Mine Herrer, Vi Vil Se Jesus

Norsk tittel: Mine Herrer, Vi Vil Se Jesus
Original tittel: Sirs, We Would See Jesus
Dato: 1961-12-24
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Neville, thank you. Good evening, friends. I was saying to Brother Neville… I tried to call him at his home this afternoon. I said to the people from down in Georgia and around last week that I didn't suppose I'd be here today---because many of the people come…
And yet, at Christmas, you know, little kiddies, you can't tell them no different. They just… It's Christmas time for them, and they wouldn't have their little sock hung up, there would be something… It's a tradition, even in our nation, that they hang up a sock and something another. Why, I did when I was a kid. And although it's as far off the Scripture beaten path as it is, yet kids are… They hear the other kids say, "Well, I got this for Christmas, I got this." The little fellows stand around and look, you know. You can't make them understand, see.

Norsk:

Takk, Bror Neville, takk. God kveld, venner. Jeg snakket med Bror Neville... Jeg prøvde å ringe ham hjemme i ettermiddag. Jeg sa til folkene fra Georgia og rundt forrige uke at jeg ikke trodde jeg ville være her i dag—fordi mange av folkene kommer...
Og likevel, rundt juletider, vet dere, små barn, man kan ikke forklare dem noe annet. Det er juletid for dem, og de vil ha sokkene sine hengende, noe som er en tradisjon, selv i vårt land. Hvorfor, jeg gjorde det da jeg var barn. Og selv om det er langt fra Skriftens vei, hører barna de andre barna si: "Vel, jeg fikk dette til jul, jeg fikk dette." De små står rundt og ser, vet dere. Man kan ikke få dem til å forstå, ser dere.

So just, Christmas is here to stay. And it isn't the birthday of our Lord, the time He was born. Now, if you'll get on your … on the globe and look, Judea is just as about as far under the equator as this is above it. So, we find out in Judea, in them mountains up there, that there's snow. My, it's more snow than there is here. So, the shepherds could not be on the mountain at that time herding their sheep.
And another thing, it'd be contrary to all nature, see. Lambs and so forth are spring-born, not this time of year. Lambs are not born now. The ewes don't lamb now, and He was the Lamb of God, you see. So He was born along in … they claim along in April sometime, middle of April, or something like that.

Julen er her for å bli. Det er imidlertid ikke vår Herres fødselsdag. Hvis du ser på et globus, vil du se at Judea ligger omtrent like langt sør for ekvator som vi er nord for den. Vi finner ut at det er snø i Judea, spesielt i de fjellene der. Det er faktisk mer snø der enn her. Derfor kunne ikke hyrdene være på fjellet og vokte sauene sine på den tiden.
Dessuten ville det være i strid med naturen. Lam blir født om våren, ikke på denne tiden av året. Søyer lammer ikke nå, og Han var Guds Lam, som du skjønner. Han ble derfor født rundt april, antakelig midt i april eller noe sånt.

But this being the 25th of December, why, making it the birthday… This is the sun god's birthday, see, the Roman Balaam, the sun god, see. And the sun is just exactly halfway around now. And from the 20th unto the 25th was when the Roman circus was in celebration of the sun god's birthday. And so they said, "Well, now, to please both Christian and pagan, we'll make instead of sun god, the Son of God and the sun god together. So, we'll put it all together and make it the same birthday and make it on the 25th."
So, it seemed to please the pagan and the nominal church then, or the first church of Rome was just… It was just all right with them, so they didn't care. So, they made it both sun god and Son of God's birthday.

Men dette er den 25. desember, solguden's bursdag, den romerske Balaam. Sola er nå nøyaktig halvveis på sin bane. Fra 20. til 25. desember feiret romerne solgudens bursdag med sirkus. For å tilfredsstille både kristne og hedninger bestemte de seg for å kombinere solguden og Guds Sønn, slik at de feirer samme dag, den 25.
Dette appellerte både til hedninger og til den nominelle menigheten, eller den første kirken i Roma, som synes det var helt greit. Så de slo sammen solgudens og Guds Sønns bursdag.

Now, the longest day in the year is along about the 21st or 22nd … the longest night, I mean, in the year is along about the 21st or 22nd, when in the solar system the sun is just bouncing over, coming back. Now, they'll start getting just a few seconds or minutes longer, and then sometime up in June or July we have the longest day in the year.
But Christmas is here to stay, so we can't help it. Tubeless tires are here to stay. I hate them, but they're here to stay. That's right.
Undressed women, they're here to stay. Shorts, they're going to stay. That's all. They're going to get shorter all the time, so ain't nothing I can do about it. I just say it's wrong, stay with it. That's right.
Sin, it's here to stay. It's here to stay. We're going to have it on and on, so just… It's here to stay until Jesus comes. And all these things are here to stay.

Den lengste natten i året er rundt 21. eller 22. desember, når solen i solsystemet snur og begynner å komme tilbake. Fra dette tidspunktet blir dagene gradvis lengre, og i juni eller juli har vi årets lengste dag.
Men julen er her for å bli, så vi kan ikke gjøre noe med det. Slangeløse dekk er også her for å bli. Jeg misliker dem, men slik er det. Det stemmer.
Avkledde kvinner, de er her for å bli. Shorts, de kommer til å bli værende. Og de blir bare kortere hele tiden, så det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg sier bare at det er galt, og holder meg til det. Det stemmer.
Synd, den er her for å bli. Den er her for å bli. Vi kommer til å ha den med oss, uansett, helt til Jesus kommer. Og alle disse tingene er her for å bli.

Now, I do not believe… Let me make this clear. I do not believe that Jesus would care what day you worshipped his birthday on---if it's the 25th, 26th, or whether it's April, May, June, July, or whenever it might be---just so you worship Him on any day.
But here's what it is. They have taken the sacredness from Christmas to make it not a Christmas, a worship day, but a celebration, see. We do not… You hear people say, "We're going to celebrate Christmas." That's wrong! We should never celebrate Christmas. Christmas is a day of worship, not a celebration.

Jeg tror ikke... La meg gjøre dette klart. Jeg tror ikke at Jesus bryr Seg om hvilken dag du feirer Hans fødselsdag på—om det er den 25., 26., eller om det er i april, mai, juni, juli, eller når det måtte være—så lenge du tilber Ham en hvilken som helst dag.
Men poenget er dette. De har fjernet det hellige fra julen og gjort den til en feiring istedenfor en tilbedelsesdag. Du hører folk si, "Vi skal feire jul." Det er feil! Vi bør aldri feire jul. Julen er en tilbedelsesdag, ikke en feiringsdag.

We celebrate Lincoln's birthday, we celebrate Washington's birthday. And if you was down in the deep South, we would celebrate Lee's birthday, or Jackson. Their birthday is a celebration. But the birthday of Christ, I believe, should be a day of consecration, worship. Instead of---tonight, of people at church on their knees, praying, thanking God for the real Christmas gift---high-heeled shoes, and painted faces, and frock-tailed coats, and goblets of whiskey will be tipped one to another; and tens of thousands times thousands of dollars worth of whiskey and cigars and cigarettes will be distributed tonight, when thousands of poor, little, hungry children lay without a bite to eat or a place to lay their head.

Vi feirer Lincolns fødselsdag og Washingtons fødselsdag. Og om du var dypt nede i Sørstatene, ville vi feiret Lees eller Jacksons fødselsdag. Deres fødselsdag er en feiring. Men Kristi fødselsdag bør etter min mening være en dag for innvielse og tilbedelse. I kveld, i stedet for å være i menigheten på våre knær i bønn, takke Gud for den virkelige julegaven, vil høye hæler, malte ansikter, frakkehaler og whiskeybeger bli tippet til hverandre; titusener på tusener av dollar i verdi av whiskey, sigarer og sigaretter vil bli distribuert, mens tusenvis av fattige, små, sultne barn ligger uten en bit mat eller et sted å hvile hodet.

Worship's what we need; celebration's what we've got. Well, that's all right. It isn't all right, but we can't stop it. It's here to stay. We're going to have Christmas right on just the same.
And the word Christmas … Christmas come from the word of "mass for Christ, Christ's mass"---C-h-r-i-s-t-m-a-s, see, Christ's mass. It's a Catholic tradition.

Tilbedelse er det vi trenger, feiring er det vi har fått. Vel, det er greit. Det er egentlig ikke greit, men vi kan ikke stoppe det. Det er kommet for å bli. Vi skal ha jul uansett.
Ordet "jul" kommer fra "messe for Kristus, Kristus-messe" - C-h-r-i-s-t-m-a-s, se, Kristusmesse. Det er en katolsk tradisjon.

And my little… One of my daughters (I can't call her little no more), Becky, had to write a story the other day on mythology, on mystic. And I said, "Just write about Santa Claus." That's it. Santa Claus has took the place of Christ. And Santa Claus, there never was such a person, see. It's absolutely a Catholic tradition, not anything to do with Protestants or anything about it, see, or Christmas, or the birth of Christ. Not at all. But Santa's here to stay. But someday Jesus will come to stay---that's the One we're looking for.

En av mine døtre, Becky (jeg kan ikke kalle henne liten lenger), måtte nylig skrive en historie om mytologi, om mystikk. Jeg sa til henne: "Bare skriv om julenissen." Julenissen har tatt Kristi plass. Julenissen har aldri eksistert, vet du. Det er absolutt en katolsk tradisjon som ikke har noe å gjøre med protestantismen eller med julen, eller Kristi fødsel. Ikke i det hele tatt. Men julenissen er her for å bli. Men en dag vil Jesus komme for å bli – det er Ham vi venter på.

Now, I sure would prefer Brother Neville taking this pulpit tonight, because it's… I told the people that I would stay away today; and if I did come down and say anything, I'd make a tape. (And I hope that they… Have you got a tape recorder going? Have you?) Make a tape, whether… If the Holy Spirit during the time of the meeting spoke anything, it might be that they could hear it, see.
I've got some scriptures and so forth wrote out here, a little text. And I don't know, I trust that the Lord will bless it. But the thing of it is, usually on these Sunday nights, the folks are out of here by around nine or ten minutes after, and you'll be good to get out before one. But I suppose there is a watch … (Huh? A midnight service? No, not tonight. No.) He thought maybe I had it mixed up---this is New Year's night. Well, we're expecting a great time New Year's night. That's the time where all the brethren come in, and we have great fellowship one with another on New Year's night. But I was just teasing you about that. And I hope that didn't get on the tape.

Jeg ville foretrukket at Bror Neville tok denne talerstolen i kveld, for jeg sa til folkene at jeg ville holde meg unna i dag. Hvis jeg kom ned og sa noe, skulle jeg lage et bånd. (Og jeg håper dere... Har dere en båndopptaker gående? Har dere?) Lage et bånd, slik at, hvis Den Hellige Ånd talte noe under møtet, kunne de høre det.
Jeg har noen skriftsteder og en liten tekst her. Jeg håper at Herren vil velsigne det. Vanligvis på disse søndagskveldene er folk ute herfra rundt ni eller ti minutter etter, og du vil være heldig om du kommer deg ut før ett. Men jeg antar at det finnes en klokke… (Hæ? En midnattsgudstjeneste? Nei, ikke i kveld. Nei.) Han trodde kanskje jeg hadde blandet det sammen—dette er nyttårsaften. Vi forventer en flott tid på nyttårsaften. Det er tiden når alle brødrene kommer sammen, og vi har stort fellesskap med hverandre. Men jeg bare ertet dere om det. Og jeg håper det ikke kom på båndet.

Say, the other day, making a tape, I bumped this thing about several times, and I had that tape just ruined, on that "Christianity Versus Paganism." The tapes was ruined. So, if the tapes are playing or coming in, I wish ever who's taking would come to the door and just open the door or something, so I'll know that it's on now; I'll see which way this thing's turned, if it's operating. Okay, all right, that's fine. I'm going to cover it up, get over on this other side. I wasn't used to it.
Well, I want to take this opportunity to thank this church and its members for the nice things that you gave me for Christmas. Awhile ago my son came in and gave me a great big box, and I was in my study room, studying. I opened it up and found a new suit of clothes from this Tabernacle. And little personal things that people has sent me, just up there, which I haven't opened up until Joe comes in tonight and opens up his, and then… I certainly appreciate that. The Lord bless you.

Her er den forbedrede teksten:
Forleden dag, da jeg lagde et opptak, støtte jeg på dette problemet flere ganger og ødela båndet på "Kristendom Versus Hedenskap." Båndene ble ødelagt. Så hvis båndene blir spilt eller kommer inn, ønsker jeg at den som tar seg av det, skal komme til døren og åpne den, slik at jeg vet at det er i gang; jeg vil se hvilken vei dette er vendt om det fungerer. Ok, det er fint. Jeg skal dekke det til og gå over på den andre siden. Jeg var ikke vant til det.
Jeg vil benytte anledningen til å takke denne menigheten og dens medlemmer for de flotte gavene dere ga meg til jul. For en stund siden kom min sønn inn med en stor eske mens jeg var i mitt studierom. Jeg åpnet den og fant en ny dress fra dette Tabernaklet. Og små personlige ting som folk har sendt meg, ligger der, som jeg ikke har åpnet før Joe kommer inn i kveld og åpner sine. Jeg setter virkelig pris på det. Herren velsigne dere.

I wish I could give Christmas presents to everyone. I can't do it. You know how it is. You just can't do it, that's all. If you give to one, it shows respects, like that, you just can't do it. A minister just can't do that.
And I understand that Brother Neville, this morning, was presented with a new topcoat. So grateful to you all for my brother. There's a little secret to that that Billy Paul and I know. You know, I'm so slow about anything---catching on, anyhow, about anything. Billy told me the other day, he said, "You know, Daddy, I was over at the supermarket, and," said, "who did I meet over there? [And he had a little quiver in his voice.] Brother Neville." And said, "He had on a topcoat, looked terrible."
And I said, "Would mine fit him?"
And he said, "No, he's a much bigger man than you are."
So I said, "Well, I'm just going down and get him one."

Jeg skulle ønske jeg kunne gi julegaver til alle, men det er ikke mulig. Du vet hvordan det er; man kan bare ikke gjøre det. Gir du til én, viser det preferanse, og man kan rett og slett ikke gjøre det som predikant.
Jeg forstår at Bror Neville i dag ble gitt en ny frakk, noe jeg er svært takknemlig for på vegne av min bror. Billy Paul og jeg har en liten hemmelighet vi vet om dette. Jeg er alltid så treg med å få med meg ting. Forleden dag fortalte Billy meg, "Du vet, Pappa, jeg var på supermarkedet og hvem møtte jeg der? [Han hadde en liten skjelving i stemmen.] Bror Neville." Han sa, "Han hadde på seg en frakk som så helt forferdelig ut."
Jeg spurte, "Ville min frakk passet ham?"
Han svarte, "Nei, han er mye større enn deg."
Så jeg sa, "Da går jeg bare ned og kjøper en til ham."

So then, I get my check from the church here like he does. So, at that time, Billy come running up with a great big influential word and smile on his face, "Daddy, the church is going to get him one."
Well, I know the church could probably get him a little better one than I, so I thought, "That's just wonderful, so we could all have." But we know that it come in a real fine place in Brother Neville needing that coat.
You know, I want to tell you a little something about that. I was reading in the history. That's all I've done in the last few weeks, months, or two, has been take Bible history.

Så jeg mottar min lønn fra menigheten her, slik han gjør. Da kom Billy løpende med et stort, innflytelsesrikt ord og et smil om munnen: "Pappa, menigheten skal få ham en."
Jeg visste at menigheten antakelig kunne skaffe ham en litt bedre, så jeg tenkte: "Det er bare fantastisk, så vi alle kunne ha noe." Men vi vet at dette kom på et godt tidspunkt for Bror Neville, som trengte den jakken.
Jeg vil fortelle dere noe lite om dette. Jeg har lest mye historie i det siste. De siste ukene, månedene eller to har jeg brukt på bibelhistorie.

I once read… My first book was the Old Testament---what God was in the Old Testament. Then I took the New Testament and see what God was, to compare it today, because I know He has to remain the same, see. Then there's one place of the church that I missed out---that was between the time of the going of the last apostle until the coming in of the Dark Age, when the Catholic church set in reign. They lost all the miracles, and all the divinity out of the church, and everything. And I wanted to know what took place during that time, so I've just took some of the most ancient histories that there is, such as Hislop's Two Babylons, and Broadbent's Pilgrim Church, Foxe Book of the Martyrs, The Post-Nicene Fathers, The Nicene Council, Pre-Nicene Council, and all those great historians that's wrote during those times, the life of all those precious men. When I read them, it seems like I could hear Longfellow's "Psalm of Life":
Lives of great men all remind us
We can make our lives sublime,
With partings leave behind us
Footprints on the sands of time.

Jeg begynte med å lese den gamle testamentet for å forstå hva Gud var i det, og deretter tok jeg for meg det nye testamentet for å se hva Gud var der og sammenlikne med i dag, fordi jeg vet at Han må forbli den samme. Jeg oppdaget en periode i menighetens historie som jeg hadde oversett—tiden mellom den siste apostelens bortgang og begynnelsen av den mørke middelalderen da den katolske kirken kom til makten. I denne perioden mistet menigheten alle mirakler og den guddommelige kraften. Jeg ønsket å vite hva som skjedde denne tiden, så jeg studerte noen av de eldste historiske verkene som finnes. Dette inkluderte Hislops "Two Babylons," Broadbents "Pilgrim Church," "Foxe's Book of Martyrs," "The Post-Nicene Fathers," "The Nicene Council," "Pre-Nicene Council," og andre store historikere som skrev om denne perioden, samt livene til alle disse verdifulle mennene.
Når jeg leste disse verkene, føltes det som om jeg kunne høre Longfellows "Psalm of Life":
Livene til store menn minner oss
At vi kan gjøre våre liv sublime,
Med avskjeder etterlater vi oss
Fotspor i tidens sand.

When I seen what those men and women went through with back there and see … to maintain this same gospel; and when they preached this same gospel, the same thing that happened in the Old Testament, New Testament, and them, just exactly the same, so that gives it one, two, three witnesses, every word is established. The same God that dealt with the old prophets, dealt with the apostles and dealt with the Pre-Nicene brethren; and here He is today, dealing the same way with His people, with the same signs, same wonders, same gospel, same power, same God, everything, with three as a witness to us that this is the truth. This is truth, God giving it in three testaments, see, that history is…

Når jeg ser hva de mennene og kvinnene gikk gjennom der bak og ser ... hvordan de opprettholdt dette samme evangeliet; og når de forkynte dette samme evangeliet, skjedde akkurat det samme som i Det Gamle Testamentet, Det Nye Testamentet og med dem, helt nøyaktig det samme. Det gir oss tre vitner som etablerer hvert Ord. Den samme Gud som virket gjennom de gamle profetene, virket også gjennom apostlene og de pre-nikenske brødrene. Og her er Han i dag, som virker på samme måte med sitt folk, med de samme tegn, under, evangelium, kraft og Gud, alt sammen. Tre vitner forteller oss at dette er sannheten. Dette er sannheten, Gud gir det i tre testamenter, ser du, slik at historien ...

The Bible is a history of what God was. So, the history of the Old Testament… The New Testament is a history of the New Testament, and The Nicene Council and Fathers, and Post-Nicene Council is the history of the church then. And now, history is making on, just as it was---which, this history will never be written. No, it's too close to the coming now.
And God help a man in these days, people who try to seek human honor, men who try to make themselves popular among human beings. Don't you know that human being, when it perishes, all that perishes with it? But seek to gain the heavenly treasures; they shall never pass away.
God's richest blessings rest upon all you. I told them tonight, usually it's my custom to go to church somewhere on Sunday, if I possibly can.

Bibelen er en historie om hvem Gud var. Det Gamle Testamentet er historien om det gamle Israel, mens Det Nye Testamentet handler om kirkens begynnelse. Det Nikenske konsil og kirkefedrene, samt post-nikenske konsil, beskriver kirkens historie videre. Nå skrives fortsatt historie, men denne vil aldri bli nedtegnet på samme måte - tiden er for nær Hans komme.
Gud hjelpe de som i dag søker menneskelig ære og popularitet. Vet dere ikke at når mennesket forgår, så forgår også all ære det har samlet seg? Søk heller de himmelske skatter; de vil aldri forsvinne.
Guds rikeste velsignelser hviler over dere alle. Jeg pleier å fortelle dem at jeg vanligvis går til menigheten om søndagen, hvis jeg har mulighet.

Today, this morning, I wanted to come down real bad and hear Brother Neville's message. But after making that promise, then I didn't want to break it. So then, I tried to listen to radios and so forth. And all I could hear was, "Immediately after this service, we'll all meet out in the lunchroom and have coffee together, and we'll…" What has the church come to? It's a lodge. Why don't you just say lodge instead of church? Church, you're not supposed to do that. Church is not a meeting of coffee or dinners or suppers and things like that. We have communion with the Lord. A church, that's where we commune with Him.

Denne morgenen ønsket jeg virkelig å komme ned og høre Bror Nevilles budskap. Men etter å ha gitt det løftet, ville jeg ikke bryte det. Så jeg prøvde å lytte til radioen og lignende. Alt jeg hørte var: "Rett etter denne gudstjenesten, møtes vi alle i kantinen for kaffe sammen, og vi vil ..." Hva har menigheten blitt til? Det er en losje. Hvorfor ikke bare si losje i stedet for menighet? Menighet, dere skal ikke gjøre slikt. Menigheten er ikke et møte for kaffe, middager eller kveldsarrangementer. Vi har fellesskap med Herren. En menighet er der vi har samfunn med Ham.

I said to the wife, "Honey, I am getting so critical I hate to go down to the Tabernacle or either enter the pulpit." Oh, the older I get, look like worse I get. And I don't want to be like that. But there's something inside me drives me to be like that. And then I said, "Am I losing my mind? Why can't I go with the rest of the crowd? Why can't I go like the other brethren? Why can't I get me an organization and build around it like they do? Or, why can't I go out and quit hammering at people and things like that? Why can't I do it?" And I said then, "I think, 'Have I lost my mind?' " Then I come back to the Word, and there it is. I must stay with that Word.

Jeg sa til kona, "Kjære, jeg blir så kritisk at jeg hater å gå ned til Tabernaklet eller gå inn i prekestolen." Jo eldre jeg blir, desto verre ser det ut til å bli. Og jeg ønsker ikke å være slik. Men det er noe inni meg som driver meg til å være sånn. Så sa jeg, "Holder jeg på å miste forstanden? Hvorfor kan jeg ikke følge med resten av flokken? Hvorfor kan jeg ikke gjøre som de andre brødrene? Hvorfor kan jeg ikke starte en organisasjon og bygge rundt den som de gjør? Eller, hvorfor kan jeg ikke slutte å kritisere folk og ting på den måten? Hvorfor kan jeg ikke gjøre det?" Så tenkte jeg, "Har jeg mistet forstanden?" Men så kommer jeg tilbake til Ordet, og der er det. Jeg må holde meg til Ordet.

I said, "If it wasn't for the Word of God and I knowed there was a God, I'd build me a little cabin somewhere so far back in British Columbia, way back up in Canada in the mountains, where I wouldn't see a human being once a year. And there I'd hear the voice of God in the rippling streams and hear Him when He screamed out in the wolf on top of the mountain; I'd hear Him as He whispered through the great big pine trees, and look at His lovely face in the mirror of the lake when it reflected the big snowcapped mountains. Why, I'd worship God every day of my life back in there. I know I'd get more real about God back there than I can listening to coffee suppers and tea parties and all this kind of stuff that we have today, so-called church---creeds and fictions and fables and everything else to take the place of the gospel."

Jeg sa: "Hvis det ikke var for Guds Ord og det faktum at jeg visste at det fantes en Gud, ville jeg bygget meg en liten hytte langt inne i Britisk Columbia, høyt oppe i de kanadiske fjellene, hvor jeg ikke ville sett et menneske mer enn én gang i året. Der ville jeg hørt Guds stemme i de rislende bekkene og hørt Ham når Han skrek i ulven på toppen av fjellet; jeg ville hørt Ham hviske gjennom de store furutrærne og sett Hans vakre ansikt i speilbildet av innsjøen som reflekterte de snødekte fjelltoppene. Der ville jeg tilbedt Gud hver eneste dag av mitt liv. Jeg vet at jeg ville opplevd Gud mer genuint der enn jeg kan ved å lytte til kaffe- og teselskaper og alt dette som vi har i dag, såkalte menighets---trosbekjennelser, fiksjoner og fabler og alt annet som prøver å erstatte evangeliet."

I'd better read some Scripture---hadn't I?---and get started.
Now, before we read, let's speak to the One who wrote it, as we bow our heads.
All that has a request tonight, this being a Christmas Eve night… Might have something like this: "O Lord, I'm grateful in my heart for Christ, and I want to come just a little closer now than ever before. I want to not go back to a manger in a barn, but I want to make my heart a manger; not for an infant Christ, but a Christ who is God, Immanuel." Would you just let it be known by your uplifted hand to Christ? The Lord grant your request.

Jeg bør lese litt Skrift—burde jeg ikke?—og starte. Før vi leser, la oss snakke med Ham som skrev det, mens vi bøyer våre hoder.
Alle som har et ønske i kveld, dette som er en julaften… Kanskje noe slikt: "O Herre, jeg er takknemlig i mitt hjerte for Kristus, og jeg ønsker å komme litt nærmere nå enn noen gang før. Jeg vil ikke gå tilbake til en krybbe i en låve, men jeg vil gjøre mitt hjerte til en krybbe; ikke for et spedbarn, men for Kristus som er Gud, Immanuel." Kan du bare la det bli kjent ved å løfte din hånd til Kristus? Må Herren innvilge ditt ønske.

Heavenly Father, now we are assembled in the house that's called the house of prayer, the place where we come together to worship the Lord Jesus in all of His great works, and to teach His Word, and believe that He is the Word. We thank You for this night and its opportunities that lays before us to bring the Word of the living God to a living people, and especially to those that are living in Christ Jesus, that's been renewed, has been born anew, become new creations; and the opportunity we have to present the facts to those who are not new creations in Christ, that this night they can become new creations in Christ. Give to each of these people the desire of their heart, and may they tonight, if they haven't before, come in to this great, universal, catholic church, this catholic as it is in "worldwide," apostolic, born-again saints of the living God. Grant it, Lord. May each person become a member of it, because it's a body---not a building, but a body, the body of Christ, and we are the members of this body. Grant it, Lord.

Himmelske Far, nå er vi samlet i dette bønnehuset, stedet hvor vi kommer sammen for å tilbe Herren Jesus i alle Hans store gjerninger, og for å lære Hans Ord, og tro at Han er Ordet. Vi takker Deg for denne kvelden og mulighetene som ligger foran oss til å bringe levende Guds Ord til et levende folk, spesielt til de som lever i Kristus Jesus, som er fornyet, født på ny og blitt nye skapninger. Vi takker Deg også for muligheten til å presentere fakta til dem som enda ikke er nye skapninger i Kristus, slik at de i kveld kan bli nye skapninger i Kristus. Gi hver enkelt av disse menneskene hjertets ønske, og la dem i kveld, hvis de ikke har gjort det før, komme inn i denne store, universelle menigheten—universell i "verdensomspennende" forstand—apostoliske, gjenfødte helgener av den levende Gud. Gi det, Herre. Må hver person bli et medlem av denne menigheten, for det er en kropp—ikke en bygning—men Kristi kropp, og vi er medlemmene av denne kroppen. Gi det, Herre.

May great gifts from the Christ be poured out upon the people tonight that belongs in the body. Not a package sealed up, not with Christmas presents in it, as we earthly beings can give to each other in appreciation of our love to each other; but let it be that seal of the Holy Spirit coming down into the soul of mankind, giving them immortal life.
Bless them altogether, Father, while tonight, as far as we know, being healthy and happy, a good warm fire to sit by, a roof over our head and thinking of the thousands around the world with no place to go. Heavenly Father, be merciful to us and grant this request.
We ask, tonight, that You'll bless the Word as it goes forth now. Bless our pastor, bless the trustees and the deacons of the church and every one that's affiliated with it in the membership of the body, being born again, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Må Kristi store gaver bli utøst over folket i kveld, de som tilhører kroppen. Ikke en innpakket gave med julepresanger, slik vi jordiske vesener gir til hverandre i takknemlighet og kjærlighet; men la det være seglet av Den Hellige Ånd som kommer ned i menneskesjelen og gir dem udødelig liv.
Velsign oss alle, Far. Mens vi i kveld, så vidt vi vet, er friske og glade, med en god og varm ildsted å sitte ved, et tak over hodet, tenker vi på de tusener rundt om i verden som ikke har noe sted å gå. Himmelske Far, vær nådig mot oss og oppfyll denne bønnen.
Vi ber, i kveld, at Du vil velsigne Ordet når det nå går ut. Velsign vår pastor, velsign tillitsmennene og diakonene i menigheten og alle som er tilknyttet den som medlemmer av legemet, gjenfødt, for vi ber i Jesu navn. Amen.

As I started a few moments ago to say, (in the reading of the saints) St. Martin come one cold night, and he found a poor old man laying freezing at the gate. And he seen people pass by who was able to give the old man a cloak of some sort, but they didn't do it. And him knowing then that it was his duty to do it---yet his father and mother both heathens---but he was a soldier, so he took off his cloak, took his sword and cut it half in two and wrapped the old fellow up in it, and then went on. And the people laughed at him, snubbed him, said, "A funny-looking soldier, what a fanatic."

Da jeg begynte å snakke for noen øyeblikk siden, (under lesningen om de hellige) kom St. Martin en kald natt og fant en stakkars gammel mann liggende frysende ved porten. Han så folk gå forbi som hadde mulighet til å gi den gamle mannen en kappe av noe slag, men de gjorde det ikke. St. Martin, som visste at det var hans plikt å hjelpe, til tross for at både hans far og mor var hedninger, var en soldat. Han tok av seg kappen, trakk sverdet og delte kappen i to, og pakket den gamle mannen inn i den. Deretter gikk han videre. Folk lo av ham, hånte ham og sa: "En merkelig soldat, for en fanatiker."

But the following night he was wakened up in the barracks where he was staying, and he was in a vision. And he looked, and he was in a room. And there stood Jesus with a bunch of angels standing around Him. And Jesus had this piece of robe wrapped around Him, the cloak. And He said to the angels, "Do you know where I got this?"
And they said, "Nay, my Lord."
He said, "Martin wrapped me in this."
So, Brother Martin knew then that was his call to the ministry, because when he wrapped that old man in that robe, Jesus was in that old man. So, if He was in an old man, as we would call a beggar or a bum laying on the street, Jesus will come to any of us. Then he knowed, "What you've done unto the least of these, my little ones, you have did it unto me." God help us to remember that.

Neste natt ble han vekket opp i brakkene der han bodde, og han var i en visjon. Han så seg omkring og befant seg i et rom. Der sto Jesus omgitt av flere engler. Jesus hadde et klesstykke, en kappe, rundt Seg og sa til englene: "Vet dere hvor Jeg fikk denne fra?"
De svarte: "Nei, Herre."
Han sa: "Martin svøpte Meg i denne."
Bror Martin forsto da at dette var hans kall til tjenesten, for da han svøpte den gamle mannen i kappen, var Jesus i den gamle mannen. Hvis Han var i en gammel mann, en som vi ville kalt en tigger eller en uteligger på gaten, vil Jesus komme til hvem som helst av oss. Da skjønte han: "Det dere har gjort mot en av Mine minste, det har dere gjort mot Meg." Gud, hjelp oss å huske det.

Now, you that's got your Bibles and wants to take down the text, I want to read two places out of the holy writings tonight---one out of Isaiah, and one out of St. John. I want to read out of Isaiah the forty-second chapter and out of St. John the twelfth chapter. I wish to read the scriptures.
Isaiah 42 starts with 1, the first verse, and goes down inclusive of the seventh verse.
Behold my servant, whom I uphold; mine elect, in whom my soul delighteth; I have put my spirit upon him; he shall bring forth judgment to the Gentiles.
He shall not cry, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
A bruised reed shall he not break, and a smoking flax shall he not quench: he shall bring forth judgment unto truth.
He shall not fail nor be discouraged, till he have set judgment in the earth: and the isles shall wait for his law.
Thus saith … the LORD, he that created the heavens, and stretched them out; he that spread forth the earth, and … which cometh out of it; he that giveth breath unto the people upon it, and spirit to them that walk therein:
I the LORD have called thee in righteousness, and will hold thine hand, and will keep thee, and give thee for a covenant of the people, for a light of the Gentiles;
To open the blind eyes, to bring out of prison from the prison, and them that sit in darkness … of the prison house.

Dere som har Bibler og ønsker å følge med på teksten, jeg vil i kveld lese fra to steder i de hellige skrifter—ett fra Jesaja og ett fra Johannes. Jeg vil lese fra Jesaja kapittel 42 og fra Johannes kapittel 12. La oss lese skriftene sammen.
Jesaja 42, vers 1 til og med 7:
Se, Min tjener, som Jeg støtter, Min utvalgte, i hvem Min sjel gleder Seg. Jeg har lagt Min Ånd på Ham; Han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
Han skal ikke rope eller heve sin røst, ei heller la Sin stemme bli hørt på gaten.
En knekket siv skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slukke. Han skal føre rett fram til seier.
Han skal ikke mislykkes eller bli motløs før Han har satt rettferdighet på jorden. Øyene skal vente på Hans lov.
Så sier Herren Gud, som skapte himlene og bredte dem ut, Han som utstrakte jorden og alt den gir, Han som gir ånde til folket på den og ånd til dem som ferdes på den:
Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og Jeg vil holde din hånd. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene,
for å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut av fengselet, og dem som sitter i mørke ut av fengselshuset.

Now, in the twelfth chapter of St. John, and let's begin with the seventeenth verse and read down about the twenty-eighth verse.
The people therefore … was with him when he called Lazarus out of his grave, and raised him from the dead, bare record.
For this cause the people also met him, for that they heard that he had done this miracle.
The Pharisees therefore said among themselves, Perceive ye how ye prevail nothing? behold, the world … goeth after him.
And there were certain Greeks among them that came up to worship at the feast:
The same came therefore to Philip, which was of Bethsaida of Galilee, and desired him, saying, Sir, we would see Jesus.
Philip cometh and telleth Andrew: and again Andrew and Philip telleth Jesus.
And Jesus answered them, saying, The hour is come, that the Son of man should be glorified.
Verily, verily, I say unto you, Except a corn of wheat fall into the ground and die, it abideth alone: but if it die, it bringeth forth much fruit.
He that loveth his life shall lose it; and he that hateth his life in this world shall keep it unto life eternal.
If any man serve me, let him follow me; [Listen now!] and where I am, there shall also my servant be: if any man serve me, him will my Father honour.
Now is my soul troubled; … what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.
Father, glorify thy name. Then came there a voice from heaven, saying, I have both glorified it, and will glorify it again.

La oss nå lese fra det tolvte kapittelet i Johannes-evangeliet, og vi begynner på det syttende verset og leser ned til omtrent det tjueåttende verset.
"Folket som var sammen med Ham da Han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.
Og derfor gikk også folket ut for å møte Ham, fordi de hadde hørt at Han hadde gjort dette tegnet.
Da sa fariseerne seg imellom: 'Ser dere at dere ikke utretter noe? Se, hele verden løper etter Ham!'
Blant dem som hadde kommet for å tilbe under høytiden, var det også noen grekere.
Disse kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: 'Herre, vi ønsker å se Jesus.'
Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip fortalte det til Jesus.
Jesus svarte dem og sa: 'Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet; men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
Hvis noen vil tjene Meg, må han følge Meg; og der Jeg er, skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min Far ære ham.
Nå er Min sjel full av angst. Og hva skal Jeg si? 'Far, frels Meg fra denne timen'. Nei, for denne tids skyld er Jeg kommet til denne timen.
Far, forherlig Ditt navn!' Da kom det en røst fra himmelen: 'Jeg har forherliget det, og Jeg skal forherlige det igjen.'"

Now, I draw from this a text that I have used in another way, "Sirs, We Would See Jesus." Times before, I have approached this subject, but a little different from what I aim to tonight.
Now, this is an unusual setting of the scene for a Christmas message. But I suppose today, on the radio, you've heard "Three Men of Orient Are" and "Little Town of Bethlehem" and "Silent Night" and heard ministers speak of His birth and so forth. And me, placing my Christmas message tonight, after you've had so much of it this afternoon and last two or three days, I thought I would take a different view of it---not from His birth---and would speak it in another way.

Jeg har tidligere brukt denne teksten, "Herrer, vi ønsker å se Jesus." Tidligere har jeg nærmet meg dette emnet på en litt annen måte enn jeg har tenkt i kveld.
Dette er en uvanlig ramme for en julepreken, men jeg antar at dere i dag har hørt sanger som "Tre vise menn fra Østen," "Lille by i Betlehem" og "Stille natt" på radioen, samt hørt forkynnere tale om Jesu fødsel. Når jeg nå holder min julepreken i kveld, etter at dere har hørt så mye om dette de siste dagene, tenkte jeg å ta en annen vinkel---ikke fra Hans fødsel---og presentere det på en annen måte.

And this most unusual setting… But it's in the unusual things we see the truth of God's Word. It's in the unusual thing. It was in the unusual setting of God's Word that the people recognized Him to be the Messiah, not the usual setting that the Pharisees and Sadducees come telling them. It was the unusual thing to see the Messiah being born in a barn, instead of coming down out of the corridors of heaven, as they thought He would come, or as they said He would come. It was an unusual thing when at the river of Jordan when the mountains skipped like little rams.

Denne svært uvanlige situasjonen... Det er i det uvanlige vi ser sannheten i Guds Ord. Det var i den uvanlige sammenhengen at folket gjenkjente Ham som Messias, ikke i den vanlige sammenhengen som fariseerne og saddukeerne presenterte for dem. Det var uvanlig at Messias ble født i en stall, istedenfor å komme ned fra himmelens korridorer, slik de trodde eller sa Han ville komme. Det var også uvanlig da fjellene hoppet som små lam ved Jordan-elven.

And the messenger sent before Him, instead of him being a fine, cultured priest that would come out to announce His coming, would see a man with whiskers all over his face, and shaggy hair, and a piece of animal skin wrapped around him for a coat. And walk out in mud up above his ankles, perhaps, and preach such a stirring message, and tell the Pharisees and Sadducees, and call those scholars, "You generation of snakes!"… That was unusual for a man to do that.
But it also was the way of finding truth and life---the unusual way. Not the set, routine way, but the unusual way. And it's my heart's desire tonight that in this unusual scripture that we will find the true meaning of Christmas---what Christmas means to us, the way we should do it, or how we should approach Christmas.

Budbringeren sendt foran Ham var ikke en fin, kultivert prest som ville komme for å annonsere Hans ankomst. I stedet så man en mann med skjegg over hele ansiktet, bustete hår og et stykke dyreskinn rundt seg som en kappe. Han gikk kanskje ut i gjørme som nådde ham opp til anklene og forkynte et kraftfullt budskap, kalte fariseerne og sadduseerne for en "ormeyngel" og utfordret lærde. Det var uvanlig for en mann å gjøre slikt.
Men det var også måten å finne sannhet og liv på---den uvanlige måten. Ikke en standard, rutinepreget måte, men den uvanlige. Det er mitt hjertes ønske i kveld at vi i denne uvanlige skriftteksten vil finne den sanne meningen med julen---hva julen betyr for oss, hvordan vi bør feire den, og hvordan vi bør nærme oss julen.

Now, we find in here, as we have read, these Greeks wanted to see Him. They came to find Jesus. No doubt that they, like you and I, had heard of Him, the great works that He had done, and the great preaching that He had done, and the unusual things of His life. So, He became an unusual person. And I wish to stop here just long enough to say this---that most always, when you find God in a person, you find a most unusual person being used in the most unusual way.
So, Jesus was this type of person, and He attracted the people to find out just what He was and who He was. And, of course, these Greeks were pagan, heathen, because Greeks worshipped idols. And they were great … well, I would say, sculptors and athletes. And they had a lot of art, Greeks did, great Grecian art that's never been competed even to this day, until their arts… And they were great athletic people.

Som vi har lest, ønsket disse grekerne å se Ham. De kom for å finne Jesus. Ingen tvil om at de, som deg og meg, hadde hørt om Ham, de store verkene Han hadde utført, den glimrende forkynnelsen Hans, og de uvanlige hendelsene i Hans liv. Derfor ble Han en uvanlig person. Jeg vil stoppe her et øyeblikk for å si dette—at nesten alltid når du finner Gud i en person, finner du en svært uvanlig person som blir brukt på en svært uvanlig måte.
Jesus var denne typen person, og Han tiltrakk folk som ønsket å finne ut hvem Han var og hva Han gjorde. Selvfølgelig var disse grekerne hedninger, fordi grekerne tilba avguder. De var store skulptører og idrettsutøvere, kjent for sin enestående kunst som ikke har blitt overgått selv i dag. Grekerne var også svært atletiske mennesker.

And being … knowing that there was some God somewhere---and they had thousands of them that they worshipped---and they had heard of a historical God that done great miracles in among the Hebrews. And then, they had also heard that this God, that used to be the miracle-working Hebrew God, was over there in their land with them again. So, it attracted their attention. So, they came to see Jesus.
And notice, usually the way that people want to find Jesus is to find somebody who knows how to take them to Him. A leader, or one of His servants, is the way they find Him. So, Jesus, if He ever chooses a servant, He always chooses somebody that will bring the people to Him, because it's His purpose to serve the people.

De visste at det fantes en Gud et sted – selv om de hadde tusenvis av guder de tilba – og de hadde hørt om en historisk Gud som utførte store mirakler blant hebreerne. Og nå hadde de også hørt at denne Gud, som en gang var hebreernes mirakelgjørende Gud, var til stede igjen i deres land. Dette vekket deres oppmerksomhet, så de kom for å se Jesus.
Legg merke til at folk vanligvis vil finne Jesus ved å finne noen som kan lede dem til Ham. En leder, eller en av Hans tjenere, er veien de finner Ham på. Når Jesus velger en tjener, velger Han alltid noen som vil bringe folk til Ham, fordi Hans formål er å tjene mennesker.

Now, we find that they were brought into His presence. Now, these Greeks … Philip. They had consulted Philip, and Philip said, "Now, here is someone that wants to see our Lord. So, it wouldn't be just right for me to have the honor to introduce these Greeks to my Lord, so I'll go get Andrew to go with me." And so they went and got Andrew, and Andrew and Philip both came and presented these Greeks to Jesus.
Now, here is a great thing, and a text that's unusual. Just as soon as these Greeks was pointed to Jesus, Jesus did not point to Himself, or He did not make Hisself known to them---because you cannot know Jesus in that way. Jesus isn't known in that way. But as soon as… We see here in the Scripture, that when these Greeks was brought up to Jesus and was in His presence, it looks like that Jesus would've said, "Well, this is I. I am the Messiah of the Jewish race that's been predicted by the prophets by inspiration down through the centuries, and I am here now. And I am born of Nazareth. I'm of a Jewish mother, my Father is God. And I'm here now to make Myself known to you Greeks."

De ble brakt inn i Hans nærvær. Disse grekerne konsulterte Filip, og Filip sa: "Her er noen som ønsker å se vår Herre. Det ville ikke være riktig av meg å ha æren av å introdusere disse grekerne til min Herre alene, så jeg skal hente Andreas til å bli med meg." Så gikk de og hentet Andreas, og både Andreas og Filip presenterte disse grekerne for Jesus.
Her er en viktig hendelse og en uvanlig tekst. Så snart disse grekerne ble ledet til Jesus, pekte Jesus ikke på Seg Selv, og Han gjorde Seg ikke kjent for dem på denne måten — fordi man ikke kan kjenne Jesus slik. Jesus er ikke kjent på den måten. Men vi ser i Skriften at når disse grekerne ble brakt frem til Jesus og var i Hans nærvær, ser det ut til at Jesus kunne ha sagt: "Vel, dette er Jeg. Jeg er Messias for den jødiske rase, forutsagt av profetene gjennom århundrene, og Jeg er her nå. Jeg er født i Nasaret. Jeg har en jødisk mor, og Min Far er Gud. Jeg er her nå for å gjøre Meg kjent for dere grekere."

Now, that would be more like that 1961 version of it. But look, as soon as they were brought in His presence… That's the main thing---get the people in His presence. And as soon as in His presence, Jesus said, "Except a corn of wheat falls into the ground and dies, it abides alone." What an unusual thing. Instead of accepting their introduction, the thing He done was pointed them to a place that they could find Him. "Except a corn of wheat falls into the ground and dies, it abides alone."
What did He do here? He pointed them to that great truth, how to see Him. They could not see Him in the way of eternal life, just standing there the way He was. He was a man.

Dette er mer i tråd med 1961-versjonen av det. Men se, så snart de ble brakt inn i Hans nærvær… Det er det viktigste—å få folk inn i Hans nærvær. Og så snart de var i Hans nærvær, sa Jesus: "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, blir det alene." For en uvanlig ting å si. I stedet for å akseptere deres introduksjon, pekte Han dem til et sted hvor de kunne finne Ham. "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, blir det alene."
Hva gjorde Han her? Han pekte dem på den store sannheten om hvordan de kunne se Ham. De kunne ikke se Ham i evig liv bare ved å stå der og se på Ham som den mannen Han var.

A few mornings ago I had a vision about nine or ten o'clock in the morning. I had been praying to the Lord, feeling a call moving me constantly for the foreign fields this year. Start right away, all the world. I want to go to Norway, and I want to go to Germany, Africa, and many of the nations this year, if the Lord willing. Just a call in my heart to go.
And I was praying to the Lord, and a vision came over my eyes. And I was standing, then walked like across the floor, and entered into a room where there was two women, especially. One was at a counter, and the other one was at a counter. They were selling different things. Well, I stood for a moment and wondered what it was about. Then I seen a man came in, and he bought from the woman at this counter, a little bottle of perfume that goes to another---his wife, perhaps.

For noen morgener siden, rundt klokka ni eller ti, fikk jeg en visjon. Jeg hadde vært i bønn til Herren, da jeg følte en stadig sterkere kallelse til å dra til utenlandske misjonsfelt i år. Jeg vil begynne umiddelbart, over hele verden. Jeg ønsker å reise til Norge, Tyskland, Afrika og mange andre nasjoner i år, hvis Herren vil. Det er en kallelse i hjertet mitt til å dra.
Mens jeg ba til Herren, kom det en visjon for øynene mine. Jeg sto og gikk over gulvet, og så gikk jeg inn i et rom hvor det var spesielt to kvinner. Den ene sto ved en disk, og den andre var også ved en disk. De solgte forskjellige ting. Jeg sto et øyeblikk og lurte på hva dette handlet om. Så så jeg en mann komme inn. Han kjøpte en liten flaske parfyme fra kvinnen ved denne disken, antagelig til sin kone.

Then I walked up, and I said, "How much is that perfume? I would like some for my wife, but I want the lilac. I like lilacs."
And he said … or, the woman said, rather, "This small bottle that that man bought for his wife is 40¢, but it isn't lilac. This other bottle of lilac is $1.98."
And I said, "I will take that." And I went to my purse to get the money. I thought I gave her two one dollar bills.
Handing back, she said, "Sir, I don't know this money."
And she handed it back to me, and it was a Canadian five dollar bill. And I said, "Pardon me. I thought it was a dollar." I said then, "I'm a missionary, and in my missions I get money from different parts of the world. And in this, I have made a mistake."
So, she gave me the five dollar bill back, and I gave her the American one dollar bill. And she gave me the change, and she said, "Missionary?"
And I said, "Yes, ma'am."

Jeg gikk bort og sa: "Hvor mye koster den parfymen? Jeg vil gjerne kjøpe noe til min kone, men jeg ønsker lilla. Jeg liker lilla."
Kvinnen svarte: "Denne lille flasken som mannen kjøpte til sin kone koster 40 cent, men det er ikke lilla. Den andre flasken med lilla koster $1.98."
Jeg sa: "Jeg tar den." Jeg tok fram lommeboken for å hente pengene. Jeg trodde jeg ga henne to ett-dollarsedler.
Hun sa: "Sir, jeg kjenner ikke igjen denne pengen."
Hun ga den tilbake til meg, og det var en canadisk femdollarseddel. Jeg sa: "Unnskyld, jeg trodde det var en ett-dollarseddel." Så la jeg til: "Jeg er misjonær, og i mitt arbeid får jeg penger fra forskjellige deler av verden. I dette tilfellet har jeg begått en feil."
Hun returnerte meg femdollarseddelen, og jeg ga henne en amerikansk ett-dollarseddel. Hun ga meg vekslepengene og spurte: "Misjonær?"
Jeg svarte: "Ja, frue."

And while I was talking … or looking at her, she looked over to the next woman, and she kind of nodded her head. And she said, "Dear, do you believe that Brother Branham is right, that we women today will have to live like he told us, with the cutting of our hair and the wearing of our apparel and things like that?" Said, "Don't you think that he is wrong in that?"
She said, "Yes." And she said, "Go ahead, honey, you … Ruth [or whatever her name was]," said, "you have the inspiration, say it."
Well, quickly, I knew I was in the vision, so I knew that that was them two women, always … see. The both oneness and trinity church, there they was standing there. And said, "Yes." Said, "I don't think we should, because we have never seen His eyes. We have never seen His makeup. We wouldn't know what He looked like, so why would we do it?"

Mens jeg snakket eller så på henne, så hun over på kvinnen ved siden av og nikket litt. Hun sa: "Kjære, tror du at Bror Branham har rett i at vi kvinner i dag må leve som han har sagt, med tanke på hårklipping og klær og slikt?" Hun fortsatte: "Synes du ikke han tar feil i dette?"
Den andre kvinnen svarte: "Jo." Og hun sa: "Fortsett, kjære … Ruth [eller hva hun nå het], du har inspirasjonen, si det."
Jeg forstod raskt at jeg var i synet, og visste at disse to kvinnene alltid var sammen. Både de som tilhørte oneness og de som tilhørte trinitetsmenigheten stod der. De sa: "Ja, jeg synes ikke vi burde det fordi vi har aldri sett Hans øyne. Vi har aldri sett Hans ansiktstrekk. Vi vet ikke hvordan Han ser ut, så hvorfor skulle vi følge det?"

And I had on an old patrol suit. And I said to the women, I said, "Just a moment, my sisters. See, you do have to live just according to the Bible, no matter how it was."
She said, "But we never lived back there, and we never seen Him."
I said, "I have seen Him." And I said, "The thing of it is…" I thought, "Lord, now, I'm before two great, smart churches. Now You've got to give me wisdom." And so, then I heard myself go to talking. I want you to examine it. Never thought of it in my life. I said, "A man today has to be like he was then, because he's the same man. He's made up of five senses; and if he stood and looked at Him right in the face, he would still have to have that sixth sense of faith to believe Him. No matter what He looked like, he'd have to believe Him anyhow."
And they hid their faces with shame and said, "We never saw it, sir, like that," and started going off. Then I turned and started to the mission fields, which I know was a call back to the field.

Jeg hadde på meg en gammel uniform, og jeg sa til kvinnene: "Et øyeblikk, mine søstre. Dere må leve slik Bibelen krever, uansett hvordan forholdene var før."
Hun svarte: "Men vi levde ikke på den tiden, og vi har aldri sett Ham."
Jeg sa: "Jeg har sett Ham." Jeg tenkte: "Herre, nå står jeg foran to store, kloke menigheter. Du må gi meg visdom." Deretter hørte jeg meg selv begynne å tale. Jeg vil at dere skal undersøke dette. Jeg hadde aldri tenkt på det før. Jeg sa: "En mann i dag må være som han var da, fordi han er den samme mannen. Han er bygget opp av fem sanser, og selv om han sto ansikt til ansikt med Ham, ville han fortsatt trenge den sjette sansen av tro for å tro på Ham. Uansett hvordan Han så ut, ville han måtte tro på Ham likevel."
De gjemte ansiktene sine i skam og sa: "Vi har aldri sett det slik før, sir," og begynte å gå. Da snudde jeg meg og begynte å gå mot misjonsmarkene, som jeg visste var et kall tilbake til feltet.

Now, see, He pointed them---there in His presence---Christ pointed them to the truth. He said how to see Him was to go to the cross. There is where it's at, at the cross. "Except a corn of wheat falls, it abides alone." And if He did not die, He would have to abide alone Himself, if He did not die. But Him being the corn of wheat that fell into the ground … and then if it falls into the ground, He said it'll bring forth abundance, if it falls into the ground and dies. First it has to be a germitized grain, or it won't bring forth nothing. But it has to have life in it before it can fall into the ground. And He had eternal life in Him, because He was Immanuel. And he had to give His own life in order to bring forth life again.

Se, Han pekte dem til sannheten i Sin nærvær. Kristus sa at for å se Ham, måtte de gå til korset. Det er der det skjer, ved korset. "Unntatt et hvetekorn faller, forblir det alene." Hvis Han ikke døde, ville Han forbli alene. Men som hvetekornet som falt i jorden ... hvis det faller i jorden og dør, sa Han at det vil bringe rik frukt. Først må det være en kime i kornet, ellers vil det ikke bringe frem noe. Det må ha liv i seg før det kan falle i jorden. Han hadde evig liv i Seg, for Han var Immanuel. Han måtte gi Sitt eget liv for å bringe liv igjen.

Take like the wheat. You say, "How could one grain of wheat… ?" Here's what happens: One grain falls in. It brings forth a hundred grains. A hundred grains falls in, brings forth a thousand grains. A thousand grains falls in and brings forth a million grains. A million grains falls in and brings forth a barge load, and on and on and on till it feeds the whole world. That's what He meant. "If I live my life alone and die this way, just live my life alone, well then, there'll be no fruit after me. But if I fall into the ground under the will of God… And I'll bring forth a new birth, and in that new birth, it'll bring forth another with new birth and another with new birth, until the whole world will be missionaried, gospel-preached. 'This gospel must be preached in all the world for a witness unto me. These signs shall follow them that believe.' "

Ta for eksempel hvete. Du spør: "Hvordan kan ett hvetekorn...?" Dette er hva som skjer: Ett korn faller i jorden og gir hundre nye korn. Hundre korn faller og gir tusen nye korn. Tusen korn faller og gir en million nye korn. En million korn faller og gir en hel lastebåt fullt, og slik fortsetter det til hele verden er matet. Det er det Han mente. "Hvis Jeg lever Mitt liv alene og dør slik, uten å formere Meg, vil det ikke være noen frukt etter Meg. Men hvis Jeg følger Guds vilje og faller i jorden, vil Jeg bringe frem en ny fødsel. Denne nye fødselen vil gi en annen ny fødsel, og enda en, til hele verden er misjonert og Evangeliet forkynt. 'Dette Evangeliet må forkynnes i hele verden som et vitnesbyrd for Meg. Disse tegn skal følge dem som tror.'"

So, if we ourselves, then, in our ministry and in our thoughts and in our life, if we abide as we are, we can do no good. We've got to also die at the altar, or we'll live alone. We'll live to some denomination or some creed, we'll live to some organization. But if we die to ourselves, then the Holy Spirit will be spread forth everywhere by our lips. We've got to die.
So many today… So it is like now, that we must realize that we've got to die in order to bring forth new life. So, He said so much in this, "If you want to see me, you must die. Die to yourself, and then you'll bring forth a new life."

Hvis vi i vår tjeneste, i våre tanker og i vårt liv forblir som vi er, vil vi ikke kunne gjøre noe godt. Vi må også dø på alteret, ellers vil vi leve alene. Vi vil leve for en eller annen konfesjon, en eller annen trosbekjennelse, eller en eller annen organisasjon. Men hvis vi dør fra oss selv, vil Den Hellige Ånd spre seg fra våre lepper. Vi må dø.
Så mange i dag... Vi må innse at vi må dø for å bringe frem nytt liv. Han sa dette så klart: "Hvis dere vil se Meg, må dere dø. Dø fra dere selv, og da vil dere bringe frem et nytt liv."

Now, if we want to see Him, if you ever expect to see Him, you'll never see Him by some joining a church, some book of laws that you keep, some creeds that you serve. You'll see Him when you die. When you come to Calvary and are crucified to yourself, then you'll see Jesus.
"We would see Him." First, before He said anything, He pointed them to the place to find Him. Like all Gentiles or all people, you find Jesus at the cross when you're crucified with Him.

Hvis vi ønsker å se Ham, hvis du noensinne forventer å se Ham, vil du aldri se Ham ved å bli medlem av en menighet, følge noen lover eller tjene noen trosbekjennelser. Du vil se Ham når du dør. Når du kommer til Golgata og blir korsfestet for deg selv, da vil du se Jesus.
"Vi ønsker å se Ham." Først, før Han sa noe, pekte Han dem på stedet hvor de kan finne Ham. Som alle hedninger eller alle mennesker, finner du Jesus ved korset når du er korsfestet med Ham.

Today we try to find Him in everything. We try to find Him in a church building. We try to find Him in a denomination. We try to find Him in saying some creed. We try to find Him by keeping certain days, by obeying certain rituals. But we cannot find Him till we come to Calvary. There we are crucified, fall into the dust of the earth, and die to ourselves, and then reborn again. Then we find Jesus.
Oh, so many try today to hold theirself and maintain your own idea, "I've got my way of it. I believe this." But you cannot find Christ until you die to yourself and accept Him, the Word, then you find life. That's it.

I dag prøver vi å finne Ham overalt. Vi leter etter Ham i et kirkebygg, i en konfesjon, i å resitere en trosbekjennelse. Vi prøver å finne Ham ved å overholde bestemte dager og ritualer. Men vi kan ikke finne Ham før vi kommer til Golgata. Der blir vi korsfestet, faller til støvet, dør fra oss selv, og blir gjenfødt. Da finner vi Jesus.
Så mange prøver i dag å holde fast på sine egne ideer: "Jeg har min egen måte. Jeg tror dette." Men vi kan ikke finne Kristus før vi dør fra oss selv og aksepterer Ham, Ordet. Da finner vi livet. Det er det.

How different today. How different today when the churches, or the disciples of today… What did they do? If you come to disciples today… Them disciples, before they did anything, they took these Greeks right into the presence of Jesus. And if He's the same yesterday, today, and forever, He'll have to act the same today if you're brought in His presence.
Disciples today is so much different, for today they try to take you to a cradle or a manger or to a Santa Claus or to a bunny rabbit for Easter or something another instead of Christ. They never bring you in the presence of Christ. Christmas isn't Christ. No! Today they bring you some other place, to some statutes, some church, some organization, some doctrinal laws, but never get you in the presence of Christ. A real true disciple would bring you right straight in the presence of Christ, and from there Christ would show you what you had to do.

Hvor annerledes det er i dag. Hvor annerledes i dag når menighetene, eller dagens disipler... Hva gjorde de? Hvis du kommer til disipler i dag... De disiplene, før de gjorde noe, tok de disse grekerne rett inn i Jesu nærvær. Og hvis Han er den samme i går, i dag og for alltid, må Han oppføre seg på samme måte i dag hvis du blir ført inn i Hans nærvær.
Disiplene i dag er så mye annerledes. I dag prøver de å ta deg til en krybbe, en stall, julenissen eller en påskehare i stedet for Kristus. De bringer deg aldri inn i Jesu nærvær. Julen er ikke Kristus. Nei! I dag tar de deg til et annet sted, noen statuer, en menighet, en organisasjon, noen doktriner, men aldri inn i Jesu nærvær. En ekte, sann disippel ville tatt deg rett inn i Jesu nærvær, og derfra ville Kristus vist deg hva du måtte gjøre.

Now, "The spirit is gone from Christmas," someone said today. I heard them on the radio. Said … a man giving an argument, a minister, about so many people today saying, "Christmas isn't this, and we oughtn't to have Santa Claus and things." And that fellow tried to make his points clear that if you took Santa Claus out of Christmas, you took the spirit out. You took the spirit of Santa Claus out, that's true. And the spirit of Santa Claus isn't… Santa, some myth of Germany, a German Catholic tradition, is not the spirit that makes Christmas. The Spirit Christ pointed to was the Holy Spirit, which is not a celebration but a worship of the living God.

I dag hørte jeg noen si på radioen: "Ånden har forsvunnet fra julen." Det var en forkynner som argumenterte om hvordan mange i dag hevder at "julen ikke lenger er hva den var, og at vi ikke burde ha julenissen og lignende." Denne personen forsøkte å forklare at hvis man tok bort julenissen, fjernet man julens ånd. Ja, man ville i så fall fjerne ånden av julenissen, og det stemmer. Men julenissens ånd, som stammer fra en tysk katolsk tradisjon, er ikke det som skaper julen. Den Ånden som Kristus pekte på, var Den Hellige Ånd, og det handler ikke om en feiring, men om tilbedelse av den levende Gud.

But he said, "You take Santa Claus out, there's no more spirit in Christmas." Could you imagine a minister saying that on the air? But that's what he said. Said, "You take Santa Claus out and you've got no more spirit of Christmas." Well, it might be, using the word Christ mass---you might not have much of that. But you take Santa Claus out of your life, open up your heart and let Christ come in, die to these things of the world in order to have the real Christmas.
Yes, it's a lot different than what it used to be, but it's changed. Not … Christ hasn't changed.

Men han sa: "Hvis du fjerner julenissen, er det ikke mer julestemning." Kan du forestille deg en prest si det på radio? Men det var det han sa: "Hvis du fjerner julenissen, har du ingen julestemning igjen." Vel, det kan være riktig at man i så fall ikke har mye jul igjen. Men hvis du fjerner julenissen fra livet ditt, åpner hjertet ditt og lar Kristus komme inn, og dør fra verdens ting, vil du få den virkelige julen.
Ja, det er annerledes enn det pleide å være, men det har endret seg. Kristus har ikke endret seg.

The disciples today is a lot different from the disciples of old. Today the disciples brings the speakers … or, the seekers, rather. Instead, the disciples of old brought the seeker into the presence of God. And today the disciples of today bring them into the presence of some church organization, some affiliation, some creed, some doctrine, instead of bringing them into the presence of Christ.
We take the word Christmas. It's very seldom you ever hear Christ's name mentioned. You don't hear it mentioned. The lights and tinsel is all on Santa Claus, not on Christ. The people hardly knows what Christmas is really for. They've just paganized it and paganized it till it's all become pagan. It's a great commercial day of celebration. Now, if they want to make a commercial day like Mother's Day or Father's Day or son's day or daughter's day, that's all right, but keep that commercial off of Christmas!
And I seen a sign not long ago, said, "Put Christ back in Christmas."

Dagens disipler skiller seg betydelig fra de tidligere disiplene. I dag bringer disiplene talerne ... eller snarere søkerne, inn i menighetene. De tidligere disiplene førte søkerne inn i Guds nærvær. I dag fører disipler mennesker inn i nærvær av en eller annen kirkeorganisasjon, tilhørighet, trosbekjennelse eller doktrine, i stedet for å bringe dem inn i Kristi nærvær.
Ta for eksempel ordet "jul." Det er sjelden man hører Kristi navn nevnt. Fokus ligger på lys og glitter knyttet til julenissen, ikke på Kristus. Folk vet knapt hva julen egentlig handler om. De har gjort den stadig mer hedensk, til det punkt at den er blitt en fullstendig kommersiell feiring. Hvis de ønsker å lage en kommersiell dag som morsdag, farsdag, sønnsdag eller dattersdag, er det greit, men hold den kommersielle delen borte fra julen!
Jeg så et skilt for ikke lenge siden som sa: "Sett Kristus tilbake i julen."

Now, they bring you to a church, you learn a creed. They bring you to a Christmas, what do you do? You see a Santa Claus. They bring you to a church, you see an organization. But Christ brought them to the cross. And when you get a real disciple that'll point you to Christ, Christ will bring you to the cross where you are crucified with Him. And His eternal life and your life meet together, and your life dies, and you take on His eternal life, and then you're a son of God. Amen! What a difference from the disciple of old and the disciple of today.

Nå tar de deg med til en menighet, hvor du lærer en trosbekjennelse. De tar deg med til jul, hva ser du da? Du ser en julenisse. De tar deg med til en menighet, du ser en organisasjon. Men Kristus ledet dem til korset. Når du møter en sann disippel som peker deg i retning av Kristus, vil Kristus lede deg til korset hvor du blir korsfestet med Ham. Hans evige liv og ditt liv møtes, og ditt liv dør, slik at du tar del i Hans evige liv og blir en sønn av Gud. Amen! For en forskjell fra disiplene før og disiplene i dag.

If you mention to a disciple, "I would love to know the Lord Jesus"…
"Well, now look, we belong to the certain, certain church, come down and join us," see. Or, "We belong to this certain, certain society and come join that." And that's what you hear.
But Christ Himself pointed people to His death and said, "Except a corn of wheat falls into the ground, it abides alone."
Oh, how different it is. Yes, sir, how different. But your life and His life find each other. Not at the church, not in a building, not in a creed, not in good works, but in the cross where you are crucified with Him, that's where you find Christ. You don't find Him by doing better, turning a new page, starting a new life, you don't find Christ. You find Christ only in death---not in a manger, not in a confession. To believe in certain creeds and fables, you don't find Christ there. A true servant takes you to Him, and He is the Word.

Hvis du nevner for en disippel, "Jeg ville elske å kjenne Herren Jesus"...
"Vel, se her, vi tilhører den og den menigheten, kom og slutt deg til oss," ser du. Eller: "Vi tilhører denne organisasjonen, kom og bli med der." Og det er hva du ofte hører.
Men Kristus Selv pekte folk mot Sin død og sa: "Hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, blir det bare dette ene korn."
Å, hvor annerledes det er. Ja, sir, hvor annerledes. Livet ditt og Hans liv finner hverandre ikke i menigheten, ikke i en bygning, ikke i en trosbekjennelse, ikke i gode gjerninger, men på korset hvor du er korsfestet med Ham. Det er der du finner Kristus. Du finner Ham ikke ved å forbedre deg, starte på nytt eller vende om et nytt blad, begynne et nytt liv. Du finner Kristus kun i døden—ikke i en krybbe, ikke i en bekjennelse. Ved å tro på visse trosbekjennelser og eventyr, du finner ikke Kristus der. En sann tjener leder deg til Ham, og Han er Ordet.

You say, "Then, Brother Branham, if Christ was on earth today, a real servant would take him to Him, Christ." Well, Christ is here in the form of the Word, and the Word brings life, because He is the Word. Christ is the Word. Yes, sir! He is the Word Himself. The true servant always takes you to the Word.
Now, He is the Word. He is this Bible made living. And when you die to yourself with Christ like a corn of wheat, then the Word lives in you, brings forth the same results as it did in that living corn of wheat that had to drop into the earth. Amen. You're partakers in His resurrection. You're partakers with Him in all of His blessings, in all of His manifestations. You're partakers with Him in all that He did.

Du sier: "Da, Bror Branham, hvis Kristus var på jorden i dag, ville en ekte tjener ta ham til Ham, Kristus." Vel, Kristus er her i form av Ordet, og Ordet gir liv, fordi Han er Ordet. Kristus er Ordet. Ja, absolutt! Han er Ordet selv. Den sanne tjener tar deg alltid til Ordet.
Nå, Han er Ordet. Han er denne Bibelen gjort levende. Og når du dør fra deg selv med Kristus som et korn av hvete, lever Ordet i deg og gir de samme resultatene som det gjorde i det levende kornet av hvete som måtte falle til jorden. Amen. Du er delaktig i Hans oppstandelse. Du er delaktig med Ham i alle Hans velsignelser, i alle Hans manifestasjoner. Du er delaktig med Ham i alt Han gjorde.

Now, He is the Word with its true interpretation. Now, you say, "Oh, we believe the Bible, sir. We believe the Bible."
But now, if you believe the Bible, Jesus said this in the Bible, St. John 14:12: "He that believeth on me, the works that I do shall he do also." That's the true interpretation of the Bible, for God Himself is in you speaking back His own interpretation. Glory! That's the true interpretation---God in you interpreting His own words. Amen!
Didn't Jesus say, "These signs shall follow them that believe"? God in you giving His own interpretation. You don't have to look to somebody else. Say, "The Word says this." Believe it, and it'll interpret itself, because it's God using you to interpret His own Word. Amen! Christ is the living interpretation of His own Word.

Nå er Han Ordet med den rette tolkningen. Du sier kanskje: "Å, vi tror på Bibelen, sir. Vi tror på Bibelen."
Men hvis du virkelig tror på Bibelen, sa Jesus dette i Bibelen, i Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Det er den sanne tolkningen av Bibelen, for Gud Selv er i deg og gir tilbake Sin egen tolkning. Ære! Det er den sanne tolkningen—Gud i deg som tolker Sine egne ord. Amen!
Sa ikke Jesus: "Disse tegn skal følge dem som tror"? Gud i deg gir Sin egen tolkning. Du trenger ikke å se til noen annen. Sier: "Ordet sier dette." Tro det, så vil det tolke seg selv, fordi det er Gud som bruker deg til å tolke Sitt eget Ord. Amen! Kristus er den levende tolkningen av Sitt eget Ord.

Let's look at some … how He interpreted the Word. Now, if He's got the right interpretation… Now, when you go down here to the Methodists, they say, "We got the right interpretation."
The Baptists, they say, "We got the right interpretation."
Presbyterian, "We got the right interpretation."
Church of Christ (so-called), "We got the right interpretation." All of them has got the right interpretation; they're all different one from another. Then there's something wrong somewhere. Now, the only way we can find, is to find the way Jesus told the Jews how to interpret the Word. Amen! And if Christ said so, that makes it right.
The Methodists say, "The way our brethren interpret it, the council…"
The Baptists say, "The way we interpret it…"
The Presbyterians say, "The way we interpret it…" But it's the way that Jesus interpreted it that's right.

La oss se hvordan Han tolket Ordet. Hvis Han har den rette tolkningen... Når du går til metodistene, sier de: "Vi har den rette tolkningen."
Baptistene sier: "Vi har den rette tolkningen."
Presbyterianerne sier: "Vi har den rette tolkningen."
Church of Christ (såkalt) sier: "Vi har den rette tolkningen." Alle hevder å ha den rette tolkningen, men de er alle ulike. Da er det noe som ikke stemmer. Den eneste måten vi kan finne ut av det på, er å se hvordan Jesus fortalte jødene at de skulle tolke Ordet. Amen! Og hvis Kristus sa det, da er det riktig.
Metodistene sier: "Våre brødre tolker det slik, rådet..."
Baptistene sier: "Vi tolker det slik..."
Presbyterianerne sier: "Vi tolker det slik..." Men det er slik Jesus tolket det, som er riktig.

Let's look at how He interpreted the Word. He said, "If I do not the works of my Father's Word, don't believe me." That settles it. That's how He interpreted. He said, "If you can't believe me, believe the works that I've done. And if I do not the works of my Father, don't believe it at all." Amen! That settles it. "He that believeth on me, the works that I do shall he do also."
Now, there's got to be something right and something wrong, or either what are we doing, what are we playing about? What are we going around here pretending to be Christians, and doing this, that, and the other, and joining these creeds and shaking hands with this kind of Pentecost, or that, or Methodist or Presbyterian or Baptist or Catholic? What is it all about? What are we doing? Playing hide the eraser, cat and mouse? Where are we at?

La oss se på hvordan Han tolket Ordet. Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Faders Gjerninger, tro Meg ikke." Det avgjør saken. Slik tolket Han det. Han sa: "Hvis dere ikke kan tro Meg, tro de gjerningene Jeg har gjort. Og hvis Jeg ikke gjør Min Fars Gjerninger, så tro det ikke i det hele tatt." Amen! Det avgjør saken. "Den som tror på Meg, de gjerningene Jeg gjør, skal han også gjøre."
Nå må det være noe som er rett og noe som er galt, ellers hva holder vi på med? Hva er det vi driver med, later som vi er kristne, og gjør dette og hint, og slutter oss til disse trosbekjennelsene og håndhilser på den ene eller andre typen pinsevenner, metodister, presbyterianere, baptister eller katolikker? Hva handler alt dette om? Hva gjør vi? Leker gjemsel, katt og mus? Hvor står vi?

Then there's only one way, only one foundation. There's only one sure way---that's the interpretation that Jesus gave the Word. Hallelujah! That's the interpretation that's right. Said, "If I don't do the works that God said I'd do, then don't believe me." Amen! That's the interpretation. The interpretation today is, Jesus said, "He that believeth on me, the same works that I do shall he do also." And the Scripture also said, "He's the same yesterday, today, and forever." Jesus said, "That's how to know whether I come from God or not." That's how to come to know.
They said, "Now, wait a minute. We got Abraham to our father." They said, "Our fathers ate manna in the wilderness."
And Jesus said, "They're all dead."
"We drank water from a smitten rock."
"And they're all dead." He said, "But I'm that bread of life that come from God out of heaven. And it isn't me that speaks, it's my Father that dwells in me. He is the interpreter of that divine Word. And He proves again that He is God, because He's doing right with me what He said He would do." Amen! That's the Scripture. That's the message to get to people---not a cradle, not a manger.

Det finnes bare én vei, én grunnvoll. Det finnes bare én sikker måte—det er den tolkningen Jesus ga til Ordet. Halleluja! Det er den rette tolkningen. Han sa, "Hvis Jeg ikke gjør de gjerningene som Gud sa Jeg skulle gjøre, så tro Meg ikke." Amen! Det er tolkningen. Tolkningen i dag er: Jesus sa, "Den som tror på Meg, de samme gjerningene som Jeg gjør, skal han også gjøre." Og Skriften sier også, "Han er den samme i går, i dag og til evig tid." Jesus sa, "Det er slik dere kan vite om Jeg kommer fra Gud eller ikke." Det er slik dere kan komme til å vite.
De sa, "Vent litt nå. Vi har Abraham til vår far." De sa, "Våre fedre spiste manna i ørkenen."
Og Jesus sa, "De er alle døde."
"Vi drakk vann fra en slått klippe."
"Og de er alle døde." Han sa, "Men Jeg er det livets brød som kommer fra Gud ned fra himmelen. Og det er ikke Jeg som taler, det er Min Far som bor i Meg. Han er tolkeren av det guddommelige Ord. Og Han beviser igjen at Han er Gud, fordi Han gjør akkurat med Meg hva Han sa Han skulle gjøre." Amen! Det er Skriften. Det er budskapet å bringe til folket—ikke en krybbe, ikke en stall.

Christmas is not mentioned in the entire book of the Bible. Never one time did Jesus refer them to His birth, but to His death. Not one time did Jesus ever say, "Join a church." Not one time did He ever say, "Recite a creed." But He said, "Come unto me." And He said, "He that does come, the works that I do will follow him just as it is me. For if I don't do the works of my Father, believe me not"; because the Word said when Messiah come, these things would take place. "He'll be a prophet." Yes, He'd be a prophet. He'd be a seer like Moses was. The lame would leap like an hart, the blind would see, the deaf would hear, and the dumb would speak. He would show forth in Him how He could perform the signs of the Messiah. "Now, if the signs of the Messiah doesn't vindicate my ministry," He said, "then don't believe me. But here's where you interpret the Word," He said. "If I don't have these signs, then don't believe it. But if I produce the signs, and you can't believe me interpreting the Word, believe the signs for they speak of the Word." That's the real interpretation of it. That's it. That's the message.

Jul er ikke nevnt i hele Bibelen. Aldri en eneste gang refererte Jesus til Sin fødsel, men til Sin død. Ikke en eneste gang sa Jesus, "Bli medlem av en menighet." Ikke en eneste gang sa Han, "Resiter en trosbekjennelse." Men Han sa, "Kom til Meg." Og Han sa, "Den som kommer til Meg, de gjerninger som Jeg gjør, skal også følge ham. For hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, tro Meg ikke"; fordi Ordet sa at når Messias kommer, vil disse tingene skje. "Han skal være en profet." Ja, Han skal være en profet. Han skulle være en seer som Moses. De lamme skal hoppe som en hjort, de blinde skal se, de døve skal høre, og de stumme skal tale. Han ville vise hvordan Han kunne utføre Messias' tegn. "Nå, hvis Messias' tegn ikke bekrefter MIn tjeneste," sa Han, "da skal dere ikke tro Meg. Men her er hvor dere tolker Ordet," sa Han. "Hvis Jeg ikke har disse tegnene, da skal dere ikke tro det. Men hvis Jeg produserer tegnene, og dere ikke kan tro at Jeg tolker Ordet, tro tegnene for de taler om Ordet." Det er den virkelige tolkningen. Det er det. Det er budskapet.

You don't have to take nobody's word. You don't have to join any church. You can't join a church. You can join these organizations, but the church of God, you're born into it from Calvary. You say, "Bless God, I am too, Brother Branham." Then the works that Jesus did, you'll do also. That's what Jesus said, see. "Works that I do…" What? He said, "The works that I do testify of me." Hallelujah! "The works that I do, they give witness. Don't you see [in other words] the signs of the Messiah? Can't you see what the Messiah was to do? And you don't believe I got the right interpretation of the Word, then why is my Father backing it up? You think I'm too hard on your organizations?" He said. "If you think I'm too radical, and you say I'm a madman, I've got a devil, I've lost my mind."
They told Jesus He was mad. Mad means crazy. "You're crazy. You don't belong to our groups, and you're out here like a madman. You've lost your mind."

Du trenger ikke tro på noen andres ord. Du trenger ikke bli medlem av noen menighet. Faktisk kan du ikke melde deg inn i en menighet. Du kan bli med i organisasjoner, men i Guds menighet blir du født inn gjennom Golgata. Du sier, "Gud velsigne, det er jeg også, Bror Branham." Da vil de verkene som Jesus gjorde, også være dine gjerninger. Det var det Jesus sa, se. "De gjerningene jeg gjør…" Hva? Han sa, "De gjerningene jeg gjør, vitner om Meg." Halleluja! "De gjerningene jeg gjør, gir vitnesbyrd. Ser du ikke Messias' tegn? Kan du ikke se hva Messias skulle gjøre? Og hvis du ikke tror at Jeg har riktig tolkning av Ordet, hvorfor støtter da Min Far det opp? Synes du Jeg er for hard mot organisasjonene deres?" Han sa. "Hvis du synes Jeg er for radikal, og du sier at Jeg er gal, at Jeg har en demon, og at Jeg har mistet forstanden."
De sa til Jesus at Han var gal. Gal betyr sinnssyk. "Du er sinnssyk. Du tilhører ikke våre grupper, og du oppfører deg som en gal mann. Du har mistet forstanden."

Then Jesus could say to them this: "Then if you are of God, where is the signs of God? If you believed in Moses, where is the signs of Moses with you? If you believed in the prophets, where is the sign of the prophets with you? So, if you can't believe I've got the right interpretation, believe the signs, for they testify that I'm right." Hallelujah! "They are the ones that testify of me. They give record whether I'm right or not. All the Father has given me will follow it and come to it. No man will be able to come unless the Father has called Him." Right.
Yet, He had done so many works, the Bible said. Yet, they could not believe Him, because Isaiah said, "They got ears and can't hear, eyes and can't see." They're blind as a bat. Yet, they can't see it, because the prophets said they couldn't.

Så kunne Jesus si til dem: "Hvis dere er av Gud, hvor er da Guds tegn? Hvis dere trodde på Moses, hvor er Moses' tegn hos dere? Hvis dere trodde på profetene, hvor er profetenes tegn hos dere? Så, hvis dere ikke kan tro at Jeg har den rette tolkningen, tro tegnene, for de vitner om at Jeg har rett." Halleluja! "De er de som vitner om Meg. De gir vitnesbyrd om hvorvidt Jeg har rett. Alle som Faderen har gitt Meg, vil følge det og komme til det. Ingen kan komme uten at Faderen har kalt Ham." Riktig.
Likevel, selv om Han hadde gjort så mange gjerninger, sa Bibelen at de ikke kunne tro på Ham, fordi Jesaja sa: "De har ører, men kan ikke høre; øyne, men kan ikke se." De er blinde som flaggermus. De kan ikke se det, fordi profetene sa at de ikke kunne.

Now, same thing is today as it was then. Yeah, said, "If you can't… It's not me that speaketh the words, not me that doeth the works, otherwise, it's my Father. And if you know what God was… God was a creator. God was the one that was upon Moses, and God in Moses foretold my day. God was in the Old Testament," He said. So much as to say, "The One that was upon the prophets told you that that chief prophet would come someday, and to Him the children would be gathered. If you can't believe what I'm interpreting the Word to you, then believe the signs, for they speak of me."

Akkurat som det var før, er det i dag. Det ble sagt: "Det er ikke jeg som taler ordene, eller jeg som gjør gjerningene, men Min Far. Hvis du kjenner Gud, så vet du at Gud var en skaper. Gud var Den som var med Moses, og Gud i Moses forutsa Min dag. Gud var i Det Gamle Testamentet," sa Han. Videre sa Han: "Den som var med profetene fortalte dere at en hovedprofet ville komme en dag, og til Ham ville barna samles. Hvis dere ikke kan tro hva Jeg forklarer dere av Ordet, tro da på tegnene, for de taler om Meg."

Oh, they couldn't believe. They couldn't see it. He was God in the flesh. Because, what was He? He was the Word made manifest. He was what God had promised. Listen, Branham Tabernacle, buckle yourselves down on this Christmas Eve night, see. If He wasn't, then God would not have vindicated Him. Certainly. In other words, He could say, "Which one of your groups [Pharisees, Sadducees, or whatever they might be], which one of your men, which of your high priests, which of your scholars that God uses to speak His Word through and manifest it to say it's right?"

De kunne ikke tro det. De kunne ikke se det. Han var Gud i kjødet. For hva var Han? Han var Ordet gjort synlig. Han var det Gud hadde lovet. Lytt, Branham Tabernakel, stram dere inn denne julaftenskvelden. Hvis Han ikke var det, ville Gud ikke ha stadfestet Ham. Selvfølgelig. Med andre ord kunne Han si, "Hvilken av deres grupper [fariseere, sadduseere, eller hva de måtte være], hvilken av deres menn, hvilken av deres yppersteprester, hvilken av deres lærde bruker Gud til å tale Sitt Ord gjennom og stadfeste det for å si det er rett?"

Well, they could've said, "Our men are educated. We're smart. We know that Bible from generation to generation."#115 Well, then, why don't God make it live again in them men if it's God's Word? "I and my Father are one." Not three. "We are one." God is in Him. God speaks through Him. He's no more His own, but He's God's voice through human lips. Hallelujah! And every believer in Him tonight is likewise possessed, so possessed, so completely given over till his words become like the words of Christ. He speaks and the Word is made flesh. He speaks and the Word is manifested. "The works that I do shall you do also. These signs shall follow them that believe."

De kunne ha sagt: "Våre menn er utdannet. Vi er smarte. Vi kjenner Bibelen fra generasjon til generasjon." Men hvorfor lar ikke Gud Ordet bli levende igjen i disse mennene hvis det er Guds Ord? "Jeg og Min Far er ett." Ikke tre. "Vi er ett." Gud er i Ham. Gud taler gjennom Ham. Han tilhører ikke lenger seg selv, men er Guds stemme gjennom menneskelige lepper. Halleluja! Og hver troende i Ham i kveld er like fullt besatt, så besatt, så fullstendig overgitt at hans ord blir som Kristi ord. Han taler, og Ordet blir kjød. Han taler, og Ordet blir åpenbart. "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre. Disse tegn skal følge dem som tror."

Isaiah said in the forty-second chapter we just read, "Great light has come!" Light! Oh, I don't want to get off the subject, but the greatest light that ever shined was shining in that humble little Nazarene---a man with no beauty we should desire Him, a man without education worldly speaking, a man that knowed not the rituals and things of this world; but could tie demons, raise the dead, and devils trembled. And God recognized Him from heaven and spoke back, "This is my beloved Son." Not before the plutocrats, but before a selected group that He had called. Great light. Why? A greater light was shining from His Word. What was the Word? Christ. He was what? The Word brought to life. And the Word brought to life gave a greater light than He did when He said, "Let there be light," in Genesis 1. That was a light of a creation, a mortal creation, which must fall. But His Word was life eternal and light eternal. When a man believes that, you have eternal light.

Jesaja sa i det førtitoende kapittelet vi nettopp leste: "Stor lys har kommet!" Lys! Åh, jeg vil ikke avvike fra emnet, men det største lyset som noensinne har skint, skinte i den ydmyke lille Nasareer – en mann uten skjønnhet som vi skulle begjære Ham, en mann uten verdslig utdannelse, en mann som ikke kjente verdens ritualer og skikker; men Han kunne binde demoner, vekke de døde, og djevler skalv. Og Gud anerkjente Ham fra himmelen og sa: "Dette er min elskede Sønn." Ikke foran plutokratene, men foran en valgt gruppe som Han hadde kalt. Stort lys. Hvorfor? Et større lys skinte fra Hans Ord. Hva var Ordet? Kristus. Han var hva? Ordet brakt til liv. Og Ordet som ble gjort levende, ga et større lys enn da Han sa: "La det bli lys," i Første Mosebok 1. Det var lyset til en skapelse, en dødelig skapelse, som må falle. Men Hans Ord var evig liv og evig lys. Når en mann tror det, har du evig lys.

"Light to those that sit in the regions of the shadows of death," Matthew 4---bring light to the Gentiles who were possessed and condemned by God in their idols. But He come as a light. What did he say? "Thy Word is a light to my path. A light to lighten the path to my feet, to guide me." And today the light of God is the Word of God made manifest, the light made manifest. The light is the works of God spoken by the Word of God brought to life, and it's a greater light than it was at the dawn of creation. Amen.

"Et lys for dem som sitter i dødsskyggens dal," Matteus 4—bring lys til hedningene som var besatt og fordømt av Gud i sine avguder. Men Han kom som et lys. Hva sa Han? "Ditt Ord er en lys for min sti, et lys som opplyser veien for mine føtter og leder meg." Og i dag er Guds lys Guds Ord gjort synlig, lyset gjort åpenbart. Lyset er Guds gjerninger talt gjennom Guds Ord, brakt til liv, og det er et større lys enn det var ved skapelsens morgen. Amen.

Light! He's a lamp to my path. Oh, God! Light, the Word. In darkness, as we are today, filled with creeds and denominations, filled with sensations and fanaticism, open hearts to sepulchers of any kind of a spirit that would even deny this Word from being the truth; and say, "The days of miracles is past. There's no such a thing as the baptism of the Holy Ghost, speaking with tongues, prophets, and so forth. They died years ago." Then to see God in the midst of darkness, the darkness of creed, the darkness of denominations, take His Word and a bunch of people that will believe it and shine forth His light and His life. It's more light. It's eternal light, more than what it was at the dawn of creation. "Let there be light, and there was light." Certainly.

Lys! Han er en lampe på min sti. Å, Gud! Lys, Ordet. I mørketiden vi lever i, fylt med trosbekjennelser og konfesjoner, fylt med sanseinntrykk og fanatisme, åpne hjerter til gravkammer for enhver ånd som til og med ville fornekte dette Ordet som sannhet; og si, "Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe som dåpen i Den Hellige Ånd, tungetale, profeter, og så videre. De døde for mange år siden." Så ser vi Gud i mørket, troens mørke, konfesjonenes mørke, ta Sitt Ord og en gruppe mennesker som vil tro det, og skinne Sitt lys og Sitt liv. Det er mer lys. Det er evig lys, mer enn ved skapelsens morgen. "La det bli lys, og det ble lys." Helt sikkert.

Now, Jesus never said, now, He's going to bring them to Bethlehem. Jesus never said to the Greeks when they come up, "Now, just a moment. If you want to see it, I'll take you back to Bethlehem where I was born, and I'll tell you how it happened back there." It wasn't that! He pointed them to a future place if they wanted to know Him. "If you want to know me [in other words], I won't take you back and tell you when I was born at Bethlehem, and all about that. I'll point you to a place where I'm going to be crucified for you. And in there, if you'll be crucified with me and take up your cross and follow me, you'll know who I am. Otherwise from that, you'll never learn it through your ancient arts. You'll never…"
Well, you say, "Brother Branham, but we learn it through the art of the Bible." No, we don't! If we learn it through the art of the Bible, then why didn't the Pharisees have it? It isn't learnt through the art of the Bible, because we've got too many artists trying to paint it. But the Bible is right, but God is the artist.

Nå, Jesus sa aldri at Han skulle føre dem til Betlehem. Jesus sa heller ikke til grekerne da de kom, "Vent et øyeblikk. Hvis dere vil se det, skal jeg ta dere tilbake til Betlehem hvor Jeg ble født, og fortelle dere hvordan det skjedde der." Det var ikke slik! Han pekte dem mot et fremtidig sted hvis de ønsket å kjenne Ham. "Hvis dere vil kjenne Meg [med andre ord], vil Jeg ikke ta dere tilbake og fortelle dere om Min fødsel i Betlehem og alt om det. Jeg vil peke dere til et sted hvor Jeg skal bli korsfestet for dere. Og der, hvis dere vil bli korsfestet med Meg og ta opp deres kors og følge Meg, vil dere vite hvem Jeg er. Utenom det, vil dere aldri lære det gjennom deres eldgamle kunster. Dere vil aldri..."
Vel, du sier, "Bror Branham, men vi lærer det gjennom skriftens kunst." Nei, det gjør vi ikke! Hvis vi lærte det gjennom skriftens kunst, hvorfor hadde ikke fariseerne det da? Det læres ikke gjennom skriftens kunst, fordi vi har for mange kunstnere som prøver å male det. Men Bibelen er riktig, fordi Gud er kunstneren.

The creeds today say, "Join this." "Say this Doxology." "Repeat the Apostles' Creed." "Join our church." "Shake hands." "Be baptized in the name of Father, Son, Holy Ghost." That is denominational creeds. Right! The artist didn't paint the picture that way. The artist painted it that Jesus Christ the same yesterday, today, and forever. "He that heareth my words and believeth on Him that sent me has eternal life. The works that I do shall he do also. These signs shall follow them that believe." That's the way the painter painted it. So, when God reflects that, you know you've struck the right painting. Outside that you got a bogus copy. Amen! Take that old bogus copy of some kind of a creed, and throw the thing out the door tonight, and take the Bible's gospel light, and let the painter paint Christ in you. Amen. That's the way. That's it.
No, He never took them to the manger, He never took them to Christmas.

Dagens trosbekjennelser sier: "Bli medlem her." "Si denne doksologien." "Gjenta apostlenes trosbekjennelse." "Bli med i vår menighet." "Håndhils." "Bli døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Dette er konfesjonelle trosbekjennelser. Riktig! Kunstneren malte ikke bildet på den måten. Kunstneren malte det slik: Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. "Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv. De gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre. Disse tegn skal følge dem som tror." Det er slik maleriet er malt. Når Gud reflekterer det, vet du at du har funnet den rette fremstillingen. Utenfor det har du en falsk kopi. Amen! Kast ut den falske kopien av en eller annen trosbekjennelse og ta Bibelens evangeliske lys, og la Kunstneren male Kristus i deg. Amen. Sånn skal det være. Sånn er det.
Nei, Han tok dem aldri til krybben, Han tok dem aldri til julen.

Isaiah said His name would be called… In the same chapter he said, "His name shall be…" No, fifth chapter of Isaiah said, "His name will be called Wonderful, Counselor, the Prince of Peace, the mighty God, the everlasting Father." Amen. Wish I had time. I ought to… I'd like to take a text on each one of them---Counselor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father, and Wonderful.

Jesaja sa at Hans navn ville bli kalt… I det samme kapittelet sa han: "Hans navn skal være…" Nei, det femte kapittelet av Jesaja sa: "Hans navn vil bli kalt Underfull, Rådgiver, Fredsfyrste, Veldig Gud, Evig Far." Amen. Jeg skulle ønske jeg hadde tid. Jeg burde… Jeg vil gjerne ta en tekst på hver av dem—Rådgiver, Fredsfyrste, Veldig Gud, Evig Far, og Underfull.

Let's just strike the thought "wonderful" for a minute. Wonder-ful. Oh, Isaiah said He was wonderful. Let's think of some things that He said that made Him wonderful. What made Him wonderful? When He said this: "I and my Father are one." Wonderful! Tell me what Pharisee could have said that. Tell me what high priest could have said that, with God backing it up, see. Said, "If I don't do the works, now, don't believe anything I say. But if I've preached this, then it shows that God sent me to do it." Said, now, He said, "I and my Father are one"; not, "I and my Father are three." Jesus said…

La oss sette tanken "vidunderlig" til side et øyeblikk. Vidunder-lig. Å, Jesaja sa at Han var vidunderlig. La oss tenke på noe av det Han sa som gjorde Ham vidunderlig. Hva gjorde Ham vidunderlig? Når Han sa: "Jeg og min Far er ett." Vidunderlig! Fortell meg hvilken fariseer som kunne ha sagt det. Fortell meg hvilken yppersteprest som kunne ha sagt det med Guds støtte. Han sa, "Hvis Jeg ikke gjør gjerningene, tro da ikke noe av det Jeg sier. Men hvis Jeg har forkynt dette, viser det at Gud sendte Meg for å gjøre det." Han sa, "Jeg og min Far er ett"; ikke, "Jeg og min Far er tre." Jesus sa…

Now, the creed says, "I and my Father are three," but the Bible said, and Jesus said, "I and my Father are one." That's wonderful. See how … God made flesh (Hallelujah!)---not some second, or third, or fourth person, but God Himself. Jesus said so. Argue with Him, not me. I'm just saying what He said. "I and my Father are one. It's not me that doeth the works, it's my Father. He dwells in me. If you don't believe me, believe the Word, because He is the Word. And the Word was made flesh and I am … in the beginning was the Word."
This same gospel writer, John, said, "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh and dwelt among us." That makes Him and God the same person, if God is the Word and He is the Word. "I and the Father is one," then. Oh, that's wonderful. Yes, sir. So many things we could say on that. Wonderful things He said.

Trosbekjennelsen sier: "Jeg og min Far er tre," men Bibelen og Jesus sier: "Jeg og min Far er ett." Det er fantastisk. Se hvordan ... Gud ble menneske (Halleluja!)—ikke en annen, tredje eller fjerde person, men Gud Selv. Jesus sa det selv. Diskuter med Ham, ikke med meg. Jeg gjengir bare hva Han sa: "Jeg og min Far er ett. Det er ikke meg som gjør gjerningene, men min Far. Han bor i meg. Hvis dere ikke tror på meg, tro på Ordet, for Han er Ordet. Og Ordet ble kjød, og jeg er ... i begynnelsen var Ordet."
Den samme evangelieforfatteren, Johannes, sa: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Og Ordet ble kjød og bodde blant oss." Det gjør Ham og Gud til samme person, hvis Gud er Ordet og Han er Ordet. "Jeg og Faderen er ett," da. Å, det er fantastisk. Ja, herr. Så mange ting vi kunne si om det. Vidunderlige ting Han sa.

Another thing He said: "I am the light of the world." Tell me a priest could say that. Tell me a denomination can say that. Tell me a creed that could say that. That's wonderful.
"I am the truth." Oh, my! Our creeds are a million miles from truth. The creed cannot make God manifest. The creed cannot… Just like Elijah said on top of Mount Carmel, "If God be God, let Him answer." The creed won't do it. No, sir! But God will do it. Who is God? The Word, the Word made manifest. He'll do it.
"I am the light of the world. I am the truth that's in the world. I am the way." No other way but Him. That's all. Don't go through a creed; "Come to me," see. "I am the way, the light, the truth." All that He was… Them's wonderful words that He said. "I am the way, I am the truth, I am the light, I am the first. I am the last. I am the beginning, I am the end. I am He that was, which is, and shall come. I'm the root and offspring of David. I'm the morning star. I'm Alpha to Omega. I'm all. I and my Father are one. He dwells in me. I'm Him; He's me.
They said, "You being a man make yourself God?"
Oh, like He said to the Pharisees one time, "You do err not knowing the Word of God, neither the power of God. You do err by not knowing him." Certainly.
Wonderful words, wonderful!

En annen ting Han sa: "Jeg er verdens lys." Fortell meg om en prest som kunne si det. Fortell meg om en konfesjon som kunne si det. Fortell meg om en trosbekjennelse som kunne si det. Det er fantastisk.
"Jeg er sannheten." Å, min! Våre trosbekjennelser er milevis unna sannheten. En trosbekjennelse kan ikke manifestere Gud. Som Elia sa på toppen av Karmelfjellet: "Hvis Gud er Gud, la Ham svare." Trosbekjennelsen vil ikke klare det. Nei, sir! Men Gud vil gjøre det. Hvem er Gud? Ordet, Ordet gjort manifest. Han vil gjøre det.
"Jeg er verdens lys. Jeg er sannheten i verden. Jeg er veien." Ingen annen vei enn Ham. Det er alt. Ikke gå gjennom en trosbekjennelse; "Kom til Meg," se. "Jeg er veien, lyset, sannheten." Alt Han var... Disse er fantastiske ord Han sa. "Jeg er veien, jeg er sannheten, jeg er lyset, jeg er den første. Jeg er den siste. Jeg er begynnelsen, jeg er enden. Jeg er Han som var, som er, og som skal komme. Jeg er roten og avkommet av David. Jeg er morgenstjernen. Jeg er Alfa og Omega. Jeg er alt. Jeg og Min Far er ett. Han bor i Meg. Jeg er Ham; Han er Meg.
De sa: "Du, som er et menneske, gjør Deg Selv til Gud?"
Akkurat som Han sa til fariseerne en gang: "Dere tar feil, idet dere ikke kjenner Guds Ord, heller ikke Guds kraft. Dere tar feil fordi dere ikke kjenner Ham." Absolutt.
Fantastiske ord, fantastiske!

Let's think about wonderful works one time. What did He do? What was He that Isaiah said He'd be wonderful? When he got to calling Him all the names he could---Counselor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father, all this---he said, "He's just wonderful." Wonderful words! Now we're going to talk about wonderful works for a minute.
What works did He do that was wonderful? One day there was a funeral possession coming from Nain. A widow with her only son, dead, laying on a bier, stiffened out, corpse, embalmed, going down to the grave to be buried. He had traveled all the way from Nazareth, His feet sore, dusty, tired, weary. And He heard that crying. He looked. Coming down the road there come a little widow, wailing. Her boy, her only son, laid on that stretcher dead. Worked out there that he passed by where Jesus was. And death and life can't come together, you know. One's got to go. He said, "Stop the bier," walked over and touched the boy; and the life that was in the boy, that had been gone maybe two days, returned back. I can just see the shroud begin to move, see the people begin to look, and a man that was dead raised up on his feet, walked over and put his arms around his mother, perhaps. That's the works of God. Wonderful, wasn't it? Sure was.

La oss reflektere over de vidunderlige verkene en stund. Hva gjorde Han? Hva var det med Ham som gjorde at Jesaja kalte Ham vidunderlig? Jesaja beskrev Ham som Rådgiver, Fredsfyrste, mektig Gud, evig Far og mer, og konkluderte med at "Han er rett og slett vidunderlig." Vidunderlige ord! Nå skal vi snakke om Hans vidunderlige verk en stund.
Hva gjorde Han som var så vidunderlig? En dag kom et gravfølge fra Nain. En enke med sin eneste sønn, død, liggende på en båre, stivnet, balsamert, på vei til graven. Jesus hadde reist hele veien fra Nasaret, Hans føtter var såre, støvete og trett. Han hørte gråten. Han så en liten enke komme ned veien, klagende. Hennes eneste sønn lå død på båren. Gravfølget passerte der Jesus var. Død og liv kan ikke eksistere sammen; det ene må vike. Han sa, "Stopp båren," gikk bort og rørte ved gutten; og livet som hadde forlatt gutten, kanskje for to dager siden, kom tilbake. Jeg kan se likskjorten begynne å bevege seg, se folk begynne å undre seg, og mannen som var død reiste seg på føttene, gikk bort og omfavnet sin mor. Det er Guds verk. Vidunderlig, ikke sant? Helt klart.

I can see Jairus, a little priest, been a nice man. He believed Jesus, but he had to keep it still on account of his associates. So many secret believers today like that. They're afraid to get put out of their church, see---cowards. God can't use that. God wants a man that can stand there. If it takes death, seal it. Don't fear him who destroys the body, but Him that destroys the body and sends the soul to hell.

Jeg kan se Jairus, en liten prest, en god mann. Han trodde på Jesus, men måtte holde det hemmelig på grunn av sine kolleger. Mange hemmelige troende i dag er slik. De er redde for å bli kastet ut av menigheten sin, feiginger. Gud kan ikke bruke det. Gud vil ha en mann som kan stå fast, selv om det krever døden, og forsegle det. Frykt ikke ham som ødelegger kroppen, men Ham som ødelegger både kropp og sjel i helvete.

Jairus---I see Him go to the home of this minister, walked in where a little, only child of twelve years old, a little girl laid stiff, dead, laid out on a couch. Her little lifeless body laid there. Her little pale hands, her nails had turned white. Her lips was drawed down, a fever had killed her, or something. Her little eyes was set and closed, and something was laying over them, perhaps. Her little hair had been combed, with roses and things laying around her. And the mother and father screaming, the neighbors screaming, his only child was gone. I see Him walk into that room. Amen. And He looked around. He seen them all. And they went to laughing at Him. He put them out of the room. That's wonderful. See, one man can take control of the whole crowd. Why didn't they say something? They was scared to say something. Why don't they condemn the Word today? They're scared to say it. That's all.
Walked into that room, took that little cold hand and spoke in an unknown language out yonder somewhere; and the spirit of that child come back and she lived again. Wonderful works. Yes, it was. It was wonderful works, proved that He was wonderful.

Jairus — Jeg ser Ham gå inn i hjemmet til denne forkynneren, hvor en tolv år gammel jente, familiens eneste barn, ligger stiv og livløs på en sofa. Hennes bleke hender hviler stille, neglene har blitt hvite, og leppene er trukket ned som følge av feberen som tok livet av henne. Øynene er lukkede, kanskje med noe over dem. Håret hennes er gredd pent, med roser og pynt omkring. Foreldrene skriker, naboene skriker, for deres eneste barn er borte. Jeg ser Ham gå inn i rommet. Amen. Han ser seg omkring. De begynner å le av Ham. Han setter dem ut av rommet. Det er enestående. Én mann kan ta kontroll over hele mengden. Hvorfor sa de ingenting? De var redde. Hvorfor kritiserer de ikke Ordet i dag? De er redde for å gjøre det. Det er alt.
Han gikk inn i rommet, tok den lille kalde hånden og talte i et ukjent språk, et sted langt borte. Ånden til barnet kom tilbake, og hun levde igjen. Vidunderlige gjerninger. Ja, det var det. Det var vidunderlige gjerninger, som beviste at Han var vidunderlig.

I might also say of Lazarus, when they'd already embalmed his body four days before, put layer after layer of spices upon him and round the cloth around and around this young man… And there he was, laying in the grave and rotten. His nose done fell in, his lips fell into his face, the skin worms had begin to eat him up, and his soul was four days' journey out somewhere. I see Him, His little stooped shoulders… Oh, my! The world would've said, "Look at that. Look at that Man. Look at Him, and you called Him God. There He is going down to the grave, crying mortal tears." The Bible said He cried. Tears dropping off His cheeks, snubbing as He went to the grave. He was a man then, but I see Him say, "Roll back the stone." Amen, amen. He changed the scene. Lazarus, that had been dead for four days, stood on his feet and lived again.

La meg også nevne Lazarus, som hadde vært død og balsamert i fire dager. Lag på lag av krydder ble lagt på ham, og han ble omhyggelig svøpt i tøy. Der lå han, i graven og allerede råtnet. Nesen hans hadde falt inn, leppene sunket inn i ansiktet, og marken hadde begynt å spise på ham. Hans sjel hadde vært borte i fire dager allerede.
Jeg ser Ham, med sine litt krumbøyde skuldre… Å, min! Verden ville ha sagt: "Se på Ham. Se på denne Mannen, og du kalte Ham Gud. Der går Han ned til graven, med tårer i øynene." Bibelen sier at Han gråt. Tårer trillet nedover kinnene Hans, og Han snufset mens Han gikk til graven. Han var menneskelig da, men så hører jeg Ham si: "Rull bort steinen." Amen, amen. Han forandret scenen. Lazarus, som hadde vært død i fire dager, reiste seg på føttene og levde igjen.

I can see the spice begin to squeeze through the blankets that he had him wrapped with. What? Life had come in again. The stink had gone away, new flesh had come on. A spirit that was four days somewhere else returned into his body, and a man stood on his feet. Talk about being Wonderful, Counselor, the Prince of Peace, the might God---there He was! Sure He was. All right.
We find the woman at the well, when He stood and talked to her a few minutes and told her that she had five husbands at that time.
She said, "Sir, you must be a prophet. We know when the Messiah cometh, that's going to be His sign."
He said, "I am he that speaks to you." Wonderful, wasn't it? Wonderful.
One night the sea was roaring. He was asleep from tiredness like a man. He was asleep from being tired. The devils had swore they was going to drown Him on that night. And they thought they just about had Him. When the sails had tore down, the oars was broke, the boat was waterlogged and filling up, they run back, the disciples, and said, "Carest Thou not that we perish?"

Jeg kan se krydderet begynne å sive gjennom teppene han var svøpt i. Hva? Livet hadde vendt tilbake. Stanken var borte, ny hud hadde dannet seg. En ånd som hadde vært et annet sted i fire dager, vendte tilbake til kroppen hans, og mannen sto på føttene. Snakk om Underfull, Rådgiver, Fredsfyrste, den mektige Gud—der var Han! Selvfølgelig var Han det.
Vi finner kvinnen ved brønnen. Da Han snakket med henne i noen minutter og fortalte henne at hun hadde fem ektemenn på den tiden, sa hun: "Herre, du må være en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil det være Hans tegn."
Han sa: "Jeg er Han som taler til deg." Underfullt, ikke sant? Ja, virkelig underfullt.
En natt brølte havet. Han sov fra utmattelse som et menneske. Han sov fordi Han var trett. Demonene hadde lovet å drukne Ham den natten, og de trodde de nesten hadde klart det. Seilene var revet i stykker, årene var brukket, båten var fylt med vann. Disiplene løp tilbake og sa: "Bryr Du Deg ikke om at vi omkommer?"

And He rose and wiped the sleep from His eyes, said, "Oh, ye of little faith, how long will I be with you? What are you going to do now? What are you going to do out here on this stormy sea when this big Galilee is going plumb to the bottom on every wave? What are you going to do when the devil's sitting across that mountain yonder, whispering them waves down through like that, throwing that tornado down there? It's raking up the water for thirty or forty feet high. What are you going to do?" Said, "How long will I be with you?" Put His foot upon the brail of the boat and said, "Peace, be still." And the winds shut up. In other words, He said, "Wind, shut your mouth. Waves, get back down where you belong." There wasn't even a ripple on the water. Stood there and looked around, walked back with a startled bunch of apostles standing there, laid back down again and continued His sleep.
They said, "What manner of man is this?" Wonderful! Amen! Wonderful! Don't you believe He was wonderful? Sure, He was wonderful. Yes, sir.

Og Han reiste seg, tørket søvnen fra øynene og sa: "Å, dere lite troende, hvor lenge skal Jeg være med dere? Hva skal dere gjøre nå? Hva skal dere gjøre her ute på dette stormfulle havet når denne store Galilea virker som om den skal synke etter hver eneste bølge? Hva skal dere gjøre når djevelen sitter der borte på fjellet og hvisker bølgene ned, kaster tornadoen nedover? Vannet raker opp tretti-førti fot høyt. Hva skal dere gjøre?" Han sa: "Hvor lenge skal Jeg være med dere?" Så satte Han foten på båtens reling og sa: "Fred, vær stille." Og vinden stilnet. Med andre ord, Han sa: "Vind, lukk munnen. Bølger, kom tilbake der dere hører hjemme." Det var ikke engang en krusning på vannet. Han stanset opp, så seg rundt, gikk tilbake til de forskrekkede apostlene som stod der og la seg ned igjen for å fortsette å sove.
De sa: "Hva slags mann er dette?" Underfull! Amen! Underfull! Tror dere ikke at Han var underfull? Jo, Han var underfull. Ja, sannelig.

When that man Himself left the heavens, when the entire solar system was His crown---every billion stars that hung in the earth, every star, that millions of miles beyond… When they look through that glass out yonder at Mt. Palomar and can see a 120 million years of light space, and all those billions and trillions of stars was in His crown… And He left them to take a crown of thorns. Who would do it? Wonderful! Oh, my.
Eternal was His robe. He was robed with eternal life. He never had a beginning. He never started at Bethlehem, you know, as people try to think He did. He had no beginning. Amen!
Robed with eternal life, and pushed it aside to take an old, dirty robe of death for you and I. Wonderful! Heaven was His palace. All heaven belonged to Him. That was His palace. Nothing could ever shine with Him. And He came to the earth and even said, "The foxes has holes and the birds have nests, but I don't even have a place to lay my head." That's wonderful, don't you think so?

Da Han Selv forlot himmelen, da hele solsystemet var kronen Hans—hver milliard stjerner som hang i universet, hver stjerne millioner av mil bortenfor ... Når de ser gjennom glasset der borte på Mt. Palomar og kan se 120 millioner års lysrom, og alle de milliarder og billioner av stjerner var i Hans krone ... Og Han forlot dem for å ta en tornekrone. Hvem ville gjort det? Vidunderlig! Å, min.
Evig var Hans kappe. Han var omkledd med evig liv. Han hadde aldri en begynnelse. Han startet ikke i Betlehem, som mange tror. Han hadde ingen begynnelse. Amen!
Kledd i evig liv, og Han satte det til side for å ta på seg en gammel, skitten dødens kappe for deg og meg. Forunderlig! Himmelen var Hans palass. Hele himmelen tilhørte Ham. Det var Hans palass. Ingenting kunne noensinne skinne mer enn Ham. Og Han kom til jorden og sa til og med: "Revene har huler og fuglene har reir, men Jeg har ikke engang et sted å hvile Mitt hode." Det er vidunderlig, synes du ikke?

Friends, a lot of context I got wrote here, but I perhaps ain't got time to get it. I'll quickly hurry.
That's the Jesus that you must see. Not the Jesus of denomination they talk about, not the Jesus of creeds, not the Jesus of some sort of a mythical Christmas, not the Jesus of some bunny rabbit Easter; but the Jesus of Calvary, the Jesus who laid aside everything, who the prophets spoke of. We could go on with here ---wonderful Father, wonderful Counselor, wonderful Prince of Peace, wonderful mighty God. We just keep on going, going, going, see. But to lay aside we say this: We must see… That's the Jesus that we must see to have His eternal life. You can't get it in a creed. You can't get it in joining a church. You can't get it by some kind of a fable you're told about Santa Claus. Santa Claus don't have eternal life. No. A creed don't have eternal life. Not … to know His Word even gives you … to know it, it doesn't give you eternal life. To know Him, the Bible said, "To know Him is eternal life." Not know His Word; know Him.

Kjære venner, jeg har skrevet mye her, men jeg har kanskje ikke tid til å gå gjennom alt. La meg skynde meg.
Det er denne Jesus du må se. Ikke konfesjonenes Jesus de snakker om, ikke trosbekjennelsenes Jesus, ikke en mytisk jule-Jesus, ikke påskeharen-Jesus, men Jesus på Golgata, Jesus som la til side alt, som profetene talte om. Vi kunne fortsatte lenge med — vidunderlig Far, vidunderlig Rådgiver, vidunderlig Fredsfyrste, vidunderlig mektig Gud. Vi kan fortsette, se. Men for å summere opp sier vi dette: Det er denne Jesus vi må se for å få Hans evige liv. Du kan ikke få det gjennom en trosbekjennelse. Du kan ikke få det ved å slutte deg til en menighet. Du kan ikke få det ved å tro på eventyret om julenissen. Julenissen gir ikke evig liv. Nei. En trosbekjennelse gir ikke evig liv heller. Selv det å kjenne Ordet gir deg ikke evig liv. Å kjenne Ham, Bibelen sier, "Å kjenne Ham er evig liv." Ikke kjenne Ordet; kjenne Ham.

The Greeks wanted to see Him. They wanted to know His person. "Sirs, we would see Jesus." Now, you don't see with your eyes; you see with your heart. See, you look with your eyes; you understand with your heart. To see is "to understand." You look right at something and say, "I don't see it," but you're looking at it. But you mean, you don't understand it.
The Greeks wanted to know Jesus, and He give them the way to know Him. To know Him. Not to know His creed, not to know His Word, not to know His miracles, but to know Him. And the only way you find that is at the cross, not the cradle. No, it's the cross, you see.

Grekere ønsket å se Ham. De ville kjenne Hans person. "Herrer, vi vil se Jesus." Nå, du ser ikke med øynene; du ser med hjertet. Du ser med øynene, men du forstår med hjertet. Å se er "å forstå." Du ser rett på noe og sier, "Jeg ser det ikke," men du ser på det. Du mener da at du ikke forstår det.
Grekere ønsket å kjenne Jesus, og Han ga dem måten å kjenne Ham på. Å kjenne Ham. Ikke å kjenne Hans trosbekjennelse, ikke å kjenne Hans Ord, ikke å kjenne Hans mirakler, men å kjenne Ham. Den eneste måten du finner Ham på er ved korset, ikke krybben. Nei, det er korset, forstå.

He pointed them to a cross. Not to some creed, or not some manger or manner of denomination, but to the cross. And now, it's the same today, a real disciple… And if you ever come to Jesus… He'll never say, "Jesus told me to go join So-and-so church." He never did do that. He wouldn't do it today. No. You'll see Him, He'll point you to the cross. Go there and die, and then you'll know Him, if you want to know Him.
Not one time did He point any person to any creed, any denomination, or to His birth, or even to Christmas. Not one time did He ever do it. I could linger on that awhile, but I won't.

Han pekte dem mot korset. Ikke til noen trosbekjennelse, en krybbe eller noen konfesjon, men til korset. Og i dag er det på samme måte; en sann disippel... Hvis du noen gang kommer til Jesus... Han vil aldri si, "Jesus ba meg bli medlem av denne eller den menigheten." Det gjorde Han aldri og ville heller ikke gjøre det i dag. Nei. Du vil se Ham, og Han vil peke deg til korset. Gå dit og dø, og da vil du kjenne Ham, hvis du vil kjenne Ham.
Ikke én gang pekte Han noen til noen trosbekjennelse, noen konfesjon, Sin fødsel eller til og med til jul. Ikke én eneste gang gjorde Han det. Jeg kunne ha dvelt ved dette en stund, men det gjør jeg ikke.

Yet, if it isn't important, if Jesus… You can nowhere find in the Bible, where He ever pointed anyone to anywhere else to know Him but the cross. That's right. And that is self-crucifixion to yourself. "Except a man be born again…"
Then if the manger, Santa Claus… Jesus never did write a creed. He never did ordain a denomination. And then, why is it we make so much of it and even lay every responsibility on it? I want to ask you that, Christmas now. Why is it then that our churches lay so much on it, that you must belong to this church, you've got to say this creed, you've got to do this, that, or the other? Why is it we lay so much on it if it's not important? It shows we've got a different kind of a disciples than we used to have. They want to bring you to their church, to their denomination, or to their creed, and not to the Christ.

Men hvis det ikke er viktig, hvis Jesus... Du finner ingen steder i Bibelen hvor Han peker noen andre steder for å kjenne Ham enn til korset. Det stemmer. Og det er selvkorsfestelse. «Unntatt en mann blir født på ny...»
Hvis krybben, julenissen... Jesus skrev aldri en trosbekjennelse. Han stiftet aldri en konfesjon. Så hvorfor legger vi da så mye vekt på det og til og med påtar oss alt ansvar for det? Jeg vil spørre dere, nå i juletiden. Hvorfor legger våre menigheter så mye vekt på at du må tilhøre denne menigheten, at du må si denne trosbekjennelsen, at du må gjøre dette, det ene eller det andre? Hvorfor legger vi så mye vekt på det hvis det ikke er viktig? Det viser at vi har en annen type disipler enn vi pleide å ha. De ønsker å føre deg til deres menighet, deres konfesjon eller deres trosbekjennelse, og ikke til Kristus.

People today, if they're asked, "Are you a believer?"… I've asked this a many time. "Are you a believer?"
They say, "Oh, I'm Baptist."
"I'm Methodist."
Well, that shows you're not a believer, then, see. That's right. Baptist…
They say, "I'm Pentecostal." That don't have one thing to do with it. No, sir! A believer is a new creature. But that's what they've got it to today, see. Why do they do that? What makes people say that?

Når folk i dag blir spurt, "Er du en troende?"... Jeg har spurt dette mange ganger. "Er du en troende?"
De svarer, "Å, jeg er baptist."
"Jeg er metodist."
Dette viser da at de ikke er troende, ikke sant? Det stemmer. Baptist...
De sier, "Jeg er pinsevenn." Det har ingenting med saken å gjøre. Nei, herr! En troende er en ny skapning. Men det er det de har gjort det til i dag, ser du. Hvorfor sier folk dette? Hva får dem til å si det?

The other night I was in a hospital. I was going to have prayer for a little woman that was sick. She got healed. And I said… There was a man and his mother sitting there. I suppose it was his mother, and she looked about like his mother. And I was talking to the lady. I said, "We'll have prayer now." And I turned around, "Do you mind if we pray?"
She said, "Pull that curtain!"
I said, "Well, I just asked if you mind if we pray."
She said, "We are Methodists! Pull that curtain!"
I said, "Then this would scare you to death. I better pull the curtain then," see. I said, "If you're just a Methodist, you're not a Christian, so I'll just…"

En kveld var jeg på et sykehus for å be for en liten kvinne som var syk. Hun ble helbredet. Det satt en mann og en eldre kvinne der også, som jeg antok var hans mor. Jeg snakket med damen og sa, "Vi skal be nå." Jeg snudde meg og spurte dem, "Har dere noe imot at vi ber?"
Hun svarte, "Dra for gardinen!"
Jeg sa, "Vel, jeg bare spurte om dere hadde noe imot at vi ber."
Hun svarte, "Vi er metodister! Dra for gardinen!"
Jeg sa, "Da ville dette skremme dere. Jeg drar for gardinen," og la til, "Hvis dere bare er metodister og ikke kristne, så skal jeg…"

Why do they say that? Some false disciple just took them that far. That's all they know. Some wrong-taught disciple… The disciples of Jesus took them to Jesus. A Methodist disciple takes them to the Methodists, a Baptist takes them to the Baptists, a Pentecostal takes them to the Pentecostals; but a disciple of Christ takes them to Christ, and Christ takes them to Calvary. That's the real thing. Yes, sir.
That's how far they was brought. They've only been brought that far, see. They say… Well, a Baptist, or a Methodist, or Presbyterian, or what, that's all the further they've been brought. Catholic, whatever it is, that's all the farther they've been brought, so that's all they know. But thank God, these disciples knowed Jesus, so they took him to … they took these Greeks to where they knowed was truth. And a real disciple of Christ that's ever found Christ takes the seeker straight to Jesus; and Jesus points them to Calvary, where they die with Him and are born again, anew. Oh, my! That's as far as they are…

Hvorfor sier de det? Noen falske disipler har bare tatt dem så langt. Det er alt de vet. Noen feilaktig opplærte disipler… Jesu disipler førte folk til Jesus. En metodistdisippel fører dem til metodistene, en baptist til baptistene, og en pinsevenn til pinsevennene; men en disippel av Kristus fører dem til Kristus, og Kristus fører dem til Golgata. Det er det ekte. Ja, sir.
De er blitt ført bare så langt. De har bare blitt ført så langt, skjønner du. De sier… Vel, enten det er en baptist, metodist, presbyterianer, eller hva det måtte være, er det så langt de har blitt ført. Katolikk, uansett hva det er, det er så langt de har blitt ført, så det er alt de vet. Men takk Gud, disse disiplene kjente Jesus, så de tok… de tok disse grekerne til der de visste sannheten var. En ekte disippel av Kristus som har funnet Kristus, tar den søkende rett til Jesus; og Jesus peker dem til Golgata, hvor de dør med Ham og blir gjenfødt, på ny. Å, min! Det er så langt de har kommet…

But, "Sirs, we would see Jesus." That was the question. "We wouldn't see a creed, we wouldn't see Methodists, we wouldn't see Baptists. We wouldn't see any of these. We want to see Jesus!"
But what's the matter? (I just got to close, my brethren. Listen closely now, just a few comments here before we close. What? I want to make this drive home now if I can, tack the thing down.)

Men, "Herrer, vi vil se Jesus." Det var spørsmålet. "Vi vil ikke se en bekjennelse, vi vil ikke se metodister, vi vil ikke se baptister. Vi vil ikke se noen av disse. Vi vil se Jesus!"
Men hva er problemet? (Jeg må bare avslutte nå, mine brødre. Hør nøye etter, bare noen få kommentarer før vi avslutter. Hva? Jeg vil understreke dette nå om jeg kan, feste det.)

The Greeks wanted to see Jesus. They never found Him in Christmas, never found Him in some organization, never found Him in some creed. He never pointed them to such. Have you got that well? But He pointed them to the cross, to die---to die. A real disciple says, "You've got to die." How do I know when I'm dead? When you recognize all this Word to be the truth, then the Word begins to live in you.
"Well," you say, "but our church teaches…" I don't care what your church teaches, it's what the Bible says. Where you going to? The other churches teaches something different, but this Bible teaches the same.

Greskerne ønsket å se Jesus. De fant Ham verken i julen, i noen organisasjon eller i noen trosbekjennelse. Han pekte aldri på slike ting. Forstår du det? Han pekte dem til korset, til å dø—til å dø. En ekte disippel sier: "Du må dø." Hvordan vet jeg når jeg er død? Når du anerkjenner at hele dette Ordet er sannheten, da begynner Ordet å leve i deg.
"Vel," sier du, "men menigheten vår lærer…" Jeg bryr meg ikke om hva menigheten din lærer; det som betyr noe, er hva Bibelen sier. Hvor skal du? Andre menigheter lærer noe annet, men denne Bibelen lærer det samme.

As Jesus said, "Whenever you accept this Word, this Word will be made manifest in you. It'll do the same thing that it says it'll do in you."
"Oh," they say, "The days of miracles is past."
And the Bible said, "Jesus the same yesterday, today, and forever." How you going to make that meet? When Jesus said, "He that believeth on me, anywhere, anytime…" Mark 16 said, "Go ye into all the world and preach the gospel to every creature." How long? To all the world. Has never even got there yet. Every creature. "He that believeth and is baptized shall be saved. He that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe…" There you are. The Word will be made light. It'll shine itself forth.

Som Jesus sa: "Når dere aksepterer dette Ordet, vil dette Ordet bli åpenbart i dere. Det vil gjøre det samme i dere som det sier at det skal gjøre."
"Noen sier: "Miraklenes tid er forbi."
Men Bibelen sier: "Jesus er den samme i går, i dag og til evig tid." Hvordan kan man få dette til å stemme? Når Jesus sa: "Den som tror på Meg, når som helst og hvor som helst..." Mark 16 sier: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger." Hvor lenge? Til hele verden. Den har enda ikke nådd alle steder. Til alle skapninger. "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror..." Der har dere det. Ordet vil bli lyst. Det vil stråle frem.

Not if you go to the cradle and say, "A little baby was born here long years ago." Nonsense! All kinds of creeds and fables told about it… We know Jesus knowed all that thing would perish and get all mixed up. But there's one thing isn't mixed up---that's the Holy Spirit.

Ikke hvis du går til krybben og sier: "En liten baby ble født her for mange år siden." Tull! Alle slags trosbekjennelser og fabler fortelles om det... Vi vet at Jesus visste at alt det ville forsvinne og bli helt forvirret. Men det er én ting som ikke er forvirret—det er Den Hellige Ånd.

Oh, one of them say, "He was born right here. We got a church built over it."
Other one said, "He was born over here." Like… You know how many nails they got, can prove it, original nails that was in the cross? Nineteen---each fellow holding a nail.
"This, we got it. Hallelujah, we got it." They just got some dead bones of some… "We got it, we got it. This is the place He was born."
Others say, "This is the place He was born."
They say, "This is the place He was born." What difference does it make? Here's where He was born, in the heart. Amen. When I died, He was born again … I was born again in Him new. That's it. "Sirs, we would see Jesus." All right.

En av dem sier: "Han ble født akkurat her. Vi har en menighet bygget over stedet."
En annen sier: "Han ble født her borte." Du vet hvor mange som påstår de har originalnaglene fra korset? Nitten—hver mann holder en nagle.
"Dette har vi. Halleluja, vi har det." De har bare noen døde knokler av noen... "Vi har det, vi har det. Dette er stedet hvor Han ble født."
Andre sier: "Dette er stedet hvor Han ble født."
De sier: "Dette er stedet hvor Han ble født." Hva forskjell gjør det? Her er hvor Han ble født, i hjertet. Amen. Da jeg døde, ble Han født igjen ... Jeg ble født igjen i Ham, ny. Det er det. "Herrer, vi vil se Jesus." Greit.

Well, what's the matter? He's got lost again. People's lost Him. That's right. But He's been lost again in the big crowds, the crowds of creeds.
You remember one time He got lost to His parents? He's lost again. He got lost. Go down these streets, like it's been the last few days, look at the mad crowds, pushing and shoving and drinking and cursing and damning. "Jingle bells, jingle bells…" Christ is lost. He ain't lost; the people's lost Him. Where did they find Him? Where they lost Him at. That's where we'll find Him. But He's lost in their creeds and in their crowds.

Hva er galt? Han har blitt borte igjen. Folk har mistet Ham. Det stemmer. Men Han har blitt borte igjen i de store folkemengdene, i mengdene av trosretninger.
Husker dere en gang Han ble borte for sine foreldre? Han er borte igjen. Gå ned disse gatene, som de siste dagene, og se på de rasende folkemengdene som dytter, skyver, drikker, forbanner og fordømmer. "Bjelleklang, bjelleklang..." Kristus er borte. Han er ikke borte; det er folket som har mistet Ham. Hvor fant de Ham? Der de mistet Ham. Det er der vi vil finne Ham. Men Han er borte i deres trosretninger og folkemengder.

He's lost, Christ is lost in the commercial crowd. The commercial crowd's saying, "We got to celebrate Christmas."
A lady said the other day, standing there, when wife and I was standing there, said, "I bought my dad a quart of whiskey."
Other one said, "I'm going to get… I'll tell you what I'm going to get Dad. I'm going to get him some cards and some chips. We'll play strip poker," see. Celebrate Christmas.
Other said, "I've got a carton of cigarettes for Mom. What'd you get her?" O God, He's lost.
They lost Him in Christmas. They lost Him in Easter---a bunny rabbit or a new hat, not the resurrection, not the birth of Christ. They lost Him in their creeds when they made three gods out of Him, chopped Him to pieces and made idols, instead of knowing who He is. "I and my Father are one." You lost Him!

Kristus er blitt borte i den kommersielle mengden. Den kommersielle mengden sier: "Vi må feire jul."
En dame sa nylig, mens min kone og jeg sto der: "Jeg kjøpte en kvart whiskey til pappa."
En annen sa: "Jeg skal fortelle deg hva jeg skal kjøpe til pappa. Jeg skal kjøpe noen kort og spillbrikker. Vi skal spille strip poker," se. Feire jul.
En tredje sa: "Jeg har kjøpt en kartong sigaretter til mamma. Hva kjøpte du til henne?" Å Gud, Kristus er blitt borte.
De mistet Ham i julen. De mistet Ham i påsken—en påskehare eller en ny hatt, ikke oppstandelsen, ikke fødselen av Kristus. De mistet Ham i sine trosbekjennelser da de gjorde tre guder av Ham, delte Ham i biter og lagde avguder, i stedet for å forstå hvem Han er. "Jeg og Min Far er ett." Dere har mistet Ham!

He's lost in the religious crowd. How'd the religious crowd… ? He's lost to His church. In the Laodicean, the last church age, it said He was on the outside of the church, knocking, trying to get in. The most pathetic sight in all the Bible is the condition of the church in the last days before He comes. Not another church age ever put Him out. They didn't know any difference. Now, when they really know the true power of the Holy Ghost, they kicked Him out of the place. On the outside knocking at the door, "Behold, I stand at the door and knock." Sure.

Han er fortapt i den religiøse mengden. Hvordan ble den religiøse mengden…? Han er fortapt for Sin menighet. I menighetens Laodikea-tidsalder, den siste menighetsalderen, står det at Han var utenfor menigheten, bankende på og forsøkte å komme inn. Den mest patetiske syn i hele Bibelen er tilstanden til menigheten i de siste dager før Han kommer. Ingen annen menighetsalder har noen gang stengt Ham ute. De visste ikke forskjellen. Nå, når de virkelig kjenner den sanne kraften av Den Hellige Ånd, har de sparket Ham ut. Utenfor, bankende på døren: "Se, Jeg står for døren og banker." Helt sikkert.

They lost Him in their commercial crowds. They lost Him in their religious crowds. That's right. They made creeds out of it. They made denominations out of it. They lost it. They took the ritual instead of the Bible. They took a bunch of men's ideas instead of what God said. They said, "Put your name on the book. Shake hands. That's all you have to do. Be baptized---Father, Son, and Holy Ghost."
The whole thing's false. That's right. There's where the church crowd lost Him. Where they lost Him? Why? Not in their church buildings, not in their what-you-call-its, their group of people, but they lost Him when they left the Word. "If ye abide in me and my Word in you, ask what you will; it'll be given to you. It'll be done for you, if ye abide in me and my words abide in you," because it's God made flesh again, see. "If ye abide in me and my Word in you, then just ask what you will, it'll be done for you." That's it. But today they're not abiding. They're this day a Methodist, tomorrow a Baptist, next day a Presbyterian, ain't got nowhere yet. "If my Word abide in you… And the Word was made flesh and dwelt among us." Hallelujah! Brother Neville, that's so true, the Word made in your flesh, speaking through you.

De mistet Ham i sine kommersielle folkemengder. De mistet Ham i sine religiøse folkemengder. Det stemmer. De laget trosbekjennelser ut av det. De dannet konfesjoner ut av det. De mistet Ham. De tok ritualet i stedet for Bibelen. De valgte en samling av menneskelige ideer fremfor hva Gud sa. De sa: "Skriv navnet ditt i boka. Ta hverandre i hånden. Det er alt du trenger å gjøre. Bli døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn."
Hele opplegget er feil. Det stemmer. Der er det menighetsfolket mistet Ham. Hvor mistet de Ham? Hvorfor? Ikke i kirkebygningene sine, ikke i det de kaller fellesskap, men de mistet Ham da de forlot Ordet. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, be om hva dere vil, så skal det bli gitt dere. Det skal bli gjort for dere, hvis dere blir i Meg og Mitt Ord blir i dere," fordi det er Gud inkarneret igjen, ser du. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, be da om hva dere vil, så skal det bli gjort for dere." Det er det. Men i dag forblir de ikke. De er i dag metodister, i morgen baptister, neste dag presbyterianere, og er ikke kommet noen vei ennå. "Hvis Mitt Ord blir i dere... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Halleluja! Bror Neville, det er så sant, Ordet gjort kjød, taler gjennom deg.

The Pentecostals lost Him. Oh, yes. They had Him a few years ago, but they lost Him. How did they do it? By seeing who could build the biggest building, who could have the biggest church, the best trained choir.
If there's anything I don't like is an overtrained voice, that'll stand up and sing like they got the colic, that "Weee," hold their breath till they're black in the face. They're not singing---they're just making a noise. But what I like is a good old-fashioned, heartfelt, Pentecostal, born-again person, singing from their heart. If they can't carry a tune in a bucket, they still got the Spirit there; you can feel it tearing through you. Hallelujah. I like that. I love that after effects, the Holy Spirit blessing it, you know. I love that. That's just real to me. Yeah.

Pinsevennene mistet Ham. Å ja, de hadde Ham for noen år siden, men de mistet Ham. Hvordan skjedde det? Ved å konkurrere om hvem som kunne bygge den største bygningen, ha den største menigheten, det best trente koret.
Hvis det er noe jeg ikke liker, er det en overtrent stemme som står opp og synger som om de har kolikk, og holder pusten til ansiktet blir svart. De synger ikke—de lager bare støy. Men det jeg liker, er en god, gammeldags, inderlig, pinsevenn, gjenfødt person som synger fra hjertet. Selv om de ikke kan bære en melodi, har de Ånden der; du kan føle det gjennomtrenge deg. Halleluja. Jeg liker det. Jeg elsker de ettervirkningene, Den Hellige Ånd som velsigner det, du vet. Jeg elsker det. Det er ekte for meg. Ja.

But they lost Him. Well-trained choirs and well-trained preachers. Oh, my! All kinds of curly hair, you know, and bow their head over this way to get their picture taken, and oh… Yeah, well trained. They sure are. That's well trained.
Large Sunday schools, sure. Each church trying to outdo another one in Sunday school, and Sunday school is not even spoke of in the Bible. That's a Methodist dogma. It was first called "ragged school." Everybody now goes to Sunday school that can't stay for church, because they took something besides what God said. Right.
And remember, I never said I preached anything under the inspiration in my life I had to take back, like I did the altars the other day and things. Serpent's seed or any of that, let someone come and tear it down with the Word of God.

Men de mistet Ham. Vel-trente kor og vel-trente forkynnere. Å, min! Alle slags krøllete hår, vet du, og bøyer hodet denne veien for å bli tatt bilde av, og åh... Ja, veltrente. De er virkelig veltrente.
Store søndagsskoler, selvsagt. Hver menighet prøver å overgå hverandre i søndagsskolen, selv om søndagsskole ikke engang nevnes i Bibelen. Det er en metodistisk doktrine. Opprinnelig ble det kalt "fille skole." Nå går alle til søndagsskolen som ikke kan bli for møtene, fordi de tok noe annet enn det Gud sa. Riktig.
Og husk, jeg har aldri sagt at jeg har forkynt noe under inspirasjon i mitt liv som jeg måtte ta tilbake, slik jeg gjorde med alterne her om dagen og lignende. Ormenærdets doktrinen eller noe av det, la noen komme og rive det ned med Guds Ord.

No, that's where they lost Him. Large Sunday school, or the biggest tent there is, the best dressed group in the town---that's Pentecost. "Why, we belong to the First Church. The best group in the town goes there." Deacons married three or four times, deacon on the boards. Maybe the pastor, too. All kinds of nonsense in the churches today. See, what did they do? They lost Jesus.
"Well, you know our denomination is the biggest one in Pentecost. Our men are the best trained men there is in there." They may be all that. I don't deny that---that goes to lodges and the theological fields. But I'm wanting to know a man that knows Jesus, has seen Him, and been born again, and the Word's reflecting itself in his word. You can see it isn't his… He's give hisself so completely over till it's Christ speaking through him. There you are. That's right. The signs and wonders follows that Word, because it's God's Word. But if God's Word says a certain thing and this group says, "Oh, no, no, no, our organization will kick us out if we believe that," then he's done. Right there he cut hisself off, right there, that's all. You might mechanically work up something, you might put some kind of a hoax out and imagine this, that, or the other; but the real genuine thing isn't there. Yes, sir. Oh, sure.

Der mistet de Ham. Stor søndagsskole, eller det største teltet som finnes, den best kledde gruppen i byen—det er pinse. "Hvorfor, vi tilhører Første Menighet. Byens beste gruppe går der." Diakoner som har vært gift tre eller fire ganger, diakoner i styret. Kanskje også pastoren. All slags tull i menighetene i dag. Ser du, hva gjorde de? De mistet Jesus.
"Vel, du vet at vår konfesjon er den største innen pinsebevegelsen. Våre menn er de best trente." De kan godt være det. Det benekter jeg ikke—det gjelder loger og teologiske felt. Men jeg ønsker å møte en mann som kjenner Jesus, har sett Ham, og er født på ny, hvor Ordet reflekterer seg i hans ord. Du kan se at det ikke er hans... Han har gitt seg fullstendig over slik at det er Kristus som taler gjennom ham. Der har du det. Det stemmer. Tegn og under følger det Ordet, fordi det er Guds Ord. Men hvis Guds Ord sier en bestemt ting og denne gruppen sier, "Å nei, nei, nei, vår organisasjon vil kaste oss ut hvis vi tror det," da er han ferdig. Akkurat der har han kuttet seg selv av, det er alt. Du kan kanskje mekanisk lage noe, eller finne på et bedrag og forestille deg dette eller hint; men den ekte vare er ikke der. Ja, absolutt. Helt sikkert.

The churches are swapping Christ for the world and creeds. The church is on a swapping program. Oh, they sure want to swap. Yes, sir. They'll go and they'll swap. They want a swapping program. They want to swap what God says for what the denomination says. They want to swap what God says to follow the pastor. They want to swap what God says to follow the organization. They're swapping. Do you know what? The people is shopping. Oh, there's a big commercial going on now. It's another Christmas, just a bogus made-up. (We had just a little more time, I'm going to get back on this subject again one day. Passing too much up here that the Holy Spirit give me a while ago, see.)
While the church is swapping, the church is shopping, the people are---so-called church. Yes, sir! They're swapping. They sure are. Shopping and swapping. They're shopping for what? The biggest church, the best-dressed crowd, the biggest denomination. And the people (I'm going to say something), the people is trying to find (even Pentecostals)…

Menighetene bytter ut Kristus med verden og trosbekjennelser. Menigheten er inne i et bytteprogram. Å ja, de vil absolutt bytte. Ja, herr. De går og bytter. De ønsker et bytteprogram. De vil bytte det Gud sier med det konfesjonen sier. De vil bytte det Gud sier for å følge pastoren. De vil bytte det Gud sier for å følge organisasjonen. De bytter. Vet du hva? Folk handler. Det foregår en stor kommersiell virksomhet nå. Det er nok en julefeiring, bare en falsk oppfinnelse. (Hadde vi hatt litt mer tid, ville jeg komme tilbake til dette emnet en dag. Jeg må hoppe over mye her som Den Hellige Ånd ga meg for en stund siden, skjønner du.)
Mens menigheten bytter, handler menigheten, de såkalte troende. Ja, herr! De bytter. De gjør det virkelig. Handler og bytter. De handler etter hva? Den største menigheten, den best kledde forsamlingen, den største konfesjonen. Og folk (jeg skal si noe), folk prøver å finne (til og med pinsevenner)...

The Pentecostal women is trying to find a place that they'll let them get by with more things of the world---shorts, bobbed hair, paint. They're shopping. "Bless God, I'm Pentecostal. Hallelujah, I belong to this," and, "Oh, our pastor don't believe…" see, you're shopping for the ones that'll let them live the dirtiest (God, have mercy!), the one will let them live the filthiest and the most like the world that they can. They're shopping from place to place, turning down Christ. That might grind like everything. It was meant to do it.
The people's shopping. They're Christmas shopping where they can find bargains, bargain hunters. "Well, I'm Pentecostal, too. Well, we don't have that old narrow-minded stuff." But the Bible says so.

De pinsevennlige kvinnene prøver å finne et sted hvor de kan slippe unna med flere verdslige ting—shorts, klippet hår, sminke. De leter etter en menighet. "Pris Gud, jeg er pinsevenn. Halleluja, jeg tilhører dette," og, "Å, vår pastor tror ikke…" ser du, de leter etter de som lar dem leve mest mulig verdslig (Gud, miskunn Deg!), de som lar dem leve i størst mulig urenhet. De vandrer fra sted til sted, og forkaster Kristus. Det kan føles ubehagelig, men det er ment å gjøre det.
Folk shopper. De driver med julehandel der de kan finne gode tilbud; de er prisjegere. "Ja, jeg er også pinsevenn. Vel, vi har ikke den trangsynte greia." Men Bibelen sier det slik.

If he's a true disciple of Christ, he'll lead you to the cross. "Oh, Brother Branham, I went out and spoke in tongues." That don't mean nothing. A mule did that one day. I don't mean to make fun of God's holy Word. I believe in speaking in tongues, but devils speak with tongues. A people can speak in tongues and live any kind of a life. But I mean that the devil's got a copy of everything that God did. And he can copy everything but the genuine birth of Christ, and he can't do that, because you have to die first, then the Word raises you up. How do you know when you're alive? When that Word, every word of it's made flesh in you. Everything that the Bible says, you say the same thing and it comes to pass, just exactly like He said it. That's when it is. When your spirit agrees with Him---He is the Word---when your spirit agrees with what He said and the Spirit makes itself manifest through His Word, then you're living, see. You're through shopping then, and swapping, and all the rest of it. It's all settled.

Hvis han er en sann disippel av Kristus, vil han lede deg til korset. "Å, Bror Branham, jeg gikk ut og talte i tunger." Det betyr ingenting. En muldyr gjorde det en dag. Jeg mener ikke å gjøre narr av Guds hellige Ord. Jeg tror på å tale i tunger, men djevler kan også tale i tunger. Folk kan tale i tunger og likevel leve et hvilket som helst liv. Men jeg mener at djevelen har en kopi av alt Gud har gjort, bortsett fra den genuine fødselen i Kristus, og den kan han ikke kopiere, fordi du først må dø, og så vil Ordet oppreise deg. Hvordan vet du når du er levende? Når Ordet, hvert ord av det, er blitt kjøtt i deg. Alt Bibelen sier, sier du det samme og det skjer, akkurat som Han sa det. Da er det virkelig. Når din ånd er enig med Ham---Han er Ordet---når din ånd er enig med hva Han sa og Ånden manifesterer seg gjennom Hans Ord, da lever du. Da er du ferdig med å handle og bytte, og alt det andre. Alt er avgjort.

Yes, the people are shopping to find where they can live the worldliest at---Pentecostals and all. Don't you Pentecostals make fun of them Baptists and Presbyterian. Pot can't call kettle dirty! No, sir. No, indeedy. It's all the same.
So they're shopping to find where they can go into a church and join an organization, that they can be popular, well-thought-of in the city. The mayor of the city goes to the church (which he could go to a church and be born again. Now, I'm just saying in the run), the biggest church in the city.

Folk leter etter hvor de kan leve mest verdslig - både pinsevenner og andre. Dere pinsevenner skal ikke gjøre narr av baptister og presbyterianere. En gryte kan ikke kalle kjelen skitten. Nei, sir. Nei, overhodet ikke. Det er det samme for alle.
De leter etter en menighet og en organisasjon de kan bli medlem av, der de kan være populære og velansett i byen. Byens borgermester går til menigheten (selv om han kunne gått til en menighet og blitt født på nytt. Dette sier jeg bare generelt), den største menigheten i byen.

I know people right today that belonged to a little organization up here on the road, a little church. But it was too little, so they said, "So our children will … and we can be a little better thought of." They took their letter from one church and went down to another, a bigger organization. And besides, this other one had a picture show in the basement and they play bunco, and everything like that, you know, and have these games, and so forth like that. So, they got the children down there. They got a pool table down in the bottom, see, so they can play pool, and have recreation, and things like that; and have a ten-minute Sunday school class and a coffee break, and a break so the pastor can smoke cigarettes and get outside. Oh, yes, that's right. I wouldn't say it unless I knowed what I was talking about. That's right. Oh, sure. See, they're shopping.

Jeg kjenner folk i dag som tilhørte en liten menighet langs veien, en liten kirke. Men den var for liten, så de sa: "For at våre barn skal bli bedre sett på," tok de brevet sitt fra én kirke og gikk til en annen, en større organisasjon. Dessuten hadde denne andre menigheten et kinoshow i kjelleren, de spilte spill som bunko, og hadde slike aktiviteter, og så videre. Så de fikk med barna dit. De skaffet et biljardbord i kjelleren, slik at de kunne spille biljard og ha fritidsaktiviteter; og de hadde en ti minutters søndagsskoleklasse og en kaffepause, samt en pause slik at pastoren kunne røyke sigaretter utenfor. Å ja, det stemmer. Jeg ville ikke sagt det hvis jeg ikke visste hva jeg snakket om. Det er riktig. Å ja, helt sikkert. Se, de handler.

If they can go ahead and live the kind of life that they want to live, do anything they want to, and still be promised eternal life hereafter, they're shopping for that. I'm telling you, if you want to shop, come to Calvary. That settles it. Die to your dirty self, your sins, and be born again anew. "And if you love the world or the things of the world, the love of God's not even in you." That's what the Bible says. That's right.

Hvis de kan leve det livet de ønsker, gjøre hva de vil, og fortsatt bli lovet evig liv i etterlivet, så jakter de på det. Jeg sier dere, hvis dere vil jakte, kom til Golgata. Det avgjør saken. Dø fra ditt urene selv, dine synder, og bli født på ny. "Og hvis du elsker verden eller tingene i verden, er kjærligheten til Gud ikke engang i deg." Det er hva Bibelen sier. Det stemmer.

100

Say, "I don't believe in holiness." No wonder you can't. But the Bible said without it no man shall see God. God's holy. If God lives in you, you're holy, too! Tell me you can go out on these parties and drink a little sociable drink. Why, the Pentecostals do that. Go out on these parties, and take them women out there and live in these places, and go down and strip yourself off in bathing suits, and go in swimming before men, when your husbands… And brothers and sisters, and so forth, and Pentecostal people going out in bathing suits and calling yourself a member of the bride? The bride of Christ don't do them things.

100

Sier du "Jeg tror ikke på hellighet"? Ikke rart du ikke kan. Men Bibelen sier at uten den skal ingen se Gud. Gud er hellig. Hvis Gud bor i deg, er du også hellig! Fortell meg at du kan gå på disse festene og drikke litt sosialt. Hvorfor gjør pinsevennene det? Gå på disse festene, ta med kvinnene dit, bo på slike steder, kle av deg i badedrakt og bade blant menn, når dine ektemenn... Og brødre og søstre, og så videre, og pinsevenner gjør dette og kaller seg selv et medlem av bruden? Kristi brud gjør ikke slike ting.

101

Oh, he's shopping, sure! Getting the easy way, then promised eternal life hereafter. You don't have it, unless it's living in you, the Word of God, being a living witness that He's alive and you're alive in Him. Oh, my!
"Sirs, we would see Jesus." Oh, not these creeds, not these things that the people make up. "We would see Jesus," but He's lost to them.
Why? (Just a moment.) Why? Why is He lost to them? Why is He lost to Pentecost? Why is He lost to the Methodists and Baptists? Why is He lost to those organizations? Because they won't take their corn of wheat, and drop it down at Calvary, and die to their creed, and be born of the Word.

101

Å, han shopper, helt klart! Han velger den enkle veien og forventer evig liv etterpå. Du har det ikke med mindre det lever i deg, Guds Ord, og du er et levende vitne på at Han er levende og at du lever i Ham. Å, min!
"Herrer, vi ønsker å se Jesus." Ikke disse trossetningene, ikke disse tingene som folk finner på. "Vi ønsker å se Jesus," men Han er tapt for dem.
Hvorfor? Hvorfor er Han tapt for dem? Hvorfor er Han tapt for pinsemenigheten? Hvorfor er Han tapt for metodistene og baptistene? Hvorfor er Han tapt for disse organisasjonene? Fordi de ikke vil ta sitt hvete, slippe det ned ved Golgata, dø bort fra sin trosbekjennelse, og bli født av Ordet.

102

Then we are washed by the water of the Word (Amen!), become new creatures in Christ Jesus, and the signs that Christ said follow Him will follow them. Every woman will come to her place; every man will come to his place. The Spirit of God will come to its place, and the church of the living God will be spotless. Sure. Amen. Yes, sir, that's the way it's done.
No death to their corn of wheat. They won't drop their denomination. They won't let it die. If the Baptist organization would drop that Baptist corn of wheat into the ground and let it die, if the Methodist would drop its corn of wheat in, if the Assemblies of God, and the Pentecostal, Jesus' name, and the oneness, and threeness, and all the different ones, Church of God, and all them others would drop that corn of wheat into the Word, and let it die to its own thoughts, and let this Word abide and come to life, then they'd say, "If you don't believe me, believe the works that I do, for they are they which testify of me." What is the works? Jesus said, "These works, the works that God gave me to do." And said, "As the Father sent me, so send I you." The very works that God did was in Him, made Him and the Father one; and the same works that Jesus did, the Holy Spirit of Jesus in you will make you do the same works. "The works that I do shall he do also." Sure. Won't let the corn…

102

Så blir vi vasket av vannet i Ordet (Amen!), blir nye skapninger i Kristus Jesus, og tegnene som Kristus sa vil følge Ham, vil følge dem. Hver kvinne vil finne sin plass; hver mann vil finne sin plass. Guds Ånd vil innta Sin plass, og menigheten til den levende Gud vil være uten flekk. Selvsagt. Amen. Ja, sir, slik gjøres det.
Ingen død til deres hvete-korn. De vil ikke slippe sin konfesjon. De vil ikke la den dø. Hvis Baptistsamfunnet ville slippe det baptistiske hvete-kornet i jorden og la det dø, hvis metodistene ville gjøre det samme med sitt korn, hvis Assemblies of God, og de pinsekarismatiske, i Jesu navn, og enhetstroende, og treenighetstroende, og alle de forskjellige, Church of God, og alle de andre, ville slippe hvete-kornet sitt i Ordet og la det dø for sine egne tanker, og la Ordet leve og komme til liv, da ville de si: "Hvis du ikke tror meg, tro de gjerningene jeg gjør, for de vitner om meg." Hva er gjerningene? Jesus sa: "Disse gjerningene, de gjerningene som Gud gav Meg å gjøre." Og sa: "Som Faderen sendte Meg, sender Jeg dere." De samme gjerningene som Gud gjorde var i Ham, gjorde Ham og Faderen til ett; og de samme gjerningene som Jesus gjorde, vil Den Hellige Ånd til Jesus i deg få deg til å gjøre. "De gjerningene Jeg gjør skal han også gjøre." Selvsagt. De vil ikke slippe hvete...

103

What did they do? Only dead members, dead in sin and trespasses, dead in education, dead in the things of the world. It counts to them. That's the reason they're not born again. That's the reason the signs can't follow. Because why? Only dead members have to be… A minister has to have a Ph.D., LL.D., before he can pastor some churches. And maybe he don't know the first alphabetical letters: A-B-C, "Always Believe Christ." If he believed Christ…

103

Hva gjorde de? Bare døde medlemmer, døde i synd og overtredelser, døde i utdanning, døde i verdens ting. Det teller for dem. Det er grunnen til at de ikke er gjenfødt. Det er grunnen til at tegnene ikke kan følge. Hvorfor? Fordi bare døde medlemmer må være… En forkynner må ha en Ph.D., LL.D., før han kan være pastor i noen menigheter. Og kanskje han ikke kjenner de første alfabetiske bokstavene: A-B-C, "Alltid Tro Kristus." Hvis han trodde Kristus…

104

Some guy got after me the other day and said, "Why don't you leave them people alone, always hammering at them about the way they dress and the things they do? If you're a prophet…" They said, "People think you're a prophet."
I said, "I know. They've said that. I'm not. But," I said, "they…"
Said, "Well, they believe you to be. Then why don't you teach them how to see visions and walk before God."
I said, "If they don't know A-B-C, how am I going to teach them algebra? If they don't know kindergarten, don't know how to behave themselves, don't know how to look, and act, and dress, and be decent, how are you going to teach them prophetic things?"
Jesus said, "If you don't believe the things that's … earthly things, how you going to believe if I tell you heavenly things?" The things that you can do yourself, stop doing these things. Can't even do that, how are you going to find spiritual things, people? Isn't that right? Yes, sir!
Only dead to their education, they got … educated crowd.

104

En fyr tok opp dette med meg her om dagen og sa: "Hvorfor lar du ikke de menneskene være i fred, alltid kritiserer dem for hvordan de kler seg og hva de gjør? Hvis du er en profet…" Han sa, "Folk tror du er en profet."
Jeg svarte: "Jeg vet. De har sagt det. Jeg er ikke det. Men," sa jeg, "de..."
Han sa: "Vel, de tror du er. Hvorfor lærer du dem da ikke hvordan de skal se visjoner og vandre for Gud?"
Jeg sa: "Hvis de ikke kan A-B-C, hvordan skal jeg lære dem algebra? Hvis de ikke kan barnehagenivå, ikke vet hvordan de skal oppføre seg, ikke vet hvordan de skal se ut, handle, kle seg og være anstendige, hvordan skal du lære dem profetiske ting?"
Jesus sa: "Hvis dere ikke tror på de jordiske tingene, hvordan skal dere da tro på de himmelske tingene?" Tingene du kan gjøre selv, slutt med disse tingene. Kan ikke engang gjøre det, hvordan skal du finne åndelige ting, folkens? Er ikke det riktig? Ja, sir!
De er bare døde for deres utdanning, de har fått ... en utdannet mengde.

105

Now, I'm going to close by saying this, just these few words. My Christmas message is, let me point you tonight to the cross. Amen. And you, the corn of wheat, fall into Christ there and die. There you will find His life in His Word being the same yesterday, today, and forever. Let that be my Christmas message to you. I ain't pointing you to a manger, to a cradle, to a church, to a denomination, but "Sirs, we would see Jesus." Then, I'll point you to Him. He points you to His death, burial, and resurrection. And you let your own corn of wheat fall in there, and let His Word become real in you, and you'll see that He is the same yesterday, today, and forever. "Sirs, we would see Jesus." He is the same yesterday, today, and forever. Let us pray.

105

Nå skal jeg avslutte ved å si dette, bare disse få ord. Mitt julebudskap er: La meg i kveld peke dere mot korset. Amen. Og dere, hvetekornet, fall inn i Kristus der og dø. Der vil dere finne Hans liv i Hans Ord, som er det samme i går, i dag og for alltid. La dette være mitt Julebudskap til dere. Jeg peker ikke på en krybbe, en vugge, en menighet eller en konfesjon, men "Mine Herrer, vi ønsker å se Jesus." Så vil jeg peke dere mot Ham. Han peker mot Sin død, begravelse og oppstandelse. La deres eget hvetekorn falle inn der, og la Hans Ord bli virkelighet i dere. Da vil dere se at Han er den samme i går, i dag og for alltid. "Mine Herrer, vi ønsker å se Jesus." Han er den samme i går, i dag og for alltid. La oss be.

106

Heavenly Father, though the hours sweep along, and the Holy Spirit moves among the people, and tomorrow is supposed to be the worship of the day that You sent your only begotten Son into the world… And I have tried tonight, not to point the people to a manger where He was born---for He was just a baby then---but I'm trying to point them to the purpose to which He was born for: that He might become their Saviour, that He might become their God, their King, their all in all. That they might know Him who fills all space. That they might know Him, not one that began at Bethlehem, but one that never had a beginning; one that's the eternal God that could stand on the earth and say, "I and my Father are one." I'm trying to act like a disciple the best that I know how.
When hungry-hearted people come to the disciples that were true, Philip and Andrew, they took them in the presence of the Lord Jesus; and He pointed them to a death that was coming, so that they would know Him and could see Him.

106

Himmelske Far, selv når timene flyr forbi og Den Hellige Ånd beveger Seg blant folket, og morgendagen skal være dagen for å tilbe den dagen Du sendte Din enbårne Sønn til verden... Jeg har i kveld forsøkt å ikke peke folket til en krybbe der Han ble født---for Han var bare en baby da---men jeg prøver å peke dem til formålet med Hans fødsel: at Han skulle bli deres Frelser, deres Gud, deres Konge, deres alt i alt. At de skal kjenne Ham som fyller alt rom. At de skal kjenne Ham, ikke som en som begynte i Betlehem, men som en som aldri hadde en begynnelse; en som er den evige Gud som kunne stå på jorden og si, "Jeg og Min Far er ett." Jeg prøver å opptre som en disippel etter beste evne. Når sultne hjerter kom til de sanne disiplene, Filip og Andreas, førte de dem inn i nærværet til Herren Jesus; og Han pekte dem mot en forestående død, slik at de kunne kjenne og se Ham.

107

And tonight, Father, likewise, I point them to a Calvary, where the Son of God, God made manifest in flesh, took on the form of a human being and was tabernacled (changed His cast, become from the eternal God in glory, eternal), become a human being, and pitched His tent among us, and become one of us to be a Kinsman Redeemer, to bring us back to a recollection of a mighty God who created us. There He died at Calvary, and there we must die with Him, as He died, the Son of God. To be sons of God we must die also, and let our corn of wheat fall into the ground with Him, our lives be dead and hid in Him. Oh, and then raised in His resurrection to carry on His work, to let His … same God that was in Him bring forth the manifestation of the Word of the church in this last days as He promised.

107

Og i kveld, Far, peker jeg liksom på Golgata, hvor Guds Sønn, Gud gjort manifest i kjøtt, tok på Seg formen av et menneske og reiste Sin bolig blant oss. Han ble en av oss for å være en Frigjører for å bringe oss tilbake til en erkjennelse av den mektige Gud som skapte oss. Der døde Han på Golgata, og der må vi dø med Ham, slik som Han døde, Guds Sønn. For å bli Guds sønner må vi også dø og la vårt hvetekorn falle i jorden med Ham, våre liv være døde og skjult i Ham. Og deretter reises i Hans oppstandelse for å fortsette Hans arbeid, slik at den samme Gud som var i Ham kan bringe frem manifestasjonen av Ordet i menigheten i disse siste dager, slik som Han lovte.

108

And, God, we're so glad to see that He's vindicated every bit of it. To show that He's God, He keeps His Word. The great pillar of fire is still among us. The great signs and wonders that He promised is still happening. Oh, God, we are so happy that tonight … that the purpose that brought Him to the earth, that we have a right to possess His Spirit in our lives that gives us eternal life, His Word made flesh in our own being.
Let us surrender ourselves tonight, Lord, surrender completely to everything of this world, that we might be dead to the things of the world and rise again to a new life in Christ, to go forth in this coming year (if the year lasts through or if it even gets here), Lord Jesus, to be new consecrated vessels of God, washed by the water of the Word through the blood, and set aside for service for Christ. Grant it, Lord. We commit ourselves to You in the name of Jesus Christ. Amen.

108

Gud, vi er så glade for å se at Han har bevist hvert eneste punkt. For å vise at Han er Gud, holder Han sitt Ord. Den store ildstøtten er fortsatt blant oss. De store tegn og under Han lovte, skjer fortsatt. Å, Gud, vi er så lykkelige i kveld ... at hensikten som brakte Ham til jorden, gir oss rett til å ha Hans Ånd i vårt liv, som gir oss evig liv, Hans Ord gjort kjøtt i vår egen eksistens.
La oss overgi oss i kveld, Herre, overgi oss fullstendig fra alt av denne verdenen, slik at vi kan være døde for verdens ting og oppstå til et nytt liv i Kristus. La oss gå framover i det kommende året (om året varer ut eller om det i det hele tatt kommer), Herre Jesus, som nyinnviede kar for Gud, vasket ved vannet i Ordet gjennom blodet, og satt til side for tjeneste for Kristus. La det skje, Herre. Vi overgir oss til Deg i Jesu Kristi navn. Amen.

109

Close to Thee, close to Thee,
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.
Let's raise our hands and our hearts as we sing it.
Close to Thee, close to Thee,
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.
Let's bow our heads and our hearts and sing it quietly to Him now, like you're looking right to Him.
Close to Thee, close to Thee,
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.
If that's your testimony, now raise your hand, say,
Close to Thee … (Truly, Lord, not
the church, You; not a creed, but You;
not a crib or a cradle, You! Oh, God,
let your Word be in me, so I'll be
close to You.)
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.

109

Nær til Deg, nær til Deg,
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom livets pilegrimsreise,
Frelser, la meg vandre med Deg.
La oss løfte våre hender og hjerter mens vi synger det.
Nær til Deg, nær til Deg,
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom livets pilegrimsreise,
Frelser, la meg vandre med Deg.
La oss bøye våre hoder og hjerter og synge det stille til Ham nå, som om du ser rett på Ham.
Nær til Deg, nær til Deg,
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom livets pilegrimsreise,
Frelser, la meg vandre med Deg.
Hvis det er ditt vitnesbyrd, løft nå hånden og si,
Nær til Deg … (Virkelig, Herre, ikke
menigheten, Deg; ikke en trosbekjennelse,
men Deg; ikke en krybbe eller en vogge, Deg! Å, Gud,
la Ditt Ord være i meg, så jeg vil være
nær til Deg.)
Gjennom livets pilegrimsreise,
Frelser, la meg vandre med Deg.

110

Now, while we sing again, take hold of somebody's hand, say, "I'll pray for you, Christian." When you take their hand, that's saying that "I'll pray for you, Christian; you pray for me."
Close to Thee, close to Thee,
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.
Now, as you have your heads bowed,
In a manger long ago
I know it's really so,
A babe was born to save men from
their sins.
John saw Him on the shore,
The Lamb forevermore,
O Christ, the crucified, of Calvary.
… … … …
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.
Do you love Him? Isn't He wonderful?
The lame was made to walk;
The dumb was made to talk.
That power was spoken with love
upon the sea.
The blind was made to see,
I know it could only be
The mercy of that man of Galilee.
… … … …
Close to Thee, close to Thee;
All along life's pilgrim journey,
Saviour, let me walk with Thee.

110

Mens vi synger igjen, ta noens hånd og si: "Jeg skal be for deg, Kristne." Når du tar deres hånd, betyr det at: "Jeg skal be for deg, Kristne; du ber for meg."
Nær til Deg, nær til Deg,
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom hele livets pilegrimsreise,
Frelsar, la meg gå med Deg.
Nå, idet dere bøyer hodene,
I en krybbe for lenge siden
Jeg vet det er sant,
Et barn ble født for å frelse mennesker fra
deres synder.
Johannes så Ham ved strandkanten,
Lammets gyldne land,
O Kristus, korsfestet på Golgata.
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom hele livets pilegrimsreise,
Frelsar, la meg gå med Deg.
Elsker du Ham? Er Han ikke vidunderlig?
Den lamme ble gjort til å gå;
Den stumme ble gjort til å snakke.
Den kraften ble talt med kjærlighet
ut på havet.
Den blinde ble gjort til å se,
Jeg vet det kunne bare være
Miskunn fra Den mannen fra Galilea.
Nær til Deg, nær til Deg;
Gjennom hele livets pilegrimsreise,
Frelsar, la meg gå med Deg.

111

That your desire tonight? Say, "Amen!" if it is. Oh, how wonderful.
… … … …
All along life's pilgrim journey,
(We're pilgrims.),
Saviour, let me walk with Thee.
God bless you. Not exactly a "Merry Christmas," but God's blessings of Christmas be upon you. May the Christ of Calvary hide you in Himself, blanket you, so wrap you and enshroud you in His Word till His Word will be made flesh in you is my prayer. God bless you. The pastor now, Brother Neville.

111

Er det ditt ønske i kveld? Si "Amen!" hvis det er. Å, hvor vidunderlig.
… … … …
Gjennom hele livets pilegrimsvandring,
(Vi er pilegrimer.),
Frelser, la meg vandre med Deg.
Gud velsigne dere. Kanskje ikke akkurat en "God Jul," men Guds julevelsignelser være over dere. Må Kristus fra Golgata skjule dere i Seg Selv, dekke dere, og omslutte dere i Hans Ord til Hans Ord blir kjøtt i dere, er min bønn. Gud velsigne dere. Nå gir jeg ordet til pastor, Bror Neville.