Lammets Bryllup

Norsk tittel: Lammets Bryllup
Original tittel: The Marriage Of The Lamb
Dato: 1962-01-21
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I tell you, sometimes I believe that the hour we pass from this earth into the other, I believe sometime when… The river's going to be hard to cross anyhow, you know. I believe maybe the Lord says to our loved ones, "Go down to the river, and meet them down there." For as Jacob said, we'll be gathered with our people some day.
I too am looking for that day to come. And then, when I get through with this life here, or God gets through with me here, and I see that I've taken every fort that I could, went through every briar patch and climbed every hill, I want to look back, see where I've been. When I come down to the river, I've always said, like… The colored folks here, they have a little song they sing, "I don't want no trouble at the river." I want to get it all straightened up now.
Just maybe put the sword back in the sheath, and take off the helmet, and lay it down on the beach, and raise up my hands, and holler, "Bring out the lifeboat, Father. I'm coming home this morning." He'll be there. Don't worry. I believe that. I think that's the desire of every one of our hearts.

Norsk:

Jeg tror noen ganger at når vi forlater denne jorden og går over til den andre siden, vil det å krysse elven uansett være vanskelig. Kanskje vil Herren si til våre kjære: "Gå ned til elven og møt dem der." Som Jakob sa, vil vi en dag bli samlet med vårt folk.
Jeg ser også frem til den dagen. Når jeg er ferdig med dette livet, eller Gud er ferdig med meg her, og jeg kan se tilbake på alle utfordringene jeg har overvunnet, ønsker jeg å se hva jeg har oppnådd. Når jeg kommer ned til elven, vil jeg, som de fargede folkene her har som en liten sang: "Jeg vil ikke ha noen problemer ved elven." Jeg ønsker å ordne alt nå.
Kanskje vil jeg legge sverdet tilbake i sliren, ta av hjelmen og legge den ned på stranden, løfte hendene og rope, "Send ut livbåten, Far. Jeg kommer hjem i dag." Han vil være der. Ikke bekymre deg. Jeg tror det. Jeg tror det er hjertets ønske for oss alle.

Now, it's indeed a grand privilege to be here tonight with this lovely pastor and his church, and this wonderful work, and these who are sojourning in Christ in this end of Phoenix. For truly, we are sojourners. We are pilgrims and strangers here; we're seeking a city, as I was speaking this morning down to Brother Fuller's tabernacle, on "The Royal Seed."

Nå er det virkelig et stort privilegium å være her i kveld med denne flotte pastoren og hans menighet, dette vidunderlige arbeidet, og alle som reiser i Kristus på denne siden av Phoenix. For vi er sannelig vandrere og fremmede her; vi søker en by, slik jeg talte om i morges i Bror Fullers tabernakel, om "Den Kongelige Sæd."

If the woman isn't connected with the man in trueness, then it isn't her husband. It's just a man she's taken a vow to live with, and she took a wrong vow. She pledged to love him, and she said she loved him; and she didn't do it. All the time the man is deceived. But there's one thing sure, friends, we're not going to deceive Christ. He knows his own.

Hvis kvinnen ikke er forbundet med mannen i sannhet, er han ikke hennes ektefelle. Det er bare en mann hun har avlagt et løfte om å leve med, og hun avla et feil løfte. Hun lovet å elske ham, sa at hun elsket ham, men gjorde det ikke. Hele tiden er mannen bedratt. Men én ting er sikkert, venner: Vi kommer ikke til å bedra Kristus. Han kjenner Sine egne.

But, you see, first, decision's made, next engagement, then promise, and then the ceremony. And that's when the bride takes the bridegroom's name. She is no more, then, of her own name; she takes the bridegroom's name.
And then when the church has the ceremony, makes their promises, then she takes the bridegroom's name. Then she's no longer a church of the world; she's the church of the Lord Jesus Christ. Amen. Not … I don't mean that by name---I mean that by birth, by nature, by the power of God. By the revealed truth of God in the heart she becomes a Christian church, the great, universal apostolic Christian church. She becomes a part of Christ. When she does that, she… Christ injects into her his own Spirit, his own life. And the Bible said to Adam and Eve there, "You're no longer twain, but one." And when the woman church is married to Christ, they're no longer two. They are one, Christ in you. Amen. That's it. His life has been brought into you. Then you become the bride.

Men, dere ser, først blir beslutningen tatt, deretter følger forlovelsen, så kommer løftet, og til slutt seremonien. Det er da bruden tar brudgommens navn. Hun bærer ikke lenger sitt eget, men tar brudgommens navn.
Når menigheten gjennomfører seremonien og avgir sine løfter, tar den brudgommens navn. Da er den ikke lenger en menighet av verden, men Herrens Jesu Kristi menighet. Amen. Jeg mener ikke bare i navnet, men i fødsel, natur, og ved Guds kraft. Ved den åpenbarte sannheten i hjertet blir hun en kristen menighet, den store universelle apostoliske kristne menighet. Hun blir en del av Kristus. Når hun gjør det, injiserer Kristus Sitt eget Ånd, sitt eget liv, inn i henne. Som Bibelen sa til Adam og Eva: "Dere er ikke lenger to, men ett." Når kvinne-menigheten er gift med Kristus, er de ikke lenger to, men ett – Kristus i deg. Amen. Det er det. Hans liv har blitt innlemmet i deg. Da blir du bruden.

I appreciate all these standing around the altar. My prayer for you that God will give you the desire of your heart tonight, and make you real sainted people.
Some of these young folks… Here's Indians, Spanish, Mexican, all standing around, people who's claimed to be Christians maybe for years, but see they was wrong. They want to be right. "Blessed are they that hunger and thirst for righteousness: for they shall be filled." Condemned, ready to make it right with God through the fiery altars of the judgment of God. Got to meet it somewhere, friends. You've got to meet it somewhere, so meet it here. Don't wait till in the morning. You may be killed tonight in an accident going home.

Jeg setter pris på alle dere som står rundt alteret. Min bønn for dere er at Gud vil gi dere deres hjertes ønske i kveld, og gjøre dere til virkelige hellige mennesker.
Her er noen av våre unge her... Vi har indianere, spanske, meksikanske, alle samlet her, mennesker som kanskje har hevdet å være kristne i mange år, men ser at de har tatt feil. De ønsker å bli rettferdige. "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes." Fordømt, klar til å gjøre opp med Gud gjennom de brennende altere av Guds dom. Vi må møte det et sted, venner. Vi må møte det et sted, så møt det her. Ikke vent til i morgen. Du kan bli drept i kveld i en ulykke på vei hjem.

Just recently in a meeting I made an altar call, and I called, like this up in Ohio. And that night, I left the building, and been gone about fifteen minutes. And I heard somebody screaming on the side of the road, and I stopped and went over there. A car had had an accident, run into another one. And a woman that had sat there so nervous she pulled off her ring, she was so nervous, she was killed. And she was talking to her daughter on the road down when she was driving. They had her there ready for the hospital. And both of them should have come to the altar. And the daughter said, "Mother … the last words she said to me before the car struck, 'I did wrong tonight. I know I did.'" And there her life was called.

Nylig i et møte gjorde jeg en alterkall, som jeg også gjorde i Ohio. Den kvelden forlot jeg bygningen og hadde vært borte i omtrent femten minutter. Jeg hørte noen skrike ved veikanten og stoppet for å undersøke. En bil hadde vært i en ulykke og kollidert med en annen. En kvinne, så nervøs at hun tok av seg ringen, var død. Hun hadde snakket med datteren mens hun kjørte. De forberedte henne for sykehuset. Begge skulle ha kommet til alteret. Datteren sa: "Mor … de siste ordene hun sa til meg før bilen traff, var 'Jeg gjorde feil i kveld. Jeg vet jeg gjorde det.'" Og der ble livet hennes kalt.

Thank you, brother. The Lord bless you. Good evening, friends. It certainly is a privilege again tonight to be here in Fellowship Tabernacle. When I passed by this afternoon, and looked at where it was at, and I seen the word "Fellowship," that suited me just right. I like that, "Fellowship." That's what we believe in.
An old friend of mine, which has just gone home to be with the Lord… Many of you might have knowed him---Dr. F. F. Bosworth---many of you. He was here in Phoenix, I believe, with me one time. A very gallant soul, and he was … had a … he was a sainted old man, but had a sense of humor. And he said to me once, he said… I kept talking about "Fellowship."
And he said, "Brother Branham, you know what fellowship is?"
And I said, "Well, I think so, Brother Bosworth."
He said, "It's two fellows in one ship."
And that's about right, sharing room with each other.

Takk skal du ha, Bror. Herren velsigne deg. God kveld, venner. Det er virkelig et privilegium å være her i Fellowship Tabernacle i kveld. Da jeg kjørte forbi i ettermiddag og så stedet, merket jeg meg ordet "Fellowship," og det passet meg perfekt. Jeg liker "Fellowship." Det er noe vi tror på.
En gammel venn av meg, som nettopp har gått hjem til Herren… Mange av dere kjente kanskje til ham—Dr. F. F. Bosworth—mange av dere. Han var her i Phoenix med meg en gang, tror jeg. En meget tapper sjel og en hellig mann, men han hadde også en sans for humor. En gang sa han til meg... Jeg snakket stadig om "Fellowship."
Han sa: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg svarte: "Vel, jeg tror det, Bror Bosworth."
Han sa: "Det er to personer i én båt."
Og det er omtrent riktig, å dele plass med hverandre.

And I seen many of you put up your hands of knowing Brother Bosworth. Being that you knew him, I'd just like to speak a word of his last moments here on earth. I'd knowed him for some time. And he was out here preaching the gospel and praying for the sick before I was born. So, you can see what age he was. The Lord let him live, I think, about eighty-five years, something like that---and still a gallant old man when he died.

Jeg har sett mange av dere rekke opp hendene for å vise at dere kjente Bror Bosworth. Siden dere kjente ham, vil jeg gjerne si noen ord om hans siste øyeblikk her på jorden. Jeg hadde kjent ham i en tid. Han forkynte evangeliet og ba for de syke før jeg ble født. Så dere kan forstå hvor gammel han var. Herren lot ham leve, tror jeg, til rundt åttifem år — og han var fortsatt en modig, gammel mann da han døde.

When he was seventy-five, I believe it was, he and I were at the … I believe the Edgemont Hotel in Miami. And we'd had our supper, and walked out to the seashore where the waves were coming in, to watch the moon come up. And here I was about forty years old, my shoulders drooped down, walking out like that. And him, about seventy-five, just as straight as he could be. And I looked at him, and I admired him. And I said, "Brother Bosworth, I want to ask you a question."
He said, "Go right ahead, Brother Branham."
And I said, "When were you your best?"
He said, "Right now."
Well, then I felt ashamed of myself.
And he said, "You forget that I'm just a kid, living in an old house," he said.

Da han var femogsytti, tror jeg det var, var han og jeg på ... jeg mener Edgemont Hotel i Miami. Vi hadde spist middag og gikk ut til kysten der bølgene slo inn for å se månen stige opp. Der var jeg, omtrent førti år gammel, med hengende skuldre, mens han, som var rundt femogsytti, gikk rett som en stokk. Jeg så på ham og beundret ham. Jeg sa: "Bror Bosworth, jeg vil stille deg et spørsmål."
Han svarte: "Gå rett på sak, Bror Branham."
Jeg spurte: "Når var du på ditt beste?"
Han svarte: "Akkurat nå."
Da følte jeg meg skamfull.
Han sa: "Ikke glem at jeg bare er en guttunge som bor i et gammelt hus."

And that was Brother Bosworth.
When I heard that he was going to meet the Lord, I just almost burnt the tires from my car going down to Miami to see him. And when wife and I got there… And the Bosworth family and our family had been great friends. And we went in. The old patriarch laying on a little couch, and he'd raised up his little bald head, little thin arms held out to me like that. The tears running down my cheeks, I grabbed him in my arms, and I cried, "My father, my father, the chariots of Israel, and the horsemen thereof." Because, if there ever was an old man that ever put dignity in the Pentecostal move, it was Brother Bosworth. He certainly was. He was a great flower.

Det var Bror Bosworth. Da jeg hørte at han var i ferd med å møte Herren, kjørte jeg nesten dekkene av bilen min på vei ned til Miami for å se ham. Da kona og jeg kom dit… Bosworth-familien og vår familie hadde vært nære venner. Vi gikk inn. Den gamle patriarken lå på en liten sofa, og han løftet sitt lille, skallede hode og tynne armer mot meg. Med tårer rennende nedover kinnene mine, omfavnet jeg ham og gråt, "Min far, min far, Israels vogner og ryttere."
For hvis det noen gang har vært en gammel mann som bidro med verdighet i den pinsebevegelsen, var det Bror Bosworth. Han var virkelig en stor blomst.

And, you know, the first thing he wanted to do, was tell me a little joke---like that, you know.
And I said, "Brother Bosworth, are you going to get well?"
He said, "No, Brother Branham. I'm not sick to begin with." He said, "I'm just going home."
And I said, "Well, that's very fine."
We'd just come off the mission fields of Africa, he and I.
He said, "I'm just too old to live any longer." He said, "I'm going home."
And I said, "Brother Bosworth, what would you advise me to do?"
And he said, "Stay with the gospel." And he said, "Get back to the mission fields as quick as you can." Said, "That'd be my advice."

Først, du vet, ville han fortelle meg en liten spøk---slik, du vet.
Jeg spurte, "Bror Bosworth, kommer du til å bli frisk?"
Han svarte, "Nei, Bror Branham. Jeg er ikke syk til å begynne med." Han sa, "Jeg skal bare hjem."
Jeg sa, "Vel, det er veldig fint."
Vi hadde akkurat kommet tilbake fra misjonsfeltene i Afrika, han og jeg.
Han sa, "Jeg er bare for gammel til å leve lenger." Han sa, "Jeg skal hjem."
Jeg spurte, "Bror Bosworth, hva vil du råde meg til å gjøre?"
Han sa, "Bli med evangeliet." Og han la til, "Kom deg tilbake til misjonsfeltene så raskt som mulig." Han sa, "Det ville være mitt råd."

And I said, "Brother Bosworth, one more thing I would like to ask you."
He said, "What is that, Brother Branham?"
I said, "Now you've put in about sixty years for the Lord in service, or maybe more." And I said, "When was your happiest time in life?"
He said, "Right now."
And I said, "Brother Bosworth, you know you're dying?"
He said, "I can't die. I died many years ago." And I… He said, "Brother Branham, all that I have loved and cared for for the past sixty years, I'm watching for them to open that door at any time, and come get me."
And I think of that, "The Psalm of Life":
Lives of great men all remind us
We can make our lives sublime,
With partings, leave behind us
Footprints on the sands of time.
And he certainly left footprints to me.

Jeg sa: "Bror Bosworth, det er én ting til jeg vil spørre deg om."
Han svarte: "Hva er det, Bror Branham?"
Jeg fortsatte: "Du har tjent Herren i rundt seksti år, kanskje mer. Når var du på ditt lykkeligste i livet?"
Han svarte: "Akkurat nå."
Jeg sa: "Bror Bosworth, du vet at du er døende?"
Han svarte: "Jeg kan ikke dø. Jeg døde for mange år siden." Han fortsatte: "Bror Branham, alt jeg har elsket og brydd meg om de siste seksti årene, venter jeg på at skal åpne døren når som helst og komme for å hente meg."
Jeg tenker på verset fra "Livets salme":
Livene til store menn minner oss
På at vi kan gjøre våre liv opphøyde,
Ved avskjeder, etterlate oss
Fotspor i tidens sand.
Og han etterlot seg virkelig fotspor for meg.

Before he died, or went on into glory, about one hour, or maybe more before he passed away… He'd been kind of asleep for a few hours---and his wife, his sons, loved ones standing around---and the old man woke up, looked around, raised up, and run across the floor, and shook hands with his mother who had been gone for many years, with his father. And for over an hour, he shook hands with people, saying, "This is Brother John. Yes, you came to Christ in my meeting in Joliet, Illinois. Here's Brother… ," shaking hands with his converts that had passed on for many years.

Rundt en time, kanskje mer, før han døde eller gikk inn i herligheten, hadde han sovet i noen timer. Kona hans, sønnene og nærmeste sto rundt ham. Den gamle mannen våknet, så seg rundt, reiste seg og løp tvers over gulvet. Han tok mannen til sin mor, som hadde vært borte i mange år, og til sin far. I over en time håndhilste han på folk, og sa: "Dette er Bror John. Ja, du kom til Kristus i mitt møte i Joliet, Illinois. Her er Bror...," og håndhilste på sine konvertitter som hadde gått bort for mange år siden.

Now, if you got tape recorders, I never make mention … but, there was something happened this morning that I… If you've got a tape recorder, if you'd get one of the tapes, I'm sure you'd appreciate it. Brother Maguire has them. And … "The Royal Seed of Abraham."
See, Abraham's seed was Isaac, which was Jewish, natural. But the royal seed was Christ, through the promise. And that Christ was God's Word made manifest. And it's in our hearts today as we… "If ye abide in me, and my word in you, then ask what you will, and it'll be done for you."

Hvis du har en båndopptaker, vil jeg anbefale at du skaffer deg en av opptakene; jeg er sikker på at du vil sette pris på den. Bror Maguire har dem. Temaet er "Abrahams kongelige sæd".
Abrahams sæd gjennom Isak var naturlig jødisk. Men den kongelige sæd var Kristus, gitt gjennom løftet. Kristus var Guds Ord gjort synlig, og det er i våre hjerter i dag. Som skrevet: "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."

Now, I've expressed at Phoenix, many times since I've been here… My first time coming was thirty-five years ago. And up on l6th and Henshaw, I lived. Worked on the Circle R Ranch out here out of Wickenburg. And I went with a little girl there, on l6th and Henshaw. I went to look for the place the other day, and it isn't even Henshaw no more; it's Buckeye, now. And it's a big city, right in the metropolitan area of Phoenix here. Everything is changed so.

Jeg har nevnt mange ganger i Phoenix siden jeg først kom hit for trettifem år siden. På 16th og Henshaw bodde jeg og jobbet på Circle R Ranch utenfor Wickenburg. Jeg gikk med en liten jente der, på 16th og Henshaw. Jeg prøvde å finne stedet her om dagen, men det heter ikke lenger Henshaw; det er nå Buckeye. Det er en stor by, midt i storbyområdet i Phoenix. Alt har forandret seg så mye.

Wife and I went up on South Mountain to look back over Phoenix. And I thought, about three hundred years ago there probably wasn't nothing here but coyotes, cactus, and so forth. And now it's a great fabulous city.
Now, I said, "Honey, is it converted or perverted? You can use your choice. To me, it's perverted. Now, because these great buildings, and beautiful structures, would be fine if men and women were walking up and down the streets with their hands up to God, praising God; and brothers and sisters living right instead of drinking, gambling, smoking, lying, stealing, beer joints, everything that's evil. In the midst of all that though…"
Then wife said to me, "Then, Billy, what are you here for?"
I said, "But, Honey, since we've been sitting here fifteen minutes, how many lies has been told through that valley? How many oaths has been taken, the Lord's name in vain? How many cigarettes? How many whiskey drinkings? How many adulteries has been committed? And all through there, just in the last little while, while we're here?"
She said, "Isn't that awful?"
I said, "Here's what we're here for, Honey. How many faithful prayers has went up since we've been here? 'Ye are the light of the world.' That's we're here for, to put our shoulders with these little churches here, do everything we can to help it to move on, to be a…"

Kona og jeg dro opp på South Mountain for å se tilbake over Phoenix. Jeg tenkte, for omtrent tre hundre år siden var det sannsynligvis ikke annet her enn coyoter, kaktuser og lignende. Og nå er det en stor, fantastisk by.
Jeg sa, "Kjære, er den omvendt eller forvrengt? Du kan velge. For meg er den forvrengt. For disse store bygningene og vakre konstruksjonene ville vært flotte hvis menn og kvinner gikk opp og ned gatene med hendene løftet til Gud, lovpriste Gud; og brødre og søstre levde rett i stedet for å drikke, gamble, røyke, lyve, stjele, besøke ølhus, alt som er ondt. Midt i alt dette…"
Da sa kona til meg, "Billy, hvorfor er du her da?"
Jeg svarte, "Men, kjære, siden vi har sittet her i femten minutter, hvor mange løgner har blitt fortalt gjennom dalen? Hvor mange eder har blitt avgitt, Herrens navn misbrukt? Hvor mange sigaretter har blitt røkt? Hvor mange whiskyglass har blitt drukket? Hvor mange utroskap har blitt begått? Og alt dette bare i løpet av den korte tiden vi har vært her?"
Hun sa, "Er det ikke forferdelig?"
Jeg svarte, "Her er grunnen til at vi er her, kjære. Hvor mange trofaste bønner har blitt sendt opp siden vi kom hit? 'Dere er verdens lys.' Det er derfor vi er her, for å støtte disse små menighetene, gjøre alt vi kan for å hjelpe dem til å vokse og være en styrke."

You all … you saints are a blessing to me. I hope that I'll be a blessing to you in visiting here. And I … when I found out that I get to visit the different denominations and organizations, and the different churches, and so forth, the brethren through the Phoenix valley here, my heart was thrilled. That comes before the convention that I'm to speak at, the Christian Businessmen's Convention on … I think Saturday morning breakfast, and then the Sunday afternoon meeting the following Sunday. And it's always a privilege to meet with those brethren. I think they have about twenty-five hundred seats there. Be plenty of seating room for all of us. We hope to meet you there.

Dere, alle dere hellige, er en velsignelse for meg. Jeg håper at jeg kan være en velsignelse for dere ved å besøke dere her. Da jeg fant ut at jeg får besøke forskjellige konfesjoner og organisasjoner, samt menighetene og brødrene rundt omkring i Phoenix-dalen, ble hjertet mitt fylt med glede. Dette skjer før stevnet hvor jeg skal tale på den kristne forretningsmenns konferanse, sannsynligvis under frokosten lørdag morgen, og deretter på møtet søndag ettermiddag neste uke. Det er alltid et privilegium å møte disse brødrene. Jeg tror de har rundt to tusen fem hundre seter der, så det vil være god plass til oss alle. Vi håper å se dere der.

And then, to have this time of fellowship, to go from church to church and speak… I think I preached this morning till I preached myself hoarse, for about an hour and a half; and that was a short one. I usually don't get out before three or four hours of it at the church at home. I just … I'm not a preacher. So, I just make a joyful noise to the Lord. I like to do it so well, that I… Guess I just love it, so I just keep on doing it.
I been … had four or five different expressions I'm holding the people too late. So, I know that is true. And tonight, honestly, we'll be out of here before one o'clock. I'll just almost assure you of that. I just, almost… Such a fine feeling spirit, and everything so lovely, I'm sure the Holy Spirit will have a blessing for us.

Jeg har hatt gleden av å reise fra menighet til menighet og dele fellesskap med dere. Jeg tror jeg prekte til jeg ble hes denne morgenen, i omtrent halvannen time; og det var en kort preken. Hjemme i menigheten varer det vanligvis i tre-fire timer. Jeg er egentlig ingen forkynner. Jeg lager bare en gledelig lyd for Herren. Jeg liker det så godt at jeg bare fortsetter.
Jeg har fått fire eller fem forskjellige tilbakemeldinger om at jeg holder folk for lenge. Jeg vet det er sant. Men i kveld, ærlig talt, skal vi være ferdige før klokken ett. Jeg kan nesten love dere det. Jeg føler en så god ånd her, og atmosfæren er så hyggelig, at jeg er sikker på at Den Hellige Ånd vil ha en velsignelse til oss.

Now, I haven't been having any healing services in the meetings. I… One night, down at Brother (Jesus' Name brother?) Brother Outlaw's church, there was so many there wanted to be prayed for. And I had my son to give out some prayer cards. And then, a couple of nights, the Holy Spirit so falling in the building until… You all know. You've been in my meetings. All of you have. You've seen how the discernment … and so forth… But now, I've noticed it's accumulating many to be prayed for. And I noticed that the first, by beginning Wednesday and Thursday.
I thought I'd wait till after Sunday, because, if you're having healing services in the church… You see, I announced everywhere I went for every person to stay at your post of duty on Sunday, you see. These special meetings is just visiting with the brethren. And we want everybody to keep your place of duty, 'cause your pastor's waiting for you. And that's where you should be.

Jeg har ikke hatt noen helbredelsesmøter i møtene den siste tiden. En kveld, nede i Bror Outlaws menighet, var det mange som ønsket forbønn. Jeg ba min sønn om å dele ut noen bønnekort. I løpet av noen netter fylte den Hellige Ånd bygningen til randen... Dere vet hva jeg mener. Dere har alle vært med på møtene mine og har sett hvordan Ordet virket gjennom åpenbaringen og så videre. Men nå har jeg lagt merke til at det blir stadig flere som vil bli bedt for. Spesielt fra onsdag og torsdag merket jeg dette.
Jeg tenkte jeg skulle vente til etter søndag, fordi om vi har helbredelsesmøter i menigheten... Jeg har annonsert overalt at hver person bør være på sin plass på søndag. Disse spesielle møtene er bare besøk med brødrene. Vi ønsker at alle skal beholde sin plass, for deres pastor venter på dere, og det er der dere bør være.

So then … then, I think tomorrow night, if the Lord willing, I don't… (Where are we to be tomorrow night? Brother O'Donnell, at Tempe, Arizona.) Now if you don't have any special thing going on at your church, and you got sick people, why, I'm going to pray for the sick tomorrow night---just have a regular prayer line, pray for the sick. Maybe Monday, Tuesday… Let's see. I'm supposed to have… (I got church for Wednesday night, too?) Wednesday night; then it starts on Thursday. Is that right? the convention? All right, Brother---you'll make the announcement? [A brother says, "You're here tonight. And tomorrow night we're at the Tempe Assembly of God; and then Mountain View, and Sunnyslope on the 23rd; and then at the Central Assembly on the 24th."] All right, that's fine. [Brother says, "I couldn't remember myself. I kind of got messed up there."]

Så, jeg tror vi skal være i Tempe, Arizona i morgen kveld, hvis Herren vil. Nå, hvis det ikke er noe spesielt som skjer i menigheten din, og du har syke mennesker, vil jeg be for de syke i morgen kveld--bare ha en vanlig bønnekø. Kanskje på mandag og tirsdag... La oss se. Jeg skal ha... (Har jeg menighet på onsdag kveld også?) Onsdag kveld; deretter starter stevnet på torsdag. Er det riktig? Alle rede, Bror--du vil komme med kunngjøringen? [En bror sier: "Du er her i kveld. Og i morgen kveld er vi i Tempe Assembly of God; og deretter Mountain View, og Sunnyslope den 23.; og deretter Central Assembly den 24."] Alle rede, det er fint. [Broren sier: "Jeg kunne ikke huske det selv. Jeg ble litt forvirret der."]

Don't think of that. I was talking the other day, about I couldn't remember, and Brother Jack Moore said to me, said, "You think you're bad." He said…
I said, "Brother Jack, I go to talking, and I can't remember just what I was talking about."
He said, "Don't think that's bad." Said, "I call up on the phone, call somebody, and say, 'What did you want?'"
Well, that's getting pretty bad.
My, that might sound jokey, which I don't think it's right to say at the pulpit here. But God's children is just happy children anyhow, you know. So we just like to… I thought that was kind of cute.

Ikke tenk på det. Jeg snakket her om dagen om at jeg ikke kunne huske, og Bror Jack Moore sa til meg: "Du tror du har det ille."
Jeg sa: "Bror Jack, jeg begynner å snakke, og så husker jeg ikke hva jeg snakket om."
Han svarte: "Det er ikke så ille. Jeg ringer noen på telefonen og sier: 'Hva ønsket du?'"
Ja, det er ganske alvorlig.
Det kan virke morsomt, selv om jeg ikke synes det er passende å si det her på prekestolen. Men Guds barn er jo glade barn, uansett. Så vi liker å... Jeg syntes det var litt søtt.

You all … many of you know Brother Jack Moore. He's from Shreveport, Louisiana, Life Tabernacle, very fine brother. And so, he was telling me that. He's a contractor also.
And he said, "Don't think that's bad, Brother Branham." Said, "I called somebody the other day, and called their number." And said, "They answered, said, 'Hello.' I said, 'What do you want?' "
I thought, "Well, I… That's getting way down, Brother Jack."
So now, I think it would be good. And these friends that wants to be prayed for, and bring their sick people in, then we'll pray for them.

Mange av dere kjenner Bror Jack Moore fra Life Tabernacle i Shreveport, Louisiana. Han er en veldig fin bror og også entreprenør.
Han fortalte meg en historie: "Ikke tro det er så ille, Bror Branham," sa han. "Jeg ringte noen her om dagen, og de svarte med et 'Hallo.' Jeg spurte, 'Hva vil du?'"
Jeg tenkte, "Vel, det er ganske nedverdigende, Bror Jack."
Så nå synes jeg det ville være bra om de som ønsker forbønn og vil bringe sine syke, kan gjøre det, så skal vi be for dem.

Now tonight, I have thought on what would I say, tonight, up here in this lovely little church. And I thought, "Well, I don't know what." I just have to … just take a little text, and trust that the Lord will mix up the words somewhere, and let it fall where it'll help somebody, see. I never try to take a text. I always try to feel led, and write down a bunch of scriptures, and so forth. And then, if the Lord leads different, then I just go as He leads. And I think that's the way we all should do, don't you? Do the same way?

I har tenkt på hva jeg skulle si i kveld i denne vakre, lille menigheten. Og jeg tenkte: "Vel, jeg vet ikke." Jeg må bare ta en liten tekst og stole på at Herren vil blande ordene på en måte som hjelper noen. Jeg prøver aldri å velge en tekst på forhånd. Jeg forsøker alltid å føle meg ledet, skrive ned noen skriftsteder, og så videre. Hvis Herren leder meg i en annen retning, følger jeg Hans vei. Jeg tror det er slik vi alle bør gjøre det, synes dere ikke også?

And now, there's one thing that I want every one of the church (I announced it to every local body), and that is that if … when you're through praying for your pastor and your loved ones, don't forget me---'cause I realize daily, more than ever, that we're coming down to the end of the road.
And I just buried my mother a few weeks ago. And held her in my arms, until God taken her breath, and her soul to heaven. I watched that gallant death of a woman filled with the Holy Ghost, and see her come right to the end of the road. And I thought, "Oh, I just must have every mother like that. I just must do something to get to … do what I can to get people to see what it really means."

Det er én ting jeg vil at hver og én i menigheten skal huske (jeg har kunngjort det til alle lokale menigheter), og det er at når dere er ferdige med å be for pastoren og deres kjære, ikke glem meg. Jeg innser daglig, mer enn noensinne, at vi nærmer oss slutten av veien.
For noen uker siden begravde jeg min mor. Jeg holdt henne i armene mine inntil Gud tok Hennes pust og førte Hennes sjel til himmelen. Jeg så den modige døden til en kvinne fylt med Den Hellige Ånd og så henne komme helt til enden av veien. Jeg tenkte: "Å, jeg må få hver mor til å oppleve noe slikt. Jeg må gjøre det jeg kan for å få folk til å skjønne hva dette virkelig betyr."

And friends, I am persuaded that it's maybe a little deeper; and I think maybe we take it a little too light than what really it is. I think that we should remember, if God is so holy till the angels look dirty in his sight, how do we look? See. That's right. So we want to remember. And remember, God's sitting way there in eternity, that outshines all the suns in the solar system. "Holy, holy, holy!" The angels with wings over their faces and over their feet, flying in his presence, crying, "Holy!" What should we be? So we… That's what we try to do.

Venner, jeg er overbevist om at dette kanskje stikker dypere enn vi tror; jeg tror vi tar det litt for lett. Vi bør huske at hvis Gud er så hellig at til og med englene fremstår som urene i Hans øyne, hvordan ser vi ut? Det er riktig. Så vi må huske. Husk at Gud sitter langt der ute i evigheten og overstråler alle soler i solsystemet. "Hellig, hellig, hellig!" Englene dekker ansiktene og føttene med vinger mens de flyr i Hans nærvær og roper: "Hellig!" Hva bør vi da være? Det er det vi prøver å forstå.

And I feel like the kingdom of God is like a man that taken a net, and went to the sea (Jesus said), and he cast in. And when he had drawed, he taken many kinds. But the good fish, of course, was kept; and the other scavenger fish was … went back to the water, such as crawfish, and snakes, lizards, and terrapins, and so forth. But the gospel net catches all of it. And we're … there'll someday will be a time that we'll cast our last net, brother. That's right. It's not you or I to say which is fish, and which is not. We don't know. We just cast the net, and pull it. That's all.
God knows his own. Those who He foreknew He called: and those who He called, He has justified, and those who He has justified He hath glorified. So, we're waiting, just casting the net. And it's my privilege tonight, to stand in Brother Edward's church here, to help cast the net at this place, to see if there be any fish that God has for his kingdom.

Jeg føler at Guds rike er som en mann som tar et nett og går til havet (som Jesus sa), og han kaster det ut. Når han trekker det inn, fanger han mange ulike slag. De gode fiskene blir selvfølgelig beholdt, mens andre slags fisk, som kreps, slanger, øgler og skilpadder, kastes tilbake i vannet. Evangeliets nett fanger alt. En dag vil vi kaste vårt siste nett, bror. Det stemmer. Det er ikke opp til deg eller meg å avgjøre hva som er fisk og hva som ikke er det. Vi vet ikke. Vi kaster bare nettet og trekker det inn. Det er alt.
Gud kjenner Sine egne. De som Han forutkjente, kalte Han; og de som Han kalte, rettferdiggjorde Han; og de som Han rettferdiggjorde, har Han herliggjort. Vi venter, mens vi kaster nettet. Det er mitt privilegium i kveld å stå her i Bror Edwards menighet og hjelpe til med å kaste nettet for å se om det er noen fisk som Gud har for sitt rike.

Now, just before we read the Word, let's talk to the author of the Word just a little bit as we bow our heads. With our heads bowed, in the sacredness of this moment that we're approaching the Word of the living God---which is God---I wonder if there would be any people in here that has requests on their hearts, that they'd like to be remembered in this prayer. Make it known by a lifted hand.

Før vi leser Ordet, la oss snakke litt med Forfatteren av Ordet mens vi bøyer våre hoder. Med bøyd hode, i denne høytidens øyeblikk hvor vi nærmer oss Ordet til Den levende Gud---som er Gud---lurer jeg på om det er noen her som har bønnemner på hjertet og ønsker å bli husket i denne bønnen. Gi et tegn ved å løfte en hånd.

Lord Jesus, look at the audience, knowing every heart. Thank You. Most gracious and holy God, the Almighty, El Shaddai, that appeared to Abraham in the name of the Almighty, the breasted God, the strength-giver, the nourisher of the weak, come to us tonight, Father. And we realize our weaknesses, and our mistakes. We confess our sins before Thee, and lay them on thy brazen altar of judgment, and ask that the blood of Jesus Christ take them away, in the sacrifice that we make. Grant it, O God.
We submit our lives, and all that we have. And what little talent is given us, Lord, use it to the glory of God. Bless this church, its lovely pastor, its deacons, trustees, and all the board, and every member that comes into this church called "Fellowship." God, I pray that men and women, as they walk in that door of this place, that they'll fall under convictions because of the lovely order of the Holy Spirit inside the building. Grant it, Lord.

Herre Jesus, se på forsamlingen og kjenn hvert hjerte. Takk. Mest nådige og hellige Gud, den Allmektige, El Shaddai, som åpenbarte Seg for Abraham i navnet til den Allmektige, den brystede Gud, styrkegiveren og den som gir næring til de svake, kom til oss i kveld, Far. Vi innser våre svakheter og feil. Vi bekjenner våre synder for Deg og legger dem på Ditt brennende domsalter, og ber om at Jesu Kristi blod fjerner dem i det offer vi gir. Bevilg det, O Gud.
Vi overgir våre liv og alt vi har. Og de små talentene vi har fått, Herre, bruk dem til Guds ære. Velsign denne menigheten, dens elskede pastor, diakoner, tillitsmenn og hele styret, og hvert medlem som kommer til denne menigheten kalt "Fellesskap." Gud, jeg ber at menn og kvinner, når de trer inn døren til dette stedet, vil falle under overbevisning på grunn av den Hellige Ånds vakre orden inne i bygningen. Bevilg det, Herre.

Forgive our sins, and our trespasses, we ask again. Remember those that's raised their hands. Down beneath that hand, Lord, was a heart requesting something from Thee. And, perhaps, maybe only Thee, alone, could give it. I pray that You'll grant it, Father. Whatever they have need of, give it to them in abundance. If there be any sick, Lord, heal them. If there be any that's falling by the wayside, strengthen that one, that feeble knee. "A bruised reed, He'll not break or a smoking flax will He not quench." And we know that He would never turn away a bruised reed; He'd mend it. And I pray, heavenly Father, that if there be any spirits that's broken or discouraged, or feeble hands a-hanging down, and knees bagged, may they be lifted up tonight, Lord. May the Holy Spirit come and heal our hearts and spirits, and our physical beings, and we'll give Him all the praise for it. We ask it, in Jesus' name. Amen.

Tilgi våre synder og overtredelser, ber vi igjen. Minn Deg om de som har løftet sine hender. Under denne hånden, Herre, var det et hjerte som ba om noe fra Deg. Og kanskje bare Du alene kan gi det. Jeg ber om at Du vil innvilge det, Far. Uansett hva de trenger, gi det til dem i overflod. Hvis det er noen syke, Herre, helbred dem. Hvis det er noen som faller langs veien, styrk denne, det svake kneet. "En knekket siv skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slukke." Og vi vet at Han aldri vil vende bort et knekket siv; Han vil reparere det. Jeg ber, himmelske Far, om at hvis det er noen ånder som er knust eller motløse, eller svake hender som henger ned, og slitne knær, må de bli løftet opp i kveld, Herre. Måtte Den Hellige Ånd komme og helbrede våre hjerter og ånder, og våre fysiske kropper, og vi vil gi Ham all ære for det. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

If you would like to turn to the Scripture just for about thirty minutes' talk, I would like for you to read with me out of the book of Revelation, the l9th chapter, and I would like to read down to the 7th verse inclusive.
And after these things I heard a great voice of much people in heaven, saying, Alleluia; Salvation, and glory, and honour, and power, unto the Lord our God:
For true and righteous is his judgments: for he has judged the great whore, which did corrupt the earth with her fornication, and has avenged the blood of his servants at her hand.
And again they said, Alleluia. And her smoke rose up for ever and ever.
And the four and twenty elders and the four beasts fell down and worshipped God that sat on the throne, saying, Amen; Alleluia.
And a voice came out of the throne, saying, Praise our God, all ye his servants, and ye that fear him, both small and great.
And I heard as it were the voice of a great multitude, and as the voice of many waters, and as the voice of mighty thunderings, saying, Alleluia: for the Lord God omnipotent reigneth.
Let us be glad and rejoice, and give honour to him: for the marriage of the Lamb is come, and his wife has made herself ready.
Would like to speak tonight on the subject of "The Marriage of the Lamb," just for a few moments that… We are so familiar with this scripture.

Hvis du vil slå opp i Skriften for en kort samtale på omtrent tretti minutter, vil jeg gjerne at du leser sammen med meg fra Åpenbaringen, 19. kapittel, og jeg vil lese til og med det 7. vers.
Og etter dette hørte jeg lyden av en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører Herren vår Gud.
For sanne og rettferdige er Hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og Han har hevnet Sine tjeneres blod på henne.
Og de sa igjen: Halleluja! Og hennes røk stiger opp i all evighet.
Og de fire og tjue eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
Og en røst kom fra tronen som sa: Lovsyng vår Gud, alle Hans tjenere, og dere som frykter Ham, små og store.
Og jeg hørte som det var lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann, og som lyden av mektig tordenskrall, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt makten.
La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og Hans hustru har gjort seg klar.
Jeg vil gjerne tale i kveld om emnet "Lammets Bryllup" i noen få øyeblikk. Vi er så velkjente med denne skriften.

No doubt but your lovely pastor here has approached this subject many times, and that… We know that there is going to be a bride, and there's going to be a wedding supper served in the sky. That's just as sure to be as God is, because it's his Word.
And we know that those that are going to make up that bride is going to be his church, and they're going to appear before Him without spot or wrinkle. And they have the material on earth now to make themselves ready.

Det er ingen tvil om at deres kjære pastor her har tatt opp dette emnet mange ganger. Vi vet at det skal være en brud, og at det skal være en bryllupsmiddag i himmelen. Det er like sikkert som Gud Selv, fordi det er Hans Ord.
Vi vet også at de som skal utgjøre denne bruden, vil være Hans Menighet, og de skal fremstå for Ham uten flekk eller rynke. De har nå materialet på jorden for å gjøre seg klare.

If you notice, it said, "She has made herself ready." So many says, "If the Lord will take this evil spirit from me, from drinking, or from gambling, or from lying, or stealing, I'll serve Him." But that's up to you. You got to do something, too. "They that overcome shall inherit all things."---they that overcome. You have power to do it, but you must be willing to lay it down. She has made herself ready. I like that Word.
You see, God could not push us through a little pipe, pull us out on the other end, and then say, "Blessed is he that overcometh." You had nothing to overcome; He just pushed you through. But you've got to make decisions for yourself. I have to make decisions for myself. In doing that, we show our faith and respects to God.

Hvis du legger merke til det, står det: "Hun har gjort seg klar." Mange sier, "Hvis Herren tar denne onde ånden fra meg, enten det er drikking, gambling, løgn eller stjeling, vil jeg tjene Ham." Men det er opp til deg. Du må også gjøre noe. "De som overvinner skal arve alle ting" --- de som overvinner. Du har kraft til å gjøre det, men du må være villig til å legge det ned. Hun har gjort seg klar. Jeg liker det Ordet.
Ser du, Gud kunne ikke dytte oss gjennom et lite rør, trekke oss ut i den andre enden og si, "Velsignet er den som overvinner." Du hadde ingenting å overvinne; Han bare dyttet deg gjennom. Men du må ta beslutninger selv. Jeg må ta beslutninger selv. Ved å gjøre det viser vi vår tro og respekt for Gud.

Abraham was promised a child, but he must maintain this promise for twenty-five years. The ups and downs that he had---temptations in those twenty-five years---but he held to the word of the promise.
And Israel was promised a promised land, but they had to fight for every inch of it. "Wherever the soles of your foot treads upon, that have I given you," God said to Joshua. It was all there. The land was there, and God gave it to them; but they must fight for it.

Abraham ble lovet et barn, men han måtte holde fast ved dette løftet i tjuefem år. Selv om han møtte mange opp- og nedturer og fristelser i denne perioden, fortsatte han å tro på Ordet i løftet.
Israel ble lovet et land, men de måtte kjempe for hver eneste tomme av det. "Overalt hvor deres fotsåler trår, har Jeg gitt dere," sa Gud til Josva. Landet var der, og Gud hadde gitt det til dem, men de måtte kjempe for å ta det i eie.

The same way it is about divine healing. God's got the power to heal you, if you've got the courage to accept it. But you'll fight every inch of the way. God's got amazing grace to save you, and He will do it. But you'll fight every inch of your way. I've been behind the pulpit going on thirty-one years. And every inch of that has been a fight, constantly. It certainly has. But we must fight if we must reign. So we find out that the bride has to make herself ready, be willing to "lay aside every weight that does so easily beset us, that we might run with patience the race that's set before us." We must lay them aside ourself. We can't say, "God, You come lay them aside for us." We got to do that ourselves.

Det samme gjelder guddommelig helbredelse. Gud har kraften til å helbrede deg, hvis du har motet til å akseptere det. Men du må kjempe for hver eneste tomme. Gud har en fantastisk nåde til å frelse deg, og Han vil gjøre det. Men du må kjempe for hver eneste tomme. Jeg har stått på prekestolen i snart trettien år, og hver eneste tomme av det har vært en konstant kamp. Det har det virkelig vært. Men vi må kjempe hvis vi skal regjere. Så vi ser at bruden må gjøre seg klar, være villig til å "legge av enhver byrde som så lett besetter oss, så vi kan løpe med tålmodighet i løpet som er satt foran oss." Vi må legge dem til side selv. Vi kan ikke si, "Gud, legg dem til side for oss." Det må vi gjøre selv.

Now, I like to think of weddings. I've had the privilege of marrying quite a few people. And I think when I bring a young man and a young woman down to the altar, and see them come down through the church---and she, pretty with her wedding garments on, and the veil over her face and hanging down; and the bridegroom straight, dressed beautiful, and young, and full of vigor---as they walk down there in their very best of life, and take that marriage vow, I think there's something sweet about it. There's something sacred, because that…
It reminds me that there will be another great wedding some day, when Christ's bride will come walking down the corridors of glory. The bridegroom will have everything ready. There'll be a wedding, and a supper. How we love to think of sitting across the table from each other, and shaking one another's hands, and tears running down our cheeks. And to think, He'll come around, and wipe all tears from our eyes, say, "Don't cry. It's all over now. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world." Oh, brother, that will make us love one another more.

Jeg liker å tenke på bryllup. Jeg har hatt privilegiet av å vie flere par. Når jeg bringer en ung mann og en ung kvinne ned til alteret, og ser dem komme ned gjennom menigheten—hun, vakker i sine bryllupsklær, med sløret hengende ned foran ansiktet; og brudgommen, rakrygget, vakkert kledd, ung og full av vigør—når de går dit i sitt beste og tar ekteskapsløftet, tenker jeg at det er noe søtt ved det. Det er noe hellig, fordi...
Det minner meg om at det en dag vil være et annet stort bryllup, når Kristi brud vil komme gående ned korridorene av herlighet. Brudgommen vil ha alt klart. Det vil være et bryllup og en middag. Vi elsker å tenke på å sitte på den andre siden av bordet fra hverandre, og håndhilse, og med tårer rennende nedover kinnene. Og å tenke, Han vil komme rundt, tørke alle tårer fra våre øyne og si: "Ikke gråt. Det er over nå. Gå inn til Herrens glede som har vært forberedt for dere siden verdens grunnvoll ble lagt." Å, Bror, det vil få oss til å elske hverandre enda mer.

I think that's what's the matter with the church, the bride today, that's made up of all churches that believes in Christ. It's not the church building, neither is it the organization or the denomination; but it's the individuals that's in the church that makes the bride.

Jeg tror det er dette som er problemet med Menigheten, bruden i dag, som består av alle menigheter som tror på Kristus. Det er verken kirkebygningen, organisasjonen eller konfesjonen; men det er individene i menigheten som utgjør bruden.

I have a good friend in Louisville, Kentucky. Dr. Wallace Cobble was a Church of Christ minister, and come in and received the Holy Ghost, and pastors one of the greater … largest churches in Louisville, the Church of the Open Door. He's been a very precious friend to me. And a few days ago, I was standing on the street, and I seen him come down the street. And I've always loved him, and he loved me.
But one day he had a tonsil operation, and he was bleeding to death. And they had him down there at the St. Joseph's Hospital, and they said he was dying.
And Mrs. McSpadden called me, and said, "Dr. Wallace Cobble…" I didn't know him yet, but I knowed there was a big Church of the Open Door.
Said, "He's dying. The doctors have give him shots and everything else. They've put stitches in him. He's constantly hemorrhaging, and they can't stop the blood. His blood won't curdle, and [you know] stop the bleeding." And said, "They've got missionaries in there, and they want you to come pray for him."

Jeg har en god venn i Louisville, Kentucky, Dr. Wallace Cobble. Han var en Menighetens Kristi minister, men kom inn og mottok Den Hellige Ånd, og er nå pastor i en av de største menighetene i Louisville, Church of the Open Door. Han har vært en svært verdifull venn for meg. For noen dager siden sto jeg på gaten og så ham gå forbi. Jeg har alltid elsket ham, og han elsker meg.
En dag hadde han en mandeloperasjon og blødde ihjel. De hadde ham på St. Joseph's Hospital og sa at han var døende. Fru McSpadden ringte meg og sa: "Dr. Wallace Cobble…" Jeg kjente ham ikke da, men jeg visste om den store Church of the Open Door.
Hun sa: "Han er døende. Legene har gitt ham sprøyter og alt mulig. De har sydd ham, men han blør konstant, og de klarer ikke å stoppe blodet. Blodet hans vil ikke koagulere og stoppe blødningen." Hun sa også: "De har misjonærer der inne, og de ønsker at du kommer og ber for ham."

Well, I'd heard of Dr. Wallace Cobble, and so, I kind of was a little reluctant. But I went over. And when I looked in the hospital room, there was missionaries, and great ministers, all in there crying, and praying. And I thought, "Oh, my! Little bitty me, a little holy roller go in there? I better just stay out here." So I got down behind the Coke machine out in the hall, and I prayed to God to stop the blood for Brother Cobble.
And I went back down, and went out. I just got home, about fifteen minutes, and the phone rang again, and wanted to know what was my delay, that I had not been there.
And I said, "I come. But there was so many in there, I just felt not led to come in, maybe, see---so many of the big ministers in there."
And he said, "Come right now." Said, "The man can't live but a little while longer."

Jeg hadde hørt om Dr. Wallace Cobble og var derfor litt nølende. Men jeg gikk likevel bort. Da jeg kikket inn på sykehusrommet, så jeg misjonærer og store forkynnere der inne, gråtende og bedende. Jeg tenkte: "Å, min! Lille meg, en liten hellig ruller, skal jeg gå inn der? Jeg bør kanskje bare bli her ute."
Så jeg satte meg bak brusmaskinen i gangen og ba til Gud om å stoppe blødningen for Bror Cobble. Deretter gikk jeg ned og ut. Etter å ha kommet hjem, knapt femten minutter senere, ringte telefonen igjen. De ønsket å vite hvorfor jeg hadde drøyd og ikke vært der.
Jeg forklarte: "Jeg kom, men det var så mange der inne. Jeg følte meg ikke ledet til å gå inn, kanskje på grunn av alle de store forkynnerne der."
De svarte: "Kom med en gang. Mannen har ikke lenge igjen å leve."

So, I went back over again. And when I went in there, he was trying to get a Catholic sister to accept Christ as personal saviour, and him bleeding, and the blood flying out of his mouth. And I walked in.
And he said, "How do you do?"
And I said, "How do you do?"
He was sitting up in the bed, coughing like that, and the blood coming out. And he said, "What is your name?"
And I said, "I'm Brother Branham."
And he started crying, put his arms around me. And I knelt down there.
Now, it's Dr. Wallace Cobble, of the Church of the Open Door in Louisville. Get him a letter. The blood stopped that second, never moved since. And we've been very, very good friends since then.

Så jeg gikk tilbake igjen. Da jeg kom inn, prøvde han å få en katolsk søster til å akseptere Kristus som personlig frelser, mens han blødde og blodet sprutet ut av munnen. Jeg kom inn.
Han sa: "Hvordan har De det?"
Jeg svarte: "Hvordan har De det?"
Han satt i sengen, hostet og blodet rant ut. Han spurte: "Hva heter De?"
Jeg svarte: "Jeg er Bror Branham."
Han begynte å gråte og omfavnet meg. Jeg knelte der.
Nå, det er Dr. Wallace Cobble fra Menigheten med den Åpne Døren i Louisville. Send ham et brev. Blodet stoppet i det øyeblikket og har ikke rørt seg siden. Vi har vært veldig gode venner siden da.

And the other day, I met him. And he said… (Oswald J. Smith, many of you know Brother Smith. He's a great missionary, and he comes to Brother Cobble because he likes him so well.)
He said, "Brother Cobble, you know," he said, "I [something about his wife]…" He said, "When I first got married," said, "I felt like, well, if I make a mistake, I'll… Oh, I can get another one," 'cause he was young. But said, "After the children comes along," said, "then it's kind of hard to do without her. Then when you get about fifty years old, you just can't do without her. And as you get older, why, you feel that way."
I said, "I guess that's about right."
What the subject come up about, you know how the ladies can shop, and my wife was in there. And she's queen of all of it. She just stays all the time. My poor feet just nearly kills me on the street walking around with her. And he was telling me, said, "Well, you just can't do without her." And that's how the remark come up. When I went home, I got to sitting in the room there thinking, "That's right."
I applied it to something else.

Her er teksten forbedret for bedre lesbarhet og klarhet:
Forleden dag møtte jeg ham. Han sa… (Mange av dere kjenner til Oswald J. Smith. Bror Smith er en stor misjonær, og han besøker Bror Cobble fordi han liker ham så godt.)
Han sa: "Bror Cobble, vet du, da jeg først giftet meg, tenkte jeg at hvis jeg gjorde en feil, kunne jeg alltid finne en ny. For jeg var ung. Men da barna kom, ble det vanskeligere å tenke seg et liv uten henne. Og når du blir rundt femti år gammel, kan du rett og slett ikke klare deg uten henne. Etter hvert som du blir eldre, føler du det slik."
Jeg svarte: "Jeg tror du har rett."
Vi snakket om hvordan kvinnene kan shoppe, og min kone var der. Hun er som en dronning av shopping; hun kan holde på i evigheter. Mine stakkars føtter verker etter å gå rundt med henne. Han sa til meg: "Vel, du kan rett og slett ikke klare deg uten henne." Det var slik kommentaren kom opp. Da jeg kom hjem, satt jeg i rommet og tenkte: "Det er sant."
Jeg brukte det på noe annet.

You know, when I was first converted and become a Missionary Baptist preacher, I thought if a person wasn't a Baptist, he just wasn't saved. That's all there was to it. And I packed a Bible under my arm, and I thought the Lord called me to make everybody Baptist. And everybody that didn't believe just like the Baptists believed was not in the picture at all.
As the days went on, I thought I had the whole job to do myself. And I come to find out, I noticed another brother that had a church, a pastor. He pulled too, just as hard as I did. After all, the blanket stretches a little bit over towards him too, you know. Then we find out, we need one another. And now, after we begin to get this far along, it's just kind of hard to do without one another. That's all. We just got to have one another. That…
And I believe that's in this great Pentecostal move. And I'm glad to see those barriers of indifference breaking down, and the great church of God begin to merging itself together in fellowship. Means that the wedding is coming nearer now. And the stones are … peculiar cut as they may be, they got a place somewhere in that building, if they're the stones of the Lord.

Da jeg først ble omvendt og ble en misjonsbaptistpredikant, trodde jeg at hvis en person ikke var baptist, så var han ikke frelst. Det var alt som betydde noe. Jeg gikk rundt med en Bibel under armen og trodde Herren hadde kalt meg til å gjøre alle til baptister. Og alle som ikke trodde akkurat som baptistene, var ikke med i bildet i det hele tatt.
Etter hvert som dagene gikk, trodde jeg at hele jobben lå på mine skuldre. Men så oppdaget jeg en annen bror som også var pastor. Han jobbet like hardt som meg. Tross alt, strekkes teppet også litt i hans retning, vet du. Da innså jeg at vi trenger hverandre. Og nå, etter å ha kommet så langt, er det vanskelig å klare seg uten hverandre. Vi må bare ha hverandre.
Jeg tror det samme gjelder denne store pinsebevegelsen. Jeg er glad for å se at barrierene av likegyldighet brytes ned og at Guds store menighet begynner å samle seg i fellesskap. Det betyr at bryllupet nærmer seg. Og selv om steinene er merkelig utformet, har de en plass et sted i den bygningen, dersom de er Herrens steiner.

Now marriage in one sense is a type … the earthly marriage here is a type of the heavenly marriage. Now let's go over it just for a few moments, to rehearse it a moment. The first thing there is, there must be a decision made. The first thing it takes in natural marriage is a decision has to be made. The young lady has to make her decision whether she wants this young man; and the young man, whether he wants the young woman. There has to be a decision made, and you have to make it. She must be the only woman in the world that you love, and he must be the only man. If it isn't, then you made a wrong decision.
And that's the same way it is by making a decision for Christ. The first thing you have to do, is make up your mind whether you're going to serve God, and take Him as your saviour; or, you're not going to do it. Are you going to serve the world, or are you going to serve Christ? You have to make up your mind. There has to be a decision made. When you make up your mind that you're either going to serve God or mammon, then you take your choice. But the decision has to be made.

Ekteskap kan sees på som en metafor; det jordiske ekteskapet er en skygge av det himmelske ekteskapet. La oss se nærmere på dette i noen øyeblikk. Det første som må skje, er at det tas en beslutning. I et naturlig ekteskap må det tas en avgjørelse. Den unge kvinnen må bestemme seg for om hun vil ha den unge mannen, og den unge mannen må avgjøre om han vil ha den unge kvinnen. Det må tas en beslutning, og du må ta den. Hun må være den eneste kvinnen i verden som du elsker, og han må være den eneste mannen. Hvis ikke, har du tatt en feil beslutning.
Slik er det også når du skal velge Kristus. Først må du bestemme deg for om du skal tjene Gud og ta Ham som din Frelser. Vil du tjene verden, eller vil du tjene Kristus? Du må bestemme deg. Det må tas en beslutning. Når du har bestemt deg for om du vil tjene Gud eller mammon, da har du tatt ditt valg. Men selve beslutningen må tas.

And then, after the decision is made that you are, then comes the engagement. That … you find that at the altar. You've got to make an engagement before this union can be. And that's the way it is with Christ's church. It has to be an engagement with Christ, a pledge, an engagement, a love affair.
And then, the next thing is, is promises made. There has to be promises made to one another---like that you make promise, "Sweetheart, if you'll marry me, I promise that I'll be loyal and true. I will look upon no other woman."
Or, "I'll look upon no other man. And I'll do all that as a duty as a wife. If we have children, it'll do all as a duty as a mother. I'll be a housekeeper." All these promises has got to be made---or should be, in a correct wedding.

Etter at beslutningen er tatt, kommer forlovelsen. Det finner du ved alteret. Det må inngås en forlovelse før denne foreningen kan finne sted. Slik er det også med Kristi menighet; det må være en forlovelse med Kristus, et løfte, en kjærlighetsaffære.
Deretter må det avlegges løfter til hverandre. Du lover: "Kjære, hvis du vil gifte deg med meg, lover jeg å være lojal og trofast. Jeg vil ikke se på noen annen kvinne."
Eller: "Jeg vil ikke se på noen annen mann. Jeg vil oppfylle mine plikter som kone. Hvis vi får barn, vil jeg oppfylle mine plikter som mor. Jeg vil være en husmor." Alle disse løftene bør gis for å sikre et korrekt bryllup.

And that's the same thing when you come to Christ. "Lord, if You will receive me into your kingdom, I'll promise…" There you are. "I'll love You. I'll be true to You. I'll serve You day and night." It's too bad we forget that. "I'll serve You day and night. I'll fast, I'll pray, I'll be loyal to You. I'll bring my tithings into the storehouse. I'll pray many times a day. I'll do anything. And I'll pledge all my love to You." That's what you should do. That's exactly right, where you promise that, and it should come from your heart.
If you promise your husband that, and not from your heart you mean it, you are absolutely not living correctly with him. It's kind of a crystalized affair.

Det er det samme når du kommer til Kristus. "Herre, hvis Du vil ta imot meg i Ditt rike, lover jeg…" Der er du. "Jeg vil elske Deg. Jeg vil være tro mot Deg. Jeg vil tjene Deg dag og natt." Det er synd vi glemmer det. "Jeg vil tjene Deg dag og natt. Jeg vil faste, jeg vil be, jeg vil være lojal mot Deg. Jeg vil bringe tienden til forrådshuset. Jeg vil be mange ganger om dagen. Jeg vil gjøre alt. Og jeg vil gi Deg all min kjærlighet." Det er det du skal gjøre. Det er helt riktig, når du lover det, og det bør komme fra hjertet.
Hvis du lover mannen din det, men ikke mener det fra hjertet, lever du ikke riktig med ham. Det blir en slags krystallisert affære.

Look here. If you haven't got teeth, and you use false teeth… Now, that's all right. It's substituting for the teeth that you once had. But actually, those teeth are not connected with you. It's not part of you. If you had an arm amputated, and you put a false arm on, well, that arm is actually not connected with you. It's just stuck on you. See, it's not connected with you.
And when we take our pledge to Christ, if we don't become part of Him---like a woman ought to become part of a man and a man part of the woman---then we're artificial Christians. We're not really… You're really not married to that woman. You might be loyal. If you don't love your husband, and him sixty or seventy years old, and you don't love him as good as you did at the beginning, then you're really just raising his children.

Se her. Hvis du ikke har tenner og bruker gebiss, er det greit. Det erstatter tennene du en gang hadde. Men faktisk er ikke disse tennene en del av deg. Hvis du hadde en arm amputert og satte på en protese, er ikke den armen egentlig en del av deg. Den er bare festet til deg. Den er ikke forbundet med deg.
Når vi avlegger vår troskap til Kristus, må vi bli en del av Ham. Som en kvinne bør bli en del av mannen og mannen en del av kvinnen. Hvis ikke, er vi kunstige kristne. Vi er ikke virkelig... Du er egentlig ikke gift med den kvinnen. Du kan være lojal, men hvis du ikke elsker din ektefelle, og han er seksti eller sytti år gammel, og du ikke elsker ham like mye som i begynnelsen, da oppdrar du egentlig bare hans barn.

That's the way the churches are, too many today. We're just taking the name of the Christian church, pretending to be the bride, when it's artificially. We're not connected with Christ in any way. We're like an artificial tooth, artificial arm, artificial eye. See, it's something that's artificial if we're just putting it on. Well, you can't put on Christianity. You've got to be connected with it.
And then a church that's just artificial called the church of Christ… Well, them children, then, are not in there that's borned of that same organization is only… They're not Christ's children; they are denominational children, and not children of Christ…

Slik er det også med mange menigheter i dag. Vi tar kristennavnet og later som om vi er bruden, men det er kunstig. Vi er ikke forbundet med Kristus på noen måte. Vi er som en kunstig tann, kunstig arm eller kunstig øye. Ser du, det blir noe kunstig hvis vi bare later som. Du kan ikke late som om du er kristen; du må være forbundet med Kristus.
Hvis en menighet bare kalles Kristi menighet, men ikke er ekte, er ikke de barna som er født av denne organisasjonen Kristi barn. De er konfesjonelle barn, ikke Kristi barn...

Then, another thing. After she has taken all these vows and so forth, and the ceremony has been said… Like my wife's name was Broy before she was married. Now she's no longer a Broy; she's Branham. Now she isn't no more Broy, she's Branham. And when you come into Christ, you're no more of the world; you are of Christ. You care not then for the things of the world. They're dead to you. "For he that loves the world, or the things of the world, the love of God is not even in him."
So, you see, you can't be a artificial Christian. You can be a artificial professed Christian, but you can't be a Christian until Christ injects Himself by the baptism of the Holy Ghost into you. Then you're connected with Him, and you're no longer twain; you are one. Christ promised to be in us, as the Father was in Christ. "I and my Father are one. You and I are one," see, Christ in us.

En annen ting: Etter at hun har avlagt alle disse løftene, og seremonien er gjennomført... For eksempel het min kone Broy før hun giftet seg. Nå er hun ikke lenger en Broy; hun er en Branham. Når du kommer til Kristus, er du ikke lenger av verden; du er av Kristus. Du bryr deg da ikke lenger om tingene i verden; de er døde for deg. "For den som elsker verden, eller tingene i verden, kjærligheten til Gud er ikke i ham."
Så, du ser, du kan ikke være en kunstig kristen. Du kan bekjenne deg som kristen på falskt grunnlag, men du kan ikke være en kristen før Kristus selv inntar deg gjennom dåpen i Den Hellige Ånd. Da er du forbundet med Ham, og dere er ikke lenger to, men én. Kristus lovet å være i oss, slik Faderen var i Kristus. "Jeg og min Far er ett. Du og Jeg er ett," ser du, Kristus i oss.

All that God was He poured into Christ; and all that Christ was, He poured into the church, to continue the work of the gospel. Then we become, not by artificial name, but by a reality of the Holy Spirit of life, connecting us into Christ. Then, through the power of his resurrection, we are raised from the dead things of the world, and sitting with Him in heavenly places. Amen. I like that.
Tonight, we're sitting in heavenly places in Christ Jesus, see, resurrected with Him---died to the things of the world, and took on Christ. And when we take on Christ, then the world is dead. Then we no more care for the world. The world is dead to us, and we're… And it's dead to us, and we're dead to it.
You're a different person, different personality, because you are a new creation---creation---not the same creation polished up. Not a man that's turned a new leaf, but a man that's died and been borned again, and become a new creation in Christ Jesus. And the Spirit of the living God lives in the person.
Now, just like the woman that's no more Broy, she's a Branham, and she goes by that name. And the church is no more of the world, but it's in the name of Christ she is. She's connected with Him by his own life.

Alt Gud var, helte Han inn i Kristus; og alt Kristus var, helte Han inn i menigheten for å fortsette evangeliets verk. Da blir vi forbundet med Kristus, ikke ved et kunstig navn, men gjennom Den Hellige Ånds liv. Gjennom kraften i Hans oppstandelse, blir vi reist fra verdens døde ting og sitter med Ham i himmelske steder. Amen. Det liker jeg.
I kveld sitter vi i himmelske steder i Kristus Jesus, oppreist med Ham, døde fra verdens ting og påkledt Kristus. Når vi påkler oss Kristus, er verden død for oss. Da bryr vi oss ikke lenger om verden; den er død for oss, og vi for den.
Vi er en ny person, en ny personlighet, fordi vi er en ny skapelse—ikke den samme skapelsen forbedret. Ikke en mann som har vendt et nytt blad, men en mann som har dødd og blitt født på nytt, og blitt en ny skapning i Kristus Jesus. Og Den levende Guds Ånd bor i personen.
Nå, akkurat som kvinnen som ikke lenger er Broy, men en Branham, og går under det navnet, er menigheten ikke lenger av verden, men i Kristi navn. Hun er forbundet med Ham gjennom Hans eget liv.

Did you ever read in the Scripture, how that the first man God made was a dual person? Adam was both Adam and Eve, spiritually speaking. But when He made the first man in his own image, and God is a Spirit… But when He put them in flesh, He separated them. He taken the masculine spirit, put it into the man, and taken the feminish spirit, and put it into the woman.
Now when you see a woman wanting to act like a man, there's something wrong. When you see a man wants to act like a woman, there's something wrong. So it looks like the world's all wrong today. Men are trying to act like women, and women like men. That's right. It's true.

Har du noen gang lest i Skriften hvordan det første mennesket Gud skapte, var en dobbeltperson? Adam var både Adam og Eva, åndelig sett. Da Han skapte det første mennesket i sitt eget bilde, og Gud er en Ånd… Men da Han satte dem i kjøtt, skilte Han dem. Han tok den maskuline ånden og satte den i mannen, og tok den feminine ånden og satte den i kvinnen.
Når du ser en kvinne som vil oppføre seg som en mann, er det noe galt. Når du ser en mann som vil oppføre seg som en kvinne, er det noe galt. Det ser ut til at verden er helt på avveie i dag. Menn prøver å oppføre seg som kvinner, og kvinner som menn. Det stemmer. Det er sant.

Now look. It's so perfect, that when God took and made a man… And to show that He did not want it out of anything different, the woman was not in the original creation. So she is a … not in the creation, but she's a part of Adam. She's a by-product. He goes into the side of Adam not to make another creature, but taken part of a creature, and made another creature out of it. And He took the masculine spirit that was in Adam, and … took the feminish spirit that was in Adam rather, and put it over into the woman. So both spirit and body, they become one.
… was a beautiful type to what God did at Calvary. He took Christ, and connected Him with the church. Through a riven side, He brought the blood that cleansed the person, that sanctifies the flesh of the church, and puts the Spirit of the living God that He took off the cross there, out of Christ, and puts it into the individual. Then they are one. They become one. Christ and you are one.

Legg merke til hvordan det er så perfeksjonert at da Gud skapte mannen, viste Han at kvinnen ikke var en del av den opprinnelige skapelsen. Kvinnen er ikke en separat skapning, men en del av Adam, en derivat. Gud gikk inn i Adams side, ikke for å skape en ny skapning, men for å ta en del av den eksisterende skapningen og forme en ny skapning ut av den. Han tok den feminine ånden som var i Adam, og plasserte den i kvinnen. Dermed ble både ånd og kropp forenet til ett.
Dette er en vakker parallell til hva Gud gjorde på Golgata. Han tok Kristus og forenet Ham med Menigheten. Gjennom Kristi gjennomborede side fløt blodet som renset individet, som helliget Menighetens kropp, og satte Guds levende Ånd, som Han tok fra korset, inn i individet. Da blir de ett. De blir ett. Kristus og du er ett.

And you and your husband should be one. If there's anything contrary, then there's something wrong with your union.
And if there's anything contrary with us to Christ---we don't believe his Word, say, "Oh, that was for other days,"---there's something wrong with our union with Him. If you say, "Days of miracles is past, there's no divine healing, there's no baptism of the Holy Ghost," apply that back somewhere, that shows that the Spirit of Christ isn't in you, because, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh…"
And then, when his Word becomes prominent in you, then, you see, it's you and Christ are one then. "If ye abide in me, and my Word in you, you can ask what you will… ," because it's not you no more, it's the Word of God, Christ in you. You become one. All right.

Du og mannen din bør være ett. Hvis det er noe imotstridende mellom dere, er det noe galt med deres forening. Hvis det er noe imotstridende mellom oss og Kristus—hvis vi ikke tror på Hans Ord og sier, "Å, det var for andre tider,"—er det noe galt med vår forening med Ham. Hvis du sier, "Miraklenes tid er forbi, det finnes ingen guddommelig helbredelse, det finnes ingen dåp i Den Hellige Ånd," og anvender det på noe tidligere, viser det at Kristi Ånd ikke er i deg, fordi, "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud… Og Ordet ble menneske…"
Når Hans Ord blir fremtredende i deg, ser du at du og Kristus blir ett. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, da kan dere be om hva dere vil…," for da er det ikke lenger du, men Guds Ord, Kristus i deg. Dere blir ett. Greit.

Then, another thing after she does that … after she has fulfilled her vows, and took her marriage, and took her husband's-to-be name, the bridegroom's name, then she's heir of everything he possesses. She's a heir of everything, your wife is---a heir of everything you possess.
And that's the thing that the church is, if she only knew it, being part of Him with his Spirit in her. He said, "The works that I do shall you do also; greater than this shall you do; for I go to my Father." "A little while, and the world seeth me no more; yet you shall see me: for I'll be with you, even in you, to the end of the world." That is Christ in you. You're connected together, and you're heirs with Him.

Når hun har oppfylt sine løfter, inngått ekteskap og tatt ektemannens navn, er hun arving til alt han eier. Din kone er arving til alt du eier. Slik er det også med menigheten: Om hun bare visste det, er hun en del av Ham, med Hans Ånd i seg.
Han sa: "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre; ja, større gjerninger enn disse, fordi Jeg går til Min Far." Han sa også: "En liten stund, og verden ser Meg ikke lenger; men dere skal se Meg: for Jeg skal være med dere, ja, i dere, til verdens ende." Dette er Kristus i dere. Dere er forenet med Ham og dermed arvinger sammen med Ham.

And if He was here on earth, what would He be doing? The same thing He did there, because He's the same yesterday, today, and forever. He'd be mindful about the Father's business, He'd be healing the sick, He'd be performing miracles. He'd be doing just exactly what He did when He was here on earth, because He remains the same yesterday, today, and forever. It's just perfect. That's the marriage.

Om Han var på jorden i dag, hva ville Han gjøre? Akkurat det samme som Han gjorde da, fordi Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han ville være opptatt med Faderens sak, helbrede de syke og utføre mirakler. Han ville gjøre nøyaktig det samme som Han gjorde da Han var på jorden, fordi Han forblir den samme i går, i dag og for alltid. Det er bare perfekt. Det er ekteskapet.

But now, what if this woman gets married, and takes all these vows and everything, and she becomes this man's husband, and she's heir to all he's got, and so forth, and then she goes wild? She starts off on a tantrum. She starts off running after other men. Not only that, but she's sharing her love with others. A man with his wife, all the promises that they've made, and then she goes out and starts sharing her life with others---her love and her affection with others.
That's what too many so-called Christians do, sharing your love with the world---playing, dancing, gambling, staying home from prayer meeting to watch television---all kinds of worldly things that's took the place of the love of God in the church's heart. She's gone on a tantrum. She's gone wild. She's gone out after other men. She's sharing her love. She'll take her tithings that she should give to the church, she'll spend it on other things out there in the world. She'll … instead of loving God the way she should do, and living for God, and loving to come to church, you almost have to persuade her to come.

Men hva skjer hvis denne kvinnen gifter seg, avlegger alle løfter, blir denne mannens hustru og arving til alt han eier, og deretter mister kontrollen? Hun begynner å jage etter andre menn og deler sin kjærlighet med dem. En mann og hans kone har gitt hverandre løfter, og så går hun ut og deler sitt liv, sin kjærlighet og sin hengivenhet med andre.
Dette er hva altfor mange såkalte kristne gjør: De deler sin kjærlighet med verden ved å leke, danse, gamble, bli hjemme fra bønnemøter for å se på TV, og delta i alle slags verdslige ting som har tatt Guds kjærlighets plass i menighetens hjerte. Hun har mistet kontrollen og jager etter andre menn, og deler sin kjærlighet med dem. Hun vil bruke tienden, som hun burde gi til menigheten, på verdslige ting. I stedet for å elske Gud, leve for Ham og lengte etter å komme til menigheten, må man nesten overtale henne til å komme.

Why, I know here not long ago, a minister told me that he sent out so many prayer … so many cards to get people to sign that they'd pledge to come to Sunday school at least six months out of every year.
And I'd seen a little old girl down below the hill there where I'd been working. And she come out of there. And I was standing at the door, knocked at the door, and she come to the door. And she was … some of these here wildcat players, you know. Like this bunch they had to have arrested down here in Phoenix last night, I believe it was, doing this new perversion of rock 'n' roll, or twisters, or ever what it was. And they had to get the cops to come get them.
Young folks, don't you understand that that is the spirit of the devil?---under the influence till they didn't know what they was, out in the streets carrying on.

For en stund siden fortalte en forkynner meg at han hadde sendt ut mange kort for å få folk til å love å komme til søndagsskolen minst seks måneder i året.
Jeg så en liten jente ned ved åsen der jeg arbeidet. Hun kom ut derfra, og jeg sto ved døren og banket på. Hun kom til døren, og det viste seg at hun var en av disse uansvarlige ungdommene. Som den gruppen de måtte arrestere i Phoenix i går kveld, tror jeg det var, som drev med en ny perversjon av rock 'n' roll, eller "twisters," eller hva det nå var. Politiet måtte komme og ta dem.
Unge mennesker, forstår dere ikke at dette er djevelens ånd? De var så påvirket at de ikke visste hva de gjorde, ute i gatene og oppførte seg vilt.

Like some of these comedians, or these record players, and jockeys, and so forth; going to a place in a city I was in, and the young ladies taking off their underneath clothes, and throwed it on the platform for this boy to autograph. Don't you realize, that's the devil? It's the spirit of the last days. Sure. It's such a shame. There you are, gone wild.

Som noen av komikerne, platepraterne og jockeyene: Da jeg var i en by, så jeg unge kvinner som tok av seg undertøyet og kastet det på scenen for at denne gutten skulle signere det. Forstår dere ikke at det er djevelen? Det er ånden i de siste dager. Virkelig en skam. Der er de, gått helt av hengslene.

And this young woman, she come out carrying on. She didn't even know … forgot me standing at the door. And she said, "Oh, pardon me. I forgot about you standing there." And she throwed a kiss to that guy on the radio, or ever what it was, and said, "I'll meet you out at the Green Briar Patch," or whatever it was. They was going to have some kind of a dance that night.
And I said to Dr. Brown, which was a friend of mine…
He said, "How is your congregation holding out up there, Billy?"
"Fine." I said, "We're giving them pills."
He said, "What kind of pills?"
I said, "Gos-pills. That sure keeps them coming all the time," see.
And he told me about that … signing those pledges. And I said, "Dr. Brown, do you think that that wildcat player on that radio would have to make that girl sign a pledge that she'd be over there that night? Not at all. She'd pawn what clothes she had on to get there. Why? It's something in her that's connected her---a spirit---to that worldly amusement."

Denne unge kvinnen kom ut og var helt oppslukt. Hun la ikke merke til meg som sto ved døren og sa: "Å, unnskyld meg. Jeg glemte at du sto der." Deretter sendte hun en luftkyss til fyren på radioen, eller hva det nå var, og sa: "Vi sees på Green Briar Patch," eller hva stedet nå het. De skulle ha en dans den kvelden.
Jeg snudde meg mot Dr. Brown, en venn av meg, og han spurte: "Hvordan holder menigheten din seg, Billy?"
"Fint", svarte jeg. "Vi gir dem piller."
"Hvilke piller?" spurte han.
"Evangelie-piller. De holder dem i gang hele tiden," sa jeg.
Han fortalte meg om det ... å signere de løftene. Jeg sa: "Dr. Brown, tror du den villkatten på radioen må få den jenta til å signere et løfte om å møte opp der den kvelden? Ikke i det hele tatt. Hun ville pantsatt klærne sine for å komme dit. Hvorfor? Fordi hun har en forbindelse i seg - en ånd - som knytter henne til den verdslige underholdningen."

And until the church of the living God that's called the bride of Christ gets herself connected with God like that… She'll still wallow in the world, in the miry clay of sin until she's connected with God in such a way, till her heart's so filled with glory and power of God, until she can't see nothing else but Christ. That's right.
That's what we'll have to do. That's the only plan … the only program God has, is to do a thing like that. You've got to be not artificially took in; you've got to be borned in. Not shook in, or bring a letter to the church, but to be borned in the church of the living God by the regeneration, by the power of the resurrection of Jesus Christ. That makes you a new creature in Him. Amen. That straightens it up. That does it. Sure.

Inntil menigheten til den levende Gud, kalt Kristi brud, får en slik forbindelse med Gud... vil hun fortsatt velte seg i verdens syndige leire inntil hun er knyttet til Gud på en slik måte at hennes hjerte er fylt med Guds herlighet og kraft, slik at hun ikke kan se noe annet enn Kristus. Det er riktig.
Det er det vi må gjøre. Det er eneste plan... det eneste programmet Gud har, er å gjøre noe sånt. Du kan ikke kunstig bli tatt inn; du må bli født inn. Ikke rystet inn eller ta med et brev til menigheten, men bli født inn i den levende Guds menighet ved fornyelsen, ved Jesu Kristi oppstandelseskraft. Det gjør deg til en ny skapning i Ham. Amen. Det gjør det klart. Det er svaret. Helt sikkert.

All right. She goes wild. She starts sharing her love with others, worldly things, worldly amusements, going to the places she oughtn't to go, saying the things she oughtn't to say.
Here one time I was… They was having a ladies' … some kind of a church party upstairs. I happened to have something to do at the basement of this house. And I tell you, I've heard some awful things when I was a sinner. But that woman's meeting, I never heard any worse jokes in all my life. Could you imagine, a person that's called a Christian, would let such filth flow from them?
You can't get sweet and good water out of the same cistern. You put a bucket into the well, and it comes out full of wiggle-tails, we call them. When you put the bucket down again, it'll bring out the same thing. The cistern needs a scouring out, and a filling up with good water.

Hun mister besinnelsen og begynner å dele sin kjærlighet med andre gjennom verdslige gleder og aktiviteter, besøker steder hun ikke burde gå og sier ting hun ikke burde si.
En gang var det et kvinnearrangement i menigheten. Jeg hadde noe å gjøre i kjelleren på dette huset, og jeg må si, jeg har hørt mange stygge ting i mitt liv som synder. Men på dette møtet hørte jeg de verste vitsene jeg noen gang har hørt. Kan du forestille deg en person som kaller seg kristen, la slik urenhet flyte fra sin munn?
Du kan ikke få både søtt og bittert vann fra samme brønn. Når du putter en bøtte i brønnen og henter opp vann fullt av smådyr, vil det samme skje neste gang du senker bøtten. Brønnen trenger en grundig rengjøring og påfylling med godt vann.

That's what's the matter with the church today, universally speaking---that she needs a scouring out, and a filling up with God's holy waters from heaven. Her heart's become a cesspool of anything that comes along. She's got lovers of all kinds. The Bible said she'd have lovers of pleasure more than lovers of God, trucebreakers, false accusers, incontinent, and despisers of those that are right.
See, a woman that tries to live right, a man that tries to live right; he becomes a holy roller, she becomes a fanatic or some old-fashioned something. She's a cast-away. She's despised and rejected by the people of this world. That's right.

Det er problemet med menigheten i dag, generelt sett: Den trenger en grundig renselse og en fylling med Guds hellige vann fra himmelen. Hjertet hennes har blitt en septiktank for alt som kommer i veien. Hun har elskere av alle slag. Bibelen sier at hun vil ha elskere av nytelse mer enn elskere av Gud, være traktatbrytere, falske anklagere, ukontrollerte og foraktere av de som er rette.
Se, en kvinne som prøver å leve rett, en mann som prøver å leve rett; han blir kalt en hellig ruller, hun blir sett på som en fanatiker eller noe gammeldags. Hun blir utstøtt, foraktet og avvist av folk i denne verden. Det er sant.

But did you ever notice what the real church is supposed to do? In the Old Testament, when they had the sacrifice they killed one bird, and put the blood of one upon the other, the dead mate. And it flew across the earth spreading the blood of the dead mate. When the church becomes the real bride of Jesus Christ, she'll carry the blood of Jesus Christ with her, sprinkling it upon the ground, calling, "Holy, holy, holy, unto the Lord." Her atmosphere, her… Every bit of her will be of God. Her whole make-up will be of God. You can't expect nothing else.

Men har du noen gang lagt merke til hva den virkelige menigheten skal gjøre? I Det Gamle Testamentet, når de ofret, drepte de én fugl og dryppet blodet av den ene på den andre, den døde partneren. Fuglen fløy deretter over jorden, sprutende blodet fra den døde partneren. Når menigheten blir den sanne bruden til Jesus Kristus, vil hun bære Jesu Kristi blod med seg, dryppende det på bakken og rope: "Hellig, hellig, hellig er Herren." Hennes atmosfære, hennes... Hvert eneste aspekt av henne vil være av Gud. Hennes hele vesen vil være av Gud. Du kan ikke forvente noe annet.

That's why people come to church, too---not to play cards, and play poker, dance in the basement, have soup suppers, and things like that. That's for the world. And we'll never be able to compare with them, and shame on us for trying it. We should preach the Holy Ghost, and power, and the resurrection of Christ. We've got something they haven't got. Let us live it, not try to copy after them. Live what we know is right, live in Christ. Jesus said, "If I be lifted up, I'll draw all men unto me." "Ye are the salt of the earth; but if the salt has lost its savor, then it's good for nothing, but to be cast out, and trod under the feet of men." Our testimonies…

Derfor kommer folk til menigheten – ikke for å spille kort eller poker, danse i kjelleren eller delta på suppeaftener. Det er for verden. Vi vil aldri kunne måle oss med dem, og det er skammelig av oss å prøve. Vi bør forkynne Den Hellige Ånd, kraften og Kristi oppstandelse. Vi har noe de ikke har. La oss leve det ut, ikke prøve å etterligne dem. Lev det vi vet er rett, lev i Kristus. Jesus sa: «Når Jeg blir løftet opp, skal Jeg dra alle til Meg.» «Dere er jordens salt; men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke til annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» Vitnesbyrdene våre...

No wonder even our Pentecostal groups… As bad as I hate to say it, our Pentecostal groups are falling right into that same thing, right into the same trend. And no wonder people say that they haven't got what they say they've got. This church of the Pentecostal move ought to be so bound together with the power of almighty God until the very life of Jesus Christ would be reflected in it.
But we want to pattern after the world. We're going to do it anyhow, see. We're going to have our way about it. But we shouldn't do it. It's wrong to do it.
The churches is just like the woman went wild. First thing you know, she becomes all right. At the beginning, when God gave birth to this Pentecostal church about forty or fifty years ago, she lived holy. She was holy. The power of God was with her. But as we go on, we begin to tally after the world. The first thing you know, we got to have a building that's so big it's got to outshine the Methodists over on the other corner. We got to have something so big, the biggest thing, and the biggest thing, and the biggest thing. It's a shame!

Ikke rart at selv våre pinsemenigheter... Så mye som jeg misliker å si det, faller våre pinsemenigheter inn i det samme mønsteret. Og det er ikke rart at folk sier at de ikke har det de påstår de har. Denne pinsemenigheten burde være så sterkt bundet sammen av Guds allmektige kraft at Jesu Kristi liv blir reflektert i den.
Men vi ønsker å følge verden. Vi insisterer på å gjøre det, uansett. Vi skal ha vår egen måte. Men det bør vi ikke gjøre. Det er galt å gjøre det.
Menighetene er som kvinnen som gikk av hengslene. Først ser det bra ut. I begynnelsen, da Gud fødte denne pinsemenigheten for omtrent førti eller femti år siden, levde hun hellig. Hun var hellig. Guds kraft var med henne. Men etter hvert begynte vi å etterligne verden. Før vi vet ordet av det, må vi ha en bygning som er så stor at den overgår metodistene på hjørnet. Vi må ha noe så stort, det største, og det største, og det største. Det er en skam!

Lot of us get ourselves puffed up when we get… The Pentecostal brother see somebody down in a little mission, or little bitty church, and they go to a big church. "We belong to the first church, or the big church," or something like that---look down upon them.
What you need is the Holy Ghost to deflate you a little bit (that's right)---let you know that the real true baptism of the Holy Ghost will make a tuxedo suit put his arms around a pair of overalls and say, "Brother" (right), real old-time salvation. The power of almighty God (yes, sir), will make an old silk dress put its arms around a calico and say, "Sister, I love you." It sure will.

Mange av oss blir oppblåste når vi får... Den pinsekarismatiske bror ser noen nede i en liten misjon eller bitte liten menighet, og de går til en stor menighet. "Vi tilhører den første menigheten eller den store menigheten," eller noe lignende—og ser ned på dem.
Det du trenger, er Den Hellige Ånd for å slippe ut litt luft (det stemmer) og la deg forstå at den virkelige, sanne dåpen i Den Hellige Ånd vil få en smoking til å omfavne et par overalls og si, "Bror" (rett), ekte gammeldags frelse. Guds allmektige kraft (ja, sir) vil få en gammel silkekjole til å omfavne et kalikostoff og si, "Søster, jeg elsker deg." Det vil den virkelig.

But we begin to go out with the world, drift with the tide. Our church has. We don't have to talk about the Methodist and Baptist no more. It's ourselves. It's in our own ranks. That's the reason the Holy Spirit cannot move. That's the reason I say that God cannot put his sanction upon any organization tonight---because the Gentiles was not taken out as a nation; they were a people out of the Gentiles for his name's sake. God will take individuals.
Now I think our organizations does a good work. That's all right. But you can't depend on that, say, "I'm Pentecostal, 'cause I belong to a Pentecostal organization." You're Pentecostal when you get a Pentecostal experience. I don't care if you belong to the Catholic church, you are Pentecostal. You can't organize Pentecost. Pentecost is an experience; not an organization. And that's right.

Men vi begynner å gå ut i verden, drive med strømmen. Vår menighet har gjort det samme. Vi trenger ikke lenger å snakke om metodister og baptister. Det gjelder oss selv. Det er i våre egne rekker. Det er grunnen til at Den Hellige Ånd ikke kan bevege Seg. Det er derfor Jeg sier at Gud ikke kan gi Sin tilslutning til noen organisasjon i kveld—fordi hedningene ikke ble tatt ut som en nasjon; de var et folk fra hedningene for Hans navns skyld. Gud vil ta individer.
Nå mener Jeg at våre organisasjoner gjør en god jobb. Det er greit. Men du kan ikke stole på det og si: «Jeg er pinsevenn, fordi jeg tilhører en pinseorganisasjon.» Du er pinsevenn når du får en pinseopplevelse. Jeg bryr Meg ikke om du tilhører den katolske kirken, du er pinsevenn. Du kan ikke organisere pinse. Pinse er en opplevelse, ikke en organisasjon. Og det er riktig.

But we Pentecostal people has begin to think 'cause we have the name of Pentecost, we can go ahead and live in the world and do anything we want to. We're like climbing Nimrod's tower. It'll go to ashes. Like Adam's fig leaf aprons, she'll go back. Like Seigfried line in France, Maginot line in Germany, she crushed 'cause there's no other tower, no other stand. But "The name of the Lord is a mighty tower that the righteous run into and are safe." When you run into it, you take the name---the name, not just calling a name, but the name---and person that you are: Christ-like, in the life. Amen. Wonderful He is. Yes.

Vi, som pinsevenner, har begynt å tro at fordi vi har navnet "pinse" kan vi leve i verden og gjøre hva vi vil. Vi er som de som klatrer Nimrods tårn. Det vil ende i aske. Som Adams fikenblad-forklær vil det tilbake til intet. Som Siegfried-linjen i Frankrike og Maginot-linjen i Tyskland, vil de bli knust fordi det ikke finnes noe annet tårn og intet annet standpunkt. Men "Herrens navn er et mektig tårn; de rettferdige løper til det og blir trygge." Når du løper til Det, tar du navnet—ikke bare kaller navnet, men tar navnet—og er Kristus-lik i livet. Amen. Han er vidunderlig. Ja.

Church has done the same, committing spiritual fornication as the woman that would share her love, from her husband to another man. That woman's not fit to be lived with. You know that. And when the church begins to share her fellowship with the world… God's a jealous God. He put Israel away because of that, and his Son will put the same thing away.
He's going to have a bride that hasn't got a wrinkle in her. Amen. Wholly washed by the blood of his own self. That's right. So we see where we stand, the wedding getting ready to come.

Menigheten har gjort det samme, begått åndelig utroskap som en kvinne som deler sin kjærlighet fra mannen sin til en annen mann. Den kvinnen er ikke egnet til å leve med. Du vet det. Og når menigheten begynner å dele sitt fellesskap med verden… Gud er en nidkjær Gud. Han satte Israel bort på grunn av det, og Hans Sønn vil gjøre det samme.
Han skal ha en brud uten flekk eller rynke. Amen. Fullstendig vasket i Hans eget blod. Det er riktig. Så ser vi hvor vi står, bryllupet nærmer seg.

Now we find out she commits spiritual fornications, going out with the world, professing something, living something different. That won't never work. What the church ought to do, is do like Esther did. Esther refused the adorning of the world.
We know that little book of Esther, how that Mordecai … his uncle had a daughter. And it was down in the time of the reign of the Medes and Persians. It's a very beautiful type there. The king---one of the greatest kings in the world of that day---he had a great feast. And he called the queen to come sit by him, but she wouldn't do it. She refused to do it. So what did he do? He was so humiliated, he didn't know what to do, that his own wife wouldn't come.

Nå oppdager vi at hun begår åndelig utroskap ved å omgås verden, bekjenner én ting, men lever noe annet. Det vil aldri fungere. Det menigheten bør gjøre, er å følge Esters eksempel. Ester avslo verdens pynt.
Vi kjenner den lille boken om Ester og hvordan Mordekai, hennes onkel, hadde en datter. Dette skjedde under det medisk-persiske riket. Her er det en veldig vakker type. Kongen, en av de største kongene på den tiden, holdt en stor fest. Han ba dronningen komme og sitte ved siden av Ham, men hun nektet. Han ble så ydmyket og visste ikke hva han skulle gjøre, fordi hans egen kone ikke ville komme.

I think that's a whole lot like Christ today. Christ has invited us to sit in heavenly places with Him, and we're ashamed of it. Many people are ashamed to say that they've got the baptism of the Holy Ghost, Pentecostal people. That's right. They're ashamed to say it. We're ashamed of Him. And so, the queen wouldn't come. She refused to come. It humiliated him. His face turned red. Everybody noticed.
I wonder if Jesus' face don't turn a little red, too, when He calls on us for a work, calls on the Pentecostal movement for fellowship and brotherhood. We're so tightly organized in little groups that we won't bend for the other. We're so … getting so worldly, and things like that. We're getting ashamed of the name of Pentecost. Some people is afraid to say… "Well, I belong. I'm a Christian, but…" I'm glad I got a Pentecostal experience. Amen. I'm glad to bear the name of Jesus Christ. The greatest privilege I ever had is to say I'm part of Him.

Jeg tror det er veldig likt Kristus i dag. Kristus har invitert oss til å sitte i himmelske steder med Ham, men vi skammer oss over det. Mange er skamfulle over å si at de har mottatt dåpen i Den Hellige Ånd, til og med pinsevenner. Det er riktig. De skammer seg over å erkjenne det. Vi skammer oss over Ham. Og slik som dronningen nektet å komme, nektet vi også ofte å svare på Hans kall. Det ydmyket kongen, og ansiktet hans ble rødt. Alle merket det.
Jeg lurer på om ikke Jesu ansikt også blir litt rødt når Han kaller på oss til en oppgave, når Han kaller på pinsebevegelsen til fellesskap og brorskap. Vi er så tett organisert i små grupper at vi ikke gir etter for hverandre. Vi blir stadig mer verdslige og ting som det. Vi skammer oss over navnet pinse. Noen tør ikke å si: "Vel, jeg tilhører. Jeg er kristen, men…" Jeg er glad for at jeg har en pinseopplevelse. Amen. Jeg er glad for å bære Jesu Kristi navn. Den største æren jeg noen gang har hatt er å kunne si at jeg er en del av Ham.

Now we find out, then he got some consultants to ask what must he do. And they said, "If this goes on like this, all the rest of the women throughout the country will take the example of the first lady."
Of course. That's what's happening tonight. Look at some of these women (I hope I don't hurt your feelings, and yet I hope I do. That's right.), trying to be this here first lady stuff, with these waterhead haircuts. I never seen such a thing in all my life. The other day there was a woman come up in a store where I was waiting for my wife, and that woman's head was that big, and she had green paint under her eyes. And I said, "Go back, boogerman. I'll be good." It was the awfullest sight, it would scare you. What is it? The first lady. It's the first lady. That's it. And they take an example by that.

Så fikk han rådgivere til å spørre hva han burde gjøre. De sa, "Hvis dette fortsetter slik, vil alle de andre kvinnene i landet følge eksempelet til førstedamen."
Selvfølgelig. Det er det som skjer i kveld. Se på noen av disse kvinnene (jeg håper ikke jeg sårer noen, men samtidig håper jeg det gjør det. Det er riktig), som prøver å etterligne førstedamen med disse vannhode-frisyrene. Jeg har aldri sett noe slikt i hele mitt liv. Forleden dag kom en kvinne inn i en butikk der jeg ventet på min kone, og kvinnens hode var enormt, med grønn maling under øynene. Jeg sa, "Gå tilbake, boogerman. Jeg skal være snill." Det var det verste synet, det ville skremme deg. Hva er det? Førstedamen. Det er førstedamen. Slik er det. Og folk tar eksempel fra det.

And let me say this now. (I didn't say it jokingly, but in a parable that you'd see.) That's exactly what you older Christians are doing for these younger. Exactly right. You're supposed to be examples. You Pentecostals that profess to have the Holy Ghost, you ought to be an example for the Methodists, and Baptists, Presbyterians. Not like the first lady; but like Jesus you're supposed to be. He tells you in here what to do, how to do it. We must follow his rules and examples. But, that's the way we find it.

La meg si dette nå. (Jeg sa det ikke i en spøk, men i en lignelse slik at dere kan forstå.) Akkurat det samme gjelder dere eldre kristne for de yngre. Det stemmer helt. Dere skal være eksempler. Dere pinsevenner som hevder å ha Den Hellige Ånd, dere burde være et forbilde for metodistene, baptistene, og presbyterianerne. Ikke som den første damen; men som Jesus skal dere være. Han forteller dere her hva dere skal gjøre, og hvordan dere skal gjøre det. Vi må følge Hans regler og eksempler. Det er slik vi finner det.

Esther… This queen, she wouldn't listen to it. She wouldn't come, humiliated him. Said, "If this first lady of the land sets an example like that, all the rest of the women will do it. So then, when a man calls for his wife, she'll say, 'Go jump in the river.' " See? Boy, he really foretold America, didn't he?
Now we find out that in doing so… Then there was a man that had some wisdom about him, come up and counseled with the king. He said, "The thing to do is excommunicate her, and send out through the nation, and call in all the virgins that there is, young virgins, and there pick yourself a wife." It pleased the king.

Esther, denne dronningen, ville ikke høre etter. Hun ville ikke komme og ydmyket ham. Det ble sagt, "Hvis landets førstedame setter et slikt eksempel, vil alle de andre kvinnene følge etter. Så når en mann kaller på sin kone, vil hun si: 'Gå og hopp i elva.'" Skjønner du? Han forutså virkelig Amerika, gjorde han ikke?
Nå finner vi ut at det var en mann med visdom som rådførte seg med kongen. Han sa, "Det riktige å gjøre er å ekskommunisere henne, og deretter sende ut en kunngjøring gjennom hele nasjonen, og kalle inn alle de unge jomfruene. Der kan du velge deg en ny kone." Dette behaget kongen.

So he sent … and he sent out the chambermaids and so forth, that went out to pick all the young virgins, the beautiful women throughout all the kingdom and the provinces that he was over, which was the greatest in the world.
And when he did, it come to this little Jewish girl. She was rather a kind of an off-cast, because like the Gentiles, you see, she was cast-off to one side. And she had no father or mother. And Mordecai, her uncle, was raising her. And she had to go to qualify. And so what they did, they had to take these girls in for purification for so many months. They had to perfume them, and do all kinds of adorning, and fix them all up so they could go before the king.

Så han sendte ut kammerpikene og andre tjenestefolk for å samle alle de unge jomfruene, de vakre kvinnene fra hele riket og provinsene han regjerte over, som var det største i verden.
Det førte til at denne lille jødiske jenta ble oppdaget. Hun var heller en slags utstøtt, omtrent som hedningene, skjønner du, hun var skjøvet til side. Hun hadde ingen far eller mor. Mordekai, onkelen hennes, oppdro henne. Hun måtte gå gjennom kvalifiseringsprosessen. De måtte ta disse jentene inn for renselse i flere måneder. De måtte parfymere dem, pynte dem, og gjøre seg klare for å møte kongen.

Now that's just about the way the world wants to fix the church today. Adorn it up with the world; pattern after the things of the world, trying to get more members---taking in anything in their fellowship. Oh, my. It's a pitiful thing, one organization trying to beat the other one, take anything in for a member. You might take them in this organization, but they'll never come into the fellowship of Christ until they're cleaned up, and borned again of the Spirit of God. That's true. They might have their name on the book here, but not up there in the Lamb's book of life till it's wrote with the blood of the Lord Jesus.

Slik verden vil fikse menigheten i dag, er å pynte den med verdens ting; etterligne verdens mønstre for å få flere medlemmer – ta inn hva som helst i sitt fellesskap. Å, det er en sørgelig tilstand når én organisasjon prøver å overgå den andre ved å ta inn alt mulig som medlemmer. Man kan nok ta dem inn i denne organisasjonen, men de kommer aldri inn i Kristi fellesskap før de er renset og født på ny av Guds Ånd. Det er sant. De kan ha sitt navn i boken her, men ikke i Lammets bok livets før det er skrevet med Herren Jesu blod.

All the women, they fixed themselves all up to look pretty. And, oh, I imagine they got really some looks on them, maybe after the first lady, and so forth. They got themselves all fixed up because they was going to appear before the king.
And I think that's about the whole lot that's getting the matter with our churches today. They're trying to fix themselves all up worldly, having worldly entertainment, worldly things in it, doing things that's of the world, associating in the world, thinking they can meet the King. God don't care about that! He hates that. But we want to act like the world.
Some of our churches that I've said let down the bars, taking in deacons and so forth in the church (and sometimes pastors), that's married four or five times, and some of them that smoke cigarettes. Say, "They'll get over it. They'll be all right." Get a man out of a barroom one night, and put him in the pulpit the next night. I don't believe in no such stuff. I believe a man's got to be proved. That's right. Proved. I tell you, a lot of times we call…

Alle kvinnene pyntet seg for å se vakre ut. Jeg forestiller meg at de trakk til seg en del blikk, kanskje spesielt etter den første damen, og så videre. De pyntet seg fordi de skulle møte kongen.
Jeg tror dette er mye av problemet med våre menigheter i dag. De prøver å tilpasse seg verden, med verdslig underholdning og aktiviteter, og assosierer seg med verdensverdier, i håp om å møte Kongen. Gud bryr Seg ikke om slike ting! Han avskyr det. Men vi ønsker å etterligne verden.
Noen av våre menigheter har senket standardene, tatt inn diakoner og noen ganger pastorer, som har vært gift fire eller fem ganger, og noen av dem som røyker sigaretter. De sier: "De vil komme seg. Det vil gå bra." Tar en mann ut av en bar en natt, og setter ham i prekestolen neste natt. Jeg tror ikke på slikt. Jeg mener at en mann må bevises først. Det er riktig. Bevises. Jeg sier deg, mange ganger kaller vi…

I believe in the baptism of the Holy Ghost. I believe in speaking in tongues. But I think we lay too much emphasis on that. A man can speak with tongues, and a woman speak with tongues, and if her life, and his life doesn't compare with what tongues they're speaking in, then it's the wrong tongues, 'cause the Holy Spirit will make you act like the Bible. It will bring you to the fullness of the stature of Christ.
You take a person that speaks with tongues, with enough temper to fight a buzz saw, and talk about the neighbors, and everything like that. Why, do you call that the Holy Ghost? It cannot be. No, sir.
The Holy Ghost is meekness, joy, peace, long-suffering, goodness, gentleness, patience, faith. The Holy Ghost… That's the fruit of the Spirit … that the Holy Spirit bears in the church of the living God---sweetness, and humbleness, humility, love one for another, long-suffering.

Jeg tror på dåpen i Den Hellige Ånd. Jeg tror på å tale i tunger. Men jeg mener vi legger for mye vekt på det. En mann kan tale i tunger, og en kvinne kan tale i tunger, men hvis deres liv ikke samsvarer med de tungene de taler, er det feil tunger, for Den Hellige Ånd vil få deg til å handle i tråd med Bibelen. Den vil bringe deg til Kristi fulle modenhet.
Du ser en person som taler i tunger, men som er så hissig at han kan slåss med en sirkelsag, og baktaler naboer og lignende. Kaller du det Den Hellige Ånd? Det kan umulig være det. Nei, absolutt ikke.
Den Hellige Ånd er mildhet, glede, fred, langmodighet, godhet, vennlighet, tålmodighet og tro. Det er Åndens frukt som Den Hellige Ånd viser i menigheten til den levende Gud---søthet, ydmykhet, kjærlighet for hverandre og langmodighet.

If a brother's gone wrong, don't just beat him or something another. Go after him, and see if you can get him back. Don't wait for the preacher to do it. You do it, somebody else. The preacher can't do it all. Neither can the deacons. Everybody's a member of this body of Christ should go after one another. And if we've got the Spirit of Christ in us… He taught the great parable. He left the ninety and nine, and went after that one. That's what we're supposed to do.
But we say, "Oh, let them go." We never should do that. We should be gentle, forgiving, long-suffering---that's the fruit of the Spirit.

Hvis en bror har gått feil, ikke bare irettesett ham eller noe lignende. Gå etter ham og se om du kan få ham tilbake. Ikke vent til forkynneren gjør det. Gjør det selv, eller noen andre. Forkynneren kan ikke gjøre alt, og det kan heller ikke diakonene. Hvert medlem av Kristi legeme bør gå etter hverandre. Og hvis vi har Kristi Ånd i oss… Han lærte oss den store lignelsen. Han forlot de nittini og gikk etter den ene. Det er det vi skal gjøre.
Men vi sier: "Å, la dem gå." Det burde vi aldri gjøre. Vi bør være milde, tilgivende og langmodige—det er Åndens frukt.

Now, we find ourselves then, that Esther, after she… They put her in one of these places to get herself all fixed up to make their show before the king. My, she refused it. She didn't want it. She wanted to go out just like she was. Amen.
We got today that churches that wants to act like the world. Why? Because we get big. God said one time when they was little, they served Him. But when they got big, then they forgot Him. That's right. When we had a tin pan down here on the alley somewhere, with a tambourine beating it on the back of our hands, and an old guitar strummed it, and having a street meeting, you were humble. But when we get to having three or four-million-dollar buildings, and great big things like that, then we get so arrogant we forget about that. That's right---polish up with the world.

Nå befinner vi oss der at Ester... De plasserte henne på et sted hvor hun kunne bli forberedt for å vise seg for kongen. Hun nektet. Hun ønsket det ikke. Hun ville gå ut akkurat slik hun var. Amen.
I dag ser vi at menigheter ønsker å oppføre seg som verden. Hvorfor? Fordi vi blir store. Gud sa en gang at da de var små, tjente de Ham. Men da de ble store, glemte de Ham. Da vi hadde en blikkboks nede i en bakgate, hvor vi slo på en tamburin på baksiden av hendene våre og klimpret på en gammel gitar mens vi hadde et gate møte, var vi ydmyke. Men når vi får tre- eller fir-millioners bygninger og store prosjekter som det, blir vi så arrogante at vi glemmer det. Det er riktig—polerer oss opp med verden.

I was into a place the other day, where a Holiness brother… There was a bunch of people working for him. And if… Every woman come out of there at coffee time to take a coffee-break. Every woman in there had short hair and wearing lipstick. Now, you say, "Brother Branham, you ain't got no business saying that." I have. The Bible says that. That's right.
A lot of the Pentecostal women wearing clothes that pertain to a man, and God said it's an abomination in his sight. Right. How do you expect to go to heaven like that? It shows that the Holy Spirit isn't in there. If the Holy Spirit was in there, it would condemn you. Right. Oh, you might shout, speak with tongues, run up and down, dance in the spirit. I've seen Hindus do that, and Indians, and everything else. That don't mean nothing, unless there's a life to back up what you're talking about. Power of the Holy Ghost makes godly-living people. That's the bride of Christ.

Her om dagen var jeg på et sted hvor en hellighetens Bror hadde en hel gjeng med folk som jobbet for seg. Alle kvinnene kom ut derfra ved kaffepausen. Hver kvinne hadde kort hår og brukte leppestift. Nå sier du kanskje: "Bror Branham, du har ingen rett til å si det." Men det har jeg. Bibelen sier det. Det er riktig.
Mange av pinsekvinnene bruker klær som tilhører menn, og Gud sier at det er en avsky i Hans øyne. Hvordan kan du forvente å komme til himmelen slik? Det viser at Den Hellige Ånd ikke er i deg. Hvis Den Hellige Ånd var i deg, ville Det fordømme deg. Riktig. Å, du kan rope, tale i tunger, løpe opp og ned, danse i Ånden. Jeg har sett hinduer gjøre det, og indianere, og alt mulig annet. Det betyr ingenting, med mindre det er et liv som støtter det du snakker om. Kraften i Den Hellige Ånd skaper gudfryktige mennesker. Det er Kristi brud.

Esther was to become a bride, so she didn't want none of the adorning of the world. She wanted to go in to the king just like she was. She adorned herself like the Pentecostal women ought to, with a meek, humble spirit. And when all these fancy first ladies come by, with all their new fandangled things, the king looked at them, and put them in the chamber with the concubines. But when this Esther come into his sight, and he got a glimpse of that sweet, humble, meek spirit, he said, "That's her. Go get the crown and put it on her head." That's it.
Let them adorn themselves with that kind of a spirit. Not only the women, but the men too, adorn themselves with that kind of a spirit. Then you're becoming ready for the bride---sweet, reverent. Esther made her heart clean.

Esther skulle bli en brud, så hun ville ikke ha noen av verdens prydelser. Hun ønsket å møte kongen akkurat slik hun var. Hun utsmykket seg slik pinsekvinner burde, med en mild og ydmyk ånd. Da alle disse stilige førstedamene kom forbi med sine nymotens påfunn, kikket kongen på dem og plasserte dem i kammeret med konkubinene. Men da Esther kom for hans øyne og han fikk øye på hennes søte, ydmyke og milde ånd, sa han: "Det er henne. Hent kronen og sett den på hennes hode." Slik skal det være.
La dem smykke seg med en slik ånd. Ikke bare kvinnene, men også mennene, bør smykke seg med en slik ånd. Da er du i ferd med å bli klar som brud—søt og ærbødig. Esther renset sitt hjerte.

There's so much … We take care of this outside. Oh, it's got to have so many wrinkle removers, and so much of this to go about it.
Here some time ago, I was standing in a museum down in Tennessee, and I passed by a little place, and it showed the analysis of a human body. It said a man that weighed 150 pounds in chemicals was worth eighty-four cents. Now you're somebody, aren't you? Eighty-four cents! And some women will---Pentecostal women---will put on a five-hundred-dollar mink coat, and stick their head up. If it rained, it'd drown them. And they're not even worth eighty four cents (that's right) in chemicals. That's the truth, not a joke. That's the truth. Eighty-four cents: about enough whitewash to sprinkle a hen's nest, and a little bit of calcium, and so forth. Eighty four cents. You watch that awful close.
You go to the restaurant and find … get a bowl of soup and there'd be a spider in it, you'd sue the restaurant. But you'll let the devil poke old dirty televisions and card things down your neck, and swallow it; make you put on old unclean clothes, and these women … these little old tight dresses like a skinned-down wiener, and walk out there on the street like that.

Det er så mye ... Vi passer på dette utseendet. Åh, det må ha så mange rynkefjernere og så mye annet for å holde det ved like.
For en tid tilbake sto jeg i et museum i Tennessee. Jeg gikk forbi et lite område som viste en analyse av menneskekroppen. Det sto at en mann som veier 150 pund i kjemikalier var verdt åttifire cent. Tenk deg det, åttifire cent! Noen kvinner—kvinne fra pinsemenigheter—tar på seg en minkkåpe til fem hundre dollar og løfter hodet høyt. Hvis det regnet, ville de drukne. De er ikke engang verdt åttifire cent i kjemikalier. Det er sannheten, ikke en spøk. Når alt kommer til alt, åttifire cent: omtrent nok hvitvasksoda til å drysse i et hunnereir, og litt kalsium. Åttifire cent i verdier.
Du passer godt på slike ting. Hvis du går på en restaurant og finner en edderkopp i suppen din, ville du saksøke restauranten. Men du lar djevelen fylle deg med skitne TV-programmer og kortspill, og du svelger det; det får deg til å ta på gamle, urene klær. Disse kvinnene ... disse trange kjolene som ser ut som pressede pølser, og de går ut på gaten slik.

And do you know, my sister…? (I ain't saying that joking. Don't get me wrong.) Listen. I'm saying this: you act like that, and at the day of judgment you'll be counted as an adulterer. Right. Jesus said "Whosoever looketh upon a woman to lust after her hath committed adultery with her in his heart." When that sinner has to answer for committing adultery, who is it? You. Who caused it? You. That's right. If you put yourself out there to look … before men, to be like the world, and dress like the world…
I said that one time, and a woman in Louisville, Kentucky, she said, "Well, listen here, Mr. Branham. I'll give you to understand right now…"
I said, "Yes, ma'am."
She said, "That's the only kind of dresses they make."
I said, "They make sewing machines and sell goods. It's because you want to. There's something wrong in you."
That's exactly right. You do it not because it's a fashion, you do it not because you have to; you do it because you want to.

Og vet du, min søster…? (Jeg sier ikke dette for å spøke. Misforstå meg ikke.) Hør. Jeg sier dette: Hvis du oppfører deg slik, vil du på dommens dag bli regnet som en ekteskapsbryter. Riktig. Jesus sa: "Enhver som ser på en kvinne med begjær, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte." Når synderen må svare for å ha begått ekteskapsbrudd, hvem er det da? Deg. Hvem forårsaket det? Deg. Det er riktig. Hvis du setter deg selv der ute for å bli sett av menn, være som verden og kle deg som verden…
En gang sa jeg dette, og en kvinne i Louisville, Kentucky, sa: "Vel, hør her, Mr. Branham. Jeg skal få deg til å forstå noe med en gang…"
Jeg sa, "Ja, frue."
Hun sa, "Det er den eneste typen kjoler de lager."
Jeg sa, "De lager symaskiner og selger stoffer. Det er fordi du vil. Det er noe galt inni deg."
Det er helt riktig. Du gjør det ikke fordi det er mote, du gjør det ikke fordi du må; du gjør det fordi du vil.

You smoke because you want to. You don't have to. I think the silliest thing I ever seen was a woman going in the street like… You see every one in automobiles with them cigarettes up between their fingers. Why, it's a disgrace. That's the biggest fifth columnist move we got in the nation, when the doctors and medical science says it's full of cancer, and everything else. And they suck right down on them all the time.
… see a woman, supposed to be a Christian, stretched out there on a bank, with mixed bathing, with a bathing suit on, stretched out there. I got two girls. I don't say they wouldn't do it. They say they're getting a suntan. They'll get a "sontan" if I'm living. It'll be the son of Mr… It'll be the son of Mr. Branham, with a board about that long. I believe it's wrong.

Du røyker fordi du vil, ikke fordi du må. Jeg synes det mest tullete jeg har sett, er en kvinne som går ut på gaten... Du ser alle i bilene med sigarettene mellom fingrene. Hvorfor, det er en skam. Det er den største femtekolonist-bevegelsen vi har i landet, når legene og medisinsk vitenskap sier det er fullt av kreft og alt mulig annet, og de trekker dem ned hele tiden.
...se en kvinne, som skal være en kristen, liggende utstrakt på en strand med blandet bading, iført badedrakt. Jeg har to jenter. Jeg sier ikke at de ikke ville gjøre det. De sier de skal få en brunfarge. De får en "sønnfarge" hvis jeg lever. Det blir sønnen til Herr Branham, med en planke omtrent så lang. Jeg mener det er galt.

Then we call ourself… "Oh, we're a member of the Pentecostal church." Oh, shame on you. Right. The Pentecostal church needs a cleansing all the way from the front to the back, and through the cellar, and basement, and upstairs. That's right. Yet, in all of it, it's the best we got. But it can…
Just like in the revolutionary in the time of Joan of Arc. France needed a revolutionary, then needed a counter-revolutionary to straighten up some of the things they was revolting about. And the Pentecostal church needs a revolutionary (Right! It certainly does.), a revolt against the things that's wrong, and accept the things that's right. Amen. A fresh baptism of the Holy Ghost, a church to make herself ready.

Vi kaller oss selv... "Å, vi er medlemmer av pinsemenigheten." Å, skam dere. Riktig. Pinsemenigheten trenger en renselse fra topp til bunn, gjennom kjelleren og opp til loftet. Det er riktig. Likevel, av alt vi har, er det det beste vi har. Men det kan...
Akkurat som under den revolusjonære tiden til Jeanne d'Arc. Frankrike trengte en revolusjon, og deretter en motrevolusjon for å rette opp noen av de tingene de gjorde opprør mot. Pinsemenigheten trenger en revolusjon (Riktig! Det gjør den virkelig.), et opprør mot det som er galt og aksept av det som er riktig. Amen. En ny dåp i Den Hellige Ånd, en menighet som gjør seg klar.

Remember, it will never be… You can't say, "Well, now, I belong to this … the Assemblies, I belong to the Foursquare, or the Church of God, or the Jesus' name," or any of the rest of them. No you can't get in on any of them. God calls you as an individual. And it's you that's got to clean up, because He's taking a people from the Gentiles for his name's sake, his bride, the Gentiles.
Esther cleaned herself. She cleaned her heart. That's what she cleaned. That's what the church needs---a heart cleaning. "How do you clean your heart, Brother Branham?" Washed by the water of the Word, through the blood of Jesus Christ.

Husk, det vil aldri være slik at du kan si: "Vel, nå tilhører jeg denne... Assemblies, Foursquare, Menighet av Gud, eller Jesus-navnet," eller noen av de andre. Nei, du kan ikke komme inn gjennom noen av dem. Gud kaller deg som individ. Det er du som må rydde opp, for Han tar et folk fra hedningene for sitt navns skyld, sin brud, hedningene.
Ester renset seg selv. Hun renset sitt hjerte. Det er det hun renset. Det er det menigheten trenger—en hjerterenselse. "Hvordan renser du ditt hjerte, Bror Branham?" Vasket ved vannet i Ordet, gjennom Jesu Kristi blod.

The Bible said it's wrong for women to act that way, and for men to let them do it. That's both of you. A man that will let his woman get out in the street with naked … with clothes on like that, I've got little respect for him being even a man. He's a puppet. That's right. She uses him as a dishrag. Shame on you! You ought to be men.
And a pastor'll let his church get by with such things as that without blasting the tar out of it from the pulpit. He's a sissy. What we need is men. The gospel---not with rubber gloves, but with the power and demonstration of the Holy Ghost with the Word. The Bible says these things are wrong. It's wrong for people to do that way, to act that way. It ought to be preached, and lived, and … everywhere. Ought to… The church needs a purging, a cleaning out.

Bibelen sier at det er galt for kvinner å oppføre seg slik, og for menn å la dem gjøre det. Det gjelder dere begge. En mann som lar sin kvinne gå ut på gaten med naken ... med slike klær, har jeg liten respekt for. Han er en marionett. Det er riktig. Hun bruker ham som en oppvaskklut. Skam dere! Dere burde være menn.
Og en pastor som lar sin menighet slippe unna med slike ting uten å fordømme det fra prekestolen, er en pyse. Det vi trenger, er menn. Evangeliet—ikke med gummihansker, men med kraft og demonstrasjon fra Den Hellige Ånd med Ordet. Bibelen sier at slike ting er galt. Det er galt for folk å handle slik, å oppføre seg slik. Det burde forkynnes og leves ... overalt. Menigheten trenger en renselse, en opprydding.

Esther purged her heart before God, walked up with a meek and humble spirit---the church that's going to be the bride of Christ. Now remember, Esther refused the worldly adornment. She took the Spirit in her heart to go before the king.
And the woman today, the church that thinks she's going to get in because she's got more numbers, she's the best dressed crowd, she's got the biggest organization, the biggest church in the city, and things like that… You'll miss it a million miles if you're depending on that.
It's a sweet, kind, reverent spirit to the Word of God, washed by the water of the Word. And the Word in you, it's a washing. Amen. The church needs a washing. A full-gospel washing. That's right. Not just a part washing, but a full-gospel washing, cleaned up, made new creatures in Christ Jesus.

Esther renset sitt hjerte for Gud og nærmet seg med en ydmyk og saktmodig ånd, slik den menigheten som skal være Kristi brud må gjøre. Husk at Esther avviste verdslig pryd. Hun tok Ånden inn i sitt hjerte før hun gikk foran kongen.
I dag tror mange i menigheten at de skal komme inn i himmelen fordi de har flere medlemmer, er best kledd, har den største organisasjonen eller den største kirken i byen. Hvis dette er hva du stoler på, vil du bomme fullstendig.
Det kreves en søt, snill og ærbødig ånd overfor Guds Ord, renset ved Ordet. Ordet i deg gir en renselse. Amen. Menigheten trenger en renselse. En fullstendig evangelisk renselse. Ikke bare en delvis, men en fullstendig evangelisk renselse, slik at vi blir nye skapninger i Kristus Jesus.

Jesus' bride is not a dirty bride. He wouldn't have a dirty bride. A woman come up to get married, and she looked like she come out of the pig pen out there, a man that's got any dignity about him wouldn't marry her. He'd make her clean herself up. And when the church of Christ comes up to get married, thinks she's going in the bride with all the world tagging onto her… Christ's bride won't be like that. No, sir. (I must hurry.)
Neither is the church of Christ, of the Lord Jesus Christ, that church is not a ragged church either, with worn out rags of denominations. She don't have to be a member of some great denomination. She has to be blood-washed, blood-bought. Not saying we belong to the biggest church, the biggest organization, or this, that, or the other; she's got to be pure, sanctified, holy, without spot or wrinkle, by the blood of her saviour, Jesus Christ.

Jesu brud er ikke uren. Han ville aldri ha hatt en uren brud. Hvis en kvinne kom for å gifte seg, og hun så ut som om hun kom rett fra en grisebinge, ville en mann med noen form for verdighet ikke gifte seg med henne. Han ville få henne til å rense seg først. Når Kristi menighet kommer for å gifte seg, og tror de kan komme med verden hengende på seg, tar de feil. Kristi brud vil ikke være slik. Nei, sir.
Heller ikke er Herrens Jesu Kristi menighet fillete og slitt, kledd i filler fra forskjellige konfesjoner. Hun trenger ikke å være medlem av en stor konfesjon. Hun må være blodvasket, blodkjøpt. Det handler ikke om å tilhøre den største menigheten, den største organisasjonen, eller liknende; hun må være ren, helliggjort og uten flekk eller rynke, ved blodet til hennes frelser, Jesus Kristus.

Like Esther, the hidden man in the heart. The hidden man, the meekness and gentleness of the Spirit of God in the human heart---not the glory and class of the world.
I've always said the world shines; the gospel glows. Oh, it's a million miles apart. Hollywood shines; the church of Christ glows with lovingness, and soft, and sweet, kind. That's right.
Esther didn't want to adorn herself with all the modern apparel of the world. That wouldn't look like a king's wife. And do we want to be like the world? Would that look like a holy man's wife? We, as the church of the living God adorn ourselves with the things of the world, and then look like a holy man's wife? Would that look natural?
If you seen a man today, that's supposed to be a holy man, and here comes his wife down like the first lady: one of those great big hairdo's out like this, and red stuff on one side, and green stuff on the other side; and look like she's been hit in the mouth with a paint brush, and all these kind of things like that; walking down the street, in little wiener-tight clothes like that, and heels about so high---twisting along, mincing down the street… Say, "That's a holy man's wife?" (I'm not telling jokes. I'm only making statements.)

Som Ester, mannen som skjuler seg i hjertet. Denne skjulte mannen, ydmykheten og mildheten i Guds Ånd i menneskehjertet - ikke verdens ære og prakt. Jeg har alltid sagt at verden skinner; evangeliet stråler. Å, det er som natt og dag. Hollywood glitrer, men Kristi menighet stråler med kjærlighet, mykhet og sødme. Det er riktig.
Ester ønsket ikke å pryde seg med all verdens moderne bekledning. Det ville ikke passe en konges hustru. Ønsker vi å være som verden? Vil det se ut som en hellig manns kone? Vi, som den levende Guds menighet, pryder oss med verdens ting, og skal vi da ligne en hellig manns kone? Ville det se naturlig ut?
Hvis du i dag ser en mann som skal være en hellig mann, og her kommer hans kone nedover gaten som en førstedame: med en stor hårfrisyre, rød sminke på den ene siden og grønn på den andre; ser ut som hun har fått et malerstrøk over munnen, og i tettsittende klær mens hun går på høye hæler... Vil du si, "Det er en hellig manns kone?" (Jeg forteller ikke vitser. Jeg bare uttaler meg.)

I've come to one of our great Pentecostal moves, here not long ago. I had a tent set up.
And the pastor said to me, "My wife is the organist."
I said, "That's good, brother."
"Do you mind her playing?"
I said, "No. No, sir. I sure don't."
And he went to the manager, and the manager, said… Brother Baxter said, "That's all right."
He said, "Brother Branham, come over here. I want you to meet my wife."
And I went over there. (Please forgive me. See, I'm not trying to make a remark; I'm trying to make a statement, see.) And the woman had one of these here manicure, or, I don't know---that stuff, you know, all fixed up, and I never seen such in my life. And a dress that was so way down in here, no back in it, and hardly any bottom in it. I never seen such a look in my life. And she had great big earrings hanging down like this, and a whole lot of stuff on.
And I looked around. I thought, "Oh, me! I'm a Baptist and I know better than that." I looked again. I said… Now please, this is not a joke. But I had to say it to the brother, and I hope it helped him, not saying it to be different---if I did, I was a hypocrite, see, needed to be cleaned up myself.
I said, "Mister, did you say your wife was a saint?"
Said, "Oh, yes."
I said, "She looks like a hain't to me." I said, "I never seen such a sight in my life as a minister's wife. That don't look like the wife of a holy man."

Jeg kom nylig til en av våre store pinsebevegelser. Jeg hadde satt opp et telt. Pastoren sa til meg: "Min kone er organisten."
Jeg svarte: "Det er bra, bror."
Han spurte: "Har du noe imot at hun spiller?"
Jeg svarte: "Nei, det har jeg ikke."
Han gikk deretter til lederen, og Bror Baxter sa: "Det er i orden."
Han fortsatte: "Bror Branham, kom hit. Jeg vil at du møter min kone."
Jeg gikk bort (Vennligst tilgi meg. Jeg prøver ikke å fornærme, men å forklare noe). Kvinnen hadde en manikyr eller noe lignende, og hun var pyntet på en måte jeg aldri hadde sett før. Hun hadde på seg en kjole som gikk veldig lavt i fronten, uten rygg og nesten ingen bunn. Hun bar store øredobber og mye sminke.
Jeg tenkte: "Å, nei! Jeg er en baptist, og jeg vet bedre enn dette." Jeg så på nytt og sa til pastoren, og håper det hjalp ham, ikke for å være frekk. Hvis jeg var frekk, var jeg en hykler og trengte selv å bli renset.
Jeg sa: "Herr, sa du at din kone var en helgen?"
Han svarte: "Å ja."
Jeg sa: "Hun ser mer ut som en skremmefigur for meg. Jeg har aldri sett en prests kone se slik ut. Det passer ikke til en hellig manns kone."

And neither does the church of the living God---depending on her fashions, her tea parties, and bunco parties, and card games, and dances, and socials, adorning herself like that with the world---look like a holy God's bride. When she smokes cigarettes, and dances, and parties, and soup suppers, and cocktail drinking, and all like that, and say they're the bride of Christ?
That don't look like a holy man's wife to me. No, sir. He wouldn't choose such a thing. He'd get a woman that was right, look like what He was trying to represent. I believe that's true. That might hurt a little bit.

Menigheten til den levende Gud ser heller ikke ut som ei hellig Guds brud når hun avhenger av moter, teselskaper, kortspill, dans, og sosiale sammenkomster, og pynter seg på den måten med verden. Når hun røyker sigaretter, danser, fester, spiser suppemiddager, drikker cocktails, og lignende, og hevder hun er Kristi brud, ser det ikke ut som en hellig manns kone for meg. Nei, herr. Han ville ikke velge noe slikt. Han ville velge en kvinne som var rett, som representerte det Han sto for. Jeg tror det er sant, selv om det kan såre litt.

My old Southern mother is gone. When I was a little boy, we used to have … didn't have nothing to eat hardly. And we had black-eyed peas and corn bread. I don't know whether you know what they are or not. So we hadn't … she didn't have any grease through the year. And we'd … almost have to take an old … big old pan like that, and put meat skins in it. We'd get where they'd tell the butcher to cut the meat off and give us the skin. We'd render it out to get the grease, and pour it on there.
Every Saturday night Mama said we needed a dose of castor oil. And, I just can't stand the stuff even yet. And I'd have to take it. I'd come to her holding my nose like this.
I'd say, "Mama, I just can't take it." I said, "It makes me so sick."
She said, "If it don't make you sick, it don't do you any good."

Min gamle sørstatsmor er borte. Da jeg var liten gutt, hadde vi nesten ingenting å spise. Vi hadde svartøyde erter og maismelbrød. Jeg vet ikke om dere vet hva det er. Så vi hadde nesten ingen fett gjennom året. Vi måtte ofte ta en stor panne og legge kjøttskinn i den. Vi ba slakteren skjære av kjøttet og gi oss skinnet. Vi smeltet det for å få fett og helte det over maten.
Hver lørdagskveld sa Mama at vi trengte en dose lakserolje. Jeg kan fortsatt ikke fordra det. Jeg måtte ta det, og jeg kom til henne med nesen klemt sammen.
Jeg sa: "Mama, jeg klarer det ikke. Det gjør meg så kvalm."
Hun sa: "Hvis det ikke gjør deg kvalm, hjelper det ikke."

So I think that's the way with preaching the gospel. If it don't stir you up a little bit, get your … feel your spiritual gastronomics started right, make you a little sick to examine yourself with the Bible; see if that old temper, and selfishness, ungodliness, love of the world, television, and things that … might leave. And the church sit empty, and the pews sit empty, when you ought to be out there like Jesus (you got his Spirit in you), trying to get everybody in the country to come to your church to receive Christ. And we call ourselves then the bride of Christ.
Oh, what a pity, friends. The hour has come. His bride has made herself ready. Oh, made herself ready. She laid aside all of these things.
Remember, Esther was chosen and the others was rejected. And only those that's borned again, that's got the Spirit of God, will be the chosen that day that the crown of glory will be set upon her head. And the others will be rejected.

Jeg tror det er slik med forkynnelsen av evangeliet. Hvis det ikke rører deg litt, får din åndelige apetitt i gang, gjør deg litt uvel for å undersøke deg selv med Bibelen; se om den gamle sintheten, egoismen, ugudeligheten, kjærligheten til verden, fjernsynet og ting som … kanskje forlater deg. Og menigheten sitter tom, og benkene er tomme, når du burde være der ute som Jesus (om du har Hans Ånd i deg), og prøve å få alle i landet til å komme til din menighet for å motta Kristus. Og vi kaller oss selv bruden til Kristus.
Å, hvilken beklagelse, venner. Timen er kommet. Hans brud har gjort Seg klar. Å, gjort Seg klar. Hun har lagt bort alle disse tingene.
Husk, Ester ble valgt, mens de andre ble avvist. Og bare de som er født på ny, som har Guds Ånd, vil være de utvalgte på den dagen kronen av herlighet skal settes på hennes hode. De andre vil bli avvist.

Let me tell you a little something that happened. I'm a missionary, as you know, do evangelistic missionary work, about seven times overseas, and around the world. Here, not long ago, in the city of Rome… Rome's a great city for art, and they had a school of art there. And several of our American young folks go over there every year, to take a year or two's training in art, to learn to paint pictures. There was a group of young Americans came over here a few years ago, as the story was told me. And when they get over there, they just go hog-wild. When they're in Rome, they do as Rome does---get out and drink and strip themselves, and everything else, and carry on, both boys and girls.

La meg fortelle deg om noe som skjedde nylig. Som du vet, er jeg misjonær og driver med evangelisk misjonsarbeid, både i utlandet og rundt om i verden. For ikke lenge siden, i byen Roma ... Roma er en viktig by for kunst, og de har en kunstskole der. Hvert år reiser flere av våre unge amerikanere dit for å ta ett eller to års opplæring i kunst og lære å male bilder. For noen år siden kom en gruppe unge amerikanere dit, ifølge en historie som ble fortalt meg. Når de kommer dit, går de helt av skaftet. Når de er i Roma, gjør de som romerne—de drikker, kler av seg og oppfører seg usømmelig, både gutter og jenter.

And there was a certain school. And in this school, this group of young Americans come over. And every one of them, almost, did the same thing. But one certain little girl, she wouldn't tolerate it at all. She stayed in. At nighttime she read while they was all out drinking. Daytime, she worked steady. But she was the laughingstock of the whole school. And she kept herself like a lady, conducted herself like a lady. Although there were young Roman boys and everything around, trying to get her to go out, she refused it. No, sir. She stayed right with her lessons, learning to draw, and to paint, rather. And she stayed with it.

Det var en bestemt skole der en gruppe unge amerikanere kom på besøk. Nesten alle oppførte seg likt. Men én bestemt jente nektet å gå med på det. Hun holdt seg inne. Om kveldene leste hun mens de andre var ute og drakk. På dagtid jobbet hun jevnt og trutt. Hun ble latterliggjort av hele skolen. Hun oppførte seg som en ekte dame til tross for presset fra unge romerske gutter som forsøkte å få henne med ut. Nei, hun holdt seg til leksjonene sine, lærte å tegne og male. Hun var standhaftig.

100

Finally, an old custodian at the place kept watching her. Seeing she was so much different---although he was a Roman Catholic---kept watching her, how she conducted herself. One evening, the young girl in the park where the studio was, why … or the place where they had the school, she walked out upon the campus, and went up towards the top of the hill, and the sun was setting. And she was standing up there, with her pretty, clean face, and her hair hanging down, looking across that way towards the setting of the sun.

100

Til slutt la en eldre vaktmester merke til henne. Selv om han var romersk-katolsk, merket han hvor annerledes hun var og observerte oppførselen hennes. En kveld, i parken nær studioet hvor skolen lå, gikk den unge jenta ut på campus og opp mot toppen av bakken. Med solen som gikk ned i bakgrunnen, sto hun der med sitt vakre, rene ansikt og håret som falt ned, og så mot solnedgangen.

101

The old custodian was raking down there in the yard, and kept watching the girl. As he raked, something just kept telling him go talk to her. So he laid his rake down, took off his old slouch hat, walked up to where the young lady was, cleared up his throat. She turned around.
He said, "Pardon me, Miss."
She said, "Yes, sir. Certainly."
And he noticed she'd been crying. All the rest was out on a big spree for the night. He said, "Madam, I hope that you understand me in the right way, that I'm going to speak to you." Said, "You've been here most for over two years now. And I've noticed the group that you've come with, continually they're out on parties, and coming in all times of the night, drunk, and clothes half off of them, and everything. But I noticed that you don't attend such parties."
And said, "I notice that, seemingly, that you're always looking across the sea. Of a evening, you walk up here to stand here, each evening, and watch the sun go down." And said, "What causes that?" Said, "I'm an old man. I'm curious of knowing what causes this difference between you and the others."

101

Den gamle vaktmesteren sto og raket nede på gårdsplassen og la merke til jenta. Mens han raket, følte han stadig en trang til å gå og snakke med henne. Til slutt la han riven fra seg, tok av seg sin slitte hatt og gikk dit hvor den unge damen sto. Han kremtet, og hun snudde seg rundt.
"Unnskyld meg, Frøken," sa han.
"Ja, herren. Selvfølgelig," svarte hun høflig.
Han la merke til at hun hadde grått. De andre var ute på en stor fest for kvelden. Han fortsatte: "Madam, jeg håper du forstår meg rett når jeg snakker til deg. Du har vært her i over to år nå, og jeg har lagt merke til at gruppen du kom med stadig er ute på fester, kommer hjem seint på natta, fulle, med klærne halvveis avrevet. Men jeg har sett at du ikke deltar på slike fester."
"Jeg har også merket at du ofte ser ut over havet. Hver kveld går du hit for å se solnedgangen," sa han, "Hva er årsaken til det?" Han fortsatte, "Jeg er en gammel mann og er nysgjerrig på hva som gjør at du er annerledes enn de andre."

102

She said, "Yes, sir." She said, "Sir, I'm looking towards home when the sun is setting." She said, "Across … beyond that sun yonder is my homeland." And she said, "In that land, there is a certain state. And in that certain state there's a certain city. And in that certain city is a certain house. And in that house is a certain boy."
She said, "He, too, is an artist. When I left to come over here, I pledged my love to him. We're engaged to one another." And she said, "No matter what any of the rest of them does, that has nothing to do with me." She said, "I promised to live true and right." And she said, "I'm longing for the day, that when I feel myself on the top of the wings of that big plane that'll take me across the sea, and set me down at the airport where he'll meet me. He's building a home, and we'll live together in that land."
And said, "That's the reason I act the way I do. I'm true to the promise that I made a boy. And he's true to the promise that he made to me." Said, "I hear from him now and then, and I write to him." And said, "Corresponding with one another, we're still holding our vows, waiting for the day we meet."

102

Hun sa, "Ja, sir. Jeg ser mot hjemmet når solen går ned." Hun fortsatte, "Bortenfor solen der ute ligger mitt hjemland. I det landet er det en bestemt delstat, og i den delstaten er det en bestemt by. I den byen er det et bestemt hus, og i det huset er det en bestemt gutt."
Hun sa, "Han er også en kunstner. Da jeg dro hit, lovet jeg ham min kjærlighet. Vi er forlovet. Uansett hva de andre gjør, har det ingenting med meg å gjøre. Jeg lovet å leve trofast og riktig." Hun sa, "Jeg lengter etter den dagen da jeg kjenner meg selv på toppen av vingene til det store flyet som skal ta meg over havet og sette meg ned på flyplassen hvor han vil møte meg. Han bygger et hjem, og vi skal bo sammen i det landet."
Hun fortsatte, "Det er grunnen til at jeg oppfører meg som jeg gjør. Jeg er tro mot løftet jeg ga den gutten, og han er tro mot løftet han ga meg. Jeg hører fra ham av og til, og jeg skriver til ham. Gjennom vår korrespondanse holder vi fortsatt våre løfter, og venter på dagen vi møtes."

103

Oh, how that would do for a real Christian, to get away from the things of the world! Someday … you talk about coming into the port on the wings of a dove; He's coming for a bride---one that don't fool with the world, or the things of the world. She's washed in the blood of the Lamb. She's pledged her love to Him only. The love of the world is gone and dead to her. The marriage of the Lamb has come, and his bride has made herself ready.

103

Å, hvor viktig det er for en ekte kristen å vende seg bort fra verdens ting! En dag … du snakker om å komme til havnen på vingene av en due; Han kommer for å hente en brud—en som ikke flørter med verden eller verdens ting. Hun er vasket i Lammets blod. Hun har lovet Sitt hjerte til Ham alene. Kjørligheten til verden er borte og død for henne. Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg klar.

104

Let's think of it while we bow our heads just a moment. Some day, as I look towards the setting of the sun… I too, thirty-one years ago, made a pledge to One that I loved, all my love to Him. I've always tried to hold up for Him and his Word wherever I go. And I know there's many others sitting in here like that, waiting for the day that when the old ship of Zion shall come into the port, pick up our souls, and take us in the presence of Him who we love, and have pledged our love to.

104

La oss tenke på dette mens vi bøyer hodene våre et øyeblikk. En dag, når jeg ser mot solnedgangen… For trettien år siden ga jeg selv et løfte til En jeg elsker, all min kjærlighet til Ham. Jeg har alltid forsøkt å stå opp for Ham og Hans Ord uansett hvor jeg går. Jeg vet at det er mange andre her inne som venter på den dagen når Zions gamle skip skal komme inn i havnen, hente våre sjeler, og ta oss til Hans nærvær, som vi elsker og har lovet vår kjærlighet til.

105

There may be some in here tonight, who's never made that pledge. There may be some that's made it, and broke it. If you're in that condition tonight, friends, why don't you just come back tonight, and renew your pledge? If you haven't made it, why don't you come and make it tonight? Say, "Lord Jesus, I love You."
Remember, if you have already made your pledge, and still mingling with the things of the world, Jesus will not have a bride like that. He will not have one that's adulterous. All your love must be to Him. And if you love the things of the world, and the fashions of this world better than you love God, then you have not made yourself ready.

105

Det kan være noen her i kveld som aldri har avgitt det løftet. Det kan være noen som har avgitt det og brutt det. Hvis du er i den tilstanden i kveld, kjære venner, hvorfor ikke bare komme tilbake i kveld og forny løftet ditt? Hvis du ikke har avgitt det, hvorfor ikke komme og avgi det i kveld? Si: "Herre Jesus, jeg elsker Deg."
Husk, hvis du allerede har avgitt løftet ditt, men fortsatt blander deg med verdens ting, vil ikke Jesus ha en slik brud. Han vil ikke ha en som er utro. All din kjærlighet må være tilegnet Ham. Hvis du elsker verdens ting og denne verdens moter mer enn du elsker Gud, har du ikke gjort deg klar.

106

Is that person in here tonight? while we have our heads bowed, would raise up your hand, say, "Brother Branham, pray for me. I do want to be that way. I want to be part of the bride. And I know I'm doing things that I shouldn't do. Pray for me."? God bless you my Indian sister. God bless you, sister, and you, my brother, and you, brother. Anyone else, raise up your hand, say, "Pray for me, Brother Branham. I know I'm not right."
Now, be honest with yourself. Look back at your life. You have to look back before you can go forward. Look what you have been. Look what the spirit that you've got has made you do. If you haven't … if you proclaim to be a Christian, and still you still mingle with the things of the world, brother, sister, how can you but be blind if you don't see that you're wrong?

106

Er denne personen her i kveld? Mens vi har hodene bøyd, kan du løfte hånden og si: "Bror Branham, be for meg. Jeg ønsker å være slik. Jeg vil være en del av bruden. Og jeg vet at jeg gjør ting jeg ikke burde gjøre. Be for meg." Gud velsigne deg, min indiske søster. Gud velsigne deg, søster, og deg, min bror, og deg, bror. Er det noen andre? Løft hånden og si: "Be for meg, Bror Branham. Jeg vet at jeg ikke er på rett spor."
Vær ærlig med deg selv. Se tilbake på livet ditt. Du må se tilbake før du kan gå fremover. Se hva du har vært. Se hva ånden du har, har fått deg til å gjøre. Hvis du hevder å være en kristen, men fortsatt blander deg med verdens ting, bror, søster, hvordan kan du unngå å være blind om du ikke ser at du er på villspor?

107

Someone said the other day, said, "Brother Branham, you ought to leave off of people like that." Said, "People call you a prophet."
I said, "I'm not a prophet."
Said, "But people think you are. You ought to be teaching these women. Instead of telling them to wear long hair, and the right kind of clothes, and things like that, you ought to be telling them how to get spiritual things."
I said, "How can I teach them algebra, when they won't even take ABC's of kindergarten? Haven't even got the common decency to clean themselves up?"

107

En dag sa noen til meg: "Bror Branham, du burde la være å snakke om slikt." De fortsatte: "Folk kaller deg en profet."
Jeg svarte: "Jeg er ikke en profet."
De svarte: "Men folk tror du er det. Du burde lære disse kvinnene om åndelige ting i stedet for å fortelle dem å ha langt hår og riktige klær og lignende."
Jeg svarte: "Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke engang har tatt ABC'en i barnehagen? De har ikke engang vanlig anstendighet til å holde seg rene."

108

Calling the bride of Christ… I'm not saying that irritable. I'm saying that in godly love. As I said this morning, if I see you going down the river in a boat, and see you're going to hit the falls, that boat won't take it, me screaming at you and hollering at you, I'm not trying to hurt you. I love you. Because if you don't, your life will be lost.
Is there another will raise up their hands before we pray? I see you back out there. God bless you, and you, and you. You know your life shows you're wrong. You still love the world more than God, then there's something wrong somewhere. Look at you. Out in the room out there, raise up your hand. Say, "Pray for me, Brother Branham." God bless you. God bless you. That's right. Honest to goodness, I admire sincerity.
That's what's the trouble with the Pentecostal Church today. We haven't got that real sincerity we used to have. We haven't got the audacity to come and say that … admit we're wrong.

108

Kaller på Kristi brud… Jeg sier dette ikke irritert, men i guddommelig kjærlighet. Som jeg sa i morges, hvis jeg ser deg i en båt på elva og ser at du er på vei mot fossen, og den båten ikke vil tåle det, når jeg skriker og roper til deg, prøver jeg ikke å skade deg. Jeg elsker deg. For hvis jeg ikke gjør det, vil ditt liv gå tapt.
Er det noen andre som vil rekke opp hånden før vi ber? Jeg ser deg der ute. Gud velsigne deg, og deg, og deg. Du vet at livet ditt viser at du tar feil. Du elsker fortsatt verden mer enn Gud; da er det noe galt et sted. Se på deg. Der ute i rommet, løft hånden din. Si: "Be for meg, Bror Branham." Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Det er riktig. Ærlig talt, jeg beundrer oppriktighet.
Det er problemet med Pinsemenigheten i dag. Vi har ikke den ekte oppriktigheten vi pleide å ha. Vi har ikke frimodigheten til å komme frem og innrømme at vi tar feil.

109

The devil's just got such a hold on the church until it's just wallowing in the muck of the world.
Don't do that. Your own life proves that you haven't got what you're saying you've got. Then why not confess it? "He that will confess his sin shall have pardon: he that hides his sin shall not prosper." You can't hide it. God knows all about it. And if you see and know that you're not living right, then why not confess it, and come out, and let it be clear?
Some people's sins go before them; some follow. Let mine go before. Let me tell all of mine right now. Let God get it right. That's what we ought to do.

109

Djevelen har fått et slikt grep på menigheten at den velter seg i verdens skitt. Ikke gjør det. Ditt eget liv viser at du ikke har det du sier du har. Hvorfor ikke da bekjenne det? "Den som bekjenner sin synd, skal få tilgivelse: den som skjuler sin synd, skal ikke ha fremgang." Du kan ikke skjule det. Gud vet alt om det. Hvis du ser og vet at du ikke lever rett, hvorfor ikke bekjenne det, stå frem og gjøre opp?
Noen menneskers synder går foran dem; andre følger etter. La mine gå foran. La meg fortelle alt nå. La Gud gjøre det rett. Det er det vi burde gjøre.

110

There's been about six or eight hands go up. There surely is more than that in this little church tonight of hundred or two people here, maybe 150. Now, God bless you, young man. Now, God bless you, lady. God bless you, sister. That's right. God bless you, son. That's good. [Blank spot on tape.]
Pentecostal women used to not cut their hair, but they do it today. What happened? You used to not wear make-up. Your mother didn't, if she was Pentecostal. What happened today? Because they're wallowing in the things of the world. And the world looks at us. We claim to be a holiness church. What's the matter? We don't look like the bride of Christ. What about you men out there? Same thing. Brother, shame on you.

110

Rundt seks eller åtte hender har blitt løftet. Det er sikkert flere enn det i denne lille menigheten i kveld med hundre eller to hundre mennesker her, kanskje 150. Nå, Gud velsigne deg, unge mann. Gud velsigne deg, dame. Gud velsigne deg, søster. Det er riktig. Gud velsigne deg, sønn. Det er bra. [Tomt.område.på.lydbånd.]
Pinsekvinner pleide ikke å klippe håret, men de gjør det i dag. Hva skjedde? Dere pleide ikke å bruke sminke. Din mor gjorde det ikke hvis hun var pinsevenn. Hva har skjedd i dag? Fordi de velter seg i verdens ting. Og verden ser på oss. Vi hevder å være en hellighetsmenighet. Hva er galt? Vi ser ikke ut som Kristi brud. Hva med dere menn der ute? Samme sak. Bror, skam deg.

111

Heavenly Father, when I look out across, and make an altar call in such a way as that---rebuking, tearing down---seems like it's harsh! But inside of me's bleeding, when I know we're nearing the end. These little boats is going to crack up one of these days. Death's going to strike in the struggle. How many times have I been called by their side, and hear them say, "Oh, Brother Branham, if I could only live it over again." Then, while these are able, Lord, to make it right…
I'm trying my best, God. May the Holy Spirit reveal it to the people that I'm only trying to help them, not to scold them. But as Paul said of old… God, I don't want them to be hurt, but I want to hurt them enough that they'll see where they're wrong.

111

Himmelske Far, når jeg ser ut over menigheten og kaller til alteret på en slik måte---tilretteviser og river ned---virker det kanskje hardt. Men inni meg blør jeg, fordi jeg vet at vi nærmer oss slutten. Disse små båtene kommer til å bryte sammen en dag. Døden vil slå til i kampen. Hvor mange ganger har jeg blitt kalt til deres side, og hørt dem si: "Å, Bror Branham, hvis jeg bare kunne leve det om igjen." Derfor, mens disse enda har muligheten, Herre, til å gjøre det rett...
Jeg prøver så godt jeg kan, Gud. Måtte Den Hellige Ånd åpenbare for folket at jeg bare prøver å hjelpe dem, ikke skjenne på dem. Som Paulus sa i gamle dager... Gud, jeg vil ikke at de skal bli såret, men jeg ønsker å såre dem nok til at de ser hvor de tar feil.

112

I pray that You'll grant, tonight, these people in raising their hands with even enough respects to recognize before God that they're wrong, and they want to be right… "Seek, and ye shall find; knock, and it'll be opened." But if you never knock, how is it going to open? If you never seek, how you going to find?
Let the Holy Spirit, Lord, bring these people to a full surrender to God tonight. May the great Father of our Lord Jesus Christ sanctify them, soul, body, and spirit. Place them into the body of the Lord Jesus Christ; for the marriage of the Lamb is at hand, and his bride has made herself ready. Oh, Lord may this be the night of preparation, for tomorrow may be the day we meet Him. We don't know what hour we'll be called on to meet Him. Grant it, Lord.

112

Jeg ber om at Du, i kveld, vil gi disse menneskene som løfter hendene sine nok respekt til å erkjenne for Gud at de tar feil og ønsker å gjøre det rette. "Søk, og dere skal finne; bank på, og det skal lukkes opp for dere." Men hvis dere aldri banker på, hvordan skal det åpne seg? Hvis dere aldri søker, hvordan skal dere finne?
La Den Hellige Ånd, Herre, føre disse menneskene til en full overgivelse til Gud i kveld. Må vår Herre Jesu Kristi store Far hellige dem, kropp, sjel og ånd. Plasser dem inn i Jesu Kristi kropp, for Lammets bryllup er nær, og Hans brud har gjort seg klar. Å, Herre, måtte dette være natten for forberedelse, for i morgen kan være dagen vi møter Ham. Vi vet ikke hvilken time vi blir kalt til å møte Ham. Skjenk oss det, Herre.

113

Now, while I'm praying, and you got your heads down---every one of you that's raised your hand---if you're deeply sincere with that and you really mean it, and you're not ashamed to let the people know that you've been wrong… You're going to have to stand with them there at the judgment anyhow. And God has put enough conviction on you that you know that you're wrong.
Here some time ago, I was preaching something like that. I spoke to a young lady standing back there. She looked horrible, a minister's daughter. And she met me outside the church. And if she didn't comb me down!
She said, "You ignorant thing," little sassy, painted-up lips, short bobbed hair. She said, "If I want somebody to talk to me about that, I'll get somebody that's got some sense." Said, "Don't you never come into my father's pulpit and preach a thing like that again."
I said, "Do you mean to tell me your daddy, a good honest Baptist preacher as he is, and wouldn't preach against that?"
She said, "He didn't hire you to come here…"
I said, "He didn't hire me at all. I come by invitation."
She said, "I'll never forgive you for it."
I said, "That's up to you. I only followed the gospel."
Rose bushes was blowing there in the little wind. Beautiful young woman.

113

Nå som jeg ber, og dere har bøyd hodene deres—alle dere som har løftet hendene—hvis dere virkelig mener det og ikke skammer dere over å innrømme at dere har tatt feil… Dere må stå sammen med dem der på dommens dag uansett. Og Gud har gitt dere nok oppbevaringsfrist til å vite at dere tar feil.
For en tid siden forkynte jeg noe lignende. Jeg snakket til en ung dame som sto der bak. Hun så forferdelig ut, og hun var en predikantdatter. Hun møtte meg utenfor menigheten, og hun angrep meg verbalt!
Hun sa: "Din uvitende person," med frekke, malte lepper og kortklippet hår. "Hvis jeg vil at noen skal snakke til meg om det, finner jeg noen som har litt fornuft," sa hun. "Kom aldri tilbake til min fars talerstol for å forkynne noe slikt igjen."
Jeg svarte: "Mener du å fortelle meg at din far, en god og ærlig baptistpredikant som han er, ikke ville forkynne mot det?"
Hun sa: "Han hyret ikke deg til å komme hit…"
Jeg svarte: "Han hyret meg ikke i det hele tatt. Jeg kom etter invitasjon."
Hun sa: "Jeg vil aldri tilgi deg for dette."
Jeg svarte: "Det er opp til deg. Jeg fulgte bare Evangeliet."
Rosene blafret i den lille vinden. Hun var en vakker ung kvinne.

114

A little later on, about a year later, I passed through the city. I seen that same young lady with her skirts hanging down, smoking a cigarette, going down the street. I thought, "That's Brother So-and-so's wife … or, daughter." And I walked across the street, see if I couldn't get to her. She looked up to me, smoking this cigarette, blowed it through her nose.
She said, "Hello, preacher,"---an ungodly slang to it like that.
And I said, "Well, well."
She said, "Take a puff off of my cigarette. Be a man."
I said, "Aren't you ashamed of yourself?"
She reached down in her pocketbook, said, "Then have a cigarette."
I said, "Shame on you. Shame on you to offer God's servant a cigarette."
She said, "Then maybe you'll take a drink out of my bottle."
I said, "Please don't say it." I looked at her. I couldn't keep from crying, 'cause her daddy's a good man. I looked at her and I thought, "Oh, my! She thought she had plenty of time."

114

Et år senere, mens jeg passerte gjennom byen, så jeg den samme unge kvinnen. Hun gikk nedover gaten med skjørtet hengende lavt og en sigarett i hånden. Jeg tenkte: "Det er Bror Så-Og-Så's kone... eller datter." Jeg krysset gaten for å se om jeg kunne snakke med henne. Hun så opp på meg mens hun røyktes og blåste røyken gjennom nesen.
Hun sa: "Hei, forkynner," med en ugudelig tone.
Jeg svarte: "Vel, vel."
Hun sa: "Ta et trekk av sigaretten min. Vær en mann."
Jeg sa: "Skammer du deg ikke?"
Hun tok frem noe fra vesken sin og sa: "Da kan du ha en sigarett."
Jeg sa: "Skam deg. Skam deg for å tilby Guds tjener en sigarett."
Hun sa: "Da vil du kanskje ta en drink fra flasken min."
Jeg sa: "Vær så snill å ikke si det." Jeg så på henne og kunne ikke la være å gråte, for faren hennes var en god mann. Jeg tenkte: "Å, min Gud! Hun trodde hun hadde nok av tid."

115

I started to walk on. I couldn't keep the tears out of my eyes. I walked on.
She said, "Wait a minute."
I said, "Yes, ma'am?"
She walked back. She was almost ashamed to … be me talking to her on the street, people passing by. She walked up.
She said, "You know what you told me that night?"
I said, "I'll always remember."
She said, "I want to tell you, preacher, you was right." She said, "I grieved the Holy Spirit the last time."
Now here's the remark the woman made to me, and I'll never forget it as long as I live. She said, "He was dealing with me that night. But," said, "when I turned Him down that time, it was my last." Said, "My heart's been so hard, I don't care for God, church, or nothing else. And I cuss my daddy every day." And she said, "I can see my mother's soul fry in hell like a pancake and laugh at it."

115

Jeg begynte å gå videre, men jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Jeg fortsatte å gå. Hun sa, "Vent et øyeblikk."
Jeg svarte, "Ja, frue?"
Hun kom tilbake. Hun var nesten flau over å snakke med meg på gaten mens folk passerte forbi. Hun kom bort til meg.
Hun sa, "Husker du hva du fortalte meg den kvelden?"
Jeg svarte, "Jeg vil alltid huske det."
Hun sa, "Jeg vil fortelle deg, forkynner, du hadde rett." Hun sa, "Jeg krenket Den Hellige Ånd siste gang."
Nå skal jeg fortelle hva denne kvinnen sa til meg, og jeg vil aldri glemme det så lenge jeg lever. Hun sa, "Han arbeidet med meg den kvelden. Men," sa hun, "da jeg avviste Ham den gangen, var det siste gang." Hun sa, "Mitt hjerte har blitt så hardt; jeg bryr meg verken om Gud, menighet eller noe annet. Og jeg banner til faren min hver dag. Og," sa hun, "jeg kan se min mors sjel brenne i helvete som en pannekake og le av det."

116

That's grieving the Holy Spirit the last time. Think of it! Let's go home on the wings of a dove. Let's be the bride. Raise up from your seat now. If you're wrong, come up here. Stand here at the altar and say, "I've been wrong. Brother Branham, I got a temper. I've lived ungodly. I shouldn't do these things that I do. Brother Branham, I've did this, that, or the other. I'm guilty of lying. I'm guilty of stealing. I'm guilty of something. I haven't served God the way I should, and I'm ashamed of myself, and I want my life made right. Won't you pray for me here tonight, Brother Branham?" I'll be glad to do it.

116

Det er siste gang vi kan bedrøve Den Hellige Ånd. Tenk på det! La oss dra hjem på vingene av en due. La oss være Bruden. Reis deg fra setet ditt nå. Hvis du har tatt feil, kom hit. Stå ved alteret og si: "Jeg har tatt feil. Bror Branham, jeg har et sinneproblem. Jeg har levd ugudelig. Jeg burde ikke gjøre de tingene jeg gjør. Bror Branham, jeg har gjort dette, hint, eller det andre. Jeg er skyldig i løgn. Jeg er skyldig i tyveri. Jeg er skyldig i noe. Jeg har ikke tjent Gud slik jeg burde, og jeg er skamfull over meg selv. Jeg vil rette opp livet mitt. Kan du be for meg her i kveld, Bror Branham?" Jeg skal med glede gjøre det.

117

If God will answer my prayers to hear for the sick, blind, and afflicted, He'll certainly hear a prayer for the sinner. Won't you come and be part of the bride tonight? I invite you to come. Thank you, my brother. I admire that kind of a courage, that'll walk out and admit you're wrong. God bless you, brother. Stand right here.
Do you mean to tell me you could raise up your hand, and not be sincere about it? What's happened to the people? Brother, what's the matter? What's the matter with our people in this day? You mean you'd raise up your hand that you was wrong, and then won't come? And know "He that knoweth to do good, and doeth it not, to Him it's evil"? Won't you come? while the pianist or, if you will, sister, organist, just a little music.

117

Hvis Gud svarer på mine bønner om å helbrede de syke, blinde og lidende, vil Han selvfølgelig også høre en bønn for synderen. Vil du ikke komme og være en del av bruden i kveld? Jeg inviterer deg til å komme. Takk, Bror. Jeg beundrer motet ditt, at du våger å innrømme at du tar feil. Gud velsigne deg, Bror. Stå her.
Mener du å si at du kunne rekke opp hånden din uten å være oppriktig? Hva har skjedd med folk? Bror, hva er problemet? Hva er galt med vårt folk i denne tid? Du mener at du kunne rekke opp hånden og innrømme at du tar feil, men så ikke komme? Og vite at "Den som vet hva som er godt, og ikke gjør det, for Ham er det synd"? Vil du ikke komme mens pianisten, eller om du vil, søster, organisten, spiller litt musikk?

118

I'm inviting you. I want to ask you. How many in this audience has been in the meetings when… ? You know I'm not a preacher. I have no education. God bless you, little lady. That takes a real girl to do that. This little flower coming here, bless you, my sister. That's real courage. I admire that little lady. God bless you, honey. I got a little girl at home about your-all's age, little Rebekah. I appreciate you. Little Indian girl? God bless you, my sister, little princess. God be with you, sweetheart. You little sisters, God be with you, and with you, sister.
Now looky here. If young ladies like that, little girls, tender in conscience, and preach a sermon that cuts them to pieces… And here they come up here, knowing that they're wrong, stand up here before the audience to make a confession. Surely, surely you older women… Won't you come? Move up here, and stand along here.
… would I seek thy face;
Heal my wounded, broken spirit.
(Let's sing it.)
Save me by thy grace.
Saviour, Saviour, hear……
Surely you're sincere enough to pray a humble prayer. Call, "Lord, try me, and see if there's anything wrong with me."
Do not pass me by.
God bless you, sister dear.

118

Jeg inviterer deg. Jeg vil spørre deg. Hvor mange i dette publikum har vært på møtene når... ? Dere vet at jeg ikke er en forkynner. Jeg har ingen utdanning. Gud velsigne deg, lille dame. Det krever virkelig mot å gjøre det. Denne lille blomsten som kommer hit, velsigne deg, min søster. Det er ekte mot. Jeg beundrer den lille damen. Gud velsigne deg, kjære. Jeg har en liten jente hjemme omtrent på deres alder, lille Rebekah. Jeg setter pris på deg. Liten indiansk jente? Gud velsigne deg, min søster, lille prinsesse. Gud være med deg, kjære. Dere små søstre, Gud være med dere, og med deg, søster.
Se her. Hvis unge damer som dette, små jenter som er følsomme i samvittigheten, og som hører en preken som skjærer dem i hjertet... Og her kommer de, vel vitende om at de tar feil, og står her foran publikum for å bekjenne. Sannelig, sannelig dere eldre kvinner... Vil dere ikke komme? Kom hit opp, og stå her.
… vil jeg søke Ditt ansikt;
Helbred min sårede, knuste ånd.
(La oss synge det.)
Frels meg ved Din nåde.
Frelser, Frelser, hør...
Sannelig er dere oppriktige nok til å be en ydmyk bønn. Rop, "Herre, prøv meg, og se om det er noe galt med meg."
Ikke gå forbi meg.
Gud velsigne deg, kjære søster.

119

How many in this meeting has stood and seen in the audience women, men and all come up when I was standing praying for the sick, and the Holy Spirit tell them things of their sins, and things, and know… ? How many of you knows that's true? Never failing. The Holy Spirit's telling me, that same Holy Spirit, that there's something in here tonight grieving Him. Now that's 'thus saith the Lord.' Now, meet it here or there.
I'm not a person given over to emotions. No, sir. I know exactly where I'm standing, and I know God. That's right. There's many of you need to be standing right here where these young girls are. Now, won't you come? I'm inviting you. I won't persuade. I'm just telling you.
Somebody said, "I never heard an altar call where a minister rebuked the audience, and things like that." That's the way it's supposed to be done. You don't come up on some heartbroken story of some mother dying, or something like that. That's under emotion. The Word of God's what you come on. You don't come for … under any emotion, you come believing that God is God, and you're in the judgment house of the Lord, and you've come pleading your case.

119

Hvor mange i dette møtet har sett kvinner og menn i publikum komme opp når jeg ba for de syke, og Den Hellige Ånd åpenbarte deres synder og andre ting? Hvor mange av dere vet at dette er sant? Det feiler aldri. Den Hellige Ånd forteller meg, den samme Hellige Ånd, at det er noe her i kveld som bedrøver Ham. Nå taler Herren. Møt det her eller der.
Jeg er ikke en person som lar meg styre av følelser. Nei, sir. Jeg vet nøyaktig hvor jeg står, og jeg kjenner Gud. Det er rett. Mange av dere bør stå akkurat her hvor disse unge jentene står. Vil dere ikke komme? Jeg inviterer dere. Jeg vil ikke overtale. Jeg bare forteller dere.
Noen sa: "Jeg har aldri hørt et alterkall hvor en forkynner irettesatte publikum, og ting som det." Slik skal det gjøres. Du kommer ikke opp på grunn av en hjerteskjærende historie om en mor som dør, eller noe lignende. Det er basert på følelser. Du kommer på Guds Ord. Du kommer ikke av følelser, du kommer fordi du tror at Gud er Gud, og du er i Herrens domshus og kommer for å fremlegge din sak.

120

God bless you, my brother, my sister. I want to shake your hand, and say I appreciate you. Honest conviction. Little lady, I appreciate you. God bless you. May He give you that gallant Spirit. Bless you, my brother. God be with you. Once more, then we're going to close. It may close for the last time, too, see. I don't know when. I hope it don't. But it may, see.
Saviour, Saviour…….
(Brother Branham speaks to those at the altar.)
………….
Do not pass me by.
Saviour……….
What? The marriage of the Lamb has come, and his bride has made herself ready.
…… humble cry;
While on others Thou art calling,
| Oh, do not pass me by.
(What?) I'm trusting only in thy merits,
Would I seek thy face?
Heal my wounded, broken spirit
(where the Word cut into it),
Save me by thy grace.
Saviour, Saviour, hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Oh, do not pass me by.

120

Gud velsigne deg, min bror, min søster. Jeg ønsker å håndhilse og si at jeg verdsetter deg. Ærlig overbevisning. Liten dame, jeg verdsetter deg. Gud velsigne deg. Måtte Han gi deg den edle Ånd. Velsigne deg, min bror. Gud være med deg. Én gang til, så avslutter vi. Det kan være siste gang vi avslutter, også, skjønner du. Jeg vet ikke når. Jeg håper det ikke er nå, men det kan det være, skjønner du.
Frelsar, Frelsar…….
(Bror Branham taler til dem ved alteret.)
………….
Ikke gå forbi meg.
Frelsar……….
Hva? Lammets bryllup har kommet, og hans brud har gjort seg klar.
…… ydmyke rop;
Mens Du kaller på andre,
| Å, ikke gå forbi meg.
(Hva?) Jeg stoler kun på Dine fortjenester,
Skal jeg søke Ditt ansikt?
Helbred min sårede, knuste ånd
(der Ordet skar inn),
Frels meg ved Din nåde.
Frelsar, Frelsar, hør mitt ydmyke rop;
Mens Du kaller på andre,
Å, ikke gå forbi meg.

121

Remember, the Holy Spirit was what cut into your heart, and come up here. Just think of the places He cut, and that person will never live that down. They'll always remember that. "If our hearts condemn us not…" But when you come with something in the Word of God, and you bypass it, that's not Abraham's seed. Abraham kept the promise of God in his heart, regardless of what come or went.

121

Husk at det var Den Hellige Ånd som rørte ved ditt hjerte og førte deg opp hit. Tenk på alle stedene Han traff, og den personen vil aldri glemme det. De vil alltid huske det. "Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss ..." Men når du kommer med noe fra Guds Ord og overser det, er du ikke Abrahams ætt. Abraham holdt Guds løfte i sitt hjerte, uansett hva som skjedde.

122

123

124

Oh, you say, "That won't happen to me." It might. It might. And what if the Holy Spirit never condemns you again, and tells you you're wrong? Then you'll walk out into eternity like that. And you know with that kind of a spirit, you can't do it. Look back through your life, see how you've lived. And look back there, and see if it's that sweet, humble life of Christ, tallying up with all of his Word. If it isn't, then come get right. There's… Why take a substitute when the skies are full of the real Pentecostal blessings that'll cleanse your heart, purify your soul? Isn't that right?

124

Åh, du sier, "Det vil ikke skje med meg." Men det kan det. Og hva om Den Hellige Ånd aldri igjen fordømmer deg og forteller deg at du tar feil? Da vil du gå inn i evigheten slik. Og du vet at med den typen ånd, kan du ikke gjøre det. Se tilbake på livet ditt, se hvordan du har levd. Undersøk om det er det søte, ydmyke livet til Kristus, som stemmer overens med hele Hans Ord. Hvis det ikke er tilfelle, kom og bli rettferdiggjort. Hvorfor ta en erstatning når himmelen er full av ekte pinsevelsignelser som vil rense ditt hjerte og purifisere din sjel? Er ikke det riktig?

125

How many ministers are in here tonight? I want some of you brethren to walk up here with us, if that's all right, brother. Come up here, will you just a minute, brethren? That's right.
Jesus said in his Word, "He that heareth my words, and believeth on him that sent me, has eternal life, shall not come into condemnation; but has passed from death unto life." St. John 6 said, "and I'll raise him up again at the last day."---a resurrection.

125

Hvor mange forkynnere er her i kveld? Jeg vil gjerne at noen av dere brødre kommer opp hit med oss, hvis det er greit, Bror. Kom opp hit et øyeblikk, brødre. Det er riktig.
Jesus sa i Sitt Ord: "Den som hører Mine Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv, skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet." I Johannes 6 står det: "og Jeg skal reise ham opp på den siste dag." --- en oppstandelse.

126

People, we've got to stand that. We must do it. It's just got to be done. So it's not emotion. Emotions goes with it, of course. That's right. But the thing of it is, is a consecrated heart. Just take the Word of God, and say, "God, I did wrong. I'm sorry I did that. You know my heart. I did wrong. Right here upon this ground, I confess my wrong. And from this night henceforth, I'm engaged to You. I'm part of the bride. I'll never do that again, never let my temper slip again. I'll act like a lady. I'll act like a gentleman. I'll do the things that the Bible says do. I'll take You right now at your Word." Then you're getting somewhere. Do you believe that, gospel preachers? Is that true? That's right.

126

Folkens, vi må stå for dette. Vi må gjøre det. Det er bare nødt til å bli gjort. Dette handler ikke om følelser. Følelser følger selvfølgelig med, det er riktig, men det viktigste er et innviet hjerte. Ta Guds Ord og si: "Gud, jeg gjorde feil. Jeg er lei meg for det. Du kjenner mitt hjerte. Jeg gjorde feil. Her og nå bekjenner jeg mine feil. Fra og med denne natten er jeg forpliktet til Deg. Jeg er en del av bruden. Jeg vil aldri gjøre det igjen, aldri la mitt temperament få overtaket igjen. Jeg vil oppføre meg som en dame eller en gentleman. Jeg vil gjøre det Bibelen sier. Jeg tar Deg på Ditt Ord akkurat nå." Da kommer du videre. Tror dere det, forkynnere? Er det sant? Det er riktig.

127

Now let us bow our heads in prayer. Just, each one of you in your own way. Remember, right by your side is Christ. In front of you here on the altar stands Christians praying; behind you, gospel ministers praying. Now that puts you in an atmosphere of prayer. Now, your confession, in your hearts in your own way, "Lord, I'm wrong. I'm sorry, Lord, I did these things. I now confess my sin. I believe on You. I accept You now. I want to be part of the bride. In Jesus' name I pray."
Now keep your confession on your heart. Now I'm going to pray for you.

127

La oss bøye hodene i bønn. Gjør det på din egen måte. Husk at Kristus er rett ved din side. Her på alteret står det kristne som ber; bak deg, evangelieforkynnere som ber. Dette plasserer deg i en atmosfære av bønn. Nå, med din egen bekjennelse i hjertet: "Herre, jeg har feilet. Jeg er lei meg, Herre, for det jeg har gjort. Jeg bekjenner nå min synd. Jeg tror på Deg. Jeg aksepterer Deg nå. Jeg vil være en del av bruden. I Jesu navn ber jeg."
Behold din bekjennelse i hjertet. Nå skal jeg be for deg.

128

Heavenly Father, how it grieves me sometimes when I look upon people who love me, and see how You take the Word and lay it out there. It just cuts to the marrow of the bone. But then, You come right around to vindicate it to be truth. It is truth. Here stands men and women, even little ladies, little girls standing here with bowed heads, and tears in their eyes, right at the crossroads of life. When I think where they could wind up down there in that twisting, rock 'n' roll, devil-possessed, demon-oppressed group! Here they are, standing here tonight, with bowed hearts, wanting something that they can put their hands on, to say, "Lord God, cleanse me from all the things of the world."

128

Himmelske Far, det smerter meg noen ganger når jeg ser på mennesker som elsker meg, og ser hvordan Du tar Ordet og legger det frem. Det skjærer til marg og bein. Men så, kommer Du rundt for å bekrefte at det er sannhet. Det er sannhet. Her står menn og kvinner, til og med små jenter, med bøyde hoder og tårer i øynene, rett ved livets veiskille. Når jeg tenker på hvor de kan ende opp der nede i den forvirrende, rock 'n' roll, djevelbesatte, demonundertrykte gruppen! Her står de, i kveld, med bøyde hjerter, og ønsker noe de kan gripe, å si: "Herre Gud, rens meg fra alle verdens ting."

129

Here's middle-aged men, young men, old women, young women, all standing together. They're confessing they're wrong. You spoke to their heart … they'd never be here. It shows that they cannot even raise up out of their seats without a decision being already made. A Spirit of God was around them, and said, "You're wrong."
And their little life said, "Lord, then, I want You."
And the devil said, "Sit still." But the Spirit of God said, "Rise up." And they've walked in obedience, and standing here at the altar.

129

Her står middelaldrende menn, unge menn, eldre kvinner og unge kvinner sammen. De bekjenner at de har gjort feil. Du talte til deres hjerter ... de ville aldri vært her ellers. Det viser at de ikke engang kan reise seg fra setene sine uten at en beslutning allerede er tatt. Guds Ånd var omkring dem og sa: "Du tar feil."
Og deres lille liv sa: "Herre, da vil jeg ha Deg."
Og djevelen sa: "Sitt stille." Men Guds Ånd sa: "Reis deg." Og de har vandret i lydighet og står her ved alteret.

130

Now, as I have quoted to You your Word, "He that will come to me I will in nowise cast out. Though your sins be as scarlet, they shall be white like snow; red like crimson, white like wool. Come and buy of me wine and oil. My grace is sufficient. He that heareth my words, and believeth on him that sent me has everlasting life, and shall not come into the judgment; but has passed from death unto life. Now the marriage of the Lamb has come and the bride made herself ready."
Father, they are yours. They are trophies of your Word. They're here to be washed by the water of the Word, because it's the full gospel. It's not sparing anything. It's cut down to get down to the kindergarten place. It's grubbing out the roots---the roots of bitterness, the roots of indifference, the roots of the world. Grub them out, Lord, by the Holy Spirit. Cast them away from these people.

130

Nå, som jeg har sitert Ditt Ord for Deg: "Den som kommer til Meg, vil Jeg på ingen måte vise bort. Om dine synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; røde som karmosin, hvite som ull. Kom og kjøp av Meg vin og olje. Min nåde er nok. Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dommen, men har gått over fra døden til livet. Nå er Lammets bryllup kommet og bruden har gjort seg klar."
Far, de er Dine. De er trofeer for Ditt Ord. De er her for å bli vasket med vannet av Ordet, fordi det er hele evangeliet. Det sparer ingenting. Det går rett til kjernen. Det rykker opp røttene – røttene av bitterhet, røttene av likegyldighet, røttene av verden. Røsk dem opp, Herre, ved Den Hellige Ånd. Kast dem bort fra disse menneskene.

131

I claim them for You tonight, Jesus, as your own personal treasure, as gems in your crown, as members of your bride. I claim their lives. I pray with all my heart with these ministers, these servants of the living God. I pray that You take away from them, Lord, the things of the world and give them courage to stand in the face of Satan. Grant it, Lord. We believe You'll do it. You said, "Ask the Father anything in my name, I'll do it." Now, You never said, "I … maybe I'll do it." You said, "I will do it." And I believe that it's true.

131

Jeg overgir dem til Deg i kveld, Jesus, som Dine egne personlige skatter, som edelstener i Din krone, som medlemmer av Din brud. Jeg overgir deres liv. Jeg ber av hele mitt hjerte sammen med disse forkynnerne, disse tjenerne av den levende Gud. Jeg ber om at Du tar bort verdens ting fra dem, Herre, og gir dem mot til å stå imot Satan. Bevilg det, Herre. Vi tror at Du vil gjøre det. Du sa: "Be Far om hva som helst i Mitt navn, Jeg vil gjøre det." Du sa aldri: "Jeg ... kanskje Jeg vil gjøre det." Du sa: "Jeg vil gjøre det." Og jeg tror at det er sant.

132

Now, it is also written in the Scriptures, "In my name they shall cast out devils." It's the devil that would take a young lady or woman, and wreck her life. It's the devil that would take a man and wreck his life. And I quote this little story, Lord, in my prayer. And I pray that You will hear me, and will answer my prayer, that every one of these will be claimed tonight for the jewels of the kingdom. They have come. And I've got to answer for my words tonight. And here they've come to stand with me, and to take our position by the side of Christ.

132

Det står også skrevet i Skriften: "I Mitt navn skal de drive ut onde ånder." Det er djevelen som tar en ung kvinne eller dame og ødelegger hennes liv. Det er djevelen som tar en mann og ødelegger hans liv. Jeg siterer denne lille historien, Herre, i min bønn. Og jeg ber Deg om å høre meg og besvare min bønn, slik at hver eneste av disse vil bli krevd i kveld som juveler for riket. De har kommet. Og jeg må stå til ansvar for mine ord i kveld. Og her har de kommet for å stå sammen med meg og ta vår posisjon ved Kristi side.

133

Now, Satan, you've lost it. You kept a few of them back, but you didn't win the battle. Jesus said, "He that comes to me I will in nowise cast out."
Satan, I say to you that one day there was a little boy that was herding his father's sheep. And a lion came in and got one of them, took it out, evilly mistreating it, and was going to devour it. But this true little shepherd… He didn't have very much but a slingshot; but he had faith in the living God. He went after that lion, and he caught him and he slew him. He raised up against him, and he caught him by his beard and slew him. He took the sheep out of his mouth, took it back to the pasture for its healing.

133

Nå, Satan, har du tapt. Du klarte å holde tilbake noen få, men du vant ikke slaget. Jesus sa: "Den som kommer til Meg, vil Jeg på ingen måte støte ut."
Satan, jeg forteller deg om en dag hvor en liten gutt gjette farens sauer. En løve kom og tok en av dem, mishandlet den og skulle fortære den. Men denne trofaste lille hyrden hadde bare en slynge, men han hadde tro på den levende Gud. Han fulgte etter løven, fanget den og slo den ihjel. Han reiste seg mot den, grep den i skjegget og drepte den. Han tok sauen ut av løvens munn og førte den tilbake til beite for å helbrede den.

134

You took these precious sheep of God, these ladies, that caused them to bob off their hair, and wear make-up, and look like things the Bible condemns. And you thought you had them. But I come with this simple little slingshot of prayer. I'm bringing them back tonight. You can't hold them any longer. You've lost the battle. These precious men standing here, lambs of God, turn them loose.
We adjure thee in the name of the Lord Jesus Christ. I place between these habits, and tempers, and immorals, and whatever it may be, I place the blood of Jesus Christ by faith between them and that thing again. You'll not catch them anymore. They're in Father's pasture. They are his children. Keep from them. In the name of Jesus Christ, I adjure thee.

134

Du tok disse dyrebare Guds sauer, disse damene, og fikk dem til å klippe håret, bruke sminke og se ut som noe Bibelen fordømmer. Du trodde du hadde dem. Men jeg kommer med denne enkle lille slyngen av bønn. Jeg bringer dem tilbake i kveld. Du kan ikke holde dem lenger. Du har tapt slaget. Disse verdifulle mennene som står her, Guds lam, slipp dem løs.
Vi besverger deg i Herrens Jesu Kristi navn. Jeg plasserer Jesu Kristi blod i tro mellom disse vanene, temperamentene, umoralen, og hva det enn måtte være, og dem igjen. Du skal ikke fange dem mer. De er i Faderens beite. De er Hans barn. Hold deg unna dem. I Jesu Kristi navn besverger jeg deg.

135

There's not a devil in hell can touch you, if you'll believe that. You are covered by the blood. You're surrounded by prayer, ministers of the gospel, and messengers of the covenant, prayer. Every one of you standing here … come up here knowing that you had habits, faults, and things that you were ashamed of, if you now lay them on God's brazen altar of judgment, and will accept it now as your pardon that Christ gives it to you, will you make that offer by faith to raise up your hand and say, "I now accept it. It's gone. And from this day on, I'll never do it again."? You are saved by the blood of Jesus Christ. Amen. Amen. Praise be to God.

135

Ingen djevel i helvete kan røre deg hvis du tror på det. Du er dekket av blodet og omgitt av bønn, evangeliets tjenere og paktens budbringere. Alle dere som står her, kom hit og visste at dere hadde vaner, feil og ting dere var skamfulle over. Dersom dere nå legger dem på Guds bronsalter for dom og aksepterer det nå som Deres tilgivelse som Kristus gir dere, vil dere i tro løfte hånden og si: "Jeg aksepterer det nå. Det er borte. Fra og med denne dagen vil jeg aldri gjøre det igjen."? Dere er frelst ved Jesu Kristi blod. Amen. Amen. Pris være Gud.

136

Is there anyone else would like to come join this group? Is there any sick in the building would like to stand for prayer right at this time? Stand up.
I want each one of you here, if you're not a… If you're not a member of some good full gospel church, go to one---this one if you can, if you live close here. Get with the pastor and get baptized. And then if you haven't received the Holy Ghost, pray God give you the Holy Ghost and fill you, make you a member of the bride.
Look out across there, brethren, at the sick people. The devil can't hold those people. This is the loosening time. Hallelujah! Don't you believe that?

136

Er det noen andre som ønsker å bli med i denne gruppen? Er det noen syke i bygningen som vil reise seg for bønn akkurat nå? Stå opp.
Jeg oppfordrer hver og en av dere her til å finne en god full-evangelisk menighet hvis dere ikke allerede er medlem av en. Bli med i denne menigheten hvis det er mulig og dere bor i nærheten. Snakk med pastoren og bli døpt. Hvis dere ikke har mottatt Den Hellige Ånd ennå, be Gud gi dere Den Hellige Ånd og fylle dere, slik at dere blir en del av bruden.
Se utover der, brødre, på de syke menneskene. Djevelen kan ikke holde dem fanget. Dette er en tid for frigjøring. Halleluja! Tror dere ikke det?

137

Let us then bow our heads for prayer. And each one of you people out there that's got sickness, you that's standing, lay your hands on one another. Jesus Christ said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." Hold your hands on each other. Now don't you pray for yourself; you pray for the next person you got your hands on 'cause they're praying for you. Let us pray together now as the Christian church.

137

La oss bøye hodene våre for bønn. Dere som er syke, legg hendene på hverandre, dere som står. Jesus Kristus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Hold hendene på hverandre. Be ikke for dere selv, men for den personen dere har hendene på, for de ber for dere. La oss nå be sammen som den kristne menigheten.

138

Lord Jesus, we are thankful for the victory tonight, souls coming to You. Now the devil's packed off some of your sheep with sickness. We come to claim them back. And as the church of the living God, we rebuke the devil, and say, "Turn these sick people loose, Satan. We adjure thee in the name of Jesus Christ, that they may be healed. The Bible said, 'These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover.' " That's God's promise, and we know that it is true. They are healed by the stripes of the Lord Jesus Christ.
Now, if you believe it, raise up your hands, and give Him praise. Amen.
All right, Pastor, it's all yours. God bless you, brother. So nice to be with you tonight. God be with you. God bless you, brother.

138

Herre Jesus, vi takker Deg for seieren i kveld, og for sjeler som har kommet til Deg. Nå har djevelen påført noen av Dine får sykdom. Vi kommer for å kreve dem tilbake. Som menigheten til den levende Gud, irettesetter vi djevelen og sier: "Slipp disse syke menneskene, Satan. Vi befaler deg i Jesu Kristi navn at de må bli helbredet. Bibelen sier: 'Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske.' " Dette er Guds løfte, og vi vet at det er sant. De er helbredet ved Herrens Jesus Kristi sår.
Nå, hvis dere tror det, løft hendene og gi Ham pris. Amen.
Greit, Pastor, ordet er ditt. Gud velsigne deg, bror. Det er så hyggelig å være her med dere i kveld. Gud være med dere. Gud velsigne deg, bror.