Åpenbaringen, Kapittel Fem #1

Norsk tittel: Åpenbaringen, Kapittel Fem #1
Original tittel: Revelation, Chapter Five #1
Dato: 1961-06-11
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much, Brother Neville. The Lord bless you, my brother.
Good morning, friends. It's happy this morning, privilege, or a grand privilege I should say, to be back here at the Tabernacle again and to have this time set aside for our morning worship and fellowship around the Word of the Lord. I believe it was said one time, "I was happy when they said unto us, 'Let us go to the house of the Lord.'" To be with Brother Neville again, my good and precious friend…

Norsk:

Takk så mye, Bror Neville. Herren velsigne deg, min bror.
God morgen, venner. Det er en stor glede og et privilegium å være tilbake her i Tabernakelet og ha denne tiden satt av for vår morgenandakt og fellesskap rundt Herrens Ord. Jeg tror det ble sagt en gang: "Jeg ble glad da de sa til oss: 'La oss gå til Herrens hus.'" Det er også en glede å være sammen med Bror Neville igjen, min gode og verdifulle venn…

And I guess it's a little cool, or a little warm back there. We have, I think, some fans that you can use with your hands this way. We got fans if you've got the motor, so just to keep it moving. Or, we did have a bunch around here, I think they still have them. I see some using song books or whatmore. One thing we're trying to have services for, is to dodge these places that are in the future that's hot. So that's why we're here this morning, to bypass those places. And only one thing that can do that---that's the blood of our Lord Jesus Christ does that.

Jeg tror det er litt kjølig eller litt varmt der bak. Vi har noen vifter som du kan bruke med hånden. Vi har også motoriserte vifter for å holde luften i bevegelse. Jeg tror det fortsatt finnes flere vifter her, ettersom noen bruker sangbøker eller lignende for å vifte. En av grunnene til at vi holder møtene, er for å unngå de varme stedene som kommer i fremtiden. Det er derfor vi er her denne morgenen, for å unngå disse stedene. Og det er bare én ting som kan gjøre det—det er blodet til vår Herre Jesus Kristus.

And I was very happy to hear the good report of the church, that how it is progressing, going on with the Lord, and how God is dealing with you in spiritual gifts. And I'm certainly very thankful to God for your sincere hearts that He can deal with, and trusting that He'll keep you right in the middle of that straight and narrow way, that you will not move right or left from it.

Jeg ble veldig glad for å høre det gode rapporten om menigheten, hvordan den vokser og går fremover med Herren, og hvordan Gud arbeider blant dere med åndelige gaver. Jeg er virkelig takknemlig til Gud for deres oppriktige hjerter som Han kan arbeide med og stoler på at Han vil holde dere på den rette og smale vei, slik at dere verken avviker til høyre eller venstre.

And I want to thank Brother Colvin and his daughter, I believe it was, that was up here a few moments ago that sang that song, "There's No Tears In Heaven." That's beautiful. I certainly appreciate that.
And as Brother Neville said about he and I years ago, I can say that about Brother Colvin. We've knowed one another for years. And to hear him sing those old gospel songs and bringing his children up in the way of the Lord, it's very elating to my heart. Makes me rejoice to know that God still has people who love Him and care for Him. And we're grateful for that.

Jeg vil takke Bror Colvin og datteren hans, tror jeg det var, som sang sangen "There's No Tears In Heaven" for noen øyeblikk siden. Den var nydelig, og jeg setter stor pris på det.
Som Bror Neville nevnte tidligere om forholdet mellom ham og meg for mange år siden, kan jeg si det samme om Bror Colvin. Vi har kjent hverandre i mange år. Å høre ham synge gamle gospelsanger og se ham oppdra barna sine i Herrens vei, gjør meg veldig glad. Det gleder hjertet mitt å vite at Gud fortsatt har mennesker som elsker og bryr seg om Ham. Vi er takknemlige for det.

Since I've come back, I hear that many has been baptized into the faith, and we're so happy for that. I see my good friend, Brother Elmer Gabehart back there. I understand that he was just baptized into the faith, and I'm certainly grateful for that. That makes all of our old hunting crew down in Kentucky just about ready to take the limit now alone, doesn't it?
I remember (and I know Rodney is listening to me in the back room, if he's back there yet, and Charlie is sitting before me) when we used to go down there. The boys all liked to … well, if squirrels, they'd take a few extra if they could find them. But I got to talking to them that that wasn't right. So now the whole group's just about converted, so I guess we'll just have to move over into the next county and get them straightened out over there. That'll be fine.

Siden jeg kom tilbake, har jeg hørt at mange har blitt døpt inn i troen, og vi er veldig glade for det. Jeg ser min gode venn, Bror Elmer Gabehart, der borte. Jeg forstår at han nettopp ble døpt inn i troen, og jeg er virkelig takknemlig for det. Nå er nesten hele vår gamle jaktgjeng fra Kentucky nesten klar til å ta grensa alene, er de ikke?
Jeg husker (og jeg vet at Rodney lytter til meg i bakrommet, hvis han er der, og Charlie sitter foran meg) når vi pleide å dra dit. Guttene likte å ... vel, hvis det var ekorn, tok de noen ekstra hvis de kunne finne dem. Men jeg begynte å snakke med dem om at det ikke var riktig. Nå er nesten hele gruppen omvendt, så jeg antar at vi må flytte over til neste fylke og få ting på rett kjøl der også. Det blir fint.

So I sometimes look down, as every minister, down the pathway that you have walked, and wonder about the things, that if you have sowed the seed.
Many of you is well acquainted with Johnny Appleseed of America. Why, there was also a man in Sweden that was considered something like that. He sowed flowers, and they say that's why they have so many pretty flowers in Sweden now, because that they sowed the flower seeds, everywhere he could find a piece of ground that seeds would grow in. He loved flowers, so he just strowed the seeds around. He's gone on, but his flowers still live.
And partings leave behind us
Footprints on the sands of time;
Footprints, that perhaps another,
While sailing over life's solemn main,
A forlorn and shipwrecked brother,
In seeing, shall take heart again.
That's what we all like to see, that something that we have did that will cause others to benefit by what we have done.

Som forkynner hender det at jeg ser tilbake på den veien vi har gått, og lurer på om vi har sådd frø som bærer frukt.
Mange av dere kjenner til Johnny Appleseed fra USA. Det var også en mann i Sverige som minnet om ham. Han sådde blomster, og det sies at det er grunnen til at Sverige har så mange vakre blomster i dag. Han sådde blomsterfrø overalt hvor han fant en jordflekk som frøene kunne vokse i. Han elsket blomster og spredte frøene overalt. Han er borte nå, men blomstene hans lever videre.
Og avskjeder etterlater seg,
Fotspor i tidens sand;
Fotspor, som kanskje en annen,
På livets alvorlige ferd,
En forlatt og skipsbrudden bror,
Ved å se dem, finner mot igjen.
Vi håper alle å se at noe av det vi har gjort, vil gi andre fordeler og inspirasjon.

A few days ago I was sitting talking to my loyal little friend here in the city, a medical doctor, Sam Adair. And he said, "How are you doing, Bill?"
And I said, "Oh, pretty fair, I suppose, Doc." I said, "Yourself?"
And he said, "Oh, a lot of patients." Said, "I had fifteen examinations this afternoon."
I said, "Well, that's good as long as it's just examinations and finding nothing wrong." I said, "You know, the…" We got talking about back when we were boys. And I said, "Well, Doc, I don't know just how long I'm going to be around. We're both in our fifties."
And he said, "That's true, Bill."
I said, "But all these years, about thirty-one years of ministry now, I have kept my heart prepared for that hour when He comes. So it doesn't matter when He comes."
So he said, "That is true."
I said, "The greatest thrill I have is living for others."

For noen dager siden satt jeg og snakket med min trofaste venn her i byen, legen Sam Adair. Han spurte: "Hvordan står det til, Bill?"
Jeg svarte: "Å, ganske bra, antar jeg, Doc. Hvordan går det med deg?"
Han sa: "Mange pasienter, hadde femten undersøkelser i ettermiddag."
Jeg sa: "Det er bra så lenge det bare er undersøkelser uten å finne noe galt. Vi begynte å snakke om tiden da vi var gutter. Jeg sa: 'Vel, Doc, jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her. Vi er begge i femtiårene.'"
Han svarte: "Det stemmer, Bill."
Jeg sa: "Men i alle disse årene, omtrent trettien år i tjenesten nå, har jeg holdt hjertet mitt klart for den timen når Han kommer. Så det spiller ingen rolle når Han kommer."
Han sa: "Det er sant."
Jeg sa: "Den største gleden jeg har, er å leve for andre."

And he said, "That's what makes life real, is when you … not what you can do or accomplish for yourself, but what you can do for others."
See, that's when you're really living. And if there happens to be someone among us who has never did that---tried to live for somebody else---give that a try. And just see how much more life holds for you when you will not live for what you can get yourself out of life, but what you can give someone else in life. And you'll find that it's more blessed than riches or anything that can be thought of, is what you can do for someone else to make life's burdens… Which, life in itself is a burden. And it will make it a little lighter for someone else. You just don't know the joy unless you've tried it once, to do something for someone else.

Han sa: "Det som gjør livet virkelig, er ikke hva du kan oppnå for deg selv, men hva du kan gjøre for andre."
Ser du, det er når du virkelig lever. Og hvis det skulle være noen blant oss som aldri har forsøkt det—å leve for noen andre—gi det et forsøk. Se hvor mye mer livet kan tilby når du lever ikke for hva du kan få ut av det selv, men for hva du kan gi andre. Du vil oppdage at det er mer velsignet enn rikdom eller hva som helst annet du kan tenke deg, det du kan gjøre for noen andre for å lette livets byrder… For livet i seg selv er en byrde. Det vil gjøre det litt lettere for noen andre. Du kjenner ikke gleden før du har prøvd det, å gjøre noe for noen andre.

Then that brings me to thinking of thirty-one years (will be soon) of ministry for the Lord. And I guess every man thinks of sometime when he has to come to his last service and come to his last hour, and look back down the path and see what has been accomplished, see what's went on, have you did anything. And as I have just said, it's what you do for others that counts.
I often wonder what would be when I got to the end of my road, which we don't know what time that will be, none of us. So I was thinking about looking back down along the trail where I've come through life, and seeing the different hills, and briar patches, and rocks, and hard places and smooth runnings, and what I did in those kind of times. It'll all show up one of these days at the hour of my going away. And it'll do that on each one of us. We will all be sure of that, that it'll show up to each one when that time comes.

Dette får meg til å tenke på de snart tredve-og-ett år med tjeneste for Herren. Jeg antar at alle menn tenker på tiden når de må holde sin siste tjeneste, komme til sin siste time, og se tilbake på veien for å se hva som har blitt oppnådd, hva som har skjedd, og om de har gjort noe av betydning. Som jeg nettopp nevnte, er det hva du gjør for andre som virkelig teller.
Jeg undrer ofte på hvordan det vil være når jeg når enden av veien, selv om ingen av oss vet når det vil skje. Jeg reflekterte over å se tilbake på stien jeg har fulgt i livet, med alle bakkene, tornekrattene, steinene, de harde tidene og de lette tidene, og hva jeg gjorde i disse periodene. Alt vil komme fram en dag når jeg forlater denne verden. Og det gjelder oss alle. Vi kan være sikre på at det vil bli tydelig for hver av oss når den tiden kommer.

And that brings me, or leads me, to say something that I would rather run than say. It leads me to say something that I… It grinds my heart to the bottom to say it, but what I say I am forced to say, realizing that this is being taped and the world will hear it, but I have left the ministry, for a cause that I'm sorry that I have to leave for. And perhaps many of you have heard it, closing my office, and so forth, and leaving the field.
I don't know where our Lord will lead me to, and that I have no control of, or whatever He will have for me to do. But I am thinking at the end of the road, where I must come. And down along life's journeys I have made so many mistakes that I am very sorry from my heart of, because of, I guess, being human and in weakness and so forth, causes a person to do things or say things that … and even act that they would not want to act otherwise. But being the weakness of a human being, why, we have those times.

Det fører meg til noe jeg heller vil unngå å si. Det sårer meg dypt å måtte si det, men jeg er tvunget til det, med bevisstheten om at dette blir tatt opp og verden vil høre det. Jeg har forlatt tjenesten, av en grunn jeg beklager. Mange av dere har kanskje hørt det, at jeg har stengt kontoret og forlatt arbeidet i felten.
Jeg vet ikke hvor Herren vil lede meg, og det har jeg ingen kontroll over, eller hva Han vil at jeg skal gjøre. Men jeg tenker på livets slutt, hvor jeg må komme. Gjennom livets reise har jeg gjort mange feil som jeg beklager, sannsynligvis på grunn av min menneskelige svakhet. Dette fører til at man gjør eller sier ting, og til og med handler på en måte man ellers ikke ville gjort. Men på grunn av denne menneskelige svakheten har vi slike øyeblikk.

But if there's anything that has been in my heart to do, was to hear those words of our Lord Jesus at the end of this journey, to say, "It was well done, my good and faithful servant." And many times I have said I'd like to have been standing there when He said, "Come unto me"; but I did desire to hear it say, "Well done." I did not hear the voice, in the original, say, "Come unto me," back in the times of the writing of the Bible; but I do desire to hear it say, "Well done."
And if anything I always wanted to be, and desires of my heart to be, was a true servant to Jesus Christ, my Lord and Saviour. I want my testimony to be clean, clear-cut, that I've stood … in all my mistakes I yet loved Him with all my heart. And I do that this morning with all my heart.
And, because of that, it forces me to say I am leaving the ministry ---is because that there is something arose up amongst the people that's caused me to do it. That is, that I have been taken from my bracket of "a minister" or "a brother" and been called Jesus Christ, and so call … and that would brand me as an antichrist. And I'll meet God as a quitter before I would meet Him as an antichrist to take away from Him.

Om noe har ligget på hjertet mitt, har det vært å høre ordene fra vår Herre Jesus ved slutten av denne reisen: "Det var vel gjort, du gode og tro tjener." Jeg har ofte sagt at jeg gjerne skulle stått der da Han sa: "Kom til Meg"; men jeg ønsker virkelig å høre Ham si: "Vel gjort." Jeg hørte ikke stemmen, opprinnelig, si: "Kom til Meg," tilbake i Bibelens tid; men jeg ønsker å høre Ham si: "Vel gjort."
Og hvis det er noe jeg alltid har ønsket å være, og som mitt hjerte har lengtet etter, så er det å være en sann tjener for Jesus Kristus, min Herre og Frelser. Jeg vil at mitt vitnesbyrd skal være rent og klart, at jeg har stått fast... Til tross for alle mine feil, har jeg elsket Ham av hele mitt hjerte. Og det gjør jeg denne morgenen med hele mitt hjerte.
På grunn av dette må jeg si at jeg forlater tjenesten. Grunnen er at det har oppstått noe blant folket som har tvunget meg til dette. Jeg har blitt tatt ut av min rolle som "forkynner" eller "bror" og blitt kalt Jesus Kristus. Dette ville stemple meg som en antikrist. Jeg møter heller Gud som en som ga opp enn som en antikrist som tok noe bort fra Ham.

I heard of it a few years ago and I thought it was a joke. And I met a couple brethren (which I don't see neither one of them in the meeting this morning), two or three of them, one time in a fishing trip, and they approached me by the subject of saying, "Brother Branham, aren't you the anointed Messiah, the Christ?"
And I put my arms around the neck of both brethren, or all of them, and I said, "Brethren, as much as I have tried to be a true servant of Christ, I would not that you would say such a thing as that. And if it would ever be said of me, then I will leave the field with a clear conscience; and you who do that will be responsible for every soul that I would have saved during that time, see---for taking me from the field." And I thought that ended it.

Jeg hørte om det for noen år siden og trodde det var en spøk. Jeg møtte et par brødre (som jeg ikke ser på møtet i formiddag), to eller tre av dem, en gang på en fisketur. De nærmet seg meg og sa: "Bror Branham, er ikke du den salvede Messias, Kristus?"
Jeg la armene rundt halsen på begge brødrene, eller alle av dem, og sa: "Brødre, selv om jeg har prøvd å være en sann tjener av Kristus, ønsker jeg ikke at dere skal si slike ting. Om det noen gang blir sagt om meg, vil jeg forlate dette med en klar samvittighet. Og dere som sier det, vil være ansvarlige for hver sjel jeg kunne ha frelst i den tiden, for å ha tatt meg bort fra feltet." Jeg trodde det avsluttet saken.

And I heard it a few more times. But it wasn't so. And the other day, in Canada, a brother showed me a little ticket of a thing he was packing in his pocket, said, "William Branham is our Lord," baptizing in the name of William Branham. And a little … a precious… If it had been an enemy, if it had been my enemy I would have knowed it was a joke. But a precious, darling brother come up to confess his sins and his wrongs, and say his faith in me as being Jesus Christ.
And I have got letters at home, and calls from Chicago and different places, asking me if I believe that dogma.
And I got all kinds of letters that's come in the last few days, and calls from different places, so, saying that I was Christ. Brethren, that is a horrible, disgraceful, ungodly lie of the devil! See? See, I am your brother. Now, that would run any person from the field. That would make anyone that loves Christ run from the very thing.

Jeg hørte det noen ganger til, men det var ikke sant. For noen dager siden i Canada viste en bror meg en liten lapp han hadde i lommen, hvor det sto: "William Branham er vår Herre," og de døpte i navnet til William Branham. Og en liten ... en dyrebar ... hvis det hadde vært en fiende, ville det vært en spøk. Men en kostbar, kjær bror kom frem for å bekjenne sine synder og feil, og si at han hadde tro på meg som Jesus Kristus.
Jeg har mottatt brev hjemme, og oppringninger fra Chicago og ulike steder, som spør om jeg tror på denne dogmen. Jeg har også fått mange brev de siste dagene, og oppringninger fra forskjellige steder, som sier at jeg var Kristus. Brødre, det er en forferdelig, vanærende og ugudelig løgn fra djevelen! Se? Jeg er deres bror. Dette ville drive enhver person fra feltet. Det ville få alle som elsker Kristus til å flykte fra dette.

I went to the Lord, here not long ago when I first heard it, about a year ago. And then I went to the Lord, and He referred to me to the scripture that when John came forth a-preaching, that they hadn't had a prophet on the earth for so many years, until it would … they was all amazed in their hearts, thinking maybe John was the Messiah. So then, John, they went and asked him, and he said that he was not. You read that in Luke the third chapter, the fifteenth verse. And so then … but that kind of quietened down, so I let it go like that.
But then when it come to this, then I knowed that something must be done. And I say this, that the visions and the angel of the Lord that appeared at the river, if this is to be my last message, or last thing to the church, to the world, those things are truth, as far as the angel of the Lord.
And I stood still if people called me a prophet many times, because a prophet in the English testament is just a preacher, a prophesier, a forth-teller of the Word, and so forth. I'd stand for that because you could just kind of push that down; but when it comes to be calling "Anointed Christ," or something, that was too much for me. So I just couldn't stand that.

For ikke så lenge siden, da jeg først hørte om det for rundt ett år siden, gikk jeg til Herren. Han henviste meg til Skriften der det står om Johannes som kom forkynnende. De hadde ikke hatt en profet på jorden på mange, mange år, så de var forbløffet i sine hjerter og tenkte kanskje Johannes var Messias. De gikk og spurte ham, men han svarte at han ikke var det. Dette kan du lese om i Lukas, kapittel 3, vers 15. Saken roet seg da, så jeg lot det være slik.
Men da dette kom opp, visste jeg at noe måtte gjøres. Jeg sier dette: Visjonene og Herrens engel som viste seg ved elven – hvis dette skal være min siste beskjed til Menigheten og verden – så er disse tingene sannhet, når det gjelder Herrens engel.
Mange ganger har folk kalt meg en profet, og jeg stod stille ved det, fordi en profet i den engelske oversettelsen av Det Nye Testamentet bare er en forkynner, en som varsler Ordet. Det aksepterte jeg, for det kunne man bare dempe. Men å bli kalt "Den Salvede Kristus" eller noe lignende, det var for mye for meg. Jeg kunne rett og slett ikke stå for det.

And so then about … I come… After leaving the meeting at Canada, I found out that way up in the Eskimos, or the Indians up there, it had got among them.
And so it just tore me all up. And the hunting trip that I had planned so long, I could not take it. I was afraid of a hunting accident, if you understand what I mean. I got so shaky, worse than I am standing here now. And I just couldn't stand it any longer, to think that thirty-one years of ministry went down the devil's gutter pipe, into the… When I'm gone, what will they say? "There he is, that's exactly what it was." And all the influence that I had upon the people, then you see where it'd be---I'd be an antichrist. And I just couldn't stand it!
I thought, "I'd rather die here in the woods, like I fell on my gun or something, than…" And I seen I was… Then I thought about my little Joseph, and so forth, that had to be raised. And I was no condition to hunt, so I just left the woods and come home.
And I've been four … about eight or ten days, in such a fix I thought I was losing my mind. And I just asked everybody to stay away from me and let me alone because I'm in such a fix, and nervous and upset, and all tore to pieces.

Etter møtet i Canada, oppdaget jeg at budskapet hadde spredd seg langt opp blant eskimoene og indianerne. Det rystet meg fullstendig. Den lenge planlagte jaktreisen måtte jeg avlyse; jeg fryktet en jaktulykke, om du forstår hva jeg mener. Jeg ble så skjelven, verre enn jeg er når jeg står her nå. Jeg kunne ikke holde ut tanken på at trettien års tjeneste skulle ende opp i djevelens kloakkrør. Hva ville de si når jeg var borte? "Der er han, akkurat slik som vi trodde." All innflytelsen jeg hadde på folket, ville gjøre meg til en antikrist. Jeg klarte ikke å utholde det.
Jeg tenkte, "jeg ville heller dø her i skogen, som om jeg falt på geværet mitt eller noe, enn…" Jeg så for meg lille Joseph og de andre som måtte oppdras. Jeg var i en slik tilstand at jeg ikke kunne jakte, så jeg forlot skogen og dro hjem.
I åtte til ti dager var jeg i en slik tilstand at jeg trodde jeg holdt på å miste forstanden. Jeg ba alle om å holde seg unna meg og la meg være alene fordi jeg var så nervøs, opprørt og fullstendig revet i stykker.

And I wondered. If it would have been some enemy of mine, it would've been all right, but I would just have laughed at it and went on. But when it come to be precious brothers, precious sisters, then that's what hurt me. And I said, "Lord, the thing's too great for me. I'll just have to walk out and leave it in Your hands. I don't know nothing else to do."
A few nights ago, to make it sure, I had a visitation from the Lord. And I seen a precious one a-baiting a serpent, which was yellow and black (and telling me right along), and the thing struck me on the leg. But the blood was so rich it didn't take effect on me. And I looked down, and there's where I had been bit before. And I turned quickly with a gun and shot the thing, and it hit it right in the middle of the thing.
And a brother said … I turned with my gun to shoot its head off, and he said, "Don't do that, just pick up the stick laying there by you." When I turned my back to pick up the stick, it wiggled into some water, just a small puddle of water.
I said, "Well, it can't hurt very much longer now because I believe the brother realizes, the brethren, what would happen." I said, "It's mortally wounded, so it'll die."

Jeg undret meg. Hvis det hadde vært en fiende, ville det vært greit; jeg ville bare ledd av det og gått videre. Men når det kom fra kjære brødre og søstre, da gjorde det vondt. Jeg sa: "Herre, dette er for stort for meg. Jeg må bare overlate det til Deg. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre."
For noen netter siden fikk jeg en åpenbaring fra Herren for å sikre meg. Jeg så en kjær en som agnet en slange, som var gul og svart (og fortalte meg hele tiden), og den bet meg i leggen. Men blodet mitt var så rikt at giften ikke tok effekt. Jeg så ned og så hvor jeg hadde blitt bitt før. Jeg snudde meg raskt med en pistol og skjøt slangen, og traff den midt på kroppen.
En bror sa... Jeg snudde meg med pistolen for å skyte hodet av slangen, men han sa: "Ikke gjør det, bare ta opp stokken som ligger ved siden av deg." Da jeg snudde ryggen for å ta opp stokken, krøp slangen inn i en vannpytt.
Jeg sa: "Vel, den kan ikke skade så mye lenger nå fordi jeg tror brødrene forstår hva som vil skje." Jeg la til: "Den er dødelig såret, så den vil dø."

And I asked many of my members of my church here in this Tabernacle with Brother Neville and I, that's come approaching me with that same question. Brothers, sisters, haven't I tried to be a true servant of Christ before you? Have not I tried to be your brother?
Now, wherever it is, it's a spirit on precious people. Many people has asked me that. But it's a spirit, but I hope that today that it receives a deadly wound and will die out quickly so I can return back to the ministry. Until then, I'll ask you each one, pray for me. I don't know what I'll do. My place … up for sale. I just can't stand it, I stay around I'll go completely stark mad. And I ask you to pray for me.
And, remember, if you've ever believed me, if you've ever believed me to be a servant of Christ, remember, that is an error! It's falsely! Thus saith the Lord! It is wrong! Have nothing to do with it! I am your brother. Let us bow our heads.

Jeg har spurt mange av mine medlemmer her i tabernaklet sammen med Bror Neville og meg selv, som har kommet til meg med samme spørsmål. Brødre og søstre, har jeg ikke forsøkt å være en trofast tjener for Kristus blant dere? Har jeg ikke prøvd å være deres bror?
Uansett hva det er, så er det en ånd som påvirker dyrebare mennesker. Mange har spurt meg om dette. Men det er en ånd, og jeg håper at i dag vil den få et dødelig sår og dø ut raskt slik at jeg kan vende tilbake til tjenesten. Inntil da, ber jeg dere alle om å be for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mitt sted ... er til salgs. Jeg kan bare ikke holde ut; hvis jeg blir her, vil jeg bli fullstendig gal. Jeg ber dere om å be for meg.
Og husk, hvis dere noen gang har trodd på meg, hvis dere noen gang har trodd at jeg er en tjener for Kristus, husk: dette er en feil! Det er falskt! Så sier Herren! Det er galt! Ha ingenting med det å gjøre! Jeg er deres bror. La oss bøye hodene våre.

Heavenly Father, my flesh is trembling, my hands are squeezing together, my toes are drawed up in my shoes. O God, be merciful. What have I ever done, Lord, to deserve this? I pray that You'll be so merciful to me, Lord, and to all. And up there in them precious, darling people, may they see their error and what they have did, Lord, to break the heart of their brother, and not only the brother, but our Saviour, our heavenly Father. I pray that You'll forgive us of our errors, Lord. Let the holy blood of Christ now draw our beings together, Lord, and blessed be the tie that binds our hearts in Christian love and fellowship.
God, may the enemy that approached our brothers and our sisters, may it receive the deadly wound, that it cannot exist any longer, and may it just die away, Lord. When you do that, Father, I'll return back to the field again. But until then, Lord, I am your heartbroken servant, waiting, waiting. It's beyond anything I could do. With tears and with crying and with persuading I tried, Lord, hard (You know my heart), to stop it before it got that far, but it went beyond anything I could do. So, Father, I commit it into your hands from this pulpit to where I've preached for all these years. I commit it into your hands.
Now, You see to it, Father, in your own divine way. And when it's all finished and everything is over, then thy servant shall return. Until then I'll be waiting to hear from You, Lord.
Bless us now and give us a great service today; as we're here not altogether for this, but just to make it clear, publicly, before the world, that they might know, Father, that I love You and believe You and have stood for You, and want to… If I have to go, let me go, Lord, with a clean heart and a real record that I believed You and trusted You. Grant it. And I'll praise Thee, and we'll give Thee glory through all ages that is to come, through Jesus Christ. Amen.

Himmelske Far, mitt kjød skjelver, mine hender klemmer hverandre, og mine tær trekker seg opp i skoene. Å Gud, vær nådig. Hva har jeg noen gang gjort, Herre, for å fortjene dette? Jeg ber om at Du skal være så nådig mot meg, Herre, og mot alle.
Og der oppe blant dem, de kjære, dyrebare menneskene, må de se sine feil og hva de har gjort, Herre, for å knuse hjertet til sin bror, og ikke bare broren, men også vår Frelser, vår himmelske Far. Jeg ber om at Du skal tilgi oss våre feil, Herre. La Kristi hellige blod nå samle våre vesener sammen, Herre, og velsignet være båndet som binder våre hjerter i kristen kjærlighet og fellesskap.
Gud, må fienden som nærmet seg våre brødre og søstre, få det dødbringende slaget, slik at den ikke kan eksistere lenger, og må den dø bort, Herre. Når Du gjør det, Far, skal jeg vende tilbake til tjenesten igjen. Men inntil da, Herre, er jeg Din hjerteknuste tjener, ventende, ventende. Det er utover alt jeg kunne gjøre. Med tårer, gråt og overbevisning prøvde jeg, Herre, hardt (Du kjenner mitt hjerte), å stoppe det før det kom så langt, men det gikk utover alt jeg kunne gjøre. Så, Far, jeg overgir det i dine hender fra denne prekestolen hvor jeg har forkynnt gjennom alle disse årene. Jeg overgir det i dine hender.
Nå ser Du til det, Far, på din egen guddommelige måte. Og når alt er ferdig og alt er over, da skal Din tjener vende tilbake. Inntil da vil jeg vente på å høre fra Deg, Herre.
Velsign oss nå og gi oss et stort møte i dag; da vi ikke er her bare for dette, men bare for å gjøre det klart, offentlig, for hele verden, at de skal vite, Far, at jeg elsker Deg og tror på Deg og har stått for Deg, og ønsker å… Hvis jeg må dra, la meg dra, Herre, med et rent hjerte og et virkelig vitnesbyrd om at jeg trodde på Deg og stolte på Deg. Innvilg det. Og jeg skal prise Deg, og vi skal gi Deg ære gjennom alle kommende tider, gjennom Jesus Kristus. Amen.

Now, over in the Scriptures, let us turn in the Bible to the… I thought this morning it would be a good thing, if Brother Neville don't mind, just to continue on for a few minutes in…
Now don't let me hear it one more time mentioned among any of you. Just pray and keep it out, shut it off, see. I don't… I'm fifty-two years old, but I think, maybe, if God spares me, I got a little life left, and I want to spend every ounce of my time for Christ. So, remember, I'm leaving because I'm driven to do it.

La oss nå slå opp i Skriftene, i Bibelen... Jeg tenkte at det ville være fint å fortsette litt i morges, hvis Bror Neville ikke har noe imot det...
La meg ikke høre mer om det blant noen av dere. Bare be og hold det borte, steng det ute. Jeg er femtito år gammel, men jeg tenker at dersom Gud sparer meg, har jeg forhåpentligvis litt liv igjen, og jeg vil bruke hvert eneste minutt for Kristus. Så husk, jeg drar fordi Jeg er drevet til å gjøre det.

Now in the book of the Revelation, in the fourth chapter where we left off the other day when we were in the study, Revelation, the fourth chapter, I believe, at the last part of the verse, or the chapter. How many likes Revelation? Wonderful! Now, I believe we quit at the fifth chapter, didn't we? We left off at the fourth chapter, the four living creatures. Now, let's approach the Word now, forgetting those things that are in the past.

I Åpenbaringen, i det fjerde kapittelet hvor vi avsluttet sist vi studerte, Åpenbaringen, det fjerde kapittelet, tror jeg, ved slutten av verset eller kapittelet. Hvor mange liker Åpenbaringen? Fantastisk! Nå, jeg tror vi sluttet ved det femte kapittelet, ikke sant? Vi avsluttet ved det fjerde kapittelet, de fire levende skapningene. La oss nå nærme oss Ordet, og glemme det som ligger bak oss.

Father God, You help us now, as we are nervous, but we approach the Word. Forgetting that which is in the past, we press now to the mark of the high calling, high calling of the ministry to be a servant to Christ. Give us the Word this morning and feed our hungry souls, for we're longing, Lord, and waiting for that precious anointing of the Holy Spirit. Come among us, Lord, forgiving our sins and trespasses and letting us be your servants. For we ask it in Jesus' name. Amen.

Far Gud, hjelp Oss nå, for vi er nervøse, men Vi nærmer Oss Ordet. Vi glemmer det som ligger bak og strekker Oss etter målet for den høye kallelsen, den høye kallelsen i tjenesten som Kristi tjenere. Gi Oss Ordet denne morgenen og mett våre sultne sjeler, for Vi lengter, Herre, og venter på den kostbare salvelsen fra Den Hellige Ånd. Kom blant Oss, Herre, tilgi Våre synder og overtredelser og la Oss være Dine tjenere. For Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Now, we took the church ages, the last seven church ages. And then, now, I believe some of them are trying to … are going to write this up, the church ages. Then we come into the fourth chapter of the book of the Revelation. What is this? "The Revelation of Jesus Christ." The revelation, called in the Latin, the apocalypse, which means "to be revealed, taking the cover off of, to show, to expose, to bring out," the revelation of Jesus Christ which was, is, and shall come, the root and offspring of David.

Nå har vi gjennomgått de sju siste menighetsalderne. Deretter, tror jeg, vil noen prøve å skrive dette opp, menighetsalderne. Så kom vi til det fjerde kapittelet i Åpenbaringsboken. Hva er dette? "Jesu Kristi åpenbaring." Åpenbaringen, på latin kalt apokalypsen, som betyr "å bli avslørt, å ta av dekselet, å vise, å eksponere, å bringe fram," Jesu Kristi åpenbaring som var, er, og skal komme, Davids rot og slekt.

Now in the fourth chapter, we find out that John was caught up into heaven after he seen the church ages. (Just giving a little back-ground now, and then we'll…)
Maybe it'd be best to read a few verses out of the fifth chapter, and then we'll start right in with the background.
And I saw in the right hand of him that sat upon the throne a book written within and … the backside, sealed with seven seals.
And I saw a strong angel proclaiming with a loud voice, Who is worthy to open the book, and to loose the seals thereof?
And no man in heaven, nor in earth, neither under the earth, was able to open the book, neither to look thereon.
And I wept … because no man was found worthy to open and … read the book, neither to look thereon.
And one of the elders said unto me, Weep not: behold, the Lion of the tribe of Juda, the Root of David, has prevailed to open the book, and to loose the seven seals thereof.
And I beheld, and, lo, in the midst of the throne and … the four beasts, and in the midst of the elders, stood a Lamb as it had been slain, having seven horns and seven eyes, which are the seven Spirits of God sent forth into all the earth.
And he came and took the book out of the right hand of him that sat upon the throne.
That's the first seven verses.

I det fjerde kapitlet ser vi at Johannes ble rykket opp til himmelen etter at han hadde sett menighetsperiodene. (Dette er bare en liten bakgrunn, og så skal vi...)
Kanskje det er best å lese noen vers fra det femte kapitlet før vi går videre med bakgrunnen.
Og jeg så i høyre hånd på Ham som satt på tronen, en bok, skrevet inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
Og jeg så en sterk engel som utropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?
Og ingen i himmelen, på jorden eller under jorden kunne åpne boken eller se i den.
Og jeg gråt... fordi ingen var funnet verdig til å åpne og lese boken eller se i den.
Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke. Se, Løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret og kan åpne boken og bryte de syv segl.
Og jeg så, og se, i midten av tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, sto et Lam, som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
Og Han kom og tok boken ut av høyre hånd på Ham som satt på tronen.
Det er de første syv versene.

Now in the third chapter of Revelation we find the ending up of the church age, which ended with the Laodicean, the lukewarm church age. Then we find out that immediately after that, John was caught up in the Spirit, up into the heavens. And he saw things that was, and was to come, and things that had been. Now, we find out the church doesn't appear anymore until the nineteenth chapter of Revelation, then she returns with her Lord, gloriously washed in the blood.

I det tredje kapittelet av Åpenbaringen finner vi avslutningen på menighetsalderen, som endte med Laodikea, den lunke menighetsalderen. Umiddelbart etter dette ble Johannes tatt opp i Ånden, opp til himmelen. Der så han ting som var, og som skulle komme, og ting som hadde vært. Vi ser at menigheten ikke dukker opp igjen før i det nittende kapittelet av Åpenbaringen, da vender hun tilbake med sin Herre, herliggjort og renset i blodet.

Now, in this last quotation, for a little background to get set where John is now, we found out that in the last message… I was just briefly looking over it yesterday, some of the context that I had spoken of. And John was carried up into heaven and saw those things. And I had noticed in there that He had give me a revelation, that… You know, after his resurrection many was with Him, and some said, "What will happen to this man that's leaning upon Your bosom [John]?"
Jesus turned and said, "What is it to thee if he tarries till I come?" So He never…
Then there went a doctrine out. See how easy it can start? There went a doctrine out that John wasn't going to die until he seen Jesus coming---till the second coming. The Bible said there was a doctrine went out of that.
Howbeit, Jesus never said it that way. He said, "What is it to you if he tarries till I come?"
Now, we find out that he was lifted up into the heavens and saw from then until the coming of the Lord, as though he had been there and seen it all happen. John himself did not live … he lived to be ninety-something years old, and then died a natural death (the only one of the apostles) after coming from his exile, from Isle of Patmos.

For å gi litt bakgrunn til hvor Johannes befinner seg nå: I den siste meldingen fant vi ut at Johannes ble ført opp til himmelen og så disse tingene. I går så jeg raskt gjennom noe av konteksten jeg hadde talt om. Jeg la merke til at Herren hadde gitt meg en åpenbaring. Etter Hans oppstandelse var det mange med Ham, og noen spurte: "Hva vil skje med denne mannen som lener seg mot brystet Ditt [Johannes]?"
Jesus svarte: "Hva angår det deg om han blir til Jeg kommer?" Derfor…
Så spredte det seg en lære. Se hvor lett det kan begynne? En lære spredte seg om at Johannes ikke skulle dø før han så Jesu gjenkomst – til Hans andre komme. Bibelen sier at en slik lære spredte seg fra det.
Men Jesus sa det aldri slik. Han sa: "Hva angår det deg om han blir til Jeg kommer?"
Vi finner nå at Johannes ble løftet opp til himmelen og så fra da og frem til Herrens komme, som om han hadde vært der og sett det hele skje. Johannes selv levde ikke… han ble over nitti år gammel og døde en naturlig død (den eneste av apostlene som gjorde det) etter å ha kommet tilbake fra eksilen på øya Patmos.

Now, there's one outstanding point that I would … (I think they've taken the blackboard down) but I would like to emphasize on a little before we strike this vital thing. Oh, this is glorious! It's a wonderful, wonderful chapter.
And then the very next chapter begins with opening up these seals. Oh, my! And then we have to skip from there and go different places in the Bible, to get these seals when they opened and what the mysteries of them are. Oh, they are glorious, just rich with spiritual vitamins!

Nå er det ett viktig punkt jeg vil ... (jeg tror de har tatt ned tavlen) men jeg vil gjerne understreke noe før vi går videre til denne nøkkeltingen. Å, dette er herlig! Det er et fantastisk, fantastisk kapittel.
Og så begynner det neste kapittelet med å åpne seglene. Å, min! Da må vi hoppe fra der og gå til forskjellige steder i Bibelen for å forstå disse seglene når de ble åpnet og hva mysteriene rundt dem er. Å, de er herlige, fulle av åndelige vitaminer!

Now we see that one of the great outstanding things I'd like to bring your attention to, was the living creatures (of the last part of the fourth chapter) that John saw watching that ark of the covenant. You remember how they were fixed just like Israel in its march? They had … now, there was a face of the living creature. And we found out that these creatures were not angels, neither were they men. They were cherubims. And we found them in the Old Testament with the ark. We find them in the New Testament. And then we find them over in the coming of the Lord again, cherubims guarding the mercy seat.
The mercy seat which no one could approach unless there was an atonement there for that person, only way that the sanctuary… When it was sprinkled of the blood, then it became a mercy seat; but after the blood was taken off, then it became a judgment seat.

En av de viktige tingene jeg vil trekke oppmerksomheten til, er de levende skapningene (i den siste delen av det fjerde kapittelet) som Johannes så vokte paktens ark. Husk hvordan de var ordnet på samme måte som Israel under vandringen? Det var et ansikt på den levende skapningen. Vi fant ut at disse skapningene verken var engler eller mennesker, men kjeruber. Vi finner dem i Det Gamle Testamente med arken og i Det Nye Testamente. Og vi finner dem igjen ved Herrens komme, kjeruber som vokter nådestolen.
Nådestolen kunne ingen nærme seg uten soning for vedkommende. Når helligdommen var sprengt med blod, ble den til en nådestol; men etter at blodet var fjernet, ble den en domstol.

And, oh, my, no one could stand the judgments of God. The only thing that we can look for is mercy---not judgment, not righteousness. We cannot approach his justice because his justice… He'll have to keep his Word; and keeping his word, "The day you eat thereof, that day you die." Who would want justice? I don't want justice. I call for mercy. My, let the mercy of God… And the mercy seat's sprinkled.
But there was a time of the cleansing of the sanctuary, when it was a judgment seat, as long as the blood was off of the seat.
Now, we're approaching that time now. We are now approaching, in this age, a cleansing of the sanctuary and the judgments coming upon the earth, see. As long as blood is there, God cannot destroy the earth. Long as blood is there, nobody's a sinner before God. Everybody's right, because there's an atonement for everybody. But if you fail to accept that atonement and go into his presence, then you are a sinner, you're beyond that mercy. Then you've judged yourself. But now while there is mercy… But when the cleansing of the sanctuary comes, the blood goes off the mercy seat and then the wrath of God falls upon the earth. Oh, my! God be merciful to us, that we be not in that day found without mercies of God.

Ingen kan stå imot Guds dom. Det eneste vi kan håpe på er barmhjertighet—ikke dom, ikke rettferdighet. Vi kan ikke nærme oss Hans rettferdighet fordi Han må holde Sitt Ord; og ved å holde Sitt Ord, "Den dagen du spiser av det, den dagen skal du dø." Hvem vil ha rettferdighet? Jeg vil ikke ha rettferdighet. Jeg ber om barmhjertighet. Måtte Guds barmhjertighet... Og nådestolen er besprengt.
Men det var en tid for renselse av helligdommen, da den var en domstol, så lenge blodet ikke var på stolen.
Nå nærmer vi oss denne tiden. Vi nærmer oss nå, i denne tidsalderen, en renselse av helligdommen og dommene som kommer over jorden. Så lenge blodet er der, kan ikke Gud ødelegge jorden. Så lenge blodet er der, er ingen syndere for Gud. Alle er rettferdige, fordi det er en soning for alle. Men hvis du unnlater å akseptere den soningen og går inn i Hans nærvær, da er du en synder, du er utenfor barmhjertigheten. Da har du dømt deg selv. Men nå mens det er barmhjertighet... Når renselsen av helligdommen kommer, forsvinner blodet fra nådestolen og da faller Guds vrede over jorden. Å, Gud, vær barmhjertig mot oss, så vi på den dagen ikke blir funnet uten Guds barmhjertighet.

Now, we see in there… I'll try to kind of spiritualize it here, or draw it for you by my hand, that there were four corners how Israel camped themselves. They put the ark in the center, and on the four sides of the tent was three tribes of Israel, and three fours is twelve, or four threes, rather, twelve. And each three had a head, and each head of the tribe…
One of them was Reuben. He always camped to the south. He was the head of man. And Ephraim was to the west, with three tribes. He was the ox. Then on the east was Judah, which is the lion. And on the north was Dan, which was the eagle. Now notice. You remember them? All of you remember them well, how we had them drawed out: the eagle, and the ox, and the man, and the lion.

La oss se på dette... Jeg skal prøve å gi det en åndelig tilnærming eller illustrere det for deg med hånden min. Israel leiret seg i fire hjørner. De plasserte paktens ark i sentrum, og på hver av teltets fire sider var det tre stammer, som totalt utgjorde tolv stammer. Hver gruppe på tre stammer hadde et overhode.
En av dem var Ruben, som alltid leiret seg mot sør. Han representerte mennesket. Efraim var mot vest, med tre stammer. Han representerte oksen. Mot øst var Juda, som var løven. Mot nord var Dan, som var ørnen.
Husker dere dette? Dere husker det vel, hvordan vi tegnet det opp: ørnen, oksen, mennesket og løven.

Now, you notice, Judah guards the eastern gate. And Christ is the Lion of the tribe of Judah. He shall descend from the eastern skies, enter in by the way of the gate. He comes from the eastern gate, from the tribe of Judah. And He's the Lion of the tribe of Judah.
And we find out, over in our coming message this morning, that He still is proclaimed "The Lion of the tribe of Judah, the root, the very beginning of David." David was the king eternally; and Christ sits on the throne of David in the millennium, which is eternal king. "There will never be one fail David." Hallelujah! "Never be one fail David!" God promised that, said, "None would ever fail David, not one."
You say, "What about today, where are those Jewish judges?"
He still has the seed, Christ is his son, according to the flesh. One sits there. "David shall not fail." That's right. And Christ is that Lion of the tribe of Judah from which David sprang from.

Legg merke til at Juda vokter den østlige porten. Kristus er Løven av Juda stamme. Han skal komme ned fra de østlige himler, gå inn gjennom porten. Han kommer fra den østlige porten, fra Juda stamme. Og Han er Løven av Juda stamme.
I vår kommende tale i dag, ser vi at Han fortsatt blir proklamert som "Løven av Juda stamme, roten, begynnelsen av David." David var evig konge, og Kristus sitter på Davids trone i tusenårsriket, som er evig konge. "Ingen vil noen gang svikte David." Halleluja! "Ingen vil noen gang svikte David!" Gud lovet dette, og sa: "Ingen skal noen gang svikte David, ikke én."
Du spør kanskje: "Hva med i dag, hvor er de jødiske dommerne?"
Han har fortsatt ætten, Kristus er Davids sønn etter kjødet. Én sitter der. "David skal ikke svikte." Det stemmer. Og Kristus er den Løven av Juda stamme som David sprang ut fra.

Now, we find out that they were the guards to the mercy seat. They watched the mercy seat. Nothing come to it. It crossed over the tribes first before it could get to the mercy seat. Every man willing to give his life, every Israelite in camp would die before anything could enter into that camp over there and take that mercy seat. And now we find out that was the Old Testament order.
And in the New Testament order we find the same thing, that it was guarded, the mercy seat. Oh, I hope you get it! The mercy seat is still guarded, still got the guards. We found out that those guards were Matthew, Mark, Luke, and John, guarding the book of Acts, the acts of the Holy Spirit done amongst the apostles, which is the book of Acts of the New Testament. And the four writers of the gospels, Matthew, Mark, Luke, and John, all guard that mercy seat to show that it is God, the Holy Spirit today. Each scripture---Matthew, Mark, Luke, and John---every one will back up the true gospel of the Lord Jesus Christ in the acts of the Holy Spirit.

Vi oppdager at de var vokterne av nådestolen. De passet på nådestolen slik at ingenting kunne komme til den. Det måtte krysse over stammene først før det kunne nå nådestolen. Hver mann var villig til å gi sitt liv; hver israelitt i leiren ville dø før noe kunne trenge inn i leiren og ta nådestolen. Dette var den gamle pakkens orden.
I den nye pakkens orden finner vi det samme: Nådestolen var voktet. Å, jeg håper dere forstår! Nådestolen er fortsatt voktet, og den har fortsatt voktere. Vi oppdager at disse vokterne var Matteus, Markus, Lukas og Johannes, som voktet Apostlenes gjerninger, Åndens gjerninger utført blant apostlene. Dette utgjør Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. De fire evangelieforfatterne, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, alle vokter nådestolen for å vise at den representerer Gud, Den Hellige Ånd i dag. Hver eneste skrift—Matteus, Markus, Lukas og Johannes—støtter opp om Det sanne evangelium om Herren Jesus Kristus i Åndens gjerninger.

Now, when we get beyond that, then that's not it. But it backs up the true message. Like we find out in Acts 2:38, where, "Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins."
And today they adopted the name of Father, Son, and Holy Ghost to be baptized in. There's no scripture for that. There's no background. There's nothing to guard that, not a thing! You say, "Matthew said it." Matthew guarded it. Matthew 28 … 1:18 says:
… the birth of Jesus Christ was on this wise: When … his mother Mary was espoused to Joseph, before they came together, she was found with a child of the Holy Ghost.
And this was all done … While Joseph her husband [rather], being a just man, … not willingly to make her a public example, was minded to put her away privately, on this wise.
But while he thought on these things, behold, the angel of the Lord appeared to him in a dream, saying, Joseph, thou son of David, fear not to take unto thee Mary thy wife: for that which is conceived in her is of the Holy Ghost.
Then, the Holy Ghost and God the Father is the same person or He had two fathers. See? So, you see?
And she shall bring forth a child … call his name JESUS:…
… and this was done, that it might be fulfilled … spoken of … prophet…
God would be with us, called Emmanuel---which is God (Father, Son, and Holy Ghost), in one name, Jesus Christ---which guards that gate against error.

Når vi ser bort fra dette, så er det ikke poenget. Men det støtter det sanne budskapet. Som vi ser i Apostlenes gjerninger 2:38: "Omvend dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse."
I dag bruker de navnet Fader, Sønn og Den Hellige Ånd ved dåp. Det finnes ingen skriftsted som støtter det. Ikke noe bakgrunn. Ingenting som forsvarer det, ikke noe som helst! Du sier, "Matteus sa det." Matteus forsvarte det. Matteus 1:18 sier:
"... Jesu Kristi fødsel gikk slik til: Da ... hans mor Maria var trolovet med Josef, ble hun, før de var kommet sammen, funnet med barn ved Den Hellige Ånd."
Og dette skjedde ... Mens Josef, hennes mann, som var en rettferdig mann ... ikke ønsket å gjøre henne til et offentlig skuespill, ville han sette henne bort i hemmelighet.
Men mens han tenkte på dette, se, en Herrens engel viste seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria, din hustru, til deg, for det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd."
Så, Den Hellige Ånd og Gud Faderen er samme person, ellers hadde Han hatt to fedre. Ser du? Forstår du?
Og hun skal føde en sønn ... og du skal gi Ham navnet JESUS:...
... og dette skjedde for at det skulle oppfylles ... som profeten hadde talt ...
Gud ville være med oss, kalt Emmanuel---som er Gud (Fader, Sønn og Den Hellige Ånd), i ett navn, Jesus Kristus---som veileder oss mot feil.

A few days ago in Chicago, before a ministerial association of Chicago, greater Chicago, I knew… The Holy Spirit got me up in the night and told me, "Stand by the window." Said, "There is a group of ministers and they're fixing a breakfast for you." Said, "Be careful, they're going to attack you upon this."
I said, "Thank You, Lord." He showed me where it would be set.
And I went and told some ministers, Brother Carlson and Brother Tommy Hicks, how it would be. I said, "The place that you have ordered, it won't be like that. We're going to be in another place." Told how Dr. Meade would be sitting, how a colored man would come in, sit this way, and all about it.

Noen dager siden i Chicago, foran en presteforening i større Chicago, ble jeg vekket av Den Hellige Ånd om natten og ble bedt om å stå ved vinduet. Han sa: "Det er en gruppe predikanter som forbereder en frokost for deg. Vær forsiktig, de kommer til å angripe deg på grunn av dette."
Jeg sa: "Takk, Herre." Han viste meg hvor det skulle finne sted.
Jeg fortalte noen predikanter, Bror Carlson og Bror Tommy Hicks, hvordan det ville være. Jeg sa: "Stedet dere har bestilt, vil ikke være der. Vi kommer til å være på et annet sted." Jeg forklarte hvordan Dr. Meade ville sitte, hvordan en farget mann ville komme inn og sette seg, og alle detaljer rundt det.

Then that morning they said… My son said to me, he said, "Daddy, you going over there in that fuss?"
I said, "I ain't going over to fuss. I'm going over, anointed with the Holy Spirit, with the Word of God that'll guard that mercy seat, as long as He's there."
So when we got down there, before they even had a chance to ask one thing, the Holy Spirit spoke to me, said, "Now is the time to say it."
I said, "I know why you're here." And I said, "Now, Brother Hicks, and you, Brother Carlson, the head of the Christian Businessmen," I said, "isn't everything just exactly the way the Holy Spirit told me day before yesterday? That you did not get that room, we'd be over here?" They just got it that morning. And I said, "Now look, everybody is placed just the way it said it would be." I said, "The thing you want to approach me on is on the name of Jesus Christ for baptism."

Samme morgen sa sønnen min til meg: "Pappa, skal du virkelig gå bort dit til den krangelen?"
Jeg svarte: "Jeg skal ikke dra dit for å krangle. Jeg skal dra, salvet med Den Hellige Ånd, med Guds Ord som vil vokte nådestolen, så lenge Han er der."
Da vi kom dit, og før de rakk å spørre om noe som helst, talte Den Hellige Ånd til meg og sa: "Nå er det tid for å si det."
Jeg sa: "Jeg vet hvorfor dere er her." Så henvendte jeg meg til Bror Hicks og Bror Carlson, lederen for Kristne Forretningsmenn, og sa: "Er ikke alt akkurat slik Den Hellige Ånd fortalte meg for to dager siden? At dere ikke fikk det rommet, og vi ville være her?" De hadde nettopp fått rommet den morgenen. Jeg fortsatte: "Se, alt er plassert akkurat slik det ble sagt. Det dere vil konfrontere meg om, handler om Jesu Kristi navn i dåpen."

And when we… The Holy Spirit begin to take the Word of God and reveal it and interpret it down like that, when all those bunch of trinitarian ministers sitting there, reaching under the table and shaking hands with one another, tears running down their cheeks. And I understand that seventy-two of them is coming down here to this Tabernacle for me to baptize them in the name of Jesus Christ.
The mercy seat is guarded, see, the Holy Spirit guarding the mercy seat. We must keep it just exactly… Let that Word of God … them great messengers sitting there, Matthew, Mark, Luke, and John, that backs up every act of that New Testament.
And now, that's exactly what I said in the first part of this morning's message, let's keep it right there guarded by the gospel, see. Keep it right there where the gospels will guard it.

Når Den Hellige Ånd begynner å ta Guds Ord og åpenbare og tolke det på den måten, satt alle disse trinitariske forkynnerne der, tok hverandre i hendene under bordet og hadde tårer rennende nedover kinnene. Jeg forstår at syttito av dem kommer ned hit til dette Tabernaklet for at jeg skal døpe dem i Jesu Kristi navn.
Nådestolen er bevoktet. Den Hellige Ånd vokter nådestolen. Vi må holde oss nøyaktig til dette. La Guds Ord ... disse store budbærerne som sitter der, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, som støtter opp om hver eneste handling i Det Nye Testamentet.
Det er nøyaktig det jeg sa i starten av morgendagens budskap: La oss holde det beskyttet av evangeliet. Hold det der hvor evangeliene vil vokte det.

Now, we find out in there, they were guarding God's mercy seat in the Old Testament; and there, Matthew, Mark, Luke, John, all of them. And even the Lion of the tribe of Judah laid down his life to guard that mercy seat, that it be sprinkled with his own blood. And there He stands this morning, today, the great conqueror which shall descend from the east someday and we shall see Him.

Nå ser vi at de voktet Guds nådestol i Det gamle testamentet; der finner vi også Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Selv Løven av Juda stamme ga sitt liv for å vokte denne nådestolen, som ble stenket med Hans eget blod. Der står Han i dag, den store erobreren som en dag skal komme fra øst, og vi skal se Ham.

Now, we turn quickly, because I know there's a baptismal service. What is this seven-sealed book? Oh, what a great thing! Did you notice how it says here, "It was seven seals on the back of the book"? It's something… Oh, may God help us now and give us courage, and maybe sooner or later I can get it to you. Look, this is not written in the Word. It's sealed on the back of the Word. The book was sealed by these seven seals. The whole mystery of the book is sealed up in these seven seals. This is one of the most greatest chapters in the whole book of the Revelation. Look:
And I saw in the right hand of him that sat upon the throne a book written within and … [Written within. Inside's written. That's what we're reading this morning.] and … the backside, sealed with seven seals. [Outside the Bible, what the Bible doesn't even say, it's sealed in here with seven seals, the mysteries of God.]

La oss raskt vende oss mot skriften, for jeg vet det er en dåpsseremoni. Hva er denne syv-seglede boken? Å, for en stor ting! La oss merke oss hvordan det står her: "Det var syv segl på baksiden av boken." Det er noe... Å, må Gud hjelpe oss nå og gi oss mot, og kanskje før eller siden kan jeg dele det med dere. Se, dette er ikke skrevet i Ordet. Det er forseglet på baksiden av Ordet. Boken ble forseglet med disse syv seglene. Hele mysteriet med boken er forseglet i disse syv seglene. Dette er et av de største kapitlene i hele Johannes' Åpenbaring. Se:
Og jeg så i høyre hånd på Ham som satt på tronen en bok som var skrevet inni... [Skrevet inni. Det er det vi leser i dag.] og... på baksiden, forseglet med syv segl. [Utenfor Bibelen, det som Bibelen ikke engang sier, er forseglet her med syv segl, Guds mysterier.]

Now, what is it? Now, notice. A seal represents a finished product, something that has been already tested, proven, and then sealed. Where is … we have the earnest of our salvation now by being sealed with the Holy Spirit. That is the earnest of our salvation.
Let's go back just a minute. I got a scripture written down here, several of them. I won't have time to get to all, but let's go back to Ephesians, just a moment, and read in the first chapter of Ephesians, so that you might get the real meaning.
Paul, an apostle of Jesus Christ by the will of God, to the saints which are at Ephesus…
And, remember, John had this letter addressed to the Ephesians, to Ephesus and the faithful in Christ, the ones that Paul had preached to and brought up, nurtured with the gospel.
… Ephesus, and to the faithful in Christ.
That's those who are already in Christ. How do we get in Christ? "By one Spirit we're all baptized into one body," which is the body of Christ.

La oss forstå dette. Legg merke til at et segl representerer et ferdig produkt som allerede er testet, bevist og deretter forseglet. Vi har pantet på vår frelse nå ved å være forseglet med Den Hellige Ånd. Det er pantet på vår frelse.
La oss gå tilbake et øyeblikk. Jeg har skrevet ned noen skriftsteder her, flere av dem. Jeg vil ikke ha tid til å dekke alle, men la oss gå tilbake til Efeserne, bare et øyeblikk, og lese i det første kapittelet av Efeserne, slik at dere kan få den virkelige meningen.
Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, til de hellige som er i Efesos ...
Og husk, Johannes hadde dette brevet adressert til efeserne, til Efesos og de troende i Kristus, de som Paulus hadde forkynt for og oppdratt, næret med evangeliet.
... Efesos, og til de troende i Kristus.
Det er de som allerede er i Kristus. Hvordan kommer vi inn i Kristus? "Ved én Ånd er vi alle døpt inn i ett legeme," som er Kristi legeme.

Grace be unto you, and peace, from God our Father, and … the Lord Jesus Christ.
Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, who hath blessed us with all spiritual blessings in heavenly places in Christ Jesus:
Think of it now! He has blessed us with all heavenly grace, blessings, as we assemble together in Christ Jesus as the believers, the elected church, called out, set aside. He has sealed us in by His Holy Spirit, and now is revealing to us all the things that is in the future for us. Now we're up to the seven seals.
According as he has chosen us in him before the foundation of the world, that we should be holy and without blame … in love:
Having predestinated us unto the adoption of children by Jesus Christ to himself, according to his own good pleasure…
What a beautiful thought this is!

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far, og … Herren Jesus Kristus.
Lovet være Gud og Far til vår Herre Jesus Kristus, som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelske steder i Kristus Jesus:
Tenk på det nå! Han har velsignet oss med all himmelsk nåde og velsignelse når vi samles i Kristus Jesus som troende, den utvalgte menighet, kalt ut, satt til side. Han har beseglet oss med Sin Hellige Ånd og åpenbarer nå for oss alle de ting som er i vår fremtid. Nå er vi kommet til de syv segl.
I henhold til Han har utvalgt oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige … i kjærlighet:
Han har forutbestemt oss til barnekår ved Jesus Kristus til seg Selv, etter Sin egen gode vilje …
For en vakker tanke dette er!

Let's just read on just a minute. I want to get down here especially to the twelfth verse, and thirteenth, fourteenth:
That we should be to the praise of his glory who first trusted in him.
In whom ye also trusted, after that you heard the word of truth, and the gospel of your salvation: in whom … after … ye believed, you were sealed with the holy Spirit of promise,
"After ye believed." Oh, my Baptist brother, how could you say that isn't so? You say you receive the Holy Ghost when you believe? It said, "After you believed then you were sealed with the Holy Spirit of promise." Notice:
Which is the earnest of our inheritance until the redemption of the purchased possession, unto the praise of his glory.

La oss lese videre bare et øyeblikk. Jeg vil spesielt komme ned til det tolvte verset, og trettende, fjortende:
For at vi skulle være til pris for Hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
I Ham har også dere, etter at dere hørte sannhetens Ord, evangeliet om deres frelse; i Ham ble dere, etter at dere kom til troen, merket med Den Hellige Ånds segl.
"Etter at dere kom til troen." Å, min Baptist-bror, hvordan kan du si at det ikke er slik? Du sier du mottar Den Hellige Ånd når du tror? Det står, "Etter at dere kom til troen, da ble dere merket med Den Hellige Ånds segl." Legg merke til:
Den er pantet på vår arv, inntil forløsningen av Guds eiendomsfolk, til pris for Hans herlighet.

Now, we find out then that a seal means that it is a finished thing with God. It's already settled. And every believer was sealed with this promise from the very beginning, because before the foundation of the world we were predestined unto the adoption of sons. Before the world ever began! Oh, what a hope, that makes us rest steadfast and sure; an anchor to the soul that's not tossed about here and there but anchored in Christ, a hope that's sure. Predestinated us before the foundation of the world, to the adoption of sons by Jesus Christ. Oh, how wonderful! I love that finished work with God.

Et segl betyr at noe er fullført med Gud. Det er allerede avgjort. Hver troende ble forseglet med dette løftet fra begynnelsen, for før verdens grunnvoll ble lagt, var vi forutbestemt til å bli Guds barn. Før verden i det hele tatt begynte! Å, for et håp som gir oss en urokkelig hvile; et anker for sjelen som ikke kastes hit og dit, men er forankret i Kristus. Et håp som er sikkert. Vi var forutbestemt før verdens grunnvoll til å bli Guds barn ved Jesus Kristus. Å, hvor vidunderlig! Jeg elsker Guds fullendte verk.

Now let me just quote another Scripture to you. "All that he foreknew, he has called; all that he called, he justified; all that he has justified, he hath glorified." All the way from the beginning, God, in his great infinite mind, foresaw his church and predestinated it unto the adoption of children through Jesus Christ, to give them eternal life at the end of the age. What a beautiful thing! Brother Neville, that just makes me feel lots better---adoption by the blood of Jesus Christ.

La meg sitere en annen Skrift for dere: "Dem Han forut visste om, har Han kalt; dem Han kalte, har Han rettferdiggjort; dem Han har rettferdiggjort, har Han herliggjort." Fra begynnelsen av, så Gud, i Sin store uendelige visdom, Sin Menighet og forutbestemte den til å bli adoptert som barn gjennom Jesus Kristus, for å gi dem evig liv ved tidsalderens ende. For en vakker tanke! Bror Neville, det gjør at jeg føler meg mye bedre—adopsjon gjennom Jesu Kristi blod.

Now notice as we go on. Now, we know it's a finished… We are predestinated with the Lamb. The Holy Spirit is our seal. The earnest means "more is yet to come." We only have the earnest of it now. The earnest is just the down payment. Oh, how beautiful! Just the down payment that holds it, and secures it, and anchors it so no one else can touch it. It's the earnest of our adoption. Amen. The Holy Spirit is now the earnest of God in our hearts. Sealed, the adoption of sons waiting us at the end of the road, sons and daughters of God!

Legg merke til dette mens vi fortsetter. Vi vet at det er ferdig... Vi er forutbestemt med Lammet. Den Hellige Ånd er vårt segl. Pantet betyr "mer kommer". Vi har bare pantet nå. Pantet er bare første avdraget. Å, så vakkert! Bare første avdraget som holder det, sikrer det og forankrer det, slik at ingen andre kan røre det. Det er pantet på vår adopsjon. Amen. Den Hellige Ånd er nå Guds pant i våre hjerter, forseglet, og venter på vår adopsjon som sønner og døtre av Gud ved veis ende!

Let's turn to another scripture, right quick, I got written down on this other page here. Romans 8:22, I think it's beautiful. Now, in studying yesterday, I kind of wrote out a few scriptures here that I'd like to refer to.
… we know that the whole creation groaneth and travaileth in pain together until now.
And not only they, but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, to wit, the redemption of our body.
Oh, do you see it? "All creation is groaning," said Paul. Everything is groaning. Look at the trees, how they struggle. Look at the flowers, how they struggle for life; just for the frost to tear them down. Look at the trees, how they struggle to hold their branches out to sing glories unto God. See, everything, all nature, all animals, all birds (how he flies from the enemy quickly and gets away), everything groaning. "And we ourselves," said Paul, "we groan, too, with them, for we are waiting for the redemption of our body."

La oss raskt vende oss til en annen skrift jeg har notert her. Romerne 8:22, jeg synes det er vakkert. I går da jeg studerte, skrev jeg ned noen skriftsteder som jeg vil referere til.
"...vi vet at hele skapningen sammen sukker og er i smerte inntil nå.
Og ikke bare skapningen, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi venter på barnekåret, nemlig vår kropps forløsning."
Ser dere det? "Hele skapningen sukker," sa Paulus. Alt sukker. Se på trærne, hvordan de kjemper. Se på blomstene, hvordan de kjemper for livet; bare for å bli revet ned av frosten. Se på trærne, hvordan de strever for å holde grenene sine oppe og synge lovprisning til Gud. Se, alt, hele naturen, alle dyr, alle fugler (hvordan de flyr raskt unna fienden og slipper unna), alt sukker. "Og vi selv," sa Paulus, "vi sukker også med dem, for vi venter på vår kropps forløsning."

But now, now… They've been all those years, until now, now, we have the earnest of our inheritance! Oh, my! What do we have? We have the evidence that God lives. We have the evidence that God is with us. We have the evidence that God has not forsaken us, that we are his and He is ours, because we, in our bodies, we now tabernacle the Holy Spirit of God that cries out, "Abba, Father." And there's nothing can ever take that away. We are anchored in Christ.
Now, the trees does not have it, nature does not have it, but yet we are still groaning with them because as yet we haven't received the fullness of our adoption. But we have the earnest of it, that we were picked up from the things of the world and now become sons and daughters of God. What kind of people should we be? Oh, my, when we think of that! Think of it!
Now we have the earnest, our spirit's groaning for the full adoption, but now we have the earnest of it. As we receive the Holy Spirit, it is the earnest of our complete adoption or complete salvation. Oh, how beautiful! I just love that. All right.

Nå, nå... De har vært gjennom alle de årene, inntil nå. Nå har vi pantet på vår arv! Å, herlighet! Hva har vi? Vi har beviset på at Gud lever. Vi har beviset på at Gud er med oss. Vi har beviset på at Gud ikke har forlatt oss, at vi er Hans og Han er vår, fordi vi i våre kropper nå bærer den Hellige Ånds tempel som roper: "Abba, Far." Og ingenting kan noen gang ta det fra oss. Vi er forankret i Kristus.
Trærne har det ikke, naturen har det ikke, men vi stønner likevel med dem fordi vi ennå ikke har mottatt hele vår adopsjon. Men vi har pantet på det, at vi ble løftet opp fra verdens ting og nå er blitt Guds sønner og døtre. Hvilke slags mennesker bør vi være? Å, herlighet, når vi tenker på det! Tenk på det!
Nå har vi pantet, vår ånd stønner etter full adopsjon, men nå har vi pantet på det. Når vi mottar den Hellige Ånd, er det pantet på vår fullstendige adopsjon eller fullstendige frelse. Å, hvor vakkert! Jeg bare elsker det. Greit.

We are waiting for the fullness of adoption. This will take place when? At the first resurrection. That's when our bodies will be changed from these vile creatures that we are and we'll have a body like his own glorious body, for we shall see Him as He is, and we will be like Him. When He appears, we'll appear in his likeness. We will have a body like his, a glorious, glorified body, and all the trials and struggles of life will fade off into a little mist and blow away to never be no more.
And these earthly tabernacles which we now groan in, we're waiting for that earnest … for the salvation fully in its fullness to come. But now in these tabernacles of clay we have something that tells us that we have raised up so far. Amen. What is the earnest? It's the little down payment that holds it, Brother Dauch. It's the earnest. Now, once when we loved the things of the world, once when we sinned and went about doing things of the world, and cared not for God, we were alienated from Him, without God, without Christ, in the world; now, God sent his Holy Spirit and through that we are lifted up from those things. Now we have the earnest, that we know that we've passed from death unto life. Amen!
Here, as I was trying to show this, like this. Here's where the ordinary sinner runs, down here on the bottom. Now, the Christian goes up a little higher than this, he rises above all that stuff. That's the earnest of his salvation.

Vi venter på fylden av adopsjon. Når vil dette skje? Ved den første oppstandelsen. Da vil kroppene våre bli forvandlet fra disse elendige skapningene vi er, og vi vil få en kropp lik Hans eget herlige legeme, for vi skal se Ham som Han er, og vi vil være lik Ham. Når Han kommer til syne, vil vi fremstå i Hans likhet. Vi vil ha en kropp som Hans, et herlig, forherliget legeme, og alle livets prøvelser og kamp vil forsvinne som en liten tåke og blåse bort for aldri å være mer.
Og disse jordiske boliger som vi nå sukker i, vi venter på den inderlige lengsel ... på frelsen i sin fulle fylde. Men nå, i disse leirkarene, har vi noe som forteller oss at vi har blitt løftet så langt. Amen. Hva er pantet? Det er den lille forskuddsbetalingen som holder det, Bror Dauch. Det er pantet. En gang elsket vi verdens ting, en gang syndet vi og gjorde verdens gjerninger, og brydde oss ikke om Gud. Vi var fremmedgjort fra Ham, uten Gud, uten Kristus, i verden; nå har Gud sendt sin Hellige Ånd, og gjennom det er vi løftet opp fra disse tingene. Nå har vi pantet, at vi vet at vi har gått fra døden til livet. Amen!
Her, som jeg prøvde å vise dette, på denne måten. Her er der hvor den vanlige synderen løper, her nede på bunnen. Nå, den kristne stiger litt høyere enn dette, han stiger over alt det der. Det er pantet på hans frelse.

Now, that you might know what visions do to you… So help me, God being my judge, I never intend to have another one. If it does, I'll keep it to myself, see, because I see what it does. The people are not ready for such a ministry, so you just have to let it go, you see, go on back here. If I ever come to the field again, I'll be an evangelist. But look here. On this here, coming back in here, up in here, you go up into this heavenlies up in here. You live right up around in those realms there. You go beyond anything that man can think of, beyond anything of them things. And it brings you up into them spaces there.

For at du skal forstå hva visjoner gjør med deg... Så hjelpe meg, Gud som mitt vitne, jeg har aldri til hensikt å ha en ny visjon. Hvis det skjer, vil jeg holde det for meg selv, for jeg ser hva det gjør. Folk er ikke klare for en slik tjeneste, så du må bare la det gå og dra tilbake hit. Hvis jeg noen gang kommer tilbake til feltet, vil jeg være en evangelist. Men se her. Når du kommer tilbake hit, går du opp i de himmelske rikene her. Du lever rett i disse områdene der. Du går utover alt som mennesket kan tenke seg, utover enhver av de tingene. Og det løfter deg inn i disse rommene der.

But, you see, now we have, by the Holy Spirit, the earnest of our inheritance, because we've been lifted up from the things of the world; and we ride right along with the world, but we are above the world! O Brother Neville, God be merciful and grant to the church of the living God…
When we ever get to a place to think that the church, a beautiful church, that we're trying to compare with the things of the world. We're trying to have a better basketball team than they got, we've got to have a better building, we've got to have a better bunco game, we've got to have better this and that, or that. How can we ever compare it with the glamour and the glistening of the world? We're not… The gospel isn't a glisten; it's a glow. There's a difference between a glitter and a glow, see.

Men, ser du, nå har vi, ved Den Hellige Ånd, pantet på vår arv, fordi vi er løftet opp fra verdens ting; og vi følger med verden, men vi er over verden! Å, Bror Neville, la Gud være nådig og gi til den levende Guds menighet…
Når vi kommer til et punkt der vi tror menigheten, en vakker menighet, skal sammenlignes med verdens ting. Vi forsøker å ha et bedre basketballag enn dem, bedre bygning, bedre ordningsspill, bedre dette og bedre hint. Hvordan kan vi noensinne sammenligne oss med verdens glamour og glitter? Evangeliet er ikke et glitter; det er en glød. Det er en forskjell mellom glitter og glød, ser du.

We just go around, as I've said, taking one corpse from one morgue to another, changing members and things like that. Well, what good does it do us? And we're trying to make it glittery, big fine steeples, great big fine places. We've got to have a better one than the Methodist or a better one than the Baptist, and we're all trying to compete with the Catholic, and we're having bunco games and parties and suppers and entertainments, and everything.
The church can never compare with the world. How can you and your church entertainment ever compare with the Masonic Lodge, or any of those people who can entertain? That's their grounds. Don't try to go over on their grounds.

Vi flytter bare døde fra et likhus til et annet, bytter medlemmer og lignende. Hva godt gjør det for oss? Vi prøver å få det til å skinne, med store, fine spir og imponerende bygg. Vi må ha noe bedre enn metodistene eller noe bedre enn baptistene, og vi konkurrerer alle med katolikkene. Vi arrangerer spill, fester, middager og underholdning av alle slag.
Menigheten kan aldri sammenlignes med verden. Hvordan kan du og menighetens underholdning noen gang måle seg med frimurerlogen eller andre som spesialiserer seg på underholdning? Det er deres domene. Ikke prøv å utfordre dem på deres område.

But we got something they haven't got! We got Jesus. Let them come over here if they want something. Stay in Christ. We have Jesus. They can't have Jesus until they come over here. And when we get over there, we're off of his ground.
Don't try to glitter. Glow! And you can't glow; you got to let it glow through you, see.
The little glowworm, he doesn't glow because he wants to glow; because he does glow, there's something in him glowing. It's in himself, it's himself doing it, something inside of him just glowing through.
Well, that's the way it is with the Holy Spirit. We don't have to be peculiar, be different, be anything more. Just let loose and live a godly life and just let God live through you. That'll glow for the gospel, see; not glitter. Glitter---that makes monkeys jump at things like that, anything that glitters. You know, they're always jumping for something that's shiny. But glow is a soft, mellow sweetness of the Holy Spirit.

Men vi har noe de ikke har! Vi har Jesus. La dem komme hit hvis de ønsker noe. Bli i Kristus. Vi har Jesus. De kan ikke ha Jesus før de kommer hit. Og når vi går dit, er vi på deres grunn.
Forsøk ikke å skinne; glød! Og du kan ikke få det til å gløde; du må la det gløde gjennom deg, skjønner du.
Den lille ildfluen gløder ikke fordi den vil gløde; den gløder fordi det er noe inni den som gløder. Det er dens egen natur, noe inne i den som bare lyser gjennom.
Slik er det med Den Hellige Ånd. Vi trenger ikke være merkelige, annerledes eller noe mer. Bare gi slipp og lev et gudfryktig liv, og la Gud leve gjennom deg. Det vil gløde for evangeliet, skjønner du; ikke skinne. Skinn—det får aper til å hoppe etter ting som det, alt som skinner. Du vet, de hopper alltid etter noe som er glinsende. Men glød er en myk, mild sødme fra Den Hellige Ånd.

Now we are waiting for that resurrection. Well, now, do you understand (say "amen" if you do) what I mean by saying "the earnest"? We know we have passed from death unto life because we're lifted up. We are lifted up, not in ourselves, but lifted up from the things of the world, that we love everybody. And God loves us, and we know it. And we watch our lives and see that it is the Holy Spirit, because we don't no more care for the things of the world, see. There you are. As long as you love the world or the things of the world, then the love of God's not in you yet, see. But as long as you're above that, then you know you have your inheritance, see, you're on your road to your full redemption.
And, now, that will not come, you see, until we have first… First we must see Jesus. And when He comes, then we'll have a body like his body and we'll be made like Him. All right.

Nå venter vi på oppstandelsen. Vel, nå, forstår dere (si "amen" hvis dere gjør det) hva jeg mener med å si "pantet"? Vi vet at vi har gått over fra døden til livet fordi vi er løftet opp. Vi er løftet opp, ikke i oss selv, men bort fra verdens ting, slik at vi elsker alle. Og Gud elsker oss, og det vet vi. Vi ser på livene våre og ser at det er Den Hellige Ånd, fordi vi ikke lenger bryr oss om verdens ting. Der har du det. Så lenge du elsker verden eller verdens ting, er Guds kjærlighet ennå ikke i deg. Men så lenge du er hevet over det, vet du at du har din arv, og du er på vei mot din fullstendige forløsning.
Og, nå, det vil ikke komme før vi først... Først må vi se Jesus. Og når Han kommer, vil vi få en kropp som Hans kropp og bli gjort like Ham. Greit.

Now, we see something that was lost here, because the Bible said so in the Book here that has redeemed us. What are we redeemed from? Something we must have lost. Before you can be redeemed, there must be something that redeemed us back. And all the inheritance that we had has been redeemed back. Then we must have had something one time that we do not have now, that this Lamb come to redeem, see. We had something we was lost from.

Nå ser vi noe som gikk tapt her, for Bibelen sier i denne Boken at vi er blitt gjenløst. Hva er vi gjenløst fra? Noe vi må ha mistet. Før du kan bli gjenløst, må det være noe som har gjenløst oss tilbake. Og all arven vi hadde, er blitt gjenløst tilbake. Da må vi ha hatt noe en gang som vi ikke har nå, som dette Lammet kom for å gjenløse. Vi hadde noe vi mistet.

Now notice. What did we lose? Well, it was given to Adam to have eternal life. As long as he ate from the tree he had eternal life. And we notice again that Adam was the … he inherited the earth. He was like an amateur god over the earth. The earth was his. Everything was given into his hand, he could do with it whatever he wanted to. He named it, and called it, and done whatever he wanted to. He was truly a son of God.
Now, in the fall, Adam forfeited the title deed to that. He forfeited to Satan. Satan took the title deed. Adam was very slothful, and he did not redeem his rights, for he could not redeem his rights. But Satan---which does not rightfully own it, but he possesses that---he is the god of this earth. The Bible said so. He possesses that. Not because that he really rightfully gets it, but he possesses it. Now do you get it? Satan possesses that. He holds it into his hands. Death is in his hands, the earth is in his hands. The world belongs to him, every nation belongs to him. He governs and controls the whole world and everything in the world---Satan does.

Legg merke til hva vi mistet. Vel, Adam ble gitt evig liv. Så lenge han spiste fra treet, hadde han evig liv. Vi legger også merke til at Adam arvet jorden. Han var som en amatørgud over jorden. Jorden var hans. Alt var gitt i hans hender, og han kunne gjøre hva han ville med det. Han navnga det og handlet som han ønsket. Han var virkelig en sønn av Gud.
Ved fallet mistet Adam skjøtet til dette. Han overlot det til Satan. Satan tok skjøtet. Adam var veldig sløv og kunne ikke innløse sine rettigheter. Men Satan, som egentlig ikke eier det rettmessig, innehar det. Han er jordens gud. Bibelen sier det. Han innehar det. Ikke fordi han rettsmessig får det, men han har det i sin besittelse. Forstår du nå? Satan har det i sin besittelse. Han holder det i sine hender. Døden er i hans hender, jorden er i hans hender. Verden tilhører ham, hver nasjon tilhører ham. Han styrer og kontrollerer hele verden og alt i verden — Satan gjør det.

But, thank God, we're not of the world, see. So there you are, see. I don't mean the church. He don't control the church; he just controls the world. He said they were his, and he's the god of the world. Jesus said he was, and he is. He's the god of this earth, has blinded the eyes of the people, the god of this earth. He's the God of heaven. And now he rightly don't own this. He does not own it.
But he's forfeited… And Adam forfeited the title deed to it, to this, all this stuff that we own, eternal life, and inheriting of the earth. Jesus said, in Matthew 5, "Blessed are the meek for they shall inherit the earth," see. Now, we don't have it now.
And, look, it wasn't to Adam or any of his seed. Adam's seed absolutely lost everything, too. It's not the seed of Adam. No matter how much we try to beautify this world, and how much we try to make big fine homes and things, it still doesn't belong to Adam's seed. No, sir. It did not go to Adam's seed, no sir, because Satan took it lock, stock and barrel. Right! For Adam forfeited it.

Men takk Gud, vi er ikke av verden. Så der har du det. Jeg mener ikke menigheten. Han kontrollerer ikke menigheten; han kontrollerer bare verden. Han sa at de var hans, og han er verdens gud. Jesus sa det, og det stemmer. Han er denne jordens gud og har blindet folks øyne. Men Han er Himmelens Gud. Nå eier Han egentlig ikke dette. Han eier det ikke.
Men det er forspilt... Adam forspilte skjøtet til dette, til alt vi eier, evig liv, og arven til jorden. Jesus sa i Matteus 5: "Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden." Se. Vi har det ikke nå.
Og se, det var ikke til Adam eller noen av hans ætt. Adams ætt mistet absolutt alt, også. Det er ikke Adams ætt. Uansett hvor mye vi prøver å forskjønne denne verden, og hvor mye vi prøver å bygge store, fine hjem og lignende, tilhører det fortsatt ikke Adams ætt. Nei, herr. Det gikk ikke til Adams ætt, nei herr, fordi Satan tok alt. Riktig! For Adam forspilte det.

Now, oh, my! Yes, so many things could be said. I just don't want to take too much of your time now, so, we have to baptize. All right.
He possesses it but he does not rightfully own it; Satan does. When the rightful owner lost it, there's only one way that it can be redeemed. Now, that's by … a near kinsman is the only one who can rightfully redeem it. Now, 'course, this we have in the virgin birth of Jesus Christ.

Nå ja, så mange ting kan sies. Jeg vil ikke ta for mye av tiden din nå, for vi må døpe. Greit.
Han besitter det, men eier det ikke rettmessig; Satan gjør det. Når den rettmessige eieren mistet det, finnes det bare én måte å få det tilbake på. Det er en nær slektning som alene kan løse det inn. Dette ser vi gjennom Jesu Kristi jomfrufødsel.

Now, I want to say something here. The first thing that we want to go back to, is, if we go back in the Old Testament here (I believe I got it wrote down here somewhere, Leviticus 25. Leviticus 25:23 and 24), you can get the laws of redemption, you who are putting it down. To redeem anything, when a man… When God gave Israel … divided its land up through Joshua, each tribe and each fellow was given a land. Well, his children inherited his possession.
Now, if this man got poor and lost anything to another man, the only way it could be redeemed would be by a near kinsman. But it finally must come back. This man only holds it for a certain amount of time. It must come back to the original owner. Right. It must go back to the original owner. If it was out of the tribe of Judah, if it was… If he was there and this was allotted to his father, then it was to him, or some near kinsman could take it. But, now, nobody else could rightly… They could hold it, they could hold the deed on it. They could hold the deed until the debt was paid, but when the right man come along, the person that…

Jeg vil si noe her. Først vil jeg trekke frem et eksempel fra Det gamle testamentet (jeg tror jeg har det skrevet ned et sted, Tredje Mosebok 25. Tredje Mosebok 25:23-24). Der finner dere lovene om innløsning. Når Gud ga Israel land gjennom Josva, fikk hver stamme og hver mann tildelt et område. Barna hans arvet hans eiendom.
Hvis denne mannen ble fattig og mistet noe til en annen, var den eneste måten det kunne innløses på, gjennom en nær slektning. Men det måtte til slutt komme tilbake til den opprinnelige eieren. Denne mannen holdt bare eiendommen en viss tid; den måtte tilbake til den opprinnelige eieren. Riktig. Den måtte tilbake. Hvis det var fra Judas stamme, hvis han var der og dette var tildelt faren hans, gikk det til ham, eller en nær slektning kunne ta det. Men ingen andre kunne rettmessig... De kunne holde eiendommen og skjøtet til gjelden var betalt, men når den rette mannen kom, personen som...

Say, for instance, if I owned a piece of property and I lost it, and I sold it over to Brother Neville, which is of another tribe, of Judah, or maybe sold it to an alien. And he rightfully owned it. He owned it, he could come in there and farm it, and take the goods off of it, and so forth. But really he just held the deed. He could not own it. That was the law in Israel. Now you read in Leviticus 25, and you'll see that he could not rightfully own it. He just held it.

Si, for eksempel, hvis jeg eide en eiendom og mistet den, og solgte den til Bror Neville, som er fra en annen stamme, av Juda, eller kanskje solgte den til en fremmed. Da ville han rettmessig eie den. Han eide den og kunne bruke den til jordbruk og hente avkastning fra den, og så videre. Men egentlig holdt han bare skjøtet. Han kunne ikke eie den permanent. Det var loven i Israel. I 3. Mosebok 25 kan du lese at han ikke kunne rettmessig eie den permanent; han holdt den bare.

Well, now, for instance, my son wanted… Billy, back there, wanted to take my … come buy this ground. Well, then, if the alien, or Brother Neville or some other person owned it, was holding the deed to it… Now, if this was my next kinsman, was my blood relation, he could not hold it any longer. No, sir. He had to give it over, yes, sir, when that price was paid, when he gave him, say, $25,000 for the piece of property.
Well, then, say, Brother Tony would come over and say, "Brother Neville, I'll buy Brother Branham's property." He couldn't do it.
Brother Neville say, "No, sir, I don't want to sell it."
"Well, what'd you give for it?"
"Twenty-five thousand."
"Well, I'll give you $35,000. I'll give you so-and-so."
"I don't care what you want. I don't want to sell it. I'll keep it."
But Billy Paul could come along and say, "I want my Daddy's possession. Here's your $25,000." He had to let it go. That's right, because that was a law.
Oh, hallelujah! I hope you Christians see it. We are the salt of the earth. God gave this to his sons. He gave us the jurisdiction over all nature, all animals, all life everywhere. But Adam, our father, forfeited it to Satan. But where does it fall back? To the rightful owner, God who made it. Amen!

La oss se på dette. For eksempel ville min sønn, Billy, der bak, kjøpe dette landområdet. Nå, hvis en fremmed, eller Bror Neville, eller en annen person eide det og hadde skjøtet... Hvis dette var min nærmeste slektning, min blodrelasjon, kunne han ikke holde det lenger. Nei, sir. Han måtte gi det fra seg, ja, sir, når prisen var betalt, for eksempel $25,000 for den eiendommen.
Så, si at Bror Tony kom og sa: "Bror Neville, jeg vil kjøpe Bror Branhams eiendom." Han kunne ikke gjøre det.
Bror Neville ville svare: "Nei, sir, jeg vil ikke selge den."
"Hva betalte du for den?"
"25,000 dollar."
"Vel, jeg gir deg 35,000 dollar. Jeg gir deg så og så mye."
"Jeg bryr meg ikke om hva du vil gi. Jeg vil ikke selge den. Jeg beholder den."
Men Billy Paul kunne komme til Bror Neville og si: "Jeg vil ha min fars eiendom. Her er dine 25,000 dollar." Han måtte gi den fra seg. Det stemmer, fordi det var en lov.
Å, halleluja! Jeg håper dere kristne ser det. Vi er jordens salt. Gud ga dette til sine sønner. Han ga oss jurisdiksjon over hele naturen, alle dyr, alt liv overalt. Men Adam, vår far, ga det fra seg til Satan. Men hvor faller det tilbake? Til den rettmessige eieren, Gud som skapte det. Amen!

No wonder John said he wept bitterly, for he could find no man who was worthy to redeem it. The man must be worthy. John said, "I wept bitterly when no one was able to take the book, or to look on it, or loose the seals thereof." He said, "No man in heaven, no man in earth, no man beneath the earth, no man everywhere." No man.
Now, he never disregarded angels. Remember, this earth wasn't given to angels. It's the inheritance of man. Gabriel was worthy, sure. Somebody else was worthy. Michael might have been---that is, he might have been worthy to do it. But there was no man worthy, see. And John wept loud.
Someone said, "Because he found himself not worthy." That isn't so.
The man was under the influence of the Holy Ghost, he couldn't make an error like that. But it wasn't him not only unworthy; he could find nobody worthy.

Ikke rart at Johannes sa at han gråt bittert, for han fant ingen mann som var verdig til å løse bokrullens segl. Mannen måtte være verdig. Johannes sa: "Jeg gråt bittert da ingen var i stand til å ta bokrullen, se på den eller løse seglene." Han sa: "Ingen i himmelen, ingen på jorden, ingen under jorden, ingen noen steder." Ingen mann.
Han ser ikke bort fra engler. Husk, denne jorden ble ikke gitt til engler. Den er menneskenes arv. Gabriel kunne vært verdig, selvfølgelig. Noen andre kunne også vært verdige. Michael kunne kanskje ha vært verdig. Men det var ingen mann som var verdig. Og Johannes gråt høyt.
Noen sa, "Fordi han fant seg selv ikke verdig." Det stemmer ikke. Mannen var under Den Hellige Ånds innflytelse; han kunne ikke gjøre en slik feil. Det var ikke bare ham som ikke var verdig; han kunne ikke finne noen som var det.

So just then he said … an elder came forth … or, a strong angel. Said, "Weep not, for the Lion of the tribe of Judah [Amen!], the root of David, he hath prevailed! [Amen! Conquered, in other words.] He's worthy to take the book!" Amen.
Remember, he hadn't seen Him up to this time. Why? He was seated on a throne in there---God's throne. He was on the inside of the sanctuary. He hadn't seen Him to this time, so John was expecting to see a lion come forth, but he saw a lamb!

Akkurat da sa han … en eldste kom frem … eller, en sterk engel. Sa: "Gråt ikke, for Løven av Judas stamme [Amen!], Davids rot, har seiret! [Amen! Overvunnet, med andre ord.] Han er verdig til å ta boken!" Amen.
Husk, han hadde ikke sett Ham frem til dette tidspunktet. Hvorfor? Han satt på en trone der inne—Guds trone. Han var inne i helligdommen. John hadde ikke sett Ham før nå, så han forventet å se en løve komme frem, men i stedet så han et lam!

There you are, brothers. Through meekness, through sweetness, through the Holy Spirit that we conquer. Not some great mighty intellectual giant, but he that can humble himself is the man who conquers. The man who can be kicked around and still be a servant of Christ, that's the conqueror.
Now he said, "He has prevailed. He is worthy to take the book and to open it and to loose the seals thereof."
Now, we're going to find out afterwhile, maybe not today, what these seven seals hold, what they did.

Der har du det, brødre. Gjennom ydmykhet, mildhet og Den Hellige Ånd overvinner vi. Ikke noen stor intellektuell kjempe, men den som kan ydmyke seg er den som seirer. Den som kan bli tråkket på og fortsatt tjene Kristus, det er den sanne seierherre.
Nå sa Han: "Han har seiret. Han er verdig til å ta boken og åpne den og bryte seglene."
Vi skal senere finne ut, kanskje ikke i dag, hva disse syv seglene inneholder og hva de gjorde.

Now let's take a little bit on redemption. Before this person could redeem, the first thing, he had to be worthy. He had to be the right kind of person. So this was accomplished when Jesus Christ was born a virgin birth, for He was God. He was God Himself made a man. He was God in human flesh. He had to be worthy; and the virgin blood of Jesus Christ made Him worthy. Now, we find that, if you want to go through the scripture of it, of I Peter 1:18 to 20, if you're keeping the scriptures down. He had to be worthy. And He was, because He took upon Him the form of man. He became man, God became kinfolks to us. And there we find then the beautiful part of God---Jehovah made flesh, and dwelt among us as the worthy one. Amen.
He prevailed. God took on the form of human flesh. He came to earth, was born a little baby and walked among us, and through his holy blood He prevailed.

La oss nå se litt nærmere på forløsning. Før en person kunne forløse, måtte han først være verdig. Han måtte være den rette typen person. Dette ble oppnådd da Jesus Kristus ble født av en jomfru, for Han var Gud. Han var Gud Selv, gjort til menneske. Han var Gud i menneskelig skikkelse. Han måtte være verdig, og Jesu Kristi jomfrublod gjorde Ham verdig.
Hvis vi ser på skriften, kan vi lese om dette i 1. Peter 1:18-20, for de som ønsker å notere seg skriftstedene. Han måtte være verdig, og det var Han, fordi Han tok på Seg menneskets form. Han ble menneske, Gud ble en slektning av oss. Der finner vi den vakre delen av Gud—Jehova gjorde kjøtt og blod, og bodde blant oss som den verdige. Amen.
Han seiret. Gud tok på Seg menneskelig skikkelse. Han kom til jorden, ble født som en liten baby, vandret blant oss, og gjennom Hans hellige blod seiret Han.

Now, in the Old Testament, how a man was to proclaim his own, what did he do? He took an elder … ten elders, and went to the gate and introduced what he was doing, to redeem what had been lost, and told who he was, and was … give a witness. We find the beautiful story here (as I had a little note wrote here so I wouldn't forget it, being nervous this morning) upon Ruth, the kinsman, and Boaz. We went through it not long ago.

I Det Gamle Testamentet, hvordan skulle en mann kunngjøre sin sak? Han tok en eldste … ti eldste, og gikk til porten for å presentere hva han gjorde, for å gjenløse det som var tapt, og fortalte hvem han var, og fikk … et vitne. Vi finner den vakre historien her (jeg hadde skrevet ned noen notater her for å ikke glemme det, da jeg er nervøs i dag) om Ruth, slektningen, og Boas. Vi gikk gjennom den for ikke lenge siden.

I want you to notice the three stages now of this resting. I want you to notice the resting of the church, just exactly the same thing. Now watch. The first place we find (as we've all been through that sermon, "The Kinsman Redeemer"), God was made flesh in order to become the redeemer. He was the one here in the fifth chapter, in the fifth chapter said:
And no man in heaven, nor in earth, neither under the earth, was able to open the book, neither to look thereon.
And I wept much, because no man was found worthy to open the book or to read the book, neither to look thereon.
And one of the elders said unto me, Weep not: behold, the Lion of the tribe of Juda, the Root of David, has prevailed to open the book, and to loose the seven seals thereof. [He's the one, He's that one we're looking at.]

Legg merke til de tre stadiene av hvilen. Se på hvordan menigheten hviler, nøyaktig på samme måte. Følg med nå. Første punkt finner vi (som vi alle har gått gjennom i preknen "Slektning-løseren"), Gud ble menneske for å bli løseren. Han var den som her i det femte kapittelet, i femte kapittel sa:
"Og ingen i himmelen, eller på jorden, eller under jorden, var i stand til å åpne boken eller se derpå.
Og jeg gråt sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller lese boken, ei heller se derpå.
Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Juda stamme, Davids rot, har seiret, slik at Han kan åpne boken og bryte de syv seglene." [Han er den, Han er den ene vi ser på.]

Notice how Ruth and Naomi, Boaz, is just a perfect picture. How Naomi in the time of famine left the church, left the country, went over into the Moabite land to dwell there and sojourn in there. She lost all she had. And when she went away, her husband, Elimelech, died while they was over there, so that left his inheritance to fall to anyone. Then when she comes back, she brings back the beautiful young Moabite widow with her. And when Boaz saw this widow, a type of Christ, he fell for her. And he loved her. So that he had to redeem … the only way he could ever get her to be wife was to redeem what his brother, Elimelech, had lost.

Legg merke til hvordan Rut og Naomi, Boas, er et perfekt bilde. Hvordan Naomi under hungersnøden forlot menigheten, forlot landet, og dro til Moabs land for å bo der en stund. Hun mistet alt hun hadde. Mens de var der, døde hennes ektemann, Elimelek, som etterlot arven til noen andre. Da hun kom tilbake, tok hun med seg den vakre unge moabittiske enken. Når Boas så denne enken, et bilde på Kristus, ble han tiltrukket av henne. Han elsket henne. For å kunne ta henne til ekte, måtte han gjenløse det som hans bror, Elimelek, hadde tapt.

And so then he asked his other brother if he would redeem it, one closer than he, and he couldn't do it. So he went down to make a perfect example of the laws of God. He went to the gates and he kicked off his shoe, and said, "Let it be known this day that I have redeemed all that Naomi had. All that she has, all that Elimelech, my brother, lost, I am the next kinsman now, and I'm the one that can redeem it, so I have come to claim it. If there's any man here who can show a just cause why, or anybody closer than me, let it be known." And everybody kept their mouth shut. So he kicked off his shoe and throwed it for a testimony, "I have redeemed all that our brother, Elimelech, had." Why? He was a kinsman. He was a kinfolks redeemer. Oh, how beautiful it is! It's such a beautiful story.
And then, all this time, Ruth was resting and waiting to find out how it would come out. Then he comes back. No one could give a testimony against it. He come back and took Naomi … and took Ruth, the beautiful Moabite girl, and they were married and lived on this possession. What a beautiful story!

Så ba han sin andre bror om han ville innløse det, en som stod ham nærmere. Men han kunne ikke gjøre det. Da gikk han til byporten for å gi et perfekt eksempel på Guds lover. Han tok av seg skoen og sa: "La det være kjent i dag at jeg har innløst alt det Naomi hadde. Alt hun eier, alt Elimelek, min bror, mistet. Jeg er nå den nærmeste slektningen og den som kan innløse det, så jeg har kommet for å kreve det. Hvis det er noen her som kan vise en rettmessig grunn, eller noen nærmere enn meg, la det være kjent." Og alle tidde. Da tok han av seg skoen og kastet den som et vitnesbyrd, "Jeg har innløst alt det vår bror Elimelek hadde." Hvorfor? Fordi han var en slektning, en løsningsmann. Å, hvor vakkert det er! Det er en så vakker historie.
Ruth hvilte og ventet hele denne tiden på å finne ut hvordan det ville ende. Så kom han tilbake. Ingen kunne vitne imot det. Han kom tilbake og tok Naomi ... og tok Ruth, den vakre moabittiske piken, og de giftet seg og bodde på dette jordstykket. For en vakker historie!

There's three stages of Ruth. Ruth: Ruth deciding---she was deciding whether she would make the decision or not, to go back into the homeland (just like the church); Ruth serving, when she went out to glean; Ruth resting---that's what Ruth is doing now (the church); Now Ruth rewarded. Now that's what … the next thing happens is the reward of the church.

Det er tre stadier i Ruths liv: Ruth som tar en beslutning—hun vurderte om hun skulle ta avgjørelsen om å vende tilbake til hjemlandet (akkurat som menigheten); Ruth tjenende, da hun gikk ut for å sanke; Ruth hvilende—det er det Ruth gjør nå (menigheten); Nå Ruth belønnet. Det neste som skjer er belønningen av menigheten.

Now, we don't have time, because you got a baptismal service and it's quarter after eleven now. But maybe we'll pick this up next Sunday or some other Sunday in the future, the Lord willing. And I'd like to take this down here, to show these seven horns and seven eyes, and exactly those seven seals, seven ministries, seven angels of the church, seven stars, sev… Oh, it's so…
And right here ties the whole thing together. Yes, sir. Had to be worthy, so Jesus is worthy. At his return we will fully enjoy all the fullness of redemption blessing. Meek shall inherit the earth. Men and women shall be back sons and daughters of God. And the complete millennium swing will begin. What a beautiful thing!

Vi har ikke tid nå, for dere skal ha en dåpsseremoni og klokken er kvart over elleve. Men kanskje vi kan fortsette med dette neste søndag eller en annen søndag i fremtiden, hvis Herren vil. Jeg vil gjerne gå nærmere inn på de syv hornene og de syv øynene, og nøyaktig de syv seglene, de syv tjenestene, de syv englene for menigheten, de syv stjernene. Å, det er så...
Og akkurat her knyttes alt sammen. Ja, helt riktig. Det måtte være noen verdig, og Jesus er verdig. Ved Hans gjenkomst vil vi fullt ut nyte hele fylden av forløsningens velsignelse. De ydmyke skal arve jorden. Menn og kvinner skal igjen være sønner og døtre av Gud. Og hele tusenårsriket vil begynne. For en vakker ting!

And the strong angel with a loud voice, proclaiming, "Who is worthy? Who is able to do this?"
And then the elder said, "Don't weep, for the Lion of the tribe of Judah, He is worthy and He has overcome."
"And He took the book and opened the book and loosed the seals thereof." He never told what happened to them. When we hit them seven seals being opened right down through the Bible, watch what took place. Right in this seven-sealed book that we're in now, holds the whole mystery of all the redemption blessings of God. Remember, He is the Lamb. He's the only one that redeemed it. And, remember, it's sealed on the backside of the book, not written within. It's sealed on the backside, and it's not written within. And He was the only one was able to even open the book, or to reveal the book, or to reveal the seals---the only one that could do it.

Den sterke engelen ropte med høy røst: "Hvem er verdig? Hvem kan gjøre dette?"
Da sa den eldste: "Gråt ikke, for Løven av Judas stamme, Han er verdig og Han har seiret."
"Og Han tok boken og åpnet den og brøt seglene." Han fortalte aldri hva som hendte med dem. Når vi kommer til de syv seglene som blir åpnet gjennom hele Bibelen, følg nøye med på hva som skjer. I denne syvseglede boken vi er i nå, ligger hele mysteriet om Guds gjenløsningsvelsignelser. Husk, Han er Lammet. Han er den eneste som har gjenløst det. Og husk, det er forseglet på baksiden av boken, ikke skrevet inni. Det er forseglet på baksiden, og ikke skrevet inni. Og Han var den eneste som kunne åpne boken, åpenbare boken eller seglene—den eneste som kunne gjøre det.

So this is one thing… They might squabble about this in here, about what it is, but He's the one that divinely interprets it. But on the backside here, there's no one can do it. It belongs to Him and Him alone, and He's the one that can reveal those seven mysteries out. And watch there, every bit of it is on redemption, how the church was redeemed and what will be the redeeming.
Oh, let us just love Him with all of our hearts, do all that we can.

Dette er en ting... De kan krangle om dette her inne, om hva det er, men det er Han som guddommelig tolker det. Men på baksiden her, er det ingen som kan gjøre det. Det tilhører Ham alene, og Han er den eneste som kan åpenbare de syv mysteriene. Og se der, alt handler om forløsning, hvordan menigheten ble forløst og hva forløsningen vil være.
La oss bare elske Ham av hele vårt hjerte og gjøre alt vi kan.

A certain writer was writing a story (just before I close and turn the service back to Brother Neville). Do you enjoy Revelation? Oh, I just love it. We just got about three verses of it this morning, but we'll pick it up again. Notice, it was just…
A writer was writing a book about a young girl that was trying to find God.
So many times that we hunt for God and look for God, and if God was just everywhere, and you had a great big… Well, if He had a great big throne sitting up here somewhere, everybody would believe in God then. If God sat upon a big throne here somewhere; say, "He sits in this certain city and here He is. This is God and you go to Him. He could just [Brother Branham snaps his fingers.] turn it like that," why, everybody would believe Him. Then faith would be void. We wouldn't have to have any faith at all then, see. That wouldn't be it. That will be in the millennium, but now He's calling and trying to find out those who… It looks mysterious and dark, and you don't know how to do it. But by faith we believe it! We believe it. That's the reason it's did! Do you understand that, Brother Elmer? See, that…

En forfatter skrev nylig en historie (før jeg avslutter og gir ordet tilbake til Bror Neville). Liker du Åpenbaringen? Å, jeg bare elsker den. Vi har bare fått tatt omtrent tre vers av den denne morgenen, men vi skal ta det opp igjen senere. Legg merke til, det var bare...
En forfatter skrev en bok om en ung jente som prøvde å finne Gud. Så mange ganger leter vi etter Gud og søker Ham, og hvis Gud bare var overalt, og du hadde en stor trone sittende et sted, ville alle tro på Gud da. Hvis Gud satt på en stor trone et sted; og vi kunne si, "Han sitter i denne bestemte byen og her er Han. Dette er Gud, og du går til Ham. Han kunne bare [Bror Branham knipser fingrene.] gjøre det slik," ville alle tro på Ham da. Men da ville tro være unødvendig. Vi hadde ikke trengt noen tro i det hele tatt da, skjønner du. Det ville ikke være slik. Slik vil det bli i Millennium, men nå kaller og prøver Han å finne ut de som... Det ser mystisk og mørkt ut, og du vet ikke hvordan du skal gjøre det. Men i tro tror vi det! Vi tror det. Det er grunnen til at det skjer! Forstår du det, Bror Elmer? Skjønner du det...

Now, if God sat upon a throne… And said, "Why, here's God, He lives down a certain place, we'll go down there." And say, "Dear sir, God, would you do it?"
"Yes, I'll do it." And it'd be done, see. Well, of course, that's God, see. My, we see that. So there wouldn't be no … faith would be made void. Faith's no good when you're positive.

Hvis Gud satt på en trone og vi visste at Han bodde et bestemt sted, kunne vi gå dit og si: "Kjære Gud, vil Du gjøre dette for oss?" Og Han ville svare: "Ja, det skal Jeg gjøre." Og det ville bli gjort. Men det ville fjerne behovet for tro, fordi tro er unødvendig når man er sikker.

What if every person in this world was a Christian? What if everybody was a Spirit-filled Christian? Why, we wouldn't need any faith no more, wouldn't need any faith at all. And faith is the very thing that we're saved by, is faith. And that's the reason there has to be some disagree with it, so that we can exercise faith. Do you understand it now? You've got to have the other side, see. You've got to have a bad woman to make a real one stand out right, see. There's got to be a lie to make the truth positive and make it shine good. If everything was truth, it would just be so common, see. See? But, you see, it's something royal, it's something real, when truth and faith and so forth… Now, there we are.

Hva om alle mennesker i verden var kristne? Hva om alle var Åndsfylte kristne? Da ville vi ikke trengt tro lenger, ikke trengt tro i det hele tatt. Og tro er det vi blir frelst ved, det er tro. Derfor må det være noen som er uenige, slik at vi kan utøve tro. Forstår du det nå? Du må ha den andre siden, skjønner du. Du må ha en dårlig kvinne for at en god kvinne skal fremstå som rett, skjønner du. Det må finnes en løgn for at sannheten skal bli tydelig og skinne klart. Hvis alt var sannhet, ville det bare være så vanlig. Men når noe er kongelig, noe ekte, som sannhet og tro... Der er vi.

Now, we've got to have these pro and cons. That's the way it goes. You've got to have good days to make you enjoy … or bad days to make you enjoy the good. You have to have a little sickness to make you enjoy good health, see. You have to have your valleys to make you enjoy the mountain tops. And so then some of these days it'll all be mountain top, it'll all be health, it'll all be God, it'll all be joy, it'll be unending joy. But until that time, see, we got to have this pro and con.
Now, everybody understands that, say "Amen."

Vi må ha fordeler og ulemper. Slik er det bare. Du må ha gode dager for å sette pris på de dårlige, eller dårlige dager for å sette pris på de gode. Du må oppleve litt sykdom for å verdsette god helse. Du må gjennom daler for å nyte toppene. En dag vil alt være fjelltopp, alt vil være helse, alt vil være Gud, alt vil være glede, en uendelig glede. Men inntil da, må vi ha disse opp- og nedturene.
Hvis alle forstår dette, si "Amen."

This girl was telling that she was trying to find God everywhere she went. She'd go to this church and that church, and whatevermore, but she couldn't find it. Once she found going down the road, there was a little, old man going down the road, a little fellow, and he had a whole big cathedral on his back. He was walking down the road. And she said, "Oh, good man!" She said, "My, that's awful nice of you," said, "but you got the whole thing on your back." She said, "It'll crush you."
He said, "No, it won't crush Me," said, "for I am the rock that it's built on." That's Him.
Let's pray:

En jente fortalte at hun forsøkte å finne Gud overalt hvor hun gikk. Hun besøkte forskjellige menigheter, men hun klarte ikke å finne Ham. En dag, mens hun gikk langs veien, møtte hun en liten, gammel mann som bar en stor katedral på ryggen.
Hun sa: "Å, snille mann! Det er veldig snilt av deg, men hele katedralen er på ryggen din. Den vil knuse deg."
Han svarte: "Nei, den vil ikke knuse Meg, for Jeg er klippen den er bygget på." Det er Ham.
La oss be:

O Rock of Ages, I'm so glad to be just riding in the cathedral, knowing that we're resting upon the rock. Oh, He said, "It's no more than paper." And as the rock began to move on swiftly with it, the beautiful bells begin to chime on the inside. O Rock of Ages, hide us in thy mercy. Carry us down the road and stream of life that our hearts will be full of joy and jingling praises to Thee all along the road.
We thank Thee for this visitation this morning of the Holy Spirit in the Word, as it comes in and makes the Word so real to us. Forgive us of our shortcomings and all that we have did or said that was wrong, forgive us for it. Help us to be better Christians, Father God. We pray that your mercies will rest upon us.
I ask, Lord, if it be your will, that we can return again pretty soon and finish these chapters here and take these seven seals. We're looking forward to that time, Lord, that when You'll let us do that. And, Father, right here in our own little church we pray that You'll grant it to us, that we might understand these great things of God. Not because that we deserve it, Lord, but our hungry hearts are believing for it. We pray that You'll grant it.

O Rock of Ages, jeg er så glad for å bare kjøre i katedralen, vel vitende om at vi hviler på klippen. Å, Han sa: "Det er ikke mer enn papir." Og da klippen begynte å bevege seg raskt, begynte de vakre klokkene å kime inni. O Rock of Ages, skjul oss i Din barmhjertighet. Bær oss ned veien og livets strøm slik at våre hjerter vil være fulle av glede og klingende lovsang til Deg hele veien.
Vi takker Deg for Den Hellige Ånds besøk denne morgenen i Ordet, når det kommer inn og gjør Ordet så virkelig for oss. Tilgi oss våre synder og alt vi har gjort eller sagt som var galt, tilgi oss for det. Hjelp oss å bli bedre kristne, Far Gud. Vi ber om at Din nåde vil hvile over oss.
Jeg ber, Herre, hvis det er Din vilje, at vi kan komme tilbake snart og fullføre disse kapitlene her og ta for oss disse sju seglene. Vi ser frem til den tiden, Herre, når Du lar oss gjøre det. Og, Far, her i vår egen lille menighet ber vi om at Du vil gi oss det, slik at vi kan forstå Guds store ting. Ikke fordi vi fortjener det, Herre, men våre sultne hjerter tror på det. Vi ber om at Du vil gi det.

We pray for our Brother Neville, Lord, our faithful God-sent pastor. We pray for him that You'll help him and bless him, he and his sweet little wife, beautiful little thing, and his little children.
We pray for all the trustees and the deacons and everybody that comes to this church. Not only for ours, but for others and all that calls upon your name. I pray for my friends from across the country, just a breath's notice and here they are. Father, I just thank You for this.
I pray that You'll hasten the day that when Jesus shall come and we shall all be gathered together, where there'll be no more day nor night, and no more time, but it'll blend into eternity to where we can all be together forever. Grant it, Lord.
If there be some here this morning, Lord, who doesn't know You as their Saviour, may they want to get acquainted with this Lamb who holds the seven-sealed mystery book in his hand. God, may we be acquainted with Him so in the future when we see those seals broke open, then we can see what God is speaking to us about. We ask it for God's glory through the name of his Son, Jesus Christ.

Vi ber for vår Bror Neville, Herre, vår trofaste, Gudssendte pastor. Vi ber om at Du vil hjelpe og velsigne ham, hans kjære kone, den vakre lille skapningen, og deres små barn.
Vi ber for alle tillitsmennene, diakonene og alle som kommer til denne menigheten. Ikke bare for vår menighet, men også for andre og alle som påkaller Ditt navn. Jeg ber for mine venner fra hele landet, som kommer så raskt ved et varsel. Far, jeg takker Deg for dette.
Jeg ber at Du vil fremskynde dagene til når Jesus skal komme og vi alle skal samles, hvor det ikke lenger skal være dag eller natt, og ingen tid, men det vil smelte sammen til evigheten hvor vi kan være sammen for alltid. Innvilg det, Herre.
Hvis det er noen her i dag, Herre, som ikke kjenner Deg som deres Frelser, må de ønske å bli kjent med Lammet som holder den syv-seglede mysterieboken i sin hånd. Gud, må vi bli kjent med Ham slik at når vi i fremtiden ser disse seglene brytes opp, da kan vi forstå hva Gud taler til oss om. Vi ber om dette for Guds ære gjennom Hans Sønn, Jesus Kristus' navn.

And while we have our heads bowed:
Would there be someone say, "Remember me, Brother Branham, as you pray, that I'd like to be remembered in prayer"? God bless you. God bless you. And God bless you, and you, and you. Yes. God be good to you. Yes. Maybe there's two dozen hands, or more, up.
O Lord, You see their hands, You know their desire, you know what's in their heart. I don't. I pray that You'll reveal to them, Lord, Your goodness and Your mercy. Give them pardon for whatever it is. If it's sickness, Lord, heal their bodies and make them well. Do, Father, while the anointing of the Holy Spirit is upon the meeting, upon the congregation now. May the great God of heaven just so anoint that He'll bless everyone in divine presence, that we might go away from here this morning saying, "Did not our hearts burn within us?" Grant it, Lord.

Med bøyde hoder:
Er det noen her som vil si: "Husk meg i dine bønner, Bror Branham. Jeg ønsker å bli husket i bønn"? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, og deg, og deg. Ja. Gud være god mot deg. Ja. Kanskje det er to dusin hender, eller flere, oppe.
Å Herre, Du ser deres hender, Du kjenner deres ønsker, Du vet hva som er i deres hjerter. Jeg gjør ikke det. Jeg ber om at Du vil åpenbare Din godhet og barmhjertighet for dem, Herre. Gi dem tilgivelse for hva det enn måtte være. Hvis det er sykdom, Herre, helbred deres kropper og gjør dem friske. Gjør det, Far, mens Den Hellige Ånds salvelse hviler over møtet, over forsamlingen nå. Måtte himmelens store Gud salve slik at Han vil velsigne alle i den guddommelige nærværen, slik at vi kan dra herfra i dag og si: "Brant ikke våre hjerter i oss?" Skjenk det, Herre.

Now, I'm weak and tired, my voice is gone, and I just pray, God, for my own strength. Will You help me? Will You strengthen me? Patch that little wound down there, Lord. Will You please? Let the holy oil of God move in, and in every other wound, Lord, and everywhere and everybody. We want to live, Lord, to your honor and your glory. Grant it. And heal all the sick and the afflicted. And get glory to Thyself, Lord, because we realize that it won't be long till we won't have these meetings anymore. They'll be gone, they'll be in the past.
Now, Father, bless, we ask all together through Jesus Christ's name.
And then, Father, we would also ask You to remember those who are going to be baptized this morning in the name of the Lord Jesus, that You'll give to them the baptism of the Holy Ghost, great glory and honor. Grant it, Father. We commit it all to You now.
And, Father, with all of that, I throw myself in. Don't forget me, Lord, just help me now. I pray in Jesus' name. Amen.

Nå er jeg svak og sliten, stemmen min er borte, og jeg ber bare, Gud, om egen styrke. Vil Du hjelpe meg? Vil Du styrke meg? Helbred det lille såret der nede, Herre. Vær så snill. La Din hellige olje strømme inn i alle sår, Herre, og over alt og alle. Vi ønsker å leve, Herre, til Din ære og Din herlighet. Gi oss det. Helbred alle syke og lidende. Hent ære til Deg selv, Herre, for vi forstår at det ikke vil vare lenge før vi ikke har disse møtene mer. De vil bli fortid.
Nå, Far, velsign oss, vi ber samlet i Jesu Kristi navn.
Og Far, vi ber også om at Du husker dem som skal døpes i dag i navnet til Herren Jesus, at Du gir dem Den Hellige Ånds dåp, stor ære og herlighet. Gi dem det, Far. Vi overgir alt til Deg nå.
Og, Far, med alt dette, legger jeg også meg selv i Dine hender. Ikke glem meg, Herre, hjelp meg nå. Jeg ber i Jesu navn. Amen.