Vis Oss Faderen

Norsk tittel: Vis Oss Faderen
Original tittel: Show Us The Father
Dato: 1961-05-21
Sted: Dawson Creek, British Columbia, Canada

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, brother, the Lord bless you. Good evening, friends. I deem this a great privilege to be here this afternoon in the service of the Lord God. And these three days have meant much to me, to come around, meeting old friends and finding new ones. That's the way that life moves on for us, is just meeting new ones and enjoying the friendship of old friends. And then, down through Grande Prairie and also up here, I have found a real reverence amongst the people, and an anticipation for a revival. That's what you need is a real spiritual revival, pouring out of the Holy Spirit upon the people.

Norsk:

Takk, Bror, Herren velsigne deg. God kveld, venner. Jeg ser på dette som et stort privilegium å være her i ettermiddag i Herrens tjeneste. Disse tre dagene har betydd mye for meg, å komme rundt, møte gamle venner og finne nye. Slik beveger livet seg for oss, vi møter nye mennesker og nyter vennskapet med gamle venner. Både i Grande Prairie og her har jeg funnet en ekte ærefrykt blant folkene og en forventning om en vekkelse. Det er det dere trenger, en virkelig åndelig vekkelse, en utgytelse av Den Hellige Ånd over folket.

And then I got to meet some of my old friends. Chris Berg, he's here somewhere, or usually is, and I was expecting to meet Milo … yes, Brother Durney, glad to see you sitting in here. Very fine. Mr. Durney was my guide the last time when we went on hunting. My friends here remember, many times I was talking of it. I hear you had a little siege of sickness since then. Well, the Lord that I was talking about there is still the same God, the great healer. How's Della? Doing all right? That's fine. Mr. Durney was really a little piece of iron, I tell you, when… He was about seventy years old, I suppose, when I was up here and he was really … I was surprised to see the real strength in that man at that age. Anywhere Chris and I could go, he was right there ahead of us.

Jeg fikk også møte noen av mine gamle venner. Chris Berg er her et sted, som vanlig, og jeg forventet å treffe Milo … ja, Bror Durney, glad for å se deg her. Meget bra. Sist gang var Mr. Durney min guide på jakt. Mine venner her husker sikkert at jeg har snakket om det mange ganger. Jeg hører at du har vært syk siden sist. Vel, Herren jeg snakket om da er fortsatt den samme store helbreder. Hvordan går det med Della? Alt i orden? Det er bra. Mr. Durney var virkelig en tøffing; han var rundt sytti år gammel da jeg var her sist, og jeg ble overrasket over hvor sterk han var i den alderen. Uansett hvor Chris og jeg gikk, var han alltid foran oss.

And a man cannot live out in a place like that without knowing God. So I couldn't stand and look up in the mountains without seeing the face of God somewhere. And I've often prayed for my friend Chris, Mr. Durney, and them. Some day when life is all finished, along the game trails up there in the never-ending forest, I hope to meet you brethren up there, renew our friendship. You'll find me along some of the game trails up there. I'll be looking around. I'll meet all you, my hunter friends and trapper friends, up there some day. Until then we want to stay in the harness for our Lord.

En mann kan ikke leve på et slikt sted uten å kjenne Gud. Jeg kunne ikke stå og se opp på fjellene uten å se Guds ansikt et sted der. Jeg har ofte bedt for min venn Chris, Herr Durney, og de andre. En dag, når livet er over, håper jeg å møte dere, brødre, langs stiene i den uendelige skogen og fornye vårt vennskap. Dere vil finne meg langs noen av stiene der oppe. Jeg vil se meg rundt. Jeg vil møte dere, mine jeger- og fellefanger-venner, der en dag. Inntil da ønsker vi å holde oss i arbeidet for vår Herre.

I was on my road going … had a little vacation coming, which, it's been six months in the field and it sure has worn me out. And I thought I'd take a little vacation and come up north here and see if I could catch one of those grayling you brethren were talking about, and maybe see a bear along the road. So I rode up, and they got the arrangements made with your pastor. The Lord willing this afternoon, or early in the morning, one, we're going off for a few days of rest out in the wilderness, try to return again into the field of the Lord.
I thought it wouldn't be nice, even though being tired and weary from six months straight in the fields… And my work is international, as you know, worldwide. And I thought it would be fine if I'd come by and visit my friends here in Dawson Creek and Grande Prairie. And I want to thank the Lord for what great fellowship we've had together, with the pastors and the men of like precious faith, in one accord and all loving the Lord, and many of you people.

Jeg var på vei til en liten ferie etter seks måneder i feltet, noe som virkelig har slitt meg ut. Jeg tenkte jeg skulle ta en kort ferie og reise nordover for å prøve å fange en av de grålingene dere brødre snakket om, og kanskje se en bjørn langs veien. Så jeg reiste opp, og de ordnet med din pastor. Hvis Herren vil, drar vi i ettermiddag eller tidlig i morgen for noen dagers hvile i villmarken, og så vender vi tilbake til Herrens tjeneste.
Selv om jeg er trett og sliten etter seks måneder i feltet, som er internasjonalt, tenkte jeg det ville vært fint å besøke mine venner her i Dawson Creek og Grande Prairie. Jeg vil takke Herren for det flotte fellesskapet vi har hatt sammen med pastorene og mennene med kostbar tro, i enhet, alle elskende Herren, og mange av dere.

Billy was telling me, when I come in, that they give him a love offering this afternoon. I believe that was right. I certainly didn't want you to do that, my brother, sister. I come just to visit with you. And I appreciate it, though. One time … I was thinking the other day, they gave me one (some of you Grande Prairie people are here). I didn't even know it was done until Mr. Sothmann told me on the road home, and I didn't even have a chance to thank the precious people. Well, to the best of my knowledge, to the kingdom of God it'll go, for the best that I know how. Thank you very kindly. And I believe it's written in the Bible, Jesus said, "Inasmuch as you have done unto the least of these my little ones, you have done it unto me." I'm that one, the least.

Da jeg kom inn, fortalte Billy meg at dere hadde gitt ham en kjærlighetsgave i ettermiddag. Jeg synes det var riktig. Jeg hadde egentlig ikke ønsket at dere skulle gjøre det, mine brødre og søstre. Jeg kom bare for å besøke dere, og jeg setter stor pris på det. En gang ... Jeg tenkte på det her om dagen, da de ga meg en (noen av dere fra Grande Prairie er her). Jeg visste ikke engang at det var gjort før Mr. Sothmann fortalte meg det på vei hjem, og jeg fikk ikke engang muligheten til å takke de dyrebare menneskene. Vel, så vidt jeg vet, vil det gå til Guds rike, etter beste evne. Tusen takk. Og jeg tror det står skrevet i Bibelen, Jesus sa: "Sannelig, Jeg sier dere: Hva dere gjorde mot én av Mine minste brødre, det gjorde dere mot Meg." Jeg er den minste.

I'm fifty two years old, been preaching thirty years, never took an offering in my life. Never took a penny in my life, take up an offering. I always worked, made my living, and once I come this way, why, I never… Just go into the cities, and they pay the expenses of the meeting. I mean the big auditoriums, where you have to get thousand, two, dollars a night. Why, they just take care of it and I don't have to have it. Always when He gives me anything, why, there's always a place to put it, so you know what I mean by it. I like to live by faith. That's what we're supposed to do, live by faith.

Jeg er femtito år gammel og har vært forkynner i tretti år. Jeg har aldri tatt et tilbud på vegne av meg selv, aldri tatt en krone i hele mitt liv som en del av en innsamling. Jeg har alltid jobbet og tjent til livets opphold. Når jeg reiser til ulike byer, dekker de utgiftene til møtene, for eksempel leie av store auditorier som kan koste tusen eller to tusen dollar per kveld. De håndterer kostnadene, så jeg trenger ikke bekymre meg for det. Når Gud gir meg noe, finnes det alltid et sted å bruke det. Jeg liker å leve i tro, og det er slik vi er ment å leve – i tro.

I see two handkerchiefs laying here on the platform, or the pulpit, to be prayed over. Now, that is not a superstition; that's a scripture. That's the Bible. Many of you maybe would want a prayer cloth. That's one of the greatest ministries I have now. Here some time ago I was amazed … a lady in Germany. I send thousands of those around the world. And a lady in Germany had had arthritis for about twenty or twenty-five years. And I missed catching her in Germany, we had so many---just thousands time thousands poured from everywhere, up in Czechoslovakia and everywhere. So, overseas it's not like it is here. The cities or the country's small, and many people, and a meeting like that just attracts them everywhere.

Jeg ser to lommetørklær ligge her på plattformen, eller prekestolen, for å bli bedt over. Dette er ikke overtro; det er skriftbasert. Det er Bibelen. Mange av dere ønsker kanskje en bønneduk. Dette er en av de største tjenestene jeg har nå. For en tid tilbake ble jeg forbløffet ... en dame i Tyskland. Jeg sender tusenvis av dem rundt om i verden. En dame i Tyskland hadde hatt leddgikt i omtrent tjue eller tjuefem år. Jeg rakk ikke å treffe henne i Tyskland, det var så mange---tusenvis strømmet inn fra alle kanter, også fra Tsjekkoslovakia. I utlandet er det ikke som her. Byene eller landene er små, og det er mange mennesker, så et møte tiltrekker seg folk fra alle kanter.

And so there was a little German woman. She got the instructions on the little prayer cloth, and it says on there to call in your friends, or your pastor, if you can; if not, one of the neighbors. Confess all your wrongs, and ask God to heal you, and place it on you, and then believe. And the little German woman, it was amazing. She put it on her underneath garment like it was instructed. She had the neighbors come in and pray. She confessed all of her wrongs, and when she got it on there she put her hand over her heart. She said, "Now, old man devil, you get out of me," and right up she got, and went walking across the floor, after being in that wheel chair for twenty some odd years.
It's just that simple. You know there's many times that we try to reach out for something, for a certain kind of a faith, and you don't have to have some kind of a super faith to be healed. The only thing you have to have is just take the faith that you've got.

En liten tysk kvinne fulgte instruksjonene på det lille bønnekluten. På kluten sto det at hun skulle samle vennene sine, eller pastoren, hvis mulig; hvis ikke, en av naboene. Hun skulle bekjenne alle sine feil, be Gud om helbredelse, plassere kluten på seg, og deretter tro. Den lille tyske kvinnen gjorde som instruksjonen sa. Hun festet kluten på undertøyet sitt, fikk naboene til å komme for å be, og bekjente alle sine feil. Etter dette la hun hånden over hjertet sitt og sa: "Nå, gamle djevel, kom deg ut av meg," og straks reiste hun seg og gikk over gulvet, etter å ha sittet i rullestol i over tjue år.
Det er så enkelt. Ofte prøver vi å finne en spesiell form for tro, men det er ikke nødvendig å ha en slags supertro for å bli helbredet. Alt du trenger er å bruke den troen du allerede har.

You know in the Bible the blood was applied to the doors by hyssop. Our clergy brothers know that. Hyssop is just common weeds. And what it is, the people today are trying to reach to find an orchid to apply the blood with, and it's not even applied by an orchid. It's applied by hyssop. Common, just every-day faith, just like …

I Bibelen ble blodet påført dørene med isop. Våre Brødre i presteembetet vet det. Isop er bare vanlige ugress. Folk i dag prøver derimot å finne en orkidé for å påføre blodet med, men det blir ikke engang påført med en orkidé. Blodet påføres med isop – vanlig, hverdagslig tro, som ...

you don't have to have any super faith. How did you come here? How do you know you're going to leave? How can you drive your car? How do you know you can move your hand? Well, you just subconsciously do it, because you believe you can do it. Now that's the way you believe for your healing. It's just settled, and that's just all.
It doesn't take some high education, some super-duper something. It just takes common faith in God. Just believe it, like you would if your mother said she would get something for you. Just believe it like that. They took the blood… Hyssop, usually they find it growing in the cracks of the walls in Egypt and Palestine. They had adobe walls and the hyssop would go up it. It's a little three cornered leaf and they just pull it off like that, dip it in the blood, apply it to the door. Well, the blood, of course, being applied, we apply it by faith. And faith is common, just like hyssop, just common weeds. Just believe it and it's all over.

Du trenger ikke å ha en super tro. Hvordan kom du hit? Hvordan vet du at du skal dra? Hvordan kan du kjøre bilen din? Hvordan vet du at du kan bevege hånden din? Vel, du gjør det ubevisst, fordi du tror du kan. Slik skal du også tro på din helbredelse. Det er enkelt og greit avgjort.
Det krever ikke høy utdannelse eller noe ekstraordinært. Det krever bare enkel tro på Gud. Bare tro, som når moren din sier at hun skal skaffe noe til deg. Tro slik. I Egypt og Palestina fant de vanligvis blodurt (hyssop) som vokste i sprekkene i veggene. Blodurten ble plukket, dyppet i blodet og påført dørkarmen.
Vel, blodet blir selvfølgelig påført med tro. Og tro er vanlig, akkurat som blodurten, som er vanlige ugress. Bare tro, så er det gjort.

Now, if any of you would desire to have a little prayer cloth and you do not have it up here, if you'll just write to me, any time, I'll be glad to send it to you. Just William Branham, Jeffersonville, Indiana, and it'll come to me. And if you want one just to keep in your Bible, on Acts 19, in case of something happens, well, just send. There's no charges to nothing. We don't charge for anything. Everything's free, so just send and get it. We'll be happy to send it to you, most happy. And it's a little cloth that I have prayed over and asked God to heal you and to help you.
Oh, I could spend the afternoon just telling outstanding things that He has did through that, mighty things. But we know that people has to have their building here tonight, and we don't want to keep you too long. And it's kind of a little tight in the building, and you're pretty well packed in.

Hvis noen av dere ønsker å få et bønnesjal og ikke har det med her i dag, kan dere bare skrive til meg når som helst, så sender jeg det gjerne. Bare adresse brevet til William Branham, Jeffersonville, Indiana, så vil det komme frem til meg. Hvis du ønsker å ha et i Bibelen din, på Apostlenes gjerninger 19, i tilfelle noe skulle skje, så send en forespørsel. Det er gratis, vi krever ingenting for det. Alt er kostnadsfritt, så bare ta kontakt, og vi vil med glede sende det til deg.
Jeg kunne tilbragt hele ettermiddagen med å fortelle om de fantastiske tingene Han har gjort gjennom dette, mektige ting. Men vi vet at folk trenger bygningen her i kveld, og vi ønsker ikke å holde dere for lenge. Det er litt trangt i lokalet, og dere sitter ganske tett.

And so now we want to also thank our ministering brethren with all of our heart, to all you laity and to your fine cooperation, and I want to thank the city, the policemen and so forth.
I'll have to say this on my southern friend here, Mr. Evans. I ought to have him come up and speak a little bit so you could hear how Southerners really talk. You think that I say it bad. He come into a filling station, he said, "Could you tell me where there's a motel?"
That Englishman looked at him real strange. He said, "Yes, I've got some old tires over here." Old tires.
He went out and said, "I want some ice cream."
The man said, "Sure," reached over and got him a box of aspirin and give it to him. So we are very grateful.

Vi ønsker også å takke våre forkynnere av hele vårt hjerte, så vel som alle dere lekfolk og for deres fine samarbeid. Jeg vil takke byen, politiet og så videre.
Jeg må si noe om vår sørlige venn her, Mr. Evans. Jeg burde få ham opp til å snakke litt så dere kunne høre hvordan sørlendinger virkelig snakker. Dere tror at jeg har dårlig uttale. Han kom inn på en bensinstasjon og sa: "Kan du fortelle meg hvor det er et motell?"
Engelskmannen så rart på ham og sa: "Ja, jeg har noen gamle dekk her." Gamle dekk.
Evans gikk ut og sa: "Jeg vil ha litt iskrem."
Mannen sa: "Selvfølgelig," og rakte frem en eske med aspirin til ham. Så vi er svært takknemlige.

He said…
The other day I was standing in the sportsmen's shop over here, a very fine gentleman talking to him, and we were looking at their trophies. I was trying to tell Brother Evans how much bigger those moose was than his rabbits down in Georgia. So we were looking at the big trophies hanging there, and so he said, "Somebody's getting a ticket."
So it was Mr. Evans, so he run out, said, "Wait just a minute, brother."
He said, "Never mind, never mind," said, "I'm just giving you a ticket, 'Welcome back to Dawson,' a courtesy ticket."
And he come in. With his southern talk, he said, "Brother Branham," he said, "I sho' wish I could take one of those down to Georgia for seed. They're not quite that friendly when you cross the line down here."

Han sa …
Forleden dag sto jeg i sportsbutikken her, og en svært høflig mann snakket med meg mens vi så på troféene deres. Jeg prøvde å forklare Bror Evans hvor mye større elgene var enn kaninene hans hjemme i Georgia. Så vi så på de store troféene som hang der, da han sa: "Noen får en bot."
Det var Mr. Evans, så han løp ut og ropte: "Vent litt, bror."
Han svarte: "Det er greit, det er greit," og fortsatte, "jeg gir deg bare en bot, 'Velkommen tilbake til Dawson,' en høflighetsbot."
Og han kom inn igjen. Med sin sørlige dialekt sa han: "Bror Branham, jeg skulle ønske jeg kunne ta en av disse med til Georgia som frø. De er ikke like vennlige når man krysser grensen her nede."

So you have a wonderful country here, a wonderful people. And got one of the most soundest countries, and if the Lord Jesus tarries, in fifty years from now this nation will lead the world. You have got natural resources, your hills are full of gold and silver; you got iron, minerals, potash, calcium, all kinds of natural resources, wood. But you haven't got many people. New York City has 296,000 more people, in the state of New York, than there is in all the Dominion of Canada, see. All the full Dominion of Canada, 296,000 more people. So you got plenty of space. And Canada is one and a third or two-thirds bigger than the United States. You've got the natural resource, but you just haven't got the people, so thank the Lord for that.

Dere har et vakkert land her, med et fantastisk folk. Dette er et av de mest stabile landene, og hvis Herren Jesus drøyer, vil denne nasjonen lede verden om femti år. Dere har rikelig med naturressurser; fjellene deres er fulle av gull og sølv. Dere har også jern, mineraler, kalium, kalsium og ulike typer naturressurser, inkludert trevirke. Men dere har få innbyggere. Bare i delstaten New York bor det 296 000 flere mennesker enn i hele Canada. Hele Canada har altså 296 000 færre innbyggere enn delstaten New York. Dere har mye plass, og Canada er en og en tredjedel eller to tredjedeler større enn USA. Dere har rikelig med naturressurser, men få mennesker, så takk Herren for det.

See, you still … if I'm selling wheat and swapping it to you for rice, but when I run out of wheat, what are we going to do? Our states has run out of natural resources. You've got it. So God bless you with it. Got a good sound government, and your banks are all owned by the government so there's no Wall Street clash here. And your little children has got a great opportunity. You got much to offer them, more than we could in any other place in the world as I know of.
My friends, I'm not here to tell you that. You know that. But I'm here to tell you something you can offer your children anywhere---that's the Lord Jesus Christ. He's the main thing, because one of these days as great as this little nation is, she'll fall just as certain as anything. She's got to, to give way to eternity. But give your children Christ. He is the hope, the only solid hope that we have.
God ever be with you now, as we bow our heads just a moment before approaching the Word.

Se, hvis jeg selger hvete og bytter det til ris med deg, hva skal vi gjøre når jeg går tom for hvete? Vårt land har gått tom for naturressurser. Dere har det. Så Gud velsigne dere med det. Dere har en god, solid regjering, og bankene deres eies av staten, så det er ingen Wall Street-krise her. Og barna deres har store muligheter. Dere har mye å tilby dem, mer enn noe annet sted i verden som jeg kjenner til.
Mine venner, jeg er ikke her for å fortelle dere det. Det vet dere allerede. Jeg er her for å fortelle dere noe annet dere kan tilby barna deres, uansett hvor de er—Herren Jesus Kristus. Han er det viktigste, for en dag, uansett hvor stor denne nasjonen er, vil den falle, like sikkert som noe annet. Det må den, for å gi plass til evigheten. Men gi barna deres Kristus. Han er håpet, det eneste solide håpet vi har.
Må Gud alltid være med dere nå, mens vi bøyer våre hoder et øyeblikk før vi nærmer oss Ordet.

I believe the Word with all my heart. I believe it's God's Word. So let's approach the author before we ask his blessings upon us.
Almighty and gracious God, who brought from the dead on the third day the Lord Jesus, thy Son, which has freely by his grace forgiven our sins and healed our sickness, to Him we give glory forever and ever. We are happy to be a visitor today among these precious Canadian people. We do not feel that we are strangers, but we are fellow citizens with them in the great economy of God. We thank Thee for this, that together we will stand as a united front for the kingdom of God, teaching all men and all nations to believe on the Lord Jesus Christ. Thou hast commissioned us to go into all the world and disciple all nations. And as citizens together today we join our faith and our hopes and our prayers for the people that's here.
And by the gathering today, if there be some here, Lord, who does not know You as their Saviour, may this be the day that they will make that all-sufficient decision, that "Jesus is my Saviour from today on."

Jeg tror på Ordet med hele mitt hjerte. Jeg tror det er Guds Ord. La oss derfor henvende oss til Forfatteren før vi ber om Hans velsignelser over oss.
Allmektige og nådige Gud, som reiste Herren Jesus, Din Sønn, opp fra de døde på den tredje dag, Han som av Sin nåde har tilgitt våre synder og helbredet våre sykdommer, til Ham gir vi ære i all evighet. Vi er glade for å være besøkende blant disse dyrebare kanadierne i dag. Vi føler oss ikke som fremmede, men som medborgere i Guds store husholdning. Vi takker Deg for dette, at vi sammen vil stå som en samlet front for Guds rike, og lære alle mennesker og alle nasjoner å tro på Herren Jesus Kristus. Du har gitt oss i oppdrag å gå ut i hele verden og gjøre alle folkeslag til disipler. Som medborgere samler vi i dag vår tro, våre håp og våre bønner for folket som er her.
Og ved samlingen i dag, hvis det er noen her, Herre, som ikke kjenner Deg som sin Frelser, la dette være dagen hvor de tar den altomfattende beslutningen, at "Jesus er min Frelser fra i dag av."

If there are those here, Lord, who are sick and afflicted, may your presence be so strong and so predominant over unbelief that every person in here will be healed. Grant it, Lord. May there not be one feeble person in our midst at the close of this service.
Heavenly Father, as we separate this afternoon from the service to go to our different homes, I don't know, this may be our last gathering time this side of eternity. And if it be so, Lord, if it's so to be that way that we will not assemble again together, no doubt if I should return, if I would live and return a year from today, many will be missing. Then, Father, what type of a person should we be? How should we approach the people, knowing maybe this is our last meeting time? With the deepest of sincerity, with all of our hearts, and our conscience sprinkled with the blood of the Lord Jesus, may we approach his Word in faith and reverence.

Herre, dersom det er noen her som er syke eller plaget, må Din nærvær være så sterk og dominerende over vantro at hver person blir helbredet. Gi oss det, Herre. Må det ikke være én svak person i vår midte ved avslutningen av dette møtet.
Himmelske Far, når vi avslutter dette møtet og går hver til vårt, vet jeg ikke om dette kan være vår siste samling på denne siden av evigheten. Og dersom det er slik, Herre, dersom det skal være slik at vi ikke samles igjen, vil mange uten tvil mangle om jeg skulle komme tilbake om ett år. Far, hva slags personer bør vi da være? Hvordan bør vi nærme oss menneskene, vel vitende om at dette kanskje er vår siste møte? Med den dypeste oppriktighet, med hele vårt hjerte, og med vår samvittighet renset i blodet til Herren Jesus, må vi nærme oss Hans Ord i tro og ærbødighet.

Then may something be done this afternoon that'll cause the children of God to grow closer to You.
And I know sitting here today, Father, in this building there are … many of these are what we would call frontiersmen. They are settlers, or children of the settlers. They have worked over the soil. And coming up along the trail the other day, look out there and see papa and mama and little bare-footed children, pulling the old snags out of the swamps, piling them together, trying to get some seed in the ground so they can have food to eat the coming year. My heart burned. I thought, "O God, give to them a home eternal where there won't be any snags to clear away, where they'll not plant and another eat thereof, but they'll live forever in their eternal home, their little ones to be with them. Grant it, Lord."

Gud, må noe skje denne ettermiddagen som gjør at Dine barn kommer nærmere Deg.
Jeg vet, Far, at de som sitter her i bygningen i dag er … mange av dem kan vi kalle nybyggere. De er bosettere, eller barn av bosettere. De har bearbeidet jorden. Da jeg kom opp langs stien her om dagen, så jeg far og mor og små barfotede barn som trakk opp gamle røtter fra sumpene, stablet dem sammen og prøvde å få såkorn i jorda slik at de kan ha mat å spise det kommende året. Hjertet mitt brant. Jeg tenkte, "O Gud, gi dem et evig hjem hvor det ikke finnes røtter å rydde bort, hvor de ikke planter og andre høster, men hvor de kan leve for evig i sitt evige hjem, sammen med sine små. Innfri det, Herre."

Many are sitting here who knows what it means to go down a game trail, up through the forest, see the sunrise and the sunset, know that in the times of trouble that some mysterious catch that God helped them, and in tight places. I love them, Father. They are my brethren. As I expressed to my good friends sitting here today, I hope I meet them all some day, along some great game trail in glory. May we meet with all those who we love, and have fellowshipped together with here on earth. And if any be not ready for that, may they be prepared today. Get in the Word, Father, and plant the seed into our hearts that we might have eternal life, for we ask it in the name of thy beloved Son, our Saviour, Jesus Christ. Amen.

Mange her vet hva det betyr å følge en sti gjennom skogen, se soloppgangen og solnedgangen, og kjenne at i vanskelige tider er det noe mystisk som gjør at Gud hjelper dem gjennom trange passasjer. Jeg elsker dem, Far. De er mine brødre. Som jeg delte med mine gode venner som sitter her i dag, håper jeg å møte dem alle en dag, langs en flott sti i herligheten. Må vi møte alle dem vi elsker og har hatt fellesskap med her på jorden. Og hvis noen ikke er klare for det, må de bli forberedt i dag. La Ditt Ord, Far, bli plantet i våre hjerter slik at vi kan ha evig liv, for vi ber om dette i Din elskede Sønns, vår Frelsers, Jesu Kristi navn. Amen.

I almost just have to start on the Scriptures because you're such a nice people. And I don't say that just to be nice. I say it from my heart. If I said it any other way, I'd be a hypocrite. And I'd rather meet God an infidel than a hypocrite. I want to read a scripture for you, because I believe that what I would say might fail because I'm a man, but what He says will never fail. "Heavens and earth will pass away but my words shall not fail." And the only way that we can approach God with assurance is coming by his Word, for He promised to honor it. In St. John 14:8,9
Philip said unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us.
And Jesus said unto him, Have I been so long with you … knowest not me, Philip?
I'd draw for a context from there, "Show us the Father." That's the cry of the human heart, has always been. Since we know that there is a God, every mortal has tried to look past the curtain of time to find out if they could see where they come from, what's their business here, and where will they be after they leave here.

Jeg må nesten begynne med Skriftene fordi dere er så hyggelige mennesker. Og jeg sier ikke det bare for å være høflig. Jeg sier det fra hjertet. Om jeg sa det på noen annen måte, ville jeg være en hykler. Jeg møter heller Gud som en vantro enn som en hykler. Jeg vil lese en skriftsted for dere, fordi jeg tror at det jeg sier kan svikte fordi jeg er et menneske, men det Han sier vil aldri svikte. "Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri forgå." Og den eneste måten vi kan nærme oss Gud med full visshet, er ved å komme gjennom Hans Ord, for Han lovet å ære det. I Johannes 14:8-9 står det:
Filip sier til Ham: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss."
Jesus sier til ham: "Har Jeg vært så lenge hos dere, og du kjenner Meg ikke, Filip?"
Jeg vil trekke en kontekst fra dette: "Vis oss Faderen." Det er hjertets rop hos mennesket og har alltid vært det. Siden vi vet at det finnes en Gud, har hver dødelig forsøkt å se forbi tidens slør for å finne ut hvor de kommer fra, hva deres oppgave her er, og hvor de skal være etter at de forlater dette livet.

Now, we know we come from somewhere and we're here for some cause, and we're going somewhere. And there's not … of all the literature in the world there's only one book who can tell you where you come from, who you are, and where you're going and that's this Bible. So we approach Him this afternoon.
Even the oldest book in the Bible, Job, when he was broke out with boils, looked like everything had gone against him, and his Christian, or his religious, friends said, "Job, you've done evil." Many people want to say because somebody's sick that they did evil. That's not the truth. Job was a perfect man. God said so. But sometimes God lets affliction hit his people to test them for their faith. He was testing a saint, not rebuking a sinner. And God does that to test.

Vi vet at vi kommer fra et sted, er her av en årsak, og skal et sted. Av all litteratur i verden, finnes det kun én bok som kan fortelle deg hvor du kommer fra, hvem du er, og hvor du skal, og det er Bibelen. Så vi henvender oss til Ham i ettermiddag.
Selv den eldste boken i Bibelen, Job, viser dette. Når han var rammet av byller og det så ut til at alt var imot ham, sa hans religiøse venner: "Job, du har gjort noe ondt." Mange tror at sykdom er et resultat av onde handlinger, men det stemmer ikke. Job var en rettferdig mann; Gud sa det selv. Noen ganger lar Gud sine folk møte prøvelser for å teste deres tro. Han testet en helgen, ikke irettesatte en synder. Gud gjør dette for å prøve oss.

Jesus said, the Scripture says, "Every son that cometh to God must be tried." Tested, child-trained, and then they're proven to be right children of God.
And now in Job's case when all his riches was taken from him, and all of his children was taken, all of his friends turned their back upon him… Sat seven days accusing him of being a secret sinner, yet Job knew he was not a sinner, because he stood firm on what God had promised. God required the burnt offering, and Job had offered it for he and his children; and he knowed he was justified, because he had offered God's appropriate offering.

Jesus sa, Skriften sier: "Hver sønn som kommer til Gud må bli prøvd." Testet og barneoppdratt, og deretter er de bevist som ekte barn av Gud.
I Jobs tilfelle ble alle hans rikdommer tatt fra ham, og alle hans barn døde. Alle hans venner vendte ham ryggen og satt i syv dager og anklaget ham for å være en hemmelig synder. Likevel visste Job at han ikke var en synder, fordi han sto fast på det Gud hadde lovet. Gud krevde brennofferet, og Job hadde ofret det for seg selv og sine barn. Han visste at han var rettferdiggjort fordi han hadde ofret Guds påbudte offer.

How we could draw from that today. When we know that we come in the presence of God with faith, believing, there's nothing going to change that. God said so and that settles it.
Then when he got so in his distress, and sat on the ash heap scraping his boils, his body was broke out in boils, and his wife said, "Job, why don't you curse God and die?"
Now, he never called her a foolish woman. He said, "You speak like one." He said, "Thou speakest like a foolish woman. The Lord gave and the Lord taken away, blessed be the name of the Lord." He would not curse God. He knowed that he hadn't done… He said, "I came into the world naked, and naked I shall return."

Vi kan lære mye av dette i dag. Når vi kommer inn i Guds nærhet med tro, og tror, er ingenting i stand til å endre det. Gud har sagt det, og det avgjør saken.
Da Job var i stor nød, satt han på en askehaug og skrapte byllene sine; kroppen hans var dekket av byller. Hans kone sa til ham: "Job, hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?"
Han kalte henne aldri en tåpelig kvinne. Han sa: "Du taler som en tåpelig kvinne." Han sa: "Du taler som en tåpelig kvinne. Herren gav og Herren tok bort, velsignet være Herrens navn." Han ville ikke forbanne Gud. Han visste at han ikke hadde gjort noe galt. Han sa: "Jeg kom naken til verden, og naken skal jeg vende tilbake."

Then when the Spirit came on the prophet and he begin to see the Just One coming, he was trying to find a place where he could go and knock at his door and say, "I would like to talk to you a minute. I've got some problems I'd like to talk over. Why am I sick? Why am I suffering like this? If I could only find his door where I can knock on his door, I would like to explain it to Him."
Then finally God spoke to him in a whirlwind, said, "Gird up your loins like a man." And God came down in a whirlwind said, "Job, where was you when I laid the foundation of the world? Tell me where the axles is hooked on to. When the morning stars sang together and the sons of God shouted for joy, where were you, Job, if you've got so much wisdom?"
Then the Spirit came on the prophet and he saw. He said, "Oh, if I could only find somebody, some man that I could go to that had understanding, someone that I could confide in, and say, 'You are God's representative,' some man that could put his hand on a sinner and on a holy God and bridge the gap." That's the one we're looking for---someone who can put a hand on a sinner and on a holy God and stand in the breach.

Da Ånden kom over profeten og han begynte å se Den Rettferdige komme, forsøkte han å finne et sted hvor han kunne banke på døren og si: "Jeg vil gjerne snakke med Deg et øyeblikk. Jeg har noen problemer jeg vil ta opp. Hvorfor er jeg syk? Hvorfor lider jeg slik? Hvis jeg bare kunne finne Hans dør hvor jeg kan banke på, ville jeg forklare det til Ham."
Til slutt talte Gud til ham i en virvelvind og sa: "Oppgird dine lender som en mann." Gud kom ned i en virvelvind og sa: "Job, hvor var du da Jeg la jordens grunnvoll? Fortell meg hvor akslene er festet. Da morgenstjernene sang sammen og Guds sønner ropte av fryd, hvor var du, Job, hvis du har så mye visdom?"
Da kom Ånden over profeten og han så. Han sa: "Å, om jeg bare kunne finne noen, en mann med forståelse som jeg kunne gå til, noen jeg kunne betro meg til og si: 'Du er Guds representant,' en mann som kan legge sin hånd på en synder og på en hellig Gud og bygge bro over gapet." Det er den personen vi leter etter—noen som kan legge en hånd på en synder og på en hellig Gud og stå i gapet.

And then being two thousand years before the Just One came, he saw a vision; and he screamed out when he did because the thunders roared, the lightning flashed. And the prophet got in the Spirit, he saw a vision.
Then he raised up and said, "I know my redeemer liveth, and at the last days He'll stand upon the earth: though the skin worms destroy this body, yet in my flesh shall I see God: Whom I shall see for myself, mine eyes shall behold, and not another. While we brought nothing into this world it's certain we take nothing out. The Lord gave and the Lord taken away; blessed be the name of the Lord." He'd found that consolation. He'd found that something, that someone who could stand in the breach, and could make intercession between a sinful man and a holy God.
I'm so glad this afternoon, church---to you, my friends, that I've expressed of your hard labor and work, and your love and fears---I'm happy today that we have also found that One that can stand in the breach and make intercession for you and I who are unworthy.

For to tusen år før Den Rettferdige kom, fikk han en visjon; og han skrek da det skjedde fordi tordenen brølte og lynet blinket. Profeten kom i Ånden og så en visjon.
Så reiste han seg og sa: "Jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt skal Han stå på jorden. Selv om hudormene ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød se Gud. Ham skal jeg se for meg selv, mine øyne skal skue Ham, og ingen annen. Vi brakte ingenting inn i denne verden og det er sikkert at vi ikke tar noe ut. Herren gav og Herren tok; velsignet være Herrens navn." Han hadde funnet trøst. Han hadde funnet Den som kunne stå i gapet og gjøre forbønn mellom en syndig mann og en hellig Gud.
Jeg er så glad denne ettermiddagen, menighet—til dere, mine venner, som jeg har uttrykt takknemlighet for deres harde arbeid og kjærlighet og bekymringer—jeg er glad i dag for at vi også har funnet Den som kan stå i gapet og gjøre forbønn for deg og meg som er uverdige.

I would like to speak of seeing Him and just show you how simple it is.
Many times we send our pupils away, our children, to schools for highly education. And not disregarding that, God forbid---that's all right. It takes a part, it plays a part, but not the main part. Many times we educate them away from God. We'll never know God through education. You cannot. We found that out now, that it takes a person… Education is the worst enemy that the gospel has ever had. Now, just look that over and see that. Man just about thinks he can outsmart God. He cannot do it. His intellectuals is just a man. God is Spirit, infinite.

Jeg vil gjerne snakke om å se Ham og vise deg hvor enkelt det er.
Mange ganger sender vi våre elever og barn til skoler for høyere utdanning. Uten å nedvurdere det, Gud forby—det har sin plass, men er ikke det viktigste. Ofte utdanner vi dem bort fra Gud. Vi vil aldri forstå Gud gjennom utdanning. Det kan vi ikke. Vi ser nå at det krever en person… Utdanning er det verste fienden evangeliet noen gang har hatt. Tenk over det. Mennesker tror at de kan overgå Gud i klokskap. Det kan de ikke. Deres intellekt er bare menneskelig. Gud er Ånd, uendelig.

Now, we find … I want to speak on seeing God. "Show us the Father and it will satisfy us." Jesus had spoke so much about his Father, and Philip was so desirous until… He had just said to them, "Now don't let your hearts be troubled because I'm fixing to leave you. You've believed in God, believe also in me." He talked about the Father's house and Philip broke out and said, "Show us the Father and it will suffice us."
He said, "I have been so long with you, Philip, and you know me not? He that hath seen the Father … he that hath seen me hath seen the Father. Then why sayest thou, Show us the Father?"

La oss se på det Jesus sa om å se Gud. "Vis oss Faderen, og det vil tilfredsstille oss." Jesus hadde talt så mye om Sin Far at Filip var ivrig etter å forstå. Jesus hadde nettopp sagt til dem: "La ikke hjertene deres bli grepet av uro fordi Jeg er i ferd med å forlate dere. Dere har trodd på Gud, tro også på Meg." Han snakket om Sin Fars hus, og Filip utbrøt: "Vis oss Faderen, og det vil være nok for oss."
Jesus svarte: "Har Jeg vært så lenge med deg, Filip, og du kjenner Meg ikke? Den som har sett Meg, har sett Faderen. Hvorfor sier du da: Vis oss Faderen?"

Now I'd like to ask this afternoon, would you like to see God? Would you like to really see this One that we're talking about? Could He be seen? We spoke on that the first night here. But I'm going to show four different ways that we can see God. Now I'm going to speak on four subjects right quick. God in his universe, God in his Word, God in his Son, God in his people. And maybe by that we'll be able to find what is God, where He is. Is He gone on? Was He something that once lived and now has passed away? No, sir. He said, "I will never leave thee nor forsake thee. Lo, I am with thee always, even to the end of the world. Yet a little while and the world seeth me no more, yet ye shall see me for I will be with you, even in you to the end of the world."

I ettermiddag vil jeg spørre: Ønsker du å se Gud? Vil du virkelig se Ham vi snakker om? Er det mulig å se Ham? Vi snakket om dette første kvelden her. Nå skal jeg vise fire måter vi kan se Gud på. Jeg skal raskt gå gjennom fire emner: Gud i sitt univers, Gud i sitt Ord, Gud i sin Sønn, og Gud i sitt folk. Kanskje vi gjennom dette kan forstå hva Gud er, og hvor Han er. Har Han forlatt oss? Var Han bare noe som en gang levde og nå er borte? Nei, absolutt ikke. Han sa: "Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg. Se, jeg er med deg alltid, helt til verdens ende. En kort stund, og verden skal ikke se Meg mer, men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere til verdens ende."

Now, I'm going to speak first on God in his universe. Let's look around now and see if we can see Him. And if I can by the Scriptures prove that God Almighty is right here in this room this afternoon, surely it ought to settle the question of whether you'd believe Him or not. But by the Scriptures and by the evidence prove that He's right here now. You look over the top of Him all the time trying to find Him. You're jumping at something way out there when it's right here. The Bible says that God is closer to us than our arms, or members of our body, because He is part of us. He's our life.

Nå skal jeg først snakke om Gud i hans univers. La oss se oss rundt og se om vi kan se Ham. Hvis jeg gjennom Skriftene kan bevise at Gud Allmektig er her i dette rommet i ettermiddag, burde det avgjøre spørsmålet om hvorvidt du tror på Ham eller ikke. Men ved hjelp av Skriftene og bevisene skal jeg bevise at Han er her akkurat nå. Du ser over Ham hele tiden mens du prøver å finne Ham. Du leter etter noe langt borte når Han er rett her. Bibelen sier at Gud er nærmere oss enn armene eller lemmene på kroppen vår, fordi Han er en del av oss. Han er vårt liv.

Not long ago, speaking of God in his universe, I had an old man that went to my church by the name of James Wisehart. He was an old fisherman. I called him Uncle Jim. He was about … close to eighty years old. And he used to fish, up on the river. He would come over to the church. He was a Kentuckian, and the river's about one mile across. And, oh, the fine hours that old Uncle Jim and I have had on the river together, catching those catfish. Lay out on the banks all night together and talk of God, and hold one another's hands and cry like babies.
He's over on the other side this afternoon. I expect to see him some day when I cross over. The last word I heard him say to me, when I was coming to Canada, here a few years ago, he said, "One day, Billy boy, you'll return and Uncle Jim will be gone." About two days after that he dropped suddenly and died in a heart attack, went home to meet God.

For ikke lenge siden, da jeg snakket om Gud i Hans univers, tenkte jeg på en gammel mann ved navn James Wisehart som gikk i menigheten min. Han var en eldre fisker, og jeg kalte ham Onkel Jim. Han var nær åtti år gammel, og han pleide å fiske oppe ved elven. Han kom ofte til menigheten. Jim var fra Kentucky, og elven er omtrent en kilometer bred.
Å, de fine stundene Onkel Jim og jeg har hatt sammen ved elven, hvor vi fanget steinbit. Vi lå på elvebredden hele natten, snakket om Gud, holdt hverandre i hendene og gråt som barn.
Nå er Onkel Jim på den andre siden, og jeg forventer å se ham en dag når jeg krysser over. De siste ordene han sa til meg, da jeg var på vei til Canada for noen år siden, var: "En dag, Billy-gutt, vil du komme tilbake, og Onkel Jim vil være borte." Han døde plutselig av et hjerteinfarkt omtrent to dager etter det, og gikk hjem for å møte Gud.

There was a certain church in our city that a little family went to this church. And the church was just more like a denomination that believed that … kind of taught God to be a historical something. And so there was a little boy in the Sunday school class that got enthused, and he said to his mammy, he said, "Mother, if God is so great, why can't I see Him?"
"Why," the mother said, "Sonny, I don't know."
Said, "Can't I see Him?"
She said, "I don't know. Why don't you ask your Sunday school teacher."
And so the little boy, at the next Sunday school, said, "Teacher, I want to ask you something that my mama cannot answer." Said, "Can anybody see God?"
"Why," she said, "I don't know." She said, "Ask the pastor."

Det var en menighet i vår by som en liten familie tilhørte. Menigheten var mer som en konfesjon som lærte om Gud som noe historisk. En liten gutt i søndagsskolen ble ivrig og sa til sin mor: "Mor, hvis Gud er så stor, hvorfor kan jeg ikke se Ham?"
Moren svarte: "Jeg vet ikke, gutten min."
Gutten spurte: "Kan jeg ikke se Ham?"
Hun sa: "Jeg vet ikke. Hvorfor spør du ikke søndagsskolelæreren din?"
Neste søndag spurte gutten læreren: "Lærer, jeg vil spørre om noe som mamma ikke kan svare på. Kan noen se Gud?"
Læreren svarte: "Jeg vet ikke. Spør pastoren."

So the little boy, with his enthusiasm, went to the pastor, and said, "Pastor, I wish to ask you a question, that my mama or neither my Sunday school teacher can answer me." Said, "This great God that you talk about, is He not the God of the human race?"
"Yes, sonny. Why?"
Said, "If He is God, then can anybody see Him? I'd like to see Him."
"Oh," he said, "Sonny, no. No one can see God. God is not to be seen."
The little lad was disappointed. So he used to go up on the river with old Brother Wisehart to fish. One day coming down… And Brother Wisehart, with his silvertip beard, was about seventy-five years old. And they'd had a lovely catch up on the river, and was coming down. There come up a storm that run them into the bank.

Den lille gutten gikk med stor entusiasme til pastoren og sa, "Pastor, jeg ønsker å stille deg et spørsmål som verken mamma eller min søndagsskolelærer kan svare på." Han fortsatte: "Denne store Gud som du snakker om, er Han ikke menneskehetens Gud?"
"Ja, lille venn. Hvorfor spør du?" svarte pastoren.
Gutten sa, "Hvis Han er Gud, kan noen da se Ham? Jeg vil gjerne se Ham."
Pastoren svarte, "Åh, lille venn, nei. Ingen kan se Gud. Gud kan ikke sees."
Den lille gutten ble skuffet. Han pleide å fiske ved elven med gamle Bror Wisehart. En dag, da de var på vei ned, etter å ha hatt en god fangst, kom det opp en storm som tvang dem til å søke tilflukt ved elvebredden. Bror Wisehart, som var omtrent syttifem år gammel med sitt sølvgrå skjegg, ledet veien.

And they went to the bank and they rested till the storm was over---got under some trees, back under the big maples, and so forth, until the storm had passed. And then after the storm was over they pushed the boat out and started down the river, and the little waves… And only an oarsman knows what it is to feel that music of the tipping of the oars against the waves, the little clatter of the waves. And the sun was setting in the west. And back in the east, from which they had come from (the little boy was sitting in the stern of the boat), and there was a rainbow come out across the sky---as God made a promise that the world would no more be destroyed with water.
And the old fisherman, as he begin pulling these oars, kept watching that rainbow.

De gikk til bredden og hvilte under noen store lønnetrær til stormen hadde passert. Etter stormen skjøv de båten ut og begynte å seile nedover elven. Bare en roer vet hvor melodisk lyden av årene som treffer bølgene kan være, med den svake klirringen av bølgene. Solen gikk ned i vest, og i øst, hvor de kom fra, satt den lille gutten i akterenden av båten. En regnbue spente over himmelen, som et tegn på Guds løfte om at verden ikke lenger skulle ødelegges med vann.
Den gamle fiskeren begynte å ro og kunne ikke ta øynene fra regnbuen.

And after awhile they noticed great big, glistening white tears running down his cheeks, over his grey-tipped beard. And the little boy watched the old man for just a few moments. He got so enthused he ran up into the center of the boat, fell down by the old fisherman's lap, and he said, "Sir, I'm going to ask you something that my mother or Sunday school teacher or pastor can't answer." He said, "Can anybody see God?"
The old fisherman, overcome by the question of the little lad, pulled his oars into the boat, throwed his arms around the little lad, and held him into his bosom, weeping. He said, "God bless your little heart, Honey, all I've seen for the past fifty years has been God." He had so much God on the inside of him he could see Him everywhere. That's the way you see God---get God inside of you. If you got skeptic and wonders and flusterations and doubt, you'll never see God. You've got to let God come into you, then He'll open your eyes.

Etter en stund la de merke til store, glinsende, hvite tårer som rant nedover kinnene hans og over det gråtippe skjegget. Den lille gutten observerte den gamle mannen i noen øyeblikk. Han ble så begeistret at han løp til midten av båten, falt ned ved fanget til den gamle fiskeren, og sa: "Sir, jeg skal spørre deg om noe som verken min mor, søndagsskolelærer eller pastor kan svare på. Kan noen se Gud?"
Den gamle fiskeren, overveldet av guttens spørsmål, trakk årene inn i båten, omfavnet den lille gutten og holdt ham tett mens han gråt. Han sa: "Gud velsigne ditt lille hjerte, kjære. Alt jeg har sett de siste femti årene er Gud." Han hadde så mye Gud i seg at han kunne se Ham overalt. Det er slik man ser Gud—få Gud inn i seg. Hvis du har skepsis, undring, forvirring og tvil, vil du aldri se Gud. Du må la Gud komme inn i deg, så vil Han åpne øynene dine.

Now, for instance, I noticed coming up the other day that all of our ducks from down in Indiana come up here to visit you people in Canada. They're a sociable sort of a creature. And they come up here for one reason---to make the nest. They'll be back down in Indiana again, down in Texas, and Georgia. They come down to winter with us. They come up here in springtime to visit you-all. And then when they (I know that's an awful word, you-all, but you remember, I'm a rebel) … so when they come up here, they go out in the slime here in your little ponds and on your lakes, and they make their little nests. They hatch their little baby ducklings, and they swim around on this lake, until after awhile there comes a snow, comes over the top of the mountains.

For eksempel la jeg merke til for noen dager siden at alle våre ender fra Indiana kom opp hit for å besøke dere i Canada. De er svært sosiale skapninger. De kommer hit av én grunn – for å lage rede. De kommer tilbake til Indiana, Texas og Georgia for vinteren. Om våren kommer de hit for å besøke dere. Når de kommer hit, går de ut i gjørmen i de små dammene og innsjøene deres, og lager sine reir. Der klekker de ut de små andungene sine, som svømmer rundt på innsjøene inntil snøen kommer over fjellene.

And along about September, when that first cold breeze sweeps down across these prairies here… Now, remember, them little ducks has never been off that pond. They were born right there. And they're good-sized ducks now, mature. And there's one among them that was born a leader. God made him a leader. And the first time that breeze blows, he's never felt that before but he knows there's something wrong. What does he do? He runs right out in the middle of that pond with them little paddles, sticks that little honker up in the air, and "Honk honk, honk honk." And every duck on the pond come right to him. What will he do? Raise right up off of that pond with every duck there, and go just as straight to Louisiana as he can go.
How does he know to go? Why?

Når den første kalde brisen sveiper over disse præriene omkring september ... Husk, de små endene har aldri forlatt dammen. De ble født der. Nå er de godt utrustet og modne. Blant dem er det én som ble født som leder. Gud skapte ham som leder. Den første gangen han kjenner denne brisen, noe han aldri har kjent før, forstår han at noe er galt. Hva gjør han? Han svømmer ut midt på dammen med sine små padlefinner, strekker halsen opp og kvakker "Kvakk kvakk, kvakk kvakk." Og hver eneste and på dammen samler seg rundt ham. Hva gjør han videre? Han løfter seg opp fra dammen med alle endene og flyr rett mot Louisiana.
Hvordan vet han hvor han skal? Hvorfor?

We say instinct, instinct leads him. Well, if instinct can lead a duck from a frozen country to safety, how much more ought the Holy Spirit lead the church of the living God? The trouble of it is that we don't recognize. We listen to our leaders that … man-made leaders instead of a God-given leader, which is the Holy Spirit. We listen to bishops and arch-bishops and cardinals and priests, when we ought to be listening to the Holy Spirit, for that was what was given to lead the church.

Vi snakker om instinkt, at instinkt leder ham. Vel, hvis instinkt kan lede en and fra et frosset land til trygghet, hvor mye mer burde da Den Hellige Ånd lede menigheten til den levende Gud? Problemet er at vi ikke erkjenner dette. Vi lytter til våre ledere, menneskeskapte ledere, i stedet for en Gud-gitt leder, som er Den Hellige Ånd. Vi lytter til biskoper, erkebiskoper, kardinaler og prester, når vi burde lytte til Den Hellige Ånd, for det var Ham som ble gitt til å lede menigheten.

Billy Junior, somewhere here, he and I just came into India a few years ago. And I picked up a English newspaper---which is a bilingual country. It said, "I suppose the earthquakes are over because the birds are flying back." I read the article in detail. About two days before the earthquake struck…
In India they're not as well off as you are in Canada. They have to pick up the rocks on the fields to make their houses, and make their fences, and so forth. And little birds go in there and build their nests in these crevices. And then on the fences, the sheep come in of an afternoon, the cattle, and stand in the shadow where the sun… Them direct rays of that tropical sun strikes them, and it's awfully hot. So they'd always come in in the afternoon and stand in the shadows of the walls, the big high walls. And the little birds would make their nests, and live in these coves back in the rocks.

Billy Junior og jeg ankom India for noen år siden. Jeg plukket opp en engelsk avis – ettersom India er et tospråklig land. Avisen skrev: "Jeg antar at jordskjelvene er over fordi fuglene vender tilbake." Jeg leste artikkelen i detalj. Omtrent to dager før jordskjelvet slo til...
I India er de ikke så velstående som dere er i Canada. De må samle steiner fra markene for å bygge husene og gjerdene sine. Små fugler bygger reir i sprekkene i disse steinene. På ettermiddagen søker også sauer og storfe skygge ved disse gjerdene for å beskytte seg mot den stekende tropiske solen. De høye murene gir nødvendig skygge, og de små fuglene bygger sine reir og lever i hulrommene i steinene.

But one day, suddenly all the little birds, for some unknown reason, flew away from the walls, and the cattle and sheep did not come in to stand around the walls. They knew something was going to happen. What happened? The second day they never come in. And you know how they got shade? They leaned against one another and made shade for one another. I think the church ought to learn that. You Methodists, Baptists, Pentecostals, and Presbyterians, don't you know, brethren, that we ought to be leaning against one another, leaning on one another to make shade for one another? Trying to help one another? Not trying to condemn each other; but trying to make a little shade, a little gospel shade to stand in---for it's a weary time that we're living.

Men én dag fløy alle de små fuglene, av en eller annen ukjent grunn, plutselig bort fra veggene, og storfe og sauer sluttet å komme inn for å stå rundt veggene. De visste at noe skulle skje. Hva skjedde? På den andre dagen kom de aldri tilbake. Vet du hvordan de fikk skygge? De lente seg mot hverandre og skapte skygge for hverandre. Jeg tror menigheten bør lære av dette. Dere metodister, baptister, pinsevenner og presbyterianere, skjønner dere ikke, brødre, at vi burde lene oss mot hverandre, støtte hverandre og skape skygge for hverandre? Prøv å hjelpe hverandre, ikke dømme hverandre. Vi bør skape litt evangelisk skygge å stå i, for vi lever i en slitsom tid.

All of a sudden about daybreak the next morning there come an earthquake, one after the other, till it shook those walls down. If the sheep had been standing around the walls, they would have perished. The cattle also. The little birds would have been in their homes and in the walls, they would have perished. But what is it? The same God that run the sheep and the cattle and the birds into the ark proves that He's still the same God in 1960. Warned his animals to flee from the wrath to come. He can also call his… I've got the clipping of it out of the newspaper that after the last roar of the earthquake, the little birds returned and the cattle returned. What is it?

Plutselig ved daggry neste morgen kom det et jordskjelv, det ene etter det andre, til veggene raste sammen. Hvis sauene hadde stått rundt veggene, ville de ha omkommet. Kveget også. Småfuglene, som kanskje hadde hatt reir i veggene, ville ha omkommet. Men hva er det? Den samme Gud som fikk inn sauene, kveget og fuglene i arken, viser at Han fortsatt er den samme Gud i 1960. Han advarte sine dyr om å flykte fra den kommende vreden. Han kan også kalle sine... Jeg har avisutklippet som viser at etter den siste brølen av jordskjelvet, vendte småfuglene tilbake og kveget kom tilbake. Hva er det?

God in his universe, God speaking to nature. Shows that He's the same God that was in Noah's time, is the same God today.
And if birds and animals can still be led by instinct, which is a God-given thing for them, how much more ought we by the Holy Spirit to flee the wrath that is to come? For we all know that our names are on a Russian hydrogen bomb somewhere. Why don't we flee the wrath? We know if we die in sin, hell would be our doom. And God---as He promised in the last days to send these same signs and wonders, that you see taking on now in the church, to be the warning signs of the last day---and we look at it and still remain in the old mud huts of the world, still stay in our unbelief. God in his universe.

Gud i Sitt univers, Gud som taler til naturen, viser at Han er den samme Gud som i Noahs tid, og at Han er den samme Gud i dag. Hvis fugler og dyr fortsatt kan ledes av instinkt, som er Gudsgitt for dem, hvor mye mer bør ikke vi ledes av Den Hellige Ånd til å flykte fra den kommende vrede? Vi vet alle at våre navn befinner seg på en russisk hydrogenbombe et sted. Hvorfor flykter vi ikke fra vreden? Vi vet at hvis vi dør i synd, vil helvete være vår skjebne.
Og Gud, som Han lovet i de siste dager, sender de samme tegn og under som du ser skje nå i Menigheten, som advarselstegn for de siste dager. Likevel ser vi på det og forblir i de gamle leirhyttene av verden, fortsatt værende i vår vantro. Gud i Sitt univers.

I want to say this for my hunting partners. As most of you know, I'm a guide in Colorado. I ranched up there for years. And I used to remember times when we… The Troublesome River Valley is … the Hereford Association grazes that valley. If you could raise a ton of hay you can put a cow on the forest---just this side of Estes Park in Arapaho Forest. But your ranch has to produce a ton of hay. And then of course you brand your cattle there. I believe you do down in Vernon, Brother Schultz, you still brand your cattle here. And that's to keep them from being mixed up.
And then they got a drift fence where the cattle comes down, so they won't drift back on private property. The ranger used to stand there. And when we'd bring the cattle up, after the early spring roundup, and bring them to put them on the pasture, we used to drive them up there. And many a time have I sat with my leg around the horn of the saddle, watch that ranger watching them as they go through.

Jeg vil gjerne si dette til jaktkameratene mine. Som de fleste av dere vet, er jeg guide i Colorado. Jeg har drevet ranch der i mange år. Jeg husker en tid da vi... Troublesome River Valley er området hvor Hereford Association beiter. Hvis du kunne produsere et tonn høy, kunne du slippe en ku på skogen—rett ved Estes Park i Arapaho Forest. Men ranchen din må produsere et tonn høy først. Deretter merker du selvfølgelig storfeet ditt. Jeg tror du gjør det nede i Vernon, Bror Schultz, du merker fortsatt storfeet ditt der. Dette forhindrer at de blandes sammen.
De har også en gjerde for å hindre storfeet fra å komme inn på privat eiendom når de driver nedover. Rangerne pleide å stå der. Når vi hadde tidlig våronn, og vi tok storfeet opp for å slippe dem på beite, pleide vi å drive dem opp dit. Mange ganger har jeg sittet med beinet rundt salen og sett på at rangeren overvåket dem mens de gikk gjennom.

Oh, there was all kind of brands. We had, I believe, we had one was called the tripod, and my neighbor was a turkey track. And the other one was Grimes, over on the other side which was the largest rancher on the valley. He had the diamond bar. There's many different brands. But you know, I noticed that ranger never paid much attention to those brands. But there was one thing he checked closely: that was the blood tag, because nothing could graze that pasture without it was a thoroughbred Hereford, because they were all registered, and he watched the blood tag. I've often thought that's the way it'll be at the day of the judgment. When we're standing there, He won't notice what brand we're wearing, but He'll look for the blood of his Son, to see if we've accepted that.

Å ja, det var mange ulike dyremerker. Jeg tror vi hadde et som ble kalt tripod, og naboen min hadde kalkunspor. Et annet på den andre siden tilhørte Grimes, som var den største rancheren i dalen, og han hadde diamantbjelke. Det var mange forskjellige merker. Men vet du, jeg la merke til at ranger stort sett ignorerte disse merkene. Det han sjekket nøye, var blodmerket, for ingen kunne beite på den engen uten å være en fullblods Hereford, siden de alle var registrerte. Han passet på blodmerket. Jeg har ofte tenkt at slik vil det være på dommens dag. Når vi står der, vil Han ikke legge merke til hvilket merke vi bærer, men Han vil se etter blodet til Sin Sønn, for å se om vi har akseptert det.

One year up there hunting, the snow hadn't come yet so the elk was high, and I was searching around up there for elk. And Mr. Jeffries, the boss of the ranch, he'd went back in another section, and I'd pick him up in a couple days. But we had done got our (what we call our dudes) our hunters out of the way, and so we were up high to get some trophies. And I was up high because the snow has to run those elk out. They're a wild creature. And I was walking along. And that time of year it'll snow, and then rain, and then the sun come out, and so forth. And there come a storm of rain, and I just got behind some trees, almost the timberline.

En høst var jeg på elgjakt i fjellene. Siden snøen ennå ikke hadde kommet, befant elgene seg høyt oppe, og jeg lette etter dem. Mr. Jeffries, sjefen på ranchen, hadde dratt til en annen del av området, og jeg skulle hente ham etter noen dager. Vi hadde allerede sendt avgårde våre jegere, så nå var vi oppe i fjellet for å skaffe noen troféer. Snøen må jage elgene ned, da de er ville dyr. Jeg gikk opp i høyden, hvor det på denne tiden av året både snør, regner og til tider er sol.
Så kom det et regnskyll, og jeg søkte ly bak noen trær nær tregrensen.

And while I was behind the tree, I was just standing there thinking, "O Lord, my God, I in awesome wonder, how in the stars in the skies, in the great universe, You are God." The rain ceased. Way back over in the west the sun came out through the crevice of the mountain, looked like God's great eye looking. And because of the rain and ice hanging on the evergreens there come a rainbow across the canyon. And I looked up there, and I said, "O God, it's so good to be up here. There You are in the rainbow." Just then a coyote howled up on the hill, and the mate answered it at the bottom. And how I love nature, the universe of God! I could hear God in the howl of the wolf, and I heard the big old male elk bugle, lost in the storm from the rest of the herd. And there standing there with my hands up in the air, weeping, because I could see God in the sunset, I could see Him in the rainbow, I could hear Him in the cry of the wolf for his mate, I could hear Him in the bugle of the elk for his herd. God is in his universe, brethren. Certainly is.

Mens jeg stod bak treet, tenkte jeg: "O Herre, min Gud, i stor undring, hvordan Du i stjernene på himmelen, i det store universet, er Gud." Regnet opphørte. Langt borte i vest kom solen frem gjennom en sprekk i fjellet, og det så ut som Guds store øye som tittet frem. På grunn av regnet og isen som hang på grantrærne, dannet det seg en regnbue over kløften. Jeg så opp og sa: "O Gud, det er så godt å være her oppe. Der er Du i regnbuen." Akkurat da ulte en prærieulv oppe på åsen, og maken svarte nede i dalen. Og hvor jeg elsker naturen, Guds univers! Jeg kunne høre Gud i ulens hyl og hørte den gamle store elgoksen brøle, tapt i stormen fra resten av flokken. Mens jeg stod der med hendene løftet i været, gråtkvalt, fordi jeg kunne se Gud i solnedgangen, i regnbuen, i ulvens hyl etter sin make, i elgens brøl etter sin flokk. Gud er i sitt univers, brødre. Det er Han virkelig.

"Oh," I thought, "how can people not look at that?" I thought, "It's good to be here, like Peter said, 'Let's build three tabernacles.' " But down at the bottom of the mountain I thought, "Lord, why will I have to… ? I was born for this. I was born for the mountains. I love this, and why should I ever have to go down?" But, of course, there's sick children at the bottom of the mountain, the papa and mama that don't know God. I must leave the place and go down.
While I was standing there … well, to you Presbyterians I guess I got emotional. To you Pentecostals, I was shouting. I got so happy until I began to throw up my hands, and I began to run around and around that tree, screaming to the top of my voice, praising God. Why? I saw Him in his universe. Sure. And I was just screaming… If somebody would've come in the woods, they'd've thought they had an insane man in the woods. But I was about thirty-five miles from civilization. I was running. I didn't care, I didn't want anybody to hear me. I was praising my God, who I could see in his universe, hear Him in his animals, see Him in his sunset, watch Him in his rainbow. Among everything, here's God.

«Å,» tenkte jeg, «hvordan kan folk ikke se det?» Jeg tenkte, «Det er godt å være her, som Peter sa, 'La oss bygge tre hytter.'» Men nede ved foten av fjellet tenkte jeg, «Herre, hvorfor må jeg…? Jeg ble født for dette. Jeg ble født for fjellene. Jeg elsker dette, og hvorfor må jeg noen gang gå ned?» Men selvfølgelig, der nede er det syke barn og foreldre som ikke kjenner Gud. Jeg må forlate stedet og gå ned.
Mens jeg sto der... vel, for dere presbyterianere var jeg vel følelsesladet. For dere pinsevenner, jeg hylte. Jeg ble så lykkelig at jeg begynte å kaste opp hendene og løpe rundt treet, skrikende på topp av min stemme, og lovpriste Gud. Hvorfor? Jeg så Ham i Hans univers. Klart. Jeg skrek… Hvis noen hadde kommet inn i skogen, ville de trodd det var en gal mann der. Men jeg var omtrent trettifem mil fra sivilisasjonen. Jeg løp. Jeg brydde meg ikke, jeg ville ikke at noen skulle høre meg. Jeg priste min Gud, som jeg kunne se i Hans univers, høre Ham i Hans dyr, se Ham i Hans solnedgang, og se Ham i Hans regnbue. Blant alt, her er Gud.

He's closer than your right arm. You just fail to see Him. How can a flower grow without God? All the science in the world cannot make one blade of that fern. They can make something look like it, but they can't make that, because it's got life in it. God is the only life there is. Who can look in the face of a lily and say there's no God, and still claim to be sane? He could not have his right mind. Of all of our science, we could never build a lily. Make me a tree, somebody. You can't do it. Make me a blade of grass. You can't do it. That's God. God in his flowers, God in his sun, God in his universe, God in his animals, God in his creation. Something about it.

Han er nærmere enn din egen høyre arm, men du klarer ikke å se Ham. Hvordan kan en blomst vokse uten Gud? All vitenskap i verden kan ikke lage ett gresstrå. Den kan lage noe som ligner, men ikke det samme, fordi det har liv i seg. Gud er den eneste livskilden. Hvem kan se en lilje og si at det ikke finnes en Gud, og samtidig påstå at de er ved sine fulle fem? De kan ikke være ved sin rette forstand. Med all vår vitenskap kan vi aldri skape en lilje. Lag et tre for meg, noen. Du kan ikke gjøre det. Lag et gresstrå for meg. Du kan ikke gjøre det. Det er Gud. Gud i sine blomster, Gud i solens lys, Gud i universet, Gud i dyrene, Gud i skaperverket. Det er noe spesielt ved det.

I remember one time Daddy and I were plowing. We was plowing corn. And I was just a little boy, and my horses begin to snort, so… Back in Indiana on the farm. And I said, "What's the matter?" They were looking up. I said, "Perhaps an animal is coming."
Oh, I see my old dad, he was about then about thirty years old, I suppose, maybe thirty-five. He stopped. He said, "Billy, my son, I want to tell you something." He said, "Those horses do not see any-thing." Said, "But you know what's fixing to happen?"
I said, "No, Dad."
He said, "There's coming a storm."
"Well," I said, "my father, I do not see any cloud at all, neither do I hear a thunder or see lightning."
He said, "You don't have to. You can't see it yet; they can."
I said, "I do not understand it. You mean his sight is better than mine."
He said, "Not necessarily, but you see, Billy, the almighty God has put in nature a way to preserve itself and keep itself." Said, "That horse can smell or sense that storm," and said, "God gives them that so they can get to safety."
I stood there a little bit. My father was not a Christian at that time. So I thought, "Surely if God can give a horse a sense to get to safety when trouble's coming, how much more can He give to his children?"
He's in his universe. Plowed about two more rounds and I heard the thunder, the cloud was on us in about another half hour. They could sense it.

Jeg husker en gang Pappa og jeg pløyde. Vi pløyde mais. Jeg var bare en liten gutt, og hestene mine begynte å fnyste. Dette var på gården i Indiana. Jeg sa: "Hva er i veien?" De kikket opp. Jeg sa: "Kanskje et dyr kommer."
Jeg ser for meg min gamle far, han var da omtrent tretti-tretti-fem år gammel. Han stoppet opp og sa: "Billy, sønnen min, jeg vil fortelle deg noe." Han sa: "Disse hestene ser ingenting." Han sa: "Men vet du hva som er i ferd med å skje?"
Jeg sa: "Nei, pappa."
Han sa, "Det kommer en storm."
"Vel," sa jeg, "pappa, jeg ser ingen sky i det hele tatt, og jeg hører verken torden eller ser lyn."
Han sa: "Du trenger ikke det. Du kan ikke se det enda; men det kan de."
Jeg sa: "Jeg forstår det ikke. Mener du at deres syn er bedre enn mitt?"
Han sa: "Ikke nødvendigvis. Men du skjønner, Billy, den allmektige Gud har gitt naturen en måte å bevare seg selv på." Han sa: "Den hesten kan lukte eller sanse stormen," og sa: "Gud gir dem det slik at de kan komme i sikkerhet."
Jeg sto der litt. Min far var ikke kristen på den tiden. Så jeg tenkte: "Sannelig, hvis Gud kan gi en hest en evne til å søke ly når trøbbel kommer, hvor mye mer kan Han gi til sine barn?"
Han er i sitt univers. Vi pløyde omtrent to runder til, og jeg hørte torden. Skyen var over oss om en halvtime. De kunne sanse det.

And to continue about on the mountain. As I stood there, I was going around and around this tree, just rejoicing with all my heart. You know, when I feel religious---I do right now---I kind of get emotional. I guess you might call it fanaticism, but somebody said, "Billy, you act like you haven't got your right mind."
I said, "Well, then, just leave me alone, because I feel better this way than I did the other way." So if I haven't got my right mind, just let me keep this one, because I enjoy this much better, knowing God in it. And so around and around the tree I went, and I was standing with my hands up, saying, "God, Thou art my Father. Oh, I love Thee. You made the mountains, and made me to enjoy it, made the wild animals. And here I stand bathing in your presence. Why can't men see You in your great universe?"

La oss fortsette om det som skjedde på fjellet. Mens jeg stod der, gikk jeg rundt og rundt dette treet og jublet av hele mitt hjerte. Når jeg føler meg religiøs—slik som jeg gjør akkurat nå—blir jeg ofte emosjonell. Noen vil kanskje kalle det fanatisme, men en gang sa noen: "Billy, du oppfører deg som om du ikke har din rettet sans."
Jeg svarte: "Vel, la meg være, for jeg føler meg bedre på denne måten enn den andre." Så hvis jeg ikke har min rettet sans, la meg beholde denne, for jeg nyter det mye mer, kjenner Gud i det. Så rundt og rundt treet gikk jeg, med hendene løftet, og sa: "Gud, Du er min Far. Å, jeg elsker Deg. Du skapte fjellene, og laget dem for at jeg skal kunne glede meg over dem, og skapte de ville dyrene. Og her står jeg og bader i Din nærvær. Hvorfor kan ikke mennesker se Deg i Ditt store univers?"

How can they explain this earth standing in the sockets, hanging in the air like this, turning perfectly, and so perfectly timed till the astronomers can tell the very minute the eclipse will come in the moon, between the moon and sun, twenty and thirty years ahead of time? There's not a piece of machinery ever invented that can move that … not move that perfect. Your watch won't do it. There's no watch can keep perfect time, not for any space of time. It'll lose a tick or two, or gain a tick or two. There's nothing man can do like that---but God is perfect. He's right on time.
This meeting is not providential; it is God's provided way for us. It's just in the right season, the right time. You never come here this afternoon just by chance; it was God that brought you here. Everything's moving just right. Now, whether you want to listen, whether you want to believe, that'll be up to you, but at the judgment then God will say, "You remember… ?" Then what can you say?

Hvordan kan de forklare at jorden står på sine akser, svevende i luften, roterende perfekt og så nøyaktig tidsbestemt at astronomene kan forutsi nøyaktig minutt for sol- og måneformørkelser, tjue til tretti år i forveien? Det finnes ingen maskin som kan bevege seg så perfekt. Klokka di klarer det ikke. Ingen klokke kan holde perfekt tid over lengre perioder. Den vil miste eller vinne et par sekunder. Ingen menneskeskapt ting kan det—men Gud er perfekt. Han er alltid presis.
Dette møtet er ikke tilfeldig; det er Guds tilveiebrakte måte for oss. Det er akkurat i rett sesong, på rett tid. Du kom ikke hit i ettermiddag ved en tilfeldighet; det var Gud som ledet deg hit. Alt beveger seg nøyaktig som det skal. Nå, enten du ønsker å lytte, enten du ønsker å tro, er opp til deg, men ved dommen vil Gud si, "Husker du…?" Hva kan du da si?

Now notice, and I was attracted… (This sounds a whole lot like a little joke, but it's not a joke.) And I was running around the tree, and all at once a little pine squirrel… I don't know whether you have them up here or not. He's the fussiest little thing in the woods. He just … well, it's just like they say the Irishman's owl, all fuss and feathers and no owl. So, he just barks and carries on. Mr. Jeffries used to tell me… I said, "What makes them holler?"
He said, "He's cursing you."
I said, "Tch, tch, tch, such language." And as he was carrying on, just jumping up and down, and I thought, "What you so excited about, little fellow?" I said, "Did I excite you, because I was running around the tree? Watch this," and around and around I went again. And he was just sitting there, just chattering away, upon a stump where a tree had blown down. And I said, "Did you know I'm worshiping the very God that created you?" Now, I said…

Legg merke til dette, og jeg ble tiltrukket… (Dette kan høres ut som en liten spøk, men det er det ikke.) Jeg løp rundt treet, og plutselig kom et lite furuekorre… Jeg vet ikke om dere har dem her oppe. Han er det mest masete lille vesenet i skogen. Han er akkurat som de sier om irenes ugle: bare styr og fjær og ingen ugle. Så han bare bjeffer og kjefter.
Hr. Jeffries pleide å fortelle meg… Jeg spurte, "Hva får dem til å skrike?"
Han svarte, "Han banner til deg."
Jeg sa, "Tch, tch, tch, for et språk." Mens han holdt på, hoppet opp og ned, tenkte jeg, "Hva er du så opphisset over, lille venn?" Jeg sa, "Ble du opprørt fordi jeg løp rundt treet? Se på dette," og rundt og rundt gikk jeg igjen. Han satt bare der og skravlet i vei, på en stubbe der et tre hadde blåst ned.
Jeg sa, "Visste du at jeg tilber den samme Gud som skapte deg?" Nå, jeg sa…

I run around a couple times more, and I noticed the little fellow. I thought I'd excited him, but he had his little eye bugged out on his cheek, and he was looking down in that blowdown. And I thought, "Well, what's down there?" And the storm had forced a big eagle down. And that's what he was barking at. It wasn't me; it was that eagle. So I looked, and this big eagle jumped up. In Colorado we have the brown eagle---great big, beautiful bird. And I love eagles, because God likens his children, his heritage, unto eagles, and God Himself calls Himself an eagle. He is Jehovah eagle, Papa eagle. We're his little eaglets.
A eagle can fly higher than any other bird there is. If a hawk would try to follow him, he'd disintegrate in the air. So you try to impersonate Christianity, you just burst yourself open, that's all. Don't do you no good. Be an eagle, be born again, nature changed. Then you can walk up Jacob's ladder. Then you can climb to the highest spots, to where all things are possible to them that believe. But you got to be an eagle, a believer. Don't try…

Jeg løp rundt et par ganger til og la merke til den lille fyren. Jeg trodde jeg hadde opprørt ham, men han hadde sitt lille utstående øye på kinnet og så ned på dette vindfallet. Jeg tenkte, "Hva er der nede?" Stormen hadde tvunget en stor ørn ned. Og det var det han bjeffet på. Det var altså ikke meg han bjeffet på, men ørnen. Så jeg kikket, og denne store ørnen hoppet opp. I Colorado har vi den brune ørnen—en mektig stor, vakker fugl. Og jeg elsker ørner, fordi Gud ligner Sine barn, sin arv med ørner. Og Gud kaller Seg selv en ørn. Han er Jehova Ørnen – pappa ørn. Vi er hans små ørneunger. En ørn kan fly høyere enn noen annen fugl som finnes. Om en høk prøver å følge ham ville han desintegrere i luften. Så om du prøver å etterligne Kristendom, du ville sprenge deg åpen. Det er alt. Ville ikke gjøre noe nytte. Vær en ørn. Vær født på ny med naturen endret, da kan du gå opp Jakobs stige. Da kan du klatre til det høyeste punkt der alle ting er mulig for dem som tror. Men du må være en ørn, en troende. Ikke prøv…
Hebreerne når de krysset, som ørner, over Rødehavet, de prøvende, følgende etter, de uomskårne Egypterne prøvde å gjøre det og mistet livet. Du kan ikke etterligne kristendom, du må være en kristen. Det er riktig.

The Hebrews, when they crossed as eagles across the Red Sea, the following on uncircumcised Egyptians tried to do so and lost their life. You cannot impersonate Christianity; you've got to be a Christian. That's right.
Now, I noticed this big fellow and I stopped my shouting, or emotional going around the tree, and I looked at this big eagle. And I said, "Now, I wonder what God stopped me from shouting for? I believe that everything works together for good. I thought, "I was having such a glorious time. Why would You stop me now to look at that eagle? The old vulture," I said, "why, I don't see nothing so manly about him, so godly." But I thought, "Everything up here has got to have God in it. Everything."
You can look at the meanest person on the earth, and you'll find some good things about him. That's right. So God is everywhere. You just got to look around to find Him.

Da hebreerne krysset Rødehavet som ørner, forsøkte de uskjærte egypterne å følge etter og mistet livet. Du kan ikke etterligne kristendommen; du må være en kristen. Det er riktig.
Så, jeg la merke til denne store fuglen og sluttet å rope eller å bevege meg emosjonelt rundt treet, og jeg så på denne store ørnen. Jeg sa: "Nå undrer jeg på hvorfor Gud stoppet meg fra å rope? Jeg tror at alt samvirker til det gode. Jeg tenkte, 'Jeg hadde en slik herlig tid. Hvorfor stoppe meg nå for å se på den ørnen? Den gamle gribben,' sa jeg, 'jeg ser ikke noe mannlig eller gudfryktig ved ham.'" Men jeg tenkte: "Alt her oppe må ha Gud i seg. Alt."
Du kan se på den verste personen på jorden, og du vil finne noe godt i ham. Det er riktig. Gud er overalt. Du må bare se deg rundt for å finne Ham.

That's the reason Jesus said… And I believe, if you got somebody… You can love anybody that loves you, but can you love those who do not love you? That's the Spirit of Christ. See, when those will mistreat you, and say evil against you, and from your heart you still love them, then you know you're getting close to the kingdom then. So He said, "If we love those who love us only, what reward have we?"
So I looked at the old eagle, and I noticed those great big grey eyes as they was batting. And I thought, "Well, what could I see godly about that fellow? He's part of the creation, but what could I see godly about him?" I noticed he wasn't afraid. And that's God there alone.

Det er grunnen til at Jesus sa… Og jeg tror, hvis du har noen... Du kan elske alle som elsker deg, men kan du elske de som ikke elsker deg? Det er Kristi Ånd. Ser du, når noen behandler deg dårlig og sier ondt om deg, men du fra hjertet fortsatt elsker dem, da vet du at du nærmer deg riket. Han sa, "Hvis vi bare elsker dem som elsker oss, hvilken belønning har vi da?"
Så jeg så på den gamle ørnen og la merke til de store grå øynene som blinket. Jeg tenkte, "Vel, hva kunne jeg se guddommelig med denne skapningen? Han er en del av skaperverket, men hva kunne jeg se guddommelig i ham?" Jeg la merke til at han ikke var redd. Og det er Gud der alene.

God doesn't have no use for a coward. If you're afraid to trust Him, don't even make an effort until you're satisfied that He keeps his Word and He keeps his promise. Then there's nothing going to stop you. Right. But be sure you know where you're standing, because you'll only make yourself worse.
Then, I noticed him. I thought, "Aren't you afraid of me?" I had my rifle sitting against the tree. I said, "I can grab my rifle and shoot you." And he just sat there. And I noticed, "Why is he not afraid?" And I noticed that he had his wings, he kept feeling them, see if the feathers was all in running order. I thought, "That's it. God has given him two wings. He's got confidence in them. He knows that he could be in that timber before I get my hand on that gun, and he's got perfect confidence in his God-given way of escape." And if an eagle in God's universe can have enough confidence in a God given gift of his wings, how much more ought we, the children of God, to have confidence in the Holy Spirit. Even though the doctor says you're going to die with a cancer, just as long as you can feel that power of God there, let everything be a lie, and God's Word be true.

Gud har ingen bruk for en feiging. Hvis du er redd for å stole på Ham, ikke engang gjør et forsøk før du er overbevist om at Han holder Sitt Ord og Sitt løfte. Da er det ingenting som kan stoppe deg. Men vær sikker på hvor du står, for ellers vil du bare gjøre vondt verre for deg selv.
Så la jeg merke til ham. Jeg tenkte: "Er du ikke redd for meg?" Jeg hadde riflen min lent mot treet. Jeg sa: "Jeg kan gripe riflen og skyte deg." Men han satt der bare. Jeg la merke til: "Hvorfor er han ikke redd?" Han kjente stadig på vingene sine for å sjekke at fjærene var i orden. Jeg tenkte: "Det er det. Gud har gitt ham to vinger. Han har tillit til dem. Han vet at han kan være borte i skogen før jeg får hånden på riflen, og han har fullstendig tillit til sin Gud-gitte fluktrute." Om en ørn i Guds univers kan ha så mye tillit til en Gud-gitt gave som sine vinger, hvor mye mer bør ikke vi, Guds barn, ha tillit til Den Hellige Ånd. Selv om legen sier at du kommer til å dø av kreft, så lenge du kan føle Guds kraft der, la alt annet være en løgn, og Guds Ord være sant.

I watched him. I thought, "There You are, God. I see You now, because he's not afraid." God hates a coward. Love casts out fear, so if you've got love you don't have any fear. Fear don't have one bit of value about it. There's not one thing. It'll hinder you.
You say, "Well, what if you're going to be shot in the morning? Wouldn't you be scared?" No, sir. Fear couldn't help me. Fear could only make me worse.
"Well, what could faith do for you? They already signed that you're going to die in the morning." Faith can sign my pardon. Amen.

Jeg så på ham og tenkte: "Der er Du, Gud. Nå ser jeg Deg, fordi han ikke er redd." Gud hater en feiging. Kjærlighet driver frykten ut, så hvis du har kjærlighet, har du ingen frykt. Frykt har ingen verdi. Det er ikke en eneste ting frykt kan bidra med. Det vil bare hindre deg.
Du sier kanskje: "Hva om du skal skytes i morgen tidlig? Ville du ikke vært redd?" Nei, herr. Frykt kunne ikke hjelpe meg. Frykt ville bare gjøre situasjonen verre.
"Hva kunne tro gjort for deg? De har allerede signert at du skal dø i morgen tidlig." Tro kan signere min benådning. Amen.

So let me take faith. If the doctor says you're going to die with a cancer, that's all he knows about. Have faith and it'll change the situation for you. If he says you'll never walk again, the man's telling the truth. That's all he knows. That's what he can look at, what he can … he can only go by his senses: feel, smell, taste, hear. But, you see, faith is the substance of things hoped for, the evidence of things you don't feel, taste, smell or hear. It's faith, you believe it, it's a sixth sense, beyond the five senses.

La meg ta for meg tro. Når legen sier at du kommer til å dø av kreft, er det alt han vet. Ha tro, og det vil endre situasjonen for deg. Hvis han sier at du aldri vil kunne gå igjen, forteller han sannheten ut fra sin kunnskap. Han kan kun basere seg på sine sanser: følelse, lukt, smak, hørsel. Men tro er substansen av ting du håper på, beviset på ting du ikke føler, smaker, lukter eller hører. Troen er en sjette sans, som går utover de fem sansene.

Then I looked at that fellow. I thought, "Oh, I admire you." I said, "God, I see You in that eagle." And he looked at me a little while. He found out that I was his friend, so I wasn't going to hurt him. And after awhile he kept looking over at that pine squirrel, and I noticed that pine squirrel was the one was cursing him so bad. And he got enough of it, so he just stooped down and made a big flop with his wings. About two flops he went beyond the timber.
And I noticed what he did. I shall never forget it.

Jeg så på den karen og tenkte: "Å, jeg beundrer deg." Jeg sa: "Gud, jeg ser Deg i den ørnen." Ørnen så på meg en stund og skjønte at jeg var en venn og ikke ville skade ham. Etter en stund fortsatte han å se på furuekornet, som bannet så fælt. Ørnen fikk nok, bøyde seg ned og slo kraftig med vingene. Etter to vingeslag var han over tretoppene. Jeg vil aldri glemme hva han gjorde.

Listen, you trappers, hunters, he knowed how to set his wings. And as the breeze come up the mountain, every time the breeze would come, he'd just ride up on it. Another breeze would come, he'd ride a little higher. Then another breeze would come, he'd go a little higher. He never moved a feather, he just knowed how to set his wings. And I stood and watched him until he went plumb out of sight. I stood there and the tears run down my cheeks. I said, "That's it, God. That's the idea. It's not [break in tape] … and flew on away. O God, that's it. Just know how to put your trust in his Word, and say "It's truth."
God in his universe. You believe He's in his universe? He's in his flowers. Can you see Him now, what I mean? In the sunset, the sunrise, in the holding of the earth, the turning of the solar system, all that He is. I could take hours and hours just on that one subject---God in his universe.

Hør her, jegere og fangstmenn, han visste hvordan han skulle sette vingene sine. Når vinden blåste opp fjellet, hver gang vinden kom, bare steg han opp på den. En ny vind kom, og han steg litt høyere. Så kom enda en vind, og han steg enda høyere. Han rørte aldri en fjær, han visste bare hvordan han skulle sette vingene sine. Jeg sto og så på ham til han forsvant helt ut av syne. Jeg sto der med tårer rennende nedover kinnene mine. Jeg sa: "Det er det, Gud. Det er ideen. Det handler ikke om [tomt område på lydbånd]… og fløy videre. O Gud, det er riktig. Bare lær å sette lit til Hans Ord, og si 'Det er sant.'"
Gud i sitt univers. Tror dere Han er i sitt univers? Han er i blomstene. Ser du Ham nå, hva jeg mener? I solnedgangen, soloppgangen, i jordas opprettholdelse, i solsystemets rotasjon, alt det Han er. Jeg kunne brukt timer og timer bare på det ene emnet—Gud i sitt univers.

Tell you what. I believe you have a paper about twice a week here at Dawson, don't you? Now, you let the news commentator say, "Tomorrow…" It's coming fall of the year, and they'll say, "Tomorrow it's going to be fair weather. It'll be pretty and warm tomorrow." And you see that old sow take them shoats off the north side of the hill and bring them around over on the south side of the hill---she knows more about that weather than all the commentators in the world---you look for cold weather. You see those rabbits getting back way up under the brush piles, and the newsmen say, "It's going to be fair weather," don't you believe that. It's fixing to rain. See, he knows more about it than all the news commentators does, because he's got a God-given instinct. He's part of God's universe. God in his universe.

Jeg tror at dere har en avis som kommer ut omtrent to ganger i uken her i Dawson, ikke sant? La oss si at nyhetskommentatoren sier: "I morgen..." Det er på høsten, og de sier: "I morgen blir det fint vær. Det blir pent og varmt." Men hvis du ser den gamle purka ta smågrisene fra nordsiden av bakken og bringe dem over til sørsiden – da vet hun mer om været enn alle kommentatorer i verden. Forvent kaldt vær. Hvis du ser kaninene trekke seg dypt inn under buskhaugene, og nyhetsfolkene sier at det blir fint vær, ikke tro på det. Da kommer det til å regne. Se, dyrene vet mer om det enn alle nyhetskommentatorene, fordi de har en gudegitt instinkt. De er en del av Guds univers. Gud i sitt univers.

Now God in his Word. And I'll try to hurry so we can hurry up. I'm getting late. That's the trouble with me. I talk too much, I hold you too long. But the beans won't burn, and if they do, we'll put some more on. Now, this is food that you need for eternal life. God in his Word. Now, the Bible said that the Word of God is a seed that a sower sowed. Now we know … you farmers here, do you know that when you sow a seed, if you sow wheat, why, it'll bring forth wheat, if it's put in the proper care. You sow oats, it'll bring forth oats, in its proper care. Well, that's what the Word of God is. If you take any promise of God and place it in the right atmosphere, it'll produce exactly what it is in its life.
Like a hen. Usually the right procedure is to take an egg, and put it under a hen, and she'll hatch the chicken. But you could take the egg… It's the atmosphere what counts. You take that same hen egg and put it under a pup, and let the pup's body keep the egg warm, it'll hatch a chicken. See, it's atmosphere. And that's the same thing it is here this afternoon. That's what I'm speaking for. If we can get the right kind of a heavenly atmosphere, something's going to happen. See, atmosphere.

Nå, Gud i Hans Ord. Og jeg skal prøve å skynde meg så vi kan fortsette raskt. Jeg blir forsinket. Det er problemet med meg; jeg snakker for mye og holder dere for lenge. Men bønnene vil ikke brenne, og hvis de gjør det, setter vi på mer. Dette er mat dere trenger for evig liv. Gud i Hans Ord. Bibelen sier at Guds Ord er en såkorn som en sårmannen sår. Vi vet… dere bønder her vet at når dere sår et frø, hvis dere sår hvete, vil det bringe frem hvete når det blir gitt riktig stell. Hvis dere sår havre, vil det produsere havre, gitt riktig stell. Det er slik Guds Ord er. Hvis du tar et hvilket som helst løfte fra Gud og plasserer det i riktig atmosfære, vil det produsere nøyaktig det som ligger i dens liv.
Som en høne. Vanligvis er riktig prosedyre å ta et egg og legge det under en høne, og hun vil ruge ut kyllingen. Men du kan ta det samme egget... Det er atmosfæren som teller. Du kan ta det samme hønseegget og legge det under en valp, og la valpens kropp holde egget varmt, og det vil ruge ut en kylling. Det er atmosfæren. Og det er det samme her i ettermiddag. Det er derfor jeg taler. Hvis vi kan få den rette himmelske atmosfæren, vil noe skje. Ser dere, det er atmosfæren.

God's Word is a seed.
Now, you take a little tree, like a little… Many of you people have orchards. You take a little apple tree (now watch this), you set that little apple tree as a slip, it's just about that big. Come from a seed. Well, usual, every apple that'll ever be in that tree is in it right then. Did you know that? You say, "How many apples will that tree produce?" Maybe a hundred and fifty bushel, two hundred bushel, five hundred bushel, in the life of the tree. But now all five hundred bushels of apples is in it when it's just about that big. If it isn't, pray tell me where it comes from. See, it's in it.

Guds Ord er en sæd.
Nå, ta et lite tre, som en liten... Mange av dere har frukthager. La oss se på et lite epletre. Du planter det som en liten stikling, omtrent så stor. Det kommer fra en sæd. Vel, vanligvis er hvert eneste eple som noen gang vil vokse på det treet allerede inni det. Visste du det? Du spør, "Hvor mange epler vil det treet produsere?" Kanskje hundre og femti bøtter, to hundre bøtter, fem hundre bøtter i løpet av treets levetid. Men nå, alle fem hundre bøttene med epler er der når treet bare er så stort. Hvis de ikke er det, vennligst fortell meg hvor de kommer fra. Se, de er i det.

Now, what do you do with the tree? You set it out, put it down in the ground and plant it, and then you water it. Now what's the little tree do? The little tree has to draw water from the earth. And it has to drink and drink and drink, has to drink over its portion. And as it drinks, it begins to push out. And after awhile it pushes out limbs, then it pushes out leaves, then pushes out blossoms, then it pushes out apples. It's just drinking and pushing.
And that's the way that a Christian is. We are planted in Christ Jesus, which to my interpretation is the inexhaustible fountain of life. And the only thing we have to do, if you're sick, if you need something, when God fills you with the Holy Spirit, you are… By one Spirit we are all planted, baptized into one body, and the only thing we have to do then is just drink. Drink, until we push out divine healing (glory); and then take away the old worry and doubt, and push it away and bring in new life, produce new fruits of the Spirit. Just drink, drink, the seed.

Hva gjør du med treet? Du setter det ut, planter det i jorden og vanner det. Så hva gjør det lille treet? Det må trekke vann fra jorden. Det må drikke og drikke, og drikke over sin del. Når det drikker, begynner det å vokse. Etter en stund skyter det ut grener, så blader, deretter blomster og til slutt epler. Det drikker og vokser.
Slik er det også med en kristen. Vi er plantet i Kristus Jesus, som etter min tolking er den utømmelige kilden til liv. Hvis du er syk eller trenger noe, når Gud fyller deg med Den Hellige Ånd, blir du… Ved én Ånd er vi alle plantet, døpt inn i ett legeme, og det eneste vi trenger å gjøre da, er å drikke. Drikk til vi opplever guddommelig helbredelse (herlighet); og fjern gamle bekymringer og tvil, skyv dem bort og bring inn nytt liv, produsere nye Åndens frukter. Bare drikk, drikk, drikk, og la frøet vokse.

I was with Mr. Durney … some of my people here will know that I've told this. We went up on the mountain to get a goat. And on the road down we come through an old burn or something. And about a bear I'd seen down there, I guess you remember it, Mr. Durney. The old bear, I said, "His hide's pretty heavy to have to pack down that mountain." And I was looking him in the face, and I was getting a little tired. So as it got along up towards dark that night I noticed we come into a place where the burn had left a few snags standing up, and they were just as bare as they could be.

Jeg var sammen med Mr. Durney, noen her vil huske at jeg har fortalt om dette. Vi dro opp på fjellet for å fange en geit. På vei ned kom vi gjennom et område som hadde brent tidligere. Jeg nevnte en bjørn jeg hadde sett der nede, husker du det, Mr. Durney? Den gamle bjørnen, jeg sa: "Pelsen hans er ganske tung å måtte bære ned fra fjellet." Jeg så bjørnen i øynene og begynte å bli litt sliten. Da det begynte å bli mørkt den kvelden, merket jeg at vi kom til et sted hvor brannen hadde etterlatt noen få døde trær, og de var helt bare.

And we were resting a little bit and I thought there that … going to the horse, and the wind blowed. And when the wind blowed, the most hideous sound, went "Ooooooo." I thought, "My, looks like tombstones. This is a weary place." And I thought, "Father, what is this?"
It reminds me of somebody trying… I say, "Are you a Christian?"
"I'm a Presbyterian."
"I'm a Baptist."
"I'm a Methodist."
You know what it is? It's you trying to hold on and get to heaven by belonging to an organization. Now, that organization is all right, but, remember, every time that an organization springs up, God leaves it. You don't go to heaven by an organization; you go to heaven by this new seed of God being born in your heart. That's right.

Vi hvilte litt, og jeg tenkte på å gå til hesten da vinden blåste. Når vinden blåste, hørtes den mest skremmende lyden, som "Ooooooo." Jeg tenkte, "Dette ligner på gravstøtter. Dette er et slitent sted." Og jeg spurte, "Far, hva er dette?"
Det minner meg om når jeg spør noen: "Er du en kristen?"
"Jeg er presbyterianer."
"Jeg er baptist."
"Jeg er metodist."
Vet du hva det er? Det er du som prøver å komme til himmelen ved å tilhøre en organisasjon. Den organisasjonen er grei, men husk, hver gang en organisasjon oppstår, forlater Gud den. Du kommer ikke til himmelen gjennom en organisasjon; du kommer til himmelen ved at Guds nye sæd blir født i ditt hjerte. Det er riktig.

And I heard that mournful noise, and I said, "This is a weary place to be. I hope we don't make a fire and stay here." And the moon had come out, and them old shiny trees like that. I thought, "Isn't that a horrible thing?" The old tombstones-like place, weary. What was they saying? "Once we were great swaying pines, but the fire burnt us over."
And that's the way it is today. When I asked, "Are you a Christian?" they don't know what it means to be Christian, many people.
They say, "Oh, I'm Methodist."
"I'm Baptist."
"I'm Pentecostal."
"I'm Presbyterian."
That don't have one thing to do with it, except that little seed's come in here. Then you can belong to anything you want to, you're a born-again Christian then. But without that you're lost. God is a seed, his Word is a seed.

Jeg hørte den sørgmodige lyden og sa: "Dette er et sørgelig sted å være. Jeg håper vi ikke tenner et bål og blir her." Månen hadde kommet frem, og de gamle, skinnende trærne var synlige. Jeg tenkte: "Er ikke dette en forferdelig ting?" De gamle gravsteinlignende stedene, slitne. Hva sa de? "En gang var vi store, svaiende furutrær, men ilden brente oss ned."
Og slik er det i dag. Når jeg spør: "Er du kristen?" vet mange ikke hva det betyr å være kristen.
De sier: "Å, jeg er metodist."
"Jeg er baptist."
"Jeg er pinsevenn."
"Jeg er presbyterianer."
Det har ingenting å gjøre med det, bortsett fra at et lite frø har kommet hit. Da kan du tilhøre hva som helst, du er en gjenfødt kristen da. Men uten det, er du fortapt. Gud er et frø, og Hans Ord er et frø.

I noticed another thing, Mr. Durney, Chris, that I noticed those little pine trees. I thought, "Well, now, that's those great big denominations says, 'Oh, we once had a John Wesley, we once had a Martin Luther, we once had a Sankey, a Finney, a Knox, a Calvin.' " That's right, but you see what you got now? Them men believed in God, practiced divine healing, and all kinds of miracles. That's right. But now what have you got? A denomination with a weary wind blowing.
Every time God sends down a rushing mighty wind, like He did on the day of Pentecost, you know what you say? "Wooooo, don't go out to that, it's of the devil. Wooooo, the days of miracles is past, there is no such a thing as divine healing. Wooooo, we got it wrote on our creeds, no such a thing as divine healing." Dead, not flexible.

Jeg la merke til en annen ting, Mr. Durney, Chris, noe jeg la merke til med de små furutrærne. Jeg tenkte: "Vel, de store konfesjonene sier: 'Å, vi hadde en gang en John Wesley, vi hadde en Martin Luther, en Sankey, en Finney, en Knox, en Calvin.'" Det er riktig, men ser dere hva dere har nå? Disse mennene trodde på Gud, praktiserte guddommelig helbredelse og alle slags mirakler. Det stemmer. Men hva har dere nå? En konfesjon med en sliten vind som blåser.
Hver gang Gud sender ned en kraftig vind, slik som på pinsedagen, vet dere hva dere sier? "Ooooo, ikke gå ut til det, det er fra djevelen. Ooooo, miraklenes dager er forbi, det finnes ikke noe som guddommelig helbredelse. Ooooo, vi har det nedskrevet i våre trosbekjennelser, det er ikke noe som guddommelig helbredelse." Døde, ikke fleksible.

Now, notice. Then beneath that there'd been some seeds fall out of them pines. And if you ever studied pine trees, the only way they can reproduce themselves is that heat to fall and open up that cone and let the seed go into the ground, and up come a new generation, another tree. And when the wind blowed, them little fellows didn't groan; they just frolicked in the wind. I thought, "Well, what's He blowing the wind for?" Well, you see every time the wind blows, it moves the little tree, and it pulls on the roots, loosens it up, so it can go down and get a better hold.
And I thought, "That's it, Lord." I thought, "Mr. Durney will think I'm crazy, but I do feel like jumping up on one of these limbs here, and running up and down here like one of them squirrels, just screaming at the top of my voice." That's it. We once had a church that believed in divine healing, we once had a Martin Luther, we once had a John Wesley, but now what are you? A dead statue. But beneath all of that, blessed be the name of God, we still have the seed of God that's produced another church; something that's brought forth a church that believes that God is the living God, and when God sends that rushing Pentecostal wind down, they just sway and frolic in it.
You say, "They're green." But they're having a good time, and they're growing. If they're green, they got life. If you're not a little bit green, why, you don't have any life.

Legg merke til følgende. Under de trærne hadde noen frø falt ut av furutrærne. Hvis du noen gang har studert furutrær, vet du at de eneste måten de kan reprodusere seg selv på, er gjennom varme. Varmen får konglen til å åpne seg og slippe frøene ned i bakken, slik at en ny generasjon, et nytt tre, kan vokse opp. Når vinden blåser, stønner ikke de små trærne; de leker bare i vinden. Jeg tenkte, "Hvorfor blåser Han vinden?" Hver gang vinden blåser, beveger den det lille treet, trekker på røttene og løsner dem, slik at røttene kan gå dypere og få et bedre feste.
Jeg tenkte, "Der er svaret, Herre." "Mr. Durney vil nok tro jeg er gal, men jeg føler for å hoppe opp på en av disse grenene, løpe frem og tilbake som et av de ekornene, og skrike av full hals." Vi hadde en gang en menighet som trodde på guddommelig helbredelse, vi hadde en gang Martin Luther, en gang John Wesley. Men hva har vi nå? En død statue. Men under alt dette, velsignet være Guds navn, har vi fortsatt Guds frø som har produsert en ny menighet. Noe som har ført frem en menighet som tror at Gud er levende, og når Gud sender den pinsevinden, bare svaier og leker de i den.
Noen sier, "De er grønne." Men de har det godt og vokser. Hvis de er grønne, har de liv. Hvis du ikke er litt grønn, har du ikke noe liv.

A little Norwegian, here not long ago, come in and got saved in the meeting. He went back up to his boss, he said, "Oh, glory to God." He said, "Praise de Lord, I done got the Holy Ghost."
His boss said, "What you talking about?"
He said, "I went in the church," and said, "God give me the Holy Ghost. Wery, wery good, I feel."
He said, "You must belong to that bunch of nuts down there."
He said, "Praise God for the nuts." He said, "You know what?" Said, "You take, like an automobile, if it didn't have any nuts in it, it'd be a big bunch of yunk."
That's the way. If we can't have somebody in here that's got enough strength and enough power and enough faith in God to hold the thing together, what have we got but a big denominational junk? Right. Praise God for the nuts that holds the thing together.

En liten nordmann kom inn og ble frelst i møtet ikke så lenge siden. Han gikk tilbake til sjefen sin og sa: "Å, pris Gud! Lovet være Herren, jeg har fått Den Hellige Ånd."
Sjefen hans svarte: "Hva er det du snakker om?"
Han sa: "Jeg gikk inn i menigheten, og Gud ga meg Den Hellige Ånd. Jeg føler meg veldig, veldig bra."
Sjefen sa: "Du må tilhøre den gjengen med skrullinger der nede."
Han svarte: "Pris Gud for skrullingene." Så sa han: "Vet du hva? Tenk på en bil. Hvis den ikke hadde noen skruer, ville den vært en stor haug med skrot."
Hvis vi ikke kan ha noen her som har nok styrke, kraft og tro på Gud til å holde det sammen, hva har vi da annet enn en stor, konfesjonell skraphaug? Riktig. Pris Gud for skrullingene som holder det sammen.

As I preached to you last night, when a man gets the Holy Spirit he acts crazy anyhow. But he's only acting that to the people of the world. To God, He's a glorious Father.
Look at David when he danced around the ark, and his wife sat up there and said, "You embarrass me, a queen." In other words, "I am a king's daughter, and you run out there and run around screaming around that ark, dancing like that."
David said, "You didn't like that? Watch this." And around and around he went again, dancing around, and said, "Watch that."
And God looked down out of heaven and said, "David, thou art a man after my own heart." That depends on whose heart that you belong to. If you belong to the heart of the world, you'll act like the world; but if you belong to the heart of God, you'll do things the world knows nothing about. So much. The seed goes on and on and on.

Som jeg forkynte for dere i går kveld, når en mann får Den Hellige Ånd, kan han virke gal sett fra verdens perspektiv. Men for Gud er Han en herlig Far.
Se på David da han danset rundt arken, og hans kone satt og sa: "Du gjør meg flau, jeg er en dronning." Med andre ord: "Jeg er en kongens datter, og du løper rundt der og roper rundt arken, dansende på den måten."
David svarte: "Likte du ikke det? Se på dette." Og han danset enda mer rundt og sa: "Se på det."
Og Gud så ned fra himmelen og sa: "David, du er en mann etter mitt hjerte." Det avhenger av hvilket hjerte du tilhører. Hvis du tilhører verdens hjerte, vil du oppføre deg som verden; men hvis du tilhører Guds hjerte, vil du gjøre ting verden ikke vet noe om. Slik er det. Kimen går videre og videre.

God in his universe. You believe it? God is in his Word. Do you believe it? Watch how He keeps his Word, confirms it. Look how He told Abraham, look what He told the apostles, look what he told the prophets. Look how He promised in this day. God's in his universe. God is in his Word.
Now, God in his Son. Do you believe God was in his Son? (Now we have to hurry.) God was in Christ reconciling the world to Himself. Do you believe that? One comment on God in his Son (so we can hurry). I was talking to a woman not long ago that belongs to a church that does not believe that Jesus was divine. She believes that He was just an ordinary man---a prophet or something, but wasn't divine.
He was either God or the greatest deceiver the world's ever had. He was God. God, manifested in a body called Jesus, his Son. Not just a man, not a teacher, a philosopher, but He was God manifested in the flesh. I Timothy 3:16 says, "Without controversy great is the mystery of godliness: for God was manifested in the flesh, seen of angels, received up into the heavens." Why, sure, He was God.

Gud i sitt univers. Tror du det? Gud er i sitt Ord. Tror du det? Se hvordan Han holder sitt Ord og bekrefter det. Se hva Han sa til Abraham, hva Han sa til apostlene, og hva Han sa til profetene. Se hva Han har lovet i denne tid. Gud er i sitt univers. Gud er i sitt Ord.
Nå, Gud i Sin Sønn. Tror du at Gud var i Sin Sønn? (Nå må vi skynde oss.) Gud var i Kristus og forsonet verden med Seg Selv. Tror du det? En kommentar om Gud i Sin Sønn (så vi kan skynde oss). Jeg snakket med en kvinne for ikke lenge siden som tilhører en menighet som ikke tror at Jesus var guddommelig. Hun tror at Han bare var et vanlig menneske—en profet eller noe, men ikke guddommelig.
Han var enten Gud eller den største bedrageren verden noensinne har hatt. Han var Gud. Gud, åpenbart i en kropp kalt Jesus, Sin Sønn. Ikke bare en mann, ikke en lærer, en filosof, men Han var Gud åpenbart i kjødet. I 1. Timoteus 3:16 står det: "Uten motstridelse er det store Guds mysterium: for Gud ble åpenbart i kjødet, sett av engler, tatt opp til himmelen." Selvfølgelig, Han var Gud.

And this lady said, "Mr. Branham, I enjoy your preaching, but," she said, "there's just one fault I find with you."
I said, "Thank you, if you can just only find one fault, that's very good." And I said, "I've done found ten thousand million of them. Perhaps people's found more than that." I said, "If you just find one I thank you for that comment."
She said, "But if you'd just clear that one up."
I said, "What is it, lady? May I know? If I'm that close to being all right," I said, "maybe I can clear that up."
She said, "You brag too much on Jesus."
"Oh," I said, "what?"
She said, "You brag too much on Jesus."
I said, "I couldn't brag enough on Him, sister." I said, "If I had ten thousand tongues, I couldn't praise Him enough. He's worthy of all the praise."

Denne damen sa, "Mr. Branham, jeg liker forkynnelsen din, men," sa hun, "det er bare én feil jeg finner hos deg."
Jeg svarte, "Takk, hvis du bare finner én feil, er det svært bra. Jeg har funnet ti tusen millioner av dem. Muligens har folk funnet flere enn det." Jeg sa, "Hvis du bare finner én, takker jeg deg for den kommentaren."
Hun sa, "Men hvis du bare kunne rette opp den ene."
Jeg spurte, "Hva er det, dame? Kan jeg få vite det? Hvis jeg er så nær på å være helt riktig," sa jeg, "kanskje jeg kan rette det opp."
Hun sa, "Du skryter for mye av Jesus."
"Oh," sa jeg, "hva sa du?"
Hun sa, "Du skryter for mye av Jesus."
Jeg svarte, "Jeg kan ikke skryte nok av Ham, søster." Jeg sa, "Hvis jeg hadde ti tusen tunger, kunne jeg ikke prise Ham nok. Han er verdig all ros."

She said, "But you make Him divine."
"Oh," I said, "He was divine."
She said, "He was just a man, Mr. Branham. He was a good teacher, a philosopher, but He wasn't divine. You make Him divine."
I said, "He was divine."
And she said, "You said you was a fundamentalist, you stayed with the Word."
I said, "Yes, ma'am."
She said, "If I show you in the Word where the Bible shows that He's not divine, will you accept it?"
I said, "Yes, ma'am, but you can't do it. But I'm gentleman, Christian enough to listen to you."
And she said, "I can prove it to you." Said, "You take St. John, the eleventh chapter," said, "when Jesus went down to raise up Lazarus, the Bible said He wept."
I said, "Sure. Why?"
"Why," she said, "that showed He wasn't divine."
I said, "Is that your scripture?"
She said, "Yes, that's it."
I said, "Sister, that's thinner than the broth made out of a shadow of a chicken that starved to death." I said, "Is that all you've got? My!" I said, "Don't you understand? He was both God and man. God was in Him."
And she said, "How could He weep if He was divine."

Hun sa: "Men du gjør Ham guddommelig."
"Å," sa jeg, "Han var guddommelig."
Hun sa: "Han var bare et menneske, Mr. Branham. Han var en god lærer, en filosof, men Han var ikke guddommelig. Du gjør Ham guddommelig."
Jeg svarte: "Han var guddommelig."
Hun sa: "Du sa at du var en fundamentalist, at du fulgte Ordet."
Jeg svarte: "Ja, frue."
Hun sa: "Hvis jeg viser deg i Ordet at Bibelen viser at Han ikke er guddommelig, vil du akseptere det?"
Jeg sa: "Ja, frue, men det kan du ikke bevise. Men jeg er en gentlemen og kristen nok til å lytte til deg."
Hun sa: "Jeg kan bevise det." Og hun fortsatte: "Se i Johannes, kapittel 11, når Jesus gikk for å vekke opp Lasarus, står det i Bibelen at Han gråt."
Jeg spurte: "Selvfølgelig. Hvorfor?"
Hun svarte: "Det viser at Han ikke var guddommelig."
Jeg spurte: "Er det ditt skriftsted?"
Hun sa: "Ja, det er det."
Jeg svarte: "Søster, det argumentet er svakere enn en suppe kokt på skyggen av en høne som har sultet i hjel. Er det alt du har? Å kjære! Forstår du ikke at Han var både Gud og menneske? Gud var i Ham."
Hun spurte: "Hvordan kunne Han gråte hvis Han var guddommelig?"

I said, "All right, let's carry the subject on. I'll admit that He was a man, but He was a God-man." I said, "He went to the grave of Lazarus, He wept like a man. But when He stood there and pulled them little shoulders together, said, 'Lazarus, come forth!' and a man had been dead four days… His nose had already fell in, the skin worms eating in his body, his soul was four days' journey somewhere---I don't know, and I don't believe you do either---but his soul had been gone from him for four days, his body corruption had set in. And He said, 'Lazarus, come forth!' And a man that had been dead four days stood on his feet and lived again. Brother, that was more than a man to do that. That was God in a man."
Sure, He was a man when He come down off the mountain that day, hungry, looking around on the tree to find some figs to eat. He was hungry. He was hungry, like a man. But when He took five little biscuits and two fishes and fed five thousand people, that was more than a man. That was God in a man who could break that bread and multiply loaves and cooked fish, produce it. That's right. He was more than a man.

Jeg sa, "Greit, la oss fortsette med emnet. Jeg innrømmer at Han var et menneske, men Han var en Gud-menneske." Jeg sa, "Han gikk til graven til Lasarus og gråt som et menneske. Men da Han sto der og samlet de små skuldrene, sa, 'Lasarus, kom ut!' og en mann som hadde vært død i fire dager... Nesen hans hadde allerede falt inn, kjøttmark spiste av kroppen, sjelen hans hadde vært på reise i fire dager et sted—jeg vet ikke hvor, og jeg tror ikke du vet heller—men sjelen hans hadde vært borte fra kroppen i fire dager, og kroppen var allerede i forråtnelse. Og Han sa, 'Lasarus, kom ut!' Og en mann som hadde vært død i fire dager, sto på føttene og levde igjen. Bror, det var mer enn et menneske som gjorde det. Det var Gud i et menneske."
Selvfølgelig, Han var et menneske da Han kom ned fra fjellet den dagen, sulten, og lette etter fikener på treet for å spise. Han var sulten som et menneske. Men når Han tok fem små brød og to fisker og mettet fem tusen mennesker, var det mer enn et menneske. Det var Gud i et menneske som kunne bryte det brødet, mangfoldiggjøre brødstykkene og tilberede fiskene, frembringe dem. Det er riktig. Han var mer enn et menneske.

And it is true He was a man when He was laying out there on that boat that night that storm come up. Ten thousand devils of the sea swore they'd drown Him. He was so tired from seeing visions and praying for the sick. And the little old boat, like a bottle stopper out there bouncing up and down, the devil saying, "We got him now. He's asleep." He was a man when He was tired, sleeping; but when He put his foot on the brail of the boat and looked up and said, "Peace, be still," and the winds and the waves obeyed Him, that was more than a man. That was God speaking through that man.
He was a man when He cried at Calvary, "My God, why hast thou forsaken me?" He was a man when He was crying for mercy; but on that third day when He broke the seals of death, hell, and the grave, and rose up, He proved He was God. Though the poet … it's inspired the life of every poet or every author that ever wrote a song. Any man that ever amounted to a hill of beans believed that to be the truth.

Det er sant at Han var en mann da Han lå ute på båten den natten stormen kom. Ti tusen demoner i havet sverget på at de ville drukne Ham. Han var så utmattet etter å ha sett syner og bedt for de syke. Den lille båten, som en kork ute på sjøen, hoppet opp og ned mens djevelen sa: "Vi har ham nå. Han sover." Han var en mann da Han var trøtt og sov; men da Han satte Sin fot på rekka av båten og så opp og sa: "Fred, vær stille," og vindene og bølgene adlød Ham, var det mer enn en mann. Det var Gud som talte gjennom den mannen.
Han var en mann da Han ropte på Golgata: "Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" Han var en mann da Han ba om nåde; men på den tredje dagen da Han brøt dødens, helvetes og gravens segl og reiste Seg, beviste Han at Han var Gud. Dette har inspirert hver eneste poet eller forfatter som noen gang har skrevet en sang. Enhver mann som har oppnådd noe av betydning, trodde det var sannheten.

Eddy Perronet, when he was in his great prime and they was persecuting him, he wrote the song:
All hail the power of Jesus' name,
Let angels prostrate fall,
Bring forth the royal diadem
And crown him Lord of all.
One other one wrote, "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall." Oh, my! How could you… ? "On Christ the solid rock I stand, all other grounds is sinking sands." What could I say?
Old blind Fanny Crosby, what did you think about it? She said:
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry,
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.
For Thou the stream of all my comfort,
More than life to me.
Whom have I on earth beside Thee
Or whom in heaven but Thee?

Da Eddy Perronet var på høyden av sin karriere og ble forfulgt, skrev han sangen:
"Hylles være Jesu navn,
La engler falle på sitt ansikt,
Fram med det kongelige diadem
Og krone Ham Herre over alle."
En annen skrev: "Hylles være Jesu navn, la engler falle på sitt ansikt." Å, herlighet! Hvordan kunne du ikke…? "På Kristus, den faste klippe, står jeg; alt annet grunnlag er synkende sand." Hva mer kan jeg si?
Den blinde Fanny Crosby, hva tenkte du om det? Hun sa:
"Pass meg ikke, o milde Frelser,
Hør mitt ydmyke rop,
Mens Du kaller på andre,
Ikke gå forbi meg.
For Du er strømmen av all min trøst,
Mer enn livet for meg.
Hvem har jeg på jord ved Din side,
Eller hvem i himmelen uten Deg?"

Let it be whatever it might be---cherubim or a god---whom in heaven but Thee? One said:
Living, He loved me; dying, He saved me,
Buried, He carried my sins far away,
Rising, He justified freely forever,
Some day He's coming, O glorious day.
It's the hope of the church, God in his Son reconciling the world to Himself. Do you believe God is in his universe? God is in his Word? God is in his Son?
Now, God in his people, and we'll close. Can you see Him in his universe? See Him in his Word? See Him in his Son? Now let's look at Him in his people.

La det være hva det enn måtte være—kerub eller en gud—hvem i himmelen enn Deg? En sa:
Levde, Han elsket meg; døde, Han frelste meg,
Begravd, Han bar mine synder langt bort,
Oppstanden, Han rettferdiggjorde meg fritt for alltid,
En dag skal Han komme, O herlige dag.
Dette er håpet for menigheten: Gud i Sin Sønn forsoner verden med Seg Selv. Tror du Gud er i Sitt univers? Gud er i Sitt Ord? Gud er i Sin Sønn?
Nå, Gud i Sitt folk, og vi skal avslutte. Kan du se Ham i Sitt univers? Ser du Ham i Sitt Ord? Ser du Ham i Sin Sønn? La oss nå se på Ham i Sitt folk.

God stays with his people. After they're dead, He's still with them. There was an old man about eighty years old who had a double portion upon him. His name was Elisha. He had Elijah's spirit, which was typed Elijah the church, and Elisha … or, Elijah the Christ, and Elisha the church with a double portion upon it. And he was dead and had been dead for years, and his bones was laying in a grave. And they were taking a man one time to bury him, and the enemy was coming, and they throwed this dead body on the bones of that godly man, and he rose up to life again.

Gud forblir med sitt folk. Selv etter at de er døde, er Han fortsatt med dem. Det var en eldre mann, rundt åtti år gammel, som hadde en dobbel del av Ånden over seg. Hans navn var Elisja. Han hadde Elias' ånd, hvor Elias symboliserte Kristus, og Elisja symboliserte menigheten med en dobbel del av Ånden. Elisja var død og hadde vært det i mange år; kun hans bein lå igjen i graven. En gang skulle noen begrave en mann, men fienden kom, så de kastet liket på beina til denne gudfryktige mannen, og den døde ble vekket til live igjen.

God in his people. He knows where every bone is at. He knows where Mama's buried, He knows where Papa's buried, He knows where Grandmother and Grandfather is buried. He's God, and He's in his people. Sure He is.
There was one named Paul, and they took from his body handkerchiefs or aprons, a godly man who was a prophet of the Lord. And the people believed it so much till they took from his body handkerchiefs and sent out to the sick, and evil spirits left the people. Off of a man's body! God in his people.
There was a little old fisherman, so ignorant that he couldn't even sign his own name. The Bible said in Acts, the third chapter, that he was an ignorant and an unlearned man, named Simon Peter. Had no education, not a day of schooling. God was so in him until the people noticed that God was in him. They laid in his shadow (O God), and were healed. God in his people. Do you believe that?

Gud er i Sitt folk. Han vet hvor hver eneste knokkel befinner seg. Han vet hvor mor er begravet, hvor far er begravet, og hvor bestemor og bestefar er begravet. Han er Gud, og Han er i Sitt folk. Selvfølgelig er Han det.
Det var en som het Paulus, og folk tok lommetørklær og forklær fra hans kropp. Han var en gudfryktig mann, en profet for Herren. Folk trodde så sterkt på dette at de sendte lommetørklær fra hans kropp til de syke, og onde ånder forlot dem. Fra en manns kropp! Gud i Sitt folk.
Det var en enkel fisker, så uvitende at han ikke engang kunne signere sitt eget navn. Bibelen sier i Apostlenes gjerninger, kapittel tre, at han var en uvitende og ulærd mann, ved navn Simon Peter. Han hadde ingen utdannelse, ikke en dag på skolebenken. Gud var så i ham at folk la merke til det. De la seg i skyggen hans (O Gud), og ble helbredet. Gud i Sitt folk. Tror du på det?

There was a hundred and twenty people after his death, burial, and resurrection, climbed up into an upper room to wait. They were cowards that closed the windows. They were afraid of the Jews, they were afraid to make a testimony. So they hid themselves for ten days in an upper room. And all of a sudden there came a sound from heaven like a mighty rushing wind, filled all the room where they were sitting. They unbarred the windows and unstopped the doors and into the street they went, preaching the gospel in other languages. What was it? God in his people.
Jesus said, "A little while and the world will see me no more, yet ye shall see me. Because I live you can live also. The works that I do shall you do also. More than this shall you do, because I go to my Father." And He said in St. John 5:19: "I do nothing until I see the Father doing it first."

Etter Hans død, begravelse og oppstandelse, samlet hundre og tjue mennesker seg i en øvre sal for å vente. De var redde og stengte vinduene. De fryktet jødene og torde ikke vitne. Så de skjulte seg i ti dager i den øvre salen. Plutselig kom det en lyd fra himmelen som en mektig vind som fylte hele rommet der de satt. De åpnet vinduene og dørene, og gikk ut i gatene og forkynte evangeliet på forskjellige språk. Hva var det? Gud i Sitt folk.
Jesus sa: "En liten stund, og verden skal ikke se Meg mer, men dere skal se Meg. For Jeg lever, og dere skal leve. De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. Mer enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far." Og Han sa i Johannes 5:19: "Jeg gjør ingenting før Jeg ser Faderen gjøre det først."

You was here the other night when I preached on that. Jesus, how did He make Hisself known as Messiah? Because He could perceive their thoughts, and tell them what was wrong with them and what they had done, and so forth like that. And the Bible plainly says that was a sign of the Messiah. God in his people. "The works that I do shall you also."
The woman immoral come to the well to get water and there sat a Jew. He said to her, "Woman, bring me a drink." Contacting her spirit. What happened? "Bring me a drink."
And she said, "It's not customary for you Jews to ask we Samaritan people such a thing."
He said, "But if you knowed who you was talking to, you'd ask me for a drink." What happened? He found her trouble. We all know what it was.
Said, "Go get your husband and come here."
She said, "I have no husband."
He said, "You truly said the truth, because you've had five, and the one you're living with now is not your husband. Thou has said the truth."
What did she say? "I perceive that you are a prophet. We know when the Messiah cometh He'll do these things, but who art thou?"
He said, "I am he that speaks with you." A sign of the Messiah.
She run into the city and told the men of the city, "Come see a man who told me who I was, what I've done. Isn't this the very Messiah." What? That same thing's prophesied in the last days to return again to the church just before the end time.

Du var her den andre kvelden da jeg talte om dette. Hvordan gjorde Jesus Seg kjent som Messias? Han kunne oppfatte folks tanker, fortelle dem hva som var galt med dem, hva de hadde gjort, og så videre. Bibelen sier tydelig at dette var et tegn på Messias: Gud i sitt folk. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre."
Den umoralske kvinnen kom til brønnen for å hente vann, og der satt en jøde. Han sa til henne: "Kvinne, gi Meg noe å drikke." Han kontaktet hennes ånd. Hva skjedde? "Gi Meg noe å drikke."
Hun sa: "Det er ikke vanlig at dere jøder ber oss samaritanere om slike ting."
Han svarte: "Hvis du kjente Ham du snakker med, ville du ha bedt Ham om en drikk." Hva skjedde? Han fant hennes problem. Vi vet alle hva det var.
Han sa: "Gå og hent din mann og kom hit."
Hun svarte: "Jeg har ingen mann."
Han sa: "Du har sagt sannheten, for du har hatt fem menn, og den du nå lever med er ikke din mann. Du har sagt sannheten."
Hva svarte hun? "Jeg ser at Du er en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse ting, men hvem er Du?"
Han svarte: "Jeg er Han som taler med deg." Et tegn på Messias.
Hun løp inn i byen og fortalte mennene der: "Kom og se en mann som har fortalt meg hvem jeg er og hva jeg har gjort. Er ikke dette den sanne Messias?" Hva? Det samme er forutsagt i de siste dager å vende tilbake til menigheten rett før endetiden.

Oh, I know we got carnal impersonations of it. I know we got those who act like it and pretend to be. But remember it takes a bogus dollar to make a real one shine out right. And we have to be a real one before there can be a bogus. Amen. Now I feel religious right now. Yes, that's right, because God is in his people. Do you believe it?
If God is in his universe say, "Amen." If God is in his Word… God is in his Son. God is in his people. Now let's see if He is. We see Him in his universe, Word, so forth---let's see if He's in his people.

Jeg vet at vi har kjødelige etterlikninger av det. Jeg vet at vi har de som later som de er det. Men husk, det trengs en falsk dollar for å få den ekte til å skinne. Og vi må være ekte før det kan finnes en falsk. Amen. Nå føler jeg meg religiøs. Ja, det stemmer, fordi Gud er i Sitt folk. Tror du det?
Hvis Gud er i Sitt univers, si "Amen." Hvis Gud er i Sitt Ord… Gud er i Sin Sønn. Gud er i Sitt folk. La oss nå se om Han er det. Vi ser Ham i Hans univers og i Ordet. La oss se om Han er i Sitt folk.

Now, I've promised to pray for the people here this afternoon. Now me praying might help you. I just join my faith with you, but, my brother, until you believe that God is here in his people, till you can see that very God that we talked about manifest Himself right here among his people… How would He do it if He come here? If Jesus stood here this afternoon with this suit on that He gave me, and you'd walk up to Him and say, "Lord Jesus, I'm sick, will You heal me?", you know what his words would be? "I have already did that, my child." He did that at Calvary. How many knows that to be the truth? It's the truth. He did it at Calvary.
Then what would He do? He'd say, "Can't you believe I was wounded for your transgressions and with my stripes you were healed?" Now He could prove that He was the Lord Jesus. He could do it. How would He do it? By showing He was the Messiah, He was the Lord.

Jeg har lovet å be for folk her i ettermiddag, og min bønn kan hjelpe deg. Jeg slutter meg til din tro, men, bror, inntil du tror at Gud er her blant sitt folk, inntil du kan se at den Gud vi har snakket om manifesterer seg her blant oss... Hvordan ville Han gjøre det hvis Han kom hit? Hvis Jesus sto her i ettermiddag i denne dressen som Han har gitt meg, og du gikk opp til Ham og sa: "Herre Jesus, jeg er syk, kan Du helbrede meg?" Vet du hva Hans svar ville være? "Jeg har allerede gjort det, mitt barn." Han gjorde det på Golgata. Hvor mange vet at dette er sannheten? Det er sannheten. Han gjorde det på Golgata.
Hva ville Han så gjøre? Han ville si: "Kan du ikke tro at Jeg ble såret for dine overtredelser og at du ble helbredet ved Mine sår?" Han kunne bevise at Han var Herren Jesus. Hvordan ville Han gjøre det? Ved å vise at Han var Messias, at Han var Herren.

How did they know it in them days He was the Lord?
Because he showed the sign of the prophet and everybody believed that He was. Now it hasn't been for two thousand years till this last day that we're living in, and we know it. Now, if Jesus will come this afternoon and perform the very same things that He did when He was here on earth, will you believe He's amongst his people and will accept Him? Let us bow our heads.
Gracious Lord, we pray this afternoon now. I have been very lengthy speaking to the people because I don't know when I'll ever get the opportunity again. Now I have brought it up to this far, Lord, that You're in your universe, in your Word, You're in your flowers, You're in your creation, You're in your Son and now brought it to your people. And now, Father, I can't go no farther than this. It takes You from now on. I pray that You'll help and will confirm your Word with signs following, that this people might know that You're Christ, that You are the Son of God and we are your servants.

Hvordan visste de i de dager at Han var Herren?
Fordi Han viste tegnet på profeten, og alle trodde at Han var det. Nå har det gått to tusen år frem til denne siste dag vi lever i, og vi vet det. Hvis Jesus kommer i ettermiddag og utfører de samme gjerningene som Han gjorde da Han var på jorden, vil dere da tro at Han er blant Sitt folk og vil dere da ta imot Ham? La oss bøye våre hoder.
Nådefulle Herre, vi ber Deg nå denne ettermiddagen. Jeg har talt lenge til folket fordi jeg ikke vet når jeg får muligheten igjen. Nå har jeg kommet så langt, Herre, at Du er i ditt univers, i ditt Ord, Du er i blomstene, i din skapelse, i din Sønn og nå blant ditt folk. Og nå, Far, kan jeg ikke gå lenger. Det er opp til Deg herfra. Jeg ber om at Du vil hjelpe og bekrefte ditt Ord med tegn som følger, slik at disse mennesker kan vite at Du er Kristus, Guds Sønn, og at vi er dine tjenere.

And if there, by chance, be somebody here who is not a believer, may they accept You as their personal Saviour. If there are those here who just joined church and doesn't know what it means to be in the presence of the living Christ day and night, may
they accept it this afternoon. Heal every person that's present, Lord. Surely if this same God that I've talked about can show Himself that He's alive here, and we see the characters of the Bible… "Lives of great men all remind us," said the poet, "we can make our lives sublime; with partings, leave behind us footprints on the sands of time. Footprints that perhaps another, while sailing over life's solemn main … And a forlorn and shipwrecked brother in seeing, shall take heart again." O God, let us be your servants this afternoon. Come now, Father. We see You in your universe, and in your Word, in your Son; now come and prove Yourself alive among the people.

Og hvis det er noen her som ikke er troende, la dem akseptere Deg som deres personlige Frelser. Hvis noen her bare har sluttet seg til menigheten uten å vite hva det betyr å være i den levende Kristi nærvær dag og natt, la dem akseptere det i ettermiddag. Helbred hver person som er til stede, Herre. Sannelig, hvis denne samme Gud som jeg har snakket om kan vise Seg som levende her, og vi ser personene fra Bibelen… "Levde menn av stor karakter minner oss," sa poeten, "at vi kan gjøre våre liv opphøyde; med avskjed, etterlate oss fotspor i tidens sand. Fotspor som kanskje en annen, mens han seiler over livets alvorlige farvann… Og en forkommen og strandet bror, når han ser, skal få mot igjen." Å Gud, la oss være Dine tjenere denne ettermiddagen. Kom nå, Fader. Vi ser Deg i Ditt univers og i Ditt Ord, i Din Sønn; kom nå og bevis at Du lever blant folket.

And when we leave from this building today to go to our different homes, say like those who came from Emmaus… They'd walked with You all day after the resurrection, but they didn't realize it was You. Many here, Lord, has served You, and You've kept them out of troubles and things, just … and they maybe didn't realize it was You. But that night when the sun was going down, like it is now, You stopped at a little inn, and they invited You to stay with them. You made out as though You'd go on, pass them by, but they constrained You. And may men and women here today do the same thing, constrain You, "Come in and abide with us, Lord." And then when You got inside and shut the doors, You did something like You did before your crucifixion. They knew that that was the Lord Jesus, for no one could do like He did.

Når vi forlater dette bygget i dag for å dra til våre ulike hjem, la oss tenke på de som kom fra Emmaus. De gikk med Deg hele dagen etter oppstandelsen, men innså ikke at det var Deg. Mange her, Herre, har tjent Deg, og Du har beskyttet dem fra problemer uten at de nødvendigvis har forstått at det var Deg. Men den kvelden, da solen gikk ned, som den gjør nå, stoppet Du ved et lite vertshus, og de inviterte Deg til å bli. Du lot som om Du skulle gå videre, men de holdt Deg tilbake. Må menn og kvinner her i dag gjøre det samme, insistere på at Du blir: "Kom inn og bli hos oss, Herre."
Og da Du kom inn og lukket døren, gjorde Du noe som Du hadde gjort før Din korsfestelse. De visste da at det var Herren Jesus, for ingen andre kunne gjøre det slik Han gjorde.

Now, Father, I pray that in the name of Jesus Christ that You will come in our midst now and prove that these things that I have said about your Word and about You are the truth. Let us see You do the things this afternoon like You did before your crucifixion. Then we know that Jesus has risen from the dead and is alive forevermore, and He lives among his people. It'll give people confidence in your people, Lord. It'll make men and women have confidence for their prayers and for their instructions of how to meet You. Grant it, Father. We commit ourselves to You with the Word, in the name of the Lord Jesus.

Nå, Far, ber jeg i Jesu Kristi navn at Du vil komme i vår midte og bevise at det jeg har sagt om Ditt Ord og om Deg, er sannheten. La oss se Deg gjøre de samme tingene denne ettermiddagen som Du gjorde før Din korsfestelse. Da vet vi at Jesus har stått opp fra de døde og lever i evighet, og Han lever blant Sitt folk. Det vil gi folk tillit til Ditt folk, Herre. Det vil få menn og kvinner til å ha tillit til sine bønner og deres veiledning om hvordan de kan møte Deg. Innvilg dette, Far. Vi overgir oss til Deg med Ordet, i Herrens Jesu navn.

And while we have our heads bowed, would there be those here this afternoon who has never received Christ as Saviour, before you see one thing done would say, "Remember me in your prayers, Brother Branham, I now believe."? [Break in tape.]
Let this lady, just come right here, lady. Now here's where all that I've preached, and all the Bible says … something has to happen. Something has to happen, or God is found a false witness of his own Word. That's right. Now to you people who do not believe that Jesus is just as great as He ever was, now what about this? Here's a Bible scene. I want you to read St. John 4, where a man and woman met for the first time. We are meeting our first time. Is that…? So the audience can see, just raise up your hand, so we both … and the Bible laying here. This is our first time meeting.

Mens vi holder våre hoder bøyd, er det noen her i ettermiddag som aldri har tatt imot Kristus som Frelser? Før du ser noe skje, vil du si: "Husk meg i dine bønner, Bror Branham, jeg tror nå."? [Tomt.område.på.lydbånd.]
La denne damen komme frem her. Nå er det her alt jeg har forkynt, og alt Bibelen sier må skje. Noe må skje, ellers blir Gud funnet som en falsk vitne av Sitt eget Ord. Det er riktig. Til dere som ikke tror at Jesus er like stor som Han alltid har vært, hva med dette? Her er en bibelsk hendelse. Jeg vil at dere skal lese Johannes 4, der en mann og en kvinne møttes for første gang. Vi møtes også for første gang. Er det riktig...? Slik at publikum kan se, løft hånden, slik at vi begge... og Bibelen ligger her. Dette er første gang vi møtes.

What's she here for? What's the matter with her? Why is she standing here? I don't know. I never seen her. This is just the first time meeting.
Now, Mr. Durney, I want you to see this. I told you on the trap line that our God was God. Just stand right where you are there just a minute. Stand there. Here's a lady that I have never seen in my life. I know nothing of her. I never seen her. She's a total stranger. Now, if the Holy Spirit will reveal to me what's wrong with the woman, then that will have to come from some spiritual resource, because the human being would not know that. You remember me telling you out in the camp that night? You remember the night we got the news … the Mounted Police called me and I didn't know what was the matter. I thought my boy had fallen in a plane, or something. He was in school. And that night the Lord revealed to me that there was nothing wrong at home. That was back in your camp.
Now, that's the same God that's right here now. Here it is before you.

Hva gjør hun her? Hva er galt med henne? Hvorfor står hun her? Jeg vet ikke. Jeg har aldri sett henne før. Dette er første gang vi møtes.
Nå, Mr. Durney, jeg vil at du skal se dette. Jeg fortalte deg på revefangstlinjen at vår Gud var Gud. Bare stå der du er et øyeblikk. Stå der. Her er en dame jeg aldri har sett i mitt liv. Jeg vet ingenting om henne. Jeg har aldri sett henne. Hun er en total fremmed. Nå, hvis Den Hellige Ånd vil åpenbare for meg hva som er galt med kvinnen, så må det komme fra en åndelig kilde, fordi et menneske ville ikke vite det. Husker du at jeg fortalte deg om dette ute i leiren den kvelden? Husker du kvelden da vi fikk nyhetene… da Ridende Politi ringte meg, og jeg visste ikke hva som var galt? Jeg trodde kanskje gutten min hadde falt ned med et fly eller noe. Han var på skolen. Og den natten åpenbarte Herren for meg at det ikke var noe galt hjemme. Det var tilbake i leiren din.
Nå, det er den samme Gud som er her nå. Dette er foran deg.

I never seen her in my life. Now if all you people in here know that… This woman and I, before God's Word, promises that we (here before God) … we've never met before in our life. Now, she might be sick, she might have domestic trouble, she might have financial trouble, she may be not right with God. She may be some ill-famed person; she may be a saint of God. I don't know nothing about her. She's just standing here.
Now, if this ain't exactly the same thing that happened in St. John 4 when Jesus met a woman at the well. Is that right? How many will admit that? That's right. Now, Jesus told the woman what her trouble was, and she said that was the sign of the Messiah, and the Messiah is the Christ. How many knows that? All right. Then if that was the Messiah yesterday, and Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever (and then me, being a man, I couldn't know her), then it'll have to be the Holy Spirit, the Messiah (which means the anointed one) will have to reveal to her what that is. How many knows that He perceived their thoughts and knowed all about them? That's right. Now that was sign of Messiah.
Will all of you believe? Let her be the judge.

Jeg har aldri sett henne før i mitt liv. Nå, hvis dere alle her vet at… denne kvinnen og jeg, for Guds Ord, lover at vi (her foran Gud) aldri har møtt hverandre før i livet. Nå, hun kan være syk, hun kan ha hjemlige problemer, hun kan ha økonomiske problemer, hun kan være i ulage med Gud. Hun kan være en kjent synder; hun kan være en Guds helgen. Jeg vet ingenting om henne. Hun står bare her.
Nå, hvis dette ikke er akkurat det samme som skjedde i Johannes 4 da Jesus møtte en kvinne ved brønnen. Er det riktig? Hvor mange vil innrømme det? Det er riktig. Jesus fortalte kvinnen hva hennes problem var, og hun sa at det var tegnet på Messias, og Messias er Kristus. Hvor mange vet det? Greit. Hvis det var Messias i går, og Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid (og siden jeg er et menneske, kunne jeg ikke vite noe om henne), så må det være Den Hellige Ånd, Messias (som betyr den salvede), som må åpenbare for henne hva dette er. Hvor mange vet at Han oppfattet deres tanker og visste alt om dem? Det er riktig. Det var tegnet på Messias.
Vil dere alle tro? La henne være dommeren.

Now if I walked up and said, "Lady, you're sick. [Lay my hands on you.] Hallelujah, you're going to get well." That's a good Pentecostal way, and that's right too. It's exactly right. But she'd have a right to doubt, because she wouldn't know whether I was commissioned to do that or not.
But now what if the Holy Spirit goes back and tells her something that's wrong? Something she has done, something that she'll know whether it's the truth or not? Then if He knows what was, that proves that He knows what will be. Is that right, brethren? Do you believe that?
What a challenge. I've seen this happen before half a million people at one time. I've been preaching hard. It's a different anointing. Therefore I'll have to talk to the woman just a moment, see what … the anointing would come.

Nå, dersom jeg gikk bort til henne og sa, "Dame, du er syk. [Legger mine hender på deg.] Halleluja, du kommer til å bli frisk." Det er en god pentekostalsk måte, og det er også riktig. Det er helt korrekt. Men hun ville ha rett til å tvile, fordi hun ikke ville vite om jeg var bemyndiget til å gjøre det.
Men hva om Den Hellige Ånd går tilbake og forteller henne noe som er feil? Noe hun har gjort, noe som hun vil vite om er sant eller ikke? Dersom Han vet hva som har skjedd, beviser det at Han også vet hva som vil skje. Er det riktig, brødre? Tror dere på det?
For en utfordring. Jeg har sett dette skje foran en halv million mennesker samtidig. Jeg har forkynt hardt. Det er en annen salvelse. Derfor må jeg snakke med kvinnen et øyeblikk, for å se om … salvelsen vil komme.

But thanks be to God, here it is. If anybody ever seen that picture of the angel of the Lord, let's see your hands go up. Sure. It's copyrighted worldwide. That same light, pillar of fire, that you see in that picture that science has examined… George J. Lacey, the head of the F.B.I., examined it, said, "The light struck the lens, Mr. Branham. That mechanical eye of the camera won't take psychology." That light is hanging between me and the woman. At the day of the judgment you'll see that that's right. Can't you see that?

Men takk være Gud, her er det. Hvis noen har sett bildet av Herrens engel, løft hånden. Selvfølgelig. Det er copyrightbeskyttet over hele verden. Det samme lyset, ildsøylen, som du ser på bildet og som vitenskapen har undersøkt... George J. Lacey, leder av FBI, undersøkte det og sa: "Lyset traff linsen, Mr. Branham. Kameraets mekaniske øye kan ikke ta psykologi." Det lyset henger mellom meg og kvinnen. På dommens dag vil du se at det er sant. Kan du ikke se det?

The woman's moving back from me.
The lady is suffering with a tremendous nervous condition, and she has spiritual problems that bother her. That is right, is it? If that is the truth, raise up your hand. Now do you believe? Now, it had been … somebody might have said, "You guessed that, Brother Branham." Let me talk to her a little more. She's a fine person and the anointing is on her. Let me just say this to you. I don't know the woman, never spoke to her till just now, but that woman is aware that something's on her right now, a real sweet holy feeling. If that's right, raise up your hand, lady. Now, she's a Canadian here with you. See?
I'm looking right at it, that… It isn't a glare; it's a glow, amber light right around the… You say, "How do you see it, and I don't?" Well, it's another dimension.

Kvinnen trekker seg tilbake fra meg. Denne damen lider av en alvorlig nervøs tilstand og har åndelige problemer som plager henne. Stemmer det? Hvis det er sant, løft opp hånden. Nå, tror du? Noen kunne kanskje ha sagt, "Du gjettet det, Bror Branham." La meg snakke litt mer med henne. Hun er en fin person, og salvelsen er over henne. La meg bare si dette til deg: Jeg kjenner ikke kvinnen, har aldri snakket med henne før nå, men denne kvinnen er klar over at noe er over henne akkurat nå, en virkelig søt, hellig følelse. Hvis det stemmer, løft opp hånden, dame. Nå, hun er canadisk og er her sammen med deg. Ser du?
Jeg ser rett på det... Det er ikke en gjenskinn, det er et lys, en ravfarget glød rundt... Du sier, "Hvordan ser du det, og ikke jeg?" Vel, det er en annen dimensjon.

How did Paul see that pillar of fire down there and them with him didn't see it? How did the wise men see the star that led them to Jesus, and no observatory ever reported it? Mystic star in the sky for two years. Nobody saw it but the wise men, because they were the only ones looking for it. I don't know what I told you. The only way I know is on that tape down there, but whatever it said was right.
Now let's just see again. Yes, nervous. Your trouble comes mainly about this time of day, late of an evening, when you're really fatigued, wore out. Have real funny, weary feelings come on you. That is right. You get nervous once in a while and drop things. Not long ago you were standing near a window when the sun was going down, you feel real nervous, rubbing your hands. That's the truth. How would I know where you were standing? How would I know you did that? Before you come to the meeting you prayed to God that you'd get a prayer card. You were very happy when you received it. That's "Thus saith the Lord." That's true.

Hvordan kunne Paulus se ildsøylen der nede, mens de som var med ham ikke så den? Hvordan kunne vismennene se stjernen som ledet dem til Jesus, uten at noe observatorium rapporterte om den? En mystisk stjerne på himmelen i to år – ingen så den bortsett fra vismennene, fordi de var de eneste som lette etter den. Jeg er ikke sikker på hva jeg fortalte deg. Den eneste måten jeg kan vite det på er gjennom det opptaket der nede, men uansett hva det sa, var det riktig.
La oss se igjen. Ja, nervøs. Problemene dine kommer hovedsakelig på denne tiden av dagen, sent på kvelden, når du er virkelig utmattet. Du får merkelige, slitsomme følelser. Det er riktig. Du blir nervøs av og til og mister ting. For ikke lenge siden stod du nær et vindu da solen gikk ned, du følte deg veldig nervøs og gned hendene dine. Det er sant. Hvordan kunne jeg vite hvor du stod? Hvordan kunne jeg vite at du gjorde det? Før du kom til møtet, bad du til Gud om å få et bønnekort. Du var veldig glad da du fikk det. Det er "Så sier Herren." Det er sant.

Here's another thing. God tells me that on your heart you're praying for somebody else. That's a friend that's dying, that's got cancer. They don't live here. They live in Fort St. John and the person's shadowed with a dark shadow. That person is a sinner, dying with cancer, thus saith the Lord. Are those things true? Raise up your hand. Now is there a shadow of doubt in your mind? Is He Jesus Christ? Is God among his people? Do you believe, sister? Take that same handkerchief with you, lay it on the person and don't doubt, Jesus Christ will make them well. Go believe.
Do you believe with all your heart? How can any man tell a person who they are, where they come from, what they did before they come here, what they did two or three weeks ago and what they got on their mind, and who they're praying for, but Almighty God?

Her er en annen ting. Gud forteller meg at du i ditt hjerte ber for noen andre. Det er en venn som holder på å dø av kreft. De bor ikke her, men i Fort St. John, og en mørk skygge henger over dem. Den personen er en synder og holder på å dø av kreft, slik sier Herren. Er disse tingene sanne? Rekk opp hånden. Er det noen som helst tvil i ditt sinn? Er Han Jesus Kristus? Er Gud blant sitt folk? Tror du, søster? Ta med deg det samme lommetørkleet, legg det på personen og tvil ikke, Jesus Kristus vil gjøre dem friske. Gå og tro.
Tror du av hele ditt hjerte? Hvordan kan noe menneske fortelle noen hvem de er, hvor de kommer fra, hva de gjorde før de kom hit, hva de gjorde for to eller tre uker siden, hva de har på hjertet, og hvem de ber for, om ikke Den Allmektige Gud?

Now is that true, brethren? I want you to know that Christ is alive. Do you believe, Mr. Durney? Do you believe with all your heart? Then accept it. Go sit down and believe with all your heart, your trouble's finished. God bless you. Amen. I seen that shadow come over the man. Believe on the Lord, Mr. Durney, accept Him as your personal Saviour, don't doubt, and I'll meet you over there on that great game trail.
I'm a stranger to you, lady, I do not know you, but God does know you. That is true, isn't it? Do you believe if God can reveal to me what's wrong with you that you will believe it as being a personal thing to you? So the people will know that we're strangers, let's just raise up our hands like this. I have no idea … you look like a good healthy woman to me, but you're suffering with a growth, and that growth is causing other organs not to function. That is your kidneys and bladder. That's the truth. Do you believe? All right, Jesus Christ will make you whole. Go, believe with all your heart.
Do you believe now? Just have faith, don't doubt.

Er det sant, brødre? Jeg vil at dere skal vite at Kristus er levende. Tror du det, Herr Durney? Tror du med hele ditt hjerte? Da kan du akseptere det. Gå og sett deg, og tro med hele ditt hjerte; ditt problem er over. Gud velsigne deg. Amen. Jeg så den skyggen komme over mannen. Tro på Herren, Herr Durney, og ta imot Ham som din personlige Frelser. Ikke tvil, og jeg vil møte deg der borte på den store stien.
Jeg er en fremmed for deg, frue, jeg kjenner deg ikke, men Gud kjenner deg. Det er sant, ikke sant? Tror du at hvis Gud kan åpenbare for meg hva som er galt med deg, vil du forstå det som en personlig beskjed til deg? For at folk skal vite at vi er fremmede for hverandre, løft hendene slik. Jeg har ingen anelse … du ser ut som en sunn kvinne, men du lider av en vekst, og den veksten forårsaker at andre organer ikke fungerer. Det gjelder nyrene og blæren din. Det er sannheten. Tror du? Greit, Jesus Kristus vil gjøre deg hel. Gå, og tro med hele ditt hjerte.
Tror du nå? Bare ha tro, ikke tvil.

Do you believe me to be his servant? You're not here for yourself. You're here for your husband. He's an unsaved man and you're praying for him. That is right. If that's right, raise up your hand. Go, believe. You know what the Roman centurion said, as I have said, "Believe on the Lord Jesus Christ and thou and thy house shall be saved." Did that mean because he believed his house would be saved? No. If he has faith enough for himself, he can have faith enough for his house. Believe with all your heart. You and your sweetheart will live together in that paradise of God beyond the river. God bless you. Go and receive what you have asked for.
I see everything's begin blinding to me, see, getting… I just can hardly see the audience at this time. Be reverent now, real reverent.

Tror du at jeg er Hans tjener? Du er ikke her for deg selv. Du er her for din mann. Han er en ufrelst mann, og du ber for ham. Det er riktig. Hvis det stemmer, løft opp hånden. Gå, tro. Du vet hva den romerske offiseren sa, slik jeg har sagt: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst." Betydde det at fordi han trodde, ville hans hus bli frelst? Nei. Hvis han har nok tro for seg selv, kan han ha nok tro for sitt hus. Tro av hele ditt hjerte. Du og din kjære vil leve sammen i Guds paradis på den andre siden av elven. Gud velsigne deg. Gå og motta det du har bedt om.
Jeg ser at alt begynner å bli uklart for meg, ser du, det blir... Jeg kan knapt se forsamlingen nå. Vær ærbødig, virkelig ærbødig.

I do not know you, lady. Now all that preaching for about two hours, and yet it never phased me a bit; but just look, just about three or four visions and what it's done to me now. I'm just sacking down, see. How many knows that Jesus, a woman touched his garment, and He perceived that virtue had gone from Him. Is that right? That's strength gone.
Lady sitting right back here, suffering. Do you believe with all your heart? Got heart trouble, trouble with your eyes, nervousness. Do you believe with all your heart? The lady from Grande Prairie, Mrs. Thompson, believe with all your heart and be healed in the name of Jesus Christ. Will you believe it? All right.

Jeg kjenner deg ikke, frue. Etter å ha prekt i omtrent to timer, har det ikke påvirket meg nevneverdig; men se nå, etter bare tre eller fire visjoner, hva det har gjort med meg nå. Jeg er helt utslitt, skjønner du. Hvor mange vet at Jesus, når en kvinne rørte ved Hans kappe, merket at kraft hadde gått ut fra Ham? Er det riktig? Det er styrke som forsvinner.
Frue som sitter bak her, lider. Tror du av hele ditt hjerte? Du har hjerteproblemer, problemer med øynene og nervøsitet. Tror du av hele ditt hjerte? Damen fra Grande Prairie, fru Thompson, tro av hele ditt hjerte og bli helbredet i Jesu Kristi navn. Vil du tro det? Greit.

I don't know you. You're a stranger to me. If Jesus will reveal to me your trouble, will you believe me to be his prophet, or, excuse me, his servant? That word prophet kind of staggers the people, that's the reason I say… Just something I want to tell the woman, the reason I held my hand over the microphone. We are two people met, maybe like our Lord and the woman at the well. She was probably a young lady. But you're suffering with a trouble with your throat. That's right. It was caused from polio. That's right. If God will tell me who you are, will you believe me to be his servant? Mrs. Duncan, you go home and be well, Jesus Christ makes you well. Don't doubt.
Sitting over on this side right there praying for your unsaved wife, sir, do you believe God will save her? All right, you can have what you've asked for, God answers your prayer.

Jeg kjenner deg ikke. Du er en fremmed for meg. Hvis Jesus åpenbarer ditt problem for meg, vil du da tro at jeg er Hans tjener? Ordet profet kan være forvirrende, derfor bruker jeg... Det er noe jeg vil fortelle til kvinnen, grunnen til at jeg holdt hånden min over mikrofonen. Vi er to mennesker som møtes, kanskje som vår Herre og kvinnen ved brønnen. Hun var sannsynligvis en ung dame. Men du lider av et problem med halsen din. Det stemmer. Det ble forårsaket av polio. Det stemmer. Hvis Gud forteller meg hvem du er, vil du da tro at jeg er Hans tjener? Fru Duncan, gå hjem og bli frisk, Jesus Kristus gjør deg frisk. Ikke tvil.
Til deg som sitter på denne siden og ber for din ufrelste kone, tror du at Gud vil frelse henne? Greit, du kan få det du har bedt om, Gud svarer på din bønn.

100

Who was that lady just passed, going down the aisle? Was you prayed for? Was you just prayed for? Oh. I saw the light in the corner. Oh, I see it's a man with back trouble sitting there. Mr. Pettigrew, you believe with all your heart and Jesus Christ will make you well. Your loved one has arthritis. Believe with all your heart and they'll be made well. If thou canst believe with all your heart, all things are possible.
How many of you believe now with all your heart? I'm getting so weak, it's just staggering me around and around. How many has got … emptied over there. Somebody else with prayer cards over on that side get into the line over on that side.
How many ministers here that believes that this ministry is the Lord Jesus Christ? Raise up your hands. Ministers.

100

Hvem var den damen som nettopp gikk forbi, ned midtgangen? Ble du bedt for? Ble du nettopp bedt for? Åh, jeg så lyset i hjørnet. Åh, jeg ser at det er en mann med ryggproblemer som sitter der. Mr. Pettigrew, tro med hele ditt hjerte, og Jesus Kristus vil gjøre deg frisk. Din kjære har leddgikt. Tro med hele ditt hjerte, og de vil bli helbredet. Hvis du kan tro med hele ditt hjerte, er alt mulig.
Hvor mange av dere tror nå med hele deres hjerte? Jeg blir så svak at det nesten svimler for meg. Hvor mange har... tomt der borte. Noen andre med bønnekort på den siden, kom inn i køen på den siden.
Hvor mange forkynnere her tror at denne tjenesten er Herren Jesus Kristus? Rekk opp hendene. Forkynnere.

101

I want not leave this audience in this kind of a shape lest you all think that I'm the only one has a right to pray for the sick. Your pastor has a right to pray for you just as much as I. Now he might not be a seer. They only come one in a generation. But remember, God never at one time… So it will clear up something that's bothering your minds that I can already perceive. In the Bible there was never but one time … one seer at a time. Elijah and then Elisha, and then Isaiah, then Jeremiah, that's right.
All the people that has prayer cards C's stand up over on this side, over on this side, please. Prayer cards C's. I want to know the ministers here that would come here and stand down here with me and help pray for the sick just a minute. Could I get some of you brethren, so that your audience here will see that you are sons of God?

101

Jeg vil ikke forlate dette publikumet i denne tilstanden, slik at dere alle tror at det kun er jeg som har rett til å be for de syke. Deres pastor har like mye rett til å be for dere som jeg. Han er kanskje ikke en seer; de kommer bare én i hver generasjon. Men husk, Gud hadde aldri mer enn én seer av gangen. For å oppklare noe som forstyrrer deres tanker, kan jeg allerede nå si at i Bibelen var det aldri mer enn én seer av gangen: Først Elia, deretter Elisja, så Jesaja og til slutt Jeremia.
Nå ber jeg alle med bønnekort C om å reise seg på denne siden, takk. Bønnekort C. Jeg vil at de tilstedeværende predikantene skal komme hit og stå sammen med meg for å hjelpe med å be for de syke et øyeblikk. Kan noen av dere brødre komme frem, slik at forsamlingen ser at dere er Guds sønner?

102

I'm so happy to know that you are sons of God. (Man, you ought to be a believer, just at this crucial time. Don't worry about the child, he'll get all right.) Now, wonder if we could get right down here, brethren. Let's walk down off the platform to stand, make a double line there, right up and down like that. Yes, brothers, yes.
(Come right here, sister, walk right in behind. Say, by the way you're already healed from [unclear words.] Now come around this side, so that you go back down this line.) Now, I want some of you brethren to come right here, stand right down here. I want you to stand right here. I want to stand between you. I want you brethren, now, just stand there just a moment. Wait. Go down so you can lay hands on the sick. How about if you stand over by this brother right here? That's good. Now come right here make a line, so each one of you can pray.

102

Jeg er så glad for å vite at dere er Guds sønner. (Du burde være en troende, spesielt i en slik avgjørende tid. Ikke bekymre deg for barnet, han blir helt frisk.) Nå, hva om vi kunne komme hit ned, brødre? La oss gå ned fra plattformen og stille oss opp. Lag en dobbel linje akkurat som dette. Ja, brødre, ja.
(Kom hit, søster, gå rett bak. Forresten, du er allerede helbredet fra [uklare ord]. Kom rundt på denne siden slik at du kan gå tilbake ned denne linjen.) Nå vil jeg at noen av dere brødre kommer hit ned og står her. Jeg vil stå mellom dere. Jeg vil at dere brødre står her et øyeblikk. Vent. Gå ned så dere kan legge hendene på de syke. Hva med å stå ved siden av denne broren her? Det er bra. Nå, kom hit og lag en linje slik at hver og en av dere kan be.

103

Now, audience, I want you to understand. The Bible says, "These signs shall follow them that believe." There is a little lady here that I had an interview with this morning, and she was at Grande Prairie. She's a tape customer of Brother Leo Mercier, Brother Gene Goad, and they told me to look for her, a Sister Brown. And so she was at the Grande Prairie meeting, and the Holy Spirit told her about a woman having … I think, what was her name? Was that Brown or … Sister Brown had a rose on her hat and told her about her condition. And of course I never seen her in my life. And then I said, "Each one lay your hands on one another." (The lady may be here this afternoon.) I said, "Each one of you lay your hands on each other." And everybody laid their hands on each other, because the Bible said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick they shall recover."

103

Nå, kjære tilhørere, vil jeg at dere skal forstå. Bibelen sier: "Disse tegn skal følge dem som tror." Det er en liten dame her som jeg hadde en samtale med i morges. Hun var på Grande Prairie. Hun er en tape-kunde hos Bror Leo Mercier og Bror Gene Goad, og de ba meg se etter henne, en Søster Brown. Hun var på møtet i Grande Prairie, og Den Hellige Ånd fortalte henne om en kvinne som hadde ... Hva var navnet hennes? Var det Brown eller...? Søster Brown hadde en rose på hatten sin, og Ånden beskrev hennes tilstand for henne. Selvfølgelig hadde jeg aldri sett henne før i mitt liv. Så sa jeg: "Hver av dere legger hendene på hverandre." (Damen kan være her i ettermiddag.) Jeg sa: "Hver av dere legger hendene på hverandre." Og alle la hendene på hverandre, fordi Bibelen sier: "Disse tegn skal følge dem som tror. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske."

104

And then when they did that… What I do that for, brethren, is for you, audience. Don't wait till an Oral Roberts, or somebody comes, or some minister that has the ministry of that. Your brethren, your pastors, right… Do you believe me to be God's servant? I tell you, in the name of the Lord, these men has the same authority to pray for you as anybody does. They are God's servants. Any minister that believes in divine healing---whether he's Methodist, Baptist, Lutheran, Congregationalist, or whatmore ---if he believes in God he has a right to pray for the sick.
Now, look, the little lady, she laid her hands on somebody, and all at once she felt a hand lay on hers which was larger. And she looked around. There was nobody around her. The ladies behind her she knowed, and they didn't have their hands on her. And she felt that hand and she said she just shook with the power of God.

104

Når de gjorde det... Grunnen til at jeg gjør det, brødre, er for dere, publikum. Vent ikke til en Oral Roberts eller en annen forkynner kommer, eller en hvilken som helst forkynner som har denne tjenesten. Deres brødre, deres pastorer, er her rett nå... Tror dere at jeg er Guds tjener? Jeg sier dere, i Herrens navn, disse mennene har samme autoritet til å be for dere som hvem som helst andre. De er Guds tjenere. Enhver forkynner som tror på guddommelig helbredelse — enten han er metodist, baptist, lutheraner, tilhører den kongregasjonalistiske kirke eller noe annet — dersom han tror på Gud, har han rett til å be for de syke.
Se nå, den lille damen la hendene på noen, og plutselig kjente hun en hånd legge seg på hennes, som var større. Hun så seg rundt, men det var ingen rundt henne. Damene bak henne kjente hun, og de hadde ikke sine hender på henne. Hun kjente den hånden og sa at hun rystet av Guds kraft.

105

Then this morning, at the breakfast table, I was having dinner with her … breakfast, at the Windsor hotel, and the Holy Spirit said, "She wants you to lay hands on her."
And I said, "What shall I do, Father, what will be your sign?"
Sitting between us (she was across the table) there was all kind of dishes. Said, "She will take her hand and move those dishes back, making a straight way for you to lay your hand across on hers." And just then she reached down and pushed the dishes back, not knowing.
I said, "Sister, why did you do that?"
She said, "Something just told me to do it."
That settled it for her. Sister, are you in the building now? Are you here this afternoon? Sister Brown? Standing right here. Right here. See, He's God, isn't He?

105

I morges, ved frokostbordet på Windsor Hotel, sa Den Hellige Ånd: "Hun vil at du legger hendene på henne."
Jeg spurte: "Hva skal jeg gjøre, Far? Hva vil være Ditt tegn?"
Mellom oss (hun satt på den andre siden av bordet) var det alle slags retter. Ånden sa: "Hun vil flytte rettene bort og lage en rett vei for deg til å legge hånden din på hennes." Akkurat da strakte hun seg frem og skjøv rettene til side, uten å vite hvorfor.
Jeg spurte: "Søster, hvorfor gjorde du det?"
Hun svarte: "Noe bare fortalte meg at jeg skulle gjøre det."
Det avgjorde saken for henne. Søster, er du i bygningen nå? Er du her i ettermiddag? Søster Brown? Står rett her. Rett her. Ser du, Han er Gud, er Han ikke?

106

Now, I want every person in here just stand in this line, and as soon as that line finishes out, let the other prayer cards just keep coming around, then… All the prayer cards just continue to line up over here, and then after they get through, all that doesn't have prayer cards and wants to be prayed for, you line right up behind them. Now before we do it, let's all bow our heads to Almighty God.
What if this was your mama standing in the line? What if this was your wife? What if it was your sister? What if it was your mother, or your daughter, or your son? Remember it's somebody's. Would you want everybody to be sincere if that was your mother, or your wife, the mother of your little baby, dying, cancer-ridden? Wouldn't you want somebody to pray sincerely? Now, you pray.

106

Nå vil jeg at hver enkelt person her skal stille seg i denne køen. Så snart denne køen er ferdig, la de andre med bønnekort bare fortsette å komme rundt. Alle med bønnekort fortsetter å stille seg opp her, og etterpå, de som ikke har bønnekort men ønsker forbønn, kan stille seg rett bak dem. Før vi begynner, la oss alle bøye hodene for Allmektige Gud.
Hva om det var din mor som stod i køen? Hva om det var din kone? Hva om det var din søster? Hva om det var din mor, din datter eller din sønn? Husk at det er noen sin kjære. Ville du ikke ønske at alle var oppriktige hvis det var din mor, eller din kone, moren til din lille baby, som holdt på å dø av kreft? Ville du ikke ønske at noen ba inderlig? Nå må du be.

107

Heavenly Father, I am presenting this afternoon, first of all by a divine gift, the resurrected Jesus to prove that He is among his people to show Himself alive. And now, next, secondarily, I am presenting your servants, the ministers, the men that You have called. Some of them's been preaching many, many years longer than I. They're far better qualified as ministers than myself. And I want the congregation to know that their pastor is your servant so I am … by a divine gift presented You to them; now I am presenting your servants to them, and I am one with them, Father, your servants. And we are taking the Word of our Lord.

107

Himmelske Far, denne ettermiddagen begynner jeg med å presentere den oppstandne Jesus som en guddommelig gave, for å bevise at Han er blant Sitt folk og viser Seg levende. Videre presenterer jeg Dine tjenere, forkynnerne, de mennene Du har kalt. Noen av dem har forkynt i mange, mange år lengre enn meg og er langt bedre kvalifiserte som forkynnere enn hva jeg er. Jeg ønsker at menigheten skal vite at deres pastor er Din tjener, så jeg har ... ved en guddommelig gave presentert Deg for dem; nå presenterer jeg Dine tjenere for dem, og jeg er én med dem, Far, Dine tjenere. Og vi tar Ordet fra vår Herre.

108

Now, Lord Jesus, Thou does know all truth and You'll never honor a lie. And it's proved by tens of thousands of times around the world without one failure of the visions, which proves it to be true. Before there was scientific research, before lie detectors, in the presence of the camera, and whatmore, You've proved to be God. And now You are God this afternoon. And You made this statement, the last thing You said when You were going away, "Go ye into all the world and preach the gospel. These signs shall accompany those that believe." And these are believers, Lord. You said, "In my name they shall cast out devils; they shall speak with new tongues; If they should take up a serpent or drink a deadly thing it shall not harm them; and if they lay their hands on the sick, they shall recover."

108

Herre Jesus, Du kjenner all sannhet, og Du vil aldri ære en løgn. Dette er bevist titusener av ganger over hele verden uten én feil i visjonene, noe som beviser sannheten. Før vitenskapelig forskning, før løgndetektorer, i nærvær av kameraet og hva mer, har Du bevist å være Gud. Og nå er Du Gud denne ettermiddagen. Du sa dette, den siste ting Du sa før Du gikk bort: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet. Disse tegn skal følge dem som tror." Og dette er troende, Herre. Du sa, "I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; om de løfter opp slanger eller drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; og om de legger hendene på de syke, skal de bli friske."

109

Now, Father, You proved Yourself alive to keep your Word. You watch over your Word to confirm it, and now I'm presenting to this community and to the regions around about, Jesus Christ and his servants. And we as your servants, Lord, are going to follow your instructions regardless of what the unbelieving world says about it. We're going to lay our hands upon your sick, suffering children, and we believe that they will be made well. We accept You as our healer right now.
Every person in the prayer line, those who are coming in the prayer line, I ask you now in the name of Jesus Christ to accept Jesus as your healer. Don't you doubt. When these men of God … and we lay our hands upon you there's only one thing would keep you from getting well---that's your unbelief. Do not disbelieve, but believe God. And we're standing here now praying for you as you pass by this audience. Not only that, but some three or four hundred people assembled here this afternoon will be praying for you. And every prayer… And now you believe.
Now, for the rebuking prayer, with your heads bowed.

109

Nå, Far, Du har bevist Deg selv i live ved å holde Ditt Ord. Du våker over Ditt Ord for å bekrefte det, og nå presenterer jeg Jesus Kristus og Hans tjenere for dette samfunnet og områdene rundt. Vi, som Dine tjenere, Herre, vil følge Dine instruksjoner uansett hva den vantro verden sier om det. Vi skal legge våre hender på Dine syke, lidende barn, og vi tror at de vil bli helbredet. Vi aksepterer Deg som vår helbreder nå.
Hver person i bønnekøen, de som kommer inn i bønnekøen, ber jeg deg nå i Jesu Kristi navn å akseptere Jesus som din helbreder. Ikke tvil. Når disse menn av Gud og vi legger våre hender på deg, er det bare én ting som kan hindre deg fra å bli frisk—din vantro. Ikke tvil, men tro på Gud. Vi står her nå og ber for deg mens du går forbi dette publikumet. Ikke bare det, men noen tre eller fire hundre mennesker som er samlet her i ettermiddag vil også be for deg. Hver bønn… Og nå tror du.
Nå, for forbønn, med deres hoder bøyd.

110

Satan, we as a church of God speak directly to you. You are a devil, a tormentor, and you have bound the servants of God by your bluffing spirit, so we as human beings have no power against you. So we do not come to meet you in the name of a church, or an organization. They are defeated. But we come to meet you in the name of our conqueror, Jesus Christ. We are hailing his name and his presence before the people as a conqueror of every sickness and every disease as put under his feet, and we as his servants are carrying out his commission. We charge you in the name of Jesus Christ, turn every one of these people loose. We'll follow his commission by laying hands on the sick, and they shall recover, for we speak it in the name of Jesus Christ.
Only believe, only believe,
All right, everybody praying now while the sick come through…

110

Satan, vi som Guds menighet taler direkte til deg. Du er en djevel, en plageånd, og du har bundet Guds tjenere med din bløffende ånd. Som mennesker har vi ingen makt mot deg, så vi møter deg ikke i navnet til en menighet eller organisasjon. De er beseiret. Men vi møter deg i navnet til vår Seierherre, Jesus Kristus. Vi priser Hans navn og nærvær foran folket som Seierherre over enhver sykdom og lidelse. Alle er lagt under Hans føtter, og vi som Hans tjenere utfører Hans oppdrag. Vi befaler deg i Jesu Kristi navn, slipp løs hver eneste en av disse menneskene. Vi vil følge Hans oppdrag ved å legge hendene på de syke, og de skal bli friske, for vi taler det i Jesu Kristi navn.
Bare tro, bare tro,
Alle må be nå mens de syke kommer fram…