Detaljer

Det Alltid Tilstedeværende Vannet Fra Klippen

 
Norsk tittel: Det Alltid Tilstedeværende Vannet Fra Klippen
Original tittel: The Ever-Present Water From The Rock
Dato: 1961-07-23
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
We are grateful this morning for the presence of the Lord God that would begin the early services by giving us a message, that we should listen, be reverent before Him, that He has something to say to us. I'm sure that He will do that what He has promised. He always does keep His Word. And so we are grateful to be assembled together, alive, and, this side of eternity this morning, able to worship the Lord again and to assemble ourselves together and hear from Him. That's the reason we come together is for this very purpose.

Norsk:

1
Vi er takknemlige denne morgenen for Herrens nærvær som ville starte det tidlige møtet ved å gi oss en beskjed: at vi skal lytte, være ærbødige foran Ham, for Han har noe å si oss. Jeg er sikker på at Han vil gjøre det Han har lovet. Han holder alltid sitt Ord. Derfor er vi takknemlige for å være samlet, levende, på denne siden av evigheten denne morgenen, i stand til å tilbe Herren igjen og å samles for å høre fra Ham. Det er nettopp derfor vi kommer sammen.
2
Now, I kind of stormed in on Brother Neville unexpectedly today because of a certain dream I had. I believe in dreams. I believe that God deals with people by dreams. And I had a very unusual dream night before last that I was going along a hillside, certain hillside, going to an eating place where I was to have my dinner. And I noticed that, as I got close to the place, they were playing music, an orchestra was playing music, with violins, and entertaining the people while they were eating. And there was something about it that I didn't like, so I just bypassed the thing. And I met someone coming up a hill. And I looked, and many people were coming up the hill to this eating place. But I kind of got away from them, turned back to the right … or, to the left.
2
I gikk uventet til Bror Neville i dag på grunn av en drøm jeg hadde. Jeg tror på drømmer. Jeg tror at Gud kommuniserer med oss gjennom drømmer. Natt til i går hadde jeg en meget uvanlig drøm. Jeg var på vei langs en bestemt åsside til et spisested hvor jeg skulle innta middag. Da jeg nærmet meg stedet, la jeg merke til at de spilte musikk med fioliner for å underholde folk mens de spiste. Det var noe med dette jeg ikke likte, så jeg gikk forbi. Jeg møtte en person som kom opp bakken. Jeg så at mange mennesker var på vei opp bakken til dette spisestedet. Jeg skiftet retning og vendte tilbake til venstre.
3
And somehow, down in the valley, I could see the Tabernacle. I heard someone's voice said, "Meet Brother Branham at a certain certain crossing---he's coming down the hill up there---and tell him such and such a thing." And I hurried to get to this crossing.
And when the person come up, it was Brother Neville, wearing his brown suit, looked just like he looks sitting there this morning. And he said, "Brother Branham, if you are going to be in the city," said, "it would be a good thing for you to come down because Brother Hank…" (Now, the only one I know, "Brother Hank," is Brother Henry Carlson. We call him "Hank.") Said, "He might think it was strange that you didn't visit the Tabernacle more if you're going to be around the town for … around the city for a few days." I woke up.
And at that, I felt kind of strange. I didn't want to butt in at that time of week. I asked Brother Neville if he had anything special for this morning for the church. So he was gracious, as always, said, "Come on down." So, we just come on. I called him late yesterday afternoon, and come in this morning, unexpectedly to any of us.
3
På en eller annen måte kunne jeg se Tabernaklet nede i dalen. Jeg hørte noen si: "Møt Bror Branham ved en bestemt kryssing – han kommer ned fra åsen der oppe – og gi ham en beskjed." Jeg skyndte meg til denne kryssingen.
Da personen kom opp, var det Bror Neville, iført sin brune dress, akkurat som han ser ut her i dag. Han sa: "Bror Branham, hvis du skal være i byen, ville det være en god idé å komme ned fordi Bror Hank ..." (Den eneste "Bror Hank" jeg kjenner, er Bror Henry Carlson. Vi kaller ham "Hank.") Han sa: "Han ville kanskje synes det var merkelig at du ikke besøkte Tabernaklet oftere hvis du skal være i byen i noen dager." Jeg våknet.
Jeg følte meg litt rar etter det. Jeg ønsket ikke å blande meg inn på det tidspunktet i uken. Jeg spurte Bror Neville om han hadde noe spesielt for menigheten denne morgenen. Han var nådig som alltid og sa: "Kom ned." Så vi kom. Jeg ringte ham sent i går ettermiddag og kom uventet denne morgenen, både for ham og oss.
4
I believe that it would be a good thing, first, for me just kind of to explain to you some things. I am, supposingly, a very odd person to many people. And I'm kind of odd to myself also, because I try to follow the leading of the Holy Spirit just as close as I can, and that makes us odd. We do things that we really sit down and wonder sometimes, "Why did I do such a thing? How did I ever do such a thing?" And right then you may think that you have done exactly what you should not have done. But if you'll just be patiently, and have faith, and you're sure that God has led you to do it, you'll find out it works out just exactly right, see. And many times we find that. And I know Brother Neville has found that many times, and leaders and spiritual people realize that.
It's been some time in my life that… Frankly, since I was just a boy, I have never felt very leading that I should live in Jeffersonville. It's always been a fly in the ointment for me to try to live here. The first place, the climate miserably disagrees with me. Another thing, there seems to be a depressing of the spirit.
4
Jeg tror det er nyttig å begynne med å forklare noen ting. Jeg er, angivelig, en svært spesiell person for mange. Til tider virker jeg også rar for meg selv, fordi jeg prøver å følge Den Hellige Ånds ledelse så nøye som mulig, noe som gjør oss annerledes. Vi gjør ting som vi senere undrer oss over: "Hvorfor gjorde jeg det? Hvordan kunne jeg gjøre noe slikt?" Akkurat da kan det føles som om vi har gjort noe vi ikke burde. Men hvis vi er tålmodige, har tro, og er sikre på at Gud har ledet oss, vil vi se at alt ordner seg. Dette har jeg erfart mange ganger, og jeg vet at Bror Neville og andre åndelige ledere også har erfart det.
Helt siden jeg var liten har jeg aldri følt et sterkt kall om å bo i Jeffersonville. Det har alltid vært en kilde til frustrasjon for meg å prøve å bosette meg her. For det første stemmer ikke klimaet overens med meg. For det andre virker det som om det er en deprimert atmosfære her som påvirker ånden.
5
If you go back and look somewhere here, if it didn't get destroyed during the time of the flood, there is a letter to that effect that I had … first call in the ministry. I started to leave. And Brother George DeArk and I…
And Brother Graham Snelling's mother, Brother Hawkins, who runs the filling station in New Albany, and many of the people, met me outside the little prayer meeting place over here. And even said if I would stay, they would allowance their children at the table to build a tabernacle, so they wouldn't have to be carried about from place to place.
5
Hvis du ser tilbake, hvis det ikke ble ødelagt under flommen, finnes det et brev om dette som jeg hadde ... første kall i tjenesten. Jeg begynte å dra. Og Bror George DeArk og jeg...
Og moren til Bror Graham Snelling, Bror Hawkins som driver bensinstasjonen i New Albany, og mange av de andre møtte meg utenfor det lille bønnemøtet her. De sa til og med at hvis jeg ble, ville de gi sine barn tillatelse til å bygge et tabernakel, slik at de slapp å bli flyttet fra sted til sted.
6
When I heard that little mother, with one baby holding to her hand and the other one on her arm, say that she would be willing to allowance her children at the table in order to build a place where they could stay and worship, it was a little too much for me to stand. So Brother George and I got together and decided we would stay and build the Tabernacle.
And when the Tabernacle was built, it always seemingly… The morning that I dedicated the Tabernacle a vision came, which is written and in the cornerstone there, when the Holy Spirit said to me, "This is not your tabernacle." And I asked where my tabernacle was, and He sat me down under the bright blue skies. And then He said, "Do the work of an evangelist," and so forth, as you know. It's written even in the books.
6
Da jeg hørte den unge moren, med én baby på armen og den andre holdende seg fast i hånden hennes, si at hun ville være villig til å kutte ned på barnas mat for å bygge et sted hvor de kunne være og tilbe, ble det litt for mye for meg. Så Bror George og jeg bestemte oss for å bli og bygge Tabernaklet.
Og når Tabernaklet var ferdigbygd, skjedde det alltid noe tilsynelatende… Den morgenen jeg innviet Tabernaklet, kom en visjon, som er skrevet ned og lagt i hjørnesteinen. Den Hellige Ånd sa da til meg: "Dette er ikke ditt tabernakel." Jeg spurte hvor mitt tabernakel var, og Han satte meg ned under den klare blå himmelen. Så sa Han: "Gjør evangelistens arbeid," og så videre, som dere vet. Det står skrevet i bøkene.
7
All those things put together. And one day while I was mowing the yard up there where Brother Wood lives now---my mother in law lived there at the time---I sat on the back step, a little old concrete step, that I had built this little place there for my mother in law. And she was kind of janitor of the church at that time, taking care of it. And just as clear as anyone could speak, a voice spoke to me, said, "I can never bless you as long as you stay here. You've got to separate yourself from your people and this place." Well, that just tore me to pieces for about a week or more.
7
Alle disse tingene samlet. En dag mens jeg klippet plenen der Bror Wood bor nå—min svigermor bodde der på den tiden—satt jeg på baktrappen, en liten gammel betongtrapp, som jeg hadde bygd denne lille plassen for min svigermor. Hun var en slags vaktmester i menigheten på den tiden og tok vare på den. Så tydelig som noen kunne snakke, hørte jeg en stemme som sa: "Jeg kan aldri velsigne deg så lenge du blir her. Du må skille deg fra folket ditt og dette stedet." Vel, det rev meg i stykker i omtrent en uke eller mer.
8
Constantly, all the time, something has warned me, "Go away, go away. Move westward. Keep going west." Well, I … it's always bothered me. And looks like every time…
Now, I had made it clearly in my mind that this week I was flying to Tucson, where I was to rent a place to be there this winter to put the children in school, starting in September. I had the place. There was even a place give to me there. But there is something that… And if I'm gone away…
8
Konstant har noe i meg advart: "Gå bort, gå bort. Flytt vestover. Fortsett vest." Vel, det har alltid plaget meg. Det ser ut til at hver gang…
Nå hadde jeg bestemt meg klart for at denne uken skulle jeg fly til Tucson, hvor jeg skulle leie et sted for å være der i vinter og sette barna i skolen fra september. Jeg hadde stedet. Det var til og med et sted som var blitt gitt til meg der. Men det er noe som… Og hvis jeg er borte…
9
Another thing I'd like to say. Just before we built this house up here, the parsonage, where it is now … I did not want to build there. My wife's mother was old, and she even wept about it. She said, "I just can't leave Mom here, with knowing she's old, and she might not be taken care of." Well, I understood that. I understand. That's her mother---and the only mother she ever had, or ever will have---so I understood that. So I prayed to the Lord, I said, "Lord, being that I do not like the place," I said, "make me satisfied. I'll go anywhere You want me to go, from anywhere. But I don't want to grieve my wife, to take her away from here into a strange country where she knows no one. And then I'm gone all the time anyhow. Just make me satisfied to be here with her."
And now, when her mother has been taken, and she is gone on to glory, then here comes the urge again, see, now to move on. I don't know what to do.
9
Før vi bygde huset her oppe, den nåværende presteboligen, ønsket jeg egentlig ikke å bygge der. Min kones mor var gammel, og hun gråt til og med over det. Hun sa: "Jeg kan ikke forlate mor her, hun er gammel og kan kanskje ikke bli tatt godt vare på." Jeg forsto det. Det er hennes mor—den eneste moren hun noen gang har hatt, eller noensinne vil ha—så jeg forsto det. Så jeg ba til Herren og sa: "Herre, siden jeg ikke liker stedet, gjør meg fornøyd. Jeg vil dra hvor som helst Du vil at jeg skal dra. Men jeg vil ikke gjøre min kone vondt ved å ta henne bort fra her og til et fremmed land hvor hun kjenner ingen. Og jeg er borte hele tiden uansett. Gjør meg fornøyd med å være her med henne."
Nå som hennes mor er gått bort og har vandret videre til herligheten, har jeg igjen fått lysten til å flytte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
10
And then the other day when this doctrine that the brethren had started around … I stood from the pulpit the last time I was here and told you that I would not be on the field as long as that was going. So, the brethren graciously straightened all that up. It's all cleared up. Within twenty four hours it was all over.
Now that opens the field again to me. I don't know what to do, I don't know which way to turn. I've asked the Lord for a vision. I've asked Him to tell me what to do, but He just lets me sit.
10
Forleden dag, da denne læren brødrene hadde startet, dukket opp ... sto jeg på talerstolen sist jeg var her og sa at jeg ikke ville være i tjenesten så lenge det pågikk. Brødrene har nå nådig ordnet opp i alt dette. Det er nå blitt klart. Innen tjuefire timer var alt over.
Det åpner nå feltet igjen for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvilken vei jeg skal gå. Jeg har bedt Herren om et syn. Jeg har bedt Ham fortelle meg hva jeg skal gjøre, men Han lar meg bare vente.
11
Now, last night when I got all the kiddies away, my wife and all from the house, I made a commitment to the Lord God. And I said to the Lord God, "If You will bless me in the way that I go, I'll serve You. But You will have to show me where to go and how to go, and what to do." So, I committed myself to the Lord. With the ministry and all, I committed it to the Lord. And I said, "Wherever You open, whatever You do, I'll walk in that way. Until You make a way, I'll just continue on as I am until You make the way." And I asked Him to make it so clear that I would not be deceived then, for I truly believe that we're right at a crossroads of something to happen.
I heard it prophesied this morning here by Brother Neville, or gave it where I knew it had been a prophecy that he was referring to. Now, therefore, I have prayed for all you, and I need you all to pray for me so that the Holy Spirit will lead me just exactly where I should go, what I should do, so I'll make no mistake.
11
I går kveld, etter at jeg hadde fått alle barna og min kone bort fra huset, forpliktet jeg meg til Herren Gud. Jeg sa til Herren, "Hvis Du vil velsigne meg på den veien jeg går, skal jeg tjene Deg. Men Du må vise meg hvor jeg skal gå, hvordan jeg skal gå, og hva jeg skal gjøre." Så jeg forpliktet meg til Herren. Med tjenesten og alt, overga jeg det til Herren. Jeg sa: "Hvor Du enn åpner døren, hva Du enn gjør, vil jeg gå den veien. Inntil Du lager en vei, vil jeg fortsette som jeg er til Du gjør det klart." Jeg ba om at Han skulle gjøre veien så tydelig at jeg ikke blir villedet, for jeg tror virkelig at vi står ved et veiskille hvor noe vil skje.
Jeg hørte det blitt profetert i morges av Bror Neville, eller han omtalte en profeti som jeg visste han refererte til. Så jeg har bedt for dere alle, og jeg trenger at dere alle ber for meg, slik at Den Hellige Ånd vil lede meg nøyaktig der jeg skal gå og hva jeg skal gjøre, slik at jeg ikke gjør noen feil.
12
You see, many times people thinks that a prophetic gift, that God just says, "I'll pick you up right here, and sit you down here. Now you just go right over here and…" He doesn't tell you all those things. If He did, then what overcoming faith do you have? See, He lets you stand alone, more than anybody else, see. You all can come to me and ask for certain things, and He's never failed yet but what He's give you the answer. That's right. But I can ask Him for things for myself, and many times He just lets me alone, see, just let me go ahead and walk into it.
I have things now that I have to solve out myself, and decisions I have to make. And this is such a vital one, till I cannot exactly make it until I'm sure that it's Him speaking to me. And He won't give me a vision. He just lets me alone. So I'm just sitting as an orphan, like, this morning. I don't know which way to turn. So, I have committed it to the Lord.
12
Mange ganger tror folk at en profetisk gave betyr at Gud sier: "Jeg tar deg opp her og setter deg ned der. Nå går du dit og…". Men Han forteller deg ikke alt på den måten. Hvis Han gjorde det, hvilken tro med overvinnelseskraft har du da? Han lar deg stå alene, mer enn noen andre. Dere kan komme til meg og be om visse ting, og Han har aldri sviktet i å gi dere svar. Det er riktig. Men når jeg ber Ham om noe for meg selv, lar Han meg ofte stå alene og gå videre på egen hånd.
Jeg har ting nå som jeg må løse selv, og beslutninger jeg må ta. Noen av dem er så viktige at jeg ikke kan fatte dem før jeg er sikker på at det er Han som taler til meg. Han gir meg ingen visjon; Han lar meg bare være alene. Så akkurat nå, denne morgenen, føler jeg meg som en foreldreløs. Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Derfor har jeg overgitt det til Herren.
13
I felt like then, in dreaming, that I should come back here to the Tabernacle and help Brother Neville until something else just occurs along the road. So, I'll be along.
I asked Brother Neville a few moments ago how was the church progressing.
And he said, "Good."
And so I hear that you still have spiritual gifts and things among you which is operating---gifts of prophecy, and speaking with tongues, and interpretation of tongues, which we just heard a few moments ago. And those things are edifying to the church, and greatly.
13
Jeg følte da, i min drøm, at jeg skulle komme tilbake til Tabernaklet og hjelpe Bror Neville inntil noe annet dukker opp langs veien. Så, jeg blir med.
Jeg spurte Bror Neville for noen øyeblikk siden om hvordan menigheten utvikler seg. Han svarte: "Bra."
Jeg forstår også at dere fortsatt har åndelige gaver i bruk blant dere – gaver som profeti, tungetale og tydning av tungetale, noe vi nettopp hørte. Disse tingene er til stor oppbyggelse for menigheten.
14
But I thought maybe tonight I might, if Brother Neville … if the Holy Spirit doesn't lead us to something different, tonight I would like to have a… You all, before you leave this morning, write you a question and lay it here, some question in your mind, that we might find out what the church is thinking. That's about the way pastors have of finding out just what's on the people's hearts. And each one of you with a question, write it and lay it up here. If you do not have a piece of paper to get it on this morning, then write it tonight, early. So, I'd like to have just as much time as I could on them, to look them over and Scripturally answer you.
14
Men jeg tenkte kanskje i kveld at jeg, hvis Bror Neville... hvis Den Hellige Ånd ikke leder oss i en annen retning, i kveld vil jeg gjerne ha en... Dere alle, før dere drar i dag, skriv ned et spørsmål og legg det her, noe som opptar dere, slik at vi kan finne ut hva menigheten tenker. Det er omtrent den måten pastorer finner ut hva som ligger på folks hjerter. Hver av dere med et spørsmål, skriv det ned og legg det her. Hvis du ikke har et stykke papir å skrive på i dag, så skriv det ned tidlig i kveld. Jeg vil gjerne ha så mye tid som mulig til å gå gjennom dem og svare dere Skriftmessig.
15
Then if the Lord is willing, if it be God's will, I have made a statement here not long ago that I would like to speak to you on the seven last seals of Revelation. Now if we… I could not get all the way through those seals this year because it takes from the sixth chapter of Revelation through the nineteenth chapter, to get through those seals. But the first three or four of them could be answered within a night, I think, each seal being a night.
15
Hvis Herren vil, hvis det er Guds vilje, har jeg nylig uttalt at jeg ønsker å tale til dere om de sju siste seglene i Åpenbaringen. Nå, det er slik at vi... Jeg kunne ikke komme gjennom alle seglene i år fordi det krever gjennomgang fra det sjette til det nittende kapittelet i Åpenbaringen. Men de første tre eller fire av dem kan dekkes på en kveld hver, tror jeg.
16
Now, if we understand, see, where we stopped right on that book of Revelation, where the church was taken up into glory, then the rest of it is dealing with the Jews, not with the church at all. It's dealing with the Jewish nation. Therefore we'll have to drop back down from the rapture of the church, and so we see here what takes place during those seals, and time of the Gentile church, the church, being gone. And with the nation of Israel, it drops back and brings Israel from the time it left off with them up to the modern time, and the coming Messiah, when they will receive the Messiah.
Now you get it? The church is taken up. God dealt first with the church---church ages. We took that. Then the church is taken up into glory. Then the Holy Spirit goes back and gets Israel as a nation, and brings it on down to this far while the wedding supper is going on, and then brings them back again at the end of that time. I'll have my blackboard up, and be able to draw it out and teach it, when the time comes. Then the Lord returns with the bride, and Israel sees her. And oh, what a time that will be!
16
Hvis vi forstår, ser vi hvor vi stoppet i Åpenbaringsboken, der menigheten ble tatt opp i herlighet. Resten av boken handler da om jødene, og ikke menigheten i det hele tatt. Den handler om den jødiske nasjonen. Derfor må vi gå tilbake fra menighetens bortrykkelse for å se hva som skjer under disse seglene og i tiden med den hedenske menigheten, siden menigheten er tatt bort. Når det gjelder Israel, tas de opp der de sluttet og bringes frem til moderne tid, og Israels kommende Messias, når de vil ta imot Ham.
Skjønner du? Menigheten er tatt opp. Gud begynte først med menigheten—menighetsalderne. Vi har gjennomgått det. Så blir menigheten tatt opp i herlighet. Deretter går Den Hellige Ånd tilbake og henter Israel som en nasjon, og fører den frem til dette punktet mens bryllupsmåltidet pågår, og så bringer dem tilbake igjen ved slutten av denne tiden. Jeg skal ha min tavle klar og kunne tegne det hele og undervise om det når tiden er inne. Da vender Herren tilbake med bruden, og Israel ser henne. Og å, hvilken tid det vil bli!
17
Now, before we can correctly tie this in, there's a great lesson that's a stumbler to theologians, and many teachers down through the age, and people of the church of Christ and those who are coming to hear this. That is the seventy weeks of Daniel. We've got… We can't go no further in Revelation till we tie the bride and Israel together with the seventy weeks of Daniel. And maybe, if God willing, so that if He should speak to me in the future to speak on some of these seventy weeks … or not seventy weeks but seven last seals… Then next Sunday I'll try to take Daniel's seventy weeks. Next Sunday, the Lord willing. And then that will open the grounds then, if He should lead us, to start on the others. Well, we'll find out from then on.
17
Før vi kan knytte dette sammen riktig, er det en viktig leksjon som ofte er en snublestein for teologer og mange lærere gjennom tidene, samt for folk i Kristi Menighet og de som kommer for å høre dette. Det gjelder de sytti ukene i Daniels bok. Vi kan ikke fortsette videre i Åpenbaringen før vi knytter bruden og Israel sammen med Daniels sytti uker. Kanskje, om Gud vil, kan jeg i fremtiden tale om de syv siste seglene. Neste søndag, om Herren vil, skal jeg forsøke å ta for meg Daniels sytti uker. Da vil det skape et grunnlag, hvis Han leder oss, til å starte på de andre temaene. Vi får se videre derfra.
18
Brother Neville and I will be working together on this, and doing everything that we can for the benefit of the people.
Now, going back each time, we pray for the sick. We're always glad to do that. And I'll probably do it every meeting, if people are sick, to pray for them.
I do not desire to have any more discernment. See, now here's what happened. I've tried. I know I've done things that's wrong; but I have tried to live close enough to God, all the time, to God, that's how these visions would happen, how they would take place. Even people would lose things and call me up, ask me to go pray to the Lord, to ask where it was at. Like Jesse lost the mules, and the boys went down to find the prophet, and he told them where the mules had done returned home, so forth like that. That is perfectly all right. But it gets so much of it, so many people. Just not in the locality like this---it's world wide, see. So it just keeps you so tore up. And then keeping you right on the edge all the time till it got to a place…
18
Bror Neville og jeg vil jobbe sammen om dette og gjøre alt vi kan for folks beste.
Når vi går tilbake hver gang, ber vi for de syke. Vi er alltid glade for å gjøre det. Og jeg vil sannsynligvis gjøre det på hvert møte hvis noen er syke, for å be for dem.
Jeg ønsker ikke å ha flere åpenbaringer. Her er hva som skjedde: Jeg har prøvd. Jeg vet at jeg har gjort feil, men jeg har prøvd å leve nær nok til Gud hele tiden, slik at disse visjonene kunne skje. Selv når folk mistet ting, ringte de meg og ba meg be til Herren for å finne ut hvor det var. Som da Jesse mistet muldyrene, og guttene dro for å finne profeten, og han fortalte dem at muldyrene allerede hadde kommet hjem. Dette er helt greit, men det blir så mange, så mange mennesker. Ikke bare lokalt—dette er verdensomspennende. Det holder deg konstant opptatt og sliten, alltid på kanten hele tiden, til et punkt hvor det ble…
19
And that's what caused the brethren to get the doctrine started that I was the incarnated Lord Jesus Christ. And we know that that would just tear the ministry all to pieces, and bring reproach upon Christ and everything, see. So that's the reason I had to give them a great shake, to stop it right at once, to let them know that that was not of God, that was of the devil, see. And good people. And it showed those people are borned again of the Spirit of God, because when they seen truth by the Scripture they returned to God, exactly, see, immediately. So that showed it was Satan trying to do something with the people. They were all godly Christian people.
19
Det var det som førte til at brødrene begynte å spre læren om at jeg var den inkarnede Herre Jesus Kristus. Vi vet at det ville ødelegge hele tjenesten og bringe vanære over Kristus og alt annet, se. Derfor måtte jeg gi dem en kraftig oppstrammer for å stoppe det med en gang og gjøre det klart at dette ikke var fra Gud, men fra djevelen, se. Og det var gode mennesker. Det viste at disse menneskene var født på ny av Guds Ånd, fordi de vendte tilbake til Gud straks de så sannheten i Skriften, se. Det viste at det var Satan som prøvde å forlede folket. De var alle gudfryktige kristne mennesker.
20
And it made many of them say to me, "Brother Branham, we got more confidence in you now than we ever had."
Because, see, what---with the gift that God has given me---what could I have done with that? Throwed the nation at my feet, or the people. What we call a nation is not "cosmos" out here, the cannon fodder and so forth. I mean the Christians, the real believer, that's the cream of the… We speak of nation, we preach of the born again people, that's what we talk of, the "nation." Not just everybody out here so … the filth and muck that we're living in the world. That's just dust of the earth that's turning back. I'm talking about born again Christians, people that's real Christians.
20
Mange av dem sa til meg: "Bror Branham, vi har nå mer tillit til deg enn vi noen gang har hatt."
Med gaven Gud har gitt meg, hva kunne jeg ha gjort med det? Lagt nasjonen for mine føtter, eller folket. Når vi snakker om nasjonen, mener vi ikke "kosmos" her ute, krigsmaterialet og slikt. Jeg mener de kristne, de sanne troende, den beste delen av… Når vi snakker om nasjonen, taler vi om de gjenfødte, de vi snakker om som "nasjonen." Ikke bare alle her ute i verden, i den urenheten og elendigheten vi lever i. Det er bare jordens støv som går tilbake. Jeg snakker om gjenfødte kristne, mennesker som virkelig er kristne.
21
I'm waiting for a man to jump onto me again about something. Someone come to me not long ago and said, "The very idea, of Christ spitting on the ground with His spit, and making a cake and smearing it over somebody's eyes." Said, "How filthy dirty that was for Him to spit with His spit out of His mouth, how unsanitary it was to spit in dirt, and make mud cakes and put it over a man's eyes."
I said, "But he come back seeing." See, that's it.
And that same man… They opened up a nudist camp up there by my place---you know, a swimming pool. And that man has got a ticket for every one of his children to go down there and swim in that pool. And he and his wife goes too, in that pool. Excuse me, my sisters, but where them women in there swimming ---about a hundred of them, or two, every day---women, all that filth and things, and the women today, and washing around in that water, that filth and dirt in their mouths, and swallowing it and spitting it out. I just want him to jump onto me, see.
Said, "If Christ was living today, they'd have Him arrested on account of that unsanitary thing."
How about that? I'm sure you catch what I mean. They go right in that pool, and many of them with diseases---syphilitic, gonorrhea, and everything else---right in there. And you spitting it through your mouth, and everything like that, and washing around in there like that. That's sanitary, of course.
21
Jeg venter på at noen skal kritisere meg igjen. For ikke lenge siden kom en person bort til meg og sa: «Det er helt utrolig at Kristus spyttet på jorden, lagde en deig og smurte den på øynene til noen.» De sa, «Hvor urent og usanitært det var å spytte og lage gjørme, og så legge det på en manns øyne.»
Jeg svarte: «Men han kom tilbake seende.» Der ligger poenget.
Den samme personen… De åpnet en nudistleir i nærheten av der jeg bor—du vet, et svømmebasseng. Og den personen har kjøpt billetter til alle sine barn for å kunne svømme i det bassenget. Han og kona går også dit. Unnskyld meg, søstre, men det er hundrevis av kvinner som svømmer der hver dag, med all skitten og tingene fra i dag, vaskes rundt i det vannet, med sitt smuss i munnen, svelger det og spytter det ut. Jeg venter bare på at han skal kritisere meg.
Han sa, «Hvis Kristus levde i dag, ville Han blitt arrestert på grunn av den usanitære handlingen.»
Hva med det? Jeg er sikker på at dere skjønner hva jeg mener. De går rett inn i det bassenget, og mange av dem har sykdommer—syfilis, gonoré, og alt mulig annet—rett der inne. Og de spytter det ut gjennom munnen og vasker seg rundt i alt det der. Det kaller de sanitært, selvfølgelig.
22
So, oh, my, this day we're living in, brother, sister! It's time for the coming of the Lord! The church has one hope, and that's the coming of the Lord.
Well, I cannot stop those things. There's no need. The Bible has done predicted they would be here. I cannot stop them. But I want my voice on record in heaven that I was against it, when the time comes for the judgment. I was against it.
I still believe that this Bible is the Word of God. Then there's nothing else in the world contrary to it can ever stumble you. But this Bible here, this is truth, this is God's Word. So now let's just pull in our sails, and anchor a while against the peaceful shore of the haven of rest. And we can sail off tomorrow somewhere, but let's just anchor now and listen to the voice of our heavenly Father as He would speak to us through His Word, we trust, today.
22
Å, kjære bror og søster, i denne tiden vi lever i! Det er tid for Herrens komme! Menigheten har ett håp, og det er Herrens komme.
Jeg kan ikke stoppe disse tingene. Det er ikke nødvendig. Bibelen har allerede forutsagt at de ville være her. Jeg kan ikke stoppe dem. Men jeg vil ha min stemme registrert i himmelen som en som var imot det, når tiden for dommen kommer. Jeg var imot det.
Jeg tror fortsatt at denne Bibelen er Guds Ord. Da kan ingenting annet i verden som strider mot dette, noen gang få deg til å snuble. Denne Bibelen er sannheten, dette er Guds Ord. Så la oss nå trekke seilene våre inn og kaste anker en stund ved den fredelige stranden i hvilehavn. Vi kan seile videre i morgen, men la oss nå kaste anker og lytte til stemmen til vår himmelske Far, som vi håper vil tale til oss gjennom Hans Ord i dag.
23
And tonight, now, you get fixed up whatever little question you have about… Now, not something that's going to harm someone. If you do that, then that's … I wouldn't answer that to begin with, see. But you, something another, say, "Well, now, if I do a certain thing, does God say that we should do this?" Or, you know, little questions on your heart. Or, "We have gifts running with us, Brother Branham, and should we operate them this way or that way? Or, what should we do?" Something that I can answer you back in the Scripture, you see. Write out a little something, I'd be glad. And if there is none, then I'll just take a subject of some sort and preach to you tonight, the Lord willing. This is Sunday, and I've been…
23
Og i kveld kan dere få svar på de små spørsmålene dere måtte ha. Ikke noe som kan skade noen, for det vil jeg ikke svare på uansett. Men hvis du for eksempel spør: "Er dette noe Gud sier vi skal gjøre?" Eller små spørsmål som ligger på hjertet. Eller: "Vi har gaver blant oss, Bror Branham, og bør vi bruke dem slik eller slik? Hva bør vi gjøre?" Noe jeg kan svare på med Skriften. Skriv det ned, og jeg vil med glede svare. Hvis det ikke er noen spørsmål, vil jeg ta opp et emne og forkynne for dere i kveld, om Herren vil. Dette er søndag, og jeg har...
24
Last Sunday I started to go over to Brother Cobble's. And I heard this church bell ring, and I just walked up and down the yard. I couldn't stand it, that was all. So I just had to come down.
So now let us just bow our heads now and speak to our Maker, then, in a word of prayer. Has anybody a special request? Just raise up your hands, just say, "I…" Just make it known. God knows what's on your heart. Now just keep your request on your mind.
24
Forrige søndag skulle jeg dra til Bror Cobbles. Da hørte jeg kirkeklokkene ringe, og jeg gikk frem og tilbake i hagen. Jeg klarte det ikke, det var alt. Så jeg måtte bare dra ned.
La oss nå bøye våre hoder og tale til vår Skaper i en bønn. Er det noen som har et spesielt bønneemne? Løft bare opp hendene og gi det til kjenne. Gud kjenner ditt hjerte. Hold din bønn i tankene nå.
25
Most holy God, who has created heavens and earth by the word of thy mouth, by the thoughts of thy mind, we are coming into thy presence, through Jesus Christ our Lord, to give Thee thanks for all that You have done for us. And we're so grateful to You, Lord, this morning, to know where we are standing, to know the position that we are in this morning, and the history of time, and the future that's coming. Knowing today that by the grace of God that we've been washed in Calvary's blood, that we are prepared with faith in our hearts to meet Him if He should come today, we should say, "Even so, come, Lord Jesus."
And we see the sin heaping up, until it seems like the world staggers under the impact of sin. How that drinking, and gambling, and carousing, and nudeness, and, O God, the filth and dirt and muck of the people, and how they … if they could just realize, Lord! Does those people who dresses like that in those little old ungodly clothes and get out there on the street, do they realize that they're nothing but bugs and dust, that maybe in another week the bugs will be eating that body that they're so glorifying? Do they realize that the cankerworms will eat it up? And their soul will be yonder in an eternity without God, without Christ, without a hope, sinking in deep despair, to be simply annihilated at His coming? O God, give us voices of warning, that we might warn every soul of this danger that they're approaching.
25
Allmektige Gud, som skapte himmel og jord ved Ditt Ord og Dine tanker, vi kommer inn i Din nærhet gjennom Jesus Kristus, vår Herre, for å takke Deg for alt Du har gjort for oss. Vi er så takknemlige til Deg, Herre, denne morgenen, for å vite hvor vi står, vår posisjon denne morgenen, tidens historie, og fremtiden som kommer. Vi vet i dag, ved Guds nåde, at vi er renset i Golgatas blod, og at vi med troen i våre hjerter er forberedt på å møte Ham hvis Han skulle komme nå. Vi ville si: "Ja, kom, Herre Jesus."
Vi ser synden hope seg opp, til det virker som verden vakler under syndens påvirkning. Drikking, gambling, utsvevelser, nakenhet og, Å Gud, folkets skitt og møkk—hvis de bare kunne innse det, Herre! Innser de som kler seg i de små ugudelige klærne og ferdes på gatene at de ikke er annet enn støv og jord? Innser de at om en ukes tid kan insektene fortære kroppene de forguder? Og at sjelen deres vil være i evigheten uten Gud, uten Kristus, uten håp, synkende i dyp fortvilelse, til de blir fullstendig utslettet ved Hans komme? Å Gud, gi oss advarende stemmer, slik at vi kan advare hver eneste sjel om faren de står overfor.
26
Be with us today. Give us words of wisdom, as Solomon once said in the Ecclesiastes, that we would be wise builders, that we would be the shepherds of this assembly. And we pray, Lord, that as we seek out words to say, that they would be masterpieces that would catch the heart that's so in need here this morning.
We have not come and gathered under this hot roof today just to be seen, but we have come here because we love You, and because we are desiring to hear from You. You are our lover that we love, and we desire to hear words from Thee. We are grateful for what we have already heard. It will long stay with us. Now give us the portion that You have for us today, as we wait further on Thee. We ask it in Jesus' name, and for His sake. Amen.
26
Vær med oss i dag. Gi oss visdommens ord, som Salomo en gang sa i Forkynneren, slik at vi kan være kloke byggere og hyrder for denne forsamlingen. Vi ber, Herre, om at ordene vi søker å finne, skal være mesterverk som når hjertet som så sårt trenger det her i dag.
Vi har ikke kommet og samlet oss under dette varme taket i dag bare for å bli sett, men fordi vi elsker Deg, og fordi vi lengter etter å høre fra Deg. Du er vår elskede, og vi ønsker å høre ord fra Deg. Vi er takknemlige for det vi allerede har hørt. Det vil lenge bli værende hos oss. Nå, gi oss den delen Du har for oss i dag, mens vi venter videre på Deg. Vi ber om dette i Jesu navn og for Hans skyld. Amen.
27
Now if … [A sister speaks in tongues. A brother gives the interpretation.]
We are grateful for these exaltations from the Spirit. They tell us and warn us to watch the words that maybe the Holy Spirit is going to speak to us today. And we don't know just what He has in store for us, but we do know that there must be something that He is going to bring forth. Maybe a question is on your mind, that He'll speak it through there. He might speak it through the message this morning. He might speak it tonight at the service. Somewhere along today, He's trying to, looks like, warn someone to catch the Word.
27
Vi er takknemlige for disse oppmuntringene fra Ånden. De advarer oss og minner oss på å lytte til ordene som Den Hellige Ånd kan tale til oss i dag. Vi vet ikke nøyaktig hva Han har i vente for oss, men vi forstår at det er noe Han vil åpenbare. Kanskje du har et spørsmål på hjertet som Han vil besvare gjennom dette. Han kan tale gjennom budskapet i morges, eller i kveld under møtene. Et sted i løpet av dagen prøver Han å advare oss om å være oppmerksomme på Ordet.
28
Now to turn to the written Word, let us go over in the book of Exodus, for the Sunday School lesson.
Do you have a baptismal service? [Brother Neville says, "No, not until six o'clock this evening."] No. The baptismal service at six this afternoon.
28
La oss nå vende oss til det skrevne Ord og gå til Andre Mosebok for søndagsskoleleksjonen.
Har dere en dåpsseremoni? [Bror Neville sier, "Nei, ikke før klokken seks i ettermiddag."] Nei, dåpsseremonien er klokken seks i ettermiddag.
29
Let's go to the seventeenth chapter of Exodus, and begin with the fifth verse, I believe, fifth and sixth verses of the seventeenth chapter of Exodus.
And the LORD said unto Moses, Go on before the people, and take with thee of the elders of Israel; and thy rod, wherewith thou smotest the river, take in thy hand, and go.
Behold, I will stand before thee … upon the rock in Horeb; and … shall smite the rock, and there shall come water out of it, that the people may drink. And Moses did so in the sight of the elders of Israel.
Now, if I should call this a little Sunday School text, I would like to take this as the subject for this morning's lesson: "The Everpresent Water From the Rock."
29
La oss gå til det syttende kapitlet i 2. Mosebok og begynne med det femte verset, tror jeg, femte og sjette versene i det syttende kapitlet i 2. Mosebok.
Og HERREN sa til Moses: Gå foran folket, og ta med deg noen av Israels eldste; og staven din, som du slo elven med, ta i hånden og gå. Se, Jeg vil stå foran deg på klippen i Horeb; du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut av den, så folket kan drikke. Og Moses gjorde det i synet av Israels eldste.
Nå, om jeg skulle kalle dette en liten søndagsskoltekst, ville jeg gjerne ta dette som emne for denne morgenens leksjon: "Det Alltid Tilstedeværende Vannet Fra Klippen."
30
We know that Israel has always been a historical example of the church. Because, Israel was the people of God until they came out of Egypt, and then they were the church of God because they were separated from the rest of the world.
And when we are separated from the rest of the world, then we become the church. But as long as we are entangled with the rest of the world, then we are not in the church. Now I trust that that goes real deep, catches its place. See, we are not the church until we are separated from the world. Separate ourselves, come out from among the people, the unclean, deal not with them, and be not partakers of their sins. Yoke not up with the unbelievers, but separate yourself from the things of the world.
And when Israel was in Egypt, they were the people of God. Then when they were called out, or had the exodus, coming out, then they were called the church, because it was then they separated themselves from the rest of the world.
30
Israel har alltid vært et historisk eksempel på menigheten. Israel var Guds folk inntil de kom ut av Egypt. Deretter ble de Guds menighet fordi de var adskilt fra resten av verden.
Når vi blir adskilt fra verden, blir vi menigheten. Så lenge vi er sammenfiltret med verden, er vi ikke menigheten. Jeg håper dette treffer dypt og finner sin plass. Vi er ikke menigheten før vi er adskilt fra verden. Vi må skille oss ut, komme ut fra blant de urene, ikke ha samkvem med dem og ikke delta i deres synder. Vi skal ikke gå i åk med vantro, men skille oss fra verdens ting.
Da Israel var i Egypt, var de Guds folk. Da de hadde sin utvandring, ble de kalt menigheten fordi de da skilte seg fra resten av verden.
31
And the very word church means "called out." Exodus, "come out." Each one of us, as Christians, has had an exodus in our life. We had a time where we were called out from amongst our associates, called out from amongst the people that we once fellowshipped with, and become a different people, to walk with a different people that acted a different way and talked a different way. It was an exodus in our life.
Very fine example Israel gave us, of when God called them out. They had an exodus, and came out from amongst the peoples of the world, and become a separated nation unto God, a peculiar people. They walked under the shadows of the mercy seat. They lived and walked by the great pillar of fire. And God brought them from Egypt to the land that He had promised.
31
Ordet "menighet" betyr "kalt ut." I Eksodus ser vi at det betyr "komme ut." Hver og en av oss, som kristne, har hatt en eksodus i våre liv. Vi har hatt en tid hvor vi ble kalt ut fra våre omgangskretser, ut fra dem vi tidligere hadde fellesskap med, og blitt et annerledes folk, som går sammen med folk som oppfører og snakker annerledes. Det var en eksodus i våre liv.
Israel ga oss et meget godt eksempel på dette da Gud kalte dem ut. De hadde en eksodus og kom ut fra verdens folk og ble en egen nasjon for Gud, et særskilt folk. De vandret under skyggen av nådestolen, levde og gikk etter den store ildsøylen. Gud førte dem fra Egypt til det land Han hadde lovet dem.
32
And in this exodus they were given a spiritual leader, a leader which was Moses, a great anointed prophet that was a great man. He was a godly man, he was born a godly man. God called him from his mother. Even before that time, God ordained him before the foundation of the world to be a leader to that generation, to bring this exodus to the people.
32
I denne utvandringen fikk de en åndelig leder, Moses, en stor salvet profet og en bemerkelsesverdig mann. Han var gudfryktig og utvalgt av Gud fra mors liv. Allerede før den tid hadde Gud forutbestemt ham, før verdens grunnvoll ble lagt, til å være leder for den generasjonen og føre utvandringen for folket.
33
Here some time ago I spoke to the little children here in the Tabernacle, and had a little sermon for them; and told … or give a little illustration of how Jochebed, how she prayed, her and Amram, the father of Moses, about doing something about delivering the people. And Amram saw the vision of God standing, or an angel, pointing towards the north, and told him what would take place. And the little Moses was born. And they feared not the commandments of the king, or the threats. They knowed that God had his hand on Moses, and that settled it. That's right. No matter what the king said, what the political world said, what anything else said, they knowed God had His hand on Moses. So they wasn't scared to turn him loose right in the midst of the crocodiles, when they were all just fat on little Hebrew children, where they had fed them out there to the crocodiles. And yet Moses was put right in a little ark and sent right out among the crocodiles---right out among them---because they didn't fear nothing. They knowed that God had His hand on Moses.
33
For en tid tilbake talte jeg til de små barna her i Tabernaklet og holdt en liten preken for dem. Jeg fortalte eller gav en liten illustrasjon om hvordan Jokebed og Amram, Moses' foreldre, ba om å få hjelp til å befri folket. Amram fikk en visjon av Gud, eller en engel, som pekte mot nord og beskrev hva som ville skje. Da lille Moses ble født, fryktet de ikke kongens påbud eller trusler. De visste at Gud hadde Sitt hånd over Moses, og det avgjorde saken. Uansett hva kongen, den politiske verden eller noen andre sa, visste de at Gud hadde Sitt hånd på Moses. De var derfor ikke redde for å slippe ham løs midt blant krokodillene, som hadde blitt gjort fete på små hebraiske barn. Moses ble plassert i en liten ark og sendt ut blant krokodillene, fordi de fryktet ingenting. De visste at Gud hadde Sitt hånd på Moses.
34
Well, now, if we could just know that same thing, that our great leader, the Holy Spirit, God has sent Him. And He's our leader. And no matter what the world says, and how much they laugh at you and make fun of you, we follow our leader! God sent the Holy Spirit to be our leader, see. "A little while and the world seeth me no more. Yet ye shall see me, for I will be with you, even in you, to the end of the world." So our great leader is with us, the Holy Spirit. Now we must follow this leader and do just as He says do. And this leader will never take us from the path. He'll keep us right in the path of the Scripture all the time. But He'll never go to one side for something, and this side for something. He'll stay right straight in the road of the Scripture.
34
Nå, hvis vi bare kunne vite det samme, at vår store Leder, Den Hellige Ånd, er sendt av Gud. Han er vår Leder. Uansett hva verden sier, hvor mye de ler av deg eller gjør narr av deg, vi følger vår Leder! Gud sendte Den Hellige Ånd for å være vår Leder. "En liten stund og verden ser Meg ikke mer. Men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja i dere, til verdens ende." Så vår store Leder er med oss, Den Hellige Ånd. Vi må følge denne Lederen og gjøre akkurat som Han sier. Denne Lederen vil aldri ta oss bort fra veien. Han vil holde oss rett på veien i Skriften hele tiden. Han vil aldri gå til den ene siden eller den andre siden for noe. Han vil holde seg rett på veien i Skriften.
35
And Moses had a course that he was to take Israel, and follow them right across the Red Sea, right across Jordan, right into the promised land, right out through the wilderness. It wasn't Moses got out of line. It wasn't God out of line. It was the people out of line that caused the trouble. So, let us think of these things now.
Moses was anointed leader. Finally, when he had showed to the people, by signs and wonders that God alone could do… He performed these signs and wonders before the elders of Israel, and before Israel, until they were satisfied that this Moses was the anointed one that was to take them out of this country to that goodly land that they had been promised. Then, when they seen these great things that Moses did in the name of God, they were willing to follow him. And he taken them out, led them through the Red Sea, crossed over on dry land, and into the wilderness journey, which means the time of testing.
35
Moses hadde en marsjrute for Israel: gjennom Rødehavet, over Jordan, inn i det lovede land, og gjennom ørkenen. Det var ikke Moses eller Gud som gikk ut av kurs; det var folket som kom på avveie og forårsaket problemer. La oss reflektere over dette.
Moses var den salvede lederen. Han viste folket tegn og under som bare Gud kunne utføre. Han gjorde dette foran Israels eldste og hele Israel, inntil de ble overbevist om at Moses var den salvede som skulle føre dem ut av landet og inn i det gode land de var lovet. Da de så de store tingene Moses gjorde i Guds navn, var de villige til å følge ham. Han ledet dem gjennom Rødehavet på tørt land og videre på ørkenvandringen, som var en tid for prøvelse.
36
When a fellow receives Christ as his Saviour, everything is on the housetop. But, before this man can come into the baptism of the Holy Spirit, this person, he must first have a sanctifying process. He must have a testing time in his life. All of you had it. He had this testing time. "Every son that cometh to God is first scourged, chastened, chastised. And if we cannot stand chastisement, then it shows we're not children of God. We are bastards, and not children of God," the Bible said. But if we can stand the chastisement, knowing that "all things work together for good to them that love God," then we are sons and daughters of God, then He seals us with the Holy Spirit until the day of our redemption. See, that's the chastisement, the strain, the thing we go through. And Israel, as a historical type, had to take this chastisement.
36
Når en person mottar Kristus som sin Frelser, er alt som om det er på toppen av verden. Men før han kan komme inn i dåpen i Den Hellige Ånd, må han først gjennom en helliggjørelsesprosess. Han må ha en prøvetid i livet sitt. Dere alle har hatt den. Han hadde denne prøvetiden. "Hver sønn som kommer til Gud, blir først refset og tuklet. Og hvis vi ikke kan tåle tukt, viser det at vi ikke er Guds barn. Vi er uekte barn, og ikke Guds barn," sier Bibelen. Men hvis vi kan tåle tukten, og vite at "alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud," da er vi Guds sønner og døtre, og Han besegler oss med Den Hellige Ånd til dagen for vår forløsning. Se, det er tuktelsen, påkjenningen, prøvelsen vi går gjennom. Og Israel, som en historisk type, måtte gjennomgå denne tuktelsen.
37
Now, when they were down in Egypt, and God sent Moses, and he stretched forth the rod and fleas and lice come on the ground, he stretched forth towards the sun, and it went down, he stretched it over the waters, and they turned to blood, why, Israel was over in Canaan … over in Goshen, just having a glorious time. The sun never went down, the plagues never struck them. Why, they were just having a glorious time.
Just like you did when you first got saved. Everything, the birds sang different, and everybody was sweet. And, oh, my, how everything just was dandy when you first got saved! Then come the trying time, the chastening, sanctifying time, sanctifying yourself from things of the world, "laying aside the weight that does so easily beset you." You men had to stop your smoking, stop your drinking, stop your going to the poolroom, your all night card parties. All those things, you had to sanctify yourself from them, by the faith in the blood of Jesus Christ---sanctifying yourself. You women had to let your hair grow out, lengthen your dresses, and act like different than what you was. Sanctifying time. Many times they'd rebel and go back. Well, that's not a child of God, see. A child of God looks straight to Calvary, and knows that it's for his good.
37
Da de var nede i Egypt, sendte Gud Moses, og han rakte ut staven. Fluer og lus kom på bakken, han rakte ut mot solen, og den gikk ned, han rakte den over vannene, og de ble til blod. Israel var i Goshen og hadde en herlig tid. Solen gikk aldri ned, og plagene rammet dem ikke. De hadde virkelig en strålende tid.
Akkurat som da du først ble frelst. Alt, fuglene sang annerledes, og alle var vennlige. Å, hvor alt var fantastisk da du først ble frelst! Så kom prøvelsens tid, tuktens tid, en tid for å hellige seg fra verdens ting, "legge av vektene som så lett henger seg på deg." Dere menn måtte slutte å røyke, slutte å drikke, slutte å gå på biljardrommet og de lange kortspillkveldene. Alt dette måtte dere hellige dere fra ved troen på Jesu Kristi blod. Dere kvinner måtte la håret vokse, forlenge kjolene og oppføre dere annerledes enn før. Hellige tiden. Mange ganger gjorde de opprør og vendte tilbake. Men det er ikke et Guds barn. Et Guds barn ser rett mot Golgata og vet at det er for sitt eget beste.
38
So then that process of time, there's where the great falling away come in Israel. When this great crowding in time, then the people began to fall away, from one side to the other. Then in their chatting, "Well, we wish we were back down in Egypt. Our souls loatheth this light bread," (in other words, if I take it historically now) that's what they said.
Now in the modern day, it would be, "Oh, every Wednesday night, prayer meeting. Every Sunday morning, back to the church. What do we hear? The same thing---the preacher stand up and preach, songs; go on back." See, then you're just going as a line of duty. You're not a worshipper. A worshipper goes there to worship, to express hisself before his God, to praise God for His goodness. Every word, he hangs onto it.
38
Gjennom denne tidens prosess kom det store frafallet i Israel. Når folket begynte å trekke seg tilbake, mistet de troen og ble delt. I deres diskusjoner sa de: "Vel, vi skulle ønske vi var tilbake i Egypt. Vår sjel avskyr dette lette brødet." Historisk sett er det hva de sa.
I moderne tid ville det høres slik ut: "Åh, hver onsdag kveld, bønnemøte. Hver søndag morgen, tilbake til menigheten. Hva hører vi? Det samme—forkynneren står opp og preker, sanger; og så går vi tilbake." Da deltar du bare av plikt. Du er ikke en tilbedende. En tilbedende kommer for å tilbe, for å uttrykke seg foran sin Gud, for å prise Gud for Hans godhet. Hvert Ord henger han seg fast i.
39
Just like a love affair. If you was going with a girl because you knew it was a duty, or you going with a boy when you were young ("Mama wants me to go with this guy, but I just can't stand him."), you don't get nothing of him coming to see you. Or, if it's the same way about the girl to the boy, or boy to the girl. You go with her, she bores you; Mama wants you to go with her because she's the type of girl that Mama likes. See, it bores you---it's no love affair. But you don't care, you don't want to clean up, you don't want to go see her. And it's a… Why, it's a horrible thing. And when he is coming to see you, my, you just wish he'd hurry on, go home.
That's the same way it is when you, "Why does he preach so long? What about all this stuff, and everything?" See, you're not in love.
But when you really hang onto every word, as the Spirit gave you warning this morning, see… "Hanging onto every word," that might be what He has been talking to you about---holding on! It's eternal life, every word of God. It's a joy to go to church, under any circumstance. Whether it's hot, cold, indifferent, whether the people are fussing, growling, whatever they are doing, it's still a joy to hear the Word of the Lord. Then you're in love then with Christ, see, you love to go to church.
39
Det er som et kjærlighetsforhold. Hvis du gikk ut med en jente kun fordi du visste det var en plikt, eller du gikk ut med en gutt da du var ung ("Mamma vil at jeg skal gå ut med denne fyren, men jeg tåler ham bare ikke."), da får du ingenting ut av at han kommer for å møte deg. Det samme gjelder jenta til gutten, eller gutten til jenta. Du går ut med henne, hun kjeder deg; Mamma vil at du skal gå ut med henne fordi hun er typen jente som Mamma liker. Ser du, det kjeder deg — det er ikke noe kjærlighetsforhold. Men du bryr deg ikke, du vil ikke rydde opp, du vil ikke gå for å se henne. Og det er... Hvorfor, det er en forferdelig ting. Og når han kommer for å se deg, åh, du bare ønsker at han skal skynde seg og dra hjem.
Det er på samme måte når du tenker, "Hvorfor preker han så lenge? Hva med alt dette greiene, og alt mulig?" Ser du, du er ikke forelsket.
Men når du virkelig henger ved hvert ord, slik Ånden advarte deg i morges, ser du... "Holder fast ved hvert ord," det kan være det Han har snakket til deg om — å holde fast! Det er evig liv, hvert Ord fra Gud. Det er en glede å gå til menigheten, under alle omstendigheter. Enten det er varmt, kaldt, likegyldig, enten folket krangler eller brummer, uansett hva de gjør, er det fortsatt en glede å høre Herrens Ord. Da er du forelsket i Kristus, ser du, du elsker å gå til menigheten.
40
"Well, Honey, here it's Sunday morning again. I guess we have to wash up the young ones and get down there. My, it's boresome." See, you're not in love.
But if you are really in love, you just can't wait till Sunday morning comes, you've just got to get down there with them. And we get … and the people of God, they don't bore you. Why, they are brothers and sisters. As I used to say, you get as thick as sorghum molasses on a cold morning. It don't run, it just stays together, you know, clings tight. Now, that's a rude expression, but it's trying to let you know what I mean, you see. You stick together. And the colder it gets, the tighter they stick. And that's the way it ought to be with us. The colder…
When the earthly friends forsaken,
Still more closely to Him cling.
40
"Vel, Kjære, her er det søndag morgen igjen. Jeg antar at vi må vaske de små og komme oss dit. Åh, det er kjedelig." Ser du, du er ikke forelsket.
Men hvis du virkelig er forelsket, kan du knapt vente til søndag morgen, du må bare komme deg dit. Og folket av Gud, de kjeder deg ikke. Hvorfor, de er brødre og søstre. Som jeg pleide å si, du blir like tett som sorghumsirup på en kald morgen. Det renner ikke, det bare holder seg sammen, du vet, klamrer seg tett. Nå, det er et grovt uttrykk, men det prøver å la deg forstå hva jeg mener, ser du. Dere holder sammen. Og jo kaldere det blir, jo tettere holder de sammen. Og slik burde det være med oss. Jo kaldere...
Når jordiske venner forlater,
Klamrer vi oss desto nærmere til Ham."
41
And that we love each other is not because that we're somebody, but it's the Christ in one another that we love, you see. It's the God that's in our beings that we love. Now we love to come together. We used to sing the old hymn:
Blest be the tie that binds
Our hearts in Christian love;
The fellowship of kindred mind
Is like to that above.
See, the fellowship of kindred mind is like to that above.
Before our Father's throne,
We pour our ardent prayers;
Our fears, our hopes, our aims are one,
Our comforts and our cares.
See? Yes, sir! When one has had a blessing, we are all happy about it. When one is sad, we are sad with him. We want to all be together. Now that's the way we're supposed to be.
41
At vi elsker hverandre er ikke fordi vi er noe spesielt, men fordi Kristus lever i oss. Det er Gud i våre vesener som vi elsker. Vi elsker å komme sammen. Vi pleide å synge den gamle salmen:
Velsignet være det bånd
Som binder våre hjerter i kristen kjærlighet;
Fellesskapet av beslektede tanker
Er likt det som er ovenfor.
Fellesskapet av beslektede tanker er likt det som er ovenfor.
Foran vår Fars trone,
Øser vi ut våre brennende bønner;
Våre frykter, våre håp, våre mål er ett,
Våre trøst og våre bekymringer.
Ja, når én har fått en velsignelse, er vi alle glade. Når én er trist, er vi triste med ham. Vi ønsker å være sammen. Det er slik vi skal være.
42
And that's the way Israel was supposed to be. But it become burdensome, "Oh, this old light bread, angels' bread! Well, what do we care about this old light bread? Our souls loatheth this stuff. And everything is wrong. And this old manna that falls out every night, why, we would rather have some garlic and leek out of Egypt." You see, their hearts wasn't ready for the journey.
And when a man or a woman begins to complain about going to church, they get so tired of going to church, they're not ready for the journey. That's right. There's something wrong somewhere.
Oh, when you love God, and thinking you're going to heaven, and all of you are going together!
What a fellowship, what a joy divine,
Leaning on the everlasting arms;
Oh, what blessed peace with my Lord
so near,
Leaning on His everlasting arms.
What a … we sing those hymns.
We share our mutual woes,
Our mutual burdens bear;
And often for each other flows
A sympathizing tear.
When we asunder part,
It gives us inward pain;
But we shall still be joined in heart,
And hope to meet again (at the next
prayer meeting time).
Yes, sir, still joined in heart.
42
Slik skulle Israel leve. Men det ble til en byrde for dem: "Å, dette gamle lette brødet, englebrødet! Hva bryr vi oss om dette gamle lette brødet? Vår sjel avskyr dette. Alt er galt. Og denne gamle mannaen som faller ned hver natt, hvorfor kan vi ikke få litt hvitløk og purreløk fra Egypt?" Deres hjerter var ikke klare for reisen.
Når en mann eller kvinne begynner å klage over å gå til menigheten og blir lei av det, er de ikke klare for reisen. Det er riktig. Noe er galt.
Å elske Gud og tenke på at vi alle skal til himmelen sammen!
For en glede, hvilken guddommelig glede,
Støttende seg på de evige armer;
Å, hvilken salig fred med min Herre
så nær,
Støttende seg på Hans evige armer.
Vi synger de salmene.
Vi deler våre felles sorger,
Bærer våre felles byrder;
Og ofte for hverandre renner
En medfølende tåre.
Når vi skilles,
Gjør det oss vondt;
Men vi vil fortsatt være forenet i hjertet,
Og håper å møtes igjen (ved neste
bønnemøte).
Ja, fremdeles forenet i hjertet.
43
Now you're getting ready for the journey, see, you're ready to go into the promised land. The testing times, there's the danger ground---the wilderness, the testing times.
Israel, in her testing time, she got to quarreling and fussing with one another, and loathing over the bread, and they wanted to go back to Egypt.
And then they begin to complaining about their leader. Oh, they was afraid that he was leading them astray. After he had showed himself to be a leader, and God had proved that he was the leader, "Well, maybe we've acted a little bit fanatically. And maybe we've got off, all on the wrong foot." Or something like that, see. They were chatting against God and against Moses---God and His leader.
43
Nå gjør dere dere klare for reisen; dere er klare til å gå inn i det lovede land. Prøvetidene ligger foran dere—det farlige området, ørkenen, prøvetidene.
Israel, i sin prøvetid, begynte å krangle og klage med hverandre og uttrykke avsky for brødet. De ønsket å dra tilbake til Egypt.
Deretter begynte de å klage over sin leder. Å, de var redde for at han ledet dem på villspor. Etter at han hadde vist seg som en leder, og Gud hadde bevist at han var lederen, "Vel, kanskje vi har opptrådt litt fanatisk. Og kanskje vi har gått helt feil." Eller noe sånt. De talte mot Gud og mot Moses—Gud og Hans leder.
44
Now when we get to a place then, "I don't know whether the Word means this or not. And I don't know about the Holy Spirit. I'm a little bit skeptic of that. I know others that don't." Well, go on to Egypt, see.
But if you are really determined to stay on the road, stay right with the leader, the Holy Spirit, stay right with the Word. And if you stay with the Spirit, it'll keep you in the Word. That's right. It'll take you right down along the line, the path of the Word. Don't be afraid of it. It won't hurt nothing; it'll just help you if you are hurt. It'll heal all the hurts, the Holy Spirit will.
44
Når vi kommer til et punkt der vi sier: "Jeg vet ikke om Ordet betyr dette eller ikke. Og jeg vet ikke helt om Den Hellige Ånd. Jeg er litt skeptisk til det. Jeg kjenner andre som også tviler." Vel, fortsett til Egypt, da.
Men hvis du virkelig er bestemt på å holde deg på veien, følg lederen, Den Hellige Ånd, og hold deg til Ordet. Hvis du holder deg til Ånden, vil Den lede deg i Ordet. Det stemmer. Den vil lede deg rett langs stien, Ordet. Vær ikke redd for det. Det vil ikke skade noe; det vil bare hjelpe deg hvis du er såret. Den Hellige Ånd vil helbrede alle sår.
45
Now, we find out that along this road, after they got like this, they come to a place of Horeb. And H-o-r-e-b, Horeb, then we find out… Let's break that name down. That's where the… The name Horeb means a "dry place" or a "desert."
And when we get out of fellowship with one another in the church, and out of fellowship with the Holy Spirit, it brings us to a dry place, a desert---nothing alive. Everything's got stickers on it. A desert. A little piece of cactus with that sticker on it, did you know what that is? That's a precious little tender leaf that hasn't had no water. It's just wound itself up so tight till it's a sticker. And when you see somebody like that, maybe it's a precious soul that could have been watered right, would have been a tender little leaf for something. But instead of that, it's wound itself up till it's a sticker, just punching at everything, you know, finding fault. Only thing it needs is just water, that's all. It just needs a revival, or a breaking up, a refreshing from the Lord. It'll unfold its little self if you'll just put it to the water.
45
Vi finner ut at langs denne veien, etter at de kom til denne tilstanden, kommer de til Horeb. H-o-r-e-b, Horeb, la oss bryte ned det navnet. Horeb betyr et "tørt sted" eller en "ørken."
Når vi mister fellesskapet med hverandre i menigheten og med Den Hellige Ånd, fører det oss til et tørt sted, en ørken—uten liv. Alt er dekket av torner. En ørken. En liten kaktus med torner, vet du hva det er? Det er et lite, ømt blad som ikke har fått vann. Det har snurret seg så stramt sammen at det blir en torn. Når du ser noen slik, kan dét være en verdifull sjel som kunne ha blitt vannet riktig, og vært et mykt lite blad. Men i stedet har den snurret seg sammen til en torn, stikker rundt seg, finner feil. Det eneste den trenger er vann, det er alt. Den trenger en vekkelse, en fornyelse fra Herren. Den vil folde seg ut hvis du bare vanner den.
46
But that's where them who live in that place has to suffer with the conditions of that place. And those who desire to live in that kind of an atmosphere of where everything is just punching and fussing, and quarreling and stewing like that, well, you'll just live under that atmosphere, that's all. But we don't have to live there, it's not necessary for us to stay there.
Now, this Horeb was the place where God was discouraged with the people, because they had wandered into this place and had got in this condition. And He brought them right around to it because that they wouldn't walk in the path. They got off the main road, got off over on this side road. And then it caused God to do something that was terrifically … caused God to have Moses to take the judgment rod that he had judged the nation with and smite the rock, to bring forth water.
Now, there's a beautiful lesson here if we could just get it, see. And because that we get so out of cater, and world bound and things, it caused God to take the judgments of the world and smite His own Son with it at Calvary that we might go free. Do you see what I mean?
46
Men de som bor på et slikt sted, må lide under forholdene der. De som ønsker å leve i en atmosfære hvor alt er fullt av krangling og uro, vil forbli under den atmosfæren. Men vi trenger ikke å bo der; det er ikke nødvendig for oss å bli der.
Horeb var et sted hvor Gud ble skuffet over folket. De hadde vandret bort dit og havnet i denne tilstanden. Han førte dem tilbake dit fordi de ikke fulgte stien. De gikk av hovedveien og havnet på en sidevei. Dette fikk Gud til å be Moses om å bruke domsstaven, som han hadde dømt nasjonen med, til å slå på klippen for å bringe frem vann.
Her er det en vakker lære hvis vi kan gripe den. Fordi vi blir så ut av kurs og verdensbundne, måtte Gud ta verdensdommen og ramme Sin egen Sønn med den på Golgata, slik at vi kunne bli frie. Forstår du hva jeg mener?
47
Now, in order to get these people to some water after they got over there, this dry place was made a Calvary. And there God told Moses, He said, "Take the rod and the elders, and go forth, and I will stand on the rock before you." And this rock was Christ. And Moses, with the rod that he had brought judgment upon the nation of Israel, took this same rod and smote the judgments of God upon the rock, see. He took the sins of the people onto this rod. Which, he should have smote the people. Instead of smiting the people, he smote the rock. And the rock, through a work of God, brought salvation, brought water to a perishing people. It brought life to a dying people. And that's what God did by taking His wand of a judgment rod, and winding my sins and your sins around this rod, when it should have struck us; but it struck Christ, that from Him come forth waters, which means "Spirit." The Holy Spirit came forth from Him to give us life. Now we have eternal life. Now, that rock was Christ. Now we want to notice…
47
For å gi disse menneskene tilgang til vann etter at de kom over dit, ble dette tørre stedet gjort til et Golgata. Gud sa til Moses, "Ta staven og de eldste, og gå frem, og Jeg vil stå på klippen foran deg." Denne klippen var Kristus. Moses tok staven, hvor han hadde fått dommen over Israels nasjon, og slo med denne samme staven på klippen, som representerte Guds dommer. Han overførte folkets synder på staven. I stedet for å slå folket, slo han klippen. Gjennom Guds verk brakte klippen frelse og vann til det døende folket. Den brakte liv til et døende folk. Det er hva Gud gjorde ved å ta Sin domsstav og bøye våre synder rundt denne staven. Når den burde ha truffet oss, traff den i stedet Kristus, og fra Ham kom vannet, som betyr "Ånden". Den Hellige Ånd kom fra Ham for å gi oss liv. Nå har vi evig liv. Den klippen var Kristus. La oss nå merke oss...
48
I have seen so many intellectual drawings of this rock. I seen one of the most critical ones, not long ago, to where there was a little rock laying up on top of a hill. And Moses was supposed to have smitten this rock, and Israel was down there with a tea cup, getting them a drink out of a little sprinkle that fell down out of this rock. Now that is just somebody's idea.
But when this rock brought forth its waters there were over two million people, besides the oxen, camels, and everything else, that drank in tubs of water from it. It was a gushing stream that come forth out of there!
48
Jeg har sett mange intellektuelle fremstillinger av denne klippen. En av de mest kritiske så jeg nylig, som viste en liten klippe på toppen av en høyde. Moses skulle ha slått på denne klippen, og Israel sto nede med en tekopp og fikk seg en slurk fra en liten sildring som kom fra klippen. Dette er bare noens idé.
Men da denne klippen brakte frem vannet, var det over to millioner mennesker, i tillegg til oksene, kamelene og alt annet, som drakk i bøtter og spann fra den. Det var en strømmende flod som kom ut derfra!
49
That's the way they've tried to make Christ, the Holy Spirit, today. "It's just a little sprinkle." See, just enough to make you believe that there is a God. No!
It is abundance of water! David said, "My cup runneth over!" It's just a gusher of the Holy Spirit.
People are afraid of it. Some people say, "Well, I'm just a little afraid I will do this or that, or if I happen to go a little too deep. I can show you someone went a little too far." But you never do point to that one didn't go far enough, see. How about the ones that didn't go far enough?
49
Slik har de forsøkt å fremstille Kristus og Den Hellige Ånd i dag: "Det er bare en liten skvett." Akkurat nok til å få deg til å tro at det finnes en Gud. Nei! Det er overflod av vann! David sa: "Mitt beger flyter over!" Det er som en strøm av Den Hellige Ånd.
Folk er redde for dette. Noen sier: "Vel, jeg er bare litt redd for at jeg vil gjøre dette eller hint, eller hvis jeg kommer til å gå litt for dypt. Jeg kan vise deg noen som gikk litt for langt." Men du peker aldri på dem som ikke gikk langt nok, ikke sant? Hva med dem som ikke gikk langt nok?
50
Now, we have had some people that got into the flesh, and got off on the wrong foot and (not God, but the people) because of not good leadership and so forth, got them off on the wrong foot and they went into fanaticism. And then the whole world, the devil points to them, "See that? See that?"
Well, let me stand this morning and point back to these tens of millions times over that never even made a start. What about them? See, look at their condition. Look at a guy like Eichmann today, with the highest… They say, "The Pentecostals are unethical and uncouth, and they're not educated," and so forth like that. Look at Eichmann. One of the highest educated men in the world, and he put to death six million children and women and men---six million souls. You don't want to point to somebody like that.
50
Vi har sett mennesker som har handlet i kjødet og kommet feil ut på grunn av dårlig lederskap og liknende forhold. Dette førte dem inn i fanatisme. Så peker hele verden, djevelen inkludert, på dem og sier: "Ser du det? Ser du det?"
Vel, la meg stå her i dag og peke tilbake på de titalls millioner som aldri engang gjorde en begynnelse. Hva med dem? Se på deres tilstand. Se på en mann som Eichmann i dag, med den høyeste utdannelse... De sier: "Pinsevennene er uetiske og vulgære, og de er uopplyste," og så videre. Men se på Eichmann. En av de høyest utdannede menn i verden, som tok livet av seks millioner barn, kvinner og menn—seks millioner sjeler. Du vil ikke peke på noen som ham.
51
But some little fellow that couldn't read, hardly, called maybe some name of the Bible wrong, or maybe said something or did something wrong, or made some mistake, the newspapers wants to write it up everywhere and say, "They're not to be trusted."
Then if that cannot be trusted, why not education---the things and intellectuals that they have today? Look at Adolf Hitler. Look at the brains of the world today. Look at them! The old saying, "The sauce for the goose is for the gander."
The thing you have to do is be able by the Holy Spirit to divide what's right and wrong, and take what is right and wrong.
51
Men om en liten gutt, som knapt kan lese, kanskje uttaler et bibelnavn feil, eller sier eller gjør noe galt, eller gjør en feil, vil avisene skrive om det overalt og si: "De er ikke til å stole på."
Hvis dette ikke kan stoles på, hva med utdanningen og intellektet vi har i dag? Se på Adolf Hitler. Se på de intellektuelle i verden i dag. Se på dem! Det gamle ordtaket sier: "Det som er saus for gåsen, er saus for anden."
Det du må gjøre, er å være i stand til, ved Den Hellige Ånd, å skille mellom rett og galt, og ta til deg det som er rett og forkaste det som er galt.
52
Now, we find out that this Calvary that they had, and the waters of life gushed forth for the people.
Now, some people has it upon their hearts and minds that all Israel drank, and then they packed up the camels, and tied their hitches on their horses and so forth, and took their kids and journeyed on into somewhere else, and left the rock there, sprinkling. That is wrong.
That rock followed them, and that water followed them. Now in I Corinthians the tenth chapter, I believe, and the eleventh verse, you can find it, that that rock followed Israel. Wherever they went from that day henceforth the rock went with them and the waters followed them.
52
Nå ser vi at dette Golgata de hadde, og livets vann strømmet ut for folket. Noen tror at hele Israel drakk, pakket kamelene, festet seletøyet på hestene og tok med barna på reise til et annet sted, og etterlot steinen der med vannet dryppende. Det er galt.
Steinen fulgte dem, og vannet fulgte dem. I 1. Korinterbrev, tiende kapittel og ellevte vers, kan du finne at steinen fulgte Israel. Uansett hvor de dro fra den dagen og fremover, fulgte steinen og vannet dem.
53
What a beautiful type and a beautiful hold, and an anchor for the believer today that knows that that rock that was once smitten, that water that once poured forth from Calvary, goes with us wherever we are. Oh, my! It's not going back to a certain place and say, "Well, we did have water day before yesterday over there." We got water today, right here, because that rock was Christ and Christ is the same yesterday, today, and forever.
See, that rock followed Israel. They never followed the rock; but the rock followed them. Amen. Israel went on their journey. They had but one thing to do. That's keep the straight course, right straight on into the promised land. And the rock and the water followed them. "… the rock following them: …" I Corinthians tells you so, the tenth chapter. All right. That rock was Christ.
53
For en vakker metafor og et sterkt grep, og en anker for den troende i dag som vet at den klippen som en gang ble slått, det vannet som en gang fløt fra Golgata, følger oss uansett hvor vi er. Å, min! Vi trenger ikke gå tilbake til et bestemt sted og si: "Vel, vi hadde vann dagen før i går der borte." Vi har vann i dag, rett her, fordi den klippen var Kristus, og Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.
Se, den klippen fulgte Israel. De fulgte ikke klippen; klippen fulgte dem. Amen. Israel fortsatte sin reise. De hadde bare én ting å gjøre: holde den rette kursen, rett inn i det lovede land. Og klippen og vannet fulgte dem. "… klippen fulgte dem: …" I Første Korinterbrev, kapittel ti, står det. Den klippen var Kristus.
54
God took the judgments of the people and placed them upon Christ, and smote Him. Did you notice there was a cleft in the rock from then on? The rock had a cleft in it where Moses smote. And Christ had a cleft. When He was smitten "He was wounded for our transgressions, and with his stripes we were healed." From that life come forth the waters of life that we so enjoy today!
54
Gud tok folkets dom og la den på Kristus, og slo Ham. La du merke til at det fra da av var et kløft i fjellet? Fjellet fikk en kløft der Moses slo. Og Kristus fikk en kløft. Da Han ble slått, "ble Han såret for våre overtredelser, og ved Hans sår ble vi helbredet." Fra dette liv strømmer de livets vann som vi nyter så godt av i dag!
55
Now, in order to obtain this life … remember the life of Christ stays with the church. Hallelujah! Oh, if we could anchor our thoughts there for the next ten minutes! Christ does not leave the church. "I'll be with you always, even to the end of the world." It's the people that leaves Christ, not Christ leaving the people. The people leave it by their unbelief. They leave Christ, not Christ leaving the people.
Israel left the stream, not the stream leaving Israel, see. For the Bible plainly states that the rock and the water followed Israel. Followed them! Wherever they went, it went too.
55
For å oppnå dette livet… husk at Kristi liv forblir med menigheten. Halleluja! Å, om vi kunne feste våre tanker på dette i de neste ti minuttene! Kristus forlater ikke menigheten. "Jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende." Det er folk som forlater Kristus, ikke Kristus som forlater folket. Folket forlater Ham gjennom sin vantro. De forlater Kristus, ikke omvendt.
Israel forlot strømmen, ikke strømmen som forlot Israel. Bibelen sier klart at klippen og vannet fulgte Israel. Fulgt dem! Hvor de enn gikk, fulgte det med.
56
Oh, I'd like, this morning, if we had time, to turn over to the first chapter of Joshua where He said, "Everywhere the soles of your feet shall trod I've given to you. Wheresoever thou goest the Lord thy God is with thee. Don't you fear any man. Be courageous! Just wherever you make a footstep, I'm right there with you, no matter where it's at."---God going with Joshua.
The same God goes with His church this morning. Let's drink from this fountain yonder. Wherever you make a footstep, there is where God will be right with you, to water and to give you life. "I'll be with thee always, even unto the end of the age." Christ the same yesterday, today, and forever. The laws of God.
56
I dag skulle jeg gjerne, om vi hadde tid, vendt oss til det første kapittelet i Josva, hvor Han sier: "Overalt hvor dere setter foten, har Jeg gitt dere. Hvor dere enn går, er Herren deres Gud med dere. Frykt ingen mann. Vær modige! Der dere setter foten, er Jeg med dere, uansett hvor det er." Gud gikk med Josva.
Den samme Gud går med Sin menighet i dag. La oss drikke fra denne kilden. Der du setter foten, er Gud med deg, for å gi deg liv og styrke. "Jeg er med dere alltid, helt til verdens ende." Kristus er den samme i går, i dag og for evig. Guds lover.
57
Now you say, "Then, Brother Branham, why is it that we do not do the things then that we should do. How is it our gifts and things in the church does not come to its color, to where it should be? How is it our church does not lift up into the spot where it should be?" The people, in the testing time, drops away like Israel did. They think that God has left them.
But, remember, the rock never left Israel; Israel left the rock. It forgot about the rock being with them all the time. It was right there, went right with them to the end of the road. It followed them. It wasn't out of speaking distance. It wasn't out of hearing distance. Or, it wasn't out of seeing distance.
And neither is Christ! With the church today, He's not out of speaking distance. Some of you have backslid and done that which is wrong, and you've lost that joy, and your water is dried up. He's still in speaking distance of you. He follows you. He knows every move you make and everything you do. He's longing to hear you call Him on the scene.
57
Nå sier du, "Bror Branham, hvorfor gjør vi ikke de tingene vi burde gjøre? Hvordan kan det være at gavene og talentene i menigheten ikke blomstrer som de burde? Hvorfor løfter ikke vår menighet seg til det nivået den burde?" Folket faller fra i prøvetiden, lik Israel gjorde. De tror at Gud har forlatt dem.
Men husk, klippen forlot aldri Israel; Israel forlot klippen. De glemte at klippen alltid var med dem. Den fulgte dem helt til slutten av veien. Den var aldri utenfor taleavstand, høreavstand eller synsavstand.
Og det samme gjelder Kristus! I dag er Han ikke utenfor taleavstand fra menigheten. Noen av dere har falt fra og gjort det som er galt, og dere har mistet gleden, og deres vann har tørket opp. Han er fortsatt innen taleavstand fra dere. Han følger dere. Han kjenner hver bevegelse dere gjør og alt dere gjør. Han lengter etter å høre dere kalle Ham på banen.
58
And this great Pentecostal move today, God is waiting for you to call Him on the scene. You're not out of speaking distance with Him. Though we've done wrong and sinned, and turned our backs on Him and done things we ought not to do, but yet He is with us. Christ said He would be with us.
The Bible said, "The waters followed the children of Israel." When they got thirsty, they knowed the water was near.
58
Denne store pinsebevegelsen i dag: Gud venter på at du skal påkalle Ham. Du er ikke utenfor rekkevidde for å snakke med Ham. Selv om vi har gjort galt, syndet, vendt ryggen til Ham og gjort ting vi ikke burde gjøre, er Han likevel med oss. Kristus sa at Han ville være med oss.
Bibelen sier: "Vannet fulgte Israels barn." Når de ble tørste, visste de at vannet var nær.
59
Now, these things are controlled by law. All of God's system is put up by law. Now we'll take… Let's stop for a minute.
Let's take the world. It turns. Every twenty four hours it makes a complete revolution, so perfect. That… We have never been able, with all of our science, to make a watch to keep perfect time. Every once in a while, the best watches they ever make, in the run of a year will gain or lose many minutes. But the world never fails but what she is right there on the second. It's so perfect till the scientists today, the astronomers, can tell you in twenty years from now, or fifty years from now, just exactly the sun and moon will pass one another. When it turns its twenty-four hour circle, and it turns its time around the orbit for a season, it does not miss a tick. Hallelujah! It's perfectly, because it's running according to the law of God.
59
Disse tingene styres av loven. Hele Guds system er opprettet etter Hans lov. La oss ta en pause og se på verden. Den roterer. Hver tjuefjerde time fullfører den en perfekt omdreining. Vi har aldri klart, til tross for all vår vitenskap, å lage en klokke som holder perfekt tid. Selv de beste klokkene vil, i løpet av et år, få eller miste flere minutter. Men jorden svikter aldri; den er alltid nøyaktig på sekundet. Den er så perfekt at forskerne og astronomene nå kan forutsi nøyaktig hvor sola og månen vil være om tjue eller femti år. Når den fullfører sin tjuefire timer lange rotasjon og går i sin bane for en sesong, går det aldri galt. Halleluja! Det er perfekt fordi det følger Guds lov.
60
They know just exactly when that tide will go out, just to the minute, because they know what time the moon drops. And God has got everything set in order by law. And when that moon goes down, away goes the tide with it. When that moon comes up, here comes the tide with it. And they know exactly, by timing, when that moon will go down. They can put it on an almanac calendar for years ahead, and tell you to the minute when that tide will start dropping. Sure, because that's the way the moon is going out, because it is set in the order of God's law.
60
De vet nøyaktig når tidevannet vil trekke seg tilbake, ned til minuttet, fordi de vet når månen synker. Gud har satt alt i orden etter Sine lover. Når månen går ned, følger tidevannet med. Når månen stiger, kommer tidevannet tilbake. De kan nøyaktig beregne tidspunktet for når månen vil gå ned. De kan til og med sette det i en almanakk for flere år fremover og fortelle deg til minuttet når tidevannet vil begynne å synke. Så klart, for det er slik månen beveger seg, alt etter Guds lov.
61
I was standing the other day by Lake Michigan. And I went over to Lake Superior, on my road to Canada, that large body of water. And I stood there, and I thought, "How many miles is it across this great strait of water here?" And then after I crossed Michigan … or, Lake Superior, I would come into Michigan, almost an equal body of water. And to there, from Lake Superior to Lake Michigan, from Lake Michigan to Lake Ontario, and Huron, and all the lakes together. How many billions times billions times billions, and innumerable barrels of fresh water lays within that lake!
And yonder in Nevada, and in Arizona, New Mexico, eastern California, lay millions of acres of parched, burning ground that's so fertile that, if that water could ever get on that ground, this nation could feed the world, without any hungry people, and have surplus to throw in the sea. That's right! The millions of acres that would grow tons times millions of tons of potatoes, and cabbage, and beans, and lettuce, and radishes, and celery, and cucumbers, and whatmore---the ground would grow it. It's just longing for the water.
61
Jeg sto ved Lake Michigan forleden dag. Jeg dro videre til Lake Superior på vei til Canada, en stor vannmasse. Da jeg sto der, tenkte jeg: "Hvor mange mil er det over dette store sundet av vann her?" Etter å ha krysset Lake Superior, ville jeg komme inn i Michigan, nesten like stor vannmasse. Derfra til Lake Michigan, og fra Lake Michigan til Lake Ontario og Huron, og alle innsjøene sammen. Hvor mange milliarder ganger milliarder ganger milliarder og utallige fat med ferskvann ligger i denne innsjøen!
Og der borte i Nevada, Arizona, New Mexico og østlige California ligger millioner av mål med uttørket, brennende jord. Jorden er så fruktbar at hvis vannet kunne nå dit, ville dette landet kunne brødfø verden uten sult og ha overskudd som kan kastes i havet. Det er riktig! Millioner av mål som kunne dyrke tonn på millioner av tonn med poteter, kål, bønner, salat, reddiker, selleri og agurker—jorden ville dyrke det. Den lengter bare etter vannet.
62
And here is the water up here; and here is the ground down here. Now we can see it, and we know it would do it because we can test the water and see it's fresh, and test the soil and see it's fertile. Now, all the wishing that we can do will never put them together. But there is a law, and that law is gravitation. Now, if we would work according to gravitation, we could water every bit of that land, taking the water from the lakes and watering it. But we'll have to work according to the law of gravitation. We can't wish it out there. We can't scream it out there. We can't holler it out there. We've got to work according to the laws of gravitation to get it there. God puts everything in a law.
62
Her er vannet her oppe, og her er bakken her nede. Nå kan vi se det, og vi vet at det ville fungere fordi vi kan teste vannet og se at det er friskt, og teste jorda og se at den er fruktbar. All vår ønsking vil aldri få dem sammen. Men det finnes en lov, og den loven er tyngdekraften. Hvis vi arbeider i henhold til tyngdekraften, kunne vi vanne hele området ved å ta vannet fra innsjøene og vanne det. Men vi må arbeide etter tyngdekraftens lov. Vi kan ikke ønske det der ute. Vi kan ikke skrike det der ute. Vi kan ikke rope det der ute. Vi må følge tyngdekraftens lover for å få det til. Gud setter alt i en lov.
63
Here, I was thinking, I don't know whether I ever told you this or not. I was down in Kentucky squirrel hunting with Brother Wood about a year ago. And the squirrels was kind of scarce, and so we went over to a fellow's house to find out about hunting. A man had several acres of ground, and on this ground there was much woods. But Brother Wood told me that the man is an infidel, he's an unbeliever. So he said that he knew him, or his father knew him, he would go over and ask if he could have permission to go hunting.
We drove up to the gentleman's place. And he and another man, both of them in their seventies, they were sitting under an apple tree. And Mr. Wood went in to this man, and he said to him, "Could I hunt a little bit on your place?"
And he said, "Well," he said, "all right." He said, "What Wood are you? Are you Jim Wood's boy?"
He said, "I am."
He said, "Well, old Jim was honest," and so forth. He said, "You can hunt anywhere you want to on my place. I got so many hundred acres here. Help yourself. Go down in them hollers, wherever you want to. Just make yourself at home."
I sat in the car because I thought the preacher and infidel wouldn't go good together if we was going to ask a favor of the infidel.
63
Jeg er usikker på om jeg noen gang har fortalt dere dette. For omtrent et år siden var jeg på ekornjakt i Kentucky med Bror Wood. Det var få ekorn å se, så vi dro til en mann for å høre om jaktmuligheter. Mannen hadde flere mål med skogkledd land, men Bror Wood fortalte meg at han var en ufrelst og ikke-troende. Han sa at han kjente mannen gjennom sin far og ville spørre om vi kunne få tillatelse til å jakte.
Vi kjørte opp til eiendommen hans. To menn, begge i syttiårene, satt under et epletre. Mr. Wood gikk bort til mannen og spurte: "Kan jeg få jakte litt på din eiendom?"
Mannen svarte: "Hvilken Wood er du? Er du Jim Wood's sønn?"
"Det er jeg," sa Bror Wood.
"Vel, gamle Jim var ærlig," sa mannen. "Du kan jakte hvor som helst her. Jeg har flere hundre mål. Føl deg som hjemme og jakte hvor du vil."
Jeg ble sittende i bilen fordi jeg tenkte at en forkynner og en ikke-troende kanskje ikke ville gå så godt sammen når vi skulle be om en tjeneste.
64
So then after a while Brother Wood said, "Well, now, I have my pastor with me. I guess it would be all right for him to come along?"
And this old man turned around on his cane, and he said, "Wood, do you mean to tell me that you have stooped so low till you have to have a preacher with you wherever you go?"
And so I thought after that I'd better get out of the car. So I got out of the car and talked to the old gentleman a few minutes. And he let me know right quick that he didn't have much use for preachers because he thought they were talking about something that they didn't know nothing about.
He said, "They just blat out at something they don't know nothing about. Well," he said, "when a man talks to me, I want him to know what he's talking about." Now, that's good sense. That's good sense. He said, "Now, if a man talks to me, I don't want him to talk on something or another, supposition, that he knows nothing about. I want him to speak something that he knows what he's talking about." Well, I honored that. I respected that in the old gentleman.
And so I said, "Well, of course, that's every fellow to his own opinion."
64
En stund senere sa Bror Wood: "Nå, jeg har med meg min pastor. Jeg antar det er greit om han blir med?"
Den gamle mannen snudde seg rundt med stokken sin og sa: "Wood, mener du å fortelle meg at du har sunket så lavt at du må ha med deg en forkynner overalt hvor du går?"
Jeg tenkte at det var best å gå ut av bilen. Så jeg gikk ut av bilen og snakket med den gamle mannen i noen minutter. Han gjorde det raskt klart at han ikke hadde mye til overs for forkynnere, fordi han mente de snakket om ting de ikke visste noe om.
Han sa: "De bare prater om noe de ikke vet noe om. Vel," sa han, "når en mann snakker til meg, vil jeg at han skal vite hva han snakker om." Det er god fornuft. Det er god fornuft. Han sa: "Hvis en mann snakker til meg, vil jeg ikke at han skal snakke om noe han ikke vet noe om. Jeg vil at han skal snakke om noe han vet hva er." Jeg respekterte det hos den gamle mannen.
Så jeg sa: "Vel, selvfølgelig, alle har rett til sin egen mening."
65
And he said, "There was one preacher that come here in this country a few years ago that had a meeting over at Acton." And he said, "This preacher one night, being a stranger in the country, said to a lady that was sitting in the audience, 'You have a handkerchief in your pocket. And you are Mrs. So-and-so. And you have a sick sister over on the hill here, her name is So-and-so. She's dying with cancer in the stomach.' And said, 'Take this handkerchief and lay it on your sister, and tell her thus saith the Lord, she's not going to die, but live.' "
He said, "This same woman was a friend of ours." And said, "We took this woman … or, this handkerchief up … or, this man … the person first." He said, "This woman, my wife and I had been up there that morning and had took … waited on this woman. And she was so bad, the doctors had give her up long ago. She was so bad till we had to move her in a sheet, lift her up to put her on the bedpan, take her back, turn her in the sheet, she was so bad." He said, "One night over there, there come a noise like they had … somebody had died."
65
Han sa, "Det var en forkynner som kom hit til landet for noen år siden og hadde et møte i Acton." Han sa videre, "En kveld, som en fremmed i landet, sa denne forkynneren til en dame som satt i salen: 'Du har et lommetørkle i lommen, og du er fru Så-og-så. Du har en syk søster her oppe på høyden, hennes navn er Så-og-så. Hun ligger for døden med kreft i magen.' Han sa: 'Ta dette lommetørkleet og legg det på din søster, og si til henne: Så sier Herren, hun skal ikke dø, men leve.'"
Han sa, "Denne kvinnen var en venn av oss." Og han sa, "Vi tok denne kvinnen... eller, dette lommetørkleet opp... eller, denne mannen... personen først." Han sa, "Denne kvinnen, min kone og jeg hadde vært der oppe den morgenen og hjulpet... ventet på denne kvinnen. Hun var så dårlig at legene hadde gitt henne opp for lenge siden. Hun var så dårlig at vi måtte løfte henne med et laken for å flytte henne, løfte henne for å sette henne på bekken, og snu henne med lakenet; hun var så dårlig." Han sa, "En natt der borte, hørte vi en lyd som om noen hadde dødd."
66
That was Ben over there with that handkerchief, taken it over there. I believe it was you, wasn't it, brother? It was Brother Ben over there, getting that handkerchief, because he took the woman over there.
And said, "The next morning she was eating fried apple pies!" And said, "She not only does her own work, but she does the neighbor's work, she was so well." He said, "Now, I've often wondered. If I ever seen that preacher---he knew what he was speaking about---" said, "I'd like to talk with him."
Brother Wood looked over to me, and I looked over to him. Standing there dirty, and sweaty, and filthy, had been camping in the woods, and squirrel blood all over us. And so I said, "Well," I said, "you mean that if you could talk to this fellow he would tell you how he done that?"
He said, "Yes, sir, that's what I mean."
I said, "Well, that's a good thing."
66
Det var Ben der borte med det lommetørkleet, han tok det med seg dit. Jeg tror det var deg, var det ikke, Bror? Det var Bror Ben der borte som hentet det lommetørkleet, fordi han tok med kvinnen dit.
Han sa: "Neste morgen spiste hun stekte epleterter! Hun gjorde ikke bare sitt eget arbeid, men også naboens arbeid, hun var så frisk." Han sa: "Nå, jeg har ofte lurt på. Hvis jeg noen gang så den forkynneren---han visste hva han talte om---" sa han, "Jeg ville gjerne snakke med ham."
Bror Wood så over på meg, og jeg så på ham. Vi stod der skitne, svette og tilsmussede etter å ha campet i skogen, med ekornblod over oss. Og så sa jeg: "Vel," sa jeg, "mener du at hvis du kunne snakke med denne mannen, ville han fortelle deg hvordan han gjorde det?"
Han sa: "Ja, sir, det er det jeg mener."
Jeg sa: "Vel, det er en god ting."
67
I was eating one of his apples. Little old yellowjackets was getting on them there, you know, in the fall of the year, in August. So I had this little apple, and I was eating on it. And I said, "That's a very good apple." I said, "How long has that tree been there?"
"Oh," he said, "I planted that tree there thirty or forty years ago, or something another."
"Yes, sir." I said, "I would just like to ask you a question." I said, "How in the world … I see those apples have dropped off that tree, and its leaves are dropping off, and here it is only the middle of August." And I said, "We haven't had not even a cool spell. We haven't even had a frost or anything, and yet them leaves are dropping off of that tree. Why is that?"
He said, "The sap has left the tree."
"Oh." I said, "Where did it go to?"
He said, "Down in the roots."
And I said, "Then how long will it stay down there?"
He said, "Till spring."
I said, "Then it will come back up, and bring you up new leaves for a shade, new apples to eat?"
He said, "That's right. Exactly right."
67
Jeg spiste et av eplene hans. Små gamle vepser satte seg på dem, vet du, om høsten i august. Så jeg hadde dette lille eplet og spiste på det. Jeg sa: "Dette er et veldig godt eple." Jeg spurte: "Hvor lenge har det treet stått der?"
"Å," sa han, "jeg plantet det treet for tredve eller førti år siden, noe sånt."
"Ja, sir," sa jeg. "Jeg vil gjerne stille deg et spørsmål." Jeg spurte: "Hvordan i all verden... Jeg ser at de eplene har falt av treet, og bladene faller av, og det er bare midten av august." Jeg sa: "Vi har ikke hatt en gang en kjølig periode, ikke noe frost eller noe, og likevel faller bladene av treet. Hvorfor er det slik?"
Han sa: "Saften har forlatt treet."
"Å," sa jeg. "Hvor har den gått?"
Han svarte: "Ned i røttene."
Jeg spurte: "Hvor lenge blir den der?"
Han svarte: "Til våren."
Jeg sa: "Så den kommer tilbake opp, og gir deg nye blader for skygge, nye epler å spise?"
Han bekreftet: "Det stemmer. Helt riktig."
68
I said, "Well, I want to ask you something, sir. You talk about these fellows that don't know what they're talking about." I said, "Could you explain to me what intelligence makes that sap leave that tree? If it stayed there through the winter, the tree would die. [It'd kill the tree. The germ of life is in that sap.]" So I said, "It would kill the tree. What intelligence makes that sap go out of that tree, down into the roots, and stay until springtime, and then come back up again and bring some more apples?" I said, "Put water in a bucket and set it on a post, and see if in August it'll go down to the bottom of the post and come back up in springtime." I said, "There is some law, there is a law of nature. Some intelligence set this law in order. Not only that, but that same intelligence has to operate that law that runs it down into the root of the tree and comes back."
He said, "I never had thought of that."
I said, "If you can ever find out the intelligence that makes that sap go from that tree limbs down into the roots and come back, that's the same intelligence that told me over there that night, 'Go put that handkerchief on the woman.' "
He said, "And you're that preacher?"
I said, "Yes, sir, that is right."
68
Jeg sa, "Vel, jeg vil spørre deg om noe, sir. Du snakker om disse karene som ikke vet hva de snakker om." Jeg spurte, "Kan du forklare hvilken intelligens som får sevjen til å forlate treet? Hvis den ble der gjennom vinteren, ville treet dø. [Det ville drepe treet. Livsgnisten er i sevjen.]" Så jeg fortsatte, "Det ville drepe treet. Hvilken intelligens får sevjen til å gå ut av treet, ned i røttene, og bli der til våren, for så å komme tilbake og gi flere epler?" Jeg la til, "Sett vann i en bøtte og plasser den på en stolpe. Se om vannet i august vil gå ned til bunnen av stolpen og komme opp igjen om våren." Jeg sa, "Det finnes en lov, en naturlov. Noen intelligens satte denne loven i virksomhet. Ikke bare det, men den samme intelligensen må også styre loven som fører sevjen ned i treets røtter og opp igjen."
Han sa, "Jeg har aldri tenkt på det slik."
Jeg sa, "Hvis du noen gang finner ut hvilken intelligens som får sevjen til å gå fra treets greiner ned i røttene og komme tilbake, er det den samme intelligensen som fortalte meg den natten, 'Gå og legg det lommetørkle på kvinnen.'"
Han spurte, "Og du er den forkynneren?"
Jeg svarte, "Ja, sir, det stemmer."
69
Last year I was over (he's gone away), and when his widow was sitting on the porch, peeling apples, off that same tree, Brother… First they was going to run us out, they didn't know who we were. And I went and told her about it, that we had permission from him, and told her about it. Said, "He made a full confession of Christ before he died."
You see, what does that tree, what intelligence runs that down? It's a law. It's a law that God has set in order. And that law is God's law that will take care of the subject. Amen!
You know, I don't care how much you cry out and say, "Now it ain't going to … the sun ain't going to shine no more this summer," it'll shine, anyhow. How much you're going to say, "I ain't going to let nighttime come," it'll come, anyhow---because this thing that we live on called the world is controlled by a law of God.
69
I fjor var jeg der, og da satt enken hans på verandaen og skrelte epler fra det samme treet. Først skulle de jage oss bort fordi de ikke visste hvem vi var. Jeg gikk bort til henne og forklarte at vi hadde tillatelse fra ham. Jeg fortalte henne at han hadde gjort en full bekjennelse til Kristus før han døde.
Hva driver dette treet? Hvilken intelligens styrer det? Det er en lov. Det er en lov som Gud har etablert. Og den loven er Guds lov som vil ta seg av saken. Amen!
Det spiller ingen rolle hvor mye du roper og sier, "Sol skal ikke skinne mer denne sommeren," den vil skinne uansett. Eller hvis du sier, "Jeg vil ikke la natten komme," natten vil komme uansett—fordi denne verden vi lever i er styrt av en lov fra Gud.
70
Now, brethren and sisters, I want to ask you something. Then if we are born again of the Spirit of God… God don't have little weak parts and big strong parts---He's altogether God! And if you had enough of God in you till it was just barely a shadow, that's enough power to make a new earth. That's enough power to make a new moon and a new system. It's God, and it's strong! And right now every believer in here has life eternal, which is God's Spirit in you---enough power that will raise up the dead, that will heal the sick, that will set orbits in conditions. But it's controlled by a law. That Spirit that's in you, you are sons and daughters of God. That same Spirit that you've got in you will raise yourself up at the day of resurrection.
70
Nå, brødre og søstre, vil jeg spørre dere om noe. Hvis vi er født på ny av Guds Ånd... Gud har ikke små svake deler og store sterke deler---Han er fullstendig Gud! Og hvis du har nok av Gud i deg til at det bare er en skygge, er det nok kraft til å skape en ny jord. Det er nok kraft til å skape en ny måne og et nytt system. Det er Gud, og det er sterkt! Akkurat nå har hver troende her evig liv, som er Guds Ånd i deg---nok kraft til å oppreise de døde, helbrede de syke og sette baner i orden. Men det er styrt av en lov. Den Ånden som er i deg, gjør deg til sønner og døtre av Gud. Den samme Ånden som er i deg, vil oppreise deg på oppstandelsens dag.
71
Jesus, when He was here on earth, when He died, his soul descended into hell and preached to the spirits that were in prison, the souls in prison that repented not in the longsuffering of the days of Noah. His body went into the grave. But before He died He commended His Spirit into the hands of God. His Spirit went to God, His soul went to hell, and His body went to the grave. And Jesus was barred out from resurrection until the Scripture could be fulfilled. He could not come back because He had to stay in the grave for three days and nights. But when the Scripture was all fulfilled, this bar was taken away; His Spirit descended to His soul, His soul to His body, and He rose again.
71
Da Jesus var her på jorden, og Han døde, gikk Hans sjel ned til helvete og forkynte for åndene som var i fengsel, de sjelene som ikke hadde omvendt seg i Noas dager. Hans kropp ble lagt i graven. Men før Han døde, overga Han sin Ånd i Guds hender. Hans Ånd gikk til Gud, Hans sjel gikk til helvete, og Hans kropp gikk til graven. Jesus kunne ikke gjenoppstå før Skriften var oppfylt. Han kunne ikke vende tilbake fordi Han måtte være i graven i tre dager og netter. Men da Skriften ble oppfylt, ble denne hindringen fjernet; Hans Ånd kom ned til Hans sjel, Hans sjel til Hans kropp, og Han stod opp igjen.
72
And when we die our souls will go under the altar of God, where I was privileged to see a few mornings ago, as you know, in the vision, where the Bible speaks of our spirits will go to God who gave it, and our bodies shall return to the dust of the earth. But some day, when the Scripture is fulfilled, our spirits will be released from God, will pick up the soul, and the soul to the body. And the power that will raise us up is right in us now! We are now in heavenly places. We are now in the power of the resurrection.
If there wasn't a law to that, sons and daughters of God would create them a world out here and go live a private life on it. You have the power in you to do it. If you've got a shadow of the power of God in you, you got power to do it---God is omnipotent. See what I mean? The power that's in you will make… You could speak a world into existence and go live on it. Hallelujah! There you are.
That's what power is in the church now, but it is controlled by a law. And that law is not keeping a bunch of commandments. It's a law of faith. Jesus said, "All things are possible to them that believe." And if you can believe it, whatever God will lead your soul to believe, that is yours. Every place the soles of your foot can set upon by faith, God gives it to you. Amen! It's yours, you possess it, if you can find the key to this law of faith that opens it to you. You see what I mean? That power is controlled by… If you are a son of God, you are a daughter of God, that never leaves you. It's with you all the time. But, your faith gets away from it but it's still there. Hallelujah!
72
Og når vi dør, vil våre sjeler gå under Guds alter, der jeg for noen morgener siden, som dere vet, fikk se i en visjon. Bibelen taler om at våre ånder går til Gud som gav dem, og våre kropper skal vende tilbake til jordens støv. Men en dag, når Skriften er oppfylt, vil våre ånder bli utløst fra Gud, hente sjelen, og sjelen vil forenes med kroppen. Kraften som skal reise oss opp, er allerede i oss! Vi er nå i himmelske steder. Vi har nå oppstandelsens kraft.
Hvis det ikke fantes en lov for det, ville Guds sønner og døtre kunne skape seg en verden her og leve et privatliv på den. Du har kraften i deg til å gjøre det. Hvis du har en skygge av Guds kraft i deg, har du kraften til å gjøre det—Gud er allmektig. Forstår du hva jeg mener? Kraften som er i deg, kan... Du kunne tale en verden til eksistens og bo på den. Halleluja! Der har du det.
Det er denne kraften som finnes i menigheten nå, men den er styrt av en lov. Og den loven er ikke å holde en mengde bud. Det er en lov om tro. Jesus sa, "Alt er mulig for den som tror." Og hvis du kan tro det, uansett hva Gud leder din sjel til å tro, så er det ditt. Hvert sted dine fotsåler kan sette sin tenning på ved tro, gir Gud deg. Amen! Det er ditt, du eier det, hvis du kan finne nøkkelen til denne troens lov som åpner det for deg. Forstår du hva jeg mener? Den kraften styres av... Hvis du er en Guds sønn, en Guds datter, vil det aldri forlate deg. Den er med deg hele tiden. Men, din tro kan vike fra det, men den er fortsatt der. Halleluja!
73
When you are saved, God gives you faith to rise from the muck of the earth. Your faith overcomes the things of the world. What is your faith? Your faith in that act that God has did in you, to make you a son of God. You quit your lying, you quit your stealing, you quit your drinking, because your faith rises you up above it. Amen. If you don't do it, you don't have any faith. "And by faith are you saved, and that through grace."
As much as your faith will be released, that's how much power you can have, because in you dwells the power to make heavens and earth. God dwells in you, and you are sons and daughters of God. Amen. There you are. But, it's your faith. Jesus said, "According to your faith, be it unto you. If thou canst believe, all things are possible. Verily, I say unto you, if you say to this mountain, 'Be moved,' and don't doubt, but believe that what you have said…"
73
Når du blir frelst, gir Gud deg tro til å reise deg fra jordens søle. Din tro overvinner verdens fristelser. Hva er din tro? Din tro på den gjerningen Gud har gjort i deg, for å gjøre deg til en Guds sønn. Du slutter å lyve, du slutter å stjele, du slutter å drikke, fordi din tro løfter deg over disse tingene. Amen. Hvis du ikke gjør det, har du ingen tro. "Ved tro er dere frelst, og det av nåde."
Så mye som din tro vil bli frigjort, så mye kraft kan du ha, fordi i deg bor kraften til å skape himmel og jord. Gud bor i deg, og du er sønner og døtre av Gud. Amen. Der har du det. Men det er din tro. Jesus sa, "Etter din tro skal det skje deg. Hvis du kan tro, er alt mulig. For sannelig, sier Jeg eder: Hvis du sier til dette fjell, 'Bli flyttet,' og ikke tviler, men tror at det du har sagt…"
74
Then what kind of people ought we to be, having faith in this great redeeming Christ that lives in us, this smitten rock that never leaves the church? "I am with you always, even to the end of the world," the everpresence of the great gusher of salvation and power that poured forth from Calvary into the church; the everpresence of the living God, the great flowing, smitten rock that goes with us in our journey.
74
Hvilke slags mennesker burde vi da være, med tro på denne store Forløseren Kristus som bor i oss, denne slagne klippen som aldri forlater menigheten? "Jeg er med dere alltid, helt til verdens ende," den evige nærværelse av den store strømmen av frelse og kraft som strømmet fra Golgata og inn i menigheten; den evige nærværelse av den levende Gud, den store strømmende, slagne klippen som følger oss på vår reise.
75
Israel lost her faith. They got off the path. They begin to lust for the flesh pots. If they had stayed with faith and believing that God was going to take them to the land, there would've been nothing hinder them. They had already opened up seas, they had smote plagues upon their enemies, they had crucified their enemies behind them, and had walked over into the land, and still couldn't have faith to go on to the promise.
Joshua and Caleb had that faith. They said, "We are more than able to conquer anything that would come before us."
That's the trouble with the church. We can conquer every disease. We got the power in us. We are sons and daughters of God, nothing can stand before us. Only thing, He wants to find somebody who will believe it, who will believe what God has already done for you. Not we will be; we are now! And the everliving presence of the Spirit is with us. Amen! There you are.
75
Israel mistet sin tro. De avvek fra stien og begynte å lengte etter kjøttgrytene. Hadde de fortsatt å ha tro og trodd at Gud skulle føre dem til landet, ville ingenting ha hindret dem. De hadde allerede delt havet, påført plagene på sine fiender, beseiret sine fiender bak seg og gått inn i landet, men de hadde fortsatt ikke tro nok til å gå videre mot løftet.
Josva og Kaleb hadde den troen. De sa: "Vi er mer enn i stand til å beseire alt som kommer mot oss."
Det er problemet med menigheten. Vi kan beseire hver sykdom. Vi har kraften i oss. Vi er Guds sønner og døtre; ingenting kan stå imot oss. Det eneste Gud ønsker er å finne noen som vil tro det, som vil tro hva Gud allerede har gjort for oss. Ikke at vi vil bli det; vi er det nå! Og Åndens eviglevende nærvær er med oss. Amen! Der har du det.
76
That's what I mean when I spoke of the subject this morning, the everpresent water from the rock. The everpresent water from the rock is right here now, that everpresent water from that smitten rock at Calvary. When that Holy Ghost came out of Him on Calvary, and come back on the church on the day of Pentecost, that same Holy Ghost is present this morning, and it's give us a promise.
That's the reason, walking before the sick people, when He commissioned me yonder, I believe it---God said so! That's how visions happen. God promised it! God can't lie!
76
Det var dette jeg mente da jeg snakket om temaet i morges, det alltid tilstedeværende vannet fra klippen. Det alltid tilstedeværende vannet fra klippen er her nå, det samme vannet fra den slagna klippen på Golgata. Da Den Hellige Ånd kom ut av Ham på Golgata og vendte tilbake til menigheten på pinsedagen, er den samme Hellige Ånd til stede i dag, og Han har gitt oss et løfte.
Det er derfor, når jeg står foran de syke, at jeg kan handle med tillit. Han ga meg en oppgave der borte, og jeg tror det—Gud sa det! Slik skjer visjoner. Gud lovte det! Gud kan ikke lyve!
77
Believe it! You got to believe it. Got to be something there to open that damper, open that thing to let you in on it. What we need today is not pray for more power. You got enough power to make a new earth. What you need is faith to use that power. What you need is control that life, and live such a godly life that when you ask God anything, you know! We have confidence in God of that. We know if we keep His commandments He'll withhold no good thing from us---if we walk with Him. God walking with us. Oh, my!
77
Tro det! Du må tro det. Det må være noe som åpner den luken, åpne den tingen og innvier meg i hemligheten. Det vi trenger i dag er ikke å be om mer kraft. Du har nok kraft til å skape en ny jord. Det du trenger er tro for å bruke den kraften. Det du trenger er å kontrollere det livet og leve et gudfryktig liv slik at når du ber Gud om noe, vet du! Vi har tillit til Gud om dette. Vi vet at om vi holder Hans bud, vil Han ikke holde tilbake noe godt fra oss - hvis vi vandrer med Ham. Gud vandrer med oss. Å, du store min!
78
They had but one thing to do. They had but one thing to do, that's stay straight on the course. Not wander off over here and wander off over there; but stay on the course. The church has got but one thing to do, stay on the course. They had a pillar of fire, that they had to keep themselves in course by. Following that pillar of fire, that's what led them. Their object they could see was that pillar of fire. They seen it working through Moses, and they knowed that he was the leader.
Today we got the Word. We follow the Word. And we see the Word working in the believers, and we know it's so then. God working with us, confirming the Word with signs following! We stay with the Word. The Word produces the results.
They stayed with Moses because… The pillar of fire---Moses followed that, and they followed. When they begin to turn against Moses, and fuss against God and against Moses, they got wandering off to one side and the other. Troubles come in. Sure.
78
De hadde bare én ting å gjøre: å holde seg rett på kursen. Ikke vandre hit eller dit, men holde seg på kursen. Menigheten har bare én oppgave, å holde seg på kursen. De hadde en ildsøyle som de måtte følge for å holde seg på kursen. Ved å følge denne ildsøylen ble de ledet. Deres siktemål var ildsøylen de kunne se. De så den virke gjennom Moses og visste at han var lederen.
I dag har vi Ordet. Vi følger Ordet. Vi ser Ordet virke i de troende, og da vet vi at det er sant. Gud arbeider med oss og bekrefter Ordet med tegn som følger! Vi holder oss til Ordet. Ordet gir resultater.
De holdt seg til Moses fordi han fulgte ildsøylen, og de fulgte ham. Da de begynte å vende seg mot Moses, klage på Gud og klage på Moses, begynte de å vandre bort fra kursen. Problemer oppstod. Selvsagt.
79
We stay with the Word, and the Word produces signs. Jesus said, "These signs shall follow them that believe the Word." See, it stays with the… You stay with the Word, the Word produces the signs.
But, Moses, what did he do? They wandered off, and what did they do? Wandered off the path and they lost their water supply.
I think that's what the church has done today. It's wandered off the path of the Scripture. They've got off onto isms. They've got off onto little things that they should not do. They adopted things. They adopted things like Apostles' Creed. Where do you find that in the Bible? They adopted catechisms that they read. They adopted denominations instead of an experience. They adopted shaking hands instead of a borned-again experience. They adopted sprinkling instead of water baptism. They adopted an evil form, "Father, Son, and Holy Ghost," when there's no such a thing in the Bible. The Bible said, "In the name of Jesus Christ." There's only one thing to do if you want that same water. Come back to the path again. Get back on the… He hasn't left; He's still here.
79
Vi holder oss til Ordet, og Ordet produserer tegn. Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror Ordet." Du ser, hvis du holder deg til Ordet, vil det produsere tegn.
Men hva gjorde Moses? De gikk bort fra stien, og de mistet sin vannforsyning. Jeg mener det er det menigheten har gjort i dag. Den har gått bort fra Skriftens vei. De har forvillet seg inn på diverse "ismer" og andre uvesentlige ting. De har adoptert ting som Apostlenes trosbekjennelse. Hvor finner du den i Bibelen? De har tatt til seg katekismer de leser. De har valgt konfesjoner fremfor en personlig opplevelse. De har erstattet en gjenfødt opplevelse med håndtrykk. De har valgt å sprøyte vann istedenfor dåp med nedsenking. De har adoptert en feil formel, "Fader, Sønn, og Hellig Ånd," selv om det ikke finnes noe slikt i Bibelen. Bibelen sier: "I Jesu Kristi navn." Hvis du vil ha den samme "vannforsyningen," er det kun én ting å gjøre: kom tilbake til den rette stien. Gå tilbake til... Han har ikke forlatt oss; Han er fremdeles her.
80
You take creeds instead of Christ. You wander off on tantrums.
One said, "Well, I'm a Methodist." The other say, "I'm a Baptist." That shows you're not a Christian, then. We are Christ's! We belong to Him. You say, "Well, me a Baptist?" If that's all you are, then you're none of Christ's, you're a Baptist. You say, "Well, I'm Pentecostal." If you're just Pentecostal by denomination, that's all you are.
But, if you've got the Pentecostal experience… And the Pentecostal Word will bring forth a Pentecostal experience. Follow the same thing those disciples did, stay up there until you're filled with the Holy Ghost.
And then if that you get contrary to the Word, that spirit in you goes contrary to what the Word says, then it isn't the Holy Spirit. It's the devil impersonating the Holy Spirit. You see where we got on it?
80
Dere følger bekjennelser i stedet for Kristus og lar dere rive med av utbrudd. Én sier, "Vel, jeg er metodist." En annen sier, "Jeg er baptist." Det viser at dere ikke er kristne da. Vi tilhører Kristus! Vi tilhører Ham. Du sier, "Vel, jeg er baptist?" Hvis det er alt du er, så tilhører du ikke Kristus, men er en baptist. Du sier, "Vel, jeg er pinsevenn." Hvis du bare er pinsevenn av konfesjon, så er det alt du er.
Men hvis du har pinsevennopplevelsen... Og det pinsekarismatiske Ordet vil bringe frem en pinsevennopplevelse. Følg det samme som disiplene gjorde; bli der til du er fylt med Den Hellige Ånd.
Hvis ånden i deg da går imot Ordet, er det ikke Den Hellige Ånd. Det er djevelen som utgir seg for Den Hellige Ånd. Ser du hvor problemet ligger?
81
Oh, some of us spoke with tongues. We had shouting spells and things like that, and denied all these other things. We suffered everything that wasn't in the Scripture to come into the church. Where we got to today? We're back to another desert, dried up organization. We organized, and lost our water. That's exactly what Pentecost did. When it began to organize, it began to break up fellowship, and saying, "Well, now, we won't associate if this guy believes that."
Go ahead, stay with him till he comes to the Word of truth, the knowledge of truth. Whatever it is, let it go anyhow. Just go on, be a brother.
But, oh, we had to organize and say, "Well, because you're not oneness, because you're not twoness, or threeness, or like this, we won't have no fellowship with you." Then when we do that, what do we do? We bring ourself right back to a desert again. That's right.
But remember, when Israel wandered off of the path, the course to the promised land, the rock never left them---it stayed right there. So did the water. So is the Holy Spirit, is staying right there. We don't have to wonder about it.
81
Noen av oss snakket i tunger, hadde utbrudd av jubel og lignende, og nektet for alt annet. Vi tillot alt som ikke sto i Skriften, å komme inn i menigheten. Hvor er vi nå? Vi har blitt en annen ørken, en uttørket organisasjon. Vi organiserte og mistet vår vannkilde. Det er akkurat det pinsebevegelsen gjorde. Da den begynte å organisere seg, begynte den å bryte opp fellesskapet og sa, "Vel, nå vil vi ikke ha omgang hvis denne personen tror det."
Fortsett, bli værende med ham til han kommer til Sannhetens Ord, kunnskapen om sannheten. Uansett hva det er, la det gå sin gang. Bare fortsett, vær en bror.
Men, å, vi måtte organisere oss og si, "Vel, fordi du ikke er énhets-, to-hets-, eller tre-hets-tilhenger, vil vi ikke ha fellesskap med deg." Når vi gjør det, hva skjer? Vi bringer oss selv tilbake til en ørken igjen. Det er riktig.
Men husk, da Israel vandret bort fra stien mot det lovede land, forlot aldri klippen dem---den ble værende der. Det samme gjorde vannet. Det samme gjelder Den Hellige Ånd; Han er fortsatt der. Vi trenger ikke å tvile på det.
82
Now, here God teaches us a great thing. God teaches us here a lesson. Christ was smitten once, giving us a Pentecostal experience, one time for all. Now, when that rock was smitten, it did not have to be smitten again. It was only smitten once.
Moses made a mistake by smiting it the second time, showing the weakness of his faith in the atonement. But when Christ was smitten once, He don't ever have to be smitten again. Well, what was Moses doing? Moses was setting up something new, trying to make a new thing.
And that's the way our clergymen has done today. They've tried to make something new. "We'll make ourself the Assemblies of God." "We'll make ourself the Pentecostal Church of God." "We'll make ourselves the General Council." "We'll make ourselves this, that, or the other." That's not what God did. That's wasn't His idea.
82
Her lærer Gud oss en viktig lekse. Kristus ble smittet én gang, og ga oss en pinseopplevelse, én gang for alle. Da klippen ble smittet, trengte den ikke å bli smittet igjen. Den ble smittet én gang. Moses gjorde en feil ved å slå på den andre gangen, noe som viste svakheten i hans tro på forsoningen. Men når Kristus ble smittet én gang, trenger Han aldri å bli smittet igjen.
Hva gjorde Moses? Moses prøvde å innføre noe nytt. Og det er akkurat det våre geistlige har gjort i dag. De har prøvd å skape noe nytt. "Vi vil gjøre oss til Guds forsamlinger." "Vi vil gjøre oss til Guds pinsemenighet." "Vi vil gjøre oss til Generalrådet." "Vi vil gjøre oss til dette, det eller det andre." Det var ikke hva Gud gjorde, og det var ikke Hans plan.
83
Christ was smitten once. That's the original experience. That's the original way. On the day of Pentecost, Peter said, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ."
We sprinkle in the name of Father, Son, and and Holy Ghost, give all kinds of creeds and everything else about it. When we get off the Word, no wonder we can't get nowhere.
83
Kristus ble slått en gang. Det er den opprinnelige opplevelsen og den opprinnelige måten. På pinsedagen sa Peter: "Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn." Vi spruter vann i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og gir alle slags trosbekjennelser og alt mulig annet om det. Når vi avviker fra Ordet, er det ikke rart at vi ikke kommer noen vei.
84
God teaches us a lesson. Moses wasn't supposed to say, "Now we'll start a new something here now, and we'll organize and we'll make the Catholic church." (That's the first thing they done.) No. Then after a while, "Well, we'll start something new off of that, we'll make the Lutheran." Then come the Anglican, and then the Baptist, and whatmore. Campbellites, and Church of Christ, and antichrist, and all other things. See, they all started going, one after the other one, one after the other, making denominations and organizations. That wasn't it. See what they're doing? They're smiting the rock again, to start something new. We don't need a new doctrine.
84
Gud lærer oss en lekse. Moses skulle ikke si: "Nå skal vi starte noe nytt her, og vi vil organisere og lage den katolske menigheten." (Det var det første de gjorde.) Nei. Deretter, etter en stund, "Vel, vi starter noe nytt basert på det, vi lager den lutherske." Så kom den anglikanske, og deretter baptistene, og så videre. Campbellittene, og Kristi Menighet, og antikrist, og alle andre ting. Ser du, de begynte alle å følge etter hverandre, en etter en, og opprettet konfesjoner og organisasjoner. Det var ikke meningen. Ser du hva de gjør? De slår på klippen igjen for å starte noe nytt. Vi trenger ikke en ny doktrine.
85
Every man in the Bible was baptized in the name of Jesus Christ. Every man in the Bible that got the Holy Ghost come God's way, exactly the way God performed at the beginning. They did the same thing. They had the same experience. The same signs followed them, the same works followed them. Why? They lived by the rock. They got the same water.
And today, the reason we got so many creeds and denominations is because we're starting something new. We don't need nothing new. Go back!
Moses wasn't supposed to smite the rock again, start something new. He was supposed to speak to them of the original rock. Oh, I hope you get that! Moses was supposed to speak of the original smitten rock, not try to smite it again. Not try to start a new thing but to speak to the old thing.
85
Alle menn i Bibelen ble døpt i Jesu Kristi navn. Alle som mottok Den Hellige Ånd, fikk Den på Guds måte, nøyaktig slik Gud gjorde det fra begynnelsen. De gjorde det samme, hadde den samme opplevelsen, og de samme tegnene og gjerningene fulgte dem. Hvorfor? Fordi de levde etter Klippen og fikk det samme vannet.
I dag har vi så mange trosretninger og konfesjoner fordi vi forsøker å starte noe nytt. Vi trenger ingenting nytt. Gå tilbake!
Moses skulle ikke slå Klippen igjen og starte noe nytt. Han skulle tale om den opprinnelige Klippen som allerede hadde blitt slått. Moses skulle ikke prøve å slå den igjen, men heller snakke om det som allerede hadde skjedd.
86
God, help me, if I die a pauper in the pulpit, I'll speak of the original rock! I'll speak of the original experience. I'll speak of the original Scriptures that gave them the baptism of the Holy Ghost: "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost." The everpresence of the flowing waters from the rock is still with us. It'll bring forth the same thing. It'll bring forth visions. It'll bring forth healings. It'll bring forth prophesies. It'll bring forth every thing that they did.
86
Gud, hjelp meg. Selv om jeg dør som en fattig forkynner, vil jeg tale om den opprinnelige klippen! Jeg vil tale om den opprinnelige opplevelsen. Jeg vil tale om de opprinnelige Skriftene som gav dem Den Hellige Ånds dåp: "Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." Den alltid nærværende strømmen av vann fra klippen er fortsatt med oss. Den vil bringe fram det samme. Den vil bringe fram visjoner. Den vil bringe fram helbredelser. Den vil bringe fram profetier. Den vil bringe fram alt det de opplevde.
87
When Israel got lined back up in the Scriptures again, and got back on the road, they went on to the promised land, but taken them forty years.
Pentecost has been about forty or fifty years wandering around in the wilderness. Come back to the rock! It's in sight. Here it is, written right here on the Word. The Holy Spirit is here performing the same thing He always did, so the everpresence of the water is here. Just come back to it, come back to the former, the original.
87
Da Israel igjen kom i tråd med Skriftene og returnerte til veien, dro de videre til det lovede landet. Men det tok dem førti år. Pinsebevegelsen har vandret rundt i ødemarken i omtrent førti eller femti år. Kom tilbake til klippen! Den er innenfor synsvidde. Den er skrevet rett her i Ordet. Den Hellige Ånd utfører de samme gjerningene som Han alltid har gjort, så Hans alltid nærværende vann er her. Bare kom tilbake til det, kom tilbake til det opprinnelige.
88
How was it in the original?
"Well, they shook hands with the preacher." No such a thing. "They was baptized in the name of Father, Son, and Holy Ghost." There's no such a thing. There's no persons in the Bible anywhere, or three hundred years outside the Bible, was ever baptized in the name of Father, Son, Holy Ghost. That's a Catholic creed, not a Bible doctrine, see.
88
Hvordan var det opprinnelig?
"Vel, de håndhilste på forkynneren." Slikt finnes ikke. "De ble døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Slikt finnes ikke. Det finnes ingen personer i Bibelen, eller tre hundre år utenfor Bibelen, som ble døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det er en katolsk trosbekjennelse, ikke en bibelsk lære, skjønner du.
89
They had the Holy Spirit. These signs followed them that believe. It'll do it again today. That rock is just as everliving as it ever was, that smitten rock.
Let's not say, "Well, now you come over and join our Pentecostal church, get in our Pentecostal realms." "No, you come over and join the Baptist, or the Methodist, or the Presbyterian, or Catholic." What is that? That's smiting the rock over again, trying to start something new.
Tell them, "Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of their sins, and these signs shall follow them that believe." There you're back on the road, back to the same water. The same water will give the same refreshment. It'll give the same scourge to the body. It'll give the same cleansing power. It'll give the same healing power. It'll do the same thing it did then, if we'll only get back to the same Spirit.
89
De hadde Den Hellige Ånd. Disse tegnene fulgte dem som trodde. Det vil skje igjen i dag. Den klippen er like levende som den alltid har vært, den klippen som ble slått.
La oss ikke si: "Vel, nå kan du komme og bli med i vår pinsemenighet, bli en del av våre pinsekretser." Eller: "Nei, du kan bli med i baptistkirken, metodistkirken, presbyterianerne eller den katolske kirken." Hva er det? Det er som å slå klippen på nytt, forsøke å starte noe nytt.
Fortell dem: "Omvend dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og disse tegnene skal følge dem som tror." Da er dere tilbake på veien, tilbake til det samme vannet. Det samme vannet vil gi den samme forfriskningen. Det vil gi den samme renselsen til kroppen. Det vil gi den samme rensende kraften. Det vil gi den samme helende kraften. Det vil gjøre det samme som det gjorde den gangen, hvis vi bare vender tilbake til den samme Ånd.
90
Life in a grapevine will bring forth grapes. If it did last year, it'll bring the same thing this year. That's a law of God. The law of God is that if this is a grapevine, leave it alone, it'll produce grapes. You can interbreed it with something else, but then leave it alone and it will come right back to the same grapes again.
So we've interbred the church with Pentecostalism, with Baptist-ism, with Methodistism, with Presbyterianism, with Anglicanism, and every other kind of an ism. Why don't you leave it alone? Come back to the vine, it'll come back to the same power. Amen! Amen! I like that.
90
Livet i en vinranke vil bringe frem druer. Hvis den ga druer i fjor, vil den gjøre det samme i år. Det er Guds lov. Guds lov sier at hvis dette er en vinranke, la den være, så vil den produsere druer. Du kan krysse den med noe annet, men lar du den være, vil den igjen produsere de samme druene.
Vi har krysset menigheten med pinsebevegelsen, med baptistbevegelsen, med metodistbevegelsen, med presbyterianismen, med anglikanismen og alle andre slags "-ismer". Hvorfor lar vi den ikke bare være? Kom tilbake til vinranken, så vil den igjen ha den samme kraften. Amen! Amen! Det liker jeg.
91
Start something new, same thing we've done. Not try to show our authority. "Dr. So-and-so is the founder of the great So-and-so church of the So-and-so-and-so." That wasn't it.
That's what Moses said, "I'll show them what I can do. I'll bring it anyhow!" He smote it, it didn't come, he hollered again. "Show what I can do." God dealt with him for that.
Don't you think … if you just hold onto some denomination God will deal with you for that. That's exactly right. You got to come back to that original. Come back.
91
Start noe nytt, men på samme måte som vi har gjort før. Det handler ikke om å vise vår autoritet. "Dr. Så-og-så er grunnleggeren av den store Så-og-så-menigheten." Det er ikke poenget.
Det var det Moses sa: "Jeg skal vise dem hva jeg kan gjøre. Jeg vil gjøre det uansett!" Han slo på klippen, men vannet kom ikke. Han prøvde igjen og sa: "Se hva jeg kan gjøre." Gud irettesatte ham for det.
Ikke tro at dersom du bare holder fast ved en konfesjon, vil Gud irettesette deg for det. Det er helt riktig. Du må vende tilbake til det opprinnelige. Kom tilbake.
92
If you speak to the people, don't tell them "You come join our church. You come say our creed." You come back and repent, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost, if your heart is right. And these signs will follow the believers. The group of believers, these signs will go with them. Because why? The rock, the smitten rock, and His waters of life is coming right forth, producing the same thing that He did back there. It just can't help it. Oh, yes.
We want to show off and say, "We're Methodist and Baptist."
92
Når du taler til folk, si ikke "Kom og bli med i vår menighet. Kom og si vår trosbekjennelse." Si heller: Kom tilbake og omvend dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave, hvis hjertet ditt er oppriktig. Og disse tegnene skal følge de troende. Gruppen av troende vil ha disse tegnene med seg. Hvorfor? Fordi klippen, den slagne klippen, og Hans livgivende vann strømmer frem og produserer det samme som Han gjorde tidligere. Det kan ikke unngås. Å, ja.
Vi vil heller vise oss fram og si: "Vi er metodister og baptister."
93
Just speak to the Rock, He's everpresent. Don't try to join it. "I had to join it down here." Don't try to join it. You can't join this, that's one thing sure. You can join the Methodist, you can join the Baptist, you can join the Pentecostals, you can join the Anglicans; but you can't join this. No. You have to be filled with it. Don't join it; just be filled with it. That's all. It's filled with what? Filled with power, filled with the Spirit, filled with life, filled with joy, peace, longsuffering, gentleness, goodness, power of the Holy Spirit in your life, for the everlasting presence is there. Remember…
I'll have to close because it's getting late.
93
Bare tal til Klippen, Han er alltid nærværende. Ikke prøv å bli medlem. "Jeg måtte bli medlem der nede." Ikke prøv å bli medlem. Du kan ikke bli medlem her, det er helt sikkert. Du kan bli medlem av metodistene, baptistene, pinsevennene eller anglikanerne, men du kan ikke bli medlem her. Nei. Du må bli fylt med det. Ikke bli medlem; bare bli fylt med det. Det er alt. Fylt med hva? Fylt med kraft, fylt med Ånden, fylt med liv, fylt med glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, kraften av Den Hellige Ånd i ditt liv, for Hans evige nærvær er der. Husk…
Jeg må avslutte fordi det begynner å bli sent.
94
But, remember, that rock never left them. It never did leave them. And Christ will never leave us. Christ said, "I'll be with you always, even to the end of the world." Is that right? And that rock stayed with them all the way from Horeb to Nebo. It did. Down to the Jordan, it was still there. O God, I want to see it at the Jordan.
Moses, when he was at the Jordan, the rock was with him all the way through. And he was standing up there, looking down at a bunch of people who had backslidden and gone away from God. His heart was yearning for them. And he looked over Jordan. There he was at the Jordan. Jordan spiritual I'm talking about. There he was standing there, death was coming up his sleeve, but he looked, laying there by his side and there laid the rock. He just stepped over on the rock, and the angels come packed him away.
94
Men husk, den klippen forlot dem aldri. Den gjorde det aldri. Og Kristus vil aldri forlate oss. Kristus sa: "Jeg vil være med dere alltid, helt til verdens ende." Er det riktig? Og den klippen ble med dem hele veien fra Horeb til Nebo. Den gjorde det. Ned til Jordan var den fortsatt der. O Gud, jeg vil se den ved Jordan.
Da Moses var ved Jordan, var klippen med ham hele veien. Han sto der og så ned på et folk som hadde falt fra og vendt seg bort fra Gud. Hans hjerte lengtet etter dem. Og han så over Jordan. Der sto han ved Jordan, åndelig talt. Der var han, døden nærmet seg, men han så, og der ved hans side lå klippen. Han bare trådte over på klippen, og englene kom og bar ham bort.
95
"I'll never leave thee nor forsake thee." No matter how hard the times get, how old we get, what kind of a death we die, remember, the rock will be there at Jordan. It'll never leave or never will forsake. Just remember that. The everpresence of the water from the rock will be with us all down through life, and even at the Jordan.
95
"Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg." Uansett hvor tøffe tidene blir, hvor gamle vi blir, eller hvilken død vi møter, husk at klippen vil være der ved Jordan. Den vil aldri forlate eller svikte. Bare husk det. Den evige tilstedeværelsen av vann fra klippen vil være med oss gjennom hele livet, og til og med ved Jordan.
96
Let's bow our heads. [A brother from the audience gives a message in prophecy.]
While that Spirit is moving among us, the Spirit of God moving among us, would there be those here this morning that does not know Christ, and you're not close to that rock, not on speaking terms to it this morning? But you know it's present. Look at it working everywhere, see Him moving around, see it moving upon the people. That's the everpresence of the water. That's salvation. That's the Spirit that runs their cups to a place till they can't hold their peace any longer, something has to come forth. And you don't know Him, would you like to raise up your hand and say, "Pray for me, Brother Branham. I now want to know Him. And I want to speak with Him, and I want to know Him in the fullness of His Spirit. I want to know that He's right by my side all the time. I believe He is, but I want to be on speaking terms. I'm thirsty, and I'm hungry for God. I want to know Him better"?
96
La oss bøye våre hoder. [En Bror fra menigheten gir en profetisk melding.]
Mens Guds Ånd beveger seg blant oss, er det noen her i dag som ikke kjenner Kristus og som ikke er nær den klippen, ikke på talefot med Den denne morgenen? Men du vet at Den er til stede. Se hvordan Den virker overalt, se Ham bevege seg rundt, se Den bevege seg over folket. Det er vannets alltid-nærvær. Det er frelse. Det er Ånden som fyller koppen deres til et punkt hvor de ikke kan holde sin fred lenger, noe må komme fram. Og om du ikke kjenner Ham, vil du rekke opp hånden og si, "Be for meg, Bror Branham. Jeg vil nå kjenne Ham. Og jeg vil snakke med Ham, og jeg vil kjenne Ham i fylden av Hans Ånd. Jeg vil vite at Han er rett ved min side hele tiden. Jeg tror Han er det, men jeg vil være på talefot. Jeg tørster og hungrer etter Gud. Jeg vil kjenne Ham bedre"?
97
God bless you sir. God bless you, sir. You, brother. You, yeah, way back in the back. Down here, lady, yeah. Yes, lady. We see your hands, and God sees them. God bless you, young man. God bless you. You, lady. Amen. God bless you. Bless you, sister. Someone else now, in the silent moment. God bless you, way back there, young fellow.
Think of it. Think of it, the everpresence of the water from the rock. That same Spirit that He screamed out there at the day of the judgment for Him, when He took our judgment---and God's rod of wrath struck upon Him, and your sins was wrapped in that rod, and it struck Him, and blood and water gushed forth from Him---He said, "Father, into thy hands I commend my Spirit." Then on the day of Pentecost it come to go with us through the journey. And it's so close now.
97
Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg, sir. Du, bror. Du, ja, helt bakerst. Nede her, frue, ja. Ja, frue. Vi ser hendene dine, og Gud ser dem. Gud velsigne deg, unge mann. Gud velsigne deg. Du, frue. Amen. Gud velsigne deg. Velsigne deg, søster. Noen andre nå, i det stille øyeblikket. Gud velsigne deg, helt der bak, unge mann.
Tenk på det. Tenk på det, den evige tilstedeværelsen av vannet fra klippen. Den samme Ånd som Han ropte etter på dommens dag for Ham, da Han tok vår dom---og Guds vredes stav traff Ham, og dine synder var pakket inn i den staven, og den traff Ham, og blod og vann strømmet ut fra Ham---Han sa, "Far, i Dine hender overgir Jeg Min Ånd." Deretter på pinsedagen kom Den for å følge oss gjennom reisen. Og Den er så nær nå.
98
When you launch out from under it, far away from home, say, "Lord, I'm coming home." While we sing this, if you'd like to walk up to the altar and make a reconsecration of your soul to Christ… Amen.
I've wandered far away from God,
(off of the path)
Now I'm coming home;
The path of (unbelief) too long I've trod,
Lord, I'm coming home.
Coming home, coming home,
Never more to roam;
Open wide Thine arms of love,
Now, Lord, I'm coming home.
[Brother Branham hums "Lord, I'm Coming Home."]
98
Når du reiser bort fra hjemmet, si: "Herre, jeg kommer hjem." Mens vi synger dette, er du velkommen til å komme opp til alteret og vie sjelen din på nytt til Kristus… Amen.
Jeg har vandret langt bort fra Gud,
(bort fra stien)
Nå kommer jeg hjem;
Stien av (vantro) har jeg fulgt for lenge,
Herre, jeg kommer hjem.
Kommer hjem, kommer hjem,
Aldri mer å reise bort;
Åpne vidt Dine armer av kjærlighet,
Nå, Herre, kommer jeg hjem.
[Bror Branham nynner "Herre, jeg kommer hjem."]
99
Three little boys just walked right out, real fast, tears in their eyes, and kneeled down by the side of the altar. Of course they are forgiven. They was forgiven before they even left their seats, when their little mind got made up. They just come forward to kneel down here to let the people know that whose side they're on from this time on.
Maybe there'd be some older people would like to do this, just like to kneel down and say, "Lord, I've wandered away from the path. I've had so much doubt, and sometimes I've wandered out and got in sin. I want to come back before it's too late. God, I'd like to come. I'd just really like to come and kneel down."
99
Tre små gutter reiste seg raskt og gikk fram med tårer i øynene for å knele ved siden av alteret. Selvfølgelig er de tilgitt. De ble tilgitt allerede før de forlot setene sine, da de bestemte seg i sitt indre. De kom fram for å knele her for å la menigheten vite hvilken side de står på fra nå av.
Kanskje noen eldre mennesker også ønsker å gjøre dette, bare knele ned og si: "Herre, jeg har vandret bort fra stien. Jeg har hatt så mye tvil, og noen ganger har jeg falt i synd. Jeg vil komme tilbake før det er for sent. Gud, jeg ønsker å komme. Jeg vil virkelig komme og knele ned."
100
Now, odd as it seems, three little girls about the same size, they come up, kneeled down.
I believe one of them's a little girl that just got her a little new brother at home. The other day I said… Mrs. Wood come up and told me, said this sister was going to the hospital to have a baby. The Holy Spirit said, "Go tell them it will be a boy." When it was born it was a little boy.
Seems to be a children's morning, the little fellows coming out from Sister Arnold's little class, consecrating their lives. The whole altar to my right is full of little children. It would be nice if we would sing a hymn, at the altar, to the rest of the people (wouldn't it?), adults.
100
Merkelig som det kan virke, kom tre små jenter, omtrent like store, opp og knelte ned. Jeg tror at en av dem nettopp har fått en liten ny bror hjemme. Forleden dag kom fru Wood og fortalte meg at denne søsteren skulle på sykehuset for å føde. Den Hellige Ånd sa: "Gå og fortell dem at det vil bli en gutt." Da barnet ble født, var det en liten gutt.
Dette ser ut til å være en morgen for barna, de små som kommer fra Søster Arnolds klasse og vier sine liv. Hele alteret til høyre for meg er fullt av små barn. Det ville vært hyggelig om vi sang en salme ved alteret for resten av menigheten, ville det ikke?
101
Now, Lord, I am coming home.
[Brother Branham talks to the children at the altar.]
Coming home, coming home,
Never more to roam;
Open wide Thine arms of love,
Lord, I'm coming home.
I'm tired of sin and straying, Lord,
Now I'm coming home;
I'll trust Thy love, believe Thy Word,
Now I'm coming home.
Coming home, coming home,
Never more to roam;
Open wide Thine arms of love,
Lord, I'm coming home.
101
Nå, Herre, jeg kommer hjem.
[Bror Branham snakker til barna ved alteret.]
Kommer hjem, kommer hjem,
Aldri mer å vandre;
Åpne dine kjærlighetsfulle armer,
Herre, jeg kommer hjem.
Jeg er sliten av synd og vandring, Herre,
Nå kommer jeg hjem;
Jeg vil stole på Din kjærlighet, tro Ditt Ord,
Nå kommer jeg hjem.
Kommer hjem, kommer hjem,
Aldri mer å vandre;
Åpne dine kjærlighetsfulle armer,
Herre, jeg kommer hjem.
102
Let us bow our heads just a moment for prayer for these little fellows.
Heavenly Father, if there is a coming tomorrow, if Jesus should tarry for another ten or fifteen years, these will be the boys and girls that will pack this message along to the other generations to come. No doubt in my mind, Lord, but what all the days of their life they'll remember coming up to this altar. They're little jewels, Lord. Their young and tender little hearts are convinced this morning. Not even hearing all the message, just come out of the room from hearing our Sister Arnold teaching, move up around the altar here, giving their little lives to Thee.
Now, Father, I've just got through speaking that in us dwells the Holy Spirit. And this Holy Spirit, faith with this Spirit, does all things. And I believe that this very hour, You forgive every sin that they have committed. And I'm asking You, with all the faith that's in my heart, that You will keep their little lives down through the road. May they never stray from the way.
102
La oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn for disse små.
Himmelske Far, om morgendagen kommer, hvis Jesus utsetter Sin komme i ti eller femten år til, vil disse guttene og jentene føre dette budskapet videre til kommende generasjoner. Jeg tviler ikke, Herre, på at de hele sitt liv vil huske denne erfaringen ved alteret. De er små juveler, Herre. Deres unge og ømme hjerter er overbevist denne morgenen. Uten engang å ha hørt hele budskapet, har de kommet rett fra rommet hvor Søster Arnold underviste, og beveget seg frem til alteret for å gi sine liv til Deg.
Far, jeg har nettopp talt om at Den Hellige Ånd bor i oss. Og med denne Ånd, og troen som følger med, er alt mulig. Jeg tror at akkurat nå tilgir Du hver eneste synd de har begått. Jeg ber Deg, med all tro i mitt hjerte, at Du bevarer deres små liv på veien videre. Må de aldri vandre bort fra veien.
103
This truly is a strange thing. The Spirit said this morning we'd see something strange. God, if You've quit dealing with the others, take little children. How this morning in the altar call there's not one adult, but the whole group of little children come up. Yet, with a great message of hard understanding even to adults, but the children caught the Spirit of it. We thank You for them, Father. I give them to You, as Your servant, as the trophies of this meeting, for remembering that the ever presence of the water of life will flow with them as long as they live. May they have faith now in this what's happening, that God that pulled them from the seat and sent them up here, may they have faith in that God all the days of their life. May their little spirits be brought to You in the day of their death, brought back to their body in the day of the resurrection. They are Yours, Father. We give them to You through Jesus' name.
103
Dette er virkelig en merkelig hendelse. Ånden sa i morges at vi skulle se noe rart. Gud, hvis Du har sluttet å arbeide med de andre, ta de små barna. Hvordan det i formiddag under innbydelsen til alteret ikke var en eneste voksen, men hele gruppen av små barn kom frem. Likevel, med et stort budskap som er vanskelig å forstå, selv for voksne, men barna fanget Ånden av det. Vi takker Deg for dem, Far. Jeg gir dem til Deg, som Din tjener, som trofeer fra dette møtet, og husker at Ditt evige nærvær av livets vann vil flyte med dem så lenge de lever. Måtte de ha tro på det som skjer nå, at Gud som trakk dem fra setet og sendte dem opp hit, måtte de ha tro på den Gud alle dagene i deres liv. Måtte deres små ånder bli brakt til Deg på deres dødsdag, og brakt tilbake til deres legemer på oppstandelsens dag. De er Dine, Far. Vi gir dem til Deg i Jesu navn.
104
While we have our heads bowed, I'm going to ask all these little children at the altar that believes that Jesus is your Saviour and the one who told you back there in the audience to come up here and kneel down around this altar, "Do you believe that Jesus loves you and forgives your sin?" I want you all to stand up on your feet and look back into the audience. That's the way you can tell the people that you believe that Jesus saves you. Now stand up on your feet, that's right, and look right back towards the audience. All you little boys and girls that love Jesus, stand up and look back towards the congregation there, every one of you.
104
Mens vi har våre hoder bøyd, vil jeg be alle disse små barna ved alteret, som tror at Jesus er Deres Frelser og den som ba dere komme opp hit og knele rundt dette alteret: "Tror dere at Jesus elsker dere og tilgir deres synder?" Jeg vil at dere alle skal reise dere og se tilbake på forsamlingen. Slik kan dere vise folk at dere tror Jesus frelser dere. Nå, reis dere opp, det er riktig, og se rett tilbake mot forsamlingen. Alle dere små gutter og jenter som elsker Jesus, reis dere og se tilbake mot menigheten der, hver og en av dere.
105
What about you little girls here in front? Do you believe? Do you love Jesus? These little girls here, do you love Jesus with all your heart? Do you? You love Him? You love Him too, Honey? Stand up here, let the people know that you love Jesus. God bless you.
Now let's turn around this way and sing for these people before we leave, "Jesus loves me, this I know. The Bible tells me so." See? Let's just raise our hands as we sing it now. All right, let's sing it.
Jesus loves me, this I know;
For the Bible tells me so;
Little ones to Him belong,
They are weak but He is strong.
Now put your hands up while we sing. Come on, all together.
Yes, Jesus loves me,
Yes, Jesus loves me,
Yes, Jesus loves me,
The Bible tells me so.
105
Hva med dere små jenter her foran? Tror dere? Elsker dere Jesus? Dere små jenter her, elsker dere Jesus av hele hjertet? Gjør dere det? Elsker du Ham? Elsker du Ham også, kjære? Reis deg opp her, la folk få vite at du elsker Jesus. Gud velsigne deg.
Nå skal vi snu oss denne veien og synge for disse menneskene før vi drar, "Jesus elsker meg, det vet jeg. For Bibelen sier det." Ser dere? La oss bare løfte hendene mens vi synger det nå. Ok, la oss synge.
Jesus elsker meg, det vet jeg,
For Bibelen sier det,
Små barn hører til hos Ham,
De er svake, men Han er sterk.
Nå løft hendene mens vi synger. Kom igjen, alle sammen.
Ja, Jesus elsker meg,
Ja, Jesus elsker meg,
Ja, Jesus elsker meg,
For Bibelen sier det.
106
Now you all repeat after me. I believe Jesus Christ is the Son of God. Today I accept Him as my personal Saviour. From this day henceforth I will love Him and serve Him. Amen.
106
Nå gjentar dere alle etter meg: Jeg tror Jesus Kristus er Guds Sønn. I dag tar jeg imot Ham som min personlige Frelser. Fra denne dag av vil jeg elske Ham og tjene Ham. Amen.
107
[A brother in the congregation says, "Brother Branham, I've got four children on my heart at this time. Will you please pray for them?"] Sure will, Brother Ben.
Heavenly Father, this man sees other little children coming to Christ, and he cries out, as a father, for his own little ones. And the Spirit that brought these little ones to the altar, may that same Spirit save his children, Lord. Grant it. We give them to You, Father, in the name of Jesus Christ.
107
[En bror i menigheten sier: "Bror Branham, jeg har fire barn på hjertet akkurat nå. Vil du være så snill å be for dem?"] Selvfølgelig, Bror Ben.
Himmelske Far, denne mannen ser andre små barn komme til Kristus, og som en far roper han ut for sine egne små. Og Den Ånd som førte disse små til alteret, må Den samme Ånd frelse hans barn, Herre. Gi det, vi overgir dem til Deg, Far, i Jesu Kristi navn.
108
Now as you little fellows go back to your seat, I want everybody along that row to shake hands with these little children, or pat them as they go back. You all go back to your seats this way. And let everybody along there just pat the little fellows. And we love you with all our hearts. You all are members of the body of Christ, just as much in it as the rest of us.
We're marching to Zion
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Come, we that love the Lord,
And let our joys be known,
Join in the song with sweet accord,
Join in the song with sweet accord,
And thus surround the throne,
And thus surround… …
Mighty good singing! Let's raise our hands now.
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Let's just shake one another's hands while we sing now.
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
108
Nå, små venner, når dere går tilbake til setene deres, vil jeg at alle langs den rekken skal håndhilse på disse små barna, eller klappe dem vennlig mens de går tilbake. Dere kan alle gå tilbake til plassene deres denne veien. La alle langs der klappe de små vennene. Vi elsker dere av hele vårt hjerte. Dere er alle medlemmer av Kristi legeme, like mye som resten av oss.
Vi marsjerer til Sion
Vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer oppover til Sion,
Den vakre byen til Gud.
Kom, vi som elsker Herren,
La våre gleder bli kjent,
Bli med i sangen med søt enstemmighet,
Bli med i sangen med søt enstemmighet,
Og omgi tronen,
Og omgi…
Fantastisk sang! La oss løfte hendene våre nå.
Vi marsjerer til Sion,
Vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer oppover til Sion,
Den vakre byen til Gud.
La oss håndhilse mens vi synger nå.
Vi marsjerer til Sion,
Vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer oppover til Sion,
Den vakre byen til Gud.
109
Now let's stay with our heads bowed, while we pray. Brother Teddy, just a…
I've got some requests here, handkerchiefs and so forth. They may come from overseas. Billy was telling me they had a little pair of booties from a little baby over in England, about that long, the little thing is all crippled up. And so we was to pray for that too.
109
La oss holde hodene bøyd mens vi ber. Bror Teddy, bare et øyeblikk...
Jeg har mottatt noen bønnebegjæringer her, inkludert lommetørklær og lignende. De kan ha kommet fra utlandet. Billy fortalte meg at det var et lite par babysko fra en liten baby i England, cirka så lange. Den lille stakkaren er helt krøplet. Så vi skulle be for det også.
110
And so … [Brother Ben says, "Brother Branham, please excuse me for butting in, but pray that who hit our car last night on my right front fender, pray that that will be revealed. Pray that the Lord will reveal it."] Amen, Brother Ben, I sure will do that.
[Brother Branham continues to hum, "We're Marching to Zion."]
110
Og så … [Bror Ben sier, "Bror Branham, beklager at jeg bryter inn, men kan du be om at det blir åpenbart hvem som traff bilen vår i går kveld på høyre framskjerm? Be om at Herren skal åpenbare det."] Amen, Bror Ben, det skal jeg absolutt gjøre.
[Bror Branham fortsetter å nynne på "We're Marching to Zion."]
111
As we march, Lord, we know that the smitten rock is right alongside, the everpresence of the water from the rock goes with the church. O eternal God, loose to us this morning faith in this God that's with us. I know You will, just as we can find favor with You that You can trust us with it. If You'd give it to us in the abundance we might misuse it, Lord. But as we find grace with You, let it happen.
Our brother said someone hit his car. O God, we know the man don't have money to do these things. I pray that You will bring the fellow under conviction, or somewhere he might repent of doing this, come say, "Brother, I'll fix your car. I did it." Help Brother Ben and his loved ones.
111
Mens vi marsjerer, Herre, vet vi at den slåtte klippen er rett ved, at vannets evige nærvær fra klippen er med menigheten. O evige Gud, løslat for oss denne morgenen troen på denne Gud som er med oss. Jeg vet at Du vil, så lenge vi finner nåde hos Deg slik at Du kan stole på oss med den. Hvis Du gir den til oss i overflod, kan vi misbruke den, Herre. Men når vi finner nåde hos Deg, la det skje.
Vår bror sa at noen hadde truffet bilen hans. O Gud, vi vet at mannen ikke har penger til å gjøre disse tingene. Jeg ber om at Du vil bringe personen under overbevisning, slik at han kanskje angrer og sier: "Bror, jeg skal reparere bilen din. Jeg gjorde det." Hjelp Bror Ben og hans kjære.
112
Here laying in my hand is handkerchiefs and requests, have faith in that God. Moses had faith in that God, and he crossed the sea. Daniel had faith in that God, and was brought out of the lions' den. Shadrach, Meshach, and Abednego had faith in Him, and quenched the fire. Paul had faith in Him, and one day when the services was real hard and Paul couldn't get to everybody, he just took a handkerchief, he said, "I believe that God is with me." He laid his hands upon handkerchiefs and aprons, and spirits of evil went from the people, and sickness, diseases departed from them. And, God, I got faith in the same God. May the evil depart. Sicknesses, and diseases, afflictions, may it depart, Lord.
112
Her i min hånd ligger lommetørklær og forespørsler. Ha tro på Gud. Moses hadde tro på Gud og krysset havet. Daniel hadde tro på Gud og ble reddet fra løvehulen. Sjadrak, Meshak og Abed-Nego hadde tro på Ham og slukket ilden. Paulus hadde tro på Ham, og en dag da møtene var svært harde og Paulus ikke kunne nå alle, tok han bare et lommetørkle og sa: "Jeg tror at Gud er med meg." Han la sine hender på lommetørklær og forklær, og onde ånder forlot folk, og sykdommer og plager forsvant fra dem. Gud, jeg har tro på den samme Gud. Måtte ondskapen forlate. Sykdommer og plager, måtte de forsvinne, Herre.
113
You're the same God that spoke to me down there in that pillar of fire down on the river. You're the one that's got Your picture hanging here with me, on the wall. You're with us, Lord. You're ever present, that same pillar of fire. And we've enjoyed the water from the rock every day, as we join in the Spirit. Then, You're here. We got confidence in You, Lord. We have faith in You. We believe that You'll anoint us and help us. Not for our glory, Lord. We'd be like Moses then, when he done the wrong thing. We want to do something to help You, Lord. That's the intention of our hearts. And if we can do it, You show us, Father, whatever You want us to do.
113
Du er den samme Gud som talte til meg nede ved elven i ildsøylen. Du er den som har bildet Ditt hengende her hos meg, på veggen. Du er med oss, Herre. Du er alltid nærværende, den samme ildsøylen. Vi har daglig fått nyte vannet fra klippen når vi kommer sammen i Ånden. Du er her. Vi har tillit til Deg, Herre. Vi har tro på Deg. Vi tror at Du vil salve oss og hjelpe oss. Ikke for vår egen ære, Herre. Vi ville være som Moses og gjøre feil dersom vi søkte ære for oss selv. Vi ønsker å gjøre noe for Deg, Herre. Det er hjertets intensjon. Og hvis vi kan gjøre det, vis oss, Far, hva Du ønsker at vi skal gjøre.
114
And now, for an act of faith, I condemn the sickness that these handkerchiefs represent, and these requests. They'll leave the people. I know You'll do it, Lord. I believe it in my heart that You'll do it. Heal all the sickness in our midst this morning.
Save those who raised their hands, that said they would like to come to the rock for water. God, may they be so thirsty today, may there be such a salty life around them, it'll cause them to thirst for Christ. Grant it.
Be with us tonight, Father. O God, let me find out through these requests what's on the people's hearts. If there is nothing on their heart, then, Lord, You give me something to preach to their hearts tonight.
114
Nå, i en handling av tro, fordømmer jeg sykdommen som disse lommetørklærne representerer, og de forespørslene. De vil forlate folket. Jeg vet at Du vil gjøre det, Herre. Jeg tror det i mitt hjerte at Du vil gjøre det. Helbred all sykdom i vår midte denne morgenen.
Frels dem som rakte opp hendene og sa at de ønsker å komme til klippen for vann. Gud, la dem være så tørste i dag, la det være et så salt liv rundt dem at det får dem til å tørste etter Kristus. Innvilg det.
Vær med oss i kveld, Far. O Gud, la meg finne ut gjennom disse forespørslene hva som er på folkets hjerter. Hvis det ikke er noe på deres hjerter, da, Herre, gi meg noe å forkynne til deres hjerter i kveld.
115
Bless our Brother Neville, and his wife, his family, our little church, our trustees, our deacons, our members, and Your body everywhere. Be with us, Father. We commit this to Your hands, in Jesus Christ's name.
… … … Zion;
e're marching upward to Zion;
That beautiful city of God.
Now let's just sing it, real, really to Him now, see.
Come, we that love the Lord,
And let our joys be known,
Join in the song of sweet accord,
Join in the song of sweet accord,
And thus surround the throne,
And thus surround the throne.
With our bowed hearts now.
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
The beautiful city of God.
115
Velsign vår Bror Neville, hans kone, hans familie, vår lille menighet, våre forstandere, våre diakoner, våre medlemmer og Ditt legeme overalt. Vær med oss, Far. Vi overgir dette til Dine hender, i Jesu Kristi navn.
… … … Sion;
Vi marsjerer opp til Sion;
Den vakre byen til Gud.
La oss nå synge det, virkelig for Ham.
Kom, vi som elsker Herren,
Og la vår glede bli kjent,
Bli med i sangen av søt samklang,
Bli med i sangen av søt samklang,
Og omgi tronen,
Og omgi tronen.
Med våre bøyde hjerter nå.
Vi marsjerer til Sion,
Vakre, vakre Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Den vakre byen til Gud.