Dere baptister! "Vi aksepterer det ved tro." Ved tro, ingenting! Det er en opplevelse.

I can see Peter, that trained man, standing up there, lived with Jesus. He said, "Wait a minute. That's not scriptural."
"Well, I presume we have it."
"Nonsense."
"We ought to start our ministry. Well, we done been here nine days. What are we waiting on?"
"He said 'until', didn't He? Until. Not nine days, ten days, or fifty, or a hundred. He said, 'Wait until…'"

Jeg kan se Peter, den skolerte mannen, stå der. Han levde med Jesus. Han sa: "Vent litt. Det er ikke skriftlig."
"Vel, jeg antar vi har det."
"Sludder."
"Vi burde starte vår tjeneste. Vi har vært her i ni dager. Hva venter vi på?"
"Han sa 'inntil', gjorde Han ikke? Inntil. Ikke ni dager, ti dager, eller femti, eller hundre. Han sa, 'Vent inntil…'"

That's where we made our mistake. Yes, sir. Presuming it's all right. Lot of us presume because we got speaking in tongues that that was all we had to do. That's right. We stayed there and spoke in tongues. And somebody encouraged us, and we spoke in tongues. We presumed that was all right, go on back out.
That's the reason you women still bob your hair, wear make-up, shorts. That's the reason you men still have your things, and go on the way you do it. You're just presuming. That's right. Stop it! Stop it! Come back to the Word. Remember.
I can see Simon stand up and say, "Wait a minute. Isaiah said, 'Precept must be upon precept, line upon line, here a little and there a little.' [Oh, my. I can see them call back to the Scriptures]. We're not going to presume anything. We're going to wait here until something happens." That's right.
"Well, I'll tell you, brethren. Let them go do what they want to. We'll just organize our own little group, and we'll call ourself the So-and-so. And let them stay if they want to be fanatically." There you are. That's right.
Stay with the Word. Paul said, "They went out from us because they wasn't of us." That's right. Yes, sir.
Oh, how many I could just… I got so many scriptures wrote down here, it'd take me all day. And I just can't stay any longer. Just presuming, presuming---that's all they do, thinking it'll be all right, presuming that it's all right.

Der gjorde vi vår feil. Ja, sir. Vi antok at alt var i orden. Mange av oss antar at fordi vi taler i tunger, er det alt vi trenger å gjøre. Det er riktig. Vi ble der og talte i tunger. Noen oppmuntret oss, og vi talte i tunger. Vi antok at det var nok og fortsatte som før.
Det er grunnen til at dere kvinner fortsatt klipper håret, bruker sminke og shorts. Det er grunnen til at dere menn fortsetter med deres ting og lever som før. Dere antar bare. Det er riktig. Slutt med det! Kom tilbake til Ordet. Husk.
Jeg kan se for meg at Simon reiser seg og sier: "Vent litt. Jesaja sa, 'Bud skal legges på bud, linje på linje, litt her og litt der.' Vi skal ikke anta noe som helst. Vi skal vente her til noe skjer." Det er riktig.
"Vel, brødre, la dem gjøre hva de vil. Vi organiserer vår egen gruppe og kaller oss selv noe spesielt. La dem bli hvis de vil være fanatiske." Der har du det. Det er riktig.
Bli med Ordet. Paulus sa, "De gikk ut fra oss fordi de ikke var av oss." Det er riktig. Ja, sir.
Å, hvor mange flere jeg kunne nevne… Jeg har så mange skriftsteder skrevet ned her, det ville tatt hele dagen. Jeg kan bare ikke bli lenger. Bare antakelser, antakelser—det er alt de gjør, og tror det er i orden, antar at det er i orden.

Daniel, they presumed there, down in… They presumed it would be all right, take God's holy vessels, and drink out of them. They presumed it was all right to laugh at people that had the Holy Ghost. It was all right to make fun of them. The Bible said, "It's better for you that a millstone was hanged at your neck, and drowned into the depths of the sea, than even to offend one of the least of these my little ones."
Brother, I see these people walking through the streets, these stretched-out, wanton necks, heels on about so high, women pushed out in front, and out in the back, and around like this.
And some woman said to me, said (a Pentecostal woman!), said (wearing these little bitty skirts, you know, just about half-way down to their knees), said, "Why, Brother Branham," said, "that's the only kind they make."
They make sewing machines, and sell goods. See, that old dirty spirit is in you. Why would a Pentecostal woman want to act like that? I … she's not Pentecost; she's just got the name of Pentecost. I better get away from that right quick, turn the next page. Oh, my!

Daniel, de antok der nede… De antok at det var greit å ta Guds hellige kar og drikke fra dem. De antok at det var greit å le av folk som hadde Den Hellige Ånd, at det var greit å gjøre narr av dem. Bibelen sier: "Det er bedre for deg at en kvernstein henges om din hals, og du kastes i havets dyp, enn at du forarger en av disse mine minste."
Bror, jeg ser disse menneskene gå gjennom gatene, med strukne, utsvevende halser, hæler høye som dette, kvinner skyvet frem og tilbake på en slik måte.
En kvinne sa til meg, en pinsevennkvinne! Hun gikk med disse små, korte skjørtene, nesten halvveis ned til knærne, og sa: "Hvorfor, Bror Branham, det er de eneste de lager."
De lager symaskiner og selger stoffer. Ser du, den gamle skitne ånden er i deg. Hvorfor skulle en pinsevennkvinne ønske å oppføre seg slik? Hun er ikke pinsevenn; hun har bare navnet pinse. Jeg bør komme vekk fra dette raskt, bla om til neste side. Å, min!

Moses, what if he would've presumed? Don't presume; stay with the Word. Don't accept nothing different. Stay exactly what God said stay with. Stay with the Word. Amen.
God is obligated. God's obligated to his Word. And if the Word is in you, He's obligated to you with his Word. But when you do like Eve---doubt one little speck of it and move something in to substitute---you're out, right there. Stay with the Word. Let's not presume anything. Let's just take what the Word says and believe it. Will you do that?

Hva om Moses hadde antatt noe? Ikke anta; hold deg til Ordet. Ikke aksepter noe annet. Hold deg nøyaktig til det Gud har sagt. Bli med Ordet. Amen.
Gud er forpliktet. Gud er forpliktet til sitt Ord. Og hvis Ordet er i deg, er Han forpliktet til deg gjennom sitt Ord. Men når du gjør som Eva—tviler på en liten del av det og erstatter det med noe annet—er du ute, akkurat der. Hold deg til Ordet. La oss ikke anta noe som helst. La oss bare ta det Ordet sier og tro på det. Vil du gjøre det?

Now, look, friend. That's rough, and I got to be at that place there in about five minutes, or ten, and I got to go. So, I … usually my talks are so much longer. But I got to move. But God bless you. I love you. I don't mean to be mean. I don't mean to have to cut, and tear. Lot of times it cuts me worse than it does you. But, brother, sister, I got to meet you yonder some day. And if I stand there, and He looked around at me and say, "You deceiver! Their blood's required at your hands!", see, 'cause I know different… And woe unto me if I don't tell it.
Now you can… I just pray that you won't fall out with me, but you'll just take the Word, and sit down and find out if that isn't true. Search these organizations, denominations. Go back. You owe it to yourself. Why, if there was something that was going to harm you physically, you'd do everything in the world---get lawyers, attorneys, and everything else to protect yourself, get a bodyguard if your life was threatened---everything else, you would do it, see. What about your soul, your eternal life is affected?
You ought to go back and see what happened to organizations, what's always happened to them. I'm not against organization, the people in there. I'm not against the Catholic. I'm not against the Baptist, the Presbyterian. Why, if I'd ask this morning in this church here…

Se her, venn. Dette er alvorlig, og jeg må være der om omtrent fem til ti minutter, så jeg må gå. Vanligvis er mine taler mye lengre, men jeg må videre nå. Gud velsigne deg. Jeg elsker deg, og jeg mener ikke å være slem eller hard. Ofte gjør det vondt mer for meg enn for deg. Men, brødre og søstre, jeg må møte deg der et sted en dag. Og om jeg står der og Han ser på meg og sier, "Du bedrager! Deres blod kreves av dine hender!" fordi jeg vet bedre… Ve meg hvis jeg ikke forteller det.
Jeg ber om at du ikke blir sint på meg, men at du tar Ordet og undersøker om det ikke er sant. Søk gjennom disse organisasjonene og konfesjonene. Gå tilbake. Du skylder deg selv det. Hvis det var noe som skulle skade deg fysisk, ville du ha gjort alt du kunne—ansatt advokater, jurister og alt annet for å beskytte deg selv, kanskje til og med fått en livvakt om livet ditt var truet. Hva med sjelen din, den evige livet ditt er jo påvirket?
Du burde gå tilbake og se hva som har skjedd med organisasjoner, hva som alltid har skjedd med dem. Jeg er ikke imot organisasjoner, eller menneskene i dem. Jeg er ikke imot katolikker, baptister eller presbyterianere. Hvorfor, hvis jeg hadde spurt i denne menigheten her i dag…

I thank the Lord for giving me millions of friends around the world, and they're Catholic, Baptist, Presbyterian. What is it? Now that Christian Businessmen that I'm with right now, going all over the world with them people, why is it? I tell them just the same as I tell anyone. And I said that the other day in a meeting. And one of the head men stood up, he said, "That's why we have you with us." Said, "You keep with the Word, and it keeps us lined up." That's right.
People admire you if you'll tell the truth. How many of you girls appreciate a good old mother that spared not the rod, but kept you lined up? Do you appreciate her? How about that old gray-headed daddy, that's out here in the graveyard today? Do you love him? Why? He was a daddy. That's right. But that one who let you… I seen a boy the other day, stole and everything else and carried on. Why, his mother upheld him in it. He said, "If my mother [he was going to prison] would've made me take them things back, I wouldn't be going here today." There you are, see. Don't you be wishy-washy. God wants you to stand on what's truth. Amen! Let's bow our heads just a moment.

Jeg takker Herren for at Han har gitt meg millioner av venner rundt om i verden, og de er katolikker, baptister, presbyterianere. Hva er det? Disse kristne forretningsmennene som jeg er sammen med nå, og reiser rundt i hele verden med dem, hvorfor er det slik? Jeg forteller dem det samme som jeg forteller alle andre. Og jeg sa det i et møte her om dagen. En av lederne reiste seg og sa: "Det er derfor vi har deg med oss." Han sa: "Du holder deg til Ordet, og det holder oss i rett linje." Det er riktig.
Folk beundrer deg hvis du forteller sannheten. Hvor mange av dere jenter setter pris på en god gammel mor som ikke sparte riset, men holdt dere på riktig vei? Setter dere pris på henne? Hva med den gamle gråhårede pappaen som er her ute på gravlunden i dag? Elsker dere ham? Hvorfor? Han var en pappa. Det er riktig. Men den som lot deg... Jeg så en gutt her om dagen som stjal og gjorde alt mulig annet. Hvorfor, hans mor støttet ham i det. Han sa: "Hvis min mor [han skulle i fengsel] hadde tvunget meg til å levere tilbake de tingene, ville jeg ikke vært her i dag." Der ser du, ikke vær svak og vinglete. Gud vil at du skal stå for det som er sant. Amen! La oss bøye våre hoder et øyeblikk.

Our heavenly Father, I don't know. We may never meet again like this. This may be our last morning together. I just don't know. I pray Thee to be merciful, Father. Grant your blessings to this people. And Lord, I know sometimes it's cutting, and… But it's a sword, it's a sharp… Your Bible, in the book of Hebrews, said, "The word of God is sharper than a two-edged sword." And this sword can only be handled by the hand of faith that is with a definite call, a Spirit of God behind it, to back it up and show that it's God---with the Spirit that can make it prove that it's right. But, God, may the people see it.
This humble little person of my brother, here, Brother and Sister Littlefield, the two are one. And his love and his charity… I remember one time they called You to a man. He was a Roman. But they said, "He has done great things for our nation. He's built us a synagogue. He's worthy."
God, sitting under the anointing by the side of the man, I know down in his heart he loves me, believes it. He knows it, and I love him. You know that, Lord. And I've told him the hours couldn't get too long, and the nights too dark, or the rainfall too hard, but any time that I could join hearts with him to pray for his little congregation, do anything that I could… As long as it wasn't contrary to your leading, I'd do it. He feels the same by me.

Vår himmelske Far, jeg vet ikke. Vi møtes kanskje aldri slik igjen. Dette kan være vår siste morgen sammen. Jeg vet ikke. Jeg ber Deg om å vise barmhjertighet, Far. Gi Din velsignelse til dette folket. Og Herre, noen ganger kan det være hardt, men Ditt Ord, som det står i Hebreerne, er skarpere enn et tveegget sverd. Dette sverdet kan bare håndteres av en troens hånd, med et bestemt kall og Guds Ånd bak seg, for å vise at det er Gud som står bak, med en Ånd som kan bevise at det er riktig. Gud, måtte folket se det.
Denne ydmyke lille personen av min bror, her, Bror og Søster Littlefield, de to er ett. Og hans kjærlighet og veldedighet... Jeg husker en gang de kalte Deg til en mann. Han var romer. Men de sa: "Han har gjort store ting for vår nasjon. Han har bygget oss en synagoge. Han er verdig."
Gud, mens jeg sitter under salvelsen ved siden av denne mannen, vet jeg at han i sitt hjerte elsker meg og tror det. Han vet det, og jeg elsker ham. Du vet det, Herre. Jeg har fortalt ham at timene aldri blir for lange, nettene aldri for mørke, eller regnet for tungt, uten at jeg ville forene hjertene våre for å be for hans lille menighet, eller gjøre alt annet jeg kunne hjelpe med… Så lenge det ikke var i strid med Din ledelse, ville jeg gjøre det. Han føler det samme for meg.

Now, Lord, may my blessings rest upon him. Grant it, Lord. His little church here… Standing here in the hall with the boys a few moments ago, and hear him telling about … when some person said, "What will you do with the poor?" he said, "I'll take them with me." That's right, Lord. That's the Spirit of Christ in him, as Moses throwed himself in the breach and saying, "Lord, take me. Leave them."---the Spirit of Christ in him.
I pray that You'll help Brother Littlefield and Sister Littlefield. Give them, Lord, the power of the Spirit of God. May they be blessed. May their … may they feed these people, Lord, physically and spiritually. Grant it, Lord.
Bless the little church, bless the deacons, the trustees. May the little church stand. And from this little place here, when the rapture comes… May there be literally dozens leaving here in the rapture. See these old men, feeble; these old women, gray hair, wrinkled face; see her and dad with their kiddies around them, their grandchildren standing all at once; see grandpa turned back to a young man; grandmother … leaving then.
Oh, this robe of flesh we'll drop, and rise, seize the everlasting prize. Shout while passing through the air, "Farewell, farewell." I pray, God, that You'll bless them.

Nå, Herre, må mine velsignelser hvile over ham. Gi ham det, Herre. Hans lille menighet her ... Stå her i hallen med guttene for noen øyeblikk siden, og hør ham fortelle om ... når noen spurte, "Hva vil du gjøre med de fattige?" svarte han, "Jeg tar dem med meg." Det er riktig, Herre. Det er Kristi Ånd i ham, som da Moses stilte seg i gapet og sa, "Herre, ta meg. La dem være."—Kristi Ånd i ham.
Jeg ber om at Du hjelper Bror Littlefield og Søster Littlefield. Gi dem, Herre, Den Hellige Ånds kraft. Må de bli velsignet. Må de ... må de føde disse menneskene, Herre, både fysisk og åndelig. Gi dem det, Herre.
Velsign den lille menigheten, velsign diakonene og forvalterne. Må den lille menigheten stå fast. Og når bortrykkelsen kommer, må det være bokstavelig talt dusinvis som drar herfra i bortrykkelsen. Se disse gamle mennene, skrøpelige; disse gamle kvinnene, med grått hår og rynkete ansikter; se henne og far med barna rundt seg, barnebarna deres stående der alle samtidig; se bestefar bli ung igjen; bestemor ... forlate da.
Å, dette kjøttets kappe vil vi legge av, og stige opp, gripe den evige prisen. Rope mens vi passerer gjennom luften, "Farvel, farvel." Jeg ber, Gud, at Du vil velsigne dem.

And if I've done anything wrong, if I've cut or hurt anyone, Lord, I didn't mean to do it in that manner. Maybe there was something needed to be cut. So I just lay the Word there. It's a seed. Now let it come forth as a great crop. May there come forth such a spirit in this church, Lord, that the power of God will be known throughout all the regions around about.
May out of here go missionaries, out of here go famous pastors. Grant it, Lord. Give food, sheep-food, to them, Lord. They desire sheep-food, thy Word.
Magnify thyself, Father, in our midst through Jesus' name. Now, Lord, if there be those here today who doesn't know You, may they accept You now in the name of the Lord Jesus.

Og hvis jeg har gjort noe galt, hvis jeg har såret noen, Herre, var det ikke min hensikt å gjøre det slik. Kanskje var det noe som trengte å bli kuttet bort. Derfor legger jeg bare Ordet frem. Det er et frø. La det nå komme frem som en stor avling. Må det komme en slik ånd over denne menigheten, Herre, at Guds kraft blir kjent i alle områdene rundt oss.
Må det gå misjonærer herfra, og kjente pastorer herfra. La det skje, Herre. Gi dem mat, mat for sauene, Herre. De ønsker saue-mat, Ditt Ord.
Forherlig Deg Selv, Far, i vår midte gjennom Jesus' navn. Nå, Herre, hvis det er noen her i dag som ikke kjenner Deg, må de akseptere Deg nå i Herren Jesu navn.

While we have our heads bowed, I want a real honest question to be answered. Do you feel that you're walking in the light of God? I'm not going to ask if you're not; 'course you're just presuming now. But down in your heart, you know that there's things written in that Bible for you to do, and you don't do it. And as long as you do that… Friends, don't presume. Let's be right.
You're not going to be judged by your creeds. You're not going to be judged by your feeling. You're going to be judged by this Word. And if you know you've been wrong, with every head bowed and eye closed, will you just raise your hands, and say, "Pray for me, Brother Branham? I pray now that God will help me."
God bless you. God bless you. God bless you, and you, you, you, you. God bless you. That's fine. Be honest. God bless you, lady. God bless you. Praise God! I see you.
I seen a woman healed, right then---sick, sitting right here---'cause she raised her hand. She was honest, she got healed.
God bless you, sir. Right. You say, "Brother Branham, how do you know that?" I know it. Yes, sir. God be with you. Just be honest. I know I don't… God bless you, you, you, you. Dozens of them. God bless you.

Mens vi har våre hoder bøyd, vil jeg stille et ærlig spørsmål: Føler du at du vandrer i Guds lys? Jeg skal ikke spørre om du ikke gjør det; selvfølgelig antar du det nå. Men dypt i ditt hjerte, vet du at det er ting skrevet i Bibelen som du skal gjøre, og du gjør det ikke. Og så lenge du gjør det... Venner, ikke anta. La oss være rette.
Du vil ikke bli dømt etter dine trosbekjennelser. Du vil ikke bli dømt etter dine følelser. Du vil bli dømt etter dette Ordet. Og hvis du vet at du har tatt feil, vil du – med hvert hode bøyd og hvert øye lukket – bare løfte hånden og si: "Be for meg, Bror Branham? Jeg ber nå at Gud vil hjelpe meg."
Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, og deg, deg, deg, deg. Gud velsigne deg. Det er bra. Vær ærlig. Gud velsigne deg, frue. Gud velsigne deg. Pris Gud! Jeg ser deg.
Jeg så en kvinne bli helbredet, akkurat nå – syk, sittende her – fordi hun løftet hånden. Hun var ærlig, og hun ble helbredet.
Gud velsigne deg, sir. Riktig. Du sier: "Bror Branham, hvordan vet du det?" Jeg vet det. Ja, sir. Gud være med deg. Bare vær ærlig. Jeg vet jeg ikke... Gud velsigne deg, deg, deg, deg. Dusinvis av dem. Gud velsigne deg.

He sees … He…
I might miss your hand, but He don't. He's infinite. He knowed every gnat would be on the earth, before the earth was created; how many times it'd bat his eyes, and how much tallow he'd make. Sure, it's God's spoken word, every bit of it.
He knows … He's infinite. He knowed what… Infinite. The Word come from infinite, see. It's just infinite. There's no explaining to it; you can't explain it. It's eternal. He's eternal. He knows everything, even a thought. Every thought you'd ever think, He knowed it before you was ever born.
That's the reason by foreknowledge He could predestinate. He knows what you're going to do. He can make it all work to his glory.
Bless you. I've come to you in the name of the Lord. While you have your heads bowed… I've tried. I've preached awfully hard, but it's true. Now last night we had a healing service, but I feel led to do something right now. I see still people here that's sick, needy. Let God speak whether I've told you the truth or not. Let God speak to you.

Han ser... Han...
Jeg kan kanskje ikke holde din hånd, men det gjør Han. Han er uendelig. Han visste om hver eneste mygg som skulle være på jorden før den ble skapt; hvor mange ganger den ville blunke og hvor mye talg den ville produsere. Selvfølgelig, det er Guds talte Ord, hvert eneste ord.
Han vet... Han er uendelig. Han visste hva... Uendelig. Ordet kommer fra det uendelige, ser du. Det er rett og slett uendelig. Det er ingen forklaring på det; du kan ikke forklare det. Det er evig. Han er evig. Han kjenner alt, til og med en tanke. Hver eneste tanke du noen gang ville tenkt, visste Han det før du ble født.
Det er grunnen til at Han gjennom forutviten kunne forutbestemme. Han vet hva du kommer til å gjøre. Han kan få alt til å virke til Sin ære.
Velsigne deg. Jeg har kommet til deg i Herrens navn. Mens du har bøyd hodet... Jeg har prøvd. Jeg har forkynnet veldig hardt, men det er sant. I går kveld hadde vi en helbredelsestjeneste, men jeg føler meg ledet til å gjøre noe akkurat nå. Jeg ser fortsatt mennesker her som er syke og i nød. La Gud tale om hvorvidt jeg har fortalt deg sannheten eller ikke. La Gud tale til deg.

Heavenly Father, now speak. I've spoke. Now You speak, proving that it's true. Grant it, Lord, in Jesus' name. Now I want everybody in here that's sick… I want at least, get two or three for a witness, before I leave here, and turn the service to Brother Littlefield. Now, just be in prayer.
Now you pray, and say, "Lord Jesus, it says in the Bible that we have a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities." Now, if that high priest is Jesus Christ… All believes that say, "Amen." Do you believe Jesus is the Son of God, Jehovah's Son? Do you believe He's alive, and is He now seated on the throne of God, ever living to make intercessions upon our profession? And if He's a living high priest, how did He do…?
When He was a high priest here on earth, a woman one day touched his garment, and He turned around and told her that her blood issue had stopped. Was that the action of the high priest? Then He's an eternal high priest. Then He's the same yesterday, today, and forever.

Himmelske Far, nå taler Du. Jeg har talt, nå taler Du for å bevise at det er sant. Gi oss dette, Herre, i Jesu navn.
Nå vil jeg at alle her som er syke... Jeg vil ha minst to eller tre vitnesbyrd før jeg overlater møtet til Bror Littlefield. Vær i bønn.
Be til Gud og si: "Herre Jesus, det står i Bibelen at vi har en yppersteprest som kan berøres av følelsen av våre svakheter." Hvis denne ypperstepresten er Jesus Kristus… Alle som tror, si "Amen." Tror du at Jesus er Guds Sønn, Jehovas Sønn? Tror du at Han lever, og at Han nå sitter på Guds trone og alltid går i forbønn for vår bekjennelse? Hvis Han er en levende yppersteprest, hvordan gjorde Han...?
Da Han var en yppersteprest her på jorden, rørte en kvinne en gang ved kappen Hans, og Han snudde seg og sa til henne at hennes blødning hadde stanset. Var det handlingen til en yppersteprest? Da er Han en evig yppersteprest. Han er den samme i går, i dag og for alltid.

Now He's the vine. Let me just take myself---if you'll excuse it, and God be merciful to me---I'll be the branch. Let it bear its fruit, see if we're at the end time, or not. Pray.
I see it shadowing a young man, but I know the man. I see that light hanging right over a boy, looking right towards me, but I know him. He's been healed before. He's going to be all right now. I won't say a word about it.
Here it is right up here near me, about the second or third row back. It's over a woman that's got complications. I don't know her. I hope she gets it. Lord, tell me who she is. Mrs. Cox, believe. Do you? You can receive what you ask for.
Woman sitting close, right close, she has choking spells. I'm a stranger to you. I don't know you. Mrs. Allaway. I never seen the woman in my life. Do you believe? Amen. Have faith. Don't doubt. Now, do you believe it? What happened? She touched the high priest. Can you understand?
What about you sitting there, lady that's praying, got domestic trouble? Mrs. Miller, he did wrong, run away with that woman. I never seen the woman in my life. God in heaven knows that's true. What did she do? She never touched me. She's thirty feet from me. But she touched the high priest.

Nå er Han vintreet. La meg bruke meg selv som eksempel---hvis Dere vil tilgi det, og Gud være meg nådig---jeg vil være grenen. La det bære frukt, se om vi er ved endetiden eller ikke. Be.
Jeg ser en skygge over en ung mann, men jeg kjenner ham. Jeg ser lyset henge rett over en gutt som ser mot meg, men jeg kjenner ham. Han har blitt helbredet tidligere. Han vil bli bra nå. Jeg vil ikke si noe mer om det.
Her er det, rett her nær meg, omtrent på andre eller tredje rad. Det er over en kvinne med komplikasjoner. Jeg kjenner henne ikke. Jeg håper hun får det. Herre, fortell meg hvem hun er. Fru Cox, tror De? Da kan De motta det De ber om.
Kvinne som sitter nær, veldig nær, hun har kvelningsanfall. Jeg er fremmed for Dem. Jeg kjenner Dem ikke, Fru Allaway. Jeg har aldri sett kvinnen i mitt liv. Tror De? Amen. Ha tro. Ikke tvil. Nå, tror Dere på det? Hva skjedde? Hun rørte ved Ypperstepresten. Forstår Dere?
Hva med Deg som sitter der, kvinne som ber, har huslige problemer? Fru Miller, han gjorde feil, rømte med den kvinnen. Jeg har aldri sett kvinnen i mitt liv. Gud i himmelen vet at det er sant. Hva gjorde hun? Hun rørte aldri ved meg. Hun er tretti fot unna meg. Men hun rørte ved Ypperstepresten.

What is it? This gospel I've preached to you is the truth. Do you believe it? Then walk in the light. Walk in the light of the gospel. Believe Him with all your heart. Will you accept Him? Will you get away from all creeds, and everything else, and accept the Messiah? the Holy Spirit of Christ? Do you believe it? With all your heart raise your hand. Now what is it here?
How many was that? Was that two, or three? Three? That's enough. I see it over a man, hanging right here in the corner. What am I telling you? That's not me telling you; that's God telling you now. A man can say anything. We have so much bogus going around called discernment. "Lord tells me somebody here's got a kidney trouble. Who is it, where're they from, what about them?" It's impersonations, presuming. Don't you realize what the Scripture says about this last day? Don't you realize the last thing we're supposed to receive…? What did it say in Malachi 4? just before the evening shadows would fall?
"Oh," you say, "that was fulfilled in John." It wasn't. Malachi 3 was fulfilled when John came.
Malachi 4, He said, "Just before the day that the Lord will judge the earth and burn it with fire…" Then if God didn't burn the earth with fire when John came, then it isn't that time. He was Malachi 3. Malachi 4 is to be soon now. Now's when it's supposed to be.

Hva er det? Dette evangeliet jeg har forkynt for dere, er sannheten. Tror dere det? Da vandre i lyset. Gå i evangeliets lys. Tro Ham av hele deres hjerte. Vil dere akseptere Ham? Vil dere forlate alle trosretninger og alt annet og ta imot Messias, Den Hellige Ånd av Kristus? Tror dere det? Løft hendene om dere tror det av hele deres hjerte. Hva er det her?
Hvor mange var det? Var det to eller tre? Tre? Det er nok. Jeg ser det over en mann, hengende her i hjørnet. Hva er det jeg forteller dere? Det er ikke jeg som forteller dere dette; det er Gud som sier det nå. En mann kan si hva som helst. Vi har så mye falskhet som sirkulerer og kalles for «skjelning.» "Herren sier meg at noen her har nyreproblemer. Hvem er det, hvor er de fra, hva med dem?" Det er etterligninger, formodninger. Innser dere ikke hva Skriften sier om disse siste dager? Innser dere ikke det siste vi skal motta? Hva står det i Malaki 4, rett før kveldsskyggene faller?
"Å," sier dere kanskje, "det ble oppfylt i Johannes." Det ble det ikke. Malaki 3 ble oppfylt da Johannes kom.
Malaki 4 sier: "Rett før dagen da Herren skal dømme jorden og brenne den med ild…" Så, hvis Gud ikke brente jorden med ild da Johannes kom, så var det ikke den tiden. Han var Malaki 3. Malaki 4 skal snart oppfylles. Nå er tiden for det.

Now, we're not presuming anything. We see it. We know that God is here---the Holy Spirit, the great … the God of Elijah, the Holy Ghost, the witness of the last day---pulling his ministry right into the church, the same thing that our Lord did.
The high priest is descending from the throne to the church. And the church is heaping itself up with the Word, 'cause He can only come to the Word. He is the Word. The Word can't come to the almanac. It won't fit.
So the Word has to come to the Word. "Ye abide in me and my word in you…" Man shall live all the Word of God. Here it is. You believe it; accept it then. Now let's pray.

Vi antar ingenting. Vi ser det. Vi vet at Gud er her---Den Hellige Ånd, den store... Guden til Elia, Den Hellige Ånd, vitnet for de siste dager---fører Sitt virke inn i Menigheten, det samme som vår Herre gjorde.
Ypperstepresten kommer ned fra tronen til Menigheten. Og Menigheten fylles med Ordet, for Han kan bare komme til Ordet. Han er Ordet. Ordet kan ikke komme til almanakken. Det passer ikke.
Så Ordet må komme til Ordet. "Dersom dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere..." Mennesket skal leve av hele Guds Ord. Her er det. Tro det; godta det så. La oss nå be.

Thank You, Lord. If I never get back to this lovely church again, at that day of the judgment the blood is off of my hands. I've cut, and tore, and done everything, Lord. Look like was enough to kill a person. If they continue on, and these tapes right here---all of them across the world---if they continue on after they see this, and know it's a magnetic tape…
… these things happen (Not guesswork, not something you're presuming; but something that's spiritual revealed in the Word, and proven to be.) then in our midst this morning is that lovely One, that Holy Spirit that shall stand there that day and bring this to our memory. God's big magnetic tape will be played that day.
God, have mercy on me now. Have mercy upon the church. Have mercy upon this congregation here this morning. Have mercy upon the poor people, Lord. Many of them are led in all kinds of ways by false prophets, deceiving, lying wonders, unscriptural; blood, fire, smoke, O God, unscripturally, deceiving.
The Bible said it would be that way. God, they think you're trying to push something over. What can I do, God? I don't know what to do, God. They think maybe you're trying to be a know-it-all, or… I pray that You'll straighten that in their hearts, Lord. Let them know that it's You. It's the Holy Spirit proving his Word to be right.

Takk, Herre. Om jeg aldri vender tilbake til denne vakre menigheten, så er blodet av mine hender på dommens dag. Jeg har kuttet, revet og gjort alt, Herre. Det kan virke som om det var nok til å ta livet av en person. Hvis de fortsetter, og disse opptakene her - alle rundtomkring i verden - hvis de fortsetter etter å ha sett dette og forstår at det er et magnetisk opptak... Disse tingene skjer (ikke gjettverk, ikke noe du antar; men noe som åndelig er åpenbart i Ordet og bevist). Og her i vår midte denne morgenen er den elskede Den Hellige Ånd som skal stå der den dagen og bringe dette til vår hukommelse. Guds store magnetiske opptak vil bli spilt den dagen.
Gud, ha nåde med meg nå. Ha nåde med menigheten. Ha nåde med denne forsamlingen her i dag. Ha nåde med de fattige menneskene, Herre. Mange av dem er ledet på forskjellige måter av falske profeter, bedragende, løgnaktige under, uskriftstedstro; blod, ild, røyk, O Gud, uskriftstedstro og bedragende. Bibelen sa det skulle være slik. Gud, de tror Du prøver å tvinge noe gjennom. Hva kan jeg gjøre, Gud? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, Gud. De tror kanskje at Du prøver å være en allviter, eller... Jeg ber om at Du retter opp dette i deres hjerter, Herre. La dem forstå at det er Deg. Det er Den Hellige Ånd som beviser at Ditt Ord er sant.

There's so many hands went up awhile ago, Lord, church members and everything, putting up their hands; You revealing each hand when they go up, there's their heart, that's what it is---seeing their condition, some of it unconfessed sin. O God, be merciful. I pray that every one put their hand up will never meet the judgment out yonder of God. May they escape the judgment, and go in the rapture like Noah rode over the judgment (grant it, Lord), like Abraham, be out of the judgment. Have mercy, I pray.
Bless these people now. Forgive their sins. May the sweetness, mellowness, and tenderness of the Holy Spirit rest upon each of them.
You're God, and I love You, Lord. Oh, I adore You, You rose of Sharon, lily of the valley. Oh, if I could reach out my arm, and put it around You, Lord. I'm not worthy to… Let me touch your foot, or something, Father.
I know You're standing right here, right here at the platform, that glorious nail-scarred One, so close, so … in another world, another dimension standing here. We see your pressure and power of your Spirit moving among our flesh, Lord. Oh, adulterous people as we are! And then, You moving among us, and sanctifying us with your blood to fulfill your Word, and pressing your Holy Spirit into us to let us know things that's past, future, present.

Herre, så mange hender ble løftet i stad, menighetsmedlemmer og alle sammen. Du åpenbarer hver hånd som løftes; Du ser deres hjerte og deres tilstand, noen med uerkjent synd. Å Gud, vær nådig. Jeg ber om at alle som løftet hånden, slipper å møte Guds dom der ute. Må de unnslippe dommen og bli med i bortrykkelsen, akkurat som Noah gikk over dommen (måtte det skje, Herre), som Abraham, utenfor dommen. Ha nåde, ber jeg.
Velsign disse menneskene nå. Tilgi deres synder. Må Den Hellige Ånds sødme, mildhet og ømhet hvile over hver og en av dem.
Du er Gud, og jeg elsker Deg, Herre. Å, jeg tilber Deg, Du Sarons rose, dalens lilje. Å, hvis jeg kunne strekke ut armen og omfavne Deg, Herre. Jeg er ikke verdig ... La meg røre ved Din fot, eller noe, Far.
Jeg vet at Du står rett her, rett her ved plattformen, Du herlige, naglemerkede. Så nær, så ... i en annen verden, en annen dimensjon, står Du her. Vi ser Din ånds kraft og trykk bevege seg blant vår kjøtt og blod, Herre. Å, hvor vi er et ekteskapsbrytende folk! Og likevel, Du beveger Deg blant oss, og helliger oss med Ditt blod for å oppfylle Ditt Ord, og presser Din Hellige Ånd inn i oss for å la oss kjenne fortid, fremtid og nåtid.

O God, You're God. How I love You, Lord, how I adore You! Oh, no wonder we can't find a name for You. Wonderful, Counselor, Prince of Peace, the mighty God, the everlasting Father; oh, the lily of the valley, the rose of Sharon; He that was, which is, and shall come; the root and offspring of David; the Word, the life, the joy, the all: You're God!
How I love You, Lord. I praise You, adore You, You matchless one, You great eternal one, made flesh and dwelt among us, now here in a pillar of fire, moving around through here, showing yourself the same pillar of fire when it was in a body called the Lord Jesus, the first Son, the only begotten Son---now through adopted sons showing that You're still God.
We're not lost. We're saved. We're not in the fall, we're not in denominations, we're not in creeds; but we're in the power and the resurrection of our Saviour. How we praise Thee, Lord, for thy goodness!

O Gud, Du er Gud. Hvor jeg elsker Deg, Herre, hvor jeg forguder Deg! Ikke rart vi ikke kan finne et navn for Deg. Vidunderlig, Rådgiver, Fredsfyrste, den mektige Gud, den evige Far; liljen i dalen, Sharons rose; Han som var, som er, og som skal komme; Davids rot og ætt; Ordet, livet, gleden, alt: Du er Gud!
Hvor jeg elsker Deg, Herre. Jeg priser Deg, forguder Deg, Du uforlignelige, Du store evige, som ble kjød og bodde blant oss, nå her i en ildsøyle, beveger Deg rundt her, viser Deg som den samme ildsøylen som var i en kropp kalt Herren Jesus, den førstefødte, den enbårne Sønn – nå gjennom adopterte sønner viser at Du fortsatt er Gud.
Vi er ikke fortapte. Vi er frelst. Vi er ikke i fallet, vi er ikke i konfesjoner, vi er ikke i trosbekjennelser; men vi er i kraften og oppstandelsen til vår Frelser. Hvor vi priser Deg, Herre, for Din godhet!