Et Paradoks

Norsk tittel: Et Paradoks
Original tittel: A Paradox
Dato: 1962-01-28
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

You know, I've had some experience (I'll hurry) with pagans---pagan religions, idols. I've been in Africa, India. I've seen the fire-walkers when they was standing up there, with a great big old image there, with big eyes (rubies) like that, and big rubies in the ears. And how those poor people… They're not hypocrites.
Farmers come out there, and they get ready for that. The priest blesses them, pours the holy water on them, and they take big fishhooks with balls, about that big around full of water, and just hook their flesh full of them, doing sacrifice to an idol. Then they take … put them in their ears, sew their mouth together, put a lance up through there. If they've lied, put their nose and mouth together and pull it down. And then walk through fire---a strip four or five feet wide, thirty feet deep sometimes, all the way across for thirty yards, through that fire, getting themselves ready for that … for an idol. Now idolatry is a bad thing.

Norsk:

Jeg har hatt en del erfaring (jeg skal skynde meg) med hedninger—hedenske religioner og avguder. Jeg har vært i Afrika og India. Jeg har sett ildvandrere stå der med en stor gammel statue med store øyne (rødrubiner) og store rubiner i ørene. Og hvordan disse stakkars menneskene... De er ikke hyklere.
Bønder kommer dit, forbereder seg, og presten velsigner dem, heller hellig vann over dem. De tar store fiskekroker med kuler, omtrent så store rundt, fylt med vann, og hekter dem i kjøttet som en offerhandling til en avgud. De setter dem i ørene, syr sammen munnen, setter en lanse opp gjennom den. Hvis de har løyet, setter de nesen og munnen sammen og trekker den nedover. Så går de gjennom ild—en stripe på fire-fem fot bred, tretti fot dyp noen ganger, hele veien på tretti meter, gjennom ilden, forbereder seg for en avgud.
Avgudsdyrkelse er en forferdelig ting.

Now let me just background this just a moment, 'cause I'm just going to … a few more remarks, then I'm going to close. But I want to make this. You see, it was … it's going to be a paradox.
The pagan, the idolater… Now, the Indians out here, here in the Southwest, they used to worship idols. They had what they called the rain god. It was a mud turtle. They knowed he lived down in the rain, down in the earth, and they believed that that god of the rain come into that mud turtle. Now, in the old pagan Rome they used to have Jupiter, and many of the gods. And they say that those gods live. And they had wars. You've studied mythology, and so forth. So these gods was supposed to…

La meg gi litt bakgrunn for dette, bare et øyeblikk. Jeg skal bare komme med noen få bemerkninger til før jeg avslutter. Men jeg ønsker å få dette fram. Du ser, det kommer til å bli et paradoks.
De hedenske, avgudsdyrkerne... Indianerne her i sørvest pleide å tilbe avguder. De hadde det de kalte regnguden, som var en gjørmeskilpadde. De visste at den levde nede i regnet, nede i jorden, og de trodde at regnguden kom til denne gjørmeskilpadden. I det gamle hedenske Roma pleide de å ha Jupiter og mange andre guder. De hevdet at disse gudene levde og hadde kriger. Du har studert mytologi og lignende. Så disse gudene ble antatt å...

If He'll at least … two or three people out there in the audience that's sick, or needy, or something, if you'll just pray… Now look. If you'll look to God and say, "Lord Jesus, Brother Branham don't know me. He knows nothing about me. But he's made a declaration, and I've heard him explain it out of the Bible, that You still live. And I heard him praying that You'd show us something, just like You did before You was crucified. Therefore we'll … the great Holy Spirit that we believe we have, it'll prove itself---that it's God." Is that right?---prove it among us.
Now you pray, and just believe now. And say, "Lord…" Now, does the Bible say this? Ministers, all you preachers that believe this, look. Jesus Christ is a high priest right now, sitting at the right hand of the majesty of God. Is that right? A high priest that can be touched by the feeling of our infirmities, is that right? How many knows that's New Testament doctrine? New Testament doctrine. All right.

Hvis Han i det minste ... to eller tre personer i publikum som er syke eller trengende, hvis du bare vil be ... Nå se. Hvis du ser mot Gud og sier: "Herre Jesus, Bror Branham kjenner meg ikke. Han vet ingenting om meg. Men han har kommet med en erklæring, og jeg har hørt ham forklare fra Bibelen at Du fortsatt lever. Og jeg hørte ham be om at Du skulle vise oss noe, akkurat som Du gjorde før Du ble korsfestet. Derfor vil vi ... at Den Hellige Ånd, som vi tror vi har, vil bevise seg selv---at Det er Gud." Er det riktig?---bevise det blant oss.
Nå, be og bare tro nå. Og si: "Herre ..." Nå, sier Bibelen dette? Forkynnere, alle dere predikanter som tror dette, se. Jesus Kristus er en yppersteprest akkurat nå, sittende ved Guds høyre hånd. Er det riktig? En yppersteprest som kan røres ved følelsen av våre skrøpeligheter, er det riktig? Hvor mange vet at det er Nytestamentlig lære? Nytestamentlig lære. All right.

Then how would that high priest act, if you touched Him? If He's the same, He'd act the same way, like that woman that touched Him.
You say, "If I'd have been there, I would have touched Him."
You can touch Him right now. The Bible said so, and that's what I believe, is the Bible. You believe it … all your heart. Don't doubt it. Anywhere in the building.
Now, be real reverent. Just as reverent… I don't say God will do it. I don't know. How many ever seen that picture of the angel of the Lord? Oh, sure. We got it, see. I had that in the notes this afternoon---not time for it.

Hvordan ville ypperstepresten oppføre seg hvis du rørte ved Ham? Hvis Han er den samme, ville Han oppføre seg på samme måte som da kvinnen rørte ved Ham.
Du sier: "Hvis jeg hadde vært der, ville jeg ha rørt ved Ham."
Du kan røre ved Ham akkurat nå. Bibelen sier det, og det er det jeg tror på—Bibelen. Tro på det med hele ditt hjerte. Ikke tvil. Hvor som helst i bygningen.
Vær nå veldig ærbødig. Like ærbødig ... Jeg kan ikke si om Gud vil gjøre det. Jeg vet ikke. Hvor mange har sett bildet av Herrens engel? Åh, sikkert. Vi har det, ser du. Jeg hadde det i notatene i ettermiddag—ikke tid for det.

While we remain standing just a moment, let's pray. Our heavenly Father, we are approaching thy throne of mercy in the name of the Lord Jesus. We're nearing the end of this convention now, and it is told us in the Scriptures that Jesus, at the end of the feast, stood and cried. There might have been expectations that He'd hoped that would've been fulfilled. God, we're waiting with great anticipations, knowing the feebleness of human beings. But, God, we have expected a great outpouring of your Spirit, something extraordinary.
And I look upon your little servant, Carl Williams, see his little twisted hands, and scraping his feet across the ground, sitting here pouring something into his nose constantly to breathe---and know that both day and night has he worked and labored. My heart goes for him. God, You won't disappoint him.

Mens vi står en stund til, la oss be. Himmelske Far, vi nærmer oss Din barmhjertighetstrone i Herrens Jesu navn. Vi er nå ved slutten av dette stevnet, og vi kjenner fra Skriften at Jesus, ved slutten av høytiden, sto og ropte. Kanskje hadde Han forventninger som Han håpet ville bli oppfylt. Gud, vi venter med store forventninger, vel vitende om menneskenes skrøpelighet. Men, Gud, vi har forventet en stor utøsing av Din Ånd, noe ekstraordinært.
Jeg ser på Din lille tjener, Carl Williams, og ser hans forvridde hender og måten han skraper føttene mot bakken mens han hele tiden må tilføre noe i nesen for å puste – og jeg vet at han har arbeidet og slitt både dag og natt. Mitt hjerte går ut til ham. Gud, Du vil ikke skuffe ham.

And this week, passing through the valley here with these, your servants, preaching in their churches, they never told me what to speak. Just said, "Go on." You see that fine cooperation and lovely spirit. They, too, are here waiting for something to happen. So we literally feel the Holy Spirit crying out in us, "Come, Lord Jesus." Fill our expecting hearts. Give us that what we are searching for, Lord---great measure of your grace, we pray.
We are unworthy to ask such a blessing. But, Lord, there is none of us worthy. But we do not claim to that; we're only thinking of the sacrifice that Jesus made for us that He'd cleanse us. And we come asking in his name, now, that each heart will be ministered to some time between now and the closing of the service; that when we leave today from here and go to our different places, may we be able to say like those coming from Emmaus, "Did not our hearts burn within us?"

Denne uken, mens vi gikk gjennom dalen her med disse, dine tjenere, og forkynte i deres menigheter, gav de meg aldri instruksjoner om hva jeg skulle tale om. De sa bare: "Fortsett." Du ser den fine samarbeidsevnen og den kjærlige ånden. De er også her og venter på at noe skal skje. Så vi føler bokstavelig talt at Den Hellige Ånd roper i oss: "Kom, Herre Jesus." Fyll våre forventningsfulle hjerter. Gi oss det vi søker, Herre—en stor mål av din nåde, ber vi.
Vi er uverdige til å be om en slik velsignelse. Men, Herre, det er ingen av oss som er verdige. Vi påberoper oss ikke vår egen verdi; vi tenker kun på det offeret Jesus gjorde for oss, at Han ville rense oss. Og vi kommer nå og ber i Hans navn, om at hvert hjerte vil bli betjent en gang mellom nå og avslutningen av møtet; at når vi forlater dette stedet i dag og drar til våre ulike hjem, må vi kunne si som de som kom fra Emmaus: "Brant ikke våre hjerter i oss?"

For the risen Lord walked with them, and He did something in the midst of them. After walking with Him all day---and they did not understand just who He was---they knowed it was a blessing to be with such a teacher. But when He did something just like He did it before the crucifixion, they knew no man did that like that but He. And they really knew that it was the Lord Jesus. Quickly they went to tell others.
God, we pray that it'll repeat again today. Do the exceedingly abundantly for us, Lord, that we might leave this convention Monday night, going to our homes and different places, and saying, "Did not our hearts burn within us as we heard Him speaking through his servants throughout the convention?" Grant these things, Lord, to we unworthy servants, in the name your holy child, Jesus. Amen.
Be seated.

Den oppstandne Herren vandret med dem og gjorde noe midt iblant dem. Etter å ha gått med Ham hele dagen uten å forstå hvem Han var, visste de at det var en velsignelse å være sammen med en slik lærer. Men da Han gjorde noe på samme måte som før korsfestelsen, visste de at ingen andre kunne gjøre det. Da forsto de at det virkelig var Herren Jesus. Raskt gikk de for å fortelle andre.
Gud, vi ber om at dette må gjenta seg i dag. Gjør det overveldende for oss, Herre, slik at vi kan forlate dette stevnet på mandag kveld, dra hjem til forskjellige steder, og si: "Brant ikke våre hjerter i oss mens vi hørte Ham tale gjennom sine tjenere under stevnet?" Bevilg oss disse tingene, Herre, Vi uverdige tjenere, i navnet Din hellige Sønn, Jesus. Amen.
Vennligst sitt.

(Is this your Bible, brother?) This is indeed an extraordinary time for me. And I'm under great anticipation also, and expectations for something to take place during this meeting that's different. And if we should be closing the service this afternoon, I'm sure that all of us could say, "It's been good to be here": the first night to hear Brother Oral Roberts, and his mighty message to the people of the moral decay of the people; then, along come one of the most impact messages of twelve or fifteen minutes from our Brother Velmer Gardner. I looked upon him and admired him with great admiration, how that he could pack so much in just a little time.

Ja, Bror, dette er virkelig en ekstraordinær tid for meg. Jeg har store forventninger om at noe spesielt vil skje under dette møtet. Hvis vi skulle avslutte møtet i ettermiddag, er jeg sikker på at vi alle kunne si: "Det har vært godt å være her." Den første kvelden fikk vi høre Bror Oral Roberts og hans kraftige budskap om det moralske forfallet blant folket. Deretter fulgte en av de mest betydningsfulle talene på tolv eller femten minutter fra vår Bror Velmer Gardner. Jeg så på ham med stor beundring og beundret hvordan han kunne formidle så mye på så kort tid.

I was telling my wife back there about it when we got home, and she said, "Well," said, "Bill, that's what they alw… You keep them too long."
I said, "Honey, I'm just too slow. I can't think of it that fast. God's just merciful to me to let me be slow, I guess, and kind of let me go along, show me his goodness."
Then to hear a medical doctor the other night… Yes, last night, right, Brother Shakarian. You know, I have many fine medical doctor friends. I was interviewed at Mayo's, you know. You got the magazine, the … I believe it's called the … oh, "Reader's Digest,"---about five years ago, "The Miracle of Donny Martin" over there at California. And I met that staff of doctors there---the nicest fellows you'd want to meet.

Jeg fortalte kona mi om det da vi kom hjem, og hun sa: "Vel, Bill, det er det de alltid... Du holder dem for lenge."
Jeg svarte: "Kjære, jeg er bare for treg. Jeg kan ikke tenke så raskt. Gud er bare nådig mot meg ved å la meg være treg og vise meg Sin godhet."
Så hørte jeg en lege her om natten… Ja, i går kveld, Bror Shakarian. Du vet, jeg har mange fine legevenner. Jeg ble intervjuet på Mayo-klinikken, som du vet. Du fikk magasinet, jeg tror det heter "Reader's Digest," for omtrent fem år siden, "Miraklet med Donny Martin" der borte i California. Og jeg møtte den lægestaben der—det var de hyggeligste folkene du kunne møte.

But when I heard that doctor the other night, giving that exhortation about Jesus, I thought he might be real good on his diagnosis if he's going to examine the physical body; and he didn't do too good … or, too bad a job on diagnosing the spiritual condition---had a real good diagnosis of that. And the words that he said… I hope I never have to call for his service. But if I ever do, I want a man like that to perform the operation, if I ever have to have one---one that's got his trust in the Lord.

Da jeg hørte den legen her om natten, gi en oppfordring om Jesus, tenkte jeg at han kanskje er veldig god på sin diagnose når han skal undersøke den fysiske kroppen. Og han gjorde det ikke for dårlig—eller for dårlig en jobb med å diagnostisere den åndelige tilstanden heller—han hadde en veldig god diagnose der. Og ordene han sa… Jeg håper jeg aldri trenger å be om hans tjenester. Men hvis jeg noen gang gjør det, vil jeg ha en mann som ham til å utføre operasjonen, hvis jeg noen gang må ha en—en mann som setter sin lit til Herren.

Along with that, and hearing other men… Some of them I didn't even know. I certainly believe it would be great if we just went home right now. It would be wonderful. But I believe He's going to grant us some more blessings, because there's many here. I'm waiting to hear this Brother Brown, I believe, tomorrow night. And I've never… Episcopalian, huh? Presbyterian. Mistake like that, I might as well read the Scripture and go on, hadn't I? May I say this, Brother Brown: a brother in Christ. I know I'm right, then. I've heard much about him, and I sure want to hear him.

I tillegg til dette, og å høre andre menn... Noen av dem kjente jeg ikke engang. Jeg tror absolutt at det ville vært flott om vi bare dro hjem nå. Det ville vært underbart. Men jeg tror Han vil gi oss flere velsignelser, fordi det er mange her. Jeg ser frem til å høre Bror Brown, tror jeg, i morgen kveld. Og jeg har aldri… Episkopal? Presbyterianer. En slik feil, jeg burde vel heller lese Skriften og gå videre, ikke sant? Må jeg si dette, Bror Brown: en bror i Kristus. Da vet jeg at jeg har rett. Jeg har hørt mye om ham, og jeg vil virkelig gjerne høre ham.

… get to meet all of our friends. And then the little chopped-up, stirred-up message yesterday morning. Then to see Satan jump on a little woman, rush her out there… Oh, if the people'd just be spiritual! Standing here, I felt that great pressure. She went out, and I prayed, "Heavenly Father, send the Holy Spirit after her." He caught her, right out there, brought her back, cast the evil from her. And I understand she got the Holy Ghost now. So we're thankful for that. "In my name they shall cast out devils."

… få møte alle våre venner. Og i går morges ga jeg en kortfattet, sammensatt preken. Så deretter så jeg Satan angripe en liten kvinne og dra henne med seg… Å, hvis bare folk kunne være åndelige! Mens jeg stod her, kjente jeg et stort press. Hun gikk ut, og jeg ba: "Himmelske Far, send Den Hellige Ånd etter henne." Han fanget henne der ute, brakte henne tilbake og kastet det onde ut av henne. Nå forstår jeg at hun har mottatt Den Hellige Ånd. Vi er takknemlige for det. "I Mitt navn skal de drive ut onde ånder."

Now let's turn to a scripture. And I've got about six pages of them wrote down here, but I won't get to all of those, but just a few. And just express my thanks to all of you for your fine fellowship and cooperation … and can bear with me the way you do.
We was at a little church this morning, the Church of God over here, somewhere back… We went up this way, and went back… I wouldn't know where it was at, but certainly a lovely pastor there also. And that church had just waited. I was just ten days late for that church, ten days late. But we certainly had a wonderful time, fellowship with the Lord Jesus.

La oss nå vende oss til en skrift. Jeg har skrevet ned omtrent seks sider med skrifter, men vi kommer ikke gjennom alle. Jeg ønsker å uttrykke min takk til dere alle for det fine fellesskapet og samarbeidet ... og for at dere holder ut med meg slik dere gjør.
Vi var i en liten menighet i formiddag, Menigheten Guds Kirke, et sted her i nærheten ... Vi dro denne veien, og så tilbake ... jeg vet ikke akkurat hvor det var, men det var en aldeles nydelig pastor der også. Jeg kom ti dager for sent til den menigheten. Vi hadde en vidunderlig tid, fellesskap med Herren Jesus.

Now you that mark down texts, if I should call it that, or you mark down the Scripture reading: from Joshua, the book of Joshua, feeling that the Holy Spirit has laid this upon my heart for this afternoon. Joshua 10:12, one verse:
Then spake Joshua to the Lord in the day when the Lord delivered up the Amorites before the children of Israel, and he said in the sight of Israel, Sun, stand thou still upon Gibeon; and thou, Moon, in the valley of Ajalon.
Say that's an unusual text? That's right, an unusual Scripture reading. My text this afternoon is "A Paradox."
You know, God takes unusual things, does things in unusual ways, and He's very unusual. But He works all things together for good to them that love Him---drawing from this the conclusion of the subject of "A Paradox."

Til dere som noterer tekstene eller Skriftlesingen: Jeg vil hente fra Josvas bok, og jeg føler at Den Hellige Ånd har lagt dette på mitt hjerte for denne ettermiddagen. Josva 10:12, ett vers:
Da talte Josva til Herren den dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, og han sa foran Israel: "Sol, stå stille over Gibeon; og du, Måne, i Ajalons dal."
Er ikke det en uvanlig tekst? Jo, det er en uvanlig Skriftlesing. Min tekst denne ettermiddagen er "Et Paradoks."
Gud bruker ofte uvanlige ting og handler på uvanlige måter. Han er veldig uvanlig, men Han virker alt sammen til det gode for dem som elsker Ham. Fra dette trekker jeg konklusjonen til emnet "Et Paradoks."

Now, I went… Thinking of that, I got the dictionary. And I thought, "That's kind of an unusual word. We don't use it too much." And I thought, "Maybe, Lord, because You placed that upon my heart, there may be something there that I should look up." And Webster's dictionary says a paradox is something incredible but true; something that's incredible, but yet it's true. It doesn't seem like it could be true at all; but it is true. That's a paradox.

Jeg gikk... Med det i tankene, hentet jeg ordboken. Jeg tenkte: "Det er et litt uvanlig ord. Vi bruker det ikke ofte." Så tenkte jeg: "Kanskje, Herre, siden Du la dette på mitt hjerte, er det noe her jeg bør undersøke." I Webster's ordbok står det at et paradoks er noe utrolig, men sant; noe som virker usannsynlig, men likevel er sant. Det ser ikke ut til å kunne være sant i det hele tatt, men det er sant. Det er et paradoks.

I began to think then how many paradoxes that we could point out. And if we would stop this afternoon it would amaze you to see how many things that scientifically it could not be; but yet it is. This world hanging in space is a paradox. We're told that it's turning around, making its complete circle every twenty-four hours, and it's approximately twenty-five thousand miles around the world. And you know, you can… There's nothing in the world that'll move that perfect like that world does. And the eclipse of the moon from the great solar system… How are they standing in the air, revolving so perfectly, and around the equator, till you can time it for twenty or thirty years, and it'll not miss a second.

Jeg begynte å tenke på hvor mange paradokser vi kunne peke på. Og hvis vi stopper opp i ettermiddag, vil du bli forbløffet over å se hvor mange ting som vitenskapelig sett ikke kunne være mulige, men likevel er det. Denne verdenen som henger i rommet, er et paradoks. Vi får vite at den roterer rundt seg selv, og fullfører en sirkel hver tjuefire timer, med en omkrets på omtrent tjuefem tusen mil. Og du vet, ingenting i verden beveger seg så perfekt som denne jorden. Solsystemets måneformørkelser... Hvordan kan de stå i luften og rotere så perfekt, og rundt ekvator, slik at du kan beregne tiden for tjue eller tretti år uten å bomme på et sekund?

I have a watch here, and… It was give to me by some good friends over … when I was in Switzerland, just a common Swiss watch---a little watch probably cost about $150, or something. But it's a good one to me. And it's called the Vulcan Cricket, and it's one of the best timepieces I ever wore. Yet, I can set that and time it. Within two or three months either it's fast or slow. And there's nothing that we have that'll keep anything perfect.
But God's time is perfect. It just doesn't miss a tick. How is this great celestial ball hanging in the air, not fastened on to anything, turning itself around and around this way every twenty-four hours; and every twelve months completely around, from the sun coming back? Summer, winter, autumn, spring. Perfect---just exactly. And it's been doing that for thousands of years. There is not a man on earth that can explain that.

Jeg har en klokke her som jeg fikk av noen gode venner da jeg var i Sveits. Det er bare en vanlig sveitsisk klokke, sannsynligvis verdt rundt 150 dollar. Men for meg er den veldig bra. Den heter Vulcan Cricket, og det er en av de beste klokkene jeg noen gang har hatt. Selv om jeg kan stille den nøyaktig, vil den etter to eller tre måneder enten gå for fort eller for sakte. Ingenting vi har kan holde seg helt perfekt.
Men Guds tid er perfekt. Den glipper aldri. Hvordan kan denne store himmelkroppen henge i luften, uten å være festet til noe, rotere rundt seg selv hvert døgn og fullføre en krets rundt solen hvert tolvte måned? Sommer, vinter, høst, vår – helt perfekt, år etter år. Og det har den gjort i tusenvis av år. Ingen på jorden kan forklare det.

Which is up and down? Is the North Pole on top, or is the South Pole on top? We don't know, because we're in space. And you throw a ball in the air and can watch it. It will not make two revolutions in the same place. It's falling, going up, and it's making its own wind, just as the earth, gravitation holding it. But it won't turn twice in the same spot, either going up, or coming down. But yet, this great ball has turned thousands times thousands of years, not missed a bit. That's a paradox.

Hvilken retning er opp og ned? Er Nordpolen på toppen, eller er Sydpolen på toppen? Vi vet ikke, fordi vi er i verdensrommet. Kaster du en ball opp i luften og ser på den, vil den ikke fullføre to omløp på samme sted. Den faller, går opp, og lager sin egen vind, akkurat som jorden, holdt av tyngdekraften. Men den vil ikke rotere to ganger på samme sted, enten den går opp eller ned. Men allikevel har denne store ballen rotert tusenvis av år uten å miste et eneste slag. Det er et paradoks.

It's a paradox when you watch that moon. Look at the tides out on the coast here, how those angry waves with about four-fifths of the earth, almost, in water… Go to the seashore and watch that tide as those angry big waves breaking way out there, half a mile out in the ocean or more, beating against that ocean bank. Why doesn't it just come on over? There's just one thing keeping it from doing so. That's the moon. That moon's God's watchdog. He watches over that seashore because God has set its boundaries, and it cannot pass that.
But when that moon begins to turn around to look at Father, notice that tide will slip out, or slip in. Then when he turns back, it takes its place again. It has to, because it's God's watchdog.

Det er et paradoks når du ser på månen. Se på tidevannet her ute ved kysten, hvordan de rasende bølgene med omtrent fire femtedeler av jordens overflate dekket av vann… Gå ned til stranden og se på tidevannet, de store rasende bølgene som bryter langt ute, kanskje en halv kilometer eller mer, og slår mot kystbanken. Hvorfor kommer det ikke bare over? Det er kun én ting som holder det tilbake. Det er månen. Månen er Guds vakthund. Han våker over kystlinjen fordi Gud har satt grensene, og det kan ikke gå over dem.
Men når månen begynner å dreie rundt for å se på Faderen, legger du merke til at tidevannet trekker seg tilbake eller kommer inn. Når den vender tilbake, tar tidevannet sin plass igjen. Det må det, fordi det er Guds vakthund.

That moon millions of miles away from the earth, how can it affect the earth? How can it draw a line? Why don't that sea run in a few hundred miles, and then stop? Because God set its boundaries. It cannot pass that. And He's got a watchman to see that it doesn't pass it.
And anyone knows when the moon goes down, the tide goes with it; rises, it rises with it. Another paradox. No one can explain it. We don't know how … what effect that that moon upon the earth would have, and what would it do to the tide? It's a paradox.
We can plant a seed in the earth and that seed will lay in the earth all through the winter. Like a wheat ---that wheat seed is composed of a skin on the outside. Then the inside is a pulp. And in that middle of that pulp is a germ. That's right. That's the way you're composed.

Månen, millioner av kilometer fra jorden, hvordan kan den påvirke jorden? Hvordan kan den trekke en linje? Hvorfor går ikke havet noen hundre kilometer inn og stopper der? Fordi Gud har satt grensene. Det kan ikke gå forbi dem. Og Han har en vaktmann som ser til at det ikke skjer.
Alle vet at når månen går ned, følger tidevannet med; stiger den, stiger tidevannet med. Nok en paradoks. Ingen kan forklare det fullt ut. Vi vet ikke hvordan ... hvilken effekt månen har på jorden, og hva den gjør med tidevannet. Det er et paradoks.
Vi kan plante et frø i jorden, og det frøet vil ligge i jorden gjennom hele vinteren. Som et hvete ... det hvete-frøet består av en ytterskall. Inne i skallet er det en pulp. Og i midten av denne pulpen er det en kim. Det er riktig. Slik er også du sammensatt.

You've got … made up of soul, body, and spirit. The outside, which is the body, is controlled by five senses. You enter that body by five senses---see, taste, feel, smell, and hear. Inside the body is a soul. That soul has five gates---conscience, and so forth, memory. But inside of that is a spirit. That's what controls it all. There's only one gate to that, and that's free moral agency, to act---receive, or refuse.

Du består av sjel, kropp og ånd. Det ytre, som er kroppen, styres av fem sanser. Du opplever kroppen gjennom de fem sansene: syn, smak, følelse, lukt og hørsel. Inne i kroppen finnes sjelen. Sjelen har fem porter: samvittighet, hukommelse og så videre. Men inne i sjelen er ånden. Det er ånden som styrer alt. Den har bare én port: fri vilje, til å handle---ta imot eller avslå.

And that seed planted in the ground, then what happens? The winter comes on and bursts it. The skin's gone, the pulp's gone. And that germ of life, you can't find it. But in the springtime, it comes back again.
Here sometime ago I was down in Kentucky, squirrel hunting. And it was dry weather, and we couldn't find any squirrels, so we went over in the knob part of the country.
Mr. Wood, a friend of mine, said, "Well, Brother Branham," said, "I know a man over there that's got lots of timber, and there's some big hollows down deep. It'll probably be damp, we can slip through those."

Når et frø plantes i jorden, hva skjer da? Vinteren kommer og frøet brister. Skallet er borte, massen er borte. Og livsspirene, de er umulig å finne. Men om våren kommer de tilbake igjen.
For en tid tilbake var jeg på ekornjakt i Kentucky. Været var tørt, og vi fant ingen ekorn, så vi dro til åsene i området.
Mr. Wood, en venn av meg, sa: "Vel, Bror Branham, jeg kjenner en mann der borte som har mye skog, og det er noen dype daler der. Det er sannsynligvis fuktigere der, vi kan snike oss gjennom dem."

And while I was over there, why, we pulled up to a house, and he said, "I wouldn't get out, 'cause this fellow's an infidel." Said, "He just doesn't believe in God, and he curses the very thoughts of God."
I said, "All right. I'll stay in the car."
So then, we pulled up, and he walked over under a little apple tree where the old man was sitting, about seventy-five. And he spoke to him, and called him by name. He said, "My name is Banks Wood." He said, "I would like to know if we can hunt on your place."
The old fellow looked at him, said, "Are you Jim Wood's son?"
He said, "I am."
He said, "Help yourself, anywhere you want to go. Plenty of room here. I got five hundred acres of woods." He said, "Well, how is Jim getting along?", talked just a moment.

Mens jeg var der, stoppet vi ved et hus, og han sa: "Jeg ville ikke gått ut, for denne mannen er en ateist. Han tror ikke på Gud og forbanner til og med tanken på Gud." Jeg sa: «Greit. Jeg blir i bilen.»
Vi kjørte opp til huset, og han gikk bort til et lite epletre hvor den gamle mannen satt. Han var omtrent 75 år. Han snakket til ham og kalte ham ved navn. Han sa: "Mitt navn er Banks Wood. Jeg lurte på om vi kan jakte på eiendommen din."
Den gamle mannen så på ham og spurte: "Er du Jim Woods sønn?"
"Det er jeg," svarte Banks Wood.
Den gamle mannen sa: "Bare gå hvor du vil. Det er mye plass her. Jeg har fem hundre mål skog." Deretter spurte han: "Hvordan har Jim det?" De snakket litt til.

Brother Wood said… Now, he was a Jehovah Witness that his boy, crippled, one leg drawed up under him, was healed in the meeting. He's a contractor. So he just quit contracting, moved next door to me, been there about ten years. Now all of his people, by visions---every one of them, even readers in Jehovah Witness movement---is every one filled with the Holy Ghost. So, then we standing there, he said, "I brought my pastor with me."
And this old fellow said, "Wood, you don't mean you've got so low-down, till you have to bring a preacher with you everywhere you go?" And I thought it was time for me to get out of the car then.
So, I got out of the car and walked around where the old gentleman was sitting. I said, "How do you do?"
He said, "How do you do, sir?" And he said, "And you're a preacher?"
I said, "Yes, sir. I'm supposed to be."
And he said, "Well," he said, "I think not much of those fellows."
I said, "Well, they're pretty good fellows, most of them."
He said, "Well, that's the kind I haven't met yet."
And I said, "Yes, sir."
And he said, "I believe…"
I said, "What makes you say that?"

Bror Wood sa… Nå, han var en Jehovas vitne og hans sønn, som var lam med et ben trukket opp under ham, ble helbredet i møtet. Han er entreprenør, så han sluttet å drive entreprenørvirksomhet, flyttet inn ved siden av meg, og har vært der i omtrent ti år. Nå er alle hans folk, gjennom visjoner—hver og en av dem, til og med leserne i Jehovas vitner-bevegelsen—fylt med Den Hellige Ånd.
Mens vi stod der, sa han: "Jeg tok med meg pastoren min."
Den gamle mannen sa: "Wood, du mener ikke virkelig at du har sunket så lavt at du må ta med deg en forkynner overalt hvor du går?" Jeg tenkte det var på tide å gå ut av bilen da.
Jeg gikk ut av bilen og gikk bort til hvor den gamle mannen satt. Jeg sa: "Hvordan har du det?"
Han sa: "Hvordan har du det, sir?" Og så sa han: "Er du en forkynner?"
Jeg sa: "Ja, sir. Jeg skal visst være det."
Han svarte: "Vel," så sa han, "jeg synes ikke mye om de karene."
Jeg sa: "Vel, de fleste av dem er ganske bra folk."
Han sa: "Vel, den typen har jeg ikke møtt ennå."
Jeg svarte: "Ja, sir."
Og så sa han: "Jeg tror…"
Jeg spurte: "Hva får deg til å si det?"

He said, "I believe they're barking up the wrong tree." Now anybody knows that a dog that you hunt with at night and he barks the wrong tree, you're always fooled. So, he said, "They're barking up the wrong tree." And said, "They claim to have something treed, but you can never see it."
"Yes, sir."
And he said, "They're always talking about something, but can produce nothing."
"Yes, sir."
He said, "There was a certain preacher come here about two years ago, up here at a little place called Acton, up at the Methodist Campgrounds. They had a meeting." Said, "There was an old sister, who lives up here on the hill, was dying with cancer." And said, "This man had never been in this country."

Han sa: "Jeg tror de leter på feil sted." Alle vet at en jakthund som bjeffer opp feil tre alltid vil lure deg. Så han sa: "De leter på feil sted." Og sa: "De hevder å ha funnet noe, men du kan aldri se det."
"Ja, det stemmer."
Og han sa: "De prater alltid om noe, men kan aldri fremvise noe."
"Ja, det stemmer."
Han sa: "For omtrent to år siden kom en viss forkynner hit, til et lite sted kalt Acton, ved Methodist-leiren. De hadde et møte." Og sa: "Det var en gammel søster som bodde her oppe på bakken, som holdt på å dø av kreft." Og sa: "Denne mannen hadde aldri vært i dette området før."

And said, "At the meeting that night where several thousand people had gathered," he said, "this woman's sister was sitting over in there crying about her sister." Said, "She couldn't even get on the bed pan no more. Wife and I had to pull a drawsheet from beneath her." And said, "She … her sister out there with a … crying, said this minister looked at that woman and called her name, and said, 'You're weeping over a sister that's dying with cancer up on a certain ridge.'
"'Yes,' said the woman." Said, "The minister said, 'Thus saith the Lord: take that handkerchief right now that you have in your pocketbook, that you put in your pocketbook when you left home, and took it out of a top dresser drawer---a little handkerchief with initial in the corner of it, white handkerchief with a blue initial---take that handkerchief and lay it on the woman in the name of the Lord,' and said, 'she'll get well.'

Han sa: "På møtet den kvelden, hvor flere tusen mennesker hadde samlet seg," sa han, "satt denne kvinnens søster der og gråt over sin syke søster." Han sa: "Hun kunne ikke engang bruke sengenettet lenger. Konen min og jeg måtte trekke et laken under henne." Og så sa han, "Hennes søster der ute gråt, og denne forkynneren så på henne og kalte henne ved navn, og sa, 'Du gråter over en søster som ligger for døden av kreft på en viss høyde.'
'Ja,' sa kvinnen." Forkynneren sa: 'Så sier Herren: ta umiddelbart det lommetørkleet du har i vesken din, som du la i vesken da du dro hjemmefra. Du tok det ut av den øverste kommodeskuffen — et lite, hvitt lommetørkle med en blå initial i hjørnet — ta det og legg det på kvinnen i Herrens navn,' og sa, 'hun vil bli frisk.'"

"Well," said, "the woman took off with some more people." And said, "Honest, it's three miles nearly over there," and said, "we thought they had the Salvation Army on that hillside around ten o'clock one night." But said, "We went over there the next morning, and the old lady was up, cooking breakfast, eating fried apple pies for breakfast." And said, "That's been two or three years ago." And said, "You know, she hasn't even had a sick day since."
He said, "Now, if I could see something like that happen…"
"Oh," I said, "You…" Brother Wood looked over at me, and I shook my head. So he said… Standing there, dirt and squirrel blood, and everything---whiskers about that long---been in the hills camping… And I said, "Does that puzzle you?"
He said, "No, sir."
I said, "Do you mind if I have one of those apples?"
He said, "Help yourself. The yellow jackets are eating them up."
I said, "All right." I rubbed it on my old dirty pants, and took off a bite. I said, "That's a good apple."
He said, "Sure is. I planted that tree there thirty-five years ago."
I said, "Let's see. This is about the last week in August."
"Yes, sir."
I said, "Sir, I want to ask you a question."
He said, "Go right ahead."
I said, "When you planted that tree there, how big was it?"
"Oh," he said, "it was just a sprout, about this high."
"Uh-huh," and I said, "I want to ask you. It's right now the last week in August. We haven't even had a cool night. But the apples are all dropped off that tree, and the leaves is dropped off of it."
"That leaf has gone back down into the root."
"That's right." I said, "Sir, why did that leaf drop off? Did it get wore out?"
"No." He said, "Well, the life left it."
"Oh, I see. And then the life left it and went back to the roots."
"Yes."
I said, "Sir, if it didn't go back to the roots, then what?"
"Well, he said, "the tree … it has to go back to the roots. The tree wouldn't live. It would die. The winter would kill it." Said, "It gets twenty or thirty below zero down here sometimes."

"Vel," sa han, "kvinnen tok av gårde med noen flere." Og sa, "Ærlig talt, det er nesten tre miles dit," og sa, "vi trodde de hadde Frelsesarmeen på den åsen rundt klokken ti en natt." Men sa, "Vi gikk dit neste morgen, og den gamle damen var oppe, lagde frokost, spiste stekte eplepaier til frokost." Og sa, "Det var for to eller tre år siden." Og sa, "Du vet, hun har ikke hatt en sykedag siden."
Han sa, "Nå, hvis jeg kunne se noe slikt skje…"
"Å," sa jeg, "Du…" Bror Wood så over på meg, og jeg ristet på hodet. Så han sa… Vi sto der, med skitt og ekornblod, og hele greia—skjegg omtrent så langt—hadde vært på telttur i åsene… Jeg sa, "Forundrer det deg?"
Han sa, "Nei, sir."
Jeg sa, "Hadde du noe imot om jeg tok et av de eplene?"
Han sa, "Ta gjerne et. Guleterspurgene spiser dem opp."
Jeg sa, "Greit." Jeg gned det mot mine gamle skitne bukser og tok en bit. Jeg sa, "Det er et godt eple."
Han sa, "Selvfølgelig. Jeg plantet det treet der for trettifem år siden."
Jeg sa, "La meg se. Dette er omtrent siste uken i august."
"Ja, sir."
Jeg sa, "Sir, jeg vil stille deg et spørsmål."
Han sa, "Spør i vei."
Jeg sa, "Da du plantet det treet der, hvor stort var det?"
"Å," sa han, "det var bare en spire, omtrent så høyt."
"Uh-huh," sa jeg, "jeg vil spørre deg. Det er akkurat nå siste uken i august. Vi har ikke engang hatt en kjølig natt. Men alle eplene har falt av det treet, og bladene har falt av det."
"Det bladet har gått tilbake ned i roten."
"Det stemmer." Jeg sa, "Sir, hvorfor falt det bladet av? Var det utslitt?"
"Nei." Han sa, "Vel, livet forlot det."
"Å, jeg forstår. Og så gikk livet tilbake til røttene."
"Ja."
Jeg sa, "Sir, hvis det ikke gikk tilbake til røttene, hva ville skjedd da?"
"Vel," sa han, "treet… det må gå tilbake til røttene. Treet ville ikke overleve. Vinteren ville drepe det." Han sa, "Det blir noen ganger tjue eller tretti kuldegrader her nede."

And I said, "Uh-huh." I said, "Sir, tell me what intelligence tells that sap to leave the tree, and go down to the roots for the winter. Now, you set a bucket of water on the post out there, and see if the middle of August the water will start going down to the bottom of the post." I said, "The tree has no intelligence. It doesn't know the seasons. It has no intelligence. Yet, there is an intelligence somewhere that sends that tree back to preserve its life."
He said, "I hadn't thought of that like that."
I said, "Then you see it right here in your yard. Why would you want to see that preacher, then, when you see it right here?" I said, "The same intelligence that told me that that woman's sister was dying with cancer, and in a vision I saw her healed… That same intelligence is so close to you till it controls the tree that's sitting in your yard."
… raised up and shook my hand. I led him to Christ that afternoon. He died about a year later. I was down there this year and I met his widow. I went up to ask her to hunt. She was going to run me off the place at first. When I got back there, I said, "Wait just a moment." She wasn't there when I come up.

Jeg sa, "Ja vel." Jeg sa, "Fortell meg, herr, hvilken intelligens får sevjen til å forlate treet og gå ned til røttene om vinteren? Sett en bøtte med vann på en stolpe der ute, og se om vannet i midten av august begynner å bevege seg nedover som sevjen gjør i treet." Jeg sa, "Treet har ingen intelligens. Det kjenner ikke årstidene. Det har ingen intelligens. Likevel er det en intelligens et sted som sender treet tilbake for å bevare sitt liv."
Han sa, "Det har jeg ikke tenkt på på den måten."
Jeg sa, "Så ser du det rett foran deg i din egen hage. Hvorfor vil du da se den forkynneren når du kan se det her?" Jeg sa, "Den samme intelligensen som fortalte meg at kvinnenes søster døde av kreft, og at jeg i en visjon så henne bli helbredet… Den samme intelligensen er så nært deg at den styrer treet i hagen din."
Han reiste seg og tok meg i hånden. Jeg ledet ham til Kristus den ettermiddagen. Han døde omtrent et år senere. Jeg var nedover der i år og møtte hans enke. Jeg gikk for å spørre henne om å jakte. Først ville hun jage meg bort. Da jeg kom tilbake, sa jeg, "Vent et øyeblikk." Hun var ikke der da jeg kom opp.

She said, "Sir, can't you read?"
I said, "Yes, ma'am." I come up, I said, "You don't know me."
She said, "No, sir. I don't. Them Indiana license on that car?"
And I said, "I'm Brother Branham. Your hus…"
"Oh," she started weeping, and raised her hands up and begin to praise God. She said, "Son, you can hunt anywhere you want to. Stay as long as you want to."
What was it? A paradox. No one knows, no one… You can't find the intelligence that controls Mother Nature. But it's a paradox. We can't explain it.

Hun sa, "Unnskyld, kan du ikke lese?"
Jeg svarte, "Jo, det kan jeg." Jeg fortsatte, "Du kjenner ikke meg."
Hun svarte, "Nei, det gjør jeg ikke. Er de bilskiltene fra Indiana?"
Jeg sa, "Jeg er Bror Branham. Din mann…"
Å, hun begynte å gråte, løftet hendene og begynte å prise Gud. Hun sa, "Sønn, du kan jakte hvor du vil og bli så lenge du vil."
Hva var det? Et paradoks. Ingen forstår, ingen… Det er ikke mulig å finne intelligensen som styrer Moder Jord. Men det er et paradoks. Vi kan ikke forklare det.

I was thinking of death, and if we're on leaves… A leaf hangs on a tree to serve a purpose. And you and I are hanging on a tree of life after we've accepted Christ. And after a while when the season changes, the life goes out of that leaf down into the root, comes back again next year bringing a new leaf.
And we Christians who believe in Christ have eternal life, and hanging on the tree of life. But some day this old leaf will drop off, return back to the God that give it---only to come again in another season. This season we're divided, we're men and women. And all this is the seeding season---the tree continually, year after year, to bear record and testimony of the living God.

Jeg tenkte på døden, og hvordan vi er som blader på et tre. Et blad henger på et tre for å tjene en hensikt. Du og jeg henger på livets tre etter at vi har akseptert Kristus. Etter en stund, når sesongen endres, går livskraften fra bladet ned til røttene og kommer tilbake neste år med et nytt blad.
Vi kristne som tror på Kristus har evig liv og henger på livets tre. Men en dag vil dette gamle bladet falle av og vende tilbake til Gud som ga det—bare for å komme igjen i en ny sesong. I denne sesongen er vi delt, vi er menn og kvinner. Og alt dette er såtid—treet bevitner og vitner om den levende Gud år etter år.

The sun rises and sets to show birth, death, resurrection, birth, death, resurrection, perfectly turning. Summer, winter, autumn, fall---just perfectly showing death, burial, resurrection, death, burial, resurrection. But when we come forth again, it'll be a complete new season. It'll be in the millennium. There'll be no more death. Oh, we could stay all afternoon on it. How wonderful to see God's paradoxes, to see how He does it!
In Hebrews, the 11th chapter and the 3rd verse, it says in there that God made the world … framed the world together with things that does not appear. This very earth that we're sitting on is a paradox. What is it? It's the word of God made manifest. Think of it. The chair that you're sitting in, the ground that you put your feet on is a spoken word of God. He made it without anything to make it out of. Only thing He had was his word, and his word is a creation in itself.
When it's once spoke, it can never return again until it's accomplished that which it has been purposed for. Hallelujah!

Solen stiger og synker for å vise fødsel, død, oppstandelse—en perfekt syklus. Sommer, vinter, høst—perfekt illustrerende død, begravelse, oppstandelse. Når vi kommer frem igjen, vil det være en helt ny sesong: i millenniet vil det ikke være mer død. Vi kunne bruke hele ettermiddagen på dette. Hvor utrolig det er å se Guds paradokser og hvordan Han utfører dem!
I Hebreerne kapittel 11, vers 3 står det at Gud skapte verden ... Han rammet den sammen med ting som ikke synes. Denne jorden vi sitter på er et paradoks. Hva er det? Det er Guds Ord gjort synlig. Tenk på det! Stolen du sitter i, bakken du står på, er Guds talte Ord. Han skapte det uten noe å lage det av. Det eneste Han hadde, var Hans Ord, og Hans Ord er en skapelse i seg selv.
Når det er uttalt, kan det aldri returnere før det har oppnådd det det var ment for. Halleluja!

Doctor, I'm beginning to feel religious. His Word cannot return until it's accomplished that which it's been spoke for. God's a-waiting this afternoon on a people that'll take a hold of that Word, and hold it until it's accomplished that which it was purposed for. Yes. It cannot return. It's a paradox. The whole Word of God is a paradox---cannot return, has to accomplish which it was spoken for.

Doktor, jeg begynner å føle meg religiøs. Hans Ord kan ikke vende tilbake før det har oppfylt det som det ble talt for. Gud venter i ettermiddag på et folk som vil gripe det Ordet, og holde fast ved det til det har fullført det det var ment for. Ja. Det kan ikke vende tilbake. Det er et paradoks. Hele Guds Ord er et paradoks—det kan ikke vende tilbake, det må oppfylle det det ble talt for.

Now, to our text, Joshua. As you read on through the chapter, you'll find that the Bible says that there never was a day like that before or after, that when God listened to a man. I've got a teenage girl, Rebekah. She's in high school. And here some time ago I was reading that. And she said, "Daddy, there must be a mistake there somewhere."
I said, "No mistake. No mistakes in the Word of God."
She said, "Daddy … Joshua never stopped the sun, Daddy." I said… She said, "He stopped the earth."
I said, "Rebekah, he stopped the sun."
She said, "Daddy, he couldn't have done it."
"Why," I said, "Do you think God's Word makes a mistake, honey?"
Said, "No. I don't believe that, Daddy. But I believe Joshua just didn't understand."
I said, "Knowing God well enough to perform a miracle like that, and yet he didn't understand? He knowed what he was talking about."
She said, "Daddy, the sun's already stopped. It doesn't move. He stopped the earth."

Nå, til vår tekst, Josva. Når du leser videre i kapitlet, vil du se at Bibelen sier at det aldri var en dag som den før eller etter, da Gud lyttet til et menneske. Jeg har en tenåringsdatter, Rebekah, som går på videregående skole. For en tid tilbake leste jeg det, og hun sa: "Pappa, det må være en feil der et sted."
Jeg svarte: "Ingen feil. Ingen feil i Guds Ord."
Hun sa: "Pappa … Josva stoppet aldri solen, Pappa." Jeg sa … Hun sa: "Han stoppet jorden."
Jeg sa: "Rebekah, han stoppet solen."
Hun svarte: "Pappa, det kunne han ikke ha gjort."
"Tror du at Guds Ord gjør en feil, kjære?" spurte jeg.
Hun svarte: "Nei, det tror jeg ikke, Pappa. Men jeg tror Josva bare ikke forstod."
Jeg sa: "Å kjenne Gud godt nok til å utføre et slikt mirakel, og likevel ikke forstå? Han visste hva han snakket om."
Hun sa: "Pappa, solen er allerede stoppet. Den beveger seg ikke. Han stoppet jorden."

I said, "He wasn't talking about that missile. He said, 'Stand still over Gibeon; and in the valley of Ajalon, hold still.' And the sun never moved off of Gibeon, or Ajalon, for twenty-four hours. He wasn't talking about that missile out there. He was talking about the sun crossing the earth. He wasn't concerned about that. He was concerned about enough light to bring the enemy of Israel down." The sun is what he was talking about---the sun … the reflection of the sun. That's the sun he was talking about.
God's Word doesn't make no mistakes. What it says, it doesn't need any … somebody's interpretation to twist it around, and make it say something it doesn't say. Just take it for what it says, because it's God's Word.

Jeg sa: "Han snakket ikke om den missilen. Han sa: 'Stå stille, sol, over Gibeon; og måne, i Ajalons dal, bli stående.' Og solen forlot aldri Gibeon, eller Ajalon, på tjuefire timer. Han snakket ikke om den missilen der ute. Han snakket om solen som krysser jorden. Han var ikke bekymret for det. Han var opptatt av å få nok lys til å beseire Israels fiender." Solen er hva han snakket om—solen... solens refleksjon. Det er solen han snakket om.
Guds Ord gjør ingen feil. Hva det sier, trenger ingen ... noens tolkning for å vri det til noe annet. Bare ta det for hva det sier, for det er Guds Ord.

Now, yet that being there, the writer that wrote this book and said there never had been anything like it… That same God that stopped the sun said this in Mark 11, 11:22 and 23: He said, Jesus said, when He was speaking about the tree, "Verily I say unto you, if you shall say to this mountain, 'Be moved,' and don't doubt in your heart, but believe that what you have said will come to pass, you can have what you've said."
Now, it just wasn't for Joshua only. It was for any believer that can take God's Word. First, you've got to have the right motive, and the right objective, the right reason for it. Now. But it was a paradox.

Den forfatteren som skrev denne boken sa at det aldri hadde vært noe lignende. Den samme Gud som stoppet solen, sa dette i Markus 11:22-23: "Jesus sa, når Han snakket om treet, 'Sannelig sier Jeg dere, om noen sier til dette fjellet: 'Bli flyttet,' og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier vil skje, da skal det skje.'"
Dette gjaldt ikke bare for Josva, men for enhver troende som kan ta Guds Ord. Først må du ha rett motiv, riktig mål og riktig grunn for det. Men det var et paradoks.

We know … many of us know… I've seen, myself, such things like that happen---creative things that I know has happened. The impossibility … if I had time to linger on it, but I haven't, of scientific proof of the impossibilities of creation. Only God Himself could do it, 'cause He's God. A God that could perform a paradox there is still the same God today that still can make a paradox. Right.

Mange av oss vet ... Jeg har selv sett slike ting skje—skapende handlinger som jeg vet har skjedd. Umuligheten ... hvis jeg hadde tid til å dvele ved det, men det har jeg ikke, av vitenskapelig bevis av umulighetene av skapelsen. Bare Gud Selv kunne gjøre det, for Han er Gud. En Gud som kunne utføre en paradoks der, er fortsatt den samme Gud i dag som fortsatt kan skape en paradoks. Riktig.

Noah's time, in Noah's day, it was a paradox. You remember, there had been no rain on the earth till the day of Noah. God watered up through the springs, and so forth. But Noah began to build an ark. What was he doing? Before the paradox ever taken place, Noah made preparations for it. Oh, may I say this afternoon, if we here today will only prepare for a paradox! The one who can bring a paradox is with us: the God who (all of his works is paradox, past understanding, incredible but true), He can bring a paradox.

På Noahs tid, i Noahs dager, var det et paradoks. Husk, det hadde ikke regnet på jorden før Noahs dager. Gud vannet gjennom kilder og så videre. Men Noah begynte å bygge en ark. Hva gjorde han? Før paradokset inntraff, gjorde Noah forberedelser for det. Å, la meg si dette i ettermiddag: Hvis vi her i dag bare vil forberede oss på et paradoks! Den som kan bringe et paradoks er med oss: Gud, som (alle Hans verk er paradokser, uforståelige, utrolige, men sanne), Han kan bringe et paradoks.

Noah got ready for it. I'd imagine in his preparation times that people said, "Wonder what that old crank is having out there? up there pounding away on an old wooden ship. It's never rained. There is no such a thing."
I'd imagine science could come out to Noah and say, "Looky here. We have instruments that we can shoot the stars, and there's no rain up there. How in the world can your words be true, when it's going to rain, and there's no water up there?" But you see, if God has said it was going to rain, He can make rain. So he got ready for it, made ready for the paradox. And it rained.

Noah forberedte seg. Jeg kan forestille meg at folk sa: "Hva er det den gamle tullingen holder på med der ute? Hamrer løs på en gammel treskute. Det har aldri regnet. Slike ting finnes ikke."
Jeg kan også tenke meg at vitenskapsfolk kom til Noah og sa: "Se her. Vi har instrumenter som kan måle stjernene, og det finnes ikke noe regn der oppe. Hvordan kan dine ord være sanne når det skal regne, og det ikke er noe vann der oppe?" Men du forstår, hvis Gud har sagt at det skal regne, kan Han få det til å regne. Så Noah forberedte seg og var klar for paradokset. Og det regnet.

Abraham, when he was on top of the mountain with his only child, little Isaac… He had waited for twenty-five years to get the child. And then, when the child was about fourteen years old, God told him… What was He doing this for, now? To confirm that God keeps his word. No matter how unreasonable it seems, He still can perform and make a paradox.
He said, "Take this little fourteen-year-old boy of yours, take him up on the mountain, and offer him up for a sacrifice." And he took him up to the mountain.
And now, if that … him being then about 115 years old… Waited twenty-five years on the boy, and here the boy… And he was going to destroy the only evidence he has of seeing this promise of God (to be father of nations) ever taking place… And then he's asked to destroy that. That's the reason he called the place "Jehovah-jireh." For when he was just about ready to fall in line with complete obedience to God, the Holy Spirit caught his hand, and a ram bleated behind him, hooked by its horns in the wilderness. What was it? A paradox.

Abraham sto på toppen av fjellet med sin eneste sønn, lille Isak. Han hadde ventet i tjuefem år på barnet. Og nå, når gutten var rundt fjorten år gammel, sa Gud til ham… Hva var hensikten med dette? Å bekrefte at Gud holder Sitt Ord. Uansett hvor ufornuftig det virker, kan Han fortsatt utføre og skape en paradoks.
Gud sa: "Ta denne lille fjorten år gamle gutten din, ta ham opp på fjellet, og ofre ham som et offer." Og Abraham tok ham opp til fjellet.
På den tiden var Abraham omtrent 115 år gammel. Etter å ha ventet tjuefem år på gutten, og nå skulle han tilintetgjøre det eneste beviset han hadde på at Guds løfte (å bli far til mange nasjoner) noen gang ville gå i oppfyllelse… Og nå ble han bedt om å ødelegge dette. Det er grunnen til at han kalte stedet "Jehovah-jireh." For da han var i ferd med å vise fullstendig lydighet til Gud, grep Den Hellige Ånd hånden hans, og en vær brølte bak ham, fanget med hornene i buskene. Hva var dette? En paradoks.

Look. He was three days' journey from his home, back among the wild beasts. And besides that, on top of the mountain where there couldn't have been a sheep---and he wouldn't have been up there where there was no water. Where did that ram come from? It wasn't a vision. He killed the ram. The blood run out of it. It was God, the creator. Because he stayed in the line of duty to God's Word, there come a paradox, and he killed the ram … died in his son's place. A paradox.

Se. Han var tre dagers reise hjemmefra, tilbake blant de ville dyrene. Dessuten, på toppen av fjellet der det umulig kunne vært noen sau---han ville ikke vært der oppe hvor det ikke fantes vann. Hvor kom den væren fra? Det var ingen visjon. Han drepte væren. Blodet rant ut av den. Det var Gud, Skaperen. Fordi han holdt seg til Guds Ord, oppstod et paradoks, og han drepte væren som døde i sønnens sted. Et paradoks.

It certainly was a paradox in Sodom, a little before then, when Sarah laughed at the voice of a man, in human flesh out there, which was God. And He had his back turned to the tent, the angel did. And He spoke to Abraham, and called him his name "Abraham"---called Sarah, "Sarah"---when he'd just received that name a few days before. And said, "Abraham, I'm going to visit you according to the time of life." And Sarah, in the tent, laughed.
And the angel with his back turned to the tent… Not one of these just like a theophany. It was a man with his back turned to the tent, said, "Why did Sarah laugh in the tent? saying 'This cannot be so.' " It was a paradox.

Det var helt sikkert et paradoks i Sodoma, litt før da Sarah lo av stemmen til en mann i menneskelig form, som var Gud. Han hadde ryggen vendt mot teltet, det hadde engelen. Han talte til Abraham og kalte ham ved hans navn "Abraham" - kalte Sarah "Sarah" - da han nettopp hadde mottatt det navnet noen dager før. Han sa: "Abraham, Jeg skal besøke deg i henhold til livets tid." Og Sarah, i teltet, lo.
Engelen med ryggen vendt mot teltet... Ikke en teofani, men en mann med ryggen vendt mot teltet, sa: "Hvorfor lo Sarah i teltet og sa 'Dette kan ikke være sant'?" Det var et paradoks.

One time when Israel's armies was standing in defeat… And there was great soldiers there, mighty men---Joab, Saul (head and shoulders above every man he had in the army)---all armored with great armors and swords, trained men from boys to fight. But because they seen the opposition so great, they was afraid to meet the challenge of the boasting Goliath of the Philistines. Afraid to meet it.
But there come a little stoop-shouldered, ruddy-looking fellow. His mama had baked some raisin pies, and he brought them up to give them to his brothers. And while he was a-milling around, hunting his brothers in the camp, this Philistine walked out and made his boast. Said, "Choose you a man, and come over here and fight me. We won't have any bloodshed between the nations." 'Course that's the way the enemy likes to brag, when he thinks he's got the edge on you. Said, "Bring him over here, and then we'll choose. And we'll fight, and then, if I kill him you serve us; if he kills me we'll serve you."

En gang sto Israels hær i nederlag... Det var store krigere der, mektige menn – Joab, Saul (hode og skuldre høyere enn noen annen i hæren hans) – alle ikledd kraftige rustninger og sverd, opplært fra barndommen til å kjempe. Men på grunn av den store motstanden de så, var de redd for å møte utfordringen fra den skrytende Goliat fra filisterne. Redde for å møte ham.
Men det kom en liten krumrygget, rødlugget kar. Moren hans hadde bakt rosinkaker, og han kom for å gi dem til sine brødre. Mens han lette etter brødrene sine i leiren, kom denne filisteren frem og startet sin skryt. Han sa: "Velg en mann, og la ham komme hit og kjempe mot meg. Vi vil unngå blodsutgytelse mellom nasjonene." Selvfølgelig er det slik fienden liker å skryte når han tror han har overtaket. Han sa: "Bring ham hit, og da velger vi. Og vi skal kjempe, og hvis jeg dreper ham, skal dere tjene oss; hvis han dreper meg, skal vi tjene dere."

And you know what? He said it at the wrong time. There was a little old stooped boy in there, ruddy, the Bible said, that had knowed what God meant. He'd seen God in action. He knowed that the God of Israel was a God of eternity. And he knowed that God had delivered him out of the paws of a lion, out of the paws of a bear, with a slingshot.
And he said to his brethren, "Do you mean to tell me that you Israelites of the armies of the living God will stand here, and let that boasting Philistine say the days of miracles is past? Do you mean to tell me that you'll let him get by with that, when God's promise is behind us? [Hallelujah!] God's promise is back of us. Do you mean to tell me you'll let him boast, and say… ?"

Og vet du hva? Han sa det på feil tidspunkt. Der var en liten gammel lutet gutt inni der, rødkinnet, som Bibelen sier, som visste hva Gud mente. Han hadde sett Gud i aksjon. Han visste at Israels Gud var en evighetens Gud. Og han visste at Gud hadde reddet ham fra løvens klør og bjørnens klør med en slyngesnor.
Han sa til sine brødre: "Vil dere virkelig fortelle meg at dere israelitter, fra den levende Guds hær, vil stå her og la den skrytende filisteren si at miraklenes tid er forbi? Vil dere virkelig fortelle meg at dere vil la ham slippe unna med det, når Guds løfte er bak oss? [Halleluja!] Guds løfte står bak oss. Vil dere virkelig la ham skryte og si...?"

David was the smallest of the whole army, and he wasn't even in the army. He'd not affiliated with them yet, so he was kind of an offspring, an offscour. And he wasn't a trained man. He hadn't been in the seminary yet, and he didn't have the ecclesiastical jackets that the rest of them had. But … and when they tried one on him, it didn't fit him.
And I think it's about the same thing today. When we get Saul's ecclesiastical jacket on us, and telling us the days of miracles is past, there's no such thing as the baptism of the Holy Ghost, it doesn't fit a man of God. Right. God's people believes in a paradox, believes in God.

David var den minste i hele hæren, og han var ikke engang medlem av den ennå. Han var ikke tilknyttet dem, og derfor ble han sett på som en utenforstående. Han var heller ikke en trent soldat. Han hadde ikke gått på teologisk seminar og hadde ikke de kirkelige klærne som de andre hadde. Da de prøvde å kle ham i en slik kappe, passet den ikke.
Jeg tror det er noe av det samme i dag. Når vi blir påtvunget Sauls kirkelige kappe og blir fortalt at tidene for mirakler er over, og at det ikke finnes noe som dåpen i Den Hellige Ånd, passer det ikke en Guds mann. Guds folk tror på paradokser, de tror på Gud.

And this little fellow stood there, shoulders drooped, a little piece of sheepskin around him---no great armor, and so forth, on. So he said, "You mean to tell me you'll let that uncircumcised Philistine, that unbeliever, say there's no such a thing, and defy the armies of the living God?" Said, "I'll go fight him."
It was a paradox when a little boy challenged a giant with fourteen-inch fingers. A man with no sword, or no shield as they could see, challenged a man that had a spear like a weaver's needle, about thirty-foot long. It was a paradox.
What did he do? He said, "You meet me as a Philistine in the name of a Philistine. You meet me with an armor, and with a spear, and in a trained college. But I meet you in the name of the Lord God of Israel." That's it. And a little ruddy child, boy, probably sixteen or eighteen years old, with a slingshot, slew that big boasting giant---paradox---because he trusted God. Certainly.

Denne lille gutten sto der, skuldrene hengende, med et lite stykke sauefell rundt seg—ingen betydelig rustning eller lignende. Han sa: "Mener du å fortelle meg at du vil la denne uomskårne filisteren, denne vantro, påstå at det ikke finnes noe slikt, og håne hærene til den levende Gud?" Han sa: "Jeg skal gå og kjempe mot ham."
Det var et paradoks når en liten gutt utfordret en kjempe med fjorten-tommers fingre. En mann uten synlig sverd eller skjold utfordret en mann med et spyd som en veverskje på omtrent ti meter. Det var et paradoks.
Hva gjorde han? Han sa: "Du møter meg som en filister i Filisterens navn. Du møter meg med rustning, spyd og med utdanning fra et treningsakademi. Men jeg møter deg i navnet til Herren Gud av Israel." Det er poenget. Og en liten, rødmusset gutt, sannsynligvis seksten eller atten år gammel, med en slynge, drepte denne store skrytende kjempen—a paradoks—fordi han stolte på Gud. Absolutt.

Moses, after being a well-trained man, a military man, knowing what he was talking about, he knowed how to hold an army. He knowed how to fight, and had tried his weapons, but it didn't work. And it was a paradox. After talking to God in the form of fire on a bush that … took a dry stick off the desert, and went down and took over a army---took over a nation with a dry stick. Took over an army, took over a nation at the age of eighty years old, with nothing but a stick in his hand!
What was it? It wasn't Moses, nor the stick. It was the God of creation in that, was what was a-doing it---God, in this old dry stick. "Take this stick in your hand, and go down there." As I said the other night, a one-man invasion.
Now, where Moses got in trouble in the flesh and killed one man, it always hung on him. But he went down there in the Spirit, and slew the whole nation. It was a glory. Sure. He was following the commandments of the Lord. That's what does it.

Moses, selv etter å ha vært en veltrent militærmann som visste hva han snakket om og hvordan man holdt en hær, opplevde et paradoks. Han visste hvordan man kjempet og hadde prøvd sine våpen, men det fungerte ikke. Etter å ha snakket med Gud i form av ild i en busk, tok han en tørr stav fra ørkenen og gikk ned og overtok en hel hær—overtok en nasjon med en tørr stav. Han overtok en hær, overtok en nasjon i en alder av åtti år, med ingenting annet enn en stav i hånden!
Hva var det? Det var verken Moses eller staven. Det var Gud, Skaperen, som virket gjennom Moses og staven. "Ta denne staven i din hånd, og gå ned dit," ble han fortalt. Som jeg sa den andre kvelden, en én-manns invasjon.
Moses havnet i problemer da han handlet i kjødet og drepte én mann, og det plaget ham alltid. Men da han gikk ned dit i Ånden, beseiret han hele nasjonen. Det var til Guds ære. Han fulgte Herrens bud. Det er det som gjør forskjellen.

I've often thought how ridiculous that might have looked to the carnal mind: an old man, whiskers hanging down over his bosom, probably his bald head shining to the sun, hairs drooping down; pulling a little donkey behind him, his wife sitting on there with a young-un sitting on her hip, this old stick; his eyes looking out towards the skies, walking down through there. "Where're you going, Moses?"
"Going down to Egypt to take over."
The thing of it is, he done it, because he could go in the name of the Lord! God only needs one man in his hands. He can do the rest of it. He's tried to find men. Sometimes He can get a man in his hands.
And he went down and took over a whole nation, with a stick in his hand.

Jeg har ofte tenkt på hvor latterlig dette må ha sett ut for et verdslig sinn: en gammel mann med skjegg som henger ned over brystet, sannsynligvis med en blank isse som skinner i solen og hårtuster som henger ned; slepende på et lite esel, med sin kone sittende der med et barn på hoften, og en gammel stav i hånden; blikket festet mot himmelen, vandrende nedover veien. "Hvor skal du, Moses?"
"Jeg skal til Egypt for å ta over."
Poenget er at han gjorde det, fordi han kunne gå i Herrens navn! Gud trenger bare én mann i sine hender. Han kan gjøre resten. Han har prøvd å finne menn. Av og til kan Han få tak i én mann.
Og Moses dro ned og tok over en hel nasjon, med en stav i hånden.

Now you just tell me if that's regular … the regular routine, for a man to take a stick in his hand, and go over and take over Russia.
If God sent him, he'll do it, 'cause the God that sent him will be with him. Jesus said, "As the Father sent me, so send I you." And when … the Father that sent Him was in Him. And when God sends any man, Christ goes in him. Sure. "As the Father sent me…" The Father that sent Him went with Him. And the Christ that sends the man goes with the man, see. There's just paradoxes everywhere. Now. A dry stick---but he went down and took it over. How ridiculous! Seems strange.

Er det vanlig … en vanlig rutine, for en mann å ta en stokk i hånden, og dra av gårde for å overta Russland?
Hvis Gud sendte ham, vil han klare det, fordi Gud som sendte ham, vil være med ham. Jesus sa: "Slik som Faderen sendte Meg, sender Jeg dere." Og da … var Faderen som sendte Ham, i Ham. Når Gud sender noen, går Kristus inn i ham. Selvfølgelig. "Slik som Faderen sendte Meg…" Faderen som sendte Ham, gikk med Ham. Og Kristus som sender mannen, går med mannen. Det er paradokser overalt. Nå. En tørr stokk---men han dro dit og overtok. Hvor latterlig! Det virker rart.

It seemed ridiculous when there wasn't a well nowhere. Down in the valleys, all around over the hillsides they couldn't even find a smell of water. And the driest place that was in the desert was that old rock. Go out here in the desert, and look and see. Look like back under a nice palo verde or somewhere, there'd be a little spring. Get down in the valley where all the waters run down, and dig down there, you'll find water the quickest. But God sent him up on the hill to the driest thing there. That's the way God does. He likes to take something that's nothing, and show that He is something. As I've often said, God takes the nobodies to make somebody out of them. But when people think they're somebody, then they become nobodies in God's sight.

Det virket absurd når det ikke fantes en eneste brønn noe sted. Nede i dalene, over hele åsene, kunne de ikke engang finne spor av vann. Og det tørreste stedet i ørkenen var den gamle steinen. Gå ut i ørkenen og se. Under en fin palo verde, eller et annet passende sted, kan det være en liten kilde. Gå ned i dalen, hvor alt vannet samler seg, og grav der; du vil finne vann raskest. Men Gud sendte ham opp på høyden til det tørreste stedet. Slik gjør Gud det. Han liker å ta noe som ingenting er, og vise at Han er noe. Som jeg ofte har sagt, Gud tar de som er ingen, og gjør dem til noen. Men når folk tror de er noen, blir de til ingen i Guds øyne.

Now, we find out that Moses took that dry stick and hit the rock. And when he did, water sprang forth. Now, get a stick and go out in the desert today and start smiting on rocks. It was a paradox.
It was a paradox when God rained manna out of the heavens. Yes. It was a paradox. No doubt … wonder if He didn't have big ovens up there to bake it. He didn't have to have it. He was a creator, and He created the manna that fell fresh every night. He didn't have to have ovens; He's a creator.

Moses tok den tørre staven og slo på klippen. Da han gjorde det, sprang vann fram. Skulle du forsøke å gjøre det samme i dag, ville det være et tomt område på lydbåndet. Det var et paradoks.
Det var et paradoks da Gud lot manna regne ned fra himmelen. Ingen tvil om det. Man kan undre på om Han hadde store ovner der oppe for å bake det. Det trengte Han ikke. Han er en Skaper, og Han skapte mannaen som falt fersk hver natt. Han trengte ingen ovner; Han er en Skaper.

One time when a believer got in the wrong company… (We have that all the time.) A believer by the name of Jehoshaphat got into the wrong company with Ahab, a make-believer. And when a make-believer and a believer gets together, you got trouble. Now, when you get a believer in a seminary that's got a bunch of make-believers in there, you got trouble again.
So, Jehoshaphat wanted an axe to grind … or Ahab rather, sent for Jehoshaphat to come down. He showed him all the glory of his kingdom. And Jehoshaphat, like a believer… Sometimes seeing the exciting, something extraordinary, he becomes excited about it. And that's when the man has to watch. That's where you girls have to watch some little guy with his hair slicked down. Be careful. And some of you boys has to watch that little … you little … Jezebel, you know, and lead you off the wrong way. Be careful! Stay in the right company! Notice.

En gang kom en troende i feil selskap... (Det skjer hele tiden.) En troende ved navn Josafat kom i feil selskap med Akab, en tilsynelatende troende. Når en tilsynelatende troende og en troende kommer sammen, får du problemer. Hvis en troende kommer inn på et seminar fylt med tilsynelatende troende, får du nye problemer.
Så, Josafat ønsket å gjøre seg til kjenne... eller rettere sagt, Akab inviterte Josafat ned. Han viste ham all sin rikdom og sitt herredømmes prakt. Og Josafat, som en troende, ble begeistret av det som virket spennende og ekstraordinært. Det er på dette tidspunktet man må være på vakt. Jenter, pass på slike gutter med glatt tilbaketrukket hår. Vær forsiktig. Og gutter, pass på de små "Jezebelene" som kan føre dere på gale veier. Vær forsiktig! Hold dere i riktig selskap! Legg merke til dette.

So here was a believer in the company of a make-believer. So, he had an axe to grind, of course. And he said, "Now, I'll tell you what we'll do. You know we're brothers. We're all just the same. [But we're not the same. No, sir! You don't mix oil and water. No.] We're all just the same, so let your chariots be ours, and ours yours. And we'll go up to Gilgal, and we'll fight this battle, and push the enemy off."
Well, Jehoshaphat had enough common decency about him to say, "Don't you think we ought to consult the Lord first?"
I can imagine great President Ahab saying, "Hmph… Why, certainly so. We're a great nation here, believes in God. So you know what? I've just got the answer. [Oh, yes!] I've got a seminary down here so full of them. I got four hundred of the best-trained prophets there is in the country. I got the best. You ought to hear them say 'Amen.' You ought to hear the sweet little prayers they can pray. Bring them up! Let's see them."

Her var det en troende i selskap med en skinnhellig. Så, han hadde selvsagt en baktanke. Og han sa: "Nå skal jeg si deg hva vi gjør. Du vet vi er brødre. Vi er alle helt like. [Men vi er ikke like. Nei, sir! Du blander ikke olje og vann. Nei.] Vi er alle like, så la oss bruke hverandres vogner. Vi skal dra opp til Gilgal, kjempe denne slaget og drive fienden vekk."
Jehosjafat hadde nok sunn fornuft til å si, "Synes du ikke vi bør konsultere Herren først?"
Jeg kan forestille meg den store Kong Ahab si, "Hm... Ja, selvfølgelig. Vi er en stor nasjon som tror på Gud. Så du vet hva? Jeg har løsningen. [Å, ja!] Jeg har et seminar her med fire hundre av de best utdannede profetene i landet. Jeg har de beste. Du burde høre dem si 'Amen.' Du burde høre de søte små bønnene de kan be. Hent dem opp! La oss se dem."

So they dressed theirself to make something handsome-looking, sit out in the gates. And when they did… They brought up four hundred prophets, and when they did… All of them prophets. And they said, "Go up, and the Lord bless you. Go up there. We're four hundred strong with one accord. Go up. I'll bless you, be with you."
But that didn't strike Jehoshaphat. You know, they can tell you all these things are fine, but right down in your heart you know… As I said yesterday, that little still small voice turns the whole wheel. Something didn't seem right. He said, "Sir, haven't you got one more?"
"One more? when the whole seminary's here? Why, here's Archbishop So-and-so, and all the rest of them. He's done made himself some iron horns, and said, 'By this you'll push the enemy off the land.' "

De kledde seg fint og satte seg ved portene. Da de gjorde det, samlet de fire hundre profeter. Alle profetene sa, "Gå opp, og Herren velsigne dere. Gå opp dit. Vi er fire hundre sterke, samlet i enhet. Gå opp. Jeg vil velsigne dere, være med dere."
Men dette overbeviste ikke Jehoshaphat. Selv om de kan fortelle deg at alt er i orden, vet du innerst inne... Som jeg sa i går, den lille, stille stemmen kan snu hele situasjonen. Noe virket ikke riktig. Han spurte, "Er ikke én nok til?"
"En til? Når hele seminariet er her? Se, her er erkebiskop Så-og-så, og alle de andre. Han har laget seg noen jernhorn og sagt: 'Med disse skal du presse fienden ut av landet.'"

And seemingly, it was just exactly right, because actually the land did belong to Israel. See, it can look so real, and so right. But if you want a paradox, you've got not to divvy one speck from God's Word. You've got to stay right with the Word. Jesus said, "If ye abide in me, and my word in you, then ask what you will." But it's on a condition.
Now, it seemed like… "That land belongs to us. Why can't we go get it? It's ours. It belongs to us." And those men were not just heathens; they were Jewish prophets. They said, "Go up. The Lord's with you." But what it was, they got mixed up in the world. During the reign of Ahab and Jezebel she'd led them around, and got them all mixed up in the world. And really, the Spirit of the Lord wasn't with them.

Det virket tilsynelatende helt riktig, fordi landet faktisk tilhørte Israel. Det kan se så ekte og riktig ut. Men hvis du vil ha et paradoks, må du ikke avvike det minste fra Guds Ord. Du må holde deg strengt til Ordet. Jesus sa: "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da be om hva dere vil." Men det er et vilkår.
Nå, det virket som om: "Det landet tilhører oss. Hvorfor kan vi ikke ta det? Det er vårt. Det tilhører oss." Og disse mennene var ikke bare hedninger; de var jødiske profeter. De sa: "Gå opp. Herren er med dere." Men de hadde blitt innviklet i verden. Under Akabs og Jesabels styre hadde hun ledet dem rundt og fått dem helt innblandet i verden. Den Hellige Ånds Ånd var virkelig ikke med dem.

So then, he brought them out there and they prophesied. But yet, that didn't kind of satisfy Jehoshaphat. He said, "Haven't you got one more that you can consult?"
He said, "Yes, I got another one, but he's a holy roller. I just don't like him. He's always cutting at me. [Praise be to God!] He's always bawling me out. He believes I got the worst wife in the world. He's horrible. We just can't have him around here."
"Oh," he said, "don't let the king say so. Like to hear him."
Said, "He's Micaiah, the son of Imlah. But I just don't like him. He's always saying something bad about me. I've had him in jail a dozen times, but he's one of them holy rollers. But we don't want him up here."
"Oh, don't let the king say so. Send for him."
So they had a forerunner---sometimes like you do when you're going to a revival. "Ah … shhhh… But don't say nothing about this. Don't you preach against this. Ohhhh… they don't believe in that. Now, you leave off of this. Now, don't you say nothing about (hmph)…"
Well, you know what I want to say, don't you? [Audience laughs.] "Don't say nothing about that because you're going to hurt … you'll hurt their feelings. Now, they've got pastors there, and they tell them this, that. Don't you… You say the same."

Han førte dem ut, og de profeterte. Likevel var ikke dette nok for Josjafat. Han sa: "Har du ikke en annen du kan konsultere?"
"Jo," svarte han, "jeg har en til, men han er en fanatiker. Jeg liker ham bare ikke. Han kritiserer meg hele tiden. (Pris være Gud!) Han skjeller meg alltid ut. Han mener jeg har den verste kona i verden. Han er forferdelig. Vi kan bare ikke ha ham her."
"Å," sa Josjafat, "ikke si det. Jeg vil gjerne høre ham."
"Han heter Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke. Han sier alltid noe negativt om meg. Jeg har hatt ham i fengsel flere ganger, men han er en av disse fanatikerne. Vi vil ikke ha ham her."
"Å, ikke la kongen si det. Send bud etter ham."
Så de sendte en forløper, noe som noen ganger skjer når du skal til en vekkelse. "Ah ... shhhh... Men si ingenting om dette. Ikke forkynn mot dette. Åhh … de tror ikke på det. Nå, la være med dette. Ikke si noe om (hmph)…"
Vel, du vet hva jeg vil si, ikke sant? [Publikum ler.] "Si ingenting om det, for du vil såre ... du vil såre deres følelser. Nå har de pastorer der, og de forteller dem dette og hint. Ikke ... Si det samme."

Micaiah, a man anointed, he said, "I'll only say what God puts in my mouth to say. [God, give us some more Micaiahs!] But I'll only say what God puts in my mouth."
Let's see if his vision was with the Word. That's the way to judge it, which is right. See which one lines up with the Word. Micaiah come down.
He said, "How many times do I have to adjure you?"
Micaiah said, "Go on up. First give me the night. Let me see what the Lord will say. Then I'll tell you what's 'thus saith the Lord.' [That's right. Seek ye the kingdom of God first.] Let's see what's right."
So that night Micaiah had a vision and he saw the Lord. And he examined that vision with the Word, and it was with the Word. And any vision, dream, or anything else that's contrary to the Word, is not right.

Mika, en salvet mann, sa: "Jeg vil kun si det Gud legger i min munn. [Gud, gi oss noen flere Mikaer!] Jeg vil kun si det Gud legger i min munn."
La oss se om hans visjon stemte overens med Ordet. Det er slik vi bedømmer hva som er riktig. Se hvilken som stemmer med Ordet. Mika kom ned og sa: "Hvor mange ganger må jeg be deg?"
Mika sa: "Gå opp. Gi meg først natten. La meg se hva Herren vil si. Deretter vil jeg fortelle deg hva 'så sier Herren'. [Det er riktig. Søk først Guds rike.] La oss se hva som er rett."
Den natten hadde Mika en visjon og han så Herren. Han sjekket visjonen mot Ordet, og den stemte med Ordet. Enhver visjon, drøm eller noe annet som strider mot Ordet, er ikke riktig.

Let me stop just a minute. A man come to me not long ago, come from overseas. The man was wrong. He had three or four children, and a wife, and he was running around with a woman over here. I don't say anything immorally, but it just didn't look right. You see, you have to watch what you're doing in the eyes of the public. You're written epistles.
And he said… I kind of called his hand on it. I said, "Sir, I hope you don't think I'm rude. But I'd just like to say something as a minister. Don't you think that the people here will think…"
"Oh," he said, "No, no. That's all right in my country."
I said, "But you're not in your country, see. You're over here. And, if people think something about that…" He said … I said, "Do you know the woman?"
"Yes."
I said, "Do you know her background?" I did.
He said. "Yes." Said, "Brother Branham, I know she's living right now with her fourth husband." Said, "And Brother Branham, you know what? She's such a sweet woman." Said, "I went to the Lord, and I said, 'Lord, tell me what's the matter with this woman.' Said, 'Why would you bless her with the Holy Ghost, and everything, and living in adultery?' "
He said, "Well," said, "you know, the Lord give me a dream." He said, "I seen my wife living immorally with another man." And I said… He said, "Then she come up to me, and fell down, and said, 'Will you forgive me?' " And he said, "Sure."
Said, "Then the Lord said, 'I forgive her.' Said, 'You see, no matter if she has done the way she's doing, I forgive her.' "
I said, "Sir, your vision, or your dream, was sweet. But it don't line up with the Word of God. Right. God can't say one thing, and take it back over here. He's got to say one thing, and stay with it till it accomplishes that which it was purposed for." Then you see the paradox.

La meg stoppe et øyeblikk. For en tid tilbake kom en mann til meg fra utlandet. Mannen var på feil spor. Han hadde tre eller fire barn og en kone, men han hadde et forhold med en kvinne her. Jeg påstår ikke at det var noe umoralsk, men det så bare ikke riktig ut. Du må passe på hva du gjør i offentlighetens øyne. Du er skrevne epistler.
Jeg tok det opp med ham og sa: "Sir, jeg håper ikke du synes jeg er uhøflig, men jeg vil gjerne si noe som en forkynner. Tror du ikke at folk her vil tenke..."
Han svarte, "Å nei, nei. Det er greit i mitt land."
Jeg sa, "Men du er ikke i ditt land nå. Du er her, og hvis folk tenker noe om det..." Jeg spurte, "Kjenner du kvinnen?"
"Ja," svarte han.
Jeg spurte, "Kjenner du hennes bakgrunn?" Jeg gjorde det.
Han svarte, "Ja, Bror Branham. Jeg vet at hun lever nå med sin fjerde ektemann. Men, Bror Branham, vet du hva? Hun er en så søt kvinne. Jeg ba til Herren og spurte: 'Herre, hva er galt med denne kvinnen? Hvorfor ville Du velsigne henne med Den Hellige Ånd og alt, når hun lever i utroskap?'"
Han sa, "Vel, Herren gav meg en drøm. Jeg så min kone leve umoralsk med en annen mann. Så kom hun opp til meg, falt ned og sa: 'Vil du tilgi meg?'" Jeg svarte, "Selvfølgelig."
Deretter sa Herren, "Jeg tilgir henne. Ser du, uansett hvordan hun har levd, tilgir jeg henne."
Jeg sa, "Sir, din visjon eller drøm var søt, men den stemmer ikke overens med Guds Ord. Gud kan ikke si én ting og så trekke det tilbake. Han må si én ting og holde seg til det til det har oppfylt sitt formål." Da ser du paradokset.

So, we find out, Micaiah said, "Go on up, if you want to. But I seen Israel like sheep scattered, having no shepherd."
And then Zedekiah come up (which is the high … bunch of … the biggest one of the prophets, or the most effectual one, the leader of them), come up and said … slapped him in the mouth, and said, "Which a-way went the Spirit of God out of … when it went out of me?" He didn't have the Spirit of God.
He said, "I seen Israel scattered like sheep on a hill."
And so, he said, "Take this man [the king did] and put him in the prison. And feed him with bread and water of sorrow till I return in peace---like all my shepherds here say that I will.
"And … you return in peace…"

Micaiah sa: "Gå opp hvis du vil, men jeg så Israel spredt som sauer uten hyrde."
Zedekiah, som var en av de største og mest effektive profetene, gikk opp til Micaiah, slo ham i ansiktet og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd ut fra meg?" Han hadde ikke Herrens Ånd.
Micaiah svarte: "Jeg så Israel spredt som sauer på en høyde."
Kongen sa da: "Ta denne mannen og sett ham i fengsel. Gi ham brød og vann av sorg til jeg kommer tilbake i fred, slik alle mine hyrder her sier jeg vil."
Micaiah svarte: "Og dersom du kommer tilbake i fred..."

Now, if Ahab would've sat down and listened…
Remember, we know that Elijah was an a-vindicated prophet. A prophet's just not jumped up overnight. Prophets are born prophets. Sure. And he'd been a prophet since his childhood. And every word that he said, all of his doctrine was of God, because God vindicated him that he was a prophet. He did.
So, then when he did that, he knowed then Micaiah saw the vision, and the vision was comparing with the vision of the prophet. Two prophets got together. And Elijah had told Ahab what was going to happen, that the dogs would lick the blood off of him. And how could Micaiah bless what God had cursed?

Hvis Ahab hadde satt seg ned og lyttet…
Husk, vi vet at Elia var en bekreftet profet. En profet hoppe ikke bare plutselig opp over natten. Profeter er fødte profeter. Absolutt. Og han hadde vært profet siden barndommen. Hvert ord han sa, hele hans lære, var fra Gud, fordi Gud bekreftet ham som profet. Det gjorde Han.
Da visste han at Mika så visjonen, og visjonen stemte overens med profetens visjon. To profeter kom sammen. Elia hadde fortalt Ahab hva som skulle skje, at hundene ville slikke blodet hans. Hvordan kunne Mika velsigne noe Gud hadde forbannet?

Now let me stop a minute. How can God today bless what He's cursed? Can't do it. Lying, stealing, cheating---all this stuff is wrong, and many other things I could say. If it's wrong, it's wrong.
What happened? We find out that was a paradox; that one man, one little ragged holy roller, stood up here in the face of a whole seminary of prophets, and God vindicated his word because he was with the Word. That's right. It was a paradox.

La meg stoppe et øyeblikk. Hvordan kan Gud i dag velsigne det Han har forbannet? Han kan ikke gjøre det. Løgn, tyveri, juks—alt dette er galt, og mange andre ting kunne jeg ha nevnt. Hvis det er galt, så er det galt.
Hva skjedde? Vi finner ut at det var et paradoks; at én mann, en liten fillete hellighetsforkynner, stilte seg opp her overfor et helt seminar av profeter, og Gud bekreftet Hans Ord fordi han var i overensstemmelse med Ordet. Det stemmer. Det var et paradoks.

When God took John the Baptist, and made him the forerunner of Christ, instead of taking one of the rich royal priests, it was a paradox. How would God take a man that had no education at all? Went into the wilderness at the age of nine when he lost his parents, stayed out there in the wilderness, come out looked like a fuzzy-worm---the beard out on his face and a piece of sheepskin wrapped around him---and stood in mud up there, and called the audience he was preaching to a generation of snakes in the grass. Could you imagine God taking a man that would say that to an audience of sophisticated Jews? believers, supposed to be?

Da Gud valgte døperen Johannes og gjorde ham til forløperen for Kristus, istedenfor å velge en av de rike, kongelige prestene, var det et paradoks. Hvordan kunne Gud bruke en mann uten noen utdanning? Johannes dro ut i ødemarken som niåring etter at han hadde mistet sine foreldre, og ble der. Han kom tilbake og så ut som en "pusete orm" med skjegg i ansiktet og en kappe av sauehud. Han stod der i gjørmen og kalte tilhørerne sine for en generasjon av slanger i gresset. Kan du forestille deg at Gud ville velge en mann som ville si dette til et publikum av sofistikerte jøder, som skulle være troende?

He said, "You generation of vipers!" Not, "Hello, Bishop So-and-so. So glad to see you." Oh, you sissified…
"Oh, you generation of vipers! Who has warned you to flee from the wrath to come? Don't you think, 'We belong to this, or that.' God is able of these stones to rise children to Abraham." When God vindicated, it caused a paradox. He saw the Holy Ghost descending like a dove upon the Son of man. It was a paradox.
What was more of a paradox than the virgin birth? Now, I know I'm not … don't want… Now, we got a mixed audience. Now I want you to understand me, for I'm expecting something. And to expect something, you've got to stay with the Word. "If ye abide in me, and my word in you, then ask what you will." That's the conditions. Not today, and tomorrow something else; and twist for this one, and twist for that one. But stay straight with the Word and Calvary. Then ask what you will.

Han sa: "Dere hoggormyngel!" Ikke: "Hallo, Biskop Så-og-så. Så glad for å se deg." Å nei, dere feiginger...
"Oh, dere hoggormyngel! Hvem har advart dere om å flykte fra den kommende vrede? Ikke tro at, 'Vi tilhører dette eller hint.' Gud er i stand til å reise barn til Abraham av disse steinene." Når Gud bekreftet det, skapte det et paradoks. Han så Den Hellige Ånd stige ned som en due på Menneskesønnen. Det var et paradoks.
Hva var et større paradoks enn jomfrufødselen? Nå vet jeg at jeg ikke ... jeg vil ikke ... Nå har vi en blandet forsamling. Jeg vil at dere skal forstå meg, for jeg forventer noe. Og for å forvente noe, må du holde deg til Ordet. "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, da skal dere be om hva dere vil." Det er betingelsene. Ikke i dag, og noe annet i morgen; og vri det for denne og vri det for den. Men hold deg rett til Ordet og Golgata. Da kan du be om hva du vil.

Now, we find that in this virgin birth, many of the people… You precious Catholic people … my background's Catholic, too, you know. So, we find out that today you take Mary and make her a goddess, an intercessor.
Brother Valdina, here somewhere on the platform, I believe, was down in Mexico. General … Medina, Medina. He was here the other night. Put his arms around me, and spoke through his interpreter, said, "Brother Branham, I admire your courage to stand on your convictions." Said, "Stay with it, son." He's a man, military man, that knows what it means to give an order, and stand out there on the front line. "You stay at your post." That's what God wants his soldiers to do: stand at the post of duty regardless of what comes or goes. Stay there. Stay right there. So he said…

I denne beretningen om jomfrufødselen finner vi at mange mennesker, inkludert dere kjære katolikker... Min bakgrunn er også katolsk, vet dere. Så vi ser at i dag har dere gjort Maria til en gudinne og en formidler.
Bror Valdina, som er her et sted på plattformen, tror jeg, var nede i Mexico. General Medina. Han var her for noen netter siden. Han la armene sine rundt meg og sa gjennom tolken sin: "Bror Branham, jeg beundrer ditt mot til å stå fast ved dine overbevisninger. Fortsett med det, sønn." Han er en militær mann som vet hva det betyr å gi en ordre og stå på frontlinjen. "Bli på din post." Det er det Gud ønsker at Hans soldater skal gjøre: stå på pliktenes post uansett hva som kommer eller går. Bli der. Bli akkurat der. Så han sa...

This virgin birth … I was down in Mexico there, and there was this … all kinds of saints. That's where the little baby was raised up from the dead. You saw it in the "Christian Businessman." I want to thank you for that compliment. God bless you. When the little baby… We wouldn't let it go just like that, until the doctor stated that the baby died that morning at nine o'clock. And this was about ten or eleven that night. And the little sister standing out there, a little Catholic girl with the baby in her arms, and three hundred ushers couldn't keep her off the platform.

Den jomfrufødselen ... Jeg var nede i Mexico, og der var det alle slags helgener. Det var der den lille babyen ble vekket opp fra de døde. Dere så det i "Christian Businessman." Jeg vil takke dere for komplimentet. Gud velsigne dere. Da den lille babyen... Vi ville ikke la det gå upåaktet hen, før legen hadde bekreftet at babyen døde den morgenen klokken ni. Dette var rundt ti eller elleve om kvelden. Den lille søsteren sto der ute, en liten katolsk jente med babyen i armene, og tre hundre vakter klarte ikke å holde henne borte fra plattformen.

Billy come to me, said, "Daddy, you'll have to do something about that." Said, "That's all there is to it." Said, "She ain't got no prayer card," said, " 'cause I've looked." Said, "That brother, I don't know…"
Excuse me, Mexican people, but I called him "Mañana, which means "tomorrow," see. He was supposed to come get me at seven o'clock and he come at nine---always about two or three hours late. He was bad as I am. And then, here he was. He was giving out prayer cards, and he was walking along with all of them, you know---and Billy watching him, to be sure that he didn't sell one, so … watching him, walking along being careful. I sent him down there to do so. So, he was decent about that.

Billy kom til meg og sa, "Pappa, du må gjøre noe med det." Han sa, "Det er alt som skal til." Han sa, "Hun har ingen bønnekort," og la til, "for jeg har sjekket." Han sa, "Den broren, jeg vet ikke…"
Unnskyld meg, meksikanske folk, men jeg kalte ham "Mañana," som betyr "i morgen", skjønner du. Han skulle hente meg klokken syv, men kom klokken ni—alltid to eller tre timer for sent. Han var like dårlig som meg. Her var han altså, og delte ut bønnekort. Han gikk rundt med dem alle, og Billy passet på ham for å være sikker på at han ikke solgte noen. Så han gikk rundt og var forsiktig. Jeg sendte ham ned dit for å gjøre det. Han var ordentlig på den måten.

So, I'd got on the platform. The night before there there'd been an old Mexican brother come up. And the whole rack … piled full of old clothes that night. Poor old Mexican, little old dirty feet, about eighty years old, stone-blind, old hat in his hands sewed up with twine cord, dust all over it. And he was going along there saying something in Spanish, and I couldn't understand him. And so, he was trying to get to me when he found out… He reached down in his pocket, and brought out a rosary and started… Not necessary. He was blind, and I pulled the old fellow up to me.

Jeg kom på plattformen. Kvelden før hadde en gammel meksikansk bror kommet opp. Hele stativet var fullt av gamle klær den natten. Stakkars gamle meksikaner, med skitne føtter, omtrent åtti år gammel, fullstendig blind, med en gammel hatt i hendene sydd sammen med hyssing, støv overalt. Han gikk der og sa noe på spansk, men jeg kunne ikke forstå ham. Han prøvde å komme bort til meg, og da han klarte det... Han rakte ned i lommen sin, tok frem en rosenkrans og begynte... Unødvendig. Han var blind, så jeg trakk den gamle mannen til meg.

I thought… You know, you have to feel the person's condition, or you'll never help him. You've got to enter into their suffering. If you don't, just cold-heartedly it'll never work. You've got to place yourself… I looked, I thought, "Poor old fellow. Maybe a big gang of little children out here somewhere."
And their economics are very poor. That's right. Maybe Pancho gets thirty pesos a week, and he's a brick layer; and the other one gets fifteen pesos, Pedro, and he's a section hand. And he's got a bunch of kids to feed. And then, old greasy tortillas somewhere made out of amoeba lettuce, and things they'd throwed away. But he's got to save so much to buy a grease candle to go on a million-dollar altar for his sins. Nonsense! Christ is our sacrifice. Christ is the One. We need no altars of million dollars. We need an open heart.

Du må føle personens tilstand, ellers vil du aldri kunne hjelpe ham. Du må delta i deres lidelser. Hvis du ikke gjør det, vil det aldri fungere, for du kan ikke angripe problemet kaldt og følelsesløst. Jeg så på den gamle mannen og tenkte: "Stakkars gamle fyr. Kanskje han har en stor flokk små barn her et sted."
Deres økonomiske situasjon er veldig dårlig. Kanskje Pancho tjener tretti pesos i uken som murer, og Pedro tjener femten pesos som jernbanearbeider. Begge har mange barn å forsørge. De overlever kanskje på gamle, fete tortillas laget av uvasket salat og annet kastet vekk. Men de må spare nok til å kjøpe et lys til en milliondollars alter for sine synder. Det er meningsløst! Kristus er vårt offer. Kristus er Den Ene. Vi trenger ingen milliondollars altere. Vi trenger et åpent hjerte.

So, that little old woman down there, Billy said… And first, about this old man. I put my foot up to see if my shoes… There I was standing there with pair of shoes on. He probably never had a pair. I thought, "If my shoes would fit him, I'll give them to him." Put my shoulders against his. He was much bigger, so I couldn't give him my clothes.
And I put my arm around him. I thought, "If my Daddy would have lived, he'd have been about that age." And I said, "Oh, Lord God!" Brother Espinoza (he's probably here somewhere), he never interprets the prayer. And I prayed, "Lord God…" And I heard him holler, "Gloria a Dios!" And he looked around. He could see better than I could. He could see! There he went screaming.

Billy sa, "Den lille gamle kvinnen der nede…" Først om denne gamle mannen. Jeg så på skoene mine for å se om de kunne passe. Der sto jeg med et par sko på. Han hadde trolig aldri hatt et par. Jeg tenkte, "Hvis skoene mine passer ham, skal jeg gi dem til ham." Jeg prøvde klærne mine mot hans skuldre. Han var mye større, så jeg kunne ikke gi ham mine klær.
Jeg la armen rundt ham og tenkte, "Hvis Pappa hadde levd, ville han ha vært omtrent like gammel." Jeg sa, "Å, Herre Gud!" Bror Espinoza (han er trolig her et sted) pleier aldri å tolke bønnene. Jeg ba, "Herre Gud…" Så hørte jeg ham rope, "Gloria a Dios!" Han snudde seg rundt og kunne se bedre enn meg. Han kunne se! Der gikk han, skrikende.

And the next night, old shawls and coats … piled up like that all over the platform. And Billy said to me, he said, "Daddy, you cannot keep that woman off there." He said, "She's got a dead baby." Pouring down rain, and they'd been standing there. No place to sit down---that big place, no place to sit down---just leaning against one another since nine o'clock that morning. And this was about ten-thirty that night, standing in that sun and rain (Oh, America, America! How one day you'll come up on the little end of the horn unless they repent. That's right.), loving God. That night I saw about twenty-five thousand people coming to Christ at one time there at Mexico City.

Neste kveld var gamle sjal og frakker stablet opp over hele plattformen. Billy sa til meg: "Pappa, du kan ikke hindre den kvinnen fra å komme opp der. Hun har en død baby." Det regnet kraftig, og de hadde stått der uten et sted å sitte. Det var et stort område, men ikke et eneste sted å sitte; de lente seg mot hverandre siden klokken ni om morgenen. Nå var det rundt halv elleve på kvelden, stående i sol og regn. (Å Amerika, Amerika! En dag vil dere komme til kort hvis dere ikke vender om. Det er sant.) De elsket Gud. Den natten så jeg rundt tjuefem tusen mennesker komme til Kristus samtidig i Mexico City.

Then I … noticing this little woman, down there screaming. The ushers would try to stop her. She'd stick that baby under her arm, and run right between their legs. They'd try to hold her. She'd jump up on top of them, climb over them, scratching, fighting, everything to get up there. And they said, "You can't get up," holding her back.
So I said to Brother Jack Moore (I was wondering if he was at the convention), I said, "Brother Jack, go over there and pray for her. She don't know me. So, pray for that baby, and that'll stop her."
And I turned back. I was like this, turned to look. And I saw in a vision, right here in front of me, a little dark-skinned Mexican baby---no teeth---grinning at me. I waited a minute. I backed away. I looked again. I said, "Wait a minute! [A paradox!] Bring her here." The ushers opened up the line.

Jeg la merke til en liten kvinne der nede som skrek. Vekterne forsøkte å stoppe henne. Hun holdt babyen under armen og løp mellom bena deres. Da de prøvde å holde henne tilbake, klatret hun over dem, klorte og kjempet for å komme frem. De sa: "Du kan ikke komme opp," mens de holdt henne tilbake.
Så jeg sa til Bror Jack Moore, som jeg lurte på om var på stevnet, "Bror Jack, gå bort og be for henne. Hun kjenner ikke meg, så be for den babyen, så vil hun stoppe."
Jeg snudde meg og så på henne. I en visjon rett foran meg så jeg en liten mørkhudet meksikansk baby uten tenner som smilte til meg. Jeg ventet et øyeblikk, trakk meg litt tilbake, og så igjen. Jeg sa: "Vent litt! [En paradoks!] Ta henne med hit." Vekterne åpnet linjen.

She come up there and fell down, began to holler, "Padre."
I said "Just a minute. Get up." I said, "Heavenly Father, I don't know what that meant, but under this blanket [it soaking wet] is a little dead baby. They said it died this morning at nine o'clock. And this little woman's heart is a-longing. That's her baby."
I laid my hands in obedience to that vision. About that time the baby went "Whaaa!" and it screamed, and began to holler---come to life! It was a paradox! I said, "Brother Espinoza, don't write that down. Go to the doctor and get a signed statement that baby died." And he did, see. Paradox! I've seen that happen five times now. Five times, paradox!

Hun kom opp der og falt ned, begynte å rope, "Padre."
Jeg sa, "Ett øyeblikk. Reis deg." Jeg sa, "Himmelske Far, jeg vet ikke hva dette betyr, men under dette teppet [det er gjennomvått] ligger en liten død baby. De sier at den døde i morges klokken ni. Og denne lille kvinnens hjerte lengter. Det er hennes baby."
Jeg la hendene mine i lydighet til den visjonen. Omtrent da gikk babyen "Whaaa!" og skrek, og begynte å rope – den kom til live! Det var et paradoks! Jeg sa, "Bror Espinoza, ikke skriv det ned. Gå til legen og få en signert erklæring om at babyen døde." Og det gjorde han. Paradoks! Jeg har sett det skje fem ganger nå. Fem ganger, paradoks!

The virgin birth was a paradox. I do not believe that Jesus was any part of Mary. That was not his mother. It was a woman that God used for that purpose, an incubator to bear his child. If Mary … if the seed of the woman, which, she is the egg and the man has the hemoglobin… If that's right, doctor… See, the blood … the life lays in the blood cell.
And a hen can lay an egg. But if she hasn't been with the male bird, it'll never hatch. Now I've often said this, and I say it again. It's coming springtime. The birds will all be building their nests. An old mother bird can get on her nest and huffle them eggs, and stay on there so loyal until she nearly starves to death. She gets so poor she can't fly off the nest. Them eggs will never hatch, if she hasn't been with the mate.

Jomfrufødselen var et paradoks. Jeg tror ikke at Jesus hadde noen del av Maria. Hun var ikke Hans mor. Hun var en kvinne Gud brukte for dette formålet, en inkubator for å bære Hans barn. Hvis Maria ... hvis kvinnens sæd, der hun er egget og mannen har hemoglobinet ... Hvis det stemmer, doktor ... Se, blodet ... livet ligger i blodcellen.
En høne kan legge et egg, men hvis hun ikke har vært med en hannfugl, vil det aldri klekkes. Jeg har ofte sagt dette, og jeg sier det igjen. Nå kommer våren. Fuglene begynner å bygge sine reir. En gammel fuglemor kan sitte på reiret sitt og ruge på eggene, og bli der så trofast at hun nesten sulter i hjel. Hun blir så svak at hun ikke kan fly av reiret. Disse eggene vil aldri klekkes, hvis hun ikke har vært med en make.

Now, brother, nothing wrong with Episcopalians, Methodist, or Baptist. But what have we got? As long as it's an organization---let it be Pentecostal---if those people hasn't contacted the mate, Jesus Christ, you got nothing but a nest full of rotten eggs. They'll lay right there and rot. I don't care how many PhD's, LLD's, double LD's, or whatever more you put to them in seminaries---that's only of the world. We've got to find the germ of life! God spoke an eternal life. "…except a man be borned again."
What you got? You make deacons out of them, bishops, and everything else. You got nothing but a bunch of rotten eggs. The only thing to do is clean out the nest and start over again. Right. It'll never be able to do it until we get started. You want a paradox? You want life? You have to bring life into it. That's right.

Nå, bror, det er ingenting galt med Episcopalians, Methodist eller Baptist. Men hva har vi? Så lenge det er en organisasjon—la det være Pentecostal—hvis disse menneskene ikke har hatt en opplevelse med Jesus Kristus, har du ingenting annet enn et rede fullt av råtne egg. De vil bare ligge der og råtne. Det spiller ingen rolle hvor mange PhD'er, LLD'er, eller andre titler de har fra seminarer—det er kun verdslig. Vi må finne livets kime! Gud talte om evig liv: "…uten at en blir født på ny."
Hva har du? Du gjør dem til diakoner, biskoper og alt mulig annet. Du har ingenting annet enn en haug med råtne egg. Den eneste løsningen er å rense reiret og starte på nytt. Riktig. Det vil aldri lykkes før vi begynner på nytt. Vil du ha et paradoks? Vil du ha liv? Du må bringe liv inn i det. Det er riktig.

Mary … if that baby's body (which the flesh comes from the egg), and if that baby's body was flesh of Mary, then what? Then Mary had to have some kind of a sensation. You see where you put God doing? God created both egg and blood cell. And He wasn't Jew; neither was He Gentile. He was God---God in the form of sinful flesh. That's the reason "I'll not see … let my Holy One see corruption, neither leave his soul in hell." He was the manifestation---God---to come into a tabernacle that He created Himself. Jesus never did in all the Scripture call her mother. He called her woman; not mother, woman.
Said, "Thy mother's outside seeking thee."
He said, "Who is my mother?" Looked at his disciples, said, "The one that does the will of my Father is my mother." That's right. So you see, it was completely virgin birth, both sides virgin birth. A paradox cannot be explained. There's nothing can explain it.

Mary ... Hvis den babyens kropp (som kjøttet kommer fra egget), og hvis den babyens kropp var kjøtt av Mary, hva da? Da måtte Mary ha hatt en eller annen form for følelse. Ser du hva du gjør med Gud? Gud skapte både egget og blodcellen. Og Han var verken jøde eller hedning. Han var Gud—Gud i form av syndig kjøtt. Det er grunnen til at "Jeg vil ikke se ... la Min Hellige se fordervelse, heller ikke la Hans sjel være i helvete." Han var manifestasjonen—Gud—som kom inn i et tabernakel Han selv skapte. Jesus kalte henne aldri mor i hele Skriften. Han kalte henne kvinne; ikke mor, kvinne.
De sa, "Din mor er utenfor og søker Deg."
Han svarte, "Hvem er Min mor?" og så på disiplene sine og sa, "Den som gjør Min Fars vilje er Min mor." Det stemmer. Så, som du ser, var det helt gjennomført jomfrufødsel på begge sider. Et paradoks kan ikke forklares. Ingenting kan forklare det.

Here some time ago I was in the mountains hunting. There was a big old, tall fellow by the name Gevrez, G-e-v-r-e-z, a Frenchman. We was riding back, and I'd just met him. And he said, "What are you?"
I said, "I'm a preacher."
He said, "You look too intelligent for that."
And I said, "Well, I … that's just opinion."
And he said, "I guess you believe that that baby was virgin-born."
I said, "Yes, sir."
He said, "Sir, that's against all scientific rules."
I said, "You can't prove God by science. You have to believe Him. You don't prove God; you accept it. You believe it. If you can prove it, it is no more faith. Then it's something you can explain. God cannot be explained."
Then rode a little farther, and he said, "I don't believe, and there's nothing in the world can make me believe." Said, "Joseph was the father of that baby."
I said, "God was the father of that baby."
Said, "There is no such a thing."
And I said, "Oh, nonsense."
He said, "Look, Mr. Branham." He said, "Before you can raise corn, before you can raise a tree, or anything, there has to be an actual contact to male and female before it can do." Said, "You cannot do that. It can't reproduce without actual contact."
I said, "I want to ask you something then. You told me that man come from the … (teaching the ethics of Darwin), that man came from a single cell which was a little jellyfish---or something that turned into a sponge, then a jellyfish, and then rolled out, and growed a little wart, and a arm come, and so forth---all like that." I said, "Then you claim that that was the first man."
He said, "I believe it."
I said, "My faith's not that strong, sir." I said, "I couldn't believe that. I just believe what God said about it, see: that He made man in his own image." I said, "I want to ask you something then. If … you'll admit that this woman could've had the baby, but she had to have actually contact with a man…"
He said, "Yes, sir. It's against all scientific rule."
I said, "Then I want to ask you something." (You know, Mama always told me, "Give a cow enough rope, it'll hang itself.") And I said, "I want to ask you something then. Where did the first man come from that had neither father nor mother? Where would that come from?" He hasn't answered me yet. There's no answer to it. God created the first man. God is the creator. It's a paradox.

For en tid tilbake var jeg på jakt i fjellene. Det var en høy fyr ved navn Gevrez, en franskmann. Vi red sammen, og jeg hadde nettopp møtt ham. Han spurte meg: "Hva er du?"
Jeg svarte: "Jeg er en forkynner."
Han sa: "Du ser for intelligent ut til det."
Jeg svarte: "Vel, det er din mening."
Han fortsatte: "Jeg antar at du tror at det barnet ble født av en jomfru."
Jeg sa: "Ja, sir."
Han sa: "Det er mot alle vitenskapelige regler."
Jeg svarte: "Du kan ikke bevise Gud gjennom vitenskap. Du må tro på Ham. Du beviser ikke Gud; du aksepterer Ham. Du tror på Ham. Hvis du kan bevise det, er det ikke lenger tro. Da er det noe du kan forklare. Gud kan ikke forklares."
Vi red litt lenger, og han sa: "Jeg tror ikke, og det finnes ingenting i verden som kan få meg til å tro." Han sa: "Josef var faren til det barnet."
Jeg svarte: "Gud var faren til det barnet."
Han sa: "Det er ikke mulig."
Jeg sa: "Å, tull."
Han sa: "Se, Mr. Branham, før du kan dyrke mais, før du kan få et tre til å vokse, må det være en faktisk kontakt mellom hann og hunn. Du kan ikke reprodusere uten faktisk kontakt."
Jeg sa: "Jeg vil spørre deg om noe. Du fortalte meg at mennesket stammet fra en enkelt celle, som utviklet seg fra en liten manet---noe som ble til en svamp, deretter en manet, og så rullet ut og fikk en liten vorte, en arm, og så videre." Jeg fortsatte: "Så sier du at det var det første mennesket."
Han sa: "Jeg tror det."
Jeg sa: "Min tro er ikke så sterk, sir. Jeg kunne ikke tro det. Jeg tror bare på det som Gud sier om det: at Han skapte mennesket i sitt eget bilde." Jeg fortsatte: "Jeg vil spørre deg om noe. Hvis ... du vil innrømme at denne kvinnen kunne ha hatt barnet, men hun måtte ha hatt faktisk kontakt med en mann ..."
Han svarte: "Ja, sir. Det er mot alle vitenskapelige regler."
Jeg sa: "Da vil jeg spørre deg om noe." (Du vet, mamma pleide å si: "Gi en ku nok tau, så vil den henge seg selv.") Jeg fortsatte: "Hvor kom det første mennesket fra, som verken hadde far eller mor? Hvor kom det fra?"
Han har ennå ikke svart meg. Det finnes ingen svar på det. Gud skapte det første mennesket. Gud er Skaperen. Det er et paradoks.

I got to hurry, friends, very much hurry. Oh, my! How does those… Where does all the time go to? I want to meet you all over yonder where I can just stay for a million years with each one of you. We'll talk about these things.

Jeg må skynde meg, venner, virkelig skynde meg. Å, kjære! Hvor blir tiden av? Jeg ønsker å møte dere alle der borte hvor jeg kan være sammen med hver enkelt av dere i en million år. Da kan vi snakke om disse tingene.

Notice.
One time there was a man (Oral Roberts talked about him the other night), Samson, just an ordinary man. I'm going to go more ridiculous than him. He was not just an ordinary man. He was just a little bitty old shrimp, little bitty guy. If a man had shoulders like a barn door, it wouldn't be nothing to see him kill a lion. But this little old curly-headed shrimp, seven little curls hanging down his head… And he was walking along out here, Mama's little boy. And here he was walking out like a little sissy.
And the first thing you know, a thousand Philistines run upon him. Now, if you ever seen the Philistine garment---wished I had time to explain it---but that helmet is about a inch and a half thick of solid brass, over his head. Now remember, they could temper brass in those days, that we can't today, 'cause Solomon had a razor was brass. Now, notice. The brass helmet, and all over his body was thick wrapped brass, so he could move in his armor. A thousand of them trained.
And here they met the servant of the Lord out there---a little curly-headed shrimp, probably a little jacket on. But the Spirit of the Lord came upon him, and he picked up the jawbone of a mule, and beat down a thousand Philistines. Yes!

Legg merke til.
En gang var det en mann (Oral Roberts snakket om ham den andre natten), Samson, bare en vanlig mann. Jeg skal gå enda mer ekstremt enn det. Han var ikke bare en vanlig mann. Han var bare en liten, spinkel fyr. Hvis en mann hadde skuldre som en låvedør, ville det ikke være noe å se ham drepe en løve. Men denne lille, krøllete fyren, med syv små krøller hengende nedover hodet... Og han gikk rundt som mammas lille gutt. Og her gikk han rundt som en liten pyse.
Og det første du vet, løp tusen filistere på ham. Nå, hvis du noen gang har sett filisternes drakt—skulle ønske jeg hadde tid til å forklare det—men hjelmen deres er omtrent en og en halv tomme tykk av solid messing, over hodet. Husk at de kunne herde messing på den tiden, noe vi ikke kan i dag, for Salomo hadde en barberhøvel av messing. Legg merke til. Messinghjelmen, og hele kroppen var dekket med tykk messing, slik at han kunne bevege seg i rustningen sin. Tusen av dem, trente.
Og her møtte de Herrens tjener ute der—en liten krøllet fyr, sannsynligvis med en liten jakke på. Men Herrens Ånd kom over ham, og han plukket opp kjevebenet til et muldyr og slo ned tusen filistere. Ja!

Why, brother, that old rotten jawbone of that mule… You'd hit one of them big brass helmets with it, why, it would have splattered in a thousand pieces. Sure. But it was a paradox. God was on that old jawbone. Hallelujah! If He can get on a dead one, surely He can get on ours that's alive. Notice. A paradox, it was indeed. And he took that jawbone and beat the helmets right down like that, till they mashed down a thousand Philistines. Paradox.

Hvorfor, Bror, den gamle råtne kjevebeinet fra det muldyret... Hadde du truffet en av de store messinghjelmene med det, ville den ha smadret i tusen biter. Selvfølgelig. Men det var et paradoks. Gud var på det gamle kjevebeinet. Halleluja! Hvis Han kan bruke et dødt kjevebein, kan Han sannelig bruke våre som er levende. Legg merke til dette. Et paradoks, det var det virkelig. Og han tok kjevebeinet og slo hjelmene ned med det, til det knuste tusen filistinere. Et paradoks.

Jesus, when He was here on earth, He walked on the water. Explain that to me. Scientifically tell me how a man can walk on water. Paradox. One day He took five biscuits, and two fish, and fed five thousand. What kind of a atom did He turn loose? Now, that wasn't even fish alive.
When He broke that bread, broke it off of a piece of biscuit … when He handed it out, time He got his hand back again, there was another biscuit there---already raised the wheat in the field, already cooked, all the grease in it, pre-seasoned.
Here was a piece of fish. He broke it off, and another piece of cooked fish… Amen. Hallelujah!
That element is given to us, if we'll just abide in the Word. Stay there. I believe we're on the verge of seeing it happen. Live true to the Word. There you are. He had cooked fish. That was a paradox.

Når Jesus var her på jorden, gikk Han på vannet. Forklar det for meg. Vitenskapelig fortell meg hvordan en mann kan gå på vannet. Paradoks. En dag tok Han fem brød og to fisker og mettet fem tusen mennesker. Hvilket atom satte Han i spill? Det var ikke engang levende fisk.
Da Han brøt brødet, tok et stykke av brødet, og delte det ut, hver gang Han rakte hånden tilbake, var det allerede et nytt brød der — hveten hadde vokst på åkeren, blitt bakt med all olje og krydder.
Han brøt et stykke fisk, og det dukket opp et nytt stykke ferdigkokt fisk. Amen. Halleluja!
Denne kraften er gitt til oss, hvis vi bare holder oss til Ordet. Bli der. Jeg tror vi er på nippet til å se det skje. Lev trofast etter Ordet. Der har du det. Han hadde kokt fisk. Det var et paradoks.

It was a paradox when He went to choose his church, that He chose fishermen instead of priests. That's contrary to nature. Look like He'd have had a great big church, with all … bunch of ministers all shined up and polished up, and knows their theology, and got all their PhD's, and everything. That's where He come to. But He just bypassed the whole bunch, went down and got some fishermen that couldn't even sign their own name.
The Bible said that Peter and John was ignorant and unlearned. That's who He got for his church. That's a paradox. Certainly. Yes, sir. He chose fishermen, instead of men … instead of priests.

Det var et paradoks når Han valgte Sin menighet; Han valgte fiskere i stedet for prester. Dette strider mot naturen. Det virker som Han ville ha hatt en stor menighet med en mengde skinnende, polerte forkynnere som kjente sin teologi og hadde alle sine PhD-titler og alt annet. Men Han overså hele denne gruppen og gikk i stedet ned til noen fiskere som ikke engang kunne skrive sitt eget navn.
Bibelen sier at Peter og Johannes var uvitende og ulærde. Det var dem Han valgte til Sin menighet. Dette er virkelig et paradoks. Absolutt. Ja, Herrens valg var fiskere i stedet for prester.

Now, we find out that on the day of Pentecost… It's strange that He chose a bunch of unlearned people, and sent them up there with a commission at Pentecost---not to go to some seminary, but to wait until they was endued with power from on high. If that man Peter, and John and them, wanted to preach and they were ignorant and unlearned, look like He'd have said, "Boys, there's a fine school right over here. You go till you learn your ABC's. Then after you do that you'll take your grammar school. Get that through. Then you'll take four years of high school, and then four years of college, and then about four or five years of Bible School. Then you can go out."
But He said, "Wait in the city of Jerusalem, where I'm going to send the promise of the Father upon you. And then you'll be witnesses of me [Luke 24:49], witnesses of me in Jerusalem, Judea, Samaria, and to the uttermost parts of the earth." That's still his requirements.

På pinsedagen ser vi noe interessant... Det er merkelig at Han valgte en gruppe ulærde mennesker og sendte dem med en oppgave på pinsedagen—ikke for å gå på et seminar, men for å vente til de ble utrustet med kraft fra det høye. Hvis Peter og Johannes og de andre ønsket å forkynne, men var uvitende og ulærde, skulle man tro at Han ville ha sagt: "Gutter, det finns en god skole rett her borte. Gå dit og lær alfabetet. Deretter tar dere grunnskolen, så fire år på videregående, og deretter fire år på universitetet, og så fire eller fem år på bibelskole. Da kan dere dra ut."
Men i stedet sa Han: "Vent i Jerusalem, der jeg skal sende Faderens løfte over dere. Da skal dere være mine vitner [Lukas 24:49], vitner om Meg i Jerusalem, Judea, Samaria og helt til jordens ende." Dette er fortsatt Hans krav.

How they did it, they had a great big altar, and this statue stood upon it. And the worshipper come in, and he paid the priest for a candle. And they took … and he went down to the temple. Sometimes there was several gods. And he set it on the altar so, I guess, the god could find his way to his right image. And they set it down there, and lit this candle.
Then the worshipper went and got … the priest got some fruit ready, and made a sacrifice, and brought wine. And he actually had communion with the idol. Then he prostrated himself before the idol. And he laid there in such a stupor until the imaginary god (that looked like the image that he had built) come and got into that idol and talked back to him through that idol. That's idolatry.
The imaginary god---what they thought, through an idol---that he was able to hypnotize this god with his offering and his burning candle, into this god. And then, when his soul got so entangled with that… You see where it's the devil? See? And he'd think that god spoke back to his conscience through there, and it was actually a god to him.

De hadde et stort alter, og statuen stod der. Tilbederen kom inn og betalte presten for et lys. Han tok dette med seg ned til tempelet, hvor det noen ganger var flere guder. Han plasserte lyset på alteret slik at guden kunne finne frem til sitt riktige bilde, og tent det.
Deretter fikk presten litt frukt og vin klar til et offer, og tilbederen hadde faktisk nattverd med idolet. Så kastet han seg ned foran idolet og lå der i en slik rus at den innbilte guden (som lignet på bildet han hadde laget) kom inn i idolet og snakket tilbake til ham gjennom det. Dette er avgudsdyrkelse.
Den innbilte guden---de trodde, gjennom et idol---kunne han hypnotisere med sitt offer og sitt brennende lys, slik at denne guden kom inn i idolet. Da tilbederen ble så oppslukt i dette, ser du hvor det er djevelen? Han trodde guden snakket til hans samvittighet gjennom idolet, og det ble faktisk en gud for ham.

Now, God was going to show them what a real God was. And on the day of Pentecost… They prostrated themselves for ten days. And not an imaginary, but there came a sound from heaven like a rushing mighty wind, and it filled all the house where they were sitting. And God never took an idol. He took a living man, and placed Himself by the baptism of the Holy Ghost into this man. Not imaginary god, not imaginary thing; but a reality of a real God in a real man. And then this man rose up, and worked the works of God.
Strange that He did that. Strange that He didn't take some smart men that knowed something about that. They'd try to figure it out. But He took a bunch of ignorant fishermen, and put them up there. And they prostrated themselves on a promise of God for ten days and nights. Then the God of heaven came and dwelt in those men.

Nå skulle Gud vise dem hva en ekte Gud var. På pinsedagen... De la seg ned i bønn i ti dager. Og det kom en lyd fra himmelen, som en voldsom, sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt. Gud brukte ikke et idol; Han tok et levende menneske og plasserte Seg Selv, ved Den Hellige Ånds dåp, i dette mennesket. Ikke en innbilt gud, ikke en innbilt ting, men en virkelig Gud i et virkelig menneske. Og deretter reiste dette mennesket seg og gjorde Guds gjerninger.
Det er merkelig at Han gjorde det på denne måten. Merkelig at Han ikke tok noen kloke menn som visste noe om dette, som ville forsøkt å regne det ut. I stedet tok Han en gruppe uvitende fiskere, og satte dem der. Og de ba hengivent og holdt seg til Guds løfte i ti dager og netter. Så kom himmelens Gud og tok bolig i disse mennene.

Jesus said, "A little while and the world won't see me no more; yet ye shall see me for I will be with you, even in you." John 14:12, He said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. More than this shall he do 'cause I go to my Father." That's the reason He said in Mark 16, "These signs shall follow them that believe." It was a living God in a man that could lay himself out before God, according to the Word of God; and the Word of God would be made manifest in Him. Amen. It's a paradox.

Jesus sa: "En liten stund og verden skal ikke se Meg mer; men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja i dere." I Johannes 14:12 sier Han: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre. Enda større ting skal han gjøre, for Jeg går til Min Far." Derfor sa Han i Markus 16: "Disse tegn skal følge dem som tror." Det var en levende Gud i et menneske som kunne overgi Seg til Gud i tråd med Guds Ord; og Guds Ord ville bli åpenbart i Ham. Amen. Det er et paradoks.

Every time you see a man receive the baptism of the Holy Ghost, it's a paradox, how the God of heaven makes Himself known in this man talking through him, working through him, living through him. It's a paradox. And we are in the image of God, and God took his own images and brought Himself into the image of his own image that He made. A paradox.

Hver gang du ser en mann motta dåpen i Den Hellige Ånd, er det et paradoks hvordan himmelens Gud gjør Seg kjent i denne mannen, taler gjennom ham, arbeider gjennom ham og lever gjennom ham. Det er et paradoks. Vi er skapt i Guds bilde, og Gud tok Sine egne bilder og kom til uttrykk i bildet av Sin egen skapning. Et paradoks.

God once lived in man, then sin drove Him away. And then God killed his own Son, and then let God come back and live in his people again. Yes, sir. It's a paradox. It's a strange thing how that He does it. The church … God chose his church to be a paradox. How that He took---instead of the polished scholars, and making that a church, the theologians ---He took a bunch of ignorant, unlearned fishermen. And He give the keys to the kingdom not to Caiaphas, the high priest, learned. What did He do? He gave it to the ignorant fisherman. Not a man who knowed all the ins-and-outs; He gave it to a man that had prostrated himself before Him and knowed Him. Now you know, not to know his Book is life; but to know Him is life. And the keys was given to Peter. Paradox, that He'd do that, instead of Caiaphas, the smartest man in the religious realm. He gave it to Peter.

Gud bodde en gang i mennesket, men synd drev Ham bort. Deretter drepte Gud Sin egen Sønn for å la Gud komme tilbake og bo i Sitt folk igjen. Ja, sir, det er et paradoks. Det er merkelig hvordan Han gjør det. Menigheten … Gud valgte Sin menighet til å være et paradoks. I stedet for å velge de lærde teologene, valgte Han en gjeng uvitende, ulærte fiskere. Og Han ga ikke nøklene til riket til Kaifas, den lærde ypperstepresten. Hva gjorde Han? Han ga dem til den uvitende fiskeren. Ikke til en mann som kjente alle detaljer, men til en mann som hadde kastet seg ned for Ham og kjente Ham. Nå vet du, det er ikke kunnskap om Hans Bok som gir liv; det er å kjenne Ham som gir liv. Og nøklene ble gitt til Peter. Det er et paradoks at Han gjorde det, i stedet for å gi dem til Kaifas, den klokeste mannen i det religiøse riket. Han ga dem til Peter.

Now, do you believe in paradox? An old druggist told me not long ago… He said, "Brother Branham, one day during the time of the depression," said, "son and I were sitting in the drugstore." And said, "Oh, it was hard."
And said, "A woman come in that was to be mother. She had a prescription to be filled." And said, "My son went up to wait on her, her and her husband." And said, "When he looked at the prescription, he said… She said, 'I don't have the money to pay for this.' And he said, 'Right over there is the place where your… The county will get it for you.' "
And said, "Her and her husband turned gently to go out, to see if the county would fill the prescription." Said, "Something struck me. 'Don't let that mother…' Said, 'She ain't hardly able to stand on her feet, let alone have to stand in that line there for hours to get that prescription filled.' "
Said, "Son, go call her, bring her back."

Tror du på paradokser? En gammel apoteker fortalte meg for ikke lenge siden… Han sa: "Bror Branham, en dag under depresjonen, satt sønnen min og jeg i apoteket." Han fortsatte: "Det var vanskelig."
Han fortalte videre: "En kvinne som snart skulle bli mor, kom inn med en resept som måtte fylles. Sønnen min gikk for å hjelpe henne og hennes mann. Da han så på resepten, sa hun: 'Jeg har ikke penger til å betale for dette.' Han svarte: 'Der borte er et sted hvor fylket kan hjelpe dere.'"
Han fortsatte: "Kvinnen og mannen hennes begynte forsiktig å gå ut for å se om fylket kunne fylle resepten. Noe slo meg da: 'Ikke la den moren gå… Hun er knapt i stand til å stå på beina, enn si stå i den køen i flere timer for å få resepten fylt.'"
Så sa jeg: 'Sønn, gå og hent henne tilbake.'"

Said, "He went and called her, and brought her back." Said, "I went back there and filled the prescription with the very best drugs that I knowed that I had in the store." And said, "I walked it up, took it in my hand, and laid it in the hands of that woman."
He said, "Brother Branham…" We was sitting drinking a malt together---the old druggist, a real man of God. He said, "You know what?" He said, "You may think I'm crazy when I say this, but," said, "when I laid that in her hand I looked. It was Jesus standing there. I'd put it in Jesus' hand." Yes. A paradox.

Han sa: "Han gikk og hentet henne tilbake." Han fortsatte: "Jeg dro tilbake dit og fylte resepten med de beste medisinene jeg hadde i butikken." Og sa: "Jeg bar dem opp, tok dem i hånden min og la dem i hendene på den kvinnen."
Han sa: "Bror Branham…" Vi satt og drakk en malt sammen - den gamle apotekeren, en ekte Guds mann. Han sa: "Vet du hva?" Han fortsatte: "Du tror kanskje jeg er gal når jeg sier dette, men," sa han, "da jeg la det i hånden hennes, så jeg at det var Jesus som sto der. Jeg hadde lagt det i Jesu hånd." Ja. Et paradoks.

The great St. Martin, he was a heathen---his father was. He wanted to serve God. There was a law in France at that time that if the father was a military man, the son had to serve till he was of age. Listen close. And when they drafted him in the army, he had a servant. And of course, every soldier had a servant. And instead of the servant shining his boots, he shined the servant's boots. He was a great man. He loved God.
What taken place? One night---cold winter night, the winds blowing, people freezing to death that hard winter---when he passed through the gate, there laid a old bum laying there, saying, "Please, somebody help me. Somebody help me. Somebody…" And people who could've helped him passed him on by.

Den store St. Martin var hedning – eller rettere sagt, hans far var det. Martin ønsket å tjene Gud. På den tiden var det en lov i Frankrike som krevde at dersom faren var en militærmann, måtte sønnen også tjenestegjøre til han ble myndig. Følg nøye med. Da Martin ble innkalt til hæren, hadde han en tjener, slik som alle soldater. Men i stedet for at tjeneren skulle pusse hans støvler, pusset Martin tjenerens støvler. Han var en stor mann som elsket Gud.
Hva skjedde så? En kald vinternatt, med vinden som blåste og mennesker som frøs i hjel, kom Martin forbi en port. Der lå en gammel uteligger og ropte: "Vær så snill, noen hjelp meg. Noen, hjelp meg." Folk som kunne ha hjulpet, gikk bare rett forbi.

Martin'd give everything he had away. And he looked… The soldiers wore a cape, a coat. He needed a coat. He'd freeze himself. So he took his coat off, took his sword and split it half in two, wrapped the bum up in part of it. He took the rest. The people laughed at him. "What a funny looking soldier, with a half of a cape on."
But that night in the barracks, he woke up. And when he looked, there stood Jesus, wrapped in that piece of garment. There stood angels all around Him, and He said to the angels, "You know who wrapped me in this?" Said, "Martin wrapped me in this." Then Martin knew what Jesus meant when He said, "Insomuch as you do unto the least of my little ones, you have done it unto me." When he wrapped that old bum, he wrapped Jesus up, for Jesus was in that old bum. So we don't know who we're passing by. It was a paradox. I believe in them with all my heart.

Martin ga bort alt han eide. Soldatene bar på kapper og frakker, men han trengte en frakk for å ikke fryse. Så han tok av seg frakken, brukte sverdet sitt til å dele den i to, og pakket den hjemløse inn i den ene delen. Han beholdt den andre delen selv. Folk lo av ham. "For en rar soldat, med bare en halv kappe."
Men den natten i kasernen våknet han. Da han så opp, sto Jesus der, innhyllet i den samme delen av frakken. Engler sto rundt Ham, og Jesus sa til dem: "Vet dere hvem som ga meg dette?" Han sa, "Martin ga meg dette." Da forsto Martin hva Jesus mente når Han sa, "I den grad dere har gjort det mot en av Mine minste, har dere gjort det mot Meg." Ved å pakke inn den gamle tiggeren, hadde han pakket inn Jesus, for Jesus var i den tiggeren. Vi vet ikke hvem vi går forbi. Det var et paradoks. Jeg tror på dem av hele mitt hjerte.

If we just humble ourselves now before God, believe with all of our heart… Here sometime ago, a great intellectual man come up before a bunch of Pentecostals. He was going to make a Pentecost … a intellectual speech and tell the people where they were wrong, and all about this, and such and such. And he had it all … a real speech. But he walked up with his chest out, you know, and "Me, the big guy, with so many degrees," and so forth like that.
And he started talking to Pentecostal people, and the Pentecostal people didn't take it, see. So he seen he was defeated, so he folded up his notes. Nothing had been said about the intellectual speech, but trying to say that the Pentecostal phenomenon of speaking in tongues was wrong, the Pentecostal miracles they was talking about was wrong---that didn't hit with them people. So, he was so humiliated till he took his textbook, and walked off the platform.
There was an old saint sitting out there. He said, "You know what? If that man would have went up the way he come down, he'd have probably come down the way he went up." So, that's about right, see. See, humility---to humble ourselves before the Lord…

Hvis vi nå ydmyker oss foran Gud og tror av hele vårt hjerte… For en tid tilbake kom en stor intellektuell mann opp foran en gruppe pinsevenner. Han skulle holde en intellektuell tale og forklare folk hvor de tok feil, og alt om dette og hint. Han hadde forberedt en virkelig imponerende tale. Men han kom gående med brystet hevet, du vet, og tenkte "Jeg, den store mannen med så mange grader," og så videre.
Han begynte å snakke til pinsevennene, men de tok det ikke. Da så han at han var slått, så han pakket sammen notatene sine. Ingenting var sagt om den intellektuelle talen, men han prøvde å si at pinsefenomenet med tungetale var feil, og at de pinsemiraklene de snakket om var feil. Det falt ikke i god jord hos dem. Så han ble så ydmyket at han tok læreboken sin og forlot plattformen.
En gammel helgen som satt der sa, "Vet du hva? Hvis den mannen hadde gått opp slik han kom ned, ville han sannsynligvis ha kommet ned slik han gikk opp." Det stemmer nok, ser du. Ydmykhet---å ydmyke oss selv foran Herren…

It really is a paradox. God is a paradox. The visions are a paradox. We just can't explain them. How that God can show things that was, which is, and shall come, it's beyond any of our research. The old prophets' visions back yonder hundreds of years ago, we see them happening yet today. It is a paradox.
It was a paradox, when Andrew went and got Peter. His name was Simon then. Brought him up before Jesus, and told him, said, "You know, our Daddy told us there'd be all kinds of isms going on before the real Messiah come. But he told us, according to the Scripture, that Messiah was to be a prophet. 'The Lord your God shall raise up a prophet liken unto me.' Now, the Messiah is going to be a prophet." The Jews all believed that.

Det er virkelig et paradoks. Gud er et paradoks. Visjonene er et paradoks. Vi kan bare ikke forklare dem. At Gud kan vise ting som var, er og skal komme, går utover all vår forskning. De gamle profetenes visjoner for hundrevis av år siden, ser vi fortsatt skje i dag. Det er et paradoks.
Det var et paradoks da Andreas hentet Peter. Hans navn var Simon da. Han brakte ham frem for Jesus og sa: "Du vet, vår far fortalte oss at det ville være mange slags ismer før den virkelige Messias kom. Men han fortalte oss, i henhold til Skriften, at Messias skulle være en profet. 'Herren din Gud skal reise opp en profet lik meg.' Nå skal Messias være en profet." Jødene trodde alle på det.

The Bible said, "If there be a man among you who's spiritual or a prophet, I, the Lord will make myself known unto him in visions. And if what he says come to pass, then hear him." Right.
So, when Andrew took Peter up there, and He looked around to Peter, Jesus did, and said, "Your name is Simon, and your father is Jonas," Peter knew right then that that was a paradox, that God was… Absolutely the only one that knowed him and his old father would have to be God.

Bibelen sier, "Hvis det er en mann blant dere som er åndelig eller en profet, vil Jeg, Herren, gjøre Meg kjent for ham i visjoner. Og hvis det han sier skjer, da hør på ham." Riktig.
Da Andreas tok med seg Peter dit, så Jesus på Peter og sa, "Ditt navn er Simon, og din far er Jonas." Peter forstod med en gang at det var et paradoks, at Gud var den eneste som kunne kjenne ham og hans far.

When Philip went down and got Nathanael, and brought Nathanael back up before Jesus, and he come in the presence of Jesus, and Jesus said, "Behold an Israelite in whom there's no guile," that stunted him.
He said, "How did you know me, Rabbi?"
Listen! "Before Philip called you when you were under the tree, I saw you." What eyes! Fifteen miles around the mountain. He saw through the mountain, through time, and saw Philip under the tree.

Da Filip gikk ned og hentet Natanael, og førte ham tilbake til Jesus, kom Natanael inn i Jesu nærvær. Jesus sa: "Se, en sann israelitt som det ikke er svik i." Dette forbløffet Natanael.
Han spurte: "Hvordan kjenner du meg, Rabbi?"
Hør nøye! "Før Filip kalte deg, mens du var under treet, så Jeg deg." For et syn! Femten mil rundt fjellet. Han så gjennom fjellet, gjennom tiden, og så Filip under treet.

When the woman at the well at Sychar came out there---a beautiful young woman, perhaps, to get some water. Maybe the … she had to come out when the rest of the decent women was gone. Jesus was sitting over … a little panoramic something like this. And so, she said…
He said to her, "Woman, bring me a drink."
She said, "It's not customary. We have segregation here. You Samaritans, us Jews, we have no dealings with one another. Not right for you to ask me, a woman of Samaria, such a question."
He said, "But if you knew who you were talking to, you'd ask me for a drink."
She went to talking about the well, how deep it was, and what the fathers had said, and so forth. What happened? In a few minutes she said…
He found her trouble. He said, "Go get your husband, and come here."
She said, "I don't have any husband."
Said, "You've said the truth. You've got five husbands … had five. And the one you're living with now is not your husband."

Da kvinnen ved brønnen i Sykar kom ut - kanskje en vakker ung kvinne - for å hente vann, måtte hun kanskje komme når de anstendige kvinnene var borte. Jesus satt der … på noe slags panoramisk sted. Hun sa...
Han sa til henne: "Kvinne, gi Meg en drikk."
Hun sa: "Det er ikke vanlig. Vi har segregering her. Dere samaritaner og oss jøder har ingen befatning med hverandre. Det er ikke rett for Deg å be meg, en kvinne fra Samaria, om en slik ting."
Han sa: "Men om du visste hvem du snakket med, ville du ha bedt Meg om en drikk."
Hun begynte å snakke om brønnen, hvor dyp den var, og hva fedrene hadde sagt, og så videre. Hva skjedde? I løpet av noen minutter sa hun...
Han avslørte problemet hennes. Han sa: "Gå og hent mannen din, og kom hit."
Hun sa: "Jeg har ingen mann."
Han sa: "Du har sagt sannheten. Du har hatt fem menn, og den du lever med nå, er ikke din mann."

What did she say? Listen. When He did that before the Jews, the Jews said He was reading their mind. He was Beelzebub, fortune-teller, a devil. But this woman said, "Sir, I perceive that you're a prophet. We know when the Messiah comes, he'll do these things." It was a paradox, you see. "We know that you must be a prophet. Messiah will do this when He comes. But who are you?"
He said, "I am He that speaks to you."
She knew that was God. She knew that was the sign of the Messiah. So she hurries into the city and said, "Come see a man who told me my troubles. Isn't that the very Messiah?" And the people of the city believed on Jesus for the woman's saying.
Now. I believe the same God that performed paradox then, can make a paradox right now. Do you believe it? Amen. The Bible said, "Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever." Bear with me a minute longer.

Hva sa hun? Lytt. Da Han gjorde dette blant jødene, sa de at Han leste tankene deres. De kalte Ham Beelzebub, en spåmann, en djevel. Men denne kvinnen sa, "Herre, jeg forstår at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene." Dette var et paradoks, skjønner du. "Vi vet at Du må være en profet. Messias vil gjøre dette når Han kommer. Men hvem er Du?"
Han sa, "Jeg er Han som taler til deg."
Hun visste at dette var Gud. Hun visste at dette var tegnet på Messias. Så hun skynder seg inn i byen og sier, "Kom og se en mann som har fortalt meg mine problemer. Er ikke dette selve Messias?" Og folkene i byen trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord.
Nå. Jeg tror at den samme Gud som utførte paradokser da, kan skape et paradoks akkurat nå. Tror dere det? Amen. Bibelen sier, "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid." Hold ut med meg et øyeblikk til.

Before He left the world, He said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man."
Sodom… Remember, Abraham's seed had… Abraham had come along, and seen all these things of God. But the last vision, the last thing that Abraham seen just before the lukewarm world was destroyed… Now remember, as I've always said, there's three classes of people: the unbeliever, the make-believer, and the believer. They're all vindicated. They was all vindicated right there: the Sodomites, like the world today; the lukewarm believer down among them, living in their muck; and then Abraham, the elected church, called out and set aside.

Før Han forlot verden, sa Han: "Som det var i Sodoms dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens komme."
Sodom... Husk at Abrahams ætt hadde… Abraham hadde kommet og sett alle disse tingene fra Gud. Men den siste visjonen, den siste tingen Abraham så like før den lunkne verden ble ødelagt… Nå husk, som jeg alltid har sagt, det er tre klasser av mennesker: den vantro, den hyklerske troende og den sanne troende. De er alle stadfestet. De var alle stadfestet der: sodomittene, som i dag representerer verden; den lunkne troende som bodde blant dem, lever i deres søle; og så Abraham, den utvalgte menighet, kalt ut og satt til side.

100

Angels came down from heaven. Two of them went down and preached in Sodom. They didn't do no miracles. They blinded them one night. Preaching the gospel does blind the unbeliever. A modern Billy Graham out amongst the Sodomites out there, laying away. I believe Billy Graham's a man of God. And he's out there preaching his message of repentance, and "Get out of this Sodom!" That was the message they heard.
But remember, this one angel didn't go down there. But the other angel that was sent to the church elect---He was a man, eating flesh, drinking milk, and He sat with his back turned to the tent---called Abraham his name, that had just been given him by God a few days before that, and Sarah the same way. Said, "Where is your wife, Sarah?"
Said, "She's in the tent behind you.
He said, "I'm going to visit you according to the time of life."
And Sarah laughed. Said, "Me? an old woman have pleasure with my lord?"
What did He say? "Why did Sarah laugh?" And Sarah come out and tried to deny it.
What? He knew what she was doing back there. That's the same thing Jesus did. He perceived their thoughts. Why? He was the Word. Hebrews 4 said, "The word of God's sharper than a two-edged sword, a discerner of the thoughts of the heart, the mind." The Word. Jesus was the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God … the Word was made flesh, and dwelt among us." Now, "If ye abide in me, and my word in you…" What about that? Did God lie? He can't lie. He can't lie---He's God. Do you believe it? I believe it. Let's bow our heads just a moment. May God be merciful.

100

Engler kom ned fra himmelen. To av dem dro til Sodoma og forkynte der. De utførte ingen mirakler. En natt blendet de innbyggerne. Å forkynne evangeliet kan blinde de vantro. En moderne Billy Graham er ute blant Sodomas folk og forkynner budskapet sitt om omvendelse: "Kom deg ut av denne Sodoma!" Jeg tror Billy Graham er en Guds mann. Han forkynner budskapet sitt om omvendelse, og det var dette de hørte.
Men husk, den ene engelen gikk ikke dit. Den andre engelen som ble sendt til den utvalgte menigheten, var en mann som spiste kjøtt, drakk melk og satt med ryggen mot teltet. Han kalte Abraham ved navnet hans, som Gud hadde gitt ham noen dager tidligere, og spurte om Sara på samme måte. "Hvor er din kone, Sara?" spurte han.
Abraham svarte: "Hun er i teltet bak Deg."
Engelen sa: "Jeg skal besøke deg etter livets tid."
Sara lo og sa: "Jeg, en gammel kvinne, skal få glede med min herre?"
Hva sa Han? "Hvorfor lo Sara?" Og Sara kom ut og prøvde å nekte det.
Hva? Han visste hva hun gjorde der inne. Det er det samme Jesus gjorde. Han oppfattet tankene deres. Hvorfor? Han var Ordet. Hebreerne 4 sier: "Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd, som kan dømme hjertets og sinnets tanker." Ordet. Jesus var Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud… Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Nå, "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere…" Hva med det? Løy Gud? Han kan ikke lyve. Han kan ikke lyve—Han er Gud. Tror du det? Jeg tror det. La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Måtte Gud være nådig.

101

Stop just a minute. The first paradox was when you was saved. The next paradox was when He gave you the Holy Ghost. Now let me ask you something. If Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever… If I told you the spirit of John Dillinger was in me, you'd expect me to have guns, be an outlaw. If I told you the spirit of a painter was in me, you'd expect me to take the brush and paint pictures, like is on the wall. And if I tell you the Spirit of Christ is in me, then I'll do the works of Christ. That's exactly what He said. You believe that? If you believe it, don't doubt it, God will make it manifest.

101

Stopp et øyeblikk. Den første paradoksen oppstod da du ble frelst. Den neste paradoksen oppstod da Han ga deg Den Hellige Ånd. Nå vil jeg spørre deg noe. Hvis Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid... Hvis jeg fortalte deg at ånden til John Dillinger var i meg, ville du forvente at jeg hadde våpen og var en lovløs. Hvis jeg fortalte deg at ånden til en maler var i meg, ville du forvente at jeg tok penselen og malte bilder, som de på veggen. Og hvis jeg forteller deg at Kristi Ånd er i meg, da vil jeg gjøre Kristi gjerninger. Det er nøyaktig det Han sa. Tror du det? Hvis du tror det, ikke tvil, Gud vil gjøre det synlig.

102

Now, heavenly Father, I've spoken at length. And Thou art God. Now the only thing I can do, Father, is speak; You are the one who has to manifest it, and make it true. And I pray Thee, Father, that Thou will grant this privilege to us, through thy Son's name, the Lord Jesus. Give to us that which we desire, that these people might know… Even the rough, hard, tearing-in, yet it's ordained of You---not with malice but with love, to keep the church running smooth.

102

Nå, himmelske Far, har jeg snakket lenge. Og Du er Gud. Nå kan jeg bare tale; Du er Den som må åpenbare det og gjøre det sant. Jeg ber Deg, Far, at Du vil gi oss dette privilegiet gjennom Din Sønns navn, Herren Jesus. Gi oss det vi ønsker, slik at disse menneskene kan vite… Selv om det er røft, hardt og rivende, er det ordnet av Deg—ikke med ondskap, men med kjærlighet, for å holde menigheten i gang på en jevn måte.

103

The Bible said there are given to us first apostles, prophets, teachers, pastors, all for the correction of the church, to keep the church in order. Sometimes our pastors tells us things that trims us. But God vindicates it by the man with the Word, proves it. And You're still God. And I pray that You'll make it known this evening that You're God, and these things I have done at your command. These things I have done not within myself, but because that the Holy Spirit was leading. I pray for mercy. I pray that You'll grant the requests of these people, in the name of Jesus Christ.

103

Bibelen sier at vi først har fått apostler, profeter, lærere og pastorer, alle for menighetens veiledning, for å holde menigheten i orden. Noen ganger sier våre pastorer ting som justerer oss. Men Gud bekrefter det gjennom mannen med Ordet og beviser det. Og Du er fortsatt Gud. Jeg ber om at Du denne kvelden gjør det kjent at Du er Gud, og at disse tingene jeg har gjort er etter Ditt bud. Disse tingene har jeg ikke gjort av meg selv, men fordi Den Hellige Ånd ledet meg. Jeg ber om nåde. Jeg ber om at Du vil innfri disse menneskenes bønner, i Jesu Kristi navn.

104

Now just keep your heads down a minute, and pray, have faith. If you will believe and not doubt, just believe with all your heart, believe that God will do the exceedingly abundantly, I believe God will make Himself known.
I don't know a person in this building, as far as I know. I heard Brother Fred Sothmann saying, "Amen," while I was preaching. Outside of that … I won't count the platform, 'cause I know some of the men here. But in the audience… But if Jesus Christ … if He is alive, and risen from the dead, and you people have a need out there, He's here to supply that. You believe that? Just keep praying. "If thou canst believe…"

104

Bare hold hodet nede et øyeblikk, og be, ha tro. Hvis du tror og ikke tviler, bare tro av hele ditt hjerte, tro at Gud vil gjøre overflødig, tror jeg at Gud vil gjøre Seg kjent. Jeg kjenner ikke en person i denne bygningen, så vidt jeg vet. Jeg hørte Bror Fred Sothmann si, "Amen," mens jeg forkynte. Utenom det… Jeg regner ikke plattformen, for jeg kjenner noen av mennene her. Men i publikum… Men hvis Jesus Kristus… hvis Han er i live, og stått opp fra de døde, og dere har behov der ute, er Han her for å dekke det. Tror dere det? Bare fortsett å be. "Hvis du kan tro…"

105

Now, how many in here that's never been in one of my meetings? Let's see your hands up. Many of you. I'm a man just like any other man. But I believe in Jesus Christ, believe that He raised from the dead. I believe that He is God. He's God in us now, in the form of the Holy Ghost. And He said, "The works that I do shall you also." Now, to talk about it is one thing, but for Him to do it is another. "If thou canst believe, all things are possible."
Now, I want you to raise your heads just a minute. How many sick people's in the building? Raise up your hands. How many people's got someone sick that you could pray for? Raise your hand---sinner, whatever it might be.

105

Hvor mange her inne har aldri vært på et av mine møter? Løft hendene så jeg kan se. Mange av dere. Jeg er en mann som alle andre, men jeg tror på Jesus Kristus og at Han sto opp fra de døde. Jeg tror at Han er Gud. Han er Gud i oss nå, i form av Den Hellige Ånd. Han sa: "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre." Å snakke om det er én ting, men at Han gjør det, er noe annet. "Om du kan tro, er alt mulig."
Nå vil jeg at dere skal løfte hodene et øyeblikk. Hvor mange syke er det i bygningen? Rekk opp hånden. Hvor mange har noen syke som de kan be for? Rekk opp hånden---synder, uansett hva det måtte være.

106

Now there was a little woman one time touched the border of Jesus' garment, and was made completely whole. He passed by, and all the people were touching Him, and He said … this little woman slipped through, and touched Him, touched his garment. He turned around and told her… Said, "Somebody touched me."
Everybody … Peter rebuked him. "Oh, you know a thing like that…" He said, "The whole crowd's touching you. How could you do … how'd you know who touched you? All of them touching you. Who touched…"
But he said, "But I perceive that virtue has gone out. I got weak." And the little woman that touched Him … He looked around in the audience till He found her. And when He did, He told her what her trouble was, and her faith had healed her.

106

En gang var det en liten kvinne som rørte ved kanten av Jesu kappe og ble fullstendig helbredet. Han gikk forbi, og alle menneskene rørte ved Ham. Denne lille kvinnen sniket seg gjennom mengden og rørte ved kappen Hans. Jesus snudde seg og sa: "Noen rørte ved Meg."
Peter irettesatte Ham: "Å, du vet vel at alle i mengden rører ved deg. Hvordan kan du vite hvem som rørte ved deg?"
Men Jesus svarte: "Jeg merket at kraft gikk ut fra Meg. Jeg ble svak." Og den lille kvinnen som rørte ved Ham … Han så utover folkemengden til Han fant henne. Da Han gjorde det, fortalte Han henne hva problemet hennes var, og at det var hennes tro som hadde helbredet henne.

107

Do you believe that same God lives? Would it help your faith if He'd come today, and do the same thing? What about you Businessmen? See? You believe it? Will you pray for me? I'm not sure of this, friends. I never had a meeting like this … amongst the Businessmen here. I'm trusting. Be alert. Pray.
Now, the Word … the Word… If I've told the truth, and if God vindicates that truth, He'll show us signs and wonders. He'll show it Biblely, just what the Bible says. It'll have to be that kind of a sign and a wonder. Do you believe that?

107

Tror du at den samme Gud lever i dag? Ville det styrke din tro om Han kom i dag og gjorde de samme tingene? Hva med dere, forretningsfolk? Tror dere på det? Vil dere be for meg? Jeg er ikke sikker på dette, venner. Jeg har aldri hatt et møte som dette … blant forretningsfolkene her. Jeg stoler på Gud. Vær våkne. Be.
Nå, Ordet … Ordet… Hvis jeg har fortalt sannheten, og hvis Gud stadfester den sannheten, vil Han vise oss tegn og under. Han vil vise det bibelsk, akkurat slik Bibelen sier. Det må være et slikt tegn og under. Tror dere på det?

108

109

110

Just be praying.
Now Lord, this is… If You desire it, Lord … don't let me tempt You. Father, never do I want to be a tempter of God. But Father God, if it will glorify You, then let the people know that I've told them the truth. Speak that I've told them the truth. Grant it, Lord. I spoke of You the best I knowed how, your Word. That's the Word. I stayed right with it, Lord, regardless of where it went, how it … whatever, I stayed with the Word. Now, Father, I pray Thee, speak back that I've told the truth. Vindicate it, Father, in Jesus' name.

110

Bare be.
Nå, Herre, dette er ... Hvis Du ønsker det, Herre ... la meg ikke friste Deg. Far, jeg vil aldri være en som frister Gud. Men Far Gud, hvis det vil ære Deg, la folket få vite at jeg har fortalt dem sannheten. Tal at jeg har fortalt dem sannheten. Bevilg det, Herre. Jeg har talt om Deg så godt jeg kunne, Ditt Ord. Det er Ordet. Jeg holdt meg til det, Herre, uansett hvor det førte, hvordan og hva som helst, jeg holdt meg til Ordet. Nå ber jeg Deg, Far, tal tilbake at jeg har sagt sannheten. Bekreft det, Far, i Jesu navn.

111

Just keep praying, saying, "Lord Jesus, I believe that. I believe it." I don't know, friends. It'll be up to the Lord now, see. I can't feel it, somehow. And I'm just like this microphone---a perfect mute, without something speaks through me. But that's a gift---a way to relax myself in the presence of God, that He'll show me visions. I trust that He would do it when I got down on those paradox. But maybe He doesn't desire to do it. If it is, I can't help that. I just have to wait, and see what He says.
Just real quietly, everybody praying. I'm just watching across the audience. [A man in the audience speaks with tongues.] Still small voice, keep reverent. All right. You can raise your head. He's here. Now I challenge any unbeliever: now speak, or forever hold your peace. You just only believe that … anything now, seek God, and see if God won't answer back that it's the truth. [A woman speaks in tongues and interprets.]

111

Fortsett å be og si: "Herre Jesus, Jeg tror på det. Jeg tror på det." Jeg vet ikke, venner. Nå er det opp til Herren, forstår dere. Jeg kan ikke føle det, på en eller annen måte. Jeg er som denne mikrofonen—helt stum, hvis ikke noe taler gjennom meg. Men det er en gave—en måte å slappe av på i Guds nærvær, slik at Han viser meg visjoner. Jeg stoler på at Han ville gjøre det når jeg står overfor disse paradoksene. Men kanskje ønsker Han ikke å gjøre det. Hvis det er tilfellet, kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg må bare vente og se hva Han sier.
Bare vær rolige, alle sammen, og be. Jeg følger bare med i salen. [En mann i salen taler i tunger.] Fortsett å være stille og ærbødig. Greit. Dere kan løfte hodet. Han er her. Nå utfordrer jeg enhver vantro: Taler nå, eller hold din fred for alltid. Bare tro… søk Gud, og se om ikke Gud svarer tilbake og bekrefter at det er sannheten. [En kvinne taler i tunger og tolker.]

112

Be real reverent.
I want you to turn your head. A little lady sitting right over here, she's suffering with a bronchitis condition in her throat. She comes from Flagstaff. If you will believe with all your heart, you can have what you ask for. Do you believe it, sister? Rise up on your feet and accept your healing. Now let me repeat her prayer. She was saying, "Lord, I'm suffering so. Let Brother Branham speak to me." Wave your hand if those things… You was praying for me to call you at that time. When I called you, you was praying for that. Is that right? Wave your hand like this, if it's the truth. Are we strangers to one another? Wave your hand back again. I don't know you. If that's true, wave your hand back again. All right. What did she touch?

112

Vær meget ærbødig.
Jeg vil be deg om å snu hodet ditt. En liten dame som sitter rett her borte, hun lider av bronkitt i halsen. Hun kommer fra Flagstaff. Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du få det du ber om. Tror du det, søster? Reis deg opp og motta din helbredelse. La meg gjenta hennes bønn. Hun sa: "Herre, jeg lider så. La Bror Branham tale til meg." Vift med hånden hvis det er sant… Du ba om at jeg skulle kalle på deg akkurat da. Da jeg kalte på deg, ba du om det. Er det riktig? Vift med hånden slik, hvis det er sannheten. Er vi fremmede for hverandre? Vift med hånden igjen. Jeg kjenner deg ikke. Hvis det stemmer, vift med hånden igjen. Greit. Hva rørte hun ved?

113

There's a lady sitting right up here that's praying for a friend that's got cancer. Do you believe with all your heart? God will answer your prayer. See a person, a man, very, very sick. If you'll believe it with all your heart (I'm looking into a vision), God bless you, you can have it. I don't know the woman. Never seen her. If that's right … the lady sitting right through here, I'm looking at her. There you are. Wasn't you sitting there praying, "Lord Jesus, let this…"? God bless you.
Somebody praying. Here, here's a person sitting right in here. Don't you see that light? Right over the top of the little gray-headed woman sitting right down here. Yes, the lady that raised her hand. She has diabetes. She is not a native here. She's from a mountain country---Switzerland. There's a whole group of you there, from Switzerland. That's right. Believe, and you can go back home and be well. Do you believe?

113

EI kvinne sitter rett her som ber for en venn med kreft. Tror du av hele ditt hjerte? Gud vil svare på din bønn. Jeg ser en person, en mann, veldig, veldig syk. Hvis du tror av hele ditt hjerte (jeg ser en visjon), Gud velsigne deg, du kan få det. Jeg kjenner ikke kvinnen. Har aldri sett henne. Hvis det stemmer... kvinnen som sitter rett her, jeg ser på henne. Der er du. Var det ikke deg som satt der og ba, "Herre Jesus, la dette..."? Gud velsigne deg.
Noen ber. Her, her er en person som sitter rett her. Ser du ikke det lyset? Rett over hodet til den lille gråhårede kvinnen som sitter her. Ja, kvinnen som rakte opp hånden. Hun har diabetes. Hun er ikke herfra. Hun kommer fra fjellområdet—Sveits. Det er en hel gruppe av dere der, fra Sveits. Det stemmer. Tro, og du kan dra hjem og bli frisk. Tror du?

114

Back in here, you people here, here sits a lady sitting right here. I never seen her in my life. But she's suffering with a trouble with her throat, trouble with her eyes, sitting right here looking at me. She's a woman preacher. Stand up on your feet, and accept it, lady. Be made well. I don't know the woman. Never seen her in my life.
You try to hide your sin now. Here's a man. He's been passing his opinion of me. That's right, sir. Your profession is a teacher. And you have spiritual problems you're wondering about. If that's so, raise up your hand. They'll all be settled. You accept me as God's prophet. I'm telling you the truth. Thus saith the Lord.

114

Her inne, dere folk her, sitter en kvinne rett her. Jeg har aldri sett henne før. Men hun lider av halsplager og øyeproblemer, sitter her og ser på meg. Hun er en kvinnelig forkynner. Reis deg opp, og ta imot det, kjære kvinne. Bli helbredet. Jeg kjenner ikke denne kvinnen. Har aldri sett henne før.
Du prøver å skjule din synd nå. Her er en mann. Han har kommet med sin mening om meg. Det stemmer, sir. Din profesjon er lærer. Du har åndelige problemer du undrer over. Hvis det stemmer, løft hånden din. Alt vil bli ordnet. Aksepter meg som Guds profet. Jeg forteller deg sannheten. Så sier Herren.

115

Do you believe?
Here's a lady sitting right back here. She's suffering with a condition on her breast. She's had three operations. She's missing it. God help me. Miss Alexandra, receive your healing in the name of the Lord Jesus. If that's your name, and we're strangers, stand on your feet. Stand up on your feet if that's right. I never seen the woman in my life.
Do you believe it? If that isn't the same Jesus that once lived, I don't know I'm a man. Do you believe? Receive Him.
Here. There's a woman sitting right down here. Don't know her, never seen her. She's a nurse and she's praying for her patient. Patient's suffering with a mental disorder. We're strangers to one another, aren't we? If God will tell me who you are, will it help you? will it help the audience? Here's my hand. I never seen the woman in my life. If we're strangers, raise your hands, lady. You're Mrs. Brandon. Thus saith the Lord.

115

Tror du?
Her sitter en dame bakerst. Hun lider av en tilstand i brystet og har gjennomgått tre operasjoner. Hun savner det, Gud hjelpe meg. Miss Alexandra, motta din helbredelse i Herren Jesu navn. Hvis det er ditt navn, og vi er fremmede for hverandre, stå på føttene. Stå opp hvis dette stemmer. Jeg har aldri sett denne kvinnen før i mitt liv.
Tror du det? Hvis dette ikke er den samme Jesus som en gang levde, vet jeg ikke at jeg er en mann. Tror du? Motta Ham.
Se her. Det sitter en kvinne her nede. Jeg kjenner henne ikke og har aldri sett henne før. Hun er sykepleier og ber for sin pasient. Pasienten lider av en mental lidelse. Vi er fremmede for hverandre, er vi ikke? Hvis Gud vil fortelle meg hvem du er, vil det hjelpe deg? Vil det hjelpe publikum? Her er min hånd. Jeg har aldri sett denne kvinnen før i mitt liv. Hvis vi er fremmede for hverandre, løft hånden, dame. Du er fru Brandon. Så sier Herren.

116

Do you believe, all of you? Is that a paradox? Why, He's still God. The Holy Ghost is all around here now. Do you believe it? Now, the words that I've said is true. God's confirmed it.
Now, do you believe God with all your heart? Then put your hands on one another. Start praying to get the baptism of the Holy Ghost. How could you be any closer to Jesus Christ than you are right now? Lay your hands over on one another, and pray the way you do in your own church, that God will fill you with the baptism of the Holy Ghost, and you'll see a paradox like you've never seen before. Believe it. God will show you a real paradox.
Oh, Lord God, hear this prayer of your servant, and may the devil turn this audience loose right now, through the power and the resurrection of Jesus Christ. Amen.

116

Tror dere, alle sammen? Er dette et paradoks? Hvorfor, Han er fortsatt Gud. Den Hellige Ånd er til stede her nå. Tror dere det? Ordene jeg har sagt er sanne. Gud har bekreftet det.
Tror dere på Gud av hele deres hjerte? Legg da hendene på hverandre og begynn å be om dåpen i Den Hellige Ånd. Hvordan kan dere være nærmere Jesus Kristus enn dere er akkurat nå? Legg hendene på hverandre og be slik dere gjør i deres egen menighet, at Gud vil fylle dere med dåpen i Den Hellige Ånd, og dere vil se et paradoks som dere aldri har sett før. Tro det. Gud vil vise dere et virkelig paradoks.
Å, Herre Gud, hør denne bønnen fra Din tjener, og må djevelen slippe løs dette publikummet akkurat nå, gjennom kraften og oppstandelsen til Jesus Kristus. Amen.