Nådens Budskap

Norsk tittel: Nådens Budskap
Original tittel: The Message Of Grace
Dato: 1961-08-27
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Neville. The Lord bless you. Good morning, friends. It's certainly a privilege to be here again this morning in the service of the Lord. And just sorry that we don't have any room to place the people in the little church. It doesn't hold very much. But we are very glad that you are here, and willing to make the sacrifice, to be … patiently to wait on us. And we'll do our very best to bring you the Word of the Lord the best that we know how to bring it. And now I just…
This little lady just walking in, she had a baby to be dedicated this morning; and then she seen that they was kind of running late, and she said she'd just wait. I never seen the woman before, but I pray that God will bless her and give her the richest of His blessings in her heart, because of her being … patiently to wait.

Norsk:

Takk, Bror Neville. Herren velsigne deg. God morgen, venner. Det er virkelig et privilegium å være her igjen i Herrens tjeneste denne morgenen. Jeg beklager at vi ikke har plass til flere i den lille menigheten. Den har dessverre begrenset kapasitet. Men vi er veldig glade for at dere er her og villige til å ofre tid og komfort for å være tålmodige med oss. Vi skal gjøre vårt beste for å bringe dere Herrens Ord på best mulig måte.
Denne lille damen som nettopp kom inn, hadde en baby som skulle dedikeres i dag. Da hun så at vi var litt forsinket, bestemte hun seg for å vente. Jeg har aldri møtt denne kvinnen før, men jeg ber om at Gud vil velsigne henne rikelig for hennes tålmodighet og hengivenhet.

Now it's coming time of the year when it'll get cooler, and it won't be so hot when we're jammed up in the church. And we are trusting that God will richly bless all of you.
Now I would like to say just a few things here just before I speak. I had given out that I was going to speak this morning, if the Lord willing, on the subject of "The Winds In The Whirlwind." But He just changed it for me. I never know what I'm going to say until just maybe a few minutes before coming to the meeting. And I tried the second time now on that subject, and I failed to get the answer back from God. I don't know why. I always like … as all you ministers here know, that you have to wait on the Lord for what you're going to say.

Nå nærmer vi oss tiden på året når det blir kjøligere, og det ikke blir så varmt når vi er samlet i menigheten. Vi stoler på at Gud vil velsigne dere alle rikelig.
Jeg vil gjerne si noen få ord før jeg begynner å tale. Jeg hadde kunngjort at jeg skulle tale i dag morges, hvis Herren ville, om emnet "Vindene i virvelvinden." Men Han endret det for meg. Jeg vet aldri hva jeg skal si før kanskje bare noen få minutter før møtet. Dette er andre gang jeg prøver å tale om dette emnet, men jeg har ikke fått svar fra Gud. Jeg vet ikke hvorfor. Som alle dere forkynnere her vet, må man vente på Herren for hva man skal si.

Last evening on the private line I had a call come all the way from down somewhere in Arkansas. Some people wanted to move up here this next week, said they heard we was going to start a meeting on the seven seals. (I just got through the seven church ages---to the strangers.) And her husband is coming Monday to get him a job in Louisville so he can work while they stay close enough to hear those seven seals. I said, "That'll take about three months, lady. We don't have any place here to advertise the meeting, and so forth. Nothing to take care of it here in the city, nothing to seat the people."

I går kveld fikk jeg en samtale på den private linjen fra noen i Arkansas. De ønsket å flytte hit neste uke fordi de hadde hørt at vi skulle starte et møte om de syv segl. (Jeg ble akkurat ferdig med de syv menighetsaldrer—for de fremmede.) Hennes ektemann kommer mandag for å finne seg en jobb i Louisville, slik at de kan være her og høre om de syv segl. Jeg sa: "Det vil ta omtrent tre måneder, frue. Vi har ingen steder her for å annonsere møtet, eller lignende. Ingen fasiliteter i byen for å ta hånd om det og ingen plass til å huse folk."

I'd like to sometime, maybe, if God being willing, to have that out in the campaign somewhere, set up about a three-month's meeting and just start right through those seals like that, out in the campaign. Then people could just stay right through it.
In here, it runs from the sixth chapter of Revelation, through the nineteenth. So you get the seven seals, the seven plagues, the three woes, the woman sitting on a scarlet-colored beast, the 144,000. Oh, there's just so much of it goes in to tie those before the seventh seal is given. Seventh plague falls, seventh trumpet sounds, and there's so many of those things that all tie that together. And each one of them is a great day's lesson in itself.

Hvis Gud vil, ønsker jeg en gang å sette opp et tre-måneders møte i en kampanje for å gå gjennom disse seglene grundig. Da kunne folk bli med og følge hele gjennomgangen.
I Åpenbaringen strekker dette seg fra det sjette kapittelet til det nittende. Du får de syv segl, de syv plagene, de tre veropene, kvinnen som sitter på et skarlagenrødt dyr, og de 144,000. Å, det er så mye som må sammenfalle før det syvende seglet er gitt. Den syvende plagen faller, den syvende basunen lyder, og det er mange slike elementer som alle henger sammen. Og hver av dem er en stor dagsleksjon i seg selv.

Now let us bow our heads just a moment for a word of prayer. Before we pray, would there be some in here would like to be remembered in this prayer, and you would make known by raising up your hands? And in your heart, think to God just what you have need of now, and I pray that He will give it to you.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk for en bønn. Før vi ber, er det noen her inne som ønsker å bli husket i denne bønnen og vil gjøre dette kjent ved å løfte opp hendene? Tenk i hjertet ditt på hva du har behov for nå, og jeg ber om at Han vil gi det til deg.

Almighty and gracious God, who is a prayer-answering God, a Father that knows all His children has need of, you knowed us before we were born; and You have our footsteps numbered, the very hairs of our head are numbered, and our words are all weighed in thy balance. So, Lord God, let us this morning take heed to these things, this solemn obligation that we have before Thee.
Many of those hands was raised up this morning here in this little assembly perhaps was for prayer for their sick bodies, a lost loved one. Thou knowest their hearts and all that is within them. For when You stood here on the earth in form of a human being called Jesus, our Lord, You knowed the very secret of the heart. Everything that the people could imagine in their minds, You could tell them right back what they were thinking about: "Why reason ye in your heart of these things?" Jesus perceived their thoughts. And we read in the Scripture that Thou art the same yesterday, today, and forever. And it is also written that, "Wherever two or three are assembled together, there I'll be in their midst." So You're here this morning, in the form of the Holy Spirit, and know every desire that's on the people's heart.
I pray Thee, Father God, that You'll speak back to them and say, "It is finished. Your request has been answered, and I'm sending you the assurance this day that all that you have asked for has been granted."

Allmektige og nådige Gud, Du som svarer på bønn, en Far som kjenner alle Sine barns behov. Du kjente oss før vi ble født, har våre skritt nummerert, og hvert hårstrå på vårt hode er telt. Våre ord veier Du på Din vekt. Så, Herre Gud, la oss i dag ta hensyn til disse tingene, denne høytidelige forpliktelsen vi har overfor Deg.
Mange hender ble løftet i dag i denne lille forsamlingen, kanskje for bønn om helbredelse for syke kropper eller frelse for en kjær en. Du kjenner deres hjerter og alt som er i dem. For da Du vandret på jorden i form av et menneske, kalt Jesus, vår Herre, kjente Du hjertets hemmeligheter. Alt folk kunne tenke seg, kunne Du fortelle dem tilbake: "Hvorfor tenker dere slik i deres hjerte?" Jesus forstod deres tanker. Vi leser i Skriften at Du er den samme i går, i dag og til evig tid. Og det er også skrevet: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem." Så Du er her i dag, i Den Hellige Ånds form, og kjenner hvert ønske i folkets hjerter.
Jeg ber Deg, Far Gud, at Du taler tilbake til dem og sier, "Det er fullbrakt. Din bønneanmodning er blitt besvart, og Jeg sender deg forsikringen i dag om at alt du har bedt om, er blitt innvilget."

God, we remember especially those who are unsaved that raised up their hand. May this be the hour that they'll receive Christ as their Saviour.
Before the meeting closes today may there be something happen, Lord, that would bring your presence so close to the people that they would know that that same Jesus that walked in Galilee stands in the midst of His people; they might go away from here today with the same assurance that those who came from Emmaus that time… When they were on their road back, after walking with Him all day long, talking to Him, and Him talking to them, and yet they had little idea that it was Him.
O God, so many times we are like that. You speak to us in the setting of the sun, in the singing of the birds, in the rustling of the leaves, in the blooming of the flowers, in the hymns of the church, and we so little recognize that it's You. In the sick rooms in the hospital, many other places, You speak to us and we so little realize that it's You.

Gud, vi minnes spesielt de ufrelste som rakte opp hånden. Måtte dette være timen hvor de mottar Kristus som sin Frelser.
Før møtet avsluttes i dag, ber vi at noe måtte skje, Herre, som bringer Din nærvær så nær folket at de kjenner at den samme Jesus som vandret i Galilea står midt blant oss; at de kan dra herfra i dag med den samme visshet som de som kom fra Emmaus den gangen... Da de var på vei tilbake, etter å ha gått med Ham hele dagen, snakket med Ham og Han snakket med dem, og likevel hadde liten forståelse av at det var Ham.
Å Gud, så mange ganger er vi slik. Du taler til oss i solnedgangen, i fuglesangen, i løvets rasling, i blomstene som blomstrer, i menighetens salmer, og vi gjenkjenner så lite at det er Deg. I sykehusrom og mange andre steder taler Du til oss, og vi innser så lite at det er Deg.

Now, Lord, as we return to our homes this morning, may we, like they did, recognize … may You do something today in our midst just like You did back there. They knew the thing that You did there before them, you did it before your crucifixion; and they knew that that was the risen Lord. They went back to their groups rejoicing and praising God, for they knew that He was alive. And they said, "Did not our hearts burn within us as He talked to us along the road?"
Lord, your appearing there and doing something like You did before your crucifixion proved your resurrection, that You was the same Jesus, that caused them to remember all their conversation with You. You've talked with us all week, Lord. Now appear in our midst and make Yourself known to each needy heart, for we ask it in Jesus' name, and for His sake. Amen.

Herre, når vi vender hjem i dag, må vi, som de gjorde, gjenkjenne ... må Du gjøre noe i vår midte i dag, slik Du gjorde den gangen. De visste at det Du gjorde der foran dem, gjorde Du før Din korsfestelse; og de visste at det var den oppstandne Herren. De vendte tilbake til sine grupper, jublende og prisende Gud, for de visste at Han var i live. Og de sa: "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han talte til oss på veien?"
Herre, Din nærvær og handling der, slik Du gjorde før Din korsfestelse, beviste Din oppstandelse. Det viste at Du var den samme Jesus og fikk dem til å huske hele sin samtale med Deg. Du har talt med oss hele uken, Herre. Nå, vis Deg i vår midte og gjør Deg kjent for hvert trengende hjerte. Det ber vi om i Jesu navn, og for Hans skyld. Amen.

[A sister speaks in another tongue. A brother gives the interpretation.]
Now the congregation shall pray: Our Father who art in heaven, hallowed be thy name. Thy kingdom come. Thy will be done in earth as it is in heaven. Give us this day our daily bread. And forgive us of our trespasses, as we forgive those who trespass against us. And lead us not into temptation, but deliver us from evil: For thine is the kingdom, and the power, and the glory, forever. Amen.

[En søster taler i en annen tunge. En Bror gir tolkningen.]
Nå skal menigheten be: Vår Far i himmelen, helliget vorde Ditt navn. Ditt rike komme. Din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og tilgi oss vår skyld, som vi også tilgir våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For Ditt er riket, makten og æren i evighet. Amen.

"… that if my pen should be a sculptor's tool, and my paper would be flint, and these words that I say now should be engraved upon this, that it might go to all peoples."
God's Holy Spirit has strange ways of dealing with His people. Many times through wonders, and through gifts and callings, which are without repentance, that God gives them to His people by His grace.

"… at hvis min penn var et skulptørverktøy, og mitt papir var flint, og disse ordene jeg sier nå ble inngravert på dette, slik at det kunne nå alle mennesker."
Guds Hellige Ånd har underfundige måter å arbeide med Sitt folk på. Mange ganger skjer det gjennom underverk, gaver og kall som Gud gir til Sitt folk i nåde uten anger.

I am home now, kind of a little vacation like. I usually take this time at home for … along this time of year, because I like to relax when I go squirrel hunting. And I've been down in Kentucky with my friends this week squirrel hunting---my favorite spot. Somehow I was discouraged. Not exactly because I could find no squirrels, but I just felt discouraged. Something was telling me I must return home. And I slept in the car coming back.

Jeg er hjemme nå, på en slags liten ferie. Jeg pleier å ta meg fri på denne tiden av året fordi jeg liker å slappe av når jeg går på ekornjakt. Denne uken har jeg vært i Kentucky med vennene mine på ekornjakt—mitt favorittsted. Av en eller annen grunn var jeg nedstemt. Ikke så mye fordi jeg ikke kunne finne noen ekorn, men jeg følte meg bare motløs. Noe sa meg at jeg måtte dra hjem. Jeg sov i bilen på veien tilbake.

Last year, as all of you know (which is on print and also in testimony and in the tapes), I was sitting at a place here in Indiana, where the Lord God came down and spoke to me that my second ministry, that … was ready to take place in the near future. And there was spoken into existence three squirrels. All of you know the story, I'm sure. Somehow, going up the road, while I let the rest of the boys off, going hunting, I had a strange feeling to go to this place again. It was before daylight, raining, and I didn't even know whether I'd get to hunt or not, but that I would get over in the field there. Hunting means to get alone to yourself, to pray. And I stopped the car and got off, and walked across the road and went over into the bush. And just before it would have been daylight---it was kind of gray dawn.

I fjor, som dere alle vet (dette er dokumentert i utskrifter, vitnesbyrd og på lydbånd), satt jeg et sted her i Indiana, hvor Herren Gud kom ned og talte til meg om at min andre tjeneste snart skulle finne sted. Han skapte tre ekorn i eksistens. Alle kjenner sannsynligvis til denne historien. På vei oppover veien, mens jeg slapp av de andre guttene for å jakte, fikk jeg en merkelig følelse av å dra tilbake til dette stedet. Det var før daggry, det regnet, og jeg visste ikke om jeg ville få jaktet, men jeg ville komme meg til de åkrene. Å jakte betyr også å trekke seg tilbake for å be. Jeg stoppet bilen, gikk av, krysset veien og gikk inn i skogen. Like før det skulle bli dagslys — det var en slags grå daggry.

I had stopped and had offered a little word of prayer, as usual, and telling Father that just what I had need of, to provide it. I don't believe in wasting anything, or destroying. Never shot a bird in my life for a target practice, or anything else. What I hunt, I eat, or give to someone that does eat it. I don't believe in wasting anything. I don't believe in doing those things because it's not right.
Then as I turned and started along a familiar little pathway by the side of a pasture that crossed over to an L-shape in the woods, something strange took place. All my experiences, I've never had anything like that. I looked at the top of the hill to my left from where I was standing, and there, coming up out of like the top of the hill, came three rainbows. And they were running some thirty-foot high. First, I looked and seen the light, and I just turned back because I thought it might be the sun raising. Upon the second thought, it wasn't towards the sun, it was towards the south. And another thing, it was smooth, cloudy, raining all over. That was August the 25th, last Friday morning, and you know how it was raining. And it was smooth clouds everywhere.

Jeg hadde stoppet opp og bedt en liten bønn, som vanlig, og fortalt Far hva jeg trengte, slik at Han kunne sørge for det. Jeg tror ikke på å sløse eller ødelegge noe. Jeg har aldri skutt en fugl for måløvelse eller noe annet. Det jeg jakter, spiser jeg selv eller gir til noen som spiser det. Jeg tror ikke på å sløse med noe. Jeg mener at det ikke er riktig å gjøre slikt.
Da jeg så snudde meg og begynte å gå langs en kjent liten sti ved siden av en eng som svinger i en L-form inn i skogen, skjedde noe merkelig. Jeg har aldri opplevd noe liknende. Jeg kikket mot toppen av åsen til venstre for meg, og der, rett opp fra toppen av åsen, kom tre regnbuer. De strakte seg omtrent ti meter høyt. Først så jeg bare lyset, og jeg snudde meg bort igjen fordi jeg trodde det kunne være soloppgangen. Men ved nærmere ettertanke var det ikke mot solen, det var mot sør. Og dessuten, det var helt overskyet og regnet overalt. Dette var den 25. august, sist fredag morgen, og dere vet hvordan været var da. Det var jevnt overskyet overalt.

And I looked again. And there it was, growing taller and taller, three rainbows. I took off my hat. I set down my gun. I started walking towards it with my hands up. Something just seemed to tell me, "This is close enough." I was going to sit down and take off my boots that I had on, to see if I could walk a little closer. But I got within a few yards of it and I seen the color of it, misting like a fog, moving around. I stood still for a few moments. It was coming right out of the top of the little mountain. And I watched, as the three (one to the right, one to the left, and one in the center) running down into one bowl, like. Ever what it was was alive. It was moving and making its motions. And I stood there just as it was graying, dawn.
I turned and looked again, and I screamed out, "O God, what would You have your servant know?"
Just then the Spirit of the Lord came in and said, "Jesus of the New Testament is Jehovah of the Old. He only changed His mask from spirit to man." That was confirming, of course, my message of Him. Letting me know, assured that these thirty-one years hasn't been in vain.

Jeg så igjen. Der var det, tre regnbuer som vokste seg høyere og høyere. Jeg tok av meg hatten og la ned geværet. Med hendene hevet begynte jeg å gå mot det. Noe sa til meg: "Dette er nær nok." Jeg vurderte å ta av meg støvlene for å se om jeg kunne komme litt nærmere, men jeg stoppet noen få meter unna. Jeg så fargene, som en tåke, bevege seg rundt. Jeg sto stille i noen øyeblikk. Det kom rett ut fra toppen av den lille fjellet. Jeg observerte hvordan de tre (en til høyre, en til venstre og en i midten) samlet seg i en bolle. Det var levende. Det beveget seg og laget bevegelser. Jeg sto der i grålysningen.
Da vendte jeg meg om igjen og ropte: "O Gud, hva vil Du at Din tjener skal vite?"
Akkurat da kom Herrens Ånd og sa: "Jesus i Det Nye Testamentet er Jehova i det Gamle. Han skiftet bare maske fra ånd til menneske." Dette bekreftet selvfølgelig budskapet mitt om Ham, og forsikret meg om at de siste trettien årene ikke har vært forgjeves.

As I started to approach, it began to go away, went down into this bowl like affair, and then disappeared. I walked up close. I was afraid to go any closer, because He had stopped me before I got there.
I turned and noticed that that light, the way it was shining for me, was just exactly in line with the tree where I sat last year, where the squirrels appeared. Some thirty-five or forty minutes later, I went down through the woods and over the creek bottoms and so forth, till I got to this tree that separates in four directions (east, north, west, and south), four prongs of the tree, running out. And I climbed into this prong, and sat down where I was when He told me of that scripture, "If you say to this mountain, 'Be moved…' " And as I stood there a little bit, not thinking, yet, of the rainbow (it had left my mind), I stood there. And this has been a very bad year for squirrel hunting. Everything is late, no squirrels.

Da jeg nærmet meg, begynte det å forsvinne. Det gikk ned i en slags skål og forsvant. Jeg gikk nærmere, men turte ikke komme for nært, siden Han hadde stoppet meg før jeg kom dit. Jeg snudde meg og la merke til at lyset, slik det lyste for meg, var nøyaktig på linje med treet hvor jeg satt i fjor, der ekornene dukket opp. Omtrent trettifem eller førti minutter senere gikk jeg gjennom skogen, over bekken og så videre, til jeg kom til treet som deler seg i fire retninger (øst, nord, vest og sør) med fire grener. Jeg klatret opp i en av grenene og satte meg der hvor Han fortalte meg om Skriften: "Hvis du sier til dette fjellet, 'Flytt deg…'"
Mens jeg stod der litt, uten å tenke på regnbuen (den hadde forlatt tankene mine), stod jeg der. Det har vært et veldig dårlig år for ekornjakt. Alt er forsinket, ingen ekorn.

I thought, "Right here is where God gave me them squirrels last year, to speak into existence." I took off my hat again, and I said, "Lord God, You are still the same Jesus. You are still God."
And something said to me, "How many do you need this time?"
I said, "Just as I did the other time, the limit." And then I said, "I shall have this limit before ten o'clock today." And strange as it seems---just then I was in a very bad mosquito area where it was infested with mosquitos, in kind of a swamp land---and a great big mosquito came to bite me right by the eye. And I said, "Not one of them will bother me this day." No repellent or anything with me. And before I knew it, I said, "The sun will shine within thirty minutes."

Jeg tenkte: "Akkurat her ga Gud meg de ekornene i fjor, ved å tale dem til eksistens." Jeg tok av meg hatten igjen og sa: "Herre Gud, Du er fortsatt den samme Jesus. Du er fortsatt Gud."
Noe sa til meg: "Hvor mange trenger du denne gangen?"
Jeg svarte: "Akkurat som forrige gang, grensen." Og så sa jeg: "Jeg skal nå denne grensen før klokken ti i dag."
Merkelig som det virker—da befant jeg meg i et område som var infisert av mygg, en slags sumpmark—kom en stor mygg for å bite meg rett ved øyet. Jeg sa: "Ikke en eneste av dem vil plage meg i dag." Jeg hadde ingen insektmiddel med meg. Og før jeg visste ordet av det, sa jeg: "Solen vil skinne innen tretti minutter."

And no more than I had said that till, just behind me, a squirrel exactly like that one last year, a young red, jumped out on a limb about seventy yards away and begin barking. I turned around. At those long distance I could barely, through the powerful scope, see his eye. Just shot, that's all. I didn't even have aim, no more than over the squirrel, and the bullet was just exactly smack at the eye where it was the other time.
On down through the woods I went. And at exactly three minutes of ten o'clock I shot my third squirrel. Just like it was last year, just exactly the same---at three minutes before ten. God being my solemn judge, not one mosquito even buzzed all day long, right where there's just tons of them, I suppose, if they could be weighed out. And I never even seen or heard one. I was listening for them, to see if I could, and I heard a humming. I thought, "There's one somewhere," and I listened and it was a truck, way back on the highway. And exactly thirty minutes from that time the sun shone out good and bright.

Like etter at jeg hadde sagt dette, hoppet en ekorn som lignet nøyaktig på det jeg så i fjor, ut på en gren omtrent sytti meter unna og begynte å bjeffe. Jeg snudde meg. På den avstanden kunne jeg knapt se øyet gjennom det kraftige kikkertsiktet. Jeg skjøt uten å sikte mer enn over ekornet, og kulen traff nøyaktig i øyet, akkurat som sist gang.
Jeg fortsatte gjennom skogen. Nøyaktig tre minutter før klokken ti skjøt jeg mitt tredje ekorn, akkurat som året før, på samme tidspunkt—tre minutter før ti. Gud er mitt vitne; ikke én mygg summet hele dagen, selv om det er mengder av dem der. Jeg så eller hørte ikke en eneste en. Jeg lyttet etter dem for å se om jeg kunne høre noe, og jeg hørte et brumming. Jeg tenkte: "Der er én et sted," men da jeg lyttet nærmere, var det en lastebil langt borte på veien. Nøyaktig tretti minutter senere skinte solen klart og tydelig.

Then I came back to the place. And I had been thinking, when I said "limit," that that meant "five squirrels," which is the limit in Indiana. But I remember last year, when He asked me how many did it take for me a mess, I said, "three"; and I just got the three. So yesterday I went back, was going to the same place again, and something said, "Do not go. Cross the road." And at exactly ten o'clock, on the exact dot, ten o'clock with my watch, I shot the Indiana limit, the fifth squirrel.
I want you to notice there was three rainbows, and there was three things said, three squirrels gotten. There was three things: three squirrels by ten o'clock, no mosquitos, the sun would shine in thirty minutes. And there were three to give witness of it. Brother Banks Wood, my son Billy Paul, and his son David, to give witness to it.

Da jeg kom tilbake til stedet, tenkte jeg på at da jeg sa "grense," mente jeg "fem ekorn," som er grensen i Indiana. Men jeg husket at i fjor, da Han spurte meg hvor mange jeg trengte for å få en god fangst, svarte jeg "tre," og jeg fikk bare tre. I går dro jeg tilbake og skulle gå til samme sted igjen, men noe sa: "Ikke gå dit. Kryss veien." Nøyaktig klokken ti, på sekundet, klokken ti etter min klokke, skjøt jeg Indiana-grensen, det femte ekornet.
Jeg vil at dere skal merke at det var tre regnbuer, og at tre ting ble sagt, tre ekorn blitt fanget. Det var tre ting: tre ekorn innen klokken ti, ingen mygg, og solen skulle skinne om tretti minutter. Det var også tre vitner til dette: Bror Banks Wood, min sønn Billy Paul, og hans sønn David, som kunne bekrefte det.

When I seen them rainbows, about as wide across as that halo is, that angel of the Lord… But there were three of them running into one. Oh, how it helped my heart to know that God … Jesus is not just a man as people think He is, just a prophet, as this modern idea today thinks that Jesus was just a prophet. He's Jehovah of the Old Testament made flesh and dwelt among us. And there that sure did comfort me. Then, thinking on that subject, that God had… So many people…

Da jeg så de regnbuene, omtrent like brede som den glorie som Herrens engel hadde… Men det var tre av dem som gikk inn i én. Åh, hvordan det styrket mitt hjerte å vite at Gud... Jesus er ikke bare en mann som folk tror, ikke bare en profet som denne moderne tankegangen i dag hevder. Han er Jehova fra Det gamle testamentet, som ble kjød og bodde blant oss. Og det trøstet meg virkelig. Så, når jeg tenkte på dette temaet, at Gud hadde... Så mange mennesker...

Now, there is a group of people call themselves the "Oneness" or the "Jesus Only." I don't agree with them upon their theory. Neither do I agree with that trinitarian group that says that there are three different gods---the extreme of the trinitarian. But I believe that the three---Father, Son, and Holy Ghost---is one, that they are three offices of one God. He lived in the Fatherhood, in the pillar of fire; He lived in the Sonship, in Jesus Christ; and He lives now in the Holy Ghost, in His church. The same Lord Jesus that was made flesh and dwelt among us is with us this day, among us in the form of the Holy Spirit.
Of all the experiences… When I turned first and seen it, thinking first it could be the sun peeped through a cloud somewhere, but it was before the sun time. Then when I turned back again, and seen it wasn't a light, it was rainbows, and then when I looked and seen that, I become numb all over, just…
Someone said to me, "Did not you feel like shouting?" No, I didn't feel like shouting. Those experiences never make you feel like shouting; they just make you feel anchored, just where that you know that there's something that tells you, just a satisfied feeling.

Det finnes en gruppe mennesker som kaller seg "Enhetstroende" eller "Jesus Only." Jeg er uenig med deres teori. Jeg er heller ikke enig med den trinitariske gruppen som hevder at det finnes tre forskjellige guder - den ekstreme formen for trinitarisme. Men jeg tror at de tre - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd - er én, at de er tre tjenester av én Gud. Han levde i Faderskapet, i ildsøylen; Han levde i Sønnens skikkelse, i Jesus Kristus; og Han lever nå i Den Hellige Ånd, i Sin menighet. Den samme Herren Jesus som ble kjød og bodde blant oss, er med oss denne dag, blant oss i form av Den Hellige Ånd.
Av alle opplevelsene... Da jeg først snudde meg og så det, tenkte jeg først at det kunne være solen som tittet gjennom en sky et sted, men det var før soloppgang. Da jeg snudde meg tilbake igjen og så at det ikke var et lys, men regnbuer, og da jeg så det, ble jeg nummen over hele kroppen, bare...
Noen sa til meg, "Følte du ikke for å rope?" Nei, jeg følte ikke for å rope. Slike opplevelser får deg aldri til å rope; de gir deg bare en forankret følelse, en visshet om at noe forteller deg, en tilfreds følelse.

Now, those things are truth. I know we have things that's said, that many times some people say, "Oh, I don't believe in such stuff as that." I can't voucher for that---I don't know. I can only voucher for what I know to be the truth. And God Almighty, who wrote this Bible, and I am His servant, He knows that that is the truth.
Think of it, that the day that we are living in, just before the coming of the Lord, Jesus said, "There'll be signs in the skies and in the earth, great sights, flying saucers, missiles, perplexed of time, distress between the nations, and fearful sights upon the earth." And we're living in that day, to see those things.

Disse tingene er sannhet. Jeg vet at det blir sagt mye, og ofte sier noen, "Å, jeg tror ikke på slikt." Jeg kan ikke gå god for alt det—jeg vet ikke. Jeg kan bare gå god for det jeg vet er sant. Og Gud den allmektige, som skrev denne Bibelen, og jeg er Hans tjener, Han vet at det er sannheten.
Tenk på det: i den tiden vi lever, like før Herrens komme, sa Jesus, "Det skal være tegn i himmelen og på jorden, store syn, flygende tallerkener, missiler, tiders forvirring, nød blant nasjonene og skremmende syn på jorden." Og vi lever i den dagen hvor vi ser disse tingene.

Now, for the message this morning that I have chosen, I want you to turn with me in the Scriptures, over to Zechariah. It was my… Zechariah, the fourth chapter.
It was my desire to tell you these things. Many times things happen that I don't speak it, don't say it. But this was too outstanding for me to keep it from the church. It must be told. And before God, who I stand, it's the truth. I know that there is a God, and I know that Jesus Christ is the Son of God, Emmanuel, dwelling amongst His people today in the form of the Holy Spirit. And I know that the coming of the Lord is drawing nigh, when signs and wonders are appearing.

For dagens budskap har jeg valgt å hente fra Skriften, nærmere bestemt Sakarja. Det er i Sakarja, det fjerde kapittelet.
Jeg ønsker å dele noen ting med dere. Ved mange anledninger skjer det ting jeg ikke deler eller sier. Men dette var for viktig til å holde tilbake fra menigheten. Det må fortelles. Og foran Gud, som jeg står overfor, er det sannheten. Jeg vet at det finnes en Gud, og jeg vet at Jesus Kristus er Guds Sønn, Emmanuel, som bor blant Sitt folk i dag i form av Den Hellige Ånd. Jeg vet også at Herrens komme nærmer seg, for tegn og under viser seg.

We just got through the seven church ages, and learning that we're in the last and Laodicean church age, when the church would be indifferent, get cold, denominate, and be organized. Organiza-tions would take it over, eat it up, but a promise that there would be a little remnant left. There would be a church that would be scattered abroad everywhere, but God would gather it together and would rapture it into glory---a little sanctified group somewhere, waiting on the Lord.

Vi har nettopp gjennomgått de syv menighetsperiodene og lært at vi er i den siste, Laodikea-perioden. I denne tiden skulle menigheten bli likegyldig, bli kald, konfesjonell og organisert. Organisasjoner ville ta over, fortære den, men det er lovet at en liten rest ville bli igjen. Det ville være en menighet som var spredt rundt omkring, men Gud ville samle den og hente den i herlighet---en liten helliggjort gruppe et eller annet sted, som venter på Herren.

Then the other day when I got "Daniel's Seventy Weeks," standing right here in the pulpit something struck me. I've never been able to get away from it. To see the hour that we're living in! I want to go somewhere and do something else, keep it off my mind. I got too many loved ones that's unsaved. Knowing, what can I do to get them saved? What is there I can do? I have preached the gospel. God has done great signs and wonders like He's never done since the world … since the days of the Lord Jesus has He never did it in all the history of time. And around the world it's went. And still the world continually gets worse. But then I have to remember that we're living in the Laodicean church age, where they will get worse, and it said they would.

Her om dagen, da jeg fikk "Daniels sytti uker," skjedde det noe med meg mens jeg stod her på prekestolen. Jeg har ikke klart å slippe tanken siden. Å se hvilken tid vi lever i! Jeg ønsker å dra et sted og gjøre noe annet for å holde det unna tankene mine. Jeg har for mange kjære som ikke er frelst. Hva kan jeg gjøre for å få dem frelst? Jeg har forkynt evangeliet. Gud har gjort store tegn og under som Han aldri har gjort siden Jesu dager, i hele historien. Og det har spredd seg rundt hele verden. Likevel blir verden stadig verre. Men da må jeg huske at vi lever i Laodikea-menighetens tid, hvor de vil bli verre, og det er sagt at de ville bli det.

Then I chose this morning, being that that message was so attacked, another thing that I'm so gotten after about is preaching grace. I want to speak on that this morning as I read the fourth chapter of Zechariah, a portion of it:
And the angel that talked with me came again, and wakened me, as a man that is wakened out of … sleep,
And he said unto me, What seest thou? And I said, I have looked, and behold a candlestick all of gold, with a bowl upon the top of it, and his seven lamps thereon, and seven pipes to the seven lamps, which are upon the top thereof:
And two olive trees by it, one upon the right side of the bowl, and the other upon the left side thereof.
So I answered and spake to the angel that talked with me, saying, What are these, my lord?
And the angel that talked with me answered and said unto me, Knowest thou not what these be? And I said, No, my lord.
Then he answered and spake unto me, saying, This is the word of the LORD unto Zerubbabel, saying, Not by might, nor by power, but by my spirit, saith the LORD of hosts.
Do you see? The message will not come by some great mights or powers, but by the Spirit of God. Last verse, seventh verse.
Who art thou, O great mountain? before Zerubba-bel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shouting, crying, Grace, grace unto it. [Grace, grace unto it.]

I morges valgte jeg å ta for meg en annen sak som ofte blir angrepet, nemlig forkynnelsen av nåde. Jeg ønsker å tale om dette når jeg leser fra Sakarja kapittel 4, utdrag:
"Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes opp fra søvn. Han sa til meg: 'Hva ser du?' Jeg svarte: 'Jeg ser en lysestake, hel av gull, med en skål på toppen og syv lamper på den. Det er syv rør til de syv lampene som er på toppen. To oliventrær står ved siden av den, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.' Så svarte jeg og sa til engelen som talte med meg: 'Hva er dette, min herre?' Engelen som talte med meg, svarte: 'Vet du ikke hva dette er?' Jeg svarte: 'Nei, min herre.' Da svarte han: 'Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt eller kraft, men ved Min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.'
Ser du? Budskapet vil ikke komme gjennom menneskelig styrke eller makt, men ved Guds Ånd.
Hør på siste vers, vers syv:
'Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal bringe fram sluttstenen under rop om Nåde, nåde til den.'" (Nåde, nåde til den.)

We are all acquainted with this scripture that reads the Bible. We know that this was during the time of the preparation of the restoration of the temple. And Zerubbabel was a great prince amongst the people, who had laid the foundation of the building. Now you … I want you to put on your spiritual thinking, anointing jacket, this morning, as we think. And this great prince had determined to rebuild the house of the Lord. And then, when he did, he had laid the foundation stone.
And as we read on farther we find out that God said, "Zerubbabel has laid the foundation with his hands; he also shall bring forth the headstone." I want you to notice He never said, "He shall bring forth the cornerstone"; "He shall bring forth the headstone."

Vi er alle kjent med skriften som leses i Bibelen. Vi vet at dette skjedde under forberedelsen til gjenoppbyggingen av tempelet. Zerubbabel var en stor fyrste blant folket, som hadde lagt bygningens grunnmur. Nå vil jeg at dere skal ta på deres åndelige tenkemåte, "salvelsesjakken," denne morgenen, mens vi reflekterer. Denne store fyrsten hadde bestemt seg for å bygge Guds hus på nytt. Og derfor hadde han lagt grunnsteinen.
Når vi leser videre, finner vi ut at Gud sa: "Zerubbabel har lagt grunnsteinen med sine hender; han skal også bringe frem sluttsteinen." Jeg vil at dere skal merke dere at Han aldri sa, "Han skal bringe frem hjørnesteinen"; "Han skal bringe frem sluttsteinen."

And we know that the Scripture says that Jesus is the chief cornerstone, and He's also the headstone. Now if we will think for a few minutes, that the seventh church messenger was to restore the faith of the children back to the fathers. In other words, rebuild the church again under the power of the Spirit. "Not by power, not by might, but by my spirit saith the Lord." Not by organization, not by denomination, but by the Holy Spirit God will bring forth the church in the last day.

Vi vet at Skriften sier at Jesus er hjørnesteinen, og Han er også sluttsteinen. Om vi tenker oss om i noen minutter, var den syvende menighetsbudbringer ment å gjenopprette barnas tro til fedrene. Med andre ord, gjenoppbygge menigheten under Åndens kraft. "Ikke ved makt, ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier Herren." Ikke ved organisasjon, ikke ved konfesjon, men ved Den Hellige Ånd vil Gud bringe frem menigheten i de siste dager.

Zerubbabel, the prince with Joshua, was the one that was to bring forth this headstone. He had laid the foundation, he had took the people back to the foundation, in type.
Which, we all know that these candlesticks, and so forth, represented both Jewish and church. They were "olive branches," the Bible said here. And the olive branch, we are the wild branch that was grafted into the root of the tame olive tree---Gentiles. And out of these two branches come censer pipes, going into the seven golden candlesticks to give light to the seven church ages.

Serubabel, fyrsten sammen med Josva, var den som skulle hente fram toppsteinen. Han hadde lagt grunnsteinen og ført folket tilbake til grunnlaget, symbolsk sett.
Vi vet alle at disse lysestakene og lignende representerer både jøder og menighet. De var "olivengrener," som Bibelen sier her. Vi er den ville grenen som har blitt podet inn i roten av det tamme oliventreet – hedninger. Fra disse to grenene kommer røkelsesrør som går inn i de syv gylne lysestakene for å gi lys til de syv menighetsperiodene.

Now remember, in our teaching on the lessons that we've just been through, that we took the great pyramid and studied that for awhile, that Enoch must have built. And the headstone was never put in the pyramid. I've been there. The architecture of it could never be replaced to this day. We have no machines that could build a pyramid; no powers, unless the atomic power, that could build a pyramid, because it's too gigantic. Stones that will weigh tons and tons and tons, stands way in the air, so put together that even a thin razor blade can not… And they're not cemented. They're just cut so that they join one with another.

Husk, i vår undervisning om leksjonene vi nettopp har gjennomgått, at vi tok for oss den store pyramiden og studerte den en stund. Enoch må ha bygget den. Toppsteinen ble aldri satt på pyramiden. Jeg har vært der. Arkitekturen kunne ikke erstattes den dag i dag. Vi har ingen maskiner som kan bygge en pyramide; ingen krefter, med unntak av atomkraft, som kunne bygge en pyramide, fordi den er for diger. Steinene veier flere tonn og står høyt i luften, så presist plassert at selv et tynt barberblad ikke... Og de er ikke sementert. De er bare skåret slik at de passer sammen.

That's the way the body of Jesus Christ should be, so cut by the Holy Spirit, by God's great instrument and tool, that we'd be joined as one person. We are not divided. We should be one person. And it goes to show that no machinery can do that that way. It takes God to do that. No mechanics of organization, no lodges, none of these things can ever do it, as good as their intentions are. They can never do it, because that it takes God to do this, the Holy Spirit.

Slik bør Jesu Kristi legeme være; formet av Den Hellige Ånd, ved Guds store instrument og redskap, slik at vi blir forenet som én person. Vi er ikke splittet. Vi bør være én person. Dette viser at ingen maskineri kan oppnå dette. Det krever Gud. Ingen mekanismer i organisasjoner eller losjer, uansett hvor gode intensjonene deres er, kan noen gang gjøre det. Det krever Gud og Den Hellige Ånd.

I don't think I have a dollar bill in my pocket, but there is… Yes, I do, I have a dollar bill. I'm sorry. On the back of this dollar bill you'll see the seal of the United States on the left side, looking towards you. From me it'd be on the left side; yours, it's right. It's the eagle, and also in there the coat of arms, and so forth. But on this side here, right side to me, you see the pyramid. And you notice above the pyramid is the capstone, and beneath there says, "The Great Seal."---even on our currency, that we have to recognize. No infidel can stamp out Christianity. Every letter that you date, dates the birth of our Lord. Every calendar, everything, speaks of Him. And even on our currency the headstone, which is Christ! Why did not they put the headstone on the pyramid? Because the headstone was rejected when it come.

Jeg tror ikke jeg har en dollarseddel i lomma, men vent... Jo, det har jeg. Beklager. På baksiden av denne dollarseddelen ser du seglet til USA på venstre side, sett fra min side. For deg er det på høyre side. Du ser ørnen og også våpenskjoldet, og så videre. Men på denne siden her, til høyre for meg, ser du pyramiden. Og du legger merke til at det over pyramiden er en toppstein, og under står det, "The Great Seal." --- selv på vår valuta må vi anerkjenne dette. Ingen vantro kan utslette kristendommen. Hvert brev du daterer, daterer fødselen til vår Herre. Hver kalender, alt, vitner om Ham. Og selv på vår valuta viser toppsteinen til Kristus! Hvorfor satte de ikke toppsteinen på pyramiden? Fordi toppsteinen ble avvist da den kom.

But now, according to the prophecy, there will come the headstone. And I want you to notice that when the headstone comes, the prince that's going to cry out the message will cry, "Grace! Grace!" For it's by grace are we saved, that not of works, lest any man should boast. And the message of grace has been tramped under the feet of men until it's become a disgrace. Some of them runs out into eternal security, some runs out into … everything. But the true message of grace remains the same, and there's where Satan tries to knock it out from the church. But it's the grace of God that we're all saved by.

Men nå, ifølge profetien, vil hjørnesteinen komme. Jeg vil at dere skal merke dere at når hjørnesteinen kommer, vil fyrsten som skal rope ut budskapet, rope "Nåde! Nåde!" For det er ved nåde vi er frelst, ikke ved gjerninger, for at ingen skal kunne skryte. Nådebudskapet har blitt trampet under menneskers føtter til det har blitt en vanære. Noen tolker det til å bety evig sikkerhet, mens andre tar det ut i alle retninger. Men det sanne nådebudskapet forblir det samme, og det er der Satan prøver å slå det ut fra menigheten. Men det er ved Guds nåde at vi alle er frelst.

So in the deity of Jesus Christ, if the Lord God could come there and confirm that that is the truth---not only that, but by His Word He confirms it's the truth, and by signs and wonders He confirms it's the truth---then, also, grace is the truth. Then why could anyone criticize and say that grace is wrong, that we're saved by works? We are saved by grace, that through faith, not by works. Works shows that you have been saved, but what saves you is the grace of God. Grace saves you. Grace is what God does for you. Works is what you do for God, to show appreciation of what God did for you; but by grace are you saved.

Når det gjelder Jesu Kristi guddommelighet, hvis Herren Gud kunne komme og bekrefte at dette er sannheten – ikke bare det, men ved Hans Ord bekrefter Han at det er sannheten, og ved tegn og under bekrefter Han at det er sannheten – da er også nåden sannheten. Hvorfor skulle noen da kritisere og si at nåden er feil, at vi er frelst av gjerninger? Vi er frelst av nåde, gjennom tro, ikke ved gjerninger. Gjerninger viser at du er blitt frelst, men det som frelser deg er Guds nåde. Nåden frelser deg. Nåden er hva Gud gjør for deg. Gjerninger er hva du gjør for Gud for å vise takknemlighet for hva Gud har gjort for deg; men ved nåde er du frelst.

Some people thinks, "Because I go join church, put my name on the book, that's all I have to do." Some people thinks, "Because I shout, that's all I have to do." Others think, "Because I speak with tongues, that's all I have to do." Some thinks, "Because I got power to heal the sick, that's all I have to do." It's not! It's the grace of God that saves you, God's amazing grace. I cannot trust in any merits. Some said, "Oh, there's a great man. That man, I've heard him stand up and do this, I've heard him stand up and do that."
Paul said in I Corinthians 13, "Though I speak with tongue of men and angels, though I have discernment, though I have gifts, I take all my goods to feed the poor, though I can move mountains with faith, though I have knowledge to understand all things, I am nothing till love comes in [which is grace]." God has to do it. You can do all these things and still be lost. It's grace that saves you, God's grace to the human race.

Noen mennesker tror, "Fordi jeg går til menigheten og setter navnet mitt i medlemsregisteret, er det alt jeg trenger å gjøre." Andre mener, "Fordi jeg roper, er det alt jeg trenger å gjøre." Noen tror, "Fordi jeg taler i tunger, er det alt jeg trenger å gjøre." Og andre tenker, "Fordi jeg har kraft til å helbrede de syke, er det alt jeg trenger å gjøre." Det er ikke riktig! Det er Guds nåde som frelser deg, Hans forbløffende nåde. Jeg kan ikke stole på noen fortjenester. Noen sier, "Å, der er en stor mann. Den mannen har jeg hørt stå opp og gjøre dette, jeg har hørt ham stå opp og gjøre hint."
Paulus sier i 1. Korinterbrev 13, "Om jeg talte med menneskers og englers tunger, men ikke hadde kjærlighet, var jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har nådegave til å kunne tyde hemmeligheter, om jeg har all kunnskap, om jeg har tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg intet." Gud må gjøre det. Du kan gjøre alt dette og fortsatt være fortapt. Det er nåden som frelser deg, Guds nåde til menneskeheten.

To think of Him…
I was thinking of that grace immediately after that appeared Friday morning, just at the break of day, up there in that field. When I sat on a log, later, and tears come down in my eyes, I thought, "O God, your grace has stooped to save me. Why did You ever have such pity upon a poor, illiterate wretch like myself? How did You ever come down to our humble little Tabernacle, where peace, and people of low walk of life, poor, have nothing of this world? And still your grace is spread abroad in our hearts by the Holy Spirit, that You heal our sickness and save our sins (save us from our sins, rather) and make us your people, deal with us?"

Å tenke på Ham…
Jeg tenkte på den nåden umiddelbart etter at den åpenbarte seg fredag morgen, i daggryets første lys, oppe på det feltet. Da jeg senere satt på en stubbe og tårer strømmet nedover kinnene mine, tenkte jeg: "O Gud, Din nåde har bøyd seg for å redde meg. Hvorfor har Du vist en fattig, uviten stakkar som meg slik medlidenhet? Hvordan kom Du noen gang ned til vår ydmyke lille Menighet, hvor fred, de fattige og de med lav status treffes og har lite av denne verdens gods? Og likevel er Din nåde spredt ut i våre hjerter av Den Hellige Ånd; Du helbreder våre sykdommer og frelser oss fra våre synder, gjør oss til Ditt folk og handler med oss."

Then I thought of David, how that when he took a notion to build a house unto the Lord, said, "It's not right for me to live in a house of cedar, and the ark of the covenant of my God under sheepskins, a tabernacle."
God told the prophet, "Go tell my servant David, 'I took you from the sheepcote, from feeding them few sheep out there of your daddy's, and made you a great name like great men in the earth.' "

Da tenkte jeg på David, som uttrykte ønske om å bygge et hus for Herren. Han sa: "Det er ikke rett at jeg bor i et hus av sedertre, mens arken med Herrens pakt står under saueskinn, i et tabernakel."
Gud ba profeten si til David: "Gå og fortell Min tjener David: 'Jeg tok deg fra sauefjøset, fra å gjete de få sauene til din far, og gjorde ditt navn stort som de store menn på jorden.'"

I thought of the grace of God, how that He could do that, save to the uttermost. And then would take a poor wretch like myself, and give me the opportunity to preach the gospel and to see others saved, see them healed; see homes that's been broke up straightened up again; see lives that's been ruined made right again. And to give me grace! I thought, "Oh, it's amazing grace!" Then come to a degraded, low, squirrel hunter out into the woods, and form Himself in the form of the rainbow---which means a covenant---with a message that He give me to preach, and formed it there in a covenant, that He's behind it. And He'll be behind it, because the message is of Jesus Christ and His glory.

Jeg tenkte på Guds nåde, hvordan Han kunne frelse til det ytterste. Og deretter ta en stakkars elendig som meg, og gi meg muligheten til å forkynne evangeliet, se andre bli frelst, se dem bli helbredet, se hjem som har vært ødelagt bli gjenopprettet; se liv som har vært ruinert bli gjort rett igjen. Og å gi meg nåde! Jeg tenkte, "Å, det er forunderlig nåde!" Så kom Han til en nedverdiget, enkel ekornjeger ute i skogen, og viste Seg selv i regnbuens form---som betyr en pakt---med et budskap Han ga meg å forkynne, og dannet det der i en pakt, at Han støtter det. Og Han vil støtte det, fordi budskapet handler om Jesus Kristus og Hans herlighet.

How He's let me go all over the world, around the world to the nations, to the millions of people, seen millions coming to the Lord and accept Him as personal Saviour, seen them filled with His goodness and sanctified by His power, see them healed by His great omnipotent power. Then I can cry out like the prophet, and say, "It's not by power, nor by might, but it's by the Spirit of God." Not by education, not by theology, but by the Spirit of God He saves the people. By the Spirit of God He heals the people. It's the Spirit of God that gives the message to the people. It's the Spirit of God that confirms the Word.

Han har latt meg reise over hele verden, til ulike nasjoner, og møte millioner av mennesker. Jeg har sett millioner komme til Herren og akseptere Ham som personlig Frelser. Jeg har sett dem fylt med Hans godhet og helliggjort av Hans kraft. Jeg har sett dem helbredet av Hans mektige, allmektige kraft. Da kan jeg rope ut som profeten og si: "Det er ikke ved makt eller kraft, men ved Guds Ånd." Ikke gjennom utdannelse, ikke gjennom teologi, men ved Guds Ånd frelser Han folket. Ved Guds Ånd helbreder Han folket. Det er Guds Ånd som gir budskapet til folket. Det er Guds Ånd som bekrefter Ordet.

We've got theologians today, we've got Doctors of Divinity, we've got great men all over the world that's smart, intelligent and educated. But it takes the simplicity of believing God to make His Word speak out, to show that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. It takes a humble heart dedicated to God to bring Jesus Christ unto present tense. Amen! If it taken theology, what would the Presbyterian, Methodist, Baptist, Catholic, and so forth… ? We wouldn't have a chance, us poor unlearned people. But it doesn't take knowledge. "Not by power or by might, but by my Spirit," saith God, "I'll unfold this mystery." And he'll cry to it, "Grace, grace, with shoutings and crying." That's what it is today, God's amazing grace to His people.
How He takes the illiterate, the unlearned, shows that Jesus is the same.

I dag har vi teologer og doktorer i teologi, og vi har store menn over hele verden som er smarte, intelligente og velutdannede. Men det kreves den enkle troen på Gud for å få Hans Ord til å tale, og vise at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig. Det krever et ydmykt hjerte, viet til Gud, for å bringe Jesus Kristus til nåtiden. Amen! Hvis det hadde vært teologi som krevdes, hva skulle da presbyterianere, metodister, baptister, katolikker og så videre... ? Vi, de fattige og ulærde, ville ikke hatt en sjanse. Men det kreves ikke kunnskap. "Ikke ved makt eller ved kraft, men ved Min Ånd," sier Gud, "vil Jeg åpenbare denne hemmeligheten." Og Han vil rope til det, "Nåde, nåde, med rop og gråt." Det er Guds forbløffende nåde til Hans folk i dag.
Hvordan Han tar de ulærde og viser at Jesus er den samme.

When He came, He never come to the great theologians. Neither did He go to Caiaphas, the high priest---only to be condemned by him.
But He took fishermen, men that were poor and walked the common life. And to that He revealed Himself, and said, "Follow me, and I'll make you fishers of men"; show that His grace still reached down even from the Jews to the Gentiles, to call a people for His name in this last days, as we have just been through it. Amazing grace, how sweet the sound!

Da Han kom, gikk Han ikke til de store teologene. Heller ikke gikk Han til Kaifas, ypperstepresten, bare for å bli fordømt av ham.
Men Han valgte fiskere, menn som var fattige og levde en enkel tilværelse. Til dem åpenbarte Han Seg og sa: "Følg Meg, og Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere." Dette viser at Hans nåde fortsatt strakte seg fra jødene til hedningene, for å kalle et folk i Hans navn i disse siste dager, slik vi nettopp har erfart. For en utrolig nåde, hvor søt den lyder!

Grace is old. Grace is as old as the world is. Grace was first shown to the human race when we had a beginning of the human race. When the human race was first created in the garden of Eden, on that dark morning when that little woman had stepped across the separating line, and had gone against God's commandments and enticed her husband to do the same thing, then the law was broken. The law must have a penalty or it isn't no law. And the law was, "The day you eat thereof, that day you shall surely die."
Remember, the first judgment seat was upon the earth, and it was in the garden of Eden. And the last judgment seat will be upon the earth at the end time, the white throne.

Nåden er eldgammel. Nåden er like gammel som verden. Nåden ble først vist til menneskeheten da vi først ble skapt. Da den menneskelige rase ble skapt i Edens hage, på den mørke morgenen da kvinnen gikk over den skillelinjen og brøt Guds bud ved å lokke mannen sin til å gjøre det samme, ble loven brutt. Loven må ha en straff eller er det ingen lov. Loven var: "Den dagen du spiser av dette, skal du dø."
Husk at den første domstolen var på jorden, i Edens hage. Den siste domstolen vil også være på jorden, ved endens tid, ved den hvite tronen.

But when Jehovah come down, I could imagine there wasn't even a star to shine, it was so dark in that light little garden that once was, because sin had blotted it out, had taken the light from among them.
That's what's the matter with the churches today. That's what's the matter with the people today. Sin has blotted out the light of the living God to show that Christ's still the same yesterday, today, and forever, and He lives to save to the uttermost, and to heal to the lowest sick person.

Men da Jehova kom ned, kan jeg forestille meg at ikke engang en stjerne skinte; det var så mørkt i den lille hagen som en gang var lys, fordi synden hadde utslettet lyset, hadde tatt lyset fra dem.
Det er det som er galt med menighetene i dag. Det er det som er galt med folket i dag. Synden har utslettet lyset fra den levende Gud, som viser at Kristus fremdeles er den samme i går, i dag og for evig. Han lever for å frelse til det ytterste og helbrede den sykeste.

Oh, how it was terrible that morning, darkness hanging in the garden. I'd imagine fog of black sackcloth. I'd imagine every leaf never moved. There was no wind stirring. It was darkness and terrible, because sin had blotted it out.
There come Jehovah down like a roar of thunder, walking through the garden, crying, "Adam, where art thou?" That's when Adam realized he was naked and had sinned before God. He hid hisself and tried to make hisself a religion, but it didn't work. God killed some sheep, took the skins, and showed that something had to die to cover sin.
Joining church will never cover sin. No dry-eyed confession will ever cover sin. It takes sorrow and repentance and the grace of God to cover sin; for the blood of Jesus Christ, the one that God killed at Calvary, to cover sin.

Å, hvor forferdelig det var den morgenen, mørket som hang i hagen. Jeg ser for meg en tåke av sort sekkestrie. Jeg ser for meg at hvert blad stod stille. Det var ingen vind som beveget seg. Det var mørkt og forferdelig, fordi synden hadde skjult det.
Jehova kom ned som et tordenskrall, vandrende gjennom hagen, ropende: "Adam, hvor er du?" Da innså Adam at han var naken og hadde syndet mot Gud. Han gjemte seg og prøvde å lage sin egen religion, men det fungerte ikke. Gud drepte noen sauer, tok skinnene og viste at noe måtte dø for å dekke synd.
Å bli medlem av en menighet vil aldri dekke synd. Ingen tørrøyet bekjennelse vil noensinne dekke synd. Det krever sorg, anger og Guds nåde for å dekke synd; for blodet av Jesus Kristus, Han som Gud ofret på Golgata, dekker synd.

There in the garden that morning, when sin was so black, Jehovah come in. There stood His couple, standing condemned. There would be no more human race---they had to die. Death on the human race. Give the world back to wild beasts and there would've been no human race. But in that darkest of hour, in that time when all hopes was gone, grace come pouring through, said, "I'll give you a Saviour, a Messiah." Oh, it's a wonder how God could ever do it! God's amazing grace in the garden of Eden, that give them the promise of a just one who could come through the woman. "The woman's seed shall bruise the serpent's head [the guilty one], and his head shall bruise her heel," to show there'd be an affliction to the church. But He promised to triumph. What provided a saviour? Grace!

Tidlig den morgenen i hagen, da synden var så mørk, kom Jehova inn. Der sto Hans par, fordømt. Det ville ikke lenger være noen menneskerase—de måtte dø. Døden for menneskerasen. Verden måtte gis tilbake til de ville dyrene, og det ville ikke vært noen menneskerase igjen. Men i denne mørkeste stund, da alt håp var ute, fløt nåden gjennom og sa: "Jeg vil gi dere en Frelser, en Messias." Å, det er et under at Gud kunne gjøre det! Guds utrolige nåde i Edens hage ga dem løftet om en Rettferdig, som skulle komme gjennom kvinnen. "Kvinnens ætt skal knuse slangens hode [den skyldige], og hans hode skal knuse hennes hæl," for å vise at det ville være en lidelse for Menigheten. Men Han lovet seier. Hva skaffet en Frelser? Nåde!

What could they show to merit grace? What could they show to do it? The army expression (excuse it, I only want to make it from my pulpit here to make a point), "passing the buck." Adam said, "The woman you give me did it." The woman said, "The serpent beguiled me." One laid it to another. There was no hopes for them.
But God provided grace, and it come breaking through. And He said, "But I'll make a way, somehow. I'll save you, regardless. You've done wrong, you've trespassed my laws. And my laws will have to be … but judgment from my laws will have to be executed. Therefore there'll have to be death, because I've said death."

Hva kunne de vise for å fortjene nåde? Hva kunne de gjøre for å oppnå det? Uttrykket fra militæret (unnskyld det, jeg nevner det kun for å gjøre et poeng fra talerstolen her), "skyve ansvaret over på andre." Adam sa: "Kvinnen du ga meg, gjorde det." Kvinnen sa: "Slangen forførte meg." En la skylden på den andre. Det var ingen håp for dem.
Men Gud sørget for nåde, som brøt gjennom. Han sa: "Men Jeg skal finne en måte, uansett. Jeg skal frelse dere, til tross for alt. Dere har gjort galt, dere har overtrådt Mine lover. Og Mine lover må fullbyrdes ... men dommen fra Mine lover må fullbyrdes. Derfor må det være død, for Jeg har sagt død."

Now, my Christian friends (and these tapes here that's being made will spread across the world) let me ask you something---you who try to make God be three gods, or you who try to make Him to be one, like your finger. He's one in person!
It would not be right for God to make an angel die. He could not be the right kind of a judge and make an angel die for a human being. That still doesn't cure it, because His great law demands death, and something's got to die, and an angel can't die. Neither could He say, "Eve, because you've caused Adam to do this, I'll make you die, let Adam live," because Adam was partaker also.

Nå, mine kristne venner (og disse lydbåndene som blir laget her vil spres over hele verden), la meg spørre dere noe: dere som prøver å gjøre Gud til tre guder, eller dere som prøver å gjøre Ham til én som en finger. Han er én person!
Det ville ikke vært riktig for Gud å la en engel dø. Han kunne ikke vært en rettferdig dommer og latt en engel dø for et menneske. Det løser fortsatt ikke problemet, fordi Hans store lov krever død, og noe må dø, og en engel kan ikke dø. Heller ikke kunne Han si, "Eva, fordi du har fått Adam til å gjøre dette, vil jeg la deg dø og Adam leve," fordi Adam også var deltaker.

Like someone said, "Pilate was justified, he washed his hands." You can't wash the blood of Jesus Christ off your hands. You will never leave this building this morning and go to heaven if you die in your sins. It's on your hands. So, it isn't right.
There was only one just way. There was only one way that could be … God's great laws' demands could be met. He had to meet it Himself. He had to do it. God's a spirit and He can't die, so God had to be made man. And He died in human flesh, in the form of a man called Jesus Christ, and that was the promised Messiah that bought the grace. There where you see that God and Christ is the same person, God dwelling in Christ. "I and my Father are one, my Father dwells in me; it's not me that speaketh the word, but my Father that dwelleth in me." God in Christ. Certainly.

Som noen sa: "Pilatus var rettferdig, han vasket hendene sine." Du kan ikke vaske av deg Jesu Kristi blod. Du vil aldri forlate dette bygget i morges og komme til himmelen hvis du dør i dine synder. Det er på dine hender. Det er ikke rettferdig.
Det fantes kun én rettferdig måte. Det var bare én måte Guds store lovkrav kunne oppfylles. Han måtte oppfylle det Selv. Gud er en ånd og kan ikke dø, så Gud måtte bli menneske. Han døde i menneskelig kjøtt, i form av en mann kalt Jesus Kristus, og det var den lovede Messias som brakte nåden. Der ser du at Gud og Kristus er samme person, Gud som bor i Kristus. "Jeg og Min Far er ett, Min Far bor i Meg; det er ikke Jeg som taler ordet, men Min Far som bor i Meg." Gud i Kristus. Absolutt.

But grace was promised in the garden of Eden, and grace came, grace to Adam and Eve. Nowhere to go, no which way to turn, and yet grace made a way!
Let me say this, my sinner friend. You may be here this morning a prostitute, you may be here this morning a woman-chaser, you may be here a drunkard, or a gambler, or a murderer. You might be here as an impure husband, an impure wife. You might be the vilest of sinner. You say, "I'm past that stage of redemption." No, you're not, or you wouldn't be at the church this morning. Grace will make a way for you in this dark hour if you'll just accept it. Adam had to be willing to accept it; so do you. Accept it.

Nåde ble lovet i Edens hage, og nåde kom, nåde til Adam og Eva. Ingen steder å gå, ingen retning å vende seg, og likevel sørget nåden for en utvei!
La meg si dette, min synder-venn. Du kan være her i dag som en prostituert, en kvinnejeger, en dranker, en gambler eller en morder. Du kan være her som en utro ektemann eller en utro hustru. Du kan være den verste av syndere. Du sier kanskje: "Jeg har gått for langt for frelse." Nei, det har du ikke, ellers hadde du ikke vært i menigheten i dag. Nåde vil finne en vei for deg i denne mørke stund hvis du bare godtar den. Adam måtte være villig til å godta den; det må du også. Godta den.

The grace of God reached over in Noah's time. Noah, just an ordinary man, he and his family, but because Noah feared God, he believed God. You can't fear God without believing. How can you fear something you don't believe? You've got to fear God. Solomon said, "The fear of God is the beginning of wisdom." Now, just to fear God, you're beginning to have wisdom. And the fear of God … Noah feared the Lord and he believed the Lord. And that's what God honors, is your faith in Him. That's right. Then, when the fear of God come upon Noah, God called him by grace, and saved him and his house. Because it was grace that did it. Not because Noah was a great big handsomer man than all the rest of them, not because Noah went to the best church there was in the country, not because he belonged to the best in organization, not because he could dress better, not because he had more money, not because he was some special person, but because of the grace of God, God saved Noah. Grace saved Noah (not his works, but His grace) and also saved his family.

Guds nåde strakte seg til Noahs tid. Noah var en helt vanlig mann, men fordi han fryktet Gud, trodde han også på Gud. Man kan ikke frykte Gud uten å tro på Ham. Hvordan kan man frykte noe man ikke tror på? Man må frykte Gud. Salomo sa, "Frykten for Herren er begynnelsen til visdom." Nå, bare det å frykte Gud er begynnelsen på visdom. Noah fryktet Herren og trodde på Ham, og det er dette Gud ærer, din tro på Ham. Da Guds frykt kom over Noah, kalte Gud ham i nåde og reddet ham og hans hus. Det var nåden som gjorde det, ikke fordi Noah var en spesielt penere mann enn resten, ikke fordi han gikk til den beste menigheten i landet, ikke på grunn av hvilken organisasjon han tilhørte, ikke fordi han kunne kle seg bedre eller hadde mer penger, ikke fordi han var en spesiell person, men fordi Guds nåde frelste Noah. Nåden frelste Noah (ikke hans gjerninger, men Hans nåde) og reddet også hans familie.

We call another character where God's grace was extended---many of them. We'll just speak of a few. Abraham. Abraham, no special man, come down from the tower of Babel, perhaps come out of an idolator bunch. His father come down in the land of Shinar down there to dwell in the city of Ur. And while he was there God spoke to him---by grace. Not because he was different, not because he was a better man, but by grace God called him. The Bible clearly makes that known. Oh, Abraham, how Abraham tested God's patience! Told him, said, "Abraham, stay in this land, don't you go out of it." But as soon as a famine come, Abraham run.

La oss se på en annen karakter der Guds nåde ble utstrakt—mange av dem, men vi vil bare nevne noen få. Abraham. Abraham var ingen spesiell mann, han kom ned fra Babels tårn, kanskje fra en gruppe avgudsdyrkere. Hans far kom ned til landet Sinear for å bosette seg i byen Ur. Mens han var der, talte Gud til ham—av nåde. Ikke fordi han var annerledes, ikke fordi han var en bedre mann, men av nåde kalte Gud ham. Bibelen gjør dette klart. Å, Abraham, hvor mye Abraham testet Guds tålmodighet! Gud sa til ham: "Abraham, bli i dette landet, ikke dra ut av det." Men så snart en hungersnød kom, flyktet Abraham.

Abraham spoke of us. God took Abraham by grace, and saved him. And that's how He takes you, by grace. And how do we test His patience? Today we're up; tomorrow we're down. One day we believe; the next day we're wondering. Today we're a Methodist; tomorrow we're a Baptist. Today we believe in divine healing; tomorrow the tummyache comes and we don't know whether we believe it or not. But yet in the midst of all of that---God wants us to stay put---but He saves us anyhow. If it wasn't the grace of God, we'd all be gone. Sure. God saves us by His grace.

Abraham talte om oss. Gud tok Abraham ved nåde og frelste ham. Dette er også hvordan Han frelser deg, ved nåde. Hvordan tester vi Hans tålmodighet? I dag er vi oppe; i morgen er vi nede. En dag tror vi; neste dag tviler vi. I dag er vi metodister; i morgen er vi baptister. I dag tror vi på guddommelig helbredelse; i morgen kommer magevondt og vi vet ikke om vi tror på det lenger. Men midt i alt dette---Gud vil at vi skal stå fast---likevel frelser Han oss. Uten Guds nåde ville vi alle vært fortapt. Absolutt. Gud frelser oss ved Sin nåde.

Abraham was supposed to stay in that land, but he went down into the Chaldeans … or, not Chaldeans, but the Philistines. Went down there to sojourn, to get out of the famine. Things was a little hard up in his country, so he went down there to journey down there with them. Done exactly what God told him not to do, but yet the grace of God appeared to him, kept Pharaoh from taking … or, the king from taking his wife. Grace of God. When Abraham said, "It's my sister," lied about it, but yet the grace of God held him because he repented. He was willing to repent.
And anybody that's willing to repent, the grace of God still goes for you. The grace of God is searching for you. So, that goes for you backsliders this morning. The grace of God is still looking for you if you'll just repent. God's grace is sufficient.
How he took good old Abraham, brought him back. And remember, Abraham was not saved by his works; he was saved by grace. Abraham was saved by faith, which is grace. And God saved Abraham because of His grace, not because of his behavior. He saved him because of His grace. Oh, how good! He was saved by grace.

Abraham skulle blitt værende i det landet, men dro ned til filisterne for å unngå hungersnøden. Det var vanskelig i hans eget land, så han reiste ned dit for å bo midlertidig. Dette var i strid med Guds påbud, men Guds nåde viste seg likevel for ham og hindret faraoen, eller i dette tilfellet kongen, fra å ta hans kone. Gud viste Sin nåde. Selv om Abraham løy og sa: "Hun er min søster," holdt Guds nåde ham fordi han var villig til å omvende seg.
Enhver som er villig til å omvende seg, vil også oppleve Guds nåde. Dette gjelder også dere frafalne. Guds nåde leter fortsatt etter dere hvis dere bare omvender dere. Hans nåde er tilstrekkelig.
Husk hvordan Gud gledet Abraham tilbake og at han ikke ble frelst av sine gjerninger, men av nåde. Abraham ble frelst av tro, som er nåde. Gud frelste Abraham på grunn av Sin nåde, ikke på grunn av Abrahams oppførsel. Han ble frelst på grunn av Guds nåde. Hvor godt det er å vite! Han ble frelst av nåde.

Let's take Israel. I got a Scripture written down here. I write it down and I can just refer to it in my mind. If you want to put it down, this'd be a good one to remember, if you want to: Deuteronomy 7:7. God gave Abraham His promise … or gave, not Abraham, pardon me, gave Israel. And told them, "If you will not associate with idolatry, if you'll not do these things, if you'll stay away from all these pagan ceremonies, if you'll do all these things, then I'll bring you to a good land. I'll take care of you, I'll feed you, I'll lead you. I'll do these things if you'll do such-and-such, if you'll love me, if you'll keep my commandments, my statutes, my ordinances. I'll do all these things if you'll just do something, and keep my commandments and love me."

La oss ta Israel som eksempel. Jeg har en Skrift skrevet ned her som jeg kan referere til fra hukommelsen. Hvis du vil notere den, er dette et godt vers å huske: 5. Mosebok 7:7. Gud ga Israel Sin lovnad og sa til dem: "Hvis dere ikke lar dere påvirke av avgudsdyrkelse, hvis dere unngår disse handlingene, hvis dere holder dere unna alle disse hedenske seremoniene, hvis dere gjør alle disse tingene, da skal Jeg føre dere til et godt land. Jeg vil ta vare på dere, fø dere og lede dere. Jeg vil gjøre alt dette hvis dere følger disse påbudene, hvis dere elsker Meg, holder Mine bud, forskrifter og forordninger. Jeg vil gjøre alt dette hvis dere bare følger Mine bud og elsker Meg."

Just like a husband taking a wife, and saying, "If you'll be a good woman, if you'll take care of the house, if you'll be true to me, if you'll keep my clothes clean, if we have children if you'll be a mother to them, if you'll do things, I'll work till my hands bleed to make you a living---if you'll do it." But then, think, what if that woman turns wrong, lives lazy, won't work, won't do nothing? Then it takes grace to keep that family together.
O God! It taken the grace of Jehovah to keep his family together. And that's the only way we're Jehovah's family today is because of the grace of Jesus Christ. We'd all be gone, but it's grace, oh, grace.

Akkurat som en ektemann som tar en kone og sier: "Hvis du er en god kvinne, hvis du tar vare på huset, hvis du er trofast mot meg, hvis du holder klærne mine rene, hvis vi får barn, og du er en mor for dem, hvis du gjør disse tingene, vil jeg arbeide til hendene mine blør for å forsørge deg—hvis du gjør det." Men tenk hva som skjer hvis kvinnen tar feil vei, lever lat og ikke gjør noe? Da trengs det nåde for å holde familien sammen.
O Gud! Det krevde Jehovas nåde for å holde Hans familie sammen. Og det er på grunn av Jesu Kristi nåde at vi er Jehovas familie i dag. Vi ville alle vært fortapt, men det er nåde, å, nåde.

Now, but they didn't keep it. But they never did come to the full promise. Not that generation. No. The one that promise was made to perished in the wilderness. But God fed them, God took care of them, God loved them, He moved around… Why? His grace did it---His grace because of His promise. His promise then, the grace that went with His promise. But they never did come to the full value of the promised land.
And neither does this church come to its full value. The grace of God holds us. But He wants to get a church that'll obey Him, a people that'll take His Word and say, "It's the truth," regardless of your organization. He wants a people that'll not say, "Well, I'm just as good as you are. I'm Presbyterian, I'm Methodist, I'm Catholic, I'm as good as you are." That's not grace. That shows there's something wrong.

De holdt det ikke. De nådde aldri til fulle løftet. Ikke den generasjonen. Nei, de som løftet ble gitt til, omkom i ørkenen. Men Gud sørget for dem, Gud tok vare på dem, Gud elsket dem, Han var med dem... Hvorfor? Hans nåde. På grunn av sitt løfte. Hans løfte, og nåden som fulgte med det. Men de nådde aldri til fulle verdien av det lovede landet.
Og på samme måte når ikke denne menigheten sin fulle verdi. Guds nåde holder oss, men Han ønsker en menighet som vil lyde Ham, et folk som vil ta Hans Ord og si, "Det er sannheten," uavhengig av deres organisasjon. Han ønsker et folk som ikke sier, "Vel, jeg er like god som deg. Jeg er presbyterianer, jeg er metodist, jeg er katolikk, jeg er like god som deg." Det er ikke nåde. Det viser at noe er galt.

But a person, regardless, that'll read God's Word and see that you've got to be born again and filled with the Holy Ghost, they'll believe that. They'll take it by the Word. They'll take the Word exactly what it says.
Like in baptisms and sprinkling. Baptism is right. There was nobody in the Bible ever sprinkled. No such a thing in the Scripture. Neither was there ever anybody baptized in the name of Father, Son, Holy Ghost in the Bible. They was every one baptized in the name of Jesus Christ. So there's not one, not even one speck of history. If anybody can show anywhere, anywhere in the history, where any person was ever baptized in the Bible, or three hundred years after the death of the last disciple until the Catholic church, if anybody can show anywhere that anybody was ever sprinkled or baptized in the name of Father, Son, Holy Ghost until the Catholic church, you're soul-duty bound to come tell me. It's not there. But what do we do?

Men en person som leser Guds Ord og ser at du må bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd, vil tro det. De vil ta det etter Ordet. De vil følge Ordet nøyaktig som det står.
Når det gjelder dåp og sprinkling, er dåp riktig. Ingen i Bibelen ble noen gang sprengt med vann. Slike ting finnes ikke i Skriften. Det var heller ingen som ble døpt i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i Bibelen. Alle ble døpt i navnet til Jesus Kristus. Det finnes ikke en eneste historie. Hvis noen kan vise hvor som helst i historien, hvor noen person ble døpt i Bibelen, eller tre hundre år etter dødsfallet til den siste disippelen, før den katolske kirken, hvis noen kan vise at noen ble sprengt eller døpt i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd før den katolske kirken kom til, har du plikt til å fortelle meg det. Det eksisterer ikke. Men hva gjør vi?

We've been through the church ages and see where they had to do that. So, you see, God wants somebody that'll obey Him. If it's not in the Scriptures, then it's a man made doctrine and not a Bible doctrine, see. So regardless of what the church is, how wrong you've been, what difference does that make? It's how right you can be now! God's grace has showed it to you; then walk in it. God's grace!

Vi har gått gjennom menighetsårene og sett hva de måtte gjøre. Så, ser du, Gud ønsker noen som vil adlyde Ham. Hvis det ikke er i Skriften, er det en menneskeskapt doktrine og ikke en bibelsk doktrine, skjønner du. Så uansett hva menigheten er, hvor feil du har vært, hva spiller det noen rolle? Det er hvordan rett du kan være nå! Guds nåde har vist det til deg; så gå i den. Guds nåde!

Remember Moses also, that great leader. God should have killed him when he went down there to glorify himself by smiting that rock, and said, "You see what I can do?" In other words, "You rebels, must we fetch you water from this rock?" And he smote it and the waters didn't come. He smote it again. What did he do? He testified of the weakness of Christ, because Christ was that rock. That's the headstone. Instead of smiting it … or, speaking to it…
It was smitten once. Remember, God told Moses over in Exodus, "Go out and I'll stand before you upon the rock, and smite the rock." And he smote the rock and it brought forth waters. God said, "The next time, go speak to the rock and it'll bring forth its water."
But Moses wanted to show he had a little authority, a little power, so he said, "I'll bring you water out of this rock." God should have killed him for it. God should have separated him, that he broke God's law right there---because he spoke of the weakness of Christ, He has to be smitten the second time. Christ was only smitten once. Now we speak to the rock, and it brings forth its waters.
But what was it? Let's look at the old man. He was 120.

Husk også Moses, den store lederen. Gud burde ha straffet ham da han gikk ned for å ære seg selv ved å slå på klippen og sa: "Ser dere hva jeg kan gjøre?" Med andre ord, "Dere opprørere, må vi hente vann til dere fra denne klippen?" Han slo på klippen, og vannet kom ikke. Han slo den igjen. Hva gjorde han? Han vitnet om Kristi svakhet, fordi Kristus var den klippen. Kristus er hjørnesteinen. I stedet for å tale til klippen, som han ble bedt om å gjøre...
Den ble slått en gang. Husk at Gud sa til Moses i 2. Mosebok: "Gå ut, og Jeg skal stå foran deg på klippen, og slå klippen." Moses slo klippen, og den brakte frem vann. Gud sa: "Neste gang, gå og tal til klippen, og den vil bringe frem sitt vann."
Men Moses ville vise at han hadde litt autoritet, litt makt, så han sa: "Jeg skal bringe dere vann ut av denne klippen." Gud burde ha straffet ham for det. Gud burde ha adskilt ham, for han brøt Guds lov der—fordi han talte om Kristi svakhet, som om Han måtte slås for andre gang. Kristus ble bare slått en gang. Nå taler vi til klippen, og den bringer frem sitt vann.
Men hva var det? La oss se på denne gamle mannen. Han var 120 år.

Someone said to me not long ago, said, "God is an unjust God," said, "because He let Moses down. After he'd toiled with them Hebrews for forty years in that wilderness out there, He let him down and then wouldn't even let him go in the promised land."
I said, "Oh, nonsense!" No, He didn't let Moses down. He went to the promised land. About seven hundred years later he was seen up on top of the Mount Transfiguration, as alive as he ever was, standing, talking to Jesus before He went to Calvary, him and Elijah, standing together, talking, to… Moses and Elijah appeared to Jesus, Peter, James, and John, on Mount Transfiguration. He was not dead, he was alive. God didn't let him down. He was in Palestine.

Noen sa til meg for ikke lenge siden, "Gud er urettferdig," fordi "Han sviktet Moses. Etter at Moses hadde slitt med israelittene i førti år i ørkenen, sviktet Gud ham og lot ham ikke engang gå inn i det lovede land."
Jeg svarte, "Å, tullprat!" Nei, Gud sviktet ikke Moses. Moses kom faktisk til det lovede land. Rundt syv hundre år senere ble han sett på toppen av Forklarelsesberget, like levende som noen gang, stående og snakkende med Jesus før Han gikk til Golgata, sammen med Elia. Moses og Elia viste seg for Jesus, Peter, Jakob og Johannes på Forklarelsesberget. Moses var ikke død, han var levende. Gud sviktet ham ikke. Han var i Palestina.

Now look, before he died, he climbed up Mount Nebo, that morning when he knew he was going. He done stripped Aaron, put his clothes upon another. Took his own robe, put it upon Joshua, commanded him to stay with them precepts. And when he climbed up to the top of Mount Nebo, went through the valley of the plains, knowing he was going up there to die, he climbed up on Mount Nebo, and up to Pisgah. While he was standing up there, God said, "Look over in the land. I want you to see it. Moses, you could have went over there. But you know what you did down there at the rock that day? You glorified yourself." I think that's what's going to be the great trouble with a lot of us people today. "Go down there at the rock, and you glorified yourself." But notice, when he got ready to die, there stood the rock. He must have just stepped over on the rock there at Pisgah, and God buried him; but he must have rose again somewhere, because he was alive. He was a type of Christ. There he was standing on Mount Transfiguration, hundreds of years later, over in Palestine. See, the grace of God provided the rock. Oh, my!

Før han døde, klatret han opp på Nebo-fjellet, den morgenen han visste at han skulle gå bort. Han hadde tatt av Aaron klærne og kledd en annen med dem. Han tok sin egen kappe og la den på Josva, og påla ham å følge forskriftene. Da Moses klatret opp til toppen av Nebo-fjellet, gikk han gjennom dalen til slettene, vel vitende om at han skulle dø der oppe. Han fortsatte opp til Pisgah. Mens han sto der, sa Gud: "Se over til landet. Jeg vil at du skal se det. Moses, du kunne ha gått over dit. Men vet du hva du gjorde ved klippen den dagen? Du æret deg selv." Jeg tror dette er en stor utfordring for mange av oss i dag. "Gå ned til klippen, og du æret deg selv." Men legg merke til at da han var klar til å dø, sto klippen der. Han må ha trådt over på klippen ved Pisgah. Gud begravde ham; men han må ha oppstått igjen et sted, for han var levende. Han var en type på Kristus. Der sto han på Forklarelsens berg, hundrevis av år senere, i Palestina. Se, Guds nåde ga klippen. Å, min!

I think of Abraham, of all the mistakes that he made (and Moses and his mistakes), but when Abraham's commentary was written, when the divine commentary was written, when Paul wrote Abraham's commentary, he never mentioned one thing about Abraham's unbelief. No, no, never was even accounted to him. He said, "Abraham staggered not at the promise of God through unbelief, but was strong, giving praise to God."
My humble prayer is, before the grace of God that's here this morning, I hope mine's wrote like that, that He won't see my mistakes; that when my commentary is written, my obituary, that it won't be read out that I made mistakes and done wrong, but He'll only see the things that I tried to do for Him. May they just become… What does that? He'll take the grace of God that I believe in, and that's where I'm solely trusting; for upon my own merits I can no more go in than none of the rest, but upon the grace of God I'm depending. Yes, it's grace that I'm depending on.
There was a rock there when Moses got ready to die.

Jeg tenker på Abraham, og alle feilene han gjorde (og Moses og hans feil), men når Abrahams beretning ble skrevet, når den guddommelige beretningen ble skrevet, da Paulus skrev Abrahams beretning, nevnte han aldri noe om Abrahams vantro. Nei, nei, det ble aldri tilregnet ham. Han sa: "Abraham vaklet ikke i troen på Guds løfte, men var sterk og ga Gud ære."
Min ydmyke bønn er, foran Guds nåde som er her i morges, at jeg håper min beretning blir skrevet på samme måte, at Han ikke vil se mine feil; at når min beretning, min nekrolog, blir skrevet, at det ikke vil stå at jeg gjorde feil og gjorde galt, men at Han bare vil se de tingene jeg prøvde å gjøre for Ham. Må de bare bli… Hva gjør det? Han vil ta den nåden fra Gud som jeg tror på, og det er der min tillit ligger; for på egne meritter kan jeg ikke komme inn mer enn noen andre, men jeg stoler på Guds nåde. Ja, det er nåden jeg stoler på.
Det var en stein der da Moses gjorde seg klar til å dø.

What could we say of David? The grace of God. That great warrior to whom God Himself … He said, "He's a man after my own heart." That great warrior, David, how could he do such a thing as he done? To take Uriah, his soldier, when he had a handful of Gentiles out there as soldiers… Listen close to this little story just for a moment. When they had the soldiers out there, and Uriah was one who stood by David. Uriah was a proselyte. He was a Hittite, a proselyte to the Jewish religion. And them men loved David so much. They seen the anointing was upon him, although he was a fugitive. He was ousted out from his own country. He had to live with the Philistines. Saul was hunting him. But yet those men, they saw the anointing upon him, they knowed he was coming into power. Glory to God!
I'm so glad to be a fugitive today, because I see that Christ is coming in to be King. You can elect all the Kennedys and whatevermore you want to, but Christ will be King! The anointing is upon Him, upon His message of His coming, and He'll be King.

Hva kan vi si om David? Guds nåde. Den store krigeren som Gud Selv sa om: "Han er en mann etter Mitt eget hjerte." Hvordan kunne David gjøre noe slikt som han gjorde? Han tok Uria, sin soldat, da han hadde en håndfull hedninger der ute som soldater... Lytt nøye til denne lille historien et øyeblikk. Da de hadde soldatene der ute, var Uria en av dem som stod ved Davids side. Uria var en proselytt, en hetitt som hadde konvertert til jødedommen. Disse mennene elsket David så mye. De så at salvelsen var over ham, selv om han var en flyktning. Han ble forvist fra sitt eget land og måtte bo blant filisterne. Saul jaktet på ham. Men likevel, disse mennene så salvelsen over ham; de visste at han skulle komme til makten. Pris Gud!
Jeg er så glad for å være en flyktning i dag, fordi jeg ser at Kristus vil komme som Konge. Dere kan velge alle Kennedys og hvem dere vil, men Kristus vil være Konge! Salvelsen er over Ham, over Hans budskap om Hans komme, og Han vil være Konge.

What did they do? One day he was standing up there thirsty for a drink of water from the gate out there at Bethlehem, where he used to go herd the sheep. And you know what? Two of those men took swords and cut through fifteen miles of human flesh to get him a bucket of water. Because, why, his least desire was a commandment to them. Think of that. And they cut through those men all the way from the top of that mountain. To where they said he was standing, it'd be about fifteen miles. They went through there, and every man raised up, they'd duel with him till they killed him. Went on through, and took this bucket and got a bucket of water, right through the enemy's line. Two men, to get their king, their brother, a drink of water---when he had water up there to drink, but he wanted that water.

Hva gjorde de? En dag sto han der, tørst etter en drikk vann ved porten i Betlehem, hvor han pleide å gjete sauene. Vet du hva? To av hans menn tok sverd og kjempet seg gjennom femten mil med menneskelig motstand for å skaffe ham en bøtte vann. Fordi hans minste ønske var en befaling for dem. Tenk på det. De kjempet seg gjennom alle de mennene hele veien fra toppen av fjellet. Der de sa han sto, ville det ha vært omtrent femten mil. De kjempet seg gjennom, og hver gang noen reiste seg, duellerte de til de hadde drept ham. De kom seg gjennom fiendens linjer og fylte en bøtte med vann. To menn, for å skaffe sin konge, sin Bror, en drikk vann—enda han hadde vann der oppe å drikke, men han ønsket det vannet.

O God, let me take the sword of the Word and cut through every organization, to bring the baptism in the name of Jesus Christ and the power of the resurrection and the Holy Ghost back to the people, regardless of … because He's coming into power. He's coming into power. You'll stand alone. But it's cut through every organization, cut through every theory, every man made creed, until you bring the Saviour back a sheep that's gone astray, somebody. Bring back the Bible doctrines again, of Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, the grace of God.

Å Gud, la meg ta sverdet av Ordet og skjære gjennom hver organisasjon, for å bringe tilbake dåpen i Jesu Kristi navn og kraften av oppstandelsen og Den Hellige Ånd til folket, uansett … fordi Han kommer i makt. Han kommer i makt. Du vil stå alene. Men skar gjennom hver organisasjon, hver teori, hvert menneskeskapt trosbekjennelse, inntil du bringer til Frelseren en villfaren sau tilbake. Bring tilbake Bibelens doktriner igjen, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, ved Guds nåde.

Look at David. How could he have done… ? Once jumped into a pit and killed a lion. How could David take Uriah's wife, the beautiful Bathsheba, when he had five hundred of his own? But seen her taking a bath, and there's the negligence. Now, she just forgot to pull the shades down when she was taking her bath, and knowed that king made a trip by there every day, down over that wall.
That's what's the matter. I don't think women today so neglect, or so… Well, they just simply go out naked, that's all, in the streets, little old clothes on. It's a disgrace! And then wonder why men blow and whistle. Why, they do that to make them whistle and carry on. They know that. They got sense enough to know that. They do it just because they want to. It's in their heart. You tell them they're immoral, they might dispute that, but… They might not be immoral. They might be as pure as a lily, when it comes sexually. But, remember, there's a spirit on them, that anointing of the devil sending some man's soul to hell. Remember, the Bible said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her hath committed adultery with her in his heart already." Remember, sister, you'll answer for committing adultery though you never done it actually in all your life. But that sinner that looked at you the way you dressed, be guilty of adultery, you'll answer at the day of judgment for committing adultery. When he has to say…

Se på David. Hvordan kunne han ha gjort ...? En gang hoppet han ned i en grop og drepte en løve. Hvordan kunne David ta Urias kone, den vakre Batseba, når han hadde fem hundre egne? Men han så henne bade, og der manglet det omtanke. Hun hadde bare glemt å dra ned gardinene da hun badet og visste at kongen gikk forbi der hver dag, nedover muren.
Det er det som er problemet. Jeg tror ikke kvinner i dag er så uaktsomme, eller så … Vel, de går ganske enkelt ut nakne, det er alt, i gatene, med små klær på. Det er en skam! Og så lurer de på hvorfor menn plystrer og roper etter dem. De gjør det for å få menn til å plystre og oppføre seg sånn. De vet det. De har nok vett til å forstå det. De gjør det bare fordi de vil. Det er i hjertet deres. Du kan fortelle dem at de er umoralske, de kan bestride det, men ... De er kanskje ikke umoralske. De kan være så rene som liljen, når det kommer til seksualitet. Men husk, det er en ånd over dem, en salvelse fra djevelen som sender noen manns sjel til helvete. Husk, Bibelen sier: "Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte." Husk, søster, du vil stå til ansvar for å begå ekteskapsbrudd selv om du aldri har gjort det fysisk i hele ditt liv. Men den synderen som så på deg på grunn av måten du kledde deg på, og begikk ekteskapsbrudd i sitt hjerte, vil du stå til ansvar for på dommens dag.

He has wrote on His book, "Committed adultery."
"With who?"
"Mrs. John Doe."
"Then, Mrs. John Doe, what about that?"
"I swear I… You know my record. I never lived with another man but my own husband."
"But you dressed yourself till you caused this man to commit adultery. And you're guilty of adultery with him. That's how he done it. You are to blame, you was the one that presented yourself."

Han har skrevet i Sin bok: "Begått utroskap."
"Med hvem?"
"Fru John Doe."
"Så, Fru John Doe, hva sier du til dette?"
"Jeg sverger at jeg... Du kjenner til min historie. Jeg har aldri vært sammen med en annen mann enn min egen ektemann."
"Men du kledde deg slik at du førte denne mannen til å begå utroskap. Og du er skyldig i utroskap med ham. Det var slik han gjorde det. Du er ansvarlig, det var du som presenterte deg selv på den måten."

Bathsheba done wrong, just like Eve done wrong, but Adam was included in it. I think we're always hollering about women, too. You sons of God, men, I know you're the stronger bunch, that's right, the stronger sex. You're over the women, that's true, so act like it. Don't overpower them, try to take some little girl and ruin her life. But be a son of God, tell her she's in the wrong, and stand like a son of God. She's your sister. Yes, sir. What we try to do, what so called sons of God today … belong to churches, take every little girl out they can. Remember, because that there's an immoral woman may be because some married man ruined her, too. So, pot can't call kettle black, so just remember. It's sin that does it all.
And we're all subject to death, and should die for it.

Batsheba gjorde feil, akkurat som Eva gjorde feil, men Adam var også involvert. Jeg tror vi ofte klandrer kvinner for mye. Dere sønner av Gud, menn, dere er det sterkere kjønnet, det er riktig. Dere har myndighet over kvinnene, men oppfør dere deretter. Ikke utnytt dem eller ødelegg livet til en ung pike. Vær en sønn av Gud, fortell henne at hun gjør feil, og oppfør dere som sønner av Gud. Hun er deres søster. Ja, herrer. I dag prøver såkalte sønner av Gud som tilhører menigheter å dra nytte av enhver ung pike de kan. Husk at en umoralsk kvinne kan ha blitt røvet sin verdi av en gift mann. Så potten kan ikke kalle kjelen svart, bare husk det. Det er synden som er årsaken til det hele.
Og vi er alle dødelige, og fortjener døden for det.

When David did that evil thing, his own judgment should have killed him. When that prophet came up there… He thought it was hid. When that prophet come up there and stood before him, he said, "David, is everything going right?"
Said, "Everything's fine."
David, in his high robes and his big crown, and he had Joab out there, his great general, and all the fighting going on. He was keeping all the enemies off the borderlines and things. Everything was going right. He had a baby by this Bathsheba. And had poor little Uriah go out there, and had Joab to stand by his side, until he withdrew from him. And the boy died when the sun went down, with the battle knife in his hand, blood on his shield, where he had stood for Israel, yet a proselyte he was to their religion. Then when Joab come back and told him that David had … that Uriah died, David thought, "Everything's all right now. I've got his wife, and everything will be all right. Got a baby." But the baby took sick. The baby started dying. And he done everything he could to save the baby's life, perhaps every doctor come. No good. Finally, the baby died. They was afraid to tell David that the baby was dead. And he died. Then he thought everything was hid. So he comforted Bathsheba. He had already taken her for his wife, after all those other wives.

Da David begikk den onde handlingen, burde hans egen dom ha dømt ham til døden. Da profeten kom til ham… Han trodde det var skjult. Da profeten stod foran ham, spurte han: "David, går alt bra?"
David svarte, "Alt er fint."
David, iført sine praktfulle klær og store krone, hadde Joab, hans store general, og alle krigere som holdt fiendene borte fra grensene. Alt virket riktig. Han hadde fått en baby med Batseba og hadde sendt stakkars Uria ut i kamp, med instruksjoner til Joab om å trekke seg tilbake, noe som førte til at Uria døde ved solnedgang, med kampkniven i hånden og blod på skjoldet, etter å ha kjempet for Israel, til tross for at han var en proselytt til deres religion.
Da Joab kom tilbake og fortalte David at Uria var død, tenkte David, "Nå er alt i orden. Jeg har hans kone, og alt vil bli bra. Jeg har en baby." Men babyen ble syk. Babyen begynte å dø. David gjorde alt han kunne for å redde babyens liv, tilkalte kanskje alle leger uten nytte. Til slutt døde babyen. De var redde for å fortelle David at babyen var død. Og han døde. David trodde alt var skjult. Så trøstet han Batseba. Han hadde allerede tatt henne til sin kone, etter alle sine andre koner.

This old prophet, old bald-headed fellow, stomped in, old Nathan, out of the wilderness. Sat down, said, "David, how is everything going?
Said, "Fine! Fine! O prophet of God, live forever! Hallelujah!" Oh, he was just… He thought everything was fine. He thought he could hide it.
But you can't hide from God! He knows what you're thinking right now. He knows your thoughts, for He's God. That Holy Spirit that's in the building this morning knows your thoughts, who you are, where you come from, what you've done, for Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever.

Den gamle profeten, den gamle, skallet mannen, tråkket inn, gamle Nathan, fra villmarken. Han satte seg ned og sa: "David, hvordan går det?"
David svarte: "Bra! Bra! O Guds profet, lev for alltid! Halleluja!" Han trodde alt var i orden. Han trodde han kunne skjule det.
Men du kan ikke skjule noe for Gud! Han vet hva du tenker akkurat nå. Han kjenner dine tanker, for Han er Gud. Den Hellige Ånd som er i bygningen denne morgenen, kjenner dine tanker, hvem du er, hvor du kommer fra og hva du har gjort, for Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.

God had revealed it to that prophet. He said, "David, there was a rich man lived on this side of the road. He had a whole lot of sheep. Oh, he was very rich. A man lived on this side of the road was poor. He had one lamb. He treated it like a daughter. He fed it out of the same spoon he ate with. He slept with the lamb. Everything was just … it was just like a daughter to him. And one day a visitor came. So instead of the rich man taking one of his own sheep and making a feast for the visitor, well, instead of that he went over and took the poor man's lamb, and by force took the lamb, and slayed it, and made a feast."

Gud hadde åpenbart det for den profeten. Han sa: "David, det bodde en rik mann på denne siden av veien. Han hadde mange sauer. Å, han var veldig rik. En mann bodde på den andre siden av veien og var fattig. Han hadde bare ett lam, som han behandlet som en datter. Han matet det med samme skje som han selv spiste med, og sov med lammet. Alt i hans liv dreide seg om dette lammet; det var som en datter for ham. En dag kom en besøkende. I stedet for at den rike mannen tok en av sine egne sauer og laget et festmåltid for besøkende, gikk han over til den fattige mannen og tok lammet hans med makt, slaktet det og laget et festmåltid."

Now, that was David's passions. He had five hundred wives. But when he seen Uriah's wife, instead of taking one of his five hundred wives to appease or satisfy his passions, he went and took this other man's wife, then killed Uriah when she become a mother. David didn't know what he was doing. Why, David was ready to pronounce judgment. That's the way we are. We can always judge the other fellow; but when it comes to us, oh, that's different.
David said, "The man will pay with his life."
That old prophet, them eyes narrowed down. He said, "David, surely you'll not die!" Watch grace there go to work right quick. The Spirit struck the prophet, saved David's life. Grace. "Surely you'll not die, but the sword will not leave your house till it's thoroughly purged your heart, for you are that rich man." Oh, it was different then, wasn't it?
What saved David? when his own judgment said, "The man will die! He'll pay to the uttermost, and he'll pay for it with his life."
And the prophet said, "Surely [grace] you'll not die. You'll not die, David. Grace has saved you." It was grace to David that saved him. Oh, my!
If it hadn't been for grace, where would we all be? Isn't that right? Certainly.

Det var dette som var Davids lidenskap. Han hadde fem hundre koner, men da han så Urias kone, i stedet for å ta en av sine egne koner for å tilfredsstille sin lidenskap, tok han denne andre mannens kone og drepte deretter Uria da hun ble gravid. David visste ikke hva han gjorde. David var klar til å dømme. Slik er vi også. Vi kan alltid dømme andre, men når det gjelder oss selv, er det noe annet.
David sa: "Mannen skal betale med sitt liv."
Den gamle profeten smalnet øynene. Han sa: "David, du skal ikke dø!" Se, nå trer nåden i kraft. Ånden grep profeten, reddet Davids liv. Nåden. "Du skal ikke dø, men sverdet skal ikke forlate ditt hus før ditt hjerte er grundig renset, for du er den rike mannen." Å, det var annerledes nå, ikke sant?
Hva reddet David? Når hans egen dom sa: "Mannen skal dø! Han skal betale til siste øre, og han skal betale med sitt liv."
Og profeten sa: "Du skal ikke dø. Du skal ikke dø, David. Nåden har reddet deg." Det var nåden som reddet David. Å, min!
Hvis det ikke hadde vært for nåden, hvor ville vi alle ha vært? Er ikke det riktig? Absolutt.

Sovereign grace is from a sovereign one. Sovereign grace from a sovereign one. Sovereign, what can it do? Sovereign can do whatever it wants to. Listen to this now. Sovereign grace can only be given by one that's sovereign. And God is sovereign, so He can give sovereign grace. Therefore, being sovereign, grace don't have to ask anybody. It don't have to. It does what it wants to. Isn't that wonderful? It don't have to ask, "Can I do this? Or, shall I do this? Can I? Must I? Will I?" Doesn't do it. It does it itself. Grace is sovereign. Therefore He can save the vilest, He can save the worst, He can save the impurest, He can save the immoralest, He can heal the sickest. Hallelujah!

Suveren nåde kommer fra en suveren. Suveren nåde fra en suveren. Hva kan en suveren gjøre? En suveren kan gjøre hva den vil. Hør på dette. Suveren nåde kan kun gis av den som er suveren. Og Gud er suveren, så Han kan gi suveren nåde. Derfor, som suveren, trenger ikke nåden å spørre noen. Den trenger ikke det. Den gjør det den vil. Er ikke det fantastisk? Den trenger ikke å spørre, "Kan Jeg gjøre dette? Eller, skal Jeg gjøre dette? Kan Jeg? Må Jeg? Vil Jeg?" Den gjør det selv. Nåde er suveren. Derfor kan Han redde den mest uverdige, Han kan redde den verste, Han kan redde den mest urene, Han kan redde den mest umoralske, Han kan helbrede den sykeste. Halleluja!

He can save a wretch like me, and He did. What is it? Grace! William Branham, a drunkard's son. That don't make any difference, the grace of God saved me!
"Me, I'm a woman's daughter that was no good." Don't make any difference, the grace of God saved you. It's sovereign, has to ask nobody nothing. Amen! I'm so glad of that. Hallelujah!
Can take the vilest sinner and make him white as snow. Don't have to ask anybody about it. Oh, it can do it because it's sovereign.
Listen, quickly now. That was proved at the cross, when there was the vilest thief. He deserved to die. God had never come across his mind. He never thought nothing of it. There on the cross when through those bloody lips, in between the groans, there came a sound, "Lord, be merciful to me!"
And there came another one back through blood, tears, agony. Grace took ahold and said, "Today shalt thou be with me in paradise." Grace did that. How could that thief help himself? No more than Adam could help hisself, no more than Eve could help herself, no more than you can help yourself, no more than I can help myself, no more than we could jerk ourselves up the Milky White Way with our boot straps. We couldn't do it. But the grace of God can do something about it, and it does it! The grace of God, the sovereignty of the grace of God, come to that dying thief: "Today shalt thou be with me in paradise." Oh, think of it. That's wonderful.

Han kan frelse en elendig som meg, og det gjorde Han. Hva er det? Nåde! William Branham, en drankers sønn. Det spiller ingen rolle, Guds nåde frelste meg!
"Jeg er datter av en kvinne som ikke var ansett." Det spiller ingen rolle, Guds nåde frelste deg. Den er suveren og trenger ikke å spørre noen om noe. Amen! Jeg er så glad for det. Halleluja!
Den kan ta den mest syndige og gjøre ham hvit som sne. Den trenger ikke å spørre noen om det. Å, den kan gjøre det fordi den er suveren.
Lytt, nå raskt. Det ble bevist på korset, der den mest forhatte tyven var. Han fortjente å dø. Gud hadde aldri krysset hans sinn. Han hadde aldri tenkt noe om det. Der på korset, gjennom de blodige leppene, mellom stønnene, kom det en lyd: "Herre, vær meg nådig!"
Og der kom en annen tilbake gjennom blod, tårer og smerte. Nåden grep tak og sa, "I dag skal du være med Meg i Paradis." Nåden gjorde det. Hvordan kunne den tyven hjelpe seg selv? Ikke mer enn Adam kunne hjelpe seg selv, ikke mer enn Eva kunne hjelpe seg selv, ikke mer enn du kan hjelpe deg selv, ikke mer enn jeg kan hjelpe meg selv, ikke mer enn vi kunne dra oss selv opp Melkeveien ved våre støvler. Vi kunne ikke gjøre det. Men Guds nåde kan gjøre noe med det, og det gjør den! Guds nåde, Guds nådes suverenitet, kom til den døende tyven: "I dag skal du være med Meg i Paradis." Å, tenk på det. Det er fantastisk.

Think of it. Love and grace is sisters, twin sisters. You can't have grace without having love. They're twin sisters. Exactly right. Before you can have grace, you have to have love. Before you can actually show somebody a favor, you love them. Right or wrong, you have to love them, anyhow, or you can't, see. So love and grace is the same thing. They're just twin sisters, that's all, love and grace. We can't see one without the other one. "God so loved the world, gave his only begotten Son." He shed His grace abroad in our hearts through the Holy Ghost, see. There's just nothing you can do without working one with the other. Grace, grace of God is what saves us.

Tenk på det. Kjærlighet og nåde er søstre, tvillingsøstre. Du kan ikke ha nåde uten å ha kjærlighet. De er tvillingsøstre. Helt riktig. Før du kan ha nåde, må du ha kjærlighet. Før du kan vise noen en tjeneste, må du elske dem. Enten rett eller galt, må du uansett elske dem, ellers kan du ikke, se. Så kjærlighet og nåde er det samme. De er bare tvillingsøstre, det er alt, kjærlighet og nåde. Vi kan ikke se den ene uten den andre. "For så har Gud elsket verden at Han gav Sin enbårne Sønn." Han spredte Sin nåde i våre hjerter gjennom Den Hellige Ånd, se. Det er ingenting du kan gjøre uten at de virker sammen. Guds nåde er det som frelser oss.

Now we find out that grace, there like that dying thief, no wonder it's inspired poets when they seen it. One poet said:
That dying thief rejoiced to see
That fountain in his day;
There may I, though vile as he,
Wash all my sins away.
Ever since by faith I saw that stream
Thy flowing wounds supplied,
Redeeming love has been my theme,
And shall be till I die.
Then in a nobler, sweeter song,
I'll sing Thy power to save,
When this poor lisping, stammering tongue
Lies silent in the grave.
Grace, amazing grace! Hallelujah! One wrote:
Oh, love of God, how rich and pure!
How fathomless and strong!
It shall forevermore endure,
Saints' and angels' song.
If we with ink the ocean fill,
And were the skies of parchment made;
And every stalk on earth a quill,
And every man a scribe by trade;
To write the love of God above
Would drain the ocean dry;
Nor could the scroll contain the whole,
Though stretched from sky to sky.

Nå ser vi at nåden, som den døende tyven, ikke er noen overraskelse for poetene som ble inspirert når de så det. En poet sa:
Den døende tyv fyltes av glede ved å se
Den fontenen på sin dag;
Der kan jeg, selv om jeg er like ussel som ham,
Vaske bort alle mine synder.
Siden den dagen har troen sett den strømmen
Som Dine flytende sår forsyner,
Gjenløsende kjærlighet har vært mitt tema,
Og vil være det til jeg dør.
Deretter, i en edlere, søtere sang,
Skal jeg synge Din kraft til å frelse,
Når denne stakkars mumlende, stammende tungen
Ligger taus i graven.
Nåde, forunderlige nåde! Halleluja! En annen skrev:
Å, hvor rik og ren er Guds kjærlighet!
Hvor bunnløs og sterk den er!
Den vil for alltid bestå,
Helgenes og englenes sang.
Hvis vi fylte havet med blekk,
Og himmelen var laget av pergament;
Og hver stilk på jorden var en penn,
Og hver mann en skriver av handel;
Å skrive om Guds kjærlighet over oss
Ville tømme havet tørt;
Verken kunne rullen romme det hele,
Selv om den var strukket fra himmel til himmel.

That's what it is---grace, the grace of God. The grace of God has brought forth a shadow … God brought grace into our lives by His love for us. Here's something else grace can't do: grace cannot be bought, grace cannot be sold. It's grace! It's by a sovereign one. Yes, sir. You cannot bargain for it. You can say, "God, I'll do so-and-so if You'll do so-and-so." You can't do that. God won't do it. You can't pull nothing out of God. God gives it to you by His grace. Oh, oh, my!
"Not he that willeth or him that runneth, but God that showeth mercy." That's right.

Det er nåde, Guds nåde. Guds nåde har skapt en skygge… Gud brakte nåde inn i våre liv gjennom Sin kjærlighet til oss. Her er noe annet nåde ikke kan: nåde kan verken kjøpes eller selges. Det er nåde! Det kommer fra en suveren. Ja, sir. Du kan ikke forhandle om det. Du kan ikke si, "Gud, jeg skal gjøre det og det hvis Du gjør det og det." Du kan ikke gjøre det. Gud vil ikke gjøre det. Du kan ikke tvinge noe ut av Gud. Gud gir det til deg ved Sin nåde. Å, å, min!
"Det er ikke den som vil eller den som løper, men Gud som viser miskunn." Det er riktig.

People lay on their faces. And some man come to me … I believe I seen one of the boys back here in the building today. A Methodist boy just come in, received the Holy Spirit, from up in… And them boys come to me, said, "Now, Brother Branham, now that we have been saved and received the Holy Ghost, shall we go to seeking gifts?"
I said, "Don't do it. Don't do it."
God gives His gifts sovereignly. Gifts and callings are without repentance. The first thing you know, you go to seeking something, "God, You just make me a preacher, You just do this to me," and what you going to be? A big stuffed shirt, that's all. You'll go to some man's theology, and some organization, and there you'll pillar yourself down and canker. Let God do the calling. God will call you, God will sanctify you, God will give you what He has need to give you. Yes, sir.

Folk lå på ansiktene sine. En mann kom bort til meg... Jeg tror jeg så en av guttene her i bygningen i dag. En metodistgutt som nettopp har kommet inn og mottatt Den Hellige Ånd, fra oppi ... Og de guttene kom til meg og sa, "Nå, Bror Branham, nå som vi er blitt frelst og har mottatt Den Hellige Ånd, skal vi begynne å søke gaver?"
Jeg svarte, "Ikke gjør det. Ikke gjør det."
Gud gir Sine gaver suverent. Gaver og kall er uten anger. Før du vet ordet av det, begynner du å søke noe, "Gud, gjør meg til en forkynner, gjør dette med meg," og hva blir du? En oppblåst person, det er alt. Du vil følge en manns teologi og en organisasjon, og der vil du stivne og råtne. La Gud stå for kallet. Gud vil kalle deg, Gud vil hellige deg, Gud vil gi deg det Han mener du trenger. Ja, sir.

You can't bargain for grace. No, sir. It can't be sold, it can't be bargained for, it can't be bought, can't be traded for. You can't say, "Well, now, Lord, I'll go join this great big Baptist church, or this big Methodist church, or this big Pentecostal church, or this big Nazarene church. I'll do this if You'll just do this for me." It can't be bargained. No, sir.
"All the Father has given me will come to me. No man can come except my Father calls him first."
You just become a church member of that big church, that's all. You won't be saved; grace has to save you.

Du kan ikke forhandle om nåde. Nei, det kan ikke selges, forhandles om, kjøpes eller byttes. Du kan ikke si: "Vel, Herre, jeg skal bli medlem av denne store Baptistmenigheten, eller denne store Methodistmenigheten, eller denne store Pinsemenigheten, eller denne store Nazarenermenigheten. Jeg skal gjøre dette, hvis Du bare gjør dette for meg." Det kan ikke forhandles om. Nei, absolutt ikke.
"Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg. Ingen kan komme uten at Min Fader først kaller ham."
Du blir bare et medlem av den store menigheten – det er alt. Du vil ikke bli frelst; det er nåden som må frelse deg.

Our talents does not rest, and our talents cannot be… Our talents that we have, we cannot earn grace by talents.
If God made me a preacher, that don't show His grace has been with me. No, no. It's His grace alone that saved me. Not because I preach the gospel I'm saved. Not because you speak with tongues you're saved. Oh, no. Not because you preach. You're not even saved just because you preach. You're not saved because you speak with tongues. You're not saved because you do any of these things. I Corinthians 13 proves so: "Though I speak with tongue of men and angels, though I understand all the mysteries of God [a preacher], though I do all this, and have faith to move mountains, I am nothing until charity comes in," which is love. Love is grace. The grace of God that does all.

Våre talenter hviler ikke, og våre talenter kan ikke... Vi kan ikke oppnå nåde gjennom talenter. Hvis Gud gjorde meg til en forkynner, viser ikke det at Hans nåde er over meg. Nei, nei. Det er Hans nåde alene som frelser meg. Ikke fordi jeg forkynner evangeliet er jeg frelst. Ikke fordi du taler med tunger er du frelst. Å nei. Ikke fordi du forkynner. Du er ikke engang frelst bare fordi du forkynner. Du er ikke frelst fordi du taler med tunger. Du er ikke frelst fordi du gjør noen av disse tingene. 1. Korinterbrev 13 beviser dette: "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, om jeg forstår alle Guds mysterier [en forkynner], om jeg gjør alt dette, og har tro til å flytte fjell, er jeg intet inntil kjærligheten kommer inn," som er kjærlighet. Kjærlighet er nåde. Det er Guds nåde som gjør alt.

Some people, you have talents, like some of these rock'n'roll kings. That just makes me sick at my … I don't know, my spiritual gastronomics. I'll tell you, when I hear these rock'n'roll stand up on Saturday night and sing rock'n'roll, and dance all night; and then the next morning come to face the audience and things like that with … try to put on a long, sanctimonious face, and stand up there before the people and sing some hymn, and think they're going to go to heaven. I could call many names, but I don't have to. This tape is going everywhere. But you all know. A boy here not long ago, in Hollywood, wouldn't kiss a girl because it was against his religion. Against his religion; and make rock'n'roll pictures and things that's disgracefully, and things like that. Do you think that you could take your thirty pieces of silver and merit something in God's grace? Judas. Won't buy nothing but a place in hell for you!

Noen mennesker har talenter, som noen av disse rock'n'roll-kongene. Det gjør meg åndelig kvalm. Når jeg hører disse rock'n'roll-artistene stå opp på lørdag kveld og synge rock'n'roll, danse hele natten, og deretter møte publikum neste morgen med et langt, selvrettferdig ansikt, stå der foran folk og synge en salme mens de tror de skal til himmelen, gjør det meg vondt. Jeg trenger ikke nevne navn; dere vet hvem de er. En gutt i Hollywood for ikke lenge siden nektet å kysse en jente fordi det var mot hans religion. Mot hans religion, mens han lager skammelige rock'n'roll-filmer. Tror du at du kan ta dine tretti sølvpenger og fortjene noe i Guds nåde? Judas. Det vil bare kjøpe deg en plass i helvete!

God's grace cannot be bargained for, neither can be talented into. It's sovereign grace! "Nothing in my arms I bring, simply to thy cross I cling." Naked, wounded, I just come as I am.
Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bidst me come to Thee,
O Lamb of God, I come!
That's all, just grace that brought me. Grace did it.
Grace is like … another thing that I'd like to say, sometimes grace is…

Guds nåde kan ikke forhandles om eller tilegnes gjennom talenter. Den er suveren nåde! "Ingenting i mine hender bringer jeg, bare til ditt kors klynger jeg meg." Naken og såret, kommer jeg som jeg er.
Som jeg er, uten en eneste bønn,
Bare fordi Ditt blod ble utgytt for meg,
Og fordi Du ba meg komme til Deg,
Å Guds Lam, jeg kommer!
Det er alt, bare nåden som førte meg. Nåde gjorde det.
Nåden er som… noe annet jeg vil si, noen ganger er nåden...

These big churches, they think that you can go down there, and they think, "Well, we built the biggest church in the city. We got a ladies aid society here that makes clothes for the poor, and sends them overseas. We feed the poor. We do all this."
Paul said, "I can do the same thing, and nothing…"
They say, "Well, we're an old organization. We've been here for two thousand years. We are five hundred years old. John Wesley, Alexander Campbell, these great founders back there, they founded our church. Hallelujah!"
Well, Jesus Christ founded this church, the baptism of the Holy Ghost, and told them to go up to Pentecost and wait till they received the power from on high.

Disse store menighetene tror at de kan hevde: "Vi bygde den største kirken i byen. Vi har en kvinneforening som lager klær til de fattige og sender dem til utlandet. Vi gir mat til de fattige. Vi gjør alt dette."
Paulus sa: "Jeg kan gjøre det samme, og ingenting..."
De sier: "Vel, vi er en gammel organisasjon. Vi har vært her i to tusen år. Vi er fem hundre år gamle. John Wesley, Alexander Campbell, disse store grunnleggerne tilbake i tiden, de grunnla vår menighet. Halleluja!"
Men Jesus Kristus grunnla denne menigheten med Den Hellige Ånds dåp og ba dem dra opp til Pinsedagen og vente til de mottok kraften fra det høye.

And still you can belong to the Pentecostal church and be lost. Pentecostal church is no more than any other church. That's right.
The thing of it is, there's only one church: that's the church that you're born into by the baptism of the Holy Spirit. "For by one Spirit we're all baptized into one body," I Corinthians 12:13, that's right … or, I Corinthians 12. Now, we are baptized into that church.

Likevel kan du tilhøre pinsemenigheten og være fortapt. Pinsemenigheten er ikke mer enn noen annen menighet. Det er riktig.
Poenget er at det bare er én Menighet, og det er den Menigheten du blir født inn i ved dåpen i Den Hellige Ånd. "For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme," 1. Korinterbrev 12:13. Vi er døpt inn i den Menigheten.

But people think that they can merit it. "Why, I went to school and I learned to do this, and I went to seminary and I done…" That don't mean one thing. You can't buy God's grace.
God's grace is like this. Let me tell you a story, in ending. God's grace is like this. One time there was a mighty king, and this mighty king had a son, and it was his only son. And one day a murderer killed that boy. And through that kingdom went the delegates hunting for that murderer. They finally found that murderer. And when they found him, they brought him back and imprisoned him. And when they did, a trial was set and a sentence was made. Oh, it was a terrible thing. He had murdered the king's son, and he knowed what was coming to him.

Men folk tror at de kan fortjene det. "Hvorfor, jeg gikk på skole og lærte å gjøre dette, og jeg gikk på seminar og gjorde…" Det betyr ingenting. Du kan ikke kjøpe Guds nåde.
Guds nåde er slik: La meg avslutte med en historie. En gang var det en mektig konge med en eneste sønn. En dag ble denne sønnen drept av en morder. Derfor sendte kongen utsendinger over hele riket for å finne morderen. Til slutt fant de ham og satte ham i fengsel. Det ble holdt en rettssak, og en dom ble avsagt. Det var en forferdelig handling; han hadde drept kongens sønn og visste hvilken skjebne som ventet ham.

They put him into the inner cells, they locked the doors, they put pads on it so no one … guards around it, because… We know what kind of a horrible punishment this boy was going to receive, because he killed the king's son, the royal king's son. Guards was placed all around the doors. He was put in inner cells, stripped, with nothing but a loincloth on. There he was, sat there in that condition. Starving, wouldn't give him nothing to eat. He was sitting in that condition.
Then they brought him out to a trial. He was found guilty and proven guilty. A sentence was made, that he was to be executed under horrible capital punishment. He was to be killed by inches until his mortal life was gone, sentenced by the judge. He was to die. And he begged and he cried, and he said, "Though I am guilty, though I am guilty, I'm sorry that I did that. I wish I had never done it. I'm sorry that I did it. In a moment, in a rage of temper, I did it. I didn't mean to do it that way."

De satte ham i de innerste cellene, låste dørene og sikret dem med låser og puter slik at ingen kunne komme til ham. Vakter ble plassert rundt, for vi visste hvilken grusom straff denne gutten skulle få, siden han hadde drept kongens sønn, den kongelige arvingen. Han ble plassert i de innerste cellene, avkledd og kun iført en lendeklede. Der satt han, utsultet, uten å få noe å spise, i denne elendige tilstanden.
Deretter ble han ført til rettssak. Han ble funnet skyldig og domfelt. Dommen lød på henrettelse under grusom dødsstraff. Han skulle dø sakte, bit for bit, til hans liv ebbet ut, som bestemt av dommeren. Han skulle dø. Han gråt og ba om nåde og sa: "Selv om jeg er skyldig, selv om jeg er skyldig, angrer jeg på det jeg gjorde. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort det. Jeg angrer på det jeg gjorde. I et øyeblikk av raseri gjorde jeg det. Jeg mente det ikke slik."

One day the king went down to the place to visit the boy, to tell him, talk to him, tell him about killing his own son, the only son he had. He killed that boy. He said, "I'm going down to talk to him."
And when he went down there, he looked back in that cage, like a caged-in animal. He saw his little skinny body laying back there in a corner, crying. His face all sunk in, his jaws sank back, his eyes way back, matter was all in his eyes, and his mouth was all whited over---no water, thirsting---laying back there on his face, crying. The king said, "Stand up." He come up to him, and he looked at him. He said, "Why did you kill my son? What did my son do to you? What did he do to merit such a death as you killed him, stabbing him to death with a spear?"
He said, "Nothing, my lord, not one thing. Just my own impudence, just my own ways. I killed him because I was jealous of him, and I got in a temper fit and I killed him." Said, "Now I'm to die under your justice, sir. I realize that and I deserve to do it. Only thing I'm crying for, that I'm just sorry that I killed that royal man like that without a cause."

En dag dro kongen ned for å besøke gutten. Han ville fortelle ham om å ha drept sin egen sønn, sin eneste sønn. Han drepte den gutten. Han sa, "Jeg går ned for å snakke med ham."
Da han kom dit, så han inn i buret, som på et fanget dyr. Han så den tynne kroppen ligge i et hjørne, gråtende. Ansiktet var innsunket, kjevene trukket tilbake, øynene dyptliggende, og det var verk i øynene og tørrhet rundt munnen på grunn av tørst. Gutten lå ansiktet ned og gråt. Kongen sa, "Reis deg." Gutten kom bort til ham og kongen så på ham.
Han spurte, "Hvorfor drepte du min sønn? Hva gjorde min sønn deg? Hva gjorde han for å fortjene en slik død, å bli stukket i hjel med et spyd?"
Gutten svarte, "Ingenting, min herre, ikke én ting. Det var bare min egen frekkhet, mine egne måter. Jeg drepte ham fordi jeg var sjalu på ham, og jeg fikk et raserianfall og drepte ham." Han fortsatte, "Nå skal jeg dø under din rettferdighet, herr. Jeg forstår det og fortjener det. Det eneste jeg gråter for, er at jeg angrer på at jeg drepte den kongelige mannen uten grunn."

The king turned on his heels and walked out, went out to the desk, and said, "Destroy all the records [You know, put them in the sea of forgetfulness.] Destroy all the records. Wash him up, bring him up. I'll send down a robe for him."
After a while, a great big limousine drove up to the door. When it did, a carpet was spread out to the prison cell. The king stood at the end of the limousine, said, "Come, my son, and ride home with me to the palace," put the king's robe around his shoulder. He said, "From henceforth you are my son," because he had pity. That's grace.
That was me, that was you. We killed the Son of God with our sins. We were alien, dirty, filthy, laying in the cells of the world. God washed us by the blood of His own Son, and cleansed us, put on the robe of the Holy Spirit. And now the great chariot of God will back up to the door someday, and we'll go home to live with Him. All records are destroyed, we can't be judged no more. Burnt them up. He put them in the sea of forgetfulness and remembers about it no more. No wonder we can sing!
Amazing grace! how sweet the sound,
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now I'm found,
And was blind, but now I see.
It was grace that taught my heart to fear,
Grace my fears relieved;
How precious did that grace appear
The hour I first believed!

Kongen snudde på hælen og gikk ut til skrivebordet. Han sa: "Ødelegg alle opptegnelser. [Du vet, kast dem i glemselens hav.] Ødelegg alle opptegnelser. Vask ham, bring ham hit. Jeg sender ned en kappe til ham."
Etter en stund kjørte en stor limousine opp til døren. En teppe ble rullet ut til fengselscellen. Kongen sto ved enden av limousinen og sa: "Kom, min sønn, og kjør hjem med meg til palasset," mens han la kongens kappe rundt hans skuldre. Han sa: "Fra nå av er du min sønn," fordi han hadde medlidenhet. Det er nåde.
Det var meg, det var deg. Vi drepte Guds Sønn med våre synder. Vi var fremmede, skitne, urene, liggende i verdens celler. Gud vasket oss med blodet fra Sin egen Sønn, renset oss, og iførte oss Den Hellige Ånds kappe. En dag vil Guds store vogn kjøre opp til døren, og vi skal dra hjem for å leve med Ham. Alle opptegnelser er ødelagt, vi kan ikke dømmes mer. Han kastet dem i glemselens hav og husker dem ikke mer. Ikke rart vi kan synge!
For en vidunderlig nåde! så søt lyden er,
Som frelste en ussel som meg!
Jeg var tapt, men nå er jeg funnet,
Var blind, men nå ser jeg.
Det var nåden som lærte mitt hjerte å frykte,
Nåden fjernet mine redsel;
Hvor dyrebar fremsto denne nåde
Den stund jeg først trodde!

Won't you let this be your hour right now, sinner friend, while we bow our heads just a moment for a word of prayer? Let this be the hour that you first believed, right now. Make up your mind, and say, "Lord God, I'm guilty. I realize it takes grace to save me. I can't save myself. I'm lost. I'm done. I just can't do a thing. I'm totally helpless, hopeless, without God, without mercy, without Christ, in the world, alienated. Won't you have mercy and take me out of this cell of sin that I'm in today, O Lord, and be merciful to me, a sinner?" Will you raise your hand, say, "Lord God, I'm that person that needs your grace"? Will you raise up your hand, say, "Pray for me, Brother Branham, I now will believe"? God bless you back there, my brother.

Vil du ikke la dette være din stund akkurat nå, kjære venn som er en synder, mens vi bøyer våre hoder et øyeblikk for en bønn? La dette være timen da du først trodde, akkurat nå. Bestem deg og si: "Herre Gud, jeg er skyldig. Jeg innser at det er nåde som frelser meg. Jeg kan ikke frelse meg selv. Jeg er fortapt. Jeg klarer ingenting. Jeg er totalt hjelpeløs, uten håp, uten Gud, uten nåde og uten Kristus i verden, fremmedgjort. Vil Du ikke ha nåde og ta meg ut av denne syndens celle jeg er i dag, O Herre, og vær barmhjertig mot meg, en synder?" Vil du rekke opp hånden og si: "Herre Gud, jeg er den personen som trenger Din nåde"? Vil du rekke opp hånden og si: "Be for meg, Bror Branham, jeg vil nå tro"? Gud velsigne deg der bak, min bror.

Someone else say, "Brother Branham, remember me now---oh, brother, please do---in prayer." God bless you, lady. "Pray that …" God bless you, brother. God bless you, sister. God bless you, brother, over here at the window. God bless you, brother, back there. God bless you, brother, over here, the other one. "Remember me, Brother Branham." God, bless my brother there. Yes, the other one here. God bless you, sister. God bless you here, brother. He sees you now. Really mean it. God bless you, young man. He sees… God bless you, brother. God bless you, sister, against the wall. God bless you down here, brother. God bless you, brother, back against the wall.
Just as I am, without … (Would
there be another? God bless you.
I see your hand back there.)
But that Thy blood was shed for me,
(Yes, Lord. God bless you, sister.)
And that … (God bless you, sister.)
Thou bidst me come … (God bless
you way back there) … Thee, (Pray,
pray, Christians. God bless you,
young lady) … I come!
Just as I am, and waiting not
To rid my soul of one dark blot,
To Thee, whose blood can cleanse each spot,
O Lamb of … (grace, oh, grace) I come!
I come!

Noen sier, "Bror Branham, husk meg i bønn." Gud velsigne deg, frue. "Be at …" Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg, bror ved vinduet. Gud velsigne deg, bror der bak. Gud velsigne deg, bror her borte. "Husk meg, Bror Branham." Gud, velsign min bror der. Ja, den andre her. Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg her, bror. Han ser deg nå. Mener det virkelig. Gud velsigne deg, unge mann. Han ser deg … Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, søster, ved veggen. Gud velsigne deg her nede, bror. Gud velsigne deg, bror, der borte ved veggen.
Slik som jeg er, uten … (Er det noen andre? Gud velsigne deg. Jeg ser hånden din der bak.)
For at Ditt blod ble utgytt for meg,
(Ja, Herre. Gud velsigne deg, søster.)
Og at Du ba meg komme … (Gud velsigne deg der bak) … til Deg, (Be, be, kristne. Gud velsigne deg, unge dame) … Jeg kommer!
Slik som jeg er, og ikke venter
På å befri min sjel fra en mørk flekk,
Til Deg, hvis blod kan rense hver flekk,
O Lam … (nåde, oh, nåde) Jeg kommer!
Jeg kommer!

Now, there's been around fifteen or twenty hands go up. Now with your heads bowed, I'm going to ask you that raised your hands, quietly now just stand to your feet while I offer prayer for you. We haven't got room up here on the altar. I just want you to stand to your feet, everyone that raised their hand, wants to be prayed now. Stand up to your feet right now while I offer prayer. Just stand up on your feet, everybody.
… … … shed for me,
And that … (that's fine, God bless you,
let's remember) … me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!
Remember, there may be a day when grace won't abound anymore, won't abound anymore for you, it'll be too late. Now you've stood there.

Nå har rundt femten eller tjue hender blitt løftet. Mens dere har bøyd hodene, vil jeg be dere som løftet hendene, om å stille dere rolig opp mens jeg ber for dere. Vi har ikke plass her ved alteret. Jeg vil at dere bare skal reise dere, alle som løftet hendene og ønsker forbønn. Reis dere opp nå mens jeg ber. Bare reis dere, alle sammen.
... ... ... utgytt for meg,
Og at ... (det er fint, Gud velsigne dere,
la oss huske) ... meg komme til Deg,
O Guds Lam, jeg kommer! Jeg kommer!
Husk at det kan komme en dag da nåden ikke vil være tilgjengelig lenger for dere. Da vil det være for sent. Nå har dere reist dere.

O God, the Father of our Lord Jesus Christ, who brought again our Saviour from the dead, now lives, Him who is supremely in glory, sending the Holy Spirit of Christ upon us, to bring conviction to the sinner, God, I pray for these people that stands to their feet. It is the truth, Father. You said, "He that will witness me before men, him will I witness before my Father and the holy angels." We know, when we stand there on that great judgment morning, what a time it will be. They're standing now, Lord, so their sins will go before them; some men's sins follow. These people are standing here this morning because they're confessing their sins, knowing that they have did wrong and they want You as their Saviour. You've searched the reins of the hearts, and You know all about them.

O Gud, Fader til vår Herre Jesus Kristus, Du som oppreiste vår Frelser fra de døde og nå lever med herlighetens største ære, og som sender Den Hellige Ånd til oss for å overbevise syndere, ber jeg for disse menneskene som står foran Deg. Dette er sannheten, Far. Du sa, "Den som vitner om Meg overfor mennesker, ham skal Jeg vitne om foran Min Far og de hellige engler." Vi vet at når vi står der på den store dommens morgen, vil det være en betydningsfull stund. De står her nå, Herre, slik at deres synder kan gå foran dem; noen menneskers synder følger etter. Disse menneskene står her i dag fordi de bekjenner sine synder, vet at de har gjort galt, og ønsker Deg som sin Frelser. Du har gransket hjertene deres og kjenner dem fullt ut.

I pray, Father, that You will grant their requests. Save them. They're the trophies of my message this morning of the grace of God; no matter what we've done, still stoops and gets us. Grant it, Lord. Grant grace to these hearts. May they all receive Jesus as their Saviour. They've made an act. The Holy Spirit has told them to stand up, and they did it. The Holy Spirit telling them to stand, and they, in obedience to the Spirit, stood.
Now, Lord, You keep your Word. You said, "No man can come to me except my Father draws him first. And all that the Father has given me, will come to me. He that will come to me, I will in no wise cast out. He that heareth my words and believeth on him that sent me, has everlasting life, and shall never come into the judgment but has passed from death unto life." Therefore, Lord, upon the basis of these Scriptures, them was your own words, Lord, that we read in St. John 5:24, "He that will hear my words and believe on him that sent me, hath [Why? Because he has believed, grace has visited him.], hath come to everlasting life, and shall not come to the judgment [he'll go before the judgment], will not come to the judgment but has passed from death unto life." O God, how we thank You for this!

Jeg ber, Far, at Du vil oppfylle deres bønner. Frels dem. De er trofeer for mitt budskap denne morgenen om Guds nåde; uansett hva vi har gjort, bøyer Du Deg fortsatt ned og redder oss. Gjør det, Herre. Gi nåde til disse hjertene. Måtte de alle motta Jesus som sin Frelser. De har handlet etter Åndens ledelse. Den Hellige Ånd ba dem reise seg, og de gjorde det. Ånden ba dem reise seg, og i lydighet til Ånden, stod de opp.
Nå, Herre, Du holder Ditt Ord. Du sa, "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham først. Og alle som Faderen har gitt Meg, skal komme til Meg. Den som kommer til Meg, vil Jeg aldri støte bort. Den som hører Mine Ord og tror på Ham som sendte Meg, har evig liv, og skal aldri komme til dommen, men har gått over fra døden til livet." Derfor, Herre, basert på disse Skriftene, Dine egne Ord, Herre, som vi leser i Johannes 5:24: "Den som hører Mine Ord og tror på Ham som sendte Meg, har evig liv, og skal ikke komme til dommen, men har gått over fra døden til livet."
Å Gud, hvordan vi takker Deg for dette!

We pray now that You'll keep them through life. May they, every one, be baptized, calling upon the name of the Lord, washing away their sins. Grant it, Lord.
Now I present them to You, as your servant, believing that the great angel of God who appeared down there… And, Father, You know all that story, and that great angel that appeared there Friday morning, just at gray dawn, and spoke these words, in the form of three rainbows coming up from the top of the mountain. Lord God, let that God who appeared to me there in the rainbows, let Him save this people by His grace just now. I give them to You, in expectations of You keeping your Word, and You will, and I'll meet them on that great day, without a spot or wrinkle in their soul. Grant it. In Jesus' name, I give them to You. Amen.

Vi ber nå om at Du vil bevare dem gjennom livet. Måtte de alle bli døpt, påkalle Herrens navn og få sine synder vasket bort. Gi det, Herre.
Nå presenterer jeg dem for Deg, som Din tjener, og tror på at den store engelen fra Gud som viste seg der nede... Og, Far, Du kjenner hele historien, og den store engelen som viste seg fredag morgen, akkurat ved grålysning, og talte disse ordene i form av tre regnbuer som steg opp fra toppen av fjellet. Herre Gud, la den Gud som viste Seg for meg der i regnbuene, la Ham frelse dette folket ved Sin nåde akkurat nå. Jeg gir dem til Deg i forventning om at Du holder Ditt Ord, og det vil Du gjøre, og jeg skal møte dem på den store dagen, uten flekk eller rynke i deres sjel. Gi det. I Jesu navn, gir jeg dem til Deg. Amen.

God bless you. Now as you sit down, ever who is sitting close to them people that's Christians, shake their hand. Tell them, invite them to the church, and whatmore, that they can be… Oh, isn't He wonderful?
Amazing grace! how sweet the sound,
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now I'm found,
Was blind, but now I see.
'Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears relieved;
How precious did that grace appear
The hour I first believed!
Have you believed? If you have, raise your hands.
Oh, how I love Jesus,
Oh, how I love Jesus,
Oh, how I love Jesus,
Because He first loved me.

Gud velsigne deg. Nå som du sitter ned, ta i hånden til de kristne som sitter nærmest deg. Inviter dem til menigheten og vennligsinnet samtale. Åh, er ikke Han vidunderlig?
For en utrolig nåde, hvor søtt det lyder,
At en ussel sjel som meg ble frelst!
Jeg var en gang fortapt, men nå er jeg funnet,
Var blind, men nå ser jeg.
Det var nåde som lærte mitt hjerte å frykte,
Og nåde som befridde mine frykter;
Hvor dyrebar denne nåden fremstod,
I det øyeblikket jeg først trodde!
Har du trodd? Hvis ja, løft hendene.
Åh, hvor jeg elsker Jesus,
Åh, hvor jeg elsker Jesus,
Åh, hvor jeg elsker Jesus,
Fordi Han elsket meg først.

Do you love Him? Isn't He wonderful? Now, while we sing that again, I want you to shake hands with someone by you, real quietly say, "God bless you, pilgrim." Real sweetly and holy now. [A brother leads the congregation in singing.]
When we've been there ten thousand years,
Bright shining as the sun;
We've no less days to sing God's praise
Than when we first begun.
At the cross, at the cross where I first
saw the light,
And the burden of my heart rolled away,
It was there by faith I received my sight,
And now I am happy all the day!
Oh, at the cross, at the cross where I first
saw the light,
And the burden of my heart rolled away,
It was there by faith I received my sight,
And now I am happy all the day!
Aren't you happy?
I'm so glad that Jesus set me free,
I'm so glad that Jesus set me free,
Oh, I'm so glad that Jesus set me free,
Singing, glory, hallelujah, Jesus set
me free.
Oh, I'm so glad that Jesus set me free,
Oh, I'm so glad that Jesus set me free,
Oh, I'm so glad that Jesus set me free,
Singing, glory, hallelujah, Jesus set
me free.

Elsker du Ham? Er Han ikke vidunderlig? Mens vi synger dette igjen, vil jeg at du skal håndhilse på noen ved siden av deg og stille si: "Gud velsigne deg, pilegrim." Gjør det med kjærlighet og høytid. [En Bror leder menigheten i sang.]
Når vi har vært der i ti tusen år,
Skinnende som solen;
Vi har like mange dager til å synge Guds pris
Som da vi først begynte.
På korset, på korset der jeg først så lyset,
Og byrden i mitt hjerte rullet bort,
Det var der ved tro jeg fikk synet,
Og nå er jeg lykkelig hele dagen!
Å, på korset, på korset der jeg først så lyset,
Og byrden i mitt hjerte rullet bort,
Det var der ved tro jeg fikk synet,
Og nå er jeg lykkelig hele dagen!
Er du ikke lykkelig?
Jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Å, jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Syngende, ære, halleluja, Jesus satte meg fri.
Å, jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Å, jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Å, jeg er så glad at Jesus satte meg fri,
Syngende, ære, halleluja, Jesus satte meg fri.

Don't you love Him? Isn't He wonderful? Oh, I just think He's wonderful. Now, just think, that this Bible is His truth, and this Bible teaches He's the same yesterday, today, and forever. I want to ask you something. If He is the same yesterday, today, and forever … God forgive me for saying sacrilegious word, "if," but He is the same. But if He is the same (I'll put it like that), then what kind of a person would He be? He'd be the same as He was.

Elsker du Ham ikke? Er Han ikke vidunderlig? Åh, jeg synes bare Han er fantastisk. Tenk etter, denne Bibelen er Hans sannhet, og den lærer oss at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg vil spørre deg om noe. Dersom Han er den samme i går, i dag og for alltid … Gud tilgi meg for å bruke et ord som "dersom", men Han er den samme. Men for argumentets skyld, dersom Han er den samme, hva slags person ville Han vært? Han ville vært den samme som Han alltid har vært.

Now, there'd only be one thing different in Him being here this morning than He was amongst the people at Galilee---that would be His own body of flesh, His corporal body; because that was raised up (you believe that?), sits at the right hand of the majesty on high, ever living to make intercessions for our confession. Remember, He cannot do one thing for us until first we accept Him and believe that He has, and say that He has, for He is a high priest that may … He's a high priest making intercessions upon our confession.

Det ville bare være én ting som var annerledes hvis Han var her i dag sammenlignet med da Han var blant folket i Galilea—og det ville være Hans egen kropp i kjøtt og blod, Hans fysiske kropp; fordi den ble oppreist (tror dere det?), og sitter ved den Mektiges høyre hånd, og lever alltid for å gå i forbønn for vår bekjennelse. Husk, Han kan ikke gjøre noe for oss før vi først aksepterer Ham, tror på Ham og bekjenner at Han har gjort det. For Han er en yppersteprest som går i forbønn for vår bekjennelse.

Now a lot of you Bible readers says that says "profess." And profess and confess is the same word, see. "Made the high priest," in the book of Hebrews, third chapter, "now making intercessions upon our confession." Then He can't do nothing until first we confess that He's done it. See, you get down here at the altar and pray all night, wouldn't do you a bit of good until you believe that He forgives you, then you stand up. Then as much faith as you have, that's where you … You lived once way down here in the muck of sin. Now, you young converts, now you believe you're saved, don't you? Then you raise up here, you raise a little higher. What does that? Your faith. Because you believe you're a Christian now, you'll live above that thing now, see. Now if you want to raise a little higher, just have more faith, because it's unlimited. Just keep on.
Oh, an impossible, it can be made real. All things are possible to them that believe. That's right. "If you say to this mountain, 'be moved,' and don't doubt in your heart, but believe what you say comes to pass, you can have what you say."

Mange av dere Bibellesere sier "bekjenner." Bekjenne og bemyndige er samme ord, se. "Gjørs til yppersteprest," i Hebreerbrevet, kapittel tre, "nå gjør Hans forbønn på grunnlag av vår bekjennelse." Han kan ikke gjøre noe før vi først bekjenner at Han har gjort det. Se, du kan be ved alteret hele natten, men det vil ikke hjelpe før du tror at Han har tilgitt deg, så kan du reise deg. Med den tro du har, kan du forstå … Du levde før i syndens gjørme. Nå, dere unge konvertitter, dere tror at dere er frelst, ikke sant? Så reiser dere dere her, og dere stiger litt høyere. Hva gjør det? Din tro. Fordi du tror du er en kristen nå, vil du leve over den tingen nå, se. Hvis du vil stige litt høyere, ha bare mer tro, for den er ubegrenset. Bare fortsett.
Det som virker umulig kan bli virkelig. Alle ting er mulige for den som tror. Det er riktig. "Hvis du sier til dette fjellet: 'Flytt deg,' og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du sier skjer, kan du få det du sier"

Now Jesus Christ dwells in the people.
One day Christ was in a pillar of fire. That one you see taken, we believe it to be Jehovah God. That's what the angel was trying to get to us. Now, He was in the Fatherhood then. He was the Father of Israel, a nation.
Then He came and dwelt among His people, as Christ, the Son. Is that right? Christ was the Son of God.
Now He's Christ, the Holy Spirit, which is the anointing. Christ means "the anointed"; and the anointed one upon the people, Christ with us, the Holy Spirit. It's Christ with us, in us. You believe that? Be real reverent just for a moment, quietly. Now is He the same?

Nå bor Jesus Kristus i folket. En gang var Kristus i en ildsøyle. Den du ser omtalt, tror vi er Jehova Gud. Det var dette engelen prøvde å formidle til oss. Han var i Farskapet da. Han var Israels Far, en nasjon.
Deretter kom Han og bodde blant Sitt folk som Kristus, Sønnen. Stemmer ikke det? Kristus var Guds Sønn.
Nå er Han Kristus, Den Hellige Ånd, som er salvelsen. Kristus betyr "den salvede", og den salvede blant folket, Kristus med oss, Den Hellige Ånd. Det er Kristus med oss, i oss. Tror du på det? Vær svært ærbødig et øyeblikk, stille. Er Han den samme nå?

100

I believe … awhile ago I got a call, and said the people were rambling over seats and things down here. We'll talk about that later on in some church service. I told Billy then, if they was going to pray for the sick, if there was that many down there, to give them out prayer cards. He said he would. I suppose he did.

100

For en tid siden fikk jeg en telefon hvor de fortalte at folk rotet rundt i setene her nede. Vi skal snakke om det senere i et menighetsmøte. Jeg sa til Billy at hvis de skulle be for de syke, og det var så mange til stede, burde de dele ut bønnekort. Han sa at han ville gjøre det. Jeg antar han gjorde det.

101

For the last two or three months, since a certain occasion of something happened, the ministry got in such a place till it got a little out of my hands. They'd see that discernment and so forth, how it would speak and tell the people, just exactly like our Lord did when He was here on earth. All of you seen it, I suppose. How many here never did see it or never did see it work? Let's see your hands, never did see it. Oh! Never did see it work. Well, there's a group in here that's never seen it---I guess, strangers. We don't know where the people come from.
This is an interdenominational tabernacle. We are not against denominations, but we're not for them either. We just let them go their way. We believe in taking the people… If they want to go back to denomination, all right, as long as they live a Christian life. We just … just a soul-saving station here. That's what my ministry is to them.

101

De siste to-tre månedene, siden en viss hendelse, har tjenesten blitt litt utenfor min kontroll. Folk har sett hvordan Åndens gave til å skjelne har virket, og det har talt til mennesker nøyaktig som vår Herre gjorde da Han var her på jorden. Jeg regner med at de fleste av dere har sett dette. Hvor mange her har aldri sett det eller sett det virke? La meg se hendene dere, de som aldri har sett det. Å, mange har aldri sett det virke. Vel, det er en gruppe her som aldri har sett det - jeg antar at det er nykommere. Vi vet ikke hvor folk kommer fra.
Dette er et interkonfesjonelt tabernakel. Vi er verken imot eller for konfesjoner. Vi lar dem gå sin vei. Vi tror på å ta imot mennesker. Hvis de ønsker å gå tilbake til sin konfesjon, er det greit, så lenge de lever et kristent liv. Vi er her bare for å redde sjeler. Det er det tjenesten min handler om.

102

Now, but I believe that the Bible teaches, in Hebrews 13:8, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. Do you believe that? Well, if He is the same… Now while you all sit real quiet just for a minute, I want to talk to you just right out of my heart, and then we'll have the healing service. I want to ask you something. If He is the same yesterday, today, and forever, then how did… ? The only way we could tell then, if He's a Spirit, He would act the same way that He did yesterday. Is that right? He would act the same way He did yesterday. How did He act yesterday?

102

Jeg tror at Bibelen lærer, i Hebreerne 13:8, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Tror dere på det? Hvis Han er den samme... Mens dere sitter helt stille et øyeblikk, vil jeg snakke rett fra hjertet, og så skal vi ha helbredelsesmøtet. Jeg vil spørre dere om noe. Hvis Han er den samme i går, i dag og til evig tid, hvordan... ? Den eneste måten vi kunne vite det på, er hvis Han som Ånd opptrer på samme måte som Han gjorde i går. Er det riktig? Han ville handle på samme måte som Han gjorde i går. Hvordan handlet Han i går?

103

Was He different from any other man? He was just a man, looked like a man. He was a man. He was born, He was a man. He had flesh and blood. He suffered, He groaned, He went through temptation. He was a man. That's right, isn't it?
But what made Him God? Is because the Spirit of God was on Him. He was the anointed Messiah. And how did they know He was? Moses said, "The Lord your God shall raise up a prophet likened unto me. And it shall come to pass that who won't hear this prophet will be cut off from amongst the people." Now, He was a prophet. Then was Israel looking for a prophet? They had to, if they was looking for a Messiah. And the Messiah would be a prophet.

103

Var Han annerledes enn andre menn? Han var bare en mann, så ut som en mann. Han var en mann. Han ble født, Han var en mann. Han hadde kjøtt og blod. Han led, Han stønnet, Han ble fristet. Han var en mann. Er ikke det riktig?
Men hva gjorde Ham til Gud? Det var fordi Guds Ånd var over Ham. Han var den salvede Messias. Og hvordan visste de at Han var det? Moses sa: "Herren din Gud skal oppreise en profet lik meg. Og det skal skje at den som ikke vil høre på denne profeten, skal bli utryddet fra folket." Nå, Han var en profet. Var Israel på jakt etter en profet? Det måtte de være, hvis de lette etter en Messias. For Messias ville være en profet.

104

Now let's just go through it just a second, for just a few seconds. Listen close. Now, keep your mind on God, because we don't know what God could do, don't know what He'll tell me to do.
I know that we have a gift of prophecy in the church. Our Brother Neville, he prophesies over the people, which is grand. We appreciate that. We've been referring to that all along. We got some here that speak with tongues. We do not believe people have to speak with tongues to have the Holy Ghost. There's no such scripture for a thing like that. But we believe there is a gift of the Holy Ghost that speaks in tongues. We have it in our church. But we don't go on carrying on. We believe it's the voice of God. We speak when the Holy Ghost speaks, and we only let that come three times. And it can't be while I'm preaching or in order, because the spirit of the prophets is subject to the prophet, see. It has to be carried on Bible right. No one can say that there isn't such a thing as the gift of the Holy Ghost and speak with tongues. We know that. The Bible teaches it, and we believe in that. And thank God we got it in our church here. We got gifts of prophecy. Them first must be tested and see if they're right or not, and then the gift of prophecy.

104

La oss nå gå gjennom dette et øyeblikk. Lytt nøye. Hold tankene rettet mot Gud, for vi vet ikke hva Gud kan gjøre, eller hva Han vil be meg gjøre.
Vi vet at vi har en gave til profetier i menigheten. Vår Bror Neville profeterer over folk, noe som er storslått. Vi setter stor pris på det. Vi har nevnt dette hele tiden. Vi har noen her som taler i tunger. Vi tror ikke at folk må tale i tunger for å ha Den Hellige Ånd. Det finnes ingen skriftsted som sier noe slikt. Men vi tror at det finnes en gave fra Den Hellige Ånd som gjør at man taler i tunger. Vi har det i vår menighet. Men vi holder ikke på og bærer oss. Vi tror det er Guds stemme. Vi taler når Den Hellige Ånd taler, og vi lar det bare skje tre ganger. Og det kan ikke være mens jeg forkynner eller i uorden, for profetenes ånder er profetene underlagt. Det må gjennomføres i tråd med Bibelen. Ingen kan si at det ikke finnes en slik ting som gaven av Den Hellige Ånd og tungetale. Vi vet det. Bibelen lærer det, og vi tror på det. Og takk Gud, vi har det i vår menighet her. Vi har gaver til profetier. De må først testes for å se om de er rette eller ikke, og så gaven til profetier.

105

Then there's a prophet. Now, that … now you come into an office.
Them's gifts, them are---speaking in tongues, and interpretation of tongues, and knowledge, and wisdom, and discernments, and so forth. Them are all gifts.
But then there's five offices. First is apostles, prophets, teachers, evangelists, and pastors. That's ordained offices of God. Men hold them, see. They are not … you can't wish for them, you can't pray for them. They're sovereignly given, you're born.
A prophet is not a prophet … somebody lays hands on him and makes him a prophet. A prophet's born from his mother's womb, is a prophet, see, but he's always a prophet, see.

105

Så er det en profet. Nå, det... nå kommer du inn i et embete. Disse er gaver, de er---tale i tunger, tolkning av tunger, kunnskap, visdom og åndelig bedømmelse, og så videre. Dette er alle gaver.
Men så er det fem embeter: apostler, profeter, lærere, evangelister og pastorer. Dette er Guds ordinerte embeter. Menn innehar dem, ser du. De er ikke ... du kan ikke ønske deg dem, du kan ikke be om dem. De er suverent gitt, du er født med dem.
En profet er ikke en profet fordi noen legger hendene på ham og gjør ham til profet. En profet er født som profet fra sin mors liv, ser du, og han vil alltid være en profet.

106

God told Jeremiah, said, "Before you was even conceived in your mother's womb," said, "I knowed you and sanctified you and ordained you a prophet to the nations." That's right, see. Moses, before he was born, he was a proper child. He was the prophet of the Lord. All the rest of them coming forth. Christ was the Son of God from the garden of Eden. That's right. See, gifts and callings are without repentance.
But gifts are given to the body. Now we recognize that, we recognize all these gifts.

106

Gud sa til Jeremia: "Før du ble unnfanget i din mors liv," sa Han, "kjente Jeg deg og helliget deg og satte deg til profet for folkene." Det stemmer, se. Moses var et utvalgt barn allerede før han ble født. Han var Herrens profet. Alle de andre som kom, inkludert Kristus, var Guds Sønn fra Edens hage. Det er riktig. Gaver og kall er uten omvendelse.
Men gaver gis til kroppen. Nå erkjenner vi dette, vi anerkjenner alle disse gavene.

107

Now let's see what Jesus was among us, see what He was back there. We find out when He first started His ministry… Now listen close, stranger. When He first started His ministry, in St. John, the first chapter, we found out after He was baptized, after He come… He was born and become thirty years old, He was baptized by John. The Holy Spirit came down like a dove and descended on Him, and a voice came and said, "This is my beloved Son in whom…" The real original Greek said, "In whom I'm pleased to dwell in." Said, "In whom I am pleased to dwell." But, see, that sounds a little backwards from us, and the verb before the adverb, but actually it's "Whom I'm pleased to dwell in," because, God was in Christ, reconciling the world to Himself. We know that.

107

La oss se hvem Jesus var blant oss, og hva Han var der tilbake. Vi finner ut når Han først startet Sin tjeneste... Nå må du lytte nøye, fremmede. Da Han først startet Sin tjeneste, i Johannes evangelium, første kapittel, ser vi at etter Han ble døpt, etter Han kom til verden... Han ble født, og da Han var tretti år gammel, ble Han døpt av Johannes. Den Hellige Ånd kom ned som en due og senket seg over Ham, og en røst erklærte: "Dette er min elskede Sønn, i Ham er jeg velbehag." Den opprinnelige greske teksten sier: "I Ham er jeg velbehag for å bo i." Det står, "I Ham er jeg velbehag for å bo i." Det kan høres litt bakvendt ut for oss, men faktisk er det: "I Ham er jeg velbehag for å bo i," fordi Gud var i Kristus og forsonet verden med Seg Selv. Det vet vi.

108

Now, immediately He went forty days in the wilderness, tempted by the devil. Then He came forth with His ministry, begin to praying for the sick.
And after awhile, there came up a man by the name of Simon Peter, an old fisherman, uneducated, couldn't even write his own name. Andrew had told him about this fellow he believed to be the Messiah. "Nonsense!"
Came up to Him. And as soon as he walked up into the presence of Jesus, Jesus said, "Your name is Simon, and you're the son of Jonas." He knowed something happened. He knowed that was the Son of God. And it pleased Him to give him the keys to the kingdom, made him the head of the church.

108

Umiddelbart etter gikk Han førti dager i ørkenen, fristet av djevelen. Deretter begynte Han Sin tjeneste og ba for de syke.
Etter en stund kom en mann ved navn Simon Peter, en gammel fisker, uten utdannelse og som ikke engang kunne skrive sitt eget navn. Broren hans, Andrew, hadde fortalt ham om denne personen som han trodde var Messias. "Tull!"
Simon Peter gikk opp til Jesus, og så snart han kom inn i Jesu nærvær, sa Jesus: "Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas." Da visste Simon at noe hadde skjedd. Han visste at dette var Guds Sønn. Og det gledet Jesus å gi Simon nøklene til riket og gjøre ham til hodet for Menigheten.

109

There was a fellow standing there by the name of Philip. Philip saw it, and he thought, "Wonderful! I know a man who's a Bible scholar, lives about fifteen miles around the mountain. I'll run around and tell him. His name is Nathanael."
He run around there real quick that day. Next morning he got there, maybe at the break of day. Run up and knocked on the door. And Mrs. Nathanael said, "Well, he's out in the orchard out there, Philip [his friend]." He went out there, and he was on his knees, praying. As soon as he got up off his knees, Philip said, "Come, see who I have found! Jesus of Nazareth, the son of Joseph."
Now this religious great dignitary said, "Could there be anything good come out of Nazareth?" He give him a good thing. He said, "Don't stay home and criticize it, don't go talk about it. Just come and see for yourself. Come, see. Just come, find out if anything good could come out of Nazareth."
"You mean the Messiah? Why, if the Messiah would come, He'd come down out of the… The corridors of heaven would be let down, He'd come right out to the palace. He'd come to our great organization." They still think that, you see---it has to come to their organization. "He'd come right to our organization, walk down upon the canopies of the palace there. And He'd go out in the outer courts and come right up onto the throne, and up to the holiest of holies, and say, 'I am the Messiah.' " Messiah never comes like that. Messiah comes where He wants to. He's sovereign, He does as He pleases.
He said, "Well," he said, "come see! Come see for yourself."
Don't stand around and say, "I don't believe in that holy roller stuff." Just come, find out if there's anything about it.

109

En mann ved navn Filip sto der. Filip så det og tenkte: "Fantastisk! Jeg kjenner en mann som er en bibellærer og bor omtrent femten mil unna, rundt fjellet. Jeg løper rundt og forteller ham det. Han heter Natanael."
Han løp dit så raskt han kunne den dagen. Neste morgen, kanskje ved daggry, kom han frem. Han løp opp og banket på døren. Fru Natanael sa: "Vel, han er ute i frukthagen." Han gikk ut dit og fant Natanael på knærne, bedende. Så snart han reiste seg, sa Filip: "Kom, se hvem jeg har funnet! Jesus fra Nasaret, sønn av Josef."
Den religiøse dignitæren sa: "Kan noe godt komme fra Nasaret?" Filip svarte: "Ikke bli hjemme og kritiser, ikke snakk om det. Bare kom og se selv. Kom, se. Finn ut om noe godt kan komme fra Nasaret."
"Du mener Messias? Om Messias kom, ville Han komme ned fra ... Himmerikets korridorer ville bli senket ned, og Han ville komme rett ut til palasset. Han ville komme til vår store organisasjon." De tenker fortsatt slik, at Han må komme til deres organisasjon. "Han ville komme rett til vår organisasjon, gå ned der på palassets baldakiner. Og Han ville gå ut i de ytre gårdsplassene og komme rett opp på tronen, og inn i det aller helligste, og si: 'Jeg er Messias.' " Men Messias kommer aldri på den måten. Messias kommer der Han vil. Han er suveren, Han gjør som Han vil.
Filip sa: "Vel, kom og se selv."
Ikke stå rundt og si: "Jeg tror ikke på den hellige ruller-greia." Bare kom og finn ut om det er noe i det.

110

So he, on the road over, I can hear them talk. Let's … would you like to hear what they was talking about? Let's listen and see what they said. I believe, going along side of the road, you know, Philip said, "You know, Nathanael, I know you're a Bible student, so I want to ask you something. We are looking for a Messiah, aren't we?"
"Oh, yes, we're getting in the last days for this generation and I believe this generation will see the Messiah." Now listen. "Oh, but here we are, we're not even a nation, we're all scattered out amongst the people. How can we? All this…" God comes in the hour that you think not. That's when He's there.
He said, "But, wait a minute, what kind of a person will this Messiah be?"
"Oh, Moses, our teacher, told us He'll be a prophet."

110

På veien over kunne jeg høre dem snakke. Vil du høre hva de snakket om? La oss lytte og se hva de sa. Jeg tror at mens de gikk langs veien, sa Filip: "Nathanael, jeg vet at du er en Bibelstudent, så jeg vil spørre deg om noe. Vi ser etter Messias, gjør vi ikke?"
"Å ja, vi nærmer oss slutten for denne generasjonen, og jeg tror denne generasjonen vil se Messias," svarte Nathanael. Men hør her: "Hvordan kan vi det? Vi er ikke engang en nasjon; vi er spredt blant folket. Hvordan er det mulig? ... Gud kommer i timen du ikke venter Ham. Det er når Han er der."
Filip spurte videre: "Men vent litt, hva slags person vil denne Messias være?"
Nathanael svarte: "Moses, vår lærer, fortalte oss at Han vil være en profet."

111

"I'm going to tell you about this Jesus of Nazareth. You remember that old ignorant fisherman you bought that fish for that time, bought from him, and he couldn't sign the receipt, didn't have enough education?"
"Yeah. Oh, oh, yes, uh-huh. Jonas's boy. Yeah, I bought from Jonas, too."
"Well, now, you know what? Peter come over there…" (Or Simon, rather. His name was Simon then.) He said, "Simon came over to His meeting. And no sooner than he walked up… You remember how Simon used to tell us that his father told him that not to be deceived, because there'd be many false prophets before the real Messiah. [And that's true. Many false messages will go forth.] But said, 'You'll know when the real message comes, because, remember, we Jews believe that this Messiah will be a prophet.' We believe our prophets."

111

"Jeg skal fortelle deg om denne Jesus fra Nasaret. Husker du den gamle, uvitne fiskeren du kjøpte fisk fra den gangen, og han kunne ikke signere kvitteringen fordi han ikke hadde nok utdannelse?"
"Ja. Åh, ja, Jonas' gutt. Ja, jeg kjøpte fra Jonas også."
"Vel, vet du hva? Peter kom dit… Eller Simon, rettelse. Han het Simon den gang. Simon kom til Hans møte. Så snart han kom inn… Du husker hvordan Simon pleide å fortelle oss at hans far advarte ham mot å bli bedratt, fordi det ville være mange falske profeter før den ekte Messias kom. Dette er sant; mange falske budskap vil gå ut. Men han sa: 'Du vil vite når det ekte budskapet kommer, for husk, vi jøder tror at denne Messias vil være en profet. Vi tror på våre profeter.'"

112

Ask a Jew now. Israel, when they pick up that Bible right there now, coming up from Iran and things, they read it. They say, "If that Jesus was the Messiah, let us see Him do the sign of the proph-et, we'll believe Him." Yes, sir. They know them prophets are truthful.
So Nathanael must have said, "Oh, I believe the Messiah will be a prophet, because Moses said, 'The Lord our God will raise up a prophet.' "
"Well, when he seen that Simon that you're talking about, He said, 'Your name is Simon, and you're the son of Jonas.' Not only did he know him, but he knowed that godly old Pharisee daddy of his."
"A-a-h! I can't believe that. You've went off on the deep end."
He said, "Oh, no, I haven't. You come, find out. Come see. Come on!" On along the road they went.

112

Spør en jøde nå. Når Israel plukker opp Bibelen, spesielt de som kommer fra Iran og lignende steder, leser de den og sier: "Hvis den Jesus var Messias, la oss se Ham gjøre profetens tegn, så vil vi tro på Ham." Ja, herr. De vet at profetene deres er sannferdige.
Så Nathanael må ha sagt: "Å, jeg tror at Messias vil være en profet, fordi Moses sa, 'Herren vår Gud skal reise opp en profet.'"
"Vel, da han så den Simon du snakker om, sa Han: 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Jonas.' Ikke bare kjente Han ham, men Han kjente også hans gudfryktige, gamle far, fariseeren."
"A-a-h! Jeg kan ikke tro det. Du har gått helt av skaftet."
Han sa, "Å nei, det har jeg ikke. Kom og finn ut. Kom og se! Kom igjen!" Og de gikk videre langs veien.

113

Finally he walked up into the presence where Jesus was, maybe he was standing out in the audience somewhere. Jesus standing there, looking around. After awhile He looked out, and He seen Nathanael standing out there, and He said, "Behold an Israelite, in whom there is no guile!" Now, that took the starch out of him. That let the wind out of the sails. "Behold an Israelite, in whom there is no guile!"
That's God. He said "Rabbi [means teacher], Rabbi, when did You ever know me? I've never met you before. I'm a stranger in this congregation, I've never been here before. How would You ever know me?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you."
That was Jesus yesterday. Is that right? If He's the same, He's the same today. Let's take another nation of people. There was a nation of people …

113

Til slutt gikk han opp der hvor Jesus var. Kanskje han stod ute i forsamlingen et sted. Jesus stod der, kikket rundt. Etter en stund så Han Nathanael stå der ute, og Han sa: "Se der, en Israelitt, i hvem det ikke er svik!" Det tok brodden av ham. Det slapp luften ut av seilene. "Se der, en Israelitt, i hvem det ikke er svik!"
Det er Gud. Han sa: "Rabbi (som betyr lærer), Rabbi, når kjente Du meg? Jeg har aldri møtt Deg før. Jeg er en fremmed i denne menigheten, jeg har aldri vært her før. Hvordan kunne Du kjenne meg?"
Han svarte: "Før Filip kalte deg, da du var under treet, så Jeg deg."
Det var Jesus i går. Er det ikke riktig? Hvis Han er den samme, er Han den samme i dag. La oss ta et annet folk. Det var et folk ...

114

There was only three nations of people---that's Ham, Shem, and Japheth's people, see. That's exactly. That's where, at Pentecost where the gospel went to the Jews, then to the Samaritans, and then to the Gentiles. See, Ham, Shem, and Japheth's people, is the three nations. Now, there's two nations of them looking for a Messiah. Not us Gentiles. We had a club on our back, we were heathens, worshipping idols; but not Ham and Shem.
Now, there's another one now, the other nation was the Samaritans, which is half Jew and Gentile, caused by the marriage of … the sin of Korah there, and they went off. And they believed in God, they was looking for a Messiah. So Jesus represented Himself before them. He come to the Jews, His own, but He had need to go by Samaria. St. John 4, did you ever read it? He had need to go by Samaria. So He come to the city of Sychar, so He just sent His disciples in to buy some vittles. And while they were gone…

114

Det var bare tre folkeslag: Hams, Sems og Jafets folk. Det stemmer. Ved pinsefesten gikk evangeliet til jødene, deretter til samaritanerne, og så til hedningene. Altså Hams, Sems og Jafets folk, de tre nasjonene. Nå er det to av disse nasjonene som venter på en Messias. Ikke oss hedninger. Vi var tidligere avgudsdyrkere, men ikke Hams og Sems folk.
Den tredje nasjonen var samaritanerne, som var halvveis jøder og hedninger på grunn av synden med Korah og derav ekteskap. De trodde på Gud og ventet på en Messias. Så Jesus viste Seg for dem. Han kom til jødene, Hans eget folk, men Han måtte gå gjennom Samaria. Har du noen gang lest det i Johannes 4? Han måtte gå gjennom Samaria. Så Han kom til byen Sykar og sendte disiplene sine for å kjøpe mat. Mens de var borte...

115

If you was ever there, it's a panoramic, a well there. It's a city pump, like, where they let the water down. You know, the women come and take the windle and let the bucket down, get the water, put it on their head. And now the ill-famed women, the bad women, they couldn't come with the good women. They had no associations together in them days. A woman was bad, she stayed in her own company. Not today; they're all together, but they just… It's just like picking on the middle of an egg, you make it all red-light, see. So then they…

115

Hvis du noen gang har vært der, kan du forestille deg det; det er en brønn der. Det er som en offentlig vannpumpe i en by, hvor de slipper ned bøtta for å hente vann. Kvinnene kommer, sveiver ned bøtta, får vannet, og bærer det på hodet. Men de beryktede kvinnene, de dårlige kvinnene, kunne ikke være sammen med de respektable kvinnene. De hadde ingen omgang med hverandre på den tiden. En dårlig kvinne holdt seg til sitt eget selskap. I dag er det annerledes; de er alle sammen, men det er som å pirke på en råtten eggeplomme, alt blir kaotisk.

116

So this ill-famed woman come out there. About eleven-thirty or quarter to twelve, about this time of day, she come walking out there to get a bucket of water. And she let the … put the … I can see her put the old swivels here and the windle, let it down into the well, to get a bucket of water. And just about time she started to bring it up, she heard somebody say, "Woman, bring me a drink." And she looked over and there was a Jew. Now, they didn't have any dealings with one another.
Middle-aged man. He was about thirty, but the Bible said He looked fifty. You know that. He said, "You say that You saw Abraham, and You're a man not over fifty years old." He was only thirty, see. Said … I guess His ministry drug Him down quite a bit. So he said, "You say that You seen Abraham, now we know that You have got a devil."
He said, "Before Abraham was, I AM." See, He was the God of Abraham. Sure, He was. He said, "Before Abraham was, I AM." Sure.

116

Så kom denne beryktede kvinnen ut der. Rundt halv tolv eller kvart på tolv, omtrent på denne tiden av dagen, kom hun gående for å hente en bøtte vann. Hun slapp det gamle tauet ned i brønnen for å få vannet. Akkurat i det hun begynte å dra opp bøtten, hørte hun noen si: "Kvinne, gi Meg en drink." Hun så opp og der stod en jøde. Nå, de hadde ingen omgang med hverandre.
Han var en middelaldrende mann, rundt tretti, men Bibelen sier at Han så ut som Han var femti. Du vet det. Han sa, "Du sier at Du så Abraham, og Du er ikke mer enn femti år gammel." Han var bare tretti, forstår du. Jeg antar at Hans tjeneste tok ganske mye på Ham. Så de sa, "Du sier at Du har sett Abraham, nå vet vi at Du har en djevel."
Han svarte, "Før Abraham var, er Jeg." Forstår du, Han var Abrahams Gud. Selvsagt var Han det. Han sa, "Før Abraham var, er Jeg." Visst.

117

And now, there He was sitting at the well. He said, "Woman, bring me a drink."
She said, "It's not customary. We have segregation here," like they used to in the South, with colored and white, see. She said, "We have segregation here. Not customary for you to ask me, you, a Jew ask me, a woman of Samaria, to bring any favor or anything. We have no dealings with one another." She was a little prostitute woman, you know, so probably a pretty little woman. And she was standing there, maybe her curls all down in her face, you know, and been out all night. And so she said, "It's not customary for you to ask me, a woman of Samaria, such."
He said, "Woman, if you knew who were talking to you, or you knew who you were talking to, you'd ask me for a drink." That's Messiah yesterday, see. "You'd ask me for a drink, I'd give you water you don't come here to draw."

117

Der satt Han ved brønnen. Han sa: "Kvinne, gi Meg noe å drikke."
Hun svarte: "Det er ikke vanlig. Vi har adskillelse her," slik de pleide å ha i Sørstatene, med oppdeling mellom fargede og hvite. Hun fortsatte: "Vi har adskillelse her. Det er ikke vanlig at du som jøde ber meg, en kvinne fra Samaria, om en tjeneste. Vi omgås ikke hverandre." Hun var en liten prostituert, sannsynligvis en vakker liten kvinne. Hun stod der, kanskje med krøllene hengende ned i ansiktet og etter å ha vært ute hele natten. Hun sa: "Det er ikke vanlig at du, en jøde, ber meg, en kvinne fra Samaria, om noe slikt."
Han svarte: "Kvinne, hvis du visste hvem som taler til deg, eller hvem du taler til, ville du ha bedt Meg om vann." Det er Messias i går, se. "Du ville ha bedt Meg om vann, og Jeg ville gitt deg vann som du ikke må komme hit for å hente."

118

"Why," she said, "the well is deep, you have nothing to draw with. When did you give me any water?" Said, "Our father Jacob [See, she was a Samaritan, but she called Jacob her father, too.] Our father Jacob drunk of this well, his cattle, his family. And yet you say you got water greater than this?" Said, "You say 'worship,' you being a Jew, you say 'Jerusalem.' We say in this mountain."
He said, "Woman, the time is coming, and now is, that when the true worshipers shall worship God in the Spirit, because God is a Spirit. Father seeks such to do so.
What was He doing? He was talking to her to contact her spirit. Now remember, He's got to be Messiah before that. Samaritans.

118

"Hvorfor," sa hun, "brønnen er dyp, og du har ingenting å trekke opp med. Når ga du meg noe vann?" Hun fortsatte: "Vår far Jakob [Hun var en samaritan, men kalte likevel Jakob for sin far.] Vår far Jakob drakk av denne brønnen, det gjorde også hans buskap og familie. Og likevel sier du at du har vann som er bedre enn dette?" Hun sa: "Du sier 'tilbedelse', du som er en jøde, sier 'Jerusalem.' Vi sier på dette fjellet."
Han sa: "Kvinne, tiden kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Gud i Ånden, for Gud er en Ånd. Faderen søker slike som tilber Ham."
Hva gjorde Han? Han snakket med henne for å komme i kontakt med hennes ånd. Husk, Han måtte være Messias før dette. Samaritanere.

119

And directly He found her trouble. How many knows what it was? Sure. She was living with her sixth husband. So you see, it's wrong when you got a living husband and so forth, and going out and just for any cause put a woman away, and marry her and go marry another one, marry another one, marry another one. You shouldn't do that. So He said… Then I guess she was living without even being married to him. She might never have married him. She might not have never even been married. So she said … all these evil things, you know, done all this evil stuff. So then while He was standing there looking at her like that, He said, "Go bring me a drink." And He said, "But if you knew who you were talking to you'd ask me for a drink. I'd bring you water you don't … I'd give you water you don't come here to drink." Then He said, "Go get your husband and come here."
She said, "Sir, I have no husband."
"Oh," He said, "you have said well. You've had five husbands and the one you have now is not your husband. In it you said well."

119

Han fant raskt hennes problem. Hvor mange vet hva det var? Jo, hun levde med sin sjette mann. Så dere ser, det er galt når man har en levende ektefelle og av forskjellige grunner setter bort en kvinne, gifter seg med en annen, og fortsetter slik. Man bør ikke gjøre det. Så Han sa... Jeg antar at hun levde med ham uten å være gift. Kanskje hun aldri hadde giftet seg med ham. Hun hadde kanskje aldri vært gift i det hele tatt. Så hun sa... alle disse onde tingene, dere vet, gjort alt dette onde. Mens Han sto der og så på henne, sa Han: "Gå og hent meg noe å drikke." Og Han sa: "Men hvis du visste hvem du snakket med, ville du bedt Meg om å få drikke. Jeg ville gitt deg vann som gjør at du ikke trenger å komme hit for å drikke." Så sa Han: "Gå og hent din mann og kom hit."
Hun sa: "Herre, jeg har ingen mann."
"Å," sa Han, "du har sagt det rett. Du har hatt fem menn, og den du har nå er ikke din mann. I det har du sagt sannheten."

120

She's… Listen to that woman. What did the Jews call Him when they seen Him do that? Did they recognize Him to be the Messiah? No. What did they say He was? Beelzebub, a fortune-teller. Said that power was Beelzebub. And they called the Spirit of God that was doing that discernment an unclean thing. He said, "You speak a word against me, I'll forgive you. But some day the Holy Ghost is coming to do the same thing, and you speak one word against it, it'll never be forgiven you."
So you see where we're at today, if it happened to be today. One word against it will never be forgiven, neither in this world or the world that is to come. So you see what this generation has done. Now think of it. Think strong, weigh this solemn words.
Now, the Jews said, "This man does these things by Beelzebub. He's a devil, fortune-teller. We know that fortune-telling is the devil." So he said, "This man's a fortune-teller."
So He forgive them for calling Him a fortune-teller. But after He died and the Holy Spirit come back, then it was different, see. And that's for the Gentile generation.

120

Hør på den kvinnen. Hva kalte jødene Ham da de så Ham gjøre det? Gjenkjente de Ham som Messias? Nei. Hva sa de at Han var? Beelzebub, en spåmann. De sa at makten var Beelzebubs. De kalte Guds Ånd som utførte denne dømmingen for en uren ting. Han sa, "Dere kan snakke et ord mot Meg, og Jeg vil tilgi dere. Men en dag kommer Den Hellige Ånd til å gjøre det samme, og hvis dere snakker ett ord mot Den, vil det aldri bli tilgitt dere."
Så forstår dere vår situasjon i dag, hvis det skulle skje nå. Ett ord mot Den vil aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i verden som kommer. Så ser dere hva denne generasjonen har gjort. Tenk nå på det. Tenk nøye, vei disse høytidelige ordene.
Jødene sa: "Denne mannen gjør disse tingene ved Beelzebub. Han er en djevel, en spåmann. Vi vet at spådom er fra djevelen." Derfor sa de: "Denne mannen er en spåmann."
Han tilga dem for å kalle Ham en spåmann. Men etter at Han døde og Den Hellige Ånd kom tilbake, ble det annerledes, ser dere. Og det gjelder for den hedenske generasjonen.

121

Now notice.
Now, the Jews had already seen it, condemned it. The Samaritans received it, and she said, "Sir, I perceive that you are a prophet." What are you going to do with it, Samaritans? "I perceive that you're a prophet. We know that when Messiah cometh, he'll tell us these things." See, they knowed the Messiah, who He would be. Said, "We know that the Messiah, which is called the Christ, when he comes he'll tell us these things. But who art thou? Are you his prophet?"
He said, "I am he. I am he."
And upon this (now listen), upon this, she left her waterpot and ran into the city, and said to the men in the streets, running through the city, said, "Come, see a man who told me the things that I've done! Isn't this the very Messiah?" And the Bible said that all the city believed on Him because that the woman had said this, that He told them, because He was Messiah.
Now, if that was the sign of Messiah yesterday, and He's the same yesterday, today, and forever, it'd be the same sign today. Is that right? How many will agree on that? Sure, yes, the same. All right.
Now, was He any different man? No. He loved, He cried, He eat, and slept, He went into the wilderness, went fishing, done just like anybody else. He was just a man, see; but yet He was the anointed Messiah.

121

Legg merke til dette.
Jødene hadde allerede sett det og forkastet det. Samaritanske mottok det, og hun sa: "Herre, jeg ser at Du er en profet." Hva vil dere gjøre med det, samaritanere? "Jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene." De visste hvem Messias ville være. Hun sa: "Vi vet at Messias, som kalles Kristus, når Han kommer, vil fortelle oss disse tingene. Men hvem er Du? Er Du Hans profet?"
Han sa: "Jeg er Han. Jeg er Han."
Og på dette (nå lytt), på dette, forlot hun vannkrukken sin og løp inn i byen. Hun sa til mennene i gatene mens hun løp gjennom byen: "Kom, se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Er ikke dette selve Messias?" Og Bibelen sier at hele byen trodde på Ham fordi kvinnen sa dette, at Han hadde fortalt dem det, fordi Han var Messias.
Nå, hvis det var tegn på Messias i går, og Han er den samme i går, i dag og for alltid, ville det være det samme tegnet i dag. Er det riktig? Hvor mange er enige i det? Selvfølgelig, ja, det samme. Greit.
Nå, var Han noe annerledes som menneske? Nei. Han elsket, gråt, spiste og sov, Han dro ut i ødemarken, gikk på fisketur, akkurat som alle andre. Han var bare et menneske, men samtidig var Han den salvede Messias.

122

Now, now we remember over in the Bible, that tells us way back, where we go to many scriptures and prove that the Bible claims that there'll be a day that'll not be night nor day (just a dismal day, organizations and church and enough to be saved), but in the evening time it shall be light." How many has ever read that in the Bible?
Now, in other words, the sun rises in the east and sets in the west. The same sun rises in the east, sets in the west. Well, when the Son of God, S-o-n, rose in the east, on the Eastern people, civilization travels with the sun, and we're at the West Coast now. If you go across, you go to China, back in the east again. So then the same Son that shined on the East is now shining on the West, with the same baptism of the Holy Ghost, the same signs, same wonders, the same Messiah. Is that right? "It shall be light in the evening time, the path to glory you will surely find." That's right.

122

Vi husker fra Bibelen der det står at det skal komme en dag som ikke er natt og ikke dag (bare en traurig dag, organisasjoner og menighet, og nok til å bli frelst), men det skal bli lys om kvelden. Hvor mange har lest dette i Bibelen?
Med andre ord: Solen stiger i øst og går ned i vest. Den samme solen stiger i øst og setter seg i vest. Da Guds Sønn, S-o-n, stod opp i øst, over det østlige folket, beveget sivilisasjonen seg med solen, og nå er vi ved vestkysten. Hvis du fortsetter, kommer du til Kina, tilbake i øst igjen. Så den samme Sønnen som lyste i øst, lyser nå i vest med den samme dåpen i Den Hellige Ånd, de samme tegn, de samme under, den samme Messias. Er det riktig? "Det skal bli lys i kveldstiden, veien til herlighet vil du sikkert finne." Det stemmer.

123

We're in the evening, the evening light. The sun is going down. Messiah is in our midst. The Son of God, in the form of the Holy Spirit, is in our midst. Do you believe that? Do you believe me to be His servant? Do you believe that what I'm telling you is the truth? Do you believe the story of that angel yesterday morning, day before yesterday morning? Do you believe it? Then let the God of heaven, let the God that appeared to me in the form of that rainbow, let Him speak. And let my body be dedicated to Him, my soul, spirit, and mind, be dedicated to His glory. When I was looking for that last squirrel, and knowed it would be the last, it was right then three minutes till ten o'clock, and I had said it would be by ten o'clock. You know He said, "Say what you will and it'll be that way." He's never failed it yet. Whatever … just say what you will. The eighth time that was ever done, was on a little woman. She's sitting back there now, I suppose. I see Brother Wright sitting here. Hattie Wright, when she asked for her two (there she is right there now) … for the salvation of her two children, who were firmly against it, I said, "I give you your children in the name of Jesus Christ." They fell right across her lap.

123

Vi befinner oss om kvelden, i kveldens lys. Solen går ned. Messias er blant oss. Guds Sønn, i Den Hellige Ånds skikkelse, er midt iblant oss. Tror du det? Tror du at jeg er Hans tjener? Tror du at det jeg forteller deg, er sannheten? Tror du på historien om den engelen, fra i går morges eller forgårs morges? Tror du på den? La da himmelens Gud, la den Gud som åpenbarte seg for meg i form av den regnbuen, la Ham tale. La min kropp, sjel, ånd og sinn være viet til Hans ære. Da jeg lette etter den siste ekornet, og visste at det ville være det siste, var klokken tre minutter på ti. Jeg hadde sagt det ville bli før klokken ti. Du vet Han sa: "Si hva du vil, og det skal bli slik." Han har aldri sviktet. Bare si hva du vil. Den åttende gangen dette noen gang skjedde, var med en liten kvinne. Hun sitter der bak nå, antar jeg. Jeg ser Bror Wright sitte her. Hattie Wright, da hun ba om sine to (der er hun akkurat nå) ... for frelsen av sine to barn, som var sterkt imot det, sa jeg: "Jeg gir deg dine barn i Jesu Kristi navn." De falt rett over fanget hennes.

124

Ed Daulton, Baptist sitting here from down in Kentucky, sitting right here. How many children you got, Ed? Twelve children. Standing right here, he asked for his children. I walked out of the building. Ed come to me and I said, "Ed"
The Holy Spirit was on me, said, "Give it to him. Give him."
I said, "I give you your children." Every one of them saved and baptized. There was his teen ager sitting at home, waiting, crying, has been saved since he was up here. This Baptist brother, down here. Oh, oh, how wonderful He is when He speaks!
I'm asking Him now, for His glory, to show Himself, that He's Christ, that I'm telling the truth.

124

Ed Daulton, en baptist fra Kentucky, sitter her. Hvor mange barn har du, Ed? Tolv barn. Han sto rett her og ba for sine barn. Jeg gikk ut av bygningen, og Ed kom til meg. Jeg sa, "Ed,"
Den Hellige Ånd var over meg, og sa, "Gi det til ham. Gi det til ham."
Jeg sa, "Jeg gir deg dine barn." Hver og en av dem ble frelst og døpt. Hans tenåring satt hjemme, ventet og gråt, og har blitt frelst siden han var her oppe. Denne Baptist-broren er her nede. Å, hvor underbar Han er når Han taler!
Jeg ber Ham nå, for Hans ære, om å vise Seg selv, at Han er Kristus, og at jeg taler sannheten.

125

Now, that the unbeliever might have no escape, I want the people that's in here, that's sick and needy, has need of God, that I don't know, strangers within our gates, people that I do not know, that's here and have a need of God, raise up your hands. People everywhere that… All right, just about general everywhere, I suppose. People that I do not know. If I call somebody that I know, and you know me, and we're acquainted with one another, don't you say nothing, just … you just hold your peace. If He is the Son of God, which He is, and my message is right, and that angel…

125

For at ikke den vantro skal ha noen utflukt, vil jeg be de som er her inne og som er syke og trengende, har behov for Gud, og som jeg ikke kjenner – fremmede innenfor våre porter – om å rekke opp hånden. Mennesker overalt som har behov for Gud, løft hendene. OK, omtrent overalt, tenker jeg. Mennesker som jeg ikke kjenner. Hvis jeg roper opp noen jeg kjenner, og du kjenner meg, og vi er familiære med hverandre, så vær stille og si ingenting. Hvis Han er Guds Sønn, noe Han er, og budskapet mitt er sant, og den engelen...

126

When it was three minutes till ten, I said, "O God, who appeared to me a while ago in that rainbow, it's three minutes. I see no squirrel. It's three minutes! You'll have to bring one to me." And God being my judge, I solemnly say it with my hand on the Bible. Don't believe in swearing, the Bible says not to do that. But God is my judge, a squirrel run right down the tree and sat just exactly right. He's never failed it, He's never did it. Many of them here are present to know those things. I know that that same God is here.

126

Da det var tre minutter til klokken ti, sa jeg: "O Gud, som viste Deg for meg for litt siden i den regnbuen, det er tre minutter igjen. Jeg ser ingen ekorn. Det er tre minutter! Du må bringe et til meg." Og med hånden på Bibelen sier jeg høytidelig, og Gud er min dommer, at et ekorn kom løpende ned treet og satte seg akkurat rett. Han har aldri sviktet, aldri feilet. Mange her til stede kan bekrefte dette. Jeg vet at den samme Gud er her nå.

127

There's prayer cards give out. I don't want them. We'll let them be prayed for in a few minutes, they'll come up in the line. I want people that's here, or whatever…
I want strangers. I want people that doesn't know me. I want you to get on your mind, I want you to go to thinking and praying, and saying, "God, that man doesn't know me."

127

Bønnekort blir delt ut. Jeg vil ikke ha dem. Vi skal be for dem om noen få minutter; de vil komme opp i køen. Jeg ønsker folk som er her, eller hvem som helst...
Jeg ønsker fremmede. Jeg ønsker folk som ikke kjenner meg. Jeg vil at dere skal tenke og be, og si: "Gud, den mannen kjenner ikke meg."

128

And one day a little woman pressed through a crowd. She had a blood issue. And she said…
When all of them was saying, "Here he is! Look at him! There's that Galilean," so forth. All them rabbis and so forth, standing there, saying, "Rabbi, we seek a sign from you," and so forth like that.
This little woman said, "I believe Him to be the Son of God. And I believe if I can only touch the border of his garment, I'll be made whole." How many know that? She touched Him.
Not that He could feel, but He stopped and turned around, said, "Who touched me? Somebody touched me." Everybody kept real quiet. Said, "Somebody touched me." Said, "Who touched me?"
And He looked around till He found the little woman. She couldn't hide herself. Couldn't find it. Found her and said, "Thy faith has saved thee." Told her her blood issue had been staunched because that she had believed, and her faith touched His garment. Do you believe that? All right.

128

En dag presset en liten kvinne seg gjennom folkemengden. Hun hadde en blødning. Og hun sa...
Mens alle andre sa, "Der er Han! Se på Ham! Der er galileeren," sto rabbiene der og sa, "Rabbi, vi søker et tegn fra Deg," og lignende.
Den lille kvinnen sa, "Jeg tror Ham å være Guds Sønn. Og jeg tror at hvis jeg bare kan røre ved kanten av Hans kappe, vil jeg bli helbredet." Hvor mange vet dette? Hun rørte ved Ham.
Ikke at Han kunne føle det, men Han stoppet og snudde seg og sa, "Hvem rørte ved Meg? Noen rørte ved Meg." Alle ble helt stille. Han sa, "Noen rørte ved Meg." "Hvem rørte ved Meg?"
Han så seg om til Han fant den lille kvinnen. Hun kunne ikke skjule seg. Han fant henne og sa, "Din tro har frelst deg." Han fortalte henne at blødningen hadde stanset fordi hun trodde, og hennes tro rørte ved Hans kappe. Tror du det? Greit.

129

Now, is He a high priest today that's sitting at the right hand of God, making intercessions on our confession? Does the Bible say that He's a high priest that can be touched by the feeling of our infirmities? Is that right? All right, if you are sick, you start praying, say, "Lord, God, I've just heard a message. I don't know this man. I'm here in the Tabernacle. I don't come here, this is not my home church. I'm from somewhere else. I'm from out of town, I'm from somewhere else. I don't know the man. But he makes it … seems to make it so positive that it's You, and said that You appeared to him, that his message was right, and how You do these things. Now, I don't know the man, but I know You. So if he has dedicated himself to You, and You are using his body to speak your own words through, let him speak to me. Let me touch your garment, Lord." And see if He does or not, see if He's God.

129

Er Han i dag en yppersteprest som sitter ved Guds høyre hånd og går i forbønn for vår bekjennelse? Sier Bibelen at Han er en yppersteprest som kan røres ved følelsen av våre skrøpeligheter? Er det riktig? Greit, hvis du er syk, begynner du å be og sier: "Herre Gud, jeg har nettopp hørt en beskjed. Jeg kjenner ikke denne mannen. Jeg er her i Tabernaklet. Jeg kommer ikke herfra; dette er ikke min hjemmemenighet. Jeg er fra et annet sted; jeg er utenbys fra. Jeg kjenner ikke mannen, men han virker så sikker på at det er Deg, og sier at Du viste Deg for ham, at hans budskap var rett, og hvordan Du gjør disse tingene. Nå, jeg kjenner ikke mannen, men jeg kjenner Deg. Så hvis han har viet seg til Deg, og Du bruker hans kropp til å tale Dine ord gjennom, la ham tale til meg. La meg røre ved din kappe, Herre." Og se om Han gjør det eller ikke; se om Han er Gud.

130

If He's still God, He can use my lips to speak the same words that He would do, because He has no lips but mine and yours. He has no eyes but ours. So He just comes down and operates His church through our body. Do you believe that? Operates Hisself. That's what He said, "The works that I do, you shall do the same." Is that right? "The same works, you shall do." That was the works He did to prove He was Messiah. Now if He is Messiah---and He is---then that being true, then He does the same works right now through His church that He did then. That proves that it's right, regardless of all your denominations. Oh, hallelujah!

130

Hvis HAN fortsatt er Gud, kan Han bruke mine lepper til å tale de samme ordene som Han ville ha sagt, fordi Han har ingen lepper bortsett fra våre. Han har ingen øyne bortsett fra våre. Så Han kommer ned og opererer Sin menighet gjennom våre kropper. Tror du det? Han opererer Seg Selv. Det er det Han sa: "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre." Er det riktig? "De samme gjerningene skal dere gjøre." Det var de gjerningene Han gjorde for å bevise at Han var Messias. Nå, hvis Han er Messias---og det er Han---så betyr dette at Han gjør de samme gjerningene gjennom Sin menighet i dag som Han gjorde den gang. Dette beviser at det er riktig, uavhengig av alle konfesjonene dine. Å, halleluja!

131

Little old Brother Kidd and Sister Kidd sitting here, both of them, in their eighty years old, preaching before I was born. Here he laid the other morning, dying with a cancer, about two years ago, cutting through his prostates, way up in Ohio. Been very dear friends of mine. Sister Kidd called me, said, "Billy, you better hurry. He's just dying, dying now." And Billy and I liked to burnt that old secondhand car of mine up, getting up there.
When I got there in the room, as soon as I got there, the Holy Spirit spoke, "Thus saith the Lord."
There he stands, a witness to the glory of God, even got his doctor all tore up. It's just He's God! Could I do that? No, sir! My words are no more than any man's. But that was "Thus saith the Lord!" Amen.

131

Lille gamle Bror Kidd og Søster Kidd sitter her, begge over åtti år gamle, og forkynte før jeg ble født. For omtrent to år siden lå han døende av kreft som hadde spredd seg til prostata, langt oppe i Ohio. De har vært svært kjære venner av meg. Søster Kidd ringte meg og sa: "Billy, du må skynde deg. Han er i ferd med å dø nå." Billy og jeg kjørte nesten livet av den gamle bruktbilen min for å komme dit.
Da jeg kom inn i rommet, talte Den Hellige Ånd med en gang: "Så sier Herren."
Der står han, som et vitne til Guds ære, til og med legen hans ble helt opprevet. Gud er rett og slett mektig! Kunne jeg gjort det? Nei, absolutt ikke! Mine ord er ikke mer verdt enn noen andres. Men dette var "Så sier Herren!" Amen.

132

Years ago, down in the mountains of Kentucky, a little old Church of God or some of them, packing up and down hillsides, beating corn out with a piece of stuff---little old Mother Kidd---to feed a bunch of children, washing over a tub, to send her husband out in the field.
And here they are in their eighties, sitting up here today, enjoying the gospel of Jesus Christ, driving a hundred and something miles on Sunday morning, every Sunday I preach down here, if they can hear about it. Sure, we send them an invitation if they want to come. Bless their little old hearts. That's right. I want every person in here to shake their hands this morning if they can, bless them.

132

For mange år siden, nede i fjellene i Kentucky, fantes det en liten menighet, kanskje tilhørende Guds Menighet eller en lignende gruppe. Der pakket folk opp og ned bakkene, slo mais ut med en klubbe—denne lille gamle Mor Kidd— for å fø på en haug med barn. Hun vasket klær over et kar for å sende mannen sin ut i åkeren.
Nå, i åttiårene sine, sitter de her i dag og nyter evangeliet om Jesus Kristus. Hver søndag morgen kjører de over hundre mil for å høre på meg når jeg forkynner her, hvis de får høre om det. Selvfølgelig sender vi dem en invitasjon hvis de ønsker å komme. Velsign deres kjære hjerter. Jeg vil at alle her inne denne morgenen skal håndhilse på dem, hvis de kan. Velsign dem.

133

Now pray. Oh, I'm so glad to know that He's God. What a feeling! You say, "What are you stalling for, Brother Branham?" I'm waiting for Him. I've been preaching, this is another anointing.
And if He will come and do it, how many in here then that's sick, will accept Him as their healer? Just raise up your hands, all the sick people, if He'll do it. Raise your hands, everybody that's sick, that can see that Messiah, Christ, is in the midst of the people speaking.

133

La oss be. Åh, jeg er så glad for å vite at Han er Gud. For en følelse! Du spør kanskje, "Hva holder du igjen for, Bror Branham?" Jeg venter på Ham. Jeg har forkynt, og dette er en annen salvelse.
Hvis Han kommer og gjør det, hvor mange her inne som er syke, vil da akseptere Ham som deres helbreder? Rekk opp hånden, alle syke mennesker, hvis Han vil gjøre det. Rekk opp hånden, alle som er syke og kan se at Messias, Kristus, er i blant oss og taler.

134

Pray. Believe.
I will concentrate on this side of the house. I got so many praying. Now see, the anointing… Look, how many have heard of that pillar of fire there that science has hanging in Washington, D.C.? You know it. Here's a picture of it right here. Same pillar of fire that led Moses---when even science said some day it would be on ten-cent store shelves, only supernatural being was ever photographed. That same angel is right here at the pulpit right now. I challenge you to believe it. You outsiders, you believe. Now I just have to watch where I see it going. Be reverent, everybody---in His presence, that awe.

134

Be. Tro.
Jeg vil fokusere på denne siden av huset. Det er mange som ber. Ser dere salvingen? Hvor mange har hørt om ildsøylen som vitenskapen har dokumentert i Washington, D.C.? Dere kjenner til den. Her er et bilde av den. Den samme ildsøylen som ledet Moses---selv vitenskapen sa at den en dag ville være på hyller i butikker. Den eneste overnaturlige væren som noen gang er fotografert. Den samme engelen er her ved prekestolen akkurat nå. Jeg utfordrer dere til å tro det. Dere utenforstående, tro. Nå må jeg bare se hvor den beveger seg. Vær ærbødige, alle sammen---i Hans nærvær, den ærefrykt.

135

I see a man, here it is. He's sitting to my left, right back here in the corner. He's suffering with sinus trouble and stomach trouble. You believe with all your heart. Be a stranger to me, Mr. Wells. That's what your name is, Mr. Wells. You're not from here. You're a place called Aurora, Illinois. That is true. Is it true? I'm a stranger to you. If that's right, raise up your hand. Stand up on your feet. Jesus Christ makes you well. Do you believe now? If thou canst believe…
Now there's a fellow I never seen in my life. He's a perfect stranger among us. He's from another state. And the Holy Spirit, now, whatever it said to him I won't know until I get that tape over. It's anointing that comes upon me. But the man knows what was told you is the truth. Is that right, sir? We're strangers, let him be witness of it himself. Who did that? Messiah. Christ.

135

Jeg ser en mann, akkurat her. Han sitter til venstre for meg, helt bak i hjørnet. Han lider av bihuleproblemer og mageproblemer. Du tror på dette av hele ditt hjerte. Du er en fremmed for meg, Mr. Wells. Det er navnet ditt, Mr. Wells. Du er ikke herfra. Du kommer fra et sted som heter Aurora, Illinois. Det er sant. Er det sant? Jeg er en fremmed for deg. Hvis det er riktig, løft hånden din. Reis deg opp. Jesus Kristus gjør deg frisk. Tror du nå? Hvis du kan tro...
Nå er det en annen mann, som jeg aldri har sett i mitt liv. Han er en fullstendig fremmed blant oss. Han er fra en annen stat. Den Hellige Ånd vil nå, uansett hva som ble sagt til ham, jeg vet det ikke før jeg får gjennomgått lydbåndet. Det er en salvelse som kommer over meg. Men mannen vet at det som ble sagt til ham er sant. Er det riktig, sir? Vi er fremmede for hverandre, la ham selv være vitne om det. Hvem gjorde det? Messias. Kristus.

136

Here's a lady sitting right back out here in the midst of the people right here. See that light over her? She's suffering with a skin trouble. Mrs. Pitten, you're from Owensboro. If you're a stranger wave your hand. Is those things true? Wave your hand. God heals you. I had never seen the woman yet, only in a vision.
That you might know, right over in front of me, is a woman named Ellis, Mrs. Ellis. A young woman. She has female trouble. She's a stranger also. If that's right, wave your hand. Is that your mother sitting next to you there? It's a lady sitting there suffering with a fear, a complex of fear upon her. If that's right, raise up your hand, lady. All right. The fear is gone, you can go home and be well. I challenge you to believe.

136

Her sitter en kvinne midt blant folket. Ser dere lyset over henne? Hun lider av en hudsykdom. Fru Pitten, du er fra Owensboro. Hvis du er en fremmed, vift med hånden. Er dette sant? Vift med hånden. Gud helbreder deg. Jeg har aldri sett kvinnen før, annet enn i et syn.
For at dere skal forstå, rett foran meg sitter en kvinne ved navn Ellis, fru Ellis. Hun er ung og har kvinnelige plager. Hun er også en fremmed. Hvis dette stemmer, vift med hånden. Er det din mor som sitter ved siden av deg? Det er en dame som lider av frykt og en kompleks av frykt. Hvis det stemmer, løft hånden, frue. All right. Frykten er borte; du kan dra hjem og være frisk. Jeg utfordrer deg til å tro.

137

Way back in the back in the corner. Way back. A man from Minnesota with a back trouble. Your name is Mr. Carson. Stand up on your feet, your back trouble's gone. Jesus Christ makes you well.
Right back behind here, a lady's suffering. She's from out of town. She's from a place called Blue Island. She has heart trouble. That's near Chicago. Mrs. Braigen, raise up, accept your healing, go home and be well in the name of Jesus Christ. Are you believing?
What about in this section? You know that's Messiah? How a man… ? All these people that's been called so far, and know that I know nothing about you, raise up your hands, all you people that's been called around. See there?

137

Helt bakerst i hjørnet. Helt bakerst. En mann fra Minnesota med ryggproblemer. Ditt navn er Mr. Carson. Reis deg opp, ryggproblemet ditt er borte. Jesus Kristus gjør Deg frisk.
Rett bak her er det en dame som lider. Hun er fra utenfor byen, et sted som heter Blue Island. Hun har hjerteproblemer. Det er i nærheten av Chicago. Mrs. Braigen, løft opp hendene, aksepter din helbredelse, dra hjem og bli frisk i Jesu Kristi navn. Tror du?
Hva med denne seksjonen? Vet du at det er Messias? Alle disse menneskene som har blitt kalt så langt, og vet at jeg ikke kjenner dere, løft opp hendene, alle dere som har blitt kalt frem. Ser dere?

138

Somebody behind me praying. Back over in the room. It's a young fellow, right hidden, praying for a cousin out in Kansas got cancer. Come forward to the door. Have faith in God. Do you believe?
Elmer, that's some connection with you. I see your Dad sitting there. His wife, high blood pressure. If you believe, God will heal you. I don't know, that's right, isn't it? Believe with all your heart. Do you believe? Do you believe that Jesus Christ is Messiah? Do you believe His presence is here?
Remember, when one woman touched the garment of Jesus He got weak. Virtue, strength went from Him. I'm just about gone now. Do you believe? Now let's bow our heads just a moment.

138

Noen bak meg ber. Bak i rommet. Det er en ung mann, godt skjult, som ber for en fetter i Kansas som har kreft. Kom frem til døren. Ha tro på Gud. Tror du?
Elmer, det er en forbindelse med deg. Jeg ser din far sittende der. Hans kone har høyt blodtrykk. Hvis du tror, vil Gud helbrede deg. Jeg vet ikke, er det riktig? Tro av hele ditt hjerte. Tror du? Tror du at Jesus Kristus er Messias? Tror du at Hans nærvær er her?
Husk, da en kvinne rørte ved Jesu kappe, ble Han svak. Kraft gikk ut fra Ham. Jeg er nesten borte nå. Tror du? La oss nå bøye hodene et øyeblikk.

139

Oh, Jesus, Messiah of God, Thou art ever near. The people are aware that You are the Son of God, that You are here now. Your great signs and wonders are being proved. Bless them, Father. Bless them, I pray. May they right now believe with all their heart that You, the Messiah, is the one standing here. No one could do that, that's humanly impossible, Lord. Miracle, to see the power of Messiah come into a little humble place like this, because that You promised it, Lord, because your grace is here to grace us. Because that it's Your promise to do it, You have done it. We see that You don't leave your people. Now, Father God, may those who have prayer cards coming into the prayer line may they have faith to believe. O Almighty God, when hands are laid upon them, may they go away from here rejoicing, shouting, praising God, that they're healed. Grant it, Lord. And let these who have been saved, know that there's no secrets with God. God reveals the secrets of the hearts. He knows every thought that's in our mind. Grant it, Father, we ask in the name of Jesus Christ. Amen.

139

Å, Jesus, Guds Messias, Du er alltid nær. Folket er klar over at Du er Guds Sønn, at Du er her nå. Dine store tegn og undere blir bevist. Velsigne dem, Far. Velsigne dem, ber jeg. Må de tro med hele sitt hjerte at Du, Messias, er Den som står her. Ingen mennesker kunne gjøre dette; det er menneskelig umulig, Herre. Et mirakel, å se Messias' kraft komme til et enkelt, ydmykt sted som dette, fordi Du lovet det, Herre, fordi Din nåde er her for å nå oss. Fordi det er Ditt løfte å gjøre det, Du har gjort det. Vi ser at Du ikke forlater Ditt folk. Nå, Far Gud, måtte de som har bønnkø-kort og kommer inn i bønnekøen, ha tro til å tro. Å Allmektige Gud, når hender legges på dem, må de gå herfra og glede seg, rope og prise Gud, at de er helbredet. Innvilg det, Herre. Og la de som har blitt frelst, forstå at det ikke finnes hemmeligheter med Gud. Gud avslører hjertets hemmeligheter. Han kjenner hver tanke i vårt sinn. Innvilg det, Far, ber vi i Jesu Kristi navn. Amen.

140

Now you that have prayer cards out in the audience, you people around the Tabernacle around through here, has prayer cards. Do you believe? Raise your hands. And believe that a human being cannot do that, that has to come from God. Do you believe it's a promise of God, that God said He would do it? All right. Then you know that somebody is here besides man.
I solemnly take this Word before God. The people that was spoken to, ever who it was, I do not know them and they do not know me. They are strangers that just dropped in to the Tabernacle here, wherever they was. I see some visions over people here that's in the Tabernacle, but let them alone. Just let them alone. Those people who were called, whoever you was, that the others might see that you're strangers, raise up your hand. See, every one, all strangers.

140

Dere som har bønnekort i salen, dere som er samlet rundt i Tabernaklet her, har bønnekort. Tror dere? Løft hendene deres. Og tro at et menneske ikke kan gjøre dette; det må komme fra Gud. Tror dere det er et løfte fra Gud, at Gud sa Han ville gjøre det? Greit. Da vet dere at det er noen her foruten mennesker.
Jeg tar dette Ordet høytidelig foran Gud. De personene som ble tiltalt, hvem det enn var, jeg kjenner dem ikke, og de kjenner ikke meg. De er fremmede som bare droppet inn her i Tabernaklet, hvor enn de kom fra. Jeg ser noen visjoner over folk her i Tabernaklet, men la dem være. La dem bare være. De menneskene som ble kalt, hvem det enn var, for at de andre kan se at dere er fremmede, løft hånden deres. Se, alle sammen, alle er fremmede.

141

Something just keeps moving me. I see a colored lady appear before me all the time. Got arthritis and high blood pressure. Yes, you're a stranger among us. You're from Memphis. Mrs. Siles, that's your name. Your first time here. Do you believe on the Lord with all your heart? Then you can go home and be saved, healed. God takes it for you.
Believe with all your heart, everybody. Raise up your hands now, everybody. Believe with all your heart. Put your hands over on one another. Come here, Brother Neville. Come here. Offer the prayer. While we have our heads bowed, Brother Neville is going to pray.

141

Noe fortsetter å bevege meg. Jeg ser en farget dame som stadig viser seg for meg. Hun har leddgikt og høyt blodtrykk. Ja, du er en fremmed blant oss. Du er fra Memphis. Fru Siles, det er ditt navn. Første gang du er her. Tror du på Herren av hele ditt hjerte? Da kan du dra hjem og bli frelst, helbredet. Gud tar seg av det for deg.
Tro av hele ditt hjerte, alle sammen. Løft opp hendene nå, alle sammen. Tro av hele ditt hjerte. Legg hendene på hverandre. Kom hit, Bror Neville. Kom hit. Led bønnen. Mens vi har hodene bøyd, skal Bror Neville be.