Ditt Hus

Norsk tittel: Ditt Hus
Original tittel: Thy House
Dato: 1961-08-08
Sted: Tifton, Georgia, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I tell you, it would … I know you don't come there to hear me, see, because no one would drive that far to hear a preacher. You come there because that you believe the message, and you believe in Christ. And I appreciate that, and I'm so thankful to have friends like that, to have someone who appreciates your efforts. That's what you're trying to do, to drive that far over them conditions. Only thing I can say, I wish… I told Meda, I said, "I wonder if we could have all the people that come from over fifty miles up home for dinner." I don't know what we'd do with them, see, because the biggest part of our church---I guess 80% of them---are you people. It's made up from Mississippi, Alabama, and Georgia, and places like that, where you come from.
And you think … none of the people that come are rich people. They're just common people. And I know that takes a whole lot of your saving your pennies to do that, because I know how much gasoline it takes to come and go, and besides that the wear and tear on a car. For the round trip's about … well, I guess it's about sixteen, seventeen hundred miles, for one sermon, and come that each week. Think of that. See,

Norsk:

Jeg forteller deg, jeg vet at du ikke kommer dit for å høre meg, for ingen ville kjøre så langt for å høre en forkynner. Du kommer dit fordi du tror på budskapet og på Kristus. Jeg setter stor pris på det, og jeg er så takknemlig for å ha venner som dere, som verdsetter innsatsen min. Å kjøre så langt under slike forhold viser hvor mye du bryr deg. Jeg sa til Meda: "Jeg lurer på om vi kunne invitere alle som kommer fra mer enn åtti kilometer unna hjem til middag." Men jeg vet ikke hvor vi skulle gjøre av dem, siden størstedelen—kanskje 80%—av menigheten består av folk som dere. Den består av folk fra Mississippi, Alabama, Georgia og lignende steder.
Jeg tenker på at ingen av dem som kommer er rike. De er vanlige folk. Jeg vet at det krever mye av deres sparing å få til dette, fordi jeg vet hvor mye bensin det tar å komme og gå, og i tillegg slitasjen på bilen. Tur-retur er omtrent seksten-sytten hundre kilometer, for én preken, og du kommer hver uke. Tenk på det.

I just … I feel about that little, honest, just like I was a half-inch high to stand before you, to really tell you how I appreciate it.
Wife and I were talking, if you people didn't come when I have service at the Tabernacle, it wouldn't pay me to go down, because there's more in this room right now than would be there if it wasn't for you people. That's exactly true. And that fulfills what the Scripture says: in our own country, among our own people. Your respects and honor always come from the outsider. I don't know why. But I don't mean the out … I mean from outside your own home. Of course, couldn't think of you-all being outsiders; you're my fellow brothers and citizens in the kingdom of God.

Jeg føler meg liten og ydmyk når jeg står foran dere og skal uttrykke min takknemlighet. Min kone og jeg snakket om at hvis dere ikke kom til møtene ved Tabernaklet, ville det ikke vært verdt for meg å reise dit. Akkurat nå er det flere her i rommet enn det ville vært der, hvis det ikke var for dere. Det er helt sant. Dette oppfyller hva Skriften sier: i ens egen by og blant ens egne folk blir man ikke alltid æret. Respekt og ære kommer ofte fra utenforstående. Jeg mener selvfølgelig ikke dere; dere er mine medbrødre og medborgere i Guds rike.

And here some time ago I had a little old alligator stuffed up down here, and I told Brother Welch I was coming down to get it. And the kids didn't get to finish their vacation, and I thought I'd run them down to Florida---down to St. Petersburg in the morning, and on down. I want to go up to Miami and come around over the Tamiami trail and back up home. And they have to go to school right away, and I thought this would be a good time to stop by for the 'gator. And so Brother Welch, Brother Fred, and Brother Wood came with me, so that'd give me a chance to bring the kids, and they're going to take my 'gator back. And I thought while we was down here I'd just like to have your little group together to tell you how I appreciate you, how I appreciate your efforts.

For en tid tilbake hadde jeg en liten, gammel alligator oppstoppet her nede, og jeg fortalte Bror Welch at jeg skulle komme ned for å hente den. Barna fikk ikke fullført ferien sin, så jeg tenkte å ta dem med til Florida – til St. Petersburg om morgenen, og videre nedover. Jeg vil dra opp til Miami, kjøre rundt Tamiami Trail og så tilbake hjem. De må snart begynne på skolen, og jeg tenkte dette ville være et godt tidspunkt å stoppe for å hente alligatoren. Bror Welch, Bror Fred og Bror Wood kom med meg, noe som ga meg muligheten til å ta med barna, og de skal ta med alligatoren min tilbake. Og mens vi er her nede, ønsket jeg å samle gruppen deres og fortelle hvor mye jeg setter pris på dere og innsatsen deres.

Brother and Sister Evans, and Brother and Sister … I call it S.T. I know it's T.S. There's a gargle, mouthwash, that they call S.T. 37, and that's how I call you S.T.---not from a… It's a good thing, too. It's a dandy. That's got all the rest of them beat, to my opinion. They use it in the army. I use it for about anything---to gargle with, and for a mouthwash, and take it on a hunting trip with me where if my horse gets hurt, I pour a little of that, you know. Just anything, it's good for all around. I guess you find him that way, too, don't you, sister, all the way around? Wash the dishes sometimes, and so forth.

Bror og Søster Evans, og Bror og Søster ... Jeg pleier å si S.T., men jeg vet at det er T.S. Det finnes et munnskyllevann som heter S.T. 37, og derfor kaller jeg deg S.T. - ikke på en negativ måte. Det er faktisk en god sak. Etter min mening er det det beste av dem alle. De bruker det i hæren, og jeg bruker det til det meste - til å gurgle med, som munnskyllevann, og på jakt for å behandle eventuelle skader på hesten min. Det er nyttig til alt mulig. Jeg antar at du finner ham like nyttig, ikke sant, søster? Til og med når du vasker opp, og så videre.

And so, I thought maybe I'd ask tonight… I said to Brother Welch, "What would we say when the folks come around? Do you think… ? We thought maybe if you had a little question on your mind, just a little something that you can … maybe something that I could answer, something that you wouldn't want to take, maybe, their time up there at the Tabernacle when you're there---some little question. And that's what I dropped by for. So we know you go to work in the morning. It's ten minutes after nine, so we'll get right into it. But before we do that, could we just bow our head for a word of prayer?

Jeg tenkte kanskje jeg skulle spørre i kveld… Jeg sa til Bror Welch: "Hva skal vi si når folkene kommer? Tror du…? Vi tenkte at hvis du hadde et lite spørsmål på hjertet, noe jeg kanskje kunne besvare, noe som du kanskje ikke vil ta opp i Tabernaklet når du er der—et lite spørsmål. Og det er grunnen til at jeg er her. Vi vet at dere skal på arbeid i morgen. Klokken er ti over ni, så vi skal komme i gang med en gang. Men før vi gjør det, kan vi bøye våre hoder for en bønn?"

Our heavenly Father, we're so glad for Jesus Christ, our Lord, who saved our souls from a life of sin and has made us citizens of His kingdom. By His grace we are saved, and that not by ourself, or by our works, but by His mercy we are saved. So we're so glad of that. And we know that some day we'll see Him, for we'll have a body like His own glorious body, and we'll see Him as He is. At this time yet we do not know how that will take place, but it's not for us to know. We only look forward to it by faith, and the whole walk is faith. So, we're thankful for these things.
We pray that You'll bless these people, Lord. As I drove down here, You know what was in our hearts last night, wife and I, as we talked along the road. How blessful we feel to be, to have friends that would sacrifice to come hear the glorious gospel of the Son of God, would drive all those hundreds of miles through a day and night just to hear one message.

Vår himmelske Far, vi er så takknemlige for Jesus Kristus, vår Herre, som frelste våre sjeler fra et liv i synd og har gjort oss til borgere av Hans rike. Ved Hans nåde er vi frelst, og det ikke av oss selv eller våre gjerninger, men ved Hans barmhjertighet er vi frelst. Derfor er vi så glade for det. Og vi vet at en dag skal vi se Ham, for vi skal få en kropp lik Hans herlige kropp, og vi skal se Ham som Han er. Akkurat nå vet vi ikke hvordan det vil skje, men det er ikke for oss å vite. Vi ser frem til det i tro, og hele vår vandring er tro. Vi er takknemlige for disse tingene.
Vi ber om at Du vil velsigne disse menneskene, Herre. Da jeg kjørte hit, vet Du hva som var i våre hjerter i går kveld, min kone og jeg, mens vi snakket langs veien. Hvor velsignet vi føler oss, for å ha venner som vil ofre for å høre det herlige evangeliet om Guds Sønn, som vil kjøre hundrevis av mil gjennom dag og natt bare for å høre en budskap.

God, I pray that You'll give them, each one, a glorious home in the kingdom. Bless them while they're here on earth. Prosper them. In whatever they do, may it prosper. These young children, Lord, just little fellows yet, and many of them here is teen age, and yet they sit with a reverence and respect as an adult. God, I think they're the best in the land. I pray that You'll bless them, Lord. May they never want for anything. And may … in the great kingdom beyond when the family is all gathered together, I'm sure they'll be there, Father. I pray that You'll have each one of them there. May they never turn from that great narrow path that they've been taught to walk in. Grant it, Lord.

Gud, jeg ber om at Du vil gi dem alle et herlig hjem i Ditt rike. Velsign dem mens de er her på jorden. La dem ha fremgang i alt de gjør. Disse unge barna, Herre, de er bare små ennå, og mange av dem her er tenåringer, men de viser ærbødighet og respekt som voksne. Gud, jeg tror de er de beste i landet. Jeg ber om at Du vil velsigne dem, Herre. Må de aldri mangle noe. Og når familien samles i det store riket hinsides, er jeg sikker på at de vil være der, Far. Jeg ber om at Du vil ha hver av dem der. Må de aldri vende seg bort fra den smale veien som de har blitt lært å gå på. Gi det, Herre.

Now tonight I thought, Father, we'd find out what's on the people's hearts. You know their hearts, and I pray these, Father, that You'll help me, and to answer their questions, that it might be good for us; that it'd be good for us to be here, and we could go along saying, "Did not our hearts burn within us because of His presence?" Come now, Lord, walk around the chairs, put your hand on every shoulder, rub your nail scarred hand across each heart, that we might know that it's our Lord that's near, for we ask it Jesus' name. Amen.

I kveld, Far, ønsker jeg at vi skal finne ut hva som er på folks hjerter. Du kjenner hjertene deres, og jeg ber Deg, Far, om hjelp til å svare på spørsmålene deres, til vårt beste. Måtte det være godt for oss å være her, slik at vi kan si: "Brant ikke våre hjerter i oss på grunn av Hans nærvær?" Kom nå, Herre, vandre mellom stolene, legg Din hånd på hver skulder, stryk Din naglemerkede hånd over hvert hjerte, slik at vi kan kjenne at det er vår Herre som er nær. For dette ber vi i Jesu navn. Amen.

I think we have a Bible here. I'd just like to read a scripture in here just for a minute, to get a little start before we get into the lesson … or, the questions, rather. And I'd like to read this, a place I found this afternoon. I was riding up, riding with Brother Welch up in the front seat of Brother Sothmann's truck there, and I read something. I thought I'd just like to speak of it just for a few minutes, if I can find it in his… Oh, yes, here we are. In the sixteenth chapter of Acts, and begin about the thirty-seventh verse: "But Paul said unto them, They have beaten us openly." I beg your pardon, that's not just where I wanted to start reading at. I was reading a spot in here just… I'll get it just in a moment. Here we are, it's the twenty-ninth verse, twenty-eighth verse let's begin.
But Paul cried with a loud voice, and said, Do thyself no harm: for we are all here.
And they called for a light, … sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
And brought them out, and said, Sirs, what must I do to be saved?
And they said unto him, Believe on the Lord Jesus Christ, and thou shalt be saved, and thy house.
It's just one of these little twisting questions that I thought that I would like to speak of just a minute, about "thy house," being I see you each one so nicely have your house set in order, your children saved. And that's nice to have your family all Christians, because we want our families. We each one think of our children. And I certainly can commend you fine people down here of your lovely children, how you have them all in order, and everything like that.

Jeg tror vi har en Bibel her. Jeg vil gjerne lese et skriftsted herfra, bare for et øyeblikk, før vi går inn i leksjonen ... eller spørsmålene, snarere. Jeg vil lese dette stedet jeg fant i ettermiddag. Jeg kjørte sammen med Bror Welch i forsetet på Bror Sothmanns lastebil og leste noe. Jeg tenkte at jeg vil snakke om det i noen få minutter, hvis jeg kan finne det i hans... Å ja, her er det. I Apostlenes gjerninger kapittel seksten, fra omtrent vers trettisju:
"Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig." Beklager, det var ikke akkurat der jeg ville begynne å lese. Jeg leste et sted her bare... Jeg finner det om et øyeblikk. Her er det, vers tjueåtte, la oss begynne.
Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.
Og de kalte på lys, sprang inn, og kom skjelvende, og falt ned foran Paulus og Silas,
Og førte dem ut, og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
Og de sa til ham: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
Det er en av disse små, interessante spørsmålene som jeg ville snakke om i et øyeblikk, om "ditt hus," siden jeg ser at dere hver især har deres hus i orden, deres barn frelst. Det er godt å ha hele familien som kristne, fordi vi ønsker våre familier. Vi tenker alle på våre barn. Jeg vil virkelig rose dere fine mennesker her for deres herlige barn, hvordan dere har dem i orden og alt slikt.

(How do you do, Sister. Now, I believe this is … wasn't that Mother just come in back there? The Lord bless you. I'm glad to see you again tonight. And I believe this is Brother Willy's wife, isn't that right? And that's the boss of the family right there, as I understand---or that's the way it goes at our house.)
And to have your house… Now, Paul said here to this Roman centurion, when he was… We find out that Paul had been beaten the evening before. Commanded by the magistrates, and had been beaten, because that… He'd done nothing evil. He'd been up there preaching the gospel. And the clergy there had it against Paul because he'd preached the gospel, and they said they was turning the world upside down.

Hvordan har du det, Søster? Jeg tror dette er… var det ikke Mor som nettopp kom inn der? Herren velsigne deg. Jeg er glad for å se deg igjen i kveld. Og jeg tror dette er Bror Willys kone, er det ikke riktig? Og det er familiens overhode der, som jeg forstår det—eller slik er det hos oss.
Paulus sa til denne romerske centurionen, da han… Vi finner ut at Paulus hadde blitt pisket kvelden før. Befalt av magistratene, og hadde blitt pisket, fordi han… Han hadde ikke gjort noe ondt. Han hadde vært der oppe og forkynt evangeliet. Og presteskapet der hadde imot Paulus fordi han hadde forkynt evangeliet, og de sa at de vendte verden på hodet.

And he went down the street, and there was a little fortune-teller, a woman with a spirit of fortune-telling, and she was hired to tell these fortunes. And when they were going down the street, she'd cry after Paul, and say, "They're men of God who tell us the way of life." And Paul didn't need the devil to assist him in anything, so he just turned around and rebuked that spirit in the woman.
And when it did, oh, that caused an uproar. And when they found out the spirit had left her and she could not tell no more fortunes… So, the one that had her hired out there was probably taking care of her. Why, it caused a great uproar, and they were beaten and put into jail. And I can imagine Paul and Silas laying back in that old buggy jail on the inner courts, way back. The outside, where the best prisoners was kept, was bad enough; but they was on the inside. And when they went way back, they was put in stocks.

Han gikk nedover gaten og møtte en liten spåkone, en kvinne med en spådomsånd, som var ansatt for å spå for folk. Mens de gikk nedover gaten, ropte hun etter Paulus og sa: "De er menn fra Gud som viser oss veien til livet." Paulus trengte ikke djevelens hjelp, så han snudde seg og talte strengt til ånden i kvinnen.
Dette skapte stor oppstandelse. Da folk oppdaget at ånden hadde forlatt henne og at hun ikke lenger kunne spå, ble den som hadde ansatt henne, sannsynligvis for å tjene penger på henne, meget opprørt. Dette forårsaket en stor uro, og Paulus og Silas ble slått og kastet i fengsel. Jeg kan forestille meg Paulus og Silas liggende i det gamle fengselet, langt inne i de innerste rommene. Utenfor, der de beste fangene ble holdt, var det ille nok; men de var på innsiden. Der ble de satt i gapestokker.

I don't know, did you all ever see stocks? I've had the privilege of seeing them. They put them across your feet, then they put them across your hands, then put them across your neck, and there you are, sitting there. And the Chinese capital punishment, the way they used to do (it is very cruel), they'd put them in those stocks and put a drip of water, just one drip at a time falling on top of their head like that, until it just drove them insane. They'd sit there, and give them nothing to eat or drink, like that. Their eyes would turn and everything. It was just a horrible thing. They say the first few drops, of course … for maybe the first day, it isn't so bad; but they say after a few days that those drops, like fifty tons falling, you know. Every time hit right in that same spot, because you can't move your head---you're in those stocks.

Jeg vet ikke om dere noen gang har sett stokkstraff? Jeg har hatt privilegiet å se det. De plasserer stokkene over føttene, deretter over hendene, og til slutt over nakken, slik at du blir sittende fast der. Den gamle kinesiske henrettelsesmetoden (som er veldig grusom) var å sette dem i stokkene og la vann dryppe, én dråpe av gangen, på toppen av hodet. Det drev dem til vanvidd. De måtte sitte der uten mat eller drikke, til øynene deres vrengte seg og alt annet. Det var forferdelig. De sier at de første dråpene, kanskje de første dagene, ikke er så ille; men etter noen dager føles dråpene som femti tonn som faller på samme sted. Fordi du ikke kan bevege hodet i stokkene, blir hver dråpe en voldsom påkjenning.

And just think, that Paul and Silas, for preaching the gospel, was laying back in that old dirty place---and probably rats, and mice, and bugs on them, and everything. What a place for a man preaching the gospel! And we think today that … we complain because we have things a little hard. Look what they did, and knowing what was waiting them---perhaps execution the next morning. But they were faithful. They stayed faithful.
And along about midnight in there… And I can just think of how they must have felt, their backs sticking to the old dirt where prisoners… And there was leprosy and everything else in them days, and laying against the old hard floor. It might have been a dirt floor, rats running over them.

Tenk bare på at Paulus og Silas, for å forkynne evangeliet, lå i et skittent fengsel, sannsynligvis med rotter, mus og insekter kravlende over dem. For en situasjon for en mann som forkynner evangeliet! Og vi klager i dag fordi vi har det litt vanskelig. Se hva de gjennomgikk, og vel vitende om hva som ventet dem—muligens henrettelse neste morgen. Men de var trofaste. De forble trofaste.
Og rundt midnatt… Jeg kan bare forestille meg hvordan de må ha følt seg, ryggene klebet til den gamle skitten der fangene hadde lagt seg... Det var lepra og andre sykdommer i de dager, og de lå mot det harde gulvet. Det kunne ha vært et jordgulv, med rotter løpende over dem.

But in the midst of all that… Perhaps no supper, and beaten till they was bleeding, and bruised, and sore. No doctor to wash out the wounds, or anything for infection that we'd use today, or something like that. Just throwed them back there and put them in the stocks, and put them in that condition. But they wasn't complaining. Not one word of complaint came from them. And knowing maybe the next morning the magistrates would probably call them before the emperor, and when they did (or the Sanhedrin) and they'd be executed for preaching this heresy, that it was called in them days, the gospel that we truly earnestly contend for---that same faith---today. And then when we go to thinking about that, then the miles get a little shorter between one another, you see---each time we go to thinking about it.

I alt dette… Kanskje hadde de ikke fått kveldsmat, og var utsatt for så mye juling at de blødde og var forslått og ømme. Ingen lege for å rense sårene eller gi behandling mot infeksjoner, slik vi har i dag. De ble bare kastet tilbake i cellen og satt i fotlenker. Likevel klaget de ikke. Ikke et ord av klage kom fra dem. De visste at magistratene kanskje ville kalle dem inn for keiseren, eller Sanhedrinen, neste morgen, hvor de kunne bli henrettet for å forkynne det som på den tiden ble ansett som kjetteri – evangeliet vi i dag ivrig forsvarer og tror på. Når vi tenker på dette, føles avstandene mellom oss kortere.

And then we find out that along about midnight… Paul and Silas must have talked about the Lord until about midnight and then they began to sing hymns, some good old Christian song. Oh, if we'd sing it today, we'd sing, "There's Power in the Blood," or "Oh, How I Love Jesus," or something like that. And when they began to sing, all of a sudden an earthquake struck the place. And notice how it done. Instead of piling those walls of that big old building right in on top of them and mashing them to death, it shook the walls away from them. And not only that, but it broke the stocks and bars loose from them, and they were set free.

Omtrent ved midnatt... Paulus og Silas hadde nok snakket om Herren fram til midnatt, da de begynte å synge salmer, noen gode gamle kristne sanger. Dersom vi skulle synge dem i dag, kunne vi synge "Det er kraft i Jesu blod" eller "Å, hvor jeg elsker Jesus," eller noe lignende. Plutselig, da de begynte å synge, rystet et jordskjelv stedet. Men legg merke til hva som skjedde: I stedet for at veggene på den gamle bygningen raste ned over dem og knuste dem, ble veggene rystet vekk fra dem. Ikke bare det, men lenker og stenger ble også brutt opp, og de ble satt fri.

Now think, over their feet, over their hands and over their neck, they were set free, every one of them. And instead of that big old heavy Roman prison breaking in on them, it fell away from them, like this; and not only that, but the shackles and things fell off of them.
See, that's our God, when we hold out faithful. See, we must stay faithful. As long as we're faithful… Now, we may not be in that kind of a shape. None of us may get … I hope we don't get like that, but we can be faithful in what we have to go through with. Maybe it's a persecution, and maybe it's somebody laughs at you. Maybe it's somebody says you're old-time, you're a holy roller, or whatever they might want to call you, make fun of you or something. Let's be faithful just the same, because God respects our faithfulness to that just the same as He respected their faithfulness to what they had to go through with.

Tenk på dette: Lenkene over deres føtter, hender og nakker ble brutt, og hver enkelt ble satt fri. I stedet for at det tunge, romerske fengselet knuste dem, falt det bort fra dem, og ikke bare det, men også lenkene falt av.
Se, det er vår Gud, når vi holder fast ved troen. Vi må være trofaste. Selv om ingen av oss kanskje er i en slik situasjon, kan vi likevel være trofaste gjennom det vi må gå igjennom. Kanskje det er forfølgelse, latterliggjøring, eller at noen kaller deg gammeldags eller en hellig-ruller. La oss likevel forbli trofaste, for Gud respekterer vår trofasthet i dag, slik Han respekterte deres trofasthet i det de måtte gjennomgå.

And then, all of a sudden, when… The Roman prisoner … the centurion must've---the guard at the door---he must've thought that… That night when Paul and Silas was talking on Scripture, he must've learned something, because… He didn't know the man, but he must've knowed some way, or heard their singing, or something that caused him to know right quick that they were holy men. Because, you see, he was a Roman and they were Jews; and he was a pagan and they were Christians. But did you notice? As soon as he found out that the prison had been shook down, and he knowed that he'd have to answer for that sentry… You remember the time of Elijah, when he had hisself disguised and met King Ahab out there and said, "I was a sentry and my life, of course, was staked with the man, and he got away"?
And he said, "Well, you'll pay for it then with your life. That's the duty of a sentry."
So he unwrapped hisself and said he was Elijah the prophet. And said, "You let the king go [Agag]." He said, "You'll pay with it with your own life," and he did do it.

Plutselig, da den romerske fangen... Centurionen, vakten ved døren, må ha tenkt noe. Den natten da Paulus og Silas snakket om Skriften, må han ha lært noe, fordi... Han kjente ikke mennene, men han må ha hørt dem synge, eller noe som gjorde at han raskt forsto at de var hellige menn. For han var en romer og de var jøder; han var en hedning og de var kristne. Men la merke til dette: Så snart han oppdaget at fengselet hadde blitt rystet, og han visste at han måtte stå til ansvar for den vakten...
Husker du tiden med Elia, da han forkledde seg og møtte kong Akab og sa: "Jeg var en vaktpost, og mitt liv var knyttet til mannen, men han slapp unna"? Kongen svarte: "Vel, da betaler du med ditt liv. Det er en vaktposts plikt."
Så avdekket han seg og sa at han var profeten Elia. Han sa: "Du lot kongen [Agag] gå." Og kongen svarte: "Du vil betale med ditt eget liv," og det gjorde han.

So then, we find out that this Roman centurion, knowing that he'd answer with his own life for these, he pulled out his sword, as soon as he found out they'd gone, and started to kill himself---take his own life instead of have to go through punishment, maybe sit in them same kind of stocks, and so forth, until he died. So he thought he'd just end it all up, and jerk out his sword and kill hisself.
But quickly Paul screamed out when he saw it, and said, "Do yourself no harm, for we're all here," see. And the man realized then that there must have been something taking place before that that made this man to know that they were Christian men or holy men, because quickly he fell down at their feet.

Da den romerske centurionen oppdaget at fangene hadde rømt, visste han at dette ville koste ham livet. Han trakk sverdet sitt med en gang og var i ferd med å ta sitt eget liv for å unngå straffen, kanskje sitte i samme type stokker til han døde. Han ville avslutte det hele raskt ved å drepe seg selv.
Men Paulus skrek raskt ut da han så det og sa: "Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her." Centurionen innså da at det måtte ha skjedd noe spesielt som gjorde at han visste at disse var kristne menn eller hellige menn, fordi han øyeblikkelig falt ned foran føttene deres.

I imagine he heard them singing songs. He heard them testifying, he heard their conversation.
Now, let's just think a minute, folks. If that Roman centurion was convinced and convicted because that he heard them two men, beaten prisoners (now, we're still free, and we're not beat or prisoners), but hearing their testimony had such an influence till it caused him to say, "What must I do to be saved?" then what ought we to do with our influence? See, we should be testifying---you young people, whatever it is. You may not preach---maybe God never called you to preach---but if you're a housewife, or whatever you are, a teenager, let's do something, you know; and live a life that makes the people say, "Well, that's a Christian going there. That's a Christian."
And so we find that this fellow must have been impressed some way by them songs, or whatever they were doing in there, to realize they were Christians. So, he got a light, and when he come in and seen that there stood Paul… Even the prisoners back in there, none of them was trying to get away. Everybody was there. So he put up his sword, and fell down by the feet of Paul and Silas, and said, "Sirs, what must I do to be saved?"

Jeg forestiller meg at han hørte dem synge sanger. Han hørte dem vitne, han hørte deres samtale.
La oss tenke litt, folkens. Hvis den romerske centurionen ble overbevist og grepet fordi han hørte de to mennene, slagne fanger (nå, vi er fortsatt frie, og vi er ikke slagne eller fanger), men deres vitnesbyrd hadde en slik innflytelse at det fikk ham til å si: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?" hva bør vi da gjøre med vår innflytelse? Vi burde vitne—dere unge mennesker, uansett hva det er. Kanskje er dere ikke kalt til å forkynne—kanskje Gud aldri kalte dere til å forkynne—men hvis du er husmor eller tenåring, la oss gjøre noe, dere vet; og leve et liv som får folk til å si: "Der går en kristen. Der går en kristen."
Vi forstår at denne mannen må ha blitt imponert på en eller annen måte av sangene, eller hva de enn gjorde der inne, for å forstå at de var kristne. Så han fikk tak i en lykt, og da han kom inn og så at der stod Paulus … Selv fangene lenger bak, ingen av dem prøvde å rømme. Alle var der. Så han la fra seg sverdet og falt ned ved føttene til Paulus og Silas og sa: "Sirs, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

Now, did you notice, you and I today---and most all ministers, or so forth---we're always trying to tell a fellow what not to do. We'd say, "Now quit your smoking, quit your lying, quit your stealing, quit your this, or that."
Now that wasn't what the man asked. He didn't say, "What do I have to quit doing to be saved?" He said, "What must I do to be saved?"
See, we try to tell them what they must stop doing, and say, "Well, I must do this, that or the other." No, see, that isn't the question. "What must I do?"; not, "What must I stop doing?" But you just do what you're supposed to do, and all the rest of it will take care of itself. Your lying, stealing, or drinking, gambling, and doing the things that's evil, it'll stop when you do what Paul answered his question, "What must I do to be saved?"
He said, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved."

Legg merke til dette: Du og jeg—og de fleste forkynnere for øvrig—forsøker ofte å fortelle andre hva de ikke skal gjøre. Vi sier: "Slutt å røyke, slutt å lyve, slutt å stjele, slutt med dette eller hint."
Men det var ikke spørsmålet mannen stilte. Han spurte ikke: "Hva må jeg slutte med for å bli frelst?" Han spurte: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
Vi prøver ofte å fortelle dem hva de må slutte med, og sier: "Jeg må gjøre dette, det eller det andre." Nei, det er ikke spørsmålet. "Hva må jeg gjøre?"; ikke "Hva må jeg slutte med?" Gjør det du skal gjøre, og alt annet vil ordne seg. Løgn, tyveri, drikking, gambling og alt ondt vil stoppe når du følger det Paulus svarte på spørsmålet: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
Han sa: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst."

The reason I thought about saying this … because you people here, most of you, your children are saved, see. They're Christians. I have admired Brother Evans' family, these young men here. Usually, who would you get … a teenager to sit around and listen to some preacher talk? Why, they'd be out and gone somewhere. Little girls like that… I said to Brother Fred, his kids, why they can just hear me say one thing that's wrong, they're ready to stop it right now, see. And sit with the highest respect, instead of being out hot rodding, rambling around, they'll… When they hear you speak about the gospel, they're ready to sit right there and listen, see.

Grunnen til at jeg vil nevne dette, er at de fleste av dere her har frelste barn. De er kristne. Jeg har beundret Bror Evans' familie og disse unge mennene her. Vanligvis, hvor ofte ser du en tenåring sette seg ned for å høre på en forkynner? Trolig ville de vært ute og borte et sted. Små jenter som det der ... Jeg sa til Bror Fred at hans barn kan høre meg si én ting feil, og de er klar til å korrigere meg med en gang. De sitter med den største respekt i stedet for å være ute og løpe rundt. Når de hører noen snakke om evangeliet, er de klare til å sette seg ned og lytte.

I know we all want … think our kids is renegades and things like that, but we must stop that. I believe that we must remember that these kids are the best kids in the world, because they're our children and we claim them for God.
Now, your salvation will not save that child. But now Paul said, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved." Now, what did he mean by that? He didn't mean that because they were saved that their house would be saved with it. He meant this: that because if he had enough faith to be saved himself, his same amount of faith that he had for himself would work for his children. See what I mean?

Vi må slutte å tenke at våre barn er opprørere og lignende. Jeg mener vi må huske at disse barna er de beste barna i verden, fordi de er våre barn og vi overgir dem til Gud.
Din frelse vil ikke automatisk redde ditt barn. Paulus sa: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst." Hva mente han med det? Han mente ikke at fordi de var frelst, ville deres hus også bli frelst. Han mente dette: hvis personen hadde nok tro til å bli frelst selv, ville den samme troen også kunne arbeide for hans barn. Forstår du hva jeg mener?

Now, I've got my children. There's my little son Joseph, Billy, Sarah, Rebekah. Well, now, I want to see each one of them a worker in the gospel, doing something. I want to see them saved and filled with the Holy Ghost. Now, I've committed them to God, and say I'm holding onto God for them, see. And I believe they're going to be saved, every one of them, see. I believe they're going to be saved and I'll have them on the other side. And I don't believe my salvation will save them, no, but my faith in God will do it. You see, my faith believing God will do it. And it'll cause them to come to Christ.
And I believe that's where you people, praying for your children, and that's the reason your children has the manners and the real lady and gentlemen in this wild age that we're living in; yet they have that part about them that's the best I know of any kids, see. Well, I think the reason of that is because that your prayers for them, and you've committed them to God, and holding on, see.

Nå har jeg mine barn: min lille sønn Joseph, samt Billy, Sarah og Rebekah. Vel, nå ønsker jeg å se hver av dem som en arbeider i evangeliet, gjøre noe for Guds verk. Jeg ønsker å se dem frelst og fylt med Den Hellige Ånd. Jeg har overgitt dem til Gud og holder fast ved Gud for deres skyld. Jeg tror at de alle skal bli frelst, hver eneste en av dem. Jeg tror de kommer til å bli frelst, og at jeg skal ha dem med meg på den andre siden. Jeg tror ikke min frelse kan frelse dem, nei, men min tro på Gud vil gjøre det. Min tro, som tror på Gud, vil få dem til å komme til Kristus.
Jeg tror det er slik det fungerer for dere også, når dere ber for deres barn. Det er grunnen til at deres barn har slik skikk og opptrer som ekte damer og herrer i denne ville tiden vi lever i. De har den beste oppførselen jeg kjenner til blant barn. Jeg tror årsaken er bønnene dere har bedt for dem, at dere har overgitt dem til Gud og holder fast ved Ham.

Now, the Roman said, "What must I do?" He just asked for hisself. He said, "What must I do?"
And he said, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved," see.
Now, now we got one thing to do. Let's drop back just a minute to get something to drive in on my text. Now, it's this. Let's take an old man that I know of in the Bible by the name of Job. Now, Job was a great man. There was nobody like him in his days. Job was a prophet, and people come from far and near to hear Job. And God blessed him, and he had prospered, and he was a rich man. Oh, he had thousands of head of cattle and sheep, and the things that he had. And, why, he said when he would go out into the streets, the young princes from the East---that's the Magis, the wise astronomers, you know---said they would bow before him just to ask a word of his wisdom, see. He was a smart man. He was a prophet.

Den romerske mannen spurte: "Hva må jeg gjøre?" Han spurte kun for seg selv. Han sa: "Hva må jeg gjøre?" Svaret kom: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst."
La oss ta et skritt tilbake et øyeblikk for å forankre dette i en tekst. La oss se på en gammel mann i Bibelen ved navn Job. Job var en stor mann, uten like i sin tid. Han var en profet, og folk kom fra fjern og nær for å høre på ham. Gud velsignet ham, og han ble rik. Han eide tusenvis av storfe og sauer, og mye annet. Når han gikk ut i gatene, bøyde de unge fyrstene fra Østen—de vise astrologene, vismennene—seg for ham, bare for å få høre hans visdom. Job var en klok mann og en profet.

And so the devil looked down, and he saw that Job was a smart man. So, I'll show you how a smart man does, now, coming back to the text, "thou and thy house." Job said when he seen everything was just in good order (like your homes are now), he said, "You know my children's married and gone off, but," said, "maybe, peradventure, one of them might have sinned." Now there's one requirement God had: that was a burnt offering. He said… Now, he didn't believe his children sinned, but said, "Peradventure they might sin, because they're visiting one another, and going to the parties at one another's homes, and so forth, and mixing up, I guess, and so forth." He said, "If one of them has sinned, so, Lord, I bring a burnt offering and offer this burnt offering for my child," see. And that's all they knowed to do. That's all God required. A burnt offering, that's all He required.
Well, then, when the great midnight hour come and struck, and poor old Job was in the condition he was… You know, he had lost all of his cattle, all of his sheep; and the storms come and killed his children, fire burnt up his servants. And his own health failed, and he sat in the back yard on a ash heap. And his own body broke out with boils, till he took a piece of crock and scraped his boils. And even his wife got discouraged with him, and come and said, "Job…"

Og slik så djevelen ned og så at Job var en klok mann. Jeg skal vise dere hvordan en klok mann handler. Tilbake til teksten, "du og ditt hus." Job sa, da han så at alt var i god orden (slik deres hjem er nå), "Mine barn er gift og har flyttet, men kanskje, muligens, kan en av dem ha syndet." Det var ett krav Gud hadde: et brennoffer. Job sa... Han trodde ikke at hans barn hadde syndet, men sa, "Muligens kan de ha syndet, fordi de besøker hverandre, går på fester i hverandres hjem og lignende." Han sa, "Hvis en av dem har syndet, Herre, så bringer jeg et brennoffer og ofrer dette brennofferet for mitt barn." Det var alt de visste å gjøre. Det var alt Gud krevde. Et brennoffer, det var alt Han krevde.
Så, når midnattens mørke time kom og slo inn, og stakkars gamle Job var i den tilstanden han var... Han hadde mistet all sin buskap og alle sine sauer; stormene kom og drepte hans barn, og ilden brente opp tjenerne hans. Helsen sviktet, og han satt i bakgården på en askhaug. Kroppen hans var dekket av verkebyller, og han måtte skrape dem med et stykke leirkar. Til og med hans kone ble motløs og sa, "Job..."

Now, let's just kind of think the way she said. Now, look, there sits Job. He sat out there all night. There sits his consolers with their back turned to him, and they've told him he sinned. That's the church member, that's the deacon board, or whatever it is of the church, come down to see him. And they sat seven days there and still tell him, "Job, you might as well make a confession, because you have sinned; because God wouldn't let a righteous man be tormented like that." But God does let a righteous man be tormented like that, see. God … sometimes things happen to us because we sin; but sometimes it's testing a saint instead of chastising a sinner.

La oss tenke litt over hva hun sa. Se der, Job sitter der ute hele natten. Hans trøstere sitter med ryggen til ham og har fortalt ham at han har syndet. Dette er menighetsmedlemmer, diakonrådet eller andre i menigheten som har kommet for å se ham. De har sittet der i sju dager og sier fortsatt: "Job, du bør like godt tilstå, for du har syndet; Gud ville ikke tillatt en rettferdig mann å bli plaget slik." Men Gud tillater rettferdige mennesker å bli plaget slik, skjønner dere. Noen ganger skjer ting med oss fordi vi har syndet, men andre ganger er det en prøve av en helgen i stedet for å refse en synder.

So we find out that Job was a righteous man when God was testing him, because Satan said, "Oh, sure…" When he come up before God, with the sons of God, he said … God said to him, "Where've you been?"
He said, "Oh, just walking to and fro, and up and down on the earth."
Said, "You consider my servant Job? He's a perfect man. There's nobody on the earth like him." God was pleased with that. Oh, He just loves to have a servant that He can trust in. He said, "There's not another man on earth like him, see." Said, "He's a perfect man." And that was before the blood of Jesus Christ was shed, see. And He said, "He's a perfect man. He's just, he's upright, there's none like him."
Satan said, "Oh, sure, look what You've done for him. You've give him everything. He's got homes, he's got children, he's got cattle, he's got everything he wants. Sure, anybody could serve You like that." Said, "Let me have him one time, I'll make him curse You to your face."
He said, "Satan, he's in your hand, but don't you take his life." Now, that was God's trust that His prophet would not fail Him, see. And He's trusting you and I, that we won't fail Him.

Vi finner ut at Job var en rettferdig mann mens Gud testet ham, fordi Satan sa, "Å, selvfølgelig..." Da han kom fram for Gud sammen med Guds sønner, spurte Gud ham: "Hvor har du vært?"
Satan svarte, "Å, bare vandret rundt på jorden."
Gud sa, "Har du lagt merke til Min tjener Job? Han er en fullkommen mann. Det finnes ingen andre som ham på jorden." Gud var fornøyd med dette. Han elsker å ha en tjener Han kan stole på. "Det er ingen annen på jorden som ham," sa Gud. "Han er fullkommen." Dette var før Jesu Kristi blod ble utgytt. "Han er rettferdig, han er rettskaffen, det finnes ingen som ham," fortsatte Han.
Satan svarte, "Å, selvfølgelig, se hva Du har gjort for ham. Han har hus, barn, kveg, alt han ønsker seg. Klart hvem som helst kunne tjene Deg under slike forhold. La meg få ham, så skal jeg få ham til å forbanne Deg rett opp i ansiktet."
Gud sa, "Satan, han er i din hånd, men du må ikke ta livet av ham." Dette var Guds tillit til at Hans profet ikke ville svikte Ham. På samme måte stoler Han på deg og meg, at vi ikke vil svikte Ham.

And then He said, "Don't you take his life."
And Satan done everything but take his life. His children got killed, and his cattle killed, and all of his riches was lost, and he lost his health, and everything but his life. Sat out there and scraped his boils. And his wife come to the door (and Satan got in her) and said, looked out there and said, "Why don't you curse God and die?" Said, "You look so miserable."
He said, "Thou speakest like the foolish woman." Now, he never said she was foolish; said she talked like one, see. Said, "You speak like a foolish woman." Said, "The Lord gave and the Lord taken away, blessed be the name of the Lord, see." In other words, "Naked came I into the world," he said, "naked I'll return, but blessed be the name of the Lord anyhow. I never had nothing when I come here, and I'll go away with nothing, but still blessed be the name of the Lord." Oh, my. You know God will just let Satan tempt us so long, and then he gets tired of it, you see. So he seen … Satan had to leave him then.
But Bildad and all of them still stayed there, and said, "Why, you was a secret sinner, see."
But Job stayed pat on this: "I am not a sinner."

Og så sa Han: "Ikke ta hans liv."
Satan gjorde alt annet enn å ta livet hans. Barna hans ble drept, buskapen drept, og all rikdommen ble tapt. Han mistet helsen, og alt annet bortsett fra livet. Han satt der og skrapte byllene sine. Hans kone kom til døren (Satan hadde trengt inn i henne) og sa: "Hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?" Hun sa: "Du ser så elendig ut."
Han svarte: "Du taler som en tåpelig kvinne." Han sa ikke at hun var tåpelig, men at hun talte som en. Han sa: "Du taler som en tåpelig kvinne. Herren gav og Herren tok, velsignet være Herrens navn." Med andre ord sa han: "Naken kom jeg til verden, naken skal jeg returnere, men velsignet være Herrens navn uansett. Jeg hadde ingenting da jeg kom, og jeg drar med ingenting, men velsignet være Herrens navn." Å, min. Du vet, Gud lar bare Satan friste oss så lenge, og så blir Han lei av det. Satan måtte forlate ham da.
Men Bildad og de andre ble værende og sa: "Du var en hemmelig synder."
Men Job stod fast på dette: "Jeg er ikke en synder."

"Job, you don't want to confess it, see, because you're a secret sinner. You're doing it secretly, and God's punishing you for it, so that's the reason that things are going for you the way they are."
But he said, "No, sir, I'm not a sinner," because he was standing pat upon that righteousness of God, that burnt sacrifice. He had offered it. That's all he had to offer, that's all God required. And did you notice, after the Spirit of God come on the prophet and everything got all right… ? You see, God restored back to Job, what? He restored back to him, where he had ten thousand cattle, He give him twenty thousand cattle. Where he had forty thousand sheep, He give him eighty thousand sheep, see. And He restored everything back to him that he ever had.
And you notice it said, "And He restored his seven children," see. He gave Job his seven children. Not … didn't give him seven other children, but He gave Job his seven children. Now, what was it? His house---"thou and thy house," because he was righteous; because he was standing on everything that God gave us to be righteous … or, gave him, was to offer that burnt offering. And he knowed that that was God's Word and it could not fail. So did you ever think where those children was? They was in heaven waiting for him, see. He's with them today. And God saved Job's children. They were in heaven waiting for him, see.

"Job, du ønsker ikke å innrømme det, for du er en hemmelig synder. Du synder i det skjulte, og Gud straffer deg for det. Derfor går det dårlig for deg."
Men Job svarte: "Nei, jeg er ikke en synder," for han sto fast på Guds rettferdighet, det brente offeret. Han hadde ofret det, og det var alt han kunne tilby, alt Gud krevde. La du merke til at etter at Guds Ånd kom over profeten, og alt ble ordnet opp...? Gud gjenopprettet alt for Job. Hva gjorde Gud? Han ga ham tilbake alt med fordobling: Der Job hadde ti tusen storfe, fikk han tjue tusen; der han hadde førti tusen sauer, fikk han åtti tusen.
Og Gud gjenopprettet alt Job hadde hatt. Det står at Job fikk sine syv barn tilbake. Gud ga ham hans syv barn, ikke syv andre barn, men hans egne syv barn. Hvordan kunne dette være? Job og hans hus var frelst fordi han hadde stått på Guds Ord og ofret slaktoffer. Han visste at Guds Ord ikke kunne feile. Har du noen gang tenkt på hvor disse barna var? De var i himmelen og ventet på ham. Han er med dem i dag. Gud frelste Jobs barn; de var i himmelen og ventet på ham.

Now, if Job took an act upon the very thing that God told him to do (the only thing it was to be righteous was to offer a burnt offering) that was righteous and He saved Job and his house, then what is righteousness before God? "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved." So if I'm believing for my house and you're believing for your house, by believing that, that we trust God, God imputes our own faith like He did Abraham, or Job, or any of them for righteousness, you see. So it's allotted to us for righteousness, and that's how that thou and thy household shall be saved. Oh, I think it's a wonderful thing.
So then, not only that, but I'm holding for every brother, all my brothers, my sister. I'm not only holding for that, but I'm holding for every person that's in my church. I'm holding for you all; I want you to hold for me. Because of the righteousness of faith, we don't have to make a burnt offering. Christ is our offering. But we have to have faith in that offering that Christ made, that He made us this kind of a promise: that "whatever you ask the Father in my name, that I'll do. When thou prayest, believe that you receive what you've asked for, and you shall have it."

Hvis Jobg gjorde akkurat det Gud ba ham om, nemlig å ofre et brennoffer, og dette var rettferdig, og Gud reddet Job og hans hus, hva er da rettferdighet for Gud? "Tro på Herren Jesus Kristus, og du og ditt hus skal bli frelst." Hvis jeg tror for mitt hus og du tror for ditt hus, ved å ha denne troen og tilliten til Gud, tilregner Gud vår tro som Han gjorde med Abraham, Job, eller noen av de andre, som rettferdighet. Dermed blir det tilregnet oss som rettferdighet, og slik vil du og din husstand bli frelst. Å, jeg synes det er en vidunderlig ting.
Derfor, ikke bare det, men jeg står i tro for hver Bror, alle mine brødre og min søster. Jeg står ikke bare for dem, men for hver person som er i min menighet. Jeg holder ut for dere alle; jeg vil at dere skal holde ut for meg. På grunn av rettferdigheten av tro trenger vi ikke å gjøre et brennoffer. Kristus er vårt offer. Men vi må ha tro på det offeret Kristus ga, for Han gav oss dette løftet: "Hva dere enn ber Faderen om i Mitt navn, skal Jeg gjøre. Når dere ber, tro at dere får det dere ber om, og dere skal få det."

Now, if I'm praying that God will save these teen-age children, and I believe with all my heart He'll do it, see, that's the same way Job stood.
Say, "Oh, look at this kid, how he's doing." I don't care what he's doing or what she's doing, I still have put that child in the hand of Almighty God, and me and my house shall be saved, see. Because even though I may pass on before they do, but somehow before they leave here, God'll twist them right down on the trail. I believe that somehow another He'll make it so miserable for them till they have to do it. See?
And that's the way I believe it's "thou and thy house shall be saved."

Når jeg ber om at Gud skal frelse disse tenåringsbarna, og jeg tror av hele mitt hjerte at Han vil gjøre det, er det på samme måte som Job sto. Noen sier: "Åh, se på hva denne ungen gjør." Jeg bryr meg ikke om hva han eller hun gjør; jeg har fortsatt overgitt dette barnet i Den Allmektige Guds hender, og jeg og mitt hus skal bli frelst. Selv om jeg kanskje går bort før dem, vil Gud på en eller annen måte lede dem på riktig vei før de forlater denne verden. Jeg tror at Han vil gjøre det så vanskelig for dem at de må omvende seg.
Det er slik jeg tror på "du og ditt hus skal bli frelst."

I've seen a many … I've watched that come into my meetings. Many times, old boy come up there that's been rough all of his life, he'll fall down on his knees and go to crying, get up, say, "Well, I had a dear old mother. Oh, if she's in heaven tonight I know she's looking down, and she's glad to see me at this altar, see." What it is, that old mother prayed and believed, see. She's gone on long ago, but here's them prayers, because the righteousness, see, thou and thy house shall be saved. God knows how to work. He knows how to do. He knows how to do everything just right.

Jeg har sett mange ... Jeg har sett det skje på mine møter. Mange ganger kommer det en eldre mann som har levd et hardt liv, og han faller ned på knærne og begynner å gråte. Deretter reiser han seg og sier: "Vel, jeg hadde en kjær, gammel mor. Åh, hvis hun er i himmelen i kveld, vet jeg at hun ser ned og er glad for å se meg ved dette alteret." Hva som skjer, er at den gamle moren ba og trodde. Hun har vært borte lenge, men bønnene hennes lever videre, for det står skrevet: "Du og ditt hus skal bli frelst." Gud vet hvordan Han skal virke. Han vet hvordan alt skal gjøres rett.

As I said the other day, when we're born of the Spirit of God, God isn't weak in one place and strong in another. If you've got a little shadow of God in you, just a little speck of God, then you've got all power. You've got enough power in you to make a world and go out and live in it. But, of course, that power is controlled by faith. If it wasn't, we'd all have us a world out there, living in it. But if you're a son of God or a daughter of God, you've got the power of God in you, see. So then you … that law holds that faith to a certain thing.

Som jeg sa her om dagen, når vi er født av Guds Ånd, er ikke Gud svak ett sted og sterk et annet. Om du har en liten skygge av Gud i deg, bare et lite glimt av Gud, så har du all makt. Du har nok kraft i deg til å skape en verden og bo i den. Selvfølgelig er denne kraften styrt av tro. Hvis ikke, ville vi alle ha skapt vår egen verden og bodd i den. Men hvis du er en sønn eller datter av Gud, har du Guds kraft i deg. Denne loven binder troen til en bestemt handling.

Now, let's take for instance, all of us, we say. We once lied, we'd steal, we'd curse, and swear, and do everything that's wrong. Well, one day when we accepted Christ, what did He do? He opened up as soon as we accepted Him. That's the faith just like Paul told the Roman to have. Believe, just exactly what Job did---believe, see. And as soon as we accepted Christ as our Saviour, immediately we received enough faith till we walked away---no more lying, no more stealing, no more cheating, see. No. Why? We rode right up above that sin that we used to ride in there. We was allotted that much faith. Why? Because that we believe that we are saved. Is that right? We believe here that we are saved, so then we ride up above that because we believe we are saved.

For eksempel, la oss alle anta. Vi løy en gang, stjal, bannet og sverget og gjorde alt som var galt. Vel, en dag da vi aksepterte Kristus, hva gjorde Han? Han åpnet opp så snart vi aksepterte Ham. Det er tro, akkurat som Paulus ba romerne om å ha. Tro, akkurat som Job gjorde—tro, se. Og så snart vi aksepterte Kristus som vår Frelser, mottok vi umiddelbart nok tro til å slutte å lyve, stjele og bedra. Hvorfor? Vi steg over synden vi tidligere var fanget i. Vi fikk tildelt denne troen. Hvorfor? Fordi vi tror at vi er frelst. Er det riktig? Vi tror her at vi er frelst, og derfor stiger vi over det fordi vi tror at vi er frelst.

Now, listen to this just before I get to the questions, see. Brother, sister, I'm going to give you a little secret on myself. I guess you've often wondered how I see those visions and things, what makes it. It's because when He met me that night and told me that, that this would happen, I believe it. I solemnly believe it. When I go in to pray for the sick, if I can ever get the feeling that something's fixing to happen, they're fixing to get well, it's always just about right. And that's the way we must do with our family. With anything that we ask for, we must pray. And God respects faith, you see, to believe it. We must believe that it is right.

Hør på dette før jeg går over til spørsmålene: Brødre og søstre, jeg skal dele en liten hemmelighet om meg selv. Dere har sikkert ofte lurt på hvordan jeg ser disse visjonene og tingene, hva som forårsaker det. Det er fordi, da Han møtte meg den natten og fortalte at dette ville skje, trodde jeg på det. Jeg tror høytidelig på det. Når jeg går inn for å be for de syke, hvis jeg kan få følelsen av at noe er i ferd med å skje, at de er i ferd med å bli friske, så stemmer det nesten alltid. Og slik må vi gjøre med våre familier. Med alt vi ber om, må vi be. Og Gud respekterer tro, ser dere, å tro på det. Vi må tro at det er riktig.

Now, with that little bit of God, when you said, "Yes, Lord Jesus, I'm a sinner, I'm not worthy of your love. But You did love me, so I accept You as my Saviour." Immediately you walk right out of there, and what is it? You stop your lying, you stop cheating, you stop stealing, you stop doing things that you oughtn't to do. Why? Because you believe that you are a Christian. And because you believe you're a Christian, you rise up from that. You're to another level. Now, see, now if you're sick, here's healing. You just believe it. Now, you can't make yourself believe it; it's got to be something happen to you, just like your conversion. It's got to happen.

Når du med den lille biten av Gud sier: "Ja, Herre Jesus, jeg er en synder, jeg er ikke verdig Din kjærlighet. Men Du elsker meg, så jeg aksepterer Deg som min Frelser." Umiddelbart går du ut derfra, og hva skjer? Du slutter å lyve, du slutter å jukse, du slutter å stjele, du slutter å gjøre ting du ikke burde gjøre. Hvorfor? Fordi du tror at du er en kristen. Og fordi du tror at du er en kristen, reiser du deg fra det. Du er på et annet nivå nå. Ser du? Nå, hvis du er syk, her er helbredelsen. Du må bare tro det. Du kan ikke tvinge deg selv til å tro det; det må skje noe med deg, akkurat som med din omvendelse. Det må skje.

I was telling my wife the other day how much I loved her. So, I don't guess she wants me to talk about this, but I do it in private, so I guess I can do it in public right now. I was telling her how much I loved her, and how I always have loved her since the first beginning. I said, "It don't make any difference…"
She said, "Oh, Bill," she said, talking about how fat she's getting, her hair turned grey. I said, "Honey, you could be that wide and no hair, I'd still love you just the same, see." Because it has to be something there that you have to meet that you love somebody. And unless that person loves that other person…

Forleden dag fortalte jeg min kone hvor glad jeg er i henne. Så, jeg tror egentlig ikke at hun ønsker at jeg skal snakke om dette, men jeg gjør det privat, så da kan jeg vel gjøre det offentlig nå. Jeg sa til henne hvor mye jeg alltid har elsket henne helt fra starten av. Jeg sa: "Det spiller ingen rolle…"
Hun svarte: "Å, Bill," mens hun snakket om hvor mye hun har lagt på seg og at håret har blitt grått. Jeg sa: "Kjære, du kunne vært bred som et hus og uten hår, jeg ville fortsatt elsket deg like mye." For det må være noe der som gjør at du elsker noen. Og med mindre denne personen elsker den andre personen...

This is for you young girls that's not married, see, and you boys, when you meet that girl that you love. And there's just something, you know you love her, and that's just all there is to it; or you love him, and you don't care whether he's handsome or whether he's not handsome, or whether she's pretty or not pretty; that doesn't matter, but you love them just the same. You better watch. Kind of hold around close there because that's … you're getting close to home there.
And a marriage based outside of that is sure to fall, or it'll never be successful, it'll never be happy. Now, I said that to get around to one thing I want to say.

Til dere unge jenter som ikke er gift ennå, og dere gutter når dere møter den jenta dere elsker: Hvis det er noe i hjertet som sier at dere elsker henne, og det er det hele; eller hvis du elsker ham, og du bryr deg ikke om han er kjekk eller ikke, eller om hun er pen eller ikke; det spiller ingen rolle, for du elsker dem likevel. Da bør du følge med. Hold dere tett sammen, for da nærmer dere dere noe viktig.
Et ekteskap basert på noe annet enn ekte kjærlighet er dømt til å mislykkes eller vil aldri bli vellykket og lykkelig. Nå sa jeg dette for å komme frem til noe viktig jeg vil si.

Friends, a conversion outside of the same thing won't last either. It won't. When you go to church and you say, "Well, I'm going to join church and I'm going to be baptized," if that isn't coming from a heart of love to God yonder, it'll never go nowhere. Just all you'll do is join church and be baptized. But when you're converted to Christ, a love to Christ, then you accumulate a faith in Christ, like you would to your wife or to your husband. You accumulate a faith that you walk in that faith. I don't know, you just … something about you, you just got something anchors you there, you see.
Well, that's the same way it is about Christ. And what Christ says, you believe it, and you just stay right with it, and that's the way it just raises you right up above it; and God brings it to pass and fulfills His promise, "If thou wilt believe on the Lord Jesus Christ, thou and thy house shall be saved." So now, I just thought I'd say that, and I done took up too much of the time of it. Thirty minutes to say that, but you know what I mean now. That's what it is.

Venner, en omvendelse utenfor denne sammenhengen vil heller ikke vare. Det vil den ikke. Når du går til menigheten og sier: "Vel, jeg skal bli medlem og døpt," hvis ikke det kommer fra et hjerte fylt med kjærlighet til Gud, vil det aldri føre noen steder. Alt du vil gjøre er å bli medlem og døpt. Men når du blir omvendt til Kristus, med kjærlighet til Kristus, da opparbeider du en tro på Kristus, akkurat som du ville gjort med din ektefelle. Du opparbeider en tro som du vandrer i. Jeg vet ikke, det er bare noe med deg, det er noe som forankrer deg der.
Det er på samme måte med Kristus. Når Kristus sier noe, tror du det og holder fast ved det. Det vil løfte deg opp, og Gud vil bringe det til oppfyllelse og innfri Hans løfte: "Hvis du tror på Herren Jesus Kristus, skal du og ditt hus bli frelst." Jeg tenkte bare jeg skulle si det, og jeg har allerede tatt opp for mye tid. Tretti minutter til å si det, men nå vet du hva jeg mener. Det er slik det er.

If you can believe on the Lord Jesus Christ not only for salvation for yourself, for your loved ones, for the healing of the child or for a mother, or for anything that you desire that's right… And you know if you desire something that wasn't right, you wouldn't have faith enough to ask God in the first place, because you know it ain't right, see. If you're sincere and know that it's right, then you can ask God with a clean heart, knowing it's no selfish motive. And your objective and motive is exactly right, then ask God, and like a child believe you get it; you get it. I know that.
I've come to Christ when I was about the age of one of these boys here, I guess. I was about twenty years old. And I've served Him all this time and I'm fifty-two, be fifty-three my birthday. And I can sincerely say that I have never asked Christ sincerely for anything---that is, now, really sincerely asked Him, anything was for right---but what He gave it to me, or told me why He couldn't do it. And then later on, I found out it was a good thing I didn't get it, see.

Hvis du kan tro på Herren Jesus Kristus, ikke bare for frelse for deg selv, men også for dine kjære, for helbredelse av et barn eller en mor, eller for noe annet som er riktig... Og du vet at hvis du ønsket noe som ikke var riktig, ville du ikke hatt nok tro til å be Gud om det i utgangspunktet, fordi du vet at det ikke er riktig. Hvis du er oppriktig og vet at det er riktig, kan du be Gud med et rent hjerte, og vite at det ikke er noen selvisk motivasjon. Når ditt mål og motiv er helt riktig, be Gud og tro som et barn at du får det; da får du det. Det vet jeg.
Jeg kom til Kristus da jeg var omtrent på samme alder som en av disse guttene her, tror jeg. Jeg var omtrent tjue år gammel. Jeg har tjent Ham hele denne tiden, og jeg er femtito, snart femtitre på bursdagen min. Jeg kan oppriktig si at jeg aldri har bedt Kristus om noe, i sann oppriktighet, som var riktig, uten at Han enten ga det til meg, eller forklarte hvorfor Han ikke kunne gjøre det. Og senere fant jeg ut at det var bra at jeg ikke fikk det, skjønner du.

But just remember, when you believe on Him, have faith in Him and trust Him. Don't try to shove yourself to do it. Just stay with Him and reason it out.
Like if I was coming to Brother Welch here to borrow a thousand dollars. I guess I couldn't get it, because he may not have it. But if he had it, and … I could get it. Now, I'd come and try to lay the case down, I'd come say, "Welch, give me a thousand." That's no way to do it. That's no way to ask God. I'd come up, I'd say to Brother Welch, I'd say, "Could I speak to you a few minutes, Brother Welch?"
"Sure, Brother Branham."
Go over to one side, sit down, say, "Brother Welch, the first thing I want to ask you, do you have a thousand dollars that you could get ahold of for me?" Well, we're friends. Or he'd be asking me, or me him, or one of you brethren, it'd be the same---we'd say, "Yes."
"Now here's what I want." I'd lay it down and show him. I'd say, "Brother Welch, I'm over here in a meeting. I'm absolutely up against it. I got to leave the town and I'm a thousand dollars in debt. I just got to have the money from somewhere. The Lord put it upon my heart to come to you. And I'd explain to you. Now, from another meeting that I had at a certain place, I've got a thousand dollars coming in, which will be about three months from now, I can pay you. I'll pay you interest on it if you want it." Just lay it all down and explain it to him why. "I don't want to leave that town like that. It's a bad thing on my name if I do that. And then they're going to say, 'He's nothing but a cheat, and steal, and leaving the town owing money.' See what I mean?" I'd explain it to you. Sit down like a brother and talk it over with you.
Well, I believe if I'd do that, and you like me as you do, you'd do anything---you'd pawn an automobile, or sell something out of the house to get the money. Now see, you'd do it, any of you, and I would for you.

Husk, når du tror på Ham, har tro på Ham og stoler på Ham, skal du ikke prøve å presse deg selv til å gjøre det. Bli bare hos Ham og tenk det igjennom.
Tenk deg at jeg skulle gå til Bror Welch for å låne tusen kroner. Jeg antar at jeg kanskje ikke kunne få dem, fordi han kanskje ikke har dem. Men hvis han hadde dem, kunne jeg fått dem. Jeg vil legge frem saken på en ordentlig måte. Jeg vil si, "Welch, kan jeg få tusen kroner?" Slik spør man ikke Gud. Jeg ville gått til Bror Welch og sagt, "Kan jeg få snakke med deg et øyeblikk, Bror Welch?"
"Selvfølgelig, Bror Branham."
Jeg ville gått til siden, satt meg ned og sagt, "Bror Welch, det første jeg vil spørre om, er om du har tusen kroner du kunne låne meg?" Vi er venner. Hvis det var motsatt, ville du spurt meg, eller en av dere brødre kunne spurt på samme måte. Vi ville sagt, "Ja."
"Dette er situasjonen." Jeg ville forklart det. "Bror Welch, jeg er her på et møte. Jeg har absolutt ingen penger igjen, og jeg må forlate byen, men jeg skylder tusen kroner. Jeg trenger pengene fra et sted. Herren la det på mitt hjerte å komme til deg. Jeg forklarer situasjonen som den er. Fra et annet møte jeg hadde et annet sted, har jeg tusen kroner tilgode som kommer om tre måneder. Jeg kan betale deg tilbake, med rente hvis du vil." Forklar alt i detalj. "Jeg vil ikke etterlate byen slik. Det vil skade mitt navn hvis jeg gjør det. Og de vil si, 'Han er en bedrager som forlater byen i gjeld.' Forstår du?" Jeg ville sittet ned og forklart alt som en bror.
Vel, jeg tror at hvis jeg gjorde det, og du likte meg, ville du gjort alt du kunne—du ville pantsatt en bil eller solgt noe hjemme for å skaffe pengene. Du ville gjort det, og jeg ville gjort det samme for deg.

But it would be … the right thing to do is come sit down and talk it over with one another, let you know, you see, express our feelings to each other. "You're my friend. That's the reason I come to you."
Now that's the same way it is by Christ. Say "You're my Lord. I'm sick. The doctor says he can't do nothing for me, but I know You can because You're my Lord." And just speak it over with Him, until you feel then that you receive it. And that's your faith. Faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen. And when I feel that way, it's just as good as I got it. Sure, I'll go ahead, because I got it, see. He's done promised me that I got it, so that settles it. And I just keep on holding on, waiting. Finally, first thing you know, here it comes, pouring down out of the corridors of heaven, and you got it. But that's it, you see.
"Thou and thy house shall be saved." And if you don't see them all saved before you leave the earth, they'll be there when you get … time … when the great coming comes, they'll be there.

Det riktige å gjøre er å sette seg ned og snakke sammen, la deg vite hva vi føler for hverandre. "Du er min venn, det er derfor jeg kommer til deg."
Det samme gjelder forholdet til Kristus. Si: "Du er min Herre. Jeg er syk, og legen sier at han ikke kan gjøre noe for meg, men jeg vet at Du kan fordi Du er min Herre." Snakk med Ham til du føler at du har mottatt det. Det er tro. Tro er visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. Når jeg føler det slik, er det like godt som om jeg allerede har det. Selvfølgelig, jeg fortsetter, fordi jeg har fått det. Han har lovet meg det, så da er det avgjort. Jeg holder fast og venter. Til slutt, før du vet ordet av det, kommer det strømmende ned fra himmelens korridorer, og du har det. Det er saken, ser du.
"Du og ditt hus skal bli frelst." Og hvis du ikke ser dem alle frelst før du forlater jorden, vil de være der når den store dagen kommer.

Now you understand what I mean? See, it's by faith we do everything, believe on the Lord. Believe on the Lord for a job. Believe on the Lord to give you the wife that you should have, believe on the Lord to give you the husband you should marry. Believe on the Lord to send you some new furniture. Or if the barrel goes empty, and the cruse gets dry and there's no food, and the children are hungry, believe on the Lord. Believe on the Lord for anything, see. As long as it's right, just believe on the Lord, and thou shall see it shall come. I've never seen it fail in all my life. God bless you.
How about you reading some of them questions for me? Could you read them for me? I hope I get these right. I don't want to keep you too long now, maybe about ten minutes. And give him, Jimmy, a little time to study them over there, to see if I… And they're going to be asking me right blank right out, so if I can't say them, you'll understand.

Forstår du hva jeg mener nå? Se, det er ved tro vi gjør alt – tro på Herren. Tro på Herren for å få en jobb. Tro på Herren for å få den ektefellen du skal ha, enten det er en kone eller en mann. Tro på Herren for å sende deg nye møbler. Og hvis matlageret er tomt, og krukken er tørr, og det ikke er mat, og barna er sultne, tro på Herren. Tro på Herren for alt, skjønner du. Så lenge det er rett, bare tro på Herren, og du skal se at det vil skje. Jeg har aldri sett det mislykkes i hele mitt liv. Gud velsigne deg.
Kunne du lese noen av spørsmålene for meg? Kan du lese dem for meg? Jeg håper jeg får disse riktig. Jeg vil ikke holde deg for lenge nå, kanskje ti minutter. Gi Jimmy litt tid til å studere dem der borte, så han kan se om jeg... De kommer til å spørre meg rett ut, så hvis jeg ikke kan svare, vil du forstå.

But you understand what I mean now, to believe? "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved." Believe for yourself, and believe for your house, and you shall have it.
Say, "Well, the doctor said I can't get well." Well, if thou can believe on the Lord, you can get well.
"Well, I'm out of work." But if you'll believe on the Lord, see, and you shall have work.
And "I don't know what to do about this situation." Believe on the Lord. Look where it sets with me right now, and wife there. I've always thought the Lord wanted me to leave Jeffersonville, and now it's got to a spot that I just had to commit myself to Him, so here I am. He knows where I'm at, right here tonight, so ever where He wants me to go, I'll go; and what He wants me to do, I'll do it; and I'll be right along till He tells me, you see.

Men forstår du nå hva jeg mener med å tro? "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst." Tro for deg selv, og tro for ditt hus, så skal du få det.
Du sier: "Vel, legen sa at jeg ikke kan bli frisk." Men hvis du kan tro på Herren, kan du bli frisk.
"Eller, jeg er uten arbeid." Men hvis du tror på Herren, skal du få arbeid.
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne situasjonen." Tro på Herren. Se på hvor jeg står nå, og min kone der. Jeg har alltid trodd at Herren ønsket at jeg skulle forlate Jeffersonville, og nå har det kommet til et punkt hvor jeg måtte overgi meg til Ham. Så her er jeg.
Han vet hvor jeg er akkurat nå, så uansett hvor Han vil at jeg skal gå, vil jeg gå; og hva Han vil at jeg skal gjøre, vil jeg gjøre; og jeg vil være her til Han gir meg beskjed. Ser du?

All right, Jimmy, have you got them, my boy? [Jimmy reads question.] Yes. Will all the family go in the rapture? Yes. See, now, if you notice, the rapture is going to be a universal thing. And did you all get that lesson all right Sunday? You all understand it all right about how close we are to the time, the seventy weeks of Daniel? You all were there Sunday, wasn't you? All right. Well, I think, Brother Welch, you got the tape of it, and some of you could play it. And you got the map of it, I believe, haven't you? And just draw it out to them that wasn't here and maybe explain it to them, you see, so they can get it. I want you to see just by the scriptures that… I haven't got one word to say into it---the scriptures just prove it, that we're at the end time.

All right, Jimmy, har du dem, min gutt? [Jimmy leser spørsmålet.] Ja. Vil hele familien bli rykket opp? Ja. Hvis dere legger merke til det, vil bortrykkelsen være en universell hendelse. Forsto dere leksjonen på søndag? Forsto dere alle hvor nær vi er tiden, de sytti ukene i Daniels bok? Dere var der alle sammen på søndag, ikke sant? Bra. Jeg tror, Bror Welch, du har opptaket av det, og noen av dere kan spille det av. Og du har kartet også, tror jeg? Tegn det ut for dem som ikke var her og forklar det, slik at de kan forstå det. Jeg vil at dere skal se fra skriftene... Jeg har ikke et eneste ord å legge til; skriftene beviser det: vi er i endetiden.

Now, we was talking today, the brethren. You say, "Well, Brother Branham, if you believe that the rapture is that close, then why do you go fishing?" If I put my mind to it, constantly, it'd almost run you wild. When you think of the tens of thousands of people out here in sin that don't know Christ, and I think that here I am, what can I do? But here's what I think. I cannot save one unless God called them. See, I can't do it. And I couldn't save them anyhow. But "all the Father has given me will come to me," so if He don't tell me where to go, then what can I do, see? So the thing I do is just not be all worry about it. That'd be worse than ever. I'm happy about it. I'm just all packed up and ready, you know. When it comes, "Lord, here I am." I'm just waiting.

I dag diskuterte vi dette, brødrene. Noen av dere sier kanskje: "Vel, Bror Branham, hvis du tror at bortrykkelsen er så nær, hvorfor går du da på fisketur?" Hvis jeg hadde tenkt på det konstant, ville det nesten gjøre meg gal. Når vi vurderer de titusenvis av menneskene der ute som lever i synd og ikke kjenner Kristus, tenker jeg: Hva kan jeg gjøre? Men her er hva jeg tror. Jeg kan ikke frelse noen med mindre Gud har kalt dem. Jeg klarer det ikke, og jeg kan uansett ikke frelse dem. Men "alle som Faderen har gitt meg, vil komme til meg," så hvis Han ikke forteller meg hvor jeg skal gå, hva kan jeg da gjøre? Dermed prøver jeg å ikke bekymre meg for mye om det. Det ville vært verre enn noe annet. Jeg er tilfreds med tingenes tilstand. Jeg er pakket og klar. Når tiden kommer, sier jeg: "Herre, her er jeg." Jeg bare venter.

And now here's what happens. The raptured saints that you noticed on the chart Sunday… Now, the early Pentecostal brethren, or the late Pentecostal brethren, don't give those back churches room enough there, I don't believe. But I believe that every born again Christian… And how are we born again? When we believe on the Lord Jesus Christ, see. Except… Now, I don't believe just because you say in your mind you believe. I believe your life tells whether you're really a Christian or not.
You say … today the lady down there said something or other about being a Christian, or something or other. She said, "And what denomination?" See, right quick they want to know what denomination.
I said, "I don't belong to any denomination. Just a Christian," you see. A Christian…

Og nå skjer dette. De opprykkede hellige du la merke til på diagrammet søndag... Nå, de tidlige pinsevennene, eller de sene pinsevennene, gir ikke de tilbake menighetene nok rom, tror jeg. Men jeg tror at hver gjenfødt kristen… Og hvordan blir vi gjenfødt? Når vi tror på Herren Jesus Kristus, forstår du. Men jeg tror ikke bare fordi du sier i ditt sinn at du tror. Jeg tror ditt liv viser om du virkelig er en kristen eller ikke.
I dag sa damen der nede noe om å være en kristen. Hun spurte: "Og hvilken konfesjon?" De vil raskt vite hvilken konfesjon.
Jeg sa: "Jeg tilhører ingen konfesjon. Bare en kristen." En kristen...

You say, "Well, a Christian means a Campbellite." No, they just call them Christian, but that don't mean Christian. I know many people that I think belong to what was called the Christian church that wasn't Christians. And the Christian ministers will tell you the same thing of the Christian churches; they got many members that's not Christians. But Christian is not a church that you belong to; it's an experience that you have had of being born into the family of God.

Du sier, "Vel, en kristen betyr en som tilhører Campbellite." Nei, de bare kaller dem kristne, men det betyr ikke at de er kristne. Jeg kjenner mange mennesker som jeg tror tilhørte det som ble kalt den kristne menighet, men som ikke var kristne. Og de kristne forkynnerne vil fortelle deg det samme om de kristne menighetene; de har mange medlemmer som ikke er kristne. Men å være kristen er ikke en menighet du tilhører; det er en opplevelse du har hatt ved å bli født inn i Guds familie.

Now, notice, in that the rapture will be universal because He said, "There will be two in the field, and I'll take one and leave one. There'll be two in the bed, I'll take one and leave one." You see, when it's dark on one side of the earth where two's in the bed, it'll be harvest time of the other side of the earth when there'll be two in a field, see. It shows it'll come one great big rapture. It'll come right out from the world, see. "Two in the field and I'll take one, leave one. Two in bed, I'll take one and leave one."

Merk at bortrykkelsen vil være universell fordi Han sa: "Det vil være to i åkeren, og Jeg skal ta den ene og la den andre bli igjen. Det vil være to i sengen, Jeg skal ta den ene og la den andre bli igjen." Når det er mørkt på den ene siden av jorden hvor to er i sengen, vil det være innhøstingstid på den andre siden av jorden hvor to er i åkeren. Dette viser at det vil komme en stor bortrykkelse, som vil skje samtidig over hele verden. "To i åkeren, og Jeg skal ta den ene og la den andre bli igjen. To i sengen, og Jeg skal ta den ene og la den andre bli igjen."

Now, we see … and then every one that was found written in the book was delivered in that day, before that tribulation. So if your children, your mother, your loved ones, whoever they are, if their name is written on the Lamb's book of life, my precious children, you'll be right there. No matter where we're at, if I'm flying overseas, and the airplane explodes in the air and you never even find a piece of me in this body, that won't have one thing to do with it, see. I'll be right there just the same. Don't you worry about that. I'll be right there to shake your hand and praise the Lord with you, and crown Him King of kings, and Lord of lords.
I suppose maybe of Paul's body there isn't even a speck of dust left, hardly. But all the materials that made his body up is somewhere, so they'll be gathered together at that day.

Vi ser ... og alle hvis navn var skrevet i boken ble frelst den dagen, før trengselen. Så hvis dine barn, din mor, dine kjære, hvem de enn måtte være, hvis deres navn er skrevet i Lammets livets bok, mine dyrebare barn, vil dere være der. Uansett hvor vi er, om jeg flyr over havet og flyet eksploderer i luften og dere aldri finner en bit av meg, spiller det ingen rolle. Jeg vil være der likevel. Ikke bekymre dere for det. Jeg vil være der for å håndhilse og prise Herren sammen med dere, og krone Ham som kongenes Konge og herrenes Herre.
Jeg antar at av Paulus' kropp er det knapt noe støvkorn igjen. Men alle materialene som utgjorde kroppen hans er et sted, og de vil samles på den dag.

When you die, you actually do not die. A Christian cannot die. There's no such a thing as death for a Christian, not in the Bible. Like when Lazarus, they said… "Our friend Lazarus sleepeth," Jesus said. See, He never said he was dead. Said, "He sleepeth."
They said, "Oh, well, if he's sleeping, I suppose he's doing all right then. He must be getting along better."
So He had to talk their language. He said, "Now, otherwise, in your own language, he's dead; and I'm glad for your sake that He wasn't there. I'll go and waken him." Oh, yes, see. Sleep. see. He still had his own… "For your sake (for your way of knowing it), he's dead. But to Me, he's asleep, and I'm not going to … I'm not going to raise him up, I'm just going to wake him. I'm going to wake him up."

Når en kristen dør, dør han egentlig ikke. En kristen kan ikke dø. Det finnes ikke noe som heter død for en kristen, ikke ifølge Bibelen. Da Lazarus døde, sa Jesus: "Vår venn Lazarus sover," ikke at han var død.
Disiplene svarte: "Å vel, hvis han sover, antar vi at han klarer seg bedre."
Jesus måtte forklare det på deres språk. Han sa: "På deres vis, er han død; og jeg er glad for deres skyld at Jeg ikke var der. Jeg skal gå og vekke ham."
Slik ser vi at Jesus mente at Lazarus sov. For dem var han død, men for Jesus var han bare sovende. Han sa: "Jeg skal ikke oppreise ham, jeg skal bare vekke ham."

And so, you notice when Jesus Himself died…
See, there's three parts of the body. Three parts of us: soul, body and spirit, as you seen in the seven church ages. I had it drawed out. Five entrances to the body, see, taste, feel, smell and hear; conscience, and so forth, to the soul; and then to the spirit there's one avenue, that's you're on free moral agency. That's make a decision, you see. You can turn it down, or you can accept it. And so, now, when a person accepts Christ and is saved, your whole household, your whole family… Every family of the earth will be saved … or, go in.

Når Jesus Selv døde...
Legg merke til at kroppen består av tre deler. Det er tre deler av oss: sjel, kropp og ånd, som sett i de syv menighetsperiodene. Jeg hadde tegnet det opp. Kroppen har fem innganger: syn, smak, følelse, lukt og hørsel. Sjelens innganger inkluderer samvittighet og lignende. Til ånden er det én inngang, og det er din frie vilje. Det er her du tar en beslutning. Du kan avvise eller akseptere det.
Når en person aksepterer Kristus og blir frelst, gjelder dette for hele husstanden. Hver familie på jorden vil bli frelst eller gå inn.

Now, when Christ died, He committed His spirit to God before He left the cross. He said, "Into thy hands I commend my spirit." And the Bible said His soul went to hell and preached (that's His conscience, and what he was) to the spirits was in prison; and His body went to the grave. Now, see, He was behind a barricade of scriptures. He couldn't rise for three days, and His spirit was back up here in the presence of God. Now, after three days that barricade was taken down because the scripture was fulfilled, and His spirit went to the soul, and the soul went to the body. He rose up. He said, before He died, said, "I have power to lay my life down, I have power to take it up again."
Now, think of it. Every one of you in here, as far as I know, tonight's Christians. Now, look. The thing that's in you now, the Spirit that's in you now, is the same Spirit that'll raise you up. You have power to lay your life down. You're doing it right now for Christ. Then you have power to take it up again. You have power to lay it down and power to take it up, for it's the very Spirit of God that's in you that raises you up. It was the very Spirit of God that was in Christ that raised Him up. So you have power to lay it down; you have power to take it up.

Da Kristus døde, overlot Han sin ånd til Gud før Han forlot korset. Han sa: «I Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Bibelen sier at Hans sjel dro til helvete og forkynte (det vil si Hans bevissthet og hvem Han var) til åndene i fengselet; og Hans kropp gikk til graven. Se, Han var bak en barriere av Skrifter. Han kunne ikke stå opp før etter tre dager, og Hans ånd var tilbake hos Gud. Etter tre dager ble denne barrieren fjernet fordi Skriften var oppfylt, og Hans ånd gikk til sjelen, og sjelen gikk til kroppen. Han stod opp. Han sa før Han døde: «Jeg har makt til å legge ned Mitt liv, og Jeg har makt til å ta det opp igjen.»
Tenk på det. Hver eneste av dere her inne, så vidt jeg vet, er kristne i kveld. Se, den Ånden som er i dere nå, er den samme Ånden som skal reise dere opp. Dere har makt til å legge ned livet deres. Dere gjør det akkurat nå for Kristus. Da har dere makt til å ta det opp igjen. Dere har makt til å legge det ned og makt til å ta det opp igjen, for det er selve Guds Ånd som er i dere som reiser dere opp. Det var selve Guds Ånd som var i Kristus som hevet Ham opp. Så dere har makt til å legge det ned; dere har makt til å ta det opp igjen.

And when you die, and our loved ones or somebody goes on ahead of us, they're not dead. Their spirit's with God, their soul's under the altar of God, their body's in the grave and they know right where it's at. So what happens? When the Scripture's all fulfilled… Like it said in the Bible---it said these souls are under the altar was crying, "Lord, how long, how long?" They want to come back to earth and be in bodies. He said, "Just a little longer till your fellow servants have suffered like you have for the testimony of Christ." Then, you see, when that scripture's fulfilled, then them spirits descend right straight under the altar there and take up that soul. That soul goes right down and picks up the body, and there you are, raised again.
Think of it. The Holy Spirit that's right in this building tonight, the Holy Spirit that's right here in my heart, will raise me up at the last day.

Når vi dør, og våre kjære eller andre går foran oss, er de ikke døde. Deres ånd er hos Gud, deres sjel er under Guds alter, og deres kropp er i graven, og de vet nøyaktig hvor den er. Så hva skjer? Når Skriften er oppfylt... Som det står i Bibelen – disse sjelene under alteret roper: "Herre, hvor lenge, hvor lenge?" De ønsker å komme tilbake til jorden og være i legemer. Han sier: "Bare litt lenger til dine medtjenere har lidd som du har for Kristi vitnesbyrd." Når den skriften er oppfylt, stiger åndene rett ned under alteret og henter den sjelen. Sjelen går ned og tar opp kroppen, og der er du, oppreist igjen.
Tenk på det. Den Hellige Ånd som er i denne bygningen i kveld, Den Hellige Ånd som er her i mitt hjerte, vil oppreise meg på den siste dagen.

This Holy Spirit that's in me now will see to it that I have a young immortal body, and never go… And the Holy Spirit that's in you will see that the grey hairs will fade away, and whatever it is. And the old age---if you're so old, and whiskers down, and walking like that---it don't make one bit of difference. That same Holy Spirit, He'll smack you right back at that day just as a young man and woman. That's right. The Spirit that's in us right now. Right now. Not one that will come; the one that's in us now. It's God in you now, that He will raise…
You can raise yourself up. Why can't you do it now? Because, see, there's scripture holding you. You've got to wait till the rapture. See there, you got to stay right there, see. You're not allowed to get this high. If it would be, why we'd … I said we'd build us a little private world. You'd be living over in one world and me on another, and then there would be no coming of the Lord Jesus, and what would it be? See,

Den Hellige Ånd som er i meg nå, vil sørge for at jeg får en ung, udødelig kropp og aldri går bort. Og den Hellige Ånd som er i deg vil sørge for at grå hår forsvinner, og hva det enn måtte være. Alder---om du er så gammel, med skjegg ned til bakken og går krokete---det spiller ingen rolle. Den samme Hellige Ånd vil på den dagen gi deg tilbake en ungdommelig kropp som en ung mann eller kvinne. Det stemmer. Den Ånd som er i oss akkurat nå. Nå. Ikke en Ånd som skal komme, men Den som er i oss nå. Det er Gud i deg nå, og Han vil reise deg opp...
Du kan reise deg selv opp. Hvorfor kan du ikke gjøre det nå? Fordi, ser du, det er skriftsteder som holder deg tilbake. Du må vente til bortrykkelsen. Ser du, du må bli værende her. Du har ikke lov til å løfte deg høyere. Om det var mulig, hadde vi... Jeg sa at vi ville bygge oss en liten privat verden. Du ville bo i en verden og jeg i en annen, og da ville ikke Herrens Jesu gjenkomst finne sted, og hva ville det da ha blitt? Ser du,

but you have power to do it. Just the least little shadow of God could do anything, because, see, He's omnipotent. You know what omnipotent… He's infinite. Infinite. Infinite and omnipotent. Infinite is just, oh … well, you just you can't explain it, you know. Infinite is just … like on a camera, infinity---it's just from there on. And, then, omnipotent is all powerful.
Standing out here and looking through a glass, and I could see 120 million years of light space, when that astronomer taken me up to let me look through that big glass that night. Could see 120 million years of light space.

Men du har kraft til å gjøre det. Bare den minste skyggen av Gud kan gjøre hva som helst, for Han er allmektig. Du vet hva allmektig betyr… Han er uendelig. Uendelig. Uendelig og allmektig. Uendelig er, vel, det kan ikke forklares. Uendelig er som på et kamera, det fortsetter bare og fortsetter. Og allmektig betyr å ha all kraft.
Jeg sto her og så gjennom et teleskop, og jeg kunne se 120 millioner lysår bort, da astronomene lot meg se gjennom det store teleskopet den natten. Kunne se 120 millioner lysår bort.

Well, you talk about Jupiter, Mars, and these stars that you see now, well, my, think what a hundred… Light travels about … what is it? Eighty … 186 thousand miles per second. One hundred and eighty-six thousand miles per second, and take 120 million years by one second---186 thousand---and break it down to 120 million years, then where you got? That's miles. Oh, my, it just makes us feel like… But, now, and then beyond that there's just as many moons and stars as… And He holds them with the power of His own word.
And that very same thing that holds them is in you as a Christian. Oh, my, see, there you are. So that's who you are.

Når man snakker om Jupiter, Mars og stjernene vi ser nå, tenk på at lys reiser med en hastighet på 186 000 miles i sekundet. Det tar 120 millioner år for lyset å reise en slik avstand. Bryt dette ned til 120 millioner år, så ser du hvilke ufattelige avstander vi snakker om. Oh, min Gud, det får oss virkelig til å føle oss små. Men likevel, bortenfor dette finnes det like mange måner og stjerner som vi kan forestille oss. Og Han holder dem på plass med kraften av Sitt eget Ord.
Denne samme kraften som holder stjernene på plass, finnes også i deg som en kristen. Oh, min Gud, ser du, der er du. Så det er hvem du er.

See, people try to think, "Well, I'm a Christian. I guess I have to beat dog around." No, you don't. You're a Christian, brother. That's a high … you're a son of God. Our Father is King. Certainly. Amen. And our Father being King, we're His sons, we're prince, and princess, amen, to a king, see. The highest there is, high as can be. The very Spirit of our God is in us. That's it. So what do we care about happens here? See, there's the place that counts. This is just a testing time. When Father's finished, let's go. Let's go home, see. So what difference does it make?

Folk tenker ofte: "Vel, jeg er kristen. Jeg antar jeg må være underkuet." Nei, det må du ikke. Du er en kristen, bror. Det er en høy tittel ... du er en Guds sønn. Vår Far er Konge. Absolutt. Amen. Og siden vår Far er Konge, er vi Hans sønner og døtre, vi er prinser og prinsesser, amen, til en konge. Se, det høyeste som finnes. Guds Ånd er i oss. Det er poenget. Så hvorfor bry oss om hva som skjer her? Se, det er det stedet som betyr noe. Dette er bare en prøvetid. Når Far er ferdig, la oss gå. La oss gå hjem. Så hva spiller det for rolle?

So then, in that, believe on the Lord Jesus Christ, if your children isn't saved, until they get saved. And Jesus said, now remember, in St. John 5:24: "He that heareth my words, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come to the judgment." Then if you don't come to the judgment, where does he go? In the rapture, see, because that's the judgment after the rapture, see. Shall not come into the judgment, but has passed from death unto life because he's believed on the Lord Jesus Christ. Isn't that wonderful? So your children will be there with you. Your loved ones will be there with you, and I hope I'm there with you. Amen.

Så, tro på Herren Jesus Kristus, og dersom dine barn ikke er frelst ennå, tro på at de vil bli det. Jesus sa, husk dette, i Johannes 5:24: "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dommen." Om han ikke kommer til dommen, hvor går han da? I bortrykkelsen, for det er dommen etter bortrykkelsen. Skal ikke komme til dommen, men har gått over fra døden til livet fordi han har trodd på Herren Jesus Kristus. Er ikke det vidunderlig? Dine barn vil være der med deg. Dine kjære vil være der med deg, og jeg håper at jeg er der med deg. Amen.

All right, have you got another one there, Jimmy boy?
[Question: We understand the world was made by faith. Would you please explain a little about faith?]
The world was fashioned … now, over in Hebrews we find out that … we understand that the world was made by things which do not appear. (I'll try to be quick, because I didn't notice all them questions there.) Now, let's just take … go back on a little trip. (And it's already ten, and I told Mommy I'd be ready to go by ten. Are you too sleepy to wait just for a minute, or too tired?)

Så, har du en til der, Jimmy?
[Spørsmål: Vi forstår at verden ble skapt ved tro. Kan du forklare litt om tro?]
Verden ble formet ... i Hebreerne finner vi ut at ... vi forstår at verden ble skapt av ting som ikke er synlige. (Jeg skal prøve å være rask, fordi jeg ikke la merke til alle spørsmålene.) La oss ta en liten tur tilbake. (Og klokken er allerede ti, og jeg sa til Mamma at jeg ville være klar til å dra innen ti. Er dere for trette til å vente litt, eller for slitne?)

Well, look, before there was anything… Let's see. Before there was a light, before there was a world, before there was a star, before there was a atom, before there was a molecule, there was God. Who is this person, God? Is He air? Is He light? Is He… ? He's God, that's just all you can say, see. Just think, a molecule that's … in one little atom is so many molecules, see. And then beyond the molecule, before it's even one of them, there was still God. He was all, filled everything, see.
Now in this God… Now, we're going to make Him a little form, so you can see now inside of this person, God. Inside of this person there was attributes; and them attributes was to be father, was to be a healer, was to be a saviour. That's what was in this great person, now, that was before a molecule or anything---when there wasn't no molecules, but there was still God.

Før det fantes noe… La oss se. Før det var lys, før det var en verden, før der var en stjerne, før det var et atom, før det var et molekyl, var Gud der. Hvem er denne personen, Gud? Er Han luft? Er Han lys? Han er Gud, det er alt man kan si. Tenk deg; i ett lite atom er det mange molekyler. Og før molekyler, før det fantes noen av dem, var det fortsatt Gud. Han var alt og fylte alt.
Nå i denne Gud… Vi skal gi Ham en liten form, så du kan se inn i denne personen, Gud. Innenfor denne personen var det egenskaper; disse egenskapene var å være Far, å være Helbreder, å være Frelser. Dette var i denne store personen, før et molekyl eller noe annet eksisterte – da det ikke var noe molekyl, men fortsatt Gud.

Now, in there was attributes to be father, to be a son, to be a saviour, to be a healer, to be all those things. Now, this person that has this, now, this person God, now, what He did…
The first thing, let's say, He made, as far as we know, as small as we can break down, was a molecule. And after He made a molecule, He made hundred billions of them in a second, just… What did He do? He spoke it into existence. And now here would be a good lesson right here if we just had time to go into it, see. Now, He spoke it, and when He said it, molecules went to turning. Then He said, "Let there be atoms," and there are atoms, laws, and they still stay in that law. Their trail's still traveling. Everything travels in God's laws.

I Gud fantes egenskaper til å være Far, å være Sønn, å være Frelser, og å være Helbreder. Gud, denne personen med disse egenskapene, gjorde følgende...
Det første Han skapte, så vidt vi vet og i minst mulig format, var et molekyl. Etter at Han skapte ett molekyl, skapte Han hundre milliarder av dem i løpet av et sekund. Hvordan gjorde Han det? Han talte det til eksistens. Her finnes en verdifull lærdom hvis vi hadde hatt tid til å utforske den. Han talte, og da Han sa det, begynte molekylene å dannes.
Deretter sa Han: "La det være atomer," og det var atomer. Disse lovene og deres bevegelser holder fortsatt. Alt beveger seg innenfor Guds lover.

Like the man I was saying about, the old fellow Brother Banks Wood and I went down, you know, to see, was talking about that. How … I asked him (he was an infidel), and I asked him, "How does that sap leave the tree in August and go down in the roots? What makes it do it? What makes the leaves turn brown?"
He said, "Because the sap leaves."
I said, "Why does the sap go down?"
He said, "Well, it just goes down."
I said, "What if it don't go down?"
Said, "The tree would die."
I said, "What intelligence makes that sap go down in the roots? Put a bucket of water on a post and see if it'll go down in the roots." I said see, "What intelligence makes that sap leave the tree and go down into the roots? Something tells it get down there or it'll freeze and die---the tree will die," see. And we had no cold weather or nothing yet.
But you say, "Well, it's just the nature."
Well, what is nature? Tell me what nature is. Nature is a law of God. That's a law of God.

Som mannen jeg nevnte tidligere, den eldre mannen som Bror Banks Wood og jeg besøkte. Jeg spurte ham (han var en ateist), "Hvordan forlater sevjen treet i august og går ned i røttene? Hva får den til å gjøre det? Hva får bladene til å bli brune?"
Han svarte, "Fordi sevjen går ut."
Jeg sa, "Hvorfor går sevjen ned?"
Han sa, "Den bare gjør det."
Jeg spurte, "Hva om den ikke gjør det?"
Han svarte, "Da ville treet dø."
Jeg sa, "Hvilken intelligens får sevjen til å gå ned i røttene? Sett en bøtte med vann på en stolpe og se om det går ned i røttene." Jeg fortsatte, "Hvilken intelligens får sevjen til å forlate treet og gå ned i røttene? Noe forteller den å gå ned der, ellers vil den fryse og treet vil dø," se. Og vi hadde ennå ikke hatt kaldt vær eller noe slikt.
Men du sier, "Det er bare naturen."
Vel, hva er natur? Fortell meg hva natur er. Natur er en lov fra Gud. Det er en lov fra Gud.

Now, faith is a law of God, see, the same thing. All this power of God that we're talking about is accessible to us by faith. All things are possible. "Say to this mountain be moved and don't doubt in your heart, believe what you said come to pass, you can have it." Accessible. If you got the law, there it is. See, the law is faith---that controls all things.
Now, God by His law made molecules. That's the law of God. Then God made atoms. Then from that God made a sun. From that, out of the sun, made stars. That's little pieces of sun flying off. What did He have? Way back there is His attributes displaying themselves.

Tro er en lov fra Gud, se, det samme gjelder her. All denne kraften fra Gud vi snakker om, er tilgjengelig for oss gjennom tro. Alt er mulig. "Si til dette fjellet at det skal flytte seg, og tvil ikke i ditt hjerte, tro at det du sa vil skje, og det vil skje." Tilgjengelig. Hvis du har loven, så er det der. Loven er tro – den styrer alt.
Gud skapte molekyler etter Sin lov. Det er Guds lov. Deretter skapte Gud atomer. Fra det skapte Han en sol. Fra solen lagde Han stjerner, små biter av solen som flyr av gårde. Hva hadde Han? Langt der bak viser Hans attributter seg.

Then come a world, and after the world come a creation, and after the creation come a law to creation. After there was a world…
What makes this world? How can anybody explain it? Turn a ball any way you want to, throw it in the air, it won't make two turns of making a billion turns per second. It'll not make two turns in the same place. And yet we got record of six thousand years this world has never missed a time turning twenty-four hours just exactly---standing in nowhere. What is that? This great Person before there was a world, before there was a world, that's that great Person in there, a law of God making it turn. The same law of God, He just spoke it into existence. He's a creator, He creates, see. And that's why that the world was made without… By faith God made the world, because His own faith, see, made the world, and that's how…
Now,

Så kom en verden, og etter verden kom en skapelse, og etter skapelsen kom en lov for skapelsen. Etter at det var en verden...
Hva skapte denne verden? Hvordan kan noen forklare det? Snu en ball på hvilken som helst måte, kast den i luften, den vil ikke gjøre en milliard omdreininger per sekund. Den vil ikke gjøre to omdreininger på samme sted. Likevel har vi en opptegnelse over seks tusen år hvor denne verden aldri har feilet i å rotere nøyaktig tjuefire timer—stående i intet. Hva er det? Denne store Personen som var der før verden, før det var en verden, det er den store Personen der, Guds lov som får den til å rotere. Den samme Guds lov, Han bare talte den inn i eksistensen. Han er en skaper, Han skaper. Det er derfor verden ble skapt uten... Ved tro skapte Gud verden, fordi Hans egen tro skapte verden, og slik...
Nå,

see, He come down making man and all the animals, till it come down to sin; but He could not make sin, because He cannot be righteous, and the Father of righteousness, and make sin. So you know what He done? He made man in His own image, and knowing that he would fall, but put him on a basis of free moral agency. Said, "Now, don't touch this tree." Now, He couldn't say… Now, He knowed he was going to touch it, but He couldn't [unclear words] touch it, because He said, "Touch this tree, you live; and touch this tree and you die." And He knew man would fail, but yet He couldn't make him fail. He had to do it on… So that makes God righteous, you see. Man fell hisself. After He made him so close to Himself He put him on a basis of free moral agency, and therefore that's where he fell. By his own free moral agent act, he fell. And today each one of you children and each of us adults is placed by them same two trees. We can accept life or refuse it, see.
So God just spoke it into existence and the world was framed. This very floor is God's word, this thing here is God's word, our bodies are God's word, and everything there is is God's word, see, because it all originated from God.
All right, sir. Now, if that isn't right, if that don't clear it up, why you can write me a note and bring it to church.

Se, Han kom ned og skapte mennesket og alle dyrene, helt til det kom til synd; men Han kunne ikke skape synd, fordi Han ikke kan være rettferdig og samtidig være Syndens Far. Så, vet du hva Han gjorde? Han skapte mennesket i sitt eget bilde, med visshet om at de ville falle, men satte dem på et grunnlag av fri vilje. Han sa: "Nå, ikke rør dette treet." Nå, Han visste at de kom til å røre det, men Han kunne ikke hindre dem, fordi Han sa: "Rør dette treet, og du lever; rør dette treet, og du dør." Han visste at mennesket ville feile, men Han kunne ikke få dem til å feile. Det måtte skje på eget grunnlag. Og det gjør Gud rettferdig, ser du. Mennesket falt på egenhånd. Etter at Han hadde skapt dem så lik seg selv, satte Han dem på et grunnlag av fri vilje, og det var der de falt. Gjennom sin egen handling som frie moralske agenter falt de. Og i dag er hver og en av dere barn, og vi voksne, plassert ved de samme to trærne. Vi kan velge å akseptere livet eller avslå det.
Så Gud talte det bare til eksistens og verden ble formet. Selv dette gulvet er Guds Ord, denne tingen her er Guds Ord, kroppene våre er Guds Ord, og alt som finnes er Guds Ord, ser du, fordi alt har sin opprinnelse i Gud.
Om dette ikke er riktig eller ikke klargjør det, kan dere skrive en lapp til meg og ta den med til Menigheten.

All right, Brother Jimmy.
[QUESTION: I Corinthians 16:22, explain.]
I Corinthians 16:22. All right, sir, just a minute. These little studies in the Scriptures really could help us. It can strengthen you, and make you strong mighty men. Sixteen, you said, son? Oh, my goodness, I don't know whether I can pronounce that word: A-n-a-t-h-e-m-a, M-a-r-a-n-a-t-h-a. Somebody got another Bible see what it is broke down. [Anathema] Sounds like that would be. What is it, Fred? Get another … somebody got another Bible? See if it's in there. Anathema. Well, what is an anathema? Now you got me. You know, Fred? Anybody, any of you-all know what anathema is? Got a dictionary? We can find it in just a minute. Get a dictionary.

All right, Bror Jimmy.
Spørsmål: I Korinterne 16:22, forklar.
I Korinterne 16:22. All right, bare et øyeblikk. Disse små studiene i Skriftene kan virkelig hjelpe oss. De kan styrke deg og gjøre deg til sterke, mektige menn. Seksten, sa du, sønn? Å, min godhet, jeg vet ikke om jeg kan uttale det ordet: A-n-a-t-h-e-m-a, M-a-r-a-n-a-t-h-a. Har noen en annen Bibel så vi kan se hva det er brutt ned til. [Anatema] Høres ut som det kunne være det. Hva er det, Fred? Få en annen … har noen en annen Bibel? Se om det er der. Anatema. Vel, hva er en anatema? Nå fikk du meg. Vet du, Fred? Noen, noen av dere, vet hva anatema er? Har vi en ordbok? Vi finner det på et øyeblikk. Få en ordbok.

All right.
While he's getting that one, maybe I can answer another one. All right, sir.
[Question: Explain, "I beheld Satan falling from heaven like lightning."]
"And I beheld Satan falling from heaven like lightning." Over in Luke? Does it give a scripture there? Well, I suppose that's what it is. "I beheld Satan falling from heaven like lightning." Now, that wouldn't… Now, I'll kind of outline this. If it doesn't do it, then you just let me know and I'll go into detail. Do you remember… ? We'll get that when we come into … further on into the Scriptures on our study over there. You know Jesus …

Mens han henter den, kan jeg kanskje besvare et annet spørsmål. Greit, sir.
[Spørsmål: Forklar "Jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn."]
"Og jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn." I Lukas? Står det en skriftreferanse der? Vel, jeg antar at det er der det står. "Jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn." Nå, dette vil jeg kort forklare. Hvis det ikke dekker det, gi meg beskjed, så går jeg i detalj. Husker du ...? Vi vil ta opp dette senere i vår scripturstudie. Du vet Jesus ...

that was immediately after that Jesus give His disciples power against unclean spirits and they went out casting out devils. Sent them two by two, and He said, "Don't go to the Gentiles, but go rather to the lost sheep of Israel. As you go, preach, saying the kingdom of heaven… Heal the sick and cast out devils, and so forth." Well, then … and then they come back rejoicing, happily. Now, you that asked the question knows that's where it's at, see. Come back happily rejoicing, and He said, "Rejoice not that your names … rejoice not because devils is subject unto you, but rejoice because your names are written in heaven." He said, "I beheld Satan falling from heaven like lightning."
See, the power of that church moving forward had just upset the whole kingdom of Satan, you see, and He saw him as he dropped from his place; because God had again give power to His church to go to… He beheld him falling like lightning from heaven. He was cast plumb out of the holy places, and everything, see, by the power of … that power of that church, with them having power. Jesus said, "I give you power over unclean spirits," see, and then they really upset the kingdom of Satan. What could we do with it today? Oh, praise the Lord.

Dette skjedde rett etter at Jesus ga sine disipler makt over urene ånder, og de gikk ut og drev ut onde ånder. Han sendte dem to og to og sa: "Gå ikke til hedningene, men gå heller til de fortapte får av Israel. Når dere går, forkynn og si at himmelriket er nær. Helbred de syke og driv ut onde ånder." Senere kom de tilbake, glade og jublet. Dere som spurte vet at det er her det skjedde. De kom tilbake, glade og jublet, men Han sa: "Gled dere ikke over at åndene er dere lydige, men gled dere heller over at navnene deres er skrevet i himmelen." Han sa: "Jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn."
Menighetens kraft som beveget seg fremover forstyrret hele Satans rike, og Han så ham falle fra sin plass, fordi Gud igjen hadde gitt makt til Sin menighet. Han så Satan falle som lyn fra himmelen, fullstendig kastet ut av de hellige steder, alt dette på grunn av kraften til denne menigheten. Jesus sa: "Jeg gir dere makt over urene ånder," og de forstyrret virkelig Satans rike. Hva kunne vi gjort med det i dag? Å, pris Herren.

All right, Brother Jimmy, maybe you got another one.
[Question: Explain "blood to the horses' bridle."]
Bridle bits, Armageddon in Revelation. Now, in the last days we come to a place when Titus in A.D. 70 taken the walls of Jerusalem, and tore down the walls of Jerusalem. They claim that there was so much blood spilt amongst that … right at a million or more Jews that was inside the walls, until they killed even women, babies. Well, it was so bad till…
They'd rejected the Holy Spirit. See, now, God… When they rejected Christ and called Him a Beelzebub, He said, "I forgive you for that," see. "I forgive you, but," said, "some day the Holy Spirit's coming to do the same thing [that He was doing]." Said, "One word against that won't be forgiven."

All right, Bror Jimmy, kanskje du har en annen en.
[Spørsmål: Forklar "blod til hestenes bisler."]
Bisler, Harmageddon i Åpenbaringen. Nå, i de siste dager kommer vi til et punkt hvor Titus i år 70 e.Kr. inntok Jerusalems murer og rev dem ned. De hevder at det ble spilt så mye blod blant de rundt en million eller flere jødene som var innenfor murene, at de til og med drepte kvinner og barn. Det var så ille at...
De hadde avvist Den Hellige Ånd. Se, nå, Gud... Da de avviste Kristus og kalte Ham Beelsebub, sa Han: "Jeg tilgir dere for det," se. "Jeg tilgir dere, men," sa Han, "en dag kommer Den Hellige Ånd for å gjøre det samme [som Han gjorde]." Han sa, "Ett ord mot det vil ikke bli tilgitt."

Well, what did they do on the day of Pentecost when they seen those people screaming, and dancing, and acting like they were drunk, and screaming, and shouting, and going on? What did they say? They said, "They're full of wine, they're drunkards," and all like that (Acts 2). And they made fun of them and called them everything. What happened? It sealed them outside the kingdom of God, see.
And then when that siege of Jerusalem came… Now, we're going to get that in Revelation 7. We'll come right back to it, ever who asked the question. We'll come right back to it. And then when Titus taken the walls, the history says, on… Josephus, the early historian, who walked in the days of our Lord Jesus (and he was a great historian), he said that … even that the blood flowed, just gushed out from the gates like that, they killed so many of them in there at one time when they went in.

Hva gjorde de på pinsedagen da de så folk skrike, danse, oppføre seg som de var fulle, rope og holde på? Hva sa de? De sa: "De er fulle av vin, de er drankere," og lignende (Apg 2). De gjorde narr av dem og kalte dem alt mulig. Hva skjedde? Det stengte dem utenfor Guds rike.
Så når beleiringen av Jerusalem kom… Nå, dette skal vi ta opp i Åpenbaringen 7. Vi kommer straks tilbake til det, for den som spurte spørsmålet. Og når Titus tok murene, sier historien… Josefus, den tidlige historikeren som levde på Herrens Jesu tid (og som var en stor historiker), sa at… blodet fløt, det bare strømmet ut fra portene; de drepte så mange på en gang da de gikk inn.

Now, the Bible predicts that in the last days that He'll trap Catholicism, Romanism, and all those things, and them … communism, and all of them together in the valleys of Megiddo there, until there'll be such a slaughter amongst them until the blood will flow to the horse's bit, horse's bridle. See, that's in Revelation. That'll be… But thanks be to heavenly Father, I don't think we'll be here. By His grace we won't. We'll be in glory then, see. That'll be right after the two prophets has prophesied in the battle of Armageddon. That's when these Gentile nations get so wicked, just keep on; and the confederation of churches, and all this, come together. And God will take the church, the elect church, home out of every one, and all the sleeping virgins will be waked. Now that bridle's bit there will come out from the sleeping virgins, and all them back in that day, communism, when they all meet there; and God said He'd plead with them, like He did in the days gone by, you know, there in that valley. And that's where it'll ride to the bridle bits of the horses.
(Did you ever get that word? Oh, they're still… Go ahead, it's all right.)

Bibelen forutsier at i de siste dager vil Han samle katolisismen, romanismen og alle slike ting, samt kommunismen, og alle disse sammen i dalene ved Megiddo. Der vil det bli en slik massakre at blodet vil flyte opp til hestens bissel. Dette står i Åpenbaringen. Men takk til vår himmelske Fader, jeg tror ikke vi vil være her da. Ved Hans nåde vil vi ikke være det. Vi vil være i herligheten da. Dette vil skje rett etter at de to profetene har profetert i slaget ved Harmageddon. Da vil de hedenske nasjonene bli så onde, og konføderasjonen av menighetene vil komme sammen. Gud vil ta menigheten, den utvalgte menigheten, hjem fra alle nasjoner, og alle de sovende jomfruene vil våkne. Dette vil skje når de sovende jomfruene kommer ut, og alle de tilbake i den dagen, kommunismen, når de alle møtes der; og Gud sa at Han vil føre sak mot dem, som Han gjorde i gamle dager, der i den dalen. Og det er der blodet vil flyte opp til hestens bissel.

[Question: What are the three unclean spirits?]
Revelations---that come out of the mouth of the false prophet and the dragon, and so forth. Now we're going to get that in a study. Now, see, the three unclean spirits, the three isms. Let me type it for you now, then you'll see where it started, where it began, see. There was communism, fascism, Nazism. They were spirits. Communism is a spirit. It gets on you, see. It's a spirit. And it'll be something like that, only that really isn't it; but it'll be three spirits just like that, which they was kind of a forerunner of. But, of course, you know where… It's in Catholicism, see, but I want to get a few things on that straight before I say it, you see, to be sure that I know what…

**[Spørsmål: Hva er de tre urene ånder?]**
Åpenbaringer—de som kommer ut av munnen på den falske profet og dragen, og så videre. Vi skal gå dypere inn i det i en studie. Se, de tre urene ånder er de tre ismer. La meg forklare det for deg nå, så du ser hvor det startet, hvor det begynte. Det var kommunisme, fascisme og nazisme. De var ånder. Kommunisme er en ånd. Den kan snike seg innpå deg, skjønner du. Det er en ånd. Det kommer til å være noe lignende, selv om det egentlig ikke er nøyaktig det; men det vil være tre ånder akkurat som de, som var en slags forløpere. Men, selvfølgelig vet du hvor… Det er i katolisismen, ser du, men jeg vil få noen ting på det avklart før jeg bekrefter det, for å være sikker på at jeg vet hva…

But it's three spirits, just like communism, fascism, and we brought that out years ago, you know. Remember, I told you, I said it would be … a thing would take place, it would all wind up in communism. And that's where it's done. That's the same way it'll be at that time, see. There'll be the three unclean spirits that'll go forth.
I really, truly, believe right now… (Just kind of outline it, if you don't mind; and if I add a little more to it when I go to explain it, well, you say, "You didn't explain it altogether down there that night," see, if I do that.) Here's what I think it'd be. I believe it's a spirit: the sleeping virgin (confederation of church), Judaism (on the rejecting of Christ, the Jews that rejected it), and Catholicism. Because you see where it come out of it? It come out of the false prophet, see. Out of the mouth of the false prophet, which was popery. Come out of the beast, see, where it come out of. You can see the background where it is. And that's the three unclean spirits that sets the whole world to Armageddon, see, and that's them three unclean spirits. So, you get that right in with the three woes. You remember the other day I brought it in. I said, "… be seven last plagues, seven seals, and three woes, and three unclean spirits," and that comes through that.

Det er tre ånder, akkurat som kommunisme, fascisme, og vi tok det opp for flere år siden. Husk, jeg sa at det ville være … noe som ville skje, det ville ende opp i kommunisme. Og det er der det har endt. Det er på samme vis det vil være den tiden, ser du. Det vil være de tre urene ånder som skal gå ut.
Jeg tror virkelig, akkurat nå… (La meg skissere det, hvis du ikke har noe imot det; og hvis jeg legger til litt mer når jeg forklarer det, så sier du, "Du forklarte det ikke helt den kvelden," ser du, hvis jeg gjør det.) Her er hva jeg tror det vil være. Jeg tror det er en ånd: den sovende jomfru (konføderasjon av menigheter), jødedom (på avvisningen av Kristus, jødene som avviste det), og katolisisme. For ser du hvor det kommer fra? Det kom ut fra den falske profeten, ser du. Ut av munnen på den falske profeten, som var pavedømmet. Kom ut av dyret, ser du, hvor det kom fra. Du kan se bakgrunnen av hvor det er fra. Og det er de tre urene ånder som setter hele verden til Armageddon, ser du, og det er de tre urene ånder. Så, du får det rett inn med de tre veene. Du husker forleden dag jeg tok det opp. Jeg sa: "... de syv siste plager, syv segl, og tre veer, og tre urene ånder," og det kommer gjennom det.

Okay, you got another one, have you?
[Question: What significance does the Euphrates river have through the Bible, spiritually speaking?]
Yeah, the Euphrates River. It's always been a great river, because the Euphrates River has a great place in the Bible. The first place, we find that it run right through Eden, the Euphrates River did. The Bible says it come right through Eden. The next thing we find out, the Euphrates river also was the river that come right straight down through Babylon. Same river, see. Euphrates River come right through Babylon. Now, we find out that the angel poured out his vial upon the Euphrates River and dried it up that the king of the north might come down. And I think what that will actually be will be at the end time when they come into Armageddon. See, they have to come right down through Egypt there to get into it, and right down through them countries. They'll have to cross the Euphrates to get in there.

**Spørsmål: Hvilken betydning har Eufrat-elven i Bibelen, åndelig sett?**
Eufrat-elven har alltid vært en viktig elv med stor betydning i Bibelen. Først finner vi at den renner rett gjennom Eden, ifølge Bibelen. Deretter ser vi at Eufrat-elven også renner rett gjennom Babylon. Den samme elven, altså, går gjennom Babylon. Videre får vi vite at engelen heller sin skål over Eufrat-elven og tørker den ut, slik at kongen fra nord kan komme ned. Jeg tror dette vil skje ved slutten av tiden, når de nærmer seg Armageddon. De må passere gjennom Egypt og andre land, og for å komme dit, må de krysse Eufrat-elven.

See, the Euphrates River runs today. We know that, you see. And the Amazon, South America, and the Nile in Egypt, and the Euphrates, and the… What is that other one? There's two rivers there in … headed up there at the head of Eden. And the Euphrates River is when this great … made way for it to come down, see, making way for the king of the north to come down, the kings. That'll take place during the time of the battle of Armageddon in the last days, you see, that Euphrates River.
Is that all of them? That was all of them.

Se, Eufratelven renner fortsatt i dag. Vi vet det, ikke sant? Og Amazonas i Sør-Amerika, Nilen i Egypt og Eufrat, og … Hva er den andre? Det er to elver der ved Edens hage. Og Eufratelven vil få betydning når det store … gjør vei for kongen fra nord og kongene å komme ned. Dette vil skje under slaget ved Armageddon i de siste dager, forstår du, den Eufratelven.
Er det alle? Ja, det var alle.

Now, just in my mind, see, about what this person is if they reject Christ. It's just … you might look it up for your own self in the dictionary, because it's not something… I wouldn't speak it out right out here now, but you look it up, you'll see what it means. In other words, there's two or three places in the Scripture I can refer you to things like that. Like … in other words, like King Nebuchadnezzar said any man that wouldn't bow down to this So-and-so, under Daniel's God, and everything, let his house be taken away, his children burned, his house made a dung hill, see. And we realize what those words are. They're just brought out and said like that. But if you just look back in the dictionary, it'll tell you just what it is, you see, what that is.

Tenk over hva dette mennesket er hvis de avviser Kristus. Du kan slå det opp selv i en ordbok, for det er ikke noe jeg vil si rett ut her og nå. Men hvis du gjør det, vil du forstå hva det betyr. Jeg kan også henvise til to eller tre steder i Skriften som belyser dette. For eksempel sa kong Nebukadnesar at enhver som ikke bøyde seg for Daniels Gud, skulle få sitt hus tatt fra seg, barna brent og huset omgjort til en mødding. Vi forstår hvilke alvorlige uttrykk dette er. Men hvis du sjekker ordboken, vil du se nøyaktig hva det innebærer.

Well, these little old things are enlightening and I didn't put as much on them as… I should have stood and put… Because, you see, it's you-all working tomorrow; and I'm going, the Lord willing, to Miami, and it's a quarter after ten and I don't want to hold you too long. And I think my young'uns are asleep, and I guess yours is too. And so there we are. The little fellows get sleepy quick. But I want to say that them's real, real nice questions, every one of them, real good. And I wish if I have another question night, or something another, at the Tabernacle, that you-all, if I mention it that morning, you'd give them questions over to me so I could get a little time to study them.

Disse små tingene er veldig opplysende, og jeg skulle ha lagt mer vekt på dem. For dere som skal arbeide i morgen, mens jeg, med Herrens vilje, drar til Miami. Klokken er kvart over ti, og jeg vil ikke holde dere for lenge. Jeg tror barna mine har sovnet, og det har nok deres også. De små blir fort søvnige. Jeg vil si at alle spørsmålene var veldig, veldig gode. Hvis vi har en ny spørsmålskveld i Tabernaklet, og jeg nevner det om morgenen, ønsker jeg at dere leverer spørsmålene til meg på forhånd, slik at jeg får tid til å studere dem.

As you know, it's just offhand. Then you start talking. I'm a great person to take too much time on anything. And you notice my technique in preaching---that's the reason I keep you there all day, you see, nearly, just preach too long.
But did you notice Billy Graham? Now, Billy Graham's a trained preacher, and he's a great man. And Billy Graham, he'll set his text right there. He'll back off out here, and just keep hammering at that text just constantly all the time. He'll never let his voice drop hardly, just keep hammering into that text. See, that's the way the Holy Spirit has him preaching. That's his technique of doing it. That's the way he does it. Charles Fuller, many of you has heard him, he's a wonderful old man. And so, Charlie Fuller is like a Bible expositor. He likes to teach, and how he goes about things, you know, and everything, he just lays it in Christ, and a great old teacher. You notice what he does. He doesn't preach; he just teaches it.

Som du vet, er det tilfeldig. Så begynner du å snakke. Jeg har en tendens til å bruke for mye tid på alt mulig. Du legger kanskje merke til min teknikk i forkynnelsen—derfor holder jeg dere der nesten hele dagen, jeg preker rett og slett for lenge.
Men har du lagt merke til Billy Graham? Billy Graham er en utdannet predikant og en stor mann. Han setter teksten sin med en gang. Så trekker han seg tilbake og gjentar budskapet sitt konstant. Han lar nesten aldri stemmen synke, bare fortsetter å hamre inn budskapet. Det er slik Den Hellige Ånd har ham til å forkynne; det er hans teknikk. Charles Fuller, mange av dere har hørt om ham, han er en fantastisk gammel mann. Charles Fuller er som en bibelekspositor; han liker å undervise i Skriften. Han legger alt i Kristus og er en stor lærer. Du merker at han ikke preker, han underviser.

Well, now, if you notice, the little simple way that I have it, I set a text out here. Whatever my text is, I go way back out here and get my context, and I bring it over here and I lay it right in line with my text. Then go back over here and get something else, and bring it over here and lay it down over here; and then go back over here and get something else, till I get it all down here to right; and then drive it home on the text just all at one time. The reason I used to have these little old sermons I used to try to preach (of course, you've been around me long enough to know I'm not a preacher), but like "Believest Thou This?", "Speak to the Rock", "Come See a Woman", and all like that, you know---just little three words. I'd build it all around about the woman at the well, and what it was, and then hit right down at the last, then, see, "Come see a man, come see a man!" Then "Speak to the Rock," I'd take Israel and bring him out. And see, I get my context and put it over here in line with my text---never hit my text yet.

Vel, legg merke til den enkle løsningen jeg bruker: Jeg setter opp en tekst. Uansett hva teksten er, går jeg langt tilbake og henter konteksten, tar den med tilbake og legger den ved siden av teksten. Så går jeg og henter noe annet, bringer det tilbake og legger det ved siden av det andre. Dette fortsetter jeg med til jeg har alt på plass, og så knyter jeg det sammen med teksten på en gang.
Grunnen til at jeg tidligere holdt på med disse småprekenene, som jeg prøvde å forkynne (selv om dere som har vært rundt meg lenge vet at jeg ikke er en predikant), var for eksempel "Tror Du Dette?", "Tal til Klippen", "Kom og Se en Kvinne". Jeg bygde dem rundt kvinnen ved brønnen og hva det var, og til slutt oppsummerte jeg med "Kom og se en mann, kom og se en mann!". Ved "Tal til Klippen" tok jeg for meg Israel og deres reise. Jeg hentet konteksten og satte den i tråd med teksten—uten å treffe selve teksten for tidlig.

Did you notice a while ago, in explaining that just a while ago? Same thing on that Roman there, see, saying, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou shall be saved." See, that's the question---being saved. See, I went back and got what all that was and pulled it out, and went back and got Job and all of them, pulled it over here in the row, and then drive it down. That's what it is, is faith, you see. Job used faith, the Roman used faith, we're bidden to use faith, and everything, see, just… And I think that way, in doing it to my way, if I can get the people interested enough to listen to what you're trying to build to, then save your main text here for the last point and then drive it in. Then say… Oh, the rest of it opens up, because, you see, you see it, see. You reached over here and got a loose line and pulled this one in, and… The trouble of it is, I leave too many loose lines that I don't get.

Merket du det jeg forklarte for en stund siden? Det samme gjelder for den romeren, ser du. Han sa: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst." Det er spørsmålet—å bli frelst. Jeg gikk tilbake og hentet frem alt det og trakk det ut, gikk tilbake til Job og alle de andre, og trakk det inn her i rekken. Hovedpoenget er tro. Job brukte tro, romeren brukte tro, og vi blir oppfordret til å bruke tro.
Jeg tror at hvis jeg kan få folk interessert nok til å lytte til det jeg prøver å bygge opp til, og deretter spare hovedteksten til slutt, så kan jeg virkelig understreke poenget. Da åpner resten seg opp, fordi du ser sammenhengen. Du tar en løs tråd her og trekker den inn.
Problemet er at jeg ofte etterlater for mange løse tråder som jeg ikke får samlet opp.

Well, it's really been nice that you all come down here, and sit and talk with us, and everything, and I appreciate it. And I want to say again with all my heart---I mean this with all that's in me---I never realized what a great thing you people are paying. I just … if it wasn't for seeing you, and wasn't for loving you, and the things that I do, I'd say I ain't going to preach at that Tabernacle another time---to see you all have to drive fifteen, eighteen hundred miles a trip to go and hear a service. Now, I appreciate that great loyalty, but yet I think of what you're doing, see.
And I just trust to God that every one of you, in the land beyond the river, you and your children, your little ones and all, that I'll see you over there. I hope I'll be there, I'm trusting I'll be there. I'll see every one of you, may not one of your children be lost, not one of you lost. May we all be there at that day---and even to our little sister out there, the little colored lady out there washing the dishes out there in the other room. I remember down here one day talking to that woman, I believe. Is that the same woman? And her husband, I believe I met him over there one time. No, it's the boy that works for you. Seems to be a fine little old guy. I just hope we'll all meet there where there will be no disappointments, no more sitting up late at night, because there'll be no night.

Det har vært veldig fint at dere alle har kommet hit, satt og snakket med oss, og alt dette setter jeg stor pris på. Jeg vil si igjen fra bunnen av mitt hjerte---jeg mener dette med alt som er i meg---jeg har aldri innsett hvilken stor innsats dere gjør. Hvis det ikke var for å se dere, og for å elske dere, og alt jeg gjør, ville jeg sagt at jeg ikke skal forkynne i den Tabernaklet en gang til---for å se dere måtte kjøre femten, atten hundre kilometer for å høre en tjeneste. Nå, jeg setter stor pris på den store lojaliteten, men jeg tenker også på hva dere gjør.
Jeg ber til Gud at hver og en av dere, i landet bortenfor elven, dere og deres barn, deres små og alle sammen, at jeg skal se dere der. Jeg håper jeg vil være der, jeg stoler på at jeg vil være der. Jeg vil se hver eneste en av dere, ingen av deres barn skal gå tapt, ingen av dere skal være tapt. Må vi alle være der på den dagen---og også til vår lille søster der ute, den lille fargede damen som vasker opp i det andre rommet. Jeg husker en dag her nede da jeg snakket med den kvinnen, tror jeg. Er det den samme kvinnen? Og hennes mann, jeg tror jeg møtte ham der borte en gang. Nei, det er gutten som jobber for dere. Han virker som en fin liten kar. Jeg håper vi alle møtes der hvor det ikke vil være noen skuffelser, ingen flere sene netter, for det vil ikke være noen natt.

Oh, my brother, sister, if I could just … if I could just any way explain what it was that morning when I was laying there beside my little wife there, and He lifted me up from that bed and took me up there and let me look a-past the curtain. If I could only just have the power now to explain to you what that looked like and what it was. I seen them all there, and they were all young, and I couldn't recognize them. See, they was all coming up to me and putting their arms around me and everything. And they were human beings, see. They wasn't some kind of feathers, like they say an angel… I don't think an angel has feathers, although they just say that, you see. But an angel's a messenger that … the word means a messenger, so I don't think they have feathers and things like that. But it's just they were all there, and they were all happy, and they could not be nothing else but happy. And if there was no more than that, it would pay us for all the running and things we do, and all like that,

Å kjære bror og søster, hvis jeg bare kunne ... hvis jeg på noen måte kunne forklare hva som skjedde den morgenen da jeg lå ved siden av min lille kone, og Han løftet meg opp fra sengen og tok meg med forbi sløret. Hvis jeg bare hadde makt til å forklare hvordan det så ut og hva det var. Jeg så dem alle der, alle unge og uigenkjennelige. De kom til meg, la armene rundt meg og alt. Og de var mennesker, ikke noen fjærkledde vesener som de sier engler er. Jeg tror ikke engler har fjær, selv om det blir sagt. En engel er en budbringer, det er hva ordet betyr, så jeg tror ikke de har fjær og slike ting. Alle var der, glade, og de kunne ikke være noe annet enn glade. Og om det ikke var mer enn det, ville det være verdt all innsatsen og løpingen vår og alt det andre.

but I want you…
I want to say this, that I believe, too, that the Bible said in the last days there would come a famine in the land. And that famine won't be for bread and water but for hearing the true Word of God. And people would run from east, from west, from north, and south, seeking to hear the Word of God. And we're just about living in that day now, see. Not disregarding anybody, you see. Not disregarding our churches. No, sir, but if… You know, I believe that in the pulpits of many of these churches we have fine men, good men, real men of God; but they're afraid if they say anything that's contrary to what that organization says, then they'll be kicked out, then they're left in the cold. And I believe what the man needs is some courage. And I believe that … why, I believe that God wants to take somebody and make an example, to show that He'll take care of them regardless of their organization. So that's what I hope He'll do with me---to help me, to let me…

Men jeg vil si dette: Jeg tror også at Bibelen sier det vil komme en hungersnød i de siste dager. Og denne hungersnøden vil ikke være for brød og vann, men for å høre det sanne Guds Ord. Folk vil løpe fra øst, vest, nord og sør i søken etter å høre Ordet. Vi lever nesten i den tiden nå.
Dette er ikke ment som en fornærmelse mot noen, eller våre menigheter. Jeg tror mange av menighetenes prekestoler har gode, sanne menn av Gud. Men de er redd for å si noe som er i strid med hva deres organisasjon sier, av frykt for å bli kastet ut og etterlatt i kulden. Mannen trenger mot.
Jeg tror Gud ønsker å ta noen og gjøre dem til et eksempel, for å vise at Han vil ta vare på dem uansett deres organisasjon. Jeg håper at Han vil gjøre det med meg—hjelpe meg, la meg...

And if I … listen, Christians, if ever one time---I charge you before God and the elect angels---if any time that you see that I'm doing something wrong, won't you please come tell me? Because I love you too well to miss you over there, and I know you're going. So you come tell me if you see me in the wrong anytime---something that I do that's not right, something to put a stumbling block in your way.
Now, there's a lot of times I get around here and laugh, and cut up, and say things. What am I trying to do? I'm trying to let off some of that wound-up feeling in me, you see. It isn't that I want to do that, see. It isn't I want to even laugh. And come down here and get with Brother Welch so I can hear him tell a little something another about … oh, the little colored boy out there, he caught a fish, and the warden caught him, he could say he was catching turtle bait; and something, you know, on that order.

Hør, kristne, dersom dere noen gang ser at jeg gjør noe galt—jeg ber dere for Gud og de utvalgte englene—vil dere da være så snille å fortelle meg det? For jeg elsker dere for mye til å miste dere, og jeg vet at dere skal dit. Så kom og si fra hvis dere ser at jeg gjør noe galt, noe som ikke er riktig, eller som kan skape problemer for dere.
Noen ganger ler jeg, spøker og sier ting her. Hva prøver jeg å gjøre? Jeg prøver å avreagere litt fra den oppbyggede spenningen i meg. Det er ikke fordi jeg ønsker å gjøre det, og det er ikke fordi jeg vil le. Jeg kommer hit og møter Bror Welch for å høre ham fortelle noe som…vel, som historien om den lille fargede gutten som fanget en fisk, og vakten tok ham, og han kunne si at han fanget åte til skilpadder; eller noe i den duren.

And when that little preacher told me… I was telling them little girls today about the little poodle dog being Fifi and Fyfy, see, and like… What am I doing that for? To laugh, make myself laugh, to bring myself down. When you step above this mortal realm up into them realms there, it keeps you in a twist. You know what I mean.
Then just think, here it is … just think with this ministry, you remember what I'm going to have to answer for? Not just for Tifton, Georgia, not for Indiana, not for the United States, but I got to answer before the world, for a worldwide ministry, see. I got to answer to the heathens. I got to answer to God for the heathens, rather. And when I get sitting at home, think, "Well, I believe … I believe … I believe… ," like the other day up there, I get so wound up. And I said, "I'm going on have another meeting." And I go on have another meeting, and the first thing you know, I'm so wound up. I got to go hunting, I got to go fishing, I got to get out with somebody, I got to do something---because I'm just a man. Just a human being, you see, and that's what … you understand that.

Da den lille forkynneren sa til meg … Jeg fortalte de små jentene i dag om puddelen som het Fifi og Fyfy, og hvorfor gjorde jeg det? For å le, for å få meg selv til å le, for å trekke meg selv ned. Når du løfter deg over denne dødelige verden og inn i de høyere sfærene der, holder det deg spent. Du forstår hva jeg mener.
Bare tenk, med denne tjenesten … husk hva jeg må svare for? Ikke bare for Tifton, Georgia, ikke for Indiana, ikke for USA, men jeg må svare for hele verden, for en verdensomspennende tjeneste. Jeg må svare for hedningene. Jeg må svare for Gud på vegne av hedningene. Og når jeg sitter hjemme og tenker, "Vel, jeg tror … jeg tror … jeg tror …," som her om dagen, blir jeg så oppkavet. Jeg sa, "Jeg skal ha et møte til." Og jeg har et møte til, og før du vet ordet av det, er jeg helt oppkavet. Jeg må gå på jakt, jeg må fiske, jeg må komme meg ut med noen, jeg må gjøre noe—fordi jeg bare er et menneske. Bare et menneske, forstår du, og det er … du forstår det.

But if you ever think I get anywhere out of the way with it, you come tell me. I'll stop it, boy, like a clam, no matter what happens, because I want you to understand. I have no secrets. Everything that I know, you know too, see. All that the Lord has showed me that He will permit me to tell, I've told it. And I hold nothing back, and my life is open. You know what I am, and what I'm made out of, and I just try to live every day the same, just as far as I can. Of course, a lot of times you see me when I'm moody, and I feel bad, and tired, and weary, or something like that. Of course, that goes along with the ministry. You realize that too. If you look back through the pages of time, you'll see that men that way did that way. We all get those.
But the thing of it is, we want to understand one another. I realize that you have your ups and downs too. I'm not the only one has them. You have them. And when you're having yours, I'll try to understand; when I'm having mine, you try to understand. And when I'm overseas somewhere, or way out in a meeting somewhere, and the devils are everywhere piling up and challenge me, and everything else, why, you-all remember, just pray for me. Will you do that?

Men hvis du noen gang mener at jeg tar feil retning med det, kom og fortell meg. Jeg skal stoppe øyeblikkelig, uansett hva som skjer, fordi jeg vil at du skal forstå. Jeg har ingen hemmeligheter. Alt jeg vet, vet du også. Alt Herren har vist meg, som Han tillater meg å dele, har jeg fortalt. Jeg holder ingenting tilbake, og livet mitt er åpent. Du vet hva jeg er, og hva jeg består av, og jeg prøver bare å leve likt hver dag, så langt jeg kan. Selvfølgelig ser du meg ofte når jeg er i dårlig humør, føler meg dårlig, sliten og utmattet, eller noe lignende. Det følger med tjenesten. Du forstår det også. Hvis du ser tilbake i historien, vil du se at menn som tjenestegjorde, opplevde det samme. Vi opplever alle det.
Men det viktige er at vi forstår hverandre. Jeg forstår at du også har dine opp- og nedturer. Jeg er ikke den eneste som har dem. Du har dem også. Når du har dine, vil jeg prøve å forstå; når jeg har mine, prøver du å forstå. Og når jeg er i utlandet et sted, eller langt borte på et møte, og djevlene samler seg og utfordrer meg, husk å be for meg. Vil du gjøre det?

Can we have a little word to Him now? Heavenly Father, it's been glorious to stand here and talk to this bunch of blood washed children. I realize tonight I'm standing just like Saint Paul stood many years ago---little house meetings where they come. And Paul come over to Aquila and Priscilla's, and how they must have had to gather the people in. And he went in Rome and had a house rented, and he received those that come in. And here tonight, the people from … that comes to the Tabernacle, and the people that drives all these miles, that I've just been trying to tell them how much I appreciate it, Lord, I don't have words, even, that I can tell them with, how much I appreciate them. But, Father, I pray that You'll let them know in their hearts what I mean. Dear God, please, I pray that You'll answer my prayer for them. Save them, every one, Lord. May there not be one of them lost or any of their families lost. May they every one be there.

Skal vi snakke litt med Ham nå? Himmelske Far, det har vært herlig å stå her og tale til denne gruppen av blodvaskede barn. I kveld, skjønner jeg at jeg står slik som Paulus sto for mange år siden—i små husmøter der folk samles. Paulus besøkte Aquila og Priscilla, og de måtte sikkert samle folk. Han leide et hus i Roma og tok imot de som kom. Og her i kveld, folkene som kommer til Tabernaklet, og de som kjører alle disse milene; jeg har forsøkt å fortelle dem hvor mye jeg setter pris på dem. Herre, jeg har ikke ord som kan beskrive det godt nok, men, Far, jeg ber om at Du lar dem forstå i sine hjerter hva jeg mener. Kjære Gud, vær så snill, jeg ber om at Du svarer på min bønn for dem. Frels dem, hver eneste en, Herre. Må ingen av dem gå tapt, og ikke noen av deres familier heller. Må de alle være der.

I pray for their little ones. I think of this little boy laying here in his Daddy's lap, and his Mommy sitting watching, and think of the days that is to come. If there is a tomorrow, how do I know that that same little boy won't pack the gospel? God, I pray that You'll bless the little lad, all the others, the little girls and boys, and be with them all. And be with Brother and Sister Evans, that's opened up their house, house of prayer. Be with us now, and forgive us of our sins.
And, God, if they ever get sick and they have to call, God, let me live such a life that they'll believe that You'll hear me; and then hear me when I pray for them, Lord. Grant it. And hear when they're praying for me, because I need their prayers, Father. And every time they're praying for me, won't You hear, Lord? When I'm praying for them, hear, Lord. And together we'll serve You all of our lives. And in that great day we hope to come up to your house some day, and when we knock at the door, won't You let us in, Father? Until that time, watch over us and bless us, and keep us ever true. We ask in Jesus' name. Amen.

Jeg ber for deres små barn. Jeg tenker på denne lille gutten som ligger på pappas fang, mens mamma sitter og ser på, og jeg tenker på dagene som kommer. Hvis det finnes en morgendag, hvordan vet jeg om ikke denne lille gutten vil forkynne evangeliet? Gud, jeg ber om at Du vil velsigne denne lille gutten, alle de andre, de små jentene og guttene, og vær med dem alle. Vær også med Bror og Søster Evans, som har åpnet sitt hjem, et bedens hjem. Vær med oss nå, og tilgi oss våre synder.
Og, Gud, hvis de noen gang blir syke og må ringe, la meg leve et liv slik at de tror at Du vil høre meg; og så hør meg når jeg ber for dem, Herre. Innvilg dette. Og hør dem når de ber for meg, for jeg trenger deres bønner, Far. Og hver gang de ber for meg, vil Du høre, Herre? Når jeg ber for dem, hør, Herre. Og sammen vil vi tjene Deg alle våre liv. Og på den store dagen håper vi å komme til ditt hus, og når vi banker på døren, vil Du slippe oss inn, Far? Inntil den tid, vokt oss og velsign oss, og hold oss alltid sanne. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Thank you very much, folks, and I'm sorry to've kept you here till almost ten-hirty. This little lad laying here sleeping like a little trooper, how old is he? Two and a half? Three. How are you? Just don't know whether I shook your hand when I come in or not. Well, nice seeing you again, you, Brother Willie. Brother, I guess you'll be leaving out in the morning, going back… You're taking my alligator back. See you up home, Brother Wood. The Lord bless you. You, Brother Scott, nice seeing you again, brother. I believe I've seen you before somewhere, haven't I? I thought I had. Your face looks familiar. Brother Wayne, the Lord bless you, and I still think I ought to fill up your tank with gasoline for coming down eighty miles to bring us [unclear words]. Bless you, son. Bless you, sister, and all my [unclear words]. You know that, don't you?

Takk skal dere ha, folkens. Beklager at jeg har holdt dere her til nesten halv elleve. Denne lille gutten som ligger her og sover som en liten soldat, hvor gammel er han? To og et halvt? Tre. Hvordan går det med deg? Jeg er ikke sikker på om jeg hilste på deg da jeg kom inn. Uansett, det er hyggelig å se deg igjen, Bror Willie. Bror, jeg antar at du drar i morgen tidlig og tar alligatoren min tilbake. Sees hjemme, Bror Wood. Herren velsigne deg. Bror Scott, hyggelig å se deg igjen. Jeg tror jeg har sett deg før et sted, har jeg ikke? Jeg trodde det, ansiktet ditt ser kjent ut. Bror Wayne, Herren velsigne deg, og jeg synes fortsatt at jeg burde fylle opp tanken din med bensin for å kjøre åtti mil for å hente oss. Velsigne deg, sønn. Velsigne deg, søster, og alle mine kjære. Dere vet det, gjør dere ikke?

God bless you, Sister Evans. That was a really nice breakfast and supper, and your fine hospitality. You remember, Jesus said this, "Insomuch as you have done it unto the least…" Now, He never said, "Insomuch as you have done it to the greatest… ," see. That'd be somebody else; but insomuch as you have done it to the least, you see, that'd be me---so you've done it to me. Nice seeing you again, sister. God ever be with you. Oh, my, how could you say it wasn't your mother, you look so much alike. Nice getting to see you, sister. I believe you are the wife of this young fellow there? And you're Brother Scott. Are you all sisters? Well, I would have thought you were sisters. I sure did. Nice to see you again. Keep up the good courage, my brother. And say, maybe this is a new one. I didn't notice this girl here. [That's my niece, my sister's daughter]. Well, I'm glad to meet you, sister, the Lord bless you. Nice seeing you, sister, and he'll be good for something. God bless you, brother. Brother Evans, God be with you, boy.

Gud velsigne deg, Søster Evans. Både frokosten og kveldsmåltidet var nydelige, og din gjestfrihet var fantastisk. Du husker nok at Jesus sa: "I det dere har gjort det mot én av disse Mine minste..." Han sa aldri, "I det dere har gjort det mot den største...", skjønner du. Det ville vært noen andre; men "i det dere har gjort det mot én av disse Mine minste," ser du, det inkluderer meg—så dere har gjort det mot Meg. Det var hyggelig å se deg igjen, søster. Må Gud alltid være med deg. Å, du verden, hvordan kunne man si at det ikke var din mor; dere ligner så mye på hverandre. Hyggelig å se deg igjen, søster. Jeg tror du er kona til denne unge mannen der? Og du er Bror Scott. Er dere alle søstre? Vel, jeg ville trodd dere var søstre, ja. Hyggelig å se dere igjen. Hold motet oppe, min bror. Og kanskje dette er en ny en; jeg la ikke merke til denne jenta her. [Det er min niese, min søsters datter]. Vel, hyggelig å møte deg, søster. Herren velsigne deg. Hyggelig å se deg igjen, søster, og han vil være god for noe. Gud velsigne deg, bror. Bror Evans, må Gud være med deg, gutt.

Now, Honey, if you'll get our young'uns, we'd better get going. God bless you, my brother.
I tell you, before we go, let's just stand up to our feet and sing that little song, sing a little verse with me like that. Is it all right?
God be with you till we meet again.
By His counsels guide, uphold you,
With His sheep securely fold you;
God be with you till we meet again.
Till we meet! till we meet!
Till we meet at Jesus' feet.
Till we meet! till we meet!
God be with you till we meet again.
Here's the way we used to do at little prayer meetings. Let's a hold each others' hands around like this, see. We sing this little hymn, make a little circle together. That's the way, see. We just got a contact with each other that way now. Let's sing … you know this little song?
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred minds
Is like to that above.
Before our Father's throne,
We pour our mutual prayer;
Our fear, our hopes, our aims are one,
Our comfort and our cares.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again.

Nå, kjære, hvis du får med deg barna, bør vi komme oss av gårde. Gud velsigne deg, Bror.
Før vi går, la oss reise oss og synge en liten vers sammen. Går det bra?
Gud være med deg til vi møtes igjen.
Må Hans råd lede og støtte deg,
Med sine sauer trygt folde deg;
Gud være med deg til vi møtes igjen.
Til vi møtes! Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter.
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med deg til vi møtes igjen.
Slik pleide vi å gjøre det ved små bønnemøter. La oss holde hverandre i hendene slik, ser du. Vi synger denne lille salmen, lager en liten sirkel sammen. På den måten får vi kontakt med hverandre. La oss synge … kjenner du denne lille sangen?
Velsignet være samholdets bånd
Våre hjerter i kristen kjærlighet;
Fellesskapet av beslektede sinn
Er som det ovenfor.
For vår Faders trone,
Vi utøser vår felles bønn;
Vår frykt, vårt håp, våre mål er ett,
Vår trøst og våre omsorg.
Når vi skilles,
Påfører det oss indre smerte;
Men vi skal fortsatt være forenet i hjertet,
Og håper å møtes igjen.

Now with our heads bowed, let's just repeat that model prayer. Our Father who art in heaven, Hallowed be thy name. Thy kingdom come. Thy will be done in earth, as it is in heaven. Give us this day our daily bread. And forgive us of our trespasses, as we forgive those who trespass against us. And lead us not into temptation, but deliver us from evil: For thine is the kingdom, and the power, and the glory, forever. Amen. God bless you each one now till we meet again.
Brother Welch, you mean you got all that on tape down there? [Yes, sir.] Well, I wish you'd all come and go to Florida with us. The Lord willing, I… I tell you what I'm doing---I'm trying to take the kiddies out, you see. They didn't get to finish their vacation. Their grandmother had a heart attack and we had to come back; so therefore I'm taking them out to kind of finish their vacation, because they got to start in school again right away. I'll take them somewhere tomorrow, maybe down at St. Petersburg, or somewhere.

Med våre hoder bøyd, la oss gjenta den modellen for bønn. Vår Far, som er i himmelen, helliget vorde Ditt navn. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så også på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er Ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Gud velsigne hver og en av dere inntil vi møtes igjen.
Bror Welch, mener du at du fikk alt det tatt opp på lydbånd der nede? [Ja, sir.] Vel, jeg skulle ønske dere alle kunne komme og reise til Florida med oss. Herren vil, jeg... Jeg skal fortelle dere hva jeg gjør—jeg prøver å ta med barna ut, ser dere. De fikk ikke fullført ferien sin. Deres bestemor fikk et hjerteinfarkt, og vi måtte komme tilbake. Derfor tar jeg dem ut for å fullføre ferien, siden de må begynne på skolen igjen straks. Jeg tar dem kanskje til St. Petersburg i morgen, eller et annet sted.

I got to get back, maybe, before Sunday.
[Someone says, "They got some of them stocks down there, I think---you know, in the museum, you know, what you were talking about."] Yes? Well, I'd like to go up and see them. I haven't been in the museum, now. That's that … what was it? Ripley's Museum. And that's at St. Petersburg? I mean, at St. Augustine? Yeah, I go over here. This is … Jacksonville is where I go first, isn't it? Yeah, because I get this thing turned around. Back this way to Jacksonsville; and then I go out to Lacrosse, you say, and out through that way? Waycross?

Jeg må kanskje reise tilbake før søndag.
[Noen sier: "De har noen av de aksjene der nede, tror jeg — du vet, i museet, det du snakket om."] Ja? Vel, jeg vil gjerne gå opp og se dem. Jeg har ikke vært i museet ennå. Hva var det igjen? Ripleys Museum. Og det er i St. Petersburg? Jeg mener, i St. Augustine? Ja, jeg skal dra dit. Dette er ... Jacksonville er hvor jeg drar først, ikke sant? Ja, fordi jeg blir litt forvirret. Tilbake denne veien til Jacksonville; og så videre til Lacrosse, sier du, og ut den veien? Waycross?

[Someone asks, "You asked, about you was turned around---which way does the Tabernacle face?"] The Tabernacle faces east and west. ["Do you come in from the east?"] When you come in from the front, you know where 8th Street runs up this way, you're going right east then, see. Then if you sit… When I'm preaching, I'm preaching towards the west, you see. And I do that so the altar would be to the east, because Jesus is coming from the east, and then that lets the altar … we bow always to the east, see. Usually… I don't know, it's just what I always did. I see in the Bible, they usually back there… Daniel said he went and pulled up the windows, you know, and everything like that, and prayed to the east, and so … and I noticed the old Mosaic temple, I think, faced the east, the altar did. So, of course, God will hear you wherever you are, you see, regardless. I have seen the time, when I'm prayed up and everything, I just don't get turned around, see---just come around.

Tabernaklet vender mot øst og vest. Når du kommer inn fra forsiden, der 8. gate går denne veien, går du rett mot øst. Når jeg forkynner, forkynner jeg mot vest. Jeg gjør dette slik at alteret vender mot øst, fordi Jesus kommer fra øst, og vi bøyer oss alltid mot øst. Dette er noe jeg alltid har gjort. I Bibelen ser jeg at Daniel trakk opp vinduene og ba mot øst. Jeg la også merke til at det gamle mosaiske tempelet hadde alteret mot øst. Selvfølgelig vil Gud høre deg hvor som helst. Når jeg har bedt og er ferdig, blir jeg ikke forvirret om retningen - det ordner seg alltid.

Now, if I'm not watching, and anything like that, and just go down and jump at it, I just…
There's one place that I know of that I can never get straightened out, and yet I know where it's at, and that's down at Grandma Cox's. I can go down there and I just can't get that straightened. There's going to be something (look to me like) happen there some day. I go right here at this gate, and in fact this is due south as it can be, turning to my right; but it isn't, see. It isn't---it's vice versa, see, and I just… And if I get into woods, now, like I get lost or something another, then, if I turn around… Now, if I get all excited, well, I can't do it, see. But if I just stand still a few minutes and say, "Heavenly Father, help me," and, brother, I can just direct that to you just as easy. That's right.

Hvis jeg ikke følger med, og bare går rett på, så…
Det er ett sted jeg aldri klarer å finne ut av, selv om jeg vet hvor det er, og det er hos Bestemor Cox. Jeg kan dra dit, men jeg klarer ikke å få det til å stemme. Det virker som om noe kommer til å skje der en dag. Jeg går rett til denne porten, og faktisk er det rett sør så langt som mulig, hvor jeg skal svinge til høyre; men det er ikke riktig, ser du. Det er motsatt, og jeg… Og om jeg går inn i skogen og forviller meg eller noe slikt, da, hvis jeg snur meg rundt… Hvis jeg blir helt oppjaget, kan jeg ikke klare det. Men hvis jeg bare står stille noen minutter og sier, "Himmelske Far, hjelp meg," da kan jeg finne veien like lett. Det stemmer.

One time I come out here with Brother Wood and Sister Wood. Was coming out of Chattanooga, and Brother Wood was driving … on … I guess that was 41, just going back. So, I was so-o-o tired. Oooo, I was so tired and I was laid down in back after the service; and laid down back there and went to sleep, back of the car. I woke up and I raised up. I said (fog, you couldn't hardly see your hand before you), and I said, "Hey, Brother Wood, you're going wrong."
He said (see, I'd just come out of that meeting) and he said, "Oh, no," said, "I'm going 41."
I said, "But you're going south."
Said, "How can you tell in a fog like this? You can't even see the road."
I said, "I can tell right now that you're going south."
He said, "No, no, see, there's 41."
I said, "But it's wrong."
Well, we drove on a little piece, and he kept arguing with me that he was right. Said, "I'm staying right on 41 going to Memphis."
And I said, "You just watch." And we pulled into the filling station. I said, "How far is it to Memphis?"
He said, "You have to turn around, boy, you're in Georgia."
Yes, sir, if you don't notice.

En gang kom jeg hit med Bror Wood og Søster Wood. Vi kom fra Chattanooga, og Bror Wood kjørte ... jeg tror det var på vei 41, på vei tilbake. Jeg var sååå trøtt. Ooo, jeg var så trøtt og lå bak i bilen etter møtet og sovnet. Da jeg våknet, reiste jeg meg opp. Jeg sa (det var så mye tåke at du knapt kunne se hånden foran deg), "Hei, Bror Wood, du kjører feil vei."
Han sa (jeg hadde nettopp kommet ut fra det møtet) "Å nei, jeg følger vei 41."
Jeg sa, "Men du kjører sørover."
Han spurte, "Hvordan kan du vite det i denne tåken? Du kan ikke engang se veien."
Jeg svarte, "Jeg kan fortelle deg akkurat nå at du kjører sørover."
Han insisterte, "Nei, nei, dette er vei 41."
Jeg sa, "Men det er feil."
Vi kjørte videre en stund, og han fortsatte å hevde at han hadde rett. Han sa, "Jeg følger vei 41 til Memphis."
Jeg sa, "Bare vent og se." Vi stoppet ved en bensinstasjon, og jeg spurte, "Hvor langt er det til Memphis?"
Betjenten svarte, "Du må snu, gutt, du er i Georgia."
Ja, herr, hvis du ikke følger med.

I remember one time I was lost up in the mountains, and there's when I thought I was too good a woodsman to ever be lost---but I really got lost. And my wife was with me, and Billy Paul was a little baby. I left them and I went to hunt a bear, see. And I was hunting a bear, and I run into a big buck deer across there, and shot this buck. And I thought, "Well, I'd better get back." And I know I come down… I was up in the Adirondacks. I went up the mountain, like this, and something crossed the road. It was a mountain lion, and he just laid his ears back; and just before I got my gun up quick enough to shoot, he got away, see.
And Meda had never been in the woods in her life, see, and… Well, it was on that honeymoon time, see. And I worked a good one there, see. The same time I got married, then, I could, you know … I could take her on a honeymoon and go hunting the same time.
So I thought, "Well, now, now, how did I go?" I come up this way, and turned down and went over a hill, ledge, and went down through a little pocket. I knowed it was down towards the Giant somewhere, towards the Canadian side, but I didn't know just where it was at. And it come up a storm,

Jeg husker en gang jeg hadde gått meg vill oppe i fjellene. Jeg trodde jeg var en for god skogsmann til å noen gang gå meg bort, men det gjorde jeg virkelig. Min kone var med meg, og Billy Paul var en liten baby. Jeg forlot dem for å gå på bjørnejakt. Mens jeg jaktet på en bjørn, kom jeg over en stor bukk og skjøt den. Da tenkte jeg, "Jeg bør komme meg tilbake." Jeg visste at jeg skulle gå nedover... Jeg var i Adirondacks. Jeg gikk opp fjellet slik, og noe krysset veien. Det var en fjelløve. Den la ørene tilbake, og før jeg rakk å løfte geværet raskt nok til å skyte, forsvant den.
Meda hadde aldri vært i skogen før i sitt liv. Det var vår bryllupsreise. Jeg hadde planlagt det godt; jeg kunne ta henne med på bryllupsreise og gå på jakt samtidig.
Så tenkte jeg, "Hvordan gikk jeg nå?" Jeg gikk opp denne veien, snudde og gikk over en ås, en fjellrygg, og ned gjennom en liten lomme. Jeg visste at det var ned mot Giant et sted, mot den kanadiske siden, men jeg visste ikke akkurat hvor. Så begynte det å storme.

and all at once---in them snow storms. And, oh, the fog was so low you couldn't even see your hand before you. And that's when---in them country---you better sit down if you don't know where you're at, because you'll die right there, see. And get you a place and hole up; get something to eat and wait for a day or two till the storm's over, and then get out and see where you're at.
So, I couldn't hole up---Meda was in the woods (never been in the woods before), in a little lean-to. Not even a door to it---just, you know, a little lean-to like that. So, there I was in that shape, and, oh, my! I got … I started right up like this, and I thought, "Well, I turned off up here somewhere." I come right back to where I shot the deer. I took off again. I said, "I got to find my way out of here. My wife and baby will die in the woods," see.

Når snøstormene kom, og tåken var så tett at man ikke kunne se hånden foran seg, da må man sette seg ned om man ikke vet hvor man er, ellers kan man dø der ute. Finn et sted å søke ly, få noe å spise, og vent et par dager til stormen er over før du prøver å orientere deg igjen.
Jeg kunne ikke sette meg ned. Meda var ute i skogen, og hun hadde aldri vært i skogen før. Hun var i en liten, provisorisk leir uten en dør, bare en enkel overbygning. Der var jeg, under disse omstendighetene. Jeg startet å bevege meg og tenkte: "Jeg tar av veien her et sted." Jeg kom tilbake til hvor jeg hadde skutt hjorten. Jeg tenkte: "Jeg må finne veien ut herfra. Min kone og baby vil dø ute i skogen."

100

It was turning cold, and that fog ripping through, which was going to be snow just in a little bit, you see. And I started up again, and I come back to the deer again. Done it three times. Well, I knew, then, not too…
I said, "Well, I'm somewhere…" Now, the Indians call that the death walk. You're on a flat place and you're walking round and round in a circle, see. Now, with a compass you wouldn't do that, see, but you're walking around a circle. The Indian calls it you're on the death walk, see, because you just get frantic then. That's when they lose their minds, start running, screaming, and everything. They finally plunge over a cliff, or something, and get killed, or they kill themselves.

100

Det begynte å bli kaldt, og tåken som rev gjennom, ville snart bli til snø. Jeg startet opp igjen og kom tilbake til hjorten. Dette skjedde tre ganger. Da visste jeg at noe ikke stemte.
Jeg sa: "Vel, jeg er et eller annet sted ..." Indianerne kaller dette for dødsgangen. Du er på et flatt område og går rundt i en sirkel. Med en kompass ville du ikke gjort dette, men i denne situasjonen går man rundt i en sirkel. Indianerne kaller det dødsgangen fordi du blir panisk. Da mister folk ofte besinnelsen, begynner å løpe og skrike, og til slutt kan de kaste seg utfor en klippe eller skade seg selv alvorlig.

101

And then, I remember I said, "Well, I'm going right straight…" I got kind of delirious, and I thought … sat down. "Why, you old fool, you know you're not lost. You can't get lost." And I kept saying that, see. It just wasn't there. If something isn't there, you can't bluff it, you know. Just like… So, I said, "Well, I'm not lost. I know exactly where I am. Sure. I come right in this a-way. That's exactly right." Going on talking to myself like that, you know---and just sweating as hard as I could. Now, if I'd been by myself, I'd just went over somewhere and pulled in a little place, wait till the storm was over, maybe a day or two. It'd been all right. Got me a piece of my deer and let her go, see. But you couldn't do that and the wife in the woods. Never in the woods---why, they'd die that night. They wouldn't know how to take care of themselves in the woods, see.

101

Jeg husker at jeg sa: "Vel, jeg går rett frem…" Jeg ble litt forvirret og satte meg ned. "Du gamle tosk, du vet at du ikke har gått deg vill. Du kan ikke gå deg vill." Jeg fortsatte å si det til meg selv, men det var bare ikke der. Hvis noe ikke er der, kan du ikke late som. Så jeg sa: "Vel, jeg har ikke gått meg vill. Jeg vet akkurat hvor jeg er. Selvsagt. Jeg kom inn akkurat her." Jeg fortsatte å snakke til meg selv slik, mens jeg svettet som bare det. Hvis jeg hadde vært alene, ville jeg bare gått et sted, funnet et ly og ventet til stormen var over, kanskje i en dag eller to. Det ville gått bra. Jeg kunne skaffet meg et stykke av hjorten min og latt resten gå. Men med kona i skogen kunne jeg ikke gjøre det. De ville dø den natten. De ville ikke visst hvordan de skulle klare seg i skogen.

102

So, I thought … I was just going on there, and I heard something say, "I'm the Lord, a very present help in the time of trouble." I just kept on walking. I thought "Now I'm getting delirious. I'm thinking I'm hearing things." This was when we was first married, twenty years ago. I just kept going, like this.
It said, "I'm the Lord, a very present help in the time of trouble." It said that three or four times.
After awhile I stopped, and I thought, "Either I'm beside myself, or Almighty God has got mercy on me." I just knelt down, set my gun down. I said, "God, I confess I'm lost. I'm lost. I can never get out of here. I thought I was too good a woodsman to ever be lost, but," I said, "I'm completely turned around. There's no [I got excited, you see] … so there's no way at all for me to ever find my way out. And I don't deserve to live, Sir, but my wife and baby does, see. So help me to get to them so that they won't die in the woods." I said, "I don't deserve to live, but they do." And I said, "If You'll just help me, I'll be very thankful to You."
I got up. I said, "Now I'm going to set my face right this way, and I know I'm going straight towards to where I left Meda and them." But I was going right into Canada, see, on the death walk, see, going right into Canada.

102

Så, jeg tenkte... jeg bare gikk videre, og jeg hørte noe si, "Jeg er Herren, en veldig nær hjelp i trengselens tid." Jeg fortsatte å gå. Jeg tenkte, "Nå blir jeg delirisk. Jeg innbiller meg at jeg hører ting." Dette var da vi først giftet oss, for tjue år siden. Jeg bare fortsatte slik.
Det sa, "Jeg er Herren, en veldig nær hjelp i trengselens tid." Det sa det tre eller fire ganger.
Etter en stund stoppet jeg og tenkte, "Enten er jeg fra meg selv, eller så har Almektig Gud barmhjertighet med meg." Jeg knelte ned og satte fra meg geværet. Jeg sa, "Gud, jeg innrømmer at jeg er fortapt. Jeg er fortapt. Jeg kan aldri komme meg ut herfra. Jeg trodde jeg var en for god skogbruker til noen gang å gå meg vill, men," sa jeg, "jeg er helt desorientert. Det finnes ingen [jeg ble opphisset, skjønner du]... så det finnes ingen måte for meg å finne veien ut. Jeg fortjener ikke å leve, Herre, men min kone og baby gjør det, skjønner du. Så hjelp meg å komme til dem slik at de ikke dør i skogen." Jeg sa, "Jeg fortjener ikke å leve, men det gjør de." Og jeg sa, "Hvis Du bare vil hjelpe meg, vil jeg være veldig takknemlig."
Jeg reiste meg. Jeg sa, "Nå vil jeg sette ansiktet mitt rett denne veien, og jeg vet at jeg går rett mot der jeg forlot Meda og dem." Men jeg var på vei rett inn i Canada, på dødens vei, skjønner du, rett inn i Canada.

103

And I started like this. All at once I felt something go [Brother Branham strikes something], a hand. I thought "Who's that?" I looked up just in time to look back, and just enough fog cleared away till I seen the top of Hurricane Mountain, and they was camped just below Hurricane Mountain. Well, then, I just stood there and wept like a baby, praising God, you know, for helping me.
Then I had to take out that way, and it got dark on me, and deers and things jumped up in front of me. After it got dark… I know the ranger. And I … and this ranger's cabin was right there by that lean-to, but it was locked up. And that's twenty-five miles from the closest house, from there on down, see. And then up here on the mountain, here by the ranger's cabin, then on up to the tower, up on the big peak up there… Well, I knowed I was on the peak somewhere. Well, them mountains are many, many, many miles around, you know---thirty, forty miles, fifty, around the mountain there. And so I thought, "Now if I can only hit that wire that comes down across there." He and I put it up, for call, you know---tacked it on the trees, and goes down to his station. Then they relay it from the tower, you know, down to the station.

103

Jeg begynte på denne måten. Plutselig følte jeg noe [Bror Branham slår på noe], en hånd. Jeg tenkte: "Hvem er det?" Jeg så opp akkurat i tide til å se tilbake, og tåken klarte akkurat nok til at jeg kunne se toppen av Hurricane Mountain, der de hadde slått leir rett under fjellet. Jeg sto der og gråt som et barn, og priste Gud for å ha hjulpet meg.
Deretter måtte jeg fortsette i den retningen, og det ble mørkt. Hjorter og andre dyr hoppet opp foran meg. Etter at det ble mørkt... jeg kjenner skogvokteren. Og denne skogvokterens hytte lå rett ved det enkle skjulet, men den var låst. Det var tjuefem mil til nærmeste hus derfra. Og opp på fjellet, ved skogvokterens hytte, og videre opp til tårnet på den store toppen... Jeg visste at jeg var på toppen et sted. De fjellene strekker seg over mange, mange, mange mil rundt---tretti, førti, femti mil rundt fjellet. Jeg tenkte: "Hvis jeg bare kan finne ledningen som går nedover der." Han og jeg satte den opp for kommunikasjon---festet den på trærne, og den går ned til stasjonen hans. Så overfører de signalene fra tårnet ned til stasjonen.

104

Then he was coming up in a few days to bear hunt with me.
And it got night. Then I couldn't see, you know. And it got dark in about thirty, forty minutes. It was only about two or three o'clock in the afternoon. But I'd hold my hand up like this, and I'd walk, and I'd just hold my gun in this hand and walk, because I knowed that wire was just about this high where we tacked it on the trees all the way along. I thought if I could just hit that wire… I'd hit a limb, like that, you know. I thought, "No, that's a limb," and I'd try again. Then when I changed … my arm would get to aching, holding it up so long. I'd change, and put my gun here, and step back a couple steps, you know, to be sure that I didn't overstep, you see, like that.

104

Han skulle komme opp om noen dager for å jakte bjørn med meg.
Det ble kveld, og jeg kunne ikke se lenger. På omtrent tretti til førti minutter ble det mørkt, selv om klokken bare var rundt to eller tre på ettermiddagen. Jeg holdt hånden opp, som dette, og gikk, mens jeg hadde geværet i den andre hånden. Jeg visste at tråden var festet på trærne i omtrent denne høyden langs hele veien. Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne få tak i den tråden... Jeg traff en gren, tenkte, "Nei, det er en gren," og prøvde igjen. Armen begynte å verke etter å ha holdt den oppe så lenge, så jeg byttet hånd, la geværet her, og tok noen skritt tilbake for å være sikker på at jeg ikke gikk for langt.

105

And, brother, long had done … pitch black dark, you know. Had been walking about an hour in that darkness when my hand hit that wire. I felt it.
Boy, I just bowed my head and started crying, you know, and I thought, "Lord, right at the end of this line waits my wife and everything," see. I thought, "That's right." I stood there and held my head down, thanked Him for it. I thought "Yes, Lord, I got my hand in Yours. It's a current, a line, and right at the end of this line that I'm holding now in my heart holds everything that's dear to me. All my loved ones, my Lord, my Saviour, all that's dear to me lays at the end of this line.
So I wouldn't let my hand get off that line. I followed that line right down the mountain. Oh, there was a little half broken trail there where we come up, you know, but I wouldn't trust that. I just held the line. When I hit a tree I'd go right around the tree, catch it again, go on to the next tree, catch it---on down, about three miles down the mountain. I got down there and Meda was almost in hysterics, you know, just such a fix. But that's it, see. There's nothing, no feeling like being lost. What about lost … being lost in the woods; but what about being lost from God?

105

Bror, det var bekmørkt, du vet. Jeg hadde gått i omtrent en time i mørket da hånden min traff en ledning. Jeg kjente den. Jeg bøyde hodet og begynte å gråte, og jeg tenkte: "Herre, ved enden av denne ledningen venter min kone og alt," forstår du. Jeg sto der, bøyde hodet og takket Ham. Jeg tenkte: "Ja, Herre, jeg har hånden min i Din. Det er en strøm, en ledning, og ved enden av denne ledningen holder jeg hjertet mitt, alt som er kjært for meg. Alle mine kjære, min Herre, min Frelser, alt som er viktig for meg ligger ved enden av denne ledningen."
Jeg lot ikke hånden slippe ledningen. Jeg fulgte den ned fjellet. Det var en liten halvveis brutt sti der vi hadde gått opp, men jeg stolte ikke på den. Jeg bare holdt fast i ledningen. Når jeg støtte på et tre, gikk jeg rundt det, grep ledningen igjen og fortsatte til neste tre. Slik fortsatte jeg i omtrent tre mil ned fjellet. Da jeg kom ned, var Meda nesten hysterisk, i en slik tilstand.
Men det er det, skjønner du. Det er ingenting som føles verre enn å være fortapt. Tenk på å være fortapt i skogen, men hva med å være fortapt fra Gud?

106

Well, Meda, come on, Honey. Brother Welch has to go to work, and Banks and them will probably want an early start, and all these other brethren want to go to work. Get the kids all washed. Thank you, thank you. If you enjoyed it half as much as I did talking with you, it was wonderful. Brother Welch, thanks for that nice time this afternoon too, we had out there with … taking me out to them 'gator swamps out there. Sister, you all, I sure thank you for that nice supper. Oh, my. You got a little girl in there too? She's got the prettiest hair, I notice. She had kind of a real yellowish gold looking hair there. That's really pretty.
I want to commend you on your hair too, sister. I believe you used to wear short hair, didn't you? Kind of down to your shoulders, kind of bobbed, or something like… Or did you? Yeah, well, it really looks nice now, see.

106

Meda, vær så snill og kom, kjære. Bror Welch må på jobb, og Banks og de andre vil nok starte tidlig. Dessuten vil sikkert de andre brødrene også på jobb. Få barna vasket. Takk, takk. Hvis du nøt dette halvparten så mye som jeg gjorde å snakke med deg, var det fantastisk. Bror Welch, takk for den hyggelige stunden i ettermiddag, for å ta meg med ut til disse alligatorsumpene. Søster, dere alle, hjertelig takk for den gode middagen. Åh, du har en liten jente der? Hun har det vakreste håret, la jeg merke til. Håret hennes var virkelig gyllenblondt. Det er virkelig vakkert.
Jeg vil også berømme deg for håret ditt, søster. Jeg tror du pleide å ha kort hår, ikke sant? Ned til skuldrene, litt bobbet eller noe sånt ... Eller gjorde du? Ja vel, det ser virkelig fint ut nå, ser du.

107

I was noticing all these women here with their long hair and everything, it looks like… Oh, they could be as nice one way as the other, you know, whether they had short hair or not; but it just looks so … you know what I mean. Maybe it's just me.
There's that little girl. She's a little bit bashful, isn't she?

107

Jeg la merke til alle kvinnene her med sitt lange hår og alt, det ser ut som... Å, de kunne være like hyggelige uansett, du vet, om de hadde kort hår eller ikke. Men det bare ser slik ut… du vet hva jeg mener. Kanskje det bare er meg.
Der er den lille jenta. Hun er litt beskjeden, ikke sant?

108

[Brother Branham talks with the little girl.] Did you get that? She said, "We had to wait for Becky to come." Said, "That don't mean you have to go over there and start preaching again." Hasn't that little girl got pretty hair too, Honey? She's a cookie, with her little pony tail hanging down there too, little strawberry blonde.
[Someone asks Brother Branham something.] No, I'm going to be out and see if that old … get that old Cadillac started if I can, Brother Welch. Excuse me just a minute and I'll see if I can. Sometimes she coughs a little bit, and barks, you know.

108

[Bror Branham snakker med den lille jenta.] Fikk du med deg det? Hun sa, "Vi måtte vente på at Becky skulle komme." Sa, "Det betyr ikke at du må gå tilbake dit og begynne å forkynne igjen." Har ikke den lille jenta vakkert hår også, Kjære? Hun er en søt en med den lille hestehalen som henger der, lille jordbærblonde.
[Noen spør Bror Branham om noe.] Nei, jeg skal ut og se om jeg får start på den gamle Cadillacen hvis jeg kan, Bror Welch. Unnskyld meg et øyeblikk, så skal jeg se om jeg får det til. Noen ganger hoster hun litt og lager lyder, vet du.