Slemmeste Mannen Jeg Vet Om

Norsk tittel: Slemmeste Mannen Jeg Vet Om
Original tittel: Meanest Man I Know
Dato: 1962-01-27
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

It must've been Philip… Philip was kind of the outside guard, seemingly. They met him first before they got in to the other apostles. Say, like Jesus sitting somewhere, and there was John leaning on his bosom, Peter---representing faith and love---was closest to Jesus. So Philip probably brought this courier to … let's say Peter. Peter brought him on into the presence of Jesus.
And He was tired. He'd been preaching all day, and perhaps his voice kind of husky---husk with soreness and dust from the day, of the people tramping on the ground and the dust coming up---his strength depleted, as He must have stood and talked to the people about the Word of God; looking out upon them and seeing how that they were hungering and thirsting, would explain to them how God brought about all of his great works.

Norsk:

Det må ha vært Filip... Filip virket som en slags ytre vakt. De møtte ham først før de kom til de andre apostlene. For eksempel, det var som Jesus satt et sted, og det var Johannes som lente seg mot Hans bryst, mens Peter---som representerte tro og kjærlighet---var nærmest Jesus. Så Filip tok sannsynligvis med seg denne budbringeren til... la oss si Peter. Peter førte ham videre inn til Jesu nærvær.
Han var utslitt. Han hadde prekt hele dagen, og stemmen Hans var kanskje litt hes---hes av sårhet og støv fra dagen, av folk som trampet på bakken og reise opp støv---styrken Hans var uttømt, ettersom Han måtte ha stått og snakket til folket om Guds Ord. Han så ut over dem og merket hvordan de var sultne og tørste, og ville forklare dem hvordan Gud hadde utført alle sine store gjerninger.

Oh, I would have loved to have been there to listen to that. No doubt, I believe that every person here would've longed to be there, to hear what He had to say, listen to his doctrine, what his doctrine was; how He expressed Himself, and what type of a voice He had; and look upon his face and to see Him performing his works, and discerning the thoughts of the people and telling them of different things and diseases they had, and pronouncing them healed. I would have loved to have been there. Oh, my! I would like to have seen that.

Åh, jeg skulle ønske jeg kunne vært der og hørt på det. Uten tvil, jeg tror at alle her ville lengtet etter å være der, for å høre hva Han hadde å si, lytte til Hans lære; hvordan Han uttrykte seg, og hvilken type stemme Han hadde; og se på ansiktet Hans, se Ham utføre sine verk, skille tankene til folk og fortelle dem om ulike ting og sykdommer de hadde, og uttale dem helbredet. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne vært der. Åh, for en opplevelse det ville vært!

Now listen. Way down the street, to the lowest part of the city, down in the red-light district, we turn right, go up an alley. There's a little old creaking steps coming down the back. And as you climb it, she squeaks and skreaks. Open the door, and we find in there a little woman. Oh, I don't believe she meant to be bad. Maybe she had a good parent, and she just took the road that's wrong. Or maybe she was a good girl. Some slick-haired, curly-headed Judas ruined the little lady's reputation.
I'm always hitting at the women. I'm going to take up for you awhile. There's a many a good girl gone wrong because of some little perfumed Judas running along with his hair slicked-down, and hold his mouth open in front; going on with some little something of a … one of these here Ricky or Elvis's machines out here on the street. Take some little girl out 'cause she thinks he's cute, give her a cigarette, get her on the dance floor.

La oss lytte. Langt nede i gaten, i den laveste delen av byen, i horestrøket, tar vi til høyre og går opp en smal bakgate. Det er en liten, gammel trapp som knirker når du går opp. Når vi åpner døren, finner vi der en liten kvinne. Jeg tror ikke hun mente å bli dårlig. Kanskje hun hadde gode foreldre, men valgte feil vei. Eller kanskje hun var en god jente. Noen sleip, krøllete Judas ødela hennes rykte.
Jeg kritiserer ofte kvinnene, men nå skal jeg stå opp for dere en stund. Mange gode jenter har gått feil vei på grunn av noen små, velduftende Judas'er med sleiket hår, som står der med munnen halvåpen, stukket bort i en av de her Ricky- eller Elvis-maskinene på gaten. De tar med seg en liten jente fordi hun synes han er søt, gir henne en sigarett, og får henne ut på dansegulvet.

I've met thousands of them, their poor little lives wrecked and ruined. It ain't always their fault. Don't ever fall for a boy like that, sister. Let him alone. There ain't nothing to him. If he ain't filled with the Holy Ghost…
I'm going to say something (I don't mean it for a joke, 'cause this is no place for jokes.), but just something that happened at my church. This is a place of the gospel. We had a girl at our church here sometime ago, nice, pretty little girl. First thing you know, she cut her hair. That's against the rules. Yes, sir. When she does that the Bible says she's a dishonorable woman. Get away from her. The Bible said a woman … cuts her hair is dishonorable. Now that's the Word! God knows that's right.
If the Holy Ghost is in you and won't cooperate with that, what kind of a Holy Ghost is that? The Holy Spirit itself in you makes you live what you are. If the Holy Spirit disagrees with the Word, and you call it the Holy Spirit, then it's not the Holy Spirit of God. You've got some sort of a spirit.
Today we have all kinds of spirits. People say, "Shut your eyes, open up your mouth, receive something." You do. But look what you got after you receive it. Don't you do that! You come to God sensibly, with all the intelligence, holding on to the Word. Get the Spirit of God, it'll make you walk right in line with God. Sure.

Jeg har møtt tusenvis av dem, deres stakkars små liv ødelagt og forspilt. Det er ikke alltid deres skyld. Ikke fall for en gutt som det, søster. La ham være. Det er ingenting i ham. Hvis han ikke er fylt med Den Hellige Ånd ...
Jeg skal si noe (jeg mener ikke dette som en spøk, for dette er ingen plass for spøker), men bare noe som skjedde i min menighet. Dette er et sted for evangeliet. Vi hadde en jente i vår menighet for en tid tilbake, en fin, pen liten jente. Det første du vet, klippet hun håret sitt. Det er mot reglene. Ja, sir. Når hun gjør det, sier Bibelen at hun er en vanærende kvinne. Hold deg unna henne. Bibelen sier at en kvinne som klipper håret sitt er vanærende. Nå, det er Ordet! Gud vet at det er sant.
Hvis Den Hellige Ånd er i deg og ikke samarbeider med det, hva slags Den Hellige Ånd er det? Den Hellige Ånd i deg får deg til å leve det du er. Hvis Den Hellige Ånd er uenig med Ordet, og du kaller det Den Hellige Ånd, da er det ikke Den Hellige Ånd fra Gud. Du har en slags ånd.
I dag har vi alle slags ånder. Folk sier, "Lukk øynene, åpne munnen, motta noe." Du gjør det. Men se hva du har etter at du har mottatt det. Ikke gjør det! Kom til Gud fornuftig, med all din intelligens, og hold fast på Ordet. Få Guds Ånd, og det vil få deg til å gå rett i tråd med Gud. Helt sikkert.

One time Billy Paul, my son, was to speak at a … address a congregation in Minneapolis, Minnesota, and he is not a minister. He's like his daddy. But, he said, "The first thing, I'm scared." So that's something on the order, I suppose, the way I feel this morning, standing here before these men of the Lord, his servants; and getting up here after such men as Brother Oral Roberts, Velmer Gardner, and other great servants of the Lord has been here preaching.
And then I was just noticing the time and hearing the announcements. It takes me about six hours to preach, so I couldn't have time this morning for that. I usually start in at about seven-thirty at night and let out about one or two in the morning. So I just hardly haven't got time. Maybe I will try that tomorrow afternoon.
So, it's a privilege of being here this morning. I deem this a great honor that the brethren has presented to me through the Lord, that I would be able to come here and address this wonderful breakfast this morning; looking out, seeing that you, no doubt, had a real breakfast, I trust, that both spiritually and materially.

En gang skulle Billy Paul, min sønn, tale til en menighet i Minneapolis, Minnesota. Han er ikke en forkynner, men ligner på sin far. Han sa: "Først og fremst er jeg redd." Det er omtrent slik jeg føler meg i dag, stående her foran disse Herrens tjenere; og etter slike menn som Bror Oral Roberts, Velmer Gardner og andre store Herrens tjenere som har vært her og forkynt.
Jeg la merke til tiden og hørte på kunngjøringene. Det tar meg vanligvis rundt seks timer å preke, så jeg har ikke tid til det i dag. Jeg starter vanligvis klokken halv åtte om kvelden og avslutter rundt ett eller to om morgenen. Så jeg har rett og slett ikke tid. Kanskje jeg prøver det i morgen ettermiddag.
Det er et privilegium å være her i dag. Jeg anser dette som en stor ære som brødrene har gitt meg gjennom Herren, at jeg kan komme hit og tale på denne herlige frokosten. Ser jeg utover, ser jeg at dere uten tvil har fått en god frokost, både åndelig og materielt, håper jeg.

And now we have had such a glorious time in the last nine days here through the Maricopa Valley of Phoenix, and Tempe, and Mesa, and Sunnyslope, with this group of ministers in their churches. We deem this such a privilege to go … forerun this great convention, addressing them and telling them that we're expecting the exceedingly abundantly above all that we could do or think to happen in this meeting.
Brother Williams has just told me that one of his relatives was saved last night, which has been a very … much in sin, and we are… If that man is here this morning I thank the Lord for you, my brother, and with all them who got saved. And pray that if there's any here that is not saved, that they will fall right in line this morning and be saved.

Vi har hatt en herlig tid de siste ni dagene her i Maricopa-dalen, gjennom Phoenix, Tempe, Mesa og Sunnyslope, sammen med denne gruppen av forkynnere i deres menigheter. Vi ser det som et stort privilegium å gå foran dette store stevnet, tale til dem og uttrykke vår forventning om at Gud vil gjøre mer enn vi kan be om eller tenke under disse møtene.
Bror Williams har nettopp fortalt meg at en av hans slektninger ble frelst i går kveld. Han har vært svært… bundet av synd, og vi er... Hvis denne mannen er her i dag, takker jeg Herren for deg, min bror, og for alle de som ble frelst. Jeg ber også om at alle som er her i dag og ennå ikke er frelst, vil ta steget og bli frelst denne morgenen.

Speaking of visions, I have… That's more or less been my ministry that the Lord gave me. Because not being sufficiently equipped with an education, and so forth, I maybe could not class myself as a clergyman. But, in this way I can be able to speak to the people and not… Just say what I know, and then He confirms the rest of it. So then, if that much is all right, and He says it's all right, then the rest of it's all right, too. What … they know how to speak, that I maybe not know.

Når det gjelder visjoner, har jeg... Det har mer eller mindre vært tjenesten min som Herren har gitt meg. Uten tilstrekkelig utdannelse kan jeg kanskje ikke klassifisere meg som en geistlig. Men på denne måten kan jeg snakke til folk og bare si det jeg vet, og så bekrefter Han resten. Hvis det er i orden for Ham, så er resten også i orden. Hva andre vet hvordan de skal uttrykke, kan jeg kanskje ikke.

I love the Lord because He's so merciful when we're so undeserving. And yet He is so merciful. That's been one of the marvels of my life and my experience, has been to see when we were so unworthy, and yet He visits us anyhow. And just rides over the top of our unworthiness, and gives us his blessings anyhow.
As all know that, many of you know perhaps (and just learning of another brother going through a deep time of sorrow, like I have by losing my mother)… I don't think I lost her; I think she just went ahead of me. And I hear that Brother Rolf McPherson's daughter died. Is that right, brother? Has anybody… ? My, that grieved my heart when some sister told me. I didn't even know it.

Jeg elsker Herren fordi Han er så barmhjertig når vi er så uverdige. Og likevel er Han så nådig. Det har vært et av livets underverker og en erfaring for meg å se hvordan Han besøker oss til tross for vår uverdighet. Han overser vår uverdighet og gir oss sine velsignelser likevel.
Som mange av dere vet, og kanskje noen av dere bare har hørt, opplever en annen bror en tung sorg, som jeg gjorde da jeg mistet min mor. Jeg tror ikke jeg mistet henne; jeg tror hun bare gikk foran meg. Jeg har hørt at Bror Rolf McPhersons datter døde. Stemmer det, bror? Noen som vet? Å, det gjør meg vondt når en søster fortalte meg det. Jeg visste det ikke engang.

Usually, God in his mercy shows me my people before they go. My father, he died on my arm, and I committed his soul to God. My brothers… Brother Shakarian and I, many of the men here, was overseas---last year I believe it was---there at Jamaica, Kingston, when one morning at a breakfast the Holy Spirit came in; and I said, "Now his presence is here. To know, see that lady going there with that on her arm? Call her over here just a moment." Told her of her condition. "I see a young man coming here now. He has a certain thing," and what's bothering him.
Just then, I looked down and I saw a person dying, and a young man standing, having a convulsion or spitting blood. And I said, "Call Billy Paul at once." The young man was spitting blood. "Don't let him go up on Blue Mountain today. I don't know what it is." And then later, we found out it was my mother-in-law dying at the same time, and my brother-in-law standing there convulsing out blood.

Gud viser meg ofte mine folk før de drar, i Sin nåde. Min far døde i mine armer, og jeg overgav hans sjel til Gud. Mange her, inkludert Bror Shakarian og meg, var utenlands—jeg tror det var i fjor—i Kingston, Jamaica. En morgen under en frokost kom Den Hellige Ånd tilstede, og jeg sa: "Hans nærvær er her nå. Ser dere den damen der borte med det på armen? Be henne komme hit et øyeblikk." Jeg fortalte henne om tilstanden hennes. "Jeg ser en ung mann komme hit nå. Han har en bestemt sak som plager ham."
Akkurat da så jeg en person dø og en ung mann stående, mens han hadde kramper eller spyttet blod. Jeg sa: "Ring Billy Paul med en gang." Den unge mannen spyttet blod. "Ikke la ham dra til Blue Mountain i dag. Jeg vet ikke hva det er." Senere fant vi ut at det var min svigermor som døde på samme tid, og min svoger som hadde kramper og spyttet blod.

A few weeks in the early part of August I'd come in, and Brother Arganbright called me to go to Alaska with him on a hunting trip, and to establish a chapter. Well, the Lord had showed me a vision of … (Now, this is awful to have to mention this. I hope it don't sound sacrilegious.) but, of a hunting trip I was going to take, and going to get; what I was going to get, and who was going to be with me; and how they'd be dressed, and just exactly. There'd be a nine-foot silvertip grizzly. It would be a forty-two-inch high rack of a caribou.
And when he called me, I said, "That sounds like it, but let me pray to Father first." And I'd announced it to the church and many places. Hundreds of people knew about it. So, going into Alaska sounded very good, but the Holy Spirit kept warning me away. And you must never go against the leading of the Holy Spirit.

I begynnelsen av august ble jeg oppringt av Bror Arganbright, som inviterte meg med på en jaktreise til Alaska og for å etablere en avdeling der. Herren hadde vist meg en visjon om en jaktreise jeg skulle ta. I den visjonen så jeg hva jeg skulle få, hvem som skulle være med meg, hvordan de skulle være kledd, og detaljer om dyrene: en ni fots silvertip grizzly og en karibou med et førti-to tommers høyt gevir.
Da Bror Arganbright ringte, sa jeg: "Det høres riktig ut, men la meg be til Faderen først." Jeg hadde allerede delt denne visjonen med menigheten og mange andre steder, og hundrevis av mennesker visste om den. Selv om turen til Alaska virket lovende, advarte Den Hellige Ånd meg mot å dra. Man må aldri gå imot ledelsen fra Den Hellige Ånd.

Then a few days later a man that was in British Columbia, who was just a young convert, had a brother that, when I was up there in the spring, that had had epilepsy all of his life. And we were back on a hunt then, after the service. He'd always asked God that I could see a vision for his brother; he'd never been in one of the meetings.
But riding out, we was wrangling the horses. Brother Eddie Byskal (which I think is here this morning) and I were in the back, wrangling up the horses. And I happened to look up across the mountain. I saw his brother and what he looked like and what to do for his cure. And I spurred up my horse real quick and rode up and put my hand on the back of the guide's saddle. I said, "Your brother?", described him.
Said, "That's right."
I said, "Go get him. Send him to come up here. And then you leave him alone until he has one of the spells."
He says, "He has four or five a day, and had all of his life."
"As soon as he does, jerk his shirt from his back and throw it into the fire and say, 'This I do in the name of Jesus Christ.' It'll leave him."
And he got his brother. And he'd just went out of the house, he had to start that day to cut places so the hunters could get in---what we call clearing trail. And his little wife was so afraid of… She was a little Pentecostal woman. And way up on Racing River, about five or six hundred miles from civilization. And the little wife… When the boy fell into the fit, the first one (she usually clears the window), but… She was scared, but she jumped right straddle of him and jerked his shirt off and threw it in the salamander, and said, "This I do in the name of Jesus Christ." He's never had a one since.
So he wrote me a letter and said, "Come."

Noen dager senere, i British Columbia, var det en ung konvertitt som hadde en bror med epilepsi, noe han hadde hatt hele livet. Da jeg var på besøk der om våren, og etter møtene, dro vi på jakt. Denne mannen hadde alltid bedt Gud om at jeg skulle få en visjon for broren hans; broren hadde aldri vært på noen av møtene.
Mens vi red hjem, var vi i ferd med å håndtere hestene. Bror Eddie Byskal (som jeg tror er her i dag) og jeg var bakerst, og vi håndterte hestene. Da så jeg opp mot fjellet og så broren hans; jeg så hvordan han så ut og hva som måtte gjøres for å helbrede ham. Jeg sporet hesten min raskt og red opp til guiden, hvorpå jeg la hånden min på bakenden av salen hans og spurte: "Din bror?", og beskrev ham.
Han svarte: "Det stemmer."
Jeg sa: "Hent ham. Send ham hit opp, og la ham være alene til han får et av anfallene."
Han sa: "Han har fire eller fem om dagen, og har hatt det hele livet."
Jeg svarte: "Så snart han får et, riv skjorten fra ryggen hans og kast den i ilden, og si: 'Dette gjør jeg i Jesu Kristi navn.' Da vil det forlate ham."
Han hentet broren sin. Broren hadde nettopp forlatt huset for å begynne med å rydde stier for jegerne. Hans lille kone, som var en liten pinsekvinne, var veldig redd. De bodde langt oppe ved Racing River, omtrent fem-seks hundre kilometer fra sivilisasjonen. Da mannen første gang fikk et anfall, som vanligvis skremte henne bort fra vinduet, ble hun isteden modig og la seg over ham. Hun rev av skjorten hans og kastet den i ovnen mens hun sa: "Dette gjør jeg i Jesu Kristi navn." Siden den dagen har han ikke hatt et eneste anfall.
Han skrev et brev til meg og sa: "Kom."

Well, up there… To serve time save time, rather (There's many sitting here who knows. It was told beforehand), just exactly… I got the declaration in my pocket---nine-foot silvertip grizzly. Just exactly the place, just exactly the time, caribou.
And the guide said, "You mean from right here? We can see to where that man's standing with the checkered shirt on that you told us. From here to there you're going to kill a nine-foot silvertip grizzly?"
I said, "That's thus saith the Lord."
He said, "How will it happen?"
I said, "That's not for me. That's… He's done said it. I just obey what He said."
And so, on the road down, we was in the … we was about three miles right down the mountain. Not even one tree or anything---just caribou moss, above timberline. When we was in half-a-mile… He was packing the head then. We'd take turns, about … weighed about 150 pounds. So, we were…
He said, "You say these are going to measure exactly forty-two inches?"
"Just exactly."
And when we got to the saddle, just exactly forty-two inches. At half-a-mile, he said, "Well, Brother Branham," said, "now the bear is within a half-a-mile."
I said, "That's right." Just turned. I said, "What's that standing right there?" There he was, looking right at us. Nine-foot silvertip grizzly. And here's the guide's declaration I have in my pocket.

For å spare tid, vil jeg gå rett på sak. Mange her vet om dette, siden det ble fortalt på forhånd. Jeg har erklæringen i lomma: en ni fots sølvtipset grizzly, akkurat på stedet og tidspunktet som ble forutsagt.
Guiden sa, "Mener du at vi kan se fra her, der mannen med den rutete skjorten står, og helt til der du sa vi skulle? Fra her til der skal du skyte en ni fots sølvtipset grizzly?"
Jeg svarte, "Slik sier Herren."
Han spurte, "Hvordan skal det skje?"
Jeg sa, "Det er ikke opp til meg. Han har sagt det. Jeg bare adlyder."
Vi var på vei ned fjellet, omtrent tre mil unna stedet. Det var ingen trær, bare reinlav, over tregrensen. Da vi var en halv mil unna, bar han hodet. Vi byttet på å bære det, rundt 68 kilo.
Han sa, "Du sier at disse skal måle nøyaktig 42 tommer?"
"Ja, akkurat."
Da vi nådde sadelen, var det nøyaktig 42 tommer. Ved en halv mil sa han, "Bror Branham, nå er bjørnen innen en halv mils avstand."
Jeg svarte, "Det stemmer." Så snudde jeg meg og sa, "Hva er det som står der?" Der var den, stirrende rett på oss, en ni fots sølvtipset grizzly. Og her er guidens erklæring som jeg har i lomma.

Coming home, Mother was sick. It was the grace of God. I had three other trips planned with brethren, but He knew I wouldn't be able to take them. Now, Mother said to me, "Billy, I'm going home."
I said, "No, Mother." I said, "If you're going home, God's never said nothing to me."
And then on she went, worse and worse. And finally, the Lord called her soul home. And I … just to show you what the real Pentecostal blessing means. When she was so low… I led Mother to Christ, baptized her myself. And when she was so low that she could no more speak… She just kept talking about the sweetness of the Lord. Said she seen me in a vision, standing, a real old man, holding to the cross, reaching down for her.
And then when she was going, a few moments before she went, she couldn't speak no more. I said, "Mother, you can't speak no more. But as your son, I want to ask you, is Jesus just as sweet to you now as He was when you received Him in the form of the Holy Spirit? You're dying right now, Mother. You can't live over five more minutes. And if Jesus is just as sweet to you, though you can't speak, bat your eyes real fast." And she'd bat her eyes, and the tears roll down her cheeks. Like a little wind came through the building, and her precious soul was taken home.

Da jeg kom hjem, var Mor syk. Det var Guds nåde. Jeg hadde tre andre reiser planlagt med brødrene, men Han visste at jeg ikke ville klare dem. Nå sa Mor til meg: "Billy, jeg skal hjem."
Jeg svarte: "Nei, Mor. Hvis du skal hjem, har Gud aldri sagt noe til meg."
Mor ble stadig verre, og endelig kalte Herren hennes sjel hjem. Bare for å vise hva den virkelige pinsevelsignelsen betyr, ledet jeg Mor til Kristus og døpte henne selv. Da hun var så svak at hun ikke kunne snakke mer, fortsatte hun å snakke om Herrens godhet. Hun sa at hun så meg i en visjon, som en veldig gammel mann, holde fast i korset og rekke ned etter henne.
Øyeblikk før hun gikk bort og ikke kunne snakke lenger, sa jeg: "Mor, du kan ikke snakke mer. Men som din sønn vil jeg spørre deg: Er Jesus like søt for deg nå som Han var da du mottok Ham i form av Den Hellige Ånd? Du dør akkurat nå, Mor. Du kan ikke leve mer enn fem minutter til. Hvis Jesus fortsatt er like søt for deg, selv om du ikke kan snakke, blunk raskt med øynene dine." Og hun blunket med øynene mens tårene rant nedover kinnene hennes. Som en liten vind kom gjennom rommet, ble hennes dyrebare sjel tatt hjem.

Going home I asked the Lord why did He not show me. Was it because my other people, I'd be at different places? And then I picked up the Bible, like this, and I said, "Father…" Mrs. Domico (she's, oh, perhaps at this meeting---she attends them all), she'd just give me a red-letter Bible. I don't believe in taking God's Word and making a Ouija board out of it. But I was so broken-up, just picking out her clothes down there. And she was a sweet person. I pulled the Bible down, I said, "Somewhere in here You can comfort me." And the verse, "She is not dead, but sleepeth."
So, the next morning, about nine o'clock while sitting in the room weeping---we was fixing to go down see how she'd been laid out---a vision broke before me. I seen great masses of little crippled children being … laying together, and I was singing a song, "Bring Them In." And on the side… The place was so far back that went down like this, and had to raise up in the back so the people in the back could see the front. And thousands of people were gathered.

På vei hjem spurte jeg Herren hvorfor Han ikke hadde vist meg det. Var det fordi jeg skulle være på forskjellige steder med andre? Så plukket jeg opp Bibelen og sa, "Far..." Mrs. Domico (som kanskje er på dette møtet – hun deltar på dem alle) hadde nylig gitt meg en bibel med rød tekst. Jeg tror ikke på å bruke Guds Ord som et Ouija-brett. Men jeg var så nedbrutt, etter å ha valgt ut klærne hennes der nede, og hun var en god person. Jeg åpnet Bibelen og sa, "Et sted her kan Du trøste meg." Og verset som kom opp var: "Hun er ikke død, men sover."
Neste morgen, rundt klokken ni, mens jeg satt i rommet og gråt – vi skulle ned for å se hvordan hun var stelt – fikk jeg en visjon. Jeg så store mengder med små funksjonshemmede barn som lå sammen. Jeg sang en sang, "Bring Them In." Plassen var så langt bak at den gikk nedover, og måtte heves bak slik at folk bakerst kunne se foran. Tusenvis av folk var samlet.

And I seen a renowned woman walk in, though she was dressed old-fashioned, with a skirt down and the little things around the neck, and big hat turned over, and lots of hair done up in the back. So I seen her walking up through the building and … through the place. It wasn't a building; it was outside. There was a box on each side, like where the celebrity sits. And she was in this box in a few moments, bowing to the people. And I got in the pulpit and was going to preach. And the lady turned to bow her head to me, like this. When she had her head down, I bowed mine. I was in five feet of her. And when she raised up, it was Mother, beautiful, young.
Just then, like over here, a thunder and a lightning and a roar, and a voice said, "Do not worry about her no more. She's like she was in 1906." I went away, and looked in the old family Bible to find out what happened in 1906, and that was the year that she was a bride to my father. So today she is part of the bride of the Lord Jesus, of which I am a member. Someday I will see her again.

Jeg så en kjent kvinne komme inn. Hun var kledd gammeldags, med skjørt ned til bakken, små krager rundt halsen, en stor hatt vendt nedover, og håret satt opp i en stor frisyre bak. Jeg så henne gå gjennom stedet. Det var ikke en bygning; det var utendørs. Det var en boks på hver side, som for kjente personer. Hun sto i denne boksen i noen øyeblikk og bukket til folk. Jeg gikk til talerstolen for å forkynne, og kvinnen vendte seg og bøyde hodet mot meg. Da hun hadde hodet ned, bøyde jeg også mitt. Jeg var bare fem fot fra henne. Da hun reiste seg opp igjen, var det Mor, vakker og ung.
Akkurat da, som her borte, kom det torden, lyn og en brølende stemme som sa: "Ikke bekymre deg for henne mer. Hun er som hun var i 1906." Jeg gikk bort og slo opp i den gamle familiebibelen for å finne ut hva som skjedde i 1906, og det var året hun ble brud for min far. Så i dag er hun en del av bruden til Herren Jesus, som jeg også er medlem av. En dag vil jeg se henne igjen.

And I'm sure that Sister and Brother McPherson in their loss… And I want to say that Brother Tommy Hicks just called me a few days ago, when I first got into Phoenix here. He lost his brother. I guess it's been announced, one of our brethren. He was killed instantly down in Mexico. And Brother Tommy had to fly in to identify his brother, which was an unsaved person. And poor little Tommy was crying, his heart would break.

Jeg vil uttrykke min medfølelse med Søster og Bror McPherson i deres tap. Jeg vil også nevne at Bror Tommy Hicks ringte meg for noen dager siden, da jeg nettopp hadde ankommet Phoenix. Han mistet sin bror. Jeg antar at dette allerede er kunngjort; en av våre brødre. Han ble drept øyeblikkelig i Mexico. Bror Tommy måtte fly inn for å identifisere sin bror, som var en ufrelst person. Stakkars lille Tommy gråt, hans hjerte var knust.

And I trust that we'll never have that experience, but we all might be ready at that day to meet Christ, because if we're not ready… It's not hard to go when you're ready, but, oh, when you're not ready! And remember, those … that was not just… You don't dream those things; you see them, and they're actually facts. The old will be young there forever. There'll never be no more old age or any trace of sin, or any trace of old age. What an encouragement it is to us to know that there is a land beyond the river.

Jeg håper vi aldri får den erfaringen, men at vi alle kan være klare den dagen vi skal møte Kristus. For når du er klar, er det ikke vanskelig å gå, men å, når du ikke er klar! Husk at dette ikke bare er drømmer; du ser dem, og de er faktisk virkelige. De gamle vil være unge der for alltid. Det vil aldri være noe mer alderdom eller noe spor av synd. For en oppmuntring det er for oss å vite at det finnes et land på den andre siden av elven.

I would like, now, that we would approach Him by bowed heads and bowed hearts, as… I … just for a little drama, as usually, I like to give at the Businessmen's breakfast… I want to read some Scripture, and before reading it and praying, I would like to ask if there's anyone here that has a request would like to be remembered, just raise up your hand to God, whatever the request is. Oh, it's a needy audience, a needy world. Let us pray.

La oss nå nærme oss Ham med bøyde hoder og hjerter. Før jeg går videre, vil jeg, som jeg pleier på forretningsfrokostene, gjerne dele et lite dramastykke. Jeg vil lese fra Skriften, og før jeg leser og ber, vil jeg spørre om det er noen her som har en bønn som de ønsker å bli husket for. Løft hånden til Gud, uansett hva bønnen gjelder. Å, det er et behov i forsamlingen, et behov i verden. La oss be.

Our heavenly Father, as we walk in and out among the people, we are aware of the fact that some day we're going to make our last walk. We must meet each other for the last time on earth some day. And as each time we ministers go to the pulpit, we wonder if there will be another opportunity to introduce You to our congregation, not knowing what time that may come. And, Lord, we pray this morning to be merciful. And as I read thy blessed Word, I pray that the seed will fall into the hearts of the people, that they will receive it.
And if there be any here today, Lord, that's not saved, may they get saved today. May they make that all-sufficient decision this morning by accepting the Son of God as their Saviour. Those who are weary in the way, and has gone out of the way, bring them back, Lord. And those who are in the way, bring them joy and peace and satisfaction of their great acceptance in times past of the Lord Jesus.

Vår himmelske Far, når vi vandrer blant folket, er vi bevisste på at en dag vil vi ta vår siste vandring. Vi må en dag møte hverandre for siste gang på jorden. Og hver gang vi forkynnere går til prekestolen, lurer vi på om vi vil få en ny mulighet til å introdusere Deg for vår menighet, uten å vite når den tiden vil komme. Herre, vi ber om Din nåde denne morgenen.
Når jeg leser Ditt velsignede Ord, ber jeg om at såkornet faller i folkets hjerter, slik at de tar imot det. Hvis det er noen her i dag som ikke er frelst, må de bli det i dag. Må de ta den altavgjørende beslutningen i dag ved å akseptere Guds Sønn som sin Frelser. De som er trette langs veien eller har gått seg bort, bring dem tilbake, Herre. Og de som er på veien, gi dem glede, fred og tilfredshet med deres store mottakelse av Herren Jesus i fortiden.

We know that the people have been sitting here since seven o'clock this morning, tired. But will You refresh them, Lord, with showers of blessings from the heavenly throne of our Father. Give to them, O God, that which is needed for the hour.
And now, with the reading of thy Word, committing myself to Thee, O Lord, and may the Holy Spirit bring forth the exceeding abundance from the Word.
You know the request behind every hand that was raised. And I pray Thee, Father, that Thou will bless that request. Give to them the desire of their heart. Bless this gathering, this time of fellowship when men and women of all walks of life from across the nation, and out of the nation, has gathered here at this great place called Phoenix, raised up from nothing. May the Holy Spirit take his little church this morning, and make a phoenix out of it. Raise it today by miracles, and signs, and wonders of the living God during this convention.

Vi vet at folk har sittet her siden klokken syv i morges og er trette. Men vil Du, Herre, forfriske dem med regnskurer av velsignelser fra vår Faders himmelske trone. Gi dem, Gud, det som er nødvendig for stunden.
Og nå, med lesningen av Ditt Ord, overgir jeg meg til Deg, Herre. Måtte Den Hellige Ånd bringe frem en overflod fra Ordet.
Du kjenner forespørselen bak hver hånd som ble løftet. Jeg ber Deg, Far, at Du vil velsigne den forespørselen. Gi dem hjertets ønske. Velsign denne samlingen, denne fellesskapstiden når menn og kvinner fra alle samfunnslag og fra hele nasjonen, og utenfor nasjonen, har samlet seg her på dette storslåtte stedet kalt Phoenix, reist fra ingenting. Måtte Den Hellige Ånd ta Sin lille menighet i dag og gjøre en føniks ut av den. Reis den i dag med mirakler, tegn og under fra den levende Gud under dette stevnet.

Each one that's baptized out there in that swimming pool, or wherever it may be this afternoon, may the Holy Spirit move upon the waters and catch that person as they come out. For we know the commission is given us by the Word of God that can't fail. Peter's great address on the day of Pentecost at the inauguration of the church, he said, "Repent, every one of you, be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." Lord, You're still calling today. And we know the Holy Spirit will come down into this valley, and over this water this afternoon, and give those people the desires of their hearts, sealing them into the kingdom of God. Grant it, Father.
Bless this convention, bless every man, boy or girl, whoever may have a word to say, and may it be fruitful to the rest of us. We ask in Jesus' name, Amen.

Hver enkelt som blir døpt i det svømmebassenget der ute, eller hvor det enn måtte være i ettermiddag, må Den Hellige Ånd bevege Seg over vannet og gripe den personen idet de kommer opp. For vi vet at oppdraget er gitt oss gjennom Guds Ord som ikke feiler. Peters store tale på pinsedagen ved innvielsen av menigheten, sa han: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller."
Herre, Du kaller fremdeles i dag. Og vi vet at Den Hellige Ånd vil komme ned i denne dalen, og over dette vannet i ettermiddag, og gi disse menneskene hjertets ønsker, forseglet inn i Guds rike. Innvilg det, Far.
Velsign dette stevnet, velsign hver mann, gutt eller jente som måtte ha et ord å si, og la det være fruktbart for resten av oss. Vi ber i Jesu navn, Amen.

Now, for just a few moments of your time… And I'm going to ask Brother Shakarian, or some of them that… I'm a Southerner, slow to begin with. So, I was … my people tell me that I come to the world kind of late. I've always been late. When I was preaching at a United Brethren church not long ago, and I was just only about a hour late… You know, they're right on the dot. So, the pastor got up and said, "Audience, I'll now introduce you to the late Mr. Branham." I was late for my wedding. I kept my wife waiting about two hours---had to make a sick call. Now if I can just be late for my funeral, that's the main thing. Well, I'm so glad that there is one on time, and that's God and his message---always on time.

La meg ta noen få øyeblikk av deres tid... Jeg vil be Bror Shakarian, eller noen av de andre, om å komme frem. Jeg er sørlending og pleier å være langsom. Mine folk sier at jeg kom til verden litt sent. Jeg har alltid vært forsinket. Da jeg prekte i en United Brethren-menighet for ikke lenge siden, var jeg bare omtrent en time forsinket. Du vet, de holder alltid tidsplanen. Pastoren reiste seg og sa: "Kjære menighet, jeg vil nå introdusere dere for den forsinkede Mr. Branham." Jeg var til og med forsinket til mitt eget bryllup; jeg fikk kona mi til å vente i to timer fordi jeg måtte besøke en syk. Hvis jeg bare kan være forsinket til min egen begravelse, er det det viktigste. Men jeg er så glad for at det finnes én som alltid er punktlig, og det er Gud og Hans budskap—alltid til rett tid.

Now tomorrow afternoon, the Lord willing, I'll be speaking to you---preaching, the Lord willing. Now if you'd like to read the text, or write it down for this morning, for a little simple drama, I would like for you to read St. Luke 7:36:
And one of the Pharisees desired him that he would eat with him. And he went into the Pharisee's house, and sat down to eat.
Very simple. We're all acquainted with the story. Now I believe that it must've been about sundown when the courier arrived. He was tired, his feet were dusty, his hair was matted together with dust and perspiration because he had run most of the day. He had a duty to perform and he had to hurry and do it. So he had probably went into Capernaum, and they told him in Capernaum, "Yes, He was here a few days ago, but He's gone." Then he went into Nazareth, and so forth, city after city. Finally, along about late in the afternoon, the sun setting, tired, feet sore, weary, he finally had met the one that he was searching for---Jesus of Nazareth. Oh, if we could only be like that, run city to city, place to place, until finally we're in his presence.

I morgen ettermiddag, hvis Herren vil, skal Jeg tale til dere – forkynne, hvis Herren vil. Hvis dere ønsker å lese eller skrive ned teksten for i dag, vil jeg at dere leser fra Lukas 7:36:
"En av fariseerne innbød Ham til å spise hos seg. Så gikk Han inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet."
Veldig enkelt. Vi er alle kjent med historien. Jeg tror det må ha vært solnedgang da budbringeren ankom. Han var sliten, føttene var støvete, og håret var sammenfiltret av støv og svette fordi han hadde løpt det meste av dagen. Han hadde en oppgave å utføre og måtte skynde seg. Han hadde trolig vært i Kapernaum, hvor de fortalte ham: "Ja, Han var her for noen dager siden, men Han har dratt." Deretter dro han til Nasaret, og så videre, by etter by. Endelig, sent på ettermiddagen med solen som gikk ned, sliten og med verkende føtter, møtte han endelig den han søkte – Jesus fra Nasaret. Å, om vi bare kunne være som ham, løpe fra by til by, sted til sted, til vi endelig er i Hans nærvær.

And perhaps maybe He had just got through with a sermon of… You know, Jesus' first doctrine… Did you ever know what it was? "Ye must be born again." That was his first doctrine. "Ye must be born again."
So He might have went back to Genesis and began, and said, "In the beginning, God said, 'Let there be.' And there was. And He said, 'Let everything that I have spoken bring forth of its kind.' And it did." Then He might have brought something like this, saying, "Well, now that… It brings forth; but yet you can take these seed and you can mix them together, and you can get what's called a hybrid product ---beautiful, very nice; but it isn't the original. You let it go, it'll go back to its kind again."

Kanskje hadde Han akkurat avsluttet en preken om… Du vet, Jesu første lære… Vet du hva den var? "Dere må bli født på ny." Det var Hans første lære. "Dere må bli født på ny."
Så kanskje Han hadde gått tilbake til Første Mosebok og sagt: "I begynnelsen sa Gud: 'La det bli.' Og det ble. Og Han sa: 'La alt Jeg har talt frembringe etter sitt slag.' Og det gjorde det." Så kunne Han ha fortalt noe som dette: "Nå, det frembringer sitt slag; men dere kan ta disse frøene og blande dem, og dere kan få det som kalles et hybridprodukt—vakkert, veldig fint; men det er ikke originalen. Hvis du lar det være, vil det gå tilbake til sitt slag igjen."

And a hybrid product can never stand the roughness and the treatment that the original can stand. Why, an old longhorn would starve one of your Herefords to death out on the prairie in the wintertime. She could make her own way like a deer. But your hybrid Hereford, your hybrid Brahma-Angus, it'd die out there. You have to baby them.
And He … if He was standing today, I believe He'd say something like it to us. Not only have we hybrided fruit, animals, but we've hybred religion. Has to be babied and petted. It's not the original. We try to take the Word of God and breed it into something else, and breed it over here, and it becomes a bunch of delicate babies that we have to baby, and they can't take the real Word. He might have been saying something like that.
Then He might have said, "You see, really your lives are hybrid. Father said, 'Don't touch the tree.' But Satan said, 'It won't hurt you.' So therefore, your life now is in a hybrid condition." And that life cannot go back to itself because … breed back.

En hybrid vil aldri tåle den røffheten og behandlingen som originalen tåler. En gammel longhorn storfe ville for eksempel overleve på prærien om vinteren, mens en av dine Herefords ville sulte i hjel. Den kunne klare seg selv som en hjort. Men din hybride Hereford eller Brahma-Angus ville dø der ute. Du må dulle med dem.
Og Han... hvis Han sto her i dag, tror jeg Han ville sagt noe lignende til oss. Vi har ikke bare hybridisert frukt og dyr, men også religion. Den må dulle og kjæles med. Den er ikke originalen. Vi prøver å ta Guds Ord og avle det til noe annet, og resultatet blir en gjeng delikate babyer som vi må dulle med, som ikke kan ta imot det ekte Ordet. Han kunne ha sagt noe slikt.
Deretter kunne Han ha sagt: "Ser du, deres liv er egentlig hybrid. Faderen sa: 'Ikke rør treet.' Men Satan sa: 'Det vil ikke skade deg.' Så derfor er deres liv nå i en hybrid tilstand." Og det livet kan ikke gå tilbake til seg selv for å... avles tilbake.

Like, you can take the donkey and breed it to the horse and the mare, and it'll produce a mule. But the mule … the mother mule and father mule cannot have a baby mule. You have to keep hybriding.
The same thing with corn. It's beautiful, but you read "Reader's Digest," what all these hybrid things are doing to the people---cancer and everything else. Hybrid chickens. They say that in twenty years, if it isn't stopped, what'll happen?---women cannot have babies no more. They're becoming stronger, closing up, smaller in the hips; can't have the baby.
Leave things the way they are! Let God alone! That's the way with his Word! Leave it like it is! Don't try to add something to it to fit a creed. Keep it just the way God said it. Believe it. That'll make a husky, strong Christian; not a baby that has to be denominational babied, petted around, letter from church, one denomination to another. When He puts his name on the book in heaven, it's settled forever.

Du kan avle en esel ved å krysse det med en hest og en hoppe, og resultatet vil være en muldyr. Men muldyret... Mor-muldyret og far-muldyret kan ikke få et baby-muldyr. Du må fortsette å hybridisere.
Det samme gjelder mais. Den ser vakker ut, men les i "Reader's Digest" om hva alle disse hybride tingene gjør med folk—kreft og mye annet. Hybride høns. De sier at om tjue år, hvis dette ikke stoppes, hva vil skje?—kvinner kan ikke få barn mer. De blir sterkere, hoftene blir smalere; de kan ikke føde.
La ting være som de er! La Gud være! Det er det samme med Hans Ord! La det være som det er! Ikke prøv å legge til noe for å tilpasse en trosbekjennelse. Hold det akkurat som Gud sa det. Tro det. Det vil skape en kraftig, sterk kristen; ikke en baby som må pakkes inn i konfesjoner, dullet med, byttet fra én menighet til en annen. Når Han fører sitt navn inn i boken i himmelen, er det avgjort for alltid.

Jesus might've said, "Now, in order to get back to the original, God has to speak again!" That's what He does when He gives you new birth. Your old life is gone, and you're back to the original Word of the Lord. If you're not, you're hybred into churches, denominations. But when God speaks his peace and the Holy Spirit, then you're back in the original family of God again. You don't have to be babied then. You're a rugged Christian who can stand it.
Go to the cross, to the fiery furnace, to the lion's den, or wherever it may be, because the Word of the living God is burning in your heart and soul. And all can backslide, all can turn against you and everything else, but that won't stop one thing. That rugged Word of God stays right there when He spoke that original voice into your heart, "You are mine!"

Jesus kan ha sagt: "For å komme tilbake til det opprinnelige, må Gud tale igjen!" Det er det Han gjør når Han gir deg ny fødsel. Ditt gamle liv er borte, og du er tilbake til Herrens opprinnelige Ord. Hvis ikke, er du blitt blandet inn i menigheter og konfesjoner. Men når Gud gir Sin fred og Den Hellige Ånd, er du igjen tilbake i Guds opprinnelige familie. Da trenger du ikke bli dullet med; du er en robust kristen som kan tåle det.
Gå til korset, den brennende ovnen, løvehulen, eller hvor det måtte være, fordi den levende Guds Ord brenner i ditt hjerte og sjel. Alle kan falle fra, alle kan vende seg mot deg, men det vil ikke stanse noe. Det robuste Guds Ord forblir der når Han talte den opprinnelige stemmen inn i ditt hjerte, "Du er Min!"

I suppose maybe on something like that, I don't know, but He might have been speaking. And his voice is hoarse, his lips parched, his face red from the direct rays of the Palestinian sun, which is very hot. And then, maybe Philip and Peter waiting till He finished, and then maybe He said this at the last, "Seek, and you shall find."
And about time He finished that, Peter might've said, "Lord, here is a man that's been sent from a certain place by a certain man, and he wishes to speak with You."
And He looked down at him and said, "Say on."
Never too tired but what He's ready to listen to anything you want to say. He's the same today. No matter how late it is in the night, how weary He might be, He's still ready to answer anything, question, that you'll ask Him.

Kanskje Han talte, men jeg vet ikke sikkert. Hans stemme var hes, leppene tørre, ansiktet rødt etter de kraftige strålene fra den hete palestinske solen. Kanskje ventet Filip og Peter til Han var ferdig, og så sa Han kanskje til slutt: "Søk, og dere skal finne."
Når Han var ferdig, kan Peter ha sagt: "Herre, her er en mann som er sendt fra et bestemt sted av en bestemt person, og han ønsker å tale med Deg."
Han så ned på mannen og sa: "Si hva du vil."
Han er aldri for trett til å lytte til hva som helst du ønsker å si. Han er den samme i dag. Uansett hvor sent det er på natten, hvor trett Han måtte være, er Han alltid klar til å svare på ethvert spørsmål du har.

And he said… This courier perhaps thought this was a time that his journey was over. So he said to Him, "A certain, certain cardinal, bishop something, Pharisee, my master, is going to have a great feast. And he's honored you; because my master is a great man, and he's honored you, seeing the crowd that's around you [in other words, see the way you're dressed]. And yet he wants you to come and visit him at this feast at such-and-such a time."
Jesus always goes where He's invited. No matter where it's at, He'll come. Oh, He come to a lion's den one time, to a fiery furnace. I believe it was David said, "… I make my bed in hell, He'll be there." He'll come to the poorest, to the richest, to the most immoral, to the meanest, to the lowest. He'll come anywhere He's invited. No matter what your conditions and position in life is, He'll still come. That makes Him God to me. Humble.
"I'll be there. Go tell your master, I'll be there at that such-and-such a date. I'll be there."
That most miserable courier, how could he have done it? I wish I could have had his place. Turned his back upon the Lord and went away with a satisfied feeling that he had pleased his master. So many times we're guilty of that. We're so interested…

Han sa... Denne budbringeren trodde kanskje at reisen hans var over. Så han sa til Ham: "En viss kardinal, biskop eller fariseer, min herre, skal ha en stor fest. Og han har æret Deg; for min herre er en stor mann, og han har æret Deg, se på folkemengden rundt Deg [med andre ord, se på måten Du er kledd på]. Og likevel vil han at Du skal komme og besøke ham på denne festen på et bestemt tidspunkt."
Jesus går alltid dit Han er invitert. Uansett hvor det er, vil Han komme. Åh, Han kom til en løvehule en gang, til en brennende ovn. Jeg tror det var David som sa: "...om jeg gjør min seng i helvete, vil Han være der." Han vil komme til de fattigste, til de rikeste, til de mest umoralske, til de ondeste, til de laveste. Han vil komme hvor som helst Han er invitert. Uansett hvilke forhold og stilling i livet du har, vil Han likevel komme. Det gjør Ham til Gud for meg. Ydmyk.
"Jeg skal være der. Gå og fortell din herre, Jeg skal være der på den bestemte datoen. Jeg skal være der."
Den mest ulykkelige budbringeren, hvordan kunne han gjort det? Jeg skulle ønske jeg kunne ha hatt hans plass. Han vendte ryggen til Herren og gikk bort med en følelse av tilfredshet over at han hadde behaget sin herre. Så mange ganger er vi skyldige i det. Vi er så opptatt...

I was reading in the Nicene fathers, the post-Nicene Council, that where St. Augustine of Hippo, sitting with St. Martin one day as he was visiting him at the monastery, out in the back yard in the garden, God gave him the opportunity to receive the Holy Ghost, like Martin did. But he turned it away---so interested in the dogmas of Rome till he couldn't receive the Holy Spirit. Many times we get that way, so interested in other things. Sometimes we're so interested in time that we're brought right into the presence of the Lord Jesus and walk away.

I leste i de nikenske fedre, etter det nikenske konsilet, at St. Augustin av Hippo en dag besøkte St. Martin i klosteret. I hagen der fikk han muligheten til å motta Den Hellige Ånd, slik Martin hadde gjort. Men han avslo, så opptatt var han av Romas dogmer at han ikke kunne ta imot Den Hellige Ånd. Ofte skjer det samme med oss; vi blir så opptatt av andre ting. Noen ganger er vi så fokuserte på tiden at vi blir ført rett inn i Herrens Jesu nærvær og likevel går bort.

A man interested me the other night on the platform when he was speaking about going to one of the conventions and taking his whiskey and cigars. That's all he knowed about a convention. But I'm glad that he accepted the opportunity. So many times we don't do that---accept the opportunity.
This courier delivering the message, and in the presence of the Lord Jesus, and yet was stupid enough, if I must say it, to turn away, and think that he had did all that was necessary. Sometimes we go to school and get a PhD or LLD, go into a Pentecostal meeting to tell them that the days of miracles is past because the bishop sent us to tell them so; and turn away from the very fact that we're in the presence of Jesus Christ.

En mann fanget min interesse forleden kveld på plattformen da han snakket om å gå på et stevne og ta med whisky og sigarer. Det var alt han visste om et stevne. Men jeg er glad for at han grep muligheten. Så ofte gjør vi ikke det—griper muligheten.
Budbringeren leverte budskapet i Herrens nærvær, og likevel var han dum nok, om jeg må si det, til å vende seg bort og tro at han hadde gjort alt som var nødvendig. Noen ganger går vi på skolen og får en PhD eller LLD, og går til et pinsemøte for å fortelle dem at miraklenes tid er forbi fordi biskopen sendte oss for å fortelle dem det; og vender oss bort fra det faktum at vi er i Jesu Kristi nærvær.

What an opportunity God gave that man! That poor miserable man. I wish I could have stood there. I'd have fell down at his feet the first thing before I said anything about what the cardinal wanted. I'd have said, "Lord Jesus, be merciful to me a sinner." That'd have been the first thing in my life, knowing that He was life, and the only resource to God was through Him. I would've accepted Him. Let Him be my personal Saviour first; and let the mission that the cardinal had give me, or the pope, or district man, or whatever he was that had give me a mission… I'd have sought Christ first!

For en mulighet Gud ga den mannen! Den stakkars, elendige mannen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha stått der. Jeg ville ha falt ned ved Hans føtter før jeg sa noe som helst om hva kardinalen ønsket. Jeg ville ha sagt: "Herre Jesus, vær meg, en synder, nådig." Det ville vært det første jeg gjorde, vel vitende om at Han er livet, og den eneste veien til Gud er gjennom Ham. Jeg ville ha akseptert Ham. La Ham være min personlige Frelser først. Hva enn oppdraget som kardinalen, paven, eller distriktsmannen hadde gitt meg bestod av... Jeg ville ha søkt Kristus først!

I think that ought to be the sole duty of every man and woman that attends these meetings, regardless of what somebody else said. You've been brought into the presence of Christ. No matter how successful, or unsuccessful, no matter how great, or how poor, no matter what you are, at the first opportunity fall at his feet and say, "Lord, be merciful to me, a sinner." Then come tell the Businessmen you'd like to join their ranks. Put God first.
This most miserable man! How we would look at him this morning if we could pull back the curtain, and see if that was continually his attitude---to turn from the presence of Christ, when he'd had the opportunity to stand by Him. What a miserable person that is yet today, because He lives somewhere. And it might be you and I after this meeting today. It depends on our attitude when we're in his presence. Always accept it.

Hver mann og kvinne som deltar i disse møtene, burde ha én hovedoppgave: uavhengig av hva andre sier, har du blitt ført inn i Kristi nærvær. Uansett hvor vellykket eller mislykket, uansett hvor stor eller liten, uansett hvem du er, så fall på Hans føtter ved første anledning og si: "Herre, vær meg synder nådig." Deretter kan du fortelle forretningsmennene at du vil slutte deg til deres rekker. Sett Gud først.
Den mest ulykkelige mannen! Hvordan ville vi se på ham i dag hvis vi kunne trekke forhenget til side og se at dette alltid var hans holdning—å vende seg bort fra Kristi nærvær når han hadde muligheten til å stå ved Hans side. For en elendig person det fortsatt er, fordi han lever et sted. Og det kan være deg eller meg etter dette møtet i dag. Det avhenger av vår holdning når vi er i Hans nærvær. Alltid ta imot det.

But he turned his back upon the Lord and walked away feeling relieved, satisfied, that he had done what he was told to do. Sometimes it's not good to do what you're told to do. In that case, it was right.
So then we find out that he must've hurried back and brought the commission and… "I found him, I know who he is. I met him, and I told him. And I've got his promise that he'll be here. He'll be here. He said he would be here."
Now there's something wrong with this scene. There's something wrong somewhere. Those Pharisees didn't like Jesus. They hated Him. They couldn't find his name on their denominational roll. They could find none of their schools of theology He had come through. But He'd come through one. Not theirs; God's. So we find out that these Pharisees hated Him. He had no cooperation with them. They despised Him.

Men han vendte ryggen til Herren og gikk bort, lettet og tilfreds med at han hadde gjort som han ble bedt om. Noen ganger er det ikke bra å gjøre som du blir bedt om. I dette tilfellet var det riktig.
Vi finner ut at han må ha skyndet seg tilbake med beskjeden: "Jeg fant Ham, jeg vet hvem Han er. Jeg møtte Ham, og jeg fortalte Ham. Jeg har Hans løfte om at Han vil være her. Han sa at Han ville være her."
Det er noe galt med denne scenen. Noe stemmer ikke. Disse fariseerne likte ikke Jesus. De hatet Ham. De kunne ikke finne Hans navn på rullene til deres konfesjon. De fant heller ikke noen av deres teologiske skoler Han hadde gått på. Men Han hadde gått på én skole. Ikke deres; Guds. Så vi ser at disse fariseerne hatet Ham. Han hadde ingen samarbeid med dem. De foraktet Ham.

And you cannot come together for fellowship unless you've got something in common. That's the reason we love to come to these meetings. We've got something in common---the Holy Spirit, brotherly love, fellowshipping one with another while the blood of Jesus Christ cleanses all of our sins. We have fellowship, we have something in common.
When you see young people with old people, you see a little girl hanging around grandma all the time, there's something wrong. Too much difference in their age. You know, the young women, the sixteen-years old, they like to pop their chewing gum and, you know, and things like the others, and talk about the boyfriends. And the old ladies, they like to talk about stitching, and cutting and sewing, and cooking, and so forth. And the little kids like to play dolls or marbles, tops, or whatmore. But when you see a little bitty girl hanging around with grandma, you just imagine grandma's got a sack of candy somewhere. Something wrong, or she's grandma's pet.

Og dere kan ikke komme sammen for fellesskap med mindre dere har noe til felles. Det er grunnen til at vi elsker å komme til disse møtene. Vi har noe til felles—Den Hellige Ånd, broderkjærlighet og fellesskap med hverandre, mens Jesu Kristi blod renser oss fra alle våre synder. Vi har fellesskap; vi har noe til felles.
Når du ser unge mennesker sammen med eldre mennesker, for eksempel en liten jente som alltid henger rundt med bestemor, er det noe som ikke stemmer. Det er for stor forskjell i alder. De unge kvinnene, sekstenåringene, liker å tygge tyggegummi og snakke om kjærester, mens de eldre damene liker å snakke om sying, matlaging og lignende. De små barna liker å leke med dukker eller klinkekuler og snurrebasser. Men når du ser en liten jente som henger rundt bestemor, kan du tenke deg at bestemor har en pose godteri et sted, eller at jenta er bestemorens kjæledyr.

So this Pharisee must've had, as we'd call it on the street, a trump card up his sleeve to invite Jesus---'cause he hated Him! There was no fellowship. I just imagine he said to the other great men in his neighborhood, "You know that so-called prophet? Our people knows that it's telepathy. We know that he's a fortune-teller. And there's nothing to him. [You know, all them didn't die. A lot of them still lives.] We know that we don't believe him, our association has done denounced it. So you know what? At this certain feast that I'm going to have, I'm going to see if I can get him down here, and we'll prove that he's not. We'll prove that he's not what he says he is. So we'll get him down here." And that, to my opinion, was the card he held in his sleeve. Oh, these Pharisees!
There was only two classes of people then, rich and poor. So they could really put on a feast. Oh, my, how they could do it. They'd pick, select, the most suitable time of the year---maybe when the grapes was all ripe around in the vineyards. And the night-blooming jasmine and the orange blossoms that filled the air, and just made the valley full of the fragrance of the odor. And then they would take and roast a lamb---oh, a delicacy, roast that lamb. And the poor people would smell it down in town, and their mouth would water to smell that lamb roasting.

Denne fariseeren må ha hatt et trumfkort i ermet da han inviterte Jesus, for han hatet Ham! Det var ingen fellesskap mellom dem. Jeg forestiller meg at han sa til de andre fremstående mennene i nabolaget sitt: "Dere vet den såkalte profeten? Vårt folk vet at det er telepati. Vi vet at han er en spåmann og at det ikke er noe i det han sier. [Dere vet, ikke alle av dem døde. Mange lever fortsatt.] Vi tror ikke på ham; vår forening har allerede avvist ham. Så vet dere hva? Ved denne festen som jeg skal ha, skal jeg prøve å få ham hit, og så skal vi bevise at han ikke er den han sier han er. Vi skal avsløre ham." Etter min mening var det trumfkortet han hadde i ermet. Åh, disse fariseerne!
Den gangen var det bare to samfunnsklasser, de rike og de fattige. De rike kunne virkelig arrangere en storslått fest. Åh, hvor de kunne det! De ville velge den mest passende tiden av året—kanskje når druene var modne i vinmarkene. Og når nattblomstrende jasminer og appelsinblomster fylte luften og dalen med søt duft. Så ville de grille et lam—en ekte delikatesse. De fattige i byen kunne lukte lammet som ble stekt, og det ville få munnen deres til å vannne.

But you could only come by invitation. They had their yards all fenced in, and so forth. And they'd probably get out in the great patio in the back. And it was a real selected time for their so-called fellowship that these priests and hierarchies had together. And they just invited the celebrity. So you see, Jesus would be out of place there. Anybody filled with the Spirit would be out of place there. So they had all their discussions of other things.
And that's one thing I like about a Businessmen's meeting… Not only a businessman, but where they sit and talk about how they can get a little on this side, and cut off a little from this one, and rob Peter to pay Paul, they say, you know, and such things. I like it where you come and you talk about Jesus, and about God, and about the Holy Ghost, and about the power and the resurrection and the coming of the Lord. That's what I like in the Businessmen.

Du kunne bare komme hvis du var invitert. De hadde sine tomter inngjerdet, og så videre. De samlet seg trolig i den store bakgården. Det var en utvalgt tid for deres såkalte fellesskap som disse prestene og hierarkiene delte. De inviterte kun de celebre. Som du ser, Jesus ville ikke passet inn der. Enhver fylt med Ånden ville ikke passet inn der. De diskuterte andre ting.
Derfor liker jeg et forretningsmøte. Ikke bare forretningsfolk, men der de diskuterer hvordan de kan tjene litt her og der, kutte fra den ene og ta fra den andre, som de sier. Jeg liker det hvor du kommer og snakker om Jesus, om Gud, om Den Hellige Ånd, om kraften, oppstandelsen og Herrens gjenkomst. Det er det jeg liker med forretningsmøtene.

But this fellow, he was a different sort of a character. And he had … he got everything ready, the selected, and no doubt, sent word around to all the high priests and the bishops, and so forth. "Now, he's coming down. Be here. Now we'll just certainly one time for all prove that there's nothing to this guy. You all come down. You've never seen him. And we'll expect maybe something that we can catch him in."
So finally everything was put in order. The right day come for the feast. And that morning everything was set in order and everything ready. And oh, how they could get it ready. Everything just touched… That morning, real early, all the servants was up with the towels over their arms that was going to serve. The beast had already been killed and was being barbecued in the front yard. And the wines was all set in the special bottles and jugs, the goblets was on the table everywhere. And all the servants was ready to serve the crowd that come.

Denne mannen var en annen type karakter. Han hadde forberedt alt, valgt ut og uten tvil sendt beskjed til alle yppersteprestene og biskopene. "Nå kommer han. Vær her. Vi skal en gang for alle bevise at det ikke er noe spesielt med denne fyren. Kom ned. Dere har aldri sett ham før, og vi håper kanskje å fange ham i noe."
Til slutt ble alt ordnet. Den rette dagen for festen kom. Den morgenen var alt klart. De visste virkelig hvordan de skulle forberede det. Alt var perfekt arrangert. Tidlig den morgenen var alle tjenerne oppe med håndklær over armene, klare til å servere. Dyret var allerede slaktet og ble grillet i hagen. Vinen var satt fram i spesielle flasker og kanner, og begerne var plassert overalt på bordet. Alle tjenerne var klare til å betjene gjestene som kom.

Transportation was a very odd thing. They had three ways of transportation. The army come in a chariot. The rich man came on a mule. The poor walked. So they had different ones out there to take care of the guests as they come up. It was really set up real nice. Now let's keep our minds close.
And as we see, that perhaps maybe the man that was going to take care of the soldier's chariots that came, they had a place to take care of their … unhook their horses and put them in the stable and give them food. And the ones where the rich to take their little donkey out and fix him. And then they had another fellow there. He was called the foot-wash. He was a flunky. The lowest paid man of all the group---a flunky, foot-wash, lowest job of all.

Transport var en merkelig sak. Det fantes tre måter å transportere seg på. Hæren kom i stridsvogner, rikfolk kom på muldyr, og de fattige gikk til fots. Ulike ordninger sørget for å ta imot gjestene. Alt var godt organisert. La oss fokusere.
Når soldatene ankom med sine stridsvogner, var det folk som sørget for å ta vare på hestene deres, sette dem i staller og gi dem mat. De rike fikk muldyr tatt hånd om og stelt. I tillegg var det en annen mann der, kalt fotvaskeren. Han hadde den laveste betalte jobben og var ansett som en flunk – fotvask, den laveste jobben av dem alle.

Sometimes when we think that we're somebody… And the highest hierarchy of heaven became flesh in a foot-wash flunky when He come to wash mortal's feet! When He come to the earth He didn't come to be a big somebody. God always takes the nobodies to make somebody out of them. That's the trouble with the people today. They're trying to be a somebody. You want to become a nobody. God takes something that there's nothing to, to make something out of it, and it proves that He's God. How that this low job to wash the feet of the people, and Jesus taken that job, the lowest that there was on the earth, to become an example.

Noen ganger tror vi at vi er noe stort... Og himmelens høyeste hierarki ble kjøtt i en tjener da Han kom for å vaske menneskers føtter! Da Han kom til jorden, kom Han ikke for å være en stor person. Gud bruker alltid de som er ingenting for å gjøre noe stort ut av dem. Det er problemet med folk i dag. De prøver å være noen. Du bør heller ønske å bli ingen. Gud tar noe som er ingenting, for å gjøre noe stort ut av det, og det beviser at Han er Gud. Hvordan denne ydmyke oppgaven å vaske folks føtter, og Jesus tok den oppgaven, den laveste som finnes på jorden, for å bli et eksempel.

He didn't have to do that. He could reach in a fish's mouth and pull out a coin, or speak to the mountains---it would pour gold by the billions of tons. He could pump water out of a well, and turn it into the most delicious wine in the country. He could take five biscuits and two fish, and fed five thousand. He didn't have to do it. But He come for an example the way Pentecostal people should be. Took the lowest job. Oh, sure, that's what… But we try to take the biggest. If we can't be bishop, doctor, pres… or something … highest places, biggest things… Oh, my, we're just … we're full of big things.

Han trengte ikke å gjøre det. Han kunne trekke en mynt ut av en fiskemunn eller tale til fjellene, og de ville overøse gull i milliarder av tonn. Han kunne pumpe vann opp av en brønn og omdanne det til det mest delikate vinen i landet. Han kunne ta fem brød og to fisker og mette fem tusen mennesker. Han trengte ikke å gjøre det. Men Han kom som et eksempel for hvordan pinsevenner skulle være. Han tok den laveste jobben. Å, helt sikkert, det er det... Men vi prøver å ta de største. Hvis vi ikke kan være biskop, doktor, prest eller noe i de høyeste stedene, de største tingene... Å, vi er bare... vi er fulle av store ting.

I don't come, when I'm invited like this, to baby and pet people. I prayed, said, "God, that's your people. What can I say when I see the things creeping up?"
Then the Holy Spirit begins to tell me "Strike at this!" See, we want something big; God takes something little.
Elijah heard the mighty rushing wind, the thunders, lightnings, and the earthquake, and never bothered him. But what attracted him was a still small voice. That made the prophet put something over his face, and walk forth to hear God. I wonder if we Pentecostal people hasn't relied too much on rushing winds, a lot of noise, instead of remembering, or hearing that still small voice. We hear so much rumble we can't take time to hear the still small voice.

Jeg kommer ikke når jeg blir invitert bare for å trøste og pleie folk. Jeg ba, "Gud, det er Ditt folk. Hva kan jeg si når jeg ser ting snike seg inn?"
Så begynner Den Hellige Ånd å si til meg: "Slå ned på dette!" Forstår du, vi ønsker noe stort; Gud bruker noe lite.
Elija hørte den mektige susen, tordenen, lynene og jordskjelvet, men det plaget ham ikke. Det som fanget hans oppmerksomhet, var en svak stillhet. Det fikk profeten til å dekke til ansiktet og gå frem for å lytte til Gud. Jeg lurer på om vi pinsefolk har blitt for avhengige av susende vinder og mye støy, i stedet for å huske eller lytte til denne svake, stille stemmen. Vi hører så mye bråk at vi ikke tar oss tid til å høre denne svake, stille stemmen.

You know, a wagon goes out in a field, runs over humps and bumpety, bumpety, bumpety, making all kinds of noise, squeaking and squawking and jumping. But coming back it's loaded down with good things. It passes the same bumps and don't make a move. We ought to be loaded! As long as there's malice among us, as long as there's differences among us, we're not yet loaded.
Take a weed, light-headed. But wheat comes up, holds itself up in the air, and shakes by the wind, sticks its head straight up. But when it becomes full-headed, it bows.
I think that's what's the matter with all of us today, the churches. We don't associate ourselves enough in real humility. Not a false, but something that you stay there until something's happened to you. Humility. Too much wind and thunder, and not enough still small voice. I think that is true. We look and see that it's true because the fruit that it bears upon our people. Somehow it isn't just like it used to be.

En vogn kjører ut i åkeren, over humper og dumper, skramler og skrangler, hopper og lager alle mulige lyder. Men når den kommer tilbake, er den lastet med gode ting. Den passerer de samme humpene uten å lage en lyd. Vi burde være lastet! Så lenge det er uvilje blant oss, så lenge det er forskjeller blant oss, er vi ikke lastet ennå.
Ta et ugress, lett som en fjær. Men kornet kommer opp, strekker seg mot himmelen og vaier i vinden, holder hodet rett opp. Men når det er fullt utviklet, bøyer det seg.
Jeg tror det er der problemet ligger for oss alle i dag, særlig menighetene. Vi viser ikke nok ekte ydmykhet. Ikke en falsk ydmykhet, men en som kommer av at noe virkelig har skjedd med deg. Ydmykhet. For mye vind og torden, og ikke nok stille stemme. Jeg tror det er sant. Vi ser at det er sant fordi frukten av det har påvirket vårt folk. Det er ikke helt som det pleide å være.

Back to our story. We'll get that Sunday. Notice, we find these Pharisees … this Pharisee making everything ready for his big blow-out, as we'd call it, big spread that he's going to put on. And I look at the men out there taking the soldier's chariots, and the one ready to take the rich man's donkey.
And in Palestine, they wear a garment on the outside, which is a robe. On the inside, they wear an underneath garment that comes to the knees. And as they traveled in those days, they walked up over the mountains and across, making short-cuts. And when they did, the walkers and the one who had beasts of burden, they walked the same path.

Tilbake til historien vår. Vi får det på søndag. Merk at vi finner disse fariseerne … denne fariseeren som gjør alt klart for sin store fest, som vi ville kalle det, det store måltidet han skal arrangere. Jeg ser mennene der ute som tar seg av soldatenes vogner, og en som er klar for å ta den rike mannens esel.
I Palestina bærer de et ytre plagg, som er en kappe. Innvendig har de på seg et underplagg som rekker til knærne. Når de reiste på den tiden, gikk de over fjellene og tok snarveier. De som gikk til fots og dem med lastdyr brukte samme sti.

And the beast … along the road where they walked, and then laying upon the ground, the dust begins to accumulate. And where the beasts had crossed the land there was a smell in the dust. And as the people walked, and this big garment swinging loose caused a wind, and it picked up the dust and it got on their limbs, on their face. And they wasn't presentable to entertain if they were smelling like that.
So they had a foot-wash flunky that would meet the guests at the door. And when anyone come up with their card of invitation, he had a whole rack of what we would call … something like bedroom shoes, made out of textile or some kind of a goods. And the sandals of those days were sometimes a piece of wood, like we have … call the Roman sandal, with a piece of leather that the toe went between. The foot was exposed then to the dust.
And as they tread along they'd come to this place, give their … honor their ticket, and they would reach down and take off these sandals and set them up in a place, with their name, and reach up on the mantle and get another pair of soft sandals and put on their feet, which they were ready then to go in. Oh, their rugs was … sometimes were real thick, and great tapestries. They had a beautiful play in their homes. Those people were rich.

Dyrene beveget seg langs veien der folk gikk, og etterlot seg støv på bakken. Støvet samlet seg der dyrene hadde passert, og det luktet der. Når folk gikk, og de store kappekantene deres slo mot vinden, samlet støvet seg på lemmene og ansiktene deres. De var ikke presentable for underholdning hvis de luktet slik.
Derfor hadde de en tjener som vasket føttene på gjestene ved døren. Når noen kom med invitasjonskortet sitt, hadde tjeneren en hel rekke med noe som lignet tøfler, laget av tekstil eller et annet materiale. Sandalene på den tiden var ofte laget av tre, som det vi kaller romerske sandaler, med en lærrem melllom tærne. Foten var da eksponert for støv.
Når gjestene ankom, viste de frem invitasjonskortet sitt. De tok av sandalene og plasserte dem på en hylle med navnet sitt, og fikk et par myke sandaler fra tjeneren. Deretter var de klare til å gå inn. Tepper var ofte tykke, og det kunne være store veggtepper. Hjemmene deres var utsmykket og vakre; disse menneskene var rike.

And then the next thing this person did, he was … washed his feet. And then the next thing happened, he went to the next guest, and he was standing with a towel over his arm, with a little cruse in his hand. Then he would pour oil in his hand, let him rub it behind his ears and on his neck, because his face was burning. He was dirty. And he'd take this towel then and wipe his face off good. And he was all right, the smell was off of him, and he was anointed with perfume. And that was costly, very costly.
They get it, they tell me, from way up in the mountains where they get these little apples after the rose is gone. And the little apples… And it's a very costly thing, Like the Queen of Sheba brought up to Solomon---spices, and spikenard, and so forth. And they made this perfume out of it.

Først vasket personen føttene. Deretter gikk han til den neste gjesten, med et håndkle over armen og en liten krukke i hånden. Han helte olje i hånden, lot gjesten smøre det bak ørene og på nakken, fordi ansiktet brant og var skittent. Han brukte håndkleet til å tørke ansiktet godt, fjerne lukten og salve gjesten med parfyme. Dette var svært kostbart.
De henter parfymen fra fjellene, fra små epler som kommer etter at rosen er borte. Disse små eplene... Det er en veldig kostbar sak, som da dronningen av Saba brakte krydder og nardus til Salomo. De lagde parfyme av dette.

And they relaxed themselves by … they were… Feet was washed, the smell was off of them, that burning, blistering sun upon their face… Then they were refreshed. Then the next thing … the first step, second step, now the third step. Now I could preach on that awhile but I haven't got the time---how that justification, sanctification, the baptism of the Holy Ghost…
Then, when they went in, they met the guests … they was met by the host. Then, something like this (stand up, Brother Demos). After … you see, washed, perfumed, he wasn't embarrassed of the smell; he had on soft shoes to walk on the big Persian rugs, he was anointed, he had a good smell on him---not the stink of the animals, but he was perfumed. Then they reached like this. (Come right here, Brother Demos.) I've been in the Orient. Now take this hand like this, then they'd come this way together. Then they patted one another when the host met the guest. Then that was called the welcoming. See, he'd been washed, perfumed, and was kissed welcome. They kissed on the neck. He was kissed welcome. Then he was a full-fledged brother.
That's the way it is in the church when we're washed by the blood of the Lamb, perfumed by the lily of the valley, and kissed by the Father. Then we're welcome guests. Oh, there's so much to be said there. But to keep you not too long, I don't want to tire you.

De slappet av etter å ha fått føttene vasket, og den sviende solen var borte fra ansiktene deres. Da følte de seg forfrisket. Deretter kom neste steg... først rettferdiggjørelse, deretter helliggjørelse, og så dåpen i Den Hellige Ånd. Jeg kunne ha prekt om dette en stund, men jeg har ikke tid.
Når de gikk inn, møtte de verten. Etter å ha blitt vasket og parfymert, trengte de ikke bekymre seg for lukten; de hadde på seg myke sko for å gå på de store persiske teppene og var salvet med en god duft - ikke dyrenes stank, men en behagelig parfyme. De hilste slik (Kom hit, Bror Demos). Jeg har vært i Orienten. Ta hånden sånn, og så kommer de sammen på denne måten. Deretter gir de hverandre en klapp når verten møter gjesten. Dette ble kalt velkomsthilsenen. Han var blitt vasket, parfymert og mottatt med et velkomstkyss på halsen. Da var han en fullverdig bror.
Slik er det i menigheten når vi blir vasket av Lammets blod, parfymert av dalens lilje og kysset av Faderen. Da er vi velkomne gjester. Det er mye mer å si om dette, men for å ikke trette dere, vil jeg avslutte her.

But when… Then kissed welcome, he's at home. He didn't have to worry about nothing. He'd go over at the refrigerator get a big sandwich, and kick off his shoes, lay down on the bed, anything he wanted to do. He was at home.
And when God kisses us welcome into his kingdom, we're home. It's all right. It's all over then. We've been washed by the preparation that He prepared for us---his blood, a sweet smelling savor, perfumed by the sanctification that drives the stink of the world off (Hallelujah! I feel kind of religious right now.), taking away the stink of the world, or the desires of the world. See, if the world's still in us then there's something wrong.
No wonder we can't have a real Pentecostal revival! No wonder there's something missing. The guest hasn't exactly entered right. You see, Jesus taught that one time about the robes, and He said, "This man was found there not prepared, and he was bound and cast into outer darkness." So much could be said on it.

Men når… Så når han ble ønsket velkommen hjem, trengte han ikke bekymre seg for noe. Han kunne gå bort til kjøleskapet, lage seg en stor sandwich, sparke av seg skoene, legge seg på sengen—gjøre hva han ville. Han var hjemme.
På samme måte, når Gud ønsker oss velkommen inn i Hans rike, er vi hjemme. Da er alt i orden, det er over. Vi er blitt renset gjennom den forberedelsen Han har gjort for oss—Hans blod, en søt duft, parfymert av helliggørelsen som driver bort stanken fra verden (Halleluja! Jeg føler meg ganske religiøs akkurat nå), som fjerner stanken fra verden, eller verdens begjær. Ser du, hvis verden fortsatt er i oss, er det noe galt.
Ikke rart vi ikke kan ha en ekte pinsevekkelse! Ikke rart det er noe som mangler. Gjestene har kanskje ikke kommet inn på riktig måte. Jesus underviste om dette en gang, om kledningen, og Han sa: «Denne mannen ble funnet uforberedt, og han ble bundet og kastet ut i det ytterste mørket.» Det er så mye som kunne sies om dette.

But that's the way they did it. Then they were home, they felt like they were a brother. You can't feel like you're a brother when you still desire the world. You can't associate yourself out here in things of the world of cheating, lying, stealing, you women bobbing off your hair and wearing shorts and everything; then still feel at home when the Word of God's being preached. You're supposed to be Pentecostal, supposed to be filled with the Holy Ghost.
Someone hit at me not long ago, said, "Why don't you leave them people alone?" Said, "People think you're a prophet."
I said, "I'm no prophet."
Said, "Well, they think you are. Why don't you teach them people, them Pentecostals, how to receive these things, how to get great spiritual blessings and enter into the presence of God and see visions also. If you'd leave them alone…"
I said, "How can I teach them algebra when they won't even learn their ABC's?"

Men det var slik de gjorde det. Når de kom hjem, følte de seg som en bror. Du kan ikke føle deg som en bror når du fortsatt begjærer verden. Du kan ikke assosiere deg med ting som juksing, løgn, tyveri, og dere kvinner som klipper håret og går i shorts, og samtidig føle deg hjemme når Ordet blir forkynt. Du skal være pinsevenn, fylt med Den Hellige Ånd.
Noen mente noe om meg for ikke så lenge siden og sa: "Hvorfor lar du ikke disse menneskene være i fred? De tror du er en profet."
Jeg sa: "Jeg er ingen profet."
De sa: "Vel, de tror du er det. Hvorfor lærer du ikke disse menneskene—disse pinsevennene—hvordan de kan motta disse tingene, hvordan de kan få store åndelige velsignelser, komme inn i Guds nærvær og se syner også. Hvis du lar dem være i fred…"
Jeg sa: "Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang vil lære ABC?"

How can they accept spiritual things when they won't even have the common decency to clean themselves up?---not to hurt you, but be honest with you---unhonorable things that the Bible says that you shouldn't do. Yet we associate with it. Sure. See, you can't be welcome. No, sir. You're out of place with the Word, and He is the Word. Now, so much for that. We'll get that some other time.
But notice, on as we go. You say, "What's the matter with you?" Well, you men that'll let them do it, that shows what you're made out of. Some of you women, pastors' wives, act like that and dress like that. What is it? You're trying… Your husband let you do it? Oh, brother. What is it? Some of these waterhead haircuts you have, trying to act like the first lady of the land. Jezebel was the first lady of the land, too! Some of their pastors wouldn't tell them about it, but they had Elijah down there … stood out on it all right. That was her pastor. She didn't want to believe it. Led around.

Hvordan kan de akseptere åndelige ting når de ikke engang viser vanlig anstendighet ved å oppføre seg sømmelig? ---ikke for å såre deg, men for å være ærlig med deg---usømmelige ting Bibelen sier at du ikke skal gjøre. Likevel omgås vi dem. Ja visst. Ser du, du kan ikke bli ønsket velkommen. Nei, herr. Du er ute av takt med Ordet, og Han er Ordet. Nå, så mye for det. Vi tar det en annen gang.
Men legg merke til dette, mens vi fortsetter. "Hva er galt med deg?" vel, dere menn som lar dem gjøre det, det viser hva dere er laget av. Noen av dere kvinner, pastorenes koner, oppfører dere slik og kler dere slik. Hva er det? Forsøker mannen din å la deg gjøre det? Å, bror. Hva er det dette? Noen av disse merkelige hårklippene dere har, prøver å etterligne landets førstedame. Jezebel var også landets førstedame! Noen pastorer ville ikke fortelle dem om det, men de hadde Elias der nede som stod imot det. Det var hennes pastor. Hun ville ikke tro det. Ble ledet rundt.

Notice, we find out that they had to be ready and prepared to go in. How did it happen? We see Him now, sitting in the room, unwashed, unanointed, not kissed welcome, sitting in the cardinal's house. I want to ask you something. What happened to that foot-wash flunky? Where was he at? How did he bypass that? What an opportunity! And missed it. Oh, I believe if I'd been there and knowed He's coming, I'd have been on a stepladder somewhere watching for Him to come. The honor of washing his feet, the honor… But somehow he just bypassed Him, let Him go.
Where was the man with the anointing oil? But somehow He was there, and was dirty. It kills me to say it, but Jesus with dirty feet. You know the Frenchman calls Him Jesu, Jesu. Jesu with dirty feet, nobody caring enough about it to wash his feet.
"What's that got to do with us, Brother Branham?" He come and He was on time! He's always on time. Never late! We call for a revival, and He comes! Somebody starts to praise the Lord. Are we… He's put out of the church. He's never welcomed. Jesu with dirty feet.

Legg merke til at de måtte være klare og forberedt på å gå inn. Hvordan skjedde det? Vi ser Ham nå, sittende i rommet, uvasket, ikke salvet, ikke ønsket velkommen med et kyss, sittende i fariseerens hus. Jeg vil spørre dere om noe. Hva skjedde med tjeneren som skulle vaske føttene? Hvor var han? Hvordan kunne han overse dette? For en mulighet! Og han gikk glipp av den. Åh, jeg tror at hvis jeg hadde vært der og visst at Han kom, ville jeg ha stått på en stige og holdt utkikk etter Ham. Æren av å vaske Hans føtter, æren… Men på en eller annen måte overså han Ham og lot Ham gå.
Hvor var mannen med salveoljen? Men Han var der og var skitten. Det smerter meg å si det, men Jesus med skitne føtter. Du vet, franskmennene kaller Ham Jesu, Jesu. Jesu med skitne føtter, og ingen bryr seg nok til å vaske føttene Hans.
"Hva har det å gjøre med oss, Bror Branham?" Han kom, og Han var presis! Han er alltid presis. Aldri sen! Vi ber om en vekkelse, og Han kommer! Noen begynner å prise Herren. Er vi… Han blir satt på sidelinjen og aldri ønsket velkommen. Jesu med skitne føtter.

Well, why did He get dirty? He got dirty coming because He was called to come. And today He's … also when He comes He's called holy roller, some scandal name. Why did He take that sort of a thing? Because we invited Him to come, and God came down in the form of human flesh. He lived here on earth. He became that so that… We invited God to come, and then when He come, they don't want Him. They didn't want Him! Many times we don't want Him. It interferes with our denominational set-up. It interferes with the social standing we have with the other churches. God have mercy on we poor miserable Pharisees!
What we need is the power of the Holy Ghost back into the buildings, and back into the people, that could have the old-fashioned Pentecostal power that cleaned the church from the janitor to the pastor. That's right. Amen. That's what we need. But we pray for it, and when it comes, "Oh, no. That interferes with my social standing," see. Oh, sure, cuts down some of the dignity. If you don't have it just so-and-so, the people won't come. Jesus said, "No man can come to me except my Father drawed him." Notice again, "All that the Father give me will come." Keep the thing clean.

Hvorfor ble Han tilsølt? Han ble tilsølt fordi Han ble kalt til å komme. I dag, når Han kommer, blir Han kalt en "hellig ruller" eller andre nedsettende navn. Hvorfor overtok Han noe slikt? Fordi vi inviterte Ham til å komme, og Gud kom ned i form av menneskelig kjøtt. Han levde her på jorden. Han ble slik fordi... Vi inviterte Gud til å komme, og når Han kom, ville vi ikke ha Ham. De ville ikke ha Ham! Mange ganger vil vi ikke ha Ham. Han forstyrrer vår konfesjonelle struktur og vår sosiale status med de andre menighetene. Gud, miskunn Deg over oss stakkars, elendige fariseere!
Det vi trenger er Den Hellige Ånds kraft tilbake i bygningene og i menneskene, slik at vi kan få den gammeldagse pinsebevegelsens kraft som renset menigheten fra vaktmesteren til pastoren. Det er riktig. Amen. Det er det vi trenger. Men vi ber om det, og når det kommer, sier vi: "Å nei, det forstyrrer min sosiale status." Ja, det reduserer noe av verdigheten. Hvis du ikke har det på en bestemt måte, kommer ikke folk. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far trekker ham." Legg merke til igjen: "Alle som Min Far gir Meg, vil komme." Hold saken ren.

We can't never compare with the world. We're doing wrong by trying to act like the world. We never can compare with them. And we've got no business out on their grounds! Bring them over on our grounds. We got something they haven't got! We go to act like them, then they know we're saying something we haven't got. Let the world come to us, not us go out after the world. Let the world…
You know Hollywood shines; but the gospel glows. There's a lot of difference between shining and glowing. Glow; not shine, with the outward appearance. Glow on the inside by the Holy Ghost, with sweetness, meekness, gentleness, patience, and love. Glow; don't shine. Shine's after the world.

Vi kan aldri sammenligne oss med verden. Vi gjør feil ved å forsøke å oppføre oss som verden. Vi kan aldri måle oss med dem. Og vi har ingen rett til å være på deres grunn! La dem komme til oss på våre premisser. Vi har noe de ikke har! Prøver vi å oppføre oss som dem, så vet de at vi sier noe vi ikke har. La verden komme til oss, ikke la oss gå ut etter verden. La verden…
Du vet at Hollywood skinner, men evangeliet lyser. Det er stor forskjell på å skinne og å lyse. Lys; ikke skinn, med ytre fremtoning. Lys på innsiden ved Den Hellige Ånd, med sødme, ydmykhet, mildhet, tålmodighet og kjærlighet. Lys; ikke skinn. Skinn hører verden til.

The church is a whole lot like it was in the days of Esther. Esther didn't take the perfuming of the women. She adorned herself with the modest apparel, the hidden manna of the heart. And the king said, "Put the crown on her head." Esther was a type of the church today, those who are ready to come out and adorn themselves with the sweetness of the Holy Spirit. Not the perfuming and the dressing of the world, try to compare with them; but that hidden man of the heart, that's the one.

Menigheten ligner mye på hvordan det var i Esters dager. Ester tok ikke imot de verdslige parfymene som de andre kvinnene brukte. Hun pyntet seg heller med beskjedenhet og hjertets skjulte manna. Kongen sa da, "Sett kronen på hodet hennes." Ester representerer dagens menighet, de som er klare til å tre fram og smykke seg med Den Hellige Ånds sødme. Ikke med verdens parfyming og klesdrakt for å forsøke å lignes med dem; men hjertets skjulte menneske, det er det som teller.

Notice, we find Jesu sitting out there with dirty feet. They had never been noticed. How did He get in? How did He miss… How did the foot-wash flunky miss Him? How did the rest of them miss Him? I don't know. But He was sitting there with dirty feet. Nobody was doing anything about it. Oh, Pharisee, he and the other … the bishop, and the archbishop, and the cardinal, and all the rest of them was over there tipping their goblets together, and drinking the fine wines, and talking about the things of the … of Israel. But failed to see the God of Israel!
That's today. We want the biggest building in the town or … and all the people like to flock to the biggest building there is in the city. All these big … the best dressed and all this other. And some poor little man preaching the gospel down yonder on the street corner, or out there somewhere in a alley, in a little church, and you don't want to associate with him. What's the matter? There's something wrong! Go up there where the rest of the people act like this and dress the best. It's too bad it's getting into our realms. Right!

Vi ser Jesus sittende der med skitne føtter. De hadde aldri blitt lagt merke til. Hvordan kom Han inn? Hvordan kunne den som skulle vaske føtter, unngå Ham? Hvordan kunne de andre unngå Ham? Jeg vet ikke. Men Han satt der med skitne føtter, og ingen gjorde noe med det. Å, fariseeren, biskopen, erkebiskopen, kardinalen og alle de andre sto der og skålte, drakk fine viner og snakket om Israels anliggender, men unngikk å se Israels Gud!
Dette skjer i dag også. Vi ønsker den største bygningen i byen, og folk flokker til den største bygningen de finner. Alle de best kledde. Samtidig preker en fattig liten mann evangeliet nede på gatehjørnet eller ute i en bakgate, i en liten menighet, og dere vil ikke assosiere dere med ham. Hva er galt? Noe er feil! Dere går heller dit hvor folk oppfører seg på samme måte og kler seg best. Det er synd at dette også rammer våre rekker. Helt riktig!

What we need is a humbling. What we need is a re-baptism of the Holy Spirit, with God's love and power to take this world out of us, bring us back to adorning again to the Word---washed by the water of the Word. Get back to Christ, instead of fashioning ourselves of the world, trying to act like the first lady and all these other things, some of the bishops, and so forth. Don't matter about that. You want to be like Jesus, Jesu.

Det vi trenger er en ydmykelse. Vi trenger en ny dåp i Den Hellige Ånd, med Guds kjærlighet og kraft, for å ta denne verden ut av oss og bringe oss tilbake til å opphøye Ordet igjen – vasket ved vannet i Ordet. Komme tilbake til Kristus, i stedet for å utforme oss etter verdens mønstre, prøve å oppføre oss som førstedamen og alle disse andre tingene, noen av biskopene, og så videre. Det spiller ingen rolle. Du vil være som Jesus, Jesu.

Now think of it. Everybody standing around the fence after the feast got on, the fragrance of the lamb and everything. There was nobody on the street. Everybody was standing, looking in, their mouths watering, grasping for a bite of the lamb. They couldn't come in. No. They were the poor, the trash, outside. And here was one on the inside dressed and looked like them on the outside. Something wrong somewhere. Sitting there, not only the decency to wash his feet, or kiss Him welcome. Just let Him sit there, nobody around Him. His disciples couldn't come; they wasn't invited. But here He's sitting here, looking around.

Tenk på det. Alle stod rundt gjerdet etter festen, og duften av lam fylte luften. Det var ingen på gaten. Alle stod og så innover, med munnene vannende, lengtende etter en bit av lammet. De kunne ikke komme inn. Nei. De var de fattige, de utenforstående. Og her var det en person på innsiden som så ut som dem på utsiden. Noe var galt et sted. Der satt Han, uten at noen hadde den anstendighet å vaske Hans føtter eller kysse Ham velkommen. Han fikk bare sitte der, alene. Hans disipler kunne ikke komme inn; de var ikke invitert. Men her sitter Han, og ser seg rundt.

This little girl, she got to running around with some little Elvis. After awhile I asked her, I said, "Martha, what makes you do that? What do you see in that guy? He smokes. I've seen him standing right on the church ground and smoke."
"Oh," she said, "Brother Branham," said, "you know," said, "he's got pretty curly hair." And said, "He just smells so good."
Now if that ain't something to pick a boyfriend. I said, "But he isn't saved." I said, "I'd rather go with a boy that smelled like a stockyard, and had feet like a boxcar, and have the Holy Ghost." Yes, I would, than one of those little things. She finally ended up on the wrong road, like maybe this poor girl did. Some boy led her wrong. Then she started. If you've already started, sis, there's hopes if you'll just meet this man I'm talking about. Maybe she hadn't had the opportunity.

Denne lille jenta begynte å omgås en fyr som etterlignet Elvis. Etter en stund spurte jeg henne: "Martha, hvorfor gjør du det? Hva ser du i ham? Han røyker. Jeg har sett ham stå på menighetens område og røyke."
Hun svarte: "Bror Branham, du vet, han har så vakkert krøllete hår. Og han lukter så godt."
Hvis ikke det er et merkelig grunnlag for å velge en kjæreste. Jeg sa: "Men han er ikke frelst. Jeg ville heller vært sammen med en gutt som luktet som en dyrepark og hadde føtter som en godsvogn, men hadde Den Hellige Ånd." Ja, det ville jeg, enn en av disse små typene. Til slutt endte hun opp på feil vei, slik som denne stakkars jenta kanskje gjorde. En gutt ledet henne på villspor. Så begynte hun. Hvis du allerede har startet på denne veien, søster, er det håp hvis du bare møter denne mannen jeg snakker om. Kanskje hun ikke hadde fått muligheten.

So she starts down the street on her regular routine. And she sees nobody. Where's everybody at? And she passes another corner, and another corner. Where is everybody? There's nobody today. After awhile she smells that aroma. Poor little empty stomach begins to hunger. She moves up amongst the crowd, up around Pharisee's door, and she sees the bishop, and the cardinals, and all of them in there, tipping the goblet. And she presses herself up to the fence, and people begin to get away from her, some of them worse than she is! That's right.
Self-styled, don't realize that every woman went wrong had some reason to. Every man that went wrong… And we think we're so self-styled many times. We don't want to associate with the bums on the street! We ain't got time to stop and talk to them a minute. And then call ourselves Christians?

Hun går nedover gaten som vanlig, men ser ingen. Hvor er alle sammen? Hun passerer ett hjørne til, og enda ett. Hvor er alle? Det er helt tomt i dag. Etter en stund lukter hun en aroma. Den lille, tomme magen begynner å rumle. Hun beveger seg mot mengden ved porten til fariseeren. Der ser hun biskopen og kardinalene, alle sammen med vinglassene sine. Hun presser seg opp mot gjerdet, og folk begynner å trekke seg bort fra henne, noen verre stilt enn henne selv! Det er riktig.
Mange innser ikke at hver kvinne som har gått feil, gjorde det av en grunn. Og det samme gjelder menn. Ofte ser vi oss selv som hevet over andre, og vi vil ikke assosiere oss med de forkomne på gaten. Vi tar oss ikke tid til å stoppe og snakke med dem et øyeblikk, og så kaller vi oss kristne?

Yes, she pressed her way up to the fence, and she was looking around through there. She was hungry. And she looked and she was watching. And over here in the corner stood Pharisee. She could hear that great big "Ho, ho, ho," over in the corner. Looked over. And here he was tipping the goblets with that fine fancy wine, and the lamb being roasted, and dinner almost ready to be served. And looking around like that…
And after awhile her eyes caught somebody (Oh, may we all catch that picture now.), sitting over in the corner, unnoticed, and she must have caught his eye. Nobody can ever look Him in the eye and ever feel the same again. She saw Him. And she thought, "Who is that? There's something different about Him." And there is. There never was nobody like Him. There can never be nobody like Him. He was different from others. There He was sitting. She looked down, and people turned away from Him. And she noticed his feet was unwashed. His face was still parched and burning.
If we could only see that today (and you know what I'm talking about), see Him sitting in disgrace, like his people does today to the world. They don't want no association with them. They're the same as… You say, "Pentecost," brother, they're gone. You say, "Holy Ghost," oh, my! They're away from it!

Ja, hun presset seg frem til gjerdet og tittet nysgjerrig gjennom det. Hun var sulten og så seg rundt. I et hjørne sto en fariseer. Hun kunne høre hans store "Ho, ho, ho" der borte. Hun kikket over og så ham skåle med fine, forseggjorte vinglass, mens lammet ble stekt og middagen nesten var klar til å serveres. Hun fortsatte å se seg rundt…
Etter en stund fanget øynene hennes noe (å, måtte vi alle gripe det bildet nå), en mann som satt i et hjørne, ubemerket. Hun må ha fanget hans blikk. Ingen kan noensinne møte Ham i øynene uten å bli forandret. Hun så Ham og tenkte, "Hvem er det? Det er noe annerledes med Ham." Og det er det. Ingen har noensinne vært som Ham. Ingen kan noensinne være som Ham. Han var annerledes enn de andre. Der satt Han. Hun la merke til at folk vendte seg bort fra Ham. Hun så at føttene Hans var uvasket, og ansiktet Hans var fortsatt tørt og brennende.
Om vi bare kunne se det i dag (og du vet hva jeg snakker om), se Ham sittende i forrakt, som Hans folk i dag verden over. De vil ikke ha noen forbindelse med dem. De er de samme som… Du sier "Pinse," bror, de er borte. Du sier "Den Hellige Ånd," å, herregud! De avviser det!

What we people need to do is to wash his feet, anoint Him, that we might rise in the power of his resurrection! Take that disgrace off of Him! Amen! Make the world ashamed of themselves, with the power of his life in us, as different creatures. Not like them out there; that's cannon fodder. That's nothing but atomic ashes. The church is a borned again creature.
Here He was sitting. In that kind of a crowd that's the way He looks. That's the way a genuine Spirit-filled man or woman looks in the sight of such a crowd. Notice, she looked at Him. She thought, "You know who that is? Somebody here… "Is that that prophet of Galilee? Oh, that's Him."
Oh, her heart begin to pound. Something … when you find Jesus, your heart goes to acting funny. It's going to get a new master right away. Heart went to pounding. "Oh, that's the one that was down there at the well where that woman of Sychar was. That's the one that found the woman as immoral as I, and told her that she had too many husbands, and forgave her her sins. Oh, He'd never forgive me. I'm too wretched. But it's not right that … Him sitting there like that! He's the God of eternity. He's the only Saviour. It's not right for Him to be treated like that." And she got an idea. I hope you get one.

Det vi mennesker må gjøre, er å vaske Hans føtter og salve Ham, slik at vi kan reise oss i kraften av Hans oppstandelse! Fjern den vanæren fra Ham! Amen! Gjør verden skamfull med kraften fra Hans liv i oss, som nye skapninger. Ikke som dem der ute; det er bare kanonføde. Det er ingenting annet enn atomstøv. Menigheten er en gjenfødt skapning.
Der satt Han. I en slik folkemengde er det slik Han ser ut. Slik ser en ekte Åndsfylt mann eller kvinne ut i møte med en slik mengde. Legg merke til, hun så på Ham. Hun tenkte: "Vet du hvem det er? Noen her... Er det den profeten fra Galilea? Å, det er Ham."
Å, hennes hjerte begynte å banke. Noe skjer når du finner Jesus; hjertet ditt begynner å oppføre seg merkelig. Det får en ny Herre med en gang. Hjertet begynte å banke. "Å, det er Han som var der nede ved brønnen hvor kvinnen fra Sykar var. Det er Han som fant kvinnen som var like umoralsk som meg, og fortalte henne at hun hadde for mange ektemenn, og tilga henne hennes synder. Å, Han ville aldri tilgi meg. Jeg er for elendig. Men det er ikke rett at... Han sitter der slik! Han er evighetens Gud. Han er den eneste Frelser. Det er ikke rett at Han blir behandlet slik." Og hun fikk en idé. Jeg håper du får en.

Down the street she goes just as hard as she can, down to the little alley, up the alley to the little creaking steps. Creakety, creakety, up she goes, pull the little squeaking door open, after she takes the lock off, goes in, falls down on the floor. She thinks, "I'm on my knees." She reaches under the bed, pulls out a little box, and unlocks it, in a little piece of her stocking, perhaps. She takes it out, she shakes it. There's all her living. That's all she's got. But she's ready to give it.
I wonder if we're that sincere. Don't point your finger to her if you're not. All she had, she was willing to give it. And she pulls it up to her bosom, and her heart's full of joy. All of a sudden, something's presented to her. "You know, He's a prophet. I believe He's a prophet. I don't care what rabbi says, what the cardinal or bishop says. I believe that He is the one that Moses spoke of. I believe that He's the prophet that was to visit us in these days. And Him being that, He'll know where I got this money. He'll know the means that I did to get this money. But it's all I got!"

Nedover gaten går hun så fort hun kan, ned til den lille smuget, opp smuget til de knirkende trinnene. Knirkende, knirkende, hun går opp, trekker opp den knirkende døren etter å ha tatt av låsen, og går inn, faller ned på gulvet. Hun tenker, "Jeg er på kne." Hun rekker under sengen, tar ut en liten boks, og låser den opp. Inni er det kanskje en liten bit av en strømpe. Hun tar den ut, og rister den. Der er alt hun eier. Det er alt hun har. Men hun er klar til å gi det.
Jeg lurer på om vi er så oppriktige. Ikke pek på henne hvis du ikke er det. Alt hun hadde, var hun villig til å gi. Og hun trekker det til sitt bryst, og hjertet hennes er fylt av glede. Plutselig presenteres noe for henne. "Du vet, Han er en profet. Jeg tror Han er en profet. Jeg bryr meg ikke om hva rabbineren sier, hva kardinalen eller biskopen sier. Jeg tror at Han er den som Moses talte om. Jeg tror at Han er profeten som skulle besøke oss i disse dager. Og siden Han er det, vil Han vite hvor jeg fikk disse pengene. Han vil vite hvordan jeg skaffet disse pengene. Men det er alt jeg har!"

Sure He knows you. He can tell you right from this pulpit right now all about you. Yes, sir. You believe it? I can prove it to you. Amen! Excuse me. He knows what you're made out of! He knows these words sometimes scorch you. He knows all about you.
But it's all she had. That's all He expects out of you. Just give your all to Him, your whole heart, will, and popularity, social standing. Just throw it all on Him, no matter what you've done. But she said, "This is my only opportunity, and I'm going to take it." Maybe it might be your last opportunity. You better take it while you're in this convention. Don't you go home without it, for I believe you're going to see Him moving in the same way. He already is. You're going to see Him greater than this. You're going to see his Word made manifest.
Notice. And she says, "It's all I got, so it's all I can give." That's all He expects.
"Brother Branham, I'm…" I don't care what you are, how much of a hypocrite you've been, how good a church member, how self-righteous you may stand this morning before the people. Just give what you got. That's all He expects. He'll take that.

Selvfølgelig kjenner Han deg. Han kan fortelle alt om deg her og nå fra denne talerstolen. Tror du det? Jeg kan bevise det for deg. Amen! Unnskyld meg. Han vet hva du er laget av! Han vet at disse ordene noen ganger svir. Han vet alt om deg.
Men dette er alt hun hadde. Det er alt Han forventer av deg. Gi Ham alt, hele ditt hjerte, vilje og popularitet, sosial status. Kast alt på Ham, uansett hva du har gjort. Hun sa: "Dette er min eneste mulighet, og jeg vil gripe den." Kanskje dette er din siste mulighet. Ta imot den mens du er på dette stevnet. Ikke dra hjem uten det, for jeg tror du vil se Ham bevege seg på samme måte. Han gjør det allerede. Du vil se Ham enda større enn dette. Du vil se Hans Ord bli manifestert.
Legg merke til følgende. Hun sa: "Det er alt jeg har, så det er alt jeg kan gi." Det er alt Han forventer.
"Bror Branham, jeg er..." Jeg bryr meg ikke om hvem du er, hvor mye hykler du har vært, hvor god kirkemedlem du er, hvor selvrettferdig du står denne morgenen foran folkene. Gi bare det du har. Det er alt Han forventer. Han vil ta imot det.

She goes down the street, she said, "Well, easy. I'll go because there's something in me telling me to do it." That's when it's real. Not when you're putting it on, but something real. Here she goes down the street. And she looks around, and she remembered Lavinsky has the best perfume shop in the city. So she enters the door. The little bell rings and one raised up, looked to see who it was. "Well, what do you want?", like some of these men before they become Christian businessmen. That's poor business.
"What do you want? (I don't like for a person like that to be in my shop.)"
"I want the best you got." Oh, my.
"The best I got?"
"Yep. It's for a real certain person. It's for a special occasion."

Hun går nedover gaten og sier, "Vel, lett. Jeg går fordi noe inni meg sier at jeg skal gjøre det." Da er det ekte. Ikke når man later som, men når det virkelig er ekte. Så går hun nedover gaten, ser seg om, og husker at Lavinsky har den beste parfymebutikken i byen. Hun går inn døren, klokken over døren ringer, og en mann ser opp for å se hvem det er. "Hva vil du ha?", spør han, på en måte man kan oppleve hos enkelte før de blir kristne forretningsmenn. Det er dårlig forretningsskikk.
"Hva vil du ha? (Jeg liker ikke at en slik person er i butikken min.)"
"Jeg vil ha det beste du har." Å, kjære meg.
"Det beste jeg har?"
"Ja. Det er til en helt spesiell person. Det er til en spesiell anledning."

That's the way we want. The best that can be got, the best we can give. Not just three minutes a day in prayer, but the best you can give. "Oh, I want the best you got." Well, he knew a woman like that really didn't have money enough to buy that. So she takes her little stocking top and said, "How much is the best?"
"Twenty pieces. That's the best I got."
She pours her little stocking top out there, and the money rattles. Oh, of course, that's different. He who said there's no profit in keeping Joseph around, he's ready to make it you know. So he got up there and counts it out, "Oh, yes, exactly twenty pieces of Roman denarii. That's what it cost. What are you going to do with this?"
"Oh, this is for a special person."

Slik vil vi ha det. Det beste som kan oppnås, det beste vi kan gi. Ikke bare tre minutter om dagen i bønn, men det beste du kan gi. "Å, jeg vil ha det beste du har." Vel, han visste at en slik kvinne egentlig ikke hadde penger nok til å kjøpe det. Så hun tar frem sin lille strømpe og sier: "Hvor mye koster det beste?"
"Tyve mynter. Det er det beste jeg har."
Hun tømmer den lille strømpen sin, og pengene klirrer. Å, selvfølgelig, det er annerledes. Han som sa at det ikke var noe fortjeneste i å ha Josef der, er nå klar til å tjene på det. Så han reiser seg og teller dem opp: "Å, ja, akkurat tyve romerske denarer. Det er prisen. Hva skal du bruke det til?"
"Å, dette er til en spesiell person."

So he reached up on the shelf and gives her the alabaster box. She puts it in her bosom. She slips back up again, she looks in there, she sees Pharisee and them all standing around, in such a great conglomeration of pomp. And she sees Jesu still sitting there with dirty feet. Nobody had paid any attention to Him. "How am I going to get in? They'll throw me out when I start in the gate." But you know, there's something inside of her, telling her to go in. She wanted to do a service for Jesus.
And if you're wanting to do a service for Jesus, there ain't enough bishops, and cardinals on earth to stop you from getting in his presence. That's right. There ain't enough denominations and hypocrites in the country to do it, or enough devils in hell to stop you from it, if you're wanting to do a service for Jesu.
Here she comes. She slips around. She sees the guard at the gate turning his back. She sneaks under the gate. Here she makes her way real quick. That's right. When you first get in, go right to Him. Don't mess around. Don't go talking, see what this one says, and what this organization says, and that says. Go right straight to Jesus. Get to Jesu. Don't pay no attention to what these others say. Get to Him right quick.

Så han strekker seg opp på hyllen og gir henne alabastkrukken. Hun legger den ved brystet. Hun sniker seg tilbake og ser at de står rundt fariseeren i all sin pomp og prakt. Og hun ser Jesus fortsatt sitte der med skitne føtter. Ingen hadde gitt Ham noen oppmerksomhet. "Hvordan skal jeg komme inn? De vil kaste meg ut når jeg forsøker å gå gjennom porten," tenker hun. Men det er noe inni henne som forteller henne å gå inn. Hun ønsker å gjøre en tjeneste for Jesus.
Og hvis du ønsker å gjøre en tjeneste for Jesus, er det ikke tilstrekkelig med biskoper og kardinaler på jorden til å hindre deg fra å komme i Hans nærvær. Det stemmer. Det finnes ikke nok konfesjoner eller hyklere i landet, eller nok djevler i helvete til å stoppe deg, hvis du ønsker å gjøre en tjeneste for Jesus.
Her kommer hun. Hun sniker seg rundt. Hun ser vakten ved porten snu seg bort. Hun sniker seg under porten. Hun gjør sin vei raskt fremover. Det er riktig. Når du først er inne, gå rett til Ham. Ikke nøl. Ikke gå rundt og snakk, se hva den ene sier, og hva den organisasjonen sier. Gå rett til Jesus. Kom til Jesus. Ikke bry deg om hva de andre sier. Kom til Ham raskt.

So she slips up real quick. She stands, the Bible said, behind Him. She got to thinking, "Oh, oh, I'm in the presence of God." A strange feeling always comes over you when you come in that attitude. But if you come in the attitude that Pharisee had, you'll have the same feeling he had---nothing to it. But just come in that attitude if you want to see Jesu. See what kind of a feeling comes over you. Let that old heart melt within you this morning towards Him. Listen to his still small voice. There'll be a different attitude.
She slips up. He was sitting there. She thought, "Oh, oh, I'm so nervous. I don't know what to do. If I get around, maybe He might run me out of here. Oh, what … well, I'm nothing anyhow." Now, when you get to thinking that you're nothing anyhow… If you're afraid you're going to ruin your prestige, then you'd better stay away in the first place. "I'm nothing to begin with."

Så hun sniker seg raskt opp. Hun står, Bibelen sa, bak Ham. Hun begynte å tenke: "Å nei, jeg er i Guds nærvær." En underlig følelse kommer alltid over deg når du har den holdningen. Men hvis du kommer med den holdningen fariseeren hadde, vil du ha samme følelse som ham—ingenting. Men kom med den riktige holdningen hvis du vil se Jesus. Se hvilken følelse som kommer over deg. La det gamle hjertet smelte for Ham denne morgenen. Lytt til Hans stille, lille stemme. Det vil resultere i en annen holdning.
Hun lister seg. Han satt der. Hun tenkte: "Å nei, jeg er så nervøs. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis jeg nærmer meg, kan det hende at Han jager meg bort. Å, hva... vel, jeg er ingenting uansett." Når du begynner å tenke at du er ingenting, da... Hvis du er redd for å ødelegge ditt omdømme, så er det bedre å holde seg unna i utgangspunktet. "Jeg er ingenting fra begynnelsen av."

So she run around in front of Him, and she looked. Then she was close. That's what you want to get, just a little closer look at Him. Maybe you're looking at Him too far away. You're looking at Him way back yonder, two thousand years ago. What about Him this morning? He's the same yesterday, today, and forever---same power, same signs. "The works that I do shall you also." Brother Demos awhile ago quoted it from King James, "Greater than this shall you do." But the right translation, as anyone knows, is "More than this shall you do," not greater. No one could do any greater, but more of the same great works. He raised the dead and stopped nature. Nothing else could be done any greater. But more.
Why? He's in his church universal---the great holy Apostolic Pentecostal catholic church, around the world---Jesu in every member. He was only in one man, God was then. Now God's in his whole church. Right this hour people is being healed. Right this very minute people's receiving the Holy Ghost. If He was just standing here alone in a man form as He was then, He could only be talking to this audience. But now He talks the world over in the Holy Ghost.

Hun løp fram foran Ham og så. Så var hun nær. Det er det du ønsker å oppnå, bare et litt nærere blikk på Ham. Kanskje ser du på Ham fra for langt borte. Du ser på Ham som om Han er to tusen år tilbake. Hva med Ham denne morgenen? Han er den samme i går, i dag og til evig tid --- med samme kraft og samme tegn. "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre," sa Han. Bror Demos siterte for en stund siden fra King James: "Større enn dette skal dere gjøre." Men den riktige oversettelsen, som enhver vet, er "Flere enn dette skal dere gjøre," ikke større. Ingen kunne gjøre større, men flere av de samme store gjerningene. Han oppreiste de døde og stoppet naturens krefter. Intet større kunne gjøres. Men flere.
Hvorfor? Han er i Sin universelle menighet --- den store hellige apostoliske pinsemenighet, over hele verden --- Jesus i hvert medlem. Han var bare i én mann, Gud var da. Nå er Gud i Sin hele menighet. Akkurat i dette øyeblikk blir folk helbredet. Akkurat nå mottar folk Den Hellige Ånd. Hvis Han bare sto her alene i menneskelig form som Han gjorde da, kunne Han bare tale til dette publikumet. Men nå taler Han over hele verden i Den Hellige Ånd.

So there she was in his presence. She moved around. I can see those little eyes look up at her, and her heart nearly failed. "There's the man that forgive that woman and knowed her heart. He knew that woman of Samaria … Sychar. He knew she had five husbands and He knows how guilty I am." He does. He knows how guilty you are. He knows just how low-down every one of us are. He knows us.
She looked Him in the face, and she recognized it. Now she never looked over at Pharisee, or looked at the chart to see how many members belonged to the church, whether she'd join it or not. She looked at Jesu. She felt guilty, and she couldn't hold her tears any longer. And she looked down at his feet, and the tears begin to drop off on his feet. She was so ashamed. She fell down on her knees, she … He seen her. She couldn't hold her tears any longer.
There's something about when you get around Jesus, you start crying. Not with a cold… I ain't go no use for these cold, starchy confessions, and putting your name on a book and joining the church. You got to die to yourself, be borned anew.

Der sto hun i Hans nærvær. Hun beveget seg rundt. Jeg kan se de små øynene hennes se opp på Ham, og hjertet hennes nærmest sviktet. "Der er mannen som tilga den kvinnen og kjente hjertet hennes. Han kjente kvinnen fra Samaria … Sykar. Han visste at hun hadde fem ektemenn, og Han vet hvor skyldig jeg er." Han gjør det. Han vet hvor skyldige vi alle er. Han kjenner oss.
Hun så Ham i ansiktet og gjenkjente Ham. Hun kastet ikke et blikk på Fariseeren, eller på statistikken for hvor mange medlemmer menigheten hadde, om hun skulle bli med eller ikke. Hun så på Jesus. Hun følte seg skyldig og klarte ikke å holde tårene tilbake lenger. Hun så ned på føttene Hans, og tårene begynte å dryppe på Hans føtter. Hun var så skamfull. Hun falt ned på knærne. Han så henne. Hun klarte ikke å holde tårene tilbake lenger.
Det er noe med å være nær Jesus som får deg til å gråte. Ikke med en kald… Jeg har ingen bruk for disse kalde, stive bekjennelsene, og det at man setter navnet sitt i en bok og blir med i menigheten. Du må dø fra deg selv og bli født på ny.

And the tears begin to drop off on Jesu's feet, and she didn't have nothing to wipe them with. So hanging her head down, crying, her pretty curls that she had all done up on top of her head, you know, like this, fell down. She began to wash his feet with her hands and wipe with her hair. Some of our Pentecostal sisters, bobbing all their pretty hair off, have to stand on their head to get enough hair to wash his feet, to wipe it. Right.
But she, even in her condition… Don't condemn her! She took her hair, began to wipe his feet. She'd look up. Oh, if He'd have moved a foot, if He would have batted an eye, she'd have gone out of there. But Jesu … when you're trying to do something for Him, He just lets you do it. I love that. He just sit still and looked at her. And she tried to say, "I … I … I .. ," and wiping his feet. What beautiful water to wash his feet---tears of repentance! Better than He could have got from old Pharisee, old self-made denominational waters. He had waters of repentance, her great big briny tears striking his feet. Her, with her pretty hair just washing and wiping his feet saying, "Oh, I can't say it." She was … and wiping his feet. Then it got so He just let… "Oh, I can't say it."

Tårene begynte å dryppe på Jesu føtter, og hun hadde ingen ting å tørke dem med. Så, med hodet hengende ned og gråt, falt de vakre krøllene hun hadde gjort opp på hodet sitt ned. Hun begynte å vaske føttene Hans med hendene og tørket dem med håret sitt. Noen av våre pinsevenn-søstre, som klipper av alt sitt vakre hår, måtte stå på hodet for å få nok hår til å vaske føttene Hans.
Men hun, til tross for sin tilstand ... ikke døm henne! Hun brukte håret sitt til å tørke føttene Hans. Hun så opp. Åh, hvis Han hadde flyttet en fot, hvis Han hadde blinket med et øye, ville hun ha gått derfra. Men Jesus … når du prøver å gjøre noe for Ham, lar Han deg bare gjøre det. Jeg elsker det. Han satt rolig og så på henne. Hun prøvde å si, "Jeg ... jeg ... jeg ...," mens hun tørket føttene Hans. For en vakker måte å vaske føttene Hans på — tårer av anger! Bedre enn det Han kunne ha fått fra den gamle fariseeren, gamle sjølutnevnte konfesjonelle vann. Han hadde vann fra anger, hennes store salte tårer som traff føttene Hans. Hun, med sitt vakre hår, vasket og tørket føttene Hans mens hun sa, "Åh, jeg kan ikke si det." Hun tørket føttene Hans mens tårene fortsatte å strømme.

My, Jesu just watched her. After awhile she took the alabaster box out. She was ashamed to stand up to put it on his head. She thought, "If I can just sit at his feet, that'll be good enough."
Some of you want to be the big shots. His feet's good enough for me. His Word is sufficient. As long as I know that I'm in Him, and his Word in me, that's good enough. When I get over there, if I can just put my hands on his feet, that's enough. That'll be all right, that's all I ask. I think that's the way we all feel. Washing his feet, tears of water of repentance, that's what He wants his dirt washed off with. Repentance---not penance---repentance.

Jesus så bare på henne. Etter en stund tok hun frem alabasterboksen. Hun skammet seg for å reise seg og helle det over Hans hode. Hun tenkte: "Hvis jeg bare kan sitte ved Hans føtter, vil det være godt nok."
Noen av dere ønsker å være store og betydningsfulle. Hans føtter er godt nok for meg. Hans Ord er tilstrekkelig. Så lenge jeg vet at jeg er i Ham, og Hans Ord er i meg, er det godt nok. Når jeg kommer dit, hvis jeg bare kan legge hendene på Hans føtter, er det nok. Det er alt jeg ber om. Jeg tror det er slik vi alle føler. Å vaske Hans føtter med tårene våre i angerens vann, det er det Han vil at Hans skitt skal vaskes bort med. Anger – ikke botsøvelser – anger.

Washing his feet, wiping them with her hair, directly she reached in nervously. She got the alabaster box and she hit it, and she was so nervous. And she broke the end of it, poured it all upon his feet, and she was real nervous. And then she reached back, and began to wipe his feet. [Brother Branham makes sound like kissing.] "I want to…" She looked up.
She noticed his eyes was off of her then. What's going on all the time in the room? There was not a move made. What's the matter? Everything stopped. Oh, I can see that self-styled Pharisee, the meanest rascal in the country. Oh, he's red in the face. He's so humiliated. Somebody said, "Amen." Why, somebody say "Amen" in his church, "Hmmm." You disturb him.
… little power of God… He happens to say a word… He made mistake somewhere, and said, "Jesus Christ come to save sinners."
Somebody say, "Glory to God!"
"Oh! Hummm. Ushers, put them out. Yeah, they disturb me." They disturb me when they don't say it.
So there … he was so humiliated. Oh, plumb down to… Oh, he was just… (I have to quit.) He was so humiliated. He was looking at Him, and he said within himself, nodding to them cardinals, "You see, I told you. If that man was a prophet, He would know what kind of a woman that was."

Hun vasket føttene Hans og tørket dem med håret sitt. Med nervene i spenn, strakte hun seg etter alabasterboksen. Hun knuste den forsiktig og helte innholdet over føttene Hans. Hun var tydelig nervøs. Deretter begynte hun å tørke føttene Hans [Bror Branham lager lyd som om noen kysser.] "Jeg vil…" Hun så opp.
Hun la merke til at blikket Hans var løftet fra henne. Hva foregikk i rommet? Ingen bevegelse. Hva var galt? Alt hadde stoppet opp. Jeg kan se den egenrettferdige fariseeren, den sleipeste fyren i området. Ansiktet hans er rødt av skam. Noen sa "Amen." Å si "Amen" i hans menighet, "Hmmm." Det forstyrrer ham.
…lite kraft av Gud… Han sier et ord… Han gjorde en feil et sted og sa: "Jesus Kristus kom for å frelse syndere."
Noen sier: "Ære være Gud!"
"Oh! Hummm. Vakter, sett dem ut. Ja, de forstyrrer meg." De forstyrrer meg når de ikke sier det.
Så der... han var så ydmyket. Helt ned til... Å, han var bare… (Jeg må slutte nå.) Han var så ydmyket. Han så på Ham og sa til seg selv, nikkende til de andre kardinalene: "Ser dere, jeg sa det. Hvis den mannen var en profet, ville Han vite hva slags kvinne det var."

Sure, He did. She was a million times better off than him, though he was a church member. she was a prostitute. Shame on you miserable, poor, church members that knows no more about God than that. Humiliated! Said, "I told you. I told you, see. If He was a prophet, if He was a prophet, He'd know that. He's no prophet."
But Jesus could discern his thoughts. So He raised Himself up. The little woman stood, her hair hanging down her … over her shoulders, down about her waistline; the tears streaked down, and grease all over her mouth from kissing his feet, great, big, pretty brown eyes. Wonder what He's going to say? Looks down at her

Ja, det gjorde Han. Selv om han var et menighetsmedlem, hadde hun det millioner ganger bedre enn ham. Hun var prostituert. Skam på dere elendige, fattige menighetsmedlemmer som vet så lite om Gud! Ydmyket! De sa, "Jeg sa det jo. Jeg sa det, ser du. Hvis Han var en profet, hvis Han var en profet, ville Han visst det. Han er ingen profet."
Men Jesus kunne skjelne deres tanker. Så Han rettet Seg opp. Den lille kvinnen sto der, håret hang ned over skuldrene og ned til midjen; tårene rant, og det var smuss rundt munnen etter å ha kysset føttene Hans. Hun hadde store, vakre, brune øyne. Hva vil Han si? Han ser ned på henne.

He said, "Simon, I got something to talk to you about. [Oh, self-styled poor miserable hypocrite, professing to be a servant of Christ.] I got something to say to you. You invited me to come here, and I come. I left my busy schedule. [He always does. That's right. He come here. He's here now. Sure.] I left my busy schedule because you invited me to come. And when I got to the door you didn't wash my feet, you didn't anoint my head, and you never give me a kiss welcome. But this woman, ever since she's been here she's done nothing but wash my feet with tears, and wipe them with her hair. She anointed me."
Now what's He going to do? There she's standing there, her big eyes looking up at Him. What's the verdict? O God, let that be my verdict. Let that be what I hear when I try to do Him a service. Though I have to say things to my people that cuts me to pieces inside, but I got to do Him a service. It's written in the Word. I must do it! We must do it, brethren. Regardless of what the price is, we've got to do it. It's a service that God requires. Preach the Word.

Han sa: "Simon, jeg har noe å snakke med deg om. [Å, selvutnevnte fattige elendige hykler, som hevder å være en tjener av Kristus.] Jeg har noe å si deg. Du inviterte meg hit, og jeg kom. Jeg forlot min travle timeplan. [Han gjør det alltid. Det stemmer. Han kom hit. Han er her nå. Ja.] Jeg forlot min travle timeplan fordi du inviterte meg. Og da jeg kom til døren, vasket du ikke føttene mine, du salvet ikke hodet mitt, og du ga meg aldri et velkomstkyss. Men denne kvinnen, helt siden hun kom hit, har hun ikke gjort annet enn å vaske føttene mine med tårer og tørke dem med håret sitt. Hun har salvet meg."
Hva skal Han gjøre nå? Der står hun, med store øyne som ser opp på Ham. Hva blir dommen? Å Gud, la det bli min dom. La det være det jeg hører når jeg prøver å gjøre Ham en tjeneste. Selv om jeg må si ting til folket mitt som river meg i stykker innvendig, må jeg gjøre Ham en tjeneste. Det står skrevet i Ordet. Jeg må gjøre det! Vi må gjøre det, brødre. Uansett hva prisen er, må vi gjøre det. Det er en tjeneste Gud krever. Forkynn Ordet.

Look at her. She was spellbound. "What's He going to do, condemn me?"
Then He looked and He said, "And I say unto her, her sins which were many, are all forgiven her." Her sins which were many, are all forgiven her.
That's the verdict I want to hear. I want to try through my life to do God's work. You want to try the same. And the verdict at the end will be the same thing, "Thy sins which are many, are all forgiven thee." Let's bow our heads just a moment.

Se på henne. Hun var trollbundet. "Hva skal Han gjøre, fordømme meg?"
Så så Han på henne og sa: "Og Jeg sier til henne, hennes synder som var mange, er alle tilgitt." Hennes synder som var mange, er alle tilgitt.
Det er den dommen jeg ønsker å høre. Jeg vil gjennom livet mitt prøve å gjøre Guds arbeid. Du vil prøve det samme. Og dommen til slutt vil være den samme: "Dine synder som var mange, er alle tilgitt." La oss bøye hodene våre et øyeblikk.

We have invited Him, and He's come. All through the churches this week, with my brethren, we've prayed Jesus be here. I stood up on top of South Mountain the other day, said to my wife, "Look down through that valley. How many times in the last hour has God's name been taken in vain? How many adulteries was committed since last night in that valley?"
She said to me, "Billy, what did you come here for then?"
I said, "Honey, but down scattered through that big Maricopa Valley, that one day was nothing but cactus and lizards, there's been many a prayer went up in the last twenty-four hours. Real borned-again saints of God, they're praying that the sinner will make his way to this convention."

Vi har invitert Ham, og Han har kommet. Gjennom hele denne uken, med mine brødre, har vi bedt om at Jesus skal være her. Jeg sto oppe på South Mountain forleden dag og sa til min kone, "Se ned over den dalen. Hvor mange ganger i den siste timen har Guds navn blitt misbrukt? Hvor mange utroskap har blitt begått siden i går kveld i den dalen?"
Hun sa til meg: "Billy, hva kom du hit for da?"
Jeg svarte: "Kjære, nede spredt gjennom den store Maricopa-dalen, som en gang bare var kaktus og øgler, har det vært mange bønner som har steget opp de siste tjuefire timene. Ekte gjenfødte hellige av Gud ber om at synderen vil finne sin vei til dette stevnet."

And He's come. He's here. I know He is. Let's make Him welcome with our few tears from our cold, hard hearts. Let's wash his feet this morning. Let's tell Him we love Him, going to serve Him from now on, hear that great eternal verdict, "Thy sins which are many, are all forgiven thee."
Going to ask you a solemn question. I want it from your heart. If there's men and women here, which there is, that's not lived right with God, and You'd like to hear the verdict that woman heard that day, "Thy sins which are many, are all forgiven thee," will you raise up your hands? Now don't nobody look. Let me and the Lord look. Raise up your hand. God bless you. God bless you. Bless you. Bless you, all around.
Now church members, you here that knows that you've never been borned again… And yet Jesu is here. You know you'd be ashamed if He'd happen to make you shout his praise, or try to tell you to testify to somebody. You raise up your hand and say, "Jesu, I'm sorry. I want to be a real borned-again Christian from today." Raise your hand. Bless you. God bless you.

Han har kommet. Han er her. Jeg vet det. La oss ønsker Ham velkommen med noen tårer fra våre kalde, harde hjerter. La oss vaske hans føtter denne morgenen. La oss fortelle Ham at vi elsker Ham, at vi skal tjene Ham fra nå av, og høre den store evige dommen: "Dine synder, som er mange, er tilgitt."
Jeg skal stille deg et høytidelig spørsmål, og jeg ønsker at du svarer fra hjertet. Hvis det er menn og kvinner her, som ikke har levd rett med Gud, og dere ønsker å høre den dommen som kvinnen hørte den dagen: "Dine synder, som er mange, er tilgitt," vennligst løft opp hånden. Nå, ingen må se seg rundt. La meg og Herren se. Løft opp hånden. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Velsigne deg, velsigne dere alle rundt.
Og dere menighetsmedlemmer som er her, og vet at dere aldri har blitt født på ny... Og likevel er Jesus her. Dere vet dere ville være skamfulle hvis Han fikk dere til å rope Hans pris eller vitne for noen. Løft opp hånden og si: "Jesus, jeg er lei meg. Jeg ønsker å være en virkelig gjenfødt kristen fra i dag." Løft opp hånden. Velsigne deg. Gud velsigne deg.

Now some of you Pentecostal women, with short bobbed hair, shame on you. Now you know you're wrong. If you didn't know it till now, you know it now. Are you ashamed of it? If you are, raise up your hand. Don't nobody look. God bless you. That takes a real lady to do that. God bless you. That's right. God bless you. That's right. Sure you are. Sure you're ashamed.
You mean to tell me that you got bobbed hair and not ashamed of it? Trying to please men instead of God? Don't you realize that as long as you don't… You'll never from this day on ever be able to go any farther with God. This is the thing that bypass you, right here.
Say you got the Holy Ghost, dance in the Spirit, speak in tongues? You've relied too much on that, instead of that still small voice. You can have mental emotions, but your life proves what you are. Can you get grapes on a pumpkin vine? Cucumbers on a watermelon vine? You know you're wrong. Raise up your hand. Be lady enough to do that. Many of you haven't raised your hands, many of … God bless you, there's a host of them now.
You men that permitting … some of you preachers, shame on you. You Full Gospel preachers let your wife do a thing like that. Shame on you. God have mercy on your soul, brother, with not the very decency enough to preach the gospel. Are you afraid of her?

Noen av dere pinsekvinner, med kortklipt hår, burde skamme dere. Dere vet at det er galt. Hvis dere ikke visste det før nå, vet dere det nå. Skammer dere dere over det? Hvis dere gjør det, løft hånden. Ikke la noen se. Gud velsigne dere. Det krever en ekte dame å gjøre det. Gud velsigne dere. Det er riktig. Gud velsigne dere. Ja, dere skammer dere.
Mener dere å fortelle meg at dere har kortklipt hår og ikke skammer dere over det? Forsøker dere å behage menn istedenfor Gud? Forstår dere ikke at så lenge dere ikke… fra og med denne dagen vil dere aldri kunne komme nærmere Gud. Dette er det som holder dere tilbake, akkurat her.
Dere sier at dere har Den Hellige Ånd, danser i Ånden, taler i tunger? Dere har stolpet for mye på det, istedenfor den stille, lille stemmen. Dere kan ha mentale følelser, men livet deres beviser hva dere egentlig er. Kan dere få druer på en gresskarstokk? Agurker på en vannmelonranke? Dere vet at dere tar feil. Løft hånden. Vær dame nok til å gjøre det. Mange av dere har ikke løftet hendene. Gud velsigne dere, nå er det mange som gjør det.
Dere menn som tillater… noen av dere forkynnere, burde skamme dere. Dere Full Evangelium forkynnere lar kona deres gjøre noe slikt. Skam dere. Gud ha barmhjertighet med sjelen deres, Bror, når dere ikke har anstendighet nok til å forkynne evangeliet. Er dere redde for henne?

What about some of you that smoke cigarettes, still claim to be Pentecostal, still take a sociable drink with the boss. Some of you businessmen, still haven't give up your things of the world, you want to… You've got to have a little sociable drink on Christmas. Shame on you. Shame on you! Don't you know Jesu is going to condemn you on that day? You know you're wrong.
Some of you has even bypassed the Word in these last days. Churches are getting formal. Something's wrong. Your congregation won't stand by… I know some of you preachers are innocent. You go out here preaching the Word just as hard as you can. That congregation… Lay it on, brother! God will hold them responsible.

Hva med dere som fortsatt røyker sigaretter og hevder å være pinsevenner, eller tar en sosial drink med sjefen? Dere forretningsmenn som ennå ikke har gitt opp verdens ting; dere føler at dere må ta en liten sosial drink til jul. Skam dere. Vet dere ikke at Jesus vil dømme dere på den dagen? Dere vet at dere gjør galt.
Noen av dere har til og med ignorer Ordet i disse siste dager. Menighetene blir formelle. Noe er galt. Menigheten deres holder ikke ut. Jeg vet at noen av dere forkynnere er uskyldige. Dere går ut og forkynner Ordet så hardt dere kan. Den menigheten… Stå på, Bror! Gud vil holde dem ansvarlige.

Some of you haven't loved Him like you should. Some of you are real honorable Christians, and you haven't loved Him like you ought to. And you know you're guilty. You don't pray enough. I'm going to put up my hand now. I don't pray enough. I'm ashamed of myself. I'm ashamed of my life. I asked Him to come to this meeting, and I'm ashamed of my life before Him. I'm with you. I'm ashamed of my life before Jesu. Bless his heart, He came from heaven this morning to visit us. Came to us to talk to us, to speak to us. He's speaking to us right now, that little still small voice down in our heart. There might not be rushing mighty winds. We've had so much of that.
Let's veil our face this morning with shame. I'm ashamed to be Pentecostal with the life that I live. I'm ashamed I have no more power in his presence. I'm ashamed that I'm no more of an example of a Christian before my people. Jesu, have mercy on me. God, I'm not without fault. I need correcting, too, and your Holy Spirit's speaking to me.

Noen av dere har ikke elsket Ham som dere burde. Noen av dere er ærede kristne, men har ikke elsket Ham som dere skulle. Og dere vet at dere er skyldige. Dere ber ikke nok. Jeg vil rette opp hånden min nå. Jeg ber ikke nok. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg over livet mitt. Jeg ba Ham komme til dette møtet, og jeg skammer meg over livet mitt foran Ham. Jeg er med dere. Jeg skammer meg over mitt liv foran Jesus. Velsigne Ham, Han kom fra himmelen i morges for å besøke oss. Han kom til oss for å snakke med oss, for å tale til oss. Han taler til oss akkurat nå, den lille stille stemmen i hjertet vårt. Kanskje er det ingen støyende, mektige vinder. Vi har hatt så mye av det.
La oss dekke ansiktet vårt i skam denne morgenen. Jeg skammer meg over å være pinsevenn med det livet jeg lever. Jeg skammer meg over at jeg ikke har mer kraft i Hans nærvær. Jeg skammer meg over at jeg ikke er et bedre eksempel på en kristen for folket mitt. Jesus, vær nådig mot meg. Gud, jeg er ikke feilfri. Jeg trenger også korreksjon, og Din Hellige Ånd taler til meg.

We want to talk to You, Lord. We want You to forgive us. We want to be real Pentecostals, Lord. We want to be really filled with the Spirit. We're not ashamed of tears, we're not ashamed of You in no manner. And this morning You've visited us, and we want to wash your feet. We want to give You our lives. We want to be real Christians. We want the fruit of the Spirit in our lives---meek, gentle, loving one another, forgiving one another. God, for Christ's sake, forgave us. We want to be like Him. He was our example.
All that has that desire in their hearts, that you'd just like to bow your head this morning in his presence, knowing that we're guilty, too; that you'd just like to wash his feet, too, would you stand quietly to your feet now. God bless you. My wife used to sing a song: "Dear Jesus, I love Thee, I love Thee. If ever I loved Thee, dear Jesus, it's now." Let's bow our heads now, everybody.

Vi ønsker å tale til Deg, Herre. Vi ber Deg tilgi oss. Vi ønsker å være ekte pinsevenner, Herre. Vi ønsker å være fylt med Ånden. Vi skammer oss ikke over tårer, vi skammer oss ikke over Deg på noen måte. Denne morgenen har Du besøkt oss, og vi ønsker å vaske Dine føtter. Vi ønsker å gi Deg våre liv. Vi ønsker å være sanne kristne. Vi ønsker Åndens frukter i våre liv—ydmykhet, mildhet, å elske hverandre, å tilgi hverandre. Gud, for Kristi skyld, tilgav oss. Vi ønsker å være som Ham. Han var vårt eksempel.
Alle som har dette ønsket i sine hjerter, som bare vil bøye hodet i Hans nærvær denne morgenen, vitende om at vi også er skyldige; som også ønsker å vaske Hans føtter, vil dere reise dere stille nå. Gud velsigne dere. Min kone pleide å synge en sang: "Kjære Jesus, jeg elsker Deg, jeg elsker Deg. Hvis jeg noen gang har elsket Deg, kjære Jesus, er det nå." La oss bøye hodene nå, alle sammen.

Our heavenly Father, we have been so indifferent towards You. We have mistreated You. We've mistreated the cause. We have been indifferent. I pray for that poor woman just now, that the devil … trying to get her away. Go after her, Holy Spirit. Don't let her alone. Go after her, Jesus. That devil crying, may he come out in the name of the Lord Jesus. May that poor lost soul be saved.
We're sorry, Lord. Move upon us with your Holy Spirit. Fill us with the goodness of God. Pour out of your blessings, Lord. We're washing our hearts with the water of the Word. Come into our lives, Lord. Sit down at our table. Sit down and dine with us today, Lord. We'll take You just now as our Saviour. We'll take You as our guide and our King. And let the Holy Ghost just bathe our souls in his presence, giving us love, and mercy and understanding.

Himmelske Far, vi har vært så likegyldige overfor Deg. Vi har mishandlet Deg. Vi har mishandlet saken. Vi har vært likegyldige. Jeg ber nå for den stakkars kvinnen, at djevelen prøver å få bort. Gå etter henne, Hellige Ånd. La Henne ikke være alene. Gå etter henne, Jesus. Måtte den djevelen komme ut i Herrens Jesu navn. Måtte den stakkars fortapte sjelen bli frelst.
Vi er lei oss, Herre. Beveg Deg over oss med Din Hellige Ånd. Fyll oss med Guds godhet. Øs ut Dine velsignelser, Herre. Vi vasker våre hjerter med vannet av Ordet. Kom inn i våre liv, Herre. Sett Deg ved vårt bord. Sett Deg ned og spis med oss i dag, Herre. Vi tar Deg nå som vår Frelser. Vi tar Deg som vår veileder og vår Konge. Og la Den Hellige Ånd bade våre sjeler i Sin nærvær, og gi oss kjærlighet, barmhjertighet og forståelse.

May every minister take a new hold. May the Businessmen, may this organization, may every church member, every person in here feel Jesus take his place in their heart just now. Grant it, Lord. We love You, and give You our lives, welcome You to the convention. We are going to baptize the people out here this afternoon. We're going to make altar calls. We're going to praise You in songs. We're going to praise You in the Word. We're going to praise You with all that we've got, to let the people know that we are not ashamed of the gospel of Jesus Christ, for it is the power of God unto salvation.

Må hver forkynner få et fornyet grep. Må Forretningsmennene, må denne organisasjonen, må hvert menighetsmedlem og hver person her inne, føle at Jesus tar Sin plass i deres hjerte akkurat nå. Innvilg det, Herre. Vi elsker Deg, og gir Deg våre liv og ønsker Deg velkommen til stevnet. I ettermiddag skal vi døpe mennesker her. Vi skal holde alterkall. Vi skal prise Deg i sanger. Vi skal prise Deg i Ordet. Vi skal prise Deg med alt vi har, for å la folk vite at vi ikke skammer oss over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse.

We should go from here living different lives because of your visit with us. We will not try to be like Pharisee. We know that You are the King of prophets; You're the God-prophet that speaks in our hearts now. And we pray that You'll discern our hearts, and reveal to us our causes that's hindering the great move of God in this last day; that from here may go anointed ministers, anointed men and women with such an inspiration on them of the loving Lord Jesus, until there'll be a revival break out all the way across the continent. Grant it, Lord.

Vi bør dra herfra og leve annerledes liv på grunn av Ditt besøk hos oss. Vi skal ikke forsøke å være som fariseerne. Vi vet at Du er kongen av profetene; Du er Gud-profet som taler til våre hjerter nå. Vi ber om at Du skal bedømme våre hjerter og åpenbare for oss de årsakene som hindrer Guds store verk i denne siste tid. Måtte det fra dette stedet gå ut salvede forkynnere, salvede menn og kvinner med en slik inspirasjon av den kjærlige Herren Jesus, at en vekkelse vil bryte ut over hele kontinentet. Innvilg det, Herre.

We know You've come on our invitation, and we're going to make You as welcome as we know how in each one of our lives. We stand with this benediction in our heart, Lord, saying that we love You, Lord Jesus. We bless You. You're above every organization. You're above the things of the world. You're above our dressing. You're above our everything. You're God! You're above our emotions. You're God! And we love You with all of our hearts. Receive us, O Lord, as we raise our hands to You, to give You praise. The great King of glory sits in our midst this morning. We praise Thee, and commit ourselves to Thee. Through the name of the Lord Jesus, we bless this people.
Do you love Him? Do you reconsecrate your lives to Him, men and women? Raise your hands, and say, "Jesus, I prayed, too, that You'd come to this convention. Now I consecrate myself to Thee. From this hour on let me be wholly thine. May my walking, talking, and association, prove that I'm sealed by the Holy Ghost, the way I live, talk, and walk."

Vi vet at Du har kommet på vår invitasjon, og vi vil gjøre Deg så velkommen som vi kan i hvert enkelt av våre liv. Vi står her med denne velsignelsen i våre hjerter, Herre, og sier at vi elsker Deg, Herre Jesus. Vi priser Deg. Du er over enhver organisasjon. Du er over verdens ting. Du er over vår påkledning. Du er over alt for oss. Du er Gud! Du er over våre følelser. Du er Gud! Og vi elsker Deg av hele vårt hjerte. Ta imot oss, O Herre, idet vi løfter våre hender til Deg, for å gi Deg ære. Den store Ærens Konge sitter midt iblant oss denne morgenen. Vi priser Deg, og overgir oss til Deg. I Herrens Jesu navn, velsigner vi dette folket.
Elsker dere Ham? Overgir dere livene på nytt til Ham, menn og kvinner? Løft hendene og si: "Jesus, jeg ba også om at Du skulle komme til dette stevnet. Nå overgir jeg meg til Deg. Fra denne stund vil jeg være helt Din. Må min vandring, tale og omgang bevise at jeg er beseglet av Den Hellige Ånd, gjennom måten jeg lever, taler og går på."

Give us a chord on the piano, "I Love Him." Do you really mean it? Say "Amen" if you do. Do you really love this expression to Jesus as we sing it together? All together in the old-fashioned way now. "I Love Him! I love Him, because He first loved me." All together now let's go.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Gi oss en akkord på pianoet til "Jeg Elsker Ham". Mener dere det virkelig? Si "Amen" hvis du gjør det. Elsker du virkelig denne uttrykksmåten til Jesus når vi synger den sammen? Alle sammen nå, på den gammeldagse måten. "Jeg Elsker Ham! Jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg." Alle sammen nå, la oss synge.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

[Brother Branham talks aside to someone.] Just a moment, in relaxing, just keep the prelude. Satan had interrupted the little woman, ran her from the building. The Holy Spirit caught her out there and brought her back. She's in the meeting now, relaxed. "In my name they shall cast out devils." Power is in sweetness and humility. That's what makes things great because it's humble and sweet.
Don't you love Him? Now all together again with our eyes closed and our hands raised towards heaven, all your heart.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Let's sing it one more time.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

[Bror Branham snakker med noen på siden.] Et øyeblikk, i avslapping, bare hold preludiet. Satan hadde avbrutt den lille kvinnen og jaget henne ut av bygningen. Den Hellige Ånd fanget henne der ute og førte henne tilbake. Hun er nå i møtet, avslappet. "I Mitt navn skal de drive ut onde ånder." Kraft ligger i sødme og ydmykhet. Det er det som gjør ting store, fordi det er ydmykt og søtt.
Elsker du Ham ikke? La oss nå alle sammen, med øynene lukket og hendene løftet mot himmelen, med hele ditt hjerte.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgata kors.
La oss synge det en gang til.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgata kors.