Guds Tilveiebrakte Vei

Norsk tittel: Guds Tilveiebrakte Vei
Original tittel: God's Provided Way
Dato: 1961-05-16
Sted: Grand Prairie, Alberta, Canada

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Sothmann. Good morning, friends. I certainly deem this a great privilege to be back again with this community here in Canada. It's been some time since I was here before, and I've always yearned to come back. I like prairie people and mountain people. They're just home people, nothing … what we call down in the States just homespun, just real people that you… Nothing starchy about them---just people that trust God, and believe God and are humble in their hearts. And that's the way that God works, with a people like that.

Norsk:

Takk, Bror Sothmann. God morgen, venner. Jeg anser det som et stort privilegium å være tilbake her i dette samfunnet i Canada. Det er en stund siden jeg var her sist, og jeg har alltid lengtet etter å komme tilbake. Jeg liker folk fra prærien og fjellområdene. De er genuint jordnære, eller som vi sier i Statene, "hjemmelagde," ekte mennesker uten noe kunstig ved seg. De er mennesker som stoler på Gud, tror på Gud og har ydmyke hjerter. Og akkurat slike mennesker arbeider Gud med.

It doesn't take large congregations. Jesus never promised to gather with large congregations. He promised to assemble "Wherever two or three are gathered in my name, there I'll be in their midst." And again it says, "If the people that is called by my name shall assemble themselves together and pray, then I'll hear from heaven, and heal their land." And it's…
This is a great time. I was coming really for a little vacation. I've been on the road now constantly six months. And the meetings has a great tearing down to my being, and I needed a little rest. And I thought, "Well, I'll either go down with my friend, Brother Welch Evans, down in Florida and fish a little while…" Then I happened to think, "You know it'd be real good if I went up to Dawson Creek, and fished a little while, went hunting, see my friend Chris Berg and some of the brethren around." I thought, "I wouldn't be doing God an honor unless I had some services there for the people."

Det kreves ikke store menigheter. Jesus lovet aldri å samle store forsamlinger. Han lovet å være til stede "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der vil Jeg være midt iblant dem." Videre står det, "Hvis folket som er kalt ved Mitt navn, samler seg og ber, vil Jeg høre fra himmelen og helbrede deres land."
Dette er en flott tid. Jeg kom egentlig for en liten ferie. Jeg har vært på reise kontinuerlig i seks måneder, og møtene tar kraftig på meg, så jeg trengte litt hvile. Jeg tenkte, "Vel, jeg kan enten dra ned til min venn, Bror Welch Evans, i Florida og fiske litt…" Så kom jeg til å tenke på, "Du vet, det ville vært veldig bra om jeg dro opp til Dawson Creek, fisket litt, gikk på jakt, og besøkte min venn Chris Berg og noen av brødrene der." Jeg tenkte, "Jeg vil ikke hedre Gud hvis jeg ikke holder noen møter for folket der."

So that all managed up to one thing. And I run through my invitations, and I found someone had taken Brother Hunter's place over at Dawson. So I called this brother. I really don't know his name, he may be here this morning. And I called … got a letter to him, and he wrote back, and said, "Why, sure. We'll stage a meeting or two, or night or two, for you here." And said, "I'll get a guide ready for you to go out fishing." And so, that give me the opportunity to come and visit with you.
And so then they come down. I said, "Well, don't forget Grande Prairie, 'cause I stop there. Maybe they can put up with me a day or two while I'm in there." So that's how we're here this morning.

Alt dette førte til én ting. Jeg gikk gjennom invitasjonene mine og oppdaget at noen hadde tatt Bror Hunters plass i Dawson. Jeg kontaktet denne broren, hvis navn jeg egentlig ikke kjenner, men han kan være her i dag. Jeg sendte et brev til ham, og han svarte tilbake: "Selvfølgelig, vi kan arrangere et møte eller to, kanskje en kveld eller to, for deg her." Han sa også: "Jeg skal skaffe en guide som kan ta deg med ut på fisketur." Dette ga meg muligheten til å komme og besøke dere.
Så kom de ned. Jeg sa: "Ikke glem Grande Prairie, for jeg stopper der. Kanskje de kan tåle meg en dag eller to mens jeg er der inne." Det er slik vi er her i dag.

But we come to be a blessing to you, and I'm sure you'll be a blessing to us. And we are here not to represent any organization. We just try to represent Christ, and He is the one. And I'm sure He… You know Him as your Saviour (I trust you do), the forgiveness of your sins, and the filling of the Spirit.
And now, many times where I go to pray for the sick around the world, some of them says, "Brother Branham, the divine healer." Now that's a mistake. I'm no healer. I don't believe any other man is a healer. I believe God is the healer. And God has already did for you all that can be done. Now the next thing is your faith to believe in his finished work.

Vi er her for å være til velsignelse for dere, og jeg er sikker på at dere vil være til velsignelse for oss. Vi er ikke her for å representere noen organisasjon; vi prøver bare å representere Kristus, for det er Han som er den ene. Jeg er sikker på at dere kjenner Ham som deres Frelser (jeg håper dere gjør), tilgivelsen av deres synder og fylden av Ånden.
Mange ganger når jeg reiser rundt i verden for å be for de syke, sier noen: "Bror Branham, den guddommelige helbreder." Det er en feil. Jeg er ingen helbreder. Jeg tror ikke at noen annen mann er en helbreder. Jeg tror at Gud er helbrederen. Gud har allerede gjort for dere alt som kan gjøres. Nå er det opp til deres tro å tro på Hans fullbrakte verk.

And I never come to take the place of a doctor. I'm not a doctor. And I come to pray for God's children, the doctor's patients, my friends. And that's what we're here for. And we're happy to get to meet in this new beautiful little church setting way up here in the prairie. Fine people.
And coming along yesterday, I noticed… Reminded me of when my father used to tell me down in the state of Kentucky where I was born, they used to go in and saw down the trees, and roll them … have log rollings, and burn them, you know. And the men would all parch corn, and women would make candy, and have log rollings, you know, and take…

Jeg kommer aldri for å ta plass som en lege. Jeg er ingen lege. Jeg kommer for å be for Guds barn, legens pasienter, mine venner. Det er det vi er her for. Vi er glade for å kunne møtes i denne vakre, lille menigheten her oppe på prærien. Flotte mennesker.
I går la jeg merke til noe som minnet meg om noe faren min pleide å fortelle fra da jeg vokste opp i Kentucky. Der pleide de å sage ned trær, rulle dem sammen til tømmer og brenne dem. Mennene ristet mais, og kvinnene laget godteri. De hadde tømmerfester, hvor de samlet seg og hadde det sosialt...

I guess that's all foreign to you people down here … and have sorghum molasses.
I looked over to a fellow from Georgia. He kind of smiled. He knows what sorghum molasses is. I wonder how many here knows what sorghum molasses is? What part of Kentucky you from? Yes. Well, I sure love them, and we used to skim the sorghum and have a great time.
Now, and oh, what… We come from the old Southern Missionary Baptist, where we'd have gatherings and have dinner on the grounds; and have footwash. How many knows what feetwashing is? Oh, that come right on over into the Pentecostal church. We'd have great times there, great jubilees.

Det er nok ukjent for dere her nede ... og har sorghum-sirup.
Jeg så bort på en fyr fra Georgia. Han smilte litt. Han vet hva sorghum-sirup er. Jeg lurer på hvor mange her som vet hva sorghum-sirup er? Hvilken del av Kentucky er du fra? Ja. Vel, jeg elsker det virkelig, og vi pleide å skumme sorghum og ha det veldig gøy.
Vi kom fra den gamle Sørlige Misjonsbaptisten, hvor vi hadde sammenkomster og middag på plenen, samt fotvasking. Hvor mange vet hva fotvasking er? Åh, det ble tatt med over i pinsemenigheten. Vi hadde flotte tider der, store jubelperioder.

And now we are gathered now for a different kind of a jubilee: a spiritual jubilee, which we're all acquainted with the things, and the goodness of God and his mercy.
I remember here before there was some fine people. I may mispronounce this Norwegian name, or Swedish, ever what it was. It seemed to me like their name was Bentrude, or Benzrude, or something. They'd taken me out here to shoot some geese one morning. And I tell you, their kindness was so good, it liked to kill me. After I got through service that night, they had a great big … well, we call it down in the States, supper. I think you call it up here dinner.
I always get mixed up in that. If that is dinner, then when am I going to have supper? See, I get all mixed up and miss a meal somewhere if that … if the evening time is dinner.

Nå er vi samlet for en annen type jubileum: et åndelig jubileum, hvor vi alle er kjent med Guds godhet og nåde.
Jeg husker noen fine mennesker her fra tidligere. Jeg kan uttale dette norske eller svenske navnet feil, men det virket som det var Bentrude, Benzrude eller noe lignende. De tok meg med ut for å jakte gjess en morgen. Deres vennlighet var så overveldende at det nesten tok knekken på meg. Etter at jeg var ferdig med møtet den kvelden, hadde de laget et stort måltid ... vel, vi kaller det kveldsmat i Statene. Jeg tror dere her oppe kaller det middag.
Jeg blir alltid forvirret av det. Hvis det er middag, når får jeg da kveldsmat? Jeg blir helt forvirret og mister et måltid et sted hvis kveldsmat er middag.

Now down in the South, we call it our breakfast, our dinner, and our supper. Then if this is my dinner over here at last, then what become of my dinner, see? Then where … if this is my dinner, then where's my supper coming in at? Next morning you say it's breakfast, so I don't get it just right. So anyhow, I'll say it the way that I knew it best.
I had two suppers. I had one out there, and then I got to bed about, oh, I suppose about one o'clock, or 12 o'clock. And about 4 o'clock the next morning, they had me up with my breakfast. And I was out in the fields, some oat patch, digging out a hole to crawl into to hide from the geese.

Nede i Sør kaller vi det frokost, middag og kveldsmat. Så hvis dette er min middag her til slutt, hva skjedde da med min middag, ser du? Hvis dette er min middag, hvor kommer kveldsmaten inn? Neste morgen sier du det er frokost, så jeg blir litt forvirret.
Uansett, jeg forteller det slik jeg kjenner det best. Jeg hadde to kveldsmåltider. Ett der ute, og så kom jeg i seng omtrent klokken ett eller tolv. Og rundt klokken fire morgenen etter vekket de meg med frokosten. Jeg var ute på et jorde, et slags havrefelt, hvor jeg gravde et hull å gjemme meg i fra gjessene.

And then we got back about two hours later.
All these here suppers that I missed up here, it was all paid for over there, cause I come back in and had another breakfast. So I had two for that day. So I was all…
Never will forget those people. I hope I get to see them while I'm here. They had some people up at Dawson Creek. One of them was a minister. I don't know, but it seeming like … am I pronouncing that name right? Bentrude. One of them was a minister. Iner, I believe. Iner-Iver-Iver, great big fellow, fine fellow and even… Say, I hope… [Someone from the audience says, "He's over there, second row.] Iver Bentrude. Well, well, well! Me standing here talking about him; and here him standing listening at me. I better quit talking about that right now. All right.

To timer senere var vi tilbake. Alle disse middagene jeg gikk glipp av, ble kompensert der borte, for jeg kom tilbake og fikk en ny frokost. Så jeg fikk to måltider den dagen. Jeg vil aldri glemme de menneskene. Jeg håper å få se dem mens jeg er her. De hadde noen folk oppe i Dawson Creek. En av dem var en predikant. Jeg er ikke sikker på om jeg uttaler navnet riktig, men Bentrude tror jeg det var. En av dem var en predikant, tror jeg het Iner. Eller var det Iver? En stor og hyggelig kar. Forresten, jeg håper…
[En fra publikum sier: "Han er der borte, andre rad."]
Iver Bentrude! Jøss! Her står jeg og snakker om ham, og så står han og lytter til meg. Det er best jeg slutter å snakke om det nå. Greit.

Is your father and mother gone on, Brother Bentrude? Both of them. I'll never forget those little Norwegians. I was in his home, his parsonage out there. And I was staying there for a few days, at a little place… Groundsbirch. Is that right? And the little mother and father Bentrude, little old Norwegians (Is that right? or Swedish? One of the Scandinavian? Norwegian.) up there in the home.
And Papa goes down to get him a … get some groceries at the little store. And Mama was sitting at the window, you know, and she kept pulling back the curtain, watching for him to come.

Er både faren og moren din gått bort, Bror Bentrude? Begge to, ja. Jeg vil aldri glemme de små nordmennene. Jeg var i hans hjem, prestegården deres der ute. Jeg bodde der i noen dager, på et lite sted... Groundsbirch. Stemmer det? Og lille mor og far Bentrude, små gamle nordmenn (Er det riktig? Eller svensk? En av de skandinaviske? Norsk.) der oppe i hjemmet.
Og far går ned for å handle... kjøpe noen dagligvarer i den lille butikken. Og mor satt ved vinduet, du vet, og hun trakk stadig tilbake gardinen for å se etter ham.

After awhile here he come, clipping along, you know. And he had a little bucket in his hand, a few little packages beneath his arm. And mother seen him coming. Here she went to meet him, you know, and she took some of the packages and patted him on the back, you know, and here they went, two little couple coming by. Oh, I just raised up my hands and wept. I thought, "Isn't that beautiful?"
And the next day we had a gastronomical jubilee, 'cause they had all the children come in. They had everything for dinner, and that was at 12 o'clock, you know. So we had a great dinner spread out there.
And I wanted to talk to that little old couple so bad. And I don't think they could speak one word of English; and I couldn't speak one word of Norwegian.

Etter en stund kom han gående, med raske skritt. Han hadde en liten bøtte i hånden og noen små pakker under armen. Moren fikk øye på ham og gikk mot ham. Hun tok noen av pakkene og klappet ham på ryggen. Der gikk de, et lite par sammen. Jeg løftet hendene og gråt av rørelse. Jeg tenkte: "Er ikke det vakkert?"
Neste dag hadde vi en stor middag, for alle barna var kommet. Alt var klart for lunsj klokken tolv, og vi hadde et overdådig måltid.
Jeg lengtet etter å snakke med det gamle paret. Dessverre kunne de ikke et ord engelsk, og jeg kunne ikke et ord norsk.

So we couldn't get along making signs to one another. Someone come in and interpreted for me.
And I said, "You know, one of these days when I cross over the river, coming down the streets of glory, I expect to see a handsome Norwegian man and a beautiful little Norwegian woman---young, never get old again. And I'll say, 'Do I not know you?'
"They'd say, 'Oh, yes, Brother Branham, you know me. We fed you wild goose one day at the table, when we were down on the earth.'" And I hear that they have both gone to that heavenly home. God rest their precious souls in peace, is my prayer.
Now this morning we have given away … and the pastor's so nice to give us this little time of introduction, kind of, to the service. And usually I don't preach over, when I go to preach, over six hours or something like that. I usually let out around about … after four to six hours of preaching, more or less. But this morning we'll only take about 30 minutes of just introduction.

Vi kunne ikke forstå hverandre ved å bare lage tegn til hverandre. Noen kom inn og tolket for meg. Jeg sa: "En dag når jeg krysser over elven, og vandrer nedover gatene i herligheten, forventer jeg å se en kjekk norsk mann og en vakker liten norsk kvinne—unge, aldri gamle igjen. Og jeg vil si: 'Kjenner jeg dere ikke?'
De vil si: 'Å ja, Bror Branham, du kjenner oss. Vi gav deg villgås en dag ved bordet, da vi var på jorden.'" Jeg har hørt at de begge har reist til det himmelske hjem. Må Gud la deres dyrebare sjeler hvile i fred, er min bønn.
I dag morges har vi fått litt tid … og pastoren er så hyggelig å gi oss denne lille introduksjonen til møtet. Vanligvis prekker jeg i ikke mer enn seks timer eller noe sånt. Jeg pleier å avslutte etter fire til seks timer med preking, mer eller mindre. Men i dag morges vil vi bare bruke omtrent 30 minutter på en kort introduksjon.

Then this … 'cause you've got to go home, and eat, and come back again at 2:30.
How many people are expecting to be prayed for, during this time of the meetings? Let's see your hands. Around the building. All right. Now, if you've got any people, remember, it'll be real quick. We got to hurry in, hurry out. We're going on to Dawson.
And so, you get them here this afternoon. (2:30 is when the service starts?) Oh, have them here by a quarter to, something like that, and my son back there will come, give them prayer cards, anybody that wants them. And then we won't have a … like an arena. Everybody will just come up when their numbers are called, and we pray for them that way.

Fordi dere må dra hjem, spise, og komme tilbake igjen klokken 14:30.
Hvor mange forventer å bli bedt for i løpet av denne møteserien? Kan jeg se hendene deres? Rundt i lokalet. Greit. Nå, husk at alt vil gå raskt. Vi må skynde oss inn og skynde oss ut. Vi skal videre til Dawson.
Sørg derfor for å få dem hit i ettermiddag. (Møtet starter klokken 14:30?) Få dem hit rundt kvart på, noe sånt, og min sønn der bak vil komme, gi ut bønnekort til de som vil ha det. Vi vil ikke ha det som en arena. Alle kommer opp når numrene deres blir ropt opp, og vi ber for dem på den måten.

And now, if you got any neighbors that wants to be prayed for, you bring them out early this afternoon to get a prayer card. Now, before we approach the Word, let's approach the author of the Word by the way of prayer, while we bow our heads.
Gracious and holy God, we come into thy presence in the way of prayer in the name of the Lord Jesus, God's precious and glorious Son. For we are taught in the Scriptures that He said to us if we shall ask the Father anything in his name, it would be granted.
Now, if we should come in the name of this lovely church, or in the name of the pastor, or in the name of the nation it would do us no good. And we would have no faith that our prayer would be answered.
But when we come in that all-sufficient name of the Lord Jesus, we have the assurance that God will grant us what we ask.

Hvis du har noen naboer som ønsker forbønn, ta dem med tidlig i ettermiddag for å få et bønnekort. Før vi nærmer oss Ordet, la oss henvende oss til Ordets forfatter gjennom bønn, mens vi bøyer våre hoder.
Nådefulle og hellige Gud, vi kommer inn i Din nærhet gjennom bønn i Herrens Jesu navn, Guds dyrebare og herlige Sønn. For vi er lært i Skriften at Han sa til oss at hvis vi ber Faderen om noe i Hans navn, vil det bli gitt oss.
Hvis vi skulle komme i navnet til denne elskede menigheten, eller i pastorens navn, eller i nasjonens navn, ville det være til ingen nytte. Vi ville ikke ha noen tro på at vår bønn ville bli besvart.
Men når vi kommer i det alt-tilstrekkelige navnet til Herren Jesus, har vi forsikringen om at Gud vil gi oss det vi ber om.

Therefore, we weigh out our prayer to see if we're going to ask anything amiss; to see if we should be … any wrong objective to our coming here, or our asking, or the motive we would have in asking for such things.
So we pray, God, that You search our hearts, for we stand in thy holy presence in this tabernacle, knowing that we are eternity-bound people, with our heads bowed to the dust from whence Thou has taken us. And we are solemnly trusting that some day You'll send Jesus, and we'll be lifted from this dust body to a body that's made like unto his own glorious body, where there will be no more praying for the sick, there will be no all-night prayer meetings for the lost, but the redeemed shall be in the city, and shall walk in the light thereof forever.

Derfor veier vi nøye våre bønner for å se om vi ber om noe galt; for å vurdere om det er noe feil i vår hensikt med å være her, eller i våre forespørsler, eller motivene bak vårt ønske om slike ting.
Så vi ber, Gud, at Du søker i våre hjerter, for vi står i Din hellige nærhet i dette tabernaklet, vel vitende om at vi er evighetsbundne mennesker, med våre hoder bøyet til støvet hvorfra Du har tatt oss. Vi stoler høytidelig på at Du en dag vil sende Jesus, og at vi vil bli løftet fra dette støvlegeemet til et legeme som er formet likt Hans herlige legeme, hvor det ikke lenger vil være bønner for syke, ingen nattlige bønnemøter for de fortapte, men de forløste skal være i byen og vandre i dens lys for alltid.

Oh, our hearts long for that.
But while it is day and we have the opportunity, we are pressing upon Thee, Lord, for thy divine guidance and mercies. And we trust that You'll give this little city a great awakening to the reality of Christ in our midst yet today, after two thousand years from his crucifixion; that He is not dead, but He is alive forevermore.
We pray, Lord, that You will let the Scriptures be fulfilled, which was spoken to the disciples when You said, "When you enter a city, heal the sick that's in the city." I pray, Lord, that all that are sinfully afflicted that they will be healed first; and then that all who are physically afflicted will be healed.

Å, våre hjerter lengter etter det.
Men mens det ennå er dag og vi har muligheten, søker vi Deg, Herre, for Din guddommelige ledelse og barmhjertighet. Vi stoler på at Du vil gi denne lille byen en stor oppvåkning til virkeligheten av Kristus i vår midte, selv i dag, to tusen år etter Hans korsfestelse; at Han ikke er død, men lever for alltid.
Vi ber, Herre, at Du vil oppfylle Skriftene som ble talt til disiplene da Du sa: "Når dere går inn i en by, helbred de syke som er der." Jeg ber, Herre, at alle som er syndig plaget først vil bli helbredet; og deretter at alle som er fysisk plaget skal bli helbredet.

And may there be a revival sweep in this little valley here that'll cause such a hunger and thirst, for it is written, "You're the salt of the earth. And if the earth loses its savour … or the salt loses its savour, it's henceforth good for nothing but to be cast under the feet of man, be trod down." But, Lord, we pray that You'll let Christ be in our lives so real that the people will thirst for Him. Let Him be the center of attraction, Lord, and we'll praise Thee for it in humbleness, and bow our heads in humility, giving Thee all the praise.
Bless the pastor here, and the associating pastors, every church in the city and throughout the community, all the members of every church. May we come with one heart and one accord, and see the glory of our risen Lord. We ask it in his name, and for his glory. Amen.

Og måtte det komme en vekkelse i denne lille dalen som skaper en slik hunger og tørst, for det står skrevet: "Dere er jordens salt. Og hvis saltet mister sin kraft ... eller hvis jorden mister sin kraft, er det ikke lenger brukbart til annet enn å kastes ut og tråkkes ned av mennesker." Men, Herre, vi ber om at Du lar Kristus være så virkelig i våre liv at folk tørster etter Ham. La Ham være sentrum for oppmerksomheten, Herre, og vi vil prise Deg for det i ydmykhet, bøye våre hoder i ydmykhet, og gi Deg all æren.
Velsign pastoren her, de samarbeidende pastorene, hver menighet i byen og i hele lokalsamfunnet, og alle medlemmene i hver menighet. Måtte vi samles med ett hjerte og en sjel for å se herligheten til vår oppstandne Herre. Vi ber om dette i Hans navn, og til Hans ære. Amen.

Just by the way of introducing the meetings, I would like to say that we come each day, just carry the little campaign. Any questions you might ask Brother Sothmann, and he would be able to direct you---he and the pastors.
And now, questions on religious views, I don't try to answer them, because that's the pastor, you see. I'd rather each church would be acquainted… Their pastor is a man of God. He led them safely this far, so he can take them on, you see. So now, come believing.
Perhaps, maybe in the next meeting or so, there may be outsiders that's outside of the Pentecostal realms and the full gospel. And we want to be positive, knowing where we stand, 'cause no man can walk without he's sure he knows where he's walking, see. We know where we stand, because we're walking with the Scriptures, believing that God keeps every word, and makes it real, see. If you don't believe that, then we can't walk with God.

For å introdusere møtene, vil jeg gjerne si at vi samles hver dag for å holde en liten kampanje. Eventuelle spørsmål kan rettes til Bror Sothmann, som sammen med pastorene kan gi dere veiledning.
Når det gjelder spørsmål om religiøse syn, forsøker jeg ikke å besvare dem, da det er pastorens ansvar. Jeg foretrekker at hver menighet blir kjent med sine pastorer, som er Guds menn. De har ledet dere trygt så langt, og de kan føre dere videre. Kom derfor med tro.
Ved kommende møter kan det kanskje være tilstede noen utenfor den pinsekarismatiske troen og det fullstendige evangelium. Vi må være sikre på hvor vi står, for ingen kan gå trygt om de ikke vet hvor de går. Vi vet hvor vi står, fordi vi går med Skriften, og tror at Gud holder hvert Ord og gjør det levende. Hvis vi ikke tror det, kan vi ikke vandre med Gud.

And now each day each … before each service the boys will come down and give out … or Billy… Usually Leo and Gene, a couple of associates, are along in the big campaigns, and they help give out cards, too. But my son is along this time, and he'll give you prayer cards about an hour before each meeting, so we won't interrupt the people that's coming for the … hear the service, the introduction meetings, and so forth.

Hver dag før hvert møte vil guttene komme ned og dele ut bønnekort. Vanligvis er Leo og Gene, et par medarbeidere, med på de store kampanjene og hjelper til med å dele ut kort. Men denne gangen er min sønn med, og han vil gi dere bønnekort omtrent en time før hvert møte, slik at vi ikke skal forstyrre de som kommer for å høre møtet, introduksjonen og så videre.

Now, if you keep a Scripture record of what, sometimes, ministers read, I would like to read for you out of the New Testament, the book of St. John, twelfth chapter and thirty-second verse, for an introduction. And from this I wish to draw this text for a context. Jesus was speaking… Oh, I would have loved to have heard Him speak, just… I know we all hunger for that.
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me.
Now we have a little song down in the States we sing, that, "If I Be Lifted Up." Now I want to speak on the subject of "God's Provided Way." God has a way provided.

Hvis du følger en skriftlig oversikt over hva predikanter av og til leser, vil jeg gjerne lese for deg fra Det Nye Testamentet, Johannesevangeliet, tolvte kapittel og trettiførste vers, for en introduksjon. Fra dette ønsker jeg å hente ut denne teksten for sammenheng. Jesus talte... Åh, jeg skulle ønske jeg hadde hørt Ham tale. Jeg vet vi alle lengter etter det.
«Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg».
Vi har en liten sang i Statene som vi synger, "If I Be Lifted Up". Nå vil jeg tale om emnet "Guds Tilveiebragte Vei". Gud har en tilveiebragt vei.

Now, man is prone, in the world, to try to do something, to achieve something. He wants to do it himself. I'm sorry that it's made up that way, but the human race is just that way. Man tries to do something to make an achievement for himself.
As I was coming up yesterday along the highways, I passed through two large cities below here, Calgary and Edmonton. And I was speaking to my son when I went in to buy some gasoline. And when I looked up on the pump, and it said "Thirty-nine cents a gallon," I said, "I don't understand how they do it."

Mennesket har en naturlig tilbøyelighet til å prøve å oppnå noe selv. Dessverre er det slik vår menneskelige natur er. Vi ønsker å oppnå ting på egen hånd.
Da jeg kjørte langs hovedveiene i går, passerte jeg gjennom to store byer her nede, Calgary og Edmonton. Jeg snakket med min sønn da jeg gikk for å kjøpe bensin. Da jeg så på pumpen og den viste «trettini cent per gallon,» sa jeg: «Jeg forstår ikke hvordan de får det til.»

We pay about thirty-five cents a gallon for this gasoline in the States; and they bring it up here, and instead of a four-quart gallon, give you a five-quart gallon for thirty-nine cents. Therefore, they can sell it way up here on the prairies cheaper than you sell it in the United States; and yet, it's got from the United States, brought up here. The government buys it, and then the consumer sells it. Of course then, the government takes taxes back off of that from the consumer, back to the government.
And Billy said to me, "Does that seem fair, Daddy?"
I said, "Well, we find out that they get along better than we do." Now, if you'd notice…
I wish to say this about Canada. I believe if Jesus would tarry for, say, fifty years, that this nation will lead the nations of the world. This'll be the outstanding nation of the world, if Jesus tarries, because it's your ironclad government, see, and the things … the natural resource that you have to build from.

I USA betaler vi omtrent trettifem cent per gallon for bensin. Her oppe leverer de en fem-quart gallon for trettini cent, i stedet for en fire-quart gallon. Derfor kan de selge den billigere her på prærien enn i USA, selv om bensinen kommer fra USA. Regjeringen kjøper den, og forbrukeren selger den. Selvfølgelig tar regjeringen avgifter fra forbrukeren tilbake til staten.
Billy sa til meg: "Er det rettferdig, Pappa?"
Jeg svarte: "Vel, vi ser at de klarer seg bedre enn oss." Nå, hvis du legger merke til...
Jeg vil si dette om Canada: Jeg tror at hvis Jesus drøyer i, la oss si, femti år, vil denne nasjonen lede verdens nasjoner. Dette vil være den fremste nasjonen i verden, hvis Jesus drøyer, på grunn av deres stabile regjering og de naturlige ressursene dere har til å bygge fra.

Now your lands are covered with oil and minerals, and your mountains are full of gold and silver, and uranium, and potash, and whatmore. You have … you're about one and two-thirds times as big as the United States, the Dominion of Canada. Yet, in the city … or in the state of New York, they have 296,000 more people in the state of New York than Canada has in their complete dominion. You've got here to make with, only you're not thickly populated, and that's a blessing. For when population … men begin to congregate together, sin comes in.
This morning when we were eating at the bus station, my son and I, he said, "Dad, I would love to live here."
Oh," I said, "who wouldn't?" See?
This is a paradise. Maybe you do not realize it.

Nå er landet deres rikt på olje og mineraler, og fjellene er fulle av gull, sølv, uran, potasj og mye mer. Dere er omtrent en og to tredjedeler større enn USA, Dere i Canada. Likevel har delstaten New York 296 000 flere innbyggere enn hele Canada. Dere har mye ressurser, men er ikke tett befolket, noe som er en velsignelse. For når folk begynner å samles i store mengder, kommer synden inn.
I morges, mens sønnen min og jeg spiste på busstasjonen, sa han: "Pappa, jeg ville elske å bo her."
"Å," sa jeg, "hvem ville ikke det?" Ser du, dette er et paradis. Kanskje innser dere det ikke.

Many, like the ladies, long for the big cities many times, and that… Don't never long for that. Oh my! Take this any time. Here's the place to raise your children. Here's the place you can offer more for your children, more to your children, more for yourself, than any place that I know of.
Your money has the highest value … or it's high, if not higher than any other nation in the world. Why? Because that you raise your wheat, the government takes it and sells it for you, and the money must be laid cash.
Now, in the United States, a farmer raises the wheat, the government pays him out of the government funds; and then takes it and lets it out to other nations; and they never pay it. Some of them's been owing for hundreds of years, and never pay it. And it's coming out of government funds, which is honeycombing the nation. And soon she's got to fall. That's all.

Mange, spesielt kvinner, lengter ofte etter storbylivet. Ikke la deg rive med av det. Åh, for en glede! Velg dette stedet når som helst. Her er stedet å oppdra barna dine. Her kan du tilby dem, og deg selv, mer enn noen andre steder jeg kjenner til.
Pengene dine har høy verdi, om ikke høyere enn i noen annen nasjon i verden. Hvorfor? Fordi du dyrker hvete som staten tar og selger for deg, og pengene må utbetales kontant.
I USA dyrker bonden hvete, og regjeringen betaler ham fra statskassen. Deretter selger regjeringen hveten til andre nasjoner, som ofte aldri betaler tilbake. Noen har vært i gjeld i hundrevis av år uten å betale. Dette tappes fra statskassen og svekker nasjonen. Snart vil den måtte falle. Det er uunngåelig.

And now, we have no more natural resource. You have plenty of natural resource, because if you and I… Or, I'm selling you rice for wheat. But when I run out of rice, then what, see? Now you have the natural resource, so you're … more than any place in the world. So you're a growing, coming on nation.
And I said… I have a little boy of five years old. I said, "A Canadian man here, to his little boy of five years old, can say, 'Son, I'm raising you here in a nation where there is a great future to this nation." And I said, "Then he can offer him more to his child in a national standpoint, than American can, or the States, can to a son that's down there, because you've got more of a background here to draw from---something that's promising," and so forth.
Now. But if Russia ever comes to the United States, which is one of the leading nations of the western world, they wouldn't want to blow it up. They could do it if they wanted to right now; or we could blow that up. But they'll never do it, because they would destroy everything. They want the wealth of the nation. So therefore, they'll try to put them to sleep.

Nå har vi ikke lenger noen naturlige ressurser. Du har rikelig med naturlige ressurser, fordi hvis du og jeg... Eller, jeg selger deg ris for hvete. Men når jeg går tom for ris, hva da? Nå har du de naturlige ressursene, så du er i en bedre posisjon enn noe annet sted i verden. Derfor er du en voksende og fremadstormende nasjon.
Jeg sa: Jeg har en liten gutt på fem år. Jeg sa: "En kanadisk mann her, til sin lille gutt på fem år, kan si: 'Sønn, jeg oppdrar deg her i en nasjon med en stor fremtid.' Han kan tilby mer til sitt barn fra et nasjonalt ståsted enn en amerikaner kan til sin sønn der nede, fordi dere har en sterkere bakgrunn å bygge på—noe som er lovende," og så videre.
Men hvis Russland noen gang kommer til USA, som er en av de ledende nasjonene i den vestlige verden, vil de ikke ønske å sprenge det i luften. De kunne gjøre det hvis de ville akkurat nå; eller vi kunne sprenge Russland. Men de vil aldri gjøre det, fordi de ville ødelegge alt. De ønsker nasjonens rikdom. Derfor vil de prøve å dysse dem i søvn.

And one thing … I do not think the war will be a missile warfare, but I think it'll be a spiritual warfare, that'll come in and just take the nation over, and put them to sleep, till they get in and get a hold.
Well, if they get a hold there, and take the United States---Canada is a small thing for them. So, therefore, there is nothing, really, in the world that we can build our hopes upon, see, upon any achievement that we could give in this world---because there isn't no hopes for it.
There's only one hope. That is Christ, his truth,

En ting ... Jeg tror ikke krigen vil være en rakettkrig, men en åndelig krig som vil komme og overta nasjonen, og legge dem i dvale til de blir grepet av den.
Hvis dette skjer og de tar kontroll over USA, vil Canada være en liten sak for dem. Derfor finnes det egentlig ingenting i verden vi kan sette vårt håp til, se, basert på noen prestasjoner vi kan oppnå i denne verden—fordi det ikke er noe håp for det.
Det er bare ett håp. Det er Kristus og Hans sannhet.

because… What if science today is trying to build something, a bomb that'll go way up, or some … put a man in a sputnik, and send him up in the skies? Russia made a blow recently across the world. They had a man in the skies---put a man up in space.
Well, that's nothing to blow about. We had a man in space for two thousand years---Jesus Christ. Not just to go a little piece up here, and return back; but all the way into glory, and come back with a host of angels to minister to us. So we've had a man in space for a long time. Russia hasn't got nothing on us. That man returned to stay. Jesus can go wherever He wishes to, so we are … we can say this.
What if today now, my Canadian brethren, sisters, what if today that science could perfect something that could set a little gadget out on the end of a man's farm, and could turn it on, and rain … bring rain down out of the skies, or shut it off and make the sun shine down, whichever you needed. Would that be an achievement! Oh, my!

Hva om vitenskapen i dag prøver å bygge noe, for eksempel en bombe som kan nå langt opp, eller sende en mann i en satellitt og sende ham opp i himmelen? Nylig gjorde Russland et oppsiktsvekkende trekk - de sendte en mann ut i verdensrommet. Vel, det er ikke noe å skryte av. Vi har hatt en mann i rommet i to tusen år - Jesus Kristus. Han dro ikke bare litt opp og kom tilbake, men gikk hele veien inn i herligheten og kom tilbake med en skare av engler for å tjene oss. Så vi har hatt en mann i rommet lenge. Russland har ingenting på oss. Den mannen kom tilbake for å bli. Jesus kan gå hvor Han vil, så vi kan si dette med sikkerhet.
Hva om vitenskapen i dag kunne perfeksjonere noe som kunne plasseres på en gård og styre været – få regn til å falle fra himmelen eller stoppe regnet og få solen til å skinne, avhengig av hva man trenger. Ville ikke det vært en prestasjon! Å, min!

What if we had something that they could … say they could make a man that's dying with cancer come back and be well again. Would that not be an achievement? Like the Salk vaccine for the children---it went world-wide.
But say, for instance, what if science had found something, a little medicine that they could put in a spoon, and could pour it in an old man's mouth, or an old woman---ninety years old---and watch it for about (the patient), for about one minute, and see them return back to a young man and woman, with a blood that would never get old, and a being that would never die.
Why, the whistles would blow, nations would scream death was over! No more old age! No more death! We conquered it! Why, it would be something. Men are trying to find that through the resource of … well, of literature, or culture, education, science.

Hva om vi hadde noe som kunne få en mann med dødelig kreft til å bli frisk igjen? Ville ikke det vært en prestasjon? Som Salk-vaksinen for barna som ble kjent over hele verden.
Men la oss si, for eksempel, hva om vitenskapen hadde funnet en liten medisin som de kunne helle i en skje og gi til en gammel mann eller kvinne—på nitti år—og se dem forvandles til en ung mann eller kvinne på bare ett minutt, med blod som aldri ville eldes, og en kropp som aldri ville dø.
Byssefløytene ville blåse, nasjoner ville rope at døden var beseiret! Ingen flere aldring! Ingen mer død! Vi hadde erobret det! Det ville vært noe. Mennesker prøver å finne dette gjennom ressurser som litteratur, kultur, utdanning og vitenskap.

What makes them look for that is because that is existing somewhere. That's the reason that they hunger for it, as David said, "when the deep calleth to the deep." Before there can be a deep calling, there has to be a deep to respond to that call. Before there was a fin on a fish's back, there had to be a water for him to swim in first, or he would've had no fin. Before there was a tree to grow on the earth, there had to be an earth first, or there'd've been no tree.
As I've often said, making this quotation … some time ago, down in the States, a little boy was found at the school eating erasers off his pencils. And then his mammy found him out on the back porch eating a pedal off of a bicycle, a rubber pedal.

Det som får folk til å søke etter dette, er at det eksisterer et sted. Det er grunnen til at de hungrer etter det, slik David sa: "når dyp roper til dyp." Før det kan være et dyp som roper, må det være et dyp som kan svare på det ropet. Før det fantes en finne på en fiskerygg, måtte det være vann for ham å svømme i, ellers ville han ikke hatt noen finne. Før det fantes et tre til å vokse på jorden, måtte det være en jord først, ellers ville det ikke vært noe tre.
Som jeg ofte har sagt, med denne referansen ... for en tid tilbake, nede i Statene, ble en liten gutt funnet på skolen mens han spiste viskelær av blyantene. Hans mor fant ham senere på verandaen mens han spiste en gummipedal fra en sykkel.

And they'd taken the little fellow to the clinic for an examination. And when they did, they found that his little body needed sulfur. So therefore, sulfur is in rubber. And there, when he was eating on the rubber, he was satisfying that crave of sulfur. But, oh, let me say this: before there could've been a crave in there for sulfur, there had to be a sulfur somewhere to respond to that crave.
And when there is a crave in a human heart to find a place of peace, to find a place of perfection, to find life, to find the spot---the fountain of youth---where the old bathes in it and returns back young again, there's got to be that place first, or the human race'd never crave for it.

De tok den lille gutten til klinikken for en undersøkelse, og der fant de ut at kroppen hans trengte svovel. Svovel finnes i gummi, så når han tygget på gummien, tilfredsstilte han behovet for svovel. Men la meg si dette: før det kunne være et behov for svovel, måtte det finnes svovel et sted som kunne imøtekomme det behovet.
Når det finnes et behov i menneskehjertet for å finne fred, fullkommenhet og liv, samt det stedet---kilden til ungdom---hvor de gamle bader og blir unge igjen, må dette stedet eksistere først. Ellers ville menneskeheten aldri ha lengtet etter det.

We are gathered here in this little meeting to talk about divine healing. There's got to be a fountain open somewhere, or you'd never crave for it. There's something in your hearts this morning, you people, that tells you there's a God that can heal. And as sure as that crave is in your heart, there's got to be some spring somewhere to satisfy that craving, or you'd never have that craving. In other words, before there can be a creation, there has to be a creator, to create the creation, in your heart. I hope that makes sense: a creator to create a creation. So the creation has to be first, and then a creator to crave for it.

Vi er samlet her i dette lille møtet for å snakke om guddommelig helbredelse. Det må finnes en kilde et sted, ellers ville du aldri ha lengtet etter det. Det er noe i hjertene deres, dere mennesker, som forteller dere at det finnes en Gud som kan helbrede. Og like sikkert som denne lengselen finnes i hjertet deres, må det også finnes en kilde som kan tilfredsstille denne lengselen, ellers ville dere aldri ha hatt den. Med andre ord, før det kan være en skapelse, må det være en Skaper som skaper skapelsen i hjertet ditt. Jeg håper dette er forståelig: en Skaper som skaper en skapelse. Så skapelsen må være der først, og deretter en Skaper som kan imøtekomme den.

Now, man has tried to find this through science. But it shows that there is… Now, why doesn't man just let it alone? And they dig down in the ground to find fossils, to disprove something and prove something. They take and catch the atoms of the air, and break out and get the molecules, and so forth, trying to prove something.
They take these same missiles, and every time they try to create something in the line of science, he destroys himself, shoves him farther away from God all the time. Instead of going closer to the achievement, he shoves hisself away from the achievement.

Mennesket har forsøkt å finne dette gjennom vitenskapen. Men hvorfor lar ikke mennesket det være? De graver i jorden for å finne fossiler, for å motbevise noe og bevise noe annet. De tar atomene fra luften, splitter dem opp og får frem molekylene, og så videre, i et forsøk på å bevise noe.
Ved hver vitenskapelige oppdagelse misbrukes teknologien, noe som i stedet for å bringe oss nærmere Gud, bare fører oss lengre bort. I stedet for å nærme seg målet, fjerner mennesket seg stadig mer fra det.

When he invented gun powder, kills his brother. When he invented an automobile, science, what did he do? Kills more than the powder does. Now he's got hisself an atomic bomb, a hydrogen bomb. See, he drives hisself farther away from God.
In the garden of Eden there were two trees. One of them was a tree of life, the other the tree of death … the tree of knowledge. And when man left the tree of life to eat from the tree of knowledge, the first bite he took he separated himself from his maker. And every time he bites on that tree of science and knowledge, he kills hisself. He drives hisself farther away. Why don't he just simply come back to the tree? That's the only solution. Come back the way God made him for the first time.

Når han oppfant krutt, drepte han sin bror. Når han oppfant bilen og vitenskapen, hva gjorde han da? Han drepte flere enn kruttet gjorde. Nå har han en atombombe og en hydrogenbombe. Se, han driver seg selv stadig lenger bort fra Gud.
I Edens hage var det to trær. Ett av dem var livets tre, det andre var dødens tre, kunnskapens tre. Da mennesket forlot livets tre for å spise fra kunnskapens tre, skilte det seg fra sin Skaper ved første bit. For hver gang det biter fra dette kunnskapens og vitenskapens tre, skader det seg selv. Han driver seg selv stadig lenger bort. Hvorfor kommer han bare ikke tilbake til treet? Det er den eneste løsningen. Kom tilbake slik Gud skapte ham i begynnelsen.

Now, man has tried to achieve though, all along.
Now, we think of Nimrod. When he thinks of one time that God destroyed the world with water, this great prince of Babylon, he said, "I can get by that." See, he's trying to find something. It's his nature. Man does that. He proved his nature when Adam, taking his bite from the tree of knowledge, separated himself from God. He tried to make himself a way back to God by covering hisself with fig leaves---a religion---making himself… He was trying to make salvation without an atonement.
And we find that man's still doing the same thing today: joining church, putting his name on a book, trying to find a way of saying a few prayers a certain way, or repeating a couple of creeds; trying to find salvation without atonement. You cannot. You've got to have an atonement for sin.
And sin is unbelief. There's no other sin but unbelief.

Mennesket har alltid forsøkt å oppnå flere ting.
Nå tenker vi på Nimrod. Da han husket på den gangen Gud ødela verden med vann, sa denne store fyrsten av Babylon: "Jeg kan unngå det." Se, han prøver å finne noe. Det er hans natur. Mennesket handler slik. Han viste sin natur da Adam, etter å ha tatt en bit av kunnskapens tre, skilte seg fra Gud. Han forsøkte å finne veien tilbake til Gud ved å dekke seg med fikentreblader—en religion—og dermed prøve å oppnå frelse uten et soningsoffer.
Vi ser at mennesket fortsatt gjør det samme i dag: de slutter seg til en menighet, skriver navnet sitt i en bok, eller forsøker å si noen bønner på en bestemt måte, eller gjentar et par trosbekjennelser; alt i et forsøk på å finne frelse uten et soningsoffer. Du kan ikke. Du må ha et soningsoffer for synd.
Og synd er vantro. Det finnes ingen annen synd enn vantro.

I've often said that drinking, committing adultery, and swearing is not sin. That's the attributes of sin. You're an unbeliever, the reason you do it; but if you did believe God, you would not do that, see. You could not do it if you're a believer.
Now, we find then, that man has separated himself from God, and always trying to use that same tree of knowledge to get back by, and taking hisself farther away all the time.
Therefore we find Nimrod immediately afterwards tried to build him a tower, a religious tower; that if God did destroy the world again, what would he do? He would climb up, and take his people, and go above the flood, up on the tower, and he'd get above it. What become of it? Of all of his achievements, making hisself a great name, he perished with his tower.

Jeg har ofte sagt at drikking, utroskap og banning ikke er synd i seg selv, men at det er kjennetegnene på synd. Du gjør det fordi du er en ikke-troende; hvis du trodde på Gud, ville du ikke gjøre det. Som troende kunne du ikke gjort det.
Nå ser vi at mennesket har skilt seg fra Gud og alltid prøver å bruke den samme kunnskapens tre for å komme tilbake, og på den måten fjerner det seg stadig mer fra Ham.
Vi ser derfor at Nimrod straks etterpå forsøkte å bygge et tårn, et religiøst tårn, slik at hvis Gud ødela verden igjen, hva ville han gjøre? Han ville klatre opp, ta med seg sitt folk og komme seg over flommen på tårnet. Hva ble utfallet? Til tross for alle hans prestasjoner og forsøk på å gjøre seg selv stor, gikk han under sammen med sitt tårn.

Later on there was a man named King Nebuchadnezzar, and he thought he could build a city, put the scientists on the inside of there, his great workers. What would he do? He put a wall up around this certain city called Babylon, that they could run a chariot race on top of it. The gates, I think they were 70 feet wide, and they were so big that it taken almost a company of soldiers to swing the gate open. No man could approach that. And as soon as he thinks he has achieved something, he just indulges that much more in sin.

Senere var det en mann ved navn Kong Nebukadnesar, som mente han kunne bygge en by og plassere forskere og sine store arbeidere der. Hva gjorde han? Han bygde en mur rundt byen Babylon, så bred at man kunne holde vognløp på toppen av den. Portene var, ifølge beretningen, 70 fot brede og så tunge at det krevde nesten en hel troppeavdeling å åpne dem. Ingen mann kunne nærme seg byen. Og så snart han trodde han hadde oppnådd noe stort, overga han seg enda mer til synd.

And when a church begins to think that because "we are such-and-such, we are the great church, we're the big church," they let their people loose to sinning, disbelieving. "The days of miracles is past. We don't need that no more."
As soon as he thinks that he's done something, made an achievement instead of coming and taking God's provided way for it, he tries to find a way by himself, something that he can say, "I done something."
Man cannot be saved by one thing that he does. Salvation is by grace. Not by works; but by grace. It's something God gives you.
Now we find that Nebuchadnezzar, as soon as he found that he'd made a great achievement, he walked out upon his porch one day, and said, "Look what I have done." And God changed his heart and made him a beast in the field.

Når en menighet begynner å tenke at "vi er sånn-og-sånn, vi er den store menigheten, vi er den store menigheten," gir de sine medlemmer frihet til å synde og til vantro. "Miraklenes tid er forbi. Vi trenger ikke det lenger."
Så snart han tror at han har oppnådd noe, i stedet for å komme og ta imot Guds tilveiebrakte vei, prøver han å finne en egen vei, noe han kan si, "Jeg har gjort noe."
Mennesket kan ikke bli frelst ved noe han selv gjør. Frelse er ved nåde, ikke ved gjerninger, men ved nåde. Det er noe Gud gir Deg.
Vi ser at Nebukadnesar, så snart han oppdaget at han hadde oppnådd noe stort, gikk ut på sin balkong en dag og sa, "Se hva jeg har gjort." Gud forvandlet hans hjerte og gjorde ham til et dyr på marken.

His grandson come on, upon … Belshazzar, which was the grandson of Nebuchadnezzar. And he took from what his grandfather … the great organization, or whatever it might be, that his grandfather made. And he was living luxurious on it, which… Many of our churches today, upon the foundation of the great reformers in the beginning, has made a church. And we try to go into just the social, instead of a salvation program---in to say, "We belong to such-and-such a church. We are members of such-and-such a church."
That don't have one thing to do with salvation. Salvation is a new birth that comes by the blood of Jesus Christ, that cleanses us from all unbelief, and separates us as peculiar people to God. Salvation---it is not something that we achieved, and we only make … well, we only make fools of ourselves thinking that we could do it.

Hans barnebarn kom til Belshazzar, barnebarnet til Nebukadnesar. Han tok fra det hans bestefar... den store organisasjonen, eller hva det enn måtte være, som hans bestefar hadde opprettet. Han levde luksuriøst på det. Mange av våre menigheter i dag, bygget på grunnlaget lagt av de store reformatorene i begynnelsen, har blitt til en menighet. Vi prøver å fokusere bare på det sosiale, i stedet for på et frelsesprogram—og sier: "Vi tilhører denne og denne menigheten. Vi er medlemmer av denne og denne menigheten."
Det har ingenting med frelse å gjøre. Frelse er en ny fødsel som kommer ved Jesu Kristi blod, som renser oss fra all vantro og skiller oss som særegne mennesker for Gud. Frelse—det er ikke noe vi oppnår selv, og vi gjør bare narr av oss selv når vi tror at vi kan klare det.

Now, notice when Belshazzar thought he had everything under his control, then he began to make fun of the holy things of almighty God. He got some of the vessels that were sanctified, and began to drink wine out of them, and to make … crack jokes about… Some of our … like some of our modern days today, making fun of holy things of God. Say, "They're a bunch of holy rollers, they don't know what they're doing. They are so-and-so."
You know we've almost got that same kind of a Belshazzar feast in the world today?---making fun of people, saying they're fanatics, religious cranks, we wouldn't associate ourselves with them.

Legg merke til at da Belshazzar trodde han hadde alt under kontroll, begynte han å gjøre narr av de hellige tingene til den allmektige Gud. Han tok noen av karene som var helliget, og begynte å drikke vin av dem, samt å komme med … vitser om det … På samme måte som i dag, hvor noen gjør narr av Guds hellige ting. De sier: "De er bare noen hellige rullere, de vet ikke hva de gjør. De er slik og sånn."
Vi ser at verden i dag nesten har en lignende Belshazzar-fest—gjør narr av mennesker og sier at de er fanatikere og religiøse gale, vi vil ikke assosiere oss med dem.

They thought they were safe behind this wall. But, you know, God can look down from above. (I hope I'm not deafening you people, yelling at you, because I've been used to speaking in big auditoriums. I'll back up a little, see.)
Now when he thinks he's got something, then God comes down and destroys his playhouse, as He did Belshazzar's.
Our beloved United States of America, we thought we could achieve something, being an offspring of England, from the Queen of the sea. What do we do? We built a ship, and we said that ship could not be sunk. It was called the Titanic. We thought we had did something; we had achieved something in the marine line, that no one could put their hand on that. We had did something.

De trodde de var trygge bak denne muren. Men Gud kan se ned fra oven. (Jeg håper jeg ikke overdøver dere ved å rope, men jeg er vant til å tale i store auditorier. Jeg skal roe ned litt.)
Når mennesket tror det har oppnådd noe, kommer Gud ned og ødelegger det, slik Han gjorde med Belsasars rike.
Vårt kjære USA, vi trodde vi kunne oppnå noe, som en avlegger fra England, fra havets dronning. Hva gjorde vi? Vi bygde et skip, og vi sa at det ikke kunne synke. Det ble kalt Titanic. Vi trodde vi hadde prestert noe; vi hadde oppnådd noe innen maritim teknologi, noe som ingen kunne overgå. Vi trodde vi hadde gjort noe stort.

But on her voyage across the sea, God with his powerful hand showed that what man tries to do will sink and fail. He sunk it.
The French on the Maginot Line thought there'd be no more wars after the first World War. After Canada and the United States, and so forth, went over and drove the Germans back, they made the Siegfried line. And when they did… I believe it was called the Maginot Line. They put the guns out, facing over the Rhine over into Germany, and said, "If Germany ever marches on us again, we're fortified." But Adolf Hitler marched right around behind them, took it.
What did they do? Tried to live in sin---women, wine, and big time. God is not mocked. Be not deceived, God is not mocked. Whatsoever a man soweth, or a nation, so shall they reap---the individuals, or to nations.

Men på reisen over havet, viste Gud med Sin mektige hånd at det mennesket prøver å gjøre, vil synke og mislykkes. Han senket det.
Franskmennene på Maginotlinjen trodde det ikke ville bli flere kriger etter første verdenskrig. Etter at Canada og USA, og så videre, dro over og drev tyskerne tilbake, bygde de Siegfriedlinjen. Og da de gjorde det... Jeg tror det ble kalt Maginotlinjen. De rettet kanonene sine mot Rhinen og inn i Tyskland og sa: "Hvis Tyskland noen gang marsjerer mot oss igjen, er vi befestet." Men Adolf Hitler marsjerte rett rundt dem og tok den.
Hva gjorde de? De prøvde å leve i synd—kvinner, vin og store festligheter. Gud lar seg ikke spotte. La dere ikke bedra, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, eller en nasjon, det skal de høste—både individer og nasjoner.

And we must keep that on mind, while we believe with all of our heart that God visited us now, on a special occasion, to get together here in Grande Prairie. Keep that in mind.
God doesn't do anything just for myths. He's got a purpose in doing this. He's got something in his mind that He's trying to do. If we can only find what He's doing, find his will. It may behoove us to take a little time and pray, to find out what our Father's trying to do.
Now, we find out then, immediately after the Siegfried line … or the Maginot Line, the Germans then built them another line. I believe it was called Siegfried. One of them---it might be vice versa.
But they said, "We'll fortify ourselves in here, put all of our material down below."

Vi må holde dette i tankene: mens vi tror av hele vårt hjerte at Gud besøker oss nå, på en spesiell anledning, for å samle oss her i Grande Prairie. Hold dette i tankene.
Gud gjør ingenting bare for myter. Han har et formål med dette. Han har noe i tankene som Han ønsker å gjennomføre. Hvis vi bare kan finne ut hva Han gjør, finne Hans vilje. Det kan være til vår fordel å ta litt tid og be, for å finne ut hva vår Fader forsøker å gjøre.
Så, vi finner ut at umiddelbart etter Siegfried-linjen ... eller Maginot-linjen, bygget tyskerne en ny linje. Jeg tror den ble kalt Siegfried. En av dem — det kan være omvendt.
De sa: "Vi vil befeste oss her, legge alt vårt materiell under bakken."

And the precious German people had accepted Adolf Hitler, the dictator. And loyalty they'd placed upon that man! I just left Germany recently. All Germany needs is leadership.
And I said, "Look what you done by placing your faith upon a dictator. Papa is way up yonder in the one side of the zone, and Mama down here, and sister working somewhere else, and brother killed. And look where you've got.
"You're fine people, but you've placed your faith on the wrong person. Take that loyalty, and place it on Jesus Christ, and see where you come out." Fine people, but placing their loyalty in the wrong place.
Let us not be found guilty of that. Let us place our loyalty on Jesus Christ. As Eddie Pruitt [Perronet] screamed in his hour:
All hail the power of Jesus' name!
Let angels prostrate fall;
Bring forth the royal diadem,
And crown Him Lord of all.
There we are, for on Christ the solid rock I stand. All other ground is sinking sand.
Nations are breaking, Israel awakening,
The signs that the prophets foretold;
The Gentile days numbered with horrors
encumbered;
Return, O dispersed, to your own.

Det tyske folk hadde akseptert Adolf Hitler, diktatoren. Hvilken lojalitet de hadde gitt denne mannen! Jeg var nylig i Tyskland. Alt Tyskland trenger er lederskap.
Jeg sa: "Se hva dere har gjort ved å sette deres tro på en diktator. Far er langt der borte på den ene siden av sonen, og Mor her nede, og søster jobber et annet sted, og bror drept. Se hvor dere har endt opp.
"Dere er fine folk, men dere har satt deres tro på feil person. Ta denne lojaliteten og plasser den på Jesus Kristus, og se hvor dere ender opp." Fine folk, men de har plassert lojaliteten sin feil.
La oss ikke bli funnet skyldige i det samme. La oss plassere vår lojalitet på Jesus Kristus. Som Eddie Pruitt [Perronet] ropte ut i sin stund:
All ære til Jesu navn!
La englene falle til jorden;
Frembring den kongelige diadem,
Og kron Ham, Herre over alle.
Der står vi--på Kristus, den faste klippen står jeg. Alt annet grunnlag er synkende sand.
Nasjonene brytes, Israel våkner,
Tegnene som profetene forutsa;
Hedningenes dager er talt med redsler
tunge;
Vend tilbake, O spredte, til ditt eget.

We're at the end time.
Let's find our Father's will, be about our Father's business---trying not to make for ourselves a name. We find it amongst evangelists, big evangelists. Sometimes they feel they're too big to come to little churches, and things. A big name! There's only one big name amongst Christians. That's the name of Jesus Christ, that every knee will bow to, and every tongue will confess to someday. That's the big name among us---Jesus Christ.
But we find it. Our Titanic sunk. Hitler's Maginot Line, or Siegfried Line---whichever it was---it was crushed to pieces. Where do we find ourselves, then, at the end of the road? Our achievements are no good. So why fool with them? Let's find if God has a way, and an achievement.

Vi er ved endetiden.
La oss finne vår Fars vilje og være opptatt med vår Fars gjerning – uten å prøve å gjøre oss selv et navn. Vi ser dette blant evangelister, spesielt store evangelister. Noen ganger føler de seg for store til å komme til små menigheter. Et stort navn! Det finnes bare ett stort navn blant kristne, og det er Jesu Kristi navn. Hver kne skal bøye seg for Ham, og hver tunge skal en dag bekjenne Ham. Det er det store navnet blant oss – Jesus Kristus.
Men vi ser det. Vår Titanic har sunket. Hitlers Maginotlinje eller Siegfriedlinje – hvilken det enn var – ble knust til småbiter. Hvor finner vi oss selv da, ved veis ende? Våre prestasjoner betyr ingenting. Så hvorfor holde på med dem? La oss finne ut om Gud har en vei og en plan.

When God was going to destroy the world one time, because of its sin and wickedness, Noah built God an ark. We do not wish to try to achieve anything, because there's nothing for us to achieve in this way. We just accept what's already been achieved. God called Noah to build an ark that would've saved the world, if they would've believed it. But God knew they wasn't going to be saved, so He made it just so many cubits long.
As He did in the days of Noah, He promised to do at the coming of the Son of man. He's got a gospel. It doesn't reach out and let men and women come into the kingdom of God loaded with sin and unbelief. It's narrow. But it's the way.

Da Gud en gang skulle ødelegge verden på grunn av dens synd og ugudelighet, bygde Noah en ark for Gud. Vi forsøker ikke å oppnå noe, fordi det ikke er noe for oss å oppnå på denne måten. Vi aksepterer bare det som allerede er oppnådd. Gud kalte Noah til å bygge en ark som kunne ha frelst verden, hvis de hadde trodd det. Men Gud visste at de ikke kom til å bli frelst, så Han gjorde den akkurat så mange alen lang.
Som Han gjorde i Noahs dager, har Han lovet å gjøre det ved Menneskesønnens komme. Han har et evangelium. Det lar ikke menn og kvinner komme inn i Guds rike fylt med synd og vantro. Det er smalt. Men det er veien.

He knowed who'd come in. But it's his provided way.
All that heard Noah standing in that door, and preaching judgment… Sometimes it sounds radical. It always has to the unbelieving heart. But unbelief doesn't stop God. Unbelief only stops the unbeliever. It doesn't stop… You can't stop the sun from shining, with unbelief, and you couldn't stop the program of God with your unbelief.
John the Baptist said, "God's able of these stones to rise children to Abraham." God's Word has spoken it. It's got to come to pass, see. Somebody's going to hear it. Somebody's going to get the benefit of it. We're all free moral agents, can take our choice.

Han visste hvem som kom inn. Men det er Hans forutbestemte vei. Alle som hørte Noah stå i døren og forkynne dom… Noen ganger kan det lyde radikalt. Det har alltid gjort det for det vantro hjertet. Men vantro stopper ikke Gud. Vantro stopper kun den vantro. Du kan ikke stoppe solen fra å skinne med vantro, og du kan heller ikke stoppe Guds plan med vantro.
Døperen Johannes sa: "Gud er i stand til å oppreise barn til Abraham fra disse steinene." Guds Ord har talt det. Det må skje, se. Noen kommer til å høre det. Noen kommer til å få nytte av det. Vi er alle frie moralske agenter og kan velge vårt valg.

But look what happened in the days of Noah. All that heard were called fanatics. They made fun of him up on the hill, building this ark. There never water had come down, and science might have come to him and said, "Where's the water at? Show me where it is."
But God's program has never been upon material things; it's been faith in his Word. That's God's provided way---to take his Word for it. Believe it, something that you cannot scientifically prove.
Noah said, "I cannot tell you where that water is, but God told me it's going to come. That's good enough for me." So he built the ark, and made ready for it.

Se hva som skjedde i Noas dager. Alle som hørte på ham, ble kalt fanatikere. De gjorde narr av ham der oppe på høyden mens han bygde arken. Det hadde aldri kommet vann ned der før, og vitenskapsfolk kunne ha kommet til ham og sagt: "Hvor er vannet? Vis meg hvor det er."
Men Guds plan har aldri vært basert på materielle ting; den har vært basert på tro på Hans Ord. Det er Guds gitte vei — å stole på Hans Ord. Tro på noe som du ikke kan bevise vitenskapelig.
Noa sa: "Jeg kan ikke fortelle deg hvor vannet er, men Gud sa til meg at det skal komme. Det er godt nok for meg." Så han bygde arken og gjorde den klar.

When Israel was in bondage down in Egypt, there was one named Moses one day who was herding sheep---a runaway prophet, the back of the desert. And he saw a bush on fire, and he goes up. With all the intellectual that could be given him, he could teach the Egyptians wisdom.
God had called him to go back down where he'd made a failure in his trying to achieve by his own self---killed an Egyptian. Thought, "Surely, I'm the guy." But, you see, when we get in our own way, trying to do anything in our own way, we're out of the program of God. We've got to take his Word, and stay right with it whether we can see it or not.
Whether it looks right or not, stay with his Word. It's something that's already achieved. Because God is infinite,

Da Israel var i fangenskap i Egypt, var det en mann ved navn Moses som gjette sauer én dag. Han var en profet på flukt i ødemarken. Han så en brennende busk og gikk nærmere. Selv med all den intellektuelle kunnskapen han hadde fått, kunne han lære egypterne visdom.
Gud hadde kalt ham til å dra tilbake der han hadde feilet ved å handle på egen hånd — han hadde drept en egypter. Moses tenkte, "Sikkert er jeg den utvalgte." Men når vi forsøker å gjøre ting på egen hånd, er vi ute av Guds program. Vi må ta Hans Ord og holde oss til det, enten vi forstår det eller ikke.
Uansett om det ser riktig ut eller ikke, hold fast ved Hans Ord. Det er noe som allerede er oppnådd, fordi Gud er uendelig.

He cannot fail. No matter how funny it seems, and how unreal it seems, it's got to be real; because He's omnipresent, omniscient, infinite, and every word is perfect.
He cannot change his program. I can change mine; you can change yours. I can say something, have to take it back. I'm a man, you're a man, and a woman. But God being infinite, He cannot make another decision about it. He's got to stay with his first decision, because every decision's perfect.
See, we're finite. We can say, "Well, I was wrong." But He can't be wrong and be God. So what action He taken on the… If He was called on the scene at one time to save a man, and He saved that man on a certain basis, if any man, any time, anywhere, meets on that same ground, God's obligated to do it again.

Han kan ikke feile. Uansett hvor rart eller uvirkelig det virker, må det være ekte; for Han er allestedsnærværende, allvitende, uendelig, og hvert ord er perfekt.
Han kan ikke endre sitt program. Jeg kan endre mitt; du kan endre ditt. Jeg kan si noe og måtte trekke det tilbake. Jeg er et menneske, og du er et menneske. Men Gud, som er uendelig, kan ikke gjøre en ny beslutning om det. Han må holde seg til sin første beslutning, fordi hver beslutning er perfekt.
Vi er begrensede. Vi kan si, "Vel, jeg tok feil." Men Han kan ikke være feil og samtidig være Gud. Så hvilken handling Han enn tok... Hvis Han ble kalt til å redde en person én gang, og Han reddet den personen på en bestemt grunn, er Gud forpliktet til å gjøre det samme igjen for enhver person, når som helst og hvor som helst, hvis de møter de samme betingelsene.

If He healed a man because of his faith, He'll have to meet that same condition each time, or He did wrong when He saved the first man, or healed the first man, see. That's what He achieved for us---faith, faith to believe his Word.
Now, I might say this in closing, Moses could not have pulled those leaves off the tree, and went over to the laboratory to have them examined to see why they didn't burn up. If it would've been, he'd wonder what the tree was sprayed with. He was a scientist himself.
The Egyptian scientists was far beyond ours now. They've always been, up to this time. They built the Sphinx, and the pyramids, and so forth, that we cannot produce now. But… They had a dye they could put in clothes on their mummies, that still holds its color for thousands of years. We have no such thing, see.

Hvis Han helbredet en mann på grunn av hans tro, må Han oppfylle den samme betingelsen hver gang. Ellers ville Han ha gjort feil da Han frelste eller helbredet den første mannen. Forstå at det er troen på Hans Ord som vi får.
Til slutt vil jeg si: Moses kunne ikke ha trukket bladene av treet og tatt dem med til et laboratorium for å undersøke hvorfor de ikke brant opp. Hvis han hadde gjort det, ville han ha lurt på hva treet var sprayet med. Han var selv vitenskapsmann.
De egyptiske vitenskapsmennene var langt foran våre. De bygde Sfinxen og pyramidene, noe vi ikke kan gjenskape i dag. De hadde også et fargestoff de kunne bruke på klærne til mumiene, som fortsatt holder sin farge etter tusenvis av år. Vi har ingenting tilsvarende.

Now, but they were advanced in science. But Moses never tried to find the reason by a scientific search. He just took God at his Word.
That's why we're here in Grande Prairie. That's why this church stands here this morning. It's not upon our religion to try to scientifically prove that we can make the blind eyes come open, or the deaf ears unstopped. It's taking God at his Word. It's saying the same thing God said---something that's been achieved for us, and we believe it. We don't have to figure it out. God figured it out.
I cannot tell you why a black cow can eat green grass, and give white milk; but she does it. I can't figure those things. I don't know. But I enjoy the milk.

De var avanserte i vitenskap, men Moses prøvde aldri å finne løsningen gjennom vitenskapelige undersøkelser. Han tok bare Gud på Hans Ord.
Det er derfor vi er her i Grande Prairie, og derfor denne menigheten står her i dag. Vår tro er ikke basert på å vitenskapelig bevise at vi kan åpne blinde øyne eller gjøre døve ører hørende. Vi tar Gud på Hans Ord. Vi uttaler det samme som Gud har sagt—noe som er oppnådd for oss, og vi tror det. Vi trenger ikke å regne ut alt. Gud har allerede gjort det.
Jeg kan ikke forklare hvorfor en svart ku kan spise grønt gress og gi hvit melk, men det skjer. Jeg forstår ikke disse tingene, men jeg nyter melken.

I cannot understand how a sinner that's so stooped in sin, so much disgrace till even the dogs'll hardly look at a prostitute on the street, how that the blood of Jesus Christ can make that a lady. I cannot understand that. I accept it. He does it.
I cannot understand why me, a blind man; I cannot understand how Congressman Upshaw, a cripple for all them years; Florence Nightingale of England (the late Florence Nightingale … not the late Florence---great-granddaughter of hers), with a cancer eating her up… Perhaps … got my book with the pictures in it. She didn't weigh 60 pounds; and she's a healthy strong woman. I cannot explain that, when the high medical professions of England and Africa had turned her down to die; and she lives today. I cannot explain that, brethren. I don't try to explain it. I just believe it.

Jeg kan ikke forstå hvordan Jesu Kristi blod kan gjøre en synder, så dypt nedsunket i synd og skam at selv hundene knapt ser på en prostituert på gaten, til en anstendig dame. Jeg kan ikke forstå det, men jeg aksepterer det. Han gjør det.
Jeg kan heller ikke forstå hvorfor jeg, en blind mann; eller hvordan Congressman Upshaw, en krøpling i mange år; eller Florence Nightingale fra England (den senere Florence Nightingale—ikke den sene Florence, men hennes oldebarn), med en kreft som spiste henne opp … Kanskje … fikk min bok med bildene i. Hun veide ikke 60 pund; men nå er hun en sunn og sterk kvinne. Jeg kan ikke forklare dette, når de fremste medisinske fagfolkene i England og Afrika hadde avskrevet henne til å dø; og i dag lever hun. Jeg kan ikke forklare det, brødre. Jeg prøver ikke å forklare det. Jeg bare tror.

I cannot work out something for my own achievement. And I cannot come here and tell you, and explain divine healing to you. No one else can. But I've come here to join my faith with yours, to believe in something that's been achieved for us. That's Jesus Christ, the Son of God, who achieved it for us at Calvary.
Noah had an ark. Moses had a stick in his hand, to achieve by that. It was the Word of God. How would that ark float, when other things wouldn't float? Couldn't tell you---God said so. Moses had a stick in his hand. What was that stick any more than any other stick? What did it do? It shut the mouth of the unbelievers. It opened the Red Sea. It brought water in the time of thirst, food in the time of hunger. What was it? God had achieved by that stick.

Jeg kan ikke oppnå noe ut fra mine egne prestasjoner. Og jeg kan ikke komme hit og forklare guddommelig helbredelse for dere. Ingen andre kan heller. Men jeg har kommet hit for å forene min tro med deres, for å tro på noe som allerede er oppnådd for oss. Det er Jesus Kristus, Guds Sønn, som oppnådde det for oss på Golgata.
Noah hadde en ark. Moses hadde en stav i hånden for å oppnå Guds verk. Det var Guds Ord. Hvordan kunne arken flyte når andre ting ikke ville? Det kan jeg ikke forklare - Gud sa det. Moses hadde en stav i hånden. Hva var den staven annerledes enn noen annen stav? Hva gjorde den? Den lukket munnen på de vantro. Den åpnet Rødehavet. Den brakte vann i tørstetid og mat i hungersnød. Hva var det? Gud hadde utført sitt verk gjennom den staven.

The wise men, they had a star. And by that star they followed God's achievement.
The ark was God's achievement in that day. The stick was the achievement in the days of Moses. The star was the achievement in the day of the wise men. Brethren, and sisters, Canadian friends, Christ is God's achievement for us today. God raised Him up from the dead and presents Him before us, that He is not dead. He's a-living forevermore, and He's here now, in the midst of us this afternoon, in the midst of us now, to show Himself alive.

De vise menn hadde en stjerne, og ved denne stjernen fulgte de Guds gjerning. Arken var Guds gjerning i sin tid. Staven var gjerningen i Moses' dager. Stjernen var gjerningen i de vise menns tid. Brødre og søstre, kanadiske venner: Kristus er Guds gjerning for oss i dag. Gud reiste Ham opp fra de døde og presenterer Ham for oss, slik at vi ser at Han ikke er død. Han lever i all evighet og er her nå, midt blant oss i ettermiddag, for å vise at Han lever.

It's not what I can achieve, and what I can prove; it's what I believe that God has achieved for me. I have no Bachelor of Art, Ph.D, or LL.D. I've not even a grammar school education. I could not achieve anything. But I accept what He has achieved for me at Calvary, when Christ gave his life for us, and God raised Him up on the day of the resurrection to prove that He is the same yesterday, today, and forever. I accept God's achievement, and it's God's provided way for every sin sick, or physical sick person today. I ask you to accept God's achievement. Let us bow our heads just a moment for prayer.

Det handler ikke om hva jeg kan oppnå eller bevise; det handler om hva jeg tror at Gud har oppnådd for meg. Jeg har ingen bachelorgrad, doktorgrad eller juridisk grad. Jeg har ikke engang fullført grunnskolen. Jeg kunne ikke oppnå noe. Men jeg aksepterer det Han har oppnådd for meg på Golgata, da Kristus ga sitt liv for oss, og Gud reiste Ham opp på oppstandelsens dag for å bevise at Han er den samme i går, i dag og for alltid. Jeg aksepterer Guds verk, og det er Guds tilveiebrakte vei for enhver sjelsyk eller fysisk syk person i dag. Jeg ber dere akseptere Guds verk. La oss bøye hodene et øyeblikk for bønn.

Holy and divine God, we come into thy presence. We ask mercy, Lord. We do not long, or neither do we crave, for justice. We could not stand the justice of God. The justice of God would condemn us, and make us sinners, and turn us away. We do not desire your law, Father, because your law makes us all a sinner. But we desire your grace. We desire your pardoning grace through Jesus, your Son, which all who will believe is accepted.
We do not try to figure anything out, Father, to make any certain achievement, to make us an organization, or a denomination. We do not try to make ourselves big, but we just stay humble, and thank you for the achievement that you have made for us. For he that will humble himself shall be exalted; but he that exalts himself through his own achievement, of course shall be abased.

Hellige og guddommelige Gud, vi kommer inn i Din nærhet. Vi ber om nåde, Herre. Vi ønsker ikke, og lengter heller ikke etter rettferdighet. Vi ville ikke kunne tåle Guds rettferdighet. Guds rettferdighet ville dømme oss, gjøre oss til syndere og vende oss bort. Vi ønsker ikke Ditt lov, Far, fordi Din lov gjør oss alle til syndere. Men vi ønsker Din nåde. Vi ønsker Din tilgivende nåde gjennom Jesus, Din Sønn, som alle som tror, blir mottatt ved.
Vi prøver ikke å finne ut noe, Far, for å oppnå noe bestemt, for å gjøre oss til en organisasjon eller en konfesjon. Vi prøver ikke å gjøre oss store, men forblir ydmyke og takker Deg for det Du har oppnådd for oss. For den som ydmyker seg selv, skal opphøyes; men den som opphøyer seg selv gjennom egen prestasjon, skal selvsagt bli gjort til skamme.

Bless this little church, Lord; its precious pastor, these precious brethren that's with us today, the deacons, the trustees, these lovely women, young girls and young men sitting here, just at the turning points of life.
God, give us thy mercy. We accept thy achievement through Jesus. We believe that He died; yea, moreover than that, He rose again the third day for our justification. We believe that He ascended on high, and there sent back the Holy Spirit to be an intercessor and to lead us and guide us---Christ, in the form of a Spirit, that would live in us, and do the same works, that Jesus did, because it's his life in us.
O Lord, may our temples be clean, our hearts cleansed from all unbelief; our souls satisfied with Christ, your achievement. And may we be able to take his mercy, and his Word, and bring Him so real to these people this afternoon, that as long as there is a Grande Prairie, as long as there is a people here that'll still believe, may the story be told because of his presence.
May it cause an old-fashioned revival to break out in here, and many souls be saved. For this, perhaps, is a great day of visitation when we have all come together as your believing children. We ask it in Jesus' name, and for his sake Amen.

Velsign denne lille menigheten, Herre; dens verdifulle pastor, disse dyrebare brødrene som er med oss i dag, diakonene, forstanderne, disse elskelige kvinnene, unge jentene og unge mennene som sitter her, akkurat ved livets vendepunkt.
Gud, gi oss Din nåde. Vi aksepterer Ditt verk gjennom Jesus. Vi tror at Han døde; ja, mer enn det, Han stod opp igjen den tredje dag til vår rettferdiggjørelse. Vi tror at Han steg opp til det høye, og derfra sendte tilbake Den Hellige Ånd som en talsmann for å lede og veilede oss---Kristus, i form av en Ånd, som skal leve i oss og gjøre de samme gjerningene som Jesus gjorde, for det er Hans liv i oss.
Å Herre, måtte våre templer være rene, våre hjerter renset fra all vantro; våre sjeler tilfredsstilt med Kristus, Ditt verk. Og måtte vi være i stand til å ta imot Hans nåde og Hans Ord, og gjøre Ham så virkelig for disse menneskene i ettermiddag, at så lenge det finnes et Grande Prairie, og så lenge det finnes mennesker her som fortsatt tror, må historien bli fortalt på grunn av Hans nærvær.
Må det føre til en gammeldags vekkelse her, og mange sjeler bli frelst. For dette er kanskje en stor dag for besøkelse når vi alle har kommet sammen som Dine troende barn. Vi ber om dette i Jesu navn, og for Hans skyld. Amen.