Nattverd

Norsk tittel: Nattverd
Original tittel: Communion
Dato: 1962-02-04
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Now, Jesus said here, as I read, "My body is meat and drink, my blood … body and blood is meat and drink."
Now, we want to think of Jesus and associate Him, what He was. What is His body? What is the body of Christ? It's the body of believers that's associated with Him in the Holy Spirit. Not an idol, not a piece of bread, but a Spirit that's in the heart of the believer, and they are associated together, that when man and God can talk to each other, sons and daughters of God. Mortal man, through the shedding of the blood brought remission of sin, and this man and this woman, boy or girl, that has fellowship with Christ, is communing with Him, the body.

Norsk:

Jesus sa her, som jeg leste: "Mitt legeme er mat og drikke, mitt blod... legeme og blod er mat og drikke."
La oss tenke på Jesus og hva Han representerte. Hva er Hans legeme? Hva er Kristi legeme? Det er de troendes fellesskap, forent med Ham i Den Hellige Ånd. Ikke et idol eller et stykke brød, men en Ånd som bor i hjertet til den troende, og de har fellesskap med hverandre slik at Gud og mennesker kan ha kontakt. Sønnene og døtrene til Gud, dødelige mennesker, har fått tilgivelse for syndene gjennom Jesu blod, og de som har fellesskap med Kristus, kommuniserer med Ham, legemet.

As a husband and wife would sit down and talk it over, or a boy and his girl friend, Christ and His church is communing together. That's the reason we can hear from Him, and see the future before it gets here, and can tell the future that it's perfect, because that we commune with the God who holds eternity in His hand. Communing one with another, the body of Christ, the mystical, spiritual body of Christ. Not associated with any kind of an idol, or a bread or a wine, but in a spiritual form.

Som en ektemann og hustru som setter seg ned for å snakke sammen, eller en gutt og hans kjæreste, er Kristus og Hans menighet i fellesskap. Det er derfor vi kan høre fra Ham, se fremtiden før den kommer, og fortelle at fremtiden er perfekt, fordi vi kommuniserer med Gud som holder evigheten i Sin hånd. I fellesskap med hverandre, Kristi legeme, det mystiske, åndelige Kristi legeme. Ikke knyttet til noen form for idol, brød eller vin, men i en åndelig form.

Grant it, Lord, that that same person, obeying the commandments of the Bible, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins. For there's not another name under heaven given among men whereby you must be saved." O God, may the people see the sincerity of it, and the firm Word, "There is not another name under heaven given among men whereby you must be saved, but in the name of Jesus Christ." Therefore, the apostle said, "Repent, every one of you and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sin, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto every age, as many as the Lord our God shall call." Grant Lord, that there will be much calling tonight.

Gud, gi at den samme personen, i lydighet til Bibelens bud, "Omvend dere, én for én, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved." O Gud, la folk se oppriktigheten i dette og det faste Ordet: "Det finnes ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved enn i Jesu Kristi navn." Derfor sa apostelen, "Omvend dere, én for én, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder alle aldre, så mange som Herren vår Gud kaller." Gud, gi at mange blir kalt i kveld.

And it is said also, by our Lord, "No man can come to me except my Father draws him, and all that the Father has given me will come to me. My sheep hear my voice." A stranger… And if a stranger speaks a voice that's not scriptural, quickly the sheep will recognize it. O God! And if it's Your voice, the Bible, what it says, every sheep will hear it, because it is sheep food. They have communed. They know what kind of food the Father feeds. "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth from the mouth of God." Grant, Lord, that many will see and will understand, and will come to Thee tonight.
Those without the Holy Spirit, may they not put it off another hour. It may be too late in another hour. They may not be here.

Det er også sagt av vår Herre: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham, og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg. Mine sauer hører Min røst." En fremmed… Og hvis en fremmed taler med en stemme som ikke er i samsvar med Skriften, vil sauene raskt gjenkjenne det. O Gud! Hvis det er Din røst, Bibelen, hva den sier, vil hver sau høre det, fordi det er saueføde. De har hatt fellesskap. De vet hva slags føde Faderen gir. "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn." Gi, Herre, at mange vil se og forstå, og komme til Deg i kveld.
De uten Den Hellige Ånd, må de ikke utsette det en time til. Neste time kan det være for sent. De kan kanskje ikke være her.

… in my throat from several, fifteen services out in Arizona. Had a wonderful time. The Lord Jesus just blessed us exceedingly, abundantly. They tried to work just a little bit of the Lord's strategy, I trust that would be the right way to put it, going in and rim-firing the place, first. I went in several days ahead of time, had ten or twelve services at all the major big churches throughout Phoenix, Sunnyslope and Tempe and Mesa and down through there, and it kind of rim-fired it all around and then led it all to the five nights of the convention. And it was the biggest convention we've had in North America. It was a great one. The biggest breakfast, and also the banquet that night.

... i halsen fra femten møter i Arizona. Hadde en fantastisk tid. Herren Jesus velsignet oss i overflod. De forsøkte å implementere litt av Herrens strategi, om det er riktig å si det slik, ved å forberede området først. Jeg ankom flere dager i forveien og holdt ti eller tolv møter i de største menighetene rundt Phoenix, Sunnyslope, Tempe og Mesa. Dette forberedte området, og deretter ledet det opp til fem netter med stevne. Det var det største stevnet vi har hatt i Nord-Amerika. Det var en flott opplevelse, med den største frokosten og også banketten den kvelden.

I just couldn't say how many it was that received the Holy Ghost. It was tremendous how many received the Holy Ghost, and how many was healed and got saved, it was just wonderful. So we're grateful to God as we see the time moving up. Many great men came in. One of the…
This will do Brother Neville lots of good. I seen a Presbyterian minister, out of the greatest Presbyterian college in this nation, dancing in the Spirit. Oh, my, it was really something, he received the Holy Ghost. And then he told me, he said, "I got one of your tapes." Said, "It wasn't very good." Said, "It was just kind of jumpy, but," said, "I took it right into my college and played it." And said, "Being the great man of psychology there, he kept them all quiet. Well, they got to hear it once, anyhow," he said. And he said he had…
And said he got to dancing in the Spirit at his church, after he received the Holy Ghost, and they said, "Reverend, when are you going to learn a new step?"
He said, "When my congregation learns this one." I thought that was pretty cute, you know, Presbyterian hierarchy, said, "When my congregation learns this one." So that's a good thing. Just like a little baby, just new and yet he's been… Well, you know what he'd have to be, to be the professor of psychology in the greatest Presbyterian college in Boston, well, it's in the United States.

Jeg kan ikke si hvor mange som mottok Den Hellige Ånd, men det var mange. Det var utrolig hvor mange som ble helbredet og frelst; det var rett og slett vidunderlig. Vi er takknemlige til Gud når vi ser tiden gå fremover. Mange store menn deltok, inkludert en...
Dette vil gjøre Bror Neville godt. Jeg så en presbyteriansk prest fra det største presbyterianske kollegiet i nasjonen danse i Ånden. Å, det var virkelig noe, han mottok Den Hellige Ånd. Han fortalte meg senere at han hadde fått tak i ett av våre lydbånd. Han sa, "Det var ikke veldig bra, det var litt hakkete, men jeg tok det med til kollegiet og spilte det." Og som leder for psykologiavdelingen klarte han å holde dem stille mens de hørte det. Uansett, de fikk hørt det én gang, sa han.
Han fortalte også at han begynte å danse i Ånden i kirken etter å ha mottatt Den Hellige Ånd. Menigheten spurte ham: "Reverend, når skal du lære en ny dansetrinn?"
Han svarte: "Når menigheten min lærer denne." Jeg syntes det var ganske morsomt, særlig fra en prest i det presbyterianske hierarkiet. Så det er en god ting. Som et lite barn, nyfødt i troen, men likevel en respektert professor i psykologi ved det største presbyterianske kollegiet i Boston, ja, i hele USA.

I seen one of Mayo's head heart surgeons preach the gospel in the Spirit and speak in tongues. Oh, my! I seen another specialist, which was a Seventh-day Adventist, out of… He was a specialist on the heart and throat also, and he, an old man, received the baptism of the Holy Ghost. He received it. One night I laid hands on him over in the courts, and he received the Holy Ghost. So we're … just so many things that our Lord did that we're thankful for, and especially seeing at this time.
Then I said to them, "Do you realize what hour this is when the sleeping virgin begins to ask for oil?" It was time that the bridegroom came, and the people, the ready ones went in. Oh, I'm so glad to know that we're living here in these last days. I believe that we're living in one of the most tremendous times that the world's ever known, just on the eve of the coming of the Lord. Isn't that wonderful? Think, that most any time now, all Scripture's just about fulfilled! And so we're expecting Him at any moment. And we should live under those kind of expectations, that, just any time it could happen. Be prayed up, ready!

Jeg så en av Mayos ledende hjertespesialister forkynne evangeliet i Ånden og tale i tunger. Å, min! Jeg så en annen spesialist, som var syvendedagsadventist, han var også spesialist på hjerte og hals. Han, en eldre mann, mottok dåpen i Den Hellige Ånd. Han mottok den. En natt la jeg hendene på ham i domstolen, og han mottok Den Hellige Ånd. Så vi er... det er så mange ting vår Herre har gjort som vi er takknemlige for, og spesielt å se det på denne tiden.
Så sa jeg til dem: "Innser dere hvilken tid dette er når de sovende jomfruene begynner å be om olje?" Det var tid for at brudgommen kom, og folkene, de som var klare, gikk inn. Å, jeg er så glad for å vite at vi lever i disse siste dager. Jeg tror at vi lever i en av de mest fremragende tidene verden noen gang har kjent, rett før Herrens komme. Er ikke det vidunderlig? Tenk, når som helst nå, er nesten alle Skriftene oppfylt! Så vi forventer Ham hvert øyeblikk. Vi bør leve under slik forventning, at det kan skje når som helst. Vær bedende, klar!

On some of the interviews today, one, I met a missionary from Formosa, gallant woman, seventy-three years old, and would pass for about forty-five. And she's still a Miss, and must have been a beautiful young girl. And she said she was raised up in a Christian home where "yes" meant yes, and "no" meant no. And she come up under that strict teaching. And she said, "Brother Branham, at the age of about, oh," said, "about eight years old, I thought that I gave my life to the Lord Jesus." She said, "About twelve years old, I was enticed by a certain denominational minister, that I must get the second blessing," and said "and was awfully deceived in it." But she said, "About seventeen years old, I really received the Holy Ghost." And she's back here now try to wake up some of these sleeping Baptist churches. She said if there was anything that she seen was "dead," she's a Baptist herself, she said, "are these dead Baptist churches back here." She called them "morgues."
I said, "Well, I guess when you're on the battlefront…" I think now she's… Just think, me, fifty-two, she was out as a missionary before I was born. And then I think I was getting too old to get on the field. And I think, "My, forgive me, Lord."

I dag, under et av intervjuene, møtte jeg en misjonær fra Formosa, en modig kvinne på syttitre år som ser ut som hun var førti-fem. Hun er fortsatt ugift og må ha vært en vakker ung pike. Hun fortalte at hun vokste opp i et kristent hjem der "ja" betydde ja, og "nei" betydde nei. Mens hun var under streng undervisning, sa hun: "Bror Branham, da jeg var rundt åtte år gammel, trodde jeg at jeg ga mitt liv til Herren Jesus." Videre sa hun: "Omtrent da jeg var tolv år, ble jeg lokket av en bestemt konfesjonell predikant til å tro at jeg måtte få den andre velsignelsen," og sa, "og ble fryktelig villedet av det." Men hun sa: "Da jeg var rundt sytten år, mottok jeg virkelig Den Hellige Ånd." Nå er hun tilbake her for å prøve å vekke noen av disse sovende baptistmenighetene. Hun sa at hvis det var noe hun har sett som "dødt" - hun er selv en baptist - sa hun at det er disse døde baptistmenighetene her. Hun kalte dem "morgue."
Jeg sa, "Vel, jeg antar at når du er på frontlinjen…" Jeg tenker nå, bare forestill deg, jeg er femtito, og hun var misjonær før jeg ble født. Og så tenker jeg at jeg er for gammel til å reise ut på feltet. Da tenker jeg, "Herre, tilgi meg."

And she, fine, just as bright and brilliant as she could be. And then telling me experiences along the road, and how that the gospel was needed in Formosa and China, and Japan, and so forth. So they sent her back from the field, said, "You can't go in the fields after you're past seventy, you know." So they sent her back. But she's not going to be still, she's going to all these Baptist conventions. And she said, "Billy Graham," said, "the way he was carrying the Baptist message, was in indebtedment to the Baptist church." Said, "He don't take them far enough to get the Holy Ghost," she said. Oh, sister, you stay right with that. That's all right. She said, those Chinese back there, said she wouldn't let them just go along and say, "We believe Jesus Christ." Said, "That was all right," but said she made them stay there till something happened and then they become real Christians.
I said, "That's the way it goes, sister. Just tell them, let them stay till something happens."

Og hun, like lys og strålende som hun kunne være, begynte å fortelle meg om sine opplevelser langs veien og hvordan evangeliet var nødvendig i Formosa, Kina og Japan, og så videre. De sendte henne tilbake fra misjonsfeltet og sa: "Du kan ikke være i felten når du er over sytti, vet du." Så de sendte henne tilbake. Men hun har ikke tenkt å være inaktiv; hun drar til alle disse baptiststevnene. Hun sa, "Billy Graham," sa hun, "på den måten han bar det baptistiske budskapet, var en skam for den baptistiske menigheten." Hun sa, "Han tar dem ikke langt nok til å motta Den Hellige Ånd." Å, søster, hold fast ved det. Det er i orden. Hun sa at de kinesiske konvertittene innså at hun ikke lot dem bare si, "Vi tror på Jesus Kristus." Hun sa, "Det var greit," men hun fikk dem til å bli til noe skjedde, og så ble de ekte kristne.
Jeg sa, "Det er slik det skal være, søster. Bare fortell dem, la dem bli til noe skjer."

What if the apostles would have said, now, after nine days, "We believe that we got it, see, let's just accept it by faith and go ahead with our work." See, it never would have worked out. They waited there until they knew that something happened. That's what's the trouble of us is today, we don't stay long enough. Well, that's the reason afterwards we can just live any kind of a life, do anything, don't bother us, because we don't stay there long enough. Today we're in, tomorrow we're out, and this way and that way. If we stay long enough till you get in and close the door behind you, you're going to stay there then. You're sealed until the day of your redemption. I'm so glad of that.

Hva om apostlene, etter ni dager, hadde sagt: "Vi tror vi har fått det, la oss bare akseptere det i tro og gå videre med arbeidet vårt." Det ville aldri ha fungert. De ventet der til de visste at noe hadde skjedd. Det er vårt problem i dag - vi blir ikke værende lenge nok. Derfor kan vi etterpå leve hvilket som helst liv, gjøre hva som helst uten at det plager oss, fordi vi ikke blir værende der lenge nok. I dag er vi inne, i morgen er vi ute, hit og dit. Dersom vi blir værende lenge nok til at vi kommer inn og lukker døren bak oss, da blir vi der. Vi er forseglet til vår forløsningens dag. Jeg er så glad for det.

And we had a great time, as I said, at Phoenix and through the valley and many of the Christians there, many of them holding on with dear life.
I went up on South Mountain, wife back there and I, one day when friends… My brother Doc kept the two girls, and Brother and Sister Wood kept the boy, and me and my wife had a second honeymoon. And she said, "Bill, you know, this one was more of a honeymoon than the first one." She said, "The first time we went on a honeymoon, the only thing I done was sit in a camp and wait for you to come in from hunting," she said.
I kind of used a little strategy you know. I thought, "Well, now, I haven't got much money. Just saved up in a baking powder can, enough to go on a hunting trip, and yet I was going to get married that fall. So I thought, "Just make it all together," you know. And while I was going on a hunting trip, it'd be the honeymoon, you know, and so we consolidated. But this time we paid up for it and really went out and had a great time.

Vi hadde en flott tid i Phoenix og gjennom dalen, som jeg nevnte, sammen med mange kristne som holder ut med alt de har.
En dag dro kona og jeg opp på South Mountain mens vennene våre passet barna. Min bror Doc tok hånd om de to jentene, og Bror og Søster Wood tok seg av gutten. Resultatet ble at min kone og jeg fikk en andre bryllupsreise. Hun sa: "Bill, denne turen var mer som en bryllupsreise enn den første." Hun fortsatte: "Den første gangen vi dro på bryllupsreise, satt jeg bare i en leir og ventet på at du skulle komme tilbake fra jaktturen."
Jeg brukte en liten strategi den gangen, vet du. Jeg tenkte: "Jeg har ikke mye penger. Jeg har spart opp nok i en bakepulverboks til å dra på en jakttur, og samtidig skulle jeg gifte meg den høsten." Så jeg tenkte: "Hvorfor ikke slå det sammen?" Så vi kombinerte jaktturen med bryllupsreisen. Men denne gangen betalte vi ordentlig for det og hadde virkelig en flott tid.

And many of them come from the Tabernacle here. I believe Brother Sothmann, his family's back there, and Brother Tom Simpson and them, and Brother Maguire, and we all had great times in the Lord.

Mange av dem kommer fra Tabernaklet her. Jeg tror Bror Sothmann og hans familie er der bak, sammen med Bror Tom Simpson og dem, og Bror Maguire. Vi har alle hatt herlige tider i Herren.

And so we went up on South Mountain, which is just South of Phoenix, and got up away from that pressure. Mmm! A pressure in a modern city! No wonder when the people begin to multiply upon the earth, sin and violence set in. And I looked up there, and sitting way high so we could see the valley of Phoenix, I said to the wife, "Wonder how many times, since we've been sitting here in this fifteen minutes, that the name of the Lord is taken in vain in that city?"
About, well, in the metropolitan area, taking in Tempe and Sunnyslope, and through there, I suppose there's right at a million people in that valley. I said, "Three hundred years ago there wasn't nothing but cactus and coyotes in here. And it probably, in the sight of the Lord, it'd be better if it was back like that." That's right. Although the great city that they built there, and beautiful homes and so forth, is pretty. But it would be fine, it would be better off if the men and women were walking up and down the streets with their hands up in the air, glorifying God and thanking Him. But, instead of that, it's cursing, carrying on, drinking. Just let civilization come in, and wickedness is there.

Så vi dro opp på South Mountain, like sør for Phoenix, for å komme unna presset. Mmm! Presset i en moderne by! Det er ikke rart at når antallet mennesker øker på jorden, så sprer synd og vold seg. Vi satt der oppe og kunne se dalen rundt Phoenix. Jeg sa til min kone: "Jeg lurer på hvor mange ganger i løpet av disse femten minuttene vi har sittet her, at Herrens navn er blitt brukt forgjeves i den byen?"
I metropolområdet, inkludert Tempe og Sunnyslope, antar jeg det bor omkring en million mennesker i dalen. Jeg sa: "For tre hundre år siden var det ingenting her annet enn kaktus og prærieulver. Og i Herrens øyne ville det sannsynligvis vært bedre om det fortsatt var slik." Det er riktig. Selv om den store byen de har bygget der, med flotte hus og så videre, er vakker, ville det vært bedre om menn og kvinner gikk opp og ned gatene med hendene hevet, prisende Gud og takkende Ham. I stedet er det banning, bråk og drikking. Så snart sivilisasjonen kommer inn, følger ondskapen etter.

I said, "How many adulteries was committed last evening, last night in this city! How many drunk! How many homes… How many disorderly things has been done in the last hour, in this great city!"
And wife said to me, she said then something like this, as I thought, "What would be the use of coming here then? Why did you leave home to come out here?"
Then I said, "Here's what it is. After all of that, which certainly is in the majority, but there is a little minority down there. How many faithful prayers went up in the last evening down there, just coming on to the service?"

Jeg sa: "Hvor mange utroskapsforhold ble begått i går kveld, i denne byen! Hvor mange drakk seg fulle! Hvor mange hjem... Hvor mange uanstendige handlinger ble gjort i løpet av den siste timen, i denne store byen!"
Min kone sa da til meg: "Hva er vitsen med å komme hit da? Hvorfor forlot du hjemmet for å komme hit?"
Jeg svarte: "Slik er det. På tross av alt dette, som uten tvil er i flertall, finnes det en liten minoritet der nede. Hvor mange trofaste bønner ble sendt opp i går kveld, like før møtet?"

And He was so good to us that the churches would be packed out before sundown, that you couldn't get in the yards around the place. And them organizations and so forth, and the Lord poured out His Spirit and blessed them. And I never held any punches, just keep punching right away at the gospel. And sometimes, of course, it's pretty rough, but it's the only way I know it. It's rough in here. So it's going to be rougher at that judgment bar where we have to stand up to it. So, altogether, it was a glorious thing. And we want to thank the church here for praying and holding on to us, and keeping us near the cross.
And now coming back home then, in here, and I would have gotten down this morning maybe to pray for some of the sick. I got many of the interviews that's waiting, cases that some of them I got on to the last couple days since I been here, has been waiting a month since I've been gone. So they're trying to get in to them just as fast as they can, get them from different places where they're located.

Han var så god mot oss at menighetene var fulle før solnedgang, og du kunne ikke engang komme inn på områdene rundt møteplassene. Selv med de ulike organisasjonene og så videre, utøste Herren Sin Ånd og velsignet dem. Jeg holdt aldri tilbake, men fortsatte å forkynne evangeliet rett på sak. Det er til tider ganske røft, men det er den eneste måten jeg kjenner. Det er tøft her, så det vil være enda tøffere ved dommens sete hvor vi står til ansvar. Alt i alt var det en herlig opplevelse, og vi vil takke menigheten her for deres bønner og støtte, som holdt oss nær korset.
Nå som vi er tilbake hjemme, ville jeg kanskje hatt anledning til å be for noen av de syke i dag tidlig. Jeg har mange intervjuer som venter; noen av dem har vært ventende i en måned mens jeg har vært borte. Vi prøver å få fatt i dem så raskt som mulig, fra de ulike stedene de befinner seg.

And the Lord willing, in about two more weeks, I'm going to Tucson, that's down lower part. And now the businessmen this time, so you can pray for this… I never like to do anything until first I believe it's the will of the Lord. Now, the next convention comes up in Modesto and then from there to Washington, the state, Washington, and to Zurich, then Palestine, and then into South Africa. And that all takes place between now and June. And I was invited to be the speaker at all these conventions. And it might give me an opportunity to get into South Africa again. Their call, every month we get invitations. But if one…

Om Herren vil, drar jeg til Tucson om omtrent to uker, som ligger i den sørlige delen. Nå kan forretningsmennene be for dette... Jeg liker aldri å gjøre noe før jeg tror det er Guds vilje. Den neste stevnet er i Modesto, og deretter går turen til Washington, delstaten Washington, og til Zürich, deretter Palestina, og så til Sør-Afrika. Alt dette skjer mellom nå og juni. Jeg er invitert til å være taler på alle disse stevnene. Dette kan gi meg en mulighet til å komme til Sør-Afrika igjen. Vi får invitasjoner derfra hver måned.

There's a big split in the churches, the Pentecostal churches. And if you go to one side, the other won't have anything to do with it. And they won't cooperate together, so I've just stood back now for about five years with a call in my heart to go. And now, maybe if the businessmen will take me in, just enough to get established, that's from both sides, you see, and so that makes them all come to tall. They all have to come to cooperate in that because the financial needs of their … means of their churches is there, so they have to come to save their face, you see. So maybe it might be the will of the Lord, however, I don't know. It sounds good, but I don't know.

Det er stor splittelse i Pinsemenighetene. Hvis du går til den ene siden, vil den andre ikke ha noe med det å gjøre, og de vil ikke samarbeide. Så jeg har trukket meg tilbake i omtrent fem år med et kall i hjertet til å gå. Nå, kanskje hvis forretningsfolkene tar meg imot, bare nok til å få etablert meg, og det fra begge sider, forstår du, så vil de bli nødt til å samarbeide. De må alle samarbeide fordi de økonomiske behovene til menighetene deres er til stede, og de må komme sammen for å redde ansikt. Så kanskje det er Herrens vilje. Jeg vet ikke. Det høres bra ut, men jeg vet ikke.

And then, in this year, Brother Borders give me the itinerary or the invitations. And, honestly, it was a book two times that thick that's come in since last Christmas, of invitations around. It's too much for a human mind to try to solve it out, so I didn't take any of them. I'm just going to take one meeting, and wait and see where the Lord tells me to go from there, then I'll go next, and then next, and wherever He tells me to go. So, you pray for me.
I remember last year, down with Brother … or Sister Cox's down there, when Brother Arganbright called me to go on this trip up to Anchorage. What if I would have went on that just by presuming that it was all right?
Now, I was thinking that, presuming, I preached on the subject of that. I said when I went out there, told the tape boys, "Don't take no tapes. Don't go out for no tapes, I'm going to preach on the same subjects I did here." I think I preached one that I did here, the rest of them was all new ones. And Brother Maguire got them, all of them.

I år gav Bror Borders meg reiseplanen eller invitasjonene. Ærlig talt, det var en bok dobbelt så tykk som den som kom siden sist jul, med invitasjoner overalt. Det er for mye for et menneskesinn å håndtere, så jeg tok ingen av dem. Jeg skal bare ta ett møte og vente på å høre hvor Herren ber meg dra, og så dra dit neste gang, og videre hvor Han leder meg. Så, vær så snill å be for meg.
Jeg husker i fjor, hos Bror ... eller Søster Cox der nede, da Bror Arganbright ringte og ba meg dra på denne turen til Anchorage. Hva om jeg hadde tatt avgjørelsen bare ved å anta at det var greit?
Jeg tenkte på dette med å anta, og jeg prekte over dette emnet. Jeg sa til lydbåndguttene da jeg dro ut dit: "Ta ikke med noen lydbånd. Vi skal ikke ta opp noen lydbånd, for jeg vil preke over de samme emnene jeg gjorde her." Jeg tror jeg prekte ett emne fra her, resten var helt nye. Og Bror Maguire fikk dem alle.

Presuming. So if I'd have went, presuming up there, it would have sure been different than what it turned out, the vision wouldn't have been fulfilled. But the vision was fulfilled, and you all are aware of that, how the Lord did bless.
Now, there's another thing that's been on my heart a long time. Church, pray for it. All you people here knows that since I've been a little boy I've never been satisfied in this country. All my heart has always longed for the West. And I remember when I was mowing the grass for my mother-in-law up there in the little place that was the … belonged into the church here, that the place … I was sitting on the steps, and the Holy Spirit spoke to me, He said, "I cannot further bless you until you fully obey me, like Abraham," see. And, Abraham, God told him to separate himself and go to himself. And, when he did, he took along with him his father and his nephew. And until Abraham completely obeyed God, then there was a complete fulfillment of what God promised him. And the tie, one of the main ties that bound me here, was my mother. You know that. And now Mother has gone to be with the Lord Jesus. And I don't know which way to turn, what to do, so you pray for me.

Hvis jeg hadde gått dit og antatt det, hadde utfallet definitivt vært annerledes, og visjonen ville ikke ha blitt oppfylt. Men visjonen ble oppfylt, og dere er alle klar over hvordan Herren velsignet.
Nå er det en annen ting som har ligget på hjertet mitt lenge. Menighet, be for det. Alle dere her vet at siden jeg var en liten gutt, har jeg aldri følt meg tilfreds i dette området. Hele hjertet mitt har alltid lengtet etter Vesten. Jeg husker da jeg klippet gresset for min svigermor, der oppe ved det lille stedet som tilhører menigheten her. Jeg satt på trinnene, og Den Hellige Ånd talte til meg: "Jeg kan ikke velsigne deg videre før du fullt ut adlyder Meg, som Abraham."
Gud ba Abraham skille seg ut og gå for seg selv. Men Abraham tok med seg sin far og sin nevø. Først da Abraham fullstendig adlød Gud, ble det en fullstendig oppfyllelse av Guds løfte til ham. En av de viktigste båndene som holdt meg her, var min mor. Dere vet det. Nå har Mor gått til å være med Herren Jesus. Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre, så vær så snill å be for meg.

Now, Brother Neville, I walked out on the platform, I thought, "Well, I'd go out there." Someone met me and said, "My, they got a great lot of service tonight." Said, "They're going to have preaching service, song service, prayer service, and then take up the collections, and then said they got a foot wash, communion, and baptismal service."
I thought, "Poor brother! My! My, all of that, I know what that is, probably after preaching hard this morning." Now, I thought, "I'll slip up there, maybe he'll want me to give communion."
And he said, "Would you speak for us tonight if you feel led?" So I know what that means. So then I went back and got a Scripture here and got a few notes, and maybe the Lord will help me to deliver just a short message of about four hours, and then we'll have our feet washing, and then communion. And, oh, I, maybe I'll get done before then. No, I was just teasing you. About twenty, thirty minutes, and then we'll have the baptismal… What follows this, communion? Communion follows this, then baptismal service.

Broder Neville, da jeg gikk ut på plattformen, tenkte jeg: "Vel, jeg får gå ut dit." Noen møtte meg og sa: "Å, de har en stor samling i kveld." De fortalte meg at de skal ha forkynnelse, sang, bønn, ta opp kollekt, og deretter har de fotvask, nattverd og dåp.
Jeg tenkte: "Stakkars broder! Å, alt dette, jeg vet hva det innebærer, spesielt etter en kraftig forkynnelse i morges." Så jeg vurderte å snike meg opp, kanskje han vil at jeg skal dele ut nattverden.
Han spurte: "Ville du tale for oss i kveld hvis du føler deg ledet?" Jeg vet hva det betyr, så jeg gikk tilbake, fant en Skriftpassasje og lagde noen notater. Kanskje Herren vil hjelpe meg å levere en kort beskjed på rundt fire timer, og deretter tar vi fotvask og nattverd. Nei, jeg bare tuller. Omtrent tjue til tretti minutter, og så fortsetter vi med dåp. Hva følger dette? Nattverd etterfølges av dåpstjeneste.

Now, we're happy that you're going to be baptized. Now, if God is willing and that pleases Him, and it's all right with the pastor and the people, next Sunday morning I'll be down to pray for the sick, and to speak, if the Lord willing, this coming Sunday, 'cause perhaps the following Sunday I'll be gone again then. And now when I'm in, I like to come in and speak here, 'cause we're kind of associated together as brethren, Brother Neville and I here, and we love one another, and we want to stay close and help one another.

Vi er glade for at du skal bli døpt. Om Gud vil, og det er i henhold til Hans vilje og akseptabelt for pastoren og menigheten, vil jeg være her neste søndag morgen for å be for de syke og tale, hvis Herren vil. Sannsynligvis vil jeg være bortreist den påfølgende søndagen. Når jeg er her, liker jeg å tale, for Bror Neville og jeg er nært knyttet sammen som brødre. Vi elsker hverandre og ønsker å holde tett kontakt og hjelpe hverandre.

This sounds sacrilegious, but I hope it don't sound that way to you, Mr. Cory said one time, I was in a lamp campaign, selling bulbs for the company. And he bought enormous lot of bulbs which would keep him for four or five years, I turned around and bought a Ford from him. He said, "Billy, I believe we're just scratching each other's back." So that's well, just kind of helping out in the time of need. So that's right. We know how to come to one another's rescue and help each other.

Dette kan høres blasfemisk ut, men jeg håper det ikke virker slik for deg. En gang sa Mr. Cory: "Jeg var med i en lampanje, og solgte lyspærer for selskapet. Han kjøpte en enorm mengde lyspærer, nok til å vare i fire eller fem år. Deretter kjøpte jeg en Ford av ham." Han sa: "Billy, jeg tror vi bare gir hverandre en hjelpende hånd." Så ja, det handler bare om å hjelpe til i nødens stund. Det er riktig. Vi vet hvordan vi kan komme hverandre til unnsetning og hjelpe hverandre.

Now, let's go to the sincere part of it now, and if I'm not mistaken, I believe I see Brother Beeler back there in the back, another minister brother. And today when I passed by, Brother Junie Jackson was standing out here in the yard with Brother Creech. Do they have a service here sometimes? Baptismal service, I see. All right, we can furnish the water if they'll get the candidate. We got the water, all right.

La oss nå gå over til den seriøse delen. Hvis jeg ikke tar feil, ser jeg Bror Beeler der bak, en annen forkynner-bror. I dag, da jeg gikk forbi, sto Bror Junie Jackson her ute i gården sammen med Bror Creech. Holder de møte her av og til? Dåpsmøte, ser jeg. Greit, vi kan ordne med vann hvis de får den som skal døpes. Vi har vannet, klart.

So now, being that we're going to have the communion, I thought it would be good if I talked on communion just for a few minutes.
Now, before we approach the Word, let's lay aside everything now, and all of our childish and kiddish ways, and approach into the presence of God by prayer. Let us pray. Now with our heads bowed, and I trust our hearts also, if there is a request in here that would … you'd like to be made known to God, and would like for me to remember you before God, would you just let it be known by raising your hand to God. God grant each and everyone's request.

I og med at vi snart skal ha nattverd, tenkte jeg det ville være passende å snakke litt om nattverden. Før vi nærmer oss Ordet, la oss legge alt annet til side, inkludert alle våre barnslige måter, og tre inn i Guds nærvær gjennom bønn. La oss be. Nå, med våre hoder bøyd, og jeg håper våre hjerter også, hvis det er noen ønsker her inne som du vil gjøre kjent for Gud, og du ønsker at jeg skal huske deg foran Gud, vennligst signaliser dette ved å løfte hånden til Gud. Må Gud oppfylle hver enkelts ønske.

Almighty God, the Father of our Lord Jesus Christ, who raised Him up from the dead and set Him at the right hand of the Majesty, ever living to make intercessions upon the things that we believe that He did for us, and confess it to be so, we pray, Lord God, that tonight, You'll forgive our sins. Oh, we want to keep under the blood at all times, for we don't know just what might happen. All things are about wound up, we feel, Lord, that the coming of the Lord is at hand. And we're fixing to take a journey. And as we think of a journey, we might think of suitcases, and extra clothing and extra shoes. But how different from this journey! It's not packing up; it's unpacking, laying aside. As Your great servant, Paul, said in the book of the Hebrews, the 12th chapter, "We lay aside every weight and the unbelief that does so easily beset us, that we might run with patience the race that's set before us."

Allmektige Gud, Faderen til vår Herre Jesus Kristus, som reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved Majestetens høyre hånd, alltid levende for å gjøre forbønner for de tingene vi tror at Han gjorde for oss og bekjenner å være sanne, vi ber, Herre Gud, at Du i kveld tilgir våre synder. Åh, vi vil alltid være under blodets beskyttelse, for vi vet ikke hva som kan skje. Vi føler, Herre, at alt nærmer seg slutten, og at Herrens komme er nær. Vi forbereder oss på en reise, og når vi tenker på en reise, kan vi tenke på kofferter, ekstra klær og sko. Men denne reisen er så annerledes! Det handler ikke om å pakke, men om å pakke ut og legge til side. Som Din store tjener, Paulus, sa i Hebreerbrevets kapittel 12: "Vi legger av hvert hinder og synden som så lett fanger oss, for at vi med utholdenhet kan løpe løpet som er lagt foran oss."

And we cannot prophesy now of good things to this modern world. The only thing that we can prophesy through the spirit is disaster, troubles, earthquakes, great tidal waves, sun and moon failing, the church in the Laodicean age, Christ outside the door, knocking to get in. O God! Just as Micaiah of old, how could he bless Ahab when prophecy was against him? When that great mighty prophet, Elijah, walked up to him, and because he had took the life of that innocent man, Naboth, so he said, "The dogs will lick your blood." Then how could Micaiah prophesy good things?

Vi kan ikke profetere om gode ting for denne moderne verden. Det eneste vi kan forutsi gjennom Ånden er katastrofer, problemer, jordskjelv, store flodbølger, sol og måne som svikter, og menigheten i Laodikea-alderen, Kristus utenfor døren og banker på for å komme inn. O Gud! Akkurat som Mika i gamle dager, hvordan kunne han velsigne Akab når profetien var imot ham? Da den store, mektige profeten Elia gikk opp til ham og sa at fordi han hadde tatt livet av den uskyldige Naboth, "vil hundene slikke ditt blod." Hvordan kunne da Mika profetere gode ting?

How can the Spirit-filled children of today prophesy good to a sinful, indifferent people that has turned the Lord outside? O God, we only see the bitterness of judgment ahead. And screaming to those who are not right, "Flee to the Lord, for He is the rock in a weary land! He's the shelter in the time of storm. And the name of the Lord is a mighty tower, and the righteous run into it and are safe." How can we think of those great cities built of refuge? And when the pursuer … after the man and he got into the tower, he was safe, nothing could touch him. O God, let us run and make haste to the Lord, for He is our refuge and our strength, and a very present help in the time of trouble. So, by seeing by the eye of the eagle, as it was, trouble making up, the clouds a rolling, the thunder and lightning of judgment bearing down upon the earth, we know that the storm is at hand.

Hvordan kan dagens åndsfylte barn profetere godt til et syndig, likegyldig folk som har vendt Herren bort? Gud, vi ser kun den bitre dommen foran oss. Og vi roper til dem som ikke er rettferdige: «Fly til Herren, for Han er klippen i et tørt land! Han er ly i stormen. Og Herrens navn er et mektig tårn, den rettferdige løper inn i det og er trygg.» Hvordan kan vi tenke på de store byene bygget som tilfluktssteder? Når forfølgeren jaget mannen, og han kom inn i tårnet, var han trygg—ingen kunne røre ham. Gud, la oss løpe og skynde oss til Herren, for Han er vår tilflukt og styrke, og et meget nærværende hjelp i nødens tid. Ved å se med ørneøyne, som det var, ser vi trøbbel komme, skyene ruller, tordenen og lynene av dommen nærmer seg jorden. Vi vet at stormen er nær.

Tonight, Lord, we pray for these here that raised their hands. I don't know what they wanted, Father, Thou does. I pray that You'll supply everything to their precious souls, that the meaning behind that hand was raised for. Grant it, Lord. Heal the sick. Comfort the weary. Give joy to the oppressed. Give peace to the weary, food to the hungry, drink to the thirsty, joy to the sad, power to the church. Lord, bring Jesus in our midst tonight, as we're fixing to take the communion representing his broken body. We pray, Lord, that He will visit us in an outstanding way.
Bless this little congregation, it's beloved pastor, our Brother Neville and his family, and the deacons, the trustees, and every person that's present. Bless others, Lord, all around the world, that's waiting with joy for the coming of the Lord, lamps trimmed, and the chimneys all polished, and the light of the gospel shining in dark places.
Now, help me, Lord, with these few words. Bless it as we read it, and give us the context, for we ask it in Jesus' name. Amen.

I kveld, Herre, ber vi for dem som rakte opp hendene sine. Jeg vet ikke hva de ønsket, Far, men Du gjør det. Jeg ber om at Du vil oppfylle alt deres dyrebare sjeler trenger, som ligger bak at de rakte opp hånden. Innvilg det, Herre. Helbred de syke. Trøst de trette. Gi glede til de undertrykte. Gi fred til de utholdende, mat til de sultne, drikke til de tørste, glede til de triste, kraft til menigheten. Herre, bring Jesus i vår midte i kveld, mens vi forbereder oss på å ta nattverden som representerer Hans knuste legeme. Vi ber, Herre, at Han vil besøke oss på en bemerkelsesverdig måte.
Velsign denne lille menigheten, dens kjære pastor, vår Bror Neville og hans familie, og diakonene, tillitsmennene og alle tilstedeværende. Velsign andre, Herre, over hele verden, som venter med glede på Herrens komme, med lamper trimmet og piper polert, og lyset fra evangeliet som skinner i mørke steder.
Nå, hjelp meg, Herre, med disse få ordene. Velsign det når vi leser det, og gi oss sammenhengen, for vi ber om det i Jesu navn. Amen.

Now we might turn in the Book, to the 6th chapter of St. John, and it would be good if each one of us read this whole chapter when we went home. I would like to read, beginning at the 47th verse, down to the 59th, inclusive, just for a way of building a text on the subject of "Communion." Jesus speaking now, at the feast. It was a great time, these feasts were. They drank the water from the rock, to represent the rock that was in the wilderness. And they eat, for the manna that had fallen many hundreds of years ago, in commemoration. It was just a Passover feast, as we have tonight.
Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me has everlasting life.
I am that bread of life.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die. I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto ye. Except you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you.
Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
This is that bread which cometh down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: but he that eateth … this bread shall live for ever.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.

La oss nå slå opp i Bibelen, til det 6. kapittelet i Johannes, og det ville være bra om hver av oss leser hele dette kapittelet når vi kommer hjem. Jeg vil lese fra vers 47 til og med vers 59, som grunnlag for å bygge en tekst om emnet "Nattverd." Jesus taler nå, under festen. Det var en stor tid, disse festene. De drakk vannet fra klippen, for å representere klippen i ørkenen. Og de spiste mannaen som falt for mange hundre år siden, til minne om dette. Det var bare en påskefest, slik vi har i kveld.
Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Den som tror på Meg, har evig liv.
Jeg er livets brød.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og er døde.
Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, at en mann kan spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen: Om noen spiser av dette brødet, skal han leve for evig: og brødet som Jeg vil gi, er Mitt kjød, som Jeg vil gi for verdens liv.
Jødene begynte da å strides seg imellom og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig, Jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere.
Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv; og Jeg skal oppreise ham på den siste dag.
For Mitt kjød er sann mat, og Mitt blod er sann drikk.
Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg i ham.
Som den levende Faderen har sendt Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal den som spiser Meg, også leve ved Meg.
Dette er brødet som kommer ned fra himmelen: ikke som deres fedre spiste manna og er døde; men den som spiser dette brødet, skal leve for evig.
Dette sa Han i synagogen, mens Han lærte i Kapernaum.

May the Lord bless His Word. I want to, just for a few minutes, speak on: "Communion." What does the word communion mean? Commune means to talk. To have communion really means to have fellowship, talk with each other. If you talk on the phone to someone, you carry a conversation there, you are communing one with another. And if we should come aside and stand back in the back of the building, any individual and the pastor, or any two people, they are communing one with the other.

Må Herren velsigne sitt Ord. Jeg ønsker å snakke i noen minutter om: «Nattverd». Hva betyr ordet nattverd? Å komme i nattverd betyr å samtale. Å ha nattverd betyr faktisk å ha fellesskap, å snakke med hverandre. Hvis du prater med noen på telefon, fører dere en samtale, og dere har nattverd med hverandre. Og hvis vi skulle sette oss til side og stå bakerst i bygningen, enten det er en person og pastoren, eller to personer, så har de nattverd med hverandre.

Now, you do not commune by radio, because you cannot talk back, or television. But when … you can by telephone, because you are communing one to another, it just isn't one side. It is … I cannot commune with you now, because you do not talk back. So, therefore, it would not be coming to hear a minister deliver his message. That would not be, coming together, to communion. Communion would not be that. If you come just to commune with the minister, you'd call him to one side, or any individual, and commune with him or she.
But to what we come into, communion, is for each of us as individuals to commune with Christ. That is communing. Then, communing is not altogether one doing the talking, us doing all the talking, but waiting and seeing what He says back to us.

Du kan ikke ha fellesskap via radio, fordi du kan ikke svare tilbake, eller fjernsyn heller. Men når ... du kan via telefon, fordi du har en samtale med hverandre, det er ikke bare én side. Jeg kan ikke ha fellesskap med deg nå, fordi du ikke snakker tilbake. Derfor ville det ikke være å høre en predikant holde sin preken. Det ville ikke være fellesskap. Hvis du bare kommer for å ha fellesskap med predikanten, ville du snakke med ham på tomannshånd, eller hvilken som helst person, og ha fellesskap med ham eller henne.
Men hva vi kommer for, i fellesskap, er for hver enkelt av oss å ha fellesskap med Kristus. Det er ekte fellesskap. Fellesskap er ikke bare at én gjør all praten, men at vi venter og ser hva Han sier tilbake til oss.

Now there's where, many times, that we make our great mistakes, is, we do all the talking and don't wait and give Him a chance to answer back. We go sometimes, say, "Lord, I would that You would do so-and-so and so-and-so. Amen.", and get up and leave. Now, that really isn't communing. That's going and asking a favor. But when you stay long enough until He answers back, that's when you're getting communion, communing with the Lord. Now, and a great way to commune, is to be agreed, you must agree upon certain things. Now, and it's strange that sometimes when we get those things…
Eating is associated with it. Now, you take business people, when they want to make a business deal, they'll invite somebody out to dinner. And after they are sat down and eat, and then talk with one another. A good salesman, usually he cannot talk to a person on an empty stomach. It's best to wait till he is feeling good, and then after he has his breakfast. Don't get up there and get him out of bed and tell him about something you got to sell him, but wait till he has his breakfast and is all right in condition.

Ofte gjør vi store feil ved at vi snakker hele tiden og ikke gir Ham en sjanse til å svare. Av og til sier vi: "Herre, jeg ønsker at Du skulle gjøre slik og sånn. Amen," for så å reise oss og gå. Det er egentlig ikke å kommunisere; det er å spørre om en tjeneste. Når du blir værende til Han svarer, først da har du virkelig samfunn med Herren. For å ha ekte samhørighet må man være enige om visse ting. Det er merkelig at noen ganger, når vi oppnår disse tingene, er spising assosiert med det.
Ta for eksempel forretningsfolk. Når de ønsker å inngå en avtale, inviterer de ofte noen ut på middag. Etter at de har satt seg ned og spist, snakker de sammen. En god selger kan vanligvis ikke snakke til en person på tom mage. Det er best å vente til han har det bra etter frokosten. Unngå å vekke ham tidlig for å presentere noe; vent til han har spist og er i god form.

The other day, preaching on the woman that washed Jesus' feet, up in Canada, I was speaking this, saying that when a guest came to visit another person, this person had certain processes they had to go through before they were actually felt fit to come to visit or commune. A visit is a communing. Now, they would come to the … invited, first you had to be invited. Then you would come to the door and the flunky would wash the feet, because travel, you had the smell of the animals and so forth along the road. They all … the people traveled the same road with the animal, and then there was a smell in the dust, and the Palestinian garment picked it up and it settled on the sweat of the legs, and the face where it was uncovered, and on the hands. And they would catch them at the door, the flunky would, and would wash their feet. And then another man stood there with a towel and an alabaster, and they would sprinkle this alabaster on the hands, and they would rub it like this, and rub it over their face, then take a towel and wipe themselves off. That taken all the dirt and the smell. And it would have something in it that give a refreshening, like menthol, and it made them feel better.

For noen dager siden, mens jeg forkynte om kvinnen som vasket Jesu føtter i Canada, sa jeg følgende: Når en gjest kom på besøk til en annen person, måtte visse prosedyrer gjennomgås før gjesten ble ansett som passende for å komme inn og delta i fellesskapet. Et besøk er en form for fellesskap. Først måtte gjesten være invitert. Deretter, ved ankomst til døren, ville en tjener vaske føttene deres. Dette var nødvendig på grunn av reiseforholdene; reisende delte veien med dyr, og støvet samt dyrelukten festet seg til den palestinske bekledningen, som så seglet på svetten på bena, ansiktet og hendene.
Tjeneren møtte gjestene ved døren og vasket føttene deres. En annen mann sto klar med et håndkle og en alabaster, og påførte innholdet på gjestens hender. Gjestene gned dette på ansiktet og tok deretter håndkleet for å tørke seg. Dette fjernet all skitt og lukt, og inneholdt noe som gav en oppfriskende følelse, som mentol, og fikk dem til å føle seg bedre.

Then when they went in, not with their old dirty shoes on, those fine rugs, they'd have a little, like a little house slipper, and they would walk in. And then the guest would go in and then the host would kiss them welcome. And, see, you wouldn't want the host to kiss you if you smelled bad. You wouldn't want to walk on the rugs when you were dirty. And then the host would kiss you welcome, and then you were just one of the house.

Når de gikk inn, tok de av seg de gamle, skitne skoene sine for å beskytte de fine teppene. De tok på seg tøfler før de gikk inn. Vertskapet ville deretter ønske gjesten velkommen med et kyss. Man ville ikke at verten skulle kysse en hvis man luktet vondt, og man ville ikke gå på teppene når man var skitten. Etter å ha blitt ønsket velkommen med et kyss, følte man seg som en del av huset.

And, now, God has such things. Before we are really ready for the communing of God, we must first be washed by the waters of the Word. Separation, the waters of separation that separates us from our sins. Now, the first, you cannot talk to God and you cannot commune with God, and there's… First, you have to repent for what you have done, because you cannot believe right until you are repenting, "Lord, forgive my unbelief," see. "Forgive my unbelief." You have to repent, first. And, when you repent, then you are … your back sins are forgiven, then you're a candidate then for the baptism. Now, then, He promised the Holy Ghost after the baptism.

Før vi virkelig kan ha samfunn med Gud, må vi først bli renset av vannet i Ordet. Adskillelsens vann skiller oss fra våre synder. Du kan ikke snakke med Gud eller ha samfunn med Ham før du har omvendt deg for det du har gjort, fordi du ikke kan tro riktig før du omvender deg. «Herre, tilgi min vantro,» ser du. «Tilgi min vantro.» Du må først omvende deg. Når du omvender deg, blir dine tidligere synder tilgitt, og du blir da en kandidat for dåpen. Deretter har Han lovet Den Hellige Ånd etter dåpen.

Now, the thing is, that, on this communing, we find out that there was a foot washing and things associated with that, also, to wash our feet, as a symbol of the cleanliness of the Holy Spirit.
Now, then there must be a mutual feeling. If you are at edge with your host, then you cannot commune. No, you can't do it, because you're disagreeing with him. But if you are in agreement, then you can commune. So that's the way it is when we come to the Lord's table, we've got to be in agreement with His Word, see. We must be born again, the Spirit of God in us saying "Amen" to every word that He has written, then we can commune with Him.

Når vi ser på denne nattverdfeiringen, finner vi at det også var en fotvasking, som symboliserer Den Hellige Ånds renselse.
Det må være en gjensidig følelse av enighet. Hvis du er uenig med din vert, kan du ikke delta i fellesskapet. Nei, du kan ikke, fordi dere er uenige. Men hvis dere er enige, kan dere ha fellesskap. Slik er det når vi kommer til Herrens bord; vi må være enige med Hans Ord. Vi må være gjenfødt, Guds Ånd i oss må si "Amen" til hvert ord Han har skrevet, da kan vi ha fellesskap med Ham.

This we have of God, if our hearts condemn us not, then we have favor with God. We know we get our requests and our petition, is because that our hearts condemn us not. Now, if God tells us we must be born again, and we have not received the new birth, then we'll feel a little funny about going, asking Him anything, see, because we know we haven't met His requirements. Only thing then is a sinner's prayer. But we talk with Him when we are in fellowship with Him, that brings communion.

Dette vet vi fra Gud: Hvis våre hjerter ikke fordømmer oss, har vi Guds gunst. Vi vet at vi får våre bønner og forespørsler oppfylt fordi våre hjerter ikke fordømmer oss. Nå, hvis Gud forteller oss at vi må bli født på ny, og vi ikke har mottatt den nye fødselen, vil vi føle oss litt utilpass med å be Ham om noe, for vi vet at vi ikke har oppfylt Hans krav. Da er det eneste som gjelder en synders bønn. Men når vi er i fellesskap med Ham og taler med Ham, skaper det kommunikasjon.

Now, this means of communion, I'd like to explain for a little while. Now, we take, what we call "communion," is the bread and the wine. Now, that has been so misrepresented till it's not even good to speak of it. Oh, how that has been misrepresented down through the years! That is really not communion, that is just keeping a commandment, see. Now, the reason we call it communion, is because it come from the Catholic association of being the "Holy Eucharist, which is literally the body of the Lord Jesus." But it isn't the Lord Jesus' body! It's only in commemoration of His body.

La meg utdype litt om denne formen for nattverd. Nattverden, slik vi kjenner den, består av brød og vin. Dette har dessverre blitt så misrepresentert gjennom årene at det knapt er verdt å nevne. Det er virkelig ikke nattverd; det er bare å etterleve en befaling. Grunnen til at vi kaller det nattverd, stammer fra den katolske oppfatningen av "Den Hellige Eukaristi," som de mener bokstavelig talt er Herrens Jesu legeme. Men det er ikke Jesus' legeme! Det er kun en erindring om Hans legeme.

And I don't care how many priests or preachers, or whoever blesses that, it's still bread and wine. There is no priest as they tell us, that, "God is obliged to listen to the priest when he turns the communion [what they call communion], the Eucharist, into the literal body of the Lord Jesus. Then the believer takes that, and that is communion." That is wrong!
"Commune" is to talk to, commune with, something that you can speak to and it'll speak back to you. That's communing. A wafer cannot speak back. So, really, the real communion is the Holy Spirit speaking back. When you ask Him, then He speaks back, that is correct communion. This is a memorial, to take of His crucifixion and His resurrection, and not a communion. We call it that, but it isn't. It come from the Catholic church, of taking this wafer as we went through the other day in the order, and talking about it on "Paganism Versus Christianity."
"How that this little round wafer is the literal body of Christ." Now, the Catholic church believes that.

Jeg bryr meg ikke om hvor mange prester eller forkynnere, eller hvem som velsigner det; det er fortsatt brød og vin. Det finnes ingen prest som kan hevde at «Gud er forpliktet til å lytte til presten når han forvandler nattverden, Eukaristien, til Jesu Kristi bokstavelige legeme.» Når den troende tar imot det, kaller de det nattverd. Det er feil!
Å «kommunisere» er å samtale med noen som kan svare tilbake. En oblat kan ikke svare tilbake. Den virkelige nattverd er Den Hellige Ånd som taler tilbake. Når du ber til Ham, og Han svarer, er det ekte nattverd. Det vi gjør er en minnestund for Jesu korsfestelse og oppstandelse, og ikke en nattverd. Vi kaller det det, men det er det ikke. Denne praksisen stammer fra den katolske kirke, som vi diskuterte nylig i "Paganisme Versus Kristendom."
Den katolske kirke tror at «denne lille runde oblaten er Kristi bokstavelige legeme.»

Did you ever notice, in passing a church, they cross themselves, tip their hats, and so forth. It isn't the church, it's that wafer in there, "that body that the priest has turned from a wafer to the literal body of Christ," where the rats and mice could pack it away. Why, you don't, can't think of civil thinking and think that a piece of bread would be a body of the Lord Jesus! It cannot be.
"Communion" is to talk, and it talks back, something that you talk to. The very word "commune" means to talk to, or be associated with something that's talking back to you. And God talks back to you--communion. And it's still bread and wine, that we call communion.

Har du noen gang lagt merke til, når du passerer en menighet, at folk korser seg, tar av hatten og lignende? Det handler ikke om bygningen, men den oblat som de tror presten har forvandlet til Kristi legeme, som til og med mus kan spise. Det er umulig å tenke rasjonelt og tro at et stykke brød kan være Herren Jesu legeme! Det kan det ikke være.
"Kommunion" betyr å samtale, noe som svarer tilbake. Selve ordet "kommunisere" innebærer å snakke med noe som gir respons. Og Gud svarer tilbake – det er virkelig kommunion. Brødet og vinen vi kaller kommunion, er fortsatt brød og vin.

Now, Jesus said the same thing. You take St. John, the 4th chapter, talking to the woman at the well, she was speaking on a thing such as, "Our fathers drank at this fountain, and dug this well, Jacob, and gave of his children and his cattle of this water, and You say, 'Worship in a certain city,' and others say 'In this mountain.' "
Jesus as much as said, "Just a minute! We are Jews, and we understand what is … what worship means. But listen to this, woman. The hour is coming, and now is, that the true worshippers will worship God in spirit and in truth. 'Thy Word is the truth.' And the Father seeks such that will worship Him in spirit and in the Word, the truth. 'Thy Word is truth.' " Now, He told that to the woman.

Jesus sa det samme. I Johannes 4. kapittel snakket Han med kvinnen ved brønnen. Hun sa: "Våre fedre drakk av denne kilden, og Jakob gravde denne brønnen og ga vann til sine barn og sine dyr. Og Du sier at man skal tilbe i en bestemt by, mens andre sier 'på dette fjellet.'"
Jesus svarte: "Bare et øyeblikk! Vi er jøder, og vi forstår hva tilbedelse betyr. Men lytt til dette, kvinne: Timen kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Gud i ånd og sannhet. 'Ditt Ord er sannheten.' Faderen søker slike tilbedere som vil tilbe Ham i ånd og i Ordet, sannheten. 'Ditt Ord er sannheten.'" Dette fortalte Han kvinnen.

See, Christ … God is a Spirit. "Christ" means the anointed one, a man anointed with God, which made Him the Christ. Now, Christ said, "I am food and drink." Not a wafer, not a wafer that we take here. That isn't Christ. The wine that we drink at the altar, is not Christ. It represents Him, in a figurative way. But Christ is the Holy Spirit, the anointing that's upon the church, that is the meat and the drink.

Se, Kristus … Gud er en Ånd. "Kristus" betyr den Salvede, en mann salvet med Gud, som gjorde Ham til Kristus. Nå sa Kristus, "Jeg er mat og drikke." Ikke en oblat, ikke en oblat som vi tar her. Det er ikke Kristus. Vinen vi drikker ved alteret, er ikke Kristus. Den representerer Ham på en symbolsk måte. Men Kristus er Den Hellige Ånd, salvingen som er over menigheten, det er maten og drikken.

The greatest cry that there is in all the world, I hope none of you ever heard it, but, if you ever did, there is no cry to equal the cry of hunger. When you see a mother with her baby, and she can't walk she's so weak, and the little baby dying, with its belly swelled out from hunger, hearing them sobs coming from that mother's heart, see that baby with its cheeks drawed in till they're skin and bones, and its little gums a-shining, and he can't make a noise, hardly, his little eyes bugged out. There's no cry like the hunger and the thirsty.

Den største gråten i hele verden, som jeg håper ingen av dere har hørt, men hvis dere noen gang har gjort det, er det ingen gråt som kan sammenlignes med sultens gråt. Når du ser en mor med sin baby, som ikke kan gå fordi hun er så svak, og babyen holder på å dø med en oppblåst mage på grunn av sult, og du hører de hjerteskjærende hulkene fra moren, ser babyen med innsunkne kinn, bare hud og bein, med skinnende tannkjøtt og som knapt kan lage en lyd, med utstående øyne—det finnes ingen gråt som sultens og tørstens.

Out into the desert, how many men has lost their lives from thirst! Many stories, that I could keep you all night, of true stories of the desert. How that when you get … become thirsty, how the devil gives you a mirage. You've seen them here, you don't have to go west to see them. Go down the road, and it looks like there's water down the road. Every one of you has seen that, that's drove and been on the highway. That's a false mirage. Here sometime ago, about three or four years ago, I read where some ducks, flying across the country, seen a mirage and fell on the road, thinking they were hitting the water. And they just disintegrated, hit the hard road, thinking they were landing in water, a mirage.

Ut i ørkenen – hvor mange menn har ikke mistet livet av tørst! Jeg kunne fortelle dere mange sanne historier fra ørkenen, historier som kunne holde dere våkne hele natten. Når du blir tørst, hvordan djevelen gir deg en luftspeiling. Dere har sett dem her; dere trenger ikke dra vestover for å se dem. Kjør ned veien, og det ser ut som om det er vann der. Alle som har kjørt på motorveien har sett dette. Det er en falsk luftspeiling. For noen år siden leste jeg om noen ender som fløy over landet, så en luftspeiling og styrtet i veien, fordi de trodde de landet i vann. De ble fullstendig ødelagt da de traff den harde veien, en luftspeiling.

How many times has the devil done that same thing to people, give them a false mirage, where, there is nothing there, but it's just a make-belief. So many people today get a make-belief religion, trying to make up something or pretend there's something when it's not so! Like the little missionary woman said that she waited until she was positive. We better do that. You can't come back and try it again. You got one chance, and you got the blueprint, so we better go right down to the mark.

Hvor mange ganger har ikke djevelen gjort det samme mot mennesker, gitt dem en falsk illusjon hvor det ikke er noe der, bare innbilning? Så mange mennesker i dag har en innbilningsreligion; de prøver å finne på noe eller later som det er noe som ikke er der. Som den lille misjonærkvinnen sa, hun ventet til hun var helt sikker. Det bør vi også gjøre. Du kan ikke komme tilbake og prøve igjen. Du har én sjanse, og du har tegningen, så vi bør følge den til punkt og prikke.

The cry of hunger, listen, it's a great cry because it's a distressful cry. The person is dying. And, oh, if we could get to that place, if this nation could get to a place to where it so hungered for God! It's in a worse starvation than the nations like India that's starving physically, this nation is starving spiritually. But after you hunger so long, it gets to the place you don't know you're hungry.
Just like freezing. After you get so far, freezing, you get so cold, then after a while you become warm. And when you do, you're dying! That's what's the matter tonight. The churches has got so cold until they're freezing, and think that they're warm, by membership, and are dying spiritually. Dying! Don't know it. Finally, he lays down to sleep, and that's all of it. He never wakes no more, because his blood's froze in his veins.

Ropet om sult, hør, det er et kraftig rop fordi det er et nødrop. Personen holder på å dø. Og, å, om vi kunne komme til det punktet, om denne nasjonen kunne komme til et punkt hvor den virkelig hungret etter Gud! Den er i en verre tilstand enn nasjoner som India, som sulter fysisk; denne nasjonen sulter åndelig. Men etter å ha hungret så lenge, innser man til slutt ikke at man er sulten.
Det er som å fryse. Etter en viss tid, når man fryser, blir man så kald at man til slutt føler seg varm. Og når det skjer, er man i ferd med å dø! Det er det som er problemet i kveld. Menighetene har blitt så kalde at de fryser, og tror at de er varme på grunn av medlemskapet sitt, men de dør åndelig. De dør! Og de vet det ikke. Til slutt legger han seg ned for å sove, og da er det slutt. Han våkner aldri mer, fordi blodet har frosset i årene hans.

Now, thirsting. Jesus said, "My blood is drink indeed." If you're hungering for life, hungering for life, Jesus has the only waters that can quench that thirst. "Come unto me, all ye that are labor and heavy laden." Over in Revelation, it said, "Let him that's thirsty come to the fountains of water of life and drink freely." If you're thirsty for life!

Nå, tørst. Jesus sa: "Mitt blod er virkelig drikke." Hvis du hungrer etter liv, Jesus har det eneste vannet som kan slukke den tørsten. "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder." I Åpenbaringen står det: "La den som tørster komme til livets vannkilder og drikke fritt." Hvis du tørster etter liv!

We see that the astronomers are predicting, sometime in this early part or the first part of the month, beginning on the second or the fifth, or somewhere along this month, the Indian astronomers predict the world to blow to pieces. And the American newspapers make fun of it. I do not believe the world's going to blow to pieces, but I do say it's wrong to make fun of it. Because, something's fixing to happen one of these days, something similar to that, when the five planets, Mars, Jupiter and Venus, and so forth, comes into their … They never have did it. Oh, they claim maybe twenty-five thousand years ago, but who was back there to know it?

Astronomer spår at verden vil gå i oppløsning tidlig i måneden, rundt den andre eller femte dagen. Indiske astronomer forutsier dette, og amerikanske aviser gjør narr av det. Jeg tror ikke at verden vil gå i oppløsning, men jeg mener det er feil å gjøre narr. Noe kommer til å skje snart, noe lignende, når de fem planetene – Mars, Jupiter, Venus og så videre – kommer i riktig posisjon. De har aldri gjort det før. De hevder kanskje for 25 000 år siden, men hvem var der for å vite det?

I predict that this has a spiritual application. I believe it's the coming in of the issue of God, that the great revelation of the Word will be opened during this time. Remember, they claim it was three stars came into the orbit when Jesus was born. And this is five, and five is grace, the number of grace. Three is the number of perfection. Five is the number of grace, J-e-s-u-s, g-r-a-c-e, f-a-i-t-h, so forth. Number of grace! God ever sends His power to the church, it'll be His grace, it won't be the obedience of the people. As Isaiah said, in the 40th chapter, how to cry to Jerusalem, that her warfare was over, yet she was guilty of idolatry, but it was God's grace that was sending it. God sends anything to us, it'll be His grace and not our merits. So, it may mean something. I predict that there'll be a change. I don't know what it'll be, but I believe it's fixing to happen. We're on the … right on the eve of it now.
And if any man hungers, let him come to Christ. If any man is thirsty, let him come to Christ. He quenches the thirst. He is the satisfier of all of our thirst and hunger.

Jeg forutser at dette har en åndelig anvendelse. Jeg tror det dreier seg om Guds inngripen, og at den store åpenbaringen av Ordet vil bli åpnet i denne tiden. Husk at det hevdes at tre stjerner kom inn i bane da Jesus ble født. Dette er fem, og fem er nådetallet. Tre er tallet for fullkommenhet. Fem er nådetallet: J-e-s-u-s, n-å-d-e, t-r-o, og så videre. Nådetallet! Dersom Gud noen gang sender Sin kraft til menigheten, vil det være Hans nåde, ikke folkets lydighet. Som Jesaja sa i kapittel 40, om hvordan han roper til Jerusalem at hennes strid er avsluttet. Selv om hun var skyldig i avgudsdyrkelse, var det Guds nåde som sendte dette. Dersom Gud sender oss noe, vil det være Hans nåde og ikke våre fortjenester. Så, det kan bety noe. Jeg forutser at det vil bli en endring. Jeg vet ikke hva det vil være, men jeg tror det er i ferd med å skje. Vi er rett ved terskelen nå.
Og dersom noen hungrer, la ham komme til Kristus. Dersom noen tørster, la ham komme til Kristus. Han slukker tørsten. Han tilfredsstiller all vår tørst og hunger.

I had a story that was told me some time ago. I might have told it in this church. If I have, you forgive me for repeating it just to hit the spot. There was an Indian guide, or, kind of an overseer of the Indians. He was traveling in the Navajo country, and was … got lost. His name was Coy. And he was going down a trail, a game trail, and he thought, "Now, if I hit this trail, I'll surely find water." And his horse was so thirsty till its tongue was hanging out, dry, the nostrils had turned red and caked with sand. He had held his handkerchief over his face in the sandstorms until it was caked over, and he was perishing, for water. And he was leading his horse when he struck the trail. And he said, when he got on the horse he saw this game trail, said, "Surely it'll take me to water." So he jumps a-straddle of his horse and started down the trail.

For en tid siden ble jeg fortalt en historie. Jeg kan ha nevnt den tidligere i denne menigheten. Hvis jeg har gjort det, får dere tilgi meg for å gjenta den for å understreke poenget. Det var en indianerleder, en slags oppsynsmann for indianerne. Han reiste i Navajo-området og hadde gått seg vill. Hans navn var Coy. Han fulgte en viltsti og tenkte: «Hvis jeg følger denne stien, finner jeg sikkert vann.» Hesten hans var så tørst at tungen hang ut, neseborene hadde blitt røde og dekket av sand. Han hadde holdt lommetørkleet over ansiktet i sandstormene, og det var nå helt dekket av sand. Coy var desperat etter vann. Han ledet hesten da han kom over stien. Da han så viltstien, tenkte han: "Denne vil føre meg til vann." Så han satte seg på hesten og begynte å følge stien.

And the horse knew also it was on the trail to water. How God gives instinct to the dumb beasts! And down the trail it went. Finally, a few turned off to one side, just a very few off the beaten path. The horse wanted to turn that way, but Coy thought different. He tried to keep it in the main blazed trail, and he started down and the horse would not go. He spurred it, and it nickered and started the other way. And it started rearing up. She was too weak to buck him off.

Hesten visste også at den var på stien mot vannet. Hvor fantastisk er det ikke at Gud gir instinkt til de stumme dyrene! Den fortsatte ned stien. Til slutt var det noen få som tok av til siden, bare noen få forlot den opptråkkede stien. Hesten ville gå den veien, men Coy hadde en annen tanke. Han forsøkte å holde den på hovedstien. Han begynte å gå nedover, men hesten nektet å gå. Han sporet den, og den vrinsket og gikk i motsatt retning. Den begynte å steile, men den var for svak til å kaste ham av.

So he started pulling the spurs to it again, until he cut the horse, so excited to get to water, his life would be spared, until the horse stood, quivering, bleeding. And he looked down, looked down there, she was quivering like that and almost falling under him. He looked down at her, and seen the blood on her side. He was a Christian. And he said to his horse, he said, "I've often heard that wild … or, beasts had an instinct. It don't look like that that little bitty bunch turned off that way would be going to water. It looks like this great path here would lead to where they go constantly to water." But said "If you've carried me faithful this far, I'll follow your instinct."

Så han begynte å spore hesten igjen, til den kuttet hesten, så ivrig etter å komme til vann, og dens liv ville bli spart. Hesten sto skjelvende, blødende. Han så ned på henne, hun skjelvende og nesten fallende under ham. Han så blodet på hennes side. Han var en kristen. Og han sa til hesten sin, "Jeg har ofte hørt at ville dyr har instinkt. Det ser ikke ut som om den lille gruppen som svingte av den veien, ville gå til vann. Det ser ut som om den store stien her vil føre til der de går konstant til vann." Men han sa, "Hvis du har båret meg trofast så langt, vil jeg følge ditt instinkt."

Oh, how I think of that about Christ! The way to destruction is posted and blazed all the way, but there is a narrow road that leads to life. Few there will be that find it. Only, not instinct, but the Holy Spirit will turn you aside to that water of life. I think, it's brought me safe this far, I'll take it the rest of the way.

Åh, hvordan jeg tenker på dette med Kristus! Veien til ødeleggelse er tydelig merket og belyst hele veien, men det er en smal vei som fører til livet. Få vil finne den. Bare, ikke instinkt, men Den Hellige Ånd vil lede deg til livets vann. Jeg tror, den har ført meg trygt så langt, så jeg vil følge den resten av veien.

To finish the story, he hadn't gone a half a mile, until, all at once, the faithful horse plunged right into a big hole of water. The horse knew what it was talking about, what it was meaning in its way of expressing to the rider. He got in there. He said he throwed water up into the horse's nose. He bathed himself, he screamed and he hollered, and he was shouting to the top of his voice, and pouring water down his throat, and screaming, "We're saved! We're saved! We're saved!" And the horse, drinking, and quivering. And he looked at her bloody sides, then all whelped up from the spur marks.

For å avslutte historien: Han hadde ikke gått en halv mil før den trofaste hesten plutselig styrtet rett ned i et stort vannhull. Hesten visste hva den uttrykte til rytteren på sin egen måte. Han kom seg dit. Han sa at han kastet vann opp i hestens nese. Han badet seg selv, skrek og ropte, mens han ropte så høyt han kunne og helte vann ned i halsen sin, og skrek: "Vi er reddet! Vi er reddet! Vi er reddet!" Og hesten drakk og skalv. Han så på hennes blodige sider, som var opphakket av sporene.

And said just then, he said … heard somebody say, "Come out of the water." And he looked, and there was a little disfigured cowboy standing there. And he got out of the water. And he said he smelled fire, and he looked over, and there was a bunch of men camping there. They had been up on a prospecting outfit. They had struck some gold, and on the road back they had their horses and pack horses along, and they'd come to this water hole and was resting, and they had all got drunk.
And said they had some venison cooking, and he did eat with them. And said, one of them said, "Take a drink." He told them who he was, he was Jack Coy, the Indian guide. So he said, "Well, now, take a drink."
He said, "No," he said, "I don't drink."
And that's kind of an insult to them people. So he said, "You'll take a drink from us!"
He said, "No, I don't drink."
So he throwed the jug up, and said, "Take a drink!" Drunk, all of them, you know, about a half a dozen.
And so he said, "Thank you, boys."
Said, "If our venison is good enough to eat, our whiskey is good enough to drink."
And you know how they are, drunk. And he said, "No," he said.
And they threw a shell in the rifle, and said, "Now you'll drink or else!"

Akkurat da hørte han noen si: "Kom ut av vannet." Han så seg rundt og oppdaget en liten vansiret cowboy stående der. Han kom opp av vannet og luktet røyk. Da han kikket bort, så han en gruppe menn som hadde slått leir. De var på en leteekspedisjon etter gull og hadde funnet noe. På vei tilbake hadde de både hester og pakkesler med seg. De hadde kommet til dette vannhullet for å hvile, og alle var blitt fulle.
De holdt på å tilberede hjortekjøtt, som han spiste sammen med dem. En av dem sa, "Ta en drink." Han fortalte dem hvem han var, Jack Coy, indianerguide. De svarte: "Vel, ta en drink da."
Han svarte, "Nei, jeg drikker ikke." Dette ble oppfattet som en fornærmelse. De insisterte: "Du skal ta en drink med oss!"
Han gjentok, "Nei, jeg drikker ikke."
Da hevet en av dem krukken og sa: "Ta en drink!" Alle, omtrent et halvt dusin, var beruset.
Han svarte, "Takk, gutter."
En av mennene sa: "Hvis hjortekjøttet vårt er bra nok til å spise, er whiskeyen vår bra nok til å drikke." Alle var påvirket av alkoholen. Han svarte igjen: "Nei."
De ladet geværet og sa truende: "Nå skal du drikke, ellers!"

He said, "No. No, I won't drink." And he started to aim the rifle. Said, "Just a moment." Said, "I'm not afraid to die." He said, "I'm not afraid to die." He said, "But I want to tell you my story before I do, the reason I don't drink. Said, "I'm a Kentuckian." He said, "And in a little old log cabin one morning, where a mother lay dying, she called me to her bedside, and said, 'Jack, your father died with a deck of cards in his hand, across a table, drunk.' And said, 'Don't never drink, Jack, whatever you do.' " And said, "On my mother's brow I laid my hands. And I promised God, as a little ten-year-old boy, I would never take my first drink." He said, "I've never took it." And said, "Now if you want to shoot, you just shoot."
And as the drunk raised his rifle and throwed the jug up again, said, "Take it or I'll shoot!" And just then a gun fired and the jug bursted.

Han sa: "Nei. Nei, jeg vil ikke drikke." Og han begynte å sikte med riflen. Han sa: "Ett øyeblikk. Jeg er ikke redd for å dø." Han sa: "Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg vil fortelle deg min historie før jeg gjør det, grunnen til at jeg ikke drikker. Jeg er fra Kentucky," sa han. "Og i en liten gammel tømmerhytte en morgen, hvor moren min lå døende, kalte hun meg til sengekanten og sa: 'Jack, faren din døde med en kortstokk i hånden, ved et bord, full.' Og hun sa: 'Drikk aldri, Jack, hva du enn gjør.'"
Han fortsatte: "Jeg la mine hender på min mors panne. Og jeg lovet Gud, som en liten ti år gammel gutt, at jeg aldri ville ta min første drink." Han sa: "Jeg har aldri gjort det. Nå, hvis du vil skyte, bare gjør det."
Da den fulle mannen hevet riflen og løftet opp krukken igjen, sa han: "Drikk eller jeg skyter!" Akkurat da smalt et skudd, og krukken knuste.

Standing at the side of a canyon was a little old cowboy, disfigured, the tears running down his cheeks. He said, "Jack, I too come from Kentucky. I made a promise to a mother one day, but I've broke my promise." He said, "I was waiting till these guys got drunk enough, and was going to kill the whole bunch of them, anyhow and take what gold they had." He said, "But I've been a drunk and I've done wrong. But," said, "I'm sure when my gun echoed up through the canyons of heaven, mother heard me sign a pledge I'll never do it again." There, by the grace of God, he led all those people to Christ, all those out there.
See, there's something about water, something about refreshing. My point was, to get to the water when you're thirsty. There's something it does to you, is to get to the water when you're thirsting.
Now, He said, "My peace I leave unto you. My peace I give you." Not as the world gives you peace, but the way He gives you peace. His peace quenches our thirst. If we are longing for peace, then let us refresh in His peace, to know that we have peace with God through our Lord Jesus Christ. He is our peace giver that quenches our thirst.

Ved kanten av en kløft stod en liten eldre cowboy, vansiret, med tårer rennende nedover kinnene. Han sa, "Jack, jeg kommer også fra Kentucky. Jeg ga en gang et løfte til en mor, men jeg har brutt det løftet." Han fortsatte, "Jeg ventet til disse karene ble fulle nok, og da hadde jeg tenkt å drepe dem alle og ta gullet deres." Han innrømmet, "Men jeg har vært en drukkenbolt og gjort mye galt. Men," sa han, "jeg er sikker på at når pistolen min ljomet opp gjennom himmelens kløfter, hørte mor meg avlegge et løfte om at jeg aldri vil gjøre det igjen." Der, ved Guds nåde, ledet han alle disse menneskene til Kristus, alle som var der ute.
Ser du, det er noe spesielt med vann, noe forfriskende. Poenget mitt var å komme til vannet når du er tørst. Det gjør noe med deg å få vann når du tørster.
Nå sa Han, "Min fred etterlater Jeg dere. Min fred gir Jeg dere." Ikke som verden gir fred, men slik Han gir fred. Hans fred slukker vår tørst. Hvis vi lengter etter fred, la oss da finne forfriskning i Hans fred, vel vitende om at vi har fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus. Han er vår fredsgiver som slukker vår tørst.

The verse that says, "He is meat indeed and drink indeed." I have a little mark here, the 57th verse, "Meat indeed and drink indeed." Listen what He said here.
And as the living Father hath sent me, and I live by my Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
In other words, "The Father sent me, and I live by Him. And every man that comes to Christ must live by Christ." Oh, my, there you are, that's the communion. That's the real communion that you find when you live by Christ.

Verset som sier: "Han er sann mat og sann drikke." Jeg har en liten markering her, det 57. verset, "Sann mat og sann drikke." Hør hva Han sier her:
Og som den levende Faderen har sendt Meg, og Jeg lever ved Faderen: slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg.
Med andre ord: "Faderen sendte Meg, og Jeg lever ved Ham. Og hver mann som kommer til Kristus, må leve ved Kristus." Å, min, der har du det, det er nattverden. Det er den virkelige nattverden du finner når du lever ved Kristus.

Now, our bodies need food and drink each day, to survive, our physical body. If we don't take food each day and drink, then our body weakens. There's something in us that we must have food. One day's food will not last for the next day. You've got to have food each day, to strengthen your mortal being. You can live over, but you're weaker. And the second day, you're still weaker. And the third day, you're getting tremendous weak.
Well, that's what many times that we do in the spiritual realm. You see, each day we've got to commune with Christ. We've got to talk to Him each day. We've got to settle it with Him each day. Paul said, "I die each day," see. "Each day, I die; yet I live, not me but Christ lives in me." So, if your physical body needs food each day and drink each day, to survive, your spiritual body needs spiritual food and communion with the Lord each day, to survive. Yes. Jesus said, "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God." So, each day we've got to study the Bible. Some people doesn't study it at all. Some picks it up every two or three times a year. But, a real, real believer that's really spiritually built up, he reads his Bible every day, and talks to the Lord. That's right. He has to. "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God."

Våre kropper trenger mat og drikke hver dag for å overleve. Hvis vi ikke får i oss mat og drikke daglig, blir kroppen svakere. Vi må ha næring hver dag; en dags mat holder ikke for neste dag. Uten mat blir vi svakere for hver dag som går. Den andre dagen blir vi enda svakere, og den tredje dagen blir vi betydelig svake.
Slik er det også ofte i det åndelige livet. Hver dag må vi ha fellesskap med Kristus, snakke med Ham og ordne vår sak med Ham. Paulus sa: "Jeg dør hver dag," og videre: "Hver dag dør jeg; likevel lever jeg, ikke jeg, men Kristus lever i meg." Hvis den fysiske kroppen trenger mat og drikke hver dag for å overleve, trenger den åndelige kroppen åndelig mat og fellesskap med Herren for å overleve.
Jesus sa: "Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert Ord som kommer ut av Guds munn." Hver dag må vi studere Bibelen. Noen mennesker studerer den aldri, og noen tar den opp bare noen få ganger i året. Men en sann troende som virkelig er åndelig styrket, leser sin Bibel hver dag og snakker med Herren. Det er riktig. "Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert Ord som kommer ut av Guds munn."

Now, another thing we take food for, is to build up our body to resist diseases. If you don't take food, and let your body get weak, then it's subject to diseases. Diseases will break right into the blood stream, and you're gone. If your blood isn't rich and pure, well, then it'll, disease will go right into your blood stream. So you've got to eat good nourishing food to keep your blood stream right. If you don't, you're allergic to diseases. That's what's the matter with a lot of Christians.

En annen grunn til at vi tar til oss mat, er å bygge opp kroppen slik at den kan motstå sykdommer. Hvis du ikke spiser og lar kroppen bli svak, blir du mottakelig for sykdommer. Sykdommer vil trenge rett inn i blodstrømmen, og det kan få fatale konsekvenser. Hvis blodet ditt ikke er rikt og rent, vil sykdom enkelt kunne trenge inn. Derfor må du spise næringsrik mat for å holde blodstrømmen sunn. Hvis du ikke gjør det, blir du mer mottakelig for sykdom. Det er utfordringen mange kristne står overfor.

Like hothouse plants. You know, you take a plant out of a hothouse, you have to baby it. It don't know the weather. It doesn't know the sunshine and things, it's been covered over and babied. And that's what's the matter with too many so-called Christians, they're hothouse plants. That's right, subject to every bug comes along! You know, it's only the delicate plants has to be sprayed, or, the hybrid plants.

Som drivhusplanter. Du vet, når du tar en plante ut av et drivhus, må du passe ekstra godt på den. Den kjenner verken været eller solen, den har vært beskyttet og dullet med. Slik er det også med mange såkalte kristne; de er som drivhusplanter. Det stemmer, de er sårbare for hvert minste angrep! Du vet, det er kun de sarte plantene som må sprøytes, eller hybridplantene.

You know, you take an old Hereford cow and turn him out there on the pasture, and turn a longhorn out there, that longhorn can make his own way because he's original breed. But you take a Brangus or a Hereford that's a cross breed and a hybrid, it's a better cow to look at, sure, fatter and healthier, but you turn them out there and they can't make their way. They'll die! They've got to be babied, see.
That's what's the matter today, we got better-dressed Christians, bigger churches, and a lot of education, lot of theology, but they have to be babied all the time, you have to look through their glass or you're not seeing at all. What we need is some thoroughbred Christians, born under the blood of the Lord Jesus, that live not off of church theology, but off of the Word of God, the communion with Christ. The Word coming into the believer, his spiritual body is built up. Not a hothouse baby!

Du vet, hvis du slipper en gammel Hereford-ku ut på beitemarken sammen med en langhorn, vil langhornen finne sin egen vei fordi den er en opprinnelig rase. Men om du slipper ut en Brangus eller Hereford som er en blandingsrase og en hybrid, vil de ikke klare seg selv. De ser kanskje bedre ut, er fetere og sunnere, men de vil ikke overleve uten tilsyn. De må få ekstra omsorg.
Dette er problemet i dag. Vi har bedre kledde kristne, større menigheter og mye utdanning og teologi. Men de må hele tiden bli dullet med; du må se gjennom deres perspektiv ellers ser du ingenting. Det vi trenger, er ekte kristne, født under Jesu Blod, som lever ikke av kirkelige teologier, men av Guds Ord og fellesskapet med Kristus. Når Ordet kommer inn i troende, blir deres åndelige kropp styrket. Ikke drivhusplanter!

There was a certain minister said today, I heard him, he said that on a broadcast, he said, that when he come into the country, he had a great sinus trouble, and they were talking of an operation. And they said that they was going to do this and that, and cut on him and operate, and take part of the sinus glands out, which would sink his face in, and so forth like that. And he said he had taken pills by the barrel. Look like there was so many pills he had to take. But when he come to a good Christian doctor, the doctor said, "Let's forget the pills and let's forget the operation, and let's build up the body so it can resist the sinus." That's it!

En bestemt predikant sa i dag, og jeg hørte det på en sending, at da han kom til landet, hadde han store problemer med bihulene, og de vurderte en operasjon. De sa at de skulle gjøre ditt og datt, skjære i ham og operere, og fjerne deler av bihulekjertlene, noe som ville få ansiktet hans til å synke inn. Han sa at han hadde tatt piller i store mengder. Det virket som om det var uendelig mange piller han måtte ta. Men da han kom til en god kristen lege, sa legen: "La oss glemme pillene og operasjonen, og heller bygge opp kroppen slik at den kan motstå bihuleproblemene." Det er det!

What's the matter that people don't live as long as they used to? We have to take a shot for this and a shot for that, and spraying ourselves over with all kinds of medicines. What does it do? It gets us soft, fat, flabby, no good. When the men of long ago … Why, we're allergic to everything. Now they're getting allergies and everything else.
I've stood in Africa, couldn't take a shot for Malaria. But a Malaria mosquito would light on my hand, I had Malaria. They don't buzz, and you don't know hardly. They light, they just light on, that's it, you've had it. If you live, you'll have it for fifteen years. And then sometimes you die with it. And there was those natives in their little huts, with mosquitoes all over their legs, them naked. Mosquitoes sticking on them, malaria mosquitoes, and it didn't bother them. Why? They had built up an immunity. They had a God-given inoculation.

Hvorfor lever ikke folk like lenge som de pleide å gjøre? Vi må ta vaksiner for det ene og det andre, og sprayer oss selv med alle slags medisiner. Hva er resultatet? Vi blir svake, fete, dvaskete og udugelige. Mennene fra gamle dager … Vi er allergiske mot alt. Nå får folk allergier og andre lidelser.
Jeg har vært i Afrika, kunne ikke ta en vaksine mot malaria. En malaria-mygg landet på hånden min, og jeg fikk malaria. De summer ikke, og du merker det knapt. De lander, og der har du det – hvis du lever, vil du ha det i femten år. Og noen ganger dør man av det. Men der var de innfødte i sine små hytter, med mygg rundt beina, nakne. Myggestikk overalt, malaria-mygg, og det plaget dem ikke. Hvorfor? De hadde utviklet en immunitet. De hadde en Gud-gitt beskyttelse.

That's what's the matter today with the people. That's what's the matter with the church. We got so much baby shots and man-made theology, until we're sprayed over. What we need is God's inoculation by the Word of the Lord God. Man shall live daily by that kind of a food, to build his soul into inoculation from spiritual diseases that's flowing and jumping around the country. Got lots of notes on this, but I'm going to have to stop.

Dette er problemet i dag med folk. Dette er problemet med menigheten. Vi er overeksponert for menneskeskapte teologier og overfladiske prekener. Det vi trenger er Guds vaksine gjennom Herrens Ord. Mennesket skal leve daglig av denne åndelige næringen, for å bygge sin sjel immun mot de åndelige sykdommene som florerer og sprer seg over landet. Jeg har mange notater om dette, men jeg må stoppe her.

Now, build up, get ready for the inoculation. Now, we live by this, our bodies must have this. And, if we don't then we are subject to all kinds of diseases. And the Word of God, as we believe it and accept it by communion, "Lord, Thy Word is truth."
"My church says, 'You don't have to be born again.' They say, 'Shaking hands is born again.' They say, 'Sprinkling.' They say, 'All these other things, that's it, Father, Son and Holy Ghost.' " But the Bible said to be baptized in the name of Jesus Christ, see. Now, you go ahead with those artificial shots if you want to, you'll make yourself an artificial Christian, see. You don't want that.

Forbered deg nå på vaksinasjonen. Vi lever av dette, våre kropper trenger det. Hvis vi ikke får det, er vi utsatt for alle slags sykdommer. Og Guds Ord, som vi tror på og aksepterer gjennom nattverden, "Herre, Ditt Ord er sannhet."
"Min menighet sier, 'Du trenger ikke å bli født på ny.' De sier, 'Å håndhilse er å bli født på ny.' De sier, 'Sprinkling.' De sier, 'Alle disse andre tingene, det er det, Fader, Sønn og Hellig Ånd.' " Men Bibelen sier å bli døpt i Jesu Kristi navn. Altså, dersom du går videre med disse kunstige løsningene, vil du gjøre deg selv til en kunstig kristen. Det vil du ikke.

You can't have life, only through Christ. And now what does His Word do? It builds up our spiritual body, strong, as we commune with Him, to resist the devil.
You say, "Brother Branham, what's that you say, 'communing in His Word'?"
Yes, He is the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made flesh and dwelt among us." And we are to eat His body. Then His body is His Word, because He is the Word. And He said, in St. John 15, "If ye abide in me, and my communion, my Word, abides in you, then you can ask what you will and it'll be done for you." There you are. That's true. See, ask what you will!

Du kan kun ha liv gjennom Kristus. Hva gjør så Hans Ord? Det bygger opp vår åndelige kropp, slik at den blir sterk mens vi kommuniserer med Ham, og kan motstå djevelen.
Du spør kanskje, "Bror Branham, hva mener du med 'å kommunisere i Hans Ord'?"
Jo, Han er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Vi skal spise Hans legeme, og Hans legeme er Hans Ord, fordi Han er Ordet. I Johannes 15 sier Han, "Dersom dere blir i Meg, og Min kommunikasjon, Mitt Ord, blir i dere, da kan dere be om hva dere vil, og det skal gjøres for dere." Der har du det. Det er sant. Be om hva dere vil!

What do you do? You're building up your body to inoculation from the … Somebody comes in and said, "Oh, our church don't believe in shouting." See, you're built up. What? You've got communion in you, the Word. And you're inoculated from it. If a bunch of nonsense comes in, what is it? It has no Word in it, then you're sure it's wrong. I don't care how real it looks, if it's not the Word leave it alone. Right, leave it alone. I don't care what it does, it must compare with the Word!

Hva gjør du? Du bygger opp kroppen din til å motstå det... Noen kommer inn og sier: "Å, menigheten vår tror ikke på å rope." Se, du er oppbygd. Hva betyr det? Du har samfunn med Ordet i deg. Og du er beskyttet mot det. Hvis en mengde tull kommer inn, hva er det da? Det inneholder ikke Ordet, og da er du sikker på at det er galt. Jeg bryr meg ikke om hvor ekte det ser ut, hvis det ikke er Ordet, la det være. Riktig, la det være. Jeg bryr meg ikke om hva det gjør, det må samsvare med Ordet!

In prayer, as I was quoting Micaiah standing there, looked, it looked really right, why, there was Israel, and that piece of land belonged to them. Those aliens had come in and took it away from them and had built their own houses, and they was occupying part of the land that God give them. So it looked like those four hundred Hebrew prophets was right. But, you know, there was something about Jehoshaphat was spiritual, he said, "Haven't you got another one?"
Said, "I got another one, but," said, "I hate him. The only thing he does is prophesy evil."
Said, "Go get him and let's hear him."
And he went up, he said, "Go on, go on up there, but I seen Israel scattered like sheep having no shepherd." And then he told his vision.

I bønn, mens jeg siterte Mika som sto der, så det virkelig riktig ut. Der var Israel, og det landstykket tilhørte dem. Fremmede hadde kommet inn, tatt det fra dem, bygget sine egne hus, og okkupert en del av landet som Gud hadde gitt dem. Så det virket som om de fire hundre hebraiske profetene hadde rett. Men, du vet, det var noe åndelig ved Josjafat. Han sa, "Har du ikke en annen?"
Han svarte, "Jeg har en annen, men jeg hater ham. Det eneste han gjør er å profetere ondt."
Josjafat sa, "Hent ham og la oss høre ham."
Profeten kom og sa, "Gå opp, gå opp der, men jeg så Israel spredt som får uten hyrde." Deretter fortalte han sin visjon.

Now, whose is right? It looked like the four hundred was right. Four hundred well trained men, saying, "Go up, the Lord is with you." And even Zedekiah had a … two big iron horns built. He said, "By this you'll push the aliens out of the land." He was sure he was right. He knowed he was right. But, you see, he was wrong.
And here's Micaiah, one against four hundred, and he said, "If you go up, Israel will be scattered with no shepherd."
And the others said, "Go up, the Lord is with you!" Now, materially, they was right, the place did belong to Israel. But the Word of the Lord had condemned Ahab, so how could God bless what He had condemned?

Hvem hadde rett? Det kunne virke som de fire hundre hadde rett. Fire hundre veltrente menn sa: "Gå opp, Herren er med deg." Til og med Zedekiah hadde laget to store jernhorn. Han sa: "Med disse skal du drive fremmede ut av landet." Han var sikker på at han hadde rett. Han visste at han hadde rett. Men, du ser, han tok feil.
Og her er Micaiah, én mot fire hundre, og han sa: "Hvis du går opp, vil Israel bli spredt uten hyrde."
De andre sa: "Gå opp, Herren er med deg!" Materielt sett hadde de rett; stedet tilhørte Israel. Men Herrens Ord hadde dømt Ahab, så hvordan kunne Gud velsigne det Han hadde fordømt?

There it is today, see. The Word of communion was in Micaiah. Now, if you're communing with God in taking the real communion, and the spirit in you disagrees with this Word, you're not communing with God, you're communing with devils. And they're so impersonating! The Bible said, "In the last days they'd almost deceive the very elected if possible. But heavens and earth will pass away, but my Word shall not." And as Paul said, Galatians 1:8, "If an angel from heaven preaches any other gospel than this that you've already heard, let him be accursed." Even an angel! In the early church, when those men, like St. Martin, Irenaeus, those godly men, when the devil would appear like an angel of light. But, you watch, he'll be a little bit off the Word.
He appeared to Eve as an angel of light, told her, "Sure, the Lord said this, the Lord said this," but he disagreed with God right at the end. And that's the way false communion does today. When people think they're praying to God, and won't obey the Word, it's a false communion.

Der er det i dag, ser du. Ordet om samfunn lå i Mika. Hvis du kommuniserer med Gud gjennom den sanne nattverden, og ånden i deg er uenig med dette Ordet, da kommuniserer du ikke med Gud, men med djevler. Og de er så etterlignende! Bibelen sier, "I de siste dager skal de nesten bedra selv de utvalgte, om mulig. Men himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal ikke." Og som Paulus sa i Galaterne 1:8, "Om en engel fra himmelen forkynner et annet evangelium enn det dere allerede har hørt, la ham være forbannet." Selv en engel!
I den tidlige menigheten, når menn som St. Martin og Irenaeus, slike gudfryktige menn, opplevde at djevelen dukket opp som en lysets engel, men vær oppmerksom - han vil være litt av Ordet. Han dukket opp for Eva som en lysets engel og sa, "Visst sa Herren dette, Herren sa dette," men motsa Gud på slutten. Det er slik falskt samfunn fungerer i dag. Når folk tror de ber til Gud, men nekter å adlyde Ordet, er det et falskt samfunn.

"If ye abide in me, and my Word in you, then ask what you will," see, "and it'll be done." Now, it just can't go one time, then off the next. "Ye abide in me, my words abide in you," that's, stay there. "Abide" means to rest there, stay right there. Yes, it's inoculation from sinful diseases.

"Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da kan dere be om hva dere vil," se, "og det vil bli gjort." Nå, det kan ikke bare skje én gang og så avta. "Dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere," det betyr å bli værende. "Bli" betyr å hvile der, bli akkurat der. Ja, det er en vaksinasjon mot syndige sykdommer.

Now, let me close in saying this one word now, before we go to the communion table. The blood and the body of the Lord, mixed with faith, that's the blood and the body, that's the Spirit and the Word, mixed with faith, equals eternal life. "He that eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up at the last day." There you are. What is it? The communion of the Lord. The Word and the Spirit, this life is in the blood, the Word and the Spirit equals eternal life, by faith in the Lord.

La meg avslutte med å si dette før vi går til nattverdsbordet. Herrens blod og kropp, blandet med tro – det er blodet og kroppen, det er Ånden og Ordet, blandet med tro – gir evig liv. "Den som spiser Mitt kjøtt og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal oppreise ham på den siste dag." Der har du det. Hva er det? Herrens nattverd. Ordet og Ånden – dette livet er i blodet – Ordet og Ånden gir evig liv gjennom troen på Herren.

Here's my prayer, as I see the end approaching and see, at any minute, something could happen, and know that we're not far off from the coming of the Lord. Lord, then in the name of the Lord Jesus, the Son of God, let me take the Word, the sword, and wave it with what faith I have, and cut my way through every demon power, till I see Jesus, by the communing of His Word.
Commune with His Word. "If ye abide in me, and my Word in you, then ask me what you will and it'll be done for you." How beautiful! There's real communion with the Word and the Spirit, with faith to wave it together, "Ask what you will, and it'll be done for you." Let us pray.

Dette er min bønn: Ettersom jeg ser slutten nærme seg og ser at noe kan skje når som helst, vet jeg at vi ikke er langt unna Herrens komme. Herre, i navnet til Herren Jesus, Guds Sønn, la meg ta Ordet, sverdet, og svinge det med den tro jeg har, for å kjempe meg gjennom enhver demonisk makt, til jeg ser Jesus gjennom Ordet.
Kommune med Ordet. "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere, da be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Så vakkert! Der er virkelig fellesskap med Ordet og Ånden, med tro til å svinge det sammen, "Be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." La oss be.

Gracious and noble holy Father, God, the great I AM, the El Shaddai, to Abraham. O God, how this great communion of the Lord equals eternal life, and how it inoculates from pride, how it inoculates from unbelief, how it inoculates from the sin of the world! It's communion, with love divine to our heavenly Father. And by the righteousness of Jesus Christ we have the access to this table. And we pray, Lord, that You will give each of us that access tonight, in the Spirit. Forgive us. And we want our spiritual bodies to grow. We do not care about joining some church or denomination. We want to build the spiritual body, to the inoculation of sin, to a place where there is no more desire to do wrong, where the Holy Spirit can take His own Word in our lips and speak it just as fresh as it was spoken on that day, because it's the same Spirit that was in the Lord Jesus. I pray, Father, that You'll give that to us.

Kjære nådige og edle hellige Far, Gud, den store Jeg Er, El Shaddai til Abraham. O Gud, hvordan denne store kommunionen med Herren gir evig liv og beskytter oss mot stolthet, vantro og verdens synd! Det er en kommunion, med guddommelig kjærlighet til vår himmelske Far. Og ved Jesu Kristi rettferdighet har vi tilgang til dette bordet. Vi ber, Herre, at Du vil gi hver av oss denne tilgangen i kveld, i Ånden. Tilgi oss. Vi ønsker at våre åndelige legemer skal vokse. Vi bryr oss ikke om å bli med i noen menighet eller konfesjon. Vi vil bygge det åndelige legemet, til beskyttelse mot synd, til et sted hvor det ikke er noe mer ønske om å gjøre galt, hvor Den Hellige Ånd kan ta Sitt eget Ord på våre lepper og tale det like friskt som det ble talt den dagen, fordi det er Den samme Ånden som var i Herren Jesus. Jeg ber, Far, at Du vil gi oss det.

The hours are closing in. Just when, we don't know, that the last one will be saved. But I pray tonight, Lord, if there is those here who doesn't know You as their Saviour, may they find You tonight as they come to this water of baptism, as a memorial, to confess to this body of believers that they believe the story that Jesus of Nazareth was born of the virgin Mary, and was killed, crucified by Pontius Pilate, and was raised up the third day by God, and sits on the right hand of His Majesty, tonight, ever living to make intercessions.

Timene er i ferd med å renne ut. Akkurat når den siste skal bli frelst, vet vi ikke. Men jeg ber i kveld, Herre, at hvis det er noen her som ikke kjenner Deg som sin Frelser, må de finne Deg i kveld når de kommer til dette dåpsvannet, som et minne, for å bekjenne for denne menigheten at de tror historien om at Jesus fra Nasaret ble født av jomfru Maria, ble drept, korsfestet av Pontius Pilatus, og oppreist på den tredje dagen av Gud, og sitter ved høyre hånd av Hans Majestet, evig levende for å gå i forbønn.

And, Father, as we gather around the table now to take this representation of thy broken body, we pray that if there be sin in our midst, Lord, forgive us. You said, "When you come together, tarry one for the other." God, if there's a sin in this congregation, anywhere, I pray that the blood of Jesus Christ will separate that man from his sin, or that woman, boy or girl. And, Father, I pray for myself, that You will separate me from every doubt, every sin, every unbelief, anything. We know that unbelief is sin. It's the only sin there is. "He that believeth not is condemned already." And only sin there is, is not to believe the Word of God. And, Father, if there's any unbelief in me, forgive me, O God, which there is much, and I pray that You forgive me. Forgive my congregation that Thou has given me tonight, and feed them upon the Word. Grant it.
And as we take these little commemorations of the broken body of Him who is raised from the dead and alive forevermore among us, may we receive communion from Him, Lord, the communing of the Holy Spirit. Grant it, Father. We ask in Jesus' name. Amen.

Far, når vi nå samles rundt bordet for å ta del i denne representasjonen av Ditt sønderbrutte legeme, ber vi om tilgivelse dersom det finnes synd blant oss. Du sa, "Når dere kommer sammen, vent på hverandre." Gud, hvis det er synd i denne menigheten, hvor som helst, ber jeg om at Jesu Kristi blod vil skille den mannen fra hans synd, eller den kvinnen, gutten eller jenta. Far, jeg ber også for meg selv; skille meg fra enhver tvil, hver synd, all vantro, hva som helst. Vi vet at vantro er synd. Det er den eneste synden som finnes. "Den som ikke tror, er allerede dømt." Den eneste synden er å ikke tro på Guds Ord. Far, dersom det finnes noen vantro i meg, tilgi meg, Gud, og det er mye, men jeg ber om tilgivelse. Tilgi menigheten som Du har gitt meg i kveld, og fø dem på Ordet. Innvilg det, Herre.
Når vi nå tar disse små minnemerkene av det sønderbrutte legemet til Ham som er oppstanden fra de døde og lever i evighet blant oss, må vi motta nattverden fra Ham, Herre, i den Hellige Ånds fellesskap. Gi oss dette, Far. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Now, to you that must go and cannot stay for the about fifteen-minute communion service… There's not many of us and we'll take the communion. It is not a closed communion. It is absolutely for every Christian believer. God don't have the line drawed between Baptist and Methodist, and so forth. We are all, by one Spirit, baptized into one body, and we're fellow citizens of the kingdom of God. And if there be someone among us who's strange, I'm not here too much, and don't know who is members and who is not. Remember, no matter what church you belong to, that has nothing to do with it. There's only one church, anyhow, and you don't join it, you're born in it. That's right. And you're born into this church of God. And we pray that you'll receive Christ tonight, commune with Him as we remember His broken body, and these little elements that we take, of the Passover, and may God sprinkle our hearts and conscience with the blood.

Til dere som må gå og ikke kan bli for den omtrent femten minutter lange nattverdsgudstjenesten… Vi er ikke mange, og vi vil ta nattverden. Det er ikke en lukket nattverd. Den er absolutt for enhver kristen troende. Gud skiller ikke mellom baptister og metodister, og lignende. Vi er alle, ved én Ånd, døpt inn i én kropp, og vi er medborgere i Guds rike. Hvis det er noen blant oss som er nye eller ukjente, så er jeg ikke her så ofte og vet ikke hvem som er medlemmer og hvem som ikke er det. Husk, uansett hvilken menighet du tilhører, har det ingenting å si. Det finnes bare én menighet, og du melder deg ikke inn i den, du blir født inn i den. Det er riktig. Du blir født inn i denne Guds menighet. Vi ber at du vil motta Kristus i kveld og ha fellesskap med Ham mens vi minnes Hans knekte kropp gjennom disse små elementene fra påskemåltidet. Må Gud strø våre hjerter og samvittigheter med Hans blod.

Now they'll bring forth the communion, and we'll read now from I Corinthians, the 12th chapter. And we're going to take the communion immediately after this, and we trust that God will bless you abundantly. Then as soon as we read this, or just before we read it, if you have to go, well, you can go out easily. And then be with us again Wednesday night, and Sunday morning and Sunday night. If you can stay to take the communion with us, we'll be so happy for you to do it. Then immediately after that, will be the Lord … will be the baptismal service, which will be in about fifteen minutes, or twenty at the most, I suppose. I Corinthians, the 11th chapter, the 23rd verse.
… I have received of the Lord that which I also delivered unto you, That the Lord Jesus the same night … which he was betrayed took bread:
And when he had gave thanks, he brake it, … said, Take, and eat: this is my body, which is broken for you: this do in remembrance of me.
After the same manner also he took the cup, and when he had supped, saying, This is the cup of the new testament in my blood: this do ye, as oft as you drink it, in remembrance of me.
For as oft as you eat this bread, and drink this cup, you do shew forth the Lord's death till he come.
Wherefore whosoever shall not eat this … whosoever shall eat this bread, and drink this cup of the Lord, unworthily, shall be guilty of the body and the blood of the Lord.
But let a man examine himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.
For he that eateth and drinketh unworthily, eateth and drinketh damnation to himself, not discerning the Lord's body.
For this cause many are sick and weakly among you, … many sleep.
For if we should judge ourselves, we should not be judged.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
Wherefore, my brethren, when you come together to eat, tarry one for the other.

Nå vil de bringe frem nattverden, og vi skal lese fra Første Korinterbrev, kapittel 12. Vi skal ta nattverden umiddelbart etter dette, og vi håper at Gud vil velsigne dere rikelig. Hvis du må gå, kan du gjøre det enkelt etter at vi har lest, eller rett før. Vær gjerne sammen med oss igjen onsdag kveld, søndag morgen og søndag kveld. Hvis du kan bli og ta nattverden med oss, vil vi bli svært glade for det. Deretter vil vi straks ha dåpsgudstjeneste, som vil finne sted om cirka femten eller tjue minutter.
Lesing fra Første Korinterbrev, kapittel 11, vers 23:
"For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også overleverte til dere: At Herren Jesus, den natt Han ble forrådt, tok et brød,
og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: 'Ta, spis; dette er Min kropp, som er brutt for dere; gjør dette til Minne om Meg.'
På samme måte tok Han også kalken etter måltidet og sa: 'Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod; gjør dette, så ofte som dere drikker det, til Minne om Meg.'
For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker denne kalken, forkynner dere Herrens død inntil Han kommer igjen.
Derfor, den som spiser dette brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, skal være skyldig i Herrens kropp og blod.
Men la et menneske prøve seg selv, og slik la ham ete av brødet og drikke av kalken.
For den som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker seg selv til doms, da han ikke gjør det til Minne om Herrens kropp.
Derfor er mange svake og syke blant dere, og mange sovner inn.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Men når vi dømmes, blir vi refset av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre."

Now, just a moment of silent prayer for every one of us, pray for me while I pray for you. Grant these requests, Almighty God. Forgive us of our trespasses as we forgive those that trespass against us. This we ask in Jesus Christ's name. Amen.

Nå, et øyeblikk med stille bønn for hver og en av oss. Be for meg mens jeg ber for dere. Innvilg disse bønnene, Allmektige Gud. Tilgi oss våre overtredelser slik vi tilgir dem som har forbrutt seg mot oss. Dette ber vi om i Jesu Kristi navn. Amen.

These little parcels that is kosher bread made without lard, seasoning, and so forth, which represents the body of the Lord. It is not round, it's broke in all pieces. It's because that it means His broken body that was broke for us. And may God grant His blessings to everyone that eats it. Now, it is not the body, it only represents the body. I have no power, no one else does, to make it anything but bread. God alone. And that's what He told us, to eat this bread and drink this cup of wine. Now let us bow our heads.

Disse små pakkene er kosherbrød laget uten smult, krydder eller lignende, og representerer Herrens kropp. De er ikke runde, men brutt opp i små biter for å symbolisere Hans kropp som ble brutt for oss. Må Gud gi sin velsignelse til alle som spiser det. Dette er ikke selve kroppen, men kun en representasjon av kroppen. Jeg har ingen makt, og ingen andre heller, til å gjøre det til noe annet enn brød. Kun Gud kan det. Det var Han som ba oss om å spise dette brødet og drikke denne vinen. La oss nå bøye våre hoder.

Most holy God, whose servants we are, in the name of Jesus Christ, sanctify this bread for its intended use, to make us, as we receive it, remember that our Lord was crucified; and His body, precious and holy as it was, was mingled with stripes and thorns and nails, for us, that through His riven body came forth the Spirit that gives us eternal life. May we, Lord, as we eat this, have journeying grace, as Israel did forty years in the wilderness, and not a feeble one among them. Father God, grant this, as we pray You sanctify this bread, kosher bread, for its intended use. In Jesus' name. Amen.

Aller helligste Gud, vi som er Dine tjenere, hellige dette brødet i Jesu Kristi navn for dets tiltenkte bruk. Når vi mottar det, skal vi huske at vår Herre ble korsfestet; at Hans kropp, så dyrebar og hellig som den var, ble mishandlet med piskeslag, torner og nagler for vår skyld. Gjennom Hans sønderrevne kropp kom Den Hellige Ånd, som gir oss evig liv. Må vi, Herre, når vi spiser dette, få reisende nåde, slik Israel fikk i førti år i ørkenen, uten at noen blant dem ble svak. Far Gud, innvilg dette, mens vi ber Deg hellige dette brødet, kosher brød, til dets tiltenkte bruk. I Jesu navn. Amen.

The cup of the New Testament, the blood. I think of that song, "Ever since by faith I saw that stream Thy flowing wounds supply, redeeming love has been my theme, and shall be till I die." When I see this blood, grapes, the blood of grapes, I know it represents the blood that came forth from the Lord Jesus' body. May ever who receives this have eternal life, may sickness depart out of their bodies, may weariness and feebleness, oppression, may the devil (in every form) leave them, that they might have great strength and health and eternal life, to let their light shine before this wicked and adulterous generation we live in, to glorify God.

Kalken med det Nye Testamentet, blodet. Jeg tenker på sangen: "Siden troens øyne så den strøm, fra Dine sår som blør, har forløsningskjærlighet vært mitt tema, og skal være til jeg dør." Når jeg ser dette blodet, druene, drueblodet, vet jeg at det representerer blodet som rant fra Herren Jesu kropp. Må alle som mottar dette få evig liv, må sykdom forlate deres kropper, må tretthet, svakhet og undertrykkelse forsvinne; må djevelen (i enhver form) forlate dem, slik at de kan få stor styrke, helse og evig liv, for å la deres lys skinne for denne onde og utro generasjonen vi lever i, til Guds ære.

Heavenly Father, we present to You the fruit of the vine. In the name of Jesus Christ, sanctify it, to represent the blood of Thy Son, Jesus, in it we have, "Wounded for our transgressions, with his stripes we were healed." Grant, Lord, that life will come to us, eternal life in great abundance, that we might be able to serve You better, have strength and health to carry us from place to place where we expect to serve You, wherever You will call us. Grant these blessings in Jesus' name, we pray. Amen.

Himmelske Far, vi legger frem for Deg frukten av vintreet. I Jesu Kristi navn, hellige den så den representerer blodet til Din Sønn, Jesus. I Hans blod finner vi, "Såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet." Gi oss, Herre, liv i overflod, evig liv, så vi kan tjene Deg bedre, ha styrke og helse til å bevege oss dit Du kaller oss til å tjene Deg. Skjenk oss disse velsignelsene i Jesu navn, ber vi. Amen.