Detaljer

Og Din Slekt Skal Ta Fiendens Porter i Eie

 
Norsk tittel: Og Din Slekt Skal Ta Fiendens Porter i Eie
Original tittel: And Thy Seed Shall Possess The Gate Of His Enemy
Dato: 1962-01-21
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
I was speaking last night out to some church… I really don't remember the name of it. And so, we had a wonderful time last night out at the service, and over to Brother Outlaw's, and up to Tempe; and we're just having a fine time in this fellowship. And I'm expecting to meet all these minister brothers at the convention. So we'll have time just to kind of lounge around, Brother Rose, and talk to one another.
And that's what I come for, is to have fellowship. And we had … looking up on our schedule, and finding so many places. But I thought this was the grandest opportunity because I got to meet the different ones, to get to see them, and pass along.

Norsk:

1
I talte i går kveld til en menighet, men jeg husker ikke navnet på den. Vi hadde en fantastisk tid på møtet i går kveld, hos Bror Outlaw og oppe i Tempe. Vi har virkelig hatt en flott tid i fellesskapet. Jeg ser frem til å møte alle disse predikantbrødrene på stevnet. Vi vil ha tid til å slappe av, Bror Rose, og prate med hverandre.
Det var dette jeg kom for, å ha fellesskap. Vi så på timeplanen vår og fant mange steder å besøke. Men jeg mente dette var den beste muligheten fordi jeg fikk møte forskjellige personer, se dem og bli kjent med dem.
2
Sometimes in preaching… Every minister's misunderstood one way or the other. Many times people take something that you say, and just kind of… It leans a little bit to them, so they'll say it that way. And then, the next one gets it, it's leaning a little bit more. First thing you know it's plumb out of cater, so we…
Many times in preaching, I kind of swamp down on denominations and organizations, and things. Sometimes people says then, "Brother Branham's against an organization." That's wrong. I'm not against no organization. But it's so many times that people just depend on that organization, you see, and placing their hopes all upon that, instead of upon Christ.
2
Under forkynnelse blir enhver predikant på et eller annet tidspunkt misforstått. Ofte hender det at folk tolker det man sier på sin egen måte, som så blir forvrengt videre. Etter hvert kan budskapet bli helt feil fremstilt.
Mange ganger, når jeg forkynner, kritiserer jeg konfesjoner og organisasjoner. Noen ganger tolker folk dette som om jeg er motstander av organisasjoner. Det er feil. Jeg er ikke mot noen organisasjon. Problemet oppstår når folk stoler fullstendig på organisasjonen, i stedet for å sette sitt håp til Kristus.
3
Luther could not accept sanctification. No, sir. He done said, "Just shall live by faith." Not Martin Luther, but that group that followed him. That's right. Not John Wesley, but the group that followed him. That's right. Not Calvin, but the group that followed him. Not John Smith of the Baptist Church, who prayed so hard at nighttime till his eyes was swelled shut, for his church; and his wife had to lead him out, and feed him with a spoon at the table. Not him, but this bunch of Baptists that follows him---organization that come behind him. Not Alexander Campbell, but those who followed him.
Not the Pentecostal move at the beginning who had all things in common, and fellowshipped with everybody, but the groups that come, and said, "No, we're this," and, "We're this," and, "These are issues, and that's that," separating themselves, seemingly not having the faith. That's right. That's what did it. There's the evil thing. Amen! I feel religious this morning.
3
Luther kunne ikke akseptere helliggjørelse. Nei, herr. Han sa: "Den rettferdige skal leve av tro." Ikke Martin Luther, men gruppen som fulgte ham. Det stemmer. Ikke John Wesley, men gruppen som fulgte ham. Ikke Calvin, men gruppen som fulgte ham. Ikke John Smith fra Baptistkirken, som ba så hardt om natten at øynene hans hovnet igjen for menigheten sin; og kona hans måtte lede ham ut og mate ham med skje ved bordet. Ikke ham, men denne mengden baptister som følger ham - organisasjonen som kom etter ham. Ikke Alexander Campbell, men de som fulgte ham.
Ikke den pinsebevegelsen i begynnelsen som hadde alle ting felles og felleskapet med alle, men gruppene som kom etter og sa: "Nei, vi er dette," og, "Vi er dette," og, "Dette er sakene, og det er det," og skilte seg, tilsynelatende uten troen. Det er riktig. Det var det som gjorde det. Der ligger det onde. Amen! Jeg føler meg religiøs i dag.
4
The Hebrew children, after they had stood the test whether they would stay for the Word of promise or not, they were put to a trial. And what did they do? They possessed the gate of the enemy. Amen! Why? They stayed on the Word. Stay with the Word, that voice of God that speaks to you. Now all reason says, "Now, look, Babylon. It wouldn't be no different because when we bow before this image, we're worshipping God anyhow."
"Well, if we do it this way, we mean it this way." Do it the way God said it.
What if God said, "Moses, take off your shoes, Moses. You're on holy ground," he'd say, "Thank You, Lord. I sure believe in You. I'll just take off my hat instead. It's too much trouble to unlace my shoe."? It would never work. He said, "shoe"; He didn't say "hat." Right. It's got to come line by line what God says, and line up with his Word.
4
De hebraiske barna, etter at de hadde vist sin tro på Ordet og løftene, ble satt på prøve. Og hva gjorde de? De tok fiendens port i besittelse. Amen! Hvorfor? Fordi de holdt fast ved Ordet. Hold fast ved Ordet, Guds stemme som taler til deg. All fornuft sier, "Se, Babylon. Det ville ikke vært annerledes fordi når vi bøyer oss for dette bildet, tilber vi Gud uansett."
"Vel, hvis vi gjør det på denne måten, mener vi det på den måten." Gjør det slik Gud sa det.
Hva om Gud sa, "Moses, ta av deg skoene, Moses. Du står på hellig grunn," og han svarte, "Takk, Herre. Jeg tror virkelig på Deg. Jeg tar bare av meg hatten i stedet. Det er for mye bry å snøre opp skoene mine."? Det ville aldri fungert. Han sa "sko"; Han sa ikke "hatt." Riktig. Det må stemme overens med hver detalj av hva Gud sier, og samsvare med Hans Ord.
5
… come as usual, hour or two late. The pastor got up and said, "Now, I want to introduce to you all the late Mr. Branham." Well, I have a lot of things to do, so I just get late once in a while. But this time I couldn't help it. It was because of the weather that did it this time. I can lay it onto the weather, and get by. Had to postpone it, Brother Rose, just a little bit. Good morning, Sister Rose. And glad to have this morning here, Brother Rose and Sister Rose, Brother Sharrit, and the many brethren, you fine people out there.
I hear that… Somebody tells me when it rains in Phoenix everybody just stays in bed---such a change, you know. One of these days I'm going to get a free meal. They tell me you can have a free meal every day the sun don't shine. I'm going to watch it today, make them pay off for that.
5
… som vanlig, kom en time eller to for sent. Pastoren reiste seg og sa: "Nå vil jeg introdusere den sene Mr. Branham." Jeg har mange oppgaver, så jeg blir bare forsinket av og til. Men denne gangen kunne jeg ikke noe for det. Det var været som gjorde det denne gangen. Jeg kan skylle på været og slippe unna med det. Jeg måtte utsette det litt, Bror Rose. God morgen, Søster Rose. Jeg er glad for å ha dere her i dag, Bror Rose og Søster Rose, Bror Sharrit, og de mange brødrene og dere fine mennesker der ute.
Jeg hører at… Noen forteller meg at når det regner i Phoenix, blir alle bare i sengen – en slik forandring, vet du. En dag skal jeg få et gratis måltid. De sier du kan få et gratis måltid hver dag solen ikke skinner. Jeg skal passe på i dag, få dem til å holde løftet sitt.
6
I was speaking last night out to some church… I really don't remember the name of it. And so, we had a wonderful time last night out at the service, and over to Brother Outlaw's, and up to Tempe; and we're just having a fine time in this fellowship. And I'm expecting to meet all these minister brothers at the convention. So we'll have time just to kind of lounge around, Brother Rose, and talk to one another.
And that's what I come for, is to have fellowship. And we had … looking up on our schedule, and finding so many places. But I thought this was the grandest opportunity because I got to meet the different ones, to get to see them, and pass along.
6
I talte i går kveld til en menighet, men jeg husker ikke navnet på den. Vi hadde en fantastisk tid på møtet i går kveld, hos Bror Outlaw og oppe i Tempe. Vi har virkelig hatt en flott tid i fellesskapet. Jeg ser frem til å møte alle disse predikantbrødrene på stevnet. Vi vil ha tid til å slappe av, Bror Rose, og prate med hverandre.
Det var dette jeg kom for, å ha fellesskap. Vi så på timeplanen vår og fant mange steder å besøke. Men jeg mente dette var den beste muligheten fordi jeg fikk møte forskjellige personer, se dem og bli kjent med dem.
7
Sometimes in preaching… Every minister's misunderstood one way or the other. Many times people take something that you say, and just kind of… It leans a little bit to them, so they'll say it that way. And then, the next one gets it, it's leaning a little bit more. First thing you know it's plumb out of cater, so we…
Many times in preaching, I kind of swamp down on denominations and organizations, and things. Sometimes people says then, "Brother Branham's against an organization." That's wrong. I'm not against no organization. But it's so many times that people just depend on that organization, you see, and placing their hopes all upon that, instead of upon Christ.
7
Under forkynnelse blir enhver predikant på et eller annet tidspunkt misforstått. Ofte hender det at folk tolker det man sier på sin egen måte, som så blir forvrengt videre. Etter hvert kan budskapet bli helt feil fremstilt.
Mange ganger, når jeg forkynner, kritiserer jeg konfesjoner og organisasjoner. Noen ganger tolker folk dette som om jeg er motstander av organisasjoner. Det er feil. Jeg er ikke mot noen organisasjon. Problemet oppstår når folk stoler fullstendig på organisasjonen, i stedet for å sette sitt håp til Kristus.
8
They want to see how many members they can get to that organization.
Now that's very fine. That's all right. I think every organization ought to get every member it can get. That's very fine. But when you come to taking the unconverted, and placing more on that than you do upon the emphasis of the Holy Spirit---like Brother Rose was saying here a while ago, and things---then you get the people thinking, "We belong to this," and, "We belong to that." After all, we all belong to God, see.
8
De ønsker å se hvor mange medlemmer de kan få til organisasjonen. Det er helt fint. Jeg mener, hver organisasjon bør få så mange medlemmer som mulig. Det er helt fint. Men når man begynner å ta inn de uomvendte og legger mer vekt på det enn på Den Hellige Ånd—som Bror Rose nevnte her tidligere—fører det til at folk tenker, "Vi tilhører dette," og, "Vi tilhører det." Tross alt tilhører vi alle Gud, ser du.
9
Now, if I seen a man going down the river in a boat… And I live by a river in Indiana, the Ohio River, and I'm right by the falls. It's a very wicked place, them falls, 'cause it'll crash you up right now. And if you ever go over that falls…
There's no boat could ride it, because it's such … about a forty or fifty foot straight down drop, and then a big churn comes up at the bottom, which just hits right on the rock, the bedrock there. And, I guess, the caps---the white caps---gush beneath the falls forty feet high, see, where it hits down, flies up again, and then it just goes right tumbling like that, and goes down into a big key race that's about sixty or seventy feet deep. And in there is a whirlpool that whirls it around this way, and brings it out, and goes down through a channel. There's just no way of ever surviving, you see.
9
Om jeg ser en mann på vei nedover elva i en båt... Jeg bor ved Ohio-elva i Indiana, like ved fossen. Det er et svært farlig sted, disse fossene, fordi de kan knuse deg med en gang. Om du noen gang går over den fossen...
Ingen båt kan navigere gjennom det, for det er et fall på omtrent førti eller femti fot rett ned, etterfulgt av en stor malstrøm som treffer bunnen og steingrunnen der. Jeg antar at hvite bølgetopper spruter førti fot opp i været når de treffer nede. De flyr opp igjen og tumler ned i en dyp virvel på omkring seksti eller sytti fot. Der blir det dratt inn i en virvelpool som snurrer det rundt, før det går ned en kanal. Det er rett og slett ingen måte å overleve på, forstår du?
10
A man went off here some time ago with a life jacket on. They only seen the thing when he dropped like that. Even that life jacket… That terrific current just taken him right under. Never did find him. Never did know what become of him. He hung up on the rocks, or edges down there, maybe a mile or two around like that, and no way of surviving.
And if I seen somebody going down the river in a little old boat, sitting there reading, going on, and I go to screaming at him, "Get out of that boat!"… That boat will not be able to shoot those ripples. Now, it isn't that I've got anything against that man, even if I have to bawl him out, and talk real hard to him. It isn't I've got anything against the man. I love the man. But I know he's going to crash up. That's the reason I holler at him, because he's not…
It's because I do love him is the reason I holler. If I didn't care, I'd say, "Well, good riddance. Go on," see, if I didn't care for him.
10
En mann forsvant her for en tid tilbake, til tross for at han hadde på seg en redningsvest. De så bare vesten etter at han forsvant. Strømmen var så kraftig at den dro ham rett under vann. De fant ham aldri, og visste ikke hva som hadde skjedd med ham. Han satt kanskje fast på steiner eller kanter der nede, en eller to mil unna, uten mulighet for å overleve.
Hvis jeg ser noen flyte nedover elven i en gammel båt, sittende og lese mens de driver av gårde, og jeg begynner å rope, "Kom deg ut av båten!"... Den båten vil ikke klare de strykene. Det er ikke fordi jeg har noe imot den personen, selv om jeg må kjefte på ham og snakke strengt til ham. Jeg har ikke noe imot personen. Jeg elsker ham. Men jeg vet at han kommer til å krasje. Det er derfor jeg roper, fordi han ikke...
Det er fordi jeg elsker ham at jeg roper. Hvis jeg ikke brydde meg, ville jeg sagt, "Det er ditt problem. Bare fortsett," forstår du, hvis jeg ikke brydde meg om ham.
11
But the reason I say those things is because I'm zealous of the church. I'm zealous of God's church, and I do hate to see it just becoming organizational-minded. And I know that trend---that that's the way that every church has went to the rocks, right like that, right down through that organizational trend.
Just think of the revival in the time of Luther. Look where it went. And as soon as it ever hits that, it never rises again. The Lutherans never did come back. Look at the Wesley Methodists---never did come back. Look at the Pilgrim Holiness, Nazarenes, all the rest of them---Baptists, Presbyterians. They have a revival, and then some man raises up with the power of God on him. He starts the move in the Spirit.
Then, as soon as that man's gone, then they set in an organization from that---like the Moody Bible Institute. Fine place, but it will never be like Moody had it, see. And the things that Moody stood for, they're a million miles off of it. So there you are. And now it's all intellectual, where Moody had it on the Spirit, you see.
11
Grunnen til at jeg sier disse tingene, er fordi jeg er brennende opptatt av menigheten. Jeg er lidenskapelig opptatt av Guds menighet, og jeg misliker sterkt å se den bli opptatt av organisasjonstenkning. Jeg vet at denne trenden er nøyaktig hva som har ført hver menighet på feil vei, rett ned i organisasjonstenkning.
Tenk bare på vekkelsen i Luthers tid. Se hvor det endte. Og så snart vekkelsen når det stadiet, reiser den seg aldri igjen. Luthers tilhengere kom aldri tilbake. Se på Wesley's Metodister—de kom aldri tilbake. Se på Pilgrim Holiness, Nazaréerne og alle de andre—Baptistene, Presbytereanerne. De har en vekkelse, og så står en mann opp med Guds kraft over seg og starter en bevegelse i Ånden.
Men så snart denne mannen er borte, setter de opp en organisasjon i kjølvannet—som Moody Bible Institute. En utmerket institusjon, men den vil aldri være slik Moody hadde det. De tingene Moody stod for, er de nå milevis unna. Der står vi nå. Alt er blitt intellektuelt, mens Moody hadde sin fokus på Ånden, forstår du.
12
And so, you find out that in those things…
Now, when I first started, and come here to Phoenix years ago in the Pentecostal move, had an opportunity to start an organization myself. The Latter Rain brethren came to me, and said, "This is it. Let's start. Why, we'll be bigger than all the rest of them."
I said, "Mercy! That's not it. That's not the thing, brethren. You're a million miles off the road. God will never bless it. Read your history. Read the Bible. There'll never be another organization come out of … come from this." That's right.
This will organize, and go into the… It's in the Laodicean condition now. But I tell you, brother, there's no more God-blessed organizations to rise up. There'll be nothing for this… We're at the coming of the Lord, see. And God will take the remnant out of this big ecumenical move that's gone on, now, for the bride. But there'll never be nothing to organize spiritually anymore, see. It's finished.
12
Du finner altså ut at i disse tingene...
Da jeg først startet, og kom hit til Phoenix for mange år siden under pinsevekkelsen, hadde jeg muligheten til å starte en organisasjon selv. Latter Rain-brødrene kom til meg og sa: "Dette er det. La oss starte. Hvorfor, vi vil bli større enn alle de andre."
Jeg sa: "Miskunn! Dette er ikke veien å gå, brødre. Dere er milevis utenfor veien. Gud vil aldri velsigne det. Les historien. Les Bibelen. Det vil aldri komme en ny organisasjon ut av dette." Det er riktig.
Dette vil organisere seg, og gå inn i... Det er i Laodikea-tilstanden nå. Men jeg sier deg, bror, det vil ikke oppstå flere Gud-velsignede organisasjoner. Det blir ingenting mer av dette... Vi nærmer oss Herrens komme, ser du. Og Gud vil ta restene ut av denne store økumeniske bevegelsen som foregår nå, for å danne bruden. Men det vil aldri komme noe åndelig å organisere igjen, ser du. Det er ferdig.
13
When I see my brethren, precious brethren, leaning that way, then I just pour it in with all I got. And sometimes brothers say, "Well, Brother Branham is against us." That is wrong. My! That's the farthest thing from my mind, is to be against anybody. I'm for you. I'm your brother, see, and trying my best. That's the reason I never joined any certain organization, so I could stand in the breach, and say, "Brother, don't…"
That's not … the way … it is to say, "We belong to the Assemblies." That's wonderful. The Assemblies of God has been a terrific blessing to me.
"We're the Foursquare." Well, look what a blessing they've been to me.
"We're the Jesus' Name." Look what a blessing they've been to me. "We're the ones …" the others, whatever, they're all blessings.
They're God's people, see, and God's people is in all of it.
13
Når jeg ser mine brødre, dyrebare brødre, lene seg i den retningen, gir jeg alt jeg har. Noen ganger sier brødre: "Vel, Bror Branham er imot oss." Det er feil. Min gode, det kunne ikke vært fjernere fra min tanke å være mot noen. Jeg er for dere. Jeg er deres bror og prøver mitt beste. Det er grunnen til at jeg aldri har sluttet meg til noen bestemt organisasjon; slik kan jeg stå i gapet og si: "Bror, ikke…"
Det er ikke riktig å si: "Vi tilhører Assemblies." Det er fantastisk. Assemblies of God har vært til stor velsignelse for meg.
"Vi er Foursquare." Se hvilken velsignelse de har vært for meg.
"Vi er Jesus' Name." Se hvilken velsignelse de har vært for meg. "Vi er de andre …" Uansett hvilken gruppe, de er alle velsignelser.
De er Guds folk, og Guds folk finnes i alle disse gruppene.
14
And when we get to associating ourselves, saying, "We're a little better here than the Church of God," see, or, "We're a little better than the Foursquare," or the Jesus' Name, or something like that, when we're just a…
We might differ a little bit in ideas. If we all went to eat dinner today, we'd all take different pie. But we're eating pie just the same, see. That's the idea. So, the idea of it is, if we can just see our fellowship… So don't go to leaning towards a organization; lean towards Calvary. You become dead to these other things.
14
Når vi begynner å assosiere oss selv ved å si, "Vi er litt bedre her enn Guds Menighet," eller, "Vi er litt bedre enn Foursquare," eller Jesu Navn, eller noe lignende, da... Vi kan ha noen forskjellige meninger. Hvis vi alle gikk for å spise middag i dag, ville vi valgt forskjellige typer pai. Men vi spiser fortsatt pai, ser du. Det er poenget. Så, poenget er, hvis vi kan se vårt fellesskap... Ikke len deg mot en organisasjon; len deg mot Golgata. Du blir død for disse andre tingene.
15
And I do believe… Let me say this while it's on my mind. I do believe that an organization has played a good part. For there's many times, brethren, as bad as we hate to think it, there's been things crop up among us, and things like that that's been heresies. And people will just take those heresies and scatter the people any way. And a group of brothers get together that's… What I mean, going out like they did in the early days, and all kinds of stuff. And we have it all yet today, see, just still a-moving. And a people that can bring themselves together…
15
Jeg tror virkelig... La meg si dette mens jeg har det i tankene. Jeg tror at en organisasjon har spilt en viktig rolle. For mange ganger, kjære brødre, selv om det er ubehagelig å tenke på, har det oppstått situasjoner blant oss som har vært heresier. Folk vil ofte spre disse heresiene og forvirre folk på ulike måter. En gruppe brødre som kommer sammen — hva jeg mener, er at de drar ut som de gjorde i de tidlige dager, og med alle slags ting. Og vi ser det fortsatt i dag, det fortsetter å bevege seg. Og folk som klarer å samle seg...
16
The real picture of Pentecost to my opinion, when it comes to organization, is the church … Brother Petros, the Philadelphia Church, in Sweden. Now, they don't care what kind of a doctrine you have, as long as it's Scriptural. If you want to see it this way, or that way, or anything: as long as you have fellowship, and live a real clean holy life, there you are. That's good. And if you want to say that Jesus is coming on a white horse; and the other one said He's coming on a white cloud, look for Him that way. Go ahead, as long as you live a good clean life and have fellowship. That's the way. That's it.
16
Etter min mening er det beste eksempelet på en velorganisert pinsemenighet Philadelphia Menigheten i Sverige, ledet av Bror Petros. De bryr seg ikke om hva slags doktrine du følger, så lenge den er i samsvar med Skriften. Om du ser det slik eller sånn, spiller ingen rolle, så lenge du har fellesskap og lever et rent og hellig liv. Det er det som betyr noe. Hvis én sier at Jesus kommer på en hvit hest og en annen sier på en hvit sky, se etter Ham på den måten du tror. Så lenge du lever et godt, rent liv og har fellesskap, er det det viktigste.
17
Well, now, that's one reason, friends, that I'm with this Businessmen's group, because… I know there's a lot of things in there ought to be straightened out, but it's the best that we have. That's right. There's a lot of things that I have to say… And the brethren here'll tell you I never pull any punches with them. I'm here as God's servant to tell the truth, and I've got to answer for it. That's right. Brother Rose says, "That's why we like you." Well, that … well, we can't… We've got to stay with this Word, see.
17
Vel, venner, det er en grunn til at jeg er med i denne forretningsmannsgruppen. Selv om det er mye som burde rettes opp, er det det beste vi har. Det stemmer. Det er mye jeg må si. Brødrene her vil fortelle dere at jeg aldri halverer sannheten med dem. Jeg er her som Guds tjener for å fortelle sannheten, og jeg må svare for det. Det er riktig. Bror Rose sier: "Det er derfor vi liker deg." Vel, vi kan ikke... Vi må holde oss til dette Ordet, forstår dere.
18
Just some time ago I think… Was you in … I was overseas, or over in the island last year, and they had a meeting. And some of the brethren was bragging about … in this great meeting where they had the Businessmen around the country… And they were speaking about, "I had a little place down on the corner. My business was no good, and I had a horrible time. And the first thing you know, I come in to receive Christ; and, oh, I got everything now."
Now, that's good. We appreciate that. That's good. But prosperity don't always mean Christ, you see. And we have to watch that. Now, that's good, see. Nothing against that. But I kind of got after the brethren that night, when we went down to the motel where the group of us were staying, and … Brother Shakarian and all of us.
18
For noen tid siden, tror jeg … Var du der … Jeg var utenlands, eller på en øy i fjor, og de hadde et møte. Noen av brødrene skrøt om dette store møtet hvor de hadde forretningsfolk fra hele landet. De snakket om, "Jeg hadde et lite sted nede på hjørnet. Min virksomhet gikk dårlig, og jeg hadde en forferdelig tid. Og plutselig kom jeg inn for å motta Kristus; og, åh, nå har jeg alt."
Nå, det er bra. Vi setter pris på det. Det er bra. Men velstand betyr ikke alltid Kristus. Det må vi passe på. Det er bra, for all del. Jeg har ingenting imot det. Men jeg tok det litt opp med brødrene den kvelden, da vi dro ned til motellet hvor vi bodde, og sammen med Bror Shakarian og flere av oss.
19
And I said, "Well," I said, "brethren, I'm going to tell you." I said, "I think you brothers are the finest group of men I've ever met in my life. But," I said, "the thing of it is…" And I said, "I don't belong to any organization, but I do belong to that fellowship within it. I pack a fellowship card with them---the only card I pack---because it represents all the organizations, you see. And that's what I like. That's what I'm striving for."
But I said, "The thing that worries me, that you brethren, before those men down there, which are a thousand times more prosperous than you are, and then trying to tell them that Christ is prosperity."
Don't never try to sell them that, see. Don't never try to compare with the world. Let the world come over on our grounds. Don't go off on their ground, see. See, you go off on their ground, we'll never shine with them. After all, the gospel don't shine; it glows. Hollywood shines; the gospel glows. There's a lot of difference between glowing and shining.
19
Jeg sa, "Vel, brødre, jeg skal fortelle dere noe." Jeg sa, "Jeg tror dere brødre er den fineste gruppen menn jeg noen gang har møtt i mitt liv. Men," sa jeg, "problemet er..." Og jeg sa, "Jeg tilhører ingen organisasjon, men jeg er en del av fellesskapet innenfor den. Jeg bærer et fellesskapskort med dem---det eneste kortet jeg har---fordi det representerer alle organisasjoner. Og det er det jeg liker. Det er det jeg streber etter."
Men jeg sa, "Det som bekymrer meg, er at dere, brødre, foran de mennene der nede, som er tusen ganger mer velstående enn dere, prøver å fortelle dem at Kristus er velstand."
Prøv aldri å selge dem det budskapet, skjønner dere. Aldri prøv å sammenligne dere med verden. La verden komme over på vår grunn. Ikke gå over på deres grunn. Hvis vi går over på deres grunn, vil vi aldri skinne med dem. Til syvende og sist, evangeliet skinner ikke; det gløder. Hollywood skinner; evangeliet gløder. Det er en stor forskjell mellom å gløde og å skinne.
20
And so, now … and I said, "The early Pentecostal brethren that had something tried to get rid of it, and feed the poor, and so forth like that, and went out without nothing, see, to preach the gospel, to associate." I said, "Now we're trying to brag on how much we got." I said, "What a difference it is."
One precious little brother, after a few moments he raised up and said to me, he said, "Brother Branham, that was one of the greatest mistakes that people ever did."
And I said, "Now, look, brother, I wasn't trying to hint for people to sell what they got; but I'm just trying to make a point to these businessmen."
He said, "That was the greatest mistake that people…"
I said, "They did that by the Holy Spirit. The Holy Spirit told them to do that. The Holy Spirit tells anybody to do anything, you do what He tells you to do."
And he said, "Well, it was the worst mistake the church ever made."
I said, "Why, brother?", and right there before the men who I'd been talking to.
And he said, "Because as soon as a little fuss come up in the church there [there was a difference between the Greeks and the Hebrews, and so forth]," he said, "those people didn't have a place to go. They didn't even have any home to return to."
I said, "Just exactly the will of God."
He said, "How could that be the will of God?"
I said, "They went everywhere scattering the gospel 'cause they had no place to go. The Holy Ghost don't make any mistakes. It just doesn't do it. That's all." And as I was speaking last night, you just have to take a hold of God, and take a hold of his Word, and hold right onto it. No matter where it leads you, just keep following it, keep it going like that.
20
Så, nå... og jeg sa: "De tidlige pinsevennene som hadde noe, prøvde å bli kvitt det og hjelpe de fattige, og så videre, og dro ut uten noe for å forkynne evangeliet og være i fellesskap." Jeg sa, "Nå prøver vi å skryte av hvor mye vi har." Jeg sa, "For en forskjell det er."
En kjær liten bror reiste seg etter noen øyeblikk og sa til meg, "Bror Branham, det var en av de største feilene folk noen gang har gjort."
Jeg svarte, "Nå, hør, bror, jeg prøvde ikke å antyde at folk skulle selge det de har; jeg prøvde bare å gjøre et poeng for disse forretningsmennene."
Han svarte, "Det var den største feilen folk..."
Jeg sa, "De gjorde det ved Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd fortalte dem å gjøre det. Når Den Hellige Ånd forteller noen å gjøre noe, gjør du det Han sier."
Han svarte, "Vel, det var den verste feilen menigheten noen gang har gjort."
Jeg spurte, "Hvorfor, bror?", rett foran mennene jeg hadde snakket med.
Han sa, "Fordi så snart en liten uenighet kom opp i menigheten, [det var en forskjell mellom grekerne og hebreerne, og så videre], hadde disse folkene ingen steder å gå. De hadde ikke engang noe hjem å dra tilbake til."
Jeg svarte, "Akkurat etter Guds vilje."
Han spurte, "Hvordan kunne det være Guds vilje?"
Jeg sa, "De dro overalt og spredte evangeliet fordi de ikke hadde noe sted å gå. Den Hellige Ånd gjør ingen feil. Den gjør det bare ikke, det er alt." Og som jeg sa i går kveld, må du bare ta tak i Gud og ta tak i Hans Ord, og holde fast ved det. Uansett hvor det leder deg, bare fortsett å følge det, fortsett slik."
21
But I'm certainly a supporter of this Businessmen's Fellowship. And every convention that I'm invited to, I always go and speak, say everything that I can. Not just try to make up something to say that would please somebody, so-and-so, but every time when I go to my meetings, I try to study, and pray and fast, and say, "Lord Jesus, what could I say that would help that people?"
Everybody knows I'm not a preacher, I'm not a speaker. I'm … anyone knows that. I'm not a preacher. My message is praying for the sick, and so forth like that. But I'm not a preacher. Anybody'd know that'd hear me preach. But what I do say, I want to put the punch in that'll do something---not to say, "Isn't he a forceful speaker? Doesn't he use his grammar right? Isn't he wonderful in the pulpit?" I don't want that. I couldn't do it. God never called me for that. But I'm trying to find something that will help that person, or that church be a better church, help it to be a better people, praying over it.
Now, I was kind of talking like this 'cause I seen a few people are still gathering in, and it raining. That's the reason I was saying these things now.
21
Jeg støtter definitivt Businessmen's Fellowship. På hvert stevne jeg blir invitert til, stiller jeg opp og snakker, og sier alt jeg kan. Jeg prøver ikke å finne på noe som skal behage noen spesielle, men hver gang jeg skal ha et møte, studerer, ber og faster jeg. Jeg sier: "Herre Jesus, hva kan jeg si som vil hjelpe disse menneskene?"
Alle vet at jeg ikke er en forkynner eller en taler. Min oppgave er å be for de syke, og slike ting. Hvem som helst som har hørt meg tale, vet at jeg ikke er en forkynner. Men det jeg sier, ønsker jeg skal ha en virkning – ikke for at folk skal si: "Er han ikke en kraftfull taler? Bruker han ikke riktig grammatikk? Er han ikke fantastisk på talerstolen?" Det ønsker jeg ikke, og jeg kan heller ikke gjøre det. Gud har aldri kalt meg til det. Men jeg prøver å finne noe som vil hjelpe den personen, eller menigheten, til å bli en bedre menighet og et bedre folk, ved å be over det.
Jeg sa dette nå fordi jeg så at noen fortsatt samlet seg, og det regnet. Derfor sa jeg disse tingene nå.
22
It's a quarter after.
And now, I want to thank the brother. I've known Brother Fuller for a long time, always loved him from the bottom of my heart. And we have a lot of things in common, Brother Fuller. And so, I've seen Brother Fuller now for many years, and I've knowed him to be a real genuine man of God, and I love him. And I'm here this morning to fellowship. So sorry that I missed his night that went to the … advertised for the place here, but it was something I couldn't help.
And I'm glad to be here this morning, see his church. Nice, how God has prospered them, and blessed them. And everything that He's done for them, I certainly appreciate that. May God continue to bless him, and bless this tabernacle, and the board of trustees, deacons, and all the members of the church. May you grow and prosper in the grace of the Lord, is my humble prayer.
22
Klokken er kvart over.
Nå vil jeg takke Bror Fuller. Jeg har kjent Bror Fuller i mange år og alltid elsket ham av hele mitt hjerte. Vi har mye til felles, Bror Fuller og jeg. Jeg har sett Bror Fuller gjennom mange år og vet at han er en ekte og genuin Guds mann, og jeg elsker ham. Jeg er her i dag for å delta i fellesskapet. Det er synd at jeg ikke kunne være til stede på kvelden han annonserte her, men det var utenfor min kontroll.
Jeg er glad for å være her i dag og se hans menighet. Det er fint å se hvordan Gud har latt dem blomstre og velsignet dem. Jeg setter stor pris på alt Han har gjort for dem. Måtte Gud fortsette å velsigne ham, dette tabernaklet, styret, diakonene og alle medlemmene av menigheten. Må dere vokse og blomstre i Herrens nåde, er min ydmyke bønn.
23
Now, before we approach the Word, let's approach the Author first. Let's bow our heads just a moment for prayer. While we sit solemnly, now, in the presence of God, with our heads and hearts bowed, is there a request in your heart, something that you have need of that you'd want the Lord to give to you, that I might remember you in my prayer this morning here at the church? Would you just let it be known by raising your hand. Just keep it in your mind what it is. The Lord grant every one of you your request.
23
Før vi nærmer oss Ordet, la oss først henvende oss til Forfatteren. La oss bøye hodene for en stund for bønn. Mens vi nå sitter andektig i Guds nærvær, med bøyd hode og hjerte, har noen av dere en bønn i hjertet, noe dere trenger og ønsker at Herren skal gi dere, slik at jeg kan huske dere i min bønn her i menigheten i dag? Kan dere vise det ved å løfte hånden? Behold det i tankene hva det er. Herren gi hver og en av dere deres bønneemner.
24
Gracious and holy Father God, who created all things through Christ Jesus to his glory, we come into thy presence this morning with thanksgiving on our hearts. As we have drove through the rain---the wind's a-blowing, and the rain's a-falling---we pray, heavenly Father, that You'll pour out upon us the rain of heaven, the spiritual rain, the latter rain and the former rain together in our hearts today.
We pray, Father, that You will bless this church. We're so thankful for it, for its pastor, for its congregation, for a place where the people can meet with a roof over their head, and a nice comfortable seat to sit in.
We go back in our minds to the history of this early church, this early apostolic catholic church, and see how they sat on slabs of rocks, or anything that they could, to hear the Word of God. And then kneel on the floor---and it cold, and rock and dirt---and there hold their hands towards heaven, and enjoy the presence of the Holy Ghost; give them such a determination in their life, till they would walk into a lion's den---never even make a move---but with a smile on their face looking towards heaven, knowing in a few minutes they'd be in the presence of Him who they loved.
24
Nådefulle og hellige Far Gud, som skapte alle ting gjennom Kristus Jesus til Hans ære, vi kommer inn for Ditt åsyn denne morgenen med takknemlighet i hjertene våre. Ettersom vi har kjørt gjennom regnet---vinden blåsende, og regnet fallende---ber vi, himmelske Far, at Du vil utøse Himmelens regn over oss, det åndelige regnet, både det tidlige og det sene regnet i våre hjerter i dag.
Vi ber, Far, at Du vil velsigne denne menigheten. Vi er så takknemlige for den, for dens pastor, for dens menighet, og for et sted hvor folket kan møtes med tak over hodet og en komfortabel stol å sitte i.
Vi går tilbake i våre tanker til historien om denne tidlige menigheten, den tidlige apostoliske katolske menigheten, og ser hvordan de satt på steinheller, eller hva de kunne finne, for å høre Guds Ord. Deretter knelte de på gulvet---og det var kaldt, og av stein og jord---og der holdt de sine hender mot himmelen og nøt Den Hellige Ånds nærvær. Dette ga dem en slik besluttsomhet i livet, at de kunne gå inn i en løvens hule---uten å gjøre en eneste bevegelse---men med et smil på ansiktet rettet mot himmelen, i vissheten om at om noen minutter ville de være i nærværet av Ham som de elsket.
25
Oh, faith of our fathers, living still, in spite of dungeon, flame, and sword, renew into us, O Lord, such faith. Give unto us the great apostolic blessing of the Holy Spirit.
Each one today that had their hands up, You know what they have need of, Lord. You know what was behind that hand, what motive and objective in that heart. Thou alone can supply every need, Lord. And I pray for them, not knowing their needs, but offering my prayer as a petition for them. As your servant, I pray sincerely for each one, that whatever they've asked may they receive. Bless them, Father.
25
Troen til våre fedre lever fortsatt, til tross for fangehull, ild og sverd. Forny slik tro i oss, Herre. Gi oss den store apostoliske velsignelsen fra Den Hellige Ånd.
Hver enkelt i dag som rakte opp hånden, Du kjenner deres behov, Herre. Du vet hva som lå bak den hånden, både motiv og hensikt i det hjertet. Bare Du kan dekke alle behov, Herre. Jeg ber for dem, uten å kjenne deres behov, men tilbyr min bønn som en anmodning på deres vegne. Som Din tjener ber jeg oppriktig for hver enkelt av dem, at de må motta det de har bedt om. Velsign dem, Far.
26
And now as we read of thy Word, and teach this Sunday school class, as it was, this morning, I pray that You'll take these words, and shell every unbelief off of them, Lord, that any power of Satan would try to kernel up, that would keep it from growing. May it go into every heart, and there become fruit trees of righteousness, Lord, faith bringing forth that which You have ordained your Word to do, saying, "It shall not return to me void, but it will accomplish that which it was purposed for."
Now, Lord, sanctify your servant. Your Word is already sanctified, and together may we be able to feed the flock which the Holy Spirit has give us the tutorship. We ask in Jesus' name. Amen.
26
Og nå som vi leser Ditt Ord og underviser i denne søndagsskolen, ber jeg Deg i dag om at Du skal ta disse ordene og fjerne all vantro fra dem, Herre, så enhver satanisk makt som forsøker å hindre dem fra å vokse, ikke lykkes. Må de gå inn i hvert hjerte og bli frukttrær av rettferdighet, Herre, med tro som frembringer det Du har bestemt Ditt Ord skal gjøre, som sier: "Det skal ikke vende tomt tilbake til Meg, men det skal utføre det som var bestemt."
Nå, Herre, helliggjør Din tjener. Ditt Ord er allerede helliggjort, og sammen må vi kunne føde flokken som Den Hellige Ånd har gitt oss ansvar for. Vi ber i Jesu navn. Amen.
27
Now, to you that likes to read sometimes along with the message, I ask you if you'd turn in the Book. And I got just a little Sunday school message-like to the people this morning. Can you hear me all right, all around over the place? I moved this microphone up. I'm just a little hoarse. Soon as I got down here, I took the flu. The devil tried his best to keep me away from here. I don't know. I believe that God will surely pour out something great upon this convention this time, because Satan's done everything he could to keep me away from it.
But now, we're going to read out of Genesis, the 22nd chapter. And you that will turn in your Bible, let's read a portion of it together. Genesis 22, let's begin at the 9th verse.
And they came to the place which God had told him of; and Abraham built an altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar upon the wood.
And Abraham stretched forth his hand, and took the knife to slay his son.
And the angel of the LORD called unto him out of heaven, and said, Abraham, Abraham: and he said, Here am I.
And he said, Lay not thy hand upon the lad, neither do thou any thing unto him: for now I know that thou fearest God, seeing that thou has not withheld thine son, thine only son from me.
And Abraham lifted up his eyes, and looked, and behold behind him a ram caught in a thicket by [its horns] … by his horns, rather: and Abraham went and took the ram, and offered him upon … up for a burnt offering in … stead of his son.
And Abraham called the name of the place Jehovah-jireh: as it is said to this day, In the mount of the LORD it shall be seen.
And the angel of the LORD called unto Abraham out of heaven the second time,
And said, By myself have I sworn, saith the LORD, … because thou has done this thing, and has not withheld thy son, thine only son:
That in blessing I will bless thee, and in multiplying I will multiply thy seed as the stars of … heaven, and as the sand … upon the sea shore; and thy seed shall possess the gate of his enemies.
I want to take that last phrase there for a text, "and thy seed shall possess the gate of his enemies." That's a wonderful promise. Now, we're all acquainted with this story, perhaps read it over and over, time after time, of Abraham; and how God called him out of his country; and how he was just an ordinary man---nothing special. But God called him, and made him a promise.
27
Til dere som liker å lese sammen med budskapet, ber jeg dere om å slå opp i boken. Jeg har bare en liten søndagsskole-lignende melding til folket i dag. Hører dere meg godt, overalt i lokalet? Jeg har flyttet mikrofonen litt opp. Jeg er litt hes. Så snart jeg kom hit, fikk jeg influensa. Djevelen gjorde alt han kunne for å holde meg borte. Jeg tror at Gud helt sikkert vil utøse noe stort på dette stevnet denne gangen, fordi Satan har gjort alt for å holde meg borte.
Men nå skal vi lese fra 1. Mosebok, det 22. kapittel. For dere som vil slå opp i Bibelen, la oss lese en del sammen. 1. Mosebok 22, la oss begynne ved det niende verset:
"Da de kom til det stedet Gud hadde sagt til ham, bygde Abraham et alter der. Han la veden i orden, bandt sin sønn Isak og la ham på alteret, oppå veden.
Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: ‘Abraham, Abraham!’ Han svarte: ‘Her er jeg.’
Da sa Han: ‘Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. For nå vet Jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for Meg.’
Abraham løftet blikket og så: bak ham var det en vær som hadde hengt seg fast i et kratt med hornene sine. Abraham gikk og tok væren, og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
Abraham kalte stedet for ‘Herren sørger for’. Den dag i dag blir det sagt: ‘På Herrens fjell blir det sørget for.’
Herrens engel ropte for andre gang til Abraham fra himmelen
Og sa: ‘Jeg sverger ved Meg selv, sier Herren, fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
skal Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter.’"
Jeg vil bruke den siste frasen som tekst: "din ætt skal innta fiendenes porter." Det er en vidunderlig lovnad. Nå er vi alle kjent med denne historien, kanskje lest den om og om igjen, om Abraham; og hvordan Gud kalte ham ut av landet hans; og hvordan han bare var en vanlig mann—ikke noe spesielt. Men Gud kalte ham og ga ham en lovnad.
28
Now, I want you to notice that this promise that God made Abraham wasn't only just to Abraham, but it was to his seed after him. Now, many people says, "Oh, if… I'd have been like Abraham, if I would have been where God'd talk to me, and give me the assurance like He did Abraham, then I would have… I would really have faith, Brother Branham, if I just had … if God had talked to me like He did Abraham."
But you have the same promise that Abraham had---that is, if you are a seed of Abraham. Then you say, "But Brother Branham, I'm a Gentile. I could not have the seed of Abraham."
The seed of Abraham wasn't the natural seed; it was the spiritual seed, for the circumcision of that was nothing … the promise, see, He give him before circumcision. But it was given to him before circumcision and it wasn't because he was circumcised, and in the covenant with God that way; is because that Abraham believed God.
28
Legg merke til at løftet Gud ga Abraham ikke bare var til Abraham, men også til hans etterkommere. Mange sier: "Åh, hvis jeg hadde vært som Abraham, hvis jeg hadde vært der Gud snakket til meg og gitt meg den samme forsikringen som Han ga Abraham, da ville jeg ha hatt virkelig tro, Bror Branham, hvis bare... hvis Gud hadde snakket til meg som Han gjorde med Abraham."
Men dere har samme løfte som Abraham hadde — det vil si, hvis dere er Abrahams etterkommere. Da sier noen: "Men Bror Branham, jeg er en hedning. Jeg kan ikke være Abrahams etterkommer."
Abrahams etterkommere var ikke de naturlige etterkommere; det var de åndelige etterkommerne. For omskjæringen var uten betydning i forhold til løftet, se, Han ga ham det før omskjæringen. Men det ble gitt til ham før omskjæringen, og det var ikke fordi han var omskåret og i pakten med Gud på den måten; det var fordi Abraham trodde på Gud.
29
And the Scripture said that when we are dead in Christ, we become Abraham's seed. Paul speaks of it, that which is Jew is not Jew outwardly, but Jew inwardly. Therefore, if you are borned of the Spirit of God, you are Abraham's seed, and are heirs with Abraham according to the promise, see. Therefore, every promise that God gave Abraham is yours, because spiritually you are Abraham's seed. And you're more of a Jew than you would be if you were born in the Jewish blood, and then be a orthodox Jew in that church, and a denier of this precious Holy Spirit, and the Lord Jesus Christ, see.
You're more of a Jew because you are a Jew that is born of a promise from heaven which God gave Abraham, and Abraham accepted it by faith. And that's what made him what he was. After all, a Jew is just separation and crossed-over Hebrew, and so forth like that.
29
Skriften sier at når vi er døde i Kristus, blir vi Abrahams ætt. Paulus forklarer at en ekte jøde ikke nødvendigvis er jøde utvendig, men innvendig. Så, hvis du er født av Guds Ånd, er du Abrahams ætt og arving med Abraham ifølge løftet. Derfor er hvert løfte som Gud ga Abraham, også ditt, fordi du åndelig sett er Abrahams ætt.
Du er mer av en jøde enn om du var født med jødisk blod og deretter ble en ortodoks jøde i den menigheten, men benektet denne dyrebare Hellige Ånden og Herren Jesus Kristus. Du er mer av en jøde fordi du er en jøde født av et løfte fra himmelen som Gud ga Abraham, og som Abraham aksepterte ved tro. Det var dette som gjorde Abraham til den han var. Tross alt er en jøde en som er atskilt og har krysset over, slik som en hebreer.
30
Now. But when you have separated yourself from the things of the world, crossed over that separating line, and are sojourning in a strange land---a land like you wasn't in in the beginning, with a people that you never associated with in the beginning---then you become a spiritual Jew, because…
The same way that Abraham by faith left his country, left his people, went into a strange land with strange people, you have left your people, left the world behind, left your associates behind, crossed over through the blood of Jesus Christ, and are sojourners seeking for a city whose builder and maker is God, like Abraham was---pilgrims along with him, dwelling in tents, churches, fellow citizens of the kingdom of heaven, heirs of all things through Jesus Christ, see. We have crossed over, separated.
30
Nå, når du har skilt deg fra verdens ting, gått over den adskillende linjen, og er på reise i et fremmed land—et land du ikke var i fra begynnelsen, med et folk du aldri assosierte deg med i starten—blir du en åndelig jøde, fordi...
På samme måte som Abraham i tro forlot sitt land og sitt folk og dro til et fremmed land blant fremmede mennesker, har du forlatt ditt folk, forlatt verden, forlatt dine bekjente, krysset over gjennom Jesu Kristi blod, og er på reisefot og søker en by hvor Gud er bygger og skaper, slik Abraham gjorde—pilegrimer sammen med ham, boende i telt, menigheter, medborgere av Himmelriket, arvinger til alle ting gjennom Jesus Kristus. Vi har krysset over, vi er adskilt.
31
Now, the promise was made to Abraham and his seed after him. Now God give this promise to Abraham---of his seed would possess the gate of his enemy---after He had tried Abraham, tested Abraham. Now, after the testing come, then… Abraham had already been converted, we would call it, from paganism into God, and then God had give him, as a sign of the Holy Ghost, the circumcision.
Then after the circumcision, then come the testing time: a very pretty type here of the church; that after we have got saved, then we are give the seal of the promised circumcision, which is not of the flesh but of the Spirit. And the Holy Spirit is our circumcision. It's God's sharp knife. It separates and cuts off the surplus of the flesh of the world from us---the Word of God, sharper than a two-edged sword.
31
Løftet ble gitt til Abraham og hans ætt. Gud ga dette løftet til Abraham—at hans ætt skulle innta sine fienders porter—etter at Han hadde prøvd og testet Abraham. Etter at prøvelsen var over, var Abraham allerede blitt omvendt, kan vi si, fra hedenskap til Gud. Og Gud ga ham omskjærelsen som et tegn på Den Hellige Ånd.
Etter omskjærelsen kom testens tid. Her ser vi et fint bilde på menigheten: etter at vi er blitt frelst, får vi løftet om omskjærelsens segl, som ikke er av kjødet, men av Ånden. Den Hellige Ånd er vår omskjærelse. Det er Guds skarpe kniv som skiller og fjerner overflødig kjødelighet fra verden—Guds Ord, skarpere enn noe tveegget sverd.
32
So you see, come right back again. The Word of God is the thing that the Holy Spirit uses. Not creeds, not denominations, but the Word is what separates us from the things of the world. It cuts away our ideas, and things, and wholly consecrates us to God.
Jesus said, "If ye abide in me and my word in you…" There you are. Then it isn't your word; it's his word. Then you see, "If ye abide in me, and my word in you, you could ask what you will." See, what it is, you're not speaking your own word; you're speaking his word. So then, the Holy Spirit is the one that takes the Word of God, and separates us from these things of the world, see. Circumcision, cutting off.
32
Så, som dere ser, kommer vi rett tilbake igjen. Guds Ord er det Den Hellige Ånd bruker. Ikke trosbekjennelser, ikke konfesjoner, men Ordet skiller oss fra verdens ting. Det skjærer vekk våre ideer og tanker og innvier oss helt til Gud.
Jesus sa: "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere..." Der har du det. Da er det ikke ditt ord, men Hans Ord. Som du ser, "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere, kan dere be om hva dere vil." Forstår du? Da snakker du ikke dine egne ord, men Hans Ord. Den Hellige Ånd er den som tar Guds Ord og skiller oss fra verdens ting, skjønner du. Omskjæring, å kutte bort.
33
Then you go through a testing time. Now, Abraham, after he was called out of the land of the Chaldeans in the city of Ur, he become a pilgrim, a sojourner. And then God called him, after he had been proven that he was going to go on and take God at his word, then what God did then was give him a sign that He had accepted him, and He circumcised him. And he circumcised Ishmael, and all of his household.
And now, you see when you are called out, first you go through a trial to see if you're going to really go on. And then God gives you the Holy Ghost, which is the sign that He has accepted your faith that you profess to have in Him. You follow me now? He's going to accept it.
33
Etterpå går du gjennom en prøvetid. Da Abraham ble kalt ut av landet Kaldéa, fra byen Ur, ble han en pilegrim, en fremmed. Etter at Gud hadde sett at Abraham var villig til å følge Hans Ord, ga Gud ham et tegn på at Han hadde akseptert ham: Gud omskar ham. Han omskar også Ismael og hele hans husstand.
Når du blir kalt ut, må du først gjennom en prøvelse for å se om du virkelig vil følge. Deretter gir Gud deg Den Hellige Ånd som et tegn på at Han har akseptert din tro. Følger du med? Han vil akseptere det.
34
Now, I was talking to… There may be some precious Baptist brethren sitting here, and everyone knows that I come out of a Baptist church. I was talking to my Baptist brother, and he said to me, "Brother Branham…" He was a Doctor of Divinity, a fine man, real Christian. He said, "But, Brother Branham, where do you get that baptism of the Holy Spirit being anything different than faith in Christ Jesus?"
I said, "It is different, my precious brother."
He said, "Don't you think that when you receive Christ you receive the Holy Spirit?"
I said, "Correctly." But I said, "You see, you're only professing that you have received Christ until He recognizes it."
He said, "Brother Branham, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness."
I said, "Yes. But God gave him a sign that He had received his faith when He give him the seal of circumcision, that He had recognized his faith." Amen!
34
Jeg snakket med noen kjære baptistbrødre som kanskje sitter her. Alle vet at jeg kommer fra en baptistmenighet. Jeg snakket med min baptistbror, og han sa til meg: "Bror Branham..." Han var en doktor i teologi, en fin mann og en ekte kristen. Han sa: "Men, Bror Branham, hvor får du det fra at dåpen i Den Hellige Ånd er noe annet enn troen på Kristus Jesus?"
Jeg sa: "Det er annerledes, min kjære bror."
Han sa: "Tror du ikke at når du mottar Kristus, mottar du Den Hellige Ånd?"
Jeg sa: "Riktig." Men jeg sa: "Du ser, du ytter bare at du har mottatt Kristus inntil Han bekrefter det."
Han sa: "Bror Branham, Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
Jeg sa: "Ja. Men Gud gav ham et tegn på at Han hadde mottatt hans tro ved å gi ham omskjærelsens segl som bekreftelse." Amen!
35
Now when we receive Christ as our Saviour, then if we're sincere in that, then God gives us a sign that He has received our faith in Christ, by giving us the seal of circumcision, which is the Holy Ghost. That's the seal of circumcision. "Grieve not the Holy Spirit of God whereby ye are sealed to the day of your redemption." Not to the next meeting, but to the day of your redemption. That's right. Ephesians 4:30. Now, that's how we receive the Holy Ghost.
35
Når vi mottar Kristus som vår Frelser, og hvis vi er oppriktige i det, gir Gud oss et tegn på at Han har mottatt vår tro på Kristus ved å gi oss omskjærelsens segl, som er Den Hellige Ånd. Det er omskjærelsens segl. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han som dere ble beseglet med til forløsningens dag." Ikke til neste møte, men til forløsningens dag. Det er riktig. Efeserne 4:30. Slik mottar vi Den Hellige Ånd.
36
Now, if you say, "Oh, I'm a believer," and God's never give you the Holy Ghost yet, He's never recognized you. You're just confessing that you believe. But, when all the doubt… I'm not saying you're not a believer, now. In a certain portion, you are a believer.
But when God has found favor … you found favor with Him, rather, and He recognizes you to be his child, and He knows your heart and He sees your sincerity, He knows all things are cut away from you, then He seals you into the Kingdom of God by the Holy Ghost, proving to the world that He has accepted what faith you profess to have in Him. Get it now?
36
Hvis du sier: "Å, jeg er en troende," men Gud aldri har gitt deg Den Hellige Ånd, har Han ennå ikke anerkjent deg. Du bare bekjenner at du tror. Men når all tvil... Jeg sier ikke at du ikke er en troende nå. Til en viss grad er du en troende.
Men når du har funnet nåde hos Gud, og Han anerkjenner deg som sitt barn, kjenner Han ditt hjerte, ser din oppriktighet, og vet at alt som skiller dere er fjernet, da forsegler Han deg inn i Guds rike ved Den Hellige Ånd. Dette beviser for verden at Han har akseptert den troen du bekjenner å ha på Ham. Forstår du?
37
Now, immediately after that comes the temptation. "Every son that cometh to God must first be chastened," tried. Jesus, as soon as He received the fullness of the Spirit, on the river when John baptized Him, immediately the devil took Him into the wilderness to go through a time of temptation. But when He took the Word of God and overcome the devil, "It is written, it is written," He came back out then, ready for his ministry.
37
Straks etter dette kommer fristelsen. "Hver sønn som kommer til Gud, må først bli tuktet," prøvd. Jesus, så snart Han mottok fylden av Ånden ved elven der Johannes døpte Ham, ble umiddelbart ført av djevelen ut i ørkenen for å gå gjennom en tid med fristelse. Men da Han brukte Guds Ord og overvant djevelen, "Det står skrevet, det står skrevet," kom Han tilbake, klar for Sin tjeneste.
38
And that's the way God did Abraham. Now, God, after calling him out of his land, and he separated himself from his land, his people… And then, God give him the seal of circumcision, then give him the son. Then he went down to that final test, right down to the time he had to offer his own son, Isaac, for a sacrifice. And He said, "Seeing that you spared not your only son, I know that you love me." He give him that test. Then immediately after that---the battle was won then---He said, "… and your seed shall possess the gate of his enemy." Amen! I like that. "… shall possess the gate of his enemy." We'll get to that final point just in a few moments, the Lord willing.
Now, He found Abraham faithful. After He found Abraham faithful, then He gave him the promise of possessing the gate of the enemy.
Now, there are a lot of times where many of us Pentecostals has made a mistake, and think, "Well, the Holy Ghost's poured out on me. Glory to God! That's all I have to have." No, sir. You're just then getting started. It's not then. It's your tests, and your trial.
38
Slik gjorde Gud med Abraham. Etter å ha kalt ham ut fra hans land, og han skilte seg fra sitt land og sitt folk, ga Gud ham seglet av omskjærelse og deretter sønnen. Så kom den siste prøven, hvor han måtte ofre sin egen sønn, Isak, som et offer. Og Gud sa: "Da du ikke sparte din eneste sønn, vet Jeg at du elsker Meg." Han ga ham den testen. Umiddelbart etter det, da slaget var vunnet, sa Gud: "... og din ætt skal innta porten til sine fiender." Amen! Jeg liker det. "... skal innta porten til sine fiender." Vi kommer tilbake til dette punktet om noen få øyeblikk, hvis Herren vil.
Gud fant Abraham trofast. Etter å ha funnet ham trofast, ga Han ham løftet om å innta fiendens port.
Mange ganger har vi pinsevenner gjort en feil ved å tro: "Vel, Den Hellige Ånd er blitt utgytt over meg. Pris være Gud! Det er alt jeg trenger." Nei, det er bare begynnelsen. Det er da prøvelser og tester begynner.
39
Just like we find over in the Old Testament, testing, trying, and then placing a son---adoption---placing the son after he's already a son, been borned into the family. He's a son. Then he would be tested, and tried, and raised up by tutors, and see how he comes out. And then he's placed positionally equal, almost, to his father.
39
Akkurat som vi finner i Det Gamle Testamentet, skjer testing, prøving, og deretter plassering av en sønn—adopsjon—etter at han allerede er en sønn, født inn i familien. Han er en sønn. Deretter vil han bli testet og prøvd, og oppdratt av veiledere for å se hvordan han klarer seg. Til slutt blir han plassert posisjonsmessig nærmest lik sin far.
40
Now, that's what it is today. We've had about forty years of testing of Pentecost, or more. See, testing the church, seeing whether they're going to stand or not, seeing what you… See, there's where I get it again. Instead of holding onto the cross and to the Word, and moving on, we become fashioned after the world, dropping this way, or dropping this way, or patterned after this. And I've always spoke so hard against people in this modern trend today, the women cutting their hair, and the men carrying on, and everything---just wearing immoral clothes, and things. And I get so much criticism over that.
But what is it? It's trying to save that church. It's trying to get them up here to the Word of God, regardless of what the other world has to say about it. Stay with God's Word, see.
40
Det er slik det er i dag. Vi har hatt omtrent førti år med prøvelse av pinsebevegelsen, eller mer. Menigheten har blitt testet for å se om de står fast eller ikke. Der er det jeg kommer inn igjen. I stedet for å holde fast ved korset og Ordet, og bevege oss videre, har vi blitt preget av verden, avviket i den ene eller andre retningen, eller blitt etterlignet av denne trenden. Jeg har alltid talt sterkt mot dagens moderne tendenser—kvinner som klipper håret, menn som oppfører seg uanstendig, og alt dette med å bruke umoralske klær. Jeg får så mye kritikk for det.
Men hva handler det om? Det handler om å prøve å redde menigheten. Det handler om å få dem opp til Guds Ord, uansett hva resten av verden måtte si om det. Hold fast ved Guds Ord, forstår du.
41
See, the thing of it is, like I was saying last night, the Pentecostals are waiting for a rushing mighty wind. But they fail to hear that still small voice, see. That's wrong to do those things! They think as long as the wind's a-rushing, all right.
But that didn't attract the prophet's attention. The rushing wind never bothered the prophet, Elijah, in the cave. The mighty thunders and lightnings, and pouring down, never attracted him at all. But what startled him was that still small voice, that something speaking with inside, "My word is truth. Let every man's word be a lie, and mine be true." That's what attracted the prophet.
And it will still do it. The Word of God always attracts that spiritual mind, because it is the mind of Christ in you that knows that that Word is true.
41
Som jeg nevnte i går, venter pinsevennene på et brusende kraftig vindkast, men de unnlater å høre den stille, milde stemme. Det er feil å gjøre slike ting. De tror at så lenge vinden bruser, er alt i orden.
Men det fanget ikke profeten Elias' oppmerksomhet i hulen. Den brisende vinden brydde ham ikke, og det gjorde heller ikke de mektige tordnene, lynene og regnet som strømmet ned. Det som virkelig forbløffet ham, var den stille, milde stemmen som sa, "Mitt Ord er sannhet. La hvert menneskes ord være løgn, og Mitt være sant." Det var det som tiltrakk profeten.
Og det vil fortsatt gjøre det. Guds Ord tiltrekker alltid det åndelige sinnet, fordi det er Kristi sinn i deg som vet at Ordet er sant.
42
And you go through a testing time. The church goes through a testing time. Each individual goes through a testing time, before it can ever possess the gate of the enemy.
Abraham went through it. Christ went through it. After Christ was filled with the Holy Spirit there at the river of Jordan, he went through a testing time. After Abraham was called out, put into his land where he was to be a pilgrim; then give circumcision, and God met him time after time, yet he had to go through the time of testing. Every seed of Abraham does the same thing---Abraham and his seed, an organization, a church.
42
Du går gjennom en prøvetid. Menigheten går gjennom en prøvetid. Hver enkeltperson går gjennom en prøvetid før de kan overvinne fiendens porter. Abraham gikk gjennom det. Kristus gikk gjennom det. Etter at Kristus ble fylt med Den Hellige Ånd ved Jordanelven, gikk Han gjennom en prøvetid. Etter at Abraham ble kalt ut og plassert i landet hvor han skulle være en pilgrim, fikk han omskjæring, og Gud møtte ham gang på gang. Likevel måtte han gjennom prøvetiden. Hvert frø av Abraham gjør det samme—Abraham og hans etterkommere, en organisasjon, en menighet.
43
That's the reason we find our organizations falling by the wayside, is because when it come to the test… What test? God's Word. There's the test. God's Word is the test. Will we do what a bunch of men says do, or will we do what God says do? That's the difference.
Then it come---the days of Dwight Moody, the days of Finney, Sankey, Knox, Calvin, Spurgeon, all the rest of them, those spiritual men. Their organizations followed after them. They've got up a bunch of men back there that's cut their ways into it, each one believing this and that; and adding a little here, and taking a little away there; adding a little here, till finally they made an organization out of it. And when they do, the real true believer…
God comes right around and picks up some little humble person, breaks that thing to pieces. Right. Always done it. God doesn't change. Just tears that thing to pieces, some spiritual-minded people who'll stay right with that Word.
43
Det er grunnen til at vi ser våre organisasjoner falle fra på veien, fordi de feiler når de testes ... Hvilken test? Guds Ord. Der er testen. Guds Ord er testen. Vil vi gjøre det en gruppe menn sier, eller vil vi gjøre det Gud sier? Det er forskjellen.
Så kom dagene med Dwight Moody, Finney, Sankey, Knox, Calvin, Spurgeon, og alle de andre åndelige mennene. Deres organisasjoner fulgte etter dem. De fikk inn en gruppe menn som formet veien videre, hver med sine egne trospunkter og meninger; de la til litt her og tok bort litt der; la til enda mer, helt til de til slutt dannet en organisasjon ut av det. Og når de gjør det, vil den sanne troende...
Gud kommer og velger en ydmyk person som bryter den strukturen i stykker. Helt riktig. Alltid gjort det. Gud forandrer seg ikke. Han vil alltid rive ned dette systemet ved hjelp av åndsfylte mennesker som står fast ved Ordet.
44
Let me tell you. I got a letter at home, of one of the finest churches, big organizations in the Pentecostal move. That poor broken-hearted woman wrote me a letter, and she said, "Brother Branham, I had wore long hair, and had a bun on the back of my head." She said, "My husband liked it." And she said, "We moved from the city, where we had a church that was real spiritual, into where this big church … the first church of the city."
And said, "When we got in there, all the Pentecostal sisters had cut off their hair." And said, "They got after me about it, and I said, 'No, no. I believe the Bible says for us not to do that. Dishonorable to do that.' "
And so, she just said…
And they laughed at her, said, "Hey, your tire's going flat on the back, your spare," and all like that.
"And got after my husband in such a way till he forced me to cut my hair." And said, "I've been condemned ever since."
Think of it! A Pentecostal church that's supposed to stand for the Word of God. That's where your organization takes you to. Right! They fail to hear that still small voice of the Word that calls them to the truth. They're all listening for rushing mighty winds, and a lot of shouting, and dancing, saying they got power. That's all right. I believe in that, too.
But, brother, when you can dance, and shout, and then turn around and deny the Word of God, and live like the world, there's something wrong somewhere. That's right.
44
La meg fortelle deg. Jeg fikk et brev hjemmefra, fra en av de fineste menighetene, en stor organisasjon i pinsebevegelsen. Den stakkars, sorgtyngede kvinnen skrev til meg: "Bror Branham, jeg har alltid hatt langt hår og en knute bak på hodet." Hun sa: "Min mann likte det slik." Så sa hun: "Vi flyttet fra byen, hvor vi hadde en virkelig åndelig menighet, til denne store menigheten ... byens første menighet."
Hun fortsatte: "Da vi kom dit, hadde alle de pinsevennske søstrene klippet håret." Hun sa: "De mobbet meg for det, men jeg sa, 'Nei, nei. Jeg tror Bibelen sier at det er vanærende å gjøre det.'"
Og videre skrev hun: "De lo av meg, og sa ting som: 'Hei, reservehjulet ditt har punktert på baksiden,' og lignende. De angrep min mann så mye at han tvang meg til å klippe håret. Jeg har følt meg fordømt siden."
Tenk på det! En pinsemenighet som skal stå for Guds Ord. Det er dit organisasjonen din fører deg. Helt riktig! De klarer ikke å høre den stille, lille stemmen fra Ordet som kaller dem til sannheten. I stedet lytter de kun etter kraftige vinder, mye roping og dansing, og sier at de har kraft. Det er greit. Jeg tror på det også.
Men, bror, når du kan danse og rope, og så snu deg rundt og fornekte Guds Ord, og leve som verden, er det noe galt et sted. Det er riktig.
45
The Spirit of God comes down in that still small voice, and directs you right straight to Calvary, where we are dead, and our lives is hid in God through Christ, and sealed by the Holy Ghost. Then that Word alone lives there. Then, "If ye abide in me, and my word in you, ask what you will and it will be given to you." There's the difference.
I hope I don't appear to you as a fanatic. If I am, I'm ignorant of it. I believe that God's Word is truth, and it must abide right here. And if it abides here, it will show itself outwardly. It's got to. Your life, your whole make-up will be different. So, when God gave Abraham the test, he come through a hundred per cent.
And God cannot give an organization a test because it's all mixed up. God don't deal in that way with organization. He don't deal with nations in the Gentile race. He took a people out of the Gentiles. Israel, He took a nation. But of the Gentiles, He took a people out of the Gentiles for his name's sake. So you see, it's not an organization; it's an individual He takes out of the Gentiles. And when the test comes, you see what happens?
We did come out for justification. We did receive the baptism of the Holy Ghost in the Pentecostal move.
45
Guds Ånd kommer ned i den stille, lille stemmen og leder deg rett til Golgata, hvor vi er døde, og våre liv er skjult i Gud gjennom Kristus og beseglet av Den Hellige Ånd. Da lever bare Ordet der. Og så, "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, be om hva dere vil, og dere skal få det." Der ligger forskjellen.
Jeg håper ikke at jeg fremstår som en fanatiker for dere. Hvis jeg er det, er jeg uvitende om det. Jeg tror at Guds Ord er sannhet, og det må være i vårt hjerte. Og hvis det bor der, vil det vise seg utad. Det må det. Ditt liv, hele din sammensetning, vil være annerledes. Så, da Gud satte Abraham på prøve, kom han gjennom med hundre prosent.
Og Gud kan ikke sette en organisasjon på prøve fordi den er for sammensatt. Gud arbeider ikke på den måten med organisasjoner. Han arbeider ikke med nasjoner i den hedenske rasen. Han tok et folk ut av hedningene. For Israel tok Han en nasjon. Men av hedningene tok Han et folk ut for Sitt navns skyld. Så, som dere ser, er det ikke en organisasjon; det er et individ Han tar ut av hedningene. Og når prøven kommer, ser dere hva som skjer.
Vi kom ut for rettferdiggjørelse. Vi mottok dåpen i Den Hellige Ånd i den pinsebevegelsen.
46
But when it comes to the test time… Get polished scholars, wants to be like the world just like it was in the days of Wesley's move, and all the rest of them. They go to school. They learn science. And they learn all these other kind of things that goes along with education. And they try to learn psychology, just the best thing.
"Well, don't say this. Let them do this, and that, because it'll…"
See, you're accumulating and building…? Your objective is wrong. Your motive is wrong. You're building to an organization, instead of building to Calvary. How can you build to Calvary, and not come in by the way of the Word? "For we are washed by the water of the word." "Ye abide in me, and my words in you. Then ask what you will."
46
Men når det kommer til prøvetiden... Polerte lærde som vil være som verden, akkurat som det var i Wesley-bevegelsens dager og alle de andre. De går på skole, lærer vitenskap og alt det andre som følger med utdanning. De prøver å lære psykologi, og mener dette er det beste.
"Vel, ikke si dette. La dem gjøre dette og hint, fordi det vil..."
Se, du samler og bygger…? Målet ditt er feil. Motivet ditt er feil. Du bygger et system, i stedet for å bygge til Golgata. Hvordan kan du bygge til Golgata, uten å komme gjennom Ordet? "For vi er vasket ved vannet i Ordet." "Bli i Meg, og Mine ord i dere. Da kan dere be om hva dere vil."
47
There's where we see the defeat of the Pentecostal movement, because they get away from the Word. The Word will say one thing. They'll try to make that organization come in there somewhere, and they'll walk right away from that Word, and take it right in with the organization. And you see where it's gone to? It's almost like the rest of the churches.
But then we dance, and shout, and speak in tongues, and jump up and down. Them's all right. The organization's all right. I hope I made myself clear. But the thing is that still small voice of the Word speaking for us. That's it.
47
Her ser vi nederlaget til pinsebevegelsen, fordi de beveger seg bort fra Ordet. Ordet sier én ting, men de forsøker å tilpasse organisasjonen der et sted, og går bort fra Ordet for å passe inn i organisasjonen. Ser du hvor det har ført? Det er nesten som resten av menighetene.
Men så danser vi, roper, taler i tunger og hopper opp og ned. Alt det er godt. Organisasjonen er i orden. Jeg håper jeg gjorde meg tydelig. Men det er den stille, lille stemmen av Ordet som taler for oss som er viktig. Det er det.
48
You go through a test. God tests you like He did Abraham. He tests Abraham's seed after him. And now the reason we don't possess the gate of the enemy, the reason there's so much among us, is because that we're not able to stand the test. And let me tell you something---a test of the Word is right.
The reason that we do not have, and we never will have in the organizations… I think Pentecost has got some fine organizations. Some of the finest men that lives on the face of the earth belongs in them organizations. The Assemblies of God, I got friends in there. My! A brother right there in Indiana I'm going to, to have a meeting, I believe right away---Brother Roy Weed---he's a district man of the state of Indiana. I believe that to be a godly man. Yet he's a district man of the Assemblies of God.
Foursquare, oh, my! How many…? Rolf McPherson, and many of those brothers who are godly men, nothing on their lives. They're good men. Over into the Oneness---what they call themselves---Oneness, or, now I think they call it the Jesus' Name Church. Jack Moore, just calling one out of the… There's hundreds of them, fine men, good men, godly men.
48
Gud setter oss på prøve, slik Han gjorde med Abraham. Han tester Abrahams etterkommere også. Grunnen til at vi ikke besitter fiendens porter og at det er så mange utfordringer blant oss, er at vi ikke klarer å bestå testen. Og la meg fortelle deg noe—en test av Ordet er rett.
Grunnen til at vi ikke har, og aldri vil ha, i organisasjonene... Jeg mener at pinsebevegelsen har noen flotte organisasjoner. Noen av de beste menneskene som lever på jorden tilhører disse organisasjonene. Assemblies of God; jeg har venner der. Min bror, Roy Weed i Indiana, som jeg snart skal besøke for et møte, er en distriktsleder i Indiana. Jeg tror han er en gudfryktig mann. Likevel er han distriktsleder for Assemblies of God.
Foursquare, å, så mange... Rolf McPherson og mange andre brødre som er gudfryktige menn uten noe å skjule. De er gode menn. I Oneness-bevegelsen, eller nå kalt Jesus' Navn Menigheten, er det menn som Jack Moore og hundrevis andre, flotte, gode og gudfryktige menn.
49
But the thing of it is, brother, is this: when you hang to that organization, see…
God takes those organizations, and they're every one fallen. Look at them, worldliness creeping in. Look at their women, look at their men, look at their condition. I could point you Assemblies of God people that's got deacons on their board that's married two or three times; preachers carrying on; women with their hair cut, wearing shorts, make-up, and still professing to have the Holy Ghost; depending on the evidence of speaking in tongues, or jumping up and down, or shouting. They failed that still small voice of the Word. That Word keeps you balanced to the cross. That's where it lays.
49
Men saken er, Bror: når du holder fast ved den organisasjonen, ser du… Gud har forlatt disse organisasjonene, og de har alle falt. Se på dem, verden har sneket seg inn. Se på kvinnene, se på mennene, se på tilstanden deres. Jeg kan peke på folk i Guds forsamlinger som har diakoner i styret som er gift to eller tre ganger; forkynnere som lever uverdig; kvinner med klippet hår, som går i shorts og bruker sminke, og som likevel påstår at de har Den Hellige Ånd; de stoler på beviset i å tale i tunger, hoppe opp og ned, eller rope. De har oversett den stille, lille stemmen fra Ordet. Ordet holder deg balansert til korset. Det er der det ligger.
50
That's why we don't have genuine prophets in the church today, like Agabus. That's why the church today… They hardly respect speaking in tongues when somebody speaks, because they've heard so much bogus, and carry on, so they don't know what is right and wrong in it. Interpretations is just merely illusions, somebody just saying something because he feels led. That's not interpretation.
Interpretation---that's somebody stands, and speaks in tongues; and another one get up in a few minutes and interpret what he said. When one's a-speaking, the other one's interpreting right there, saying word by word---same expression, and everything the same. This man might be prophesying, but it isn't interpretation. Some of them … this kind of a voice giving something; this back here giving something else. And some say ten words, another say fifty words behind it for an interpretation. Interpret means to say word by word.
If it's a word of God, it's got to come word by word, line upon line, line upon line. That's the way the Word has got to come. But what have we seen? So much bogus. And they did that in order … instead of staying with the Word, they put that down there. As soon as a man did that, they called him a Pentecostal. And you know what happens? When the test comes, the testing time, then the seed begins… It shows which is seed and which is not.
50
Derfor har vi ikke ekte profeter i menigheten i dag, som Agabus. Derfor respekterer menigheten i dag knapt tungetale når noen taler, fordi de har hørt så mye falsk og overdreven tale at de ikke vet hva som er rett og galt. Tolkningene er bare illusjoner, noen sier noe fordi de føler seg ledet. Det er ikke tolkning.
Tolkning er når én taler i tunger, og en annen reiser seg og tolker det som ble sagt. Når én taler, tolker den andre riktig der og da, ord for ord, med samme uttrykk og alt likt. Denne mannen kan profetere, men det er ikke tolkning. Noen sier ti ord, en annen sier femti ord som tolkning. Å tolke betyr å gjengi ord for ord.
Hvis det er Ordet fra Gud, må det komme ord for ord, linje på linje, linje på linje. Slik må Ordet komme. Men hva har vi sett? Så mye falskhet. I stedet for å holde seg til Ordet, la de det til side. Så snart en mann gjorde det, kalte de ham pinsevenn. Og hva skjer? Når testen kommer, prøvetiden, viser det seg hvilke som er ekte frø og hvilke som ikke er det.
51
Now, regardless of what took place, Abraham stayed with the Word, the promise. But today the organization can't do that. And some of you precious brothers that belong to those organizations: you disagree with them once, you know where you're going.
How many of you… Now, I don't say in this building, now, but how many has been in my study, how many has been with me, say, "Brother Branham, we know that's the truth. But if we're kicked out here, what are we going to do?"
Brother, what are we going to do? Hang to Calvary, hang to the promise, hang to the cross regardless. And over in there they got some of the finest men.
See, but what I'm trying to do is to say that has got to fail. It always has failed, it always will fail. But it's whether you fail or not with God. Keep God's Word and his promise first. You'll be tested by it.
51
Uansett hva som skjedde, holdt Abraham seg til Ordet, til løftet. I dag kan ikke organisasjonen gjøre det samme. Og noen av dere dyrebare brødre som tilhører disse organisasjonene: hvis dere motsier dem én gang, vet dere hvor dere ender opp.
Hvor mange av dere... Ikke nødvendigvis her i bygningen, men hvor mange har vært på mitt kontor, hvor mange har vært med meg og sagt: "Bror Branham, vi vet at det er sannheten. Men hvis vi blir kastet ut herfra, hva skal vi gjøre da?"
Bror, hva skal vi gjøre? Vi skal holde fast ved Golgata, holde fast ved løftet, holde fast ved korset uansett hva som skjer. Der borte finnes noen av de fineste menn.
Men det jeg prøver å si er at det må mislykkes. Det har alltid mislyktes, og det vil alltid mislykkes. Men det handler om hvorvidt du mislykkes med Gud eller ei. Hold Guds Ord og Hans løfte først. Du vil bli testet av det.
52
You'll sign papers that you'll do this, or do that. Even against the Word, you'll still sign it. That's right. In your heart, you know it's wrong. That's that still small voice speaking that Word.
No wonder we can't move on, because what … something's happened. You separated yourself from that still small voice. You run out too quick. God was calling you, but you run out too quick because the thunders roared, the lightning flashed, the mountains shook. It never moved Elijah, that prophet. He wanted that voice first. He said, "I'll lay right here."
So many today started off healing services, carnal in comparisons; all kinds of things and sensations that never even appear in the Word of God. That's right. What is it? We ought to sing that song, "They that wait upon the Lord. Let me humble my pride, and call on your name." Let me wait, Lord, till I hear that still small voice. And that voice will be a Scriptural voice. It'll speak exactly with the Word. Amen.
52
Du signerer papirer for å gjøre det ene eller det andre, selv imot Ordet. I hjertet ditt vet du at det er feil. Det er den stille, lille stemmen som taler Ordet.
Ikke rart vi ikke kan komme videre, fordi noe har skjedd. Du har skilt deg fra den stille, lille stemmen. Du løper ut for fort. Gud kalte deg, men du løp ut for fort fordi torden brølte, lynet blinket og fjellene ristet. Det beveget aldri Elia, profeten. Han ville høre den stemmen først. Han sa, "Jeg blir liggende her."
Så mange i dag starter med helbredelsesmøter, kjødelige i sammenligning; alle slags ting og fornemmelser som aldri engang vises i Guds Ord. Det stemmer. Hva er det? Vi burde synge den sangen, "De som venter på Herren. La meg ydmyke min stolthet og påkalle Ditt navn." La meg vente, Herre, til jeg hører den stille, lille stemmen. Og den stemmen vil være en Skriftens stemme. Den vil tale nøyaktig med Ordet. Amen.
53
All right. Found Abraham after he'd been what? Called out, separated from his loved ones, from his family, from his home, for his kindred, into a strange land. By faith he did that. Then, because that he did it, God give him circumcision to prove that he was God's son. And he believed in Him, because he was believing the promise. Yet he couldn't … he didn't see it natural, but he professed anything contrary to God's Word was a lie. No matter how much evidence come up, it's still a lie.
53
Da Abraham ble funnet, hadde han blitt kalt ut og adskilt fra sine nærmeste, sin familie, sitt hjem og sitt folk til et fremmed land. Dette gjorde han i tro. Fordi han gjorde det, ga Gud ham omskjærelsen som et bevis på at han var Guds sønn. Han trodde på Ham fordi han trodde på løftet. Selv om han ikke kunne se det naturlig, erklærte han at alt som var i strid med Guds Ord, var en løgn. Uansett hvor mye bevis som dukket opp, forble det en løgn.
54
I hate to say this, but I'm going to have to. Look. And when you take women (I'll say for one thing that's visible to see) that claim to have the Holy Ghost, and not decent enough to leave their hair grow, there's something wrong somewhere. A woman that will put on a garment that pertains to a man, and wear it when the Bible says it's an abomination to God for a woman to wear a garment pertains to a man… And then you claim to have the Holy Ghost, and do that?
54
Jeg beklager å måtte si dette, men jeg må. Se her. Når kvinner som påstår å ha Den Hellige Ånd, ikke engang har anstendighet nok til å la håret vokse, er det noe galt et sted. En kvinne som vil ta på seg et plagg som tilhører en mann og bære det, når Bibelen sier det er en vederstyggelighet for Gud at en kvinne kler seg som en mann… Og så påstår dere å ha Den Hellige Ånd, og gjør slikt?
55
I spoke on that one day in Oregon. There's a woman wrote me a great big letter. She said, "Brother Branham, you got a wonderful ministry, but you're sure ruining it." She said, "Now what about… ?" Said, "I wear overalls all the time." Said, "What about going out in the garden to pick some garden, and with a dress on. Don't you think it would look much better with overalls on, than it would be---or dungarees, ever what it is---than to have a dress on?" And said, "Look, I ride up into the mountains with the boys when they go up to herd the cattle." And said, "I get into the mosquito infested area." Said, "Now, with a dress on they'd eat me up. With overalls, they don't bother me."
I said, "That's thinner than the broth made out of a shadow of a chicken that starved to death. Mercy! That ain't got one word of God about that. That's your own opinion. God said let every word be a lie, and his be true."
My wife wears a dress, and she picks in the garden. She has no trouble about it. And anyhow, a woman ain't got no business with a bunch of men out there herding up cattle, anyhow. She ought to be in the kitchen where she belongs. That's right.
55
Jeg talte en dag i Oregon. En kvinne skrev et langt brev til meg. Hun sa, "Bror Branham, du har en fantastisk tjeneste, men du er i ferd med å ødelegge den." Hun fortsatte, "Hva med...?" Hun sa, "Jeg bruker overalls hele tiden. Hva med å gå ut i hagen for å plukke grønnsaker? Ville det ikke se mye bedre ut med overalls enn med kjole?" Hun la til, "Jeg rir opp i fjellene med guttene når de driver kveget. Jeg kommer til områder fulle av mygg. Med en kjole på ville de spist meg opp, men med overalls plager de meg ikke."
Jeg sa, "Det er tynnere enn buljongen laget av skyggen av en kylling som døde av sult. For Guds skyld! Det er ikke ett Ord fra Gud om det der. Det er din egen mening. Gud sa at enhver menneskelig mening skal være løgn, og Hans Ord sant."
Min kone bærer kjole når hun plukker i hagen og har ingen problemer med det. Uansett har en kvinne ingen grunn til å være ute med en gruppe menn og drive kveg. Hun burde være på kjøkkenet der hun hører hjemme. Det er riktig.
56
They're just trying to find an excuse. But there's none. God's Word's plain.
And a woman that's borned of the Spirit of God will… And a man that's borned of the Spirit of God won't let his wife act like that. What did He say? "She that cuts her hair dishonors her head." And her husband is her head. She's dishonorable. I better shut up. All right.
Now, see… That's enough till you know what I'm talking about. I don't say that through malice. If I say that through malice, God have mercy on my sinful heart. Let me get down here at this altar, and repent. I'm saying it because, friends, I love you. And I'm trying to tell you what's the truth, and that's God's Word. We got to hear that small voice of God to measure up to the Word. We're going through a time of testing. Hallelujah!
56
De prøver bare å finne en unnskyldning, men det finnes ingen. Guds Ord er tydelig. En kvinne født av Guds Ånd vil... Og en mann født av Guds Ånd vil ikke la sin kone oppføre seg slik. Hva sier Han? "Hun som klipper håret, vanærer sitt hode." Og hennes mann er hennes hode. Hun er vanærende. Jeg bør nok stoppe nå. Greit.
Nå, se... Det er nok til at dere forstår hva jeg snakker om. Jeg sier ikke dette i ondskap. Hvis jeg sier det i ondskap, må Gud forbarme Seg over mitt syndige hjerte. La meg gå ned til alteret og angre. Jeg sier det fordi, venner, jeg elsker dere. Jeg prøver å fortelle dere hva som er sant, og det er Guds Ord. Vi må høre Guds stille stemme for å måle oss opp mot Ordet. Vi går gjennom en prøvetid. Halleluja!
57
Did you realize that after that testing time come that tutorship of that son that was borned into a denominational family? If he stood the test, and remained with the father's desire, then that boy was taken out, and he was put on a garment. And then there's a ceremony said, and that boy was placed, then, into the family to which he was borned in.
That's what's the matter with our Pentecostals today. They just jump here and there; and our organizations are pulling this way, and that way. They don't stay with the Word. If you'll stay with the Word, then God seeing, "If ye abide in me, and my word in you…" He cannot deny it. It's his Word. Then there'll be a time sometime when you'll be taken out, and set aside, and be given something that's genuine! Hallelujah! Power of the almighty God, with… God's waiting for his children, but they just won't line up.
"When they come to that testing time, will you accept it?"
"Well, the church will put me out."
All right, there you are. Then that's not Abraham's seed. Abraham's seed doesn't act like that.
57
Har du lagt merke til at etter prøvetiden kommer veiledningen for den sønnen som ble født inn i en konfesjonell familie? Hvis han bestod testen og forble tro mot farens ønske, ble gutten tatt ut og kledd i en spesiell drakt. Det ble deretter holdt en seremoni, og gutten ble formelt tatt opp i familien han var født inn i.
Det er dette som er problemet med våre pinsevenner i dag. De hopper bare hit og dit; våre organisasjoner drar i forskjellige retninger. De holder seg ikke til Ordet. Hvis du holder deg til Ordet, da ser Gud: "Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere…" Han kan ikke fornekte det. Det er Hans Ord. Da vil det komme en tid hvor du blir tatt ut, satt til side, og gitt noe som er ekte! Halleluja! Guds allmektige kraft… Gud venter på sine barn, men de vil bare ikke rette seg etter det.
"Når du kommer til den prøvetiden, vil du akseptere det?"
"Men menigheten vil utstøte meg."
Vel, der har du det. Da er det ikke Abrahams ætt. Abrahams ætt handler ikke slik.
58
Abraham's seed … now, I don't care what comes contrary to Abraham, he stayed right with that Word of promise, just stayed right with it. No matter how Sarah come, others come, different ones come, everything. He counted it as though it wasn't. He looked. He believed that he could see the promise, because God promised it to him, and that was all there was to it. It was God's Word stayed right in him.
Then He give him that final test. "I'll give him a double portion in trying. Now, he's already got the son. He sees he got that. But now, I'll tell him to take that son up and kill it. And let that son … when he sees … will he kill that son? I'll try him now. Abraham, …" True to the Word.
58
Abrahams ætt … nå, jeg bryr meg ikke om hva som kommer mot Abraham, han holdt seg fast ved det Løftesordet og ble værende der. Uansett hvordan Sarah kom, andre kom, ulike personer kom, alt sammen. Han anså alt annet som irrelevant. Han så på og trodde at han kunne se løftet, fordi Gud lovet det til ham, og det var alt som betydde noe. Guds Ord bodde i ham.
Så ga Gud ham den siste testen. "Jeg vil gi ham en dobbel prøvelse. Han har allerede fått sønnen. Han ser at han har fått ham. Men nå vil Jeg fortelle ham å ta denne sønnen og ofre ham. Og la oss se … vil han ofre den sønnen? Nå skal jeg prøve ham. Abraham, …" Trofast mot Ordet.
59
How … when you receive the promise, how are you going to stop the thing? "How're you going to ever expect to be a father of nations, and here you are a hundred and fifteen years old now? Little Isaac about fourteen, fifteen years old, how are you going to be a father of nations when you're a hundred and fifteen years old? Here's your only child, and you're destroying your only evidence that you have?" Amen.
"How am I going to make it if I get out of my organization? How am I going to make it if I do this…" Oh, listen to that still small voice that comes with the Word. The Word. You say, "I heard a voice tell me this." If it's contrary to the Word, it wasn't God's voice. God's voice comes to the Word.
59
Hvordan … når du mottar løftet, hvordan skal du stoppe det? "Hvordan kan du noen gang forvente å bli far til nasjoner når du allerede er hundre og femten år gammel? Lille Isak er omtrent fjorten, femten år gammel. Hvordan skal du bli far til nasjoner når du er hundre og femten år gammel? Her er ditt eneste barn, og du ødelegger det eneste beviset du har?" Amen.
"Hvordan skal jeg klare meg hvis jeg forlater organisasjonen min? Hvordan skal jeg klare meg hvis jeg gjør dette…" Å, lytt til den stille, små stemmen som kommer med Ordet. Ordet. Du sier: "Jeg hørte en stemme fortelle meg dette." Hvis det er i strid med Ordet, var det ikke Guds stemme. Guds stemme kommer med Ordet.
60
Then Abraham walked right up there to the voice, the still small voice of God, to the Word of God, and was taking the life of his own son.
He said, "Stay your hand, Abraham. I know you love me now. And all those after you [Hallelujah!], all those that come after you that's willing to take my word, it'll be your seed. And there it shall possess the gate of the enemy."
60
Så gikk Abraham rett opp til røsten, den stille, små røsten fra Gud, til Guds Ord, og var i ferd med å ta livet av sin egen sønn.
Han sa: "Hold din hånd, Abraham. Nå vet Jeg at du elsker Meg. Og alle de etter deg [Halleluja!], alle de som kommer etter deg som er villige til å ta Mitt Ord, de skal være din ætt. Og de skal innta fiendens port."
61
Wished I had time to tell you something that happened a few days ago, see, of what's taking place. Oh, my! "Shall possess the gate of the enemy, your seed after you."
"Abraham, who blesses you will be blessed; and who curses you will be cursed." Jesus said, "It is better for a millstone to be hanged at your neck, and to drown in the depths of the sea…" And these organizations that turns out those godly men, because they've taken a stand for truth, the Word and the Spirit and power of God, and stay with the Word… You see what happens? They're drowned in the sea of forgetfulness.
"Better that a millstone is hanged at your neck, and drown in the depth of the sea, than to even offend the least of these anointed ones." What are they? Abraham's seed, staying with the Word of promise.
61
Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å fortelle dere noe som skjedde for noen dager siden, om hva som skjer. Å, min! "Skal eie fiendens port, din ætt etter deg."
"Abraham, den som velsigner deg, skal bli velsignet; og den som forbanner deg, skal bli forbannet." Jesus sa: "Det er bedre for ham at en kvernstein henges om hans hals, og at han drukner i havets dyp…" Og disse organisasjonene som avviser de gudfryktige menn, fordi de har tatt et standpunkt for sannheten, Ordet og Guds Ånd og kraft, og holder seg til Ordet… Ser dere hva som skjer? De drukner i glemselens hav.
"Bedre at en kvernstein henges om din hals, og at du drukner i havets dyp, enn å krenke en av disse minste salvede." Hva er de? Abrahams ætt, som holder seg til løftets Ord.
62
Some of our churches are getting to the place they deny. They deny divine healing. They don't want it in their church anymore. That's right. Our Pentecostal organizations don't want no more divine healing. What is it?
Don't you see how the devil's worked? He's got around there, and said some bogus things along like that, and just intellectual men thinking they're spiritual, and look at that. And say, "Look at that one. Look at that one." I ain't looking at that. If you're Abraham's seed, you'll look at the promise of God, what God said to do about it. That's it. Abraham's seed.
We look at a promise. I don't care how many falls this way, and how many falls that way. The promise remains true. You've got to come through those testings, see. Yes. Abraham, first tested, and then sealed, then given the promise that his seed should possess the enemies' gates. I like that.
62
Noen av menighetene våre har kommet til et punkt hvor de benekter det. De benekter guddommelig helbredelse. De ønsker det ikke lenger i menigheten. Det stemmer. Våre pinseorganisasjoner vil ikke ha mer guddommelig helbredelse. Hva er det?
Ser du ikke hvordan djevelen har virket? Han har kommet med falske påstander, og intellektuelle menn som tror de er åndelige, ser på dette og sier: "Se på den der. Se på den der." Jeg ser ikke på det. Hvis du er Abrahams ætt, vil du se på Guds løfte og hva Gud sa vi skulle gjøre med det. Det er poenget. Abrahams ætt.
Vi ser på et løfte. Jeg bryr meg ikke om hvor mange som faller den ene eller andre veien. Løftet forblir sant. Du må gå gjennom disse prøvelsene. Ja, Abraham ble først testet, deretter forseglet, så gitt løftet om at hans ætt skulle besitte fiendens porter. Det liker jeg.
63
Then they possess their enemies' gates after they were tested.
The thing of it is, we can't stand the testing. That's the reason that our organizations cannot stand the test. It is not the will of God. God has blessed it. But it isn't the will of God, because, see, you've got a whole company of men here with whole companies of ideas. And they pool them together, and come out with the best they can.
Some of them say, "This is a big man. You can't deny his word."
Well, that's the same way the Catholic church is organized---same thing---upon a bunch of intellectual believers, intellectuals. They look at it, cope it with the times. You can't do that. Everything else is a lie but God's Word.
63
Etter at de ble testet, erobret de sine fienders porter.
Problemet er at vi ikke tåler å bli testet. Det er grunnen til at våre organisasjoner ikke kan tåle prøvelsene. Det er ikke Guds vilje. Gud har velsignet det, men det er ikke Guds vilje, fordi, som dere ser, så har dere en hel gruppe med mennesker her med mange forskjellige ideer. De samler disse ideene og kommer frem til det beste de kan.
Noen av dem sier, "Dette er en stor mann. Du kan ikke benekte hans ord."
Men det er på samme måte den katolske kirken er organisert—samme sak—basert på en gruppe intellektuelle troende. De vurderer det, tilpasser seg tidene. Du kan ikke gjøre det. Alt annet er løgn, bortsett fra Guds Ord.
64
Abraham never looked at one thing but God's promise. Regardless of what was, he stayed with God's promise.
Then that's the reason we don't find more… An organization can't possess the gate of the enemy. There's too many fangled minds in there. It's got to take an individual that possesses the gate of the enemy. You can do it, if you wish to. Yes, sir. Let's try a few for a few minutes, see if they stay in the Scripture.
64
Abraham fokuserte kun på Guds løfte. Uansett omstendigheter, holdt han seg til Guds løfte.
Derfor ser vi ikke flere... En organisasjon kan ikke besitte fiendens port. Det er for mange forskjellige idéer der. Det krever et individ som kan besitte fiendens port. Du kan gjøre det, hvis du ønsker det. Ja, absolutt. La oss prøve noen eksempler i noen minutter og se om de stemmer med Skriften.
65
Now there was a time down in Babylon when there was an image set up, pretty type of the Catholic church. And all that didn't bow down to that image would be burned in a fiery furnace. Now, it was a showdown whether it was going to stay when God said, "Thou shalt not have any other gods before me, or make any image of anything." That's what God said.
The showdown come. All the rest of Israel fall right in. And when the trumpets sounded, and the psalteries sounded, and the flutes sounded, why, they all fell down before this image. But there were three of them that said, "Nothing doing." They heard that still small voice, and they stayed in line with the Word. What did they do? Stayed with the Word. And after…
They said, "If you don't do it, we'll give you another chance," or, "We'll throw you in the fiery furnace."
Said, "Our God is able to deliver us from that fiery furnace. But nevertheless, we'll stay with the Word."
65
Det var en gang i Babylon at det ble reist en statue, en klar parallell til Den katolske kirke. Alle som ikke bøyde seg for denne statuen, ville bli kastet i en brennende ovn. Dette ble et oppgjør hvor det sto om hvorvidt man skulle følge Guds befaling: "Du skal ikke ha andre guder enn Meg eller lage noen avbildning av noe." Det var Herrens Ord.
Når avgjørelsens time kom, falt resten av Israel til jorden foran statuen da trompetene, lyrene og fløytene begynte å spille. Men tre menn nektet. De hadde hørt den stille, små stemmen og holdt seg tro mot Ordet. Hva gjorde de? De fulgte Ordet.
De fikk valget: bøyde de seg ikke, ville de få en ny sjanse, eller så ville de bli kastet i den brennende ovnen.
De svarte, "Vår Gud er i stand til å frelse oss fra den brennende ovnen. Men uansett, vi vil holde oss til Ordet."
66
Now, brother, what about you? "What will I do, Brother Branham?" Stay with the Word. Stay with the promise.
"My church will all walk away from me."
Stay with the promise. They'll have to go away some day, anyhow. But God won't. Stay with the promise.
"Well, I tell you, they'll kick me out."
Stay with the promise just the same. Stay right with the promise. Now, if you can stay with the promise and stay there, stay right with them then. Fellowship with everybody. But now, here… Now, you'll never win any other way besides fellowshipping with everybody. You got…
Now, when they get so bad immorally, then stay away from it. That's right. Don't get on the enemy's territory. But as long as you are trying to win your brother, that's different, see.
66
Bror, hva med deg? "Hva skal jeg gjøre, Bror Branham?" Hold deg til Ordet. Hold deg til løftet. "Menigheten min vil vende seg bort fra meg." Hold deg til løftet. De må gå sin vei en dag uansett. Men Gud vil ikke. Hold deg til løftet.
"Jeg sier deg, de kommer til å kaste meg ut." Hold deg til løftet uansett. Hold deg fast ved løftet. Hvis du kan holde deg til løftet og bli der, så hold deg hos dem. Ha fellesskap med alle. Men du vil aldri vinne på noen annen måte enn å ha fellesskap med alle.
Når de blir moralsk forkastelige, hold deg unna. Det er riktig. Ikke gå inn på fiendens territorium. Men så lenge du prøver å vinne din bror, er det annerledes.
67
Now watch. But you'll never win the opinion of the organization, one person. No, sir.
When they got their rules set, "We believe this," period. If you'd write up your doctrine, "We believe this," comma, it'd be different. A period means, "We believe this, and you've got to come to this, and sign this paper, or that's all of it." But if you say, "We believe this (comma) plus as much as we can learn from God. We're open to the Holy Spirit," then you're going on, brother. Yes! That's going to be different now.
But you see, if you got it wrote with a period, and God gives … something other comes up that proves to be his Word and the truth, you can't move, 'cause it's "period." That ends it.
67
Se her. Du vil aldri vinne en organisasjons godkjenning som enkeltperson. Nei, herr. Når de har fastsatt sine regler: "Vi tror dette," punktum. Hvis du hadde skrevet ned din doktrine som "Vi tror dette," komma, ville det vært annerledes. Et punktum betyr, "Vi tror dette, og du må komme til dette og signere denne kontrakten, eller det er alt." Men hvis du sier, "Vi tror dette (komma) pluss så mye som vi kan lære fra Gud. Vi er åpne for Den Hellige Ånd," da går du fremover, bror. Ja! Det vil være annerledes nå.
Men ser du, hvis du har skrevet det med et punktum, og Gud gir ... noe annet som beviser å være Hans Ord og sannheten, kan du ikke bevege deg videre, fordi det er "punktum." Det avslutter det.
68
That's where the Lutherans died. That's where the Methodists died. That's where the Baptists died. That's where the Presbyterian died, and there's where the Pentecostals are dying. That's right. That's right. They die right there, 'cause it's already wrote out. There's nothing you can add to it, or take from it. It's there. That's your doctrine.
68
Der døde lutheranerne. Der døde metodistene. Der døde baptistene. Der døde presbyterianerne, og der dør pinsevennene. Det stemmer. De dør akkurat der, for det er allerede skrevet. Du kan ikke legge til eller trekke fra noe. Det er deres doktrine.
69
Luther could not accept sanctification. No, sir. He done said, "Just shall live by faith." Not Martin Luther, but that group that followed him. That's right. Not John Wesley, but the group that followed him. That's right. Not Calvin, but the group that followed him. Not John Smith of the Baptist Church, who prayed so hard at nighttime till his eyes was swelled shut, for his church; and his wife had to lead him out, and feed him with a spoon at the table. Not him, but this bunch of Baptists that follows him---organization that come behind him. Not Alexander Campbell, but those who followed him.
Not the Pentecostal move at the beginning who had all things in common, and fellowshipped with everybody, but the groups that come, and said, "No, we're this," and, "We're this," and, "These are issues, and that's that," separating themselves, seemingly not having the faith. That's right. That's what did it. There's the evil thing. Amen! I feel religious this morning.
69
Luther kunne ikke akseptere helliggjørelse. Nei, herr. Han sa: "Den rettferdige skal leve av tro." Ikke Martin Luther, men gruppen som fulgte ham. Det stemmer. Ikke John Wesley, men gruppen som fulgte ham. Ikke Calvin, men gruppen som fulgte ham. Ikke John Smith fra Baptistkirken, som ba så hardt om natten at øynene hans hovnet igjen for menigheten sin; og kona hans måtte lede ham ut og mate ham med skje ved bordet. Ikke ham, men denne mengden baptister som følger ham - organisasjonen som kom etter ham. Ikke Alexander Campbell, men de som fulgte ham.
Ikke den pinsebevegelsen i begynnelsen som hadde alle ting felles og felleskapet med alle, men gruppene som kom etter og sa: "Nei, vi er dette," og, "Vi er dette," og, "Dette er sakene, og det er det," og skilte seg, tilsynelatende uten troen. Det er riktig. Det var det som gjorde det. Der ligger det onde. Amen! Jeg føler meg religiøs i dag.
70
The Hebrew children, after they had stood the test whether they would stay for the Word of promise or not, they were put to a trial. And what did they do? They possessed the gate of the enemy. Amen! Why? They stayed on the Word. Stay with the Word, that voice of God that speaks to you. Now all reason says, "Now, look, Babylon. It wouldn't be no different because when we bow before this image, we're worshipping God anyhow."
"Well, if we do it this way, we mean it this way." Do it the way God said it.
What if God said, "Moses, take off your shoes, Moses. You're on holy ground," he'd say, "Thank You, Lord. I sure believe in You. I'll just take off my hat instead. It's too much trouble to unlace my shoe."? It would never work. He said, "shoe"; He didn't say "hat." Right. It's got to come line by line what God says, and line up with his Word.
70
De hebraiske barna, etter at de hadde vist sin tro på Ordet og løftene, ble satt på prøve. Og hva gjorde de? De tok fiendens port i besittelse. Amen! Hvorfor? Fordi de holdt fast ved Ordet. Hold fast ved Ordet, Guds stemme som taler til deg. All fornuft sier, "Se, Babylon. Det ville ikke vært annerledes fordi når vi bøyer oss for dette bildet, tilber vi Gud uansett."
"Vel, hvis vi gjør det på denne måten, mener vi det på den måten." Gjør det slik Gud sa det.
Hva om Gud sa, "Moses, ta av deg skoene, Moses. Du står på hellig grunn," og han svarte, "Takk, Herre. Jeg tror virkelig på Deg. Jeg tar bare av meg hatten i stedet. Det er for mye bry å snøre opp skoene mine."? Det ville aldri fungert. Han sa "sko"; Han sa ikke "hatt." Riktig. Det må stemme overens med hver detalj av hva Gud sier, og samsvare med Hans Ord.
71
Now after they had had the test, they possessed the gate of the enemy, of fire. They found out when they went right down to the end, staying on God's Word, they possessed the gate. That's right.
71
Etter at de hadde gjennomgått prøvelsen, erobret de fiendens port, nemlig ildens port. Da de fulgte Guds Ord helt til veis ende, erobret de porten. Det stemmer.
72
After Daniel… There'd been a proclamation went forth, and signed by the Medo-Persian that could not be changed, that if anybody prayed to any other God, let him be throwed into the lions' den. And Daniel knew that God's word was to pray to Him only. So he just opened up the windows and prayed anyhow. Now he never got back in a corner; he opened up the windows towards the temple. He wasn't ashamed of it.
And we don't want to practice our religion on Sunday, and Monday do something else; or believe in our heart one thing, come before somebody else, and say, "Well, I don't know. Yeah, I think you're right." Be what you are. If you're not, get out of the pulpit, get out of the church (that's right), 'cause you're an indetriment to both. Say what you are, say what you believe. Then you have nothing to back up from. You're standing just exactly what's true. Everybody knows your colors. Men will appreciate you. Any man…
72
Etter Daniel... Det hadde kommet en proklamasjon, undertegnet av medo-perserne, som ikke kunne endres: Alle som ba til en annen Gud, skulle kastes i løvehulen. Daniel visste at Guds Ord sa at man skulle be bare til Ham. Derfor åpnet han vinduene og ba likevel. Han trakk seg ikke tilbake i frykt; han åpnet vinduene mot tempelet, han skammet seg ikke.
Vi bør ikke praktisere vår tro på søndag, for så å gjøre noe annet på mandag; eller tro én ting i hjertet, og når vi står foran andre, si: "Vel, jeg vet ikke. Jo, jeg tror du har rett." Vær den du er. Hvis du ikke er det, kom deg ut av prekestolen, ut av menigheten, for du er en hindring for begge. Si hva du er og hva du tror. Da har du ingenting å trekke deg tilbake fra. Du står fast på det som er sant. Alle vet hvor du står. Mennesker vil sette pris på deg. Alle...
73
A woman might be as ugly as all get out. She might be big, fat, little, skinny, black-headed, brown-eyed, blue-eyed, gray-eyed, one one way, and one the other. But if that woman is clean… Lady, there ain't a man in the country but what would take off his hat to them, if he's got an ounce of man in him (that's right), because she's… She produces what she is, and men appreciate it.
So God'll appreciate a man that'll be what he is. Or men that professes Christianity, let's be a Christian filled with the Holy Ghost, with the Word of God, or forget about it. That's right. 'Cause, otherwise, you become hypocrisy, and living a different life. And people seeing you run out here to dances, and smoking, and things like that, and claiming to be a Christian, then, see, you put a stumbling block in the other's way.
See, you women … sometimes how they cut their hair, and dress and act, in these little old dresses on---look like a skinned-down wienie, or something---going out there on the street walking around with heels about that high, mincing down the street… "Is that Pentecostal?" Then the other churches say, "They claim they've got something that they haven't."
73
En kvinne kan være så stygg som det går an. Hun kan være stor, liten, tykk, tynn, med svart hår, brune øyne, blå øyne, eller grå øyne, og ha ulike trekk. Men hvis den kvinnen er ren, vil enhver mann med en anelse av manndom i seg ta av seg hatten for henne. Det er riktig, fordi hun viser hvem hun er, og menn verdsetter det.
Slik vil Gud verdsette en mann som er ekte. Menn som bekjenner kristendom, la oss være kristne fylt med Den Hellige Ånd og Guds Ord, eller la vær. Ellers blir vi hyklere, og lever et dobbeltliv. Når folk ser deg gå på danser, røyke og lignende, og samtidig hevde at du er kristen, legger du en snublestein i veien for andre.
Se på kvinnene… noen ganger hvordan de klipper håret, kler seg og oppfører seg i disse små kjolene—ser ut som en avkledd pølse—vandrer rundt på gaten med veldig høye hæler, tripper nedover gaten… "Er det pentekostal?" Da sier de andre menighetene, "De hevder de har noe de ikke har."
74
You are sealed and marked by the Holy Ghost. You're not in the dance hall tonight, and hugged up in some man's arms that's not your husband the next night, and come back to church and dance all over the place. That's not Pentecostal; that's hypocrisy. That's filth! I'm not so much saying it to you, but you realize these tapes that's made here goes over the world. So, I just preach it like it's to the whole world. When I feel God saying say something, I just say it, 'cause I don't know where it's going to. That's up to Him to take care of that. Just stay with the Word. That's right.
74
Du er beseglet og merket av Den Hellige Ånd. Du er ikke på et dansegulv i kveld, og i armene på en annen mann som ikke er din ektemann neste kveld, for så å komme tilbake til menigheten og danse overalt. Det er ikke pinse; det er hykleri. Det er urenhet! Jeg sier dette ikke nødvendigvis direkte til deg, men vær klar over at disse lydbåndene spres over hele verden. Derfor forkynner jeg som om det er til hele verden. Når jeg føler at Gud sier meg å si noe, sier jeg det bare, for jeg vet ikke hvor det vil ende opp. Det er opp til Ham å sørge for det. Hold deg til Ordet. Det er riktig.
75
All right.
No. Daniel would not bow down to their proclamation, whether they was throwed out of the organization or not. He stayed right at the window, and stayed with the Word of God. He wasn't ashamed of it. What happened? They throwed him into a lions' den. But he possessed the gates of the lions' den. Why? Glory! Paul said… God said, "Your seed shall possess the gate of the enemy." Ever what the enemy is, you've got the gate.
75
Nei. Daniel nektet å bøye seg for deres proklamasjon, uansett om han ble kastet ut av organisasjonen eller ikke. Han holdt seg ved vinduet og forble tro mot Guds Ord. Han skammet seg ikke. Hva skjedde? De kastet ham i en løvehule. Men han tok kontroll over løvehulens porter. Hvorfor? Halleluja! Paulus sa… Gud sa, "Din ætt skal ta fiendens port." Uansett hva fienden er, har du porten.
76
Oh, how many times could we…
Look at Moses, following in the line of God's commandments, went down into Egypt. Looked like everything was contrary. He had some impersonators that went with him. He went down with a couple of signs to show that he was sent---throwed down a serpent, and so forth like that. And here come the impersonators along, and throwed theirs down.
What could he do? Nothing. God never told him they was going to do that. He wanted to test Moses. He was the one who permitted Jannes and Jambres to throw down their serpents, or their rods.
So there stood Moses in the line of duty. Throwed down his rod. It turned into a snake. He said, "Look at that, Pharaoh. That's what my Lord told me to come do before you."
Pharaoh said, "Come here, Jannes and Jambres." They throwed their rods down, and they turned into snakes.
What was … Moses did? Was his face red? No, sir. He still believed God sent him. He stayed with that promise, and what happened?
76
Se på Moses, som fulgte Guds befalinger og dro ned til Egypt. Det virket som alt gikk mot ham. Han hadde noen etterlignere med seg. Han kom med noen tegn for å vise at han var sendt—kastet ned en stav som ble til en slange, og lignende. Så kom etterlignerne og kastet ned sine staver, som også ble til slanger.
Hva kunne Moses gjøre? Ingenting. Gud hadde aldri fortalt ham at dette ville skje. Han ønsket å teste Moses. Det var Gud som tillot Jannes og Jambres å kaste ned sine staver som ble til slanger.
Der sto Moses i lydighetens linje. Han kastet ned sin stav, og den ble til en slange. Han sa, "Se på det, farao. Det er hva Herren har bedt meg om å gjøre foran deg."
Farao sa, "Kom hit, Jannes og Jambres." De kastet ned sine staver, og de ble til slanger.
Hva gjorde Moses? Ble han flau? Nei, herren. Han trodde fremdeles at Gud hadde sendt ham. Han holdt fast på løftet, og hva skjedde?
77
That's when you're before some of your conference meetings. Your face might turn red a little bit. Stay with the Word. What happened?
All at once this big cobra of Moses come around, and swallowed them up. God vindicated. After his test, he said, "I want you, by this sign, to let them children go out yonder. I want you to send them back home where they belong. God come down here … sent me down here to deliver them. I want them to go back." He throwed that down there, and all…
The test come. "Moses, what are you going to do, turn around and walk away, and say, 'I might have been wrong'?"
No sir! Moses stood right there. God commissioned him. Glory!
77
Når du står foran noen av møtene ved konferansen, kan ansiktet ditt bli litt rødt. Hold deg til Ordet. Hva skjedde?
Plutselig kom Moses' store kobra rundt og slukte dem opp. Gud bekreftet det. Etter sin prøve sa han: "Jeg vil at dere, ved dette tegnet, skal la disse barna dra ut derfra. Jeg vil at dere skal sende dem tilbake dit de hører hjemme. Gud kom ned hit ... sendte meg hit for å befri dem. Jeg vil at de skal dra tilbake." Han kastet det ned der, og så...
Prøven kom. "Moses, hva skal du gjøre, snu deg rundt og gå bort, og si: 'Jeg kan ha tatt feil'?"
Nei, sir! Moses sto der. Gud ga ham oppdraget. Ære!
78
God says anything, stay with it. No matter what takes place, stay with it. If they put you out, and say "We won't cooperate, won't do this," stay with it.
Moses stayed right with it. What happened? He possessed the gate of his enemy. Hallelujah! The devil said, "I'll stretch the Dead Sea in front of you," but it opened up. They couldn't keep him in Egypt no longer. He possessed the gate of the enemy. Why? Because he stayed with the commission God give him, the commandments of God. He stayed with God's Word, and he possessed the gate of the enemy.
78
Når Gud sier noe, hold fast ved det. Uansett hva som skjer, hold fast ved det. Hvis de utstøter deg og sier "Vi vil ikke samarbeide, vil ikke gjøre dette," hold fast ved det.
Moses holdt seg fast ved det. Hva skjedde? Han tok fiendens port. Halleluja! Djevelen sa, "Jeg skal strække Dødehavet foran deg," men det åpnet seg. De kunne ikke holde ham i Egypt lenger. Han inntok fiendens port. Hvorfor? Fordi han holdt seg til oppdraget Gud ga ham, budene fra Gud. Han holdt fast ved Guds Ord, og han tok fiendens port.
79
Joshua, after he'd went through a test… He'd been down … probably swam across Jordan, him and Caleb, with the spies. When he come back up from the Jordan, he got up to Kadesh-barnea. And all of them said, "Oh, if we start, that'll break our organizations to pieces. We just can't go in."
That spirit don't die. Or, "We can't have that. If we teach that to our people, what will we do? We'd take pretty near half the deacons in the church out (that're married twice, three times)."
"What will we do? Why, if we told our women they had to wear long hair, do you know what they'd do? They'd leave the church. And what would we do? Why, we'd be considered old-fashioned.
79
Joshua, etter å ha vært gjennom en prøve... Han hadde svømt over Jordan, sammen med Kaleb og spionene. Da han kom tilbake fra Jordan, nådde han frem til Kadesj-Barnea. Alle sa: "Om vi starter, vil det knuse våre organisasjoner. Vi kan bare ikke gå inn."
Den ånden dør ikke. "Vi kan ikke ha det slik. Om vi lærer det til vårt folk, hva vil vi gjøre da? Vi måtte fjerne nær halve diakonstyret i menigheten (de som er gift to eller tre ganger)."
"Hva vil vi gjøre? Hvis vi fortalte våre kvinner at de måtte ha langt hår, vet du hva de ville gjøre? De ville forlate menigheten. Og hva skulle vi gjøre da? Vi ville bli ansett som gammeldagse."
80
[Jesus was old-fashioned, too] We can't do that. We can't do that. It's too much for us."
You know what a border-line believer gets to? Hebrews the sixth chapter explains that. "He which was once enlightened, been made partakers of the Holy Ghost, and then fall away to renew himself again…" He come to that border-line, and refused to go over (that's it), refused to completely believe, 'cause…
What did Caleb do? What did Joshua do? He said, "We're more than able to take it." Why? They stayed with what God promised.
Why, they said, them others said, "Why, they're giants. They got all walled in. They're … and this way… Well, we couldn't touch them in no way."
Joshua said, "We're more than able to do it. Quieten, you people. Shut up. Sit down." Amen.
80
«Jesus var også gammeldags. Vi kan ikke gjøre det. Vi kan ikke gjøre det. Det er for mye for oss.»
Vet dere hva som skjer med en som er en grense-troende? Hebreerne kapittel seks forklarer dette: «For de som en gang er blitt opplyst, som har fått del i Den Hellige Ånd, og deretter faller fra for å fornye seg selv igjen…» De når den grenselinjen og nekter å gå over, nekter å tro fullt ut.
Hva gjorde Kaleb? Hva gjorde Josva? Han sa: «Vi er mer enn i stand til å ta det.» Hvorfor? Fordi de holdt fast ved det Gud hadde lovt.
De andre sa: «De er giganter. De har murer rundt seg. Vi kan ikke røre dem på noen måte.»
Josva sa: «Vi er mer enn i stand til å gjøre det. Vær stille, dere folk. Ti stille. Sett dere ned.» Amen.
81
I tell you, faith is a great big thing when it comes on the Word of God. He's not afraid then. Faith's got hairs on the chest, big muscles. It says, "Shut up!" Everything else scoots to the corner (that's right), when God speaks. "If ye abide in me and my words in you, say what you will…" There you are.
Oh, I like that. Devils will tremble, and sinners awake; faith in Jehovah will anything shake. How can you have faith, when you know you're not walking in his Word? when you know there's things there that you ought to say, and you don't say it? there's things there you ought to teach, and you don't teach it? there's things there that you can't say? And how can you have faith when you know you're wrong?
81
Jeg sier dere, tro er en mektig kraft når den er basert på Guds Ord. Da er den ikke redd. Troen har selvtillit og styrke. Den sier: "Vær stille!" Alt annet trekker seg tilbake (det stemmer) når Gud taler. "Om dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere, så be om hva dere vil…" Der har du det.
Å, jeg liker det. Djevler skjelver og syndere våkner; tro på Jehova kan ryste alt. Hvordan kan du ha tro når du vet at du ikke vandrer i Hans Ord? Når du vet at det er ting du burde si, men ikke sier? Det er ting du burde lære bort, men ikke lærer bort? Og hvordan kan du ha tro når du vet at du tar feil?
82
"If our heart condemn us not…" There you are. There you are. But stay with that Word, where there's nothing condemned. "There's no condemnation to them that's in Christ Jesus, that walk not after the flesh but after the Spirit." The Spirit leads with the Word, 'cause the Spirit can only come out of the Word, 'cause his Word is Spirit. And it can only … the real true Spirit of God can only speak the Word of God. Oh, my, my, my! Get away, world. Satan, leave us.
Don't be afraid to say to this mountain, "Be moved." Say it. Stay there, and watch her crumble. That's right. But you got any condemnation there, you better keep still. You're just babbling, then. You're not saying the truth. You're not saying the things that you should say.
82
«Hvis hjertet vårt ikke fordømmer oss…» Der har du det. Men hold fast ved Ordet, hvor ingenting er fordømt. «Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Ånden leder med Ordet, for Ånden kan bare komme fra Ordet, fordi Hans Ord er Ånd. Og den sanne Ånden av Gud kan kun tale Guds Ord. Å, min, min, min! Bort med deg, verden. Satan, forlat oss.
Ikke vær redd for å si til dette fjellet: «Flytt deg.» Si det. Stå der, og se det skrumpe inn. Det stemmer. Men hvis du har noen fordømmelse, bør du holde munn. Da bare babler du. Du sier ikke sannheten. Du sier ikke det du burde si.
83
All right.
We find out then that Joshua, after he went through that test, he seen the evidence of a good land. And he stood there at Kadesh-barnea and complained against all of them, and said, "We're more than able to take it. We can take it." What was the idea? Cross over.
What was Moses' idea? Show this sign, and bring the children out. And looked like it failed, but he stayed with the Word; and the gate of the Dead Sea could not hold him. He went right on through it. He possessed the gate of the enemy.
83
Vel. Vi ser at Josva, etter at han hadde gjennomgått prøvelsen, så bevisene på et godt land. Han sto ved Kadesj-Barnea og protesterte mot alle sammen, og sa: "Vi er mer enn i stand til å ta det. Vi kan ta det." Hva var ideen? Krysse over.
Hva var Moses' idé? Vise dette tegnet og føre barna ut. Det virket som om det mislyktes, men han holdt seg til Ordet; og Dødehavets port kunne ikke holde ham. Han gikk rett gjennom det. Han tok fiendens port.
84
And Joshua, looking at the promise of God, said, "We're more than able to take it." That's right. And when he come down to the Jordan, what did she do? She gave away. That's it. He possessed the gate of the enemy. The Jordan was keeping him back, from going over and taking that promise. But when he got down there, he was the seed of Abraham.
Why? He believed God's Word. That's the only way you can be a seed of Abraham, is to believe God's Word. And then, what did he do when he come down to where he was ready to take the enemy? God opened up the gate, and he possessed it, took it, went over.
84
Og Josva, mens han så på Guds løfte, sa: "Vi er mer enn i stand til å ta det." Det stemmer. Og da han kom ned til Jordan, hva skjedde? Den ga etter. Nettopp. Han inntok fiendens port. Jordan holdt ham tilbake fra å gå over og ta det løftet. Men da han kom dit, var han Abrahams ætt.
Hvorfor? Fordi han trodde på Guds Ord. Den eneste måten du kan være Abrahams ætt på, er å tro på Guds Ord. Så, hva gjorde han da han kom dit og var klar til å ta fienden? Gud åpnet porten, og han inntok den, krysset over.
85
When the first battle … his first conflict he had with them, the walls was so big they could run a chariot race on top of them. How is he going in to get them? They run from him, got back inside. The enemy will do, too. But you'll take the gate of the enemy.
Said, "Lord, what must I do?" He was walking around one afternoon, meditating. He seen a man standing with his sword drawn. Joshua pulled his sword, and said. "Are you for us? Are you for our enemy?"
He said, "I'm the captain of this host."
"What must I do?"
"March around it thirteen times. Sound a trumpet. You'll take the gate of the enemy." She fell down. Yes, sir. Why? He was a seed of Abraham, that kept the Word of God. He'd taken every gate that come to him. Certainly.
It's getting late. I got to quit.
85
Da den første striden … den første konflikten han hadde med dem, var murene så store at man kunne arrangere vognløp på toppen av dem. Hvordan skulle han komme inn og beseire dem? De rømte fra ham og trakk seg tilbake innenfor murene. Fienden vil gjøre det samme, men du skal innta fiendens port.
Han spurte: "Herre, hva skal jeg gjøre?" En ettermiddag gikk han rundt og mediterte. Da så han en mann stående med et trukket sverd. Josva trakk sitt sverd og sa: "Er du for oss eller vår fiende?"
Han svarte: "Jeg er høvdingen for Herrens hær."
"Hva skal jeg gjøre?" spurte Josva.
"Marcher rundt byen tretten ganger og blås i en trompet. Du skal innta fiendens port." Byen falt sammen. Ja, absolutt. Hvorfor? Han var en Abrahams ætt, som holdt Guds Ord. Han inntok hver port som kom til ham. Uten tvil.
Det begynner å bli sent. Jeg må avslutte.
86
Look, all these precious heroes… Got a page full of them wrote down here. But all these precious heroes, the things that they did, they finally died.
But then come the real faith-seed, the royal seed of Abraham, Jesus, a promise. Abraham had Isaac, true, after the flesh. But the real seed wasn't in that organization system. It was in that promise of God's Word, that He'd make him a father of nations---not through Isaac, but through the royal seed, Jesus. That was the royal seed which… Actually the seed of Abraham…
Jesus was not a Jew; neither was He a Gentile. He was God.
86
Se på alle disse dyrebare heltene... Jeg har en hel side full av dem skrevet ned her. Men alle disse dyrebare heltene, alt de gjorde, til slutt døde de.
Men så kom den sanne tros-sæden, den kongelige sæden til Abraham, Jesus, et løfte. Abraham hadde sant nok Isak etter kjødet. Men den virkelige sæden var ikke i det organisatoriske systemet. Den var i Guds Ords løfte, at Han skulle gjøre ham til en far for nasjoner—ikke gjennom Isak, men gjennom den kongelige sæden, Jesus. Det var den kongelige sæden som... Egentlig Abrahams sæd...
Jesus var verken en jøde eller en hedning. Han var Gud.
87
See, you Catholics here, bless your heart. But when you worship Mary as a goddess, what's the matter with you, anyhow? Mary wasn't nothing but a woman. God chose her. She was a incubator. That's all, a incubator. That's what a woman is. But she's associated with the seed of the man. But … it's a mixed audience, but I got to say this so you'll understand what I'm talking about. Now, you listen to your doctor, and I'm your brother. Surely you can.
87
Kjære katolikker, velsign deres hjerter. Men når dere tilber Maria som en gudinne, hva er det som er galt med dere? Maria var kun en kvinne, valgt av Gud. Hun var en inkubator, det er alt. En inkubator. En kvinne er assosiert med mannens sæd. Det er et blandet publikum her, men jeg må si dette for at dere skal forstå hva jeg mener. Dere lytter til legen deres, og jeg er deres Bror. Dere kan selvsagt lytte til meg også.
88
Mary had no pollen in Christ. There was no sexual feeling when the Holy Ghost overshadowed her, not a bit. But God Almighty, the creator, created the blood cell and the pollen. If it was pollen from Mary, then the dead rise not. Glory! That just come fresh. I just caught that.
Then if you say there's no difference what we do, then why did God tell us to abstain from things wrong? Why did God raise up the body of Jesus, if it isn't so? So you see, there could not be a woman connected into it. If there was, then his body was after his mother, Mary, because she had a sexual affair by an overshadowing by the Spirit that caused her to discharge a sperm, and it's wrong. The Holy Ghost by immaculate conception… Hallelujah! Now, He created both sperm of man and woman.
Did Jesus call her mother? Find it in the Scripture. He called her "woman." Hallelujah! Woman. That's fresh. That's the reason it's doing me the way it's doing. "Woman, behold your Son." Million miles closer to her than He was.
88
Mary hadde ingen pollen i Kristus. Det var ingen seksuell følelse da Den Hellige Ånd overskygget henne, ikke et gram. Men Gud, den allmektige Skaperen, skapte blodcellen og pollenet. Hvis det var pollen fra Mary, ville ikke de døde stått opp. Ære! Det kom akkurat friskt. Jeg fanget nettopp det.
Hvis du sier at det ikke er noe forskjell på hva vi gjør, hvorfor ba Gud oss da å avstå fra det gale? Hvorfor oppreiste Gud Jesu kropp hvis det ikke var viktig? Så du ser, det kunne ikke være en kvinne involvert i det. Hvis det var, da ville hans kropp vært etter sin mor, Mary, fordi hun hadde en seksuell affære ved overskygging av Ånden som forårsaket henne å utskille sperma, og det er feil. Den Hellige Ånd ved uplettet unnfangelse… Halleluja! Nå, Han skapte både mannens og kvinnens sperm.
Kalte Jesus henne mor? Finn det i Skriften. Han kalte henne "kvinne." Halleluja! Kvinne. Det er friskt. Det er grunnen til at det har denne virkningen på meg. "Kvinne, se Din Sønn." En million mil nærmere henne enn Han var.
89
He was God. He was neither Jew nor Gentile. He was God, both flesh and body, God dwelling in Him. God dwelling in the sperm of a woman couldn't do it. That sperm of the woman had to have something to do with our flesh.
But it was the blood plus the sperm that God overshadowed. He could put it on a stump if He'd wanted to. Yes, sir. He could put it anywhere He wanted to. But He brought it because the woman being in the fall. There come forth an immaculate Son of the living God, created, virgin borned both body and soul.
89
Jesus var Gud. Han var verken Jøde eller Hedning; Han var Gud, både i kjøtt og ånd. Gud bodde i Ham. Gud kunne ikke bo i en kvinnes sæd alene; den måtte ha en forbindelse til vår kjøttlige natur.
Det var blodet og sæden som Gud tok bolig i. Gud kunne ha plassert dette hvor som helst, til og med på en stubbe hvis Han ønsket. Ja, Han kunne sette det hvor som helst Han ville. Men Han valgte å gjøre det på grunn av kvinnens fall. Der kom frem en ubesmittet Sønn av den levende Gud, skapt og jomfrufødt, både i kropp og sjel.
90
Why did David say, "I will not see my Holy … my Holy One see corruption; neither will I leave his soul in hell."? David said that. See, both soul, body and spirit was created of God by Him.
The woman was not a mother. It was a woman. I believe she was a good, holy woman, absolutely. She'd never've been an incubator. God would have never chose an old dirty incubator (Lord willing, I'm preaching on that tonight, but …), an old dirty incubator to bring his Son to the earth in. He chose a virgin, knowing not a man.
Neither did she have any sperm discharge, or anything else, when the Holy Ghost overshadowed her, because God in his immaculate, infinite way created in her soul, body, and spirit of Jesus Christ. That's right. He was the virgin-born Son of God.
What did that do? It broke the gate of the enemy. Hallelujah! Whew! This is getting good to me.
90
Hvorfor sa David, "Jeg vil ikke se Min Hellige … Min Hellige se forråtnelse; heller ikke vil Jeg forlate Hans sjel i helvete."? David sa det. Se, både sjel, kropp og ånd var skapt av Gud.
Kvinnen var ikke en mor. Det var en kvinne. Jeg tror hun var en god, hellig kvinne, absolutt. Hun ville aldri ha vært en inkubator. Gud ville aldri ha valgt en uren inkubator—om Herren vil, forkynner jeg om det i kveld—en uren inkubator for å bringe Sin Sønn til jorden. Han valgte en jomfru, som ikke hadde kjent en mann.
Hun hadde heller ingen sædutløsning, eller noe annet, da Den Hellige Ånd overskygget henne, fordi Gud på sin uplettede, uendelige måte skapte sjel, kropp og ånd i Jesus Kristus. Det stemmer. Han var den jomfru-fødte Sønnen av Gud.
Hva gjorde det? Det brøt fiendens port. Halleluja! Dette blir godt for meg.
91
Look. Why? He broke the gate of the enemy right there, that every man that's borned in this world by a sexual desire that could not go to heaven, because sex is what started it in the beginning, in the garden of Eden---why they covered themselves up… When He did that He broke that thing in two right there, and possessed the gate of the enemy by what? Taking the royal seed of Abraham at the very first time, and smashed it to the bottom. The royal seed of faith and promise---not a conception of Mary, but of God---broke the gates. That lets the human being pass through the gate. Glory to God!
91
Se. Hvorfor? Han brøt fiendens port akkurat der, slik at hvert menneske som er født i denne verden gjennom seksuell lyst, og som ikke kunne komme til himmelen, fordi sex var det som startet det hele i begynnelsen, i Edens hage—hvorfor de dekket seg til... Da Han gjorde det, brøt Han denne barrieren i to og tok besittelse av fiendens port ved hva? Ved å ta Abrahams kongelige sæd for aller første gang og knuse det til bunnen. Den kongelige sæd av tro og løfte—ikke en unnfangelse av Maria, men av Gud—brøt portene. Det lar mennesket passere gjennom porten. Ære være Gud!
92
What did He do? Then, took all the gates of the enemy. He took the gate of sickness. Sickness could not exist in his presence. No, sir. Neither could anything else exist in his presence. A funeral procession could not stand in his presence. No. What did He do? Joshua died. Moses died. All the rest of them died. But not this royal seed. Death could not stand where life was.
That woman from Nain, coming out with her boy stopped. He said, "Rise up, son."
That girl that was dead, Jairus's daughter---He spoke a word back yonder into the unknown world out there, and said, "Daughter, arise."
Lazarus was dead four days, and his body rotted, and his soul'd been away from him for four days. He said, "Lazarus, come forth." Glory!
There He is. What did He do? He broke the seals of everything. Hallelujah!
92
Hva gjorde Han? Han overvant alle fiendens porter. Han tok porten til sykdom. Sykdom kunne ikke eksistere i Hans nærvær. Nei, sir. Ingenting annet kunne heller eksistere i Hans nærvær. Et gravfølge kunne ikke stå i Hans nærvær. Nei. Hva gjorde Han? Josva døde. Moses døde. Alle de andre døde. Men ikke denne kongelige sæd. Døden kunne ikke bestå der hvor livet var.
Den kvinnen fra Nain, som kom ut med sin sønn, stoppet. Han sa, "Reis deg, sønn."
Den jenta som var død, Jairus' datter—Han talte et ord inn i den ukjente verden og sa, "Datter, stå opp."
Lasarus var død i fire dager, og kroppen hans var råtnet, og sjelen hans hadde vært borte i fire dager. Han sa, "Lasarus, kom ut." Ære!
Der er Han. Hva gjorde Han? Han brøt seglene på alt. Halleluja!
93
When He had to die, then He could not hold that life. He'd have never died, but He had to give that life. And when He give that life, he died a death. And his precious soul, as the Bible said, descended into hell to take my place and your place---the royal seed of Abraham. The what? He was the royal seed. Oh, glory!
Now we are the royal seed. Why? To stay with the Word, just like He was, for, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word … made flesh and dwelt among us." Don't you see where the royal seed lies? The royal seed is that stays with the Word.
93
Da Han måtte dø, kunne Han ikke holde på livet. Han ville aldri ha dødd, men Han måtte gi fra seg livet. Og når Han ga fra seg livet, døde Han en død. Hans dyrebare sjel, som Bibelen sier, steg ned til helvete for å ta min og din plass—den kongelige ætt av Abraham. Hva da? Han var den kongelige ætt. Å, ære!
Nå er vi den kongelige ætt. Hvorfor? Fordi vi holder oss til Ordet, akkurat som Han gjorde, for "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet ... ble kjød og tok bolig iblant oss." Ser du hvor den kongelige ætt ligger? Den kongelige ætt er de som holder seg til Ordet.
94
You weaklings, that's willing to compromise with the devil, with his fashions of the world! I'm not speaking just to you. Out there, you preachers, that knows that you preach, "The days of miracles is past"; you preach, "There's no such a thing as the baptism of the Holy Ghost," shame on you---then call yourself the seed of Abraham.
The royal seed stays with the Word. The royal seed's not born by man, nothing to do with man or woman. The woman is the church. Nothing to do with the church. Mary had nothing to do with the seed. Neither has the church so-called organization got anything to do with the seed. It's borned of what? Not of an organization---not Methodist, Baptist, Presbyterian, Catholic, Lutheran, so forth, but born of the royal seed of the promise of God.
That's the one that takes the gate of the enemy. It's already been took for him, for "if ye abide in me and my word in you, ask what you will, it will be done for you." There you are. It's a promise. It's already done.
94
Dere svake sjeler som er villige til å kompromisse med djevelen og hans verdenslige moter! Jeg taler ikke bare til dere. Der ute, dere forkynnere som preker at "miraklenes tid er forbi" og at "det ikke finnes noe som dåpen i Den Hellige Ånd"---skam dere, og så kaller dere dere selv Abrahams ætt.
Den kongelige ætten holder seg til Ordet. Den kongelige ætten er ikke født av mennesket, har ingenting med mann eller kvinne å gjøre. Kvinnen er menigheten. Ingenting å gjøre med menigheten. Maria hadde ingenting å gjøre med sæden. Verken har den såkalte kirkes organisasjon noe å gjøre med sæden. Hva er den født av? Ikke av en organisasjon---ikke metodist, baptist, presbyterianer, katolikk, lutheraner, eller lignende, men født av den kongelige ætten fra Guds løfte.
Det er den som inntar fiendens port. Den er allerede inntatt for ham, for "dersom dere blir i Meg, og Mitt Ord blir i dere, be om hva dere vil, og det skal gis dere." Der har du det. Det er et løfte. Det er allerede gjort.
95
His precious soul descended into hell, where I ought to've went. But on that third day… Samson, taking the gate of the city on his back had nothing to do with it. He took the gates of hell, the gates of the grave, and everything else. He didn't pack it up on the mountain, but He destroyed it. Hallelujah! He possessed the gate of the enemy.
The atmospheres that was filled with the devil's power above, that angels, or nothing could come down… There could not be no intercession because the blood of goats would not take away sin. But his own blood took away sin, and He ascended on high, led captive captive, and give gifts unto men.
Now, every one of Abraham's seed that's willing to pay the price, to come down and repent of their sins, be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, be filled with the Holy Ghost, and stand the test…
95
Hans dyrebare sjel steg ned i helvete, hvor jeg burde ha gått. Men på den tredje dagen… Samson, som bar byens port på ryggen, hadde ingenting med dette å gjøre. Han tok helvetes porter, gravens porter og alt annet. Han pakket det ikke opp på fjellet, men Han ødela det. Halleluja! Han tok fiendens port.
Atmosfæren var fylt med djevelens makt, og ingen engler kunne komme ned. Det kunne ikke være noen forbønn fordi blodet fra geiter ikke tok bort synd. Men Hans eget blod tok bort synd, og Han steg opp i det høye, førte fangene fri og ga gaver til menneskene.
Nå, hver eneste av Abrahams ætt som er villig til å betale prisen, å komme ned og angre sine synder, bli døpt i Jesu Kristi navn for tilgivelse av sine synder, bli fylt med Den Hellige Ånd og bestå prøven…
96
And when you get the world out of you, the things that's gone … everything that's wrong, everything that seems wrong---like the women with their hair, the men with their carrying on, and the churches with their organizations, and a pastor that'll cater to his deacons, and all those kind of things… Some worldly bunch of something another get in there, and cause the poor pastor---kick him out of the church… Go on, pastor. God bless you. Stay right with the Word.
96
Når verden er ute av deg, vil alt som er galt forsvinne—både kvinners hår, menns oppførsel, menighetenes organisasjoner, og en pastor som føyer sine diakoner, og alle slike ting. Når en verdslig gruppe kommer inn og får pastoren kastet ut av menigheten… Fortsett, pastor. Gud velsigne deg. Hold deg til Ordet.
97
He ascended on high. What did He do? He cut a hole, a gate, that the prayer of this seed of Abraham… Why? Why? If we be the body of Christ… If we are dead … we reckon ourself dead, and buried in Christ, and raised with Him in resurrection, He is the head of the body. Where the head is, the body's with it. And then this morning, where… Every one that's did that is seated with Him in heavenly places with the royal seed. Praise God!
97
Han steg opp til det høye. Hva gjorde Han? Han åpnet en port slik at bønnene fra denne Abrahams-sæd… Hvorfor? Hvorfor? Hvis vi er Kristi legeme… Hvis vi anser oss selv som døde, begravet i Kristus og oppreist med Ham i oppstandelsen, så er Han hodet for legemet. Hvor hodet er, der er også legemet. Og derfor, denne morgenen, hvor… Hver eneste en som har gjort dette, er sammen med Ham i himmelske steder med den kongelige sæd. Pris Gud!
98
No gates.
You can't pray this far, and say, "Oh, oh. There's a word…" Uh, uh. It closes you off right there. But if our heart condemn us not, if we know that we're walking in the commandments of God, we see our lives cleaned up. We see it. Every word that God commanded, we keep it. Then the gates of every enemy is possessed. Then ask what you will. It'll be done for you. He shall possess the gate of his enemy.
Oh, brother! What a church that would be. When I come back again to Phoenix, if the Lord permits me, I hope when I walk into this tabernacle that these pews will be lined, and every pew in the Full Gospel movement in this city will be lined with saints of the living God---look like Christians, talk like Christians, act like Christians with the Spirit of God moving among them, where if one would sin, the Holy Spirit'd call it out right then.
98
Ingen porter.
Du kan ikke be og si: "Åh, åh. Det er et ord..." Nei, det stopper deg umiddelbart. Men hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, hvis vi vet at vi vandrer etter Guds bud og ser at våre liv er renset, og vi holder hvert bud Gud ga oss, da vil vi erobre fiendens porter. Da kan du be om hva du vil, og det skal bli gjort for deg. Han skal eie sine fienders porter.
Åh, Bror! For en menighet det ville være. Hvis Herren tillater det, håper jeg når jeg kommer tilbake til Phoenix og går inn i dette tabernaklet, at disse benkene vil være fulle, og at hver benk i Full Gospel-bevegelsen i denne byen vil være fylt med helgener av den levende Gud—som ser ut som kristne, snakker som kristne, oppfører seg som kristne, med Guds Ånd som beveger seg blant dem, hvor hvis noen synder, vil Den Hellige Ånd avsløre det umiddelbart.
99
It'll do it. You've seen it in the prayer lines up here on the altar, where say, "You go back there, and make that right with your husband." "Go tell your wife that you was out night before last with that woman, sitting on a certain-certain place."
If it will do it here by walking in the Word, listening to that still small voice, it'll do it in you. You're Abraham's seed. Then no sin… Preacher, wouldn't you like to see that in the church? walk into church, look down along through here, and see both men and women, godly, saintly, sitting there, just charged with the power of God?
Sin could not walk in. A man walk in, and sit down, the Spirit raise up and say, "John Jones, you come from so-and-so city, a certain-certain place." He's here to find healing for his body, see. "He did a certain thing at a certain place, he did this, he has to take this back, and make this right. Then God will heal him of that cancer. Thus saith the Lord."
99
Det vil skje. Du har sett det i bønnekøene her ved alteret, hvor det blir sagt: "Gå tilbake og gjør det riktig med mannen din." "Gå fortell kona di at du var ute natten før med den kvinnen, på et bestemt sted."
Hvis det kan skje her ved å vandre i Ordet og lytte til den stille, lille stemmen, så kan det skje i deg. Du er Abrahams ætt. Da vil ingen synd… Forkynner, ville du ikke like å se det i menigheten? Gå inn i menigheten, se nedover radene her og se både menn og kvinner, gudfryktige og hellige, som sitter der, fylt med Guds kraft.
Synd kunne ikke gå inn. En mann går inn og setter seg, Ånden reiser Seg og sier: "John Jones, du kommer fra den og den byen, et bestemt sted." Han er her for å finne helbredelse for kroppen sin, se. "Han gjorde en bestemt ting på et bestemt sted, han gjorde dette, han må gjøre dette opp igjen, og gjøre det riktig. Da vil Gud helbrede ham fra den kreften. Så sier Herren."
100
Give me a church, give me ten men filled, really jewels of God, the royal seed. Put them men together, and watch what will take place. Give me this little houseful of people like that, and I'll show you a light that the world will run to it. That's right. That's what God wants us to be. You're a city sitting on a hill. You're royal seed of Abraham. It shall possess the gate of its enemy. Sickness, there's a cause for sickness. There's a cause for these things. And God, the Holy Spirit, is here to reveal that thing, to tell you why you don't get it.
What's the matter with us? We don't have to wonder will it do it; it's already doing it. What do you do? Watch that prophet. He listens not to the rushing wind. "Glory to God! Hallelujah!" That's good. Now, remember. I'm not condemning that. I hope everybody understands that.
100
Gi meg en menighet med ti menn fylt av Guds Ånd, ekte juveler av Gud, den kongelige sæd. Sett disse mennene sammen, og se hva som skjer. Gi meg et hus fylt med slike mennesker, og jeg skal vise dere et lys som hele verden vil strømme til. Det er sant. Det er dette Gud ønsker at vi skal være. Dere er en by som ligger på en høyde. Dere er kongelig sæd av Abraham. Dere skal innta fiendens porter. Sykdom finnes det en årsak til. Det er en årsak til disse tingene. Og Gud, Den Hellige Ånd, er her for å avsløre det, for å fortelle dere hvorfor dere ikke oppnår det.
Hva er galt med oss? Vi trenger ikke å lure på om det vil skje; det skjer allerede. Hva gjør du? Følg med på den profeten. Han lytter ikke til den brusende vinden. "Ære være Gud! Halleluja!" Det er bra. Husk det. Jeg fordømmer ikke dette. Jeg håper alle forstår det.
101
Somebody said, "Brother Branham don't believe in saying 'Glory to God, hallelujah!' "
Well, look at me up here now. I believe in shouting, speaking with tongues, dancing in the Spirit. But, brother, when you fail to hear that still small voice of the Word, that's the thing that gets you. That's the thing.
Elijah knowed all this revival was going on outside, but he was… It never attracted him outside to it. But when he heard that still small voice of God, then he was attracted. And he veiled his face and come out. Why? Elijah was a seed of Abraham following the Word. "If ye abide in me, and my words in you, then ask what you will. It'll be done for you."
101
Noen sa, "Bror Branham tror ikke på å si 'Ære være Gud, halleluja!'"
Vel, se på meg her nå. Jeg tror på å rope, tale i tunger, danse i Ånden. Men, bror, når du unnlater å høre den stille, små stemmen fra Ordet, er det det som fanger deg. Det er det viktige.
Elia visste at denne vekkelsen foregikk utenfor, men han lot seg ikke tiltrekke av den. Men da han hørte den stille, små stemmen fra Gud, ble han tiltrukket. Han dekket ansiktet sitt og gikk ut. Hvorfor? Elia var en Abrahams ætt som fulgte Ordet. "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."
102
Let's bow our heads just a moment for prayer. Oh, church! How … when I get through preaching like that how I feel. The Spirit drops away from me, and I look back. I see people that would actually go down in their pocket, and take food from their children to give it to me. I see little women here, maybe with short hair. What would they do? They'd do anything in the world for me that they could.
Man living with a wife like that, and me just cut him to pieces with that Word, hurt him. His conscience is dropped down. And yet, that man would go out here and slave and send me his tithes. That's right. That makes me feel sick, drop back to the flesh then. You feel, "What did I say? I don't mean to hurt." It's not that.
But oh, brother, and my darling little sister and brother! If that be God's Word, and this be his Spirit making that Word come to life to you, what will it be at the day of the judgment? I'm trying to get you ready for that day, people.
102
La oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn.
Å, Menighet! Hvordan jeg føler meg etter å ha forkynt slik som det. Ånden trekker seg tilbake fra meg, og jeg ser tilbake. Jeg ser mennesker som faktisk ville gått ned i lommene sine og tatt mat fra barna sine for å gi det til meg. Jeg ser små kvinner her, kanskje med kort hår. Hva ville de gjort? De ville gjort alt i verden for meg hvis de kunne.
En mann som lever med en slik kone, og jeg bare skjærer ham i stykker med det Ordet og sårer ham. Hans samvittighet synker. Og likevel, den mannen ville gå ut herfra og slite og sende meg sine tiender. Det er riktig. Det får meg til å føle meg syk og tilbake i kjødet. Du føler, "Hva sa jeg? Jeg mener ikke å såre." Det er ikke det.
Men å, Bror, og min kjære lillesøster og bror! Hvis det er Guds Ord, og dette er Hans Ånd som gjør at Ordet kommer til live for dere, hva vil det være på dommens dag? Jeg prøver å gjøre dere klare for den dagen, folk.
103
Please, please just take his Word.
If I ever preach anything that's not the Word, a promise of God, then you've got a right to come to me. But that's the Word. And it's because I love you. It isn't because I don't want you in the boat; it's because the boat won't pack you through. You're going to crash up one of these days, and you've got to come to judgment. And guilty of the least is guilty of the whole.
And when you know anything is right to do it, and it's the Word of God, and the promise to do it, and then you don't do it, then what about it? You'll be asked to give a reason. What then? When this message this morning faces you, yonder on the screen at the day of judgment, what about it? Think of it, friends. You may die before the day is over. All of us may. And one thing sure, you're going to die.
103
Vennligst, vennligst ta imot Hans Ord.
Hvis jeg noen gang forkynner noe som ikke er Ordet, et løfte fra Gud, har du rett til å komme til meg. Men dette er Ordet, og det er fordi jeg elsker deg. Det er ikke fordi jeg ikke vil ha deg med, men fordi båten ikke vil kunne bære deg gjennom. En dag vil du krasje, og du må møte dommen. Skyldig i noe lite er skyldig i alt.
Når du vet at noe er riktig å gjøre, og det er Guds Ord og løfte, men du ikke gjør det, hva da? Du vil bli bedt om å gi en forklaring. Hva da? Når dette budskapet i morgest møter deg på dommens dag, hva da? Tenk på det, venner. Du kan dø før dagen er omme. Vi kan alle det. Og én ting er sikkert, du kommer til å dø.
104
I stood the other day watching my mother, me holding her on my arm. I held my dad a little before that, and watched him go. I seen them come down at the end of the road who thought they were really all right, say, "Oh, Brother Branham. Oh, if I could only live a little longer." Too late then.
And remember, death doesn't change the soul. It only changes its dwelling place. And if you see that something within you (be reasonable now), if you see that something within you is making you act that way, and feel that way like you ought not to feel, repent this morning, will you, friend? Come be… You don't have to be like that. You're a miserable person. Live a true, royal seed life. God wants you today.
104
Jeg sto her om dagen og så på min mor mens jeg holdt henne i armen. Jeg hadde holdt far litt tidligere og sett ham gå bort. Jeg har sett dem komme til veis ende, sikre på at de var i orden, si: "Å, Bror Branham. Å, hvis jeg bare kunne leve litt lenger." Da er det for sent.
Husk at døden ikke forandrer sjelen, den endrer bare dens bosted. Hvis du ser at noe i deg, (vær rimelig nå), hvis du ser at noe i deg får deg til å handle slik og føle slik som du ikke burde føle, vennligst omvend deg i dag. Du trenger ikke å være slik. Du er en ulykkelig person. Lev et sant, kongelig sædsliv. Gud ønsker deg i dag.
105
Will you raise your hand while your head's bowed, and hearts, say, "Brother Branham, I raise my hand to God. Honestly, from my heart that's what I want to be. That's really what I want to be. I've got messed up out here, and everything else, but really I want to be like that. I want to be what you've been talking about this morning.
"Pray for me, Brother Branham. I'm raising my hands to God---not to you, Brother Branham, but to God. And in my heart (He knows my heart), I long to be the kind of Christian you're talking about---a royal seed of Abraham through Jesus Christ." Raise your hand now, and say, "Pray for me, Brother Branham." God bless you. God bless you. Surely He'll do it for you.
105
Vil du løfte hånden mens du bøyer hodet og hjertet ditt og si: "Bror Branham, jeg løfter hånden min til Gud. Ærlig talt, fra hjertet mitt er det dette jeg ønsker å være. Det er virkelig det jeg vil være. Jeg har rotet det til her ute, og alt annet, men egentlig vil jeg være slik du har snakket om i dag morges.
Be for meg, Bror Branham. Jeg løfter hendene mine til Gud, ikke til deg, Bror Branham, men til Gud. Og i hjertet mitt (Han kjenner hjertet mitt), lengter jeg etter å være den typen kristen du snakker om – en kongelig ætt av Abraham gjennom Jesus Kristus." Løft hånden din nå og si: "Be for meg, Bror Branham." Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Han vil sikkert gjøre det for deg.
106
Our heavenly Father, in the light of thy Word, in the power of thy resurrection… And I realize, Lord, that poor people many times got twisted up out here through different… The people hardly knows what to do---one coming saying one thing, and one coming saying another.
Here in Phoenix, this great city of … well, tourists, where everything from across the nation drifts into it, both physically and spiritually…
Standing on the mountain the other day, and thinking how many times God's name is used in vain in a day down here; how many adulteries that's committed; how much sin is mucked in the streets here in barrooms, and barflies, and everything; many of them professing to be believers, Christians; women going down the street with a cigarette in their hand, walking with immoral clothes on when You said it stinks before You…
It's an abomination, like an old dirty, filthy, stinking urinal somewhere. O God, how could a woman that claims to have the Holy Ghost do such a thing, and know that in the Saviour's nose that smells like that, stinking. How could He have such a thing as that in his kingdom? Father, if they only knew they're a million miles from it.
106
Vår himmelske Far, i lyset av Ditt Ord, i kraften av Din oppstandelse… Jeg forstår, Herre, at stakkars mennesker ofte blir forvirret her ute på grunn av ulike påvirkninger… Folk vet knapt hva de skal gjøre—en kommer og sier én ting, og en annen sier noe annet.
Her i Phoenix, denne store byen med turister, hvor alt fra nasjonen drifter inn, både fysisk og åndelig…
Da jeg sto på fjellet forleden dag, tenkte jeg på hvor mange ganger Guds navn blir misbrukt her nede i løpet av en dag; hvor mange utroskap som blir begått; hvor mye synd som flyter i gatene, i barer og blant barfluer; mens mange av disse påstår å være troende, kristne. Kvinner går nedover gaten med en sigarett i hånden og iført umoralske klær når Du har sagt at det er en stank for Deg…
Det er en vederstyggelighet, som en gammel, skitten, stinkende urinal et sted. O Gud, hvordan kan en kvinne som hevder å ha Den Hellige Ånd gjøre slike ting, og vite at det for Frelserens nese lukter slik, stinkende. Hvordan kan Han ha noe sånt i sitt rike? Far, om de bare visste at de er en million mil unna det.
107
I pray, God, have mercy! No one wants to go to that regions of the lost. No one wants to go down there, Father. Far be it from any of us going. Yet, down in there is a good heart in that person, that man, that woman---a man or woman that's charitable, and nice and kind, and has just been deceived by the devil. The devil done that.
Satan, I'm against you because you're an enemy of my Lord. You're an enemy of his Word. And I charge thee by Jesus Christ, the Son of God, as a mortal being knowing that I have no power within myself… I haven't power to stop you. I haven't power to make any of these women clean up, any of these men that's listening to this tape, or wherever. I have no way of making them clean up. I'm powerless. But I do have the authority of God's Word as a servant to preach it, and duty bound to that authority.
Neither does the policeman out here have power to stop a car. But he has authority to do it.
107
Jeg ber, Gud, ha miskunn! Ingen ønsker å komme til de fortapte regionene. Ingen ønsker å ende opp der, Far. La det være langt fra oss å gå den veien. Likevel, der nede kan det være et godt hjerte i en person, en mann eller kvinne som er veldedig, hyggelig og vennlig, men som har blitt lurt av djevelen. Djevelen gjorde det.
Satan, jeg er imot deg fordi du er en fiende av min Herre. Du er en fiende av Hans Ord. Og jeg befaler deg ved Jesus Kristus, Guds Sønn, som et dødelig menneske som vet at jeg ikke har noen kraft i meg selv... Jeg har ingen kraft til å stoppe deg. Jeg har ingen kraft til å få noen av disse kvinnene til å omvende seg, eller noen av disse mennene som lytter til dette opptaket, uansett hvor de er. Jeg har ingen måte å få dem til å omvende seg. Jeg er maktesløs. Men jeg har autoriteten fra Guds Ord som en tjener til å forkynne det, og jeg er pliktoppfyllende til den autoriteten.
På samme måte har heller ikke politimannen her ute makt til å stoppe en bil, men han har autoritet til å gjøre det.
108
And Satan, you might as well go to squeaking your brakes, 'cause I charge thee by Jesus Christ that you turn these people loose throughout the world, wherever this message may go. Turn them loose. I claim them, that they are bought. They're not their own. They're bought with a price of the royal seed of Abraham, the Lord Jesus.
Thou filthy, dirty, stinking hypocrite, deceiver of men, leading them blindly into the ditches of hell, turn them loose. I charge thee by the living God, by the sacrifice of his Son, Jesus, that you turn them loose, that their souls may be charged with his blessing and with his presence; that they might possess the gate of every enemy.
You've got them waiting for this, that, or the other, or some holy touch, or something else. But I'm saying, you're going to lose your hold.
108
Og Satan, du kan like godt begynne å skjelve, for jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å slippe disse menneskene fri over hele verden, uansett hvor dette budskapet når. Slipp dem fri. Jeg gjør krav på dem, for de er kjøpt og betalt. De tilhører ikke seg selv lenger; de er kjøpt med en pris, det kongelige Abraham-sæd, Herren Jesus.
Du skitne, skamløse hykler, bedrager av mennesker, som fører dem blindt inn i helvetes grøfter, slipp dem fri. Jeg befaler deg ved den levende Gud, ved ofringen av Hans Sønn, Jesus, at du slipper dem fri, slik at deres sjeler kan bli fylt med Hans velsignelse og nærvær; slik at de kan eie porten til enhver fiende.
Du har latt dem vente på dette, hint eller noe annet, eller en hellig berøring, eller noe annet. Men jeg sier deg, du kommer til å miste grepet ditt.
109
How could sickness stand in an anointing like this? Only when they refuse to look yonder at the promise like father Abraham did, when he could see Him in a figure hundreds of years away coming.
Turn them loose. In the name of Jesus Christ, let them people go. May the power of God, the understanding of the Word as they're washed this morning by it… May the understanding of keeping God's Word and his promises true, a hold that cannot be broken by Satan… May each one lay a hold of that promise saying, "This is it. I'm holding to it. God made the promise. I'm the seed of Abraham. How can I doubt his promise?", and move right on through Jesus Christ, our Lord. Amen.
I love Him, (It's been cutting this morning,
friends. Let's worship now, sweetly.)
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
109
Hvordan kan sykdom bestå i en slik salvelse? Bare når de nekter å se mot løftet som far Abraham gjorde, da han så Ham i skikkelse hundrevis av år i forveien komme. Slipp dem løs. I Jesu Kristi navn, la disse menneskene gå. Må Guds kraft og forståelsen av Ordet, som de blir vasket av denne morgenen… Må forståelsen av å holde Guds Ord og Hans løfter sanne, et grep som ikke kan brytes av Satan… Må hver enkelt gripe løftet og si: "Dette er det. Jeg holder fast ved det. Gud ga løftet. Jeg er Abrahams ætt. Hvordan kan jeg tvile på Hans løfte?", og fortsette rett gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.
Jeg elsker Ham, (Det har vært stramt denne morgenen,
venner. La oss tilbe nå, søtt.)
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgata's tre.
110
Would it be possible, not sacrilegious, certainly not… This is religious. Let's raise our hands to Him we love, and say,
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, to every woman or girl in here this is my hand. God love you. To every man or boy in here, God love you. I love you. Now, I can't reach out and get each one of your hands, but God express to you what I mean. While we sing that again, just turn around and shake hands with somebody. "… this will all men know that you're my disciples, when you have love one for the other."
I ………………
……………….
… purchased my salvation
On Calvary's tree.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
110
Ville det være mulig, uten å være blasfemisk, og helt sikkert ikke... Dette er religiøst. La oss løfte våre hender til Ham, vi elsker, og si:
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Nå, til hver kvinne eller jente her inne, dette er min hånd. Gud elske dere. Til hver mann eller gutt her inne, Gud elske dere. Jeg elsker dere. Nå, jeg kan ikke rekke ut og ta hver av deres hender, men må Gud tydeliggjøre mine følelser for dere. Mens vi synger dette igjen, bare snu dere rundt og ta noen i hånden. "… på dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre."
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
111
Don't you love Him? That sweet feeling of the Holy Spirit… The Word is a cleansing process, just scours you out, makes you a new creature, takes away all… The Word is sharper than a two-edged sword circumcising, cutting away all the things of the world, see. Then we feel clean, scoured out, accepting Him, believing Him. That's how we can sing, "I love Him, I love Him, because He first loved me; and purchased my salvation on Calvary." Isn't that beautiful? I just love it with all my heart, see. Let's try it again, everybody now, real, to the top of your voice now.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
111
Elsker dere Ham ikke? Den søte følelsen av Den Hellige Ånd… Ordet er en renselsesprosess som skurer deg ren, gjør deg til en ny skapning og tar bort alt... Ordet er skarpere enn et tveegget sverd, som sirkumserer og kutter bort alt av verden. Da føler vi oss rene, utvasket, aksepterende Ham, troende på Ham. Det er slik vi kan synge: "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, for Han elsket først meg; og kjøpte min frelse på Golgata." Er ikke det vakkert? Jeg elsker det med hele mitt hjerte. La oss prøve igjen, alle sammen nå, kraftfullt, helt til toppen av stemmen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
For Han elsket først meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.