Vanntro Hindrer Ikke Gud

Norsk tittel: Vanntro Hindrer Ikke Gud
Original tittel: Unbelief Does Not Hinder God
Dato: 1962-01-28
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

When you see the Methodists and Baptists and Presbyterians, and so forth, seeking after the Holy Ghost, be careful. That's the hour. When the sleeping virgin begin to come, and they said, "Give us your oil…"
Said, "Now you go get it the same way … where we got it." And when they went after it, it was that very hour that the bridegroom came and the bride was taken in; and they were left out, where there was weeping, wailing, and gnashing of teeth. I wonder if my Pentecostal people have their eyes open to such as that, to realize we're right on the verge of his appearing, just at any time. Nothing else left.

Norsk:

Når dere ser metodister, baptister, presbyterianere og andre søke etter Den Hellige Ånd, vær forsiktige. Det er tegnet. Når de sovende jomfruene begynner å komme og sier, "Gi oss av deres olje…"
Svarte de, "Gå og kjøp det samme stedet hvor vi fikk det." Og mens de gikk for å få det, kom brudgommen akkurat da og bruden ble tatt inn; de ble stående utenfor, hvor det var gråt, klage og tenners gnissel. Jeg lurer på om mine pinsevenner har øynene åpne for dette, og innser at vi er rett ved Hans komme, når som helst. Ingenting annet gjenstår.

We've just been through the seven church ages at home, and all those things; and under the inspiration of the Holy Spirit seeing each age, and how it divided itself, and down into this Laodicea church age. And see Christ being put out of his own church and standing at the door knocking, trying to get back in his own church; and seeing exactly the message, and what would go forth in that day; how that the sleeping virgin would act, and all these things and that; and see it everything right ready, right now, just at… The rapture could come at any time. That's right. I'm so glad. "… all they that love his appearing."

Vi har nylig gjennomgått de syv menighetsaldrene hjemme, og alt som hører med. Under Den Hellige Ånds inspirasjon så vi hvordan hver alder delte seg, helt frem til Laodikea-menighetsalderen. Vi ser Kristus bli satt utenfor sin egen menighet og stå ved døren og banke, i forsøk på å komme tilbake. Vi ser nøyaktig budskapet som skulle komme i den tiden; hvordan den sovende jomfruen ville handle, og alle disse tingene, og at alt er klart nå. Opprykkelsen kan skje når som helst, og det er riktig. Jeg er så glad. "… alle som elsker Hans tilsynekomst."

Let us pray. Do you love Him? Raise up your hands. Our heavenly Father, we're so happy this morning to know that there's no way to explain God. We can't scientifically bring God down. Moses couldn't have took leaves off the tree down to the laboratory to find out what kind of a spray had been put on those leaves, that they didn't burn. He didn't try to. He just sat down and talked to it.

La oss be. Elsker dere Ham? Løft hendene. Vår Himmelske Far, vi er så glade denne morgenen for å vite at det ikke finnes noen måte å forklare Gud på. Vi kan ikke vitenskapelig bringe Gud ned. Moses kunne ikke ta blader fra treet til laboratoriet for å finne ut hva slags spray som var blitt påført bladene, at de ikke brant opp. Han forsøkte ikke engang. Han satte seg bare ned og snakket med Det.

O God, grant that these poor humble souls in Phoenix, straying up and down these streets, or strolling, rather, up and down these streets---seemingly nowhere to go, nothing to do---may they hear the voice of God from this Tabernacle, and others in this city, and see the fire of God upon the people, see the people how they act after they have received it. Their lives are a burning bush.

Å Gud, gi at disse fattige, ydmyke sjelene i Phoenix, som streifer gatelangs uten tilsynelatende mål eller mening, må høre Guds røst fra dette Tabernaklet og andre steder i denne byen. Må de se Guds ild over folket, og se hvordan de handler etter å ha mottatt Den. Deres liv er en brennende busk.

Lord bless you. You know it's written in the Word, "I was happy when they said unto us, 'Let us go to the house of the Lord.'" This lovely place, lovely atmosphere, lovely pastor, and this choir---such a nice church. I don't see why there'd be anything lacking this morning for all that we have need of. I sure appreciate that song, "God is Sufficient." Isn't that beautiful? Sang so nicely and consecrated voices---I like that. I like something that's real, that hasn't got any … you know, put on. You don't have… I like good singing, but I just can't stand an over-trained voice, you know. You know, hold till they get blue in the face and … you know, and some kind of a gargle or a warble or something, and… That's not singing. I like singing like that---just real right from the heart, good old-fashioned Pentecostal singing.

Herren velsigne dere. Som det står skrevet i Ordet: "Jeg gleder meg når de sier til oss: 'Kom, la oss gå til Herrens hus.'" Dette er et vakkert sted, med en herlig atmosfære, en herlig pastor og et kor – en så fin menighet. Jeg ser ingen grunn til at noe skulle mangle denne morgenen for det vi trenger. Jeg setter stor pris på sangen "Gud er tilstrekkelig." Er den ikke vakker? Sunget så fint med dedikerte stemmer – det liker jeg. Jeg liker noe som er ekte, uten noe påtatt. Jeg liker god sang, men jeg holder ikke ut overtrente stemmer. Du vet, å holde tonen til de blir blå i ansiktet eller gurgling og trilling – det er ikke sang. Jeg liker sang som denne – ekte, rett fra hjertet, god, gammeldags pinsemenighetssang.

Brother Fred Sothmann, you here somewhere? (One of my trustees.) Look around this place. This is the way I'd like for our church to be built at home, with all these Sunday school rooms, and things back here like that. I like that. Coming up awhile ago I noticed it. We're in the process of building a new church, and I like this. I like those pews, the rugs the way they're fixed. It's nice. I'm not saying that complimentary so much as I am … I'm just telling the truth. I like that. I just I like it.

Bror Fred Sothmann, er du her et sted? (En av mine betrodde.) Se deg rundt i dette stedet. Slik ønsker jeg at vår menighet hjemme skal bygges, med alle disse søndagsskolerommene og slike ting her bak. Jeg liker det. For litt siden la jeg merke til det. Vi er i ferd med å bygge en ny menighet, og jeg liker dette. Jeg liker benkene, teppene og hvordan alt er ordnet. Det er fint. Jeg sier ikke dette bare for å være høflig, men fordi det er sant. Jeg liker det. Jeg bare liker det.

I think this is where I was supposed to be first. I'm just about ten days late. That's me---usually late. But two things that I've learned this morning, that … this being the … one of the Churches of God from Cleveland, Tennessee. Those people has been a blessing to me around the world. I remember one run-in we had when we first got acquainted. Here some years ago Brother Gordon Lindsay, which is associated with the Assemblies of God, he sent me up to Chattanooga. And he said they was going to have a meeting there and they had a great auditorium. So I sent Brother Baxter, which was speaking for me at that time, on to Chattanooga. And he called me back. He said, "Brother Branham, we got an auditorium here seats sixty-five hundred people; we got one church on a sponsorship, and it's a little church in a basement---in a basement, just probably about thirty-five in membership." Said, "That's nice, but," said, "that's all is on the sponsorship."

Jeg tror dette er stedet jeg skulle vært først. Jeg er bare omtrent ti dager for sent. Det er typisk meg—vanligvis for sent. Men to ting har jeg lært i dag, at ... dette er en av Menighetene av Gud fra Cleveland, Tennessee. Disse menneskene har vært en velsignelse for meg rundt om i verden. Jeg husker en hendelse da vi først ble kjent. For noen år siden sendte Bror Gordon Lindsay, som er tilknyttet Assemblies of God, meg til Chattanooga. Han sa at de skulle ha et møte der, og de hadde en stor sal. Så jeg sendte Bror Baxter, som talte for meg på den tiden, til Chattanooga. Han ringte meg tilbake og sa: "Bror Branham, vi har et auditorium her som rommer sekstifem hundre mennesker; vi har bare én menighet som sponsor, og det er en liten menighet i en kjeller—bare sannsynligvis omkring trettifem medlemmer." Han sa, "Det er hyggelig, men," sa han, "det er alt vi har som sponsor."

And I said, "Well, I'll be up tomorrow," and I flew in.
And the next morning I had the privilege of speaking at the Lee College. That's one of the big colleges, and, oh, what a fine student body that was! And the next night when they come in they was backed out on the street. They just couldn't even get room to sit down anywhere. They really come to my rescue then. All that auditorium, with one little bitty church on sponsorship, and they all come together, and we really had a glorious time. And that was my first contact right straight with the headquarters of the Church of God. I like that name, The Church of God. I like that for a name, and I appreciate them very much.
You know, I guess, Brother David Littlefield. And he's such a bosom friend of mine. He comes to my house all the time. We have fellowship one with another up there. And he just built a new church and I had the privilege of dedicating it to the Lord recently.

Jeg sa, "Vel, jeg kommer opp i morgen," og jeg fløy inn.
Neste morgen hadde jeg æren av å tale ved Lee College. Det er en av de store høyskolene, og for et flott studentmiljø det var! Kvelden etter, da de kom inn, var folk ute på gaten; det var rett og slett ikke plass til alle. De kom virkelig til unnsetning den kvelden. Hele auditoriet var fullt, med bare en liten menighet som sponsor, men de kom sammen, og vi hadde en herlig tid. Dette var min første direkte kontakt med hovedkvarteret til Guds Menighet. Jeg liker navnet, Guds Menighet. Det er et fint navn, og jeg setter stor pris på dem.
Dere kjenner sikkert Bror David Littlefield. Han er en nær venn av meg. Han kommer ofte til huset mitt, og vi har fellesskap sammen. Nylig bygget han en ny kirke, og jeg hadde æren av å innvie den til Herren.

And so, we are happy to be here today, in this fine atmosphere of worship. And I appreciate so much the attendance of these churches since we've been in the city, and throughout the Maricopa Valley such a wonderful fellowship. I said the other day that I think the word "phoenix" means something that's come up out of nothing. That might be the wrong expression, but I think that's something on that order---that this city was built out of a desert here, just right in the middle of a desert. So it rose up out of chaos.
And a few years ago I come into the city---some ten or fifteen years ago---and the churches was kind of battling with each other. You could hardly get… They said, "Well, if this group's going to do the cooperation, we're out," see. And so… But now I find out that there's another "phoenix" has rose up: such a brotherhood of fellowship among the brethren, all the churches together. I notice night after night in places, how the…

Vi er glade for å være her i dag, i denne flotte atmosfæren av tilbedelse. Jeg setter stor pris på deltakelsen fra disse menighetene siden vi har vært i byen, og i hele Maricopa-dalen har vi hatt et fantastisk fellesskap. Jeg sa her om dagen at jeg tror ordet "føniks" betyr noe som har kommet opp fra ingenting. Det kan være en unøyaktig formulering, men jeg tror det handler om noe i den retningen---at denne byen ble bygget ut av ørkenen, rett midt i en ørken. Så den reiste seg opp fra kaos.
For noen år siden kom jeg til byen---for rundt ti eller femten år siden---og menighetene kjempet mot hverandre. Det var nesten umulig å få… De sa: "Hvis denne gruppen skal samarbeide, er vi ute," ser dere. Men nå ser jeg at en ny "føniks" har reist seg: et brorskap av fellesskap blant brødrene, alle menighetene sammen. Jeg legger merke til, natt etter natt, at…

Now it falls kind of hard on our precious brother here because this is on Sunday morning to be here. And we've always said every person should be at their post of duty on Sunday morning. I think any time you got service, your own church should be your… that's your lookout. That's your place where you should stay. And I've always thought that. In my campaigns I usually close them on Sunday afternoon, so that on Sunday, the afternoon service … so that it wouldn't bother the Sunday churches; and then send all the delegates from all over the country into the different churches to cooperate. That's fellowship together. I love that.

Det føles litt krevende for vår kjære bror her siden det er søndag morgen. Vi har alltid sagt at enhver person bør være på sin post på søndag morgen. Jeg mener at hver gang det er møte, bør din egen menighet være ditt ansvar. Det er der du bør være. Jeg har alltid ment dette. I mine kampanjer avslutter jeg vanligvis på søndag ettermiddag, slik at det ikke forstyrrer søndagsmøtene; og jeg sender alle delegatene fra hele landet til de forskjellige menighetene for å samarbeide. Det er fellesskap sammen. Jeg elsker det.

And now today to be here, and enjoy this time of fellowship, just before going for the final closing of my part, as far as I know, at the Full Gospel Businessmen's service… And we're hoping, believing, that God will meet with us this afternoon over there, and help us to bring something that will be beneficiary, 'cause sitting among those people are Episcopalians, Catholics, Lutherans, whatmore. And we're trusting that maybe God will just move down in some way that'll bring many in.

I dag er vi her for å nyte fellesskapet før jeg avslutter min del av møtet på Full Gospel Businessmen's stevne. Vi håper og tror at Gud vil møte oss der i ettermiddag og hjelpe oss med å bringe noe som vil være til stor nytte. Blant de tilstedeværende er det blant annet episkopale, katolikker og lutheranere. Vi stoler på at Gud kanskje vil gripe inn på en måte som bringer mange mennesker nærmere Ham.

I'd like to say this right now. I never felt any more at home in my life, just standing here, so… Have you noticed in the fellowship of the Full Gospel Businessmen brethren that they are bringing in, seemingly, like the ecumenical world---the Episcopalian, Presbyterian…? Do you see the hunger? And the Church of Christ? Hundreds of them met last night in Dallas to seek for the baptism of the Holy Ghost---the ones who's fought me all across the country on divine healing---and you brethren. And now you see… I believe though, since they have begin to see our fellowship, our union, and God with us, there's nothing they can say against it, 'cause it's just happening. That's all. And I think that's wonderful.

Jeg vil si dette nå: Jeg har aldri følt meg mer hjemme i mitt liv enn jeg gjør nå, bare stående her. Har du lagt merke til i fellesskapet med Full Gospel Businessmen-brødrene at de synes å bringe inn, som den økumeniske verden---episkopale, presbyterianere...? Ser du sulten? Og Kristi Menighet? Hundrevis av dem møttes i går kveld i Dallas for å søke dåpen i Den Hellige Ånd---de som har kjempet mot meg over hele landet om guddommelig helbredelse---og dere brødre. Og nå ser dere... Jeg tror imidlertid at siden de har begynt å se vårt fellesskap, vår enhet, og Gud med oss, kan de ikke si noe imot det, for det skjer bare. Det er alt. Og jeg synes det er fantastisk.

But now to the church of the living God, all those that are in Christ, I would like to make this little statement. Did you realize the hour? There's so many people, when you get amongst just men like that, and people that from the different churches, they're not spiritual enough to catch the discernment of it, see. They don't get it. They like to laugh, and praise the Lord, and shout, in the joy of the Lord. That's fine. But to get down and find out where that comes from, see, get down and realize what that means… Everything's set in order in God. He's right on time.

Til menigheten til den levende Gud, alle som er i Kristus, vil jeg komme med en liten uttalelse. Erkjenner dere tiden vi lever i? Mange mennesker, spesielt når de er samlet med andre fra ulike kirker, er ikke åndelig innstilte nok til å forstå diskrimineringen i dette. De fatter det ikke. De liker å le, prise Herren og rope av glede i Herren. Det er bra, men det er også viktig å forstå hvor denne gleden kommer fra og hva den betyr. Alt er satt i orden av Gud. Han er alltid presis.

One time I was preaching on the subject of the eleventh commandment, or the forgotten beatitude it was. In the 11th chapter of Matthew, the 6th verse, it said that John sent his disciples over to find out … ask Jesus was He really the Messiah or not. And Jesus never give John a book on how to behave in church, or how to behave in prison, or so forth. He just said, "Stay till the service is over. Then you make up your own mind," see.

En gang prekte jeg om det som kunne kalles det ellevte bud, eller den glemte saligprisningen. I Matteus 11:6 står det at Døperen Johannes sendte sine disipler for å spørre Jesus om Han virkelig var Messias. Jesus ga ikke Johannes noen bok om hvordan man skal oppføre seg i menigheten eller i fengselet. Han sa bare: "Bli til møtet er over, så kan dere selv avgjøre," forstå?

So, things taken place, so went back across the hill as they did, and he began to say, "Who did you go out to see? What went ye out to see? A man clothed in soft raiment?" Said, "They're in king's palaces. Did you go to see a prophet?" Said, "More than a prophet," and He began to praise John---after John had give Him the lowest thing that he could… Almost the worst thing he could've said about Jesus was question Him after he'd introduced Him. And then Jesus, turning right around, and know that John was exactly the spirit of Elijah… Both of them went forth blasting just as hard as they could, and cutting, and letting the chips fall where they wanted to.

Så, etter at hendelser hadde funnet sted, gikk de tilbake over åsen, og Han begynte å si: "Hvem gikk dere ut for å se? Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær?" Han sa: "De er i kongens palasser. Gikk dere for å se en profet?" Han sa: "Mer enn en profet," og Han begynte å rose Johannes—etter at Johannes hadde sagt nesten det verste han kunne om Jesus ved å stille spørsmål ved Ham etter å ha introdusert Ham. Og så snudde Jesus seg rundt, vel vitende om at Johannes nøyaktig representerte Elijas ånd... Begge gikk ut med full kraft og lot konsekvensene falle der de måtte.

And then did you notice? Immediately after Elijah's ministry with that Jezebel, and all the people trying to pattern after her and everything… How he must have rammed and cut that gospel in there that day. Then finally after he done proved God … that was God---God come down to vindicate it that He was God---then he had a nervous breakdown. He went out and sat under the juniper tree, and wanted to die, and prayed for God to take his life. Forty days and nights he was out there in the wilderness wandering around, and God found him pulled back in a cave somewhere.

La du merke til det? Rett etter Elias' tjeneste med den Jezabel, og folkets forsøk på å etterligne henne og alt det der... Hvor kraftig han måtte ha proklamert evangeliet den dagen. Til slutt, etter at han hadde bevist at det var Gud – Gud kom ned for å bekrefte at Han var Gud – fikk han et nervesammenbrudd. Han gikk ut og satte seg under et gyveltre, ønsket å dø, og ba Gud om å ta livet hans. I førti dager og netter var han ute i ødemarken, vandrende rundt, og Gud fant ham trukket tilbake i en hule et sted.

Did you know that John coming the same way… ? Notice how he come? Just the same way, cutting and slashing, and saying, "It's not lawful for you to have your brother's wife," and that finally had his head cut off. And when they throwed him in prison, as soon as he had proved God and introduced … and said, "This is Messiah"…
I believe it … in Pemberman's "Early Ages," or one of the great writers, said that John… All prophets are eagles, of course. They have to go high to see far away. And he said his eagle eye got filmed over in that prison. But what it was, he was exactly the type of Elijah, you see. He had to have that shaken-up condition.

Visste du at Johannes kom på samme måte? Legg merke til hvordan han kom, skjærende og kappende, og sa: "Det er ikke lov for deg å ha din brors kone," noe som til slutt førte til at han fikk hodet sitt kappet av. Da de kastet ham i fengsel, så snart han hadde bevist Gud og introdusert Messias, sa han: "Dette er Messias."
Jeg tror det står i "Early Ages" av Pemberman eller en av de store forfatterne at Johannes… Alle profeter er som ørner, selvfølgelig. De må stige høyt for å se langt. Han sa at Johannes' ørneøye ble uklart i fengselet. Men hva det faktisk var, var at han var en eksakt type av Elia, forstår du. Han måtte gjennom den rystende tilstanden.

Then we see today. Do you realize that all these years that we have fought for this ministry, for this baptism of the Holy Ghost, the Pentecostal blessings and things, it's sad as we look upon our church and see that many of them are falling away. But yet in the midst of that, we look out here and we're getting our… I think about the ecumenical world coming in, the Presbyterians and Lutherans. But turn that around now, if you got spiritual discernment, and look at the hour. It shows we're here. The very hour that when the sleeping virgin come to get the oil and went out to buy it, that's when the bridegroom come, see.

La oss reflektere over dagens situasjon. Forstår du at gjennom alle disse årene vi har kjempet for denne tjenesten, for denne åndsdåpen, de pentekostale velsignelsene og liknende, er det trist å se at mange i vår menighet faller fra. Men midt i dette, ser vi også noe annet. Jeg tenker på den økumeniske verden som kommer inn, presbyterianere og lutheranere. Men vend det nå, dersom du har åndelig dømmekraft, og se på tiden. Det viser at vi er her. Den samme timen da de sovende jomfruene kom for å få olje og gikk ut for å kjøpe, det var da brudgommen kom.

Someone said the other day, said, "Brother Branham, you scare people."
I said, "What do you mean?"
Said, "Well, saying that Jesus might come anytime."
I said, "Are you a Christian?"
"Yes, but my! there's a lot of work to be done."
I said, "Just a minute." I said, "The greatest event that could ever take place, that thrills my heart more than anything else … to know the appearing of Jesus Christ. That's right. Why, this mortal will take on immortality; old age will drop away from it. Why, we'll be made in the likeness of the Son of God, and we'll see Him as He is, and there'll be no more time, space. And eternity. Why, what… My! there'd be something mentally wrong with a person that didn't love his appearing---that is, if you're right to… If your soul is right, it's a-longing.

Nylig sa noen til meg: "Bror Branham, du skremmer folk."
Jeg svarte: "Hva mener du?"
Vedkommende sa: "Vel, du sier at Jesus kan komme når som helst."
Jeg spurte: "Er du en kristen?"
"Ja, men det er mye arbeid som gjenstår."
Jeg sa: "Bare et øyeblikk. Den største hendelsen som noen gang kan skje, som fyller mitt hjerte med mest glede, er Jesu Kristi komme. Det er riktig. Det dødelige vil ta på seg udødelighet; alderdom vil forsvinne. Vi vil bli gjort i Guds Sønn sin liknelse, og vi vil se Ham som Han er. Ingen mer tid, ingen mer rom. Evigheten. Det er noe mentalt galt med en person som ikke lengter etter Hans komme — dette gjelder selvfølgelig hvis sjelen din er i orden og fylt med lengsel."

Could you imagine a man being away from his wife for years---a lovely, sweet wife---and knowing at any moment that he will appear and she's going see him? And her whole anticipations are sitting right on seeing him right at once, you see, just looking for him to appear at any time.
Or a girl, her boyfriend's been gone. They're fixing to get married. Just as soon as he arrives they're going to be married. Oh, my! How… She's got everything ready. My, that … why, there's nothing in the world means anything to her but just that boy appearing---that's all. Well, that's the way the church should be. Yes. We should just love his appearing. Right?
Paul said, "There's a crown laid up for me that the Lord, the righteous judge, will give me at that day"---not only to him, but all those who love his appearing. I like that so well.

Kan du forestille deg en mann som har vært borte fra sin kone i mange år—en nydelig, kjærlig kone—og vet at når som helst kan han dukke opp, og hun skal se ham? Hele hennes forventning er bygget på å se ham igjen, bare venter på at han skal dukke opp når som helst.
Eller en jente, hennes kjæreste har vært borte. De skal gifte seg. Så snart han ankommer, skal de gifte seg. Å, min! Hun har alt klart. Det finnes ingenting i verden som betyr noe for henne, annet enn at han skal dukke opp—det er alt. Slik bør menigheten være. Ja. Vi skal elske Hans komme, ikke sant?
Paulus sa: "Det er en krone lagt opp for meg som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag"—ikke bare til ham, men til alle dem som elsker Hans komme. Det liker jeg veldig godt.

Well, looky here, I … only thing, I'm so slow to get started; then so long to get stopped. I'm so glad that you all believe in grace, and you bear with me. Now we won't take but just a short time here with the church. And I wish, if it wasn't just for speaking to you and promised I had, I'd just like to hear this little choir sing the rest of the time, and the church out there testify of the glory of God, and what's been happening among you. Oh, that would just be dandy. I'd just settle it right there for that, to see that happen.
You know, we ministers many times, especially evangelists, we're always going to church and have to just keep preaching, preaching, preaching. We never get to sit down and warm ourself by the fire in the church. You know, just build a… You know, and…

Vel, se her, jeg ... problemet er at jeg er så treg til å komme i gang, og det tar så lang tid å stoppe. Jeg er så glad for at dere alle tror på nåden og holder ut med meg. Nå skal vi bare bruke kort tid her i menigheten. Hvis det ikke var for at jeg lovet å tale til dere, ville jeg bare ha lyttet til dette lille koret resten av tiden og latt menigheten vitne om Guds herlighet og hva som har skjedd blant dere. Å, det hadde vært fantastisk. Jeg ville vært fornøyd med det, for å se det skje.
Vi forkynnere, spesielt evangelister, er ofte opptatt med å dra fra menighet til menighet og må stadig preke. Vi får sjelden sitte ned og varme oss ved menighetens ild. Du vet, bare bygge en... ja, og...

Like they claim that Pentecost, now, is something … many of the people say it was something that was. And way years ago, two thousand years ago, they had a Pentecost, and the Holy Spirit fell upon the people, and they did great things. Well, now, you can't get warm by a painted fire. No, you'll freeze to death, see. That's just something that's painted. That's something that was. And if the God that was with them then isn't the same one today, then…
Just like feeding your canary bird vitamins to give him good strong wings, and good bones, and a lot of feathers; and keep him in a cage. It doesn't do very much good to give him good wing feathers if you're not going to let him fly a little. So I think that's the way we should just come to a place where we let the Holy Spirit come in and work among us and do something for us.

Noen hevder at pinsen er noe som skjedde for lenge siden. For to tusen år siden kom Den Hellige Ånd over folket, og de utførte store gjerninger. Men du kan ikke bli varm av en malt ild; du vil fryse i hjel. Det er bare noe som er malt, noe som var en gang. Hvis Gud, som var med dem da, ikke er den samme i dag, da…
Det er som å gi kanarifuglen din vitaminer for å styrke vingene, beinene og få ham til å få flere fjær, men samtidig holde ham i et bur. Det hjelper ikke mye å gi ham gode vingefjær hvis han ikke kan fly. Jeg mener at vi bør komme til det punktet hvor vi lar Den Hellige Ånd komme inn, virke blant oss og gjøre noe for oss.

Now we're going to read just a moment, a scripture, and just speak to you a few moments. And then at about two o'clock… Got to go home and eat dinner, and then come back. At two o'clock I got to be again at the Businessmen's meeting to speak this afternoon.

Nå skal vi lese et skriftsted og snakke med dere i noen minutter. Så, rundt klokken to… Må hjem og spise middag, og deretter komme tilbake. Klokken to må jeg igjen være på Forretningsmøtet for å tale i ettermiddag.

Now let us bow our heads just a moment before we pray. I wonder this morning, in the solemnness of this moment, that if upon our hearts that we have a burden that we'd like God to know about, and you'd like to be remembered in prayer, you just raise your hand. The Lord bless you.
Almighty and omnipotent God, the infinite One who was before there was a world, a atom, or a molecule, He sat there in eternity, the great I AM. How we thank Thee today that Thou has made a way for us to come to Thee, and be able to have an interview with Thee. For it was said by your beloved Son, the Lord Jesus, our Saviour, "If you ask the Father anything in my name, I'll do it."
Then we're asking in Jesus' name for just a little talk with You, Lord, because we love You, and we want to express ourself to You. We love Thee because that Thou did love us, and we would not have been here if it had not been for Thee. Then when we came in the way that we got here, then Jesus came to redeem us back to this loving Father.

La oss bøye hodene et øyeblikk før vi ber. Jeg lurer på om det, i denne høytidelige stund, er noen som har en byrde på hjertet som de vil at Gud skal vite om, og ønsker å bli husket i bønn. Løft bare hånden. Herren velsigne deg.
Allmektige og allmektige Gud, den uendelige som var før verden, et atom eller et molekyl eksisterte, Du satt der i evighet, den store JEG ER. Hvordan vi takker Deg i dag for at Du har laget en vei for oss å komme til Deg, og ha en samtale med Deg. For Din elskede Sønn, Herren Jesus, vår Frelser, sa: "Hvis dere ber Faderen om noe i mitt navn, skal Jeg gjøre det."
Derfor ber vi i Jesu navn om en liten samtale med Deg, Herre, fordi vi elsker Deg, og vi vil uttrykke oss for Deg. Vi elsker Deg fordi Du elsket oss først, og vi ville ikke ha vært her uten Deg. Da vi kom til denne verden på den måten vi gjorde, kom Jesus for å gjenløse oss tilbake til denne kjærlige Faderen.

And we would ask this morning that in the light of the sanctifying power of his blood that You'd cleanse us from all of our evil, anything that we have done, thought, or said that was contrary to Thee. And Father God, we know that that would be many things. For a great holy God that even angels look dirty to Him, where would we stand?
But today we have the privilege of coming beyond the angels, because Jesus never died for angels. And angels are servants; and by the blood of Jesus we are sons and daughters. And we come into thy presence to say, "Thank You, Father, for what You have done for us, and what You mean to us."

Vi ber Deg denne morgenen, i lys av Ditt Blods helliggjørende kraft, at Du renser oss fra all ondskap—alt vi har gjort, tenkt eller sagt som har vært i strid med Deg. Og Gud, vår Far, vi vet at dette omfatter mange ting. For en stor, hellig Gud som selv englene virker urene for, hvor står vi da?
Men i dag har vi privilegiet å komme forbi englene, fordi Jesus aldri døde for engler. Englene er tjenere; ved Jesu Blod er vi sønner og døtre. Vi trer inn i Din nærhet for å si: "Takk, Far, for hva Du har gjort for oss, og hva Du betyr for oss."

And we know that behind each hand this morning there was a great desire. I pray, Father, that You will grant the desire of their hearts. We thank Thee for this place here, this church, this part of the body of the Lord Jesus; for all … for its pastor, for its deacons, trustees, and all the members that come here, for all the people that's gathered under its roof this morning, this building. I pray that You'll bless them exceedingly abundantly. May it be the house of prayer. As Jesus said, "It's written my Father's house shall be called the house of prayer."
May from here go ministers to all parts of the world. May the dewdrops of mercy be so real here until the honeybees that's seeking food come in here from all parts of the city to find rest for their souls, food for their souls. Grant it, Lord.
Now we would ask to bless these few words that we're to read, Lord. I pray that You'll sanctify them to plant seeds into the hearts of the people, that it may grow into great trees. For the glory of God we ask it in Jesus' name. Amen.

Vi vet at bak hver hånd denne morgenen er det et stort ønske. Jeg ber, Far, at Du vil oppfylle ønsket i deres hjerter. Vi takker Deg for dette stedet, denne menigheten, denne delen av Kristi legeme; for pastoren, diakonene, tillitsmennene og alle medlemmene som kommer hit, for alle menneskene som har samlet seg under dette taket i dag. Jeg ber om at Du vil velsigne dem rikelig. Måtte det være et bønnehus. Som Jesus sa: "Det står skrevet at Min Fars hus skal kalles et bønnehus."
Måtte det herfra gå forkynnere til alle deler av verden. Må nådeduggene være så virkelige her at de som søker mat, kommer hit fra alle deler av byen for å finne hvile for sine sjeler og mat for sine sjeler. Gi det, Herre.
Nå ber vi om å velsigne disse få ordene vi skal lese, Herre. Jeg ber om at Du vil hellige dem for å så frø i menneskers hjerter, slik at de kan vokse til store trær. For Guds ære ber vi dette i Jesu navn. Amen.

In Romans, the 3rd chapter, verse 3, I read these words:
For what if some did not believe? shall their unbelief make the faith of God without an effect?
I'm going to speak this morning on … for just a few minutes on "Unbelief Does Not Hinder God." Some might think it does, but it does not. God has a program and his program… As John said, "He's able of these stones to rise children to Abraham." That's right. His program will go on just the same.

I Romerne 3, vers 3, leser jeg følgende ord:
"For hva så om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds tro uten virkning?"
Jeg skal tale litt i dag om "Vantro Hindrer Ikke Gud." Noen kan tro at det gjør det, men det gjør det ikke. Gud har en plan, og Hans plan... Som Johannes sa: "Han kan oppreise barn til Abraham av disse steinene." Det stemmer. Hans plan vil fortsette uansett.

Unbelief is as old as Eden. That's where it was borned at, was in Eden. And unbelief is to doubt what God has said. Now, did you notice where unbelief was born there was much of the Word of God considered? for Satan said to Eve… When she said, "God has said… ," he did not deny that, that God had said "so-and-so"; but he said, "Surely God wouldn't do a thing like that." See, that was the birth of unbelief: to vary one iota from God's perfect Word. We must stay right with it, regardless of where, or what, or how, our lives and so forth must measure up with "Thus saith the Lord."

Vantro er like gammel som Edens hage. Det var der den ble født, i Eden. Vantro er å tvile på hva Gud har sagt. La merke til hvor vantroen ble født; der var mye av Guds Ord vurdert. For Satan sa til Eva... Når hun sa, "Gud har sagt...," benektet han ikke at Gud hadde sagt "så-og-så"; men han sa, "Sikkert ville ikke Gud gjøre en slik ting." Ser du, det var fødselen til vantroen: å avvike en eneste tøddel fra Guds fullkomne Ord. Vi må holde oss til Ordet, uansett hvor, hva eller hvordan; våre liv og så videre må samsvare med "Så sier Herren."

And if we should have any revelation … should be presented to us that's contrary to the written Word, then we should never receive it, because that's exactly what Satan did to Eve. She had the Word, but she was hunting for some new light; and Satan seen to it that she got it. So we never want to add anything to the Word, or take anything from the Word; but just leave it the way it is. Stay right with the Word, for anything contrary is unbelief.

Og dersom vi får noen åpenbaring som er i strid med det skrevne Ord, skal vi aldri ta imot den, fordi det var nøyaktig det Satan gjorde mot Eva. Hun hadde Ordet, men hun søkte etter noe nytt lys, og Satan sikret at hun fikk det. Så vi skal aldri legge til noe til Ordet eller ta noe fra Ordet, men bare la det være som det er. Hold deg til Ordet, for alt som er i strid med det, er vantro.

Now, we are knowing that in this last days … and looking for it, have been, we brethren and ministers who are … try to live as close to God as we can---because we have a sacred duty to watch over the flock of God, which the Holy Spirit has made us overseers. We watch the flock to keep them in order, to feed them sheep's food. And sheep eats from the Bible, the lambs of God. Jesus said, "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God," right on the Word.

I disse siste dager vet vi … og ser etter det, har vi brødre og tjenere som … forsøker å leve så nært Gud som mulig fordi vi har en hellig plikt til å se over Guds flokk, som Den Hellige Ånd har gjort oss til tilsynsmenn over. Vi passer flokken for å holde dem i orden og gi dem mat for sauene. Og sauene spiser fra Bibelen, Guds lam. Jesus sa: "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn," nettopp på Ordet.

And Paul said in Galatians 1:8, if an angel would bring any other gospel to you than that which has already been given, then let him be accursed, see. How firm that commandment is, that we must stay right with the Word---don't move from it, see. And Eve just shadowly moved. Perhaps, maybe, God would just overlook that.

Paulus sier i Galaterne 1:8 at selv om en engel skulle bringe et annet evangelium til dere enn det som allerede er gitt, så la ham være forbannet. Se hvor fast denne befaling er, at vi må holde oss til Ordet og ikke vike fra det, se. Eva beveget seg bare skyggeaktig bort. Kanskje, kanskje Gud kunne bare se bort fra det.

We hear so much today about God being a good God. And that's true. He is a good God. We believe that, but He's also a God of judgment. In order to be good He has to bring judgment. To keep his law there must be… There must be penalty to law, or law is non-effective. If there's a law that says, "To run a stoplight is against the law," then if there's no penalty to that law to be executed, then the law is no good at all. Just might as well run it, or anything you want to, 'cause there's no law.
But when you trespass across that Word of God to some creed or tradition, you have passed over that line between mercy and judgment. That's right. You must stay right in the Word---I like that---right with the Word. "Not one jot or tittle shall in no wise pass away. Heavens and earth will pass away, but my word shall not fail." It's got to be.

Vi hører så mye i dag om at Gud er god, og det er sant. Han er en god Gud. Vi tror på det, men Han er også en Gud av dom. For å være god må Han dømme. For å opprettholde Sin lov må det være straff for lovbrudd, ellers blir loven ineffektiv. Hvis det står i loven at det er ulovlig å kjøre på rødt lys, og det ikke er noen straff for det, så har loven ingen betydning. Man kunne like gjerne ignorere den og gjøre som man vil, for det er ingen konsekvenser.
Men når du bryter Guds Ord til fordel for en eller annen trosbekjennelse eller tradisjon, har du krysset grensen mellom nåde og dom. Det er riktig. Du må holde deg til Ordet---jeg liker det---holde deg til Ordet. "Ikke en tøddel eller en prikk skal forsvinne. Himmelen og jorden skal forsvinne, men Mitt Ord skal aldri svikte." Slik må det være.

How we could take hours here to go back and base … how that---if we had time---of how that science, years passed by, has tried to ridicule the very thoughts of God, making themselves some great name, some achievement that they could do themselves. But right while they are digging, and trying to disprove the Word, God turns right around and let them dig up something to prove it.
So a few years ago when the Pentecostal church was born they said, "It's a bunch of fanaticism. It'll never stand," not knowing that it was God's move. God had to do that. That's the time for it. It's the age for it.

Vi kunne brukt timer her på å gå tilbake og forklare hvordan vitenskapen, gjennom årene, har forsøkt å latterliggjøre Guds tanker, i et forsøk på å oppnå storhet og anerkjennelse for egne prestasjoner. Men mens de graver og prøver å motbevise Ordet, lar Gud dem finne noe som i stedet bekrefter det.
For noen år siden, da pinsemenigheten ble grunnlagt, sa man: "Det er bare fanatisme. Det vil aldri vare," uten å vite at det var Guds verk. Gud måtte gjøre det, for det var tiden og alderen for det.

As I said somewhere not long ago, in one of the meetings, maybe here, that John was so sure that was Jesus… Even before he saw the sign of the Messiah, that dove, God descending from heaven in the form of a dove, the Holy Spirit coming out of heaven, voice saying, "This is my beloved Son…" That was what he was supposed to see. The Father told him that in the wilderness. "Upon whom thou shall see the Spirit…" But John was so sure.
They asked him, said, "Aren't you that Messiah? Aren't you that prophet was to come? Aren't you this and that?"
He said, "I'm not." But said, "There's one standing among you now…" See, he knew the time was so close until that one was already in the midst of the people, because he was to introduce Him, and he knew that He was there.

Som jeg nevnte nylig, muligens i ett av møtene her, at Johannes var så sikker på at det var Jesus, selv før han så tegnet på Messias – duen, Gud som kom ned fra himmelen i form av en due, Den Hellige Ånd som kom ned fra himmelen, med en stemme som sa: "Dette er Min elskede Sønn…" Det var dette han var ment å se. Faderen fortalte det til ham i ørkenen. "På hvem du skal se Ånden…" Men Johannes var så sikker.
De spurte ham, "Er ikke du Messias? Er ikke du profeten som skulle komme? Er ikke du denne og hin?"
Han svarte, "Jeg er det ikke." Men han la til, "Det er én som står blant dere nå…" Han visste at tiden var så nær at Den Ene allerede var blant folket, fordi han skulle introdusere Ham, og han visste at Han var der.

And I believe that that's what the great church of the living God has done in this last days. It's to bring to the people the recognition of the living God among the church, see. That's what it's raised up for. And that church is to come back---not to a creed, like the Roman dogma or something---it's to come back to the Bible. Get back to the Word. No matter what it says, just cope with the Word. Not to use our own thinking; stay with the Word, because it's the promise of God.

Og jeg tror at det er nettopp det den store menigheten til den levende Gud har gjort i de siste dager. Den skal bringe folk til erkjennelsen av den levende Gud i menigheten, skjønner du. Det er derfor den har reist seg. Og den menigheten skal ikke vende tilbake til en trosbekjennelse, som den romerske dogmen eller noe lignende, men til Bibelen. Gå tilbake til Ordet. Uansett hva det står, foren deg med Ordet. Ikke bruk vår egen tenkning; hold deg til Ordet, for det er Guds løfte.

Now, unbelief is an old thing---way back in Eden. And it first come in so cunning, almost truth. Now, if someone said, "Brother Branham went up to the Church of God this morning." Correctly. "He met the pastor." Yes. "He had on a dark suit and tie." Yes, that's true. "He sat down on the right side of the pastor." Correctly. "Got up and spoke." Yes. And maybe all of that's true, every bit of it. Then they'd say, "Just before, when he come to the door, when he got to the door there, he took a drink out of a bottle." Now there is the lie. But all the rest of it is so true, see, the rest of it's so perfectly true, till that one little thing besets the whole thing and makes it a lie.

Nå er vantro en gammel greie—helt tilbake til Eden. Den kom først så utspekulert, nesten som sannhet. La oss si noen sier: "Bror Branham dro opp til Guds Menighet i morges." Korrekt. "Han møtte pastoren." Ja. "Han hadde på seg en mørk dress og slips." Ja, det er sant. "Han satte seg på høyre side av pastoren." Korrekt. "Reiste seg og talte." Ja, og kanskje er alt dette sant, hver del. Så kan de si: "Rett før, da han kom til døren, tok han en drikk av en flaske." Der er løgnen. Men alt det andre er så sant, se, resten er så perfekt sant at denne ene lille tingen ødelegger hele fortellingen og gjør den til en løgn.

Well, that's the way the devil does. He brings us down to everything, and shows it so lovely, and will go in and agree with most of the Word of God; but he won't take all the Word of God. That's what we've got to do. He'll say, "I believe that there is such a thing as new birth. But what I think it is, is a change of mind."
But it isn't a change of mind; it's a new creature. It isn't… The church doesn't need a face lifting; it needs a conversion. It needs to be a new creature. And unbelief will push you over to one side. Many of them say, "Well, we believe in the Holy Ghost in our place, but we believe that when we believe God we receive the Holy Ghost." Now, you see how close that is?
What if the disciples, after six days, Matthew said to Andrew, "You know what? I believe we've already got it. Let's accept it by faith," see? It would have never happened. See? The only way that they knew how it would be when it come, they had the Scriptures to prove what it would be when it come. That's right.

Slik jobber djevelen. Han trekker oss ned til alt mulig og får det til å se så imponerende ut, og han vil til og med være enig med det meste av Guds Ord; men han vil ikke akseptere hele Guds Ord. Det er det vi må gjøre. Han vil si: "Jeg tror på noe som kalles ny fødsel. Men jeg mener at det bare er en endring i tankene."
Men det er ikke bare en endring i tankene; det er en ny skapning. Menigheten trenger ikke en ansiktsløftning; den trenger en omvendelse. Den trenger å bli en ny skapning. Og vantro vil føre deg til én side. Mange sier: "Vel, vi tror på Den Hellige Ånd i vår menighet, men vi mener at vi mottar Den Hellige Ånd når vi tror på Gud." Ser du hvor nærme det er?
Hva om disiplene, etter seks dager, hadde sagt til hverandre: "Du vet hva? Jeg tror vi allerede har Den. La oss akseptere Den i tro." Det ville aldri skjedd. Den eneste måten de visste hvordan Den ville komme på, var gjennom Skriftene som beviste hva som ville skje når Den kom. Det er riktig.

Joel said, "It shall come to pass [Joel 2:28], it shall come to pass in the last days that I'll pour out my spirit upon all flesh, and your sons and daughters shall prophesy. Upon my handmaids and maidservants will I pour out of my spirit. And I'll show signs in the heavens and in the earth," and so forth.
Isaiah 28:18 said, "And it shall come to pass in these last days …" that the tables would be full of vomit, and so forth. He said but the word would come, precept upon precept, line upon line upon line, here a little and there a little, and hold fast to that what's good. For with stammering lips and other tongues will I speak to this people, and this is the rest. This is the keeping of the Sabbath that you should enter into. For all this, they wouldn't understand it---walked away, wagging their heads, and so forth. So you see, those disciples were trained to the Word.

Joel sa, "Det skal skje [Joel 2:28], det skal skje i de siste dager at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød, og deres sønner og døtre skal profetere. Over Mine tjenestepiker og tjenere vil Jeg utøse Min Ånd. Og Jeg vil vise tegn i himlene og på jorden," og så videre.
Jesaja 28:18 sa, "Og det skal skje i de siste dager ... " at bordene ville være fulle av spy, og så videre. Han sa, men Ordet ville komme, forskrift på forskrift, linje på linje, her litt og der litt, og hold fast på det som er godt. For med stammende lepper og andre tunger vil Jeg tale til dette folket, og dette er hvilen. Dette er Sabbatens hvile som dere skal gå inn i. Til tross for alt dette, ville de ikke forstå det---gikk bort, viftet med hodene, og så videre. Så dere ser, de disiplene var opplært i Ordet.

And we know that in this last days that what it's going to take to (Am I … I hope I'm not doing anything wrong.) [Brother says, "No."]… In the last days what it's going to take to stand is a scriptural-trained church, on the line, for there's going to be carnal impersonations rise. The Bible said as Jannes and Jambres withstood Moses, so will these men of reprobate minds concerning the truth. And Jesus was the truth. "Thy Word is the truth," because "In the beginning was the Word, and the Word was with God … and the Word was made flesh and dwelt among us." And "The Word of God is more powerful than a two-edged sword, cutting to asunder of the bone and a discerner of the thoughts of the heart."
We realize that we're in that day to where anything can look so real; but yet, if it's off the Scripture, leave it alone. No matter what kind of a sensation, what results you find out of it, if it isn't Scripture stay away from it. Stay right with the Word. Yeah.

Vi vet at i disse siste dager kreves det en skriftlært menighet for å stå imot utfordringene. Det vil oppstå kjødelige etterligninger. Bibelen sier at slik Jannes og Jambres sto imot Moses, vil menn med fordervede sinn stå imot sannheten. Jesus var sannheten. "Ditt Ord er sannheten," for "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud … og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss." Og "Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, som kløver ben og kan skjelne hjertets tanker."
Vi forstår at vi lever i en tid hvor mye kan virke ekte, men om det ikke stemmer med Skriften, skal vi holde oss unna. Uansett hvilke slags følelser det vekkker eller hvilke resultater det gir, om det ikke er i tråd med Skriften, skal vi holde oss borte fra det. Hold dere til Ordet. Ja.

"Well," you say, "That's … you're getting the people unbelief." No, I'm trying to get them to faith. Faith cometh by hearing. Hearing the creed? That might be in the Almanac, but that's not the Bible. Hearing the Word of God, that's what brings faith. To hear the Word of God, that brings faith. (Now there's about twelve minutes more left. I … now, I'm too slow again.)
Unbelief doesn't destroy God, it doesn't destroy his plan, it doesn't destroy his works; it only destroys the unbeliever. Unbelief only destroys the unbeliever.

«Vel,» sier du, «Det du gjør får folk til å tvile.» Nei, jeg forsøker å lede dem til tro. Tro kommer av å høre. Hører de en trosbekjennelse? Den kan stå i almanakken, men det er ikke hva Bibelen sier. Tro kommer av å høre Guds Ord. Å høre Guds Ord gir tro. (Nå er det omtrent tolv minutter igjen. Jeg... nå er jeg for treg igjen.)
Vantro ødelegger ikke Gud, den ødelegger ikke Hans plan, den ødelegger ikke Hans verk; den ødelegger kun den som ikke tror. Vantro ødelegger kun den som ikke tror.

One said to me not long ago, "Pastor," he said (belonged to a certain fine organization), and he said, "We offer anybody a thousand dollars cash who can produce [just before my broadcast], can produce one cure by divine healing. And we'll pay it off." He knew I was coming on behind him, at Jonesboro, Arkansas. And I went on my broadcast.
And immediately after the broadcast, I went and got a physician of the city … to a man that had cancer on his neck. And while I was praying for him it dropped off his neck, and rolled down the floor. The newspapers wrote it up.

En sa til meg for ikke lenge siden: "Pastor," sa han (han tilhørte en bestemt fin organisasjon), "vi tilbyr tusen dollar kontant til hvem som helst som kan fremvise en helbredelse ved guddommelig inngripen. Og vi betaler det umiddelbart." Han visste at jeg skulle komme etter ham, i Jonesboro, Arkansas. Jeg gikk på min sendeplan.
Rett etter sendetiden gikk jeg og hentet en lege fra byen... til en mann som hadde kreft på halsen. Mens jeg ba for ham, falt kreften av halsen og rullet ned på gulvet. Avisene skrev om det.

So I asked the doctor---his doctor, which was a friend to him---and I said, "Doctor…" (I'd talked to him many times. This was another meeting, after that had taken place.) I said, "Do you remember the case?"
He said, "Well."
"Can you contribute anything, any medical science, that would do that?"
He said, "No, sir, I cannot."
"Then it would have to be some supernatural something to do it."
He said, "Correctly."
I said, "I'll pay you for your time." I wanted to collect a thousand dollars for the missionaries.
But when I got to the pastor's study (he'd never seen me), and he said… I said, "I heard your broadcast that you would give a thousand dollars to anyone that could produce proof of divine healing."
"Yes."
I said, "You might make me the check, if you please." I said, "Here is the man; here is his doctor."
Then find out the thousand dollars was over somewhere in Texas, and something like that.

Jeg spurte legen—hans lege, som var en venn av ham—og sa: "Doktor…" (jeg hadde snakket med ham mange ganger. Dette var et annet møte etter at det hadde skjedd.) Jeg spurte: "Husker du saken?"
Han svarte: "Ja, godt."
"Kan du bidra med noe, noen medisinsk vitenskap, som kunne gjøre det?"
Han sa: "Nei, det kan jeg ikke."
"Så det må ha vært noe overnaturlig som gjorde det."
Han sa: "Helt korrekt."
Jeg sa: "Jeg betaler deg for tiden din." Jeg ønsket å samle inn tusen dollar til misjonærene.
Men da jeg kom til pastorens kontor (han hadde aldri sett meg før), sa han… Jeg sa: "Jeg hørte din radiosending der du sa du ville gi tusen dollar til den som kunne fremlegge bevis på guddommelig helbredelse."
"Ja."
Jeg sa: "Du kan gjerne utstede sjekken til meg nå." Jeg sa: "Her er mannen; her er legen hans."
Så fant jeg ut at de tusen dollarene var et sted i Texas eller noe sånt.

He said, "Let me see you … I'll bring a little girl in here and let me cut her hand. And let me see you heal it. Then I'll believe."
I said, "You are in a bad need of mental healing." Certainly. Anybody cut a child's hand!
That's that same old devil said, "If Thou be the Son of God, do us a miracle here before us. Let's see these stones turn into bread," see. "If Thou be the Son of God, come off the cross. We'll believe you."
He could have done it! But He didn't listen to the devil. He said, "I do nothing till the Father shows me," see. That's right. "I do what He tells me to do." So you see, when these influences come up and try to tell you this, that, and the other, and … don't you believe it! God's Word…
This minister said to me, said, "I don't care [when I went off his porch] how many things you could produce, I still don't believe it."
I said, "Certainly not. You're an unbeliever. It was not sent to unbelievers, sir; it was only sent to believers. That's all the ones going to ever see it."

Han sa: "La meg se deg... Jeg skal hente en liten jente hit og kutte henne i hånden. Så skal vi se om du kan helbrede det. Da vil jeg tro."
Jeg svarte: "Du trenger virkelig mental helbredelse." Absolutt. Hvem som helst som kutter et barns hånd!
Det er den samme gamle djevelen som sa: "Hvis Du er Guds Sønn, gjør et mirakel her foran oss. La oss se disse steinene bli til brød." "Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset. Da vil vi tro på Deg."
Han kunne ha gjort det! Men Han lyttet ikke til djevelen. Han sa: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser Meg det." Det stemmer. "Jeg gjør hva Han forteller Meg å gjøre." Så når disse påvirkningene kommer og prøver å overbevise deg om noe annet, ikke tro på det! Guds Ord...
Denne forkynneren sa til meg: "Jeg bryr meg ikke [da jeg gikk ut fra verandaen hans] hvor mange ting du kan vise, jeg vil fortsatt ikke tro på det."
Jeg sa: "Naturligvis ikke. Du er en vantro. Det var ikke sendt til vantro, herr; det var kun sendt til troende. Det er de eneste som noensinne vil se det."

"… a little while, and the world seeth me no more [the unbeliever]; but ye shall see me…" "For I'll be with you, even to the consummation," the end of the time. Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. If He lives, won't He produce the same thing? Won't his life produce as it did, if it's living in you?

"… en liten stund, og verden ser Meg ikke lenger [den vantro]; men dere skal se Meg…" "For Jeg skal være med dere, helt til tidsalderens ende." Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Om Han lever, vil Han ikke da gjøre de samme gjerningene? Vil ikke Hans liv frembringe det samme som før, om det lever i dere?

Now … just destroys the unbeliever. And it did just that in the days of Noah. Noah was a preacher of righteousness who heard the Word of the Lord, and prepared an ark for the saving of his household. And what did he do while he prepared this ark? He preached to the unbelievers. Now Noah was a critical radic up to those unbelievers. But the only thing their unbelief did was bring judgment on the earth.
And the very judgment that destroyed the unbeliever was the only means of saving Noah. The very waters of judgment that destroyed the unbeliever was the thing that floated Noah's ark. Amen. So it just destroys the unbeliever. It doesn't have nothing to do with God. It don't stop Him. He goes on just the same. Yes, sir.

Nå... det tilintetgjør bare den vantro. Og det gjorde det nettopp på Noas tid. Noah var en rettferdighetens forkynner som hørte Herrens Ord og bygde en ark for å redde sin husstand. Hva gjorde han mens han forberedte denne arken? Han forkynte for de vantro. For de vantro var Noah en kritisk radikal. Men det eneste deres vantro førte til, var dom over jorden.
Og den samme dommen som ødela de vantro, var middelet til å redde Noah. De samme dommens vannmasser som ødela de vantro, var det som fikk Noas ark til å flyte. Amen. Så det tilintetgjør bare den vantro. Det har ingenting å gjøre med Gud. Det stopper ikke Ham. Han går videre akkurat som før. Ja, sir.

Now, faith. Faith is ridiculous to everybody but God and the one that has it. Now it's not ridiculous to God, because He's the author of faith. And it's not ridiculous to the man that has the faith, because he's a believer in God, so it isn't ridiculous to him. God is the author of it. He created it. And the man who received it from God… 'Course it isn't ridiculous to God. Because He created it He knows what it is.

Tro kan virke latterlig for alle bortsett fra Gud og den som har den. For Gud er tro ikke latterlig, fordi Han er troens opphavsmann. Og for personen som har troen, er den ikke latterlig, fordi han er en troende i Gud. Gud er opphavsmannen til troen. Han skapte den. Og mannen som mottok troen fra Gud… Selvfølgelig er det ikke latterlig for Gud. Fordi Han skapte den, vet Han hva den er.

And the believer that receives it, it isn't ridiculous to him because by that is the substance of things hoped for, the evidence of things he can't see, taste, feel, smell, or hear. But he knows it's there! It's not ridiculous to him because it's just as good as done. He don't have to worry anything about it. He knows God told it, and God said it; that's enough for him. All right. So we want to have faith.
God wants us to have faith. And unbelief won't destroy his plans. It won't do a thing to them. It'll go right on just the same. I'd like to see for somebody to take their unbelief and stop the sun. "What … do you say your faith…?" Oh, yes, it did. Joshua did. Faith will do it! But your unbelief will get nowhere. No.

For en troende er det ikke latterlig, for troen er et bevis på det man håper på, og en overbevisning om det man ikke kan se, smake, føle, lukte eller høre. Men han vet at det er der! Det er ikke latterlig for ham, fordi det er like sikkert som gjort. Han trenger ikke bekymre seg over det. Han vet at Gud har sagt det, og det er nok for ham. Så vi ønsker å ha tro. Gud vil at vi skal ha tro. Vantro kan ikke ødelegge Hans planer. Det vil ikke påvirke dem i det hele tatt. Guds planer vil fortsette uforstyrret. Jeg vil se noen prøve å bruke sin vantro til å stoppe solen. "Hva … sier du at troen din…?" Ja, det gjorde den. Josva gjorde det. Tro kan gjøre det! Men vantro vil ikke føre deg noen steder. Nei.

See a cloud coming up, and see if your unbelief … that it isn't going to rain… See if it don't rain just the same. "Well," you say, "will it do any good… ?" Oh, yes. Faith will do it. See, unbelief has no value in it at all.

Se en sky komme opp, og se om din vantro … at det ikke skal regne … Se om det ikke regner likevel. "Vel," sier du, "vil det gjøre noen forskjell…?" Å ja. Tro vil gjøre det. Ser du, vantro har ingen verdi i det hele tatt.

You're controlled by two elements: either you believe, or you do not believe. Now let's take unbelief and see what it does. It creates a worry, and it brings oppression, and it can't help you at all. There's no value in unbelief at all. If you… Say if you were going to be shot in the morning at sunrise, it wouldn't help you any to worry about it. Not a bit. It'd only just make it worse on you. So you can't do that. It's not good to do it.
"Well," you say, "what does faith do? What does the Word of God do?" It creates a faith. "Well, what could faith do if you was going to be shot in the morning?" It could deliver me---has done it many times. Sure, see. There's no value in unbelief. All the value there is is in faith, believing God's Word, taking God at his Word.

Du styres av to elementer: enten tror du, eller så gjør du det ikke. La oss se på hva vantro gjør. Vantro skaper bekymring og fører til undertrykkelse, men den kan ikke hjelpe deg. Vantro har ingen verdi. Hvis du, for eksempel, skulle bli skutt ved soloppgang, ville det ikke hjelpe deg å bekymre deg for det. Ikke en bit. Det ville bare gjøre det verre for deg. Så du kan ikke gjøre det. Det er ikke bra å gjøre det.
"Vel," sier du, "hva gjør tro? Hva gjør Guds Ord?" Det skaper tro. "Men hva kan tro gjøre hvis du skulle bli skutt ved soloppgang?" Det kunne fri meg—har gjort det mange ganger. Selvfølgelig. Det finnes ingen verdi i vantro. All verdien ligger i tro; å tro på Guds Ord, ta Gud på Hans Ord.

Now, here some time ago, before they condemned the Statue of Liberty, a present from France to the United States… Now it's condemned, I understand, that you can't go up in it. I had the privilege of going in it, one time. And I went up into the arm of the statue. And then, out there we walked out in a little place, the guide and I, and there was a window. And I was looking out across and thinking about my cousin when he came home from the army, out there all beat up and shot.
"But when the ship was coming in towards the shore," he said, "Billy, they rolled the wheelchairs and the stretcher cases up on top, when we could see way in the distance," in the first World War. That was before the big buildings had come into New York so big yet, and they could see that Statue of Liberty rising up out of the water. He said they began to play "My country 'tis of thee, sweet land of liberty…" Old veterans---cut, bruised, shot, crippled---when they seen that statue rise up in the water like that, said they just fell down and started screaming. Why? Right behind that mother waited, sweetheart waited, wife waited, babies waited.
I thought, "If it'd make a soldier feel like that, what won't it be when we see the old rugged cross hanging there? a veteran pulling in from the cuts and bruises of the battlefield." Oh, I want to stand on the deck of the old ship of Zion and raise my hands and say, "Amazing grace, how sweet the sound," or, "Oh, how I love Jesus."

For en tid tilbake, før de erklærte Frihetsgudinnen for utrygg, fikk jeg anledning til å besøke den. Dette var før det ble forbudt å gå opp i den. Jeg hadde privilegiet av å klatre opp til armen på statuen. Der ute gikk vi, guiden og jeg, ut på en liten plattform, og det var et vindu. Jeg så utover og tenkte på min fetter da han kom hjem fra hæren, skadet og skutt.
"Da skipet nærmet seg kysten," sa han, "Billy, de rullet rullestolene og bårene opp på dekk. Vi kunne se på lang avstand," under første verdenskrig. Dette var før de høye bygningene dominerte New York, og de kunne se Frihetsgudinnen reise seg opp fra vannet. Når de spilte "My country 'tis of thee, sweet land of liberty...", begynte de gamle veteranene - kuttet opp, skadet, skutt, og slått ut - å gråte når de så statuen stige opp fra vannet. Hvorfor? Fordi bak dem ventet mødre, kjærester, koner og barn.
Jeg tenkte, "Hvis dette rører en soldat så dypt, hva vil det da bety når vi ser det gamle, ru kors? En veteran som kommer hjem fra slagmarkens sår og skader." Åh, jeg ønsker å stå på dekket av Sions gamle skip, løfte hendene og synge "Amazing grace, how sweet the sound," eller "Oh, how I love Jesus."

I was looking out through that window and thinking of that, and I noticed laying down here along the side was a bunch of little dead sparrows. And they looked like they'd just been killed. And I said to the guide, I said, "Those sparrows, did you poison them?"
He said, "No, no. We didn't poison them."
I said, "Well, why are they laying dead just around this window here?"
He said, "They beat their brains out on the window."
And I said, "How did that come?"
He said, "Night before last there was a storm." And said, "When the storm was a-blowing, and the winds a-twisting, and the trees a-shaking, and the lightning a-flashing," he said, "those little birds trying to find shelter," said, "they got in the light of this beacon." And said, "Then… And if they would just have used the light to find safety, they'd have been safe. But what they tried to do was fly up and beat the light out. And it only blinded them, and they beat their little brains out, and laying dead.

Jeg kikket ut gjennom vinduet og tenkte på det, og jeg la merke til en haug med små, døde spurver langs siden. De så ut som om de nettopp hadde blitt drept. Jeg spurte guiden: "Har dere forgiftet de spurvene?"
Han svarte: "Nei, vi har ikke forgiftet dem."
Jeg spurte videre: "Hvorfor ligger de døde rundt dette vinduet?"
Han svarte: "De slo hodene sine mot vinduet."
Jeg spurte: "Hvordan skjedde det?"
Han sa: "Natten før var det en storm. Når stormen raste, vinden ulte, trærne svaiet, og lynet blinket, prøvde de små fuglene å finne tilflukt. De ble tiltrukket av lyset fra denne fyren." Han fortsatte: "Hvis de bare hadde brukt lyset til å finne sikkerhet, ville de vært trygge. Men i stedet prøvde de å fly opp og slå lyset ut. Det gjorde dem bare blinde, og de slo hodene sine og døde."

I never said nothing right then, but I thought, "How true it is! Unbelievers, instead of trying to take the beacon light (God's Word is a light), trying to take that beacon and go to safety with it to Christ, they beat their brains out---die in sin and disgrace trying to beat the light out, when it would be totally impossible. There can't be enough infidels rise, enough devils come out of hell, to ever beat that light of the world out."
"I am the light of the world." They'll never beat it out.
So there's only one thing to do. When it shines on your pathway, follow it. "The name of the Lord is a mighty tower. The righteous run into it and are safe." "If ye abide in me [in the tower], my words abide in you, then you can ask what you will, it'll be done for you."

Jeg sa ingenting da, men jeg tenkte: "Hvor sant det er! Ikke-troende, i stedet for å ta fyrtårnlyset (Guds Ord er et lys) og søke trygghet hos Kristus, slår hodene sine mot det—dør i synd og vanære mens de prøver å utslette lyset, noe som er fullstendig umulig. Ikke en eneste vantro, ikke en eneste demon fra helvete, kan noensinne utslette lyset i verden."
"Jeg er verdens lys." De vil aldri utslette det.
Så det er bare én ting å gjøre: Når det lyser opp din sti, følg det. "Herrens navn er et mektig tårn. De rettferdige løper inn i det og er trygge." "Hvis dere blir i Meg [i tårnet] og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."

Many times I've been considered… Now I'm … just say this like I would at my Tabernacle. I wouldn't feel any more at home in the Tabernacle. "Brother Branham, how does these things happen? What takes place---of this, and how this takes place?" It's just abiding in Jesus, believing his Word. He promised to do it, and He'll do it. (Now I have to hurry.)

Mange ganger har jeg blitt vurdert... Nå vil jeg bare si dette som jeg ville gjort i Tabernaklet mitt. Jeg ville ikke følt meg mer hjemme noe annet sted enn i Tabernaklet. "Bror Branham, hvordan skjer disse tingene? Hva skjer i dette, og hvordan finner det sted?" Det handler bare om å forbli i Jesus og tro på Hans Ord. Han lovet å gjøre det, og Han vil gjøre det. (Nå må jeg skynde meg.)

All right. Jesus came in the world… (Just about one more comment. I got about fifty scriptures wrote out here on this, so… But I just got certain scriptures, and I can look down here and refer to it.)

Jesus kom til verden... (Med å legge til én mer kommentar. Jeg har omtrent femti skriftsteder skrevet ned her om dette, så... Men jeg har bare visse skriftsteder, og jeg kan se ned her og referere til dem.)

Now Jesus, when He came into the world, He came in the time of a massive unbelief. That's right. He came in such a way that it caused the unbeliever to disbelieve more. God just pulled the… He's such a wonderful Father! Brought right in the time, and give Him the … (as the people thought) an illegitimate child, and never sent Him into any schools, and so forth. And He was a odd sort of a boy. But yet there was something about Him that seemed to be that what He said was truth. What He spoke, it was so.

Da Jesus kom inn i verden, var det på en tid preget av massiv vantro. Det stemmer. Han kom på en måte som fikk de vantro til å tvile enda mer. Gud, som er en vidunderlig Far, gjorde dette med vilje! Han lot Ham komme til verden akkurat da, og Han ble oppfattet som (av folk) et uekte barn. Han sendte Ham ikke til noen skoler, og så videre. Han var en spesiell gutt, men det var likevel noe ved Ham som gjorde at det Han sa, fremsto som sannhet. Det Han talte, var sant.

And He never took credit for Himself, but connected Himself with God. "It's not me that doeth the works," He said. "You claim God to be your father, and you say He is---then you don't believe me? If you can't believe me, believe the works that I do. They are my credentials. They are the one that testifies of me. They are the one that speaks whether it's truth or not. Read the Scriptures, what the Messiah was to do. Search the Scriptures, for in them ye think ye have eternal life, and they are they that testify of me." So He was the living Word of God. "They are they that testify of me, the Scriptures."

Han tok aldri ære til seg selv, men knyttet seg alltid til Gud. "Det er ikke Meg som gjør gjerningene," sa Han. "Dere sier at Gud er deres Far, men tror dere ikke på Meg? Om dere ikke kan tro på Meg, tro da på de gjerningene Jeg gjør. De er Mine fullmakter. De er de som vitner om Meg. De er de som viser om det er sannhet eller ikke. Les Skriftene og se hva Messias skulle gjøre. Søk i Skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv, og de er de som vitner om Meg." Så Han var det levende Guds Ord. "De er de som vitner om Meg, Skriftene."

Unbelief never stopped Him. He just kept right on going. He healed the sick, raised the dead, cleansed the lepers, went right on. And when they didn't believe that such things could happen… And their unbelief didn't stop Jesus at all. He went right on doing just what He was supposed to do. Never bothered Him a bit.
Now there has to be unbelievers. God predicted that. And there's going to be ten unbelievers to one believer. More than that---maybe a thousand to one, because the church is in the minority. "Fear not, little flock; it's your Father's good will to give you the kingdom." So don't look for a great big something. The devil's always after something big; but God makes Himself small. God, a baby in a manger, Jehovah crying. Could you imagine Jehovah playing as a teen-age boy? He was God. God was in Him. That's right. He come to express God. God was in Christ reconciling the world to Himself.

Vanntroen stoppet Ham aldri. Han fortsatte ufortrødent. Han helbredet de syke, oppvakte de døde, renset spedalske, og gikk videre. Selv når folk ikke trodde at slike ting kunne skje, stoppet deres vantro ikke Jesus i det hele tatt. Han fortsatte å gjøre akkurat det Han skulle gjøre. Det plaget Ham aldri.
Det må være vantroere. Gud forutså det. Og det vil være ti vantroere for hver troende. Kanskje mer enn det—kanskje tusen til en, fordi menigheten er i mindretall. "Frykt ikke, lille flokk; det er Deres Fars gode vilje å gi Dere riket." Så ikke let etter noe stort. Djevelen er alltid ute etter noe stort; men Gud gjør Seg liten. Gud, en baby i en krybbe, Jehova gråtende. Kan du forestille deg Jehova leke som tenåringsgutt? Han var Gud. Gud var i Ham. Det stemmer. Han kom for å uttrykke Gud. Gud var i Kristus og forsonet verden med Seg Selv.

So just look at the … what Caiaphas could have called together, what's called a great campaign. Sometimes pastors like this of a ordinary-sized church, sometimes they maybe get the idea that "Because that I'm not out like Billy Graham, or Oral Roberts, or something like that, maybe God doesn't love me as well." Listen, don't you never believe that.
Some of the most powerful meetings I ever had was in little bitty churches, sometimes seven or eight of us in a home somewhere, praying. See, God promised to gather… No matter how small the church was, He promised to gather with us. "Wherever two or three are gathered in my name, I'll be in their midst."

Se på hva Kaifas kunne ha organisert, en stor kampanje. Noen ganger tenker pastorer i en vanlig stor menighet at "Fordi jeg ikke er ute som Billy Graham eller Oral Roberts, kanskje Gud ikke elsker meg like mye." Hør, aldri tro det.
Noen av de mest kraftfulle møtene jeg har hatt var i små menigheter, noen ganger med bare syv eller åtte av oss i et hjem et sted, bedende. Se, Gud lovet å være med oss, uansett hvor liten menigheten er. "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem."

All right. To stop, I say this: unbelief does not stop God, does not stop his program, does not stop his move, does not stop nothing but the unbeliever. It stops him in his sin, and there he is, standing looking at himself.
Today they say there is no such a thing as the Holy Ghost, but that don't stop it. The people go right on getting it just the same. They say there's no divine healing; but they go right on getting healed just the same. They say there's no joy; people go right on shouting just the same.
"There's no such a thing as this baptism of the Holy Ghost that you Pentecostals talk about." But the people are filled with it every day. They might not be able to explain it; but they know they got it---that's the main thing. So unbelief doesn't stop God. We know we got it. I'm so glad to associate myself with people who has it.

Til slutt vil jeg si dette: vantro stopper ikke Gud, ikke Hans plan, ikke Hans bevegelse; det stopper ingenting annet enn den vantro. Vantro stopper ham i hans synd, og der står han, stirrende på seg selv.
I dag sier de at Den Hellige Ånd ikke finnes, men det stopper ikke noe. Folk mottar Ham likevel. De sier at guddommelig helbredelse ikke eksisterer, men folk blir fortsatt helbredet. De sier det ikke finnes noen glede, men folk fortsetter å juble likevel.
"Det finnes ikke noe som denne dåpen i Den Hellige Ånd som dere pinsevenner snakker om." Men folk blir fylt av Ham hver dag. De klarer kanskje ikke å forklare det, men de vet at de har fått det – og det er det viktigste. Vantro stopper ikke Gud. Vi vet at vi har fått det. Jeg er så glad for å kunne assosiere meg med mennesker som har det.

May they not try to scientifically see what it's all about; but may they just come into the chapel and sit down, talk to it. I'm sure they'll find, like Moses, that He said, "I AM that I AM." I AM never began or never ends. He always was and always will be.

Måtte de ikke forsøke å forstå alt vitenskapelig; men la dem heller komme inn i kapellet, sette seg ned og snakke med Ham. Jeg er sikker på at de, akkurat som Moses, vil oppdage at Han sier: "Jeg ER den JEG ER." JEG ER har aldri begynt og vil aldri slutte. Han har alltid vært og vil alltid være.

We believe in You, God, and we pray that You'll increase our faith, that God's great mercy will continue to be with us. Bless this people in here this morning. And sanctify the believer in such a capacity that all the great powers of God can be let loose in their lives, that they will be living epistles, read of all men, and the Word of God can live in their hearts and lives. Bless our gracious and beloved brother here, the pastor. I pray, God, that You'll give him the desire of his heart, to him and his loved ones, and to his church. Grant it, Lord.

Vi tror på Deg, Gud, og vi ber om at Du vil øke vår tro, slik at Guds store miskunnhet fortsatt kan være med oss. Velsign dette folk her i dag. Helliggjør de troende i en slik grad at alle Guds store krefter kan frigjøres i deres liv, slik at de blir levende epistler som leses av alle mennesker, og Guds Ord kan leve i deres hjerter og liv. Velsign vår nådige og kjære Bror her, pastoren. Jeg ber, Gud, at Du vil gi ham hjertets ønsker, både for ham og hans kjære, og for hans menighet. Innvilg det, Herre.

Forgive us of our shortcomings, and condition our souls for the oncoming filling of the Spirit, as we believe that will soon come; 'cause the enemy's begin to come in like a flood, and they said they would raise up … the Spirit of God would raise up a standard against it. We're looking in this last days…
As we expressed, when the sleeping virgin begins to cry out for oil, then we know the time is at hand. So, Lord, we're taking inventory right now. Are we believers? Do we believe the full Word? Fill our lamps so full that we'll give light in darkness.

Tilgi oss våre mangler, og forbered våre sjeler for den kommende fyllingen av Ånden, som vi tror snart vil komme. For fienden begynner å komme inn som en flom, og De sa at Guds Ånd ville reise et banner mot den. Vi ser på dette i de siste dager...
Som vi uttrykte, når de sovende jomfruene begynner å rope etter olje, da vet vi at tiden er nær. Så, Herre, vi tar en gjennomgang akkurat nå. Er vi troende? Tror vi på hele Ordet? Fyll våre lamper så fullt at vi vil gi lys i mørket.

Bless the gathering this afternoon at the Businessmen's Fellowship meeting. I pray, God, that You'll save many souls this afternoon. And, Father God, I pray that You'll come back to this chapel here tonight with the people, and other places throughout the city where the people are meeting. Grant it, Father. And some day we trust that we will… When these words that's been said this morning, and this tape is played yonder somewhere in God's big skies, that we will all be there without a spot or wrinkle, in trusting in the merits of Jesus alone. Grant it. In his name we ask it. Amen.

Velsign samlingen i ettermiddag under Forretningsmennenes Felleskapsmøte. Jeg ber, Gud, at Du vil frelse mange sjeler i dag. Og, Far Gud, jeg ber om at Du kommer tilbake til dette kapellet i kveld med folket, og til andre steder i byen hvor folk møtes. Gi det, Far. En dag stoler vi på at disse ordene som ble sagt denne morgenen, og denne lydbåndet spilles et sted under Guds store himmel, at vi alle vil være der uten flekk eller rynke, i tillit til Jesu fortjenester alene. Gi det. I Hans navn ber vi. Amen.

God bless you. Do you love Him? I'd like for you to do something to me just before I turn the service to the pastor. I know it's twelve o'clock, and it's time for us to be leaving. I think he has something else he wanted to do or say. But just before I leave to go to get ready for this other meeting coming up, I'd like for you to do me a favor.

Gud velsigne deg. Elsker du Ham? Før jeg overlater møtet til pastoren, vil jeg be deg om å gjøre noe for meg. Jeg vet at klokken er tolv, og det er tid for oss å dra. Jeg tror han har noe han ønsker å si eller gjøre. Men før jeg drar for å forberede meg til det neste møtet, vil jeg be deg om en tjeneste.

This little choir… I want to commend you, sir, on a nice-looking choir---clean, washed-up. May think I'm crazy, but if I am, I'm still right in the Word. Let's sing with all of our hearts, "I Love Him." The pianist sister, would you get there? "I Love Him." I love Him because He first loved me. I just love that. Don't you?

Dette lille koret... Jeg vil berømme deg, sir, for et pent og velstelt kor—rene og presentable. Du kan tro at jeg er gal, men selv om jeg er det, er jeg fortsatt innenfor Ordet. La oss synge av hjertet: "Jeg Elsker Ham." Pianistsøster, kan du komme frem? "Jeg Elsker Ham." Jeg elsker Ham fordi Han elsket meg først. Jeg bare elsker det. Gjør ikke du også?

Oh, I'm a Kentuckian. Is any Kentuckians in here? Well, bless your hearts. No wonder Arizona's getting along so well. Oh, wonderful. Brother Ed Hooper, I thought I seen… Oh, you're just a little bit farther up from Kentucky. I was thinking of him being a Kentuckian too, but I believe you're from up around Carolina, somewhere up there, the best I remember.

Åh, jeg er fra Kentucky. Er det noen fra Kentucky her? Vel, velsigne dere. Ikke rart Arizona klarer seg så bra. Åh, fantastisk. Bror Ed Hooper, jeg trodde jeg så deg... Åh, du er litt lenger nordfra enn Kentucky. Jeg tenkte du også var fra Kentucky, men jeg tror du er fra rundt Carolina, et sted der oppe, slik jeg husker.

All right, everyone from the depths of your heart now, all together now, the way we sing it down on the branch, you know, at the forks of the creek. Now everybody, everybody now.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Nå, alle sammen, fra dypet av deres hjerte, slik vi synger det nede ved grenene, ved bekkeutløpet. Nå, alle sammen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Isn't that beautiful? You know, I used to have an old preacher that come to see me. He'd preach a little bit, then run back and shake my hand, say, "Glory to God," and then run up and preach a little more---old Brother Rhyan. And I used to think… One day I said, "Brother Rhyan, I want to ask you something. Why do you run back and shake my hands all the time?"
Said, "My battery gets low. I need a little charging," he said. So this is charging me for this afternoon, you see. Let's sing it with our hands up.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
(All right, Brother Pastor.)
On Calvary's tree.

Er det ikke vakkert? Jeg pleide å ha en eldre forkynner som kom for å besøke meg. Han prekte litt, løp så tilbake for å håndhilse på meg, sa: "Ære være Gud," og løp deretter opp for å preke litt mer. Han het Bror Rhyan. En dag sa jeg: "Bror Rhyan, jeg vil spørre deg om noe. Hvorfor løper du tilbake og håndhilser på meg hele tiden?"
Han svarte: "Batteriet mitt blir lavt. Jeg trenger litt opplading," sa han. Så dette lader meg opp for i ettermiddag, forstår dere. La oss synge det med hendene løftet.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
For Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
(Kjør på, Bror Pastor.)
På Golgatas tre.

How many likes a handshake? You like that? Oh, you know, I used to be a Baptist but… I was kind of a hand-shaking Baptist, but that's never where it come from. I like a good handshake. Some time ago (My wife ain't with me this morning, and Sister Sothmann, I don't want you to tell her.), I went downtown with her. I love this good old-fashioned handshake, you know. I went downtown, and a lady said, "Hello, Sister Branham."
And I didn't hear her say anything. I said, "Honey, that lady spoke to you."
She said, "I spoke to her."
"Well," I said, "I'm sure she didn't hear it. I didn't. I'm sitting this close to you."
She said, "Oh, I smiled."
I said, "Now, a little silly grin."
I like a real handshake. Don't you? Don't you like that?

Hvor mange liker et håndtrykk? Liker du det? Vel, du vet, jeg pleide å være en baptist, en som hilser med håndtrykk, men jeg tror ikke det er derfra det kommer. Jeg liker et godt håndtrykk. For en tid siden (Min kone er ikke med meg i dag tidlig, og Søster Sothmann, jeg vil ikke at du forteller henne dette), gikk jeg ned til byen sammen med henne. Jeg elsker dette gode, gammeldagse håndtrykket. Jeg dro ned til byen, og en dame sa: "Hallo, Søster Branham."
Jeg hørte ikke henne si noe. Jeg sa: "Kjære, den damen snakket til deg."
Hun svarte: "Jeg snakket til henne."
"Vel," sa jeg, "jeg er sikker på at hun ikke hørte det. Jeg gjorde det ikke, og jeg sitter så nær deg."
Hun sa: "Å, jeg smilte."
Jeg sa: "Nå, et lite tullesmil."
Jeg liker et ordentlig håndtrykk. Gjør ikke du også? Liker du ikke det?

Some time ago, way down (This is horrible, Pastor. You forgive me.), way down … I was … went down in Florida. We was having a meeting, and we had a big tent out there about… Oh, many thousands of people had gathered for healing. And, you know, the healing services, you know how they are---pulling and twisting. There was one of the brothers come to me, said, "The Duchess wants to see you."
I said, "The what?" I didn't know what the brother was talking about.
He said, "The Duchess."
I said, "What's the Duchess?" I thought it might be a Dutchman, like they call the Lost Dutchman up here. Something like there'd been a Lost Dutchman, too, you know. So I said, "I don't understand."
He said, "Why it's the woman that owns all this property through here."
And I said, "Well, look, there's about five thousand sick people out there trying to get in, too."
"Oh," he said, "but this is the Duchess. You must see her."
I said, "She's no more than anyone else, is she? See, she's just a human being."
And he said, "As you go out through the tent here, she'll be there."

For en tid tilbake, langt nede … (Dette er fryktelig, Pastor. Tilgi meg.), langt nede i Florida. Vi hadde et møte, og vi hadde satt opp et stort telt der, med mange tusen mennesker som hadde samlet seg for helbredelse. Og, du vet, helbredelsesmøtene, du vet hvordan de er—utfordrende og krevende. En av brødrene kom til meg og sa: "Hertuginnen vil se deg."
Jeg sa: "Hva sa du?" Jeg forsto ikke hva broren mente.
Han sa: "Hertuginnen."
Jeg sa: "Hva er hertuginnen?" Jeg trodde det kunne være en nederlender, som de kaller den tapte nederlenderen her oppe. Noe lignende som den tapte nederlenderen, vet du. Så jeg sa: "Jeg forstår ikke."
Han sa: "Det er kvinnen som eier all denne eiendommen her."
Jeg sa: "Vel, se, det er rundt fem tusen syke mennesker der ute som også prøver å komme inn."
"Å," sa han, "men dette er hertuginnen. Du må se henne."
Jeg sa: "Hun er ikke mer enn noen andre, er hun? Se, hun er bare et menneske."
Og han sa: "Når du går ut gjennom teltet her, vil hun være der."

And I looked at her. She come up. Now please don't think this is sacrilegious. I hope it don't sound that way. But she had a pair of glasses on a stick. Now you know you ain't going to look through no stick, out like that---had glasses on a stick, like this.
And she said, "Oh, are you Dr. Branham?"
And I said, "No, ma'am. No, no." I said, "I'm Brother Branham."
She said, "I'm charmed."
And she held that hand out there with enough gold on it to send a dozen missionaries around the world ten times. And she held her hand way up, like this. Now, that's no way to get a handshake.
I reached up and got a hold of that big fat hand, and got it. I said, "Bring it down here, so I'll know you when I see you again." I like a good old handshake, don't you? Let's give one another that while we sing "I Love Him" again. Everybody now.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me; (That's right.)
And purchased my salvation
On Calvary's tree
Until I see you again, God bless you. Now let's raise our hands to Him.
I love Him, I love Him,
Because He first…

Jeg så på henne da hun kom opp. Vennligst ikke tro at dette er respektløst, og jeg håper det ikke høres slik ut. Hun hadde et par briller på en stang. Du vet at du ikke kan se gjennom en stang slik. Hun hadde altså briller på en stang, slik som dette.
Hun sa, "Å, er du Dr. Branham?"
Jeg svarte, "Nei, frue. Jeg er Bror Branham."
Hun sa, "Jeg er beæret."
Hun rakte ut hånden med nok gull på til å sende dusinvis av misjonærer rundt verden flere ganger. Hun holdt hånden høyt oppe, slik som dette. Slik skal man ikke håndhilse.
Jeg strakk meg opp og tok den store, fete hånden og sa, "Før den ned hit, så jeg kjenner deg igjen når jeg ser deg neste gang." Jeg liker et godt, gammeldags håndtrykk, gjør ikke du? La oss gi hverandre et håndtrykk mens vi synger "Jeg Elsker Ham" igjen. Alle sammen nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre
Inntil vi sees igjen, Gud velsigne dere. La oss nå løfte våre hender til Ham.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han elsket meg først…