Vitnesbyrdet Fra Et Sant Vitne

Norsk tittel: Vitnesbyrdet Fra Et Sant Vitne
Original tittel: The Testimony Of A True Witness
Dato: 1961-11-05
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Neville, the Lord bless you. Good morning, friends. It's a privilege to be back here in the house of the Lord this morning to tell again the old, old story that we've told all these years to many peoples, that how that the grace of God has appeared to us through Jesus Christ.
And so, glad to know today that we are fellowshiping this grace around the world, with the peoples everywhere, know that God has His children everywhere. Maybe sometimes we don't exactly see it just in each other, as we would do or should do; but usually when it's in a time of trouble, that's when the real colors show.
And that's one of my thoughts this morning, that I would not know how to express to you people my thankfulness and gratefulness to you, for what you have done for us as a family in our time of trouble and need. Only eternity will be able to … will I be able to explain to you what your fine loyal friendship meant to us in this time of our trouble, as the going away, going home of mother. I never realized what it meant, so much as now, as what it meant when someone comes to see you when you're sick.

Norsk:

Takk, Bror Neville. Herren velsigne deg. God morgen, venner. Det er et privilegium å være tilbake i Herrens hus i dag og igjen fortelle den gamle, gamle historien vi har fortalt i mange år til mange mennesker, om hvordan Guds nåde har åpenbart seg for oss gjennom Jesus Kristus.
Det er godt å vite at vi i dag har felleskap i denne nåden over hele verden, og at vi er klar over at Gud har Sine barn overalt. Kanskje ser vi det ikke alltid like tydelig i hverandre som vi burde; men ofte er det i vanskelige tider at de virkelige fargene trer frem.
Dette er en av mine tanker denne morgenen: Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke min takknemlighet og dypeste takknemlighet for det dere har gjort for oss som familie i vår tid med problemer og nød. Kun evigheten vil kunne forklare hvilken betydning deres trofaste vennskap hadde for oss i denne tiden med sorg, da mor gikk bort. Jeg innså ikke hvor mye det betydde før nå, hvor viktig det er når noen kommer for å se til deg når du er syk.

Many times that I have run against those problems of being so many calls that I could not make them, and I've turned my calls to other ministers to help me to get by. And then realizing that it causes a little disappointment, for perhaps maybe they've called this other minister too, but they had called for me to come. And it just makes me feel like that I wish I had super strength of some sort, to make every one of them.
For I know when I sent for different ones to come, how that every one come right on time; and what it meant to me to see them show up. And to you people who sat up at nighttime with mother, Sister Wilson here, and Brother Fred Sothmann and his wife, and oh, so many of you… And so many offered your service---that we did not have to accept it, but you offered your service, so many that there'd would've been someone with her, changing every few minutes. You were so nice.

Jeg har ofte støtt på utfordringen med å ha så mange henvendelser at jeg ikke har kunnet ta dem alle. Da har jeg overlatt noen av henvendelsene til andre forkynnere for å få hjelp. Jeg innser at dette skaper noe skuffelse, fordi det kan hende at de også har kontaktet den andre forkynneren, men egentlig ønsket meg. Dette får meg til å ønske at jeg hadde en slags superstyrke, slik at jeg kunne møte alle behov.
Jeg vet hvordan det føles når jeg ber andre komme, og de kommer presis; hvilken betydning det har for meg å se dem ankomme. Til dere som våket om natten med mor, Søster Wilson her, Bror Fred Sothmann og hans kone, og så mange andre... Mange av dere tilbød hjelp---vi hadde kanskje ikke behov for det, men dere tilbød likevel. Det var så mange som tilbød sin hjelp, at noen alltid ville vært der, klar til å bytte hvert øyeblikk. Dere var så snille.

And at the time when we were … had her laying in the funeral home, how you come and visit, and shook our hands, and put your arms around us, and give us your sympathy, I never realized that that meant so much until it come to me. Flowers, bouquets and baskets from everywhere, insomuch they couldn't even put them in the funeral hall; they had to put them back in rooms. How that … never thought that just sending a bunch of flowers meant so much until then.
And many of you has sent in cards from different places, and saying … sympathy cards, putting some money in it to help out on the expenses and things. Never realized that a little gift to someone or a little thing like that would mean so much until it come to me. God ever richly bless you!

Da vi hadde henne liggende i begravelsesbyrået, og dere kom for å besøke oss, håndhilste og ga oss en klem med deres medfølelse, skjønte jeg aldri hvor mye det betydde før det skjedde med meg. Blomster, buketter og kurver kom fra alle kanter, så mange at de ikke fikk plass i begravelseshallen og måtte settes i andre rom. Jeg hadde aldri trodd at det å sende en blomsterbukett kunne bety så mye før det skjedde.
Mange av dere har sendt kort fra ulike steder med kondolanse, og noen la til og med ved penger for å hjelpe med utgiftene. Jeg hadde aldri innsett hvor mye en liten gave eller en slik gest kunne bety før jeg selv opplevde det. Må Gud rikelig velsigne dere!

I'm so glad to know that I am a part of a people that has this kind of a spirit. I'm so glad to know that I am your brother. And I trust that I'll never have to return it in that manner, but in some other way.
Then standing in the funeral home, by the side of mother, and so many coming in… And some people that look at, perhaps, maybe a person around my age, and take my hand and say, "Billy, it's been a long time." I'd look back, couldn't remember them, they had changed so much. "You preached my baby's funeral." "You preached my mother's funeral." "You come to me on a cold, dark night," and all those things like that.
It truly expresses the word of the psalmist, I believe it was: "Like bread upon the water, it will return to you someday."
And if I was eloquent enough, or had the speech, I would like to just tell each one of you what I think. But I can't do that, because I don't even know how to express it. But I'm saying it this way, that you, each one, would know what I mean. I thank you, from the depths of my heart.
And how the Scripture is fulfilled, "Bear ye one another's burdens, and so fulfill the law of Christ."

Jeg er så glad for å være en del av et folk med en slik ånd. Jeg er også glad for å være deres bror. Jeg håper at jeg aldri må returnere det på samme måte, men heller i en annen kontekst.
Så, stående ved likhuset, ved mors side, med så mange som kom inn … Noen folk ser kanskje på en person på min alder, tar min hånd og sier: "Billy, det er lenge siden." Jeg ser tilbake, kan ikke huske dem, for de har forandret seg så mye. "Du holdt min babys begravelse." "Du holdt min mors begravelse." "Du kom til meg på en kald, mørk natt," og lignende ting.
Dette uttrykker virkelig salmistens ord, jeg tror det var: "Som brød på vannet, vil det en dag komme tilbake til deg."
Hvis jeg var veltalende nok, eller hadde de rette ordene, skulle jeg gjerne fortalt hver og en av dere hva jeg mener. Men jeg kan ikke det, for jeg vet ikke engang hvordan jeg skal uttrykke det. Men jeg sier det på denne måten, slik at hver og en av dere vet hva jeg mener. Jeg takker dere fra dypet av mitt hjerte.
Og hvordan Skriften oppfylles: "Bær hverandres byrder, og oppfyll dermed Kristi lov."

It's been a…
Her going was something that was strange to me. And I never fully realized why that the Holy Spirit did not tell me beforehand, as I expressed the last time I was in the pulpit here on that morning. And they told me that she was dying then in the hospital. I did not accept it, because that He hadn't told me she was going. Now, of course, we realize this, that there is many things that He can do and does do, He don't have to tell us anything. He just tells us… I know this one thing, though, that He makes it all work together for the good.

Hennes bortgang var noe merkelig for meg. Jeg forstod aldri helt hvorfor Den Hellige Ånd ikke fortalte meg det på forhånd, slik jeg uttrykte sist jeg sto på prekestolen her den morgenen. De fortalte meg at hun lå for døden på sykehuset. Jeg kunne ikke akseptere det, fordi Han ikke hadde fortalt meg at hun skulle gå bort. Selvfølgelig innser vi nå at det er mange ting Han kan og gjør uten å fortelle oss. Men én ting vet jeg, og det er at Han får alt til å virke sammen til det gode.

And this morning, while laying on bed, thinking of that… The first one to go in our family was my brother Edward. And I was out West working on a ranch when he went. I wasn't home, but I saw him, yet a sinner, saw him in a vision before he went.
The next one to go was Charles. He went quickly, suddenly. He was… I was preaching down here at the little colored Pentecostal church that night when Charles was killed up on the highway by an automobile.
The next one to go was Dad---went in a heart attack, died in my arms, committed his soul to God. Went suddenly, quick.
The next one to go was Howard. I was out in the West on a vacation, down the river No Return when planes flew in, dropped little parachutes that he was gone. But I, of course, saw him go years … two or three years before he went. We knew he was going.

Denne morgenen, mens jeg lå i sengen og tenkte på det... Den første som gikk bort i vår familie var min bror Edward. Jeg var ute vestpå og jobbet på en ranch da han døde. Jeg var ikke hjemme, men jeg så ham, enda en synder, i en visjon før han gikk bort.
Den neste som gikk bort var Charles. Han døde raskt, plutselig. Jeg forkynte her nede i den lille fargede pinsemenigheten den natten Charles ble påkjørt og drept på motorveien av en bil.
Den neste som gikk bort var far. Han fikk et hjerteinfarkt, døde i mine armer og overga sin sjel til Gud. Det skjedde plutselig og raskt.
Den neste som gikk bort var Howard. Jeg var på ferie i vesten, ved elven No Return, da fly kom og droppet små fallskjermer som informerte om at han var gått bort. Men jeg, selvfølgelig, så ham gå bort to eller tre år før han faktisk gikk. Vi visste at han skulle gå.

But Mother has been the only one that lingered, and I thought maybe that's the reason He didn't tell me. All of them going so suddenly, why, He… All of them went suddenly except Mother. She lingered some six weeks … right at six weeks.
But I might just say this, in expressing it: My ambition was to stand by my mother and to commit her soul to God when she went. Some strange thing sent me out to the hospital that morning, wife and I. And she was pretty low. And the last thing I can remember her doing, when I could say to her… She couldn't speak. "Mother, if you still love Christ, and He means everything to you, nod your head." And she would nod her head, and the tears would run down her face. He still meant everything, right at the end of the road. I patted her on the cheek and pulled her face around with my hands, and I said, "Mother, you are a real soldier. I'm proud of you."

Men Mor var den eneste som ble igjen, og jeg tenkte kanskje det var derfor Han ikke fortalte meg noe. Alle de andre dro så plutselig, men Mor… Alle dro plutselig unntatt Mor. Hun holdt ut i omtrent seks uker… akkurat seks uker.
Jeg vil bare si dette: Min ambisjon var å støtte Mor og overlate hennes sjel til Gud når hun dro. En merkelig følelse førte meg ut til sykehuset den morgenen, min kone og jeg. Og hun var ganske dårlig. Det siste jeg husker hun gjorde, da jeg kunne snakke til henne… Hun kunne ikke snakke. "Mor, hvis du fortsatt elsker Kristus, og Han betyr alt for deg, nikk med hodet." Hun ville nikke og tårene trillet ned ansiktet hennes. Han betydde fortsatt alt for henne, helt til veien tok slutt. Jeg klappet henne på kinnet og vendte ansiktet hennes mot meg med hendene mine og sa: "Mor, du er en ekte soldat. Jeg er stolt av deg."

I thought, "Wonder how Satan might have said, like he did in the days of Job?" You know, God cannot take our lives. Satan has to do that. We're just turned over to Satan.
And Satan, knowing that her time had come, knew that she was going to go, said to God, "You know, she's got a boy that's a preacher, some children that profess to be Christians. Let me just torture her a while. I'll make them all deny You."
No, by the grace of God. And the last thing she nodded her head to, that Christ was still everything to her, when she went.

Jeg tenkte: "Hvordan kan Satan ha snakket, slik han gjorde på Jobs tid?" Du vet, Gud kan ikke ta livet vårt. Satan må gjøre det. Vi blir bare overgitt til Satan.
Og Satan, som visste at hennes tid var kommet, visste at hun skulle gå. Han sa til Gud: "Hun har en sønn som er forkynner og noen barn som bekjenner seg som kristne. La meg bare torturere henne en stund. Jeg vil få dem alle til å fornekte Deg."
Nei, ved Guds nåde. Det siste hun nikket til, var at Kristus fortsatt var alt for henne da hun gikk.

Coming home, I thought, "Well, isn't…" I went in, stood there in the room. I picked up a Bible, a new Bible, and I said, "Lord, You're God. You don't have to tell me what You do, but I just wondered if You kept … the reason you did that, taking her, was it because to keep from breaking my heart? If so, would You comfort me with your Word?"
And, you know how you take a Bible and just pull it open like that. I just took my fingers and run down, turned it open. Matthew 9, great big red letters sticking out, "She is not dead, but sleepeth."---the first thing my eyes fell on in the Scripture, when I looked down.
That … of course, now, I don't use the Bible for a Ouija board, you know. We just don't do that. But I was so tore up at that time I … believing that God let me see that, because what followed proved it right.

Da jeg kom hjem, tenkte jeg: "Vel, er det ikke...". Jeg gikk inn og sto der i rommet. Jeg plukket opp en ny Bibel og sa: "Herre, Du er Gud. Du trenger ikke å fortelle meg hva Du gjør, men jeg lurte bare på om grunnen til at Du tok henne var for å skåne mitt hjerte fra å brytes. Hvis det er sånn, vil Du trøste meg med Ditt Ord?"
Du vet hvordan man bare kan åpne en Bibel på tilfeldige steder. Jeg tok fingrene og bladde opp. Matteus 9, i store røde bokstaver, sto det: "Hun er ikke død, men sover." Dette var det første mine øyne falt på i Skriften da jeg så ned.
Selvfølgelig bruker jeg ikke Bibelen som et åndebrett, det vet du. Vi gjør bare ikke det. Men på det tidspunktet var jeg så opprørt at jeg trodde Gud lot meg se det fordi hendelsene som fulgte, viste at det var riktig.

That night, of course, was a restless night. And the next morning I was at the… I guess it was about eight o'clock, in the room, eight or maybe later. I began to see children coming in, they bringing in crippled children from everywhere, looked like it made about a city-block wide, and about two city-blocks deep, of just afflicted children. On the left side and on the right side were people seated, and all along---looked like it was up high. And it kind of … stadium, run down and then come up again in the back end, to keep the very back people from not seeing. They could look forward at it. While … I was standing with a blue suit on. I thought, "Now this is strange. I know I'm standing in the room at home, but here I am in a blue suit."
And I was leading the singing, "Bring them in, bring them in," making both sides sing, "Bring the little ones to Jesus, bring them in from a world of sin."
And there was a renowned lady entered the back of the stadium. Somehow another I knowed that she was coming in. But she started coming up through the audience.
And I just kept leading the songs, "Bring them in." I'd say, "This side sing it, 'Bring them in.' This side, 'Bring them in,' like that, 'Bring the wandering ones to Jesus.' "
And I was going to pray for all these little, afflicted children and sick.
And this lady came and went to the box, on … like in a theater, where it's like where the celebrity sits, or president's box, or … you know what I mean, in that kind of a place, to my left.

Den natten var naturligvis rastløs. Neste morgen, rundt klokken åtte, kanskje litt senere, var jeg i rommet. Jeg begynte å se barn som ble brakt inn, krøplinge barn fra alle kanter, det så ut som området var på størrelse med et kvartal, og strakk seg to kvartaler dypt, fullt av lidende barn. På begge sider satt folk, og hele veien så det ut som det lå opphøyd. Det var som et stadion som sank ned og deretter steg opp igjen i bakkant, slik at de bakerste også kunne se. Jeg sto der med en blå dress på og tenkte: "Dette er merkelig. Jeg vet jeg står i rommet hjemme, men her er jeg i en blå dress."
Jeg ledet sangen "Bring dem inn, bring dem inn," og fikk begge sidene til å synge: "Bring de små til Jesus, bring dem fra en verden av synd."
En kjent dame kom inn bakerst i stadionet. På en eller annen måte visste jeg at hun skulle komme inn. Hun begynte å bevege seg gjennom publikum.
Jeg fortsatte å lede sangen: "Bring dem inn." Jeg sa: "Denne siden synger det, 'Bring dem inn.' Denne siden, 'Bring dem inn,' slik, 'Bring de vandrende til Jesus.'"
Jeg skulle be for alle de små, lidende barna og de syke.
Damen kom og satte seg i en losje, som i et teater, der hvor kjendiser eller presidenter vanligvis sitter, til venstre for meg.

The lady had just got in. She turned around to the other people that was there and just bowed her head. I noticed she was dressed kind of old-fashioned. And the lady turned around to bow to me, just before… And I had walked up in the pulpit then to preach. And just as she held her head down… And I turned around like this, to her.
And when I raised my head up, and she raised her head up, facing me, it was Mama. And she looked at me and smiled. She was young, real young. And a great thundering voice shook the place, and the words came forth and said, "Do not worry about her. She is like she was in 1906."
And when the vision left me, I looked to see what 1906 was. That was the year she was a bride to my father. I know now, too, that she is part of a bride---the bride of Jesus Christ.

Kvinnen hadde nettopp kommet inn. Hun snudde seg mot de andre personene som var der og bøyde hodet sitt. Jeg la merke til at hun var kledd litt gammeldags. Kvinnen snudde seg for å bøye seg for meg, rett før… Og jeg hadde da gått opp på prekestolen for å forkynne. Akkurat da hun bøyde hodet… Og jeg snudde meg slik mot henne.
Da jeg løftet hodet, og hun løftet hodet for å møte meg, var det Mamma. Hun så på meg og smilte. Hun var ung, veldig ung. Og en mektig tordnende stemme rystet stedet, og ordene kom frem: "Ikke bekymre deg for henne. Hun er som hun var i 1906."
Da visjonen forlot meg, slo jeg opp for å se hva 1906 var. Det var året hun ble brud til min far. Jeg forstår nå også at hun er en del av en brud---Jesu Kristi brud.

I will always miss Mother. She was sweet and dear to all of us. I can remember her old shaking palsied hands, when Delores had to steady her arm, right there, to give her communion, at the last time she was at the Tabernacle besides when her funeral was preached.
I want to say another thing, that right when mother was going… Strange, unpredictable. We didn't know she was going at that time. But Brother Neville stepped in. My wife said, "If ever one time that I was happy to see Brother Neville, it was that time." Said, "I don't know why, but just something just…" How God works those things! Brother Higginbotham was there, too, the one that just gave the message just a few moments ago. He walked … he stayed at the hall door. And Brother Neville came in. And I got the children around the bed, and I said, "Now let's all get around, and let Brother Neville…"
Mama always loved to hear Brother Neville pray. She just liked to hear him. Said, "He talked just like---sincere---he was talking to God."
That was the last she heard on her ears---Brother Neville was standing, praying. I was holding my hands on her head, and one on her hand, while he was praying. And while he was in prayer, God called her. And I felt that little odd jerk, and I looked around. She had turned her head and looked at me, and I knew she was going. So I said, "Almighty God, I commit her soul to You now." And she … like a wind came through the room and she was gone to meet God. So, some glorious day on the other side, I will see her, young woman.

Jeg vil alltid savne mor. Hun var søt og kjær for oss alle. Jeg kan huske hennes gamle, skjelvende parkinson-hender, da Delores måtte støtte armen hennes for å gi henne nattverd siste gang hun var ved Tabernaklet, bortsett fra under hennes begravelse.
Jeg vil si en ting til. Akkurat da mor var på vei til å gå bort... Merkelig, uforutsigbart. Vi visste ikke at hun skulle gå bort akkurat da. Men Bror Neville kom inn. Min kone sa: "Hvis det noen gang var et tidspunkt jeg var glad for å se Bror Neville, så var det da." Hun sa: "Jeg vet ikke hvorfor, men bare noe ved det..." Slik arbeider Gud! Bror Higginbotham var også der, den som nettopp ga budskapet for et øyeblikk siden. Han sto ved døren til gangen. Og Bror Neville kom inn. Jeg samlet barna rundt sengen og sa: "La oss alle samle oss, og la Bror Neville..."
Mama elsket alltid å høre Bror Neville be. Hun likte å høre ham. Hun sa: "Han snakket så oppriktig---som om han snakket direkte til Gud."
Det siste hun hørte var Bror Neville stående og be. Jeg holdt hendene mine på hodet hennes, og en hånd i hånden hennes, mens han ba. Og mens han var i bønn, kalte Gud henne. Jeg følte det lille, rare rykket, og jeg så meg rundt. Hun hadde snudd hodet og så på meg, og jeg visste at hun var på vei bort. Så jeg sa: "Allmektige Gud, jeg overgir hennes sjel til Deg nå." Og det var som en vind kom gjennom rommet, og hun var gått for å møte Gud. Så, en herlig dag på den andre siden, vil jeg se henne igjen, som en ung kvinne.

Of course, we know her now as an old broke down mother, shaky. When she had her children, ten of them, it wasn't like we do today. We didn't have the modern way, and we didn't have money to afford it. Mom would have her baby, say, this morning, and this afternoon she would do her washing. And it just broke her down.
But not an old shaking mother with palsy trembling over her, but a beautiful young woman will she be in that kingdom that's beyond.
And I thought of the comfort of God, to let me come to that moment. And then right after it was all over, then tell me why. And then give me those comforting words, by a vision of my mother.

Vi kjenner henne nå som en gammel, nedbrutt og skjelvende mor. Da hun hadde sine ti barn, var det ikke som i dag. Vi hadde verken moderne metoder eller penger til å betale for dem. Mor fødte kanskje et barn om morgenen, og om ettermiddagen begynte hun å vaske klær. Dette tok på kreftene hennes.
Men i det riket som ligger foran oss, vil hun ikke være en gammel, skjelvende mor med skjelvinger, men en vakker, ung kvinne.
Jeg tenkte på Guds trøst som lot meg komme til det øyeblikket. Og etter at det hele var over, fortalte Han meg hvorfor og ga meg trøstende ord gjennom en visjon av min mor.

Therefore, friends, the gospel that I have stood for, I've watched it when it come down to the hours of death. I've seen it on my mother. I've seen it on my wife. I've seen it on my brothers. I know what it means when you come to the end of the road with an experience with God. It means something. So I am now determined, by the grace of God, to go to every quarter of the world that He'll send me, to every creature that I can, and preach this gospel, because it is the power of God unto salvation.

Derfor, venner, evangeliet jeg har forsvart, har jeg observert når døden nærmer seg. Jeg har sett det virke på min mor, min kone og mine brødre. Jeg vet hva det betyr når man kommer til livets ende med en opplevelse med Gud. Det betyr noe. Så nå er jeg bestemt, ved Guds nåde, på å reise til alle verdens hjørner hvor Han sender meg, til hvert menneske jeg kan, og forkynne dette evangeliet, for det er Guds kraft til frelse.

Knowing this: that when this life is over, we have a life on the other side, where we turn back to young people again, and will live in His presence and His blessedness, for ever and ever. I trust that every precious mother in here and every daughter, every son and every father, will die in the Lord. "Even so saith the Spirit; for they rest from their labors, and their works do follow them." Some bright day we'll go and see them.
If that isn't so, then why are we standing here this morning, preaching in vain? But, friends, our religion is not in vain. It's the power of God, tested right down with the acid test of death. Through sufferings, through any kind of way it wants to come, what difference does it make? We are going to meet God.

Når dette livet er over, har vi et liv på den andre siden, hvor vi blir unge igjen og vil leve i Hans nærvær og velsignelse, for evig. Jeg håper at hver kjære mor, datter, sønn og far her vil dø i Herren. "Sannelig sier Ånden: for de hviler fra sine gjerninger, og deres arbeider følger dem." En lys dag skal vi gjenforenes med dem.
Om ikke dette er sant, hvorfor står vi her i dag og forkynner? Men venner, vår tro er ikke forgjeves. Den er Guds kraft, prøvet gjennom dødens syretest. Gjennom lidelser, uansett hva som måtte komme, hva gjør det fra eller til? Vi skal møte Gud.

Now, I wish we had seats for everyone. And I want to announce, I believe tonight is communion. Is that right, Brother Neville? Tonight is communion night. And everybody that…
I just thought of something on communion. There was a certain person the other day went to a church and had to have a cab to come get him and take him down to church. He's a real poor man. He went down to take communion. And his neighbor is kind of a … oh, kind of one of those wayward fellows that doesn't know God. He asked his neighbor, said, "Where'd you go this morning, in that cab?" Said, "I thought…"
The man, hardly hasn't got bread on the table. He said, "The church was taking communion, so I went down to take communion."
He said, "What is communion?"
He told him what it was, the bread and wine of the Lord.
He said, "I had some, too." Said, "I had a pan full of biscuits and a quart of whiskey."---on his table. Right immediately fell into a heart attack. They're looking for him to go at any minute. Don't be irreligious. Don't be irreverent, see. Respect the Word of the Lord, for we don't know what minute we're going to be called on to answer to God.

Jeg skulle ønske vi hadde nok seter til alle. Jeg vil kunngjøre at jeg tror det er nattverd i kveld. Stemmer det, Bror Neville? I kveld er nattverdsnatt. Og alle som…
Jeg kom til å tenke på noe om nattverd. For noen dager siden måtte en mann ta en drosje for å komme seg til en menighet. Han er en fattig mann. Han dro for å delta i nattverden. Naboen hans, som er en slags villedet fyr som ikke kjenner Gud, spurte: "Hvor dro du i morges med den drosjen?"
Den fattige mannen, som knapt har brød på bordet, svarte: "Menigheten skulle ha nattverd, så jeg dro for å delta."
Naboen spurte: "Hva er nattverd?"
Mannen forklarte at det var brød og vin som symboliserer Herrens kropp og blod.
Naboen sa: "Jeg hadde også nattverd." Og tilføyde: "Jeg hadde en panne full av kjeks og en kvart liter whiskey på bordet." Umiddelbart fikk han et hjerteinfarkt, og de forventer at han kan gå bort hvert øyeblikk.
Ikke vær irreligiøs. Ikke vis mangel på respekt. Respekter Herrens Ord, for vi vet ikke når vi blir kalt til å svare for Gud.

Now… Pardon? ["Someone says, "Are you going to be here tonight?"] I am aiming to come. Yes. They asked me if I was going to be here tonight. I'm aiming to hear a good preacher tonight, if I can---Brother Neville. But I aim to come on every communion night. I think it's our duty, as much as we can.
Then if it's all right, if it's pleasing to God, and pleasing to the church and to Brother Neville, I want to be here next Sunday again, if the Lord willing, if it's all right, see.

Nå... Unnskyld? ["Noen spør, "Kommer du til å være her i kveld?"] Jeg har planer om å komme. Ja. De spurte om jeg kom til å være her i kveld. Jeg har som mål å høre en god forkynner i kveld, hvis jeg kan—Bror Neville. Jeg planlegger å komme hver natt det er nattverd. Jeg mener det er vår plikt, så langt det er mulig.
Hvis det er i orden, hvis det er til glede for Gud, og til glede for menigheten og Bror Neville, ønsker jeg å være her igjen neste søndag, hvis Herren vil og hvis det er i orden, ser dere.

And I just think that I want to give every little ounce that I can, every bit of strength that I have left, for the kingdom of God; everything, to save every soul that I know how to save. Because, after all, what would I do this morning if Mama wasn't a Christian, if we didn't have that blessed hope of the other side, if I… ?
I remember, right down below my house I baptized her thirty-one years ago in the name of Jesus Christ---just below my house, there in the river. I can just see her coming up now, and hugging me. That meant a whole lot. I said, "Mama, someday we'll put you into a muddy grave." I said, "But he that believeth, and is baptized, shall be saved." That's right.
And so if I hadn't have won no other soul to God than that of my mother, every effort is a million times paid. That's right.

Jeg ønsker å gi alt jeg har, hver liten unse av styrke som er igjen, for Guds rike; alt, for å redde hver eneste sjel jeg kan. For tenk hvis min mor ikke hadde vært kristen i dag, hvis vi ikke hadde hatt det velsignede håpet om livet på den andre siden.
Jeg husker at jeg døpte henne, rett nedenfor huset mitt, for trettien år siden i Jesu Kristi navn—rett der i elven. Jeg kan fortsatt se henne komme opp av vannet og gi meg en klem. Det betydde så mye. Jeg sa, "Mamma, en dag skal vi legge deg i en gjørmete grav." Jeg sa, "Men den som tror og blir døpt, skal bli frelst." Det er sant.
Så hvis jeg ikke hadde vunnet noen annen sjel for Gud enn min mor, ville det fortsatt vært verdt hver eneste innsats tusen ganger om. Det er sant.

Now for a Scripture reading, I've got two scriptures. So I want to read one of them first, and then we'll have prayer, and then I want to read another one. And you that would like to read with me, turn in your Bibles to the first chapter of Acts. And I would like to announce my text this morning, if the Lord willing. Now, the reason…
I've got many scriptures and notes here to talk on. I won't try to keep you too long. But I try to study out, sit in the room. And if the Lord doesn't give me anything that I think it's worthwhile…

Nå skal vi lese fra Skriften, og jeg har to skriftsteder. Jeg ønsker å lese det første nå, deretter skal vi ha en bønn, og så vil jeg lese det andre. De av dere som vil lese sammen med meg, kan slå opp i Bibelen i Apostlenes gjerninger, kapittel 1. Jeg vil også kunngjøre min tekst for denne morgenen, om Herren vil. Grunnen til...
Jeg har mange skriftsteder og notater her som jeg skal snakke om. Jeg skal prøve å ikke holde dere for lenge. Jeg har studert og sittet på rommet. Og hvis Herren ikke gir meg noe jeg synes er verdifullt...

I want this congregation all to know, I don't come down here just to be seen. I come down here not because we need a minister, because I think our pastor is one of the best there is in the land. That's exactly right. It's not that.
But I come because that I feel that God has put on my heart a message that will help this people, see---something that will help them. And together, with our precious pastor, both of us led of the Holy Spirit, we place our time together and conserve it to the saving of every soul that we can. And I come this morning because I felt that the Holy Spirit give me a message that would help the church. And that's why I'm here.

Jeg vil at hele denne menigheten skal vite at jeg ikke kommer hit bare for å bli sett. Jeg kommer ikke fordi vi trenger en pastor, for jeg mener at vår pastor er en av de beste i landet. Det er helt riktig. Det er ikke det som er grunnen.
Jeg kommer fordi jeg føler at Gud har lagt en budskap på mitt hjerte som vil være til hjelp for dere – noe som vil være til hjelp for dere. Og sammen med vår dyrebare pastor, begge ledet av Den Hellige Ånd, setter vi av tiden vi har sammen og dedikerer den til å redde enhver sjel vi kan. Jeg kom i dag morges fordi jeg følte at Den Hellige Ånd ga meg en budskap som kunne være til hjelp for menigheten. Og det er derfor jeg er her.

Now, in the first chapter of the book of Acts, we start reading at the first verse.
The former treatise have I made, O Theophilus, of all that Jesus began to do and to teach,
Until the day in which he was taken up, after that … through the Holy Ghost had given commandments unto the apostles whom he had chosen:
To whom also he showed himself alive after his passion by many infallible proofs, being seen of them forty days, and speaking of … things pertaining to the kingdom of God:
And, being assembled together with them, commanded them that they should not depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, saith he, ye have heard of me.
For John truly baptized with water; but ye shall be baptized with the Holy Ghost not many days hence.
When they therefore came together, they asked … him, saying, Lord, wilt thou at this time restore again the kingdom to Israel?
And he said unto them, It is not for you to know the times or the seasons, which the Father has put in his own power.
But ye shall receive power, after … the Holy Ghost is come upon you: and ye shall be witnesses unto me both in Jerusalem, and in … Judaea, and in Samaria, and to the uttermost parts of the earth.
And when he had spoken these things, while they beheld, he was taken up; and a cloud received him out of their sight.
And while they looked steadfast towards heaven as he went up, behold, two men stood by them in white apparel;
Which also said, Ye men of Galilee, why stand ye gazing up into heaven? this same Jesus, which is taken up from you into heaven, shall so come in like manner as you have seen him go into heaven.

I første kapittel av Apostlenes gjerninger, starter vi lesingen ved første vers:
"Den første beretningen skrev jeg, O Theofilus, om alt det som Jesus begynte å gjøre og lære,
inntil den dagen Han ble tatt opp, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som Han hadde utvalgt.
For dem viste Han seg også levende, etter sin lidelse, ved mange ufeilbare bevis, idet Han ble sett av dem i førti dager og talte om det som hører Guds rike til.
Og da Han var samlet med dem, påla Han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, og som dere har hørt av Meg.
For Johannes døpte virkelig med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd om ikke mange dager.
Da de nå var samlet, spurte de Ham og sa: 'Herre, vil Du på denne tid gjenreise riket for Israel?'
Han sa til dem: 'Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som Faderen har fastsatt av Sin egen makt.
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være Mine vitner både i Jerusalem, i hele Judea, i Samaria og like til jordens ende.'
Etter at Han hadde sagt dette, ble Han løftet opp mens de så på, og en sky tok Ham bort fra deres øyne.
Mens de stirret opp mot himmelen idet Han fór opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
og de sa: 'Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett Ham fare opp til himmelen.'"

Let us bow our heads just a moment for prayer.
Our heavenly Father, we are now coming in the … approach in the name of the Lord Jesus, to offer before You, first our thanksgiving for what You have done for us; and for, above all things, that blessed assurance that rests in our hearts, that we are saved---saved from death, saved from hell, saved from a life of sin, saved from the things of the world---and have been called to the great wedding supper of the Son of God. How we love Thee, Lord, for this! More than life to us---it's eternal life.
And we are assembled this morning, Lord, to give these expressions in songs, thanksgiving, and in preaching the Word---breaking the Word of life to those, Lord, may be here, who doesn't know Thee. And it is our desire, and our ambition and intentions, that this today will be the cause of many who doesn't know You, come and confess their sins, and call upon the name of the Lord, and have their sins remitted by confessing their sins, and being baptized to wash away their sin. And then, Father, we would pray that You would fill each with the Holy Ghost, for it is the seal of the promise that God has given us.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk for bønn.
Himmelske Far, vi kommer nå fram i navnet til Herren Jesus for å takke Deg for alt Du har gjort for oss. Fremfor alt takker vi Deg for den velsignede forsikringen som hviler i våre hjerter, om at vi er frelst—frelst fra døden, frelst fra helvete, frelst fra et liv i synd, frelst fra verdens ting—og kalt til Guds Sønns store bryllupsmåltid. Hvordan vi elsker Deg, Herre, for dette! Mer enn livet for oss—det er evig liv.
Vi er samlet denne morgenen, Herre, for å uttrykke vår takk gjennom sanger, takksigelser og ved å forkynne Ordet—bryte livets Ord til de som ikke kjenner Deg. Vår hensikt og vårt ønske er at mange som ennå ikke kjenner Deg i dag, skal komme og bekjenne sine synder, påkalle Herrens navn og få sine synder tilgitt ved å bekjenne dem og bli døpt for å få sine synder vasket bort. Og deretter, Far, ber vi om at Du fyller hver enkelt med Den Hellige Ånd, for Det er løftets segl som Gud har gitt oss.

We would ask that You would remember all that are sick and afflicted and needy today, for truly the world is in a needy condition---all because that we do not turn to Thee for our defense and our refuge.
How we can think this morning of the times in the Bible when the people were in trouble and distressed, how that they called up the prophets. And many of the great men in those days thought those prophets to be neurotics and nervous people---which they might have been---but yet they had the word of the Lord. God, today, how we need to refer back to the Word of God. They have told us of the end time, and what would be, and let us, like real Christians, look at their testimony; and, Father, then give witness to the world. Grant it, Lord.
Heal the sick that's in our midst this morning, for we realize, Lord, that a tired, weary, sick body, dragging around, cannot enjoy the blessings of God as they could if they were well. And we realize as Christians that we live so far under our privileges, that you do not desire us to be like that---tired and weary, and run-down and weakening. You desire us to be filled with the Spirit of God. Grant that to us, Lord, as we wait further for your message. In Jesus' name we ask it. Amen.

Vi ber Deg huske alle som er syke, lidende og trengende i dag, for verden er virkelig i nød—alt fordi vi ikke vender oss til Deg for vern og tilflukt. Vi tenker denne morgenen på tidene i Bibelen da folket var i vanskeligheter og nød, og hvordan de vendte seg til profetene. Mange av de store mennene den gang betraktet profetene som nervøse og nevrotiske—og det kan de ha vært—men de hadde Ordet fra Herren. Gud, i dag trenger vi å vende tilbake til Guds Ord. Profetene har fortalt oss om endetiden og hva som vil skje. La oss som sanne kristne betrakte deres vitnesbyrd og, Far, så gi vitnesbyrd til verden. Innvilg det, Herre.
Helbred de syke som er blant oss denne morgenen, for vi innser, Herre, at et slitent, utmattet og sykt legeme som sliter seg frem, ikke kan nyte Guds velsignelser slik de kunne hvis de var friske. Og vi innser som kristne at vi lever langt under våre privilegier, og at Du ikke ønsker oss å være slik—trøtte, utslitte og nedbrutte. Du ønsker at vi skal være fylt med Guds Ånd. Innvilg oss det, Herre, mens vi venter på Ditt budskap. I Jesu navn ber vi. Amen.

Now, if you will again turn in the Word to St. John 3, I wish to read a few verses out of St. John, the third chapter, beginning with the thirty-first verse, about three verses of this, to get a little context of what I wish to say. This is Jesus speaking, St. John 3:31. And listen close to His Word.
He that cometh from above is above all: he that is of the earth is earthly, and speaketh of the earth: he that cometh from heaven is above all.
And what he has seen and heard, that he testifieth; and no man receives his testimony.
He that has received his testimony hath set to his seal that God is true.
I wish to read that thirty-third verse again, to put emphasis on that thirty-third verse.
He that has received his testimony hath set to his seal that God is true.
For a text this morning, if you'd … I want to use this, "The Testimony Of A True Witness." Testimony and witness. That's the reason I read the two different scriptures, one of testimony and the other of a witness.

La oss igjen vende oss til Ordet, til Johannes 3. Jeg ønsker å lese noen vers fra Johannes, tredje kapittel, begynnende med det trettiførste verset. Dette er Jesus som taler, Johannes 3:31. Lytt nøye til Hans Ord:
"Han som kommer ovenfra er over alle; den som er av jorden er jordisk og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen er over alle.
Det Han har sett og hørt, det vitner Han om; og ingen tar imot Hans vitnesbyrd.
Den som har tatt imot Hans vitnesbyrd, har beseglet at Gud er sann."
Jeg ønsker å lese det trettitredje verset igjen for å legge vekt på dette:
"Den som har tatt imot Hans vitnesbyrd, har beseglet at Gud er sann."
For denne morgenens tekst, vil jeg bruke tittelen "Vitnesbyrdet til et Sant Vitne." Vitnesbyrd og vitne. Det er grunnen til at jeg leste de to forskjellige skriftstedene, ett om vitnesbyrd og det andre om vitne.

Now, a testimony… A person has to have an experience before they can testify. If you were called in court, you'd have to … to give a testimony, you have to know something before you can testify.
And a witness is a person who has seen something, that knows that it is the truth. And they are called to give witness. And then, a witness must know what he is talking about. He must be not, "Someone told me a certain-certain thing." He must be the witness himself. If not, he is speaking of someone else that could be a witness at the scene.

Et vitnesbyrd… En person må ha en opplevelse før de kan avgi et vitnesbyrd. Hvis du ble innkalt til retten, måtte du… for å gi et vitnesbyrd, må du vite noe før du kan vitne.
Et vitne er en person som har sett noe og vet at det er sant. De blir innkalt for å avgi vitnesbyrd. Et vitne må vite hva han snakker om. Han kan ikke si: "Noen fortalte meg noe." Han må selv ha vært vitne til hendelsen. Hvis ikke, snakker han om noe noen andre kunne ha vitnet om.

Now, I think that---being that we see, out from our congregation, that life is so fragile; then, that death is so positive---we need to come to a place that we are positive sure that this that we speak of is right, see. It is not nothing that you can just haphazardly, as we would say, accept it. You've got to be positive sure that it's right, because we do not know what kind of an end that we will come to.

Nå, med tanke på at vi ser fra vår menighet at livet er så sårbart og at døden er så definitiv, må vi komme til et sted hvor vi er helt sikre på at det vi snakker om er rett. Dette er ikke noe man bare kan akseptere tilfeldig. Vi må være helt sikre på at det er riktig, fordi vi ikke vet hvordan vår slutt vil bli.

Now, the one reason that I am a Calvinistic thinker, of security of the believer, is because that I believe that when a man or woman is in their right mind, that is the time to accept the Lord Jesus, and get it all settled then, once forever. Because when we come to the end of the road, we don't know just where and how we're going to be sick. We may be sick in our mind. There might be a fever that would really cook our very brain, and we might say anything or do anything at the end of the road. We don't know. But you see, if we have already anchored in Christ, no matter what sickness takes us or what condition we are when we go, it's already settled.
We are sealed until the day of our redemption. Ephesians 4:30 says, "Grieve not the Holy Spirit of God, whereby you are sealed until the day [not of your death, but] of your redemption." See, after death is done over, you are still sealed.

Jeg er en tilhenger av kalvinistisk tankegang når det gjelder sikkerhet for de troende, fordi jeg tror at når en mann eller kvinne er ved sine fulle fem, er det tiden for å akseptere Herren Jesus og få alt avklart en gang for alle. Når vi når livets ende, vet vi ikke hvordan og hvor vi kommer til å være syke. Vi kan være syke i sinnet, og en feber kan koke hjernen vår, slik at vi kanskje sier eller gjør hva som helst mot slutten av veien. Vi vet ikke. Men hvis vi allerede har forankret oss i Kristus, spiller det ingen rolle hva slags sykdom som rammer oss eller hvilken tilstand vi er i når vi går bort; det er allerede avklart.
Vi er forseglet inntil vår gjenløsnings dag. Ephesians 4:30 sier: "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for ved Ham er dere merket med seglet for forløsningsdagen." Etter døden er vi fortsatt forseglet.

Now, to give witness… There has been many things and many questions in people's mind; and there has been in mine.
When I stood a few weeks ago, when my mother was still alive and could hear, I was on one side of the bed, and my sister standing by me. And Mother looks up and said, "My first and my last." I am her firstborn; Delores is her last, with nine boys between… Or, there is nine boys and the girl. And Mother began to say that, "Bill, you have fed me [Because, I guess, being in the ministry, I was more able to do it.], and have taken care of me. And, Delores, you loved me and helped me do my housework and washing." And said, "Then, Bill, you led me to Christ and have watched over me spiritually. And when I was wrong, you didn't hesitate to tell me that I was wrong, and that I must make it right."
And I said, "And, Mama, we've…" Some of the boys drink. And I said, "We broke your heart."
And, as a mother's love, she said, "Billy, that all goes to make the big wheel."
I said, "Mama…" She knew she wasn't going back home, or she said she wasn't, back to 409 Maple. And she said to me… I said, "Mother, when I was just a little boy, I knew there was a God, because I had seen His person in different forms." And I said, "First, being in our family…" And we lived by the side of Mr. Wathen up there on the Utica Pike, and we knowed nothing about church. They were Catholic.

For å gi vitnesbyrd... Det har vært mange spørsmål i folks sinn, og også i mitt.
For noen uker siden, da min mor fortsatt var i live og kunne høre, sto jeg på den ene siden av sengen, og min søster sto ved siden av meg. Mor så opp og sa: "Min første og min siste." Jeg er hennes førstefødte; Delores er hennes siste, med ni gutter imellom… Eller, det er ni gutter og en jente. Mor sa: "Bill, du har sørget for meg [Kanskje fordi jeg var i tjenesten og hadde mer mulighet til det.], og tatt vare på meg. Og, Delores, du har elsket meg og hjulpet meg med husarbeidet og klesvasken." Så sa hun, "Bill, du ledet meg til Kristus og har våket over meg åndelig. Og når jeg tok feil, nølte du ikke med å fortelle meg at jeg måtte rette det opp."
Jeg svarte, "Og, Mamma, vi har..." Noen av guttene drikker. Jeg sa, "Vi har knust ditt hjerte."
Som en mors kjærlighet, sa hun: "Billy, det bidrar alt til å dreie det store hjulet."
Jeg sa, "Mamma..." Hun visste at hun ikke skulle tilbake hjem igjen, eller hun sa det selv, tilbake til 409 Maple. Hun sa til meg... Jeg sa, "Mor, da jeg var en liten gutt, visste jeg at det fantes en Gud, fordi jeg hadde sett Hans nærvær i forskjellige former." Jeg sa, "Først, i vår familie..." Vi bodde ved siden av Mr. Wathen der oppe på Utica Pike, og vi visste ingenting om menighet. De var katolikker."

And I said, "I began to study. Now, as the Catholic church says that God gave His great power to His church, and said to His church, so much being a body of believers, 'Whatever you do, it's all right.' " And I said, "Then if… I studied that. Then I began to find out there is almost nine hundred different organized bodies of believers. Then if God gave His authority to His church, and told them, 'Just discard this Word. You don't need it, that's just a history. And then you go ahead and do… And whatever you say will be all right. Not the Bible, but the church---whatever the church says,' Mama, I could not base any faith. Because the Catholic church says one thing, the Lutheran church says, 'It's this way,' the Methodist church said, 'No, they're both wrong. It's this way,' the Baptist church says it's some other way. And nine hundred different beliefs---I could base no faith on that."

Jeg sa: "Jeg begynte å studere. Den katolske kirke mener at Gud ga Sin store makt til Sin menighet, og sa til sin menighet, som er et fellesskap av troende, 'Uansett hva dere gjør, så er det i orden.'" Og jeg sa, "Så hvis… Jeg studerte det. Da oppdaget jeg at det finnes omtrent ni hundre forskjellige organiserte fellesskap av troende. Hvis Gud ga Sin autoritet til Sin menighet, og sa til dem, 'Bare forkast dette Ordet. Dere trenger det ikke, det er bare en historie. Fortsett å gjøre… Og uansett hva dere sier, vil det være i orden. Ikke Bibelen, men menigheten---uansett hva menigheten sier,' Mama, jeg kunne ikke basere noen tro på det. For den katolske kirke sier én ting, den lutherske kirke sier, 'Det er slik,' den metodistiske kirke sier, 'Nei, de tar begge feil. Det er slik,' den baptistiske kirke sier at det er på en annen måte. Og med ni hundre forskjellige oppfatninger---kunne jeg ikke basere noen tro på det."

But I said, "What I did, Mama, I went back and read the Bible. And I taught just exactly the way that them apostles taught it. I never varied one bit. Where they said 'baptism in the name of Jesus Christ,' I said, 'baptism in the name of Jesus Christ.' Where they said 'the baptism of the Holy Ghost,' I said, 'baptism of the Holy Ghost.' And I taught it just the way they taught it. Mama, I got the same results that they got. And I see the same God that come with their teaching, the same God that comes into our midst and does the same thing He did for them back there, He does for us today. Therefore, His promise is, 'He that eats my flesh and drinks my blood has everlasting life, and I'll raise him up again at the last days.' " The Word is the testimony of God.

Jeg sa: "Mamma, det jeg gjorde, var å gå tilbake og lese Bibelen. Jeg underviste nøyaktig slik apostlene gjorde. Jeg avvek ikke en eneste bit. Der de sa 'dåp i Jesu Kristi navn,' sa jeg 'dåp i Jesu Kristi navn.' Der de sa 'dåpen i Den Hellige Ånd,' sa jeg 'dåpen i Den Hellige Ånd.' Jeg underviste akkurat slik de gjorde. Mamma, jeg fikk de samme resultatene som de fikk. Jeg ser at den samme Gud som kom med deres undervisning, fortsatt kommer inn i vår midte og gjør de samme tingene for oss i dag som Han gjorde for dem den gang. Derfor er Hans løfte: 'Den som spiser Mitt kjøtt og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal reise ham opp igjen på den siste dag.' Ordet er Guds vitnesbyrd."

There is other witnesses we could call in this morning. One of them… Let's think of the tree. It's fall of the year, and when… The autumn time is here now. And we take a leaf. That's like a life, and we are… If we are born again, we are a leaf on the tree of life.
And this tree that we see out here in the woods, the life finally leaves, pulls away from the leaf, because the season is over for the leaf. And that life leaves the leaf, and the leaf will drop off when the life leaves it. We are all real sure of that, as we look at it from our very windows now, that as soon as the life leaves the leaf, the leaf will drop off. And that's the body that we bury.

Det er andre vitner vi kunne kalle inn denne morgenen. En av dem... La oss tenke på treet. Det er høst nå. Vi tar et blad. Det er som et liv, og hvis vi er gjenfødt, er vi et blad på livets tre.
Dette treet vi ser ute i skogen, livet trekker seg til slutt tilbake fra bladet fordi sesongen er over for bladet. Når livet forlater bladet, vil det falle av. Vi er alle enige om dette; vi kan se det fra vinduene våre. Så snart livet forlater bladet, faller det av. Dette er kroppen som vi begraver.

But the life that was in that leaf goes back where it come from, down through the tree to the root. And there it remains in the root of the tree until another season. For this season, the sun has rocked away … or, the earth has rocked away from the sun, and it's following the orbit as it goes around. And it's way away, and cold weather is headed for the earth. Therefore, the root holds the life of that leaf until the earth rocks back around again, and then there is no way to ever hide that leaf from coming back again. It'll come back just as sure as the sun comes back. It'll come back. But it has to wait for another season before it comes back.

Livet i bladet går tilbake dit det kom fra, ned gjennom treet til roten. Der forblir det i treets rot til en ny sesong. For denne sesongen har jorden beveget seg bort fra solen og følger sin bane rundt. Nå er det langt borte, og kaldt vær er på vei. Derfor holder roten på livet i bladet til jorden har beveget seg tilbake, og da kan ingen hindre bladet i å komme tilbake. Det vil komme tilbake, like sikkert som solen kommer tilbake. Men det må vente til en ny sesong før det kommer tilbake.

And today that gives us a great testimony, as a witness of the God of creation, because that when we are in the season of mortal life… Raising our children, marrying and bringing forth families, this is a life or the season of mortal life. But when we have been born of above, the body returns to the dust from where it come, and the spirit goes down to where it come from … or, goes up, rather, to where it come from, to God who gave it. And there will come another season, and that season that will come will be the immortal season. And when the Son of God rises with healing in His wings, it will be totally impossible to hold those bodies in the ground any longer. They'll come forth in the brightness of the Son of God. Very nature itself testifies of that.

Dagens situasjon gir oss et sterk vitnesbyrd, som et bevis på skapelsens Gud, fordi når vi er i den jordiske livsfasen, hvor vi oppdrar våre barn, gifter oss og starter familier, er dette livet vår dødelige fase. Men når vi er født ovenfra, vender kroppen tilbake til støvet den kom fra, og ånden går opp til Gud som ga den. Det vil komme en ny fase, den udødelige fasen. Når Guds Sønn stiger opp med legedom i Sine vinger, vil det være fullstendig umulig å holde kroppene i graven lenger. De vil komme frem i Guds Sønn sin stråleglans. Selv naturen vitner om dette.

So, if we are a Christian and we are born of the Spirit, death can hold nothing but victory for us, because this old corruptible body that Satan still has power over will drop into the dust of the earth. But when that season… This is the wrong season now. This is mortal season, but immortal season is coming when the immortal One comes. He will bring with Him the immortal spirits that has returned to Him from the earth, and they shall come forth again in the resurrection for the great millennium, and shall shine in His glory.

Så, hvis vi er kristne og født av Ånden, kan døden kun bety seier for oss, fordi denne gamle forgjengelige kroppen som Satan fortsatt har makt over vil falle tilbake til jordens støv. Men når den tid kommer... Dette er feil tid nå. Dette er den dødelige tiden, men den udødelige tiden kommer når Den Udødelige kommer. Han vil bringe med Seg de udødelige åndene som har vendt tilbake til Ham fra jorden, og de skal stå opp igjen i oppstandelsen for det store tusenårsriket og skinne i Hans herlighet.

Everything on earth gives a testimony. The sun rises in the east to show the beginning of life; it goes over and sets in the evening. Of a morning, the birds wake and sing, and they're happy. We feel fresh. Evening, we are tired when the sun sets. It gives testimony that there is a life and a death; a day was born, a day is gone.
A tree lived; the leaves dropped off. God preserved in the roots of the tree, where the life's origin---where it started at, down in the roots---went forth and made the leaves for shade, comes back again to where it come from, only to rest, to come at another season.
Life in the little flower, that drops out of the seed, returns to somewhere that we know not where. But all the pulp might go out of the seed, and the seed rot in the ground, but yet there is a life in there that's hid for a resurrection again. Everything speaks of … gives testimony.

Alt på jorden gir et vitnesbyrd. Solen stiger opp i øst for å vise livets begynnelse; den går over og setter seg i vest om kvelden. Om morgenen våkner fuglene og synger, de er glade. Vi føler oss friske. Om kvelden, når solen går ned, er vi slitne. Dette vitner om at det er liv og død; en dag ble født, en dag er borte.
Et tre levde; løvet falt av. Gud bevarer livet i røttene til treet, der livets opprinnelse er—der det startet, nede i røttene—gikk frem og dannet løvet for skygge, og vender tilbake til der det kom fra, bare for å hvile, for så å komme tilbake i en annen sesong.
Livet i den lille blomsten, som slipper ut av frøet, vender tilbake til et sted vi ikke kjenner. Men selv om all saften går ut av frøet, og frøet råtner i jorden, er det likevel et liv der inne som er skjult for en ny oppstandelse. Alt taler … alt gir vitnesbyrd.

Now, I've had the privilege of traveling very much around the world. And I've heard different religions. I've heard different views. I've heard the Mohammedan, the Buddha, and Sikhs, Jains, and, oh, many hundreds of different views of religion, gods, goddesses, and all those things. But there is none of them, not none of them, not one of them that's got one speck of truth about it.
This Christian religion is the right religion: death, burial, and resurrection. All nature, heavens itself and earth, testifies of it. It is God's witness to His people, every day, that there is a death, burial, and resurrection. Each season passes over our heads; we see death, burial, and resurrection. So, we know that this is truth. Christianity, basically, is the truth. It gives its testimony.

Jeg har hatt privilegiet av å reise mye rundt i verden. Jeg har hørt ulike religioner og synspunkter. Jeg har hørt om Muhammed, Buddha, sikher, jainister og mange hundre andre syn på religion, guder og gudinner. Men ingen av dem, ikke en eneste, inneholder ett gran av sannhet.
Den kristne religionen er den rette religionen: død, begravelse og oppstandelse. Hele naturen, himmelen selv og jorden, vitner om det. Det er Guds vitnesbyrd til Sitt folk hver dag, at det finnes en død, begravelse og oppstandelse. Hver sesong som passerer, viser oss dette mønsteret. Derfor vet vi at dette er sannhet. Kristendommen, i sin essens, er sannheten. Den gir sitt vitnesbyrd.

And it goes to show that it was made by a great supreme intelligence to serve a purpose. It's here for a purpose. God did not have to make trees like that. He made them like that---though they differ one from another, and so forth---He made all of that for His purpose, to give witness and to give testimony. He could have made trees like something that would've been something else, like rocks. He could have made trees any way He wanted to. He could have made flowers any way He wanted to. But He made them to bear witness for they are God's witnesses. They are a true witness, that all other religions is false and Jesus Christ is right. Death, burial, and resurrection gives witness that we are not dead eternally, but we live again. Shows a supreme intelligence.
We might, if time would permit, which we don't want to take too long, but we might speak again… And, not to pattern ourselves… This is the tabernacle where we have our own teachings and our doctrines, and this is the place where I can teach what I think is right.

Dette viser at det ble skapt av en stor, suveren intelligens for å tjene et formål. Det er her for en hensikt. Gud trengte ikke lage trær på den måten. Han skapte dem slik---selv om de er forskjellige fra hverandre, og så videre---skapte Han alt dette for Sin hensikt, for å gi vitnesbyrd. Han kunne ha skapt trær som noe annet, som stein. Han kunne ha skapt trær på hvilken som helst måte Han ønsket. Han kunne ha skapt blomster på hvilken som helst måte Han ønsket. Men Han skapte dem til å vitne, for de er Guds vitner. De er et sant vitne om at alle andre religioner er falske og at Jesus Kristus er sannheten. Død, begravelse og oppstandelse vitner om at vi ikke er døde for evig, men lever igjen. Det viser en suveren intelligens.
Vi kunne, hvis tiden tillot det, og vi ønsker ikke å ta for lang tid, men vi kunne tale igjen… Og, ikke for å mønstre oss etter... Dette er tabernaklet hvor vi har våre egne lære og våre doktriner, og dette er stedet hvor jeg kan lære det jeg mener er riktig.

I want to notice another intelligence, speaking of the grace of God that has appeared to us. Did you notice? The first thing is the root, the second thing is the stalk, the third thing is the fruit. That ends it.
Justification, the root; sanctification, the stalk; and the fruit, original seed. And that's Martin Luther, John Wesley, and the baptism of the Holy Spirit; justification, sanctification, and the baptism of the Holy Ghost. That gives testimony to our views on the Scripture. And I have a dozen things wrote right here that I could say about that, of different things that bears witness. By looking at the natural things, they testify of the spiritual things: justification, the roots; sanctification, the stalk; and the baptism of the Holy Spirit, the fruit that comes forth from the results of root and stalk.
That root came from a seed. The seed was like what went in the ground; it's back again.
And today we've lived through the Luther age, we lived through the Wesley age, and now we're living in the redeemed age of the Pentecostal. What is it? Bringing back the very same church, the very same thing that was planted on the day of Pentecost. Nature itself gives testimony to it, just the same as it gives testimony to death, burial, and resurrection---

Jeg vil påpeke en annen innsikt når jeg snakker om Guds nåde som har vist seg for oss. Har du lagt merke til det? Først kommer roten, deretter stilken, og til slutt frukten. Dette fullfører det.
Rettferdiggjørelse er roten, helliggjørelse er stilken, og frukten er den opprinnelige såkornet. Dette representerer Martin Luther, John Wesley og dåpen i Den Hellige Ånd: rettferdiggjørelse, helliggjørelse, og dåpen i Den Hellige Ånd. Dette gir vitnesbyrd om våre syn på Skriften. Jeg har dusinvis av punkter skrevet her som jeg kunne forklare nærmere om forskjellige ting som vitner om dette. Ved å se på de naturlige tingene, vitner de om de åndelige tingene: rettferdiggjørelse er røttene, helliggjørelse er stilken, og dåpen i Den Hellige Ånd er frukten som kommer fra resultatet av rot og stilk.
Den roten kom fra et frø. Frøet var likt det som ble plantet i jorden; det er tilbake igjen.
I dag har vi levd gjennom Luther-tiden, vi har levd gjennom Wesley-tiden, og nå lever vi i den frelste tiden av Pinsebevegelsen. Hva er det? Det bringer tilbake den samme menigheten, det samme som ble plantet på Pinsedagen. Naturen selv vitner om det, akkurat som den vitner om død, begravelse og oppstandelse.

oh, to the eternal God and to His testimonies.
If we could only look around, you see God on every hand, watching Him testify daily. How do we willfully, ignorantly stumble over those things, such simplicity? Why, every tree preaches to us. Every flower preaches to us. Every garden preaches to us. The whole world is a-preaching to us. God is God, and we see His glory. And yet we so willfully stumble over it and exchange these things; and cast our eyes from such things, and our imagination, to vain things of the world, to satisfy the lust that lives by the spirit that we let dominate our lives. How we ought to get rid of that spirit and get the Spirit of God!
All nature, all everywhere, testifies---the heavens, the skies, so many things. Sitting in my study yesterday I wrote down… I won't have time to go to it, but you can just look around to anything that God created, gives testimony to His glory. Anything, any creation of God gives testimony to God, and for His purpose, shows the great supreme intelligence.

Å, til den evige Gud og til Hans vitnesbyrd. Hvis vi bare kunne se oss rundt, ville vi se Gud overalt, vitne Hans verk daglig. Hvordan snubler vi så vilje- og uvillig over disse enkle tingene? Hvorfor, hvert tre forkynner for oss. Hver blomst forkynner for oss. Hver hage forkynner for oss. Hele verden forkynner for oss. Gud er Gud, og vi ser Hans herlighet. Likevel snubler vi så vilje over det og bytter ut disse tingene; kaster blikket bort fra slike ting, og lar fantasien vår fokusere på verdens tomme ting for å tilfredsstille lysten som lever gjennom ånden vi lar dominere våre liv. Hvordan vi burde kvitte oss med den ånden og få Guds Ånd!
Hele naturen, overalt, vitner: himmelen, skyene, så mange ting. I går satt jeg på studierommet mitt og skrev ned... Jeg vil ikke ha tid til å gå gjennom det, men du kan bare se rundt deg. Alt som Gud har skapt, vitner om Hans herlighet. Enhver skapning av Gud gir vitnesbyrd om Gud og for Hans hensikt, og viser den store, suverene intellekt.

I have stood on top of the mountain and watched the pygmy spruce, just about so high, that the sheep eat, the wild sheep, and see that pygmy spruce up here. You go down a little farther, and then you hit into the hemlock---a different nature, different specie that lives in a different place. On down a little farther and you hit the pine. On down a little farther, into the quaking asp. Out of that, you go into the buckbush, the brush. On down to that into the grass; and on down into that into the weeds. And on down into the desert, where nothing… Each one, a cell and a life of its own, speaking of its environment and where it lives. Only an intelligent God could do such a thing! Each one, an individual life. See the palm tree in Florida, see the oak tree in central America, and the quaking asp on the mountains in the Rockies---each one a separate life, giving testimony to the glory of Almighty God.

Jeg har stått på fjelltoppen og sett på pygmesprunene, som er omtrent så høye, som villfårene spiser. Du ser pygmesprunene her oppe. Går du litt lenger ned, møter du hemlocks, en annen natur, en annen art som lever et annet sted. Fortsetter du litt lenger ned, finner du furu. Enda lenger ned, finner du skjelveosp. Derfra går du over i krattbusker og kratt. Videre ned til gress, og så til ugress. Og til slutt, ned til ørkenen, hvor ingenting vokser... Hver plante har sin egen celle og sitt eget liv, tilpasset sitt miljø. Bare en intelligent Gud kunne skape noe sånt! Hver enkelt har sitt unike liv. Se palmetreet i Florida, eiketreet i Sentral-Amerika, og skjelveospen i Rocky Mountains—hver av dem er et eget liv, som vitner om den Allmektige Guds herlighet.

Watch the great sea when you stand by it, and its angry billows breaking the bank, with such anger, till it dashes and jumps like an angry dog at the end of a chain. It would drown the world if it could; it would be tired of its sin. But God set a watchman up yonder in the skies called the moon, and He set the boundaries of the sea, that they could not pass any more. And that watchman watches it day and night. When he turns his back, to look around towards God, to see what God looks like, here comes the tide sneaking in; but when he turns his face again, away goes the tide. He's watching that boundaries, and he cannot go. When he turns his back, the tide would slip in; but when he turns his face again, the tide runs back. God has put a watchman. What does it do? It gives testimony that the God of Genesis, the God of the Bible, remains God! It's a testimony that He is!

Se på det store havet mens du står ved det, og observer de rasende bølgene som bryter mot bredden med slik sinne, som om de er en sint hund i enden av en kjetting. Havet ville druknet verden hvis det kunne; det ville være lei av sin egen synd. Men Gud satte en vakt oppe i himmelen, kalt månen, og Han fastsatte grensene for havet, slik at det ikke kunne gå over dem. Og den vaktmannen passer på både dag og natt. Når han snur ryggen for å se mot Gud og se hvordan Gud ser ut, sniker tidevannet seg inn; men når han snur ansiktet tilbake, trekker tidevannet seg bort. Han overvåker grensene, og han kan ikke la tidevannet komme forbi. Når han snur ryggen, prøver tidevannet å slippe inn; men når han snur ansiktet tilbake, trekker tidevannet seg tilbake. Gud har satt en vaktmann. Hva gjør det? Det gir vitnesbyrd om at Gud i Genesis, Gud i Bibelen, fortsatt er Gud! Det er et vitnesbyrd om at Han er!

We could call some more of the Old Testament prophets, how they give testimony of the birth of Christ. For instance, in Isaiah the ninth chapter, Isaiah 9:6. Hundreds and hundreds of years before it happened, the prophets give testimony. And they said, "Unto us a child is born, unto us a son is given." How did they know it? How could a man that's born of a woman know such a thing? How could a man, hundreds of years before it happened, tell exactly what would happen, "Unto us a child is born, unto us a son is given"? Told, "His name shall be called Counselor, the Prince of Peace, the mighty God, the everlasting Father."
Told where He would be born. The prophet, under inspiration, said, "Thou Bethlehem of Judaea, are you not the least amongst all the princes? But out of thee shall come the governor."

Vi kan nevne flere profeter fra Det gamle testamente som vitner om Kristi fødsel. For eksempel i Jesaja kapittel 9, vers 6. Hundrevis av år før det skjedde, vitnet profetene. De sa: "For oss er et barn født, en sønn er oss gitt." Hvordan visste de det? Hvordan kunne en mann, født av en kvinne, vite en slik ting? Hvordan kunne en mann, hundrevis av år før det skjedde, nøyaktig fortelle det som skulle skje, "For oss er et barn født, en sønn er oss gitt"? Han fortalte, "Hans navn skal være Under, Rådgiver, Veldige Gud, Evige Far, Fredsfyrste."
Profeten fortalte også hvor Han skulle bli født. Under inspirasjon sa profeten: "Men du, Betlehem, Efrata, som er liten blant Juda tusener, fra deg skal Det utgå en hersker."

What struck those prophets? What inspired them with that perfect accuracy? Not only that, but the prophets told what He would do. The prophets even saw Him born, where He would be born, how He would be born. Not an ordinary baby, just a baby born to some woman. It said He would be born a mysterious way, He would be born of a virgin. "A virgin shall conceive." What would strike a mortal man to make him see that hundreds of years before it happened? Perfectly accurate, exactly on the line. Talk about testimony of a supreme being, a living God. Not only that, but told where He would be born and how He would be born.
Told what the world would say about Him. Told the very signs and things that would follow Him to prove He was Messiah. Proved that He would be rejected. And even, in the Spirit, groaned his words from the cross, hundreds of years before He was born.

Hva drev disse profetene? Hva inspirerte dem til slik perfekt treffsikkerhet? Ikke bare det, men profetene forutsa hva Han ville gjøre. De så Ham bli født, hvor Han ville bli født, hvordan Han ville bli født. Han var ikke en vanlig baby, ikke bare et barn født av en kvinne. Det ble sagt at Han ville bli født på en mystisk måte, født av en jomfru. "En jomfru skal bli med barn." Hva kunne få et dødelig menneske til å se dette flere hundre år før det skjedde? Perfekt nøyaktig, rett på linje. Dette vitner om en suveren Gud, en levende Gud.
Profetene forutsa også hvor Han ville bli født og hvordan Han ville bli født. De forutså hva verden ville si om Ham, de så tegnene og miraklene som ville følge Ham og bevise at Han var Messias. Profetene forutså også at Han ville bli avvist. De, i Ånden, uttrykte til og med ordene fra korset, flere hundre år før Han ble født.

David, in the Spirit… As I like to refer to it, as Jesus said there, "Why did David, in the Spirit, call Him Lord?" David … not "David," but "David in the Spirit." There is a lot of difference between "David," and "David in the Spirit." There is a lot of difference between church, and church in the Spirit. "Why did David in the Spirit call Him Lord, if He was His son, saying, 'The Lord said to my Lord, "Sit thou on my right hand." '?" They could ask … answer Him no more … ask Him no more questions after that.
But David, in the twenty-second Psalm, fell into a spirit---the Spirit. And, when he did, he even gave the words that He groaned at the cross. "My God, my God, why hast thou forsaken me? All my bones, they stare at me! And how they pierced my hands and my feet!"
Yet, "He was wounded for our transgression [here comes the other prophet], bruised for our iniquity, the chastisement of our peace was upon Him; and with his stripes we were healed."

David, i Ånden… Som jeg liker å uttrykke det, som Jesus sa: "Hvorfor kaller David, i Ånden, Ham for Herre?" Det er stor forskjell mellom "David" og "David i Ånden." På samme måte er det stor forskjell mellom menighet og menighet i Ånden. "Hvorfor kalte David i Ånden Ham for Herre, hvis Han var hans sønn, og sa, 'Herren sa til min Herre, Sett Deg ved Min høyre hånd.'?" Etter det kunne de ikke svare Ham mer eller stille Ham flere spørsmål.
Men David, i Salmenes bok, falt i en ånd---Ånden. Da han gjorde det, ga han til og med ordene som Jesus ropte fra korset: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg? Alle Mine ben, de stirrer på Meg! Hvordan de gjennomboret Mine hender og føtter!"
Likevel, "Han ble såret for våre overtredelser [her kommer den andre profeten], knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår ble vi helbredet."

The accuracy, the perfection of those prophets… Not one word did they speak about Him but what come to pass. The last seven prophecies give of Him was answered in the last seven hours on the cross. How that every word was fulfilled, not one thing was left undone!
What does it speak of? A supreme intelligence. It wasn't those men. Those men were just men, like you and I. But they were inspired by a supreme being which was giving testimony that we, in this generation, and in the generations to come, and all the generations between them and here, could look upon His Word and know that they are true. It's a testimony that the Word of God is truth.

Nøyaktigheten, perfeksjonen av disse profetene ... Ikke ett ord de sa om Ham gikk uoppfylt. De siste syv profetiene om Ham ble oppfylt i de siste syv timene på korset. Hvordan hvert ord ble oppfylt, ikke én ting ble utelatt!
Hva vitner det om? En overlegen intelligens. Det var ikke disse mennene. De var bare mennesker, som deg og meg. Men de var inspirert av en høyere Væren som ga et vitnesbyrd slik at vi, i denne generasjonen, og i generasjonene som kommer, og alle generasjonene mellom dem og oss, kunne se på Hans Ord og vite at de er sanne. Det er et vitnesbyrd om at Guds Ord er sannhet.

All His works are perfect. They are perfect and on time. They don't miss one hour. Sometimes we think they're going to, but they don't. After it's over, we seen it couldn't've come any quicker, it couldn't have been any better. It's perfect and on time.
Even in our day today, when we see these visions happen, and of things take place and they are foretold; and we wonder when they'll be fulfilled, what will take place. But we find out that they are perfect and on time, exactly.
How could I have thought of my mother, how that I seen her old and shaking? But then when He give me the vision, and I see the condition she is in now, I glorify God! I know that she will be again. She is not dead; she sleeps. She is in Christ.

All Hans verk er perfekte. De er perfekte og alltid til rett tid. De feiler ikke med en time. Noen ganger tror vi at de skal gjøre det, men det skjer aldri. Når det er over, ser vi at det ikke kunne ha skjedd raskere, det kunne ikke ha vært bedre. Det er perfekt og til rett tid.
Selv i vår tid, når vi ser visjoner gå i oppfyllelse og forutsigelser skje, lurer vi på når de vil bli oppfylt og hva som vil skje. Men vi oppdager at de er perfekte og til rett tid, nøyaktig som de skal være.
Hvordan kunne jeg ha tenkt på min mor, hvordan jeg så henne gammel og skjelvende? Men da Han ga meg visjonen, og jeg så hvilken tilstand hun er i nå, priser jeg Gud! Jeg vet at hun vil oppstå igjen. Hun er ikke død; hun hviler. Hun er i Kristus.

How we see that God's … forespeak these things. The last time when I was in your pulpit, or the pulpit here, I told of a vision the Lord gave me about going up into the North and what would take place; and how those fellows, coming down the mountain, saying, "Brother Branham, you mean to tell me, somewhere between here and right down there, half a mile, that there will be a grizzly bear, silver-tipped? Never seen one before! But you'll receive it before you get there?"
I said, "That's according to His word."
And it happened just that way! Why? He gives testimony that He is still God, that all of His promises are true. God gives testimony, and His testimonies are true. He gives witness, and the testimony bears record of His witness. It speaks of an intelligence. Yes.

Ser vi hvordan Gud forutsier disse tingene. Forrige gang jeg stod i denne talerstolen, fortalte jeg om en visjon Herren ga meg om en tur til nord og hva som ville skje der; og hvordan de mennene, på vei ned fjellet, sa: "Bror Branham, mener du at det, et sted mellom her og nede der, en halv mil unna, vil være en grizzlybjørn med sølvspissede klør? Aldri sett en før! Men du sier at du vil få den før du kommer dit?"
Jeg sa: "Det er ifølge Hans Ord."
Og akkurat slik skjedde det! Hvorfor? Han vitner om at Han fortsatt er Gud, at alle Hans løfter er sanne. Gud gir vitnesbyrd, og Hans vitnesbyrd er sanne. Han gir et vitnesbyrd, og det bekrefter Hans ord. Det taler om en intelligens. Ja.

When Jesus of Nazareth came to the earth, all of His mighty works testified of His claims. No one should have never doubted Him. He said, "If you don't believe me, believe the works." If you can't see Him to be God…
"Thou makest thyself… Being a man, you make yourself God."
He said, "If you can't believe me, then believe the works; for they are the testimonies of God, bearing record that I am what I spoke I was. If you can't believe me, believe the signs that was to follow me. Was not Messiah supposed to do these things?" What was He? Testimony! They bore record of every claim He made.

Da Jesus fra Nasaret kom til jorden, vitnet alle Hans mektige gjerninger om Hans påstander. Ingen burde ha tvilt på Ham. Han sa: "Hvis dere ikke tror på meg, tro på gjerningene." Hvis dere ikke kan se Ham som Gud...
"Du gjør Deg selv... Værende et menneske, gjør Du Deg selv til Gud."
Han sa: "Hvis dere ikke kan tro på meg, så tro på gjerningene; for de er Guds vitnesbyrd, som bevitner at Jeg er det Jeg sa Jeg var. Hvis dere ikke kan tro på meg, tro på tegnene som skulle følge meg. Var det ikke Messias som skulle gjøre disse tingene?" Hva var Han? Vitnesbyrd! De vitnet om alle Hans påstander.

Martha stood there by Jesus, and her brother dead, been in the grave. Corruption had set in, his body was gone, and he was just mortifying out there in the grave. Bugs was already crawling into his body, the skin worms, and his face had fell in. But she said, "Lord, we believe that Thou art the Son of God that was to come into the world. We are sure of that."
He said, "I am the resurrection and life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live: Whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord. Yes, Lord, I believe that You are the Son of God that was to come into the world."
"Now I'm going to show you that I am who I spoke that I was. I'll give testimony to it. I'll prove my claims that I am what I am. Where have you buried him?"
And she said, "Lord, come, see."

Martha stod ved Jesus, og hennes bror, som hadde vært død og ligget i graven i flere dager, hadde begynt å forråtne. Kroppen var i forfall, ormer hadde begynt å krype inn, huden var i oppløsning, og ansiktet hadde sunket inn. Likevel sa hun, "Herre, vi tror at Du er Guds Sønn som skulle komme til verden. Vi er sikre på det."
Han sa, "Jeg er oppstandelsen og livet: den som tror på Meg, om han enn dør, skal han leve. Hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?"
Hun svarte, "Ja, Herre. Ja, Herre, jeg tror at Du er Guds Sønn som skulle komme til verden."
"Jeg skal nå vise deg at Jeg er den Jeg sa Jeg var. Jeg vil bevise Mine påstander. Hvor har dere gravlagt ham?"
Hun sa, "Herre, kom og se."

Then, showing His human parts, he wept with those who weep. He laughs with those who laugh. He is in victory with those who is in victory. Let's keep Him in victory.
He went to the grave and stood there when they rolled away the stone. And there that little body laid in there, with the worms in it, corrupted, laid down upon the earth, face fell in, and as corruption sets in. He spoke them words, "Lazarus, come forth!" And that man who had been dead stood on his feet and lived again.
That made every claim that He ever claimed, that He was the Son of God. He was more than the Son of God---He was both Son and God. He was the tabernacle of God, because no second person could ever have power like that. It taken God Himself to call back the life of a man that had been dead and buried four days. His own works testified of every claim that He made. He was God.
We know that that's true, because He said it was.

Så, ved å vise sine menneskelige sider, gråt Han med dem som gråter. Han ler med dem som ler. Han er i seier med dem som er i seier. La oss holde Ham i seier.
Han gikk til graven og sto der da de rullet bort steinen. Der lå den lille kroppen, med mark i seg, forråtnet, lagt ned på jorden, ansiktet falt sammen, som forråtnelse medfører. Han talte disse ordene: "Lazarus, kom ut!" Og mannen som hadde vært død, sto på sine føtter og levde igjen.
Dette bekreftet alle Hans påstander om at Han var Guds Sønn. Han var mer enn Guds Sønn—Han var både Sønn og Gud. Han var Guds tabernakel, fordi ingen annen person kunne ha slik kraft. Det krevde Gud Selv å kalle tilbake livet til en mann som hadde vært død og begravet i fire dager. Hans egne gjerninger vitnet om hver eneste påstand Han kom med. Han var Gud.
Vi vet at dette er sant, fordi Han sa det var.

The testimony of the prophets, the testimony of nature, the witness of nature, the witness of the prophets, the witness of Jesus.
And He never left Himself without a witness. God has always had His witness. And when He was here on earth, He said, "It's expedient for me that I go away; for if I go not away, I can't send this witness, this immortal, eternal witness."

Profetenes vitnesbyrd, naturens vitnesbyrd, Jesu vitnesbyrd. Han har aldri etterlatt Seg selv uten et vitnesbyrd. Gud har alltid hatt Sitt vitnesbyrd. Og da Han var her på jorden, sa Han: "Det er til beste for dere at Jeg går bort; for hvis Jeg ikke går bort, kan Jeg ikke sende dette vitnesbyrdet, dette udødelige, evige vitnesbyrdet."

He was born of a woman, therefore He had to corrupt … He had to die, rather. God wouldn't suffer His body to see corruption. But He had to die like a mortal to take away our sins.
But before He went away, He left us a witness, the Holy Ghost. Most all the prophets, all down through the age, way back in the early beginning, spoke of this great witness that would be in the last days to the church---our great witness, the Holy Ghost.
The Holy Ghost is our witness. He is the proof. He is the seal. He is the bona fide rights. He is the abstract deed to every word God spoke. He is a witness that Christ lives. And because He lives, we live also. He is the bona fide statement.
With such a person to come in the last days to guide the church, it was behooving to God to tell His people that He would be here. All the prophets, nearly, give witness to His coming, of the Holy Ghost.

Han ble født av en kvinne, derfor måtte Han dø som en dødelig for å ta bort våre synder. Gud ville ikke tillate at Hans kropp skulle se forråtnelse. Men før Han dro, etterlot Han oss et vitne, Den Hellige Ånd. De fleste profetene gjennom tidene, helt fra begynnelsen, talte om dette store vitnet som skulle være i de siste dager for menigheten — vårt store vitne, Den Hellige Ånd.
Den Hellige Ånd er vårt vitne. Han er beviset. Han er seglet. Han er de reelle rettighetene. Han er den ubestridelige bekreftelsen på hvert Ord Gud talte. Han er et vitne på at Kristus lever. Og fordi Han lever, lever vi også. Han er den ubestridelige erklæringen.
Med en slik Person som skulle komme i de siste dager for å veilede menigheten, var det på sin plass for Gud å fortelle Sitt folk at Han ville være her. Nesten alle profetene vitnet om Hans komme, om Den Hellige Ånd.

Eight centuries before it happened, Joel, the son of Pethuel, prophesied that He would come. Eight hundred years before it happened! This great son of Pethuel, a prophet, considered neurotic, off at his head, nervous, emotionally, mentally upset, prophesied (Joel 2:28), and said:
… it shall come to pass in the last days, saith God, I'll pour out my spirit upon all flesh; and your sons and your daughters shall prophesy…
… upon my handmaids and my maidservants will I pour out of my spirit, and they shall prophesy.
And I will shew wonders in the heavens above and in the earth below, signs, pillars of fire and smoke and vapor.
And it shall come to pass [before the great and terrible day of the Lord shall come] that whosoever shall call upon the name of the LORD shall be saved;
Eight hundred years before this great witness come, the son of Pethuel testified of it, prophesied of it. What struck that little fellow?

Åtte århundrer før det skjedde, profeterte Joel, sønn av Petuel, at Han skulle komme. Åtte hundre år før det skjedde! Denne store sønnen av Petuel, en profet som ble ansett som nevrotisk, ustabil, nervøs og mentalt forstyrret, profeterte (Joel 2:28) og sa:
"... det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød; og deres sønner og deres døtre skal profetere…
… over Mine tjenestepiker og Mine tjenere vil Jeg utøse Min Ånd, og de skal profetere.
Og Jeg vil vise under i himmelen og på jorden, tegn, ildsøyler, røyk og damp.
Og det skal skje [før Herrens store og forferdelige dag kommer] at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."
Åtte hundre år før dette store vitnet kom, vitnet sønnen av Petuel om det og profeterte om det. Hva rørte ved denne lille mannen?

Tell me what could tell a man that was "born of a woman, of few days and full of trouble." That's what he is. Tell me what could stir his innermost being till he could look through space and time, and see this great witness coming to the church in the last days. Tell me what could do it. Nothing but an intelligent, supreme, great and almighty God! That's the only thing could do it. Strike a mortal, "A man that's born of a woman, and full of trouble, and of a few days," as Job 14 says, "cometh forth like a flower, and is cut down; yea, wasteth away, giveth up the spirit." But, on that kind of a person, the Spirit, the intelligence of a great, mighty God can break all barriers and time, press down through there with His Spirit, and show a mortal what will come to pass. Hallelujah!
If that's not a testimony of the living God, what is one? That can tell it before it happens, amen, that can see it before it happens, and foretell it with intelligence and perfect accuracy that it happens just exactly the way he said it. If that isn't a testimony, what is one? What could speak more of a living God? Sure, He's a witness.

Fortell meg hva som kan få en mann, som er "født av en kvinne, få dager og full av trøbbel," til å se gjennom tid og rom omtrent som en profet og se dette store vitnet som kommer til menigheten i de siste dager. Fortell meg hva som kan gjøre det. Intet annet enn en intelligent, suveren, stor og allmektig Gud! Det er den eneste som kan gjøre det. Som Job 14 sier, "Et menneske som er født av en kvinne, er få dager og full av uro. Han skyter opp som en blomst og visner ned; flyr bort som en skygge og blir ikke stående." Men på en slik person kan Ånden, intelligensen til en stor og mektig Gud, bryte alle barrierer og tid, trenge gjennom med Sin Ånd og vise et dødelig menneske hva som vil skje fremover. Halleluja!
Hvis ikke det er et vitnesbyrd om den levende Gud, hva er da et vitnesbyrd? Som kan fortelle det før det skjer, amen, som kan se det før det skjer og forutse det med intelligens og perfekt nøyaktighet, slik at det skjer akkurat som Han sa det. Hvis ikke det er et vitnesbyrd, hva er da et vitnesbyrd? Hva kan tale mer om en levende Gud? Selvsagt er Han et vitne.

Prophesied that it would come to pass in the last days, that He would pour out His Spirit upon all flesh.
Seventy-five years after Joel prophesied, Isaiah, the son of Amoz, he prophesied concerning this great witness that was to come to the church.
What am I speaking of? A witness, a true witness, a real witness, bringing Him through nature, through the prophets, through the Bible. Now we're getting … coming down into the day that He is to be given.
Seventy-five years, approximately seventy-five years after Joel prophesied, then Isaiah said… Amoz's son, the great prophet who gave the complete Bible, from Genesis to Revelation, in his sixty-six chapters… As a book, has sixty-six books in it. And he started off with creation in Genesis, and ended up in the millennium. This great man, he foretold of the coming of the Holy Ghost.

Det ble profetert at det i de siste dager skulle skje at Han ville utøse Sin Ånd over alt kjød. Sytti-fem år etter at Joel profeterte dette, kom profetien fra Jesaja, Amos' sønn, om dette store vitnesbyrdet som skulle komme til menigheten.
Hva taler jeg om? Et vitnesbyrd, et sant og ekte vitnesbyrd, som bringer Ham gjennom naturen, gjennom profetene og gjennom Bibelen. Nå nærmer vi oss den tid hvor Han skal bli gitt.
Rundt sytti-fem år etter at Joel profeterte, sa Jesaja, Amos' sønn, den store profeten som presenterte hele Bibelen fra 1. Mosebok til Johannes' åpenbaring i sine sekstiseks kapitler... Akkurat som en bok har sekstiseks bøker i seg. Han begynte med skapelsen i 1. Mosebok og avsluttet med tusenårsriket. Denne store mannen forutsa at Den Hellige Ånd skulle komme.

Let's just go back and read. I got Isaiah 28:11. Let's just read for a moment, and find out here what he said about the coming of the Holy Spirit. Isaiah, the twenty eighth chapter, let's begin at the fifth verse.
In that day shall the LORD of hosts be for a crown of glory…
He is speaking of this great day that when the witness would come. What is our crown? The Holy Spirit crowns us!
… a crown of glory, and for a diadem of beauty, unto the residue of his people,
The residue, the people that's left over. He'll be a diadem, a crown of glory, a diadem of beauty! Think, this is seven hundred years before it happened.
… for a spirit of judgment to him that is sitting in judgment [That's what He does to us at the altar.]
… for strength to them that turn the battle … the gate. [Let me see.] … that turn the battle to the gate.

La oss gå tilbake og lese fra Jesaja 28:11. La oss lese et øyeblikk og finne ut hva han sa om Den Hellige Ånds komme. Jesaja, kapittel tjueåtte, la oss begynne ved vers fem:
"På den dag skal Herren, hærskarenes Gud, være en ærens krone…"
Han snakker om den store dagen når vitnesbyrdet skulle komme. Hva er vår krone? Den Hellige Ånd kroner oss!
"… en ærens krone og en skjønnhetens diadem for resten av sitt folk."
Resten, folket som er igjen. Han vil være en diadem, en ærens krone, en skjønnhetens diadem! Tenk, dette er skrevet sju hundre år før det skjedde.
"… og en dommens ånd for den som sitter til doms, [Det er hva Han gjør med oss ved alteret.] … og styrke for dem som fører kampen til byporten." [La meg se.] "… som vender kampens storm ved porten."

Them who is standing for Him and with Him… This great Spirit (Holy Spirit that's prophesied) will be the strength of him that stands at the gate in the battle. He is our strength. We rely upon Him---not upon culture, not upon education, not upon things of the world. "Not by power, not by might, but by my Spirit, saith the Lord." The church rests solemnly in that. He will be the strength of him that stands in the gate. Not his theological background, not his denomination, but the Holy Ghost will be his strength. He will be the one that will stand at the gate. He'll rely upon the strength of the Holy Spirit to turn the alien away.

De som står for Ham og med Ham... Denne store Ånd (Den Hellige Ånd som er forutsagt) vil være styrken for den som står ved porten i kampen. Han er vår styrke. Vi stoler på Ham—ikke på kultur, ikke på utdanning, ikke på verdens ting. "Ikke ved makt, ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier Herren." Menigheten hviler fast på dette. Han vil være styrken for den som står ved porten. Ikke hans teologiske bakgrunn, ikke hans konfesjon, men Den Hellige Ånd vil være hans styrke. Han vil være den som står ved porten. Han vil stole på Den Hellige Ånds styrke til å vende bort den fremmede.

But them that have erred through wine [now listen], and through strong drinks are out of the way [out of "the" way]; the priest and the prophets have erred through strong drink, they are swallowed up of wine, they are out of the way through strong drink; they err in vision, and stumble in judgment.
In other words, in "vision," they don't even believe in such a thing. And in "judgment," they say, "Oh, as long as you join the church, it's all right." What have we got? A bunch of drunks. Watch what the prophet said. Here's God's witness.
For all tables are full of vomit and filthiness, so that there is no clean place.
No place is clean. The tables… Why, they go in, drunkards and harlots, and take a piece of light bread and cut it up, and make communion, where the clean and the unclean eat together. Vomits! The tables are full of vomit.

Men de som har feilet på grunn av vin, og gjennom sterke drikker har kommet på avveie; presten og profetene har feilet på grunn av sterk drikk. De er fortapt i vin, de er på avveie på grunn av sterk drikk; de feiler i syn og snubler i dømmekraft.
Med andre ord, i "syn," tror de ikke engang på slike ting. Og i "dom," sier de, "Å, så lenge du melder deg inn i menigheten, er det greit." Hva har vi fått? En gjeng med drukkenbolter. Se hva profeten sa. Her er Guds vitnesbyrd.
For alle bord er fulle av oppkast og skitt, slik at det ikke finnes noe rent sted.
Intet sted er rent. Bordene... Hvorfor, de går inn, drukkenbolter og skjøger, tar et stykke lyst brød og skjærer det opp, og gjør nattverd, hvor de rene og de urene spiser sammen. Oppkast! Bordene er fulle av oppkast.

Whom shall he teach knowledge? [in a day like that] and whom shall … make to understand doctrine?
Who could they do it, when they got their own theological experiences and things they rely upon? They won't go back to the Word of God. They say, "Oh, that was for another place. That's for another generation." Their tables are full of vomit. Listen to this prophet with this supreme intelligence of God speaking through him.
… them that are weaned from the milk, and are drawn from the breasts. [Not church babies!]
For precept must be upon precept…
He's talking of the Word now. Don't say "Father, Son, and Holy Ghost," when it said "Jesus' name"! Don't say "shake hands," when it said "borned again"!

Hvem skal Han lære kunnskap, og hvem skal Han gjøre i stand til å forstå læren? Hvordan kan de klare det når de har sine egne teologiske erfaringer og ting de stoler på? De går ikke tilbake til Guds Ord. De sier: "Å, det var for et annet sted. Det er for en annen generasjon." Deres bord er fullt av oppkast. Lytt til denne profeten med Guds høyeste intelligens som taler gjennom ham:
... dem som er avvent fra melk og revet bort fra brystene. [Ikke menighetsbarn!]
For bud må legges på bud ...
Han snakker om Ordet nå. Ikke si "Fader, Sønn og Hellig Ånd" når det står "Jesu navn"! Ikke si "ta i hånden," når det står "født på ny"!

… precept must be upon precept, precept upon precept; and line upon line, upon line; here a little, and there a little:
For with stammering lips and with other tongues will I speak to this people.
Hallelujah! With a stammering lips, murmur. Maybe the congregation just sitting, in reverence and quietness, some of them can pick up that murmur and understand what they're saying. "With stammering lips and with other tongues will I speak to this people," prophesying of the Holy Ghost. "Stammering lips, will I speak to this people."
To whom he said, This is the rest…
Now, you Adventist brethren that takes the seventh day, what about this?
… [This is the sabbath], This is the rest wherein you may cause the weary to rest; …
God, give us gallant men to stand in the gate with that, and witness it.
… This is the rest that you may cause the weary to rest; … this is the refreshing: but they would not hear.
That's the sad part---they would not hear it. They wagged their heads, and mocked and scoffed, and went on.

… Bud på bud, bud på bud; regel på regel, regel på regel; litt her, litt der:
For med stammende lepper og med andre tunger skal Jeg tale til dette folket.
Halleluja! Med stammende lepper, mumler. Kanskje sitter menigheten bare der, i ærbødighet og stillhet, og noen kan oppfatte den mumlingen og forstå hva som blir sagt. "Med stammende lepper og med andre tunger skal Jeg tale til dette folket," profeterte om Den Hellige Ånd. "Stammende lepper, skal Jeg tale til dette folket."
Til hvem Han sa, Dette er hvilen…
Nå, dere adventistbrødre som holder den syvende dag, hva med dette?
… [Dette er sabbaten], Dette er hvilen hvor dere kan gi de trette ro; …
Gud, gi oss modige menn til å stå i porten med det, og vitne om det.
… Dette er hvilen hvor dere kan gi de trette ro; … dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
Det er den triste delen—de ville ikke høre det. De ristet på hodet, hånet og spottet, og gikk videre.

But Isaiah prophesied and said that it would come to pass that He would send His Spirit, and it would be a crown of glory for the church, and strength for him that stands in the gate. How would we know it was the Spirit? Said, "Because with stammering lips and with other tongues will I speak to this people, and this is the rest and the refreshening."
But for all this, they wanted their organizations and their denominations. And they went on after their vomity tables and world, and mixed in pleasures of the things of the world. They're not born again. They turn away from the truths, and go to the things of the world; and make the Lord's house an abomination of filthiness, where they have dances and parties, and carry on; and women wearing indecent clothes and shorts, and cutting their hair, and using make up, and all such stuff as that---as the Bible prophesied!
Isaiah said they would do that---Isaiah, the fifth and sixth chapter. Read it, how that he said that the women would do that in the last days. God's witnesses are true. They trusted in the vanities of the world, instead of the power of God, to save them. Now, that was seventy-five years after Joel.

Men Jesaja profeterte og sa at det skulle skje at Han ville sende Sin Ånd, og den skulle være en krone av herlighet for menigheten, og styrke for den som står ved porten. Hvordan skulle vi vite at det var Ånden? Han sa: "For med stammespråk og andre tunger vil Jeg tale til dette folket, og dette er hvilen og fornyelsen."
Men til tross for dette, ønsket de sine organisasjoner og konfesjoner. De fortsatte ved sine urene bord og søkte verdens gleder og fornøyelser. De er ikke gjenfødt. De vender seg bort fra sannhetene og går mot verdens ting, og gjør Herrens hus til en styggedom av urenhet, hvor de har danser og fester, og holder på med at kvinner bærer uanstendige klær og shorts, klipper håret, bruker sminke og slike ting som Bibelen har forutsagt.
Jesaja sa at de ville gjøre dette — Jesaja, kapittel fem og seks. Les det, hvordan han sa at kvinnene ville gjøre dette i de siste dager. Guds vitner er sanne. De stolte på verdens forfengeligheter, i stedet for Guds kraft til å frelse dem. Dette var syttifem år etter Joel.

Thirty years after the birth of Jesus… I've got several other prophets wrote down here, but thirty years after the birth of Jesus, there was that prince amongst the prophets (oh, my!), John the Baptist! All men knowed he was a prophet from God, the forerunner of the coming of Christ---which is predicted again in the last day!
Jesus said, "What did you go out to see? A reed shaken with any wind, any denomination turn him this way or that way? Not John!" Said, "What did you go to see? Some dignitary with some kind of a psychiatrist with him, to keep his clothes just so-and-so, and tell him how he must dress?" He said, "Them kind kisses the babies and stay in kings' palaces, and talks to public schools, and so forth. He's not a warrior, he's not out on the front line, he don't know how to handle a two-edged sword. See, they are the kind that does that. But what did you go to see? A prophet?" He said, "And I say, more than a prophet."

Tretti år etter Jesu fødsel… Jeg har notert flere andre profeter her, men tretti år etter Jesu fødsel kom denne fyrst blant profetene (å, herlighet!), døperen Johannes! Alle mennesker visste at han var en profet fra Gud, forløperen for Kristi komme—som igjen er forutsagt i de siste dager!
Jesus sa, "Hva gikk dere ut for å se? Et siv som skjelver i vinden, en som lar enhver konfesjon føre ham hit eller dit? Ikke Johannes!" Han sa, "Hva gikk dere ut for å se? En dignitær med en eller annen slags psykiater ved sin side, for å sikre at klærne hans er i orden, og som forteller ham hvordan han skal kle seg?" Han sa, "De kyssene er for babyer og blir i kongenes palasser, og snakker på offentlige skoler, og så videre. Han er ikke en kriger, han er ikke ute på frontlinjen, han vet ikke hvordan han skal håndtere et tveegget sverd. Forstår dere, de er den typen som gjør det. Men hva gikk dere ut for å se? En profet?" Han sa, "Og jeg sier dere, mer enn en profet."

Listen at this great prince, coming with a piece of sheep's skin wrapped around him, living off the herbs of the woods. Hallelujah! No theological seminary experience behind him; but an experience that he had talked to God and was born for the purpose to do it. The Word spoke that he would come. Yes, sir. Walked out on the banks of Jordan, with His feet in the mud, said, "Don't you think, you Pharisees that say 'We have Abraham to our father,' for I tell you, God is able of these stones to rise children to Abraham."
That prince of the prophets---the one that had the privilege of introducing the Messiah, and saw the sign of the Messiah, and recognized it as that light fell from heaven and went upon Him---was a witness of it. What did he say about it? Here is his word that prophet said as a witness.
I indeed baptize you with water unto repentance: but he that come after me who is mightier than I, his shoes I am not worthy to loose: he will baptize you with the Holy Ghost, and with fire:
And his fan is in his hand, and he will thoroughly purge his floor, and gather the wheat into the garner; but … burn … the chaff with unquenchable fire.

Se på denne store prinsen, som kom med et stykke saueskinn rundt seg, og levde av skogens urter. Halleluja! Ingen teologisk seminarbakgrunn hadde han, men en opplevelse av å ha snakket med Gud og blitt født med formålet om å gjøre dette. Ordet sa at han skulle komme. Ja, sir. Han gikk ut til bredden av Jordan, med føttene i gjørmen, og sa: "Ikke tro, dere fariseere som sier 'Vi har Abraham til vår far,' for jeg sier dere, Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham fra disse steinene."
Denne profetenes prins, den som hadde privilegiet å introdusere Messias og så tegnet på Messias, og anerkjente det idet lyset falt fra himmelen og gikk ned på Ham, var et vitne til det. Hva sa han om det? Her er ordene til den profeten som vitne:
"Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse skoene Hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild.
Hans kasteskovl er i Hånden Hans, og Han skal grundig rense treskeplassen Sine, og samle hveten i låven, men ... brenne ... agnene med uslukkelig ild."

He prophesied that there would come the witness for the church, the Holy Ghost. "I indeed baptize you with water. That's my mission. I'll baptize you with water unto repentance. [Hallelujah!] But there is coming one after me! I bear this witness with water, but there is one coming that's going to send something greater. He will send another witness---not water, but Spirit! He'll baptize you with the Holy Ghost and fire." Hallelujah! God's witness. He'll take all the church membership away from you! He'll give you a true witness, for He'll baptize you with the Holy Ghost and fire. And His fan is in His hand. The ax is laid to the root of the tree, and every tree that don't bring forth good fruit will be hewn down and cast into the fire. Wherefore, repent, get ready, for the hour is at hand."

Han profeterte at et vitne skulle komme til menigheten, Den Hellige Ånd. "Jeg døper dere med vann. Det er min oppgave. Jeg døper dere med vann til omvendelse. [Halleluja!] Men det kommer en etter meg! Jeg vitner med vann, men det kommer en som skal sende noe større. Han vil sende et annet vitne—ikke vann, men Ånd! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." Halleluja! Guds vitne. Han vil ta bort alle menighetsmedlemskap fra dere! Han vil gi dere et sant vitne, for Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Hans vifte er i Hans hånd. Øksen er lagt ved roten av treet, og hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden. Derfor, omvend dere og gjør dere klare, for timen er nær."

That great prince, how a great prophet…
Three years later, after he prophesied, Jesus our Lord had finished His ministry, His earthly ministry. Said, "It's expedient for you that I go away. For, if I go not away, the Holy Ghost will not come. But I'm going to send Him. A little while---you want to know who He is---a little while, and the world will see me no more; yet ye shall see me, for I'll be with you, even in you, to the end of the world."

Den store prinsen, hvilken stor profet...
Tre år senere, etter at han hadde profetert, hadde Jesus vår Herre fullført Sitt jordiske virke. Han sa: "Det er til nytte for dere at Jeg går bort. For dersom Jeg ikke går bort, vil Den Hellige Ånd ikke komme. Men Jeg skal sende Ham. En liten stund—dere vil vite hvem Han er—en liten stund, og verden vil ikke se Meg mer; men dere skal se Meg, for Jeg skal være med dere, ja, i dere, til verdens ende."

In Luke 24:49, at the end of His ministry, when His earthly ministry was finished, He said, in Luke 24:49, "Behold, I send the promise that these testimonies have said. I send the promise that Isaiah spoke of. I send the promise that Joel spoke of. I send the promise that all the prophets, that the Father showed through the prophets, I send the promise of my Father upon you."
… behold, I send the promise of my Father upon you: but wait in the city of Jerusalem… [Stop your preaching, stop singing, don't do nothing else but go up there to] the city of Jerusalem, and wait until you be endued with power from on high.

I Lukas 24:49, ved slutten av Sin tjeneste, da Hans jordiske tjeneste var fullført, sa Han: "Se, Jeg sender Løftet som disse vitnesbyrdene har omtalt. Jeg sender Løftet som Jesaja talte om. Jeg sender Løftet som Joel talte om. Jeg sender Løftet som alle profetene, som Faderen viste gjennom profetene, Jeg sender Løftet fra Min Fader over dere."
"... Se, Jeg sender Løftet fra Min Fader over dere. Men vent i byen Jerusalem ... [Stopp forkynnelsen, stopp sangen, gjør ingenting annet enn å dra opp til] byen Jerusalem og vent til dere blir ikledd kraft fra det høye."

What kind of a witness was it going to be? "Wait at Jerusalem until you have completed twenty years of high school or seminary"? "Wait till you have received your Bachelor of Art degree"? "Wait till you have learned to speak in other languages, so, if He happened to call you the mission field, you could speak in them"? No, that wasn't it.
"Just let power from on high come. It'll take care of itself when it comes. You wait until you're endued with power." O God, why can't the people see that? It's not a joining of church. It's waiting for power! "Wait until you are endued with power from on high, for I'll send Him. He's a promise of God, and I'll send Him. I'm going to bear record! When He comes, He'll bear record, for He'll not speak of Himself, but He'll speak of Me." Amen.

Hva slags vitnesbyrd skulle det være? "Vent i Jerusalem til du er ferdig med tjue år på videregående eller seminar?" "Vent til du har fått din Bachelor of Arts?" "Vent til du har lært å snakke andre språk, så du kan bruke dem om Han kaller deg til misjonsmarken?" Nei, det var ikke slik.
"Vent til kraften fra det høye kommer. Den vil virke av seg selv når den kommer. Vent til dere er ikledd kraft." O Gud, hvorfor kan ikke folk se det? Det handler ikke om å slutte seg til en menighet. Det handler om å vente på kraften! "Vent til dere er ikledd kraft fra det høye, for Jeg skal sende Ham. Han er et løfte fra Gud, og Jeg skal sende Ham. Jeg vil bære vitnesbyrd! Når Han kommer, vil Han vitne, for Han vil ikke tale om Seg Selv, men Han vil tale om Meg." Amen.

Watch what He'll do. "He'll bring these things that I have taught you [Not some seminary thing. What?] He'll bring these things that I have taught you to your remembrance, that they are words of God. You'll forget about all your seminary experience. You'll get these things, the words that I have taught you. He'll bring them things to remembrance. And He'll do something else: He'll show you things that's going to come." That's the true witness. That's the true witness of God. "He'll bring the gospel back to you, this Holy Spirit. Though it may be forsaken for about two thousand years, they may tramp it under their feet on man-made theology; but when He comes, He'll bring you back to it. Not only that, but He'll tell you things that's going to come. He'll speak to you with stammering lips and other tongues. All these things He'll do. Everything that God has promised, He'll do it. I'm going to send the promise of the Father."

Se hva Han vil gjøre. "Han vil minne dere om alt det Jeg har lært dere [Ikke noe seminarrelatert. Hva?] Han vil minne dere om alt det Jeg har lært dere, at det er Guds Ord. Dere vil glemme all deres seminarerfaring. Dere vil få disse tingene, de ordene Jeg har lært dere. Han vil minne dere om dem. Og Han vil gjøre noe annet: Han vil vise dere hva som skal komme." Det er det sanne vitnesbyrd. Det er det sanne vitnesbyrd om Gud. "Han vil bringe evangeliet tilbake til dere, denne Hellige Ånd. Selv om det har vært forlatt i omtrent to tusen år, selv om de tråkker det ned med menneskeskapte teologier, når Han kommer, vil Han bringe dere tilbake til det. Ikke bare det, men Han vil fortelle dere hva som skal komme. Han vil tale til dere med stammende lepper og andre tunger. Alt dette vil Han gjøre. Alt Gud har lovet, vil Han gjøre. Jeg skal sende løftet fra Faderen."

At Pentecost, when it came, what did they say? They said, "We are His witnesses. We are the witnesses that these things that's been spoke of has come to pass." Oh, my! That makes me feel religious. Standing up there, they said, "We are His witnesses. We have no degree." What were they? Proselytes. Some of them were Jews, renowned, stiff and starchy. It all had been took away from them.
Look at that self-made Simon Peter, how that he thought… He was so starchy he wouldn't eat anything unclean.
How about that self made Paul, persecuting the churches from everywhere. What happened when He met that One, that Holy Ghost, on the road down to Damascus that day? Stood before Festus and said, "I'm not mad. But in the way that's called heresy, that's the way I worship the God of our fathers."

På pinsefestens dag, hva sa de? De sa: "Vi er Hans vitner. Vi er vitnene som kan bekrefte at disse tingene som er blitt talt om, har gått i oppfyllelse." Å, det gjør meg åndelig oppglødd. Stående der, sa de: "Vi er Hans vitner. Vi har ingen grad." Hva var de? Proselytter. Noen av dem var jøder, anerkjente, stivsinnede og formelle. Alt dette hadde blitt tatt bort fra dem.
Se på Simon Peter, som var så selvsikker; han ville ikke spise noe urent. Og hva med Paulus, som forfulgte menighetene overalt? Hva skjedde da Han møtte Den Hellige Ånd på veien til Damaskus den dagen? Han sto foran Festus og sa: "Jeg er ikke gal. Men på den måten som kalles kjetteri, slik tilber jeg våre fedres Gud."

They said, "We are His witnesses."
Now, there was three definite witnesses at Pentecost. First, the word of those prophets, that God would pour out His Spirit in the last days upon the people. The witness that the prophets had was the Word of God; it had been fulfilled. That was one witness. The prophet's message was fulfilled. "I'll pour out of my Spirit upon all flesh. They shall have stammering lips, and other tongues will I speak to this people." There it was. They couldn't deny it. Then, there was three witnesses. That was one, that the prophet's word had been fulfilled.
Another witness was the people. They were testifying, "Some-thing has happened!

De sa: "Vi er Hans vitner."
Ved pinsefesten var det tre klare vitner. For det første, profetenes ord om at Gud ville utøse Sin Ånd over folket i de siste dager. Profetenes vitnesbyrd var Guds Ord, som nå var oppfylt. Dette var ett vitne. Profetens budskap var blitt oppfylt: "Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. De skal tale med stammende lepper, og med andre tungemål vil Jeg tale til dette folk." Der var det. De kunne ikke benekte det. Så, det var tre vitner. Første vitnet var at profetens ord var blitt oppfylt.
Et annet vitne var folket. De vitnet: "Noe har skjedd!"

I was hid up there in a room. I was too bashful. I was ashamed. I know that He had been taken away, and I was ashamed of all this great dignified group around here. I was ashamed of them. I was ashamed that maybe … I didn't want to say anything about it, because I was afraid I'd start an emotional something, another."
That's what's the matter with the self-made churches today. They're afraid they're going to raise too much disturbance. They're afraid they'll do something that's not right. Oh, you, the self-made, self-satisfied… What we need is a Pentecost. What we need is a filling, a coming of the Holy Ghost!

Jeg gjemte meg der oppe på et rom. Jeg var for sjenert. Jeg skammet meg. Jeg visste at Han var blitt tatt bort, og jeg skammet meg over hele denne høytidelige gruppen rundt meg. Jeg skammet meg over dem. Jeg skammet meg fordi jeg kanskje ... Jeg ville ikke si noe om det, fordi jeg var redd for å sette i gang en følelsesmessig reaksjon.
Det er det som er problemet med de selvopphøyde menighetene i dag. De er redde for å skape for mye oppstyr. De er redde for å gjøre noe feil. Åh, dere, de selvtilfredse og selvopphøyde ... Det vi trenger er en pinse. Det vi trenger er en fylling, en komme av Den Hellige Ånd!

They said, "We are His witnesses, because we are filled with it!" Peter said, "You men of Judaea, and you that dwell in Jerusalem, let this be known unto you. These are not drunk as you suppose, seeing it's the third hour of the day. But this is that which was spoken of by the prophet Joel, 'It shall come to pass in the last days, saith God, I'll pour out my Spirit upon all flesh.' We are bearing witness that the prophet's words are true, because we are filled now!" Oh, my!
That's what we need. That's what the church needs. That's what these 170,000,000 professed Christians around the world need, is another Pentecost! Not go back and study twenty five years; but a filling of the Holy Spirit, a witness inside of you, bearing record of the resurrection of Jesus Christ and to the Word of God. John sat on the isle of Patmos for the Word of God, the record of the Word of God.

De sa: "Vi er Hans vitner, fordi vi er fylt med Ham!" Peter sa: "Dere menn fra Judea, og dere som bor i Jerusalem, la dette bli kjent for dere. Disse er ikke fulle, slik dere tror, siden det er den tredje time på dagen. Men dette er det som ble talt av profeten Joel: 'Det skal skje i de siste dager, sier Gud, Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød.' Vi vitner om at profetens ord er sanne, for vi er nå fylt!" Å, mitt hjerte!
Det er dette vi trenger. Det er dette menigheten trenger. Det er dette de 170 millioner bekjennende kristne rundt om i verden trenger, en ny Pinse! Ikke bare gå tilbake og studere 25 år, men en fylling av Den Hellige Ånd, et vitnesbyrd inne i deg som vitner om Jesu Kristi oppstandelse og om Guds Ord. Johannes satt på øya Patmos for Guds Ord, vitnesbyrdet om Guds Ord.

There was the prophet's word fulfilled. There was the people bearing witness. And there was the Holy Ghost itself! There is three of them. And the Bible said, "In the mouth of three witnesses, let every word be established." That's right.
There was the prophet's word fulfilled. There was the people, said, "Something has happened to me! Something has happened! I'm no more afraid. I'm not afraid of death. I'm not afraid of nothing. Something happened! I forgot all my theology. I forgot all of my man-made traditions. Something has happened! Let this be known to you, and hearken to my words, these are not drunk!" They lost all their dignity. They were just drunk on the Spirit. Just…

Profetens ord ble oppfylt. Folket vitnet om det. Og der var Den Hellige Ånd selv! Der er tre av dem. Bibelen sier: "På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast." Det stemmer.
Profetens ord ble oppfylt. Folket sa: "Noe har skjedd med meg! Jeg er ikke lenger redd. Jeg er ikke redd for døden. Jeg er ikke redd for noe. Noe har skjedd! Jeg har glemt all min teologi. Jeg har glemt alle mine menneskeskapte tradisjoner. Noe har skjedd! La dette være kjent for dere, og lytt til mine ord, disse er ikke fulle!" De mistet all sin verdighet. De var bare beruset av Ånden. Bare...

That's what we need. That's what we need: a sane, sensible group of people that can walk up and face God, and say, "Lord, don't make me a church member, but make me a witness! Pour out your Spirit upon me and fill me. Let me be your witness." That's what we need. That's what the church is suffering the lack of today. Its anemic condition is because it has rejected the blood of Jesus Christ.
Yes, the Holy Ghost bearing record itself, saying, "It's so!" There they was, and the men couldn't deny it.

Det er det vi trenger. Det er det vi trenger: en fornuftig og sanset gruppe mennesker som kan stå frem for Gud og si: "Herre, gjør meg ikke til et menighetsmedlem, men til et vitne! Utøs Din Ånd over meg og fyll meg. La meg være Ditt vitne." Det er det vi trenger. Det er det menigheten lider under mangel på i dag. Dens anemiske tilstand skyldes at den har forkastet Jesu Kristi blod.
Ja, Den Hellige Ånd vitner Selv og sier: "Slik er det!" Der sto de, og mennene kunne ikke fornekte det.

These men hadn't waited in school to find any great education. They were ignorant and unlearned men, fishermen and peasants. They were common people. The Bible said, "The common people heard Jesus gladly." Not the riffraff, no, not the celebrity; but the common people heard Him gladly. And there was common people, they had heard Him, and they said, "We are witnesses that we have received something; and we don't know, hardly, our own language."
But the men said, "How do we understand them? Are they not all Galileans?" Galileans was a poor class of people. Said, "How do we hear them Galileans speaking in our own language wherein we were born?"---giving testimony of the Holy Ghost, bearing record that the Word of God had been fulfilled.
"I'll pour out my Spirit upon all flesh. And with stammering lips and other tongues will I speak to this people, and this is the rest." Bearing record, a witness… This is the record of it. Sure.
Had three witnesses. What? The prophet's word, God's Word ---because those prophets spoke not their word, but it was the Word of God as He put it in their mouth.

Disse mennene hadde ikke ventet på skoleutdanning. De var uviten og ulærde, fiskere og bønder. De var vanlige folk. Bibelen sier, "Det vanlige folket hørte Jesus med glede." Ikke pøbelen, nei, ikke kjendisene; men vanlige folk hørte Ham med glede. Og det var vanlige folk som hadde hørt Ham, og de sa: "Vi er vitner på at vi har mottatt noe; og vi kjenner knapt vårt eget språk."
Men mennene sa: "Hvordan forstår vi dem? Er de ikke alle galileere?" Galileerne var en fattig klasse av mennesker. De sa, "Hvordan hører vi disse galileerne snakke på vårt eget språk der vi ble født?" — og gir vitnesbyrd om Den Hellige Ånd, et bevis på at Guds Ord var blitt oppfylt.
"Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Og med stammende lepper og andre tunger skal Jeg tale til dette folket, og dette er hvilen." Gir vitnesbyrd, et bevis... Dette er beviset på det. Selvfølgelig.
Det var tre vitner. Hva? Profetens ord, Guds Ord — fordi disse profetene talte ikke sine egne ord, men det var Guds Ord som Han la i deres munn.

I'm sitting here now looking at a little Norwegian doctor, medical doctor sitting over here, who come all the way from Norway over here to be prayed for. And the other night, while we were sitting together in a private interview, the Holy Spirit moved into the room.
He said, "I'm waiting, Brother Branham, to see what will be said."
There the Holy Spirit went way back down through his life, all the way back to when something happened, told him about it and what happened, and what condition, all about it, and told him that thing. What was it? God's Spirit giving witness!

Jeg sitter her nå og ser på en norsk lege som har kommet helt fra Norge for å bli bedt for. Forleden kveld satt vi sammen i et privat møte da Den Hellige Ånd kom inn i rommet.
Han sa: "Jeg venter, Bror Branham, på å høre hva som vil bli sagt."
Den Hellige Ånd gikk tilbake gjennom hele livshistorien hans, helt til en hendelse som skjedde for lenge siden, og avslørte alt om det, inkludert tilstanden og detaljene rundt det. Hva var det? Guds Ånd som vitner!

There is perhaps another little fellow sitting here Brother Palmer's church sent up, all confused, and knowing not what to do. He'd got tore up about something. A nice little fellow. I suppose he went home. But there was … he'd sent him up here. Brother Palmer wrote me a letter, and said, "Brother Branham, I know it's a strenuous time," or something like that, "but when you can get a chance, see him, because he's a good brother." And the church had sent him up. He was on the interview. While sitting there, this great deep something in his mind, before he had a chance to say anything, the Holy Spirit reached down and got it, brought it out, showed him. And he rejoiced, and the tears run down his cheeks. Why? God bearing witness! By what? By William Branham? No, sir. By the Holy Ghost! Amen. That's God's witness.

Kanskje er det en annen liten gutt her som menigheten til Bror Palmer sendte opp. Han er forvirret og vet ikke hva han skal gjøre. Han var opprørt over noe. En hyggelig liten fyr. Jeg antar at han dro hjem. Men det var ... Bror Palmer hadde sendt ham hit og skrev et brev til meg, hvor han sa: "Bror Branham, jeg vet det er en krevende tid," eller noe lignende, "men når du får sjansen, treff ham, for han er en god bror." Menigheten hadde sendt ham. Han var på intervjuet. Mens han satt der med denne dype forvirringen i tankene, nådde Den Hellige Ånd ned og hentet det fram, viste det til ham. Han gledet seg, og tårene rant nedover kinnene hans. Hvorfor? Fordi Gud vitnet! Gjennom hvem? Gjennom William Branham? Nei, sir. Gjennom Den Hellige Ånd! Amen. Det er Guds vitnesbyrd.

Let me tell you something else. Why did this little fellow sitting over here, called Higginbotham… ? A deacon, was, here in the church; served his time out, and now just a loyal member. He raised this morning to speak in tongues, I believe, and prophesy. Why did that Holy Spirit… ? Said this morning when he was giving the interpretation, "I have anointed my servant to bring you things that you ought to know." Oh! Why, that I heard him, standing here with my head down, was choking the tears down through my heart. That man knowed no more … I have never said a word to him or nobody else what I speak on, because I just come to the pulpit. And there he was, revealed the text, and told the people to set themselves in order for it. "I'll speak to you," said. "I've sent him to many nations, to many peoples, this same message. And I'll speak to you this morning. Take heed to it," He said, "for I've anointed him and sent him in." O God! What is it? The Holy Ghost, the true witness of God. What is it? Deity tabernacled in man. Hallelujah!

La meg fortelle deg noe mer. Hvorfor denne lille karen som sitter her borte, kalt Higginbotham...? Han var diakon her i menigheten; han har fullført sin tjeneste og er nå bare et lojalt medlem. I dag morges reiste han seg for å tale i tunger og profetere, tror jeg. Hvorfor Den Hellige Ånd...? Sa i morges, da han ga tolkningen, "Jeg har salvet Min tjener til å bringe dere ting dere bør vite." Å! Da jeg hørte ham, sto med hodet bøyd og kjempet mot tårene som trengte seg fram fra hjertet mitt. Den mannen visste ikke noe mer... Jeg har aldri sagt noe til ham eller noen andre om hva jeg skal tale om, fordi jeg bare kommer til prekestolen. Og der var han, avslørte teksten og ba folk sette seg i orden for det. "Jeg vil tale til dere," sa Han. "Jeg har sendt ham til mange nasjoner, til mange folk, med dette samme budskapet. Og Jeg vil tale til dere i morges. Vokt dere for det," sa Han, "for Jeg har salvet ham og sendt ham inn." Å Gud! Hva er det? Den Hellige Ånd, Guds sanne vitne. Hva er det? Guddommen inkarnert i mennesket. Halleluja!

What? Church, that's the reason I can't take the baptism of the Holy Ghost of crying, shaking, or speaking in tongues, or any sensation. They're all right, now, see. Them things are all right, but the devil can impersonate that so real.
But the Holy Ghost is deity, God tabernacled in man! It's more than a sensation, it's more than speaking in tongues, it's more than shouting in the Spirit, it's more than weeping, it's more than joining church. It's God living in man! Deity, God Himself tabernacled into that person, when he can speak and it's just the same as God speaking---that's the church of Jesus Christ. That's the way that first apostolic church went forth.

Hva? Menighet, det er grunnen til at jeg ikke kan ta Dåpen i Den Hellige Ånd basert på gråt, skjelving, tungetale eller andre fornemmelser. De er riktige, for all del. Disse tingene er riktige, men djevelen kan etterligne dem så autentisk.
Den Hellige Ånd er guddommelighet, Gud som tar bolig i mennesket! Det er mer enn en fornemmelse, det er mer enn tungetale, det er mer enn å rope i Ånden, det er mer enn å gråte, det er mer enn å bli med i en menighet. Det er Gud som bor i mennesket! Guddommelighet, Gud Selv som tar bolig i den personen, når han kan tale og det er som om Gud selv taler---det er Jesu Kristi menighet. Det var slik den første apostoliske menigheten gikk fram.

How different, churches of today. How different, that we've got away from it, since our denominational organization started, about second century after Christ, in the early Catholic church, making organization, and teaching philosophy of men.
Today, there is many people… We are do-good people. We join church. Listen to me. Here is what Brother Higginbotham was speaking about this morning---not Higginbotham, but the Holy Spirit spoke through him. We are a do-good people. We join church, and we want to be so loving and so sweet. We just don't want to hurt anybody's feelings. Of course not. We want to be such a sweet Christian. We want to manufacture Christ.
Christ is not manufactured! Hallelujah! Oh, if I could only get some words that God would give me, so you would see what I mean.

Hvor annerledes dagens menigheter er. Hvor mye vi har fjernet oss fra det opprinnelige, siden våre konfesjonelle organisasjoner startet omtrent på 200-tallet etter Kristus, med den tidlige katolske kirkens dannelse, innførelsen av organisasjon og undervisning i menneskelig filosofi.
I dag er mange av oss ivrige etter å gjøre det gode. Vi blir med i menigheten. Hør på meg. Dette er hva Bror Higginbotham talte om i morges—ikke virkelig ham, men Den Hellige Ånd talte gjennom ham. Vi er et folk som ønsker å gjøre det gode. Vi blir med i menigheten, og vi ønsker å være så kjærlige og vennlige. Vi vil bare ikke såre noens følelser. Selvfølgelig ikke. Vi ønsker å være slike søte kristne. Vi prøver å skape en versjon av Kristus.
Kristus er ikke noe som kan skapes! Halleluja! Å, om jeg bare hadde ordene Gud kunne gi meg, slik at dere ser hva jeg mener.

A sheep is not asked to bear wool. He's not asked to manufacture some wool this year. If he is a sheep, he'll have wool because he's a sheep. He don't have to say, "Well, now, I believe I'm a sheep, so I better hurry up around here; I got to get some wool for the master." He don't have to worry about that. As long as he's a sheep, he'll bear wool. He don't have to manufacture it.
You don't have to manufacture no self made piety, and "I've got… Now I shouldn't do this, I know I'm a Christian." Oh, brother, trying to save itself by itself, by its own human efforts. Yet, sincere.
What's the matter, is weak pulpits, weak schools, weak seminaries. That's what's the matter---teaching men's theology. They give… You say, today, the strength of a Christian, they just…
"Are you a Christian?"
"Oh, I'm Methodist."
"Are you a Christian?"
"Oh, I'm Baptist."
Now, that's the strength of Christianity.
How different (Hallelujah!), how different from that first church! They had none of these things to say. But they had been filled with an energy, a power of the Holy Ghost, that had set them free from sin and death. They wasn't nominal. They had a love of God burning in their hearts that sent them to death.

En sau blir ikke bedt om å produsere ull. Han blir ikke bedt om å lage noe ull i år. Hvis han er en sau, vil han ha ull fordi han er en sau. Han trenger ikke å si: "Vel, nå tror jeg at jeg er en sau, så jeg må skynde meg her; jeg må få litt ull til mesteren." Han trenger ikke å bekymre seg for det. Så lenge han er en sau, vil han bære ull. Han trenger ikke å produsere det.
Du trenger ikke å produsere noen selvlagd fromhet, som "Nå skal jeg ikke gjøre dette, jeg vet at jeg er en kristen." Å, bror, prøver å frelse seg selv ved hjelp av egne menneskelige anstrengelser. Likevel, oppriktig.
Hva er problemet? Svake prekestoler, svake skoler, svake seminarer. Det er problemet—undervisning av menneskers teologi. De gir… Du sier i dag, styrken til en kristen, de bare…
"Er du en kristen?"
"Å, jeg er metodist."
"Er du en kristen?"
"Å, jeg er baptist."
Nå, det er styrken i kristendommen.
Hvor annerledes (Halleluja!), hvor annerledes fra den første menigheten! De hadde ikke noe av dette å si. Men de var fylt med en energi, en kraft fra Den Hellige Ånd, som hadde frigjort dem fra synd og død. De var ikke nominelle. De hadde Guds kjærlighet brennende i sine hjerter som sendte dem i døden.

Becky, my daughter, was reading to me, "The Gladiators," the other night. Said, "Listen to this, Daddy." And I cannot at this time, I'm sorry, I can't call the name. But a young Christian had been throwed out as a gladiator to fight at the Roman arena.
I've stood in that arena, praying. The old walls are falling in.
And when they would sit there … and they just loved to see them. They had to kill one another. God speaking… In the old days, they'd just meet one another and kill one another, and that was it. God was against that.

Min datter Becky leste for meg fra "The Gladiators" her om kvelden. Hun sa: "Hør på dette, Pappa." Jeg beklager at jeg ikke kan huske navnet akkurat nå, men det handlet om en ung kristen som var blitt kastet ut som gladiator for å kjempe på den romerske arenaen.
Jeg har stått i den arenaen og bedt. De gamle murene faller fra hverandre.
De elsket å sitte der og se på at gladiatorene måtte drepe hverandre. I gamle dager møttes de bare og drepte hverandre, og det var det. Gud var imot dette.

And one of the very first signs of Christianity, refused to kill a man. That's right. And you can kill him more ways than just sticking him with a knife. Speak against his character, many ways you can do it.
Well, this gladiator, they turned a lion loose on him. And with the strength and power of God, he killed that lion with his sword, a knife. The people clapped. It was gallant. They stood up. They turned another one loose, and he killed it with his sword. And then they turned a man loose---a big, great, tall, dark African pagan. And this Christian had to fight him, which he didn't want to do. But in the fight he knocked the African down, had his sword right up over him, of course. The African said, "Sir, kill me quickly, so I won't suffer. Don't torture me. Kill me quickly!"
The Christian threw over his sword, took off his armor, walked out before the emperor, and said, "Emperor, I am a Christian. My Lord and Saviour forbids us to take one another's life. I'll take the life of a wild beast, but not of my brother. I refuse to kill a man."

Et av de aller første tegnene på Kristendom er å nekte å drepe en mann. Det stemmer. Og du kan drepe ham på flere måter enn bare ved å stikke ham med en kniv. Tal mot hans karakter, det finnes mange måter å gjøre det på.
Vel, denne gladiatoren, de slapp løs en løve på ham. Med styrke og kraft fra Gud, drepte han løven med sitt sverd, en kniv. Folket klappet. Det var modig. De reiste seg. De slapp løs en annen løve, og han drepte også denne med sitt sverd. Så slapp de løs en mann---en stor, høy, mørk, afrikansk hedning. Denne kristne måtte kjempe mot ham, noe han ikke ønsket å gjøre. Men i kampen slo han ned afrikaneren, hadde sverdet hevet over ham, selvfølgelig. Afrikaneren sa, "Sir, drep meg raskt, så jeg ikke vil lide. Ikke torturer meg. Drep meg raskt!"
Den kristne kastet fra seg sverdet, tok av seg rustningen, gikk fram for keiseren og sa: "Keiser, jeg er en kristen. Min Herre og Frelser forbyr oss å ta liv av hverandre. Jeg vil ta livet av et villdyr, men ikke av min bror. Jeg nekter å drepe en mann."

All of the emperors of Rome, and so forth, stood up and said, "You mean a gladiator slave will refuse to obey the voice of Rome?"
And they called the man, "Jump up, and take that sword and kill him!" He jumped up, and took the Christian's sword. The Christian, unarmed, laid his arms out. And the man struck him through the heart with the sword---right through his heart, with a sword. And when the gurgles, between the blood gushing out, and filling up of his lungs, and this big knife went through his lungs, the little Christian fell on his knees, and said, "Lord Jesus, receive my spirit." And we talk about suffering for Christ? What will our testimony be, with men like that?
Oh, faith of our fathers! living still
In spite of dungeon, flame, and sword.

Alle Romas keisere reiste seg og sa: "Mener du at en gladiatorslave vil nekte å adlyde Romas stemme?"
De kalte på mannen: "Hopp opp, og ta det sverdet og drep ham!" Mannen hoppet opp og tok kristenens sverd. Den kristne, ubevæpnet, strakk ut armene. Mannen stakk sverdet rett gjennom hjertet hans. Idet blodet strømmet ut og fylte lungene hans, falt den lille kristne ned på knærne og sa: "Herre Jesus, motta min ånd." Og vi snakker om å lide for Kristus? Hva vil vårt vitnesbyrd være, når menn som dette går foran oss?
Å, troen til våre fedre, lever fortsatt
Til tross for fangehull, flammer og sverd.

Them were men who meant death to confess Christ. What had they been? They had received the witness. They was filled with the Holy Ghost. Them first Christians wasn't afraid of death. After that, the Roman Empire saw that there was something about them. What did they do? They nominated it, went along and made a denomination out of it, and just bring them in by profession, without receiving this witness.
There is where they are today. Lutheran, Baptist, Presbyterian, and too many Pentecostals (so-called), we're going down this journey without receiving God's witness. And the Holy Ghost is our witness. Yes, sir. How different them churches of that day.

Disse mennene risikerte døden for å bekjenne Kristus. Hva hadde de opplevd? De hadde mottatt vitnesbyrdet. De var fylt med Den Hellige Ånd. De første kristne fryktet ikke døden. Etter det innså det romerske imperiet at det var noe spesielt med dem. Hva gjorde de? De formet det om til en konfesjon og tok folk inn kun ved bekjennelse, uten å motta dette vitnesbyrdet.
Slik er det også i dag. Lutheranere, baptister, presbyterianere og altfor mange pinsevenner (såkalte) går denne veien uten å motta Guds vitnesbyrd. Den Hellige Ånd er vårt vitnesbyrd. Ja, sir. Hvor annerledes var ikke menighetene på den tiden.

The church of today is, "Just join the church." As the old saying is, "When a man joins the church, he puts on a new coat." That's right. But when he is filled with the witness, they put a new man in the coat. It isn't a new coat on the man; it's a new man in the coat! What we need today is more new men in the coat! That's the clergy coat I'm talking about. Yes, we need it different.
This church today is trying to save itself with its own good works. "Oh, I'm a Christian, I must be real sweet. I must do this."
But that first church, what was they doing? Waiting. Not trying to change themselves, but was waiting for God Himself to come and change them, from Pharisees to witnesses.
And what we need today is another waiting on the Holy Ghost, the witness of God, to come change us from a bunch of Pharisees, cold and starched, to witnesses of the resurrection of Jesus Christ. Hallelujah!

Den moderne menigheten sier: "Bare bli med i menigheten." Som det gamle ordtaket sier: "Når en mann blir med i menigheten, tar han på seg en ny frakk." Det er riktig. Men når han blir fylt med vitnesbyrdet, setter de en ny mann i frakken. Det handler ikke om en ny frakk på mannen; det er en ny mann i frakken! Det vi trenger i dag er flere nye menn i frakken! Jeg snakker om prestens frakk. Ja, vi trenger en forandring.
Dagens menighet forsøker å frelse seg selv gjennom gode gjerninger. "Å, jeg er en kristen, jeg må være veldig snill. Jeg må gjøre dette."
Men hva gjorde den første menigheten? De ventet. De forsøkte ikke å forandre seg selv, men ventet på at Gud selv skulle komme og forandre dem, fra fariseere til vitner.
Og det vi trenger i dag er nok en venting på Den Hellige Ånd, Guds vitne, for å komme og forvandle oss fra en gjeng kalde og stive fariseere til vitner om Jesu Kristi oppstandelse. Halleluja!

The Holy Ghost is not an empty shell, a place where people go and… The church is not an empty shell, rather, a place where people go, and a big old hall, building, or something another, worth a hundred million dollars, or something another. And we're spending all of our money upon such as that, putting millions and millions and millions of dollars. The church is better off today, financially, than it ever was. But we buy buildings. And here I see a great organization is putting six million dollars, over here in Missouri, in a place, where they… All the time, and we say, "The coming of the Lord is at hand." A Pentecostal movement. Others, Pentecostals, are coming up out from the side streets, and things like that, and they're trying to build the biggest buildings and get the best educated preacher they can get in there.
And they're getting away from all the filling of the Holy Ghost, getting away from divine healing, getting away from the Holy Ghost, the power.

Den Hellige Ånd er ikke et tomt skall, og menigheten er heller ikke det. Den er ikke bare en stor, gammel hall eller bygning verdt hundrevis av millioner kroner. Vi bruker alle pengene våre på slikt, og investerer millioner på millioner. Menigheten er bedre stilt økonomisk i dag enn noen gang tidligere, men vi kjøper bygninger. Jeg ser en stor organisasjon som investerer seks millioner dollar i Missouri, på et sted, mens vi hele tiden sier: "Herrens komme er nær." En pinsbevegelse. Andre pinsevenner kommer frem fra sidegatene og lignende steder, og de prøver å bygge de største bygningene og få de best utdannede forkynnerne inn der.
De fjerner seg fra den Hellige Ånds fylde, fra guddommelig helbredelse og fra kraften som den Hellige Ånd gir.

And all we're doing now is trying to compete with the Methodists. And now have joined these great leagues of churches and so forth, absolutely denying our evangelical stand, because we organized, affiliated. Now they belong to the council of churches. What a shame! What a disgrace, for such a thing! What a pity, with the opportunities of a dying world, with communism eating it up! And communism was formed because of the weakness of Christianity. That's right---so-called Christianity.
What an opportunity the church of the living God has today, to rise to its feet, with a witness of the baptism of the Holy Ghost, and shake this world!

Nå prøver vi bare å konkurrere med metodistene. Vi har sluttet oss til disse store ligaene av menigheter og lignende, og fullstendig fornektet vår evangeliske standpunkt fordi vi har organisert oss og blitt tilknyttet. Nå tilhører de kirkens råd. For en skam! For en vanære, for noe slikt! For en tragedie, med mulighetene i en døende verden, med kommunismen som fortærer den! Og kommunismen ble dannet på grunn av kristendommens svakhet. Det stemmer—såkalt kristendom.
For en mulighet Menigheten til den levende Gud har i dag, til å reise seg, med vitnesbyrdet om dåpen i Den Hellige Ånd, og ryste denne verden!

In the Bible, Jeremiah, the forty-second chapter, they had a time like they got now. They were afraid that the king of Babylon was coming over to take them. And all the celebrity and the big officers and things, they didn't believe them prophets. They just wanted to say they did it, to be religious. So they called up old Jeremiah, and they thought he was a crazy. Brought him out of the wilderness there, probably the blanket wrapped around him, and hair hanging over his face, eating herbs, and whatever he could get out in the wilderness to eat. Walked up and said, "Prophet, find out from … the will of the Lord for us." Said, "Tell us what we shall do. And we'll obey the Lord, whether it be good or evil."
He said, "I'll seek the Lord for you, then."
He went out, was gone ten days before the Lord spoke to him. Come back and called them all together, and said, "I got 'Thus saith the Lord.' " Said, "Hear, ye people! [Hallelujah!] You're scared of the king of Babylon," like we are scared of Russia. Said, "You're all getting ready to run down into Egypt, because you know he's coming."

I Bibelen, i Jeremias kapittel førti-to, opplevde folket en tid lik den vi har nå. De fryktet at kongen av Babylon skulle komme og ta dem. Alle celebritetene og de store offiserene trodde ikke på profetene. De ønsket bare å fremstå som religiøse. Så de tilkalte den gamle Jeremias, som de mente var gal. Han ble hentet ut fra ødemarken, sannsynligvis med et teppe rundt seg og håret hengende ned i ansiktet. Han spiste urter og alt annet han kunne finne i ørkenen. De sa til ham: "Profet, finn ut Herrens vilje for oss. Fortell oss hva vi skal gjøre, og vi skal adlyde Herren, enten det er godt eller ondt."
Jeremias svarte: "Jeg skal søke Herren for dere." Han dro bort og var borte i ti dager før Herren talte til ham. Da han kom tilbake, kalte han sammen alle og sa: "Jeg har 'Så sier Herren.' Hør, folk! Halleluja! Dere er redde for kongen av Babylon," akkurat som vi er redde for Russland. "Dere forbereder dere på å flykte ned til Egypt fordi dere vet at han kommer."

And we are fleeing from one city to another, trying to get away from atomic bombs, and building shelters and everything else. What good is it going to do? Get rid of the sin question!
Jeremiah said, "If you will turn to God, give your heart to God, turn your hearts back and keep his commandments and all of his statutes and do these things that's right, then don't fear the king of Babylon."
You know what the people said? When they heard the witness of God, they said, "Thou prophesieth falsely. We're going into Egypt."
When they got down there, Jeremiah come and took two stones and laid them in the slime pit, said, "My servant, King Nebuchadnezzar, will come right on down here. He'll take it, anyhow! You'll die by the sword, anyhow."

Vi flykter fra by til by, prøver å unngå atombomber og bygger tilfluktsrom og annet. Hva godt vil det gjøre? Bli kvitt syndespørsmålet!
Jeremia sa: "Hvis dere vender dere til Gud, gir deres hjerte til Gud, vender deres hjerte tilbake og holder Hans bud og alle Hans forskrifter, og gjør det som er rett, trenger dere ikke frykte kongen av Babylon."
Vet du hva folket sa? Da de hørte Guds vitne, sa de: "Du profeterer falskt. Vi skal dra til Egypt."
Da de kom dit, tok Jeremia to steiner og la dem i gjørmegropen og sa: "Min tjener, kong Nebukadnesar, vil komme hit. Han vil ta byen uansett! Dere vil dø ved sverdet, uansett."

Brother, there is no way in this day at all to escape this damnation that waits people, outside of an old-fashioned, Holy Ghost sent repentance.
I have nothing against my brethren---and I'm speaking of myself ---but we are evangelists. Billy Graham, a great evangelist; Oral Roberts, a great evangelist. Them are great men. We appreciate them.
But we don't need evangelists. What is it? Organizing politics, getting the Methodist and Baptist and all the Pentecostal groups together to cooperate and show how big we can be, and how many we can draw out. We don't need that.
We need a waiting on God till the Holy Ghost comes with power and a deliverance. We need salvationists, not evangelists. We need salvation. "We can take this mountain! Who is that mountain before us they're building? It will be like a plain," God said. "Remain in the land!" That's right.

Bror, det finnes ingen mulighet i vår tid til å unnslippe den fordømmelsen som venter folk uten en gammeldags, Åndsinspirert omvendelse. Jeg har ingenting imot mine brødre — og jeg taler om meg selv — men vi er evangelister. Billy Graham, en stor evangelist; Oral Roberts, en stor evangelist. Disse er store menn. Vi setter pris på dem.
Men vi trenger ikke evangelister. Hva handler det om? Å organisere politikk, få metodister og baptister og alle pinsegruppene til å samarbeide og vise hvor store vi kan være og hvor mange vi kan trekke. Det trenger vi ikke.
Vi trenger å vente på Gud til Den Hellige Ånd kommer med kraft og befrielse. Vi trenger frelsere, ikke evangelister. Vi trenger frelse. "Vi kan ta dette fjellet! Hvem er det fjellet foran oss de bygger? Det vil bli som en slette," sa Gud. "Bli i landet!" Det er riktig.

What we need today is (not a revival) a breaking out of salvation, like in the days of the Welsh revival, when the people in the shops fell under conviction, crying, the bootleg joints and pleasure places closed up, and went to weeping and praying. That's what we need today. Not gather 150,000 like they did the other day, some of them saying "Hail Mary," and the other one saying something else, a little prayer, and go out and get a sociable drink, and go back. That's not a day of prayer. We need a day of weeping and mourning and waiting until God sends the Holy Ghost, His witness! Not an empty shell, not an empty denomination, but deity tabernacled in man!

Det vi trenger i dag er ikke en vekkelse, men en utbrudd av frelse, som i dagene med den walisiske vekkelsen. Da falt folk i butikkene under overbevisning, gråt, stedene for ulovlig salg av alkohol og fornøyelsessteder stengte, og folk begynte å gråte og be. Det er det vi trenger i dag. Ikke samle 150,000 mennesker som de gjorde nylig, hvor noen sier "Hill deg, Maria," mens andre sier noe annet, ber en liten bønn, og så går ut for å ta en sosial drink, før de kommer tilbake. Det er ikke en bønnedag. Vi trenger en dag for gråt, sorg og venting inntil Gud sender Den Hellige Ånd, Hans vitne! Ikke et tomt skall, ikke en tom konfesjon, men guddommelighet tabernaklet i mennesket!

Jesus said in Mark 16 that the Holy Ghost, when He come, He would testify in every succeeding generation to the end. He said, "These signs… Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature. These signs shall follow them that believe; in my name they shall cast out devils." How long is this witness going to be? To the end of the world! How long? Every generation. "In my name they shall cast out devils. They shall speak with new tongues. If they taken up serpents or drink deadly things, it wouldn't harm them. If they lay hands on the sick, they shall recover." Jesus said that the Holy Spirit that He would send would be a witness to the end of the age, every generation afterwards.
Now, being that He said that, we are His witnesses. Amen. Close, and listen close. Put on your understanding now, and listen as I close. We are His witnesses who have received of His Spirit.

Jesus sa i Markus 16 at Den Hellige Ånd, når Han kom, skulle vitne i hver påfølgende generasjon til verdens ende. Han sa, "Disse tegn... Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Disse tegn skal følge dem som tror; i Mitt navn skal de drive ut onde ånder." Hvor lenge skal dette vitnesbyrdet vare? Til verdens ende! Hvor lenge? Hver generasjon. "I Mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tunger. Om de tar opp slanger eller drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Jesus sa at Den Hellige Ånd, som Han skulle sende, ville være et vitne til tidens ende, i hver etterfølgende generasjon.
Siden Han sa det, er vi Hans vitner. Amen. Lytt nøye. Bruk forståelsen din nå og hør når jeg avslutter. Vi er Hans vitner som har mottatt Hans Ånd.

His Word testifies in the last days that there will come a falling away, and there would come up a cold, formal, powerless church age. That's what we're living in---a church that had no power. "Having a form of godliness, but denying the power thereof; from such turn away." He give the sign that there would be times when a man would sit in the temple of God, showing himself he was God. He'd come, ruling the nations. How perfectly, all of these things… How God's Word has been perfect.
How King Nebuchadnezzar, back there when he dreamed that dream, and Daniel interpreted it to him, how those kingdoms, each one---from the Babylonian, to the Medo-Persians, to the Greeks, and to the Romans, just as they fell---just exactly, date, time, and exactly the way God said it would.

Ordet vitner om at det i de siste dager vil komme et frafall og en kald, formell og kraftløs menighetens tidsalder. Det er dette vi opplever nå—en menighet uten kraft. "De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg bort fra." Han har gitt tegnet at det vil komme tider når en mann vil sitte i Guds tempel og utgi seg selv for å være Gud, og han vil komme og styre nasjonene. Hvor perfekt er ikke alt dette... Hvordan Guds Ord har vært fullkomment.
Hvordan Kong Nebukadnesar, da han drømte den drømmen, og Daniel tolket den for ham, hvordan disse rikene—fra det babylonske, til det medo-persiske, til det greske, og til det romerske—falt, akkurat som Gud sa, til nøyaktige datoer og tider.

God's Word is a true witness! And God's Word said in the last days there would come perilous times, and men's hearts would fail them for fear, and perplexed of times, and distress between the nations, and there will come a falling away from the church. And men would rise up, and showing themselves big dignitaries and so forth, and would … power away from the church; and have a form of godliness and deny the real power of God. Church joining! He spoke of the church getting in that condition.
We are a witness that the Word of God is fulfilled. The church is in that… Every organization is in that same state right now. I'll challenge any man to show me any organization on fire for God, filled with the Holy Ghost, with signs following them. Rise and tell me one, any organization! There is no such a thing. It's not on the pages. That's right. They're all powerless and dead. Get it!
But he also prophesied there would be a real church in that day, a little flock, a remnant. He said there would be, and there will be. There will be. "A people who know their God," said the prophet, "will do exploits in the last days."

Guds Ord er et sant vitne! Guds Ord sier at i de siste dager skal det komme farlige tider. Menneskers hjerter skal svikte dem av frykt og forvirring over tidene, og det skal være nød mellom nasjonene. Det skal komme et frafall fra menigheten. Menn vil reise seg og fremstå som store dignitærer, og de vil føre makten bort fra menigheten; de vil ha en form for gudfryktighet, men fornekte Guds virkelige kraft. Menighetens medlemskap! Han talte om at menigheten ville komme i denne tilstanden.
Vi er vitner til at Guds Ord er oppfylt. Menigheten er i denne tilstanden… Hvert eneste organisasjon er i denne samme tilstanden akkurat nå. Jeg utfordrer hvem som helst til å vise meg noen organisasjon som er brennende for Gud, fylt med Den Hellige Ånd, med tegn som følger dem. Reis deg og fortell meg om en, hvilken som helst organisasjon! Det finnes ikke noe slikt. Det står ikke på sidene. Det stemmer. De er alle maktesløse og døde. Forstå det!
Men Han profeterte også at det skulle være en virkelig menighet i de siste dager, en liten flokk, en rest. Han sa at det skulle være slik, og det vil det være. "En folk som kjenner sin Gud," sa profeten, "skal gjøre store gjerninger i de siste dager."

He said there would be evening lights in the last day. The prophet said so! God's true witness said so---there would be evening lights. What is an evening light? The same as the morning light. The prophet said, "There will be a day where it wouldn't be night or day, a gloomy time like it is outside today, just enough light to see how to get around. But said, "In the evening time, it shall be light." What would it be? Coming back, going back to the early time! There would be evening lights in the last day shining.
He said there would be a prophet rise in the last days (Malachi 4), giving the signs of the days of Lot, so forth; also prophesying for the people to return back---turn back to the faith of the first Pentecostal fathers, turn back to the original, turn back to the Bible; get away from organization and denomination, and go back to the first; go back to the original Pentecost, to the original filling of the Holy Ghost, to the original power of God! The Word testifies that that will happen.
It shall be light in the evening time,
The path to glory you will surely find;
In the water way is the light today,
Buried in the precious name of Jesus.
Young and old, repent of all your sins,
The Holy Ghost will surely enter in;
The evening lights have come;
It is a fact that God and Christ are one.

Han sa at det ville være kveldslys på den siste dag. Profeten sa det! Guds sanne vitne sa det—det ville være kveldslys. Hva er et kveldslys? Det samme som morgenlyset. Profeten sa: "Det vil komme en dag som ikke vil være natt eller dag, en dyster tid som det er ute i dag, med akkurat nok lys til å se hvordan man kommer seg rundt. Men i kveldstiden, da skal det være lys." Hva betyr dette? Gå tilbake til tidlig tid! Det vil være kveldslys som skinner på den siste dag.
Han sa at det ville reise seg en profet i de siste dager (Malaki 4), som ville gi tegn fra Lots dager, og så videre; også profetere til folket om å vende tilbake—gå tilbake til troen til de første pinsefedrene, tilbake til det opprinnelige, tilbake til Bibelen; bort fra organisasjon og konfesjon, og tilbake til det første; tilbake til den opprinnelige pinsen, til den opprinnelige fylden av Den Hellige Ånd, til Guds opprinnelige kraft! Ordet vitner om at dette vil skje.
Det skal være lys i kveldstiden,
Stien til herlighet vil du sikkert finne;
I vannveien er det lys i dag,
Begravet i Jesu dyrebare navn.
Unge og gamle, omvend dere fra deres synder,
Den Hellige Ånd vil sikkert komme inn;
Kveldslyset har kommet;
Det er en sannhet at Gud og Kristus er ett.

God's witness, the Holy Ghost, the Holy Ghost itself living in us, would never affiliate itself in organization. You can't organize God. He's God! What will it do? Go back the way it was at the first place. It'll go back to the beginning, back to the original, back to where it started from. It'll baptize the same way they did. It'll teach the Holy Ghost the same way it did. They'll teach the people the same way it did. It'll abstain from organizations like they did. It will have a room for all---like they did---who will come. They'll be clean and holy like they did. They'll be filled with the Spirit like they were. They'll be fearless like they were. And the same things that happened to them will happen to these in the last days, in the evening lights, like it was back before.
God, send that voice, call out!

Guds vitne, Den Hellige Ånd, Den Hellige Ånd Selv som lever i oss, vil aldri knytte Seg til en organisasjon. Du kan ikke organisere Gud. Han er Gud! Hva vil dette innebære? Å vende tilbake til begynnelsen, tilbake til det opprinnelige, til der det startet. Den vil døpe på samme måte som de gjorde. Den vil lære om Den Hellige Ånd slik de gjorde. Den vil undervise folket på samme måte som de gjorde. Den vil avstå fra organisasjoner slik de gjorde. Den vil være åpen for alle som kommer, slik de gjorde. De vil leve rent og hellig som de gjorde. De vil være fylt av Ånden som de var. De vil være fryktløse som de var. De samme hendelsene som skjedde med dem, vil skje med disse i de siste dager, i kveldens lys, akkurat som før.
Gud, send den røsten, kall ut!

We have all kinds of witnesses. We have all kinds. We have Methodist witnesses, Baptist witnesses, Presbyterian witnesses, Catholic witnesses. I'm going to preach next Sunday, the Lord willing, on the four different stages of church, if the Lord willing. Now we have all kinds of witnesses today, but there is one true witness.
Nature still witnesses there is a God. He still remains God, like He was, the first tree He ever created. Is that right?

Vi har mange typer vitner. Vi har Methodist-vitner, Baptist-vitner, Presbyterian-vitner, og Katolske vitner. Hvis Herren vil, skal jeg neste søndag preke om de fire forskjellige stadiene i menigheten. I dag har vi mange typer vitner, men det finnes kun ett sant vitne.
Naturen vitner fortsatt om at det finnes en Gud. Han er fortsatt Gud, akkurat som da Han skapte det første treet. Er det riktig?

Prophets… Prophets back there, witnessed and had the word of God, and spoke the word of God, and it was fulfilled right before them. And God said, "If there be one among you, who is spiritual or a prophet, I, the Lord, will make myself known to him, in visions, speak to him in dreams. And if what he says comes to pass, then hear him."
That same God does the same thing today. We see the very same thing happening. He spoke of the evening lights would come, a return. There would be one rise, who would turn the faith of the children back to the fathers, before that great and terrible day of the Lord would come that would burn the earth like an oven.

Profetene... Profetene den gang vitnet og hadde Guds Ord, talte Guds Ord, og det ble oppfylt rett foran dem. Gud sa: "Om det er en blant dere som er åndelig eller en profet, Jeg, Herren, vil gjøre Meg kjent for ham i syner, tale til ham i drømmer. Og hvis det han sier blir oppfylt, så hør ham."
Den samme Gud gjør det samme i dag. Vi ser nøyaktig det samme skje. Han talte om at kveldens lys skulle komme, en tilbakekomst. Det ville være en som står opp, som vil vende barnas tro tilbake til fedrene, før den store og forferdelige Herrens dag kommer, den som skal brenne jorden som en ovn.

100

And we see the atomic bombs hanging yonder. We seen where Russia exploded theirs the other day, fifty times hotter and more powerful than that of Hiroshima. No wonder Japan is crying for peace, crying and praying! Hiroshima, when it burnt their eyes and tongues out, for hundreds of miles away… And this one they exploded was fifty times stronger. Now I see where the fallout missed America, as it went around, but when it comes back, it comes over America again. Fallout shelters?
I tell you, it's time for falling out all right---falling out of the things of the world! "Where will you fall, Brother Branham?" Back into the arms of God! That's right. Let the Holy Ghost bear witness. He is God's witness.
Let us pray.
"Where shall we fall, Brother Branham?

100

Vi ser de atomiske bombene henge truende. Russland detonerte nylig en som var femti ganger kraftigere enn den i Hiroshima. Ikke rart at Japan roper etter fred, roper og ber! Hiroshima, hvor øyne og tunger ble brent ut, hundrevis av mil unna... Og denne var femti ganger sterkere. Nå ser jeg at nedfallet unngikk Amerika og gikk rundt, men når det kommer tilbake, treffer det Amerika igjen. Tilfluktsrom mot radioaktivt nedfall?
Jeg sier dere, det er på tide å falle ut---falle ut av verdens ting! "Hvor skal du falle, Bror Branham?" Tilbake i Guds armer! Det er riktig. La Den Hellige Ånd vitne. Han er Guds vitne.
La oss be.
"Hvor skal vi falle, Bror Branham?"

101

We believe this. We believe the Word is true. We see it's true. We see that He prophesied this in the last days. We see it. We see His tree bearing witness. We see His flowers bearing witness. We see His Word bearing witness. We see His Spirit bearing witness. What must we do, Brother Branham?"
Fall out. Fall out of the world. Fall out of the things that you're in. Just rely, just…
"Where will we fall to, Brother Branham?"
Retreat to the arms of God. Say, "Lord, fill me. Fill me, O Lord, with thy witness. Let the Holy Spirit be my guide. Let me not go around each day, saying, 'Well, I'm a Christian, I mustn't do this and I mustn't do that.' Let me be just so energized with the Holy Spirit that my soul can't stand still."
You say, "I'm afraid of fanaticism."
Don't you never worry. If you fall into the arms of God, there will not be one bit of fanaticism.

101

Vi tror dette. Vi tror Ordet er sant. Vi ser at det er sant. Vi ser at Han profeterte dette for de siste dager. Vi ser det. Vi ser Hans tre bære vitnesbyrd. Vi ser Hans blomster bære vitnesbyrd. Vi ser Hans Ord bære vitnesbyrd. Vi ser Hans Ånd bære vitnesbyrd. Hva må vi gjøre, Bror Branham?"
Gi slipp. Gi slipp på verden. Gi slipp på de tingene du er i. Bare stol på, bare...
"Hvor skal vi vende oss, Bror Branham?"
Søk tilflukt i Guds armer. Si, "Herre, fyll meg. Fyll meg, O Herre, med Ditt vitnesbyrd. La Den Hellige Ånd være min veileder. La meg ikke gå omkring hver dag og si, 'Vel, jeg er en kristen, jeg må ikke gjøre dette og jeg må ikke gjøre det.' La meg være så fylt med Den Hellige Ånd at min sjel ikke kan stå stille."
Du sier, "Jeg er redd for fanatisme."
Ikke bekymre deg. Hvis du faller i Guds armer, vil det ikke være et snev av fanatisme.

102

In the Welsh revival, when the great leader of that Welsh revival… They said to him, said, "You'll have a bunch of fanaticism."
The only words that he would speak, was, "Relax, and let the Holy Spirit have its way. Relax, and let the Holy Spirit." Not one speck of fanaticism raised up. No, they were all truly borned of the Spirit.
Holy Ghost revival, O God, send it upon my little church, Father! Send it upon this waiting people! As we sing that old song, Father, so many times:
They were in the upper building,
They were all with one accord,
When the Holy Ghost descended
That was promised by our Lord.
O Lord, send Your power just now,
Lord, send Your power just now;
Yes, O Lord, send Your power just now
And baptize every one.

102

Under vekkelsen i Wales, da lederen for denne store vekkelsen... De sa til ham: "Du vil få en masse fanatisme." De eneste ordene han svarte med var: "Slapp av, og la Den Hellige Ånd få Sitt virke. Slapp av, og la Den Hellige Ånd." Ikke et eneste snev av fanatisme oppsto. Nei, de var alle virkelig født av Ånden.
Hellige Ånds vekkelse, O Gud, send den over min lille menighet, Far! Send den over disse ventende menneskene! Som vi så mange ganger synger den gamle sangen, Far:
De var i den øvre sal,
De var alle i enighet,
Da Den Hellige Ånd kom ned
Som vår Herre hadde lovet.
O Herre, send Din kraft akkurat nå,
Herre, send Din kraft akkurat nå;
Ja, O Herre, send Din kraft akkurat nå
Og døp hver og en.

103

Father God, from the little children… I got two girls and two boys in this room today, Lord, youngsters. Lord, send the power upon them. Other men and women are here with youngsters---send the power just now.
Mothers are sitting here, and fathers. Maybe if they was dying today, they would have to cross the Jordan alone. And, O God, when they come down to that, nearing that shore, when the breath is about to leave… The lightning flash, and the wrath of Jehovah upon a sinful body that's been born in sin, how the breakers will dash and the lightnings roar, and the great breakers, and the dangerous shoals… O God, may they anchor just now in Jesus, that when that time comes, knowing that there is an anchor that holds, that will guide them across every dangerous shoal. The lightning or nothing can sink them. They are safe with Jesus. Grant it, Lord.

103

Far Gud, fra de små barna… Jeg har to jenter og to gutter i dette rommet i dag, Herre, ungdommer. Herre, send din kraft over dem. Andre menn og kvinner er her med ungdommer—send din kraft akkurat nå.
Mødre og fedre sitter her. Kanskje hvis de skulle dø i dag, ville de måtte krysse Jordan alene. Og, å Gud, når de nærmer seg kysten, når pusten er i ferd med å forlate… Lynten lyser, og Jehovas vrede er over en syndig kropp som er født i synd, hvordan brenningene vil slå og lynene brøle, og de store brenningene, og de farlige grunner… Å Gud, må de forankre seg i Jesus akkurat nå, slik at når den tid kommer, vet de at det finnes et anker som holder, som vil lede dem trygt over enhver farlig grunn. Lynene eller noe annet kan ikke synke dem. De er trygge med Jesus. Innvil det, Herre.

104

Have mercy upon us. Forgive us of our sins. Grant it, Lord. Fill us with the Holy Spirit.
May we just not be satisfied, Lord, with joining church and trying to be a Christian, being some self-effort, some way to try to manufacture something, saying, "Now I joined church, and the people are going to expect me to be a Christian. And now I'll have to do this, and not have to do that no more, because I'm a Christian." O God, may we get away from that Pharisee condition, God, that bunch of hypocrites! O God, somehow let the Holy Spirit speak what I mean, Lord. I can't find words to say it. We don't want to be self-made Pharisees.
God, fill us with deity. Fill us with power and energy until our souls are aflame, that our strength will be Him, our testimony will be God, our words will be his. Devils will tremble, the world will shake and rock under the impact of it, Lord---if You can only find people who are willing to wait upon the Lord.
They that wait upon the Lord, shall renew
their strength,
They shall mount up like wings of an eagle,
They'll run and not be weary, they'll walk
and not faint;
Oh, teach me, Lord, teach me, Lord, to wait.
Teach me to wait when hearts are aflame.
Great revival that's going through the land, saying they're having thousands and thousands, and so forth, Lord---great flowerly things.
Let me humble my pride, call on Your name;
Keep my faith renewed, my eyes on Thee,
Let me be on this earth what You want me to
be, Lord.

104

Ha miskunn med oss. Tilgi våre synder. Gi det, Herre. Fyll oss med Den Hellige Ånd. Måtte vi ikke bare være fornøyde, Herre, med å bli med i menigheten og prøve å være kristne ved egen innsats, som om vi må konstruere noe. Si: "Nå har jeg blitt med i menigheten, og folk vil forvente at jeg er en kristen. Nå må jeg gjøre dette, og slutte å gjøre det der, fordi jeg er en kristen." Å Gud, hjelp oss å komme bort fra den fariseiske tilstanden, Gud, den gjengen med hyklere! Å Gud, la Den Hellige Ånd tale det jeg mener, Herre. Jeg finner ikke ord for å uttrykke det. Vi vil ikke være selvlagde fariseere.
Gud, fyll oss med guddommelighet. Fyll oss med kraft og energi til våre sjeler er i brann, at vår styrke blir Ham, vårt vitnesbyrd blir Gud, våre ord blir Hans. Djevlene skal skjelve, verden skal rystes under innflytelsen av dette, Herre—hvis Du bare kan finne mennesker som er villige til å vente på Herren.
De som venter på Herren skal fornye sin kraft. De skal løfte seg med vinger som ørner. De skal løpe og ikke bli trette, de skal gå og ikke besvime. Å, lær meg, Herre, lær meg å vente. Lær meg å vente når hjertene er i brann.
Stor vekkelse som går gjennom landet, sier de har tusener og atter tusener, og så videre, Herre—store flotte ting.
La meg ydmyke min stolthet, kalle på Ditt navn. Hold min tro fornyet, mine øyne på Deg. La meg være på denne jorden det Du vil at jeg skal være, Herre.

105

May we consecrate our little frail boats this morning, this little tabernacle of shameful flesh that we think so much of, to work so many days to keep it a comfortable place, and we live in fine homes and nice cars. O God, and then we get our eyes on that, and off of this great ransom. O God, let us lay aside these frail little things, to know that we leave them here on earth. Let us seek that heavenly treasure, that Holy Spirit, that true witness of God.
Success never bears witness of God. The Spirit bears witness of God. Whether our denominations grow, or whether our church grows, or whether we have very many members, or whether we dress good, or drive good cars, or eat good food, what difference does that make? We must leave it. What good would that have done my own mother the other day, struggling along there? I realize, Lord, that those things count nothing.
May our eyes be fixed on Jesus and on the Holy Spirit, and let Him come into our hearts and be witnesses. May we be His witness, Lord. May we stand in that condition, Father, and bear witness.

105

La oss vie våre små, skjøre båter denne morgenen, dette lille tabernakelet av skammelig kjød som vi tenker så mye på, som vi jobber så mange dager for å holde i behagelig stand. Vi bor i fine hjem og kjører flotte biler. O Gud, og så blir våre øyne festet på disse tingene, i stedet for på denne store løsepengen. O Gud, la oss legge bort disse skjøre småtingene og forstå at vi etterlater dem her på jorden. La oss søke den himmelske skatten, Den Hellige Ånd, det sanne vitnesbyrd om Gud.
Suksess bærer aldri vitnesbyrd om Gud. Ånden bærer vitnesbyrd om Gud. Enten våre konfesjoner vokser, eller om vår menighet vokser, eller om vi har mange medlemmer, eller om vi kler oss fint, kjører fine biler, eller spiser god mat, hva betyr det? Vi må forlate det. Hva godt ville det gjort for min egen mor her om dagen, i hennes kamp? Jeg forstår, Herre, at disse tingene ikke betyr noe.
Må våre øyne være festet på Jesus og Den Hellige Ånd. La Ham komme inn i våre hjerter og være vitnesbyrd. Må vi være Hans vitne, Herre. Må vi stå i denne tilstanden, Far, og bære vitnesbyrd.

106

Laying upon this pulpit this morning, lays handsful of handkerchiefs coming from sick and afflicted. God, let the God that give me this message yesterday, let the God that spoke through Brother Higginbotham this morning and predicted it was coming, let the God who shows the visions, speak!
I defy every devil and take this mountain by faith! Who are you, great mountain of sickness, that would stand before the Lord? Why, you'll become as a plain. Who are you, river or dead sea, that would stand. Anything dead before God? Open up your way, we're coming over! We're going to the promised land.
Heal every one of these, Lord. Heal every one that is sitting present that is sick.
Who are you, sickness? Who do you think you are? Satan, who do you claim to be? Every claim that you have was cancelled at Calvary. You're a bluff. You have no rights. We defy you in the name of Jesus Christ. As a Holy Ghost-filled body… Let the God that has guided me through my life, the God who gives the visions and speaks His words that comes to pass, let Him, through the name of Jesus Christ, drive every sickness away from this people this morning.
You said, "Speak, and don't doubt, but believe that what you've said will come to pass, you can have what you said." Who did that? The witness of God said that.
And I bear witness this morning that that Word is true, Satan, so you have to leave.

106

Denne morgenen ligger det hender fulle av lommetørklær på denne prekestolen, sendt fra syke og lidende. Gud, la den Gud som ga meg dette budskapet i går, la den Gud som talte gjennom Bror Higginbotham i morges og forutsa at det skulle komme, la den Gud som viser synene, tale!
Jeg utfordrer hver djevel og tar dette fjellet i tro! Hvem er du, store sykdonsfjell, som står foran Herren? Hvorfor, du skal bli som en slette. Hvem er du, elv eller døde hav, som står? Noe dødt foran Gud? Åpne din vei, vi kommer over! Vi går til det lovede land.
Helbred alle disse, Herre. Helbred hver eneste en som sitter her og er syk.
Hvem er du, sykdom? Hva tror du at du er? Satan, hvem hevder du å være? Hver påstand du har ble kansellert på Golgata. Du er en bløff. Du har ingen rettigheter. Vi utfordrer deg i Jesu Kristi navn. Som en Åndsfylt kropp… La den Gud som har ledet meg gjennom mitt liv, den Gud som gir synene og taler Hans Ord som går i oppfyllelse, la Ham, gjennom Jesu Kristi navn, drive bort all sykdom fra dette folket i dag.
Du sa: "Tal, og tvil ikke, men tro at det du sier vil skje, du kan få det du sa." Hvem gjorde det? Guds vitne sa det.
Og jeg vitner i dag at dette Ordet er sant, Satan, så du må dra.

107

Every person in here could be healed right now, the power of God come over them, heal every one. The faith, the faith, that … that real faith---not that hope-so, not that do-good---but that selfsame God that spoke the Word, fall upon this people. Fill them with faith, fill them with the Holy Ghost. Fill them and make them witnesses, Lord, that we on this corner can be a witness to You, a witness that You live, a true witness.
Tonight we're coming to the communion table to take the particles, little parcels that represent the body of our Lord Jesus, and to drink His blood.
God, cleanse our sinful hearts. I cry for myself and this church. We are weak, Lord. We're not worthy. We are a church that profess, and we haven't exercised the things that we have claimed. We haven't let the Holy Spirit take us over in full. We are sinful. By that, we mean, Lord, we're doubting, we're afraid.
Oh, make us ashamed of our sinful fears. And fill us with the Witness of the Holy Ghost. We can have the Spirit of God so dealing among us here till hundreds will set under the power of God, trembling, with all their mind and affections off the things of the world, and what we own, what we possess. Lord, the disciples sought nothing of that. They lay--they sold all they had and laid them at the feet of the apostles to feed the poor.
God, send the Holy Ghost in that manner, that we'll not think of the things that we own, the comforts that You have give us. We're afraid to be a little afflicted, or afraid we're going to be put out, or we're going to miss a little sleep, or--or we're going to miss a meal somewhere.
God, I'm confessing my sins and the sins of my church as I stand here rocking by the power of the Holy Spirit. Let Him move upon us, Lord. And I believe He is moving upon us. Let us not rend our clothes, let us not rend our thoughts, but rend our heart! Tear ourselves apart, lay it open there, and say, "God, I'm guilty! Mold me and make me, Lord. Here I am at the Potter's house. Tear me to pieces, God. Shake me, mold me, fashion me like a real Pentecostal witness… [Blank.spot.on.tape] but Christ and for His church.

107

Hver eneste person her kan bli helbredet nå. Guds kraft kan komme over dem og helbrede alle. Den virkelige troen---ikke en håpefull tro, ikke en "gjøre-godt" tro---men den selvsamme Gud som talte Ordet, fall over dette folk. Fyll dem med tro, fyll dem med Den Hellige Ånd. Fyll dem og gjør dem til vitner, Herre, slik at vi kan være et vitne for Deg på dette hjørnet, et vitne om at Du lever, et sant vitne.
I kveld kommer vi til nattverdsbordet for å ta del i partikler, små stykker som representerer kroppen til vår Herre Jesus, og for å drikke Hans blod.
Gud, rens våre syndige hjerter. Jeg roper for meg selv og denne menigheten. Vi er svake, Herre. Vi er ikke verdige. Vi er en menighet som bekjenner, men vi har ikke utøvet det vi har hevdet. Vi har ikke latt Den Hellige Ånd ta fullt over oss. Vi er syndige. Med det mener vi, Herre, at vi tviler, vi er redde.
Å, gjør oss skamfulle over våre syndige frykter. Fyll oss med Den Hellige Ånds vitnesbyrd. Vi kan ha Guds Ånd som arbeider blant oss her, til hundrevis vil sitte under Guds kraft og skjelve, med all sin tanke og sine følelser bort fra verdens ting, og hva vi eier, hva vi besitter. Herre, disiplene søkte ikke noe av det. De solgte alt de hadde og la det for apostlenes føtter for å fø på de fattige.
Gud, send Den Hellige Ånd på en slik måte at vi ikke tenker på det vi eier, de komforer Du har gitt oss. Vi er redde for å bli litt plaget, eller redde for at vi skal bli utstøtt, eller at vi skal miste litt søvn, eller miste et måltid.
Gud, jeg bekjenner mine synder og syndene til min menighet mens jeg står her og rystes av Den Hellige Ånds kraft. La Ham bevege Seg over oss, Herre. Og jeg tror Han rører Seg over oss. La oss ikke rive våre klær, la oss ikke rive våre tanker, men riv vårt hjerte! Riv oss fra hverandre, legg det åpent der, og si, "Gud, jeg er skyldig! Form meg og gjør meg, Herre. Her er jeg i Pottemakerens hus. Riv meg i stykker, Gud. Ryst meg, form meg, skap meg som et ekte pinsevitne… [Tomt.område.på.lydbånd] men Kristus og for Hans menighet."

108

Grant it, O Lord. Then the vision will come to the foreign fields and to wherever we shall go. The sick will be healed. The dead will be raised. And there'll not be a fallout shelter that we'll need. There'll be a hand of God. For as I said at the beginning of the message, Father, as that leaf's life goes back to the root where it come from and wait for another season, we know that we're nearing another season. We can feel the changing of the atmosphere, the spiritual atmosphere. That day's about ready to break. And we'll wake in that greater millennium, "For we which are alive and remain shall not hinder them which are asleep. For we say this by the commandment of the Lord, that the trumpet shall sound and the dead in Christ shall rise and we shall be changed in a moment in a twinkling of an eye". When that Son of God begins… the Son of Life. You can no more hide a--a germ of life from the sun, that's botany life, it'll find it's way out from under concrete. It'll find it's way out from under boards. It'll come from anywhere when the sun begins to shine. No more can you hide life when Eternal Life comes, when Jesus Who has Eternal Life, and the Giver of Eternal Life.
Lord Jesus, when You come these old frail bodies will be changed in a moment, and the dead in Christ shall rise. And we shall be in that millennium, that next great season that's coming on; that Eternal season. Change us now Lord, and fashion us, so that we can be citizens of that Kingdom.
I commit myself Lord, with what life I have left. I don't know how much longer You're going to leave us here, Lord. None of us know. The young might say, "I'm young"; but how do we know, they may be gone before night. The old might say that, "I'm going right quick." But they might out live the young. It's all in Your hands, Lord. But what we are, we give to You: my soul, my strength, my heart, my all. We dedicate ourselves, Lord, on the altar. Not on this little earthly altar here Lord, but on that real Altar, Where we're all leaning against this morning; weeping with our tears. we lay on that Eternal Altar, and ask You to take us, and mold us, and fashion us after Your way. And make us witnesses, and may they never forget this morning, the message of "The True Witness."
We have witnesses that we have the best atomic bombs. We have witnesses we have the machine age, and mechanical age. But Lord, the Kingdom that's coming, there'll be no jet planes, there'll be no automobiles, there'll be none of these atomic bombs. It'll be a Kingdom of peace, love, joy and life. We live for Him.
Grant these things Father, as we commit it to You, in the Name of Jesus Christ. Amen.

108

Bevilg det, Å Herre. Da vil visjonen komme til de utenlandske marker og til hvor enn vi skal dra. De syke skal bli helbredet. De døde skal oppstå. Og det vil ikke være behov for tilfluktsrom. Guds hånd vil være med oss. For som jeg sa ved begynnelsen av budskapet, Far, slik som bladets liv vender tilbake til roten der det kom fra og venter på en ny sesong, vet vi at vi nærmer oss en ny sesong. Vi kan føle endringen i atmosfæren, den åndelige atmosfæren. Den dagen er nær ved å bryte frem. Og vi skal våkne opp i det store tusenårsriket, "For vi som lever og blir igjen, skal ikke komme de til hinder som er sovnet inn. For dette sier vi ved Herrens ord, at Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal oppstå først. Deretter skal vi som lever, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften; og så skal vi alltid være sammen med Herren". Når Guds Sønn, Livets Sønn, kommer... Du kan ikke skjule et livsfrø fra solen; det vil finne veien ut gjennom betong, gjennom bord, det vil komme fra alle steder når solen begynner å skinne. På samme måte kan du ikke skjule livet når Evig Liv kommer, når Jesus, som har Evig Liv og er Giver av Evig Liv, kommer.
Herre Jesus, når Du kommer, skal disse gamle skrøpelige kroppene bli forvandlet i et øyeblikk, og de døde i Kristus skal oppstå. Og vi skal være i det tusenårsriket, den neste store sesongen som kommer; den Evige sesongen. Forandre oss nå, Herre, og form oss, slik at vi kan være borgere av det Riket.
Jeg overgir meg selv, Herre, med det livet jeg har igjen. Jeg vet ikke hvor mye lenger Du vil ha oss her, Herre. Ingen av oss vet. De unge kan si: "Jeg er ung"; men hvordan kan vi vite, de kan være borte før natten. De gamle kan si, "Jeg skal snart gå". Men de kan overleve de unge. Alt er i Dine hender, Herre. Men det vi er, gir vi til Deg: min sjel, min styrke, mitt hjerte, mitt alt. Vi dedikerer oss, Herre, på alteret. Ikke på dette lille jordiske alteret her, Herre, men på det virkelige Alter, der vi alle lener oss denne morgenen; gråtende med våre tårer. Vi legger oss på det Evige Alteret, og ber Deg ta oss, forme oss, og skap oss etter Dine veier. Gjør oss til vitner, og må de aldri glemme denne morgenen, budskapet om "Det Sanne Vitne".
Vi har vitner på at vi har de beste atombombene. Vi har vitner på at vi lever i maskinalderen og den mekaniske alderen. Men Herre, i Riket som kommer, vil det ikke være noen jetfly, ingen biler, ingen av disse atombombene. Det vil være et Rike av fred, kjærlighet, glede og liv. Vi lever for Ham.
Bevilg disse tingene, Far, mens vi overgir det til Deg, i Jesu Kristi navn. Amen.

109

I would like to ask this question, before I leave. You believe this to be the truth? How many is a witness of the Holy Ghost? How many would like to witness the Holy Ghost? May the God Who wrote these words, may He grant to you, my brother and sister, that you'll never have any more peace on this earth, until that Holy Ghost fills you. For whether you be church member: pleasant, good, kind, truthful, honest; you may be all of that, and you're a million miles from God.
Jesus said, "Father, I do not pray for the world, but I pray for these that Thou has given Me; and all that will come by them. That they may behold the Glory that I had with You, before the foundation of the world."
Then if you come by this ministry, if you come by a church, He never prayed for you. If He… you come by organization, He… His prayer means nothing to you. But if you come by the witness that the apostles had, and of the Holy Ghost, His prayer is… and you know His prayer's going to be answered. That's right. That we will share someday, His Glory, of seeing Him in the Glory that He had before the foundation of the world.

109

Før jeg avslutter, vil jeg stille dette spørsmålet: Tror dere dette er sannheten? Hvor mange er et vitne om Den Hellige Ånd? Hvor mange ønsker å være et vitne for Den Hellige Ånd? Må Gud, som skrev disse ordene, gi deg, min bror og søster, at du aldri får mer fred på denne jorden før Den Hellige Ånd fyller deg. Selv om du er medlem av menigheten: vennlig, god, snill, ærlig og sannferdig; du kan være alt dette, men likevel være svært langt fra Gud.
Jesus sa: "Far, Jeg ber ikke for verden, men Jeg ber for disse som Du har gitt Meg; og alle som vil komme gjennom dem. At de må se den herlighet Jeg hadde med Deg før verdens grunnvoll ble lagt."
Hvis du kommer gjennom denne tjenesten, hvis du kommer gjennom en menighet, så ba Han aldri for deg. Hvis du kommer gjennom en organisasjon, betyr Hans bønn ingenting for deg. Men hvis du kommer gjennom vitnesbyrdet som apostlene hadde og gjennom Den Hellige Ånd, gjelder Hans bønn for deg. Og du vet at Hans bønn kommer til å bli besvart. Det er riktig. At vi en dag skal dele Hans herlighet og se Ham i den herlighet Han hadde før verdens grunnvoll ble lagt.

110

I pray that you'll have no rest, no rest at all, until you have received the Holy Ghost. And I pray for myself, and for these who raised their hands that has the Holy Ghost. I profess It, you profess It; but Christian friends, we're letting that Holy Spirit lay dormant. We are--we are catered to much to the--to the pleasures of life. We're afraid of a little affliction. We're afraid of these things. Let's lay this world aside.
Covet not this world's vain riches,
That so rapidly decay,
Build our hopes on things eternal,
They will never pass away.
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
When by earthly friends forsaken,
Just still more closer to Him cling.
Hold to Him. May we, as Christians who claim the Holy Spirit, may we be so ashamed of ourselves, may we be so vexed in our spirit, that we'll never cease until we're living, burning lights; filled with the Spirit, and letting Him operate through us. I don't mean in a bunch of fanaticism, you know better than that. I mean in a true, reverent way of God, through the baptism of the Spirit, through the power and manifestation. To work in this last days, when we know that the end is nigh.
God bless you. You been faithful now to set here a long time, until by my watch, it's about twelve minutes after twelve; may be later than that. But whatever it is, thank you for your undivided attention. My prayer, my blessings be with each one of you. I--I love you. You proved to be my friend. When I was in need, you proved to be my friend. That's when a real friend shows, when they're friend. You proved to be my friend.

110

Jeg ber om at du ikke skal finne hvile, ingen hvile i det hele tatt, før du har mottatt Den Hellige Ånd. Og jeg ber for meg selv, og for de som løftet hånden, som allerede har Den Hellige Ånd. Jeg bekjenner Det, du bekjenner Det; men kjære kristne venner, vi lar Den Hellige Ånd ligge i dvale. Vi er altfor opptatt av livets gleder. Vi er redde for litt motgang. Vi er redde for disse tingene. La oss legge denne verden til side.
Misunn ikke denne verdens forgjeves rikdommer,
Som så raskt forfaller,
Bygg vårt håp på ting evige,
De vil aldri forgå.
Hold fast ved Guds uforanderlige hånd!
Hold fast ved Guds uforanderlige hånd!
Når jordiske venner svikter,
Klyng deg enda nærmere til Ham.
Hold fast ved Ham. Må vi, som kristne som hevder å ha Den Hellige Ånd, skamme oss over oss selv; må vi være så plaget i vår ånd, at vi aldri skal slutte før vi lever som brennende lys; fylt med Ånden, og lar Ham virke gjennom oss. Jeg mener ikke en mengde fanatisme, dere vet bedre enn det. Jeg mener på en sann, ærbødig måte for Gud, gjennom Åndens dåp, gjennom kraft og manifestasjon. For å arbeide i disse siste dager, når vi vet at slutten er nær.
Gud velsigne dere. Dere har vært trofaste og sittet her lenge, til klokken er omtrent tolv minutter over tolv ifølge min klokke; det kan være senere enn det. Men uansett hva det er, takk for deres udelt oppmerksomhet. Min bønn og mine velsignelser være med hver og en av dere. Jeg elsker dere. Dere har vist dere å være mine venner. Når jeg var i nød, viste dere dere å være mine venner. Det er da en ekte venn viser seg, når de er en venn. Dere har vist dere å være mine venner.

111

Friends, I might say hard things and cutting things from here. Maybe you think I degraded your organization or denomination. I did not mean it in that light. I only mean this, to be your friend; I must be truthful. I must be honest. If I seen you going down the river in a little boat, and I know them falls are just below there, that boat cannot ride those riffles. It cannot do it, you'd sink. And if I screamed to you, "Get out of that boat." It's nothing I got against you, I love you. I'm only trying to save your life.
And that's what I say this morning, when I say these things. It's in the tolerance of love and fellowship that I say it. Friends, whether we are Pentecostals, we need a shaking; whether we are Baptists or Methodists or whatever we may be, them church brands.
As I said to Mr. Coots, the undertaker; he said, "Billy"… he was talking about sermons and so forth, and he--he always come in. He's Catholic. I think his wife is, I believe he is too. However, he comes always and listens to me preach. And he comes down when I go to pray, he'd gather in, stand around, and we was talking about it out there. He said, "I always like to hear you, Billy."
I said, "Mr. Coots, a brand never changes the breed of the cow. If the brand is on a hereford, it was a hereford to begin with, see. The brand doesn't change the breed."
So if you're Methodist or Baptist, or whether you're Oneness or Twoness, or whatever Pentecostal group you belong to, oh my brother, you're brand never changes what you are. You might be called Pentecostal, branded that, but if you're not Pentecostal at heart, in spirit, you're not Pentecostal. That brand is just on a struggle--a stra--straggler. A regular old, range cow can wear a good brand, but that don't make it. It might wear hereford's brand, but it isn't a hereford.

111

Venner, jeg kan komme til å si harde og skarpe ting herfra. Kanskje du tror jeg degraderer din organisasjon eller konfesjon. Det er ikke ment slik. Jeg mener kun dette: For å være deres venn må jeg være ærlig og sannferdig. Hvis jeg så deg seile nedover elven i en liten båt, og jeg visste at fossen er like nedenfor, ville jeg vite at båten ikke kan navigere strykene. Den kan ikke gjøre det; du ville synke. Og hvis jeg ropte til deg: "Kom deg ut av den båten," er det ikke fordi jeg har noe imot deg. Jeg elsker deg og prøver bare å redde livet ditt.
Det er dette jeg sier i dag, når jeg sier disse tingene. Det er i kjærlighetens og fellesskapets toleranse at jeg sier det. Venner, enten vi er pinsevenner, baptister eller metodister, eller hva vi enn måtte være, disse menighetsetikettene.
Som jeg sa til Mr. Coots, begravelsesagenten; han sa, "Billy" ... han snakket om prekener og så videre, og han kommer alltid inn. Han er katolikk. Jeg tror hans kone er det, og jeg tror han også er det. Uansett, han kommer alltid og hører på meg preke. Og når jeg skal be, samler han seg rundt og står med. Vi snakket om det der ute. Han sa: "Jeg liker alltid å høre deg, Billy."
Jeg sa: "Mr. Coots, en merkevare endrer aldri kua selv. Hvis merkevaren er på en Hereford, var det en Hereford til å begynne med. Merkevaren endrer ikke arten."
Så hvis du er metodist eller baptist, eller om du tilhører en gruppe innen pinsebevegelsen, åh min bror, merkevaren din endrer aldri hva du er. Du kan kalles pinsevenn og merkes som det, men hvis du ikke er pinsevenn i hjertet og ånden, er du ikke pinsevenn. Den merkevaren er bare på en streifku. En vanlig, gammel beitekua kan bære en god merkevare, men det gjør den ikke til en Hereford. Den kan bære Hereford-merkevaren, men det gjør den ikke til en Hereford.

112

You are a Christian when you are filled, and there's no other way; there's no creeds, no denomination you can join, no prayers you can say. They're all in vain. You've got to be born of the Spirit of God, or you're lost. "Except a man be born again, he will in no wise see God." That's right. You must be born again. And to be born again, you've got to be filled with the Holy Ghost, the energy of God. God… you've got to open up your life and throw yourself out and let Diety, God, tabernacle Himself in you. That is truth my brother, sister. God help us all to receive it, is my prayer.

112

Du er en kristen når du er fylt med Guds Ånd; det finnes ingen annen vei. Ingen trosbekjennelser, ingen konfesjon du kan slutte deg til, ingen bønner du kan si. Alt dette er forgjeves. Du må være født av Guds Ånd, ellers er du fortapt. "Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." Det er riktig. Du må bli født på ny. For å bli født på ny, må du være fylt med Den Hellige Ånd, Guds energi. Du må åpne opp livet ditt, gi deg selv helt, og la Gud bo i deg. Dette er sannheten, Bror og søster. Må Gud hjelpe oss alle til å motta det, er min bønn.

113

Brother Teddy, "Take The Name Of Jesus With You." What'd you say? Billy wants me to announce that he will not send out cards this week to you people that wanted to come to the meetings, about next week, for it's been announced already.
Do you love the Lord, with all your hearts? Will you raise your hands to pledge, "God help me, help me, Oh God to take the Name of Jesus with me? May I live the Name of Jesus. May I see Him in peace. May I invite Him into my heart. May He come into my beings. Let me from this day Lord, be wholly Thine." We pledge this Lord, to You, as a people after this message. That no matter what denomination, what sensation, what we have done: whether we have shouted, whether we have screamed, whether we have spoke with tongues, whether we have danced in the Spirit, or any of these sensations… Oh God, let the Holy Spirit bring it into the hearts of the people now to know that those things doesn't count. That it's tabernacling Diety, God, in our hearts. Grant it Father, we ask it in Jesus' Name, that You'll mold us and make us after Thy will. Amen.
At the Name of Jesus bowing,
Falling prostrate at His feet,
King of kings in heaven we'll crown Him,
When our journey is complete.
Precious Name, (Now shake hands with one another.) how sweet!
Hope of earth and joy of heaven,
Precious Name…?…
Hope of earth and joy of heaven.

113

Bror Teddy, «Ta Jesu Navn Med Deg.» Hva sa du? Billy vil at jeg skal informere om at han ikke vil sende ut kort denne uken til dere som ønsket å komme til møtene neste uke, da informasjonen allerede er gitt.
Elsker dere Herren av hele deres hjerte? Vil dere løfte hendene for å love: «Gud hjelp meg, ja, Hjelp meg, Å Gud, å ta Jesu Navn med meg? Må jeg leve i Jesu Navn. Må jeg se Ham i fred. Må jeg invitere Ham inn i mitt hjerte. Må Han komme inn i mitt liv. Fra denne dag, Herre, la meg være helt Din.» Vi lover dette til Deg, Herre, som et folk etter denne meldingen. Uansett hvilken konfesjon, hvilken følelse, hva vi har gjort: om vi har ropt, om vi har skreket, om vi har talt i tunger, om vi har danset i Ånden, eller noen av disse følelsene... Å Gud, la Den Hellige Ånd nå legge det inn i hjertene til folket at disse tingene ikke teller. At det er Guds tilstedeværelse i våre hjerter som betyr noe. Gi oss det, Far. Vi ber i Jesu Navn, at Du vil forme oss etter Din vilje. Amen.
Ved Jesu Navn bøyer vi oss,
Fallende ned ved Hans føtter,
Vi vil krone Ham som Kongenes Konge i himmelen,
Når vår reise er fullført.
Kostbare Navn, (Hils nå på hverandre) hvor søtt!
Håp for jorden og gledens glede i himmelen,
Kostbare Navn…
Håp for jorden og gledens glede i himmelen.

114

I want to make another announcement. I forgot, I didn't know it rather. There's a baptismal service following this one. If anyone here that has not been baptized in the Name of our Lord Jesus Christ, let me say to you as God's servant, baptism is essential to salvation. He that believeth and is baptized, and is baptized, shall be saved. Now if you haven't been baptized in the Name of our Lord Jesus Christ, and you have believed on Him and confessed your sins, come now forward after this service and you'll can be baptized in the Name of Jesus Christ for the remission of your sins.
Remember, Matthew said, "Go ye therefore, teach all nations, baptizing them in the Name of the Father, Son and Holy Ghost." The Name of Father, Son and Holy Ghost is the Lord Jesus Christ. Father, Son, Holy Ghost is titles that belong to the Name of Jesus Christ. All the early church baptized, until the birth of the Catholic church, they all baptized in the Name of Jesus Christ. Take "The Nicene Council", "The Fathers" and so forth, the history and you'll find. But then they went to using titles instead of Name. We as a church, a group of people, no organization, we remain with the Bible. It's the Name of Jesus Christ…?…
Take the Name of Jesus with you,
As a shield from every snare;
When temptations 'round you gather, (Listen, what do you do, when temptation?)
Breathe that holy Name in prayer.
Precious Name (Precious Name), O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious Name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
Bow our heads now. [Brother Branham begins humming]
Falling prostrate at His feet,
King of kings in heaven we'll crown Him,
(When?) When our journey is complete.
Precious Name…
Brother Neville…

114

Jeg har én kunngjøring til. Jeg glemte det, eller visste det ikke egentlig. Det vil være en dåpsgudstjeneste etter denne. Hvis noen her ikke har blitt døpt i vår Herre Jesus Kristi Navn, la meg som Guds tjener si at dåp er essensielt for frelse. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Hvis du ikke har blitt døpt i vår Herre Jesus Kristi Navn, og du har trodd på Ham og bekjent dine synder, kom frem etter denne gudstjenesten, og du kan bli døpt i Jesu Kristi Navn for dine synders forlatelse.
Husk at Matteus sa: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Herren Jesus Kristus. Fader, Sønn og Den Hellige Ånd er titler som tilhører Jesu Kristi Navn. Hele den tidlige menigheten døpte i Jesu Kristi Navn. Ta en kikk på "Det nikenske konsil", "Kirkefedrene" og så videre, i historien, og du vil finne dette. Men så begynte de å bruke titler i stedet for Navnet. Vi som menighet, en gruppe mennesker uten organisasjon, holder oss til Bibelen. Det er Jesu Kristi Navn…
Ta Jesu Navn med deg,
Som et skjold mot alle farer;
Når fristelser samler seg rundt deg, (Hva gjør du da?)
Be det hellige Navn i bønn.
Dyrebare Navn, o hvor søtt!
Håp for jorden og himmelens glede;
Dyrebare Navn, o hvor søtt!
Håp for jorden og himmelens glede.
La oss nå bøye våre hoder. [Bror Branham begynner å nynne]
Legger seg ned for Hans føtter,
Vi vil krone Ham Himmelens Konge,
(Når?) Når vår reise er fullendt.
Dyrebare Navn…
Bror Neville…